MILJØOVERVÅKNING
M-1333 | 2019
Overvåking av referanseelver 2018 Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk
KOLOFON
Utførende institusjon
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet
Therese Fosholt Moe (NIVA) - hovedprosjekt Knut Marius Myrvold (NINA) – kvalitetselement Øystein Tennfjord fisk
M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer
1333 2019 97 17078091
Utgiver Prosjektet er finansiert av
Miljødirektoratet Miljødirektoratet
Forfatter(e)
Knut Marius Myrvold & Knut Andreas E. Bækkelie
Tittel – norsk og engelsk
Overvåking av referanseelver 2018. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk Baseline monitoring of reference rivers in 2018. Annex report for BQE fish
Sammendrag
Overvåking av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning for miljøtilstand i elver og bekker. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og økologisk tilstand, og å bidra til å klassifisere elver i tråd med vanndirektivet. Denne rapporten er et vedlegg til hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2018, og sammenstiller informasjon for kvalitetselement fisk i de 34 undersøkte vannforekomstene. Rapporten konkluderer første syklus av det nasjonale overvåkningsprogrammet for referanseelver (2017-2018) som omfatter totalt 77 vannforekomster i hele Norge.
4 emneord 4 subject words
Miljøovervåkning, ferskvann, økologisk tilstand, Environmental monitoring, freshwater,
fisk ecological status, fish
Forsidefoto
Midtre el-fiskestasjon i Børselv. Knut Andreas E. Bækkelie, NINA
1 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag for Miljødirektoratet, og er en vedleggsrapport til hovedrapporten ”Overvåkning av referanseelver 2018” for kvalitetselement fisk. Følgende personer har bidratt til rapporten:
Knut Marius Myrvold, prosjektgruppen, feltarbeid og rapportering Knut Andreas E. Bækkelie, prosjektgruppen, feltarbeid og rapportering Jon Museth, forskningssjef, har kvalitetssikret rapporten
Forfatterne av rapporten vil rette en stor takk til alle som bidro med planlegging og gjennomføring av feltarbeidet i 2018.
NINA: Trygve Hesthagen John Gunnar Dokk Sofie Selvaag Jon Museth
NIVA: Jan-Erik Thrane
Andre: Elisabeth Stöger (UNI Research / Norce) Gaute Velle (UNI Research / Norce) Morten Merkesdal (Bærum kommune)
Lillehammer/Oslo, 25. februar 2019 Knut Marius Myrvold & Knut Andreas E. Bækkelie
2 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Innhold
Sammendrag ...... 5 Summary...... 5 1. Innledning ...... 6 2. Materiale og metoder ...... 7 2.1 Omfang ...... 7 2.2 Prøvetaking av fisk ...... 8 2.2.1 Fangst av fisk i felt ...... 8 2.2.2 Prøvetaking av fisk for miljøgiftanalyser ...... 9 2.3 Alders- og taksonomiske bestemmelser ...... 10 2.4 Indeksberegninger og tilstandsklassifisering ...... 10 2.5 Usikkerhetsvurderinger ...... 13 2.6 Rapportering av data ...... 15 3. Tilstandsklassifisering per vannforekomst for kvalitetselement fisk ...... 16 3.1 Stabburselva (F) ...... 17 3.2 Børselva (F) ...... 19 3.3 Máskejohka (F) ...... 21 3.4 Skallelva (F) ...... 23 3.5 Komagelva (F) ...... 25 3.6 Sandfjordelva bekkefelt (F) ...... 27 3.7 Láhpojohka (F) ...... 29 3.8 Sametielva (F) ...... 31 3.9 Driva (M) ...... 33 3.10 Bjoreio (V) ...... 35 3.11 Smeddalselvi (V) ...... 37 3.12 Raundalselva (V) ...... 39 3.13 Femangerelva (V) ...... 41 3.14 Husstølåna (V) ...... 43 3.15 Utla (V) ...... 45 3.16 Digeråe (S) ...... 47 3.17 Numedalslågen (Ø) ...... 49 3.18 Smådøla (Ø) ...... 51 3.19 Tegninga (Ø) ...... 53 3.20 Store Ula (Ø) ...... 55 3.21 Otta (Ø) ...... 57 3.22 Kjaglielva (Ø)...... 59
3 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.23 Kjørstadelva (Ø) ...... 61 3.24 Mistra (Ø) ...... 63 3.25 Lera (Ø) ...... 65 3.26 Setninga (Ø) ...... 67 3.27 Jora (Ø) ...... 69 3.28 Lomma (Ø) ...... 71 3.29 Vikka (Ø) ...... 73 3.30 Lundåa (Ø) ...... 75 3.31 Døråe (Ø) ...... 77 3.32 Atna03 (Ø) ...... 79 3.33 Atna04 (Ø) ...... 81 3.34 Atna11 (Ø) ...... 83 4. Samlet oversikt over økologisk tilstand for kvalitetselement fisk ...... 85 5. Diskusjon ...... 86 6. Litteratur ...... 95
4 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Sammendrag
Overvåkning av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning for miljøtilstanden i elver og vassdrag. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og økologisk tilstand, og å bidra til å klassifisere elver i tråd med vanndirektivet. Denne rapporten er et vedlegg til hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2018, og sammenstiller informasjon for kvalitetselement fisk i de 34 undersøkte vannforekomstene. Rapporten konkluderer første syklus av det nasjonale overvåkningsprogrammet for referanseelver (2017-2018) som omfatter totalt 77 vannforekomster i hele Norge.
Summary
The national monitoring program for reference rivers (i.e. rivers in their natural state) is part of the Norwegian government’s baseline monitoring of freshwater ecosystems. The purpose of the program is to document the chemical and ecological status of rivers and to aid in their classification according to the EU Water Framework Directive. This report is an appendix to the main report for the 2018 monitoring and compiles information pertinent to fish as a biological quality element for the 34 assessed water bodies. The report concludes the first cycle of the national monitoring program for reference rivers (2017-2018), which encompasses 77 water bodies throughout the country.
5 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
1. Innledning
«Overvåkning av referanseelver» er et nasjonalt overvåkningsprogram som inngår i norske myndigheters basisovervåkning av naturen. Hensikten med programmet er å dokumentere nivåer av miljøgifter og næringssalter, og å overvåke biologiske kvalitetselementer i elver som er antatt upåvirket av fysiske inngrep. Resultatene fra programmet skal bidra til å klassifisere norske elver i tråd med Vanndirektivet, som i Norge er ratifisert gjennom vannforskriften.
Overvåkningen startet i 2017, da 47 av programmets i alt 77 vannforekomster (dvs. elver eller strekninger av elver) ble undersøkt. Disse ble rapportert i en egen rapport for kvalitetselement fisk (Bækkelie et al. 2018) samt i hovedrapporten (Fosholt-Moe et al. 2018) der alle biologiske kvalitetselementer og vannkjemi ble presentert. De resterende vannforekomstene ble undersøkt i 2018.
Hovedrapporten for undersøkelsene i 2018 omfatter alle biologiske kvalitetselementer. Denne vedleggsrapporten presenterer informasjon om kvalitetselement fisk som ikke fikk plass i hovedrapporten, men som allikevel bør publiseres. Fokuset er på fisk som grunnlag for økologisk tilstandsklassifisering av elver og bekker. Vi presenterer metodene for fangst av fisk i felt, grunnlaget for tilstandsklassifisering basert på tetthetsberegningene, og vurdering av usikkerhet og metodiske utfordringer ved bruk av fisk som biologisk kvalitetselement. For hver vannforekomst presenteres data som brukes i tilstandsklassifiseringen, og vi gir til slutt en samlet vurdering for alle vannforekomstene. Rapporten bygger i stor grad på strukturen og innholdet fra fjorårets vedleggsrapport for kvalitetselement fisk (Bækkelie et al. 2018).
6 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
2. Materiale og metoder
Kapitlene 2.2 - 2.6 er i stor grad basert på kapittel 3.2.2 og 8.3 i Fosholt-Moe et al. (2018) og Bækkelie et al. (2018). Disse kapitlene vil videre danne grunnlaget for hovedrapporten for overvåkningsprogrammet for referanseelver 2018.
2.1 Omfang
Overvåkningsprogrammet for referanseelver er basert på en representativ fordeling av elver i Norge med en antatt liten menneskelig påvirkning. Totalt 77 vannforekomster inngår i programmet, hvorav fire av lokalitetene blir undersøkt hvert år. I 2018 ble 34 lokaliteter el- fisket (Figur 1) og vi rapporterer her på fiskeundersøkelsene.
Figur 1. Undersøkte vannforekomster i 2018.
7 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
2.2 Prøvetaking av fisk
2.2.1 Fangst av fisk i felt
Stasjonsinndeling Innsamlingen og beregning av tetthet av fisk i overvåkningsprogrammet baserer seg på strandnært elektrisk fiske (el-fiske). Det ble derfor valgt ut stasjoner hvor det var mulig å gjennomføre et slikt fiske, dvs. grunt og saktestrømmende nok til å kunne vade og håve opp immobilisert fisk. Vi etablerte inntil tre el-fiskestasjoner som i størst mulig grad var representative for den miljøvariasjonen som forekommer i hver vannforekomst, og som var enkelt nok tilgjengelig for én dags arbeid. Valg av stasjon ble derfor foretatt i tre faser. Først ble vannforekomsten delt inn i tre avsnitt på kartet (og med flyfoto) for å sikre at de ulike delene av vannforekomsten ble med i overvåkningsprogrammet. Dersom etablerte stasjoner fra tidligere overvåkning var tilgjengelige ble disse benyttet for å sikre kontinuitet, dersom det ikke fantes gode grunner for å velge en ny stasjonslokalitet (eks. at stasjonen ikke er representativ for elva eller at de ligger i et område der det er farlig å bevege og/eller oppholde seg i eller lignende). Vi anla den nederste stasjonen i hver vannforekomst i nærheten av lokaliteten som ble benyttet for prøvetaking av vannkjemi, bunndyr og begroingsalger. Deretter ble en representativ strekning identifisert innen hvert elveavsnitt, og endelig valg av stasjon ble foretatt ved befaring i felt før el-fisket kunne begynne. Stasjonen skulle om mulig dekke ungfiskhabitat samt noen dypere områder for å fange opp større fisk, og dekke et areal på minimum 100m2.
El-fiske Før fisket startet ble ledningsevne og temperatur målt ved hver stasjon for å kunne stille inn el-fiskeapparatet på en måte som gjør fangsten effektiv, men som samtidig er skånsom for fisken. El-fiske gir, som alle andre utvalgsmetoder, ikke en fullstendig telling av alle individene i et område. Dette er heller ikke nødvendig, da vi kan bruke et mål for fangbarheten til å beregne det sannsynlige antallet individer tilstede. Ved å fiske over stasjonen tre ganger (tre gangers overfiske) med samme innsats kan vi bruke nedgangen i antall fisk fra hver omgang til neste til å beregne fangbarheten. Sammen med fangsttallene for de ulike omgangene kan vi deretter beregne hvor mange individer som befant seg innenfor det avfiskede området.
Ved tre gangers overfiske skal en ta 20 minutters pause mellom hver omgang. Batteriskift foretas mellom lokaliteter eller stasjoner, og ikke mellom omganger innen en stasjon. For hver art og alder registrerte vi antall individer og deres alder og lengder, og disse ble oppbevart i bøtter inntil de tre omgangene var utført. Fisken ble sluppet tilbake i stasjonsområdet etter at de tre fiskeomgangene var utført. Ytterligere praktiske detaljer om metodikken finnes i kapittel 2.4 i Forseth og Forsgren (2009). Fisket ble utført i samsvar med internasjonal standard NS-ISO-14011 og norsk standard NS-9455.
Tetthetsberegning av årsyngel og ungfisk Tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk er blant annet basert på tettheter av årsyngel og ungfisk av laksefisk (ørret Salmo trutta, atlantisk laks Salmo salar, røye Salvelinus alpinus og sik Coregonus lavaretus). Vi brukte el-fiskedataene til å beregne tettheten av årsyngel og ungfisk for hver stasjon ved Zippin-metoden (Zippin 1956). Dette er en av de
8 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 vanligste estimatorene for utfiskingsmetoder slik som tregangers overfiske. Metoden bruker fangsttallene fra hver omgang til å estimere en fangbarhet for stasjonen, som sammen med fangsttallene brukes til å estimere antall fisk som sannsynligvis er tilstede i stasjonsarealet. Det er kjent at denne metoden har en tendens til å være unøyaktig i estimatet av antall fisk sammenlignet med andre metoder slik som merking-gjenfangst (Bohlin et al. 1989, Peterson et al. 2004). Den viktigste årsaken til denne unøyaktigheten er at fangbarheten antas å være lik for alle individer, men i realiteten fanger man jo de individene som er lettest å fange. Dette fører til en overestimering av fangbarheten, og følgelig en underestimering av bestanden. Presisjonen i estimatene kan også være utfordrende i tynne bestander fordi det er vanskelig å estimere variansen rundt et bestandsestimat på bakgrunn av få individer. Bohlin et al. (1989) anbefalte at ved tregangers overfiske bør man fange minst 50 individer for at estimatoren skal være presis (dvs. ha et lite konfidensintervall).
Vi vurderer imidlertid disse feilkildene til å være akseptable. Det er i mange tilfeller tidsbesparende å utføre utfangst enn merking-gjenfangst fordi det kreves mindre håndtering og kortere ventetid mellom omgangene. Videre er det en fordel å beholde fisk fra den første omgangen når vi skal ta prøver til analyser av miljøgifter. Til slutt er det for en konservativ tilnærming til å beskrive økologisk tilstand «bedre» å underestimere enn å overestimere tettheten, selv om en mest mulig nøyaktig tallfesting selvfølgelig er foretrukket.
I tilfeller der det fysiske habitatet i stasjonene innenfor en vannforekomst var tilstrekkelig like, og tettheten av fisk var sammenlignbart, fisket vi ikke tre omganger på hver stasjon. I stedet fisket vi tre omganger på én stasjon, og én omgang på de andre stasjonene. Vi benyttet da fangbarhetsestimatet fra stasjonen med tregangers overfiske til å beregne antallet fisk i stasjonene der vi fisket én omgang (Bohlin et al. 1989):
푎푛푡푎푙푙 푓푖푠푘 푓푎푛푔푒푡 푝å é푛 표푚푔푎푛푔 푒푠푡푖푚푎푡 푖 푠푡푎푠푗표푛 = 1 − (1 − 푓푎푛푔푏푎푟ℎ푒푡푠푒푠푡푖푚푎푡 푓푟푎 푎푛푛푒푛 푠푡푎푠푗표푛)푎푛푡푎푙푙 표푚푔푎푛푔푒푟
Vi beregnet 95% konfidensintervaller rundt antallsestimatet ved å ta trekke fra / legge til 1,96 × standardfeilen til fangbarhetsestimatet i formelen ovenfor. (Faktoren 1,96 brukes fordi 95% av arealet under en normalfordelt kurve ligger innenfor 1,96 standardavvik av gjennomsnittet) For eksempel, dersom fangbarhetsestimatet fra tregangers overfiske var 0,50 og standardfeilen var 0,050 ble nevneren for nedre estimatet i konfidensintervallet 1-(1- 0,45×1,96), og det øvre ble 1-(1-0,55×1,96). Dersom fangbarheten på stasjoner med tre gangs overfiske var lav, ble fangbarheten på stasjoner med en gangs overfiske satt til minimum 0.4 for årsyngel og 0.6 for eldre fisk ved tilbakeberegning.
2.2.2 Prøvetaking av fisk for miljøgiftanalyser Vi tok prøver av fisk til analyse av miljøgifter i tre forhåndsbestemte vannforekomster per økoregion. Vi tok ut fisk til blandprøver fra hver vannforekomst, og hver blandprøve besto av minimum fem ørret (eller abbor dersom det ikke finnes ørret) som ga 100g filét. Fisken som ble brukt var mest mulig homogen med tanke på alder og størrelse. Fisken ble pakket inn i aluminiumsfolie og oppbevart kjølig fram til nedfrysing. Prøvene ble holdt frosne frem til opparbeiding på NIVAs laboratorium. Resultater er presentert og diskutert i hovedrapporten.
9 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
2.3 Alders- og taksonomiske bestemmelser
Innfanget fisk ble bestemt til art i felt. Feltpersonellet er trent til artsidentifikasjon, og det er dessuten relativt få arter i elvene som inngår i programmet. Aldersfordelingen (årsyngel og eldre unger) hos ørret og laks ble også bestemt i felt da størrelsesforskjellen på disse ofte er ganske tydelige. Det ble tatt med prøver av et utvalg fisk for aldersbestemme på laboratorium.
2.4 Indeksberegninger og tilstandsklassifisering
Det er utviklet flere ulike indekser som kan brukes i tilstandsklassifiseringen av vassdrag basert på fiskedata. Indeksene har til felles at de prøver å klassifisere en vannforekomst basert på hvor mange fisk det er på et utvalgt areal eller som man klarer å fange med en gitt innsats. Indeksene er avhengig av type vannforekomst, metode for innsamling av data, hvilke typer data som er tilgjengelig, og fiskesamfunnets sammensetning. Referanseelvene passer i hovedsak til karakterisingen «små bekker og elver med laksefisk», men er spredt fra sør til nord, fra kyst til innland, og fra lavland til høyfjell. Dette byr på noen utfordringer i valg av egnet indeks for tilstandsklassifisering.
Sandlund et al. (2013) ga forslag til indekser som skal brukes i tilstandsklassifiseringen av vassdrag for kvalitetselement fisk. Den indeksen som «passer best» til våre typer data og metoder er indeksen for «små bekker og elver med laksefisk i lavlandet». Klassegrensene er utviklet med bakgrunn i et begrenset antall sjøørretvassdrag i Sør-Norge, og er derfor ikke nødvendigvis representative for mange av vannforekomstene som ble undersøkt i 2018. Det kan derfor argumenteres at denne indeksen ikke er særlig godt egnet. Problemet er at vi ikke har noen indeks som kan brukes for alle vannforekomstene. Vi har derfor valgt å benytte indeksen for små bekker og elver med laksefisk, både for å ha en felles målestokk for vannforekomstene, og fordi det er den eneste metoden som benytter tetthetsdata fra kvantitativt el-fiske og ikke har en typisk påvirkningsfaktor (for eksempel sur nedbør).
Vi brukte derfor tabell 6.15 i veilederen for økologisk tilstandsklassifisering (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018) i tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk. Denne tabellen tilsvarer tabell 7.1 i Sandlund et al. (2013) med unntak av for anadrome, sympatriske bestander i habitatklasse 2 og stasjonære, sympatriske bestander i habitatklasse 2. Tabellen er gjengitt nedenfor (Tabell 1).
Økologisk tilstandsklasse etter denne metoden er delt inn i fem klasser, fra svært god til svært dårlig, og grensene er satt med bakgrunn i tetthet av ungfisk per 100m2 (Sandlund et al. 2013). Det er fire ulike kategorier, hver med ulike klassegrenser. Kategoriene er avhengig av livshistorietype (om bestanden er overveiende stasjonær eller anadrom) og fiskesamfunn, dvs. om den aktuelle laksefisken (ørret, laks eller røye) er allopatrisk (eneste art) eller sympatrisk (flere arter tilstede). Innen hver kategori er det ytterligere en underkategori. Denne bidrar til en vurdering av tettheten av ungfisk i forhold til habitatkvaliteten (tre klasser): Habitatklasse 1 er lite egnet, og har verken godt gytehabitat eller godt skjul.
10 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Habitatklasse 2 er egnet og har moderate gytemuligheter og noe skjul. Habitatklasse 3 er velegnet, og har både godt gytehabitat og godt skjul. Ved særdeles dårlige habitatforhold er det satt habitatklasse 0. Til slutt kan fravær av en aldersklasse (enten årsyngel eller fisk ett år og eldre) føre til en tilstandsklassifisering som er ett trinn lavere.
Tabell 1 Klassegrenser for økologisk tilstand i bekker og små elver i lavlandet med laksefisk ((Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Verdiene er oppgitt i antall ungfisk per 100m2.
Svært God Moderat Dårlig Svært god dårlig Anadrom, habitat ikke beskrevet >70 69-53 52-35 34-18 <18 Anadrom, habitatklasse 2 >49 49-37 36-25 25-12 <12 Anadrom, habitatklasse 3 >81 81-61 60-41 40-20 <20 Anadrom sympatrisk, habitat ikke >19 18-15 14-10 9-5 <5 beskrevet Anadrom sympatrisk, habitatklasse 2 ≥5 ≤4 Anadrom sympatrisk, habitatklasse 3 >25 24-19 18-13 12-6 <6 Stasjonær allopatrisk, habitat ikke >58 58-44 43-29 28-15 <15 beskrevet Stasjonær allopatrisk, habitatklasse 1 >34 34-26 25-17 16-9 <8 Stasjonær allopatrisk, habitatklasse 2 >55 55-41 40-28 27-14 <14 Stasjonær allopatrisk, habitatklasse 3 >67 67-50 50-34 33-17 <17 Stasjonær sympatrisk, habitat ikke >10 10-8 8-6 5-3 <3 beskrevet Stasjonær sympatrisk, habitatklasse 2 ≥2 <2 Stasjonær sympatrisk, habitatklasse 3 >14 14-11 10-7 6-4 <4
Ved bruk av denne veilederen må en ta visse forbehold og være forsiktig med å bruke klassegrensene ukritisk. Verdiene bygger hovedsakelig på data fra et begrenset utvalg sjøørretvassdrag i Midt-Norge, det vil si et lite geografisk område med lite økologisk variasjon (Sandlund et al. 2013). Referanseelvene har et mye bredere spenn av fysiske, kjemiske og biologiske forhold, og vil derfor omfatte økologiske, geografiske og klimatiske forhold som veilederen ikke er kalibrert for. Utredningen gir videre en rekke føringer (Sandlund et al. 2013): - Tetthetsestimater for en vannforekomst må alltid være basert på minst 5-10 el- fiskestasjoner - Det bør foreligge estimater fra flere år - Hvis mulig bør habitatets kvalitet bedømmes. Hvor bra var dette habitatet i en uberørt tilstand? Er habitatet påvirket av menneskelige inngrep? - Dersom data om habitat i uberørt tilstand ikke blir registrert eller er kjent anvendes verdiene «habitat ikke satt» - Disse verdiene for klassegrenser er basert på et begrenset grunnlag og må anvendes med forsiktighet.
Vi har så langt det er mulig forsøkt å klassifisere elvene etter veilederen, både for å behandle alle elvene etter den samme malen og for å teste hvor godt klassifiseringen fungerer for et så bredt spekter av elvemiljø. Vi ser imidlertid at overvåkningsprogrammet for referanseelver
11 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 p.t. ikke oppfyller flere av disse kriteriene. Først og fremst har vi bare ett år med data, og færre enn anbefalt antall stasjoner per vannforekomst. Videre er det ikke foretatt en fullstendig vurdering av habitatet i uberørt tilstand, dog har vi notert når stasjonen eller vannforekomsten ikke oppfyller krav til referanseelver. Med disse forbeholdene klassifiserte vi økologisk tilstand for hver stasjon i henhold til veilederen, og gjennomsnittsverdien for stasjonene ga tilstandsklassen for kvalitetselement fisk for vannforekomsten som helhet. For eksempel, dersom de tre stasjonene i en vannforekomst hadde tilstandene «god», «moderat» og «dårlig» fikk vannforekomsten som helhet klassen «moderat».
Det kan argumenteres for at en økologisk tilstandsvurdering bør foretas på vannforekomstnivå, og ikke på stasjonsnivå. Det er mer presist å beregne gjennomsnittlig tetthet for vannforekomsten på bakgrunn av tetthetene i hver stasjon, for deretter å tilstandsklassifisere vannforekomsten basert på denne gjennomsnittstettheten. Resultatet blir imidlertid kvalitativt det samme for tilstandsklassen. Det er imidlertid en god grunn til å beregne tilstanden for hver stasjon. Konkurranseforhold, anadrom strekning og habitatklasse kan variere mellom stasjonen, og klassegrensene i Tabell 1 er avhengig av disse forholdene. Beregning av gjennomsnittstetthet fordrer at disse forholdene er identiske mellom stasjonene, og det er ofte ikke tilfelle. Vi beregner derfor økologisk tilstandsklasse stasjonsvis i denne rapporten.
I tilfeller der gjennomsnittet for vannforekomsten havnet mellom to tilstandsklasser (for eksempel mellom «god» og «moderat» økologisk tilstand) vurderte vi tettheten i de respektive stasjonene i forhold til habitatkvalitet, tilstedeværelse av årsyngel, og innførte arter. Følgende vurdering ble lagt til grunn: - Relativt høy tetthet til tross for dårlig habitatkvalitet tippet vurderingen av tilstandsklassen for vannforekomsten i positiv retning, og omvendt, lav tetthet til tross for god habitatkvalitet tippet vurderingen i negativ retning - Tilstedeværelse av yngel tydet på reproduksjon i eller oppstrøms stasjonsområdet, og tippet vurderingen i positiv retning - Tilstedeværelse av fremmede arter (eksempelvis bekkerøye S. fontinalis, kanadarøye S. namaycush, regnbueørret Oncorhynchus mykiss, pukkellaks O. gorbuscha og ketalaks O. keta) tippet vurderingen av vannforekomsten i negativ retning. For ørekyte tok vi naturlig utbredelse med i denne betraktningen (Hesthagen & Sandlund 1997) - Vi vurderte om stasjoner uten fisk skulle bli tilstandsklassifisert, og dermed tatt med i gjennomsnittsvurderingen av vannforekomsten. Vi skiller her mellom stasjoner hvor det av rimelig grunn ikke finnes fisk naturlig sett (dvs. fisk bør ikke være et biologisk kvalitetselement) og stasjoner hvor fisk naturlig sett skulle være tilstede men hvor den kan ha blitt utryddet. I det første tilfellet blir ikke stasjonen tatt med; i den andre blir den tatt med i vurderingen av vannforekomsten. Denne vurderingen ble foretatt med bakgrunn i informasjon om vandringshindre, vanntilførsel og størrelsen på elva (om det er naturlig at elva bunnfryser om vinteren eller tørker opp i tørre perioder). For eksempel, dersom det tyder på at en stasjon ligger i en strekning av elva som kun er sesongmessig i bruk og at det ikke ble fanget fisk der, ble ikke denne stasjonen tatt med i vurderingen av tilstanden til vannforekomsten.
Vi ga to ulike tilstandsvurderinger i tilfeller der en vannforekomst inneholdt både en anadrom strekning og en strekning ovenfor et vandringshinder (dvs. med stasjonære fiskebestander). For eksempel, dersom en elv har en stasjon nedenfor et tydelig vandringshinder for anadrom
12 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 fisk og to stasjoner ovenfor ga vi én vurdering for den anadrome strekningen, og én for strekningen med stasjonær fisk.
For hver vannforekomst vurderte vi om den var egnet som referanseelv for kvalitetselement fisk. Ved befaring i felt ble det kjent både nye og gamle påvirkninger (eks. nye veier og bebyggelse i vassdraget) som kan brukes i vurderingen av hvorvidt vannforekomsten innehar nødvendig grad at naturlig tilstand. Dette er bemerket i resultatene og i stasjonsbeskrivelsene.
2.5 Usikkerhetsvurderinger
Det er naturlig nok knyttet en del usikkerhet til den økologiske tilstandsklassifiseringen basert på kvalitetselement fisk. Denne usikkerheten er knyttet til hvor representative de innsamlede fisedataene for den enkelte vannforekomst er, men også til i hvilken grad indeksene som benyttes faktisk gir riktig økologisk tilstand for alle typer elver og økoregioner. Både plassering og utvalg av stasjoner, naturlig variasjon i tetthet av fisk i tid og rom og den faktiske fangbarheten til fisken under det strandnære elektriske fisket er faktorer som det er knyttet usikkerhet til. Prosjektet «Overvåkning av referanseelver» vil imidlertid på sikt gi viktig kunnskap om variasjon i tetthet av fisk innen vannforekomster i tid og rom, variasjon innen og mellom økoregioner og vanntyper og ikke minst fange opp eventuelle storskala endringer i fiskesamfunnene i de utvalgte referanseelvene. På sikt vil dataene fra dette prosjektet også kunne gi et godt grunnlag for å revidere og videreutvikle indekser for økologisk tilstandsklassifisering ved bruk av kvalitetselement fisk.
Plassering av stasjoner Matressurser, habitattyper, og fiskearter er heterogent fordelt over en elveprofil, og er dynamiske over tid. Fiskearter i elver har derfor en romlig og temporær fordeling som reflekterer ulike behov til ulike tider av året sett i lys av konkurranse med andre arter om matressurser og habitat. Videre endrer behovet seg over artens livsløp. I sum betyr dette at tettheten av en gitt aldersgruppe kan ha en «klumpvis» fordeling på et gitt tidspunkt. Tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk er basert på tetthetsestimater under ulike kombinasjoner av habitatkvalitet, tilstedeværelse av ulike årsklasse og fiskesamfunnets sammensetning. Geografisk plassering av de ulike stasjonene ble gjort basert på kart- og flyfotostudier for å dekke de ulike elveavsnittene og med hensyn til informasjon om tidligere undersøkelser (dvs. om en stasjon allerede var etablert) innen et elveavsnitt. Det ble derfor ikke gjort en feltundersøkelse over tetthetsfordeling innen et elveavsnitt for å finne en representativ stasjon. Videre ble feltarbeidet utført i løpet av én dag på en gitt stasjon. Det er derfor usikkert hvor representativ hver stasjon er for økologisk tilstand i hvert elveavsnitt fordi vi ikke har et estimat for dette.
Naturlig dynamikk Et relatert tema er variasjon i tetthet innen et gitt område fra år til år som kan skyldes bl.a. sykdomsutbrudd og parasitter, variasjon i reproduksjonssuksess og årsklassestyrke. Fiskebestander i elver med betydelig naturlig forstyrrelse (isforhold om vinteren, flommer, vanntemperatur etc.) og/eller stor grad av konkurranse om mat og skjul kan utvise stor årsklassevariasjon. For eksempel er det et kjent fenomen at årsklassestyrken hos ørret på Hardangervidda er avhengig av snømengde og avsmelting den våren yngelen svømmer opp fra
13 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 gytegrusen (Borgstrøm & Museth 2005). For anadrom fisk kan dødelighet i havet føre til variasjon i hvor mange gytefisk som returnerer. Dette vil påvirke antall årsyngel den påfølgende sommeren, dog uavhengig av forholdene i elva. For å isolere effektene av elvehabitatet fra denne naturlige eksterne variasjonen er det derfor viktig med data fra flere år (Sandlund et al. 2013).
Fangbarhet under feltarbeid Under el-fisket forventer man en nedgang i antall fangede fisk per omgang. Basert på denne nedgangen beregnes fangbarheten, og sammen med de faktiske fangsttallene kan man beregne antall fisk i det avfiskede arealet. Estimatet er sensitivt ovenfor utviklingen i fangst per omgang, og denne sensitiviteten er størst når det fanges få fisk (fordi betydningen av hvilken omgang hvert individ ble fanget er større). Forhold som påvirker sannsynligheten for å fange et bestemt individ er derfor viktige. Fysisk habitat (substratstørrelse, dybde, vannhastighet), vannkjemi (ledningsevne, turbiditet), temperatur (påvirker fiskens adferd og habitatbruk), og værforhold (påvirker hvor lett feltpersonellet kan oppdage fisken) spiller inn her. Kun etter gjentatt innsats kan man få et inntrykk av hvilke faktorer som påvirker fangbarheten i en gitt lokalitet. Det er derfor viktig å være kritisk til data fra ett besøk til en stasjon, og å være forsiktig med bruk av tetthetsestimater med fangbarhet lavere enn 0,3.
Indeks for økologisk tilstandsklassifisering Vi brukte tabell 6.15 i veilederen for økologisk tilstandsklassifisering (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018, heretter kalt «veilederen». Denne tilsvarer tabell 7.1 i Sandlund et al. (2013) i tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk. Referanseelvene passer i hovedsak til karakteriseringen «små bekker og elver med laksefisk», men som diskutert ovenfor er det et stort spenn i geografiske, økologiske og klimatiske forhold mellom lokalitetene. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til hvor godt egnet denne indeksen er.
Tetthetsverdiene i veilederen bygger på data fra et begrenset utvalg sjøørretvassdrag i Midt- Norge, det vil si et lite geografisk område med lite økologisk variasjon. Referanseelvene har et mye bredere spenn av fysiske, kjemiske og biologiske forhold, og vil derfor omfatte naturgitte forhold som veilederen ikke er utviklet og kalibrert for. For eksempel betyr en lav tetthet i en naturlig uproduktiv elv at elva ikke nødvendigvis har en dårlig økologisk status, stasjonsplassering og naturlig årsvariasjon tatt i betraktning. Det kan heller være en indikasjon på at veilederen ikke fanger opp den økologiske variasjonsbredden. En næringsfattig lokalitet vil dermed naturlig sett ha en gjennomsnittlig lavere tetthet for de samme klassene enn det veilederen er basert på, uavhengig av økologisk status.
Nettopp på grunn av disse forholdene advarer Sandlund et al. (2013) mot å bruke indeksen ukritisk. 2017-2018 er første omløp i overvåkningsprogrammet. Med begrensede tidsserier innen hver stasjon, usikkerhetsmomenter knyttet til hvor dekkende indeksen er for elvene i programmet, og potensialet for usikkerhet knyttet til fangbarheten under el-fisket bør vi utvise aktsomhet i å tilskrive en definitiv økologisk tilstand basert på kvalitetselement fisk. Dette er imidlertid en god mulighet til å bruke feltdataene til en videreutvikling av indeksen for et større utvalg elver som omfatter bredere økologiske forhold.
14 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
2.6 Rapportering av data
Beregnede tettheter og individdata for hver enkelt vannforekomst vil bli tilgjengelig i Vannmiljø i løpet av 2019.
15 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3. Tilstandsklassifisering per vannforekomst for kvalitetselement fisk
Formålet med innsamlingen av fiskedata er å gi en økologisk tilstandsvurdering av vannforekomsten basert på fisk som biologisk kvalitetselement
Tilstandsklassifisering for hver vannforekomst for kvalitetselement fisk er utført i henhold til tabell 6.15 i Veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Nærmere beskrivelser om metodikken er gitt i kapittel 2 i denne rapporten.
For hver vannforekomst presenterer vi vannforekomstens identifikasjonsnummer, økoregionen den tilhører, kommunen(e) hvor el-fiskestasjonene ligger, og eventuelle påvirkninger som er registrert i vann-nett.no. Videre presenteres koordinatene for hver el-fiskestasjon og en tabell som viser stasjonsspesifikke fiskedata og karakteriseringer som ligger til grunn for tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk. Av plasshensyn er forklaringen til de ulike kolonnene utelatt i tabellteksten, men gjengitt under tabellen nedenfor (Tabell 2). Tabellen inneholder, for hver stasjon, informasjon om aldersklasser av laksefisk, antall individer fanget per omgang, om strekningen er tilgjengelig for anadrom fisk, om bestanden er allopatrisk (eneste art tilstede), observert tetthet (dvs. antall fisk fanget, justert til antall per 100m2), estimert tetthet (dvs. beregnet antall fisk per 100m2 basert på Zippin-metoden), habitatklasse (kategori fra 0 til 3), ledningsevne (µS/cm) og tilstandsklassifisering i henhold til tabell 6.15 i veilederen. Se for øvrig noter til tabellen for informasjon om stasjonsnummerering og forkortelser.
Tabell 2. Eksempel på presentasjon av data fra hver vannforekomst for kvalitetselement fisk - Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i lokalitet 7, Máskejohka (F).
Eksempel på presentasjon av data fra hver vannforekomst for kvalitetselement fisk Dato for undersøkelse: 28.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Tilstands- nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne klassifisering (N) (N ± k.i) (µS/cm)
3b Alle 3/-/- Ja Nei 3 2 51 Moderat
3b 0+ 2/-/- Ja Nei 2 2 51 3c Alle 7/1/- Ja Nei 7 7 (±0) 2 45 God
3c 0+ 5/0/- Ja Nei 5 5 (±0) 2 45 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Stasjonsnummer; a lengst oppstrøms. Fangst pr fiskeomgang, observert tetthet (obs.), og estimert (est.) tetthet etter utfangstmetoden (Zippin 1956) er oppgitt som individer per 100 m2, korrigert for tørrfall og avrundet til hele fisk. k.i; konfidensintervallet til tetthetsestimatet. (-) ikke tilstrekkelig datagrunnlag for beregning. (.) estimat forkastet da estimert fangbarhet < 0.3.
16 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.1 Stabburselva (F)
Vannforekomst: Stabburselva -midtre Vannforekomst-id: 223-103-R| Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Porsanger
Om vannforekomsten Stabburselva drenerer Stabbursdalen og renner ut i Porsangerfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 3. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Stabburselva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 1a 33 7812168 869050 140
1b 33 7815387 871433 100 1c 33 7815265 872122 100
Stasjonsbeskrivelser
Stasjon 1a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i et grunnområde i et lengre strykparti med mye storsteinet substrat. Variert habitat med stillestående og rasktrennende vann i ytterkantene. Løvskog og vierkratt langs elvebredden, men ikke direkte overhengende.
Stasjon 1b Stasjonen er plassert på brekket nedfor en større, grunn kulp, i øvre del av en grusør. Varierende substratstørrelse, dybde og strømningshastighet.
Stasjon 1c Stasjonen ligger delvis på og delvis nedenfor brekket på grusør midt i elva, mot hovedløpet. Substratstørrelsen varierer fra enkelte storstein til stein under 100 mm. Ingen gjenklogging og rimelig godt gytesubstrat. Ingen overhengende vegetasjon.
17 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 4. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Stabburselva (F) Dato for undersøkelse: 26.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 1a Alle 26/16/10 Ja Nei 52 70 (±186) 2 29 God
1a 0+ 12/8/6 Ja Nei 26 39 (±214) 2 29 1b Alle 42/27/17 Ja Nei 86 115 (±308) 3 34 Svært god
1b 0+ 19/13/9 Ja Nei 41 61 (±331) 3 34 1c Alle 26/14/11 Ja Nei 51 68 (±183) 3 35 Svært god
1c 0+ 20/11/10 Ja Nei 41 61 (±332) 3 35 Samlet tilstandsklassifisering Svært god
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Stabburselva (F) ble det funnet laks og ørret ved alle stasjoner og i tillegg røye på øverste stasjon. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært god økologisk tilstand.
18 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.2 Børselva (F)
Vannforekomst: Bissojohka - Børselva øvre Vannforekomst-id: 225-88-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Porsanger
Om vannforekomsten Børselva drenerer Gaissene og Børselvfjellet og renner ut i Porsangerfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 5. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Børselva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 2a 33 7842321 899685 100
2b 33 7841137 899051 144 2c 33 7839254 897717 100
Stasjonsbeskrivelser Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Figur 2. Bilder fra stasjon 2a-2c (f.v.).
Stasjon 2a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger på nordsiden av elva i utløpet av stor kulp. Variert substrat, alle fraksjoner av stein og finmateriale. Tydelig fiskeplass. Jevn strøm. Stasjonen ligger nedenfor utløpet av en mindre bekk inn i Børselva, og har derfor høyere pH (8.2) og ledningsevne og lavere temperatur. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.
Stasjon 2b Rolig kulp/glattstrøm mellom strykpartier. Fisket nordsiden av elva, på oversiden av brekket. Morenemateriale, graving i ytterkantene og god substratvariasjon. Store stein ispedd blant stein 1 og 2. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.
Stasjon 2c Kvadratisk stasjon på nordsiden av elva ved forbygning, på oversiden av grusør og et brekk. Lite kantvegetasjon. Bratt skrent ved anleggsvei for fobygningen. Ellers meandrerende strekning i morenemasser. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.
19 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 6. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Børselva (F) Dato for undersøkelse: 27.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 2a Alle 32/-/- Ja Nei 52 57 (±14) 2 162 God
2a 0+ 19/-/- Ja Nei 38 48 (±85) 2 162 2b Alle 23/-/- Ja Nei 37 40 (±10) 2 51 God
2b 0+ 7/-/- Ja Nei 14 17 (±30) 2 51 2c Alle 11/5/2 Ja Nei 18 20 (±5) 3 56 God
2c 0+ 2/2/0 Ja Nei 4 4 (±1) 3 56 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Børselva ble det funnet laks og ørret ved alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
20 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.3 Máskejohka (F)
Vannforekomst: Máskejohka/Masjok Påvirkning: Vannforekomsten er ikke registrert med påvirkninger, men er registrert med svært dårlig økologisk tilstand etter kvalitetsnormen for laks. Vannforekomst-id: 234-229-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Tana
Om vannforekomsten Máskejohka drenerer østre deler av Laksefjordvidda og renner ut i den nederste strekningen av Tanaelva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.
Tabell 7. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Máskejohka (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 3b 33 7848578 988825 132
3c 33 7849001 988981 166
Stasjonsbeskrivelser
Figur 3. Bilder fra stasjon 3b-3c (f.v.).
Stasjon 3a ble ikke fisket grunnet utvasket vei.
Stasjon 3b (lengst oppstrøms av de to avfiskede stasjonene) Stasjonen ligger i meandrerende og sakteflytende del av elva, i innersving med varierende substrat mellom sand og silt til stein rundt 200 mm. Substratet er gjenklogget og derfor ikke egnet for gyting.
Stasjon 3c Stasjonen ligger på grusør langs hovedstrengen. To sideløp markerer stasjonens start og slutt. Substrat er fint og helt gjenklogget med sand, noe som gjør området lite egnet for gyting. Noe overhengende og oversvømte vierbusker gir skjul.
21 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 8. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Máskejohka (F) Dato for undersøkelse: 28.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 3b Alle 3/-/- Ja Nei 3 2 51 Moderat
3b 0+ 2/-/- Ja Nei 2 2 51 3c Alle 7/1/- Ja Nei 7 7 (±0) 2 45 God
3c 0+ 5/0/- Ja Nei 5 5 (±0) 2 45 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Máskejohka (F) ble det funnet laks, nipigget stingsild på begge stasjonene, samt skrubbe på den nederste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand på grunn av tilstedeværelse av årsyngel.
22 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.4 Skallelva (F)
Vannforekomst: Skallelva-Gállojohka nedre ČŋášČádjeár Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra fulldyrket mark og uttak av drikkevann (liten grad av påvirkning), innslag av pukkellaks (middels grad), for høy beskatning av laks og sjørøye (stor grad), og ukjent påvirkning som har ført til nedgang i bestanden av sjørøye (stor grad). Vannforekomst-id: 239-35-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Vadsø
Om vannforekomsten Skallelva drenerer den sørøstre delen av Varangerhalvøya og renner ut i Varangerfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 9. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Skallelva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 4a 33 7858419 1072487 87
4b 33 7858365 1072887 145 4c 33 7859188 1073189 96
Stasjonsbeskrivelser
Figur 4. Bilder fra stasjon 4a-4c (f.v.).
Stasjon 4a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i yttersving med variert substrat, dybde og strømningshastighet, med overhengende vier. En bekk kommer inn i overkant av stasjonen og sørger for noe lavere pH enn elva for øvrig.
Stasjon 4b Stasjonen ligger på grunnområde i innersving med varierende substrat og vannhastighet.
Stasjon 4c Stasjonen ligger omtrent 500 meter oppstrøms brua, i et roligere midtparti i elva dominert av storstein/blokk og stein mellom 100 og 250 mm. Ingen gjenklogging.
23 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 10. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Skallelva (F) Dato for undersøkelse: 30.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 4a Alle 51/32/21 Ja Nei 103 140 (±392) 2 33 God
4a 0+ 16/-/- Ja Nei 48 - 2 33 4b Alle 57/36/23 Ja Nei 116 156 (±439) 2 34 God
4b 0+ 14/-/- Ja Nei 41 - 2 34 4c Alle 20/12/8 Ja Nei 40 53 (±150) 2 35 God
4c 0+ 1/3/3 Ja Nei 7 - 2 35 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Skallelva ble det funnet laks og nipigget stingsild på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist. Estimerte fangst per omgang av 0+ for andre og tredje elfiskeomgang på stasjon a og b er kunstig høye grunnet fangst av flere 0+ i andre og tredje fiskeomgang på stasjon c. Dette påvirker dog ikke klassifiseringen, men bidrar til høye konfidensintervaller.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
24 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.5 Komagelva (F)
Vannforekomst: Komagelva-Stuorrajohka nedre Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra hytter og spredt bebyggelse, og innslag av rømt oppdrettslaks (liten grad av påvirkning), innslag av pukkellaks (middels grad), og for høy beskatning av laks og sjørøye samt ukjent påvirkning som har ført til nedgang i bestanden av sjørøye (stor grad). Vannforekomst-id: 239-37-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Vardø
Om vannforekomsten Komagelva drenerer den nordøstre delen av Varangerhalvøya og renner ut ytterst i Varangerfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 11. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Komagelva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 5a 33 7866287 1075143 90
5b 33 7866686 1077280 129 5c 33 7867145 1079535 115
Stasjonsbeskrivelser
Figur 5. Bilder fra stasjon 5a-5c (f.v.).
Stasjon 5a (lengst oppstrøms) Mye mose, og svært mye fisk. Variert substrat, mørk bunn. Noe skumt under fisket på siste omgang men ok utfangst.
Stasjon 5b Grunnområde i glattstrøm/kulp (fiskeplass) med variert, men overveiende fint, substrat. «Grunn» elvekløft i stor og flat dal. Tegn til prøvegraving av laks. Noen smålaks hoppet. Mest 0+ habitat.
Stasjon 5c
25 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Grunnområde i strykparti nederst i elva. Stasjonen ligger midt i elva, bak holme med litt gress. Treløst landskap, og flat dal. Sopp på noen fisk, muligens pga. varm sommer og til dels unormalt høye temperaturer lokalt. Tok 5 fisk til miljøgiftanalyser.
Tabell 12. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Komagelva (F) Dato for undersøkelse: 29.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 1 Alle 71/38/- Ja Nei 109 152 (±640) 2 52 God
1 0+ 23/10/- Ja Nei 33 41 (±58) 2 52 2 Alle 11/-/- Ja Nei 17 19 (±3) 2 56 God
2 0+ 3/-/- Ja Nei 6 8 (±14) 2 56 3 Alle 20/11/1 Ja Ja 32 34 (±3) 2 58 Moderat
3 0+ 2/1/0 Ja Ja 3 3 (±0) 2 58 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Komagelva ble det funnet laks, ørret, røye og nipigget stingsild. Det ble kun funnet laks i de to nedre stasjonene. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
26 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.6 Sandfjordelva bekkefelt (F)
Vannforekomst: Sandfjordelva - Dávatjohka bekkefelt Vannforekomst-id: 238-48-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Båtsfjord
Om vannforekomsten Sandfjordelva bekkefelt drenerer ned til Sandfjordelva, som renner ut i Barentshavet nordøst på Varangerhalvøya. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner i elva som renner fra Kvalbeinvatnet.
Tabell 13. Plassering av el-fiskestasjoner.
Tabell 6. Plassering av el-fiskestasjoner i Sandfjordelva bekkefelt (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 6a 33 7896741 1073431 10
6b 33 7896636 1073814 65 6c 33 7896663 1073889 60
Stasjonsbeskrivelser
Figur 6. Bilder fra stasjon 6a- 6c (f.v.).
Stasjon 6a (lengst oppstrøms) Kun kvalitativt fiske for å påvise gytefisk. Vi fant minst 2 røyer (sjørøye) i kulpen. 5 meter høy foss, absolutt vandringshinder. Relativt grovt substrat og ikke stort areal for gyting. Gledelig å se noen fisk til tross for vanskelig oppgang gjennom kulvert ved fv341.
Stasjon 6b Ingen fangst. Stor kulp nederst i stasjonen, deretter strykstrekning med høy gradient og noe grovere substrat enn stasjon 3. Mobilt substrat, tydelig aktiv erosjon. Treløst, kun lyng og gress.
Stasjon 6c Ingen fangst. Vi søkte også utenfor stasjonen uten resultat. Godt egnet gytesubstrat i noen områder. Godt med skjul, store bunndyr, delvis mosedekke og mye overhengende vegetasjon. Relativt rasktstrømmende. Stasjonen ligger på oversiden av fv341. Det er tre dårlig konstruerte kulverter som sannsynligvis hindrer oppgang. Kulverten har et betydelig sprang ned til kulpen på nedsiden av veien (ca 50 cm ved lav vannføring), noe som i seg selv kan
27 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 skape en barriere, men vannstrømmen i kulverten er kanskje en enda større barriere. Vannet i kulverten virker altfor rasktstrømmende og grunt, noe som skyldes manglende struktur som kan bryte opp strømmen. Vi søkte i kulpen nedenfor kulverten og fant flere sjørøyer. Lokale kilder melder at det tidligere var store mengder sjørøye i elva men dette opphørte etter ombyggingen av kulverten ca. i 2010.
Tabell 14. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Sandfjordelva bekkefelt (F) Dato for undersøkelse: 29.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 1 Alle 0/-/- Ja 0 - 2 50
1 0+ 0/-/- Ja 0 - 2 50 2 Alle 0/-/- 0 - 1 50
2 0+ 0/-/- 0 - 1 50 3 Alle 0/-/- 0 - 2 50
3 0+ 0/-/- 0 - 2 50
Samlet tilstandsklassifisering
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
Vi påviste voksen gyteklar røye (sjørøye) i den øverste kulpen ved kvalitativt elfiske, men ingen fisk ble fanget på de to andre stasjonene. Vi fant imidlertid flere sjørøyer som sto i en kulp på nedsiden av riksveien, trolig pga. barriereeffekt av kulverten. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk kan ikke benyttes til fastsetting av økologisk tilstand av vannforekomsten.
28 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.7 Láhpojohka (F)
Vannforekomst: Láhpojohka Vannforekomst-id: 212-1729-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Kautokeino
Om vannforekomsten Láhpjohka drenerer Láhpojavri og Láhpoloubbal på den sentrale delen av Finnmarksvidda og renner ut i Alta-Kautokeinvassdraget like nord for Gievdneguoika. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 15. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Láhpjohka (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 7a 33 7702719 845134 100
7b 33 7706075 841564 150 7c 33 7706301 840625 130
Stasjonsbeskrivelser
Figur 7. Bilder fra stasjon 7a-7c (f.v.).
Stasjon 7a (lengst oppstrøms) Første strykparti nedstrøms Láhpoloubbal. Relativt bred elv. Fisket i grunnområde på sørsiden av elva, like ovenfor en ATV kryssing. Få fisk, og ingen fangst på andre omgang. En del påvekstalger. Det er kjent at stor ørret kan slippe seg ned fra Láhpojavri og Láhpoloubbal til dette området av elva.
Stasjon 7b Fisket et grunnområde i strykparti mellom loner og stilleflytende partier av elva på nordsiden av elva. Tilsynelatende fint habitat for ørret men ingen fangst, kun ørekyt. Sannsynligvis en del større ørret i lonene og kulpene men disse er ikke fiskbare med el-apparat.
Stasjon 7c Fisket på oversiden av en liten foss ved vannprøvestasjonen. Noe sand mellom steinene. Liten sidekanal på lav vannføring men kun med små ørekyt. På andre omgang fikk vi en hel abborstim innenfor ca 1 kvadratmeter, helt øverst, med følgende lengder (mm): 64 49 55 66
29 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
64 63 58 47 59 56 59 57 63, og én ørret på 155mm. Disse ble antatt å vandre inn i det avfiskede arealet mellom omgangene, og blir derfor utelatt fra bestandsestimatet.
Tabell 16. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Láhpjohka (F) Dato for undersøkelse: 25.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 7a Alle 3/0/- Nei Nei 3 3 (±0) 2 26 God
7a 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 26 7b Alle 0/-/- Nei Nei 0 - 2 28 Moderat
7b 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 28 7c Alle 1/0/- Nei Nei 1 1 (±0) 2 26 Moderat
7c 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 26 Samlet tilstandsklassifisering Moderat
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Láhpojohka fanget vi ørret og lake på den øverste og nederste stasjonen, ørekyt på den midterste og nederste stasjonen, samt abbor på den nederste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat økologisk tilstand.
30 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.8 Sametielva (F)
Vannforekomst: Sametielva Vannforekomst-id: 246-15-R| Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Sør- Varanger
Om vannforekomsten Sametielva renner fra Sametivannene i Sør-Varanger og ut i Pasvikelva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 17. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Sametielva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 8a 33 7774071 1068775 70
8b 33 7773481 1071280 115 8c 33 7768354 1073157 84
Stasjonsbeskrivelser
Figur 8. Bilder fra stasjon 8a-8c (f.v.).
Stasjon 8a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i beskyttet sideløp/grunnområde på nordsiden av elva, ca 250m nedstrøms Sametiloubbal. Svært grovt substrat da elva går gjennom blokkmark. Mye grønnalger. Svært store hulrom, vanskelig å fiske. Tok 3 fisk til miljøgift.
Stasjon 8b Stasjonen ligger på nordsiden av elva i strykparti på oversiden av større kulp. Noe begrodd av påvekstalger og mose. Flate og kantete steiner. Barskog ispedd bjørk og ellers lyng i feltsjiktet. Fisken sto på relativt rasktstrømmende partier.
Stasjon 8c Stasjonen ligger på østsiden av elva, nedenfor Sametibrua. Dyp og mørk, svært mye mose. Grunnere og raskere øverst i stasjonen. Det var her vi fant fisken, i relativt rasktstrømmende vann. Få fisk, noe overhengende vegetasjon, men ingen undercuts.
31 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 18. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner Sametielva (F) Dato for undersøkelse: 31.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 8a Alle 12/-/- Nei Nei 12 13 2 29 God
8a 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 29 8b Alle 4/2/- Nei Ja 5 7 (±18) 1 31 Svært dårlig
8b 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 1 31 8c Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 2 35 God
8c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 35 Samlet tilstandsklassifisering Moderat
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Sametielva fant vi ørret på alle stasjonene, sik på den øverste stasjonen, og ørekyt på den nederste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat økologisk tilstand.
32 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.9 Driva (M)
Vannforekomst: Driva, Svånnå - Rundhaugen Vannforekomst-id: 109-199-R | Økoregion: Midt-Norge | Kommune: Oppdal
Om vannforekomsten Driva drenerer Dovrefjell gjennom Drivdalen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 19. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Driva (M) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 9a 33 6917110 219903 198
9b 33 6922365 221462 240 9c 33 6927781 222925 180
Stasjonsbeskrivelser
Figur 9. Bilder fra stasjon 9a-9c (f.v.).
Stasjon 9a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger ved Grønbakken der Gamle Kongeveg går sørover over fjellet. Stasjonen ligger i glattstrøm og preges av stein og noe storstein, lite alger og mose, og mye overhengende vegetasjon. Løvskog i liene rundt.
Stasjon 9b Stasjonen ligger 300m oppstrøms for parkeringsplassen for Vårstigen. Stasjonen ligger i glattstrøm og preges av stein og noe storstein, lite alger og mose.
Stasjon 9c Kan parkere på E6 ved Nestavoll og går ned til elva. Stasjonen ligger i glattstrøm og preges av stein i finere fraksjoner enn de to andre stasjonene. Ingen alger eller mose. Stasjonen ikke fiskbar ved høy vannføring.
33 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 20. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Driva (M) Dato for undersøkelse: 14.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 9a Alle 2/0/- Nei Ja 2 2 (±1) 2 34 Svært dårlig
9a 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 2 34 9b Alle 3/2/- Nei Ja 4 6 (±22) 2 34 Svært dårlig
9b 0+ 2/1/- Nei Ja 2 3 (±6) 2 34 9c Alle 1/-/- Nei Ja 1 1 (±Inf) 2 34 Svært dårlig
9c 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 2 34 Samlet tilstandsklassifisering Svært dårlig
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Driva ble det funnet ørret på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært dårlig økologisk tilstand.
34 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.10 Bjoreio (V)
Vannforekomst: Bjoreio øvre del Vannforekomst-id: 050-82-R | Økoregion: Vest | Kommune: Eidfjord
Om vannforekomsten Bjoreio drenerer den nordlige delen av Hardangervidda og vestover ned Måbødalen til Eidfjord i Hardanger. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 21. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Bjoreio (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 10a 33 6717144 82369 220
10b 33 6717578 82282 174 10c 33 6717952 82215 184
Stasjonsbeskrivelser
Figur 10. Bilder fra stasjon 10b-10c (f.v.).
Stasjon 10a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i canyon/bratt dal i strykstrekning preget av storstein og blokk. Ingen alger og lite mose, og ikke særlig godt egnet gytesubstrat. Vier langs elva, lite overhengende. Start avmerket på stein og i skråningen.
Stasjon 10b Strykparti preget av stor og middels stor stein, ingen alger, og lite mose. Litt overhengende vegetasjon (vier) langs stasjonen. Start merket på stein, i overkant av "øy" langs bergnabb.
Stasjon 10c Strykparti preget av stor og middels stor stein, ingen alger, og lite mose. Litt overhengende vegetasjon (vier) langs stasjonen. Noe egnet gytesubstrat på stasjonen. Start på stasjonen er avmerket på spiss stein.
35 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 22. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Bjoreio (V) Dato for undersøkelse: 05.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 10a Alle 4/-/- Nei Nei 7 7 (±2) 2 31 God
10a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±10) 2 31 10b Alle 3/-/- Nei Nei 6 6 (±2) 2 31 God
10b 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±10) 2 31 10c Alle 6/3/1 Nei Nei 10 11 (±3) 2 33 God
10c 0+ 3/0/1 Nei Nei 4 5 (±5) 2 33 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Bjoreio ble det funnet ørret på alle stasjonene. Ingen rødlistede eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
36 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.11 Smeddalselvi (V)
Vannforekomst: Bekkefelt nedre del av Smedalselvi og Mørkedøla Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring, samt diffus avrenning fra spredt bebyggelse, begge med liten grad av påvirkning. Vannforekomst-id: 073-78-R | Økoregion: Vest | Kommune: Lærdal
Om vannforekomsten Smeddalselvi drenerer den østligste delen vest for vannskillet og danner Lærdalselva som renner ut innerst i Sognefjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 23. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Smeddalselvi (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 11a 33 6794153 123545 126
11b 33 6791793 121672 150 11c 33 6791478 120456 157.5
Stasjonsbeskrivelser
Figur 11. Bilder fra stasjon 11a og 11c (f.v.). Den midtre stasjonen mangler bilde.
Stasjon 11a (lengst oppstrøms) Strykparti preget av grov stein og blokk, ingen alger og moser, og ingen overhengende vegetasjon. Noen lommer med gytegrus, men små arealer. Løvskog og urter/gress langs land, ingen overhengende vegetasjon.
Stasjon 11b Strykparti preget av grov stein og blokk, ingen alger og moser, og lite overhengende vegetasjon. Lommer med gytegrus. Start merket på flat blokk i seljekratt.
Stasjon 11c Elven går stort sett i stryk, med mye storsteinet substrat. Lommer med gytegrus. Start merket på flat stein 80m ovenfor vegkryss.
37 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 24. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Smeddalselvi (V) Dato for undersøkelse: 04.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 11a Alle 14/5/1 Nei Nei 20 20 (±1) 2 14 God
11a 0+ 6/4/1 Nei Nei 11 12 (±3) 2 14 11b Alle 14/8/2 Nei Nei 24 26 (±7) 2 14 God
11b 0+ 1/3/1 Nei Nei 6 . 2 14 11c Alle 10/5/2 Nei Nei 18 20 (±10) 2 15 God
11c 0+ 2/1/1 Nei Nei 4 . 2 15 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Smeddalselvi ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
38 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.12 Raundalselva (V)
Vannforekomst: Raundalselva Vannforekomst-id: 062-266-R | Økoregion: Vest | Kommune: Voss
Om vannforekomsten Raundalselva drenerer Raundalen og fjellene innenfor Voss, og renner ut i Bolstadfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 25. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Raundalselva (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 12a 33 6755538 53807 193.5
12b 33 6753909 53205 220 12c 33 6755237 49304 204
Stasjonsbeskrivelser
Figur 12. Bilder fra stasjon 12a-12c (f.v.).
Stasjon 12a (lengst oppstrøms) Strykparti med stor og middels stor stein. Noe egnet gytesubstrat. Ingen alger eller mose, og ingen overhengende vegetasjon over stasjonen. Løvskog og urter/gress dominerer. Start merka på blokk 40m ovenfor fjellknaus, stopp nesten oppe ved brua.
Stasjon 12b Glattstrømparti med stor og middels stor stein. Noe egnet gytesubstrat. Ingen alger og litt mose, og ingen overhengende vegetasjon over stasjonen. Løvskog og urter/gress dominerer. Start merka på stein i overkant flomløp.
Stasjon 12c Glattstrøm med storstein og blokk, samt mye egnet gytegrus innimellom. Ingen alger og litt mose. Løvskog og urter/gress dominerer. Stasjonen ligger på oversida av Reimegrenda stasjon. Start merka på stein rett på oversida der bekk kommer ut i elva.
39 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 26. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Raundalselva (V) Dato for undersøkelse: 04.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 12a Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 7 God
12a 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 7 12b Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 8 God
12b 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 8 12c Alle 3/-/- Nei Nei 3 3 (±Inf) 3 10 Svært dårlig
12c 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 3 10 Samlet tilstandsklassifisering Moderat
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3
I Raundalselva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat økologisk tilstand.
40 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.13 Femangerelva (V)
Vannforekomst: Bots- Yddals- og Halavatnet bekkefelt Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med vannuttak for fiskeoppdrett (liten grad av påvirkning) og ukjent påvirkning som fører til lavere bestand av elvemusling enn forventet (ukjent grad). Vannforekomst-id: 053-38-R | Økoregion: Vest | Kommune: Kvam og Fusa
Om vannforekomsten Femangerelva drenerer Botsvatnet og bekkefeltet ovenfor, og renner ut i Bjørnafjorden ved Femanger. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 27. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Femangerelva (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 13a 33 6700660 -11408 120
13b 33 6700641 -11232 110 13c 33 6700607 -10991 110
Stasjonsbeskrivelser
Figur 13. Bilder fra stasjon 13a-13c (f.v.).
Stasjon 13a (lengst oppstrøms) Strykstrekning med grus og middels stor stein, ingen alger, og ingen mose. Løvskog, barskog og urter/gress langs elva, litt overhengende vegetasjon over stasjonen. Fisket langs den søndre elvekanten, delvis mange vannplanter (Potamogeton, litt krypsiv).
Stasjon 13b Stryk med middels stor stein og storstein/blokk. Lite alge og mye mose, og mye overhengende vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Fisket langs den nordre elvekanten.
Stasjon 13c Glattstrøm med grus og noe storstein. Ingen alger eller mose, og mye overhengende vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Fisket langs den nordre elvekanten.
41 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 28. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Femangerelva (V) Dato for undersøkelse: 09.11.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 13a Alle 21/6/5 Nei Nei 32 35 (±7) 2 26 God
13a 0+ 9/1/2 Nei Nei 12 13 (±1) 2 26 13b Alle 7/4/3 Nei Nei 13 18 (±56) 2 26.1 God
13b 0+ 0/0/0 Nei Nei 0 - 2 26.1 13c Alle 9/6/1 Nei Nei 15 17 (±4) 2 26 God
13c 0+ 1/0/1 Nei Nei 2 - 2 26 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Femangerelva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, samt ål på den øverste midterste stasjonen. Ingen svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
42 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.14 Husstølåna (V)
Vannforekomst: Tjøssåna og Husstølåna-øvre Påvirkninger: Ingen registrerte påvirkninger i vann-nett, men nylig anlagt vannkraftverk og tørrlegging av øvre Husstølåna er en betydelig påvirkning. Vannforekomst-id: 035-56-R | Økoregion: Vest | Kommune: Hjelmeland
Om vannforekomsten Husstølåna drenerer heilandskap typisk for Ryfylke og renner ut ved Hjelmeland. Sidevassdraget i samme vannforekomst, Tjøssåna, har svært høy gradient og har sannsynligvis ikke fisk. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.
Tabell 29. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Husstølåna (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 14a 33 6596900 601 100
14c 33 6597790 -462 70
Stasjonsbeskrivelser
Figur 14. Bilder fra stasjon 14a og 14c (f.v.).
Stasjon 14a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger nedenfor kraftverket, ca 100m. Grovt substrat iblandet mindre stein i alle fraksjoner. Mye mose, det var her fisken sto. Oreskog på sørsiden av elva, inngjerdet beite på nordsiden. Delvis forbygd. Undersøkte strekningen rett nedenfor brua men konkluderte med at det ikke var fiskbart. Veldig høy gradient (over 20 grader) og berg, derfor lite sannsynlig at dette er fiskehabitat. Dette er representativt for strekningen mellom stasjon 1 og stasjon 3. Oreskog og noe granplantasjer.
Stasjon 14b ble ikke fisket på grunn av altfor høy gradient. Dersom en tredje stasjon skal etableres i vannforekomsten bør den ligge nært stasjon c.
Stasjon 14c
43 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Stasjonen ligger i grunnområde i stryk nedstrøms stor kulp og rett på oversiden av liten øy, nedstrøms samløpet med Tjøssåna. Substrat i alle fraksjoner, men overveiende grovt. Merker etter storflom forrige uke (elver i området nådde 50-årsflom under ekstremværet uka før). Noe begroing av mose, men substratet har nok blitt flyttet mye på.
Tabell 30. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Husstølåna (V) Dato for undersøkelse: 04.10.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 14a Alle 5/-/- Nei Ja 8 8 (±1) 1 30 Dårlig
14a 0+ 1/-/- Nei Ja 2 2 (±4) 1 30 14b Alle 10/1/0 Ja Nei 11 11 (±0) 2 20 God
14b 0+ 1/0/0 Ja Nei 1 1 (±0) 2 20 Samlet tilstandsklassifisering Dårlig God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Husstølåna ble det funnet ørret på begge de avfiskede stasjonene, samt laks på den nederste stasjonen. Det er et vandringshinder mellom stasjonene, og den øvre stasjonen er utilgjengelig for anadrom fisk. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket. Det er ikke registrert noen påvirkninger for vannforekomsten, men et nylig anlagt kraftverk fører til tørrlegging av den øvre delen av Husstølåna. Elva kan derfor ikke regnes som en referanseelv da dette er et betraktelig inngrep.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god nedenfor vandringshinderet på anadrom strekning, og dårlig økologisk tilstand ovenfor vandringshinderet. Samlet sett oppnår vannforekomsten moderat tilstand.
44 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.15 Utla (V)
Vannforekomst: Utla Vannforekomst-id: 074-178-R | Økoregion: Vest | Kommune: Årdal
Om vannforekomsten Utla drenerer Sognefjellet gjennom Utladalen og renner ut i Sognefjorden ved Årdal. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 31. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Utla (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 15a 33 6824340 121609 168
15b 33 6824265 121353 130 15c 33 6823490 120976 120
Stasjonsbeskrivelser
Figur 15. Bilder fra stasjon 15a-15c (f.v.).
Stasjon 15a (lengst oppstrøms) Breelv med mye partikler og uklart vann. Stasjonen ligger i glattstrøm med stor stein og blokk, ingen alger og litt mose, og lite overhengende vegetasjon. Løvskog langs elva. Dårlig gytesubstrat.
Stasjon 15b Stryk med stor stein og blokk. Ingen algevekst og lite mose. Noe overhengende vegetasjon i kanten. Løvskog.
Stasjon 15c Breelv med mye partikler og uklart vann. Stasjonen ligger i glattstrøm med stor stein og blokk. Ingen alger og lite moser, og lite overhengende vegetasjon. Middels egnet gytesubstrat. Elva nedenfor Vettisfossen er ikke egnet for elfiske – man må ev lengre ned på anadrom strekning eller på oversida.
45 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 32. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Utla (V) Dato for undersøkelse: 03.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 15a Alle 6/1/1 Nei Nei 8 9 (±1) 2 9 God
15a 0+ 2/0/1 Nei Nei 4 5 (±7) 2 9 15b Alle 11/4/3 Nei Nei 18 20 (±10) 2 9 God
15b 0+ 1/1/1 Nei Nei 2 - 2 9 15c Alle 4/2/1 Nei Nei 3 9 (±4) 2 9 God
15c 0+ 3/2/1 Nei Nei 3 6 (±11) 2 9 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Utla ble det fanget ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
46 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.16 Digeråe (S)
Vannforekomst: Digeråe Påvirkning: Vannforekomsten er merket med diffus avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur med liten grad av påvirkning. Vannforekomst-id: 016-1617-R | Økoregion: Sørlandet | Kommune: Notodden
Om vannforekomsten Digeråe drenerer Sjåvatn og renner ut i Tinnsjå. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 33. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Digeråe (S) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 16a 33 6649819 157080 108
16b 33 6650262 157007 150 16c 33 6650555 157581 96
Stasjonsbeskrivelser
Figur 16. Bilder fra stasjon 16a-16c (f.v.).
Stasjon 16a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i stryk nedstrøms glattstrøm/kulp med relativt hurtig vannføring. Noen dype områder og stor variasjon i substratstørrelse gir godt skjul. Godt egnet for eldre fisk.
Stasjon 16b Stasjonen ligger i strykparti som øvre stasjon, med varierende substratstørrelse og godt med skjul. Området er ellers åpent, og blant få plasser det er aktuelt å legge en stasjon. I likhet med nedre stasjon er det et kjørespor gjennom stasjonen, der det er brukt beltevogn.
Stasjon 16c Stasjonen ligger på elvehøyre, nedstrøms merket, og fysisk tilrettelagt, kjøreløype over elva. Variasjon i substrat, strømhastighet og vegetasjon gir godt skjul, men lite egnet som gytesubstrat.
47 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 34. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Digeråe (S) Dato for undersøkelse: 29.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 16a Alle 17/-/- Nei Ja 17 17 2 5 Dårlig
16a 0+ 2/-/- Nei Ja 2 2 2 5 16b Alle 6/2/- Nei Ja 8 8 (±3) 1 6 Dårlig
16b 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 1 6 16c Alle 6/-/- Nei Ja 6 6 1 6 Svært dårlig
16c 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 1 6 Samlet tilstandsklassifisering Dårlig
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Digeråe ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til dårlig økologisk tilstand.
48 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.17 Numedalslågen (Ø)
Vannforekomst: Numedalslågen fra Skrykken og Geitsjøen til Ossjøen Påvirkning: Ørekyt er introdusert Vannforekomst-id: 015-920-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Hol
Om vannforekomsten Numedalslågen drenerer den nordøstre delen av Hardangervidda og er et av Norges lengste vassdrag. Den undersøkte vannforekomsten renner ut i Ossjøen, 951moh. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 35. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Numedalslågen (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 17a 33 6710324 120570 165
17b 33 6710604 120799 208 17c 33 6711783 122268 160
Stasjonsbeskrivelser
Figur 17. Bilder fra stasjon 17a-17c (f.v.).
Stasjon 17a (lengst oppstrøms) Stasjonen er dominert av storstein og blokk, uten alger og med litt mose, i strykparti. Spredt bjørkeskog, mest urter og gress langs elva.
Stasjon 17b Nokså lik morfologi som den øverste stasjonen. Stasjonen er dominert av storstein og blokk, uten alger og med litt mose. Spredt bjørkeskog, mest urter og gress langs elva.
Stasjon 17c Strykparti med stor stein, litt alger, og litt mose. Spredt bjørkeskog, mest urter og gress langs elva. Ørekyt nedenfor samløp med Heinelvi.
49 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 36. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Numedalslågen (Ø) Dato for undersøkelse: 06.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 17a Alle 8/4/3 Nei Nei 14 18 (±28) 2 14 God
17a 0+ 6/2/2 Nei Nei 10 14 (±33) 2 14 17b Alle 3/2/1 Nei Nei 1 7 (±11) 2 14 God
17b 0+ 2/1/1 Nei Nei 1 5 (±13) 2 14 17c Alle 6/3/2 Nei Ja 12 15 (±32) 1 15 Dårlig
17c 0+ 0/1/1 Nei Ja 1 - 1 15 Samlet tilstandsklassifisering Moderat
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Numedalslågen ble det funnet ørret på alle stasjoner, samt ørekyt på den nedre stasjonen. Ingen rødlistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat økologisk tilstand.
50 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.18 Smådøla (Ø)
Vannforekomst: Smådøla øvre Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra hytter og introdusert ørekyt, begge med liten grad av påvirkning. Vannforekomst-id: 015-687-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Nore og Uvdal
Om vannforekomsten Smådøla drenerer Smådøldalen øst for Tunhovdfjorden og renner ut i Numedalslågen ved Rødberg. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 37. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Smådøla (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 18a 33 6709292 155591 240
18b 33 6706378 156882 308 18c 33 6705742 157531 279
Stasjonsbeskrivelser
Figur 18. Bilder fra stasjon 18a-18c (f.v.)
Stasjon 18a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i glattstrøm med middels stor stein, litt moser og alger, og litt overhengende vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Løvskog og barskog dominerer.
Stasjon 18b Strykparti med storstein/blokk, litt moser og alger, og litt overhengende vegetasjon. Løvskog og barskog dominerer. Noe egnet gytesubstrat.
Stasjon 18c Strykparti med storstein og blokk, litt mose og alger, og litt overhengende kantvegetasjon. Uegnet gytesubstrat.
51 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 38. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Smådøla (Ø) Dato for undersøkelse: 05.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 18a Alle 5/2/2 Nei Nei 9 11 (±13) 1 20 Dårlig
18a 0+ 3/1/1 Nei Nei 5 6 (±3) 1 20 18b Alle 5/3/2 Nei Nei 10 13 (±27) 2 21 Svært dårlig
18b 0+ 5/3/2 Nei Nei 10 13 (±44) 2 21 18c Alle 5/3/1 Nei Nei 9 10 (±3) 2 22 Svært dårlig
18c 0+ 2/2/1 Nei Nei 5 8 (±42) 2 22 Samlet tilstandsklassifisering Svært dårlig
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Smådøla ble det funnet ørret og ørekyte på alle stasjonene. Ingen rødlistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært dårlig økologisk tilstand.
52 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.19 Tegninga (Ø)
Vannforekomst: Tegninga Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra beite og eng, med liten grad av påvirkning. Vannforekomst-id: 002-218-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Rendalen og Alvdal
Om vannforekomsten Tegninga drenerer Tegningsdalen vest for Glomma og nord for Atndalen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 39. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Tegninga (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.
Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 19a 33 6867774 282849 111
19b 33 6868013 283183 80 19c 33 6868162 283236 110
Stasjonsbeskrivelser
Figur 19. Bilder fra stasjon 19a-19c (f.v.).
Stasjon 19a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger i glattstrøm med grovt substrat, ingen moser og alger, og med lite overhengende vegetasjon. Barskog og løvskog dominerer.
Stasjon 19b Glattstrømstrekning med grovt substrat, ingen moser og alger, og med lite overhengende vegetasjon. Barskog og løvskog dominerer.
Stasjon 19c Stasjonen ligger ca 100m oppstrøms bru, i svingen. Stasjonen ligger i glattstrøm med grovt substrat, ingen moser og alger, og med lite overhengende vegetasjon. Barskog og løvskog dominerer.
53 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 40. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Tegninga (Ø) Dato for undersøkelse: 24.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 19a Alle 3/1/- Nei Nei 4 4 (±2) 2 God
19a 0+ 2/1/- Nei Nei 3 4 (±11) 2 19b Alle 5/2/- Nei Nei 8 10 (±30) 2 8 God
19b 0+ 4/1/- Nei Nei 5 6 (±2) 2 8 19c Alle 8/2/- Nei Nei 10 11 (±3) 2 8 God
19c 0+ 2/0/- Nei Nei 2 2 (±0) 2 8 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Tegninga ble det funnet ørret og steinsmett på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
54 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.20 Store Ula (Ø)
Vannforekomst: Store Ula Vannforekomst-id: 002-2053-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Sel
Om vannforekomsten Store Ula drenerer Illmanndalen og Rondvatnet i Rondane og ligger i sin helhet over tregrensen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 41. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Store Ula (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.
Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2
20a 33 6868804 224458 120
20b 33 6868295 223834 160
20c 33 6867398 222942 112
Stasjonsbeskrivelser
Figur 20. Bilder fra stasjon 20a-20c (f.v.).
Stasjon 20a (lengst oppstrøms) Fisket i kanten på sørsiden av elva i "basseng" og i strykparti ovenfor, like ved et sideløp med noe grunnvannstilsig. Snaufjell, 1140 moh, med vierkratt i belte langs elva på elvesletta og dvergbjørg lenger opp. Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun en omgang.
Stasjon 20b Fisket i kanten på sørsiden av elva i strykparti rett ovenfor et skille der elva går i flere løp. Rasktflytende i stryk og glattstrøm. Snaufjell, 1120 moh, med vierkratt i belte langs elva på elvesletta og dvergbjørg lenger opp. Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun en omgang.
Stasjon 20c Fisket i kanten på nordsiden av elva i glattstrøm mellom to stryk. Snaufjell, 1080 moh, med noe vierkratt i belte langs elva men ingen typisk elveslette her pga. innsnevring i elveløpet. Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun en omgang.
55 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 42. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Store Ula (Ø) Dato for undersøkelse: 07.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 20a Alle 0/-/- Nei 0 - 2
20a 0+ 0/-/- Nei 0 - 2 20b Alle 0/-/- Nei 0 - 1
20b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 20c Alle 0/-/- Nei 0 - 1
20c 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 Samlet tilstandsklassifisering -
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Store Ula ble det ikke funnet fisk på noen av stasjonene. Det må vurderes om fisk er et egnet kvalitetselement for denne vannforekomsten.
Konklusjon Det var ikke mulig å klassifisere vannforekomsten etter første års undersøkelser av kvalitetselement fisk.
56 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.21 Otta (Ø)
Vannforekomst: Otta mellom Vuluvatnet og Pollvatnet Påvirkning: Hydrologiske endringer som følge av vannkraft (middels grad) og diffus avrenning fra hytter (liten grad). Vannforekomst-id: 002-2398-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Skjåk
Om vannforekomsten Otta drenerer den vestligste delen øst for vannskillet mellom Reinheimen og Breheimen. Den aktuelle vannforekomsten er mellom Vuluvatnet og Pollvatnet i Skjåk. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 43. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Otta (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 21a 33 6895578 126214 80
21b 33 6893265 127317 100 21c 33 6890770 127862 70
Stasjonsbeskrivelser
Figur 21. Bilder fra stasjon 21a-21c (f.v.).
Stasjon 21a (lengst oppstrøms) Kun mulig å fiske i en smal sone langs nordbredden av elva pga. brådypt og uklart vann (mye smeltevann fra isbreer) og grovt substrat (skiferstein). Mye algevekst. Høy gradient og relativt rasktflytende segment av elva.
Stasjon 21b Grunnområde i innersving i glattstrøm. Elva er bred i dette partiet. Lite turbulens langs bunnen slik at mesteparten av ungfisken står helt inne ved land der strømhastigheten er lav. Klarere vann pga. tilsig fra andre sidevassdrag.
Stasjon 21c Grunnområde i stor kulp mellom lange strykstrekninger ovenfor Pollfossen. Fisken befant seg i tilknytning til store steiner på og innenfor en tange som skiller bakevja fra hovedstryket. Silt og sand lenger inn i evja (ikke fisket), store steiner lenger ut. Brådypt. Langt klarere vann enn lenger opp i vassdraget.
57 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 44. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Otta (Ø) Dato for undersøkelse: 08.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 21a Alle 2/2/0 Nei Nei 3 4 (±1) 2 NA God
21a 0+ 2/0/0 Nei Nei 2 2 (±0) 2 NA 21b Alle 5/0/- Nei Nei 5 5 (±0) 2 NA God
21b 0+ 2/0/- Nei Nei 2 2 (±0) 2 NA 21c Alle 25/21/4 Nei Nei 50 57 (±31) 2 NA God
21c 0+ 14/14/4 Nei Nei 32 41 (±67) 2 NA Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Otta ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, i tillegg til ørekyt på øverste stasjon. Ingen rødlistede arter ble fisket.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
58 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.22 Kjaglielva (Ø)
Vannforekomst: Kjaglielva Påvirkning: Det er registrert diffus avrenning fra hytter, med antatt liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 008-90-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Bærum og Hole
Om vannforekomsten Kjaglielva drenerer den vestre delen av Nordmarka og renner ut i Sandvikselva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 45. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Kjaglielva (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 22a 33 6656231 243594 84
22b 33 6655475 243875 110 22c 33 6653626 244517 80
Stasjonsbeskrivelser
Figur 22. Bilder fra stasjon 22a-22c (f.v.).
Stasjon 22a (lengst oppstrøms) Stasjonen dekker hele elvebredden og er klassifisert grunnområde med stor stein og noe storstein/blokk, litt alger og moser, og lite overhengende vegetasjon. Elven løper mellom lite brukt skogsbilvei og eng.
Stasjon 22b Stasjonen er lagt der elven blir noe bredere, med strykpartier opp- og nedstrøms. Variert substratstørrelse, støningshastighet og dybde, klassifisert som grunnområde med stor stein og noe storstein/blokk, en del alger og litt mose, og lite overhengende vegetasjon.
Stasjon 22c Stasjonen ligger i overgangen mellom stryk og kulp langs elvevenstre, med varierende substratstørrelse. Elva er bred og har flere flomløp ned mot dam. Blandingsskog.
59 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 46. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Kjaglielva (Ø) Dato for undersøkelse: 27.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 22a Alle 91/30/8 Nei Ja 129 133 (±8) 3 95 Svært god
22a 0+ 27/10/2 Nei Ja 39 41 (±2) 3 95 22b Alle 40/-/- Nei Ja 63 67 (±11) 3 97 God
22b 0+ 5/-/- Nei Ja 10 13 (±22) 3 97 22c Alle 63/-/- Nei Ja 99 105 (±18) 3 102 Svært god
22c 0+ 5/-/- Nei Ja 10 13 (±23) 3 102 Samlet tilstandsklassifisering Svært god
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Kjaglielva ble det funnet ørret og laks på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist. Det er i mange år satt ut yngel av laks og ørret i elva. Bestandene kan derfor ikke ansees som naturlige eller i referansetilstand.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært god økologisk tilstand. Mangeårig utsetting av fisk gjør at tilstanden ikke kan ansees som i referansetilstand.
60 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.23 Kjørstadelva (Ø)
Vannforekomst: Kjørstadelva Påvirkning: Det er registrert diffus avrenning fra fulldyrket mark, hytter, skogbruk, og infrastruktur, samt introdusert ørekyt, alle med liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 015-1147-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Kongsberg
Om vannforekomsten Kjørstadelva drenerer den nordlige delen av Skrimfjella og renner ut i Numedalslågen nedenfor Kongsberg. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 47. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Kjørstadelva (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 23a 33 6614398 199827 66
23b 33 6615575 202011 98 23c 33 6618257 203993 100
Stasjonsbeskrivelser
Figur 23. Bilder fra stasjon 23a-23c (f.v.).
Stasjon 23a (lengst oppstrøms) Stasjonen er plassert på brekket og i grunn og stilleflytende del av elva ikke langt fra kilden. En del død ved i elva og "undercuts" på høyere vannføring.
Stasjon 23b Stasjonen ligger i variert strykparti med dype og grunne partier. Variert substrat og godt habitat for eldre fisk, med godt skjul. Overhengende vegetasjon.
Stasjon 23c Stasjonen ligger oppstrøms bru i nedre deler av elva, med masseavsetninger og flomsikring på begge sider av elva. Storsteinet og variert substrat med varierende dybde og vannhastighet. Godt egnet for flere aldersklasser og arter. Flomutsatt. Lite overhengende vegetasjon.
61 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 48. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Kjørstadelva (Ø) Dato for undersøkelse: 28.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 23a Alle 3/2/2 Nei Nei 6 9 (±47) 2 64 God
23a 0+ 2/0/0 Nei Nei 2 2 (±0) 2 64 23b Alle 16/-/- Nei Ja 35 51 (±255) 2 79 God
23b 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 2 79 23c Alle 4/-/- Nei Nei 8 12 (±59) 2 84 God
23c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 84 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Kjørstadelva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, ørekyte på den øvre og nedre stasjonen, samt gjedde på den nedre stasjonen. Det var høy tetthet av ørekyte på den øvre stasjonen. Ingen rødlistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
62 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.24 Mistra (Ø)
Vannforekomst: Mistra nedre del Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring, endret hydromorfologi som følge av en gammel fiskefelle som ikke lenger er i bruk, og punktutslipp fra renseanlegg, alle med liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 002-207-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Rendalen
Om vannforekomsten Mistra nedre del drenerer området øst for Storsjøen i Rendal. Vannforekomsten går fra Renåvangen og renner ut i Storsjøen ved Åkrestrømmen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 49. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Mistra (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 24a 33 6850546 306376 105
24b 33 6847675 301246 75 24c 33 6846288 299065 120
Stasjonsbeskrivelser
Figur 24. Bilde fra stasjon 24a-24c (f.v.).
Stasjon 24a (lengst oppstrøms) Grunnområde i strykparti på sørsiden av elva, ca 100m oppstrøms samløp med Åkrestrømmen. Forbygd parti, veldig mobilt substrat og veldig lite kantvegetasjon. Ingen alger eller moser.
Stasjon 24b Stasjon på sørsiden av elva i strykparti nedenfor Mistra bru, ca 75m. Svært stridt parti. Fisket smal stripe langs land, startet 5m ovenfor der kraftlinja krysser elva. Mye mose.
Stasjon 24c Stasjon på sørsiden av elva i strykparti. Mye mosedekke, tyder på mer stabilt substrat. En del store kampesteiner, ellers typisk morenemasse med diameter 300-400mm. Belte med gress og vier langs elva. Dårlig gytemuligheter.
63 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 50. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Mistra (Ø) Dato for undersøkelse: 16.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 24a Alle 3/0/- Nei Nei 3 3 (±0) 2 12 God
24a 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 12 24b Alle 4/-/- Nei Nei 4 4 2 12 God
24b 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 12 24c Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 2 12 God
24c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 12 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Mistra nedre del ble det funnet ørret på alle stasjonene, samt steinsmett på den midtre og nedre nedre stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
64 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.25 Lera (Ø)
Vannforekomst: Leirelva (Lera) Vannforekomst-id: 002-620-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Ringsaker
Om vannforekomsten Lera drenerer Ringsakerfjellet og renner ut i Brumunda. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 51. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Lera (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 25a 33 6764185 284526 70
25b 33 6762498 283689 100
25c 33 6762237 283304 100
Stasjonsbeskrivelser
Figur 25. Bilder fra stasjon 25a-25c (f.v.).
Stasjon 25a (lengst oppstrøms) Elva går i stryk og glattstrøm og gjør en 90 graders sving. To løp; fisket den ytre pga. lite vann i det indre flomløpet. Død ved i den midtre glattstrømmen med mye fisk. Ravinelandskap men i morene, dvs. med grovere substrat. Utpregede flommarksoner med bregner og gress. Mye mose.
Stasjon 25b Relativt trang kløft med høy gradient på elva. Dype kulper med mye fisk. Bra med skjul. Grov morenemasse, flat men trang dalbunn (ca 20-30m), noe meandrering. Beite på nord/vestsiden av elva, gammel skogsvei på sør/østsiden av elva i nedkant av stort hogstfelt.
Stasjon 25c Relativ trang dal men med lavere gradient enn stasjon 2 og noe bredere elv. Grov morenemasse. Mye fisk, godt med skjul. Mye kantvegetasjon i alle sjikt, or langs elva. Tydelig mobilt substrat. Feil på ledningsevnemåler. Ingen 0+ fanget på denne stasjonen.
65 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 52. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Lera (Ø) Dato for undersøkelse: 18.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 25a Alle 24/-/- Nei Nei 38 40 (±7) 2 God
25a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±11) 2 25b Alle 46/-/- Nei Ja 71 76 (±13) 1 Svært god
25b 0+ 6/-/- Nei Ja 11 14 (±25) 1 25c Alle 29/13/2 Nei Ja 43 45 (±3) 1 Svært god
25c 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 1 Samlet tilstandsklassifisering Svært god
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Lera ble det funnet ørret på alle stasjonene samt steinsmett på den øverste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært god økologisk tilstand.
66 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.26 Setninga (Ø)
Vannforekomst: Setninga Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse, med liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 002-1673-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal
Om vannforekomsten Setninga drenerer nordsiden av Venabygdsfjellet og renner fra innsjøen Setninga ned til samløpet med Atna ved Storbekkmoen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.
Tabell 53. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Setninga (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 26a 33 6858824 260684 48
26b 33 6858604 262273 60
Stasjonsbeskrivelser
Figur 26. Bilder fra stasjon 26a-26b (f.v.).
Stasjon 26a (lengst oppstrøms) Grunnområde preget av stor stein og noe blokk. Løvskog langs bredden og mye overhengende vegetasjon over stasjonen. Ingen mose eller alger. Relativt høy vannføring førte til at stasjonen måtte legges om til et grunnområde (i forhold til tidligere års undersøkelser).
Stasjon 26b Grunnområde preget av blokk og grov stein. Løvskog langs bredden og mye overhengende vegetasjon over stasjonen. Lite alger, og ingen mose.
67 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 54. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Setninga (Ø) Dato for undersøkelse: 08.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 26a Alle 4/-/- Nei Nei 8 11 (±23) 2 23 God
26a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 . 2 23 26b Alle 13/8/5 Nei Nei 27 35 (±73) 2 23 God
26b 0+ 5/3/3 Nei Nei 12 . 2 23 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Setninga ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
68 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.27 Jora (Ø)
Vannforekomst: Jora nedre del Vannforekomst-id: 002-1933-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Lesja og Dovre
Om vannforekomsten Jora drenerer den sentrale delen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark gjennom Skamsdalen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 55. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Jora (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 27a 33 6905164 185042 64
27b 33 6903567 187418 140 27c 33 6899129 192589 96
Stasjonsbeskrivelser
Figur 27. Bilder fra stasjon 27a-27c (f.v.).
Stasjon 27a (lengst oppstrøms) Grunnområde i innersvingen mellom to glattstrømmer. Fisken befant seg i grovere substrat nær land, og i liten grad i den rasktflytende delen lenger ut. Grunnfjell i dagen både ovenfor og nedenfor stasjonen, samt sandstrand i nedkant av stasjonen. Fjellbjørkeskog med høyt beitetrykk av husdyr.
Stasjon 27b Grunt strykparti rett i nedkant av Reindølsbrua med relativt grovt substrat og en del alge- og mosevekst. Partiet sitter mellom to store loner (ca. 1 km lange) som består av sand og fin grus. Vi fisket til kulpen under selve brua, på sørsiden av elva. Mye beite i området pga. seterdrift.
Stasjon 27c Grunnområde på vestsiden av elva i stor kulp mellom to store strykpartier. Svært dyp kløft, loddrett vegg på østsiden og grovt substrat med avrundede steiner. Ingen fangst på 3. omgang.
69 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 56. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Jora (Ø) Dato for undersøkelse: 07.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 27a Alle 10/5/- Nei Ja 15 20 (±57) 1 Moderat
27a 0+ 5/2/- Nei Ja 7 8 (±4) 1 27b Alle 5/5/2 Nei Ja 12 . 1 Dårlig
27b 0+ 2/1/1 Nei Ja 4 5 (±4) 1 27c Alle 3/3/0 Nei Ja 7 7 (±2) 1 Svært dårlig
27c 0+ 2/2/0 Nei Ja 3 4 (±1) 1 Samlet tilstandsklassifisering Dårlig
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Jora ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til dårlig økologisk tilstand.
70 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.28 Lomma (Ø)
Vannforekomst: Lomma øvre Påvirkning: Vannforekomsten er registrert diffus avrenning fra hytter og skogbruk (liten påvirkningsgrad). Vannforekomst-id: 008-79-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Bærum og Hole
Om vannforekomsten Lomma drenerer den vestre delen av Nordmarka og Krokskogen fra Plassedammen, og renner ut i Oslofjorden gjennom Sandvikselva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner. Det har vært drevet utstrakt hogst i nedbørsfeltet og Plassedammen er oppdemt.
Tabell 57. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Lomma (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 28a 33 6660733 244227 108
28b 33 6660119 244519 99 28c 33 6658194 245721 100
Stasjonsbeskrivelser
Figur 28. Bilder fra stasjon 28a-28c (f.v.).
Stasjon 28a (lengst oppstrøms) Stasjonen ligger ca 2-3 km fra kilden. Elven renner gjennom skogkledd landskap fra Plassedammen. På stasjonen er elven bred og grunn, noe dypere i yttersving med undercuts. Godt egnet stasjon for yngel.
Stasjon 28b Stasjonen er tømmerfløtingsforbygd langs høyre side, veltede trær gir godt med skjul, ellers lite variasjon i substrat, men med noen større stein.
Stasjon 28c Stasjonen ligger oppstrøms Guribysagdammen, delvis i kulp og delvis i strykparti, med varierende dybde, strøm og substratstørrelse. Et veltet tre bidro til skjulmuligheter.
71 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 58. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Lomma (Ø) Dato for undersøkelse: 26.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 28a Alle 28/9/2 Nei Nei 39 40 (±2) 2 54 God
28a 0+ 7/2/1 Nei Nei 10 11 (±1) 2 54 28b Alle 16/-/- Nei Nei 25 27 (±5) 3 54 Svært god
28b 0+ 3/-/- Nei Nei 6 7 (±13) 3 54 28c Alle 37/-/- Nei Ja 58 62 (±10) 2 58 Svært god
28c 0+ 10/-/- Nei Ja 20 25 (±44) 2 58 Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Lomma ble det funnet ørret på alle stasjonene samt ørekyte på den nederste stasjonen. Ingen rødlistede arter ble fisket. Det er i mange år satt ut fisk i vannforekomsten, stort sett ørret, men et fåtall laks kan også ha vært satt ut (pers.med. Morten Merkesdal, Bærum kommune). Huitfeldt-Kaas registrerte i 1918 28 lokaliteter i Akershus med ørekyte (Hesthagen & Sandlund 1997). Siden har utbredelsen i området økt kraftig, og det er overveiende sannsynlighet for at ørekyten er satt ut i vannforekomsten. Dette ville normalt medført reduksjon i tilstandsklasse. En samlet vurdering av vannforekomsten, der kilden er demmet opp, det er spor etter forbygning for tømmerfløting, laksefisk er satt ut, og ørekyte, som antas å være utsatt er tilstede, resulterer i god økologisk tilstand. Dammen i nedkant av vannforekomsten er kunstig, og et sikkert vandringshinder mot nedre deler av Lomma. Det er ikke vurdert om fjerning av dammen ville tillatt vandring eller økt tilgjengelige produksjonsarealer vesentlig, men det bygger under at elven i et fiskeperspektiv ikke kan ansees som i referansetilstand, vannforekomsten sett under helhet.
Konklusjon Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand.
72 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.29 Vikka (Ø)
Vannforekomst: Songa / Vikka Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med middels grad av påvirkning fra diffus avrenning fra byer/tettsteder (organisk forurensning), punktutslipp fra søppelfyllinger (kjemisk forurensning), diffus avrenning fra fulldyrket mark og fra husdyrhold/husdyrgjødsel (næringsforurensning) og diffus avrenning og utslipp fra transport og infrastruktur (annen betydelig effekt), samt liten grad av påvirkning fra diffus avrenning fra spredt bebyggelse. Vannforekomst-id: 002-604-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Ullensaker og Nannestad
Om vannforekomsten Vikka drenerer sammen med Songa ravinelandskapet sør og vest for Gardermoen hovedflyplass. Mesteparten av nedbørsfeltet er kraftig nedbygd og oppdyrket, men ravinene rundt disse to bekkene har relativ intakt utforming og vegetasjonsdekke. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.
Tabell 59. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Vikka (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 29a 33 6676837 281882 15
29b 33 6676791 281802 100
Stasjonsbeskrivelser
Figur 29. Bilder fra stasjon 29a-29b (f.v.).
Stasjon 29a (lengst oppstrøms) Fisket kvalitativt på utvalgte steder i beverdam. Helt gjenklogget av silt og leire. Mye død ved og bevergnag, bratte kanter, ustabile skrenter. Vanskelig å fiske. Ingen fisk observert. Beverdammen kan være et potensielt hinder for visse arter.
Stasjon 29b Bedre stasjon enn stasjon 1. Fisket 40m i hele bredden uten å se fisk, ca 150m ovenfor samløpet med Songa. Leirebunn, noe grus i midten. Nedsunkne stokker og mye rotvelt over elvekanalen. Hydromorfologisk veldig fin elvestreng.
73 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 60. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Vikka (Ø) Dato for undersøkelse: 19.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 29a Alle 0/-/- Nei 0 - 1 428
29a 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 428 29b Alle 0/-/- Nei 0 - 1 425
29b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 425 Samlet tilstandsklassifisering -
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
Ingen fisk ble påvist i Vikka. Det er en mulighet at fisk ikke er et egnet biologisk kvalitetselement for de avfiskede stasjonene, men med den benyttede metoden og tidspunktet for undersøkelsene er det stor usikkerhet. Vi foreslår at vannforekomsten undersøkes tidlig på sommeren og midt på sommeren når karpefisk sannsynligvis bruker sideelvene til Leira i større grad.
Konklusjon Det var ikke mulig å klassifisere vannforekomsten etter første års undersøkelser av kvalitetselement fisk.
74 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.30 Lundåa (Ø)
Vannforekomst: Bekkefelt til Øyeren i Trøgstad Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med middels grad av påvirkning fra diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel (næringsforurensning), punktutslipp fra regnvannsoverløp (nærings- og organisk forurensning); liten grad av påvirkning fra diffus avrenning fra beite og eng og spillvannslekkasje fra renseanlegg (nærings- og organisk forurensning); og stor grad av påvirkning fra diffus avrenning fra fulldyrket mark (næringsforurensning), fysisk endring grunnet bekkelukking i jordbruk (endret morfologi) og diffus avrenning fra spredt bebyggelse (nærings- og organisk forurensning). Vannforekomst-id: 002-2572-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Trøgstad
Om vannforekomsten Lundåa er del av en rekke små bekkefelt som renner ut i Øyerens østside. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.
Tabell 61. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Lundåa (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 30a 33 6629219 290831 30
30b 33 6629165 290764 40 30c 33 6629099 290635 50
Stasjonsbeskrivelser
Figur 30. Bilder fra stasjon 30a-30c (f.v.).
Stasjon 30a (lengst oppstrøms) Kulper i berg i stor gjengrodd hogstflate. Ingen fisk. Mose på berget, silt på bunnen. Svært lav vannføring. Stasjonen ligger ved liten gangbru.
Stasjon 30b Parti der elva renner over grunnfjell. Høy gradient. Mose på berget. Veldig lav vannføring. Død ved. Ingen fisk. Fisk sannsynligvis ikke egnet biologisk kvalitetselement. Stasjonen ligger ved varmestue.
75 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Stasjon 30c Svært liten bekk. Stilleflytende i leire. Oppstrøms nyanlagt beverdam. Svært mye kratt pga. hogst, ingen store trær igjen. Mye bevergnag og spor etter bever. Ingen fisk.
Tabell 62. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Lundåa (Ø) Dato for undersøkelse: Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 30a Alle 0/-/- Nei 0 - 1 210
30a 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 210 30b Alle 0/-/- Nei 0 - 1 209
30b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 209 30c Alle 0/-/- Nei 0 - 1 210
30c 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 210 Samlet tilstandsklassifisering -
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
Ingen fisk ble påvist i Lundåa. Dette er en bitteliten bekk som sannsynligvis bunnfryser om vinteren, med unntak av i dype beverdamer. Videre er det et potensielt vandringshinder for evt. oppvandrende fisk ved utløpet til Øyeren. Det er en rekke påvirkninger i nedbørsfeltet som tilsier at dette ikke er en referanseelv. Vannforekomsten bør fiskes tidligere på sommeren. Det er ikke sikkert at fisk er relevant kvalitetselement.
Konklusjon Det var ikke mulig å klassifisere vannforekomsten etter første års undersøkelser av kvalitetselement fisk.
76 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.31 Døråe (Ø)
Vannforekomst: Døråe Påvirkningsgrad: Vannforekomsten er registrert med hydrologiske endringer grunnet vannføringsendring med middels påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 002-1869-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Folldal og Dovre
Om vannforekomsten Døråe drenerer den nordre delen av Rondane og renner ut i Atnavassdraget. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2017 på tre stasjoner, og ble fulgt opp igjen i 2018.
Tabell 63. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Døråe (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2
31a 33 6884731 228342 100
31b 33 6884854 228564 120
31c 33 6885012 228957 100
Stasjonsbeskrivelser
Figur 31. Bilder fra stasjon 42a-42c (f.v.).
Stasjon 31a (lengst oppstrøms) Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk, uten alger og moser. Løvskog langs bredden, med relativt mye overhengende vegetasjon.
Stasjon 31b Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk, uten alger og moser. Løvskog langs bredden med relativt mye overhengende vegetasjon.
Stasjon 31c Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk uten alger og moser. Løvskog langs bredden med relativt mye overhengende vegetasjon.
77 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 64. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Døråe (Ø) Dato for undersøkelse: 09.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 42a Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6
42a 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6
42b Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6 42b 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6 42c Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6
42c 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6 Samlet tilstandsklassifisering Svært dårlig
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Døråe ble det ikke funnet fisk på noen av stasjonene. I 2017 ble det kun fanget én fisk på de tre stasjonene. Fisk er sannsynligvis ikke et godt egnet biologisk kvalitetselement i denne vannforekomsten.
Tidsserie
Tabell 65. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018.
Tilstand (fisk) 2017 2018 Dato 08.09.2017 09.09.2018 Svært god God
Moderat
Dårlig Svært dårlig abc abc
Konklusjon Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært dårlig økologisk tilstand.
78 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.32 Atna03 (Ø)
Vannforekomst: Atna, Lii-Myrtjørna Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring (stor påvirkningsgrad), diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel (liten påvirkningsgrad) og diffus avrenning fra spredt bebyggelse (liten påvirkningsgrad). Vannforekomst-id: 002-300-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Folldal
Om vannforekomsten Stasjonene er lagt ved Elgvassli, i nærheten av tidligere etablert stasjon i programmet «Lange tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang undersøkt i 2017 på to stasjoner ved Elgvassli, og dette er fulgt opp i 2018.
Tabell 66. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Atna03 (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 32a 33 6885736 237762 90
32b 33 6885309 238916 75
Stasjonsbeskrivelser
Figur 32. Bilder fra stasjon 32a-32b (f.v.).
Stasjon 32a (lengst oppstrøms) (Nytt navn i 2018, i 2017 angitt som nedre stasjon) Stasjon karakterisert som glattstrøm med stein og blokk, ingen alger eller mose, og noe egnet gytesubstrat. Løvskog langs bredden. Ikke overhengende vegetasjon. Stasjonen tilsvarer stasjon Atna03b i rapporten med 2017-data. Siden denne ligger oppstrøms stasjon Atna03a.
Stasjon 32b (Nytt navn i 2018, i 2017 angitt som øvre stasjon) Stasjon karakterisert som stryk. Substrat domineres av stor og mellomstor stein, uten mose eller alger, og godt egnet gytesubstrat i deler av stasjonen. Løvskog langs bredden. Ikke overhengende vegetasjon. Stasjonen tilsvarer stasjon Atna03a i rapporten med 2017-data.
79 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 67. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Atna03 (Ø) Dato for undersøkelse: 22.08.2018 / 09.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 32a Alle 1/-/- Nei Ja 2 2 (±0) 2 Svært dårlig
32a 0+ 1/-/- Nei Ja 2 3 (±5) 2 32b Alle 11/6/2 Nei Nei 19 21 (±5) 3 8 Svært god
32b 0+ 10/6/2 Nei Nei 17 19 (±9) 3 8 Samlet tilstandsklassifisering Moderat
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Atna03 ble det funnet ørret og steinsmett på den nedre stasjonen, og kun én ørret på den øvre. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.
Tidsserie
Tabell 68. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018.
Tilstand (fisk) 2017 2018 Dato 03.09.201 7 22.08.2018/ 09.09.2018 Svært god b God Moderat b
Dårlig Svært dårlig (a) a
Etter to års undersøkelser finner vi stor variasjon mellom de to stasjonene som ble fisket. Stasjon a ble ikke tilstandsvurdert i fjor, da det ikke var funnet fisk her, og forekomsten ble gitt moderat tilstand basert på tilstanden ved stasjon b. Andre år med undersøkelser ble det funnet fisk på begge stasjoner og begge ble tilstandsvurdert.
Konklusjon Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat økologisk tilstand.
80 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.33 Atna04 (Ø)
Vannforekomst: Atna (Atnsjøen - Atnoset) Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse med liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 002-305-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal, Rendalen
Om vannforekomsten Stasjonene er lagt nedstrøms Atnsjøen, i nærheten av tidligere etablert stasjon i programmet «Lange tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang undersøkt i 2017 på to stasjoner, og dette ble fulgt opp også i 2018.
Tabell 69. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Atna04 (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 33a 33 6866959 248928 100
33b 33 6866920 248885 72
Stasjonsbeskrivelser
Figur 33. Bilder fra stasjon 33a og 33b (f.v.).
Stasjon 33a (lengst oppstrøms) Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein. Blanding av barskog, løvskog og urter/gress langs bredden. Lite overhengende vegetasjon.
Stasjon 33b Stasjon karakterisert som stryk. Substrat domineres av stein, med en del alger og litt mose. Blanding av barskog, løvskog og urter/gress langs bredden. Mye overhengende vegetasjon på stasjonen.
81 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 70. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Atna04 (Ø) Dato for undersøkelse: 22.08.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 33a Alle 15/17/- Nei Nei 32 . 2 NA God
33a 0+ 13/15/- Nei Nei 28 . 2 NA 33b Alle 15/17/8 Nei Nei 40 . 2 NA God
33b 0+ 11/14/6 Nei Nei 31 . 2 NA Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Atna04 (Ø) ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.
Tidsserie
Tabell 71. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018. Merk at tilstanden i fjor var påvirket av at habitatklasse ikke var oppgitt. Når habitatklasse ikke er oppgitt for stasjonære, sympatriske bestander kan de oppnå svært god økologisk tilstand dersom tettheten er høyere enn 10 fisk per 100m2; innenfor habitatklasse 2, derimot, kan tetthet bare brukes til å skille mellom god (≥2) og moderat (<2) økologisk tilstand. Selv om tettheten kan være høyere er det altså ikke mulig å oppnå svært god tilstand i habitatklasse 2.
Tilstand (fisk) 2017 2018 Dato 03.09.2017 22.08.2018 Svært god ab God ab
Moderat
Dårlig Svært dårlig
Konklusjon Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand. Vannforekomsten hadde svært god tilstand i 2017.
82 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
3.34 Atna11 (Ø)
Vannforekomst: Atna (Atnsjøen – Atnoset) Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse med liten påvirkningsgrad. Vannforekomst-id: 002-305-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal, Rendalen
Om vannforekomsten Stasjonene er lagt i nedre del av vannforekomsten, i nærheten av tidligere etablert stasjon i programmet «Lange tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang undersøkt i 2017 på to stasjoner. Merk at elfiskestasjonene ikke er lagt nøyaktig på det som blir omtalt som Atna11, men på Storbekkmoen og Fossum som representerer vannforekomsten. Den historiske el-fiskestasjonen på Atna11 ble sist elfisket på 90-tallet.
Tabell 72. Plassering av el-fiskestasjoner.
Plassering av el-fiskestasjoner i Atna11 (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket. Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2 34a 33 6858598 263592 80
34b 33 6857937 271494 75
Stasjonsbeskrivelser
Figur 34. Bilder fra stasjon 34a og 34b (f.v.).
Stasjon 34a (lengst oppstrøms, «Storbekkmoen») Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein og blokk. Blanding av barskog og løvskog langs bredden. Ikke mose eller alger, mye overhengende vegetasjon over stasjonen som er lang og smal.
Stasjon 34b («Fossum») Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein og blokk. Blanding av barskog og løvskog langs bredden. Ikke mose eller alger, mye overhengende vegetasjon over stasjonen som er lang og smal.
83 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Tabell 73. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.
Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i Atna11 (Ø) Dato for undersøkelse: 23.08.2018 / 09.09.2018 Stasjon Alders Fangst pr Ana- Allo- Obs. Est. Habitat Lednings Foreløpig nr. -klasse omgang drom patrisk tetthet tetthet -klasse -evne tilstands- (N) (N ± k.i) (µS/cm) klassifisering 34a Alle 10/8/5 Nei Nei 22 . 2 NA God
34a 0+ 6/4/2 Nei Nei 12 17 (±44) 2 NA 34b Alle 11/7/3 Nei Nei 21 25 (±18) 2 NA God
34b 0+ 4/4/1 Nei Nei 10 13 (±40) 2 NA Samlet tilstandsklassifisering God
Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.
I Atna mellom Atnsjøen og Atnoset ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner, samt ørekyt, som er en utsatt art, først registrert på 1960-tallet (Hesthagen & Sandlund 1997) på den nederste. Ingen rødlistede arter ble påvist.
Tidsserie
Tabell 74. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver). Merk at tilstanden i fjor var påvirket av at habitatklasse ikke var oppgitt. Når habitatklasse ikke er oppgitt for stasjonære, sympatriske bestander kan de oppnå svært god økologisk tilstand dersom tettheten er høyere enn 10 fisk per 100m2; innenfor habitatklasse 2, derimot, kan tetthet bare brukes til å skille mellom god (≥2) og moderat (<2) økologisk tilstand. Selv om tettheten kan være høyere er det altså ikke mulig å oppnå svært god tilstand i habitatklasse 2.
Tilstand (fisk) 2017 2018 Dato 02.09.2017 23.08.2018 / 09.09.2018 Svært god ab God ab
Moderat
Dårlig Svært dårlig
Konklusjon Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god økologisk tilstand. Lokaliteten hadde svært god tilstand i 2017.
84 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
4. Samlet oversikt over økologisk tilstand for kvalitetselement fisk
Tabell 75. Økologisk tilstand basert på elfiske fra inntil tre stasjoner i hver vannforekomst i 2018.
Øko-region Kommune Rapportnavn Tilstandsklasse Porsanger 01. Stabburselva (F) Svært god Porsanger 02. Børselva (F) God Tana 03. Máskejohka (F) God Finnmark og Vadsø 04. Skallelva (F) God indre Troms Vardø 05. Komagelva (F) God 06. Sandfjordelva Båtsfjord bekkefelt (F) Ikke klassifisert Kautokeino 07. Láhpojohka (F) Moderat Sør-Varanger 08. Sametielva (F) Moderat Midt-Norge Oppdal 09. Driva (M) Svært dårlig Eidfjord 10. Bjoreio (V) God Lærdal 11. Smeddalselvi (V) God Voss 12. Raundalselva (V) Moderat Vest Kvam, Fusa 13. Femangerelva (V)* God Hjelmeland 14. Husstølåna (V) Dårlig God Årdal 15. Utla (V) God Sørlandet Notodden 16. Digeråe (S) Dårlig Hol 17. Numedalslågen (Ø) Moderat Nore og Uvdal 18. Smådøla (Ø) Svært dårlig Rendalen, Alvdal 19. Tegninga (Ø) God Sel 20. Store Ula (Ø) Ikke klassifisert Skjåk 21. Otta (Ø) God Bærum, Hole 22. Kjaglielva (Ø) Svært god Kongsberg 23. Kjørstaelva (Ø) God Rendalen 24. Mistra (Ø) God Ringsaker 25. Lera (Ø) Svært god Østlandet Stor-Elvdal 26. Setninga (Ø) God Dovre, Skjåk 27. Jora (Ø) Dårlig Bærum, Hole 28. Lomma (Ø) God Ullensaker/Nannestad 29. Vikka (Ø) Ikke klassifisert Trøgstad 30. Lundåa (Ø) Ikke klassifisert Folldal, Dovre 31. Døråe (Ø) Svært dårlig Folldal 32. Atna03 (Ø) Moderat Stor-Elvdal, Rendalen 33. Atna04 (Ø) God Stor-Elvdal, Rendalen 34. Atna11 (Ø) God * I Husstølåna er det gitt én tilstandsvurdering på anadrom strekning og én ovenfor anadrom strekning. Gjennomsnittet for vannforekomsten er moderat økologisk tilstand.
85 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
5. Diskusjon
Denne rapporten konkluderer første runde av prøvetakingen av referanseelver for kvalitetselement fisk. I alt 79 lokaliteter fordelt på 77 elver inngikk i programmets første omløp. 47 lokaliteter fordelt på 45 elver ble undersøkt i 2017 og ble rapportert i en egen rapport (Bækkelie et al. 2018), samt samlet for alle kvalitetselementer og støtteparametere i hovedrapporten (Fosholt-Moe et al. 2018). I 2018 ble 34 lokaliteter fordelt på 32 elver undersøkt, og resultatene fra disse lokalitetene blir rapportert her.
Elvene som inngår i overvåkningsprogrammet er forventet å være i en referansetilstand, eller i stor grad å være upåvirket av fysiske inngrep. Det var derfor svært uventet at så mange ble tilstandsklassifisert til dårlig eller svært dårlig tilstand i første halvdel av programmet i 2017. Denne trenden fortsatte i noen grad i 2018, men andelen vannforekomster som fikk god eller svært god økologisk tilstand (19 av 34) var høyere enn for elvene som ble undersøkt i 2017 (13 av 47). Fire av årets elver var imidlertid ikke mulige å tilstandsklassifisere da fisk ikke ble påvist, og i ytterligere én vannforekomst ble det påvist fisk i fjor, men ikke i år. Om manglende påvisning av fisk skyldes at vannforekomsten er fisketom, og dermed at fisk ikke er et egnet kvalitetselement, eller om tetthetene er lave og at vi derfor ikke observerte fisk, er usikkert, og vi diskuterer dette nedenfor.
Tettheten av ung laksefisk er et resultat av naturgitte produksjonsforhold og naturlig dynamikk i tillegg til eventuelle menneskeskapte påvirkninger. For å skille hva som skyldes «naturlig variasjon» fra menneskeskapte påvirkninger må klassegrensene reflektere den naturlige variasjonen i hele undersøkelsesområdet. Som diskutert i kapittel 2.5 er klassegrensene i tilstandsklassifiseringen basert på et relativt lite antall elver med liten økologisk variasjonsbredde. Det er derfor ikke uventet at metoden ville kunne gi et feil inntrykk av den faktiske økologiske tilstanden i vannforekomster som er ulike de vassdragene som klassegrensene ble utviklet for.
I vannforskriften brukes prinsippet om at «det verste styrer», altså at det kvalitetselementet som gir den laveste tilstandsklassen blir bestemmende for den endelige tilstandsklassifiseringen av en vannforekomst. Etter undersøkelsene i 2017 var det kvalitetselement fisk som stort sett ble utslagsgivende for tilstanden til vannforekomstene, og i flere av årets elver var dette også tilfelle. I kapittel 2.5 i denne rapporten er det pekt på flere forhold som kan forklare den dårlige tilstanden for kvalitetselement fisk, til tross for forventningen om god tilstand. Derfor blir det, parallelt med den endelige tilstandsvurderingen i hovedrapporten, presentert en samlet tilstand uten fisk og diskutert kort om fisk bør vektlegges som biologisk kvalitetselement i hver vannforekomst.
For å undersøke hvor og under hvilke forhold metodikken fungerer best har vi plottet tilstandsvurderingen for vannforekomstene mot noen naturgitte og geografiske karakterer (se figurer på de neste sidene). Her tilsvarer tilstandsklasse 1 «svært dårlig» og klasse 5 «svært god». Merk at vi kun rapporterer vannforekomster og stasjoner som er tilstandsklassifisert og hvor det ble fanget fisk i 2018 (dvs. Døråe, Vikka, Lundåa og Store Ula er ikke tatt med). Merk også at hver vannforekomst kan ha to registreringer dersom de ulike stasjonene er henholdsvis stasjonære eller anadrome, og samfunnene er henholdsvis allopatriske eller
86 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 sympatriske. Totalt rapporterer vi på 35 vannforekomster eller stasjoner som gir grunnlag for å bli behandlet som en unik kombinasjon av disse faktorene.
I den første figuren (Figur 35) ser vi at alle anadrome vannforekomster oppnår noe høyere gjennomsnittlig tilstand enn vannforekomster med stasjonære bestander. Alle de anadrome vannforekomstene oppnådde minst moderat økologisk tilstand, mens elver med stasjonære bestander hadde noen vannforekomster som trakk gjennomsnittet litt ned. Det var imidlertid ingen store forskjeller mellom anadrome og stasjonære vannforekomster i 2018. I den første runden av undersøkelsene i 2017 var det et tydelig skille mellom stasjonære og anadrome bestander, med betydelige høyere gjennomsnitt for anadrome vassdrag. De stasjonære vassdragene som trakk ned gjennomsnittet lå hovedsakelig i høyden.
Det var heller ingen tydelige trender med hensyn til elvestørrelse og klimatisk region (Figur 36). Her gjør lav utvalgsstørrelse innen hver kategori det vanskelig å konkludere om noen kombinasjoner av elvestørrelse, klimatisk region og høyde over havet gir opphav til visse økologiske tilstander. Innenfor kombinasjonen av middels til store elver i middels klimatisk region var det ingen tydelig trend med hensyn til høyde over havet, men det kan synes at de mest lavtliggende elvene innenfor denne gruppen oppnådde bedre økologisk tilstand enn de høyereliggende vassdragene.
De fleste vannforekomstene i årets undersøkelser var kalkfattige eller svært kalkfattige (25) mens 10 var moderat kalkrike (Figur 37). Det er kun blant de kalkfattige elvene at høyde over havet gir et bilde som tidligere beskrevet, ved at høyereliggende vannforekomster oppnådde dårligere økologisk tilstand. Alle de moderat kalkrike elvene oppnådde minst god økologisk tilstand.
87 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Figur 35. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter om strekningen er anadrom eller ikke. Innenfor hvert panel er vannforekomstene sortert og farget etter høyde over havet. Vannforekomstene har blitt gitt rapportnavnet og en betegnelse til slutt der (Aa) står for Anadrom allopatrisk; (As) Anadrom sympatrisk; (Sa) Stasjonær allopatrisk; (Ss) Stasjonær sympatrisk. Vannforekomster som ikke er klassifisert er ikke vist.
88 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Figur 36. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter størrelse (Små, Middels, Middels til stor, stor) og klimatisk region (lav<200, middels 200- 800, høy>800 moh). Innenfor hvert panel er søylene sortert og fargelagt etter høyde over havet (gitt ved stasjonen der vannprøvene er tatt). Vannforekomstene har blitt gitt rapportnavnet og en betegnelse til slutt der (Aa) står for Anadrom allopatrisk; (As) Anadrom sympatrisk; (Sa) Stasjonær allopatrisk; (Ss) Stasjonær sympatrisk. Vannforekomster som ikke er klassifisert er ikke vist
89 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
Figur 37. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter kalkrikhet (svært kalkfattig < 1mg/L, kalkfattig (1-4 mg/L, moderat kalkrik 4-20 mg/L). Innenfor hvert panel er søylene sortert og fargelagt etter høyde over havet (gitt ved stasjonen der vannprøvene er tatt). Vannforekomster som ikke er klassifisert er ikke vist
90 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
I fire av årets elver var det ikke mulig å tilstandsklassifisere økologisk status for kvalitetselement fisk da fisk ikke ble påvist. Om dette skyldes at vannforekomsten er fisketom, og dermed at fisk ikke er et egnet kvalitetselement, eller om tetthetene er så lave at vi ikke observerte fisk, er ikke lett å svare på etter kun ett års undersøkelser i hver vannforekomst. Problemet ligger i å vurdere om det er en tilfeldighet eller et reelt resultat. I sistnevnte tilfelle er fisk et biologisk kvalitetselement, men det kan diskuteres hvor godt egnet det er fordi man kan ledes til å tro at lokaliteten er fisketom. Dersom fisk er tilstede men ikke fanget på grunn av lave tettheter ville vannforekomsten fått svært dårlig økologisk tilstand for kvalitetselement fisk. Dersom fisk faktisk ikke er tilstede er ikke fisk et egnet biologisk kvalitetselement.
Vi har tidligere vurdert usikkerhetsmomenter knyttet til plassering av stasjoner i vannforekomsten og bruk av indeksen til tilstandsberegning. Årets resultater viser også at fiskesamfunn, type habitat og tidspunkt for gjennomføringen av fiskeundersøkelsene må tas i betraktning. I to av vannforekomstene, Vikka og Lundåa, ble det ikke påvist fisk. For Lundåa er fisk trolig sjelden tilstede i løpet av året fordi bekken er svært liten og har et potensielt vandringshinder helt nederst som hindrer oppgang fra Øyeren. I Vikka derimot er det trolig at karpefisk og abborfisk kan bruke vassdraget i perioder om våren og sommeren. Sammen med Songa danner Vikka et betydelig sidevassdrag til Leira. Stasjonær og vandrende karpe- og abborfisk har tilgang til vassdraget og vil sannsynligvis kunne bruke de nedre strekningene til gyting og næringssøk i løpet av våren og sommeren.
Metodikken som er benyttet i dette overvåkningsprogrammet er i stor grad basert på erfaringer med ørret, laks og røye i samfunn med få arter og med stein- og grusdominert substrat. Metodene er ikke nødvendigvis overførbare til vassdrag med andre dominerende artsgrupper. For eksempel vil vassdrag med karpefisk kreve en annen type overvåkning, både med hensyn til tidspunkt for feltundersøkelser, type habitater som undersøkes og metodikk for innsamling. Karpefisk er vårgytende, har rask utvikling, og bruker generelt andre typer habitater enn laksefisk til gyting og oppvekst. En kan derfor ikke forvente å få et representativt innblikk i karpefisksamfunn når man bruker metodikk tilpasset laksefisk. Det er derfor en mulighet at vi undersøkte Vikka på feil tidspunkt. Å bruke fisk som biologisk kvalitetselement kan derfor ikke utelukkes, men fordrer en økt innsats med undersøkelser på våren og sommeren, samt bruk av andre indekser som bedre representerer artsrike samfunn.
Tidspunkt for undersøkelser er også et viktig tema for de artsfattige høyfjellsvassdragene, i tillegg til plassering av stasjonene i forhold til overvintringslokaliteter slik som innsjøer eller store loner. Høyt til fjells er det lav produktivitet slik at bestandene naturlig sett er tynne, men isdannelse og frysing om vinteren kan også bidra til at bestandsstørrelsen i slike miljøer er begrenset av høy dødelighet og tilgang til egnede overvintringsområder. Ungfisk av ørret bruker elvehabitat i de første leveårene, men større fisk kan også oppsøke elver om sommeren i forbindelse med næringssøk. Ørreten forlater da vann eller andre overvintringsområder og oppsøker elver for sommersesongen. Vi påviste ikke fisk i Store Ula i Rondane, og dette kan skyldes at stasjonene ble lagt ganske langt ned i vannforekomsten, vekk fra Rondvatnet og Fremre Illmantjønnet, som mest sannsynlig er de viktigste overvintringslokalitetene i denne delen av vassdraget. Store Ula var riktignok blant de tidligst undersøkte elvene (7. august) i programmet, og tidspunktet var ikke for sent til å oppdage fisk på næringssøk dersom de faktisk var der. Den mest sannsynlige årsaken til at vi ikke påviste fisk på noen av stasjonene var at stasjonene lå for langt unna overvintringsområdene.
91 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
I Døråe ble det heller ikke fanget fisk i år, men i fjor ble det påvist fisk i vassdraget, dog i svært lave tettheter. Vi vet derfor at det finnes fisk i vassdraget, og at de opptrer i svært lave tettheter. Spørsmålet blir om Døråe kan – og skal - tilstandsklassifiseres i år eller ikke. Som Store Ula er dette et høyfjellsvassdrag med svært lave tettheter. Det kan derfor være helt tilfeldig om man treffer på et område med fisk med stasjonsplasseringen i et gitt år. Fordi vi vet at det finnes fisk i Døråe har vi valgt å tilstandsklassifisere vannforekomsten også i år, selv om det ikke ble fanget fisk der i år. Vannforekomsten fikk derfor svært dårlig økologisk tilstand for kvalitetselement fisk både i 2017 og 2018.
At en ikke påviser fisk i en vannforekomst kan altså skyldes tilfeldigheter i et gitt år, for eksempel at ingen næringssøkende fisk var i området på undersøkelsestidspunktet, og dette forsterkes i vassdrag med naturlig lav tetthet. Videre bør man i slike vassdrag oppsøke strekninger av vannforekomsten i nærheten av typiske overvintringsområder, dersom dette er mulig. Dette kan øke sjansen for å påvise fisk der sannsynligheten er stor for å feilaktig karakterisere vannforekomsten som fisketom. Erfaringene taler derfor for en mer differensiert tilnærming til plassering av stasjoner og valg av tidspunkt for undersøkelser.
Tilstandsklassifiseringen er også sensitiv overfor korrekt beskrivelse av habitatet. Generelt sett er habitatklassene en måte å vurdere om en observert tetthet er høyere eller lavere enn forventet for en gitt kvalitet på habitatet. For eksempel tyder en høy tetthet i dårlig habitat på at elva som helhet er i god økologisk forfatning, og motsatt, dersom tettheten er lavere enn man skulle forvente i godt habitat kan det tyde på dårlig økologisk tilstand. En forventer altså at bedre habitat gir høyere tettheter. Det er imidlertid ikke alltid at habitatet blir beskrevet eller at beskrivelsene er korrekt, og dette kan ha konsekvenser for tilstandsklassen. Det finnes kun to tilstandsklasser (moderat og god) for anadrome, sympatriske bestander i habitatklasse 2 og kun to tilstandsklasser (moderat og god) for stasjonære, sympatriske bestander i habitatklasse 2. Disse kan altså ikke oppnå svært god økologisk tilstand selv om tetthetene kan være langt høyere enn når habitatklassen ikke er angitt. Sandlund et al. (2013) oppga klassegrenser for å skille mellom de fem tilstandsklassen for habitatklasse 2, men disse ble ikke tatt med i veilederen (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Vi erfarte konsekvensene av dette i de to lokalitetene i Atna, der habitatklasse ikke var angitt i 2017, mens de var angitt som klasse 2 i 2018. Følgelig brukte vi klassegrensene for «stasjonær, sympatrisk, habitatklasse ikke kjent» i 2017, og klassegrensene for «stasjonær, sympatrisk, habitatklasse 2» i 2018. Sistnevnte skiller kun mellom god og moderat. Lokalitetene fikk tilstanden svært god i 2017 fordi tetthetene var såpass høye, men god i 2018, selv om tetthetene var relativt uforandret.
Veilederen sier også at «Der forventete tettheter er svært lave bør verdiene bare brukes til å skille mellom god og moderat». I denne rapporten, og i rapporten for 2017, har vi ikke tatt hensyn til hvilke vannforekomster som regnes for å ha naturlig svært lave tettheter og om stasjonsnettet er representativt for vannforekomsten. Årsaken er at vi ikke ønsker å gjøre en subjektiv a priori vurdering av forventet tetthet i det første året av undersøkelser. I det videre arbeidet med overvåkningsprogrammet kan vi i imidlertid gjøre en samlet vurdering av hvilke vannforekomster med lave forventede tettheter.
Fisk har vist seg å være et «litt vanskelig» kvalitetselement sammenlignet med andre organismer. Årsaken er at de er mobile, til dels vanskelige å fange og påvise, og at indeksen som benyttes er basert på tettheter i stedet for tilstedeværelse og relative dominansforhold, noe som er vanlig for andre grupper. Det kompliserer ytterligere at det er knyttet store
92 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 usikkerheter til hvorvidt klassegrensene for tettheter er egnet for bruk i andre geografiske områder og økologiske samfunn enn for de elvene klassegrensene ble utviklet for. At det er såpass store usikkerheter knyttet til bruk av fiskedata i økologisk tilstandsklassifisering er imidlertid lite intuitivt: langt flere studier på adferd, utbredelse, økologi og slektskap eksisterer for fiskearter enn for arter innenfor andre grupper av organismer som brukes som kvalitetselementer, og man skulle derfor tro at vi var i bedre stand til å vurdere om en bestandstetthet indikerer god eller dårlig økologisk status. Det kan derfor være et tilfelle av usikkerhet indusert av graden av detalj i dataene, heller enn en usikkerhet knyttet til hvor godt egnet fisk i det hele tatt er som biologisk kvalitetselement, som gjør at fisk er et «litt vanskelig» kvalitetselement.
Myrvold et al. (2018) kvantifiserte usikkerheten i økologisk tilstandsklassifisering basert på tetthetsdata i et anadromt vassdrag i Møre og Romsdal. Variasjonen i tetthet var betydelig både i tid og rom, og følgelig varierte den økologiske tilstanden tilsvarende. Studiet undersøkte konsekvensen av å bruke et begrenset antall stasjoner til å representere vannforekomsten som helhet (romlig variasjon) innenfor et gitt år (temporær variasjon). De konkluderte med at det er en betydelig risiko for feilklassifisering av en vannforekomst med et begrenset antall stasjoner og en kort tidsserie nettopp på grunn av den romlige og temporære variasjonen, men at risikoen kan reduseres betraktelig ved å øke antall stasjoner og drive overvåkning over lengre tid.
Usikkerheten er imidlertid sett opp mot at indeksen er en skala som er verdt å måle tettheten i vassdraget opp mot. Det er mulig at detaljeringsgraden i dataene som er nødvendige for en slik vurdering er for høy og dermed sårbar overfor metodiske usikkerheter, at indeksen ikke nødvendigvis er justert for naturlige svingninger i produksjonsforhold, eller at indeksen ikke tar hensyn til tetthetsavhengighet og bestandsregulerende faktorer. Disse er viktige forhold å ta hensyn til i vurderingen av tilstandsklassifiserte vannforekomster, men også i vurderingen av hvorvidt metodikken for klassifisering er egnet.
Samlet sett synes det merkelig at fisk generelt trekker ned vurderingen av økologisk tilstand i en vannforekomst. Som forklart ovenfor og i metodekapitlet er det mange forhold ved bruk av en tetthetsbasert indeks utviklet innenfor et begrenset økologisk variasjonsrom som er problematiske og gjør at indeksen ikke er tilstrekkelig god. Det kan teoretisk sett også tenkes at de andre indeksene for biologiske kvalitetselementer ikke er tilstrekkelig differensierende til å avgrense økologisk tilstand på en korrekt måte. For eksempel var det kun tre vannforekomster som ikke oppnådde god eller bedre økologisk tilstand for bunndyr i 2017, mens kun 13 av 47 vannforekomster oppnådde god eller bedre tilstand for fisk. Vi kjenner ikke til noen studier som har undersøkt om bunndyrindeksene er for lite restriktiv. Ved første øyekast er det imidlertid rart at organismegrupper som er like sensitive overfor negative påvirkninger i vannkvalitet som fisk oppnår en langt høyere tilstandsklasse. Dette skyldes trolig en kombinasjon av at den benyttede fiskeindeksen ikke er tilpasset bruk i mesteparten av landet og/eller er for restriktiv ved bruk av tetthetsdata og at andre indekser kanskje ikke er like restriktive, selv om dette er spekulativt på det nåværende tidspunktet. Samtidig er de utvalgte vannforekomstene utvalgt for å være i referansetilstand, og at det er forventet med mange vannforekomster som de ulike indeksene gir god og svært god tilstand.
I det videre arbeidet med økologisk tilstandsklassifisering av små bekker og elver er det nødvendig med en indeks som dekker det geografiske og økologiske variasjonsrommet i Norge, og se på alternativer til bruk av tetthetsdata som definisjon på klassegrensene. Med
93 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333 undersøkelsene av elvene i referanseelvprosjektet vil dataene som samles inn kunne brukes til å teste andre indekser, som den svenske VIX-indeksen, og danne grunnlag for å videreutvikle dagens klassifiseringssystem slik at det passer til bredere spenn av økologiske forhold. Det viktigste er at indeksen er tilpasset områdene som skal klassifiseres, og dette kan bety at ulike indekser må benyttes i de ulike regionene eller i ulike typer samfunn. Dagens klassifiseringsveileder inneholder en rekke ulike indekser tilpasset ulike fangstmetoder, vassdragstyper og påvirkninger. I denne rapporten har vi fokusert på metoden for «små elver og bekker i lavlandet med laksefisk» med kvantitative el-fiskedata, da de fleste vannforekomstene passet til denne karakteristikken. Det kan være aktuelt å dele inn «små bekker og elver» i flere ulike indekser hvor en kombinasjon av tilstedeværelse, dominansforhold, og absolutte tettheter brukes i avgrensning av tilstandsklassene. De ulike indeksene skal kunne nøkles fram gjennom et enkelt beslutningstre, der strukturerende faktorer definerer de ulike grenene. En må foreta en formell analyse for å finne hvilke faktorer som er mest utslagsgivende, og dermed tar prioritet i beslutningstreet. Natur i Norge (NiN)-systemet har benyttet gradientanalyser for å avdekke hvilke fysiske faktorer som er strukturerende for artsdiversiteten i ulike naturtyper, og det kan være aktuelt å bruke en tilsvarende metode dersom vi ønsker å benytte tilstedeværelse og dominansforhold i en indeks for økologisk tilstand.
Datamaterialet er fremdeles utilstrekkelig for å gjøre noen større analyser utover de enkle sammenstillingene som er gjort ovenfor. Prøvetaking og overvåkning av økologiske referanselokaliteter har tidligere vært svært begrenset, noe klassifiseringssystemet gjenspeiler. Overvåkning av referanseelver gir derfor en svært god mulighet til å samle data langs ulike gradienter og på sikt utvikle et klassifiseringssystem som kan gi sikrere vurderinger av økologisk tilstand. Som øverste konsument i næringskjedene i ferskvann er fisk et svært viktig biologisk kvalitetselement som både påvirker og påvirkes av de andre kvalitetselementene. En grundig økologisk tilstandsklassifisering kan derfor ikke overse fisk, men det er avgjørende at kvaliteten på indeksene gjenspeiler kompleksiteten i deres økologi.
94 Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333
6. Litteratur
Bohlin, T., S. Hamrin, T. G. Heggberget, G. Rasmussen & S. J. Saltveit. 1989. Electrofishing – Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43.
Borgstrøm, R. & J. Museth (2005). "Accumulated snow and summer temperature - critical factors for recruitment to high mountain populations of brown trout (Salmo trutta L.)." Ecology of Freshwater Fish 14(4): 375-384.
Bækkelie, K.A.E., Myrvold, K.M., & Olstad, K. 2018. Overvåking av referanseelver 2017. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk. Miljødirektoratet Rapport M-1019. Miljødirektoratet.
Direktoratsgruppen vanndirektivet (2018). Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Miljødirektoratet.
Forseth, T. & E. Forsgren (2009). Elfiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer, NINA Rapport.
Fosholt-Moe, T., Thrane, J.E., Persson, J., Bækkelie, K.A., Myrvold, K.M., Olstad, K., Garmo, Ø.A., Grung, M. & de Wit, H. 2018. Overvåking av referanseelver 2017. Basisovervåking i henhold til vannforskriften. Miljødirektoratet Rapport M-1002. Miljødirektoratet.
Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport 013: 1-16.
Myrvold, K.M., Ugedal, O. & Bremset, G. 2018. Utfordringer knyttet til overvåkning av fiskebestander og konsekvenser for økologisk tilstandsklassifisering etter vannforskriften. NINA Rapport 1534. Norsk institutt for naturforskning.
Peterson, J. T., R. F. Thurow & J. W. Guzevich. 2004. An evaluation of multipass electrofishing for estimating the abundance of stream-dwelling salmonids. Transactions of the American Fisheries Society 133:462–475.
Sandlund, O. T., M. A. Bergan, Å. Brabrand, O. Diserud, H.-P. Fjeldstad, D. Gausen, J. H. Halleraker, T. Haugen, O. Hegge, I. P. Helland, T. Hesthagen, T. Nøst, U. Pulg, A. Rustadbakken & S. Sandøy (2013). Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem, Miljødirektoratet Rapport M22-2013. Miljødirektoratet.
Zippin, C. (1956). "An evaluation of the removal method of estimating animal populations." Biometrics 12: 163-189.
95
Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.
Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.
Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.