Fossekallen I Skjomen 1.0 Landskap, Som Kilde Til Opplevelse Hovedinteressene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
á • . ‘C.Y. NESISAL ' W#IX POR HOVEDSTY RET tgieve av: "-Konstilent.OIe Rykdal . roa STATMENESTEMANNSRAR Hovedstyret for vassdiags- Maskinnzesterassistent Ivar 0. $0,!'ellsen og elektrisitetsvesenet. Konsulent Arne Akseisen: FOR STATSIVIINESTESIANNSFORRIMP Kjem ut 6goziger i åi'et. Fulhnektig BrIt Sunde Foss Opplog 4500 FOR ESIRETSIVIENNENES LANDSFORBUND OG DEN NORSKR INGENIØRFORRNII,i0: Dei synspunkt som kiern fram i artiktar og Overingerdør ØySteln Aars inniegg star for forfattaren si rekning FOR NORGES INGRNIØRORGANISASJON (NIT. e representerehovucLstyret AvdelingsingeniUr Olat Abildgaard et sitt REDAKiØREN: Telefon 46 98 00 Adresse . IdtddeRIrUns nummer av at hovedstyret ampu- terte Sperstadutvalgets plan, opp- Verneplan kastet seg selv til hovedaktør og relegerte Sperstad-rapporten til plassen som et skarve bilag til ho- vedstyrets innstilling. Forholdet Det er ikke noe godt ord, det er er at det var hovedstyret som av INNHALD likesom det dreier seg om å for- industridepartemenet ble bedt om svare vassdragene mot noen slags å utarbeide en slik plan, etter at skadevirksomhet som enkelte dri- Stortinget i 1969 hadde debattert SIDE ver, og det er ikke rett. «Natur- Gabrielsen-komieens innstilling. Verneplan 2 ressurser kan utnyttes på en rekke Kommunaldepartementet tok også forskjellige måter som tjener sam- et initiativ for å hjelpe til med Vassdrag som bør untas 3 funnsgagnlige formål, men ingen saken, få igang registrering og av dem bør gis ubetinget priori- Tilleggsbevilgning mot innsamling av materiale, og få tet», skrev departementet i Stor- vannforurensning 4 igang prioritering av vassdragene tingsmelding nr. 26 for 1968-69, etter deres betydning for natur- Intervjuet 5 og industrikomiteen i Stortinget vitenskap, naturvern og frilufts- sluttet seg til. Vassdragene, som Forskingsprogram for ren- liv. Og så ble dette da ordnet slik uttalelsen var myntet på, kan sing av avløpsvann . 6 av vassdragsdirektøren, som etter brukes til gagn for kraftproduk- instruksen forbereder saker av Hans Bjaaland in memoriam 7 sjon, for fiske, for ferdsel, for mye denne art for hovedstyret, fikk til annet, og for «ingen ting», for rett Pålsbuminner 8 hjelp et kontaktutvalg med en og slett å ha, som del av natur og representant for hver av de store Fossekallen i Skjomen 1.0 landskap, som kilde til opplevelse hovedinteressene. Fagsjef Wessel i dag og i morgen. Noe av dette representerte kraftutbyggingen. Godt fiske i Surna 20 kan gå om hverandre, noe må At naturvern m. v. fikk klart holdes fra hverandre. Hvordan Informasjon og samarbeid 21 flertall i gruppen, lå i sakens na- skal de enkelte vassdrag dispone- tur. Det var kontakt, informasjon Stortingsbehandling om res, for at det hele skal bli til mest og drøftelse man skulle ha. At energiforsyning 22 mulig gagn og glede for alle? Det ikke utvalget ble enda større, er det som er spørsmålet, og det NVE's personale 24 skyldtes rent praktiske hensyn, og kan nok aldri få et svar som er det var hele tiden forutsetningen Anleggs-slusk — hankjønn 24 «riktig», som er til lags for alle og at hver representant skulle ha står fast for alle tider. kontakt bakover i «sin» sektor, I siste møte før sommeren, og samt at intet i drøftelsene her i siste møte i dette hovedstyres skulle binde noen institusjon eller funksjonstid, fikk NVE's hoved- organisasjon når de senere ville styre ferdig sitt forslag til plan ta stilling til hovedstyrets plan. for hvilke vassdrag i landet som Kontaktutvalget gjorde et stort, bør unntas for kraftutbygging, i effektivt og raskt arbeid, selv om første omgang for 10 år, og senere det tok litt tid å komme igang. En kanskje for alltid. Allerede i for- samlet rapport forelå ved nyttår veien hadde saken fått navnet 1970-71, knapt halvannet år et- «verneplanen», og får nok be- ter starten. Det er ikke riktig å holde det. Det er kort og greit, og snakke om «innstilling», og om forhåpentlig kommer ikke sakens flertall og mindretall i utvalget. innhold bort bak navnet. I avisene er det gjort et stort (Framhaldneste side) Planfor vassdragsom bor unntas fra utbygging (Pressemelding fra Hovedstyret). Hovedstyret for NVE har 24. juni som utgjør en del av Eidfjord Nord. over positive og negative sider ved 1971 avgitt innstilling om vassdrag Hva Jotunheimen angår, går hele Ho- andre former for kraftproduksjon. som ut fra frilufts-, natur- og mil- vedstyret inn for at Visa samt Gjende I kommentarene til sitt forslag har jøverninteresser bør unntas fra ut- og øvre del av Sjoa, ovenfor Hindsæ- Hovedstyret pekt på det som var sagt bygging. Hovedstyrets forslag omfat- ter, skal unntas fra utbygging. Gene- Stortingsmeldingen om Gabrielsen- ter vassdrag, med en beregnet kraft- raldirektøren går også inn for å unnta komitens innstilling, og tiltrådt av produksjonsevne på 15 milliarder kWh resten av Sjoa. industrikomiten, om at naturressur- årlig, eller ca. 1/5 av den gjenværende ser kan utnyttes på en rekke forskjel- økonomisk nyttbare vannkraft i lan- Når det g jelder vassdrag forøvrig, lige måter som tjener samfunnsgagn- det. er Hovedstyrets liste stort sett den lige formål, men at ingen av dem kan Hovedstyret har ved gjennomgåel- samme som Sperstad-utvalgets. I Gau- gis ubetinget prioritet. Etter Hoved- sen av vassdragene for en stor del la, Målselvvassdraget og Reisavassdra- styrets syn er det intet mål på en ver- bygget på det forarbeid som er gjort get har Hovedstyret foreslått unntak neplans kvalitet hvor meget en av av det såkalte Sperstad-utvalget, det fra utbygging på visse vilkår. Vass- disse utnyttelsesmåter, f. eks. kraftut- kontaktutvalg som ble nedsatt i 1969 drag hvor Hovedstyret ikke har kun- bygging, er blitt hindret. Målet på med vassdragsdirektør Sperstac/ som net foreslå unntak er b/. a. Steins- kvalitet må tvertimot være i hvilken formann, og med offentlige organer landsvassdraget (Stølsheimen), og grad en kan makte å tilgodese de for- for naturvern, friluftsliv og vitenskap Arøy-vassdraget i Sogn. Hovedstyret skjellige samfunnsgagnlige formål side representert, og som leverte en omfat- har også tatt med i sitt forslag noen om side. tende rapport i desember 1970. På en vassdrag som ikke var behandlet av Hovedstyrets innstilling følges av et del vesentlige punkter har Hovedsty- kontaktutvalget. kart som viser hvilke områder av ret ikke kunnet følge de ønsker som skog- eller fjell-karakter som vil for- ble fremsatt av naturvernrepresentan- Når det g jelder gjennomføringen av bli uberørt eller ubetydelig berørt av tene i utvalget. Det gjelder Kinso-, planen, er Hovedstyret i likhet med utbygging, dersom forslagene i inn- Veig-, Eidf jord-, Sima_ og Osa-vass- Sperstadutvalget kommet til at den stillingen blir fulgt. Det pekes i den dragene i Hardanger, vassdragene kan skje ved en bestemmelse om at forbindelse på at selve nedbørsområ- nord og vest for Jotunheimen, Salt- det for en 10-årsperiode fremover dene til de vassdrag som bygges ut, fjellområdet og Altavassdraget, hvor ikke fremmes noen tilråding om kon- og som vanligvis oppgis som «utnyt- Hovedstyrets flertall ikke har kunnet sesjon for de vassdrag som planen om- tet», i virkeligheten blir liggende ube- rå til at spørsmålet om utbygging blir fatter. Av dette følger ikke at den rørt, ovenfor magasiner og inntak. utsatt. Flertallet, generaldirektøren og plan som fremlegges er uforpliktende Det er vannet fra dem som blir nyttet, medlemmene Benum, Ingvalclsen, Ja- utover de 10 år, men bare at det innen vassdraget videre nedover. Der hvor cobsen og Selvik mener at spørsmålet den tid må foretas en ny vurdering på flere vassdrag støter opp mot hver- om utbygging i disse områdene, oq et forutsetningsvis bedre grunnlag enn andre, utgjør disse nedbørområdene omfanget av en utbygging, må bli i dag. Hovedstyret forutsetter at en meget betydelige sammenhengende avgjort gjennom vanlig konsesjons- om 10 år vil ha et bedre konkret ut- områder, som også inneholder en rik- behandling så snart planene er til- redningsmateriale både om kraftut- dom av vann og småvassdrag. Dette er strekkelig utredet. Mindretallet Hau- byggingsinteressene og verneinteres- det kartet er ment å vise, og der er geland, foreslår at alle disse vassdra- sene og — tikke mindre viktig — en også vist hvilke områder som ellers gene blir unntatt fra utbygging i 10 år, bedre oversikt over vannkraftsutbyg- går bort til veier, tettbebyggelser og bortsett fra Osa_ og Simavassdragene gingens rolle i samfunnsøkonomien, og gårdsbruk. svarlig å ta ti års tenkepause. Men sidene også. Jeg tenker særlig på V erneplan det betyr ikke at disse blir revet plan-samarbeidet mellom kommu- (Framhaldfrå foreg.side) ut av «helhetsvurderingen», som nene omkring Hardangervidda, og alle vel er for, og heller ikke at ønsker at eksemplet må bli fulgt. hovedstyret vil dømme dem til Ikke minst krysser jeg mine fin- På mange punkter, faktisk de fle- utbygging og rasering. Det hoved- gre for Aurlandsdalen. Med var- ste, har alle medlemmene kom- styret vil, er at vurderingen må somhet i disponeringen forøvrig, met til et felles syn, men på an- skje så snart man har materiale skal man få se at kraftutbyggin- dre, deriblant en del av de største til det, og selvsagt i et slikt hel- gen ikke har fratatt dalen meget og viktigste divergerer de, mer hetsperspektig som man kan mak- av det den før hadde å by. eller mindre, og da er det klart te. En del av dette perspektiv er Noen dager etter hovedstyrets helt fra utgangspunktet at natur- også den disponering som er gjort forslag om verneplan, kom røk- vernrepresentantene har «fler- for andre vassdrag, dels gjennom skaderådets avslag på konsesjon tall». Det er imidlertid ikke det tidligere avgjorte konsesjoner, for et oljekraftverk i ytre Oslo- som er spørsmålet, men hva de dels gjennom verneplanen nå. fjord. Kjernekraftverkene er vi har å grunne sitt syn på. Jeg er blitt mere optimist i disse ikke kommet til. «Men kraft vil Hovedstyret var alt igang med sakene, jo mere jeg har arbeidet alle ha», skrev en Oslo-avis som sin behandling før rapporten fore- med dem.