Grønlandssaken Suverenitetsdiskurs Dansk Grønlandspolitikk Og Norske Reaksjoner 1909- 1933

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Grønlandssaken Suverenitetsdiskurs Dansk Grønlandspolitikk Og Norske Reaksjoner 1909- 1933 Finn H. Eriksen GRØNLANDSSAKEN SUVERENITETSDISKURS DANSK GRØNLANDSPOLITIKK OG NORSKE REAKSJONER 1909- 1933 Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Revidert utgave Vårsemesteret 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 Kapittel 1. Innledning 5 Tema og problemstillinger .................................................................................................. 5 Oppgaveavgrensing ............................................................................................................. 7 Teoretisk og metodisk tilnærming ...................................................................................... 7 Kilder .................................................................................................................................. 9 Litteratur og tidligere forskning ........................................................................................ 10 Oppgavestruktur ................................................................................................................ 14 Kapittel 2. Den utenrikspolitiske påvirkning 1909 - 1921 16 Det tidlige danske herredømme i Grønland ...................................................................... 16 Det amerikanske forslaget ................................................................................................. 18 Den norske reaksjonen på danskenes anmodning – Ihlens erklæring 27 Den britiske regjerings særmerknader i forholdet dansk Vestindia og Grønland ............. 30 De andre stormaktenes erklæringer .................................................................................. 31 En norsk skriftlig erklæring? Opptakt til strid ................................................................. 35 Oppsummering .................................................................................................................. 40 Kapittel 3. Striden om næringsrettighetene i Grønland 1921 - 1923 42 Det norske forbeholdet ...................................................................................................... 42 Dansk usikkerhet ............................................................................................................... 43 Dansk forsøk på oppklaring .............................................................................................. 49 De næringsmessige interesser og monopolet .................................................................... 52 Den offentlige debatt ......................................................................................................... 54 Stormaktene tolker sine svar ............................................................................................. 57 Direkte forhandlinger konstitueres ................................................................................... 59 Oppsummering .................................................................................................................. 61 Kapittel 4. Østgrønlandstraktaten 1923-1924 63 En overenskomst legges til grunn ..................................................................................... 64 Forhandlingsalternativene ................................................................................................. 66 Forhandlingene kommer i gang ........................................................................................ 68 Forhandlingene sluttføres .................................................................................................. 73 De norske reaksjonene ...................................................................................................... 76 De danske reaksjonene ...................................................................................................... 78 Danske utenomparlamentariske synspunkter .................................................................... 87 Avispolemikken mellom Danmark og Norge ................................................................... 90 Ny interesse fra stormaktene ............................................................................................. 92 Det juridiske perspektiv .................................................................................................... 93 Den folkerettslige tolkning av avtalen .............................................................................. 96 Oppsummering ................................................................................................................ 100 Kapittel 5. Traktatens virkninger 1926 - 1933 104 Voldgiftskonvensjonen ................................................................................................... 105 I Myggbukta .................................................................................................................... 108 Politimyndigheten ........................................................................................................... 111 Okkupasjonen ................................................................................................................. 113 Domsslutningen .............................................................................................................. 115 2 Oppsummering ................................................................................................................ 124 Kapittel 6. Avslutning 126 Hvorfor ønsket Danmark suverenitet i Grønland? .......................................................... 126 Hvordan greide Danmark å hevde sin suverenitet over Grønland? ................................ 129 Inuittenes forhold til danskene i Grønlandsprosessen .................................................... 132 Spilte Grønland en nasjonalistisk rolle i dansk politikk? ................................................ 133 Dommen .......................................................................................................................... 135 Addendum 136 Litteratur 138 Andre kildehenvisninger ................................................................................................. 140 St.med. nr. 30 140 Østgrønlandsoverenskomsten 141 Okkupasjonsakten 142 Forkortelser og synonymer DRA - Rigsarkivet i København FRUS - Foreign Relations of United States - Web-sider i National Archives, Washington KGH - Kongelig Grønlandske Handel NB - Nasjonalbiblioteket i Oslo RA - Riksarkivet i Oslo I oppgaven har jeg benyttet termen ambassadør i de tilfellene kildematerialet har benyttet minister, gesand, sendemann eller envoyé for å hindre misforståelser. De grønlandske innfødte har blitt kalt eskimoer, grønlendere og fra 1960-årene inuitter som de innfødte også benevner seg selv. I oppgaven har jeg brukt alle tre termene sett i hvilken kontekst som er relevant. Andre termer som er benyttet synonymt og som tilnærmelsesvis betyr det samme er suverenitet, overherredømme og høyhetsrett. Termene er brukt slik det passer best i syntaksen. 3 Forord Nå er et langt lerret ferdig bleket, eller kanskje bør jeg si fargelagt. Etter mange år er jeg faktisk ferdig med en masteroppgave som egentlig startet med et ønske å lære litt om vitenskapelig metode generelt. Det endte altså opp med et fullt studium i historie. Oppholdet på Blindern har gitt meg mye kunnskap, og innsikt i et miljø jeg ikke kunne ha opplevd på annen måte i min alder. Det har vært travle og arbeidsintensive år, særlig de siste, men aldri strevsomme og stressende. Det hadde vært for høy pris å betale for en avansert hobby. Jeg har gjort dette for å vise at eldre studenter med et fullt programstudium kan holde ut til siste målpassering. Det er faktisk en politisk parole at eldre bør engasjere seg i akademiske og intellektuelle sysler så lenge mulighetene ligger til rette for den enkelte. Jeg tror det også er helsefremmende, og således til glede for statskassen, både på kredit og debet-siden. Når det gjelder oppgaven er det ikke så mange andre jeg har behov for å takke enn meg selv for at jeg lot meg lokke med på dette prosjektet, og at jeg holdt ut. Jeg vil imidlertid ikke på noen måte underskatte Carl Emil som har vært min ”lesekonsulent” og gjort meg oppmerksom på feil og mangler jeg burde se nærmere på. Takk skal du ha, Carl Emil. Jeg vil også takke veileder Øystein Sørensen for hyggelige kommentarer. Jeg takker også Knut Kjeldstadli for gode kommentarer og forslag i denne reviderte utgaven. Det har nok også vært andre hjelpere jeg tenker på, men ingen nevnt, ingen glemt. Takk Blindern, og kanskje på gjensyn. Bærum, mai 2010 FHE 4 Kap. 1 Innledning I Danmarks historie er Grønland kun at ligne ved en beskeden lap i et broget kludetæppe. Tæppet er gennem århundrerne gået op i de fleste sømme og stykvis faldet fra hinanden. Grønland hænger dog ved endnu med tråde, der er mer slidestærke end dem, hvormed de fleste andre er og var 1 fæstnet til tæppet. Dette skriver Finn Gad i sin innledning til ”Grønland” og beskriver dermed at Grønland på en særlig måte har vært knyttet til Danmark, til tross for politiske stormer som har prøvd å splitte dette iskontinentet fra Danmark. Øygiganten har vært gjenstand for store verdensomspennende forsøk på ”byttehandler”, diplomatiske artikulasjoner, handelsmessig berøringer fra inn- og utland, og ikke minst okkupasjon. Men Grønland har ”blevet ved” Danmark til tross for disse belastningene. Der danske biland og kolonier ikke har blitt avhendet enten ved krig eller valg, har de blitt solgt fordi utbyttet ikke har vært tilfredsstillende ulikt med Norge, Island, Slesvig og Holstein. Selv om Danmark har påstått at Grønland har vært et tapsprosjekt og pengesluk, har
Recommended publications
  • TIDSSKRIFT for ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur
    TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur LARVIK s Utgitt av Pax Forlag A.s, Oslo med støtte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Norsk Kulturråd Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum Edvard Bull Svein Damslora Odd-Bjørn Fure Knut Kjeldstadli Arne Kokkvold Einhart Lorenz (ansv.) Per Maurseth Finn Olstad Richard Trælnes Redaksjonens adresse: Gøteborggt. 8, Oslo 5 TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer to ganger i året. Abonnementspris for 1982: kr 95,- Postgiro 2 01 20 45 Abonnement tegnes ved henvendelse til Pax Forlag A.s, Gø­ teborggt. 8, Oslo 5, tlf. (02) 37 90 82. Abonnementet anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelsesdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Ved adresseforandring, vennligst husk å oppgi gammel adresse. Forsida: Fane for Sag-, Tomt- og Høvleriarbeiderforeningen «Frem­ over» i Larvik. Fanen er fra 1911 og den har følgende tekst: «Her ræk mig o broder din barkede haand før i løgn og af sult vi forgaa». Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek. ® Copyright by the authors 1982 Sats og montasje: Johs. Grefslies trykkeri, Mysen Trykk: Tangen trykk A.s, Drammen ISSN 0-332-5539 ISBN 82-530-1188-1 Arbeiderkultur Innhold Introduksjon............................................................................... 3 Arne Kokkvoll: Hovedtrekk i arbeiderbevegelsens kultur- s tre v.......................................................................................... 5 Svend Aage Andersen: Forholdet mellem
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Sess Report 2018
    SESS REPORT 2018 The State of Environmental Science in Svalbard – an annual report Xxx 1 SESS report 2018 The State of Environmental Science in Svalbard – an annual report ISSN 2535-6321 ISBN 978-82-691528-0-7 Publisher: Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) Editors: Elizabeth Orr, Georg Hansen, Hanna Lappalainen, Christiane Hübner, Heikki Lihavainen Editor popular science summaries: Janet Holmén Layout: Melkeveien designkontor, Oslo Citation: Orr et al (eds) 2019: SESS report 2018, Longyearbyen, Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System The report is published as electronic document, available from SIOS web site www.sios-svalbard.org/SESSreport Contents Foreword .................................................................................................................................................4 Authors from following institutions contributed to this report ...................................................6 Summaries for stakeholders ................................................................................................................8 Permafrost thermal snapshot and active-layer thickness in Svalbard 2016–2017 .................................................................................................................... 26 Microbial activity monitoring by the Integrated Arctic Earth Observing System (MamSIOS) .................................................................................. 48 Snow research in Svalbard: current status and knowledge gaps ............................................
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Grönlandsfrågan 1929-1933
    ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 AKADEMISK AVHANDLING som för avläggande av filosofie doktorsexamen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt försvaras i Humanisthuset hörsal E torsdagen den 11 maj 1978 kl 10.00 fm Av INGER NILSSON Fil. mag. ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDS FRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 © Inger Nilsson 1978 Umeå universitetsbibliotek, Box 718, 901 10 Umeå Sweden Tryckt hos Larsson & Co Tryckeri, Umeå ISBN 91-7174-017-1 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 Förord Ett varmt tack för den hjälp jag fått med denna avhandling riktas först och främst till mina handledare, professor Göran Rystad och professor Sven Lund­ kvist. Vidare vill jag tacka forskarassistent Jan Sundin vars goda råd och uppslag varit till stor hjälp i avhandlingsarbetet. Jag vill också tacka deltagarna i högre seminariet i historia som under arbetets gång kommit med värdefull kritik. Ett tack riktas också till professor Leiv Mjeldheim, professor Alf Kaartvedt och docent Ida Blom vid Historisk Institutt vid Universitetet i Bergen för intres­ santa och givande diskussioner. Chefer och tjänstemän vid utrikesdepartementens arkiv i Norge, Danmark och Sverige tackas för all den hjälp de gett mig vid mina besök. Jag riktar även ett tack till personalen vid biblioteket i Bro för att de stått ut med och effektuerat en mängd bokbeställningar. Jag tackar också fil. kand. Ulla Pettersson för hjälp med den språkliga granskningen och fil. mag. Anne-Marie Jonsson för hjälp med översättningen till engelska.
    [Show full text]
  • Audiens På Vallø
    Audiens på Vallø Den 26. april, samme dag som Dansk Adelsforening havde generalforsam- ling på Christiansborg, holdt Hendes Majestæt Dronningen audiens på Vallø slot for 10 unge stiftsdamer, som havde modtaget Valløbåndet og stjerne. Som indskreven stiftsfrøken modtager man Valløbåndet og stjerne, når man fylder 18 år, og man er herefter stiftsdame. Hvis man bliver indskrevet som værende ældre end 18 år, modtager man bånd og stjerne ved indskrivning. Bånd og stjerne kan bæres ved særlig festlige lejligheder, hvor stiftsdamen skal giftes, eller hvor påklædning er galla samt kjole og hvidt. Efter gifter- mål udtræder man officielt af stiftet, hvorfor bånd og stjerne skal afleveres tilbage til Vallø. Men der opretholdes en nær kontakt til de tidligere stiftsda- mer, som bliver inviteret til forskellige arrangementer på Vallø. (AvL) Bag Hendes Majestæt Dronningen, protektor for Vallø Stift, står fra venstre mod højre: Stiftsdame, baronesse Marina Wedell-Wedellsborg. Stiftsdame, komtesse Caroline Christine Ahlefeldt-Laurvig. Stiftsdame, baronesse Christine Wedell-Neergaard. Stiftsdame Alexan- dra Constance Emerentia Raben-Levetzau. Stiftsdame Sophie Huitfeldt. Stiftsdame Ida Elisabeth Flach de Neergaard. Stiftsdame, baronesse Maria Benedicte Wedell-Neergaard. Stiftsdame Caroline Emilie Treschow. Stiftsdame, komtesse Helene Sofie Moltke. Stiftsdame, komtesse Charlotte Frederikke Moltke 39 Vestjyden og verdensmanden - et norsk søskendepar i Jylland Af Stig Sivebæk Nielsen [email protected] I det yderste Vestjylland, nær Staby, knejser herregår- den Pallisbjerg i nyrenoveret skikkelse over det flade landskab. Med sit herskabelige, palæagtige ydre skiller den sig smukt ud fra egnens øvrige gårde - og man kan forledes til at tro, at herregårdsidyllen altid har været intakt. Intet kunne være mere forkert. For tyve år siden var hovedbygningen nedrivningstruet, og allerede da den i 1899 stod nyopført, hvilede der en mørk skygge over den lyse facade.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • 101146 Glimt Fra Mitt Arbeide Som Diplomat
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 101146 Glimt fra mitt arbeide som diplomat Av minister Ingvald M. E. Smith-Kielland sette ekstra pris på beretningen professor Edvard Bull kortest, om de forskjellige utenriksminis­ nemlig i de 17 dager Hornsrud tere og ikke minst minister Smith­ var regjeringssjef. Kiellands egne inntrykk fra de Antallet av de her akkrediterte tragiske år i etterkrigens Tsjekko­ sendemenn er steget fra 6-8 i slovakia som endte med Jan Ma­ 1905 til 105 i dag. Men bare 40 saryks tragiske død. a v disse har fast bopel i Oslo. Den første norske utenriksmi­ Når jeg skal gi noen «glimt» nister var Jørgen Løvland. Han fra mine opplevelser som tjeneste­ ble medlem av Christian Michel­ mann i utenriksetaten, vil det na­ sens regjering av 11. mars 1905 turligvis - i all ubeskjedenhet - og var som sådan statsminister i måtte bli en fremstilling av hva Stockholm. Han gikk av da kong jeg selv har deltatt i og obser­ Oscar Il nedla veto mot konsu­ vert. Men først skal jeg gi en latloven, og hele regjeringen søk­ kort orientering om våre utenriks­ te avskjed. Allerede den 15. juni Offiser, kammerherre og hoff­ ministre. 1905 påtok han seg å organisere sjef Ingvald M. E. Smith-Kielland. r Utenriksdepartementets «Rø­ det nye Utenriksdepartement og Titlene alene forteller om et opp­ de kalender» står i alt oppført gjorde dette på en utmerket måte. levelsesfylt liv rikt på erfaringer. 19 navn på utenriksministre som Men han hadde en konkurrent til Minister Smith-Kielland fortal­ har tjenestgjort siden UD ble opp­ utenriksministerstillingen i minis­ te i et foredrag under tittelen rettet den 15.
    [Show full text]
  • Oppbrudd Og Fornyelse Norsk Utenrikskulturell Politikk 2001-2005
    Regjeringen.no Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005 Rapport | Dato: 27.01.2000 | Utenriksdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id833/) Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005 Januar 2000 Mette Lending Rapporten er utarbeidet for Utenriksdepartementet av Mette Lending. Utenriksdepartementet står ikke til ansvar for informasjonen eller synspunktene som fremkommer i rapporten, dette ansvaret tilligger forfatteren. Forord Utviklingen i Norge i årene som kommer, vil avhenge sterkt av hvor oppfinnsomt og systematisk vi makter å relatere oss til det internasjonale samfunnet. En del av utfordringen knytter seg til det utenrikskulturelle feltet i vid forstand. I en rekke land er spørsmål relatert til internasjonalt kultursamarbeid og kulturell dialog kommet i fokus på 1990-tallet. Nærværende utredning er utformet av cand. philol. Mette Rønneberg Lending og oppsummerer overveielser og konklusjoner fra Arbeidsgruppen for kultur og utenrikspolitikk. Til grunn for rapporten ligger diskusjoner i Arbeidsgruppen og Mette Rønneberg Lendings studiereiser, intervjuer og granskning av faglitteraturen, slik det fremgår av noteverket og vedlagte oversikter. Forsker Iver B. Neumann har gitt verdifull konsulentbistand. Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Utenriksdepartementet høsten 1999 med undertegnede som medlemmer. Vi håper utredningen utløser allsidig debatt, nye tenkemåter og et lenge etterlengtet løft frem mot 2005. Oslo, 15. januar 2000 Erik Rudeng Kari Dyrdal Trond Berg Eriksen Oppdrag Utenriksdepartementets
    [Show full text]
  • Download .Pdf Document
    JonesPrelims_Layout 1 24/09/2010 10:18 Page 1 what’s who? JonesPrelims_Layout 1 24/09/2010 10:18 Page 2 JonesPrelims_Layout 1 24/09/2010 10:18 Page 3 New edition, revised and enlarged what’s who? A Dictionary of things named after people and the people they are named after Roger Jones and Mike Ware JonesPrelims_Layout 1 24/09/2010 10:18 Page 4 Copyright © 2010 Roger Jones and Mike Ware The moral right of the author has been asserted. Apart from any fair dealing for the purposes of research or private study, or criticism or review, as permitted under the Copyright, Designs and Patents Act 1988, this publication may only be reproduced, stored or transmitted, in any form or by any means, with the prior permission in writing of the publishers, or in the case of reprographic reproduction in accordance with the terms of licences issued by the Copyright Licensing Agency. Enquiries concerning reproduction outside those terms should be sent to the publishers. Matador 5 Weir Road Kibworth Beauchamp Leicester LE8 0LQ, UK Tel: (+44) 116 279 2299 Fax: (+44) 116 279 2277 Email: [email protected] Web: www.troubador.co.uk/matador ISBN 978 1848765 214 British Library Cataloguing in Publication Data. A catalogue record for this book is available from the British Library. Typeset in 11pt Garamond by Troubador Publishing Ltd, Leicester, UK Matador is an imprint of Troubador Publishing Ltd JonesPrelims_Layout 1 24/09/2010 10:18 Page 5 This book is dedicated to all those who believe, with the authors, that there is no such thing as a useless fact.
    [Show full text]