HISTORIER.Tre Generasjoner Samiske Kunstnere HISTORJJÁT
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Britta Marakatt-Labba: Historjá (detalj), 2003–2007 Foto: (c) KORO / Cathrine Wang HISTORIER. Tre generasjoner samiske kunstnere HISTORJJÁT. Golbma buolvva sámi dáiddára HISTORIES. Three generations of Sámi artists inngrep i naturen. Den politiske bevegelsen som konstruktivistisk uttrykk. Salo var en utpreget oppstod i kjølvannet ledet til en gradvis større koloristisk begavelse som gikk altfor tidlig bort og Dronning Sonja KunstStall anerkjennelse av samenes rettigheter som som fortjener større plass i både samisk og norsk Det kongelige slott, Oslo urbefolkning, og til opprettelsen av Sametinget i kunsthistorie. 1989. Kunstnerne spilte og spiller stadig en sentral rolle i denne utviklingen. I 1978 etablerte åtte unge En yngre generasjon kunstnere, som Marja Helander, 8. februar – ultimo august 2019 kunstnere Samisk Kunstnergruppe – den såkalte Outi Pieski, Joar Nango og Máret Ánne Sara tar idag Masí-gruppen – som ble forløperen for Samisk opp igjen spørsmål knyttet til samfunn og identitet i Kunstnerforbund. Blant stifterne var Synnøve Persen, vid forstand. De beveger seg ofte fritt mellom Britta Marakatt-Labba og Aage Gaup. Synnøve tradisjonelle og samtidige media. Finsk-samiske Persen malte på denne tiden forslag til samiske Marja Helander fremstiller i fotografier og filmverker Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. flagg. Som billedkunstner har Persen særlig arbeidet møtet mellom det tradisjonelle samiske og det Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage innen maleri, og er også en anerkjent forfatter. I moderne samfunnet – gjerne med glimt i øyet. hennes nye videoverk som hun har laget sammen Outi Pieski er i utgangspunktet maler og arbeider den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard med fotograf Kjell Ove Storvik, det poetiske Hellige også med installasjoner. Mange av hennes verker landskap, utforsker hun steder i naturen av betydning tar opp spørsmål om samisk land og politiske grenser. fornorskningspolitikk. (H.M. Kong Harald Vs åpningstale, Sametinget 1997) for samisk religion – og tar på denne måten tilbake Joar Nango er utdannet arkitekt og arbeider med et glemt kapittel av samisk historie. Svensk-samiske romlige installasjoner – gjerne film eller fotografi i Britta Marakatt-Labbas Historien – Historjá – er et kombinasjon med andre materialer. Hans verker er Historier viser verker av samiske kunstnere fra ca. 1970 til idag og inkluderer monumentalt veggteppe, der kunstneren har brodert beslektet med Iver Jåks’, som han gjerne refererer over 60 verker av i alt 13 kunstnere. Tittelen Historier kan forståes dobbelt: motiver fra samisk historie, samfunn og levesett tilbake til, samtidig som han berører spørsmål knyttet til bl.a. til mytiske tider. Verket ble utført 2003–07 som en urbefolkninger. Máret Ánne Saras Pile o’Sápmi er et Utstillingen presenterer historien om tre generasjoner samiske kunstnere, utsmykning til UiT – Norges arktiske universitet i politisk prosjekt som består av en serie forskjellige Tromsø – og stilles nå for første gang ut i Oslo. verker. Prosjektet omhandler det samiske folkets samtidig som tematikken i mange av verkene forteller om samisk historie, rett til sitt tradisjonelle levesett. Bruken av reinsdyr- samfunn og identitet. Flere kunstnere har på forskjellige måter latt seg skaller og -ben som kunstnerisk materiale står i en inspirere av samiske tradisjoner i sine verker. tydelig samisk tradisjon, samtidig som dette refererer Svensk-samiske Rose-Marie Huuva utforsker i flere spesifikt til hennes families kamp mot tvangs- arbeider bruken av reinsdyrskinn. Disse utfordrer slakting av reinsdyrflokken. KUNSTNERE I UTSTILLINGEN: KURATORER: duodji-teknikker og antar et skulpturelt uttrykk. Aage Gaup Knut Ljøgodt, med Nina Høye Aage Gaup benytter seg ofte av røffe materialer I de siste årene har samisk samtidskunst fått stor Marja Helander som tre, metall og betong i sine monumentale opp-merksomhet og anerkjennelse, både i Rose-Marie Huuva KUNSTFAGLIG RÅD: skulpturer og installasjoner, samtidig som han Skandinavia og internasjonalt. Et høydepunkt var Iver Jåks Synnøve Persen refererer til samiske symboler. Aslaug M. Juliussen documenta 14 (Athen og Kassel 2017), der flere Arnold Johansen, Inger Blix Kvammen begynte som tekstilkunstner men har i mange år samiske kunstnere var valgt ut, deriblant Synnøve Aslaug M. Juliussen Charis Gullickson (Nordnorsk Kunstmuseum) arbeidet i skjæringspunktet mot installasjoner. Disse Persen, Britta Marakatt-Labba, Joar Nango og Inger Blix Kvammen er inspirert av kunstnerens mange år i familiens Máret Ánne Sara. I 2014–15 ble samisk kunst Britta Marakatt-Labba UTSTILLINGSASSISTENT: Joar Nango Ella Woie reindrift i Karasjok, med bruk av materialer som presentert for et internasjonalt publikum i USA Synnøve Persen reinsdyrgevir og -skinn. Verkene reflekterer gjennom Sámi Stories. I 2017 satte Nordnorsk Outi Pieski PROSJEKTLEDER: urbefolkningens idealer om gjenbruk, der alt har en Kunstmuseum i samarbeid med RiddoDuottarMuseat Alf Salo Nina Høye (Det kongelige hoff) verdi og intet skal gå til spille. Inger Blix Kvammens fokus på behovet for et samisk kunstmuseum i Máret Ánne Sara bærbare skulpturer er ofte utarbeidet i røffe materialer prosjektet There is No Sámi Art Museum. Let the og med et skulpturelt uttrykk. Tematikken er ofte River Flow omhandler Masi-gruppen og tiden rundt Utstillingen har mottatt støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge gjennom deres prosjekt Samfunnsløftet politisk og berører kulturelle forhold på tvers av Alta-Kautokeino-konflikten (OCA, Oslo 2018 og landegrenser i Barentsregionen. Tensta Konsthall, Stockholm 2019). Med Historier i Dronning Sonja KunstStall får vi den første brede Selv om mange av kunstnerne refererer til samiske presentasjonen av samiske kunstnere fra samtiden tradisjoner eller temaer, arbeider de fleste av dem og den nære fortid i Norges hovedstad. innen et internasjonalt modernistisk eller samtidig Iver Jåks (1932–2007) regnes som en pioner innen samiske folkets nomadiske tradisjoner og i den idiom. Spennvidden i utstillingens utvalg vitner om samisk kunst i etterkrigstiden. Hans installasjoner internasjonale modernismens konseptuelle ideer. dette: tekstil, skulptur, maleri, installasjon, video, bygger bro mellom internasjonal modernisme og fotografi. For eksempel er Synnøve Persens samiske kunsthåndverkstradisjoner – duodji. Den Fra 1970-årene kom kunsten til å få stadig større landskaper abstraherte malerier innen en samiske kulturen var historisk sett nomadisk og betydning for den pågående utviklingen av samisk modernistisk tradisjon, samtidig som de vagt etterlot seg få materielle spor. Den visuelle kulturen samfunn, politikk og identitet. Dette må sees som en reflekterer et nordlig landskap. Det samme gjelder var derfor i hovedsak konsentrert om duodji – der reaksjon mot myndighetenes assimileringspolitikk, grafikeren Arnold Johansens tresnitt, flere med man la stor vekt på å dekorere hverdagslige der samenes tradisjonelle levesett, språk og kultur motiver som henspiller på brenningen av Finnmark gjenstander – kniver, drikkebegre, vesker, klær – konsekvent var blitt undertrykket siden 1800-tallet. og Finnmark og Nord-Troms under den andre såvel som rituelle gjenstander som runebommen. Dette nådde sitt høydepunkt med Alta-Kautokeino- verdenskrig. Alf Salos (1959–2013) malerier referer Jåks’ holdning til hans egne installasjoner – som konflikten, der samiske aktivister og miljøverns- både til geometri, naturopplevelser og samiske noe forgjengelig – kan gjenfinnes både i det forkjempere sammen protesterte mot statens tradisjoner, og er utført i et abstrakt, nærmest 2 3 vuostálastimiid , mielddisbuvttii dan ahte šaddagođii birra, main oaidná ollu motiivvaid Finnmárkku eanet ipmárdus dohkkehit sámiid eamiálbmotrivttiid, boaldimis ja Davvi-Norgga lagas historjjás. Alf Salo Dronnet Sonja DáiddaStállja ja Sámediggi ásaheapmi čuovui jagis 1989. (1959–2013) maleriijat refererejit sihke geometriijai, Gonagaslaš šloahtta, Oslo guovvamánu Dáiddáriin lei ja lea ain dál, hui guovddáš rolla dien luondduvásáhusaide ja sámi árbevieruide, dat leat ovdáneamis. 1978:s ásahedje gávcci nuora Sámi abstrákta dáiddaduojit, mat addet goasii juo Dáiddajoavkku – mii gohčoduvvui Máze-joavkun konstruktiivalaš muosáheami. Salos ledje earenoamáš Guovvamánu 8.beaivvis – borgemánu loahpageahčái 2019 – mii lei Sámi Dáiddačehpiid Searvvi álgu. Searvvi ivdnegeavahanattáldagat, muhto son jámii beare vuođđudeaddjin ledje Synnøve Persen, Britta nuorran ja ánssáša stuorát saji sihke sámi ja dáru Marakatt-Labba ja Aage Gaup. Synnøve Persen dáiddahistorjjás. málii dien áiggi sámi leavgaevttohusa. Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda – dáččaid ja Govvadáiddárin lea Persen bargan earenoamážit Nuorat buolvva dáiddárat, nugo Marja Helander, málensuorggis, ja dasa lassin lea son dovddus Outi Pieski, Joar Nango ja Máret Ánne Sara loktejit sápmelaččaid. Sámi historjá lea čuldojuvvon oktii dáččaid historjjáin. Odne mii girječálli. Su ođđa videoovdanbuktimis lea son gažaldagaid mat gusket servodahkii ja identitehtii fertet šállošit boasttuvuođaid maid norgga stáhta ovddit áiggiid lea bargan sámi ovttas govvejeddjiin Kjell Ove Storvikain, ráhkadan viiddis ipmárdusas. Sii jođášit dávjá friddjan árbevirolaš poehtalaš Bassi eatnamat/ Hellig landskap. Das son ja dálááiggi mediaid gaskka. Suomabeale sápmelaš álbmoga vuostá garra dáruiduhttinpolitihkain. (Majestehta Gonagas Harald V dutká eatnamiid luondduguovlluin mat mearkkašit Marja Helander