Møteinnkalling

Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: 14.05.2019 Tidspunkt: 10:00

Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Orienteringer:  HOLF-prosjektet i Rana  Nye læreplaner

Geir Morten Waage Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær

1 Saksliste

Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer

Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 28/19 Referatsaker RS 4/19 Årsregnskap 2018 Indre Helgeland 2014/1920 Kontrollutvalgssekretariat

Politiske saker PS 29/19 Ekspropriasjon - avtaleskjønn - erverv av grunn og 2017/1799 rettigheter i forbindelse med Polarsirkelen Lufthavn på Hauan PS 30/19 Fleksibel fakturering kommunale avgifter 2019/1579 PS 31/19 Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana 2019 2017/1295 PS 32/19 Helgeland museum - korrigering av tilskudd fra Rana 2019/1109 kommune PS 33/19 Bygging av Storsandalsveien - kostnader etter 2019/1629 anbudsåpning PS 34/19 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann og redning i Rana 2019/1651 kommune PS 35/19 Vinterparkering langs E 12. 2019/374 PS 37/19 Forsøksordning med skolemat i ungdomsskolene 2019/1761 PS 36/19 Oppkapitalisering av ACDC X 2015/4132

PS 28/19 Referatsaker

3 4 5 6 7 Fra: Knut Soleglad ([email protected]) Sendt: 04.04.2019 08:51:23 Til: [email protected]; [email protected]; postmottak; [email protected]; [email protected]; Postmottak; [email protected] Kopi:

Emne: Referatsak til kommunestyret fra Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Vedlegg: IHKUS, årsregnskap 2018 m.v..pdf Hei!

På vegne av styret i Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat, ber jeg om at vedlagte ‐ Årsregnskap 2018, ‐ Årsberetning 2018, ‐ Uavhengig revisors beretning 2018 legges frem som referatsak til kommunestyret.

Vennligst ta kontakt dersom det er praktiske spørsmål til saken.

Med vennlig hilsen

Knut Soleglad Kontrollutvalgssekretær Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat

Telefon: 951 44781 E‐mail: [email protected] Hjemmeside: www.ihkus.no

Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2017/1799-39 Saksbehandler: Dag-Arnfinn Nilsen

Ekspropriasjon – avtaleskjønn – erverv av grunn og rettigheter i forbindelse med Polarsirkelen Lufthavn på Hauan

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/19 07.05.2019 Kommunestyret 29/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling Med forbehold om at pågående grunnervervsforhandlinger med berørte grunneiere ikke fører frem, eksproprierer Rana kommune ca. 2010 daa nødvendig grunn og rettigheter fra følgende eiendommer i forbindelse med bygging av ny flyplass på Hauan i Rana:

- Gnr. 25 bnr. 5 - Rolv Kristian Brendås – ca. 18 daa - Gnr. 32 bnr. 1 - Kari Helene Fagerli – ca. 90 daa - Gnr. 32 bnr. 2 - Roger Fagerli – ca. 57 daa - Gnr. 32 bnr. 11 - Kirsten og Per Asle Johnsen – ca. 89 daa - Gnr. 33 bnr. 1 og 57 - Karl Elius Andersen – ca. 255 daa - Gnr. 33 bnr. 2 og 16 - dødsbo etter Kjell Johan Hansen – ca. 500 daa - Gnr. 33 bnr. 3 - Line og Einar Furuheim – ca. 486 daa - Gnr. 33 bnr. 5 - Tom Ove Ytregård – ca. 217 daa - Gnr. 33 bnr. 17 - Asle Joar Hansen – ca. 12 daa - Gnr. 33 bnr. 18 - Kåre Heggelund m/fl. – ca. 5 daa - Gnr. 33 bnr. 44 - dødsbo etter Mary Luise Andersen – ca. 0,4 daa - Gnr. 33 bnr. 56 - Øyvind Johan Myrmo – ca. 1,2 daa - Gnr. 34 bnr. 1 - Finn Skugghei – ca. 6 daa - Gnr. 34 bnr. 4 og 7 - Paul Herlof Jensen – ca. 182 daa - Gnr. 35 bnr. 10 - Elin Strøm Einmo – ca. 4 daa - Gnr. 36 bnr. 1 - Joakim Hovd og Cathrine Hanssen – ca. 87 daa

Rana kommune begjærer i tilfelle rettslig skjønn overfor Rana Tingrett hva angår de aktuelle parseller fra disse eiendommene.

Rana kommune søker etter dette også om fylkesmannens samtykke til forhåndstiltredelse av arealene i henhold til oreigningslovens § 25.

Innstilling fra formannskapet til kommunestyret - 07.05.2019 - sak 23/19

Vedtak:

Med forbehold om at pågående grunnervervsforhandlinger med berørte grunneiere ikke fører frem, eksproprierer Rana kommune ca. 2010 daa nødvendig grunn og rettigheter fra følgende eiendommer i forbindelse med bygging av ny flyplass på Hauan i Rana:

Rana kommune begjærer i tilfelle rettslig skjønn overfor Rana Tingrett hva angår de aktuelle parseller fra disse eiendommene.

Rana kommune søker etter dette også om fylkesmannens samtykke til forhåndstiltredelse av arealene i henhold til oreigningslovens § 25.

Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0).

Saksopplysninger Bakgrunn/hjemmel

Detaljreguleringsplan for Polarsirkelen Lufthavn Mo i Rana (planid. 3063) ble vedtatt av kommunestyret i Rana den 15.12.2009. Kommunestyret har adgang til å treffe vedtak om ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan i medhold av Plan- og bygningslovens § 16-2. Ekspropriasjonsvarselet må fattes innen 10 år etter at reguleringsplanen er kunngjort. Fristen utløper dermed 15.12.2019.

Side 2 av 6

Administrasjonen har pågående forhandlinger med grunneierne via deres advokater med et primært ønske om en minnelig ordning. Saken fremmes til politisk behandling med tanke på tidsfristen som nevnt ovenfor, - i det tilfelle at avtale om minnelig ordning om ervervene ikke fører frem.

Grunneierne har delt seg i 2 grupperinger med hver sin advokat. Dette er:

- Adv. Erling Keyser, Brækhus advokatfirma DA, Oslo. Representerer følgende eiendommer (5 stk.): - Gnr. 33 bnr. 1 og 57 - Karl Elius Andersen - Gnr. 33 bnr. 2 og 16 - dødsbo etter Kjell Johan Hansen - Gnr. 33 bnr. 3 - Line og Einar Furuheim - Gnr. 33 bnr. 5 - Tom Ove Ytregård - Gnr. 33 bnr. 17 - Asle Joar Hansen.

- Adv. Ivar Chr. Andersskog, advokatfirmaet Nidaros DA, Trondheim. - Representerer de øvrige partene (11 stk.).

Varsel om ekspropriasjon

Før kommunestyret kan treffe vedtak om ekspropriasjon eller avtaleskjønn, skal de berørte grunneiere ha hatt anledning til å uttale seg. Slik varsel om ekspropriasjon ble sendt grunneiernes advokater i brev av 22.11.2018. Frist for å uttale seg ble satt til 15.02.2019. Rana kommune fikk ingen konkrete tilbakemeldinger innen fristens utløp. Det ble heller ikke bedt om utsatt tidsfrist.

Sammen med ekspropriasjonsvarselet ble det samtidig varslet om at det kunne være aktuelt å sette i gang arbeidene i området før et eventuelt rettskraftig skjønn foreligger. Det ble derfor bedt om en tilbakemelding om slik samtykke kunne bli gitt fra grunneiernes side. Alternativet er at Rana kommune søker fylkesmannens samtykke til forhåndstiltredelse av grunnarealene i henhold til oreigningslovens § 25. Heller ikke dette fikk vi noen konkrete tilbakemeldinger på fra grunneiernes advokater. I de pågående forhandlinger vil det bli bedt om at grunneierne gir slik erklæring om forhåndstiltredelse.

Sakkyndige rapporter

Det er utarbeidet i alt 3 landbrukssakkyndige rapporter med erstatningsberegninger for skog- og utmarksressursene i forbindelse med den nødvendige grunnavståelse i tilknytning til flyplassutbyggingen. Dette er:

- Rapport datert 15.02.2018 fra Severin Myrbakken, Forstkanditat Myrbakken AS, Opphus. (Engasjert av Polarsirkelen Lufthavnutvikling)

- Rapport datert 11.02.2019 fra Simen Bie-Larsen, Areal og Eiendom AS, Kongsvinger. - Rapport datert 13.02.2019 fra sivilagronom Jon Rannem, Steinkjer.

De 2 sistnevnte ble engasjert, primært etter ønske fra grunneiernes advokater. Disse samarbeidet om å avgi en landbrukskyndig vurdering av erstatningsspørsmålet. Rannem ble engasjert av grunneierne mens Bie-Larsen ble valgt av kommunen. Mandatet disse 2 fikk var som følger:

Side 3 av 6

Den sakkyndige skal gi en vurdering av hvilken erstatning grunneiere berørt av ny flyplass i Rana kommune har krav på. Det skal legges til grunn de skogregistreringer som er gjort av Allskog i 2017 og vanlige ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Ved vurderingen skal man bruke rapport fra S. Myrbakken av 15.02.2018, innspill fra grunneierne, kort befaring i området og egne vurderinger.

Nøkkeltall for areal som erverves

Gnr. 25 bnr. 5 Gnr. 32 bnr. 1 Gnr. 32 bnr. 2

Gnr. 32 bnr. 11 Gnr. 33 bnr. 1 Gnr. 33 bnr. 57

Fradelt ikke bebygd boligtomt ca. 1 daa.

Gnr. 33 bnr. 2 og 16 Gnr. 33 bnr. 3 Gnr. 33 bnr. 5

Gnr. 33 bnr. 17 Gnr. 33 bnr. 18 Gnr. 33 bnr. 44

Fradelt ikke bebygd boligtomt ca. 0,4 daa

Side 4 av 6

Gnr. 33 bnr. 56 Gnr. 34 bnr. 1 Gnr. 34 bnr. 4 og 7

Fradelt ikke bebygd boligtomt ca. 1,2 daa.

Gnr. 35 bnr. 10 Gnr. 36 bnr. 1

Tilbud

Det har fra administrasjonen sin side blitt gitt 2 forslag til tilbud om erstatningsutmåling. Det første tilbudet ble ikke besvart av partene. Den siste ble fremmet for partene den 13.03.2019. Tilbudet baserte seg på rapportene fra Bie-Larsen og Rannem som partene selv har godkjent som sakkyndige i denne saken. Tilbudet ble framsatt av kommunen forutsatt minnelig avtale. Keysers klienter har ikke akseptert det siste tilbudet, men det pågår fremdeles forhandlinger.

Tilbudene er forskjellige fra eiendom til eiendom. Følgende erstatningsposter er blant annet vurdert for hver enkel eiendom:

 For de eiendommer som taper skogsmark skal erstatningen kompensere for det økonomiske tap eieren har ved ikke å kunne drive skogproduksjon på arealet.  Økonomisk tap som følge av dårligere tilgjengelighet for fremtidig drift etter gjennomført grunnerverv.  Mindre egnet fremtidig jaktområde. Tap av jaktverdi.  For de som har sagbruk: tap av foredlingsverdi av eget virke.  Tap av leiearealer (f.eks. mobilmast).

Side 5 av 6

 Tap av utmarksbeite.  Tap av grasproduksjon.  Evt. ulemper på gjenværende eiendom.

Videre er det beregnet tap av fremtidig tomtesalg på enkelte av eiendommene. Dette er fra administrasjonens side i utgangspunktet avvist. En gjennomgang av planhistorikken avdekker at området på Hauan tidligere var avsatt til formålet LNF-1. Tilsvarende LNFR-1 rundt flyplassarealene i dagens kommuneplan er altså en videreføring av forrige generasjon kommuneplan som var gjort gjeldende fra 2004. Fra dette tidspunkt var bestemmelsene at innenfor disse områdene tillates ikke fradelt nye tomter eller oppført bolig-, fritids- eller ervervbebyggelse utenom stedbunden næring dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. Dette innebærer at det for de eiendommer hvor det er tatt inn sannsynlighet for fradeling og salg av boligtomter etter vår mening i utgangspunktet ikke kan tillegges vekt.

Det ble gjennomført et forhandlingsmøte med adv. Andersskog den 25. april for en gjennomgang av saken med tanke på om det var forhold i kommunens tilbud som mangler eller bør presiseres/justeres. Målsettingen var å få full klarhet i de aller fleste forhold hva gjelder hans klienter. Adv. Keyser ble invitert til å delta på vegne av sine klienter, men ble forhindret fra å møte.

Møtet med Andersskog resulterte i en foreløpig avklaring av de fleste forhold, også økonomisk, - og det arbeides nå ut detaljerte forslag til kjøpekontrakter som vil bli fremmet hans klienter for evt. signering.

Vurdering/konklusjon

Administrasjonen har altså pågående forhandlinger med grunneierne via deres advokater med et primært ønske om en minnelig ordning. Men som nevnt innledningsvis fremmes denne saken til politisk behandling med tanke på tidsfristen, - i det tilfelle avtale om minnelig ordning om ervervene ikke fører frem.

Skulle en avtale med grunneierne bli en realitet vil avtalene i den forbindelse bli fremmet til politisk behandling på et senere tidspunkt.

Tekniske tjenester, den 30. april 2019

Jan Erik Furunes Hilde Sofie Hansen Kommunaldirektør tekn.tjenester Seksjonsleder Miljø og landbruk

Side 6 av 6

14 Reguleringsplan

1:20000

12.04.2019

Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2019/1579-3 Saksbehandler: Hege Nygård

Fleksibel fakturering kommunale avgifter

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/19 07.05.2019 Kommunestyret 30/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

1. Rana kommune innfører ordning med fleksibel fakturering fra 01.01.2020. 2. Standard terminoppsett utvides til 4 faktura pr. år.

Termin 1: perioden 01.01 – 31.03 Termin 2: perioden 01.04 – 30.06. Termin 3: perioden 01.07 – 30.09 Termin 4: perioden 01.10 – 31.12

3. For eiendommer med små avgifter settes det begrensinger for termininndeling.

a) Eiendommer med Kommunale avgifter på under kr. 1 000,- pr. år faktureres for hele beløpet ved en av terminene. b) Årlig avgift inntil kr. 2000, faktureres over to terminer.

4. Det kan inngås avtale om 12 terminer for husholdninger med store kommunale avgifter forutsatt at det inngås avtale om e-Faktura og/eller Avtale Giro.

5. Vilkår fastsettes ved behandling av årlig gebyrregulativ.

6. Ordningen evalueres innen utgangen av 2021.

Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet - 07.05.2019 - sak 26/19

Vedtak:

1) Rana kommune innfører ordning med fleksibel fakturering fra 01.01.2020. 2) Standard terminoppsett utvides til 4 faktura pr. år.

Termin 1: perioden 01.01 – 31.03 Termin 2: perioden 01.04 – 30.06. Termin 3: perioden 01.07 – 30.09 Termin 4: perioden 01.10 – 31.12

3) For eiendommer med små avgifter settes det begrensinger for termininndeling.

4) Eiendommer med Kommunale avgifter på under kr. 1 000,- pr. år faktureres for hele beløpet ved en av terminene. 5) Årlig avgift inntil kr. 2000, faktureres over to terminer.

6) Det kan inngås avtale om 12 terminer for husholdninger med store kommunale avgifter forutsatt at det inngås avtale om e-Faktura og/eller Avtale Giro.

7) Vilkår fastsettes ved behandling av årlig gebyrregulativ.

8) Ordningen evalueres innen utgangen av 2021.

Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0).

Saksopplysninger Kommunestyret fattet følgende verbalvedtak under behandling av K. sak 120/19 – Budsjett og økonomiplan 2019-2022.

« Kommunestyret ber rådmannen legge til rette for at kommunale avgifter kan deles inn i månedlige betalinger».

I denne saken følges bestillingen opp fra administrasjonens side.

Fakturering av kommunale avgifter i regi av Rana kommune omfatter vann, avløp, tilsyn avløpsanlegg, feiing, eiendomsskatt og kommunal festeavgift. Fakturering skjer 2 ganger pr. år (februar og august).

HAF (Helgeland avfallsforedling IKS) står for fakturering av renovasjon og vurderes derfor ikke inn i ordningen med fleksibel fakturering.

Side 2 av 5

Arbeidsprosessen ved fakturering av kommunale avgifter er fordelt mellom tekniske tjenester og regnskapsavdelingen i Rana kommune. Teknisk forbereder og kjører faktureringsgrunnlag ut fra fagsystemet Komtek. Regnskap sender ut faktura via kommunens faktureringssystem VISMA og forestår innfordring. Teknisk og regnskap mottar henvendelser om utsendte faktura, krediterer og retter feil og mangler.

I 2018 er det innkrevd 158 mill. kroner i kommunale avgifter. Ved hver termin sender Rana kommune ut rundt 10 000 fakturaer. Disse fordeles slik:

Kommunale avgifter Antall Enhetspris Sum pr.termin Andel kostnad Avtale giro med eFakturavarsling 650 2,00 1 300 3 % Avtalegiro 1 215 0,60 729 2 % eFaktura-privat 2 348 3,00 7 044 19 % Blankett via post 77 0,00 0 0 % Ekstern print 4 400 6,33 27 852 73 % Internfakturering til fakturabehandling 107 0 % Annen meldingssentral , EHF 1 154 0,85 981 3 % Sum 9 951 37 906 100 %

Årlig kostnad knyttet til ordinær forsendelse (to terminer) er i underkant av 80.000 kroner. 44 prosent av fakturaene sendes ut til innbyggerne via ekstern print, andel av kostnadene er 73 prosent. Dette er den dyreste løsningen og målet er derfor å få flere kunder over på eFaktura og avtalegiro. Rana kommune sender ut ca. 1 000 purringer (ca.10 prosent av grunnlaget) til husstander etter forfall. Flere innbyggere gir tilbakemelding om at beløpene er store og termininndelingen lite fleksibel.

Konsekvenser – innføring av fleksibel fakturering Innføring av fleksibel fakturering vil ha følgekostnader. Faktureringsprosessen må kjøres oftere noe som vil medføre mer administrativ tidsbruk (anslagsvis 35 - 40 prosent stilling). Samtidig forventes det mindre tidsbruk til oppfølging, innfordring og et mer jevnt fordelt arbeidstrykk. Hvordan dette vil slå ut samlet sett vet vi ikke før ordningen er satt i drift.

Det vil også tilkomme engangskostnader anslått til ca. 100.000 ved etablering av teknisk løsning med årlig driftsutgift på ca. 20.000 kroner. Hoved kostnaden er imidlertid knyttet til forsendelse av faktura. Valg av modell (antall terminer) og måten kunden mottar faktura på vil ha stor betydning. Deler av eventuelle ekstrakostnadene med innføring av fleksibel fakturering vil belastes selvkostområdene.

Renovasjonsavgifter – HAF Som påpekt tidligere i saken står HAF (Helgeland avfallsforedling IKS) selv for fakturering og innkreving av renovasjonsavgift. Det ligger et mulig potensiale for effektivisering gjennom bedre samhandling mellom kommunen og HAF ved vedlikehold av kunderegister og fakturering. Hvis dette skal følges opp og utredes videre, må Kommunestyret gi en bestilling til styret i HAF.

Side 3 av 5

Antall terminer. I dag har Rana kommune to faste terminer. Det er mulig å legge opp flere alternativ. Antall standard terminer kan økes fra alt mellom to til 12. Det kan også tilrettelegges for en kombinasjon av standardterminer og fleksibel fakturering. Dersom Rana kommune skulle gå over til 12 faste terminer vil kostnadene ved utsending økes med ca. 400.000 kroner forutsatt samme vilkår i kundeporteføljen som i dag. Hadde alle kundene hatt eFaktura eller lignende løsning ville kostnadsøkningen vært i overkant av 230.000 kroner.

Kommunene har ulike ordninger. Tabellen nedenfor viser eksempler fra noen kommuner.

Kommune Antall terminer kommunale avgifter Bergen 4 terminer Bodø 4 terminer, fleksibel løsning 12 terminer (forutsatt Faktura og/eller AvtaleGiro. Fredrikstad 4 terminer, med fleksibel løsning 12 terminer. Harstad 4 terminer. Skal over til 12 måneder i løpet av 2019. Oppegård 4 terminer. Ringerike 3 terminer Stjørdal 2 terminer Tromsø 2 terminer Trondheim 4 terminer

Anbefaling Innføring av fleksibel fakturering av kommunale avgifter vil gi innbyggerne en større valgfrihet. De kommunale avgiftene har økt de siste årene og fordeling av utgiftene på flere terminer kan ha stor betydning for den enkeltes privat økonomi.

For å imøtekomme behov foreslås det at Rana kommune innfører fleksibel fakturering for kommunale avgifter med virkning fra 01.01.2020. Standard terminoppsett utvides fra 2 til 4 terminer, med mulighet for fleksibel fakturering over 12 måneder. Forutsetning for å inngå avtale om 12 terminer er minimum e-Faktura og/eller Avtale Giro.

For eiendommer med små avgifter settes det begrensinger for termininndeling. Detalj vilkår for ordningen fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet i tilknytning til budsjett og økonomiplan 2020 -2024.

Den samlede kostnaden for Rana kommune ved å gå over til ny ordning er vanskelig å fastsette men antas å være minimale. Hensynet til innbyggerne vektlegges og Rådmannen forutsetter at endringen ivaretas innenfor eksisterende budsjettrammer.

Med bakgrunn i denne saken påbegynner administrasjonen arbeidet med å tilrettelegge for innføring av ny ordning fra årsskiftet.

Side 4 av 5

Side 5 av 5

Arkiv: 099 Arkivsaksnr: 2017/1295-6 Saksbehandler: Britt Karin Haugen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana 2019

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 19/19 30.04.2019 Kommunestyret 31/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana for 2019 tas til orientering

Innstilling til kommunestyret fra utvalg for oppvekst og kultur - 30.04.2019 - sak 19/19

Vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana for 2019 tas til orientering.

Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (11-0).

Saksopplysninger

Om tilstandsrapportering og lovhjemmel for denne: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er utarbeides av kommunaldirektør for oppvekst og kultur. Rektorene har fått mulighet til medvirkning gjennom arbeid med rapporten i rektormøter. Oppvekst og kulturutvalget har også kommet med sine innspill i utvalgsmøte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem: Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene.

Krav til innhold i tilstandsrapporten: Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

Det generelle systemkravet: Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13- 10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.

Personvern: Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser.

Tilstandsrapporten har vært fremlagt formannskap og kommunestyret som orienteringssak.

Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana 2019

Side 2 av 2

2019

Tilstandsrapport for grunnskolen

23 Innhold

Sammendrag ...... 3 Innledning ...... 4 Hovedområder og indikatorer ...... 5 Tidlig innsats og tilpasset opplæring ...... 6 Andel elever med vedtak om spesialundervisning ...... 7 Lærertetthet ...... 8 Læringsmiljø ...... 8 Elevundersøkelsen ...... 8 Resultater ...... 18 Nasjonale prøver ...... 19 Nasjonale prøver 5.trinn ...... 20 Nasjonale prøver ungdomstrinn ...... 22 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ...... 24 Grunnskolepoeng ...... 25 Overgangen fra grunnskole til VGO ...... 25 Systemer for kvalitetsoppfølging ...... 26 Desentralisert kompetanseutvikling ...... 27 Mål 2018-2022 for DEKOM: Vefsn-regionen og Rana ...... 28 Fellesområder i strategien: ...... 28 Kompetanseheving gjennom videreutdanning ...... 29 Skolens digitale modenhet ...... 30 Implementering av læringsbrett ...... 30 Vurderinger og refleksjoner ...... 31

Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

24 Sammendrag Rana-skolen har inneværende skoleår (2018/2019) 3014 elever og 278,15 årsverk til undervisningspersonale. 94,38 % av undervisningen er gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Andelen av elever som har vedtak om spesialundervisning går ned og lærertettheten er på nasjonalt nivå.

Elevundersøkelsen viser at det forekommer mobbing både på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Skolene har nulltoleranse for mobbing – vi har økt tilsyn, alle skolene har planer mot mobbing, de er tidlig inn i mobbesaker og lager aktivitetsplaner. Det er høy skår for vurdering for læring på mellomtrinnet mens vi skårer lavt på ungdomstrinnet. Temaet tas med videre i rektornettverk slik at vi ser på hvordan vi kan jobbe med å forbedre vurderingskulturen. Nytt digitalt verktøy, Office 365 apper og ny læringsplattform kan være med å øke bevisstheten rundt vurdering for læring. Ny læreplan med god digital visning av læringsmål er også et viktig verktøy vi skal bruke i dette arbeidet.

Resultatene på nasjonale prøver viser at resultatene i 8.trinn ikke er tilfredsstillende og at dette må jobbes med også på avgiverskolene. Det er en tilfredsstillende resultat-økning fra 8. til 9. trinn men ikke stor nok til at man kommer opp på landsgjennomsnittet.

I oktober 2018 byttet vi skoleadministrativt system fra IST til Visma flyt skole. Tilbakemeldingene på nytt system er udelt positive både blant ansatte og foresatte. Nytt skolefaglig system skal sørge for en bedre kommunikasjon når det gjelder beskjeder mellom skole-hjem, og foresatte kan logge seg på for å følge med fravær, anmerkninger og karakterer.

Inneværende skoleår (18/19) er 34 lærere i Rana-skolen under videreutdanning. Neste skoleår skal til sammen 34 lærere ta videreutdanning. Skolene i Rana kommune har begynt arbeidet med å innføre ny læreplan. Vi jobber systematisk med kollegabasert veiledning der digitale verktøy har hatt hovedfokus.

Fra 2016 har grunnskolen klatret opp 57 plasser på kommunebarometeret. Kommunen ligger i 2018 på 327 plass når det kommer til grunnskole.

Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

25 Innledning Hensikten med tilstandsrapport er å presentere indikatorer og refleksjoner som kan styrke dialogen mellom skoleeier, skoleledelse og politisk nivå om kvaliteten og satsingsområdene i skolen. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13- 10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd.

I denne tilstandsrapporten presenteres relevante indikatorer fra blant annet elevundersøkelsen og nasjonale prøver med bruk av fargeindikator. Bruk av farger er en forenkling som raskt gir en oversikt over resultatene. Når vi bruker farger, unngår vi å sammenligne tall som ikke kan sammenlignes. Vi unngår også å overvurdere forskjeller som er så små at de ikke skal tillegges vekt. Utdypende forklaring til fargeanalysen finnes innledningsvis i kapittel om læringsmiljø og kapittel om resultater.

Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

26 Hovedområder og indikatorer

Indikator og nøkkeltall 2014- 2015- 2016- 2017- 2018- 15 16 17 18 19

Tallet på elever 3 041 3 036 3 006 3 018 3 014

Årsverk for undervisningspersonale 305,1 269,8 266,0 276,7 278,2

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med 95,9 96,7 93,6 93,2 94,3 godkjent utdanning

Årstrinn Antall

1. årstrinn 291

2. årstrinn 277

3. årstrinn 303

4. årstrinn 325

5. årstrinn 289

6. årstrinn 294

7. årstrinn 297

8. årstrinn 298

9. årstrinn 311

10. årstrinn 329

Sum, elever i Ranaskolen 3014

Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

27 Tidlig innsats og tilpasset opplæring Deloitte gjennomførte en forvaltningsrevisjon av tilpasset opplæring og tidlig innsats i Rana kommune. Formålet med prosjektet var å undersøke i hvilken grad elevene ved grunnskolene i Rana kommune får en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og i hvilken grad det er etablert systemer for å sikre tidlig innsats i grunnskolen. Videre var det et formål å undersøke hvorvidt det er etablert gode system og rutiner for å vurdere behov for spesialundervisning, samt saksbehandling i denne forbindelse. Plan for oppfølging ble presentert i utvalg for oppvekst og kultur den 22.august 2018.

Administrative tiltak som per dato er igangsatt for å bedre opplæringen på forhold som rapporten påpeker: • Utviklingsarbeid med mål om at elevene skal ha like muligheter uavhengig av skole. Dette for å sikre et likeverdig tilbud i kommunen. • Implementering av digital didaktikk for en bedre tilpasset opplæring. • Organisering av ressursene, dreining fra klasseromspedagogikk til større bruk av trinntenkning. • Arbeid med overgangen barnehage – skole. • Endringer i ressursfordelingsmodell - dreining av ressurser mot de minste elevene. • Intensiv opplæring i lesing skriving og regning på 1.-4.trinn for elever som trenger dette, uten at dette skal kreve egne vedtak og saksbehandling. • Omorganisering av PP-tjenesten. I denne forbindelse vil tjenesten gjennomgås med tanke på kjerneoppgaver, kapasitet og grenseganger opp mot arbeidet i skolene.

Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

28 Andel elever med vedtak om spesialundervisning Rana-skolen har som mål å få ned antall vedtak om spesialundervisning. Klarer skolen å legge til rette for tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil dette være viktige faktorer som reduserer antall elever som mottar spesialundervisning. Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning har rett til spesialundervisning etter bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 5, §5-1. I 2018 kom det en rapport fra en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Link til rapporten. Rapporten konkluderer med at dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge. Det kreves ingen sakkyndig vurdering for å få hjelp. Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Tilpasset opplæring og tidlig innsats er satsningsområder som alle skolene i kommunen skal jobbe for.

Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

29 Lærertetthet

Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent.

I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: • Støtte fra lærer • Vurdering for læring

Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

30 • Læringskultur • Mestring • Elevdemokrati og medvirkning • Mobbing på skolen • Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

Forklaring til fargeanalysen i elevundersøkelsen: Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser lysegul (gul pluss), er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser oransje (gul minus), er resultatet nærmere rødt enn grønt. Dette betyr for eksempel at gjennomsnittsverdien 3.9 på enkelte variabler kan være uttrykk for en høy (grønn) verdi, mens det på andre variabler kan være et uttrykk for en lav verdi (rød). Det er 99 % sikkerhet si at forskjellen på rød og grønn er signifikant. Forskjeller som er mindre enn 0.3 regner vi som så små at vi skal være forsiktige med å tillegge dem for stor vekt.

Støtte fra lærer Det å etablere og opprettholde en positiv relasjon til hver enkelt elev kan beskrives som hjørnesteinen i klasseledelse. Forskning har vist at lærer-elev relasjonen har betydning for elevers læringsresultat og for elevers atferd. Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem.

Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Vurdering for læring Lærernes vurderingspraksis er et ett av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. På mellomtrinnet sier elevene at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. På ungdomstrinnet sier 21,5 % elevene at de får for dårlig vurdering, 41% sier at de er middels fornøyd og 37,5% sier de er godt fornøyd. Elevene på ungdomstrinnet mener de får for lite tilbakemeldinger fra lærerne som de kan bruke til å bli bedre i fagene, og mener det snakkes lite om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i halvårsvurderingen i fag. I en studie gjort av Universitetet i Agder viser svarene at undervisningskommunikasjonen er «meningsfull» når den skapes av lærere og elever i samarbeid, det vil si når elevene deltar med sine

Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

32 erfaringer og opplevelser knyttet til faginnhold. Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på NP i utvalget fra Sogn og Fjordane. Skoler med dårlige resultater på NP ble preget i større grad av IRE struktur på samtalen (Initiation-Response-Evaluation) dvs. lærerne spør, elevene svarer og læreren evaluerer svaret.

Rana-skolen har hatt vurdering for læring som satsningsområde gjennom den nasjonale satsningen - Ungdomstrinn i utvikling fra 2013-2015. Vi ser at resultatene bedret seg disse årene og at vi ikke har klart å videreføre opparbeidet praksis.

Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

33 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, om det er arbeidsro og hvorvidt elevene opplever at det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

Mestring Et av hovedpoengene i Læringsplakaten er å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet. Mange elever i Rana mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Det finnes en liten gruppe elever som ikke mestrer dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå.

Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Elevdemokrati og medvirkning Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Mange elever opplever medvirkning, men det finnes en liten gruppe elever som ikke gjør det. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Ifølge opplæringsloven § 11-2 skal det for hver grunnskole for årstrinnene 5-7 og 8-10 være et elevråd med representanter for elevene. Elevrådet skal blant annet jobbe med læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevene.

Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Mobbing på skolen Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for at det er et godt psykososialt miljø på skolen, hvor hver enkelt elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (§ 9a). Elevenes psykososiale miljø dreier seg om hvordan elever og ansatte oppfører seg mot hverandre på skolen. Elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestenging. Alle ansatte ved skolen har plikt til å handle, hvis de har kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger.

Mellomtrinnet: Skolene analyserer svarene fra undersøkelsene og setter igang tiltak der det viser seg nødvendig. Resultatene følges opp i plangrupper og felles. Klasseresultatene kan følges over år og kartleggingene gjør at man finner problemer tidlig. Skolene bruker aktivitetsplan som et

Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

36 verktøy. Skolene jobber etterhvert mer systematisk med å finne ut hvem som blir mobbet og setter igang tiltak. I tillegg til elevundersøkelsen ser man på muligheter for å kjøre klasseundersøkelser og bruke sosiogrammer for kartlegging av klassemiljøet.

Ungdomstrinnet: I forhold til utvalget så forekommer mobbing sjeldent og er nærmere grønt enn rødt. Det er likevel en liten gruppe elever som sier de er blitt mobbet i løpet av de siste månedene. I dialogmøter med ungdomsskolene beskrives det at det jobbes aktivt for å få ned tallene. Ingen har oppgitt at de opplever mobbing daglig, noen blir mobbet 3 ganger i mnd. Skolene har god kontroll på hvem disse elevene er og har tiltak som settes i gang- aktivitetsplikt. Skolene melder om at de får ryddet opp i de fleste sakene raskt, og at de har god systematikk og inspeksjonssystem. Digital mobbing forekommer i liten grad ifølge undersøkelsen. De elevene som ikke trives vet man hvem er og det settes inn tiltak.

Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

37 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Elevene i Rana-skolen er stort sett fornøyd med tjenesten.

Et lag rundt eleven Rana kommune er en av 15 kommuner som er med i et forskningsprosjekt som får en ekstra helsesøsterressurs i en toårsperiode. Ressursen fordeles på fire skoler og retter seg mot elever på 5. til 7. trinn. Gjennom systemrettet og strukturert samhandling med lærere, skoleledere og sosial- pedagogisk personale skal den ekstra helsesøsterressursen bidra til å styrke elevenes læringsmiljø. Prosjektet er en randomisert, kontrollert studie, hvor fire skoler i hver av de 15 samarbeidskommunene er valgt ut. Disse skolene får altså en økt helsesøsterressurs som skal brukes på 5. til 7. trinn. De øvrige skolene i den enkelte kommune følges opp som kontrollgruppe. Etter to år vil vi undersøke om det er endringer i elevenes læringsmiljø og elevenes fravær. Vi vil også undersøke læringsutbytte ved å analysere elevenes resultater på nasjonale prøver. Prosjektet vil gi innsikt i helsesøsters rolle når det gjelder å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø og forbedring av skoleresultater i norske skoler. I tillegg vil prosjektet undersøke og vurdere implementeringspraksis og i så måte bidra til effektiv innføring av lignende tiltak i skoler og kommuner. Prosjektet gjennomføres av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Folkehelseinstituttet, og er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

38 Aktiv skolegård- Båsmo ungdomsskole

For å bli godkjent som helsefremmende skole må 10 kriterier ivaretas.

Et av dem innebærer tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolegården.

Vi er en ungdomsskole hvor elevene må være ute i to av friminuttene. I de to andre har vi matpause og fruktstund, men også her velger mange å gå ut, spesielt vår og høst.

Vår skolegård er såpass stor at det lett kan legges til rette for mange ulike aktiviteter.

Vi har i liten grad hatt kommunal støtte for å få dette på plass, men i kraft av en engasjert miljøarbeider har vi, over år, bygd opp både volleyballbaner, badminton, bandybane (med vanter), basse-ringer og heimelaget bordtennisbord (2 stk.). I tillegg har vi fra før fotballmål og basketkurver.

Elevrådet kjøper inn utstyr og bruker også penger til å supplere om noe skulle gå sundt eller bli borte. Gjennom en slik ordning er det elevenes «egne» penger som brukes, noe som skaper en større grad av eierskap. Det er nå kjøpt inn «klasse-kasser» med x antall utstyr, for eksempel fotball, frisbee, hoppetau, kubb mm.

Vi opplever våre elever svært aktive i friminuttene, og at det er kultur for fortsatt «å leke» selv om en har tatt steget fra barne- til ungdomsskolen.

Vi har alltid fire voksne som går inspeksjon (140 elever). En fra hver trinn + en assistent. Disse skal stimulere til aktivitet samtidig som de skal siker trygge kår.

Flere velger lavterskel-idretter som bordtennis eller badminton, men fortsatt er det slik at fotballen tar størst plass. På plenen utenfor mitt kontor så jeg i høst daglig ca. 40-50 elever i sving på en og samme bane.

Vinterstid er det verre å få til aktivitet. Vi har nå (igjen) fått skøytebane, men det tar for lang tid å rigge seg til med nødvendig utstyr for 10-15 minutter. Ellers kaster elevene snøball på blink som er hengt opp.

I gymtimene er det derimot fullt trykk og vi benytter oss i stor grad av de fasiliteter Skillevollen har.

Ståle Krokstrand, rektor Båsmo ungdomsskole

Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

39 Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Lokalt mål: Snittet på resultatet på nasjonale prøver for 5 trinn skal øke med 2 skalapoeng Snittet på resultater på nasjonale prøver for 8.trinn skal øke med 1 skalapoeng Andel elever på laveste mestringsnivåer skal reduseres God vurderingspraksis: minimalt avvik mellom standpunkt og eksamen

Forklaring til fargeanalyse på nasjonale prøver: Nasjonale prøver er i normert til å ha et gjennomsnitt på 50 og et standardavvik på 10. (Gjelder for 5. og 8.trinn). Det er signifikante forskjeller fra skjæringspunktet mellom gult og oransje og opp/ned til rødt og grønt i begge retninger. Det nasjonale snittet utgjør skjæringspunktet for gul pluss og gul minus. Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet. Rødt er et negativt avvik. 9.klassetrinn tar nasjonal prøve i regning og lesing. Dette er samme prøven som 8.trinn tar, slik at for 9.trinn vil ikke landsgjennomsnittet ligge på 50, men 54. Grafene i denne rapporten viser resultater som kommunal snittverdi, samt utvikling de fire siste år for Rana kommune. Resultater for hver enkelt skole på indikatorene som presenteres finnes på nettadressen https://skoleporten.udir.no/#

Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

40 Nasjonale prøver Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: • tall • måling • statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: • kan løse en gitt utfordring • kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner • kan vurdere om svarene er rimelige • kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: • finne informasjon • forstå hovedinnholdet i enkle tekster • forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid • forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i • bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Nasjonale prøver 5.trinn

Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

42 Leseplan- Hauknes skole

Skolen har hatt gode resultater på nasjonale prøver over tid, og har som mål å få flere elever opp til mestringsnivå 3. Et meget godt resultat på lesing kan ha sammenheng med skolens leseplan. Skolen har satt lesekurs og tidlig innsats i en sammenheng og har en leseplan som går fra 1.-7.klasse. Vi bruker leselogg helt til 7.trinn og mener det har stor effekt. Skolen har en progresjonsplan i forhold til læringsstrategier og har et tett og godt samarbeid med foresatte. Skolen jobber med lesefokus for 1. og 2. trinn, og har faste klasselesekurs for 3. – 7. trinn hvert år. Nye relevante bøker er kjøpt inn som er et tiltak som er veldig positivt for leselysten. Skolen har et tidlig innsatsteam og har satt av lærerressurs til de svakeste elevene slik at man kjører intensive kurs.

Systematisk jobbing med resultatene av nasjonale prøver- Båsmo barneskole

Båsmo barneskole har brukt fellestider på sammenfatning av tall for nasjonale prøver, og har laget et skjema som viser hvilke utfordringer hvert trinn har. Faglærerne har jobbet i fagteam, de har gjennomgått selve testen, og bestemt hva de skulle jobbe videre med i klassene. Det har vært oppsummering i plenum der de fortalte om hva prøven måler, hva de er god på og hva som mangler. Skolen sliter med å finne tilsvarende materiale som kan jobbes med i løpet av hele året slik at elevene ikke møter denne type oppgave bare på NP. Skolen ser betydningen av at klasseledelse og sammensetningen av elever har innvirkning på resultater. Skolen ser også på resultatene på småtrinnet for å sette inn tiltak- tidlig innsats.

Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

43 Nasjonale prøver ungdomstrinn 8.trinn

Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

9.trinn

Dersom man sammenligner resultatene fra 8.til 9. trinn ser man en vesentlig økning i poeng. I lesing er det en økning fra 46,3 poeng til 50,8 poeng og i regning er det en økning fra 47,7 poeng til 51,6 poeng. Det betyr at ungdomstrinnet klarer å øke elevens kompetanse fra 8. til 9. men at resultatene fra 8. trinn er for dårlige til at man klarer å komme seg opp på et godt nasjonalt nivå. Vi ser at vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder å bedre resultatene fra 5. trinn helt fram til 8.trinn. Det er for stort sprik og avgiverskolene må her få tildelt et større ansvar for resultatene som elevene får på 8.trinn.

Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

45 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: • 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget • 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget • 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget • 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget • 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget • 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

46 Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Rana-skolen har bedret resultatene over år men det er fremdeles 1 grunnskolepoeng unnder landsgjennomsnittet.

Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. I Rana startet 95,6% av elevene på videregående direkte fra 10.klasse. Det er laget overgangsrutiner mellom grunnskole og videregående som er presentert i samarbeidsutvalget og som gjelder 3 kommuner.

Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

47 Systemer for kvalitetsoppfølging Roller i oppfølgingssystemet: Skoleeier er kommunestyret. Rådmannen har skoleeieransvaret og ivaretar kommunestyrets eierrolle. Kommunaldirektør for oppvekst og kultur er delegert skoleeiers ansvar. Gjennom delegeringssystemet ivaretas den løpende kontrollen med grunnskolen av kommunaldirektør for oppvekst og kultur og av rektorer på den enkelte skole. Gjennom dialogmøter mellom skoleeier og skolene skal systemer, rutiner og utviklingsarbeid sikres i alle ledd i skoleorganisasjonen. Dialogen skal gi skoleeier kunnskap om den enkelte skole, hvordan de jobber mot felles mål og hvilke mål de har på egen skole. Tema for møtene i 2019 har handlet om skolens læringsmiljø og resultater, tidlig innsats og tilpasset opplæring. I tillegg er temaene digitale verktøy og fagfornyelsen vært diskutert.

Andre arenaer for oppfølging av skolene er møter i rektorkollegiet hver 14 dag.

Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

48 Desentralisert kompetanseutvikling Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak. Fylkesmannen, skoleeiere, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet. Staten gir økonomisk støttet via fylkesmannen til skoleeiere og UH. Rana kommune og Vefsn-regionen samarbeider med Nord universitet om en desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen. I Rana er Nord U inne og veileder Lyngheim og Rana u i temaet skolebasert kompetanseutvikling.

I overordnet del av den nye læreplanen som trer i kraft høsten 2020 står det beskrevet:

Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

49 Mål 2018-2022 for DEKOM: Vefsn-regionen og Rana

• Vi skaper elevens skole og setter elevens læring i sentrum • Vi tar i bruk oppdatert kunnskap og teknologi for en bedre skole • Vi er gode lagspillere og støtter kontinuerlig profesjonell læring i hele kollegiet

Fellesområder i strategien: Digital kompetanse: Nord universitet og Udir vil bidra med veiledning og faglig påfyll både i nettverk og i enkeltskoler. Organisasjonslæring: For å realisere skolebasert kompetanseutvikling vektlegges organisatorisk læring og lærende skoler som et sentralt utviklingsområde. Bakgrunnen for dette er som tidligere nevnt, oppfatningen av at en velutviklet læringskultur og organisasjonens evne til å ta til å seg- og utvikle ny kunnskap, er helt avgjørende for at en skal kunne forvente effekt av kompetanseutviklingstiltak. Alle kommuner/ skoler er ikke like avhengige av kompetanseheving og styrking på området, men det er viktig at alle kommuner sikrer at skolene er tilstrekkelig utviklet som lærende organisasjoner. Vi vet noe om hva som må til for å utvikle og styrke lærende skoler: • Lærende møter • Tid til refleksjon • God evalueringskultur • Arenaer for erfaringsdeling • Observere hverandres praksis Nettverk: Interkommunale nettverk blir holdt for rektor og ressurslærer/lærerspesialist. Dette gir mulighet for nærmere samarbeid. Det er planlagt 2 interkommunale nettverk for neste skoleår. Rana har en koordinator som holder nettverk for lærerspesialister. Koordinatoren har nært samarbeid med skoleeier og bidrar til en enhetlig strategi for skoleutvikling som kan redusere forskjeller mellom skolene og sikre at alle drar i samme retning. Lærerspesialistene skal være med å styrke rektors kapasitet og kompetanse i utviklingsarbeid.

Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

50 Kompetanseheving gjennom videreutdanning Lokalt mål: Antallet lærere som ikke fyller lovens kompetansekrav for undervisning i fag skal reduseres med 20 lærere pr skoleår. Fra skolestart 2015 ble det gjort endringer i forskrift til Opplæringslovens kap. 14. I korte trekk medfører dette at det stilles tydeligere krav til hvilken formalkompetanse som kreves for å kunne undervise i fagene. For barnetrinnet er det krav til at de som underviser i fagene norsk, matematikk, engelsk, samisk eller norsk tegnspråk skal ha 30 studiepoeng som er relevant for faget. For ungdomstrinnet er kravene til de som skal undervise i fagene norsk, matematikk, engelsk, samisk eller norsk tegnspråk 60 studiepoeng. For øvrige fag på ungdomstrinnet er kravet minst 30 studiepoeng.

Kompetansekartlegging i 2016 avdekket at 119 lærere ville behøve videreutdanning innen Norsk, Matematikk og Engelsk dersom de skal fortsette å undervise i disse fagene. Flest manglet engelsk. Skoleåret 15/16 26 lærere Skoleåret 16/17 22 lærere Skoleåret 17/18 26 lærere Skoleåret 18/19 34 lærere

Rana kommune er i god rute med videreutdanningen som den statlige ordningen «kompetanse for kvalitet» legger til rette for. Det tilbys en bredde av fag man kan søke om innenfor ordningen. Rana kommune prioriterer kjerne- fagene, som kompetansekravene er rettet mot. (Norsk, Matte og Engelsk) I tillegg har kommunen prioritert studier innen IKT.

Antall lærere godkjent av skoleeier til videreutdanning for 2019/20 er 34 Engelsk= 9 Norsk = 5 Matematikk= 8 Programmering= 5 Profesjonsfaglig digital kompetanse= 4 Naturfag= 2 IKT og læring= 1

Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

51 Skolens digitale modenhet Implementering av læringsbrett Skoleåret 18/19 har vært et spennende år der vi har implementert læringsbrett i alle skolene i Rana. De ansatte fikk læringsbrettet i april og elevene fikk læringsbrettene ved skolestart. Det har vært holdt over 50 kurs i bruk av læringsbrett og apper ute på de forskjellige skolene og det har vært hyppige møter med IKT-veilederne ved skolene som har hatt hovedansvaret for utrullingen. I samme tid som vi fikk nye digitale verktøy tok vi også i bruk Office 365. Vi ser i ettertid at dette valget har vært en suksessfaktor i bruken av læringsbrettene. Nye verktøy og nye varierte metoder er tatt i bruk.

I forbindelse med arbeidet med nytt digitalt verktøy har lærerne svart på en ståstedsanalyse. Det er store ulikheter mellom skolene når det gjelder pedagogisk bruk av IKT. Noen skoler jobber veldig systematisk med IKT og bruker digitale verktøy for å fremme læring og det brukes digitale verktøy i alle fag. Noen skoler har jobbet i mindre grad med digitale verktøy som satsningsområde og de ansatte gir uttrykk for at de selv har for dårlig digital kompetanse.

Skolens digitale modenhet er et tema på interkommunale nettverk og det er en stor jobb som skal gjøres ute i skolene. Vi er på vei men vi er ikke i mål. Det er for «stort strekk i laget» og vi er nødt til å samle oss om en felles strategi for å bli trygge i bruken av digitale verktøy som en del av skolehverdagen. Målsettingen for neste skoleår er at alle skolene kommer på grønne tall i ståstedsanalysen, og det er rektorene som har hovedansvaret for å sørge for at kompetansen øker gjennom kollegabasert veiledning, lærende møter og felles kurs.

Implementeringen av læringsbrett har blitt forstyrret og forsinket på grunn av store problemer med infrastrukturen. Nettverket var spesielt i starten veldig ustabilt, men det har stort sett stabilisert seg det siste halvåret. Rektorene melder at på tross av nettverksproblemer og skepsis til nytt verktøy blant de ansatte, at dette nå har snudd til positivitet. Det har skjedd mye bra læring og mange lærere mener de har fått flere muligheter til variert og spennende undervisning.

Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

52 Vurderinger og refleksjoner Rana-skolen er i en omstillingsfase både når det gjelder skolestruktur, ny læreplan og nye digitale hjelpemidler. Dette er krevende prosesser som tar tid. Tilstandsrapporten viser at vi har flere områder vi må jobbe med. Elevene på begge trinn melder om god støtte fra lærer og læringskulturen har en positiv kurve. Når det kommer til vurdering for læring så skårer mellomtrinnet tilfredsstillende mens ungdomstrinnet skårer lavt over flere år. Vi vet at vurdering har stor betydning for elevers læring og en god underveisvurdering er særdeles viktig på ungdomstrinnet. Elevene skal forstå hva de skal lære og hvorfor, de skal ha tilbakemelding om hvordan de kan forbedre seg og være i stand til å vurdere eget arbeid. Resultatene på nasjonale prøver viser at vi må ha større samarbeid mellom skoleslagene. Framgangen resultatmessig fra 5. til 8.trinn er ikke god nok. Vi vet ikke om læringstrykket på mellomtrinnet er for lavt eller om overgangen til ungdomstrinnet oppleves som for vanskelig.

Det er registrert negative tall nasjonalt når det gjelder vold i skolen- men vi vet ikke hvordan situasjonen er i Rana. Det jobbes med å lage digital avviksmelding i nytt internkontrollsystem for blant annet registrering av vold. Rektorkollegiet arbeider med å utarbeide en kommunal handlingsplan mot vold og trusler i skolen.

Dette gjør vi for å forbedre læringsmiljøet og resultatene ute i skolene: ➢ Har nulltoleranse for mobbing – økt tilsyn, alle skolene har planer mot mobbing, tidlig inn, lager aktivitetsplaner ➢ Samarbeid med skolehelsetjenesten ➢ Har og vurderer økt bruk av andre yrkesgrupper inn i skolen ➢ Har stor bevissthet rundt sammensetning av klasser ➢ Arbeider med å få på plass en kollektiv praksis ➢ Vurdering for læring – tilbakemeldingspraksis ➢ Tilpasset opplæring - variasjon i læringsmetoder, bruk av læringsbrett ➢ Tidlig innsats – dreining av ressurser, satsing på lesing som viktigste premiss for læring ➢ Økt bruk av egenanalyser – lære av egen praksis

Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Arkiv: C56 Arkivsaksnr: 2019/1109-3 Saksbehandler: Lillian Nærem

Helgeland museum - korrigering av tilskudd fra Rana kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25/19 07.05.2019 Kommunestyret 32/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling Tilskuddet på 400.000,- kr. som ble gitt Stiftelsen Helgeland Museum for 2018 trekkes tilbake og avregnes mot tilskuddet for 2019.

Innstilling til kommunestyret fra formannskapet - 07.05.2019 - sak 25/19

Vedtak: Tilskudd på sum stor kr. 400 000 til Helgeland museum for 2018 trekkes ikke tilbake. Tilskudd for 2019 økes til kr. 530 000. Det forutsettes at den fylkeskommunale og statlige delen av tilskudd bevilges. Økningen i bevilgning for 2019 tas inn som en sak i kommende budsjettregulering.

Behandling: Christine S. Antonsen erklærte seg inhabil da hun sitter i styret til Museet. Hun er derfor inhabil etter forvaltningsloven § 6 a) og deltok ikke under behandlingen av saken.

Geir Waage (AP) la frem forslag: Tilskudd på sum stor kr. 400 000 til Helgeland museum for 2018 trekkes ikke tilbake. Tilskudd for 2019 økes til kr. 530 000. Det forutsettes at den fylkeskommunale og statlige delen av tilskudd bevilges. Økningen i bevilgning for 2019 tas inn som en sak i kommende budsjettregulering.

Votering: Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslaget fremmet av Geir Waage (AP). Forslaget fra Geir Waage (AP) ble enstemmig vedtatt (12-0).

Saksopplysninger Viser til kommunestyresak 67/17 (referert under), brev fra Rana kommune til stiftelsen Helgeland Museum av 19.03.19 og mail fra Stiftelsen Helgeland Museum av 02.04.19.

Saksprotokoll - Kommunestyret - 19.06.2017 - sak 67/17

Vedtak: 1. Rana kommune stiller seg bak planene for et nytt Rana museum i Fjordsenteret. 2. Rana kommune øker sitt årlige tilskudd til Helgeland museum med kr. 400.000,-. Økningen innarbeides i budsjett- og økonomiplanen fra 2018. Dette under forutsetning av at Nordland fylkeskommune og Kulturdepartementet bidrar med sin andel.

Vedtaket ble gjort i forbindelse med at Helgeland Museum, avdeling Rana skulle flytte inn i nye lokaler i det opprinnelige Fjordsenteret. Hverken Nordland fylkeskommune eller Kulturdepartementet har i 2018 oppfylt sin del av finansieringen.

Vurdering På bakgrunn av dette sendte Rana kommune et brev til Stiftelsen Helgeland Museum der de ble gjort oppmerksom på at grunnlaget for den økte utbetalingen som ble gjort på kr. 400 000 i 2018 ikke er innfridd, og at tilskuddet derfor ville bli trukket tilbake, og avregnet på tilskudd for 2019.

I mailen fra Stiftelsen Helgeland museum ved Gunhild Myrbakk ber en kommunen revurdere saken og det er med bakgrunn i dette at saken fremmes til ny vurdering.

Vedlegg: 1. Brev fra Rana kommune til Stiftelsen Helgeland Museum av 19.03.19 2. Mail fra Stiftelsen Helgeland Museum til Rana kommune av 02.04.19

Side 2 av 2

55 Fra: Gunhild Myrbakk ([email protected]) Sendt: 02.04.2019 22.59.30 Til: Waage, Geir; Pettersen, Robert; Postmottak Kopi: Asgeir Pettersen; Tormod Steen; Gunhild Myrbakk

Emne: Korrigering av tilskudd til Helgeland Museum Vedlegg: Korrigering avtilskudd til Helgeland museum.pdf Viser til brev fra Rana Kommune til Stiftelsen Helgeland Museum datert 26.3.2019 (vedlagt).

Jeg har i dag, i egenskap av å være styreleder i stiftelsen Helgland Museum mottatt kopi av vedlagte brev, hvor det varsles at Rana kommune vil trekke tilbake tilskudd på kr. 400 000 som ble bevilget til Helgeland Museum for 2018. I brevet som Helgeland Museum har mottatt skisserer kultursjefen i Rana kommune at «Dette innebærer at det er utbetalt kr. 400.000 i 2018 som det ikke er grunnlag for, og dette vil bli trukket tilbake, og avregnet på tilskudd for 2019.» Det har vært arbeidet i lang tid med finansieringsløsningen knyttet til Rana Museum og økte leiekostnader knyttet til leieutgifter i Fjordsenteret. Både ordfører, rådmann og undertegnede har vært i møter med Kulturdepartementet og det har også vært avholdt møter med fylkeskommunen både administrativt og på politisk nivå hvor også politisk og administrativt nivå i Rana kommune har deltatt. Det har også vært møte og befaring i museets nye lokaler i Fjordsenteret. På disse møtene har Rana kommune også deltatt. Kulturministeren deltok på møter og befaring i april 2018 på fjordsenteret. Her ble det fra Rana kommune uttalt at man står ved sine forpliktelser knyttet til finansieringen. I tillegg til dette har det vært møter med gruppelederne i kommunestyret hvor både Rana Museum og representanter for styret i Museumsgården AS har deltatt. Dersom kravet om tilbakebetaling blir gjort gjeldende vil det bety at Helgeland museum ikke vil være i stand til å gjennomføre sine forpliktelser som leietaker i de nye lokalene som forøvrig eies av Museumsgården AS som er et selskap som kommunen eier. Konsekvensen av dette vil være at Rana museum ikke kan åpne i sine nye lokaler 18. juni i år, slik som planlagt. Den bevilgede sum har gått til leie av museet lokaler i 2018 i tråd med bevilgningens formål. Jeg stiller meg forøvrig undrende til at Helgeland Museum skal bære konsekvensene av at kommunen som vertskommune for Rana museum ikke har fått gjennomslag hos fylkeskommunen og staten knyttet til finansieringen for 2018 og 2019. Staten har satt av sin andel for 2019 og fylkeskommunen har enda ikke avklart sin bevilgning for inneværende år. På vegne av Helgeland Museum vil jeg bestride det krav som Rana kommune har framsatt og ber om et snarlig møte med ordfører og rådmann om saken.

Med hilsen Stiftelsen Helgeland Museum

Gunhild Myrbakk ‐styreleder‐

STIFTELSEN HELGELAND MUSEUM Sjøgata 23E 8656 MOSJØEN

Mo i Rana, 26.03.2019

Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2019/1109-1 C56 KULTUR/RHJ

Korrigering av tilskudd til Helgeland Museum

Kommunestyret i Rana vedtok 19.6.2017 at Rana kommunes tilskudd til Helgeland museum skulle økes med 400 000 kr, under forutsetning om at både Nordland fylkeskommune og Kulturdepartementet bidrog med sin andel. Vedtaket ble gjort i forbindelse med at Helgeland Museum, avdeling Rana skulle flytte inn i nye lokaler i det opprinnelige Fjordsenteret.

Hverken Nordland fylkeskommune eller Kulturdepartementet har i 2018 oppfylt sin del av finansieringen.

På bakgrunn av dette trekker Rana kommune tilbake økningen i tilskuddet for 2018, og følgende tabell viser dagens tilskudd:

Tilskudd 2017 2018 2019 Basis 1 727 148 1 772 052 1 821 669 tilskudd KST 400 000 411 200 vedtak

SUM 1 727 148 2 172 052 2 232 869

Adresse: Telefon: + 47 75 14 50 00 Internett: www.rana.kommune.no Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 E-post: [email protected] Bankgiro: 4516.23.78264 Pb 173, 8601 Mo i Rana 57 Side 2 av 2

Dette innebærer at det er utbetalt kr. 400 000 i 2018 som det ikke er grunnlag for, og dette vil bli trukket tilbake, og avregnet på tilskudd for 2019.

Basistilskuddet er prisjustert etter deflator i statsbudsjettet.

Først når alle vilkårene er oppfylt, jf. KST vedtak, kan økningen på 400 000 kr legges inn som økt tilskudd.

Med hilsen Kulturavdelingen

Rita Jørgensdatter Kultursjef

Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/1629-1 Saksbehandler: Ståle Lysfjord

Bygging av Storsandalsveien - kostnader etter anbudsåpning

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/19 07.05.2019 Kommunestyret 33/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

Kostnadsøkningen for bygging av Storsandalsveien beregnet til 4.5 mill. kroner finansieres med økt bruk av lånemidler.

Innstilling til kommunestyret fra formannskapet - 07.05.2019 - sak 27/19

Vedtak: Kostnadsøkningen for bygging av Storsandalsveien beregnet til 4.5 mill. kroner finansieres med økt bruk av lånemidler.

Behandling: Johan Petter Røssvoll (SP) la frem forslag: Før vedtak om bygging av Storsandalsveien må evt forurensinger i grunnen undersøkes. Dette for å få en god oversikt over hele kostnaden med byggingen.

Votering: Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslaget fremmet av Johan Peter Røssvoll (SP). Rådmannens innstilling ble vedtatt med 9 (AP, SV, H) mot 3 (SP, FrP og KrF) stemmer)

1. Bakgrunn Bygging av Storsandalsveien er en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan 3077 «Gruben bydelssentrum». Dette medfører at nye tiltak i området (ny barneskole, flerbrukshall mv) ikke kan tas i bruk før veien er bygd og tatt i bruk.

På bakgrunn av dette ble det i budsjett 2019 lagt inn investeringsmidler (17 mill. kroner) for bygging av Storsandalsveien.

2. Saksopplysninger Med bakgrunn i investeringsbeslutningen har Rana kommune fått prosjektert den nye veien og hatt prosjektet ute på anbud. Ved anbudsfristens utløp var det kommet inn 5 anbud. Forutsatt at laveste tilbyder velges er kostnadsbildet for bygging av Storsandalsveien som vist i tabell 1.

MBY18012 Storsanddalsveien Hovedpost Beskrivelse Kr 1 Anbudssum valgt entreprenør 13 151 850 mur til Esso -670 000 2 Uforutsette utgifter 2 562 901 3 Byggherreomkostninger 750 000 4 Sum byggekostnad eks. byggelånsrente 15 204 628 7 Mva 25 % 19 005 784 Utbetalt for forurensing i grunn 1 600 000 Byggelånsrente 304 093 8 Total prosjektkostnad (inkl. mva) 21 500 000 Tabell 1. Totale prosjektkostnader Storsandalsveien

Laveste pris etter anbudsåpning er 4,5 mill. kroner høyere enn budsjettert (17 mill. kroner). Den økonomiske rammen for prosjektet må derfor økes med 4,5 mill. kroner for at dette skal kunne gjennomføres nå.

3. Vurdering: Økning i totalkostnaden er blant annet kommet etter at det ble avdekket forurensede masser i området. Vi registrerer også at entreprenørmarkedet er svært presset for tiden, noe som resulterer i høye enhetspriser.

Som følge av rekkefølgebestemmelsen er det viktig å få bygget Storsandalsveien sommeren 2019 slik at den nye flerbrukshallen kan tas i bruk som planlagt sommeren 2020.

Kommunaldirektør Tekniske tjenester Bydriftssjef

Jan Erik Furunes Ståle Lysfjord

Saksopplysninger

Vurdering

Side 2 av 3

Side 3 av 3

Arkiv: X20 Arkivsaksnr: 2019/1651-1 Saksbehandler: Ståle Lysfjord

Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann og redning i Rana kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 28/19 07.05.2019 Kommunestyret 34/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

1. Ny ROS-analyse for Brann- og ulykkesrisiko i Rana kommune datert 8.4.2019 vedtas.

2. Rana kommune legger til grunn Dimensjoneringsforskriftens § 5-2 for organisering og bemanning ved brann og redningstjenesten.

3. Utdanning av deltids brannkonstabler må intensiveres som kompenserende tiltak.

4. Det foretas en gjennomgang av organisering av tjenesten, for å sikre en best mulig operativ styrke til enhver tid.

5. Rana kommune vil fortløpende vurdere dette i årene fremover sett i lys av samfunnsutviklingen i Rana.

Innstilling til kommunestyret fra formannskapet - 07.05.2019 - sak 28/19

Vedtak:

1) Ny ROS-analyse for Brann- og ulykkesrisiko i Rana kommune datert 8.4.2019 vedtas. 2) Rana kommune legger til grunn dimensjoneringsforskriften § 2-4 for organisering og bemanning ved brann og redningstjenesten (dette innebærer 6 personer per vaktlag opprettholdes). 3) Utdanning av deltids brannkonstabler må intensiveres som kompenserende tiltak.

4) Det foretas en gjennomgang av organisering av tjenesten, for å sikre en best mulig operativ styrke til enhver tid.

5) Rana kommune vil fortløpende vurdere dette i årene fremover sett i lys av samfunnsutviklingen i Rana 6) Økte utgifter innregulertes i budsjettet for 2019.

Behandling:

Jan Erik Arnøy (AP) la frem fellesforslag fra AP, SV og H: 1. Som i Rådmannens innstilling 2. Rana kommune legger til grunn dimensjoneringsforskriften § 2-4 for organisering og bemanning ved brann og redningstjenesten (dette innebærer at 6 personer pr. vaktlag opprettholdes) 3. Som i Rådmannens innstilling 4. Som i Rådmannens innstilling 5. Som i Rådmannens innstilling 6. Økte utgifter innregulertes i budsjettet.

Johan Petter Røssvoll (SP) la frem forslag: 1) ROS analysen tas til etterretning 2) Det gjøres ikke endringer i bemanningen på brannstasjonen i tråd med anbefalingen i ROS-analysen. 3) Inndekning av bemanningen tas i forbindelse med regulering av årsbudsjett og økonomiplan. Votering:

Det ble avholdt en positiv votering: Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer og falt. Forslaget fra AP, SV og H fikk 9 stemmer (AP, SV og H). Forslaget fra Johan Petter Røssvoll (SP) fikk 3 stemmer og falt (SP, KrF og FrP).

Saksopplysninger

1. Bakgrunn

I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett 2019, sak 121/2018 ble det vedtatt nedtrekk av 4 stillinger ved avvikling av intern vaktsentral ved Brann og redning i Rana (BRiR). Tjenesten skal avvikles med halvårseffekt fra 2019.

Internt vaktsentral i Rana kommune ble etablert i etterkant av nedleggingen av 110 sentral Helgeland 1.3.2015. 110 sentral Helgeland lokalisert i Mo i Rana hadde 6 ansatte (1 leder og 5 operatører) som alle var utdannede brannkonstabler og en del av totalberedskapen i Rana. Kostnadene for en intern vaktsentral ble beregnet til 2,8 mill. kr ved etablering og skulle finansieres gjennom salg av tjenester eksternt og internt. Dette resulterte i at BRiR nå går med 6 mann pr vaktlag – 1 mer enn minimumskravet. Den 6. mannen er knyttet til intern vaktsentral som er vedtatt nedlagt fra 1.7.2019. Utgangspunktet for etableringen var at den skulle være selvfinansierende.

De viktigste oppgavene som sentralen skulle håndtere, har vært:

Side 2 av 8

 Betjening av trygghetsalarmer (Omsorg)  Betjening av brøytevakt Bydrift  Utdanning av brannkonstabler  Kursing av helsepersonell  mv.

Dette er en forutsetning som over tid har vist seg å ikke holde. Det har ikke vært mulig å opprettholde inntektene på et nivå som gjør intern vaktsentral selvfinansierende. I 2018 ble inntektene ca. 1,5 mill. lavere enn budsjettert.

Nedbemanningen er bakgrunnen for behovet for en ny ROS-analyse.

2. Saksopplysninger I henhold til Dimensjoneringsforskriftens § 5 – 2 og § 5 – 4 skal Rana ha et heltidsbrannkorps bestående av vaktlag med 5 personer som skal være kasernert. Dette er samme krav som alle tettsteder mellom 20 000 og 50 000 innbyggere har. Rana kommune med 26 000 innbyggere, har dermed samme krav til bemanning som en by med 49 000 innbyggere.

Formålet med en revidert Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for BRiR er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker/dyr, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Analysen danner grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak – det vil si forebyggende (sannsynlighets-reduserende) tiltak og beredskap

Tre eksterne firma ble forespurt om å utarbeide ny ROS for BRiR. Jobben ble tildelt Norconsult, og arbeidet startet 19.2.2019.

Norconsult har tatt utgangspunkt i eksisterende brannordning med ROS-analyser og det ble avslutningsvis gjennomført et heldags-arbeidsmøte i Rana den 21. mars 2019. Norconsult har gjennomgått eksisterende analyse fra 2016, tatt inn opplysninger fra kommunens helhetlige ROS, sett på utviklingstrekk i Rana kommune samt hentet inn faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr og annen relevant informasjon om brannvernet i regionen. På denne bakgrunn har Norconsult utarbeidet den reviderte ROS-analysen.

Endelig rapport forelå 8. april 2019.

2.1. Ny ROS-analyse

25 scenarioer / hendelser er identifisert og vurdert med hensyn på risiko (vedlegg 1).

Analysen inneholder i tillegg en omfattende sårbarhetsvurdering for BRiR. Sårbarhetsbegrepet omhandler konsekvenser av hendelser – dvs. manglende evne til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det motsatte av sårbarhet er robusthet. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og dets evne til å yte tjenester i gitte situasjoner. Følgende sårbarhetsfaktorer er vurdert:

• Utholdenhet, herunder oppmøte ved full alarm • Opprettholdelse av beredskap ved hendelser mot kommunens yttergrenser

Side 3 av 8

• Sammenfallende hendelser (samtidige og uavhengige) • Vaktlag størrelse og organisering • Helseoppdrag • Bortfall strømforsyning • Bortfall av ekom-tjenester (herunder Nødnett) • Bortfall av slokkevannforsyning Bortfall av slokkevannforsyning • Utrykningskjøretøy Analysen peker på flere sårbarheter som påvirker BRiRs evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

2.2 Konklusjoner fra ROS-analysen

Risikoanalysen avdekker et risikobilde som fremstår som forventet og akseptabelt ut ifra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur.

I statistikken over reelle hendelser som er håndtert av BRiR de siste årene, vises en overvekt av trafikk-ulykker og oppdrag kategorisert som annen assistanse. Brannrelaterte hendelser totalt sett (bygnings-brann, pipebrann, gress/lyngbrann, annen brann), utgjør det største antallet jf. kap. 3.1.6 i vedlagte rapport. Med unntak av helseoppdrag, er disse andre hendelsene også vurdert i risikoanalysen. Disse må regnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å kunne håndtere alene. ABA (automatisk brannalarm) og «avbrutt utrykning» bidrar også til et stort antall utrykninger som er ressurskrevende for brannvesenet å følge opp. Trenden for antall utrykninger totalt sett er noe fallende.

Det er naturlig og forventet at en slik ROS-analyse med særskilt fokus på brann og redning, vil identifisere en del hendelser som kommer ut med høy risiko i nevnte konsekvenskategorier. I henhold til risikoakseptkriteriene, skal det vurderes både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak (beredskap) for hendelser som fremstår med uakseptabel risiko. Brannvesenets skade-begrensende beredskapstiltak og forebyggende arbeid skal inngå i dette samspillet.

BRiR har i dag et kasernert vaktlag bestående av minimum 5 personer jf. Dimensjoneringsforskriften § 5-2. Den 5. personen dekker opp for det forskriften betegner som støttestyrke. For BRiR er den ekstra personen enten fører av tankbil eller høydemateriell (det er i liten grad behov for begge kjøretøyene samtidig i en hendelses tidlige fase).

ROS-analysen beskriver et tydelig operativt behov for at BRiR skal ha et vaktlag på minimum 5 personer. Samtidig viser denne reviderte ROS-analysens risikobilde at det også er behov for å opprettholde en kasernert styrke. Altså 5 brannkonstabler på kasernert vakt. Veiledningen til Dimensjoneringsforskriften forutsetter at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en «liten» brann, eksempelvis frittliggende bolig eller «liten» branncelle.

Dersom en brann ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst 12-14 personer av en minsteberedskap på 20 personer skal befinne seg på brannstedet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Disse 12 – 14 personen inkluderer vaktlaget på 5

Side 4 av 8

som rykker ut først. Behovet for ekstra mannskaper er derfor minimum 7 på en «stor» hendelse. Det forventes videre at denne styrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig, må kompenserende tiltak iverksettes.

Det er erfaring for at forebyggende innsats kombinert med røykdykkerinnsats er brannvesenets mest effektive virkemiddel for å redusere skader.

2.3 Anbefalinger fra Norconsult

Når det gjelder sårbarhet – dvs. evnen til å motstå virkninger av uønskede hendelser – er det avdekket en sårbarhet knyttet til vaktlagets størrelse, og organisering av mannskapsstyrken. Det er også identifisert en sårbarhet knyttet til BRiR evne til å oppfylle Dimensjoneringsforskriften krav om 12-14 mannskaper i samlet innsats ved en større hendelse, men statistikk over snittoppmøte de siste 10 årene ved «full» alarmer, viser at det kun i 2012 var et gjennomsnittlig oppmøte lavere enn dimensjonseringsforskriftens krav på 12-14 mannskap i samlet innsats.

Norconsult anbefaler en bemanning utover minimumsbemanning på 5 personer pr vaktlag og at det sees på organiseringen av mannskapsstyrken.

3.. Vurdering Rana kommune har de siste seks årene hatt høyere ressursbruk til brann og ulykkesvern enn sammenlignbare kommuner. I 2018 var netto driftsutgifter til brann og ulykkesvern i Rana kommune 23,6 mill. kr, som var 2,4 mill. høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Diagrammet under viser netto driftsutgifter til brann og ulykkesvern (beredskap og forebygging) i perioden 2010- 2018.

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, konsern 1 000 8 Diff. Rana KG 13 totalt 895 900 Rana kommune KG 13 7 800 751 757 803 6 700 645 623 5 600 r e r n e o r n k

o 500 4 . r l l i K

400 M 3 300 2

200 ,

2 2 , , 2 2

, 2 4 2

, 1 2 0

100 , 1 2 1 1 , , , 0 0 0 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Side 5 av 8

1,8 Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 innbyggere 1,6 1,53 2015 2016 2017 2018

1,4 1,29 e r e

g 1,2 g

y 1,06 b n n i

1,0 0 0

0 0,83 0,82 1

r 0,8 p 0,70 0,68 k r e v s

r 0,6 Å 0,41 0,4

0,2

0,0

Figur 2 Årsverk i brann og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere kommuner mellom 21 000 og 28 000 innbyggere

20 19,5 18 16,6 16 16,0 15,9 15,3 14 14,3 Antall "full " Totalt Årlig snittoppmøte År 12,7 alarmer oppmøte "full" alarmer 12 12,3 12,0 2009 10 160 16,0 10 10,3 2010 2 39 19,5 Snittoppmøte "full" alarmer 2011 7 107 15,3 8 Minimumsbemanning 2012 3 31 10,3 6 Lineær (Snittoppmøte "full" alarmer) 2013 10 166 16,6 2014 9 114 12,7 4 2015 10 159 15,9 2 2016 6 74 12,3 2017 8 114 14,3 0 2018 5 60 12,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sum/Snitt 70 1024 14,6 Figur 3: Oppmøte inklusive vaktlag som er på ved fullalmer de siste 10 år

Figuren ovenfor viser en negativ utvikling, ved at gjennomsnittlig oppmøte ved full alarmer har blitt redusert de siste årene. Fullalarmer sendes typisk ut ved store branner som krever langvarig innsats med stor styrke, der alle med varsler (piper) får beskjed om å møte på brannstasjonen. En slik typisk hendelse var brannen ved Ytteren skole 25.4.2019. Her møtte totalt 17 brannkonstabler inkludert vaktlaget på 6 personer. Gruppealarm (mindre utkalling) sendes når det forventes at vaktlaget blir lenge borte f.eks. ved hendelser i kommunens ytterkanter.

BRiR har 31 personer har beredskapsgodtgjørelse og får i tillegg utbetalt pipertillegg for å kunne kontaktes med anmodning om utrykning ved store hendelser («piperavtalen»). I tillegg har 2 personer i feietjenesten også piper. Dermed er det totalt 33 kommunalt ansatte som varsles ved hendelser. Det er dermed 28 personer som til enhver tid vil utgjøre reservestyrken ut over de 5 ansatte på vaktlaget som har døgnvakt. Forskriftens minimumskrav er en minsteberedskap på 20 personer. Det er vilkår i avtalen at varslingsutstyr bæres i fritiden og at vedkommende deltar i

Side 6 av 8

brann- og redningsoppdrag, akutt forurensing og andre akutte oppdrag fastsatt i brannordningen i Rana kommune.

I tillegg har BRiR bistandsavtaler med nabokommuner både i Norge og Sverige, med MIP Sikkerhetssenter og Lufthavna men disse avtalene har begrensinger og tilfører BRiR normalt lite ressurser med unntak av bistandsavtalen med MIP. I den grad Lufthavna skal bistå, må flyplassen stenge. Begrensningene for MIP Sikkerhetssenter ligger i at det er et industrivern som har oppgaver internt i Industriparken. Deltagelse i en kommunal hendelse svekker beredskapen i Industriparken. Totalt kan MIP stille med 10 utdannede brannkonstabler med tilhørende utstyr. 2 av disse er til enhver tid på vakt, de 8 andre må kalles ut fra frivakt.

I forhold til nabokommunene er bildet at Rana er «storebror» og bistanden er i hovedsak fra Rana til nabokommunen – jf. skolebrannen i Korgen i 2017.

Sivilforsvaret er normalt den støttestyrken som kan bistå mest ved langvarige hendelser. Responstiden for sivilforsvaret er ca. 4 timer.

Konklusjon

Et viktig tiltak er å etablere en robust organisering i BRiR som sikrer minimum 5 personer i hvert vaktlag til enhver tid og en tilstrekkelig dimensjonert reservestyrke som kan rykke ut ved større hendelser.

 De ansatte som blir overtallige i BRiR vil få tilbud om alternative og ledige fagarbeiderstillinger innenfor tekniske tjenester og samtidig få opprettholdt en 10 prosent stilling innen brann og redningstjenesten. Dette er drøftet med de ansattes organisasjoner.

o Denne løsningen innebærer at det fortsatt vil være en reservestyrke på 28 personer som kan rykke ut ved større hendelser, i tillegg til vaktlaget på 5 personer. Minstekravet til beredskapsbemanning er som tidligere nevnt 20 personer.

 Det er mål at alle feierne blir utdannet brannkonstabler. I dag har 2 av 5 ansatte i feietjenesten brannfaglig kompetanse.

 Det skal foretas en gjennomgang av organisering av tjenesten, for å sikre en best mulig operativ styrke til enhver tid.

 Dersom dagens ordning med 6 personer pr. vaktlag skal fortsette, kreves dette en økning av lønnsutgiftene på ca. 2,8 mill. kr, mens nettokostnaden vil bli lavere på grunn av reduserte vikarutgifter og økt salg av tjenester. Totalt gir dette en økt årlig nettokostnad på ca. 2,0 mill. kr.

Ordningen med 5 personer pr. vaktlag vil samlet gi en netto besparelse på ca. 2,0 mill. kr, da dette forslaget fører til økte vikarutgifter og noe reduserte inntekter for salg av tjenester.

Side 7 av 8

Samlet vurderes dette forslaget som en tilfredsstillende og forsvarlig løsning for brann og redningstjenesten i Rana kommune.

Kommunaldirektør Tekniske tjenester Bydriftssjef

Jan Erik Furunes Ståle Lysfjord

Vedlegg 1: Risiko- og sårbarhetsanalyse, brann og ulykkesrisiko 2019 Vedlegg 2; KOSTRA tall Brann og redning KG 13.

Side 8 av 8

Brann- og Redningstjenesten i Rana

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Brann- og ulykkesrisiko

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 2019-04-08

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Oppdragsgiver: Brann- og Redningstjenesten i Rana Oppdragsgivers kontaktperson: Frode Thomassen Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergata 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Kevin H. Medby Fagansvarlig: Tore Andre Hermansen

J03 2019-04-08 Endelig utgave KHMe ToAHe/ JSA KHMe A02 2019-03-31 Arbeidsutkast for gjennomlesning KHMe ToAHe A01 2019-03-17 Disposisjon KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

2019-04-08 | Side 2 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Sammendrag og konklusjon

Formålet med denne revisjonen av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Brann- og Rednings- tjenesten i Rana (BRiR) er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker/dyr, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak - det vil si forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og beredskap.

Opprinnelig ROS-analysen ble utarbeidet av BRiR og forelå i 2016. I forbindelse med politiske føringer og reduksjon i brannvesenets budsjett, ble det besluttet at ROS-analysen skulle revideres. Norconsult ble bedt om å bistå med dette. Vi har gjennomgått analysen fra 2016, tatt inn opplysninger fra kommunens helhetlige ROS, sett på utviklingstrekk i Rana kommune samt hentet inn faktaopplysninger om særskilte brann-objekter, utstyr og annen relevant informasjon om brannvernet i regionen. På denne bakgrunn har Norconsult utarbeidet denne reviderte ROS-analysen.

Basert på Norconsults gjennomgang kom det opp en del merknader, samt forslag til nye hendelser, som ble diskutert på et arbeidsmøte i Rana den 21. mars 2019.

Norconsult ledet arbeidet med den reviderte ROS-analysen, herunder sammenstilling av informasjon og nye vurderinger. Vi vil påpeke at dette kùn er en revisjon av brannvesenets egen analyse, og noen av vurderingene i denne rapporten er en videreføring av analysen fra 2016. Vi har imidlertid foretatt nye vurderinger av sårbarhet, og de analyserte uønskede hendelsene har blitt underlagt reviderte kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Rapporten har vært igjennom en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Oppdragsleder hos Norconsult har vært Kevin H. Medby, kontaktperson hos BRiR har vært brannsjef Frode Thomassen.

Basert på fareidentifikasjon i ROS-analysen fra 2016 og drøfting på arbeidsmøte er følgende farer identifisert og vurdert med hensyn på risiko:

1. Industribrann/-eksplosjon 2. Brann i renovasjonsanlegg 3. Stor brann i sykehus/ helse-/omsorgsinstitusjon 4. Stor brann i hotell /Overnattingssted 5. Brann i skole og barnehage 6. Sentrums-brann/ Klyngebe-byggelse med stort evakuerings-behov 7. Brann i lokale/område med store menneskeansamlinger 8. Bygningsbrann – enkeltboliger, kommunale boligsameier, rehabiliteringssentre (eldre hjemmeboende, personer med ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri) 9. Brann i høydehus 10. Brann i husdyrrom 11. Brann i samfunnsviktig objekt 12. Brann i trafostasjon 13. Stor skog-/ gressbrann 14. Brann i område med begrenset slokkevanns-kapasitet (kommunal vannforsyning uten tilstrekkelig trykk og -mengde) 15. Brann i fritids-bebyggelse 16. Brann i skip til kai 17. Akutt forurensning 18. Transport av farlig gods på vei og bane 19. Stor jernbaneulykke 20. Stor vegtrafikk-ulykke, herunder tunneler

2019-04-08 | Side 3 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

21. Stor luftfartsulykke 22. Stor skipsulykke 23. Ekstremvær/naturrisiko 24. Ulykker med redningsbehov 25. PLIVO -hendelser – tilsiktet handling

Vurdering av hendelsene fremgår av vedlegg 1, mens risikoanalysens konklusjon er gjengitt nedenfor.

Analysen inneholder også en ny og omfattende sårbarhetsvurdering for BRIR. Sårbarhetsbegrepet omhandler konsekvenser av hendelser - dvs. manglende evne til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det motsatte av sårbarhet er robusthet.

Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og dets evne til å yte tjenester i gitte situasjoner. I rapporten diskuteres faktorer som bidrar til å påvirke BRiRs sårbarhet og følgende sårbarhetsfaktorer er vurdert:

• Utholdenhet, herunder oppmøte ved full alarm • Opprettholdelse av beredskap ved hendelser mot kommunens yttergrenser • Sammenfallende hendelser (samtidige og uavhengige) • Vaktlag størrelse og organisering • Helseoppdrag • Bortfall strømforsyning • Bortfall av ekom-tjenester (herunder Nødnett) • Bortfall av slokkevannforsyning • Utrykningskjøretøy

Gjennom analysen er det funnet flere sårbarheter som påvirker BRiRs evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag. De viktigste er oppsummert i konklusjonen gjengitt under.

Konklusjon

Risikoanalysen har avdekt et risikobilde som fremstår som forventet og akseptabelt ut ifra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur.

Brannstudien (DSB, 2013) vurderte utviklingstrekk og identifisert flere risikogrupper som øker betraktelig i fremtiden, for eksempel hjemmeboende eldre og enkelte innvandrergrupper. Det forventes også et skifte fra institusjoner til flere omsorgsboliger. Brannstudien og andre utredninger påpeker endringer i infrastruktur, publikums forventninger, sentralisering av politi og helse og klimaendringer. Dette er faktorer som forventes ål påvirke brannvesenet i fremtiden.

Vår risikovurdering avdekker at det er 7 hendelser som kommer ut med høy risiko for konsekvens- kategorien liv og helse, 1 hendelse med høy risiko for ytre miljø og 10 hendelser som har høy risiko for materielle verdier. Det er naturlig og forventet at en slik ROS-analyse med særskilt fokus på brann og redning, vil identifisere en del hendelser som kommer ut med høy risiko i nevnte konsekvenskategorier. I henhold til risikoakseptkriteriene, skal det vurderes både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak (beredskap) for hendelser som fremstår med uakseptabel risiko. Brannvesenets skade- begrensende beredskapstiltak og forebyggende arbeid, inngår i dette samspillet.

Sjeldne, men store branner og store ulykker fremstår som ventet også med høyt risikonivå for kategoriene liv/helse og materielle verdier/samfunnsverdier. Det er imidlertid ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i ett brannvesen mot disse hendelsene. For slike store hendelser bør regionens samlede beredskapsressurser legges til grunn. Derimot vil det lokale brannvesenet ha en sentral rolle for den livreddende og initielle fasen. Ulykker med redningsbehov og PLIVO-hendelser er også vurdert til å ha tilsvarende utfordringer, med høy risiko for liv og helse.

2019-04-08 | Side 4 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

I statistikken over reelle hendelser som er håndtert av BRiR de siste årene, vises en overvekt av trafikkulykker og oppdrag kategorisert som annen assistanse. Brannrelaterte hendelser totalt sett (bygningsbrann, pipebrann, gress/lyngbrann, annen brann), utgjør det største antallet jf. kap. 3.1.6. Med unntak av helseoppdrag, er disse andre hendelsene også vurdert i risikoanalysen. Disse må regnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å kunne håndtere alene. ABA (automatisk brannalarm) og «avbrutt utrykning» bidrar også til et stort antall utrykninger som er ressurskrevende for brannvesenet å følge opp. Trenden for antall utrykninger totalt sett er noe fallende.

BRiR har i dag et kasernert vaktlag bestående av minimum 5 personer. Det vil si 1 person mer enn minimumsstørrelsen på et vaktlag jf. dimensjoneringsforskriftens § 5-2. Den femte personen dekker opp det forskriften betegne som støttestyrke. For BRiR er den ekstra personen en fører for tankbil eller høydemateriell (det er i liten grad behov for begge kjøretøyene samtidig). Arbeidet med revisjon av ROS-analysen har avdekket et tydelig operativt behov for at BRiR skal ha et vaktlag på minimum fem personer. Samtidig viser denne reviderte ROS-analysens risikobilde at det også er behov for å opprettholde en kasernert styrke.

Når det gjelder sårbarhet – dvs. evnen til å motstå virkninger av uønskede hendelser – så er det avdekket en betydelig sårbarhet knyttet til vaktlagets størrelse, og organisering av mannskapsstyrken. Det er også identifisert en sårbarhet knyttet til BRiRs evne til å oppfylle dimensjoneringsforskriftens krav om 12-14 mannskaper i samlet innsats ved en større hendelse. Som det fremgår av statistikk for oppmøte ved «full alarm», har BRiR utfordringer med å nå en styrke på 12-14 mannskaper i innsats. Dette gjelder spesielt i helger og høytider der BRiR i sterkt økende grad opplever at de ansatte er bortreist. Også ordinær ferieavvikling medfører slike utfordringer. Det er også andre forhold som kan være årsaker til svekket tilgang på personell, slik som sykdom blant mannskapene (eksempelvis influensaperioder), kursing eller RVR-oppdrag i andre kommuner. I denne sammenhengen må det påpekes at BRiR har bistandsavtale både med Avinor og MIP. Men begge disse avtalene har imidlertid begrensinger. Eksisterende gjensidige bistandsavtaler med nabokommuner viser seg å tilføre BRiR lite ressurser.

Et viktig tiltak identifisert både gjennom sårbarhetsanalysen og ROS-analysen, er å etablere en robust organisering hos BRiR som sikrer minimum 5 personer i hvert vaktlag til enhver tid (støttestyrke for tankbil). Samtidig må det det sikres en slagkraftig og utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid. Norconsult tilråder derfor en organisering med vaktlag bestående av flere personer enn minstestyrken på fem personer.

Rana er den fjerde største kommunen i Norge (areal). Det betyr lang innsatstid til en rekke områder og objekter i kommunen. Dette kan medføre forhøyet konsekvens dersom det inntreffer hendelser i slike områder. Når det gjelder institusjoner med krav om 10-minutters innsatstid, nås disse av BRiR. Likevel er det identifisert omsorgsboliger o.l. som ikke er 10-minuttersobjekter, men som har svært lang utrykningstid. Slike objekter med stor avstand til BRiRs ressurser bør tillegges særskilt vekt i det forebyggende arbeidet.

Spesifikke risikoreduserende tiltak knyttet til de ulike vurderte uønskede hendelsene i risikoanalysen er listet i rapportens vedlegg 1.

Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak skal alltid tilstrebes når risikoreduksjon er nødvendig. Beredskapstiltak skal altså i størst mulig grad være en tilleggsbeskyttelse når forebygging ikke hindrer hendelser å inntreffe.

2019-04-08 | Side 5 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Handlingsrommet for forebygggende, sannsynlighetsreduserende tiltak ligger hovedsakelig hos objekteiere. Brannvesenet må oppfordre kommunen og andre objekteiere å redusere risikoen ved de objektene der slike tiltak er påpekt (Vedlegg 1). Tiltak rettet mot å redusere sansynligheten for brann skal kartlegges og prioriteres i en forebyggendeanalyse (plan for det brannforebyggende arbeidet til brannvesenet).

Brannvesenet bør bistå til informasjon om brannsikkerhet for å heve kompetansen hos objekteiere og - brukere, samt gjennom objektsyn og tilsynsaktiviteter. Denne ROS-analysens vedlegg 1 bør derfor brukes aktivt til planlegging og gjennomføring av tilsynsaktiviteter.

Forskrift om brannforebygging (2016) pålegger kommunen å kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv (§14). Her kreves det ett bredt samarbeid mellom de ulike enhetene i kommunen.

Ny forskrift medfører også at feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjelde alle byggverk med fyringsanlegg. Det vil si at alle fritidsboliger, hytter, garasjer o.l. som bruker fyringsanlegg til oppvarming også omfattes av denne forskriften. Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg, som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov, og at tilsyn med fyringsanlegget blir gjennomført ved behov. Det er utfordrende for kommunen/brannvesenet å registrere og kartlegge dette behovet, og gjennomføre feiing og tilsyn av disse.

Et viktig tiltak er planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser slik at mannskapene får nødvendig og god trening til å håndtere ulike hendelser. Samøvelser med virksomheter med høyt risikopotensial er også viktig. Det er indentifisert behov for kompetanseheving hos mannskapene for flere av hendelsene.

Et tiltak knyttet til områder med begrenset slokkevannkapasitet (kommunal vannforsyning med tilstrekkelig trykk og -mengde), er at brannvesenet oppfordrer til utbedring av kommunalt slokkevann i slike områder.

Det vises til vedlegg 1 for øvrige tilrådninger om tiltak.

2019-04-08 | Side 6 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Innhold

Sammendrag og konklusjon 3

Introduksjon 9 Bakgrunn og mål 9 Forutsetninger 9 Endringer i samfunnet som vil påvirke kommunene og brannvesenet 9 Ulike oppgaver som brannvesenet skal håndtere 10 Krav til brannvesenets beredskap og innsats 11 Brann- og eksplosjonsvernloven 11 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 11 Styrende dokumenter og begreper 11 Arbeidsprosessen 14

Krav til forebygging, og organisering og dimensjonering 15 Forskrift om brannforebygging 15 Kartlegging av risikoen for brann 15 Planlegging og gjennomføring av det forebyggende arbeidet 15 Risikobasert tilsyn 15 Dimensjoneringsforskriften 15 Krav til innsatstid 15 Dimensjonering og lokalisering 16 Vaktlag og støttestyrke 17 Vaktberedskap 17 Overordnet vakt 17 Øving av beredskapen 18 Opplæring og kompetanse 18

Beskrivelse av analyseobjektet 19 Beskrivelse av Brann og Redningsvesenet i Rana 20 Administrasjon og ledelse 20 Forebyggende avdeling 21 Beredskapsavdeling 21 Reservestyrke og skogbrannstyrke 21 Materiell 22 Hendelsesstatistikk 22

2019-04-08 | Side 7 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Samarbeidsavtaler 23 Særskilte brannobjekter 23 Bygninger med brannvesenets stigemateriell som alternativ rømningsvei 23 Innsats- og kjøretider 24

Metode 28 Innledning 28 Fareidentifikasjon 28 Risikoanalyse 28 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 28 Vurdering av risiko 30 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 30 Usikkerhet 31

Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 32 Uønskede hendelser 32 Sårbarhetsvurdering 32

Konklusjon 36 Risikobilde 36 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå 37 Kategori – Liv og helse 37 Kategori – Ytre miljø 37 Kategori – samfunnsverdier 37 Oppsummering av risikobildet 37 Risikoreduserende tiltak 38 Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak 38 Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) 39 Konklusjon 39

Vedlegg 42

Vedlegg 1 – Vurdering av risiko 43

2019-04-08 | Side 8 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Introduksjon

Bakgrunn og mål

Formålet med denne revisjonen av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Brann- og Rednings- tjenesten i Rana (BRiR) er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker/dyr, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak - det vil si forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og beredskap.

Denne reviderte ROS-analysen er en del av grunnlaget for vurdering og dimensjonering av fremtidens brann- og redningstjeneste i Rana. Analysen har tatt utgangspunkt i ROS-analysen for Brann- og Redningstjenesten i Rana (BRiR) utført i 2016.

Forutsetninger

Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

• Analysen er overordnet og kvalitativ. • Den omfatter kommunen Rana slik denne fremstår per mars 2019 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri samt forebyggende tiltak og beredskap. Det er også vurdert fremtidig planlagt utbygging i regionen. • Revisjon av analysen har som grunnlag den struktur (stasjoner, kjøretøy) og organisering som BRiR har på tidspunktet for revisjon (mars 2019), men vi har også sett til de økonomiske føringene som er kommet fra politisk hold om reduksjon av stillingshjemler ved Brann- og Redningstjenesten i Rana. • Risikoanalysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres. Det er imidlertid vurdert sammenfallende hendelser i sårbarhetsvurderingen.

Endringer i samfunnet som vil påvirke kommunene og brannvesenet

Brannstudien (DSB, 2013) omtaler endringer og utviklingstrekk i samfunnet som medfører at forebygging og beredskap må tilpasses dette. Her følger relevante utdrag fra denne:

Et skifte fra institusjoner til omsorgsboliger er et sentralt utviklingstrekk ifølge NOU 2012: 4 Trygg hjemme. På bakgrunn av helse- og sosialpolitiske føringer fra 1990-årene har en rekke pleie- og omsorgstjenester blitt endret fra å være institusjonsbasert til å bli boligbasert. Endringen har resultert i en nedbygging av segregert særomsorg og institusjoner til fordel for integrerte hjemmebaserte tjenestetilbud og nye boformer i nærmiljøet. Store sentrale institusjoner som HVPU og psykiatriske plasser i helseinstitusjoner er enten avviklet eller nedbygget. Som følge av dette er flere bosatt i egne kommuner gjennom ulike boligløsninger.

At grensene mellom syke- og aldershjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester utviskes, vil kunne medføre nye utfordringer for brann- og redningsvesenet i nærmeste fremtid. Antall utrykninger for bistand til hjemmeboende vil kunne øke, samtidig som at nødvendig bistand som må ytes når brannpersonellet ankommer, kan være mer risikofylt og ressurskrevende. I tillegg må det vurderes og eventuelt planlegges tettere forebyggende oppfølging av personer som inngår i risikoutsatte grupper, som er statistisk mer utsatt for brannrelaterte hendelser.

2019-04-08 | Side 9 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Brannrisikoen kan være høyere blant enkelte innvandrergrupper, for eksempel arbeidsinnvandrere. Dette kan ha ulike årsaker: Kulturelle faktorer og språk kan være av betydning. Språkvansker kan gjøre det vanskeligere å tilegne seg nødvendig kunnskap om brannsikkerhet. Også sosioøkonomiske faktorer, som lavere sysselsetting og dårligere økonomi kan ha innvirkning på dårligere boforhold og brannsikkerhet i boliger. Videre kan ulike forståelsesformer, verdier, virkelighetsoppfatninger og normgrunnlag gi ulik forståelse av risikotoleranse. Dette er faktorer som vil kunne medføre større dødelighet ved brannulykker.

Ulike oppgaver som brannvesenet skal håndtere

Brann- og redningsvesenet forventes å kunne håndtere et bredt spekter av hendelser. Redningsoppgaver, akutt forurensning, naturhendelser, ulykker, tilsiktede hendelser, m. fl. – i tillegg til kjerneoppgaven brann.

Når det gjelder brann så er det også et stort spekter av ulike typer branner som brannvesenet skal håndtere. Hvor komplekse disse brannene er, vil variere. Figuren nedenfor og forklaringen av denne er hentet fra Brannstudien (DSB, 2013).

Figuren illustrerer på en forenklet måte ulike type branner etter hvor kompleks håndteringen normalt antas å være for brann- og redningsvesenet. Branner langt til venstre i figuren vil vanligvis kreve standardutstyr, relativt begrenset mengde mannskaper og kort innsatstid. Intervallstrekene indikerer at ulike typer branner kan ha ulik grad av kompleksitet og størrelse, og må ikke tolkes lenger enn det. De fleste små branner kan bli store, og potensielt store branner kan begrenses før de blir enda større. I stor grad er det slik at brannene med høy kompleksitet og som krever spesialkompetanse og utstyr, forekommer relativt sjelden, mens det store volumet av branner er de som er plassert langt til venstre i figuren. I 2011 rapporterte brann- og redningsvesenet for eksempel utrykning på til sammen under 100 skogbranner, brann på skip, fly og tog og tunnelbranner.

Figur 1 - Branner med en forenklet fremstilling av potensiell kompleksitet (kilde: Brannstudien, DSB)

2019-04-08 | Side 10 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Krav til brannvesenets beredskap og innsats

Brann- og eksplosjonsvernloven

Brann- og eksplosjonsvernlovens § 11 sier at brannvesenet skal:

a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.

I § 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften1)

Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene, funn fra risiko- og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunene pålegger brannvesenet er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken.

Styrende dokumenter og begreper

Tabell 1 - Styrende dokumenter og veiledninger

Ref. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av 1.4.1 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.2 Forskrift om organisering og dimensjonering av 2002 Justis- og brannvesen beredskapsdepartementet

1 Forslag til ny dimensjoneringsforskrift (forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler) ble ultimo 2017 sendt til Justis- og beredskapsdepartementet.

2019-04-08 | Side 11 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

1.4.3 Veiledning til forskrift om organisering og 2015 Direktoratet for dimensjonering av brannvesen samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.4 Forskrift om brannforebygging 2016 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Veiledning til forskrift om brannforebygging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.6 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.7 Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.8 Forskrift om tekniske krav til byggverk 2017 Kommunal- og (Byggteknisk forskrift – regionaldepartementet TEK 17). 1.4.9 Tunnelsikkerhetsforskriften 2017 Samferdselsdepartementet 1.4.10 Brannstudien 2013 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.12 Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Tabell 2 - Begreper

Begrep Beskrivelse ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse. Fare Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. Uønsket hendelse En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. Sårbarhet En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Sannsynlighet Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Samfunnsfunksjon De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere.

2019-04-08 | Side 12 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Begrep Beskrivelse Samfunnsverdi Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Forebyggende Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en tiltak hendelse inntreffer. Konsekvens- Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette reduserende tiltak kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. (beredskapstiltak) flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Risikoreduserende Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av tiltak uønskede hendelser. Beredskap Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion/ To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller brannregion alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt Personell i vakt på brannstasjonen. Dreiende vakt Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper. Overordnet vakt Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Utrykningsleder Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Røyk-/kjemikaliedykker Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Særskilt brannobjekt Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens § 13 delt inn i følgende kategorier:

a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.

Fremskutt enhet Et mindre utrykningskjøretøy som rykker raskt ut til brannstedet med hensikt å bryte et branntilløp før overtenning.

2019-04-08 | Side 13 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Arbeidsprosessen

Eksisterende ROS-analyse er utarbeidet av BRiR og forelå i 2016. I forbindelse med politiske føringer og reduksjon i brannvesenets budsjetter er det besluttet at foreliggende ROS-analyse skal revideres. Norconsult ble bedt om å bistå med denne revisjonen. Norconsult har gjennomgått foreliggende analyse, tatt inn opplysninger fra kommunens helhetlige ROS-analyse, sett på utviklingstrekk i Rana kommune, samt innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr mv og generell informasjon om brannvernet i regionen. På denne bakgrunn har Norconsult utarbeidet en revidert analyse.

Basert på Norconsults gjennomgang kom det opp en del merknader samt forslag til nye hendelser som ble diskutert på et arbeidsmøte i Rana den 21. mars 2019.

Norconsult har hatt ansvaret for revisjonsarbeidet med ROS-analysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Det bemerkes her at det kun er en revisjon av brannvesenets egen analyse og en del av vurderingene og det som er skrevet i denne rapporten er videreføring av analysen fra 2016. Dog er disse underlagt reviderte kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Rapporten har gjennomgått en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Norconsults oppdragsleder har vært Kevin H. Medby og kontaktperson hos BRiR har vært brannsjef Frode Thomassen.

På arbeidsmøte den 21. mars deltok følgende personer: • Frode Thomassen, BRiR • Kjell Espen Solhaug, BRiR • Bjørn Råde, BRiR • Tore Andre Hermansen, Norconsult • Kevin H. Medby, Norconsult

2019-04-08 | Side 14 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Krav til forebygging, og organisering og dimensjonering

Forskrift om brannforebygging

Kartlegging av risikoen for brann

Kommunen skal ifølge §14 kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv.

Planlegging og gjennomføring av det forebyggende arbeidet

Kommunen skal ifølge §15 fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Satsningsområdene og tiltakene skal prioriteres og begrunnes. Kommunen skal ifølge §16 gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.

Risikobasert tilsyn

Tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13 skal gjennomføres og prioriteres på bakgrunn av: a) risikoen for tap av liv og helse b) risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier c) risikoen for samfunnsmessige konsekvenser d) risikoen for brudd på forebyggende plikter e) effekten av tilsyn sammenlignet med andre brannforebyggende tiltak.

Dimensjoneringsforskriften

Krav til innsatstid

Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens § 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden er en del av innsatstiden. Den beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner.

Dimensjoneringsforskriftens § 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse:

1) Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for: • Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. • Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6).

2019-04-08 | Side 15 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

• Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder bør ikke overstige 30 minutter

Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 30 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres.

Dimensjonering og lokalisering

Forebyggende

Brannvesenets forebyggende avdeling skal ifølge § 3-2 være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser.

Veiledningen til dimensjoneringsforskriften sier at minst ett årsverk pr. 10 000 innbyggere normalt vil tilsvare omtrent 70-80 særskilte brannobjekter. Minstekravet er basert på erfaringer om hva kvalifisert personell bruker av tid for å gjennomføre og følge opp lovpålagte tilsyn og annet forebyggende arbeid.

Beredskap

Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter § 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på 12-14 mannskaper være i samlet innsats.

Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet.

Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som «normalt» blir akseptert.

Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en «liten» brann, eksempelvis frittliggende bolig eller «liten» branncelle.

Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst 12-14 personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig, må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling).

Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største brannene eller ulykkene. Innsatsen må da baseres på bistand, dvs. rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven.

2019-04-08 | Side 16 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Vaktlag og støttestyrke

Et vaktlag skal i henhold til § 5-2 minst bestå av:

- En utrykningsleder - Tre brannkonstabler/røykdykkere - Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil)

Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv.

Røyk- og kjemikaliedykkere:

Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røyk- eller kjemikaliedykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og kostnadseffektivt tiltak, eller om behovene kan løses på annen måte. Det er erfaring for at forebyggende innsats kombinert med røykdykkerinnsats, er brannvesenets mest effektive virkemiddel for å redusere skader.

Kjemikaliedykkerinnsats er spesiell, og behovet vil fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Velger kommunen å opprette en slik tjeneste, vil dette medføre spesielt utstyrsbehov, opplæring og øvelser.

Vaktberedskap

Forskriftens §§ 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag.

I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3000 innbyggere, kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt.

I tettsteder med 3 000 - 8 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt.

I tettsteder med 8 000 – 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lag med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke.

I tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt.

I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter §§ 5-2 og 5-3.

I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter §§ 5-2 og 5-3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger.

Overordnet vakt

I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere, skal det være dreiende overordnet vakt, jf. § 5.6. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig.

2019-04-08 | Side 17 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå.

Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. I veiledningens omtale av § 4-0 uttrykkes det imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette.

Øving av beredskapen

I følge § 4-13 skal alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende.

Opplæring og kompetanse

Forskriften stiller i forskriftens kapittel 7 krav til opplæring og kompetanse for ledelse og mannskaper.

Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller, jf. § 7-1.

Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor.

Videre stilles det i kapittel 7 krav til yrkesutdanning, og konkrete kompetansekrav til brannkonstabel, feiersvenn, operatør på nødalarmeringssentral, forebyggende personell, utrykningsleder, leder beredskap, leder forebyggende, overordnet vakt og brannsjef.

2019-04-08 | Side 18 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Beskrivelse av analyseobjektet

Brann og Redningstjenesten i Rana er en enhet i Rana kommune underlagt Kommunaldirektør for Tekniske tjenester. BRiR utfører følgelig brann, feiing- og redningstjeneste innenfor Rana kommunes grenser. Samt ytrer bistand til nabo kommuner gjennom gjensidige bistandsavtaler.

Rana kommune dekker et areal på 4 459,93 km² og hadde pr. 4 kvartal 2018 et innbyggertall på 26315 ifølge SSB.

Tabell 3 - Oversikt over antall innbyggere, boliger, fritidsbygninger og piper i kommunen (kilde: SSB).

Kommune Antall innbyggere Antall boliger - Antall Antall piper (4. kvartal 2018) alle typer fritidsbygninger (2018) (4.12.2018) (4.12.2018)

Rana 26315 12322 2071 9239

SSB har angitt følgende forventet befolkningsvekst for de ulike kommunene for 2030 og 2040 (https://www.ssb.no/kommunefakta)

Tabell 4 - Forventet befolkningsvekst i kommunene

Kommune Forventet befolkning 2030 Forventet befolkning 2040 Rana 27303 27981

SSB har definert følgende tettsteder innenfor kommunene, gjengitt med tilhørende befolkningstall (oppdatert pr. 1. januar 2018, https://www.ssb.no/beftett). I denne forventningen er det ikke tatt høyde

2019-04-08 | Side 19 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

for de store utviklingstrekkene som er på gang for Rana. Etablering av ny storflyplass og evt. nytt samlet sykehus for Helgeland med økning arbeidsplasser som det medfører.

Tabell 5 - Befolkning tettsteder

Tettsted Antall innbyggere

Mo i Rana 18866

Storforshei 610

Hauknes 2166

Alternes 216

Rana Kommune har egen flyplass som ligger på Røssvoll, ca. 15 minutter med bil fra Mo sentrum.

Mo havn er en av landsdelens største havner og en av de viktigste industrihavner i Norge. Kai- anleggene eies av kommunen og Mo industripark i fellesskap. Godsomslaget var i 2015 på 4.84 mill. tonn, og havna hadde samme år 1179 anløp av lastebåter. Største kaianlegg kan ta skip opp til 80 000 TDW.

Mo i Rana har en rekke kontorbygg for offentlig og privat virksomhet. De fleste virksomhetene er i moderne og frittliggende bygninger på 2 til 5 etasjer. Flere av disse har ikke brannvarslingsanlegg og noen har utilfredsstillende rømningsforhold. Det ligger 6 store varehus i sentrumsområde, samt en del mindre salgslokaler som ikke er definert som særskilte brannobjekter på grunn av størrelsen.

I Mo sentrum mot vest ligger Moholmen, et vernet område med ekstrem tett bebyggelse.

I utkanten av Mo, mot øst, ligger Mo industripark som i hovedsak består av smelteverksindustri og mekanisk industri.

I Rana kommune er det 10 bensinstasjoner: 4 på Mo, 2 på Gruben, 1 på Selfors, 2 på Ytteren og 1 på Storforshei. Stasjonenes plassering er i hovedsak langs E6 og E12. Lengst unna er Storforshei med 25km. I tillegg er det sør for Mo sentrum langs E6, 2 større tankanlegg.

Det er 3 gassfyllestasjoner i sentrum, en plassert i Langneset, en i Vika og den tredje på Ytteren. Stasjonene har gasstanker på opptil 16 m3. I tillegg er det plassert propantanker til drift av restaurantkjøkken og karosseriverksted i sentrum og omegn. Rana Gruber, avdeling Storforshei har lagring av propan i tank med størrelse 160 m3.

I henhold til landbrukskontoret i Rana er det ca. 110 registrerte driftsenheter i kommune, og det er registrert 1375 bygg i landbruket.

Beskrivelse av Brann og Redningsvesenet i Rana

Administrasjon og ledelse

Administrasjon og ledelse i BRiR består av følgende:

• Brannsjef 1 årsverk • Avdelingsleder brannforebyggende 1 årsverk • Avdelingsleder beredskap 1 årsverk • Avdelingsleder Kurs og kompetanse 1 årsverk

2019-04-08 | Side 20 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Forebyggende avdeling

Avdelingen er bemannet i henhold til forskrift av 26.juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen kap. 3, slik at de forebyggende oppgaver som fremgår av forskrift av 17.desember 2015 om brannforebyggende plikter for kommunen kan gjennomføres fullt ut.

• Leder forebyggende avdeling 1 årsverk • Brann- mester, -inspektør, -ingeniører 2 årsverk • Kurs og kompetanse 1 årsverk

Feietjenesten skal være bemannet slik at registrerte piper blir feid, og forebyggende oppgaver blir gjennomført i forskriftsmessig omfang.

• Feier- inspektør/mester 1 årsverk • Feiere (svenner). 4 årsverk • lærlingeplasser vil komme som tillegg

Beredskapsavdeling

Avdelingen er bemannet i henhold til forskrift av 26.juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen kap. 5. Brannvesenets faste utrykningsstyrke utgjøres av:

• Leder beredskap 1 årsverk • Utrykningsledere 4 årsverk • Brannkonstabler/røyk- kjemikaliedykkere 16 årsverk • Støttestyrke 4 årsverk

En av brannkonstablene må til enhver tid bemanne teknisk sentral.

Brannstasjonen ligger i Mo i Rana med adresse Myraveien 2, 8622 Mo i Rana.

Ved stasjonen er det kasernert styrke på totalt 6 personer (4 på vaktlag, 1 støttestyrke, 1 vakttelefon).

Følgende stillinger er i dag tillagt overordnet vakt (5 stk.)

• Brannsjef • Leder forebyggende avdeling • Leder beredskapsavdeling • Leder kurs og kompetanseavdelingen • Branninspektør

Overordnet vakt tillegges generell utrykningsplikt som følge av det overordnede ansvaret, jf. dimensjoneringsforskriftens anbefaling § 4-10.

Reservestyrke og skogbrannstyrke

Det er etablert reservestyrke bestående av befal og to vikarer samt feierinspektør. Disse varsles ved behov via mobiltelefon:

Skogbrannstyrke er etablert gjennom utrykningsstyrke, reservestyrke og sivilforsvarets FIG-gruppe. Bruk av FIG-gruppen skjer etter avtale med sivilforsvarets ledelse.

2019-04-08 | Side 21 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Materiell

Brann- og redningstjenesten skal ha følgende utstyr til disposisjon på brannstasjonen:

• 2 stk mannskapsbiler med minst 3000 liter vann, skum og frigjøringsutstyr • Tankbil med minst 13 000 liter vann • Stige/snorkelbil • Kommandobil • Stasjonsbil for transport av mannskaper og utstyr • ATV eller lignende terrenggående kjøretøy • Vannscooter, overflate- og elveredningsutstyr • Pumper, slanger og annet slokkeutstyr tilpasset risikoforholdene og i forhold til de tilleggsoppgavene brannvesenet er tillagt.

Alt materiell kontrolleres og ettersees rutinemessig slik at det sikres at utstyret er i orden til enhver tid. Utført kontroll og vedlikehold skal journalføres.

Hendelsesstatistikk

BRiR har de tre siste årene hatt følgende type og antall oppdrag de siste årene:

Antall hendelser pr. år i Rana kommune fordelt på kategori Kategori 2016 2017 2018 2019 (pr mars) Falsk 13 27 8 6 Unødig 132 113 130 35 Gress Lyngbrann 5 2 0 0 Skogbrann 0 0 0 0 Brann i kjøretøy 13 7 7 2 Annen brann 35 26 16 4 Pipebrann 3 3 6 2 Brannhindrende tiltak 16 17 6 2 Tørrkoking uten brann 13 0 12 4 Annen assistanse (inkl. helseoppdrg) 50 38 45 8 Trafikkulykker 39 38 23 10 Annet / Naturhendelser 11 26 36 11 IUA/Akutt forurensning 6 7 9 2 RVR 16 29 24 4 Fly 0 0 2 0 Brann i campingvogn 0 1 1 1 Brann i bygning 17 14 19 7 SUM 369 348 344 98

2019-04-08 | Side 22 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Samarbeidsavtaler

BRiR har følgende skriftlige samarbeidsavtaler om bistand ved hendelser:

• Avtale om gjensidig bistand ved hendelser med kommunene Hemnes, Lurøy, Rødøy i tillegg til Salten Brann IKS og Storumans kommune i Sverige. • Samarbeidsavtale med Nesna kommune (brannsjef, beredskap og forebygging) • Samarbeidsavtale forebygging Træna kommune • Samarbeids- og bistandsavtaler med Mo Industri Park, MIP

I forhold til eksisterende avtaler om gjensidig bistand med nabokommuner opplyser BRiR at det i hovedsak er BRiR som yter bistand over nabogrensene i større omgang enn at andre brannvesen yter bistand til Rana. Noe av bakgrunnen for dette er store avstander samt at det kun er i Rana det er kasernerte mannskaper.

Særskilte brannobjekter

Brann- og eksplosjonsvernloven § 13 setter krav om utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Forskriften deler inn særskilte brannobjekter i følgende kategorier:

a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.

BRiR har 199 særskilte brannobjekter per mars 2019, fordelt på 154 A-objekter, 44 B-objekter og 1 C- objekter. Det bemerkes her at dette er et tall som justeres noe opp og ned. Forebyggende avdeling har til enhver tid oversikt over disse objektene.

Bygninger med brannvesenets stigemateriell som alternativ rømningsvei

I Mo sentrumsområde er det en del boligblokker og kontorbygg som har utilfredsstillende rømningsforhold. Det var en forutsetning i byggetillatelsen at rømning skal kunne skje over brannvesenets stigemateriell Jfr. Bygningslov av 18. juni 1965 Kap. 55:512. Dette medførte at stigebil/lift er en forutsetning i brannvesenets beredskap.

Bygg Beskrivelse SENTRUM BORETTSLAG (KVARTAL 48) Kvartal 48 er boligblokker som er oppført i betong, Gab. Nr. 20/18/807 og i 4 etasjer. Nordlandsveien, Skolegata, Per Helleviksgate Alternativ rømningsveier over balkonger fra 4.etasje. Byggemelding av 5.september 1952. Kjøretid for brannvesenet er ca. 1 minutt. FURUHOLMBYGGET Bygget er et kombinert kontor og leilighetsbygg på 4 Gab. Nr. 20/18/929 etasjer, og er oppført i bygningsbrannklasse 1. Nordlandsveien 5-7 Bygget er renovert i 1997 og loft er etter dette innredet som leiligheter, dermed 5 etasjer. Rømningsveiene er tilstrekkelig i bygget, bortsett fra fjerde hvor rømning må skje over balkong.

2019-04-08 | Side 23 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Bygg Beskrivelse Kompenserende tiltak er montering av brannalarmanlegg med direkteoverføring av alarm til nødalarmeringssentral 110. Byggemelding av 4.september 1953. Brannteknisk byggesaksbehandling av 11.mars 1997 Kjøretid for brannvesenet er ca. 1 minutt. TOFTBYGGET Bygget som er oppført i 1977, i bygningsbrannklasse Gab. Nr. 20/19/362 1, på 4 etasjer Fritjof Nansens gate 2 Det er et branntrygt trapperom. 4.etasje er noe tilbaketrukket med terrasse foran. Rømning fra terrasse i 4. etasje forutsettes via brannvesenets materiell Kjøretid for brannvesenet er ca. 2 minutter. TAG, BYGGET Bygget som er oppført i 1995, og er et kombinert Gab. Nr. 20/437 kontor og boligbygg. I 3. og 4. etasje er det Søndre gate 11 leiligheter med sammenhengende balkong langs hele fasaden. Det er anbefalt dispensasjon fra BF 34:11, rømningsveier, med den begrunnelse at det er gjennomført kompenserende tiltak, i og med at det er montert brannalarmanlegg med direkte varsling til nødalarmeringssentral 110. Kjøretid for brannvesenet er ca. 3 minutter. RO/NARVESENGÅRDEN, RUUD LEKNES Dette er en gruppe bygninger som har felles bakgård hvor brannvesenets stigemateriell var beregnet som Gab. Nr. 20/791 – 20/19/140 – 20/19/1639 alternativ rømningsvei. Da brannvesenet gikk til Fridtjof Nansens gate 16 /Jernbanegata 12 / anskaffelse av ny brannlift, ble resultatet at den Nordahl Griegsgt. 2-4 opprinnelige adkomsten er for lav for den nye bilen. Alternativ rømningsvei er over balkong i fjerde etasje Kjøretid for brannvesenet er ca. 2 minutter. SCHELDRUPBYGGET Bygget ble oppført i 1970 i bygningsbrannklasse 1, i Gab. Nr. 20/72 to etasjer, hvor 1.etasje er i bruk som Ranheimgata 3 salgs/kontorlokaler, og 2. etasje til kontorer. I 1986 ble det påbygd en 3. etasje for leiligheter. Alternativ rømningsvei fra leilighetene er over balkong i 3. etasje. Kjøretid for brannvesenet er ca. 2 minutter. HELGELANDSYKEHUSET AVD. RANA Ved brannalarm fra Helgelandsykehuset avd. Rana Gab. Nr. 99/31/59 forutsettes det at brannliften er en del av Sjøforsgata 30 førsteutrykningsstyrken Kjøretid for brannvesenet er ca. 5-6 minutter.

Innsats- og kjøretider

I tillegg til særskilte brannobjekter som krever tilsyn, er det også noen av disse som har spesielle krav til innsatstider. Gjennom dimensjoneringsforskriften stilles følgende krav:

2019-04-08 | Side 24 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter.

Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført.

BRiR har kartlagt kjøretid til ulike steder og objekter i kommunen. Kjøretiden, som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på aktuelle strekninger. Fartsgrensene er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut fra en risikobetraktning med varierende kjøreforhold, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet.

Da brannvesenet har kasernerte mannskaper, beregnes ett minutt forspenningstid for å få et riktig bilde av hvor langt vi kommer og ett minutt ved ankomst for klargjøring til innsats. Dette er tillagt i tidene som tabellene under viser.

Fra Mo brannstasjon, Myraveien 2 mot: (Rundkjøring Tverånes 1,7 km - 2:20min)

Etter 10 minutter 20 minutter 30 minutter Km / total tid Yttervik, kommune- Sørlandsveien Yttervik, 18,1 / 19:00 grense Hemnes 458. Kommunegrense Ca. 400 m før Hemnes skilt Dalsgrenda Umbukta, grense mot 2-300 meter øst Rett før Ut av tunnelen på 40 / 34 min til Sverige for krysset badeplassen ved øst siden grensen plurdalen djupvassbukta. Umbukta fjellstue Ved Rauvatnet. 31:00

Røde kors hytte 22:30 minutter Saltfjellet, kommune- Skilt” Nevermoen Eiterå Polarsirkelsenteret grense Saltdal Reinforshei” (Saltfjellv. 715) (Mesta 82,5 / 1.06:00 vegstasjon) Sjonfjellet, kommune- Nesnaveien 158 Kryss Bustnes Røli bru grense Nesna Grønfjelldal Skilt” Nevermoen Brua over 45km/49min Reinforshei” (Saltfjellv. 715) Ranelva innerst i Grønfjd. Rauvassdalen Skilt” Reinforshei” Øverdal bru Sørlandsveien Øverdal bru 18 / 22 min 458. Ca. 400 m før skilt Dalsgrenda Plurdalen Skilt” Berglia 17 km Reinforshei”

Pleie/omsorgsobjekter: Antall beboere Antall ansatte Innsatstid Km dag / kveld / natt Gruben sykehjem 76 beboere 28 /16 / 6 8:30 5,3 Gruben omsorgsbolig 20 leiligheter Ingen fast 7:00 4,0 betjening Gruben bosenter 7 beboere 2-3 / 2 / 1 7:00 4,0

2019-04-08 | Side 25 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Helgelandsykehuset Rana 90 / / 6:00 3,1 sengeplasser Selfors sykehjem 80 beboere / / 6:10 3,1 Selfors omsorgsboliger 31 boenheter 6:10 3,1 Ytteren sykehjem 20 beboere 6/ 4/ 2 9:10 6,0 KTA 13 beboere 6/ 4/ 1 Ytteren bosenter 20 leiligheter 4/ 2/ 1 8:35 5,5 Ytteren omsorgsboliger 24 leiligheter 0/ 0/ 0 8:35 5,5 Tjærahågen bofellesskap / / 9:25 5,9 Mjølan sykehjem 32 beboere 12/ 7/ 3 6:45 3,6 Mjølan omsorgsboliger 24 leiligheter / /1(2) 6:45 3,6 Dalsgrenda eldresenter 10 Boenheter Ingen fast 15:00 12,9 betjening / / Utskarpen bosenter 10 leiligheter / / 35:00 40 Storforshei borettslag for eldre 8 leiligheter / / 25:00 26,0 Jernveien 4 mannsb. i rekke Fingerdalsveien 4 mannsb. i rekke Mo bo og servicesenter 24 leiligheter / / 3:00 0,6 Sentrumsgården 34 leiligheter 3 / 1 / 1 3:00 0,4 Talvikparken bosenter 20 leiligheter / / 3:00 0,5 Mobekken omsorgsbolig. Psykisk 20 boenheter 4:00 1,2 utviklingshemmede. Toranes omsorgsbolig 6 boenheter 3:00 1,0 Per Persavei omsorgsboliger 6 boenheter 9:00 10:00 6 Engvollen bosenter. Rekkehus (rus og 28 boenheter 10:00 11:00 6,5 psykiatri)

Andre § 13 objekter: Kjøretid Innsatstid Km Røssvoll kirke 11:54 14:00 12,4 Nervenes kirke 25:50 28:00 30,3 Skogly overnatting 26:45 29:00 31,4 Krokstrand overnatting / camping 51:30 54:00 63,5 Polarsirkelsenteret 1.06:00 1.08:00 82,6 Bimbo vegkro 4:30 06:30 3,2 Illhullia veg tunnel 16:20 18:00 17,3 Storli camping 18:15 20:00 20 Sjona kapell 38:00 38:00 44 Alteren forsamlingshus Steinrøys 14:50 17:00 14 Straumen forsamlingshus 25:00 28:00 27 Utskarpen forsamlingslokale 33:00 35:00 35 Uskarpen skole 34:00 36:00 36 Sjona vegtunnel sørsiden 39:30 41:00 42 Sila vegtunnel sørsiden 1.05:00 1.06:00 60 Reinforsheia tunnel 11:00 13:00 11

Annet Storforshei 22:20 25:00 25 Til Grønnfjelldal bru 25:05 26:00 29,4 Nord for Dunderland bru (krysset) 39:10 40:00 47,4 Storvoll 43:20 46:00 51 Bolna 60:00 1.02:00 74 Kryss Alternes 12:45 14:00 12 Kryss Altermark 14:00 15:00 13 Kryss Straumen 25:20 26:20 30

2019-04-08 | Side 26 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Andre § 13 objekter: Kjøretid Innsatstid Km Kryss Straumsnes 27:20 28:20 32 Kryss Sila 1.10:00 1.11:00 65 Kryss Myklebostad 37:20 38:20 38 Kryss Jektsrand 39:05 40:00 42 Sjonfjell Tunnel Østsiden 40min 41min 43 Vegbom Sjonfjell 41:45 42:45 44 Kommunegrense Sjonfjell 46:00 47:00 50 Nordsjona 43:40 44:40 46 Bru Nord sjona 45:00 46:00 48 Flostrand 48:00 49:00 51

Dimensjoneringsforskriftens § 4-8 beskriver følgende innsatstid til tettbebyggelse som ikke har særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l.:

• Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter • Innsatstiden utenfor tettsteder bør ikke overstige 30 minutter

Objekter/ områder som ikke nås innen 30 minutter:

• Sjona og Sila veitunnel • Sjona • Utskarpen skole • Utskarpen • Utskarpen Bosenter • Saltfjellet • Utskarpen forsamlingslokale • Krokstrand • Sjona kirke • Dunderland • Polarsirkelsenteret • Storvoll/Hjartåsen • Krokstrand overnatting • Grønnfjelldal • Grønnfjelldal skole • Øverst i Plurdalen (Jordbru) • Kroglia Gård • Langvassgrenda • Umbukta fjellstue • Akersvatnet • Kallvatnet

2019-04-08 | Side 27 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Metode

Innledning

Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.6).

Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer.

Fareidentifikasjon

Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser - f.eks. ekstremvær. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en felles kilde til hendelser med likhetstrekk. Mo i Rana hadde en godt gjennomarbeidet fareidentifikasjon i opprinnelig analyse. Denne ble diskutert i arbeidsmøte og revidert fareidentifikasjon er gjengitt i kapittel 5.

Risikoanalyse

Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens

Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. For eksempel innebærer én hendelse hvert 50 år at det er 2% årlig sannsynlighet for at den inntreffer.

Konsekvensene er vurdert med hensyn til verdiene “Liv og helse”, “Ytre miljø” og “Materielle verdier/samfunnsverider”. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn.

Tabell xx - Sannsynlighetskategorier

Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år

2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år

3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år

4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år

5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år

Tabell xx – Konsekvenskategorier

2019-04-08 | Side 28 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Liv/helse Ingen personskade. Ingen tap av dyr.

Ytre miljø Ubetydelig miljøskade.

Materielle skader/samfunnsverdier Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier. 2. Liten konsekvens Liv/helse Personskade. Tap av mindre enn 20 dyr.

Ytre miljø: Lokale miljøskader*.

Materielle skader/samfunnsverdier Materielle skader 100 000 -5 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier. 3. Middels konsekvens Liv/helse Alvorlig personskade. Tap av 20 – 50 dyr.

Ytre miljø Regional miljøskade**, restitusjonstid inntil 1 år.

Materielle skader/samfunnsverdier Materielle skader 5 000 000 - 15 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier. 4. Stor konsekvens Liv/helse Dødelig skade, 1-5 personer. Tap av 50 – 100 dyr.

Ytre miljø Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år.

Materielle skader/samfunnsverdier Store materielle skader 15 000 000 - 100 000 000 kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. 5. Meget stor konsekvens Liv/helse Dødelig skade, flere enn 5 personer. Tap av flere enn 100 dyr.

Ytre miljø Irreversibel miljøskade.

Materielle skader/samfunnsverdier Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor utslippsområdet.

2019-04-08 | Side 29 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Vurdering av risiko

De uønskede hendelsene er vurdert i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens.

Risikomatrisen har 3 soner:

GRØNN Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes GUL Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes RØD Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor.

Tabell xx – Risikomatrise

KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig

Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak

Med risikoreduserende tiltak mener vi forebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller beredskap (konsekvensreduserende tiltak) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at hendelsens plassering i risikomatrisen forskyves.

Hendelser i matrisens røde områder – forbyggende tiltak/beredskap er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak.

Hendelser i matrisens gule områder – forbyggende tiltak/beredskap bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forebygges helt, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut ifra en kost/nytte-vurdering.

Hendelser i matrisens grønne områder – akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak i utgangspunktet ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene.

2019-04-08 | Side 30 av 59

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Usikkerhet

Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om analyseobjektet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan det medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes.

Mangelfulle historiske data og usikre prognoser, klimaframskrivninger, mv. er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Dette tilsier at det ikke er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet.

2019-04-08 | Side 31 av 59

100

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering

Uønskede hendelser

Basert på fareidentifikasjon i foreliggende ROS-analyse og diskusjon på arbeidsmøte er følgende farer identifisert og vurdert med hensyn på risiko:

26. Industribrann/-eksplosjon 27. Brann i renovasjons-anlegg 28. Stor brann i sykehus/ helse-/omsorgs-institusjon 29. Stor brann i hotell /Overnattingssted 30. Brann i skole og barnehage 31. Sentrums-brann/ Klyngebe-byggelse med stort evakuerings-behov 32. Brann i lokale/område med store menneske-ansamlinger 33. Bygningsbrann – enkeltboliger, kommunale boligsameier, rehabiliterings-sentre (eldre hjemme-boende, personer med ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri) 34. Brann i høydehus 35. Brann i husdyrrom 36. Brann i samfunns-viktig objekt 37. Brann i trafostasjon 38. Stor skog-/ gressbrann 39. Brann i område med begrenset slokkevanns-kapasitet (kommunal vannforsyning uten tilstrekkelig trykk og -mengde) 40. Brann i fritids-bebyggelse 41. Brann i skip til kai 42. Akutt forurensning 43. Transport av farlig gods på vei og bane 44. Stor jernbaneulykke 45. Stor vegtrafikk-ulykke, herunder tunneler 46. Stor luftfartsulykke 47. Stor skipsulykke 48. Ekstremvær/ naturrisiko 49. Ulykker med redningsbehov 50. PLIVO -hendelser – tilsiktet handling

Sårbarhetsvurdering

Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet. Sårbarhetsbegrepet fokuserer på konsekvensene - evnen til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. I det videre diskuteres faktorer som bidrar til å påvirke BRiRs sårbarhet.

Utholdenhet, herunder oppmøte ved full alarm

BRiR er et kasernert brannvesen bestående av et vaktlag på minimum fem mannskaper. Dette sikrer at kommunen har ett fulltallig vaktlag som rykker ut på hendelser og sikrer første innsats. Over tid har en derimot opplevd at ved hendelser der det slås full alarm, og det er behov for ytterligere ressurser så er det svært varierende oppmøte. Dette behovet oppstår for å sikre lovkravet om at det ved større hendelser innen 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, så skal en styrke på 12-14 mannskaper være i samlet innsats, eller for å opprettholde beredskapen ved hendelser som forventes

2019-04-08 | Side 32 av 59

101

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

å ta tid, eller er lokalisert i utkanten av kommunen. Som det fremgår av tabellen og grafen under så har BRiR utfordringer med å nå en styrke på 12-14 mannskaper i innsats. Dette gjelder spesielt i helger og høytider der en i sterkt økende grad opplever at de ansatte er bortreist, men også ferieavviklingen medfører utfordringer knyttet til dette. Det er også andre forhold som kan være årsaker til fravær av personell, det kan være sykdom blant mannskapene (eksempelvis influensaperioder), kursing eller RVR-oppdrag i andre kommuner.

Årlig snittoppmøte fullalarmer 15,0 10,0 5,0 0,0

Årlig snittoppmøte alarmer Linear (Årlig snittoppmøte alarmer)

I denne sammenhengen må det påpekes at BRiR har bistandsavtale både med Avinor og MIP. Men begge disse avtalene har begrensinger i bistanden som kan ytes. Avinor må opprettholde beredskapen ved flyplassen for å kunne ta ned trafikk i luften, eksempelvis ambulansefly mv. Mens MIP har i sin avtale at det beredskapsnivået de har beskrevet i sitt planverk må opprettholdes. Derfor omfatter avtalen at to personer fra MIP kan bistå BRiR innenfor en begrenset avstand på 5 km fra industriparken. Eksisterende gjensidige bistandsavtaler med nabokommunene oppleves heller ikke å tilføre BRiR særlige ressurser. Det er altså identifisert noen begrensninger i disse samarbeidsavtalene som utgjør en sårbarhet for BRiR.

Opprettholdelse av beredskap ved hendelser mot kommunens yttergrenser Ved hendelser mot kommunens yttergrenser sendes det alarm til ett av vaktlagene som har fri for å bemanne stasjonen og sikre kommunen beredskap for andre hendelser som kan oppstå. Som nevnt over så er det svært varierende oppmøte når det slås full alarm. Dette medfører at det oppstår en periode med svekket beredskap i Rana ved hendelser mot ytterkanten av kommunens utstrekning. I denne sammenhengen må det også nevnes at Rana kommune og brannvesenets ansvarsområde strekker seg ut over et svært stort areal. Rana kommune er den fjerde største i utstrekning. Videre viser arbeidet med ROS-analysen at det også er lokalisert objekter mot ytterkantene av kommunen som kan krave lang innsats om hendelser oppstår.

Sammenfallende hendelser (samtidige og uavhengige) ROS-analysen omfatter ikke flere sammenfallende hendelser, da det er umulig å analysere alle kombinasjoner av de ulike hendelsene. Det er imidlertid riktig å beskrive sammenfallende hendelser som forhold som kan øke sårbarheten.

Dimensjoneringsforskriften setter krav til at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. Underforstått skal brannvesenet håndtere sammenfallende hendelser, og i det store geografiske området som BRiR har ansvaret for, kan slike situasjoner oppstå. Brannvesenet opplyser også til Norconsult at de opplever årlig slike situasjoner.

2019-04-08 | Side 33 av 59

102

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Vaktlag størrelse og organisering BRiR har i dag et kasernert vaktlag bestående av minimum 5 personer. Det vil si 1 person mer enn minimumsstørrelsen på et vaktlag definert i dimensjoneringsforskriften § 5-2. Den femte personen dekker opp det som i forskriften er definert som støttestyrke – fører for tankbil, fører for høydemateriell. For BRiR dekker støttestyrken (1 person) både det å være fører for tankbil eller høydemateriell. Det er normalt sett ikke behov for begge de kjøretøyene samtidig. Arbeidet med revisjon av ROS-analysen har avdekket et tydelig behov for BRiR å ha et vaktlag på minimum fem personer. Samtidig så avdekker ROS-analysen at det å opprettholde en kasernert styrke er et behov ut fra risikobilde til BRiR.

Dette betyr at BRiR skal ha en kasernert styrke som til enhver tid består av et vaktlag med minimum fem personer.

Dersom en organiserer dette på en slik måte at hvert vaktlag kun består av de fem personene som utgjør vaktlaget kan det være svært sårbart. Bakgrunnen for dette er bl.a. følgende hovedfaktorer som må dekkes inn; ferieavvikling, sykefravær, permisjoner. Eksempelvis kan det ved vaktbytte inntreffe situasjoner der en på vaktlaget melder seg syk. For at BRiR da skal tilfredsstille den størrelsen vaktlaget skal ha i henhold til risikobilde må den vakten dekkes inn av vikarer eller overtid. Det samme gjelder for ferie og ved permisjoner (eksempelvis foreldrepermisjon), men det er forhold som er noe mer forutsigbart og kan planlegges. Men også disse må dekkes inn ved bruk av vikarer eller overtid. I tillegg til de faktorene som er nevnt over vil det også bli behov for å dekke inn mannskapenes tid til kurs og opplæring ved bruk av vikarer eller overtid. BRiR gjennomfører også RVR-tjeneste (inntektsbringende) men som også tar opp mannskapstimer og medfører at bemanning på vaktlag kan bli lavere.

Det å ha en organisering hvor det kun er fem personer pr. vaktlag kan på denne bakgrunn utgjøre en sårbarhet og fare for at BRiR til tider ikke klarer å bemanne vaktlagene fult ut med fem personer og dermed ikke klarer å oppfylle loven med å bemanne styrken sitt ut fra gjeldende risikobilde i kommunen. Administrativt vil det også medføre merarbeid i forhold til et større arbeid med å sjonglere på mannskaper og vaktlag, samt arbeid med å dekke inn vakter. Dette er ofte en grunn til at brannvesen opererer med en noe høyere vaktlagsstørrelse men hvor en skal ha en minimumsstyrke til enhver tid. Eksempelvis vaktlag på 11 stykk med en minimumsstyrke på 9. Økt overtidsbruk vil også kunne påvirke mannskapene negativt ved at stadig behov for oppdekking av vakter går ut over deres fritid. Tilslutt påpekes det at dette også kan være en bidragsyter til å kunne oppleve fallende oppmøte på fullalarmer og blir ett tilleggsmoment i vurderingen gjort over.

Helseoppdrag BRiR ser en økning i antall helseoppdrag de siste årene. Samtidig som ambulansekapasiteten bygges ned og transport avstandene for pasienter blir lengre. Dette medfører at det er en trend at helseoppdrag øker. Dette gjelder både som bistand til helse men også for transport av lege til hendelser når sykebil er på transport oppdrag. BRiR opplever også en økende trend med bistand til politioppdrag. Dette er oppdrag som tar kapasitet til brannvesenet og bidrar til økt sannsynlighet for sammenfallende hendelser. Videre er det mulig å se på styrkestrukturen ved slike hendelser og om det er nødvendig at en på alle slike alarmer rykker ut med et fult vaktlag.

Bortfall strømforsyning Brann, eksplosjon eller sabotasje kan medføre havari av en hel transformatorstasjon mellom regionalnettet og fordelingsnettet. Dette er en hendelse som kan medføre inntil 4 døgns strømbrudd i regionen.

Strømbrudd vil ved langvarige utfall kunne medføre utfordringer for brannvesenet. Brannstasjonen har nødstrøm og vil fungere i en slik situasjon så lenge det er tilgang på drivstoff til aggregat. Langvarige strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid og vil påvirke kommunikasjonen (ekom), også drift av kjøretøy kan bli vanskelig om det blir utfordring med drivstoff leveranser.

Bortfall av ekom-tjenester (herunder Nødnett)

2019-04-08 | Side 34 av 59

103

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Bortfall av ekom-tjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Publikum kan risikere ikke å oppnå kontakt med nødetatene. Mange innbyggere benytter nå kun mobiltelefoni etter å ha sagt opp sine fasttelefoni- abonnement. Brannvesenet kan også ha behov for å benytte mobiltelefoni som reservevarsling av mannskaper.

Slik Nødnett er bygget, vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer (prioriterte basestasjoner). Reservestrøm til 48 timers-basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnett-radioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband seg imellom, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene.

I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i om lag 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner for mobiltelefoni kan være uten batteribackup, men de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid (forutsatt normal bruk). Noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 230V til sitt terminalutstyr.

Rana kommune har satellittelefoner der teknisk enhet selv har tre stykker, dette bidrar til å øke robustheten for kommunikasjonssvikt. Men bortfall av nødnett vil likevel kunne gi utfordringer i forhold til kommunikasjon mot egen fagsentral. Men for å opprettholde lokal kontakt vil nødnettterminalene kunne benyttes i Direct Mode Operation (DMO). Radioterminaler kan kobles slik at de kan kommunisere lokalt i felles DMO-talegrupper uten å være tilkoblet Nødnett

Bortfall av slokkevannforsyning Det er flere områder i kommunen hvor det er behov å medbringe tankbil for å i det hele tatt få slokkevann. Ved bortfall av slokkevannsforsyning i kommunen har derfor brannvesenet egen tankbil på 13 m3, med tilhørende støttestyrke I tillegg har brannvesenet tilgang på tankbiler på Bydrift og Hemnes kommune. MIP har også utstyrt brannbil som i ytterste konsekvens kan bes om bistand fra.

Utrykningskjøretøy BRiR har forholdsvis nytt utstyr og redundans på det meste. Videre har brannvesenet samarbeidsavtaler men samarbeidspartneren har lang utrykningstid ved bistand.

2019-04-08 | Side 35 av 59

104

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Konklusjon

Risikobilde

Hendelsene listet i kapittel 5 er vurdert med hensyn på risiko, jf. vedlegg 1, og er på bakgrunn av gjennomførte vurderinger lagt inn i risikomatrisene nedenfor. De enkelte risikomatrisene gjengir de ulike konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/samfunnsverdier. Hendelsene er gjengitt med det nummeret som de fikk i kapittel 5. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisene nedenfor.

Risikomatrisen har 3 soner:

GRØNN Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes GUL Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes RØD Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig (for de hendelser som brannvesenet skal håndtere lokalt, men ikke større/regionale hendelser hvor det brukes regionale ressurser)

KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 14,15 8,20 4. Meget sannsynlig 13 2,18 10,24 3. Sannsynlig 5,12 16,17 1,3,4,6,7,9, 25 23 2. Moderat sannsynlig 11 1. Lite sannsynlig 19,21,22 Figur 2 - Risikomatrise konekvenskategori Liv og helse

KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 8,15,20 14 4. Meget sannsynlig 10,13,24 18 2 3. Sannsynlig 4,5,6,7,9,25 3,12,23 1,16 17 2. Moderat sannsynlig 11 1. Lite sannsynlig 19,21 22 Figur 3 - Risikomatrise for kategori ytre miljø

KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 8,15,20 14 4. Meget sannsynlig 24 18 10,13, 2 3. Sannsynlig 25 3,4,5,6,7,9, 1,12,17 16,23 2. Moderat sannsynlig 11 1. Lite sannsynlig 19,21,22 Figur 4 - Risikomatrise for kategori materielle verdier

2019-04-08 | Side 36 av 59

105

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå

Kategori – Liv og helse

Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien liv og helse (ikke rangert rekkefølge). Det bemerkes her at enkelte av hendelsene er vurdert å være storulykke- hendelser.

Nr. Beskrivelse 8 Bygningsbrann – enkeltboliger, kommunale boligsameier, rehabiliterings-sentre (eldre hjemme-boende, personer med ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri) 10 Brann i husdyrrom 14 Brann i område med begrenset slokkevanns-kapasitet (kommunal vannforsyning uten tilstrekkelig trykk og -mengde) 15 Brann i fritids-bebyggelse 20 Stor vegtrafikk-ulykke, herunder tunneler 24 Ulykker med redningsbehov 25 PLIVO -hendelser – tilsiktet handling

Kategori – Ytre miljø

Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien ytre miljø (ikke rangert rekkefølge):

Nr. Beskrivelse 17 Akutt forurensning

Kategori – samfunnsverdier

Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien materielle verdier/samfunnsverdier (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann/-eksplosjon 2 Brann i renovasjons-anlegg 8 Bygningsbrann – enkeltboliger, kommunale boligsameier, rehabiliterings-sentre (eldre hjemme-boende, personer med ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri) 10 Brann i husdyrrom 12 Brann i trafostasjon 14 Brann i område med begrenset slokkevanns-kapasitet (kommunal vannforsyning uten tilstrekkelig trykk og -mengde) 15 Brann i fritids-bebyggelse 17 Akutt forurensning 20 Stor vegtrafikk-ulykke, herunder tunneler

Oppsummering av risikobildet

Risikoanalysen viser at det er hendelser som kommer ut med uakseptabelt høyt risikonivå i kategorien liv og helse, og materielle verdier/samfunnsfunksjon. En ROS-analyse som utarbeides for et brannvesen, med fokus på brann og redning, vil naturlig identifisere hendelser som kommer ut med høy risiko i nevnte kategorier. Dette som følge av brannvesenets samfunnsoppdrag. I henhold til risikoakseptkriteriene for denne analysen så skal det vurderes både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak (beredskap) for hendelser med uakseptabel risiko, og brannvesenet vil i

2019-04-08 | Side 37 av 59

106

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

seg selv kunne betraktes å være slike tiltak gjennom sin virksomhet med å forebygge og redusere konsekvenser ved brann og andre hendelser. Noen av hendelsene som vurderes til å ha uakseptabel risiko kan også betegnes som store og alvorlige hendelser (storulykke). Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i et brannvesen opp mot slike store hendelser - en regional beredskapsdimensjonering bør legges til grunn for disse, der også ressurser fra andre regioner/fylker bidrar i håndteringen. Uavhengig av den regionale beredskapen, er det allikevel det lokale brannvesenet som må håndtere en hendelse i første fase. Det er derfor avgjørende at det lokalt dimensjoneres for den livreddende og initiale fasen av storulykker. For Rana sin del kan denne fasen blir forholdsvis lang gitt kommunens størrelse og arealmessige utbredelse, noe som medfører lang utrykningsvei for bistandsressurser.

Det bemerkes også at hendelsene som er identifisert er overordnede og generelle, i den forstand at det sjeldent er ett konkret objekt som vurderes, men ofte flere objekter samlet under en felles hendelse, for eksempel «industribrann» eller «institusjonsbrann». Da må det også i slike tilfeller foretas en helhetlig vurdering av status for bygningsmassen og aktiviteter samlet. Det er også det overordnede risikobildet, i tillegg til sårbarhetsbildet, som skal legges til grunn for dimensjoneringen av brannvesenet.

Reelle hendelser som er håndtert av BRiR de siste årene, viser en overvekt av trafikkulykker og oppdrag kategorisert som annen assistanse. Men brannrelaterte hendelser totalt sett (bygningsbranner, pipebrann, gress/ lyngbrann, annen brann mv), utgjør det største antall hendelser, jf. kap. 3.1.6. Sett bort i fra helseoppdrag, så er de andre hendelsene vurdert i risikoanalysen og kan betegnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å håndtere, og dimensjonere beredskapen for å kunne håndtere alene.

Når det gjelder det fremtidige risikobildet i regionen så er det planlagt en utvidelse av havnearealer med dypvannskai, det planlegges for etablering av nytt felles sykehus for Helgeland og ny storflyplass innenfor kommunen. Ved etablering av spesielt nytt sykehus vil det medføre behov for økt boligbygging og fortetting i kommunen.

Brannstudien (DSB, 2013) har vurdert utviklingstrekk og identifisert flere risikogrupper som øker betraktelig i fremtiden, for eksempel hjemmeboende eldre og enkelte innvandrergrupper. Det vil også bli et skifte fra institusjoner til flere omsorgsboliger. Brannstudien og andre utredninger peker også på en utvikling i infrastruktur, endring av publikums forventninger, sentralisering av politi og helse, og klimaendringer som faktorer som vil påvirke brannvesenet i fremtiden.

Risikoreduserende tiltak

Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. kap. 6.2/ vedlegg 1, er det foreslått risikoreduserende tiltak.

Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak

2019-04-08 | Side 38 av 59

107

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Ny forskrift medfører også at feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjelde alle byggverk med fyringsanlegg, det vil si at alle fritidsboliger, hytter, garasjer o.l. som bruker fyringsanlegg til oppvarming også omfattes av denne forskriften. Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg, som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov og at tilsyn med fyringsanlegget blir gjennomført ved behov. Det vil være utfordrende for kommunen/brannvesenet å registrere og kartlegge behovet for, og gjennomføre feiing og tilsyn av disse.

Det vises i tillegg til vedlegg 1 for ytterligere identifiserte forebyggende tiltak.

Konsekvensreduserende tiltak (beredskap)

Konsekvensreduserende tiltak vil kunne begrense skadene dersom hendelser inntreffer. I vedlegg 1 er det fremmet konsekvensreduserende tiltak der dette har vært hensiktsmessig. Ett av de viktigste tiltakene som er identifisert er å sørge for å opprettholde en robust organisering som sikrer minimum 5 personer på vaktlag til enhver tid (støttestyrke for tankbil eller høydemateriell). Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

Sentrale tiltak er planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser slik at mannskapene får nødvendig og god trening til å håndtere ulike hendelser. Samøvelser med virksomheter med høyt risikopotensial er også et viktig tiltak. Det er også indentifisert behov for kompetanseheving hos mannskapene for flere av hendelsene.

Tiltak knyttet til områder med begrenset slokkevannkapasitet (kommunal vannforsyning med tilstrekkelig trykk og -mengde) vil være at brannvesenet oppfordrer til utbedring av kommunalt slokkevann i aktuelle områder.

Det vises i tillegg til vedlegg 1 for andre identifiserte tiltak.

Konklusjon

Risikoanalysen har avdekt et risikobilde som fremstår som forventet ut ifra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur.

Norconsults risikovurdering avdekker at det er 7 hendelser som kommer ut med høy risiko for konsekvens-kategorien liv og helse, 1 hendelse med høy risiko for ytre miljø og 10 hendelser som har høy risiko for materielle verdier. Det er naturlig og forventet at en slik ROS-analyse med særskilt fokus

2019-04-08 | Side 39 av 59

108

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

på brann og redning, vil identifisere en del hendelser som kommer ut med høy risiko i nevnte konsekvenskategorier. I henhold til risikoakseptkriteriene, skal det vurderes både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak (beredskap) for hendelser som fremstår med uakseptabel risiko. Brannvesenets skade-begrensende beredskapstiltak og forebyggende arbeid, inngår i dette samspillet.

I statistikken over reelle hendelser som er håndtert av BRiR de siste årene, vises en overvekt av trafikkulykker og oppdrag kategorisert som annen assistanse. Brannrelaterte hendelser totalt sett (bygningsbrann, pipebrann, gress/lyngbrann, annen brann), utgjør det største antallet jf. kap. 3.1.6. Med unntak av helseoppdrag, er disse andre hendelsene også vurdert i risikoanalysen. Disse må regnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å kunne håndtere alene. ABA (automatisk brannalarm) og «avbrutt utrykning» bidrar også til et stort antall utrykninger som er ressurskrevende for brannvesenet å følge opp. Trenden for antall utrykninger totalt sett er noe fallende.

2019-04-08 | Side 40 av 59

109

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

er det identifisert omsorgsboliger o.l. som ikke er 10-minuttersobjekter, men som har svært lang utrykningstid. Slike objekter med stor avstand til BRiRs ressurser bør tillegges særskilt vekt i det forebyggende arbeidet

Spesifikke risikoreduserende tiltak knyttet til de ulike vurderte uønskede hendelsene i risikoanalysen er listet i vedlegg 1 og de mest sentrale er gjengitt i kapitlene 6.3.1 og 6.3.2 ovenfor.

2019-04-08 | Side 41 av 59

110

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Vedlegg

2019-04-08 | Side 42 av 59

111

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Vedlegg 1 – Vurdering av risiko

Vurdering av risiko

Kommentarer til S K R Uønsket Aktuelle objekter/ sårbart Nr. Sannsynlighet (årsaker) og Liv og helse Annet/ tiltak hendelse område konsekvens Ytre miljø Samfunnsv erdier 1 Industribrann/- Mo i Rana industripark (eget Sannsynlighet Historiske 3 4 Liv og Tiltak: eksplosjon industrivern) hendelser tilsier at helse Forebyggende- og slike branner er informasjonsarbeid.

YX Energi Tankanlegg (nær sannsynlig Gjennomføre øvelser med de E6) (gjennomsnittlig enkelte virksomhetene. hvert 10-100 år) Dyno industrier – Storfosshei Gjennomføre befaring på

Konsekvens En slik type brann 3 Ytre miljø virksomhetene og utarbeide Rana Gruber (eget med evt. objektplaner for disse bygningene. industrivern) – propantank eksplosjon vil 5 Samfunn ved Storforshei. sverdi kunne gi store Tilsyn med ivaretagelse av

konsekvenser, forebyggende plikter iht.

spesielt for liv og forskrift om helse, og brannforebygging. samfunnsverdier. Samøvelser med

industrivernene.

Opprettholde en robust organisering som sikrer minimum 5 personer på vaktlag til enhver tid

2019-04-08 | Side 43 av 59

112

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

(støttestyrke for tankbil). Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

2 Brann i Brann ved HAF-anlegget Sannsynlighet Flere hendelser 4 3 Liv og Tiltak: renovasjons- (dårlig registrert de siste helse Forebyggende- og anlegg slokkevannskapasitet). år. Større informasjonsarbeid. avfallsdeponi med Østbø-anlegget brennbare Tilsyn med ivaretagelse av materialer, forebyggende plikter iht. selvantennelse. forskrift om Maskiner og utstyr. brannforebygging.

Konsekvens Kan resultere i 3 Ytre miljø Øvelser. langvarige branner. 4 Samfunn Opprettholde en robust sverdi organisering som sikrer minimum 5 personer på vaktlag til enhver tid (støttestyrke for tankbil). Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

2019-04-08 | Side 44 av 59

113

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

3 Stor brann i Helgelandsykehuset avd. Sannsynlighet Historiske 3 4 Liv og Tiltak: sykehus/ Rana. (Begrenset hendelser tilsier at helse Vurdere sprinkling der dette helse- branncellebrann) slike branner er ikke er utført og mulige andre /omsorgs- sannsynlig konsekvensreduserende institusjon Sykehjem - (gjennomsnittlig tiltak på det enkelte objekt. korttidsavdelingen/Dagsenter hvert 10-100 år)

Gammelveien 1 C. Forebyggende- og

(Begrenset branncellebrann) informasjonsarbeid.

Konsekvens Typisk stor 2 Ytre miljø Sykehjem – Mjølan konsekvens for liv/ Opplæring av personell på (Begrenset branncellebrann) 4 Samfunn institusjon. helse. sverdi Innsatstider - Utskarpen bo- og innenfor 10 min for Tilsyn med ivaretagelse av servicesenter (tunge kjøretøy objektene som har forebyggende plikter iht. kan sperre vei vinterstid). et slikt krav. forskrift om - Mo Bo og servicesenter Sykehus, sykehjem brannforebygging. - Mjølan omsorgsbolig og omsorgsboliger - Gruben har god tilgang på Opprettholde en robust bofellesskap/omsorgsbolig slokkevann, organisering som sikrer - Talvikparken Bosenter bortsett fra minimum 5 personer på - Hauknes omsorgsbolig Utskarpen hvor det vaktlag til enhver tid (sprinklet) kreves tankbil. (støttestyrke for - Ytteren omsorgsbolig høydemateriell). Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

2019-04-08 | Side 45 av 59

114

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

4 Stor brann i Scandic Meyergården hotell Sannsynlighet Historiske 3 4 Liv og Tiltak: hotell/ (Begrenset branncellebrann) hendelser tilsier at helse Forebyggende- og slike branner er informasjonsarbeid. Overnattings- Fjordgården hotell (trebygg, sannsynlig sted 2 etasjer, ikke sprinklet) (gjennomsnittlig Tilsyn med ivaretagelse av

hvert 10-100 år) forebyggende plikter iht. Ole Tobias – oppført i forskrift om betong, ytterside kledd i tre – brannforebygging. 4 etasjer. Konsekvens Kort innsatstid. 1 Ytre miljø Etablere objektplaner. Meyergården Automatisk 4 Samfunn Hotell Svartisen – betong, 2 varslingsanlegg til sverdi Opprettholde en robust 110-sentral. God etasjer organisering som sikrer tilgang til Hotell Helma – 6 etasjer minimum 5 personer på betong, sprinklet. slokkevann. vaktlag til enhver tid Skillevolden hotell – (støttestyrke for sprinklet, tre bygg. 2 etasjer. høydemateriell). Samtidig som det må sikres en Babettes hotell – trebygg i tre utholdende innsatstyrke for etasjer uten sprinkling, men hendelser som strekker seg detektering (pågående sak over tid. forebyggende).

5 Brann i skole 23 barnehager i kommunen Sannsynlighet Historiske 3 2 Liv og Tiltak: og barnehage 13 private og 10 kommunale hendelser tilsier at helse Forebyggende- og – varierende varsling noen slike branner er informasjonsarbeid overfor har automatisk alarm og sannsynlig objekteiere om deres ansvar noen har enklere intern (gjennomsnittlig knyttet til brannsikkerhet i alarm. hvert 10-100 år). bygget.

2019-04-08 | Side 46 av 59

115

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Konsekvens Typisk stor 1 Ytre miljø Brann i Rana ungdomsskole konsekvens for 4 Samfunn Tilsyn med ivaretagelse av materielle verdier. sverdi forebyggende iht. forskrift om Yttern barneskole er sprinklet Aktivitet i brannforebygging. – resten er bygget etter barnehager/ skoler gammel standard. tilsier at folk kan evakuere seg ut av Tre ungdomsskoler, en i bygning. sentrum og to ca. 30 km unna.

Planlagt ny videregående skole med 1700 elver.

6 Sentrums- Sentrumsområder og for Sannsynlighet Historiske 3 4 Liv og Tiltak: brann/ eksempel Storforshei og hendelser hvor det helse Forebyggende- og Utskarpen. brenner i mer enn informasjonsarbeid. Klyngebe- ett hus tilsier at byggelse med hendelsen er Tilsyn med ivaretagelse av stort sannsynlig. forebyggende plikter iht. evakuerings- forskrift om behov Konsekvens Lang innsatstid til 1 Ytre miljø brannforebygging. Storforshei og 4 Samfunn Utskarpen sverdi Befaring på hovedobjekter i sentrum.

Opprettholde en robust organisering som sikrer minimum 5 personer på vaktlag til enhver tid (støttestyrke for tankbil).

2019-04-08 | Side 47 av 59

116

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

7 Brann i Tårnbygget Sannsynlighet Historiske 3 4 Liv og Tiltak: lokale/område hendelser tilsier at helse Forebyggende- og med store Bakeribygget slike branner er informasjonsarbeid. menneske- sannsynlig ansamlinger Brann i diskotek/PUB. Det er (gjennomsnittlig Samarbeid med 4-5 stykker i kommunen hvert 10-100 år). kommune/politi om slike

Rømningsforhold på ett av Konsekvens Kan gi stor 1 Ytre miljø arrangementer. stedene er utfordrende. konsekvens for liv/helse og Tilsyn med ivaretagelse av Brann i Moheia fritidspark – materielle verdier forebyggende iht. forskrift om Ranahallen – fotball/håndball brannforebygging. hall og svømmehall – 4 Samfunn nyrestaurert hall hvor det sverdi arrangeres konserter, messer, mv. Kloranlegg i kjeller – hatt små lekkasjer. 1000 m3 tank med 17 % klor.

8 Bygningsbrann Sannsynlighet Ca. 20 5 4 Liv og Tiltak: – enkeltboliger, bygningsbranner pr helse Sprinkling og komfyrvakt der kommunale år. Registrerte dette ikke er montert. boligsameier, omkomne i rehabiliterings- boligbranner men Forebyggende/oppsøkende sentre (eldre ikke årlig. virksomhet, samarbeid med

2019-04-08 | Side 48 av 59

117

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

hjemme- Konsekvens Mesteparten av 1 Ytre miljø kommunes hjemmetjeneste, boende, boliger har 3 Samfunn andre nødetater mv. personer med tilstrekkelig med sverdi ulik kulturell slukkevann og kort Tilsyn med ivaretagelse av bakgrunn, utrykningstid. forebyggende plikter iht. rus/psykiatri) Variasjoner i forskrift om utkantstrøk hvor brannforebygging.

tankvogn er støttestyrke. Røykdykkerinnsats kan være avgjørende for å begrense skadeomfang og berge liv.

9 Brann i To høyblokker på Gruben på Sannsynlighet Ca. 20 3 4 Liv og Tiltak: høydehus 12. etasjer. bygningsbranner pr helse Opplysningsarbeid og år. Ikke årlige oppfordring om utrykninger til ettermontering av komfyrvakt boligblokkene. der dette ikke er montert. Konsekvens Registrerte 1 Ytre miljø omkomne i Tilsyn med ivaretagelse av 4 Samfunn forebyggende plikter iht. boligbranner. En sverdi gang i året forskrift om kontrollerer brannforebygging. brannvesenet røykvarslere og Opprettholde en robust pulverapparater. organisering som sikrer minimum 5 personer på

2019-04-08 | Side 49 av 59

118

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

vaktlag til enhver tid (støttestyrke for høydemateriell). Samtidig som det må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser som strekker seg over tid.

10 Brann i Flere bruk som krever større Sannsynlighet Historiske 4 4 Liv og Tiltak: husdyrrom innsats av brannvesenet. For hendelser tilsier helse Kartlegge flere av brukene må man meget sannsynlig. landbruksbygningene.

regne en utrykningstid på Feil i elektriske mellom 30 min og 1 time, anlegg er ofte Brannvarsling, eltilsyn samt at tilgang på årsak, sammen slokkevann kan være med lynnedslag. Samarbeid med Mattilsynet.

problematisk - Røvassdalen, Grønnfjelldalen, Plurdalen, Konsekvens Det er ikke 1 Ytre miljø Fokus på brannsikring fra Utskarpen etc. installert landbruksnæringen. 4 Samfunn direkteoverført sverdi 80-120 dyr hos de største brannvarslings- Tørrsprinkling.

brukene. anlegg. Opprettholde en robust

organisering som sikrer Flere har dårlig minimum 5 personer på slokkevanndekning, spesielt vaktlag til enhver tid vinterstid. (støttestyrke for tankbil). Det er også her Samtidig som det må sikres vurdert tap av en utholdende innsatstyrke dyreliv, iht. for hendelser som strekker seg over tid.

2019-04-08 | Side 50 av 59

119

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

risikoakseptkriteriene.

11 Brann i Statens innkrevingssentral Sannsynlighet Moderat sannsynlig 2 3 Liv og Tiltak: samfunns- helse Tilsyn med ivaretagelse av viktig objekt Fjellanlegget Konsekvens Store 2 Ytre miljø forebyggende plikter iht. Nasjonalbiblioteket konsekvenser for forskrift om 5 Samfunn brannforebygging. samfunnsverdi. sverdi Telenor Networks Brann i nitratfilm lar Fjellanlegget: mindre seg ikke slokke. mengder i hver brannseksjon. Lagring skjer i eget frittliggende brannsikker bygning med sprinkling. Oppdelt i mindre brannseksjoner. Kontrollert avbrenning med sikring av omgivelser.

12 Brann i - Rana kraftverk Sannsynlighet Historiske 3 2 Liv og Tiltak: trafostasjon - Reinforsen kraftverk hendelser tilsier at helse Forebyggende- og - Sjona Kraftverk slike branner er informasjonsarbeid.

- Fagervollan sannsynlig - Ildgrubfossen (gjennomsnittlig Objektplaner. - Langvatnet hvert 10-100 år).

2019-04-08 | Side 51 av 59

120

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Konsekvens Store mengder olje 2 Ytre miljø Øvelser. i transformatorene 5 Samfunn medfører krevende sverdi Kompetanseheving. slokking.

13 Stor skog-/ Store skogområder i Sannsynlighet Statistisk sett 4 2 Liv og Tiltak: kommunen. meget sannsynlig helse Informasjonsarbeid. gressbrann Konsekvens Innsatsplan er 1 Ytre miljø Øvelser.

utarbeidet. Skogbrannutstyr. 4 Samfunn sverdi Varierende innsatstid 10 – 120 Opprettholde en robust min. Utstyr langt fra organisering sikrer en tilstrekkelig for utholdende innsatstyrke for forventet innsats. hendelser som strekker seg Til dels vanskelig over tid. kommunikasjon. Avhengig av Skogbrannberedskap bistand fra (avtaler, personell, Jernbaneverket. kompetanse, mv.) og ATV et nødvendig tilpasset materiell. redskap.

Konsekvens for miljø vurderes som lav gitt at skogbranner har en gunstig økologisk effekt.

2019-04-08 | Side 52 av 59

121

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

14 Brann i Sannsynlighet Historiske 5 3 Liv og Tiltak: område med hendelser tilsier helse Opprettholde en robust begrenset svært sannsynlig. organisering som sikrer

slokkevanns- Konsekvens Medbringe tankbil 2 Ytre miljø minimum 5 personer på

kapasitet ved førsteinnsats. vaktlag til enhver tid (kommunal 4 Samfunn (støttestyrke for tankbil). sverdi vannforsyning Samtidig som det må sikres

uten en utholdende innsatstyrke tilstrekkelig for hendelser som strekker trykk og - seg over tid. mengde)

Påvirke kommunene til utbedring av kommunalt slokkevann i aktuelle områder.

Kartlegge slokkevanndekning.

15 Brann i fritids- Akersvatnet, Kaldvatnet. Sannsynlighet Årlige branner. 5 3 Liv og Tiltak: bebyggelse Avsidesliggende helse Forebyggende- og hyttebebyggelse, ca. 2000 informasjonsarbeid. hytter i kommunen. Konsekvens 1 Ytre miljø

2019-04-08 | Side 53 av 59

122

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Lang innsatstid. 3 Samfunn Registrering og tilsyn Områder med sverdi fritidsboliger (jf. ny forskrift). begrenset tilgang på slokkevann, spesielt vinterstid.

16 Brann i skip til Sannsynlighet Historiske 3 3 Liv og Tiltak: kai hendelser tilsier at helse Øvelser. hendelsen er 3 Ytre miljø Kompetanseheving. sannsynlig. Konsekvens Typisk stor ulykke 4 Samfunn med meget stor sverdi konsekvens for liv/helse.

17 Akutt Lekkasje fra industri – Sannsynlighet Historiske 3 3 Liv og Tiltak: forurensning rørbrudd, tanklekkasje. hendelser tilsier at helse Øvelser. hendelsen er 5 Ytre miljø Kompetanseheving. Utslipp fra skip ved havari – sannsynlig. last og bunkers. KYV vil ha hovedansvar for Konsekvens Typisk stor ulykke 5 Samfunn ledelse, men vil benytte IUA med meget stor sverdi og lokalt brannvesen som konsekvens ytre bistand. Nytt kapittel 18A i miljø. Atale med forurensningsforskriften. NOFO, er forpliktet til å stille med 20 mannskaper i ca. 14 dager.

2019-04-08 | Side 54 av 59

123

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

Slepebåtkapasitet i Rana.

18 Transport av Sannsynlighet Statistikk tilsier at 4 3 Liv og Tiltak: farlig gods på dette er meget helse Øvelser. vei og bane sannsynlig. Kompetanseheving.

Konsekvens Slike ulykker 2 Ytre miljø medfører sjelden 3 Samfunn spesielt stor sverdi konsekvens for liv/helse, oftest

begrenset utslipp til ytre miljø.

19 Stor Sannsynlighet Historiske 1 5 Liv og Tiltak: jernbaneulykke hendelser tilsier at helse Store regionale ressurser hendelsen er lite settes inn i slike tilfeller. sannsynlig. Konsekvens Typisk stor ulykke 2 Ytre miljø Samøvelser. med meget stor 4 Samfunn konsekvens for sverdi liv/helse. Ofte vanskelig tilgjengelig.

2019-04-08 | Side 55 av 59

124

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

20 Stor vegtrafikk- Vegstandard er generelt blitt Sannsynlighet Historiske 5 4 Liv og Tiltak: ulykke, betydelig bedre, spesielt sør hendelser tilsier at helse Øvelser. herunder for Rana men er også under hendelsen er tunneler bedring i nord. meget sannsynlig. Kompetanseheving i tunnelrøykdykking. Saltfjellet – utfordringer med Iht. egen statistikk kolonnekjøring og inntreffer det Krav til nivå på utstyr og værforhold. gjennomsnittlig 50 røykdykkerberedskap trafikkulykker i Tunneler: Rana årlig. Årlige Bør ha støttestyrke for større Sila (2.870 m) dødsfall. brannbil som buffer – sikring Sjona-(2.780 m) av skadestedet. Umskardet (3.700 m) Det er også Illhøllia (1.262 m) registrert årlige Samarbeid med SVV om Reinforshei (650 m) hendelser med beredskap i tunnelene. personskade i Umskardet, ved tunnelene i Rana. Opprettholde en robust fjellovergang, ca. 30 min Møteulykker og organisering som sikrer kjøretid, ligger 1 mil fra enkeltulykker. minimum 5 personer på svenskegrensen. Svenske Konsekvens Store 1 Ytre miljø vaktlag til enhver tid. styrker 8-9 mil unna fra den vegtrafikkulykker Støttestyrke for tankbil, da andre portalen. 3 Samfunn det ikke er vannforsyning i har typisk meget sverdi stor konsekvens for tunnelene. Samtidig som det liv/helse. må sikres en utholdende innsatstyrke for hendelser Tunnelene: direkte som strekker seg over tid. varsling til VTS, noen med VHF- forbindelse (ikke Sjona og Sila). Tilgang til

2019-04-08 | Side 56 av 59

125

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

slokkevann kan være dimensjonerende. Innsatsplaner utarbeidet og vedlagt.

21 Stor Sannsynlighet Historiske 1 5 Liv og Store regionale ressurser luftfartsulykke hendelser tilsier at helse settes inn i slike tilfeller. hendelsen er lite 2 Ytre miljø sannsynlig. Konsekvens Typisk stor ulykke 4 Samfunn med meget stor sverdi konsekvens for liv/helse.

22 Stor Sannsynlighet Historiske 1 5 Liv og Store regionale ressurser skipsulykke hendelser tilsier at helse settes inn i slike tilfeller. hendelsen er lite 4 Ytre miljø sannsynlig. Konsekvens Typisk stor ulykke 4 Samfunn med meget stor sverdi konsekvens for liv/helse.

23 Ekstremvær/ Sannsynlighet Klimaendringer 3 4 Liv og Tiltak: tilsier økt helse Kommunal beredskap.

2019-04-08 | Side 57 av 59

126

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

naturrisiko Skredutsatte områder i sannsynlighet for kommunen, også ved større hendelser. Utstyr til

sentrumsbebyggelse. Konsekvens Vil kunne ha 2 Ytre miljø konsekvensreduksjon gitt forsterkende effekt skredhendelser, 4 Samfunn overvannssituasjoner, mv. på eksisterende sverdi Vann på avveie ved store naturrisiko. nedbørsmengder. Konsekvens liv/helse og Ekstremvind. materielle verdier. Statens vegvesen har utarbeidet beredskapsplaner for snøskred for E6 og Rv.12, 17. er vurdert basert på kvikkleireskred.

24 Ulykker med Overflateredning og i Sannsynlighet Statistikk tilsier at 4 4 Liv og Tiltak redningsbehov strømmende vann slike hendelser er helse Øvelser. meget sannsynlig. Kompetanseheving. Redning på is Egnet utstyr. Høyderedning Helseoppdrag

Bistand til politi

Konsekvens Konsekvensen kan 1 Ytre

bli stor for liv/helse miljø gitt slike ulykker.

2019-04-08 | Side 58 av 59

127

Oppdragsnr.: 5191633 Dokumentnr.: ROS-revisjon 01 Versjon: J03 Risiko- og sårbarhetsanalyse | Brann- og ulykkesrisiko

2 Samfunn Innsatstid sverdi avgjørende

25 PLIVO2- Ny stor ungdomsskole med Sannsynlighet Kan også gjelde 3 5 Liv og Tiltak: hendelser – 900 elever hendelser med helse Kompetanse tilsiktet psykisk syke Øvelser handling Ny vgs. i 2019 med 1150 personer. elever Konsekvens Kan medføre 1 Ytre miljø Campus Helgeland meget stor 2 Samfunn konsekvens for sverdi Moheia/Ranahallen liv/helse.

Store arrangementer

2 PLIVO - Pågående livstruende vold

2019-04-08 | Side 59 av 59

128 KOSTRA-tall for brann og redning i Rana kommune

Rana sammenlignet med KG 13 2018

Rana sammenlignet med kommuner med 20-30.000 innbyggere

Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 Årsverk til forebygging Årsverk til beredskap Brutto driftsutgifter per Netto driftsutgifter per Inn- innbyggere (forebygging + beredskap) per 1000 innbyggere per 1000 innbygger innbygger (1000 kr) innbygger (kr) byggere 2017 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 0604 Kongsberg 1,32 0,98 0,96 1,53 0,37 0,34 0,33 0,40 0,95 0,64 0,63 1,13 1.047 1.094 1.134 1.307 896 884 911 1.179 27.410 1502 Molde 1,38 1,38 1,40 1,44 0,34 0,34 0,37 0,41 1,04 1,04 1,03 1,03 1.154 1.216 1.201 1.216 894 836 942 983 26.901 1833 Rana 1,29 1,31 1,29 1,29 0,33 0,35 0,34 0,34 0,96 0,96 0,95 0,95 881 937 965 990 793 757 829 895 26.230 1903 Harstad 1,29 1,21 1,21 1,20 0,32 0,32 0,32 0,32 0,97 0,89 0,89 0,88 950 1.019 1.057 1.054 956 1.008 1.029 1.022 24.820 1505 Kristiansund 1,14 1,14 1,14 1,07 0,30 0,30 0,30 0,28 0,84 0,84 0,84 0,79 1.119 1.163 1.144 1.210 812 839 820 813 24.300 0627 Røyken 0,93 0,91 0,89 1,06 0,14 0,14 0,13 0,13 0,79 0,77 0,76 0,93 1.149 1.168 1.111 1.248 1.031 948 978 1.113 22.452 0904 Grimstad 0,86 0,86 0,84 0,83 0,31 0,31 0,30 0,30 0,55 0,55 0,54 0,53 673 673 651 781 616 704 635 755 23.017 0701 Horten 0,87 0,87 0,85 0,82 0,24 0,25 0,24 0,23 0,63 0,62 0,61 0,59 605 650 666 726 661 697 703 757 27.317 0427 Elverum 0,77 0,77 0,77 0,82 0,37 0,37 0,37 0,37 0,40 0,40 0,40 0,45 1.138 1.319 1.411 1.099 703 821 874 893 21.123 0217 Oppegård 0,64 0,64 0,70 0,70 0,18 0,19 0,19 0,18 0,46 0,45 0,51 0,52 776 946 997 1.013 693 727 765 794 27.178 0626 Lier 0,75 0,70 0,71 0,70 0,28 0,25 0,26 0,25 0,47 0,45 0,45 0,45 660 631 658 721 646 619 642 688 25.980 0625 Nedre Eiker 0,75 0,70 0,71 0,70 0,28 0,25 0,26 0,25 0,47 0,45 0,45 0,45 667 655 713 845 645 634 688 769 24.917 1124 Sola 0,69 0,69 0,66 0,68 0,16 0,16 0,16 0,17 0,53 0,53 0,50 0,51 818 878 1.015 817 698 719 800 806 26.265 0233 Nittedal 0,64 0,64 0,62 0,59 0,20 0,21 0,20 0,18 0,44 0,43 0,42 0,41 701 734 783 840 741 711 792 880 23.545 1246 Fjell 0,38 0,38 0,32 0,41 0,25 0,25 0,21 0,26 0,13 0,13 0,11 0,15 1.181 1.215 1.205 779 614 603 647 657 25.725

129

Arkiv: Q51 Arkivsaksnr: 2019/374-7 Saksbehandler: Gunnar Brattli

Vinterparkering langs E 12.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/19 07.05.2019 Kommunestyret 35/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

Rana kommune tar brev av 27.03.2019 fra Statens Vegvesen til etterretning.

Bakgrunn Kommunestyret gjorde i K.sak 121/18 slikt vedtak: «Kommunestyret ber rådmannen legge fram et forslag til løsning på parkeringsproblematikken strekningen E-12 Utsikten – Umbukta vinterstid. Dette på bakgrunn av at det er store utfordringer med parkering i forbindelse med at denne strekningen brukes mye i forbindelse med utfart spesielt i vinterhalvåret.»

Saksopplysninger Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak ble det tatt kontakt med Statens Vegvesen ved brev av 23.01.2019 (vedlegg 1). I brevet ble en del forhold vedrørende dagens situasjon tatt opp, og synspunkter fra Bydrift/Samferdselsavdelinga ble presentert. Statens Vegvesen har i brev av 27.03.2019 (vedlegg 2) besvart henvendelsen og redegjort for Vegvesenets praksis og holdninger til vintertrafikk, brøyting og parkering langs E 12. De to nevnte brevene belyser situasjonen og følger derfor saken som trykte vedlegg.

Vurdering Bydrift/Samferdselsavdelinga har ingen ytterligere kommentarer ut over det som framkommer i de to nevnte brevene, og anbefaler at Vegvesenets brev av 27.03.2019 tas til etterretning.

TEKNISKE TJENESTER den 29. april 2019.

Jan Erik Furunes Ståle Lysfjord Kommunaldirektør Avdelingssjef Bydrift Tekniske tjenester

Saksprotokoll - Formannskapet - 07.05.2019 - sak 29/19

130

Vedtak: Rana kommune tar brev av 27.03.2019 fra Statens Vegvesen til orientering. Kommunestyret ber ordfører følge opp saken gjennom et møte med Statens Vegvesen.

Behandling:

Geir Waage (AP) la frem forslag: Rana kommune tar brev av 27.03.2019 fra Statens Vegvesen til orientering. Kommunestyret ber ordfører følge opp saken gjennom et møte med Statens Vegvesen.

Votering: Innstillingen fra rådmannen ble satt opp mot forslaget fremmet av Geir Waage (AP). Forslaget fra Geir Waage (AP) ble enstemmig vedtatt (13-0).

Vedlegg: 1 Brev til Vegvesenet 2 Brev fra Vegvesenet

Side 2 av 2

131

Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 BODØ

Mo i Rana, 23.01.2019

Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2019/374-1 VPP/GBRA

Vedr. utfordringer i tilknytning til vinterparkering langs E-12, strekningen Utsikten - Umbukta.

Kommunestyret i Rana har gjort slikt vedtak (K.sak 121/18): «Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak med forslag til løsning på parkeringsproblematikken strekningen E-12 Utsikten – Umbukta vinterstid. Dette på bakgrunn av at det er store utfordringer med parkering i forbindelse med at denne strekningen brukes mye i forbindelse med utfart spesielt i vinterhalvåret.» Ansvaret for utredning og forberedelse av denne saken er lagt til Mo i Rana Bydrift, seksjon for samferdsel og park – idrett. Innledningsvis viser vi til at denne saken har vært diskutert ved flere anledninger de senere årene. Når kommunestyret nå ber om en ny avklaringsrunde i denne saken, ligger det en uttalt forventning om at parkeringstilbudet skal forbedres på deler av nevnte veistrekning. Vi nevner også at som en forberedelse til denne skriftlige henvendelsen er gjennomført telefonsamtaler med Hanne Alvsing og Per–Arne Tøgersen, to personer som vi oppfatter som svært sentrale i Vegvesenets virksomhet i Rana kommune. Strekningen langs E-12 mellom Utsikten og Umbukta er et svært viktig og populært utfartsområde for Ranværingene både sommer og vinter. Som en følge av dette er det over flere ti-år bygd ut en rekke private hytter langs denne strekningen av E-12. Biltrafikk tilknyttet bruk av disse områdene er henvist til parkering langs veien, delvis via opparbeidede parkeringsplasser med definerte avkjørsler, og delvis via parkeringslommer langs kjøreveien. I sommerhalvåret oppfattes parkeringskapasiteten som svært god. Dette har bl.a. sammenheng med at deler av gammel, nedlagt vei, også benyttes til parkering og i noen sammenhenger som atkomstveier fram til hyttebebyggelsen.

Adresse: Telefon: + 47 75 14 50 00 Internett: www.rana.kommune.no Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 E-post: [email protected] Bankgiro: 4516.23.78264 Pb 173, 8601 Mo i Rana 132 Side 2 av 2 I vinterhalvåret er kapasiteten noe mer begrenset. Dette følger direkte av det brøyteregimet som Statens Vegvesen praktiserer på strekningen. Spesielt i forbindelse med påskeutfarten og «godværs-helger på vårvinteren» kan det oppleves at det er for liten parkeringskapasitet på enkelte deler av strekningen Utsikten – Umbukta. Når dette er sagt kan det også nevnes at det oppleves som at det på noen parkeringsplasser/utkjøringslommer ryddes snø på et vesentlig større areal enn det som benyttes i parkeringssammenheng. I forbindelse med etableringen av Umskard-tunellen ble det regulert og bygd parkeringsplasser i tilknytning til avkjørslene til «gammel-veien» på begge sidene av Umskardet. På nordsida er det bygd en relativt stor parkeringslomme, mens det på sørsida er bygd en parkeringsplass mellom E- 12 og gammelveien opp til Umskardet. Denne parkeringsplassen har avkjørsel til gammelveien. Begrunnelsen for etableringen av disse «nye» parkeringsplassene ligger i behov for parkering tilknyttet dagsutfart, særlig vinterstid, opp mot Umskardet og tilgrensende områder. For parkeringsplassen på sørsida av Umskardet er også noe av parkeringsbehovet relatert til privat hyttebebyggelse. Med henvisning til oppdraget vi er pålagt av kommunestyret og tidligere diskusjoner/avklaringer mellom Statens Vegvesen og Rana kommune, ber vi om tilbakemelding på prosess for endelig løsning/avklaring av denne saken. Kommunen vil være åpen for et møte om situasjonen, og Vegvesenet bes tas stilling til om dette kan være aktuelt. Kommunen vurderer det også aktuelt å bringe Statskog (som grunneier i hytteområde) inn i diskusjonen. Vegvesenet bes vurdere dette.

Vi imøteser tilbakemelding så snart som mulig da saken skal behandles i formannskapet 26.03.2019.

Med hilsen

Gunnar Brattli leder Samferdsel og park-idrett

Tlf.:75 14 53 45/mob. 91 51 84 17

Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

Kopi til: Hanne Alvsing Per-Arne Tøgersen

133

Rana Kommune Postboks 173 8601 MO I RANA

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Per-Arne Tøgersen/ 19/16681-2 27.03.2019

Vedrørende vinterparkering langs E12

Vi viser til henvendelse angående beskrevne utfordringer i tilknytning til vinterparkering langs E12 på strekningen Utsikten – Umbukta i Rana kommune, datert 23.01.2019. Rana kommune viser til at strekningen er et populært utfartsområde både sommer og vinter, og at det som en følge av dette over flere tiår er bygd en rekke private hytter i området. Enkelte av hyttene har opparbeidede parkeringsavkjørsler mens andre parkerer i lommer langs europavegen. Vi går ut fra at en del av disse hyttene er bygd for en god del år siden, men understreker at eventuelle nye hyttetomter ikke kan fradeles uten at de har en godkjent avkjørsel. Kommunen skriver også at parkeringskapasiteten sommerstid er svært god, men at det er utfordringer i vinterhalvåret.

Statens vegvesens primære fokus er å ivareta de vegfarendes behov og interesser. Vi har flere veglommer på strekningen som også brøytes vinterstid, og et stort areal som holdes åpent i tilknytning til vegbom i tilfelle vegen må stenges. Disse stedene benyttes av enkelte til parkering i forbindelse med turer o.l., selv om de i utgangspunktet ikke er ment til dette formålet. Per i dag har vi ingen planer om å innskrenke muligheten for parkering her. Når det gjelder tilrettelegging for parkering for hytteeiere og andre, så er dette et tiltak Statens vegvesen i utgangspunktet ikke anser som vår oppgave å ivareta. Private hytteeiere har et selvstendig ansvar for å sørge for snørydding på eventuelle parkeringsplasser. Vi ser også at en eventuell involvering fra vår side kunne vært med på å redusere inntektsgrunnlaget fra private entreprenører som kan ta på seg denne type oppdrag.

Etablering og brøyting av parkeringsareal for utfartsparkering generelt anser vi å være noe på siden av Statens vegvesens primære ansvarsområde. Samtidig kan vi nevne at det i flere år har gitt strekningsvise tillatelser til parkering langs E12 i forbindelse med påskeutfarten. Vegtrafikkloven forbyr i utgangspunktet parkering langs forkjørsveg i 80- sone, men det pågår nå et utredningsarbeid for bedre å regulere på hvilke strekninger man kan få

Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Ytterøra 22 Statens vegvesen Region nord [email protected] 8656 MOSJØEN Regnskap Postboks 1403 Postboks 702 8002 BODØ Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

134 2 anledning til parkering langs E12 i forbindelse med utfart vinterstid. Vi ønsker altså å legge til rette for adkomst til fjellet samtidig som trafikksikkerheten ivaretas på best mulig måte.

Statens vegvesen Med hilsen

Bård Nyland

Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering.

135

Arkiv: B44 Arkivsaksnr: 2019/1761-1 Saksbehandler: Lillian Nærem

Forsøksordning med skolemat i ungdomsskolene

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 37/19 14.05.2019

Rådmannens innstilling

1. Kommunestyret tar organiseringen av tilbudet til orientering. 2. Det settes av kr. 2,5 mill. kr. til forsøksordning med skolemat i ungdomsskolene skoleåret 2019/2020. 3. Forsøksordningen finansieres av disposisjonsfondet.

Saksopplysninger Kommunestyrevedtak av 11.12.12, sak 121/18:

Etablere en mat/kost ordning ved Rana ungdomsskolen for skoleåret 2019/2020 med målsetning om å forbedre kostvaner hos elevene. Kommunens folkehelseprofil og vedtatt plan for folkehelsearbeid viser at kommunens innsats bør i større grad dreie seg om forebygging. Kosthold er en viktig del av folkehelsa og gode eller dårlige vaner skapes gjennom hele oppveksten. Undersøkelser viser at kun halvparten av ungdommene får i seg mat før de begynner på skolen. Dette bidrar igjen til dårligere læringsutbytte.

Vi ønsker med dette prosjektet å sikre at elevene etablerer gode vaner og at de kan både få inspirasjon og tips om en enklere måte å sikre riktig matinntak gjennom hele dagen. Prosjektet er derfor ikke begrenset til kun frokost, men kan sees på som en mulighet til å servere evt. mellommåltider eller lunsjer. Antall eller type måltid er ikke tallfestet, men min. 80% av innvilget beløp skal gå til innkjøp av råvarer. Her oppfordres Rana kommune til å ta i bruk samskapningsstrategier og finne muligheter til å organisere arbeidet på tvers av avdelinger og tjenesteområder. Det vises blant annet til eksempler fra Fagerborg skole i St. Hanshaugen bydel i Oslo.

Rana kommune bevilger 2 mill. kr. som et prøveprosjekt hvor min 80% av beløpet skal gå til innkjøp av råvarer enten som frokost, mellommåltid eller lunsj. Prosjektet evalueres etter første skoleår og kommunestyret fremlegges en rapport hvor resultater med erfaringer og anbefalinger fremkommer. Kostnad: 2.0 mill. Inndekning: Disposisjonsfondet

Formannskapet 7. mai:

136

Formannskapet ber administrasjonen om å innarbeide elevene ved Utskarpen og Storforshei i forsøksprosjektet for matordning ved Rana ungdomsskole. Saken legges frem til behandling i kommunestyremøtet 14.mai 2019.

Organisering av tilbudet: Det legges opp til en ordning der alle elever i ungdomsskolen vil få mulighet for frokost på skolen fra kl. 07.45-08.30, samt mulighet til å smøre seg matpakke. Frokostbuffeten vil inneholde vanlig frokostmat som brødskiver, knekkebrød og vanlig pålegg. Elever som tar buss til skolen vil ankomme i tide til at de kan delta i ordningen. Elever som velger å ankomme sent, kan likevel benytte seg av tilbudet om å smøre seg matpakke til lunsjpausen senere på dagen. Skolefrokosten arrangeres i kantine eller andre egnede lokaler.

Kostnader: Matkostnadene anslås til 11 kr. pr. ungdomsskoleelev pr. dag Rana ungdomsskole = 1 580 000 kr. Storforshei = 140 000 kr. Utskarpen = 55 000 kr. Sum = 1 775 000 kr.

Driftskostnader anslås til ca. 160 % assistentstilling (80% ved Rana ungdomsskole og 40% ved henholdsvis Storforshei og Utskarpen) = 680 000kr.

Totalkostnad for mat og drift = 2 455 000 kr

Det vil i løpet av prosjektåret jobbes med å få på plass samskapning med eksterne aktører for å få ned totalkostnadene.

Side 2 av 2

137