NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter Redaksjon: når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien om- Trond Taugbøl, NINA, Lillehammer fatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spe- sielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. Design og layout: for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Ingrid Brandslet Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. Tegnekontoret NINA•NIKU landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form Kopiering: Norservice: og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjo- ner. Opplag: 100 Opplag: Varierer Trykt på miljøpapir Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa-sjo- ner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interes- Kontaktadresse: serte enkeltpersoner). NINA•NIKU Opplag: 1200-1800 Tungasletta 2 7005 Trondheim I tillegg publiserer NINA -ansatte sine forskningsresultater i Tel: 73 80 14 00 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Fax 73 80 14 01 faglige tidsskrifter og aviser. http://www.ninaniku.no Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 17350000 Ansvarlig signatur: 2 nina oppdragsmelding 753 Referat byttedyr og hvor det er mangel på næringsalternativer. Det sy- nes imidlertid som om den sterke økningen i ørekytebestanden Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, som kan registreres de første årene etter introduksjonen, etter- O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – hvert vil reguleres av ulike, naturlige mekanismer som f.eks en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. parasittinfeksjoner og predasjon fra ørret. – NINA Oppdragsmelding 753: 1-31. Utfisking av ørekyte som tiltak for å bedre forholdene for ørret, Hensikten med prosjektet har vært å samle inn og vurdere kom i gang på begynnelsen av 1990-tallet. Hovedkonklusjonen kunnskap som finnes om 1) effekter av ørekyteintroduksjoner er at utfisking med ruser som regel ikke har noen effekt på ør- og 2) tiltak for å redusere de negative effektene. Det finnes re- retbestanden. Blant våre eksempler er det kun i Geilotjern og lativt få eksempler med dokumenterte effekter. De mest mar- Svartesteinstjern at det er grunnlag for å si at utfisking med ru- kerte negative effektene av ørekyteintroduksjoner er dokumen- ser har vært et effektivt tiltak. Disse vannene er små og grunne tert i Svartesteinstjern, Geilotjern, Ustedalsvassdraget og og rusene har høy fangsteffektivitet. 95 % av ørekytebestan- Skjerjavatnet i Hol kommune i Buskerud. Her ble ørreten i stor den ble fisket ut første sommeren, og et vedlikeholdsfiske synes grad utkonkurrert av ørekyte, som kort tid etter introduksjonen å være mulig med en overkommelig innsats. dannet svært tette bestander. Også i Halnefjorden i Buskerud er det dokumentert en kraftig nedgang i ørretbestanden, trolig For tre lokaliteter (Grønnsenn, Revsjøene og Risvatnet) finnes som følge av at ørekyte beitet ned de viktigste næringsdyrene gode data både for ørretbestanden og mengde utfisket øreky- (skjoldkreps og marflo) til ørreten. I Stolsmagasinet i samme fyl- te, og resultatene peker i samme retning: Utfiskingen har ikke ke ble også skjoldkreps beitet helt ned av ørekyte. Senere ble gitt noen økning i forekomsten av ørret (basert på fangst per ørekytebestanden sterkt redusert, trolig på grunn av remormin- innsats) eller størrelse på fanget fisk. I Grønnsenn og Revsjøene feksjon. Skjoldkrepsbestanden tok seg deretter opp igjen og ble har årlig uttak av ørekyte stort sett ligget på 1-2 kg/ha, mens i på nytt et viktig næringsdyr for ørreten. Ørretens vekst og kon- Risvatnet har uttaket vært opp i mot 10 kg/ha. Problemet med disjon ble forbedret etter nedgangen i ørekytebestanden. et høyt uttak er at dette blir veldig tid- og arbeidskrevende og dermed praktisk umulig å opprettholde. Et mer beskjedent ut- I Revsjøene i Oppland skjedde det en markert nedgang i ørret- tak på under 3 kg/ha synes ikke å gi nok reduksjon i ørekytebe- bestanden på 1970-tallet, trolig som følge av overbeskatning. standen til at det har noen effekt. Det er grunn til å tro at dette Deretter ble en tett bestand av ørekyte etablert, noe som trolig uttaket ikke er noe større enn det naturlig dødelighet/regule- er hovedårsaken til at ørretbestanden ikke greier å bygge seg ringsmekanismer allikevel ville gitt. opp til å gi samme avkastning og fangst per innsats som tidli- gere, dvs. før overfiske med garn tok til. Informasjon og kontroll, fysiske sperringer og rotenonbehand- ling er andre tiltak som er benyttet for å hindre spredning og I Øvre Heimdalsvatn i Oppland førte introduksjonen av ørekyte redusere ørekyteforekomst. Det absolutt viktigste tiltaket for å til endringer i mengde og diversitet av bunndyr, og redusert re- hindre spredning, mener vi er informasjon til brukere av vass- kruttering hos ørret er også påvist. Ørekytebestanden har imid- dragene og da først og fremst til sportsfiskere. I dag er det lertid ikke ekspandert så mye som fryktet. Tetthetsavhengige sannsynligvis sportsfiskeres bruk av ørekyte som agn, som ut- faktorer som parasittinfeksjon og predasjon fra ørret, synes å gjør den største risikoen for å spre ørekyte til nye vassdrag. holde ørekytebestanden i sjakk, og ørretbestanden i vannet kan fortsatt betegnes som god. Anbefalinger: • Det bør setttes igang et overvåkings-/forskningsprosjekt I det store Vinsteren-magasinet i Oppland er det ikke påvist som studerer effekten av ørekyteintroduksjon på de biolo- noen negative effekter på ørretbestanden etter at ørekyte ble giske samfunn. Naturlige, bestandsregulerende mekanismer etablert på 1980-tallet. Avkastning og fangst per innsats i ørret- for ørekyte (parasitter, predasjon) bør studeres nærmere. fisket har tvertimot vært markert høyere de siste 10 år • nformasjon til fiskere om forbudet mot og konsekvensene sammenlignet med 1980-tallet. I Atnsjøen på grensen mellom av spredning av ørekyte (og andre arter) må holdes på et Hedmark og Oppland ble ørekyte innført i 1962, men har aldri vedvarende høyt nivå, og følges opp med kontroll og straf- greid å etablere seg i innsjøen, trolig som følge av sterk konkur- fereaksjoner. ranse fra ørret, røye og steinsmett i den marginale strandsonen. • I vassdrag med ørekyte bør det vurderes om fysiske sper- I Tunhovdfjorden i Buskerud ble ørekyte viktig næring for ørre- ringer kan egne seg som tiltak mot videre spredning. ten etter at den kom inn i vannet på 1930-tallet. På 1990-tallet • Det bør foreligge en klar strategi for bruk av rotenon som var ørekytebestanden kraftig redusert, muligens som følge av akutt-tiltak, slik at dette raskt kan iverksettes ved behov. at viktige skjulstrukturer som kvister og røtter i strandsonen var • Utfisking av ørekyte med ruser bør kritisk vurderes på for- blitt brutt ned. Redusert ørekytebestand har ført til at en min- hånd med tanke på om det er verdt å bruke tid og ressurser dre andel av Tunhovdørreten er fiskespisende. på tiltaket. Kun i svært små og grunne vann synes tiltaket å være effektivt. Til tross for få godt dokumenterte eksempler, er det liten tvil om at introduksjon av ørekyte i et vassdrag kan få store negati- ve konsekvenser for ørretproduksjonen. Dette gjelder særlig i Emneord: Ørekyte, Phoxinus phoxinus, introduksjon, utfisking små, grunne lokaliteter hvor ørekyta kan danne svært tette be- stander, og i lokaliteter der den effektivt kan beite ned ørretens 3 nina oppdragsmelding 753 Trond Taugbøl, Børre Dervo & Oddgeir Andersen, Norsk insti-