DOCSLIB.ORG

Sametingets Årsmelding 2017 Vedtatt Av Sametingets Plenum Sak 008/18

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sametingets Årsmelding 2017 Vedtatt Av Sametingets Plenum Sak 008/18 Sametingets årsmelding 2017 Vedtatt av Sametingets plenum sak 008/18 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 [email protected] www.samediggi.no Innhold Del 1 - Leders beretning ........................................................................................................................ 9 Del 2 - Introduksjon til virksomheten og hovedtall .......................................................................... 12 1.1 Sametingets politiske organisering ................................................................................... 14 1.2 Sametingets administrasjon .............................................................................................. 19 1.3 Internettstatistikk for Sametinget....................................................................................... 21 1.3.1 Statistikk for Sametingets nettside 2017 .......................................................................... 21 1.3.2 Statistikk sosiale medier 2017 .......................................................................................... 21 1.3.3 Facebook ........................................................................................................................... 21 1.3.4 Instagram .......................................................................................................................... 22 1.3.5 Twitter ............................................................................................................................... 22 1.4 Nøkkeltall .......................................................................................................................... 23 Del 3 - Årets aktiviteter og resultater ................................................................................................. 24 Virkemidler, drift politisk og administrativt nivå mot revidert budsjett ......................................... 25 Bevilgninger fra departementene .................................................................................................. 25 Virkemiddelregnskapet 2017 ......................................................................................................... 26 Omdisponeringer ........................................................................................................................... 27 Konsultasjoner .................................................................................................................................... 28 1 Språk ................................................................................................................................ 31 1.1 Bruken av samiske språk .................................................................................................. 31 1.1.1 Tospråklighetstilskudd til kommuner - direkte tilskudd ................................................... 31 1.1.2 Tospråklighetstilskudd til fylkeskommuner - direkte tilskudd .......................................... 32 1.1.3 Revitalisering av skoltesamisk språk - prosjekt ................................................................ 33 1.1.4 Samiske språksentre - direkte tilskudd ............................................................................. 33 1.1.5 Språkundersøkelsen - prosjekt ......................................................................................... 33 1.1.6 Terminologi- og stedsnavnskurs ....................................................................................... 34 1.1.7 Oppfølgingen av NOU 2016: 18 - Hjertespråket ............................................................... 34 1.2 Utvikling av samiske språk ................................................................................................ 34 1.2.1 Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd ............................................................................. 35 1.3 Språkmotivasjon................................................................................................................ 36 1.3.1 Samisk språkkampanje - prosjekt ..................................................................................... 36 1.3.2 Stipend til elever med samisk i videregående skole - søkerbasert ................................... 36 1.3.3 Utdeling av språkmotiveringspris i 2017 .......................................................................... 37 1.4 Sámi Giellagáldu ............................................................................................................... 37 1.4.1 Sámi Giellagáldu - prosjekt ............................................................................................... 38 2 Samarbeidsavtaler .......................................................................................................... 39 3 2.1 Regionalt samarbeid ......................................................................................................... 39 2.2 Samarbeidsavtaler med kommuner .................................................................................. 39 2.3 Kommune- og regionreformen .......................................................................................... 40 3 Kunnskap ......................................................................................................................... 42 3.1 Samisk barnehagetilbud ................................................................................................... 42 3.2 Innholdet i samisk barnehagetilbud .................................................................................. 42 3.2.1 Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling - søkerbasert tilskudd ............................................................................................................................. 44 3.2.2 Seminar for barnehageansatte - konferanse .................................................................... 45 3.2.3 Sámi mánát ođđa searvelanjain - prosjekt ....................................................................... 45 3.3 Språkarbeid i barnehager ................................................................................................. 46 3.3.1 Tilskudd til samisk språkopplæring - søkerbasert tilskudd ............................................... 46 3.3.2 Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid - søkerbasert tilskudd .................................... 47 3.3.3 Tilskudd til samisk språkopplæring - direkte tilskudd....................................................... 47 3.4 Pedagogisk materiell ......................................................................................................... 47 3.4.1 Pedagogisk materiell og leker - søkerbasert tilskudd ....................................................... 49 3.5 Samisk grunnopplæring .................................................................................................... 49 3.6 Den samiske elevens rettigheter, den voksnes rettigheter og skolens innhold og verdigrunnlag .................................................................................................................... 49 3.6.1 Tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen - søkerbasert tilskudd ...... 51 3.7 Rammevilkår for læringsmiljø ........................................................................................... 52 3.7.1 Nettverk for samiskopplæring - prosjekt .......................................................................... 53 3.7.2 Artic Indigenous Education Conferance (AIEC) ................................................................. 53 3.7.3 Felles skole Sirbmá oppvekstsenter - prosjekt ................................................................. 53 3.8 Læremidler ........................................................................................................................ 54 3.8.1 Tilskudd til utvikling av læremidler - søkerbasert tilskudd ............................................... 54 3.8.2 Ovttas - Aktan - Aktasne - direkte tilskudd ....................................................................... 56 3.8.3 Sørsamisk læremiddel- og terminologiutvikling - direkte tilskudd ................................... 56 3.8.4 Revidering av læreplaner - prosjekt .................................................................................. 57 3.9 Høyere utdanning og forskning ......................................................................................... 57 3.10 Myndighet og ansvar ......................................................................................................... 57 3.11 Utdanning og forskningsbehov ......................................................................................... 58 3.12 Rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning ..................................................... 58 3.12.1 Stipend for høyere utdanning - søkerbasert tilskudd ....................................................... 59 3.13 Implementering av samisk perspektiv i høyere utdanning og forskning ........................... 59 3.14 Tradisjonell kunnskap ....................................................................................................... 59 3.14.1 Tradisjonell kunnskap - søkerbasert tilskudd ................................................................... 59 4 Arealer, miljø og klima .................................................................................................... 61 4 4.1 Forvalting av arealer ......................................................................................................... 62 4.1.1 Stiftelsen Protect Sápmi - direkte tilskudd ......................................................................
Load more

Recommended publications
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 07.09.2016 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: 11.30 - Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Ved forfall til kommunestyremøter, skal forfall meldes til gruppeleder, som er ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Ingvild Wartiainen vil i møtet presentere Kompetansekartlegging av grunnskoler i Finnmark. Kirkenes, 26.08.2016 Rafaelsen, Rune Gjertin ordfører SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 055/16 FASTSETTING AV VALGDAGER - 2 DAGERS 16/1414 VALG I SØR-VARANGER KOMMUNE STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET 2017 Saksordfører: Tove Alstadsæter, [email protected], tlf. 482 80 810 056/16 INNKJØP AV BANGSAMLINGEN 16/386 Saksordfører: Odne H. Stunes, [email protected], tlf. 414 89 888 057/16 MEDISINSK UTSTYR TIL 16/2430 HJEMMESYKEPLEIEN Saksordfører: Staal Nilsen, [email protected], tlf. 900 41 357 058/16 SØKNAD OM BEVILGNING - SØR-VARANGER 16/1533 MENIGHET REHABILITERING OG UTVIDELSE AV SANDNES GRAVLUND Saksordfører: Britt Helen N. Slagtern, [email protected], tlf. 922 02 404 059/16 SAMARBEIDSAVTALE MED MURMANSK 16/2184 Saksordfører: Lena Norum Bergeng, [email protected], tlf. 917 66 623 060/16 VILKÅR I OPSJONSAVTALE MED 16/102 U.off NORTERMINAL AS – OMRÅDE C Jfr. §13, fvl 13.2 Saksordfører: Kurt Wikan, [email protected], tlf. 900 32 225 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Heitmann, Arianne Dato: 30.06.2016 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf.
    [Show full text]
  • Iver Jåks 1932 – 2007
    UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ PRivatarkiv nr. 15 Iver Jåks 1932 – 2007 UiT Norges arktiske universitet Universitetsbiblioteket Huginbakken 14 9019 TROMSØ [email protected] Iver Jåks – kortfattet biografi Iver Jåks ble født den 25. oktober 1932 på vinterbeite. Foreldrene var reindriftsamer og alt lå til rette for at lille Iver skulle gå i farens fotspor. Men våren 1940, da Iver var knapt åtte år gammel, fikk han foten ødelagt i en ulykke under kjøring med rein. Han ble behandlet på kysthospitalet i Vadsø og kom etterpå til Norges Samemisjons vanførehjem Bjerkely i Tromsø. Under oppholdet der fikk han lært å lese og skrive. Samtidig åpenbarte hans talent for billedkunst seg. 18 år gammel fikk Jåks plass på Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok. Etter to årskurs der fikk han i 1952 plass på Statens håndverks- og kunstskole i Oslo, hvor han var til 1955. Samme året ble Jåks opptatt ved Statens lærerskole i forming på Notodden, hvor han gjennomførte utdanningen. Etter avsluttet skolegang fikk han jobb som lærer i tegning og samisk kunsthåndverk ved Den Samiske Folkehøgskolen. Siden kom han til Vraa Højskole i Danmark. Her ble han blant annet kjent med den danske kunsthistorikeren Rudolf Broby Johansen, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at han ble opptatt som elev på Kunstakademiet i København i årene 1958–59. Etter at han ble ferdig på Kunstakademiet giftet han seg med Inger Nielsen fra Holbæk. Paret flyttet til Karasjok hvor de bodde mesteparten av livet. Jåks hadde adskillige illustrasjons- og utsmykkingsoppdrag. Han har designet sølv til Finnmarksbunaden, kirketekstiler, monumentalskulpturer i tre, samt et betongrelieff – Gudenes dans – utenfor de samiske samlinger i Karasjok.
    [Show full text]
  • A NTARCTIC Southpole-Sium
    N ORWAY A N D THE A N TARCTIC SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway • 12-14 May 2017 Compiled and produced by Robert B. Stephenson. E & TP-32 2 Norway and the Antarctic 3 This edition of 100 copies was issued by The Erebus & Terror Press, Jaffrey, New Hampshire, for those attending the SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway 12-14 May 2017. Printed at Savron Graphics Jaffrey, New Hampshire May 2017 ❦ 4 Norway and the Antarctic A Timeline to 2006 • Late 18th Vessels from several nations explore around the unknown century continent in the south, and seal hunting began on the islands around the Antarctic. • 1820 Probably the first sighting of land in Antarctica. The British Williams exploration party led by Captain William Smith discovered the northwest coast of the Antarctic Peninsula. The Russian Vostok and Mirnyy expedition led by Thaddeus Thadevich Bellingshausen sighted parts of the continental coast (Dronning Maud Land) without recognizing what they had seen. They discovered Peter I Island in January of 1821. • 1841 James Clark Ross sailed with the Erebus and the Terror through the ice in the Ross Sea, and mapped 900 kilometres of the coast. He discovered Ross Island and Mount Erebus. • 1892-93 Financed by Chr. Christensen from Sandefjord, C. A. Larsen sailed the Jason in search of new whaling grounds. The first fossils in Antarctica were discovered on Seymour Island, and the eastern part of the Antarctic Peninsula was explored to 68° 10’ S. Large stocks of whale were reported in the Antarctic and near South Georgia, and this discovery paved the way for the large-scale whaling industry and activity in the south.
    [Show full text]
  • Standarbilde Inventarnummer Produksjon Hovedtittel Beskrivende Datering Betegnelse
    Standarbilde Inventarnummer Produksjon Hovedtittel Beskrivende datering Betegnelse NMK.2019.0001 Kunstner, Pasi Juhani Välimaa, Produsert Blue and White (Hovedtittel/ original/ Engelsk) 2017 Tekstil NMK.2019.0003 Kunstner, Arne Korsmo, Produsert, Produsent, J. Tostrup, Produsert Orkidevase (Visningstittel/_/ _) 1948 Vase NMK.2019.0004 Kunstner, Tonje Plur, Produsert Čammo (Visningstittel/_/ _) 2018-2018 Antrekk Polka Dots, Providence, Rhode Island (P.024 1A) (Hovedtittel/ NMK.2019.0005 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert 1975-1978 Fotografi anvendt/ Engelsk) Polka Dots #5, Providence, Rhode Island (P.024) (Hovedtittel/ NMK.2019.0006 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert 1976-1976 Fotografi anvendt/ Engelsk) NMK.2019.0007 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert Untitled, New York (P.430) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1979-1980 Fotografi NMK.2019.0008 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert From Angel Series, Rome (I.171) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1977-1978 Fotografi NMK.2019.0009 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert Untitled, Boulder, Colorado (E.3) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1972-1975 Fotografi NMK.2019.0010 Kunstner, Emil Gustafsson, Produsert Sosial avstandsmåler (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk) 2015-2015 Brosje Ca. 1900 (design) / NMK.2019.0011 Produsent, Egersunds Fayancefabrik, Produsert, Kunstner, Ukjent Stråmønster (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk) Mellom 1920 og 1954 Servise (produksjon) Ca. 1900 (design) / NMK.2019.0012 Kunstner, Ukjent, Produsent, Villeroy & Boch, Produsert Stråmønster (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk)
    [Show full text]
  • Abstract This Article Aims to Answer Two Questions
    THE SÁMI ART MUSEUM: THERE IS NO – OR IS THERE? Hanna Horsberg Hansen (UiT The Arctic University of Norway) Abstract This article aims to answer two questions. The first is: What is a Sámi art museum? The second question considers whether there is no Sámi art museum, as assumed by the Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) as the title of a museum performance and exhibition in 2017. To answer the first question, it is necessary to tell the long story of the Sámi cultural- historical museum in Karasjok, Samiid Vuorká-Dávvirat (SVD). This museum was inaugurated in 1972 as an act of resistance against the increasing assimilation politics towards the Sámi population in the post-war period. The building that was erected became a cultural and political centre, and a living cultural institution that housed the increasing Sámi ethno-political movement and its energy. Furthermore, as I will argue, the activity that took place at the site became a part of Sámi cultural heritage. The museum has also collected art since 1972 – a collection that today comprises 1400 artworks. Since the 1980s, various plans have been made for a Sámi art museum in a separate building, somehow connected to SVD, however, none of these plans have yet been realised. The article discusses the different reasons for this, and points to the connotations embedded in the SVD building as a cultural and political centre as one of the contributing factors. To answer the question of whether there is no Sámi art museum, a critical reading of the Nordnorsk kunstmuseum’s 2017 museum performance There Is No is necessary.
    [Show full text]
  • Riddu Riddu, Joik Or Rock-N-Roll ?
    Riddu Riddu, joik or rock-n-roll ? A study of Riddu Riddu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revialization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø April 2008 Riddu Riđđu, joik or rock-n-roll? A study of Riddu Riđđu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revitalization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø Norway April 2008 To Alexandre Descomps and our baby II Acknowledgements This master thesis is a result of the contribution of different individuals and organisations. First, I am grateful to the University of Tromsø that opened my path to an international academic milieu by admitting me to the Indigenous Master Programme where I met my classmates from all over the world, Saami professors with personal experience in the indigenous self-determination movement, and other researchers on indigenous issues. Moreover, the Centre for Sámi Studies played an active role in my educational process, by organising seminars (at Skibotn) and conferences (the Forum for Development Cooperation with Indigenous Studies), trips to Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Alta) and to Kåfjord (Manndalen) and finally, funding my research project. My gratitude goes as well to the Norwegian State Educational Loan Fund (Lånekassen) and the Centre for Environment and Development (SEMUT) for their financial support that made this research possible. My greatest gratitude and thanks go to my supervisor Bjørn Bjerkli, Associate Professor at the Department of Social Anthropology at the Tromsø University, who devoted a great deal of his time reading and commenting on my work.
    [Show full text]
  • Arts-Based Methods for Decolonising Participatory Research
    Arts-Based Methods for Decolonising Participatory Research In an effort to challenge the ways in which colonial power relations and Eurocentric knowledges are reproduced in participatory research, this book explores whether and how it is possible to use arts-based methods for creating more horizontal and democratic research practices. In discussing both the transformative potential and limitations of arts-based methods, the book asks: What can arts-based methods contribute to decolonising participatory research and its processes and practices? The book takes part in ongoing debates related to the need to decolonise research, and investigates practical contributions of arts-based methods in the practice-led research domain. Further, it discusses the role of artistic research in depth, locating it in a decolonising context. The book will be of interest to scholars working in art history, design, fine arts, service design, social sciences and development studies. Tiina Seppälä is a senior researcher at the University of Lapland, Finland. Melanie Sarantou is a senior researcher at the University of Lapland, Finland. Satu Miettinen is a professor in service design at the University of Lapland, Finland. Cover image by Dr Daria Akimenko. Port Augusta, South Australia. 2016. Routledge Advances in Art and Visual Studies This series is our home for innovative research in the fields of art and visual studies. It includes monographs and targeted edited collections that provide new insights into visual culture and art practice, theory, and research.
    [Show full text]
  • Kunst Pluss Nr. 3, 2017
    INTERPRESS 3818-03 9 771891 551018 RETURUKE V 4 PRIS 130,– KUNST PLUSS Mijjen kolonijalen aerpie . Utgitt av Norske Kunstforeninger. Norske av Utgitt . 2017 , 4 / 3 Nr. Innhold 5 Leder 49 For «grønlandsk» til av Sten Nilsen Grønland? – Sprog, vaner og magtstrukturer 6 Fra direktøren av Julie Edel Hardenberg av Susanne Svenseid 56 Kommentar utenfra 7 Kolonisering i ny drakt? Tråante 2017 – jubileumsåret Nei til vindkraft vi ønsker aldri skal ta slutt i samisk reinbeiteland! av Ida Marie Bransfell av Sten Nilsen 58 Et spennende økosystem 10 Språkförlustens språk och den for samtidskunsten sydsamiska erfarenheten: av Sten Nilsen Om Tomas Colbengtsons konst av Jan-Erik Lundström 64 Samisk kunstnergruppe av Hanna Horsberg Hansen 18 Hva gjør en lapp interessant? med introduksjon av Sten Nilsen av Maiken Håvarstein 80 Kunstlag i høyden 24 Er vi her ennå? av Sten Nilsen av Sten Nilsen med faktabokser av Johan Borgos 82 Kunstforeningen som forlot museumsverdenen 30 John Savio av Sten Nilsen av Sten Nilsen 86 Bokomtaler 38 Samenes ambassadører av Sten Nilsen 93 Hva skjer i kunstforeningene? Høst/Vinter 2017 (49) Sørsamisk oversettelse 2 + 3 Bidragsytere Leder Johan Borgos er historiker, forfatter, Hanna Horsberg Hansen er førsteamanuensis Norske Kunstforeninger og Kunst Pluss ønsker med dette politiker, komponist og arrangør. Han har ved Kunstakademiet i Tromsø ved UiT, temanummeret å være med på å markere Tråante 2017. vært NAVF-stipendiat ved institutt Sámi Norges arktiske universitet. Hun har PhD Vi vil gjennom tidsskriftet belyse noen aspekter ved Instituhtta (Nordisk samisk institutt) i kunstvitenskap fra UiT i 2010, der hun urfolk-tradisjon, urfolkskunst- og kultur.
    [Show full text]
  • Norway Cruise Travelogue2014
    CRUISE ALONG THE COAST OF NORWAY JULY 8 TO JULY 26, 2014 Having cruised from Iceland to the Faroe and Shetland Islands and then down the coast of Norway in 2012, what could possibly have inspired the Magids to do another cruise in the same part of the world? Very simply this: the 2014 cruise (dubbed, by Regent Seven Seas, Realm of the Vikings) will begin in Oslo, sail south for a short distance to Kristiansand, then turn to the north (with a stop at Bergen), and continue northward, past the Arctic Circle, making a few stops at the "top" of Norway (Honnigsvåg and Ham merfest), venturing into Russia (Murmansk), and then heading further north to Longyearbyen (latitude 78.2° N) and even further north to the Magdalena Fjord (latitude 79.5° N), as close to the North Pole (90° N) as we're ever likely to get, a mere 700 miles; these are in a cluster of islands called Svalbard, some 530 mi north of the mainland (not shown on this map). We will then head south, stopping at Harstad, Hellesylt, and Geiranger, finally terminating in Copenhagen. The only ports that are repeats from the 2012 cruise are Bergen and Geiranger, but we will choose different excursions and, we hope, better tour guides - the curious among you might want to consult my earlier travelog for commentaries on the Bergen tour guide Bjørn (who was more interested in his cigarettes and cell phone) and the Geiranger guide Emilie (who was young and poorly informed ... but blond!): http://web.utk.edu/~rmagid/NorthernEurope2012.pdf In my many earlier travelogs, I've paid tribute to my wife for her brilliant planning of our journey.
    [Show full text]
  • Beaivvas .Rsmeld. 2002
    Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 1 JahkedieđáhusJahkedieđáhus ÅrsmeldingÅrsmelding 20022002 Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 2 Dáiddalaš barggut Álggahus teáhterfestiválas Stamsund:s, Davvi-norgga Teáhter illuda go gehččiid lassáneapmi bisui festspillain Harstad:s ja Innvik teáhterfatnasis seamma dásis dán jagi diimmá loguid ektui. Oslobeivviid oktavuođas. Muđui illudit go orrot nuorra neavttárat lassáneame jagis jahkái.Teáhtera njeallji Ávdin ábis buvttadusas ledje golmma buvttadusain Dán jagaš kafeteáhter buvttadusa nuorra sámi neavttára mielde; Ingá Márjá giehtačállosa lei Polen:a juonalaš ja Sarre olahusainnis váldorollas «Lájllá» skealmmas girječálli Slawomir Mrozek čállán. bihttás, ja Nils Henrik Buljo čájehii iežas «Ávdin ábis» lea ártegis muitalus golmmá neavttárčehppodaga dulkkodettiin John Savio dievddu birra geat leat lahtta alde ávdin ábis, «Okto» čájálmasas. Dáid guokte namu- go bibmui leat nohkkon - de ságastallat gean huvvon teáhterbihtáid giehtačállosiid lei sis golbmasa galget borrát. Guovttis leaba dáiddár Sven Henriksen čállán. Lassin dáid ovtta vuostá ja loahppaboađus šadda seagu- girjjálaš bargguide lea son muđuige bargan hus darwinisma, eksistensialisma ja politihka- ollu dan ala ovddidit sámi lávdedáidaga. Ja las vuogi mielde. «Ronjá Rievvárnieidda» čájálmasas ledje fas Neavttár Egil Keskitalo lei vuohččan baga- guokte eará nuorra sámi táleantta; Sara Berit dallin Beaivváš Teáhteris,ja olbmuid reaškas Anne Gaup Ronjján ja Beaska-Niillas su muitalii hui ollu movt dan vuostáiválde. ustibiin Birk.
    [Show full text]
  • Margarethe Wiig (1903-2002)
    Solveig Andersen Prestefrue og bispinne Margarethe Wiig (1903-2002) - stemme for de stemmeløse - forfatter av samisk ABC Kilde: s. 4 Master i kristendomskunnskap AVH 5020 Våren 2013 Det teologiske Menighetsfakultet, veileder førsteamanuensis Kristin Norseth 1 2 Solveig Andersen Prestefrue og bispinne Margarethe Wiig (1903-2002) - stemme for de stemmeløse - forfatter av samisk ABC Master i kristendomskunnskap AVH 5020 Våren 2013 Det teologiske Menighetsfakultet, veileder førsteamanuensis Kristin Norseth 3 Forsiden viser en tegning av Margarethe Wiig fra ABC-ens side 155 og har et nasjonaldikt i sentrum. Tegningen er gitt til museet som har rettigheten til bruk og videreformidlet til meg av konservator Sveinulf Hegstad. Foto av tegningen: Sveinulf Hegstad, Tromsø museum, til bruk på denne forsiden. Layout: Solveig Andersen. Det øvrige billedmateriale i avhandlingen er frigitt på grunn av alder. Alle fotografiene er laget før 1995 som er et avgjørende årstall for vern av fotografier og frigivelse. 4 Forord Arbeidet med temaet om Margarethe Wiig har vært engasjerende. Det har gitt meg visjoner og forståelse for hva et enkelt menneske kan utrette og hvordan begrensninger forseres. Mange festlige rapporter og notater har jeg gledet meg over, men ikke tatt med i avhandlingen. Gode hjelpere har jeg hatt mange av. Jeg vil spesielt nevne dokumentsamlingen jeg fikk låne av Odd Mathis Hætta. Den var til uvurderlig hjelp En annen god hjelper var Øystein Skille som hadde arkiv og bilder fra denne tidsepoken. Han gjorde også det store arbeidet å lese korrektur og kommentere avhandlingen. Det var tidkre- vende for han og veldig nyttig for meg. På Tromsø museum har Dikka Storm vært svært behjelpelig med å finne frem dokumenter og gi meg gode arbeidsrom med sollys.
    [Show full text]
  • Sámi Museology
    FROM LAPPOLOGY TO SÁMI MUSEOLOGY 1 The Journal Nordic Museology Nordic The Journal USEOLOGI M Tomas Colbengtson: Sami Culture. ORDISK N 2019 • 3 Contents PREFACE 3 Preface Brita Brenna 5 Introduction Cathrine Baglo, Jukka Nyyssönen & Rossella Ragazzi ARTICLES 8 A record of ethnographic objects procured for the Crystal Palace exhibition in Sydenham Silje Opdal Mathisen 25 The disappearance of the Sea Sámi as a cultural display category Cathrine Baglo 45 Skolt Sámi Heritage, Toivo Immanuel Itkonen (1891–1968), and the Sámi Collections at the National Museum of Finland Eeva-Kristiina Harlin & Veli-Pekka Lehtola 61 The role of museum institutions in relation to research on Sámi culture, history, and society in Norway until the post World War II years Dikka Storm 77 Johan Nuorgam: Sámi Squanto and cultural broker Veli-Pekka Lehtola 96 Sociomaterial intertwinements in Sami research Eva Silvén 118 TheSamekulturen exhibition. A social actor at the Tromsø University Museum Trude Fonneland 134 Discourses, practices and performances in Sámi museology at Tromsø University Museum Rossella Ragazzi & Giacomo Nerici 152 Religion of the past or living heritage? Tiina Äikäs 169 Sámi (re)presentation in a differentiating museumscape: Revisiting the art-culture system Monica Grini Nordic museology 2019 • 3 Preface In this special issue of Nordic Museology we present a range of articles that give us unprecedented insights into the development and changes of museum representations of Sámi culture. The articles offer a thorough investigation of how Sámi culture has been an object of knowledge for museums and how this knowledge production has been entangled with representations of the Sámi in Nordic museums and society.
    [Show full text]