St.Meld. Nr. 43 (1999-2000)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 30. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.meld. nr. 43 2 Om akuttmedisinsk beredskap 1 Innledning 1.1 Meldingens formål Regjeringen legger med dette frem en melding om den akuttmedisinske beredskapens organisering, finansiering og lovforankring. Meldingen omhandler en rekke tiltak som tar sikte på å styrke den akutt- medisinske beredskap - herunder akuttmedisinsk kommunikasjon, akuttbe- redskap i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, luftambulansetjenes- ten og akuttberedskap i spesialisthelsetjenesten. De akuttmedisinske tjenestene kan ikke ses isolert fra den daglige driften og planlagt virksomhet i helsetjenesten for øvrig. Organiseringen av tiltakskje- dene er i hovedsak forankret i det lovverket som gjelder for alle helsetjenester. Regjeringens mål for den akuttmedisinske beredskapen faller dermed i stor grad sammen med kravene til den øvrige helsetjenesten. Når det likevel er behov for en egen drøfting av den akuttmedisinske beredskapen og dens tjenester, så henger dette sammen med at disse tjenes- tene ofte utføres under et betydelig tidspress hvor kravene til beredskap, effektivitet og faglig forsvarlighet kan være avgjørende for utfallet. Regjeringen vil derfor stille krav til at den akuttmedisinske beredskapen skal planlegges og utføres under hensyn til at: – Befolkningen skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett hvor i landet de bor og innenfor en akseptabel og forutsigbar tidsramme. Dette er en viktig forutsetning for å opprettholde en desentralisert bosetning, og nødvendig for befolkningens trygghet. – De faglige krav som stilles skal være godt dokumentert ut fra erfarings- grunnlag eller forskning. – De økonomiske og personellmessige ressurser skal utnyttes best mulig. – De akuttmedisinske tjenestene skal være en del av den ordinære helsetje- nesten og inngå som en del av helseregionenes helseplaner, som skal ved- tas av Sosial- og helsedepartementet. Det bør her legges stor vekt på sam- arbeid og oppgavefordeling både mellom nivåene i helsetjenesten, mellom de ulike deltjenester som inngår og mellom sykehus. I tillegg bør det leg- ges vekt på forenkling, både for å lette befolkningens bruk av tjenestene og for å hindre unødvendig ressursbruk. 1.2 Meldingens bakgrunn Bakgrunnen for meldingen er blant annet å finne i uttalelser fra Sosialkomite- ens behandling av St.meld. nr. 24 (1996-97) «Tilgjengelighet og faglighet - Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste» (Innst. S. nr. 237(1996-97)). Her sa et flertall seg enig i at: «en må styrke det samlede akuttmedisinske tilbudet og finner det der- for riktig at Sosial- og helsedepartementet skal utarbeide krav til de uli- ke ledd i den akuttmedisinske kjeden». Kapittel 1 St.meld. nr. 43 3 Om akuttmedisinsk beredskap I sin behandling av Ot.prp. nr. 10 (1998-99) «Om lov om spesialisthelsetjenes- ten m.m.» (Innst. O. nr. 65 (1998-99)) ba Sosialkomiteen også om at: «eventuelle endringer innen luftambulansetjenesten legges frem for Stortinget etter at forslaget har vært på høring». Meldingens vurderinger og forslag tar utgangspunkt i innstillingene til to utvalg som ble oppnevnt i 1997 for å vurdere ulike sider av den akuttmedisin- ske beredskapen. Det ene var det såkalte «luftambulanseutvalget»: NOU 1998:8 «Luftambulansetjenesten i Norge». Det andre var det såkalte «akuttut- valget»: NOU 1998:9 «Hvis det haster. - Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap». 1.3 Leddene i den akuttmedisinske kjeden Leddene i den akuttmedisinske kjeden består av følgende tjenester: Utenfor sykehus: 1. Medisinsk nødmeldetjeneste (AMK-sentraler 1) og LV-sentraler 2) ) 2. Kommunenes øyeblikkelig-hjelp (ø-hjelp) tjeneste 3. Ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse) I sykehus: 1. Spesialisthelsetjenesten i sykehus (akuttmottak og de enkelte sykehusav- delingene innen medisin, kirurgi, fødetilbud og andre medisinske spesia- liteter). 1.4 Hovedmålsetninger for den akuttmedisinske beredskap Høy faglig standard og et mest mulig likeverdig tilbud Den overordnede målsetningen må være en akuttmedisinsk beredskap som har en høy faglig standard, det vil si med klare avsvarsforhold, hensiktsmessig organisering, innarbeidede rutiner og gode tekniske løsninger. Den akuttmedisinske beredskapen må også gi et mest mulig likeverdig til- bud til hele befolkningen. Det er derfor viktig at organiseringen av tjenesten tar hensyn til at bosetningen i deler av landet er spredt, med varierende avstand til spesialiserte helsetjenestetilbud. Samtidig må det være aksept for at forutsetningene er forskjellige slik at tjenesten vil være noe ulik utformet. Grunnlaget må være en velfungerende og forsvarlig ø-hjelp tjeneste i kom- munene. Der avstandene til sykehus er lange, er det viktig at dette kompense- res med å stille faglige krav til for eksempel ambulanse- og luftambulansetje- nesten. Helseregionene, som har det overordnede ansvar for planleggingen av spesialisthelsetjenesten, må derfor se til at de ulike leddene i den akuttmedi- sinske kjeden har en høy faglig standard og er rett dimensjonert i forhold til hverandre. 1) Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler 2) Legevaktssentraler Kapittel 1 St.meld. nr. 43 4 Om akuttmedisinsk beredskap Forutsigbare ledd i den akuttmedisinske kjede Når tid er en kritisk faktor er det svært viktig at tilbudene, organiseringen og den faglige kvaliteten som finnes på de enkelte ledd innenfor den akuttmedi- sinske kjeden er forutsigbare både for publikum og helsepersonell. Publikum må for eksempel ha kjennskap til hva man kan forvente av akutt- medisinske tjenester i den kommunale legevakt. Helsepersonellet i primær- helsetjenesten må kjenne til de faglige kvalifikasjonene til ambulansepersonel- let når pasienter skal videresendes til sykehus. Legene i luftambulanselanstje- nesten må vite hvilke kirurgiske tjenester som finnes ved de ulike sykehus. Forutsigbarhet er også viktig når situasjonen gjør det nødvendig med samarbeid over kommune- og fylkesgrenser, for eksempel fordi et stort antall skadede er involvert. En mer stabil helsepersonellsituasjon Problemer med å rekruttere helsepersonell og manglende stabilitet har de siste år særlig rammet allmennlegetjenesten i distriktsnorge. Mange lokalsy- kehus har også problemer med tilgang på medisinske spesialister og er der- med avhengige av å hente inn korttidsvikarer. Helsepersonellet er nøkkelper- sonell i den akuttmedisinske kjeden, og organiseringen av de ulike tjenestene må derfor ta hensyn til hvordan kunne virke rekrutterende og stabiliserende i forhold til helsepersonellsituasjonen. Effektiv bruk av ressurser Det brukes store ressurser, både økonomiske og personellmessige, i den akuttmedisinske kjeden. Antall årsverk for leger og sykepleiere har økt bety- delig de siste årene, men det er ting som tyder på at deres kompetanse kunne vært mer effektivt utnyttet. Det er derfor behov for en gjennomgang av dagens organisering av de akuttmedisinske tjenestene med fokus på om økonomiske og personellmessige ressurser brukes på en fornuftig og rasjonell måte. 1.5Ressurser og aktivitet Medisinsk nødmeldetjeneste Medisinsk nødmeldetjeneste består av AMK- og LV-sentraler som mottar nød- meldinger og ivaretar kommunikasjon og koordinering av ressurser ved akuttmedisinske hendelser. Det finnes 44 AMK-sentraler i Norge, hvorav 38 med LV-funksjon. Antallet LV-sentraler er 230, men her skjer det stadig end- ringer på grunn av omlegginger. Kommunal legevakt Alle landets 435 kommuner plikter å organisere legevakt utenom legekontore- nes åpningstid, enten alene eller i interkommunalt samarbeid. Det skjer årlig ca. 4,5 millioner ø- hjelp henvendelser til primærlegene. Samlede årlige utgifter til legevakt var i 1999 anslagsvis 650 millioner kro- ner. I tillegg kommer utgifter til drift av legevaktskontorer. Kapittel 1 St.meld. nr. 43 5 Om akuttmedisinsk beredskap Ambulansetjenesten Det finnes ca. 640 ambulansebiler (inklusive bårebiler) og 47 ambulansebåter i Norge. Disse utfører henholdsvis ca. 390 000 og 1 600 ambulanseoppdrag per år. Planleggings- og driftsansvaret for bil- og båtambulansetjenesten tilligger fylkeskommunene. Bruttoutgifter til ambulansetjenesten var ca. 843,5 millio- ner kroner i 1998. Statens luftambulanse består av 11 legebemannede helikopterbaser og seks ambulanseflybaser, samt fire redningshelikopterbaser. I 1998 ble til sammen 5 202 pasienter transportert med ambulansehelikopter, mens 6 035 pasienter ble transportert ambulansefly. Sosial- og helsedepartementet har det overordnede ansvar for luftambulansetjenesten. Justisdepartementet har det overordnede ansvar for redningstjenesten, som igjen opereres av 330 skva- dronen underlagt Forsvarsdepartementet. Sosial- og helsedepartementet inn- går årlige avtaler med Forsvarsdepartementet for de luftambulanseoppdrag som utføres av redningshelikoptrene. De totale utgiftene til tjenesten var ca. 300 millioner kroner i 1999. Akuttberedskap i sykehus Det finnes 45 sykehus i Norge med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk bered- skap i både indremedisin og kirurgi. Tre sykehus har akuttmedisinsk bered- skap kun i indremedisin. I 1998 fant det sted 400 081 ø-hjelp innleggelser i sykehus. Med unntak av Rikshospitalet, som er et statlig sykehus, er fylkeskommu- nene ansvarlige for planlegging og drift av sykehusene. I følge SAMDATA, sykehus (3/99) var samlede driftsutgifter til sykehus 27,6 milliarder kroner i 1998. Boks 1.1 Begrepsavklaring Begrepet akuttmedisinsk beredskap kan defineres som «døgnkonti- nuerlig beredskap for tilstander som uoppholdelig