St.Prp. Nr. 37 (2000-2001)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

St.Prp. Nr. 37 (2000-2001) St.prp. nr. 37 (2000-2001) Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 21. desember 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.prp. nr. 37 2 Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen 1 Innledning Olje- og energidepartementet legger med dette fram proposisjon for Stortin- get om ny konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen og overføring av deler av Økta, Smådøla, Borgåi og Veig. Konsesjon for regulering fra 1914 er løpt ut og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon. I proposisjonen foreslås at den nye konsesjonen gis til Numedals-Laugens Brugseierforening hvor Statkraft er medlem. Departementet foreslår i denne proposisjonen at: 1. Stortinget samtykker i at Kongen gir Numedals-Laugens Brugseierfore- ning konsesjon på ubegrenset tid til fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen. 2. Stortinget samtykker i at det fastsettes vilkår i samsvar med det som er foreslått i proposisjonen. Kapittel 2 St.prp. nr. 37 3 Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen 2 NVEs innstilling av 20. januar 1997 2.1 Innledning Daværende Norges vassdrags- og energiverk, nå Norges vassdrags- og ener- gidirektorat (NVE), avga innstilling i saken 20. januar 1997. Innstillingen er svært omfattende, og følger derfor av praktiske årsaker ved denne Stortings- proposisjonen som utrykt vedlegg. Søknaden er i sin helhet inntatt i NVEs inn- stilling. Der departementet viser til NVEs innstilling er det dette vedlegget det vises til. I punktene 2.2, 2.3 og 2.4 følger det sammendraget som NVE har tatt inn i begynnelsen av sin innstilling. 2.2 Bakgrunnen for søknaden Staten ved «Norges Vasdrags- og Elektrisitetsvesen» fikk tillatelse til å foreta reguleringer i Numedalslågen ved Kgl.res. av 3.oktober 1914. Denne og alle senere tillatelser ble overført til statsforetaket Statkraft SF som ordinær kon- sesjon i 1992. Tillatelsene skal etter forutsetningene vurderes på nytt etter 80 år, dvs. 3.oktober 1994. Statkraft SF søker i medhold av Vassdragsreguleringsloven om konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen med de samme reguleringsgrenser som gjelder idag. Videre søkes det om fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslå- gen og deler av Smådøla,Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden. Tillatelsen søkes gitt på ubegrenset tid. 2.3 Søknad om nytt manøvreringsreglement for Numedalslågen Dagens manøvreringsreglement følger Fløtningsavtalen av 1971 og senere fastsettelse av fløtningsperioden innenfor gitte datoer. Dette innebar en viss skjerpelse av minstevannføringskravene for Noreverkene. Det oppsto en uba- lanse mellom kravet til minstevannføringer, nedbørfeltenes kapasitet og kraft- verkenes slukeevne. I tørre år, og spesielt når nedbøren i de regulerte og ure- gulerte feltene var ujevnt fordelt, måtte Noreverkene tappe vann direkte fra magasinene og forbi kraftverkene for å kunne tilfredsstille minstevannførin- gene i nedenforliggende vassdrag. En slik forbitapping gir dårlig utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet. I tørrårene som inntraff rundt 1990 kunne det økonomiske tapet komme opp i 10-15 mill.kr. Fra produksjonssimuleringene er det beregnet et tap fra tørråret 1976 på 23 mill.kr. Dagens manøvreringsreglement medfører slipp av vann forbi Nore- verkene i ca. 3 av 10 år. Økningen av minstevannføringen som følge av reguleringen har resultert i bedrede levevilkår for såvel laks som rogn som i betydelig mindre grad blir tørrlagt eller innefrosset i is. Det nåværende reglements reduksjon i vannfø- ringen på forsommeren i forhold til uregulert tilstand, har liten betydning for oppgangen av laks. Denne reduksjonen har imidlertid en viss betydning for Kapittel 2 St.prp. nr. 37 4 Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen fiskens geografiske spredning i elva. Det har vært brukt og er delvis fortsatt i bruk en rekke forskjellige fangstredskaper og fiskemetoder i Numedalslågen. Problemet for den lakseførende strekningen med nåværende reglement, er at vannføringen på ettersommeren, særlig i tørre år, kan bli noe lav for oppgang av laks. 2.4 Forslaget til nytt manøvreringsreglement I forslaget til nytt manøvreringsreglement er det lagt vekt på en bedre utnyt- telse av vannressursene gjennom en bedre tilpasning av minstevannføringene til nedbørfeltenes kapasitet, kraftverkenes slukeevne og almenhetens bruk av vassdraget. Det er gjort forsøk på en best mulig avveining mellom de forskjel- lige brukerinteressene. De foreslåtte endringene av vannføringsforholdene i forhold til dagens reglement går i alt vesentlig grad ut på en utjevning av som- mervannføringen gjennom en reduksjon av vannføringen i perioden mai-juni og en økning i perioden juli-august. Virkningen av en slik utjevning vil være gunstig for både kraftverksinteressene og de almene interesser. I forhold til nåværende situasjon vil det omsøkte manøvreringsreglement gi en økning i Numedalslågens totalproduksjon i et normalår på ca. 14 GWh/år. I et tørrår vil totalproduksjonen kunne økes med ca. 40 GWh. Både den kommersielle og almenhetens bruk av Numedalslågen har endret seg gjennom den tiden vassdraget har vært regulert. For i best mulig grad å kunne tilfredsstille hensynet til flerbruk, er avgivelsen av vann til fordel for almene interesser tillagt større vekt enn fløtningen som tradisjonelt har vært en stor og viktig bruker av vassdraget og som har gitt premissene for vannføringen i sommerhalvåret. Denne omdisponeringen er gjort under forut- setning av at fløting ikke lenger er noen aktuell transportform for tømmer. Tid- ligere forslag til manøvreringsreglement for Numedalslågen har kun tatt utgangspunkt i forhold i hovedvassdraget gjennom forslag til minstevannfø- ringer i sommerhalvåret. Et manøvreringsreglement for Numedalslågen som skal tilgodese almene interesser må ta hensyn til forhold i hele vassdraget gjennom hele året. En videreføring av Statkraft SF's reguleringer i Numedalslågen skjer på vilkår som ikke utvider det eksisterende naturinngrep. Det er videre tatt utgangspunkt i at reguleringen har vært etablert i mer enn 70 år, og at det der- med har innstilt seg en ny biologisk likevekt i vassdraget. Også bruk av area- lene i tilknytning til vassdraget og magasinene er tilpasset nåværende vannfø- ringsforhold. Det er derfor lagt vekt på å gjøre små endringer i vannførings- og vannstandsforholdene og i størst mulig grad opprettholde den totale som- mervannmengden i vassdraget. Utfra foreliggende materiale synes det klart at den lakseførende streknin- gen av Numedalslågen har stor tetthet av laks og svært godt produksjons- grunnlag. I det omsøkte reglementet er derfor vannet prioritert til oppgang av fisk og til sikring av gode levevilkår for laksebestanden. En økning av vannfø- ringen på ettersommeren vil bedre oppgangen av laks i tørre år. Nåværende reguleringsgrenser i magasinene er opprettholdt i det omsøkte manøvreringsreglement. På grunn av mindre slipp av vann på for- sommeren, vil Tunhovdfjorden få en noe tidligere oppfylling enn under nåvæ- rende reglement. Kapittel 2 St.prp. nr. 37 5 Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen Numedalslågen er i dag regulert gjennom Statkraft SF's reguleringer ved Noreverkene og Asker og Bærum Kraftselskap's reguleringer ved Uvdalver- kene og Gjuva/Vrenga. Det omsøkte reglement forutsetter en samordning av regulantenes manøvreringsreglement. Det er nødvendig at avgivelsen av vann fra magasinene skjer gjennom en fellesopptreden i vassdraget. Det er derfor innledet samtaler mellom regulantene om en fordeling av tappeansvar. I Stat- kraft SF's forslag til reglement er det forutsatt en fordeling i henhold til samme prinsipp om prioritetsrekkefølge som i dag gjelder for slipp av fløtningsvann. Innføring av det omsøkte manøvreringsreglement vil resultere i en helt ubety- delig virkning for Uvdalverkene's produksjon. I det omsøkte manøvreringsreglement er det foreslått å gjøre bruk av Skollenborg Kraftverk som referansepunkt for vannføringer. Kapittel 3 St.prp. nr. 37 6 Numedals-Laugens Brugseierforening Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen 3 Høringsuttalelser til NVEs innstilling 3.1 Sosial- og helsedepartementets uttalelse av 29. januar 1997 Sosial- og helsedepartementet har ingen merknader til saken. 3.2 Kommunal- og arbeidsdepartementets uttalelse av 26. februar 1997 Kommunal- og arbeidsdepartementet har ingen merknader til ovenfor nevnte konsesjon. 3.3 Eidfjord kommunes uttalelse av 15. april 1997 Fra møtet i Eidfjord utval for bygdeutvikling den 09.04.97. De vert herved gjort merksam på at det er fatta fylgande vedtak; Sak 97/0024 Ny konsesjon for regulering av tunhovdfjorden m.fl. i numedalslågen - uttale Vedtak: Eidfjord kommune vil med dette gje følgjande uttale: Kommunen meinar det er rett å vidareføra konsesjonen for overføring av Vierslafeltet til Numedalslågen. Eidfjord kommune føresett at kommunen får på høyring om fordelings- nøkkelen for konsesjonsavgift og næringsfond vert endra. Kommunen vil på nytt merka kravet om at regulanten har ansvar for ved- likehaldet av bruene ved Turreidet og Lagareidet. Vedtaket var samrøystes i samsvar med framlegget frå rådmannen. Vedlagt fylgjer sak 24/97 for utval for bygdeutvikling til nærare oriente- ring. 3.4 Uttalelse fra
Recommended publications
  • Titopper2021(Pdf)
    RØDBERG IF – TI TOPPER Eidsfjell – 1333 moh Dette er den mest markerte av toppene på vestsiden av Eidsfjell Norefjorden/Kravikfjorden. Fra varden på toppen her får man et Sone 32V flott rundskue og kan se svært langt. På klare høstdager kan man Ø 499341 bl.a. få øye på Tryvannstårnet v/Oslo, drøyt 90 km unna. N 6664519 6,5 km Turbeskrivelse: Turen opp til toppen er på ca. 6,5 km, med en total stigning på 470 høydemeter. Adkomst: Fra Norefjord sentrum følges fylkesveien på vestsiden av fjorden sørover. Etter 4,2 km ved Søre Eide: Ta opp bomvei til høyre; merket Eide-Persbu. Etter 7,5 km på svingete vei kommer man opp til Roe seter. Her står skilt «Eidsfjell 6,5 km» ved veien. Parker her. Merking; Man går hele tiden på god sti som er blåmerket. Parkering Sone 32V Ø 501441 N 6661587 RØDBERG IF – TI TOPPER Nybufjellet – 963 moh Åpent fjellparti på østsiden av Verjedalen i Ytre Nore. Området utgjør størstedelen av Nore og Uvdal del av Trillemarka naturreservat. Flott utsikt i alle retninger fra toppen, sørover kan man blant annet se TV- masten på Jonsknuten ved Kongsberg. Alt 1: Kjør veien innover i Verjedalen, bomvei. Ta av på sidevei mot høyre inn til Krossen, står skilt med 1555-1557. Fra enden av veien her går det sti, skiltet Nybufjellet 2 km, og er blåmerket hele veien opp til varden. Etter 1 km så må dere krysse en bekk, og der står det også et skilt med Nybufjell. Det er ikke sti den siste delen.
    [Show full text]
  • Kortanalyse 2017.Pdf
    HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2017 Felling Hardangervidda 2017 Kvoter og fordeling av felte dyr Kalv inkludert i SU-kortet Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler – områdebruk i jakta Fredningssoner Stegaros / Mår Innlevering / utfylling av kontrollkort Overføring av kort / Disp. fra hjorteviltforskriftens §31 Felling av bukk i brunst Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund Analyse av felling og kontrollkort 2017 FELLING HARDANGERVIDDA 2017 Kalv Kalv 1 ½ 1 ½ Simle Bukk TOTALT Kommune Totalt* fritt dyr / su hunn hann simle bukk Vinje 1133 38 37 21 39 103 124 362 397 / 736 Nore og Uvdal 1079 3 10 2 6 19 35 75 376 / 703 Ullensvang 771 8 20 6 14 43 59 150 270 / 501 Eidfjord 890 24 18 11 14 91 92 250 312 / 578 Tinn 852 18 24 23 20 112 120 317 298 / 554 Ulvik 245 1 2 1 1 11 10 26 86 / 159 Odda 707 10 4 2 16 32 89 153 247 / 460 Hol 286 1 2 3 5 13 18 42 101 / 185 Aurland 21 0 1 0 0 0 0 1 7 / 17 Rollag 16 0 0 0 0 0 0 0 6 / 10 6000 * Totalt 2100 / 3900 103 118 69 115 424 547 1376 * Det var i 2017 ikke egne kalvekort. En kalv var inkludert i SU-kortet. Ved kvotefastsettelsen i 2017 ble bestanden vurdert å være ca. 10.000 dyr før kalving og det var forventet en kalvetilvekst på rundt 2.000 kalv (ved jaktstart). Det ble imidlertid påpekt at det kan være en reell mulighet for at bestandsstørrelse og kalvetilvekst er vurdert for høyt.
    [Show full text]
  • Regional Vannforvaltningsplan 2022-2027 Vårt Verdifulle Vann
    Vårt verdifulle vann Regional vannforvaltningsplan 2022–2027 www.vannportalen.no Høringsutkast november 2020 Forsidefoto: Anita Aarvik Bukta 1 Vårt verdifulle vann (forord) Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. Denne vannforvaltningsplanen forteller hva som er miljømålene for årene 2022-2027, og hvilke tiltak som foreslås for å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet slik at målene nås. For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen som trygt kan drikkes og brukes til matlagning og vasking. For næringslivet betyr godt vannmiljø i praksis at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er både rent og nok vann til laks, ørret, ål, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø i praksis at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elven og langs kysten, at folk kan gå på tur og nyte fossebrus og bekke-klukking. Og at det både er nok og innbydende vann i vassdraget til å kunne padle, ro og rafte. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. FNs bærekraftsmål er lagt til grunn for planarbeidet, der særlig bærekraftsmål nr. 14 Liv under vann og bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, er førende for denne regionale vannforvaltningsplanen. I praksis betyr dette en effektiv og langsiktig forvaltningsdialog mellom stat, fylket, kommuner og innbyggere.
    [Show full text]
  • NINA OM 753 Innmat
    NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar-
    [Show full text]
  • Bjornesfjorden Restaurering Av Gyteområder Og Fiskebiologiske Undersøkelser I Perioden 1999 – 2013
    RapportRapport nr.nr. 235220 Bjornesfjorden Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999 – 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49b 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-889 LFI-rapport nr: 235 Tittel: Bjornesfjorden - Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999-2013 Dato: 08.08.2014 Forfattere: Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, Tore Wiers, Godtfred A. Halvorsen, Anders Hobæk, Gunnar B. Lehmann, Ulrich Pulg, Bjørnar Skår, Eirik Normann & Arne Fjellheim Geografisk område: Buskerud Oppdragsgiver: Statkraft og Numedals-Laugens Brugseierforening Antall sider: 60 Emneord: Aure, restaureringsbiologi, gyteplasser, bestandsutvikling Utdrag: Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2. I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003-2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte.
    [Show full text]
  • 738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge
    738 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.), Tom Hellik Hofton, Geir Gaarder, Per Gerhard Ihlen, Egil Bendiksen, Terje Blindheim og Stefan Blumentrath NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.) Tom Hellik Hofton Geir Gaarder Per Gerhard Ihlen Egil Bendiksen Terje Blindheim Stefan Blumentrath Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 738 Evju, M. (red.), Hofton, T.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Beitebruk Nore Og Uvdal Kommune 2019 - 2029
    KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE 2019 - 2029 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan til sluttbehandling Vedtatt i kommunestyret 22.06.2020 K- sak 53/20 Revidert 19.05.2020 Planbeskrivelse for kommunedelplan for beitebruk 2019 – 2029, vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet ........................................................................... 3 1.2 Planavgrensning .............................................................................................................. 4 1.3 Plandokumenter og konsekvensutredning ..................................................................... 4 1.4 Overordnede føringer for planarbeidet .......................................................................... 4 1.5 Virkning av plan ............................................................................................................... 8 1.6 Planprosess og medvirkning ............................................................................................ 8 2. MÅL ..................................................................................................................................... 9 2.1 Mål ................................................................................................................................... 9 3. FAKTA OM BEITEBRUKEN I NORE OG UVDAL ..................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • «Drømmen Om Vidda»
    «Drømmen om Vidda» Villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920 Elisabet Sveingar Amundsen Hovedoppgave i etnologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007 Innhold Forord ..................................................................................................................................................... 5 Innledning............................................................................................................................................... 6 Problemstilling ................................................................................................................................................... 7 Disposisjon......................................................................................................................................................... 7 DEL 1 JAKTA PÅ DEN NORSKE SPORTSJEGEREN ........................................................................ 8 Kapittel 1 Bidrag til sportsjaktas historie i Norge............................................................................. 9 Tvisyn på norsk sportsjakt................................................................................................................................ 10 Å realisere drømmer......................................................................................................................................... 12 Individet i fokus ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]