B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 965 NR. 3 UNIVERSITETSFORLAGET osLo Blyttia Redakt/r: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologi, postboks 1047, Blindern, Oslo t. Manuskripter sendes til redatt/ren. Redaksjonskomitd: Rektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa. Medlemmer"o*or*A"Bo:ili"1IJ"TLtirc.',attidsskrirtet. Abonnementspris for ikke-medlemmer kr. 30,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare skaffes i den utsuekning de er pl lager nir ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forut glende varsel, oppgis pl forlangende. Abonnement ans€s ltpende til oppsigplse s$er, hvis ilkc oppht$dato er uttry'.tcll8 fasBatt i bestillingen. - Ved adtesscforandring vennligst husk e oppgi gammel adressct Alle hcnvcndclser om abonnement og annonscr scndel UNMRSITETSFORLAGET, postboks 307, Blindern, Oslo 3. Annual subscription US t5,-. Single isrues anil complete aolumes can only be obtained according to stock in hand when the oriler is receiaed,. Prices, which are subject to change without notice, are avail- able upon request. Correspondence concerning subsctiption and adaertising should be addressed, to: UNIVERSITETSFORLAGET, P.O. Box E07, Blindern, Oslo 3, Nonuay Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Eilif Dahl (formann); f/nteamanuensis Svein Manum (viseformann); forskningsstipendiat Jon Kaasa (sekreter); amanuensis Per Sunding (kasserer); arkitekt Elin Conradi, grav{t Halfdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk MuEeum, Trondheimwn.25 B, Oslo 5; for Trdndelagp vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trondheim; for Vestlandets vedko-mende til Universitetets Botaniske Museum, postboks 26t7, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H. Fladmark, Leif Dietrichsons gt. 16, Stavanger; og for S/rlandets vedko--ende til lcrer Ingvdd Haraldsta{ Ole Bulls gt. 17, Kristiansand S. All korrespondanse om medlemskap sendes sekretcren eller lokalforeningene. - Kontingenten er kr. 15,00 pr. lr; for husstandsmedlemmer og studenter kr. 5,00, diEse fer ikke tidsskriftet Medlemskontingent sendes til hovedforeningenr kasserer eller til lokal- foreningen. Hovedforeningens kasserer har adresse: Amanuensis Per Sunding, Bota- nisk Museum, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5. Innbetalinger bes sendt over foreningenr postgirokonto nr. l3l 28. Nye funn av Arenaria humifusa Wg. i Nordland og Lule Lappmark SOME NEW RECORDS OF ARENARIA HUAIIFUSA WG. IN NORDLAND (NORWAY) AND LULE LAPPMARK (SWEDEN\ Av TORSTEIN ENGELSKJ@N Sommeren 1964 foretok t"r'#r!l:\Sturrirt. undersdkelser i Nord- land fylke, i de lite kjente fjelltraktene nrr riksgrensa pi den 200 km lange. strekninga saltdal-Tysfjord (jfr. kartet fig'. r). unders@kelsene, som inngi.r i et forskningsprosjekt under Trorrxp Museum, ble lagt opp i samrid med forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen, som i 196*4 reiste i de samme str/k. siverisen har velvilligst meddelt noen av sine funn for publisering her. Det unders/kte omride ligger avsides til, nar hovedvannskillet. Dgj lettest tilgjengelig fra fjordbotnene som jamt over ligger l_3 ""r mil fra grensa. Topografien er preget av konrrasien meilom Ii6rdenes skarpe innhogg fra vesr og det b/lgende hpyfjellslandskaiet nar vannskillet med tallrike-vatn i grunne bekkenei. Leng.r ut inot kys- ten, pi landtungene mellom fjordene, er landskapet ie, alpint med spisse tinder omgitt av dype bbtner som ofte nir ned til havets nivfl. Disse kystfjella-er sjelden h@yere enn 1200 m. De h/yeste toppene finnes i innlandet nord for (1200-r900 m), i sulitielma- Junkerdalen "fjeila massivet (1914 m) og d.en nrrligge-nde Blimannsisen lffZt m;. ygd no-rd er megei lavere, 1200-1400 g..Tu -l.eng-er m. Lengst nord ij:9r. Tysfjord.og Skjomen ei de ig3en hpyere, med Bj/rntolppen pi 1520 m og Frostistind 1744 m. Granittiske bergarter inntar en stor del av omridet pi norsk side av grensa (avmerket pi fig. l). Pe disse finnes nesren ikke primar forvitringsjord, og av morener ligger mest tare stprre blokkei igjen. Elvene giLr over nakne svaberg ofte uten i. erodere noe leie. si<.ren- tene er snaue brattfl€g med konsentrisk tykkbenket avskalling (fig. 2). Rasmarkene nedenfor er storblokkete og t/rre. Blant de" ie'mer interessante.artene pi granitt kan nevnei Juncus biglurnis, Luzula wahl.en.bergii, Carex rufina, Thalictrum alpinum o:g Ranunculus glacialis. Pi svensk side av riksgrensa inntar de overliggende sedimenter t06 'stlsen + &Gronitt 0 t0 20 30 40 50km deler av Fig. l. oversiktskart .for det nordlige- Nordland og tilstdtende Sverige. Granittomrldene er inntegnet. Suruey map of the nolthern part of Nordland-and the adiacent areas of Sweden. Granite areas cross-hatched' r07 Fig.2. Granitt-massivet Reinoksfjell (1344 m) nord/st for Raskavarre. I bak- grunnen sn/fjella i Linnajavrre-feltij,rililnt.U"liteter for A. humifusa. The granite mountain Reinohsfjell (1i44 m). In the background snou- coaered mou,ntains in the Linnajaurre area, with localities of A, humifusa. berggrunnen over store str/k. Mektige lagrekker av metamorfe skifre og karbonatbergarter stir i hele hpyden av fjella opp til 1400-1800 m. I noen str/k finnes slike lett vitrende bergarter pi norsk side (fig.- t). De viktigste ligger rundt Saltdalen, nord foi Junkerdalen, lgld sdr for Sulitjelma, i Linnajavrre-feltet og i Indre Tysfjord og Skjgg1en.."g En kile av sedimenter, den sikalte Kj/psvik-Grunnfjord-- synklinalen, strekker seg fra Tysfjord til Folla, om lag midt meilom kystlinja og grensetrakrene, omgitt av granitt i vest og /st. Kalkglim- m-erskifre av Reppiskiferens type, dels med kalkspat, dels med kalk- silikater, inntar store deler av sedimentomridene. De har alltid en rik flora, bide pi. rabber og sn/leier. Mange steder i skiferlagrekkene finnes kalkspat- og dolomittmarmor som gir en tOff og vaim jord- bunn, vel egne,t for rabbesamfunn av Dryas-Kobresia-iypen, og for rasmarker. med ,Agropyron latiglume, Arenaria noraifica, Eraya Iineari,s, Anthyllis aulneraria ssp. lapponica og Viola rupestris ssp. relicta som karakterarter. Sedimentene bide i Norge og Sverige er gjennomsatt av kaledonske intrusivbergarter. Til dem h/rer Sulitjelmas olivingabbro med topper omkring 1900 m, videre massive dekker av amfibolitt som ofte s?ir i topp-partiene av fjella, og endelig serpenrin og olivin i kupper jamt 108 spredt over hele sedimentomridet. Forvitringsjord pi serp.entin passer arter srerlig for nellikvekster som Silene acaulis, Viscqlq -alpina -og av sl;ktene Arenaria, Cerastium og Minuartia. Tilslutt skal nevnes de typene av glimmerskifer som er si intrudert med granittisk mate- i riale at de fir"karakter av injeksjonsgneis, som Gicce-gneis,e_n -Indre Tysfjord og Skjomen. Pi slik-e bergarter er floraen gjerne like karrig og artsfattig som pi granitt. "Klirt o.t I orn.Ad.i har et oseanisk preg helt inn til vannskillet. Vestavaret gir stor irsnedb/r og mye skodde. skodda kan ofte komme settende ini fra havet uten varsel, slik at arbeidet i felten blir van- skelig. De h/yere delene av fjella har et srrPreget lok-alklima ToP- p"rrJk"r, i dagevis vare innhyilet i skybanker, mens lavlandet har sol. derfor ikke gi bata fra mete"orologiske"klimatiske stasjoner i lavere str/k vil noe riktig bilde av de forhold i h/yfjellet,_hverken nir det gjeld"er nedb/r, temperatur, vind eller innstriling. Den hypsografiske inptinje, d.e- den t6nkte nedre grense for det samlete areal av evig snp o[ is jevnt fordelt pi. de-h/yestliggende omrider, ligger pi lll0 + 20-m langs hele fjellstrekningen. De hpye fjellmassivene er akkumulasjonsomrider for-nedb/r, med srore kappebreer:_sulitielma- breene, Blhmannsisen og Almaiallojiekna i Fauske og Lule LUPP- mark, Flatkj/len i S/rfold, Giccecokka i Indre Tysfjord-og Frostisen i Skjomen. ilessuten er store arealer dekket av vedvarende sn/fonner. Den generelle klimaforbedringen de siste femti flr har f/rt til at is- og"sn/feltene har gltt sterki tilbake ogsi i Nordland..Fjellbj/rka <lanrier skoggrensa i strpket innenfor fjordbotneng. 9.{ -jordbunnen lenger er dyp nok, Jtiger bjprka opp til 550-600 * 9. h. Fjellviddene inne er snaue. Der finnes ikke engang vierkjerr. Tidli,gere undersQhelser Hittil er bare deler av fjellstrekningen Saltdal-Tysfjord unders/kt botanisk. Floraen i fjelli ved Junkerdalen og Sulitjelma er den eneste som kan sies I vare godt kjent. Gjennom snart 150 ir har botanikere opps@kt lokalitetene tor Carex scirpoidea pi- Solvigtind og for SaxifriQa aizoon ssp. laestadii ved Balvatn i omriLdet nord for Jinkerdalen, Jom ogsi ellers har en interessant flora. Det stir i nrr iammenheng med rikomridene lenger nord hvor vi har botanisert. Disse har virt ukjent land botanisk sett helt til Troms/ Museum for l5 ir siden, stptiet av Norges Almenvitenskapelige Forskningsrid, la opp et program for utforskningen av dem' Ekspedisjoner ledet av koniervatorene Olaf I. R/nning og Ola Skifte i samarbeid med lrerer Wilhelm Apold, provisor Gunnar Blodal, lrrer Kire Nordnes .og forskningsstipendiat Sigmund Sivertsen har, pi reise i forskjellige 109 trakter i disse ir, gitt mange verdifulle bidrag til kunnskapen om landsdelens flora. Mange av vire mest sjeldne fjellplanter er oppdaget pi nye lokaliteter. De nye funn fra sommeren 1964, f/rst og fremst av Arenaria humi- fusa, vil bli behandlet nedenfor. Konservator Skifte vil senere publi- sere en utf/rlig oversikt over resultatene av de senere irs under- s/kelser. Her skal f/rst kort nevnes nyere lokaliteter for en del arter av sarlig interesse. Fra str/ket Sulitjelma-Blimannsisen-Flatkj/len: Poa flexuosa, Carex bicolor, C. macloaiana, Melandrium apetalum, Draba alpina, D. crassifolia, Rhododendron lapponicum, Cassiope tetragona, Primula stricta, Genti.ana tenella og Pedicularis flamrnea. I Linnajavrre-feltet: Luzula arctica, Arenaria humi.fusa, Draba crassi,- folia, Campanula uniflora og Antennaria porsi,Idii. I Kj/psvik-Grunn- fjOrd-synklinalen nord og s/r for Hellemofjorden: luncus arcticus, Arenaria humifusa, Draba alpina og D.fladnizensis. Rundt breen Giccecokka i Indre Tysfjord: Carex bicolor, Dreba alpi.na, D. crassi- folia, D. fladnizensis, Cassiope tetragona, Gentiana tenella, Campa- nula uniflora og Antennaria porsildii.