Revisjonsdokument Altevassreguleringen

REVISJONSDOKUMENT ALTEVASSREGULERINGEN

STATKRAFT ENERGI AS MARS 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget

2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres

2.1. Statsregulering av Altevatn 2.2. Overføring av Mouldajokka og Irggasjaurie 2.3. Innføring av Straumsli-Tverrelv på driftstunnelen 2.4. Endringer av konsesjoner i ettertid

3. Innkomne krav

4. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg

5. Hydrologiske grunnlagsdata, restvannføringer og ”opprinnelig” vannføring

5.1. Hydrologi 5.2. Vannføring 5.3. Magasintilsig 5.4. Restvannføringer og ”opprinnelig” vannføring i restfelt

6. Beskrivelse av dagens manøvreringsreglement og manøvreringspraksis gjennom årene

7. Oversikt over de ulike elementenes betydning for kraftproduksjonen

8. Erfarte skader og ulemper som følge av reguleringen, med særlig vekt på fisk, vilt, friluftsliv, erosjon, landskap, jord- og skogmark samt krav og kommentarer til disse

8.1. Isforhold og jordmark 8.2. Fisk 8.3. Friluftsliv og ferdsel 8.4. Erosjon og sedimentasjon 8.5. Andre miljømessige forhold

9. Oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med reguleringen i seinere tid

10. Vurdering av effekten av de foreslåtte endringene i innkomne krav, og en vurdering av kostnader, herunder redusert kraftproduksjon, forbundet med endringene

10.1. Krav som kan ivaretas gjennom standardvilkår 10.2. Krav som resulterer i redusert kraftproduksjon

10.2.1. Revisjon av punkt 2-5 i manøvreringsreglementet inkludert vurdering av konsekvensene av dagens døgnregulering, herunder bestemmelse som gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å pålegge regulanten å styre vannslippingen på en slik måte at isproblemer i elva unngås 10.2.2. Fastsettelse av minste fyllingsgrad i Altevatn innenfor en bestemt periode på sommeren 10.2.3. Strengere restriksjon på høyeste tillatte vannstand i Altevatn 10.2.4. Minstevannføring i Barduelva nedenfor Innsetvatn

VEDLEGG 1. Kartutsnitt A, B, C og D og kart over Barduelva fra Straumsmo til Bardufossen 2. Profilkart over Barduelva 3. Konsesjonsvilkår med manøvreringsreglement 4. Hydrologiske målestasjoner og tilgjengelige måleserier 5. Oversiktskart over restfelt 6. Overløp fra Altevatn 7. Dybdekart for Altevatn 8. Standardvilkår nye konsesjoner 9. Referanser 10. Fotografier fra reguleringsområdet 1. Oversikt over gitte konsesjoner i vassdraget

I tabell 1.1 er gitt oversikt over Statkrafts konsesjoner/tillatelser i Barduvassdraget med registrerings- nummer (KDB) og vassdragsnummer i henhold til NVEs konsesjonsdatabase. Oversikt over reguleringene fremkommer av figur 1.1 og i vedlegg 1. I tillegg ble det gitt konsesjon til A/S Bardufoss Kraftlag på 3 meter senkning av Altevatn allerede i 1951 (Kronprinsregentens res. av 15.06.51; KDB nr. 870).

Tabell 1.1. Oversikt over Statkrafts konsesjoner i Barduvassdraget.

Konsesjonsdato Reg. nummer Vassdrags- Omhandler (KDB) nummer 13.06.1957 871 196.Z Statsregulering av Altevatn og overføring av Salvasskardelva til Altevatn. 22.12.1960 872 196.Z Overføring av Mouldajokka og Irggasjaurie til Altevatn. 07.02.1969 873 196.Z Innføring av Straumsli-Tverrelv på driftstunnelen til Straumsmo kraftverk. 30.08.2002 og 3556 196.Z Endringer av vilkår i gitte konsesjoner. 11.03.2005

Fig. 1.1. Oversikt over Altevassreguleringen og kraftstasjonene Innset og Straumsmo.

2. Omfang og virkeområde for de konsesjoner som skal revideres

2.1. Statsregulering av Altevatn og overføring av Salvasskarelva til Altevatn (Kronprinsregentens res. av 13. juni 1957).

Reguleringen av Altevatn og overføring av Salvasskarelva til Altevatn omfatter hovedreguleringen i vassdraget med etableringen av Altevatn som reguleringsmagasin for nedenforliggende kraftverk. Det ble samtidig gitt tillatelse til å overføre 70 km2 av Salvasskarelva, som naturlig faller ut i Barduelva 2 km nedenfor reguleringsdammen i Altevatn, i tunnel over til magasinet fra kote 536,0.

2.2. Overføring av Mouldajokka og Irggasjaurie (Kgl. res. av 22. desember 1960).

29 km2 av Mouldajokkas nedbørfelt er overført fra kote 613,5 til Irggasjaurie og videre – sammen med avløpet fra 20 km2 av dennes partielle felt fra kote 657 – til Altevatn. Mouldajokka og Irggasjaurie drenerte opprinnelig til Målselva (Dividalen).

2.3. Innføring av Straumsli-Tverrelv på driftstunnelen til Straumsmo kraftverk (Kgl. res. av 7. februar 1969).

81 km2 av Straumsli-Tverrelvas nedbørfelt, som opprinnelig rant ut i Barduelva om lag 2 km nedenfor Straumsmo, er overført fra kote 320,5 inn på tilløpstunnelen til driftstunnelen for Straumsmo kraftverk. I manøvreringsreglementet ble også inntatt vilkår (manøvreringsreglement) for Innsetvatn.

2.4. Endringer av konsesjoner i ettertid (brev fra OED av 30.08.02 og 11.03.05).

Konsesjonene med vilkårene ble gjort gjeldende på ubegrenset tid. Samtidig ble følgende nytt ledd i post 1 inntatt: ”Vilkårene for tillatelsen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år regnet fra 13. juni 1957.”

Konsesjonsvilkårene for reguleringene fremgår av vedlegg 3.

3. Innkomne krav

Bardu kommune oversendte 16.05.2005 krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Altevass- reguleringen med nærmere begrunnelse for hvilke forhold og vilkår som det ble ansett behov for å revidere. Innholdet i kravdokumentet ble kommentert av Statkraft i brev av 09.11.2006 og fulgt opp med et møte i Bardu 10.01.2007, hvor hensikten var å få en omforent oppfatning av innholdet i enkelte av kravene, og hvilke krav som ikke anses som relevante i en vilkårsrevisjon. På bakgrunn av dette ble det identifisert i alt 16 krav som fremkommer i tabell 3.1.

Tabell 3.1. Krav fra Bardu kommune med henvisning til kapittel i kravdokumentet.

Krav nr. Kravets innhold Kap. i kravdokumentet

Endring av gjeldende vilkår om utsetting av fisk (pkt. 10) og om 3.1.1 / 5.1 undersøkelser 1 Mer generell ordlyd i bestemmelser om kultiveringsmetode. 5.1 2 Kultiveringstiltak i elva nedenfor magasinene (Altevatn og 5.1 Innsetvatn). 3 Bestemmelse som hjemler overvåkningsundersøkelser med 5.1 jevne mellomrom.

Revisjon av manøvreringsreglementet 3.1.2 / 5.2 4 Revisjon av punkt 2-5 i manøvreringsreglementet inkludert 5.2 vurdering av konsekvensene av dagens døgnregulering (kravet må sees i sammenheng med krav 5.5.).

Revisjon av bestemmelser vedrørende tiltak som har til hensikt å 3.1.3 / 5.3 avhjelpe ulemper reguleringen har for samenes og bygdefolkets interesser (pkt. 7 og 8) 5 Ordning av fortøyningsforhold, bygging av brygger, 5.3 båtutsetningsramper etc. 6 Erosjonssikring langs elva. 5.3 / 5.6

Generell modernisering av innholdet i gjeldende bestemmelser slik at 3.1.4 7 de kommer mer i samsvar med dagens forhold

Fyllingsbestemmelser for Altevatn 3.2.1 / 5.4 8 Fastsettelse av minste fyllingsgrad innenfor en bestemt periode 5.4 på sommeren. 9 Strengere restriksjoner på høyeste tillatte vannstand. 5.4

Minstevassføring og regler for vannslipping i elva nedstrøms 3.2.2 / 5.5 Innsetvatn 10 Minstevassføring i elva nedenfor Innsetvatn. 5.5 11 Bestemmelse som gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å 5.5 pålegge regulanten å styre vannslippingen på en slik måte at isproblemer i elva unngås.

Biotopforbedrende tiltak 3.2.3 / 5.6 12 Gjennomføring av tiltak som kan bedre fiskens gyte-, oppvekst- 5.6 og leveområder. 13 Gjennomføring av tiltak som bidrar til et bedre estetisk 5.6 landskapsbilde. 14 Gjennomføring av tiltak som bidrar til elvekorreksjoner og 5.6 opprenskning.

Miljømessig utbedringer av tipper og plasser 3.2.5 / 5.8 15 Eget punkt i konsesjonen som gir vedkommende myndighet 5.8 hjemmel til å påby miljømessige utbedringer av tipper.

Nye undersøkelser i forbindelse med revisjonssaken 7 16 Fiskebiologiske undersøkelser med bestandskartlegging og 7 bonitering, hydrologiske beregninger, beregninger av erosjon og erosjonsfare samt økonomiske konsekvenser for landbruket.

4. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, berørte elvestrekninger og kraftanlegg

Oversikt over plasseringen av dammer, inntak, utløp, tunneler, vannkraftverk, tekniske hus, terskler, tipper, bruer, hydrologisk-meteorologiske stasjoner, administrative bygg, garasjer/verksteder/ lager, vei og nedbørfelt fremgår av vedlegg 1. Profilkart over reguleringen er vist i vedlegg 2.

Magasiner med dammer Altevassmagasinet har en reguleringsgrad på 84 % og er felles reguleringsmagasin for Innset og Straumsmo kraftverk. Reguleringshøyden er på 16,2 meter, 13,2 meter opp og 3 meter ned mellom kotene 489,0 og 472,8 moh. Magasinvolumet er på 1 027 Mm3. Høyeste flomvannstand (HHV) er 490,00 moh. Ved opprinnelig strandsone ble det bygget to mindre fyllingsdammer (Sollidammene) for å løfte opp vannstanden på Altevatn. Det er også sprengt en kanal fra det opprinnelige Altevatn og over i det oppdemmede magasinet. Altevatn er inntaksmagasin for Innset kraftverk. Innsetvatn (Rødhølen) er inntaksmagasin for Straumsmo kraftverk, er regulert 3 meter og har et magasinvolum på 3, 65 Mm3 (tabell 6.1).

Dammen ved Altevatn er en 510 meter lang steinfyllingsdam med sentral kjerne av komprimerte morenemasser. Dammens største høyde er 35 meter, og dammen har et utsprengt overløp på den ene siden. Altevatn har 3 stk. tappeluker som er hydraulisk styrt. Kapasiteten er på 98,1 m³/s pr. luke ved vannstand på 489 moh. Dam Innsetvatn (Rødhøldammen) er en 110 meter lang betongdam, er 16 meter høy og har et 57,6 meter langt flomløp. Dam Innsetvatn har 2 stk. klappeluker/flomluker som blir styrt i fra lukehuset. Kapasiteten er på 44,8 m³/s pr. luke ved vannstand på 301 moh. I tilegg er det 2 stk. bunntappeluker som blir styrt ifra lukehuset med samlet kapasitet på 290 m³/s ved vannstand på 301 moh. Lukene er i utgangspunktet beregnet for å kunne tappe store mengder vann.

Berørte elvestrekninger Barduelva er berørt av reguleringen nedstrøms Altevatn og ned til Barduelvmagasinet som er inntaket til Bardufoss kraftverk. Det er ikke fastsatt minstevannføring ut fra Altevassdammen og Innset/Rødhøl- dammen, men nedstrøms dammene bidrar lokaltilsiget med en viss vannføring (jfr. kap. 5). Mesteparten av fallet mellom Altevatn og Innsetvatn tas over korte fallstrekninger, mens det er lite fall videre nedover på strekningen mot Strømsør (7,8 km). Fra Strømsør og ned til Straumsmo er det stort fall. Fra utløpet av Straumsmo kraftverk til Fosshaug bru (ca. 14 km) er Barduelva roligflytende med lite fall. Forbi nye og gamle Fosshaug bru går elva i stryk, og med stort sett kraftig stryk de neste ca. 2 km til området ved Steirud. Videre nedover blir fallet mindre, men det er stedvis tydelige stryk ca. 5 km forbi Sponga bru. Mot innløpet til Barduelvmagasinet avtar fallet betraktelig, og elva blir svært grunn på lange strekninger. For øvrig er nedre deler av henholdsvis Salvasskardelva og Straumsli-Tverrlev samt øvre deler av Divielva (Målselvvassdraget) berørt av overføringene.

Innset kraftverk Innset kraftverk er utsprengt i fjell med en 170 meter lang adkomsttunnel. Tilløpstunnelen begynner like foran Altevassdammen, er 2400 meter lang og har et tverrsnitt på 34 m2. Inntaket er utstyrt med varegrinder. Kraftverket utnytter et 188 meter fall og har to vertikale francisturbiner som utvikler 55 100 hk hver. Nominell effekt er til sammen på 90 MW, og største driftsvannføring er 60 m3/s. Kraftverket ble satt i drift med en maskin i februar 1960 og med en maskin i mars i 1961. Midlere årlig kraftproduksjon basert på tilsigsserien 1931-1990 er 460 GWh; henholdsvis 363 GWh om vinteren og 97 GWh om sommeren (Statkraft Hoveddata). Etter kraftstasjonen passerer vannet en 500 meter lang avløpstunnel med tverrsnitt 38 m2 samt en 450 m lang kanal før det renner ut i Innsetvatn.

Straumsmo kraftverk Straumsmo kraftverk er utsprengt i fjell med en 480 meter lang adkomsttunnel. Inntaksdammen er lagt i elva ca. 600 m nedenfor Innsetvatn (Rødhølen). Inntaket er lagt i en skråning like foran dammen og er utstyrt med opptrekkbare grovvaregrinder og 3 stk. glideluker. Tilløpstunnelen fra Innsetvatn er 7800 meter lang og har et tverrsnitt på 45 m2. Kraftverket utnytter et 228 meter fall. Straumsli - Tverrrelv er tatt inn i tilløpstunnelen litt oppstrøms for avslagskammeret i en 1,78 km lang tunnel med tverrsnitt på 15 m2. Kraftverket har to vertikale francisturbiner som utvikler 90 000 hk hver. Nominell effekt er på til sammen 130 MW, og største driftsvannføring er på 66 m3/s. Kraftverkets to maskiner ble satt i drift henholdsvis i februar og juni 1966. Midlere årlig kraftproduksjon basert på tilsigsserien 1931-1990 er på 678 GWh; henholdsvis 481 GWh om vinteren og 197 GWh om sommeren (Statkraft Hoveddata). Etter at vannet har passert turbinene, fortsetter det gjennom en 3,98 km lang avløpstunnel med tverrsnitt på 45 m2 før det renner ut i Barduelva.

Tipper I alt 10 tipper er etablert i forbindelse med utbyggingen (Slåttmoen, Altevatn, Ørneberget, Innset, Rødhølen, Strømsør, ved kaldlageret Straumsmo, Storberget, Straumsmo og Odden). Alle tippene ligger på Statkraft sine eiendommer, med unntak av deler av tippen på Innset. Tipp Slåttmoen brukes i dag som parkerings- og campingplass. Tippen ved kaldlager på Straumsmo brukes som lagringsplass, mens tippen på Straumsmo brukes som helikopterplass. Tippen på Strømsør har vært brukt av NVE til uttak av masser. Sammen med Bardu kommune er det foreslått en reguleringsplan for denne tippen.

5. Hydrologiske grunnlagsdata; vannføringer, restvannføringer og ”opprinnelig” vannføring

5.1. Hydrologi

Mesteparten av vannføringen til Altevatn er naturlig, men det overføres et par mindre felt fra øvre delene av Divielva (Mouldojokka og Irggasjaurie) straks nord for den indre delen av magasinet samt Salvasskarelva som naturlig renner ned i Barduelva nedstrøms Altevatn (figur 1.1).

Oversikt over nedbørfeltarealer, middelvannføring og middeltilsig til Altevatn, Innsetvatn og Barduelva ned til Bardufoss kraftverk fremkommer i tabell 5.1.

Tabell 5.1. Nedbørfeltarealer og midlere vannføringer for delfelt til Altevatn og Innsetvatn. Data er hentet fra Statkraft Hoveddata (1931-1990). . Delfelt Nedbørfelt Midl. spes. Midlere Midlere Tilhører Delfelt [km2] avrenning vannføring tilsig naturlig for [l/s*km2] [m3/s] [Mm3/år] Mouldajåkka 29,0 23,5 0,68 21,5 Divielva I,S Irggasjaurie 20,8 15,9 0,33 10,4 Divielva I,S Salvasskarelv* 74,6 34,6 2,58 81,3 I,S Altevatn 1256 24,1 30,3 955 I,S Innsetvatn (lokalfelt) 68,8 31,3 2,15 67,9 S Strømsli-Tverrelva** 82,4 35,5 2,93 92,4 S Sum Innset kr.v (I) 1380 24,5 33,9 1068 Sum Straumsmo kr.v. (S) 1531 25,4 39,0 1229

* Overført til Altevatn. ** Overført til Innsetvatn.

Lokalfeltet mellom Innsetvatn og utløp Straumsmo kraftverk har et nedbørfelt på 48,3 km2, midlere spesifikk avrenning på 40,0 l/s*km2 og midlere vannføring på 1,9 m3/s. Lokalfelt til Barduelva fra utløp av Straumsmo kraftverk til inntak Bardufoss kraftverk har et nedbørfelt på 853,3 km2, midlere spesifikk avrenning på 39,1 l/s*km2 og midlere vannføring på 33,4 m3/s (NVE Atlas 1961-90).

5.2. Vannføring

Vannføringen i Barduelva har vært målt kontinuerlig ved Fosshaug bru (ca. 10 km nedstrøms Straumsmo) siden 1961. Den er sterkt påvirket av reguleringen av Altevatn og kjøringen av kraftverkene. I figur 5.2 vises døgnmiddelverdier av vannføringen i 2006 og 2007 samt minimum, maksimum og gjennomsnitt ved Fosshaug bru. Data er hentet fra NVEs database HydraII.

350 Minimum Maksimum 300 Gjennomsnitt 2006 250 2007

200

m3/sek 150

100

0 1. jul. 1. 3. jun.3. 1. jan.1. 7. okt. 8. apr. 8. jul. 15. jul. 29. 4. nov. 4. 6. mai. 2. des. 9. sep. 17. jun.17. 15. jan.15. jan.29. 21. okt. 12. feb. 12. feb. 26. 22. apr. 22. 18. nov. 18. 20. mai. 16. des. 30. des. 12. aug. 26. aug. 23. sep. 11. mar. 25. mar.

Figur 5.2. Vannføring ved Fosshaug bru. Minimum, maksimum og middelvannføringen er beregnet mellom årene 1980-2007.

I Sørdalen har NVE et vannmerke ved navn Lundberg (se vedlegg 1A) som har målt upåvirket vannføring siden 1961. Inntil det blir etablert en komplett vannføringskurve for det upåvirkede Koievatn (vannføringen målt siden høsten 1997), er Lundberg den nærmeste upåvirkede vannføringsmålingen i området. I figur 5.3 vises målt vannføring fra vannmerket Lundberg fra årene 2005 og 2006 samt minimum, maksimum og gjennomsnitt beregnet på årene 1980-2007. Data er hentet fra NVEs database HydraII.

120,00 Minimum Maksimum Gjennomsnitt 100,00 2005 2006

80,00

60,00 m3/sek

40,00

20,00

0,00 1. jul.1. 3. jun.3. 1. jan.1. 7. okt. 15. jul. 15. jul. 29. 8. apr. 8. 4. nov. 4. 2. des. 2. 6. mai. 6. sep. 9. 17. jun. 15. jan. 15. jan. 29. 21. okt. 12. feb. 26. feb. 22. apr. 18. nov. 16. des. 30. des. 20. mai. 20. 12. aug. 26. aug. sep. 23. 11. mar. 25. mar. Figur 5.3. Vannføring fra vannmerket Lundberg.

5.3. Magasintilsig

Tilsiget til kraftverkene og inntaksmagasinene beregnes med hjelp av magasinvannstanden og driftsvannføringen. I figur 5.4 vises tilsiget til Altevatn og Innsetvatn fra de siste to årene samt normaltilsiget til Altevatn beregnet mellom 1980-2000.

Gjennom årene er det gjennomført ulike hydrologiske målinger i vassdraget, og noen av stasjonene er nedlagt. Oversikt over målestasjoner og tilgjengelige måleserier fra en del målestasjoner samt hvilke typer målinger som gjennomføres i dag, fremgår av vedlegg 4 (NVE Atlas).

250

Normal 1/9/1980-1/9/2000 Altevatn (2006) Innsetvatn (2006) 200 Altevatn (2007) Innsetvatn (2007)

150 m3/sek

100

0 2. jul. 2. 8. okt. 8. 4. jun. 4. 1. jan. 1. 9. apr. 5. nov. 16. jul. 16. jul. 30. 3. des. 3. 7. mai. 7. 22. okt. 22. 15. jan. 15. jan. 29. feb. 12. feb. 26. jun. 18. 23. apr. 23. 19. nov. 19. 17. des. 31. des. 21. mai.21. 13. aug. 27. aug. sep. 10. sep. 24. 12. mar.12. mar.26.

Figur 5.4. Tilsig til Altevatn og Innsetvatn de siste to årene samt normaltilsiget til Altevatn beregnet mellom 1/9/1980-1/9/2000.

5.4. Restvannføringer og ”opprinnelig” vannføring i restfelt

Årsmiddelvannføringen til restfeltene Irggasjaurie og Mouldajokka, Altevatn, Innsetvatn og Straumsli- Tverrelv vises i figur 5.5. Oversikt over restfeltene fremkommer i vedlegg 5.

Beregningene for restfelt Irggasjaurie bygger på vannføringsdata fra NVEs vannmerke Høgskarhus 196.26 som ligger ca. 30 km nedstrøms overføringen. Beregningene er utført for årene 1984-2005 med unntak av årene 1987-88, 1995, 2000 og 2002 pga for store datatap. Data er hentet fra NVEs database HydraII. Beregningene for restfelt Altevatn, Innsetvatn og Straumsli-Tverrelv bygger på vannføringsdata fra NVEs vannmerke Lundberg 196.12. Beregningene er utførte for årene 1962-2007 med unntatt av årene 2000 og 2001 pga for store datatap. Data er hentet fra NVEs database HydraII.

Fra Altevatn og til Innsetvatn er de første 700 meter helt tørrlagt. De neste 2,3 km har bare omtrent 5 km2 restfelt, som gir en middelvannføring på omtrent 100 l/s. Fra Innset kraftverk er det omtrent 13 km ned til Straumsmo kraftverk, og denne strekningen har et samlet restfelt på 47 km2. Restfeltet øker gradvis, men de første 3,5 km har lite restfelt.

Årsmiddelvannføring som snitt over måned

9,0 Irgas 8,0

7,0 Altevatn

6,0 Innsetvatn

5,0 Straumsli-Tverrelv

4,0 m3/sek

3,0

2,0

1,0

0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 5.5. Årsmiddelvannføring som snitt over måned for restfeltene nedstrøms Irggasjaurie- og Mouldajokkaoverføringene ned till samløpet med Havgajokka, mellom Altevatn og Innsetvatn, nedstrøms Innsetvatn og oppstrøms utløpet fra Straumsmo kraftverk samt nedstrøms bekkeinntak ved Straumsli-Tverrelv.

”Opprinnelig” vannføring sammenlignet med dagens restvannføring i restfeltene Irggasjaurie og Mouldajokka, Altevatn, Innsetvatn samt Straumsli-Tverrelv vises i figurene 5.6, 5.7, 5.8 og 5.9.

Årsmiddelvannføring som snitt over måned

6,0 Irgas

5,0 Irgas "opprinnelig vannføring" 4,0

3,0 m3/sek 2,0

1,0

0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 5.6. Vannføringen i restfeltet nedstrøms Irggasjaurie og Mouldajokka, periode 1984-2005 med unntak av for år med manglende data.

Restvannføringen i restfeltet nedstrøms Irgassjaurie og Mouldajokka er beregnet med hjelp av vannmerke Høgskarhus som ligger nedstrøms overføringen og er dermed ikke en uregulert stasjon, men registrerer også ev. overløp. Den ”opprinnelige” vannføringen beregnes med hjelp av vannmerke

Lundberg som er en uregulert stasjon. Lundberg er mer riktig å anvende for beregning ”opprinnelig vannføring” med tanke på ev. overløp fra bekkeinntakene. For registrering av resttilsiget er imidlertid Høgskarhus bedre da stasjonen ligger mye nærmere, og resttilsiget faktisk inkluderer eventuelt overløp.

Både restvannføringen og den ”opprinnelige vannføringen” i restfeltene i figurene 5.7, 5.8 og 5.9 er beregnet med hjelp av målt vannføring fra vannmerket Lundberg.

Årsmiddelvannføring som snitt over måned

160,0 Innsetvatn 140,0

120,0 Innsetvatn " opprinnelig vannføring"

100,0

80,0

m3/sek 60,0

40,0

20,0

0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 5.7. Vannføringen i restfeltet mellom Innsetvatn og utløpet fra Straumsmo kraftverk, periode 1962-2007 med unntak av for år med manglende data.

Årsmiddelvannføring som snitt over måned

140,0 Altevatn 120,0 Altevatn "opprinnelig vannføring" 100,0

80,0

60,0 m3/sek

40,0

20,0

0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 5.8. Vannføringen i restfeltet mellom Altevatn og Innsetvatn, periode 1962-2007 med unntak av for år med manglende data.

Årsmiddelvannføring som snitt over måned

14,0 Straumsli-Tverrelv

12,0 Straumsli-Tverrelv" opprinnelig vannføring" 10,0

8,0

6,0 m3/sek

4,0

2,0

0,0 123456789101112

Figur 5.9. Vannføringen i restfeltet mellom bekkintaket Straumsli-Tverrelv og samløpet med Barduelva, periode 1962-2007 med unntak av for år med manglende data.

6. Beskrivelse av dagens manøvreringsreglement og manøvreringspraksis gjennom årene

Manøvreringsreglement Reguleringsgrensene og magasininnhold for Altevatn og Innsetvatn fremgår av tabell 6.1. Høyeste flomvannstand (HHV) i Altevatn er 490,0 moh. I manøvreringsreglementet fremgår blant annet at det ved manøvreringen skal has for øye at flommene i vassdraget nedenfor dammene så vidt mulig ikke økes. Det skal påses at flomløpet ikke hindres av is eller liknende og at dam og reguleringsluker til enhver tid er i god stand.

Tabell 6.1. Reguleringsgrenser og magasininnhold for Altevatn og Innsetvatn.

HRV HHV LRV Oppdemt Senket Reg. høyde Innhold (moh) (moh) (moh) (m) (m) (m) (Mm3) Altevatn – 489,0 490,0 472,8 13,2 3 16,2 1027,00 hovedmagasin Altevatn – inntak 489,0 490,0 469,0 20,0 - 20,0 (Pytten) Innsetvatn 301,0 298,0 3,0 - 3,0 3,65

Selvpålagte restriksjoner for å få en mer miljøtilpasset manøvrering Statkraft har innført selvpålagte restriksjoner i tillegg til kravene i manøvreringsreglementet for en mer miljøtilpasset manøvrering og for å bøte på negative konsekvenser av reguleringene. De selvpålagte restriksjonene i Barduvassdraget er:

1) Gradvis nedkjøring av Straumsmo kraftverk for å unngå stranding av ungfisk. Ved stopp av Straumsmo kraftverk fra full last forsøkes lastreduksjonen fordelt mest mulig jevnt over to timer. Endringer ellers reduseres med samme hastighet. Maksimal lastreduksjon er 35 MW/30min. i området 75-40 MW. Dette tilsvarer 17,6 m3/s/30min. Denne restriksjonen har ikke så store konsekvenser for utnyttelsen av vannet, men Statkraft kan ikke møte kravene til regulerkraftmarkedet.

2) Jevn og høy kjøring av Straumsmo kraftverk utøves høst/tidlig vinter for å kunne etablere et lokk av is på Barduelva for å unngå sarrdannelse og dermed fare for oppdemming av vann flere steder i elva. Vannet som demmes opp, kan flyte inn over enkelte jorder og veier (jfr. pkt. 8.1). Restriksjonen er temperatur- og væravhengig. Situasjoner med isdemninger resulterer i fysiske restriksjoner på kraftverkskjøringen. Det er sammenfallende interesse blant flere aktører at det ikke oppstår problemer i elva.

3) Søke å holde Innsetvatn på nivå 300,4-300,9 moh i perioden 1/7-1/10 av landskapsmessige hensyn. Restriksjonen medfører at kraftverkene til tider ikke kan døgnreguleres like mye som ønskelig.

Manøvreringspraksis Vannstanden i Altevatn vil variere fra år til år i forhold til tilsig og kraftverksdrift. Magasinet fylles opp på vårflommen, og nedtappingen starter vanligvis sent på høsten og når et minimumsnivå i mai måned (fig. 6.1). I enkelte tørre år som 2003 og 2006 har oppfyllingen på sommerstid vært lavere enn i tidligere perioder.

Vannstand Altevatn

490

488

1998 486 1999 2000 2001 484 2002 2003 2004 482 2005 moh 2006 2007 480 2008 2009 Gj.snitt 478 HRV

476

474 1. jul.1. 3. jun. 7. okt. 7. 1. jan. 8. apr. 8. 15. jul. 29. jul. 9. sep. 9. 4. nov. 4. 2. des. 6. mai. 17. jun. 21. okt. 21. 15. jan. 29. jan. 12. feb. 12. feb. 26. 22. apr. 22. 23. sep. 23. 18. nov. 18. des. 16. des. 30. 20. mai. 12. aug. 12. aug. 26. 11. mar. 11. mar. 25.

Figur 6.1. Vannstand (moh) i Altevatn siste 10 år.

Ved lav vannstand i Altevatn på våren oppstår det begrensninger i vanntransporten fremover i magasinet. Når vannstanden er under 477,7 moh (topp Sollidammene) begrenses vanntilførsel til fremre del av magasinet betydelig ved fallende vannstand. Dette reduserer også kjøringen av Innset kraftverk, alt etter hvor mye som blir tilført fra Salvasskaret. I tillegg til den selvpålagte restriksjonen om å holde Innsetvatn høyt sommerstid, forsøkes det også å holde Innsetvatn høyt og jevnt på senhøsten/tidlig vinter for å få lagt islokk på vannet foran inntaket. Hensikten er å unngå sarrdannelse med fare for at inntaket tettes av is ved klarvær og østlig vind. I slike tilfeller stoppes produksjonen helt for å få åpnet inntaket igjen. Innsetvatn kjøres vanligvis ned i forkant av forventning om store nedbørsmengder. Dette gjøres for å unngå vanntap og for å hindre at vannstanden blir for høy med den hensikt å redusere faren for erosjonsskader.

Historisk oversikt over gjennomsnittlig vannstand i Altevatn over en periode på 10 år på henholdsvis 1970-, 1980-, 1990- og 2000-tallet fremkommer i figur. 6.2.

Gjennomsnitt vannstand Altevatn

490,00

488,00

486,00

484,00 70-tallet 80-tallet

moh 90-tallet 482,00 2000-tallet

480,00

478,00

476,00

...... i i i i l l l l l r r r r r r r r r t t t t n n n n n b b b b n n n n g g g g p p p p p v v v v s s s s s p p p p p a a a a u u u u u k k k k a a a a j j j j j a a a a a e e e e u u u u u u u u e e e e e o o o o e e e e e

j j j j j f f f f a a a a a j j j j o o o o m m m m . . . . . s s s s s n n n n d d d d d m m m m a a a a ...... 1 8 5 2 9 ...... 1 8 5 2 9 3 0 7 4 4 1 8 5 2 9 6 1 8 5 2 9 7 1 2 2 2 9 6 3 0 4 1 8 5 2 9 6 3 0 4 1 8 5 6 3 0 7 5 2 9 6 1 2 2 1 1 2 1 2 2 1 1 2 1 2 2 1 2 3 1 1 2 1 2 3 1 1 2 1 2 2 1 1 2

Figur 6.2. Gjennomsnittlig vannstand (moh) i Altevatn pr. 10-år.

Variabel regulering / døgnregulering Om sommeren reguleres Straumsmo kraftverk innenfor de selvpålagte restriksjonene, og

Driftsvannføring, vannføring og tilsig 2000

300 DrVf Fosshaug bru 250 Tilsig Innset krv

200 /s 3 150 m

100

......

l l l l l l l l l l l l l l l l l l

g g g g g g g g g g g g g g g g g g

u u u u u u u u u u u u u u u u u u

j j j j j j j j j j j j j j j j j j u u u u u u u u u u u u u u u u u u

......

a a a a a a a a a a a a a a a a a a

1 2 4 6 8 9 1 3 5 6 8 0 2 3 5 7 9 0

......

1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3

1 3 5 6 8 0 2 3 5 7 9 0 2 4 6 7 9 1

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3

Figur 6.3. Driftsvannføring Straumsmo kraftverk, vannføring Fosshaug bru og beregnet tilsig til Innset kraftverk i 2000.

13 produksjonen vil da være styrt av etterspørselen. Driftsvannføringen ut av Straumsmo kraftverk samt vannføringen ved Fosshaug bru og tilsiget til Innset kraftverk i perioden 1. juli til 31. august i utvalgte år (2000, 2002 og 2008) fremkommer av figurene 6.3, 6.4 og 6,5. 2000 var et år med god magasinfylling i Altevatn.

Driftsvannføring, vannføring og tilsig år 2002

90 DrVf 80 Fosshaug bru 70 Tilsig Innset krv

50 /s 3

m 40

......

l l l l l l l l l l l l l l l l l l l

g g g g g g g g g g g g g g g g g g

u u u u u u u u u u u u u u u u u u u

j j j j j j j j j j j j j j j j j j j u u u u u u u u u u u u u u u u u u

......

a a a a a a a a a a a a a a a a a a

1 2 4 6 7 9 1 2 4 6 8 9 1 3 4 6 8 0 1

......

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3

2 4 5 7 9 1 2 4 6 7 9 1 2 4 6 8 9 1

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3

Figur 6.4. Driftsvannføring Straumsmo kraftverk, vannføring Fosshaug bru og beregnet tilsig til Innset kraftverk i 2002.

Driftsvannføring, vannføring og tilsig år 2008

140 DrVf 120 Fosshaug bru Tilsig Innset krv 100

80 /s 3 m 60

......

l l l l l l l l l l l l l l l l l l l

g g g g g g g g g g g g g g g g g g

u u u u u u u u u u u u u u u u u u u

j j j j j j j j j j j j j j j j j j j u u u u u u u u u u u u u u u u u u

......

a a a a a a a a a a a a a a a a a a

1 2 4 6 7 9 1 2 4 6 8 9 1 3 4 6 8 0 1

......

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3

2 4 5 7 9 1 2 4 6 7 9 1 2 4 6 8 9 1

1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3

Figur 6.5. Driftsvannføring Straumsmo kraftverk, vannføring Fosshaug bru og beregnet tilsig til Innset kraftverk i 2008.

Som eksempler på perioder med kortidsregulering av Straumsmo kraftverk vises driftsvannføringen ut av kraftverket samt vannføringen ved Fosshaug bru og tilsiget til Innset kraftverk i perioden 1. til 7. august i utvalgte år (2002 og 2008) i figurene 6.6 og 6.7. Vi har ikke klart å fremskaffe data om driftsvannføringen ut av Straumsmo kraftverk på timesbasis før år 2000. Dette skyldes at det før den tid bare ble rapportert om døgnmiddelverdier på driftsvannføringen, som ble beregnet ut fra kraftproduksjonen. Opplysninger om vannføringen ut fra Straumsmo kraftverk på timesbasis før år 2000 må da basere seg på digitalisering av data fra den gamle limnigrafen ved Fosshaug bru.

Driftsvannføring, vannføring og tilsig år 2002 1.-7. aug.

DrVf 40 Fosshaug bru Tilsig Innset krv 35

25 /s 3 20 m

0 5 0 5 0 1 6 1 6 1 2 7 2 7 2 3 8 3 8 3 4 9 4 9 0 5 0 5 0 1 6 1 6 1

0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2

......

g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g

u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u

a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a

......

1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Figur 6.6. Driftsvannføring Straumsmo kraftverk, vannføring Fosshaug bru og beregnet tilsig til Innset kraftverk i perioden 1.-7. aug. 2002.

Driftsvannføring, vannføring og tilsig år 2008 1.-7. aug.

DrVf 70 Fosshaug bru 60 Tilsig Innset krv

40 /s 3 m 30

0 5 0 5 0 1 6 1 6 1 2 7 2 7 2 3 8 3 8 3 4 9 4 9 0 5 0 5 0 1 6 1 6 1

0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2 0 0 1 1 0 0 1 1 2 0 0 1 1 2

......

g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g

u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u u

a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a a

......

1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Figur 6.7. Driftsvannføring Straumsmo kraftverk, vannføring Fosshaug bru og beregnet tilsig til Innset kraftverk i perioden 1.-7. aug. 2008.

Koordinert kjøring av kraftverkene i vassdraget Statkrafts kraftproduksjon i vassdraget er ikke formelt koordinert med Troms Kraft (TK) sin kjøring av Bardufoss kraftverk. For at TK skal kunne gjøre nytte av vannet som kommer på best mulig måte, oversendes imidlertid kjøreplanen for Straumsmo kraftverk neste døgn på ettermiddagen dagen i forveien. Det regnes en tidsforsinkelse på omtrent 12 timer ned til Bardufoss kraftverk, slik at TK da har minimum 18-20 timers varsel på vannet fra planlagt produksjon neste døgn. Koordinering av vedlikeholds-arbeider med TK er i startfasen. Høsten 2008 ble større jobber i vassdraget koordinert, og dette samarbeidet ønskes utvidet med planlagte jevnlige møter fremover mellom Statkraft og TK.

7. Oversikt over de ulike elementenes betydning for kraftproduksjonen

Reguleringsmagasiner Altevatn som magasin er viktig for å kunne utnytte vannet til vinterproduksjon. Magasinet gir også mulighet til å kunne regulere Barduelva jevnt om vinteren for å unngå problemer med isdemninger i vassdraget med påfølgende skader og problemer for kjøringen av kraftverkene. Det er dessuten mulig å kunne kjøre ut kraft sommerstid om ønskelig og legge seg på jevn last/vannføring gjennom vinteren av hensyn til isforhold i elva. Innsetvatn fungerer som buffer mellom Innset og Straumsmo kraftverk og reduserer sårbarhet ved driftsmessige situasjoner som utfall. Magasinet kan senkes i forkant av større tilsigsvarsler og er dermed også viktig for å kunne ta vare på topper i tilsiget.

Overføringer, bekkeinntak Irggasjauri og Mouldajokka er overført til Altevatn fra sitt naturlige løp til Divielva. Salvasskarelva er også overført til Altevatn. Salvasskarelva bidrar med en kraftproduksjon på 34,1 GWh i Innset kraftverk. Overføringene av Irggasjauri og Mouldajokka bidrar med henholdsvis 10,1 GWh og 20,9 GWh i Innset og Straumsmo kraftverk, foruten med ytterligere produksjon i Bardufoss kraftverk. Straumsli-Tverrelv som overføres til Innsetvatn, hadde ellers vært tapt produksjon i Straumsmo kraftverk og bidrar her med en kraftproduksjon på ca. 51 GWh. Alle overføringene bidrar med om lag 10 % av totalproduksjonen i Innset og Straumsmo kraftverk.

8. Erfarte skader og ulemper som følge av reguleringen, med særlig vekt på fisk, vilt, friluftsliv, erosjon, landskap, jord- og skogmark samt krav og kommentarer til disse

8.1. Isforhold og jordmark

Etter reguleringen har det tidvis oppstått isproblemer i Barduelva og da særlig nedstrøms Straumsmo kraftverk. Problemene har vært forårsaket av oppbygging av bunnisdammer som fører til lokale oversvømmelser og fare for flomskader dersom isdammen brister. Isen har forårsaket oversvømmelser av en del dyrka mark, og kommuneveien nedenfor Fosshaug bru har stedvis blitt oversvømmet og har i perioder ikke vært farbar. Isforholdene på elvestrekningene og på inntaksmagasinet til Bardufoss kraftverk er beskrevet i rapport fra 2007 (Asvall 2007). Rapporten inneholder også forslag til tiltak og kjøreregler for kraftverkene for å unngå eller begrense isproblemene. Se ellers beskrivelsen av selvpålagte restriksjoner i kap. 6 og oversikt over utredninger og avbøtende tiltak i kap. 9.

Krav: Bestemmelse som gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å pålegge regulanten å styre vannslippingen på en slik måte at isproblemer i elva unngås. Statkrafts kommentar: Tiltak er iverksatt for å hindre isproblemer i Barduelva etter anbefalinger i NVEs oppdragsrapport 4-2007 (jfr. pkt. 9).

8.2. Fisk

Altevatn Altevatn har bestander av røye, ørret, lake, gjedde, ørekyte og abbor. Røya dominerer med overtallig bestand (Svenning 1981, Kanstad Hanssen & Svenning 2008). Kjønnsmodningen skjer ved lengder på om lag 18 cm, og kvaliteten er betegnet som relativ dårlig. Før reguleringen hadde Altevatn en storvokst ørretstamme, men ørret fanges i dag i kun små mengder, hovedsakelig i de to største innløpselvene (Gamasjohka og Ostuelva). De øvrige artene har ingen betydning i fritidssammenheng. Resultater fra prøvefisket i 2002 viste at røyebestanden var saktevoksende, og fisken kjønnsmodnet i relativ ung alder og ved små størrelser (Kanstad Hanssen & Svenning op cit.). Røyebestanden synes i store trekk å være lite forandret fra tidlig på 80-tallet og frem til 2002. Lav vannstand i Altevatn sommerstid kan ha konsekvenser for fiskens næringstilgang og dermed vekst.

Krav: Mer generell ordlyd om bestemmelser om kultiveringsmetode (gjelder hele vassdraget). Krav: Bestemmelse som hjemler overvåkingsundersøkelser med jevne mellomrom (gjelder hele vassdraget). Krav: Gjennomføring av tiltak som kan bedre fiskens gyte-, oppvekst- og levevilkår (gjelder hele vassdraget). Statkrafts kommentar: Kravene ivaretas gjennom oppfølging av nye standardvilkår.

Krav: Fastsettelse av minste fyllingsgrad i Altevatn innenfor en bestemt periode på sommeren av hensyn til primærproduksjonen (henvisning til brev fra Bardu kommune til Statkraft av 19.11.03). Statkrafts kommentar: En vannstand i Altevatn på 486 moh i perioden 10.07-1.10 vil gi en betydelig reduksjon i kraftproduksjonen og resultere i at vi ikke kan benytte den gitte reguleringstillatelsen fullt ut (jfr. pkt. 10.2.2). Kravet bør utredes nærmere ifm det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen.

Innsetvatn og Østerdalselva (Barduelva mellom Innsetvatn og samløp Sørdalselva) Innsetvatn har bestander av røye og lake. Røyebestanden var svært tett i 1998 med høy avkastning, mens lakebestanden fantest i små mengder (Kanstad Hanssen 1999). Undersøkelser i 2003 og 2004 viste derimot lav bestand av røye (Kanstad Hanssen 2004a og 2005b). Nedtappingen av magasinet i 2002 på grunn av damreparasjoner er vurdert som sannsynlig årsak til nedgangen i fiskebestanden. Forbud mot garnfiske er innført for å bygge opp bestanden igjen. I 2007 og 2008 ble villfanget ung røye flyttet fra Altevatn til Innsetvatn. Resultatene fra prøvefiske i 2007 viser at bestanden vokser og nå inneholder en del kjønnsmoden fisk. Prøvefisket i 2008 rapporteres våren 2009, og vi vil da kunne si noe om effektene av utsettingen (Kanstad Hanssen 2009 b).

Fiskebestandene i Østerdalselva (i hovedsak ørret) er tynne, og røye står i store kulper ved Strømsør. På grunn av lav vannføring og flere mer eller mindre tørrlagte fosser/stryk hadde fisk tidligere små muligheter for å spre seg fra de få områdene med gode gytemuligheter (Kanstad Hanssen 2001).

Krav: Kultiveringstiltak i elva nedenfor magasinene (gjelder hele vassdraget). Krav: Gjennomføring av tiltak som bidrar til elvekorreksjoner og opprenskning. Statkrafts kommentar: Kravet ivaretas gjennom oppfølging av nye standardvilkår.

Krav: Minstevannføring i elva nedstrøms Innsetvatn. Statkrafts kommentar: Kravet bør utredes nærmere ifm det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen (jfr. pkt. 10.2.4).

Barduelva Barduelva fra Straumsmo til Bardufoss kraftverk har bestander av røye, ørret og lake. Røya dominerer i vassdraget, mens ørret finnes i de øvre delene. Røyebestanden hadde tidligere god kvalitet og svært god årlig tilvekst (Svenning 1988, Svenning og Christensen 1996). Gyte- og oppvekstområdene for røye var brukbare i den øvre delen av elva, mens de var begrensede i inntaksmagasinet til Bardufoss kraftverk (Svenning 1988). Ørreten er mer vanlig dess lengre opp i Barduelva en kommer, og ved Straumsmo ble det registrert høy tetthet av ørret i 1996 (Svenning og Kanstad Hanssen 1997), som tydet på at rekrutteringen var god. Årlig tilvekst og kvalitet for ørreten var god. Ørreten i Barduelva ble vurdert å ha svært stor attraksjonsverdi blant sportsfiskere (Svenning og Kanstad Hanssen op cit.). I perioder med stans av Straumsmo kraftverk, vil fiskens gyte- og oppvekstvilkår samt næringsdyrproduksjonen i den øvre delen av Barduelva kunne påvirkes negativt. Også raske endringer i vannføringen innenfor døgnet med påfølgende tørrlegging av vanndekte arealer vil kunne få konsekvenser for fisken og dens næringsdyr i dette området.

Sammenlignet med prøvefiskeresultater fra 1995 og 1996 (Svenning & Christensen 1996, Svenning & Kanstad Hanssen 1997) viste en ny fiskebiologisk undersøkelse i 2007 (nedre del) og 2008 (øvre del) at andelen av ørret har økt nederst i elva og avtatt i øvre del av elva (Kanstad Hanssen 2009a). Fisketettheten er generelt lavere nå enn midt på 1990-tallet, men både røye- og ørretbestanden synes å ha en del større individer nå enn tidligere. Røya vokser dårligere nå enn i 1995, og ei fire år gammel røye er nå 24 cm mot vel 30 cm i 1995. Røye og ørret har lik vekst nå, mens forskjellen var relativt stor i 1995. Boniteringen av Barduelva med sideelver viser at sideelvene har liten betydning for ørret, og en viss betydning for røye. Hovedelva veksler mye i karakter, men det er primært i de øvre delene av elva at ungfisk av ørret finner brukbare leveområder.

Det ble registrert relativt høyt artsantall, men svært lave individantall av flere bunndyrarter i Barduelva høsten 2008 (Bongard 2008).

Krav: Revisjon av pkt. 2-5 i manøvreringsreglementet inkludert konsekvensene av dagens døgnregulering for fiskens gyte- og oppvekstforhold i vassdraget. Statkrafts kommentar: Kravet bør utredes nærmere i forbindelse med det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen. Problemstillingen vil til en viss grad bli belyst ved at Barduelva er et case i NVEs program ”Miljøbasert vannføring”, delprosjekt ”Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer”.

8.3. Friluftsliv og ferdsel

Det har alltid vært stor fokus på vannstanden i Altevatn om sommeren av hensyn til båttrafikk siden det er problematisk/risikofylt å komme seg innover vannet når magasinet er mye nedtappet. Imidlertid må det gjennom vanndisponeringen også tas høyde for at Altevatn ikke har for høy vannstand inn mot høsten av hensyn til flomfare. Sollidammene ligger også som begrensning for den tidlige båttrafikken innover vannet. Båtutsettet som ligger nær Altevassdammen, kan brukes fra 479,75 moh. Andre begrensninger ved bruk av båt på vannet vil være passasjen ved Storholmen, inn elveløpet ved Ousto og havna i Gjeddebukta. Båter går inn i havna i Gjeddebukta ved 484,2 moh, og det er laget gangvei over til båtplassene på Leinavatn. Områdene brukes både sommer og vinter, med en toppsesong for fiske, multeplukking og jakt. I år hvor vannstanden er lav, får båttrafikken problemer.

Krav: Fastsettelse av minste fyllingsgrad i Altevatn innenfor en bestemt periode på sommeren av hensyn til ferdsel og det landskapsmessige. Statkrafts kommentar: En vannstand i Altevatn på 486 moh i perioden 10.07-1.10 vil gi en betydelig reduksjon i kraftproduksjonen og resultere i at vi ikke kan benytte den gitte reguleringstillatelsen fullt ut (jfr. pkt. 10.2.2). Kravet bør utredes nærmere ifm det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen. I år med meget lavt tilsig kan tiltak som utlegging av flytebrygger iverksettes.

Krav: Ordning av fortøyningsforhold, bygging av brygger, båtutsetningsramper etc. Statkrafts kommentar: Kravet ivaretas gjennom oppfølging av nye standardvilkår.

8.4. Erosjon og sedimentasjon

Meget høy vannstand i Altevatn kan resultere i erosjonsproblemer samt mulig utvasking av kulturminner. Erosjon er også registrert langs veisiden av Innsetvatn, hvor veivesenet tidligere har gjennomført noen reparasjoner. Det pågår en avklaring med veivesenet om hvem som har ansvaret for erosjonen. I tillegg har det vært erosjon på sørsiden og nordsiden av Innsetvatn, hvor skog har rast ut i vannet. Erosjon i Barduelva nedstrøms utløpet av Straumsmo kraftverk i samband med endringer i vannføringen har vært påpekt som en problemstilling som bør utredes nærmere. Erosjon er registrert nedstrøms Irggasjauri i Suttesgaldojohka som følge av overføringen. Dette har forårsaket store utgravninger i sandrygger i området.

Erosjon i øvre deler av Barduelv vil gi økning i partikkelkonsentrasjon i vassdraget og sedimentering i det mer stilleflytende Barduelvmagasinet.

Krav: Strengere restriksjoner på høyeste tillatte vannstand i Altevatn som følge av erosjonsskader. Statkrafts kommentar: Sannsynligheten for at vannstanden skal komme opp på det nivået hvor erosjonsproblemer er blitt registrert, er meget lav (jfr. pkt. 10.2.3).

Krav: Revisjon av pkt. 2-5 i manøvreringsreglementet inkludert konsekvensene av dagens døgnregulering for erosjonsfaren i vassdraget. Statkrafts kommentar: Kravet bør eventuelt utredes nærmere i forbindelse med det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen. Problemstillingen vil til en viss grad bli belyst ved at Barduelva er et case i NVEs program ”Miljøbasert vannføring”, delprosjekt ”Virkningen av effektregulering på erosjon og sedimentasjon i vannkraftmagasiner og elveløp”.

7.2Krav: Andre Erosjonssikring miljømessige langsforhold elva. (vilt, landskap) Statkrafts kommentar: Kravet ivaretas gjennom oppfølging av nye standardvilkår.

8.5. Andre miljømessige forhold (vilt, landskap)

I de senere år har det ikke vært større fokus på andre miljømessige forhold slik som vilt i tilknytning til Statkrafts reguleringer i vassdraget. Tippene ved Ørnberget, Strømsør og Storberget er godt synlige i landskapet.

Krav: Gjennomføring av tiltak som bidrar til et bedre estetisk landskapsbilde. Krav: Eget punkt i konsesjonen som gir vedkommende myndighet hjemmel til å påby miljømessige utbedringer av tipper. Krav: Generell modernisering av innholdet i gjeldende bestemmelser slik at de kommer mer i samsvar med dagens forhold.

Statkrafts kommentar: Kravene ivaretas gjennom oppfølging av nye standardvilkår.

9. Oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med reguleringen i seinere tid

Altevatn

Fisk Fra 1961 til 1979 samt i 1984 og 1985 ble det satt ut ørret i Altevatn, men i den senere tid er det ikke gjennomført kompensasjonstiltak for fisk. I 1998 ble mulighetene for lokalisering, produksjonsstrategi og kostnader med et settefiskanlegg for innlandsfisk i Barduvassdraget utredet av en arbeidsgruppe. På bakgrunn av drøfting av denne rapporten og andre relevante tiltak ble det iverksatt undersøkelser

19 for å bedre kunnskapen om effekter av utsetting av potensiell fiskespisende ørret/røye både på den utsatte fisken og på byttedyrbestanden (overtallig røyebestand) i regi av prosjektet ”Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms”. Dette som grunnlag for vurdering av aktuelle kultiveringsalternativer i Altevatn. Sett i lys av nye erfaringer med hensyn til kultivering av røyebestander i reguleringsmagasiner anses tynningsfiske med teiner å kunne være et alternativ for å forbedre vekst og kvalitet hos røya i Altevatn, eventuelt i kombinasjon med utsetting av stor fisk (Kanstad Hanssen & Svenning 2008).

I regi av selskapet Villmarksfisk har det fra 2002 vært tatt ut i størrelsesorden 70 - 80 000 røye årlig i Altevatn for videre oppdrett til matkonsum. Effekten av dette uttaket er forsøkt belyst i rapporten fra fiskeundersøkelsene (Kanstad Hanssen og Svenning op. cit.)

I 1985 ble det sprengt ut en fiskerenne i Livassfossen i Koievassdraget, som renner ut i nordvestre del av Altevatn. Fiskerenna ble imidlertid stengt da resultatet av fiskeribiologiske undersøkelser viste at rekrutteringen av ørret til Koievatn var tilfredsstillende.

Ferdsel og isforhold Merking av båtled langs Altevatn er gjennom mange år ivaretatt av Statkraft. Utplassering og vedlikehold av merkingen har blitt utført av Bardu jeger- og fiskeforening. Merkingen har bestått av forankrede blåser som har vist sikker led gjennom de farligste områdene innover vannet. Høsten 2006 ble det gjennomført en modernisering av merkingen. Merkeblåsene ble i stor grad skiftet ut med merkebøyer som har lysblink med henholdsvis rødt og grønt lys. Det ble også påmontert refleksbånd på bøyene, og antallet merkebøyer ble økt. For å sikre ilandstigning fra båt ved Ousto ble det montert ei flytebrygge som består av to seksjoner samt ilandstigningsrampe.

Ved inntaket i Altevatn er det etablert tau vinterstid som et sikringstiltak. Videre er det flere steder utplassert skilt som varsler fare for usikker is.

Østerdalselva og Innsetvatn

Fisk

I 2001 ble det gjennomført en fiskebiologisk vurdering av strekningen Straumsmofossen til Rødhølen med hensyn til produksjonspotensiale og etablering av terskler (Kanstad Hanssen 2001). Det ble satt ut teinefanget røye i tre større kulper på strekningen Strømsør-Brefallet i 2003. Utsettingen ble evaluert gjennom fiskeribiologiske undersøkelser i 2004 og 2005, der det ble vist til at effektene av utsettingsforsøket i stor grad ble maskert ved at et betydelig antall røye ble tilført området gjennom en nedtapping av Rødhølen i 2005 (Kanstad Hanssen 2005b). På bakgrunn av undersøkelsene ble det utarbeidet planer for aktuelle fiskefremmede tiltak (Kanstad Hanssen 2004b, Strand 2004). Tiltak som restaurering av enkelte terskler (opprinnelig bygd 6 stk. av estetiske årsaker) og konsentrering av vannføringen ble gjennomført i 2005 og 2006. Evaluering av tiltakene vil pågå frem t.o.m 2009, og foreløpige resultater viser at de ønskede vassdragsmessige endringene er oppnådd, men det er ennå tidlig å avgjøre om effektene på ørretbestanden blir som ønsket (Kanstad Hanssen 2009b).

I 2007 og 2008 ble det satt ut røye i Innsetvatn som et kompenserende tiltak etter nedtapping av vannet. Utsettingen evalueres årlig frem til 2011 (Kanstad Hanssen 2009b).

Ferdsel-/sikringstiltak På fire steder i Østerdalselva er det plassert varslingsskilt om at elveløpet på kort tid kan bli satt under vann.

Barduelva

Isforhold Norges vassdrags- og energidirektorat fikk i 2006 i oppdrag av Statkraft å beskrive isforholdene i Barduelva etter reguleringen, særskilt om isforholdene vinteren 2006 samt om årsak til isproblemene og mulige tiltak (Asvall 2007). Dette knyttet til de tre hovedtypene av isproblemer, henholdsvis: a) Frysing av is på og derved tetting av varegrind, hvor det ble anbefalt å holde vannstanden i Innsetmagasinet konstant hele vinteren slik at isen vil bli mer stabil og ikke så lett brytes opp. b) Oppbygging av bunnisdammer, hvor det ble anbefalt å holde en driftsvannføring på omkring 50-55 m3/s eller lavere uten døgnvariasjoner når det er isproduksjon i elva. c) Oversvømmelse og overvatning som følge av is i elveleiet, hvor det ble anbefalt å holde en jevn og ikke for høy driftsvannføring (omkring 50-55 m3/s) uten døgnvariasjoner for å hindre at strandis løsner og føres med elva videre nedover. Inntaksmagasinet til Bardufossen kraftverk bør også holdes stabilt nær HRV.

Det ble videre anbefalt å samkjøre kraftstasjonene Innset og Straumsmo hele vinteren, foreta en langsom oppkjøring av Straumsmo kraftverk ved en eventuell stans samt overvåke isforholdene i vassdraget, og da spesielt i området ved Steiro-Fosshaug. Disse tiltakene er gjennomført vintrene 2007 og 2008.

Fisk Som følge av begrensede gyte- og oppvekstmuligheter i Barduelva, ble det i 1980-årene satt ut ørret og røye i Barduelvmagasinet. I 1995 ble det satt ut 5 000 teinefanga villrøye fra Altevatn i magasinet, som ble fulgt opp med fiskebiologiske undersøkelser (Svenning og Christensen 1996, Svenning og Kanstad Hanssen 1997). En relativ liten andel av den utsatte fisken ble gjenfanget (ca. 7 %), hovedsakelig i nærheten av utsettingsområdet. Det er ikke satt ut fisk eller gjennomført andre tiltak i de senere år.

En ny fiskebiologsk undersøkelse inkludert en bonitering ble utført i Barduelva i 2007 og 2008 i regi av prosjektet ” Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms” (Kanstad Hanssen 2009a). I forbindelse med stans av Straumsmo kraftverk for utførelse av vedlikeholdsarbeider, ble det gjennomført en bunndyrundersøkelse i september (Bongard 2008). Resultatene fra disse undersøkelsene vil bli drøftet med forvaltningen og lokale aktører.

O/U-prosjekt om energieffektivisering i Barduvassdraget i 1992 I 1992 ble det sett nærmere på muligheten for å få en mer effektiv utnyttelse av Statkrafts kraftverk i Barduvassdraget. Dette ved å kjøre Innset og Straumsmo kraftverk for en best mulig utnyttelse av turbinene i vinterhalvåret, og dermed kunne øke vinterproduksjonen. I tillegg var det ønsket en jevnere vannføring i Barduelva nedstrøms Straumsmo kraftverk. Bygging av et nytt kraftverk med 17 MW installasjon parallelt med Innset kraftverk ble vurdert (Statkraft 1992). Det ble for kostbart å bygge et nytt kraftverk for å øke vannmengden til Straumsmo kraftverk, og tiltaket hadde dessuten noen miljøkonsekvenser. Imidlertid ble alternative løsninger gjennomført. Turbinene ved Innset kraftverk ble oppgradert med nye løpehjul for å øke virkningsgraden i aggregatene. Dette resulterer i at Innset og Straumsmo kraftverk kjøres jevnt med hensyn til vannmengde; ca 30 m3/s pr. aggregat. Inntaksristene til Straumsmo kraftverk ble modifisert med nye rister slik at kapasiteten gjennom dem skulle tåle økningen av vannmengder i fra Innset kraftverk. Bekkinntakene Straumsli-Tverrelv og Salvasskardet ble bygget om på grovvarerister slik at de fikk en bedre slukeevne ved en eventuell vårflom.

Tipper i reguleringsområdet

For noen år siden ble det gjennomført en opprydding av alle tippene, foruten at sigevannet ble undersøkt uten noen anmerkninger. Tippen ved Salvasskardet ble plantet og sådd i 1997 i forbindelse med plastring av Altevassdammen. Tipp Storberget skulle fjernes, men oppryddingen ble avsluttet i 2005 på grunn av at det ikke var forenelig med gårdsdrift i nærheten.

Arbeidet med vanndirektivet Bardu-/Målselvvassdraget er ett av de vassdragene som ble tatt med i første planfase i arbeidet med vanndirektivet. Barduvassdraget nedstrøms Altevatn og øvre deler av Divielva er karakterisert som sterkt modifisert vannforekomster som følge av reguleringsinngrepene. Tiltaksovervåking i Barduelva er gjennomført i 2008. Fylkesmannen i Troms har sendt ”Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Bardu/-Målselvvassdraget – Malangen” ut på høring med høringsfrist 01.07.2009. Forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram gir en oversikt over mulige tiltak for å kunne nå miljømålene som er fastsatt i vannforvaltningsforskriftens § 5. For sterkt modifiserte vannforekomster er miljømålet at såkalt godt økologisk potensial skal oppnås.

Barduvassdraget som case i NVEs program ”Miljøbasert vannføring” fase II Barduvassdraget er med i NVEs program ”Miljøbasert vannføring, Fase II, i samband med følgende to delprosjekter: a) Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (Harby 2008). b) Virkningen av effektregulering på erosjon og sedimentasjon i vannkraftmagasiner og elveløp (NVE 2008).

Høsten 2008 gjennomførte NVE sedimentundersøkelser i Barduelva, mens SINTEF-Energiforskning skal gjennomføre datainnsamling i 2009.

Samlet oversikt over de senere års undersøkelser og utredninger samt planlagt aktivitet

En sammenstilling av senere års miljøfaglige undersøkelser og utredninger i Barduvassdraget som er hel- eller delfinansiert av Statkraft, er gitt i tabell 9.1. Også kommende undersøkelser og utredninger er tatt med.

Tabell 9.1. Oversikt over senere års utredninger og undersøkelser samt pågående og planlagte undersøkelser og utredninger i Barduvassdraget.

Gjennomførte undersøkelser/utredninger År Referanse (vedlegg 9)

Isforhold Isproblemer i Barduelva 2006 Asvall 2007

Fisk Fiskebiologisk status i Altevatn og vurdering av 2008 Kanstad Hanssen & Svenning kultiveringsalternativer 2008 Fiskebiologiske undersøkelser i Innsetvatn 2007 og 2008 Kanstad Hanssen 2009b Fiskebiologiske undersøkelser i Østerdalselva 2005 og 2007 Kanstad Hanssen 2009b Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva 2007 og 2008 Kanstad Hanssen 2009a

Bunndyr og sedimentering Bunndyrundersøkelser i Barduelva ifm stans kraftverk 2008 Bongard 2008 Sedimentundersøkelser i Barduelva 2008 NVE 2008

Pågående eller fremtidige undersøkelser/utredninger

Fisk Fiskebiologiske undersøkelser i Østerdalselva 2009 Fiskebiologiske undersøkelser i Innsetvatn 2009-11 Fiskebiologiske undersøkelser i Altevatn 2009 Vurdering av effekt av døgnregulering 2009 og 2010 Harby 2008

Bunndyr og sedimentering Vurdering av tiltak som kan øke bunndyrproduksjonen 2009 Bongard 2008 Sedimentundersøkelser i Barduelva 2009 NVE 2008

10. Vurdering av effekten av de foreslåtte endringene i innkomne krav, og en vurdering av kostnader, herunder redusert kraftproduksjon, forbundet med endringene

10.1. Krav som kan ivaretas gjennom standardvilkår Flere av de foreslåtte endringene vil kunne ivaretas gjennom at konsesjonsvilkårene blir oppdatert og modernisert, jfr. dagens standardvilkår for vassdragsreguleringskonsesjoner (vedlegg 8). I tillegg påpeker Bardu kommune i sitt brev av 16.05.06 at det bør gjennomføres nye undersøkelser på flere fagfelt for å få belyst ulike problemstillinger i forbindelse med revisjonssaken på en best mulig måte. Hva som skal utredes videre, vil bli bestemt av NVE etter høring av revisjonsdokumentet. I den sammenheng er det naturlig at krav som vil få større konsekvenser for kraftproduksjonen (jfr. pkt. 10.2.2), utredes.

Saker som er hjemlet i standardvilkårene for vassdragsreguleringskonsesjoner, vil bli fulgt opp av vedkommende fag(påleggs)myndighet når disse blir innført, eventuelt som en del av dagens vilkår. Pålagte undersøkelser og tiltak må basere seg på dokumenterte årsakssammenhenger og rimelighets- betraktninger. Forøvrig vil det fortsatt gjennomføres både undersøkelser og tiltak -særskilt om fisk- parallelt med det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen, jfr. pkt. 9.

10.2. Krav som resulterer i redusert kraftproduksjon

Flere av kravene i tilknytning til manøvreringsreglementet som vil resultere i produksjonsmessige og kostnadsmessige konsekvenser, er generelt formulert. Følgelig har vi kun gjennomført beregninger av redusert kraftproduksjon som følge av en spesifisert fyllingsrestriksjon i Altevatn, som fremkommer i Bardu kommune sitt brev av 19.11.2003 til Statkraft om manøvrering av Altevatn.

10.2.1 Revisjon av punkt 2-5 i manøvreringsreglementet inkludert vurdering av konsekvensene av dagens døgnregulering, herunder bestemmelse som gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å pålegge regulanten å styre vannslippingen på en slik måte at isproblemer i elva unngås

Døgnreguleringen av kraftverkene (variasjoner mellom 20 og 66 m3/s) gjennomføres for å imøtekomme forskjeller i etterspørselen etter kraft gjennom døgnet. Dersom døgnreguleringen ikke tas av kraftverkene i Barduvassdraget, vil andre kraftverk måtte utføre denne med tilhørende miljøkonsekvenser. For å unngå isproblemer i Barduelva kjøres kraftverkene jevnt vinterstid.

10.2.2 Fastsettelse av minste fyllingsgrad i Altevatn innenfor en bestemt periode på sommeren

Fastsettelse av en fyllingsgrad i Altevatn til et gitt tidspunkt om sommeren vil resultere i at kraftverkene ikke kan kjøres som ellers tiltenkt ved at man hvert år må ligge inne med en viss sikring i magasinet

23 for å ta høyde for at det kan bli lavt tilsig dette året. Dvs. at man generelt må ligge høyere i magasinnivå for å klare fyllingskravet. Dette resulterer i at en ikke kan disponere magasinet fullt ut, noe som følgelig gir høyere vanntap samt lavere middelproduksjon og inntjening enn tilfellet uten fyllingskrav. Beregninger i Vansimtap indikerer at bare den øverste halvpart av magasinvolumet vil bli aktivt brukt i reguleringen.

Et krav om vannstand på 479,75 moh fra 20.06 og 486 moh fra 10.07 til 01.10 resulterer i et gjennomsnittlig årlig produksjonstap på 47 GWh i forhold til referansekjøringen uten tilsvarende oppfyllingskrav. Beregningen er utført med verktøyet Vansimtap og med bruk av Statkrafts modell for dette vassdraget. Produksjonstapet utgjør om lag 4 % av kraftproduksjonen i Innset og Straumsmo kraftverk, foruten også et produksjonstap ved Bardufoss kraftverk.

Dersom den tapte kraftproduksjonen på 47 GWh må erstattes av ny produksjonskapasitet til en estimert kostnad på kr 4/kWh, vil det resultere i utbyggingskostnader på nesten 190 mill. kroner.

10.2.3 Strengere restriksjon på høyeste tillatte vannstand i Altevatn

Restriksjoner på høyeste tillatte vannstand i Altevatn er begrunnet med erosjonsproblemer, herunder mulig utvasking av kulturminner. Det største overløpet noensinne var på 78 cm (22 cm under HHV) i 1993, foruten at det var et stort overløp i 2000 på 51 cm (49 cm under HHV) som er det siste. Overløp fra Altevassdammen var vanlig fram til og med 1993, hvorpå det har avtatt (vedlegg 6). Det har ikke vært overløp på Altevassdammen siden 2000, som fremfor alt skyldes bedre prognoseverktøy på tilsig i nedbørfeltet. Dette blant annet for å unngå flomtap som resulterer i tapt kraftproduksjon. Vi anser at det er lite trolig at vannstanden igjen kan komme opp på samme nivå som i 1993 og 2000.

10.2.4 Minstevannføring i Barduelva nedenfor Innsetvatn

Krav til minstevannføring nedstrøms Innsetvatn vil resultere i tapt kraftproduksjon ved at vann må tappes fra Innsetvatn (Rødhølen). Siden størrelsen på minstevannføringen ikke er konkretisert i kravdokumentet, bør dette spesifiseres og/eller utredes i det videre arbeidet med vilkårsrevisjonen. Videre må det sikres en vannføring gjennom Straumsmo kraftverk hvis en skal unngå tørrlegging av områder nedstrøms utløpet fra kraftverket i Barduelva.

Den angitte fyllingsrestriksjonen i Altevatn vil kunne resultere i at man ikke kan kjøre Straumsmo kraftverk i visse perioder i år med særs lite tilsig. Det kan derfor bli vanskelig å oppfylle både en ønsket vannstand i Altevatn samtidig med kjøring av Straumsmo kraftverk i tørre år. Denne kombinasjonen må derfor simuleres når størrelsen på en eventuell minstevannføring er utredet.

VEDLEGG 1

Oversiktskart med kartutsnitt A, B, C, D og kart over Barduelva fra Straumsmo til Bardufossen

E E

E i E

E m E

Ávhlevuopmi E U E o rde

u be E n v rg E

le s sk Sørdalen E a a a E

d el rd E lv Alappen d et E

* e ov * E

") ") ") u ") E v " G " " " r " ") " ") ")

" t E

Istindan e ") ") E a j " " ") e v ") "

" l K d * E

")") * r E ") ") " e ") ") a " ") " *

") u " ") Kirkesdalen k

E * E ") ") ") s " ") d Iselvdalen ") t ") ") * r "

")") r 650000 660000 e 670000 680000 690000 700000 710000 E ") ") " * " iv " * E a ") ")") ") S L

") B t ") a * Áslat- E

") 1505 848 E e ") n * " d " " ") ") g èahca

" " 1267 E 1424 r 1427 ") 1486 d Gassavággi E ") * * * " a * ") a D " ") ") ev

k ") ") 1399 l " " d

E ") 1016 " d E s ") ") * e " * * ") ") e n " s g ") ") Gussaloamit " " ") *

" ") ") v

E u 1107 E " u " ") " * a ") ") o

h * ") ") ") p 1270 E 1308 E ") m * Mordanjávrrit n 1484 * ") ")

875 Hest- Lappsk 1375 ") i 1231

E t ø 1062 ") a E " e * " r * " * d r * * " d " " r 906 " a e " t k " " *

" ds ") 1147 E " ste G ryggen * Dividalen E y 1262 " Dieváidvuovdi Rostojávri Innset

" N * 1352 Buoººir E

1450 * E * éë " " Beagaºan- "

Setermoen" E 1308 " E " 1218 * 1323 De gi * * Dieváideatnu Buoiddes- artavág 1337 E * gáisi Påveskardetn 1523 1246 1178 orda ± ") n * " * * Høgskardet e le E a " 1008 l n " " rdale ") a terd t * d " "" " v æ e " E " l 900 ") " S d 1514 ") ") ") ") e S 1165 " ** ") ") ") ") r r * " ") ") ") * E ") ") ")") r ") ") ") ")") ") 7640000 e 1330 a 1266 7640000 ") ") ") ") ") ") * k * " v 1482 E " ") Bárdaljávri ") T * s ") ") " " ") ") ") ") 1315 s 1636 ") " * 1499 Gáras- E ") * * 1305 Sanddalen ")") ") a * ") " ") ") v 1139 ") vuopmi E " * ") ") Kirkes- ") ") e 1182 1091 lt * * L 1146 * E ") ") a * inskarde A ") p k t ") p S 1140 s tinden E k " ") ardet * ") E 1182 Kobbryggdalen " 1260 * ") * Skaktardalen E ") ") " Vannkraftverk ") 1369 1661 ") " 1146 * * * 1464 A E ") i * * * * "") " 624 ) 1239 ") * g Njunis E ") (!") Koppa g 1320 ") " rskard ") ") et á * !( " E (!!(" v 1356 Pumpestasjon Liveltskardet " * ") ") " ") " º A E "")") ") 1387 a n ") * j ") " a ä" ") s 1287 v E Ákèajávri ") ") a Luotna- * 1376 a ! ") 935 * ss * 813 ") ") " G * d E 7630000 7630000 Pumpekraftverk ") al ") Vasskardet vággi en Jerta ") Skáide- E ") 1011 * " " ") * geahèi E *1102 ") 1063B éë ") ") * " )" 1086 t E " ") Administrativt bygg ") * Øvre Dividal nasjonalpark 953 e 1391 " " ") * d ") " r * éë E len a Goagda da ") 1146 s ") " k E Melhus hu ") * s Julosvággi sk l " !( ar e " " 1065 E d " * m éë 1045 Goktajávri et M ") * " 1087 Inntak ") ø * ") " r E " t ") " ") Østerdalen ") 1255 E ") ") S 1054 Bajit " " * 1004 (! "" " * C " " * Snøhetta " E !( * " " " 1205 Èuolmmajávri " " "" " " Innsetvatn ) "" " " * " " " " " éë " " *1027 Dam " " """ E ") " " " ") " " " ") ") ") ") "" ") " ") " " " 1129 (301 / 298)ç " " " " " " E " ") ! " " " " ( " "" " ! "" ( " !( " * )" "" " ") " " " " 1217 " " " " " * ! " " " 1102 " E ( " Sieiddeláhku "" * Vuolit " " !( " " " " Isdalen " E Èuolmmajávri *1060 Doarro- Utløp " (! S E 1120 " 7620000 * Hávgavuopmi 7620000 S a " " E Beadna 1289 l " a " 1048 " * v * 1036 l a E * v

* s v Sørdalen várri Tunnel - vannførende

s Kistefjell E a

" 1310 " k Davit Goruvejávri

s 1336 * " 976 E

a * * * Sinutluobbalat

v E

Spiikaloapmi á en D 1569 d l

* da Buoccagas E g k !( )"

1526 e ro ") 619

g " ") E * t K " Tunnel - ikke vannførende

" Kårvejaure i Altevatn " E 1164 1293 Altevasshøgda * 612 * * " * Lulit Gorvvejávri

656 ") E 995

S E (489 / 472,8) 1011 E E ÈuovŒajávri EEEE

1459 " i * t E

* E 770

g 1242 o Riksgrense

Innset g * 1012 E r

E * E

1435 á d A

1550 * v E E E Rohkunborri E * a "

E e " * Á lt E

E " l E

E ir e 1659 e E

l E

E á n t E

E v E

L te Sárevuopmi Giehpanjávri Nasjonalpark E

E E 1327 a E

* s E

E Èunujökeln E t 627 E n E

E 1209 Hávgavuopmi j Áv¼orohtu 666

á e E

7610000 E * 1356 * 7610000

E "

E t E

E * v *

E Vadvetjåkka E r E

E i " " 897

E nationalpark E Gáiseláhku E Magasin (HRV / LRV) E

" E

E E E E

E E 1123 Bihppáº E E E * E 1125* E 1025 * E * * 1146 " E E E E* 976 1115 E E " " E E E E " Nedbørsfelt E E E " E E E E E éë E E E Geavdnjajávri M E Kamasjaure E E " E E " " " Èunuluoppal E E E E " a E E E E n Gámasjávri E Vággi E *654 Goaivujávri E n Snuvrejohka E a 843 E n E E 922 è Pålnostugan E * e 1010 E Bolnnuluokta Leina- a * Njuoraeatnu E r * 462 E 1222 Bávttevuolli ru E E * Davit 735 * E E E " 1021 E Lenesjávri Njuorajávri 521 E " E * E E " E E 1010 837* Guollejávri *" Ekvidistanse 100m / Tellekurver 500m 7600000 Djupviken * E E 7600000 E " 636* 793 E E E 1436 E * Lulit Orusnjárggajávri 1610* E E 0 3 6 9 Km E Lenesjávri Jieprenjåkkstugan E E E E vatn * E E Loktajávri Salmmejohka 1568 E E Báktajávri 991* E 1127 E * * E E Kartgrunnlag © Norge Digitalt. Tornehamn E Áv¼enjárga 799 * 1392 E E Grenser for tilsigsfelt/reguleringsområde hentet fra NVE WMS. E " " Kopparåsen E Vuoskkujávri Vuoskojaure sameviste Björkstugan E E E * E E Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP. September 2009 Björkliden E 1358 E E Skyddsrum * E 1404 E Låktatjåkkastugan E E Rákkasjohka Renvaktarstuga E E E Duobddejávri * 806 * Ribasjávri 1304 * Sáhpalak * 824 515 7590000 1169 7590000 Stordalens nat.res. Laimoluokta Latnjajávri Abisko E10 sameviste Rágeseatnu Ábeskovvu Stordalen *953 Goasáiva Bajimus Gorsajávri 682* Vuoskkojohka 650000Gorsajohka 660000 670000 Torneträsk680000 690000 700000 710000 Kårsavaggestugan Vuolimus Renvaktarstuga Nissunjohka Duortnosjávri Kattuvuoma Gorsajávri Láimuluokta Jostu

Ábeskoeatnu 834 Randtjørna Langtjørna 632 654 Bergskletten

700 Duolljevuopmi Klyviloken 717 199 680 nedre Berg Storbekk- 644000 646000 648000 600 600 holet Øyvoll Snaua 600 Øymoen Strømsmomarka Kart A 525 Øystad 500 79 ± Rundvasshaugen Klyvimyrbekken Kvisla 538 400 (!") 400 )" Vannkraftverk "T Sæterbekken 400 388 nedre Strømsmobekken 400 Klyvimyra Strømsmoen )"

7632000 7632000 Administrativt bygg øvre 400 Strømsmosætra Kopparskardtjørna " !( Baug- B 351 Strømsmo- Inntak Øverås Mogård Øveråssætra loken !( Dam Storsteinmyra Strømsmoen !( Utløp (!")!( Skardbekken "B vangen "B Terskel 90 "B Ôorrov rri 332 "T Tipp / Deponi Furumoen Strømsmofossen "B 100 ") Tekniske hus Storbekken Bjørkeng Årnes ▼ Hydmet målepunkt Bærfloen Sennfloen TunnelVasskardelva - vannførende Stortjørna Stormyra Strømslitverrelva 475 Rørgate Skredland Tvibotntjørna Torvmyra Ol-Henriksahaugen 270 Rør Lunde Rubbhaugen " 223 T Slettskreda Kanal 173 Strømslia") 7630000 7630000

Straumsmo )" ") 500 Tunnel - ikke vannførende Lundebekken " : (137,3 MW/ 678GWh/år)T Skredtjørna 84 Rubb- 476 Nedbørfelt Brubakken Storberget EEEE Riksgrense 665 snytten 476 Rubblia 400 Bærmyra Butjørna Myre Strømslifossen 800 932 Kløfthumpen 300 Kløftbekken

Rubbekken Veslfjelltuva 600 100 Lundeng Skáidegeahèi 200 Strømset Kjæreng Ekvidistanse 100m / Tellekurver 100m

Brubekken Sørdalselva 0 250 500 750 Meters Kjærland 600

500 300

Rundhumpen7628000 Lundberg 7628000 Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP Adrian- Dato: September 2009 700 haugen Skjelslettbekken Nydal 700 200 Furu- Helland 800 Veslfjellet Storbakken Tronga moen 644000 882 646000 Nybekken 648000 Tihumpen

Melhus Storbekken 1063 Kvitrand- Dalberg 246 Storbekken skåra 921 482 Åkran Brattlia µlddesjohka Hellberg Storbekk- Dalbergvatnet Dalbergbekken E

E Veslfjelltuva E Skáidegeahèi Strømset

E Vasskardet

E E Mobekken

E D pmotv ggi

Adrian- E haugen 648000 650000 652000

200 NydalE 700 588

StorbakkenE Veslfjellet

882 Nybekken TrongaTihumpen Kart B ± E

900

400 Storbekken E 1063 1000

DalbergE 786 800

921 482 400

E Brattlia ") Vannkraftverk µlddesjohka Dalbergvatnet ") E Barduelva 700 Administrativt bygg !( Dalbergbekken " Dam

868 E B Grenskardet 300 900 (! Inntak "T 7626000 7626000 !(

846 E Utløp

800 Grenskard- "B Terskel E vatnan "T Tipp / Deponi 1070 "T 600 Grønliberget E Brefallsfossen < HRV-bolt 5 Fastmerke

E Brefallet Erikhumpen 762 Tunnel - vannførende

956 E Rørgate "B" B Innset

Veslejordbekken Brefallsbekken E Strømsøra Rør

" Kanal E B 700

Brattliberget Tunnel - ikke vannførende Rundvatnet E "B 338 EEE Riksgrense

Eatnannjoaskke- "B E

j vrr ?at 837 E Nedbørfelt E

Skjelbekken 872 E Magasin (HRV / LRV)

Østerdalen E

7624000 E 7624000 930 E

875 Tverrelva E Djupskåra Mellombekken E St llojohka 500 939

Badstubekken E

694 TømmermyrbakkenE

850 Tverrelvvatnet E Grenan Ekvidistanse 100m / Tellekurver 100m

800 359 HanstadE 0 250 500 750 Meters

Øybekken910 E Base- < :

"T !(")I ! E (< !

E hentet fra NVE WMS. 500 v rdu

E Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP 947 LangslettaDato: September 2009

790 Klopp- E

600 Innsetvatn 953 355 E Skredbekken (301 / 298)

921 åsen Veslvatnet E 700

Storskreda 301 E Eatnannjoaski

648000 Stormoelva650000 652000 Skredbekkvatnet E

Ruinbekken Mygghaugen Svartberget 1062 E

E Solvoll

850 Steinhaugen Innset E Veslejordbekken nedre Innset Rubben øvreE (!

Solset E ")

Eatnannjoaskke- E 1129 Mobekken 1016

Steinhaugbekken E

E E

1146 499 E

E Grøn-

E Vasskardelva

E 1074

E Veaikejohka

Koievasselva E

E E

E 930 E

E 654000 656000 658000 510 E Djupskåra fjellet

939

700

E E

Tømmermyrbakken 900 896 E Grenan Kart C

E 800 ±

359 Hanstad E

"< " T !((!I E <

5 < 5 800 < E

800 850 E

▼ E "C 555

Klopp- E Langsletta

") Vannkraftverk (MWh/GW) 355 E ") Administrativt bygg

åsen E Veslvatnet 526 !( Dam 500 600

301 E !( Inntak

Innsetvatn E 593 !( Utløp 7622000 Svartberget 7622000

Mygghaugen (301 / 298) 662 "B E Terskel

"T Tipp / Deponi E Solvoll ") Tekniske hus

Steinhaugen Innset E

nedre Innset Lekkasjemålehus øvreE Ørneberget

") < Rubben Altevatn HRV-bolt Slåttmoberget "I!î5 (! !")î:▼5")

Solset E ") (489 / 472,8) ▼ ç "T ") "T (! Hydmet målepunkt 5

! E 5 Persenbukta î E E ▼ Fastmerke Innset E E E ! !( !î : !î E !î î E Tunnel - vannførende (91,3 MW/ 460GWh/år)" E "T B E E E E E < Rørgate 5 ▼ < E 5 E Rør 400 "T E E E E E E E E E Innsetfossen E E E E Innset (! Kanal E 400 E E Tunnel - ikke vannførende E E Steinhaugbekken Nedbørfelt E 500 E Magasin (HRV / LRV) E E

E 7620000 7620000 E

569 E

Sæterbekken E

E Ekvidistanse 100m / Tellekurver 100m E

0 200 400 600 Meters !( E Dittielva (! 600 800 E

Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP E Dato: September 2009

E 800

700 E 914 900 E 654000 656000 658000 E Salvvasjohka

E 980 E Salvvasjohka DihttiŠ ohkka E E 1036 E Doaresjohka E Salvasskardfjellet E 973 E Vuolit Dihttioalgi E 1035 1011 E

Dittiskardet E

E * * * * * Kistefjell 689000 692000várri 695000 698000 832 900 Øvre Dividal nasjonalpark * 608 800 * 1300 800 1000 836 * 800 757 700 Doarrojohka * * 800 Kart D

800 757 * 1200 1334 Moarsejávri ± * 592 * * Kistefjell 874 * 700 800 BuoccagasBuoccagas Multojohka 1135 !( 665 1286 * 1009 * 1200 * * 800

600 Øvre Dividal nasjonalpark 770 1100 873 *

7615000 * 7615000 590 900 * 661 E * E 574 E E * E E 960 E E * Áksegobejohka E E 591 E * E E E E

800 763 Irgassjávri

800 * E 996 Altevasshøgda* * 847 968 * 773 E * 600 600 !( E Dam "B 600 Èuov¼a- 573 700 * E 736 572 " Borjjasoaivi * * B Terskel 772 600 Rr 283 E * 649 1011 * * Irggáº- Kanal 1009 1000 1000* 816 johka E 1000 * 560 915 1000 * Kommunegrense *

E várri * 900 882 612 Oarjjit * 689 * 576 Nasjonalpark Oarjjit * * 600 E

870 555 1000 574 E 1012 700 * Nedbørfelt * 7612000 900 Áv¼ogorsa 716 Roggejávrrit 7612000 Èuov¼ajeaggi 827 * 556 * 576 Magasin (HRV / LRV) E * 553 Borjjasoaivi 668 *

E 987 * 600595 Borjjasoaivi * 755 * Ánddeváráº E 694 565 * *

Riddov rri 800 564 E *

800 Buol¼agorssajohka 757 618 * * 561 * Riddojohka 600 590 E Stuora * 653 Skoapmit 576 Sárevuopmi 581 * * *770 Reintjørn 600 532 E Áv¼orohtu *

Reinryggen 587 E * Ekvidistanse 100m / Tellekurver 100m Noraèohkka 600 E Áv¼orohtu 600 Skoapmitjohka 500 Juovvavárri 0 500 1 000 1 500 Meters 536 515 500 500 518 * * * 500 Sárevuopmi * Unna 500 552 639 E 666 500 500 7609000 634 * 500 500 7609000 515 * 500 Suttesgáldojohka * 500 500 500 E 500 500 Áv¼ojohka Skoapmihaº 500 516 501 500 * Kartgrunnlag © Norge Digitalt. Grenser for tilsigsfelt/reguleringsområde E 500 500 550 560 hentet fra NVE WMS. Darfaljohka 513 500 496 E * 517 589 583 500 * Politiodden * * * Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP E Dato: September 2009

E * 500 550 E Altevatn 500 600 717717 591 500 * Langbukta 614 (489 / 472,8) * 700 E Gáicaluokta 600 Átnjatvárri Sandvikodden Langbukta 641 E * Riûûonjárga Langodden 500 602 E 689000 Sorbmegeaûgi692000 Stuoranjárga 695000 698000

489-472 E * 529 µtnjatluoppal E Andersholmen * * 496

E Uvhrenj rga G masjohka E E Ostov r § E 595 E E Rørskardet E E 595 Suovvanjoaski 596 497 H vgaj vrr ?at 531 Gjedde- bukta Bulasv rri Ostojeaggi Teiglund Fjellstad T Roli Bjørkli Lavika Skøelv Høgkampen ak Takvatnet Vega- Andsfjellet e Bjørkeng Forstrand lva Skøelvdalen Bakkejord vatnet * Helgemauken Holmesletta Falkefjellet Strømslia Fleskemoen Høgtuva Krokbekk- * GranliTakelvdalen Heia Øvermoen Fredriksberg Moen *337 tjørna Veltamoan Haugen Svartåsen Solstad Nyhus Målselv Maukeng Sørreisa Nordhus Nyberg Lågmauken * 384 Aust- Andslimoen Myrefjellet Nitinden Børingen Solberg Skjellhaug 500 * * Sæterli tjørna Harald- 733 Nystad Mauktippen Straumsmo - 1094 vollen Rognmoen * Middagsfjellet Nesvollen Mauken Stormauken Varge- * 874 Maukungen Bardufoss Skøelvdalen Sørforslia Brannmoen A * bergan Børingsfjellet Rabbåsen nds Andselv Haugli Søreng 1115 Gielas vatnet 1000 1045 856 ± * " Grøn- 500 Sørhus ) Furom Store Skarddalen Storhaugen Lynghaug 623 500 kampen Vardefjellet Høggumpen * Bardufoss Bardufoss Lyngstad Sagelvvatnet

* Storlifjellet 500 500 1028 Matfjellet Sørhusfjellet Fosslia (Troms Kraft AS) Nordby Tverrelva * Fossmoen Langbakkan 461 Veslmauken Kalvhovudet Målselv- Maukdal Tverrfjellet Grønlia * 84 Heggelia Bardufossen fossen Skøvassåsen )" Vestgård *1036 * Austgård n Matvatnet Målselva Elverum Rundhaug e Åsen l Grøtte Brattli Gump a Sundlia Berglund Lauvhaugen ed n d 444 Evjan Nymoen ale le * n a s Barhaugen Skøvatnet gd å * Lundberg an b 871 448 Stortind L * 87 b 195 " Øverbygd * ) * 1022 a Undset Malerud Litle Sandvika 1000 R Brandmoen Langrabben Løberg * M 666 * øln Hjerttindtuva * Skoelvlia 381 352 Tillermo )" Rundfjellet el Gievdneèohkka * Alappmoen Vannkraftverka (GWh/MW) va 1080 Elverom lv *1127 Lium lse Gumpeelva å 1000 Alvheim M 500 500 !( 500 Inntak 1380 * Istindlia Elvevoll Alappmosætra 1000 Toresætra n Hjerttinden le a Molund "B a lv Elvevollsætra Terskel Salangseidet d e lv rv 1096 Snøfjellet Basev e Stormo e * ágg ko j "T * i Bjørnsund K 1119 500 S Nesvoll Storfjellet Tipp / Deponi 1000 Kletten Grønlia Vesltindv¾± 752 787 ▼ * * Bjørnstad Hydmet målepunkt Kampen 1486 1425 Gáicca- Fossli- n * * *963 500 e várri 1267 l Storvatnet Grønlidalen Strand 1489 * sætra a Alappen Steinvatnet * d Gråhøgda Tunnel - vannførende 500 Vesleala 1000 lv 1000 Røyrbakken e Kjosvoll Skoelva * v Grønlidalen 1106 Istindan r Rostadmo- e j Tolvtinden sætra Nedbørfelt Røyrbakkvatnet 6 Iselvdalen )" 500 K * Rundfjellet 1408 Holmestrand * Midtun 1000 t 903 a Vestli Kirkesdalen1000 e Haugli lv rd e 1000 1294 a 1000 Kirkeselva * k u 1332 s d * rt Fjellstad 690 r ive Bekkebotn * a S Blåberget Utby B Rundfjellelva Brøran Sollund Storala 1424 Sandeggen 1267 * Ala * 1427 * 1237 Østhagen * 1000 1000 Vakkerfjellet Kirkesjorda Seljeskogen Svart- Gråhøgda Beassetèohkka t 1000 Moen * e *1016 Langvasslia 994 rd Jensvoll Dal berget a 500 k Myrlund Nysted s 1484 Hage Høgda g * Rundhaugsætra Åmoen u 500 Lang- Krokstad a *1308 1000 Melen Moegga Grønfjellet h Hest- Lappskard Salangen vatnet n Iselva 1062 et * Rubben Bjørkmoen 500 ø * * Skårvika 875 rdet r ska G Sjøvegan Prestbakken ted ryggen Bjørkåsen Leirbekkvatnet ys 1000 Rund- Sagfjorden Flåget N * 1000 Bardu 1262 Frøken- * Strokkenes Elvebakken Setermoen fjellet Fremste Salangen Leirvassfjellet 1000 1450 tinden 1308 Øvre- Blåberget 1000 * Elveland vatnet Toftaker *1218 Tuvslettfjellet Laberg Nesmoen Påveskardet *1337 1000 1000 1523 * Skyssmoen * llen Sætran rrda Stuora- tte Hagesætra Innset Hundtorp en 1000 Kollia Kroken Midtlia al gáisi æ Fosshaug d S 1514 Finnstad lv * Berglund e Langfjellet 500 rr *1330 t e Iselv- 1000 v 1482 Gryte- e Svartvatnet T vatnet * d 1500 Bangkletten r Mátta- Sørskogen Haugland * Tverrfjellet fjellet a Vollstad Brandvoll Vika 1315 * k * Høyland s Froske- 1499 s gáisi vatnet Lundamo Bardujord 1000 a Kirkes- t v e e 1677* d Masterbakk- L Lappskard- lt i a * kardet Ekvidistanse 100m / Tellekurver 100m e pp kins A s vatna Salangselva sk S g arde tinden tinden 0 2 4 6 Kilometers n 500 t 1000 a Heimehaugen 1000 Øytangen 1000 v Tønsheia a Austre 1182 L 1000 Skinskard- * Vestre Bergkletten * 952 Fosseng Tindtjørna Kartgrunnlag © Norge Digitalt. * Strøms- tinden Grenser for tilsigsfelt/reguleringsområde 1317 Bjørnfjellet 1146 * Asaèohkka kroken * * hentet fra NVE WMS. Soløy Kobbryggdalen*1265 Øystad Røyevass-

* 1000 Sagvatnet Forset Lifjellet (!")Strømsmoen Utarbedet av Statkraft Energi AS. PGPP Blåfjellet 951 "T Kopparsk 1000 * arde berget Dato: September 2009 Blåfjell- 847 "B t Rundkollen )" " (!") i Lavangen B" g vatnet 1351 B" Røye- Liveltskardet * B g 1000 Kopparskard- vatnet á Hesjevika Årnes * v º )" "T Lunde "T: ") tinden a Luotna- Lyngmoen Storfjellet Strømslia s * n Myre a 935 le Straumsmo G * Stállovárri Tennevoll Trond- a Isvatnet d Erikfjellet 500 1000 vággi s 1000 (137,3MW / 678GWh/år)Skáide- Vasskardet Spansdalen g Livelttinden 1000 Perfjellet 1438 ▼ Strømskardvatnan fjellet n * *1476 la * geahèi Veslfjellet Trosen Sollia a Moen Barduelva * S Vesleskardtinden Melhus * * Busletta * Skogstad Melhussætra Hallberg * Lavangen Spansdalen "BT Luotnajohka Grønfjellet t alen "T Koievatnet e Spansdalselva Melhusska sd rd rdet hu "B a el "B k M "B s m ø tr < S < ")!( < ""(!5 5 < :TI ▼

55 (!"T")"T ▼▼5(! < "" < TB 5▼5(!

Figur 1. Restfeltet nedstrøm Irggasjauri og Mouldajokka overføringene (markert med gult), ca. 18 km2.

Figur 2. Restfeltet mellom Altevatn og Innsetvatn (markert med gult), ca 24 km2.

Figur 3. Restfeltet mellom Innsetvatn og utløpet fra Straumsmo kraftverk (markert med gult), ca 71 km2.

Figur 4. Restfeltet mellom bekkintaket Straumli-Tverrelva og samløpet med Barduelva (markert med gult), ca 3,8 km2.

Overføring oppstrøms Irgassjaurie.

Den indre delen av Altevatn, med Rohkunborri i bakgrunnen.

Altevatn med båthavna.

Fra Båthavna i Altevatn.

Altevatn fra ovenfor dammen.

Altevassdrammen.

Østerdalselva.

Østerdalselva ved Strømsør. Fotograf: Halvard Strand, NVE.

Barduelva ved Østli.

Barduelva islagt vinterstid.

Barduelva ved Ala. Østhagen på den andre siden.

Inntak Straumsli-Tverrelv. www.statkraft.com