DOCSLIB.ORG

NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Blyttia Redakt/R: F/Rsteamanuensis Dr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Blyttia Redakt/R: F/Rsteamanuensis Dr B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 965 NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET osLo Blyttia Redakt/r: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologi, postboks 1047, Blindern, Oslo t. Manuskripter sendes til redatt/ren. Redaksjonskomitd: Rektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa. Medlemmer"o*or*A"Bo:ili"1IJ"TLtirc.',attidsskrirtet. Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare skaffes i den utsuekning de er pl lager nir ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forut glende varsel, oppgis pl forlangende. Abonnement ans€s ltpende til oppsigplse s$er, hvis ilkc oppht$dato er uttry'.tcll8 fasBatt i bestillingen. - Ved adtesscforandring vennligst husk e oppgi gammel adressct Alle hcnvcndclser om abonnement og annonscr scndel UNMRSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US t5,-. Single isrues anil complete aolumes can only be obtained according to stock in hand when the oriler is receiaed,. Prices, which are subject to change without notice, are avail- able upon request. Correspondence concerning subsctiption and adaertising should be addressed, to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box E07, Blindern, Oslo 3, Nonuay Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Eilif Dahl (formann); f/nteamanuensis Svein Manum (viseformann); forskningsstipendiat Jon Kaasa (sekreter); amanuensis Per Sunding (kasserer); arkitekt Elin Conradi, grav{t Halfdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk MuEeum, Trondheimwn.25 B, Oslo 5; for Trdndelagp vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trondheim; for Vestlandets vedko-mende til Universitetets Botaniske Museum, postboks 26t7, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H. Fladmark, Leif Dietrichsons gt. 16, Stavanger; og for S/rlandets vedko--ende til lcrer Ingvdd Haraldsta{ Ole Bulls gt. 17, Kristiansand S. All korrespondanse om medlemskap sendes sekretcren eller lokalforeningene. - Kontingenten er kr. 15,00 pr. lr; for husstandsmedlemmer og studenter kr. 5,00, diEse fer ikke tidsskriftet Medlemskontingent sendes til hovedforeningenr kasserer eller til lokal- foreningen. Hovedforeningens kasserer har adresse: Amanuensis Per Sunding, Bota- nisk Museum, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Innbetalinger bes sendt over foreningenr postgirokonto nr. l3l 28. Nye funn av Arenaria humifusa Wg. i Nordland og Lule Lappmark SOME NEW RECORDS OF ARENARIA HUAIIFUSA WG. IN NORDLAND (NORWAY) AND LULE LAPPMARK (SWEDEN\ Av TORSTEIN ENGELSKJ@N Sommeren 1964 foretok t"r'#r!l:\Sturrirt. undersdkelser i Nord- land fylke, i de lite kjente fjelltraktene nrr riksgrensa pi den 200 km lange. strekninga saltdal-Tysfjord (jfr. kartet fig'. r). unders@kelsene, som inngi.r i et forskningsprosjekt under Trorrxp Museum, ble lagt opp i samrid med forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen, som i 196*4 reiste i de samme str/k. siverisen har velvilligst meddelt noen av sine funn for publisering her. Det unders/kte omride ligger avsides til, nar hovedvannskillet. Dgj lettest tilgjengelig fra fjordbotnene som jamt over ligger l_3 ""r mil fra grensa. Topografien er preget av konrrasien meilom Ii6rdenes skarpe innhogg fra vesr og det b/lgende hpyfjellslandskaiet nar vannskillet med tallrike-vatn i grunne bekkenei. Leng.r ut inot kys- ten, pi landtungene mellom fjordene, er landskapet ie, alpint med spisse tinder omgitt av dype bbtner som ofte nir ned til havets nivfl. Disse kystfjella-er sjelden h@yere enn 1200 m. De h/yeste toppene finnes i innlandet nord for (1200-r900 m), i sulitielma- Junkerdalen "fjeila massivet (1914 m) og d.en nrrligge-nde Blimannsisen lffZt m;. ygd no-rd er megei lavere, 1200-1400 g..Tu -l.eng-er m. Lengst nord ij:9r. Tysfjord.og Skjomen ei de ig3en hpyere, med Bj/rntolppen pi 1520 m og Frostistind 1744 m. Granittiske bergarter inntar en stor del av omridet pi norsk side av grensa (avmerket pi fig. l). Pe disse finnes nesren ikke primar forvitringsjord, og av morener ligger mest tare stprre blokkei igjen. Elvene giLr over nakne svaberg ofte uten i. erodere noe leie. si<.ren- tene er snaue brattfl€g med konsentrisk tykkbenket avskalling (fig. 2). Rasmarkene nedenfor er storblokkete og t/rre. Blant de" ie'mer interessante.artene pi granitt kan nevnei Juncus biglurnis, Luzula wahl.en.bergii, Carex rufina, Thalictrum alpinum o:g Ranunculus glacialis. Pi svensk side av riksgrensa inntar de overliggende sedimenter t06 'stlsen + &Gronitt 0 t0 20 30 40 50km deler av Fig. l. oversiktskart .for det nordlige- Nordland og tilstdtende Sverige. Granittomrldene er inntegnet. Suruey map of the nolthern part of Nordland-and the adiacent areas of Sweden. Granite areas cross-hatched' r07 Fig.2. Granitt-massivet Reinoksfjell (1344 m) nord/st for Raskavarre. I bak- grunnen sn/fjella i Linnajavrre-feltij,rililnt.U"liteter for A. humifusa. The granite mountain Reinohsfjell (1i44 m). In the background snou- coaered mou,ntains in the Linnajaurre area, with localities of A, humifusa. berggrunnen over store str/k. Mektige lagrekker av metamorfe skifre og karbonatbergarter stir i hele hpyden av fjella opp til 1400-1800 m. I noen str/k finnes slike lett vitrende bergarter pi norsk side (fig.- t). De viktigste ligger rundt Saltdalen, nord foi Junkerdalen, lgld sdr for Sulitjelma, i Linnajavrre-feltet og i Indre Tysfjord og Skjgg1en.."g En kile av sedimenter, den sikalte Kj/psvik-Grunnfjord-- synklinalen, strekker seg fra Tysfjord til Folla, om lag midt meilom kystlinja og grensetrakrene, omgitt av granitt i vest og /st. Kalkglim- m-erskifre av Reppiskiferens type, dels med kalkspat, dels med kalk- silikater, inntar store deler av sedimentomridene. De har alltid en rik flora, bide pi. rabber og sn/leier. Mange steder i skiferlagrekkene finnes kalkspat- og dolomittmarmor som gir en tOff og vaim jord- bunn, vel egne,t for rabbesamfunn av Dryas-Kobresia-iypen, og for rasmarker. med ,Agropyron latiglume, Arenaria noraifica, Eraya Iineari,s, Anthyllis aulneraria ssp. lapponica og Viola rupestris ssp. relicta som karakterarter. Sedimentene bide i Norge og Sverige er gjennomsatt av kaledonske intrusivbergarter. Til dem h/rer Sulitjelmas olivingabbro med topper omkring 1900 m, videre massive dekker av amfibolitt som ofte s?ir i topp-partiene av fjella, og endelig serpenrin og olivin i kupper jamt 108 spredt over hele sedimentomridet. Forvitringsjord pi serp.entin passer arter srerlig for nellikvekster som Silene acaulis, Viscqlq -alpina -og av sl;ktene Arenaria, Cerastium og Minuartia. Tilslutt skal nevnes de typene av glimmerskifer som er si intrudert med granittisk mate- i riale at de fir"karakter av injeksjonsgneis, som Gicce-gneis,e_n -Indre Tysfjord og Skjomen. Pi slik-e bergarter er floraen gjerne like karrig og artsfattig som pi granitt. "Klirt o.t I orn.Ad.i har et oseanisk preg helt inn til vannskillet. Vestavaret gir stor irsnedb/r og mye skodde. skodda kan ofte komme settende ini fra havet uten varsel, slik at arbeidet i felten blir van- skelig. De h/yere delene av fjella har et srrPreget lok-alklima ToP- p"rrJk"r, i dagevis vare innhyilet i skybanker, mens lavlandet har sol. derfor ikke gi bata fra mete"orologiske"klimatiske stasjoner i lavere str/k vil noe riktig bilde av de forhold i h/yfjellet,_hverken nir det gjeld"er nedb/r, temperatur, vind eller innstriling. Den hypsografiske inptinje, d.e- den t6nkte nedre grense for det samlete areal av evig snp o[ is jevnt fordelt pi. de-h/yestliggende omrider, ligger pi lll0 + 20-m langs hele fjellstrekningen. De hpye fjellmassivene er akkumulasjonsomrider for-nedb/r, med srore kappebreer:_sulitielma- breene, Blhmannsisen og Almaiallojiekna i Fauske og Lule LUPP- mark, Flatkj/len i S/rfold, Giccecokka i Indre Tysfjord-og Frostisen i Skjomen. ilessuten er store arealer dekket av vedvarende sn/fonner. Den generelle klimaforbedringen de siste femti flr har f/rt til at is- og"sn/feltene har gltt sterki tilbake ogsi i Nordland..Fjellbj/rka <lanrier skoggrensa i strpket innenfor fjordbotneng. 9.{ -jordbunnen lenger er dyp nok, Jtiger bjprka opp til 550-600 * 9. h. Fjellviddene inne er snaue. Der finnes ikke engang vierkjerr. Tidli,gere undersQhelser Hittil er bare deler av fjellstrekningen Saltdal-Tysfjord unders/kt botanisk. Floraen i fjelli ved Junkerdalen og Sulitjelma er den eneste som kan sies I vare godt kjent. Gjennom snart 150 ir har botanikere opps@kt lokalitetene tor Carex scirpoidea pi- Solvigtind og for SaxifriQa aizoon ssp. laestadii ved Balvatn i omriLdet nord for Jinkerdalen, Jom ogsi ellers har en interessant flora. Det stir i nrr iammenheng med rikomridene lenger nord hvor vi har botanisert. Disse har virt ukjent land botanisk sett helt til Troms/ Museum for l5 ir siden, stptiet av Norges Almenvitenskapelige Forskningsrid, la opp et program for utforskningen av dem' Ekspedisjoner ledet av koniervatorene Olaf I. R/nning og Ola Skifte i samarbeid med lrerer Wilhelm Apold, provisor Gunnar Blodal, lrrer Kire Nordnes .og forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen har, pi reise i forskjellige 109 trakter i disse ir, gitt mange verdifulle bidrag til kunnskapen om landsdelens flora. Mange av vire mest sjeldne fjellplanter er oppdaget pi nye lokaliteter. De nye funn fra sommeren 1964, f/rst og fremst av Arenaria humi- fusa, vil bli behandlet nedenfor. Konservator Skifte vil senere publi- sere en utf/rlig oversikt over resultatene av de senere irs under- s/kelser. Her skal f/rst kort nevnes nyere lokaliteter for en del arter av sarlig interesse. Fra str/ket Sulitjelma-Blimannsisen-Flatkj/len: Poa flexuosa, Carex bicolor, C. macloaiana, Melandrium apetalum, Draba alpina, D. crassifolia, Rhododendron lapponicum, Cassiope tetragona, Primula stricta, Genti.ana tenella og Pedicularis flamrnea. I Linnajavrre-feltet: Luzula arctica, Arenaria humi.fusa, Draba crassi,- folia, Campanula uniflora og Antennaria porsi,Idii. I Kj/psvik-Grunn- fjOrd-synklinalen nord og s/r for Hellemofjorden: luncus arcticus, Arenaria humifusa, Draba alpina og D.fladnizensis. Rundt breen Giccecokka i Indre Tysfjord: Carex bicolor, Dreba alpi.na, D. crassi- folia, D. fladnizensis, Cassiope tetragona, Gentiana tenella, Campa- nula uniflora og Antennaria porsildii.
Load more

Recommended publications
  • NINA Rapport Om Reindrift
    1537 Reguleringsplan for Harstad/Narvik lufthavn og Evenes flystasjon Konsekvensutredning for reindrift Tømmervik, H., Henaug, C., Danielsen, I. & Langeland, K. NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Reguleringsplan for Harstad/Narvik lufthavn og Evenes flystasjon Konsekvensutredning for reindrift Hans Tømmervik Cathrine Henaug Inge Danielsen Knut Langeland Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1537 Tømmervik, H. Henaug, C., Danielsen,
    [Show full text]
  • Ski Touring in the Narvik Region
    SKI TOURING IN THE NARVIK REGION TOP 5 © Mattias Fredriksson © Mattias Narvik is a town of 14 000 people situated in Nordland county in northern Norway, close to the Lofoten islands. It is also a region that serves as an excellent base for alpine ski touring and off-piste skiing. Here, you are surrounded by fjords, islands, deep valleys, pristine lakes, waterfalls, glaciers and mountain plateaus. But, first and foremost, wild and rugged mountains in seemingly endless terrain. Imagine standing on one of those Arctic peaks admiring the view just before you cruise down on your skis to the fjord side. WHY SKI TOURING IN THE NARVIK REGION? • A great variety in mountain landscapes, from the fjords in coastal Norway to the high mountain plateaus in Swedish Lapland. • Close to 100 high quality ski touring peaks within a one- hour drive from Narvik city centre. • Large climate variations within short distances, which improves the chances of finding good snow and weather. • A ski touring season that stretches from the polar night with its northern lights, to the late spring with never- ending days under the midnight sun. • Ascents and descents up to 1700 metres in vertical distance. • Some of the best chute skiing in the world, including 1200-metre descents straight down to the fjord. • Possibilities to do train accessed ski touring. • A comprehensive system of huts that can be used for hut-to-hut ski touring or as base camps. • 5 alpine skiing resorts within a one-hour car drive or train ride • The most recognised heli-skiing enterprise in Scandinavia, offering access to over 200 summits.
    [Show full text]
  • Turprogram 2020
    TURPROGRAM 2020 NARVIK Foto: Finn Johnsen Finn Foto: Mathisen & Mathisen AS VELKOMMEN PÅ TUR MED NOT I 2020! Vi åpner det nye tiåret med skitur på Veggfjellet, for å hilse sola velkommen tilbake. Som vanlig inneholder turprogrammet et variert utvalg turer; toppturer og turer i flatere terreng, dagsturer og overnattingsturer. Vel møtt på tur med NOT i 2020! Veggfjellet. Foto: Bjørn Forselv Melkefjellet. Foto: Bjørn Forselv TOPPTURER Toppturene kan være krevende, ettersom turene går gjennom ulikt terreng, og vær og føre endrer seg underveis. For å delta på toppturene må man være vant til å ferdes i fjell og ha med nødvendig klær, skotøy og mat. Vi har merket turene etter vanskelighetsgrad, jo flere stjerner, jo mer krevende er turen. Kontakt evt. turlederne for nærmere informasjon. RANDONEE TIL MELKEFJELLET KULHORNET søndag 26. april tirsdag 16. juni Randoneetur til det 1383 meter høye Melke- Kveldstur til det fantastiske kulhornet i Efjord. fjellet i Lavangen. Turen starter ved jordbrua Turen opp er krevende og har noen bratt nord for Lapphaugen og har en stigning på partier. Deltakerne må være i god fysisk form. 1200 meter. Deltagerne må ha randoneeutstyr Vi kjører fra Narvik kl 16:00 og regner med å som innbefatter skredsøker, spade og søke stang. være tilbake i Narvik ca kl 23:00. Turen er Turledere: Bjørn Forselv (905 73 732) detaljert beskrevet i Topper i Ofoten og Sør-Troms. og Inger Krane. Begrenset antall deltakere. Påmelding: www.narvikfjell.no/turer-og- Turledere: Bjørn Forselv (905 73 732) aktiviteter innen 24. april. og Inger Krane. Påmelding: www.narvikfjell.no/turer-og- aktiviteter 3 Kobbnestinden.
    [Show full text]
  • Geochemical Investigations of Northern Norwegian Fjord Sediments – Sources and Spatial Variability of Marine and Terrigenous Components
    Faculty of Science and Technology Department of Geology Geochemical investigations of northern Norwegian fjord sediments – Sources and spatial variability of marine and terrigenous components — Lea Philine Canzler Master thesis in Marine Geology and Geophysics (GEO-3900) May 2016 Abstract Fjords represent unique coastal marine environments with high sedimentation rates. They can be used for intensive investigations focusing on geochemical, mineralogical, biological, and sedimentological processes. In this study I investigate 42 surface sediment samples from the outer and inner parts of the Vestfjord, Ofotfjord, Tysfjord and tributary fjord arms in northern Norway. Samples were analysed for their bulk elemental composition, grain size distribution, and total carbon and nitrogen contents (Ctot, Ntot). Furthermore, total organic and inorganic carbon and nitrogen concentrations (Corg, Cinorg, Norg and Ninorg) as well as the carbon and nitrogen isotopes (δ13C, δ15N) were analysed. The measurements were performed to identify geochemical proxies for the contribution of terrestrial organic matter (TOM) versus marine organic matter (MOM) into the fjords. The results indicate a sedimentary environment characterized by an overall dominant contribution of MOM compared to the relatively small input of terrestrial derived material. The extremely high supply of MOM is presented by 13 Corg/Norg ratios ranging between 6 and 10, stable carbon isotope values (δ Corg) between -24‰ 15 and -21‰, and stable organic nitrogen (δ Norg) signatures that vary between 4.7‰ and 6.9‰. The terrigenous material content is in general extraordinary low, and TOM increases from the outer part of the Vestfjord towards the innermost fjord parts of the Ofotfjord and Tysfjord. A 13 15 correlation between δ Corg and δ Norg and the Corg/Norg ratios indicates high influences of marine derived OM.
    [Show full text]
  • Fossekallen I Skjomen 1.0 Landskap, Som Kilde Til Opplevelse Hovedinteressene
    á • . ‘C.Y. NESISAL ' W#IX POR HOVEDSTY RET tgieve av: "-Konstilent.OIe Rykdal . roa STATMENESTEMANNSRAR Hovedstyret for vassdiags- Maskinnzesterassistent Ivar 0. $0,!'ellsen og elektrisitetsvesenet. Konsulent Arne Akseisen: FOR STATSIVIINESTESIANNSFORRIMP Kjem ut 6goziger i åi'et. Fulhnektig BrIt Sunde Foss Opplog 4500 FOR ESIRETSIVIENNENES LANDSFORBUND OG DEN NORSKR INGENIØRFORRNII,i0: Dei synspunkt som kiern fram i artiktar og Overingerdør ØySteln Aars inniegg star for forfattaren si rekning FOR NORGES INGRNIØRORGANISASJON (NIT. e representerehovucLstyret AvdelingsingeniUr Olat Abildgaard et sitt REDAKiØREN: Telefon 46 98 00 Adresse . IdtddeRIrUns nummer av at hovedstyret ampu- terte Sperstadutvalgets plan, opp- Verneplan kastet seg selv til hovedaktør og relegerte Sperstad-rapporten til plassen som et skarve bilag til ho- vedstyrets innstilling. Forholdet Det er ikke noe godt ord, det er er at det var hovedstyret som av INNHALD likesom det dreier seg om å for- industridepartemenet ble bedt om svare vassdragene mot noen slags å utarbeide en slik plan, etter at skadevirksomhet som enkelte dri- Stortinget i 1969 hadde debattert SIDE ver, og det er ikke rett. «Natur- Gabrielsen-komieens innstilling. Verneplan 2 ressurser kan utnyttes på en rekke Kommunaldepartementet tok også forskjellige måter som tjener sam- et initiativ for å hjelpe til med Vassdrag som bør untas 3 funnsgagnlige formål, men ingen saken, få igang registrering og av dem bør gis ubetinget priori- Tilleggsbevilgning mot innsamling av materiale, og få tet», skrev departementet i Stor- vannforurensning 4 igang prioritering av vassdragene tingsmelding nr. 26 for 1968-69, etter deres betydning for natur- Intervjuet 5 og industrikomiteen i Stortinget vitenskap, naturvern og frilufts- sluttet seg til.
    [Show full text]
  • Samisk Kultur, Identitet Og Samfunnsliv I Nye Narvik Kommune Delprosjekt Kommunesammenslåing
    Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Delprosjekt kommunesammenslåing Vigdis Nygaard, Bård Kårtveit og Jan Åge Riseth RAPPORT 21 – 2019, NORCE Samfunnsforskning NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Prosjekttittel: Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune Prosjektnummer: 101759 Oppdragsgiver: Narvik kommune Rapportnr.: 21-2019 ISBN: 978-82-8408-034-5 Antall sider: 90 Publiseringsmnd.: Oktober Bildetekst og kreditering: Forsidebilde: Bård Kårtveit, Mathis Eira, NRK, Simon Pierra Paulsen, NRK Fra 1. januar 2020 blir Narvik, Ballangen og nord-østlig del av Divtasvuona/Tysfjord kommune en ny kommune – Nye Narvik kommune. Kommunereformen medfører et omfattende arbeid hvor innbyggere, ansatte, politikere, næringsliv samt lag og foreninger må omstille seg til nye forvaltningsmessige rammer. I dette ligger også et behov for å bli bedre kjent med historien, kulturen og bygge en felles identitet. Denne rapporten kartlegger status for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv i området. 1 NORCE N orwegian R esearch C entre AS www.norceresearch.no Forord Fellesnemda i Nye Narvik kommune har behov å kartlegge samisk kultur, identitet og samfunnsliv i den nye sammenslåtte kommunen og trenger et kunnskapsgrunnlag for å fatte gode politiske beslutninger. Nye Narvik kommune ligger i skjæringspunktet mellom det lulesamiske, markesamiske og reindriftssamiske, og det er behov for å styrke kommunens satsing på samisk språk, kultur, næringsliv, samfunnsliv og identitet. NORCE har fått oppdraget med å gjøre kartleggingen, og har hatt god hjelp av ei prosjektgruppe med ressurspersoner; Viggo J. Dale, prosjektleder Nye Narvik, Kristoffer Klem Bergersen, informasjonsansvarlig, Ingolf Kvandal, Ballangen og Lars Filip Paulsen, Divtasvuona/Tysfjord kommune.
    [Show full text]
  • Ballangen Komunneplan Arealdel Beskrivelse 2010
    BALLANGEN KOMMUNE Kommuneplan for Ballangen 2010-2020 – Arealdelen 1. Tekstdel Silvio Krieger 03.10.2014 Innholdsfortegnelse Tabellfortegnelse ............................................................................................. 1-3 1. Definisjoner .............................................................................................. 1-4 1.1. Fast bosetning .............................................................................. 1-4 1.2. Fritidsbebyggelse .......................................................................... 1-4 1.3. Friluftsliv/friluftsområder ................................................................ 1-4 1.4. Naust til fritidsformål ..................................................................... 1-4 1.5. Landskap ..................................................................................... 1-4 1.6. Naturlandskap/utmark ................................................................... 1-4 1.7. Kulturlandskap/innmark ................................................................. 1-4 1.8. Bærekraftig utvikling ..................................................................... 1-4 1.9. Universell utforming ...................................................................... 1-4 1.10. Planlegging etter plan- og bygningsloven ......................................... 1-4 2. Generell beskrivelse ................................................................................. 2-5 3. Målsettinger .............................................................................................
    [Show full text]
  • 173/2 Rånaelva
    173/2 RÅNAELVA FYLKE: Nordland Kommune: Narvik og Ballangen Nedbørfelt: 94 km2 Toppunkt: 1724 m o.h. Utløpspunkt: 0 m o.h. Marin grense: ca 95 m o.h. Kraftpotensial: - SP-kategori: - Økonomiklasse: - Naturgeogr. region: 36b, 43c Rånåelva ligger på sørsiden av Ofotfjorden med utløp 8 km øst for Ballangen. Klimaet er oseanisk. Regionen har lokale forskjeller i årsnedbør og i det aktuelle området er årlig nedbør sannsynligvis i størrelsesorden 1000 mm. Nedbørfeltet har sine kilder i den nordlige delen av Frostisen som er en av de største breene i Nord-Norge. Her ligger nedbørfeltets høyeste topp. Ved foten av fjellet ligger et lite botnvatn, Cap’pesjav’ri, der Eiterelva har sitt utspring. Den følger den dypt nedskårne Eiterelvdalen der fjellene på begge sider går opp i over 1300 m o.h. Elva renner mot nordvest og munner ut midt på østsiden av Storvatnet. Dette er den eneste store innsjøen i et nedbørfelt som ellers er fattig på ferskvannslokaliteter. Vannnet strekker seg 9 km i retning nord-sør og har et areal på i underkant av 10 km2. Vannet fyller et basseng med steile dalsider. Unntak er Rånvassbotn i sørenden av vannet og innløpet til Eiterelva der terrenget flater litt ut. Storvatnet får også tilsig av mange små bekker hvorav Iselva bidrar med mest brevatn. Den kommer fra Frostisen. I nord er Storvatnet avsnørt fra Kringlevatnet (0,4 km2) ved et lite sund. Fra Kringlevatnet renner vassdraget rett nordover via Saltvatnet til utløp ved Råna. Berggrunnen i den nordlige delen av nedbørfeltet består av gabbro. I sør dominerer glimmerskifer/glimmergneis.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Kommuneplanens Arealdel 2017-2028
    Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel 2017-2028 Innhold 1. FORMÅL, AVGRENSING OG INNHOLD ............................................................................................................ 4 2. PLANSYSTEM OG PLANPROSESS .................................................................................................................... 5 3. MEDVIRKNING OG INFORMASJON ................................................................................................................. 6 3.1 INVOLVERING AV BARN OG UNGE ................................................................................................................................. 8 3.2 OFFENTLIG ETTERSYN OG MERKNADSBEHANDLINGEN ....................................................................................................... 8 3.3 ENDRINGER I PLANEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN ......................................................................................................... 10 4. FOKUSOMRÅDER SOM RIGGER NARVIK FOR VEKST ..................................................................................... 11 4.1 FREMTIDIGE NÆRINGSAREALER .................................................................................................................................. 14 FRAMNESLIA, FLYPLASSOMRÅDET .................................................................................................................................... 14 HAVNEFRONTEN ..........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Trektocht Langs De Gletsjers Van Sulitjelma
    Wie bent u? Aanmelden | Registreren NIEUWS KNOWHOW VERSLAGEN FORUM Verslagen > Trektocht langs de gletsjers van Sulitjelma Trektocht langs de gletsjers van Sulitjelma LOKATIE Flirten met de Noors-Zweedse grens Tijdens de zomer van 2010 verkenden we de ruime omgeving van Bodø. Eerst toefden we vier dagen rond het massief van de Børvasstindan en de Lurfjelltinden. Daarna ging het richting Sulitjelma, waar we haasje-over speelden met de Noors-Zweedse grens. Tot slot trokken we vanuit het Beiardalen richting Glomfjord, waar we een prachtig zicht hadden over de Svartisengletsjer. Dit verslag is de neerslag van een zesdaagse lus vanuit Sulitjelma. Kaartgegevens ©2011 Google - Verslag van kenneth, 19 december 2010. Beschrijving Dinsdag 20 juli Het voormalige mijnstadje Sulitjelma ligt zo’n Start: kerk van Sulitjelma 75 km ten oosten van Bodø, in de Noorse Eindpunt: Hut Ny Sulitjelma provincie Nordland. Aantal mensen: 0 Kaarten Uren op pad: 2 Det Store Saltfjellkartet (BOT, 1:60000) Fjällkarta BD9 Padjelanta – Sulitjelma (Landmäteriet, 1:100000) GPS coordinaten vertrekpunt 67.1330286 (lat), 16.0765577 (lng) STEEKKAART Deelnemers Kenneth Gijsel & Anneleen De Greve Reisdatum van 20 juli tot 25 juli 2010 Type van de activiteit Wandelen Moeilijkheidsgraad Eenvoudig. Goede conditie vereist. Vandaag gaan we vanuit Bodø met de bus richting Sulitjelma, een voormalige mijnbouwnederzetting niet ver van de Zweedse grens. De enige verbinding met de buitenwereld bestond vroeger uit een spoorlijn, maar de bouw van een FOTOALBUM aantal tunnels heeft die geïsoleerde ligging ietwat gemilderd. Het is onze bedoeling om vanuit Sulitjelma in uurwijzerzin een meerdaagse lus te maken langs volgende hutten: de Bekijk alle foto's in het fotoalbum.
    [Show full text]
  • 21 Lette Turer I Narvik Kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen Til Narvik Og Fjordlandet Mellom Vestfjorden Og Riksgrensen
    21 lette turer i Narvik kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen til Narvik og fjordlandet mellom Vestfjorden og riksgrensen Velkommen til Narvik ......................................... 3 Tøttadalen .............................................................. 10 Allemannsrett – Naturvett – Sikkerhet .... 28 Med Narvik menes i denne guiden Narvik Ofotfjorden Ufuohttá (nordsamisk) Tysfjorden Divtasvuodna (lulesamisk) og fjordlandet mellom Vestfjorden Førstevatnet Naturen er sårbar, vis naturvett kommune som fra 1. januar 2020 består av er en fjordarm av Vestfjorden med mange mil er den vestligste av Vestfjordens fjordarmer og og riksgrensen Pumpvatnet Tenk sikkerhet gamle Narvik og Ballangen kommuner samt strandlinje. I flere elvemunninger er store tørr - strekker seg sørover fra innløpet mellom Forsnesvatnet Skade og sikkerhet 11 høyder i Narvik by ........................................... 4 østre del av gamle Tysfjord kommune. Narvik lagte leirer på fjære sjø. Andre steder stuper flå Bremneset, sør for Barøya i øst og Herøy - Orneshaugen Fagernesfjellet Čalbmevárri ............................ 12 Kart og koordinater .............................................29 er en by og en kommune med et stort omland. i brådjupet. Navnet kommer av stedsnavnet klubben, nord for Korsnes i vest, 60 km til Carl Gulbrandsons park (Furuholtet, Utsikten) Kart og kompass – mobil og apper Her er et spennende naturmangfold og Ófóti. Fótr betyr «fot». Fjorden har gitt navn til Hellmobotn. Skrovkjosen Rábeskjukso er ei Ankenesfjellet .....................................................
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]