Planstrategi Nore og Uvdal
2020 - 2023
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
15.12.2020
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Side 2
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Innhold 1 FORMÅL MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI ...... 4 2 KOMMUNENS PLANSYSTEM ...... 4 3 FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV ...... 7
3.1 NASJONALE FORVENTNINGER ...... 7 3.2 REGIONALE FØRINGER OG FORVENTNINGER ...... 8 3.3 INTERKOMMUNALT SAMARBEID ...... 9 3.4 LOKALE FØRINGER ...... 10 4 UTVIKLINGSTREKK OG SENTRALE UTFORDRINGER FOR NORE OG UVDAL KOMMUNE ...... 12
4.1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNING...... 12 4.2 OPPVEKST OG LEVEVILKÅR ...... 16 4.3 TETTSTEDSUTVIKLING, BOSETTING OG AREALBRUK ...... 21 4.4 LOKALDEMOKRATI OG TILLIT ...... 23 4.5 NÆRINGSLIV, SYSSELSETTING OG ØKONOMI ...... 24 4.6 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ...... 30 4.7 UTFORDRINGSBILDET I FIREÅRSPERIODEN FOR KOMMUNENS ØKONOMI OG TJENESTER (FRAMSIKT DESEMBER 2019:44 ...... 31 5 VURDERING AV PLANBEHOVET I KOMMUNESTYREPERIODEN ...... 32
5.1 KOMMUNEPLAN ...... 32 6 PRIORITERING AV PLANER - PLANSTRATEGI 2020 - 2030 ...... 33
Side 3
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
1 Formål med kommunal planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen.
Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å drøfte utviklingstrekk og utfordringer i kommunen og avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål med planstrategien er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner.
Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye planer i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Gjeldende planstrategi er for perioden 2017-2020.
2 Kommunens plansystem
Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede politiske styringsdokument og skal gi langsiktige rammer for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og forvaltningen av arealressursene i et 10-20 års perspektiv. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel, arealdel og en handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede plandokumentet som skal ligge til grunn både for arealdelen og øvrige planer i kommunen. Et viktig prinsipp i plan- og bygningsloven er at det skal være sterke koblinger mellom samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen er førende for mer detaljerte planer samt årlig handlingsprogram med årsbudsjett og økonomiplan for de neste fire årene. Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og strategier og hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor. Den viser ønsket utvikling i kommunen. Samfunnsdelen er grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen. Den er juridisk bindende og styrer den langsiktige arealutnyttelse. Arealdelen skal sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå/bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Kommuneplanens arealdel (og arealdelplaner) er styrende for mer detaljerte arealplaner og utbyggingstiltak.
Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) er en plan for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner, sektorplaner og eventuelt andre planer, jfr. Plan- og bygningslovens § 11-
Side 4
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
1. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen (handlingsprogrammet) er et styringsdokument for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for sektorene. Handlingsdelen revideres årlig. I Nore og Uvdal inngår økonomiplan og årsbudsjett i kommuneplanens handlingsdel, jfr. PBL § 11-1 4. ledd gjennom innarbeiding i handlingsprogrammet. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, jfr. Kommuneloven kap. 14. Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd. Økonomiplanen utarbeides for fire år og revideres årlig. Årsbudsjettet er bindende for kommunestyret og underordnete organer, jfr. Kommuneloven § 14-5. Årsbudsjettet skal konkretisere økonomiplanen og gjelder hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel og revideres årlig.
Kommunedelplan En kommunedelplan kan utarbeides for et geografisk område, et tema eller for et virksomhetsområde, og er i plan- og bygningsloven tenkt som en utdypning av kommuneplanen. Kommunedelplaner har ingen særskilt status eller forrang framfor andre temaplaner, men krever at planarbeidet følger planlovens krav til prosess med utarbeidelse av planprogram og eksterne høringer med minimumstidsfrister. Kravene er utarbeidelse og høring av et planprogram (prosjektbeskrivelse), formell høring og fastsettelse i kommunestyret. Kommunedelplaner skal ha en egen handlingsdel som beskriver hvordan planen skal følges opp de følgende fire år eller mer. Handlingsdelen skal rulleres hvert år. Denne rulleringen samordnes med handlings- og økonomiplanarbeidet. En kommunedelplan vil normalt bli utarbeidet dersom planens innhold er av betydning for en stor andel av kommunens befolkning eller får store budsjettmessige konsekvenser og der det er spesielt viktig å sikre ekstern forankring og medvirkning i både utarbeidelse og iverksetting av planen. En kommunedelplan har et mellomlangt – langt perspektiv, dvs. 4-16 år.
Side 5
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Sektorplan (temaplan) En sektorplan er definert som en plan for et bestemt område, tema eller sektor, og er en utdyping av kommuneplanen. Planen skal beskrive utfordringene på det aktuelle feltet, angi mål og definere strategier for å nå målene. Sektorplaner kan ha, men må ikke ha en egen handlingsdel. Sektorplan utarbeides ikke etter plan- og bygningslovens prosesskrav for behandling. Sektorplan har et mellomlangt tidsperspektiv på 4 år.
Ved sektorplaner, som ikke utarbeides som kommunedelplaner, står en noe friere mht. til prosesskrav og tidsfrister. Generelt bør alle planer med planhorisont ut over budsjettåret ha en handlingsdel som rulleres jevnlig og i tilknytning til rulleringen av økonomiplan.
En sektorplan vil normalt utarbeides for tema der plan- og bygningslovens prosesskrav ikke antas å bidra vesentlig til planens kvalitet eller relevans. I mange tilfeller vil det likevel være nyttig å anvende mange av prosesskravene for kommunedelplaner, uten at kravene er absolutte. Dette gir kommunestyret mulighet til å beslutte at en forenklet planprosess skal gjennomføres, der blant annet plan- og bygningslovens krav til planprogram, graden av medbestemmelse og høring kan forenkles eller sløyfes.
Kommunedelplan og sektorplan vedtatt av kommunestyret har samme planstatus med unntak av kommunedelplanens muligheter for i større grad å binde opp formelle parter utenfor kommunen til en gitt planløsning.
Strategier kommer her inn under sektorplan På enkelte fagområder som omfatter interne forhold i kommunen og som gjelder hele kommunens indre liv kan det være hensiktsmessig å utarbeide strategier – eksempelvis arbeidsgiverstrategi, IKT-strategi og kommunikasjonsstrategi. Disse strategidokumentene skiller seg fra regler/retningslinjer ved at de på samme vis som overordnede planer, mer gir retning enn detaljering av tiltak og innsatser. Som de øvrige planene forutsettes derfor også strategiene å følges opp ved regelmessig rullering av handlingsplaner.
Figur 1. Forholdet mellom planstrategi og kommuneplanlegging.
Side 6
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Handlingsplan Handlingsplaner konkretiserer hvordan en overordnet plan skal følges opp med tiltak, ansvar og tidsfrister. En handlingsplan kan enten inngå som del av en kommunedelplan/sektorplan eller fremmes som egen oppfølgende plan hjemlet i overordnet kommunedelplan/sektorplan. Handlingsplaner som følger kommunedelplaner må rulleres årlig.
Handlingsplaner som krever ressurser for gjennomføring bør utarbeides som del av handlingsdelprosessen (handlingsprogramprosessen). Andre handlingsplaner som kompetanseplan i grunnopplæringen og kompetanseplan i barnehage kan vedtas som egen sak. Et viktig moment er at tiltak som foreslås i de ulike handlingsplanene ikke er endelig prioritert før de inngår i vedtatt handlingsprogram og årsbudsjett.
Det er ofte krevende å integrere handlingsplaner i handlingsprogrammet i ettertid. Det er derfor ønskelig at mål og strategier i vedtatte planer følges opp ved rullering av det årlige handlingsprogrammet. Dette sikrer at det settes av ressurser til oppfølgingen av vedtatte planer.
3 Føringer som har betydning for kommunens planbehov
3.1 Nasjonale forventninger Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 legger regjeringen vekt på at vi står overfor fire store utfordringer: Å skape et bærekraftig velferdssamfunn Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning Å skape et sosialt bærekraftig samfunn Å skape et trygt samfunn for alle
Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale hensyn skal ivaretas. Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene.
Oppsummering av regjeringens forventninger til kommunal planlegging 1. Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling 1.1 FNs bærekraftmål som grunnlag for regional og kommunal planlegging 1.2 Tydelig retning for samfunnsutviklingen 1.3 Effektive og kunnskapsbaserte planprosesser 1.4 God gjennomføring av arealplaner 1.5 Økt bruk av digitale verktøy i planleggingen
Side 7
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
2. Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet 2.1 Næringsutvikling gir grunnlag for velferd 2.2 Et samfunn med lave utslipp, som er trygt og tilpasset klimaendringene 2.3 Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier 2.4 Ressursbasert næringsutvikling
3. Bærekraftig areal- og transportutvikling 3.1 Styrket knutepunktsutvikling 3.2 Mer vekt på regionale løsninger
4. Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve 4.1 Åpne og inkluderende 4.2 Trygge og helsefremmende 4.3 Kvalitet i våre fysiske omgivelser 4.4 Levende sentrumsområder
5. Gjeldende statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, 1994 Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, 1995 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, 2018 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014
3.2 Regionale føringer og forventninger Buskerud fylkeskommune ble en del av Viken fylkeskommune fra 01.01.2020. Fram til ny planstrategi og nye planer blir vedtatt i Viken fylkeskommune er det Buskerud fylkeskommunes planstrategi og regionale planer som gir føringer for Nore og Uvdal kommune. Dette er planer som ikke er juridisk bindende, men som legges til grunn for utøvelse av regional politikk og prioritering av midler. Regionale planer som har betydning for Nore og Uvdal: Regional planstrategi for Buskerud 2017 – 2020 Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for Hardangervidda 2011-2025 rullering – nå 2019-2035 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for kulturminnevern Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035
Regionale planer under utarbeidelse: Regional plan for Norefjell – Reinsjøfjell
Fylkesmannen Buskerud ble fra 01.01.2019 en del av Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fylkesmannen baserer sine forventninger til kommunen på nasjonale forventninger med følgende tematiske oversikt over viktige prioriteringer og premisser:
Side 8
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Bærekraftig arealutvikling Folkehelse og boligsosiale hensyn Samfunnssikkerhet Klimatilpasning og naturbaserte løsninger Snøhåndtering Jordvern og økt matproduksjon Strandsone, vassdrag og vannkvalitet Fjellområder Naturmangfold og sammenhengende blågrønne strukturer Masseforvaltning Digitalisering og effektivisering Samordning og interesseavveining
I tillegg har Fylkesmannen utarbeidet en oversikt over aktuelle forskrifter, retningslinjer, rundskriv og veiledninger på www.fylkesmannen.no/oslo-og-viken/plan-og-bygg/ Nasjonalt forventningsdokument og regional planstrategi med tilhørende planer danner sammen føringer for den kommunale planstrategien. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven.
3.3 Interkommunalt samarbeid Kongsbergregionen Visjonen for Kongsbergregionen 2019-2030 er: ”En attraktiv og synlig region – som skaper verdier”. Nore og Uvdal kommune er med i Kongsbergregionen, som er et samarbeids- og interesseorgan for kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Tinn, Hjartdal og Notodden. Sigdal kommune har takket ja til å bli medlem i Kongbergregionen i februar 2020 og det er lagt opp til en inntreden i løpet av mai/juni. Inntreden skjer formelt ved at avtale/vedtekter vedtas i de åtte medlemskommunene. Krødsherad kommune ønsker også å bli en del av Kongsbergregionen. Kongsbergregionen er på den ene siden et formelt organ med tilhørende vedtektsfestede råd og utvalg. Kongsbergregionen er også en nettverksorganisasjon som legger til rette for møteplasser, arenaer, nettverk og arbeids-/faggrupper. I løpet av en fireårsperiode må Kongsbergregionen endre organisering som følge av ny kommunelov fra 01.01.2020 slik at det blir et tydelig skille mellom tjenestesamarbeid oppgavefellesskap) og politisk arbeid (politisk råd). Kongsbergregionen er i dag politisk styrt gjennom Representantskapet (alle formannskapene) og Regionrådet (alle ordførerne). Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av formannskapene i kommunene og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Rådmannsutvalget behandler saker som skal opp i Regionrådet før regionrådsmøtene og andre saker som ikke krever politisk behandling i regionrådet.
Side 9
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Kongsbergregionen har «samfunnsutvikling» og «tjenesteutvikling» som satsingsområdene for perioden 2019-2030. Samfunnsutvikling med visjonen: «Politisk slagkraft for felles samfunnsinteresser og verdiskaping» Hovedsatsingsområder: Kommunikasjon/infrastruktur/samferdsel Kompetanseutvikling og innovasjon Fellesprosjekter innen næringsutvikling og steds- og områdeutvikling
Tjenesteutvikling med visjonen: «Samarbeid for fremtidsrettede og gode tjenester for regionens innbyggere» Hovedsatsingsområder: Kvalitet i tjenesteleveranse Kompetanseutvikling Innovasjon og digitalisering
FNs bærekraftmål er et rammeverk for utvikling i Kongsbergregionen og gir retningsvalg. Følgende 7 av FNs 17 bærekraftmål vektlegges 3 - God helse 4 - God utdanning 9 - Innovasjon og infrastruktur 11 - Bærekraftige byer og samfunn 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon 13 - Stoppe klimaendringene 17 - Samarbeid for å nå målene
3.4 Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2030 er vedtatt i 2019 med visjonen «Sammen skaper vi framtida». I kommuneplanens samfunnsdel er det prioritert 4 fokusområder og 12 mål (slik vil vi ha det): 1. Sammen skape et raust og inkluderende fellesskap 1.1 Nore og Uvdal skal være et samfunn hvor alle har mulighet til å oppleve mestring og utvikle egne evner. 1.2 I Nore og Uvdal skal alle ha like muligheter til å bo, møtes og delta i samfunnet. 2. Sammen skape gode oppvekst- og levevilkår 2.1. Nore og Uvdal skal være en attraktiv kommune å bo og arbeide i. 2.2. Nore og Uvdal skal ha en barnehage og en skole som fremmer læring, trivsel og helse slik at alle skal fullføre grunnskolen og videregående opplæring. 3. Sammen være stolte av bygdas tradisjoner, kultur, identitet 3.1 Alle innbyggerne skal kunne være stolte av kommunens og Numedals særpreg. 3.2 Grendene og tettstedene skal være gode arenaer for identitetsskaping, skaperkraft og engasjement for alle. 3.3 Kulturarven og naturressursene skal danne grunnlag for økt verdiskaping 4. Sammen skape et bærekraftig næringsliv og positiv regional utvikling 4.1 Rødberg skal være et levende sentrum for handel og service 4.2 Øke verdiskapningen i primærnæringene og styrke eksisterende bedrifter
Side 10
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
4.3 Bevare og utvikle sterke kompetansemiljøer. 4.4 Ivareta forpliktelser knyttet til miljø, klima og artsmangfold i tråd med FNs bærekraftmål. 4.5 Beredskap tilpasset kommunens behov og forventede endringer i klima og miljø.
Kommuneplanens samfunnsdel har fire gjennomgående tema som skal ligge til grunn for arbeidet innenfor alle kommunes virksomheter. Temaene er FNs bærekraftmål, folkehelse, samfunnssikkerhet og beredskap og Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune. FNs bærekraftmål FNs bærekraftmål handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av oss. Bærekraftmålene skal hjelpe oss til å løfte blikket, styre i riktig retning og utvikle gode løsninger lokalt, som også bidrar globalt.
FNs bærekraftmål skal ligge til grunn for alt kommunalt planarbeid på sammen måte som målet om god folkehelse. Nore og Uvdal skal ha ekstra fokus på følgende av FNs 17 bærekraftmål: 3-God helse, 4-God utdanning, 13-Stoppe klimaendringene og 15-Liv på land. Folkehelse Folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanens samfunnsdel, og skal også være et gjennomgående tema i kommunens øvrige planer. God folkehelse er å mestre hverdagens krav. Alle kommunale tjenester har et ansvar for å legge til rette slik at innbyggerne skal kunne mestre sine liv og få nytte ressursene sine til beste for seg selv og samfunnet rundt seg. Når samfunnet er lagt godt til rette, vil folk trives og oppleve god helse og livskvalitet. Samfunnssikkerhet og beredskap Nore og Uvdal kommune skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser med fare for liv, helse og materielle verdier. Nore og Uvdal skal ha trygge og robuste lokalsamfunn, og har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta både innbyggerne og besøkendes sikkerhet og trygghet. Nore og Uvdal kommune skal bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner også ved uønskede hendelser. Ansatte på alle nivå i organisasjonen har et ansvar for å tenke sikkerhet og beredskap i utførelse av sitt arbeid. Gjennom øvelser og covid-19 pandemien har Nore og Uvdal kommune fått testet sin beredskapsorganisasjon. På tidspunktet for utarbeidelse av ny planstrategi sluttføres arbeidet med ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Nore og Uvdal kommune. Etter politisk behandling av ny helhetlig ROS vil det bli utarbeidet ny beredskapsplan for kommunen samt ROS-analyser og planer for beredskap ved den enkelte virksomhet. Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune Nore og Uvdal kommune har status som nasjonalparkkommune. Målet er å stimulere til økt lokal verdiskaping og muligheter for lokal næringsutvikling. Dette må sees i sammenheng med merkevaren «Norges nasjonalparker». Kriteriene for å være aktør under merkevaren Norges nasjonalparker er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel.
Side 11
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Nore og Uvdal kommune
4.1 Demografi og befolkning Befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal påvirkes av strukturelle forhold som kommune ikke kan påvirke og av forhold som kommunen selv kan påvirke. Telemarksforsking har utviklet en egen analysemodell – attraktivitetsmodellen, for å avdekke drivkrefter for arbeidsplass- og befolkningsvekst. I 2017 gjennomførte Telemarksforsking en regional analyse av Nore og Uvdal (TF-rapport nr. 418). I 2019 gjennomførte Telemarksforsking en analyse av utviklingen i Nore og Uvdal med hensyn til nærings- og befolkningsutvikling (TF-notat nr. 17/2019). Begge disse rapportene er brukt som grunnlag i utfordringsbildet. Folketallet i Nore og Uvdal var i vekst mellom 2010 og 2016, etter en periode med nedgang mellom 2001 og 2010. Befolkningsveksten mellom 2010 og 2016 var bedre enn forventet. Nore og Uvdal hadde svak arbeidsplassvekst i denne perioden. Flyttetallene til Nore og Uvdal var bedre enn forventet i årene fra 2009 til og med 2015. Det er et tegn på at kommunen var attraktiv som bosted i denne perioden. Dessverre ble flyttetallene for 2016 svakere enn forventet og den positive bostedsattraktiviteten forsvant. Flyttetallene har utviklet seg ganske sterkt negativt etter 2016. Folketallet har sunket med over 300 innbyggere siden 2000. Det tilsvarer 11,4 prosent av befolkningen. Nore og Uvdal har den største befolkningsnedgangen av kommunene i Buskerud i denne perioden. En av hovedutfordringene til kommunen er å stoppe eller begrense denne befolkningsnedgangen
Befolkningsutvikling Nore Befolkningsutvikling og Uvdal 2000-2019 600 Rødberg 2000-2019
2800 500 2750 510 502 2764 498 486 498 483 484 2700 468 465 400 2650 2600 2635 371 2550 300 2557 2500 2540 2541 2548 2530 2503 2450 2482 200 2400 2448 2350 100 2300 2250 0 2000 2005 2009 2012 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2000 2005 2009 2012 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Kilde SSB 2020 Kilde SSB 2020
Side 12
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Framskrevet befolkning mot år 2040 - Nore og Uvdal
278 254 80 år+ 224 184 176 162 139 75-79 år 143 144 104 342 351 65-74 år 334 312 325 508 555 45-64 år 604 665 717 403 442 25-44 år 479 494 479 202 211 15-24 år 232 264 313 283 298 0-14 år 307 325 337
0 100 200 300 400 500 600 700 800
2040 2035 2030 2025 2020
Framskrevet befolkning (B) pr. 01.01.2020 SSB khs.fhi.no I rapporten til Telemarksforsking er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Nore og Uvdal har fødselsunderskudd, noe som reduserer folketallet hvert år. Kommunen må derfor ha netto innflytting for å unngå befolkningsnedgang. Alderssammensetning Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Rapporten fra Telemarksforsking viser videre til at Nore og Uvdal er en sårbar kommune på tre måter. Alderssammensetningen vil gi et fødselsunderskudd de neste årene. Samtidig er kommunen liten og ligger langt fra alternative arbeidsmarkeder, noe som gjør det vanskeligere å få innflytting. Næringslivet er i tillegg konsentrert til bransjer som ikke er antatt å vokse de neste årene. Slik det ser ut nå, vil kommunen i beste fall greie å holde folketallet stabilt, men dette krever at kommunen blir mer attraktiv både for næringsliv og bosetting. Det vil kreve en målrettet innsats fra både kommune og næringsliv. I henhold til tall fra SSB for 2019 utgjør befolkningen over 67 år 21 % av den totale befolkningen i Nore og Uvdal kommune.
Side 13
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Barn og unge Barnetallet i Nore og Uvdal har de siste årene vist en negativ utvikling. Tall fra SSB viser en total nedgang i antall barn i alderen 0 - 16 år fra 453 barn i 2016 til 398 barn i 2020. Med utgangspunkt i prognoser for barnetallsutviklingen fra SSB, ser vi at nedgangen i barnetallet ser ut til å fortsette i årene framover.
Kilde SSB, 2020
Barnetallsutvikling 0-20 år, perioden 1990-2020
800 700 600 406 344 500 347 328 351 400 340 328 316 304 285 280 300
200 331 338 349 332 250 238 100 230 230 223 211 213 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Nore og Uvdal 0-9 år Nore og Uvdal 10-19 år
Kilde SSB, 2020
Demografi og tjenesteutvikling
Side 14
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Vi har sett på tall mht alderssammensetning i 2014 og 2019, og kan ikke se antallet yngre øker. Vi har færre brukere under 67 år i 2019 enn vi hadde i 2014, og antallet over 68 er på samme nivå. Har vi gjort endringer i organiseringen, rus/psykiatri siden 2014 som påvirker tallene?
Dekningsgrad og tjenesteprofil I Nore og Uvdal har man over tid hatt en tjenesteprofil som er knyttet til institusjon. Tall hentet fra Framsikt bekrefter at kommunen har høyere dekningsgrad enn øvrige Numedalskommuner, og sammenlignet med andre kommuner i samme Kostragruppe har vi også mer fokus på sykehjemsplasser, og kommunens sykehjemsplasser koster mer enn i de øvrige kommunene. I framtiden vil det bli mer nødvendig å fokusere mer på tjenester til hjemmeboende, og i større grad benytte korttids- og rehabiliteringsopphold i sykehjemmet heller enn å tildele langtidsopphold på et for tidlig tidspunkt. Nore og Uvdal viser seg å ha høyere andel psykiatriske sykepleiere og årsverk av helsesykepleiere enn sammenlignbare kommuner, det betyr at vi prioriterer forebyggende arbeid. Det drives lavterskeltiltak både overfor barn og unge, og våre tjenester er nettverksorganisert med tilsvarende kompetanse i øvrige Numedalskommuner. Andelen legeårsverk har vært stabilt over en periode. Det vil være behov for samme ressursinnsats i årene som kommer. Nye forskrifter knyttet til legevakt, krever at legevaktslege må inneha definert kompetanse for å kunne gjennomføre legevakt på egen hånd, ellers må det foreligge en bakvakt. Denne ordningen er utfordrende for Nore og Uvdal kommune, og gir i tillegg til belastning på få leger også økonomiske utfordringer. Antall psykisk utviklingshemmede er nokså stabilt, sammenlignet med 2014. Det samme antallet under 16 år, noen færre over 16 år. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et større spekter av helsemessige og sosiale problemer og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Samhandlingsreformen har gitt økt arbeidsmengde i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi erfarer at pasientene har kortere liggetid på sykehus, videre oppfølging skjer i kommunen. I 2019 fikk vi flere pasienter inn på korttidsopphold direkte fra sykehus, færre reiser direkte hjem. Den økte arbeidsmengden skyldes flere og sykere pasienter, større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tilbud og mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetakene, noe som medfører økt administrering og dokumentasjon. Oppgavene har blitt langt mer komplekse. Dette gjelder både mer kompliserte medisinske prosedyrer enn før, langt større krav til koordinering, beredskap og kvalitetssikring. Det er behov for å øke andelen høgskoleutdannet personell kompetanse til å imøtekomme de økte utfordringene.
Side 15
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
4.2 Oppvekst og levevilkår Kommunene i Numedal etablerte i 2015 et interkommunalt samarbeid for å øke måloppnåelsen i folkehelsearbeidet gjennom prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» (2016-2018). Kunnskapsgrunnlaget fra dette prosjektet videreføres nå inn i et 5-årig program (2019-2023) for folkehelsearbeid i samarbeid med kommunene Rollag og Flesberg, jf. kommunestyresak 7/2020. Formålet med programmet er livsmestring, trivsel og god helse for barn og unge i Numedal. Programmet er tildelt finansiell støtte fra Helsedirektoratet gjennom Buskerud fylkeskommune.
Levekårsindikatorer (Norge = 100)
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (2019) 140
Mottakere av stønad til 120 Barn av eneforsørgere (2016- livsopphold, 20-66 år (2018) 2018) 100
80
60
Lavinntekt husholdninger ekskl. 40 brutto finanskapital over 1G, Personer som bor alene (2019) 20 EU60, 45 år+, (2018) 0
Lavinntekt husholdninger ekskl. Høyeste fullførte brutto finanskapital over 1G, utdanningsnivå 30-39 år, EU60, 18-44 år, (2018) grunnskole (2018)
Høyeste fullførte Frafall i videregående skole utdanningsnivå 25 år+, (2016-2018) grunnskole (2018)
Hele landet Flesberg Rollag Nore og Uvdal
Levekårsindikatorer i Numedal. Kilde, FHI, april 2020
Barn og unge Barn og unge representerer framtida, og grunnlaget for et godt liv legges i barneårene. Det derfor viktig å sørge for god kvalitet på tjenestene til barn og unge. Trygge og gode rammer, god voksentetthet i barnehage og skole, og et godt kultur og fritidstilbud er med å bidrar til trivsel og god psykisk helse. Prognoser fra SSB viser en forventet nedgang i barnetallet i kommunen i årene som kommer. En slik endring i barnetallet har stor betydning for hvordan kommunen skal dimensjonere sine tjenester til barn og unge i framtiden.
Side 16
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Kommunen har pr. i dag tre barnehager i tettstedene Uvdal, Nore, Rødberg (med en avdeling i Tunhovd). Vi har to skoler, Uvdal skole med 57 elever fr 1. – 7. klasse og Rødberg skole med 195 elever fra 1. – 10. trinn. Barnehagene i Nore og i Uvdal holder til i nyrenoverte bygg, mens barnehagebyggene i Tunhovd og på Rødberg har et stort vedlikeholdsetterslep. Store deler av begge skolebygg holder god standard. Barnehagene og skolene har god dekning av fagutdannede, noe som påvirker kvaliteten på tilbudet positivt. Det er en systematisk satsing på kompetanseheving og utvikling av tjenestene. Skolene har ulike verktøy som måler faglig og sosial utvikling. Disse brukes i utvikling av kvalitet på tjenestene. Den årlige elevundersøkelsen i skolen viser over tid at det er høy trivsel og en positiv læringskultur i skolene i Nore og Uvdal. Barnehagene gjennomfører jevnlig en nasjonal foreldreundersøkelse som gir oss informasjon om foreldrenes tanker om barnehagens kvalitet og behov for forbedringer. Resultatene brukes til å utvikle barnehagens tilbud. Barnevernet er en interkommunal tjeneste i samarbeid med Rollag og Flesberg kommuner, der Nore og Uvdal er vertskommune. Tjenesten følger opp både forebyggende tiltak og tiltak i og utenfor hjemmet. Det jobbes systematisk med kompetanseheving og utvikling av nye tiltak. Kommunen har ungdomsklubb med aktivitetstilbud både for barn og ungdom. Dette er et viktig bidrag til trivsel på fritidsarenaen. Kommunen har også en kulturskole med et bredt og variert tilbud. Det er en utfordring å legge til rette for gode nok fritidstilbud for eldre ungdom, som ofte har ønske om andre aktiviteter enn de som tilbys i ungdomsklubb og kulturskole. Ungdata Nore og Uvdal kommune deltok første gang i den landsomfattende undersøkelsen Ungdata blant ungdom på ungdomsskolen og i videregående i 2014 for å kartlegge hvordan ungdommen har det. Kartleggingsundersøkelsen ble gjentatt i 2017. Resultatene viste en positiv utvikling på flere områder, men det er også noen områder som gir utfordringer for ungdommen i vår kommune. Av positive utviklingstrekk i 2017 ser vi blant annet: Det å drikke seg full har fått lavere status i ungdomsgruppa enn i 2014, mens det å være flink på skolen har fått høyere status. Ungdommen oppgir at foreldrene setter tydeligere grenser for dem i forhold til alkoholbruk, og at foreldrene følger mer med på hvor de er og hvem de er sammen med. Kartleggingen i 2017 viser særlig to hovedutfordringer: Ungdommen har fremdeles et høyere alkoholforbruk enn landsgjennomsnittet og også en tidligere alkoholdebut. Flere oppgir at de er psykiske plager, føler seg ensomme, triste og deprimerte. Dette er en utvikling vi ser i hele landet. Både det vi ser av positiv utvikling og utfordringer må legges til grunn for kommunens tiltak for å bedre ungdommens fysiske og psykiske helse. Det er viktig med et helhetlig og godt tverrfaglig samarbeid for å gi et godt og systematisk tilbud om veiledning av foreldrene og konkrete tiltak for å jobbe med holdninger og styrke ungdommens selvtillit, selvrespekt og mestringsopplevelser. Sosial bærekraft er eget tema i Folkehelseprofilen i år. Mange av indikatorene på sosiale bærekraft kan ta utgangspunkt i Ungdata-materialet (siste undersøkelse som er publisert er fra 2017). Disse tallene er ikke indeksert/som forholdstall , men viser mange interessante ting likevel.
Side 17
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Folkehelseinstituttet (FHI) mener at sosial bærekraft kan uttrykkes i følgende tema: Tygghet, tilhørighet, tilgang til grunnleggende goder og tillit. Figurene under er framstilt av Viken fylkeskommune.
Lokalmiljøet - tilhørighet (kilde:Ungdata 2017)
65 Organisert fritid - Prosentandel av ungdomsskoleelever som er med i en fritidsorganisasjon
57 Kulturtilbudet - Prosentandel av ungdomsskoleelever som synes at kulturtilbudet der de bor er bra
61 Kollektivtilbudet - Prosentandel av ungdomsskoleelever som synes at kollektivtilbudet der de bor er bra
68 Fornøyd med lokalmiljøet - Prosentandel av ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet sitt
50 Treffsteder for unge - Prosentandel ungdomsskoleelever som opplever at tilbudet av lokaler til å treffe andre unge på fritida er bra
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Norge Buskerud Flesberg Rollag Nore og Uvdal
Side 18
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Lokalmiljøet - trygghet mm. (kilde:Ungdata 2017)
17 Arbeidsledig - Prosentandel av ungdomsskoleelever som tror de vil bli arbeidsledig
4 Familien har dårlig råd - Prosentandel av ungdomsskoleelever som opplever at familien har dårlig råd
22 Ensomhet - Prosentandel av ungdomsskoleelever som er mye plaget av ensomhet
22 Slåssing - Prosentandel av ungdomsskoleelever som har vært i slåsskamp
9 Skadet på grunn av vold - Prosentandel av ungdomsskoleelever som har blitt skadet på grunn av vold
85 Trygghet i nærmiljøet - Prosentandel ungdomsskoleelever som er trygge når de ferdes i nærområdet sitt
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Norge Buskerud Flesberg Rollag Nore og Uvdal
Om frivillig innsats i kommunen Det finnes et stort mangfold av lag og foreninger i Nore og Uvdal kommune. Eksempler er lag og foreninger for kultur, idrett, innvandrere, miljø, velsammenslutninger, religiøse bevegelser, helse og omsorg, barn og unge. Felles for alle er at det legges ned mye frivillig innsats. Dersom vi klarer å opprettholde dette mangfoldet, kan det være med på å gjøre kommunen vår attraktiv å bo i. Et frodig lag og foreningsliv vil bidra til innbyggernes trivsel, helse, identitetsdannelse og styrke den lokale tilhørigheten, med andre ord god folkehelse.
Side 19
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Gjennom 57 frivillige virksomheter, frivillige lag, kan den enkelte person få realisert sine egne interesser, og mulighet til å delta i og påvirke samfunnet. Frivillige organisasjoner skaper sosiale møteplasser, trygghet og vennskap, samt kunnskap og forståelse. I tillegg er Nore og Uvdal frivilligsentral gjennom møteplassene språkkafe, leksehjelp, strikkekafe, aktivitet – kaffekos og butikktralle på Bergtun og kjøring av bygdebilen, en arena der personer med ekstra behov kan ta del i et fellesskap. Det etableres også en ny arena for sosialt fellesskap i parsellhagen på Brugård i Rødberg sentrum. Gjennom «samhold i åkeren» er alle som har lyst invitert til en møteplass, der man gjennom aktivitet og dyrking utveksler kunnskap, deler erfaringer, råd og tips. Noen typer organisasjoner har mye kontakt med kommunen gjennom egne råd. Andre har ingen kontakt i det hele tatt. Dette gjør at de ressurser en vesentlig andel av lag og foreningslivet utgjør, ikke blir synlig. Det er viktig at vi ikke tar frivillig innsats for gitt. Mange lag og foreninger sliter med rekruttering av nye medlemmer, dårlig økonomi og med å formidle den aktiviteten de driver utad. Flere av de frivillige organisasjonene er viktige tradisjonsbærere for kommunen. Historielaget samler og ivaretar kommunens historie. Numedal mållag driver dialekt-innsamling og formidling. Numedal spel- og dansarlag jobber for å fremme og forvalte folkemusikken og dansen i Numedal. I tilknytning til Bygdetunet er Bygdetunets venner en viktig organisasjon, som bidrar når det er arrangement og vedlikeholdsoppgaver på Bygdetunet. Bygdekvinnene har som formål å ivareta kulturelle interesser og kristen kulturarv, de bidrar ofte ved arrangementer og de holder også egne kurs som fremmer matkultur og egne kulturarvsprosjekter. Øvre Numedal motorhistoriske Forening tar vare på gamle biler og gamle lokale motorer fra området. De frivillige organisasjonene er en ressurs for kommunen, de bygger opp om kulturvernarbeidet på sine formålsområder og tar vare på vår felles historie og kultur.
Side 20
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
4.3 Tettstedsutvikling, bosetting og arealbruk Rødberg er kommunens administrative senter. Bebyggelsen er konsentrert og sentrum består av en kombinasjon av boliger og forretninger.
Befolkningsutvikling Rødberg 2000- Folketallsutviklingen viser at Rødberg har 2019 hatt en økning på 113 personer fra 2000- 600 2019 mens det i hele kommunen i samme tidsrom var en reduksjon på 316 500 510 502 innbyggere. Dette viser at utviklingen i Nore 498 486 498 483 484 468 465 400 og Uvdal i stor grad følger trenden med sentralisering til tettsteder. 371 300 Kommunestyret har vedtatt en målsetting
200 om at Rødberg skal være et levende sentrum for handel og service. Et sterkt 100 sentrum med et variert tilbud innenfor handel og service er også viktig for å 0 opprettholde bosettingen i kommunens 2000 2005 2009 2012 2014 2015 2016 2017 2018 2019 bygder.
Boligmarkedet i Nore og Uvdal fungerer dårlig, og det bygges 1-2 nye boliger pr år. Byggekostnaden er den samme som i resten av Norge, mens salgsverdi ligger langt under. Dette gjør at bygging av nye boliger er lite attraktivt. Samtidig opplever personer på boligjakt (både leie og eie) at det er vanskelig å få tak i boliger med en grei standard. Dette gjør det krevende for både det offentlig og det privat næringslivet å rekruttere nyansatte. Telemarksforsking konkluderer bl.a. med at det bygges svært få boliger i kommunen og at boligbygging er viktig for å skape bostedsattraktivitet.
Kommunestyret ønsker å styrke samarbeidet mellom kommunal og privat sektor for å understøtte mulighetene for bolig og arbeid. Utviklingen av handel og servicetilbudet i Rødberg sentrum er viktig for kommunen. Oppfølging og gjennomføring av tiltak i kjølvannet av resultatene fra arkitektkonkurransen Europan 15 kan være en katalysator å understøtte utviklingen i Rødberg og skape optimisme og investeringsvilje fra gårdeiere og næringsdrivende i Rødberg.
Fritidsbebyggelse Nore og Uvdal kommune er en stor hyttekommune med ca 4000 fritidsboliger. Verdien av hyttenæringen for lokalt næringsliv ble i 2015 beregnet til 225 mill. kr årlig. I tillegg er det et potensial til å ta ut ytterligere 150 mill. kr (Fritidsbolig undersøkelse 2015, Norsk Turistutvikling AS).
Side 21
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Vann og avløp Drikkevannsforskriften §4 sier at ingen har lov til å forurense drikkevann og at det er vannverkseier som er ansvarlig for å sikre trygt drikkevann. Videre skal kommunen ha oversikt over både private og kommunale vannforsyningssystem i egen kommune og bruke denne i relevant arbeid i kommunen. Nore og Uvdal kommune har ni vannverk i drift. Disse produserer til sammen over 200 millioner liter vann i åre t. Vannverkene varierer i størrelse og vannbehandling. Fra ingen behandling til pH justering, filtrering og UV-desinfeksjon. Det tas jevnlig prøver av vannet og disse viser at vannverkene leverer vann med svært god kvalitet. På grunn av faren for mikrobiell forurensning er et viktig tiltak i tiltaksplanen å vurdere UV- desinfeksjon ved alle vannverk. Rent vann er en viktig ressurs for både fastboende og fritidsbeboere, både der kommunen har vannverk og der det etableres privat vannforsyning. Det er derfor viktig at vannressursene prioriteres gjennom kommunens overordnede planlegging. Den mest vanlige vannforsyningen i Nore og Uvdal er forsyning fra egen brønn, enten borebrønn eller gravd brønn. Det er 1353 eneboliger i Nore og Uvdal kommune (SSB 2020). Rundt 50% av disse har privat vannforsyning. De fleste av husdyrprodusentene har privat vannforsyning. I Nore og Uvdal er det 3989 fritidsboliger (SSB 2020). En del av disse fritidsboliger er koblet til private vannverk med vannforsyninger godkjent av mattilsynet, men vi mangler en total oversikt over omfang og plassering. Rundt 50% av all boligbebyggelse er tilknyttet kommunens 8 renseanlegg, de resterende har private spredte avløpsanlegg. 6 av renseanleggene er mekanisk, kjemiske, biologiske eller en kombinasjon av disse. Det tas jevnlige prøver av avløpsvannet og disse viser tilfredsstillende kvalitet. De siste årene viser en økning av private avløpsanlegg, da spesielt i tilknytning til fritidsbebyggelse. Det har blitt godkjent flere anlegg med tette tanker, noe som øker mengde avløpsvann som må behandles. Dette gir en ekstra utfordring i forhold til kommunens mottak av slam, noe som gjør det påkrevet å etablere nye tekniske løsninger for slambehandling. Det er viktig å sørge for fremtidig god avløpsrensing av hensyn til både drikkevann og kvalitet i våre bekker, elver og øvrige vassdrag. Det er et krav til kommunene om at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal oppfylle rensekravene i forurensingsforskriften innen 2027 og seinest 2033. Nore og Uvdal kommune har ikke god nok oversikt over status på eksisterende vann- og avløpsnett i dag. Kartlegging av eksisterende anlegg knyttet til både fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse er viktig å gjennomføre.
Veg/trafikksikkerhet Det er totalt 87 km kommunale veger i Nore og Uvdal, hvorav ca. 33 km har fast dekke og ca. 54 km har grusdekke. I tillegg har kommunen medansvar i forhold til Eggedalsvegen (ca. 20 km) og ansvaret for brøyting/vintervedlikehold av Vestsidevegen i Uvdal. Det utføres et løpende arbeid med standardheving av det kommunale vegnettet i henhold til prioriteringer gjort i kommunal vegplan. I tillegg til faste dekker er autovern prioritert. Gjennom høringsuttalelser og årlige møter med fylkets vegmyndigheter gis det innspill til utbedring av fylkesvegnettet. Bedring av trafikksikkerhet følger kommunens trafikksikkerhetsplan. Planen tar for seg både kommunale og fylkeskommunale veger. Større tiltak er økonomisk krevende å få gjennomført. De siste årene har det i hovedsak vært gjennomført fartsdempende tiltak/fartshumper og etablering av gatelys knyttet til
Side 22
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
bussholdeplasser og strekninger med skoleveg. Det søkes hvert år om tilskudd fra fylkeskommunen til slike tiltak. Trafikksikkerhetsdag avholdes annet hvert år for 10. klasse og Numedal videregående skole. Forebyggende tiltak og fokus på holdning til trafikksikkerhet er viktig å prioritere framover.
4.4 Lokaldemokrati og tillit Kommuneorganisasjonen Nore og Uvdal kommune består av kompetanseintensive arbeidsplasser, hvor de fleste ansatte har høyere utdanning og en stor andel har fagutdanning. De ansattes kompetanse er kommunens viktigste ressurs for å kunne levere bærekraftige tjenester av høy kvalitet. Rekrutteringsgrunnlaget er begrenset i Nore og Uvdal kommune og det viktigste kompetansepotensialet finnes hos de som allerede jobber innenfor kommunesektoren. Kommunen har i dag utfordringer med å rekruttere til stillinger som sykepleier, lege og ingeniør samt enkelte fagarbeidsgrupper som helsefag. Statlige myndigheter har store krav til kommunesektoren. Innbyggernes behov og brukernes forventninger til kommunale tjenester endres over tid. God ledelse og kompetent arbeidskraft er to viktige områder som må prioriteres for at Nore og Uvdal også i fremtiden skal levere gode tjenester. Kommunens arbeidsgiverstrategi tilnærmer seg hovedutfordringene kommunen står overfor. Dette både i forhold til styring og god ledelse, godt omdømme, kompetanse, rekruttering, sykefravær og arbeidsmiljø. Med bakgrunn i utfordringsbildet med demografisk utvikling, levekår, sosiale ulikheter og økonomisk handlingsrom, blir det avgjørende at man framover har en strategi for rekruttering av riktig kompetanse. Kommunen har høy gjennomsnittsalder på ansatte innenfor skole/barnehage og helse og omsorg. Det er 31 ansatte i helse og omsorg i alderen 59 til 65 år, og det er 23 ansatte i skole/barnehage i alderen 59 til 65 år. Regelverket for beregning av pensjon for personer som er født 1963 eller senere er vedtatt gjeldende fra 2020. Det nye regelverket er ment å stimulerer til å jobbe lenger. I 2018 var det 4 personer i Nore og Uvdal kommune mellom 62 og 65 år som gikk av med AFP. I 2019 var det også 4 personer mellom 62 og 65 år som gikk av med AFP, 3 med 100 % AFP og 1 med delvis AFP. Dette er ansatte i alle kommuneområder. Det er derfor ingen stor avgang til pensjon allerede ved fylte 62 år, og det det nye systemet vil trolig motivere de fleste til å jobbe til 65 – 70 år. Kommunen trenger ungdom for å møte framtidens behov for arbeidskraft. Vi må framover legge særlig vekt på å rekruttere og etablere dialog med de unge. Vi er helt avhengige av at flere unge mennesker velger utdannings og karriereveger som kommunen har behov for. Vi må bli tydeligere i informasjon om muligheter for kommunale karriereveger og profilering overfor ungdom i utdanning. Og at vi fremstår som en attraktiv arbeidsgiver som tar samfunnsansvar for å tiltrekke oss ny arbeidskraft. Nore og Uvdal kommune har relativt høy prosent ansatte med heltidsstillinger med vel 80 %. Det ligger likevel et ubrukt arbeidskraftpotensiale her. Kravene til kommuneorganisasjonen og tjenestene som ytes er i stadig endring og kravene til kvalitet er økende. Det er derfor viktig at det i framtida satses enda sterkere på kompetanseheving og utvikling av det personalet som skal utføre tjenestene.
Tillit
Side 23
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
I forbindelse med evaluering av kommunens næringsutviklingsarbeid gjennomførte Telemarksforsking i 2019 en spørreundersøkelse i Nore og Uvdal kommune med for å kartlegge samspillet mellom politikere og næringsliv i kommunen (TF-notat nr 17/2019). Konklusjonene er at:
Næringslivet synes å ha forholdsvis liten tillit til kommunens ansatte og til politikerne. Tilliten er under gjennomsnittet for kommunene som er målt. Næringslivet ligger på gjennomsnittet for tillit til bedriftsledere. Politikerne uttrykker i gjennomsnitt noe lavere tillit til både bedriftsledere, kommunens ansatte og til politikerne (altså til seg selv) enn gjennomsnittet for kommunene som er målt. For å oppnå en positiv arbeidsplassutvikling er Nore og Uvdal avhengig av å forbedre samarbeidsklimaet mellom næringsliv og kommunen.
4.5 Næringsliv, sysselsetting og økonomi Nore og Uvdal kommune fører en aktiv næringspolitikk, og har ved hjelp av næringsfondet flere støtteordninger rettet mot næringslivet deriblant støtte til ansettelse av lærlinger og støtte til nyetableringer. Sysselsetting og pendling Den totale sysselsettingen i kommunen har økt fra 1297 personer i 2008 til totalt 1312 i 2018. Nore og Uvdal kommune er i stor grad et eget bo- og arbeidsmarked. Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet. Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes for å opprettholde bosetting.
Innpendlingen til kommunen den siste 10 års perioden har økt mere enn utpendlingen. Det kan tyde på at kommunen har en styrket regional rolle som arbeidsmarked for nabokommunene.
Samtidig er arbeidsledigheten i kommunen så lav at det er mangel på arbeidskraft på flere områder. Spesielt fagkompetanse i industrien, omsorgsyrkene, håndverksbransjene og til å dekke behovet for høyere utdannet personell i kommunen. Mangel på arbeidskraft kan hemme utviklingen av lokalt næringsliv, det bør derfor settes inn målrettede tiltak for å skape bedre balanse i arbeidsmarkedet.
En næring som viser bekymringsfull reduksjon i antall ansatte er overnatting og servering. Dette er en næring som er viktig for kommunens besøksattraktivitet. Bygg- og anleggsnæringen er en viktig bransje i Nore og Uvdal og kan forklares med høy andel fritidsboliger i kommunen. De største entreprenørbedriftene i kommunen har de siste årene hatt store oppdrag ved de store veiprosjektene på østlandet.
Side 24
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Sysselsatte personer i Nore og Uvdal fordelt på næring
24 Uoppgitt 15 7 36 Personlig tjenesteyting 24 35 281 Helse- og sosialtjenester 294 253 135 Undervisning 152 125 56 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 73 61 35 Forretningsmessig tjenesteyting 29 19 40 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 44 56 6 Finansiering og forsikring 10 12 3 Informasjon og kommunikasjon 3 7 30 Overnattings- og serveringsvirksomhet 29 50 43 Transport og lagring 39 38 131 Varehandel, reparasjon av motorvogner 140 135 247 Bygge- og anleggsvirksomhet 223 193 69 Elektrisitet, vann og renovasjon 68 64 97 Industri 98 96 0 Bergverksdrift og utvinning 0 0 81 Jordbruk, skogbruk og fiske 103 146 0 50 100 150 200 250 300 350
2018 2013 2008
Kilde: SSB, 2020
Side 25
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Når man sammenligner tallene fra 2008-2018 ser man en forsiktig økning i både innpendling og utpendling. Kommunen har mest utpendling til nabokommunene Rollag, Nes og Kongsberg. Antall personer som pendler til Kongsberg og Drammen har økt de siste ti årene. Det er flest innpendlere fra Rollag, Kongsberg og Flesberg. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som indikerer hvor godt arbeidsmarkedet i kommunen henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Nore og Uvdal kommune har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Lav arbeidsmarkedsintegrasjon er en ulempe i kampen om nye innbyggere.
Utpendling fra Nore og Uvdal 56 ROLLAG 50 2 FLESBERG 18 6 MODUM 0 5 SIGDAL 0 16 HOL 17 4 ÅL 3 32 NES 26 46 KONGSBERG 42 20 DRAMMEN 15 25 OSLO … 28 0 10 20 30 40 50 60
2018 2008
FIGUR 1: ANTALL PERSONER SOM BOR I NORE OG UVDAL KOMMUNE OG PENDLER TIL ANDRE KOMMUNER
Side 26
Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020
Innpendling til Nore og Uvdal
3 0826 TINN (-2019) 6 11 0807 NOTODDEN (-2019) 13 56 0632 ROLLAG (-2019) 50 18 0631 FLESBERG (-2019) 13 4 0625 NEDRE EIKER (-2019) 2 3 0624 ØVRE EIKER 2 4 MODUM 1 2 SIGDAL 3 12 HOL 13 4 HEMSEDAL 0 2 RINGERIKE 3 44 KONGSBERG 16 8 DRAMMEN 6 12 OSLO KOMMUNE 6 0 10 20 30 40 50 60
2018 2008
FIGUR 2: ANTALL PERSONER SOM BOR I ANDRE KOMMUNER OG PENDLER TIL NORE OG UVDAL KOMMUNE
Landbruk Fjell- og distriktslandbruket er under stadig økende press, og en har særlig de siste årene sett at norsk matproduksjon i økende grad flytter seg fra distriktene til mer sentrale strøk. Dette påvirker verdiskapingen i fjellområdene og til gjengroing av kulturlandskap og beiteområder. For å snu denne trenden er det viktig å øke matproduksjonen basert på ressurser og råvarer i fjellområdene, både i inn og utmark, samt styrke rekrutteringen til landbruket slik at flere unge vil ta over. Det vil da være viktig å se på gårdens samlede ressursgrunnlag og hvordan en best mulig kan utnytte disse. For å opprettholde aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i fjellbygdene er det viktig at folk ønsker å bo der. Bosetting vil være en forutsetning for, og et resultat av, verdiskaping, aktivitet og utvikling i fjellområdene. Kommunen har i næringsplan for perioden 2011 – 2021 blant annet følgende mål for de naturbaserte næringene; tidligere generasjonsoverdragelser i landbruket, økt satsning på grovfôrbasert husdyrhold, opprettholde jordas produksjonsegenskaper, samt økt foredling og salg av lokale råvarer og ressurser basert på mat som produseres og høstes. Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste ti år. Denne trenden ser en for jordbruksbedrifter over hele landet. Avgangen av jordbruksbedrifter skjer i all hovedsak hos de små bedriftene som ikke lenger gir arbeid for fulltid for en person, og inntekten kan heller ikke konkurrere med arbeidsinntekt i andre næringer.
Side 27
Mekanisering av små bedrifter er kostbart sett forhold til størrelsen på produksjonen. Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Reduksjonen i næringen synliggjør behovet for det pågående prosjektet «Framtidsretta Landbruk» der kommunen er en viktig bidragsyter. Gjennom prosjekt framtidsretta landbruk i Numedal og Midt Buskerud 2017 – 2020 har mange gårdbrukere i kommunen fått veivalgsanalyse og direkte rådgiving for utvikling av sine eiendommer, noe som har resultert i mange utviklingsplaner og driftsutbygginger innenfor både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæring. Hovedmålet med prosjektet er å øke matproduksjonen og verdiskapingen fra landbruket nettopp i denne delen av fylket. Prosjektet skal også bidra til framtidstro gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsinger. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig. En har gjennom prosjektet sett hvor viktig dialog om generasjonsskifter og menneskelige relasjoner på gården er for å stimulere til rekruttering og tidligere generasjonsskifter på landbrukseiendommer. Regionalt næringsprogram for landbruket i Oslo og Viken skal følge opp nasjonal politikk for næringsutvikling i landbruket og skal bidra til at regionene jobber for å nå nasjonale mål. For perioden 2019 – 2022 er det blant annet satt mål om å opprettholde grovfôrbasert husdyrhold i fjellområdene, bedre utnyttelse av beiteressursene på inn – og utmarksbeite og bidra til å styrke og opprettholde produsentmiljøene viktige mål innen matproduksjon. Økt produksjon og omsetning av lokalmat – og drikke er mål knyttet til mat og drikke med lokal identitet. For fjellandbruket er det viktig å sikre verdiskaping og aktivitet med utgangspunkt i mat- og utmarksressurser, opplevelser og landskap, og større grad av lokal foredling av råvarer produsert i fjellbygdene, samt ta vare på setrene og seterkulturen. Ryggraden i fjellandbruket er den grovförbaserte husdyrdriften. Fjellkommunene står for en stor del av melkeproduksjonen i Oslo og Viken. Tilleggsnæringer (mangesysleri) bidrar også til en betydelig del av verdiskapingen i fjellkommunene. Utmarksforvaltning Nore og Uvdal kommune er en stor utmarkskommune med et areal på hele 2.505 km2 og strekker seg nesten 100 km fra vest til øst. Av kommunens arealer utgjør fjellområdene ca. 65% der Hardangervidda i vest er det desidert største området. Resterende areal er i hovedsak skog (produktiv og ikke produktiv) og noe innmark, totalt ca. 870 km2. Kommunen har utallige fiskevann både i fjell- og skogområdene. Numedalslågen og de store fjordene Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden, Norefjorden og Kravikfjorden utgjør de største vannlokalitetene i bygdenære strøk. Historisk har de store utmarksressursene og da spesielt fjellområdene vært nyttet i næringssammenheng og hatt stor betydning for bosetning og næring. Dette spesielt knyttet opp mot tradisjonell landbruksdrift. Samfunnsutviklingen med større krav til infrastruktur og inntjening har gjort at utmarksressursenes betydning for bosetting og næringsliv er endret de siste 100 år. Utmarksresursene blir og kan i dag i større grad nyttes i næringssammenheng relatert til friluftsliv. Hjortevilt Av hjortevilt er det villrein og elg som utgjør det største ressursgrunnlaget, selv om hjort og rådyr også finnes i det meste av kommunen. For den enkelte rettighetshaver ligger verdien av villrein i salg av fellingstillatelser for utøvelse av jakt. Denne verdien er sterkt avhengig av attraktiviteten til det enkelte jaktområde relatert til forekomsten av dyr i jakta. I nyere tid har dette variert mye og muligheten til å utnytte dette potensialet har vært synkende, men er på sikt betydelig. Tilgangen til villreinjakt vil trolig alltid være en etterspurt vare og i fremtiden antas eksklusiviteten å kunne øke. Utnyttelsen av dette potensialet
Side 28
avhenger av mange faktorer som bl.a. bestandsforvaltning, annen ferdsel og arealbruk. Med ivaretakelse av villreinens leveområder vil det forventes at denne ressursen i fremtiden vil ha et stort potensial. Utvikling av organisering og felles strategi for utnyttelse av ressursen vil trolig også kunne øke verdiskapningen. Store deler av Hardangervidda villreinområde er vernet som nasjonalpark og setter rammer for hva som er mulig ifm. utnyttelsen av jakt og fiske. Gode rammevilkår for husvære og transport er sentralt for utvikling av villreinjakt som næring. Ved revidering av verneregler og forvaltningsplan for nasjonalparken vil dette bli svært viktig. Villreinområdet Norefjell-Reinsjøfjell ligger lett tilgjengelig og har en relativt lite sky og store rein. I dette området er det som følge av dette stort potensial for mer eksklusiv tilrettelagt jaktturisme, samt opplevelsesturisme. Villreinen vil kunne ha stor markedsverdi relatert til avledede produkter og markedsføring i turistsammenheng, knyttet opp til bygde nær turisme og attraktivitet som turistkommune. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av villreinen og dens mulighet til bruk av områdene, da dette vil ødelegg selve ressursgrunnlaget, villreinen og villreinområdet. Prosjektet «Tettere på villreinfjellet» utreder muligheter relatert til slik ressursnyttelse. Sammenliknet med villrein er elgen som ressurs ny og har utviklet seg mye siden 1980-tallet. Ressursen utnyttes for det meste av rettighetshaverne gjennom egen høsting av kjøtt, selv om noe jakt leies ut til eksterne. Med en stor bestand og mye elg som høstes er det imidlertid krevende å få større verdi av ressursen gjennom jaktutleie enn hva selve kjøttverdien representerer. I ren kjøttverdi utgjør elgjakta en verdi på 2 – 3 millioner kroner årlig. Lokal videreforedling og salg av matprodukter vil kunne øke verdiskapningen. Jakt etter hjort og rådyr utgjør har i liten næringsmessig betydning, selv om hjortejakta i enkelte områder begynner å nærme seg elgjakta. Betydning av hjort som ressurs vil trolig øke på sikt. Hjorteviltet utgjør i Nore og Uvdal kommune en stor verdi utøver det rent næringsmessige. Jakt som fritidsutøvelse og høsting til eget bruk står sterk og har lange tradisjoner for en stor del av kommunens innbyggere. Hjorteviltjakt og kanskje spesielt villreinjakt, har stor betydning for innbyggernes kultur, stolthet og identitet, samt betydning for bolyst og folkehelse. Ringvirkningene er ikke verdsatt men antas å være betydelige. Synliggjøring og bevisstgjøring av denne positive siden av ressursen vil i fremtiden være viktig. Småvilt Utleie av rypejakt på åremål har lange tradisjoner i kommunen og det aller meste egnet areal er bortleid på denne måten. Rypejakt er normalt ettertraktet og gode lirypeterreng med lett adkomst kan leies ut for høy pris. Betalingsviljen synker med økende avstand fra vei og med økende grad av høyfjell og fjellrype kontra lirype. I hvor stor grad terrengene leies ut til markedspris varierer trolig mye, men det vurderes i mange tilfeller for lett tilgjengelige lirypeterreng å være mulig å øke prisen. Faste leietakere over årtider er ofte et hinder for at dette gjøres. For store fjellområder på Hardangervidda er mulighetene for utleie av rypejakt til en høy pris mer begrenset pga. vanskelig tilkomst og kort jaktsesong. Manglende mulighet for motorisert transport i nasjonalparken begrenser mulighetene og gjør at rypejakt ofte leies ut sammen med villreinjakt eller garnfiske da dette muliggjør motorisert transport. Med manglende oversikt over dagens utleienivå er det vanskelig å vurdere potensialet for økt inntjening. Det kan tenkes at en del områder med fordel kunne hatt felles jaktutleie der jaktfelt deles inn uavhengig av eiendomsgrenser og det gjøres et mer intensivt korttidsutleie. Dette vil imidlertid være mer arbeidskrevende enn fast åremålsutleie på enkelteiendommer. Utleie av skogsfugljakt er ikke like ettertraktet som rypejakt, men er fortsatt etterspurt. For de litt større skogeiendommene er det mange som leier ut jakt på åremål, men ikke alle. I deler av kommunen med mange små eiendommer er det ofte ikke utleie av småviltjakt. Dette skyldes nok det faktum at det er lite å tjene for den enkelte eiendom samtidig som det krever mye organisering og samarbeid for å få et stort nok
Side 29
område. Utleie av terreng uten husvære kan ha et stort potensial da kommunen har mange jaktinteresserte fritidsbeboere. Ringvirkningene på øvrig næringsliv av å ha tilbud om leie av småviltjakt i kortere perioder antas å ha et relativt stort potensial. Fritidsfiske Fritidsfiske er en populær aktivitet og som hyttekommune er det stor etterspørsel etter dette. I søndre deler av kommunen er det organisert større fiskekortsalgområder. Det samme gjelder for Numedalslågen og de store fjordene. I nordre deler av kommunen og i fjellområdene er det mangel på organisering og tilbud om kortsalg for fritidsfiske. Dette er områder med mange tilreisende frilufts utøvere og nærhet til de store hytteområdene. Salg av fiskekort har sjelden noe stort inntektspotensial for den enkelte rettighetshaver, men har svært stor ringvirkninger for kommunen som hyttekommune og turistkommune. Manglende tilrettelegging skyldes nok manglende inntjeningspotensial for den enkelte, samt manglende tradisjon for dette. I de vann som hvor det ikke utøves næringsfiske vil det i de fleste tilfeller ikke være noen konflikt å åpne opp for fritidsfiske. Situasjonen er for de fleste vann er trolig at det i dag fiskes alt for lite. Det er trolig en del fritidsfiske som utøves uten rettighetshavers tillatelse, men manglende tilrettelegging for kortsalg er et problem for de som ønsker å fiske lovlig. Næringsfiske Næringsfiske og produksjon av rakfisk har et svært stort omfang i mange vann på Hardangervidda. Dette er trolig den største og mest profesjonelle utmarksnæringen i fjellområdene og nasjonalparken i dag. Produksjonen er arbeidskrevende og foregår ofte langt til fjells, med til dels krevende infrastruktur og rammevilkår. Produksjonsstedet kombinert med en naturvennlig produksjon vil med bevist markedsføring kunne gi et eksklusivt produkt med konkurransefortrinn i fremtiden. Spredning av ørekyt til de store vanna med rakfiskproduksjon er trolig den største trusselen mot næringen. Fremtidig rammevilkår for husvære, drift og produksjonsapparat inne i nasjonalparken, vil påvirke rekrutteringen til denne intensive produksjonen. Driftshusvære (seter / koie) Det er i kommunen mange setre og skogshusværer som ikke eller i svært liten grad benyttes. Det er her et potensial for utleie i kortere og lengre perioder. Denne typen husvære har ofte enkel standard uten innlagt strøm og vann, men med solcelleanlegg og nett-tilgang er det et marked for denne type fritidshusvære. Ofte blir denne type husvære leid ut sammen med jakt, men for en del områder gir dette trolig en lavere total inntjening. Husvære med fin beliggenhet, helårsvei og nærhet til skiløyper vil trolig oppnå vesentlig høyere utleiepris ved bortleie som ren fritidshusvære uten jakt. Utleie og bruk vil bidra til å ivareta bygningene og hindre forfall.
4.6 Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet er del av de særlig viktige føringene fra stat. Både de klimatiske endringer vi opplever (skred, flom), betydningen av infrastruktur i funksjon, og viktig kraftindustri i kommunen og i dalen for øvrig, er momenter som forsterker behovet for å ha en god og operativ plan for beredskap, forebygging og håndtering. Aktuelle hendelser som kan inntreffe må analyseres og beredskapsplaner må etableres for å sikre innbyggere, virksomheter og tilreisende tilstrekkelig sikkerhet. Kommunen har en særskilt rolle og ansvar i dette arbeidet.
Side 30
Et høyt antall fritidsbeboere i perioder av året og ukedagene, gjør at Nore og Uvdal må ha et særskilt fokus på samfunnssikkerhet også i forhold til dette. Et samarbeid på tvers av flere etater, samt frivillige er sentralt. I tillegg forutsettes det forebygging og beredskap også fra den enkelte innbygger, grunneiere, virksomheter mv for å unngå farer. Helhetlig ROS-analyse inne i sluttfasen. Krav til sikkerhet i eksisterende bebyggelse og områder. Endringer i klima= utfordringer. Klimaprofil for Buskerud.
4.7 Utfordringsbildet i fireårsperioden for kommunens økonomi og tjenester (Framsikt desember 2019:44 Inntektsforutsetningene for Nore og Uvdal kommune er vesentlig endret i løpet av de siste tre årene. Siden 2016 er det blitt 100 færre innbyggere i Nore og Uvdal kommune hvorav 1/3 er barn og unge i alderen 0-15 år. Dette betyr et inntektstap på flere millioner kr for kommunen i form av redusert skatt og rammetilskudd. Kommunen har i løpet av 2019 måtte gjøre store endringer i måten kommunen har beregnet det statlige tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Endringene har stor og varig negativ innvirkning på kommunens inntekter. En gjennomgang av måten kommunen har beregnet dette på over flere år kan dessuten medføre at kommunen må tilbakebetale et betydelig beløp til staten. Stabile og forutsigbare tjenester forutsetter stabile inntekter. Som kraftkommunen opplever Nore og Uvdal kommune betydelige svingninger i kraftinntektene fra ett år til et annet. Kommunen er i dag for avhengig av at alle årlige inntekter fra kraftproduksjon anvendes direkte til løpende drift. Kraftskatteutvalgets forslag om endringer i kraftbeskatningen har satt alle kommunens kraftinntekter i spill og vil ha store konsekvenser dersom de blir gjennomført. Kommunen har et betydelig investeringsetterslep innenfor både bygg og anlegg, veier og broer. Dette legger ytterligere press på driftsøkonomien gjennom økte renter og avdrag. Kommunen har en befolkningen med relativt mange eldre og få yngre i forhold til landet for øvrig og en skjevfordeling mellom kjønnene blant innbyggere i fertil alder. Flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen flytter ut av kommunen. Samtidig gjør en aldrende befolkning både nasjonalt og lokalt at det i årene frem mot 2040 blir stadig færre «hender» som skal levere de offentlig velferdstjenestene som befolkning og næringsliv i dag tar for gitt. Kommunen har på flere områder utfordringer med å tiltrekke seg ansatte med riktig kompetanse, men også nok «hender» for å løse oppgaver innenfor helse og omsorg. Høy gjennomsnittsalder blant ansatte i kommunen tilsier stort rekrutteringsbehov de nærmeste 5-10 årene. Kombinasjonen av høyt rekrutteringsbehov og større kamp om arbeidskraften kan gi ekstra utfordringer for en kommune som også i dag har rekrutteringsutfordringer. Små fagmiljøer på mange områder gjør dessuten tjenestene sårbare. Nore og Uvdal er fra 01.01.20 en ytterkant i nye Viken fylke med 1,2 mill. innbyggere. Kommunens innflytelse på viktige beslutninger på regionsnivå kan bli svekket, selv som del av Kongsbergregionen. Årene siden 2016 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter som følge av blant annet svikt i kraftinntektene. Nore og Uvdal kommune har fra 2015 til 2018 falt fra 20. til 56. plass blant alle landets kommuner målt etter brutto driftsinntekter (alle inntekter) per innbygger.
Side 31
5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden
5.1 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel 2019 – 2030 er vedtatt av kommunestyret 16.09.2019, sak 51/19. Kommuneplanens samfunnsdel er sammen med kommuneplanens arealdel de to viktigste planene i Nore og Uvdal kommune. Samfunnsdelen skal hjelpe oss med å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning mens arealdelen skal støtte opp under samfunnsdelen ved å angi områder for bruk og vern. Begge planer skal ha et tidsperspektiv fram mot 2030. Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer og muligheter i vårt lokalsamfunn og beskriver hvordan vi ønsker å ha det i Nore og Uvdal kommune. Hvordan vi skal komme dit beskrives under overskriftene «slik vil vi ha det» og «slik gjør vi det». Kommuneplanens samfunnsdel omfatter både kommunen som samfunn og som organisasjon. Planen danner grunnlag for utarbeidelse av kommunens årlige handlingsprogram med budsjett og gir føringer for andre overordnede planer i kommunen. «Sammen skaper vi framtida» er visjonen for Nore og Uvdal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder til sammen 4 fokusområder, 12 mål (slik vil vi ha det) og 51 strategier (slik vil vi ha det). Fokusområder: 1. Sammen skape et raust og inkluderende fellesskap 2. Sammen skape gode oppvekst- og levevilkår 3. Sammen være stolte av bygdas tradisjoner, kultur og identitet 4. Sammen skape et bærekraftig næringsliv og positiv regional utvikling
Mål (slik vil vi ha det): 1. Nore og Uvdal skal være et samfunn hvor alle har mulighet til å oppleve mestring og utvikle egne evner. 2. I Nore og Uvdal skal alle ha like muligheter til å bo, møtes og delta i samfunnet. 3. Nore og Uvdal skal være en attraktiv kommune å bo og arbeide i. 4. Nore og Uvdal skal ha en barnehage og en skole som fremmer læring, trivsel og helse slik at alle skal fullføre grunnskolen og videregående opplæring. 5. Alle innbyggerne skal kunne være stolte av kommunens og Numedals særpreg. 6. Grendene og tettstedene skal være gode arenaer for identitetsskaping, skaperkraft og engasjement for alle. 7. Kulturarven og naturressursene skal danne grunnlag for økt verdiskaping. 8. Rødberg skal være et levende sentrum for handel og service. 9. Øke verdiskapningen i primærnæringene og styrke eksisterende bedrifter 10. Bevare og utvikle sterke kompetansemiljøer. 11. Ivareta forpliktelser knyttet til miljø, klima og artsmangfold i tråd med FNs bærekraftmål. 12. Beredskap tilpasset kommunens behov og forventede endringer i klima og miljø.
Minst 26 av strategiene i kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for kommuneplanens arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel rulleres ikke i denne planperioden.
Til grunn for rulleringen ligger følgende vedtatte kommunedelplaner, arealdel: Kommunedelplan for Tunhovd, vedtatt i 2006
Side 32
Kommunedelplan for Myrset – Ånesgården, vedtatt i 2009 Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst, vedtatt i 2015, Kommunedelplan for deler av Trillemarka – Rollag Østfjell er innlemmet i denne planen. Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest, vedtatt i 2015 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg, vedtatt i 2017. Samlet dekker disse kommunedelplanene hele Nore og Uvdal kommunes areal. Rullering av kommuneplanens arealdel starter opp i 2020. Planområde vil dekke hele kommunes areal.
6 Prioritering av planer - planstrategi 2020 - 2030 Oversikten nedenfor viser hvilke planer som skal prioriteres i kommunal planstrategi i planperioden. Krysset viser årstall for oppstart av plan.
Side 33
Planer i planstrategi 2020-2023
Vedtatt i kommunestyret 14. desember 2020
Kommuneplan 2020 2021 2022 2023 Ansvar Kommentar 1 Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2030 KDIR Vedtatt 2019. Ikke ny plan i perioden
2 Arealdelen av kommuneplan X NMK Oppstart forskyves til 2021. 0 1 0 0 Kommunedelplaner 2020 2021 2022 2023 Ansvar Kommentar 3 Kommunedelplan for beitebruk - 2019- NMK Vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/2020 2029 4 Kommunedelplan for energi og klima X NMK 5 Kommunedelplan for Idrett, friluftsliv og OK Under arbeid. Planprogram vedtatt i 2017. Målsetting er sluttbehandling i 2021. fysisk aktivitet 6 Kommunedelplan for kultur X OK Under arbeid. Målsetting er sluttbehandling i 2021. 7 Kommunedelplan for kulturminner OK Under arbeid. Planprogram har vært på høring 2019. Interkommunal, Numedal. Målsetting er sluttbehandling i 2022. 8 Kommunedelplan for næring X NMK Avklare om vi skal spille inn mulighet for felles plan for næring i hele Numedal. Sees i sammenheng med handlingsplan for Næringsselskapet vedtatt i formannskapet 30.03.2020 Handlingsplan for næringsarbeid bør utarbeides basert på vedtatt plan for næring. Oppstart forskyves til 2022. 9 Kommunedelplan - Strategiplan for barn og OK Vedtatt 22.06.2020, K-sak 49/2020. Kommer utviklingsprogram og unges oppvekst i Numedal 2020-2030 handlingsprogram. Rulleres hvert 4. år.
10 Kommunedelplan for stier og løyper NMK Vedtatt i 2017. Rulleres ikke i denne perioden. 1 0 1 1
Temaplaner/sektorplaner 2020 2021 2022 2023 Ansvar Kommentar
Side 34
11 Sektorplan for helse og omsorg X HO Slår sammen flere kommunedelplaner,- til en overordna sektorplan. Oppstart forskyves til 2021. 12 Sektorplan for helseberedskap X HO Har startet. Overordnet plan som paraply over virksomhetenes planer. Plan 12, 19 og 20 bør sees i sammenheng i et hierarki, med kommunens beredskapsplan øverst. Oppstart forskyves til 2021. 13 Temaplan Arbeidsgiverplattform X KDIR Vedtatt 2017. Trenger revidering (skal revideres en gang i valgperioden?). Oppstart 2021. 14 Temaplan Beredskapsledelse i Nore og X KDIR Igangsettes ved vedtak av helhetlig ROS. Oppstart forskyves til 2021. Uvdal 15 Temaplan for boliger i Nore og Uvdal X HO Boligpolitisk handlingsplan 2015-2020 endres til Temaplan for boliger i Nore og Uvdal. Under arbeid 17 Temaplan for flyktninger X OK Under arbeid. Målsetting er sluttbehandling i 2021. 18 Temaplan for kompetanse i Nore og Uvdal KDIR Vedtatt 2018 på overordnet nivå. Ikke operasjonalisert i alle kommuneområder. kommune Dvs ikke utarbeidet handlingsplaner i alle kommuneområder. Rulleres ikke i planperioden, men fokuserer på innhold i handlingsplanene. 19 Temaplan for psykisk og sosial omsorg ved X HO Interkommunal plan. (Sammenheng mellom 12-19-20?). Aktuelt å samhandle kriser (POSOM) med øvrige kommuner og rullere planen.
20 Temaplan for spredt vannforsyning og X NMK NY - Registrering og kartlegging av alle private avløpsanlegg er påbegynt, med avløpshåndtering planlagt ferdigstillelse i 2022. 21 Temaplan Helhetlig ROS-analyse KDIR Vedtatt 07.09.2020, K-sak 74/20. 22 Temaplan Hovedplan avløpshåndtering NMK Vedtatt i formannskapet mars 2020, F-sak 19/20 (gjelder kommunal avløpshåndtering) 23 Temaplan Hovedplan vannforsyning NMK Vedtatt i formannskapet mars 2020, F-sak 19/20 (gjelder kommunal vannforsyning)
24 Temaplan Sanering og vedlikeholdsplan for X NMK Gjeldene plan fra 1995-avløp. Skyves fra 2020 til 2021. vann og avløp 25 Temaplan Tiltaksstrategi for spesielle NMK Felles for Numedal miljøtiltak i landbruket (SMIL)
26 Temaplan Trafikksikkerhetsplan X NMK Vedtatt 2017, K-sak 55/17. Skyves fra 2020 til 2021. 27 Temaplan Vedlikehold av bygg og anlegg X NMK
Side 35
28 Temaplan Vegplan for kommunale veger X NMK
29 Temaplan Tiltaksstrategi Nærings- og NMK Vedtatt 25. mai 2020, K-sak 40/2020. Numedal og Kongsberg 2020-2024. miljøtiltak i skogbruket 3 7 2 0 Antall planer med oppstart pr. år: 4 8 3 1
X= Oppstart av planprosess Fet skrift = vedtatt i 2020 eller startet opp i 2020 Kommuneplan
Kommunedelplan Overordna plan for område, tema, virksomhet - langt tidsperspektiv (4-16 år). Kommunedelplaner har ingen særskilt status eller forrang framfor andre temaplaner, men krever at planarbeidet følger planlovens krav til prosess. Kravene er utarbeidelse og høring av et planprogram (prosjektbeskrivelse), formell høring og fastsettelse i kommunestyret. Planen har betydning for mere enn egen kommunens virksomhet. Navnsetting starter med KOMMUNEDELPLAN. Temaplan/sektorplan Temaplan/sektorplan er en plan for et bestemt område, tema eller sektor og bygger direkte på kommuneplan og/eller handlingsprogram - mellomlangt tidsperspektiv (4 år) - ikke prosess etter plan- og bygningsloven. Planen har betydning for kommunens egen virksomhet. Navnsetting starter med TEMA eller SEKTOR
Side 36