DOCSLIB.ORG

BEVARINGSPLAN for PRIVATARKIV I Nordland Fylke

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
BEVARINGSPLAN for PRIVATARKIV I Nordland Fylke BEVARINGSPLAN FOR PRIVATARKIV i Nordland Fylke Arkiv etter Sigrid Bugge, Arkiv i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING .................................................................................................................... 4 Prosjektbeskrivelse .............................................................................................. 5 Metode .......................................................................................................................... 6 Bevarings- og innsamlingspolitikk .............................................................. 6 Oppsett av bevaringsplanen............................................................................ 7 KAPITTEL 1: Bestandsanalyse ................................................................................... 8 Institusjonene ......................................................................................................... 8 Arbeidet med kartleggingen .......................................................................... 11 Nordland .................................................................................................................... 12 Lofoten ....................................................................................................................... 13 Vesterålen ................................................................................................................ 14 Ofoten ......................................................................................................................... 15 Nord-Salten ............................................................................................................. 16 Sør-Salten ................................................................................................................. 17 Nord-Helgeland ..................................................................................................... 18 Indre Helgeland .................................................................................................... 19 Sør-Helgeland ........................................................................................................ 20 1 KAPITTEL 2: Samfunnsanalyse ............................................................................... 21 Generelle trekk i Nordlands historie ........................................................ 22 Lofoten ....................................................................................................................... 24 Vesterålen ................................................................................................................ 25 Ofoten ......................................................................................................................... 26 Nord-Salten ............................................................................................................. 27 Sør-Salten ................................................................................................................. 28 Nord-Helgeland ..................................................................................................... 29 Indre Helgeland .................................................................................................... 30 Sør-Helgeland ........................................................................................................ 31 KAPITTEL 3: Bevaringsplan ...................................................................................... 32 Nordland .................................................................................................................... 33 Lofoten ....................................................................................................................... 36 Vesterålen ................................................................................................................ 39 Ofoten ......................................................................................................................... 42 Nord-Salten ............................................................................................................. 45 Sør-Salten ................................................................................................................. 48 Nord-Helgeland ..................................................................................................... 51 Sør-Helgeland ........................................................................................................ 54 Indre Helgeland .................................................................................................... 57 Avslutning ................................................................................................................ 60 2 Vedlegg - Utvidede samfunnsanalyser ........................................................ 62 Lofoten ....................................................................................................................... 62 Vesterålen ................................................................................................................ 64 Ofoten ......................................................................................................................... 66 Nord-Salten ............................................................................................................. 68 Sør-Salten ................................................................................................................. 70 Nord-Helgeland ..................................................................................................... 73 Indre Helgeland .................................................................................................... 75 Sør-Helgeland ........................................................................................................ 77 Litteraturliste .................................................................................................................. 79 3 Åpning av butikk på Hopen i 1959. Fotograf Håkon Hanssen. Arkiv i Nordland. 4 INNLEDNING Arkiv i Nordland (AiN) er en interkommunal arkivinstitusjon og fylkeskoordinerende institusjon for privatarkivarbeid i Nordland fylke. Norsk Kulturråds prosjekt «Privatarkiv i musea» (2009) viste at museene i Nordland hadde nærmere 2500 hyllemeter privatarkiv. Forvaltningen var ikke tilfredsstillende, og arkivene var lite tilgjengelig for publikum. Det ble iverksatt tiltak for å bedre situasjonen, men uten særlige resultater. Da SAMDOK-prosjektet 2014 prioriterte tiltak for innsamling og bevaring av privatarkiv, søkte Arkiv i Nordland og fikk innvilget støtte fra Kulturrådet og Riksarkivaren til å utarbeide en bevaringsplan for privatarkiv, samt en samhandlingsplan med de konsoliderte museene i fylket Museum Nord, Nordlandsmuseet og Helgeland Museum. Privatarkiv er arkiv skapt av private eller ikke-offentlige virksomheter som bedrifter, organisasjoner, foreninger, institusjoner og personer. Slike arkiv er i hovedsak ikke bevaringspliktig etter arkivloven og kan kasseres etter eiers ønske. Privatarkiv inneholder likevel viktig informasjon for forståelse både av virksomheten og samfunnet som aktøren virker innenfor. Det er derfor viktig å bevare privatarkiv. Dette materiale er i dag underrepresentert i den totale bevarte arkivmassen. En bevisst innsamling av privatarkivmateriale vil sørge for en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. Men alt kan ikke bevares; det er viktig og nødvendig med en god strategi for et bevisst utvalg. Prosjektet Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland skal øke innsatsen ved innsamling og bevaring av betydningsfulle privatarkiv fra fylket. Bevaringsplanprosjektet har blitt ledet av Arnstein Kjelaas ved Arkiv i Nordland. Derfra har også Solveig Lindbach Jensen, Ida Merethe Jensen og Aasta Karlsen deltatt. De konsoliderte museene har vært representert av Sissel Lillebjerka, Katrine Brekka og Anna Erhardt (Helgeland Museum), Erika Søfting (Nordlandsmuseet), Marit Moen og Lars Slettejord (Museum Nord). Arbeidsgruppen har avholdt åtte møter ved en rekke ulike lokaliteter som Bodø, Mosjøen, Kjerringøy og Kabelvåg. Man har med dette søkt å få god kjennskap til de ulike samarbeidspartneres arkivbestand og få et godt samarbeidsklima innad i gruppen. Målet med det er å legge til rette for senere samarbeid. Prosjektbeskrivelse I januar 2015 var det oppstartsmøte for bevaringsplanprosjektet. Målet var å lage en bevaringsplan for privatarkiv for regionene i fylket, som er representative for samfunnsutviklingen. Ved å prioritere innsamling og bevaring av arkiv fra underrepresenterte kategorier, områder og perioder kan man hindre at betydningsfullt arkivmateriale går tapt. Bevaringsplanen skal være utgangspunkt for en framtidige innsamlingsstrategi der målet er en helhetlig samfunnsdokumentasjon. 5 Metode Bevaringsplanen er laget med utgangspunkt i SAMDOK-prosjektets metodikk. Nordland er et stort fylke med 44 kommuner. For å kunne lage gode beskrivelser og analyser er fylket delt inn i åtte regioner med best mulig indre homogenitet. Bevaringsplanen består av en bestandsanalyse som viser hva som finnes av bevarte privatarkiv fra fylket. Videre er det utarbeidet en samfunnsanalyse som gir oversikt over samfunnene og samfunnsutviklingen i de ulike regionene med hovedvekt på private aktører, i tillegg til en generell oversikt over fylket som helhet. Ved å holde bestandsanalysen opp mot samfunnsanalysen kan mangler og skjevheter i bevart arkivmateriale avdekkes og gi basis for framtidig innsamlingsarbeid og en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon
Load more

Recommended publications
  • Liite 4. Museot, Joissa Projektin Inventoinnin Mukaan on Saamelaisesineitä
    Liite 4. Museot, joissa projektin inventoinnin mukaan on saamelaisesineitä. Norja Alta museum Finnmark Aust-Agder kulturhistoriske senter Arendal Aust-Agder Árran - julevsáme guovdasj Nordland Berlevåg Havnemuseum Finnmark Gallogiedde Samisk friluftsmusuem Nordland Gamvik museum Finnmark Glomdalsmuseet, Elverum Hadeland folkemuseum, Jaren Maihaugen, Oppland Midt-Troms Museum/Avd. Senjamuseet Troms Midt-Troms Museum/ Avd. Bardu bygdetun og Fjordmuseet Troms Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/Avd. Nordkappmuseet Finnmark Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord- Troms Finnmark Museum Nord/Ballangen museum, Ofoten museum, Sortland museum Nordland Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Sør-Trøndelag Nordnorsk Kunstmuseum Troms Nord-Troms museum Troms Nordvestsamisk museumssiida /De Samiske Samlinger Finnmark Nordvestsamisk museumssiida /Kautokeino bygdetun Finnmark Nordvestsamisk museumssiida/Porsanger museum Finnmark Nordvestsamisk museumssiida /Kokelv sjøsamiske museum Finnmark Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)/ Vitenskapsmuseet Sør-Trøndelag Norsk Folkemuseum Oslo Norsk Skogmuseum Elverum Hedemark Norsk teknisk museum Oslo Perspektivet museum Troms Randsfjordmuseene/Hadeland folkemuseum Oppland Ringve museum Sør-Trøndelag Rørosmuseet Sør-Trøndelag Saemien Sijte Nord-Trøndelag Salten museum/ Avd. Bodø Nordland Salten museum/Avd. Sørfold Nordland Salten museum /Avd. Beiarn Nordland Salten museum /Avd. Hamarøy Nordland Stavanger museum Rogaland Sør-Varanger museumKirkenes
    [Show full text]
  • The Nickel Mineralizationof the Rana Mafic Intrusion, Nordland, Norway
    • THE NICKEL MINERALIZATIONOF THE RANA MAFIC INTRUSION, NORDLAND, NORWAY. Rognvald Boyd and Carl 0. Mathiesen Norges geologiskeundersøkelse,Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ABSTRACT The Råna synorogenicCaledonide intrusion in north Norway contains pentlandite+pyrrhotite+chalcopyrite+pyritedisseminationsgrading up tO 0.8% sulfide nickel in peridotite in the northwesternpart of the body. Peridotite and pyroxenite occur as bands and lenses within a peripheral zone mainly of norite, around a core mainly of quartz-norite.Crystal settling appears to have been an important process at Råna but over much of the intrusion primary structureshave been severely disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting: these movements resulted in iniolding and thrustingof units of semipel- itic and calesilicate gneiss and black schist into the intrusion.The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axiS plunging northwestwardsat a moderate angle. The peridotites show no obvioUs systematicvariation of sulfide or silicate mineralogy across strike. Locally, ass&iated with certain deformation zones, disseminationpasses into ma3sive mobilized sulfide ti with up to 5% nickel. The proximity of sulfide-bearingblack schists to mineralized rocks, the occurrence of graphite djsseminated in peridotite and other factors, suggest assimilationof sulfur from the Country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmationof the hypo- thesis that an external source ot sulfur nas had more than very local significanceat Råna. 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE • INTRODUCTION The Råna mafic intrusion lies at approximately68°30'N, in steep mountainous terrain 20 km soutnwest of the iron-ore port of Narvik in north Norway (Fig.1).The present paper will give a brief description of the general geology of the complex, with a more detailed consider- ation of the sulfide-bearingareas - especially the main one at Bruvann (Fig.2) - and of the cenetic implicationsinvolved.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd Og Kornkverner I Ofoten Og Sør-Troms
    NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms 27 175,- INNHOLD: FORORD INNLEDNING KVERNER I OFOTEN OG SØR-TROMS RÅSTOFF FOR KVERNSTEIN SOMMERVIKA I EVENES KOMMUNE SVELLSHAMNA I SKÅNLAND KOMMUNE FRAMKOMMET INFORMASJON OM ANDRE UTTAKSSTEDER Sørreisa Nordreisa Karlsøy Målselv Harstad Seljeli i Vefsn INFO OM KORNMØLLER I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSEN KONKLUSJON LITTERATUR FIGURER 1. Lokalisering av brudd i Sommervika 2. Oversiktbilde over bruddet i Sommervika 3. Sporene etter uttak i Sommervika, a - e 4. Lokalisering av brudd i Svellshamna 5. Oversiktsbilde over bruddet i Svellshamna 6. Sporene etter uttak i Svellshamna, a - e FORORD Nordland var for noen få år siden det fylket som hadde flest ansatte innenfor mineralindustri. Det har vært drevet uttak av bygningstein, mineraler og metaller som er brukt lokalt eller sendt ut av fylket. Selv om dette ikke er tilfelle i dag er mineralindustrien fremdeles viktig for fylket. Nordland har en variert geologi med mange typer bergarter og vil også i framtida kunne bli et viktig fylke for bygningstein. Fylkeskommunen har gjort en stor innsats, kanskje den største av alle landets fylker, på å øke den geologiske informasjonen for Nordland gjennom et geologisk fylkesprogram fra 1992-1999. NGU har gjort en stor egeninnsats men også trukket inn finansiering fra prosjekter som Nordland Mineral (NM) samt EU-prosjektene PNASTINA (Promotion of NAtural Stone deposits In the Northern Areas) og i dag NIBA (Natural stone deposits In Botnia Atlantica). Det er fremdeles kompetanse i fylket på drift av bygningstein selv om denne også er i ferd med å utarmes. Denne korte statusrapporten tar for seg kvernsteinuttakene i Ofoten og Sør-Troms som er dukket opp i forbindelse med arbeider i regi av NGU, NM og NIBA uten at det verken er gjort grundige litteraturstudier eller arbeider for å få en total oversikt.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Utgitt 12. Mai 2004 Nr. 2
    Nr. 2 - 2004 Side 91 - 136 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 12. mai 2004 Innhold Side Forskrifter 2000 Sept. 8. Forskrift om forbud mot piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, Verdal (Nr. 1720)..................................................................................................... 95 2001 April 9. Forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda – Tana (Nr. 1705) ........................................... 95 2002 Mars 5. Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 1907)............................................................... 97 Mars 12. Forskrift om snøskuterløyper, Karasjok (Nr. 1908) ............................................................... 99 Mars 21. Forskrift om snøskuterløyper, Alta (Nr. 1909)........................................................................ 100 Juni 17. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Verdal (Nr. 1910)........................................................... 101 2003 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Porsgrunn (Nr. 1900)........... 101 Okt. 29. Forskrift om utvidet jakttid på elg, bever og kanadagås, Våler (Nr. 1901) ............................. 103 Mai 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 1904) .................................. 104 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rømskog (Nr. 1905) ................. 104 April 23. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snåsa (Nr. 1907) ...........................................................
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Felles Plattform for Fusjon
    Felles plattform for fusjon (Grunnlagsdokument for sammenslåing) En fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna skal skape en sterk nasjonal aktør innenfor høyere utdanning og forskning som er godt egnet til å løse samfunnsoppdraget i hele Nordland. Det fusjonerte universitetet skal sikre bærekraft i et fremtidsperspektiv både for virksomheten på Helgeland og for universitetet som helhet. Versjon 2 Fra styringsgruppen for fusjon 1 Innledning Dette dokumentet presenterer en strategi for utvikling av et fusjonert universitet. Dokumentet er et omforent grunnlag for en fusjon mellom Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe). Fusjonen vil være en omfattende prosess som vil berøre begge institusjoner i stor grad. Dette dokumentet har særlig fokus på organisering av aktivitetene på Helgeland. Dokumentet er ment å fungere som beslutningsgrunnlag for institusjonenes styrebehandling og beslutning vedrørende fusjon i institusjonenes styremøter i Juni 2015. Dette innebærer både standpunkt til fusjon, ny organisasjon, og hvordan en eventuell fusjon skal skje. Dokumentet skal gi retning for videre arbeid for implementering av fusjonen. Det legges til grunn at fusjonen skal være operativ fra 1.1.16, og det er i dokumentet fokusert på de avklaringene som må være på plass for at styrene skal kunne fatte sine vedtak, og for å få en styringsdyktig institusjon fra og med denne dato. Dokumentet er inndelt i to hoveddeler. Del 1 presenterer premissene for fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. I denne delen er det derfor fokusert på å bringe klarhet i følgende: - Overordnede målsettinger/visjon for det fusjonerte universitetets virksomhet på Helgeland. - Fullmakter som skal ligge på Helgeland - Styringsstruktur for virksomheten på Helgeland Del 2 sier noe om bakgrunnen for fusjonsprosessen og hvilke politiske- og regionale hensyn og forutsetninger den endelige løsningen må ta hensyn til.
    [Show full text]
  • Alpen Skal Erstatte Arhol
    10 Saltenposten Lørdag 19. juli 2008 Alpen skal erstatte Arhol Stormen Narve sørget i januar 2006 for at kutteren «Arholmen» tilhørende Salten Veteranbåtlag falt ned av slippvogna på Rognan og totalhavarerte. Nå er tiden kommet for utskifting. KNUT F. O LSEN 97 17 89 71 SALTDAL:«Arholmen» på 43 fot var stasjonert i Saltdal, tjente Veteran- båtlaget i cirka 10 år og var på mange lofotturer. Båten ble bygd på Rognan og endte dermed et langt og strabasiøst liv der,og ring- en var sluttet. Men nå har Veteranbåtlaget fått en henvendelse og sjanse til å er- statte tapet av «Arholmen» som de ikke vil la gå fra seg. Sjelden motorskøyte – Det er nåværende eier, pensjo- nert skipstømmermann og båtbyg- ger Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som har tatt kontakt med oss, fordi han vil at hans sjeldne motorskøyte M/S «Alpen» (37 fot) som er bygd i Saltdal i 1914 skal komme tilbake til utgangspunktet. Båten er en videreføring av lister- båt, som er båter som først ble bygd på Lista i Vest-Agder. «Alpen» ble bygd på Brenne av far til Harald Pedersen som igjen starta båtbyggerlinja på Røkland. Mangler 50.000 Arne makter ikke med båten leng- re. Han har brukt seks år og 6.000 arbeidstimer på å restaurere, for- SJELDEN MOTORSKØYTE.Andreas Hals fra Veteranbåtlaget viser bilder av M/S «Alpen» og eier Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som vil at båten som er bygd i teller Andreas Hals i Veteranbåtla- Saltdal skal tilbake dit. FOTO:KNUT F. O LSEN get i Saltdal og føyer til at Arne Pe- – Vi er opptatt av at ei Saltdals- handa er 100.000 kroner.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2022-2027) - Høring Og Offentlig Ettersyn
    Vår dato: 01.03.2021 Vår referanse: 21/2905- 4 JournalpostId: 21/22532 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Alstahaug kommune Strandgata 52 8800 SANDNESSJØEN Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2022-2027) - Høring og offentlig ettersyn Gjeldende regional vannforvaltningsplan oppdateres nå for planperioden 2022 - 2027. Planen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge utkast til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. Kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og alle andre med interesse for vannforvaltning inviteres til å bidra med innspill, slik at vi kan få en enda bedre plan for hvordan vi skal oppnå et godt vannmiljø til glede og nytte for hele Nordlandsamfunnet. Frist for å komme med innspill til planforslaget er 31. mai 2021. Høringsdokumentene finner du her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter-vannregion- nordland/planperiode-2022---2027/ Om planforslagene: 1. Forvaltningsplanen (Vårt verdifulle vann): a. Gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. b. Beskriver hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode (2022-2027). c. Redegjør for hovedutfordringer og hvordan vi skal å jobbe med disse. d. Setter miljømål for alle vannforekomster i fylket (elv, innsjø, grunnvann og kystvann). Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. 2. Tiltaksprogrammet: a.
    [Show full text]
  • Samisk Kultur, Identitet Og Samfunnsliv I Nye Narvik Kommune Delprosjekt Kommunesammenslåing
    Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Delprosjekt kommunesammenslåing Vigdis Nygaard, Bård Kårtveit og Jan Åge Riseth RAPPORT 21 – 2019, NORCE Samfunnsforskning NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Prosjekttittel: Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Prosjektnummer: 101759 Oppdragsgiver: Narvik kommune Rapportnr.: 21-2019 ISBN: 978-82-8408-034-5 Antall sider: 90 Publiseringsmnd.: Oktober Bildetekst og kreditering: Forsidebilde: Bård Kårtveit, Mathis Eira, NRK, Simon Pierra Paulsen, NRK Fra 1. januar 2020 blir Narvik, Ballangen og nord-østlig del av Divtasvuona/Tysfjord kommune en ny kommune – Nye Narvik kommune. Kommunereformen medfører et omfattende arbeid hvor innbyggere, ansatte, politikere, næringsliv samt lag og foreninger må omstille seg til nye forvaltningsmessige rammer. I dette ligger også et behov for å bli bedre kjent med historien, kulturen og bygge en felles identitet. Denne rapporten kartlegger status for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv i området. 1 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Forord Fellesnemda i Nye Narvik kommune har behov å kartlegge samisk kultur, identitet og samfunnsliv i den nye sammenslåtte kommunen og trenger et kunnskapsgrunnlag for å fatte gode politiske beslutninger. Nye Narvik kommune ligger i skjæringspunktet mellom det lulesamiske, markesamiske og reindriftssamiske, og det er behov for å styrke kommunens satsing på samisk språk, kultur, næringsliv, samfunnsliv og identitet. NORCE har fått oppdraget med å gjøre kartleggingen, og har hatt god hjelp av ei prosjektgruppe med ressurspersoner; Viggo J. Dale, prosjektleder Nye Narvik, Kristoffer Klem Bergersen, informasjonsansvarlig, Ingolf Kvandal, Ballangen og Lars Filip Paulsen, Divtasvuona/Tysfjord kommune.
    [Show full text]