Samisk Kultur, Identitet Og Samfunnsliv I Nye Narvik Kommune Delprosjekt Kommunesammenslåing
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Delprosjekt kommunesammenslåing Vigdis Nygaard, Bård Kårtveit og Jan Åge Riseth RAPPORT 21 – 2019, NORCE Samfunnsforskning NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Prosjekttittel: Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Prosjektnummer: 101759 Oppdragsgiver: Narvik kommune Rapportnr.: 21-2019 ISBN: 978-82-8408-034-5 Antall sider: 90 Publiseringsmnd.: Oktober Bildetekst og kreditering: Forsidebilde: Bård Kårtveit, Mathis Eira, NRK, Simon Pierra Paulsen, NRK Fra 1. januar 2020 blir Narvik, Ballangen og nord-østlig del av Divtasvuona/Tysfjord kommune en ny kommune – Nye Narvik kommune. Kommunereformen medfører et omfattende arbeid hvor innbyggere, ansatte, politikere, næringsliv samt lag og foreninger må omstille seg til nye forvaltningsmessige rammer. I dette ligger også et behov for å bli bedre kjent med historien, kulturen og bygge en felles identitet. Denne rapporten kartlegger status for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv i området. 1 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Forord Fellesnemda i Nye Narvik kommune har behov å kartlegge samisk kultur, identitet og samfunnsliv i den nye sammenslåtte kommunen og trenger et kunnskapsgrunnlag for å fatte gode politiske beslutninger. Nye Narvik kommune ligger i skjæringspunktet mellom det lulesamiske, markesamiske og reindriftssamiske, og det er behov for å styrke kommunens satsing på samisk språk, kultur, næringsliv, samfunnsliv og identitet. NORCE har fått oppdraget med å gjøre kartleggingen, og har hatt god hjelp av ei prosjektgruppe med ressurspersoner; Viggo J. Dale, prosjektleder Nye Narvik, Kristoffer Klem Bergersen, informasjonsansvarlig, Ingolf Kvandal, Ballangen og Lars Filip Paulsen, Divtasvuona/Tysfjord kommune. Forskerne har hatt ansvaret for ulike deler av datainnsamlingen; Jan Åge Riseth har skrevet om reindrifta, Bård Kårtveit har skrevet om samiske organisasjoner, og Vigdis Nygaard har skrevet om det kommunale tjenestetilbudet. Nygaard har vært prosjektleder. Vi vil takke alle våre informanter i kommuneadministrasjonen, politikere, samiske organisasjoner, institusjoner og ressurspersoner som har tatt seg tid til å snakke med oss og dele av sine erfaringer. Alta, 7. oktober 2019 Vigdis Nygaard May-Britt Ellingsen Prosjektleder Forskningsleder 2 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Innhold Forord 2 Innledning 4 Metode og datainnsamling 8 Spor av det samiske 9 Det markesamiske området – med fokus på Narvik og Ballangen 10 Det lulesamiske området – historisk utvikling 13 Reindrift – historisk utvikling i regionen 17 Samiske næringer i dag 26 Reindrift – organisering, bruk av arealer – kart 26 Annen samisk næringsaktivitet – Reiseliv 39 Annen samisk næringsaktivitet – duodji 41 Samisk organisasjonsliv, institusjoner og aktivitet 42 Markesamiske foreninger og institusjoner i dag 42 Lulesamiske foreninger og institusjoner i dag 50 Samiske ungdomserfaringer fra Narvik 53 Tilrettelagt kommunalt tilbud for den samiske befolkningen 59 Samiskspråklig og kulturelt tilbud i barnehage 59 Opplæring i samisk språk og kultur i skolen 61 Helse og omsorg 67 Kulturtilbud 69 Spor av det samiske i eksisterende planverk 72 Blikk for det samiske 73 Hvordan styrke samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik? 75 Ulike modeller 79 Referanser 86 3 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Innledning Kommunereformens samiske perspektiv Fra 1. januar 2020 blir Narvik, Ballangen og nord-østlig del av Divtasvuona/Tysfjord kommune en ny kommune – Nye Narvik kommune. Kommunereformen medfører et omfattende arbeid hvor innbyggere, ansatte, politikere, næringsliv samt lag og foreninger må omstille seg til nye forvaltningsmessige rammer. I dette ligger også et behov for å bli bedre kjent med historien, kulturen og bygge en felles identitet. Nye Narvik sitt territorium er et område hvor ulike etniske grupper, kulturer og språk møtes. Både i fortid og nåtid er Nye Narvik et møtepunkt mellom ulike samiske grupper; markesamer, lulesamer, reindriftssamer hvor språk, kultur og levesett varierer. Kommunereformen har et også et samisk perspektiv, men i Kommuneproposisjon fra 2015 nevnes dette bare i forbindelse med endringer av kommunegrenser som omfatter kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde. Etter alle vurderingene av ulike sammenslåingsalternativer er det bare ett område i Norge hvor dette slår inn: i grensen mellom Nye Narvik og Nye Hábmera/Hamarøy der Divtasvuona/Tysfjord som er i samisk språkforvaltningsområde deles mellom de to nye kommunene. I dette ligger hovedutfordringen i at samiske språkbrukere, fra det lulesamiske området, ikke skal komme dårligere ut og miste rettigheter i den nye kommunen. Men i resten av Nye Narvik er det hovedsakelig nordsamisk som er det brukte samiske språket, og dette vil bli den eneste kommunen i Norge som vil måtte håndtere rettigheter i forhold til to offisielle samiske språk. En prosess med dyptgående konflikter Sammenslåingen av Narvik, Ballangen og Øst-siden av Tysfjorden har vært en krevende prosess. Det gjelder spesielt delingen av Divtasvuona/Tysfjord kommune. Forholdet mellom Øst og Vest-siden av Tysfjorden har vært preget av konflikter bl.a. knyttet til kommunal ressursbruk og lokalisering av tjenester. Et splittet kommunestyre vedtok i januar 2017 at hele Divtasvuona/Tysfjord skulle bli en del av Nye Narvik. Kommunal og Moderniseringsdepartementet vedtok så at kommunen skulle deles, og at Nord-siden av Tysfjorden skulle bli en del av Nye Narvik, mens Sør-siden skulle slås sammen med Hamarøy kommune. Det ble fort et stridsspørsmål hvor grensen skulle trekkes mellom Nye Hábmera/Hamarøy og Nye Narvik. Stridens kjerne ble et kraftanlegg i Sørfjorden som vil bringe inn store inntekter til vertskommunen i de kommende tiårene. Fylkesmannen i Nordland anbefalte at skulle deles helt innerst i fjorden, like nord for Hellemobotn. Basert på innspill bl.a. fra Sametinget vedtok KMD våren 2018 at grensen skulle gå adskillig lenger øst, slik at også bunnen av Sørfjorden, med kraftanlegget til Nordkraft AS, blir en del av Nye Hamarøy. Det samme vil gjelde et planlagt vindkraftverk på Sørfjordfjellet dersom det blir realisert. Vedtaket vakte sterke reaksjoner i Gásluokta/Kjøpsvik, men også i Ballangen og Narvik. I protest mot vedtaket valgte Fellesnemnda for Nye Narvik kommune å legge ned arbeidet med å forberede sammenslåingen i flere måneder. I 2018 4 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no ble det også vedtatt at Nye Hábmera/Hamarøy skulle bli lulesamisk språkforvaltningskommune, og tilkjennes alt av Sametingets tilskudd tilknyttet denne ordningen, mens Gásluokta/Kjøpsvik, som en del av Nye Narvik ville falle utenfor. Dette ble oppfattet som en rask og ensidig prosess fra Sametingets side, som gamle Divtasvuona/Tysfjord kommune i liten grad ble involvert i. På Tysfjordens nordside har dette skapt stor misnøye med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men også ovenfor Sametingets innblanding i grensedelingen, og for måten Gásluokta/Kjøpsvik har blitt ekskludert fra språkforvaltningsområdet, uten en klargjøring av språkrettighetene til stedets lulesamiske språkbrukere. Striden rundt kommunegrensen mellom Nye Narvik og Nye Hábmera/Hamarøy er på ingen måte skrinlagt, og KMDs grensedelingsvedtak har blitt utfordret også på rettslig grunnlag. Spørsmål knyttet til Kjøpsvik-samenes språkrettigheter, og hvordan disse skal ivaretas innenfor Nye Narvik kommune er heller ikke avklart. Dette utgjør derfor et kjernetema for denne utredningen. Andre viktige prosesser Samtidig med dette foregår det en rekke andre viktige prosesser på nasjonalt nivå som kan påvirke rammene for hvordan den nye kommunen vil håndtere det samiske. • Sametinget og KMD jobber med å endre modellen for samisk språkforvaltningsområde slik at framtidig innmelding i ordningen vil gi andre muligheter, krav og økonomiske effekter enn det vi kjenner fra ordningen i dag. • Sannhets- og forsoningskommisjonen skal gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes, og kommisjonen skal foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning. Et slikt arbeid vil også kunne få frem i dagen de følgene fornorskningen har hatt i Narvik- område. • Det foregår en offentlig debatt rundt samehets og en mobilisering for å ta avstand fra hatfulle ytringer basert på etnisitet. Også i Nye Narvik blir samer møtt med hets, og det vil være behov for å ta et oppgjør med slike holdninger. • Fra 2020 implementeres ny generell læreplan hvor samiske tema skal synliggjøres i alle fag. Ny samisk læreplan er også på trappene, og vil endre både organiseringen, innholdet og målene ved samisk språkopplæring slik vi kjenner det i dag. • Ny konsultasjonslov som lovfester kommuners, fylkeskommuners og statens plikt til å konsultere samiske interesser i saker som berører samer vil bli sendt ut på høring høsten 2019 sammen med en veileder. Loven er omstridt, men vil om den blir vedtatt styrke samiske interesser i lokale politiske prosesser. Bakgrunn for delprosjektet – samisk kultur, identitet og samfunnsliv Som en del av kommunesammenslåingsprosessen gjennomføres det en rekke delprosjekter. Delprosjekt samisk kultur, identitet og samfunnsliv har blant annet følgende mål og oppgaver: • Kartlegge status for samisk kultur, identitet og samfunnsliv 5 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no