791 Målselvvassdraget 09 Setermoen.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROfvJS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 791 09 SETERMOEN APR1L 1984 ISBN 82-7243-484-9 Forord Barduvassdraget med hovedmagasin i Altevatnet er tidligere utbygd for kraftproduksjon i tre stasjoner; Innset, Strømsmo og Bardufoss kraftverk. Denne vassdragsrapporten redegjØr for utbyggingsplaner av elvekraftverk i Barduelva, beskriver brukerinteresser i området og vurdere konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen med demning er tenkt plassert like ovenfor Veslemobakken. Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi fØr eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er forelØpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan medarbeider i Troms fy~k~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed arbeidere har bi?~att, jfr. oversikt bakerst i rapporten. Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa sjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. TromsØ, april 1984 Fritz Rikardsen INNHOLD F'o r o r d side Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemoeratur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE ~ 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhØyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljØet 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Lokale klimaendringer 4.0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4 . ') V<1 n n f o 1- ~, Y Il i Il q 11.(, V('I-n mol f o r u r o n s n inq I) ."1 J< I j I t II l" \li I J) 11,. v ,. r- Il t1 . H . I() 1- cl II r II l: ,/I I .' ; k Il'1 iJ 1. \ J k '1.') HcinC!cift '1.10 ~lom- og erosjonssikring '1 . l l Trans~ort <1 • l 2 Regional økonomi 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser nr.l Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Is/vanntemperatur/klima For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart. l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag Prosjektet ligger i Barduelva like ved Setermoen i Bardu kommune, der demning og kraftverk er tenkt plassert i dette elvekraftverket. Bassenget som fØlge av oppdemning, vil strekke seg 4,5 km opp Barduelva til like ovenfor Fosshaug bru. 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi. Berggrunnen langs vassdraget er lite blottlagt, og dalfØret er dominert av kvartære lØsavsetninger. Enkelte blotninger langs elva, og berggrunnen langs dalsidene gjØr at en kan anta hvilke bergarter som finnes under lØsavsetningene. Glimmerrike bergarter som glimmerskifer og glimmergneis er dominerende langs den delen av Barduelva som er planlagt re gulert. Kvartsitt finnes som en tynn sone langs dalsiden Øst for den planlagte kraftstasjonen. Der finnes den 100 - 150 m o.h., mens den stiger oppover fjellsiden mot sørøst, og kiler ut. Ved Fosshaug finnes det et ovalt grunnfjellsvindu som strekker seg ca. 3 km oppover elva. Den nordvestlige delen av vinduet finnes 5 - 600 m nedenfor Fosshaug bru. Vinduet kan obser veres på begge sider av elva ved Fosshaug, mens det videre oppover dalen finnes på vestsiden av elva. Et geologisk vindu er et område hvor yngre bergarter er ero dert bort, og eldre bergarter blir blottlagt. I dette til fellet er de kaledonske dekkebergartene erodert bort, og pre kambrisk grunnfjell er kommet til syne. Grunnfjellet er vesen tlig grovkornig ti l middelskornig grani t t og q r a no d iori t t. 1.1 1.1.2.2. Geomorfologi. Bardudalen er etter forholdene en brei glasial U-dal. Dalen er flere steder omgitt av 12-1300 m hØye alpine fjellforma sjoner, som er gjennomskåret av mindre glasiale daler. Vest for Sætermoen er området mindre alpint, og består av lavere fjell-jheiområder. Dalbunnen er jevn, og består av et mektig lØsmassedekke. Elve- erosjonen har fØrt til at dette er utformet som terrasser oppover mot dalsiden. Langs selve elva er det de fleste stedene en markert erosjonskant. 1.1.2.3. Kvartærgeologi. Sedimentene i Bardudalen er vesentlig glasifluviale avsetninger avsatt foran innlandsisen ettersom den trakk seg oppover i dalen. Tilbaketrekkingen skjedde etter at Stordal Trinnene var avsatt ved bunnen av fjordene i Preboreal tid (9 - la 000 år B.P.). Det ble avsatt vide sandur-terrasser oppover Bardu- dalen. Senere fluvial erosjon har fØrt til at det ble dannet vide elvesletter sentralt i dalen med rester av sandur terrassen langs dalsidene. Overfor Sætermoen er store deler av sandur-terrassene bevart vest for elva. Disse finnes 20 JO m høyere enn selve Barduelva. Det finnes få spor etter brerandtrinn oppover dalen, og ingen er registrert innen det 'oppdemmede området. 6 - 800 m neden for den planlagte kraftstasjonen er det imidlertid en terrasse som kan være avsatt i kontakt med innlandsisen under en stans i tilbaketrekkingen. 1.1.3 ~!!æ~L_QY3~~!~g!~~~_~g_!i~~~!~g!~~~_~~~b~!3 Området har typisk innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. I hele nedslagsfeltet som strekker seg inn i Sverige, varierer normal årsnedbØr fra noe under 400 mm til 800 mm. Gjennomsnittlig julitemperatur målt ved stasjonen i Bardufossen er l4.20C og kaldest vintermåned er februar med -9.00C. Størst nedbørmengde målt samme sted, har september - oktober. 1.2 Gjennomsnittlig avrenning i nedbØrsfeltet ligger mellom 20 35 L/km2 / s . Barduelva er tidligere utbygd for kraftproduksjon og vassdraget har sterkt redusert flom- og sommervassfØring og Økt vintervass fØring. Effekten av demninga ved Bardufossen strekker seg nesten opptil der kraftverket nå er tenkt plassert. Is IfØlge Iskontorets erfaring islegges Barduelv, mellom Fosshaug og Bardufoss, ved at drivis produsert i strykene ovenfor Seter moen samles og fryser sammen til et drivisdekke. Isleggingen foregår gjerne i slutten av oktober, islØsningen som regel i fØrste halvdel av mai. Isdekket har gjennom årene vært av vekslende kvalitet. Vegetasjonen i det direkte berØrte området gjenspeiler først og fremst den dominerende vegetasjonstypen i området, en lyngrik blandingsskog av bjØrk og furu. I partier d~r elve bredden ikke er så bratt, er det fuktigere, og her flnner en stort sett oreskog. Dette gjelder også på Holmen som vil bli neddemt ved utbygginga. Ellers har en som vanlig langs elver innslag av fjellplanter, men artsutvalget er ikke så stort da substratet er ganske grovt. 1.1.5 ~~~~!f~~~~!~Q9 Den delen av nedbØrfeltet til Barduvassdraget som utnyttes ved det foreslåtte elvekraftverk er på tilsammen 1980 km2, der hoved arealet er i Bardu kommune, noe i Målselv og resterende i Sverige (Norrbotten l~n). Ca 30% av tillØpet er uregulert. Arealfordeling er satt opp for de områder (eiendommer) som blir berØrt av ei eventuell oppdemming for elvekraftverket og tar dermed ikke med det totale nedbØrfelt. Arealfordeling km2 Jordbruksareal 0,37 Produktiv lauv og barskog 10.1 Dyrkbare områder 0.84 l . 2 SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING 1. 2. l BEFOLKNING, BOSETTING OG KOMMUNIKASJON Anleggsvirksomheta vil foregå i Bardu kommune, lokalt ved Setermoen sentrum. Dagpendlingsområdet består av kommunene Gra~angen, Bardu, Salangen, Målselv og SØrreisa. Dagpendlings omradet vil heretter bli betegnet som region. Kommunene Bardu, Gratangen og Salangen hører til SØr-Troms handelsdistrikt. 1'lc)]sc]v oq SØrreisa hør ø r til Pinnsnes handelsområde. 1.3 i it t. e l l 1. l Ut i./ r ] l li,·~ l ;.:' l ~ e l it l let r t- it l:"li[i f t- it ITI t. l j i~' ::::~ . U t 9 il ri ~J e r, .'1 i.' Ct r e 1. .-.,-, .-;.;, 164/~. 1';'00 2437 .»o i.. " 1;'43 l 15 1::: '--;"-;"1-' .. .-:. <r c- c :~:O:::::: .-;. '-I .-..,-o LL·:· J. c:«;•. _l._l 55:::4 c.o c o l i~, 1 =: I~' -";..-, c:-"; 1'7'70 1:3'7':3 i.... .;. "_I I 7:::t, 4 3141 lr'15Ci 1':/:::0 lt.95 405::: 2507 i i i I :::50::: 1'/545 .-:. C" .-;. r 16i4 40,~,::: c: ,_, L... I=, 7::: L:~ ~35ZI=, KIlde: Stittistisk sentritlbvr~ Titbell 1.2 NitturliQ tilvekst. flytting 09 sitmlit tilvekst I ~. gjennomsnitt for ~rene 1980-82: :3ørn?isit Fylket Nit t ur l l 8 , n .0 t l l veks t -u '"t l l O. 1 O i O.4 C.l 5 ! · Net L, (. , c- - ro - n - .-, r l Vt t l ng -O·._' -Li -I u "l -u l O --, -Lt i. ':: do ml d. ,-o - ~ [I ;J " l l I) eks t -O·C· .i. Li -l O i O t· 4 i< i l ,j e : ::; titt 1St i 5 k 5 e ri t r die· V t- li Det har vært en svak tilvekst i folketallet i regionen de siste år.