101146 Glimt Fra Mitt Arbeide Som Diplomat
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 101146 Glimt fra mitt arbeide som diplomat Av minister Ingvald M. E. Smith-Kielland sette ekstra pris på beretningen professor Edvard Bull kortest, om de forskjellige utenriksminis nemlig i de 17 dager Hornsrud tere og ikke minst minister Smith var regjeringssjef. Kiellands egne inntrykk fra de Antallet av de her akkrediterte tragiske år i etterkrigens Tsjekko sendemenn er steget fra 6-8 i slovakia som endte med Jan Ma 1905 til 105 i dag. Men bare 40 saryks tragiske død. a v disse har fast bopel i Oslo. Den første norske utenriksmi Når jeg skal gi noen «glimt» nister var Jørgen Løvland. Han fra mine opplevelser som tjeneste ble medlem av Christian Michel mann i utenriksetaten, vil det na sens regjering av 11. mars 1905 turligvis - i all ubeskjedenhet - og var som sådan statsminister i måtte bli en fremstilling av hva Stockholm. Han gikk av da kong jeg selv har deltatt i og obser Oscar Il nedla veto mot konsu vert. Men først skal jeg gi en latloven, og hele regjeringen søk kort orientering om våre utenriks te avskjed. Allerede den 15. juni Offiser, kammerherre og hoff ministre. 1905 påtok han seg å organisere sjef Ingvald M. E. Smith-Kielland. r Utenriksdepartementets «Rø det nye Utenriksdepartement og Titlene alene forteller om et opp de kalender» står i alt oppført gjorde dette på en utmerket måte. levelsesfylt liv rikt på erfaringer. 19 navn på utenriksministre som Men han hadde en konkurrent til Minister Smith-Kielland fortal har tjenestgjort siden UD ble opp utenriksministerstillingen i minis te i et foredrag under tittelen rettet den 15. juni 1905. I alt ter Fritz Wedel Jarlsberg som i ~Glimt fra mitt arbeid som diplo har det imidlertid vært 24 om sin bok «1905 - Kongevalget» mat» en del fra sitt begivenhets bytter i stillingen i det forløpne har omtalt at statsminister Mi rike liv. Foredraget i Oslo Militære tidsrom. 5 av utenriksministrene chelsen allerede i juni måned had Samfund gjengis i Norsk Militært er som følge av de forskjellige de nevnt for ham at han gjerne Tidsskrift praktisk talt in extenso endringer i regjeringene kommet ville ha ham til utenriksminister. med elskverdig tillatelse fra for tilbake i stillingen. Således har Dette hadde Løvland til å begyn fatteren. f. eks. Christian Fredrik Michelet ne med vært helt enig i, og både Minister Smith-Kielland valgte vært utenriksminister to ganger, muntlig og skriftlig gitt uttrykk diplomatiet da han i 1929 tok av Johan Ludvig Mowinckel fire for dette til Wedel. skjed som offiser, men allerede ganger, hvorav tre ganger tillike Wedel gikk derfor i gang med fra 1919 var han tilknyttet utell som statsminister, og Halvard å utarbeide budsjettforslag for den riksdepartementet. Lange to ganger. Lange er den nye utenrikstjeneste og satte også Artikkelen er interessant l sin utenriksminister som har innehatt opp forslag til hvilke stillinger vi helhet, men mange vil kanskje stillingen lengst, nemlig i 20 år, burde ha i utlandet, samtidig som SNO- 307- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 han sa til Michelsen at man fo Jeg gikk derfor inn på Krigs Ludvig Mowinckel som formann reløbig ikke måtte sende gesand skolen, hvor jeg avla eksamen i og Carl Joachim Hambro, Halv ter til utlandet, da disse ikke ville 1911. To år etter tok jeg eksamen dan Koht og Kristian Høgset som bli tatt imot av de fremmede re ved den Militære Høiskole, og medlemmer - altså en represen gjeringer. høsten 1913 ble jeg a'pirant i tant for hvert av de daværende Senere utførte han som bekjent Generalstaben. største politiske partier. Som se samtidig med Fridtjof Nansen vik Etter 4 års tjeneste i General kretær ble utllvnt sekretærer i tige utenrikspolitiske oppdrag i staben tjenestgjorde jeg fra 1917 Utenriksdepartementet Frede Cact forbindelse med opplosningen av til 1919 ved Krigsskolen, og var berg og Ingvald Smith-Kielland. unionen med Sverige. samtidig lærer i fransk. Fra dansk side møtte tidligere Wedel var så sikker på at han Jeg var allerede innstillet til å conseilpresident 1. C. Christensen skulle bli utenriksminister at han fortsette i Generalstaben da jeg som formann og som medlemmer kjøpte Skaugum til bolig. ved en tilfeldighet kom til å få baron Redz-Thot, Thorvald Stau Da de forskjellige spørsmål var tilbud om å få ansettelse i Uten ning, senere statsminister, og herr blitt løst, først ved folkeavstem riksdepartementet. Jeg var i et Hassing Jørgensen. Danske sekre ningen om unionsoppløsningen og selskap sammen med noen ven tærer var kontorsjef i Udenrigs senere ved den nye avstemning ner, og da jeg gikk hjemover med ministeriet Bolt-Jørgensen og se om monarki eller republikk, viste min venn, sekretær Rolf Andvord, kretær samme sted Gustaf Rasmus det seg imidlertid at Løvland li fortalte han meg at det nå var sen. Etter 2nen verdenskrig var kevel ønsket å bli utenriksminis opprettet et nytt kontor i Uten Rasmussen dansk utenriksminister. ter. I Stortinget var det også riksdepartementet. Traktatkonto 1. C. Christensen, som repre stemning for dette, da man var ret, som ville bli cn mget inter sen terte det danske bondevenstre, engstelig for at Wedel ville bli essant arbeidsplass. Sjef for kon var en gammel politiker som al for enerådig. Michelsen kom der toret var August Esmarch, tidli lerede i 1905 var dansk statsmi ved i en meget vanskelig stilling, gere fastlønnet løytnant med ek nister, og på det vartneste støttet da han som nevnt hadde tilbudt samen fra den Militære Høiskole prins Carls kandidatur som Nor Wedel Jarlsberg utenriksminister og dessuten med en glimrende ju ges konge. stillingen. Wedel trakk seg imid ridisk embedseksamen. øst-Grønlands-forhandlingene lertid frivillig tilbake, og Løvland Andvord sa til meg: "J)u kan begynte i København og fortsatte ble i statsråd den 27. november jo fransk, og vi trenger en fransk i Kristiania. Det var meget van 1905 hos Kong Haakon VII Ut kyondig. sekretæt>'.o Jeg sa at ?ette skelige, men overmåte interessante nevnt til utenriksminister. matte Jeg sove pa, og etter a ha forhandlinger. Danskene hevde~ betenkt meg noe og konferert nemlig at hele Grønland tilhørte med min kone, slo jeg til og Danmark, mens vi fra norsk side Hvordan kom så jeg til å gå meldte meg for den da værende hevdet at øst-Grønland var «terra inn i utenrikstjenesten? Jeg hadde utenriksminister Nils lhlen. Dette nullius» - Ingenmannsland. - tatt sikte på en militær løpebane. var altså i 1919. Danskene hevdet også at utenriks Først og fremst var jeg «arvelig I den korte tid Ihlen hadde minister Ihlen hadde avgitt er belastet» ved at min farfar, oberst Igjen av sin utenriksminister klæring til den danske sendemann i kavaleriet, Ingvald Smith, stod funksjon fikk jeg liten anledning i Kristiania, kammerherre Krag, "' .. j' :~ for meg som et eksempel. Han til å arbeide for ham. Men noen om «at Norge ikke skulle gjøre ') hadde vært et ivrig medlem av år senere opplevde jeg virkningen noen vanskeligheter når Danmark Christiania Militære Samfund, av den såkalte «Ihlens erklæring» krevde overhøyhet over hele hatt mange tillitsverv, og ble og Svalbard og Grønland. Jeg Grønland». Til· "gjengjeld var æresmedlem etter at han hadde kommer tilbake til denne erklæ• Danmark villig til -- undertegne forestått byggearbeidet av vårt ring senere. traktaten om norsk suverenitet pll. samfunnshus og var formann her Svalbard. Utenriksminister Ihlen ved innvielsen i 1878. Jeg har ØSTGRØNLANDS• hadde vært meget forsiktig før skrevet hans biografi i boken om FORHANDLINGENE i 1922 han avgav denne erklæring til den Samfundets Portrette og henviser Mens Michelet var utenriksmi danske sendemann. Saken hadde til den. nister førtes det forhandlinger vært behandlet i såvel regjering Min far var også kavalerioffi med Danmark om nordmenns som i Stortingets Konstitusjonsko ser, og som gutt tilbrakte jeg ofte fangstrettigheter på øst-Grøn mite. Ingen hadde tilsynelatende sommeren hos ham på Garder land. Fra norsk side ble det opp vært oppmerksom på de jakt-, moen. nevnt en delegasjon med Johan fiske- og fangstrettigheter som SNO- 308- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 norske fangstfolk hadde håndhe• vet i flere år på øst-Grønlands kyst, tildc!s med overvintrings CUelkommen til fjella! ekspedisjoner. velkommen til Highland Hote!, Geilo. Hotellet er i dag et av Norges nyeste og mest moderne De;; hersket stor meningsfor hoteller med 180 senger, store salonger, barer og en flott skjell om hvorledes man best skul festsal som vi har fått mye ros for. Internasjonalt orkester le formulere innledningen til den spiller til dans hver aften. Innendørs svømmehall, trimrom, ne traktat fordi begge land skulle minigolf, tennis, båter og hester. reservere seg sitt standpunkt med Opplev natur, avkopling, intimt miljø og god servering hensyn til suverenitetsspørsmålet, hos oss. som jo var stikk motsatt. Og (Skal De arrangere KONGRESS eller MØTER, be om vår diskusjonen var meget livlig, sær• spesialbrosjyre.) lig mellom professor Koht og HIGHLAND HOTEL Hassing Jørgensen, som stadig APENT HELE ARET påberopte seg Ihlens erklæring, Henv. telefon Geilo 401 - 402 eller Deres reisebureau. hvori Norge jo hadde gitt tilsagn om at man ikke skulle gjøre noen Innehavere: Karen og Sverre Værnø. vanskeligheter med hensyn til Norges godkjennelse av Dan marks overhøyhet over hele Grøn land. En gang gikk det så vold somt og høyrøstet for seg at den "Flyttebussen" sindige L C. Christensen måtte si til de to «kamphaner» at de fikk til tjeneste ta sine pistoler og gå inn i side Alt etter Deres ønsker tar vi oss av pakking, værelset og avgjøre saken der. lasting, forsikring, kjøring, lossing og utpakning. Deres flyttelass er i trygge hender hos Håkull. VAre flyttesjAfØrer har lang erfaring. Noe resultat ble ·det ikke i Kø Ring og be om tilbud. benhavn, og det ble besluttet å fortsette forhandlingene i Kristi ania. De fortsatte forhandlingene Flyttetransport i Kristiania gikk imidlertid meget greit, og avtalen ble avsluttet og godkjent av Stortinget.