SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROfvJS FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT: 791 09 SETERMOEN
APR1L 1984 ISBN 82-7243-484-9 Forord
Barduvassdraget med hovedmagasin i Altevatnet er tidligere utbygd for kraftproduksjon i tre stasjoner; Innset, Strømsmo og Bardufoss kraftverk. Denne vassdragsrapporten redegjØr for utbyggingsplaner av elvekraftverk i Barduelva, beskriver brukerinteresser i området og vurdere konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen med demning er tenkt plassert like ovenfor Veslemobakken.
Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi fØr eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er forelØpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan medarbeider i Troms fy~k~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed arbeidere har bi?~att, jfr. oversikt bakerst i rapporten.
Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa sjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan.
TromsØ, april 1984
Fritz Rikardsen INNHOLD
F'o r o r d side Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemoeratur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE ~ 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhØyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljØet 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Lokale klimaendringer 4.0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4 . ') V<1 n n f o 1- ~, Y Il i Il q 11.(, V('I-n mol f o r u r o n s n inq
I) ."1 J< I j I t II l" \li I J) 11,. v ,. r- Il
t1 . H . I() 1- cl II r II l: ,/I I .' ; k Il'1 iJ 1. \ J k '1.') HcinC!cift '1.10 ~lom- og erosjonssikring '1 . l l Trans~ort <1 • l 2 Regional økonomi 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging
KILDER FORTEGNELSE OVER KARTBILAG
Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.:
Bosetting/kommunegrenser nr.l Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Is/vanntemperatur/klima
For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.l Naturgrunnlag
Prosjektet ligger i Barduelva like ved Setermoen i Bardu kommune, der demning og kraftverk er tenkt plassert i dette elvekraftverket. Bassenget som fØlge av oppdemning, vil strekke seg 4,5 km opp Barduelva til like ovenfor Fosshaug bru.
1.1.2.1. Berggrunnsgeologi.
Berggrunnen langs vassdraget er lite blottlagt, og dalfØret er dominert av kvartære lØsavsetninger. Enkelte blotninger langs elva, og berggrunnen langs dalsidene gjØr at en kan anta hvilke bergarter som finnes under lØsavsetningene.
Glimmerrike bergarter som glimmerskifer og glimmergneis er dominerende langs den delen av Barduelva som er planlagt re gulert. Kvartsitt finnes som en tynn sone langs dalsiden Øst for den planlagte kraftstasjonen. Der finnes den 100 - 150 m o.h., mens den stiger oppover fjellsiden mot sørøst, og kiler ut.
Ved Fosshaug finnes det et ovalt grunnfjellsvindu som strekker seg ca. 3 km oppover elva. Den nordvestlige delen av vinduet finnes 5 - 600 m nedenfor Fosshaug bru. Vinduet kan obser veres på begge sider av elva ved Fosshaug, mens det videre oppover dalen finnes på vestsiden av elva.
Et geologisk vindu er et område hvor yngre bergarter er ero dert bort, og eldre bergarter blir blottlagt. I dette til fellet er de kaledonske dekkebergartene erodert bort, og pre kambrisk grunnfjell er kommet til syne. Grunnfjellet er vesen tlig grovkornig ti l middelskornig grani t t og q r a no d iori t t. 1.1
1.1.2.2. Geomorfologi.
Bardudalen er etter forholdene en brei glasial U-dal. Dalen er flere steder omgitt av 12-1300 m hØye alpine fjellforma sjoner, som er gjennomskåret av mindre glasiale daler. Vest for Sætermoen er området mindre alpint, og består av lavere fjell-jheiområder.
Dalbunnen er jevn, og består av et mektig lØsmassedekke. Elve- erosjonen har fØrt til at dette er utformet som terrasser oppover mot dalsiden. Langs selve elva er det de fleste stedene en markert erosjonskant.
1.1.2.3. Kvartærgeologi.
Sedimentene i Bardudalen er vesentlig glasifluviale avsetninger avsatt foran innlandsisen ettersom den trakk seg oppover i dalen. Tilbaketrekkingen skjedde etter at Stordal Trinnene var avsatt ved bunnen av fjordene i Preboreal tid (9 - la 000 år B.P.). Det ble avsatt vide sandur-terrasser oppover Bardu- dalen. Senere fluvial erosjon har fØrt til at det ble dannet vide elvesletter sentralt i dalen med rester av sandur terrassen langs dalsidene. Overfor Sætermoen er store deler av sandur-terrassene bevart vest for elva. Disse finnes 20 JO m høyere enn selve Barduelva.
Det finnes få spor etter brerandtrinn oppover dalen, og ingen er registrert innen det 'oppdemmede området. 6 - 800 m neden for den planlagte kraftstasjonen er det imidlertid en terrasse som kan være avsatt i kontakt med innlandsisen under en stans i tilbaketrekkingen.
1.1.3 ~!!æ~L_QY3~~!~g!~~~_~g_!i~~~!~g!~~~_~~~b~!3 Området har typisk innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. I hele nedslagsfeltet som strekker seg inn i Sverige, varierer normal årsnedbØr fra noe under 400 mm til 800 mm. Gjennomsnittlig julitemperatur målt ved stasjonen i Bardufossen er l4.20C og kaldest vintermåned er februar med -9.00C. Størst nedbørmengde målt samme sted, har september - oktober. 1.2
Gjennomsnittlig avrenning i nedbØrsfeltet ligger mellom 20 35 L/km2 / s . Barduelva er tidligere utbygd for kraftproduksjon og vassdraget har sterkt redusert flom- og sommervassfØring og Økt vintervass fØring. Effekten av demninga ved Bardufossen strekker seg nesten opptil der kraftverket nå er tenkt plassert.
Is IfØlge Iskontorets erfaring islegges Barduelv, mellom Fosshaug og Bardufoss, ved at drivis produsert i strykene ovenfor Seter moen samles og fryser sammen til et drivisdekke. Isleggingen foregår gjerne i slutten av oktober, islØsningen som regel i fØrste halvdel av mai. Isdekket har gjennom årene vært av vekslende kvalitet.
Vegetasjonen i det direkte berØrte området gjenspeiler først og fremst den dominerende vegetasjonstypen i området, en lyngrik blandingsskog av bjØrk og furu. I partier d~r elve bredden ikke er så bratt, er det fuktigere, og her flnner en stort sett oreskog. Dette gjelder også på Holmen som vil bli neddemt ved utbygginga. Ellers har en som vanlig langs elver innslag av fjellplanter, men artsutvalget er ikke så stort da substratet er ganske grovt.
1.1.5 ~~~~!f~~~~!~Q9 Den delen av nedbØrfeltet til Barduvassdraget som utnyttes ved det foreslåtte elvekraftverk er på tilsammen 1980 km2, der hoved arealet er i Bardu kommune, noe i Målselv og resterende i Sverige (Norrbotten l~n). Ca 30% av tillØpet er uregulert. Arealfordeling er satt opp for de områder (eiendommer) som blir berØrt av ei eventuell oppdemming for elvekraftverket og tar dermed ikke med det totale nedbØrfelt.
Arealfordeling km2 Jordbruksareal 0,37 Produktiv lauv og barskog 10.1 Dyrkbare områder 0.84
l . 2 SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING
1. 2. l BEFOLKNING, BOSETTING OG KOMMUNIKASJON
Anleggsvirksomheta vil foregå i Bardu kommune, lokalt ved Setermoen sentrum. Dagpendlingsområdet består av kommunene Gra~angen, Bardu, Salangen, Målselv og SØrreisa. Dagpendlings omradet vil heretter bli betegnet som region. Kommunene Bardu, Gratangen og Salangen hører til SØr-Troms handelsdistrikt. 1'lc)]sc]v oq SØrreisa hør ø r til Pinnsnes handelsområde. 1.3
i it t. e l l 1. l Ut i./ r ] l li,·~ l ;.:' l ~ e l it l let r t- it l:"li[i f t- it ITI t. l j i~' ::::~ . U t 9 il ri ~J e r, .'1 i.' Ct r e 1.
.-.,-, .-;.;, 164/~. 1';'00 2437 .»o i.. " 1;'43 l 15 1::: '--;"-;"1-' .. .-:. KIlde: Stittistisk sentritlbvr~ Titbell 1.2 NitturliQ tilvekst. flytting 09 sitmlit tilvekst I ~. gjennomsnitt for ~rene 1980-82: :3ørn?isit Fylket Nit t ur l l 8 , n .0 t l l veks t -u '"t l l O. 1 O i O.4 C.l 5 ! · Net L, (. , c- - ro - n - .-, r l Vt t l ng -O·._' -Li -I u "l -u l O --, -Lt i. ':: do ml d. ,-o - ~ [I ;J " l l I) eks t -O·C· .i. Li -l O i O t· 4 i< i l ,j e : ::; titt 1St i 5 k 5 e ri t r die· V t- li Det har vært en svak tilvekst i folketallet i regionen de siste år. Gratangen og Målselv har hatt nedgang i folketallet, Gratangen i lang tid, Målselv siden 1970 (tabell 1.1). Det skjer innflytting til kommunene Salangen og SØrreisa, og fra flytting i de andre kommunene (tabell 1. 2) . Fram mot år 2000 ventes at folketallet i :egioncn skJl -lær_ stabilt eller gå svakt lilbake. Det ventes at Gr~tangen oq Målselv vil få færre innbyggere, mens folketallet i de tre andre kommunene ventes å stige svakt (tabell 1.3). Fo l ke t a l l e t i k omrnu n e n e o r 31.12:.1'7':::2: (Il) Fr ams k r r v i no itV folketitllet i kOillmune~e. fordelt p~ ~ldersklitsser: A It. ~: 1 82: - ~~ d tur l i '~ t i l ,I eks t [. l u s s f l v t t i ri '~ u t r r d flyttetendensen siste 3 ~r. ------1'7''7'0 2:000 0- 16------0=-16=--- ;-< (I iTI ill U ri e T,:ot 151:.,1:..67+ Tl.t 15 i;.l~ 67+ ------_. Grittdrto;Jert 11:..74 20 bO 1'1' 157::: 1.:: 63 1'i 1511 17' 1:..2: l~' Bitrdu 406:3 2:; (,4 'l' 4206 23 66 10 4344 2:~: 1:.,5 l 1 ·-;·c--:·,-, ·-;·c :; it l Cl. rt g e ri L·_IL·:· L.' 5::: 17 2·640 23 (--.1 15 2747 ! I 1 ·-:·c ,~, ~l c: ,_I 4 1 l IL 72:::;:::: L. L.. r: {_' 1_ it Ise l \.1 7420 22 ,;'6 , , ~:7·= (~.{:" :::; !li r 1- e i s a f.. i ("" L 11 :::'~.30 22 {.c· 1L 1 L ....:' l i ------'-." -." -' C l- .-:. ! ! '-," t <. 1 '-le -:-; L L.. I"':, "_I l i- Re '~ i l' ri e ri L. '_' I"':, c. .1 L 1 '7'':+ 7 4 .1. 1 \-' f I ------'-,' l ! -: t '-." /~, ;:: v l k f t Li'''':' / l L 15 7O7 ::: L 1 /J L ------~- ;< l l .j e : :::; t d t i sis k ::' e ri t t Cl l t· v f ;, 1.4 Det er ikke fast bosetting i anleggets nedbØrsområde. Kommunikasjon. Det planlagte kraftverket vil ligge ca. 3 km fra Setermoen sentrum. Bardufoss flyplass ligger på Andselv ca. 30 km fra anleggsområdet. 1.2.2 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING T~~ell 1.4 'rkes~kllve, lb ~r øø over, etter nzrjo~ o~ kJ_oo, 1970 (i pireotes) øø 1980. Over 500 tj~er. Prosent i ozrio~sprupper ----~rI;ir-Ber~v:-By~~7--QireF,:frir.~p:0777prIv røt~lt ozrjo~ iodust.~olepp ~.~. l.iene.le c.,- oil. l • t, ~J e r, :<:3 l • 458) 15'::( 118) 533( 57b) I1 (25) 7( b) 27(30) 8( 6) Il ( 14 ) 34 ( 18) E:.,.dv 1046( 1126) 620( 4B8) 16bb( Ibl4 ) B( lb) S( 3) 11(11 ) I1 ( 8) 6C 8 ) 58(52) . S .. l iLf. '} t:' fl 574( 5?5) n:>( 170) Sb7( 771 ) 12(2b) III a) 14(17) IOC 9) 9( 10) 42(28) Ndst!lv 205'( 2329) 1003( SIS) 30bZ( 3147) 9( 19) b( Sl 9( 10) 10( ]l lOe 9 ) 55(49) s..r r el"; .. Sli;:( 824) 389( 284) 1231 ( IlOS) S( 19) 15( 12) 14 ( 19) I1 ( 8) 7 (10) 44 (31 ) FYlket 355:38( 374b7> Z033S( 15:<39) 55?26( 5280b) 10(23) 12(13) 10(11) 15(12) 10(12) 42(271 i ,-,.-, r, ... .," ri ( L' e i ,j S k r il i t t' e .] ri s k il. Co f,) r k (.ITIIIILi ri e ri e . Al let il. l l ! .., ·:·U -, i .. T l l LI Li.] .i ([. k t" d. f' t 17[:3 1'14 _' l. i.... C· 1277 - H r Cl e l ,j s l .a s h i2 t 4/ ,S4 4/-. : 'i s S .... J. S d. t t to ti (I - . j., (~. .,J .J. i-, ::::O/~ .~; d 1.. r. 0:' ITIITI U ri t: ri ..:. 1L. 1 i -, .-, - '_I t LI ~ r, ,] .1 l '-I ~J J. -,. _' ilZ 470 ::::0:::: I~ -j- :1 r. r, li f ri d l l il 5::::0 II 4:::::: 1 =: l - -, .-:. -p: .-;. t. t ter" _ lO il. t' to r. ( il T t _' .:. L. 200:::: l/L. :3025 105'1 Fra 1980 til 1982 har det vært en Økning i arbeidsledigheta i regionen. Salangen er eneste kommune SOl:l ikke har hatt Økning i arbeidsledigheta i denne perioden. Gratangen har størst ledighet med 8% i 1982 (tabell 1,5). Primærnæringene. Andel sysselsatte i primærnæringen i regionen ble halvert i perioden 1970 til 1980. Primærnæringene sysselsatte i 1980 9% av de yrkesaktive i regionen (tabell 1.4). Gjennom snittsalder på ~annlige jordbrukere var i 1979 52 år. Av de 897 j ordb r uk c r c n c som f i n n e s i r e q i o n e n får 45?-, mi ud r c: ('nn 10'), .iv n o t t.o i nn t.c k t o f r a j o r d bruk o t (tabell u nd o r I Nøkkeltall [or primærnærinqcnc. s arn Le t a l I for r e o i o n o n • l.S Totalt jordbruksareal er 57458 daa. Av dette er ca. 93% full dyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 64 daa. 21% av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 56% av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 11% har mer enn 1000 daa skogareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. AntClll Andel av fa.miliens nettoinntekt som kommer fra. bruket bruk prosent <10 10-49 50 -89 90+ Bt)7 4 O(i 1')6 74 261 [·".lnysL (]lJ fiske h a r 82 s y s s c i s a t t o j req i o non . Dr'Il'le' lld'l"inqd cr viktigst i Gratangen kommune hVOl Je sysselsattl utgjør 4,6% av den yrkesaktive befolkningLl (SSB, yrkesa\tive 16 år og over, etter alder og næring). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet. Det finnes flere selskaper i regionen som anlegget kan få nytte av, både større entreprenører og private maskin- og lastebileiere. Flere bedrifter leverer trelastvarer. Det finnes både pukkverk og mindre anlegg for knusing og sorter ing av grus i regionen. 1.2.3 KOMMUNALE RESSURSER , ! 'I abe l l l • '':' ~: (o mm U f, e t" e 9 fl 5 k d. ~o e r 1':; ::: 1 Grittitn~]er, Bitrdu :;øt" t" e i 5 d. F y l k t F .:. Ik;. l il l l --C' .-, c -";..' 31 . : .. 1'y'::: l I i "_16 •.: ••_li..f~ ::; kil. t ;. t- r (o 9 .- .. ~.' C 5'~' ~: ~ litt IJ 1ft. . c: I ':" ,_l 1i:. ') / [l ::: 107 385 ( ,-,,-,l-' ~ ':; ~.: å. t. :. C" L' ~ J d.J1I fl • .':,,_"\,:" J. Z061 4/7 10;::: 1 l 3 E . ~ , '.1I.l e,' r • . i i ~ -z:c: r-. Li rr .j Co' I l '~ fl • 1. -_',_' .:. :: 'i'5 12';;'7 l 2" 75 1:::4 l 1 29 ( 'l '1,1.-:,,-: '-I ., .-:. C'" g DS ( Li j- l r ~. = i ,-j (, t . * l 1. (~. L':' 10307 1 l 14:, :3450 'Y Li L. ._' ~~ l~ r 1 f t ; LI t. • *";.: 10220 / ::,'/0 834 l_i t ~J. ri ~r' t. y 9 ~J ,. j t .. ., -,e --," -.'n t . II Y e Cl fl l t: I.] ~] fr * ZOl~. 2 J ! 1":,1':, ""1.':' "_l L LU l I J I;':'~: 17':', ~~Gf eld 10100 ':' '-' '-' '-' ::::,00 1.6 ;;:f fl t e r / d \) .j r . ~i: d '.i S es. to t- k t. t .-." C' :;:7 L-_I 0:0 o~ s kilt l f lJ t. .I• l '7' 41 - .. ':'.' _! ...... ! I. \,- J. 1 :' ro. U tJ lJ ..,c l-te ,-.e I ,_, iJ rid €: ,- '.I i s ri . .:.._' '~oo .:...I _. ------ :< l l ,j e : ::;t il t i s t i 5 k S e fl t r il l to V t' il .. l'-I~.;. s k a t t e r .. (ll}ft·f~rirl'c1ft·. fkskl. k')fTlfTlUflffI5 f(.rretfliill~5dtOift ,,;;. 1::; o . l. k «111111 U fl e f, 5 f ':. tO r e t fl i fl 9 5 .j rir t Det forventes liten vekst i regionen fram mot år 2000. 1)('1 iJdr v.e r t Tabell 1 . 7 Fullførte boliger fu: Gratangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa 1980 1 1 45 37 64 4 1 1981 8 50 20 S5 38 1982 14 47 36 93 28 Kilde: SSB, byggearealstatistikk Det er lite ledig kapasitet i grunnskolen. Ny skole blir ferdig i Bardu i lØpet av 1984, og skolesituasjonen ventes da å bli bedre. 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I OMRADET 2.0 Vanntemperatur og is (kartbilag 10) Det er ikke gitt opplysninger om vanntemperatur i vassdraget. Isen har vært mye brukt til trafikk, mest av gående. Der har vært gjort en god del for å forsterke og forbedre isveger. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) 2.1.1 Områdets egenart Naturgeografisk ligger området i Troms submaritime bjØrke• og furuskogregion, underregion: Harstad Lyngen-området. Den ~,2 ~m lange elvestrekninga ligger i et område med lyngrlk b]Ørke- furublandingsskog. Elvebreddene er stort sett steile og substratet grovt slik at det er lite med typisk elvekantvegetasjon. Store deler av vestsida grenser opp mot militært område, og 9å Østsida er det en del dyrka mark som går ut mot elvebredda. 2.1.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster Det er ikke registrert verneverdige forekomster i området. 2.1.3 Referanseområder Området antas ikke å ha referanseverdi i naturvernsammenheng. 2.1.4 Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng. Det er stor·t sett bare det direkte berØrte området ved ei even tuell utbygging som er vurdert. I dette området finner en ikke naturvernverdier som har interesser hverken i nasjonal eller regional sammenheng. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 4) Egnethet. Den aktuelle elvestrekning er eneste gjenværende strekning i Barduelva med stryk og kulper. Det er skog langs elvekanten som skjermer noe mot bebyggelsen, elveløpet er i tillegg forsenket noe i terrenget med elvebrinker med bratt skråning ned mot elva. Barduelva er regulert fra før, men så lenge stasjonene på oversiden kjøres og magasinet nedenfor ikke er nedtappet er ikke preget av reguleringen særlig merkbart på elvestrekningen det her er snakk om. Den berørte strekningen er på 4,2 km, mens den samlede strekning fra straumsmo til Bardufoss er 47 km lang. Hele strekningen er i dag godt egnet for kGnn padling, og strykene på den her aktuelle strekningen byr på [en ek s t ro uL1rn'rlrirlil og opplevelse, selv om de er relativt enkle å forsere. 2.1 Strekningen med kulper og strømpartier er samtidig en spesielt god strekning for sportsfiske etter ørret. Fisk på over kiloet er vanlig å få her. Det er nært til tettbebyggelsen og det gjør bruksverdien stor. Bruk. Kanopadling og sportsfiske er de aktiviteter som er aktuelle i friluftsliv sammenheng i det berørte området. Kanopadlingen trekker brukere fra et større geografisk område, mens lokalbefolkningen og militære mannskaper er flittigste brukere av sportsfisket. Vurdering. Bardu har rike sportsfiskemuligheter utenom den berørte del av Barduelva. Muligheten til kanopadling er til stede på øvrige strekninger i Barduelva, men der er det lite stryk og ingen kulper når magasinet til Bardufosss kraft stasjon er oppfylt. Barduelva er et viktig vassdrag ut fra friluftslivinteresser 2.3 Vilt (kartbilag 4) Generelt. Den aktuelle 4,2 km lange elvestrekning er fra før påvirket av tekniske inn grp og menneskelig aktivitet. Vassdraget er regulert, det går vei på begge sider, og det er mye bebyggelse i området. Området har betydning for en del spurvefugl oe ender/vadere, men som helhet har det berørte arealet liten betydninu for vilt/jakt. Representativitet. Li tr: omnolde, l i.teri vo r i c sjon ujør' a t del ikke' 11.11' stur vo rrt i c,(Hli t-qJr'I~~;I'nLlt:i\lt IIIII/',"Illr~ i vi I t.:i,llllrr1t~rllll 'ni]. Hl!rtcr'iJlI~itcv~rrJi. l_i t:1~ fllllr·tlde, myr' LJI~r'ør't .rv Lekn i sk n inngrep IJjØ!' at omn"lliet i.kke hill" nl)l~11 I/CS(,rl LJ j,] !"Cfl~n'lnSev(?r'dj l/il tsafilinenhcnu. PrlJduksjonsverdi. (Jmrc"i lif::? l PnJcJusen? r end,; l spurvefug l, men ha r som hl~ Lhe t l i. ten fJI'oduk s jarisl/!:;l TJi . r:Jn-,ksvenh. I iLI'fl, det: cll'ivcs ikke ,j'lkl i omn'tdu!:. I i 1,1'11 IJI~)'f J i 2.2 2 o 4 Fisk (kartbilag 5) Generelt. Den berørte elvestrekning har et areal på ca 30 ha, og er 4,2 km lang. Vannføringen i elva utenom denne strekningen vil ikke påvirkes av prosjektet. Det er ørret og røye i elva. På denne strekningen er det mest ørret, det er omtrent eneste gjenværende strykpartier. Det er flere store kulper, og en meget god sportsfiskestrekning for ørretfiske. Representativitet. Området er lite representativt, det er lite,og mye påvirket av tekniske inngrep. Referanseverdi. Området har liten referanseverdi, samme begrunnelse som ovenfor. Produksjonsverdi. Antatt en årsproduksjon på 10 kg fisk pr ha, produseres det ca JOD kg fisk SI. p5 strekningen, dette vil reduseres ved en rgulering. A f]l~uksverdi . Fo rd i nmnJciet er 50 nær-t Sætermoen, og fordi d'"l ,:r 5(j qOIJc sprH'tsfisk,>rnuli'j- Samlet verdivurdering. På grunn av nærhet til tettbebyggelsen og de gode fiskemulighetene, vurderes området til å ha middels verdi for fiskeinteressene 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1. Bruksverdi Det er ingen fast bosetting i området som er uten betydning i vannforsyningssammenheng. 2.5.2. Kommenteres ikke, se ovenfor. 2.3 2.6 Vern mot forurensning ~egulering i S~termoen kraftverk vil f0re til at elva i omr~det mellom Fosshaugbrua og demningen får noe redusert kapasitet som resipient. Utslipp idag skjer gjennom infiltrasjon i grunnen, og for forsvarets anlegg på Nesmoen via et større rense anlegg. Det fiinnes ca 10 g~rdsbruk og ca 20 bolig hus i omr~det som har infiltrasjon i grunnen. Forsvarets anlegg på Hundtorp har også infiltrasjon i srunnen. I området Nesmoen - Sætermoen bygqes et større felles renseanlegg for hele tettbebyggelsen. Når renseanlegget p~ Sætermoen kommer i drift, vil utslippet til Barduelva ved og nedenfor den plan lagte demninga bli betydelig redusert. Re-uleringsbaseng med økt vannstand i elva kan fØre til at infiltrasjon i grunnen blir mindre egnet som rensemetode i området. 2.7 Kulturminnevern Vassdraget har fra gammelt av vært en viktig ferdsels- åre mellom kyst og innland. Det er derfor gode muligheter for funn fra steinalderen. Det er registrert en dyregrav nord for Fosshaug bru over Barduelva, 3 dyregraver NØ for Nyland og ~O stk ø for Nyland. Disse kulturminner er formodentlig fra den samiske veidekulturen Fra lSDD-tallet og framover er det opplysninger om kyst samisk bosetning. Markebygdsbosetningen i Bardudalen g5r tilbake til l700-tallet da tidligere reindriftssamer slo :5er; ned her. Den norske bosetningen tok til med DØ la- inrJv:lrJdr'irll"crl [li; liJoO-tallet. Fl'Q 1(lO()-L:l11cL lll~ 1'J':J1I1 Lil llJj() u lo 01llI'c'ideL b r u k t "om :;()[ilfrlel'!JciLe u v 2.4 En har opplysninger fra 1800-tallet om flere DØlaboplasser på begge sider av elva i reguleringsområdet. I dalen mellom Langvatnet og Barduelva er det registrert gardstun, bekkekverner, naust og setre, slike er det også ved registrering muligheter for å finne her. Kildematerialet gir opplysninger om at det er samiske bo plasser ved Langvannet og øst for Leirvassfjellet. Ellers skal det være boplasser etter reindriftssamer på Bardu, fl u n clt o r- p og Ba l'du j o l'det. Li k e ledesel' det l" egi s tre r t et felt med kulturminner som består av l'l tufter (Neslia t u I't cne ) og noen ildsteder ::oør f o r: f,anl':vanncL, en t u lt e)(T 1:1f~1·jn[':~>grop no r-d for Ny land. Vest for oppdemningsområdet har det tidligere vært kalvingsplass for rein og på vestsiden av Barduelva gjennom Bardu, Hundtorp over elva ved Fosshaug og videre oppover dalen har det vært flyt tevei for rein tilhØrende samer fra svensk side. Området hØrer til 27 Mauken og 29 Altevann reinbeite distrikt, og de har vinterbeiter i området. Området har betydelig kunnskapspotensiale omkring ulik samisk næringstilpasning og bosettingshistorie samt den senere bosetningen av innvandrede dØler fra SØr-Norge. Muligens vil en også kunne finne minner fra forhistorisk tid. Lokal og regional kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og identitetsverdi. Kulturminnene er typiske for området, og en del av dem er sjeldne. 2.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 8) Næringsmessig oversikt over landbruksiJltressenc for de eien dommer som blir berørt: 2.5 Antall berørte bruk (untatt forsvaret) 1O Landbruk som biienntekt 1 Ikke landbruksinntekt 9 Jordbruksareal 370 daa Slaktedyr storfe 16 Vinterfora sau 17 Produktiv lauvskog 8.100 u barskog 2.000 10.100 daa Dyrkbart 840 daa Det er kun på 2 bruk at jordbruksarealet er i drift. De fleste brukene i områ~et er,små. Kun noen få bruk har større dyrknings arealer, men dlsse llgger et godt stykke fra gårdene. Arealet egnet til plantemark er forholdsvis stort. på vestsiden av elva eier forsvaret over halvparten av den berørte strekningen. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Det aktuelle reguleringsområdet, Barduelva, danner grensa mellom distriktene Altevatn og Hjerttind. Altevatn er vinterbeitedistrikt og Hjerttind er heilårsdistrikt, men nyttes mest som sommerdistrikt. Begge distrikt nyttes av samme reindriftsgruppe, men Altevatn distrikt nyttes enkelte år også av andre reineiere. I Hjerttind distrikt var det pr. 1.4.83 6 reinbruk med tilsammen 1116 rein. Det aktuelle området som direkte berØres ved oppdemming av elva, nyttes nesten ikke som beite for rein da det ligger nede i dalbotn med bebyggelse og veger på begge sider. Vassdraget nedenfor som påvirkes av reguleringa, har betydning for flytting og trekk av rein over vassdraget hØst og vår. Etter at vassdraget blir regulert, skjer islØysinga på våren ca. 3 veker tidligere enn normalt for reguleringa. Dette er meget uheldig for flytting over vassdraget på våren. Er elva gått opp fØr flytting i månedskiftet april-mai, er det vanskelig å komme over. Slik islØysinga er nå, kan dette skje enkelte år. 2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) I det aktuelle oppdemningsområdet renner Barduelva gjennom store militære områder. Flom og erosjonsplagene har ikke vært store i dette området, men i 1979 ble de utfØrt forbygging mot Barduelv ved Steirud. Erosjonen her var en følge av endrede vannføringer og islegging. 2.11 Transport Det er ikke transportinteresser i vassdraget. 3 - 2 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGGINGSPLANER I 791 ~~LSELVVASSDRAGET Målselvvassdraget ligger i Bardu og Målselv kommuner i Troms fylke. Hovedelvene i vassdraget er Bardu elven og Målselven som lØper sammen ved Bardufoss og har utlØp i Målselvfjorden, en fjordarm til Malangen. Utbyggingsplanene går ut på å bygge et elvekraftverk i Barduelven ved Setermoen like ovenfor Bardu tett sted. NedbØrsfeltet som er på 1980 km2 ligger i Bardu kommune samt noen mindre områder i Norrbottens lan (Sverige) og Målselv kommune. Midlere vannføring er på 54 m3/sek. Hovedmagasin i sØndre gren av vassdraget (Bardu elven) er Altevatnet, som er regulert 16 m for ut nyttelse i Innset kraftverk (installasjon 84 MW, fallhØyde 183 m) og Strømsmo kraftverk (inst. 130 MW, fallh. 210 m). Det er tidligere utarbeidet forprosjekt med omkost ningsoverslag for 2 alternative plasseringer av dammene, et nedre (alt. A) og et Øvre ca. 700 ovenfor (alt. B). Etter grunnundersØkelser på begge damsteder samt i tunneltrase på elvens østside for det Øvre alternativ, konkluderes med at det nedre alternativ (A) vil være det Økonomisk gunstigste. 3.l.A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.1.A VU-skjema Bilag 3.2.A Kart over kraftverk og inntaksmagasin Bilag 3.3.A Kraftstasjon og dam 3.l.l.A 09 Setermoen kraftverk Følgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon 3, l MW Kraftproduksjon 22,S GWh Utbyggingskostnad 63,2 mill.kr. 2te5/ha46/hb/3 3 - 3 Kraftverket ligger i Barduelven ved Setermoen garnison og utnytter et brutto fall på 6,0 m som er forskjellen mellom inntaksdammens kronehØyde og undervannet. Kraftstasjonen legges i dammen i fjellskjæring ved østre elvebredd. Inntaksmagasinets HRV er på k. 68,5. HØyere oppdem ning vil medfØre endel skader på dyrket mark ovenfor Fosshaug bru. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG 3.2. l Vannmerker FØlgende vannmerker er benyttet ved fastleggelse av avlØpsdata: Vannmerke Nedslags- Observa- felt sjoner km2 V.M. 756 Vassås 533 1931-d.d. V.M. 757 Malangsfoss 87,6 1907-d.d. V.M. 1363 Fosshaug bru 1971 1961-d.d. 3.2.2 Magasin FØr regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3) (km2) Demn. Senkn Sum Altevatn 478 489 472,8 1027,0 Innsetvatn 301 298 3,7 Sum 1030,7 2teS/ha46/hb/3 3 - 4 Merknader: Altevatn og Innsetvatn ligger i Øvre del av nedbØrs• feltet og er regulert for utnyttelse i Innset og Strømsmo kraftverker (NVE). 3.2.2.1 Inntaksmagasin i Barduelven Inntaksdammen plasseres ca. 1700 m ovenfor Bardu kirke, og blir en betong massivdam med kronelengde ca. 112 m og største hØyde ca. 8,5 m. Dammen for et lukelØp B x H = 15 x 5 m og to faste overlØp på hhv. 40 og 20 m. Dette vil gi en vannstandsstigning på ca. 1,9 maver HRV ved en dimensjonerende flom på 850 m3/sek. (lOOO-års flom). Dammen fundamenteres på fjell på elvens østside, forøvrig på løsmasse bestående av sandig grus med lite finstoff. For å oppnå tilfredsstillende tetning er det forutsatt lagt et tetningsteppe av morene masser oppstrøms for dammen. I forkant av dammen er forutsatt en 10 m dyp injeksjonsskjerm i lØsmassene. For å unngå erosjon på dammens nedstrømsside støpes her et 30 m langt basseng som vil virke som energi dreper. Omlegging av vei over en kort strekning på østsiden av elven er inkludert i overslaget. 3.2.3 NedbØrsfelt - AvlØp Feltets navn Inntakskote Areal Spesifikt Midlere avlØp avlØp ca. m.o.h. km2 lis km2 m3/s mill.m3/år Altevatn - 1215 24,0 29,0 915 Innsetvatn - 173 26,2 4,5 143 Inntak - 592 34,4 20,4 642 Sum 1980 53,9 1700 Merknader: Ca. 30% av tillØpet er uregulert. :2 t CC' ') / ha 46/ hb / J 3 - 5 3.2.4 VannfØring etter utbygging Det blir ingen forandring av vannføringen i Bardu elven etter utbyggingen i forhold til dagens for hold. Pga. inntaksmagasinet vil vannstanden i elven bli hevet over en strekning på ca. 4,2 km ovenfor dammen. 3.3 VANNVEIER 3.3. l Driftsvannvei Vannveien for kraftverket består av utsprengning for inntaket samt en kort avløpskanal nedstrØms for kraftstasjonen. 3.3.2 Fallhøyde Setermoen Overvann kote 68,5 Undervann " 62,5 Brutto fall (m) 6,0 Netto fall (m) 6,0 3.4 KRAFTSTASJON 3.4. l Teknisk beskrivelse Kraftstasjonen legges i dammens forlengelse på østre elvebredd nær eksisterende kommunal vei. Stasjonen får tillØp direkte fra inntaksmagasinet gjennom varegrind. Utløpet skjer gjennom kort kanal tilbake til elven" Det installeres l vertikalt Kaplanaggregat på 3,1 MW, maks. slukeevne blir 60 m3/sek. Kraftverkets brukstid blir 7258 timer i året. 2te5/ha46/hb/J 3 - 6 3.4.2 ManØvrering Det forutsettes at kraftverket kjøres uten restrik sjoner og med en optimal utnyttelse av tilløpet. Vannføringen fra Innset-verkene er bestemmende for kjøringen. 3.4.3 Beregningsmetode for produksjon Beregning av kraftproduksjonen er foretatt med Vassdragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". Observasjoner for vannmerke 756 Vassås er benyttet ved simuleringen. 2teS/ha46/hb/J · ..j(1 -',l,' 3 - 7 3.4. 4 Data for kraftverket (uten restriksjoner) Setermoen kraftverk 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km2) 1980 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill.m3/GWh) 1700/24,5 Magasin (mill.m3/%) 1030,7/61 2.0 STASJONSDATA Brutto fallh. (ro) 6,0 Energiekv. (kWh/m3) 0,0144 Installasjon (MW) 3,1 Maksimal slukeevne (m3/s) 60 Brukstid (timer) 7258 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 8,2 Midlere sommerprod. (GWh/år) 14,3 Midlere produksjon (GWh/år) 22,5 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kost nadsnivå 1.1.82) (mill. kr.) 63,2 Utbyggingskostnad (kr./kWh) 2,81 Kostnadsklasse IV Byggetid (ca. år) 2,5 2te5/ha46/hb/3 3 - 8 3.5 ANLEGGSVEIER Adkomst til dammens vestre ende må legges over mili tært område. Det antas nØdvendig å bygge ca. 400 m ny vei til dette anleggsstedet. 3.6 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING 3.6. l Innpassing i produksjonssystemet StØrstedelen av tillØpet til Setermoen kraftverk er avløp fra Strømsmo kraftverk. Da Setermoen kraftverk ikke har eget reguleringsmagasin, vil kraftverket måtte kjØres i takt med de ovenforliggende kraft verkene. 3.6.2 Linjetilknytning Kraftverket tilknyttes eksisterende kraftlinjenett i Setermoen-området. 2teS/ha46/hb/J 3 - 9 3. 7 KOSTNADER PR. 1.1.82 (7% RENTE I BYGGETIDEN) mill. kr. l. Inntaksdam: Fangdammer 2,8 Massivdam (betong) Il, 7 2. Driftsvannveier: AvlØpskanal 0,7 3. Krafstasjon m/inntak (bygn.messig) 5,6 4. Kraftstasjon m/inntak (maskinelt og elektroteknisk) 19,0 5. Veier og anleggskraft 1,0 6. Boliger - verksteder 1,0 7. Landskapspleie 0,5 8. Uforutsett 5,0 9. Investeringsavgift * 4,2 10. Planlegging og administrasjon 10% 5,2 Il. Erstatninger 1,3 12. Finansieringsutgifter 2,5 år 9% 5,2 Sum utbyggingskostnad 63,2 * 8% for bygn.messige arbeider, 10% for maskin og elektro. Kostnadsklasse IV, 2,81 kr/kWh. Beregnet etter midlere årlig produksjon. 2teS/ha46/hb/3 r-----~------~-~-.-~---.~ rm9150 Al tevutn \ ~,~ ) 112 ~V ji"'" ( 1430 \ Innsetvatn 3 \~2,06.Mi) -..- t:-fi\ I t k \ .s, ) nn Q -,-ro-9,2/ . 1030,7 1700,0 ...li 0,0144 09 60,0 SETERMOEN BILAG 3.1.A 791 MÅLSELVVASSDRAGET L INSTALLASJON 3,1 MW OKl- 83 L MAGASIN 14,8 GWh L: TILLØP 24,5 GWh INGENiØR CHR. F. GRØNER A.S , z ~ . ;Ift Cl ",z ~ i o , :D ~ n ~ ~ :r :n iI :" , Cl l, :D o ~ i I, z :r: I i ", » i :D ...., ,. ! r » C> Ull'-l Y' C> i=-:: '" ~ iE l? fr I -.', \ -c .' 'I m " -0. - - ~ m , o (f) l:J .~ o , -c = ,; r .;" , II l,' 'l' -,~ d , " ,', I j , I I I ,I J I J I t /'/ I Il '; -: ~ /I , ._--_.. . .. (,/ \ ( I \ 9 _- ---..., ,,' \ ) .: I I / -- ' I ~ ., t -----{' I I ( I ~ ~ ~ I \ ~ , \ '. -\ \ ~l : ilI ------1--"-- !!"I----.. ~ - __ <1 l~ .. ~~ ! »> -- ...... ~~!~ r~;::.~.,,~\ ... - .." ., . / ) ~) I 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING Det er i kapitel 3 kun skissert ett utbyggingsalternativ. 4.0 Virkninger på naturmiljØet 4.0.1 ~~~~~~2~§~~~~~§~~ (kartbilag 3.2.A i kap. 3) IDlvekraftverket er plassert i dammens forlengelse på østre elvebredd nær eksiterende kommunal vei. Dammen plasserer ca. 1700 m ovenfor Bardu kirke og blir ca. 112 m lang og 8.5 m hØy. Det støpes 10 m skjerm i forkant og 30 m i bakkant av demninga. Bassenget vil strekke seg omlag 4.2 km oppover Barduelva til like ovenfor Fosshaug bru. 45 daa dyrka jord, 35 daa dyrkbar jord og 130 daa produktiv skog vil bli neddemt/forsumpet ved oppdemminga. Noe av veien langs østsida vil også måtte omlegges. VannfØring i Barduelva vil ikke endres som fØlge av ei eventuell oppdemming. Vassdraget har regulert vassfØring. Endrinqene i elvelØpet vil bli betydelig ved etablering av magsin over 4.5 km i elva med tilnærma konstant ny vannstand, 6 m ved demninga. I flg. NVE vil oppdemmingen kunne gi en gunstigere utvikling av isdekket på den oppdemte strekningen på 4 km fra dammen og sydover. Evt. frost røykplage i dette området i dag vil dermed kunne bli mindre. Dette vil da også kunne gi noe lavere vintertemperatur i dette området ved st8bilt isdekke. Nedenfor kraftstasjonen vil det være åpent vann, og man vil kunne f~ noe mere frostrøyk forbi Sætermoen. Denne strekningen vil også kunne f~ noe høyere lufttemperatur om vinteren. FORSLAG TIL SPESIELLE UNDERSØKELSER Vi vil ikke foreslå noen spesielle meteorologiske undersøkelser i dette tilfellet. 4.1 Konsekvenser for vanntemperatur Det prosjekterte elvekraftverk ventes ikke å få merkbar inn flytelse på vanntemperaturen. Konsekvenser for isforholdene Oppdemningen vil kunne gi gunstigere utvikling av isdekket på den oppdemnte strekningen (ca 4 km). Det vil alltid bli råk et stykke nedover fra utlØpet av kraftstasjonen. 4.1 Naturvern (kartbilag 2) 4.1.1 Verdienring av vassdraget Utbygginga vil få mindre verdi i naturvernsammenheng i og med at en del av vegetasjonen langs elvestrekninga vil bli demmet ned. 4.1.2 Konfliktområder Det er ingen spesielle områder som kOQffier i konflikt med naturverninteressene. 4.1.3 Positive effekter av utbygginga Ingen. 4.1.4 Kompensasjonstiltak Ingen. 4.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Kanopadling vil fortsatt kunne foregå etter en ny regulering som skissert, men det må bæres forbi damstedet. Dessuten går opplevelsesverdien av strykene på den berørte strekning tapt. Som sportsfiskeområde blir strekningen sterkt redusert, og den vil ikke lenger være en spesiell ørretstrekning etter reguleringen, røye vil trolig overta. Konfliktområdet er i denne sammenheng hele den berørte strekningen. Reguleringen vil ikke innebære positive effekter for friluftslivjrekreflsjon. Det vil ikke være mulig å kompengere de negative effekter ved noe tiltak. Konfliktgraden vurderes til middels, 4.3 Vilt (kartbilag 4) Særskilt berørte områder 1!ele området langs elvekanten blir satt under vann. Usikker LS i elvemagasinet og usikker is/3pen elv nedenfor kraftstasjonen v i l bety en fare og hindring for c 19stammens forf lytn i nq o J~ i og mellom vinterbeiteområder. 4.2 Kompensasjonstiltak Ingen foreslåtte. Verdiendring for området Liten i viltsammenheng. Konfliktgrad Liten i viltsammenheng. 4.4 Fisk (kartbilag 5) Konfliktområder. Det blir sammenhengende vannspeil på strekningen, og kulpene forsvinner. Verdien som reproduksjonsområde for ørret går tapt, det samme gjør de gode fiskeplassene. Bassenget blir trolig bedre egnet for røye, og et visst fiske vil kunne foregå etter en utbygging. Oppstrøms vandring av fisk stoppes av dammen. Kompensasjonstiltak. a) Utsetting av ørret for å veie noe opp for tapt rekruttering. b) Tiltak for å bedre sportsfiskemulighetene i andre vatn/elver nær Sætermoen. Verdiendring for området. Strekningen taper sin verdi som ørretstrekning, og mye av bruksverdien for sportsfisket går tapt. 4.5 Vannforsyning (kartbilag 6) Konfliktområder ------ Det er ikke registrert konfliktområder, og ingen komoensa sjonstiltak er nødvendige. 4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Det må ventes noen konflikter i resipientsan®en heng i forbindelse med utbygging av Sætermoen kraftverk. Dct kan bli nØdvendig & bygge renscilnlegg ved f o r s v a r c t s a n Leq q pti Hu nd t.o r p . 4.3 ~.7 Kulturminner For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er det ikke foretatt befaring. Vurderingen baserer seg på registrering i 791 21 Høgda, øK-registreringer og registreringer l sammenheng med reinbeitekommisjonen av 1919. ~.7.2 Konfliktområder Oppstuving i elva vil medføre en del skader på dyrket mark ovenfor Fosshaug bru. Dam. anleggsområde, kraftstasjon, tipp og tetningsteppe vil kunne berøre kulturminner. En viss reduksjon av kunnskapsverdi og opplevelsesverdi. ~ .5. ~ Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 8) Heving av vannstanden ovenfor dammen vil forårsake neddemming/ forsumping av omlag 45 daa dyrka jord, 35 daa dyrkbar jord og 130 daa prod. skogsmark. I tillegg vil forsvarets område bli berørt. Den kommunale vegen på Østsiden av elva blir berørt på flere steder. Apent vann nedenfor kraftstasjonen vil forårsake frostrØyk vinterstid og foringe lokalklima. De~ dammen vil ligge cr det i dag et godt Ørretfiske som vil f o r r Lnqo s ved rCCJulcringcn. 1"Ol~ LOl hindre u t t.o r k i n.j .r v den d v r k o OCj d y r k b.i r o j o r d.i 11\'(kI1t\)l~ kr-.lrlst:1s10I1L'n bØl~ V,111I1,;l,I!l,!eI1 iJold('~; P ,°l (],l : II • Il ': ( .nu.: : J : I, l I 1 ' '\.;~\I\ il,l '/;;1',1'.11'1\ ,\V ~·1\/.1 11l,"l ()!11Il'fj1lf,.:," ,i 111\ I' 1- :) l : Il l . ji; l l )1/' I kl }1111)l \ ti: ,I ) I) \', I I' l ; j,':' l 1:;' . l I jr 4.4 4.9 Reindrift (kartbilag 9) l i k t l'eld :-:0------.------n ( om e ro Jet eventuelle magasin ligger i elveløpet og arealene som blir satt under vatn ved eventuell utbygging vil ikke medføre tap av beiteland for rein. End r i nger i v ee s føringa neden 1'0 r i{ra[t s t asj anen ,,:an :orverre den vanskelige situasjon en har for fljttin~ over vassdragec var og høst. = den grad kjøringa avec eventuelt kraftverk gjør det, vil det bety økte ulemper og dermed sc~rre :ap for åen berørte reindrift på flere måter, bl.a. ved at hjorden kan bli ~er oppdelt. Det betinger ~erarbeid og økte tap. Utbygging samt drift aven eventuell kraftstasjon i vassdraget æå skje i s~mråd med reindrifta slik ac problemene for flytting ng reintrekk ikke øker. ~ventuelle tap/ulemper må ko~penseres fullt ut. Jersom ei eventuell utbygging kan gjennomføres slik at forholdene for flytting med rein over vassdraget ~kke blir vanskeligere, vil den neppe ha noen becydnin, :'orde n berørtel'e i ndri f t . 4.10 F10m- og erosjonssikring. Siden utbyggingen av Innset og Strømsmo kraftverk ble bygd, har det ikke vært noen store flommer i vassdraget. Derimot har hØy vintervannfØring forårsaket erosjon i området oven for Fosshaug bru og lengre nedover i vassdraget. Ved den foreslåtte oppdemming fra Nesmoen til Fosshaug bru kan en ikke se bort fra at erosjon kan oppstå på nye partier av elva, i det jo strandsonen må bli etablert i et annet hØydenivå enn før. Variasjon i vannstanden i inntaksmagasinet kan o q s å f o r s t.o r ke erosjonen, sr-r l I q ved .i s Lo q q i nq ptI v i n t.o r c- n . Ved sterk nedtappirHj a v baSSeIlC!et kall i s c n brekke ned clv\' k,1111:C'1l pi'l C'nkelte ~,tn'knLnqc'r (\'11):1 clc- n nr : 111:1tc' k u nno ~;k Vi har ikke underlagsmateriale nok til å vurdere omfanget av en erosjon. 4.11 Transport Ingen berørte interesser. net "11 \l'1rl",rst!"~'<~S ;,.t rle etterf'(l\1 "!;~n-1l" vll!"rJ~ri'1p;p.r øY' ':leIll:! f"t.Pt. me'~ 'lsil Anp;~en-1e 1ata om befolkninp;, sys~elsetti'1p;, pen11in~ o~ ' Sys~e1.setti.no; verl ~'11~~~et qY~~Atirl f'o'" ~nleo;o;et ~,... ~nt~tt , v~""~ ~ ~r. Ae~ov~t ~o"" a"'beids kraf't vil ut~jøre eR. 80 Arsverk ~jennom ~ele p~""iorl~n, ITJ~~ noe v ar-Las jon Tr-a qr til ·1r. Fo:"rjelin~ pA arb~;rl<;op~"'''I.sion':!!''~r''l.ma;~r av tabellen. Tabell 1. Po!"deling av arbAirjsop~rRsjoner p~ ~rsverk, faser i Rnle~o;s pe"'iorlen OlS prop;no~e fo!" ~y~nnl)m9nittssv~selsettinp; over :~ret Arhe id soper-asion Ant a 11 ~a3er i anleg~sperio0en .i.rsverk ar-b ,O ,~ Anl. Ar Damller ~O ~raf'tst.,rør~ater m.v. 30 TU'1neler O Ve~er, ora' A.ntall Gjennomsn. syss~lsettin~ ovpr ~rnt ~rsverv. 1 ? 3 4 5 ------Anleggsarbeidere 65 ?3 28 n O o Brakkepersonale* 6 2 J 1 O O Funksjonærer* g 3 'l 2 I) O ------Sum RO 11) o o ------* 10% av ~nleg~sstyrke for brakkepersonell, 1S~ for Punksjonærer I figuren er vi~t ~vorrlan de enkelte arhA{dsop~rasjoner kan passes inn t <1.nlegp;speriorlens lengde sammen met prognose for R;jen!10m snittssysselsettingen over ~ret. For de fleste opp-rasjoner vil det være mulig ~ holde jevn aktivitet gjennom hele ~ret. Unntatt er dambygp;inR;en, som m3 foreg~ i sommerhalv~ret. Det for utsettes at rlenne ~år over 2 seson~er. Det er betonp;rlammer som skal by~~os. Dette tilsier at sesongv<1.riasjonene nAr det ~jelder sysselsetting ikke hehØver hli s~ store, i rl~t rl~" type a~~eidskrart det her er tale om (stor andel ma3~i"kj~rprA, s1~f~r~r m.v.) kan sys~elsetta~ ved andre deler av Rnle~~et t vinte"hRlv~ret. prosent. av .q'l'Af1;f\.9.cstvr'{cn t:.i.' '(~::l~t0t~.si.')'1~V", ve",,;ot'"' , ·~·""!"",,r"'1n'"' ""l.v. - 15 nr-ose n t av tunno 1 "l r':Je{ -Je~A - 90 [)rosent ClV hr~k~epersonell (~okker, 3erv~rin~SOArSO"~le ~.v.' f T)en reCl;tonale re1{ruttr>ring av Rnln.!7,~~Rrhei'1ar,=, vi l i s~ r:11.1. lltp;j'j~0 ca. l.? prosent av de 30m er sV3sels~tt i bv~~ o~ anlegg inncnrnr regionen i ~a~. Anle~~et vil s~1.e~es være av liten ':Jatvrlnin~ 30m hidrag til ~ opprettholde rla~8ns eller ø~~ sys3elsettin~s!1iv~et i byg~e- og anle~~s~ra"s1en. Tabell 2. G1ennornsnittlig ~e~io"al rekruttp~in~ nr. ~r. Type Res;>; iona l .I\n le::;q;s:'lr personale ""'':!'{r. '1. ') I{ Bral Sum 10 13 o o Ans l.ag svt s vi l 0- 11 arbeirlera rie førstI" p"1.i' ~r r1 vt.te t tI re'Sion~n i skattemes3i~ forstan1, og rla med faMilie. nisse vil fortrinnsvis flytte til Bardu FunksjnnærP-r De fleste RV p;rupp~ns medlemmer er sp e s 131 trenerJA fo IlC som rølg,~r anleg~ fra sterl til ~ted. F.n kan ant~ 3t Cq. 60 prosent ~v rjis~e f'Ly t t e r- rne d sin fClmt 1 te til re.~ion~11 t slcattemp.sstg forstand, ~'1 for trinnsvis ti l nar~lJ 4 . 7 Flest~parten av rt~ som f'lytter inn me~ anle~~et vil anta~eli~ forlate kommun~n ~~r anle~~et er ferdig, slik qt effekten på ~ommunal økonomi m.v. blir relativt kortvari~. 4.1~.3 Avledet ~y~s~lsettin~ A. Under anleggsperioden Ringvi.r1 En usikkerh~t i ansla~et på +1- sa prosent vil utgj~r~ ca. +f arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleg~speriodens slutt Størst~rlelen av denne virknin~en vil være av ~tdtertidig kar~kter, etter at anleg~et er over vil disse arbeidspl~ssene falle bort. Anlegget er s~ lite og anleg~stida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomloJet 'I.l?. 'I ...."0:""'"-' l'inz ~.'! r~,,:il")n"'., "p"rutter;.,,, ry,; '1'r'~rlet c;v~~e' sett-i""; T)l "";"""1lmen0 Den rn~ionale svsc;~1~ettin~8~ vil Por1~le c;e~ o~ ~le~~ ~v kommun0~~ 1:l,,;pp.~dli~gsomr~,-jp.t. T t'1hel'. 3 '1:'1:' v t , U+-, ":,." --len "!n':0Itp ''.o''''''l'lnes størrelse "lp.~ ~ensvn til f'ol~et~l' 0~ av~t~~~ til ~n(>~~et, ~nsl~tt 1enne fordpl tnr;en. Fordel in~ av innflytte""1p. tnna;qr o~s;~ i tan!')' lAn. Tqhell 3. Fordeling RV re~iona' rek:,uttering, 3vlerlet sysse Lse t t tng 0'1; innflyt.+-.in~ me lt.orn kom-minene .. ... ~ ~eg. rekr. .sysselsetttnr-; O •• '- ... 1 "",-fo .... 1. ') 3 5 'lar"\! ?"i. 3 o o Øvrige kO'll"1uner 7"i. 11 7 n I) 10(). 'l I) 1\. l? r; 1jefol~::1ing;3utvikinp-; Be r-e zne t bef'o l knLnrtsut.vLk t t nz e t t.e r St~ttstis~ Sentral~vr~s f:'Rm skrivingsmetode er vist i kRn. 1.2. Anle~~et vil ik~e være ~rsak til store ~vvik fr~ --l!')tte. ~.12.G Lokal h~nd~lsettersn~:,sel f\. Unrler anlep;p;soerio1e:1 An leq;~svRrp.r n81er RV Rnlep-;~svRren~, 50,.., tre'~st, s~nd, sement ,..,.v., vil kunne leveres fra he1riftcr i re~ionen. Vi forutsetter at 10 prosent RV Rnlp.R~svarene leveres fra re~ionen. SaMlet svarer rlette til pn 0f1setnin~svpr1i ror Y'eq;ionen P'~ ca. ~.O rnt l t , xr , O'TIsetnin,,:,"n vil v~re forrlRlt nv~r ~"lp ~n'e~~8o~rio~pn. mprl nn0 v~r1~s1I")n rr~ ~r ~tl " r Clv., e n f':1r; ,v ."'1 n l R!'; a;:> R I( t i v i te to 4.8 Dqglip;varer og '1Ivrip;p. forhru1 B. Etter a~legg;speriodens s Lut t Si tuasjonen vi. l være omtrent som bes'cr-evet IJnrler '1.12. '3 pun'ct B. ~.12.7 Virknin~er for kommunal mkonomi A. Un~er anleg~gp~rio~en Jnnt.ek t s stca tt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra ~r til ~r, av~engi~ av anleg~saktivitet. For hele re~ionen vil anlegget ~jennomsnittli~ gi ca. 0.1 mill.kroner i skatteinnte~ter pr. 4r over 3 \r. Dette vil por1el.e seg p~ kommunene omtrent sJ.ik: Bar~u 0.0 mill.kroner pr. ir Øvrige kommuner 0.1 mill.kroner pr. ~r For alle kommunen8 vil skattein'1tektene lltR;jøre en relativt liten an1el av 1agens skatteinntekter, mindre enn 4 prosent. Skatteøkningen vil ik~e overstige 1e skntteut1amnings~irllerkommunene i1ap; fqr. Den Økonomiske effekt for kommunen '.-.:q~ 18rme1 hl i lite'!, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjær~~ nAd tilsvare~~8. Dessuten er det mulig at 1e kommun~le utRifter ~ker, 1ersom inn flytting ~edfører hehov for kommunal~ investpri~~~r. In'ltAi:ts-, f'o~~ues- o.'/, ~ien"0"1s<:;I'-':'ltt_ f'Y''l '{Y'-'''t.'''l'eR;~pt .. Anlegr.;ets b r-ut t of'or-rnue er be~8rz;n0t tt l C". ,11.2 '11i".'(roner. Omt.r-e n t. ~e'e nerlsla~8felt8t li~~er i 3ar1u kommune, 0~ ,,~ ~rli~e Sl.-.:C\ t t.o i nnt.ek t.er- for "0'10e '(O~munAn vi' Ilt,,; i"Jrp: , Lnn te1( tSS'<8.tt ;Y''l "I:1S'1 t t~ 0.0 '1'.i l .. kr. pr • '·Ir forrnucs~qtt fr'l kraPtanl. O. , '11 i 11 • 1:,...... 'Jr . I~r T..,nte! T)~tte utgi"\r ca . Or0SP:1t "" 'lø cn"1'(>A~ e,'(Clt.tpin'1t.e1.{t,pr IrrY'lr'1',n p '1 -no t.ta r- o·a; "1i,,--Ir'" enn APt "n'11'11'I'l~n :;]'ltt,n'- i <:;'~::.t.t,c>ut. hl1'lin",,>- miJner i. l']Q1. 'Jettoef'f'ckte'l !(8.~ s ~lw1c>s b l.i O"1t rC'lt 1il( '1'l1l, rI(OY'SO"1 s!:Rtteut.i;rTlninq;srni'ilene etter ']t"·.',,;0;1'1'";pn "l i r røAIlr;"'rt. t,i 1'>"'1 r "' '1 ,4 0 • Vw'. i.nnr~r.in,,; av nytt in~t.,:,'(t')g'fstp"1 pr rlot. V::''lS':pl i,,:" ., i '1vo r rl -,n nettoeffp':ten ~or '.-.:om"1ll:1en blir. nI" qQ"torvisp tils"ntt. ("l.C!. til u'lrlpY'visninrT,) til ',-,:o'1\['lune'l vil 'lnt1.";Alin: f0 r"1 i lIf)!''';r'''''. :1.\' 'cr"rt, \Ithv"\~inr:en, mens rjpri'Tl0t ,lAt p;enArell p tilskott Inn '-Il i re"u:o;r;r t , .S'lr] r(1\1 fl,':' -'V qt l ~Jær in~:'\ fon'" Konses jonsavgLf't; er ikke beregnet.~f"lksiFl'\al avgifts.sats er, ifØlge regelverket, sat t til kr. 10,- pr. Lnnvunnet naturh~st9' Tr-ad Lstonel.t opprettes 1et ron" beregnet pil t I Lsku-t-! ti 1. nærinp;s• drl.venr1p.. Særlig vanl tg e'" jo... rjb~uksfo:'\fl som -;ir tilskurlr1 til ny 5 .0 Utbyggings!'laner Det foreslåtte e l v e k r a f t ver k ligger i Barduelva, Ba rdu kommune, like v ed t ettstedet Setermoen . Det utnytter e t brutto fall på 6 m s om er forskjellen på inntaksdammens krone høyde og undervannet . Kraftstas jonen e r plassert i damme n v ed østre e l v e b r e dd. Magasinet f å r ei lengde på 4.2 km, til like ovenfor Fosshaug bru, høyste r egulerte v a n n stand blir 68.5 m. Hoveddata for kraftverket Innsstallasjon 3 .1 MW Kraftproduksjon 22 .5 G\1h Utbyggingskostnad 63.2 mill. kr . 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging ~Y~E~!2~~~~~_ ~~~E~~~~E Barduelva har regulert vassfØring, denne vil ikke endre s v ed e t eventuelt elvekraftverk . Elveløpet e nd r e s ved e t a b l e r i ng av magasin, 4 .2 km langt og 6 m heving ved demninga. ---Klima-- Mindre frostrøyk som fØlge av mer stabilt isdekke i bassenget , ca 4.2 km fra demninga og opp i elva v il være sansynlig . Dette kan gi noe lavere vintertemperatur i området . Nedenfor kraft stasjonen vil mer åpent vann resultere i mer frostrØyk . Denne strekninga vil kunne få noe hØyere lufttemperatur om vint eren . ~e~~~~~e~Ee~~E_2~_~~ Prosjektet vent e s ikke å få merkbar innflytelse på v ann t emperaturen og bar e ubetydelig innflytelse på isfolholdene . Naturv ern ------Utbygginga berØrer bare små arealer langs e l vebredde ne. Vege t a s j o ne n er s t o r t sett den samme som e n f i nne r ellers i område t. Det er ikke registrert verneverdige fo r e koms ter i omr å det og e i utbygging vil ikke komme i konflikt med naturvernintere s s ene . ~Eg~ g~1~~ De nne delen av B~rduel v a ha r kulper og s t ryk i mo t s etning ti l de n Øvr e del som e r mer sakt eflytend e. De t te g ir strekningen e n s ærl ig v erdi [ o r fril u ft sli v /r ekr c ~ s j on. For dem som b r u ke r o l va t il kanopad l i ng er de t te e n verd i f ul l s t ro k n i nq . SP0 1-ts r i skc t e t t e r Ø rr ( ~L på s t r c kni n9 a er ~ LLI- ; lktiv l , de t: ()r 0 11 " ø r r c t :3t r ("~ k n.i Tl q" ru c d 111\11 i qho t; f or r i ~ ;k ptI l)Vec k i l o e t. .rv m<' CJ I.' l ' I D d k V .1 1 i t ct VI ·t1 rc. j ul c r i nct ~ j O Il1 fOI ·I -· ~ ;l ,· 'J I t ' 1<"1)' Illf' :-; lp.ll" I( ll l , IV \ ",' r , l i l "lI Irit t ri 1 111 t s l i v /r c' k n . ! ':J ~ j 0 11 t . qll . 5. 1 Vilt De t aktuel le pro sje k t e t ber ~ ~ 2r i l i t e n grad viltintere s ser. Noe e lvekan tvegetasjon demmes ne d, og området vi l kunne bli dår l igere f or spur vefugl. I sforholdene i elva nedstrøms kraft stasjonen v i l kunne skape vansker for elgbestanden. Fi sk Den even t uelle strekning h ar de eneste gjenværende strykpartier i elva . De t er en me ge t god ørretstrekn ing både som gyte /opp vekstområde og for spor tsfi ske . Næ rheten t il Setermoe n gir økt bruksverdi. En utbyg ging s om fore slå t t. v il redusere verdien som ørretstrekn i ng ned mot nul l . Ingen ko nflikter o p pstår s im f ø lge av u t bygging a . Y~ ~ ~ _ ~~~_f~~ ~E~ ~2 ~ ! ~g Konf l i k ter må p å r e gne s . Næ r mere u ndersøkelser er nødv e nd i g . Spesiel le tiltak (bygging a v ren seanlegg ) kan b l i nødv e nd i g . Det er mange kulturminner i området bå d e f r a samiske og no r ske kul t urgr up per . En regner med å finne l a ng t flere ve d grund igere r e gis t r ering e r . Kulturmi nneinteresser sOln h i t t i l e r kjent v il ikke bl i berørt. De t er 10 b r uk som blir berørt av r cq u Le r Lnq a o q d e ha r t il s ( l m m L~ j ~ 37 0 daa dy r ka jord oy 10. 100 daa produktiv sko'). h vorav 840 d .:\.: ~ d y r kba r j o r d . Kun på 2 bruk er jordbruksnrenlet i drift. Re guleringa vil forå rsnke n t omlng 45 daa , d y r ka jord . 35 lla ~ , dyrkbar jord oy 130 dan produktiv skog blir ne d d e mt / f o r s umpc t. Re i nd r i f t Den a k t ue l l e r cguleri n lJ berører Altevatn o g He r t t i nd r ei ne bei t e distrikter. I 1 983 var d et 6 re i nb ruk med c a . 1100 r e in i distriktetene. Det e r samme gruppe som ny t t er begge distrikt , men illldrc r einc i cl-c kili} enk elte a v 0'1S (1 ny t t e l\ l tev.lt n c l i s t r ik t , Ei even t ue l l r o - t ul o r inq v i ] i k ke medfØrl' L lp .IV lJei Ll ' 1.1fld fC JI' ro i n s l i k dr i fl. ': l c r i d . l' i . 1)I' fsnm i n f o r li o l dc -ru- I II i r " ll d l"I' 1 Vl ' t! ('i 1'{ 'l jlJl l.' l- ill'l , k ol l i ell ' t rJ1,,!r '/ >l " :) I -( I !J II ~ Ill ( ~ I- med II-, ' k k ')I! L l v f t illq . I V 1'\'11 1 jiu ' ! 1l l ill , li :;1 r ·i ~ ·. I"l l " ·, '; 1 <1, 1 ! ](/l ~ > l . I )( · t ll· kau !Il 't ':: Il t-ol , l e' I!II ' 1 r l'l I .l I l Ir Il" t' l ' j lld l · i ll ,l . 5 .2 I ~l o ll l - o q e ros i o ns s i k r i ng ------Ette r at Barduelva b l e forbygget ved Steirud h ar det i k ke v.nr t; registrert erosjon i det aktuelle område . En oppdenuning a v e l va v i l kunne skape problemer med e r o s jon i bassenge t . Nede nfor k raftver ksdamme n kan e ros jon opp s tA med mind r e de n pla nlagte e ne rgidre per støpes . :!:!:~ ~:: e '2 !: !' Ir\ g en i nt e r e s s e r . ~ ~~ !2 ~ ~ !_ ~ ~ 2 ~2~ ! En utbygg i ng a v kraftprosjektet v i l få beskjeden v i r kni ng f o r den r e gionale økonomien . Dette gjelder også for Bardu kommune . I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med a t Bardu får mel lom 0 .2 og 0 .3 mill . kr. pr . år. Dette e r mindre e nn kommunen mottar i skatteutjamningsmidier . Den Økono miske effekten for kommunen kan derfor bli liten , idet er r isi k erer at skatteutjanningsmidlene blir redusert tilsvarende . I til l e g til d ette komm e r i mi d l e r t i d inntekter fra konsesjonsav g i f ter og eventuelle g evister fra salg av konsesjonskraft. An legget vil under utbyggingsperioden på 3 år , i gjennomsnitt syssel s e t t c a 9 personer fra Bardu og regionen forØvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanl egget . OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG Prosjekt: 791 09 §etennoen Alternativ: ett alternativ Vassdrag: Barduelva Fylke(r): Trans Kommune(r): Bardu Maks. ytelse (MW): 3.1 Spesifikk kostnad \kr./kWh): 2.81 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 22.5 Kostnadsklasse: IV Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn utbygging av evt. utbygging lag Naturvern Friluftsliv B Vilt .negative B Fisk .negative B Vannforsyning B Vern mot forurensning B Kulturminnevern C Jord- og skogbruk B Reindrift B Flom- og erosjonssikring B Transport B Is og vanntemperatur .negative B Klima Regionaløkonomi se siste avsnitt kap. 5 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE (m,st.) (st. ) (m. ) (s. ) ELLER MEGEI NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE L I I 3 Klassifisering av datagrunnlag. Fø/gende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. KII.IJ EH Fagca pportcc o g / e ller b i d r a q dit-ekte t i l vo s s d r e q s r a p port c n o for prosjektene i Tr o ms er gitt av følgende : Is og va nntempera t u r - NVE, iskontoret v/Knut Ivold, Oslo , 1983/iH Klima - Det norskc mctcccologiske ill ~t itll t:L v/Gusta v I3jørbæk og Eirik J . FørLInd Oslo , 1983/8 4 Natur-vern, fri l uftsliv , vi lt , og f isk -!1i ljøvernavde linga, Fylkes manrlcrl i Troms , Tromsø , 1983/84 va n nforsyn i ng - Tr o ms fy lkeskommu ne , pla n og ut bygg ingsavdel i ng v/Odd A. Haldorsen, Tr oms ø , 1 9 8 3 / 8 4 . Vern mot forure nsn i ng - Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, Tromsø , 198 3/84 Kulturminnev e rn - ~ il j øv ern d e p a r t em en t e t , v/An ne B. ø. Bo r chg r e vink, Oslo, 1 9 8 3 / 84 Jord- o g skogbr uk - Fylk e s l a nd bruk s kon t o r e t i Tr o ms , j o r d b ruks e t aten v /Je rmund Prest bakmo , skogbr uksetaten v/Carl A. Liback, 1 983/8 4 Re ind r ift - Hans Prestbakmo, 9 2 20 Mo e n og Steina r !iermansen , Reindrifts administrasjonen , 9500 Alta. Fl om- og eros jonssik r i ng - NVE , forbygningsavdeli ngeIls No rd > Norgekolltor , v/Ar ne So lvoll, Narvik, 1983/84 v~sskra~ti)rosjcktcI1C (ka p. 3 ) - NVI~ /v~ ss ( lrag s(li _rcktoratct, Os lo. C; l-øller, Hiidgivcndc i no c n i ø r . S':-IIlVik(l . lnq c n i ø r Bl~ l-dal /\ /~;, S ll ndv ikll o Hl~q I ou a I ø kullo lll i 1 ') I> J / H'I FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.: ?~setting/kommunegrenser nr.l Naturvern---- Friluftsliv ------ Vilt Fisk Vannforsyning ------ Vern mot forurensning .------r. Kulturminnevern .~------l) Jord- og skogbruk ~------ Reindrift ------. q Flom- og erosjonssikring------0* Is/vanntemperatur/klima .'----'------f~ For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. TEGNFORKLARING BOSETIING KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSIRKLER: ENKELTSIRKEl 10 PERSONER o (TYNN STREK) ENKElTSIRKEl 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALLINNBYGGERE 2000 -+-+--1000 -l-:.bL---- 200 TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT SJø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Troms: SETERMOEN REGULERT SJø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 791 MALSELVVASSDRAGET TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HAV/ LAV Målestokk: 1: 100000. 1 2km A0RGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE NR, NAVN OG YTELSE I o MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTINGI KARTUTFORMINGIREPRO; RØRGATE I TUNNEL, PLANLAGT «Prosjekt 'rernekart, Telemark". ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bø PapIr og Trykk, Bø 1Telemark. VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLANLAGT Norges GeograIlske oppmåling. DAM KarIbIlag nr. 1 KRAFTlEDNING, PLANLAGT Basiskart: NGO, serie M711, blad 1432 I TEGNFORKLARING Vl-~SEhITLIG Of'I1f1l'.DER DFf\ K(lf'lr:L1KT i ,,,,.,J l ! I l Lifj~ l l ~t r., t 'o . V" "':) '~'- ~~~)iJ:/~ t ; ; :r, ;_:~-~- ~ ; - - - . " '. '. TEGNFOllKLARING SAM LET PLAN FOR VASS DRAG GYTElOpPVEK$TOM AAOEA OG UTilVING AV F'SKE t .. Tro ms : SETERMOEN )s ~ ""',"."..00..",...... ""..0,.••••y..•-"0<1.>0. 791 MALSELVVASSDRAGET TEMAN AVN : Rb :~~~. , Mil• •l.U,: l : 100 000. A •••"" , ,,- S •• FISK "' " ' U"O. ~ ' ''' ' ", P "" , ...... " _'".."',,...,...... ,.. G 0,.00. ...,.,,...... ", ...... H "'" _ ..' o _. ,~ ••_ "", Å ~, ""'..... "', 5 e••I. " ,' oNGO, ..~ . M111. blod 1 ~ 3 l t ) • --_.-- --+-- - - s • • " .... , .1li~ ", •. lIi. TEGNFORKLARING o.. ~l~~ PE~[:~~~N'~IO,.:~NF\'KT ...... OPPSTl "'~RKn S "'Fli UT '" F"'D ST F O ~ U R E N S N I N G' V~ N N FO A SY N I NG ; '''0P'''N''''''''''', ..u...... ,,..." •••N.....""...... A. • roon V. ' ''LE<> .... STEINALDERLOKALIrET FANGSTANLEGG FOR REIN/ELG FJELLSTUE, TURISTSTASJON, ..... HOTELL, JERNBANESTASJON, GARDSANLEGG, TUFT, BOPLASS, .. HANDEL. MARKEDSPLASS BOGASTILLE {·ANLEGG • GARDSHAUG, ØDEGARD x -O- SKOLE, FORSAMLINGSLOKALE, [] GAMME, GAMMETUFT, ~~~FN~~~:MALNE~EJ~~~:~I~:M I TEGNFORKLARING-TIL UTBYGGINGSPROSJE/{TET FINNES I KARTSILAG NR 1 Bastskart: NGO, serie M711, blad 1432 J $o .." ",,.. ---,-"--'''''"---""" -- g' i ~ • • g .. ' ,-.; ~. ".., \ ., I ...... :"'- ...... tEGNFORKL ARING ...."""" n " " " , ,"" • . ... "• • NO< ...... 0 .1.."" ...... +++++++to ...... " ."" ~ TEGNFORKLARING ""'" EOOSJO NIT" ."""" 1 [ ...." ..."" ...,....,.. 6 0 VE "OM'" '' MED NU..... +-+--+ ...... ,,' ...... _,...... 00 0(> . . ... O...."" ~ ...... n."''' """' ...... AGT . " .. I N .'''''00 ...- O _ ' ....TN'.a .. • ...,,-...s..... / J:,.-', ~ """"'.."001.... .,..,...." ...... ,."" ...... 000: ,..-,N""'•• "0"""""""'" ___ .T...... " .. • .T'" """"' "EJ "",-" .,," "'" lJ..i..LI..Uu.J """NI." {-R .... ~ ' '''' 'LD. ..aaE •l T."""" V ~ o....." """ ...... ". "-"'''GTm,,'''"'''''' NE ...a"." ---- ."'...... , ______u"... ..o.... e o .....". ~ ••••u ...... TEGNFORKLARING ,. " ...... SAM LET PLAN FOR VASS DRAG Troms: SETERMOEN JORDBRUKSAREol ' S KOGAREAL U '•••011•""L U'ø.".G.." 791 MA LSELVVASS DRAGET = 00.,..'""""'''''''''00••"....'"'."""0 .".. u...n TEMAN AVN : === "... .m., ....."" F 'M .o"'u.".".o 'UubY•••