HISTORIER.Tre Generasjoner Samiske Kunstnere HISTORJJÁT

Britta Marakatt-Labba: Historjá (detalj), 2003–2007 Foto: (c) KORO / Cathrine Wang

HISTORIER. Tre generasjoner samiske kunstnere

HISTORJJÁT. Golbma buolvva sámi dáiddára

HISTORIES. Three generations of Sámi artists inngrep i naturen. Den politiske bevegelsen som konstruktivistisk uttrykk. Salo var en utpreget oppstod i kjølvannet ledet til en gradvis større koloristisk begavelse som gikk altfor tidlig bort og Dronning Sonja KunstStall anerkjennelse av samenes rettigheter som som fortjener større plass i både samisk og norsk Det kongelige slott, Oslo urbefolkning, og til opprettelsen av Sametinget i kunsthistorie. 1989. Kunstnerne spilte og spiller stadig en sentral rolle i denne utviklingen. I 1978 etablerte åtte unge En yngre generasjon kunstnere, som Marja Helander, 8. februar – ultimo august 2019 kunstnere Samisk Kunstnergruppe – den såkalte Outi Pieski, Joar Nango og Máret Ánne Sara tar idag Masí-gruppen – som ble forløperen for Samisk opp igjen spørsmål knyttet til samfunn og identitet i Kunstnerforbund. Blant stifterne var Synnøve Persen, vid forstand. De beveger seg ofte fritt mellom Britta Marakatt-Labba og Aage Gaup. Synnøve tradisjonelle og samtidige media. Finsk-samiske Persen malte på denne tiden forslag til samiske Marja Helander fremstiller i fotografier og filmverker Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. flagg. Som billedkunstner har Persen særlig arbeidet møtet mellom det tradisjonelle samiske og det Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage innen maleri, og er også en anerkjent forfatter. I moderne samfunnet – gjerne med glimt i øyet. hennes nye videoverk som hun har laget sammen Outi Pieski er i utgangspunktet maler og arbeider den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard med fotograf Kjell Ove Storvik, det poetiske Hellige også med installasjoner. Mange av hennes verker landskap, utforsker hun steder i naturen av betydning tar opp spørsmål om samisk land og politiske grenser. fornorskningspolitikk. (H.M. Kong Harald Vs åpningstale, Sametinget 1997) for samisk religion – og tar på denne måten tilbake Joar Nango er utdannet arkitekt og arbeider med et glemt kapittel av samisk historie. Svensk-samiske romlige installasjoner – gjerne film eller fotografi i Britta Marakatt-Labbas Historien – Historjá – er et kombinasjon med andre materialer. Hans verker er Historier viser verker av samiske kunstnere fra ca. 1970 til idag og inkluderer monumentalt veggteppe, der kunstneren har brodert beslektet med Iver Jåks’, som han gjerne refererer over 60 verker av i alt 13 kunstnere. Tittelen Historier kan forståes dobbelt: motiver fra samisk historie, samfunn og levesett tilbake til, samtidig som han berører spørsmål knyttet til bl.a. til mytiske tider. Verket ble utført 2003–07 som en urbefolkninger. Máret Ánne Saras Pile o’Sápmi er et Utstillingen presenterer historien om tre generasjoner samiske kunstnere, utsmykning til UiT – Norges arktiske universitet i politisk prosjekt som består av en serie forskjellige Tromsø – og stilles nå for første gang ut i Oslo. verker. Prosjektet omhandler det samiske folkets samtidig som tematikken i mange av verkene forteller om samisk historie, rett til sitt tradisjonelle levesett. Bruken av reinsdyr samfunn og identitet. Flere kunstnere har på forskjellige måter latt seg skaller og -ben som kunstnerisk materiale står i en inspirere av samiske tradisjoner i sine verker. tydelig samisk tradisjon, samtidig som dette refererer Svensk-samiske Rose-Marie Huuva utforsker i flere spesifikt til hennes families kamp mot tvangs arbeider bruken av reinsdyrskinn. Disse utfordrer slakting av reinsdyrflokken. KUNSTNERE I UTSTILLINGEN: KURATORER: duodji-teknikker og antar et skulpturelt uttrykk. Aage Gaup Knut Ljøgodt, med Nina Høye Aage Gaup benytter seg ofte av røffe materialer I de siste årene har samisk samtidskunst fått stor Marja Helander som tre, metall og betong i sine monumentale opp-merksomhet og anerkjennelse, både i Rose-Marie Huuva KUNSTFAGLIG RÅD: skulpturer og installasjoner, samtidig som han Skandinavia og internasjonalt. Et høydepunkt var Iver Jåks Synnøve Persen refererer til samiske symboler. Aslaug M. Juliussen documenta 14 (Athen og Kassel 2017), der flere Arnold Johansen, Inger Blix Kvammen begynte som tekstilkunstner men har i mange år samiske kunstnere var valgt ut, deriblant Synnøve Aslaug M. Juliussen Charis Gullickson (Nordnorsk Kunstmuseum) arbeidet i skjæringspunktet mot installasjoner. Disse Persen, Britta Marakatt-Labba, Joar Nango og Inger Blix Kvammen er inspirert av kunstnerens mange år i familiens Máret Ánne Sara. I 2014–15 ble samisk kunst Britta Marakatt-Labba UTSTILLINGSASSISTENT: Joar Nango Ella Woie reindrift i Karasjok, med bruk av materialer som presentert for et internasjonalt publikum i USA Synnøve Persen reinsdyrgevir og -skinn. Verkene reflekterer gjennom Sámi Stories. I 2017 satte Nordnorsk Outi Pieski PROSJEKTLEDER: urbefolkningens idealer om gjenbruk, der alt har en Kunstmuseum i samarbeid med RiddoDuottarMuseat Alf Salo Nina Høye (Det kongelige hoff) verdi og intet skal gå til spille. Inger Blix Kvammens fokus på behovet for et samisk kunstmuseum i Máret Ánne Sara bærbare skulpturer er ofte utarbeidet i røffe materialer prosjektet There is No Sámi Art Museum. Let the og med et skulpturelt uttrykk. Tematikken er ofte River Flow omhandler Masi-gruppen og tiden rundt Utstillingen har mottatt støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge gjennom deres prosjekt Samfunnsløftet politisk og berører kulturelle forhold på tvers av Alta-Kautokeino-konflikten (OCA, Oslo 2018 og landegrenser i Barentsregionen. Tensta Konsthall, Stockholm 2019). Med Historier i Dronning Sonja KunstStall får vi den første brede Selv om mange av kunstnerne refererer til samiske presentasjonen av samiske kunstnere fra samtiden tradisjoner eller temaer, arbeider de fleste av dem og den nære fortid i Norges hovedstad. innen et internasjonalt modernistisk eller samtidig Iver Jåks (1932–2007) regnes som en pioner innen samiske folkets nomadiske tradisjoner og i den idiom. Spennvidden i utstillingens utvalg vitner om samisk kunst i etterkrigstiden. Hans installasjoner internasjonale modernismens konseptuelle ideer. dette: tekstil, skulptur, maleri, installasjon, video, bygger bro mellom internasjonal modernisme og fotografi. For eksempel er Synnøve Persens samiske kunsthåndverkstradisjoner – duodji. Den Fra 1970-årene kom kunsten til å få stadig større landskaper abstraherte malerier innen en samiske kulturen var historisk sett nomadisk og betydning for den pågående utviklingen av samisk modernistisk tradisjon, samtidig som de vagt etterlot seg få materielle spor. Den visuelle kulturen samfunn, politikk og identitet. Dette må sees som en reflekterer et nordlig landskap. Det samme gjelder var derfor i hovedsak konsentrert om duodji – der reaksjon mot myndighetenes assimileringspolitikk, grafikeren Arnold Johansens tresnitt, flere med man la stor vekt på å dekorere hverdagslige der samenes tradisjonelle levesett, språk og kultur motiver som henspiller på brenningen av Finnmark gjenstander – kniver, drikkebegre, vesker, klær – konsekvent var blitt undertrykket siden 1800-tallet. og Finnmark og Nord-Troms under den andre såvel som rituelle gjenstander som runebommen. Dette nådde sitt høydepunkt med Alta-Kautokeino- verdenskrig. Alf Salos (1959–2013) malerier referer Jåks’ holdning til hans egne installasjoner – som konflikten, der samiske aktivister og miljøverns både til geometri, naturopplevelser og samiske noe forgjengelig – kan gjenfinnes både i det forkjempere sammen protesterte mot statens tradisjoner, og er utført i et abstrakt, nærmest

2 3 vuostálastimiid , mielddisbuvttii dan ahte šaddagođii birra, main oaidná ollu motiivvaid Finnmárkku eanet ipmárdus dohkkehit sámiid eamiálbmotrivttiid, boaldimis ja Davvi-Norgga lagas historjjás. Alf Salo Dronnet Sonja DáiddaStállja ja Sámediggi ásaheapmi čuovui jagis 1989. (1959–2013) maleriijat refererejit sihke geometriijai, Gonagaslaš šloahtta, Oslo guovvamánu Dáiddáriin lei ja lea ain dál, hui guovddáš rolla dien luondduvásáhusaide ja sámi árbevieruide, dat leat ovdáneamis. 1978:s ásahedje gávcci nuora Sámi abstrákta dáiddaduojit, mat addet goasii juo Dáiddajoavkku – mii gohčoduvvui Máze-joavkun konstruktiivalaš muosáheami. Salos ledje earenoamáš Guovvamánu 8.beaivvis – borgemánu loahpageahčái 2019 – mii lei Sámi Dáiddačehpiid Searvvi álgu. Searvvi ivdnegeavahanattáldagat, muhto son jámii beare vuođđudeaddjin ledje Synnøve Persen, Britta nuorran ja ánssáša stuorát saji sihke sámi ja dáru Marakatt-Labba ja Aage Gaup. Synnøve Persen dáiddahistorjjás. málii dien áiggi sámi leavgaevttohusa. Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda – dáččaid ja Govvadáiddárin lea Persen bargan earenoamážit Nuorat buolvva dáiddárat, nugo Marja Helander, málensuorggis, ja dasa lassin lea son dovddus Outi Pieski, Joar Nango ja Máret Ánne Sara loktejit sápmelaččaid. Sámi historjá lea čuldojuvvon oktii dáččaid historjjáin. Odne mii girječálli. Su ođđa videoovdanbuktimis lea son gažaldagaid mat gusket servodahkii ja identitehtii fertet šállošit boasttuvuođaid maid norgga stáhta ovddit áiggiid lea bargan sámi ovttas govvejeddjiin Kjell Ove Storvikain, ráhkadan viiddis ipmárdusas. Sii jođášit dávjá friddjan árbevirolaš poehtalaš Bassi eatnamat/ Hellig landskap. Das son ja dálááiggi mediaid gaskka. Suomabeale sápmelaš álbmoga vuostá garra dáruiduhttinpolitihkain. (Majestehta Gonagas Harald V dutká eatnamiid luondduguovlluin mat mearkkašit Marja Helander čájeha govaiguin ja filmmain juoidá sámi religiuvnnas – ja váldá dien láhkái árbevirolaš sámi deaivvadeami ođđaáigásaš rahpansárdni Sámedikkis 1997) ruovttoluotta vajáldahttojuvvon kapihttala sámi servodagain – áinnas somás vugiin. Outi Pieski historjjás. Ruoŧabeale sápmelaš Britta Marakatt- bargá vuosttažettiin málemiin ja maiddái Labba Historien – Historja – lea stuora, guhkes installašuvnnaiguin. Ollu su bargguin divvot gažaldaga Historjját čájeha sámi dáiddáriid dáiddalaš dujiid sullii 1970 rájes otnážii, oktiibuot seaidnerátnu, masa dáiddár lea gorron motiivvaid sámi eatnama ja politihkalaš rájiide. Joar Nango lea 13 dáiddára 60 dáiddaduoji. Historjját sáhttá moatte láhkái ipmirduvvot: sámi historjjás, servodagain ja eallinvugiin gitta oahppan arkiteakta ja bargá latnja installašuvnnaiguin myhtalaš áiggi rájes. Dán duoji son duddjui gaskal – áinnas filmmain dahje govaiguin eandalii lotnolassan Čájáhus presentere golbma buolvva sámi dáiddára, seammás go máŋgga duoji 2003–07, čikŋan Norgga arktalaš universitehtii eará materiálaiguin. Su barggut muittuhit Iver Jåks Romssas – ja dál dat vuosttaš gearddi biddjo dujiid, maidda son ieš maid áinnas čujuha, seammás temá muitala sámi historjjá, servodaga ja identitehta. čájáhussan Oslos. go guoskkaha eamiálbmogiidda guoskevaš gažaldagaid. Máret Ánne Saras Pile o’Sápmi lea Ollu dáiddačeahpit lea iešguđet láhkái ožžon politihkalaš prošeakta masa gullet ollu iešguđetlágan iežaset dáiddabargguide inspirašuvnna sámi barggut. Prošeakta lea sámi álbmoga rivttiid birra ČÁJÁHUSA DÁIDDÁRAT: KURATORAT: árbevieruin. Ruoŧabeale sápmi Rose-Marie Huuva beassat eallit iežaset árbevirolaš eallinvuogi. Aage Gaup Knut Ljøgodt ja Nina Høye iská ollu iežas dáiddadujiin bohcconáhki geavaheami. Bohccooivviid ja čorvviid geavaheapmi dáiddalaš Marja Helander Vuođđun leat duodjeteknihkat main šaddet materiálan lea hui čielga sámi árbevierru, seammás Rose-Marie Huuva DÁIDDAFÁGALAŠ RÁĐĐI: skulptuvrahámit. Aage Gaup geavaha dávjá garra guoská dat su iežas bearraša rahčamušaide Iver Jåks Synnøve Persen ávdnasiid nugo muora, metálla ja betoŋgga iežas bohccuid bággonjuovvama vuostá. Arnold Johansen Inger Blix Kvammen monumentála skulptuvrraide ja installašuvnnaide, Aslaug M. Juliussen Charis Gullickson (Davvi Norgga mat seammás maid refererejit sámi symbolaide. Maŋemus áiggiid lea dálaáiggedáidda ožžon stuora Inger Blix Kvammen Dáiddamusea) Aslaug M. Juliussen bargagođii álggos beroštumi ja dohkkeheami, sihke Skandinávias ja Britta Marakatt-Labba Joar Nango ČÁJÁHUSVEAHKKI: tekstiiladáiddárin, muhto lea dál ollu jagiid bargan internašuvnnalaččat. Okta mearkkašanveara Synnøve Persen Ella Woie installašuvnnaide čujuheaddji dáiddadujiiguin. dilálašvuođaid lei documenta 14 (Athen ja Kassel Outi Pieski Inspirašuvdnan leat dáiddára ollu jagiid vásáhusat 2017), gosa ledje válljen máŋga sámi dáiddára; Alf Salo PROŠEAKTAJOĐIHEADDJI: bearraša boazodoalus Kárášjogas, ja dáidagiin Synnøve Persen, Britta Marakatt-Labba, Joar Nango Máret Ánne Sara Nina Høye (Gonagaslaš hoavva) geavahuvvojit ge čoarvvit. Ávdnasiid ođđasis ja Máret Ánne Sara. 2014–15 presenterejuvvui sámi geavaheapmi – ahte juohke diŋggas lea árvu ja ii dáidda internašuvnnalaš gehččiide Sámi Stories mihkkege galgga bálkestuvvot, speadjalastá lágidemiin, USA:s . 2017:s bijai Davvinorgga eamiálbmogiid vuođđojurdagiid. Inger Blix Dáiddamusea ovttas RiddoDuottarMuseain fokusa Kvammena skulptuvrrat, maid nagoda guoddit, leat dasa man dárbu lea oažžut sámi dáiddamusea, dávjá duddjojuvvon garra ávdnasiin skulptuvrralaš prošeavttain There is No Sámi Art Museum. Let the hámiin. Temá lea dávjá politihkka mii guoskkaha River Flow lea Máze-joavkku birra ja Álttá Barentsguovllu kulturdili. -Guovdageainnu eanudulvadeami vuostálastináiggi Iver Jåks (1932–2007) rehkenasto leat sámi dáidaga internašuvnnalaš modernismma konseptuála jurdagiin. birra (OCA, Oslo 2018 ja Tennsta Konsthall, Stockholm ovdamanni maŋŋel soađi. Su installašuvnnat Vaikko máŋggas dáiddáriin barget ge dáidagiin mii 2019). Historjjáid čájeheapmi Dronnet Sonja huksejit šalddi internašuvnnalaš modernismma ja 1970- jagiin oažžugođii dáidda dađistaga stuorát referere sámi árbevieruid ja fáttáid, de barget aŋkke DáiddaStáljas lea vuosttaš viiddis dálááiggi ja lagas sámi dáiddalaš giehtaduodjeárbevieru– duoji gaski. mearkkašumi dan áiggi sámi servodaga , politihka ja eanas dáiddárat internašuvnnalaš modernismmas vássán áiggi sámi dáiddáriid presentašuvdna Historjjálaččat lei sámi kultuvra nomádakultuvra mii identitehtadovddu ovddideamis. Dat lei reakšuvdna dahje seammás idiomalaččat. Čájáhusa viidodat Norgga oaivegávpogis guđii unnán materiálalaš luottaid. Danin lei ge eiseválddiid assimilerenpolitihkkii, mii lei juo 1800- duođašta ge dan: tekstiila, skulptuvrrat, maleriijat visuála kultuvra áinnas čadnon duodjái – ja duojis logu rájes nannosit vealahan ja deaddán sámiid installašuvnnat, video ja govat. Synnøve Persena lei hui dehálaš hervet atnudiŋggaid nugo – niibbiid, árbevirolaš eallinvuogi, giela ja kultuvrra. Álttá- eanadagat leat ovdamearkkadihte modernismma guvssiid, veaskkuid, biktasiid – ja maiddái rituála Guovdageainnu eanu dulvadanriiddut čájehedje ahte árbevieru abstraherejuvvon maleriijat, mat diŋggaid nugo meavrresgári. Jåks oainnu - ahte su dál lei doarvái, sámi aktivisttat ja birasgáhttejeaddjit seammás várrogasat refererejit davvi guovlluid iežas installašuvnnat leat nohkavaččat – gávdnat vuostálaste ovttas stáhta luonddubillisteami. eanadagaide. Seamma sáhttá maid dadjat sihke sámi álbmoga nomádaárbevierus ja maiddái Politihkalaš lihkadus mii ealáskii maŋŋá dieid grafihkkara Arnold Johansena muorravadjosiid

4 5 the state’s plans to construct a dam in the Alta River. Johansen, several of which feature motifs that The political movement that emerged from these refer to the burning of Finnmark during World War The Queen Sonja Art Stable events led to increasing acknowledgment of Sámi II and the recent history of northern Norway. The The Royal Palace, Oslo indigenous rights, and to the establishment of the paintings of Alf Salo (1959–2013) refer to geometry, Sámi Parliament in 1989. Artists played, and continue experiences in nature and Sámi traditions, and are to play, a key role in these developments. In 1978 executed in an abstract, almost constructivist idiom. 8 February–ultimo August, 2019 eight young artists formed the Sámi Artists’ Group Salo had a pronounced talent for colouration. He – also called the Masí Group – which was the was far too young when he died, and deserves a more precursor of Samisk Kunstnerforbund (the Sámi central place in both Sámi and Norwegian art history. Artists’ Association). Among the group’s founders The Norwegian state was founded on the territory of two peoples – the were Synnøve Persen, Britta Marakatt-Labba and A younger generation of artists such as Marja Aage Gaup. Synnøve Persen painted a proposal for Helander, Outi Pieski, Joar Nango and Máret Ánne Norwegians and the Sámi. Sámi history is closely interwoven with Norwegian the Sámi flag at that time. Persen’s work as a visual Sara are now once again addressing issues history. Today we must apologise for the injustices previously inflicted on the artist has focused mainly on painting, but she is connected with society and identity in a broad also a renowned writer. In the new video work that sense. They often move freely between traditional Sámi people by the Norwegian state through its harsh assimilation policy. she has created together with photographer Kjell Ove and contemporary media. Finnish-Sámi Marja Storvik, the poetic Sacred Landscapes, she explores Helander’s photographs and films present the (His Majesty King Harald V, opening speech at the Sámi Parliament, 1997) sites in the natural landscape that are significant in encounter between traditional Sámi society and the Sámi religion, thus reclaiming a forgotten chapter the modern world, frequently with a twinkle in her of Sámi history. Swedish-Sámi Britta Marakatt- eye. Outi Pieski, also from Finland, was trained as a Histories shows the works of Sámi artists from roughly 1970 up to today, and Labba has crafted a monumental tapestry, Historja painter, but works with installations as well. Many includes more than 60 works by a total of 13 artists. The title Histories carries a (History), featuring embroidered motifs from Sámi of her works address issues connected with Sámi history, society and lifestyle back to mythic times. land and political borders. Joar Nango is trained as double meaning: the exhibition presents the stories of three generations of This work was created from 2003 to 2007 for UiT an architect, and works with spatial installations – The Arctic University of Norway in Tromsø, – frequently film or photography combined with Sámi artists, while at the same time many of the works highlight the theme of commissioned by KORO – Public Art Norway – other materials. His works are related to those of Sámi history, society and identity. and is now being shown in Oslo for the first time. Iver Jåks, to whom he often refers, while at the same time touching on issues concerning indigenous The artists draw inspiration from Sámi traditions for peoples. Máret Ánne Sara’s Pile o’Sápmi is a political PARTICIPATING ARTISTS: CURATORS: their works in different ways. In several of her pieces project comprising a series of different works. The Aage Gaup Knut Ljøgodt, with Nina Høye Swedish-Sámi Rose-Marie Huuva explores the use project addresses the right of the Sámi people to Marja Helander of reindeer skin. These works are based on duodji uphold their traditional way of life. The use of Rose-Marie Huuva ADVISORY BOARD: techniques, and take on a sculptural quality. Aage reindeer skulls and bones as an artistic material Iver Jåks Synnøve Persen Gaup often uses rough materials such as wood, refers to a tradition with clear Sámi roots, while at Arnold Johansen Inger Blix Kvammen metal and concrete in his monumental sculptures the same time it specifically evokes her family’s Aslaug M. Juliussen Charis Gullickson (Northern Norway Art Museum) and installations, which incorporate references to struggle against the Norwegian government’s Inger Blix Kvammen Sámi symbols. Aslaug M. Juliussen began as a forced slaughter of reindeer herds. Britta Marakatt-Labba CURATORIAL ASSISTANT: Joar Nango Ella Woie textile artist, but has worked for many years in the Synnøve Persen interface between textiles and installations. These In recent years, contemporary Sámi art has attracted Outi Pieski PROJECT MANAGER: works are inspired by the many years the artist considerable attention and gained recognition both Alf Salo Nina Høye (the Royal Court) spent reindeer herding with her family in Karasjok, in Scandinavia and abroad. One high point was Máret Ánne Sara and she uses materials such as reindeer antlers and reached at documenta 14 (Kassel and Athens, hide. Her artworks reflect the indigenous ideals 2017), where several Sámi artists, including Synnøve The exhibition has received support from the SpareBank 1 Nord-Norge ”Samfunnsløftet” regarding re-use, where everything has intrinsic Persen, Britta Marakatt-Labba, Joar Nango and community funding project value and nothing should go to waste. The Máret Ánne Sara, were invited to participate. In jewellery made by Inger Blix Kvammen are often 2014–15 Sámi art was presented to an international executed in rough materials giving the works a audience in the USA at the exhibition Sámi Stories. sculptural quality. Her subject matter is frequently In 2017 the Northern Norway Art Museum, in political, and touches on cultural conditions across collaboration with the RiddoDuottarMuseat, Iver Jåks (1932–2007) is regarded as a pioneer traditions and the conceptual ideas of international the boarders in the Barents Region. focused on the need for a Sámi art museum in the within the field of Sámi post-war art. His modernism. project There is No Sámi Art Museum. The exhibition installations build a bridge between international Although many of the artists represented here refer Let the River Flow deals with the Masí Group and modernism and Sámi crafts traditions – duodji. From the 1970s onwards, art played an increasingly to Sámi traditions or themes, most of them work the period of the Alta-Kautokeino conflict (OCA, Sámi culture was traditionally nomadic, and left few influential role in the ongoing development of Sámi within an international modernist or contemporary Oslo, 2018 and Tensta Konsthall, Stockholm, 2019). material traces behind. Thus, the visual culture was society, politics and identity. This must be seen as a idiom. The range of the works exhibited bears Histories at the Queen Sonja Art Stable is making mainly centred around duodji, with its focus on reaction against the government’s assimilation policy, witness to this: textile, sculpture, painting, installation, history as the first comprehensive presentation in decorating everyday objects such as knives, drinking under which the traditional Sámi way of life, language video, photography. Synnøve Persen’s landscapes, Norway’s capital of Sámi artists of the present day cups, bags and clothes, as well as ritual objects such and culture had been systematically repressed for example, are abstract paintings within a modernist and recent past. as the Shaman drum (runebomme). Jåks’s view of since the 1800s. This reached its climax in the Alta- tradition while, at the same time, they bear a vague his own installations as fleeting and transitory reflects Kautokeino controversy, when Sámi activists and resemblance to a northern landscape. The same elements of both the Sámi people’s nomadic environmentalists joined forces to protest against applies to the woodcuts of graphic artist Arnold

6 7 KUNSTNERBIOGRAFIER IVER JÅKS NO, 1932–2007 NO, 1932–2007 Norway, 1932–2007

Iver Jåks var en norsk-samisk Iver Jåks lei norggabeale sámi Iver Jåks was a Norwegian-Sámi kunstner, født og oppvokst i dáiddačeahppi, riegádan ja artist, born and raised in Karasjok. Karasjok. Jåks studerte ved Statens bajásšaddan Kárášjogas. Jåks Jåks studied at the Norwegian håndverks- og kunstindustriskole studerii Stáhta giehtadáidda-ja National Academy of Craft and i Oslo og Kunstakademiet i dáiddaindustriija-skuvllas Oslos ja Art Industry in Oslo and the Royal København. Han arbeidet innenfor Dáiddaakademiijas Danish Academy of Fine Arts in en rekke media, som maleri, Københámmanis. Son barggai Copenhagen. He worked with grafikk, tegning, skulptur og iešguđetlágan dáiddasurggiin, numerous forms of art, including installasjon. Jåks regnes både nugo málemiin, grafihkain, painting, graphic art, drawing, som en pioner innenfor samisk tevdnemiin ja skulptuvrraiguin ja sculpture and installation. Jåks is kunst og en foregangsfigur for installašuvnnaiguin. Jåks lei sihke considered both a pioneer in senere generasjoner samiske sámi dáidaga ovdamanni ja Sámi art and a forerunner of later kunstnere. I Jåks’ verker oppstår maiddái maŋit buolvvaid sámi generations of Sámi artists. Jåks’s det ofte møter mellom elementer dáiddáriid ovdavázzi. Jåks works often merge elements of fra samisk kunsthåndverk – duodji bargguin deaivvadit dávjá sámi Sámi handicrafts (duodji) with – og konseptuelle ideer som giehtadáiddaduoji elemeanttat ja conceptual ideas prevalent in the peker mot den internasjonale konseptuála jurdagat mat čujuhit international art scene. kunstscenen. internašuvnnalaš dáiddalávdái. Works by Jåks are included in Jåks er representert i flere Jåks dáiddačehppodat lea oassin several prominent collections, betydelige samlinger, som mearkkašanveara čoakkáldagain, including at the National Museum Nasjonalmuseet for kunst, nugo Dáidda, arkitektuvra ja of Art, Architecture and Design, arkitektur og design, Oslo; De design Našunálamuseas Oslos; Oslo; the Royal Collections, Oslo; kongelige samlinger, Oslo; Gonagaslaš čoakkáldagain Oslos; Northern Norway Art Museum, Nordnorsk Kunstmuseum, Davvinorgga Dáiddamuseas Tromsø; RiddoDuottarMuseat, Tromsø; RiddoDuottarMuseat, Romssas; RiddoDuottarMuseas Karasjok; KORO – Public Art Karasjok; KORO – Kunst i Kárášjogas; KORO – Kunst i Norway; as well as the SpareBank offentlige rom samt SpareBank 1 offentlige rom /Dáidda almmolaš 1 Nord-Norge Art Foundation. Nord-Norges kunststiftelse. Jåks lanjain ja SeastinBáŋku 1 Davvi- Jåks was awarded a number of mottok en rekke utmerkelser for Norgga dáiddavuođđudusas. Jåks commendations for his work as sin kunstnergjerning; bl.a. ble han oaččui ollu gudniánssu iežas an artist; he was named an slått til Ridder av 1. klasse av Den dáiddalaš bargguid ovddas; son Officer of the Royal Norwegian Kongelige Norske St. Olavs nammaduvvui 2002:s earet eará Order of St. Olav in 2002 and Orden i 2002 og mottok Norsk Gonagaslaš Bassi Olav 1. luohká received the Arts Council Norway’s kulturråds ærespris i 1992. Riddárin ja oaččui Norgga kulturráđi Honorary Award in 1992. gudnibálkkašumi 1992:s.

Iver Jåks, Offerstøttene I, 1980 Foto: (c) Nordnorsk Kunstmuseum / Bjørn Jørgensen, Arctic Photo

8 9 ROSE-MARIE HUUVA AAGE GAUP SE, 1943 NO, 1943 RUO, 1943 NO, 1943 Sweden, 1943 Norway, 1943

Rose-Marie Huuva er en svensk- Rose-Marie Huuva lea ruoŧabeale samisk multikunstner fra Rensjön sámi multidáiddačeahppi, eret Rose-Marie Huuva is a multi- Aage Gaup er en norsk-samisk Aage Gaup lea norggabeale sámi Aage Gaup is a Norwegian-Sámi i Kiruna. Huuva har gjort seg Rensjön báikkis Gironis. Huuva talented Swedish-Sámi artist kunstner og scenograf, som dáiddačeahppi ja artist and scenographer who bemerket både som duodji- lea šaddan beakkánin sihke from Rensjön, a village near studerte ved bl.a. Kunstakademiet lávdehábmejeaddji - scenográfa, studied at the Trondheim utøver, billedkunster og poet. duojárin, govvadáiddárin ja Kiruna, Sweden. Huuva has i Trondheim i perioden 1972–78. gii lea studeren earet eará Academy of Fine Art (1972–78). Gjennom sitt kunstnerskap har diktačállin. Son lea dáidda gained acclaim as a master of Gjennom sin karriere har han Troandima Dáiddaakademiijas During his career he has worked hun arbeidet med en rekke doaimmainis ovdanbuktán duodji handicrafts and as a arbeidet innen forskjellige media, gaskal 1972 ja 1978. Son lea iežas with different media, including uttrykksformer, men i bunn ligger máŋggalágan dáiddahámiid, painter and poet. Huuva’s art deriblant grafikk, men er kanskje virgeáigodagas bargan ollu graphic art, but may be best utdannelsen som tekstilkunster muhto vuođđun lea su tekstiila incorporates a variety of forms of mest kjent for sine monumentale iešguđetlágan dáiddasurggiin, known for his monumental fra Jämtslöjds Vävskola, Östersund. dáiddároahppu, son studerii expression, with her background skulpturer og installasjoner – earet eará grafihkkasuorggis, sculptures and installations – Verkene Shona og Niona vekker Jämtduoji Čuoldinskuvllas/ as a textile artist from Jämtslöjds mange av dem offentlige muhto eatnasat soitet buoremusat many of them publicly assosiasjoner til tradisjonelle Jämtslöjds Vävskola, Luvlieluspies. Vävskola (a weaving academy in utsmykninger – utført i materialer dovdat su monumentála commissioned – in materials samiske duodji-arbeider med Dáiddabarggut Shona ja Niona Östersund, Sweden) at the core. som betong, metall og tre. Til skulptuvrraid ja installašuvnnaid such as concrete, metal and bruk av materialer som reinskinn boktet assosiašuvnnaid árbevirolaš Two of her pieces, Shona and tross for de røffe materialene har – ollu dain leat almmolaš báikkiin wood. In spite of the rough og reinhår, men gjennom Huuvas sámi duodjebargguide, dujiide Niona, evoke associations to verkene symbolske undertoner čikŋan – ja leat ráhkaduvvon materials, the works have symbolic bearbeidelse fremstår de main geavahit bohcconáhki ja traditional Sámi duodji handicraft og gir et nærmest poetisk uttrykk betoŋggas, metállain ja undertones and employ almost skulpturelle verkene i nye former bohccoguolggaid ávnnasin, in their use of materials such as som kan ses i relasjon til samisk muorraávdnasiin. Vaikko leat ge poetic references to Sámi som utfordrer gamle tradisjoner. muhto Huuva bargguin ihtet dát reindeer hide and reindeer hair. mytologi, kultur og historie. diekkár garra ávdnasiin mythology, culture and history. Huuva er bl.a. representert i skulptuvrat ođđa hámiin mat But in her hands these sculptural Aage Gaup var medstifter av duddojuvvon, de leat bargguin Gaup was co-founder of the RiddoDuottarMuseat, Karasjok; hástalit dološ árbevieruid. Huuva works take on new forms that Masi-gruppen – Samisk symbolaš litna dovdomearkkat, Masí Group (the Sámi Artists’ KORO – Kunst i offentlige rom dáiddačehppodaga sáhttá oaidnit challenge the existing traditions. Kunstnergruppe. Gaup har også mat addet goasii juo poehtalaš Group) and has also made og Nordiska Museet, Stockholm. earet eará RiddoDuottarMuseas, Huuva’s works are represented in gjort en betydelig innsats som dovddaheami, main vuhtto sámi significant contributions as a Huuva ga i 2017 et utvalg av sine Kárášjogas; KORO – Kunst i RiddoDuottarMuseat, Karasjok; scenograf for Beaivváš Sámi mytologiija, kultuvra ja historjá. scenographer for the Sámi arbeider til samlingene i offentlige rom/Dáidda almmolaš KORO – Public Art Norway; and Našunalteahter. Aage Gaup lei mielde National Theatre (Beaivváš). RiddoDuottarMuseat, Karasjok og lanjain ja Davviriikkalaš Museas Nordiska museet, Stockholm. In Gaup er bl.a. representert i vuođđudeamen Máze-joavkku Gaup’s work is represented at Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø. Stockholmas. Huuva attii 2017:s 2017 Huuva donated a selection RiddoDuottarMuseat, Karasjok; – Sámi Dáiddačehpiidjoavkku. RiddoDuottarMuseat, Karasjok; oasi iežas bargguin of her works to the collections at Nordnorsk Kunstmuseum, Gaup lea maid bargan Northern Norway Art Museum, RiddoDuottarMusea čoakkáldahkii RiddoDuottarMuseat, Karasjok Tromsø; KORO – Kunst i mearkkašanveara bargguid Tromsø; KORO – Public Art Kárášjogas ja Davvinorgga and the Northern Norway Art offentlige rom; Norsk lávdehábmejeaddjin Beaivváš Norway; Norsk Folkemuseum, Dáiddamuseii, Romssas. Museum, Tromsø. Folkemuseum, Oslo og Troms Sámi Našunálateáhteris. Oslo and Troms County Council fylkeskommunes kunstsamling. Gaup dáiddačehppodaga sáhttá Art Collection, Tromsø. oaidnit earet eará RiddoDuottarMuseas Kárášjogas; Davvinorgga Dáiddamuseas Romssas; KORO – Kunst i offentlige rom/Dáidda almmolaš lanjain; Norgga álbmotmuseas Oslo ja Romssa Fylkkasuohkana dáiddačoakkáldagas.

Aage Gaup, Stigen (ant. 1989) Synnøve Persen, Labyrint II (2006–2009) Foto: (c) Troms fylkeskommunes kunstsamling Foto: (c) RiddoDuottarMuseat / Liv Engholm

10 11 SYNNØVE PERSEN BRITTA MARAKATT-LABBA NO, 1950 SE, 1951 NO, 1950 RUO 1951 Norway, 1950 Sweden, 1951 Britta Marakatt-Labba er en Britta Marakatt-Labba lea Britta Marakatt-Labba is a Synnøve Persen er en norsk- Synnøve Persen lea norggabeale Synnøve Persen is a Norwegian- svensk-samisk tekstilkunster, ruoŧabeale sámi tekstiila Swedish-Sámi textile artist who samisk billedkunstner og forfatter, sámi dáiddačeahppi gii lea studeren Sámi painter and author who som bl.a. har studert ved dáiddačeahppi, gii lea studeren studied at the Academy of som studerte ved Statens Stáhta Dáiddaakademiijas Oslos. studied at the Oslo National Högskolan för design och earet eará Design ja Design and Crafts at the Kunstakademi i Oslo. Persen har Persen lea 1970-logu rájes šaddan Academy of the Arts. Since the konsthantverk ved Göteborgs dáiddagiehtaduoji allaskuvllas University of Gothenburg. siden 1970-tallet markert seg dovddusin su politihkalaš 1970s, Persen has been known Universitet. Marakatt-Labba Göteborga universitehtas / Marakatt-Labba employs a gjennom politisk engasjement og beroštumi bokte ja lea rahčan for her political activism and jobber med en rekke teknikker, Högskolan för design och number of techniques such as kjempet for å løfte samisk kultur loktet sámi kultuvrra ja identitehta. struggle to promote Sámi culture som broderi, applikasjon og konsthantverk, Göteborgs embroidery, appliqué and collage. og identitet. I sitt siste år på Maŋemus jagi dáiddaakademiijas and identity. During her final year collage. Gjennom detaljerte Universitet. Marakatt-Labba Her intricate embroideries on kunstakademiet laget hun forslag ráhkadii son sámi at the academy she painted a broderier på hvitt linstoff formidler bargá ollu iešguđetlágan white linen depict Sámi mythology, til samiske flagg, som bl.a. ble leavgaevttohusa, mii earet eará proposal for a Sámi flag which hun samisk mytologi, kultur, teknihkaiguin, nugo broderen- culture, way of life and historical brukt under Alta-kampen. Persen geavahuvvui Álttájoga was used during the Alta- levemåte og historiske hendelser. goarrumiin, applikašuvnnain ja events. The monumental frieze, var medstifter av Masi-gruppen vuostálastimiin. Persen lei mielde Kautokeino conflict. Persen was Den monumentale frisen Historja collage. Son goarru ollu detáljaid Historjá, presents the Sámi – Samisk Kunstnergruppe, som álggaheamen Máze-joavkku – co-founder of the Masí Group forteller fra den ene siden om vilges liidnestoffii ja dien láhkái mythology and spirit world in ble forløperen til Samisk Sámi Dáiddačehpiidjoavkku, mii (the Sámi Artists’ Group), the samisk mytologi og åndeverden, gaskkusta sámi mytologiija, juxtaposition with local fauna, Kunstnerforbund. Hun har ledet maŋŋá šattai Sámi Dáiddačehpiid precursor of the Sámi Artists’ og fra den andre siden om kultuvrra, eallinvugiid ja stuora Sámi means of livelihood and organisasjonen i flere omganger Searvin. Son lei máŋgga áigodagas Association. She has headed the dyreliv, samisk næringsgrunnlag historjjálaš dáhpáhusaid. modernisation of Sámi society. og spilt en viktig rolle i utviklingen searvvi jođiheaddjin ja sus lei association over multiple periods og moderniseringen av det Monumentála rátnu Historja Marakatt-Labba was co-founder av samisk kunstliv. I Persens dehálaš rolla dien searvvi and played a key role in its samiske samfunnet. Marakatt- muitala vuos nuppe bealis sámi of the Masí Group (the Sámi malerier møter vi ofte abstrakte ovddideamis. Persena govain leat development. Persen’s paintings Labba var en av medstifterne av mytologiija ja vuoiŋŋaid ilmmi, ja Artists’ Group). She has received former og sterke farger frigjort dávjá abstrákta hámit ja garra often consist of abstract forms Masi-gruppen – Samisk nuppi bealis ges luonddu elliid a number of awards and other for elementer som peker mot det ivnnit main eai oidno elemeanttat and vivid colours that do not Kunstnergruppe. Hun har mottatt eallima, sámi ealáhusvuođu ja commendations, including an eksplisitt samiske. I de senere år mat čujuhivčče eksplisihtta explicitly recall Sámi elements. In en rekke priser og utmerkelser, sámi servodaga ođasmahttima. honorary doctorate at Umeå har Persen også arbeidet med sámivuhtii. Maŋemus jagiid lea recent years Persen has also og er bl.a. æresdoktor ved Marakatt-Labba lei mielde University. She also received the nye media, som videoinstallasjon. Persen bargan maid ođđa been working with contemporary Umeås Universitet og mottok i álggaheamen Máze-joavkku – John Savio Award in 2017. Her Persen er representert i en rekke ovdanbuktinvugiiguin, nugo media such as video installation. 2018 Savio-prisen. Marakatt- Sámi Dáiddačehpiid joavkku. Son works are included in a number museer og samlinger, som videoinstallašuvnnain. Persena Works by Persen are represented Labba er representert i en rekke lea ožžon ollu bálkkašumiid ja of collections such as KORO – Nasjonalmuseet for kunst, dáiddačehppodaga oaidná ollu in a number of museums and samlinger, som KORO – Kunst i ánssuid, ja lea earet eará Upmi Public Art Norway (UiT – The arkitektur og design, Oslo; museain ja čoakkáldagain, nugo collections, including the offentlige rom (UiT – Norges universitehta gudnidoavttir. Arctic University of Norway, Nordnorsk Kunstmuseum, Dáidda, arkitektuvra ja design National Museum of Art, arktiske universitet); 2018:s oaččui son Savio- Tromsø); RiddoDuottarMuseat, Tromsø; RiddoDuottarMuseat, Našunálamuseas Oslos, Architecture and Design, Oslo; RiddoDuottarMuseat, Karasjok; bálkkašumi. Marakatt-Labba Karasjok; Northern Norway Art Karasjok; De kongelige samlinger, Davvinorgga Dáiddamuseas Northern Norway Art Museum, Nordnorsk Kunstmuseum, dáiddačehppodaga oaidná ollu Museum, Tromsø; the SpareBank Oslo; KORO – Kunst i offentlige Romssas, RiddoDuottarMuseas Tromsø; RiddoDuottarMuseat, Tromsø; SpareBank 1 Nord- čoakkáldagain, nugo, KORO – 1 Nord-Norge Art Foundation, rom samt SpareBank 1 Nord- Kárášjogas, Gonagaslaš Karasjok; the Royal Collections, Norges kunststiftelse; Rovaniemi Kunst i offentlige rom/Dáidda Tromsø; Rovaniemi Art Museum, Norges kunststiftelse, og har čoakkáldagain Oslos, KORO – Oslo; KORO – Public Art Norway; kunstmuseum, Finland og Statens almmolaš lanjain (Norgga Finland; and the Public Art deltatt på flere betydelig nasjonale Kunst i offentlige rom/Dáidda as well as the SpareBank 1 Nord- konstrad, Sverige. Marakatt-Labba arktalaš universitehta); Agency, Sweden. Marakatt-Labba og internasjonale mønstringer, almmolaš lanjain ja SeastinBáŋku 1 Norge Art Foundation. She has har deltatt på flere betydelige RiddoDuottarMuseas Kárášjogas; has participated in several bl.a. documenta 14, Athen 2017. I Davvi-Norgga dáiddavuođđudusas. also participated in prominent utstillinger, bl.a. Sámi Stories, Davvinorgga Dáiddamuseas prominent exhibitions, including 2018 utnevnte H.M. Kongen Son lea leamaš mielde ollu national and international Tromsø, New York og Anchorage Romssas; SeastinBáŋku 1 Davvi- Sámi Stories in Tromsø, New York Synnøve Persen til Kommandør mearkkašahtti našuvnnalaš ja exhibitions, including documenta 2014–15, og documenta 14, Norgga dáiddavuođđudusas; and Anchorage (2014–2015) and av Den Kongelige Norske St. Olavs internašuvnnalaš čájáhusain, 14 in 2017, Athens. In 2018 Kassel og Athen 2017. Roavvenjárgga dáiddamuseas documenta 14 in 2017, Kassel Orden, og hun mottok samme år earet eará documenta 14, Athen Synnøve Persen was named Suomas ja Stáhta dáiddaráđis and Athens. Norsk kulturråds ærespris. Fra 2017. 2018:s nammadii Majestehta Commander of the Royal Ruoŧas. Marakatt-Labba lea 1997 til 2001 var hun medlem av Gonagas Synnøve Persena Norwegian Order of St. Olav by leamaš mielde ollu Norsk kulturråd. Gonagaslaš Norgga Bassi Olav His Majesty The King and was mearkkašanveara čájáhusain, Orden Kommandevran, ja awarded the Arts Council earet eará. Sámi Stories, seamma jagi oaččui son Norgga Norway’s Honorary Award. She Romssas, New York ja Anchorage kulturráđi gudnibálkkašumi. Son was a member of the Arts Council 2014–15, ja documenta 14, lei Norgga kulturráđi lahttun 1997 Norway from 1997 to 2001. Kassel ja Athen 2017. rájes 2001 rádjái.

12 13 ASLAUG M. JULIUSSEN NO, 1953 NO, 1953) Norway, 1953

Aslaug Magdalena Juliussen er Aslaug Magdalena Juliussen lea Aslaug Magdalena Juliussen is a en norsk-samisk kunstner som norggabeale sámi dáiddačeahppi, Norwegian-Sámi artist who studerte ved Statens håndverks- gii studerii Stáhta giehtaduodje-ja studied at the Norwegian og kunstindustriskole i Oslo. Hun dáiddaindustriijaskuvllas Oslos. National Academy of Craft and har også vært assistent hos Son lea maid leamaš Art Industry in Oslo and also tekstilkunstneren Synnøve Anker tekstiiladáiddára Synnøve Anker worked as apprentice under Aurdal. Juliussen tilbrakte mange Aurdal veahkkebargin. Juliussen textile artist Synnøve Anker år i Karasjok hvor samisk kultur ásai ollu jagiid Kárášjogas gos Aurdal. Juliussen spent many og reindrift var en stor del av sámi kultuvra ja boazodoallu lei years in Karasjok with Sámi hverdagen, en periode som har stuora oassi beaivválaš eallimis. culture and reindeer herding as a inspirert hennes kunstnerskap. I Diet áigi lea ge inspirašuvdnan su major part of her daily life, a sine verker benytter Juliussen dáiddalašvuhtii. Juliussen geavaha period that has inspired her art. seg ofte av materialer som kan dáidagisttis dávjá ávdnasiid mat In her works Juliussen often uses knyttes til samisk kultur og gullet sámi kultuvrii ja eallinvugiide, materials that are closely tied to levemåte som bl.a. reinsdyrgevir, nugo bohccočorvviid, náhki ja the Sámi culture and way of life, skinn og hår. Materialene guolggaid. Ávdnasat hábmejuvvojit such as reindeer antlers, hide and omformes til et fabulerende fabuleren hápmegillii main lea hair, transforming the materials formspråk med et sterkt taktilt hui čielga taktiila ovdanbuktin. into an imaginative artistic uttrykk. Juliussen er representert Juliussen dáiddačehppodat expression with a strongly tactile i en rekke museer og samlinger, gávdno ollu museain ja idiom. Works by Juliussen are in som Nasjonalmuseet for kunst, čoakkáldagain, nugo Dáidda, a number of museums and arkitektur og design, Oslo; arkitektuvra ja design collections such as the National Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø; Našunálamuseas Oslos; Museum of Art, Architecture and Britta Marakatt-Labba: Historjá (detalj), 2003–2007 SpareBank 1 Nord-Norges Davvinorgga Dáiddamuseas Design, Oslo; Northern Norway Foto: (c) KORO / Cathrine Wang kunststiftelse; RiddoDuottarMuseat, Romssas; SeastinBáŋku 1 Davvi- Art Museum; the SpareBank 1 Karasjok; KORO – Kunst i Norgga dáiddavuođđudusas; Nord-Norge Art Foundation; offentlige rom; Nordenfjeldske RiddoDuottarMuseas Kárášjogas; RiddoDuottarMuseat, Karasjok; Kunstindustrimuseum, KORO – Kunst i offentlige rom/ KORO – Public Art Norway; Trondheim, samt Troms Dáidda almmolaš lanjain National Museum of Decorative Aslaug M. Juliussen: fylkeskommunes kunstsamling. Nordenfjeldske Dáiddaindustriija Arts, Trondheim, as well as Troms Re: Frozen Flowers, 2009 Hun deltok i Sámi Stories, museas Troandimis, ja Romssa County Council Art Collection, Foto: (c) SpareBank 1 Tromsø, New York og Anchorage Fylkkasuohkana dáiddačoakkál Tromsø. She participated in Sámi Nord-Norges kunststiftelse / 2014–15. Den retrospektive dagas. Son lei mielde Sámi Stories in Tromsø, New York and Bjørn Jørgensen, Arctic Photo utstillingen Skjæringspunkter vises Stories, Romsa, New York ja Anchorage (2014–15). The ved Nordnorsk Kunstmuseum, Anchorage 2014–15. retrospective exhibition, Blaafarveværket og Anchorage Retrospektiiva čájáhus Intersections, is on show at Museum, 2018–19. Juliussen har Skjæringspunkter čájehuvvo Northern Norway Art Museum, vært aktiv i norsk og samisk Davvinorgga Dáiddamuseas, Tromsø; the Cobalt Works, Åmot, organisasjonsliv og innehatt en Blaafarveværketis ja Anchorage Norway; and Anchorage Museum rekke verv, bl.a. som styremedlem Museas, 2018–19. Juliussen lea (2018–19). Juliussen has been i Samiske Kunstneres Forbund áŋgirit bargan norgga ja sámi active in Norwegian and Sámi (2001–05); leder for rådet og organisašuvnnain ja sus leamaš organisations and has held a fagutvalget for billedkunst og ollu luohttevašdoaimmat. Son lea number of positions, including kunsthåndverk, Norsk kulturråd, earet eará leamaš Sámi board member of the Sámi (2008–11) og styremedlem i Dáiddačehpiid Searvvi stivralahttu Artists’ Association (2001–05); Nordnorsk Kunstmuseum (2001–05); ja lea leamaš Norgga chair for the Visual Arts and (2008–15). Juliussen vant Norske kulturráđi govvadáidda-ja Handicrafts Committee under Kunsthåndverkeres ærespris i 2011. dáiddagiehtaduoji ráđi ja Arts Council Norway (2008–11) fágalávdegotti jođiheaddji, and member of the board of (2008–11) ja Davvinorgga Northern Norway Art Museum Dáiddamusea stivralahttu (2008– (2008–15). Juliussen received 15). Juliussen vuittii Norgga the Norwegian Association for Dáiddačehpiid gudnibálkkašumi Arts and Crafts Honorary Award 2011:s. in 2011.

14 15 INGER BLIX KVAMMEN ARNOLD JOHANSEN NO, 1954 NO, 1953 NO, 1954 NO, 1953 Norway, 1954 Norway, 1953

Inger Blix Kvammen er en norsk- Inger Blix Kvammen lea Inger Blix Kvammen is a Arnold Johansen er en norsk- Arnold Johansen lea norggabeale Arnold Johansen is a Norwegian- samisk kunstner, født og oppvokst norggabeale sámi dáiddačeahppi, Norwegian-Sámi artist, born and samisk kunstner som studerte sámi dáiddačeahppi, gii studerii Sámi artist. He studied at the i nærheten av Kirkenes i Finnmark. riegádan ja bajásšaddan raised near Kirkenes in Finnmark. ved Statens Kunstakademi 1974– Stáhta Dáiddaakademiijas 1974– Oslo National Academy of the Blix Kvammen er opprinnelig Girkonjárgga lahkosiin Blix Kvammen was originally 81. Johansen er en pioner innen 81. Johansen lea norgga grafihkas Arts (1974–1981) and is a pioneer utdannet lærer, men har i store Finnmárkkus. Blix Kvammenis lea educated as a teacher, but has norsk grafikk, som han har ovdamanni, dainna son lea in Norwegian graphic art, which deler av sitt liv arbeidet som oahpaheaddji oahppu, muhto lea spent much of her life working as arbeidet med gjennom hele sitt bargan čađat iežas dáiddalaš has been the focus of his career. kunstner og kurator. Hun utviklet bargan guhkes áiggi iežas eallimis an artist and curator. She kunstnerskap. I de første årene áigodagas. Vuosttaš jagiid ledje In his early years he worked sitt uttrykk bl.a. gjennom studie dáiddačeahppin ja kuratorin. Son developed her artistic idiom dominere tresnittene, men ollu muorravadjosat, muhto mostly with woodcuts, but he opphold i England og USA. Blix ovddidii iežas ovdanbuktima through art studies in England Johansen har også Johansen lea maid has also experimented with Kvammen jobber primært med earet eará dan áiggis go studerii and the US. Blix Kvammen works eksperimentert med grafikken geahččaladdan grafihkasuorggi ja graphic art as a medium, and in smykkekunst og fotografi, ofte i Englánddas ja Amerihkás. Blix primarily with jewellery and som medium og har i de senere lea maŋemus jagiid ovddidan recent years has developed new kombinasjon. Metalltråder veves, Kvammen bargá eanemusat photography, often combining år utviklet nye teknikker i ođđa teknihkaid mat leat techniques where graphic art flettes eller strikkes sammen, og čikŋadáidagiin ja govaiguin, dávjá the two. Metal wires are grenselandet mot fotografi. govvadáidda ráji lahka. Motiivvat and photography meet. His utformingen nærmer seg skulptur searválaga. Son čuoldá, bárgida woven,crocheted or knitted Motivene er ofte mennesker eller lea dávjá olbmot dahje eanadagat, motifs often comprise people or og installasjon. I verkene dahje gođđá metállaárppuid, ja together, and the shapes landskap, inspirert av hendelser maidda leat davviguovlluid landscapes inspired by events tematiseres forholdene mellom dain šaddet skulptuvra ja incorporate sculptural and og levemåten i nordlige områder, dáhpáhusat dahje eallinvuogit, and the way of life in the north, migrasjon og utveksling av kultur installašuvdna láhkásaš hámit. Su conceptual performance særlig hans hjemlige Finnmark. eandalii su ruoktu Finnmárku, particularly in his home county over landegrenser, som kan sees bargguin leat fáttát nugo qualities. Her works focus on Johansen er representert i bl.a. buktán inspirašuvnna. Johansena of Finnmark. Works by Johansen i sammenheng med hennes migrašuvdna ja kultuvrraid themes related to migration and Nasjonalmuseet for kunst, dáiddačehppodaga oaidná earet are included in the National bakgrunn fra Barentsregionen. lonohallan riikkarájiid rastá, main cultural exchange across national arkitektur og design, Oslo; eará Dáidda, arkitektuvra ja Museum of Art, Architecture and Blix Kvammen er også medstifter vuohttá su Barentsguovllu borders, reflecting her own Nordnorsk Kunstmuseum, design Našunálamuseas Oslos; Design, Oslo; Northern Norway av kuratorgruppen Pikene på bajáššaddama. background from the Barents Tromsø; SpareBank 1 Nord- Davvinorgga Dáiddamuseas Art Museum, Tromsø; the broen i Kirkenes, og har som Blix Kvammen lei mielde region. Norges kunststiftelse; De Romssas, SeastinBáŋku 1 Davvi- SpareBank 1 Nord-Norge Art kurator arbeidet omfattende med álggaheamen kuratorjoavkku Blix Kvammen is also co-founder kongelige samlinger, Oslo og Norgga Dáiddavuođđudusas, Foundation; the Royal kulturutveksling mellom Russland Pikene på broen/Nieiddat šaldi of Pikene på Broen, a collective RiddoDuottarMuseat, Karasjok. Gonagaslaš čoakkáldagain Oslos Collections, Oslo; and og Norge. alde Girkonjárggas, ja lea iežas of curators and producers in ja RiddoDuottarMuseas Kárášjogas RiddoDuottarMuseat, Karasjok. Hun har deltatt på en rekke kuratordoaimmas bidjan ollu Kirkenes. As curator, she has utstillinger i Norge og inter návccaid Ruošša ja Norgga worked extensively with cultural nasjonalt, og er bl.a. representert viiddis kulturlonohallan exchange between Russia and i RiddoDuottarMuseat, Karasjok; bargguide. Norway. She has participated in Sametinget, Karasjok; Finnmark Son leamaš fárus ollu čájáhusain numerous exhibitions in Norway fylkeskommune; Nordnorsk Norggas ja internašuvnnalaččat, and abroad, and her works are Kunstmuseum, Tromsø; ja su dáiddačehppodaga oaidná included in the collections of Lillehammer kunstmuseum; earet eará RiddoDuottarMuseas RiddoDuottarMuseat, Karasjok; Nasjonalmuseet for kunst, Kárášjogas; Sámedikkis Kárášjogas; the Sámi Parliament, Karasjok; arkitektur og design, Oslo og Finnmárkku fylkkasuohkanis; Finnmark County Council Art SpareBank 1 Nord-Norges Davvinorgga Dáiddamuseas Collection; Northern Norway Art kunststiftelse. Romssas; Lillehammer Museum, Tromsø; Lillehammer dáiddamuseas; Dáidda, arkitektuvra Kunstmuseum; National Museum ja design Našunálamuseas Oslos of Art, Architecture and Design, ja SeastinBáŋku 1 Davvi- Norgga Oslo and SpareBank 1 Nord- dáiddavuođđudusas. Norge Art Foundation.

16 17 ALF SALO NO, 1959–2013 NO, 1959–2013 Norway, 1959–2013

Alf Salo var en norsk-samisk Alf Salo lei norggabeale sámi Alf Salo was a Norwegian-Sámi kunstner fra Manndalen i Kåfjord, dáiddačeahppi. Son lei eret artist from Manndalen in Nord- Nord-Troms. Salo studerte ved Olmmáivákkis Gáivuonas, Davvi- Troms county. Salo, who studied Det Fynske Kunstakademi i Romssas.Salo studerii Fynska at Funen Art Academy in Odense, Odense, Danmark, 1979–83. Alf Dáiddaakademiijas, Odenses, Denmark (1979–83), was a Salo var en malerisk begavet kunstner som gikk for tidlig bort. Danmárkkus, 1979–83. Alf Salo talented painter who died just Hans malerier befinner seg lei čeahpes dáiddár geas ledje shy of his 54th birthday. His innenfor et abstrakt, nærmest ovddolaš ivdnemálen attáldagat, paintings bear an abstract, nonfigurativt formspråk, hvor muhto son jámii beare nuorran. almost non-figurative artistic intense farger, geometriske og Su maleriijain lea beallemuddui idiom, where vivid colours and organiske former dominerer abstrákta, goasii dadjat ii- organic forms fill the surface of billedflaten. Salos verk har sjelden figuratiiva hápmegiella, maid the canvas. Salo’s works are en forankring til tid eller sted, govvabeali dominerejit garra rarely tied to a specific period or men kan ofte vekke assosiasjoner ivnnit, geometralaš ja orgánalaš place, but often awaken til forskjellig årstider og lysets eller mørkets innvirkning på forpmat. Salo dáiddalaš barggut associations to the changing landskapet. Verkene er inspirert leat hárve čadnon guđege dihto seasons and how light or av både duodji og geometri, og áigái dahje báikái, muhto sáhttet darkness shape the landscape. beslektet med avantgardistiske dávjá boktit dovdamušaid His works are inspired by both retninger som konstruktivismen. iešguđetge jahkeáiggiide, movt duodji and geometrical shapes Salo er representert i samlinger čuovga dahje seavdnjat váikkuha and are related to avant-garde som Nordnorsk Kunstmuseum, eatnamiidda. Dáiddadujiide lea movements such as Tromsø; SpareBank 1 Nord-Norges ohcan inspirašuvnna sihke duojis constructivism. Salo’s works are kunststiftelse; RiddoDuottarMuseat, ja geometriijas, ja leat included in collections at Karasjok, samt KORO – Kunst i offentlige rom. avantgardisttalaš surggiid Northern Norway Art Museum, sogalaččat, nugo konstruktivismma. Tromsø; the SpareBank 1 Nord- Salo dáidagat leat Davvinorgga Norge Art Foundation; Dáiddamuseas Romssas, RiddoDuottarMuseat, Karasjok, as SeastinBáŋku 1 Davvi-Norgga well as KORO – Public Art Norway. Dáiddavuođđudusas: RiddoDuottarMuseas Kárášjogas ja KORO:s – Kunst i offentlige rom/Dáidda almmolaš lanjain.

Arnold Johansen: Avskjed – svart, 2000 Foto: (c) Nordnorsk Kunstmuseum / Bjørn Jørgensen, Arctic Photo

18 19 MARJA HELANDER OUTI PIESKI FIN, 1965 FIN, 1973 SUO, 1965 SUO, 1973 Finland, 1965 Finland, 1973

Marja Helander er en finsk-samisk Marja Helander lea suomabeale Marja Helander is a Finnish-Sámi Outi Pieski er en finsk-samisk Outi Pieski lea suomabeale sámi Outi Pieski is a Finnish-Sámi artist kunstner, som bl.a. studerte ved sámi dáiddačeahppi, gii lea artist who studied at the Lahti kunstner, som bl.a. har studert dáiddačeahppi, gii lea vázzán whose art studies include training Lahti Institute of Fine Arts and studeren earet eará Lahti Institute Institute of Fine Arts and Design maleri ved Kunstakademiet i maleriija oahpu earet eará in painting at the Academy of Design og University of Art and of Fine Arts and Design ja and the University of Art and Helsinki. Siden har hun arbeidet Helsset Dáiddaakademiijas. Dan Fine Arts in Helsinki. She has Design, begge i Helsinki. University of Art and Design, Design, both in Helsinki. She innenfor en rekke utrykk som maŋŋá lea son bargan ollu gone on to work with a number Helander arbeider primært med Helssegis. Helander bargá works primarily with photography installasjon, maleri, tekstil og ovdanbuktinsurggiin, nugo of other art forms such as foto og video. Hun representerer eanemusat govain ja videoin. Son and video, and represents the skulptur. Pieski representerer den installašuvnnain, málemiin, installation, textiles and den yngre generasjon samiske ovddasta ođđa buolvva dáiddáriid younger generation of Sámi nye generasjon kunstnere som tekstiillaiguin ja skulptuvrraiguin. sculpture. Pieski represents the kunstnere som utfordrer vårt syn mat hástalit min oainnu mii artists challenging the world’s henter inspirasjon fra samiske Pieski ovddasta ođđa buolva new generation of artists who på samisk kultur og identitet. guoská sámi kultuvrii ja understanding of Sámi culture røtter og viser dette i nye uttrykk dáiddáriid guđet vižžet draw inspiration from their Sámi Sentralt i hennes verk tematiseres identitehtii. Guovddážin su and identity. A core theme of her og sammen-stillinger. I verket inspirašuvnna sámi ruohttasiin ja roots and employ new idioms og utfordres forholdet mellom å dáiddalaš bargguin leat fáttát mat work is highlighting the tug-of- Rajankaynti I ser vi et kjølig ovdanbuktet daid ođđa and juxtapositions. Her work, både være en kontemporær leat hástalussan dan dilis ahte war inherent in being a arktisk landskap med små čájáhusvugiiguin. Dáiddaduojis Rajankäynti I¸ portrays a frozen kvinne og ha samisk bakgrunn. leat sihke kontemporeara nisson contemporary woman and a tekstilbiter i farger som kan Rajankaynti I oaidnit galbma Arctic landscape with fragments Helander er bl.a. representert i ja ahte lea sámi duogáš. woman of Sámi heritage. forbindes med tradisjonelle arktalaš eanadaga smávva ivdnás of fabric in colours reminiscent RiddoDuottarMuseat, Karasjok; Helandera dáiddačehppodaga Helander is represented at samiske tekstiler og klesplagg. tekstiila-bihtáiguin ráhkaduvvon, of traditional Sámi textiles and SpareBank 1 Nord-Norges oaidná earet eará RiddoDuottarMuseat, Karasjok; Pieski er bl.a. representert i mii sáhttá čadnot árbevirolaš costumes. Pieski’s works are kunststiftelse; KORO – Kunst i RiddoDuottarMuseas Kárášjogas; the SpareBank 1 Nord-Norge Art KORO – Kunst i offentlige rom; sámi tekstiillaide ja biktasiidda. represented in collections such offentlige rom; Finnlands Seastin Báŋku 1 Davvi-Norgga Foundation; KORO – Public Art RiddoDuottarMuseat, Karasjok; Pieski dáiddačehpodaga oaidná as KORO – Public Art Norway; fotografiske museum, Helsinki og Dáiddavuođđudus; KORO – Norway; the Finnish Museum of Sametinget, Karasjok; EMMA – earet eará KOROs – Kunst i RiddoDuottarMuseat, Karasjok; SIIDA – The National Museum of Kunst i offentlige rom/Dáidda Photography, Helsinki and SIIDA Espoo museum for moderne offentlige rom/Dáidda almmolaš the Sámi Parliament, Karasjok; the Finnish Sámi, Inari. almmolaš lanjain; Suoma – The National Museum of the kunst, Finland og Ateneum – lanjain; RiddoDuottarMuseas EMMA – Espoo Museum of govvamusea Helssegis ja SIIDA Finnish Sámi, Inari. Finlands nasjonalgalleri, Helsinki. Kárášjogas; Sámedikkis Kárášjogas; Modern Art, Espoo and Ateneum – The National Museum of the Outi Pieski er en av fem deltagere EMMA – Espoo musea ođđaáiggi – the National Museum of Finnish Sámi, Anáris. i kunstnerkollektivet Miracle dáidagii Suomas ja Suoma Finland, Helsinki. Outi Pieski is Workers Collective som deltar i našunálagalleriijas Helssegis. Outi one of five members in the den finske paviljongen i den 58. Pieski lea okta viđa dáiddáriin geat Miracle Workers Collective, a Venezia-biennalen, 2019. leat mielde dáiddakollektiivvas group of artists participating at Miracle Workers Collective mii the 58th Venice biennale, lea oassi suoma paviljongas 58. Biennale Arte 2019. Venezia-biennalen, 2019.

Marja Helander: Buollanoaivi, 2001 Outi Pieski: Foto: (c) Marja Gárdečohka, 2014 Helander Foto: (c) Jussi Tiainen

20 21 JOAR NANGO MÁRET ÁNNE SARA NO, 1979 NO, 1983 NO, 1979 NO, 1983 Norway, 1979 Norway, 1983

Joar Nango er en norsk-samisk Joar Nango lea norggabeale Joar Nango is a Norwegian-Sámi Máret Ánne Sara er en norsk- Máret Ánne Sara norggabeale Máret Ánne Sara is a Norwegian- kunstner, utdannet arkitekt ved sámi dáiddačeahppi, gii lea artist trained as an architect at samisk kunstner, forfatter og sámi dáiddačeahppi, girječálli ja Sámi artist, author and journalist NTNU, Trondheim og studier fra arkiteaktaoahpu čađahan the Norwegian University of journalist, med utdannelse fra journalista, gii lea oahpu gazzan educated at the Sámi University bl.a. BAS – Bergen Arkitekthøg NTNU:s, Troandimis ja lea maid Science and Technology in Samisk høgskole, Kautokeino og Sámi allaskuvllas Guovdageainnus of Applied Sciences in Kautokeino skole og Weissensee lohkan earet eará BAS – Bergen Trondheim. He has also studied Arts University Bournemouth, ja Arts University Bournemouth, and the Arts University in Kunsthochschule, Berlin. Arkiteaktaallaskuvllas ja at the Bergen School of England. Englánddas. Bournemouth, England. Sara’s Bakgrunnen som arkitekt bringer Weissensee Kunsthochschule, Architecture and Weissensee Saras verk har ofte politiske og Sara bargguin leat dávjá works are often couched in a han med seg inn i sine skulpturelle Berliinnas. Son fievrreda su Kunsthochschule, Berlin. His sosiale referanser. Hennes politihkalaš ja sosiála referánssat. political and social framework. installasjoner og konstruksjoner arkiteaktaduogáža iežas background in architecture is oppvekst i en reindriftsfamilie i Su bajásšaddan Her upbringing in a reindeer- som befinner seg på grensen skulptuvrainstallašuvnnaide, ja evident in his sculptural Kautokeino har påvirket hennes boazodoallobearrašis herding family in Kautokeino has mellom kunst, arkitektur og konstrukšuvnnaide mat leat installations and constructions in kunstneriske uttrykk, som blant Guovdageainnus lea váikkuhan influenced her artistic idiom, as design. Sentralt i hans produksjon dáidaga, arkitektuvrra ja design the interface between art, annet vises gjennom bruk av su dáiddalaš ovdanbuktimiidda, seen, for example, in her use of er stedsspesifikke og temporære ráji alde. Guovddážis su bargguin architecture and design. His reinsdyrskaller. Sara har siden earet eará geavaha son reindeer skulls. Since 2016 Sara verk med referanser til samisk leat báikespesifihkka ja temporeara works revolve around temporary, 2016 arbeidet med prosjektet Pile bohccooivviid. Sara lea 2016 rájes has been working on Pile kultur, nomadisk bosetning og dáiddaduojit main oaidná site-specific installations that o’Sápmi et kunstnerisk og politisk bargan Pile o’Sápmi prošeavttain, o’Sápmi, an artistic and political det arktiske klimaets påvirkning referánssa sámi kultuvrii, refer to Sámi culture, nomadic motstands-prosjekt, som referer mii lea dáiddalaš ja politihkalaš protest project, which highlights på folks levemåte. nomádaid ássamii ja arktalaš settlement and the impact of the til familiens kamp mot norske vuostálastinprošeakta, man her family’s battle with the Nango er bl.a. representert i dálkkádagaid váikkuheami arctic climate on the people’s myndigheter for retten til å duogáš lea su bearraša soahti Norwegian authorities to uphold RiddoDuottarMuseat, Karasjok og álbmogiid eallinvuohkái. way of life. Works by Nango are opprettholde sin tradisjonelle dáru eiseválddiid vuostá, ahte their traditional Sámi lifestyle as har deltatt på en rekke utstillinger, Nango dáiddačehppodaga oaidná on display at livsstil som urbefolkning. Sara beassat doalahit árbevirolaš an indigenous people. Her både i Norge og internasjonalt, earet eará RiddoDuottarMuseas RiddoDuottarMuseat, Karasjok deltok med dette prosjektet på eamiálbmot eallinvuogi. Dáinna project was included in bl.a. SIART-Biennalen, La Paz, Kárášjogas. Son lea leamaš and he has participated in documenta 14, Kassel og Athen prošeavttain lea Sara leamaš documenta 14, Kassel and Bolivia 2016; documenta 14, mielde ollu čájáhusain, sihke numerous exhibitions, both in 2017. Verket Pile o’Sápmi mielde documenta 14, Kassel ja Athens, 2017. Her work, Pile Kassel og Athen 2017; There Is Norggas ja internašuvnnalaččat, Norway and abroad, including Supreme (2017) ble i 2018 Athen 2017. Verket Pile o’Sápmi o’Sápmi Supreme (2017), was No, Nordnorsk Kunstmuseum, earet eará. SIART-Biennalen, La SIART Biennial 2016, La Paz; innkjøpt av Nasjonalmuseet for Supreme (2017), ja 2018:s osttii purchased in 2018 by the Tromsø 2017 og Let the River Paz, Bolivia 2016, documenta 14, documenta 14, Kassel and kunst, arkitektur og design, Oslo. Dáidda, arkitektuvra ja design National Museum of Art, Flow. The Sovereign Will and the Kassel ja Athen 2017, There Is No, Athens, 2017; There Is No Sámi Našunálamusea Oslos dan. Architecture and Design, Oslo. Making of a New Worldliness, Davvinorgga Dáiddamusea Art Museum, Northern Norway OCA, Oslo 2018. Romsa 2017 ja Let the River Flow. Art Museum, Tromsø (2017) and The Sovereign Will and the Let the River Flow. The Sovereign Making of a New Worldliness, Will and the Making of a New OCA – Office of Contemporary Worldliness, OCA, Oslo 2018. Art, Oslo 2018.

22 23 Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff Grafisk design: Camilla Foss, www.minimaldesign.no www.kongehuset.no www.gonagasviessu.no www.royalcourt.no www.facebook.com/KunstStallen Samisk oversettelse ved Elle Márjá Vars. Shari Nilsen og Glenn Wells. Eckmann, B. Engelsk oversettelse ved Carol Sámegillii: Elle Márjá Vars. Shari Nilsen and Glenn Wells. Eckmann, B. by Carol English translation