Årsberetning

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen

ÅRSBERETNING

1959 —- 60 og 2. halvâr 1960 fl å

OSLO 1961 Innhold

Forord ...... 5 Hovedstyret ...... 7

Den juridiske og administrative avdeling ...... 9

Vassdragsavdelingen ...... i...... 16

Forbygningsavdelingen ...... 20 Den hydrologiske avdeling ...... 26

Elektrisitetsavdelingen ...... 32

Tilsynsavdelingen ...... 46

Kraftverksavdelingen ...... 50

Bygningsavdelingen ...... 64

Regnskap ...... 88 Bflag 1 ...... 116

Bilag 2 ...... 120 Forord

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ga i begynnelsen av 1954 ut den første samlede årsberetning om sitt virke. Beretningen omfattet budsjettårene 1951-52 og 1952-53 i samme hefte. Den inneholdt også en historisk oversikt over etatens utvikling, nåværende organisasjons- form og de enkelte avdelingers arbeidsområde, foruten at den også tok med en del historiske data under avsnittene om de enkelte avdelinger. Det var dessuten i korte trekk redegjort for de bestemmelser som gjelder for de sakene som Hovedstyret har til behandling. Disse tilleggene er ikke tatt med i nærværende beretning. Interesserte henvises hva dette angår til beretningen for 1951-52, 1952-53. Beretningen for 1959-60 og 2. halvår 1960 er ellers bygget opp på samme måten som tidligere beretninger med egne avsnitt for hver avdeling. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt.

Oslo, 21. juni 1961.

Halvard Roald.

Torolf Moe. Hovedstyret

Generaldirelctøren. Fredrik Vogt, generaldirektør fra 5. april 1947 til 30. juni 1960. Halvard Roald, direktør fra 23. januar 1955 til 30. juni 1960, general- direktør fra 1. juli 1960.

Stortingsvalte medlemmer. Valt for perioden 1. juli 1959-30. juni 1963. stortingsmann, fisker, smäbruker Nils Jacobsen, Skjervøy. stortingsmann, fylkesagronom Olav Benum, Namsos. Redaktør Hans Holten, Oslo. Stortingsmann, direktør Bernt Ingvaldsen, Drammen. Fhv. lagtingspresident, fabrikkarbeider Martin Smeby, Søndre Land.

Varamenn. Driftsbestyrer Theodor Kinn, Fet. Stortingsmann, gårdbruker Erling Vindenes, Nordfold. Direktør Eirik Langkaas, Asker. Gärdbruker Sigurd Lersbryggen, Svelvik. Stortingsmann, redaktør Torstein Selvik, Bergen.

7 Avdelingssjefer. Avdelingssjefene foredrar hver for sin avdeling de saker som behandles i møte av Hovedstyret og deltar selv i behandlingen av disse.

Administrasjonsavdelingen: Anders Aarseth, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 8. juli 1949. Vassdragsavdelingen: Ragnar Bang, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 11. januar 1955. Forbygningsavdelingen: Olav Tronsgaard, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 8. mars 1946. Hydrologisk avdeling: Reinhardt Søgnen, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 19. november 1948 til 31. juli 1959. Halfdan Klæboe, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 1. august 1959 til han avgikk ved døden 4. september 1960. Johan Jerstad fungert som sjef for avdelingen fra 5. september 1960. Elektrisitetsavdelingen: Olav Fjalestad, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 2. september 1949.

7 Tilsynsavdelingenz Trygve Hodne, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 1. april 1955. Kraftverksavdelingen: Jens Hjort, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 2. juli 1948 til 31. august 1960. Bygningsavdelingen: Paul Gustav Broch Due, avdelingsdirektør, sjef for avdelingen fra 6. august 1948 til 31. august 1960. Kraftverksdirektoratet: Sigurd Aalefjær, kraftverksdirektør, sjef for direktoratet fra 1. september 1960.

Møter og synfaringer. I terminen 1959-60 har hovedstyret hatt 14 møter med tilsammen 16 møtedager og foretatt 2 synfaringsreiser hvortil gikk med 12 dager. De tilsvarende tall for 2. halvâr 1960 er henholdsvis 6 møter, 6 møte- dager og 3 synfaringsreiser, hvortil medgikk 17 dager. Møteprotokollen viser tilsammen for de 2 terminer henholdsvis 574 og 261 saksnumre. Sakene fordeler seg avdelingsvis slik:

Administrasjonsavdelingen ...... 220 og 114 Vassdragsavdelingen ...... 69 « 17 Forbygningsavdelingen ...... 148 « 82 Elektrisitetsavdelingen ...... 109 << 30 Tilsynsavdelingen ...... 2 << 3 Bygningsavdelingen ...... 5 << 0 Kraftverksavdelingen ...... 9 << 5 Foredratt av generaldirektøren .. 12 << 10

Hovedstyret har i terminene foretatt synfaringer således: 10.-1'7. september 1959: Reise til Hjartdal og Tuddal i Telemark for synfaring Sjâvatn m. v. i anledning søknad fra Hjartdøla Kraftverk om regulering og overføring av Sjâvatn m. v., reise til Fyresdal i Telemark for synfaring Finndølavassdraget m. v. i anledning Arendal Vassdrags Brugseierforenings søknad om regulering, reise til Vest-Telemark for synfaring Tokke kraftanlegg, reise til Rauland for synfaring Skinvatn i anledning Øst-Telemarkens Brugseierforenings søknad om permanent regulering av dette vatn, reise til Tinn for synfaring Mir kraftverk og reise til Uvdal i Buskerud for synfaring i anledning Asker og Bærum Kraftselskaps søknad om regulering og overføring i Øvre Uvdal. 15.-18. juni 1960: Reise til Nordland fylke for synfaring Vefsn- vassdraget m. v. i anledning statens planer om overføring av øvre del av Vefsn-vassdraget til Røssvatn, samt synfaring Røssâga kraftverk og Øvre Røssåga kraftanlegg. 26. august-Z. september 1960: Reise til Seljord i Telemark for synfaring Flatdalsvassdraget og Øyfjellsvassdraget m. v. i anledning søknad fra Sundsbarm Kraftverk om regulering av Sundsbarmvatn m. v., samt statens planer om overføring av delvis de samme felt i Øyfjell-Dalane- vassdraget m. v. til Tokke, reise til Setesdal for synfaring Bossvatn m. v. i Bykle i anledning Otteraaens Brugseierforenings søknad om ytterligere regulering av Bossvatn m. v., reise til Kvinesdal og Sirdal i Vest-Agder for synfaring Kvina- og Siravassdragene i anledning planer om regulering og overføring av disse vassdrag, synfaring Finsâ-vassdraget i Tonstad i anledning Vest-Agder Elektrisitetsverks søknad om regulering av dette vassdrag.

8 3.~—8. oktober 1960: Reise til Hol i Buskerud for synfaring Ustevass- draget i anledning søknad fra Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering om regulering av Ustevassdraget m. v., reise til Årdal for synfaring Tyin kraftverk m. v., reise til Hafslo i Sogn for synfaring Hafslovatn m. v. i anledning A/S Årøy's søknad om regulering av Hafs- lovatn. , 18.--2l. oktober 1960: Reise til Nord-Rana i Nordland fylke for synfaring Langvatn m. v. i anledning statsregulering av Langvatn.

Den juridiske og administrative avdeling

I. Organisasjon og administrasjon. Det er i terminen 1959-60 forberedt og foredratt 220 saker av den art at de etter gjeldende instruks må behandles i hovedstyremøte. Dess- uten er som vanlig behandlet et betydelig antall saker som er blitt av- gjort av administrasjonen uten å være framlagt i hovedstyremøte. Stortinget vedtok 30. mai 1960 innstilling fra Skog-, vassdrags- og industrikomitéen (Innst. S. nr. 263, jfr. St. prp. nr. 100) om Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon og kompetanse m. v. I brev av 15. juni 1960 fastsatte Industridepartementet, i henhold til Stortin- gets samtykke, instruks for etaten. Instruksen avløser den tidligere instruks av 5. februar 1935 med senere endringer, dog slik at de i § 4 i sistnevnte instruks omhandlede avdelinger består så lenge de tilsvarende direktorater ikke er opprettet. Generaldirektør Fredrik Vogt ble etter søknad meddelt avskjed fra 1. januar 1960, men fortsatte etter departementets anmodning til 1, juli 1960. Generaldirektørembetet er omgjort til åremålsstilling, og til ny generaldirektør ble ved kgl. res. 17. juni 1960 beskikket direktør Halvard Gjøsund Roald for et tidsrom av 6 år reknet fra 1. juli 1960. Stortinget ga 2. november 1959 sin tilslutning til at etatens nye kontorbygg ble oppført, og samtidig ble den første bevilgning på 1,5 mill. kroner gitt (St. prp. nr. 100 for 1959——60). I brev 2. juni 1960 ble som byggekomite av Industridepartementet oppnevnt direktør Halvard Roald (formann), avdelingsdirektør Anders Aarseth og overarkítekt Sigurd Trøim. Som sakkyndig, foreløpig ut året 1961, ble oppnevnt avdelings- direktør P. Broch Due og som sekretær for komitéen overingeniør A. Hage. Bygget vil få en samlet brutto golvflate på 20 596 m2 og et bygge- volum på 61 500 m3. De 6 kontoretasjene i bygget får en brutto golvflate på 14 285 m2. I 2. halvår 1960 er av avdelingens saker hovedstyrebehandlet 114 saker. Arbeidet med administrasjonsbygget fortsatte. Direktoratet for statskraftverkene ble etablert pr. 1. september 1960. Med virkning fra denne dato ble som direktør for direktoratet tilsatt overingeniør Sigurd Aalefjær (Kgl. res. 19. august 1960) for et tidsrom av 6 år. Utover høsten 1960 ble påbegynt organiseringen av direktoratet

9 med de nødvendige fagavdelinger, nemlig Bygningsavdelingen, Elektro- avdelingen, Driftsavdelingen og Salgsavdelingen. Ved kgl. res. 18. november 1960 ble stillingen som administrerende direktør besatt med professor Vid-kunn Hveding, og ved kgl. res. samme dag ble direktør Lars Gaukstad beskikket som direktør for det nye Elektrisitetsdirektoratet.

II. Personale. Faste stillinger pr. 31. desember 1960: Hovedstyret (kap. 571) 188 stillinger. Forbygningsarbeider (kap. 576) 11 stillinger. Midlertidige stillinger pr. 31. desember 1960: Ved Hovedstyrets kontorer i Oslo (kap. 571, 576, 577, 1104 og 1204) (117) 113 funksjonærer og (11) 11 rengjøringskvinner. Ved driften av Statskraftverkene (kap. 1104) var det pr. nevnte dato (347) 313 faste stillinger, (14) 17 midlertidig tilsatt og (ca. 275) ca. 300 timelønte arbeidere. Ved anlegg under utførelse (kap. 1204) var det 255 tilsatte, (257) midlertidige funksjonærer og ca. 2200 arbeidere (ca. 2 150). (Tallene i parantes viser tallene pr. 31. desember 1960).

III. Budsjett, kasse og regnskapsvesen. Bl. a. med sikte på et rasjonelt og hensiktsmessig opplegg av arkiv-, regnskaps- og kassevirksomheten i det nye kontorbygget er engasjert konsulentfirmaet Industrikonsulent A/S som har l-evert utførlige forslag. Disse forslag har så vært undergitt behandling i administrasjonen.

IV. Bibliotelcet. I terminen 1959-60 ble registrert 864 utlån. Det er anskaffet og katalogisert 389 bøker og andre publikasjoner. Dertil kommer de løpende tidsskrifter som krevet ca. 42,5 % av budsjettet. Budsjettet for 1959-60 har vært på kr. 12 000,-. I 2. halvâr 1960 ble registrert 397 utlån. Det er anskaffet og katalogisert 81 bøker og andre publikasjoner. Dertil kommer de løpende tidsskrifter som krevet ca. 73 % av budsjettet., Grunnen til at det gikk så uforholdsmessig mange penger til tidsskrifter er at hovedparten av abonnementene betales om høsten. Budsjettet har vært på kr. 6 000,-. Det har som før vært forbindelse med andre biblioteker og institusjoner som har hjulpet med litteratur som Vassdragsvesenet ikke selv rår over.

V. Konsesjonsavgiftsfondet. De alminnelige bestemmelser om anvendelse av fondets midler er tatt inn i årsberetningen for 1951-52, side 28, jfr. for øvrig Innst. S. nr. 130 og St. prp. nr. 51 (1951). Etter punkt 3 i bestemmelsene slik de nå lyder etter Stortingets vedtak 28. april 1958, jfr. Innst. S. nr. 124 a og St. prp. nr. 1 (1958), kan Industridepartementet årlig disponere inntil kr. 500 000 til nærmere angitte formål. I terminene 1959-60 og 2. halvår 1960 har Industridepartementet

10 i medhold av punkt 3 i bestemmelsene etter forslag fra hovedstyret samtykket i følgende tilskott: Kr. 60000 til Norske Elektrisitetsverkers Forening til administrasjon av fagprøver og dekning av forskriftskomitéens utgifter (departementets brev 15. september 1959). Kr. 10 000 til Inspektøren for ferskvannsfisket til innkjøp og utsetting av røyeyngel i Pålsbufjorden (departementets brev 15. september 1959). Kr. 100000 til Norges avdeling av Den internasjonale komité for store dammer til undersøkelser av bestående dammer (departementets brev 15. september 1959). Kr. 21 000 til is- og breundersøkelser (departementets brev 5. november 1959). Kr. 500 til Norske Elektrisitetsverkers Forening til framstilling av plastisk kart for Norsk Teknisk Museum over elektrisitetsforsyningen (departementets brev 20. november 1959). Kr. 6000 til Rådet for teknisk terminologi til ordliste for dammer (departementets brev 6. februar 1960). Kr. 100 000 til Inspektøren for ferskvannsfisket til fiskeriundersøkel- ser i Pålsbufjorden og Tunnhovdfjorden (departementets brev 24. mai 1960). Kr. 51 500 til Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri for ut- danning av kraftstasjonsbetjening (departementets brev 24. mai 1960). Kr. 5 000 til Norsk elektroteknisk komité til utarbeidelse og trykning av normene for luftledninger (departementets brev 24. mai 1960). Kr. 50 000 til Inspektøren for ferskvannsfisket til fiskeriundersøkel- ser i 2. halvår 1960 (departementets brev 18. juni 1960). Kr. 15000 til Det offentlige isutvalg for 2. halvår 1960 (departementets brev 19. oktober 1960). Kr. 20000 til Norske Elektrisitetsverkers Forening til administrasjon av fagprøver i 2. halvår 1960 (departementets brev 19. oktober 1960). Kr. 10 000 til is- og breundersøkelser i 2. halvår 1960 (departementets brev 18. november 1960). Ved Stortingsbeslutning 1. februar 1960 ble vedtatt å yte tilskott kr. 100000 til Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt for drift av instituttet i 2. halvår 1960 (departementets brev 6. februar 1960). Ved brev 21. juli 1959 og 22. juni 1960 ga Industridepartementet samtykke til forskottering av Tromsø Museums utgifter til arkeologiske undersøkelser i Passvikvassdraget med beløp henholdsvis kr. 27 186,82 og kr. 3460,-. Nedennevnte kommuner er tilstått forskott på reguleringsavgiftene fra Tokke kraftverk med følgende beløp, lånt av Konsesjonsavgifts- fondet: Lårdal og Mo kommuner hver kr. 37 500 til bygging av to lærer- boliger (departementets brev 21. august 1959). Vinje kommune kr. 300 000 til bygging av bl. a. skole på Åmot (departementets brev 24. mai 1960). Rauland kommune kr. 100 000 til vegarbeid (departementets brev 8. juni 1960). Videre er Eresfjord og Vistdal kommune tilstått kr. 250000 som

11 forskott på reguleringsavgiftene fra Aura kraftanlegg til vegarbeid (de~ partementets brev 14. s-eptember 1959) og Nordli kommune er tilstått kr. 120 000 som forskott på reguleringsavgiftene fra kraftverkene i Øvre Namsen til bygging av skole- og samfunnshus (departementets brev 8. september 1960). Fondets størrelse pr. 30. juni 1960 var kr. 20 959 788,37 som var anbrakt slik:

Innestàende i statskassen ...... kr. 5 824 962,48 Stats- og statsgarantert-e obligasjoner ...... « 1 304 400,- Landkredittforeningsobligasjoner ...... << 42 500,— Andre ihendehaverobligasjoner ...... << '1 540 239,89

Lån: Kings Bay Kull Comp. A/S ...... << 11 000 000,- Fidje Lyslag ...... << 30 000,- Nord-Rana kommune ...... << 262 000,-

Forslcott: Eresfjord og Vistdal kommune ...... « 247 0O0,— Nord-Rana kommune ...... « 66 186,- Nordli kommune ...... << 172 000,- Røyrvi-k kommune _...... _. << 48 000,- Vinje kommune _...... « 300 000,- Rauland kommune ...... << 85 000,- Lârdal kommune ...... « 37 500,— kr. 20 959 788,37

Fondets størrelse pr. 31. desember 1960 var kr. 17 938 499,12 som var anbrakt slik:

Innestående i statskassen ...... kr. 2 216 173,23 Stats- og statsgaranterte obligasjoner ...... << 1 304 400,- Landkredittforeningsoblígasjoner ...... « 42 500,- Andre ihendehaverobligasjoner ...... << 1 540 239,89

Lån: Kings Bay Kull Comp. A/S ...... << 11 000 000,- Fedje Lyslag ...... <<' 30 000,- Nord-Rana kommune ...... « 262 000,——

Forskottr Eresfjord og Vistdal kommune ...... << 497 000,- Lärdal kommune ...... << 37 500,- Rauland kommune ...... << 185 000,- Mo kommune ...... << 37 500,— Vinje kommune ...... _. « 500 000,- Nord-Rana kommune ...... « 66 186,- Nordli kommune ...... << 172 000,- Røyrvik kommune ...... << 48 000,-

kr. 17 938 499,12 12 VI. Erstatninger. Billighetserstatningsutvalget har vedtatt å tilstå grunneier ved Rør- tjernene i Nore billíghetserstatning kr. 5000,— for skade på fiske i anledning statens regulering av Numedalslågen. 3 andre søknader om billighetserstatninger i anledning statsreguleringer ble avslått. I anledning arbeidsulykker med døden til følge er tatt opp spørsmål om eventuell billíghetserstatning vedkommende de tilfeller som er inn- truffet ved statens kraftanlegg siden 1945. Sakene påreknes fremmet samlet så snart tilstrekkelige opplysninger er skaff-et til veie.

VII. Eiendomssaker. A. Statens vassfall. 1. Osa kraftanlegg. Reparasjoner av eldre elveforbygginger i Austdøla er utført.

2. NVE’s eiendommer i Kongsberg. Ved statens kjøp av vassrettighfetene i Numedalslågen ved Kongsberg fulgte med fire eldre bolighus som det nå er lite hensiktsmessig å be- holde. Det vil bli framsatt forslag til salg av disse hus med feste av til- liggende tomter fortrinnsvis til leieboerne.

3. Harpefoss. Det pågår forhandlinger med Opplandskraft om overdragelse av statens fallrettigheter i Harpefossen til kraftlaget. Forslag om salg ventes framsatt med det første.

4. Numedalslågen. Bru over overføringskanalen fra Tinnhølen er bygget. Erstatningsspørsmålene i anledning den nye dammen ved Tinnhølen er ordnet ved frivillig overenskomst med rettighetshaverne i Eidfjord, samt Eidfjord kommune. Etter Industridepartementets bestemmelse ble i lågvassperioden 1959 -60 iverksatt midlertidig senking av Langesjøen, Bjornesfjorden, Store Krækjavatn og Lille Krækjavatn. Skjønn til fastsettelse av erstatning for skader og ulemper m. v. ble holdt sommeren 1960 og ventes avhjemlet tidlig i 1961.

5. Pasvikelva. Forhandlingene om bortleie av statens rettigheter er ikke avsluttet idet det foruten nye utbyggingsalternativer har vært overveiet på. nytt hvem som i tilfelle kommer til å iverksette utbyggingen.

6. Øvre Namsen og Linvasselva. Samarbeidskontraktene mellom Nord-Trøndelag fylke og staten v/NVE om bygging og drift av kraftverkene i Øvre Namsen og mellom Nord-Trøndelag fylke, Brånnålvens Kraftaktiebolag og staten v/NVE om bygging og drift av kraftkildene i Linvasselva er undertegnet. Like- ledes kontraktene om disponeringen av det som trengs av statens grunn og rettigheter.

13 7. Sz'ra—Kvz'navassclraget. Interessentskapet Sira-Kvina har fortsatt sitt undersøkelses- og planleggingsarbeid. Overfor selskapet varetar NVE samtlige statsinsti- tusjoners rettigheter i vassdragene.

8. Begnavassdraget. Staten har trådt inn i Olevatns og Fleinsendins (Raudølas) regulering for utnyttelse av vassføringsøkningen i Faslefoss. I samsvar her- med er avtalen med A/S Faslefoss Elektrisitetsverk om leie av fallet endret.

9. Ulla-F¢rre. Det er vedtatt å bygge en koblingsstasjon i Førrebotn og forhandlinger om erverv av nødvendig tomtegrunn m. v. er innledet.

B. Kraftanleggene. 1. Tokke Icraftanlegg. I terminene er avhjemlet underskjønn vedkommende reguleringene i Langesæ og Førsvatn, samt vedkommende den alminnelige fløtning (tømmertransporten) i Tokke-Vinjevassdraget Overskjønn er begjært av grunneierne for de fleste takstnumres vedkommende. Underskjønn vedkommende Hyljelihyl, Venemo og Våmarvatn, samt utvidet regulering i Førsvatn ventes avhjemlet i begynnelsen av 1961. Overskjønn etter r-eguleringsunderskjønn er avhjemlet for en del av takstnummer 410 Bordalsvatn. Det øvrige ventes avhjemlet i 1961. Underskjønn vedkommende ekspropriasjon av grunn og rettigheter for kraftstasjonene Tokke II og III ventes avhjemlet i 1961. Underskjønn og overskjønn vedkommende kraftlinjene Tokke I- Grønvoldfoss og Reskjem ——Rød m. V. er avviklet.

2. Røssåga kraftanlegg. Foranlediget av klager fra oppsitterne rundt Røssvatn er det med Industridepartementets samtykke utbetalt tilleggserstatninger for skader ved reguleringen som det ikke er gitt erstatning for ved de avholdte skjønn. I ankesak for Høyesterett er ved dom 22. oktober 1960 fastslått at grunneiere til Røssåga har krav på gratiskraft i henhold til kjøpekon- trakt av 23. april 1898 om salg av vassrett. Skjønn til fastsettelse av billighetserstatninger vedkommende regulering og overføring av Bleikvatn ble avhjemlet 28. august 1960 for så vidt angår selve Bleikvatn. Mindre erstatningsspørsmål måtte utsettes og skjønnet vil fortsette sommeren 1961. Det vil dessuten bli avholdt skjønn for området langs Bleikvasselva fra Bleikvatndammen ned til nevnte elvs samløp med Røssåga og for den del av øvre Røssåga som ligger mellom Røssvatndammen og inntaksmagasinet for nedre Røssåga kraftverk. Underskjønn vedkommende laksefisket i nedre Røssâga ble avsluttet 6. desember 1960. Overskjønn ble begjært for en rekke takstnumre.

14 3. Innset Icraftanlegg. Overskjønn vedkommende neddemte hytter og naust m. v. ved Alte- vatn ble avhjemlet i juli 1959. Delskjønn (underskjønn) vedkommende flyttsamenes fiskerettig- heter, oppsitternes fiske-, jakt- og beiterettigheter (alternativt skjønn) samt et hyttekrav ved Koievatn ble avhjemlet i april 1960. Avsluttende underskjønn vedkommende strekningen Innset-sjøen ble avhjemlet i juni 1950. Overskjønn er av grunneierne begjært for de fleste takstnumre.

4. Aura og Osbu Icraftanlegg. Ankesaker for Høyesterett over de avsagte reguleringsoverskjønn for traktene rundt Aursjøen og for elvene Aura og Eira pågår framdeles, men det er tatt opp forhandlinger med sikte på å innskrenke omfanget noe. Reguleringsskjønn er påstevnet for overføring av Auras sideelver Leipåna, Breimega og Høvla samt av Bøvras øvre felt (Embusvatn) til Aursjøen. Skjønnet vil bli påbegynt i 1961. Ved departementets vedtak av 8. januar 1960 har NVE fått tillatelse til i medhold av vassdragslovens § 17 å ekspropriere det som trengs av vatn, eiendom og rettigheter for øvrig for bygging og drift av settefiskanlegget i Uglavassdraget i Eresfjord og Vistdal.

5. Svorka kraftanlegg. Som et resultat av forhandlinger mellom Møre og Romsdal fylke og de interesserte kommuner (deltakere i det tidligere Svorka Kraft- selskap) og staten v/NVE er oppnådd enighet om at kraftkildene i Svorka-Bævravassdraget i Nordmøre skal bygg-es ut og drives av et fellesskap — Svorkafalla ——der staten v/NVE og kommunene og fylket, nå representert ved et nystiftet A/S Svorka Kraftselskap, skal delta med en halvpart hver. NVE skal på fellesskapets vegne bygge og drive kraftverket med reguleringsanlegg og erverve de nødvendige rettigheter for så vidt disse ikke allerede fra før er ervervet av det tidliger-e Svorka Kraftselskap. De forutsatte samarbeidskontrakter er ennå ikke undertegnet. Reguleringsskjønn er påstevnet 15. desember 1960 i henhold til regu- leringskonsesjonen av 18. desember 1959. Det er siden søkt om fornyelse av de nødvendige ekspropriasjonstillatelser som sammen med re- guleringskonsesjonen var meddelt det tidligere Svorka Kraftselskap. I løpet av sommeren og høsten 1960 er opprettet avtaler med grunneiere og rettighetshavere slik at det er mulig å påbegynne anleggsarbeidene straks.

VlIl. Bilsalcer. Tallet på tjenestemenn som er meddelt samtykke til bruk av egen bil på tjenestereiser er i 1959-60 og 2. halvår 1960 øket noe. Det er utarbeidet forslag til ny godtgjørelsesmåte for tjenestemennenes bruk av

-u egen bil på tjenestereiser. Forslaget påreknes fremmet i nær framtid.

15 Vassdragsavdelingen

Virksomheten har også i 1959-60 og 2. halvår 1960 vært preget av sterk aktivitet. Arbeidet med reguleringskonsesjonene har økt betrakte- lig delvis som følge av at det både for lavvannsperioden 1959-60 og 1960--61 ble gitt lover om midlertidige reguleringstillatelser. Arbeidet med vannverks- og kloakksakene øker også, spesielt fordi det etter hvert blir flere og flere forurensingssaker. Etter hvert som konsesjonenes antall øker, blir det mer og mer å gjøre i forbindelse med konsesjonsbetingelsene. Det gjelder blant annet konsesjonsavgifter og tilsyn med vassdragsanlegg. Dette siste er nå også utvidet til å gjelde kontroll med at reguleringsanleggene blir utført på en slik måte at de virker minst mulig skjemmende i terrenget, og at anleggsområdene må være forsvarlig ryddet innen to år etter at anlegget kom i drift. For øvrig vises det til oppstillingene nedenfor.

I. Reguleringstillatelser. Følgende søknader i henhold til vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 er behandlet: 1. Glommens og Laagens Brukseierforening - ytterligere regulering av Mjøsa. 2. Øst-Telemarkens Brukseierforening ——Hovedstyret antok at betingelsene ikke var til stede for regulering av Skinvatn ved Møsvatn. 3. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering -- regulering av Rysn- tjern i Vang. 4. Statsregulering av Bleikvatn i Nordland fylke. 5. A/S Årdal og Sunndal Verk —- overføring fra Stølsdalen, Bærdalen, Bergdalen m. m. 6. Arendals Vassdrags Brukseierforening - regulering av Finndals- vassdraget. 7. Narvik kommune - overføring av Brudesløret til Nygårdsvass- draget. 8. Ytterligere statsregulering av Tokke-Vinjevassdraget og overføring Hyljelihyl-Totak samt andre overføringer for Tokke II,III og IV. 9. Reguleringsbestemmelser vedrørende overføring fra nabovassdrag til Altevatn i Barduvassdraget. 10. Lyse Kraftverk _ ytterligere overføringer til Lyse. 11. Reguleringsbestemmelser for overføring av sideelver i Vefsna til Røssvatn. 12. Stranda komm. Elektrisitetsverk ——overføring av Svartåa og Aus- kargrova til Fausa. 13. Hjartdøla Kraftverk - bruk av fløtingsvann til reguleringsformål. 14. A/L Midt-Helgeland Kraftlag \ Jegulering av Grytå-I-Iundåla- vassdraget. 15. Vest-Agder Elektrisitetsverk — regulering og overføring for Finså kraftverk.

16 16. Asker og Bærum Kraftselskap _ reguleringer og overføringer i .°°.°‘.*“.°° P9!‘ Øvre Uvdal. 1'7. A/L Midt-Helgeland Kraftlag _ overdragelse av reguleringskonsesjon vedrørende Store Málvatn.

Sammenlikningsvis kan nevnes at det i terminen 1958-59 ble behandlet 8 reguleringssaker. Utenom disse saker er behandlet 8 saker om planendring, manøvre- ringsreglement og endring av sådant samt fornyelse av tidligere gitt reguleringskonsesjon. Hertíl kommer arbeidet med de midlertidige reguleringene. Det gjelder følgende 10 saker vedrørende lavvannsperioden 1959-60 i henhold til lov av 2. november 1959:

1. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering _ midlertidig regulering av Helin, Flyvatn, Storevatn, Vangsmjøsa, Slidrefjord og Tisleifjord. 2. Midlertidig statsregulering av Langesjøen, Bjornesfjorden, Store- og Lille Krækjavatn. 3. Glommens og Laagens Brukseierforening _ midlertidig ytterligere regulering av Vinsteren. 4. Halden Hovedvassdrags Brukseierforening _ midlertidig ytterligere regulering av Øgderen. 5. Engerdal Elektrisitetsverk _ midlertidig overføring av Røa til Hyll- sjøen. 6. Midlertidige statsreguleringer i Tokke_Vinjevassdragene. (Ståvatn, Kjelavatn, Førsvatn, Bordalsvatn og Totak). 7. Mathiesen _ Eidsvold Værk _ midlertidig ytterligere regulering av Hurdalsjøen. 8. Øst-Telemarkens Brukseierforening _ midlertidig regulering av Skinvatn. 9. Førde komm. Elektrisitetsverk _ midlertidig ytterligere regulering av Jølstervatn. 10. Granvin Elektrisitetsverk _ midlertidig ytterligere regulering av Krokavatn.

I 2. halvâr 1960 ble behandlet 11 saker om midlertidige reguleringer i lavvannsperioden 1960-61 i henhold til lov av 2. desember 1960:

Midlertidig statsregulering av Bleikvatn (Røssâga). Førde komm. Elektrisitetsverk _ midlertidig ytterligere senking av J ølstervatn. ` Lyse Kraftverk _ midlertidig regulering av Lyngsvatn m. m. Midlertidig statsregulering av Krutvatn (Røssåga). Nord-Salten Kraftlag A/L _ midlertidig regulering av Rekvatn. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap _ midlertidige reguleringer i Matre _ Haugsdalsvassdragene. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap _ midlertidige reguleringer i Bergsdalsvassdraget.

17 2 é 8. Søre Sunnmøre Kraftlag — midlertidige reguleringer i Brandals- vassdraget. 9. L/L Gjerdsvik Kraftverk — midlertidig senking av Rødsandvatn. 10. A/S Norsk Aluminium Co. -— midlertidig regulering av Uldalsvatn. 11. Grytten kommune —~ midlertidig overføring av vann fra Midt- botten.

II. Ervervstillatelser. Det er behandlet følgende søknader om tillatelse til erverv av eien- domsrett eller bruksrett til vassfall i henhold til konsesjonsloven av 14. desember 1917:

1. A/S Årdal og Sunndal Verk — erverv av fall i I-lervasselv og Stor- vasselv. 2. A/L Midt-Helgeland Kraftlag — erverv av Grytå — Hundålavass- dragene.

I 1958-59 ble behandlet 4 og i 1957-58 7 slike saker.

III. Fristforlengelser. Det er behandlet følgende saker om forlengelse av fristene for på- begynnelse og fullføring av kraft- og reguleringsanlegg:

1. A/S Døvik-Søiafoss -- Hovedstyrets flertall anbefalte 2 års fristforlengelse for utbyggingen til 23. juni 1961 for påbegynnelse og 23. juni 1966 for fullføring. Et mindretall i hovedstyret stemte mot fristforlengelse. 2. Vang komm. Elektrisitetsverk - frist for fullføring av regulering av Steinbusjøen-Øyangen i Ylja foreslått forlenget med 5 år til 20. februar 1964. 3. Granvin kommune — frist for fullføring av regulering av Kroka- vatn foreslått forlenget til 2. juli 1964. 4. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering - frist for påbegyn- nelse av reguleringsanlegg vedrørende Bjonevatn og Samsjøen fore- slått forlenget med 1 år. I 1958-59 ble behandlet 5 slike saker.

IV. Vannforsynings- og kloalclcsalcer. 1. Ekspropriasjonssalcer. a) Vannforsyning. Det er behandlet 24 saker om ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn- og rettigheter for anlegg av vannverk, framføring av vannledninger samt pålegg av servitutter, jfr. §§ 17 og 18 i vassdragsloven av 15. mars 1940. I terminen 1958-59 ble behandlet 26 saker.

18 b) K loalclcsaker. Det er behandlet 3 saker om ekspropriasjonstillatelse for grunn og rettigheter for legging av kloakkledninger og renseanlegg, jfr. vassdragslovens § 37. I 1958-59 ble behandlet 9 slike saker.

2. Forurensingssaker. Det er behandlet 89 saker om utslipping av kloakkvann (spillvann) fra boliger og industritiltak m. v. I terminen 1958-59 ble behandlet 59 og i 1957-58 45 slike saker. Videre er behandlet 6 saker om utslipping av skyllevann fra halm- lutingsanlegg mot 9 i 1958-59.

V. Konsesjonsavgifter i henhold til ervers- og reguleringskonsesjoner. I året 1959 er innbetalt ca. 8,0 mill. kroner i alt i avgifter til stat og kommune i medhold av betingelsene i konsesjoner på erverv av vassdrag og regulering. Beløpet for 1958 var ca. 7,0 mill. kroner. Av de nevnte 8,0 mill. kroner er 5,5 mill. kroner konsesjonsavgift til kommuner og er viderebetalt til disse. Resten, ca. 2,5 mill. kroner, er gått inn i statens konsesjonsavgiftsfond. Det er gitt uttalelse til Industridepartementet om fordeling av kom- muneavgifter i 22 saker mot 32 i 1958-59. Fordelingen foretas for 10 år ad gangen.

VI. Oppgaver til Riksskattestyret. Ifølge landsskattelovens § 19, 6 skal Hovedstyret gi oppgave til Riks- skattestyret over fordelingen av et kraftverks formue på de skatte- distrikter hvor reguleringsmagasinene ligger. Fordelingen foretas for hvert enkelt reguleringsmagasin, og i 1959-60 er gitt oppgave ved- rørende 34 magasiner.

VII. Tilsyn med vassdragsanlegg. Det er gjennomgått detaljplaner, beregninger og arbeidsmetoder for konsederte anlegg og vassdragsanlegg ellers som omfattes av vassdragslovens § 144. Ved inspeksjoner er undersøkt om arbeidene blir utført i samsvar med forutsetninger i konsesjon og godkjente planer. For anlegg i drift omfatter tilsynet vedlikehold og mulige konstruksjons- endringer. Tilsynets personale har også i betydelig grad vært beskjeftiget med tilsyn med vassdragsanlegg o. a. som ikke kommer inn under ovennevnte kategorier. Det er innbetalt tilsynsavgifter med ca. kr. 76 000 mot ca. kr. 72 500 i 1958-59.

VIII. Diverse saker. Utenom de saker som er nevnt ovenfor, er behandlet en rekke saker av forskjellig karakter. Av disse kan blant andre nevnes følgende saker om ekspropriasjonstillatelser etter vassdragsloven:

19 Oslo Lysverkers utbygning i Hallingdalsvassdraget H01 IIog Hol III for så vidt angår vassfall og døgnregulering samt utbygging av Hemsila for så vidt angår vassfall. V Kraftlaget Opplandskrafts utbygging av Hunderfossen-Ensbyfal- lene for så vidt angår vassfall og døgnregulering. Kvam kommunes søknad om ekspropriasjon av vassfall i Myklavass- draget. Ekspropriasjon i medhold av lovens § 73 for velteplass ved Rena bru. Videre er gitt forslag og uttalelse til Industridepartementet om lover for midlertidige vassdragsreguleringer for lavvannsperioden 1959--60 og for lavvannsperioden 1960--61. Ellers er behandlet andre saker som f. eks. spørsmål om konsesjons- plikt, om å sette i gang arbeider før skjønn er holdt, om bruk av regu- leringsvann uten å bli medeier i reguleringsanleggene, fastsettelse av reguleringskostnader etter vassdragslovens § 9, settefiskanlegg i Ugla- vassdraget m. fl. Videre nevnes arbeid med de vanlige fløtningssakene, erstatningene for Aursundreguleringen, Bandak-Norsjøkanalen og Norsjø-Skien- kanalen, Enare-reguleringen i Finnland og utbygging av Pasvikelven, diverse spørsmål om konsesjonsvilkår, approbasjonssatser for lån til vannverk, endring av kommunegrensene m. fl. Til slutt nevnes at det er gitt uttalelse om forslaget fra en særskilt oppnevnt komité om endring av landsskattelovens § 19 om fordelingen av et kraftverks formue mellom reguleringskommuner, vannfallskom- muner og kraftstasjonskommuner.

F orbygningsavdelingen

I. Undersøkelser og planer. I budsjettåret 1959—60 er avgitt 142 planer, overslag kr. 22 891 200 for nye arbeider, samt 11 planer, overslag kr. 1749000 som gjelder revisjon av eldre arbeider, i alt 153 planer, overslag kr. 24 640 200. En rekke overslag for igangværende anlegg er dessuten revidert på grunn av at prisforholdene er endret. Ved terminens utgang var i alt 421 søk- nader om planer for nye arbeider uekspedert.

I terminen er anbefalt bevilget til nye og fortsatte arbeider kr. 12 920 803. Ved utgangen av terminen 1959-60 var 180 distriktsvedtatte arbeider med samlet overslag kr. 8 762 233 ennå ikke satt i gang. I 2. halvår 1960 er avgitt 55 planer, overslag kr. 7 170 950 for nye arbeider, samt 3 planer, overslag kr. 93 400 som gjelder revisjon av eldre arbeider, i alt 58 planer, overslag kr. 7264 350. En rekke overslag for igangværende anlegg er dessuten revidert på grunn av at prisforholdene er endret. Ved terminens utgang var i alt 416 søknader om planer for nye arbeider uekspedert. ' I terminen er anbefalt bevilget til nye og fortsatte .arbeider kr. 3 842 642. Ved utgangen av terminen var 145 distriktsvedtatte arbeider med samlet overslag kr. 7905 575 ennå ikke satt i gang.

20 11 . Tilsyn med vedlikehold av ferdige forbygninger. I 1959-60 er for-etatt 22 inspeksjoner. Det er gitt pålegg om pliktmessige utbedringer og satt opp 13 planer med overslag i alt kr. 435 400 for utbedringsarbeíd med samtidig forlengelse og forsterkning med delvis finansiering ved statstilskott. I 2. halvår 1960 er foretatt 21 inspeksjoner_ Det er gitt pålegg om pliktmessige utbedringer og satt opp 22 planer med overslag i alt kr. 341 500 for utbedringsarbeid med samtidig forlengelse og forsterkning med delvis finansiering ved statstilskott.

III. Anlegg. Til forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider er i de siste 5 budsjetterminer bevilget følgende beløp:

Termin 1956-57 1957-58 1958-59 1959-60 2. halvår 1960 Kr. 4 782 000 4 500 000 5 300 000 4 550 000 3 300 000

I 1959-60 har vært til rådighet: V Overført fra 1958-59 ...... kr. 1419 925 Bevilget for 1959-60 ...... << 4 550 000

Sum ...... kr. 5 969 925 Medgått ...... kr. 8 034 824 For lite bokført under Vestlandskontoret i 1958-59 ...... << 100 -:- Refusjon fra kap. 402 og 1017, «Eventuelle sysselsettingstiltak» ...... « 2 110 916 + Dístr.bidrag som vedrører sysselsettingstiltak ...... << 676 100 + Tilbakeført av fordelte .kassererutgifter << 122 139 « 5 125 769

kr. 844 156

I budsjettåret 1959-60 er í alt innbetalt i distriktsbidrag kr. 2 122238. Herav er bidrag vedrørende sysselsettingstiltak kr. 676 100 overført til kap 576 post 1. Rest kr. 1 446 138 bokført som inntekt under kap 2260 mot bevilget kr. 970 000. I 2. halvår 1960 har vært til rådighet: Overført fra 1959-60 ...... kr. 844156,- Bevilget for 2. halvår 1960 ...... << 3 300 000,- Sum ...... kr. 4 144 156,- Medgått i alt ...... kr. 3 151 917,- + For lite bokført ...... << 3859,- ——————————<< 3 148 058,- kr. 996 098,- I 2. halvår 1960 er i alt bokført som innbetalt distriktsbidrag kr. 413 495,08 under kap 2260 mot bevilget kr. 600000. Det ble i 1959-60 avlagt i alt regnskap for 427 anlegg. Herav er 96 nyanlegg.

21 aaa./90,4/afipflg /p 9? _/E I; T W TF n I n n I LI l 9: /I/////me/' /4/‘mar æ m ‘Q “-UL_ ‘" wrvfavflw — ` l W/.7«2/:7 ungr/3,7,, L «fri —-J f'- F1’! f! ‘Z ._ _. 1.' f ar_/r/4;: J2/‘rj-l 11¢MÅ 'W L._ __: Vi .'/3,0/ay./mwa_/5-ryau50Ja,0_/dy./a/__o1/J./t/3.44!/_] _' -J" ‘-,(1Ii//Iapoyularsuau_/a/Ja/ yam;-paz.c5a;«,z/1249./as/q/_/nyru/v ‘ ‘-wgvwmiia/1/a10 ,qa¢a;://;a,/ .1 J _ [qa/2;,y/ 547/003/ ./:4/fijmy/Jpu_/y.9o;4I 07'

V 'l/-fl/á/ -W/9 ‘ auaazzwa/,4/41/.o‘,ax;q.fq//óåz/aaia_/.fap/awoamaxpz/_/ysow/y ~ f? % íø .zag/aqazuçuaxda//uaÆ/.0./aq/aâaw./myó`oM5)»/a/map

H ~ - l._J :/a,a_/a¢/0:54/yaarIa-:54/iiiqxq 0'?

5’?- -1

22 /l/f//fbflerFig.`Q~`'41 kroner'V?§ 1. Sh“els Opparbeidede timeverk og gjennomsnittlige timefortjenester for de 5 siste terminer framgår av følgende oppstilling:

Arbeidere Hest og mann Bil og sjåfør Termin . . . Timeverk Timeverk Timeverk

1956-57 . . . . . 452 737 4.78 25 686 6.36 24 865 14.78 1957—58 . .. . . 442 748 5.09 29 092 6.09 39 860 16.35 1958-59 . . . . . 606 858 i 5.51 10 664 6.71 58 979 17.07 1959 60 . . . . . 578 406 5.72 7 902 6.69 61 875 17.65 2. hår 1960. . 176 222 5.80 262 6.32 16 675 17.43

Anlegg hvor det i 1959—60 er brukt over kr. 100 000.

Nr. Navn I-Ierred Fylke Brukt kr.

684 Grense Jakobselv ...... S.Va,ranger Finnmark 170 539 5180 Reisaelv Rødst-Skønsfj. .. Nordreisa Troms 122 234 5487 Storelv Hesjeberg ...... Gratangen << 114 829 4291b Beisfjordelv Sundby-sjøen .. Ankenes Nordland 338 048 1738 Ogna Jordfall ...... _. Ogndal N .Trøndelag 119 970 5418 Namsen Ranem ...... Overhalla << 125 343 593 Hitterelv ndf.bru ...... Røros B. S.Trøndelag 144 517 1007 Bondalselv ...... Hjørundfjord Møre og Romsdal 112 775 5344 Tysla Kirkebroen-Sørby .. Tynset Hedmark 163 734 5139 Tysla Framnes-Gråodden << << 109 472

Av etterfølgende tabell går fram hvordan utgiftene i terminen 1959 -60 fordeler seg prosentvis på de enkelte fylker. For sammenliknings skyld er også. tatt med terminene 1955—59 og gjennomsnitt for perioden 1955-60.

1959___60 Middel Fylke 55-56 56-57 57-58 58-59 55-60 kr. % %

Finnmark ...... 10,8 10,0 8,2 7,1 717 889,24 8,7 8,9 Troms ...... 12,3 7,4 10,6 9,6 1 110 796,48 13,5 10,7 Nordland ...... 4,1 5,4 6,3 5,9 802 022,90 9,7 6,3 Nord-Trøndelag . . . . 9,2 8,3 4,3 7,9 748 656,40 9,1 7,8 Sør-Trøndelag ...... 9,3 10,9 12,1 12,9 733 313,50 8,9 10,8 Møre og Romsdal . . 11,3 11,4 8,5 9,6 1 093 605,61 13,3 10,8 Sogn og Fjordane . . . 6,7 8,8 11,0 9,9 730 571,12 8,8 9,0 Hordaland ...... 7,1 6,6 3,1 3,5 267 138,96 3,2 4,7 Rogaland ...... 0,5 0,1 43 450,12 0,5 0,2 Vest-Agder ...... 0,- Aust-Agder ...... 1,1 2,6 2,7 0,9 55 649,93 0,7 1,6 Telemark ...... 2,8 0,8 14 850,85 0,2 0,8 Vestfold ...... 0,7 28 825,77 0,3 0,2 Buskerud ...... 1,1 0,5 1,1 1,5 183 728,74 2,2 1,3 Oppland...... 17,2 13,2 9,7 5,6 278 132,29 3,4 9,8 Hedmark ...... 6,4 11,6 21,9 24,7 1 434 787,85 17,4 16,4 Akershus ...... 0,1 2,5 0,5 0,1 11 851,05 0,1 0,7 Østfold ...... 0,—-

Sum 8 255 270,81 100 100 Forbygningsavdelingens anleggsmaskiner m. V. -1-220 446,51

Totalsum 8 034 824,30

23 M/7//one/'/imererí

Rh 9:aue./0ååll J. P £7“, I! I! T. 0

L. -n

h- EL _J i al: .J '//-0/07Jaw«9ua4/ww a./smqJ9//fie!f *W"3’lI?” M“? 07 L- 1/aia_/.z.;o_/a¢/oape/was‘./0/4:/anaa/_/mo/0;!“_"7

5'7 '.Iap_Ia9.m:5u{5yua:o»:5u;iiiq./a _/ .‘,,

24 I/////oner//merenfFig. 2. Fax For sammenlikning av årets utgifter, timeverk m. v. med tidligere år, er utgifter m. v. satt opp skjematisk for de enkelte terminer i perioden 1910-2. halvâr 1960.

la. m”

-J 9 5/tygyrhy:-oyseal/hysa-teider. ~h

M §y'e/mom/2/'//5forf/?/79.9/9,[/b/4-7. ‘i. F Ifirbc/a&j€fl‘~/(ram/I:/7eat/er/I/0% Ã

in:

40- ; f ' .. :gin 959%; ä ` ' -4 k K

kg,å - '_ -1 34.a§å'

_ F" I 1, __ _ JJ _ [__ _ fifi .

2.9 _ _' +Å0

_ 'i --_ n" ` /,ø _* _ +/.0 ” li E

"L; /5 597 Tau 'å å r ..4/ an f..r/ H.. 'ha‘° 5’//Ije//irme

Fig. 3.

Bilag 1. Terminens samlede opparbeidede beløp og hvor meget herav er gått med til entreprenør- og refusjonsarbeider og til maskin- drevne arbeider i egen regi. Leiet bil ikke tatt med under maski- nelle arbeider. << 2. Antall timeverk for samlede arbeider i egen regi (hest Og mann regnet som 1 time, bil som 21/2 time). << 3. Gjennomsnittsfortjeneste for folk (vanlig arbeider, vesentlig akkord).

Fra 1946-47 da anskaffelse av egne maskiner begynte, har anleggene i alt betalt i leier kr. 6 342 179,70 til <

25 1960 materiell til en regnskapsmessig verdi av kr. 293 249,23 som minst tilsvarer omsetningsverdien. Posten «Entreprenørarbeider» skriver seg fra leie av lokale bulldozere og refusjonsarbeider.

IV. Silcringsarbeider i Svartisdal. Senkningstunnel Østerdalsisen for sikring mot flomskade fra den breddemte sjø i Svartisdal i Nord-Rana. Arbeidet utføres ved Bygnings- avdelingen. For terminen 1959-60 var bevilget kr. 250 0-00 mens det i samme termin er gått med og utgiftsført kr. 2 853,-. Med overførte beløp fra 1958-59 kr. 134 955 er mindreutgiften i 1959-60 kr. 382102. Pr. 30. juni 1960 var i alt medgått til arbeidet kr. 5718 601.

Den hydrologíske avdeling I. Hydrologíske undersøkelser. Ved terminens utgang, 31. desember 1960, mottok avdelingen vannstandsobservasjoner fra 704 stasjoner, hvorav 218 betales av egne bevilgninger. I terminen fra 1. juli 1959 til 31. desember 1960 er 363 stasjoner inspisert og det ble foretatt 615 vassføringsmålinger. Strøm- målerne ble kontrollert ved Skipsmodelltanken i Trondheim. Spesielle hydrologíske undersøkelser og observasjoner har fortsatt vært drevet i de 3 forsøksfeltene Sagstubekken (Ski), Grosetbekken (Møsvatn) og Sørra ved Sandnessjøen. Snømålinger ble utført i nedbørfeltene for Aursunden, Tunhovdfjord, Totak, Vinjeå og Grosetbekkens forsøksfelt. Dessuten er det mottatt måleresultater for Åbjøra, Mår-Gøyst, Møsvatn, Skienselv, Nidelv (Aren- dal) og Limingen i Nord-Trøndelag. Tiden 1. juli 1959-31. desember 1959 var en periode med ujevn fordeling av nedbør og tilsig. Over hele det sørlige Norge var det et betydelig underskott av nedbør og tilsig framover til midten av oktober 1959. I de nordligste fylkene, i Nordland, Troms og Finnmark var tilsigene i samme periode gode, til dels betydelig over det normale. Forholdsvis størst var tilsiget i Finnmark. Fra slutten av oktober og utover i månedene november og desember kom det store nedbørmengder over Østlandet og Sørlandet, og tilsigene ble til dels betydelig større enn normalt. Vestlandet hadde underskott også i denne periode, bortsett fra november da tilsiget i de fleste vassdrag var større enn normalt. Møre og Romsdal og fylkene nordover hadde gjennomgående lite tilsig. I Narvikområdet var det skadeflom i begynnelsen av oktober, med ødeleggelse av veger og dyrket mark. Men tilsiget sank raskt igjen til under det normale. Første halvdel av 1960 var nedbørsfattig på Østlandet og Sørlandet, frasett elver på Sørlandskysten som hadde flom med isgang i slutten av januar. Våren kom tidlig, og en lengere varmeperiode i midten av mai førte til tidlig snøsmelting også i fjellstrøkene. Tilsigene ble derfor større enn vanlig i mai. Sommeren og høsten var meget regnfull. Størst var tilsiget i juli, opptil 500 % av normalen for mindre felter i lav- I-. landet. Årstilsiget lå betydelig over 100 % for de fleste vassdragene.

26 I resten av landet var tilsigsforholdene stort sett dårlige. På Vest- landet var det normalt tilsig i mai og juni og underskott i tilsig de øvrige måneder. Størst var mankoen i oktober og november. Møre og Trøndelag hadde lite tilsig. Mange av vannmerkene her registrerte års- tilsig lavere enn observert siden 1920. Tilsiget de 4 siste månedene av 1960 var eksepsjonelt lite. I Nord-Norge hadde Nordland og Troms stort underskott av årstilsig, mens Finnmark lå noe gunstigere an i første halvår av 1960. Sommeren var nedbørfattig i hele omrâdet. Tørken fortsatte utover høsten og i de siste månedene av året var tilsiget sunket ned til under 20 % av normalen. Vinteren 1959-60 hadde snømengder over det normale i Østlands- området. Det kom store snømengder i fjellstrøkene alt i oktober og november. I resten av landet var det underskott av snø, til dels betydelige underskott på Vestlandet, Møre og fylkene i Trøndelag. Magasinfyllingen i Østlands-området var tilfredsstillende forsommeren 1959. Dette skyldtes til dels restmagasinene fra foregående driftsår. Alt i midten av juli var fyllingsgraden nådd 71 % i samkjø- ringsområdet. Men den eksepsjonelt tørre sommeren førte til nedtapping av magasinene. I slutten av oktober var fyllingen sunket til under 53 %. På dette tidspunkt var situasjonen slik at en kalkulerte med et kriseår for kraftforsyningen på Østlandet. Det ble iverksatt kraftrasjonering alt fra 1. september, med en rasjoneringsprosent på 85, senere skjerpet til 75 %. Dampsentralen i Oslo ble startet i midten av september. I løpet av høsten ble gitt konsesjon for og iverksatt en rekke midlertidige reguleringer, bl. a. på Hardangervidda og i Begnavassdraget. En rekke tank- skip ble chartret for levering av kraft til Østlandsnettet. Imidlertid endret situasjonen seg radikalt i løpet av høsten. I de siste 3 månedene av året falt det hele 408 mm nedbør i Oslo (Blindern) eller 56 % av årsnormalen. Det meste av nedbøren falt som regn helt opp til 1000 meters høyde. Magasinfyllingen tok seg godt opp igjen og nådde ca. 67 % av fulle magasiner i begynnelsen av desember. Det ble etter hvert mulig å lempe på den strenge rasjonering og 26. januar ble den helt opphevet. P. g. a. mildvær var magasinforbruket lite helt til første uken av januar da normal vintertapping ble satt i verk. Laveste magasininnhold inntraff i midten av april med omlag 14 %. I Sørlands-vassdragene forløp magasinfyllingen omtrent som i Øst- lands-området. På Vestlandet og Møre og Romsdal nådde magasinene opp i 75-80 % fylling. Nordenfjeldske Kraftsamband fikk fylling over 90 %. Nordland, Troms og Finnmark hadde god magasinfylling etter en nedbørrik sommer og høst. Ved lavvannsperiodens begynnelse hadde f. eks. Glomfjord 87 % fylling og hadde 13 % av magasinet i behold da lavvannsperioden sluttet. Sommeren og høsten 1960 falt det rikelig med nedbør over Østlandet og Sørlandet. I Østlands-samkjøringen ble maksimal fylling nådd i midten av oktober med ca. 91 % av fulle magasiner. Det var stort sett bare flerårsmagasinene som ikke var fylt på dette tidspunkt. Flomkraftver- kene hadde maksimal produksjon framover mot jul. Ved utgangen av året var 74 % av magasinene i behold. Nidelv (Arendal) hadde størst fylling i slutten av juli med 99 %. Magasinet sank utover sommeren, men nådde et nytt maksimum i midten av oktober med 98 %. Ved ut-

2'7 gangen av året var magasinbeholdningen 80 %. Otra og Skjerkamaga- sinene var godt fylte og hadde ved utgangen av året henholdsvis 90 og 82 % av magasinene i behold. I resten av landet var situasjonen stort sett ugunstig for kraftverkene. Sommeren og høsten var, ekstraordinært nedbørfattig og høst- flommen uteble. Magasinfyllingen gikk derfor dårlig og det ble iverksatt strenge restriksjoner på kraftleveringen i mesteparten av området. Nordenfjeldske Kraftsamband hadde ca. 70 % av fulle magasiner omkring 1. oktober. Innen dette område lå Aura meget ugunstig an med halvfulle magasiner på samme tidspunkt. For å skaffe mer magasin ble gjennomført en rekke ekstraordinære reguleringer, særlig ved senking av regulerte sjøer under laveste tillatte reguleringsgrense. Innen dette område var det to elver med forholdsvis god magasinfylling, Nidelv (Trondheim) og Fykanåga. Nidelv hadde pr, 1. oktober en fylling på 92 %. Den rikelige nedbør over Østlandet omfattet således også Nid- elvas felt. Fykanåga hadde pr. 2. oktober en fylling på 78 %, noe som skyldtes breavsmeltingen denne varme sommer. Til karakteristikk av nedbørforholdene anføres nedbøren i 1960 i % av normal årsnedbør for en del stasjoner: Oslo 126 %, Sola '76 %, Samn- anger 62 %, Fannefjord i Romsdal 73 %, Ørlandet 60 %, Lien i Selbu 102 %, Nord-Rana 54 %, Moen i Målselv 87 % og Solovomi i Finn- mark 87 %. På grunn av sterk tapping for fløtningen fram til 6. juli ble ikke Aursunden fylt i løpet av sommeren 1959. Fra 6. juli ble tappingen satt ned til 9 m3/sek og gradvis redusert til 7 m3/sek mot slutten av måne- den. Tilsiget var lite fram til midten av september, og samme tapping ble bibeholdt. Tilsiget bedret seg deretter noe fram til midten av oktober. Tappingen ble gradvis øket til 10 m3/sek. Høstnedbøren uteble, og magasinet ble ikke helt fylt. Største fylling ble nådd den ll. oktober med et magasin på 188 mill. m3, en manko på 27 mill. m3. I desember gikk det isganger i Glomma og Atna og vintertappingen kom ikke i gang før den 9. januar. Magasinbeholdningen var da sunket til 169 mill. m3. Den 13. januar gikk en stor isgang i Tolga. Senere i måneden gikk to nye isganger og tappingen ble holdt på 13 m3/sek. I februar inntraff hele 5 isganger, 3., 7., 14., 21. og 22. i denne måned. Noe lignende har ikke forekommet i de 37 år reguleringen har bestått. Vanligvis inntreffer et par isganger i Tolga før nyttår, men meget sjelden etter nyttår. Etter disse isgangene var ca. 60 % av magasinet i behold. I løpet av en 14 dagers tid ble tappingen forsiktig øket til 16 m3/ g sek, uten at det inntraff ytterligere isganger. Det var utlagt forholdsvis meget tømmer på isen i Glomma, og tappingen ble holdt noenlunde konstant 15 a 16 m3/sek fram til 15. april. Normalt pleier tappingen å nå opp i 35 m3/sek i løpet av februar. Fra 15. april ble tappingen gradvis redusert. Magasinbeholdningen samme dag var 72 mill. m3, nøy- aktig 1/3 av fullt magasin. Normalt restmagasin om våren er 16-18 mill. m3, som må være i behold for driften av Kurås kraftstasjon. Omkring 20. april begynte tilsiget å øke og sjøen begynte å stige den 7. mai. På tross av et beskjedent snømagasin, målt til 60 % pr. 20. april, ble magasinet raskt fylt på grunn av stor nedbør i fyllings- perioden. Sommeren 1960 ble sjøen som vanlig holdt på omtrent 30 cm under

28 regulert høyvannstand, med et flomdempningsmagasin på ca. 13 mill. m3. Magasinvannstanden overskred ikke på noe tidspunkt øvre reguleringsgrense. Fra midten av oktober ble tappingen redusert til 10-11 m3/sek. Denne tapping ble stort sett beholdt ut året. Ved årets slutt var magasinbeholdningen i Aursunden 184 mill. må. I løpet av desember gikk det tilsammen 3 isganger i Tolga og Atna og vintertappingen ble utsatt til 7. januar. Årboken <

II. Undersøkelse av landets vasskraft. I siste halvâr 1959 og i 1960er disse elvene nivellert: Øvre Sira i Vest-Agder, Austerpollelv i Kvinherad, Hattebergelv med Melselv i Kvinherad, Rjoandåni på Voss, Kobbelv med Gjerdalselv og Veikdalselv i Sørfold, Kjårda i Ofoten, Sildvikelv i Ofoten, Hunddalselv i Ofoten, tilsammen 163 km. Løpende statistikker er ført a jour. Øking i utbygd årgangskraft var i 1959 263 000 kW og totalsummen ved årets utgang 3474000 kW. I 1959 er tatt i bruk nye magasiner på 400 mill. m3, i 1960 1176 mill. m3 og det samlede magasininnhold er dermed kommet opp i 24,92 milliarder m3 tilsvarende 17,16 milliarder kWh i de utbygde verker ved én gangs tømming. Energiinnhold var pr.: 30. juni 1959 ...... 10,44 milliarder kWh. 31. august 1959 ...... 11,23 « << 31. desember 1959 ...... 9,08 << << 30. april 1960 ...... 2,74 << << 31. august 1960 ...... 12,49 << << 31. desember 1960...... 8,85 << << Det er trykt 6 nivellementsplansjer og samlet antall plansjer er nå kommet opp i 504. Ny oversikt over nyttbar vasskraft foreligger utarbeidet.

III. Iskontorets virksomhet. Det er foretatt observasjoner og målinger ved i alt ca. 270 måle- steder i følgende 20 vassdrag: For måling av Vassdrag Antall is vanntemperatur 1. Femund, Isteren og Trysilelv ...... 25 19 6—8 2. Øvre del av Glomma, Folla og Rena . . . . 24 20 4 3. Begna-vassdraget ...... 38 22 16-22 4. Hallíngdalsvassdraget ...... 35 23 12-22 5. Numedalsvassdraget, Hemsil og Usta . .. 9 4 5-7 6. Skiensvassdraget (Tokke og Heddøla) 28 20 8-12 7. Arendals- og Tovdalsvassdraget ...... 12 10 2 8. Otra-vassdraget ...... 19 15 ' 4 9. Mandalsvassdraget ...... 2 1 1 10. Nea-vassdraget ...... 12 9 3 11. Namsen-yvassdraget og Limingen ...... 35 29 6-10 12. Vefsna, Røssåga og Forsavassdraget 18 10 8-9 13. Bardu- og Målselv- og Skoganvarre . ... 18 13 5-6

29 Målingene foretas etter bestemte instrukser oppsatt i samarbeid med Det offentlige isutvalg. Ved ca. 200 av de nevnte målestedene blir det foretatt undersøkelser regelmessig av faste observatører, mens det ved de øvrige blir gjort undersøkelser under synfaringer. Dessuten er foretatt en del sporadiske målinger, særlig av vanntemperatur og strøm- hastighet, på forskjellige steder i vassdragene under synfaringer. Is- forholdene på alle karakteristiske steder er fotografert. Synfaringer er foretatt i Trysil, Øvre del av Glomma og Rena, Begna-, Hallingdals-, Numedals- og Skiensvassdraget, i Nea, Namsen, Røssåga, Barduelv og Målselv. Isproblemene, som etter hvert har meldt seg, har tvunget fram undersøkelser av mer omfattende art. Det er utført spesiell måling av ismengder og sarransamlinger under isdekket i øvre del av Glomma, i Numedalslågen, Namsen og Barduelv og foretatt omfattende under- søkelser av vanntemperaturens og strømhastighetens innflytelse på is- produksjon og temperaturforhold i en rekke sjøer og regulerings- magasiner. I denne forbindelse er utført lodding av en rekke større og mindre innsjøer. Ved Iskontoret foreligger det nå dybdekart over i alt ca. 70 sjøer. Av disse er kartene over Altevatn, Krøderen, Sperillen, Storsjøen i Odal, Lomnessjøen og ca. 15 mindre sjøer i Tokke- og Numedalsvass- draget opptatt i inneværende periode, de sistnevnte etter anmodning fra Bygningsavdelingen. Til opploddingene er det i alt vesentlig brukt ekkograf. Det er ellers foretatt dybdemålinger i Barduelv, i nedre del av Måls- elv og i Namsen. For å bedømme ferskvannets innvirkning på isdannelsen i fjorder og sund er utført målinger av temperatur og saltholdighet i Rana- og Rombaksfjorden. Høsten 1959 begynte isleggingen i vassdragene i Troms og Finnmark alt i slutten av oktober, i Nordland og Trøndelag i midten av november. Isleggingen i Østlandsvassdragene begynte stort sett i første halvdel av desember. På grunne fjellsjøer var det is allerede midt i november, mens de dypere sjøene ble islagt i januar eller i første halvdel av februar. Isforholdene var i det hele meget varierende utover landet. I Trøn- delag og i Nord-Norge var det i første halvdel av vinteren lite snø og isforholdene var gode, mens forholdene på Østlandet og Sørlandet var mindre gode p. g. a. vekslende værforhold. I november og desember var det langt mer isvansker enn vanlig for en rekke kraftstasjoner, særlig i Nord-Norge, Trøndelag, Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. I is- leggingstida var det sterk kjøving i de fleste av vassdragene. Isganger ble observert i Barduelv og i øvre del av Glomma, Folla, Atna og Mistra i desember og første halvdel av januar og i første del av februar. I nedre del av Namsen var det flom med stor isgang. Isløsningen våren 1960 begynte allerede i slutten av mars i vassdragene på Sørlandet og i siste halvdel av april i de fleste Østlands- vassdragene. På de store sjøene gikk isen opp i begynnelsen av mai og på fjellvatna var det ikke isløsning før i siste halvpart av mai og begynnelsen av juni.

Høsten 1960 begynte isleggingen ganske tidlig, i Nord-Norge allerede i midten av oktober. Isdekket fikk en forholdsvis gunstig utvikling.

30 Dette kan bl. a. skyldes det sparsomme tilsiget. På Øst- og Sørlandet var det sterkt varierende temperaturforhold, og selv om det ble notert en del ekstra lave temperaturer var det ikke lengre, sammenhengende kuldeperioder. Det førte til nokså ustabile isforhold tidlig på vinteren, og varig islegging i vassdragene tok ikke til før i slutten av november. Enkelte fjellsjøer var imidlertid islagt allerede i slutten av oktober. P. g. a. at omfanget av stoffet stiger fra år til år og at konsulent- arbeidet også øker, ligger bearbeidingen av de to siste vintres under- søkelser noe tilbake. For å komme hurtigere a jour og for å få bedre oversikt over forholdene forsøker Iskontoret å utgi sammenfattende oversikter for alt innkommet observasjonsmateriale, sett i sammenheng med meteoro- logiske og hydrologiske flata for alle vassdragene etter hvert. Følgende oversikter over avløps- og isforholdene for lengre årrekker foreligger stensilert: Antall sider: 1. Øvre del av Glomma (ovenfor Elverum). Oslo 1959 ...... 194 2. Storvatn, Svarteelv og nedre del av Skaudalselv, Oslo 1959 42 3. Grøndøla og Hemsil, Oslo 1959 ...... 66 4. Gjøv, hovedsakelig nedre del av vassdraget, Oslo 1959 ...... 28 5. Finndøla, Oslo 1959 ...... 19 6. Tyin, Oslo 1959 ...... 32 7. Barduelv og nedre del av Målselv, Oslo 1960 ...... 120 8. Mandalsvassdraget, Oslo 1960 ...... 90 9. Røssåvassdraget, Oslo 1960 ...... 118 10. Numedalslågen på strekningen fra Nore og nedover til Larvik, Oslo 1960 ...... 126

Om isforholdene på fjorder og sund foreligger følgende to stensílerte hefter: 1. Hydrografiske undersøkelser i Ranafjord vintrene 1957-58 og 1958-59 ...... 80 2. Hydrografiske undersøkelser i Rombaksbotn vintrene 1958-59 og 1959-60 ...... 40

Ved analyse av observasjonsmaterialet samler arbeidet seg foreløpig om følgende tre hovedtemaer: 1. Trafikkmuligheter på islagte sjøer og elver. 2. Målinger til bedømmelse av reguleringenes innvirkning på isforholdene i vassdrag. 3. Om ulemper som isen skaper for driften av kraftverk og vannverk. I sitt arbeid har Iskontoret hatt godt samarbeid med og bistand fra Det offentlige isutvalg.

IV. Diverse. Til inspeksjoner og arbeid i marken gikk med i alt 1 587 reisedøgn. De omkostninger som er dekket av bevilgede midler beløper seg til: 1959-60 2. halvår 1960 I-Iydrologiske undersøkelser ...... kr. 70 016,- kr. 22 770,- Vannstandsobservasjoner ...... << 80 530,- << 39 664,- Undersøkelse av landets vasskraft ...... << 59 430,- << 25 442,- Isundersøkelser ...... _ << 20 264,- << 3 135,-

31 Refunderte omkostninger for undersøkelse m. v. foretatt i samarbeid med andre avdelinger og private institusjoner utgjør kr. 34 800,-. Avdelingen har besvart 351 forespørsler vedr. hydrologi og vasskraft, hvorav 132 forespørsler utenfra, 93 fra Vassdragsavdelingen og resten fordelt på de andre avdelingene i etaten. Det hydrologiske materialet er ført a jour i den utstrekning det har vært mulig. Avdelingen har vært representert i Det offentlige isutvalg som også har samarbeid med Isutvalget for Reguleringsforeningenes landssam- menslutning. Pr. 31. desember 1960 besto det faste personale av 24 funksjonærer, hvorav 2 statshydrologer har permisjon i et år. Videre arbeidet 2 hydro- loger midlertidig ved avdelingen. Ved terminens utgang var 2 stillinger ubesatt.

E lek trísi tetsavdelingen

I. K onsesjonslcontoret. 1. Konsesjoner på bygging og drift av høyspente elektriske anlegg i medhold av lov 16. mai 1896 med tilleggslov av 26. juli 1916. Utbyggingen av vasskraft har i 1959-60 og 2. halvår 1960 foregått stort sett i samme omfang som i de nærmest foregående terminer. Dette har krevd ytterligere nye høyspente overførings- og fordelingsanlegg samtidig som det er foretatt utvidelser og forsterkninger av bestående anlegg. I 1959-60 er det gitt 216 konsesjoner, heri innbefattet 14 område- konsesjoner og i 2. halvår 1960 75 konsesjoner, heri innbefattet 9 om- rådekonsesjoner. I 1958-59, 1957-58 og 1956-57 ble gitt henholdsvis 1.80, 206 og 155 konsesjoner. Av konsesjoner på nyanlegg og utvidelser i 1959-60 nevnes: Vestfold Kraftselskap, på en 145 kV ledning fra Statens 145 kV av- greningsledning til Holmestrand over Slagenstangen til Slagen transformatorstasjon i Sem herred. Oslo Lysverker, på en 11 MVA generator i Gjuva kraftstasjon i Hemsedal herred, to 39 MVA generatorer i kraftstasjonen Hemsil I i Hemsedal herred og to 46 MVA generatorer i kraftstasjonen Hemsil II i Gol herred samt forbindelsesledninger mellom de ovennevnte kraftstasjoner og verkets kraftledning Hol-Oslo. A/L Salten Kraftsamband, på en 145 kV ledning fra I/S Sundsfjord Kraftlags kraftstasjon i Sundsfjord i Gildeskål herred til Hopen transformatorstasjon i Bodin herred. Trondheim Elektrisitetsverk, på tre 55 MVA generatorer i Nea kraftstasjon i Tydal herred. En 60 kV ledning fra Statens transformatorstasjon på Blakli til fordelingsstasjonen på Stavne i Strinda herred. Statens kraftverker på: En 300 kV ledning, som foreløpig skal drives med 220 kV, fra Øvre Vinstra kraftstasjon i Nord-Fron herred til Fåberg transformatorstasjon i Fåberg herred, i En 300 kV ledning, som foreløpig skal drives med 220 kV, fra Røyk-

32 ås transformatorstasjoni Lørenskog herred til Ulven transformatorstasjoni Oslo, To 52,5 MVA generatoreri Innset kraftverk i Bardu herred og en 145 kV ledning fra Innset tilKanstadbotn i Lødingen herred,en 145kV ledningfraKvandaliAnkenesherredtilentransformatorstasjonved Narvik med en avgreningsledningfra Sørnes i Ankenes herred tilriks- grensen mot Sverige,samt en 145 kV ledning fra Straumsmo i Bardu herred tilMestervik i Malangen herred, En 145kV kraftledningfrakraftledningenStraumsmotilBardufoss kraftverk, ‘ En 145 kV kraftledningfra Nea kraftstasjoniTydal herred tilEidum transformatorstasjoni Stjørdalherred, En 245kV (250 kV) kraftledningfraNea kraftstasjontilriksgren- sen mot Sverige. Sør-Trøndelag Elektrisitetsverkpå: To 8 MVA generatoreri Svartelva kraftverk i Rissa herred og en 66 kV kraftledningtilStoentransformatorstasjon. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskappå: En 50 kV ledning fra Dale kraftverki Bruvik herred tilHerlands- fossKomm. Kraftverk i Hosanger herred, En 50 kV ledningfraHodnabergkraftverkiVossherredtilFosse kraftverk i Evanger herred. Vest-Agder Elektrisitetsverk,på en 22 MVA generatori Logna kraft- stasjoni Åseral herred og en 110 kV ledning mellom Logna og Skjerka kraftstasjoneriÅseral herred. Lyse kraftverk,p-åen 145 kV ledning fra Tronsholen transformatorstasjoni Høyland herred tilUllandhaug transformatorstasjoniHetland herred og en 145 kV ledning fra Tronsholen transformatorstasjontil Sviland i Høyland herred. Arendal Komm. Elektrisitetsverk,på en 12 MVA generator i Hane- fosskraftstasjoniHerefossherred. Saugbrugsforeningen,på en 4,45 MVA dampturbindrevetgenerator på bedriftensomrâde i Halden. FlekkefjordKomm. Elektrisitetsverk,på en 3,4 MVA generatori Høy- landsfossenkraftstasjoniFeda herred. A/S Greaker Cellulosefabrik,på to dampturbindrevne generatorera 725 kW på bedriftensområde 1 Tune herred. Aall-UlefosBrug,på en 4,5 MVA generatoribedriftenskraftstasjon i Holla herred. Sameiet Vrangfoss,på to generatorera 21 MVA i Vrangfoss kraft- stasjoni Lunde herred. Drangedal Komm. Elektrisitetsverk,på en 5,3 MVA generatori Suv- døla kraftstasjoniDrangedal herred. A/S Årdalog SunndalVerk,på seks45MVA generatoreriFortun kraftstasjoniLusterherredog to132kV kraftledningertilØvreÅrdal samt en 35 MVA generator i Tyin kraftverk. A/S Union (UnionCo.),på en 8,75MVA turbingeneratorvedSkot- fossBruk i Solum herred. Vestfos Cellulosefabrik,på en 2,4 MVA dampturbindrevet generator på bedriftensområde i Øvre Eiker. A/S FaslefossElektrisitetsverk,på en 1,3 MVA, en 2,8 MVA og en

33 3 1,2 MVA generator i kraftstasjon Faslefoss IIog en 1,8 MVA generator i kraftstasjon Faslefoss III samt forbindelsesledninger mellom ovennevnte kraftstasjoner og Åbjøra kraftverk i Nord-Aurdal herred. A/S Drammenselvens Papirfabriker, på en 15 MVA generator ved Geithusfossen i Modum herred. Av konsesjoner på nyanlegg og utvidelser i 2. halvâr 1960 nevnes: L/L Tussa Kraft, på to 32 MVA generatorer i kraftstasjon i Tussa— vassdraget i Hjørundfjord herred og en 66 kV ledning til Moltustranda i Herøy herred med en avgrening til Hareidseidet i Hareid herred. Kraftlaget Opplandskraft, på to 58 MVA generatorer i kraftstasjon ved Hunderfossen og en 65 kV ledning til transformatorstasjon ved Hovemoen i Fåberg herred. L/L Firdakraft, på en 60 kV ledning fra Stigedalstua i Eid herred til Markane i Stryn herred. A/L Lofoten Kraftsamband, på en 145 kV ledning, som foreløpig skal drives med 66 kV, fra statens transformatorstasjon ved Kanstadbotn i Lødingen herred til Holdøy transformatorstasjon i Hadsel herred og en 66 kV ledning videre til Fygle transformatorstasjon i Hol herred. Elektrisitetsforsyningen i Buskerud fylke, Krødsherad Komm. Elek- trisitetsverk, Modum Komm. Elektrisitetsverk og Sigdal Komm. Elektri- sitetsverk i fellesskap, på to 12 MVA generatorer i Ramfoss kraftstasjon i Modum herred. Elektrisitetsforsyningen i Buskerud fylke og Modum Komm. Elektri- sitetsverk i fellesskap på en 60 kV ledning fra Ramfoss kraftstasjon til Hovde transformatorstasjon i Modum herred. , Oslo kommune, på likeretterstasjoner for de østlige forstads- og tun- nelbaner i Oslo. Dessuten er konsesjon gitt på bl. a. nye transformatorer og utvidet transformatorkapasitet med transformatorer på over 1 MVA for tilsammen ca. 2800 MVA i 1959-60. For 2. halvår 1960 er det tilsvarende tall ca. 512 MVA. Disse tall gjelder såvel transformatorer i kraftstasjoner for opptransformering som transformatorer for nedtransformering i forsyningsområdene.

2. Ekspropriasionstillatelser for anlegg av elektriske kraftledninger i medhold av lov 23. juli 1894 med tilleggslov av 26, juli 1916, og for 2. halvår 1960 z' medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959. Uttalelse, er i 1959-60 gitt til Industridepartementet i 22 saker om tvungen avståelse av grunn. De tilsvarende antall for 2. halvår 1960 var 12. I terminen 1958-59 var antallet av slike saker 34.

3. Konsesjoner på kraftleie z' medhold av lov 14. desember 1917 (kap. IV) med tilleggslov av 10. april 1959. Det er i 1959-60 gitt uttalelse til Industridepartementet i 38 saker om konsesjon på kraftleie inklusive fornyelser, omfattende leie av tilsammen henholdsvis ca. 289 200 kW primakraft og ca. 86 650 kW spillkraft. Herav konsesjon til A/S Årdal og Sunndal Verk på leie av inntil 113 000 kW fra Aura kraftverk, til _A/S Rjukanfos på leie av inntil 32 000 kW fra Vrangfos, til Mosjøen Aluminium A/S på leie av inntil

34 30 000 kW fra Røss-âga kraftverk samt til Falconbridge Nikkelverk A/S pâ leie av inntil 1-8000 kW fra Kristiansands Elektrisitetsverk. I 2.-halvâr 1960 er gitt uttalelse til Industridepartementet i 15 saker om konsesjoner pâ kraftleie inklusive fornyelser, omfattende tilsammen leie av ca. 26 500 kW primakraft og ca. 90 400 kW spillkraft. Herav til A/S Follum Fabriker pâ leie av inntil 35000 kW spillkraft fra Nore kraftverk resp. Samkjøringen.

4. Registrering av elektriske kraftledninger i medhold av lov 1. juli 1927 med endring av 24. juni 1949. Om foreløpig registrering av høyspentledninger og registrering av høyspentledninger som berører flere embetskretser er i 1959-60 behandlet 4 saker og i 2. halvâr 1960 6 saker.

5. Rasjonering av elektrisk energi. Lov av 9. juli 1948. I 1959-60 er behandlet 13 søknader om rasjoneringstillatelser omfattende elektrisitetsverk beliggende i Østlandets samkjøringsomrâde, pâ Vestlandet, i Trøndelag, Nordland og Troms. I 2. halvâr 1960 var det tilsvarende tall 22 omfattende elektrisitetsverk beliggende pâ Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Grunnen til det økte antall rasjoneringssaker i 2. halvâr 1960 var at magasinene var sterkt nedtappet som følge av den tørre sommer.

6. Innførsel og utførsel av elektrisk energi i medhold av ervervsloven 14. desember 1917, § 23 a. Ingen søknader om innførsel resp. utførsel av elektrisk energi har vært til behandling i 1959-60 og 2. halvâr 1960.

7. Avgift pålagt i kraftleiekonsesjoner og konsesjoner på høyspente elektriske anlegg. Ved lov 10. april 1959 ble den konsesjonsfri grense for konsesjoner pâ kraftleie endret fra 500 hk til 1 000 kW, jfr. post 3 i årsberetningen for 1958-59. Ved kgl. res. av 22; januar 1960 er i det høve bestemt: «Plikten til â betale ârsavgift til staten i henhold til vilkârene for gjeldende kraftleiekonsesjoner pâ leie av inntil 1 000 kW opphører fra 1. januar 1960.» De konsesjonærer det gjaldt er herfra underrettet om dette. For 1959 resp. 1960 utgjorde avgiftene til kommuner og staten i henhold til 126 konsesjoner pâ kraftleie inklusive etterskottsínnbetalinger tilsammen ca. kr. 1 321 000,-. Hertil kommer innkrevning og kontroll av avgifter til staten for samme tidsrom pâ tilsammen ca. kr. 16 777 i henhold til 14 konsesjoner pâ høyspente elektriske anlegg. De tilsvarende beløp for 1958 resp. 1959 var henholdsvis ca. kr. 970500 og ca. kr. 16 664,-. For 1960 utgjorde avgiftene til kommuner og staten for de 92 konsesjoner pâ kraftleie ca. kr. 925 240,-. Hertil kommer avgifter til staten pâ tilsammen ca. kr. 16 396 for i alt 14 konsesjoner pâ høyspente elektriske anlegg. De tilsvarende beløp for 1959 var henholdsvis ca. kr. 900 284 og ca. kr. 16 777.

35 8. Avgift på forbruk av elektrisk energi. Midlertidig lov 29. juni 1951. Loven gjelder til 31. desember 1964. Avgiftene kreves inn etterslkctts- vis hvert halvår. Konsesjonskontoret foretar beregningen av avgiftene og sender regningene til kraftverkene. Innbetalingen skjer gjennom skattefogden til Finansdepartementet. For 1959-60 er sendt regninger til 481 kraftverk til et samlet beløp av ca. 55,9 mill. kroner. Antall verk var i 1958-59 484 og beløpet ca. 55,3 mill. kroner. For 2. halvår 1960 foreligger til nå ikke fullstendige oppgaver.

9. Avgift til garantifond for län i Norges Kommunalbank i medhold av lov 25. mars 1949. For 1959-60, resp. 1959, er sendt regninger til 240 kraftverkseiere med 393 kraftstasjoner for et samlet beløp av ca. kr. 855 000,-. For 1958-59, resp. 1958 var antall kraftverkseiere 251 og kraftstasjoner 401 med samlet regningsbeløp ca. kr. 830 000,-. For 2. halvår 1960 foreligger til nå ikke fullstendige oppgaver.

10. Rasjoneringsmessig begunstigelse for nye kraftverk og reguleringsanlegg. I 1959-60 og i 2. halvår 1960 er ikke gitt uttalelser til Industri- departementet i saker om rasjoneringsmessig begunstigelse for nye kraftverk og reguleringsanlegg.

11 . Diverse. I 1959-60 er gitt uttalelse til Industridepartementet om «Entrepre- nørloven» samt behandlet en del spørsmål om tildeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til kommuner. Herunder bl. a. spørsmålet om tildeling av 3 000 kW konsesjonskraft til Tinn kommune. Hertil kommer meddelelser av midlertidige driftstillatelser samt kontroll med overholdelse av konsesjonsvilkår og for øvrig en del spørsmål som naturlig henhører under konsesjonskontoret. I 2. halvår 1960 er behandlet en del spørsmål om tildeling av konsesjonskraft til kommuner. Dertil kommer meddelelsen av midlertidige 'driftstillatelser og forøvrig behandling av spørsmål som naturlig hen- hører under konsesjonskontoret, herunder bl. a. en sak om eventuell for- håndsoverdragelse av A/S Bjølvefossen kraftanlegg i Indre Ålvik til staten i medhold av selskapets ervervskonsesjon. Videre kontraktsut- kast om overdragelse av statens 20 .kV kraftledning Valsøyfjord-Glær- um til distriktet samt utkast til konsesjonsvilkår for Sandnes Elektrisi- tetsverk i anledning de ennå uløste spørsmål om verkets strømforsyning til deler av Høyland herred.

II. Approbasionskontoret. 1. Lån og andre finansieringsspørsmål vedrørende kraftforsyningen. I tida fra 1. juli 1959 til 30. juni 1960 er behandlet 45 søknader og i tida 1. juli til 31. desember 1960 21 søknader om lån til bygging av kraftverk og overføringsanlegg. Dessuten er i disse to terminene gitt uttalelse om henholdsvis 19 og 14 saker vedrørende kommunale vedtak

36 om elektrisitetsforsyning som kan medføre økonomisk ansvar for kommunene. Slike vedtak må etter lov om kommunestyre godkjennes av Kommunaldepartementet eller ved kongelig resolusjon. Det er også gitt uttalelser til Utbyggingsfondet for Nord-Norge i forbindelse med bidrag, lån og forskottering av midler til kraftutbyg- ging og undersøkelse av utbyggingsobjekter. Videre er gitt uttalelser til Norges Bank i forbindelse med opptaking av partialobligasjonslån, jfr. rentelovens § 3. Av større saker som har vært behandlet kan nevnes: Utbygging av Hunderfossen, Vrangfoss, Tussa, Porsa II, Grytåga, Rekvatn, Ramfoss, Kykkelsrud, Blåfalli og Finså kraftanlegg, samt utvidelser og nyanlegg i Bergenshalvøens Komm. Kraftselskaps område. Dessuten er det gitt uttalelser om overføringsanlegg for blant andre Troms fylkes kraftforsyning, Varanger Kraftlag, Salten Kraftsamband, Karmsund Kraftlag, Stavanger kommune, Firdakraft, Hadsel Komm. Kraftlag, Tafjord Kraftselskap, Kragerødistriktets Kraftlag og Narvik kommune.

2. Budsjett og regnskap. I terminene har avdelingen fortsatt gjennomgått og gitt uttalelse om budsjett og regnskap for en del elektrisitetsverk som staten etter forrige verdenskrig matte yte støtte og garantier til, og som ennå står under kontroll. Videre er gitt uttalelse om budsjettene for andre elektrisitetsverk i de høve Industridepartementet eller Kommunaldeparte- mentet har bedt om det.

3. Vedtekter, strømleveringsvilkår o. Zikn. Det er i 1959—60 og i 2. halvår 1960 behandlet 14 resp. 8 saker vedrørende strømleveringsvilkår og vedtekter for verk som ifølge vil- kårene for statsstønaden skal ha sine vedtekter og vilkår godkjent, eller hvor Industridepartementet eller Kommunaldepartementet har bedt om uttalelser om vedtektene.

4. Tariffsaker. I 1959—60 er behandlet 28 saker om strømtariffer for verk som har fått statsstønad og derfor skal ha sine tariffer godkjent. Det tilsvarende tall for 2. halvår 1960 var 11 saker.

5. Nasjonalbudsjettet og saker vedrørende internasjonalt samarbeid. Til bruk ved utarbeidelsen av nasjonalbudsjettet har avdelingen utarbeidet oversikt over utviklingen av elektrisitetsforsyningen, herunder også oppgaver over produksjon og investeringsbehov, Dessuten er gitt oversikt og oppgaver i forbindelse med utarbeidelsen av langtidspro- grammet. I likhet med tidligere år er det gitt uttalelse og oppgaver til Industri- departementet og Handelsdepartementet om elektrisitetsforsynings- spørsmål i forbindelse med Norges deltakelse i de internasjonale sam- arbeidsorganisasjoner OEEC og ECE. Også ellers har avdelingen besvart forespørsler fra inn- og utland om elektrisitetsforsyningen i Norge.

37 6. Diverse andre saker. Elektrisitetsavdelingen har behandlet kontrakter om kraftleie, diverse spørsmål i forbindelse med sammenslåing av Kraftlag, samt spørs- mål om ordning av elektrisitetsforsyningen i forbindelse med revisjon av kommuneinndelingen. Videre er behandlet saker vedrørende tvister mellom elektrisitetsverk og abonnenter om ele.ktrisitetsforsyningen, om samkjøring og kraftut- veksling mellom forskjellige elektrisitetsverk 0.1. Avdelingen har også hatt et betydelig arbeid med ordningen av orga- nisasjonsspørsmål i forbindelse med nye stamlinje- og samkjørings- organer, og med sammenslåing av elektrisitetsverk.

7. Oversyn over elektrisitetsforsyningen, statistikk o. Z. Maskininstallasjonen i vannkraftverkene var ved utgangen av 1958 ca. 5 400 MW. I 1959 og 1960 var nettotílveksten henholdsvis 496 MW og 441 MW. Den totale maskininstallasjon var dermed: pr. 31/12 1959 ca. 5900 MW pr. 31/12 1960 ca. 6 340 MW

Av større nyanlegg og utvidelser som kom i drift i disse 2 år kan nevnes: - å Solbergfoss, maskin 11, 12 og 13 ...... 27,0 MW 1959 Øvre Vinstra, 2 maskiner ...... 130,0 << 1959——60 Hemsil I, 2 maskiner ...... 70,0 << 1959-60 Hemsil II, 2 maskiner ...... 82,0 « 1959-60 Hjartdøla, maskin 2 ...... 52,0 « 1959 Hanefossen, 2 maskiner _...... _'...... 20,0 << 1960 Lyse, maskin 4 ...... 40,0 « 1959 Blåfalli, maskin 3 ...... 20,0 « 1960 Matre, maskin 3 ...... 32,0 << 1959 Fortun, 3 maskiner ...... 108,0 << 1959 Nea, 3 maskiner ...... 140,0 << 1960 Aunfossen, 2 maskiner ...... 26,0 << 1959 Sundsfjord, maskin 1 ...... 30,0 << 1960 Innset, maskin 1 ...... 45,0 << 1960 Bardufoss, maskin 2 ...... 20,0 << 1959

Maskininstallasjonen ved utgangen av 1960 fordeler seg på de enkelte fylker slik: Østfold ...... ca. 393 MW Akershus/Oslo ...... << 74 << Hedmark ...... << 31 << Oppland ...... << 488 << Buskerud ...... << 963 << Vestfold ...... << 5 « Telemark ...... « 1018 << Aust-Agder ...... << 82 << Vest-Agder ...... << 274 << Rogaland ...... << 340 l<<. Hordaland ...... « 616 <<

38 Sogn og Fjordane ...... _ ca. 432 MW Møre og Romsdal ...... << 459 << Sør-Trøndelag ...... « 279 << Nord-Trøndelag ...... << 146 << Nordland ...... << 585 << Troms ...... « 110 << Finnmark ...... << 40 <<

Tilsammen ca. 6 335 MW

De igangværende og vedtatte utbygginger pr. 30. desember 1961 på- reknes å gi en økning i maskininstallasjonen i 1961 på ca. 600 MW, i 1962 ca. 540 MW og 1963 ca. 520 MW. Elektrisitetsproduksjonen utgjorde i 1959 totalt 28 635 mill. kWh og i 1960 ca. 31 300 mill. kWh. Stigningen fra 1958 til 1959 var noe mindre enn ventet på grunn av periodevis tørke over store deler av landet, sær- lig Østlandet. Dette forklarer den store stigning fra 1959 til 1960 på tross av alvorlig nedbørssvikt høsten 1960 i de fleste deler av landet utenom Østlandet. Omtrent 5%; av energiøkningen fra 1958 til 1959 er gått til industri og 1/4 til annet forbruk. I 1959 var industriens andel av det samlede energiforbruk ca. 64,2 % mot 63,6 % i 1958. Nedenfor er gitt en oppstilling over den totale elektrisitetsproduksjon i 1959, videre nettoforbruket og dets fordeling på de forskjellige konsumentgrupper. GWh % (mill. kWh) Produksjon i verk over 1000 kW ...... 28 268 Antatt produksjon i mindre verk ...... 367

Sum 28 635 Antatte overføringstap ...... 3 435

Netto til forbrukerne 25 200 100 Fordelt på: Bergverksdrift ...... 240 1,0 Treforedlingsindustri ...... 1700 6,7 Kjemisk grunnindustri ...... 4250 16,9 Primær jern- og metallindustri ...... 2 760 11,0 Annen primær metallindustri ...... 4430 17,6 Annen industri og håndverk ...... 2 295 9,1 Elektrokjeler ...... 510 2,0

Sum industri 16 185 64,2 Transport (jernbaner og sporveger) . 315 1,3 Annet forbruk ...... 8700 34,5

Varmekraftverkenes andel i den totale elektrisitetsproduksjon utgjorde i årene 1959 og 1960 henholdsvis ca. 0,8 og 0,7 %. Elektrisitetsforbruket i Norge er høyere enn i noe annet land og ut-

39 6'e/re/'4/or/'/I/7.:/4//4.; 'on z' Vass/ra//re/'Áe/ze /%'///over //W 7;/4//:roa’aA’—._s729/7 av eÆ//r/ZSÅ ene/jf. 'HI/á JW, p, 3///2 f” /944 /// /950. / ”_m,

7000 I / Z

r- 2.5-

áæo rf/oaprlas/0/Ilfli/. J! ' ' '//Z/Vi X _ ’/ o” 'f \ / /

.fana / 20. no

4,000 , / /f / X - /.5."000

.3.000 / Z.-‘A 1 G.ertera/ar/'rr.s{a//4g'or7 :' /V/V /a 0,0 i

2.000

- Jfaøo law

/?4«;« /945 /94; /91? /7:2 /9154 /95‘; /95; /950

Fig. 1;. gjorde i 1960 ca. 8700 kWh pr. innbygger. Av andre land som står høyt har Canada et forbruk pr. innbygger som er ca. % av det norske, USA og Sverige ca. halvparten. Med det utbyggingsprogram vi har i dag vil elektrisitetsproduksjonen under forutsetning av normale nedbørsforhold kunne pâreknes â øke med ca. 2,5 milliarder kWh pr. âr i de nærmeste âr. Fra 1959 til utgangen av 1960 er ført fram elektrisk kraft til ytterligere en del av de distrikter som tidligere var uforsynt. Av landets befolkning har dermed ca. 99,1 % en ordnet elektrisitetsforsyning. Utviklingen av kraftutbyggingen i de senere âr er skjematisk fram- stilt i fig. 4.

III. Statsstemadskontoret. 1. Tildeling av statsstønad. Tallet pâ innkomne søknader var noe lavere i terminene 1959-60 og 2. halvâr 1960 enn i foregâende terminer. Det har vært en del pris- stigning. Anleggskostnad sett i forhold til antall som skal forsynes er

40 også stigende. Dette skyldes hovedsakelig at de mer avsidesliggende strøk etter hvert kommer med. Dertil kommer omsetningsavgiften på bygg og anlegg som øker anleggskostnaden. På den annen side har bedringen 1 de økonomiske kår og det stadig økende kraftforbruk ført til bedre inntektsforhold for kraftlagene og dermed til en relativt bedre rentabilitet for tiltakene. Etter-Stortingets vedtak vedrørende terminen 1959-60 var det tilsammen i bevilgning og tilsagnsfullmakt 29 mill. kroner og for 2. halv- år 1960 13 mill. kroner til disposisjon for nye tilsagn og stønad. I 1959-60 ble behandlet 22 søknader om tilleggsstønad til dekning av overskridelser som først og fremst skyldes prisstigningen. Dette gjelder for en vesentlig del større tiltak som har vært under arbeid i flere år. For enkelte tiltak hadde en del av overskridelsen sin årsak i at det hadde vært noe knapp tid til planleggingen. En søknad ble tilrådet av- slått. I alt er i terminen gitt tilsagn om ca. 4 768 300 kroner i tilleggs- stønad. Et kraftlag har fått et midlertidig rente- og avdragsfritt lån på 800 000 kroner og et kraftlag har fått inndradd 23 430 kroner av tidligere innvilget statsstønad. Videre har 8 kraftlag fått godkjent planendring. I 2. halvår 1960 ble behandlet 1 søknad om tilleggsstønad. Søkeren fikk tilsagn om 250000 kroner. Et kraftlag fikk et midlertidig rente- ' og avdragsfritt lån på 700 000 kroner og et kraftlag fikk inndradd 10 000 kroner av statsstønaden. Fra 1938-39 og til begynnelsen av terminen 1959-60 var det til fremme av elektrisitetsforsyningen i de «mørke områder gitt bevilgninger og fullmakter til å disponere iæt 320,8 mill. kroner under kap. 577 post 1 og 15 mill. kroner under kap 577 (1198) og videre i terminen 1959-60 29 mill. kroner slik at det ved terminens utløp i alt var stilt til disposisjon 364,8 mill. kroner til disse formål. For 2. halvår 1960 var det gitt bevilgning og fullmakt for 13 mill. kroner slik at det pr. 30. desember 1960 i alt var stilt til disposisjon 377,8 mill. kroner. Sistnevnte beløp fordeler seg på de respektive budsjetterminer så- ledes: Bevilgning I alt mill. kr. mill. kr. 1938-39 ...... 6,0 6,0 1939-40 ...... 3,5 9,5 1940-41 ...... 3,5 13,0 1941-42 ...... 2,5 15,5 1942-43 ...... 2,5 18,0 1943-44 ...... 2,0 20,0 1944-45 ...... 2,0 22,0 1945-46 ...... 13,0 35,0 1946-47 ...... 21,0 56,0 1947-48 ...... 27,0 83,0 1948-49 ...... 15,0 98,0 1949-50 ...... 15,0 113,0 1950-51 ...... 49,0 162,0 1951-52 ...... 15,0 177,0 1952—53 ...... 33,0 210,0

41 Bevilgning I alt mill. kr. mill. kr. 195 3-54...... 18,0 228,0 1954-55 ...... 20,0 248,0 1955-56 ...... 20, 0 26-8, 0 1956-57 ...... 20,8 288,8 1957-58 ...... 22,0 310,8 195 8-59 ...... 25,0 335,8 1959-60 ...... 29,0 364,8 2. halvår 1960 ...... _ 13,0 377,8 I terminen 1959-60 ble gitt tilsagn om ca. 29,5 mill. kroner til nye tiltak og dekning av overskridelser på tidligere igangsatte tiltak, slik at det pr. 30. juni 1960 var disponert ca. 364, 8mill. kroner. For 2. halvår 1960ble gitt tilsagn om ca. 12, 9mill. kroner i stats- stønad slik at det pr. 31. desember 1960 var disponert ca. 377,7 mill. kroner. I terminen 1959-60 var 183 anlegg under arbeid rundt om i landet med en anleggskapital på ca. 156 mill. kroner. Herav var 2 kraftanlegg. I 2. halvår 1960 var 169 anlegg, herav 2 kraftanlegg, under arbeid med en samlet anleggskapital på 142 mill. kroner. En antar at det i 1959-60 ble bygd ledningsnett fram til ca. 12 000 mennesker som var uten elektrisk kraft. I 2. halvår 1960 antar en at det ble bygd ledningsnett fram til ca. 5 000 mennesker. Det ble i 1959-60 gitt tilråding i 79 statsstønadssaker, hvorav 6 ble tilrådet avslått. I 2. halvår 1960 ble gitt tilråding í 44 statsstønadssaker, hvorav 4 ble tilrådet avslått. De ikke behandlede søknader om statsstønad til nyanlegg represen- terte et samlet stønadsbeløp på ca. 56 mill. kroner ved utgangen av 1958- 59, ca. 63 mill. kroner ved utgangen av 1959-60. Disse søknader tar sikte på å gjennomføre planer som vil skaffe kraft til ca. 25000 mennesker med et kapitalbehov på tilsammen ca. 76 mill. kroner. Ved utgangen av terminen 2. halvår 1960 forelå det søknader om statsstønad for ca. 84 mill. kroner vedkommende tiltak som tar sikte på å skaffe kraft fram til ca. 32 000 mennesker med et samlet kapitalbehov på ca. 106 mill. kroner.

2. Organisering av tiltakene og reising av nødvendige lån. I 1959-60 og 2. halvår 1960 har det vært betydelig arbeid med organisering av elektrifiseringstiltak. Et stadig strammere lånemarked og den pålagte omsetningsavgiften på bygg og anlegg har ført til større lånebehov og større finansierings- vansker for tiltakene. Det er således blitt mer arbeid enn før i forbindelse med organisering av tiltakene og med reising av nødvendige lån. Ved tildeling av statsstønad reknes med 30 års avdragstid for de påreknede lån, mens låneinstitusjonene i de senere år har krevd kortere avdragstid i de fleste tilfelle. Merutgiftene på grunn av kortere amortisasjon må bæres av distriktene. Dertil kommer renteøkningen. Disse forhold øker verkenes og kraftlagenes vanskeligheter både når det gjelder lånemulighetene og når det gjelder mulighetene for å innfri forpliktelsene.

42 3. Kontroll med biyggearbeidet. Det har i terminene 1959-60 og 2. halvår 1960 vært foretatt reiser for å kontrollere statsstøttede anlegg i fylkene Østfold, Akershus, Hed- mark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. På grunn av for lite personale har det heller ikke i disse terminer vært mulig å foreta besiktigelse i den utstrekning det anses nødvendig.

4. Utbetaling av statsstønad. Til dekning av de løpende forpliktelser bevilget Stortinget for terminen 1959-60 29 mill. kroner i kontanter under kap. 577 post 1. Alt i alt er det fra og med budsjettåret 1938-39 og til og med 1959-60 bevilget 345,8 mill. kroner under kap. 5'77 post 1 og 15 mill. kroner under kap. 577 (1198), tilsammen 360,8 mill. kroner til dekning av de gitte stønadstilsagn. Det står således igjen udekkede fullmakter for et beløp på 4 mill. kroner. I terminen 1959-60 er utbetalt ca. 25 mill. kroner. Alt i alt er siden terminen 1938-39 til og med terminen 1959-60 utbetalt ca. 344,1 mill. kroner. Ca. 16,7 mill. kroner må således overføres til neste termin. Den vesentlige grunn til at det overførte beløp ble så stort er forsinkelsen i anleggsarbeidet m. v. på grunn av den sperrede utbetaling i denne terminen. For 2. halvår 1960 ble det av Stortinget bevilget 15 mill. kroner i kontanter slik at det i alt er bevilget 375,8 mill. kroner til dekning av gitte stønadstilsagn. I denne termin er utbetalt ca. 15,5 mill. kroner, slik at det i alt er utbetalt ca. 359,6 mill. kroner. Ca. 16,2 mill. kroner må således overføres til neste termin.

5. Tildeling av lån m.v. av stamledningsmidler. Siden 1956-57, da elektrisitetsavgiften ble forhøyet til 0,2 øre/kWh, til og med 2. halvår 1960 har Stortinget bevilget følgende beløp av av- giftsmidlene til disposisjon for stamledningsformål: 1955-57 ...... 12,2mill. kr. 1957-59 ...... 26,0 << << 1959-59 ...... 27,0 << << 1959-50 ...... 29,0 << « 2. halvår 1960 ...... 15,0 « <<

Sum 109,2 mill. kr.

Av disse bevilgninger er 103,2 mill. kroner gitt som lån til statskraftverkene mens resten, 6 mill. kroner er gitt som midlertidig rente- og avdragsfritt lån til et stamledningsanlegg på Vestlandet. Om sistnevnte tiltak som er organisert i et L/L Vestlandske Kraftsamband, gis følgende opplysninger:

L/L Vestlandske Kraftsamband. Foranlediget av søknader fra Tussa Kraft, Møre og Romsdal fylke og fra Sogn og Fjordane fylke om stamlinjemidler til å bygge kraft-

43' Gískomo £300 ' '\

_ ~ d\ “a

I \ f: 1 i' l-Tifjønd I-‘ I :r en; -1..;

ñ\ 'f ‘E I f Jsvelgen. , I* Q ‘ Peed ‘ Amy... at. 'Å

Gåå '~> I " ' Kat-l'un1 HQ

v A '. - --L . .

,qH1...;.£ ' fakaizlefouen ` a I--+~' A) C70 6 i' å n d:

x ‘ “nå \ .’ ’ //(yang; MW. _ __;''

\ ' /lrdal _ n % ‘ grin/såre klam: 'I ” ü .xf , /rerun° k; 'i *% . ' 'if _ 'wry- ,..._fwffl "‘.. V; HUF! .2<" n*- ._f __ Ms kv [info-Irate‘ \’zb\ £0 kV 1/n 'er _ "4: -surlnni J"'dl ---— /4.51-V Áemlld/g fr-age. -._V _; ,.,.~,esi°4_k Luma” - -—-- " " fl/fflfflff lvf f5-"-""'9- ”w” .f Mskvi-frasé ""'*4--q ..4... f /VI/E 6- 3 -sr ”_

Fig. 5. L/L Vestlandske Kmftsambands omrfide. Trasé for planlagt 145 kV-lmje.

linjer mellom forsyningsområdene i disse strøk, ble spørsmålet om en felles stamlinje for disse områdene tatt opp. Hovedstyret mente at disse tiltakene måtte sees i sammenheng med en framtidig syd-nord-gående stamlinje på Vestlandet og tok derfor initiativet til å få utredet spørs« målet om en slik linje mellom Tafjordområdet og Sogn. På et møte i Ålesund den 19. mars 1958 ble nedsatt et arbeidsutvalg til å utarbeide planer for mulig samkjøring Tafjordområdet-Sognefjorden. Utvalget avga sin innstilling 12. september 1958 med forslag om at det burde bygges en 145 kV stamlinje mellom Tafjordområdet og Sogn, Det ble samtidig gitt uttalelse om trasévalget. Utvalget foreslo dessuten at det i samsvar med søknadene fra Tussa Kraft og fra Sogn og Fjordane fylke straks ble gjort mulig å bygge seksjonene Haugen-Solnørdal (Tussa-

44 Tafjord) og Njøs (Sognekraft)-Stakaldefossen som de første ledd i stamlinjew. Etter m rlel drøftinger ble det dannet et selskap for å ta seg av bygging og drift. :iv stamlinjen (i første omgang de nevnte seksjonene) og til å forests samkiøringen innen hele omrâdet. Tiltaket som fikk navnet L/L Vestlaridske Kraftsamband ble stiftet på konstituerende generalfor- samling 17. desember 1959. Laget hadde fra starten av følgende medlemmer: Tafjord Kraftselskap. L/L Tussa Kraft, L/L Søre Sunnmøre Kraftlag, Ørsta komm. Elektrisitetsverk; Volda komm. Elektrisitetsverk, Sykkylven komm. Kraftverk, Stranda komm. Elektrisitetsverk, L/L Firdakraft, Gloppen komm. Elektrisitetsverk, L/L Sognekraft, Møre og Romsdal fylke. Staten ved Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen gikk inn som et foreløpig medlem for å ta over noen aksjer som var tiltenkt andre kraftlag og industriselskaper i Sem og Fjordane, men som ikke ble medlemmer fra starten av bl. a. på grunn av ulike syn på det arbeids- område stamlinjeselskapet skulle få. Det er en uttrykkelig forutsetning at staten skal avstå sine aksjer til disse opprinnelig forutsatte inter- essenter etter hvert som de ønsker å gå inn i L/L Vestlandske Kraft- samband. Aksjekapitalen i laget er satt til 300 000 kroner fordelt på 300 aksjer, hvorav staten foreløpig overtok 85. Aksjeeierne skal dessuten skaffe et rente- og avdragsfritt lån 3 000 kroner pr. aksje, i alt 900 000 kroner. Laget har opprettet kontor i Sandane i Gloppen og har tilsatt drifts- sjef.

Fig. 6. Parti fra Hjørundfjord med 145 kV—linjens trace' énntegnet.

45 Etter tilråding fra hovedstyret har Stortinget bevilget i alt 12 mill. kroner av stamlinjemidler (kap. 577, post 2), til de nevnte stamlinje- seksjonene, 6 mill. kr. på budsjettet for 1959-60 og 6 mill. kroner på budsjettet for 1961. Midlene er stilt til disposisjon som et midlertidig rente- og avdragsfritt lån. Stønadslånet er gitt avdragsfritt i 5 år og rentefritt i 10 år etter at nordre seksjon (Tussa-Tafjord) er bygd og satt i drift. Denne seksjonen blir ifølge den endelige plan bygd mellom en transformatorstasjon (60/ 145 kV) ved Haugen i Tussa-nettet og en transformatorstasjon (145/110 kV) i Tafjord-nettet ved Giskemo i Ør- skog. Linjen som blir ca. 64,5 km lang, med 145 kV driftsspenning og med ledningsdimensjon 3xFera1 nr. 150, får også et uttak ved Aura i Sykkylven over en 145/22 .kV transformatorstasjon. Denne delen av stamlinjen ble kostnadsreknet til 12 mill. kroner, inklusive transformatorstasjonene, og det ble satt opp følgende kostnadsoverslag:

Distriktstilskott, aksjer og rente- og avdragsfrie lån fra aksjeeierne ...... kr. 600 000 Lån fra Tussa Kraft ...... « 1 400 000 Midlertidig rente- og avdragsfritt lån av stamlinjemidler << 10 000 000

Sum kr. 12 000 000

Arbeidet med denne seksjonen er satt i gang, og ved årsskiftet 1960 —61 var ca. halvparten av ma.stefundamentene støpt. Linjen som i sin helhet blir bygget med stålmaster, skal etter planen være ferdig i løpet av 1961. Av de midlene som staten har stilt til disposisjon, i alt 12 mill. kro- _ ner, går 2 mill. kroner til søndre seksjon som vil bli søkt finansiert og bygget snarest mulig. Det viste seg meget vanskelig å finne en brukelig trasé på en stor del av denne strekningen. Det har imidlertid lykkes å finne en forsvarlig trasé, men den faller svært kostbar, og det er bare plass for én ledning. Stikningen og prosjekteringen er nå unnagjort.

T ilsynsavdelingen 1)

1. Konsesjons-, eIcsproprz'asjons— og omrädelconsesjonssølcnader. Tilsynsavdelingen har i terminen 1959--60 behandlet 289 søknader om konsesjon, 48 søknader om ekspropriasjon og 4 søknader om område- konsesjon. Dessuten har avdelingen behandlet 12 søknader om utvidelse av områdekonsesjonen. Som vanlig er det den sikkerhetsmessige siden av søknaden som avdelingen har behandlet. Søknadene for øvrig har vært behandlet ved Elektrisitetsavdelingen. Videre har avdelingen behandlet 11 søknader om tillatelse til anlegg og drift av taubaner. I halvårsterminen 2. halvår 1960 har Tilsynsavdelingen behandlet 181 søknader om konsesjon, 16 søknader om ekspropriasjon og 7 søknader om områdekonsesjon. Dessuten har avdelingen behandlet 6 søknader om

1) Årsberetning for de 6 tilsynsdistrikter gis ut i eget hefte og er ikke tatt med i denne beretning.

46 utvidelse av områdekonsesjon. Det er behandlet 1 søknad om tillatelse til anlegg og drift av taubane. Av de nevnte søknader er 212 sendt Telegrafstyret for uttalelse, 220 til vegsjefene i de respektive fylker, 50 til Hovedstyret for Statsbanene, 67 til Luftfartsdirektoratet, 35 til Havnedirektøren. 92 søknader er sendt Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd til underretning.

II. Approbasjoner og dispensasjoner. Tilsynsavdelingen har í 1959-60 og 2. halvår 1960 behandlet 27 søk- nader om approbasjon og 142 søknader om dispensasjon fra de tekniske forskrifter. I tillegg hertil er behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av forskriftenes bestemmelser i de enkelte tilfelle.

III. Lange spenn. Avdelingen har gjennomgått beregninger og tegninger for 119 lange spenn. Av lange spenn over 1 000 m behandlet i terminene kan nevnes:

Spenning Lengde Navn Sted kV m

P/L Salten Kraftsamband 130 1075 Sveet L/L Sunnhordland Kraftlag 60 2241 Langenuen Hardanger Kraftlag T‘ 60 1936 Eidfjorden Lofoten Kraftsamband 60 1067 Gimsøystrømmen L/L Firdakraft V 60 2398 Hornindalsvatnet Ballangen Kraftlag 20 1260 Stefjorden Ballangen Kraftlag 20 1127 Sildepollen P/L Skånevik 20 1644 Åkrafjorden Bergenshalvøens komm. Kraftselskap 50 1460 Herlandsfossen L/L Bindal Kraftlag 20 1990 Mulingen L/L Tussa Kraft 60 1580 Hjørundfjorden Lofoten Kraftsamband 60 1247 Sløverfjorden A/S Bardufoss Kraftlag 145 2494 Ramfjord Hemne Kraftlag 20 1208 Åstfjorden L/L Firdakraft 60 239,8 Hornindalsvatnet Lofoten Kraftsamband 60 1020 Gimsøystrømmen Lofoten Kraftsamband 60 1267 Sløverfjorden

IV. Installatører, montører, reparatører og clriftsledere. Det er behandlet 54 saker vedrørende installatører. Av dem som søkte om tillatelse til å virke som ínstallatører oppfylte ll kravene til faglig utdannelse og ble godkjent. 16 søkere ble godkjent på betingelse av at de avlegger installatørprøve. 2 søknader om midlertidig å stå i en installatørs stilling ble godkjent. 25 søknader ble avslått. Det er behandlet 1 søknad vedrørende montører, som ble avslått. Det er videre behandlet 10 søknader vedrørende reparatører hvorav 3 søk- nader ble godkjent og 7 søknader ble avslått. Det er videre behandlet 24 saker vedrørende driftsledere. 13 søkna- der ble godkjent. 11 søknader ble avslått.

47 iii?

v. '6@.»_I E :å Statistikk over dødsulykker MVV «SiT MW «åG 5 forårsaket ved elektrisitet i tidsrommet 1899-1959 'U

19001 6000 30 I årene 1899-4959 er forulykket 30 6000 441 mennesker ved elektrisitet v 230 av disse har vært tilknyttet til ved= kommende bedrift." mens 1 19o5l 5000 25 211 har vært utenforstående personer 5000 l V 25 304 V I av tilfellene skyldes høyspenning I' 137 '» )) 9 lavspenning Samlet generatorstørrelse I 1/ j17o >) )) er forekommet innendørs 19iol I 4000 20 "271 >) )) >) )) utendørs 20 4000

f r

1915l 3000 15 I 15 5000 I r

l 4"‘ ø 1920] 2000 10- 2000 f?

J* _.~i` ——L—~«—«{ í

1925! 1000 5 5 1000

f -- - 7;at ‘E: 75 «å gfå å--1 —< aF‘ æ"“ J_.__

1955l dødsulykkerAntall Avdelingen har ikke behandlet noen søknader vedrørende bedrifts- elektrikere. I tillegg hertil er behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av bestemmelsene i Kongelig resolusjon av 13. juli 1951 om krav til faglig utdannelse for installatører, montører, reparatører og driftsledere. Avdelingsdirektørens stedfortreder har som medlem av Sertifise- ringskomitéen deltatt i 12 møter.

V. Annen virksomhet. 1. Slcipsanlegg. Tilsynsavdelingen har i terminene behandlet 13 saker vedrørende godkjennelse av elektriske anlegg ombord i skip.

2. 380 V-anlegg. Det er behandlet 60 saker vedrørende tillatelse til å. bruke 380 V og 440 V vekselstrømanlegg.

3. Brannsaker. Av brannsaker der elektrisk strøm har vært brannårsak har Tilsyns- avdelingen behandlet 8 tilfelle.

4. Ulykker. Det er behandlet 9 saker vedrørende ulykker som skyldes elektrisk strøm, herav 3 dødsulykker. Fig. 7 viser statistikk over antall dødsulykker forårsaket ved elektrisitet i Norge i tidsrommet 1899—1960.

5. Materielllcontroll. Avdelingsdirektøren har som medlem av Norges Elektriske Materiell- kontrolls prøvenemnd deltatt i 33 møter. Avdelingsdirektørens stedfortreder har deltatt i 6 møter.

6. Forskrifter. Avdelingsdirektøren har deltatt i og ledet en rekke møter som For- skriftskomitéen har hatt.

7. Stedlig tilsyn. Det er behandlet 54 saker vedrørende stedlig tilsyn. I 11 tilfelle er utferdiget pålegg til vedkommende elektrisitetsverk om selv å føre de stedlige tilsyn og kontroll med de installasjoner som er knyttet til verket. I 43 tilfelle er godkjent ny ansvarshavende for stedlig tilsyn ved verk som tidligere er pålagt stedlig tilsyn.

8. Télsynsavgift. Det er i 242 tilfelle foretatt berekninger for fastsettelse av den avgift som verkene betaler til statskassen for Elekrisitetstilsynets besik- tigelser m. v. av de elektriske anlegg.

49 4 Kmftverlesavdelingen

I. Numedalslägens regulering. 1. Reguleringens drift og vedlikehold. Det er holdt takst over grunnarealer m. v. som etter Stortingets vedtak 8. juni 1959 skal selges. Skjøteutstedelse utstâr i påvente av areale- nes skylddeling. I medhold av lov om midlertidige vassdragsreguleringer av 30. oktober 1959 ble det i lavvannsperioden 1959-60 iverksatt senkning av Langesjøen, Bjornesfjorden, Store Krækjavatn og LilleKrækjavatn. Det er ført videre forhandlinger med fløtningsforeningen og de øv- rige fløtningsinteresserte om forlengelse av overenskomsten om avgi- velse av fløtningsvann og om overføring av tømmer til jernbane, samt med Kongsbergbrukene om kompensasjon for opphevet sortering ved Lia hengsle. I 1959 og 1960 ble henholdsvis ca. 20 000 og 15 300 m3 tømmer tatt ut av fløtningen og transportert med jernbane. Ved Tunhovddammen er utført vanlige vedlikeholdsarbeider, blant annet er foretatt sementinjeksjon i formene 5-20 samt rustskraping og maling av diverse jernkonstruksjoner. Ved Pälsbudammen er i 1960 gravet en grøft ved dammens vestre ende for ä avskjære vannárer som kommer inn i dammen. Dessutener det gravet ny brønn og lagt nye vannledninger til Reguleringens boliger. Forøvrig er utført vanlige vedlikeholdsarbeider. Det er oppnådd enighet om erstatning til de grunneiere som berøres av den nye dam for Tinnhøloverføringen, slik at det ikke blir nødvendig å. avholde skjønn. Over Tinnhølkanalen og over elven nedenfor Bakka- tjønn er bygget nye bruer. Dessuten er kanalbrakken restaurert. Ved Rødungen og Halne er utført mindre vedlikeholdsarbeider.

2. Anleggsarbeider. Slcjønn. a) Fløtningsåtgjerder. I 1959 ble utført en del arbeider for å bedre fløtningsforholdene ved Landefoss, Kallebergvadet, Otterstadstryket og Bekkevadstrømmen. — I 1960 er tømmeropptrekket ved Tunhovddammen forlenget. Forøvrig er det siste sommer ikke utført noe vesentlig arbeide i selve vassdraget på grunn av vannføringsforholdene.

b) Veganlegg Pâlsbufjorden-Dagali bru, Viken- Toresbubekken og Tunhovddammen-Storneset. Samtlige veger er nå i det vesentlige fullført.

c)Bruer ved Sunde og Skagsoset i Nore samt Toskjestryken i Flesberg. Forhandlingene med kommunene om bygging av større bruer m.v. er fortsatt. Det antas at arbeidet med byggingen kommer i gang i løpet av 1961.

50 d) Lågenskjønnene. K orzgsberg-Larvik : Skjønnet for strekningen Kongsberg-Ytre Sands- vær ble avhjemlet i november 1960, og skal fortsette videre nedover Lågen. Rødberg-Kongsberg: Under behandlingen av kravet om bru ved Kjerre besluttet skjønnsretten i 1956 at dette krav skulle avgjøres av skjønn i forbindelse med utbygging av Mykstufossen. Ved overskjønn avhjemlet 4. november 1960 er Vassdragsvesenet pålagt å betale kr. 60 000,- som tilskott til kjørebru ved Kjerre.

3. Settefisk. Med Industridepartementets samtykke har Hovedstyret utvidet sin andel i A/L Settefisk med ytterligere andelskapital kr. 15 000,- som er kontert på Nore kraftverks driftsbudsjett og kr. 60 000,- som er be- - lastet Tokke kraftanlegg. Det samlede innskott er etter dette kr. 100 000 som gir rett til å ta ut 100 000 settefisk årlig etter produksjonspris. Høsten 1959 og 1960 leverte A/L Settefisk henholdsvis 46 600 og 37 200 settefisk. Dessuten ble i 1960 levert 15000 settefisk fra Vest- lunds Fiskeoppdrett, til sammen i 1960 52 200 hvorav 10000 stk, blei utsatt i de områder som var berørt av de midlertidige reguleringer på Hardangervidda. i I tillegg til tidligere pålegg om utsetting av 67 000 settefisk i Tokke -Vinjevassdraget har Landbruksdepartementet gitt pålegg om utsetting av ytterligere 50000 settefisk slik at det totale pålegg her andrar til 117 000 stk. I Numedalslågen skal i alt settes ut 33 000 stk. Innskott i A/L Sette- fisk må etter dette økes med kr. 50 000,-.

II. Østlandslcraftverlcene. 1. Nore kraftverk (Nore I og II). a) Magasinforhold. (41. reguleringsperiode). Ved terminens begynnelse 1. juli 1959 var ca. 61 % av det totale magasin fylt. Den 28. juli var magasinbeholdningen 485,50 mill. m3. Etter 28. juli minket magasinbeholdningen og nådde sitt minimum 29. april 1960 med 82,41 mill. må eller 11 % i behold. Restmagasinet i Tun- hovdfjorden, Pålsbu, Rødungen og Halne utgjorde da henholdsvis 53,28, 0,64, 27,20 og 1,29 mill. m3. Fra de midlertidige senkningsmagasiner i Langesjø, Bjornesfjord, Store- og Lille Krækja var det da tap-pet 36,45 mill. m3. Tilløpet i vinterhalvåret 16. oktober-15. april ble i gjennomsnitt 10,2 m3/sek mot normalt 13,3 m3/sek inklusive Tinnhølen og Viersla. Avløpet i samme tid gjennom Nore I var gjennomsnittlig 30,8 m3/sek. Lavvannsperioden med tilløp til Tunhovdfjorden mindre enn 40 m3/ sek varte fra 24. juni 1959 til 6. mai 1960, mot normalt fra 22. august til 8. mai. Ved Kongsberg varte' lavvannsperioden med tilløp mindre enn 50 m3/sek fra 27. juni 1959 til 27. oktober 1959 og fra 9. desember 1959 til 14 .april 1960, mot normalt fra 1. november til 20. april. I tiden 2.-13. april 1960 ble i nedbørfelter for Tunhovdfjorden ut- ført snømålinger som viste et vanninnhold i snøen på ca. 80 % av det normale. I

51 Tilløpet til Tunhovdfjorden under vàrflommen 1960 kulminerte på 213 mg/sek den 19. mai. Ved Kongsberg kom vassføringen den 19. juli opp i 502 mg/sek. I juni 1959 ble det nødvendig å tappe 3,86 mill. mg forbi Nore av hensyn til fløtningen. Det samlede tilløp til Tunhovdfjorden i tiden 1. juli 1959-30. juni 1960 ble 869 mill. mg eller gjennomsnittlig 2'7 mg/sek mot normalt ca. 45 mg/sek. Fra Tinnhølfeltet ble det i samme periode overført 112 mill. mg og fra Viersla 11,2 mill. mg eller til sammen ca. 3,9 mg/sek i gjennomsnitt. I Nore ble utnyttet gjennomsnittlig 25 mg/sek. Det ble ikke fløtet tømmer i Norefossene i 1959. For å holde vannstanden i Tunhovdfjorden oppe slik at tømmerfløtningen der ikke ble stoppet, ble imidlertid tappingen av Halne og Rødungen påbegynt allerede i juli. Den 28. juli og 2. august 1960 ble det brukt 7,19 mill. mg overvann for fløtning i Norefossene. Forøvrig ble det senere i august tappet 11,40 mill. mg overvann forbi Nore. Etter den 5. august 1960 var tilløpet til Nore I under 40 mg/sek bortsett fra noen dager i oktober. Den 31. desember var magasinbeholdningen 544,83 mill. mg og tilløpet omtrent som normalt. I tiden 1. juli-31. desember 1960 var tilløpet til Nore 536,34 mill, m3 eller gjennomsnittlig 33,8 mg/sek. Fra Tinnhølen ble det i samme tidsrom overført 42,10 mill. mg og fra Viersla 4,20 mill. mg eller til sammen ca. 2,9 mg/sek.

b) Energiproduksjon. Det er i driftsäret 1959-60 produsert 872 176 MWh og i 2. halvår 1960 586 502 MWh.

2. Meir kraftverk. a) Magasinforhold. Ved terminens begynnelse var magasinfyllingen ca. 80 % av fulle magasiner. Senere minket magasinbeholdningen og nådde minimum 7. mai 1960 med 109 mill. mg eller 19 %. Tilsiget til Mar-magasinene var ivinterhalvàret 16. oktober-15. april gjennomsnittlig 5,5 mg/sek mot normalt 5,3 mg/sek. Avløpet i samme tidsrom var gjennomsnittlig 17,5 mg/sek. Under vårflommen kulminerte tilsiget 21. mai med 158 mg/sek og gikk deretter ned til ca. 18 mg/sek i siste halvdel av juni. Ved utgangen av juni var magasinert 378 mill. mg, tilsvarende 65 % av fulle magasiner. Det samlede tilsig i tiden 1. juli 1959—30. juni 1960 var 477 mill. mg eller gjennomsnittlig 15,1 mg/sek mot normalt 18,3 mg/sek. Gjen- nomsnittlig ble utnyttet 17,7 mg/sek. Under värflommen i mai rant ca. 8 mill. mg over dammen ved Grotte og i juli ca. 3 mill. mg. Den 31. desember 1960 var magasinbeholdningen 400 mill. mg. I tiden 1. juli-31. desember 1960 var tilløpet til Mar 273 mill. mg eller gjennomsnittlig 17,2 mg/sek og i kraftverket ble gjennomsnittlig utnyttet 15,5 mg/sek.

b) Energiproduksjon. Det ble i driftsåret 1959-60 produsert 1 034 641 MWh og i annet halvår 1960 446 114 MWh.

52 3. M¢rk:foss———Solbergfoss. a) Eiendomsforhold. Staten eier % og Oslo kommune % av kraftverket. Som tidligere ledes driften av en direksjon pà 5 medlemmer hvorav 3 er valgt av Oslo kommune og 2 av staten.

b) Energiproduksjon. Statens andel av produksjonen var i driftsåret 1959-60 230 437 MWh og i annet halvâr 1960 141 264 MWh.

4. Østlandslcraftverlcenes energiproduksjon og Icraftleverving. Den samlede energiproduksjon ved statens kraftverker på Østlandet var i driftsáret 1959-60 2 137 255 MWh og i 2. halvâr 1960 1 173 880 MWh. Dette utgjør henholdsvis ca. 16,0 og ca. 14,9 % av totalproduk- sjonen i Østlandsomràdet. Primakraftleveringen til den alminnelige elektrisitetsforsyning og til Norges Statsbaner var 281 000 kW, som har vært fordelt slik:

Tildelt kvantum Avtaker kW Akershus inkl. Asker ...... 11 300 Biri komm. kraftanlegg ...... 1 100 Buskerud fylkes elektrisitetsforsyning ...... 46 000 Bærum Elektrisitetsverk ...... 14 300 Fåberg Elektrisitetsverk ...... 2 400 Gjøvik Elektrisitetsverk ...... 6 700 Hadeland Elektrisitetsverk ...... 3 100 A/S Hafslund + Sarpsborg komm. Elektrisitetsverk 45 300 Halden Lysverker ...... 3 200 Hedmark Kraftverk ...... 12 000 Kragerødistriktets Kraftlag ...... 8 000 Mesna Kraftselskap ...... 1 500 Midt-Telemark Kraftlag ...... 5 700 Notodden Elektrisitetsverk ...... 6 700 Raufoss Ammunisjonsfabrikker ...... 8 500 Skiensfjordens Komm. Kraftselskap i...... 4800 Tinfos Papirfabrik + Sauherad ...... 8400 Toten Komm. Elektrisitetsverk ...... 6 600 Vardal komm. Kraftforsyning ...... 5 800' Vestfold Kraftselskap ...... 39 800 Vest-Oppland Komm. Kraftselskap ...... 4 000 Norges Statsbaner ...... 26 200 Numedalskommunene ...... 3 100 Tinn, Rauland ...... 2 500 Anleggskraft, Tokke ...... 4 000

Sum 281 000 5. Driftsforstyrrelser z‘ Østlandsområdet. Ved statens kraftverker og overføringsanlegg på Østlandet (bortsett fra Solbergfoss) oppsto i terminen 54 driftsforstyrrelser som førte til. avbrudd i driften av generatorer, transformatorer eller linjer. Årsakene

53 var i 25 tilfelle uvær, i 23 tilfelle tekniske feil, mens 6 tilfelle hadde andre eller ukjente årsaker. 24 driftsforstyrrelser førte til stans i forsyning til forbrukere, 13 førte til produksjonstap i egne eller andres kraftverk, og minst 18 førte til materielle skader. Det er her ikke tatt med forbigående jordslutninger eller feil i andres anlegg som har ført til bryterfall i statens stasjoner. `

6. Utvidelser, vedlikehold etc. a)Nore kraftverk. _ Generator 4 i Nore I er omviklet høsten 1960. I Nore II er høsten 1960 montert overspenningsavledere for generatorene. Dessuten er over- spenningsavlederne for linjen skiftet ut. I 132 kV-.koblingsanlegget i Nore I er mesteparten av motorisolatorene i strekkjedene skiftet ut med glassisolatorer. b) Mår kraftverk. Omviklingen av generator 2 ble fullført høsten 1959.

c) Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk. Generator 9 er omviklet. Det er utført reparasjonsarbeider på hoveddammen. To nye stasjonstransformatorer er installert.

d) Understas_jonene. Det er satt i drift følgende 3 nye transformatorstasjoner: Tegneby transformatorstasjon ble satt i drift 17. oktober 1959. Stasjonen er bygget av A/S Hafslund, men etter planen skal staten eie og drive 300 kV-koblingsanlegget (som foreløpig drives med 132 kV), mens A/S Hafslund skal eie anlegget for nedtransformering til 48 kV. Stasjonen har foreløpig forbindelse med Flesa.ker på 132 kV-siden og A/S Hafslunds linjer Kykkelsrud-Moss på 48 kV-siden. Røykås transformatorstasjon ble satt i drift 15. februar 1960, fore- løpig med en 60 MVA hovedtransformator med oversetning 209/5Q/12,9 kV, og i serie med denne en 80 MVA reguleringstransformator med oversetning 50 i 12 >< 1,17 %/50 kV. Dessuten er installert 2 stk. kon- densatorbatterier, hvert på 10 MVAr. Stasjonen har foreløpig forbindelse med Ulven på 245 kV-siden, og med Akershus Elektrisitetsverks linjer Rånåsfoss-Tonsen på 48 kV- siden. Akland transformatorstasjon ble satt i drift 28. september 1960 med en 30 MVA transformator med oversetning 125 i 10 ><2 %/60/21 kV. Stasjonen er bygget i tilslutning til Aust-Agder Kraftverks 66 kV- stasjon på stedet og har forbindelse med Knardalstrand på 132 kV-siden. Ved de øvrige understasjonene er utført vanlige vedlikeholdsarbeider. Dessuten kan nevnes:

Flesaker transformatorstasjon. 170 MVA reguleraggregatet med oversetning 110/120 -J: 9 X 1,875 kV ble satt i drift den 21. desember 1959.

Follum transformatorstasjon. 132 kV koblingsanlegget er bygget om. Betjeningen er overflyttet til det nye kontrollrommet.

54 Slagen transformatorstasjon. Et bryterfelt for 132 kV linjen til Essoanlegget på Slagentangen, og en hjelp-esamleskinne for 132 kV-linjene ble satt i drift 2. juli 1960.

Knardalstrand lcoblingsstasjon. Koblingsanlegget er bl. a. av hensyn til innføringen av linjen fra Ak- land utvidet med 8 felter. Arbeidet er utført av Norsk Hydro.

Lågen koblingsstasjon. 66 kV-linjen fra Vrenga kraftverk er ført inn i stasjonen og tilkoblet linjene Vemor.k Flesaker.

e) Fjernledningene. Det er i terminen satt i drift følgende nye ledninger: 300 kV-ledningen Øvre Vinstra-Fåberg som ble satt i drift 6. september 1959, foreløpig med 245 kV driftsspenning. Ledningen er 76 km lang og er bygget med stâlaluminium med ekvivalent tverrsnitt 480 mm2. 300 kV-ledningen Flesaker-Tegneby som ble satt i drift 17. oktober 1959, foreløpig med 132 kV driftsspenning. Selve luftledningen er 55 km lang med stalaluminium med ekvivalent tverrsnitt 456 mm2. Dessuten er linjen ført i sjøkabel under Oslofjorden mellom Filtvedt og Brenn- tangen. Det er en strekning på. 2 km, og det er lagt ned 4 enfase kabler hver med 400 mm? koppertverrsnitt. 30.0 kV-ledningen Ulven-Røykâs ble satt i drift 15. februar 1960, foreløpig med 245 kV driftsspenning. Ledningen er 7 km lang, og er bygget med stålaluminium med ekvivalent tverrsnitt 456 mm2. 132 kV-ledningen Akland-Knardalstrand ble satt i drift 28. september 1960. Den er 58 km lang og er bygget med stâlaluminium med ekvivalent tverrsnitt 150 mm‘-’. Pâ ledninger under spenning er utført følgende arbeider:

Nore-Smestad. Isolatorutskifting etter lynskader. Reparasjon etter sprengnings- og prosjektilskader og skader som følge av vibrasjoner på leder. Skjøte- måling og kontroll av tidligere målte skjøter. Vibrasjonsskade- og dem- perkontroll.

Nore-Flesaker. Isolatorprøving og utskifting. Utskifting av isolatorer med høy feil- frekvens på. leder l.2.3.6 fra mast 1 til mast 60. Reparasjon etter vibrasjonsskade på leder og gammel krigsskade på toppline.

FlesaIcer——HoIcIcsund. Ombygging av ledningen i krysset med 300 kV ledningen F1esaker—- Tegneby.

FlesaIcer——Slagen. Isolatorprøving og utskifting. Isolatorskifting etter lynskader. Holme- strandavgreningen delt i mast 23 i forbindelse med bygging av koblings- anlegg på. Bentsrud.

55 Flesaker—Tegneby. Isolatorskifting etter lynskade. Reduksjon av isolasjonsnivå på mas- tene nærmest Flesaker transformatorstasjon i forbindelse med midlertidig 132 kV drift på ledningen. Ombygging av innstrekk i stativ på Flesaker. Mdrexnaraazstrand. Reparasjon av traversbrudd på mast 68 på Nutan som følge av islast.

Vemork-Lågen. Reparasjon etter lederbrudd som følge av svekkelse p. g. a. jordslut- ningsglødeskader og stor snølast.

Øvre Vinstra-Fåberg. Reparasjon av toppvange skadd p. g. a. stor snølast. Utskifting av dårlige topplineklemmer.

Follum—M2'm2e. Mast 150 ved Ramsrud erstattet med avgreningsstativ. Avgrening fra ledningen er ført fram til NSB's omformerstasjon på Lunner. Isola- torprøving- og utskifting. Armaturkontroll. Skjøtemåling på ledningen er fullført høsten 1959. Dårlige skjøter er utskiftet. Reparasjon etter prosjektilskade på leder.

Minne-Gjøvik. Isolatorprøving- og utskifting. Isolatorskifting etter lynskader. Kon- troll av parallellklemmer etter lederbrudd som følge av varmgang i klemme for feste av lup på leder. Ombygging av mast 1 samtidig med at innstrekket fra masten inn i AEV's gamle transformatorstasjon ble fjernet. Forsterkning av lederopphengning i 2 spenn p. g. a. høyspen- nings- og vegkryss.

Islast har forekommet på ledningene særlig høsten 1959. De mest utsatte fjellovergangene har vært Norefjell, Gaustaområdet, Gausdalom- rådet og fjellet mellom Jondalen og Grønvollfoss. Beleggets diameter har variert fra 6 til 15 cm. 60 kV ledningen Vemork-Lågen fikk nær Vemork et snøbelegg med tverrsnitt på 65 cm x 35 cm som er den stør- ste snølast vi har registrert på denne ledningen siden 1927 (se fig. 8). 132 kV ledningen Mår-Knardalstrand fikk på strekningen over Nutan et snøbelegg på ca. 6 kg/m. På samtlige ledninger er for øvrig utført vanlig bygningsteknisk ved- líkehold.

f) Telefoner og fjernmålingsutstyr,

I februar 1960 ble satt i drift en HF-telefon Ulven-_Røykås. Da det foreløpig mangler 245 kV effektbrytere i Røykås, er dessuten utløseimpuls fra transformatorvernet i Røykås ført over en HF-kanal til effektbryteren for Røykåslinjen i Ulven.

56 Fig. 8. Snøbelegg på 60 kV-Zedningen Vemork-Lågen.

På Gaustatoppen er bygget en hytte for en radiotelefonistasjon som skal ha radioforbindelse med Oslo, Tokke, Skiensdistriktet og Lunner, og dessuten telefonforbindelse til Mar. NVE er dessuten medinteressent i anlegget av telefonkabel på. strekningen Skøyen-Sandvika-Asker og Sandvika-Hamang transformatorstasjon.

III. Halcavik kraftverk. a) Magasinforhold. 1. juli 1959 var magasinet 13 mill. m3, hvoretter det minket til 8 mill. m3 1.oktober. Det økte til 18 mill. m3 den 1. januar 1960 og minket til 9 mill. m3 den 1, april. 1. juli var magasinet 10 mill. m3 og økte så. til 19 mill. m3 den 1. desember. 1. januar 1961 var beholdningen 18 mill. In" eller ca. 62 % av fulle magasiner.

b) Energiprodulcsjon. Leveringen av enfaset 16% per. energi til NSB var i terminen 1959 -60 22 930 MWh og i 2. halvår 1960 12 848 MWh. I 1959-60 var egen- produksjonen av 50 per. energi 55 MWh og det ble mottatt fra Øvre Eiker komm. Elektrisitetsverk 433 MWh. I 2. halvår 1960 var de tilsvarende tall 6 MWh og 263 MWh.

c) Driftsforstyrrelser. Inntrufne driftsforstyrrelser har i et par tilfelle ført til kortvarige driftsstanser.

d) Vedlikehold. Turbinrør 1 ble innvendig sandblåst og malt sommeren 1959, og det samme ble gjort med turbinrør 2 sommeren 1960. Pâ 60 kv' fjernlednin- gen ble sommeren 1960 utført noe ombyggingsarbeid på grunn av nytt vegkryss. For øvrig er utført vanlig tilsyn og vedlikehold.

57 IV. Langerak kraftverk. Det hair-vært ført forhandlinger om salg av kraftverket til Aust- Agder Kraftverk. “_

a) Energiproduksion. I 1959-60 er levert 3 353 MWh på linjen til Landeskogen Sanatorium og 3 465 MWh på Moisundlinjen og i 2. halvår 1960 1 578 MWh på linjen til Landeskogen Sanatorium og 1 669 MWh på Moisundlinjen.

b) Driftsforstyrrelser. Vinteren 1959-60 oppsto i et par tilfelle til dels betydelig isdannelse ved inntaket. Sommeren 1960 var generator 2 ute av drift i 1 måned grunnet viklingsskade.

c) Vedlikehold. Det er utført vanlige vedlikeholds- og reparasjonsarbeider.

V. Aura kraftverk (Aura + Osbu). Aura-nettet har vært provisorisk sammenkoblet med Sverige over Nealinjen i tiden 27. januar-25. april 1960. Nea kraftverk begynte leveringen 3. april. Fra 26. juli har det vært samkjøring mellom Aura- nettet og det svenske riksnett over 132/220 kV mellomtransformator i Nea.

1. Magasinforhold. Den 1. juli 1959 var magasinet 510 mill. m3 og økte så til 587 mill. m3 den 24. september. Magasinet var minst den 5. mai 1960 med 48 mill. m3 og var 310 mill. m3 den 1. juli 1960. Det økte så til 385 mill. mi* den 10. september. Den 31. desember 1960 var beholdningen 211 mill. m3 eller ca. 29 % av fulle magasiner.

2. Energiproduksjon. I 1959-60 var energiproduksjonen i Aura 1 563 900 MWh og i Osbu 69 100 MWh. Til Aluminiumverket ble levert 1 139 400 MWh og til alminnelig forsyning 585 000 MWh. For å dekke kraftbehovet har Aura kraftverk kjØDt en del kraft fra Nea og Sverige. I 2. halvår 1960 var energiproduksjonen i Aura 622900 MWh og i Osbu 29 800 MWh. Til Aluminiumverket ble levert 582 300 MWh og til alminnelig forsyning 343 300 MWh. For å dekke kraftbehovet har Aura kraftverk kjøpt kraft fra Nea og Sverige.

3. Driftsforstyrrelser. a) Aura kraftverk. På turbin 5 oppsto brudd på en skovl, men skadene ble små. Nordvest-storm foranlediget sammenslagning av linjene til Alumi- niumverket. Det førte til 1 times full driftsstans. Jordslutninger på Istadlinjen førte til at transformator 7 fikk overslag til jord og en vik- ling måtte utskiftes. Disse jordslutninger og utkoblinger forårsaket svingninger i flere av kondensatorspenningstransformatorene i understasjonene slik at det oppsto unormalt høye og til dels skjeve spenninger på linjene. Under prøving av verneutstyr for 132 kV kabler falt hele

58 stasjonen ut. Uhellet medførte stans for Aluminiumverket i ca. 20 min. Årsaken var en tidligere montasjefeil. i Forøvrig har inntrufne driftsforstyrrelser ikke medført vesentlige avbrudd i kraftleveringen.

b) Osbu kraftverk. Kraftverket var ute av drift i. tiden 5.—7. desember 1959 på grunn av isdannelse foran inntaket.

c) Understasj onene. Driftsforstyrrelser på 60 kV linjene fra understasjonene førte til 27 utkoblinger med varighet fra få minutter til flere timer.

d) Fjernledningene. I tiden 19.-22. desember 1959 forårsaket saltbelegg på isolatorene en rekke jordslutninger på Istadlinjen og Trøndelagslinjen. Flere isola- torkjeder måtte utskiftes. For øvrig har driftsforstyrrelser på grunn av tordenvær o. 1. medført enkelte avbrudd i kraftleveringen.

4. Vedlikehold m.v. a) Aura kraftverk. Ved skovlekontroll på turbinene er en del sprekker funnet og reparert. Lekkasje på kuleventil for turbin 4 og 5 er utbedret. Nytt ventil- arrangement for fjerning av sand i servomotor for undre nål på turbin 1, 2 og 3 samt utstyr for manuell start av hjelpeturbinene er montert. Statorblikkene i generator 1 og 4-7 er presset en del sammen. Et større antall løse endekiler i stator for disse generatorer er drevet inn igjen. Det er montert nytt lysanlegg i kontrollrom. Videre er montert over- strømreléer for kabel 4 og 5, sperrerelé for distanserelé for generatorer, fjernmålingsutstyr for Istad- og Trøndelagslinjene samt nye hurtigbry- tere for 20 kV transformator. i Lekkasje i lukesjakt for bunnluke i Aursjødammen er. tettet. Rør- ledning A og B er malt og strømforsyningen til ventilkammeret er om- lagt. På 20 kV linjen til Osbu og Eikesdal er foretatt en del ombyggingsarbeid. For øvrig er utført en rekke vedlikeholds- og utbedringsarbeider.

b) Osbu kraftverk. Det er montert ny type labyrinttetning på styrelager for generator, samt en stålrist i lukesjakt i Osbudammen. For øvrig er utført vanlig vedlikehold.

c) Understasjonene. På Istad transformatorstasjon er de to transformatorer på 15 MVA utskiftet med to på 30 MVA. På Strinda transformatorstasjon er ny 40 MVA transformator samt doble samleskinner for 132 og 60 kV tatt i bruk. Fundamenter for ny fasekompensator er støpt. På Eidum transformatorstasjon er det foretatt en del utvidelser av hensyn til Nealinjen. For øvrig er utført vanlig vedlikehold. i d) Fj ernledningene. På Trøndelagslinjen er lagt ned jordtråder for 28 master.

59 2 master er opprettet og påsatt innvendige barduner. På Osbulínjen er foretatt en del utbedringer. For øvrig er utført vanlig tilsyn og vedlikehold.

5. Utsetting av» settefisk. a) I Aurabassenget har Lesja Fjellstyre for Aura kraftverks regning satt ut 59 000 ett-årige settefisk i 1959 og 40 000 i 1960. b) I settefiskanlegget i Ugla ble høsten 1959 satt ut til fôring 60 000 laks- og aureyngel. Høsten 1960 er det tappet 60000 aurerognkorn og 50000 lakserognkorn. Arbeidet med å bygge hus over vinterdammene er påbegynt. For øvrig er utført vanlig vedlikehold.

VI. Hasselelva kraftverk. Det har vært ført forhandlinger om salg av kraftverket med til- hørende ledningsnett. Inntil videre er driften av ledningsnettet overtatt av Rissa og Stadsbygd Kraftlag. I tilfelle salg vil kraftforsyningen til militærbehov bli sikret ved utveksling av Aurakraft.

1. Energiprodulcsjon. I året 1959-60 er levert 568 MWh til Agdenes befestninger og 976 MWh til Hasselvika Lyslag og Rissa og Stadsbygd Kraftlag. I 2. halvår 1960 er levert 323 MWh til Agdenes befestninger og 419 MWh til Rissa og Stadsbygd Kraftlag.

2. Driftsforstyrrelser. Grunnet vannmangel var stasjonen ute av drift i tiden 28. januar- 2. mai 1960. Krafttilførselen ble opprettholdt ved tilførsel fra samkjø- ringsnettet. For øvrig har det vært enkelte mindre driftsforstyrrelser.

VII. Glomfjord kraftverk. 1. Magasinforhold. Magasinet i Storglomvatn var 1. juli 1959 122,32 mill. m3 og økte inntil 22. oktober til 527,44 mill. m3. 1. januar 1960 var magasinet 384,24 mill. m3 og minket til 68,67 mill. må den 26. mai. 1. juli inneholdt magasinet 175,09 mill. m3 og økte inntil 27. september til 484,22 mill. m3. 31. desember 1960 var magasinet 277,48 mill. m3. Magasinet i Øvre Navervatn var omtrent fullt (30 mill. må) i 2. halvår 1959. I 1960 minket magasinet til det var tømt den 25, april. Magasinet var størst 11. august med 10,34 mill. m3, og var 1. januar 1961 0,72 mill. m3. Samlet magasininnhold var 31. desember 1960 ca. 47,5 % av fulle magasiner.

2. Energiproduksjon. I 1959——60 var produksjonen av 25 perioders energi 886 863 MWh, hvorav det ble levert 851 602 MWh til Glomfjord Salpeterfabrikker og 8 169 MWh til Meløy Elektrisitetsverk. I den lille kraftstasjonen var produksjonen av 50 perioders energi 5 659 MWh. I 2. halvår 1960 var produksjonen av 25 perioders energi 462 977 MWh, hvorav det ble levert 448 596 MWh til Glomfjord Salpeterfabrik-

60 ker og 5 461 MWh til Meløy Elektrisitetsverk. I den lille kraftstasjonen var produksjonen av 50 perioders energi 2741 MWh. Sundsfjord kraftverk kom i drift 15. desember 1960 og har overtatt en del av kraftforsyningen til Glomfjord Salpeterfabrikker.

3. Driftsforstyrrelser. I tiden 7.—9. desember 1959 var det en del vanskeligheter på grunn av is ved inntaket for hovedstasjonen. I slutten av måneden måtte den lille kraftstasjonen stoppes på grunn av ísvanskeligheter ved inntaket. Den 17. november 1960 måtte aggregat 2 stoppes på grunn av varmgang i turbinlager. Nye lagerskåler ble innsatt og aggregatet satt i drift igjen 28. november. Dagen etter måtte aggregatet igjen stoppes grunnet varmgang i samme lager. Lagerskålene ble igjen utskiftet og opp- retting av aggregatet påbegynt. Oppretningsarbeidene var ikke avsluttet ved årsskiftet. Andre driftsforstyrrelser har ikke ført til vesentlige avbrudd i kraftleveringen.

4. Vedlikehold. Turbin 4 er påmontert ny aksel da den gamle aksel hadde sprekk- dannelse. Nye rotorspoler og statorspoler er montert på generator 1. Nye ventilavledere er montert på linjene til Glomfjord Salpeterfabrik- ker. Nye spenningsregulatorer er montert for gen. 4-5-6. Oljebrytere for gen. 2 og linje 2 er utskiftet med trykkluftbrytere. I den lille kraftstasjon er turbin 2 revidert og forsynt med nye lede-skovler. Omkring inntaket ved Nedre Navervatn er bygget en flåte for å hindre isdannelse. I Øvre Glomvatn er utsatt 3 500 settefisk og i Øvre Navervatn 2 000. For øvrig er utført regelmessige inspeksjoner og vanlige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider.

VIII.Røssåga kraftverk. (Nedre Røssåga). 1. Magasinforhold. Magasinet var 1. juli 1959 2 293 mill. mg, 1. juli 1960 1 174 mill. m3 og 1. januar 1961 483 mill. m3. I tiden 1, ju1i——21. september 1959 ble 382 mill. m3 sluppet utenom kraftstasjonen. I året 1959-60 ble brukt 2 719 mill. m3 til Kraftproduksjon, og tilsiget var 1 982 mill. m3 eller ca. 74 % av tilsiget i et middels år. I 2. halvår 1960 ble til Kraftproduksjon brukt 1 263 mill. mg og tilsiget var 572 mill. må.

2. Energiproduksjon. I 1959-60 var energiproduksjonen 1 510 856 MWh og leveringen på Jernverkslinjene 893 120 MWh, på Mosjølinjene 549 025 MWh og til 20 kV lokalforsyning 40 355 MWh. I Svabo transformatorstasjon er levert 869 110 MWh, og av dette har nettoleveringen til Midt-Helgeland Kraft- lag vært 27 955 MWh, mens resten har gått til Jernverket. I Mosjøen transformatorstasjon er levert 540 000 MWh, og av dette har nettoleveringen til vært 10 399 MWh, mens Mosjøen Aluminium har tatt ut 526 600 MWh. I 2. halvår 1960 var energiproduksjonen 699 383 MWh, og leveringen

61 på J ernverkslinjene 410 380 MWh, på Mosjølinjene 259 047 MWh og til 20 kV lokalforsyning 16 511 MWh. Over Svabo transformatorstasjon ble levert 399 570 MWh, og av dette var nettoleveringen til 3939 MWh, mens resten gikk til Jernverket. I Mosjøen transformatorstasjon ble levert 254 433 MWh, og av dette var nettoleveringen til 11 874 MWh, mens Mosjøen Aluminium tok ut 240 443 MWh. Grunnet vannmangel er det fra 1. oktober innført 20 % reduksjon í kraftleveringen, og fra 1. desember 30 % reduksjon.

3. Driftsforstyrrelser. Den 5. desember 1959 oppsto store vanskeligheter ved inntaket ved Fallfoss idet ugunstige værforhold førte til at store mengder issørpe la seg på. varegrindene. Vannføringen stoppet praktisk talt helt opp og alle hovedaggregater måtte stanses. Om kvelden den 7. desember var van- skelighetene overvunnet og full drift kunne gjenopptas. I Mosjøen transformatorstasjon knakk í januar en isolatorsøyle for en skillebryter, og det førte til en del skader pä distansereléer m. m. og vel 1 times full driftsstans i transformatorstasjonen. En feilkobling i kraftstasjonens friluftsanlegg medførte full driftsstans i ca. 10 min. Øvrige driftsforstyrrelser har ikke ført til vesentlige avbrudd i kraftleveringen.

4. Vedlikehold m.v. a) Nedre Røssâga kraftstasjon. Fjellsikringsarbeider er utført i adkomsttunnel m.v. Varegrindene ved Fallfoss er reparert etter skader som oppsto under isvanskene i desember 1959. Lekkasje i lukene for omløpstunnelen ved Fallfoss er tettet. Arbeidet ble utført av froskemenn. Det er oppstått sprekker i løpe- hjulene for turbin 1 og 3, og det er fortsatt tærínger særlig på bosset i turbin 1, 3 og 4. Nytt forsterket løpehjul er montert på turbin 2. En ny type løpehjul for 10 % større ytelse er montert på turbin 3. Kjøle- spiraler i regulatoren for turbin 5 og 6 er utskiftet, og reservekompres- sor for disse turbiner er montert. Magnetiseringsmas.kinen for gen. 4 er forbedret ved utskifting av polskoene og endring av luftspalten. Tilbake- stillingsreléene i distansereléene har ikke virket tilfredsstillende p. g. a. induserte spenninger. Forholdet er rettet. For øvrig er utført vanlig vedlikehold.

b) Mosjøen transformatorstasjon. Etter driftsforstyrrelsen i januar er skillebryter og distansereléer reparert. Under koblinger ved denne driftsforstyrrelse virket ikke en av 132 kV effektbryterne. Årsaken viste seg å. være at asfaltbelegg fra trykkluftanlegget hadde trengt inn i bryteren. I kulden hadde dette belegg stivnet og hindret bevegelsene i slukkekammeret. Alle effektbryterne ble revidert. Brannskadde HF-sperrer er utskiftet med nye. Nedføringer for en av kablene til Aluminiumverket er utskiftet grunnet varmgang i klemme. For øvrig er utført vanlig vedlikehold.

62 c) Fjernledníngene. På linjene til Jernverket og Øvre Røssåga har en flere ganger måttet skru til víbrasjonsdempere som har løsnet. På linjene til Mosjøen og Øvre Røssåga er en rekke skadde isolatorledd utskiftet. For øvrig er utført vanlig vedlikehold.

IX. Reinfossen kraftverk. Den löyjanuar 1960 ble opprettet samkjøring med Røssåga kraftverk over distriktets 20 kV nett.

1. Energiproduksjon. I 1959--60 er fra stasjonen levert 16 957 MWh og i 2. halvår 1960 12 097 MWh. All energi er levert til Midt-Helgeland Kraftlag.

2. Driftsforstyrrelser. Isdannelse ved inntaket har forårsaket en del vanskeligheter. Det har vært noen vanskeligheter med samkjøringen idet hurtige belastnings- variasjoner kan føre til overbelastning og utkobling av samkjørings- forbindelsen.

3. Vedlikehold. g Det er utført vanlig vedlikehold.

X. Innset kraftverk. Innset kraftverk ble satt i drift med ett aggregat den 20. februar 1960. Samtidig ble fjernledninger og understasjoner for samkjøring mellom Innset-, Narvik- og Niingen-området satt i drift. Samkjøringsfor- bindelsen med Bardufoss kom i drift 27. mars, og linjen Bardufoss- Mestervik den 20. mars. Samkjøringsforbindelsen med Sverige over Sør- nes koblingsstasjon ble satt i drift 12. november.

1. M agasinforhold. Dammen ved Slåttmoberget ble tatt i bruk 8. august 1959. I 1959 var magasinet størst 23. oktober med 413 mill. m3. Utover vinteren ble tappet driftsvann fra magasinet til Bardufoss kraftverk, slik at da Inn- set kraftverk kom i drift, var magasinet minket til 168 mill. m3. 4. mai 1960 var magasinet minst med 66 mill. m3. I 1960 var magasinet størst 24. september med 525 mill. m3. Den 31. desember 1960 var beholdningen 367 mill. m3 eller ca. 36 % av fullt magasin.

2. Energiproduksjon. I året 1959-60 var produksjonen i Innset kraftverk 42 592 MWh og i Straumsli kraftstasjon 9 352 MWh. I 1. halvår 1960 ble det levert 24 849 MWh til Narvik komm. Elektrisitetsverk, 15 745 MWh til Niingen Kraft- lag og 2 385 MWh til Bardufoss Kraftlag. I 2. halvår 1960 var produksjonen i Innset kraftstasjon 113 602 MWh og i Straumsli kraftstasjon 5 635 MWh. Det ble levert 42 422 MWh til Narvik komm. Elektrisitetsverk, 42 084 MWh til Niingen Kraftlag, 17 252 MWh til Bardufoss Kraftlag og 3 754 MWh til Lofoten Kraftsamband. Til Sverige er levert 6 430 MWh og fra Sverige er mottatt 780 MWh.

63 3. Dfiftsforstyrrelser. 132kV ledningenKvandal-Kanstadbotnfaltutenrekkegangerun- der sterk sør-vestligkuling.Samkjøringsforbindelsenmed Sverige falt ut 4 ganger.En feilutløsningi Innset førtetiletsammenbrudd av sam- kjøringsnettetpå norsk side og i Norrbotten på.svensk side.

4. Vedlikeholdmuu. Det er utførthovedrevisjonpå aggregatetm. m. i Straumsli kraftstasjon.På fjernledningenehar det vært nødvendig å.henge vektlodder pâ.lupene i revolveringspunktenefor å hindre sammenslag i vind.Det er bygget hus over kabelmuffene for sjøkabelen under Tjeldsundet. Saltbeleggpå isolatorenedermå vaskes bort ca.4 ganger i året. For øvrig er utført vanlig tilsynog vedlikehold. XI.Energiproduksjonvedstatskraftverkene.

Kraftverk 1959-60 2.halvâr1960 MWh MWh Nore kraftverk ...... 872 176 5.86502 Mar << ...... 1 034641 446 114 Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk (statensdel) 230 437 141264 Hakavikkraftverk...... 23559 13175 Langerak kraftverk ...... 6 818 3 247 Aurakraftverk(Aura+ Osbu) ...... 1633000 652700 Hasselelvakraftverk ...... i...... 1 545 742 Glomfjord kraftverk ...... 892 521 465 718 Røssâgakraftverk...... 1 510856 699 383 Reinfossen kraftverk ...... 16 957 12 097 Innsetkraftverk...... 51 944 119237

6274454 3 140179

Bygningsavdelingen I.Aura kraftanlegg. a) Hovedanlegget. Ved hovedanlegget er i terminen utført mindre avsluttendeetter- arbeider.

b) Osbu kraftanlegg. Anleggsarbeideneog mindre etterarbeidererfullført.Dammen med skvettskjerm ble ferdighøsten 1959.

c) Takrenneprosjektet. Tunnelarbeidene er førtvidere.Sommeren 1960 ble 4 mindre bekker tatt inn og i desember samme år kunne Leipåna tas inn og vannet overførestilAursjøen.

64 in

STATENS KRAFTVERKER (Data pr. 31/12 1960)

Gjennom- Gjennom- Største Gjennom- Regule- Brutto Energi- Maksi- snittlig snittlig Nedbør- drifts- snittlig rings- fall- produk- mal drifts- årlig felt vass- tilsig magasin høyde sj on ytelse vass- energi- km2 føring m3/sek mill. m3 m kWh/m3 MW føring produksjon m3/sek m3/sek mill. kWh __-..

Mørkfoss-Solbergfoss 40 353 682,0 3 257 262,6 0,05 i 660,0 117,0 413,0 650 (staten eier 1/3) Hakavik 38 1,0 30 336,6 0,91 4,6 15,0 1,0 29, Nore I 1956 46,3 725 361,0 0,79 72,0 204,0 44,0 1 100 Nore II 2 796 61,1 725 100,3 0,22 68,0 52,0 47,0 320 Mar 768 13,2 566 823,0 1,87 25,0 i 165,0 18,2 I070 Aura 864 27,4 713 733,0 1,78 43,0 282,0 27,1 1 520 Osbu ...... 775 23,3 705 50,0 0,11 43,0 17,0 23,7 80 Nedre Røssäga ...... 1797 31,5 2 371 245,0 0,55 113,0 244,0 81,5 1 410 Reinfossen 3 113 135,4 0 24,5 0,05 13,9 3,4 17,0 27 Glomfjord (store stasjon) 274 27,4 612 463,5 1,00 32,0 116,0 27,4 860 Glomfjord å(lille stasjon) 36 2,9 1 600 89,5 0,18 1,9 1,2 1,2 7 Innset ' 1360 31,2 1 000 182,6 0,42 29,5 45,0 29,5 390 Anleggsarbeidene er blitt noe forsinket, men innføringen av Brei- mega og Høvla påreknes likevel iverksatt i god tid før vårflommen i 1962. Med det vil takrenneprosjektet være fullført idet det er søkt om tillatelse til endring av planene slik at Bøvra blir sløyfet. Som kompensasjon for det vann det derved gis avkall på vil bli bygget en større dam ved Reinsvatn. Etter de siste målinger vil den ferdig utsprengte takrenne-tunnel bli ca. 11900 m lang.

d) Svorka kraftanlegg. Svorka kraftverk som skal bygges av staten v/NVE og A/S Svorka Kraftselskap i fellesskap med staten v/NVE som utførende entreprenør, får etter planene en installasjon på 21 400 kW. Forberedende anleggsarbeider ble påbegynt høsten 1960. Kraftverket påreknes satt i drift omkring årsskiftet 1962-63

II. Røssåga lcraftanlegg. a) Øvre Røssåga kraftanlegg. I løpet av 1959--60 og 2. halvår 1960 er de bygningsmessige arbeider på det nærmeste fullført for så vidt angår det som er nødvendig for å få 1. aggregat i drift. De særskilt dårlige nedbørsforhold sommeren og høsten 1960 skapte en prekær kraftsituasjon b1.a. i Helgelandsområdet og foranlediget iverksatt en intens forsering av anleggsarbeidene ved dette anlegg. Dette medførte at 1. aggregat sannsynligvis kan settes i drift i april 1961 mot opprinnelig forutsatt ca. 1. juli 1961. Aggregatene nr. 2 og 3 påreknes satt i drift henholdsvis i september 1961 og mars 1962. Arbeidene med spregning av overføringstunnel Bleikvatn-Røssvatn ble påbegynt sommeren 1959. Ved utløpet av 1960 var drevet 1 137 m av den ca. 4 700 m lange tunnel. Samlet kostnadsoverslag for dette anlegg var opprinnelig (i 1956) på 127,0 mill. kroner, men det vil sannsynligvis medgå ca. 132,0 mill. kroner til dette anlegg. Overskridelsen skyldes vesentlig uforutsette vansker i inntakskanalen og de store ulemper med vanntilsig i tunnelene.

b) Vefsna-overføringene. Ved kgl. res. 22. desember 1960 ble fastsatt reguleringsbestemmelser for overføring av vann fra Vefsna-vassdraget til Røssvatn overensstem- mende med hovedstyrets forslag. Planene omfatter overføring av en del av Vefsnas øvre nedbørsfelt til Røssvatn. Det antas å gi en produksjonsøkning i Nedre og Øvre Røss- åga kraftverker på tilsammen 330 mill. kWh, Kostnadsoverslaget for overføringsanleggene er på 35 mill. kroner. Arbeidet omfatter bl. a. sprengning av ca. 20 000 m tunnel med litt forskjellige tverrsnitt. Forberedende arbeider ble påbegynt i 1960 og de forskjellige felt påreknes overført etter hvert fra våren 1962 til våren 1964.

c) Midlertidige reguleringer i 1960-61. De vanskelige nedbørsforhold i området gjorde det nødvendig å ta opp spørsmål om midlertidige senkninger av Krutvatn, Favnvatn, Bleik-

66 67 Fig. 10. Øvre Røssåga kraftomlegg. Lansing av U-tunnel etter vanninnbrudd. vatn, samt ytterligere senking av Røsvatn i làgvassperioden 1960-61. Planer ble utarbeidet og de nødvendige anleggsarbeider forberedt for igangsetting så snart og sàframt disse tiltak ble besluttet iverksatt.

III. Nore kraftverk. Ny dam ved Tinnhølen samt bru over kanalen ble bygget ferdig i 1960.

IV. Innset kraftanlegg. De bygningsmessige anleggsarbeider ble fullført i 1960. 1. aggregat (45000 kW) var klar for idriftsetting 20. februar 1960. 2. aggregat (også på. 45000 kW) pâreknes ferdig for prøvekjøring i mars 1961. Arbeidet på. tunnelen for overføring av Salvasskardelv til Altevatn ble påbegynt høsten 1959. Ved utløpet av 1960 var drevet 1217 m av den ca. 1 700 m lange tunnel. Sperredammen i elveleiet for innføring av vannet i tunnelen ble ferdig sommeren 1960. Arbeidene for overføring av Irggasjaurie og Mouldajokka til Altevatn ble utført sommeren 1960. Arbeidet var bortsatt til entreprenør.

V. Tokke kraftanlegg. 1. Planer, undersøkelser m.v. Planene for bygging av et kraftverk ved Vinjevatn (Tokke II) med tilløpstunnel fra Totak via Våmarvatn og et kraftverk ved Totak (Tokke

68 Fig. 11. Tokke kraftomlegg. Bordalsdammen sommeren 1960.

III) med tilløpstunnel fra Songavatn (og eventuelt Bitdalsvatn) samt planer for en overføringstunnel fra Hyljelihyl i Vàgsli til Totak ble ferdige i‘ begynnelsen av terminen. Reguleringsbestemmelser for ytterligere statsregulering av Tokke- Vinjevassdraget på. grunnlag av disse planer ble fastsatt ved Stortingets vedtak 31. mai 1960 (jfr. St. prp. nr. 121 (1959-60), Innst. S nr. 277 (1959-60) og Forh. St. nr. 432 (1960) side 3449). . Utbygging av kraftanleggene Tokke II og Tokke III ble vedtatt av Stortinget 31. mai 1960 (jfr. St. prp. nr. 122 (1959-60), Innst. S. nr. 276 (1959-60) og Forh. St. nr. 431 (1960) side 3441).

a) T o k k e I I. Mens Tokke I ved Bandak utnytter fallet mellom Bandak og Vinje- vatn skal Tokke II utnytte fallet mellom Vinjevatn og Totak via Vå- marvatn idet sistnevnte vatn demmes til samme høyde som Totak. Det blir ingen luke i tunnelen mellom Totak og Vämarvatn. Kraftstasjonen blir liggende i fjell like ved Vinjevatn.

b) Tokke III. Dette kraftverk vil utnytte fallet mellom Songavatn og Totak. Even- tuelt vil Bitdalsvatn bli demmet opp til høyde med Songavatn og vannet derfra nyttet sammen med vannet fra Songa. Kraftstasjonen blir liggende i fjell ved vestre ende av Totak.

69 nel for Tokke Tokke 75 m2 tmapstu-n I. kmftanlegg. gsarbeid. M-eget pent utført sprengmn

70 Fig. 13. Tokke kraftanlegg. Brakkeleiren ved Songa.

c) T o k k e IV vil nytte fallhøyden mellom Førsvatn og Hyljelihyl. I anlegget inngår overføringstunnel Bordalsvatn-Kjela elv-Førs- vatn med en ca. 50 m høy dam i Førsvatn, slik at øvre reguleringsgrense her blir den samme som i Bordalsvatn. Kraftstasjonen blir liggende ved Hyljelihyl, men nærmere planer for dette kraftverk er ikke utarbeidet ennå.

d) Haukeli kraftverk.

Dette kraftverk ble bygd i 1956-57 for å skaffe kraft til anleggsarbeidene ved Tokke. Det nytter vannet fra Langeidvatn i den konsen- trerte Vafossen i Vaelv_ Kraftverket vil bli permanent. Installasjonen er foreløpig på 4200 kW. Det bør siden settes inn en maskin til med ca. 2 800 kW. Anleggsarbeidene vedkommende Tokke II og Tokke III vil sannsynligvis bli påbegynt i 1961. Tokke IV med tilhørende reguleringer er et forholdsvis kostbart anlegg og vil sannsynligvis ikke bli bygget før seinere. En mer detaljert beskrivelse av disse prosjekter inntas nedenfor under avsnitt 2, litra g.

2. Anleggsarbeidene. De opprinnelige planer forutsatte igangsetting av de 4 aggregater i Tokke I således:

71 Fig. 11,. Tokke kraftanle gg. Hoveddam ved Songa sommeren 1960. Utlegging av tetning smassen påbegynt. Fangdmn til høyre.

Songa. Fig. 15. Tokke kraftanlegg. Steinbrndd ved

72 1. maskin - årsskiftet 1961--62, 2. << —— << 1961——62, 3. « — november 1962, 4. << __ << 1963.

Anleggsarbeidene har gått meget bra uten særlige vanskeligheter av noen art, og det er grunn til å gå ut fra at igangsettingen kan skje således: 1. maskin — august 1961, 2. << — årsskiftet 1961——62, 3. << ——april 1962, 4. « — oktober 1962.

a) K r a f t s t a s j o n e n. De bygningsmessige deler ble fullført så langt at montasjearbeidene kunne påbegynnes. b) Fordelingsbassenget og trykksjaktene. Grentunnelene er ferdig ut- støpt og i trykksjakt A ble rørmontasjen på det nærmeste fullført. c) Tilløpstunnelen. Av den ca. 17 km lange tilløp-stunnel (Tverrsnitt 75 m2) ble drevet ytterligere ca. 7,3 km. Siste gjennomslag påreknes gjennomført i januar 1961. d) Reguleringsanleggene. Ved utløpet av 1960 var dammene og de Øvrige anleggsarbeidene ved Totak (Vågi og Kolos), Ståvatn og Bor- dalsvatn fullført. Dammen ved Kjelavatn ventes ferdig forsommeren 1961. Arbeidet med Songadammene påreknes fullført sommeren 1962 som opprinnelig forutsatt. e) TokkeII og'rokkeIII. Forberedende arbeider ble påbegynt høsten 1960. Begge anlegg forut- settes satt i drift i oktober 1964.

f) Anleggskostnadene. Det opprinnelige kostnadsoverslag for Tokke I med reguleringsanleggene lød på 380 mill, kr. Det er funnet fram til enklere og billigere permanent utstyr samtidig som administrasjonen, brakker, hjelpeanlegg og maskiner er blitt billigere enn antatt. Dette har ført til at det opprinnelige kostnadsoverslag kan reduseres med ca. 20 mill. kr. Byggekostnadene for Tokke II er anslått til 202 mill. kr. og for Tokke III til 90 mill. kr., eksklusive reguleringen av Bitdalsvatn m. v. som er kostnadsreknet til 32 mill. kr. Finansieringen av Tokke II og Tokke III er bl. a. ordnet ved nytt lån på kr, 25 mill. dollar i Verdensbanken. g) Tekniske planer for Tokke II og Tokke III. 1. Tokke II. Etter planen skal det sprenges en overføringstunnel fra Hyljelihyl til Totak via Venemo med tverrsnitt 27 m2. Ved Venemo blir det bygget en ca. 40 m høy fyllingsdam og laget en kunstig innsjø for 20 mill. m” magasin. Foruten fordelen med magasinet oppnås en forkortelse av tunnelen idet den ellers måtte krysse Bordalen høyere opp. Dessuten blir tatt med et ekstra felt med 10 mill. mi* avløp pr. år. Tunnelen Hyljelihyl -Venemo blir ca. 5 800 m lang, tunnelen Venemo--Totak ca. 8 500 m. Det er nødvendig med luke for å kunne utnytte Venemo-magasinet.

'73

Fig. 16. 300 RV-lmje.Fm Vinstra-overføringene. stein o blirbygget fra tunnelene og sannsyn- Dammen ved avElva forbidamstedet i Venem t på. forsiden. må føres ligvistetting med asfalpågår. atn. tunnel mens Tverr- byggingen n ca. 2 300 m lang Fra Total:sprenges tunnel tilVàmarv drivese fr a en synk ved Vàmarvatn. snitt'70 Den skal

74 ’ Oversikt over medgåtte utgifter i 1959-60 og 2. halvår 1960.

Forutsatt Medgått i Medgått i Medgått ialt Anlegg totalkostnad 1959-60 2. halvår 1960 pr. 31. des. 1960

Tokke - Tokke I 360,00 61,87 40,20 287,01 Overfgzsringganlegg: Tokke I A 101,00 18,50 10,18 73,39 Tokke II 202,00 0 2,74 2,74 Tokke III 90,00 0 1,93 1,93 Overføringsanlegg: Tokke II og III 122,00 0 3,43 3,43 Aura Hovedanlegget inkl. Takrenneprosjektet 297,001) 7,69 3,38 287,12 Osbu A 40,20 0,29 0 40,15 Innset Kraftanlegget 81,60 11,99 4,34 79,87 Overføringsanlegget 40,70 9,22 A 1,19 40,38 Røssåga Nedre anlegg 227,50 0,69 0 228,242) Øvre anlegg 132,00 26,80 17,96 111,16 Overføring av vann 35,00 0 6,44 6,44 Ø. Vinstra-over- føringsanlefgg 27,59 2,20 0,13 27,57 Nea-overføringen 20,12 4,80 0,72 19,08 Tunnsjø-Tunnsiødal 88,50 18,63 10,57 29,20 Stamlinje Trøndelag- Østlandet 195,80 27,51 28,32 55,83 Linnvasselv 15,50 2,43 4,50 6,93 Svorlca 13,70 0 2,07 2,07

1) Inkl. dam ved Reinsvatn. 2) Inkl. forskottering av Reinsfossen 0,74 mill. kr.

Dammen ved Våmarvatn blir en ca. 10 m høy betongdam uten flom- løp. Flommene avledes fra Totak ut i Tokke elv. Tilløpstunnelen fra Vâmarvatn blir ca. 3 km lang med tverrsnitt 90 m2. Den er planlagt drevet fra tverrslag i nærheten av fordelingsbassenget. Før utslaget i Våmarvatn deles den i to 50 m2 tunneler med hver sin sjakt for varegrinder. Lukene plasseres i hovedtunne1en_ Foran fordelingsbassenget blir tunnelen delt i en grentunnel med 37 m2 tverrsnitt og en med 67 m2 fram mot hver sin lukesjakt. Etter lukene deles den største grentunnelen igjen i to slik at det blir en tunnel til hvert aggregat. Hver grentunnel får finvaregrind før de går over i plateut- forede trykksjakter. Disse sjakter får helling 1 : 1 og innvendig diameter 3,4 m. Hvert aggregat får således egen luke, varegrind og trykksjakt. Kraftstasjonen legges i fjell like ved riksveg 340 ved V`injevatn. Det blir en 900 m lang adkomsttunnel. Det er planlagt installert 3 vertikale aggregater và 100 MW. Francisturbinene vil yte 140 000 hk ved 214 m

'75 Tilvekst i installasjon /WE-sfatskraflverkene (M W/år) 350 F

300 j

_ - _ M ‘L _A_+_ 250

zoo inline.-. _ ._ N i 7 l í _ __ ;_ __ h __ i f- _ 750 f i. _ u. _ _ i, __ __l _

100 Id e!` ørlaç“_ 1 lommen de? 'r

à I 0 7950 57 52 53 :24_ 55 56 57 58 5.9 7960 61 62 63 G4 65 56 67 50 69 7970

Fig. 17‘.

nettofall og 250 o/min. Generatorene blir på 120 000 kVA. Hver generator får en trefasetransformator som transformerer til 300 kV. Undervannstunnelen blir ca. 1 100 m lang med tverrsnitt 90 m2. Friluftsanlegget er prosjektert med muligheter for eventuelle senere utvidelser. Det blir sannsynligvis en sentral for linjer fra Tokke III og Tokke IV og fra Vestlandet. Til dette projektet hører også overføring av Grundevassài til Førs- vatn ved en ca. 1 200 m lang tunnel med tverrsnitt 7 m2 og med elve- inntak i Grundevassäi. 2. Tolcke III. Foruten tunnelen fra Songavatn skal etter planen Bitdalsvatn demmes opp til høyde med Songavatn og vannet derfra nyttes sammen med vannet fra Songa. Tunnelen fra Bitdalsvatn legges slik at et par ekstra nedbørfelt kan tas inn. Til dette projektet hører også overføring av Øvre Bora til Songa. for å, kunne utnytte vannet fra Songavatns nivå (H.R. kote 974) istedenfor fra Bordalsvatns nivâ (H. R. kote 891). Det må. sprenges en ca. 3 000 m lang tunnel med tverrsnitt 7 m2.

76 Samlet‘M/19installasjon(MW) '—"""' NVE-Sfafskraffverkene- H -- ársproduksjon(GWh) 3 000 l5000

2600

2 400 / BRIGl,agggr.3 ~ _- á Langva(n,aggr.lag1 2200 .«//tuna 2000 ‘ flu In 2 inn loo 2 ,0 000

7600 / svuuinlnsjiog Tunnsjiidal woo 7 I e , ' [Ina-nu!,aggr_1 7400 ‘ /-9, Rouaga , aggr log! 1200 __.J Tolkcl _a_ggr.1ag2-'

1000 ` I 5 000 / 800 aoo / "\ //I' 400

200 I 000 å 0 _ I E 195051 52 53 54 55 56 57 58 5.9796061 62 63 64 65 66 67 68 6.97970

ÅR mars7.9.61/CL

F%g.18.

Tilløpstunnelenfra Songa sprenges med 3_8m2 tverrsnitt.Den blir ca.8 900m lang.Songadammenbygges i forb1nde1semed TakkeI.Det eren hoveddamogensperredam.InntaketforTokkeIIIbhrnormalt ved sperredammen, men når vannstanden synker under en v1ss høyde

'77å 0 Ari/ge znvesl erín ger :sa

NVE-Stalskralfverkene

300

250

200 (ove) s'

150 n,____ 1 IJ i

‘zoo

l F Kraftverk Ø "@OveI'f5ri 79535]. l- L‘-1 l ' __] .T f1__.;I marsI.96‘IM 795057 52 53 se ss sa 57 sa 597.960sf 6'2 aa 6'4 65 66‘ 67 ca 6.9797 /a ...Æ

Q Q In J?/94‘mw

Fig. 19.

må den siste del av magasinet tas ut gjennom et inntak ved hoveddammen og en ca. 1 700 m lang tunnel mellom de to dammene. Maga- sinet pàreknes imidlertid sjelden tappet helt ut og tunnelen mellom hoveddammen og sperredammen påreknes derfor tilsvarende sJelden

78 Driften av kraftverk NVE-Sfafskraflverkene $~ysse(se’ Ung °9 °"“'{5”'”-953"’°99 62. 1000

900

800 'oa 'MJ

700

600 u . / ‘T å nkyon. rat" /

/ zoo

- r del' roo

0 , mars196`l 7_.950s152 53 54 55 sa 57 sa 59I960a1 a2 as aa as aa 57 aa 6.9970 /9‘/£4. Ar ———-—- nyttet. Den gis derfor bare et tverrsnitt på 18 m2 (se for øvrig årsberet- ning 1956-57 s. 75). Dammen ved Bitdalsvatn er ikke ferdig planlagt enda. Det er to alter- native damsteder som undersøkes. I det ene damstedet, nærmest vannet, er det stor overdekning over fjellet. Ved boring er konstatert opptil 16 m grus. I det andre damstedet er det fjell i dagen i hele profilet. Det er imidlertid til dels meget dårlig fjell og dammen blir større på dette sted. Undersøkelsene fortsetter. Det er meningen i tilfelle å bygge fyllingsdam der. Tetningen kan bli asfalt på forsiden eller morene- kjerne. Dammen skal heve vannstanden i Bitdalsvatn 27,0 m til kote 974,0 som H. R. i Songa. Lengden på dammen blir 450-550 m avhengig av hvilket sted som velges. Tunnelen fra Bitdalsvatn til fordelingsbassenget blir ca. 10 800 m med. 7,0 m2 tverrsnitt. Den blir lagt i en krøll for å få med vannet fra Vådalen og Kvikkevatn_ Enkelte mindre bekker blir tatt inn på tunnelen. I forbindelse med stigesjakten til avslagskammeret blir plassert luke. Stigesjakten blir uvanlig høy på grunn av den lange tunnel, stor variasj on i overvann og stort falltap gjennom 18 m2-tunnelen ved Songa når den trer i funksjon. i Kraftstasjonen ved Totak får bare ett aggregat. Det blir en vertikal Francisturbin som yter 150 000 hk ved 264 m nettofall og 250 o/min. Ytelsen vil variere fra 120000 kW til 90 000 kW, i middel 110000 kW, etter variasjonen i vannstanden. Undervannstunnelen blir ca. 500 m lang med 38 m2 tverrsnitt. Den blir lagt så dypt at den blir dykket ved laveste vannstand i Totak.

3. Fallhøydene i Tokke kraftverker.

Tokke I Tokke II Tokke III Tokke IV Haukeli H.R. vst kote 465,5 687,3 974,0 891,0 838,0 i L.R. << << 462,0 677,0 939,0 828,5 835,0 «Normal» vst kote 465,0 684,0 962,0 871,5 å 836,8 H.R. vst kote 71,7 465,5 687,3 687,3' L.R. << << 69,7 462,0 680,0 ’ 680,0 «Normal» vst kote 70,7 A 465,0 684,5 684,5*) 570,8 «Normalt» bruttofall 394,3 219,0 277,5 187,0 266,0 i << nettofall' 382,0 213,8 264,0 162,5 250,0 kWh pr. m3 vann 0,895» 0,500 0,618 0,380 0,590! *) Overføringstunnel I-Iyljelihyl-Totak regnes som avløpstunnel fra Tokke IV.

4. Tokke kraftverkers nedbørsfelt og vannføring.

Kraftverk Nedslagsfelt Vassføring km2 Gj.snitt m3/sek Gj.snitt m3/år Tokke I ...... 1916,21) 76,7 2421 Tokke II ...... 1380,91) 57,8 1825 Tokke III ...... 576,4 24,2 764 Tokke IV ...... 284,4 14,4 454 Haukeli ...... 69,1 2,4 76

1) Mulige overføringer fra Børtevatn og Øyfjellsvassdraget er ikke medreknet.

80 O Sysselsetting Kraft-og overföríngs- NVE-Sfatskraffverkene an legg under u fibre Ise I8 2500

_ —Fu'1ks_j Os?oko tore!

2000

7fue

7500

‘I8’ ‘5M' ”n” i } T 15;); dere kramflar legg Ansaffe (arbeidere + funksjonærer) ___ ,,...,4..-.~,._H,_.,_ ~ —_ «mt Vw "í

7000 I

1\_?__.4L_..

n/(5 I. Åflefldw_ r- 1 n— Oslokontaref 500 f \\ /æåí "T_#%-7i‘r7)T3é'I‘e Ov .=r75r'ing sanlngg j? _, 4.‘, e,

0 195051 52 53 54 55 5c'5756 597950 01 02 ca 04 65 cc 67 as 09 7970 Ar Tun- 5. Tokke Icraftverkers magasiner.

Fordeling på. anlegg, mill. m3 Magasin Tokke 1 Tokke 2 Tokke 3 Tokke 4 Haukeli Songal) ...... 625 625 625 Bitdalsvatn ...... 92 92 92 Totakl) ...... 258 258 Vâmarvatn ...... 21 21 Stâvatnl) ...... 48 48 48 Kjelavatnl) ...... 85 85 85 Langesæ2) ...... 146 146 146 Førsvatn2) ...... 134 134 134 Bordalsvatnl) ..... 184 184 184 Langeidvl) ...... 31 31 Venemo ...... 20 20 Sum: ...... 1644 1613 717 597 31 Årsvannf...... 2421 1825 764 454 76 Mag. % ...... 67,9 88,5 93,8 131,5 40,8

1) Reguleringsbestemmelser fastsatt i forbindelse med Tokke I. 2) I L-angesæ blir foreløpig bare 78 mill. m3 magasin nyttet._ 3) Reguleringen i Førsvatn i forbindelse med Tokke I omfattet bare 18 mill. m3 magasin.

6. Kraftproduksjon. Det er foretatt en berekning av Kraftproduksjonen som den med de planlagte anlegg ville ha vært i 40 års-perioden 1913-1953:

Mill. kWh MW 1/10———1/5 1/ 5—1/ 10 Året Brukstímer

Tokke 1 ...... 400 1580 550 2130 5300 Tokke 2 ...... 300 815 105 920 3100 Tokke 3 ...... 110 460 15 475 4300 Tokke 4 ...... 43 175 0 175 4100 Haukeli ...... '7 25 20 45 6400

Sum: ...... 860 3055 690 3745 4350

Tallene er avrundet til nærmeste 5 mill. kWh og vinterperioden reknet 7 mâneder (1. oktober-BO. april). Mulig overføring fra Øyfjells-vassdraget vil øke produksjonen i Tokke I og Tokke II med henholdsvis 175 og 20 mill. kWh. Mulig utnyttelse av Dalai og Rukkeåi ved å. føre Dalai til Børtevatn og pumpe vannet fra Børtevatn til Vinjevatn vil øke produksjonen med 160 mill. kWh pr. år. I et bestemmende år kan leveres 90 % av et normalâr. I det dårligste år i ovennevnte observasjonsperiode ville det blitt bare 70 % av et nor- malärs produksjon.

7. Maslcininstallasjoner. Tokke IIIville egnet seg særlig godt som toppdriftsanlegg idet det ligger mellom de store magasiner Songavatn-Bitdalsvatn og Totak.

82 ANTALL ANSA TTE (Arbeidere + funksjonaerer )

ÅRBEIDSSTYRKE VED' OVERFQRINGENE

TOKKE INNSET 9.VINSTRA NEA TRØNDELAGSTLANDE7. 1959 1960 1959 1960 1959 1960 1959 1960 1959 1960 300341234347234341234341234347234

zoo‘ Z.

f 260:

240:

220;

200:

160: mj

140:

120

100

60å

20.

0 7 Mars IQGLKL B"50~37 Fig. 22. 83 Stor installasjon krever imidlertid stort tunneltverrsnitt og beklagelig- vis er tilløpstunnelen Songa-Tokke III så lang (1 700 + 8 900 m) at mer- kostnaden ved større tunnel blir uforholdsmessig stor. Tokke II har derimot kort tilløpstunnel. Det som begrenser installasjonen der er magasinet i Vínjevatn. Ved stor installasjon i Tokke II vil det ved full drift tilføres mer vann til Vínjevatn enn Tokke I kan ta unna. Vannstanden i Vínjevatn vil i så fall stige om dagen, men synke igjen om natten idet Tokke II da vil ha sterkt redusert eller ingen belastning, mens Tokke I fortsatt kjøres. De endelige planer forutsetter installering av 3 maskiner å 100 000 kW i Tokke II,to straks og den tredje noe senere. Tokke III påreknes å stå i ca. 5 sommermåneder hvert år. Produk- sjonen i de 7 vintermåneder vil i normalår være ca. 460 GWh og i vann- rikt år ca. 500 GWh. Den endelige plan forutsetter installering av 1 maskin på 110 000 kW.

8. Driftspersonale. Sentralledelsen for alle kraftverkene i området blir på Dalen (Tokke I). Vedlikeholdsfolkene vil derfra bli sendt rundt til kraftverkene i tur og orden. Det reknes med at Tokke III og IV blir fjernstyrt. I Dalen er bygget 29 permanente boliger. Ved Tokke II reknes med 10 og Tokke III 4 leiligheter.

9. Transport. I anleggsområdet er meget bra vegnett. Det meste av transporten utenfra vil gå fra Bø jernbanestasjon de ca. 95 km via Seljord-Åmot, til Tokke II.Videre opp Grungedal til Edland og den nye vegen over til Tokke III ved Totak er det ca. 45 km. Transport av kolli over 25 tonn må gå med båt opp slusene fra Skien til Bandak. Ved kai Tokke I må foretas omlastning til trailer. Vegen Dalen-Åmot-Tokke II er ca. 35 km. Det er ved forskottering fra Tokke I bygget ny bru over Tokke ved Dalen og vegen Dalen-Åmot er utbedret og forsterket. Det må i tillegg bygges om 3 større og endel mindre bruer for Tokke II.Største kolli er 103 tonn. Mellom Tokke II og Edland må også endel bruer bygges om. Her vil største kolli være ca. 75 tonn. Den nye vegen fra Edland til Tokke III er bygget sterk nok.

10. Arbeidsprogram for Tokke II og Tokke III. Se årsberetningen for 1958-59 side 69.

VI. Overføringsanleggene. 1. Innset-overføringene. Linjene fra Innset til Narvik og Kanstadbotn var ferdige og ble tatt i bruk samtidig med det første aggregat i Innset kraftverk. Linj en Straumsmo_Mestervik var ferdig, men kunne først tas i bruk ca. 1 måned senere på grunn av forsinkelse med transformatorstasjonen ved Bardufoss. Bjørnefjell-linjen (Sørnes-Bjørnefjell) ble satt under spenning 12. november 1960 da også anleggene på svensk side var ferdige.

2. Nea-overføringene. Linjene var ferdige og ble tatt i bruk i november 1959.

84 ANTALL ANSÅ TTE ARBEIDSS TYRKE VED KRAFTA NL EGGENE

TOKKE AURA 1/v/vssr nessA'GA

7.959 7960 7.959 7960 7959 7960 795.9 7.960 miíooé41z34 341234 341234 341235000 jé 1

900 E900

000

700

500

400

300

200 200

100 100

0 0

Februar 7961,KL B'6032

Fig. 23. 85 3. Tunnsjø-overføringene. a) Tunnsjødal-Eidum. %l Fundamenteringsarbeidene ferdige på strekningen Eidum-VerdaL Mastereisingen ble påbegynt.

b) Verdal transformatorstasjon. Grunnarbeidene ble påbegynt.

c) Osbu-Vågåmo. Mastereising påbegynt. Linjen påreknes driftsklar 1. desember 1961.

d) Vågåmo transformatorstasjon. Grunnarbeidene ble påbegynt.

e) Øvre Vinstra-Vågåmo. Mastereisingen nesten fullført.

f) Fåberg-Røykås. Arbeidet ikke påbegynt.

g) Røykås-Såner. Mastereisingen ferdig.

h) Såner-Hasle. Arbeidet utføres av A/S Kykkelsrud. Fundamenteringsarbeidene er fullført og mastereising påbegynt. 4. Vinstra-overføringene. Øvre Vinstra-linjen ble tatt í bruk 7. september 1959.

5. Tokke-overføringene.

a) Dalen-Grønvollfoss. Linjen er ferdigbygget.

b) Reskj em-Rød. På denne linjen gjensto ca. 15 km linjemontasje.

c) Flesaker-Såner. Linj en ble tatt i bruk i oktober 1959. d) Grønvollfoss-Flesaken Ombyggingsarbeidene ble ferdige bortsett fra de siste ca. 2 km inn ti Flesaker transformatorstasjon. e) Akland-linjen og Akland transformatorst asj o n ble satt under spenning 28. september 1960.

f) Transformatorstasjonene Såner, Akland, Flesaker og Rød. Arbeidene er utført i takt med linjebyggingen.

g) Linjen fra Tokke II og Tokke III. I forbindelse med byggingen av kraftverkene Tokke II og Tokke III skal bygges ytterligere en 300 kV linje på strekningen Dalen-Reskjem. Prosjektering og stikning er på det nærmeste ferdig og bestilling på master er ordnet.

86 GJENNOMSNITTLIG TIME FOR TJENESTE (inklusive alle tillegg) L8 KRÅFTANLEGGENE OVERFØRINGSANLEGGENE B.AVD. TOKKE AURA OSBU INNSET 0VRE_ TOKKE INNSET ØVRE NEA TRØNDELAG ALLE RGSSAGA VINSTRÅ ØSTLANDET ANLEGG å 1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960åå1960 xv-ma4z23434r23434z2343412343422344194941213494129434123434124341234

Februar1961KL B- 6030

Fig. 21,. Regnskap Bevilgnings- Fra forrige Bevilgning termin over- Kap. T e k s t 1959———60 førte bevilgninger kr. kr. 1. 2. 3.

402 Særlige sysselsettingstiltak ......

571 Hovedstyret: 1. Lønninger ...... 1 777 000,- 2. Kontorutgifter ...... 250 O00,— 3. a. Reiseutgifter ...... 110 O0O,— 3. b. Undersøkelser ...... 170 000,— 4. Ymse ...... 125 00O,— 6. Kontorbygg ...... 1 500 0OO,— Sum kap. 571 . . . . 3 932 000,--

573 Tilsyn med elektriske anlegg: 1. Lønninger ...... 737 00O,— 2. Kontorutgifter ...... 95 OO0,— 3. Reiseutgifter ...... 150 000,- Sum kap. 573 . . . . 982 0O0,—

576 Forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider: 1. Vanlige arbeider ...... 4 550 0O0,— 1419925,37 2. Sikringsarbeider i Svartisdal ...... 250 000,— 134955,16

577 Tilskott til elektrisitetsforsymlngen: 1. Ordinært ...... 29 000 000,- 12 710 508,01 2. Lån til stamlinjeselskap Vestlandet ...... 6 000 000,— 578 Statskraftverkene, Renter av fond ...... 3 475 200,-

851 Statskraftverkene. Renter av kapital ...... 41 928 600,—

Eventuelle sysselsettmgstiltak: 1017 G. 1, Elveforbygninger ...... 2 000 000,-

1104 Statslcraftverkeøzer* ) Driftsinntekter ...... 106 962 200,— Driftsutgifter ...... 66 083 100,—- Renter ...... 36 879 100,— 1204 StatskraftVer'kene:*) ...... 210 040 000,- 1 439 598,97

2002-3 Pensjonstrygden for statens 'arbeidere .... _.

2061 Avgift på. forbruk av elektrisk energi ...... 58 000 0O0,—

2257 Tilsyn med vassdragsanlegg ...... 75 000,-

2258 Tilsyn med elektriske anlegg ...... 982 000,--

2260 Forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider 970 000,-

2812 Renter av utestående fordringer ......

2872 Konsesjonsavgiftsfondet ...... 1 555 000,-

2920 Tilfeldige inntekter ......

3104 Statskraftverkene*) ...... 12 311 900,— Overføres ...... 88 1959—6O regnskapet. Til neste Mindre- Samlet Utgifter i Inntekter i Merutgift + termin over- inntekt —:— bevilgning 1959—60 1959-60 Mindreutgift førte bevilg- Merinntekt ninger kr. kr. kr. kr. kr. kr. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

411 375,—

1 777 OOO,— 1 713 547,66 63 452,34 250 000,-- 223 337,92 26 662,08 110 OOO,—- 114 106,48 4 106,48 170 000,-- 194 918,30 + 24 918,30 125 OOO,—- 109 484,92 15 515,08 1 500 000,- 377 436.18 1 122 563,82 I 122 563,82 3 932 OOO,— 2 732 831,46 1 199 168,54

737 000,- 735 619,56 1 380,44 95 OOO,—- 104 692,05 9 692,05 150 000,-- 135 352,55 14 647,45 982 OOO,— 975 664,16 6 335,84

5 969 925,37 5 125 769,72 844 155,65 844 155,65 384 955,16 2 852,61 382 102,55 382 102,55

41 710 508,01 25 016 059,44 16 694 448,57 16 694 448,57 6 000 OOO,— 85 OOO,— 5 915 000,- 5 915 00O,—— 3 475 200,- 3 475 200,- 41 928 600,- 41 928 600,-

2 000 000,- 1 766 716,— 233 284,-

106 962 200,— 105 763 334,42 +~ 1 198 865,58 66 083 100,— 63 345 455,03 2 737 644,97 36 879 100,- 36 879 100,—— 211 479 598,97 194 888 694,47 16 590 904,50 16 544 841,95 968 957,95 58 000 OOO,— 47 924 434,- I- 10 075 566,—

75 OOO,— 76 366,48 1 366,48

982 OOO,— 912 326,11 + 69 673,89

970 OOO,— 1 446 137,66 476 137,66

1 555 OOO,— 243 989,64

1 554 236,03 —2—763,97

150,--

12 311 900,— 12 247 258,80 ~2—64 641,20

89 Fra forrige Bevilgning termin over- Kap. T e k s t 1959———60førte bevilgninger kr. kr. 1. 2. 3.

Overført ......

81305 Konsesjonsav gifts fondet: Utgifter ...... Inntekter ......

81392 Nore Kraftverks fond: Utgifter ......

82040 Fornyingsfond for Statskmftverkene: Utgifter” ...... Inntekter ......

82041 Sikrmgsfond for Statskraftverkene: Inntekter ......

84540 Administrasjon av Svalbard: Tilsyn med elektriske anlegg ...... 2900,-

*) Se vedlagte spesifikasjoner I og II. **) Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk. Kronpnreg. res. 12/10 1956.

Oslo,

90 Til neste Samlet Utgifter i Inntekter i Merutgift ~:- . Mindre". termin over- Mindreutgift mntekt f førte bevilg- bevilgning 1959—60 1959—60 Merinntekt ninger kr. kr. kr. kr. kr. 4. 5. 6. 8. 9.

3 777 629,47 3 828 684,23

1 0.00,-

537 109,16 20 069 684,89

979 875,-

2 900,~— 2 890,60 9,40 339 023 347,12 237 944 035,21

30. juni 1960.

91 Z6 Spesifikasjon I til bevilgningsregnskapet for 1959-60 Kap. 1104: Statslcraftverkene. (Dríftsbudsjettet)

®<@w6wNH mamgpwmuBevilgning Inntekter Mindreinntekt -2- Utgifter Merutgift ~2- Kap . Tekst: 1959-60 1959-60 Merinntekt 1959-60 Mindreutgift

kr. kr. kr. kr. kr.

1104 A. Inntekter: . Statens vassfall 180 800,- 197 061,33 16261,33 . Numedalslågens reg. 2 663 100,- 2 547 066,05 —:-116033,95 . Østlandskraftverkene 44 429 500,- 44 032 688,24 —:-396811,76 Hakavik kraftverk . . 1 451 000,- 1 450 655,86 —:— 344,14 Langerak kraftverk. . 130 700,- 129 294,40 + 1405,60 . Aura kraftverk ..... 26 408 000,- 27 436 833,31 1028333,31 . Hasselelva kraftverk 60 400,- 43 150,62 + 17249,38 . N ordlandskraftv. . . . . 31 638 700,- 29 926 584,61 -2-1712115,39 106 962 200,- 105 763 334,42 —.'-1 198 865,58

B. Utgifter : . Statens vassfall 666 000,- 639 611,60 26333,40 N umedalslåge-ns reg. 2 663 100,- 2 547 066,05 116033,95 . Østlandskraftverkene 40 434 300,- 39 505 693,62 923606,33 Hakavík kraftverk .. 1 451 000,- 1 449 521,27 1473,73 Langerak kraftverk. . 130 700,- 131 724,61 —:—1024,61 Aura kraftverk . . . . . 26 188 000,- 25 688 255,23 499744,77 . Hasselelva kraftverk 60 400,- 54 495,37 5904,63 Nordlandskraftv. 31 148 700,- 30 208 187,28 940512,72 Indekstillegg m.v. . 220 000,- 0,- 220 000,-*) 102 962 200,- _ 100 224 555,03 2 737 644,97 Overskott . . . . 4 000 000,- 5 538 779,39 1 538 779,39

*) Utgiftene er postert under postene 1-8. Oslo,30. juni. Spesifikasjon II til bevilg- Kap. 1204 og 3104. (Kapital-

Fra forrige pmwmw Bevilgning termin over- Kap. Tekst 1959-——60 førte bevilgninger kr. kr.

1204 Utgifter: 1. Innkjøp av vassfall ...... 700 000,- 109 684,88 . Numedalslägens regulering: a. Fløtningsåtgjerder n . u o - n o . o a o - u . - . u o d. Veganlegg 50 000,- e. Skjønn 740 000,- 165 203,82 f. Tinnhølen 400 000,- 3. Østlandslcraftverkene : b. Mar kraftverk . - . . - - ~ ...... - . . . .. 50 000,- 234 828,82 c. Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk . . . . . 150 000,- 114 448,11 d. Overføringslinjer 3 500 000,- 146 166,51 4. Hakavik kraftverk 24 686,68 . Tokke kraftanlegg: a. Kraftverket 75 000 000,- b. Overføringslinjer 25 000 000,- 8. Aura kraftcmlegg: a. Hovedanlegget 7 O00000,- 76 925,45 b. Osbuanlegget a a n u . - u n - - . n u s u l n - . - . .. 84 081,15 9. Innset kraftomlegg: a. Kraftverket 15 700 000,- b. Overføringslinjer ...... o . - - o u - . . . . . 5 000 000,- 10. Røssåga kraftanlegg: a. Nedre anlegg ...... 135 696,39 b. Øvre anlegg 31 200 000,- 94 550,70 11. Overføringslinjer: a. Øvre Vinstraoverføringen ...... 5 300 000,- 125 482,- b. Neaoverføringene 5 100 000,- 44 704,69 12. Planlegging av nye anlegg ...... 200 000,- 13. Tunnsjø og Tunnsjødal kraftverker ...... 10 000 000,- 14. Stamlinje Trøndelag-Østlandet ...... 20 000 000,- 15. Linnvasselv kraftverk 5 000 000,- 16. Forsvarsmessig' sikring 33 139,77

210 040 000,- 1 439 598,97

Inntekter: 3104 . Mar kraftverk, avskrivning 3 000000,-— . Øvre Røssåga, avskrivning ...... 1 569700,- . Ekstraordinær avskrivning ...... 7 68720o,— . Salg av grunn i Sunndal ...... 55000,- Diverse inntekter 12 311 900,-

Oslo,

94 ningsregnskapet for 1959-60 Statskraftverkene. budsjettet)

_ _._ Til neste Mindre- Samlet Utgifter ` termin over- Inntekter inntekt-I- bevilgning 1959-60 . førte bevilg- 1959-60 Merinntekt utglft ninger kr. kr. kr. kr. kr. kr.

809 684,88 500 000,- 309 684,88 348 866,22

50 000,- 20 172,01 29 827,99 29 827,99 165 203,82 181 370,- -2- 16 166,18 200 168,17 740 000,- 71 601,47 668 398,53 514 164,60 400 000,- 148 932,01 251 067,99 98 593,01

284 828,82 284 828,82 284 828,82 264 448,11 109 283,68 155 164,43 155 164,43 3 646 166,51 966 544,20 2 679 622,31 2 679 622,31 24 686,68 2 186,65 22 500,03

75 000000,- 61 869 831,23 13 130 168,77 1 503 811,56 25 000 000,- 18 504 547,52 6 495 452,48 3 643 213,13

7 076 925,45 7 695 882,72 —:~618 957,27 574 293,44 84 081,15 285 641,18 —:~201 560,03

15 700 000,- 11 988 301,95 3 711 698,05 375 117,39 5 000 000,- 9 216 178,85 —:—4 216 178,85 307 470,24

135 696,39 695 799,64 -2- 560 103,25 31 294 550,70 26 804 005,54 4 490 545,16 458 107,62

5 425 482,- 2 196 535,50 3 228 946,50 861 398,73 5 144 704,69 4 804 510,40 340 194,29 1 940 194,29 200 000,- 251 193,22 -I- 51 193,22 10 000 000,- 18 631 546,47 —:—8 631 546,47 20 000 000,- 27 505 052,98 + 7 505 052,98 5 000 000,- 2 430 000,- 2 570 000,- 2 570 000,- 33 139,77 9 577,25 23 562,52

211 479 598,97 194 888 694,47 16 590 904,50 16 544 841,95

3 000000,- 3 000000,- 1 569 700,- 1 268 788,- -I- 300 912,- 7 687 200,- 7 687 200,- 55 000,- 55 000,- 236 270,80 236 270,80 12 311 900,— 12 247 258,80 3- 64 641,20

30. juni 1960.

95 Statsbedriftenes balanse- 4. Statskraft-

EIENDELER:

Statens vassfall - . .. o - .. o .. . 14 436 196,01 N umedalslå gens regulering: Tunhovdreguleringen kr. 8 736 009,23 Pàlsbufjordens regulering << 11 095 101,84 Fjellsjøer på Hardangervidda << 3 524 215,55 << 23 355 326,62 Østlandskraftverken-e: Nore kraftverk ...... kr. 66 313 229,16 Mar kraftverk ...... << 91 168 056,92 Mm'kfoss—~So1bergfoss kraftverk ...... << 15 448 359,24 Overføringslinjer ~ ...... - . . ~ ...... << 99 992 923,43 << 272 922 568,75 Tokke kraftverk: Kraftverket ...... kr. 250 709 791,12 Overføríngslinjer << 63 212 025,48 << 313 921 816,60 Hakavik kraftverk << 10 493 763,87 Langerak kraftverk ...... - ...... - ...... - ~ u . - . << 178 916,63

Aura kraftverk: Hovedanlegget ...... o ...... o . . . kr. 283 006 368,68 Osbuanlegget ...... << 40 163 301,17 Overføringslinjer << 68 624 013,93 (< 391 793 683,78 Hasselelva kraftverk << 100 852,66 Kraftverkene i Øvre Namsen << 18 631 546,47 Linnvasselv kraftverk << 2 430 000,— Stamlinje Trøndelag-«Østlandet << 27 505 052,98 Glomfjord kraftverk ...... << 27 723 114,92 Reinfossen kraftverk << 1 117 133,33

Røssåga kraftverk: Nedre anlegg x ...... kr. 222 056 200,- Øvre anlegg ...... << 88 810 967,99 Overføríngslinjer << 24 925 025,64 << 335 792 193,63 Innset kraftverk: Kraftverket ...... kr. 75 575 281,07 Overføringslinjer << 39 192 529,76 << 114 767 810,83 S'tatskassen : Fornyings- og sikringsfond ...... << 137 568 713,72 Kontantbeholdning ...... << 10 623 225,66

kr . 1 703 361 916,46 ?

96 konto pr. 30. juni 1960 verkene. Forpliktelser: Fornyingsfond ...... kr. 130 355 036,90 Sikringsfond ...... << 7 213 676,82 Statens kapital: Kapital i anlegg ...... kr. 1 555 169 977,08 I mellomregning med Statskassen ...... << 10 623 225,66 -:————————-———-<< 1 565 793 202,74

kr. 1 703 361 916,46 Oslo, 30. juni 1960. Norges vassdrags- og elektrísitetsvesen Hovedstyret Halvard Roald

0. Tørjesen

97 7 Bevegelsen i kapital i

Statens Numedalslågens Østlandskraft- vassfall regulering verkene

kr. kr. kr. Kapital pr. 30. juni 1959 ..... 13 807 602,79 22 933 851,13 277 057 216,42 Kapitel 1204 ...... 751 193,22 422 075,49 3 281 940,63 Kapitel 3104 ...... + 122 600,00 -2- 600,— —:-7 416 588,30

Kapital pr. 30. juni 1960 . 14 436 196,01 23 355 326,62 272 922 568,75

Kraftverkene Linnvasselv Stamlinje Trøn- i Øvre Namsen kraftverk delag-Østlandet

kr. kr. kr. Kapital pr. 30. juni 1959 . Kapitel 1204 ...... 18 631 546,47 2 430 000,— 27 505 052,98 Kapitel 3104 ......

Kapital pr. 30. juni 1960 .. _.. 18 631 546,47 2 430 000,- 27 505 052,98

Oslo,

98 ‘Statskraftverkene 1959-60

Tokke Hakavik Langerak Aura Hasselelva kraftverk kraftverk kraftverk kraftverk kraftverk

kr. kr. kr. kr. kr.

233 547 437,85 10 491 577,22 178 916,63 380 350 831,98 100 852,66 80 374 378,75 2 186,65 12 786 034,30 + 1 343 182,50

313921816,60- 10 493 763,87 178 916,63 391 793 683,78 100 852,66

Glomfjord Reinfossen Røssåga. Innset kraftverk kraftverk kraftverk kraftverk Sum

kr. kr. kr. kr.

27 723 114,92 1 184 133,33 311 589 676,45 93 563 330,03 1 372 528 541,41 27 499 805,18 21 204 480,80 194 888 694,47 + 67 000,— — 3 297 288,——— + 12 247 258,80

27 723 114,92 1 117 133,33 335 792 193,63 114 767 810,83 1 555 169 977,08

30. juni 1960.

99 Økonomisk oversikt over stats-

Bokført kapital ifølge Fornyings- Sikringsfond Inntekter kapitalregn- fond pr. skap pr. 30/6 1960 pr.30/61960 i 1959——60 30/6 1960' kr. kr. kr. kr. ‘III:-I-'*"—

flstlcmdskraftverkene: 14 436 196,01 275 021,10 400,- 197061,33 Statens vassfall 23 355 326,62 13 320 878,59 800,- 2547066,05 Numedalslågens reg. . . .

Nore kraftverk ...... 66 313 229,16 29 859 376,37 2002487,74 Mar kraftverk 91 168 056,92 11 550 246,12 Mørkfoss-Solbergfoss 15 448 359,24 4 300 193,51a) gâàggz: 44032688,24 Overføringsanleggene 99 992 923,43 13606847,11 847718,06 - Hakavik kraftverk 10 493 763,87 8481271,75 267440,96 1450655,86 Langerak kraftverk . 178 916,63 243394,88 19891,77 129294,40 Aura kraftverk 391 793 683,78 21263401,79 1111350,- 27436833,31 Hasselelva kraftverk 100 852,66 129334,25 - 193,65 43150,62 Glomfjord kraftverk ... 27 723 114,92 10345973,83 957661,20 8164404,25 Reinfossen kraftverk 1 117 133,33 21040,15 10800,- ' 311140,83 Røssåga kraftverk 335 792 193,63 16958057,45 692012,7420890145,66 Innset kraftverk 114 767 810,83 0,__ 15600,- 560893,87

Indekstillegg ...... 1 192 681 561,03 130 355 036,90 7176976,82105763334,42 Tokke kraftanlegg 36700,-*

a) Kr. 537109,16 brukt av fondets kapital 1959-60. Kr.pr.reg. res. 12/10 1956.

Oslo,

100 kraftverkenes drift 1959-60

Administra- Overskudd sjon, drift, Avsatt til Avsatt til Underskudd + vedlikehold,Rffiteiiafv fornyings- sikrings- Sum utgifter fornyelser, p fond fond Ifølge Ifølge skatter m. v. regnskap budsjett kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

133 211,60 479 700,— 26 700,- 639 611,60 —I—442550,27 -2- 485 200,— 777 407,31 763 600,- 1 006 058,74 2 547 066,05 0,— 0,-

8 466 492,69 2 446 700,- 2 460 500,- 197 000,— 13570692,69 7 259 263,07 3 447 600,- 1 756 400,— 90 200,—- 12553463,07 l 4 526 994,62 3 1 455 038,99 543 100,— 187 700,— 34 600,- 2220436,99 995 200,- 5 913 198,87 2 996 800,— 2 127 100,- 11161096,67 793 321,27 362 600,- 277300,- 16300,- 1449521,27 1134,59 0,- 112 294,07 6 300,-- 11630,54 1500,- 131724,61 2430,21 0,- 7 390 784,68 12 717 200,— 5315070,55265200,—25666255,23 1746576,06 220 000,- 44 575,73 3 500,»- 5919,64 500,- 54495,37 —:—11344,75 4 963 448,02 970 500,- 2190461,23 39975,— 6164404,25 0,_ 295 461,16 43 500,- 2400,- 25oo,— 343661,16 + 32720,33 4 287 193,56 9 948 500,— 4702424,19 200300,_19136417,75 1751727,911 050 0O0,— 404 204,12 2 149 500,- Q,_ 7800,- 2561504,12 +—2 000 610,25 +- 560 000,- 0,-b) 0,— +- 220 000,- 42295695,1436679100-20069664,69979675,-100224555,03 5 538 779,39 4 000 000,- b) Utgiftene postert under postene 1-8.

30. juni 1960.

101 Regnskap 2. Bevilgnings- Fra. forrige Bevilgning termin over- Kap. Tekst 2. halvår førte bevilg- 1960 ninger kr. kr. 1. 2. 3.

402 Særlige sysselsettingstiltak: .Projektering av Svorka-Trevja-vassdraget i Orkla-dalføret

571 H ov-edstyret : . Lønninger ...... - ...... 1 036 500,- . Kontorutgifter . .. . . o ...... o . o u o ...... 107 500,- . a) Reiseutgifter u - ...... -- . . . - o . . - . 63 500,— . b) Undersøkelser ...... o - o ...... 92 500,— Ymse .. . - ...... - ...... - .. . . . - . - - - . - . 62 0O0,— . Kontorbygg 2 000 000,— 1 122 563,82 Sum kap. 571. . . . 3 362 00O,— 1 122 563,82

573 Tilsyn med elektriske anlegg: 1. Lønninger - . - ...... o . -. . . . ~ . - - - ...... 385 000,— 2. Kontorutgifter ...... 54 000,- 3. Reiseutgifter ...... -- - - ...... o . - . u - 85 OO0,— Sum kap. 573 . H 524 000,-

576 Forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider: 1. Vanlige arbeider ...... 3 300 000,- 844 155,65 2. Sikringsarbeider i Svartisdal

577 Tilskott til elektrisitetsforsyningen: 1. Ordinært 15 000 000,-— 16 694 448,57 2. Lån til stamlinjeselskap for Vestlandet . . . . 5 915 000,-

578 Statskraftverkene. Renter av fond ...... 2 048 500,—

851 Statskraftverkene. Renter av kapital ...... 24 019 300,—

1104 Statskraftverkene.'* Driftsinntekter 52 391 900,- Driftsutgifter ...... i...... 31 988 300,— Renter ...... o . - ...... - - . - - a ...... 20 303 600,—

1204 Statskraftverkene :*) ...... 132 800000,- 16 544 841,95 2915 Pensjonstrygden for statens arbeidere ...... 2061 Avgift på elektrisk energi ...... 30 000 O00,— 2257 Tilsyn med vassdragsanlegg ...... 40 000,-

2258 Tilsyn med elektriske anlegg 524 000,— 2260 Forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider 600 0O0,— 2812 Renter av utestående fordringer ......

102 halvâr 1960 regnskapet.

Til neste Utgifter i Inntekter i Merutgift -2- Mindre- Samlet termin over- 2. halvår 2. halvår Mindre- inntekt ~2- bevilgning førte bevilg- 1960 1960 utgift Merinntekt ninger kr. kr. kr. kr. kr. kr. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

24 355,11

1 036 500,- 812 563,85 223 936,15 107 500,- 108 014,32 514,32 63 500,- 77 540,93 + 14 040,93 92 500,—— 86 032,33 6 467,67 62 000,——— 42 352,77 19 647,23 3 122 563,82 91 939,45 3 030 624,37 3 030 624,37 4 484 563,82 1 218 443,65 3 266 120,17

385 00O,~— ` 376 360,60 8 639,40 54 000,- 51 450,92 2 549,08 85 O00,— 80 034,72 4 965,28 524 000,- 507 846,24 ' 16153,76

4 144 155,65 3 148 057,81 996 097,84 996 097,84 + 200 O0O,——— 200 000,-

31 694 448,57 15 478 168,85 16 216 279,72 16 216 279,72 5 915 000,- 2 255 000,- 3 660 000,— 3 660 000,-

2 048 500,- 2 048 500,--

24 019 300,— 24 019 300,—

52 391 900,— 50 300 216,18 + 2 091 683,82 31 988 300,-- 34 542 844,66 —2-2 554 544,66 20 303 600,-- 20 303 600,—

149 344 841,95 139 115 629,63 286 539,82 9 942 672,50 517 229,44 30 000 000,*- 36 836 262,— 6 836 262,- 40 000,-- 75 633,99 35 633,99 524 000,- 432 864,64 91 135,36

600 000,- 413 495,08 -2~ 186 504,92 24 203,10

103 Fra forrige Bevflgning termin over- Kap. T e k s t 2‘ halvår førte bevilg- 1960 ninger kr. kr. 1. 2. 3.

2872 Konsesjonsavgiftsfondet ...... 2 027 500,-

2920 Tilfeldige inntekter: Uoppklart kasseoverskudd ......

3104 Statskraftverkene*) ...... 3 510 300,-

81305 Konsesjonsavgiftsfondet: Utgifter ...... Inntekter ......

81392 Nore Kraftverks Fond: Utgifter ......

82040 Fornyingsfond for Statskraftverkene: Utgifter ...... Inntekter ......

82041 Sikringsfond for Statskraftverkefne: Utgifter ...... Inntekter ......

84540 Administrasjon av Svalbard: Tilsyn med elektriske anlegg ......

9800 Forskyvninger 'i balansen: Avskrevet fornyings- og sikringsfond ...... Opprettet nytt sikringsfond ......

*) Se vedlagte spesifikasjoner I og II.

Oslo,

104 Til neste Utgifter i Inntekter i Merutgift -—'.— Mindre- . _ Samlet Mindre- inntekt -:— Egirtglgeci/_‘;g_ 2-113;?“z-faèzåfutgift Mermntekt ninger kr. kr. kr. kr. kr. kr. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

2 027 500,- 2 027 500,—

103,- 3 510 300,-- 2 430 302,48 -:—1 079 997,52

4 067 751,97 237 033,27

1 080,-

141 196 129,98 10 841 093,08

7 826 876,82 20 613 200,-

2 853,60 -:—1 403,60 149 023 006,80 20 000 000,- 391 537 138,32 297 791 443,06

31. desember 1960.

105 Statsbedriftenes balanse-

4. Statskraft-

EIENDELER:

Statens vassfall ...... kr. 14 620 622,23 N umedalslågens regulering: Tunhovdreguleringen ...... kr. 1 947 838,40 Pålsbufjordens regulering ...... << 11 315 135,48 Fjellsjøer på Hardangervidda ...... << 3 618 517,99 -————j—~—~— << 16 881 491,87 Østlandskraftverkene: Nore kraftverk ...... kr. 66 313 229,16 Mår kraftverk ...... << 89 557 630,04 , Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk << 15 475 649,26 Overføringslinjer ...... << 60 535 301,51 « 231 881 809,97 Tokke kraftverk: Tokke I ...... kr. 290 907 542,58 Tokke II ...... << 4 711 721,82 Overføringslinjer ...... << 75 325 205,79 ——————-——— « 370 944 470,19 Hakavik kraftverk ...... << 2 770 757,07 Langerak kraftverk ...... << 178 916,63

Aura kraftverk: Hovedanlegget ...... kr. 259 413 152,86 Osbu-anlegget ...... << 40 123 478,50 Overføringslinjer ...... << 69 342 630,04 —-————~————? << 368 879 261,40 Svorka kraftverk ...... << 2 095 413,42 Hasselelva kraftverk ...... << 100 852,66 Kraftverkene i Øvre Namsen ...... << 29 204 621,72 Linnvasselv kraftverk ...... << 6 930 0O0,— Stamlinje Trøndelag-Østlandet ...... << 55 848 870,91 Glomfjord kraftverk ...... << 27 723 114,92 Reinfossen kraftverk ...... << 117 133,33

Røssåga kraftverk: Nedre anlegg ...... kr. 192 056 200,— Øvre anlegg ...... << 112 368 896,64 Overføringslinjer << 24 925 025,64 << 329 350 122,28 Innset kraftverk: Kraftverket ...... kr. 44 921 485,21 Overføringslinjer << 40 383 353,62 << 85 304 838,83 Statskassen : Síkringsfond ...... << 20 000 000,- Kontantbeholdnin g ...... << 4 608 403,76

kr. 1 567 440 701,19

106 konto pr. 31. desember 1960 verkene.

Forpliktelser: Sikringsfond ...... kr. 20 000 000,-

Statens kapital: Kapital i anlegg ...... kr. 1 542 832 297,43 I mellomregning med Statskassen ...... << 4608 403,76 << 1 547 440 701,19

kr. 1 567 440 701,19

Oslo, 31. desember 1960. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Hovedstyret Halvard Roald

O. Tørjesen

107 80I

Spesifikasjon I til bevilgningsregnskapet for 2. halvår 1960

Kap. 1104: Statslcraftverlcene. (Driftsbudsjettet)

Bevilgning Inntekter Mindreinntekt + Utgifter Merutgift + Kap T e k S t ; 2. halvår 1960 2. halvår 1960 Merinntekt 2. halvår 1960 Mindreutgift

kr. kr. kr. kr. kr.

1104 A. Inntekter: 1. Statens vassfall ..... 34 300,- 36 994,10 2 694,10 2. Numedalslågens reg. 1 456 900,- 1 363 430,21 + 93 469,79 3. Østlandskraftverkene 18 867 100,- 19 327 528,05 460 428,05 4. Hakavik kraftverk . . 707 500,- 706 246,71 —:—1 253,29 5. Langerak kraftverk. . 68 100',- 56 771,67 —:—11 328,33 6. Aura. kraftverk . . . .. 12 961 300,- 11910 382,36 —I—1 050 917,64 7. Hasselelva kraftverk 30 900,- 14 681,72 —Z——16 218,28 8. Nordlandskraftv. ... . 18 265 800,- 16 884 181,36 -2- 1 381 618,64

52 391 900,- 50 300 216,18 + 2 091 683,82

. Utgifter: 1. Statens vassfall . 347 100,- 322 165,58 24 934,42 2. Numedalslågens reg. 1 456 900,- 1 363 430,21 93 469,79 3. Østlandskraftverkene 19 144 800,- 17 334 016,65 1 810 783,35 4. Hakavik kraftverk .. 707 500,- 744 562,85 -2- 37 062,85 5. Langerak kraftverk. . 67 500,- 64 667,61 2 832,39 6. Aura kraftverk ..... 12 963 600,- 17 700 679,06 -- 4 737 079,06 7. Hasselelva kraftverk 30 900,- 34 971,36 ——4 071,36 8. Nordlandskraftv. . . . . 17 573 600,- 17 281 951,34 291 648,66 52 291 900,- 54 846 444,66 -2- 2 554 544,66 Overskott ... 100 000,- —:—4 546 228,48

Oslo, 31. desember 1960. Spesifikasjon II til bevilgnings-

Kap. 1204 og 3104: (Kapital

¢D§ic:H_'»3_Lx:H-* Fra forrige Bevilgning termin over- Kap. Tekst 2. halvår 1960 førte bevilgninger

kr. kr.

Utgifter: 1204 1. Innkjøp av vassfall ...... 1 000 000,- 348866,22

2. Numedalslågens regulering: a. Fløtningsåtgjerder 29 827,99 d. veganlegg 200 168,17 e. Skjønn ...... 514164,60 f. Tinnhølen 98593,01

3. Østlandskraftverkene : b. Mår kraftverk ...... 284828,82 c. Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk . 155164,43 d. Overføringslinjer . -...... 2 679 622,31

5. Tokke kraftanlegg: a. Kraftverket (Tokke I) 38000000,- 1 503811,56 b. Overføringslinjer 12000000,- 3 643213,13 c. Tokke II 8 000 000,-

. Aura og Osbu kraftverker ...... 5 500 000,- 574293,44

. Innset kraftomlegg: a. Kraftverket 6 000 000,- 375117,39 b. Overføringslinjer 300 000,- 307470,24

10. Røssåga kraftverker ...... 16200000,- 458107,62

11. Over føringsltnjer: a. Øvre Vinstraoverføringen ...... 861398,73 b. Neaoverføringene 1 940194,29

12. Planlegging av nye anlegg ...... 400000,-

13. Kraftverkene i Øvre Namsen . 19750000,-

14. Stamlinje Trøndelag-Østlandet 21400 000,-

15. Linnvasselv kraftverk ...... 2 250000,- 2 570000,-

17. Svorka kraftverk 2 000 000,- 132 800 0O0,— 16 544 841,95

I nntekter : 3104 . Mår, avskrivning ...... 1 500 000,— Øvre Røssåga, avskrivning ...... 782 70O,——- Ekstraordinær avskrivning ...... 31 600,— Salg av grunn i Numedal ...... 130 0O0,— Salg av Holmestrand transformatorst. 1 066 000,— . Diverse inntekter 3 510 300,—

110 regnskapet for 2. halvâr 1960

Statslcraftverkene budsjettet)

Til neste . ___ Mindre- Samlet Utgifter termin over- ' Inntekter inntekt —:— bevilgning 2. halvår 1960 førte bevilg- ut ift 2. halvår 196( Merinntekt ninger g kr. kr. kr. kr. kr. kr.

1 348 866,22 O,— 1 426 203,56 + 77 337,34

29 827,99 11 829,17 17 998,82 200 168,17 200 168,17 514 164,60 19 865,47 494 299,13 98 593,01 94 302,44 4 290,57

284 828,82 -:- 33 712,18 50 000,— 268 541,- 155 164,43 27 290,02 127 874,41 2 679 622,31 1 910 566,04 769 056,27

39 503 811,56 40197 751,46 77 859,52 —:—771 799,42 15 643 213,13 12 113 180,31 3 530032,82 8 000 000,- 4 665 981,82 3334018,18 6 074 293,44 3 380 961,51 2693331,93

6 375 117,39 4 346204,14 2 028913,25 607 470,24 1 190823,86 + 583353,62

16 658 107,62 24 395 369,53 :—7 737261,91

861 398,73 131 812,04 729586,69 1 940 194,29 718 616,11 638224,56 583353,62 400 0OO,— 285 008,33 37654,33 77337,34 19 750 000,-— 10 573 075,25 545378,28 8631546,47 21 400 000,— 28 321 182,01 :—6921182,01 4 820 000,- 4 500 000,- 320000,- i 2 000 000,—~ 2065354,13 —:—65354,13 149 344 841,95 139115629,63 9942672,50 286539,82

1 500 000,- I 500 OOO,—— 54 740,88 782 700,— 837 440,88 —:—31 600,— 31 600,—- —:—130 000,-- 13O0O0,— —i-1 066 0O0,— 1 066 00O,— 92 861,60 92 861,60

3 510 300,—— 2 430 302,48 -2- 1 079 997,52

111 Bevegelsen i kapital i Stats-

Statens Numedalslågens vassfall regulering

kr. kr.

Kapital pr. 30. juni 1960 . 14 436 196,01 23 355 326,62 Kapitel 1204 ...... 285 008,33 326 165,25 Kapitel 3104 ...... —2—2 146,90 Overføringer ...... - . - . - - I_ -1- 98 435,21 Avskriving mot fomyings- og sikringsfond -1- 6 800 000,- Kapital pr. 31. desember 1960 14620622,23 16 881 491,87

Aura Svorka kraftverk kraftverk

kr. kr.

Kapital pr. 30. juni 1960 391793683,78 0,- Kapitel 1204 ...... 4099577,62 2 065 354,13 Kapitel 3104 ...... —:—14.ooo,- Overføringer ...... 30 059,29 Avskriving mot fornyings- og sikringsfond -5- 27 000 000,— Kapital pr, 31. desember 1960 368 879 261,40 2 095 413,42

Glomfjord Reinfossen kraftverk kraftverk

kr. kr.

\'L‘~Af£k..4._-...";mr _£n.-4l"-_.J.. Kapital pr. 30. juni 1960 27 723 114,92 1 117 133,33 Kapitel 1204 ...... Kapitel 3104 ...... Overføringer ...... Avskriving mot fornyings- og sikringsfond —:—1ooo000,- Kapital pr. 31. desember 1960 27 723 114,92 117133,33

Oslo,

112 kraftverkene 2. halvâr 1960

Østlandskraft- Tokke Hakavik Langerak verkene kraftverk kraftverk kraftverk

kr. kr. kr. kr.

272 922 568,75 313 921 816,60 10 493 763,87 178 916,63 2 035 955,92 56 976 913,59 —:—1 576 714,70 45 740,-

—:—41 500 O00,— —:—7 723 006,80 231 881 809,97 370 944 470,19 2 770 757,07 178 916,63

Hasselelva Kraftverkene Linnvasselv Stamlinje Trøn- kraftverk i Øvre N amsen kraftverk delag-Østlandet

kr. kr. kr. kr.

100 852,66 18 631 546,47 2 430 000,- 27 505 052,98 10 573 075,25 4 500 000,- 28 321 182,01

22 635,92

100 852,66 29 204 621,72 6 930 0OO,—~— 55 848 870,91

Røssåga Innset kraftverk kraftverk Sum

kr. kr.

335 792 193,63 114 767 810,83 1 555 169 977,08 24 395 369,53 5 537 028,- 139 115 629,63 —:—837 440,88 2 430 302,48

—:—30 000 000,- + 35 000 000,- + 149 023 006,80 329 350 122,28 85 304 838,83 1 542 832 297,43

31. desember 1960.

113 s ä

Økonomisk oversikt over stats

Boikført kapital ifølge Fornyings- .. . skap pr. 31/121960 p ' ' a V r 31/12 1960 kr. kr. kr. kr.

Statens vassfall ...... 14 620 622,23 289 321,10 1 200,—— 36 994,10

N umedalslågens reg. 16 881 491,87 13 858 749,92 2 000,- 1 363 430,21

Qstlandskraftverkene: Nore kraftverk ...... 66 313 229,16 31 138 876,37 2 104 087,74 Mar kraftverk ...... 89 557 630,04 12 451 646,12 870 900,- 19 327 528 05 Mørkfoss-Solbergfoss 15 475 649,26 4 564 324,05 444 808.-— ’ Overføríngsanleggene 60 535 301,51 14 612 747,11 927 018,06

Hakavik kraftverk 2 770 757,07 8 624 871,75 275 840,96 706 246,71

Langerak kraftverk .... 178 916,63 250 587,58 20 591,77 56 771,67

Aura kraftverk ...... 368 879 261,40 23 689 687,01 1 248 150,- 11 910 382,36

I-Iasselelva kraftverk 100 852,66 131 534,25 6,35 14 681,72

Glomfjord kraftverk 27 723 114,92 11 478 031,93 1 033 461,20 4 300 936,31

Reinfossen kraftverk . . 117 133,33 21 340,15 12 100,- 121 023,27

Røssåga kraftverk 329 350 122,28 19 349 115,20 795 212,74 11 799 910,32

Innset kraftverk ...... 85 304 838,83 735 297,44 54 200,-- 662 311,43

Tokke kraftanlegg .... 37 300,- 1 077 808 921,19 141 196 129,98 7 826 876,82 50 300 210,18

k 't 1 :-141196129,98+ 7826876,82

Opprettet, nytt sikrings- 0’— 0’- fond, jfr. St.pr. nr. 1 1960——61...... 20 000 000,—

Oslo,

114 kraftverkenes drift 2. halvår 1960

Administra- Overskott Sum sjon, drift, Avsatt til Avsatt til Underskott ~:~ Renter av utgifter vedlikehold, fornyings- sikrings- kapital 2. halvår fornyelser, fond fond Ifølge Ifølge 1960 skatter m.v. regnskap budsjett kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

65 465,58 241 600,-- 14 300,-- 800,— 322 165,58 -Z- 285 171,48 -i- 312 800,—-

422 958,88 401 400,- 537 871,33 1 200,—- 1 363 430,21 0,- 0,-

2 917363,601 195 400,- 1 279 500,— 101 600,-- 5 493 863,60 1 656 600,— 901 400,—— 800,— 5 656 330,14 3 051530,14 46 1 993 511,40 -g- 277 700,- 460171,34 273 000,- 264 130,54 17 900,— 1 015 201,88 1933521,032 094 900,- 1 005 900.— 79 300,— 5 168 621,03

407962,85 183 600,— 143 600,— 8 400,— 744 562,85 + 38 316,14 0,-

53674,91 3 100,— 7 192,70 700,- 64 667,61 -I- 7 895,94 600,—-

3431493,346 656 100,- 2 426 285,22 136 800,— 17 700 679,06 —;—5 790 296,70 + 2 300,— 30771,36 1 800,— 2 200,- 200,— 34 971,36 -è- 20 289,64

2 607373,21 485 200,- 1 132 058,10 75 800,—- 4 300 936,31 Q,___

113549,65 20 700,- 300,— 1 300,— 140 849,65 + 19 826,38

2047974,735 452 800,— 2 391 057,75 103 200,— 9 995 032,53 1 804 877,79 1 806 00O,—

433 835,41 16374oo,— 735 297,44 38 600,—-—2 845 132,85 Z- 2 182 821,39 ;—1 113 800,-

600,—- 23 088 151,58 20 303 600,— 10 841 093,08 613 200,— 54 846 444,66 :—4 546 228,48 100 000,-

31. desember 1960.

115 Bilag 1. F iskeriundersøkelser i regulerte vassdrag 1959

Årsberetning gitt ved Inspelctøren for ferslcvannsfislcet.

Pdlsbufjord——Tunnhovdfjord—R¢dungen. De ekstraordinære vannstandsforhold fra april og ut året skapte store vanskeligheter for undersøkelsene og de tilsiktede resultater ble ikke alltid oppnådd. Noen forsøk blir derfor gjentatt i 1960. Innsamlin- gen av en nøyaktig fiskeristatistikk har tatt megen tid, og vil også i de kommende år være den viktigste arbeidsoppgave fordi det er av største betydning å få kjennskap til de regulerte vanns produksjonsevne. For- øvrig er den rutinemessige innsamling fortsatt. Det ble tatt 1 993 skjell- prøver og 500 maveprøver, og ytterligere 11 210 fisk ble veid og målt.

Avkastning. Til tross for hardt fiske på lavvannstand ga ørretfisket i 1959 omtrent det samme utbytte som i 1958, men innslaget av ungfisk var betydelig større. Dette kan muligens skyldes plantingene av settefisk de senere år. Røyefisket i Pålsbufjord var bedre enn på mange år fordi hele årsklassen 1954, som utgjør den overveiende del av bestanden, var blitt gytemoden og oppholdt seg på gyteplassene. Røya er i godt hold fordi bestanden er liten p. g. a. den ubetydelige rekruttering de siste 5 år og antakelig fordi den varme sommeren virket gunstig på planktonproduksjonen. Røyefisket i Tunnhovdfjorden var derimot dårlig for annet år på rad. Om det skyldes nedgang i bestandens størrelse eller et sammentreff av uheldige faktorer er for tidlig å avgjøre. Isfisket er sikkert avhengig av ganske bestemte strøm- og vannstandsforhold. Et godt fiske vil aldri forekomme på høy vannstand eller liten strøm. Deltakelsen i isfisket fortsatte å gå ned, siste år fra ca. 5 200 dagsbesøk til ca. 4600, fordi mange fiskere skremmes bort av tilbakegangen i fiskestørrelse.

Fisket etter utvandrere nedenfor Pålsbudammen var også lite både fordi vannet ofte ble avstengt og fordi bestanden i øyeblikket er liten. Det Omtrentlige samlede utbytte i 1959 ble som følger (tallene fra 1958 i parentes):

Pålsbu I Tunnhovd

Antall Kg Antall Kg ørret 2400 (2500) 1100(1040) 000 (1000) 570 (570) nøye 23600 (13400) 2730 (1375) 71100(96100) 4900 (6150) Sum 3830 (2 410) kg 5470 (6 729) kg 1,95 (1,25) kg/ha 2,15 (3,10) kg/ha

I Torkelsbustryket ble fisket ca. 9 000 (20 000) røye og ca. 300 (500) ørret. Undersøkelsene i Rødungen ble tatt opp igjen i år etter henstilling fra Landbruksdepartementet. Samtlige eiere hevder at fisket er gått til-

116 bake i en årrekke og fangstoppgavene viser en avkastning på ca. 0,8 kg/ha. Dette er en uvanlig lav avkastning for et vann som er så lite regulert, og årsaken er ikke et svakt fiske. Bestanden er antakeligvis alt for liten p. g. a. manglende formeringsmuligheter.

Vekst. Lengdemålinger og vekstanalyser viser at de dominerende årsklasser av røye vokser normalt, d. v. s. 1-2 cm i året etter at kjønnsmodningen er inntrådt. I øyeblikket er veksten noe raskere i Pålsbufjord enn i Tunnhovdfjord. Etter den varme sommeren er røya i godt hold, og fisk av samme lengde veier 10-15 % mer enn i 1958. Det er ingen ting som tyder på at nye rike årsklasser er oppstått i de siste år. Ørreten i Rødungen vokser hurtigere enn vanlig i distriktet, og dette støtter antagelsen om at bestanden er liten.

M erlcinger, vandringer. I alt er merket 2 335 røye og 192 ørret, og fra disse og tidligere års merkinger er innrapportert 750 gjenfangster. Videre ble finneklippet 1 798 røye under vinterfisket i Tunnhovdfjord, så det totale merketall i 1959 kommer opp i 4 133. Etter noen år med relativt få gjenfangster i Tunnhovdfjord er disse øket igjen, og prosenten ligger mellom 15 og 20 innen et år etter merkingen. Økning av gjenfangstprosenten samtidig med nedgang i avkastningen skulle tyde på at bestanden var i tilbakegang. I vinterhalvåret siger røya langsomt ned mot dammen, men er relativt stasjonær. Om sommeren sprer den seg over hele vannet. Ørreten vandrer sterkere og gjenfangstprosenten er større. Forsøkene med forskjellige merketyper har stort sett gitt samme resultater fra år til år, og det skulle således ikke være noen grunn til ikke å bruke den billigste. For å berekne beskatningsintensiteten er det nødvendig å vite hvordan merkingene påvirker fangsthyppigheten. Vin- teren 1959 ble derfor finneklipping og merking brukt alternerende i Tunnhovdfjord. Kontroll av de merkete størrelsesgrupper ble deretter gjennomført ut vinteren.

Antall merket Antall gjenfanget Finneklippet Merket Kontrollert Finneklippet Merket

Bustrøm ...... 904 300 10 875 119 18 Sagodden ...... 894 298 2 806 43 11 Gravikstryket ...... 0 0 1 544 2 3

En fisk merket ved Bustrøm ble gjenfanget ved Sagodden, og to fra Bustrøm og en fra Sagodden ble tatt í det mellomliggende Gravik- stryket. Det ser ut som de merkete holdt seg borte fra pilkeplassene i større grad enn de finneklippete, men resultatet kan også forståes slik at dødeligheten er størst blant de merkete. Under høstfisket nordligst i fjorden ble all garnfanget fisk kontrol-- lert og blant 1 766 fisk ble funnet '7 finneklippete og 10 merkete. Det. vil si at garnene fisket omtrent 4 ganger så mange merkete som finneklippete. I løpet av sommeren og høsten ble vannet sluppet i alt 3 ganger fra

117 Rødungen. Forsøksfisket viste at det hver gang gikk ut fisk, men mengden er umulig å beregne. Utvandringen var større dess lavere vannstanden var i Rødungen og dess senere på året tappingen foregikk, I september gikk det ut gytefisk på opptil 11/2 kg. De uheldige virkningene på fisket i Tunnhovdfjorden var merkbare flere kilometer utenfor munningen av Rødungselven så sent som en måned etter siste tapping. Under høstfisket var garnene uvanlig fulle av mose og alger og ren- gjøringen krevde meget ekstraarbeid.

Nytten av settefislcutsettinger. Høsten 1957 ble satt ut 11 100 settefisk av ørret med avklippet fettfinne i Pålsbufjord. Disse vil komme inn i fangstene for alvor i 1961-62, og før den tid kan intet sies om virkningen av utsettingen. I år ble kontrollert 395 ørret og 2 av dem var merket. De var 22,5 og 23,5 cm lange og hadde vokst uvanlig hurtig. 21 000 merkete settefisk ble satt ut i Tunnhovdfjorden høsten 1959.

K lekking av røyerogn. Høsten 1958 ble 25 esker med røyerogn lagt ut på en rekke dyp mellom øvre og nedre senkningsgrense i begge fjordene. Den hurtige fyllingen mens isen lå gjorde det umulig å finne igjen de nederste eskene, men alle over 12 meter i Tunnhovd og 15 meter i Pålsbu ble tatt opp. Rognen var kommet fram til øyestadiet i alle, men tørrleggingen hadde deretter avbrutt utviklingen. Bare i ett tilfelle ble konstatert begyn- nende klekking. Forsøket gjentas i 1960.

Sjåvatn og Tuddalsvassdraget. For første gang etter reguleringen er samlet inn prøver i Reisjå og Sønnlandsvatn. Hittil er det ingenting som tyder på at reduksjonen i vanngjennomløpet har hatt noen skadelig virkning på vekst og er- næring. Bortsett fra at bunnprøvenes antall ble økt noe har arbeidet i Sjå- vatn fulgt det oppsatte program. I alt er tatt 396 skjellprøver og 88 mageprøver. Sommerens forsøksfiske ga et dårlig resultat p. g. a. vær- forholdene, ellers ble resultatene omtrent som før. Materialet fra 1958 er ferdig bearbeidet og de interesserte har fått melding om resultatet. Mengden og sammensetningen av bunndyrlivet viser at Sjåvatn er et relativt fattig vann, men både den beskjedne avkastning på 0,6 kg/ha og den langsomme vekst viser at vannet kan utnyttes bedre. En blandet bestand av ørret og røye passer godt i vannet, forutsatt at man greier å holde røyebestanden på det nåværende rimelige nivå.

Limingen. Feltarbeidet omfattet i år bare prøvefiske vinter, sommer og høst og sperringskontroll, idet fullt innsamlingsprogram bare gjennomføres annet hvert år. I alt ble fanget og tatt prøve av l 590 fisk. En stor del av materialet fra Limingen er ferdig bearbeidet og resultatene meddelt de interesserte i 16 rapporter. Som konklusjon kan sies at Limingen er et fattig vann med litt ørret og en større røyebestand. I 1953-54 ble iverksatt en senkning på 5,5 meter, og etter fem år var

118 avkastningen gått tilbake med 60 %. % av nedgangen antas å skyldes en omlegging av driften fordi de nye vegforbindelser etc. har gitt be- folkningen i distriktet nye muligheter for sysselsetting. Før reguleringen fisket de fastboende hardt og tok 95 % av avkastningen på garn, mens deres andel nå er sunket til 40 %. Resten tas av tilreisende sports- fiskere, og det synes klart at fiskeintensíteten er gått tilbake. Selve reguleringen har forårsaket en samlet tilbakegang på 20 %, men reduksjonen faller ulikt på de to arter, Ørretfisket gir et utbytte på 50 % av det gamle og røyefisket 85 %. Røya som også kan utnytte næ- ringsproduksjonen på dypet og i vannmassene greier seg bedre enn ørreten som er henvist til produksjonen på grunnområdene. Denne er sunket med 60 %. Nedgangen i avkastning skyldes vesentlig en reduksjon i individenes antall og kondisjon, mens veksten foreløpig er temmelig uforandret. Utvandringen gjennom tappetunnelen har vært liten, se tabell, og kan ikke ha innvirket på avkastningen.

p Antall røye Antall ørret 1954—55 ...... 811 23 1955—56 ...... 3 227 21 1956-57 ...... 2 098 17 1957—58 ...... 3 739 19 1958——59...... 1 701 12

Sperringen var ikke i kontinuerlig drift sesongen 1954—55_

Sørlivassdraget. Med tanke på kommende undersøkelser ble foretatt en befaring av vassdraget fra Lenglingen til svenskegrensen i august 1959.

Åbjør-a. Bearbeidelse av tidligere innsamlet materiale er fortsatt. Ny innsamling av materiale for kontroll av langtidsvirkningene av reguleringene vil bli foretatt i 1960. En forkortet utgave av cand. real. Edvard Josefsens rapport om undersøkelser av reguleringenes virkninger på bunndyrfaunaen i Tis- leia, Flya og Nøra elver er mangfoldiggjort og sendt interesserte.

Aura. Innsamlet skjellmateriale av ørret og harr fra Aursjøen er blitt analysert.

Holsreguleringen. Mottatt skjellmateriale fra Buvatnet og Rødungen er analysert. I Bu- vatnet, hvor reguleringshøyden er liten, er ørretens vekst fremdeles ikke vesentlig dårligere enn før reguleringen. I Rødungen er veksten nå lang- sommere enn før reguleringen, men fisken er fremdeles av forholdsvis god kvalitet.

119 Bilag 2. Fiskeriundersøkelser i regulerte vassdrag 196/0 Årsberetning gitt ved Inspektøren for ferslcvannsfislcet. Det rutinemessige feltarbeid i forsøksvassdragene gikk etter planene, og med unntak av et par fiskeforsøk som ga dårlig resultat, ble de oppsatte mål nådd. Nye og omfattende undersøkelser ble påbegynt i Sørli-- vassdraget, Nord-Trøndelag, i nært samarbeid med Indalsålvens Vatten- reguleringsföretag. Selskapet stiller de nødvendige midler til disposisjon og dets fiskeavdeling utfører feltarbeidet etter planer utarbeidet av vår avdeling, som også skal bearbeide den vesenlige del av materialet. Hovedtrekkene i utviklingen etter en regulering må nå sies å være kjent i magasinene, og arbeidet må etter hvert konsentreres om å finne den beste måte å utnytte disse. En begynnelse er gjort i og med at kontrollerte settefiskutsettinger er foretatt i fem vann. I 1960 ble merket 33 000 settefisk og 2 850 større fisk og samlet inn 8 750 skjellprøver, 800 mageprøver og et større antall plankton- og bunnprøver. Videre ble ytterligere 26 700 fisk veid og målt. Det er ikke mulig for én mann både å administrere feltarbeidet og behandle materialet. I det kommende år må derfor hovedvekten legges på laboratorie- arbeidet, og innsatsen i marken må reduseres.

Pålsbufçiord-Tunnhovdfjorcl. A v k a s t n i n g. En riktig drift av vannene forutsetter et visst kjennskap til hva de kan kaste av seg, men å kontrollere fisket i så store vann med et så stort antall fisker byr på mange vansker, Til tross for et godt samarbeid med grunneiere og andre fis.keinteresserte er derfor denne del av under- søkelsene blitt den mest arbeidskrevende. På de beste fiskeplassene er det fast kontroll og det er meget få som setter seg mot dette. De opp- førte tall for avkastningen i tab. 1 nedenfor må derfor antas å være temmelig riktige. Tabell 1. Avkastning 2‘antall og kg. Pålsbu Tunnhovd Ørret Røye Ørret Røye ]Anta.11l Kg 'Antal1l Kg lAnta.11 Kg Antall Kg 1958 ...... 2 300 1 040 18 400 ` 1 370 I 000 570 97 000 6 270 1959 ...... 2 400 1 100 23 600 2 730 900 570 72 500 5 030 1960 ...... 1 520 485 22 200 3 120 950 450 68 000 5 790 Slår man tallene sammen og regner ut hektaravkastningen etter arealet ved normal høyvannstand får man Tab. 2.

Tabell 2. Total- og helctaravlcastning. Pålsbu Tunnhovd Total- Avkastning Total- Avkastning avkastning pr. hektar avkastning pr, hektar Kg Kg Kg Kg 1958 ...... 2 410 1,25 6 840 2,70 1959 ...... 3 830 1,95 5 600 2,20 1960 ...... 3 605 1,85 6 240 2,45

120 Vårt forsøksfiske i Pålsbufjord tyder på at både ørret- og røye-- bestanden var mindre i 1960 enn i 1959. Når det gjelder ørretfisket kommer det også tydelig fram i statistikken. Nedgangen skyldes antakelig den hårde beskatning bestanden har vært gjenstand for i de siste år. Utbyttet av røyefisket har derimot holdt seg godt oppe. Fisken er blitt så stor at det ikke er noe problem å anvende den, og det har oppmuntret til økt innsats, særlig under vinterfisket. I vekt betegner utbyttet rekord for de siste år. Da man nå fisker på en gammel årsklasse som avtar sterkt i antall er det ikke sannsynlig at nivået kan holdes. I Tunnhovdfjorden ga forsøksfisket med garn mer av både røye og ørret enn i 1959. Når totalfangsten ikke viser den samme stigning skyldes det dels avtagende fiskeintensitet, dels vanskelige forhold under is-

Tabell 3. Avkastning av isfisket z' Tunnhovdfjord. Antall røye.

November Januar Februar Mars April Mai Desember Total

1960 58 500 Tunnhovddammen _. 2 100 3 500 5 500 2 000 500 13 600 Bustrøm ...... 1 800 3 600 13 200 10 400 500 600 30 100 Gravikstryket ...... 2 500 Tunnhovdviken . . .. . 900 1 400 1 400 500 300 4 500 Sum andre steder . . 1 000 1 700 2 800 1 500 800 7 800

1959 68 1,00 Tunnhovddammen . . 3 200 7 200 8 200 1 900 500 21 000 Bustrøm ...... 1 700 6 300 14 900 8 100 100 400 31 500 Gravikstryket ...... 800 3 500 800 200 5 300 Tunnhovdviken . . . . . 4 700 Sum andre steder . . 5 900 1958 94 000 Tunnhovddammen . . 9 200 10 600 11 700 5 300 200 1 000 38 000 Bustrøm ...... 2 500 3 900 17 900 10 800 1 700 500 37 300 Gravikstryket ...... 300 1 000 3 700 3 100 1 500 9 600 Tunnhovdviken . . . . . 200 600 2 200 2 400 200 5 600 Sum andre steder . . 200 300 1 500 500 1 000 3 500

1957 97 900 Tunnhovddammen . . 12 900 11 100 11 300 2 600 3 100 41 000 Bustrøm ...... 3 000 5 600 18 000 11 000 700 2 100 40 400 Gravikstryket ...... 500 1 000 3 000 2 000 700 7 200 Tunnhovdviken . . . . . 300 500 2 000 2 200 300 5 300 Sum andre steder . . 200 400 1 500 800 1 100 4 000

1956 85 200 Tunnhovddammen . _ 5 000 8 000 10 500 3 200 100 1 500 28 300 Bustrøm ...... 1 500 4 800 17 900 15 500 1 200 1 500 42 400 Gravikstryket ...... 200 800 3 000 200 1 000 7 000 Tunnhovdviken . . . . _ 300 500 1 500 900 100 3 300 Sum andre steder . . 400 700 1 200 7 00 1 200 4 200

1955 81 500 Tunnhovddammen . . 28 300 Bustrøm ...... Månedstallene er usikre. 37 700 Gravikstryket ...... 6 000 Tunnhovdviken . . . . . 4 500 Sum andre steder . . 5 000

121 fiske som svarer for den største del av fangsten. Vektutbyttet har holdt seg godt opp, for i øyeblikket fisker man på unge årsklasser i sterk vekst. Forutsatt rimelige fiskeforhold de første par år skulle avkastningen i kg kunne økes. Tilbakegangen i det samlete røyefisket skyldes en større svikt i vinterfisket ved Tunnhovddammen. Se Tab. 3. Fisket kan være meget godt her i januar-februan men forutsetningen er at vannet er senket noen meter. De siste år har det lykkes å holde Tunnhovdfjord på topp temmelig lenge, og det er en av grunnene til at utbyttet ved Tunnhovddammen er sunket fra 41 000 røye i 1957 til 13 800 i 1960, Fisket setter derfor andre krav til vannstanden enn forplantningen som gir best resultat ved høy vintervannstand. De reduserte fangstmuligheter virker også inn på fiskeinteressen. Således har antallet dagsbesøk ved Tunnhovddammen de tre siste år sunket fra 1 750 til 1 310, Den synkende oppslutning skyldes nok også at fiskestørrelsen i 1958-59 var så liten at en del bygde- fiskere er blitt skremt bort. Feriefiskerne ved Bustrøm kommer derimot som før, og fisket som her vesentlig drives i mars-april blir sjelden sjenert av for meget vann. Rene tilfeldigheter kan også virke inn på avkastningen. Tre fiskere som samlet tok 41 % av ørretfangsten i Tunn- hovdfjord i 1959 var alle forhindret fra å delta i 1960 p. g. a. sykdom. Fangsten i Torkelsbustryket tok seg noe opp i 1960. Tab. 4.

Avkastningen i Torkelbustryket.

Røye Ørret Antall Kg Antall Kg 1958...... I 20000 1850 400 50 1959...... 9000 890 300 40 1960...... I 12000 1500 200 30

Det skyldes mer et sterkere fiske enn en øket utvandring. Vannet ble satt på i rørene 2. juni og gikk jevnt til ca. 8, juli. Senere var det en mer uregelmessig tapning. Som vanlig var fisket best de to første ukene. I siste halvdel av november begynte en ny, kraftig uttapning. Fisket begynte 20. november og ga vel 3 000 røye, men ingen ørret. Tab. 4 viser også at den ørret som fiskes i stryket gjennomsnittlig er meget liten. Den overveiende del av den ligger under minstemålet på 25 cm. (For røye gjelder intet minstemål.) Hvis fangsten i det korte stryket henføres til det vann som har produsert fisken (røya til Pålsbufjord og ørreten til Tunnhovdfjord) får man følgende tall for totalavkastningen i de to vann, Tab. 5.

Tabell 5. Tot~aZ- og helctaravlcastning.

Pålsbu Tunnhovd Total- Avkastning Total- Avkastning avkastning pr. hektar avkastning pr. hektar Kg Kg Kg Kg 1958 ...... 4 260 2,20 6 890 2,70 1959 ...... 4 720 2,40 5 640 2,20 1960 ...... 5 100 2,60 6 270 2,45

122 Avkastningen har i disse år ligget mellom 2,2 og 2,7 kg/ha. Vårt kjennskap til de regulerte vanns' produksjonsevne og muligheter for å opprettholde en ørret-røyebestand er så liten at det er vanskelig å vite hvor meget utbyttet bør kunne økes. Det har vært ytret tvil om røyebestanden i Tunnhovdfjord tåler den beskatning den har vært utsatt for. Man har pekt på at fisken har vært liten noen år og at utbyttet stedvis har sunket. Til det første er å si at røye i sterkt regulerte vann alltid vil være små p. g. a. ernæringsforhol- dene. Videre er rekrutteringen til bestanden ujevn både i Pålsbu- og Tunnhovdfjord, og det er noen få årsklasser som dominerer. Fisker man på en slik årsklasse mens den er ung må man få meget små fisk som i Pålsbufjord 1952-53 og 1957-58 og i Tunnhovdfjord 1958——59.Utenom årsklassenes størrelse er totalutbyttet som nevnt også avhengig av fiskeforhold og fiskeintensitet. De merkeforsøk som har vært gjort i vannene viser at det er en forholdsvis liten del av bestanden som fiskes opp. I Tab. 6 er oppført de to siste års resultater.

Tabell 6. Gjenfangst i % innen ett år etter merking. Røye. Tunnhovd Pålsbu Tallet i ( ) viser prosenten gjenfanget i Merketid Torkelsbustryket og Tunnhovdfjord Mars 1958 ...... 14,6 23,0 (7,3) Oktober 1958 ...... 19,0 28,6. (4,8) Mars 1959 ...... 15,6 29,3 (3,7) Oktober 1959 ...... 23,2 38,6 (4,3)

I det første året etter merking er mellom 14 og 23 prosent av fisken i Tunnhovdfjord blitt gj enfanget, og i Pålsbufjord mellom 23 og 38 prosent. Disse tallene er så små at fisket umulig kan ha noen avgjørende virkning på bestandens størrelse. Tvertimot bør fisket etter røye, sær- lig i Tunnhovdfjord, intensiveres, så man kunne nyttiggjøre seg noe av den fisk som nå dør en naturlig død. t Tab. 6 viser at det gjenfanges fler av de høstmerkete enn de vår- merkete røyene. Det skyldes at fisken om høsten slippes på en tid da garnfisket drives særlig intenst. En del av fisken som merkes i Pålsbu- fjord blir gjenfanget i Torkelsbustryket eller Tunnhovdfjord. Antallet hadde vært større hvis fisken var blitt merket umiddelbart før utvandringen begynner. Som det er nå fisker man en tid på de merkete innen vandringen starter.

Merkinger — vandringer. Det er flere grunner til fiskemerkingene i Pålsbu- og Tunnhovdfjord. De rutinemessige merkingene skal først og fremst være en hjelp ved berekningene av bestandens størrelse og beskatningens intensitet, men de viser naturligvis også hvordan fisken vandrer. Spesielle merkinger som vesentlig tar sikte på å belyse vandringene blir også foretatt hvert år. En tredje sort merkinger blir gjort for å kontrollere resultatet av fiske- utsettingene. Som kjent samler røya seg om vinteren i store mengder på bestemte plasser, og merkingene viser at den ofte holder seg en stund på disse stedene, De forflytninger som skjer om vinteren går fortrinnsvis ned

123 mot dammene. Nytt av året er en merking i Gravikstryket mellom Bu- strøm og Tunnhovddammen. Bortsett fra gj enfangstene på merkestedet ble alle de andre gjort ved Tunnhovddammen. Merkinger oppe i Pålsbu- fjord resulterer i gjenfangster nede ved Pålsbudammen. Selv om det er mulig for fisken å gå videre ned i Tunnhovdfjord gjør den ikke det på denne årstiden. På samleplassene er det strøm i vannet, men om fisken holder seg der fordi næringen konsentreres eller den finner andre fordeler er ukjent. Alle fiskere på Tunnhovdfjord vet at det blir dårlig fiske når maskinene på kraftverket står så strømmen blir borte. Hver eneste må- ned i vinter ble det tatt mageprøver av fisken både mens verket gikk og når det sto, men noen forskjell i næringsmengde kunne ikke finnes. Fisken som fanges på disse plassene er stort sett av samme størrelse gjennom hele sesongen. Daglige målinger ved Bustrøm viste meget små forskyvninger i løpet av 4 måneder. I mars 1959 ble 600 røye merket og 1 798 finneklippet ved Tunnhovd- dammen og Bustrøm, med halvparten på hvert sted. Resten av vinteren ble det tatt igjen forholdsvis flere av de finneklippete enn av de merkete, mens forholdet var omvendt i sommerhalvåret da de fleste fisk fanges på garn. Vinteren 1960 ble 22 750 røye kontrollert ved Bustrøm, og derav var 61 finneklippet og 15 merket. De tilsvarende tall fra Tunn- hovddammen var 2 600, 12 og 3, Omtrent 80 % av de kontrollerte fisk var i de merkete størrelsesgrupper. Forholdet mellom merkete og finneklippete i gjenfangstene var som 1 : 4, mens det under merkingen var som 1 : 3. Kontrollen fortsetter og tallene vil trenges ved bestands- berekningene. Under utvandringen fra Pålsbufjord ble 205 røye merket i Torkelsbu- stryket. Av disse ble 66 eller 32,1 % gjenfanget i stryket, mot 29,2 % i fjor. Tallene viser hvilken kraftig beskatning fisken blir utsatt for i det korte stryket. Nytt av året er at røye merket i Tunnhovdfjord er blitt gjenfanget i de nederste kulpene, men de aller fleste av de merkete fiskene kommer fra Pålsbufjord. Det er også rapportert at røye og ørret er gått opp gjennom tunnelen til Pålsbufjord, men noe sikkert bevis har ikke kunnet skaffes. I Numedalslågen mellom Godfarfossen og Svangtjern ble det merket 94 ørret. Bare én er hittil gjenfanget i Pålsbufjord, men en rekke er tatt på eller ovenfor merkestedet. Ørret fra Rambergåen, Toresbubekken og Bjørnsrudbekken som er blitt sluppet i Pålsbufjord har for en stor del gått tilbake til det vassdrag den ble fjernet fra. Utsetting av små- ørret fra disse vil derfor neppe kunne øke bestanden i Pålsbufjord. Mer- kinger av ørret fra selve vannet tyder på at ørreten ikke vandrer ut i samme grad som røya.

Rekruttering og vekst. Bearbeidelsen av de ca. 5 800 skjellprøver av ørret som foreligger fra Pålsbu- og Tunnhovdfjord er ajourført til og med 1959. I Pålsbufjord nådde den gunstige virkningen av oppdemningen sitt maksimum i 1949 —5O etter at fjorden ble hevet nesten 10 meter over normalvannstand i 1946 og ytterligere 3 meter i 1947. Virkningen avtok meget raskt og veksthastigheten er nå dårligere enn før reguleringen. En fem-års fisk var i 1950 gjennomsnittlig 28,2 cm lang, men er nå bare 23,1 cm. Det

124 tilsvarer en vektforskjell på 100 g. Demningseffekten viste seg også i Tunnhovdfjorden nedenfor, men veksten har her holdt seg bedre, og en fem-åring er f. eks. 25,1 cm lang. Ørretbestanden er meget mindre enn .i Pålsbufjord og det begunstiger nok den enkeltes vekst. Som forutsagt har røya blitt større i fangstene fra begge vann. Gjen- nomsnittlig er lengdeøkningen det siste år, 1,5-2,0 cm og det har ført til en vektøkning på ca. 30 gram pr. individ. Det ser ut til at hannene vokser en tanke bedre enn hunnene. I Pålsbu går det nå 6-7 fisk på kiloen, og det tas rett som det er fisk på 300-350 gram. Kvaliteten er bra, og forholdene har oppmuntret til et sterkere fiske. Rekrutteringen til røyebestanden i Tunnhovdfjord synes å være tilfredsstillende. Et helt mislykket år er aldri blitt registrert, og enkelte år slår klekkingen særlig god il. I år forekom ett- og to-åringer rikelig i ørretmagene. Disse aldersgrupper ble ikke iakttatt i Pålsbufjord der tilgangen på småfisk lenge har vært dårlig. De man kommer over er 15-20 cm lange og synes å tilhøre årsklassene 1957-58. Den siste rike årsklassen ble født i 1954. I vår ble det gjort et forsøk på å skape en kunstig, rik årsklasse ved en større yngelutsetting. Forsøket mis- lyktes da yngelen var død ved ankomsten. For annet år på rad ble plastikkesker med røyerogn lagt ut i begge fjordene. Eskene ble plassert på bunnen mellom øvre og nedre reguleringsgrense med en høydeforskjell mellom dem på én meter. Etter at vannet hadde trukket seg tilbake ble eskene under isen hugget fram og innholdet kontrollert. I de fleste var utviklingen kommet fram til øye- stadiet, men utviklingen var deretter avbrutt. Det ble ikke funnet noen tegn til klekking. Eskene er blitt lagt ut på 5 forskjellige plasser, og resultatet har vært det samme hvert år. Det er sannsynlig at lite av den rogn som legges over den nedre reguleringsgrense kommer til klekking. Virkningene blir kraftigst i Pålsbufjord fordi reguleringen er størst der, og fordi det ikke foregår noen gyting på de virkelig store dyp som i Tunnhovdfjord. Reguleringen har ødelagt omtrent alle gytemuligheter for ørret i vannene, og rekrutteringen må for størstedelen skje ved nedvandring av fisk. Vannene kan sannsynligvis tåle en meget større bestand. Når de pågående utsettingsforsøk er avsluttet vil man vite mer om de størrel- sesgrupper og mengder som bør tilføres og en plan for driften vil bli utarbeidet.

Nytten av utsettinger. Høsten 1957 ble det satt ut 11 100 settefisk med avklippet fettfinne i Pålsbufjord. Først i 1962-63 kan man vente å få igjen et større antall av disse, men de første er allerede gjenfanget. I 1959 ble 396 ørret fra Pålsbufjord kontrollert og to av disse var finneklippet, Det var mulig å bestemme alderen på 384 av dfisse fiskene, og i alt var det fire to- åringer. To av dem var altså utsatt og to stammet fra vassdraget. I alt ble 522 fisk aldersbestemt, og aldersfordelingen blant de kontrollerte var helt normal. Settefisken hadde vokset uvanlig godt, gjennomsnittlig 11,5 cm i sitt første år i Pålsbufjord. Det endelige gjennomsnitt for den utsatte årsklassen vil ligge langt lavere. De som vokser hurtigst kommer først inn i fangstene. I 1960 ble det kontrollert 746 stykker, eller vel halvparten av den

125 totale avkastning, og blant disse ble det funnet 7 merkete med en samlet vekt på 1,810 kg. Bortsett fra én hadde alle vokset godt, gjennomsnittlig 9,2 cm i det første år og 9,9 cm i det annet år i fjorden. Kvali- teten var fin, bortsett fra den ene nevnte var alle røde i kjøttet. 210 ørret ble kontrollert i Tunnhovdfjorden, men ingen av de merkete. ble gjenfanget der. Tidligere er det blitt satt settefisk i Pålsbufjord i 1953, 18 000 stykker, og 1955, 4 000 stykker. Utsettingen i 1953 ble ikke utført forskrifts- messig, og det ville være uventet om den ga et godt tilslag. I 1957 skulle fisken være 4 år gammel, i 1958 5 år og i 1959 6 år. Fisken fra 1955 4 år i 1959. I Tab. 7 er oppført den prosentvise andel av 4, 5 og 6- åringer i fangstene. Det er ennå for tidlig å uttale seg om resultatet av utsettingene.

Tabell 7. Prosentvis forekomst av 4-6 åringer i ørretfangstene z' Pålsbufiord. Fangstår Antall 4 år 5 år 6 år

1955 ...... 160 5,0 25,0 39,0 I957 ...... 167 17,0 23,5 25,0 1958 ...... 231 6,5 17,7 22,5 1959 ...... 522 ~ 9,6 23,9 31,6

Ingen av de 21 000 merkete settefisk som ble satt i Tunnhovdfjord høsten 1959 er blitt gjenfunnet under kontroll av fangstene. 123 ørret mellom 14 og 28 cm fra Hunselva ved Raufoss ble merket og overført til Tunnhovdfjord høsten 1960. Meningen var å undersøke om større fisk slår så meget bedre til enn settefisk at det lønner seg å bruke slike. Den store nedbøren gjorde det umulig å fange et så stort antall som ønskelig.

Rødungen. Høsten 1960 ble det utført et omfattende forsøksfiske som ga en rekke verdifulle opplysninger om driftsforholdene og lønnsomheten. Gjennomsnittlig var utbyttet 805, 565 og 250 g pr_ garnnatt for maske- størrelsene 20, 18 og 16 omfar. 20 omfars garn fisket like godt over alt, mens de større garn fisket dårlig i Søndre Rødungen. Totalavkastningen har i de to siste år ligget mellom 0,8 og 1 kg /ha. Det er lite tilfredsstillende selv for et regulert vann. Den lave avkastningen kan ikke skyldes liten fiskeintensitet. Vannet drives ganske hardt, hva også en årlig dødelighet på 80 % fra 6-årsalderen tyder på. Bestanden er utvilsomt alt for liten for vannet, og det skyldes at reguleringen har ødelagt omtrent alle reproduksjonsmuligheter. Fiskens kvalitet er god og veksten hurtig sammenliknet med de andre vann i distriktet. Dette tyder også på en liten bestand. I de siste 10 år har veksthastigheten holdt seg uforandret, og det er derfor ikke sannsynlig at bestandens størrelse har undergått store forandringer. 6500 finneklippete settefisk som stammet fra Langesjø (Rjukan) på Hardangervidda ble satt ut i høst. Fisken var oppfóret på Reinsvoll- anlegget. ' Av de 81 ørret som ble merket i 1959 ble 19 stykker eller 23 % gjenfanget innen ett år. Det er en ganske stor gj enfangst for man må

126 regne med en del dødelighet blant den merkete fisk siden merkingen ble foretatt på garnfanget fisk i sommerhalvåret. Ved uttappingen i 1959 fulgte det med en del fisk på opptil 11/2 kg. Utvandringens omfang har vært vanskelig å beregne, men den overveiende del av fangstene i elven besto av fisk fra Rødungen. Dens stør- relse og veksthastighet gjør den lett å skille fra elvefisken.

Sjåvann. Forsøksfisket ga det dårligste resultat hittil og skaffet ikke tilveie det tilstrekkelige materiale for vekst- og bestandsanalyser. Det øvrige fisket ga også lite utbytte da værforholdene ikke begunstiget sports- fisket og garnfísket langs land, Innsamlingsarbeidet gikk ellers etter planen. Høsten 1960 ble det satt ut 6500 finneklippete settefisk av dansk bekkørret fra Reinsvollanlegget. Utsettingen gikk bra tross tung- vindt transport og sterk vind, og fisken ble spredt rundt hele vannet. Bearbeidelsen har i år blitt konsentrert om skjellprøvene. For fisk opptil 30 cm ligger den årlige tilvekst mellom 3 og 4 cm, mens den større fisk vokser noe bedre. Fangsten foregår vesentlig på fisk som er mellom 5 og 7 år gamle med overvekt av 6-åringer. Den årlige døde- lighet mellom 6 og 10 år er ca. 50 %. Dette lave tall og den noe langsomme vekst tyder på en liten beskatning. Den lave avkastning, 0,6- 0,8 kg/ha, må derfor antas å skyldes driften like meget som naturfor- holdene.

Limingen. Feltarbeidet omfattet i år både forsøksfiske med innsamling av alle de nødvendige prøver og bunndyrhenting. Kontrollen med utvandringen ble stoppet etter å ha vært i gang i fem år. Høsten 1960 ble det satt ut 20 000 finneklippete settefisk av ørret på i alt seks lokaliteter. Fisken stammer fra Kallsjøens storørret og er oppfóret i Semlans fiskeoppdrett. Bearbeidelsen av materialet er delvis ajourført og skal foreligge ferdig i 1962. Årets sommerfiske ga med 360 g pr. garnnatt totalt omtrent det samme utbytte som i 1959. En mindre tilbakegang i ørret- fangstene ble oppveid av en tilsvarende forbedring av røyeutbyttet. Høstfisket viste oppgang for begge arter og 867 g pr, garnnatt er det beste utbytte siden undersøkelsene begynte i 1953. Dette behøver ikke nødvendigvis bety at sjøens bestand som helhet er i oppgang. Forsøks- fisket kan ha blitt begunstiget av gode vær- og gyteforhold og et avtagende fiske i sjøen forøvrig. Ørretens vekst og individstørrelse er fortsatt langsomt avtagende, mens utviklingen for røya er mer uklar. Da det var mulig at reguleringen av Limingen kunne føre til en større utvandring av røye, var det av interesse å undersøke hvor den vandrende fisken slo seg til og hvordan den ble utnyttet nedover i vassdraget. I november 1955 ble 197 røye merket med Lea-merker ved sperringen i tappetunnelen og fikk så fortsette vandringen. I 1960 ble det bare meldt om én gjenfangst, og det er mulig å summere opp de fore- løpige resultater. Vandringen ned elven må ha gått fort, for et par stykker ble gjenfanget ved innløpsoset i Kvarnbergsvatnet bare to dager etter merkingen. Samme vinter ble én gjenfanget utenfor bryggen i Gäddede, ca. 3 mil i luftlinje fra merkestedet. Ingen gjenfangster er gjort nedenfor

127 Kvarnbergsvatnet. Sperringen ligger ca. 5 km ovenfor vannet og elven nedover er storsteinet og har et fallpå 100 meter. Merkingen foregikk så sent på året at høstfisket var avsluttet og beskatningen av den merkete bestanden begynte for alvor først etter noen mâneder. Tross dette ble mange gjenfanget. Av de merkete fisk var 180 i den størrelsesgruppe som beskattes i Kvarnbergsvatnet, og av disse ble i alt 67 stykker eller 37,2 % gjenfanget. I løpet av det første året var gjenfangsten 18,8 %. Til å være røye er det en ganske kraftig beskatning, og den kan sammenliknes med Tunnhovdfjordens, der fisket drives intenst. 46 av gjenfangstene ble gjort med garn og 16 under isfisket med krok. Krokredskap som sluk, oter, line og markstang tok også merket fisk. Gjenfangster er gjort langs hele vannet, men fire steder skiller seg ut med et større antall. Ved Linnevasselvens utløp i Kvarnbergsvatnet er det tatt 23, mellom utløpene av Linnevasselven og Skogsbekken 7, i Skogsviken 9 og nede ved Gåddede 11 stykker. Som nevnt skyldes ikke det store antall ved Linnevasselvens os at fisken ble tatt etter hvert som den kom nedover. Om det store gjenfangsttall på disse steder skyldes en konsentrasjon av fisk eller et mer intenst fiske enn andre steder vites ikke.

Sørlivassdraget. Ved Indalsälvens Vattenregleringsföretags regulering av vassdraget vil Lenglingen 15 km2, Ulen 5,9 km” og Rengen 22 km2 berøres. De to første vann ligger helt i Norge, men ca. 1/3 av Rengen stikker inn i Sverige. Reguleringen ventes først å bli gjennomført fra 1963, og det er derfor god tid til å klarlegge forholdene som de er nå. De forberedende undersøkelser begynte i 1959 og fra 1. juni til 1. november i år pågikk det omfattende registreringer og innsamlinger. Hovedvekten er blitt lagt på å skaffe best mulig kjennskap til fisket, dels ved egne forsøk og dels ved journalføring av befolkningens fiske. I feltarbeidet inngikk også innsamling av et større antall bunn- og planktonprøver og fiskemerkinger. Foreløpig er lite av materialet bearbeidet, men resultatene av fiske- forsøkene forteller en god del om vannene. I disse finnes ørret, røye, lake og ørekyte. Det er første gang at reguleringseffekten på lake blir studert her i landet.

Tabell 8. Avkastningen i gram pr. garnnatt under forsøksfislcet. Juni August Lenglingen ...... 513 Ulen ...... 561 63.8 Rengen ...... 162 278

I forsøksseriene inngikk garn mellom 14 og 22 omfar, men de største fisket dårlig. De fastboende som kan holde seg til de lønnsomste stør- relsene fisker derfor bedre enn tallene viser. Avkastningen lå på 2 kg/ha i Lenglingen, 2,2 kg/ha i Ulen og vel 1 kg/ha i Rongen når man bruker de norske tallene for utbytte og flate. Til dette kommer avkastningen av prøvefisket som ligger mellom 0,2-0,4 kg/ha.

128 I Lenglingenog Rongenutgj orderøya60% av befolkni ngensfangst, i Ul en 40 %. Regnet ovenfra var lakens andel 2, 10 og 12 %. I alle tre vann va r ørretengj ennomsnittlig st ørstog laken minst. Den stø rste fiskfikkma n i Ulen.Her hadde ørret enengjennomsnittsvektpå290g, røya 235 g og laken 202 g. Utbyttet li gger høyere enn i Limingen og Tunnsj øog fisketomfat tesmed storin teresse.

Tunnsj ø. Et mindre forsøksfis kemed innsam ling av prøve r ble satt i gang på f irelokalitete r.

Jølsterva nn. I lengre tid har man visst at ørreteni Jølstervann, Sogn og Fj or- dane, for en stord el leverav pla nkton. Vannet girogså.en av de høyeste avka stninger man kj enner i Nor ge. I de regul ertevann vil ledet være en storfor delå. ha en pl anktonspisend eørret, sidenp lanktonet, i mot- setning til andre nærings dyr, greieren regulering ganske godt, Det er derforøns keliga under søkedenneørr ettypennærmere.Som etfo rbe- redendear beidblemage innholdetfra 25 ørretbea rbeidet.Det besto vesentli avg planktonk repsdyr,Daphni asp. og Byth otrephes.Bare én bunnorgani sme, en stenf luelarve, ble f unnet. 7 fisk hadde insektr ester i se g. Fisken var t attpå lineog garn høsten 1960. Materiale tsstørrelse og innsaml ingstidentill ateren ikke â dra for vidt gàende slutni nger. Viserforts atteundersøke lserat ørreten vesentlig leve r av plankton, må. man forsø ke å finne ut om det er en arvelig karakt er ellerom fi sken bare er tvu nget tildet f ordiannen næring ikke finn es.

129 9 Vedlegg til årsberetningen for 1960 fra Inspelctøren for ferslcvannsfislcet

om fiskeriundersøkelser i regulerte vassdrag.

VASSDRAGSREGULERINGENE OG FISKET.

Av Per Aass.

Fisket er bare en av mange måter å nyttiggjøre seg våre vassdrag, og dets interesser kommer derfor stadig i konflikt med annen virksomhet. Av disse er utvilsomt kraftverkenes utbygging av vassdragene den mest omfattende. Vel er mindre reguleringer til drift av møller og sag- bruk, og i fløtningsøyemed av gammel dato, men de store reguleringer og overføringer skyldes kraftverkenes behov for å lagre vann og for å lede det dit hvor det er mest økonomisk å utnytte det. Fra 1906, da den første store kraftverksdammen i Norge sto ferdig ved Møsvann og til i dag er mellom en tredjepart og en halvpart av ferskvanns- arealet blitt regulert og tempoet i utbyggingen holdes. Hvis ikke enkelte områder blir fredet, er det bare et tidsspørsmål når alle våre større vassdrag er regulert. I magasinene lagres de vannreserver som man tærer på i de vann- fattige tider, og hos oss vil det vesentlig være om vinteren. Vannstan- i den í magasinene svinger derfor som regel i en årsyklus, men den kan også ha en uke- eller døgnrytme der behovet tilsier det. Som en følge av reguleringene blir vannføringen i elvene nedenfor kraftstasjonene utjevnet. Flomtoppene kuttes vekk, vannføringen synker om sommeren mens den øker til det mangedobbelte om vinteren. Mellom magasin og kraftstasjon blir elven ofte tørrlagt. Til magasinene overføres ofte vann fra andre vassdrag, som nedenfor inntakene derfor går med redusert Vannføring hele året. Magasiner skaffes ved å demme opp sjøene over den naturlige vannstanden eller senke dem under denne. Som regel gjennomføres en kombinasjon av begge måter. Virkningene på fisket kan ikke begrenses bare til de regulerte sjøer. De forplanter seg nedover vassdragene og vil i siste instans også på- virke kystfisket etter laks og sjøørret, og har derfor betydelige øko- nomiske konsekvenser. Fastsettelsen av erstatninger til de skadelidte og nødvendigheten av retningslinjer for den framtidige drift av vassdragene gjorde det snart aktuelt å klarlegge fiskens reaksjon på forand- ringene. Forskningsarbeidet i regulerte vassdrag begynte tidligere i Norge enn i andre land, og svært meget av de beskjedne midler som fiskeriforskningen rår over er gått med til dette. Allikevel har økono- mien satt en snever grense for undersøkelsene. Det har vært nødven-

l30 dig å konsentrere arbeidet om vannene, mens elvene stort sett har fått vente, til tross for de store økonomiske interesser som knytter seg til mange av dem på grunn av laks- og sjøørretfisket. I Sverige og Skott- land, hvor problemene delvis er de samme som hos oss, er det derimot ofret store summer på arbeidet for å holde laksebestanden oppe, og mange av resultatene vil kunne tilpasses våre forhold.

Virkningene på ernoeringen. Reguleringene har ingen ensidig virkning på fisken og fisket, men mest avgjørende er utvilsomt forandringen av ernæringsforholdene. Vassdragenes produktivitet blir nedsatt, samtidig som enkelte fiskearter blir favorisert i forhold til tidligere. For å forstå dette må man vite at det ligger en lang produksjonskjede forut for menneskenes inn- høsting. Som kjent er plantene de opprinnelige produsenter av organisk stoff. Til denne prosessen, fotosyntesen, trenges det lys, og produksjonen kan derfor bare foregå i de øvre vannlag så langt lyset trenger ned. Langs stranden og på grunt vann kan det vokse en rekke høyere vannplanter, men mesteparten av primærproduksjonen utføres av alger. Dels er de festet til bunnen eller på andre vannplanter, men mesteparten er små encellete planter som driver omkring i vannmassene. De sammenfattes under navnet planktonalger etter plankton som betyr de som svever. På bunnen i større dyp finnes det ikke annen plantevekst enn sopp og bakterier. I hvert av de tre hovedområdene i et vann, strandsonen, vannmassene og bunnen er det næringskjeder som fra planter fører fram til produksjon av fiskekjøtt via plante- og kjøttetere. Forholdene er ofte mer innviklet enn de er skissert her, fordi mange av kjøtteterne også spiser hverandre. Prosessen kan kanskje mer sammenliknes med et nett enn en kjede, særlig i strandsonen hvor dyrelivet er svært variert. På bunnen her lever en rekke krepsdyr, insektlarver, snegler og mus- linger, og noen av dem hører til fiskens viktigste næringsdyr. Plante- planktonet i det åpne vann kan bli spist av dyreplankton og de større formene av dette blir tatt av planktonspisende fiskearter. På bunnen kommer det et stadig regn av dødt plankton og detritus fra strandsonen og av dette lever så dyr som i sin tur blir spist av fisk. Her nede er det få dyregrupper, men de enkelte arter kan ofte forekomme tallrikt. Alt etter sine næringsbehov oppholder fiskeartene seg i de forskjellige sonene. Ørreten er vanligvis en bunndyreter i strandsonen, lagesilden holder til i vannmassene på jakt etter plankton, mens enkelte karpe- fisk lever langs bunnen. Sik og røye nyttiggjør seg både plankton og bunndyr, mens abboren skifter fra plankton til bunndyr når den har nådd en viss størrelse. Fiskeartene blir derfor ulikt rammet, hvis reguleringene påvirker næringsområdene forskjellig. En regulering kan øke et vanns planktonproduksjon hvis vannarealet blir større. Fordi lyset absorberes hurtig mot dypet blir tilveksten pro- porsjonal med arealøkningen og ikke med volumet. De fastsittende- plantene greier seg dårligere. Deres voksested kan bli tørrlagt både en eller flere ganger årlig, og oftest om vinteren så is og kulde med- virker til ødeleggelsen. De som må ha finere materiale å vokse i vil. også miste dette. De gravende kreftene i is, rennende vann og bølge- slag vil etter hvert renvaske området mellom øvre og nedre regulerings-

131 grense. A1t lettere materiale vil føres ut mot dypet, mens sten og grov grus ligger igjen. Skal plantene vokse uforstyrret av tørrlegging og erosjon må de under den nedre reguleringsgrensen. Men i de fleste norske magasiner ligger denne så dypt om sommeren at lysmengden ikke strekker til for noen rik plantevekst. De dyr som er avhengige av de fastsittende planter for sin eksistens har derfor betydelig mindre muligheter etter en regulering, mens de som spiser plankton greier seg bedre. Det er også en annen faktor som bidrar til å redusere dyrelivet i strandsonen. Når vannstanden synker er det enkelte arter som har liten evne til å trekke seg tilbake, og de som fortrinnsvis holder til på grunt vann blir sterkt redusert i antall eller utryddet. Som regel har de ingen mulighet for å gjemme seg i et fuktig bunnmateriale fordi senkningen skjer om vinteren, og de fryser ihjel. Det mest verdifulle næringsdyr i norske vann, grunnåten eller marfloen, påvirkes sterkt av noen få meters regulering, og blir høyden større enn syv-åtte meter forsvinner dyret helt. Da Pålsbufjorden i Numedalslågen ble senket åtte og en halv meter gikk antallet ned med 87 % på et år, og etter fire år var grunnåten utdødd. Senkningen av Limingen i Nord- Trøndelag med fem og en halv meter reduserte antallet til omtrent en sjettedel etter tre år. Enkelte sneglearter er også meget ømfintlige overfor svingninger i vannstanden, men de forsvinner ikke selv ved store reguleringer. I selve reguleringsområdet blir muslingene omtrent borte, men av disse er det store reserver på dypt vann. De store og lett bevegelige insektlarvene er dem som greier seg best, og de blir fiskens viktigste bunndyrnæring etter en regulering, Totalvirkningen på bunndyrmengden er sterkt avhengig av dybdeforholdene. Der grunnområdene bare ligger som en brem langs stranden, betyr en rasering av denne mer enn der hvor enkelte grunne partier holdes intakt. Ved den nevnte senkning av Limingen, som hører til første kategori, ble totalvekten av bunndyrmengden ned til 15 meter redusert med 60 prosent. Noe næringsdyr som kan bety en varig erstatning for dem som går tapt er ennå ikke funnet, men på dette området er det behov for grundigere undersøkelser. Om et vann heves eller senkes blir virkningen på bunndyrene den samme, og det er reguleringshøyden og bunnens profil som avgjør hvor stort utslaget blir. Men reguleringsmåten spiller en stor rolle for de øyeblikkelige virkninger på totalmengden av næringsdyr. En senkning vil straks redusere bunndyrmengden, og resultatet vises på fiskens vekst og kvalitet etter få år. Men blir nye arealer neddemt vil de virke som en kraftig gjødsling. Vannet tilføres plutselig store mengder næringssalter som forårsaker en oppblomstring av planktonproduksjonen og virkningen forplanter seg oppover i alle ledd av næringskjedene så langt det er mulig etter reguleringen. Det forsterkes av at alle de dyr som lever i jordbunnen tvinges fram og blir et lett bytte for fisken, som 1 store mengder søker inn over det oversvømmete landet. Det er konsentrasjonen av fisk langs land og ikke noen økning i bestanden som er grunnen til det rike «fisket som kjennetegner de første år etter en hevning. Den økete næringstilgangen gir store utslag i fiskens vekst og kvalitet, men bedringen er kortvarig. Fiskens vekstøkning kulminerer gjerne etter tre-fire år, og fra da av går det raskt tilbake.

132 ' Samtidig med den kvantitative skjer det også en kvalitativ tilbakegang i næringen. Som nevnt vil erosjonen bevirke 'at det tidvis tørr- lagte areal på de fleste steder blir omdannet til en stenur, Det dyreliv som invaderer omrâdet vil derfor være en stenfauna, hovedsakelig be- stående av insektlarver som er mindre tilgjengelige og sannsynligvis mindre verdifulle for fisken enn krepsdyr og snegler. Bunndyrene, som forsvinner mer eller mindre etter reguleringene, er store dyr som er tilstede i vannene året rundt, mens planktonet først blomstrer opp utpå sommeren og forsvinner om høsten. Dette, sammen med planktonets lille størrelse, gjør at fisk som må øke innslaget av plankton i næringen vokser dårligere, og bestanden blir følgelig småfallen. I elvene kan plankton bare vokse i de vannlignende partiene. All annen produksjon finner sted på bunnen, og en rekke faktorer bidrar til at den blir stor. Steinbunnen gir en stor overflate, dybden er oftest så liten at lyset trenger ned og vannet er surstoffrikt. Resultatet viser seg i fisket som per flateenhet gir et flere ganger større utbytte enn hva man kan vente i et vann. En innskrenkning av vannføringen i sommerhalvåret nedsetter bunnarealet og følgelig også produksjonen. Når virkningene i elvene ikke blir større enn de er, skyldes det at nedgangen i Vannføring og areal ikke er proporsjonale. Arealreduksjo- nen er avhengig av elveprofilet, men i våre rasktflytende og grunne elver vil nedsettelser av vannføringen med for eksempel 45 og 80 % føre til omtrent 15-20 og 30-40 % nedgang i areal. En større fare for næringsdyrene er brå senkninger i vannføringen. Slike finner ikke sted i uregulerte vassdrag med god selvregulering, men erfaringen viser at de alltid vil kunne forekomme i regulerte, fordi kraftbehovet varierer eller reparasjoner nødvendiggjør avstengning av vannet. Noen få, kortvarige avstengninger har en viss øyeblikkelig virkning, men synes ikke å ha følger for neste års produksjon, men om det også gjelder langvarige tørrlegginger vet vi ikke. Som ventet er det de gravende dyreformer som greier seg best når vannføringen svinger sterkt, mens derimot mygg- og knottlarver dør fort i luft. På den annen side vil de kraftverk som må holdes i drift om sommeren hindre at vannføringen i elvene nedenfor synker til et lavmål i ekstreme tørkeår. ' Ved enkelte reguleringer må det også foretas kanaliseringsarbeider. Det er en gammel erfaring at der dette skjer blir fisket ødelagt. Et utrettet og jevndypt elveleie blir skydd av fisken, som hverken finner skjule- eller oppholdssteder. Næringsdyrene får svært ensartete leve- områder, og den rikt varierte bunnfaunaen blir derfor erstattet av noen få arter. Selve gravearbeidet fører til nedslamming av bunnen både i elven og nedenforliggende vann, og vi har eksempler på at kraftige tilslamminger har nedsatt bunndyrproduksjonen en årrekke. Vi må se i øynene at det er lite som kan gjøres for å øke grunn- produksjonen. Det blir ofte foreslått at man skal gjødsle de regulerte vann, men omkostningene vil overstige verdien av fisket flere ganger hvis man skal bruke de vanlige gjødselsstoffer: nitrogen, fosfor og kalium. Men algeproduksjonen kan også begrenses av mangel på andre stoffer, og hvis de bare trenges i små mengder kan det bli aktuelt å tilføre dem. Det er uhyre vannmengder det her er tale om å gjødsle. De ti største magasin i Norge har alle et volum som ligger mellom

133 2230 og 292 millioner kubikkmeter med Røsvann og Møsvann som de største, og i tillegg til magasinene kommer så det vann som ikke kan tappes ut. Meget av gjødselen vil forsvinne på dyp hvor den ikke vil gjøre noen nytte for seg, fordi det bare er planteveksten vi kan påvirke ved gjødsling. Da vi ikke har noen plantespisende fisk må produksjonen foredles videre, men uheldigvis er omdannelsen av føde til kjøtt lite effektiv, og vi må regne med at en overgang fra et ledd i nærings- kjeden til et annet resulterer i et tap av organisk stoff på nærmere 90 %. Det blir således ikke meget å høste og det er i første rekke plank- toneterne som går av med gevinsten. Foredling gjennom bunndyrene faller jo delvis bort siden de reduseres av tørrleggingen.

Virlcningene på veksten. Fiskens veksthastíghet er et uttrykk for forholdet mellom nærings- produksjonen og bestandens størrelse. Blir likevekten ødelagt ved en regulering forandres fiskens vekst, og det kan gå 15-20 år før den er stabilisert igjen. Den behøver da ikke nødvendigvis ha blitt dårligere, selv om produktiviteten er nedsatt, hvis bare bestanden er redusert forholdsvis like meget eller mer. Svært ofte finner man imidlertid at den årlige tilvekst er blitt mindre i alle størrelsesgrupper av bestanden. I Limingen vokser nå all ørret omtrent en halv centimeter mindre i året, og ved fangst er den gjennomsnittlig to-tre centimeter kortere enn før. Men ofte setter ikke vekstreduksjonen inn før fisken har nådd en viss størrelse, og da som regel i forbindelse med gytingen. Denne betyr et stort krafttap for fisken, for kjønnsproduktene kan utgjøre opptil en femtepart av kroppsvekten. Skal den komme i form igjen og fortsette å vokse trenger den et overskudd av næring som ofte ikke finnes. Mange regulerte røyevann er et godt eksempel på dette. I Nams- vann, Møsvann, Tunnhovdfjord og Pålsbufjord for å nevne noen, blir røya bare unntaksvis lenger enn 24-26 centimeter, men det betyr ikke at den dør når den har nådd denne lengden. Merkinger har vist at den fortsatt kan leve i mange år, men uten noen påviselig lengdeøking. Ørretens vekst i disse vannene har ikke fulgt det samme mønster. I Pålsbufjord vokser ørreten gjennom hele livet nesten så fort som før til tross for en samlet reguleringshøyde på 23 meter. Reguleringen satte mesteparten av gyteområdene under vann, og bestanden må nå fornyes ved nedvandring fra vassdragene ovenfor. Den er derfor atskillig mindre enn før. Rett nedenfor ligger Tunnhovdfjord som er hevet 18 meter. Da Pålsbufjorden fanger opp mesteparten av den nedvandrende ørreten er bestanden her meget mindre. Det kommer til uttrykk i en lavere avkastning, men også i en vekst som er bedre enn noengang tidligere. Underlig nok kan reduksjonen av bunndyrnæringen føre til at et fåtall individer får en meget sterk veksthastíghet. I flere store ørret- og røyevann har næringskonkurransen mellom ørretene tvunget noen til å begynne å spise røye, hva de ikke gjorde tidligere. Følgen er at ørretens maksimumsstørrelse i disse vannene har steget til 10-12 kilo, mens den før sjelden ble mer enn 1 kilo. En rent forbigående vekst- økning får man som nevnt når store landområder settes under vann. Da Pålsbufjords areal ble øket med 60 %, resulterte det i en vekst- forbedring som varte i fem år og på det beste var den årlige tilveksten to centimeter større enn før.

134 Det kan virke som flisespikkeri å hefte seg ved vekstforskyvninger på noen få millimeter eller centimeter i året. Men vekten stiger med tredje potens av lengden hos laksefisk og ennå mer hos andre arter, og da blir ikke disse små forskjellene betydningsløse. For eksempel er en kilosørret normalt 46 centimeter lang, og med alminnelig hurtig vekst bruker den ni år på å nå denne størrelsen. En vekstreduksjon på en centimeter i året ville bringe vekten ned i det halve ved samme alder. Små vekstreduksjoner slår altså kraftig ut i vekten, og gjør fisket mindre verdifullt enten det drives for sportens eller kjøttets skyld. Synker fangststørrelsen så lavt at fisken ikke er salgbar på noen måte, må ødeleggelsen regnes som total selv om det er fisk nok. Ved siden av størrelsen er fiskens kvalitet avgjørende for dens salgs- verdi. Ørret og røye som er hvit i kjøttet er det få som bryr seg om, og det samme gjelder fisk som er i dårlig hold, Reguleringene har lett for å føre til magrere fisk og tilbakegangen kan bli ganske stor. Det er således ikke bare forandringer i lengdeveksten som er avgjørende for den nye individstørrelsen. Rødt kjøtt får fisken først når den har nådd en viss størrelse, og i den grad reguleringen hindrer fisken i å nå denne vil det også vise seg i kjøttfargen. Større fisk viser vanligvis ikke store utslag i farge, men etter rene senkningsreguleringer er det iakttatt at antallet med hvitt kjøtt har steget til det firedobbelte for en kortere stund. Den viktigste fysisk-kjemiske faktor som påvirker veksten er tem- peraturen. Lik andre livsprosesser øker veksthastigheten med stigende temperatur inntil et visst punkt. Ved ytterligere temperaturstigninger avtar veksten igjen og opphører snart helt. Den optimale temperatur er forskjellig for de forskjellige fiskearter, og temperaturforandringer har derfor ikke samme virkning over alt. Mindre vassdrag kan bli så oppvarmet om sommeren at laksefisk bare sturer og veksten stagnerer, og når større vassdrag mister meget av sommervannføringen kan det samme skje i disse. Men vekstreduksjoner i regulerte elver kan også skyldes temperaturnedsettelser. Når vannet ledes gjennom tunneler blir det ikke oppvarmet av luften og varmetapet blir betydelig der tunnelene er lange. Ved utnyttelsen av vannet i kraftverkene vil den energi som før utbyggingen ble omsatt til varme under fallet i elven bli omdannet til elektrisk kraft. I enkelte laks- og sjøørretelver der det utbygde fall er særlig stort vil nedsettelser kunne få merkbare følger. Unger av laks og sjøørret går til sjøs når de har nådd en viss stør- relse, gjerne mellom 13 og 15 centimeter, uansett hvor gamle de er. I varme elver sydpå tar det to--tre år før de blir så store, i kaldere elver vestpå og nordover vokser de sakte og blir ofte dobbelt så gamle før de forlater elven. Hvis fisken må oppholde seg lengre på elven fordi veksthastigheten nedsettes vil det føre til at produksjonen av utvand- rende fiskeunger blir mindre. Man må regne med at hvert år på elven reduserer antallet av en årsklasse med 50 prosent. Et meget diskutert spørsmål er om vannets surhetsgrad spiller noen rolle for veksten. Det faktum at strøk med sterk surhet ofte har små- fallen fisk blir lett satt i forbindelse med hverandre. Nedsettelsen av veksthastigheten skyldes sannsynligvis mer den indirekte virkning som surheten øver ved sin begrensning av næringsfaunaens artsrikdom, enn en direkte veksthemning. Problemet fortjener en bedre undersøkelse

135 fordildemningsreguleringer i de samme strøk kan bidra til en ytterligere økning av surheten, og kanskje bringe den nær faregrensen for fisk. I andre deler av landet ser det ikke ut til at oppdemninger har slike virkninger.

Virlcningene på vandringene og gytingen. Jakten etter næring fører etter hvert fisken vekk fra det sted den ble klekket, og den kan til dels tilbakelegge store avstander. Nar tiden kommer da den selv skal gyte, gar turen ofte tilbake dit den ble født. Alle kjenner laksens og sjøørretens lange vandringer til barndommens elv, men ogsa rene innlandsfisk kan foreta lange gytevandringer. Ut- byggingen av vassdragene har skapt mange vandringshindringer for fisk som i en periode av sitt liv ma pa rennende vann. Dambygging og tørrlegging kan stopp-e fisken fullstendig, mens forandrete vann- føringer kan skape vanskeligheter av varierende styrke. En redusert Vannføring sommer og høst vil i mange tilfelle være tilstrekkelig til a skaffe gytefisken adgang sa bestanden i elven og dens tilhørende vann- område far den nødvendige rekruttering. Overføres vann fra et vassdrag til et annet eller kraftverkene bare er i drift en tid pa året kan vann- føringen bli sa liten at oppgangen hindres helt eller forsinkes slik at fisken kommer sent fram og i dårlig kondisjon til gyteplassene, En Vannføring som burde være stor nok, kan virke forsinkende pa laksen og sjøørreten hvis den er helt jevn, for de foretrekker a ga opp pa mindre flommer. Blir fisken stående i munningsomradet blir den utsatt for en hardere beskatning enn om den hadde vært på elven. Det be- høver ikke bety noen fare for bestanden, men utbyttet vil bli fordelt pa en annen mate enn tidligere og til fordel for sjøfiskerne. Også nedenfor dammer vil det oppsta forsinkelser selv om det er ordnet med pas- sasje for fisken. Gyteplassene selv kan forandres hvis nye vannføringer skaper strøm- forhold som øker tilslammingen og nedsetter gjennomstrømningen av bunnmaterialet. Dammer tvers over elvene kan omdanne elvestryk til lange sjøer og gjøre dem uskikket som gyte- og oppvekstplasser for laks og ørret, mens forholdene legges til rette for andre fiskearter. Men dammer kan også apne adgang til nye gyteplasser for elvefisken hvis tidligere oppgangshindringer blir demt ned, Fisk som gyter i stille vann far ofte større gyteomrader. Erosjonen mangedobler arealet av de sten- og grusomrader som røya trenger, og i stedet for bare a samle seg pa noen fa begrensete plasser, de sakalte varpene, sprer fisken seg også langs stranden. Vargytende arter som gjedde og abbor vil kunne følge vannet innover de tidligere landområder nar dammene holder var- flommen tilbake, og den gjenstående vegetasjon byr på ypperlige gyte- og oppvekstmuligheter. Vi har et godt eksempel pa dette i Tisleifjorden hvor det er blitt, en meget stor bestand av smavoksen abbor etter at vannet ble hevet ti og en halv meter. I fløtningsmagasin, som bade heves og senkes om varen, vil derimot reguleringen redusere vargyternes tall. Fisken legger sin rogn pa grunt vann under høyvannstand og uttappingen fører til at rogn eller ny- klekket yngel tørrlegges. Selv om fisken har muligheter for å gyte vil altså resultatet kunne ødelegges. Det gjelder også de høstgytende arter

136 der utviklingen tar så lang tid at sjansen for at den skal bli avbrutt av vannstandsreduksjoner er meget stor. I elvene vil reduksjoner eller avstengninger virke særlig kraftig i de tilfelle der gytingen foregikk mens vannføringen var stor så fisken ble lurt til å bruke hele elveleiet. I vannene kan de store vintersenkningene være like ødeleggende for røyas formering som tørrleggingen av elven for ørretens. I Pålsbufjord blir røyeårsklassenes størrelse bestemt av senkningshøyden, og en tall- rik årsklasse fåes bare i de år da magasinet ikke utnyttes fullstendig. Rogn og yngel som tørrlegges blir drept straks, men en senkning når utviklingen har nådd yngelstadiet kan også virke på en annen måte. Hvis yngelen tvinges ut fra sine beskyttete gjemmesteder langs land og ut på jevn bunn, vil den lett kunne bli et bytte for annen fisk. Men tørrlegging er ikke den eneste fare som truer rognen i elvene. Hvis en regulering øker vintervannføringen og dermed strømhastig- heten vil de strie partiene bli åpnere enn før_ Der overflateisen ikke ligger vil underkjøling av vannet føre til dannelse av bunnis og drivende iskrystaller, sarr. Er strømhastigheten så stor at disse krystallene ikke kan feste seg til breddene blir de ført med elven og avsatt som store banker i stillere partier. Bunnisen kan også bli revet løs og danne store barrierer og avsetningene fører til øket graving i bunnen så gyteplasser enten kan bli revet opp eller dekket med sand og grus. Forholdet mellom gytefiskens antall og avkommets er ikke konstant. Holdes oppvekstmulighetene uforandret vil en redusert yngelmengde få bedre livskår og derfor gi en større oppvekstprosent. Det kommer derfor ikke utelukkende an på gytingen. Ødelegges de områdene der ung- fisken holder seg vil det være skjebnesvangert for bestanden. Men de tilfelle finnes også der både gytingen og den videre utvikling går normalt uten at man får den vanlige nytte av resultatet. Der gytefisken må slippe seg utfor en dam for å komme ned på gyteplassene, vil både den gamle og nye generasjon gå tapt for vassdraget ovenfor hvis ikke fisken hjelpes opp igjen. Men en redusert forplantning er ikke alltid skadelig. Bestander som har en tendens til å danne overbefolkning kan påvirkes gunstig, og der ernæringsmulighetene er blitt dårligere etter en regulering er det en fordel om tilgangen på ungfisk reduseres. For- søk på å holde bestandens størrelse på gammelt nivå ved hjelp av utsettinger kan i slike tilfelle føre til overbefolkning. Ålens oppgang i ferskvann er en ren næringsvandring, men det finnes også vandringer som vanskelig kan klassifiseres som gyte- eller næringsvandringer. Erfaringer og merkeforsøk viser at unge, ikke kjønnsmodne ørret kan foreta hyppige forflytninger mellom vannet og den nedenforliggende elvestrekning hvor de bare oppholder seg en kort tid. En regulering gir ofte ørreten anledning til å gå ned, men ikke opp, og i de nærmeste kulpene under dammen kan det samle seg meget fisk som gir opphav til et godt fiske, Reguleringene kan også selv ut- løse vandringer som kan anta ganske store dimensjoner. Det, er velkjent at fløtningsslippene om våren kan føre store fiskemengder nedover, til fordel for fisket i vassdraget nedenfor, men til tap for vannene. Det dreier seg her sannsynligvis om en passiv vandringsform ved at fisken tas av strømmen og blir ført nedover. Mer kompliserte årsaksforhold foreligger sikkert ved de store ut- vandringer gjennom tappetunneler og bunnluker. Også her spiller suget

137 utvilsomt en stor rolle, for det kan bli så sterkt at fisken ikke kan motstå det. Dette viser seg ved at fisk i store mengder kan klappe mot sperregitrene der slike finnes og dø fordi de ikke kommer løs. Et dyptliggende tappested drar også ut mer fisk enn et overløp. Men utvandringene kan variere meget selv om uttappingen er konstant, hva som skulle tyde på at de ikke utelukkende er passive. Det peker også på en aktiv vandring når fisk som er fanget og merket opptil en mil ovenfor Pålsbudammen gjenfanges nedenfor denne etter fire dager. Vandringene har sitt maksimum om våren, eller på stigende og fullt magasin, mens de derimot er ubetydelige om vinteren. De fleste observasjoner over slike vandringer gjelder røye, for dens oppførsel er meget påfallende. Når den har gått ut av vannet blir den gjerne stående i strømmen en stund, og den kan samle seg i så store mengder at det oppstår et nytt fiske etter en art som ellers er vanskelig å beskatte sterkt nok. De første meldingene om et slikt fiske kom etter at Aur- sunden var regulert i 1924. Der tappetunnelen munnet ut i Glomma sto fisken så tett at den kunne hoves opp. Best undersøkt er Vandringene forbi Pålsbudammen, der det i de beste årene er fisket opp 20 000 røye på en strekning mindre enn en kilometer. Den totale utvandring i et slikt toppår er bereknet til 40-50 000 røye i fiskbar størrelse, og dertil kommer mindre fisk som ikke lar seg registrere. Den årlige utvandring har omfattet opptil 22 % av de berørte størrelsesgrupper. Ørretens vandringslyst er meget mindre og det meste som har gått ut noe år er 6 %. Et annet godt undersøkt tilfelle er tappingen fra Limin- gen der forholdene ligger dårlig tilrette for utvandring. Et stykke ned i tappetunnelen ble det satt opp en sperring som fanget opp all fisk lenger enn 13—14 centimeter, og etter telling ble de sluppet videre. I de fem år undersøkelsen varte lå utvandringen mellom 1 700-3 700 røye og 12-21 ørret, til tross for at Limingen er fem ganger så stor som Pålsbufjord. Her har reguleringen sikkert bidratt til å minske utvandringen. Den lengste registrerte vandringen var i dette tilfelle fem mil og gikk langt inn i Sverige. Etter hvert som overføringen av vann fra et vassdrag til et annet blir mer alminnelig vil enkelte fiskearter kunne øke sitt utbredelses- område sterkt. Røyas nåværende utbredelse i den østlige delen av Nord- marka skyldes den tunnel som ble slått i 1906 mellom noen vann i Hakadalsvassdraget og Akerselvens vassdrag. Ved Hjart-dölaregulerin- gen har røya gått mot strømmen gjennom den 15,8 kilometer lange tunnelen som forbinder Breivann, som har avløp til Hjartdal, og Bons- vann på toppen av Tuddalsvassdraget. Neddemningen av vandringshindringer kan også lette spredningen. Det er en uønsket utvikling at man mister kontrollen med fiskens utbredelse, men den lar seg neppe stoppe. Tiltak som letter fiskens oppgang og supplerer den naturlige gyting har vært kjent lenge. Den kunstige utklekking har således feiret to- hundreårs jubileum. Men bare utsetting av yngel er ikke lenger nok, og de regulerte vassdrags behov har på flere måter påskyndet den tekniske og biologiske utvikling. I Nord-Amerika er man kommet så langt at det anlegges kunstige gyteelver der klekkingen gir glimrende resultater fordi forholdene kan holdes optimale. Ved hjelp av kunstige små- flommer har man der også forsøkt å lokke fisken hurtig opp på elven.

138 Vandringshindringene kan overvinnes ved hjelp av trapper, sluser eller kombinasjoner av disse. Der bygningsarbeidene ville ha blitt for kost-- bare har man forsøkt å transportere fisken i tankbiler forbi hindrin- gene. Det finnes flere typer fisketrapper, men hos oss er kulpetrappene de mest alminnelige. Kulpene sprenges ut i fjell eller støpes, og for- bindes med renner eller rør. Nivåforskjellen mellom kulpene er avhengig av hvilken fiskeart som skal bruke trappen. Den er omtrent halvmeteren for laks og noe mindre for ørret. I Norge er det ennå ikke bygget noen fiskesluser, men i utlandet brukes de stadig mer og anses for å være like effektive som trapper. De kan lett innpasses 1 en betongdam, trenger mindre vann og er ved større fallhøyder også billigere å bygge. En fiskesluse består av et nedre fangstbasseng ved damfoten og et øvre ved damkronen, og en mellomliggende skråsjakt som følger dammen. Fisken går inn i det nedre bassenget som stenges automatisk og regelmessig. Samtidig økes vanntilførselen fra det øvre bassenget så vannet stiger oppover sjakten og fisken følger med, Når vannet står like høyt i det øvre bassenget som i magasinet utenfor åpnes en luke så fisken kan svømme ut. Deretter foregår den omvendte prosess og slusen tar med seg de fisk som skal nedover vassdraget. Men alle problemer er ikke løst selv om fisken kommer opp til gyteplassene og den videre utvikling foregår normalt. Det kan være vel så vanskelig å få laks- og sjøørretungene tilbake til havet. De kan bruke samme vei som foreldrene kom, men de må beskyttes mot å bli trukket inn i tunnel- og turbininntak. Det har vært forsøkt med ele.ktriske-, nett- og gittersperringer. De siste ser ut til å være de beste og lages av rundjern med åpninger på 1/2 X 1 tomme. Skal de virke effektivt må de lett kunne renses og for at ungene ikke skal klemmes fast bør strøm- men treffe dem loddrett med en hastighet som ikke overstiger tre-fire desimeter i sekundet. I mange elver er det ikke tilstrekkelig med gyte- og oppvekstplasser etter en regulering til at bestandens størrelse kan opprettholdes. En nedgang rammer selvsagt elvefisket sterkt, men også kystbefolkningen berøres fordi 85 % av vår laksefangst blir tatt i sjøen. Man prøver derfor å holde bestanden oppe, selv om elvene reduseres som fiske- og oppvekstplasser, og har grepet til den utvei å produsere utvandrings- ferdige laksunger, såkalte smolt. De blir satt ut nederst i den elv man vil de skal vende tilbake til, og det er tilstrekkelig at de oppholder seg der bare noen dager, selv om foreldrene kommer fra en annen elv og de selv har levd opp i et anlegg. Oppdrettet er et omfattende og risikofylt arbeid som krever både innfangnings- og oppbevarings- muligheter for avlsfisken, klekkeri, og kar eller dammer for både sommer- og vinterdrift. En smolt kommer derfor på to-tre kroner styk- ket, så det er ikke noen billig løsning I Norge er virksomheten bare i sin begynnelse, og i 1961 vil det bli produsert ca. 50 000 smolt. Sven- skene ble derimot tidlig tvunget til å ta opp produksjonen i stor skala, og det drives en omfattende forsøksvirksomhef, både for å finne fram til effektive produksjonsmetoder og for å studere resultatene. Omtrent en halv million smolt er blitt merket og gjenfangstene viser at tiltaket holder bestanden oppe. Man regner med at femteparten av Østersjøens laksebestand stammer fra oppdrettsanleggene. Men siden mange nasjo- ner deler utbyttet er det tvilsomt om det er noen lønnsom forretning

139 for Sverige. Driftsforholdene i Østersjøen og langs vår egen kyst er ikke sammenlignbare og våre egne merkeforsøk er ikke kommet så langt at vi kan gjøre opp status. Utsettingsplikten er fastlagt i konsesjonsbestemmelsene, og ofte også mengden. Hvis ikke kan Landbruksdepartementet pålegge regulanten å sette ut det antall det finner nødvendig. Dette gjelder også de rene innlandsvassdrag. Her er man mer og mer gått over fra yngel til ensomrige fiskunger, også kalt settefisk. Mange kraftverk er parthavere i settefiskanlegg for å dekke sitt behov. Reguleringsindustrien på Øst- landet har således sitt, eget anlegg som i 1961 vil ha en kapasitet på 720 000 settefisk. Mange steder har settefisken bidratt til å holde fisket oppe, men deres verdi i regulerte vann er ikke nok utredet. Det er derfor satt i gang en rekke forsøk for å klarlegge hvilket tilslag de gir under forskjellige forhold. I Sverige mener man at settefisk mange steder ikke gir resultater, og går inn for å bruke større fisk. Ameri- kanske forsøk har vist at ettårig ørret kan gi opptil fire ganger så stort tilslag som ensomrige. De går derfor delvis vekk fra høstutset- tinger til fordel for utsettinger om sommeren.

Virlcningene på bestandens størrelse og sammensetning. Reguleringenes virkninger på fiskens ernæring og formering må få store følger for bestanden, men en analyse av utviklingen er meget vanskelig. Merkeforsøk beheftes lett med feilkilder og ved rene fiske- forsøk vil man i beste fall bare få relative tall for svingningene i be- standstørrelsen. Skifter fisken oppholdssted etter en regulering kan også disse tall bli gale. Fordi det tar så lang tid før forholdene stabiliseres, har vi ingen avsluttete fiskeforsøk som dekker et langt nok tidsrom før og etter en regulering, men de forsøk som er i gang har gitt visse holdepunkter for bedømmelsen. Utviklingen er avhengig av hvilken faktor som er den begrensende. Er næringsmengden avgjørende vil bestanden etter hvert innstille seg på et bestemt nivå. I Limingen sank antallet av ørret i fangstene med 20 %, mens røyemengden steg omtrent like meget. Er det forplantningen som særlig påvirkes kan variasjoner i Vannføring eller vannstand skape vekslinger mellom rike og fattige årsklasser. Utslagene har vært særlig store i Pålsbufjorden, og der er de også godt studert. Nor- malt tapp-es fjorden 22—23 meter, men i 1949 sank vannstanden bare 12 meter, med den følge at mange av røyas gyteplasser unngikk den vanlige tørrleggingen. To år etter kom en mengde småfisk, som alle var født i dette unntakelsesår, inn i fangstene, og fra da av og fire år framover var denne rike årsklassen totalt dominerende samtidig som utbyttet av fisket steg til det firedobbelte, Siden de viste seg som to- åringer har disse fisk utgjort 40, 78, 84, 87, 75, 21 og 5 % av fangstene. Liknende forhold oppsto også i 1954, og i de år man har fisket på denne nye rike årsklasse har den utgjort 51, 79, 79, 85 og 70 prosent av fangsten. ~ Tilbakegangen i avkastning som ofte viser seg etter noen års regulering, skyldes ikke alltid at bestanden er blitt mindre. Ofte er det fiskens gjennomsnittsvekt som er sunket og ikke antallet. Den omlegging av driften som nesten alltid følger en regulering vil også påvirke utbyttet. Det hobbybetonte fisket som avløser det gamle ervervsfiske

140 er mindre effektivt og det tar fisk med en lavere gjennomsnittsstør- relse. i Flere fiskearters utbredelse er betinget av geografiske og ikke biologiske forhold. Reguleringene kan i mange tilfelle oppheve de grenser naturen setter og gi en art mulighet for å trenge videre fram, ofte på bekostning av de tilstedeværende. Men også der det ikke etableres et nytt faunaelement vil balansen mellom de arter som finnes bli for- styrret av en regulering, Der ørret finnes er den nesten alltid den ta- pende part. Dens formering er lett sårbar og dens beiteområder øde- legges først. De arter som kan nyttiggjøre seg planktonet, enten i ung,- domsstadiene eller hele livet, vil være best stillet såfremt de også kan formere seg. Vi har en rekke arter som oppfyller begge krav, og foruten røye har både abbor og sik greidd å etablere tallrike bestander i regulerte vann. Mange av våre største magasiner er kombinerte ørret -røyevann og utviklingen i disse har vært temmelig ens, uansett regu- leringshøyden. I Limingen, som senkes fem og en halv meter, øket røyas tallmessige andel i sommerfangstene fra 43 til 60 % på seks år, og vekten gikk opp fra 57 til 70 %_ I vann med store reguleringshøyder vil den dominere enda mer. I et normalår vil den i Tunnhovd- og Påls- bufjord tallmessig utgjøre henholdsvis 95 og 90 % av fangsten. Vektfor- holdet vil være noe gunstigere for ørreten, fordi den er ganske stor- vokst i disse sjøene.

Virlcningene på utøvelsen av fisket. En regulering fører ofte til at gamle fiskeplasser og fiskemåter må oppgis helt eller delvis, og der fiskens eksistensmuligheter ødelegges lar de seg heller ikke erstatte ved flytning til nye steder. I områder der fisken utesperres fullstendig eller bare i fisketiden blir virkningen den samme. Flere av våre lakseelver er blitt stengt av dammer uten passeringsmuligheter, og i Trysilelven er det gamle fisket etter Vänern- laks falt bort fordi fisken stoppes av dammer på svensk side. I tillegg til virkningen på forplantningen har opphøret av gytevandringer store økonomiske konsekvenser. En årviss ansamling av fisk på et mindre område gjør den lett fangbar, og faller muligheten bort vil fisket ikke alltid kunne drives lønnsomt selv om bestanden opprettholdes kunstig. Den alminnelige regel er at fisken blir i vassdraget, men at den blir vanskeligere å ta. Det kan skyldes fiskens egen reaksjon på for- andringene. En temperatursenkning i lakseelver' som allerede på for- hånd er i kaldeste laget, kan føre til at laksen biter dårligere. Andre steder vil fiskereglene og reguleringen sammen kunne hindre at fisken blir beskattet på elv. Som nevnt kan laksen forlenge sitt opphold utenfor elvene og unndra seg fangst i disse, men det samme forhold kan også oppstå i innlandsvassdrag. Sommervannføringene i elvene kan være så liten at fisken ikke slipper opp og høstflommen eller vinter- driften i kraftverkene kan komme så sent at fisken er beskyttet av fredningen når den endelig får adgang. Det kan være en fordel hvis bestanden trenger en sterk beskyttelse, men det er slett ikke alltid tilfelle. Alle fiskebestander trenger en viss beskatning for ikke å danne overbefolkning, og hvis kraftverkenes manøvrering hindrer en fornuftig drift vil det føre til nedgang i kvaliteten. Oftest er det imidlertid fiskeforholdene som forandres. Tappingen av

141 magasinene om vinteren gjør isfisket anstrengende og tidkrevende fordi garnene stadig må flyttes, og man kan også risikere at alle grunner tørrlegges. I elvene er de faste fiskeredskaper bygget for å utnytte en ganske bestemt Vannføring, og de kan som regel ikke justeres hvis den forandres. Da reguleringene virker utjevnende på vannføringen, kan det rent generelt sies at de redskaper som er bereknet for en særlig høy eller lav Vannføring vil få sin effektivitet nedsatt. Det samme kan skje med bevegelige redskaper som garn, not og sportsredskap, som også virker optimalt på ganske bestemte vannføringer. Andre plasser vil på den annen side kunne favoriseres, men det er ikke sikkert at de hører til de eiendommer som lider tap. Verdiforholdet mellom de enkelte eien- dommers fiske blir nesten alltid forandret av en regulering. Selv om man kan finne fisken på nye plasser til erstatning for dem som må oppgis, er det ikke sagt at fisket kan fortsette som før. For fisket med bundne og faststående redskap spiller bunnforholdene en av- gjørende rolle. I uregulerte sjøer er bunnen stort sett jevn fordi den er dekket av årtuseners avleiringer, mens det oversvømmete området i nyoppdemte sjøer vil være like vegetasjonsrikt som det omgivende land. Da de fleste magasiner blir fylt om våren vil det meste av fisket foregå på full dam. Garn- og notfisket må vanligvis drives på grunt vann og man er derfor henvist til det neddemte området hvis man bruker disse redskaper. Dette fører over alt til langvarige og alvorlige ulemper for utøvelsen av fisket, for det viser seg at den neddemte vegetasjon har en meget stor motstandskraft overfor den vekslende påvirkning av vann og luft. Garnredskapen vil i lange tider ha uendelige muligheter for å sette seg fast og slitasjen blir stor. Det gjør driften ulønnsom og utbyttet av fisket kan derfor bli mindre enn det vannets produksjon skulle tilsi. Det er bare der is, bølger og rennende vann får virke med full kraft at strendene ryddes i løpet av kort tid. Hvis grunnen er så storstenet at røttene får godt fest-e hjelper det ikke en gang at været står på. Hvor lenge vegetasjonen kan greie seg på mer beskytt.ete steder er ikke kjent, for ingen regulering er gammel nok til å vise det. Møsvann ble oppdemt for 55 år siden, men fremdeles finner man rester av kratt og lyng på bunnen. I Tunnhovdfjorden, som ligger under skoggrensen og ble hevet i 1918, kan bunnfestene fremdeles gi garntap. Både av estetiske grunner og av hensyn til samferdselen og fisket har regulanten en ryddeplikt som er stadfestet i konsesjonsbestemmelsene. Pålegget har ikke vært det samme over alt og til alle tider. Før var det vanlig at bare den verdifulle skogen ble fjernet, mens hugst- avfallet, røtter, busker og kratt ble igjen. Etter hvert er kravene blitt skjerpet, og vanligvis ryddes det nå ned til bakken og avfallet fjernes. Fremdeles har man den ulempe at røttene står igjen, og de fiskeberet- tigete sprenger dem ofte vekk på enkelte plasser. Noen få steder er man begynt med såkalt finrydding. Rundt vannene, på steder som man skulle tro ville egne seg som fiskeplasser, er områder på fem-ti mål blitt ryddet og planert med bulldozer og all vegetasjon brent eller fjernet. Ulempene ved denne ryddemåte er først og fremst at den faller meget kostbar. Utgiftene kan bli større enn verdien av fisket. Man kan heller ikke hindre at drivende virke kommer inn fra de uryddete om- rådene omkring.

142 Dette kan være et nesten like stort problem som bunnfestene. Kvis- ten setter seg i garnene, river dem opp og forlenger rensetiden. Hver ny høyvannstand bringer det som har lagt seg i ro langs land i drift igjen. Etter hvert som det blir tyngre vil meget av det synke, og det legger seg også på den opprinnelige bunnen som tidligere var ren for dette. I Pålsbufjorden drives høstfisket etter røye på den gamle sjø- bunnen, som er blitt så full av .kvist at reparasjonsutgiftene har ligget mellom en og to kroner garnnatten under de siste årenes forsøksfiske. En lenke på 10 garn kan fylle en båt med kvist, og øvete folk bruker gjennomsnittlig 30-40 minutter på å rense et garn. Det er 14 år siden vannet ble hevet tolv og en halv meter. Nye redskapstyper som kunne fiske uavhengig av bunnen eller være så solide at de motsto påkjen- ningene er blitt prøvet, særlig i Sverige. Men både drivgarn og store ruseliknende feller krever meget pass, og utbyttet står ikke i noe forhold til de store investeringene som kreves. Også etter en senkning kan drivende virke sjenere fisket. I skogs- vann er meget vindfall og kvist blitt innleiret i bunnmaterialet, og når erosjonen begynner å virke vil meget av det graves fram igjen og blir liggende og reke langs bunnen. Ved senkninger vil også vannenes egen vegetasjon bli drept og kan drive rundt i svære masser. Når vannet synker vil plantene fryse fast i isen som legger seg over bunnen, Når det, begynner å stige igjen vil isen komme i drift, og den lugger da løs de innefrosne plantene. Sam- men med vegetasjonen vil også erosjonen bidra til redskapslitasjen. Om- rådet mellom høyeste og laveste reguleringsgrense omdannes etter hvert til en stein- og grusørken der redskapen vil ha større sjanse for å sitte fast enn på en slett bunn. Frosten kan også sprenge de tørrlagte stei- nene opp i biter med sylskarpe kanter. Den døde, drivende vegetasjonen blir ført ned på elvene og kan van- skeliggjøre fisket der også. Men i enkelte regulerte elver har det vist seg at den levende vegetasjonen kan skape større ulemper enn den døde. Tidligere ukjente mengder drivende alger legger seg på redskapen og gjør den uskikket til fiske i løpet av kort tid. På et døgn kan mange kilo våte alger feste seg på et garn, og bortsett fra at de ikke fanger er det omtrent umulig å få dem rene igjen, Vi vet ikke om reguleringen virker direkte vekstfremmende på disse plantene eller om det er manøvreringen som gjør at de sjenerer mer. Det flomvann som nå holdes tilbake í magasinene hadde utvilsomt en sterk renseevne på elve- løpet og holdt kanskje vegetasjonen i sjakk. I elver som bare en sjelden gang går med stor Vannføring vil en flom føre med seg meget vegetasjon. Når Rødungen med års mellomrom tappes ned i Tunnhovdfjorden rives en masse alger og mose med av strømmen. Selv en måned etter tappingen kan de drive tett i vannet og legge seg på garn som står kilometerlangt fra munningen.

Utnyttelsen av de regulerte vassdrag. Av nasjonaløkonomiske og sosiale grunner må de regulerte vassdrags muligheter utnyttes, og som nevnt er det etter hvert gjennomført en rekke tiltak i den hensikt. Enda mer ville kunne oppnås om det alltid ble fastsatt en rimelig minstevannføring i de regulerte elver, og hvis

143 elveleiet i disse ble formet slik at vannet kom mest mulig til nytte. Det må ikke få spre seg og bli borte i et altfor bredt, gammelt elve- far, og med mellomrom bør det samles i kulper der det er lett å an- legge slike. Ved fastsettelsen av manøvreringsreglementet for lakselver bør det tas hensyn til at laksen trenger småflommer for å komme opp på elven. Der det faller for kostbart å bruke driftsvann burde det anlegges egne, lavereliggende magasiner som kunne skaffe flomvann. Sett fra et fiskerisynspunkt er det også forkastelig å spre virkningene av en regulering langs hele vassdraget ved å klatte ut et mindre magasin her og der. Selv om reguleringshøyden i de enkelte tilfelle ikke blir så betydelig blir ødeleggelsenes sum større enn om magasineringen hadde blitt konsentrert til ett vann. Det er de første reguleringsmetrene som ødelegger mest, skaden øker ikke proporsjonalt med reguleringshøyden. De tiltak som fremmer fiskets interesser har også den fordel at de ofte tjener estetiske hensyn. På rent biologisk basis skulle det også være mulig å utrette noe. Som nevnt blir den vanlige ernæringskjeden i et ørretvann: planteplankton~dyreplankton-bunndyr-fisk ødelagt fordi de bunndyr som ørreten lever av blir svært redusert numerisk. Om det er mulig å erstatte tapet ved innføring av nye arter næringsdyr vet vi ikke i dag, men det vil sikkert bli meget vanskelig og kostbart. Skulle et forsøk gjøres matte man først prøve de såkalte relikte krepsdyr. Det er en rest av istidsfaunaen som finnes i et par vann på Jæren og i en rekke vann i den syd-østlige del av landet. Alle vannene ligger under den marine grense og dyrene finnes derfor ikke i de høyereliggende strøk hvor magasineringen for det meste finner sted. Det er ganske store dyr som på grunn av sin arktiske natur foretrekker kaldt vann, og de lever derfor så dypt at de skulle kunne unngå å bli tørrlagt, Overfø- ringsforsøk måtte i tilfelle bygge på et grundig kjennskap til dyrenes livsbetingelser. I Sverige er det satt i gang storstilte arbeider med ett av dem, Mysis relicta, men det er for tidlig å si noe om resultatene. Siden planktonproduksjonen ikke reduseres er det en annen nærings- kjede som forblir intakt, nemlig planteplankton-dyreplankton-fisk Vannenes produksjon kan derfor utnyttes av de planktonspisende fisk, og det kan bli aktuelt å innføre dem der de ikke finnes. Hvilken art man skal velge er avhengig av hva man vil oppnå, enten et rent mat- fiske eller et mer sportsbetont fiske. I det første tilfelle vil sannsynligvis siken passe best, i det annet røya. Begge arter er verdifulle fisk som gir et stort utbytte, og de har den fordel at man kan regne med at de klarer formeringen selv hvis de først har slått til. I de lavereliggende vann vil kanskje lagesilda også kunne passe, og planktonspisende ørret som vi har noen former av, kunne forsøkes i de høyere- liggende vann. Det er imidlertid mulig at disses næringsvalg er miljø- betinget, og ikke arvelig, og at den ettertraktete egenskapen derfor kan forsvinne ved overføringer. Foruten at sik, lagesild og røye er verdifulle arter som kan utnyttes direkte, vil de også kunne tjene som fórfisk for større rovfisk, som igjen er ettertraktete sportsfisk. Vi får da følgende næringskjede: planteplankton-dyreplankton-planktonspisende fisk`fovfisk. Hvis vi ikke behøver å ta hensyn til at fórfisken skal ha en. egenverdi kan det komme på tale ao sette ut andre arter, som for eksempel krøkle.

144 Det er en litenplankton spisendelaks efisksom finn es i enkelte vann i det syd-ø stlige Norge. De storvoksteø rretformerso m vi har i mange vann skyld es nettopp en rikelig tilgang på fórfisk ,og utvikling eni Noremagasi nene og Møsvann viserhvi lke mulighete r som finnes i de regu lertevann. Vanskeligheten villiggei å få ørreten opp i den stør- relse da den begynner å spise fisk, Der vannets egne ressurseri kke strekkerti l kan det blia ktueltå fóre opp ørreteni t o-tre år før den slip pes.I våre ov erbefolketevan n har vi ogs å store reserv erav små- ørret. Laks en er også en rovfisksom det kan bliakt ueltå introdu sere i våre stør stemagasiner. I Sverige er det gj ortnoen vellykketefo rsøk med utset ting av smolt i store sj øerm ed en artsri kfiskefauna. Slike lokalitete rhar ikke vi mange av, og det gj enstårå se om den slår like godt tili de fatt igerehøyfj ell smagasiner.For søk med den storvoksne og fiskesp isendedypvann srøya er også satt i gang. Dessverre går en vesentlig del av produksj onen tapt ved overføring fra et ledd i nærin gs- kj edentil et annet. Baseresdriftenpå utnyttelseav rovfiskvilde rfor utby tteti vekt bl i lite, men de økonomiske r esultatblirka nskj e best på denne måten. ~ Teoreti skskulle det altsåvære unødvendig at de regulertevassd ra- gene lå mer ellermindre brakk, men det vilutvils omtkreve et la ng- varig forsk ningsarbeidfo r å nå result atersom kan omsettes í prak sis. Ved oppbyg gingen av de forskj elligenær ingskj eder er det naturlig f ørst å undersøk e de mulighet er vår egen i nnenlandske f iskefaunabyr på. Men bliri kke resultaten esom vi ønske r kan det komme på taleå f or- søke utenlandske, og da fortrin nsvisnord-ame rikanske, arte r.Det finnes der en rekke laksefisk, både planktoneter eog rovfisk, so m tilsyne- late nde burde pas se godt i regu leringsmagasi ner.Men noen innlysende fordelfram for våre egne artersynes in gen av dem å by på i øyebli kket. Før en ove rføring kan t as opp tilal vorlig drøftel semå vi vite mer om artene s biologiog re aksj oner på r eguleringeri sitthj emland. En etablering av fremmede arterer ofteva nskelig å gj ennomføre og nes ten alltidrisi kobetont.

145 10 Bilag 3. Statens Aggregater i drift

Turbiner Påst. verdier

Satt Kraftverk Aggregat i Om_ nr. drift dI.ei_ ’ Fabrikat Type Ytelser ning pr. min

HK 1 2 3 4 5 6 7

Mørkfoss - Solbergfoss ...... 1 og 2 1924 K. B. F/v 11.500 150 3 1924 » » 11,500 150 4 1925 Myren » 11,500 150 5 1925 » » 11.500 150 6 1931 K. B. » 11.500 150 7 1939 » » 11.500 150 8 1925 » » 11.500 150 9 1925 Myren » 11.500 150 10 1956 Neurpic >> 17.000 125 11, 12 og 13 1959 K. B. » 11.500 150

Hakavik ...... 1 1936 K. B. P/h 5.000 333 1/3 2, 3 og 4 1922 Myren » 5.000 333 1/3

Nore I ...... 1 1928 Voith P/ht 36.600 - 300 2 1928 » » 36.600 300 3 1928 K.B. og Myren » 36.600 300 4 1928 K.B. » 36.600 300 5 1939 » » 40.000 300 6 1942 » » 40.000 300 7 1943 » » 40.000 300 8 1955 Neurpic » 40.000 300

Nore II ...... 1 1947 K.B. F/v 39.000 300 2 1946 » » 39.000 300

Mår ...... 1 og 2 1948 Voith P/h 51.000 500 3 og 4 1949 » » 51.000 500 5 1954 » » 51.000 500

Aura...... 1 1955 E.Wyss P/h 78.600 428,6 2 1956 » » 78.600 428,6 3 1955 » » 78.600 428,6 4 1955 » » 44.000 500 5 1954 » » 44.000 500 6 1953 » » 44.000 500 7 1953 » » 44.000 500

146 kmftverker pr. 31. desember 1960

Generatorer Ytelse og vannforbruk Transformatorer Past. verdier under drift Past. verdier Vann- Vann- for- Ytelse for- Ytelse Merke- Maks. bruk ved bruk Ytelse Kort- Fabrikat sp. ytelse ved maks. ved Fabri- Omsetning slutn. maks. virkn. maks. kat sp. ytelse grad virkn.- MVA/ grad cos. Ø kV MW ma] sek MW ma] sek MVA kV 0/0 s l 9 \ 10 l 12 { 13 [ 14 \ 15 l 16 / 17 i 18

Oerl. 1 10/0,75 10-11 8,5 49,5 39,7 G.E. 10,0 9,75/60 9,5 » 10/0,75 10-11 8,5 49,5 39,7 P.K. 10,0 10,5/65,4 9,0 » 10/0,75 10-11 8,9 50,5 42,3 10,0 10,5/64,5 9,2 » 10/0,75 10-11 9,1 51,5 42,8 10,0 9,75/60 9,5 NEBB 10/0,75 10-11 9,0 51,0 39,3 10,0 9,75/60 9,5 » 10/0,75 10-11 8,7 49,3 40,0 10,0 10,5/64,5 9,3 Oerl. 10/0,75 19-11 8,8 50,0 41,2 10,0 9,75/so 9,5 » 10/0,75 10-11 8,8 48,5 43,5 10,0 9,75/60 9,5 Siemens 16/0,75 9,5-11 13,0 80,0 62,0 16,0 10,5/64,5 9,4 » 10/0,75 9,5-11 8,6 48,0 41,8 10,0 10,5/64,5 9,0

NEBB 2,7/0,8 6 3,4 1,3 2,7 6/66 » 2,7/0,8 6 3,4 1,3 2,7 6/66

AEG 25,4/0,9 11-12 25,0 8,8 21,0 7,35 25,4 11,6/139 11,3 » 25,4/0,9 11-12 25,0 8,8 21,0 7,35 25,4 11,6/139 18,3

» 25,4/0,9 11-12 25,0 8,8 20,0 6,75 25,4 11,6/139 18,3 » 25,4/0,9 11-12 25,0 8,8 20,0 6,75 25,4 11,6/139 18,3 NEBB 29,0/0,9 11,7 26,0 9,2 20,0 6,75 29,0 11,6/139 17,6 » 29,0/0,9 11,7 26,0 9,2 20,0 6,75 29,0 11,6/139 17,6 » 29,0/0,9 11,7 26,0 9,2 20,0 6,75 29,0 11,6/139 16,5 » 29,0/0,9 11,7 26,0 9,2 20,0 6,75 29,0 11,6/139 10,0

» 30/0,9 11,7 26,0 34,0 22,5 27,0 P.K. 30,0 11,6/135,810,6 >> 30/0,9 11,7 26,0 34,0 22,5 27,0 30,0 11/6l35,8, 10,6

AEG 40/0,9 6,3 36,0 5,5 N.I. 40,0 6,5/144 11,0 Oerl. 40/0,9 6,3 36,0 5,5 P.K. 40,0 6,3/144 11,5 » 40/0,9 6,3 36,0 5,5 40,0 6,3/144 11,5

MetroVic 62,5/0,85 12,3 » 62,5/0,85 12,3 G.E. 62,5/0,85 12,3 MetroVic37,5/0,85 12,0 » 37,5/0,85 12,0 37,5 12/139,2 10,5 » 37,5/0,85 12,0 37,5 12/139,2 10,4 » 37,5/0,85 12,0 37,5 12/139,2 10,5

147 Statens Aggregater í drift

Turbiner Past. verdier

Satt Kraftverk Aggregat i Om- III‘. drift drei- Fabrikat Type Ytelser ning pr. min

HK 1 2 3 4 5 6 7 l-‘ 0301 Hå 09 [Q)—l 00 <1 Git?! HÅOON)

Osbu ...... 1 1958 Neurpic 27.500 250

Nedre Røssåga ...... 1955 50.000 '426,6 1955 50.000 426,6 1955 50.000 426,6 1958 50.000 428,6 1958 61.100 428,6 1958 61.100 428,6 1955 3.000 1.000 1958 3.000 1.000

Reinfossen ...... 1og2 1923 2.300 375

Glomfjord (store stasjon) 1920 27.500 300 1920 27.500 300 1922 27.500 300 1949 29.400 300 1949 29.400 300 1950 29.400 300

1913 ca. 800 150 1914 ca. 800 150

2 1960 E .Wyss F/v 55.100 375

Anm. 1: De under rubr. 11 og 13 oppgitte tall støtter seg dels på data oppgitt av fabrik- kantene, dels på observasjoner under drift. De gjelder kun under bestemte forutsetninger m. h. t. driftstilstand, fallhøyde m. v.

148 kmftverker pr. 31. desember 1960

Generatorer Ytelse og vannforbruk Transformatorer Past. verdier under drift Påst. verdier Vann- Vann- for- Ytelse for- Ytelse Merke- Maks. bruk ved bruk Kort- Fabrikat sp. ytelse ved maks. ved Fabri- Ytelse Omsetning slutn. maks. vírkn. maks. kat sp. ytelse grad virkn.- MVA/ grad cos.Ø kV MW m3/sek MW ma/sek MVA kV °/0 8 l 9 [10[11l12l13l14]15l10l 17 [18

Alstham 28,0/0,8 10,0 N.I. 27,0 10/143 10,5

NEBB 50,0/0,75 10,5 43,0 20,2 33,5 16,0 P.K. 50,0 10,5/145 11,3 » 50,0/0,75 10,5 43,0 20,2 33,5 10,0 » 50,0 10,5/145 11,3 » 50,0/0,75 10,5 43,0 20,2 33,5 10,0 » 50,0 10,5/145 11,3 » 50,0/0,75 10,5 43,0 20,2 33,5 16,0 » 50,0 10,5/145 11,4 MetroVic 50,0/0,75 10,5 45,0 21,4 40,0 13,5 » 50,0 10,5/145 11,3 » 50,0/0,75 10,5 45,0 21,4 40,0 13,5 » 50,0 10,5/145 11,3 NEBB 2,5/0,8 5,25 2,2 1,1 1,9 0,94 » 2,5 5,25/22 5,3 » 2,5/0,8 5,25 2,2 1,1 ' 1,9 0,94 » 2,5 5,25/22 5,3

NEBB 2/0,8 10,0

ASEA 24,0/0,9 15,0 22,7 6,7 » 24,0/0,9 15,0 22,7 0,0 » 24,0/0,9 15,0 22,7 0,7 B.B.C. 24,5/0,8 15,0 23,5 6,9 » 24,5/0,s 15,0 23,5 0,9 » 24,5/0,8 15,0 23,5 0,9

NEBB 0,725/0,8 5,75 0,47 0,705 » 0,725/0,8 5,75 0,58 0,87

NEBB 52,5/0,8 9,0 45,0 32,0 35,0 23,5 N.I. 52,5 8,85/l45 11,1

Anm. 2: Alle kraftverk leverer 50 per. strøm, unntatt Hakavik og Glomfjord (store stasjon) som leverer henholdsvis 162/3og 25 per. strøm. Anm. 3: Hakaviks generatorer med transforrnatorer er overbelastbare med inntil 4.500 kVA i inntil 1 time.

149