Fossekallen I Skjomen 1.0 Landskap, Som Kilde Til Opplevelse Hovedinteressene

• . ‘C.Y. NESISAL

' W#IX POR HOVEDSTY RET tgieve av: "-Konstilent.OIe Rykdal . roa STATMENESTEMANNSRAR Hovedstyret for vassdiags- Maskinnzesterassistent Ivar 0. $0,!'ellsen og elektrisitetsvesenet. Konsulent Arne Akseisen: FOR STATSIVIINESTESIANNSFORRIMP Kjem ut 6goziger i åi'et. Fulhnektig BrIt Sunde Foss Opplog 4500 FOR ESIRETSIVIENNENES LANDSFORBUND OG DEN NORSKR INGENIØRFORRNII,i0: Dei synspunkt som kiern fram i artiktar og Overingerdør ØySteln Aars inniegg star for forfattaren si rekning FOR NORGES INGRNIØRORGANISASJON (NIT. e representerehovucLstyret AvdelingsingeniUr Olat Abildgaard et sitt REDAKiØREN: Telefon 46 98 00 Adresse . IdtddeRIrUns

nummer av at hovedstyret ampu- terte Sperstadutvalgets plan, opp- Verneplan kastet seg selv til hovedaktør og relegerte Sperstad-rapporten til plassen som et skarve bilag til hovedstyrets innstilling. Forholdet Det er ikke noe godt ord, det er er at det var hovedstyret som av INNHALD likesom det dreier seg om å for- industridepartemenet ble bedt om svare vassdragene mot noen slags å utarbeide en slik plan, etter at skadevirksomhet som enkelte dri- Stortinget i 1969 hadde debattert SIDE ver, og det er ikke rett. «Natur- Gabrielsen-komieens innstilling. Verneplan 2 ressurser kan utnyttes på en rekke Kommunaldepartementet tok også forskjellige måter som tjener sam- et initiativ for å hjelpe til med Vassdrag som bør untas 3 funnsgagnlige formål, men ingen saken, få igang registrering og av dem bør gis ubetinget priori- Tilleggsbevilgning mot innsamling av materiale, og få tet», skrev departementet i Stor- vannforurensning 4 igang prioritering av vassdragene tingsmelding nr. 26 for 1968-69, etter deres betydning for natur- Intervjuet 5 og industrikomiteen i Stortinget vitenskap, naturvern og frilufts- sluttet seg til. Vassdragene, som Forskingsprogram for ren- liv. Og så ble dette da ordnet slik uttalelsen var myntet på, kan sing av avløpsvann . 6 av vassdragsdirektøren, som etter brukes til gagn for kraftproduk- instruksen forbereder saker av Hans Bjaaland in memoriam 7 sjon, for fiske, for ferdsel, for mye denne art for hovedstyret, fikk til annet, og for «ingen ting», for rett Pålsbuminner 8 hjelp et kontaktutvalg med en og slett å ha, som del av natur og representant for hver av de store Fossekallen i Skjomen 1.0 landskap, som kilde til opplevelse hovedinteressene. Fagsjef Wessel i dag og i morgen. Noe av dette representerte kraftutbyggingen. Godt fiske i Surna 20 kan gå om hverandre, noe må At naturvern m. v. fikk klart holdes fra hverandre. Hvordan Informasjon og samarbeid 21 flertall i gruppen, lå i sakens na- skal de enkelte vassdrag dispone- tur. Det var kontakt, informasjon Stortingsbehandling om res, for at det hele skal bli til mest og drøftelse man skulle ha. At energiforsyning 22 mulig gagn og glede for alle? Det ikke utvalget ble enda større, er det som er spørsmålet, og det NVE's personale 24 skyldtes rent praktiske hensyn, og kan nok aldri få et svar som er det var hele tiden forutsetningen Anleggs-slusk — hankjønn 24 «riktig», som er til lags for alle og at hver representant skulle ha står fast for alle tider. kontakt bakover i «sin» sektor, I siste møte før sommeren, og samt at intet i drøftelsene her i siste møte i dette hovedstyres skulle binde noen institusjon eller funksjonstid, fikk NVE's hoved- organisasjon når de senere ville styre ferdig sitt forslag til plan ta stilling til hovedstyrets plan. for hvilke vassdrag i landet som Kontaktutvalget gjorde et stort, bør unntas for kraftutbygging, i effektivt og raskt arbeid, selv om første omgang for 10 år, og senere det tok litt tid å komme igang. En kanskje for alltid. Allerede i for- samlet rapport forelå ved nyttår veien hadde saken fått navnet 1970-71, knapt halvannet år et- «verneplanen», og får nok be- ter starten. Det er ikke riktig å holde det. Det er kort og greit, og snakke om «innstilling», og om forhåpentlig kommer ikke sakens flertall og mindretall i utvalget. innhold bort bak navnet. I avisene er det gjort et stort (Framhaldneste side)

Planfor vassdragsom bor unntas fra utbygging

(Pressemelding fra Hovedstyret).

Hovedstyret for NVE har 24. juni som utgjør en del av Eidfjord Nord. over positive og negative sider ved 1971 avgitt innstilling om vassdrag Hva Jotunheimen angår, går hele Ho- andre former for kraftproduksjon. som ut fra frilufts-, natur- og mil- vedstyret inn for at Visa samt Gjende I kommentarene til sitt forslag har jøverninteresser bør unntas fra ut- og øvre del av Sjoa, ovenfor Hindsæ- Hovedstyret pekt på det som var sagt bygging. Hovedstyrets forslag omfat- ter, skal unntas fra utbygging. Gene- Stortingsmeldingen om Gabrielsen- ter vassdrag, med en beregnet kraft- raldirektøren går også inn for å unnta komitens innstilling, og tiltrådt av produksjonsevne på 15 milliarder kWh resten av Sjoa. industrikomiten, om at naturressur- årlig, eller ca. 1/5 av den gjenværende ser kan utnyttes på en rekke forskjel- økonomisk nyttbare vannkraft i lan- Når det g jelder vassdrag forøvrig, lige måter som tjener samfunnsgagn- det. er Hovedstyrets liste stort sett den lige formål, men at ingen av dem kan Hovedstyret har ved gjennomgåel- samme som Sperstad-utvalgets. I Gau- gis ubetinget prioritet. Etter Hoved- sen av vassdragene for en stor del la, Målselvvassdraget og Reisavassdra- styrets syn er det intet mål på en ver- bygget på det forarbeid som er gjort get har Hovedstyret foreslått unntak neplans kvalitet hvor meget en av av det såkalte Sperstad-utvalget, det fra utbygging på visse vilkår. Vass- disse utnyttelsesmåter, f. eks. kraftut- kontaktutvalg som ble nedsatt i 1969 drag hvor Hovedstyret ikke har kun- bygging, er blitt hindret. Målet på med vassdragsdirektør Sperstac/ som net foreslå unntak er b/. a. Steins- kvalitet må tvertimot være i hvilken formann, og med offentlige organer landsvassdraget (Stølsheimen), og grad en kan makte å tilgodese de for- for naturvern, friluftsliv og vitenskap Arøy-vassdraget i Sogn. Hovedstyret skjellige samfunnsgagnlige formål side representert, og som leverte en omfat- har også tatt med i sitt forslag noen om side. tende rapport i desember 1970. På en vassdrag som ikke var behandlet av Hovedstyrets innstilling følges av et del vesentlige punkter har Hovedsty- kontaktutvalget. kart som viser hvilke områder av ret ikke kunnet følge de ønsker som skog- eller fjell-karakter som vil for- ble fremsatt av naturvernrepresentan- Når det g jelder gjennomføringen av bli uberørt eller ubetydelig berørt av tene i utvalget. Det gjelder Kinso-, planen, er Hovedstyret i likhet med utbygging, dersom forslagene i inn- Veig-, Eidf jord-, Sima_ og Osa-vass- Sperstadutvalget kommet til at den stillingen blir fulgt. Det pekes i den dragene i Hardanger, vassdragene kan skje ved en bestemmelse om at forbindelse på at selve nedbørsområ- nord og vest for Jotunheimen, Salt- det for en 10-årsperiode fremover dene til de vassdrag som bygges ut, fjellområdet og Altavassdraget, hvor ikke fremmes noen tilråding om kon- og som vanligvis oppgis som «utnyt- Hovedstyrets flertall ikke har kunnet sesjon for de vassdrag som planen om- tet», i virkeligheten blir liggende ube- rå til at spørsmålet om utbygging blir fatter. Av dette følger ikke at den rørt, ovenfor magasiner og inntak. utsatt. Flertallet, generaldirektøren og plan som fremlegges er uforpliktende Det er vannet fra dem som blir nyttet, medlemmene Benum, Ingvalclsen, Ja- utover de 10 år, men bare at det innen vassdraget videre nedover. Der hvor cobsen og Selvik mener at spørsmålet den tid må foretas en ny vurdering på flere vassdrag støter opp mot hver- om utbygging i disse områdene, oq et forutsetningsvis bedre grunnlag enn andre, utgjør disse nedbørområdene omfanget av en utbygging, må bli i dag. Hovedstyret forutsetter at en meget betydelige sammenhengende avgjort gjennom vanlig konsesjons- om 10 år vil ha et bedre konkret ut- områder, som også inneholder en rik- behandling så snart planene er til- redningsmateriale både om kraftut- dom av vann og småvassdrag. Dette er strekkelig utredet. Mindretallet Hau- byggingsinteressene og verneinteres- det kartet er ment å vise, og der er geland, foreslår at alle disse vassdra- sene og — tikke mindre viktig — en også vist hvilke områder som ellers gene blir unntatt fra utbygging i 10 år, bedre oversikt over vannkraftsutbyg- går bort til veier, tettbebyggelser og bortsett fra Osa_ og Simavassdragene gingens rolle i samfunnsøkonomien, og gårdsbruk.

svarlig å ta ti års tenkepause. Men sidene også. Jeg tenker særlig på V erneplan det betyr ikke at disse blir revet plan-samarbeidet mellom kommu- (Framhaldfrå foreg.side) ut av «helhetsvurderingen», som nene omkring Hardangervidda, og alle vel er for, og heller ikke at ønsker at eksemplet må bli fulgt. hovedstyret vil dømme dem til Ikke minst krysser jeg mine fin- På mange punkter, faktisk de fle- utbygging og rasering. Det hoved- gre for Aurlandsdalen. Med var- ste, har alle medlemmene kom- styret vil, er at vurderingen må somhet i disponeringen forøvrig, met til et felles syn, men på an- skje så snart man har materiale skal man få se at kraftutbyggin- dre, deriblant en del av de største til det, og selvsagt i et slikt helgen ikke har fratatt dalen meget og viktigste divergerer de, mer hetsperspektig som man kan mak- av det den før hadde å by. eller mindre, og da er det klart te. En del av dette perspektiv er Noen dager etter hovedstyrets helt fra utgangspunktet at natur- også den disponering som er gjort forslag om verneplan, kom røk- vernrepresentantene har «fler- for andre vassdrag, dels gjennom skaderådets avslag på konsesjon tall». Det er imidlertid ikke det tidligere avgjorte konsesjoner, for et oljekraftverk i ytre Oslo- som er spørsmålet, men hva de dels gjennom verneplanen nå. fjord. Kjernekraftverkene er vi har å grunne sitt syn på. Jeg er blitt mere optimist i disse ikke kommet til. «Men kraft vil Hovedstyret var alt igang med sakene, jo mere jeg har arbeidet alle ha», skrev en Oslo-avis som sin behandling før rapporten fore- med dem. Ikke så at man trøstig overskrift på lederplass. lå komplett, og kunne altså legge kan si at vi har natur nok, men Så striden om hvordan det best sin innstilling på bordet et halvt vi har meget, meget som ingen skal gjøres, vil nok gå videre. Og år senere, etter å ha behandlet den kraftutbygging vil ta. Bare den da det er neppe til å unngå at mange i 14 møter. For de største problem- ikke blir tatt av andre sider ved som misliker låten, fortsatt vil kompleksene, Eidfj ord, Jotunhei- velstandssamfunnets aktivitet. skyte på pianistene. men, Saltfjellet, Alta, har hoved- Hytter, veier, fly. Gudskjelov er styrets flertall ikke funnet det for- det arbeid igang med plan for de Vidkunn Ilveding.

FOSSEKALLEN 3

TILLEGGSBEVILGNINGTILARBEIDET MED LOV

OMVERN MOT VANNFORURENSNING AV DIR. T. MOE Den nye loven om vern mot stand for kritikk, og departemen- ret skal leggast til Skien — Eg vannforurensing trådte i kraft 1. tet endret etter revurdering av trur at Skien her peikar seg ut. januar 1971. Den forutsetter et saken forslaget når det gjaldt Her har ein fylkets utbyggings- distriktsapparat for tilsyn og kon- plasseringen av de 3 kontorene avdeling, og ein annan viktig ting troll og en styrking av det sen- utenom Østlandsdistriktene. De- er at her har ein og eit av dei di- trale apparat i NVE. Det ble i partementets forslag i brev til In- strikta i heile Noregs land som 1970 gitt en tilleggsbevilgning til dustrikomiteen av april 1971 ble har det største problemet når det opprettelse av 4 nye stillinger ved for disse Bergen, Trondheim og gjeld forurensing av både luft og NVE's hovedkontor med sikte på Tromsø. vatn. — —» å forberede gjennomføringen av I komiteinnstillingen ble Stein- Rolf Hellem: «— — Vi kan hel- loven. kjer enstemmig foreslått isteden- ler ikke se bort fra at Narvik For 1971 er det nå gitt tilleggs- for Trondheim og det var min- ligger i det område som har den bevilgning til ytterligere 12 stil- dretalsforslag om Skien istedenfor største utflyttingstakt i Nord- linger, hvorav 6 vil bli knyttet til Tønsberg og Narvik istedenfor Norge, mens Tromsø som sagt er tilsynsapparatet som skal etable- Tromsø. Komiteen ønsket heller et pressområde. — —» res. Tilleggsbevilgningen som ikke Bergen som kontorsted. Et Asbj ørn Lillås: «— — De som samlet er på 1,5 millioner kroner flertall foreslo her Stavanger, har gått inn for Skien, har pre- dekker også økte kontor, reise- og mens et mindretall holdt på Man- sentert problemet i Skiensfjorden undersøkelsesutgifter. dal. Hamar var det ingen dissens og Frierfjorden som det vanske- Landet vil bli delt inn i 5 til- om. ligste. Det er vanskelig, men sett synsdistrikter: to Østlandsdistrik- Ved avstemningen ble resulta- under ett er vel Oslofjorden pro- ter, et Sør- og Vestlandsdistrikt tet Hamar, Tønsberg (64 stemmer blem nr. 1 — — —» (fra og med Aust-Agder til Sog- mot 60 for Skien) Stavanger (73 Teddy Dyring: «Bare for or- nefjorden), et Vestlands- og mot 51 for Mandal), Steinkjer og dens skyld: Det ligger vel ikke Trøndelagsdistrikt (fra Sogne- Tromsø (63 mot 61 for Narvik). noen synderlig stor distriktsut- fjorden til grensen mot Nordland) At valget av kontorsteder var byggingseffekt i de kontorene vi og et Nord-Norge distrikt omf at- vanskelig og at de hensyn og prin- nå skal opprette. — tende de tre nordligste fylker. In- sipper m. v. som skulle varetas Erling Engan: «— — uenig med dustrikomiteen pekte dog i sin var mange, viser disse små utdrag min partikollega herr Dyring. Alle innstilling på at 5 tilsynskontorer fra debatten: monner drar. — —» sannsynligvis er for lite og ba de- Thorbj ørn Berntsen (ordfører Teddy Dyring: «— — Det er partementet om å vurdere spørs- for saken): «— — Som jeg har vannvern det her er snakk om. målet om opprettelse av ytterli- redegjort for, har komiten for sitt Jeg synes det er sørgelig å høre gere et distrikt for Vestlandet og vedkommende lagt sterk vekt på hvorledes distriktsutbygging har deling av Nord-Norge distriktet. at det her må innledes et nært degenerert til å bli et spørsmål Om plasseringen av distrikts- samarbeid med lokale plan- og om man skal legge fem stillinger kontorene har ulike syn gjort seg utbyggingsmyndigheter. Et flertall til en by av Mandals størrelse el- gjeldende. NVE hadde foreslått de har iallfall ment at vi må forsøke ler av Stavangers størrelse. — to Østlandskontorene lagt i Oslo, å lokalisere disse kontorene til Thorbjørn Berntsen: «Jeg bad Sør- og Vestlandskontoret i Stav- steder der det er plan- og utbyg- tynt om ordet fordi jeg i egenskap anger, kontoret for nordre del av gingsmyndigheter. — —» av saksordfører og dessuten som Vestlandet og Trøndelag til Trond- Toralf Westermoen: «— — Man- representant for Oslo ble litt pro- heim og Nord-Norge kontoret til dal har ikke noe utbyggingskon- vosert. Vi har her forsøkt å vise Tromsø, idet vekten ble lagt på tor, men byen ligger bare 42 km storsinn, i og med at vi fant, ut hensynet til hvor i distriktene de fra Kristiansand, som har det. Det fra forskjellige vurderinger, å største forurensingsproblemer er bare et spørsmål når grensen kunne frafalle Vassdragsvesenets ligger, til kommunkasjonsmessige mellom disse to byene blir van- opprinnelige forslag om å legge forhold og til lett kontakt med skelig å finne. Det er ikke rett å tilsynskontorene ikke bare for di- andre etater og institusjoner som argumentere med at når storsen- strikt I, men også for distrikt II arbeider på tilgrensende felt, f. tret i et fylke — som Kristian- til Oslo, hvor nettopp begrunnel- eks. forskingsinstitusjoner og ut- sand i Vest-Agder — har fått sen var at det er i pressområdene byggingsavdelingene i fylkene. planleggings- og utbyggingskon- vi har forurensingene og det er Industridepartementet trakk i torer, må også alle andre støtte- der de må angripes, og så opple- proposisjonen (januar 1971) fram tiltak legges til samme sted. ver vi da — iallfall jeg — at di- de distriktspolitiske hensyn og Og selv om fire, fem stillinger striktsrepresentantene begynner å foreslo kontorene plassert hen- fra eller til i en by naturligvis «bite krybber.» Det var ikke hyg- holdsvis i Hamar og Tønsberg (for ikke er avgjørende, kan de være gelig. de to Østlandsdistriktene), Man- en stimulans for en liten by. — —» Bent Røiseland: «Eg fekk ne- dal, Namsos og Narvik. Stedsval- Aslak Versto: «— — for di- sten inntrykk av på formannen, get ble imidlertid før saken kom strikt 2 går halvdelen av komi- herr Dyring, at det ikkje kunne

til behandling i Stortinget gjen- ten — — inn for at tilsynskonto- arbeidast effektivt i Mandal på

4 FOSSEKALLEN dette området. Eg vil no tillate anger er jeg nødt til å gjøre det nen kan fylle denne oppgave på meg å seie at eg har eit noko anna denne gang. Jeg skal love at det en tilfredsstillende måte, og til syn, — —.» ikke skal bli så ofte. — —» enhver tid være rede til å ta opp Halfdan Hegtun: «— — legger de nye utfordringer som utviklin- jeg for min del avgjørende vekt Oppbyggingen av tilsynsappa- gen fører med seg. På denne på at vi snarest mulig bør komme ratet og gjennomføring av de ut- måten vil man kunne skape fram til — — — at det blir til- videlser i NVE som blir nødven- grunnlaget for etableringen av et synskontor i alle fylker i tilknyt- dige vil måtte foregå over flere offentlig selskap, som er brakt på ning til utbyggingsavdelingene. år og noen fast tempoplan er ikke bane i innstillingen. Det siste er Så selv om det skj ærer meg i vedtatt. et spørsmål departementet vil hjertet å gå mot herr Røiseland I NVE's brev om tilleggsbevilg- komme tilbake til etter grundig og havne på herr Dyrings side i ningen for 1971 var det skissert vurdering.» spørsmålet om Mandal eller Stav- en slik utvikling av stillingstallet: Kontorlokaleforholdene 1970 1971 1972 1973 1974 1975 for NVE i Oslo. De kontorlokalene NVE har Sentralt: disponert i kontorbygningen i Overingeniør I 1 3 4 4 4 4 Middelthunsgt. 29 siden 1964 er Overingeniør II 4 6 8 10 10 10 nå utnyttet maksimalt. Personal- Avdelingsingeniør I/II 8 10 12 14 14 14 tallet ved utgangen av året ven- Konstruktør 1 1 1 2 2 2 tes å bli ca. 580 og det er mer Kontorassistent — 1 2 3 5 5 enn vi har plass til. Vi har sett oss om etter muligheter for å Distriktstilsyn: dekke opp behovet og bl. a. søkte Overingeniør I — 5 5 vi i fjor om tillatelse til på- Overingeniør II — 2*) 5 5 5 5 bygging av østfløyen i 2 etasjer. Avdelingsingeniør I/II — 3*) 5 10 10 10 Det har vi fått avslag på, et av- Kontorassistent — 5/2 5 5 5 slag som foruten i arkitektoniske Sum 14 26 37+5/2 53 60 60 hensyn vesentlig er begrunnet i parkeringsforholdene. Etter at *) Ansatte i disse stillinger vil i 1971 tjenestegjøre ved Hovedkontoret for kontorforholdene var drøftet med opplæring og innføring 1 saksområdet. Industridepartementet og med Norsk Polarinstitutt som fra 1964 Industrikomiten har i sin inn- med vurderingen av departe- har disponert vel 2000 kvm golv- stilling om tilleggsbevilgningen mentsordningen. flate i Middelthunsgt. 29, har de- for 1971 forutsatt at den endelige partementet i proposisjon til Stor- organisering av et vassdragstilsyn En del av de nye stillinger er tinget i mai i år foreslått at Polar- blir vurdert på nytt i forbindelse allerede besatt. instituttet får leie lokaler i nybygg ved Fornebu og at NVE får overta instituttets kontorer i Middel- thunsgt. 29. Stortinget har i juni sluttet seg INTERVJUET til forslaget. Dette er selvsagt en gunstig løsning for NVE idet vi unngår Redaktøren har denne gongen gen og bebuder forslag om dette en uhensiktsmessig oppdeling av vore hjå direktørane og kome med med det første. Enkelte av de etaten med tungvint intern kom- spørsmål om det er noko nytt i spørsmål som drøftes i denne for- munikasjon m. v. Utvidelsen av etaten. T. Moe fortalde om kon- bindelse, bl. a. om opprettelse av kontorlokalene gir oss et puste- torplassen og om omorganiserings- et departement for ressurs- og rom som vi håper også vil gi tid saka. miljøsaker, vil også berøre NVE's til avklaring av de omorgani- Som generaldirektøren opplyste arbeidsområder. En må regne med seringsspørsmål som har vært om i desember 1970 (Fossekallen at NVE's organisasjon vil måtte fremme i de senere år. nr. 6 for 1970) hadde daværende gjennomgås når departementsinn- Polarinstituttet vil fraflytte i industriminister Rostoft gitt til delingen er fastlagt. Når det spe- høst, og de lokaler som frigjøres kjenne at han ville foreslå stats- sielt gjelder statskraftverkenes vil kunne tas i bruk uten vesent- kraftverkene skilt ut fra NVE, og organisasjonsmessige stilling har lige ominnredningsarbeider. at departementet ville nedsette en en merket seg statsråd Lied's ut- komité til å forberede forslaget. talelse under debatten i Stortin- Da skiftet i Regjeringen fant sted get 27. mai 1971 av St.melding nr. i mars 1971 var det imidlertid ikke 97 om Energiforsyningen i Norge: NYTT PATE NT tatt noe standpunkt til komit&- «Statskraftverkene vil måtte I «Ingeniørnytt» står i siste nr. om oppnevning, og saken er senere danne kjernen i et vel utbygd og eit nytt patent som Reimer Berg har ikke tatt opp. Det henger nok samordnet forsyningssystem. Tek- teke. Oppfinninga har han kalla «ko- sammen med at den nye regjering nisk, økonomisk og personellmes- nusventil» og det er ein ny omløps- og tappeventil for kraftverk. Den før- arbeider med spørsmålene om sig må statskraftverkene styrkes ste av desse ventilane er no montert i endringer i departementsinndelin- og bygges ut slik at organisasjo- Skj omen.

FOSSEKALLEN 5 Avløpsvannets sammensetning og Resursutvalgets mengde — Overing. Bergmann- Problem der- og Paulsen, Vassdragsvesenet. innstilling nr. 1 Rensing av avløpsvann, stabiliser- ATONIKRAFT ing og avvanning av slam — Av- delingssjef Simensen, Norsk insti- OLIESITUATIONEN tutt for vannforskning. Forskningsprogram Kraftimport's planlagte luftledning, Bruk av terrestriske resipienter for der projekteres af NESA med 45 me- slam og forurenset avløpsvann — ter høje master fra Ellekilde Hage på for rensing av Dosent Rognerud, Norges land- Nordsjællandskysten til et sted mel- brukshøgskole. lem Helsinge og Græsted og herfra avlopsvann Transportsystemer — Dosent Bøy- sydpå til Edelgave syd for Veksø, har vakt debat i den sidste tid. Fra flere um, Norges tekniske høgskole. sider er ytret ønske om en ændring af Utslipp av forurenset vann i resi- proj ektet fra luftledninger til jord- pient — Siviling. Liseth, Norsk in- kabler. stitutt for vannforskning. Er de tekniske muligheder for en sådan løsning til stede, og hvad vil Ressursutvalget la i mars 1969 fram Industriens avløpsproblemer — Av- konsekvensen blive, hvis man måtte sin første innstilling «Forskningspro- delingssj ef Sverdrup, Norges indu- opgive masteplanen? gram for rensing av avløpsvann». I striforbund. Jeg kan sige det på den måde, innstillingen er det foreslått et pro- at det nordiske elsamarbejde står og gram for forsknings- og utviklings- Kontaktmennene skal ikke ved hjelp falder med masteprojektet og luftled- arbeid innen vannforurensningssekto- av den institusjon eller det institutt ningerne, udtaler direktør Carl An- ren som skal gjennomføres i løpet av de er ansatt ved utføre hovedtyngden dersen. Der tales naturligvis meget en 6-årsperiode fra og med 1970. Kost- av forskningsoppgavene, men de skal om masterne, for det er noget man nadene for gjennomføringen av pro- være et koordinerende ledd mellom ikke vil kunne undgå at se, og at der grammet er beregnet til om lag 30 mil- de som skal utføre oppdragene og ko- er nogle mennesker som ikke kan lide lioner kroner. miten. De som har forslag til forsk- masterne, er da helt indlysende. Men I henhold til Ressursutvalgets inn- nings- og utviklingsoppgaver bør hen- enhver medalje har som bekendt en stilling nr. 1 er det både i 1970 og 1971 vende seg til vedkommende kontakt- bagside. Hvis vi vil have de bekvem- bevilget 5 millioner kroner til forsk- mann eller til komitens sekretær. meligheder, som følger med en god, ning vedrørende rensing og transport Under et større møte med brukerne sikker og billig elforsyning, undgår vi 16. desember 1970 gjorde prosjekt- av avløpsvann. Industridepartementet ikke den anden side af medaljen, har oppnevnt en prosjektkomite som komiten og dens kontaktmenn rede nemlig ulemperne. Vi bliver nødt til skal vurdere og prioritere prosjekter og for hvordan arbeidet med forsknings- at have kraftværker og vi må over- være sakkyndig organ for departemen- programmet er tenkt lagt opp. Bort- føre elektriciteten på en eller anden tet. Komiteen består av 7 medlemmer sett fra at flere av representantene for facon. fra henholdsvis Industridepartementet brukerinteressene etterlyste resipient- Skal det nødvendigvis være ad ved byråsjef L. Sæther, Kommunal- undersøkelser, kom det ikke fram ve- luftvej en? og arbeidsdepartementet ved ekspedi- sentlige innvendinger mot opplegget. Der har været forslag fremme sjonssjef T. Skrindo, Landbruksdepar- Det ble for øvrig sagt klart ifra at om kabelføring i stedet for, men for rene resipientundersøkelser ligger tementet ved dosent B. Rognerud, So- det første er kablerne frygtelig dyre. sialdepartementet ved overlege F. utenfor rammen av bevilgningen i Ved en investering som den vi har henhold til Ressursutvalgets innstilling Mellbye, Vassdragsvesenet ved gene- tænkt på med masterne ned gennem raldirektør V. Hveding (komiteens for- nr. 1 som er nevnt som et skippertak Nordsjælland, må vi regne med en mann), Hovedkomiteen for Norsk for å komme fram til tekniske løsnin- ekstraudgift på godt 400 millioner kro- forskning ved forskningssjef H. Dahl ger for å redusere utslippene av foru- ner, hvis der skal bruges kabler i ste- og Norges Teknisk-Naturvitenskape- renset avløpsvann. For resipientunder- det for luftledninger. Det betyder na- lige forskningsråd (NTNF) ved tek- søkelser ble det henvist til den bevilg- turligvis, at elprisen bliver højere. For ning Hovedstyret for NVE disponerer nisk rådmann A. Getz. Sekretær for det andet, og det er ikke mindst vig- komiteen er undertegnede. og som i 1970 utgjorde kr. 500 000.00. tigt, har man ingen erfaring med kab- På siste møte i prosjektkomiteen 20. Programmet skal primært tjene of- ler til de højspændinger som her er januar i år ble det fattet vedtak om å fentlige myndigheters interesse i ar- tale om, og det vil gøre sagen til en beidet med vern mot vannforurens- gå inn for 7 framlagte forskningspro- meget risikabel affære. Desuden er sjekter, og komiteens innstilling om ning. Hovedvekten vil bli lagt på der såvidt mig bekendt ingen steder i tildeling av kr. 1 437 000.00 til disse forsknings- og utviklingsarbeld som verden tilstrækkelig produktionskapa- prosjektene er oversendt Industride- kan gi praktiske resultater på kort citet til så lange 400 kV kabler. Vi sikt. Komiten har karakterisert pro- partementet. lægger et søkabel på ca. 8 km mellem Nye møter i komiteen vil bli holdt grammet som en opprustning til kamp Sverige og Danmark, og vi har haft etter hvert som det er behov for å ta mot vannforurensing. Det er derfor de største vanskeligheder med at stilling til nye prosj ekter. viktig å trekke flest mulig som arbei- finde en virksomhed, som kunne le- der innen vannforurensingssektoren John Hatling. vere det. Da det endelig lykkedes vi- aktivt med i arbeidet. Foruten de ak- ste det sig, at det pågældende firma tuelle forskningsinstitusjoner kan her skulle bruge halvandet år til frem- nevnes: Norsk kommunalteknisk for- stillingen af dette lille stykke kabel. ening (NKF), fylkesingeniører, kom- Uhell. Så kan man tænke sig til, hvor lang muneingeniører, konsulenter, entre- Her eg fortalt deg om uhellet tid der skulle bruges til at producere renører, industriens bransjeinstitut- foreldra mine hadde i Sogn? 50-60 kilometer. ter m. fl. Nei, eg trudde du var sunnfjor- Skulle den uventede situation opstå, Prosjektkomiten har knyttet til seg ding. at myndighederne forlanger kabler i 6 kontaktmenn som ut fra den erfar- stedet for luftledninger, melder spørgs- ing de har samt diskusjoner med an- målet sig, om vi overhovedet tør tage dre fagfolk m. v., skal forsøke å skaffe Meir skotsk. den risiko. Tør vi ikke det er alterna- seg oversikt over hvilke forsknings- Skotten finn ei fluga i ølglaset, drikk tivet, at vi må afbryde hele vort nor- prosjekter det bør satses på innenfor likevel opp det meste og ropar så på diske elsamarbejde, for det hænger de forskjellige sektorene. Når prosjek- kelnaren som får ei overhaling. Kel- på dette projekt. Det betyder igen, at tene kommer i gang, skal kontaktmen- naren bed om orsaking og kjem snøgt vi må bygge de kraftværker, som vi nene følge opp arbeidet og være ho- med eit nytt glas. sparer med overførslen fra Sverige. vedansvarlig overfor komiteen for at Ein annan skotte sit ved granne- Flere kraftværker giver mere luftfor- dette blir gjennomført som forutsatt. bordet. Han bøyer seg fram og spør: urensing, og det medfører beslaglæg- Kontaktmennene og deres ansvarsom- Kan eg få låna fluga når du er ferdig gelse af kyststrækninger til anlæg, råde er følgende: med henne? som i realiteten ikke er nødvendige.

• 6 FOSSEKALLEN Hvad betyder det i kroner og øre mere end 100 millioner kroner elek. idet vi efter kontrakten med Sverige at skulle erstatte master med kraft- tricitet til Sverige — og at de danske skal kunne aftage ca. 25 % af kapa- værker? atomkraftværker ville blive udskudt citeten på atomkraftværket ved Barse- — Det projekterede anlægg er di- til en meget fjern fremtid. Vi kan bäck nord for Malmö. Også denne mensioneret til i første udbygning ikke bygge så stort et værk uden at aftale står og falder med, om vi får overførsel af 800 MW og i endelig have sikkerhed for nødleverancer fra det ny projekt for kraftoverføring udbygning til 1600 MW. Det vil sige, Sverige. Hvis et atomkraftværk på igennem. at hvis et af vore store kraftværker omkring 1000 MW brød sammen, og — Har uroen på olieforsyningsom- bryder sammen, kan vi øjeblikkelig den slags sker jo, måtte vi ganske en- rådet accellereret planerne om danske få erstatningsleverance fra Sverige, så kelt slukke lysene på Sjælland. atomkraftværker? ulempen for forbrukerne højst bliver Endelig er der en meget væsentlig Nej. Vi betragter de høje oliepriser i et blink i lyset. Uden denne mulighed ting, som man er tilbøjelig til at over- øjeblikket som et forbigående fæno- måtte vi i første omgang have et se i den standende diskussion for eller men, som det har været så ofte før. kraftværk, som omgående kunne over- imod master. Hvis det overhovedet er For IFV's vedkommende er olieforsy- tage produktionen. Det skulle have muligt at skaffe et jordkabel, klares ningen for i år og for størstedelen af en kapacitet på 300-350 MW. Prisen problemerne ikke blot med at lægge næste år allerede sikret. Vore elpriser ville være ca. 300 millioner kroner, og det i en rende og dække jord ovenpå. er altså ikke så følsomme overfor kri- hertil kommer så driftsudgifter. Det må placeres i en trace, som til ser som oliepriserne, og det har igen begge sider afgrænses af en sikker- Et albrudt elsamarbejde over sun- den øjeblikkelige virkning, at folk med hedszone. det ville imidlertid også betyde, at elopvarmning i deres huse har lavere vi måtte opgive de store, økonomiske — Hvis udviklingen går efter opvarmningsudgifter end dem der enheder vi bygger herhjemme, og som NESA's planer, hvornår har vi så det bruger olie. Og der bliver flere og er dimensioneret med tanke på et første danske atomkraftværk? flere av de førstnævnte. nært ellorsyningssamarbejde med Sve- I begyndelsen af 1980'erne. Men vi Frå bladet til Nordsjellands- elek- rige — vi eksporterede sidste år for vil have atomkraft længe før den tid, trisitets og Sporvejs Aktieselskab.

GRAVEMASKIN SOM KAN Med Bjaaland mistet vi en solid fagmann og hyggelig medarbeider. ARBE1DA PÅ STORE DJUP Han var rolig og behagelig, res- Heilhydraulisk og beltegåande med pektert av alle han kom i kontakt froskemann i førerhuset. med i og utenfor NVE, og det var Ein undervassgravemaskin — truleg mange. den fyrste i verda — er no laga av Munck på gravemaskinfabrikken Ham- Bjaaland ble født i nærheten av jern A/S på Hamar, etter samarbeid Narvik. Hans far var ved NSB. med dukkar. Den heilhydrauliske og beltegåande Etter eksamen på maskinlinjen gravemaskinen skal no prøvast ut på ved NTH i 1936, begynte også han nedtil 25 meters djup, men er kon- i NSB. I 1953 gikk han over i fir- struert for arbeidsoppgåver på store djup. Ein froskemann sit i førerhuset maet Tunaal & Co., hvor han var under vatn og tek seg av manøvre- til han i 1957 kom til NVE. ringa. Førerhuset er tett, og kan — tømast for vatn med hjelp av trykk- Hos oss var han innkjøpssjef, luft. en vanskelig og ansvarsfull stil- Dukkar Edgar Hansen fekk gullme- ling. Det var som spesialist på an- daljar på oppfinnarmessene 1 Wien og Frankfurt for ideane sine om korleis leggsmaskiner han hadde sin store det er praktisk mogeleg å nytta ein styrke. Mange er de bestillinger gravemaskin under vatn, og det var som gikk gjennom hans hender, og han som spurte Hamjern om del ville store beløp dreide det seg om. Det byggja maskinen. Måndag set han i In memoriam gang med fyrste arbeidsoppgåva med var godt å ha en kar som Bjaaland den nye maskinen som er døypt «El- å stole på. vehesten». Han skal reinska og fylla HANS BJAALAND att ei 200 meter lang fjellgrøft på bot- Bjaaland var bl. a. med i utvalg nen av Begna ved Hønefoss. for revisjon av «Forskrifter for OveringeniØr Hans Bjaaland bortsettelse av leveranser og ar- døde 13. juli i år, 59 år gammel. Bjaaland hadde vært syk en tid, beider for statens regning». Like før han sluttet avleverte han, på og 30. juni gikk han av med in- AURLAND I validepensjon. Det gledet oss stort vegne av et internt utvalg, forslag Vannstandsobservasjoner at han, da han takket av, var i til endring av «Alminnelige kon- godt humør og så friskere ut enn traktsvilkår for levering av elek- Vi takker for Deres brev av 30. 7 1971. på lenge. Han hadde sine fram- trisk og maskinelt utstyr til større Dette er bare for å uttrykke vår be- elektriske anlegg». Det er et stort tidsplaner klare. I noen utstrek- undring over at man i en stor etat — arbeid han der har nedlagt. selv i ferietiden — kan ta imot en ning ville han påta seg oppdrag, telefonisk beskjed den ene dag, og at men mye av tiden ville han til- Vi vil takke ham for hva han vi den påfølgende morgen — i Aur- bringe som småbruker og fisker land — har det skriftlige svar på vår har gjort for etaten, og vil minnes forespørsel. ved sitt landsted ved Stathelle. ham som en dyktig og god kollega. Vennligst betrakt dette som vår Der følte han seg frisk, der fant Vi lyser fred over Hans Bjaalands «Ukens Nellik». Med hilsen han ro. Det var der han plutselig minne. N. N. falt død om i sin båt. Sig. Aalefjær.

FOSSEKALLEN Pålsbuminner AV 0. H. GROVEN

Da jeg møtte fanden ved Storneset. jeg til meg sjøl der jeg tok meg En storørret hadde forvillet seg Jeg kom på ski over Tunhovd- fram skogleies over storneset, og inn i en kulp, der den gled rundt fjorden en februarkveld. Det var at det ikke var fanden jeg hadde som en ubåt i et havnebasseng. temmelig mørkt, og slett ikke noe møtt, men «Syrujørgen», en tjære- Rundt hølen sto flere av oss pa- hyggelig å stampe på ski alene i brenner som levde eremitt i de øde rat med alt i våpen fra minebor mørke og snødrev. Som bestandig traktene, fikk jeg greie på senere. til harpungafler. Jeg var bevæpnet om vinteren kom det en og annen med det siste på en lang staur. I skrell så jeg trodde isen eksplo- Klokkertjeneste. en høvelig posisjon tok jeg sikte derte rundt meg, og ekkoet rullet Tunhovdbygda fikk sitt eget ka- på den brede ryggen og stupte som mellom fjellene nute-nutan. Da var pell i fredsåret 1945. Det var stor en innfødt med harpunen. Det ble det han dukket opp. En snødekket stas, og huset blir sikkert holdt treff, og sluttkampen begynte. mann, fillete og svart, og med kol- i akt og ære sålenge det eksisterer. Storørreten raste rundt i kulpen svarte brilleglass. Han bar en lang Det falt seg slik en gang at or- med meg på slep. Det gikk kanskje stav, nærmest som en staur, men ganisten hadde meldt frafall til en et par runder, så måtte jeg slippe han hadde ikke ski. Er det fanden prekensøndag, og kirkens foresatte taket og dra luft. Dette var nok sjøl, tenkte jeg, med en viss følelse i Tunhovd visste verken ut eller til at en av de andre som sto tørr- av uhygge. Han kom opp foran inn. Nå ville det seg at jeg og to skodde på land kunne huke stanga meg og sa: «Dra deg for faens til andre drev litt klonking på gitar og dra fisken på land. I øyeblikket lands, eller så bær det til he... og i de dager, og dette visste de fleste hadde jeg nok med meg sjøl, og tilvanns». Det var alt han sa, og om. Så en dag fikk min gode venn stolte på at fisken var min. Imid- subbet videre. Men jeg hadde fått Hauge Knudsen oppringning med lertid kunne jeg lese i avisen noen noe å tenke på, og det med rette. forespørsel om en av trubadurene dager etterpå at den og den hadde 50 m lenger framme var det åpent kunne «ta orgelet» under godstje- tatt en ørret på 12,4 kg på stang! vann, og fjorden på dette stedet nesten. Antagelig rant det en tan- i Pålsbustryket. Derimot sto det er kolossal dyp. Takk og ære, sa ke i min gode venn idet han svarte : ikke noe om at den virkelige «fis- Jeg skal høre med en, og du skal keren» satt i laboratoriet på Påls- få svar. bu med ødelagt lommeur og Og så spurtes det at jeg skulle skrubbsår både her og der. Svein Moxnes, sønn av anleggslederen være organist. Vell, vi måtte følge på Pålsbu var en ivrig fisker. En dag opp dette med å sette ut ryktet at Ut me'n. beste sesongen ble disse «maksi- det skulle være salmeprøve den og Det er vel ikke farlig nå å ørretene» vårt bytte. For dem som ikke kan regne seg til vekta i forhold den dag kl. 18.00. innrømme at flere av oss som til gutten, kan jeg opplyse at de til- Via noen forbindelser vi hadde var på Pålsbu under krigen «snus- sammen veide 30,7 kg. Et slikt bilde i bygda fikk vi sporet opp at man- ket» litt med viltfangst. En tiur har kommet godt med mang en gang, ge hadde tenkt seg på generalprø- eller orrhane kom vel med, og når ens fiskehistorier fra Pålsbu har vært ute i hardt vær. ven, og enda flere hadde ordnet visste en hvor haren hoppet, ble kirkestasen ferdig til søndagen. det riktig stormiddag. Mens dagene gikk ble «organis- Men, det var likevel mye vilt ten» møtt med en nesten geistlig igjen da krigen sluttet, og Pålsbu høflighet av alle han møtte, og jeg ble et ettertraktet sted for hare- begynte faktisk å lure på om det jegere fra bygdene omkring. var noen vei tilbake. En helg husker jeg vi fikk be- Men motet sviktet. Tilbudet ble søk av en del kraftstasjonsfolk avslått, og enkelte ble et kirke- fra Nore, med et uhorvelig kob- besøk fattigere i og med det. bel av grådige dunkere. Selskapet tok inn i Uvdals- Storfisking. brakka, der lørdagskvelden gikk I gamle dager var elvestryket med til jaktkos og rådslaging for mellom Tunhovdfjorden og Pålsbu dagen etter. antagelig landets fiskerikeste elv. Det falt seg slik at en ung Folk av den eldre generasjon i Tun- siv.ingeniør hadde sin søster på hovd fortalte mer enn gjerne om besøk den helgen, og som sporty dette, og det var litt av denne rik- jente slo hun lag med sin bror dommen vi så med egne øyne da og jaktlaget da de dro ut søn- lukene ble stengt i Pålsbudammen dagsmorgen. for første gang. Det var en klar, frisk høstmor- Ja, jeg glemmer aldri det. For gen, med en blek sol over tinder et spetakkel, og for en misunnelse. og hei.

8 FOSSEKALLEN

, ..••••••••:::•

•

Slik så Pålsbudammen ut på et tids- Bikkjene var i full aksjon og Ett år senere rodde 2 mann sluk punkt I 1944. Elvestryket fra Pålsbu- karene var spredd om i feltet. på Tunhovdfjorden, da de fikk fjorden strømmet fremdeles utemmet gjennom det ubygde feltet 1 dammen. Den unge søsteren var antakelig stornapp. De sveivet inn og hovet Karene i forgrunnen er et snekkerlag opptatt av egne tanker, der hun opp i båten en storørret med sekk fra de dager, grepa gutter, som det nøt stillheten og utsynet over på ryggen og fisk i sekken. var en glede å hanskes med. Pålsbufjorden. (Stikk den!) Da med ett lød det oppe fra nuten: Ut me'n! Ut me'n! U-u-u-t Gosen het stedet der Kirkeby og jeg residerte i 2 krigsår. Det var en prektig med pusen! H-o-i me'n! tømmerhytte, som dessverre måtte vike plass for den store Pålsbureguleringen. At den unge sykesøster ble for- Den ble flyttet noen hundre meter lenger opp i lia for å komme på «tørt ferdet kan enhver forstå, for hun land», men dermed var også dens idyll ute. Vi hadde mange herlige dager kunne da som Oslo-jente ikke sammen i denne hytta, og daværende NTH-student Lars Sirnes gjorde ikke tilværelsen langtekkelig den tid han kamperte sammen med oss. På bildet ser vite at dette var god sjargong vi ellers 2 besøkende snekkere, Herleiksplass og Grefsgård, og undertegnede mellom jeger og bikkje i dette lengst til høyre på bildet. jaktlaget, og at det rett og slett var å få haren ut av natteleiet.

I pose og sekk. Som før fortalt fulgte det stun- dom missunnelse med storfisk- inga i Pålsbustryket. Og siden det var folk av alle skikt som ferdedes med stanga i de dager som nå, ble det til at man hadde sekken på ryggen mens en fisket. I denne sammenheng fortelles følgende historie. En dag slengte en fisker opp en drabelig rugg ved Farhølen. Fisken får som en satelitt over fiskerne og havnet i sekken hos en av de bakerste i hopen. I frykt for at den skulle slå seg til der, gjorde eieren et bråsleng tilbake, med den fØlge at både sekken og fisken med snøret og stangtuppen forsvant i det skummende stry- ket. Slik gikk det. — —

FOSSEKALLEN 9 Bustadfeltet.

TEKST: NESDAL - FOTO: HOFSTAD Fossekallen i Skjomen

av desse var av samisk slekt, so samane lever på sett og vis i Skjo- / mai månad var redaktøren av Fossekallen på en tenestereise til men endå. Siste åra før Vassdrags- Hamarøy og Tysfjord. Det laga seg då so vel at eg fekk høve til på vesenet kom var det om lag 150 same turen å reise til Skjomenanlegget. Det vert so altfor lite skreve menneskje på Elvegardområdet, frå anlegga, so eg er gla for at det i dette nr. av bladet kan kome medan det på det meste var nær- noko derifrå. Om anlegget står det ein god del i Fossekalien nr. 3 — mare 400. No har det vorte svært 1970 som overing. Storebø har skreve. Eg skriv om bygd og bustad, so stor trafikk med turistar, men men mest om menneskje eg møtte. SN. for dei som driv gardsbruk er dette berre ulempe. Ille var det og at vatnet vart ført til Lappvika seier Lindgren, han er redd for oppskriving frå 1737 var der på at det vart tørrare enn det har den tid og eit samekapell på Elve- vore. Dei skulle lagt kraftstasjo- gard og det var vel eit som Stock- nen oppe i dalen her so elva kunne flet hadde fått reist på den tid renne lengst nede i bygda. Hadde han verka som prest for samane. det vorte gjort so, hadde ein Litt etter kvart vart samane for- sloppe den ulempa. Sist somar trengde av bumenn. Den første var elva her ei av beste lakse- skylddeling som er nemnd er frå elvane i området, no vert det nok 1737, det galt to bruk på Elve- slutt med det er han redd for. gard. Det vart teke for lite omsyn til Samekappelet vart vekke og ny det bygdefolket sa då anlegget Gardbruker. kyrkje vart ikkje bygd før i 1892. vart planlagt, både med plasering InnfØdt: Den siste samehuslyden budde av kraftverket og bygging av ve- Kristian oppe i fjellet ovanfor Fjellbu, der gar og kraftliner. Nei det var ille Lindgren. syner endå ei grøn flat ved vegen at dei valde å føre vatnet frå der. Denne samehuslyden heitte Skjomen til Lappvika. Vi har Frå Skjomen. Svagge, dei flytta til Sverige kring djupe brønnar no, men eg er I 1650 budde det 3 samehus- 1905 og Kristian Lindgren har styggt redd at grunnvatnet kjem lyder på Elvegard, 1 på Frostisen, sjølv snakka med slike som er av til å sige og då står vi der, sa 1 i Klubbvika og 1 på Forselv. denne slekta ein gong han var i Lindgren til slutt. Elles budde det nok samar andre Sverige. Same kvelden kom det to mann stader og, men dette var dei Kri- Den store innflyttinga til om- frå Nordland fylkes landbrukssel- stian Lindgren hadde sikkert råda her kom i frå 1850 og ut- skap til Skjomen. Dei tok inn på greie på. Irgens sa eg skulle over, det kom mange frå Sverige kantina og eg snakke lenge med snakke litt med han om eg ville i dei harde hungersåra. Some av dei. Den eine var mykje med i ha greie på Skjomen frå gamal innflyttarane gifte seg med slike naturvernarbeidet i Nordland og tid. Etter lensmann Schnitler sine som då budde i området og mange (Framhald side 14)

10 FOSSEKALLEN Til Bardutoss

Skjomen verkene

NORSK UTBYGGING k1ttviNtvt.

OunottlIktt

HRV=732 IRV=700 "IC

.:sdr.. <•••' Fj ellbu • Skjomen Rundttna

iv a Kob tv3amtzkr st kidt . • ...... • i + • • ."....) +

‘. ‘‘0110.35'it 'PN • ,,- „ k , C3titsvottN GeiIN HRV=858 LRV= 825 i dlo1ovt. K.parPci aloss k Gauteltsvt. , vl. kért sv atn HRV= 858 (? IRV= 8 HRV=815 fl Norge LRV = 589 ELN84...... """` t-onqvt.) TI0k8Nict‘1 Uregutert vann " n , 5 HRV=873 HR v.--8% Regulert vanrs LRV=6341„, 1«'•• Riks og fylkesveo ".• Baupevl. Anleggsveg ., 14. Jern bone Dam Tunnel Paurovt. Sltose.,uTe

Kjbps- 510 km vik oV.V. NaTnaasso3 SBP- 21058. 68 ADMINISTRASJONSPLAN, aug/sept. 1971 Skjomen-anleggene

Regnskapsavd. Sekretær 0. Langnes Maskinavd. P. øxning E. Gikling E. Solvang H. H. Knudsen

H. Steien Skrivestue + post Lønning B. Krossli P. H. Pettersen J. Gerstad I. Lindgren S. Steinhaug Verksmester H. Henri ksen

Sentralbond M. Olsen Verkstedformenn B. A. Pedersen

Bedr.søster. . Matr.forv. A. K. Dypvik N. Baadstø

Fullm. B. Hansen B. Antonsen J. Halland

Stikningsavd. R. Svartvatn

Å setje I gang Ass. G. Nilsen eit slikt arbeid som bygging av eit stort kraftverk krev mykle organisering. R.gruppeElektroavd. SR — — — A. NilsenH. øksnes Her er vist mønsteret E. Myrhaug for Skjomenanlegget. Anleggsleder E. Kummeneje

Lappvika Å. Brendmo A. Hekkelstrand H. Langmo T. Karoliussen

Overingeniør Åa. Irgens

Anl. avd. Lia J. Markussen G. Steiro M. Laksaa 0. Stjernen

Transport A. Walle Lemmen H. Bjørklund N. Hansen B. Jensen

Fullmektig 0. Nordmark I ptoT. Solvold Anl. avd. E. Heimstad0. Tevik Johansen Vegtil Kjårda: T. Hillingseter Oldernes

KobbelvÅ. Svartvatn T. KristiansenK. Sagerup

AnI. avd. A. Molle Lagerform. Larsen BåtsvatnI. Løkås E. VillmonesE. Evensen E. Solhaug Kontorass. Lundberg Steinhaug

P. 0. Nielsen Stasj.holmen E. Randers H. Henri ksen Konstruktør H. Nymo S. Marjala

Anl. avd. Losi overf. K. Lian Stikn. form. H. Vestad H. Z. Nilsen J. E Iveba kk

Konstr. Elvegard 0. Berg 0. Melum Betong

A. Særvoll

Bj. Båfjord Elles hadde vi mangt anna og meste tunnelarbeid, men og noko FOSSEKALLEN å snakke om. Han fortalde om damarbeid. Haukeligrend er den sjøormen i Sandnesvatnet og eg staden eg har lika meg best desse I SKJOMEN fortalde om den oppe på Sørøya. åra eg har farta rundt i landet.» På begge desse stadane har folk «Kor gamal er du og kor lenge sett uhyret i vår eiga tid, ja for har du drive som anleggsarbei- (Frarnhald frå side 1 0) berre nokre få år sidan. Alle du dar?» «Eg er 51 år og tok til som møter kan du lære noko av det 20-åring i 1940 på Nordlandsbana har eg ofte fått sanne. og var der til 1945. So var eg han sa at dei hadde gått inn for eit år i Statens vegvesen, 1 år i utbygging i Skjomen, men vart Messa på Elvegard. gjenreisinga av Finnmark, i Tal- ikkje høyrde. Kraftproduksjonen Eg kom dit ein søndagskveld vik. Etter eit år i det militære vart nokre prosent mindre då og og gjekk i gang å prate med folk tok eg so til i NVE i 1948 i Glom- det talde meir enn dei omsyna straks. Den første eg trefte var fjord der eg m. a. hadde Sperstad desse ville ta. No var dei kome jamen Erik Nybø, men han var til sjef. So barst det frå Glom- til bygda for å mæle grunnvatnet berre på tur som eg sjølv, so han fjord til Aura og derifrå til Tokke so dei kunne sjå skilnaden når sløyfer eg. Ved radioen sat ein og so til Rana før eg etter en elva rann der og når ho vart nær- kar og høyrde på folkemusikk- periode på 5 år i Trollheimen mast tørrlagd. halvtimen, kappleik i Bergen. hamna her i Skjomen.» «Vil du Samane som arbeidde på an- «Kvar er du frå?» spurte eg. slå deg til her då?» «Nei, kona legget let vel, dei merka aldri «Nesna,» sa han og han heitte er frå Oppdal og ho bur der so noko til diskriminering (og det Olav Skjefstad. «Er det stor in- dersom det let seg gjøre so vil skulle no berre mangle). Etter teresse for folkemusikk der då?» eg til Grytten so eg kjem nermare som eg kunne skyne var bygde- spurte eg. «Nei eg fekk interesse huslyden.» folket stort sett nøgde med at det for slikt då eg var på Tokke, jeg Her får vi det atter innpå livet var vorte liv og røre i bygda. arbeidde der i 8 år. Då budde vi dette problemet som arbeidarane heile huslyden hjå Olav Hamre på anlegga har, huslyden bur an- som og arbeidde på anlegget og dre steder, der er ikkje hus for På turen til Tysfjord. han var interessert i slikt so vi dei på anlegget. Anleggsfolka Før turen til Skj omen møtte eg lærde litt om senn vi og, vi gjekk sjølve bur bra, men det er ikkje ein arbeidar som skulle på anleg- forresten på skeid og lærde Vest- alt. A treffe huslyden berre stor- get der. Ein mann som sat bak Telemark springar. Det var gran- helgar og sumarferie er eit leidt meg på bussen sa plusseleg: «Her nen vår Knut Middtveit som var lyte med slikt arbeid. På den må- på denne garden i detta huset sat lærar.» ten var Tokke ein bra stad, det Hamsun då han skreiv «Markens «Kva slag arbeid hadde du på var so store bygder at det var Grøde». Det fortalde dei då eg anlegget der?» «Det var for det lett å skaffe hus for huslyder. arbeidde her på Rekvatn kraftan- legg for Nord-Salten kraftlag.» «Du kjenner vel driftstyrar Nord- mann du då, skal eg helse til han for eg skal til han i dag,» sa eg, og det skulle eg gjere. Mannen heitte Hans Nylund og skulle til Skjomen. Han kom frå Bergenshalvøens kommunale kraftlag i Eksingedal der han hadde arbeidt på den 37 km lange tunnelen deira. I 22 år har Nylund vore anleggsarbeidar, av det 8 år på Svalbard, elles på Rekvatn, Uste-Nes, Tyssedal, Akersvatn i Rana, Goullas i Troms og no vart det altso Skjomen. Eit par gonger hadde han fått store d.:•t,,:t 01aug%g lav 14ile. skadar. Ein gong vart ein kamerat drepen og sjølv fekk han brot på Ho som var kokke på messa det vore ho som har hatt ansvaret høgre foten på tre stader, og ein den kvelden eg kom var frå Bar- for bruket. annan gong øydela han venstre du, frå Sørdalen og heitte Olaug Om det er nett no ho har teke handa. Som so mange andre av Walle. Ho hadde koka berre til på kjøkenet, so er det over dei gamle anleggsarbeidarane 1 veke på messa. Mannen Olav året sia ho tok til i NVE, ho har snakka Nylund om den gode ma- Walle har vore i NVE sidan 1955, nemleg vaska på messa siden ho ten no. Mi tid som anleggsarbei- då han tok til på Insetanlegget. kom hit. Mannen har dreve som dar og hans første år fall nokon- Dei har no fått ein mann til å slå snikkar heile tida på Inset og lunde saman, og vi mintest då garden i Bardu og so har dei bygt sidan på linjearbeid før han tok det berre var margarin og sirup seg ei «hytte» på to rom og kjø- til her på Skjomen. Olav Walle til påleg mot dei sju sortane ken i Skjomen og bur der. I desse arbeider nede på Elvegard so no i dag. åra sidan Inset var ferdigt har er dei altso på same staden.

14 FOSSEKALLEN

gen i vel 3 år. Etter det var ho Distriktslækjaren i Ankenes er på ein helseheim i Torpa i Gud- bedriftslækjar for anlegget og han brandsdal eit års tid til ho vart er i Skjomen ein gong for veka. tilsett på Skjomenanlegga. Første Innkallinga for dei tilsette skal tida etterpå arbeidde ho forresten vere ein gong i året er meininga. noko i Ballangen. Det er noko ho sakna og det Saman med verneombudsman- var samfunnshuset. Om det kom nen reiser ho for kvar 5-6 veker so kunne dei kome i gang med innover på anleggsstadene og kon- ymse aktivitetar som der no trollerar det vernemessige og hy- ikkje er. Slik som gymnastikk, gieniske tilhøva. I vinter har det turn, hobbyarbeid, friundervisning vorte altfor lite reising til Båts- og liknande. Som det no er utan vatn for det har vore vanskeleg skikka lokal er det vanskeleg å Jacob å kome fram dit, men dei skal drive med slikt. Vi gled oss til Roghell. prøve å rette på det. at det skal kome sa ho til slutt. På ei dør på messa sto det Rognhell og det var eit namn eg kjende. Det viste seg at det likevel ikkje var hans namn eg kjende, men broren Bertin som er driftsassistent i Korgen. Denne her heitte Jakob og arbeider som konstruktør på elektroavdelinga. Jakob var først i NVE i Korgen eit halvt års tid (han er derifrå). So slutta han der og var ymse stader til han reiste til Svalbard, der var han eit år og sidan 1960 har han vore i NVE utanom to år på Teknikum, Göteborg. Han kom til Skjomen no etter jul. Før Fra venstre: han gjekk på skule dreiv han som Martin Pedersen, fru Pedersen, Martin Martinsen og Erling Johansen. elektrikar. Rognhell sa noko som var verk- leg moro for meg å høyre. Han «Ipto». var forundra på at redaktøren Kristian Lian er fra Rombaks- hadde anna arbeid i vesenet og fjord, men bur i Tysfjord. Han tok tykte det var godt gjort å kunne til på Nordlandsbana 1940 i Ho- greie noko slikt utanom det van- landsvik. Kom til NVE på Tokke, lege arbeidet. Arabygd, var so på Trondheim sementstøperi, arbeidde i Tysfjord og har budd der siden 1959. Bur no på hybelhus på Ipto, men reiser heim kvar 14. dag då det er langfri frå fredag kl. 14 til mandag kl. 14. Oppsyns- Martin Martinsen er frå Salan- mann gen, han er 55 år gamal og har Kristian Lian. vore på anlegg delvis sidan han var med på gjenreisinga i Finn- dei ikkje nøgde seier han. Vi må mark. Første gongen i NVE var kome so langt at kvar mann har Bedrifts- i 1957 på Innset. Sidan var han sitt rom. Tenk på slikt som snork- sØster innom entreprenørar, men tok til ing, eller vanskar med å drive Anne Kristine på Straumsmo i 1961 og var so med hobbyarbeid når ein er to på Dypvik. på Rana ei tid og so i Vik i Sogn eit rom. Når det gjeld tilhøva til han kom hit til Skjomen i mellom arbeidsleiar og arbeidar Ei helsesøster må det alltid vere 1969. Martinsen er no bas i tun- so er dei svært gode på NVE sine på alle store anlegg. I Skjomen nel. Dei er tre eller sju mann anlegg. Ei kan trygt seie si mei- heiter ho Anne Kristine Dypvik etter som arbeidet er. Det er store ning og det vert teke omsyn til og er fra Ballangen. Ho er utdanna forandringar frå det arbeid han det som blir sagt. i Bodø på den tid det var Norske var med på før krigen og til det Ei gong på Rana heldt det på Kvinners Sanitetsforening som som det no både med arbeidstil- å gå gale. Dei skulle til å bore dreiv sjukesøsterskulen der. Ho høva og serleg bustadane på an- etter at ei salve var avfyrt og so var ferdig på skulen i 1963 og tok legga. Det er tomannsrom på var der at noko som ikkje hadde pliktåret på Sandnessjøen sjuke- brakkene no og det er store for- gått av, dei bora altso på ammu- hus og var so helsesøster i Ballin- andringar på nokre år. Likevel er nisjon og so small det. Martinsen

FOSSEKALLEN 15 vart kasta ein 4-5 meter og vart kan for at vi skal ha det så fåre- Lia. treft av stein medan han var i fritt som råd er.» På stuffen er Her trefte vi Tormod Johansen lufta, men kom frå det til og med dei tre mann: Martinsen, Martin fra Ballangen litt ut i fjorden utan å bli sjukmeld. Han var litt Pedersen og Erling Johansen. her. Bas på det laget der han er, grøn og blå på kroppen, men fekk Martinsen og Pedersen delar er Gustav Jørgensen og den an- ikkje beinbrot. Det gjekk verre rom, men Pedersen er gift med dre i laget er Edgar Hesjeli. Dei med ein kamrat, han vart sjuk- kokka på «Ipto» so Martinsen har to siste sov so. Jan Roger Hesjeli meld, men var likevel bra at etter rommet åleine og Pedersen har vart med på fotografiet istaden ei veke so det gjekk og fint. altso to basar. for faren. «Men det vil eg seie,» sa han til Kokka er frå Salangen. Ho var Tormod Johansen har arbeidt slutt. «Arbeidsleiarane i NVE skal 3 år på Innset og har no vore på i Bjørkåsen gruver i mange år. ha all ære av at dei gjer kva dei Skjomen i mest 2 år. Han tok til der då han var 14 år

Fra venstre: Tormod Johansen og Jan Fra venstre: Alf Pedersen, Hans Pedersen og Olav Eliassen. Roger Hesjeli.

Lapviklemmen. vart ein del skadar der, men ikkje med ymse arbeid og når han vart gamal nok tok han til som vanleg Hans Pedersen heiter ein av ba- dødsulukker. Før han tok til i Vassdragsvesenet var han gruve- gruvearbeidar. Bjørkåsen gruver sane på tunnelen på Lappvik- står no heilt under vatn. Då dei lemmen. Han er frå Nordfold, men arbeider i Sulitjelma og på Sval- bard. Då eg spurde han korleis slutta drifta vart det og slutt med bur i Fauske og med den skift- pumpinga, men det var so store ordninga dei brukar so har han han lika seg let han svært vel over NVE som arbeidsgjevar, ja gruveganger at det er først i det høve til å reise heim to turar for siste dei har vorte fylte so at det månaden. Det er omlag 25 mil det er faktisk den beste plassen han har vore. Der skaut eg inn renn over. Gruvegangane vert kvar veg og dei er to mann som store etter 50 års drift. Hovud- køyrer i same bil og byter på. at anleggsarbeid i dag og då han tok til ikkje er det same so det produktet her var svovelkiss, men Han kom til NVE i 1962 og var der var kopar og sink og. I Vass- i Hattfjelldal første tida. kan ha noko å seie det, og det trudde no han og var so. Dei er dragsvesenet har Johansen vore Her dei no er er det fint fjell, tre mann på stuffen, han, Olaf 11/2 år mest frå første stund i men i Bæveråga i Rana var det Eliassen frå Fauske og Alf Pe- Skjomen. Han likar seg godt på mykje stygt fjell i tunnelen. Det dersen frå Gratangen. anlegget og har tenkt å bli ver- ande i Skjomen ei tid.

Kokker på Lappviklemmen. Fra venstre: Dagny SØrensen, Marie Iversen og Norddalen. Kristine Martinussert. Harald Andersen har vore anleggsarbeidar i 42 år og i staten heile tida. Først 22 år fra 1929 på Nordlandsbana og siden i NVE, først på Aura, so Tokke og Troll- heimen og til Skjomen kom han i januar 1970. Han er fødd på Vega, men er busett i Bjørkåsen. Heile veka står forresten huset tomt no for kona og arbeider på «Ipto». Eine dottera og svigersonen er og på anlegget her, ho på «Ipto» og han på Baasvatn. Han heiter End- stad og er gudbrandsdøl og har alt vore 15 år i NVE.

16 FOSSEKALLEN

Andersen bur åleine på rom, ten dette. Krafta vart då brukt til kraftstasjonen. På det meste hadde det er 3-4 av dei eldste som får vanleg forsyning og dei 3 som var han over 100 mann i arbeid, all det, elles er det to-mannsrom på verket hadde alt arbeidet, administrasjon han hadde var ei her og. både drifta og utskriving av rek- kontordame. Etter dei var ferdige Av alle anlegga var det Tokke ningar og innkrevjing. Jensen i Kåfjord slo han seg saman med som var det trivelegaste, det var som var yngst fekk arbeidet med ein annan og bygde verket i ein triveleg plass. Det er store innkrevjinga. Første driftstyraren Kautokeino. Etter at det arbeidet skifte sidan han tok til på anlegg. heitte Sigvart Andersen og etter var ferdigt reiste han til Røssåga Alt i 1927, altso to år før han han kom Bottolfsen, far til Bot- i 1952 og tok til i NVE att som fekk seg anleggsarbeid, var han tolfsen i Glomfjord. oppsynsmann. So vart det Innset brakkegutt. Då var det fire mann På verket der var Jensen i 12 og Straumsmo i 13 år og so no i på kvart rom, små rom med 2 år, men då vassdragsvesenet tok Skjomen til det er slutt i over- til å bygge Mattisfoss Kraftverk morgon 26. mai 1971. So blir det flytte han dit og var der medan å reise heim til Gratangen der verket vart bygt og var der og kona er frå og dei har hus og bygde linjer i lang tid etter. heim. Til sommaren er det likevel So vart det slutt der og då gjekk meininga at han skal vere ferie- han over til å vere entreprenør. avløysar her i Skjomen so det vert Han tok på seg mykje av arbeidet no ikkje heilt slutt. NVE har vore då Kåven kraftverk vart bygd frå ein god arbeidsgjevar og ingeni- 1947 til 1950. Her bygde han dam- ørane har vore gode å samarbeide ReparatØr mar, rørgate, kaiar og slikt, me- med det skal dei ha ære for, seier Harald dan Eeg Henriksen hadde sjølve Jensen. Andersen Stasjons- holmen.

mann i kvar seng. Han hogg ved, bar vatn og hjelpte kokka, arbeidde heile dagen og lang dag. Løna var ei krone av kvar mann for kvar 14 dager. Noko som var fælt på anlegga før var pokerspelinga, det er det slutt med no heldigvis. Ofte var dei og fæle å erte dei nye, men der gjekk Andersen fri. Kanskje det kom av at han var so ugrytande sterk. Ein gong hadde dei høyrt at han hadde løfta ei Fra venstre: Alf Sollid, Einar Sletten, Olav Hauge Dale, Peder Nerdal, Hans jernbaneskinne, men hadde van- Nerdal, Harry Langmo (opps. m.) Ragnar Simonsen. skeleg for å tru det. Då våga 52 mann ei krone kvar at han ikkje kunne greie det, men han tok på Lappvika. på kantina og vi snakka vidare midten på ei skinne og lyfte ho. I Lappvika der kraftstasjonen om dette. Eg spurde kva han ville Vekta var 420 kg og han fekk skal vere kom vi inn på eit kon- ha i Fossekallen. «Skriv om mil- 52 kroner og kjøpte seg m. a. ny jøet, om korleis folk har det, dress. Han var då 18 år. «Ja, det taktmøte på kontoret til oppsynsmann Harry Langmo frå Gratan- skriv om slit og strev, la folk få var den gongen,» seier Andersen vete korleis det var her første til slutt. gen. Han heldt til 270 meter inne i fjellet der det er kontor og verk- tida inne i Lappvika med båt- stad. Dette måtte vere nær ved transport, om alle dei gamle kas- Norddalen. tunnelen, brakker og slikt ligg serte maskinene vi fekk her før- Oppsynsmann Bjarne Jensen er ein halv km lenger ute i fjorden ste tida. Ja, ja,» runda han av, frå Alta i Finnmark og det er ein for akkurat ved tunnelen er det «det var vel ikkje anna å få tak av siste dagane hans på anlegget. fåre for steinsprang. Dette møte det er so bra som dei kan vere I dag er det måndag, 24. mai, og dei hadde v ar mellom tillitsmen- dei som er sjefar, ja det er dei,» onsdag slutter han og då er det ner, brakkesjefar og oppsyns- meir vart det ikkje av den fæle 49 år sidan han tok til i NVE. mann. Slike møte har dei kvar kritikken eg venta på å høyre. Det var på Kåfjord Kraftverk 14. dag for å diskutere problem i 1922 han tok til der på stasjo- som må løysast. Kobbelv. nen. I Kåfjord var det ei tid ei Då eg kom vart det ordskifte På Kobbelv møtte eg Olav kopargruve og dei hadde bygt eit om Fossekallen og dei tykte det Karlsen, han er frå Saltdal og har verk på 700 kW til drift av gruva, var for lite frå anlegga. Eg sa vore i NVE i 21 år og for det det kom i gang i 1901. Koparver- som eg ofte har sagt at stoff meste arbeidet i tunnel. Tok til ket vart nedlagt i 1908 og då var derifrå er serleg velkom, ta penn i Korgen og var der i 5 år, so på det ein kjøpmann som overtok i hand og skriv. Inset 3 år, so til Korgen (Halvar- heile greia. I 1917 kjøpte so Sta- Om kvelden kom Langmo inn dal). Aura i 1 år, Vefsnaoverfør-

FOSSEKALLEN 17 Opps.mann Egil Solhaug

Båtsvatnet. Egil Solhaug er frå Korgen. Han Lengst til venstre redaktøren. Vidare: Ulla Øystad, Sverre Fjellstadelv, Arnold arbeider på Båtsvatnet som opp- Engen, Olav Karlsen, Bergljot Hansen, Gunhild Aasen, Frank Saus, Håkon synsmann på damanlegget der. Hofstad, Erling Gartland og Odd Solheim. Han tok til i NVE i Korgen i 1957, men har vært oppsagd når det har vore lite arbeid, men kome inn inga i 3 år, Mo i Rana, 11/2 år i hild Asen og er frå Leirfjord på att når det har vore ljosare tider. Virvassdal (Rana-anlegga det og), Sør-Helgeland. Ho er av dei som Huslyden flytte til Mo i Rana di 1 år i Akersvatn og so til Virvass- kom til NVE då Røssåga kom han arbeidde der so dei bur der dal att og var der til 1970 og so i gang og ho tok til 3. januar endå, men det er meininga at dei til Gubbel og so hit til Skjomen 1952, so neste år er det 20 års- skal flytte til Skjomen snart. Det i mars i år. I mellom 18 og 19 år jubileum. Både i Korgen og Rana å få seg hus for familien går ned arbeidde han under Egil Tveit var altid vegen open til anleggs- til oppsynsmannen, men då er det frå han var avdelingsingeniør og stadane om vinteren, men i vinter jamt slutt. Det går ikkje etter an- til han no var byggeleiar på Rana. var den stengd 3-4 dagar i slen- siennitet slike godar, endå det «Det blir mange hundrad ein har gen her på Kobbelv so det var vore kanskje ein tanke. arbeidt saman med i desse åra, litt verre, men vi fekk no maten men vi kjem frå kvarandre og hit likevel. Sjølv var ho til bygda namna gløymest,» sier Karlsen. berre ein gong mellom jul og «Dei som ser deg i Fossekallen no påske. Bedriftsidrettslag hugsar iallfall anten namnet eller Finaste staden ho har vore på i Skjomen ansiktet, det får vere som ei hel- desse åra var då ho var på Yttern sing og takk for sist til alle ar- på Mo, men elles har ho lika seg Det eksisterte et idrettslag her beidskamaratar dessa vel 20 åra i godt alle stader. Ho kom hit til da vi kom hit til Skjomen, og en NVE,» sa eg til han. Kobbelv i desember so no gled ho del av funksjonærene meldte seg Arbeidsplassen no er tunnelen seg til å få sommar her, men endå inn i laget, og var med på å få på Kobbelv som skal føre vatn frå det no er slutten av mai ligg snøen litt liv i det igjen. Tanken om et Norddalen og til stasjonen i Lapp- djup og det var fullt av folk i går bedriftsidrettslag meldte seg snart, vika. (sundag 23/5) som gjekk på ski, men da vi var redd for at et slikt Kokka på Kobbelv heiter Gun- dei kom hit like frå Narvik. lag ville ødelegge Skjomen IL, prøvde vi først å danne ei be- driftsgruppe innen det eksiste- Senkning pågår. Nedre Båtsvatn. rende lag. Det viste seg imidlertid at det ikke var mulig, og derfor ble Vassdragsvesenets bedriftsidrettslag Skjomen stiftet den 2. februar 1971. For at samarbeidet med Skj omen IL skulle bli best mulig ble vi enige om å ha felles gruppestyrer. Vi har felles grup- per i ski, orientering og fri-idrett. I tillegg har vi skyte-, fotball-, skøyte- og trimgruppe. Når det gjelder aktiviteten i laget så må en vel kunne si at den er ganske bra. Vi har kanskje ikke klart å aktivisere arbeiderne noe særlig, men de spredte anleggsplassene — og de forholdsvis lange avstandene får ta en del av skylden. I samarbeid med Skjomen IL bygde vi i fjor høst ei lysløype på 2,5 km, og der la våre med-

18 FOSSEKALLEN

bruk, men inntil videre bruker vi en gammel bane. Vi deltar i beddriftsserien i fotball i Narvik, og foreløpig ligger vi bra an. Her har vi heldigvis iått med flere av arbeiderne og riet synes vi er positivt. Fri-idretts- og trimgruppa vil ûm kort tid begynne med idretts- rnerkeprøver, men det er vanskelig å få nok utedager. 2 av våre medlemmer har allerede fått drettsmerkestatuetten. Fra velferdskontoret har vi fått Kvinneleg innslag på kontoret. 2 luftgeværer, og det er menin- Fra venstre: Ellen Solvang, Bjørg Smith-Pedersen, Bjørg Krossli, Marit Olsen, gen å la geværene sirkulere på Sissel Steinhaug og Sylvi Steinhaug. arbeidsplassene. Hvert arbeidssted skal så plukke ut sine beste skyt- lemmer ned et kolossalt dugnads- neraldirektørens premie tilfalt tere, og til høsten håper vi å samle arbeid. Helge Øksnes. karene til et mesterskap. Ca. 1200 dugnadstimer lå bak Våre medlemmer har dessuten Hvis det påtenkte samfunnshus da løypa ble ferdig til jul. Dårlig deltatt i flere turrenn rundt om noen gang blir ferdig håper vi å snøforhold i vinter gjorde at vi i distriktet. I skilandskampen mot kunne drive litt gymnastikk i vin- ikke fikk bruke den så mye som Sverige var vi også forholdsvis terhalvåret. Da vi startet laget vi håpet, men vi håper på bedre aktivt med. fikk vi kr. 1000.00 fra velferds- snøforhold i årene som kommer. Orienteringsgruppa har vært kontoret, og det er vi takknemlig Vi arrangerte regelmessige tre- svært aktiv. Hver onsdag arran- for. ningsrenn i lysløypa så lenge det geres løp. Kartene er ikke av de Lagets hovedstyre ble valgt og var snø, og senere flyttet vi len- beste, men vi holder på med syn- fikk denne sammensetning: ger opp i dalen, og der avsluttet faring i terrenget for å kunne få vi vinterens konkurranser den kartene bedre. Aktiviteten er Formann, Rolv Svartvatn. Nest- 27. og 28. mars da vi i fellesskap størst blant herrene, men også formann, Ole Langnes. Sekretær, med Skjomen IL arrangerte Skjo- damene begynner etter hvert å få Eivind Gikling. Kasserer, Hans men-lekene som kombinert klubb- interesse for o-sporten. Vestad. Styremedlem, Konrad Ed- renn og anleggsmesterskap. Det Når det gjelder damene så har vardsen. 1. Varamann, Hugo Hen- deltok 95 barn og 68 voksne, og de også håndballtrening 2 ganger riksen. 2. Varamann, Karstein arrangementet var begunstiget i uka. Kristiansen. med ypperlig vær- og føreforhold. I samarbeid med Skjomen IL Fra velferdskontoret mottok vi arbeider vi for tiden med å lage Elvegard, den 3/2-71. premiebidrag på kr. 500.00 slik ny idrettsplass. Vi håper at vi i at samtlige fikk sin premie. Ge- løpet av sommeren kan ta den i Ro/v Svartvatn.

Dyre- og fugleliv i Skjomen

Elg ved friluftslageret. Reven på Ipto høyrde eg om der oppe, men den er det ikkje fotografi av her. Denne reven kom ofte og åt tett inntil veggen ved kjøkkenet. Fuglar og dyr var svært lite redde, store flokkar av orfugl satt i tretoppane og beita ved vegen til Lapplemmen, og i fureskogen kring anleggsenteret på Elvegard var det sist vinter ein heil elgfamilie som heldt til.

Øverst til høyre: Orreleik i Lappvika. Nederst: Hareunge.

FOSSEKALLEN 19

Sumafull. av 1.45e. Beste laks igien efter 4 Siitta killi9oksch hikr V4.e li magre år _ trtawe stipino Surradal,24 . j1114.

GODT FISKE I SURNA

Fisket i Surna har i år vært i sjøen utenfor Norges kyst. Det ningstidens begynnelse skal bli det svært godt og det er meldt om er ikke helt kjent hvor denne lak- beste. Det er fiskekort å få kjøpt store fangster. Hovedtyngden av sen har oppholdt seg hele tiden, flere steder langs elva, og det er fisken som nå blir fanget vandret men mye av Surna-laksen som laksefeber blant tilreisende og ut av elva som laksemolt våren vandret ut i 1969 oppholdt seg i fastboende. 1969. Siden har den vandret rundt fjor vår utenfor Trøndelagskysten, Det er fanget 28 store levende en ble tatt ved Folla og en ved hunlakser for Statskraftverkene. Lurøy i Nordland. De er innesperret i en stor tre- Til venstre: Det er kommet nedbør over kasse som ligger i fjorden neden- To fornøyde romsdølinger med fin normalt den siste tiden, Trollheim for elvas munning. Denne fisken fangst. Fisken er tatt ved camping- plassen på Honstad. kraftverk har kjør fullt og det har skal strykes for rogn til høsten, og vært bra vannføring i elva. yngelen skal vokse opp ved sette- Til høyre: Nå er både Follsjø og Gråsjø- fiskanlegget på Lundamo. Så snart John 0. Holten og Mikal Havang med dammene fulle med overløp, og den blir klar til å vandre ut vil fire fine lakser tatt i Sveahølen i forholdene skulle derfor ligge vel den bli satt ut i Surna og danne Surna. til rette for at fisket fram til fred- grunnlag for nye fangster. (Foto B. Strand).

DE1VIENT1 forsknings- og utviklingskontrak- I BADEKARET ter. Forskere av Petersprinsippet Mor hadde kjøpt eit grisehovud for Som ethvert seriøst organ som oppdaget selvfølgelig at dette ville å laga sylteflesk til jul. Ho hadde lagt bare bringer pålitelige meldinger være et sensasjonelt avvik fra det i badekaret i kjellaren. fra de beste kilder, kan også prinsippet. Lederen av Utviklings- Eg vil bade mor, sa vesle Anne. Fossekallen glede sine lesere med kontoret var da heller ikke un- Det kan du ikkje, sa mor, grisen et dementi. I nr. 2 for 1971 skrev derrettet om konferansen og var ligg i badekaret. Fossekallen at lederen for Stats- følgelig heller ikke til stede. Kort etter banka Anne på døra til kraftverkenes Utviklingskontor baderommet og sa: var med på en konferanse om Kaare Olsen. Er du snart ferdig, far?

20 FOSSEKALLEN

INFORMASJONOG SAMARBEID

På ein stor konferanse om sam- ta personalet med på rådslagnin,g Ovenfornevnte tema ble i siste num- arbeidsutvala i staten sa velferds- allerede på et tidlig tidspunkt.» mer av Fossekallen på forskjellige sjefen i NSB: Dette med informasjon og sam- måter berørt i tre ulike artikler — «Det er ikke nok å ha 4 møter arbeid i ein etat, demokrati på «Informasjon, Fossekallen, admini- strasjonen og de ansatte» av overin- arbeidsplassen, er noko nytt som i året i samarbeidsutvalgene og geniør Rolf R. Johnsen, Kraftutbyg- så dermed tro at alt er i orden. De grip inn i so mangt at det ser ging og turime» av overingeniør T. som tror det må også tro på jule- ikkje ut til at første generasjo- Hoff og «Informasjon og samarbeide» nissen.» nen av tilsette kan skyne kva som av overingeniør Jon Tveit. Generaldirektør Roald sa ein ligg i det. Om dei skulle skyne gong: det so er det likevel ikkje so lett Som representant for en del av den «Jeg satt i min tid som nestfor- å få sett det ut i livet, ser det ut ikke-akademiske arbeidskraft i eta- mann i Sentralrådet noen år og til. I alle statsetatar har dei dette ten vil jeg i det alt vesentlige si meg møtte da problemene fra den si- problemet å streve med. At man- enig i, og støtte opp om de synspunk- den. Nå har jeg i noen år sett sam- ge anar «kvar landet ligg» ser ein ter de tre artikkelforfatterne her me problemene fra ledelsen i en av av sitata ovanfor, men det er ein fremsetter. Det syn at både den in- statens største bedrifter. De for- lang veg å gå frå å ane kva som terne og eksterne faglige informasjon toner seg ikke helt like. — — — burde vore gjort og til å hugse på samt den interne informasjon vedrør- ende de mer praktiske og daglige for- Vi bør ikke komme i den stilling «å ta personalet med på rådslag- hold i NVE hittil ikke har vært til- at utvalgene bare tar opp tilf el- ning på et tidlig tidspunkt.» Dei fredsstillende, og at dette har vært en dige saker som kommer inn, da som styrer må ha tiltru til dei un- hemsko for samarbeidet i etaten, gjør har det lett for å bli sittende og derordna, og dei underordna må seg også sterkt gjeldende blant våre beskjeftige seg med bagateller vere viljuge til å ta sin del av an- medlemmer. alene.» svaret for dei avgjerder som vert I Administrasjonsnytt skreiv dei tekne etter samrådingane. Om det Det er mange forhold som i den an- ein gong: kan vere ymse vanskar so er det ledning kan trekkes fram, men jeg vil «Ledelsen må sørge for å gi vel likevel einaste vegen å gå, og i denne omgang stanse litt opp ved kontinuerlig informasjon om plan- vi kan ta til ved første og beste den del av dette sakskomplekset som lagte endringer i virksomheten og sak. Sigurd Nesdal. angår den daglige informasjon innen den enkelte avdeling eller det enkelte kontor.

tuelt det tema de reiste er i dag. Hvor meget faglig informasjon hver SNAKKNORSK, SA JOHNSTAD Nylig ble det holdt et kurs for jour- enkelt av de ansatte i en avdeling har nalister fra det ganske land i Lille- behov for ved behandling av en sak, TILREGIONALPLANLEGGERNE hammer. Et av hovedemnene på det må nødvendigvis i noen grad henge kurset var nettopp bruk av fremmed- sammen med hvilken funksjon eller «Arstad college» strekker ikke til: ord og vanskelige vendinger i språ- stilling de har i avdelingen. Men noe ket. Undersøkelser som er foretatt informasjon vil det alltid være behov — Jeg er fullt klar over at sju år viser blant annet at 50 prosent som for — uansett plassering på rangsti- ble spurt ikke visste hva ordet «gene- på «Arstad college» ikke strekker til, gen om samarbeidet innen avdel- og jeg må stadig vekk fly til akade- ralplan» betyr. Det burde være litt mikerne for å få tydet alle de frem- å tenke på både for regionalplanleg- ingen skal fungere. Men dette er et medord som brukes i dokumenter og gere, generalplanlegger, politikere og område der det dessverre ennå syn- skriv fra fagsjefer og andre, sa Arn- ikke minst «dokumentjournalister» på des mye på. En ser stadig eksempler ljot Johnstad i regionalplanrådets de offentlige kontorene. ove. på at enkelte blir satt til å utføre be- møte i går. Snakk norsk karer, så regninger, tegninger etc. uten å ane vet folk hva dere mener, sa den hvilken sak eller prosjekt de arbeider robuste Stange-ordføreren. med — noe som er lite tilfredsstillende Det var ordfører Kåre K. Storsveen for de ansatte. Her må det være en i Vang som «tok opp hansken» med Til Fossekallen utbyggingsavdelingens folk, da han selvfølge at avdelings- eller kontorle- deren plikter å gi sine medarbeidere ville ha forklaring på hva ordet Variasjonene over uttrykket «Den «negligibel» betydde. Storsveen hadde Gud gir et embete» i Fossekallen nr. 2 den nødvendige innføring i saken. Med også funnet fram til andre fremmed- var morsomme, men jeg tror vi gjør tanke på hvilken inspirasjon og ar- ord i notatet fra utbyggingsavdelingen «de gamle» urett når det gjelder selve beidsglede det gir å bli informert om til fylkesmannen, om alternativene grunnlaget. og gjerne tatt med på råd i en sak for riksveg 221, som han mente kunne For lenge siden lærte jeg av en bør retningslinjene heller være at dekkes med godt norsk. gammel biskop, som var visere enn jo mer informasjon — desto bedre. Fylkesreguleringsarkitekt Egil Re- de fleste, at uttrykket opprinnelig het: Den ordning enkelte avdelinger har nolen innrømmet at man ofte måtte «Den som Gud giver et embede, Han innført med daglige postmøter der ty til fremmedord i utredningene som give ham også forstand dertil.» sakene blir referert, diskutert og for- ble skrevet. I dette spesielle tilfelle Det var altså en from bønn, som var notatene beregnet for fylkesman- nok var forståelig og påkrevet, når delt blant saksbehandlerne — synes nen, men lå ved saken som vedlegg. en tenker på kriteriene for utvelgelse her å være en både effektiv og prak- Ronalen lovet ellers å være nøye i av embetsmenn i tidligere tider. Troen tisk måte å ordne dette informasjons- valg av ord i dokumenter som skulle på at en slik gave automatisk ble gitt, behovet på. leses og forstås av de politiske utvalg var det sikkert mindre grunnlag for. og nemnder. De to ordførerne Johnstad og Stor- Hilsen Knut Svendheim, sveen var neppe klar over hvor ak- Carl Chr. Maroni. formann i NVE's gruppe av NTL.

FOSSEKALLEN 21

Stortingsbehandlingen av meldingen om energiforsyningen i Norge

Stortinget behandlet den 27. mai klares om dette supplement skal En fikk ikke noen full avklaring 1971 St. meld. nr. 97 for 1969-70 skaffes ved egne varmekraftverk av kraftpris-spørsmålene gjennom om energiforsyningen i Norge, en eller ved import. behandlingen av energimeldingen. sak som er av den største betyd- Det tas ikke standpunkt til tids- Statskraftprisen som i sterk grad ning for NVE. Meldingen bygger punktet for introduksjon av atom- er prisledende for engrosleverin- på det omfattende utredningsar- kraft i systemet, men det blir pekt ger, har til nå vært fastsatt på beid som var satt i gang av Statens på at skal man få det første atom- grunnlag av gjennomsnittskostna- Energiråd og som ble utført under kraftverk i drift rundt 1980, må en der for produksjon fra statens ledelse av nåværende generaldi- innen kort tid få vedtatt en atom- gamle og nye verk sett under ett. rektør Hveding. energilov og snart ta avgjørelse om Energirådets flertall gikk på Det er ikke mulig her å gi noen bygging. Industrikomiteen var grunnlag av energiutredningen inn full oversikt over innholdet av enig med Industridepartementet i for prissetting på basis av grense- meldingen med vedlegg (til sam- at staten ved NVE må ha ansvaret kostnadene for ny krafttilgang, og men vel 300, sider) og stortings- for byggingen av det første atom- Industridepartementet ga i mel- behandlingen av den, men en vil kraftverk i Norge. dingen uttrykk for at grensekost- trekke fram noen av de mest Om utbyggingstakten var det nadene måtte nyttes som rettesnor interessante hovedkonklusj oner. dissens idet flertallet (de borger- fremtidig for å sikre en optimal Innledningsvis kan det være grunn lige representanter) holdt på lang- ressursbruk. til å presisere vannkraftens sterke tidsprogrammets målsetting (øking Industrikomiteen uttalte at stilling i energibildet her i landet. 3,2 TWh pr. år), mens Arbeider- grensekostnadsprinsippet kan være I 1968 var vannkraftens andel 56 partiets representanter mente en et viktig element ved vurderingen prosent, mens oljen svarte for 36,5 øking av takten utover dette var i forbindelse med fastsetting av prosent av primærenergiforbruket. påkrevd for å dekke behovene. kraftprisen, men slo fast at pris- Til sammenlikning nevnes at til- Industrikomiteen fremhevet settingen må foretas av Stortinget svarende tall for Vest-Europa (år ønskeligheten av at statskraftver- etter en samlet vurdering av en 1964) var 2 prosent for vannkraft, kene gir fylkeskommuner og re- rekke forhold, ikke bare de rent 45 prosent for olje. gionale kraftverk anledning til å økonomiske. En må også trekke Spørsmålene om målsettingen delta som partnere ved utbyg- inn miljøvern, sosialpolitiske, in- for vår energiforsyning er drøftet gingsprosjekter innenfor sitt dis- dustripolitiske, distriktspolitiske og Energirådet fremhever bl. a. trikt, når dette kan gjennomføres og andre hensyn. NVE har etter at energimarkedet bør innrettes rasjonelt. at meldingen var behandlet fått i slik at det under hensyn til sam- Arbeiderpartiets representanter oppdrag å legge fram forslag til funnsøkOnoiniske kostnader skjer henstilte til departementet å vur- nye pris- og leveringsvilkår. en fri konkurranse mel/om energi- dere spørsmålet om en samordning Når det gjelder den kraftkrev- bcererne 'og forbrukeren så vidt av all kraftforsyning og utbygging ende industri er det pekt på ønske- mulig får et fritt konsumvalg. In- i et offentlig selskap. ligheten av at eksisterende be- dustrikomiteen peker på at det Natur- og miljøvernspørsmålene drifter kan få de økte kraftleve- også må være en målsetting å til- var også sterkt fremme, og komi- ranser som trengs for å gjennom- strebe utjevning av energiprisene teen var tilfreds med at verne- føre rasjonaliseringstiltak som kan for de forskjellige distrikter. arbeidet i forbindelse med kraft- bedre konkurranseevnen. Det må Energiprisene må videre fremdeles utbygging er kommet i bedre også tas hensyn til de utbygde in- kunne brukes som et industri- gjenge. Komiteen etterlyste lands- dustrisamfunn omkring bedriftene. politisk og distriktspolitisk virke- planen for vern mot kraftutbyg- Men i synet på etablering av ny middel. ging, men pekte på at de virkelig kraftkrevende industri var komi- Når det gjelder elektrisitetsut- store miljøproblemer vi får å t&en ikke enstemmig. De borger- byggingen fremheves det at det kjempe med i tiden fremover, blir lige representanter mente at det gjenstår store mengder av øko- de som knytter seg til luft- og bare unntaksvis vil bli aktuelt å nomisk utnyttbar vannkraft, selv vannforurensningene. Den hevdet etablere større slike industrier, olll naturvernhensyn i fremtiden at de miljømessige problemer ved mens Arbeiderpartirepresentan- må tillegges stor vekt. Vannkraft- olje- og atomkraftverk er større tene holdt døren mer åpen. utbygging vil i den nærmeste 10- enn de som reiser seg ved vann- Debatten i Stortinget ble natur- årsperiode fortsatt være den do- kraftverk, og mente derfor at vi lig nok preget av de punktene i minerende, men arbeidet med inn- ut fra en samfunnsmessig helhets- innstillingene der det var uenig- føring av en viss andel varme- vurdering i hvert fall foreløpig het i Industrikomiteen (utbyg- kraft i det norske system bør for- bør dekke det vesentligste behov gingstakten, kraftpriser til kraft- seres da varmekraftsupplering er for elektrisk kraft ved utbygging krevende industri og nyetablering lønnsom i dag. Det bør snarest av- av vannkraft. av slik industri) og om natur- og

22 FPSSEKALLEN

miljøvernspørsmålene. Industri- kommer til uttrykk i det famøse er også sikkert berettiget. Men min komitens formann, Teddy Dyring, rundskrivet, og vil derfor anbe- erfaring — både i arbeidet på kom i forbindelse med disse siste fale at den ansvarlige ledelse i lokalplanet og her i Stortinget — spørsmål inn på NVE's saksbe- Norges Naturvernforbund setter er at det er på få områder vi har handling: en stopper for den slags utskei- en saksbehandling som er så grun- «La meg så til slutt si noen elser.» dig som når det gjelder kraftut- byggingssaker. Dermed er det ikke ganske få ord om naturvernet. Jeg har fått det hyggelige opp- sagt at det ikke kan gjøres bedre Jeg vil si det slik at på dette om- drag på vegne av en samlet indu- enn det blir gjort nå. rådet har det hendt en rekke gle- strikomité å erklære komiten I denne debatten møter vi til delige ting. Vi har her fått til et hjertelig enig i den slutten som dels en meningsløs kritikk mot samarbeid med myndigheten som «Adresseavisen» har laget. Vi be- folk i de forberedende instanser, vi savner på mangeandre områder. klager at Naturvernforbundet har som i de aller fleste tilfelle gjør en Derfor synes jeg det kanskje er grepet til denne pressemeldingen, utmerket jobb i samsvar med de grunn for meg, her jeg nå står, til ikke fordi det ødelegger noe — jeg arbeidsoppgaver som de politiske å være litt personlig akkurat på tror nemlig at det samarbeid som organer har pålagt dem. dette punkt. Kanskje det kan være her er etablert, og som også har Det snakkes om ekspertvelde, grunn til å gi en blomst til gene- naturvern for øye, holder. Det be- sektortenkning, mangel på koor- raldirektør Hveding og hans dyk- klagelige er bare at Naturvern- dinering og samordning, og at de tige stab for det samarbeid de har forbundet setter seg selv på ut- folkevalgte organer ikke har noen greid å etablere med politikerne. siden, og det er synd.» Jeg vil si det slik at vi her har reell myndighet. Dette er uten tvil funnet en informasjonsvillighet Komitens medlem, Ola H. Kve- et problem vi må ta alvorlig, men som også har skapt en kontaktflate li berørte det samme emnet: vi må da også være villige til å med politikerne som er uhyre «Behandlingen av kraftutbyg- plassere ansvaret der det hører sjelden. Jeg synes at det forhold gingssaker har i den senere tid heime — nemlig i de politiske or- som her er opprettet mellom poli- vært mye oppe til debatt. Mange ganer. Det er disse organer som tikerne og ekspertene, kan være av de innvendinger som er reist i har ansvaret for en samordning og rent ut sagt forbilledlig. Derfor er den forbindelse, er vel generelle koordinering mellom de forskjel- det med forbauselse man leser det for saksbehandling på alle felter i lige sektorer i samfunnslivet.» angrep som er fremmet fra Natur- vårt samfunn. Endel av kritikken T. Moe. vernforbundet og «Aksjon Har- dangervidda» nettopp mot NVE og dets øverste sjef. En har kunnet lese det i avisene. Jeg skal ikke sitere her fordi tiden er så langt fremskreden, men hele det oppsett TØMMER- som er laget, vitner om at Natur- vernforbundet og «Aksjon Har- KVASEI dangervidda» overhodet ikke har det ringeste begrep om hva de NUMEDALS- snakker om på dette punktet. Og det dypt forskrekkelige er at de LÅGEN heller ikke har den ringeste sans , for hvilken rolle Stortinget egent- lig spiller i denne sak. Det er tross alt Stortinget som skal ta avgjørel- sene når det gjelder forvaltning TØmmehaugen ved bybrua på Kongs- av våre vassdrag, intet ekspert- Fløting i Numedalslågen forbi berg den 16. juli i år. 4-500 m3 tøvz- organ — noe annet forekommer Kongsberg er vanskelig, og i år mer satte seg fast. da heller ikke. ble det ekstra vanskelig da tøm- (Foto: Buskerud Blad). Det eneste jeg har lyst til å meret satte seg fast og laget en sitere, er følgende lille utdrag fra stor haug fra bybrua og 100 m Det fløtes i år over 20 000 m3 en artikkel som sto i «Adresse- nedover elva, i alt 4-500 m3 tøm- tømmer i Numedalslågen fra Uv- avisen» : mer. Ved hjelp av store maskiner dal til Larvik, og det brukes vann fikk en dradd tømmeret løs, og på fra Nore kraftverks magasiner, «Vi har stor sympati for Na- brua fulgte folk arbeidet med stor Tunhovd og Pålsbufjorden. turvernforbundets virksomhet, interesse. 11. 0. og vi synes det vil være meget beklagelig om almenhetens positive interesse for denne virksomhet skal settes på spill ved at man i forbundets navn trekker jente ein dag og sa han hadde gifta debatten ned på et nivå som HJELP! seg. Hushjelpa pakka straks kufferten ikke kan aksepteres. Vi tror og strauk på dør. også at folk flest har en ganske Even hadde vore ungkar i mange Då ropa Even: — Nel, nei, nei du år. Og del siste ti åra hadde han hatt må ikkje reisa. Du kan då ikkje lata annen oppfatning av general- ei traust hushjelp på den vesle gar- meg bli 41eine med dette framande direktør Hveding enn den som den sin. Så kom han heim med ei mennesket!

FOSSEKALLEN 23 Anleggs-slusk dømt til å være hankjønn? NVE's PERSONALE Endringer i mai og juni1971 Nytilsatte: Sommeren 1970 (eller var det 1969?) hadde det seg slik at jeg Baustad, Jan Emil sekretær II SR Berntsen, Jan sekretær I AA ble boende et par dager inne i Clausen, Randi fullmektig II SIK fjellene ved Vik i Sogn, nærmere Eek, Steinar avd.ing. II SR-Folgef.-anl. Evensen, Einar oppsynsmann II Skjomen-anl. bestemt dam Kvilesteinsvatn, Vik- Fjørtoft, Lars konsulent I AA anleggen. Fløystad, KolbjØrn R. Tekniker I VHO Det var ikke noe uvanlig ved Halvorsen, Hans- sekretær I SKH Petter det, jeg har bodd i brakke før. Men Holtmoen, Anna sekretær I AAØ jeg forundret meg litt over et Kroken, Lars avd.ing. II SR Martinussen, Viktor F. konstruktør I EKK kvinnfolk som stadig var å se i Mølmen, Olav avd.ing. II E T 2 spisesalen og ellers rundt om Nilsen, Gunnar konstruktør I Skjomen-anl. brakkan. Hun var ikke kokke, og Rohde, Tom Bjørn konsulent II ES Salomonsen, Oddvar konstruktør III SBF det så heller ikke ut som om hun Sehnal, Vlasta fullmektig II EA var noen manns kvinne. Merkelig, Steinsland, Kjell assistent I AAØ men jeg hadde annet å gjøre, så Strømshelm, Per konstruktør III SDR Gunnar jeg spurte ikke. Sundal, Torunn assistent II Folgefonn-anl. Det var ikke min business. Svedahl, Henrik tekniker I VH Toven, Per Magne elektromaskinist Aura-verkene Dammen er en fyllingsdam, og Vangen, Lars Assistent II AAØ digre lastebiler, eller dumpere he- ter det kanskje, var stadig i akti- Avansement og opprykk: vitet på dammen, men et lass Berge, Øyvind overing. II Aura-verkene monnet ikke stort. I fugleperspek- Gislerud, Knut maskinmesterass. Hakavik kraftv. tiv, fra et fly, ser det så menings- Godtland, Olav fullmektig I Folgefonn-anl. Grimnes, Gunnar maskinmesterass. Hakavik kraftv. løst ut, men jeg sto ved dammen Johansen, Josef maskinm. i særkl. Mauranger og og forsto det hele. Jukla kraftv. Det så tøft ut med maskinpar- Nøttestad, Øivind avd.ing. I VVV Olsen, Gunnar W. konstruktør II SDT ken i full sving. Et realt mann- Olsen, Holger overing. II ESO folkarbeid, det å kjøre bulldozere Røiri, Per avd.ing. I SBF Steinhaug, Sylvi maskinbokholder Skjomen-anl. og gravemaskiner. En Brøyt X sto Sverdrup, Karen tegner I SBP delvis under vann nede ved dam- Margrethe foten og hev morenemasse opp på Vatten, Gunnar direktør Venjum, Johan førstesekretær AA et digert lasteplan. Det skulle kjøres opp på dammen og bli Fratredelse med pensjon: kjernemasse. Dammen skulle bli Hagelund, Anne fullmektig II SIK tett. Helene Jensen, Bjarne opps.mann I Skjomen-anl. Bilen krabbet sakte oppover mot damtoppen. Stigningen var Fratredelse, annen: bratt og veien var ingen riksvei. Austbø, Roger førstesekretær ES Bilen passerte meg og jeg så opp Beltestad, Håkon maskinbokholder AAØ mot førerhuset. Berntsen, Sigurd konstruktør II SDS Bru, Kari S. assistent I AE Og her kommer poenget med Dotseth, Kai Roger elektromaskinist Mår kraftverk historien. Bak rattet satt kvinne- Kleva, Ivar konstruktør II SSV mennesket. Hun hilste på meg og Meisingset, Bjarne fullm. i særkl. Aura-anl. Moe, Rolf direktør smilte. Jeg holdt på å gå på ryg- Rømer Lauritzen, fullm. i særkl. SSK gen ned i steinrøysa. Splitre mine Sigrid bramseil! Med mine egne øyne Sommerbakk, Karin assistent II VK Ulen, Lelf tegner II SBP hadde jeg sett Norges første kvin- Østgaard, Anita konsulent I AJ nelige anleggs-slusk. Hvorfor er det ikke flere? Hvorfor er det DØdsfall: ikke dans på stuffen? Jensen, Jarl konstruktør II VH Tveit, Egil overing. I Rana-anl. Reimer Berg.

Aktietrykkeriet - Oslo, 1971