NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Blyttia Redakt/R: F/Rsteamanuensis Dr

B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

I 965 NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET osLo Blyttia Redakt/r: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologi, postboks 1047, Blindern, Oslo t. Manuskripter sendes til redatt/ren. Redaksjonskomitd: Rektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa.

Medlemmer"o*or*A"Bo:ili"1IJ"TLtirc.',attidsskrirtet. Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare skaffes i den utsuekning de er pl lager nir ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forut glende varsel, oppgis pl forlangende. Abonnement ans€s ltpende til oppsigplse s$er, hvis ilkc oppht$dato er uttry'.tcll8 fasBatt i bestillingen. - Ved adtesscforandring vennligst husk e oppgi gammel adressct Alle hcnvcndclser om abonnement og annonscr scndel UNMRSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US t5,-. Single isrues anil complete aolumes can only be obtained according to stock in hand when the oriler is receiaed,. Prices, which are subject to change without notice, are avail- able upon request. Correspondence concerning subsctiption and adaertising should be addressed, to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box E07, Blindern, Oslo 3, Nonuay

Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Eilif Dahl (formann); f/nteamanuensis Svein Manum (viseformann); forskningsstipendiat Jon Kaasa (sekreter); amanuensis Per Sunding (kasserer); arkitekt Elin Conradi, grav{t Halfdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk MuEeum, Trondheimwn.25 B, Oslo 5; for Trdndelagp vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trondheim; for Vestlandets vedko-mende til Universitetets Botaniske Museum, postboks 26t7, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H. Fladmark, Leif Dietrichsons gt. 16, Stavanger; og for S/rlandets vedko--ende til lcrer Ingvdd Haraldsta{ Ole Bulls gt. 17, Kristiansand S. All korrespondanse om medlemskap sendes sekretcren eller lokalforeningene. - Kontingenten er kr. 15,00 pr. lr; for husstandsmedlemmer og studenter kr. 5,00, diEse fer ikke tidsskriftet Medlemskontingent sendes til hovedforeningenr kasserer eller til lokal- foreningen. Hovedforeningens kasserer har adresse: Amanuensis Per Sunding, Bota- nisk Museum, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Innbetalinger bes sendt over foreningenr postgirokonto nr. l3l 28. Nye funn av Arenaria humifusa Wg. i Nordland og Lule Lappmark SOME NEW RECORDS OF ARENARIA HUAIIFUSA WG. IN NORDLAND (NORWAY) AND LULE LAPPMARK (SWEDEN\ Av TORSTEIN ENGELSKJ@N

Sommeren 1964 foretok t"r'#r!l:\Sturrirt. undersdkelser i Nord- land fylke, i de lite kjente fjelltraktene nrr riksgrensa pi den 200 km lange. strekninga saltdal-Tysfjord (jfr. kartet fig'. r). unders@kelsene, som inngi.r i et forskningsprosjekt under Trorrxp Museum, ble lagt opp i samrid med forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen, som i 196*4 reiste i de samme str/k. siverisen har velvilligst meddelt noen av sine funn for publisering her. Det unders/kte omride ligger avsides til, nar hovedvannskillet. Dgj lettest tilgjengelig fra fjordbotnene som jamt over ligger l_3 ""r mil fra grensa. Topografien er preget av konrrasien meilom Ii6rdenes skarpe innhogg fra vesr og det b/lgende hpyfjellslandskaiet nar vannskillet med tallrike-vatn i grunne bekkenei. Leng.r ut inot kysten, pi landtungene mellom fjordene, er landskapet ie, alpint med spisse tinder omgitt av dype bbtner som ofte nir ned til havets nivfl. Disse kystfjella-er sjelden h@yere enn 1200 m. De h/yeste toppene finnes i innlandet nord for (1200-r900 m), i sulitielma- Junkerdalen "fjeila massivet (1914 m) og d.en nrrligge-nde Blimannsisen lffZt m;. ygd no-rd er megei lavere, 1200-1400 g..Tu -l.eng-er m. Lengst nord ij:9r. Tysfjord.og Skjomen ei de ig3en hpyere, med Bj/rntolppen pi 1520 m og Frostistind 1744 m. Granittiske bergarter inntar en stor del av omridet pi norsk side av grensa (avmerket pi fig. l). Pe disse finnes nesren ikke primar forvitringsjord, og av morener ligger mest tare stprre blokkei igjen. Elvene giLr over nakne svaberg ofte uten i. erodere noe leie. si<.ren- tene er snaue brattfl€g med konsentrisk tykkbenket avskalling (fig. 2). Rasmarkene nedenfor er storblokkete og t/rre. Blant de" ie'mer interessante.artene pi granitt kan nevnei Juncus biglurnis, Luzula wahl.en.bergii, Carex rufina, Thalictrum alpinum o:g Ranunculus glacialis. Pi svensk side av riksgrensa inntar de overliggende sedimenter t06

'stlsen

&Gronitt 0 t0 20 30 40 50km

deler av Fig. l. oversiktskart .for det nordlige- Nordland og tilstdtende Sverige. Granittomrldene er inntegnet. Suruey map of the nolthern part of Nordland-and the adiacent areas of Sweden. Granite areas cross-hatched' r07

Fig.2. Granitt-massivet Reinoksfjell (1344 m) nord/st for Raskavarre. I bakgrunnen sn/fjella i Linnajavrre-feltij,rililnt.U"liteter for A. humifusa.

The granite mountain Reinohsfjell (1i44 m). In the background snou- coaered mou,ntains in the Linnajaurre area, with localities of A, humifusa. berggrunnen over store str/k. Mektige lagrekker av metamorfe skifre og karbonatbergarter stir i hele hpyden av fjella opp til 1400-1800 m. I noen str/k finnes slike lett vitrende bergarter pi norsk side (fig.- t). De viktigste ligger rundt Saltdalen, nord foi Junkerdalen, lgld sdr for Sulitjelma, i Linnajavrre-feltet og i Indre Tysfjord og Skjgg1en.."g En kile av sedimenter, den sikalte Kj/psvik-Grunnfjord-- synklinalen, strekker seg fra Tysfjord til Folla, om lag midt meilom kystlinja og grensetrakrene, omgitt av granitt i vest og /st. Kalkglim- m-erskifre av Reppiskiferens type, dels med kalkspat, dels med kalk- silikater, inntar store deler av sedimentomridene. De har alltid en rik flora, bide pi. rabber og sn/leier. Mange steder i skiferlagrekkene finnes kalkspat- og dolomittmarmor som gir en tOff og vaim jord- bunn, vel egne,t for rabbesamfunn av Dryas-Kobresia-iypen, og for rasmarker. med ,Agropyron latiglume, Arenaria noraifica, Eraya Iineari,s, Anthyllis aulneraria ssp. lapponica og Viola rupestris ssp. relicta som karakterarter. Sedimentene bide i Norge og Sverige er gjennomsatt av kaledonske intrusivbergarter. Til dem h/rer Sulitjelmas olivingabbro med topper omkring 1900 m, videre massive dekker av amfibolitt som ofte s?ir i topp-partiene av fjella, og endelig serpenrin og olivin i kupper jamt 108 spredt over hele sedimentomridet. Forvitringsjord pi serp.entin passer arter srerlig for nellikvekster som Silene acaulis, Viscqlq -alpina -og av sl;ktene Arenaria, Cerastium og Minuartia. Tilslutt skal nevnes de typene av glimmerskifer som er si intrudert med granittisk mate- i riale at de fir"karakter av injeksjonsgneis, som Gicce-gneis,e_n -Indre Tysfjord og Skjomen. Pi slik-e bergarter er floraen gjerne like karrig og artsfattig som pi granitt. "Klirt o.t I orn.Ad.i har et oseanisk preg helt inn til vannskillet. Vestavaret gir stor irsnedb/r og mye skodde. skodda kan ofte komme settende ini fra havet uten varsel, slik at arbeidet i felten blir vanskelig. De h/yere delene av fjella har et srrPreget lok-alklima ToP- p"rrJk"r, i dagevis vare innhyilet i skybanker, mens lavlandet har sol. derfor ikke gi bata fra mete"orologiske"klimatiske stasjoner i lavere str/k vil noe riktig bilde av de forhold i h/yfjellet,_hverken nir det gjeld"er nedb/r, temperatur, vind eller innstriling. Den hypsografiske inptinje, d.e- den t6nkte nedre grense for det samlete areal av evig snp o[ is jevnt fordelt pi. de-h/yestliggende omrider, ligger pi lll0 + 20-m langs hele fjellstrekningen. De hpye fjellmassivene er akkumulasjonsomrider for-nedb/r, med srore kappebreer:_sulitielma- breene, Blhmannsisen og Almaiallojiekna i Fauske og Lule LUPP- mark, Flatkj/len i S/rfold, Giccecokka i Indre Tysfjord-og Frostisen i Skjomen. ilessuten er store arealer dekket av vedvarende sn/fonner. Den generelle klimaforbedringen de siste femti flr har f/rt til at is- og"sn/feltene har gltt sterki tilbake ogsi i Nordland..Fjellbj/rka

Tidli,gere undersQhelser Hittil er bare deler av fjellstrekningen Saltdal-Tysfjord unders/kt botanisk. Floraen i fjelli ved Junkerdalen og Sulitjelma er den eneste som kan sies I vare godt kjent. Gjennom snart 150 ir har botanikere opps@kt lokalitetene tor Carex scirpoidea pi- Solvigtind og for SaxifriQa aizoon ssp. laestadii ved Balvatn i omriLdet nord for Jinkerdalen, Jom ogsi ellers har en interessant flora. Det stir i nrr iammenheng med rikomridene lenger nord hvor vi har botanisert. Disse har virt ukjent land botanisk sett helt til Troms/ Museum for l5 ir siden, stptiet av Norges Almenvitenskapelige Forskningsrid, la opp et program for utforskningen av dem' Ekspedisjoner ledet av koniervatorene Olaf I. R/nning og Ola Skifte i samarbeid med lrerer Wilhelm Apold, provisor Gunnar Blodal, lrrer Kire Nordnes .og forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen har, pi reise i forskjellige 109 trakter i disse ir, gitt mange verdifulle bidrag til kunnskapen om landsdelens flora. Mange av vire mest sjeldne fjellplanter er oppdaget pi nye lokaliteter. De nye funn fra sommeren 1964, f/rst og fremst av Arenaria humifusa, vil bli behandlet nedenfor. Konservator Skifte vil senere publisere en utf/rlig oversikt over resultatene av de senere irs under- s/kelser. Her skal f/rst kort nevnes nyere lokaliteter for en del arter av sarlig interesse. Fra str/ket Sulitjelma-Blimannsisen-Flatkj/len: Poa flexuosa, Carex bicolor, C. macloaiana, Melandrium apetalum, Draba alpina, D. crassifolia, Rhododendron lapponicum, Cassiope tetragona, Primula stricta, Genti.ana tenella og Pedicularis flamrnea. I Linnajavrre-feltet: Luzula arctica, Arenaria humi.fusa, Draba crassi,- folia, Campanula uniflora og Antennaria porsi,Idii. I Kj/psvik-Grunn- fjOrd-synklinalen nord og s/r for Hellemofjorden: luncus arcticus, Arenaria humifusa, Draba alpina og D.fladnizensis. Rundt breen Giccecokka i Indre Tysfjord: Carex bicolor, Dreba alpi.na, D. crassifolia, D. fladnizensis, Cassiope tetragona, Gentiana tenella, Campa- nula uniflora og Antennaria porsildii. I str{ket Pauro-Austerdalen i Indre Tysfjord: Carex bicolor, Draba crassifolia, Rhododendron Iapponicum, Gentiana tenella, Pedicularis flammea og Antennaria porsildii. Endel arter {innes pi kalk- og skiferfjell pi hele sffeknin- gen, mest i de indre str/k. Av disse skal framheves Agropyron latiglume, Kobresia myosuroides, Carex glaciali,s, C. microglochin, C. parallela, C. nardina, Chamorchis alpina, Sagina intermedia, Draba niaalis, Saxifraga foliolosa, Potentilla niaea, Anthylli,s uulneraria ssp. Iapponica, Oxytropis lapponica, Primu,la scandinaaica, Euphrasia lapponica, Pedicularis hirsuta, Antennaria carpathica, Erigeron humile og Arnica alpina. Floraen pi svensk side av grensa har siden gammelt vart langt bedre unders/kt.. Allerede Linnd kom inn pi fjella rundt Virijaure i s/rvestlige Lule Lappmark under sin store Lapplandsferd i 1732. Herfra har han i oFlora Lapponica" beskrevet arter som Melandrium apetalum, Draba alpina, Rhododendron lapponi.curn, Cassiope tetragona, Pedicularis flammea, P. hirsuta, Campanula uniflora og Arnica alpina. Arenaria humifusa ble beskrevei som ny art av Gtiran Wahlenberg i 1812. Han hadde 5 ir tidligere samler den pfl fjellet Toki s/rvest for Virijaure. Luzula arctica ble samlet pi det ber/mte plantefjell Jieknafo, og beskrevet som Luzula campistris niualis av L. L. Lestadius i 1822. Senere har mange svenske botanikere reist i disse fjella, og mange arktiske sjeldenheier har blitt registrerr i floraen her. Sagina caespitosa ble funnet som ny for Lule I-appmark av J- A. Nannfeldt i 1936. Den er ellers i omridet bare kjent fra Tausa- fjell i Junkerdalen, hvor Rolf Nordhagen fant den i 1933. Videre ble Ir0

Draba crassifolia funnet flere steder som ny for Lule Lappmark av S. Selander i l94l-4S,ogPotentilla hyparcticasom ny forSkandinavia av C. Skottsberg i 1942. De n&rmeste kjente lokaliteter for polar- muren er pi Kanin-halvpya i Sibir og pa Spitsbergen, der den er vanlig. Pi Toki trodde en lenge at Arenaria humifusa var utd/dd, inntil N. Dahlbeck gjenoppdaget den i 1940. Den vokste i et lite dolomitt- felt. Forekomsten var individfattig og helt lokal. I 1953 fant O. Rune en langt rikere forekomst pi serpentinkuppen Bellopuoudat, 5 km lenger nordvest. I de f/lgende flr oppdaget Rune planten pi flere serpentinfjell lenger mot nord ved sj/ene Salojaure og Numirjaure (Rune 1954, 1955). Kartet (fig. 3) viser artens totale utbredelse i Sverige, hvor den bare er funnet i Lule Lappmark, samt dens rrar- meste lokaliteter i Nordland.

De nyeste funn au Arenaria humifusa i Nordland og Lule Lappmark Med kjennskap til funnene av A. humifusa p3. serpentin i Lule T.appmark la vi spesielt vekt pi i unders/ke floraen pi serpentin og olivinstein pi norsk side av grensa under vir reise sommeren 1964. Et av resultatene av feltarbeidet er oppdagelsen av en del nye lokaliteter for A. humifusa bide pi norsk og svensk side av grensa. Herba- riebelegg for funnene er sendt til Troms/ Museum og Universitetets Botaniske Museum, Oslo. l. Nordland. Nordfold herred: Raskavarre, sprvesthelling mot Njuorjovarre, pi serpentinfelt litt 6st for 666 m-vatnet. 19.7.64 Torstein Engelskj/n og Bj/rn R/rslett. 2. Nordland. H.arr.arfy herred: Gaskavarre (Mellomfjell) nar riksgrensa. 25.7.64 Sigmund Sivertsen. 3. Nordland. Hamar/y herred: Riddoalke, pi 860 m-hpyden nord for riksr/ys 244 A. 29.7.64 Sigmund Sivertsen. 4. Lule Lappmark, s/rvestlige del: Rakkovardo, 100 m /st for riksrpys 244 A.29.7.64 Sigmund Sivertsen. Lokalitet I ligger i Kj/psvik-Grunnfjord-synklinalen, lokalitetene 2, 3 og 4 i Linnejavrre-feltet. Lokalitet I er tegnet inn pi fig. 4, lokalitetene 2-4 ph, fig. 3. Nedenfor f/lger en beskrivelse av voksestedene, basert pfl observasjoner i felten og supplert med endel geologiske og /kologiske data. l. Raskavarre Raskavarre-massivet ligger l0 km /st for M/rsvikbotn, en av Follas fjordbotner, og 40 km innenfor den ytre kystlinje (fig. a). I sprvest- hellingen finnes et st/rre serpentinfelt i niviLet 670 til 850 m o. h llt

Fig. 3. Utbredelsen av A. humifusa i Linnajavrre-feltet og i Sverige (se ogsi fig. 7). Ikke unders/kte serpentinfjell, med mulighet for funn av A. hurnifusa, et betegnet med sp/rsmfllstegn. The distribution of A. humifusa in the Linnajaarre area and in Swedzn. ll2

Fig. 4. Raskavarre og de narmeste omgivelser (se ogsl fig. 7). Serpentin- feltet er skravert. De tykke linjene tvers over kartet avgrenser sedimentene i Kj/psvik-Grunnfjord-synklinalen. Kors: Lokaliteten for A. humifusa. Reprodusert med l/yve fra N. G. O. Raskaaan'e and the neighbouring areas. The serpentine out-crop is hatched. Cross: Iocality of A. humifusa.

Rekstad (1929) beskriver bergarten som en sterkt omdannet serpentin, rik pt talk, kloritt, tremolitt og krysotil-asbest. De /vre delene av feltet vest for 903 m-h/yden er dominert av golde, r/dbrune berg- knauser med bratte styrtninger mot elvekl/fta i vest. Feltet \eller mot s/rvest og kiler ut ved fbten av Njuorjovarre. Ogsi i de lavere delene er serpentinknausene snaue. Bare avsatser med forvitringsjord og bergsprekker gir grobunn for planter. A. humifusa ble her funnet i 690 m h/yde spredt pi de laveste kollene pst for 666 m-vatnet. Innenfor et areal av ca. 500 m2 fant vi om lag 20 individer. Noen fn sto i blomst 19. juli, mens de fleste var med knopper. Forekomsten er helt lokal og si individfattig at bare noen fi planter ble innsamlet som belegg. Nedenfor f/lger en del observasjoner fra de 3 smfl popu- lasjonene som ble funnet. ll3

l. Pfl topp-partiet av s/rligste kolle sto 5 planter i jordfylte bergrevner sammen med Lycopodium selago, Juncus trifidus, Empetrum hennaphrodi,tum og en Stereocaulon-aft. 2. Pi kanten av s@rligste kolle, 3 store planter i en revne sammen med Lycopodium selago (l plante), luncus trifidus (et par tuer), Luzula wahlenbergii (4 rosetter), Minuartia biflora (l plante), Cerasti- ium alpinum var. (jevnt spredt), Vi.scaria alpina (3 rosetrer), Silene acaulis (2 store tuer) og Rhacomitriu,m lanuginosum (spredt i smi tuet). 3. Den st/rste populasjonen, pl 13-14 individer, vokste pi en gru- set berghylle i s/rkanten av kollen. Tre pr/veflarer ) I m2 ble ana- lysert. Dekningsgraden er angitt i Hult-Sernanders skala, med x som betegnelse for sparsom forekomst uten dekningsgrad (Tabell l). Rute I var vestligst pi berghylla. Herfra ble det tatt en jordpr/ve, si godt som fri for humus. Den besto av nottestore serpentin- og tremolitt- biter og endel mer finfordelt materiale. Finmaterialet oppslemmet i vann viste pH 6,6. Rute II var mer vegetasjonsdekket enn I, med fin, noe humusholdig forvitringsjord. Herfra ble pH besremt til 5,8. Rute III var lite homogen pi grunn av store stein i jordsmonnet.

Tabell l. Bestand md. Arenaria hurnifusa piL Raskavarre,

Narmere 0.r"il."r'tt,*i"l!il"i-ttr i reksten Rute nr. I II UI Arenaria humifusa I (3 eks.) I (7 eks.) x (3-4 smi eks.) Lycopodium selago x x x Juncus trifidus x I I Luzula wahlenbergii x Festuca ovina Carex bigelowii Salix herbacea x x Minuartia biflora x x x Cerastium apinum var.* x x x Viscaria alpina I x X Harrimanella (Cassiope) hypnoides I I Empetrum hermaphroditum I I Rhacomitrium lanuginosum I Polvtrichum sn. x Ochrolecia sp. i x Cladonia fimbriata x x C. rangiferina x i C. uncialis x Cornicularia aculeata I I Stein, grus 4 3 I En smabladet serpentinform. 114

Fig. 5. Olivinkuppen nord/st for Raskavarre midt pi bildet' omgitt av snpronner. I bakgrunne" m), med rik skiferflora. i:Ttl36.r.tf.rn The peridotite out-crop NE of Rashaaarre in the middle of the p.icture, surroinded by snoufields. The Rombotindene Mts. (1284 m) in the background.

Forekomstene pi Raskavarre ga inntrykk av 6L vrere godt vernet mot utt@rking enten pi grunn av sigevann i bergrevner eller fordi plantene vokste under hamrer eller mellom steiner. En viss evne til /kologisk modifiseing kunne iakttas lr'os A. humifusa. Plantene i revnene pn den vindeksponerte kollen hadde sammentrukne tuer og korte stengelinternodier, mens plantene pi den mindre eksponerte berghylla hadde et bedre utviklet overjordisk skuddsystem, lengre internodier og st/rre, rent grlnne blad. Pi Raskavarres serpentinfelt finnes ellers Asplenium airide, Luzula confusa, Trisetum spicaturn, Carex glacialis, en serpentintype av Cerasti.um alpinum, Cerastium arcticum, Sagina intermedia, S. lin' naei og Cardamine bellidifolia. Fjella i omridet n&rmest serPentin- kuppen er bygd opp av hard glimmerskifer, gneis og amfibolitt, og floraen pi dette underlaget er noksi triviell. Lenger nord og vest, mot Slunka, Duortavarre og Sildhopskardet, finnes marmorlag op; l/s glimmerskifer med en rik fjellflora, srrlig Dryas-Kobresia-heier. En mil nord/st for Raskavarre finnes en stor kupp av olivinstein i niv5.et omkring 1000 m o. h. (fig. 5). Under en tur hit 22. juli var topp-partiet nettopp utsmeltet, og det li mye sno i omegnen' Dess- verre var kuppen utilgjengelig fra den kanten forfatteren kom. Den ble studert i kikkert pi to kilometers hold og ga inntrykk av n vare narmest vegetasjonsl@s. Bes\yttede steder mellom olivinknausene kan likevel huse L humifusa, og kuppen skulle vrere verd et bespk pi sensommeren eller hdsten. ll5

Fig. 6. Serpentinkuppen i Gaskavarre (Nlellomfjell) sert fra nord. I skrenren med sn/leier lokalitet for A. humifzsa. I bakgrunnen ril venstre skimtes Numirvarre i Sverige med rike forekomster av-A. humifusa. Steinar Foslie foto 23.8.1929. N. G. U. arkiv. The serpentine out-crop of Gaskatarre, from the North. In tlrc scree with snow patches, locality of A. humifusa. To the left, Numiruarre in Sweden, uith rich occurrences of A. humifusa. 2. Gaskav arre (MellomfjelleQ. I og ved den bratte fjellryggen Gaskavarre er er sr@rre serpenrinfelt. Foslie (1942) angir at bergarten bestar av et fint aggregat av antigo- rittblader og litt karbonater. Kuppen strekker seg inn i Sverige og stir i sammenheng med de feltene hvor Rune (1955) fant A. humifusa (fig. 6). Ifllge Sivertsen ble arten funnet pi to steder. Spr for elva fra Snjaskavarre vokste den pi ipne @steksponerte grusflater sammen med Salix herbaceu, Minuartia biflora, Cerastium alpinum var. og Visca- ria alpina. I nordstyrtningen av Gaskavarre fanres bare et par spinkle planter i sprekker pi fortalket serpentin. H/yden over havet for de to forekomstene er 750-800 m. Den 25. juli var ingen av plantene kommet i blomst. 3. Riddoalke, 860 m-h/yden. -Serpentinen er:rv samme type soIn pi Gaskavarre (Foslie I. c.2. Sivertsen fant en temmelig sparsom forekomst av A. humifusa i ei,n ll6 vestskrening 800-830 m o. h. i fuktig grus med en del st/rre blokker avledet av fortalket serpentin. Lokaliteten er utpreget sesongfuktig. I det meget spredte plantedekket vokste Equisetum aariegatum, [uncus biglumis, Anthoxanthum alpi.num, Festuca oaina, Carex bigelowii, C. glacialis, Tolieldia pusi.lla, Salix reticulata, Minuartia biflora, M. stricta (rikelig), M. rubella, Silene acaulis, Thalictrum alpinum og Dryas octopetala. Ingen av Arenari'a-plantene var i blomst 29. juli. 4. Rakkovardo. Serpentindraget ved riksrpys 244 A fortsetter inn i Rakkovardo- massivet i Sverige. Pi norsk side var mesteparten av serpentinfeltene enni ikke smeltet fram, og A. humi.fusa var ikke i se. Derimot fant Sivertsen den 100 m /st for riksr/ysa i niviet 1025-1050 m o. h. De rikeste forekomstene lfl like ovenfor et brefall, med bltis og smelten- de sn/fonner rundt pfl nesten alle kanter. Arten vokste mest pi s/r- @stvendte sprekker og pe grusflater, noen steder i et ganske tett plantedekke. Kraftige eksemplarer ble ogsi funnet p6. nordvendte grusflater som tydeligvis var blitt fri for snp noe seinere. Bare pi solflpne steder var plantene begynt I blomstre. F@lgende arter ble notert fra A. humifusa-lokalitetene pi Rakkovardo: Se laginella selaginoides Thalictrum alpinum (hyppig og Lycopodium selago rikelig) Festuca aivipara Draba lactea (hyppig) Poa alpina C ar damine b ellid.if olia (nordsider) Luaila confusa Saxi,fraga aizoi,des L. sbicata S. cernua Juncus trifidus (et par pl.) S. groenlandica Carex bigelowii S. oppositifolia C. glacialis (sporadisk sammen S. riuularis med A. humifusa) S. tenuis C. rupestris (i bergsprekker) Potentilla crantzii Polygonum aiuiparum Viola bi,flora Salix herbacea (et par pl.) H arrimanella ( C assiop e ) hy pn o ides Minuartia rubella (i sprekker) (hyppig og rikelig) M. biflora Campanula rotundifolia Cerastium alpi,num Saussurea alpina C. arcticum (nordsider, spar- Erigeron uniflorum somt) Antennaria alpina Silene acaulis Thalictrum alpinum og Harrimanella hypnoides var avgjort de hyppigste artene. De kunne ha en dekningsgrad pe 20-25 fr. tt7

Si langt varet tillot det, unders/kte Sivertsen serPentinfeltene mot ll38 m-h/yden pi Riddoalke vest for riksr/ys 244 A. Store snpmeng- der li ennl29. juli, og A. humifusa ble ikke funnet. Dette utelukker ikke at den kan vokse i h@ydene opp mot ll00 m pi steder hvor sn/en vanligvis forsvinner tidligere. Pi serpentinkuppen i dolomittfjellet Kvitberget en halv mil vest for Gaskavarre er det store muligheter for nye funn. Kuppen n6.r en h@yde pn 903 m og strekker seg ned til 750 m o. h. - 2 og4 km lenger nordveit er enda to smi. kupper som fortjener nrrmere unders/kelse.

Artens Qkologishe stilling i Shandinauia Nordhagen (1935, 1954) og Rune (1954, 1955) dr/fter artens pkologi ut fra sine iakttakelser i felten. Nordhagen tar f/rst og fremst opp det tydelige /kologiske skillet mellom A. humifusa og dens slektning A. norvegica, mens Rune studerer artens forhold til serpentin og andre ultrabasiske bergarter. Den er noe mer hygrofil enn L norvegica og kan gjerne vokse pi mark som er noksi. fuktig under en del av vekstperioden. Den tiler ogsi oppfrysnings- og solifluksjonsjord godt. Pi egentlige sn/leier finnes den ikke selv om Sivertsen et par steder i Linnajavrre-feltet har sett den sammen med chionofile arter som Cerastium arcticum og Sagina intermedia. Dens hittil kjente h/ydegrense er 1050 m o. h., representert ved Sivertsens funn pi Rakkovardo. Rune framhever at den aldri gir hpyt til fjells, og trek- ker i tvil om den egentlig er noen fjellplante. Pfl serpentin viser den en pifallende vid amplitude med hensyn til underlaget og eksposi- sjonen. Den kan vokse pfl bart grus, i mosetuer og i bergsprekker, bide i ipen og sluttet vegetasjon. Det ser ut til at den som konkur- ransesvak art har s/kt tilflukt til ultrabasisk berggrunn, i likhet med flere andre nellikvekster. Rune (1953) kaller slike arter serpentino- cole relikter. I Finnmark vokser A. humifusa bide pi dolomitt, gabbro og serpentin-olivin-bergarter. Ved Langfjorden i Talvik glr den nesten ned til havets nivi pi serpentin, pi Mager/ya finnes den i lave nivier ogsi pi gabbro. Om den har utviklet distinkte serpentin- typer innenfor sitt skandinaviske utbredelsesfelt, er et epent sp/rsmil.

Vandret Arenaria humi.fusa inn i Nordland og LuIe Lappmarh fra aest? De mange isolerte forekomster av sjeldne arktiske arter i Lule Lappmark og tilgrensende strpk av Nordland har vert diskutert i forbindelse med teorien om istidsovervintring langs den norske kyst pi et isfritt forland eller pi nunatakker nrr isens vestlige yttergrense. ViLrt omrlde mi ha vert dekket av en mektig innlandsis. Isskuring 118 er e se pi flere fjelltopper i niviet 1200-1400 m o. h. I)en har en temmelig konstant retning mot vest-nordvest, pfl tvers av h/yde- rygger og fjellmassiver. Mot kysten inntrer gradvis en konvergens mot de store fjordene. Sterk isskuring er iakttatt pi alle de lave fjell hvor A. humifusa er funnet i dag, hvilket betyr at den mi ha vandret inn til omridet etter at isen trakk seg tilbake. Hvor den kan ha hatt tilhold under nedisingen, er et sp/rsmil som mi diskuteres i forbindelse med de mange andre sjeldne fjellplanters glasiale historie i landsdelen. De forskjellige muligheter for isfrie refugier med vilkflr for plantevekst i denne del av Nordland har vart gjenstand for spekulasjoner i mange i.r, helt siden hypotesen om istidsovervintring ble lansert. I det f/lgende vil teorien som forfekter at h/yere planter kan ha hatt tilhold pn innlandsnunatakker bli kommentert. Flere av de h/ye fjelltoppene i de indre str/k av Nordland er uten sikre bevis for nedising. Solvigtind (1561 m) i Junkerdalen har vrrt diskutert i denne forbindelse. Den har en form som tyder pi at den har raget opp av isen, noe som er pipekt av Holmsen (1932, s. 22). Toppkammen gnr i retning nord-spr og ser ut som om den har stukket opp som et avlangt skjar i et str/ml/p av is. Store breer har tydelig gltt ut Saltdalen piL vestsiden av Solvigtind og likeens gjennom skaret i pst. Hpytliggende isskuring er i egnen pnvist pi det 1386 m h/ye granittfjell Steindalstind l5 km lenger mot s/rvest. Nordvestlig isskuring finnes her omkring 1300 m o. h. Nordhagen (1921, s. 99) viser, pi grunnlag av et tydelig morenedekke, at /stsida av SolviLgtind mfl ha vrert nediset til et h/yere nivi enn den pvre grense for de niLva- rende forekomster av Carex scirpoidea, og at arten derfor i likhet med l. humifusa umulig kan ha vokset pi sine nir.varende lokaliteter under den siste istid. Nordhagen peker videre pi at de /vre deler av Solvigtind, med snaue brattflig helt til topps, er uskikket for planten i nitida. Dahl (1946) skiller mellom to typer av nunatakker. De som i sin helhet ligger over breomri.dets firngrense (d.e. grensa mellom breens oppsamlings- og avsmeltingsomriLde) vil ikke ha randmorener ved basis. Horisontale flater over firngrensa vil vrere dekket av is og sn/ som ikke tiner vekk om sommeren. I brattere lende og pl vindharde steder vil snpen ikke kunne hope seg opp. Men selv her vil det harde klimaet gj/re forholdene lite egnet for annen plantevekst enn lav og moser. Slike nunatakker er typiske for Antarktis, og Dahl betegner dem nunatakker av uantarktisk type". Den andre nunatakktypen har lavere partier som ligger under firngrensa, hvor det vil dannes randmorener. At h/yere planter kan klare seg pi slike morener, er iakttatt pi nunatakker i Vest-Gr/nland i resent tid. Pa det faste fjell kan 1t9

hardf/re planter tenkes 6. leve i bergrevner og felter med forvitringsjord. Dahl betegner dette slaget av nunatakkar uden skandinaviske tyPe). Den nivrerende firngrense ligger pi 1200-1300 m o. h. i de indre strpk av Nordland og Lule Lappmark (Selander 1950 I, s. l3l). Under istida har den trolig ligget pi 200 m i Vesteri.len, og pe 300 m pi Mager/y i Finnmark. Dette er beregnet pi grunnlag av studier av blokkhavsgrenser og graden av kjemisk forvitring i toppmateriale (Dahl 1961, s. 93). Ettersom firngrensa er betinget av det regionale klima, kan en slutte at den mi. ha ligget om lag 1000 m lavere enn i dag langs hele den nord-norske kyst. Dette betyr at alle innlandsnunatakker uder istida i Nordland og tilgrensende deler av Sverige mi ha vrert av den antarktiske type. Nordligst i omridet ligger Frostistind (1744 m), delvis dekket av breen. Nordstupet, som er om lag 500 m h6yt, kan i f/lge Foslie (1941) ha vart isfritt gjennom hele siste istid. Det har imidlertid et nesten loddrett fall og kan umulig ha vart egner som refugium. Pi Sepmolfjell (1345 m) i nrrheten av Frostistind er toppflatene dekket av blokkhav. En langt framskreden blokkhavsforvitring har vart tatt til inntekt for at fjellet ikke var isdekket, sarlig av Dahl (1946 og senere arbeider). En annen mulighet for blokkhavsdannelse er frostsprengning i senglasial tid, etter at fjelltoppen smeltet fram. Det er videre konstatert at frostsprengning kan foregi under et is- d9k\e, spesielt i botnbreer med liten bevegelse og transport (Hoppe 1963, s. 328). Berggrunnens natur spiller en viktig rolle for blokkhavsdannelse. Strand (1950) har pipekt ar visse ryper av gabbro i h/y grad er utsatt for frostsprengning og oppsmuldring in situ, og han mener at forvitringsgraden i gabbro-fjell ikke er noe sikkert krilerium for n avgj/re hvor lenge berggrunnen har ligget 8"pen for den sekulare forviring. Dette mi gjelde for gabbro-blokkhavet pi Sepmolfjell. $airrifjell p6. riksgrensa i Indre Tysfjord har ogsfl gabbroide bergarter i de /vre deler. Nordvestgiende isskuring er konstatert opp til 1240 m, mens de /vre delene av {jellet opp til 1474 rn er sterki opp- sprukket og uten skuring (jfr. Foslie 1942, s. 102). Sommeren 1964 fant forfatteren ar topp-partiet er vegetasjonsl/st og at lokalitetene for sjeldenh_etene pi 4s11s fjellet (Poa arctica, Carex iardina, Cassiope te tragona, C ampanula unif lora, Antennaria carpathica, Arnica alpina p. ID fin_nes_ pf glimmerskifer under den antatte nedisingsgrense. Et liknende forhold er iakttatt pi Allitoi.ive 20 km 6stafor, hvor Foslie (1. c.) fant isskuring til 1260 m. Pl begge fjell er topp-paniene bygget opp av amfibolitt. _Fjelltoppgne Skokki (1312 m) og Bj@rntoppen (1520 m) i Indre Tysfjord er i dag omgitt av breer unntait pn s/isiclerie. De hpye skren- r20 tene mot s/r er meget oppsprukne med svare urer under. De @vre partier av disse fjella er bygd opp av den massive Gicce-gneis. Lokali- tetene for de sjeldne artene ligger i 800 til 1000 meters h/yde pn kalkrike bergarter under gneisen. Carex bicolor, Draba alpina og Antennaria porsildii vokser under sprstupet av Bj/rntoppen pi mar- mor, Draba crassifolia under sprskrenten av Skokki pi skifer, 300 m under toppen, alle pi fjellpartier som lpenbart har vrrt overflom- met av isen. I st/rre h/yde pi gneis har disse artene ingen muligheter for i. vokse. De har neppe gjort det tidligere heller. Videre s/rover kommer en lengre strekning med isskuring pi alle topper. F/rst i Flatkj/len-Sulitjelma-distriktet finnes topper som kan ha vart nunatakker. Som nevnt ligger firngrensa her i dag omkring 1300 m o. h. De pvre delene av fjella er bredekket. Under istida med den langt lavere firngrense mfl det her ha vart et glasiasjonssenrum som har sendt isstr/mmer ned i Saltenfjorden og S@rfollas forsenk- ninger. Suliskongen, den I9l4 m hgfye toppen i Sulitjehna-massivet, er Nord-Norges h/yeste fjell. Den ligger midt inne i Sulitjelma-breen, men er isfri fra 1300 m o. h. til topps. Den er en nunatakk av antark- tisk type i nfi"tida, uten plantevekst. Her kan da ikke ha vrert muligheter for planter under istida heller. Potentilla hyparctica vokser 20 km lenger /st pi fjella Jieknafo og Stalotjikko i nivi.et 1300- 1400 m o. h.*) Heller ikke her kan overvintring ha vart mulig, da fjella ligger siLvidt ner det antatte glasiasjonssentrum. S/r for Sulitjelma ligger de eneste kjente lokalitetene for Saxifraga aizoon ssp. Iaestadil. Ove Dahl og Rolf Nordhagen fant i 1920 at planten er begtenset til de lavere niviLer omkring 800 m o. h. rundt Balvatnet. Fjella omkring er ikke h/yere enn 850 m. Voksestedene er isskurte skiferrygger med et tynt morenedekke. Sivertsen botaniserte i 1964 i omridet like nordafor uten i finne bergjunkeren pi nye steder. Isskuringen viser at en overvintring in loco er utelukket. Om denne arten skriver Nordhagen (1921, s. 102): uMan maa vistnok anta, at den har fulgt efter isen da denne trak sig tilbake fra Skjrr- stadfjorden og indover landet, og at den oprindelig hadde et videre utbredelsesfelt end nu. Dens nuvrerende forekomst er /iensynlig betinget av voksestedenes eiendommelige natur'. Den ovenfor flere ganger nevnte gr/nlandsk-amerikanske arten Carex scirpoidea hat sitt eneste kjente utbredelsesfelt i Europa pi nordsida av Junkerdalen, 25 km fra bergjunkerens voksesteder. Den har lenge vrrt kjent fra s/r/sthellingen av Solvigtind like over skog- grensa, og 5 km lenger vest, pi 812 m-kollen ved Trrkta pi vestsida av fjellet. *) Ikke i Sarekfjella, som Gjrrevoll (1963, s. 167) skriver bide om Poten- tilla hyparctica og Arenaria humifusa. l2l

Gjarevoll (1963, s. 268) skriver: uI am inclined to believe that C. scirpoidea inhabits just the very area where it survived the glaciation, i.e. on the south-facing slope of the nunatak Mt. Solvigtind." Det som er pipekt ovenfor gj/r det vanskelig fl. slutte seg ril denne teori. R/nning (1956) antar at Poa flexuosa, Draba crassifolia, D. cacuminum, Campanula uniflora og flere andre arter med isolerte sentra i indre Helgeland og Lycksele Lappmark kan ha overvintret p5. innlandsrefugier i Okstindomridet like s/r for polarsirkelen. Tin- dene nir opp i l9l2 m. Det er ikke utelukket ar de var nunatakker. Likevel rammes hypotesen av et resonnement tilsvarende det som er anf{rt for fjelltoppene lenger nord. Det m5" ha vert meget smi muligheter for overvintring av h/yere planter i de indre str/k av Nord- land pi topper hvor forholdene selv i dag er meger lite gunstige. _ Om selve avgrensingen av de isfrie omri.dene vet vi enni lite, og de opplysninger som foreligger, er ofte motstridende. En mi derfoi vare varsom med i trekke for vidtrekkende konklusjoner ut ifra planteartenes nd.varende utbredelse. Om vi fra kysten kjente flere fossilforekomster av arktiske arter, ville vi sti pi langt tryggere grunn, selv om makrofossiler og pollen, for ii bruke Nordhagens ord-(1921, s.97), ustrengt tatt ikke beviser andet end at isranden her i vest og nordvest blev efterfulgt av arktiske planter, siledes som i Danmark og Sydsverige,. Mange kravfulle fjellplanter viser en lakune, eller et frekvensmini- mum, mellom rikomridene i Lule Lappmark-Sulitjelma og de lenger nord, ved Tornerriisk og i indre Troms. Selandei (lgbO I, s. 100) plpeker at denne disjunksjonen kan skyldes manglende utforskning av de mellomliggende fjell. R/nning (1956) viser at den ikke er reefl for f/lgende arter: Carex nardina, C. parallela, Draba crassifolia, Potentilla niuea, Gentiana tenella og Euphrasia lapponi.ca. Vire unders/kelser i 1964 viser at heller ikke carex bicoloi 69 ped.icularis flammea har noen luke her. Lu,zula arctica og Sagina iaespitosa er imidlertid ikke funnet p,i denne strekningen, d-.e. mellom Virijaure- Vastenjaure og Abisko-fjella. Arenaria humifusa viser en enda mer pifallende disjunksjon. Den kommer ikke igjen f/r i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Uten i argumentere mot en vestlig innvandring diskuterer Rune (1955) en innvandring fra nord av A. humifusa til lokalitetene i Nord- lan_{ og- Lule Lappmark !99 lange spranget mellom de nordlige og s/rlige forekomstene er imidlertid vanskelig 3. forklare hvis en intar en historisk sammenheng i postglasial tid. Hadde arren vandret den lange veien fra de antatte overvintringsstedene i Finnmark, skulle en vente at den ville ha satt seg fast pi egnete lokaliteter i det mellomliggende omri.de. Forekomsten pi Raskavarre i Nordfjord r22

Fig. 7. Utbredelsen av A. humilusa i Skandinavia' Det innrammete omrede tilivarer kartet fig. 3. Utenfor rammens /vre venstre hj/rne, kystlokaliteten pi Raskavarre. The distribution of A. humilusa in Scand'inaaia. The framed area -corre' spond,s to Fig. i. Outsitle the upper left corner of the frame, the dot represents the coast locality Rashaaarre. inntar en n/kkelstilling i denne diskusjonen. Som nevnt ligger den bare l0 km fra nermeste fjordbotn i vest. Denne framskutte stilling mot kysten kan st/tte hypotesen om e4 vestlig innvandringsvci til Indre irlordland og Lule Lappmark, fra kystavsnittet i Salten og- Folla, muligens fra refugie enda-[enger vest. Dette synes avgjort i-vare tilfelle for Potentilla hyparctica, Saxilraga aizoon ssp. Iaestadii og Carex scirpoi,dea, som bare finnes innen dette sprlige avsnittet av de sentriske fjellplanters nordlige areal (Selander 1950, Arwidsson 1943)' I denns sairmenheng frisies en til i komme inn pi. det merkelige utbredelsesmdnstret til den arktisk-maritime Stcllaria humifusa- Den finnes sammenhengende fra Nordkapp til Nordreisa, mangler i S/r- Troms og det nordlige Nordland, men kommer igjgn innerst-i_ Leir- fjorden f Folla og ved Fauske. Disse to s/rlige- lokaliteter er 350 km fjernet fra de nirmeste forekomstene i nord. En overvintring pi r23 isfrie strender et sted pi kysten av Nordland virker sannsynlig ogsi for denne arten. Enni er store omriLder av Nordlands fjelltrakter mangelfullt ut- forsket. Ikke minst gjelder det de ytre kystfjell. Et hemmelighetens sl/r har hvilt ogsl over de indre fjelltrakter, men her har de siste Ars iherdige floristiske innsamlinger gitt et stort og verdifullt materiale i bygge pi, slik at en i neste omgang kan sette igang spesialunder- s/kelser av cytologisk, sosiologisk og /kologisk art. Resultatene vil sikkert bringe st/rre klarhet i diskusjonen onl vire sjeldne fjellplanters vandringsveier i sen- og postglasial tid, ikke bare i virt begren- sete omrede, men i hele Nord-Norge og Lappland. Forfatteren vil takke Troms/ Museum og Norges Almenvitenskape- lige Forskningsrid for bidrag som muliggjorde reisa til Fauske, Nord- fold, Hamarfiy og Tysfjord sommeren 1964. Salten Skogforvaltning ved skogvokter T. Stavrum, girdbruker Edv. Krikmo og Nordland Portland Cementfabrik A/S ved disponent C. Fr. Behrens takkes for hjelp med innkvartering. Videre rettes en takk til Bj/rn R/rslett for hans assistanse under feltarbeidet, og til teknisk assistent Inger- Johanne R/hmer som har foretatt pH-milingene. Srerskilt vil jeg takke Sigmund Sivertsen for at han har stilt notater om sine funn av A. humifusa til rfldighet. Til slutt en takk til universitetslektor dr. Gunvor Knaben for rid og vink ved utarbeidelsen av manu- skriptet.

ENGLISH SUMMARY During an excursion to the county of Nordland, Northern Norway, in the summer of 1964 four new station$ of Arenaria humi,fusa Wg. were discovered by Mr. Sigmund Sivertsen and the author. They are situated not far from a formerly known centre of distribution in Scandinavia around the lake Virijaure in the adjacent part of Sweden (cp. maps, Fig. 3 and 7). In this area A. humifusa preferably grows on serpentine soil. One of the new localities has a remarkable western situation, only 40 km from the outer coast. A possible survival during the Wiirm glaciation somewhere in the coast region of Nordland and, accordingly, a migration from the west in late glacial or Postglacial times to the present area is discussed with reference to A. humifusa and some other rare mountain species with isolated occurrences today in Nordland and Lule Lappmark. It is pointed out that it is difficult to explain the wide disjunction be- tween the populations in this southern centre and the northern occurrences in Finnmark, if they originate from a common population r24 which settled on the coast of Finnmark in late glacial times, or possi- bly survived in loco. One might expect that A. humifusa, if it mi- gratd the long distance from Finnmark in Post-glacial times, would still be growing in suitable habitats, especially in serpentine areas, throughout the greater part of Northern Norway and Lappland.

Litteratur Arwidsson, Th., 1943: Studien iiber die Geflsspflanzen in den Hochgebirgen der Pite Lappmark. - Acta Phytogeogr. Suec. 17. Dahl, E., 1946: On different types of unglaciated areas during the ice age and their significance to phytogeography. - New Phytologist 45 (2). 196l: Refugieproblemet og de kvartargeologiske metodene. - Sv. Naturvetensk. 14. arg. Foslie, S., l94l: Tysfjords geologi. - N. G. U. 149. l94l: Hellemobotn og Linnajavrre. - N. G. U. 150. Gjrrevoll, O., 1963: Survival of plants on nunataks in Norway during the Pleistocene glaciation. - North Atlantic Biota and their History (ed. A. & D. Lriwe). Pergamon Press. Holmsen, G., 1932: Rana. - N. G. U. 136. Hoppe, G., 1963: Some comments on the .ice-free refugia, of North- Western Scandinavia. - North Atlantic Biota and their History (ed. A. & D. L

Av FINN WISCHMANN

Det er nu 18 lr siden Epipogium fikk en mer utf/rlig behandling (Danielsen 1947). Siden den gang er finnestedenes antall mer enn fordoblet og antall observasjoner tredoblet, samtidig som det ved endel av funnene er blitt gjort mer fullstendige notater. De fleste funn er publisert etterhvert, men antallet gi6r at det allikevel nu kan vare grunn til i gi en oversikt over hva vi idag vet om Epipo- gium, sammen med publikasjonen av endel nye funn. Her er i f/rste rekke lagt vekt pi de nye data som er fremkommet. Eldre funn er nevnt for oversiktens skyld, med referanse til tidligere publikasjon. Nomenklaturen for karplantene f/lger Lid 1963. Nomen- klaturen for moser f/lger Jensen 1939. I likhet med Lid har jeg ogsi beholdt herredsnavnene fra 1956. Fvlkesnavnene er forkorret som f/lger: @f. = Qstf.old, Ak. = Akershus, He. = Heclmark, Op. = Opp- land, Bu. = Buskerud, Vf. = Vestfold, Te. : Telemark, AA. = Aust- Agder, ST. = S/r-Tr/ndelag, NT. = Nord-Tr/ndelag, Nl. = Nord- land, Tr. = Troms, Fi. = Finnmark. For herbariene er brukt for- kortelsene Hb BG = Bergen, O = Oslo, TRH = Trondheim, TRS = Troms/, TUR : Turku (Abo). R/denes (@f.): mell. Taraldrud og Adal 10.8.1963, I. St/rmer, Hb O. F/lgende notater er gjort av f/rstekonseryator P. St/rmer: Lokaliteten ligger i urterik gammel granskog, med eksposisjon mot NV. Nesten naken humusrik jord. Sammen med Epipogium vokste A n e m o n e n e rn o r o s a, P ar is q ua dr if o lia (uutv iklet), S o I i da go a ir gaur e a (do.). I nrrheten f.antes Dryopteris phegopteris, D. Linnaeana, Oxalis acetosella, Maianthemum bi.folium. En jordpr|ve gav pH : 5,4. Humusinnholdet ble anslitt til ca. 40 7o. - Ca. 150 m o. h. Derte er det fprste funn fra Ostfold. Der slutter seg for/vrig godt til de narmeste svenske funn i Viirmland. O s I o : cBogstadaasen l8l2u, Hb O (Holmboe 1937: 20). - Som det fremgir av Holmboes omtale av dette funn, er det endel dunkle punkter, bl. a. sp/rsmilet om hvem som er den egentlige finner. Da r26

det vil f/re for langt i gi i detaljer, skal jeg her bare kort meddele noen nye konklusjoner. Det synes i vrere god [funn til I anta at fin- neren er Bernt Wilhelm Schenck (1798-1820, s/nn av den brigadelege Schenck som nevnes av Holmboe), og at han har vert i f/lge med B. M. Keilhau (senere professor i mineralogi) og farmas/yt Kolstad. At Chr. Smith kan ha vart delaktig i funnet, synes ganske utelukket, han var i l8l2 pi reise til Hardangervidda og Vestlandet fra 17.7. til mflnedsskiftet september/oktober (se Smith l8l7: 64-65). Narmere detaljer som kan belyse dette problem eller gir opplysninger om de personer som ef implisert, finnes bl. a. i f/lgende kilder: M. N. Blytt 1844: 56; O. Dahl 1894: 53, 60-66; Flor l8l3: 52, Hornemann l8l8: tab. 1825; l82l: 892; Johnson 1950: 34; Tellefsen l88l: 49, 80 Det hersker videre tvil om den n/yaktige beliggenhet av voksestedet. Skal man ta M. N. Blytt (1861: 353) bokstavelig, skulle det vere lett i lokalisere. Pi det anfprte sted stir nemlig: uI Bogstadaasen paa Underlag af Porfyr". Ifplge Geologisk kart over Oslo og omegn er et smalt omride i isen mellom Holmenkollen og Voksenlia stasjoner, fra kote 180 og oppover i /stlig retning, betegnet som porfyrisk nordmarkitt. Det er imidlertid hpyst usannsynlig at si subtile detaljer i geologien var kjent pi Blytts tid. Mer tilforlatelig synes et notat i et interfoliert eksemplar av "Enumeratio, (M. N. Blytt 1844: 56), hvor A. Blytt (?) har skrevet: "In monte Bogstad,aas ad ri,uulum supra praediurn Bogstad....' F Bogstadisen ved bekken ovenfor girden Bogstad. .. .]. Etter dette skulle lokaliteten vare bekkedalen mellom Lillevann og Bogstad. Nu er det vel ikke stort hip om I gjenfinne Epipogium her, men med huldreblomsten er det jo aldri godt i vite. A I v d a I (He.) : ei slette nord for garden Oyset ved S/lndalsvegen (gran, furu og einer) fPicea, Pinus, Juniperus) 2.8. 1941, O. Skogstad, Hb J. Naustdal. (Data ang. funnet meddelt av professor O. Gjarevoll.) - Ca. 510-550 m o. h. E I v e r u m (He.): Hogsberget 17.8. 1884, J. Glatved, Hb O. (Blytt 1886: ll). - Holmboe (1937:21) anf/rer at eksemplaret ikke skulle finnes i noen offentlig samling. Imidlertid li arket i det sikalte uOve Dahls herbariumu (et referanseherbarium som Dahl oppbevarte pl sitt kontor pi Botanisk Museum i Oslo). Ca. 250 m o. h. Elverum: myr/stforFritsknappen, J/nna 18.8. 1949, O. Furu- set, Hb O (Lid 1950: 47). - Ca.250-300 m o. h. N e s (He.) : /stsiden av Bangsberget (cliberget, pi rektangelkart 26 A, Hamar) 18.8. 1958, F. Wischmann, Hb O (Lid 1960: 84). - Lokaliteten er to smi avsatser i den bratte /stskriningen av Bangs- berget, ca. 300 m o. h. (ca. 150 m over Mj/sa). Pe stedet er det en skyggefull blandingsskog av Picea abies og Populus tremula. Epipo- gium-plantene vokser opp gjennom et tykt dekke av visne aspeblacl, r27

umiddelbare nanhet. og det finnes ingen andre karplanter i -den Innen en avstand av l-2 m vokser spredte eksemplarer av Dryop' teris Linnaeana, Maianthemum bi'folium, Calamagrostis arund,ina- cea, Luzula pilosa, Populus tremula (ungt individ), Fragar-ia uesca, Sorbus aucuparia (un$t individ), Daphne rnezereu'm' Oxalis acetosella og Sotidago ai,rgaurea. Foruten de to nevnte treslag fant-es ogsi Betuliverrucota og Sorbus aucuparia' - Ialt kom det opp 5 blomstrende skudd i 1958, de siste var fremdeles i blomst 30.8. Sommeren 1959 var svert tPrr og varm, og jeg var forberedt pi at Epipogium ikke ville vise seg. Imidlertid var den fremme 4'8. med to blomstrende skudd. De var livere av vekst og hadde en sterkere gulfarge pl sten- gelen enn normalt. T/rken hadde nok allikevel hatt sin virkn-ing, for sommeren 1960 lyktes det, tross flere bes/k pi lokaliteten, ikke i finne planten. I 196l var den imidlertid i full vig6r_igjen me:l ialt 6 stengler, fra 5.8. og utover. I 1962 observertes fra 12.8. ialt 5 skudd, det siste var fremdeles i blomst 27.8. I 1963 mi blomstringen ha fore- gitt tidligere, 11.8. var det bare ett avblomstret eksemplar i finne. f tg6+ fantes 15.8. tre blomstrende og 5 mer eller mindre avblomst- rede skudd. - Pi denne lokalitet er altsl Epipogi'um hittil observert blomstrende 6 av 7 ir. Blomstringen begynner tidlig i august og kan fortsette mineden ut. Stor-Elvdal (He.): Atnedal, ca.5 km fra Atnosen, august 1937,J.J. Hikenflsen, Hb O (Christophersen 1944:50). - H/yden er anslagsvis mellom 370 og 400 m o. h. Stor-Elvdal: 3 km nord for Rasta st. i vassyk granskog 31.7. 1945, O. Amundsen, Hb O (Lid 1950: 47). - Ifllge opplysninger piL etiketten fantes det to eksemplarer pi stedet. Videre meddeler fin- neren at han fant ett eksemplar til o....pi Evenstad.... i frisk gran- skogmarku. Dette voksestedet ligger 2-3 km vest for det f/rstnevnte og mi betraktes som en ny lokalitet. Ifllge et vedlagt kartutsnitt hvor de to lokaliteter er avmerket, er h/yden henholdsvis ca. 450-500 og 260-300 m o. h. Stor-Elvdal: Opphusskog22.7. 1953, T. K. Horne, Hb T. K. Horne (Lid 1957: ll4). - Eksemplarene er kontrollert av konservator J. Kaasa og meg selv. Finnestedet ligger ca. 250-350 m o. h. Trysil (He.): /stsiden avs. Ulvsj/, ca.500mo.h., 1922og1923, O. Sj/li (og O. Nyhuus) (Nyhuus 1936: 4l; Holmboe 1937: 2l). - Som det indirekte fremgir hos Holmboe, finnes det intet belegg for disse funn. Det synes ganske underlig at Nyhuus har unnlatt i sikre seg beleggeksemplarer, selv om plantene, som han selv opplyser, var frosset, men det kan vel neppe v€re grunn til i trekke angivelsen i tvil. 128

Trysil: Borrveggen 18.8. 1955 (500 m o. h.), og 22.8. l9b6 (445m),I. Nordstr/m (Lid 1957: ll4). - Bare det sistnevnte funn er belagt i Hb O. Det f/rste befinner seg antagelig i Nordstr/ms herba- rium, men det har ikke vart mulig i fi bekreftet dette. I brev til Botanisk Museum meddeler han f/lgende data om funnene: l95b: G_ran, bj/rk lvel Betul,a pubescens], enkelte eksemplarer osp og selje. Ilumugrik morenejord, mye urrer. Tre eksemplaier av Epip-ogiunx. 1956: 700 m fra ovennevnte lokalitet; mest furu, noe bjprk, spredt gran, osp. Steinfull morene, lite omdannet humus. Bunnen av et dals/kk. , ly s e t (He.): nar Kolbotn, 706 m o. h., 8.8. 1939, A. O. F. og H. E. Garborg," Hb O (Christophersen 1944: 50). y s e t: Bondisen 10.8. 1952, Kielland I " J. Lund sen., Hb J. Kiel- land Lund jr. (Lid 1957: ll4). - Hos Lid er lokaliteten kalt-uBorr- isen,, dette navn star ogsi pi er norat i Hb O fra Kielland Lund jr. Han har senere meddelt at uBondisen> er det riktige. Han opplyser videre at finnestedet ligger ca. I km vest for g6"rder nedre Lii.- Hpy- den er if6lge kartet ca. 550 m o. h. Fluberg (Op.): Store Odnes, ca. 175 m o. h., 10.8. 1934, B. En- ger, Hb O (Christophersen 1944: 50). Lom (Op.): opp for Ulstad ved Forberge, ca.800 m o. h. 12.8. 1963, S. L/kken, Hb O. To stengler i glissen furu-bj/rkeskog lPinus silvestris, Betula pubescensf med Vaccinium uliginosim og Empetrum sp. Eksposisjon NV. - Dette er ny h/ydegrense i Norge. Nordre Land (Op.): ca. 100-200 m retr bak Skilerud gird, bl/t mose i skogen 24.8. 1944, M. Nyberg, Hb O (Danielsen 1947: 4). - I granlia mot vest ovenfor girden Skilerud, 4.8. 1960, G. St/rmer, Hb G. St/rmer (Berg 1962: 65). - Hgiyden er ca. 220 m o.h. N. L a n d : nar Sverdsli 9.8. 1960, C. Richards, Hb O (Berg 1962: F/rstekonsen'ator 65). - P. St/rmer har gitt fplgende opplyJninger om lokaliteten: Ca. 300 m o. h. Tre eksemplarer spredt i temmelig skyggefull og fuktig, ren granskog (Picea abies), nokse bratt li mot NV. Omkring Epipogium relativt tynr ipent feltskikr, slurtet bunn- skikt av moser. Sammen med to av eksemplarene fantes Dryopteris Li.nnaeana, D. dilatata, Anemone nelnorosa, Oxalis acetosella, P^lrola minor, Moneses uniflora, Vaccinium myrtillus, V. aitis-idaea, Linnaea borealis, Hieraciu,m sp.i Ditranttm maius, Hylocomium splendens, Rhytidiadelphus triqu,etrus, Plagiochila asplenioides. S e I (Op.): Salsdal in Parocchia Vaagensis 1829, P. Deinboll, Hb O (Lid 1955: 38). - H/yden mi. vrre mellom 370 og 630 m o. h. M o d u m (Bu.): St. Vindsj/, Amot, 384 m o. h., gganskog, 2.8. 1945, O. Flaare, Hb O (Danielsen 1947: 4). r29

Nore (Bu.): like ovenfor Tunnhovdfjorden, like syd for sti fra Sundbulii, ca.740 m o. h., I1.8. 1964, T. Ouren, Hb O. - Om milj/et opplyser dosent T. Ouren f/lgende: Pinus silaestres iblandet Pi.cea abies og Betula lpubescensf, ved en stubbe, trolig Pinus. Her vokste ellers Festuca ouina, Carex uaginata, Mai,anthemum bifolium, Pyrola rotundifolia, Vaccinium aitis-idaea, Trientalis europaea, Melampy- runx sp., Linnaea borealis. Sande (Vf.):nar n. Toresvann 24.7. 1948, J. E. Hansen, Hb O (Lid 1950: 47). - Hpyden er ca. 170 m o.h. Drangedal (Te.): /stsiden av Garefjell ca.200 m o.h. I8.8. 1951, F. Wischmann, Hb O (Lid 1952: 99). - To blomstrende skudd i skyggefull skog pi en horisontal flate i en @stvendt li. Om lokaliteten kan ellers gis f/lgende opplysninger: Humusjord med adskillige barna.ler og kvister, uten sammenhengende plantedekke. Picea abies med spredte eksemplarer av Sorbus aucuparia. Nrermeste nabo til det ene eksemplar Epipogi.um var Tussi.lago farfara. For/vrig fantes innenfor en sirkel med en meters radius fra hver av plantene spredte eksemplarer av f/lgende atter: Dryopteris Linnaeana, D. phegopteris, Athyrium filix-femina, Carex digitata, Anemone nenlorosa, Geurn rivale, Sorbus aucuparia, Oxalis acetosella, Viola Riuiniana, Vacci- nium uitis-idaea, V. myrtillus, Tri.entali.s europaea, Melampyrum si,laati,curn. Jeg bes/kte lokaliteten igjen 1.8. 1952. Ingen skudd var da synlige, men i jorden fant jeg en rotstokk. Det ble tatt en jordpr/ve som gav pH :5,2. Lokaliteten ligger sividt avsides at det ikke har vrrt anledning til regelmessig i fflge med for i se om Epipogium skulle dukke opp igjen. I 196l var jeg pl stedet 3.8., uten f,. finne noe spor av planten. Kvi t esei d (Te.) : Wr5., Vriliosen, fuktig skog, 280 m o. h. 28.7. 1949, O. Wri (Lid 1950: 47). Bygland (AA.): Vika ved Byglandsfjord 18.7. 1943, K. Aane- land, Hb O (Christophersen 1944: 50). - H/yden er ca. 210 m o. h. Hornnes (AA.): Linddalen. I bratt steinete lauvlid (mest osp) mot SV ca. 345 m o. h. 12.8. 1946, A. Danielsen, Hb BG (Danielsen 1947: 2-4\. Tovdal (AA.) : Dommtveit 16.7. 1953, J. Kaasa, Hb O (Lid 1955: 38). - Konservator J. Kaasa opplyser at ha"n kun fant ett eksemplar. Planten vokste i glissen vegetasjon i en vestvendt l/vskogli, ca. 250 m o. h. - Dette er den tidligste blomstringsdaro som er kjent i Norge. R/ros landsokn (ST.): sydvest for Ryen. Myrlendt skogli 1.8. 1901, K. I-und, Hb O (Holmboe 1937: 22-24\. - 630 m o. h. Trondheim (ST.):'Bymarka, H/grotet nar Olavsspranget i nordvendt li 135 m o. h. 1.8. 1952, Rj. Marhiesen, Hb TRH (Gjare- 130

voll 1952:96-97). Epipogium ble observert igjen 22.7.lg57 (Mathie- sen 1958: 32); det eneste eksemplar som fantes, ble ikke samlet. K v a m (NT.) : utmarken pi girden Five - granskog pi kalkgrunn ca. 60 m o. h. 1919, B. Five, Hb TRH (?) (Printz l92l: 26; Holmboe 1937: 24). - Eksemplaret er innsendt til museet i Trondheim, men ifplge f/rsteamanuensis O. I. R/nning fantes det ikke i herbariet i 1964. S n i s a (NT.) : Finsisskogen, i nordvendt granli 8.8. 1956, A. Farbu, Hb TRH (Gjerevoll 1957: 83). Observert 1957 og 1958 av skogbrukslarer H. Hysing Olsen (Gjarevoll 1959: 175). - Lokaliteten ligger mellom 25 m (Snisavatnet) og ll5 m o. h. (toppen av lsen nord for Finsis). Saltdal (Nl.): Storjordlia ca.220 m o. h.,27.7.1933, A. Lang- sreter, Hb O (Holmboe 1987:24). Nordreisa (Tr.): Nedrefoss, Naustneset 4. 8. 1961, O. I. R@n- ning, Hb TRH (Gjrerevoll 1962: 24). - Dosent N. Hylander opplyser i brev 7.3. 1964 at det egentlig var han som fant Epipogium her: u....dirf

1962: 136). Kankainen angir at Epipogium vokste i fuktig mose i bjerkeskog (vel Betula pubescens). I narheten fantes Sorbus aucu' paria, Dryopteris l-innaeana, Equisetum scirpoides, Cornus suecica, Ramischia secunda, Linnaea boreali,s; Pleurozi'um Schreberi, HyIo' comium splendens. - Miikinen (1964: 125) meddeler at lokaliteten ble unders@kt pi nytt i august 1963, men da fantes ingen blomstrende skudd. - If@lge det topografiske kart er voksestedets h/yde under 30 m o. h. Denne lokalitet ligger ca. 175 km lenger Ost enn de tidligere kjente i Norge. Talvik (Fi.): Leirbotndalens @tside i birkekrat 7.8. 1920. O. Dahl, Hb O (O. Dahl 1934: 109, 289; Holmboe 1937: 25). It{lge Holmboe er dette artens nordgrense, ca. 70o 06' N. - H/yden er sannsynligvis ikke meget over 150 m o. h. Til disse sikre lokaliteter kommer fplgende fire angivelser som ikke kan kontrolleres og derfor ikke er tatt med pi. kartet: S k fl t / y (Te.): Gum/y (Holmboe 1937: 22). Q yestad (AA.): ved Solberg- vatnet ca. 1890 (Holmboe l. c.). F r o s t a (NT.): Otlo 1949, (Gjare- voll 1952:97). Skogn (NT.): Finnsvik i Ekne 1933 (Gjarevoll l. c.).

Vi kjenner nu 38 sikre lokaliteter for Epipogium i Norge, og fra disse foreligger det ialt 49 observasjoner. Siden 1947 er det kjente utbredelsesomride ikke forandret vesentlig. Det er utvidet noe mot vest til Kviteseid, Nore, Lom og Trondheim, mot syd/st til R/denes og i nord/st til Polmak. For/vrig kommer de nye lokaliteter inni- mellom de tidligere kjente. Etter at funnet i R/denes er kommet til, er arten nu kjent fra samtlige fylker langs grensen mot Sverige, fra @stfold til Finnmark, mens den fremdeles mangler i.alle kystfylkene fra Vest-Agder til MOre og Romsdal. Om det geologiske underlag er det ikke gitt mange opplysninger, men jeg har ved hjelp av Geologisk kart over Norge pr/vet i fi en oversikt over forholdene. Det later ikke til at Epipogi,um er sarlig avhengig av fjellgrunnen, idet den er funnet pi de fleste forekommende bergartstyper. Lokalitetene fordeler seg slik: Grunnfjell (vesentlig gneisbergarter) ...... 13lok. Eokambrium (vesentlig sandsten; dolomitt i Alta) 7 " Kambro-silur (skifer, kalksten) .... l0 ( Perm (granitt,'syenitt) 3 u Grense mell. grunnfj. og kambro-silur 3 n Grense mell. eokambrium og kambro-silur ...... 2 " Opplysningene om jordbunnen er temmelig knappe. Den jordbunnstype som oftest angis er humusjord fR/denes, Nes, Trysil (alle tre funn), Drangedal, Trondheim 1952, Snisa (?), Overbygd]. Fig. l. Finnesteder for Epipogium aphyl- Fig. 2. Epipogium aphyllum. lam i Norge. Ringer angir at herbariebe- Eksemplar fra Drangedal foto- legg mangler. grafert 18. august l95l av for- The distribution of Epipogium aphyllum fatteren. 314 nat. stdrrelse. in Norway. Rings indicate that herba- Epipogi.um aphyllum, ) 14 nat. rium specimens are lacking. stze. 133

I ett tilfelle (Saltdal) er det oppgitt at det var brunjordprofil (Holm- boe 1937: 24). Planten er ogsi i noen tilfelle funnet pi mer eller mindre utpreget mineraljord (Stor-Elvdal 1937, Fluberg, Trondheim 1957); ph flere av de stedene hvor den vokste i humusjord, var det mineraljord under humuslaget (Nes, Trysil 1955 og 1956, Drangedal). .|ordens surhetsgrad er bare unders/kt for fire av voksestedene: flornnes pH = 4.9 Drangedal . = 5.2 R/denes o = 5.4 Trondheim " = 5.7 De funne verdier viser en god overensstemmelse innbyrdes, men materialet er vel for lite til at man kan trekke sikre slutninger. For- /vrig kan det vrre grunn til i formode at pH pi Snisalokaliteten kan ligge hgyere, jfr. forekomsten av Dryopteri,s Robertiana, Mnium undulatum og Plagiochila asplenioi,des. Hvis man sammenholder pH-verdiene med helhetsinntrykket av lokalitetene og med de kar. planter og moser man finner sammen med Epipogium, synes del riktigst i. karakterisere den som subacidiklin (planter som fortrinsvis vokser pi svakt sur bunn, pH fra ca. 4,5 til noe over 6, jfr. Sjiirs 1956: 29).

Voksestedenes h / y d e ligger fra 0-800 m o. h. med det st/rste antall funn i lave og midlere h/yder. I Nord-Norge ligger h/yeste lokalitet pi ca. 220 m (Saltdal). Det er jo bare i vente at h/ydegren- sen synker mot nord .Imidlertid skal det bemerkes at Epipogi.um i Torne Lappmark er funnet ph ca. 400 m o. h. H@ydene fordeler seg slik: 0-200m l0lok. 200 - 400 m ...... 14 u 400-600m 6 " 600-800m 4 " For fire lokaliteter har det ikke vart mulig i finne h/yden med en rimelig npyaktighet. For Oslo-lokaliteten mi den ligge mellom 160 og 4!0 m, Elverum (1949) mellom 180 og 400 m, Sel mellom 870 og 630 m og Talvik mellom 150 og 300 m. De fire h/yestliggende lokaliteter er: Rdros ca. 640 m, Tynset (1939) 706 m, Nore ca- 7+O m og Lom ca. 800 m.

E\tposis jonen er oppgitt eller kan med en viss grad av n|y- aktig_het finnes for 29 av lokalitetene. Da angivelsene tildels er vage, og observasjonene fi, miL man vrere forsiktig med i trekke sikre konklusjoner. Man kunne vente at en skyggeplante som Epipogium r34 ville foretrekke en nordlig eksposisjon, men i virkeligheten synes ikke dette i vare srrlig fremtredende. Tallene er N 4, N@ l, @ 3, SQ 2, S 3, SV 2,V 6, NV 3, tilnrermet horisontalt 5 lokaliteter. For de /vrige har det ikke vart mulig i finne ut noe om retningen. Alle retninger er altsi representert, men det er en viss overvekt av vestlig og nordlig eksposisjon.

Om vege tas j onsmil j /et angir si godt som samtlige finnere at voksestedet ligger i skog. I de fleste tilfelle karakteriseres den som skyggefull, i noen tilfelle endog som m/rk. Lokaliteten i Nord- reisa var imidlertid lys, og det samme kan kanskje ogsn vere tilfelle med noen av de andre som ligger i l/vskog. Av de forekommende skogstyper er granskog langt den alminneligste, 14 lokaliteter, og ialt er gran angitt fra l8 av finnestedene. Furuskog er angitt for 2 lokaliteter, mens furu finnes pl 8 stecler ialt. Fra ett finnested er det oppgitt en blanding av gran, furu og einer uten noen n&rmere presi- sering av hvilken art som var den dominerende. Fra ialt 7 lokaliteter angis blandingsskog som fordeler seg slik: furu - bjerk (Betula pubescens) 3 lokaliteter; f u r u - gran - bjerk, gr a n - furu - bjerk, gran - bjerk og gran - asp er representert med en lokalitet hver. Endelig angis det at Epipogiurza er funnet i l/vskog pi 8 lokaliteter, to med dominans av asp (Bygland og Hornnes), det samme er rimelig- vis tilfelle i Tovdal. Fra R@ros og fire lokaliteter i Troms og Finn- mark angis bjerkeskog (Betula pubescens); ialt er B. pubescens oPP- gitt fra l0 (f sannsynligvis ytterligere 2) finnesteder. Forpvrig angis: Sorbus aucuparia, 4 lokaliteter; Salix caprea, 2; Betula sp. (vel pr.tbescens),2; Betula uerrucosa, Quercus robur, Prunus padus og Acer platanoides er angitt en gang hver (de tre sistnevnte fra Hornnes), ialt ll arter av busker og trer fra treskiktet. En finner karakteriserer finnestedet som (myr) (Elverum 1949) uten i nevne noe om det fantes trar pl stedet. Tar vi for oss feltskiktet, finner vi angitt hele skalaen fra urterik vegetasjon til naken jord, men ogsi i sistnevnte tilfelle oppgis det at det fantes en mer eller mindre rik vegetasjon i narheten. Det foreligger noenlunde fullstendige opplysninger om den ledsagende vegetasjon fra 12 lokaliteter. Den mest artsrike er Hornnes-lokaliteten med 25 arter karplanter i feltskiktet og dessuten 7 treslag. Dernest f/lger Drangedal med henholdsvis 14 og l, og Nordreisa med l3 og 3 arter. Som rimelig kan vare, finner vi en lang rekke skyggeplanter som f/lge til Epipogium, f. eks. fugletelg og gj/kesyre, men piL den annen side er det et betydelig innslag av arter som er mer lyskrevende, som f. eks. tyttebar, teiebar og jordbrer. De hyppigst forekommende arter er: 155

Dryopteris Linnaeana .... 8lok. Carex digitata .. .. 3lok. Oxalis acetosella ...... 6 " Maianthemum bifolium. . u ( Vaccininmvitis-idaea....6 " Anemone nemorosa ....3 ( myrtillus ....5 " Fragariavesca ....3 ( Rubus saxatilis ...... 5 s Geumrivale...... 3 ( Trientaliseuropaea...... 5 . Viola Riviniana ...... 3 ( Linnaea borealis ...... 4 . Ramischia secunda ...... 3 o Dryopteris phegopteris .. 3 < Melampyrum silvaticum.. 3 ( Melica nutans .... 3 ( F@lgende 9 arter er notert to ganger hver Equisetum sci.rpoides, Carex aagi.nata, Luzula pi,losa, Fi.Iipendula ulmaria, Sorbus aucuparia (frlpl.), Geranium silvaticum, Pyrola rotundi.fola, Empetrum sp. (vel herrnaphroditum), Solidago uirgaurea. Ialt 40 arter er notert 6n gang: Dryopteris Robertiana, D. filix- mes, D. dilatata, Polystichum lonchitis, Athyri,um filix-femina, Equisetum pratense, Lycopodium annotinum, Calamagrostis arun- dinacea, Anthoxanthum odoratum, Deschampsia caespitosa, D. f lexu- osa, Phleum, commutatum, Poa nentoralis, Festuca ovina, F, altissima, Paris quadrifolia, Populus tremula (frlpl.), Anemone hepatica, Ranunculus acris, Rubus arcticus, Potentilla erecta, Alchemilla glomerulans, Lathyrus uernlls, Chamaenerion angustifolium, Epilo- bi,um montanum, Hypericum maculatum, Viola biflora, Acer platan- oi,des (fr{pl.), Daphne n'Lezereun'1, Cornus suecica, Pyrola rninor, Moneses uniflora, Vaccinium uliginosum, Melampyrum pratense, (M.sp.), Veronica officinalis, Valeriana excelsa, Tussilago farfara, Gnaphalium norvegicunx, Lactuca muralis, Hieraci.um sp. Ialt er det siledes notert 66 karplanter $ammen med Epipogium. For bunnskiktet er opplysningene ganske sparsornme. Fra to av lokalitetene (Nes og Hornnes) er det oppgitt at det ikke fantes noen moser. Fra Alta angis "litt levermose', og i noen tilfelle er det brukt uttrykk som (myrmgsgu, "bl/t mose>, ufuktig mosebunn) o. l. Kun for fire vokstesteder (N. Land, Trondheim, Snisa, Polmak) er det opplyst hvilke moser som fantes. Ialt er det angitt 6 arter av blad- moser og 6n levermose. Nedenfor har jeg s/kt i ordne de angitte moser etter deres krav til jordbunnen sammen med opplysning om hvor mange ganger de er notert. Data for mosene er hentet fra .Moser fra skog og myrr (St/rmer 1945). Middels kravfull - n/ysom: Hylocomium splendens . .. .. 3lok. Pleuroziurn Schreberi 2" IVIiddels kravfull: Rhytidiadelphus loreus l. Dicranum majus lu Kravfull - middels kravf.: Rhytidiadelphus triquetrus 3s Kravfull: Mnium undulatum lo Plagiochila asplenioides l. lE6

Selv om dette er fi observasjoner, synes de iallfall i bekrefte det inntrykk av lokalitetene som pH-milingene gir. Blomstringstiden faller fra midten av juli til begynnelsen av september, med maksimum i f/rste halvdel av august. Av neden- stiende tabell fremgnr det at blomstringen begynner tidligst i den sydligste del av landet, rundt en uke senere i lavlandet pi @stlandet og i Tr/ndelag, og omkring en halv mined senere pi de h/yerelig- gende lokaliteter pi @stlandet samt i Nord-Norge.

Blomstringstider for Epipogium Mined Juli August Sept. Uke 2. 3. 4. l. 2. 3. 4,l A.Agd., Telem., Vestf l2llll @stl.-Tr/nd. 0-a0b m -r47431 @stl.-Tr@nd. 400-800 m 227211 Nord-Norge 22 ll Hele landet r2 t2

Det har vert antatt at varet skulle ha en sterk innflytelse pi blomstringen hos Epipogiunz. Observasjonene fra Nes synes til en viss grad i motsi dette. Planten er her observert blomstrende hvert ir fra 1958 til 1964 med unntagelse av- 1960, og blomstringens begynnelse har neppe variert mer enn 6n uke. At den ekstremt torre og varme som- mer 1959 satte spor etter seg, er bare rimelig. Ser vi landet under ett, er Epipogium i l{pet av de siste 20 ir observert 33 gangier, og det er bare tre fu, 1947,1950 og 1954 vi ikke har noen funn av den. Hvis vi holder oss til S/r- og @stlandet, finner vi at Epipogium i samme tids- rom har vist seg 16 forskjellige iLr, idet den i 1957 bare ble funner i Trlndelag. Selv i 1960, iret etter t/rkesommeren, var den fremme p6. to lokaliteter. Antall blomstrende skudd i hvert enkelt tilfelle er sonl regel lavt, ofte finner man bare en eller et par stengler. Ved fem anledninger er det notert fra 6 til 9 stengler, i Nordreisa ble det i 196l funnet lg, og fra Snisa er tallet i 1956 oppgitt til ca. 20. Fra Trysil rapporrerer Nyhuus at Epipogi,um i 1923 opptridte ci Mangdeu (Holmboe lg37: 2l), men det er dessverre ikke mulig i finne ut hva dette innebarer. Siden 1947 er tallet pi sikkert kjente voksesteder for Epipogium i Norge steget fra l7 (funnet i Alvdal var ikke kjent da Danielsen skrev sin artikkel) til 38, og pi 6 steder er den observert to eller flere ganger (Snisa 3 ir pi rad, Nes 6 av 7 ir pi rad), slik at antall sikre observasjoner nu er 49. Holmboes ord (1937: 19) om at

noe av sin gyldighet, idet ogsi stadig flere fagbotanikere har hatt den store opplevelse 3. finne denne eiendommelige orchid6. Antall funn og observasjoner av Epipogium i Norge i l/pet av 153 e;r fremgir av f@lgende oversikt: Tidsrum Lok. Obs. l8l2 - 1884 33 1885 - 1904 ll 1905 - 1924 34 1925 - 1944 88 1945 - 1964 23 33 r8l2 - 1964 38 49 Skulle disse tall tyde pfl at Epipogiurz holder pn n bli mer almin- nelig i Norge? Det er vel neppe sannsynlig. Forklaringen er vel heller den at kretsen av botanikere ikke lenger er siL snever, og at moderne.kommunikasjonsmidler setter stadig flere i stand til i. rekke over st/rre omrider. Vi har for@vrig en parallell i Sverige, hvor tallet pi kjente lokaliteter i tidsrommet fra l9l0 til lg2g steg-fra 8l til lb2 (Arwidsson 1929: 157). Men selv om Epipogium ikke lenger kan gj@re \r-av pi rangen som vir sjeldneste planre, kan man i alminnelifhet ikke bare gi hen og lete den opp nir man mi"tte /nske. Vi fir pent vente til det behager uhuldra, i dukke opp, og har man ikke h-ellet med seg, men tilfeldigvis gir.noen skritt lenger mor h/yre eller venstre, ger man kanskje forbi henne. _ Det ville vrere /nskelig om alle fremtidige finnere av Epipogium kunne gj@re si fullstendige norater som mulig. Bare gjennom-en om- t^r^fgSeliS innsamling av data og detaljer kan vi gj/re oss hip om i fi bedre rede pf," uhuldrasu liv. - Kunne finnerne-dessuten la vare 6. TA hennes liv, ville det glede alle hennes venner. Det gj@r sannsynligvis ikke si stor skade om vi tar noen blomstrende stehgler, chan- sene til at de skal fi moden frukt er visst ikke sror, men I a r o t- stokken vEre ! T-ike overfl@dig som den er for identifikasjon av planten, like n/dvendig er den for at uhuldra, skal kunne foitsette i leve!

ENGLISH SUMMARY Epipogium aphyllum (F. W. Schm.) Sw. has up to now been founcl at 38 stations in Norway, with a total of 4g reliable observations. A complete survey of previous records is given, with new finds and additional information concerning the old ones (cp. distribution map 138

Fig. l,four unsubstantiated records have not been taken into account). A synopsis of our present knowledge of Epipogiuzn in Norway is presented. Epipogium is found on a grqat variety of bedrock: Precambrian gneiss, Eocambrian sandstone and dolomite, Cambro-Silurian shale and limestone, as well as Permian plutonics. - It often grows in humus, but it is also found on mineral soil. Four records of soil reaction range from pH = 4.9 to 5.7. - Vertically the distribution extends up to 800 metres with a marked preference for altitudes below 500 metres. In N. Norway Epipogium has not been found above 220 metres. - The habitats are exposed in any direction, but there is a certain predominance in the sector \,V to N. The plant usually grows in mbre or less shaded places in the woods, sometimes rather dark. The usual type of habitat is coniferous forest (Picea abies 14 stations, Pinus silvestris 2 st., and in one case a mixture of Pinus, Picea and, Jurziperus communis). The plant is also found in mixed coniferous-deciduous forest (7 st., comPosed of Pinus, Picea, Populus tremula and Betula pubescens in varying proportions). In addition Epipogium has been found in deciduous forest (8 st.), Populus tremula being the dominant species in two (or probably 3) localities in S. Norway, Betula pubescens in five localities in central and N. Norway. The vascular plants growing in asSociation with Epipogium have been recorded from 12 stations only. The total number is 66 spp.; the most common arc: Dryopteris Li,nnaeana (8 st.), Oxalis aietosella and Vaccini.um uitis-idaea (6 st. each), Vaccinium myrtillus, Rubus saxatilis, and Trientalis europaea (5 st. each). Seven species of Bryophytes recorded from four stations indicate a subacid to subneutral soil. In S. Norway flowering begins about the middle of .fuly, in the central lowland a week later, with a peak in the first half of August. In the more elevated stations (400-800 m) and in N. Norway the flowering season starts about the end of July or early August. The flowering season may extend to the beginning of September. Fertiliza- tion appears to be infrequent. - The usual presumPtion that flowering of Epipogium is highly dependent on weather conditions seems to be contradicted by the observations from one station in central Norway where the plant has been observed every year from 1958 to 1964 with the exception of 1960 only (1959 had an excePtionally dry summer). - In most cases just one or two flowering shoots were observed, only on two occasions have 19-20 stems been reported. 139 Litteratur Arwidsson, Th., 1929: Nigra synpunkter pA Epipogium-problemet. - Bot. . Not. 1929: 153-168. Benum, P., 1937: Epipogium aphyllum i Troms fylke. -'Nytt Mag. Naturv. 77:81. 'Iroms 1958: The flora of fylke. - Troms/ Museums skr. 6, Berg, R. Y., 1962: Nye utbredelsesdata for norske karplanter. - Blyttia 20: 49-82. Blytt, A. G., 1886: Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Chra. Vid.-Selsk. Forh. 1886 (7). Blytt, M. N., 1844: Enumeratio plantarum vascularium qva circa Christia- niam sponte nascuntur. - Christiania (Oslo). 186l: Norges Flora l. - Christiania (Oslo). Christophersen, E., 1944: Nye voksesteder for Epipogium aphyllum. - Blyttia 2: 50. Dahl, O., 1894: Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Arch. Math. Naturv. 17 (4). 1934: Floraen i Finnmark fylke. - Nyt Mag. Naturv. 69. Danielsen, A., 1947: Huldreblomen (Epipogium aphyllum) i Norge. - Blyttia 5: l-6. Flor, M. R., l8l3: Bidrag til Kundskab om Naturvidenskabens Fremskridt i Norge. - Christiania (Oslo). Geologisk kart over Oslo og omegn. Sammensriller av O. Holtedahl og J. A. Dons. - Utg.av Der Norske Vid,-Ak. Oslo 1952. Geologisk kart over Norge. Sammenstillet av O. Holtedahl og J, A. Dons. - N. G. U. Oslo 1960. Gjarevoll, O., 1952: Fri floraen i Tr/ndelag III. - Kgl. N. Vid. Selsk. Mus., Arsb. l95l: 95-100. 1957: Fri floraen i Tr/ndelag V. - Ibid. 1956-57: 8l-85. 1959: (Arsberetning) Den botaniske avd. - Ibid. 1959: 175-177. 1962: Den XIII. Internasjonale Plantegeografiske Ekskursjon ril Finnmark og Nord-Troms 1961. - Blyttia 20: 18-25. Holmboe, J., 1937: Spredte bidrag til Norges flora IV. - Nylt Mag. Naturv. 78 (1938): l-35. Hornemann, J. W., l818: Flora Danica. 9. - Haunia (K/benhavn). l82l: Fors/g til en dansk oeconomisk Plantelare. l. Tredie, for/gede Udgave. - Kglbenhavn. Jensen, C., 1939: Skandinaviens Bladmossflora. - K/benhavn. Johnson, G., 1950: Folket i Oslo 1801. - Oslo. Kankainen, E., 1962: Epipogium aphyllum Sw. Utsjoella. - Luonnon Tutkija 66 (4): 135-136. Lid, J., 1950: Nye plantefunn 1945-1949. - Rlyttia 8: 4l-53. 1952: Nye plantefunn 1950-1951. - Ibid. l0: 95-105. 1955: Nye plantefunn 1952-1954. - Ibid. l3: E3-49. 1957: Nye plantefunn l95b-1957. - Ibid. 15: 109-122. 1960: Nye plantefunn 1958-1959. - Ibid. l8: 77-98. 1963: Norsk og svensk flora. - Oslo. 140

Mathiesen, B., 1958: Nye plantefunn 1957. - Kgl.N. Vid. Selsk. Mus. Arsb. 1958: 29-32. Miikinen, Y., 1964: Floristic observations in Finnmark (Northern Norway). - Turun yliopiston julkasuja ser. A. II. 32: 124-128. Nyhuus, O., 1936: Floraen i Trysil. - Nytt Mag. Naturv. 76t 2l-72. Printz, H., l92l: (Aarsberetning) Den botaniske samling. - Kgl.N. Vid. Selsk. Aarsb. 1919. Sjrirs,, H., 1956: Nordisk vextgeografi. - Stockholm. Smith, Chr., l8l7: H/ide-Observationer med Barometeret i Norge, igjen- nem Sommeren 1812. - Topogr.-Statist. Saml. 2 (2): 63-66. St/rmer, P., 1945: Moser fra skog og myr. - Oslo. Tellefsen, J. C., l88l: Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet l8l3-1880. - Christiania (Oslo). Wischmann, F., 1964: 22. juli - 3. aug. Sommerekskursjon til Troms. - Blyttia 22: 30-33.

Smistykker

Soppforeningen i Bergen, irsberetning 1964-65 Generalforsamling ble holdt tirsdag den 14. april 1964. Arsberetning og regnskap ble referert og godkjent. Valgene hadde som resultat at Kaare Hvoslef ble gjenvalgt som formann og styremedlemmer ble Wenche Holm (gjenvalg) og Ada Fabricius, med Ragna Nergaard (gjenvalg) og Raiti Hvoslef som varamenn. Til revisor ble valgt Alli Bphmer med Bj/rg Simonsen som vara- revrsor. Det har vert holdt 2 styrem@ter. Den kalde og viLte sommeren var tydeligvis ikke heldig for sopp- vegetasjonen. Et si dirlig sopp-ir har vi ikke hatt her vestpi i foreningens nyere historie. En del kantareller fant en nok, men ellers praktisk talt ingen ting. Styret fant det derfor formfllsl@st i arran- gere noen foreningstur. At man har mittet innstille turvirksomheten helt, av klimatiske grunner, har ifllge foreningens protokoller ikke skjedd siden 1938. Styret hadde planlagt et lynkurs om sopp pfl Voss h@sten 1964 og forberedelser for dette var gjort, men som forholdene li an, matte kurset avlyses. Det lot til i vrere interesse for saken piL Voss, og foreningen bqr ta saken opp igjen et annet ar. Foreningen har niL 60 medlemmer.

A. Fabricius K. Haoslef W. Holm Bokmeldinger

T. E. Weier, C. R. Stocking & J. Nf. Tucker: Botany, a laboratory manual. John Wiley & Sons, Inc. N. Y. 1964. 165 sider. Spiralbundet rotaprint, 23 shilling. Boka er skrevet som kurskompendium til forfatternes lerebok, (Botany, an Introduction to Plant Sciencesu, oB omfatter f/lgelig oppgaver fra alle grener av botanikken. De 6l @velsene fordeler seg rr.ed 22 pi morfologi og anatomi, 30 pi systematikk, 3 pi genetikk og 6 pi fysiologi. Forfatterne f/lger stort sett standardopplegget for slike kurskom- pendier. De fysiologiske @velsene er sterkt preget av uden klassiske plantefysiologir, og vil neppe volde tehnisAe vanskeligheter. Forfatterne bruker til dels helt a-biologiske forbindelser ved eksperimentene (metylenblitt-kation og eosin-anion ved ioneutbyt- ningsfors/k med leirpartikler, 2,6-diklorfenolindofenol som hydro- genaksepter ved fotolysen av vann, 2,3,b-trifenyltetrazoliumklorid som hydrogenakseptor for mais-dehydrogenase). Studenter pfl elementar- stadiet oppfatter neppe slike modellsystemer som reell biologi. Den arbeidende, den funksjonerende organisme i sitt milj/ har en st/rre appell til dem. De systematiske eksempler i laboratoriemanualen synes i. vare fornuftig og konvensjonelt utvalgt. De morfologiske og anatomiske /velser er etter min oppfatning svakt koordinert med de fysiologiske. Det er typisk for opplegget i boka at /kologiske og sosiologiske temaer ikke tas opp til behandling, og at kompendiets eneste ekskursjon er lagt til den f/rste kurstimen. BiQrn GjQnnes

Gerhard O. W. Krernp: Morphologic encyclopedia of palynology. An international collection of definitions and illustrations of spores and pollen. The University of Arizona Press, Tucson 1965. 186 s., 38 pl. Innb. $ 15.-. Palynologi er et forholdsvis ungt begrep og neppe srerlig godt kjent utenfor visse botaniske, paleontologiske og geologiske fagkretser. Sp/rr man hva det ster for, vil nok svarene kunne veksle atskillig, avhengig av hvem som svarer. Selv den foreliggende oppslagsbok gir r42 ikke noe entydig svar. Bokens undertittel antyder en definisjon: Palynologi vil si studiet av plantenes pollen og sporer. Den er med andre ord en gren av botanikken, og dette dekker antagelig oppfat- ningen av begrepet innenfor botaniske fagkretser. Innenfor visse paleontologiske og geologiske fagkretser har begrepet i de senere ir blitt benyttet i en utvidet betydning, slik at det pfl en mite er blitt knyttet til zoologien ogsi. Et arbeide eller en avhandling som betegnes som palynologisk, trenger derfor utfyllende opplysninger i tittelen for i gj/re det klart hva den handler om. Siden palynologi i alle fall har med botanikk i gj/re, kan den boken vi her har for oss vare en passende foranledning til i se litt narmere piL begrepet. Ordet palynologible skapt i 1944 av H. A. Hyde og D. A. Williams, to pollenforskere fra Wales. Det var nrermest ment e skulle erstatte begrepet opollenanalyse, i betydningen studiet av sedimentenes innhold av fossile pollen og sporer. Palynologi er dannet fra det greske paluno, som betyr i strp, spre (sml. latin: pollen : fint mel, st/v). Ordet var et heldig valg. Det sees av det faktum at det har slitt an i de fagkretser det berprer. Det glir godt inn i europeiske spri&'og assosieres lett med pollen. Det har imidlertid med tiden kommet til i ff,L en noe forskjellig betydning i henholdsvis botanisk og geologisk/ paleontologisk sprtkbruk, og begge noe forskjellig fra det som synes fl ha vrrt den opprinnelige tanken med det. En kan si at i botanisk sprikbruk betyr palynologi i videste forstand studiet av pollen og sporer i alle aspekter, fra cytologiske og morfologiske unders/kelser av objektene selv, til studiet av deres spredning i atmosfaren og deres opptreden som fossiler i kvartare eller eldre avsetninger. Palynologi er derfor noe mer enn hva vi vanlig forstir ved pollenanalyse. Med det siste tenker vi f/rst og fremst pl studiet av kvartare avsetningers pollen og alt som har kommet til I knytte seg til dette. Metodene og problemene i denne kvartare pollenanalyse skiller seg til vanlig si meget fra tilsvarende under- s/kelser i eldre avsetninger, at det i grunnen ikke gir de rerte asso- siasjoner i tale om pollenanalyse av prekvartare avsetninger. cPre- kvartar palynologiu blir gjerne brukt om pollen- og sporeunders/kelser i eldre lag enn kvartar. Pollen og sporer i prekvartere lag har i l/pet av de siste 10-15 ir fitt sterkt /kende betydning i praktisk geologi, srerlig i forbindelse med oljeleting, idet de kan vare til god hjelp ved datering av avsetninger av ukjent alder. Denne type pollen- og sporeunders/kelser beskjeftiger ni mange personer verden ovei, og det kan hos dem merkes en tydelig tendens til i ville sette palynologi : prehuartare pollen- ogsporeund.ersQhelser. Ja, i den senere tid har en kunnet se ar begrepet er blitt utvidet til ogsi I omfatte studiet av andre mikrosko- t43 piske fossiler man stOter pe i preparater som er laget med pollen- og sporeunders/kelse tor Qyet, eller hva som pi,engelsk har vert betegnet som (non spore-pollen palynologyu- I slike preparater finner en ikke bare pollen og sporer, mange ganger kan det vrere minst av dem. En finner frernfor alt fragmenter av organisk opprinnelse, vel oftest botanisk, som har liten eller ingen paleontologisk verdi. Men en finner ogsi, alt etter sedimentets art, mange andre mikrofossiler som kan gi verdifulle opplysninger om sedimentets alder, avsetningsfor- hold o.s.v. Det kan vare plantedeler, som kutikulabiter og vedceller; i marine avsetninger vil det srerlig vere rester etter planktoniske organismer, sivel av zoologisk som. botanisk opprinnelse. Enkelte kategorier av slike fossiler som man fir pi kj/pet ved pollen- o€ spore- underspkelser, s€rlig gjelder det dinoflagellater og andre planktoniske former, har fitt /kende praktisk betydning i de senere ir. Den faglige bakgrunn til flertallet av dem som arbeider med slike prekvartrere unders/kelser, er geologisk. Det gir vel en del av forklaringen pl at palynologi i disse fagkretser har fitt betydningen studiet av alle slags syrebestandige mikrofossiler i prekvartare avsetninger. Jeg har ikke sett det direkte uttrykt, men det er mitt inntrykk at palynologi da samtidig blir innskrenket til i bety studiet av fossiler, det blir med andre ord en rent paleontologisk disiplin. I overensstemmelse med en slik bruk av begrepet, er palynomorl foreslitt (av R. A. Scott, U.S. Geol. Survey) som samlebetegnelse for alle typer av mikrofossiler man kan st/te pi i palynologiske preparater; om, en hel del av dem kan det ikke med sikkerhet sies om de tilh/rer plante- eller dyreriket. (Tidligere har vi hatt sporomorf som betegneJse for morfologisk definerte pollen- .og sporetyper; instituert av G. Erdt- man, Stockholm. Det var en oppslagsbok i palynologisk morfologi som egentlig skulle omtales her. Hva bokens forfatter legger i begrepet.palynologi, gir bare fram indirekte, av bokens undertittel og av innholdet: Det menes utelukkende studiet av pollen og sporer. Forfatteren, Gerhard Kremp, er professor i geokronologi ved University of Arzona og er selv sterkt opptatt av.pollen og sporer i prekvartare avsetninger. Opptakten til boken ble gjort da Kremp etter sin emigrasjon fra Tyskland til U.S.A. for l0 lr siden laget seg en privat tysk-engelsk palynologisk ordbok. En del velkjente lareb/ker og st/rre avhandlinger som behandler spore- og pollenmorfologi, har tildels ganske fyldige ordlister over morfologiske tenner med forklaringer. Det ligger derfor naer i sp/rre om det kan vrere behov for i publisere en egen oppslagsbok om et si begrenset emne. Jeg tror det vil vise seg at boken fyller et behov. For det ene har det i tidens l/p blitt tatt i bruk en temmelig uover- t44 siktlig mengde med termer for i beskrive det nrer sagt endel/se antall variasjoner som pollen og sporer kan oppvise i sine morfologiske karakterer. For det annet blir mange termer brukt forskjellig av mange forfattere, det er ikke lett for leseren i holde rede, pfl meningen mang en gang. En del av dette terminologiske uf/re skyldes nok at palynologi blir dyrket av personer med ganske forskjellig faglig bakgrunn. Slik situasjonen er, kan det vare nyttig i ha samlet pi ett sted det vesentligste av termene en kan st/te pe i den palynologiske litteraturen, samt et representativt utvalg av de mer eller mindre forskjellige definisjoner de er gitt. Boken inneholder ca. 1300 oppslagsord, og for en meget stor del av dem gjengis flere forfatteres definisjoner, enten i sitat fra engelsk tekst eller i engelsk oversettelse, og alltid med fyldige litteraturhen- visninger. Definisjonene er ordnet og merket slik at det er klart for leseren om de er analoge eller divergerende; forpvrig er de ordnet kronologisk etter publikasjonsir. I bokens plansjeavdeling er det gjengitt originalillusrasjoner som har tilknytning til definisjonene. Mange av citatene synes un@dig omfattende, dette gjelder isrr for en del av definisjonene og termene fra palynologiens barndom som knapt er aktuelle lenger. Det synes som om forfatterens pietetsf/lelse overfor palynologiens pionerer har vart noe overdreven. Dermed vil jeg ikke ha sagt at de tidlige definisjonene skulle vrert slpyfet. De gir nemlig et interessant og verdifullt perspektiv over palynologiens utvikling. En ser hvordan ny innsikt i pollenmorfologien, vunnet for en stor del ved forbedret mikroskoperingsteknikk, har forandret terminologi og definisjoner. Enkelte steder tar henvisning til andre oppslagsord unpdig stor plass, f. eks. blir det under aperture henvist til andre termer, fra acolpate til zonotremd, en oppramsing som fyller en hel side. Illustrasjonene er tilfredsstillende reprodusert, men de er for en stor del trengt for sterkt sammen pi plansjene og gir et uoversiktlig og uryddig inntrykk. Det skal vel som regel et par nye ut€iavers finpussing til f/r en oppslagsbok blir helt god. Heller ikke i denne boken er det vanskelig i finne feil og uoverenstemmelser, men det er vanskelig i spi om det blir noen sjanse til I ffi se dem rettet. For alle som arbeider med deskriptiv palynologi (i den snevrere botaniske forstand) vil boken vrere et nyttig hjelpemiddel. I betraktning av den interesse som palynologien omfattes med over hele verden, og ikke minst av foretagender med store /konomiske resurser, ville det ikke forbause om boken ble en slags bestseller. s. M. Pcr Bergan Alutol Hchrt4, Ooc Arbo Hocg - Pailus Soculsm-

CHARLES DARWIN OG UTVIKLINGSL^lEREN

En serie radioforedrag holdt i 1959 da det var 150 er siden Charles Darwin ble fsdt og 100 ir siden hans bok (ARTENES OPPRINNELSE)> kom ut.

Kr.9.70

U N IYE R S ITETS FO R LAG ET

Sartrykk ov dLYTTIb) Av m4ngc ddligcrc ertillcr i i8lytda) fur et bqreoret antal lcrtrylt til ElgF gicoam reda,lcjmco til psfucr ftl kr. 2.00 dl lr. 5.00 pr. rtl. Bind 23 Hcftc 3

Innhold Torstein E_ngelsk/n: Nye funn av Arenaria humifusa Wg. i Nordland 98 Lule Lappmark. (Somc ncw rccords of Arenaria humifun Yg. io Nordland. lNorwayl and LuIe l-appmarh lSucdenf, Summary) ...... 105 Finn Wischmann: Huldreblomtten (Epiposium aphyllum) i Norce. (Epipogium aphyllum lF. W. Scni.1-Sw. in NSruay. Summaiyl tZi Smfutykl,er: Soppforeningen i Belgen, lnberetning 196!65 ...... 140 Bokmeldinger .. . l4l

Krut Fagri, Oln Gjarcooll, Jolwrus Lid og Rolf Nordlugcn [{APS OF DISTRIBUTION OF NORWEGIAN VASCULAR PLANTS Yolum I Coast Plants "The editon, author and assisiants arc to be congratulated on an ortremely thorough worl, full of valuable information. The ajfu?cy of the maFs set! a model for errcrybody worling in thir line 9f bgt""y. The te:(t ir ample, and witL a geneiour amount of pointed and inspirins discus$ion. The present-work will be of inva-iuable importance to anybody with geography yorry$ -the qlant of European ptants. tneri Ehould be a place for it in every botanical Ubrar/,. F.-8. Echbhil - Nytt Magasin for Botanihh. 4o lE4 sider, 162 kart. Innbundet h. 77.00

U N IYE R S ITETS FO R LAG ET