DOCSLIB.ORG

Beaivvas .Rsmeld. 2002

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Beaivvas .Rsmeld. 2002 Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 1 JahkedieđáhusJahkedieđáhus ÅrsmeldingÅrsmelding 20022002 Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 2 Dáiddalaš barggut Álggahus teáhterfestiválas Stamsund:s, Davvi-norgga Teáhter illuda go gehččiid lassáneapmi bisui festspillain Harstad:s ja Innvik teáhterfatnasis seamma dásis dán jagi diimmá loguid ektui. Oslobeivviid oktavuođas. Muđui illudit go orrot nuorra neavttárat lassáneame jagis jahkái.Teáhtera njeallji Ávdin ábis buvttadusas ledje golmma buvttadusain Dán jagaš kafeteáhter buvttadusa nuorra sámi neavttára mielde; Ingá Márjá giehtačállosa lei Polen:a juonalaš ja Sarre olahusainnis váldorollas «Lájllá» skealmmas girječálli Slawomir Mrozek čállán. bihttás, ja Nils Henrik Buljo čájehii iežas «Ávdin ábis» lea ártegis muitalus golmmá neavttárčehppodaga dulkkodettiin John Savio dievddu birra geat leat lahtta alde ávdin ábis, «Okto» čájálmasas. Dáid guokte namu- go bibmui leat nohkkon - de ságastallat gean huvvon teáhterbihtáid giehtačállosiid lei sis golbmasa galget borrát. Guovttis leaba dáiddár Sven Henriksen čállán. Lassin dáid ovtta vuostá ja loahppaboađus šadda seagu- girjjálaš bargguide lea son muđuige bargan hus darwinisma, eksistensialisma ja politihka- ollu dan ala ovddidit sámi lávdedáidaga. Ja las vuogi mielde. «Ronjá Rievvárnieidda» čájálmasas ledje fas Neavttár Egil Keskitalo lei vuohččan baga- guokte eará nuorra sámi táleantta; Sara Berit dallin Beaivváš Teáhteris,ja olbmuid reaškas Anne Gaup Ronjján ja Beaska-Niillas su muitalii hui ollu movt dan vuostáiválde. ustibiin Birk. Munnje lea hui soma oaidnit Muhtin Guovdageainpolitihkar gullui - go gearddi lean heaitime teáhterhoavdan dadjame maŋŋel čájálmasa ahte «dát han lei - ahte nuorat gearde berošta, ja ávžžuhange juste dego dábálaš suohkastivrračoahkkin!» . váldet vára sis dáid lagamus jagiid. Mii guoarrasit dasa. Lájlá Ronjá Sáhtago kioskagirjjálašvuohta šaddat buorren Viimmat mánáid čájálmas fas Beaivvážis! Ja teáhterin? Ii soaitte fal álohii, muhto nugo makkáraš bihttá, namalassii:Astrid Lindgren:a teáhtera buvttadus skilletrománas «Lájlá» «Ronjá Rievvárnieida» - álgočájálmas sáme- čájehii, lea dat vejolaš. Ovddeš teáhter- gillii guovvamánu 2 beaivvi kulturviesus. hoavdda Haukur J Gunnarsson:a bagadeap- Earenoamaš visuála rámma siskkobealde, maid mi, lávde- ja čuovggaid hábmejeaddji Kristin Alf Gunnar Huseth ja Elisabeth Wennesland Bredal, ja Roger Ludvigsena čáppa šuoŋat, leigga dahkan, boŧkkasadde jálos rievvárat dagai teáhterčájálmasa melodramáhtalaš bagadalli Pål Øverland:a leaikkás, muht vásáhussan, dán dovddus máidnasa vuođul dattege stáđis bagadallan vuogi mielde. mii duođai njuorradii máŋgasiid. Mánát besse maiddai oaidnit guokte ođđa neavttára váldorollain dán teáhterbihttás - Okto maid muhtimat gehčče máŋgii - namalassii Dán jagaš čájálmas Beassášmárkaniid okta- Sara Biret Ánne Gaup:a ja Nils Bjarne vuođas Báktehárjjis lei sámi govvadáiddára Aslaksen - Beaska Niillas. Go mun John Savio birra. Dán čájálmasas beasaimet vuohččan ledjen Beaivvážis barggus 1987:s oaidnit movt dát earenoamaš dáiddár elii bagadallen mánáid bihttá; «Ráhkásnuvvan iežas oanehis vártnuheames eallimis. Earret balva» maid tyrkalaš poehta Nazim Hikmet Nils Henrik Buljjo báras botreahtta, nevttiiga lea čállán. Dál dovddan iežan beassan maiddai Ebba Joks ja Trond Lie hui bures. birrá rieggá, go loahpahan dán guhtta jagi Olbmot válde bures vuostái dán čájálmasa teáhterhoavdda barggu áigodaga fasttain mánáidbihttáin, vihttanuppelohkái jagi «Lájlá»: Lars Áilu Gaup, Ingá Márjá Sarre,Anitta Suikkari. Govven/Foto: Ola Røe mainna finaimet sihke riikkaidgaskasaš 2 Jahkedieπáhus/Årsmelding 2002 Jahkedieπáhus/Årsmelding 2002 3 Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 4 Kunstnerisk virksomhet 2002 Innledning 2002 by på et kort men intenst møte med Det er gledelig at den økende tilstrømning- den samiske billedkunstneren John Savio. I en fra publikum som teatret opplevde i hurtige, skisseaktige riss gav forestillingen et 2001 også holdt seg i 2002. I tillegg er det blikk inn i denne særegne kunstnerens korte svært positivt at rekrutteringen av nye og ulykkelige liv. Ved siden av Nils Henrik samiske talenter synes å være større enn Buljos glimrende portrett leverte også Ebba noen gang.Tre av teatrets fire egen- Joks og Trond Lie spill av høy karat. produksjoner i 2002 hadde yngre samiske Forestillingen ble tatt svært godt i mot og skuespillere øverst på plakaten. Unge Ingá besøkte både den internasjonale teater- Márjá Sarre overbeviste i tittelrollen på festivalen i Stamsund, Festspillene i Nord- «Lájlá» mens Nils Henrik Buljo fikk sitt Norge, Harstad samt teaterbåten Innvik definitive gjennombrudd som skuespiller under Oslodagene. med sin tolkning av den samiske billed- kunstneren John Savio i «Okto». Begge disse Ávdin ábis stykkene var ført i pennen av multi- Den polske filuren og underfundighetens kunstneren Sven Henriksen, som med sin mester Slawomir Mrozek leverte tekst- litterære produksjon legger nok en alen til grunnlaget til årets forsommer og kafe- sitt allerede ganske omfattende stykke teater produksjon. «I rom sjø» er den arbeid for samisk scenekunst. Og i «Ronja bisarre historien om tre mann på en flåte, Røverdatter» satte enda to unge samiske som etter at provianten tar slutt, diskuterer talenter fot på den profesjonelle scenen. hvem av dem som bør spises. Allianser opp- Sara Berit Anne Gaup og Nils Bjarne står og det hele transcenderer etter hvert «Beaska-Niillas» Aslaksen som henholdsvis til en kostelig blanding av darwinisme, Ronja og hjertevennen Birk. Det er hyggelig eksistensialisme og politisk pragmatikk. for en avtroppende teatersjef å se at det Skuespiller og musiker Egil Keskitalo fikk spirer og bobler i ensemblet, og det er all med dette sin regidebut på Beaivváš, og «Ávdin ábis»: I.Á.Áilu Gaup, Nils Utsi, Svein B. Olsen. Govven/Foto: Per Chr. Biti grunn til å holde et skarpt øye med de unge etter lattersalvene fra salongen å dømme og fremadstormende i de nærmeste årene. satt den som den skulle. For å si det med en maŋŋel go vuohččan deaivvadin teáhtera bálkášumi», maid TONO jugii Roger ikke navngitt Kautokeino-politiker som etter bargoveagain. Ludvigsen:ii su čáppa šuoŋaid ovddas maid Lájlá forestillingen utbrøt: «Det var jo som et dagai «Ayra-Leena» bihttái - mii čájehuvvui Kan kiosklitteratur bli godt teater? Kanskje ganske alminnelig kommunestyremøte!» Joik? 2001:s Báktehárjjis. Dán bihttás ledje sámi, ikke alltid, men teatrets produksjon av Tiltredes. Skuvlačájálmas «Joik?» lea maiddai dán jagi skándinávalaččaid ja tibetánariid artisttat skillingsromanen «Lájlá» beviste at det leamaš jođus Tromssás, ja ovttasbargu lei ovttas lávdde alde. «Buot buoremus musihk- absolutt er mulig. I forhenværende teatersjef Ronjá Musikk i Troms:ain . Ulbmil dáinna ovttas- kadramáhtalaš buvttadus» gohčodedje dán Haukur Gunnarssons regi, stilrent og Endelig et stykke for barn på Beaivvaš igjen! bargguin lea dovddusindahkat luođi bálkášumi juogadettiin. vakkert innpakket av scenograf og lysdesig- Og ikke et hvilket som helst stykke heller: rittu/vuotna-guovllu mánáide. Dat lea ner Kristin Bredal ble det et melodramatisk Astrid Lindgrens «Ronja røverdatter» fikk maiddai dagahan gehččiid logu hui allagin Muđui áiggun loahpas namuhit, juoida mii møte med den kjente historien som åpen- sin samiske urpremiere på Kulturhuset Beaivvážis. Giitos eatnat MIT:ii, gii lea addán galggašii leat bistevaš, namalassii min buori bart rørte og berørte mange. Noe sikkert 2. Oktober 2002. I en bokstavelig talt saji sámi kultuvrii, ja geain lea profešunealla ovttasbarggu Guovdageainnu Suohkaniin ja også Roger Ludvigsens betagende musikk fabelaktig visuell ramme, skapt av sør- juoigi barggus, juoga mii Finmárkku fylkkas Sámi Musihkkafestiválain. bidro til. lendingene Alf Gunnar Huseth og Elisabeth ii leat. Wennesland trampet de bolde røvere Ustitlaš dearvvuođaiguin Okto muntert omkring, anført med fast men leken Ja dál veahaš rápmi alcceseamet: Dán jagi ALEX SCHERPF Den etter hvert tradisjonelle premieren i hånd av instruktør Pål Øverland. I tillegg til vuittiimet vel alla árvvus bálkášumi; «Edvard- Báktehárji under påskefestivalen kunne i de burleske og fargesterke røverbander 4 Jahkedieπáhus/Årsmelding 2002 Jahkedieπáhus/Årsmelding 2002 5 Beaivvas årsmeld. 2002 06.06.03 10:13 Side 6 «Ronjá rievvárnieida»: Ebba Joks, Sárá Biret Ánne Gaup. Govven/Foto: Harry Johansen kunne barn i alle aldre glede seg over to nye vesentlig til teaterets høye besøkstall. En talenter i hovedrollene. Og glede seg, det stor takk til MIT, som gir rom til den samis- gjorde de, og forestillingen ble sett gjentatte ke kulturen og som, i motsetning til ganger av barn som åpenbart ikke fikk nok Finnmark, har en profesjonell joiker på løn- av denne «Romeo & Julie» fortellinga med ningslista. barn i hovedrollene, Sara Berit Anne Gaup og Nils Bjarne «Beaska-Niillas» Aslaksen. Da Litt selvskryt bør det også være plass til: jeg i 1987 skulle arbeide med Beaivváš Sámi Også i 2002 vant Beaivváš en høythengende Te áhter for første gang, var det med et pris: «Edvard» prisen, delt ut av opphavs- stykke for barn: «Den forelskede skyen», av rettsforvalteren TONO gikk til Roger den tyrkiske poeten Nazim Hikmet. Det Ludvigsen for hans musikk til «Ayra-Leena» føles nesten som om ringen er sluttet, når som ble uroppført Skjærtorsdag 2001 i jeg med disse ord takker av etter seks år Báktehárji. Et prosjekt som blandet samiske, som teatersjef, og femten år etter å ha møtt skandinaviske og tibetanske artister. Intet gjengen - igjen med et barnestykke. mindre enn «Beste musikkdramatiske verk» er tittelen
Load more

Recommended publications
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 07.09.2016 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: 11.30 - Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Ved forfall til kommunestyremøter, skal forfall meldes til gruppeleder, som er ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Ingvild Wartiainen vil i møtet presentere Kompetansekartlegging av grunnskoler i Finnmark. Kirkenes, 26.08.2016 Rafaelsen, Rune Gjertin ordfører SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 055/16 FASTSETTING AV VALGDAGER - 2 DAGERS 16/1414 VALG I SØR-VARANGER KOMMUNE STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET 2017 Saksordfører: Tove Alstadsæter, [email protected], tlf. 482 80 810 056/16 INNKJØP AV BANGSAMLINGEN 16/386 Saksordfører: Odne H. Stunes, [email protected], tlf. 414 89 888 057/16 MEDISINSK UTSTYR TIL 16/2430 HJEMMESYKEPLEIEN Saksordfører: Staal Nilsen, [email protected], tlf. 900 41 357 058/16 SØKNAD OM BEVILGNING - SØR-VARANGER 16/1533 MENIGHET REHABILITERING OG UTVIDELSE AV SANDNES GRAVLUND Saksordfører: Britt Helen N. Slagtern, [email protected], tlf. 922 02 404 059/16 SAMARBEIDSAVTALE MED MURMANSK 16/2184 Saksordfører: Lena Norum Bergeng, [email protected], tlf. 917 66 623 060/16 VILKÅR I OPSJONSAVTALE MED 16/102 U.off NORTERMINAL AS – OMRÅDE C Jfr. §13, fvl 13.2 Saksordfører: Kurt Wikan, [email protected], tlf. 900 32 225 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Heitmann, Arianne Dato: 30.06.2016 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf.
    [Show full text]
  • Iver Jåks 1932 – 2007
    UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ PRivatarkiv nr. 15 Iver Jåks 1932 – 2007 UiT Norges arktiske universitet Universitetsbiblioteket Huginbakken 14 9019 TROMSØ [email protected] Iver Jåks – kortfattet biografi Iver Jåks ble født den 25. oktober 1932 på vinterbeite. Foreldrene var reindriftsamer og alt lå til rette for at lille Iver skulle gå i farens fotspor. Men våren 1940, da Iver var knapt åtte år gammel, fikk han foten ødelagt i en ulykke under kjøring med rein. Han ble behandlet på kysthospitalet i Vadsø og kom etterpå til Norges Samemisjons vanførehjem Bjerkely i Tromsø. Under oppholdet der fikk han lært å lese og skrive. Samtidig åpenbarte hans talent for billedkunst seg. 18 år gammel fikk Jåks plass på Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok. Etter to årskurs der fikk han i 1952 plass på Statens håndverks- og kunstskole i Oslo, hvor han var til 1955. Samme året ble Jåks opptatt ved Statens lærerskole i forming på Notodden, hvor han gjennomførte utdanningen. Etter avsluttet skolegang fikk han jobb som lærer i tegning og samisk kunsthåndverk ved Den Samiske Folkehøgskolen. Siden kom han til Vraa Højskole i Danmark. Her ble han blant annet kjent med den danske kunsthistorikeren Rudolf Broby Johansen, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at han ble opptatt som elev på Kunstakademiet i København i årene 1958–59. Etter at han ble ferdig på Kunstakademiet giftet han seg med Inger Nielsen fra Holbæk. Paret flyttet til Karasjok hvor de bodde mesteparten av livet. Jåks hadde adskillige illustrasjons- og utsmykkingsoppdrag. Han har designet sølv til Finnmarksbunaden, kirketekstiler, monumentalskulpturer i tre, samt et betongrelieff – Gudenes dans – utenfor de samiske samlinger i Karasjok.
    [Show full text]
  • A NTARCTIC Southpole-Sium
    N ORWAY A N D THE A N TARCTIC SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway • 12-14 May 2017 Compiled and produced by Robert B. Stephenson. E & TP-32 2 Norway and the Antarctic 3 This edition of 100 copies was issued by The Erebus & Terror Press, Jaffrey, New Hampshire, for those attending the SouthPole-sium v.3 Oslo, Norway 12-14 May 2017. Printed at Savron Graphics Jaffrey, New Hampshire May 2017 ❦ 4 Norway and the Antarctic A Timeline to 2006 • Late 18th Vessels from several nations explore around the unknown century continent in the south, and seal hunting began on the islands around the Antarctic. • 1820 Probably the first sighting of land in Antarctica. The British Williams exploration party led by Captain William Smith discovered the northwest coast of the Antarctic Peninsula. The Russian Vostok and Mirnyy expedition led by Thaddeus Thadevich Bellingshausen sighted parts of the continental coast (Dronning Maud Land) without recognizing what they had seen. They discovered Peter I Island in January of 1821. • 1841 James Clark Ross sailed with the Erebus and the Terror through the ice in the Ross Sea, and mapped 900 kilometres of the coast. He discovered Ross Island and Mount Erebus. • 1892-93 Financed by Chr. Christensen from Sandefjord, C. A. Larsen sailed the Jason in search of new whaling grounds. The first fossils in Antarctica were discovered on Seymour Island, and the eastern part of the Antarctic Peninsula was explored to 68° 10’ S. Large stocks of whale were reported in the Antarctic and near South Georgia, and this discovery paved the way for the large-scale whaling industry and activity in the south.
    [Show full text]
  • Standarbilde Inventarnummer Produksjon Hovedtittel Beskrivende Datering Betegnelse
    Standarbilde Inventarnummer Produksjon Hovedtittel Beskrivende datering Betegnelse NMK.2019.0001 Kunstner, Pasi Juhani Välimaa, Produsert Blue and White (Hovedtittel/ original/ Engelsk) 2017 Tekstil NMK.2019.0003 Kunstner, Arne Korsmo, Produsert, Produsent, J. Tostrup, Produsert Orkidevase (Visningstittel/_/ _) 1948 Vase NMK.2019.0004 Kunstner, Tonje Plur, Produsert Čammo (Visningstittel/_/ _) 2018-2018 Antrekk Polka Dots, Providence, Rhode Island (P.024 1A) (Hovedtittel/ NMK.2019.0005 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert 1975-1978 Fotografi anvendt/ Engelsk) Polka Dots #5, Providence, Rhode Island (P.024) (Hovedtittel/ NMK.2019.0006 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert 1976-1976 Fotografi anvendt/ Engelsk) NMK.2019.0007 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert Untitled, New York (P.430) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1979-1980 Fotografi NMK.2019.0008 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert From Angel Series, Rome (I.171) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1977-1978 Fotografi NMK.2019.0009 Kunstner, Francesca Woodman, Produsert Untitled, Boulder, Colorado (E.3) (Hovedtittel/ anvendt/ Engelsk) 1972-1975 Fotografi NMK.2019.0010 Kunstner, Emil Gustafsson, Produsert Sosial avstandsmåler (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk) 2015-2015 Brosje Ca. 1900 (design) / NMK.2019.0011 Produsent, Egersunds Fayancefabrik, Produsert, Kunstner, Ukjent Stråmønster (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk) Mellom 1920 og 1954 Servise (produksjon) Ca. 1900 (design) / NMK.2019.0012 Kunstner, Ukjent, Produsent, Villeroy & Boch, Produsert Stråmønster (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk)
    [Show full text]
  • Abstract This Article Aims to Answer Two Questions
    THE SÁMI ART MUSEUM: THERE IS NO – OR IS THERE? Hanna Horsberg Hansen (UiT The Arctic University of Norway) Abstract This article aims to answer two questions. The first is: What is a Sámi art museum? The second question considers whether there is no Sámi art museum, as assumed by the Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) as the title of a museum performance and exhibition in 2017. To answer the first question, it is necessary to tell the long story of the Sámi cultural- historical museum in Karasjok, Samiid Vuorká-Dávvirat (SVD). This museum was inaugurated in 1972 as an act of resistance against the increasing assimilation politics towards the Sámi population in the post-war period. The building that was erected became a cultural and political centre, and a living cultural institution that housed the increasing Sámi ethno-political movement and its energy. Furthermore, as I will argue, the activity that took place at the site became a part of Sámi cultural heritage. The museum has also collected art since 1972 – a collection that today comprises 1400 artworks. Since the 1980s, various plans have been made for a Sámi art museum in a separate building, somehow connected to SVD, however, none of these plans have yet been realised. The article discusses the different reasons for this, and points to the connotations embedded in the SVD building as a cultural and political centre as one of the contributing factors. To answer the question of whether there is no Sámi art museum, a critical reading of the Nordnorsk kunstmuseum’s 2017 museum performance There Is No is necessary.
    [Show full text]
  • Riddu Riddu, Joik Or Rock-N-Roll ?
    Riddu Riddu, joik or rock-n-roll ? A study of Riddu Riddu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revialization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø April 2008 Riddu Riđđu, joik or rock-n-roll? A study of Riddu Riđđu Festivála and its role as a cultural tool for ethnic revitalization Anastassia Valerievna Leonenko Thesis submitted for the degree: Master of Philosophy in Indigenous Studies Faculty of Social Sciences, University of Tromsø Norway April 2008 To Alexandre Descomps and our baby II Acknowledgements This master thesis is a result of the contribution of different individuals and organisations. First, I am grateful to the University of Tromsø that opened my path to an international academic milieu by admitting me to the Indigenous Master Programme where I met my classmates from all over the world, Saami professors with personal experience in the indigenous self-determination movement, and other researchers on indigenous issues. Moreover, the Centre for Sámi Studies played an active role in my educational process, by organising seminars (at Skibotn) and conferences (the Forum for Development Cooperation with Indigenous Studies), trips to Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Alta) and to Kåfjord (Manndalen) and finally, funding my research project. My gratitude goes as well to the Norwegian State Educational Loan Fund (Lånekassen) and the Centre for Environment and Development (SEMUT) for their financial support that made this research possible. My greatest gratitude and thanks go to my supervisor Bjørn Bjerkli, Associate Professor at the Department of Social Anthropology at the Tromsø University, who devoted a great deal of his time reading and commenting on my work.
    [Show full text]
  • Arts-Based Methods for Decolonising Participatory Research
    Arts-Based Methods for Decolonising Participatory Research In an effort to challenge the ways in which colonial power relations and Eurocentric knowledges are reproduced in participatory research, this book explores whether and how it is possible to use arts-based methods for creating more horizontal and democratic research practices. In discussing both the transformative potential and limitations of arts-based methods, the book asks: What can arts-based methods contribute to decolonising participatory research and its processes and practices? The book takes part in ongoing debates related to the need to decolonise research, and investigates practical contributions of arts-based methods in the practice-led research domain. Further, it discusses the role of artistic research in depth, locating it in a decolonising context. The book will be of interest to scholars working in art history, design, fine arts, service design, social sciences and development studies. Tiina Seppälä is a senior researcher at the University of Lapland, Finland. Melanie Sarantou is a senior researcher at the University of Lapland, Finland. Satu Miettinen is a professor in service design at the University of Lapland, Finland. Cover image by Dr Daria Akimenko. Port Augusta, South Australia. 2016. Routledge Advances in Art and Visual Studies This series is our home for innovative research in the fields of art and visual studies. It includes monographs and targeted edited collections that provide new insights into visual culture and art practice, theory, and research.
    [Show full text]
  • Kunst Pluss Nr. 3, 2017
    INTERPRESS 3818-03 9 771891 551018 RETURUKE V 4 PRIS 130,– KUNST PLUSS Mijjen kolonijalen aerpie . Utgitt av Norske Kunstforeninger. Norske av Utgitt . 2017 , 4 / 3 Nr. Innhold 5 Leder 49 For «grønlandsk» til av Sten Nilsen Grønland? – Sprog, vaner og magtstrukturer 6 Fra direktøren av Julie Edel Hardenberg av Susanne Svenseid 56 Kommentar utenfra 7 Kolonisering i ny drakt? Tråante 2017 – jubileumsåret Nei til vindkraft vi ønsker aldri skal ta slutt i samisk reinbeiteland! av Ida Marie Bransfell av Sten Nilsen 58 Et spennende økosystem 10 Språkförlustens språk och den for samtidskunsten sydsamiska erfarenheten: av Sten Nilsen Om Tomas Colbengtsons konst av Jan-Erik Lundström 64 Samisk kunstnergruppe av Hanna Horsberg Hansen 18 Hva gjør en lapp interessant? med introduksjon av Sten Nilsen av Maiken Håvarstein 80 Kunstlag i høyden 24 Er vi her ennå? av Sten Nilsen av Sten Nilsen med faktabokser av Johan Borgos 82 Kunstforeningen som forlot museumsverdenen 30 John Savio av Sten Nilsen av Sten Nilsen 86 Bokomtaler 38 Samenes ambassadører av Sten Nilsen 93 Hva skjer i kunstforeningene? Høst/Vinter 2017 (49) Sørsamisk oversettelse 2 + 3 Bidragsytere Leder Johan Borgos er historiker, forfatter, Hanna Horsberg Hansen er førsteamanuensis Norske Kunstforeninger og Kunst Pluss ønsker med dette politiker, komponist og arrangør. Han har ved Kunstakademiet i Tromsø ved UiT, temanummeret å være med på å markere Tråante 2017. vært NAVF-stipendiat ved institutt Sámi Norges arktiske universitet. Hun har PhD Vi vil gjennom tidsskriftet belyse noen aspekter ved Instituhtta (Nordisk samisk institutt) i kunstvitenskap fra UiT i 2010, der hun urfolk-tradisjon, urfolkskunst- og kultur.
    [Show full text]
  • Norway Cruise Travelogue2014
    CRUISE ALONG THE COAST OF NORWAY JULY 8 TO JULY 26, 2014 Having cruised from Iceland to the Faroe and Shetland Islands and then down the coast of Norway in 2012, what could possibly have inspired the Magids to do another cruise in the same part of the world? Very simply this: the 2014 cruise (dubbed, by Regent Seven Seas, Realm of the Vikings) will begin in Oslo, sail south for a short distance to Kristiansand, then turn to the north (with a stop at Bergen), and continue northward, past the Arctic Circle, making a few stops at the "top" of Norway (Honnigsvåg and Ham merfest), venturing into Russia (Murmansk), and then heading further north to Longyearbyen (latitude 78.2° N) and even further north to the Magdalena Fjord (latitude 79.5° N), as close to the North Pole (90° N) as we're ever likely to get, a mere 700 miles; these are in a cluster of islands called Svalbard, some 530 mi north of the mainland (not shown on this map). We will then head south, stopping at Harstad, Hellesylt, and Geiranger, finally terminating in Copenhagen. The only ports that are repeats from the 2012 cruise are Bergen and Geiranger, but we will choose different excursions and, we hope, better tour guides - the curious among you might want to consult my earlier travelog for commentaries on the Bergen tour guide Bjørn (who was more interested in his cigarettes and cell phone) and the Geiranger guide Emilie (who was young and poorly informed ... but blond!): http://web.utk.edu/~rmagid/NorthernEurope2012.pdf In my many earlier travelogs, I've paid tribute to my wife for her brilliant planning of our journey.
    [Show full text]
  • Margarethe Wiig (1903-2002)
    Solveig Andersen Prestefrue og bispinne Margarethe Wiig (1903-2002) - stemme for de stemmeløse - forfatter av samisk ABC Kilde: s. 4 Master i kristendomskunnskap AVH 5020 Våren 2013 Det teologiske Menighetsfakultet, veileder førsteamanuensis Kristin Norseth 1 2 Solveig Andersen Prestefrue og bispinne Margarethe Wiig (1903-2002) - stemme for de stemmeløse - forfatter av samisk ABC Master i kristendomskunnskap AVH 5020 Våren 2013 Det teologiske Menighetsfakultet, veileder førsteamanuensis Kristin Norseth 3 Forsiden viser en tegning av Margarethe Wiig fra ABC-ens side 155 og har et nasjonaldikt i sentrum. Tegningen er gitt til museet som har rettigheten til bruk og videreformidlet til meg av konservator Sveinulf Hegstad. Foto av tegningen: Sveinulf Hegstad, Tromsø museum, til bruk på denne forsiden. Layout: Solveig Andersen. Det øvrige billedmateriale i avhandlingen er frigitt på grunn av alder. Alle fotografiene er laget før 1995 som er et avgjørende årstall for vern av fotografier og frigivelse. 4 Forord Arbeidet med temaet om Margarethe Wiig har vært engasjerende. Det har gitt meg visjoner og forståelse for hva et enkelt menneske kan utrette og hvordan begrensninger forseres. Mange festlige rapporter og notater har jeg gledet meg over, men ikke tatt med i avhandlingen. Gode hjelpere har jeg hatt mange av. Jeg vil spesielt nevne dokumentsamlingen jeg fikk låne av Odd Mathis Hætta. Den var til uvurderlig hjelp En annen god hjelper var Øystein Skille som hadde arkiv og bilder fra denne tidsepoken. Han gjorde også det store arbeidet å lese korrektur og kommentere avhandlingen. Det var tidkre- vende for han og veldig nyttig for meg. På Tromsø museum har Dikka Storm vært svært behjelpelig med å finne frem dokumenter og gi meg gode arbeidsrom med sollys.
    [Show full text]
  • Sámi Museology
    FROM LAPPOLOGY TO SÁMI MUSEOLOGY 1 The Journal Nordic Museology Nordic The Journal USEOLOGI M Tomas Colbengtson: Sami Culture. ORDISK N 2019 • 3 Contents PREFACE 3 Preface Brita Brenna 5 Introduction Cathrine Baglo, Jukka Nyyssönen & Rossella Ragazzi ARTICLES 8 A record of ethnographic objects procured for the Crystal Palace exhibition in Sydenham Silje Opdal Mathisen 25 The disappearance of the Sea Sámi as a cultural display category Cathrine Baglo 45 Skolt Sámi Heritage, Toivo Immanuel Itkonen (1891–1968), and the Sámi Collections at the National Museum of Finland Eeva-Kristiina Harlin & Veli-Pekka Lehtola 61 The role of museum institutions in relation to research on Sámi culture, history, and society in Norway until the post World War II years Dikka Storm 77 Johan Nuorgam: Sámi Squanto and cultural broker Veli-Pekka Lehtola 96 Sociomaterial intertwinements in Sami research Eva Silvén 118 TheSamekulturen exhibition. A social actor at the Tromsø University Museum Trude Fonneland 134 Discourses, practices and performances in Sámi museology at Tromsø University Museum Rossella Ragazzi & Giacomo Nerici 152 Religion of the past or living heritage? Tiina Äikäs 169 Sámi (re)presentation in a differentiating museumscape: Revisiting the art-culture system Monica Grini Nordic museology 2019 • 3 Preface In this special issue of Nordic Museology we present a range of articles that give us unprecedented insights into the development and changes of museum representations of Sámi culture. The articles offer a thorough investigation of how Sámi culture has been an object of knowledge for museums and how this knowledge production has been entangled with representations of the Sámi in Nordic museums and society.
    [Show full text]
  • Creating Diversities Folklore, Religion and the Politics of Heritage
    Creating Diversities Folklore, Religion and the Politics of Heritage Edited by Anna-Leena Siikala, Barbro Klein and Stein R. Mathisen Studia Fennica Folkloristica Studia Fennica Folkloristica 14 nimiöSF.indd 1 4.6.2004 13:07:48 The Finnish Literature Society (SKS) was founded in 1831 and has, from the very beginning, engaged in publishing operations. It nowadays publishes literature in the fields of ethnology and folkloristics, linguistics, literary research and cultural history. The first volume of the Studia Fennica series appeared in 1933. Since 1992, the series has been divided into three thematic subseries: Ethnologica, Folkloristica and Linguistica. Two additional subseries were formed in 2002, Historica and Litteraria. The subseries Anthropologica was formed in 2007. In addition to its publishing activities, the Finnish Literature Society maintains research activities and infrastructures, an archive containing folklore and literary collections, a research library and promotes Finnish literature abroad. Studia Fennica Editorial board Anna-Leena Siikala Rauno Endén Teppo Korhonen Pentti Leino Auli Viikari Johanna Ilmakunnas oa.finlit.fi Editorial Office SKS P.O. Box 259 FI-00171 Helsinki www.finlit.fi Creating Diversities Folklore, Religion and the Politics of Heritage Edited by Anna-Leena Siikala, Barbro Klein & Stein R. Mathisen Finnish Literature Society • Helsinki nimiöSF.indd 3 4.6.2004 13:07:53 Studia Fennica Folkloristica 14 The publication has undergone a peer review. © 2004 Anna-Leena Siikala, Barbro Klein, Stein R. Mathisen and SKS License CC-BY-NC-ND 4.0 International A digital edition of a printed book first published in 2004 by the Finnish Literature Society. Cover Design: Timo Numminen EPUB: eLibris Media Oy ISBN 978-951-746-631-8 (Print) ISBN 978-951-858-071-6 (PDF) ISBN 978-951-858-072-3 (EPUB) ISSN 0085-6835 (Studia Fennica) ISSN 1235-1946 (Studia Fennica Folkloristica) DOI: http://dx.doi.org/10.21435/sff.14 This work is licensed under a Creative Commons CC-BY-NC-ND 4.0 International License.
    [Show full text]