Brenneset Boligfelt

PLANBESKRIVELSE PLAN ID. 1931201609

BRENNESET BOLIGFELT

Utarbeidet av: Lenvik kommune Plan og tekniske tjenester v/ faggruppe plan (arkiv saks nr. 172597) Dato: 07.09.2018

Revisjoner: Nr. Revisjon Dato Sign. 1 Vedtatt utlagt til høring og offentlig ettersyn 26.06.2018 KAGR 2. Endret iht. merknadsvurdering etter høring 10.09.2018 KAGR 3. Sluttbehandlet i KST sak 106/18 22.11.2018 KAGR

Forord Detaljreguleringsplan «Brenneset boligfelt» er utarbeidet som «transformasjonsplan» for å tilrettelegge for boligbygging med bakgrunn reguleringsplan «Turistanlegg Torskelandsbyen». Planen erstatter plan 325 «Torskelandsbyen» og deler av plan 324 «Boligområde Nordlund». Planen tar utgangspunkt i tilretteleggelse for boligutbygging med utgangspunkt i forskjellige bebyggelsesvarianter med alternative bolig‐ og leilighetsformer på en slik måte at utbygging i regi av ulike aktører kan gjennomføres slik at området vil fremstå som et helhetlig bo‐område. Det legges til rette for store leke‐ og rekreasjonsarealer med muligheter for variert aktivitet. Behov for vurderinger tilknyttet naturmangfold og barn og unges interesser er ivaretatt.

Plan og bygningsloven § 12‐14 Endring og oppheving av reguleringsplan sier: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.

Planmaterialet er sammensatt av følgende dokumenter o Plankart o Reguleringsbestemmelser o Planbeskrivelse med ROS‐analyse og vurdering mot Naturmangfoldloven

Dokumentene danner grunnlag for beslutninger som fattes politisk og senere utarbeidelse av prosjekthåndbok tilknyttet gjennomføring.

Planforslaget har vært utlagt til høring offentlig og ettersyn i perioden 05.07 – 23.08.2018 Plandokumentene har vært tilgjengelig for gjennomsyn på: o Lenvik Rådhus, Rådhusveien 8, 9306 Finnsnes o Kommunens hjemmesider på internett

Det har kommet inn 11 merknader til planen. Ingen innsigelser er fremmet.

Det er foretatt annonsering og kommunikasjon med berørte parter i saken

Detaljreguleringsplanforslaget er utarbeidet av Lenvik kommune og fremlegges som ledd i planene om å etablere kommunalt boligfelt på Brenneset.

Innhold Forord ...... 1 1. Plangrunnlaget ...... 5 1.1 Prosjektbeskrivelse ...... 5 1.2 Bakgrunn for omreguleringen ...... 5 1.3 Planens hensikt ...... 6 1.4 Utbyggingsavtaler ...... 6 1.5 Videre gjennomføringsstrategi ...... 6 1.6 Eiendomsforhold ...... 7 2. Vurdering iht. forskrift om konsekvensutredninger (KU) ...... 8 2.1 Sjekklistevurdering KU – ved planoppstart ...... 8 2.2 Ny vurdering etter innspill til varsel om planoppstart ...... 9 2.3 Konklusjon ...... 11 3. Planprosessen ...... 12 3.1 Varsel om oppstart ...... 12 3.2 Planprogram ...... 12 3.3 Grunneiere, naboer og andre ...... 12 3.4 Planens avgrensning ...... 12 3.5 Innkomne innspill til planoppstart ...... 13 3.6 Merknadsvurdering, høring og offentlig ettersyn ...... 18 Fylkesmannen i Troms ...... 18 Troms fylkeskommune ...... 18 Statens vegvesen Region Nord ...... 19 Norges vassdrags‐ og energidirektorat NVE ...... 19 Kystverket i Troms og Finnmark ...... 19 Lenvik kommune v/ driftsleder havn ...... 20 Kommuneoverlegen i Lenvik ...... 20 JKA Arkitektkontor AS ...... 20 Jan Erik Hansen ...... 20 Yngve og Vanja Simonsen ...... 21 Sigrid og Bjørn Stangnes ...... 21 4. Planstatus og rammebetingelser ...... 23 4.1 Overordnede planer ...... 23 4.2 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ...... 24 4.3 Avklaring til fylkeskommunal retningslinje ...... 24

4.4 Eierskapsstruktur i det bynære området ...... 24 5. Beskrivelse av eksisterende situasjon ...... 25 5.1 Beliggenhet ...... 25 5.2 Planområdets avgrensning ...... 26 5.3 Bakgrunn for avgrensning ...... 26 5.4 Eksisterende forhold ...... 26 5.5 Stedets karakter ...... 26 5.6 Trafikale forhold ...... 27 5.7 Teknisk infrastruktur ...... 28 5.8 Støy ...... 29 5.9 Grunnforhold ...... 29 5.10 Brenneset småbåthavn...... 30 5.11 Kulturminner ...... 31 5.12 Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven ...... 31 5.13 Forholdet til landbruk og reindriftsnæringen...... 32 6. Mulighetsvurdering og planfaglige momenter ...... 33 6.1 Mulighetsvurdering ...... 33 6.2 Landskapets helning ...... 33 6.3 Plangrepet ...... 33 7. Beskrivelse av planløsningen ...... 34 7.1 Arealformål ...... 35 7.2 Krav iht. andre planer og dokumentasjon ...... 35 7.3 Bebyggelse og anlegg ‐ plassering og utforming ...... 36 7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – forutsetninger og standardvalg ...... 42 7.5 Grønnstruktur – plassering og utnyttelse ...... 43 7.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ...... 43 8. Planens virkninger ...... 45 8.1 Overordnede føringer ...... 45 8.2 Tettstedsutvikling ...... 45 8.3 Landskap – visuelle virkninger ...... 45 8.4 Bebyggelse og utforming ...... 45 8.5 Uteområder, lek og rekreasjonsinteresser ...... 46 8.6 Universell utforming ...... 46 8.7 Naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø ...... 46 8.8 Trafikkforhold ...... 47 8.9 Adkomst og parkering ...... 47

8.10 Kollektivtransport ...... 47 8.11 Støy ...... 47 8.12 Overvann ...... 48 8.13 Uteoppholdsareal og rekreasjonsbruk ...... 48 8.14 Teknisk infrastruktur ...... 49 8.15 Sosial infrastruktur ...... 49 9. Risiko og sårbarhetsanalyse ...... 50 9.1 Om analysen ...... 50 9.2 Bakgrunn og nøkkelopplysninger ...... 50 9.3 Forutsetninger ...... 50 9.4 Metode ...... 51 9.5 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak ...... 52 9.6 Sammendrag og konklusjon ...... 55 9.7 Avbøtende tiltak ...... 55 9.8 Kildeliste for ROS – analysen ...... 56 10. Undersøkelser iht. naturmangfoldloven(NML) ...... 58 10.1 Bakgrunn og nøkkelopplysninger ...... 58 10.2 Sjekklistevurdering ...... 58 10.3 Vurdering mot Naturmangfoldloven §§ 8‐12 ...... 59 10.4 Konklusjon ...... 60 Bibliografi og figurliste ...... 61

1. Plangrunnlaget 1.1 Prosjektbeskrivelse Plan ID 1931201609 Plan navn Brenneset boligfelt Forslagsstiller Lenvik kommune Planmyndighet Lenvik kommune, postboks 602, 9306 Finnsnes Saksbehandler Plan og tekniske tjenester v/ arealplanlegger Knut Arne Grosås Planens hensikt Etablering av detaljplan for kommunalt boligfelt med forskjellige boligvarianter med romslige leke og friområder. Organisering Planen fremlegges som detaljreguleringsplan og utarbeides i egenregi av Lenvik kommune Det er ikke utarbeidet planprogram eller gjennomført konsekvensutredning

Fremdrift: 03.09.2015 Utvalg for miljø og forvaltning (UMF) vedtar innlemmelse av «Torskelandsbyen» i kommunedelplan for byområdet og igangsettelse «Kommunalt utbyggingsprosjekt Brenneset» i 2016.

07.12.2017 Brenneset boligfelt» inkludert i vedtak rullering/statusrapport kommunal planstrategi med målsetting om planvedtak sommer 2018.

25.10.2016 Varsel om planoppstart

26.06.2018 Vedtatt utlagt til høring og offentlig ettersyn 27.09.2018 Utvalg for miljø og forvaltning innstiller til vedtak i kommunestyret

1.2 Bakgrunn for omreguleringen Navnet «Torskelandsbyen» er knyttet til reguleringsplan nr. 325 «Turistanlegg Torskelandsbyen» som ble egengodkjent 30.08.2007. Planen i privat regi la på den tiden til rette for etablering av reiselivsanlegg med konsentrert fritidsbebyggelse, båthavn, bevertning, naust, friluftsområde samt samferdselsanlegg og felles uteoppholds‐ og lekeareal tilknyttet potensielle fritidsboliger. «Turistanlegg Torskelandsbyen» ble ikke realisert og arealet tilbakeført til kommunen iht. klausul. For å markere et tydelig skille mellom tidligere prosjekt og på daværende tidspunkt et framtidig kommunalt utbyggingsprosjekt ble navnet «Brenneset boligfelt», tatt i bruk. Utvalg for miljø og forvaltning(UMF) vedtok i sak 113/15 den 03.09.2015 innlemmelse av plan nr. 325 «Torskelandsbyen» som konkret planoppgave i planprogram ‐ Kommunedelplan for bynære områder(KDPB) hvor hovedstrukturen i plan «Torskelandsbyen» skulle videreføres. Rådmannen ble gitt fullmakt til å foreta en selvstendig mulighetsvurdering i forhold til å starte egen særskilt detaljreguleringsprosess «Brenneset boligfelt». Etableringen av et kommunalt boligfelt gir kommunen adgang til å regulere rammene for utbyggingsstruktur og arealutnyttelse. Erfaringer basert på gjennomførte planer i privat regi og praktisert utbyggingsstrategi utløser et behov for mer presis og helhetlig planlegging for å tilrettelegge for utvikling over en tidshorisont på 10 ‐ 15 år. Samtidig er etterspørselen i nærområdet til Silsand stor og utbyggingsklare tomter klargjøres i raskt tempo.

1.3 Planens hensikt Reguleringsplanforslagets formål er å forberede utbygging av «Brenneset boligfelt» i kommunal regi. Bakgrunnen for tilretteleggelse av boligutbygging med utgangspunkt i forskjellige bebyggelsesvarianter er ønske om fleksibilitet i forhold til etablering av boligtyper og leilighetsformer alternative til tradisjonelle bo‐ og utbyggingsformer på en slik måte at det skapes et helhetlig bo‐ område etter gjennomført utbygging i regi av ulike aktører. Planen er også utformet med ønske om at bo‐området skal ha en klar og tydelig profil for å ivareta barn og unges oppvekstsvilkår iht. definert mål i kommuneplanens samfunnsdel. Planen fremmes som helhet, i et alternativ.

1.4 Utbyggingsavtaler Lenvik kommune har ikke utarbeidet utbyggingsavtaler tilknyttet plan. Utviklings‐ og utbyggingsform for området i samsvar med vedtaket avklares på et senere tidspunkt. Spørsmålet om eventuelle og nødvendige utbyggingsavtaler i det kommunale utbyggingsprosjektet ønskes avklart i sammenheng med utarbeidelse av en prosjekthåndbok som definerer rammene for teknisk infrastruktur, investeringer, utbyggingsstruktur og salg m. fl.

1.5 Videre gjennomføringsstrategi Kartlegging av utbyggingsbetingelser, iht. vedtak i UMF‐sak 113/15 pkt. 3 anbefalte planutvalget(UMF) igangsettelse av forprosjekt «Kommunalt utbyggingsprosjekt Brenneset» for kartlegging av mulige rammebetingelser tilknyttet organisering, planlegging, utbygging og salg av fremtidige boligtomter. Det skal utarbeides en prosjekthåndbok som nærmere definerer planens gjennomføring. En tydelig prosessplan for utviklingen av det kommunale boligfeltprosjektet er nødvendig å etablere gjennomføringsstrategi og prosjektmetodikk for å ivareta en helhetlig områdeutvikling. Det vises her til Asplan Viak rapport «Fra planlegging til ferdigstillelse av boligprosjekt» gjennomført på bestilling av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Prosjekthåndboken skal bla. beskrive tema som: o Gjennomføringsmodell o Finansiering og økonomiske rammer o Entreprisegrunnlag o Utvidet skisseprosjekt o Boligpolitikk – tiltak kommunalt tilbud til boligtrengende o Bygging

1.6 Eiendomsforhold Innenfor planområdet er det 11 eiendommer. Planen avklarer rammene for det kommunale utviklingsområdet og legger også forutsetninger for hvordan de private naboeiendommene kan utvikles slik at planområdet sees som en helhet

Figur 1: Grunneiere i Planområdet Matrikkelnr Navn 1931‐60/13 HANSEN JAN ERIK 1931‐60/233 LENVIK KOMMUNE

1931‐60/561 STATENS VEGVESEN REGION NORD

1931‐60/561 TROMS FYLKESKOMMUNE

1931‐60/568 LENVIK KOMMUNE

1931‐60/569 DARJAZI BJØRGHILD B

1931‐60/569 HANSEN JAN ERIK

1931‐60/569 HANSEN STIAN 1931‐60/569 HANSSEN PER OLAV 1931‐60/569 JØRGENSEN ERNA MELANY 1931‐60/569 KRISTIANSEN ASBJØRN ARNE 1931‐60/569 KRISTIANSEN ASLAUG E (Død) 1931‐60/569 LENVIK KOMMUNE 1931‐60/569 MARKUSSEN HELGE 1931‐60/569 MARKUSSEN RUTH KAREN 1931‐60/569 RASMUSSEN MARI LISE S (Død) 1931‐60/569 VIKESTAD EINAR 1931‐60/569 VIKESTAD HARALD JOHAN 1931‐60/570 HANSEN NANCY CELORICO 1931‐60/570 HANSSEN PER OLAV 1931‐60/570 LENVIK KOMMUNE 1931‐60/570 MAGNUSSEN INGE MAGNAR (Død) 1931‐60/570 NERGÅRD JACK BJØRN 1931‐60/570 RASMUSSEN MARI LISE S (Død) 1931‐60/578 LENVIK KOMMUNE 1931‐61/1 JOHNSEN ESPEN 1931‐61/11 JOHANSEN DAG KRISTIAN 1931‐61/11 JOHANSEN RONALD JENS 1931‐61/11 JOHANSEN STEINAR LOVIN

1931‐61/11 JOHANSEN VIGGO ODDVAR

1931‐61/47 STATENS VEGVESEN REGION NORD

1931‐61/47 TROMS FYLKESKOMMUNE

1931‐61/48 JOHNSEN ESPEN

2. Vurdering iht. forskrift om konsekvensutredninger (KU) Planen er vurdert mot kriterier som utløser krav til konsekvensutredning datert 25.10.2016, jf. forskrift 2014‐12‐19‐1726, før varsel om planoppstart. Lenvik kommune har vurdert at planen ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og planforslaget utløser derfor ikke krav om konsekvensutredning (KU). Planarbeidet innbefatter oppheving av gjeldende reguleringsplan «Turistanlegg Torskelandsbyen» datert 30.08.2007. Foreslåtte endringer er ikke i strid med kommuneplanens arealdel.

2.1 Sjekklistevurdering KU – ved planoppstart Vurdering jf. §2 – Planer som alltid skal behandles etter forskrift om KU

Kan området innbefattes med? Ja Nei Kommentar a Regionale planer med rammer for utbygging x b Kommuneplanens arealdel x c Kommunedelplaner med områder for x utbyggingsformål d Områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer x Området er allerede enn 15 dekar, som omfatter nye områder til regulert til utbyggings‐ utbyggingsformål formål e Områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak x i vedlegg I og II f Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I x Planens innhold faller Gjelder ikke der konkret tiltak er utredet på høyere ikke inn under noen av plannivå og reguleringsplan er i samsvar med bestemmelsens formål overordnet plan Det utløses ikke krav til konsekvensutredning jf. forskrift om KU §2.

Vurdering jf. §3 – Planer som skal vurderes nærmere

Kan området innbefattes med? Ja Nei Kommentar a Områdereguleringer som innebærer andre x vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i §2 bokstav d b Detaljreguleringer inntil 15 dekar som innebærer x endring av kommuneplan eller områderegulering c Reguleringsplan for tiltak i vedlegg II x Planens innhold faller Gjelder ikke der konkret tiltak er utredet på høyere ikke inn under noen av plannivå og reguleringsplan er i samsvar med bestemmelsens formål overordnet plan Det utløses ikke krav til konsekvensutredning jf. forskrift om KU §3.

2.2 Ny vurdering etter innspill til varsel om planoppstart Oppstart av planarbeid ble varslet 25.10.2016 med frist for innspill 30.11.2016. Fylkesmannen i Troms skriver i svar til varsel om planoppstart at planen faller inn under forskrift om KU §3c, vedlegg II, 10b) Utviklingsprosjekter for by‐ og tettstedsområder som et utviklingsprosjekt tilknyttet Silsand med et betydelig antall boenheter og areal på om lag 150 daa. Videre skriver fylkesmannen at planen, som dermed faller inn under forskrift om KU §3 må vurderes nærmere etter vedlegg III bokstav e) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv på bakgrunn av områdets beliggenhet innenfor 100‐metersbeltet til sjø og verdien som nærfriluftsområde uten privatiserende inngrep. Samtidig skriver også fylkesmannen planen kan utløse utredningskrav jf. §2d ‐ Planer som alltid skal behandles etter forskrift om KU på bakgrunn av omreguleringens forhold til overordnet plan. Troms fylkeskommune finner det ikke godtgjort at det er riktig å tilrettelegge for boliger på Brenneset, før det er konkludert på relevante punkter i kommunedelplan for bynære områder. Fylkeskommunen ber Lenvik kommune nærmere beskrive sine vurderinger om KU‐kravet. Med dette som bakgrunn, er det gjort en utfyllende gjennomgang og vurdering av eventuelt KU‐krav. På bakgrunn av ny vurdering søkes det også å forklare mer detaljert hvorfor planen er prioritert og utarbeidet uavhengig av fremdriften i kommunedelplan for bynære områder.

Eksisterende plansituasjon Kommuneplan Det foreligger ikke kommuneplan for det aktuelle arealet. Områdene som inngår i arbeide med «kommunedelplan for bynære områder» er tidligere trukket ut av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan Planområdet for «Brenneset boligfelt» ligger innenfor planområdet for plan 1931201501 «Kommunedelplan for bynære områder», som er under utarbeidelse. Avklaring tilknyttet kommuneplanens arealdel o Dersom framtidige utbygginger skjer fragmentert innenfor hele området for byutvikling, vil dette kunne få konsekvenser for både ressursutnytting og i form av økt ressursbehov mht. infrastrukturutbygginger. Fragmenterte utbygginger innenfor byområdet vil gi økt energiforbruk / energibehov og økte klimagassutslipp. (1) [«Byområdet» ble på vedtakstidspunkt for kommunedelplanens arealdel definert med samme avgrensing som kommunedelplan for bynære områder(KDPB)] Planområdet vil ligge inntil boligområde Nordlund med gang‐ og sykkelveitilknytning til Silsand og sees som en naturlig sammenhengende forlengelse av bydelsområdet Silsand Nord.

Reguleringsplaner Planområdet er i det vesentlige tilsvarende reguleringsplan 1931‐325 «Turistanlegg Torskelandsbyen» fra 2007, men erstatter også del av 1931‐324 «Boligfelt Nordlund».

Status for eksisterende opparbeidelse i området mht. konsekvensutredning Plan 325 «Turistanlegg Torskelandsbyen» ble delvis gjennomført i praksis, og Lenvik kommune har lagt ned betydelige ressurser i infrastruktur for å dekke behovene i dette området. Følgende tiltak er allerede opparbeidet helt eller delvis: o Gang‐ og sykkelvei langs Vikaveien (fv. 861) frem til avkjørsel inn i området o Avkjørsel fra fylkesvei 861 (enkel standard) o Offentlig kjørevei gjennom planområdet til molo (enkel standard) o Molo og en utrigger med båtplasser (ikke helt i samsvar med plan) o Offentlig kjørevei gjennom planområdet frem til kommunal pumpestasjon o Offentlig vann og avløpsledninger frem til kommunal pumpestasjon

Figur 3: Grunnforhold i Silsand Nord småbåthavn

Figur 2: Tilknyttet ledningsnett Vann og avløp

Undersøkelser med utgangspunkt i plan‐ «Turistanlegg Torskelandsbyen» Følgende undersøkelser foreligger fra utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan o Grunnundersøkelse, datarapport og geoteknisk vurdering (Multiconsult 15.03.2007) ‐ Gjelder for sjøområdet. Utfylling ned til ‐3 er ok uten videre vurdering. o Marinareologisk befaringsrapport (Universitetet i Tromsø. 01.06.2007) o Gjelder for sjøområdet. Ingen funn.

Momenter for KU o Forholdet til overordnet plan ennå ikke avklart. o Det er ikke gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder iht. nasjonalt mål om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig.

Momenter mot KU o Det er et relevant poeng at så lenge det ikke er trukket konklusjoner i overordnet plan mht. utbyggingsretninger, er det naturlig å utrede detaljregulering «Brenneset» mer inngående. o På grunn av allerede opparbeidet infrastruktur og den nokså sentrale beliggenheten innenfor det som defineres som «bynært område», anses en transformering fra fritidsformål til boligformål både gunstig og formålstjenlig. o Det er utarbeidet ROS – vurdering i tilknytning til planen. Nødvendige undersøkelser foretas, og tiltak angis i planbeskrivelse. Aktuelle tema beskrives også uavhengig av krav om konsekvensutredning. o Med bakgrunn i infrastrukturens allerede opparbeidede hovedstamme som er klar for tilkobling fra bo‐området som utredes vurderer Lenvik kommune at det ikke eksisterer forhold som utløser konsekvensutredning jf. forskrift om KU §3c, vedlegg II, pkt. 10 b) utviklingsprosjekter for by‐ og‐tettstedsområder. o KU ‐ forskrift §2.d) «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål» vurderes å ikke komme til anvendelse, da en i all hovedsak vil følge gjeldende plans arealer til bygge‐formål, bare med mindre justeringer samt endring av formål fra fritid /turistanlegg til bolig. o For flere detaljer vises til vedlagte oversikt over innspill til oppstartvarsel med kommentarer.

2.3 Konklusjon Konkluderende momenter Mht. manglende kartlegging og verdsetting av kommunens friluftsområder og fylkesmannens henvisning til områdets funksjonalitet som nærfriluftsområde uten privatiserende inngrep, og forskrift om KU §3, vedlegg III, bokstav e) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv viser Lenvik kommune til gjeldende plan for området «Turistanlegg Torskelandsbyen» der det på bakgrunn av omregulering til «Brenneset boligfelt» legges opp til formålsjusteringer innenfor område som allerede i 2007 ble regulert til ikke å være friluftsområde. Med bakgrunn i foreliggende vedtatt plan «Turistanlegg Torskelandsbyen» og politiske forventninger, søkes omreguleringen gjennomført før det foreligger vedtatt overordnet plan.

Kommunens konklusjon til ny vurdering av KU Lenvik kommune fastholder sin vurdering om at reguleringsplan «Brenneset boligfelt» ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planen kan og bør utarbeides uavhengig av fremdrift i pågående arbeid med kommunedelplan for bynære områder.

Avklaring til endret forskrift om KU Ny forskrift om KU er gjort gjeldende fra 01.07.2017 (FOR‐2017‐06‐21‐854). Det er ikke grunnlag for å gjøre nye vurderinger eller endre konklusjonene vedrørende KU på bakgrunn av denne.

Fylkesmannen i Troms og Troms Fylkeskommunes konklusjon vedrørende KU På bakgrunn av utfyllende gjennomgang og vurdering av eventuelle krav som utløser KU konkluderte Fylkesmannen i Troms ved brev datert 18.10.2017 at det ikke utløses krav om konsekvensutredning. Det samme gjør Troms Fylkeskommune i brev dat. 13.07.2017.

3. Planprosessen 3.1 Varsel om oppstart Planstart ble annonsert i Folkebladet og på kommunens nettsider den 26.10.2016. Hjemmelshavere innenfor planområdet, naboer samt faginstanser og regionale og statlige myndigheter ble samtidig varslet med brev. Innkomne henvendelser er behandlet og vurdert.

3.2 Planprogram Planen er ikke utarbeidet på bakgrunn av vedtatt planprogram. Spørsmålet om konsekvensutredning og dermed et utløsende krav til planprogram ble avklart tidligere i planprosessen, nærmere beskrevet i kapittel 2. Vurdering iht. forskrift om konsekvensutredninger (KU)

3.3 Grunneiere, naboer og andre Etter oppstartvarsel kontaktet kommunen grunneier i området og Statens Vegvesen, etter anmodning fra disse tilknyttet varsel om oppstart. Innenfor planområdet er det i tillegg til Lenvik kommune én sentral grunneier, gnr. 61 bnr. 48. Grunneier har vært i kontakt med kommunen underveis i planprosessen med forespørsel om innlemmelse av egne utviklingsønsker i planen. Mer omfattende medvirkning i tilknytning til reguleringsarbeider ble gjennomført ved utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan «Turistanlegg Torskelandsbyen» nr. 1931‐325 (vedtatt 2007). Spørsmål av mer prinsipiell karakter i tilknytning til bruk og utbygging av området og medvirkning i den sammenheng anses avklart da.

3.4 Planens avgrensning

Figur 4: Planområdets avgrensing

3.5 Innkomne innspill til planoppstart

Avsender: Statens vegvesen Region nord v/ saksbehandler Andreas Schultz Olsen Dato: 11.11.2016 Journalnummer: 5 Innspill til oppstart: 1. Viser til håndbok N100 for planlegging og opparbeidelse veg og adkomst. Forutsetter kun én adkomst fra fylkesveien. 2. Bestemmelse: ikke igangsetting utbygging før denne er kontrollert og godkjent av vegvesenet. 3. Byggegrenser 50 m fra senter fylkesvei. 4. Sørg for at området er tilgjengelig for alle ved universell utforming. 5. Geotekniske undersøkelser som dokumenterer at utbygging eller utfylling i området ikke påvirker stabiliteten til fylkesvei. 6. Ønsker planforslag til uformell gjennomgang før utlegging til offentlig ettersyn. Behandling: Nærmeste byggegrense mot Fv. 861 er ca. 40 meter fra senter veg. Avstanden vurderes som tilstrekkelig fordi planen viser både parkeringsareal og adkomstveg mellom fylkesveg og bebyggelse. Planbestemmelsene har krav til både stillerom og krav til uterom. Henvendelse vedr. uformell gjennomgang før utlegging til off. ettersyn sendt som e‐post til statens vegvesen 03.01.18. Lenvik kommune har ikke mottatt tilbakemelding på denne. Avsender: Kystverket Troms og Finnmark v/ saksbehandler Marte O Hennes Dato: 09.11.2016 Journalnummer: 7 Innspill til oppstart: 7. Planen bør inneholde opplysninger om gjeldende regelverk utover planbestemmelsene alene. Bl.a. om behandling etter havne‐ og farvannsloven. 8. Dersom tiltak påvirker ledninger eller kabler i sjøen, må det avklares med eierne. (Privatrettslige hensyn) 9. Tiltak som kan skape vesentlig ulempe for alminnelig ferdsel krever tillatelse fra Kystverket etter tiltaksforskrift. 10. Alle tiltak i sjø krever egen tillatelse etter havne‐ og farvannslovens bestemmelser i tillegg til tillatelse etter plan‐ og bygningsloven 11. Hoved‐ og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Må ikke hindres av fortøyninger, lektere, prammer, oppdrettsanlegg med videre. 12. Planen går ut i hovedleden til Finnsnesrenna med betydelig sjøtrafikk. Ikke ønskelig å tilrettelegge for tiltak i sjø mht. fremkommelighet og sikkerhet. Behandling: Planen er ikke mer omfattende enn tidligere godkjent plan og tidligere utbygginger i sjøområdet. Avsender: Tromsø museum – universitetsmuseet v/ saksbehandler Stephen Wickler Dato: 23.11.2016 Journalnummer: 8 Innspill til oppstart: 13. Det ble utført marinarkeologisk befaring i 2007 i forbindelse med Torskelandsbyen, det er ikke registrert automatisk vernede kulturminner eller funn av kulturhistorisk interesse 14. Minner om varslingsplikten i forbindelse med tiltak. Behandling:

Avsender: Espen Johnsen, hjemmelshaver av gnr. 61 bnr. 48 i planområdet 1) E‐post 25.10.17 i tilknytning til oversendt planskisse. 2) E‐post datert: 05.01.2018 Dato: 25.11.2016 Journalnummer: 9 Innspill til oppstart: 15. Positivt med detaljregulering til boligformål 1) 16. Ber om å bli fortløpende orientert om utviklingen av planen

Viser til mail nedenfor og tilsendte forslag til planskisse og tanker om

bestemmelser for Brenneset.

Undertegnede er grunneier av gnr. 61, bnr 48 som er en del av reguleringsområdet. Jeg har følgende innspill til den tilsendte planskisse og bestemmelser: Foreslår å endre grensen mellom B1 og B2 slik rød strek viser i kart nedenfor. Foreslår samtidig å endre bestemmelser slik:

«B1 – felt er boligbebyggelse, ikke tatt stilling til type. Foreslår BYA 75%, inntil 3 etasjer. Felles parkeringsanlegg.» B2 – felt er boligbebyggelse, ikke tatt stilling til type. Foreslår BYA 50%, 1 ½ ‐ 2 etasjer. Felles parkeringsanlegg.»

Begrunnelsen for økt BYA og endring av grense mellom B1 og B2 er flere: − En høyere bebyggelse på B1 vil ikke være til sjenanse for andre boenheter i og med at den vender opp mot veg. Videre vil en høyere bebyggelse skjerme uteområdene bedre for støy mot riksveg. Tilsvarende løsning er også foreslått for felt BBB1 og BBB2 i planskissen og bør også kunne tas inn under B1 − En økt BYA til 75% bør kunne dras helt mot sør med samme begrunnelse som punkt ovenfor. Foreslår derfor at grensen mellom B1 og B2 justeres jfr. forslag med rød strek nedenfor.

Videre foreslår jeg å endre SPP1 slik at den dras så langt så som mulig mot

sør. Dette for å øke antall felles parkeringsplasser. En økning mot nord er

ikke mulig pga. påstående pumpe hus. Se skisse nedenfor merket grått med

svart stiplet strek.

Innspill 2) – neste side.:

2) Tillater meg kort å gi et par tilleggs kommentarer til videre prosess: − Jeg deler selvfølgelig Lenvik kommune sine synspunkter overfor Statens Vegvesen om at byggelinjen i planforslaget på 38 meter er mer enn tilstrekkelig. Ikke bare fordi dette er den samme som i gjeldende/tidligere plan men også fordi en lengre byggelinje vil føre til en vesentlig verdiforringelse av min eiendom samtidig som det skaper en langt tettere bebyggelse på eiendommen enn nødvendig. Videre er en generell regel om 50 meters byggelinje basert på en langt større trafikktetthet enn det her er snakk om. Det er jo uansett LK som er godkjennende myndighet. − Jeg håper fortsatt at en forslaget om en utvidelse av parkeringsområdet kan bli godkjent. Slik utvidelse bør være uproblematisk og være verdiøkende for hele området. − Foreslår samtidig at punktet om «‐det tillates bygninger i inntil 2 etasjer» tas ut men at maksimal møne‐ og gesimshøyde opprettholdes. Da blir dette i samsvar med plan‐ og bygningsloven slik den er i dag, og vi står fritt mht. etasjer men må forholde oss til maks høyder. Behandling: Planen gir grunneier store muligheter for utbygginger i samsvar med ønsker. Planen gir muligheter for bygging nærmere senter fylkesveg enn 50 meter; Statens Vegvesen og Troms Fylkeskommunes vurderinger i den sammenheng avgjørende, jfr. deres krav / innspill i tilknytning til planoppstart. Avsender: Troms kraft nett AS v/ saksbehandler Vivi‐Ann Karlsen Dato: 24.11.2016 Journalnummer: 10 Innspill til oppstart: 17. Gjør oppmerksom på at det må tas høyde for anlegg som det er nødvendig for TKN å etablere og drifte. 18. Det må ikke iverksettes tiltak som forringer adkomst til TKN’s anlegg, heller ikke inngripen i terreng ved anlegg 19. Spenningsnivå skal ikke påføres i planen. Viser også til forskrift om beredskap i kraftforsyning §6‐2 med veiledning 20. Areal til transformatorstasjoner avsettes i plankart med kode 1500 21. Avklaring hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm i god tid før utbygging. 22. De som utløser tiltak i nettet må som hovedregel dekke kostnader ved tiltaket. Nye traséer må gis rettigheter minst like gode vilkår som eksisterende 23. Dersom planen forutsetter flytting av eksisterende høyspent, må det settes av plass til ny trasé/nettstasjon 24. Alternative energikilder avklares tidlig – påvirker behovet for elkraft 25. Bygging nær luftledninger; ikke nødvendigvis samsvar avstand for utredningsgrense magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte 26. Sette av ett eller flere arealer til nettstasjon. Viser til vedlagt kart. 27. Minimum 3 m fra veikant, utenfor frisiktsoner. Størrelse inntil 15 m2. Kan være eget rom i bygg. 28. Avstand minst 5 m til brennbart materiale, også terrasser og andre brennbare utstikk på bygninger 29. Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFR‐område og i areal regulert til utbyggingsformål

30. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad 31. Nettstasjoner tillates inntil 1 m fra eiendomsgrense 32. Dersom ikke veigrunn kan benyttes til trasé, kan kabelgrøft kombineres med gangsti eller friområde. Det må ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. 33. Ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging slik at anlegg kan planlegges. Før selve arbeidet i utbyggingsområdet ønsker TKN å avklare fremdriftsplan med utbygger. 34. Flytting av kabler medfører kapping og skjøting, medfører større risiko for feilsituasjoner i nettet Behandling: Flere nettstasjoner må bygges. Endelig plassering må skje i samarbeid med kommunen som hovedgrunneier og når kommunens engasjement som eiendomsutvikler og –utbygger er nærmere avklart. Avsender: Forum for natur og friluftsliv Troms v/ Eivind Høstmark Borge Dato: 30.11.2016 Journalnummer: 11 Innspill til oppstart: 35. Mener strandsonen må sikres til beste for allmennheten, relatert til gode opplevelser og folkehelseperspektiv

Behandling: Innspillet vurderes ivaretatt. Avsender: Fylkesmannen i Troms v/ saksbehandler Iris Jæger Dato: 30.11.2016 Journalnummer: 12 Innspill til oppstart: 36. Det mangler opplysning om hva området er avsatt til i overordna plan, dette er en vesentlig mangel. 37. Fylkesmannen mener det er mulig kravet om konsekvensutredning slår inn jf. forskrift §2.d) 38. Fylkesmannen vurderer uansett planen å falle inn under forskrift om KU §3c. Av vedlegg II vurderes planen å falle inn under 10b) utviklingsprosjekter for by‐ og tettstedsområder. 39. Fylkesmannen mener varselet faller inn under vedlegg III bokstav e) naturområder særlig viktig for friluftsliv 40. Forholdet til overordnet plan må klargjøres 41. I videre planarbeid må særlig tas hensyn til friluftsliv og strandsone. Kartlegge bruk/potensiell bruk i KU. Se veiledning på miljokommune.no 42. Bør redegjøres for behov boliger i området, plassering i ytre del av Silsand, forhold overordnet plan. Statlige retningslinjer samordnet bolig og transportplanlegging. 43. Hensyn til barn og unge er et viktig fokus i så stort boligområde Behandling: Innspillet vurderes ivaretatt.

Avsender: Troms fylkeskommune v/ saksbehandler Bjørg Kippersund Dato: 30.11.2016 Journalnummer: 13 Innspill til oppstart: 44. Ber om utdypning av vurderinger som er gjort om KU‐kravet. Viser til pbl §12‐14 og KU‐forskrift §2 d) 45. Før det er konkludert på relevante punkter i arbeidet med kommunedelplan for bynære områder, finner TFK det ikke godtgjort at det er riktig å tilrettelegge for boliger på Brenneset. 46. Oppfordrer kommunen til å prioritere planarbeid som legger til rette for mer fortetting nært knutepunkt med skole, forretning, kollektivtilbud, arbeidsplasser 47. Anmoder om å avvente detaljregulering for Brenneset boligfelt til kommunedelplan for byområdet er ferdigstilt. Dersom en går videre med Brenneset‐planen, må behovet begrunnes og relateres til samordna bolig‐, areal‐ og transportplanlegging. 48. Analyse av tiltakets virkning relatert til idretts‐ og friluftformål bør gjennomføres. Allmenn ferdsel i strandsonen må sikres. 49. Viktig å ivareta pbl. §1, 5. ledd estetisk utforming omgivelser. Hensynta hvordan nye bygg best mulig kan spille sammen med eksisterende miljø og landskap i forbindelse med bestemmelser, utforming, utnyttelsesgrad og plassering. 50. Samferdsel. Ivareta universell utforming, sykkel‐, kollektiv‐ og gangtilrettelegging tidlig i planprosessen. 51. Barn og unge skal ha arealer av tilfredsstillende kvalitet. Krav om utforming av lekeplasser forutsettes redegjort for i planforslag, lekeplass sikret mot støy, forurensning, trafikkfare og annen helsefare. 52. Kulturminner. Vurdere om bygningen på 61/11, ungdomshus fra 1913 skal gis et vern og evt. tilknytte hensynssone. 53. Minner om regionalt planforum Behandling: Innspillet anses ivaretatt. Avsender: NVE Region Nord v/ Saksbehandler Anita Andreassen Dato: 09.12.2016 Journalnummer: 14 Innspill til oppstart: 54. Kan ikke se at planområdet berører vassdrag, elektriske anlegg eller er utsatt for skred. Ingen merknader til varsel. 55. Dersom en kommer i kontakt med usikker byggegrunn, se veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Behandling: Innspillet anses ivaretatt.

3.6 Merknadsvurdering, høring og offentlig ettersyn Lenvik kommune mottok 11 uttalelser, alle innen høringsfristens utløp. Det er ikke rettet innsigelser. 1. Fylkesmannen i Troms 2. Troms fylkeskommune 3. Statens vegvesen Region Nord 4. Norges vassdrags‐ og energidirektorat NVE 5. Kystverket i Troms og Finnmark 6. Lenvik kommune v/ driftsleder havn 7. Kommuneoverlegen i Lenvik 8. JKA Arkitektkontor AS 9. Jan Erik Hansen 10. Yngve og Vanja Simonsen 11. Sigrid og Bjørn Stangnes

Avsender: Fylkesmannen i Troms Dato: 20.08.2018 Journal nr: 38 Merknad: Fylkesmannen i Troms har ingen innsigelser eller merknader til planforslaget «Brenneset boligfelt». Fylkesmannen påpeker at det ble gitt innspill til planoppstart vedr. krav om konsekvensutredning. Kommentar: Ingen merknader

Avsender: Troms fylkeskommune Dato: 22.08.2018 Journal nr: 36 Merknad: Vi ser at det for naustbebyggelse åpnes for pult‐ og flattak i tillegg til saltak. En blandet løsning innenfor de to BUN‐feltene, samt bruk av flate tak, vil etter vårt skjønn gi en uheldig estetisk løsning av bebyggelsen i strandsonen, der enhetene vil ligge tett i tett. Vi anmoder om at dere revurderer bestemmelse 4.1.4 e) og f). Våre innspill og interesser anses for øvrig ivaretatt i planen, og Troms fylkeskommune, herunder kulturminnevernet har ingen flere merknader til planforslaget. Råd til sluttføring av planen/plandokumentene Om lovbestemte krav i planbestemmelsene: Kommunal‐ og moderniseringsdepartementet publiserte i desember 2017 del III av reguleringsplanveilederen. I kapittel 3.2 i veilederen er de tydelige på at lovbestemte krav ikke skal tas inn i bestemmelsene. Lovbestemte krav i planbestemmelsene gir inntrykk av at planen styrer noe den ikke gjør, samtidig som de gjør bestemmelsene unødig omfattende. Vi tenker her spesielt på bestemmelsene under pkt. 2.2 om UU og pkt. 2.10. Vår anbefaling er krav etter gjeldende lovverk heller omtales i planbeskrivelsen. Bestemmelse 4.3.1.d) er ufullstendig. Kommentar: Tas til etterfølgelse. Reguleringsbestemmelsene er endret i tråd med anbefalingen fra Troms fylkeskommune.

Avsender: Statens vegvesen Region Nord Dato: 21.08.2018 Journal nr: 34 Merknad: Statens vegvesen har ingen merknader til detaljreguleringsplanen. Våre interesser er ivaretatt i planforslaget. Kommentar: Ingen merknader.

Avsender: Norges vassdrags‐ og energidirektorat NVE Dato: 01.08.2018 Journal nr: 29 Merknad: Vi kan ikke se at planen berører vassdrag, grunnvann, skredutsatte områder, herunder ustabile grunnforhold eller energianlegg. NVE har derfor ingen merknader til offentlig ettersyn av detaljregulering for Brenneset boligfelt. Kommentar: Tas til orientering

Avsender: Kystverket i Troms og Finnmark Dato: 13.08.2018 Journal nr: 32 Merknad: Planområdet ligger hovedsakelig utenfor Kystverkets myndighetsområdet, med unntak av arealet nordøst innad planavgrensningen. Her ligger arealavgrensningen til hovedled 1583 "Finnsnesrenna – Gisundet". Dette området var avsatt i foregående plan (vedtatt 30.11.2007) til friluftsområde i sjø med tilhørende bestemmelse: "Friluftsområdene skal være tilgjengelig for allmennheten. Hinder for fri passasje tillates ikke." Formålet er videreført i reguleringsplanforslaget med VFV – friluftsområde i sjø med tilhørende strandsone, med tilhørende bestemmelser:

Kystverket Troms og Finnmark kommenterer at den nye bestemmelsen ved punkt 4.4.2 a) er mer begrensende av bruken av området en foregående bestemmelse i plan 325. Dette også med tanke på nærheten til Finnsnesrenna og den betydelige trafikken som går gjennom sundet. Kystverket foreslår å endre bestemmelse 4.4.2 VFV a) til "Området skal være allmenn tilgjengelig." Samtidig foreslår Kystverket å endre formålet for området VFV til Ferdsel (SOSI‐kode 6100). Begrunnelsen for dette er sammenhengen med Midt‐ og Sør‐Troms Kystplan. Grensene for planområdet overlapper med kystsoneplanen. Området rundt Brenneset er i kystsoneplanen avsatt til Farled – FA08. Det å avsette området rundt moloen, og arealene til småbåthavn, til Ferdsel vil være mer dekkende for bruken av arealet og være mer i tråd med kystsoneplanen.

Kommentar: Tas til etterfølgelse. Reguleringsplanen er endret iht. til merknadene.

Avsender: Lenvik kommune v/ driftsleder havn Dato: 02.082018 Journal nr: 30 Merknad: Viser til telefonsamtale og tidligere møte vedrørende denne saken. Tilstrekkelig parkeringsareal for båtusett er nødvendig. Betegnelsen på båthavna er: «Brenneset småbåthavn». Kommentar: Tas til etterfølgelse. Planen er endret i samsvar med merknaden.

Avsender: Kommuneoverlegen i Lenvik Dato: 01.08.2018 Journal nr: 28 Merknad: Jeg har fått dokumentene tilhørende Brenneset boligfelt til gjennomlesning. Jeg har sett på de, og synes det ser ut som det er gjort gode vurderinger ved planleggingen. Kommuneoverlegetjenesten har ingen innspill til dette. Kommentar: Tas til orientering

Avsender: JKA Arkitektkontor AS Dato: 26.07.2018 Journal nr: 26 Merknad: På vegne av Espen Johnsen, eier av eiendommen 61/48 tillater vi oss å gi følgende merknad til det foreliggende forslag til Detaljreguleringsplan for Brenneset boligfelt. I planbeskrivelsen er det på side 10 i avsnittet «Status for eksisterende opparbeidelse i området mht. konsekvensutredning» angitt at «Offentlig kjørevei gjennom planområdet frem til kommunal pumpestasjon er opparbeidet.» (helt eller delvis?) I reguleringsbestemmelsene under pkt. 4.2.1 c) angitt at angjeldende vei, SKV 5 «skal være felles/annet eierforhold og opparbeides». Disse to formuleringene oppfattes å være i motstrid til hverandre. Denne veien er bygd som adkomstvei til den kommunale pumpestasjonen og er en offentlig vei. Vi ber derfor om at formuleringen i reguleringsbestemmelsene endres i samsvar med dette. NB! I reguleringsbestemmelsene brukes betegnelsene SKV og SVK om hverandre og bør rettes. Det synes også å være en feil i reguleringsbestemmelsene der betegnelsen SPH1 er benyttet både i 4.2.5 b) og c). Vi formoder at pkt. c) skal gjel de SPH2 og dette bør evt. korrigeres. Kommentar: Tas til etterfølgelse. Reguleringsbestemmelsene er endret i samsvar med merknaden.

Avsender: Jan Erik Hansen Dato: 15.08.2018 Journal nr: 33 Merknad: Undertegnede er eier av gnr. 60 bnr. 13 og har ifbm. plan fått regulert arealer på sin eiendom og hentet inn arealopplysninger fra saksbehandler. Eksisterende naust BUN s. 34 i planbeskrivelsen tilhørte tidligere eiendommen 60/13 og ønskes ivaretatt av undertegnede. Flyttingen av bekk «Tetlelva» ved overvannsformål SOV_1 gjennom GF_3 går ut over utnyttelsesgraden på B3 som er i innsenders eie og skaper betraktelig verdiøkning for småbåthavnen som da kan nyttes til helårsbruk.

Innsender ønsker kompensasjon for arealene som er regulert på 60/13 og krever tilsvarende tilbake i felt B4. Ønsker samtidig beholde og ta vare på eksisterende naust på egen tomt. Kommentar: Erstatningsspørsmålet kan ikke tas stilling til i reguleringsplan. Merknaden vurderes på et senere tidspunkt.

Avsender: Yngve og Vanja Simonsen Dato: 23.08.2018 Journal nr: 35 Merknad: Planen legger stor vekt på trafikale forhold og barns sikkerhet noe som er vel og bra. Undertegnede finner derimot ingen opplysninger i planen som omhandler å sikre avkjørsel og barn også bosatt nord for området fra den sterkt trafikkerte hovedveien som går nordover Senja. Dagens situasjon hvor gang og sykkelvei fra Silsand er avsluttet nærmest midt i en uoversiktlig sving, er uholdbar og undertegnede som bor like ovenfor svingen ser daglig trafikkfarlige situasjoner i nevnte område. Dette når barn og voksne krysser veien rett før svingen for å gjøre seg mer synlig for personer i kjøretøy ved å gå og sykle i «yttersving». Tiltak for bedring av trafikksikkerheten gjennom svingen ved avkjørsel til planlagt nytt boligfelt må hensyntas, særskilt siden området etter utbygging vil føre til stor økning av myke trafikanter i området. Tiltak som må vurderes kan være utvidelse av planområdet også forbi svingen mot nord slik at gangfelt eller gang og sykkelvei kan videreføres gjennom det farlige området. Alternativt kan vei til pumpestasjon benyttes som g/s vei på deler av strekningen. Da er en nesten halvveis gjennom svingen. Om en videre sørger for utsprengning av resterende fjellmasse i innersving, samt etablerer opphøyd gangfelt for sikker kryssing vil situasjonen bedres betraktelig. Det bør også vurderes søknad om forlengelse av 50 km/t Sonen nordover, minimum til en er kommet inn i Vika. Viser på bakgrunn av ovennevnte til blant annet pkt.8.1 i planbeskrivelsen om overordnede føringer hvor det blant annet skrives; «barn og unge skal være det mest sentrale temaet i kommuneplanarbeidet». Videre vil sikring av myke trafikanter gjennom svingen på ovennevnte vis kunne gi beboere i Vika som har privat vann fra Storvannet, et tilbud om kommunal vannforsyning og på sikt avløpsløsninger. Ber med dette om at tiltak for bedring av trafikksikkerhet også gjennom «Vikasvingen» hensyntas i den videre planprosessen. Kommentar: Tas til orientering. Det er ikke aktuelt å utvide planområdet. Innspillet drøftes videre i pågående arbeid med kommunedelplan for bynære områder (KDPB) som også omfatter «Vika».

Avsender: Sigrid og Bjørn Stangnes Dato: 23.08.2016 Journal nr: 37 Merknad: Trafikkforhold (hovedsakelig punkt 8.8) Veien fra boligfeltet ender ut rett sør for Vikasvingen. Her starter også gang og sykkelvei sørover. Vårt forslag er at det arbeides for at fartsgrensa settes ned til 50 km/t nord fra Vikasvingen, slik at ulykkesrisikoen for påkjørsel av RV 861 reduseres.

Kollektivtransport (hovedsakelig punkt 8.10) Det planlagte boligområdet vil generere økt bruk av buss til og fra Finnsnes slik det er anført i planen. Vi foreslår at det arbeides for gangfelt mell om tilhørende busstopp på vestre side av RV 861 og gang og sykkelvei. Dette gangfeltet vil også benyttes av beboere fra boligfeltet som ønsker å bruke friområde på vestre side av RV 861. Ad steinbrudd og masseuttak (punkt 7.3.6, og bør innlemmes i ROS ‐ analyse) I planens punkt 7.3.6. står det at det er potensiale for mer uttak av steinbrudd i Vikasvingen. Ifm utbygging av molo ble det tatt ut betydelige masser fra denne svingen, og det er i dag en bratt skrent over flere meter. Denne skrenten er ikke sikra på noen måte, og kan utgjøre en fare for eksempelvis barn som leker i området. Med flere barn i området kan dette bli en større fare. Vi ønsker at sikring av denne skrenten med gjerde tas med i planen. Alternativ at masse tas ut på en slik måte at det ikke lenger er en farlig skrent. Det bør vurderes om eventuelt masseuttak fra Vikasvingen kan gjøres slik at det blir mer åpen sikt rundt Vikasvingen. Berget går nesten he lt inn til veien og gjør veien uoversiktlig, noe som utgjør risiko for fotgjengere og syklister. Ideelt burde det vært fjerna så mye masser at det blir åpent nok til å legge ga ng ‐ og sykkelvei gjennom svingen og inn til Vika. Dersom Salmar etablerer industrianlegg på Klubben, vil dette ytterligere aktualiseres ettersom det vil genere betydelig trailertrafikk på strekninga. For øvrig syns vi det er positivt at det blir utbygging av boligfeltet Kommentar: Tas til orientering. Det er ikke aktuelt å utvide planområdet for å innlemme de trafikale merknadene vedr. Vikasvingen og kollektivknutepunkt i planen for Brenneset boligfelt. Innspillet drøftes videre i pågående arbeid med kommunedelplan for bynære områder (KDPB). Kulepunkt 3 i merknaden vedr. barns sikkerhet og bratt fjellskrent over flere meter tas til etterfølgelse og innlemmes i ROS‐analysen og reguleringsbestemmelsene som nytt pkt. 4.1.8 b).

4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer

4.1.1 Fylkesplan for Troms 2014‐2025, kapittel 5 «arealpolitikk og –forvaltning» Fylkesplanen legger arealpolitiske retningslinjer for å fremheve vesentlige regionale interesser for Troms fylke. Lokalisering av boligområder, arbeidsplasser og handels‐/servicetilbud (næringsvirksomhet og tjenesteyting), samt offentlige tjenester (skole, barnehage, helse og omsorgsinstitusjoner m.m.) skal skje med hensyn til effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur, lavest mulig energi‐ og transportbehov og redusert bilavhengighet.

4.1.2 Kystsoneplan for Midt‐ og Sør‐Troms, interkommunalt samarbeid Strategisk verktøy for langsiktig forvaltning og bærekraftig utvikling av sjøarealene.

4.1.3 Kommunale planer Reguleringsområdet inngår ikke i kommuneplanens arealdel (vedtatt 19.12.14). Planområdet inngår i pågående arbeid med «Kommunedelplan for bynære områder» og skal implementeres i denne. Lenvik kommunestyre behandlet i sak 122/17 den 23.11.2017 ‐ politiske føringer for videre arbeid med kommunedelplanen. Av vedtaket framgår det mellom annet at byutviklingen i det bynære området primært skal skje innenfor delområdene Silsand (delområde 8), i henhold til kart datert 13.11.2017.

4.1.4 Gjeldende og tilgrensende planer

1) Reguleringsplan 325 «Turistanlegg Torskelandsbyen» 2) Reguleringsplan 308 «Normark» 3) Reguleringsplan 324 «Nordlund» 4) Kystsoneplan Midt og Sør‐Troms 5) Reguleringsplan 327 «G/S veg Silsand Nord ‐ Vika»

1) Plan 325

1 5

Figur 5: Gjeldende planer

4.2 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Alle kystkommunene i Nordland, Troms og Finnmark er beskrevet under kapittel 7. Områder med mindre press på arealene. For disse områdene gjelder bla. følgende retningslinjer: Byggeforbudet i 100‐metersbeltet langs sjøen i § 1‐8 i plan‐ og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100‐metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her i de nevnte kommunene skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Retningslinjene gjelder også for by‐ og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig‐, sentrums‐ og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger.

4.3 Avklaring til fylkeskommunal retningslinje Fylkesplan for Troms 2014 ‐ 2025, kapittel 5.1 pkt. 4 Arealpolitiske retningslinjer sier: Ved ønske om tiltak i hittil ubebygde områder, skal det alltid først vurderes om utbyggingsbehovet kan løses innenfor allerede avsatte områder. Det er ikke andre aktuelle områder i kommunalt eierskap mer nærliggende til Silsand og Finnsnes som kan nyttes til et tilsvarende formål. Det er kun ett annet areal som har en utstrekning av betydning for boligbygging, i Finnfjordbotn. Dette arealet er regulert til boligformål i plan 1931‐61 «Reguleringsplan Finnfjordbotn» fra 1983, og er i liten grad utbygd.

4.4 Eierskapsstruktur i det bynære området Innenfor arealet av «kommunedelplan for bynære områder», eier Lenvik kommune begrensede arealer som er egnet til boligutvikling. Det mangler tilgang på boligtomter som ikke er tilknyttet private utbyggingsselskaper. Kommunen ser behovet for å kunne tilby tomter for boligbygging til enkeltpersoner, men også for å kunne gjennomføre egne boligprosjekter eller boligbygging i offentlig‐privat samarbeid. Eiendom 60/233 på Brenneset har et areal på 51,5 daa, og er dermed det største sammenhengende areal i Lenvik kommunes eie, egnet til boligformål innenfor det bynære området. Arealet har nærhet til skole (1,4 km), barnehage (0,8 km) og service/butikker (1,5 km) på Silsand, og gangavstanden er dermed overkommelig for mange grupper i befolkningen. Området «Brenneset» kan være et areal som dekker dette behovet, og avhenger i mindre grad av valg om utbyggingsretning i forbindelse med utvikling av de bynære områdene, fordi det allerede er gjort investeringer i nødvendig infrastruktur. Oppstart av planarbeidet er på bakgrunn av politisk engasjement og initiativ. Ettersom hovedstammer for infrastruktur allerede er lagt frem, og båthavn er bygd, bør det være et tungtveiende argument for at det er riktig å satse videre for å realisere utbygging av området. Detaljering av formålet kan selvsagt diskuteres gjennom planprosessen og drøftes relatert til overordnet plan under arbeid.

5. Beskrivelse av eksisterende situasjon 5.1 Beliggenhet Planområdet er på øya Senjas østside, i Lenvik kommune og omfatter hele Brenneset, 1,3 km Nord for Silsand, beliggende på vestsiden av Gisundet 3,1 km Nord‐Vest for Finnsnes sentrum målt i luftlinje. Ankomst ved avkjøring mot høyre fra fv. 861 Vikaveien 1,3 km nord for Silsand krysset og i 4,2 km kjøre‐ og gangavstand fra Finnsnes sentrum. Brennesets nordlige side utgjør yttersiden av Vika‐sundet.

Figur 6: Planområdets lokalisering

Figur 8: Bebyggelse i planområdet Figur 7: Planens avgrensing

5.2 Planområdets avgrensning Området utgjør et totalt areal på 146,9 dekar. For å innlemme strandsonen og allerede opparbeidet molo i planområdet utgjør sjø en stor del av planarealet.

5.3 Bakgrunn for avgrensning Deg er ønskelig at planområdet knyttes relativt nær eksisterende boenheter med tanke på tilrettelegging for høy utnyttelsesgrad av den kommunale eiendommen. Naboeiendommene til kommunens utviklingsprosjekt er også innlemmet i planområdet for at planen skal ha en sammenhengende og lett definerbar arealstruktur.

5.4 Eksisterende forhold 5.4.1 Gjeldende plan 325 «Turistanlegg Toskelandsbyen» Den gjeldende planen tar utgangspunkt i felles lekearealer i senter av fritidsbebyggelsen og romslige friluftsområder på land. Ved moloen er det også regulert areal til bevertningssted og torg. Planen tar utgangspunkt i at området skal nyttes i næringsøyemed og fremme turisme.

5.5 Stedets karakter Arealet er ubebygd, men etablert kommunal grusvei av enkel standard er åpen for allmenn ferdsel gjennom planområdet til «Brenneset småbåthavn» og adkomst til den kommunale pumpestasjonen (vann og avløp).

5.5.1 Landskap, klima og etablerte fasiliteter Området er ubebygd, småkupert med karakteristisk strandsone og moderate skråninger mot havet. Åpent nordvendt landskap med sparsom vegetasjon. Det er i hovedsak åpen småkupert fastmark og begrensede mengder skog. Solforholdene er gode men området er vindutsatt, særlig med hensyn til nordavind. Kommunal pumpestasjon lengst øst i planområdet er sammen med naust (2) like øst for moloen eneste bebyggelse. Landskapet er nordvendt, har sparsom vegetasjon bestående av lave

26 fjellkoller og mellomliggende vannsig/myr. I hovedsak er det åpen fastmark med lite vegetasjon og ingen skog av betydning. På områdets Nordside er det etablert en molo (3) og småbåthavn som sammen med den kommunale pumpestasjonen (1) har adkomst via kommunal eid grusvei av enkel standard gjennom det beskrevne området. Mot øst er Gisundet mens området avgrenses av fv. 861 Vikaveien mot Vest. Mot Sør fungerer eksisterende boliger som naturlig stengsel. Stedet har gode solforhold men er vindutsatt, særlig med hensyn til nordavind.

5.6 Trafikale forhold 5.6.1 Trafikal aksess til planområdet Hovedatkomst til planområdet er via fylkesvei 861 Vikaveien i vegkryss. Gjennom selve planområdet er det bred grusvei av god standard frem til molo. Moloen kan kjøres på og har i enden tilretteleggelse for å snu med personbil.

5.6.2 Trafikkdata, fylkesvei Trafikkmengden(ÅDT) på fv. 861 var i 2017, 3010 kjøretøy. Oppjustering til 2018 tall utgjør 2%, ÅDT for 2018 blir 3070. Andelen lange kjøretøy (>5.6m) utgjør 9% og fartsgrensen på stedet 60 km/t.

5.6.3 Gang og sykkelvei Gang og sykkelveitilknytning er lagt parallelt med fv. 861 Vikaveien fra Silsand og frem til planområdet.

5.6.4 Kollektivtrafikk Langs fv. 861 Vikaveien er det bussforbindelse drevet av Troms fylkestrafikk med avganger morgen og ettermiddag. Nærmeste holdeplass ligger 190 m syd for avgjøringen til Brenneset i sørlig kjøreretning(B1). Aksess til kollektiv tilknytning i nordlig kjøreretning via bussholdeplass 385 meter syd for avkjøring til Brenneset(B2).

5.6.5 Tungtrafikk Alle ferdselsårene som leder til området fra Senja, Finnsnes og Buktamoen x E6 (døgnhvileplass) inklusive fv. 861 fra Silsand har dimensjoneringsklasse for største tillatte aksellast BK 10 uten lengdebegrensning.

Figur 9: Nærliggende bussholdeplasser

5.6.6 Ulykker Med bakgrunn i data tilgjengeliggjort av Statens vegvesen har det ikke forekommet ulykker i selve avkjøringskrysset. Svingen før krysset kan defineres som et ulykkepunkt.

5.6.7 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Gang og sykkelveien til Silsand ivaretar trafikksikkerheten til myke trafikanter. Den ender i planområdets adkomstkryss og fortsetter ikke videre i nordlig kjøreretning. Det er ikke anlagt fotgjengerovergang fra gang og sykkelvei over fv. 861 Vikaveien til bussholdeplass for Sørgående trafikk(B1), 190 meter sør for Tetlelvakrysset. Det er heller ikke opparbeidet fortau med kantstein på holdeplassen.

Figur 10: Tilknyttet gang og sykkelvei 5.6.8 Vann og avløp Kommunal vannforsyning og avløpsnett er ført frem til pumpehuset innenfor planområdet.

5.7 Teknisk infrastruktur 5.7.1 Kraftforsyning Kraftforsyning er etablert men ikke i tilstrekkelig grad til å ivareta tiltenkte utbygginger. En eventuell utbygging vil medføre etablering av nettstasjon(er).

5.7.2 Konsesjonsområde for fjernvarme Planområdet er ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Avstand fra konsesjonsområdet til planområdet er om lag 700 meter.

Figur 12: El og teletilførsel Figur 12: Konsesjonsområde for fjernvarme

5.8 Støy Planområdets eksponeres for støy fra fv. 861 Vikaveien og aktivitet i Brenneset småbåthavn. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for bynære områder (KDPB) er det gjennomført støysonekartlegging.

Figur 13: Støysonekartlegging for kommunedelplan 5.9 Grunnforhold Berggrunn og vanntilsig. Geoteknisk vurdering Det vises til datarapport og geoteknisk vurdering for Brenneset småbåthavn (Multiconsult 15.03.2007) (3) som konkluderer: Det er ingen stabilitetsproblemer med utfylling innenfor kote minus 3 i området Tilknyttet småbåthavnen.

5.10 Brenneset småbåthavn Småbåthavna og moloen ligger ved neset i utkanten av Vika‐bukten. Tidevannsstrømmen kan periodevis være sterk på utsiden av planområdet. Småbåthavna er sikret med molo men for å fungere optimalt trengs det mudring for å utbedre grunnforholdene for å gjøre havnen dypere slik at det kan tilrettelegges for alle typer alminnelig brukte fritidsbåter. Det foreligger ikke kjente marine undersøkelser i småbåthavna.

Figur 14: Grunnforhold i havna

Figur 15: Dagens småbåthavn

Før utkjøring til moloen er det grusparkeringsplass og tilrettelagt nedkjøring for båtslipp. Moloen har kjørevei og snumuligheter for kjøretøy i størrelsesorden personbil. Moloen er i hele sin utstrekning belyst og tilrettelagt for etablering av flere pir til båtfortøyning.

5.11 Kulturminner 5.11.1 Forekomster av kulturminner på land Finnjorda og Silsand har nærmeste registrerte forekomst av kulturminner. Nærmeste funn er gjort i avstand 1,15 km fra utredet område «Brenneset», og vil ikke komme under påvirkning. Ikke meldepliktig SEFRAK registrert bygning ‐ tidligere Vikasvingen ungdomshus ved Brenneset, vis a vis fv. 861. Bygningen ble revet i del av tidligere påbegynt utbygging i henhold til gjeldende plan «Turistanlegg Torskelandsbyen».

I brev av 13.05.2007 skriver sametinget: Området som omfattes av reguleringsplan er nå befart og uten at det ble registrert automatisk fredete samiske kulturminner.

5.11.2 Marinareologisk befaringsrapport av 02.05.07 (1) I rapporten konkluderes det med følgende iht. gjeldende plan «Turistanlegg Torskelandsbyen» Orientering: Området er i stor grad naturtomt uten eksisterende tiltak i fjæresonen Resultat: Ingen synlige funn av eldre dato eller kulturhistorisk interesse på havbunnen Funn: Ingen Vurdering av saken: Ingen konflikt med kulturminner under vann

5.12 Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven Lenvik kommunen har undersøkt tiltaksområdet i forhold til Naturmangfoldloven og andre relevante statlige interesseområder. Vurderingen er detaljert beskrevet i kapittel 10. Naturbeskrivelse Naturtype Strandflaten Topografi Småkupert Vegetasjon Lauvskog, ikke dyrkbar jord Bjørk, myrgress og blåbærlyng Corine Land Cover, CLC‐nivå 243 ‐ Spredt jordbruksareal Skogbonitet Impediment (ulempelig for skog eller jordbruk)

Svartelistet plante Tromsøpalme er meget utbredt i Vika, tilgrensende til planområdet. Observasjon gjort i 2016, 40 meter fra grenselinje for plan. Planten står oppført på norsk svarteliste som uønsket og er utbredt langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i bla. Nord‐Norge. Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon).

Konklusjon Med bakgrunn i vurdering nærmere beskrevet i kapittel 11 konkluderer Lenvik kommune med at det ikke er registrert sårbare eller viktige arter, biotoper eller verneområder i eller i nærområdet til plan for «Brenneset boligfelt». Området er heller ikke økologisk funksjonsområde. Forholdet til naturmangfoldloven og føre‐var‐prinsippet anses ivaretatt.

5.13 Forholdet til landbruk og reindriftsnæringen 5.13.1 Reindrift Planområdet inngår i Nord‐Senja reinbeitedistrikt. Reindriftsforvaltningen i Troms uttrykte ved merknad til gjeldende plan «Turistanlegg Torskelandsbyen» ingen innvending i brev datert 23.05.2007.

5.13.2 Dyrket jord i planområdet På bakgrunn av de eksisterende forholdene kan ikke planområdet sees som et helhetlig kulturlandskap. Fulldyrket jord utgjør 4,4 dekar av planområdet. Det er ikke registrert at planområdet ligger inne i kulturmiljøsone.

Figur 16: Oversikt dyrket mark i planområdet

Fylkesmannen i Troms gjorde i brev den 24.04.2007 en landbruksfaglig uttalelse til gjeldende plan 325 «Torskelandsbyen»: Planområdet ligger nord for Silsandbrua «anmerk. Gisundbrua» mellom riksveien og sjøen. I planen inngår ikke areal av betydning for landbruksnæringen. Driften ved anlegget vil ikke redusere landbrukets driftsmuligheter på tilgrensende arealer. (2) Pr. 18.05.2017 kan dyrket mark i planområdet defineres som beiteområde, ikke istandsatt slik at den kan nyttes til høsting av fòr. Det dyrkede arealet bærer preg av å ligge i fuktsone.

6. Mulighetsvurdering og planfaglige momenter 6.1 Mulighetsvurdering Den visuelle strukturen er relativt lik løsningen for gjeldende plan «Turistanlegg Torskelandsbyen». Omreguleringen gjøres med utgangspunkt i den gjeldende planen hvor endring av reguleringsformål fra turistanlegg til boligbebyggelse utgjør hoved endringen. Basert på foreliggende opplysninger og allerede oppbygd infrastruktur er det ikke vurdert nødvendig å gjennomføre mulighetsstudie/alternativ planløsning for å etablere et skissert utvalg.

6.2 Landskapets helning Ut fra helningsforholdene er hele planområdet egnet for boligbygging etter tomtebearbeidelse. Det søkes å utnytte områdets naturlige helning mot nord‐øst ved å trekke høyere boliger mot sørlig side av området for å gi boligene en naturlig plassering i terrenget med god utsikt. Bygninger lengst sør plasseres på en naturlig høyereliggende flate uten å ta utsikten fra lavereliggende småhusbebyggelse og vil harmonisere med terrenget uten å dominere i landskapet.

6.3 Plangrepet Det planmessige hovedgrepet er å tilpasse de bygde anleggene til tomtas forutsetninger, både med hensyn til funksjon og form. Formkonsept for bebyggelsen som helhet er strukturer som forsterker terrengform og danner gode uterom. Bebyggelsen fremtrer som et kompakt boligfelt i grønne omgivelser med sjøkontakt, og aktiviteter i tilknytning med anlegg som småbåthavn, naust, brygge og molo. Gjennom planarbeidet har det vært naturlig å videreføre de karakteristiske friområdene i strandsonen. Den høytliggende kollen sørøst i planområdet videreføres som friområde for å skape rom til eksisterende bebyggelse og potensiale for utvikling av friområdet. For en mest mulig rasjonell utbygging er det lagt opp til tosidig utnyttelse av vegen.

7. Beskrivelse av planløsningen Redegjørelse for innholdet som er gitt gjennom plankart og planbestemmelser.

Figur 17: Planløsningen

Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering, jf. plan‐ og bygningsloven (PBL) av 2008 § 12‐3. Arealformål og hensynssoner er angitt i henhold til PBL §§ 12‐5 og 12‐6. Bestemmelser i reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til PBL § 12‐7. Planen legger til rette for boligbebyggelse i ulike former som både blokkleiligheter og frittliggende småhus med tilhørende fellesarealer tilrettelagt for uformelle møter, lek og rekreasjon. Planområdet er på 146,9 daa og arealene er primært regulert til boligbebyggelse, lekeplasser og vei samt med formål tilknyttet Silsand Nord småbåthavn. Grønnstruktur rundt boligbebyggelsen og strandsonen ivaretas og planen gir muligheter for utvikling og bruk av småbåthavna i samsvar med intensjonene i gjeldende plan «Turistanlegg Torskelandsbyen». Boligområdet vil bygges ut i takt med interesse og salg av tomter. Ved siden av de naturgitte kvalitetene som den karakteristiske strandsonen, gode solforhold og flott utsikt mot Gisundet, Vika og Lenvikhalvøya med Kistefjell er det vektlagt å kunne videreutvikle småbåthavna, også med etablering av funksjoner som gjør at boligområdet kan fremstå som et positivt supplement til det eksisterende nærmiljøet på Silsand Nord ‐ et tilbud som i innhold, omfang og form vil gi et løft til hele nærområdet.

7.1 Arealformål Det legges opp til følgende disponering av arealbruk i planområdet:

§12‐5. Nr. 1 ‐ Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Uthus/naust/badehus (2) 0,5 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 7 Råstoffutvinning 4,8 Lekeplass (3) 3,4 Kombinert bebyggelse og anleggsformål 1,3 Boligbebyggelse‐frittliggende småhusbebyggelse (4) 6,9 Boligbebyggelse (8) 16,3 Avløpsanlegg 0,1 Sum areal denne kategori: 40,2

§12‐5. Nr. 2 ‐ Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Parkeringshus/‐anlegg (2) 0,6 Overvannsnett (3) 1,7 Kjøreveg (5) 5,4 Gang‐/sykkelveg 0,3 Fortau (3) 0,8 Annen veggrunn ‐ grøntareal (10) 9,4 Sum areal denne kategori: 18,1

§12‐5. Nr. 3 ‐ Grønnstruktur Areal (daa) Friområde (4) 27,8 Sum areal denne kategori: 27,8

§12‐5. Nr. 6 ‐ Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Areal (daa) Småbåthavn (2) 18,7 Ferdsel 42,1 Sum areal denne kategori: 60,8

Totalt alle kategorier: 146,9

Figur 18: Oversiktstabell, arealdisponering

7.2 Krav iht. andre planer og dokumentasjon Reguleringsbestemmelsene hjemler krav til at planen gjennomføres slik det vil fremgå av godkjent situasjonsplan/utomhusplan der dette kreves.

7.3 Bebyggelse og anlegg ‐ plassering og utforming Arealformål regulert jf. Pbl §12‐5 nr. 1. Planområdet er i dag småkupert. For å få til en formålstjenlig utnytting av området så arronderes terrenget i nivåer som legger til rette for nord‐ og øst vendte boliger. Hovedgrepet er å skape et boligområde med et moderne uttrykk tilpasset dagens krav til utnyttelse og boligmarked.

Lavereliggende bebyggelse langs strandsonen er regulert til frittstående småhusbebyggelse (BFS). Plasseringen for de ulike arealformålene til boligbygging er i stor grad styrt topografi og arealbehov. Planområdet heller naturlig mot nord og øst. Det skal etableres 3 nivåer for bebyggelse. det er gjort tilpasninger for å kunne etablere konsentrert boligmasse sentralt i området. På høyeste nivå er det ønskelig med 3 etasjers blokkbebyggelse sett i sammenheng med hvordan bygningene kan integreres i terrenget på en god måte. Det er ikke fastsatt hvilken utforming og karakter bygningene skal ha. En målsetting er at området blir et attraktivt bomiljø med universell tilgjengelighet. I tilknytning til formålsområdene skal det anlegges mellomliggende nærlekeplasser som i tillegg til å ha standardfunksjoner også skal variere mht. utforming, innhold og omfang for å sikre tilbud til barn over et vidt aldersspenn. Lekeplassene vil ha kort og trafikksikker vei de enkelte boligenes innganger. Planområdet er delt inn i formålsområder med maksimale rammer for utbygging angitt i planbestemmelsene.

For delfeltene som ikke omfatter eneboliger er det satt krav til utarbeidelse av situasjonsplan for utbygging av hele delfeltet tilknyttet første leverte byggesøknad.

Figur 19: Bebyggelsesformål

7.3.1 Boligbebyggelse B (1110) o Feltene B1‐B8 har maksimumsgrense på 8 boenheter i hvert bygg. o Området skal kunne bygges ut med ulike typer boliger eller leilighetsformer. Boligtyper og leilighetsformene skal være et alternativ til den mer tradisjonelle boformen og utbyggingsformen (enebolig på stor tomt). o Intensjonen med delfeltene er at en utbygging skal bidra til et tilbud av leiligheter med ulik størrelse, og dermed også et tilbud av husstander både i form av én‐persons og flere‐persons husstander. o Rammen for utbygging er fastsatt ved utnyttelsesgraden BYA på 60% gjeldende også for garasje, parkering mv. o Mønehøyden skal ikke være over 12 meter

Figur 20: Illustrasjon av gesimshøydeforholdet saltak/flatt tak

For hus med skråtak skal den maksimale mønehøyden være lik gesimshøyden for hus med flatt tak (for hus med flatt tak er gesimshøyde = mønehøyden)

7.3.2 Boligbebyggelse ‐ frittliggende småhusbebyggelse BFS (1111) o Det tilrettelegges for sammenslåing av inntil 2 boligtomter innenfor de enkelte delfeltene uten krav om dispensasjon fra regulert tomtegrense. o Delfeltene BFS1‐4 har maksimumsgrense på 3 boenheter i hvert bygg. o Det tillates frittliggende eneboligbebyggelse o Rammen for utbygging er fastsatt ved utnyttelsesgraden BYA på 40% gjeldende også for garasje, parkering mv. o Det tillates bygget bygninger i inntil 2 etasjer o Alle taktyper tillates bygget o Bygningenes høyder måles i henhold til gjennomsnittlig planert terreng o Mønehøyden kan maksimalt være 8 meter o Garasjer og uthus med grunnareal under 50 m2 tillates plassert inntil 1 meter fra tomtegrensen Bebyggelsesområdene BFS1, BFS2 og BFS3 kan sees i sammenheng med hverandre. Det er ønskelig at alle bygningene i disse delområdene harmoniserer med hverandre.

7.3.3 Kombinert bebyggelse og anleggsformål BKB (1800) Området BKB utgjør 1,3 daa, plassert mellom eksisterende naust og molo med hensikt om å dekke fremtidige bebyggelsesbehov når området er ferdigutbygd. Arealets hensikt er å fremme boligfeltets felles‐formål. Det kan eksempelvis her tenkes muligheter for etablering av klubbhus for en båtforening eller andre møteplasser til arrangement ol. Det kombinerte formålet sikrer fleksibilitet for utnyttelse av delområdet. Byggegrensen sikrer allmennheten adgang til strandsonen.

Figur 21: Oversiktsfoto med alternativ for BKB

7.3.4 Lekeplass o_BLK (1610) Planen legger opp til arealavsettelse for 3 lekeplasser på sentrale områder i boligfeltet. Lekeplassarealene er også formålsavsatt med hensikt om å fungere som uformelle møtesteder for å fremme boligfeltets sosiale struktur og oppvekstsvilkår. Barn har kortere aksjonsradius enn voksne, og bolignære utemiljøer er dermed viktig for at barn skal kunne utfolde seg trygt i nærområdet.

Figur 22: o_BLK ‐ Lekearealer i plan

Etablering av lekeplasser i boligområder fremmer barnas muligheter for spontan lek og utfoldelse i oppvekstarenaene, slik at lek og fysisk aktivitet kan bli en naturlig del av deres hverdag. Dette vil også være positivt med tanke på voksenlivet, ettersom etablering av vaner tidlig i livet langt på vei vil medføre at barna også blir aktive som voksne. Planen ivaretar kommunens satsningsområde, barn, unge og folkehelse gjennom avsetting av lekeareal samt områder til friluftartede formål og rekreasjon i boligarealenes umiddelbare nærhet. Lekeplassene skal være allmenn‐tilgjengelige og opparbeidet slik som beskrevet av reguleringsbestemmelsene, med varierende typer lekeapparater for alle aldersgrupper hvor vekt også legges på opparbeidelse av vegetasjon og gressplen. Terrengtilpasning samt støy, solforhold og universell utforming skal også ivaretas. Figur 23: Utdrag fra folkehelsemeldingen

7.3.5 Råstoffutvinning BRU (1200) Råstoffutvinning har underformålet «Steinbrudd og masseuttak». Under bygging av molo og etablert opparbeidelse i planområdet tilknyttet plan 325 «Turistanlegg Torskelandsbyen» ble det etablert steinbrudd i Vikasvingen på vestsiden av fv. 861. En stor del av ressursene i det regulerte delområdet BRU1 er oppbrukt men det finnes fremdeles potensiale for masseuttak og delområdets funksjon fra plan 325 «Turistanlegg Torskelandsbyen videreføres. Delområdet kan også på sikt vise seg å kunne benyttes til andre formål. Fremtidige bruksalternativ vil bli vurdert i arbeidet med kommunedelplan for bynære områder (KDPB). Veilederen om mineralske forekomster og planlegging etter plan‐ og bygningsloven redegjør for samspillet mellom plan‐ og bygningsloven, forurensningsloven og mineralloven. Flere høringsinnspill bekrefter utfordringene til spesielt barns sikkerhet på oversiden av steinbruddet. Skrenten på den private eiendommen har ikke blitt sikret slik det tidligere har vært pålagt. Forholdet bør avklares slik at tiltak kan iverksettes raskt.

Figur 24: Masseuttak, arealformålet "Råstoffutvinning"

7.3.6 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone o_BBS (1588) Det tilrettelegges for at eksisterende småbåthavn med molo beholder sin funksjon i ny plan med sikte på kapasitetsutvidelse innenfor rammer gitt ved opparbeidet infrastruktur. Innenfor formål o_BBS kan molo og atkomstvei til og på molo utbedres samt parkeringsplasser bygges. Det kan foretas innenfor havnebassenget, bygges molo og legges ut flytebrygger. Havnen har pr. sommeren 2018 1. pir med om lag 35‐40 båtplasser. Det sees muligheter for utvidelse til 3. pir og økning til om lag 100 båtplasser.

7.3.7 Uthus/naust/badehus BUN (1589) Eksisterende naust videreføres i plan og ønskes ivaretatt med bakgrunn i dets særegenhet. Området reguleres BUN2 (1588) for å sikre formål til eksiterende naust, og muliggjør etablering av eventuelle havnefasiliteter for utnyttelse av kombinert bebyggelse og anleggsformål BKB (1800)

Figur 26: Naust i planområdet Figur 26: Videreføring av naustet i plan

Området BUN1 på planområdets nordøstlige side reguleres til uthus/naust/badehus BUN (1589) for å muliggjøre utnytting av strandsonen og ivaretakelse av sjø‐nære interesser.

7.3.8 Avløpsanlegg o_BAV (1542) Felt for kommunalteknisk bebyggelse. Videreføring av eksisterende pumpe hus.

Figur 27: Felt for kommunalteknikk

7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – forutsetninger og standardvalg Arealformål regulert jf. Pbl §12‐5 nr. 2. Samferdselsanlegg i planområdet inngår i det offentlige veinettet. Veien opparbeides i kommunal regi iht. reguleringsbestemmelsene før det bygges bolig. Minimum aksellast for veiene i planområdet skal være 10 tonn. Det ønskes å tilrettelegge for kjøring med lastebil og buss gjennom hele planområdet med hensyn til renovasjon og brøyting.

7.4.1.1 Kjøreveg o_SKV1 – fylkesvei 861 Fylkesvei 861 inngår i plan

7.4.1.2 Kjøreveg o_SKV2 ‐ hovedvei Regulert veibredde 5,0 m Fartsgrense 30 km/t

7.4.1.3 Fortau 0_SF1‐3 (2012) Regulert bredde 3,0 m Kantsteinløsning Ja 7.4.1.4 Kjøreveg o_SKV3 og o_SKV4 (2011) Regulert veibredde 4,0 m Fartsgrense 30 km/t Kjøreretning Enveiskjørt 7.4.1.5 Kjøreveg o_SKV5 (2011) ‐ vei til parkering ved kommunalt pumpe hus Regulert veibredde 4,0 m 7.4.1.6 Gang‐/sykkelveg o_SGS (2015) Videreføring av eksisterende G/S vei frem til planområdet og tilkobling til fortau o_SF1 ivaretas i plan. 7.4.1.7 Parkeringshus/‐anlegg SPH1 (2083) Regulert parkeringsplass tar utgangspunkt i eksisterende grusparkering. Planen forutsetter standardheving. Parkeringsplassen er knyttet til kjørevei o_SKV5. 7.4.1.8 Parkeringshus/‐anlegg SPH2 (2083) Feltet er et felles parkeringsområde og skal ivareta parkeringsbehov tilknyttet Brenneset småbåthavn for å begrense parkering ved molo. Biloppstillingsplassene anbefales dimensjonert 2,5 x 5m for ordinære og 5 x 5m for handikapp‐parkering. 7.4.1.9 Annen veggrunn – grøntareal o_SVG (2019) o_SVG brukes til å dekke annet trafikkareal som kommer utenfor kjøreveg, som areal til grøfter, murer eller stabiliserende tiltak samt nødvendige tekniske installasjoner tilknyttet overformålet.

7.4.1.10 Overvannsnett o_SOV (2143) Etablering av nytt overvannsnettet har til hensikt å drenere fuktige areal innenfor planområdet og samtidig føre overflatevann ut i sjøen utenfor moloens østlige side for å forebygge isdannelser i o_VS1 Småbåthavn. Overvannsnettet skal etableres sammen med opparbeidelse av kjøreveg iht. rekkefølgebestemmelsene.

7.5 Grønnstruktur – plassering og utnyttelse 7.5.1 Friområder o_GF (3040) Arealformål regulert jf. Pbl §12‐5 nr. 3. Grønnstrukturen tar utgangspunkt i areal avsatt til friområder i kombinasjon med lekeområdene. Det gjelder det aller meste av strandsonen og planområdets sør‐østlige høydedrag som har størst potensiale for å kunne utnyttes til både alminnelige og mer spesifikke friluftsaktiviteter. Planen forutsetter ikke videre formålsrelaterte opparbeidelser i strandsonen og terrenginngrep tillates ikke. Det tas sikte på at sørliggende høyde o_GF2 kan utvikles med friluftrelaterte fasiliteter som har innbydende virkning for boende i planområdet og tilgrensende areal. Det kan f. eks være beplantning for raskere vegetasjonsvekst eller etablering av stier, grill/bålplass og benker som vil kunne ha positiv effekt på feltets attraktivitet. Det legges opp til at slik tilretteleggelse iverksettes av de boende eller områdeutvikler. Friområdet o_GF3 tar utgangspunkt i det som utgjør planområdets fulldyrkede jord. Med hensyn til arealets særverdi reguleres delområdet til friområde for å sikre at: 1) Arealet kan nyttes til fritidsaktiviteter 2) At boligområdets avgrensing preges av et romslig naturkvalitativt areal 3) Muliggjøre at deler av feltet o_GF3 i fremtiden om nødvendig kan nyttes til jordbruksformål God tilgang for allmenheten er sikret også ved etablering av gjennomgangssoner ut til friområdene mellom arealene avsatt til bebyggelsesformål. Regulert hjørne o_GF4 mellom B3 og SPH2 avsettes friluftformål

7.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 7.6.1 o_Ferdsel (6100) Arealformål regulert jf. Pbl §12‐5 nr. 6. Arealformålet sikrer det nærliggende sjøområdets karakter og funksjon slik at vilkårene for bruk og vern er klare. O_Ferdsel definerer deler av den vestlige siden av ferdselsleien gjennom Gisundet. Den betydelig skipstrafikken gjennom sundet, nærhet til Finnsnesrenna og overenstemmelse med kystsoneplanen for Midt‐ og Sør‐Troms er viktige momenter som fremheves av Kystverket for å bruke arealformålet i sitt høringssvar datert 13.08.2018.

7.6.2 Småbåthavn o_VS (6230) Brenneset småbåthavn har med bakgrunn i gjeldende plan «325 Turistanlegg Torskelandsbyen» hatt tilsvarende funksjon. Innenfor formålsområdet o_VS (6230) tillates det: ‐ Mudring og graving for å øke havnens dybde og kapasitet ‐ Masseuttak langs sjøkanten ‐ Etablering av flytebrygger innenfor molo for utvidelse av havnens kapasitet ‐ Tilretteleggelse for båtslipp ‐ Det skal ikke være bebyggelse innenfor formålsområdet bortsett fra anlegg og konstruksjoner som er en del av båthavna eller hører naturlig til drift av båthavnen. ‐ Det kan foretas masseuttak langs sjøkanten, bygges molo og legges ut flytebrygger.

Båtslipp

Overvannsutløp

Figur 28: Skisserte virkninger for Brenneset småbåthavn

8. Planens virkninger Kapitelet tar for seg planens virkninger med utgangspunkt i en fullstendig realisering.

8.1 Overordnede føringer Planforslaget vurderes å være i tråd med de bakenforliggende intensjoner og den strategiske linjen kommunen fører. Målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er lagt til grunn for arealavsettingen samtidig som opparbeidelsesstrukturen i gjeldende plan ivaretas. Fokusområdet «barn og unge» ivaretas med lekeareal og tilgang på friområder som også skal være områdets sosiale møtearenaer.

«Barn og unge skal være det mest sentrale temaet i kommuneplanarbeidet, og i tillegg skal det gjennomsyre alt annet “ planarbeid. Det skal gjøres rede for

virkemidler som Lenvik kommune kan

bruke for å fremme og stimulere det å bli

en kommune som er best på barn.

Det skal fremmes både lovpålagte og ikke

lovpålagte tiltak». (5)

8.2 Tettstedsutvikling Som beskrevet i avsnitt 4.1.2 inngår planen i områdeavgrensning til kommunedelplan for bynære områder. Det bynære området på Silsand Nord vil som virkning av planen få en tydeligere definert og mer utstrakt tettstedsstruktur.

8.3 Landskap – visuelle virkninger Planen vil får konsekvenser for landskapet ved at det må fortas både masseuttak og planering av tometer. Det vil føre til en moderat forandring av dagens terrengformasjon i planområdets lavereliggende arealer som er avsatt til bebyggelsesformål. Planen tar ikke for seg endringer i forbindelse med småbåthavn og molo utover å på et generelt grunnlag beskrive en søkt standardheving i takt med fremtidige behov. Utbyggingsområdene er plassert i åpen vinkel mot nord og øst for å fremme et friere grep sammenliknet med parallelle, lineære bebyggelsesområder. Utnyttelsesgraden og gitte høydebegrensinger bidrar til å skape samspill mellom forskjellige utbyggingsstrukturer i planområdet og tilgrensende boligområde selv om flere av bygningenes fotavtrykk vil bli større enn omkringliggende boliger. Bygningene tenkt plassert ytterst mot sjøen i planområdet tenkes lagt på et lavere nivå enn bakenforliggende boligstruktur med utgangspunkt i å følge områdets terrengformasjon.

8.4 Bebyggelse og utforming Planforslaget legger til rette for bebyggelse i form av ulike typer boliger og leilighetsformer for å skape en mangfoldig og attraktiv boligklynge med intensjon om at kommunen kan bidra med tilbud av leiligheter i ulik størrelse, til både én‐ og flerpersonhusstander. Liten tomtestørrelse skal være med på å gjøre boligene attraktive for personer i etableringsfasen med tanke på både pris og boform. Området ønskes utviklet uten dominerende boligform for å sikre estetisk mangfold.

8.5 Uteområder, lek og rekreasjonsinteresser 8.5.1 Plassering og opparbeidelse Bebyggelsesarealenes plassering tar utgangspunkt i å gi boligene tilgang til nord eller østvendte ute‐ og lekearealer som skjermingstiltak for trafikk og trafikkstøy fra fv. 861 Vikaveien. Sørliggende friområder, hvis opparbeidet med innbydende tiltak som grillplass og beplantning mfl. vil trekke områdets trivselsfaktor i positiv retning.

8.5.2 Lekeplasser og barns interesser Etablering av romslige lekeplasser er med på å ivareta barnas behov. Skjermingen mot støy og trafikk er sammen med kommunens utarbeidede retningslinjer for utforming, essensielle faktorer som ivaretar de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. (4)

8.5.3 Friluftsliv og folkehelse Både lekeplassene og friområdene vil komme til å ha egenverdi som grøntareal for lek og aktivitet i alle årstider. Samtidig vil disse grøntarealene også være sosial møteplass for alle beboere i området. Planen er vurdert til å ha positiv folkehelsemessig virkning.

8.6 Universell utforming Reguleringsplanen søker å ivareta tilgjengelighet for alle og utformes universelt iht. gitte reguleringsbestemmelser fastsatt med hjemmel i plan‐ og bygningsloven §12‐7 nr. 4. Området får større grad av universell tilgjengelighet gjennom oppgradering og nyetablering av interne veier samt generelle krav som kreves innfridd i forbindelse med utbyggingen.

8.7 Naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø 8.7.1 Generell vurdering Det ble ikke registrert sårbare eller viktige arter, biotoper eller verneområder i eller i nærområdet. Planen vil ikke virke inn på hverken økologi, kulturminner eller kulturmiljø ettersom: ‐ Det ikke eksisterer kjente kulturminner i området ‐ Arealet i området ikke fremstår som et helhetlig kulturmiljø ‐ Ingen bygninger i planområdet har registrert verneverdi

8.7.2 Vegetasjon Det er i utgangspunktet skrinn vegetasjon i området. Løvtrær, spesielt bjørk er dominerende. Planen anbefaler beplantning av de sørliggende friområdene i tråd med ønske om etablering av innbydende vegetasjonsstruktur.

8.7.3 Vilt og fiske Økt aktivitet relatert til fisking fra land i strandsonen er en mulig virkning av bosettinger i området. Det er ikke registret artsforekomster som bør utredes nærmere.

8.8 Trafikkforhold 8.8.1 Generelt om trafikale virkninger Utvikling av området til boligformål sammen med kapasitetsøkning i Silsand Nord småbåthavn vil øke gjennomgående trafikkmengde betraktelig. Veiene i planområdet er planlagt utformet med fartsdempende horisontalkurvatur og anbefalt høyeste fartsgrense 30 km/t. Etablering av parkeringsplass ved planområdets innkjøring som i tiltak for Silsand Nord småbåthavn skal bidra til å lempe på gjennomkjøringstrykket. Gang og sykkelveitrafikk ledes ut på eksisterende nett mens behovet for bussholdeplasstilknytning i utgangspunktet dekkes av eksisterende holdeplasser sør for Brenneset.

8.8.2 Parkering og trafikal tilgang til småbåthavn Hvert enkelt bebyggelsesområde skal tilrettelegges parkeringsmuligheter for bil og sykkel iht. overordnede føringer. Parkering tilknyttet Brenneset småbåthavn dekkes av to parkeringsplasser, eksisterende like bakenfor moloen og en nyopprettet parkeringsplass ved innkjøringen til planområdet og kommunens pumpehus.

8.9 Adkomst og parkering Adkomst er via allerede opparbeidet kommunal vei over planområdet. Veien ses oppgradert fra funksjonell veiklasse 7 til 6 for å ivareta behovet for utvidet kollektivtilbud i fremtiden. Spørsmålet om justeringer for fremtidig kollektivløsninger må vurderes nærmere når «Brenneset boligfelt» er realisert. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en moderat trafikkøkning på fv. 861 mellom Brenneset og Silsand. Åpne parkeringsplasser for bil skal telles med i beregningen av BYA og BRA. Det er ikke stilt krav til sykkeloppstillingsplasser ettersom planområdet ligger utenfor sentrumsområdet. Ansvaret for etablering av lagringsplass/oppstillingsplass for sykkel tillegges den enkelte utbygger. Med utgangspunkt i folkehelsefremmende tiltak er det ønskelig at det i utbyggingen tilrettelegges for sykkeleiere slik at transport til nærområdet og Finnsnes kan gjøres med sykkel.

8.10 Kollektivtransport Ved fullstendig utbygd og bebodd planområde vil behovet for hyppige avganger over hele tidsspekteret fra kl. 06.00 til 00.00 øke, spesielt på hverdager. Et forbedret tilbud mot Finnsnes vil ha positiv virkning for busstilbudet i det bynære området nord for Silsand. Kollektivtransporten spiller en viktig rolle i folks dagligliv og er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Rammebetingelsene for kollektivtransporten og mulighetene for å videreutvikle tilbudet har derfor stor betydning for hvordan tettstedene i det bynære området vil se ut i fremtiden. Etablering av «Brenneset boligfelt» vil være en viktig virkningsfaktor for utvidelse av kollektivtilbudet i området.

8.11 Støy Det planlagte tiltaket vil sett bort fra trafikkstøy og høyere aktivitetsnivå i Brenneset småbåthavn ikke generere støy. Miljødirektoratets veileder for støy i arealplanlegging T‐1442 legges til grunn for å sikre at boligbebyggelse, fellesarealer og lekeplass mfl. ikke utsettes for støy over gitte grenseverdier. I utbyggingsfasen vil anleggsarbeidene generere støy.

8.12 Overvann Overvannsnettet o_SOV1 tenkes opparbeidet som avbøtende tiltak slik at overvannet som siger inn fra sørsiden føres ut i sjøen på moloens østlige side for å hindre isdannelse i småbåthavnen vinterstid og samtidig etablere drenerende tiltak for friområdet og lavereliggende terreng i planområdet. Dette vil på sikt øke attraktiviteten for å benytte havna. Slik nåværende situasjonen er, med isdannelser, fremstår havna ugunstig som vinteropplagsplass.

8.13 Uteoppholdsareal og rekreasjonsbruk 8.13.1 Friområder Planforslaget tar utgangspunkt i tre uteoppholdsareal på hhv. 1,2, 1,3 og 0,9 daa formålsavsatt til lekeområder innenfor boligarealene, på kart o_BLK1, o_BLK2 og o_BLK3. Friområde o_GF3 med utgangspunkt i fukttrekkende areal pr. i dag definert som fulldyrket jord. Med bakgrunn i nevnte tiltak for friområdet kan det her skapes alternative løsninger for rekreasjon. Friområdene o_GF1 og o_GF2 dekker hele planområdets strandsone og er med utgangspunkt ikke tenkt utviklet. For å ivareta strandsonens høye rekreasjonsverdi er: o Tomtegrensene langs strandlinjen plassert i avstand lengre en 15 meter fra sjø o Gjennomgangssoner mellom boligtomtene etablert

Figur 29: Gjennomgang til friområder 8.13.2 Lekeplasser Nærlekeplassene innenfor o_BLK1, o_BLK2 og o_BLK3 opparbeides og utformes etter bestemmelsene som er gitt i denne plan og de til enhver tids gjeldende overordnede bestemmelser. Det vises til plan 19310341 «Sentrumsplan for Finnsnes» kapittel 7.12 Uteoppholdsareal og lekeområder. Dem beskriver hvilke retningslinjer og etableringskrav som også er gjeldende for denne plan. Lekeplasser og rekreasjonsareal o plan er et supplement til offentlig sosial infrastruktur og tjeneste. Planbestemmelsene beskriver videre at det må tilrettelegges for variert lek for barn og unge i ulike aldre, på alle årstider.

8.13.3 Turstier I planforslaget er det også lagt til rette for turstier i området. Forbindelser som sikrer enkel tilgang til friområdene ved sjøen og strandsonen for alle beboere, også fra etablerte tilgrensende boligområder. Det er lagt inn tilknytning til gjennomgående ferdselsåre for myke trafikanter gjennom alle områdene mellom Silsand og Brenneset.

8.14 Teknisk infrastruktur 8.14.1 Vann og avløp Det legges opp til at boligene kobles opp til kommunalt nett som er etablert frem til kommunal pumpestasjon i planområdet. Eksisterende ledningsnett for VA er av nyere dato, holder bra kvalitet og har tilstrekkelig kapasitet. Videre må ledninger frem til boenhetene opparbeides for tilkobling.

8.14.2 Veg og gateutforming Det legges opp til veibygging etter føringer gitt i vegnormalene N100 og N200 utgitt av Statens vegvesen. Det vises til kapittel B ‐ Gater for definerte krav til utforming. Eksisterende gjennomkjøringsvei er bygd med utgangspunkt i bredde på om lag 6 meter og bygges til vei med bredde på 5 meter og ensidig fortau med bredde på 3,5 meter. Tilknytningsveiene (SKV3, SKV4, SKV5, SKV6) innenfor planområdet bygges med bredde på 3,5 meter og tenkes å være enveiskjørte. Gjennomkjøringsløsningen skjermer leke og friområdene godt for eksponering av biltrafikk i boligfeltet.

8.14.3 Renovasjon Området vil bli betjent på samme måte som øvrige boliger innenfor det bynære området til Finnsnes med henting av søppel. Veiløsningene Forholdene er tilrettelagt for at søppel‐ og renovasjonsbiler kan foreta gjennomkjøring.

8.14.4 Strøm og belysning Dagens belysningsløsning for moloen og omkringliggende område ivaretas med utgangspunkt i etablering av gatebelyst gjennomkjøringsvei. For å dekke behovet for elektrisitet er det nødvendig å opprette trafostasjoner. Dagens strømtilførsel dekker ikke behovet for et utbygd boligområde som fremstilt i plan.

8.15 Sosial infrastruktur 8.15.1 Skole og barnehagekapasitet Tatt i betraktning kommunens befolkningsutvikling og tilgang på skoleplasser er skolekapasiteten å anse som tilstrekkelig for å håndtere en utbygging av «Brenneset boligfelt» slik planen beskriver.

8.15.2 Avstand og transport til grunnskoler o Silsand barneskole 1,3 km o Finnsnes ungdomsskole 5,1 km Avstand til skole for å ha rett til gratis skyss er 2 km fra og med første klassetrinn og 4 km fra 2. til 10. klassetrinn. Avstanden til Silsand barneskole fra «Brenneset boligfelt» er ikke lang nok til å dekkes av ordningen jf. opplæringsloven §7‐1 og §7‐2.

8.15.3 Avstand til nærmeste barnehager Silsand barnehage 1,5 km Furumoen barnehage 2,9 km

9. Risiko og sårbarhetsanalyse 9.1 Om analysen Sjekkliste/ROS‐mal er utarbeidet av Lenvik kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Sjekklisten gir en standardisert og forenklet framgangsmåte som skal brukes ved utarbeidelse av detaljerte reguleringsplaner. Når sjekklisten er gjennomgått må dette dokumenteres i saksframstillingen som en bekreftelse på at risikoen i det aktuelle området er vurdert. Der en finner at det trolig eksister risiko må kommunen påse at det innhentes tilstrekkelige fagkyndige vurderinger før planen vedtas at det settes vilkår for vedkommende plan eller utbyggingsprosjekt. Sjekklisten er ikke fullstendig utfylt før den er datert og signert av den som går gjennom sjekklisten.

9.2 Bakgrunn og nøkkelopplysninger

Plannavn Brenneset boligfelt Plan ID 1931201609 Arkiv saks nr. 17/2597 og 16/3190 (historisk base) Utført av Monica Beate Storø Schultz Dato / sist revidert 16.10.2017

Detaljreguleringsplanen utarbeides i offentlig regi av Lenvik kommune v/ plan og tekniske tjenester. Planen kan betegnes som en «transformasjonsplan» fra fritidsformål til boligformål uten store endringer i areal til bebyggelsesformål, vegetasjon, vei og havn.

9.3 Forutsetninger Funksjoner innenfor planområdet i dag o Vei og trafikk o Småbåthavn o Molo o Naust o Kommunal pumpestasjon o Elektrisk belysning o Fritids‐ og rekreasjonsområde, natur o Parkering o Strømtilførsel og belysning Funksjonene spilt inn til ny plan omfatter alle arealformål og virkninger av tiltaket beskrevet i kapitlene 7 og 8.

9.4 Metode Analysen er gjennomført med bakgrunn i Lenvik Kommunes egen sjekkliste, utvidet og revidert basert på rundskriv fra DSB (“Veileder for kommunale risiko‐ og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets‐ og beredskapsarbeid i kommunene (2001)”) Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen «Relevans» og kun unntaksvis kommentert.

Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig: hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig: kan skje (ikke usannsynlig) 3. Sannsynlig: kan skje av og til; periodisk hendelse. 4. Svært sannsynlig: kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede.

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person‐ eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig. 2. Mindre alvorlig: Få / små person‐ eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes. 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person‐ eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid. 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens gis i tabell.

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet

4. Svært sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig

Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kost/nytte Hendelser i grønne felt: Vurderes som akseptabel risiko Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.

9.5 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak 9.5.1 Bruttoliste Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige, og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser krever tiltak. Nærmere angitte hendelser er kommentert nærmere.

HENDELSE/SITUASJON RELEVANS SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR/TILTAK

A. Natur‐ og miljøforhold

Ras/Skred/Flom/Grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for:

1. Masseras/‐ skred Nei

2. Snø‐/isras Nei

3. Flomras Nei

4. Elveflom Nei

5. Tidevannsflom Det må settes krav til laveste Ja 3 2 6 tillatte punkt på bygninger Eventuell radongass vil bli 6. Radongass Ja 2 1 2 stoppe ved bygningsmessige tiltak i iht. teknisk forskrift Vær, vindeksponering Nordlig vind er dominerende.

Ja 3 2 6 Dette har størst betydning for 7. Vind energibruk og «utetrivsel»

8. Nedbørutsatt Nei

Natur ‐ kulturområder

9. Sårbar flora Nei

10. Sårbar fauna/fisk Nei

11. Verneområder Nei

12. Vassdragsområder Nei

13 Fornminner (afk) Nei

14. Kulturminne/‐miljø Nei

B. Menneskeskapte forhold

Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: Gangvei er utbygd fra Silsand til 15. Vei, bru, knutepunkt Ja 2 2 4 Brenneset. Boligfeltet vil generere noe trafikk

HENDELSE/SITUASJON RELEVANS SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR/TILTAK Planen viderefører eksisterende småbåthavn. Risiko er ikke ny. 16. Havn, kaianlegg Ja 4 2 8 Uheldig ferskvannstilførsel må ivaretas gjennom tiltak.

17. Sykehus/‐hjem, kirke Nei

Boligfeltet må ivaretas gjennom 18. Brann/politi/sivilforsvar Ja 2 3 6 eksisterende brannberedskap Det må påregnes nye 19. Kraftforsyning Ja 4 1 4 transformatorer. Anleggsbidrag, sette av plass.

20. Vannforsyning Nei

21. Forsvarsområde Nei

22. Tilfluktsrom Nei

Videreføre lekeområder fra 23. Område for idrett/lek Ja 3 2 6 gjeldende plan. Videreføre grøntområde fra 24. Park‐, rekreasjonsområde Ja 3 2 6 gjeldende plan. Videreføre friluft i sjø fra 25. Vannområde for friluftsliv Ja 3 2 6 gjeldende plan. Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei

27. Permanent forurensning Nei

28. Støv og støy fra industri Nei

29. Støv og støy fra trafikk Ja 3 2 6 Trafikk på fylkesvei 861.

30. Støy fra andre kilder Nei

31. Forurenset grunn Nei

32. Forurensning i sjø Nei

33. Høyspentlinje Nei

34. Risikofylt industri Nei

35. Avfallsbehandling Nei Skipstrafikk gjennom Gisundet, 36. Oljekatastrofe Ja 1 4 4 potensiell risiko ved grunnstøting eller ulykke.

Medfører planen/tiltaket: HENDELSE/SITUASJON RELEVANS SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR/TILTAK

37. Fare for akutt Nei forurensning

38. Støy og støv fra trafikk Ja 3 1 3 Økt trafikk fra boligområdet

39. Støy og støv fra andre Aktivitet i båthavn og i Ja 3 1 3 kilder boligområde. Aktivitet i båthavn. Avløp fra 40. Forurensning i sjø Ja 3 1 3 boligområde

41. Risikofylt industri mm Nei

Transport. Er det risiko for:

42. Ulykke med farlig gods Nei

43. Værføre begrensninger for tilgjengeligheten til Nei planområdet Trafikksikkerhet

44. Ulykke i av‐/påkjørsler Ja 2 2 4 Generell risiko ved biltrafikk

45 Ulykke med Ja 2 3 6 Generell risiko i trafikk gående/syklende

46. Ulykke ved anleggsarbeid Ja 2 3 6 Generell risiko ved anlegg

47. Andre ulykkespunkter Nei

Andre forhold

48. Sabotasje og terror Nei

‐ er tiltaket i seg selv et Nei mål? ‐ er det potensielle mål i Nei nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner Nei med spesiell risiko 50. Naturlige terrengformer Nei som utgjør spesiell fare Masseuttak, formål BRU1 har en over 10 meter høy skrent/fjellside som kun er 51. Gruver, åpne sjakter etc. Ja 2 4 8 sikret med løst plastnett. Ivaretatt ved pkt. 4.1.8 b) i planbestemmelsene. 52. Spesielle forhold ved Nei utbygging/gjennomføring

9.6 Sammendrag og konklusjon

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 19 16

3. Sannsynlig 38 39 40 5 7 23 24 25 29

2. Mindre sannsynlig 6 15 44 18 45 46 51

1. Lite sannsynlig 36

Tiltak er påkrevd for punkt 16. havn, kaianlegg. Bakgrunnen er at det renner mye ferskvann ut i eksisterende småbåthavn. Planen viderefører eksisterende småbåthavn. Risiko er altså ikke ny. Uheldig ferskvannstilførsel må ivaretas gjennom tiltak, som bortledning av vann utenfor havnebassenget. Øvrige punkter som innebærer en viss risiko eller kan gjøre tiltak nødvendig er knyttet til nærhet sjø, ivaretakelse av friluftsområder/grøntområder, og sikkerhet for myke trafikanter samt fallrisiko ovenfor masseuttaket i «Vikasvingen».

Det er ikke funnet elementer i omgivelsene som direkte kan true utbyggingsprosjektet, ei heller faktorer som med bakgrunn i prosjektet kan true omgivelsene i en slik grad at det ikke kan realiseres. Med henvisning til gjennomført analyse er det vurdert at planlagt omregulering og utbygging av «Brenneset boligfelt» skal fremstilles med avbøtende tiltak.

9.7 Avbøtende tiltak Hendelse/situasjon Beskrivelse/tiltak 16 Havn, kaianlegg Ferskvannstilsig må ledes utenfor havnebasseng. Det avsettes tilstrekkelig areal til dette i planområdet, og tiltak må så prosjekteres i forbindelse med opparbeidelse av planområdet. VAO‐plan er et viktig stikkord i denne sammenheng. 5 Tidevannsflom Lavest tillatt gulv + 3,5 moh. Unntak for naust må vurderes 7 Vind Det må tas hensyn til vind ved utforming av bygningsgrupper og bebyggelse 18 Brannberedskap Sørge for mulig adkomst og vanntilførsel 19 Kraftforsyning Plassering av transformator i området 23 Område for lek Ivareta gjeldende plan i hovedtrekk 24 Park Ivareta gjeldende plan i hovedtrekk 25 Friluftsområde i sjø Ivareta gjeldende plan i hovedtrekk 29 Støv og støy fra trafikk Byggegrenser 36 Oljekatastrofe Her er «uhell» mer betegnende. Både i havn og fra skipstrafikk gjennom Gisundet. 45 Ulykke gående/syklende Generell risiko som må ivaretas gjennom g/s vei, fortau, utformingskrav og ivaretakelse siktlinjer 46 Ulykke anleggsarbeid Generell risiko. Stille krav om riggplan, skiltplan, HMS‐plan 51 Fallulykke Stilles krav til sikringstiltak i planbestemmelsene

9.8 Kildeliste for ROS – analysen Data‐ informasjonskilder for de ulike temaene I det følgende er det angitt hvilke datakilder som bør brukes ved oppfølgende undersøkelser, behandling av område‐ og detaljregulering og ved dispensasjons‐, delings og byggesaksbehandling. Dersom datakildene oppdateres/endres skal alltid den nyeste kilden brukes som er mest oppdatert ved behandlingstidspunktet av de ulike plan‐ og byggesaker. Når det er referert til at kommunen har det på sine kartbaser (GIS Line, osv) kan disse fås ved å ta kontakt med kommunen. Skred/ras (Snø, jord, leir, fjell og stein og steinsprang) ‐ Aktsomhetskart snøskred ‐ NVE skredatlas ‐ Aktsomhetskart steinsprang – NVE skredatlas ‐ NGU løsmassekart ‐ NVE nettsider – retningslinjer flom‐ og skredfare i arealplaner (2/2011) ‐ lokalkunnskap Flom/flomskred (Fylkesmannen i Troms / NVE) ‐ NVE nettsider – retningslinjer flom‐ og skredfare i arealplaner (2/2011) ‐ Ikke kartlagt flomfare av NVE i Lenvik. ‐ lokal kunnskap Flodbølge som følge av fjellskred i vann/sjø (Fylkesmannen i Troms / NVE) ‐ Kart over skred på Skrednett (http://www.ngu.no/kart/skrednett/) Ustabile grunnforhold (Kvikkleirer, marine avsetninger) (Fylkesmannen i Troms / NVE) ‐ NGU løsmassekart, NVE skredatlas ‐ Rapporter og målinger om kvikkleirer Ekstremnedbør/stormflo ‐ Fylkesmannen i Troms: Troms klimaprofil ‐ GIS basiskart / høydekoder Ekstremvær (sterk vind, storm og økt nedbør) ‐ Kartlegge områder som erfaringsmessig er utsatt for sterk vind (Utsatte områder) ‐ Lokalkunnskap ‐ Fylkesmannen i Troms: Troms klimaprofil Havnivåstigning/vanninntrenging ‐ Høydekvoter i GISLine innsyn ‐ Analyse på utsatte bygg etter dette er på plass er mulig Radon ‐ lokalkunnskap ‐ mangelfull kartlegging i LK Avfallsområder/deponier/forurenset grunn/Sedimenter i sjø (Fylkesmannen i Troms) ‐ Kartlegging av deponier ‐ Avfallsområder, deponier og forurenset grunn i GISLine innsyn ‐ SFTs hjemmeside (http://www.klif.no/grunn/) Høyspentlinjer og mobilmaster ‐ Høyspentledninger (Troms kraft Nett as)

Nye utbyggingsområder vurderes i forhold til krav til utrykningstid (brann og ambulanse) ‐ I forhold til DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging skal innsatstid for utrykningskjøretøy ikke overstige 10 minutter i konsentrert bebyggelse, 20 minutter i tettsteder. Innsats utenfor tettstedene bør ikke overstige 30 minutter. ‐ Egen ROS‐analyse utarbeidet av Lenvik brannvesen i 2012.

Slokkevannforsyning (mengde og trykk) ‐ Kapasitet på slukkevann avklares med brannvesenet og LK v/ Teknisk sektor Brann/eksplosjonsfare og brannobjekter ‐ Virksomheter med fare for brann og eksplosjon avklares med DSB1. Kartdata med oversikt over dette fra DSB – Restriksjon på bruk og tilgjengelighet. ‐ Kan gjøres tilgjengelig internt i kommuneorganisasjonen Kjemikalieutslipp ‐ Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp avklares med DSB. ‐ Avsette buffer rundt disse fareområdene Transport av farlig gods gjennom området ‐ Trafikksikkerhet: Nasjonal vegdatabank ‐ Vegvesenet ‐ Konsekvenser for Biologisk mangfold, drikkevann, grunnvann, Elver og bekker kan føre det til ‐ vann eller kyst. Helse og omsorgsinstitusjoner og omsorgsboliger, Sykehus, sykehjem eldreboliger, skoler og barnehager? ‐ Sykehjem, eldreboliger, skoler eller barnehager innenfor arealplanområde Finnes det el. forsyning, kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer innenfor området ‐ El. forsyning, kraftverk, høyspentledninger, trafoer og dammer innenfor området. (GISLine ‐ innsyn, info. fra Troms Kraft Nett AS) Finnes det vannverk, drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann innenfor området Vannverk, drikkevannskilder, nedbørsfelt eller grunnvann innenfor området på arealplankartet, temakart og GISLine innsyn Grunnvann: Nasjonal grunnvannsdatabase ‐ NGU Faregradskart – NVE, NGI, NGU (http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm) Avløpsnett, pumpestasjoner og renseanlegg ‐ Avløpsnett, pumpestasjoner og/eller renseanlegg (GISLine innsyn) Finnes det trafikk‐knutepunkt, jernbanestasjon, bussterminal, havn innenfor område ‐ Bussterminal eller havn innenfor området (GISLine innsyn)

10. Undersøkelser iht. naturmangfoldloven(NML) 10.1 Bakgrunn og nøkkelopplysninger Lenvik kommunen har undersøkt tiltaksområdet iht. Naturmangfoldloven og andre relevante statlige interesseområder. Undersøkelsen er basert på registreringer på www.mijløstatus.no, og Naturbasen; Direktoratet for naturforvaltningen, NVE‐skredatlas og data fra det kommunale prosjektet Biologisk mangfold. Arealplanlegging kan påvirke området som direkte grenser mot planområdet, selv om arealet ikke inngår i det aktuelle planforslaget. For å kartlegge mulig skadevirkning som planen kan ha på naboeiendommene ble i det følgende også tilgrensende arealet vurdert opp mot naturmangfoldlovens kriterier. Plannavn Brenneset boligfelt Plan ID 1931201609 Arkiv saks nr. 17/2597 og 16/3190 (historisk base) Utført av Lenvik kommune v/ plan og tekniske tjenester Dato / sist revidert 16.10.2017

10.2 Sjekklistevurdering

Registreringer www.miljøstatus.no, naturbase (Direktoratet for naturforvaltning), kommunal prosjekt «biologisk mangfold» ‐ Vurdering opp mot Naturmangfoldloven

Forekomst / Forekomst / registrering registrering Andre registreringen / tilgrensende Planområde merknader område JA NEI JA NEI Dyr og planter: Tromsøpalme er meget utbredt i Svartelistearter x x Vika, vest for planområdet Prioriterte arter Svarthalesporve x x Rød skogfrue x x Elvesandjeger x x

Rødlistearter: Nær truet x x Sårbar x x Sterk truet x x Kritisk truet x x Regional utdødt x x

Sjøfugl: dverggås x x krykkje x x lomvi x x lunde x x polarlomvi x x toppskarv x x ærfugl x x

Hav og kyst: Verneplan vassdrag x x Korallområder x x Marin verneplan x x Nasjonal laksefjord x x Særlig verdifulle havområder (biologi) x x Tareskog x x

Marine naturtyper: Bløtbunnsområder i strandsonen x x Israndsavsetninger x x Litoralbassenger x x Naturlig oksygenfattig bunnvann x x Skjellsandforekomster x x Ålegrasenger x x

Naturområder/arealbruk: Statlig sikra friluftsområder x x Natur uten inngrep x x Skog ‐ viktige områder x x

Utvalgte naturtyper: Slåttemark x x Slåttemyr x x Kalksjø x x Vernede områder x x Verneforslag x x Viktige naturtyper x x Våtmarker x x

10.3 Vurdering mot Naturmangfoldloven §§ 8‐12 Offentlig beslutning som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Søk i artsdatabasen viser ingen funn. Det er heller ingen kjente sårbare arter innenfor planområdet eller i nær omgivelsen. Planområdet er ikke en del av viktige naturtyper. Det er ikke registrert spesielle miljøverdier i det aktuelle planområdet som gjør at planforslaget ikke burde fremmes. NML § 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I flg. opplysninger som Direktoratet for Naturforvaltning har i datasystemet «miljøstatus» og «Naturbase» er det ikke kartlagt/registrert noen verneinteresse for omsøkte sted. Tema er kontrollert ved oppslag i: www.miljostatus.no 16.10.2017 www.mareano.no 16.10.2017 http://artskart.artsdatabanken.no 16.10.2017

NML § 9 (føre‐var‐prinsippet) Mulig forstyrring av naturmiljøet vurderes for å være lite. Det er ikke funnet spesielle miljøverdier eller rødlistearter for omsøkte sted jf. kartlegging av biologisk mangfold, Lenvik kommune (2007). Ut beliggenhet av det aktuelle planområdet, vurderer kommunens administrasjon det slik at behovet for å ta i bruk føre‐var‐prinsippet som liten. NML § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Slik som naturgrunnlaget er på stedet anses gjennomføring av aktuell plan ikke å påvirke et spesielt/særegent økosystem. NML § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens omfang. Denne bestemmelse anses ikke å få betydning i dette tilfellet da det ikke er registrert spesielle naturmiljøverdier, rødlistearter eller naturtyper i området. Naturmangfoldet vurderes således ikke å være spesiell for stedet i forhold til mange andre lignende steder i kommunen. NML § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Slik som kvalitetsnormene for naturmangfoldet synes å være på stedet vil disse kunne vike til fordel for andre samfunnsinteresser. Basert på foranstående vil utbygging av planområdet som omsøkt kunne la seg gjennomføre uten å få samfunnsmessige negative konsekvenser totalt sett da utbyggingen i tråd med planforslaget ikke vil virke forstyrrende i den store sammenheng, jf. lovbestemmelsen.

10.4 Konklusjon Det er ikke registrert sårbare eller viktige arter, biotoper eller verneområder i planområdet eller nærområdet til plan. Forholdet til naturmangfoldloven og føre-var-prinsippet anses å være betryggende ivaretatt.

Bibliografi og figurliste 1. Marinarkeologisk befaringsrapport . Brenneset, Silsand : Stephen Wickler?, 02.052007. Saksnr. DL200606661. 2. Troms, Fylkesmannen i. Privat reguelringsplan for turistanlegg "Troskelandsbyen" ‐ Landbruksfaglig uttalelse. 09.08.2007. 3. Multiconsult. Grunnundersøkelse Datarapport geoteknisk vurdering . 15.03.2015. rappotnr. 710514‐1. 4. Regjeringen. Barn og unges interesser i planleggingen. Regjeringen.no. [Internett] 20 09 1995. [Sitert: 05 06 2018.] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rikspolitiske‐retningslinjer‐for‐a‐ styrk/id519347/. 5. kommune, Lenvik. www.lenvik.kommune.no. Kommuneplanens samfunnsdel 2014‐2016. [Internett] https://www.lenvik.kommune.no/globalassets/politikk‐og‐ samfunn/planer/kommuneplan/kommuneplanens‐samfunnsdel‐‐‐‐vedtatt‐kommunestyre.pdf.

Figur 1: Grunneiere i Planområdet ...... 7 Figur 2: Tilknyttet ledningsnett Vann og avløp ...... 10 Figur 3: Grunnforhold i Silsand Nord småbåthavn ...... 10 Figur 4: Planområdets avgrensing ...... 12 Figur 5: Gjeldende planer ...... 23 Figur 6: Planområdets lokalisering ...... 25 Figur 7: Planens avgrensing ...... 26 Figur 8: Bebyggelse i planområdet ...... 26 Figur 9: Nærliggende bussholdeplasser ...... 27 Figur 10: Tilknyttet gang og sykkelvei ...... 28 Figur 12: Konsesjonsområde for fjernvarme ...... 28 Figur 12: El og teletilførsel ...... 28 Figur 13: Støysonekartlegging for kommunedelplan ...... 29 Figur 14: Grunnforhold i havna ...... 30 Figur 15: Dagens småbåthavn ...... 30 Figur 16: Oversikt dyrket mark i planområdet ...... 32 Figur 17: Planløsningen ...... 34 Figur 18: Oversiktstabell, arealdisponering ...... 35 Figur 19: Bebyggelsesformål ...... 36 Figur 20: Illustrasjon av gesimshøydeforholdet saltak/flatt tak ...... 37 Figur 21: Oversiktsfoto med alternativ for BKB...... 38 Figur 22: o_BLK ‐ Lekearealer i plan ...... 39 Figur 23: Utdrag fra folkehelsemeldingen ...... 39 Figur 24: Masseuttak, arealformålet "Råstoffutvinning" ...... 40 Figur 26: Naust i planområdet ...... 41 Figur 26: Videreføring av naustet i plan ...... 41 Figur 27: Felt for kommunalteknikk ...... 41 Figur 28: Skisserte virkninger for Brenneset småbåthavn ...... 44 Figur 29: Gjennomgang til friområder ...... 48