DOCSLIB.ORG

Svein Jakob Saltveit Forord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Svein Jakob Saltveit Forord FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NUMEDALSLAGEN VED SKOLLENBORG. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD Drammens Elektrisitetsverk har sammen med Vestfold Kraft- selskap sØkt konsesjon for bygging av ett felles kraftverk (Skollenborg) som erstatning for to gamle kraftverk (Labrofoss og Gravenfoss) i Numedalslågen. I den forbindelse ble Labo- ratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt om å ut- rede virkningene på fisket. Innsamlingen av materiale har foregått i tiden 12-15.6 og 21-25.8 - 1978. Med på feltarbeidet var Sigurd BjØrtuft, Lars Blomberg, Finn Smedstad og Jan-Olav Styrvold. BjØrtuft og Styrvold har også vært behj.elpelig med en del bearbeidelse av materialet. Dag Rogstad har mellom de to feltarbeidperi- oder stått for intervjuene av sportsfiskere. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og konsul- tert i forbindelse med denne undersØkelsen. Oslo, 28.12. 1978. Svein Jakob Saltveit INNHOLD SAMMENDRAG ....................................... 4 INNLEDNING ....................................... 6 OMRÅDEBESKRIVELSE ................................ 7 METODER OG MATERIALE 9 RESULTATER ....................................... 11 Garnfisket .......................... 11 ALDER OG VEKST ....................... 12 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON 15 MAGEINNHOLD .......................... 16 PARASITTER 18 ELEKTROFISKET ........................ 18 SPORTSFISKE 24 KOMMENTARER ............................ 26 LITTERATUR .... 30 -4- SAMMENDRAG Saltveit, S.J. 1978. Fiskeribiologiske undersØkelser i Numedalslågen ved Skollenborg. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 39:30 pp. I forbindelse med sØknad om bygging av Skollenborg Kraftverk i Numedalslågen, Kongsberg kommune som erstatning for to eldre kraftverk, Labro og Gravenfoss, er det foretatt en undersØkelse av fiskeforholdene på den berØrte strekning. Tilsammen 6 fiskearter er påvist, Ørret, abbor, gjedde, Ørekyt, ål og niØye. Fisket på denne strekningen foregår utelukkende med sportsfiskeredskap, og stØrstedelen av fangsten består av Ørret. Denne er av god kvalitet og har en rask vekst. Tre vintre gammel fisk var mellom 19 og 25cm. Få fisk var infisert med parasitten Eustrongylides sp. Abboren ble bare tatt i august. Disse var fra to til ni vintre gamle og målte fra 14 - 34em. Tilsammen fire gjedder ble fisket på garn. Disse var 4 og 5 vintre gamle og stØrste målte 61.5cm. Årsyngel av Ørret ble funnet både på den berØrte strekning i Numedalslågen og i to tillØpsbekker, Kobberbergselva og Dals- elva. BestandsstØrrelsen ble beregnet i disse og ble funnet å være relativt liten. Strekningen utnyttes av få sportsfiskere. Avkastningen av Ørret ble beregnet til å ligge på mellom 7.7 og 2.0 kg/ha/år for dammen mellom Labro og Gravenfoss. Sportsfisket er særlig attraktivt under og like etter flom, da fisk slipper seg ned Labrofossen. P.g.a.stØrre slukeevne i det nye kraftverket, vil overslipp i Labrofossen reduseres, og mulighetene for at fisk kan slippe seg ned blir mindre. Uten terskler på strekningen mellom Labrofoss og Tofstadfoss vil forholdene for fisken bli dårligere og strekningen vil -5- miste svært mye av sin verdi for sportsfiskere. Fisketrapper må sees i sammenheng med Ønsket om å utnytte en stØrre del av Numedalslågen til lakseoppgang og smoltproduksjon. Minste- vannfØringer vil da bli påkrevet. -6- INNLEDNING I Numedalslågen ved Skollenborg, Kongsberg kommune foreligger det planer om bygging av et kraftverk som erstatning for to eldre kraftverk. Disse to, Labro og Gravenfoss, har en sluke- evne på henholdsvis 75 og 74 m3/s. Labro kraftverk tar inn sitt vann oppstrØms Labrofossen, mens Gravenfoss kraftverk benytter dette kraftverkets undervann. Ved stor vannfØring slippes overvann i Labrofossen og Gravenfossen. Pålegg om minstevannfØringer på disse strekningene foreligger ikke. Det nye Skollenborg kraftverk vil ta inn vannet på samme sted som Labrofoss kraftverk, men vannet vil bli fØrt ut nedenfor Tofstadfoss. Kraftverket vil få en slukevne på 150 m3/s. Sammenlignet med hva som er tilfellet i dag, vil i korte trekk denne ombyggingen medfØre: Redusert overslipp forbi Labro. VannfØringen mellom Labro's undervann og Gravenfoss overvann reduseres til bare å omfatte eventuell minstevannfØring og vannfØringen i Kobberbergselva. Sperredammen ved enden av denne strekningen (av1Øp Gravenfoss) fjernes. Imidlertid vil en få jevnere og stØrre vannfØring på strekningen mellom inntak og utslipp Gravenfoss kraftverk. Til slutt vil strekningen mellom Gravenfoss og Tofstadfoss, som tidligere ikke var berØrt, få redusert vannfØring(vann- fØringen ovenfor og vannfØringen i Dalselva). UtlØpet av det nye kraftverket vil medfØre noe endrede strØmforhold på den fØrste del av strekningen etter Tofstadfoss. - 7- OMRÅDEBESKRIVELSE Numedalslågen har sine kilder i en del småtjern ved vannskillet mot Veig langt vest på Hardangervidda, men får fØrst navnet Lågen etter avlØp Bjornesfjorden ved Lågaros. I vassdraget finnes en, rekke reguleringer som Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden, Norefjorden, Kravikfjorden, Nybrufoss, Labrofoss, Gravenfoss og Hvittingfoss. Numedalslågen munner ut i Oslofjorden ved Larvik. Fig. 1. Kart over det undersØkte området av Numedalslågen. -8- Den undersØkte delen av Numedalslågen er en ca. 3-4 km lang strekning fra Trollerudmoen til nedenfor Tofstadfoss i Kongs- berg kommune (Fig.l). Vannet fØres forbi Labrofossen gjennom Labro kraftstasjon. Labrofossen er bare vannfØrende i flom- perioder. Mellom de to kraftstasjonene er det demmet opp et ca. 1 km langt basseng (stasjon 2). Kobberbergselva renner ut Øverst i dette. Vannet fØres forbi Gravenfossen (stasjon 3) gjennom Gravenfoss kraftstasjon. Da sperredammen Øverst i Gravenfoss lekker, er det her også utenom flomperiodene en liten vannfØring. Dalselva munner ut i Numedalslågen like nedstrØms Gravenfoss kraftstasjons undervann. Ca. 0.5 km nedenfor denne faller vannet utfor den 2 m hØye Tofstadfossw Stasjon 1 er området fra Trollerudmoen til inntak Labro kraftstasjon. Elva er her stilleflytende på den fØrste del og substratet består hovedsaklig av mudder og noe sand. Nærmere kraftinntaket Øker strØmhastigheten noe og substratet består enkelte steder av grus og stein. Strekningen mellom ut1Øp Kobberbergselva og sperredam ved inntak Gravenfoss kraftstasjon utgjØr stasjon 2. Sterk strØm fra kraftstasjonen. Mye stor stein og bart fjell,`6men også endel partier med mindre stein, grov grus og sand. Der elektro- fisket ble utfØrt, var det middels sterk strØm, stein og grus med spredte innslag av stor stein som stakk opp over vannflaten. Stasjon 3 er den nå "tØrrlagte" Gravenfossen. I fordypninger i det blankskurte fjellet finnes en rekke stØrre og mindre relativt dype kulper. I mellom disse er det små strykstrek- ninger med substrat av små stein og grus. Elektrofisket er både Øverst og nederst foretatt fra en strykstrekning og et stykke inn i ovenforliggende kulp. Stasjon 4 har relativt sterk strØm fra Gravenfoss kraftstasjon og Dalselvi. Substrat av stor stein, men også sand, grus og mindre stein der strØmmen er roligere (nordsiden). Nedenfor Tofstadfoss ble det fisket på et parti med middels sterk strØm. Nederst bestod substratet av grov grus og små stein, mens det hØyere opp var mye stor stein og bart fjell. -9- Stasjon 6 er en SOm lang strekning i Kobberbergselva. Den hadde et substrat av stor stein og noe bart fjell. Sterk strØm. En del alge- og mosevegetasjon. Stasjon 7 er en SOm lang strekning i Dalselva. StrØmfØringen var meget sterk og substratet bestod av middels stor til stor stein på grus. Ingen vannvegetasjon, men tett overhengende vegetasjon av or og noe selje. METODER OG MATERIALE Det ble fisket med bunngarn på stasjon 1 og stasjon 2 i tids- rommet 12-14. juni og 21-25 . august 1978 . Grunnet vanskelige strØmforhold var det ikke mulig å sette hele Jensen-serier. Det ble fisket med fØlgende maskevidder i omfar (mm), Stasjon l Juni: 16(39), 18(35), 22(29), 24(26), 28(22.5), 32(19.5) August: 12(52), 18(35), 22(29), 24(26), 28(22.5) Stasjon 2 Juni: 18(35), 22(29), 24(26), 28(22.5), 32(19.5) August: 14(45), 16(39), 18(35), 22(29), 24(26), 28(22.5), 32(19.5) StØrrelsen på garna var 1.5 x 25m, av monofil tråd. På alle stasjonene med untak av stasjon 1(se Fig.l) er det fisket med et elektrisk fiskeapparat konstruert av ing. Steinar Paulsen, Trondheim. Maksimal spenning er 1600 V og pulsfrekvensen er 80 Hz. Alle lokalitetene ble både i juni og august avfisket en gang, med untak av stasjon 6 og 7 hvor det ble fisket tre ganger i august. Fiskebestandens stØrrelse er her forsØkt beregnet etter Leslies metode (Ricker 1975) etter fØlgende ligning lØst med henblikk på No: Ct = qNo - qkt _10- All fisk ble lengdemålt og resultatene er satt opp i frekvens- diagram. I tillegg til garnfiske og el-fiske ble det i august på stasjon 2 prØvd å fange fisk med ståkroker agnet med meitemark. Det ble tilsammen satt 30 kroker av to stØrrelser. Fisk er også fanget på sportsfiskeredskap. MageprØver er tatt av all fisken som ble fanget i garn. Fyl- lingsgraden av de ulike næringsdyr er angitt volumetrisk etter poengmetoden (Nynes 1950). Parasitter i bukhulen ble registrert. Til aldersbestemmelse ble det tatt otolitter (Øresteiner) og skjellprØver fra all Ørreten tatt på garn og av stØrre Ørret tatt med el-apparat. Operculum (gjellelokkbein) ble tatt av gjedde og abbor. Otolittene lå til klaring i etanol i 24 timer fØr de ble avlest hele i 1,2- propandiol under stereo- lupe . Skjellene ble presset i plast og avlest ved hjelp av prosjektor. Det var meget god overensstemmelse mellom alder funnet v.h.a. skjell og otolitter. Sportsfiskeraktiviteten
Load more

Recommended publications
  • Titopper2021(Pdf)
    RØDBERG IF – TI TOPPER Eidsfjell – 1333 moh Dette er den mest markerte av toppene på vestsiden av Eidsfjell Norefjorden/Kravikfjorden. Fra varden på toppen her får man et Sone 32V flott rundskue og kan se svært langt. På klare høstdager kan man Ø 499341 bl.a. få øye på Tryvannstårnet v/Oslo, drøyt 90 km unna. N 6664519 6,5 km Turbeskrivelse: Turen opp til toppen er på ca. 6,5 km, med en total stigning på 470 høydemeter. Adkomst: Fra Norefjord sentrum følges fylkesveien på vestsiden av fjorden sørover. Etter 4,2 km ved Søre Eide: Ta opp bomvei til høyre; merket Eide-Persbu. Etter 7,5 km på svingete vei kommer man opp til Roe seter. Her står skilt «Eidsfjell 6,5 km» ved veien. Parker her. Merking; Man går hele tiden på god sti som er blåmerket. Parkering Sone 32V Ø 501441 N 6661587 RØDBERG IF – TI TOPPER Nybufjellet – 963 moh Åpent fjellparti på østsiden av Verjedalen i Ytre Nore. Området utgjør størstedelen av Nore og Uvdal del av Trillemarka naturreservat. Flott utsikt i alle retninger fra toppen, sørover kan man blant annet se TV- masten på Jonsknuten ved Kongsberg. Alt 1: Kjør veien innover i Verjedalen, bomvei. Ta av på sidevei mot høyre inn til Krossen, står skilt med 1555-1557. Fra enden av veien her går det sti, skiltet Nybufjellet 2 km, og er blåmerket hele veien opp til varden. Etter 1 km så må dere krysse en bekk, og der står det også et skilt med Nybufjell. Det er ikke sti den siste delen.
    [Show full text]
  • Kortanalyse 2017.Pdf
    HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2017 Felling Hardangervidda 2017 Kvoter og fordeling av felte dyr Kalv inkludert i SU-kortet Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler – områdebruk i jakta Fredningssoner Stegaros / Mår Innlevering / utfylling av kontrollkort Overføring av kort / Disp. fra hjorteviltforskriftens §31 Felling av bukk i brunst Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund Analyse av felling og kontrollkort 2017 FELLING HARDANGERVIDDA 2017 Kalv Kalv 1 ½ 1 ½ Simle Bukk TOTALT Kommune Totalt* fritt dyr / su hunn hann simle bukk Vinje 1133 38 37 21 39 103 124 362 397 / 736 Nore og Uvdal 1079 3 10 2 6 19 35 75 376 / 703 Ullensvang 771 8 20 6 14 43 59 150 270 / 501 Eidfjord 890 24 18 11 14 91 92 250 312 / 578 Tinn 852 18 24 23 20 112 120 317 298 / 554 Ulvik 245 1 2 1 1 11 10 26 86 / 159 Odda 707 10 4 2 16 32 89 153 247 / 460 Hol 286 1 2 3 5 13 18 42 101 / 185 Aurland 21 0 1 0 0 0 0 1 7 / 17 Rollag 16 0 0 0 0 0 0 0 6 / 10 6000 * Totalt 2100 / 3900 103 118 69 115 424 547 1376 * Det var i 2017 ikke egne kalvekort. En kalv var inkludert i SU-kortet. Ved kvotefastsettelsen i 2017 ble bestanden vurdert å være ca. 10.000 dyr før kalving og det var forventet en kalvetilvekst på rundt 2.000 kalv (ved jaktstart). Det ble imidlertid påpekt at det kan være en reell mulighet for at bestandsstørrelse og kalvetilvekst er vurdert for høyt.
    [Show full text]
  • Regional Vannforvaltningsplan 2022-2027 Vårt Verdifulle Vann
    Vårt verdifulle vann Regional vannforvaltningsplan 2022–2027 www.vannportalen.no Høringsutkast november 2020 Forsidefoto: Anita Aarvik Bukta 1 Vårt verdifulle vann (forord) Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. Denne vannforvaltningsplanen forteller hva som er miljømålene for årene 2022-2027, og hvilke tiltak som foreslås for å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet slik at målene nås. For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen som trygt kan drikkes og brukes til matlagning og vasking. For næringslivet betyr godt vannmiljø i praksis at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er både rent og nok vann til laks, ørret, ål, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø i praksis at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elven og langs kysten, at folk kan gå på tur og nyte fossebrus og bekke-klukking. Og at det både er nok og innbydende vann i vassdraget til å kunne padle, ro og rafte. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. FNs bærekraftsmål er lagt til grunn for planarbeidet, der særlig bærekraftsmål nr. 14 Liv under vann og bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, er førende for denne regionale vannforvaltningsplanen. I praksis betyr dette en effektiv og langsiktig forvaltningsdialog mellom stat, fylket, kommuner og innbyggere.
    [Show full text]
  • NINA OM 753 Innmat
    NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar-
    [Show full text]
  • Bjornesfjorden Restaurering Av Gyteområder Og Fiskebiologiske Undersøkelser I Perioden 1999 – 2013
    RapportRapport nr.nr. 235220 Bjornesfjorden Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999 – 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49b 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-889 LFI-rapport nr: 235 Tittel: Bjornesfjorden - Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999-2013 Dato: 08.08.2014 Forfattere: Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, Tore Wiers, Godtfred A. Halvorsen, Anders Hobæk, Gunnar B. Lehmann, Ulrich Pulg, Bjørnar Skår, Eirik Normann & Arne Fjellheim Geografisk område: Buskerud Oppdragsgiver: Statkraft og Numedals-Laugens Brugseierforening Antall sider: 60 Emneord: Aure, restaureringsbiologi, gyteplasser, bestandsutvikling Utdrag: Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2. I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003-2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte.
    [Show full text]
  • 738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge
    738 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.), Tom Hellik Hofton, Geir Gaarder, Per Gerhard Ihlen, Egil Bendiksen, Terje Blindheim og Stefan Blumentrath NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.) Tom Hellik Hofton Geir Gaarder Per Gerhard Ihlen Egil Bendiksen Terje Blindheim Stefan Blumentrath Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 738 Evju, M. (red.), Hofton, T.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Beitebruk Nore Og Uvdal Kommune 2019 - 2029
    KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE 2019 - 2029 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan til sluttbehandling Vedtatt i kommunestyret 22.06.2020 K- sak 53/20 Revidert 19.05.2020 Planbeskrivelse for kommunedelplan for beitebruk 2019 – 2029, vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet ........................................................................... 3 1.2 Planavgrensning .............................................................................................................. 4 1.3 Plandokumenter og konsekvensutredning ..................................................................... 4 1.4 Overordnede føringer for planarbeidet .......................................................................... 4 1.5 Virkning av plan ............................................................................................................... 8 1.6 Planprosess og medvirkning ............................................................................................ 8 2. MÅL ..................................................................................................................................... 9 2.1 Mål ................................................................................................................................... 9 3. FAKTA OM BEITEBRUKEN I NORE OG UVDAL ..................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • «Drømmen Om Vidda»
    «Drømmen om Vidda» Villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920 Elisabet Sveingar Amundsen Hovedoppgave i etnologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 5 Innledning............................................................................................................................................... 6 Problemstilling ................................................................................................................................................... 7 Disposisjon......................................................................................................................................................... 7 DEL 1 JAKTA PÅ DEN NORSKE SPORTSJEGEREN ........................................................................ 8 Kapittel 1 Bidrag til sportsjaktas historie i Norge............................................................................. 9 Tvisyn på norsk sportsjakt................................................................................................................................ 10 Å realisere drømmer......................................................................................................................................... 12 Individet i fokus ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]