DOCSLIB.ORG

MET Report *150 Years

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
MET Report *150 Years No. 12/2016 ISSN 2387- 4201 Climate MET report *150 years Homogenization of daily precipitation in Norway Elin Lundstad Meteorologisk institutt Oslo Bergen Tromsø Meteorological Institute P.O. Box 43 Blindern Allégaten 70 P.O. Box 6314, Langnes Org.no 971274042 0313 Oslo, Norway 5007 Bergen, Norway 9293 Tromsø, Norway [email protected] T. +47 22 96 30 00 T. +47 55 23 66 00 T. +47 77 62 13 00 www.met.no Abstract Title Date Homogenisation of daily precipitation in Norway 2016-05-31 Section Report no. Climate data and spatial analysis section No. 12/2016 Author(s) Classification Elin Lundstad ● Free ○ Restricted Client(s) Client's reference Statkraft Gastón Santisteban-Martinez Abstract When assessing trends and variability of climatic time series it is necessary to ensure that these only represent a climate signal, and that the series not are influenced by external factors such as station relocations, instrumentation changes and changes in the surroundings. To check this, the series should undergo a homogenization analysis, where such inhomogeneities are identified and adjusted. This report presents such an analysis for five Norwegian precipitation series applying three different homogenization software’s with different time resolution; HOMER, MASH and RHtests_dlyPrcp. HOMER is applied to detect homogeneity breaks for annually series, while MASH 3.03 is applied to adjust these breaks in monthly time series, and RHtests_dlyPrcp is applied to adjust these breaks in daily time series. Five precipitation series representing different energy consumption regions in Norway are successfully homogenized; Fokstua, Sauda, Takle, Mo i Rana and Bardufoss. The study show that HOMER, MASH 3.03 and RHtests_dlyPrcp are strong tools and well suited for such analyses. The three different methods show both agreements and differences in the results. Much of the differences lay in challenges with raw data, E.g. Mo i Rana. Keywords Daily Homogenization, Homer, MASH 3.03, RHtests_dlyPrcp, homogeneity 2 Disiplinary signature Responsible signature Table of contents Innhold 1 - Introduction ........................................................................................................................... 5 2 - Background .......................................................................................................................... 10 3 - Methods and approach ....................................................................................................... 12 HomeR ............................................................................................................................... 13 MASH v3.03 ....................................................................................................................... 13 RHtests_dlyPrcp ................................................................................................................ 14 4 - Locations and networks ..................................................................................................... 16 I. Fokstua ............................................................................................................................... 18 16610 Fokstua ................................................................................................................... 18 Fokstua network ............................................................................................................... 20 II. Sauda ................................................................................................................................ 22 46610 Sauda ...................................................................................................................... 22 Sauda network .................................................................................................................. 24 III. Takle ................................................................................................................................. 26 52860 Takle ....................................................................................................................... 26 Takle network ................................................................................................................... 28 IV. Mo i Rana ......................................................................................................................... 31 79480 Mo i Rana III ........................................................................................................... 31 Mo i Rana network ............................................................................................................ 33 V. Bardufoss .......................................................................................................................... 36 89350 Bardufoss ............................................................................................................... 37 Bardufoss network ............................................................................................................ 37 5 - Results ................................................................................................................................. 40 I. Fokstua ............................................................................................................................... 40 Annual homogeneity analysis ........................................................................................... 42 Seasonal homogeneity analysis ........................................................................................ 42 Homogenization of daily Precipitation ............................................................................. 44 II. Sauda ................................................................................................................................ 47 3 Annual homogeneity analysis ........................................................................................... 48 Seasonal homogeneity analysis ........................................................................................ 49 Homogenization of daily Precipitation ............................................................................. 51 III. Takle ................................................................................................................................. 53 Annual homogeneity analysis ........................................................................................... 54 Seasonal homogeneity analysis ........................................................................................ 55 Homogenization of daily Precipitation ............................................................................. 57 IV. Mo i Rana ......................................................................................................................... 60 Annual homogeneity analysis ........................................................................................... 61 Seasonal homogeneity analysis ........................................................................................ 62 Homogenization of daily Precipitation ............................................................................. 64 V. Bardufoss .......................................................................................................................... 66 Annual homogeneity analysis ........................................................................................... 66 Seasonal homogeneity analysis ........................................................................................ 67 Homogenization of daily Precipitation ............................................................................. 69 6 - Conclusions .......................................................................................................................... 73 Acknowledgements .................................................................................................................. 76 References ................................................................................................................................ 77 4 1 - Introduction Homogeneous time series of weather elements are essential for studies of climatic fluctuations and changes. When analysing trends and variability of climatic time series will the accuracy and consistency of the underlying observations be of extreme importance. A homogenous representation of climate only exists when variations in the time series are only results of variations in weather and climate (Easterling et al, 1996). Changes in the technical and/or environmental conditions such as relocations, change in instruments and sensors, change of observers, change of observing practices, new buildings etc. at observation stations might seriously affect the measurements in such a way that sudden shifts (homogeneity breaks) in the time series will be introduced. Other conditions such as land use changes, urban development and changes in vegetation and built environment introduce trends in the time series that might deviate from the regional climate characteristics. Analysing and correcting for such external influences to achieve homogeneous climatic time series is therefore necessary before making an assessment of climatic change. This report presents the results for homogeneity analyses of daily precipitation series for five locations in Norway having different measurement challenges: This study is a part of the MIST-2 project, which is collaboration between Statkraft and MET. The aim of this study is to develop adjustment/homogenization
Load more

Recommended publications
  • Viken Brygge, Gnr 39, Bnr 7, Bardu Kommune Detaljregulering
    Viken brygge, gnr 39, bnr 7, Bardu kommune Detaljregulering Utarbeidet av: STEIN HALVORSEN AS for Viken senter for psykiatri og sjelesorg Dato: 07.12.2012 Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON ..................................................................................................................... 2 1.1 Skisse – eksisterende situasjon .................................................................................................................. 2 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon ............................................................................................................. 2 2. BAKGRUNN ................................................................................................................................................... 3 3. EKSISTERENDE FORHOLD ......................................................................................................................... 4 3.1 Lokalisering og bruk .................................................................................................................................. 4 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer ........................................................................................ 4 4. PLANSTATUS ................................................................................................................................................ 8 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus .......................................................................................... 8 5. MEDVIRKNING ............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Sørdalen – Samisk Kulturlandskap Utviklingstrekk I Møte Mellom Norsk Og Samisk Kultur
    Sørdalen – samisk kulturlandskap Utviklingstrekk i møte mellom norsk og samisk kultur Fagoppgave i kulturlandskap ved NAKUT Bardu 2006 Høgskolen i Hedmark Vår- og høstsemesteret Skrevet av Vilhelm Kjelsvik, Sørdalen Fagoppgave i Kulturlandskap NAKUT Bardu 2006 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg fragmenter av historien om samisk kultur i Norge og på Nordkalotten. Jeg forsøker å tegne et bilde av hovedtrekk i utviklingen fra nomadiske jegersamfunn gjennom overgang til mer bofaste samfunn, og utviklingen av samisk reindrift slik som vi kjenner den i dag. En stor del av oppgaven er viet møtet mellom samisk og norsk kulturlandskap, generelt og lokalt i Sørdalen. Utviklingen beskrives for større områder og grupper, men tar også for seg deler av den lokale utviklingen i Troms og Bardu kommune. Eksempler fra lokalhistorie og egne opplevelser er brukt for å illustrere hvordan møtene har endret karakter fra næringshensyn til kulturelle møter. Samisk kultur har blitt stuerent i det norske samfunnet og regnes som likeverdig med den norske. Egne foto er brukt i stor grad, men det er også lånt illustrasjoner fra andre. Kildebruk er oppgitt så langt det har vært mulig. Abstract This paper deals with fragments of Sámi cultural history in Norway and the Northern part of Scandinavia . I intend to draw a picture of the essential feature in development from nomadic tribal societies of hunters through peeling off for more stabile dwelling, and evolution of Sámi reindeer keeping like we know it today. A great part of the paper is devoted the meeting between Sámi and Norwegian cultural landscape, generally and locally in Sørdalen. The development is described for a greater area and groups, but describes parts of the local development in Troms County and Bardu Community as well.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Valgprogram Bardu Senterparti 2019–2023 «Livskraftige Bygder Gir Et
    Forsvaret Valgliste Bardu SP 2019 Valgprogram · God samhandling mellom vertskommunen, Forsvaret, lokalt næringsliv og det sivile 1. Toralf Heimdal Ordfører Bardu Senterparti · Bardu skal være en god og inkluderende kommune 2. Rikke Håkstad Generalsekretær for forsvarsansatte og familiene 3. Karl-Oskar Fosshaug Gårdbruker 2019–2023 · Flytting av administrative forsvarsarbeidsplasser til 4. Karl Jonny Bjørnsen IT-konsulent Bardu 5. Marita Strømsør-Bygdevoll Innkjøpsleder · Fortsatt sivil/militær flybuss t/r Bardufoss 6. Torgrim Nyvoll Konsulent · Økt militær og sivil bruk av Setertun 7. Tore Håkstad Daglig leder · Flytting av stab HV-16 tilbake til Setermoen 8. Marit Øverås Bonde · Flytting av 339 må stoppes og Hæren må sikres 9. Lasse Elverum Næringsdrivende dedikert helikopterstøtte 10. Gro Bjerregaard Rektor · Tilrettelegging for etableringer av forsvarsindustri 11. Laila Helen Opdal Offiser og forsvarsleverandører 12. Geir Inge Sørgård Driftsoperatør · Etablering av arktisk logistikksenter, samt økt 13. Guro Håkstad Regnskapsarbeider lagerkapasitet i Bardu 14. Geir Brandsegg Systemoperatør · Etablering av nasjonalt kompetansesenter for 15. Øivind Kongsjorden Sykepleier veteraner på Setermoen 16. Ingvild Marie Sekse Inn på tunet 17. Nils Sigve Elverum Pensjonist Kommunikasjon 18. Anita Aasvang Næringsdrivende · Legge press på vegmyndighetene for å realisere 19. Nikolai Osmund Bjørnsund Seksjonssjef viktige trafikksikkerhetstiltak: 20. Aleksander Bjørnsen Offiser «Livskraftige bygder gir - Gang og sykkelveier 21. Liv Bruhaug Næringsdrivende
    [Show full text]
  • Årsrapport -12 Årsmelding
    2012 Årsrapport Illustrasjonsfoto: Øvre Forsland Kraftverk 2 INNHOLD Overordnet strategi 04 Dette er HelgelandsKraft AS 05 Styrets beretning 06 Presentasjon av styret 13 Nøkkeltall 14 Resultatregnskap 15 Balanse 16 Kontantstrømoppstilling 18 Noter i regnskapet 18 Revisjonsberetning 32 Divisjon nett 33 Divisjon produksjon 34 Divisjon marked 35 Energiregnskap 36 Tabeller 36 Grafer 37 3 Visjon HelgelandsKraft - en aktiv verdiskaper for regionen. Forretningsidé HelgelandsKraft skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: • kjernevirksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi. • annen aktivitet med naturlig tilknytning. Verdigrunnlag Den standard vi setter for oss selv og som styrer vår atferd i utøvelsen av vår virksomhet i forhold til våre kunder, eiere og samarbeidspartnere beskrives av: • Tilgjengelig - «Vi er der du er» • Pålitelig - «Vi er til å stole på» • Engasjert - «Vi ser muligheter» • Kompetent - «Vi vet hva vi gjør» Samfunnsansvar Vi utøver vårt samfunnsansvar ved å opptre i tråd med grunnleggende etiske verdier og med respekt for samfunn, miljø og ansatte. Dette samfunnsansvar skal være en integrert og naturlig del av vår verdiskaping Overordnet forretningsstrategi For å legge grunnlaget for vår visjon og forretningsidé vil HelgelandsKraft øke verdiskapningen ved å: • Kontinuerlig forbedre kjernevirksomheten. • Utvikle produksjonskapasitet og nettinfrastruktur ved oppgradering, utvidelse, nybygging og oppkjøp. • Utvikle sluttbrukersalg både ved å ha en stor markedsandel på Helgeland samt økt omsetning utenfor Helgeland. • Unntaksvis utvikle naturlige nye forretningsområder og innta eierposisjoner i selskaper med sterk tilknytning til kjernevirksomheten ut fra eksisterende kompetanse og konkurransefortrinn • Eierposisjoner i annen- ikke tilknyttet - virksomhet kanaliseres indirekte via HKs eierposisjon i det regionale investeringsselskap Helgeland Invest.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Troms
    RAPPORT Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Innhold Forord ................................................................................................................................................................3 I. Troms /Romssa/Tromssa – landskap og kulturhistorie ......................................................................4 II. Omtale av de enkelte landskapene .......................................................................................................9 1. Nordre Arnøya / Davit Árdni / Aartnansaari .....................................................................................9 2. Reisadalen / Raisinvankka / Ráisávži................................................................................................13 3. Spildra, Skorpa og Nøklan / Spittá, Skárfu ja Lohkkalsuol / Pitansaari, Karfunsaari ja Lokkala .............................................................................................................................................16 4. Skardalen og Manndalen / Skárfvággi ja Olmmáivággi / Skaarfvankka ja Olmavankka ......20 5. Skibotn / Ivgobahta/ Yykeänperä ....................................................................................................25
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Leverandørliste for Bedrifter I Troms Som Ønsker Å Markedsføre Seg I En Felles Portal
    Leverandørliste for bedrifter i Troms som ønsker å markedsføre seg i en felles portal Utviklet i forbindelse med Statnett SFs bygging av ny kraftlinje Ofoten - Balsfjord. Bedriftene representerer et vidt spekter av tjenester, tilbud og komptanse. Prosjektet vil pågå i fire år, noen av bedriftene har allerede signert kontrakter ned linjeentreprenørene. Lista vil også bli brukt i forhold til Forsvaret og ulike prosjekt ute i kommunene. Utviklet av Dialogen i Bardu. Utarbeidet av Bardu Media AS Versjon: 7 September - 2014 Søk på bransjer eller bedrifter: Ctrl + f Ønsker du å være med på lista, send en mail til [email protected] Overnatting‐ matservering, hotell/pensjonat o.l. Gratangen Hotell ligger like ved E6 i naturskjønne omgivelser med Gratangen Hotell, utsikt over fjorden. Hotellet har totalt har i alt 38 rom, sju av disse Gratangen Hotell Roaldsen Eiendom AS er enkeltrom. Våre gjester kan benytte seg av både vaskerom og Orgnr: 994 561 782 sauna. Hotellet leier videre ut fire hytter med soverom, baderom, WC/dusj og vaskerom. Soveplasser for 14 - maks 35 personer. Tlf: 0047 99 15 25 48 Gjester som ønsker å bo hos oss over en periode er velkomne til Laberg, å ta kontakt og be om omvisning og tilbud. Hotellet har et godt utstyrt storkjøkken, vi tilbyr matservering, hel 9470 Gratangen eller halv pensjon i vår rommelige restaurant med plass til ca.100 GPS KOORD: personer. I bygget finnes også kontorer, møteromsfasiliteter og lagerrom. Stor parkeringsplass. Referanser: Både Royal Marines og nederlandske styrker har bodd her i forbindelse med øvelser og treningsopphold. Bedrifter med anleggsprosjekt i området har hatt langtidsleie hos oss.
    [Show full text]
  • Gjenvinning, Og Produserer Grønne Metaller Basert På Fornybar Energi Og Rent 2600 Dekar Vann
    BÆREKRAFTMIP MAGASINET 2016 Grønn industripark i verdensklasse Industrielt tyngdepunkt i nord 110 bedrifter Mo Industripark blir kalt norgesmestere 2400 arbeidsplasser i energigjenvinning, og produserer grønne metaller basert på fornybar energi og rent 2600 dekar vann. Energiforbruk Sirkulær økonomi og utvikling av avfallstoffer 1700 GWh = 1,5 % av Norges til ny verdi er et satsingsområde. Med mer enn totale energiforbruk 100 bedrifter og 2400 industriarbeidsplasser er Mo Industripark en av de største industriklyngene 400 GWh i Norge, og et industrielt tyngdepunkt i nord. gjenvunnet energi = mer enn forbruket til 24.000 husstander Fremtidens Med ambisjoner Regulering og politikk konkurransekraft I VERDENS- gir mest miljøforbedring ER GRØNN KLASSE www.mip.no | @moindustripark SIDE 4-5 SIDE 10-13 SIDE 20-21 BÆREKRAFT Industrielt tyngdepunkt i nord MIP MAGASINET Mo Industripark 2016 INNHOLD E6 Leder 2-3 Fremtidens konkurransekraft er grønn 4-5 Mo i Rana by Industrien viser vei til grønn konkurransekraft 6-9 Med ambisjoner i verdensklasse 10-13 Kartlegging for økt gjenvinning 14-15 Pilot for industriell gjenvinning 16-17 Vil skape en framtid 18-19 Nordlandsbanen Regulering og politikk gir mest miljøforbedring 20-21 Nestor i miljøanalyser og målinger 22-23 Vil utvikle fremtidens industri 24-25 Vil bli et internasjonalt flaggskip 26-27 ACDC - datasenter med miljøledende teknologi 28-29 Consteel – et stort miljøsprang 30 Hot Charging sparer 30 GWh 31 Følger strømmen 32-33 En vinn-vinn-situasjon 34-35 Brenner for miljøet 36-37 Smelteovner varmer
    [Show full text]
  • Kraftig Reduksjon I Utslipp Av Tungmetaller
    GuleINFORMASJONSAVIS FOR MO INDUSTRIPARK Sider NR. 6 – 2018 Fokuset på renseteknologi og forbedring av denne har gitt merkbare resultater, konstaterer produksjonssjef Frank Larsen Nystad og prosessingeniør Mikael Sandvær. Kraftig reduksjon i utslipp av tungmetaller Ferroglobe Mangan Norge AS har redusert utslippene av tungmetaller med rundt 80 prosent de tre siste årene, og er langt under konsesjonsgrensen fra Miljødirektoratet. Nå investerer bedriften i ytterligere tiltak. Side 6-7 Når verdens høyeste fjelltopper med bidrag fra MIP AS, side 4 og 5 | Et langt liv med bygg og eiendom, side 8 og 9 Møte med Gahr Støre, side 10 | Hedret som logistikktalent, side 12 og 13 | Lyser ut sponsormidler for 2019, side 18 Nordens lengste Moderne verksted lagerhylle! Vi produserer, kontrollerer og sertifi serer alle typer wire- og Vi er en nordnorsk samarbeids- partner og leverandør av utstyr TOOLS Løvold AS løfteredskaper. I tillegg utfører vi Avd.Tess Mo Industripark E-post [email protected] og forbruksvarer til industri, analyser, design og produksjon bygg/anlegg og o shore. Koksverksgt. 1, 8622 Mo i Rana av marinforankring. Klinkerveien 6-8, 8006 Bodø Tlf: 75 13 63 00 • Fax: 75 13 63 01 Tlf. 75 12 66 00 | www.lovoldas.no Tlf. 75 50 44 00 | www.lovoldas.no 24 t vakttelefon: 962 26 796 • www.tess.no Tlf.: 75 12 00 00 [email protected] Faks: 75 12 08 91 www.aeo.no Mo i Rana: 416 78 303 2 Gule Sider 6 | 2018 Leder av Arve Ulriksen styreleder NHO Nordland og adm.dir Mo Industripark as DATASENTERPANIKK GULE SIDER, informasjonsblad for 90 prosent av dagens datamengde katastrofe for datasenternæringen som helhet disse bedriftene: i verden er generert i løpet av de to i Norge.
    [Show full text]
  • Environmental Assessment of Ranfjorden, Northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse I Ranfjorden 2003
    REPORT SNO 4839-2004 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 NIVA 4839-2004 Preface The present report is produced by the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) on behalf of Rana kommune. The main purpose of the study was to document the environmental quality of Ranfjorden, primarily according to eutrophication, so that local authorities of Rana obtained necessary decision basis on whether they should apply for exception from the EU-requirement of secondary treatment of sewage or not. A contract regulating the task was signed between NIVA and Rana kommune in January 2003 (document ref. 02/00360 – 034). Elisabeth Skei has been representing Rana kommune during the work. Roger Velvin at Akvaplan-niva was responsible for the sediment- sampling. Mona Gilstad Hials at Hydra-Vega performed the sampling in cooperation with Akvaplan-niva. She did also all the water-sampling. Thermotolerant coliform bacteria in seawater was analysed by the local food control authorities in Mo i Rana. Arild Sundfjord NIVA was responsible for the Hydrographical and hydrochemical part of the survey, assisted by Tone Kroglund NIVA. Jan Magnusson NIVA is author of the chapter on Hydrograpy and hydrochemistry. Analysis of water samples were done at NIVAs laboratory in Oslo. Brage Rygg NIVA is author of, and responsible for the soft-bottom fauna investigations. Pirkko Rygg, NIVA assisted in the taxa identification. Mats Walday NIVA is author of, and responsible for the investigations of hard bottom communities. He was assisted by Frithjof Moy (co-author) and Lise Tveiten, both NIVA.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]