DOCSLIB.ORG

Årsberetning

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsberetning Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ÅRSBERETNING 1959 —- 60 og 2. halvâr 1960 fl å ! OSLO 1961 Innhold Forord . .. .. .... .. .. .. ... .. ...... .. .. 5 Hovedstyret .. ... .. .. .. .. ... .. 7 Den juridiske og administrative avdeling . ...... .... 9 Vassdragsavdelingen . .. .... .. i.... ... .. ... ... 16 Forbygningsavdelingen . .. .. .. .. .. .. .. .. 20 Den hydrologiske avdeling . ... .. .. .. .. .... .. 26 Elektrisitetsavdelingen . .. .. .. .. .. .... ... 32 Tilsynsavdelingen .. .. ... .. .. .. .. ... .. .. .. 46 Kraftverksavdelingen . ... .. .. .. .. .. .. 50 Bygningsavdelingen . .. .. .. .. .... ... .. 64 Regnskap . .. .. .. .. ... .. .. ..... .. 88 Bflag 1 . .. ...... .. .. .. .. ... .. 116 Bilag 2 .. .. .. .. .. .. ... .... .. ... .. .. 120 Forord Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettårene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1959-60 og 2. halvår 1960 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver av- deling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt. Oslo, 21. juni 1961. Halvard Roald. Torolf Moe. Hovedstyret Generaldirelctøren. Fredrik Vogt, generaldirektør fra 5. april 1947 til 30. juni 1960. Halvard Roald, direktør fra 23. januar 1955 til 30. juni 1960, general- direktør fra 1. juli 1960. Stortingsvalte medlemmer. Valt for perioden 1. juli 1959-30. juni 1963. stortingsmann, fisker, smäbruker Nils Jacobsen, Skjervøy. stortingsmann, fylkesagronom Olav Benum, Namsos. Redaktør Hans Holten, Oslo. Stortingsmann, direktør Bernt Ingvaldsen, Drammen. Fhv. lagtingspresident, fabrikkarbeider Martin Smeby, Søndre Land. Varamenn. Driftsbestyrer Theodor Kinn, Fet. Stortingsmann, gårdbruker Erling Vindenes, Nordfold. Direktør Eirik Langkaas, Asker. Gärdbruker Sigurd Lersbryggen, Svelvik. Stortingsmann, redaktør Torstein Selvik, Bergen. 7 Avdelingssjefer. Avdelingssjefene foredrar hver for sin avdeling de saker som be- handles i møte av Hovedstyret og deltar selv i behandlingen av disse. Administrasjonsavdelingen: Anders Aarseth, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 8. juli 1949. Vassdragsavdelingen: Ragnar Bang, avdelingsdirektør, sjef for avdelin- gen fra 11. januar 1955. Forbygningsavdelingen: Olav Tronsgaard, avdelingsdirektør, sjef for av- delingen fra 8. mars 1946. Hydrologisk avdeling: Reinhardt Søgnen, avdelingsdirektør, sjef for av- delingen fra 19. november 1948 til 31. juli 1959. Halfdan Klæboe, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 1. august 1959 til han avgikk ved døden 4. september 1960. Johan Jerstad fungert som sjef for avdelingen fra 5. september 1960. Elektrisitetsavdelingen: Olav Fjalestad, avdelingsdirektør, sjef for av- delingen fra 2. september 1949. 7 Tilsynsavdelingenz Trygve Hodne, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 1. april 1955. Kraftverksavdelingen: Jens Hjort, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 2. juli 1948 til 31. august 1960. Bygningsavdelingen: Paul Gustav Broch Due, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 6. august 1948 til 31. august 1960. Kraftverksdirektoratet: Sigurd Aalefjær, kraftverksdirektør, sjef for direktoratet fra 1. september 1960. Møter og synfaringer. I terminen 1959-60 har hovedstyret hatt 14 møter med tilsammen 16 møtedager og foretatt 2 synfaringsreiser hvortil gikk med 12 dager. De tilsvarende tall for 2. halvâr 1960 er henholdsvis 6 møter, 6 møte- dager og 3 synfaringsreiser, hvortil medgikk 17 dager. Møteprotokollen viser tilsammen for de 2 terminer henholdsvis 574 og 261 saksnumre. Sakene fordeler seg avdelingsvis slik: Administrasjonsavdelingen .. .. 220 og 114 Vassdragsavdelingen ........ .. 69 « 17 Forbygningsavdelingen . .. 148 « 82 Elektrisitetsavdelingen ...... .. 109 << 30 Tilsynsavdelingen ........... .. 2 << 3 Bygningsavdelingen .. .. 5 << 0 Kraftverksavdelingen . .. 9 << 5 Foredratt av generaldirektøren .. 12 << 10 Hovedstyret har i terminene foretatt synfaringer således: 10.-1'7. september 1959: Reise til Hjartdal og Tuddal i Telemark for synfaring Sjâvatn m. v. i anledning søknad fra Hjartdøla Kraftverk om regulering og overføring av Sjâvatn m. v., reise til Fyresdal i Telemark for synfaring Finndølavassdraget m. v. i anledning Arendal Vassdrags Brugseierforenings søknad om regulering, reise til Vest-Telemark for synfaring Tokke kraftanlegg, reise til Rauland for synfaring Skinvatn i anledning Øst-Telemarkens Brugseierforenings søknad om permanent regulering av dette vatn, reise til Tinn for synfaring Mir kraftverk og reise til Uvdal i Buskerud for synfaring i anledning Asker og Bærum Kraftselskaps søknad om regulering og overføring i Øvre Uvdal. 15.-18. juni 1960: Reise til Nordland fylke for synfaring Vefsn- vassdraget m. v. i anledning statens planer om overføring av øvre del av Vefsn-vassdraget til Røssvatn, samt synfaring Røssâga kraftverk og Øvre Røssåga kraftanlegg. 26. august-Z. september 1960: Reise til Seljord i Telemark for syn- faring Flatdalsvassdraget og Øyfjellsvassdraget m. v. i anledning søknad fra Sundsbarm Kraftverk om regulering av Sundsbarmvatn m. v., samt statens planer om overføring av delvis de samme felt i Øyfjell-Dalane- vassdraget m. v. til Tokke, reise til Setesdal for synfaring Bossvatn m. v. i Bykle i anledning Otteraaens Brugseierforenings søknad om ytterligere regulering av Bossvatn m. v., reise til Kvinesdal og Sirdal i Vest-Agder for synfaring Kvina- og Siravassdragene i anledning planer om regu- lering og overføring av disse vassdrag, synfaring Finsâ-vassdraget i Tonstad i anledning Vest-Agder Elektrisitetsverks søknad om regu- lering av dette vassdrag. 8 3.~—8. oktober 1960: Reise til Hol i Buskerud for synfaring Ustevass- draget i anledning søknad fra Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering om regulering av Ustevassdraget m. v., reise til Årdal for synfaring Tyin kraftverk m. v., reise til Hafslo i Sogn for synfaring Hafslovatn m. v. i anledning A/S Årøy's søknad om regulering av Hafs- lovatn. , 18.--2l. oktober 1960: Reise til Nord-Rana i Nordland fylke for syn- faring Langvatn m. v. i anledning statsregulering av Langvatn. Den juridiske og administrative avdeling I. Organisasjon og administrasjon. Det er i terminen 1959-60 forberedt og foredratt 220 saker av den art at de etter gjeldende instruks må behandles i hovedstyremøte. Dess- uten er som vanlig behandlet et betydelig antall saker som er blitt av- gjort av administrasjonen uten å være framlagt i hovedstyremøte. Stortinget vedtok 30. mai 1960 innstilling fra Skog-, vassdrags- og industrikomitéen (Innst. S. nr. 263, jfr. St. prp. nr. 100) om Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon og kompetanse m. v. I brev av 15. juni 1960 fastsatte Industridepartementet, i henhold til Stortin- gets samtykke, instruks for etaten. Instruksen avløser den tidligere instruks av 5. februar 1935 med senere endringer, dog slik at de i § 4 i sistnevnte instruks omhandlede avdelinger består så lenge de tilsvaren- de direktorater ikke er opprettet. Generaldirektør Fredrik Vogt ble etter søknad meddelt avskjed fra 1. januar 1960, men fortsatte etter departementets anmodning til 1, juli 1960. Generaldirektørembetet er omgjort til åremålsstilling, og til ny generaldirektør ble ved kgl. res. 17. juni 1960 beskikket direktør Halvard Gjøsund Roald for et tidsrom av 6 år reknet fra 1. juli 1960. Stortinget ga 2. november 1959 sin tilslutning til at etatens nye kon- torbygg ble oppført, og samtidig ble den første bevilgning på 1,5 mill. kroner gitt (St. prp. nr. 100 for 1959——60). I brev 2. juni 1960 ble som byggekomite av Industridepartementet oppnevnt direktør Halvard Roald (formann), avdelingsdirektør Anders Aarseth og overarkítekt Sigurd Trøim. Som sakkyndig, foreløpig ut året 1961, ble oppnevnt avdelings- direktør P. Broch Due og som sekretær for komitéen overingeniør A. Hage. Bygget vil få en samlet brutto golvflate på 20 596 m2 og et bygge- volum på 61 500 m3. De 6 kontoretasjene i bygget får en brutto golv- flate på 14 285 m2. I 2. halvår 1960 er av avdelingens saker hovedstyrebehandlet 114 saker. Arbeidet med administrasjonsbygget fortsatte. Direktoratet for statskraftverkene ble etablert pr. 1. september 1960. Med virkning fra denne dato ble som direktør for direktoratet tilsatt overingeniør Sigurd Aalefjær (Kgl. res. 19. august 1960) for et tidsrom av 6 år. Utover høsten 1960 ble påbegynt organiseringen av direktoratet 9 med de nødvendige fagavdelinger, nemlig Bygningsavdelingen, Elektro- avdelingen, Driftsavdelingen og Salgsavdelingen. Ved kgl. res. 18. november 1960 ble stillingen som administrerende direktør besatt med professor Vid-kunn Hveding, og ved kgl. res. samme dag ble direktør Lars Gaukstad beskikket som direktør for det nye Elektrisitetsdirektoratet. II. Personale. Faste stillinger pr. 31. desember 1960: Hovedstyret (kap. 571) 188 stillinger. Forbygningsarbeider (kap. 576) 11 stillinger. Midlertidige stillinger pr. 31. desember 1960: Ved Hovedstyrets kontorer i Oslo (kap. 571, 576, 577, 1104 og 1204) (117) 113 funksjonærer og (11) 11 rengjøringskvinner. Ved driften
Load more

Recommended publications
  • Fiskesamfunnet I Storsjøen I Åmot Og Rendalen Kommuner
    388 Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Fiskesamfunnet i Storsjøen i Åmot og Rendalen kommuner Betydningen av reguleringsinngrep, endret beskatning og avbøtende tiltak Jon Museth Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen Sigurd Rognerud Randi Saksgård NINA Rapport 388 Museth, J., Sandlund, O.
    [Show full text]
  • Regional Vannforvaltningsplan 2022-2027 Vårt Verdifulle Vann
    Vårt verdifulle vann Regional vannforvaltningsplan 2022–2027 www.vannportalen.no Høringsutkast november 2020 Forsidefoto: Anita Aarvik Bukta 1 Vårt verdifulle vann (forord) Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. Denne vannforvaltningsplanen forteller hva som er miljømålene for årene 2022-2027, og hvilke tiltak som foreslås for å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet slik at målene nås. For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen som trygt kan drikkes og brukes til matlagning og vasking. For næringslivet betyr godt vannmiljø i praksis at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er både rent og nok vann til laks, ørret, ål, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø i praksis at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elven og langs kysten, at folk kan gå på tur og nyte fossebrus og bekke-klukking. Og at det både er nok og innbydende vann i vassdraget til å kunne padle, ro og rafte. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. FNs bærekraftsmål er lagt til grunn for planarbeidet, der særlig bærekraftsmål nr. 14 Liv under vann og bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, er førende for denne regionale vannforvaltningsplanen. I praksis betyr dette en effektiv og langsiktig forvaltningsdialog mellom stat, fylket, kommuner og innbyggere.
    [Show full text]
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • NINA OM 753 Innmat
    NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar-
    [Show full text]
  • (Coregonus Lavaretus L.) I Isteren
    Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Institutt for skog- og utmarksfag Campus Evenstad Pål Åge Joten Morfologi, livshistorie og forvaltningsmessige aspekter hos siken (Coregonus lavaretus L.) i Isteren Morphology, life history and management related aspects of the Whitefish (Coregonus lavaretus L.) in Lake Isteren Bachelor i utmarksforvaltning 2014 Samtykker til utlån hos høgskolebiblioteket JA ☒ NEI ☐ Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA ☒ NEI ☐ Sammendrag Joten, P. Å. (2014). Morfologi, livshistorie og forvaltningsmessige aspekter hos siken (Coregonus lavaretus L.) i Isteren. Målet med oppgaven var å undersøke morfologi og livshistorie til siken (Coregonus lavaretus L.) i innsjøen Isteren, i tillegg til å komme med forslag om forvaltning av innsjøen. Prøvefisket ble gjennomført i oktober, 2013. Det viste seg at det finnes to morfer av sik i Isteren; den kortvokste siksilda og normalsiken, som skilles på alder og lengde ved kjønnsmodning. Jeg viser at 50 % av henholdsvis siksild- og normalsikbestanden er kjønnsmoden før nådde 15 cm og innen 1.5 år, og 33 cm og 7.5 år. Det viste seg at sikmorfene ikke kan skilles på noe annet enn livshistorien, da ved lengde og alder ved kjønnsmodning. Maksimale fiskelengde i bestanden (L∞) for henholdsvis siksild og normalsik er på 16 cm og 46.2 cm. Begge morfene har like mange gjellestaver, men siksilda har et mindre gjelleorgan, som dermed gir tettere gjellegitter som filtrerer finerer partikler av zooplanton, enn normalsikens gjelleorgan. Siksildbestanden er noe infisert av gjeddemark, mens begge morfene er infisert av fiskeandmark/måkemark, hvor normalsiken er sterkest infisert. Ut fra trofiske karakterer som gjellestavtetthet og parasittering, i tillegg til genetiske målinger som viser at siksild og normalsik er til dels reproduktivt adskilte, er det sannsynlig morfene også har delvis segregerte økologiske nisjer, men at de har noe nisjeoverlapp, og kan opptre på samme gytelokalitet.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • 738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge
    738 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.), Tom Hellik Hofton, Geir Gaarder, Per Gerhard Ihlen, Egil Bendiksen, Terje Blindheim og Stefan Blumentrath NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.) Tom Hellik Hofton Geir Gaarder Per Gerhard Ihlen Egil Bendiksen Terje Blindheim Stefan Blumentrath Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 738 Evju, M. (red.), Hofton, T.
    [Show full text]
  • Rapport 893/03 Utførende Institusjon NIVA
    Oppdragsgivere Statens forurensningstilsyn Rapport 893/03 Utførende institusjon NIVA Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør- Norge i 1998 – 2002, nivåer og tidsmessig utvikling TA-2000/2003 Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør-Norge i 1998-2002, nivåer og 4813-2004 februar 2004 tidsmessig utvikling Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-21215 57 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Mattilsynet Are Sletta Sammendrag Rapporten sammenstiller data på kvikksølvkonsentrasjonene i ørret, abbor og gjedde fra 51 innsjøer i Sør-Norge, inn- fanget i periden 1998-2002. Typiske nivåer hos ørret av standardisert lengde (25 cm, 160 g) var 0,07– 0,14 mg Hg/kg. Hos abbor (21 cm, 100 g) var typiske konsentrasjoner i intervallet 0,17–0,48 mg/kg. Hos gjedde (53 cm, 1 kg) var de 0,41-0,81 mg/kg. Konsentrasjonene viste en tydelig tendens til å øke med fiskens lengde.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Beitebruk Nore Og Uvdal Kommune 2019 - 2029
    KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE 2019 - 2029 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan til sluttbehandling Vedtatt i kommunestyret 22.06.2020 K- sak 53/20 Revidert 19.05.2020 Planbeskrivelse for kommunedelplan for beitebruk 2019 – 2029, vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet ........................................................................... 3 1.2 Planavgrensning .............................................................................................................. 4 1.3 Plandokumenter og konsekvensutredning ..................................................................... 4 1.4 Overordnede føringer for planarbeidet .......................................................................... 4 1.5 Virkning av plan ............................................................................................................... 8 1.6 Planprosess og medvirkning ............................................................................................ 8 2. MÅL ..................................................................................................................................... 9 2.1 Mål ................................................................................................................................... 9 3. FAKTA OM BEITEBRUKEN I NORE OG UVDAL ..................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]