>>«M«UMWM«M»IMM«!«MU,,M>W>H»TU>U>I. U»«M»«M«M»»»1«»1!1NMF''WMMM!! ril '' 'I
I^r. 136 RANA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART
AV GUNNAR HOLMSEN
MED 11 TEKSTFIGURER, 7 PI OG ENGLISH
» OSLO 1932 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO, Innholdsfortegnelse. Side Beliggenhet 5 Den geologiske kartlegging 6 Litteratur 7 Landskapsform 9 Berggrunnen 23 De lagdelte bergarter 25 Glimmerskiferavdelingen 26 Krystallinsk kalksten 30 Gneis 35 Kvartsitt 38 Eruptive bergarter 39 Granitt 39 Gabbro og skifrig hornblendebergart 45 Olivinsten og serpentin 49 Malmforekomster og skjerp 51 Jernmalmforekomster 51 Svovelkisforekomster 53 Sink- og blyforekomster 56 Molybdenforekomster 58 Nyttige stenarter og mineraler 59 Morener og bregrus 60 Havavleiringer 66 Lerfall 68 Strandlinjer 71 Faunaen i havavleiringene 72 Elveavleiringer over den øverste havstand 77 Bredemte sjøer 79 Breelvenes slamføring 81 Breenes forandringer 82 Underjordiske vannløp og kalkstensgrotter 86 English Summary 93 Beliggenhet.
"Landgeneralkartetog syd støter detRanatil grenserde tidligerei østutgittetil Sverige.geologiskeI nord,generalvest karter Salta, Træna og Hatfjelldal. Kartbladet omfatter landet mellem 66° og 67 c n. br., og mellem 2° 30' østlig lengde fra Oslo meridian til riksgrensen. Innenfor dets ramme ligger hele Mo herred samt deler av Vefsn, Korgen, Leirfjord, Hemnes berget, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Skjer stad og Saltdal herreder. I det nordvestre hjørne når kartet helt til havet, idet det omfatter Kunna og Støttvær. Mange fjorder strekker sig fra vest inn i kartomraciet, således nordfrå Glåmfjord, Skarsfjord, Tjongsfjord, Melfjord, Sjona og Rana. Av større øer kan kun nevnes Meløy og Åmøy. Fra fjordregionen går der inn i landet store daler som Dunderlandsdalen, der i hele sin lengde ligger innenfor kart området, samt betydelige deler av Beiardalen, Saltdalen og Røsåens dal. Dalene er samleområder for utstrakte nedbør distrikter, hvorav Ranenelvens er det største med 4210 km 2. Veiene følger dalene. Fra Mo går det kjørevei, som kan befares med bil til Umbukten, hvorfra en mindre motorbåt kan føre en automobil over Storå Umevatten i forbindelse med det svenske riksveinett. Ved hjelp av en ferje fra Hemnes til Elsfjorden står Mo også i forbindelse med det norske veinett over Mosjøen. liikBzrenBen fslzer over neie kartet i cle 3tore 6ra^ nalv «3enB noveclvannBkill. De ne>ieBte fjell Nnner vi imi6lerti6 ikke ner, men lenzer mot veBt, i okBtinclerne (1912 m), i fjellene mellem I^sn36alen o^ Ljella6alen (l 536 m) Bamt omkrinz 3vart iBen (1640 m). 6
Den geologiske kartlegging. Tellef Dahll og O. A. Corneliussen har foretatt reiser innen kartområdet til bruk for utarbeidelsen av det geologiske kart over det nordlige Norge i målestokk 1 : 1 000000, der utkom 1879. J. H. L. Vogt har kartlagt geologiske deler av bladene Svartisen, Meløy og Dunderlandsdalen, J. Rekstad har ved siden av at han har inntegnet det meste på disse kartblad, videre fullført de geologiske karter Beiardalen, Junkerdalen og den nordligste del av Nasa. Til Beiarn kom allerede KZil.«^u på en av sine reiser, og han skildrer i Gæa, hvordan kalk- Btenen her er gjennemvevet av granitten. A. Hoel reiste i 1908 i Okstindene og kartla den del av dette fjellområde som ligger innen kartbladets ramme. R. Mar strander har i 1910 og 1912 kartlagt i Svartisen innen kart bladene Svartisen og Dunderlandsdalen. C. W. Carstens og S. O.Andersen reiste sommeren 1910 på geologisk kartlegging innen kartbladene Nasa, Virvand og Umbukten. J. Oxaal har i årene 1909— 1914 til dels med assistanse av T. Michelsen kartlagt innen bladene Ranen, Umbukten og Dunderlandsdalen. Ett par områder som gjenstod übearbeidet på bladet Umbukten blev fullført sommeren 1930 av G. Holmsen. Resultatet av disse kartleggingsreiser er til dels tidligere offentliggjort som karter med beskrivelser. Således leverte A. Hoel i N. G. U.'s Årbok for 1910 et geologisk kart over Okstindene med omgivelser i målestokk 1 : 200000 ledsaget av en beskrivende avhandling. I Årbok for 1911 finnes avhand linger med geologiske karter av forfatterne John Oxaal, C. W. Carstens og Rolf Marstrander. I 1912 utgav J. Rek stad «Bidrag til Nordre Helgelands geologi", N. G. U. nr. 62, hvormed der følger et geologisk kart i målestokk 1 : 200000 omfattende blandt annet kartbladene Meløy og Svartisen. Året efter utgav samme forfatter Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen", N. G. U. nr. 67, med geologisk kart i måle stokk som det før nevnte, omfattende hele kartbladet Leiar dalen, en del av Junkerdalen og det meste av Dunderlands dalen. Senere, i 1917, utkom Rekstads avhandling «Fjeldstrøket 7
Fauske—Junkerdalen", hvori er medtatt geologisk kart over hele det område, kartblad Junkerdalen omfatter. I 1919 blev det geologiske kartblad Dunderlandsdalen i målestokk 1 : 100000 utgitt med beskrivelse av John Oxaal.
Litteratur.
Bedemar, Vargas: Reise nach dem Hohen Norden durch Schweden, Norwegen und Lappland. Frankfurt 1819, B. 11, p. 58—63. Buch, L. von : Reise durch Norwegen und Lappland. Berlin 1810, B. I, p.309.
snii)i^o?: I^ne OuBt. itB 3urface-I^ormB anci IBoBtatic — utgitt av Det norBke viclenBkapB-akaclemi i 0810 1927. I. Hlatnem. naturv. KWBB6. — 0810 1928. Natvig, L. Reinhardt: Ravnaagrotten. — Den norske turist forenings aarbok 1916. — vecl I^anzvanclet. — Den nor^e turiBtforeninzB aarbok 1923. Oxaal, John: Fra indre Helgeland. — N. G. U. nr. 59, aarb. 1911, nr. 1. — Grønligrotten i Rødvasdalen. — Den norske turist forenings aarbok 1914. — Kalkstenshuler i Ranen. — N. G. U. nr. 69, aarb. 1914 nr. 2. — Trænlandet. Et stykke av strandflaten. — Det norske geogr. selsk. aarb. 1913—1914. — Hammernesgrotten. — Naturen 1915. — Dunderlandsdalen. —N.G. U. nr. 86. Rabot, Charles: Un été audessus du circle polaire. — An nuaire du Club alpin franc.ais B. VIII. Paris 1882. — c!ap I^lorci. — ?ariB 1898. — LeB variatioNB eie lonzueur 6eB Bwcier3 clanB leB rezionB arctiqueB et borealeB. — (^eneve et Lale 1900. Rekstad, J.: Beretning om en undersøgelse av Svartisen, fore tagen i somrene 1890 og 1891. — Arch. f. mathem. og naturv. B. 16. — OpclXmninzen i Ljellaacialen vecl iBticlenB 3lutnin^. 6. I_l. nr. 61. aarb. 1912. nr. 3. — Die eineB 3eeB vor ciem Bcnrift Mr <^letBcnerkunci6 L. VI. 1912. — Bidrag til nordre Helgelands geologi. — N. G. U. nr. 62. — mellem 3altclalen oz OunclerlancjBclalen N. <3. U. nr. 67. — linjeretninz mellem I^anen oz 3alten. Q. nr. 72. Resvoll-Holmsen, Harma: De fredede planter i Junkerdals uren, pa Solvågtind og Båtfjell. — Norsk geogr. Tids skrift, B. 11. 9
Reusch, H.: Det nordlige Norges geologi. — N.G.U. nr. 4. 1891. Seue, C. de: Undersøgelse av 3v2rtiBen. — Nyt Mag. f. Naturv. L. 21. 1876. Sommerfeldt, S. C. : Physisk-øconomisk beskrivelse over Salt dalen i Nordlandene. — Det kgl. norske vid.selsk. skrif ter. — Trondhjern 1824—1827. Strøm, H. C: lecnniBke og geognostiske Bemærkninger under Reiser i Trondhjems og en Deel af Nordlands Amt i 1824 og 1827. — Mag. f. Naturv. 1828. 3vei^c)«iUs, F.: Nasafjålls zink- och silvergrufvor i Norrbottens lan. — Geol. For. Forh. i Stockholm. B. 17. 1895. Torgersen, J. C: Sink- og blyforekomster paa Helgeland. — N. G. U. nr. 131. ViuZ. : Ln eiendommelig nule6annelBe i Qr22t22cl2len i Leieren.— Det norBke zeozr. BelBk.a2rb. 111. 1891—1892. Vogt, J. H. L.: Salten og Ranen. — N. G. U. nr. 3. 1890. — Det nordlige Norges geologi. —N.G. U. nr. 4. 1891. — Vuncierl2nciBc!2len3 jernm2lmkelt. — l<. (-. l^l. nr. 1 5. 1 894. — Nor3l( — Q. l^l. nr. 22. 1897. — Søndre Helgeland. —N.G. U. nr. 29. 1900. — Malmforekomster og Bergverksdrift i det nordlige Norge. - Tekn. Ukeblad 1902. — Norges Jernmalmforekomster. —N.G. U. nr. 51. 1910. Vogt, Th. : Bidrag til fjeldkjedens stratigrafi og tektonik. — G. F. F. 1922.
I.an6BkapBform. Mange steder i vårt land når fjelltoppene op til et og samme noenlunde jevne plan, der heller fra halvøens hoved vannskill mot kysten. Vi må tro, at planet gjennem de høieste fjelltopper betegner landets overflate før det blev gjennemfuret 2v istidenes bræer, og at landet før den tid ikke var opfvlclt av slike bratte fjell og tinder som nu. Det må ha vært et land med avrundete 236r2^ mellem brede, litet nedskårne daler, som mer har lignet den landskapsform vi nu finner øst for hoved vannskillet enn kystens 2lpeformer. tt. 1.. Voo-l N2r kunnet, 2t pl2net zjennem cle ne»ie3te topper pk ttelgelancl neller noe for^jelliz. men cien zjennem 10 znittlize verdi for Kellninz3vinkelen er 2/3° 3: ?n Bkranin^ av l :86. lender kavet fortßetter kellnin^en i6O km'B bredde, med bare 16 minutterß vinkel, oz derpå i 02. 140 km'B bredde med et ennu ringere avkell pa litt over 2 minutter. 35 kammer det forkoldßvi3 bratte kall mot 3tordvpet i elet nor3ke nav mccl Bkr2ninzßvinkel pa et par zrader, utenfor Veßteralen endoz med fall pa omkrinz 7°. Nærværende forfatter har ved hjelp av gradavdelingskarte nes horisontalkurver regnet ut, hvordan den gjennemsnittlige høide av landet fordeler sig på de forskjellige kartblad innen generalkartet, og har funnet:
?or l^ana zjennemBnittBnsicien 412 m 0. n. „ Um bukten — 722 — „ 3vartiBen — 589 „ Ounclerlan^zclalen — 714 I^a3a — 907 „ Meløy — 458 „ Leiarcialen — 742
Denne BammenBtillinz viBer ozBa, nvordan lan6etB nsicie tiltar mot nalve»enB nove6vannBkill. Videre vi3er cien, at bladet 3vartiBenB zjennemBnittBnsic!e er påfallende mezet 3t«3rre enn de tilBte»tende bladeB i nord oZ Byd. Det er den brede oz ksit opr2kende fjellm2BBe, 3varti3en kviler pa, Bom keri Biz gjeldende. bandet er nu pa vei mot a bli et roli^ bakkeland Bom det var for iBtiden. Det Bom tsereB av toppene 2vlezzeB i dalene oz fjordene, 03 KsideforBkjellen mellem fjell oz dal utjevne3 3matt om Berm der, kvor inzen breer Knn6B. De koie, bratte tinder 03 dypt nedBkarne daler 03 fjorder Bom prezer fjordområdet innen dette kart, er fsr3t oz fremBt et verk av iBtidene3 breer. De kar erodert ut dalene 03 tseret botner i fjellene, oz Bom sslze av at de kar katt evne til 2 fsre det I«3Brevne berZBmulder i form 2V brezru3 kelt til Kav3, er keie landplaten kommet i IjkevektBsorBtvrrelBe. Den faBte jord- Bkorpe er ikke tykkere enn at den under i3tidBbreeneB eroBjon er blitt merkbart lettere, kvorved den Bkvter i vseret. 11
Det er Nansen, som først har fremsatt denne teori. Han har regnet ut, at hele Nordlands gjennemsnittshøide mellem 65 og 68V2 0 n. br. er 327 m når han tar hensyn til fjorder og dvpe sund utenfor kysten. De høieste fjell inne ved hoved vannskillet er ca. 1900 m (Okstindene, Sulitelma) og herfra fal ler den gamle landoverflate ut mot Haveggen. Hvis det nu er så, at toppene viser hvor den gamle landoverflate la, så ma der under istidene være tæret vekk et tykt lag av jordskorpen innen breenes erosjonsområde.
Fig. 1. Fremstilling av landets oprinnelige overflate c d og den nuværende gjennemsnittlige høide a b i Nordland. (Efter Nansen: The Earth's Crust etc.)
?a zrunn av denne avlaßtninz rna ero3jonßomraciet nsci vencii^vi3 komme ut av Bin likevekt pa cien pla3ti3ke ciel av jorcl3korpen, 03 mazmaen vil Btr«3mme inn uncler elet. l-iviß egenvekten av elet borttr3N3porterte kjell er 2,7 oz maßmaen3 3,0, oz vi antar at cler zjennen^nittliz er ssrt vekk et laz av 1200 m'3 tvkkelße av breene, vil dette matte Kompenßere3 av en maßM2Btr«3m pa 1080 m'3 tvkkel3e i den plaßti3ke de! av jord3korpen. 0z 8a meget rna eroßjonßomradet neve 3 kor at der atter Bkal bli likevekt. De fjell Bom nu er 1900 m ksie, er alt32 under denne forut3etning 3kutt i vseret fra en nside pa 820 m over den nuværende navßtand. mer landet er gjennemkuret av daler. deßto mer vil etter >I^3ens teori de forkold3vi3 Bpede tinder preßße3 i vNret. landet nar vNrt underka3tet betraktelige ne»ideforandrin ger under ißtidene, kan vi 3kjsnne av de 3tore dvp i fjordene og av de nmtliggende Btrandlinjer. at diß3e nivaforandrin ger nar vippet omkring en likevektßtilling vißer F^anckMten 088. 12
Dette storslagne erosjonsplan må ha krevet meget lange tids rum til sin dannelse, idet dets bredde på sine steder av Helge land når op til 50 km. Da dets høide ligger nær ved den nu værende havstand, må vi tro, at landet nu atter inntar en likevektstilling nær den, det i så lange tidsrum har hatt.
Fjordområdet er beskrevet av Rekstad. Det incire av fjorclene Bom Btrekker BiZ inn mot 3vartiBen er omzitt av nsie. bratte fjell. 3om pa flere ztecier zar 3tupbratt necl i navet. De nsiere fjell nar op til 1000 oz 1500 m 03 breer Bkvter Biz neci fra ciem. Innenfor 6ekkeB ciet nsieBte fjellparti av 3vartiBen BVNre maB3er. nvorfra cier utzar i3Btre»mme neBten necl til navllaten ve 6l-lol3nclBfjor6 oz vecl bunnen av cien norcili^e arm av Lan6et ner nar for en Btor clel avwp veBtover til fjortene. Den betvcleliBBte av elvene til clen kant er Bvm leve rer kraft til <^Igmfjor6 KraftBt2Bjon. Den Bkaffer avle»p for BtsrBte cielen av 3vartiBenB norcllize clel oz kommer fra 3tor zlkmvatn, cler clanner et BamlebaBBenz for Bmeltevannet fra bre omraeet. ?ire Btore bretunzer fra breenB veBtli^6 clel nar ut i vatnet. I-vkanaa zar i et clvpt zjel fra 3torBlamvatn til I^vkan vatn. derfra Btvrter cien zjennem svkanso3Ben ut i bunnen av (ilamfjorclen. Der er en nøie sammenheng mellem dalenes og fjordenes forløp og bergbygningen. Fjordene i den nordlige del av om rådet, Tjongsfjord, Holandsfjord, Bjærangfjord og Glåmfjord har sin lengderetning efter bergartens strøk. Foruten bergartens lagdeling nar også spaltesystemer og forkastningslinjer virket bestemmende på forløpet av fjorder, sund og daler. Istidens breer har visstnok øvet en mektig virkning ved landskapets ut modellering til dets nuværende form og så a si påtrykt det sitt stempel; men retningen av innsenkningene viser, at de for største delen må være anlagt lenge før istiden. Ved dens be gynnelse var de erodert ned til 8a stor dybde, at de kunde virke bestemmende på ismassenes bevegelsesretning. Et blikk pa kartet viser oss dette; ti vi nar her en rekke innsenkninger i form av fjorder, sund og daler, hvis lengderetning er nord— 13
3vcl til norcls3t— 3vclveßt, 03 BkurjnZen vißer, at ißen cloz nar bevezet Biz ester clem. Botner, utformet under istiden, er almindelig så å si over alt. De optrer også i lavere egner helt ned til og under havets nivå. Man har her en rekke eksempler på at botndannelsen, hvor den har virket noe lenger, har frembragt skar eller korte
Fig. 2. Breer tilhørende Svartisen innerst i Holandsfjorden. (Rekstad fot 1910).
6aler i fjellmaß3en. 3Xrli3 pa sene er Nere Blike Bkar iakttatt, over3kjXre3 av to Baclanne tverrdaler mcci retninz 330. Oen lenete av clißße zar mi6t over sen. I cien liz^er 3kar3vatn, nviß overflate li^er 14 m 0. n., 03 Kviß dunn antazeliz zar detvcleli^ 6vpere enn kavklaten. Det Ksießte av 6alen3 bunn. norcl kor 3karßvatn, lizzer ca. 20 m 0. n., oz kjel lene pa Bidene nar op til 600 meter 3noicle. Lenzer veßt over- Bkjere3 sen av en clal, nvi3 bunn lizzer i omtrent 120 mo. n. 6ißße to cialer er en botn Bkaret inn kra norci til over 14 senß midtpunkt. I clenß bunn lizzer et lite vann i 266 meterß nsicle. Vi nar altß2 pk Baclanne claler i forßkjelliße f2Ber av clereß utvikling. I clen norcllize clel av vart omrkcle er cler en rekke praktfulle botner, nvi3 bunn zkr necl uncler nav Naten. 3acianne botner Nnneß vecl Olovik, vecl 3torvik, vecl o^ vecl Kunna. LancletB overflate kar under iBticlen i noveclB3ken fatt Bin form. De tallrike botner 03 trauzformete claler bserer viclneB bvrci nerom. at iBticlenB breer bezvnte Bin Bkulptur pa st pa fornancl utmoclellert terreng er tvcieliz. Det KarakteriBtiBke vecl vare fjorcler er. at cle i rezelen beBtar av en rekke clvpe baBBenzer acwkilt veci grunnere partier (ter3kler) i mellem. utpreget i 32 nenBeencie blancit fjor ciene i clenne e^n er oz l-lol2nclBfjorcl. Om cliBBe terBk ler clanneB av fgBt berz, eller om cle BkvlcleB opnopninz av Ie»8e M2BBer, kan ikke mccl Bikkernet 2vzjsreB. Imicilerti6 er cler Nere fornolcl, Bom t2ler for, at manze av vare fjorclbekkener er KlippebaBBenzer. I ci2lene, Bom fort3etter innover fr 2fjorcl bunnene, N2r man ikke Bjelclen innBjser li^encle i KlippebaBBen zer. Lt av cle be3te ekBempler nerpa er inn for bunnen av Qlamfjorclen. Dette vann lizzer 89 m 0. n., oz elet nar en civpcle av op til 60 m. Nellem clette oz fjorclen liz zer en zranitt-terBkel, nvi3 overNate er Bterkt Bkuret av clen bre, 80m uncler iBticlen Bkj»t 3iz frem ner. Over clenne terBkel Nvter elven k^vkanaa pa clen lenete Btrekninz i en berzrenne. ?a Bv6Bi6en av LjXranzen oz parallelt mccl clenne fjorcl lizzer l^re»na3vatn i et KlippebaBBenB, 97 m 0. n. La lanclet 8a mezet civpere ne63enket, vilcle cler ner vsere en fjorclarm. I l^ol2nclBkjorclen NnneB clen BtsrBte clvpcie, 230 m, innen for ttolancl, elet vil 8i i clen inclre clel av fjorclen, nvilket ikke 3jelclen er tilfelle i vare fjorcler. Innre clel av kallet, clanner et ezet b2B3enz. Bom Btar i sorbinclelBe mcci fjorclen utenfor zjennem knebsien Lratlancl—^nzane3et. I^ra I-lolancl innover til bunnen zar cier ester fjor6en3 renne en Bone KalkBten, oz elet er pakallencle, at fjorclen ner nar 3in BtsrBte clvbcle. Den inclre clel av Bom nar inn i zranitt-om raclet, be»ier efter zranittenß Btrukturplaner i B^cle»Btli3 retning. 15
Her er fjorden omgitt av koie og bratte fjell. Som et eksempel på disse kan Bloktinden anføres. Den hever sig nesten lodd rett fra Tjongsfjorden til en høide av 1032 m. Støttet til veg gen av fjellet ligger der en kolossal ur, som raker mellem 300 og 400 m op over fjordens speil, og antagelig har den del av clen, som ligger under havflaten, ganske betydelige dimen sjoner.
Fig. 3. Dalen fra Storglåmvatnet mot Glåmbreen og Store Ruffen. (Rekstad fot. 1910).
Den inner3te clel av I^eppa, nar en c!vb6e av 60 meter. Vvb6en avtar til 40 m miclt for Kjetne36t, nvorpa clen utenfor raBkt Bti3er til 170 m mellem Kjetnolmen 03 GrneB. Utenfor avtar i^jen civbcien til 75 m miclt for KvalneBet. I^itt lender ut er cler en zrunn miclt i fjorclen, nvor clvbclen ikke er mer enn 25 m. tterkra tiltar 6en utover til elet BwrBte 6vp i fjorclen, 270 m, miclt for I^vnznolmen, 3a avtar clen i^jen til 200 m ve 6I'jonFBfjor6enB munninz i nar to pa elet nerme3te rettvinklecle kne bsininzer i nor6—Bvclliz retninz, clen ene fra Lratlancl til Lnza ne3et, 6en annen fra til forbi Oiß3e over- BkjNrer Btrskretninzen, menß fjorclen forsvri^ i «33t—ve8tliz 16
retning, parallell strøket. Holandsfjorden omgis av høie fjell, og den korte dal inn for denß bunn ender som en botn i fjellmassen. Langs fjordens sydside og inn for dens bunn henger Svartisens masser over alt frem over. Dybden i bunnen av fjorden stiger raskt til 85 m, derpå avtar den igjen til 59 m litt innenfor Reflaten, vokser 8a til 230 m litt innenfor Holand. Ut over herfra til innsnevringen midt for Enganeset avtar den til om trent 100 m. Bassenget mellem Engen og Arhaug haren jevn dybde av omkring 170 m. Det avgrenses mot vest ved en hevning av bunnen, mellem odden utenfor Arhaug og Rebåsen til 80 meters dybde, derpå følger midt på Forøen et mindre basseng med største dybde 110 m. Grensen mellem dette og Skarsfjorden utenfor dannes av et rev midt for Forøodden, hvor dybden avtar til 40 m. I LjNranzen Bti^er dvbden jevnt utetter, til den ved fjor denB munninz nar 100 m. I (-lamkjorden nar man en dvbde av 170 m midt for garden (-låmen, 82N8ke ncer bunnen av fjorden, stover tiltar 3a dvb den til den midt for 3tampen nar 270 m 03 litt utenfor (^lam ne36t 340 m. Nellem 3jona oz Nelkjord zar der en innBenkninz fslzende den zneiBBone, man ner nar mellem de to zranitt-lakkoliter. Det midtre parti av BneiBBonen er. innenfor Qjervalvatnet, ZanBke 8mal; mot 3jona oz mot Nelfjord utbrer den Bi^ vifte formiz. Det dvpeBte av innBenkninzen er Bkaret ned i den under zneiBen likende men da den pa nele 3trekninzen Isper parallelt med znei33onen, rna vi derav Blutte. at denB anlezz Btar i Bammennenz med denne. I^u er eroBjo nen 82 lanzt fremBkredet, at znei3lazene er blitt zjennemBka ret, oz bunnen av innBenkninzen er kommet et zodt Btvkke ned i den underlizzende zranitt. 3srfjorden ved Nelfjord nar form Bom et I'. Den indre del. 80M Bvarer til I^etß norißontale Btrek, er pa det nermeßte likelspende med Dybden ner zar op til 130 m. Den ytre del, foten, derimot Btar omtrent loddrett pa IVlelkjor denß lenzderetninz. Denne er Bkilt fra den indre del ved et rev, nvor dybden avtar til 50 m, oz ner Btikker noen ber^kjer 17 op over N2vtl2ten omtrent micit ute i fjorclen. l^erav M2vi Blutte, at elet er clen faßts berggrunn, Bom never Big til en rygg og Bkiller 6et inclre baßßeng fra elet ytre. Denne beßtar av to baßßeng, ett inclre mccl clvbcle op til 160 m og ett ytre mcc! clvbcle op til 180 m. De aclßkilleß veci et rev, nvor clvbclen av tar til 30 m pa elet grunneßte. ?orkaßtningßlinjer eller Bpalte- BVBtemer rna Bikkerlig na vsert beßtemmencle kor ciißße eien clommelize fjorcllop. l^orcikjorcien vec! Nell^orci encler Bvm en botn i 3vartiBenB Branittm2BBiv. OenB ytre clel, dvor 6en I«3per Bammen mcci overBkjNrer zneiB- oz Bkiserlazene uncler en NN3ten rett vinkel. I^er er o^B2 fjorcien mezet Bmal. I clen inclre clel av zar clvbcien op til 170 m, oz nelt inn til elet innerBte av fjorden nar man en clvbcle av 150 m. l^te veci I^orclfjorcl innBnevreB fjorclb2BBenzet av cle to I^lorclfjorci nolmer, oz ner avtar clvbclen til mellem 70 oz 80 m. Utenfor kommer izjen en Benkninz av bunnen til 130 meterB clvp oz 6erpa kort innenfor foreningen mccl en nevninz til mellem 20 oz 30 meterB civp. l^ler Btikker pa et Bte6 miclt i l^orclen en knoll op til kun 3 meter uncler navllaten. I hovedfjorden, Melfjord, er der brådypt helt inn til land ved nordsiden, hvor man over havflaten nar stupbratte vegger av marmor—glimmerskifer-avdelingen. Utenfor foreningen med Nordfjord stiger Melfjordens dybde med en gang til omtrent 400 meter. Utover avtar så dybden, til den like innenfor sam menløpet med Sørfjorden kun er 200 meter. Herfra vokser den igjen til 400 m i munningen av fjorden, mellem Telnes og Moldviken. 3jona nar et 3tsrBte 6vp av 640 m og er en av cle clvpeBte fjorcler i l^elgelancl. OenB prossl er traugkormet Bom cle l^l-for mete clalerB, og clenB Biclefjorcler er nengencle i fornolci til no veclfjorclen. ?jorclenB proNI, cle kengencle 3iclecl2ler, clen Btore utclvpning mccl gr2clviB avtagen av fjorcieneB clvbcle utover, alle ciiBBe trekk viBer, at fjorclene og clereB renneformige fortBettelBe utover Btrancl- Naten rna vsere et verk av i3ti6enB breer, om kjorclene enn i Bitt fe»rBte 2nlegg er av Btsrre 2lc!er.
Norges Geol. Unders. Nr. 136. 2 18
Ved et kort og lavt eid 3tar bunnen av 3jona i morfolog!3k forbindelBe med kana, idet bukten I^tBkarpen Btrekker Big mot nord til eidet. llanenfjordenB indre ciel neter Nordrana, og denne gar betvdelig lenger inn i landet enn de andre fjorder. Allerede ved Lardal begvnner en blandingBBkog av bjork, furu og gran a viBe Big, og ennu lenger inn omkranBeB fjorden av Bkog, Bom ved Uo antar form av verdifull tsmmerBkog. 3ko gen gir denne fjord et mildere preg enn de fornen omtalte. Nidt i fjorden ligger I-iemne3e»v, der imidlertid ikke er en e», idet den ved en morsene over k^inneid er landfg3t. dvbde er BtsrBt i l^ordranaB bredeBte parti, nvor den overBtizer 500 m, menB den ved Lardal3«3v nser kartaren- Ben dreier Bi^ om 300 m. 3a vel 3om I^inneidfjor den nar til 200 m'B dvp. 3srfjorden o^ I^t3karpen er grunnere. I liana munner den vannrike k«3Ba i 3e»rfjorden oz inner3t i Nordrana I^anaelv med tillspet I^2n^v23k fra 3varti3en3 o^ brseomrader. Le^e diBBe elver nar ved Bine utlsp oplazt Btore «rer av medrevet Blam fra de leirlandBkaper, nvor izjennem de zkr. I^SBaenB dalere eller Korzendalen er en fornoldBviB bred oz zodt bebvzzet dal. I dalbunnen er marine avleiringer i form av terra3Ber zjennemBkaret av elven. OalBidene er Bom regel BkogbevokBet. Bte»ter til l^S3a ved Korgen kirke. Det er i Bin nederBte del en temmelig bred og bakket dal. OunderlandBdalen er en fortBettelBe inn i landet av l^ord rana. Dalen er nederBt vid og elven bukter Big for det meBte 3tille frem gjennem vekBterlig granBkog. Nen lenger oppe blir dalen pa Bine Bteder trang. I nNrneten av Ounderland gard er den pa Bitt trange3te og klemt inne mellem kundtind pa nord 3iden og pa BvdBiden. I-ier er dalen nedBenket l l00— 1200 m mellem fjelltoppene. Ved LjellaneB msteB klere vaBBdrag, Kandal3elven e»3tfra, der an3ee3 Bom kildeelv til I^anaelven, 3tormdalBelven fra veBt, og fra nord og Ljellaa. Ljellaa3 dal er i morfologi^ nen- Beende noveddalen Bom fortBetter OunderlandBdalen. Lfter denne dal er overgang til 3altdalen med paBBne>ide ps 800 m. Nedenfor Ljellaneß mottar I^anaelven et Btsrre tillGp i l^rsnfjelda, der kommer fra Bvde»Bt. Ved 3kon3eng llvter I^ana 19 elven 3ammen med 3itt Btsr3te tille»p, I^anzva3a. Vannet i denne er blakt av breßlam, oz ekter Bammenle»pet noloer vannet fra de to elver Biz lan^B nver Bin bredd inntil det l km nedenfor 3ammenle»pet i lieinfoßßenß ca. 20 m nsie fall pißkeß sammen til det zrumßete vann 3om i BneßmeltninFenß tid liana fjorden blakk Nere mil utover. l^anzv233 clanner avlspet fra I^anzvatnet. l
NORGES STATSBANER HOVEDSTYRET 20
Benkninz, 80M over 3tore l^lomvatn zar ut mot kavet i (^ilde- Bkal 03 Leieren. J. Rekstad har undersøkt Svartisens område på to stipendie reiser i somrene 1890 og 1891, og Rolf Marstrander har reist her for N. G. U. i 1910 og 1912. I 3vartiBenB veBtlize del er nsie, Bteile tinder oz tranze daler, der Bom revner klover iBen. Not e»Bt avtar nediBninBen, fjellene blir rundere 03 dalene videre. Nellem Qlomdalen 03 kjordBtrsket never Biz 3netind til 1599 m 03 mellem (ilomdalen oz Llakadalen l bratte fjellvegger på sidene. Om vinteren går her sneskred. De to gårder i Stormdalen har således måttet nedlegges, da det viste sig livsfarlig å bo her. Skredene har enkelte ganger demmet op elven så der er blitt en hel sjø ovenfor skredet i dalen. Den øvre del av Stormdalen som følger strøket, er derimot en traugformet og vid dal. Mellem Arstaddalen og Gråtådalen når fjellryggen op til 1 300 og 1 400 m. Her ligger store bremasser, som utsender Fig. 4. Junkerdalsuren sett mot Ølfjell. (Rekstad fot. 1911). je»Kler mot e»3t til (^rktacialen oz mot veBt til utBprinzer fra clen bre, Bom zar ne6mot Fra fjellryggen på østsiden av Beiardalen hever der sig en rekke karakteristiske fjell, men de når ikke så nsit op som fjellene pa vestsiden av Beiardalen. Nordligst ligger Ramsgjel tind (1237 m), en topp med nesten loddrette sider. Den er vidt og bredt kjennelig over fjellvidden, og den sees østover helt til riksgrensen. Den er fra gammel tid kjenningsmerke for lappene. Ln av cle civpeßte innßkjXrinzer i fjellma^en mellem 3alt clalen o^ liana er vannßkillet mellem I^snßelven oz (^ubbelta. 22 Paßßnsiclen liz^er der pa 686 m. Innßenkninßen er bre 6oz apen, 08 I^orcllan6Bbanen er planlag a ner. Ved Storjord i Saltdalen møtes Lønsdalen og Junkerdalen. Begge sidedaler er trange og stiger sterkt, men blir atter flate og åpne lenger oppe. Den egentlige Junkerdal har bred og flat bunn utfylt av elveavleiringer. Fjellene viker ner tilbake med grønne lier, men hever sig høit op med bratte sider. Mellem Storjord ogSolvågli i Junkerdal ligger det 5 km lange gjel, Junkerdalsuren, hvor der knapt er plass til en smal vei på nordsiden av den brusende elv. Veien herjes av sneskred fra de høie fjell om vinteren og av stensprang fra de store urer og løse bergvegger om sommeren. Østenfor Junkerdalsgårdene er der terrasser som tyder på, at der her nar stått en sjø, som for en del er utfylt og for en del er tømt eftersom elven ved inngangen ttl Junkerdalsuren skar sig ned. Junkerdalsuren og området omkring Solvågvatn har en interessant plantevekst, blandt hvilke en del sjeldne arter er fredet. ?ra nor 6far to tillsp, nemliz Kje»nBelven 03 3kaitielven, nvilke de^e kommer fra zjelformecle claler clvpt neclBkaret i ttoveclelven bezvnner e»Bten for rikB^renBen vecl 6ra66iB. Den zar 033 atil 6e13 i et 6vpt zjel. detvcleliz tverrdal ut kra 3altclalen mot e»Bt ve6 ?otnu3 08 l2venBzarcl. Ovenfor LvenBßrcl cleler 6en Bi^ i to zrener, VaBdotnclal mot SBtnor6e»3t o^ I2veneB6al i Bv6e»3tliz retning. Det neclerBte parti av l2veneB6alen fsl^er en mektiz Bone av KalkBten. derfra zar clalen i Bvclo3tliB retninz. Den clanner et zjel oz Btizer 3terkt pa 6st fsr3te 3tykke. Derpå blir clen vicl oz apen, en tvpiBk breclal mccl betv^eli^e elveavleirinzer i elet midtre parti. Den encler mellem 3jurfjell 03 3alefjell. I elet syre parti av clalen er cler to botniormecie trinn. pa veBtBiclen av 3altclalen er Glfjell (me 6 tvkk 1) elet de»ieBte fjell, 1754 m. Det be3tar av zranitt. Mellem 32ltclalen 03 lizzer eie tre KarakteriBtiBke fjell 3olvaBtin6, Latfjell 08 3atertincl, kvorav elet 3iBte nar op til 1 625 m. tormen, BNrliB av 3olvaBtin6 viBer, at clen uncler i3ti6en rna na rakt op Bom en nunatak av iBmaBB6ne. 3olvaBtincl 03 Latfjell be3tar av Bkifer, menB 6et nsieBte av 3atertin6 beBtar av 23 l^ra Glfjell Btrekker der 3ig et fjellparti med ne»ie topper 3vdover mellem Ljelladalen og I^e»nBdal6n, nordfrå I^GNBtindan, 3emBkefje!l og Lolna. 3em3kefjell beBtar av Bkifer menB de andre topper ligger innen et 3tort granittomrade, Bom nar nelt til rik3grenBen, og 3om omfatter neie fjellområdet fra rik3rm3 226, til 232, Lgnen omkring Virvatnet er Nat me 6rolige konturer oz mvrlent mark. vest never landet Biz, oz fjellBtrGket blir i atter villere. Den nsieBte topp ner er junkeren, 1 463 m. Grensetrakten mellem Umbukten og lille Umevatn er et ganske uredig fjellområde med mange opstikkende koller av gabbro. Melkefjellet, 1 478 m, er den høieste topp. Lndeli^ rna omtaleB okBtindeneB fjellparti, nvorav toppene Ok3Bkolten oz KeiBer ll'3 tind li^er innenfor general- Kartet 3 ramme. Ok3Bkolten er med Bine 1912 m KartbladetB nsieBte topp. ok3tindene3 fjellgruppe er vel avzren3et oz raker d»it op over de andre fjell. Den er bvzzet op av berzarter med enkelte granittzanger. De nsieBte topper liz^r pa to i Btre»kretnin^en gående rvzzer. Den «BtllBBte rv^z kaller med loddrette nammere ned mot 3pjeltfjelldalen og bserer de to ovenfor nevnte topper, nvorav den sverBte Bpi33 av >^ilnelm ll'B tind beBtar av zranitt. VeBtenfor denne kommer en ny lavere rv^3, 3om i motBetninz til den GBtli^Bte nar de ne»ieBte topper i 3vd. I^enz3t i nord nar vi okBkalvene, tre lite frem tredende topper med avrunnede former. Den nordlige er l 591 m, den midtre ca. 1660 m oz den Bvdlig3te 1676 m. IVlellem de to rvg^l' li^zer okBtindbreen, Bom i Bin nedre del er bratt 03 Bterkt op3prukket. Berggrunnen. Den Beoloßißke formaßjon Bom ut^jor berggrunnen innen kartbladet kana er den 3amme Bom den vi Nnner innen de tilsettende karter i 3vd, ve3t og nord. Det er omvandlede 3edimenter fra jordenß oldtid, mellem nvi3 lag og pa nviß over- 24 Nate vulkanßke bergarter fra den Kaledonißk-norßke fjellkjede dannelßeß tid er trengt krem. Oe oprinnelig Nattliggende l2g er foldet oz rei3t pk n«3ik2nt, og under dißße omveltninger nar miner2lkornene i de oprinnelige 3edimenter forandret Big. Ingen 3ted3 trer grunnfjellßunderl2get frem. ven berggrunnBform23jon vi ner nar med 2 gjsre kaller vi den nord-noi^ke glimmerBkiferform2Bjon. Den omfatter 82 vel eie lagdelte bergarter, Bkifre, K2lkBtener og gneiBer Bom cle maBBive, granitter, gabbroer 0. a. blikk pa kartet viBer 088, at langB KvBtBonen og lang3 rikBgren3en er eruptive bergarter fremtredende menB der midt i mellem diB3e. ligger et Btre»k nvor de 3edimentsere bergarter glimmerBkifer og KalkBten er i overvekt. KalkBtenBlagene gir 083 et godt innblikk i den geologiBke opbvgning. I^lord og 3vd pa kartet er dereB utBtrekning nordBvdlig Bom landet 3lengde retning. Nen ved RanafjordenB bunn gar det e»Bt veBt. Det er lik6Bom underlaget for glimmerBkiferformaBjonen ner Bkvter en terBkel i vseret tverB over landet, uten at dog denne kommer til Bvne, og avdeler to traugformige gryter kvorav Kalk3tenB lagene Btikker frem lang 3kanten. Om denne terBkel er Belve grunnfjellet eller om det er en underjordiBk forbinnelBe mellem KvBtgranittene og granitten langB rik3grenBen er ikke godt a Bi. I^ar vi med sinene folger kalklagene pa kartet 8a Ber vi, at noen 3tedB er de tykke andre BtedB tynne. Oprinnelig nar de vel over nele området natt enBartet tvkkel3e. Nen under lageneB foldning er de noen BtedB utvalBet, andre BtedB Bam menBtuvet, BaledeB at det nu er med nsd og neppe vi kan folge de lag pa kartet Bom nsrer Bammen. ?a 82mme viB er det ogBa med de forBkjellige lag i Bkiferen. Vser3t N2r det gatt ut over de mvkere lag. De er mange 3ted3 ikke til 2 Nnne igjen, dertil kommer 2t berg2rtene i Btor ut- Btrekning er forv2ndlet 2v de vulk2N3ke proBeBBer. I^ser de 3tore gr2nittM2BBer er glimmerBkileren blitt grovkornig og gnei3 2rtet, og K2lkBtenen er forvandlet til marmor. ?2 gren3en mellem gr2nitt og K2lkBten N2r der i Btor utBtrekning 2v gr2 nitten3 Ki3elBvre og k2lken d2nnet Big nve mineraler 828om wollaBtonitt, diopBid, epidot, tremolitt og aktinolitt. 25 De lagdelte bergarter. De Bkifre Bom NnneB i BlimmerkormaBjonen er mezet for- Bkj6lljz2rtet. <^raKtBkifer forekommer Bavel i KvBtBonen Bom vecl rik3 zrenBen. 3om ofteBt er clenB tvkkelBe Bterkt vek3lencle 8a 6en Bjelclen kan ke»lzeB Bammennenzencle over lengre Btrekninz. enkelte partier av clen kan vsere Bterkt bitumine»Be, kan anclre mer lizne en fvllitiBk Bkifer i ut3eencle mccl clelviB Kloritisert flimmer oz en menzcle KvartB. almincieliz type er en okteBt brunlig, uncierticjen Nolett, Bma3kjellet, narci 3limmerBkifer. Den innenol^er otte maBBer av zranat oz til cielz 0F32 3taurolitt i 3ma brunBorte KrvBtaller. I trakten mellem Ouncierlancl3clalen oz 3tormcialen er en Bkifer mccl Bterkt vreclne 03 folciecle, ofteBt lanzBtrakte inneBlutninzer av Kvart3. Ler^arten zir inntrykk av a vsere clannet veci at KvartB er blitt preBBet inn i Bkiferen uncier Bterk folcininz. almincleliz utdrecit berzart er 0332 kalkzlimmei^kileren, 80M veci Bine forvitrin^tormer okte minner om KalkBten. Det er en lett forvitrede, mile! Bkifer, 3om en kalknolcliz for vitrinzBjorcl, nvorpa 6er i liene vokBer en vppiz bunnvezetaBjon av blomBterplanter Bom tvrinjelm oz turt oz av brezner. OzBa en 3M2folciet, fvllitiBk Bkifer av zrsnnliz eller zra farve fore kommer rett ofte. Kvartetter oz laz av nornblen6eBkjker Nnne3 i vel^ellaZninz mcci zummer3kifer ofte Bom lin3eformiBe, lite 3karpt av^renBecle partier Bom ciet uncier kartlezninz i liten male3tokk er umuliz a inntekne pa kartet. Der NnneB alle overzanzer blancit 6e lazcielte bergarter fra lerzlimmer3kifer til zrovkornize oz KvartBitter. I'vcielizviB fremtrer ett oz Bamme laz mccl forBkjelliF utBeencle efterBvm eie berzartomvan6len6e krefter nar virket mer eller minclre Bterkt pa elet. De eneBte laz vi kan fslze i BammennenB over Btore 3trekninzer er kalklazene. Nellem cle for3kjelli^e Bkikre er elet vanBkellB a beBtemme zren3en, like3om ett o^ Bamme la^ for anclrer Btruktur oz mineralBammen3etninz nar elet fe»lzeB i 3tre»k retningen til troB3 for at BkifriFneten i almincleliznet Bvarer til clen oprinnelize lazclelinz. 26 Glimmerskiferavdelingen. 3vd for Ranafjorden er glimmerskiferavdelingen utbredt fra Drevja til riksgrensen. En grovskjellet granatglimmerskifer har stor utbredelse mellem Luktvatnet og Korgen. Øst for 3eljeli ved LlBfjorden finnes en glimmer3kifer med granat og Btaurolitt samt temmelig meget KvartB. Vest for Korgen synes glimmer skiferavdelingen å være bygget av de samme lag, kalksten, glimmerskifer og kvartsitt i regelmessig lagveksling fra kart grensen i syd til Sørfjorden. Mellem Korgen og Okstindene er kvartsrike glimmerskifre med granat, og i foten av Okstindene er en slags skifer med store kvartslinser, som faller ut under forvitringen, almindelig utbredt. I østheldningen av Okstindene er der i de bratte berg vegger blottet et profil av 1200— 1300 meters tykkelse, som gir et godt innblikk i de mangeartede skifre hvorav avdelingen består. Øverst er bløte, glinsende skifre med meget glimmer tildels også grafittskifer. Lenger nede optrer tynnplatet kvarsitt som veksler med kvartsrik glimmerskifer, og i foten av fjellene optrer den før nevnte skifer i veksellagring med glimmerholdig kvartsitt i flatt liggende lag. På begge sider av Leirskardalen er glimmerskifre som lett forvitrer, og dalsidene er dekket av et usedvanlig tykt lag av forvitringsgrus med en enestående frodig vegetasjon. <^limmerBkiferavdelingen pa 3vd3ide 3trekker Big omtrent i I^ordran2B lengderetning til trakten om I^2ngv2tnet og nerfra mot nordveBt over til Nelfjord og mot nord opefter veBtre (^lamdal til 3torglamvatnet. I veBtre (^lamdal er Bkiferen avbrutt pa en kort Btrekning av granitt. I^ra 3torglamvgtnet utbrer Bkiferen Big mot nord over til (,ildeBkal og mot norde>3t over til Leiarn. Ved fjordene er glimmerBkiferavdelingen 3terkt opdelt av de inntrengte granittpartier, og den nar ofte innleirede lag av KrvBtallinBk Kalk3ten. (IlimmerBkiferen innenolder almindelig brune granater, tildel3 er den rent full av dem. Den nar ogBa KvartBlinBer. foruten Bort biotitt og Bslvnvit kaliglimmer inne nolder den ikke Bje!den og3k noe nornblende. l^jellpartiet mellem (^ratkdalen og Leiardalen 82mt pk «38t3iden av 3torglamvatnet be3tkr 2V glimmer3kifer. 27 Kun i det nordlige av denne fjellrygg er der granitt omkring Høgtinden, ellers er glimmerskiferavdelingen enerådende. Skife ren fører almindelig granater og på sine steder finnes også staurolitt i den. Øst for Seglvatn er den grå for det meste plan og tynnskifrig og meget ensartet over det hele område. Et stort område av glimmerskifer ligger på østsiden av Beiardalen. Det fortsetter østover til Bjellåvatnene, hvor det avbrytes av det store granittfelt på østsiden av disse vann. Mot nord fortsetter dette skiferområde til det indre av Saltenfjord og mot syd til Dunderlandsdalen. På østsiden av Beiardalen er glimmerskiferen sterkt gjennemsatt av granittganger. Når man fra Staupåmoen, den øverste gård i Beiardalen, stiger opad den østre dalside, sees nede ved elven krystallinsk kalksten. Over denne kommer grå glimmerskifer, som gjennem settes av enkelte granittganger. Oppe under ryggen på vest siden av Staupåga følger over glimmerskiferen et lag krystallinsk kalksten, og så kommer der en glimmerrik gneis, gjennemsatt av mange gangformige granittpartier, for det meste parallell lagningen hos gneisen. Fallet er helt steilt, vekslende mellem loddrett og 70° fall, for det meste mot OSO. Også mot øst av sluttes gneissonen med et lag krystallinsk kalksten. Derpå følger glimmerskiferavdelingen, som nu fortsetter østover til Bjellågas dal og forbi Dunderlandsdalen. Også på denne strekning ligger flere, tildels rett mektige innleiringer av krystallinsk kalksten i glimmerskiferen, 3amt flere, tildels rett betydelige granitt injeksjoner. over Btore Btrekninzer, BNrliz i cien S3tlize ciel av feltet, er zlimmerBkiseren kalkkolck^, mecl 6elviB overzanz til kalk- Bkifer. 3a6an kalkdolcliz zlimmerBkifer, Bom for clet meBte ozBa forer zranater, nar man pa neie Btreknin^en mellem 3altclalen oz LjellaneBet. I^ornemli^ nar 6en kalkdolclize Bkiier Btor ut breclelBe fra 3e»nclre Ljellavatn 03 ve3tover til clet sveipte av Llakaclalen. I oz i fjellene norcl o^ nor6«33t for 6enne clal er Bkiferavclelin^en betv6eliz minclre omvancllet. linnver leting ester forBteninzer nar imicllertici kittil vsert forzjeveB. over elet Btore fsl^er i Latfjell 03 i 3kajti2kBla en Bkifer av6elin^ Bom viBer veBentlize overenB3temmel3er pa 6e to 3tecler. 28 Underst ligger en sort, rustende fyllitisk skifer, som for det meste viser sort strek. Den inneholder magnetkis og svovlkis fint fordelt og ved deres oksydering får den en rustfarvet over flate. Skiferen fører også noget kulsur kalk. Ved kisens oksy dering omvandles den til svovlsur kalk. Denne finnes avsatt på sprekker i bergarten som utblomstringer av gips. Over den fyllitiske skifer følger i Båtfjell en sone av kalkholdig grå Fig. 5. Solvågtind sett fra Junkerdal. Kalksten i foten av fjellet, ellers glimmerskifer helt til tops. (Rekstad fot. 1911). glimmerskifer, i Skaitiaksla derimot en sone av en sterkt presset aplittgranitt, som må opfattes som en injeksjon parallell skifer lagene. Den viser under mikroskopet stor likhet med de sterkest pressede partier innen det store granittfelt i nærheten. Derpå følger både i Båtfjell og i Skaitiaksla kalkstensnivået. Over kalkstenen kommer en mektig lagrekke av krystallinske skifre. Underst er disse kalkholdige, opad går de over i grå til grønn lige, lett opsmuldrende skifre, som ofte inneholder kloritt i betydelig mengde, og tildels inneholder de også små brune granater. 29 Innen kartbladet Ouncierlancl3clalen er 0352 zranatfsrencle Flimmer3kifer almin^eliz utbredt. I 3vartiBclalen oz ve6 3vart iBvatnet er Btore omracler mecl vakkert utviklet zranatzlimmer zkiker. I^or6 kor (-rsnli i liauv23clalen oz norcl oz norclveBt for Grtvatnet er cler 0332 mezet av clenne Bkiser. I Bvclnellin zen av Lomfjellet Bom er clen veBtlize utløper av Grtfjellet Btar en zraliz, unclerticlen neBten zraliz nvit Bkiker Bom inne nolcler en 826an menzcie av zr2N2ter 2t ber^rten er fullBtendlB Bpekket 6erme6. <^r2N2tene V2rierer i BtsrrelBe fra en liten ert oz op til Btsrre klumper, Bom K2N N2 en di2meter 2V 2—32—3 cm oz ofte mer. KrvBt2llbezrenBninzen er i almincieliznet ikke 833r liz vel utprezet. Ved Randalselven ca. 3V2 km i nordøst for Andfjellneset, i Rundfjellet og i vestskrenten av Rauberget nær Krokstrand påtreffes grafitskifer med adskillig svovelkis, så den ruster sterkt på overflaten. Raubergets rustfarvete styrtning mot dalen har gitt fjellet dets navn. Grafitskiferen ligger her som det nederste lag i en skiferserie der med sine vekslende kalkdrag og fyllitiske skifere viser stor overensstemmelse med profilene i Skaitiaksla og Båtfjellet i Junkerdalen. Underlaget for skiferavdelingen er også her det store, østlige granitt-område. I^r2 kancwl3Voilen vecl (^udbeltkza opover mot I^2B2fjell, er cler foruten 82n63ten82ktize, Kvart3rike zllmmer3kifre 088a gulbrune oz rscllize zlimmernolclize Ban63tener. OiBBe bergarter er temmelig for3kjellize fra cle 3eclv2nlize i BlimmerBkifer2v clelinzen, oz beteBneB 2V noen zeolo^er Bom nar beBskt clette 2VBicieB liF^encle Btre»k vecl rikBzren3en, Bom Ifslze ci2zbok for 1910 2v 3. 0. i l>l. O. I^.'B 2rkiv Btkr over nele (-2^2623 forBkj6lliF preBBet zneiBzranitt, Bamt krsllet oz fvllitiBk Bkiker. Dette Znei3aktize ut3eencle nar 3kiferen 033a lender mot Bvcl. LNverken 03 rik3zrenBen er 3kiferen KruBet oz follet 08 over 2lt Bpekket mecl krer oz nvrer 2v Kv2rtB. Enkelte p2rtier er 0332 ner bituminsBe uten 2t clenne zr2KtBkifer K2N p2VlBeB a tilne»re noen deBtemt noriBont. 30 Krystallinsk kalksten. KalkBten, marmor og 6olomitt Knne3 Bom lag av vi6t for- Bkjellig tvkkelBe i glimmei^kiferforma^onen. I alminclelignet er KalkBtenen ikke ren. I^XBten over alt innenolcler clen en ikke übetvclelig menzcle magneBitt. anclre mineraler Bvm for urenzer cien kan nevneB tremolitt, BvovelkiB, KvartB og glimmer. Kalk3tenen og marmoren er Bom regel mer grov kornig enn clolomitten. ?a Bine Bte6er kan Nere kalklag pk en eller annen mate na forenet Biz, nvorveo! KalkBten3selteneB t^kkelBe blir 3Xrclele3 3tor. Dette nar vsert tilfellet mccl kalken Bvcl for LlBfjor6en. ?ra norc!en6e i norcive3tliz retning loclclrett pa Btre»k reminzen er kalk uavbrutt nelt til 3vartkje»nli veci 3kravlaen, en avBtancl pa 6 km. Il^re sorBkjellize kalklaz BtGter der Bammen, o^ clette er arBaken til clen 3tore laBtxkkelBe. Btecler vi3er elet Biz, at KalkBtenBl2^ene kan vsere preBBet nelt vekk eller kun KnneB mccl liten mektiznet. Lt tykt kalklaz NnneB veBt for I^»Baen. Det kan fsl^eB fra liG3aen3 utlsp av I'uBtervatnet til 6enB munning i Zsrsjorclen. Ve 6I^ella nser nar cler forBBkBviB vsert brutt mar mor, men berzarten fsrer tremolitt i zenerencle menzcle. VeBt lor Korden er Kalk3tenen Bort, bitumin«3B oz ten. Den inne nolcler ner Bma, avruncle KvartBkorn. GverBt i la^rekken fsre^ Kalk3tennivaet la^ av Det er formentlig noen av disse mektige kalkstenslag søn nenfor Sørfjorden som kommer igjen mellem Nordrana og Langvatnet, og som fra Langvatnet fortsetter til Melfjorden. Ved Langvatnet har kalkstensonen en bredde av 1 km. Den bøier efter grensen for det granitt-område som opbygger det store fjell, Høgtuva, med omgivelser. Fallet av de lagdelte bergarter går på denne side av granitt-området ut fra dette, så granitten Btik ker altså under glimmerskifrene med kalkstenen. I et tilsyne latende høiere nivå i glimmerskiferen ligger et annet kalkstens lag som stryker opover Vestre Glåmdal. Efter en avbrytelse ved Svartisens granitt-område kommer denne kalkstensetasje atter frem sønnenfor Storglåmvatnet. Den fortsetter så langs østsiden av dette vann, og antagelig er dets basseng for største 31 cielen utnulet i Kalkßten. ?a nor63icien av 3torglamvatnet nar Krvßta!linßk Ka!k3ten 03 marmor en meget Btor utbrea!el3e; an tagelig er ner et av eie Btsrßte omrader av zacian berbart i vart lan6. Den cianner berggrunnen i 6en Btore innßenkning pa norcißi6en av 3torglamvatnet. Innsenkningen ner, Bom i 6et veßentlige fslger Btrskretningen, rna fornemmelig vsere betinget av Kalk3tenenß min6re motßt2ncjßevne mot eroßjonen enn granitt. gneiß og glimmerßkifer, nvilke bergarter 6anner 6e n^iere fjell partier omkring. Innen Kalßtenßomra6et nor^ensor 3torglamvatnet er fallet for 6et meßte Bvakt. Det nolcler Big vezentlig omkring 20—30°. I^t mot gren36ne av cle tilßtsten6e granittpartier blir elet clerimot noe Bteilere, og ner gjennem3verme3 ogß2 kalk- Btenen av tallrike granittganger. Kalkßten3eta3jen sortßetter nerfra i nor6s3tlig retning ti ILeiarn og til 3altenfjorcj. I KalkBtenen pa nor6Bi6en av 3torglamvatnet BeeB ikke 3jel6en linBer av Kvart3, til 6elB er cienne rent vannklar berg- Krv3tall, men uten KrvBtal!ograrlBk begrenBning. foruten av granittganger gjennemBetteB og3a KalkBtenen ner av ganger av msrk nornblen6efsrencie bergart, Bom BvneB 2 vsere en gabbro varietet. Illere Bte63 nar man ner gan3ke pen marmor, l^ra 3tor glamvatnet gar cler 3alecleB nordover til en 3one av nvit marmor. Enkelte partier av 6en fsrer tremolitt i betvcielig mengcie. cirag av tremolittfgren^e KalkBten gar fra (-lamaga langB cien e»Btre ranci av KalkBten3omra6et nordover mot cialen. Lt omra6e av Bom fsrer tremolitt, nar man i aBen vecl garclen l^e3 pa veBtBi6en av Leiarcialen. — optrer i regelen i ciolomitt; men forekommer 6en i Btsrre meng6e, nar man veBentlig kun kalcitt tilbake. NagneBiaen er blitt forbrukt til tremolitt-6ann6lBen. av Kalkßtenßavc!elingen nor6enkor 3torglam vatnet rna ga op til omkring 1200 meter. I^ang3 Leiar- og (iratacialen nar man 3oner av Krvßtallinßk Ka!kßten, Bom lsper 82mmen vecl ciiß3e cialerß forening. av Kalkßtenß nivået ner tiltar neciefter cialene. I elet e»verßte av 8a vel Leiarcialen Bom (iratackalen er mektigneten. Bom kartet vi3er, liten; men necie vec! ?>le3, nvor Leiarclalen gjor en tverrbsi og gar over fra en 3tr«3kclal til a overßkjNre lagene uncler en 32 noe nser rett vinkel, er mektizneten av K2lkßtenßavclelilißen 6(X) —800 meter. Over elet «3verBte av I^ollkcwlen zar cler en temmelig brec! Bone av Krv3tallinBk KalkBten. k^or Blaz zir KalkBtenen ner en übenazeliz lukt (Btinkkalk) 03 er av gra farve. Vecl Lukkenauzen nar clenne KalkBtenBBone Bin BtsrBte breclcle. derfra zar clen i BvciBvclveBtliz retning mccl avtazencie bre66e over elet e»Bt!ize av Veclfjell (^luorra^okka) 03 viciere nen uncler 3kavlfjell Bom et 3malt bane!. Den kortBetter 82 videre Bvciover lanzB veBtBiclen av ovre 3tormclalen, nvor cien nar noe 3te»rre mektiznet, 8e kartet. Fra Bukkehaugen går kalkstenssonen med avtagende bredde i nordnordøstlig retning forbi Djupvatn, langs østsiden av Gamdalsfjell, efter Djupvatn og østenfor Gåsvatnet mot Misvær dalen, hvor den kiler ut. Over fjellet mellem 3altcjalen oz OunclerlanciBcialen kar man et 82mmennenzencie ciraz av KrvBtallinBk KalkBten. Det bsier Biz i en Btor bue pa veBtBiclen av Glfjellet3 zranittmaBBiv. 2v K2lkBtenen er vecl Ljellavatnene, omtrent mia!t pa kjelloverzanzen, liten; men nerfra tiltar clen 82 vel mot Ouncierl2n6Bclalen Bvm mot 32ltcl2len. Vecl 03 i 3teinfjell, norcl for norclre Ljellk vatn, er K2lkBtenen i Btor utBtrekninz utviklet Bom K2lkBkifer. iclet clen innenolcler ikke litet BkiferBubBtanB. Denne er antazeli^ frem3tatt av leir, Bom nar vsert av32tt Bammen mccl clen KulBure kalk. I LjellvaBkjell, pa veBtBiclen av Ljellavatn, er elet sverBte l2^ 2v KalkBtenen utviklet 3om nvit ciolomittmarmor. Dette l2z av clolomittmarmor forjetter 0332 pZ SBtBiclen 2v IvlicltiBtufjell. Op for KrukkiBtuen Bt2r i clen veBtre cl2lBicle zrk KrvBt2llin3k KalkBten, 80m innenolcler BM2 BvovlkiBkrvBtaller i betvcieliz antall, Bamt enkelte Bkjell av nvit kalizlimmer. I elet e»Btlize av I'eBpfjellet utbrer KalkBtenen fra Ljella clalen Biz betvcleliz, oz nerfra fortBetter clen Bammennenzencle neclover til Ljell2neB. I^an^B veBtBicien av I^eBpa nar man 0^32 et clr2z 2v KrvBt2llinBk K2lkBten, Bom kommer kr 2 Kjselclelv- V2tnene oz fra Ljellaclalen. Dette forjetter Bvclover i veBtBiclen av Dunclerlancl3clalen. ?ra Kvitberzvatn mot norcls3t til 3altcl2len N2r K2lkßtenen 3tor mektiznet. Kvitberget, pk norclßiclen 2v Kvitber^v2tnet, N2r 33 nettop katt Bitt navn av cien kvite bergvegg i Bvclßi6en av hellet, beßtaencie av marmor og Krvßtallin3k K2lkßten. Over K2lkßtenen kommer ner en kalknolclig glimmerßkiser, Bom til ciel3 gar over til Kalkßkifer. Det e»vre parti av KalkBten3avcielingen er utviklet Bvm en nvit, Knkornig Nolomittmarmor. Denne 3mul6rer fornolciBviB lett op til et mjol, 3om fsreB langt neciover av dekkene, og cli3Be er nvitkarvet av Btenmjslet, Bom om eie Bkul6e beBta av melkeblancie. l^orciekter Zkjevlfjell, norcienkor kvitberget, er KalkBtenen i Btor utBtrekninz forurenBet med BkiferBub3tanB, 83 cien nar karakter av en KalkBkifer rnecl overzanz til KalkzlimmerBkifer. ?ra Kvitberget kort3etter KalkBtenen mot norcl til 3altenfjor6 og mot nor6«3Bt til 3altcjalen. Nektigneten NOB cien er ganBke betvcielig; men noe nenaktig mal for cien kan vanBkelig gi3, cia lag3tillingen er 8a Bterkt for3tyrret. ?ra GBtBl6en av 3alt6alen gar kalkLtenen opover til junker clalen, men ner er cienB mektignet ikke Btor. Overalt i clenne egn nar Kalk3tenen Krv3tallinBk Btruktur. I^il a!el8 er 6en utviklet Bom Kalk3pattmarmor eller Bom clolomitt marmor. Over Btore 3trekninger er KalkBtenen mer eller minclre msrk gra karvet, og clen avgir ve 6Blag eller rivning en übe nagelig lukt (3tinkkalk). Den innenolcier bitumins3 BubBtanB. Okte er KalkBtenen ner mer eller minclre forurenBet av Bkifer- Bub3tan3. Oprinnelig er cler Bammen me6karbonatet avB2tt leir. Den urene KalkBten gar Nere 3tecier over til KalkBkifer, og mellem clenne og kalknolcng glimmerBkifer nar man mange Btecler en Bukce3Biv overgang. l Bjellånes, hvorfra det bøier nordover Bjellådalen. Kalkstens lagene vider Big på en eiendommelig måte ut således at de også dekker veldige arealer på syd- og østsiden av Dunderlands dalen, traktene om Navernes, fjellet Lasken og dalstrøket Silbotnet. Der er Nere merkelige buer av K2lkBten, nvor 6enneB mektignet er påfallende stor. Fra Umbukten fjellstue er et kalkstensnivå fulgt i nord østlig retning over Lappfjellet til Plura. Det er sannsynligvis den samme lcalk3ten som står ved (^raBvatnet. Langs Plur23 øvre løp stryker kalken norclBv6liz med steilt fall og med en bredde av et par kilometer. Lenger nede i Plurdalen svinger strøket og blir østvestlig, samtidig som den store tykkelse av kalken avtar, idet de enkelte kalklag spredes fra hverandre av de mellemliggende glimmerskiferlag. Gzt for Btore lizzer mektig KalkBten i en treche due, 80M pa 6et brecleBte maler 4 km. Lacle i norci for vatnet 0F Bv6 for 6ette BnevreB kalken inn 8a me^et at 6en ikke kan fe»lzeB i 82mmennenz. Di33e buer viclner om 2t Btore tektoniBke forBtvrrel3er nar funnet Btecl, uten at vi for ticlen er i Ltancj til normere 2 ut recie 6i3Be. k^ra rikBzrenBen Btrvker kalk lanzB Leveraen o^ Virva3elven nordover til "l'eBpfjel!et. Den cleler Biz ner op i Nere parallelle laz. Kalk3tenen i Ouncierl2nclB6alen, ?lur6alenB og buer vek3ler mccl tynne lag av glimmerBkifer og er neller ikke i Big Belv ren. foruten lerBlam og BkjferBub3tanB fe»rer clen KvartB, glimmer og ofte tremolitt. Innimellem patrekfeB lag 80m 3vneB a beBta av temmelig ren ciolomitt, Bom kan na V2kker blålig nvit s2rve og Bom lar Big bryte i jevne blokker, og for svrig er ciet ikke Bjelclen a linne lag, nvor bergarten kan egne 3ig til bruk Bom marmor. l(alk3tenen lang3Leveraen og i n^erneten av grenBere»iB 223, Marmor re»iB, er gulnvit og ikke forurenBet av glimmer eller anclre mineraler. 35 (sneiB. Gneisen gjelder for ikke å kunne tjene til noen slags vei ledning når clet er om å gjøre å bestemme lagenes plass i lag rekken. Den holdes for å kunne opstå av alle glimmerskifer avdelingens lag når disse omvandles. Nær grensen av granitt områdene er skiferen hyppig omvandlet til gneis. Skiferen viser sig gjennemsatt av granittapofyser, der snart former sig som linser, snart som tynne årer, der er trengt inn mellem lagflatene. Herunder har skifermineralene gjennemgått noen forandring, men likesom glimmerskiferen inneholder gneisen undertiden brune granater i rett betydelig mengde. Den inneholder oftere sort glimmer enn lys. Foruten biotitt vil den gjerne føre noe horn blende. Også i gneisen kan der finnes innleiringer av krystallinsk kalksten som i glimmerskiferen. Der er alle overganger mellem gneis og glimmerskifer og i almindelighet er der ingen skarpe grenser mellem en gneis avdeling og en glimmerskiferavdeling, idet feltspattinnholdet og kornstørrelsen veksler i de forskjellige lag. Dog er gneisen i Nord-Norge mere tynnskifrig og finkornig enn grunnfjellsgneisen i det sydlige. I 3in meBt tvpiBke form er zneiBen en vekBlinB av preBBet zranitt oz Nen 6er NnneB o^Ba BneiBomracier, 80m iBteclenfor granitt BvneB a innenolcle omvancllecle 6azberF arter. I elet nele tatt utviBer en manzfolcii^net av varjaBjon6r. I BneiBomraclet i Nofjellet mellem No oz I^lmbukten er bergartene 3a 3terkt omvan6let, at elet ikke alltici lar 313 av^jsre om cle er av eruptiv eller BeclimentNr oprinnelBe. I ve3tre Nofjell vekßler Iv3ere o^ markere znei3 i tykke, en32rtecie laz mccl tvnnere, Kru3ete, Klorjtti3erte laz 03 mccl laz 2v nornblencle3kifer. I^en^er e»3t i 3t2n^fjellet er en enß2rtet M2BBiv zneiß Bp2rßomt zjennemß2tt 2V lizFencle I^orcl for l^auvatnet Ber enkelte ciraz i ut Bvm en Bau33urjttZ2bbro. I 3elve Btvrtninz er en Klorittißert mccl zul-rscl lorvitrin^farve, 3om farver fjellet 8a 3terkt at elet vi3eß lanz vei. I cle frißkeßte laz vißer berzarten Biz livit, fe»rer mezet biotitt o^ talk, 3amt en ciel Ki3korn. I zneißen 36 ssnnez tynne lag av amssbolitt. nvortil kißsorekoM3tene 3vne3 knyttet. I det liggende av No3gruben gar tykkelßen av en amkbolitt op til 70 m. Uellem Lardal og l^emneB er gnei3gjennemBatt av granitt ganger. Ved Nelfjorden nar gneiBavdelingen Btor utbredelBe. ?ra nalvsen meilem clenne fjord og denB arm 3e»rfjorden sort3etter gneiBen Bom en Bone mellem to veldige granittomrader Bvciover til cle indre 6eler av 3jona. Det midtre parti av cienne znei3- Bone er, ve 6(^jervalvatnet o^ 3vclover forbi elet, 8mal; men nedover mot 3jona oz i nalvsen mot drer den 3iz Bterkt ut. ?a BeeB enkelte Btecier ner Nak av znei3en inneBluttet i zranitten. Qnei3en fsrer okte zranater, oz til clel3 optrer der 0332, Bom i det nsie3te av I^2UBkrea, KvartBlinBer 03 kvartårer i den. fjellet nar katt 3itt navn av de ruBtkarvede urer under det. (^nei3en i det Bmuldrer fornold3vi3 lett op 08 far en ruBtfarvet overflate. Dette nitrsrer kra, at den innenolder kint fordelt BvovlkiB 3om ol(BvdereB. tterved avBette3 der ruBt pa overflaten av berzet. l^auBi(re23 ru3tne farve nar utsvet en Bterk tiltrekning pa Bkjerpere 03 ertB3skere; men derzve^en ner er for det meBte neBten loddrett oz utilzjenzelig. I fjellet ved LuneBet, det veBtlize av landet pa BvdBiden av Nelfjorden, optrer der KvartBlin3er oz kvartårer i zneiBen. I et par av kvartårene ner fanteB Bort turmalin. ?a Btrekninzen fra LuneBet oz innover til 3«3rfjorden fsrer zneiBen almindeliz granater, 03 den BiennemBetteB gv Nere, til delB temmelig Btore granittganzer. Nellem Uelfjorden og l^jervalvatnet er bergarten for det me3te en glimmerrik gneiB, Bom almindelig ssrer granater. Den gjennemBetteB av mange Bte»rre og mindre granittganger. Oste gar diBBe parallell med gneiBen3 lagning, men noen av dem overBkjNrer ogBa gneiBlagene. Lt ekBempel nerpa nar man i fjellet Kvalnodet pa nord3iden av (^jervalkjorden. Ved ttolandßkjord og LjXrangen nar man gneißavdelingen. Den er ogßa ner Bterkt gjennem3att av Bwrre og mindre ganger fra de tilsettende granittomrader, og i dißße optrer der tlak og Bmale Boner av gneiß inneßluttet. 3trskretningen er i det veßent 37 lize likelspen6e mccl f)or6ene3 len^eretninz eller S8t—veßt. ?lere Bma dupper av olivinßten oz 3erpentin Btikker op av zneiß- oz zlimmerforma3jonen. Mellem Bjærangen og Glåmfjorden er gneis-glimmerskifer avdelingen sterkt opdelt av de inntrengte granittpartier. I gangene har man til dels pegmatittgranitt, og ofte fører granitt gangene her litt molvbclenzlanB. På nordsiden av Glåmfjorden optrer der enkelte smale soner av gneis innesluttet i det rett betydelige granittområde, man her har. Tallrike granittganger gjennemsetter gneisen, og i den optrer der også ofte molybdenglans. I 6et norcilize av Nelsv preBteA'eld ssnneB zneiBpartier op6elt vecl granitten, 3om tilclelB kar trenzt inn Bom laz parallelt me 6ZneiBenB lazninz; men BNrliz er Bacianne lazformecle injek 3joner av granitt i fremtre^encie i elet Bvcllize av (iilcle3l(al preBteFjel^, i fjellene I^s^nakken oz LreiBtjerna. I fjellpartiet ?inneBlcua—^sznakken Ber man fra (3rimBtacl mot nor6e»Bt injelcBjoner av granitt i zneiBavclelinBen. På østsiden av Beiardalen optrer der på strekningen fra Osbakfjell og sydover til søndre Staupåtind en sone av yngre gneis. Størst bredde har denne gneissone fra Osbakfjell og til Tollådalen. Gneisen er rik pa sort glimmer og nærmer sig meget glimmerskiferen i utseende. Den fører almindelig brune granater, og granitt har som ganger gjennemtrengt den mange steder. For det meste løper disse zranittzanzer parallell lag ningen. Fra iMagdajok har man nordefter Tveråfjell et granitt parti, som sender et stort antall injeksjoner inn i den tilstøtende gneis. Granitten her er finkornig og sterkt presset, lysgrå av farve. Gneisen i fjellryggen ved Staupåga avgrenses på begge sider mot BlimmerBkiferen ved lag av krystallinsk KalkBten, og langs dens østside ligger der like ved grensen i glimmerskiferen en rekke små kupper av serpentin og olivinBten. I zneiBomracle vekBler Bkjfrjze laz mcci inn trenat granitt. 3kiferenB Btrsk er forBkjelliz, men nele berzartB- Komplek3et er prezet av cle lazclelte berzarter, cier foruten av zlimmerznei3 for en clel beBtkr av kvartett i laz pa noen fa meterB mektizket. 38 Uen3 de eruptive bergarter nordligBt i området Ke3t2r av gr2nitt. Knner vi i 3kifrene Bvdover mot rik3grenBen en b23iBk derg2rt, der nar 3tor liknet med g2bbroen fra Um bukten. Xvartsitt. Innleiret mellem glimmerskiferens lag finner vi ofte tynnere eller tykkere lag av kvartsitt. Denne bergart stryker gjerne med noenlunde konstant tykkelse langs efter lagene og kan formodes for en del å stamme fra omvandlet sandsten. Kvartsittlagene kan imidlertid ikke regelmessig følges så langt som f. eks. kalkstens lagene, og flere steder synes det som om kvartetten er av eruptiv oprinnelse. mektig KvartBittlaz Btrvker lanZB av zabdroen e»Btover fra 3auvatnet til KvitBteinc!alen, o^ ciet er 82NN8vnIi8, at 6e KvartBittlaz Bom Knne3 i nenzer 82MM6N mccl 6ette ve 63auvatnet. Om oprinneiBen av denne KvartBitt kan intet beBtemt uttalen Da kvartsitten er hård og står godt mot forvitring, danner den ofte fremspringende rygger i landskapet. Dette er tilfelle i Kvassteinryggen nord for Bjellåvatnet. I Bkikeren pa Biclerne av KvartBber^arten optrer ner linBer, årer oz zan^er av KvartB, Bom til delB over3kjserer 3kiferlagene. KvartB^anzene 3tar pa enkelte 3teder i direkte 3ammennenz med den Btore lagformete M2386 av KvartBbergart, derfor rna ozBa denne opfatteB Bom en veldig gang, Born er trengt inn p2r2llell med l2gene. Ln Bte»tte for en Badan opfatning rinner man ogBa deri, at Bkikeren pa 3idene viBer fremtredende Btrek ningBBtruktur. 82 den BpalteB op i 3tavkormete Btvkker. VeBtenfor l Eruptive bergarter. /^lle de innen kartbladet optredende eruptive bergarter er yngre enn Bkifrene og KalkBtenen. l^ra granittomradene utgår der otte ganger Bom gjennem- Better 3kikrene, og Bkisrene3 ut3eende og mineralBammenBetning i n^rneten av granittgren3en vidner om at en del av BkiferenB omvandling BkvldeB dete og damp fra den inntrengte granitt. Uen ancire Bte6er Bvne3 ciet Bom om granittmaB3en nar vsert 8a kole! oz treg at den ingen innNvclelBe nar natt pa 6e eldre bergarter Bom den er eltet inn i, 82 vi ikke pk den vi3kan avgj«3re, nvad der er eldBt av granitt og Bkiker. l-iviB imidlertid Bkiferlagene kaller inn under den eruptive bergart og granitten BaledeB ligger over Bkikrene, 3lutter vi at Bkikeren rna vsere den eldBte av de to bergarter. Innen ett og Bamme granitt-omrade kan bergarten3Bammen 3etning vsere meget forBkjellig. Det er ikke Bjelden a Nnne en yngre granitt inne i en eldre, og undertiden kan man endog Nnne gabbrobergarter, Bom gjennemBetter granitten eller ligger 80m Bkall omkring den. foruten forBkjellig Blag3 granitt, der kan vsere gra, rsdlig eller neBten nvit av karve, Nnner vi morke nornblenderike eruptiver, delB i 3te»rre omrader Bom gabbroen i I^lmbukten, og delB i mindre kupper og nomper Bom Berpentinen og olivin 3tenen, eller i lang3trakte lin3er eller avgitte lag Bom amNbolitten. Granitt. Nellem LlBkjorden, langfjorden og VefBnfjorden ligger I'ovenB granittomrade. I de nsie3te deler av fjellområdet pa denne nalvs Nnner vi en Iv3egra, ofte rent nvit porfvrgranitt med Nere centimeter Btore feldBpattinn3prengninger. Lergarten innenolder meget KvartB, og av morke mineraler en ganBke 3tor mengde biotit. I omradet3 veBtlige del er bergarten Bterkt preBBet, og ner vek3ler bornblendekorende lag med den porfvriBke. IvBe granitt, men3detB e>3tlige del fortrinBviB beBtar av en neBten rent nvit bergart. De ganger Bom gar ut fra granitten og gjennem- Better Bkisrene ved LlBliorden. er ofte rent pegmatitiBke. 40 Det på nordsiden av Ranafjorden i Nordvikfjell beliggende område av presset granitt har bergarter som den vestlige del av lovens område. 3vd for ZlBfjorden er et par granitt-omrader, nvori berg arten ikke er Bvnderlig prezzet. Den nar meget av msrke mineraler, 8a vel biotit Bom nornblende, og optrer i avvekBlende IvBere og msrkere band. Den sydvestlige spiss av Hemneshalvøen inntas av en benket, sterkt presset granittisk bergart, der gjennemsettes av et stort antall granittganger. Disse ganger er porfyriske og upressete og Bi^nnemBetter også gneisen og 3^ifrene. Veci 3lcjaneB, lender inn i I^orclrana, BeeB et vakkert prolil av en kakesormiz zranittmaBBe mellem Bkifrene. 3kiferen faller innunder zrgnitten me 6et fall pa 20—40°, oz over granitten liz^er cien omtrent me6Bamme fall. l Fig 6. Høgtuva (1271 mo. h.) sett fra Ravnå ved Langvatnet. G. H. fot. 8. aug. 1930. fra Gjervalvatnet til op for Oldervik. Den har en mektighet av omtrent 50 meter. Langs dens overside er zkifrene impregnert med kis (kobberkis, svovlkis, magnetkis og sinkblende). Her har op for Gjervalvatnet vært skjærpet på denne kissone. I det ytterste av nalveien rnellem Nelfjor6 og Værangfjord er der to lagformige granitt-masser, som må opfattes som en fortsettelse av Høgtuva-granitten. Disse danner de høiere fjell her som Telnestind (968 m) og Våtviktind (888 m). I Skaviktindene og opunder Svartisen har man en stor granitt-masse, som danner underlaget for en betydelig del av Svartisen. Denne granitt-masse strekker sig nordover til Stor glåmvatnet, østover langt inn i Svartisens østparti (østenfor Vester Glåmdal) og vestover ut i halvøene mellem Melfjord, Værangfjord, Tjongsfjord og Holandsfjord. Her flåser den sig 42 op i en rekke mindre, wzformete zr2nitt-maßßer med Bkiferl2z innimellem. Også innen dette område er granitten zjennemzaende pres set og det til dels meget sterkt. Ofte inneholder den magnetitt krystaller i ikke ringe mengde. Herfra stammer antagelig den magnetittsand, som optrer i flere av dalene her. Granitten viser ofte porfyrisk struktur med store feltspattøine, særlig har man betydelige masser av sådan granitt i fjellene på begge sider av Vester Glåmdal. Ganger av pegmatitt — til dels også med aplittgranitt — optrer rett hyppig. Granitten har for det meste hvitgrå til svakt rødlig farve. I halvøen mellem Bjærangen og Glåmfjorden og fjellpartiet på nordsiden av denne siste fjord inntar granitt et stort område. Den danner her høie fjell, som til dels stiger stupbratt op fra fjorden. På sydsiden av Glåmfjorden når de høider av op imot 1300 m, og på nordsiden henved 1200 m. Også granitten her er av den vanlige nordlandske type av lys, hvitgrå til svakt rødlig farve, og så sterkt presset, at den for det meste viser fremtredende benkning. k^ra nordBiden av l^lamfjorclen nar man i nordveBtliB ret ninz til det vtterBte av forderzet Kunna en rekke omrader, nvori B^2nitten for det meBte viBer fremtredende denkninz. L2Bi3ke utBondrinzer optrer ner, til delB i betydelig antall, i zranitten. H,lmindeliz le»per de Bonevi3 parallell Btrukturplanet. NaBnetitt-krvBtaller BeeB okte i z^nitten der, BNrliz i de pezma titti3ke utBondrinBer. Den fe»rer for det meBte rodli^ feltBpatt. I Kunna nar zranitten til delB porfvriBk Btruktur. OenB Btruktur plan lizzer ner Natt, s—lo°5— l0° 68tliz kall. De lazformete zranlttmaBBer i det Bvdlize av l^ildeBkal i fjellene 6reiBtjern2, l^szBtjerna, l-is^nakken 03 I^inneBB-kua rna opfatteB Bom ut- Ispere fra zranittomradene lenzer Byd. l-tele er granitt. I det veBtlize av sen er den rsdliz oz ikke 82 mezet preget, i det «38tli8e derimot 32 Bterkt pre3Bet at den viBer 3iz BkifriB- Meløy og Meløyvær består av en rødlig, for det meste sterkt presset granitt. Lignende bergart finnes i Skjærpa, i I"ekBMON2, (I2BVNret og Støttværet. 43 Lt Btort granitt-omracle Btrekker 3ig fra I^rkjell over 3okum vatnene mot norcl til Leiartindene utenfor KartgrenBen. I I^rfjell er granitten eiendommelig ved at clen i 3tor ut 3trekning er clifferentiert i en me>rk og i en lv 3fac:ie3 pa en Baclan mate. at clen msrke facieB gjennemBverme3 pk KrvBB 05 tverB nettkormig av årer av clen Iv3e varietet. Den Iv3e facieB beBtar foruten av KvartB 03 feltBpatt 0332 av litt 3ort diotitt. I^vit kaliglimmer kuncle ikke 3eeB i clen; clerimot inne noloer 6en ikke Bjelclen Bma brune Den msrlce facie3 er mezet rik pa Bort glimmer, 82 clen nar et temmelig msrkt ut3eencle. Vecl 3okumvatnene nar man enkelte partier av gabbro bergart inne i granitten, (^abbrobergarten ner beBtar av granvit plggioklaB, grsnlig-Bort nornblencle og Bort biotitt. Dette 3iBte mineral danner for elet meBte 3tore porfvriBke innBprengninger i bergarten. (Gabbroen vecl 3okumvatnene rna etter 3in korekomBtmate opkatteB 80M av3paltningBleclcl fra Bamme BmeltemaBBe Bvm granitten, og clen rna vsere Btivnet fsr granitten; ti clen gjennem- BetteB av mange Bwrre og minclre granittganger. I gabbroen BeeB ner like Bom i granitten ikke Bjelclen Nak av cien tilBtstencle KalkBten. Granitten innen clette felt nar otte porfvriBk Btruktur mcci 3tore feltBpattinnBprengninger. Omkring veBtenfor Leiarclalen, er cier et gra nittomrscle, Bom Btrekker Big mot norcl til Lei2rclalen ved Volcl og Ookmo. Knner flak av glimmerBkiferavclelingen og av KalkBten inneBluttet i granitten ner. I elet nsie3te av sjellrvggen mellem elet Gver3te 2v Lei2r clalen og (-ratacialen nar man en gneiB. 3om otte fsrer granater. Denne rna ekter Bin neie nabiwB vsere en preBBet og Bterkt omvancllet granitt. Vecl clen bre, nvorfra et av (-lamag23 tillsp kommer, like uncler 3kjelatinci, gjennemBetteB glimmerBkiferen av ganger av en IvB granitt, Bom fsrer Bort turmalin. ?a veßtßiclen av Leiarclalen er cler i cien 28rvgg, Bom Btrekker Big mellem Leiarclalen og I^anglegda, et granittparti, nvorfra cler utgår mange forgreninger inn i clen tilßtstencle 44 Kalkßten. Det er en Iv3zra til neßten kvit granitt. 'NI clelß kar clen porsvrißk Btruktur med feltßpattinn3prenßninzer. l_/t mot grensene oz i eie mindre injekßjoner er clen mer tinkorniz. Mellem 3teinfjella oz er cler fra Kvitvatnet 03 nordover til Krukki en zranittmaB3e, Bom nar trenzt inn mellem Bkiferl2^ene. Ler^arten viBer Bterk pre3Btruktur oz Bkifrizneten loper lan^B med BkiferenB laz. Enkelte Bkiferlaz BeeB inneBiuttet i zranitten. En lagformig granittmasse går fra Brunstadtind i nordøstlig retning langs Blakkådalen til opunder fonnen i Hengefjell. Det merkeligste ved denne granittmasse er dens store lengde i for hold til mektigheten. Mens bredden bare er mellem 400 m og 2 km er granittens lengdeutstrekning 40 km. Bergarten er en presset, lys granitt som fører to slags glimmer. Den har til dels porfyrisk struktur. I sin nordlige del opløses granitten i flere lagformige ganger med skiferpartier innimellem. Nord for Junkerdalen er der i Skaitiaksla en lagformig masse av finkornig granitt mellem skiferlagene og i sydsiden av Tausa og Slaipa er der en del sterkt presset granitt. I Satertind finnes en annen granittmasse, likesom der er en del granitt presset inn mellem skiferlagene i Salefjell og på østsiden av Båtfjell. Et overmåte stort område av granitt strekker sig fra Salt dalen og Junkerdalen i nord til forbi Nasa og sandalen i syd. Mot vest går det til Bjellåvatnene og Bjellådalen, og mot øst går det over riksgrensen inn i Sverige. Ut mot grensene er denne granitt ofte finkorning og til dels også skifrig, enkelte steder aplitisk. Dens farve er lysegrå til svakt rødlig. Til dels har granitten her porfyrisk struktur med store feltspattøine. Fra Gubbeltåga henover mot Nasafjell fører den i en stor ut strekning hornblende. På østsiden av nordre Ljellavatn fører granitten til dels kun sort biotitt, ingen kaliglimmer. Ofte inne holder den korn av magnetjern og krystaller av brun titanitt. Ved Stornes, øverst i Saltdalen, er granitten ved grensen mot den overliggende Bkjferavdelinz Knkorniz og med aplittBtruktur. (Granitten ner viBer Biz oste Bterkt opprevet. i den er i 3tor utBlrekninz mikroklin. Ofte zjennem3etteß zr2nitten av fremtredende Bprekke- BVBtemer. 3kd2nne nar man f. ekß. i Kjernfjell ved 45 mccl retning I^l^lV—33o. Oi33e 3prekker N2r i Btor utßtrekning vsert be3temmen6e for utformningen av I2nclßk2petß relieff. ?k Nere 3tecler vißer gr2nitten3 overkl2te 3ig 3terkt ißtvkkerßprengt, 82 elet f2Bte berg clekkeß av et Kao3 av blokker. Oißße mk vgere Bprengt Is 3i ciet ti63rum, Bom ligger mellem var ticl og ißticlenß av3lutning; ti uncler ißticlen keiecieß alt ciet l«38e vekk fra berzene3 overflate, oz 6enne blev Blattßkuret. Llokkene3 natur vißer 033a. at 6e 3tammer fra ciet 3ted. kvor 6e nu lizzer. Nan Nnner nemlig kun Bkarpkantecle blokker, alle av Bamme berbart 30M elet un6erla^, nvorpa elet nviler. Ve 6fjell3tuen Qraci6iB er granitten 3vakt re»6liz. ?elt3patten i clen er V6BentliB mikroklin. 3vcilizBt i omra6et, ve 6Lolna, liaufjellet oz 3aratuva er bergarten pa 3ine Btecier Bterkt preBB6t og til cleiB Bkifri^. 3aratuvaB zranitt nar Btore felt3pattkryBtaller, Bom unclerticien bergarten porkvriBk Btruktur. Den er en IvB granitt med to BlaBB gimmer. 3vcl for Kan6alBe!ven li^er et 3tort z^nittomracle fra l Syd for Kroken, ved Lilleåga i Beiardalen, optrer der i glimmerskifer et lite parti gabbro. Denne består av hypersten og basisk feltspatt (labrador og anortitt) samt kiskorn inn sprengt. På grensen mellem gabbroen og glimmerskiferen har der vært drevet litt forsøksdrift på en ertsforekomst, som fører kobberkis, magnetkis, jernnikkelkis og millerit. Ertsåren stryker øst-vest langs grensen mellem bergartene. I Vindhaugen, i store og lille Stolpen i Tollådalen, har man gabbrobergart. I den nordvestlige og nordlige del av denne gabbro er der en hel rekke små linseformede partier av olivinsten med serpentin. Disse må opfattes som utson dringer fra samme smeltemasse som gabbroen. En prøve av gabbroen fra foten av store Stolpen består av hornblende og labrador. Makroskopisk vi3er hornblenden grønnlig sort farve. Bergarten inneholder ikke lite svovlkis. (Jabbrofjellene i raker op Bom Batekormecie kupper; me3t tvpiBk av cliB3e er store oz lille 3tolpen. De er 033 a Karakteri3tiBk veci en brun forvitrin^nuci pa overflaten. ?a norciBic!en av nar man foruten lille 3tolpen en nel rekke Bma linBer av j Knabden. KalkBtenen FjennemBetteB av Z^nzer en m«3rk berbart, 3om be3tar av nornb!en6e 03 en baBiBk felt3patt Bamt KiBkorn. l^ornblencien er rent overveiende i bergarten. OiBBe zan^er rna vsere knyttet til De optrer i betvcieli^ antall i KalkBtenBfeltet norclenfor 3tor^lamvatnet. I Heinberghompan, som ligger på sydsiden av Tausa fjellene og i nord for fjellstuen Graddis, er der mange fore komster av gabbro i skiferen, hvorav dog de fleste er så små at de ikke har kunnet avlegges på kartet. Bergarten består av hornblende og en basisk feltspatt, og er av eldre iakttakere blitt betegnet som dioritt. Foruten feltspatt og hornblende fører den ofte granat. Den er ikke særlig sterkt presset, men den er betydelig omvandlet. Hornblenden er i det vesentlige et om vandlingsprodukt av diallag. Hornblende er så rikelig til stede at den gjør bergarten mørk. — På sydsiden av Tausa går der en Bone av gabbro fra Klipåga i nordvestlig retning til hen under Slaipa følgende skiferens strøk. Gabbroen her er til dels 47 msrk, zremnliz 80rt 2V karve, iclet nornblen6en er overveiende. seltßp2tten er cw Ijßteformiz. I «3t3iclen av 3kaitiakBla Bvcl for 3kaiti er cler et parti norndlenclezabbro i 3kikrene. Det er en korniz berbart, nviB novecibe3t2ncicleler er zrsnnli^ 3ort norndlende oz en zrk li^, b2BiBk keltBpatt. ven fra 3kaitielven op etter cien bratte 3tvrtnin^ av 3kaitiakBla. På sydsiden av Balvatn er der et par små gabbrofore komster. Vest for den bukt som går inn mot Skaitidalen er bergarten en skifrig amfibolitt. Lenger øst på sydsiden av Balvatn finnes også et lite parti av sterkt omvandlet gabbro i skifrene. På nordsiden av Balvatn er i fjellet Istavarre et større parti av saussurittgabbro. Bergarten her er til dels temmelig finkornig, av grønnlig farve. — Hvor elven kra Fuglevatn faller ut i Balvatn gjennem Rosnifossen ligger- på dennes vestside et lite parti skifrig gabbro. Ve 6Nariansve. norclve3t for Lalvatn, er 6er 3ma linBe .ormize maB3er av Bau3Burittzadbro. ?a «38t8i6en av 3altclalen er 6er pa BtrekninBen fra e»Bt for Lleikne3 til nenimot LvenB zars en rekke innpre3Becie M233er av norndlen6eberFart 03 av gabbro. De fsl^er kor elet me3te BkisreneB Btre>k. — ?a 2v cliBBe derzarter mot 3kiferen Nnne3 sorBl HOVEDSTYRET 48 innholl av magnetkis er ikke übetydelig. I nord og øst utgjøres gabbroens grense mot skiferne av en bred brecciesone, hvori flak og linser av glimmerskifer ligger i gabbro, og gabbroganger gjennemkrysser skiferne. I Melkfjellet er bergarten en sådan breccie, og likeså i lille Umfjell. Langs riksgrensen finnes gabbrobergarten her og der helt til Beveråens dal. Fig. 7. Toppen av Raufjell sett fra øst. Forvitringsgruset er farvet rødt . og gult, og fjellet er derfor kjennelig på meget stor avstand. G. H. fot. 1. aug. 1930. Innen gneisområdet i Mofjellet til Rauvatnet så vel som i glimmerskiferen i Plurdalen optrer lagformige masser av amfi bolitter. Disse er nesten sorte av farve, og deres tykkelse er i regelen bare noen få meter. Når de er så tynne er de rent skifrige og synes å ligge parallelt med skifrene. Imidlertid viser det sig noen steder, hvor amfibolittplatene er avslitt til linse formige masser, at linsene ligger i forskjellige skiferlag. Således er det ved Bertelberggruben i Mofjellet. — Straks øst for varden på det trigonometriske punkt Raufjell ovenfor Rauvatnet fjellstue står en amfibolittgang. Dens fall blir flatere og flatere 49 østover, og til slutt ligger den så flatt, at den stikker frem rundt hele foten av en høide. I toppen av høiden, som ligger 5 600 m øst for varden, står gneisen med steilt fall. Amfibolitten gjen nemsetter således her gneisen på det tydeligste. Ved Bvulmer amNbolittenB mektiznet ut til 30—50 m, pa et enkelt Bted ennu mer, Bamtidiz Bom den antar en mindre preBBet Btruktur. — tallrike KiBforekom3ter BVN63 a vsere knvttet til diBBe Borte, la^formize M2BBer av amlidolitt. Olivinsten og serpentin. PZ (irsnsv oz pa linne3nozen Bma lin3esormete maBBer av oljvin-enBtatittBten. På fastlandet er der en hel rekke forekomster av sådan bergart. Den nordligste og største av disse ligger nordenfor Glåmfjorden ved gården Torsvik i Meløy prestegjeld. Bergarten her består dels av olivin-enstatittsten og dels av ganske ren olivinsten med slireformete partier av mørkegrønn hornblende bergart innimellem. Langs sydsiden av olivin-enstatittstenen nar man også ner en grensefacies av hornblendebergart av noe vekslende utseende, snart grovkornig og snart mer finkornig. Dels er det en ren hornblendesten, dels inneholder den også litt biotitt og feltspatt. Denne grensesone gjennemsettes av årer 2V olivin-enstatittstenen. ner BvneB 2 vsere delvi3 omv2ndlet til 28de8t. I den veztlize del av nalve»en mellem l^lamfjorden 03 Ljseranzen, midt imot (^rsnGva er der Nere kupper av olivin- Bten. ?a BvdBiden av l^oland^jord oz 3karBfjord lizzer en nei rekke av Badanne, oz pa BvdBiden av Ln^abreen Btikker der en frem nser breen. I den3zamle endemorener BeeB der oz3a klere Btore blokker av Badan berzart; men om alle diBB6 Btammer fra nevnte kupp, eller om mer av denne berbart anBtar under breen, kan ikke med Bikkernet avzjsreB. Ved 03 Vseran^en lizzer der noen olivinBtenB kupper 03 pa nordBiden av indre del av en nei rekke Badanne. Ved kupperne i /Vielliorden optrer 0332 krom jernBten, nvorpk der b2r vsert Bkjserpet. I^2n^V2tn 03 li2nensjord Nnneß Nere kupper av olivinßten, 3om Bvneß 2 li^e i omtrent Bamme niv2 Bom kup Norges Geol. Unders. Nr. 136. 4 50 perne ved Melfjorden. Ofte ligger nemlig de linseformete masser av olivinsten her i rad og rekke, følgende, i det hele og store tatt, strøkretningen hos den omgivende bergart. Ikke sjelden er kupperne omgitt av en randsone av hornblendebergart. Under tiden fortsetter også randsonen som en stripe av hornblende skifer mellem kupperne. Herav kan vi se, at de må være frembrutt samtidig. Magmaen har trengt frem mellem skiferlagene, til dels utbredt over større flater, men med vekslende mektighet. De har så, antagelig ved press, de nar vært utsatt for under bergkjedens foldning, antatt den linßesorm,3om er så karakteristisk for olivinstens- og serpentinkupperne. En støtte for en sådan antagelse har man deri, at i sterkt foldete områder ganger ofte finnes presset ißtvkker til rekker av større og mindre linser. ?a SBtBi<^en av Ljella6alen miclt overfor Krukki3tuen er cler i 3emBkenauzen tre omrader mccl olivinBten. I cle Berpentini- Berte partier av derzarten optrer 6er til clel3 Btral3ten i ikke rinze menzcle. I årer i derzarten linneB ner ofte Krv3otil, men virkelig aBbeBt Kun6e ikke KnneB. 3«3nn6nsor 3emBkenguzen liz^er cler i clalenB e>Bt3icle to Berpentinkupper, XirkeBteinan kalclt, 80m nar en form lik to velclize ne»i3ater. I fortBettelBen av linjen 3emBkenauzen— KirkeBteinan nar man en liten olivinBtenBkupp pa ve3tBic!en av LjellaFg, litt norclenfor ut!e»p. ?ie3jenomp2n er tre linBeformete olivin3tenBmaBBer norclen for GlhelletB zranittm2BBiv. De lizzer pa raci ekter Btrskretnjnzen. I 3tornauBen, Bom li^er e»Btensor, nar man fortBettelBen av clette clraF av olivinBten. Denne er i i Btor utBtreknin^ omvancllet til talk-kleder3ten. Lerkene nar et klekket utBeencle mccl brune knuter av ikke omvancllet olivinBten inne i cien nvitzra talkmaBBe. 3om zrenBekacieB oz Bom zanzformize maBBer i olivinBtenen nar man nornblencleberzart, Bvm i Btor ut3trekninz er omvancllet til kloritt. Nellem eie to norcl«3Bt for vatn oz viclere mot norcle»Bt over til 3tornauzen cler en forbjnclelBe3Bone 2V nornblencleber^rt mellem olivinBtenB kupperne oz parallell Btrsket noB cle omzivencle Bkifre. I cle o^ Blireformete partier av kloritt, Bom optrer i olivinßtenen, nar man tallrike Krv3taller (oktaecire) av magnetitt 0^ av Borte Kornblenclekrvßt2ller. I^er optrer 0332 årer 2V talk 51 og Krvßotil i olivin3tenen. Enkelte partier av talkarene er rik pk Btralßten, andre partier av dem innenolder Bma magnetitt- Krvßtaller. I'!! clelß optrer ner 088 a Btjerneformete knuter (Krvßtallnoper) av Krvßotil i kloritten. ?a grenBen mot gabbroen i optrer cler Nere Bma linBer av o!ivinBten, og i fjellryggen mellem det sverBte av Leiar- og Llakadalen ligger der langB grenBen mellem gimmer 3kiseravclellrlBen Nre 3ma kupper av olivinBten. Op kor 3teina moen, i <33t3ic!en av Leiar6alen, nar man ozBa en liten kupp av olivinBten. GBt kor li^er 6e to vecl Bin korm isinekallencle topper, 3e»lvklumpen oz cler bezze beBtar av Berpentin. Lt mikroBkopiBk preparat av 3erpentinen fra den Bi3tnevnte topp viBer, at clen innenolcler KromBpinell. Lerzarten kra 3<3lv klumpen er mindre narcl, mer omvancllet enn 6en annen, oz vi3er zocl Bkikriznet. 3om Btikker op Bom en kezle mccl nellinz mot norclveBt, er i tidligere ticler blitt benyttet av lappene under dere3 neclenBke KultuB. drakten omkring nar et overmacle nakent o^ zolclt utBeencle. Malmforekomster og skjerp. Jernmalmforekomster. I kana optrer Nere Btecler Beclimentsere laz av en jernnolcli^ 3kiker i nserneten av kalklazene. jernet forekommer cielB Bom jernBlanB 03 clelB 3om magnetitt, oz i 32 Btore mengder, at ber^ arten er en brukbar jernmalm med 33-—35"/o jern. I malmleiene vekBler tynne Btriper av ren malm med 3triper av malm, Bom er opblandet med KvartB, glimmer 03 andre mineraler, 03 med ne3ten rene Bkiker- 03 kvartBittl2Z. — /Vian tenker Biz 82d2N M2lm utkelt av karbonatopl^ninz ved den jernnoldige op lsBnin^B okBvdaBjon. mellem magnetitt oz jernglan3 vekBler meget 82 vel innen de enkelte korekomBter Bom mellem leiestederne innbvrdeB. ?a nordßiden av I^angvatnet ssnneß noen korekomßter av jernmalm, Bvm nar vsert kjent meget lenge. sra I^uglevik og Ormli gruber blev der i 1820-arene korßskßviß fraktet noen 52 jakteladninger jernmalm til jernverk ved I^rond njemßkjorden. I^uglevikgrubene ligger 280 m over I^angvatnet ovenfor garden (-uldfjellet, og Ormli ligger nede ved vannet nser garden 3tor3teinlien. Ved de fe»r3te gruber er der Nre forßkjellige jernmalmleier, Bom kan f«3lgeß i nenved l km'B lengde, salmen er fra 2,7 til 3,7 m tvkk. I^eermere l^angvatnet gar mektigneten op til ca. 5 m, men jerninnnoldet er ner mindre. Malmen ved Fuglevik består av magnetitt og tynnbladig jernglimmer i veksel med kvarts og temmelig betydelige mengder av lyserød granat, epidot, hornblende og glimmer. Hyppig sees flere centimeter tykke lag av sådanne mineraler å veksle med tykkere og tynnere lag av malm og blåkvarts". Da O. A. Corneliussen reiste her for N. G. U. i 1874 fant han, at der ved stranden av Langvatnet og i skaret mellem Langvatnet og Ytteren var fremkjørt store hauger av til dels meget smukk jernmalm fra Fuglevikgruberne. En englender hadde latt malmen skyte ut av gruberne og kjøre ned til fjorden. Men da han var reist uten a la høre fra sig, ophørte driften og malmen blev liggende i skaret. Det malmf»rende diBtrikt i zelve OunderlandBdalen Btrekker Bi^ fra oMFivelBerne av VeBterfjellet veBt for Grtvatnet til Bletten i en avBtand av ca. 20 km. De NeBte forekomBter li^zer pa nordBiden av dalen, fra veBt mot «8t i rekkefslze : VeBterali, 3tenBundtjern, l^innkatenzet, Ortvatn, 3torforBnei, Grt fjellmo, I^jllali. 3trandjord oz Ounderland. foruten diB3e forekom Bter er der Nere andre, nemliz ved Ljoma i liauva3Bdalen, ved Ljsrnenei Byd for I^anaelv NNr 3torforBnei, ved I>lNverneB oz pa Btrekninzen fra l^rsnfjell zard mot SBt op i fjellet ved I^aBken. Den BjennemBnittliBe mektiznet av leiene BetteB av Voo? ved Ounderland zard til 20 a 25 m, ved Grtfjellmo til 15 a 20 m oz ved VeBterali 15 m med omtrent 35^/0 jern. I feltet Btrak3 e»Bt for Grtvatnet er jernzlimmerBkiferenB mektiznet nenimot 100 m, men malmleiet er 8a foruren3et at det ngermeBt rna anBeeB Bom Kvart3Bkifer impregnert med noe jern^lanB. Ooz kan der 0^32 ner paviBeB lag av mektiznet op til l0m, nvori jerninnnoldet kan overBtiBe 30 "/o. De mineraler Bom almindeliz ledßazer malmen er ssr3t og frem3t Kvartß og Bilikater, Bserlig magne3ia-kglk3iljkater Bom 53 flimmer, epiciot, nornblencle, auzitt oz zranat, men ozßa i mindre menzcie karbonater. (Om Ouncjerlan63verket, 36 Ox^i.: l)un6erlanciB6alen, I^s. Q. nr. 86). Litt vest for gården Fuglstrand i Elsfjorden optrer i en høide ca. 200—300 m o. h. en rekke jernmalmforekomster, der strekker sig henimot Skravla. Egentlig er det en 400 å 500 km bred sone av hornblende- og epidotskifer, som på tallrike steder fører innBprenzt litt jernertB, dels jern^l3NB, dels magnetitt. Der finnes også noen smale og fattige malmlag utenfor den nevnte skifer. I 90-årene blev der iverksatt et omfattende forsøks arbeide på disse forekomster. Men med det mål denne hadde, å håndskeide malm til minst 45% jern, blev produksjonsom kostningene for store. Den malmførende sone er gjennemsatt av zranitt^anzer og små zranittfelter. Ilsl^e Benere un6erBe»kelBe forjetter malmclra^et i retning mot BvclveBt fra l^Gktjern over 03 fillefjellet til 3ort bakken vec! Ouvatnet. ?orekom3teneB feltutBtreknjnz derfra til l^uAlBtrano! er 14 km. Ve 63eljeli 0^ l-iN^li pa «38t8i6en av LlBfjorcien er et annet omracle mccl jernmalm. ?a enkelte Bte6er forelder ner jern zlimmerBkiserBom ligner malmBkikeren pa manze av Oun6erlan6B forekomBtene. Nekti^neten er et Btecl malt til l? m. 3snnenfor er cler 033apaviBt jernmalm mccl ciet vanlize jerninnnolcl omkring 30 Bone av en KilometerB len^cie zar veBt for Davemoen i Bv6veBtliz retning, annen malmBone lan^B cialenB e»3tBicle «38t for zarclene Kobnauzen oz 3tormoen 03 nerfra Bvciover nenimot 08en ve 6I^uktvatnet, en lenzcie av omkrinz 3 km. Bvovll(iBkorekomBter. La3mo zruber lizzer pa norclßic!en av kjorclen like overfor No. Nalmen forekommer i et belte av plaZiokl^rik zranittißk, ofte3t Bkjsriß berbart, der mccl op til 200 m'3 breclcle nar en lenzcleut3trekninz av 3000 m. Den berbart Btrvker SBt norcj«3Bt oz faller 3vclli^ 35°. forekommer nser det likende av cion 0F clanner en rekke pa lire acißkilte malm 3tokker, Bom alle fsrer opberecinin^malm. De er delviß for 54 dunnet mccl ninannen i 3trskretninFen zjennem u^rivverclize Boner av BVovlkißjmpreßnaßjon. (irubene var i rezelme33iz clrift fra 1894 til !921. Malmhaug grube ligger 17 km øst for Mo på sydsiden av Plura 350 m o. h. Forekomsten blev opdaget 1915. Malmen forekommer i regelmessig strykende glimmerskifer med inn leirete KalkBtenbenker og med granitt og nornblencieBkifer i det hengende. Fallet er 35—55° mot syd. Der er minst 2 parallelle leiesteder i ca. 20 m's horisontal avstand. Det nederst liggende malmleie er minst 275 m langt og det øverst liggende minst 120 m. Malmen er dels en ren eksportkis med 47% S, dels fattigere opberedningsmalm. Disse malmer veksler ofte båndvis på leie stedet, som er forholdsvis skarp begrenset. Den størst påviste mektighet av drivverdig malm er 9 m. Forekomsten er ne3ten fullstendig kobderfri. Mosgruben (Rødfjell grube) ligger nær Tveråens utløp av Rauvatnet i en høide av 500 m o. h. Malmen ligger i gneis, som stryker øst-vest med steilt nordlig fall, og består av 2 malmlinealer, som drar sig i felt 70° i strøkretningen mot vest. I malmens liggende sees en skifrig amfibolitt, hvis tykkelse er fra 30 til 100 m. Malmen er en grovkornig svovlkis med lavt kobberinnhold, men med hele 50% S, og er derfor den rikeste svovlkis som hittil er produsert i Norge. Mektigheten av det tykkeste leie går op til henimot 3 m. I trakten omkring Rauvatnet ligger flere forlatte gruber og skjerp. I lien 3trakB ovenkor I^auvatnet fjellbue er cler cirevet ne6 en Bvnk. Bom Btar full av vann. l^oran zruben lizzer en ber^ nalcl oz en clel temmeliz ren BvovlkiB. Nord for Rausandhaugtjern er der en smalamfibolittgang med en del røskninger og synker på svovlkis. Lenger nordover Raufjellet ligger i vel 600 m o. h. et par små gruber (Termos skjerpene) i det hengende av en smal amfibolittgang. I tippene sees en impregnasjonsmalm av svovelkis. I ve3tre er 6er pa tiere Btecier zjort forßsk pk 2 utre6e ut3treknin^en av patrukne malmleier ve 6njelp av 3ma Zrubeanle^z. G3tlißßt li^er i ca. 600 m o. n. Lertelderz i zneiß. l^er er 6revet inn en ca. 20 m lanz Btoll. Der Bee3 kun noen 55 få tommer tykke årer av svovelkis. Der Bkal også være funnet blyglans. Ca. 80 m syd for gruben sees i dens liggende en avslitt amfibolittgang, eller nærmest flate linser av amfibolitt, der er noe forrykket i forhold til hinannen. par kilometer lender veBt li^er l^erambzruben nser nsie3te punkt, nar zneizen Natt. ureZelme^iz fall 03 er zjennemB2tt av en 03 annen liten l)er er clrevet ut acl3killiF 3ten ester cle Btore derznalcler a cismme. (bruden Btar full av vann. Utenkor apninzen li^er cler en nauz mccl BvovelkiB oz en mincire nauz me 6Kodberki3. for ?iBkele»iBvatnet mellem Kobberfjellet 03 veBtre Nokjell er der ca. l km norcl for 6et miciterBte av 3mavatna en necllazt Btoll, c!er er drevet 12 m inn i en mot norcl venclencle noicle. I elet likende av en liten amkbolitt^anz er ner en BneiB mccl en udetvcieliz kwimpre^na^on. Vecl ca. 2 km e»Bt for lizzer cler en zrude Bvm KalleB 3kravls(i33en. en 10— 15 m lanz ort Btotte man ner pk en ca. 2 m tykk zanz av BrovkrvBtallinBk Ki3, liznen6e La3mokiBen, me 6en clel Binkblencle i enkelte Btriper. nove6maBBe er en BrovkryBtallinBk V23kkiB me 6lav kodberprocent. l^leermere er cler pa norciBiclen av clalen ca. 25 m over elven en liten forekom3t av ren maznetkiB lecl^et av litt Kodderki3, ca. 10 m lanz oz 0,2—1 m tykk. ?a I^emneBdalve»en li^er 3valin^enB kodber- 03 maznetkiB forekomBt oppe i en temmelig bratt 3tyrtnin^ pa veBtBiclen av ?ineiclkjorclen i en nsicle av 120 m 0. li. oz i et par nunclre meterB av3tancl fra sjorclen. salmen beBtar av maznetkiB mccl noe KobberkiB, en clel KvartB 03 litt IyB zlimmer m. m. l^eietB tykkelBe i clalen varierer mellem et par clecimeter oz 2 meter. I elet lizzencle 03 kenzencle Bee3 novecwakeliz tynnBkifri^ flimmer rik znei3 mccl feltBpatt«3ine. pa norclßicien av Qjervalvatnet i I^sclsy preßteßjelci nar cier veert Bkjerpet pa en forekomßt, Bom s«3rer Kobberkiß mcci Bvovel- Kiß, M23netki3 03 litt Binkdlencle. Kißen ner optrer ve3entliß 80M impre3N23jon i clen yn^re Kißßonen kan fe»lße3 30M et ru3tfarvet bancl pa en BtrekninZ av over 2 km. I^ncler clen nar man en 50 m mektiz la^formi^ 3ranittma33e. 56 Over den kommer en omtrent 50 meter mektig lagrekke av gneis, glimmerskifer og hornblendeskifer. Herover følger i det høie av Kjerringviktindene en sterkt presset granitt av den i Nordland almindelig type. Vecl Lilleaza, Bvcl for Kroken vecl Literjorclen, ca. 200 meter o. n. optrer cler pa zrenBen mellem oz zlimmer- BkiferformaBjonen en ertBBone, Bom forer KobberkiB oz maznet- KiB mccl millerit oz jernnikkelkis. 3keiclemalmen nerfra Bkal elter oppave nolcie op til 7"/ onikkel. lil c!el8 optrer ner 8a mezet KobberkiB. at cien 0333 far betvclninz Bom kobbermalm. LrtBaren 3tar neBten loc^clrett mea! e»BtveBtliB Btre»k. (Gabbroen ner deBtar av nvperBten, labracior 03 anortitt. Qet er altBa en mezet baBi3k berbart. I 90-arene av forrige arnunclre b!ev cler clrevet litt forBskB clrift pa clenne forekomst. noiere oppe vecl I^illeaza, omtrent 300 m 0. n. er cler i Bkiferen en are, Bom forer blvzlans oz Binkblencle. Oppe i nar man oZBa årer av BGlvnolcliz blvBlanB 03 Binkblencle i Zlimmerskiferen. Bom ner nar strok I^lO—3V, mccl Bterkt fall mot norclveBt. 3kiferen nser zrensen mot ttoz tinclenB zranitt er rik pa granat. LrtBarene folzer Bkiferen3 strok. Sink- og blyforekomster. I liana er cler tallrike forekomster av BvovelkiB mccl blv zlan3 oz Binkblencie. I norcilize Bkraninz 3vcl for NnneB cier fra foten inntil 120 m 0. n. i gneisen en malmBone, nviB utBtrekninZ er kjent i over 2 km'3 lenzcle. 3troket er noenluncle rettlinjet GBt-vest mcci et fall av 10—30° mot Bvcl. Der KjenneB 3 nivåer etter nvilke 6rivvercliz malm optrer. ?a elet micltre nivå er O3carBBruben oz Kirkebvzruben anlazt. salmen beBtar foruten av Binkblencle, av blv^lans oz KobberkiB Bamt en clel BvovelkiB oz magnetkis, (-anzmineralene er KvartB, flimmer, tunzspatt, KalkBpatt, ciiopzicl 03 granat. 3trukturen er korniz oz malmen er 108 oz 3mulcirer lett. O3carB li^er mccl clazapninzen 70 m o.n. neten er fra l til 5 m. I Kirkebvzruben, nviB 3tollapninB li^er 66 m SBt for O3carB Brube3, clreier malmmektizneten 3iz om 3—4 m. 57 I det liggende av malmsonen sees der hvor gneislagene never sig over dalfyllingens løsavleiringer en skifrig amfibolitt, således i veiskjæringen utover mot Anfiskå så vel som ved Hammeren. Her synes amfibolitten å ha en betydelig mektighet. På sydsiden av Tveråen ligger i skjellet ved skogbandet, 2 km syd for Brennåsen Sølvgruben eller Vassfallgruben, den eldste zrube i lvlokjellet, som er drevet pa 3«3lvnolcliB blvmalm. Malmen består av impreznaBjon av BvovlkiB med litt Kobberl mellem de sorßkjelljz6 malmmineraler veller i 3tr«kretningen, og malmksringen er vißßtnok uregelme3Big. Molybdenforekomster. pa nor6Biclen av (Ilamsjorclen optrer c!er enkelte Bmale Boner av inneBluttet i 6et rett betvcielize zranittomracle, Bom er ner. tallrike zranittzanzer zjennem36tter zneiBen. I ZneiBen Nnne3 molvddenzlan^ l^ike3a Nnne3 molvbdenBlanB i Kvart3zanzer, Bom rna opfatt6B Bom forbundet mccl iciet der er overgang mellem zranittiBk zanz maBBe oz ren KvartBmaBBe. I Nel«v oz i det Bvdlize av (^ilde «kal optrer mo!vbdenzlanB 033 ai granitt pegmatitt, 3aledeB ved Qlamvatn nord for bunnen av Qlamfjorden, ved <^alt3kartind oz i I^ak3adalen ved ?a det Utnevnte Bted er der drevet zrubedrikt pa molvbdenglanB, Bom foruten i pegmatitt ogBa forekommer i Kvart3ganger. I 3!agfjellet S3t for "svervatnet (pa veien mellem og Bee3 korn av molvbdenzlanB i en warmorbenk. 59 Nyttige stenarter og mineraler. I Rana har der ved gården Remmen på nordsiden av fjorden, i Mo prestegjeld, i eldre tider vært brutt og bearbeidet klebersten. Det er her en lysgrå talk-klebersten, som fornemmelig blev bearbeidet til ovner, ovnsrør og gravstener. Så vidt det har kunnet bringes i erfaring, er denne industri nu ganske ophørt. Ved Literjorden i Leiarn brvte3 glimmerBkiker til brvne3ten. Denne nar ikke liten anvendel3e. Oppe i 3kaitidalen, en Bidedal fra nord til brvte3 en planBkisrig glimmerBkifer til takBkifer. 3tenen ner er ganBke god til Badan bruk; men den avBideB beliggennet gje»r. at den kun kan benvtt6B av de nser boende. I^ag av zralittBkifer Kjenne3fra BvdBiden av l^olandBfjord og fra Uevik—3torvik i det Bvdlige av (^ildeBkal. Op fra Nevik ved elven 3kromma forekommer et lag graNttBkiser i gneiBen. OrakttBkiker-laget pa BvdBiden av l^oland^ord op for lieindalBvik—3letneB ligger i en nside av over )()() m o. n. l^or«3vrig er mindre partier av uren graktt iakttatt Nere Bteder innen gneiB- og glimmerBkiseravdelingen. Ved jernbanelinjen mellem lieinfoBBen og Kobfo33en ca. l km nord for Bammenle»pet mellem I^anaelven og plura Btrvker en Bone av granitt parallelt med elven og med jernbanelinjen. I ve3tenden av denne Bone er der et granittbrudd, nvor Dun derlandBBelBkapet nar tatt Bten til bvgging av brooverganger og til anlegg i (,uldBmedvik. Innen kartomradet er der Btore ma3Ber av Krv3tallinBk Kalk3ten og marmor, Bom nitti! liten eller ingen anvendel3e nar fatt. NeBBinge bro, ca. 3 km nord for Ounderland, er en vakker nvelvbro bvgget nelt av marmor, Bom er brutt i et brudd pa veBtBiden av elven nser denne. Marmoren er vakker nvit og blaklammet og lar Big bryte i ganBke Btore blokker. Det bla flammete parti av KalkBtendraget nar en mektignet av ca. 1.5 m. drag med nvit marmor er omtrent 2 m mektig og deretter fslger et betvdelig mektigere lag av blaBort marmor med tynne nvite årer og linBer. l^itt kalkbrenning for det lokale benov nar vsert drevet ved l Akvamarin. ?a BvclBiclen av l^vkanvatn inn for bunnen av Qlamfjorcl Knne3 en pe^matittzanz Bvm fsrer turmalin oz beryll, 03 elet 3!3te mineral er til clelB utviklet Bom eclel beryll, akvamarin. Der NnneB rikelig av bervllkrvBtaller i zanzen, jevnlig er cler 02 Naten kun en eller et par clecimeter kra KrvBt2ll til KrvBtall, oz ofte kun et par centimeter. Der nar vsert minert noe for 2 Bkaffe råmateriale av akvamarin, nvorav en clel er Blipt oz Bolzt Bom e6elBten. Morener og bregrus. I Kv3tBtr«3ket er Btore morener av32tt av breene pa clen tici lanciet Ia lave3t neciBunket til tezn pa at clen na6cie bretungene fra innlancj3iBen i Btor utBtrekninz utover l^orclene oz clalene var i3fvlt. I l-lolancj3fjorclen li^er en Btor morene tverBover 6alen fra Vecl zarclen I^onclal Btizer morenen bratt op fra fjorden til omtrent 70 m'B ne»i6e. 3a vel e»Btenfor Bom veBtensor nar cienne Btore morene op i 3tran6linieniv2et, Bom vecl inclre clel av l^olanclBfjorcl lizzer omtrent 100 meter over elet nuvserencie navniva. Vecl inclre clel av I^olancwfjorclen oz vecl (ilamsjorclen nar Baclanne rancl morener i Btrancllinjenivaet en Btor utbreclelBe. Vecl I^olancl3 sjorci nar man en morenerekke lanz3 fjorc!enB norclBi6e fra Kilvik oz utover til forbi 3torvik. I^en^er ute pa norclBiclen av fjorclen lizzer cler en Biclemorene fra LraBet til 3ommer3et. pa Bvcl3iclen av fjorclen er cler en betvcleliz enclemorene over elet neclerBte av Oimclalen, innenfor Lotteloren. Utenfor clenne liar man !an^B fjorclen en Biclemorene til omtrent micit kor l^olan6 0F vecl I^n^en er cler en lignencie morene, l^ra I^ein clai3vik oz utover til kenimot li^er cler en rekke rancl morener i omtrent 100 meter 3nencie over fjorclen. Vecl 3tor jorden inn for bunnen av l^olanclBfjorclen er cler en rett betv cleli^ enclemorene, avB3tt cia breen ner naclcle trukket Biz 32 mezet tilbake, at clen ikke mer naclcle necl til fjorclen. Den Gvre clel av clalen inn for Ljseranzen er Bterkt clekket av morenem233er. I clen nedre clel av clalen clekke3 clißße av 61 elve- oz navavleirinzer. I-ler Btikker eie kun frem oppe l liene, ved koten av cle bratte fjellsider. Ovenfor (Glåmen liger cler en enclemorene i en nsicle av omtrent 100 m o. n. Den er avzatt av en dre, Bom er kommet fra norcl, anta^eliz nar elet va?rt en utlsper kra et breomracle, 30M naclcle Bitt centrum innen det fjellparti, nvor nu l^lam breen li^er. ?oran l^lamvatn, like opuncler Olambreen nar man en annen endemorene, 3om rna vsere avBatt av clen Bamme utlsper, cia clen nådde trukket Biz tilbake nertil. I pa Bvdsiden av Qlamkjorden, er cler en rekke mindre enclemorener, avBatt av en bre, 3om er kommet fra elet noie fjellparti Bsnnenkor. Vecl I^einclalen zarcl li^zer cier en betvcleli^ enclemorene, avsatt av en bre fra Bvci. I^enzer ute. pa Bv63icien av Qlamkjorclen, nar man vecl zsrcien VaB6al, koran elet ciervserencle vann, en mektig en6emorene. ?a SBt3iclen av vatnet o^ opefter nar man vecl foten av l-ieBten oZ Kjeipen en fremtreclencle Biclemorene, av3att av cien bre, Bom Ia op morenen vecl VaBclal. H,u3terclalen encler 80M en botn i fjellma^en. l^er nar cler en zan^ vsert et lite vatn. l^u er clette utfylt, o^ man nar myr oz BanciNater, nvor elet la. T^ar man over fjellrvzzen fra Va3clal til LjXranZen, Knner man i clen cial, Bom fe»rer neclover til Kjelcial, rett betycleli^e morenem2BBer. ?oran 3el3taclvatn, pa norclBiclen av (^lamsjorclen. liz^er cler en Btor enclemorene. Den bre, Bom avsatte clen, kom fra norcl- S3t nedetter fra (^lambreenB siellparti. I clalen, 3om op pa 3vclBiclen av GrneB ve6garden 3pilcleren, li^er 6er endemorener foran be^e vatnene, 3e kartet. ?oran cliBBe morener, sserli^ foran cien sverBte, er cler Btore ut fvllinzer av Bancl oz zruB av3att av breelvene 3amticiiB mccl mo renene. Dalen encler ovenfor 3pilclerclalBV2tn som en botn- eller 3ekkeclal, omzitt av nsie, bratte fjellveger. I^oran Narkvatn oz 3tvZvatn nar man likele6eB tvpiBke enclemorener. Ztv^vatn li^ zer i en praktfull botn, nvi3 ve^er nar en nsicie av 300—400 meter. Kommet op pa vezzen av clenne botn zar elet omtrent 100 m necl til ciet innenkor lizzencle I^vsvatn, 3om likelecie3 encler i en praktfull botn mellem Kvittincl oz 3etertincl 62 I skaret, hvor veien går over mellem l^eipaen og Mevik, ligger der en del morénemasser. Likeså har man endemoréner så vel nedenfor Laksådalsvatn som vecl dets øvre ende. I Ruffudalen, en sidedal mot vest fra Sundsfjorddalen, ligger der en rekke endemoréner som er avsatt av en bre mot øst fra OlambreenB kjellparti. Inn for 'fjon^fjorclen er 6er morener i clalen op for zarcien Lreivik 03 foran Lreivikvatn, oz ve6dunnen av l^lorcl kjorcl (^lelfjorcl) lizzer cier en rekke enclemorener foran clen bre, Bom ner kommer necl. ?a BvcjBicjen av 3e»rsjorcjen Melfjorcl) nar man Nere Btecler morener, l^ecie veci fjorcien innenfor VaBvik lizzer cier Baa!gnne. Det er enciemorener, Bom er avBatt av breer fra cle nsie fjell 8vo! for fjorclen. Det Bamme er til kelle mccl cle rett betvclelize morener, man ner nar foran 3e»r- Hor6vatn 03 3vartvatn. l^oran Zilavatn er cler vecl foten av Lulifjell en morene, oz vecl nar man morener pa be^ze Bicler. Vecl zar6en Lratlan6 pg e»BtBiclen av Bunclet er cier ner en Btor enciemorene, oz pa ve3tBi6en nar man Be»nclensor en morene, Bom rna opfatteB Bvm en 3iciemorene. I clen clal, 30m overBkjXrer fra 30 mot I^V, er cler betvclelize morenem2B3er. NektizBt er cle i clen norclveBtre clel av clalen op for zarclen 3tuvlancl, nvor cle nar form av en velcliz encle morene. Lretunzene fra 3vartiBen o^ fra eie anclre bremaBBer ner er i regelen omgitt av morener, l^latizen N2r to sremtreclencle micltmorener. Denne bre cl2nneB vecl zammenlsp av tre iB- Btre»mmer. Vecl bunnen av i l^orci-l^ana lizzer en encle morene, Bom rna vsere avlazt av en bre fra Bvcle»Bt. Den er 600 m brecl oz 60 m n«i. l^oran breene i 3vartiBen, okBtin6ene o^ Nere Btecler lizzer cier fornolcl3viB nve morener. i l-lol2nclBfjorcl nar avBatt en rekke morene rvzzer Bom b«3ier BiB i en Btor bue, oz utenfor rv^ene nar BmeltevannBBtr!3mmene fra breen opbv^zet en Btor zruBtlate. ?oran clen bre Bom Bkvter Biz necl til Llakk mellem neclre Lozfjell oz Izmellemfjell li^zer morenek2Ußer, likeBom 63 foran brefronten ved Brunvatn. En rekke små morener ligger foran en av breene, som skyter sig ned på nordsiden av Svartis fjellet i retning mot sammenløpet av Sorgiså og lille Stormdalså. Ved OkBtindbreen3 veBtre arm Nnne3 tire morenerekker, nvorav cien vtterBte i 1908 naclcle en avBtancl av 240 m fra brekanten. Den var bevokBet likeBom en morene innenfor den i 180 m'B avBtand fra breen bar Ivnz oz vidjer. ?a de to innerBte morener nådde ennu inzen vezet2Bjon feBtet Biz. Skuringsstripene og blokktransporten i den indre del av kartområdet viser at isen på høie og frittliggende steder har beveget sig i nordvestlig og vestlig retning. I dalene har den derimot fulgt dalretningen, og omkring de fjellmasser som efter istiden har vært totalt nediset kan finnes skuringsstriper som forløper uavhengig av skuringsmerkene fra den store nedisning. 3tore maBBer av brezruB clekker man^e Btecler ber^runnen BNrliB i <33t, men innenfor fjorcirezionen er morenervz^er ikke almincielize. Baclanne er 6er en vec! 3tormoen i I^auv2B 6alen litt ovenfor l^rsnli. Den lizzer 80m en clemninz micit over cialen oz er av I^auva3elven. — I nord 3krenten av fjellet UeBBjnzen vecl LiellaneB li^er en Btor rvzz av morenemaBBer, Bom Btrekker Biz necl mot dalbunnen. Det er en enciemorene fra en bre, Bom er kommet neci kana elvenB clal. I Bjellådalen og Beiardalen har isens bevegelse gått mot nord, og likeså i Lønsdalen og Saltdalen. Bregruset er særlig mektig fra Bjellådalen og østover. Her er berggrunnen mange steder så sterkt overdekket at man kan gå lange strekninger uten a se fast fjell. Moréneryggene frembyr et utseende som veldige stivnete bølger. De ligger så vel i isens bevegelsesret ning som tvers på denne. Enkelte 3teder Bom i <^amdal3hell, i Ljelladalen oz i I^snz dalen BeeB i fjellBidene veldige Bidemorener. den bre, der Mk nordover Zjelladalen Bmeltet av blev en rekke Bidemorener avlazt. De wvere av dißße nar 3vakere fall mot nord enn de nsiere. I^erav kan vi Be, at bretun^enß neldninz avtok med denß mekti^net. De laveßte av Bidemarenene zar over til a bli likelspende med de Btore ter ra33er, Bom i dalßidene markerer breddene av den Bje», Bom 64 der blev opdemt mellem vann3killet breen, cia denne nådde trukket siz tilbake til den Bvdlize del av Ljelladalen. 3om ledblokker, vi3ende nvorlede3 breen kar beveget Biz opefter Ljell2d2len, kan BNrliz o!ivinBten- oz Berpentinblokkene fra 3emBken2u^en sremneveB. OiBBe blokker danner en nale i nordnordve3tli^ retning ut fra 3emBkenauzen. Bpredt kan de fe»lzeB nordefter dalen oz efter LjellvaBfjell nelt frem til Ljellv2B3tuen, vec! nor6encien av norcire Ljellavatn. De i3 maBBer, 80m fyllte Ljellaclalen, er kommet fra 3vcl«3Bt. De ne»ie fjell i veBt, BNrli^ c^et fjellparti, Bom nu ciXkkeB av 3vartiBen, Bto6 i veien 03 ninciret beve^el3en til clen kant. Derfor er i- M2386ne ner blitt avbsiet i Bin beve^elBe 0^ tvunget nordover til 3altenkjor6 eller mot BvciveBt til I^anasjorcl. I I^sn36alen o^3a brebevezelBen i nordlig retning, oz ner nar man Bom i Ljellacialen fremtredende 3i6emorener lan^3 clalBi6ene. ner er Bterkt clekket av morenemaBBer. brebevezel3en fra vannBkillet dar zatt nordover i I^GNBdalen, kan man foruten av Bkurinzen ozBa 3e av BiciemoreneneB 3tilljn^; ti diB3e Benker Bi^ alle fra 3tsdi mot norci. Kommer man derimot 3Gnnenfor vannBkillet 8a lanzt 3om til 3tokk2B utlsp i (-übbeltaza, 3a Benker ner Bidemorenene lanz3 dalen Bi^ mot BvdveBt, til tezn pa, at ner nar brebevezel3en zatt i retning til lianafjord. I l^GNBdalen lizzer der pa veBtBiden av elven, midt imot Ovpenafjell, en veldig morener^zz, Bom rna opkatteB Bom en midtmorene. Den nar en lengde av omtrent 5 km, fslzende brebevezelBen3 retninz. Oen3 bredde ved foten varierer mellem 2 03 300 meter, 03 nmden nar pa Bine Bteder op til 50 meter over det omgivende terreng. fra I^«3N3tindene zjennem- Bkjserer den i en krumninz, o^ ner kan man sa et innblikk i denB bvzzjnF. Den beBtar av ulazet moreneBruB, Bom i de lavere partier er Bterkt lernoldiz. Ovenpå er den jevn. ?ra grener en Bidedal, Ovpenadalen, ut mot svdve3t. l^vor denne forener Biz med novedalen, li^zer der lan^B 3idene av I^e»n3dalen 3VXre morenema3Ber; BXrliz er de mektiz i dalenB e»BtBide. Le^e daler 3tiBer raBkt iet trin oven for 32mmenlspet. Ovenfor daltrinnet blir de izjen flate, 82 elvene ner Nvter roliz. 65 IntereBB2nt er de Bvsere reBter av en Btor d2lfvllinz, Bom ligger i Ovpenadalen. OiBBe viBer at dalbunnen kelt over kar veert dekket av veldige M23Ber av 82nd 03 gruB. Terrassene stiger opefter Dypenådalen, og man kan her adskille tre trin, av hvilke det høieste, øverst i dalen, ligger 713 m o. h. De to lavere trin ligger 640 og 670 m o. h. Det forreste av dalfyllingen i Dypenådalen ligger med bratt vegg ut mot den lavere liggende Lønsdal. Herav kan vi se, at der, den gang Dypenådalen utfylltes, må ha ligget en sperrende demning foran dens munning i Lønsdalen. De Bvsere morener i Biciene av l_snBclalen mcci imponerende brerancj-6annel3er Be»nnenfor OvpenaclalenB munninz, i omtrent 800 meterB nsicie over navNaten. er et beviB for, at wbreen i Le»nBclalen len^e nar nolclt Bjz i denne nside. Det BvneB derfor rimeliz a anta, at det er breen i Le»nBdalen, der nar lizzet Bom en demning foran O^penadalen, da den BVNre utfvllinz ner fant Bted. I den ovre del av li^er der bet^deliFe morene maB3er, Bom til delB innenolder ler, altBa bunnmoreneBruB. Op for I^ammern6B oz I^aukBlet, i syre Leiardalen, nar man mektize moreneavleirinzer i den e»3tre dalBide. I V63tBiden av dalen IjzFer der Nere Btore morener, Bom vi3er breene3 tidligere 3wrre utbredel3e. De nuværende breer nar ner kun et kort 3tvkke ned i sjellBiden, oz nedenfor nar åene Bkaret Biz dvpe renner i de mektige morenemaBBer. ?a den nordre del av (^rat2dal3sjell li^er der me^et brezruB, Bom rna Bkrive Biz fra den tid i3dekket var 8a mektiz, at breene fra (3rata- 03 Leiar d2len ner nkdde Bammen. Ved de nuværende breer i det sverBte av d-rata- oz l^lam dalen li^zer der rett betvdeli^e endemorener. 3e»nnenfor Ljellkvatnene li^Zer der i be^e Bider av LjellZ d2len Bvdover til I^2ufjellelven mektige morene2vleirinzer, oz I^2usjellelvenß d2l er en bred tr2uzd2l med betydelige morene- M2B3er. I I'eßpd2lenß Bider er der likelede3 rett betvdelize morener, men elven I^Bo2 nar Bitt leie for det meßte i fast berg. 3irkkadalen, en 3idedal fra ve3t til 7'e3pdalen, nar mektize morenema3Ber, avßatt av en bre, Bom under ißtiden nar Bkutt Biz mot ve3t, opefter dalen. Ovenfor i dalen N2r der vsert et Norges Geol. Unders. Nr. 136. 5 66 litet vatn, zom Benere er blitt utkvllt av Nn elve3and. Gverßt i dalen lizzer 3irkkavatn, kvilket nu kun er en liten rezt av et 3tsrre vatn. Det meste av det er i tidenß lsp utkvllt av elet Blam oz zru3. elven fra dreen i 3teinnovden ksrer med Biz. Oventor 3irkkavatnet lizzer der betvdelige morener, 3om er avBatt av dreene kra 3teinnovden, 6a de kadde en noe Btsrre utbredelBe enn nu. ?a SBt3iden av 3teintoppen nar man 0332 et fornoldBvi3 Btort morenekelt. Ved i3breene i Llakadalen lizzer der morenevoller, BNrliz nar clen Btsr3te av breene en mektiz brem av Bacianne koran Biz. clem kan man Be, at clenne bre kor ikke lanz ticl Bicien nar na66 over til S3tBi6en av Llakaza. Oal3enkninBen mellem 03 lille er fvllt av brezru3 i rv^^r oz voller uten at nauzene li^er i noen beBtemt orclen. LanzB lille I^ma er cier brezruB nelt til rikB zrenBen. ne6enkor Bammenwpet av lille I^lma oz KvekBen clalBelven elven over en bre6elvemo me 6Bortert zruB. Dalen kra veBtre 3auvatnet mot er 033adekket av brezru3, Bom clelviB er omleiret av elven, 03 imellem I>er vatnet oz I^auvatnet lizzer M2BBer av buncimorene3ruB BNrliz i cien SBtliBe li. I dalbunnen er 033 aner en liten elvemo med Bortert BruB. Navavieirinzer. Da lanclet ve 6BlutninBen av iBti6en Ia 6vpt neclBenket, zikk navet med fjordarmer lan^t op i de nuværende dalfsrer, 03 i di3Be av3atte3 breelvene3 Blam Bom mektige avleiringer av ler oz 82nd. Ln Btor del av diB36 BlamavB6tninzer i kjordene blev Biden under landetB nevninz av tidevannBBtrsm 03 elv atter brutt ned oz ksrt utover i fjorden ekter Bom denne trakk Biz tilbake, men reBter 2V dem NnneB i 2lle Btsrre d2ler Bom terraBBer. I Ounderl2nd3d2len Nnneß terr233er nelt op til Ljell2neß. nvor de N2r nsiden 168 m 0. n. Dette er vi33tnok de nmeßt lizzende terraß3er. Bom er kjent i det nordlize I^orze. for Ljellane3 er der navavleirinzer ved Dunderland3zardene i en nside av 125—130 m 0. n. denger ned i dalen er der Btore terr233eNater mellem Litr2 03 Grttiellmo. Ved Bi3tnevnte Brd er i2ktt2tt Btrandvoller til en nside av 165 m 0. n. Den e»ver3te terr233e ved Litrs li^er 119 m 0. n. oz ved 3vartvaßnei. 3Nter 67 moen og Sandhei ligger terrasseflaten på 1 15 mo.h. — Materialet som opbygger disse øverste terrasser i dalen er mer eller mindre fin sand og grus. Ved l>iNverneB 03 3torfo3Bnei er terraBBer av lerblannet Band eller av ler i en nside av omkring 90 m, 03 pa BvdBiden av elven er der ved Ljsrnenei Nere trin av teraBBer fra 60 til 120 m 0. n. Nellem Lanzvatnet 03 3konBenz (lekker navavleirinzer et 6—7 km lanzt område mccl l '/2 a 2 km'B bredde. Der er ssre terraBBensider mellem 47 03 60 m 0. n. De Bamme trin zjen- NnneB opover I^auvaBclalen, oz to av clem 033aneclenfor 3konBenF, Balec!eB vecl ?alclneim oz familien. Mellem 3konBenz 03 LjellaneB er der ikke funnet foBBi!er i terraBBene, men 3Baclanne er funnet manze Btecler nedenfor 3konBenz oz i Ved nar I^anaelven i forbindelBe med IVera i gammel tid oplazt et Btort delta. Bvm nu er nevet til en nside av ca. 38 m 0. n. Lredden av dette er 5 km reznet fra IVlofjellet Byd for No kirke i nordliz retninz til Ytteren. Lengden fra veBt mot e>Bt fra No til klammeren er 3 km. Det er nu Bkaret op i Nere mindre partier av kanaelven, 03 Nobekken, Bom munner ut i fjorden lenzBt 3vd pa terraB3en. De 3te»rBte av diBBe partier er Noneien, der faller med to meler, mot elven i nord 0^ mot QuldBmedviken i veBt. ved QuldBmedvik viBte. at Noneien beBtar av et Zgndnoldi^ ler, Bom er dekket av et tvnt laz Band oz zruB. Leret nådde Btor tilbsieliznet til a ra36 ut. I^S3aenß dal nedenfor Ljura 8a vel Bom Bidedalen Leirßkar dalen er fvllt av navavleirinzer. I^GBaen nar fra 3je»foßßen, Bvm lizzer 10 km fra fjorden, til utlspet ikke Btsrre fall enn at No oz fjere kan merkeß nelt op til koß3en. pa denne 3trekninz i Btore Blvn3nin^er. Den nar i tidenß le>p Biz zodt ned i dalbunnen, oz lanz3 den 3bredder zar der otte raß. De Bjenßtaende terraß3er tyder pa at dalen nar vsert lvllt av ler til Btor dvbde. fjordbunnen rna na katt form av et llatt trauz, for terraßßene lanzß dal3idene vißer, at leret zar til Btsrre nside ner enn midt i dalen. Ovenfor 3je»fo33en Knneß der ler til 120 m 0. n. I2NF3 noveddalenß fjellßider oz sverßt i Dal 68 bygden til 140 mO. n. Mdt i dalen nar leret ikke nsiere enn til 109 m'3 noide. Det er et 3eigt og klNßlemmet blaler, nvori ingen 3kjell er funnet. Over dette ligger en avleiring av 10— l 5 m'3 tykkere med vek3lende 3and og lerlag, nvori fo33iler Knneß. Lerfall. I sitt nedre løp bukter Røsåen sig frem mellem bakker av det eldre, fossilfri ler og undergraver meiene, hvorved der fremkommer virkelige lerfall. Sådanne ras har gatt ved gårdene Valåmoen og nedre Leren. I oktober måned 1885 gled en ler bakke ut ved Valåmo. Elven tok da med sig 8 nøst med 14 båter og en stuebygning på den annen side på gården Oldernes. Nedre Leren, der ligger på elvens østside, blev rammet av et stort lerfall 5. desember 1900. Et større parti av en terrasse der danner en ca. 50 m høi mel, gled ut og fyllte Røsåens leie i hele dens bredde i noe over 200 m's lengde og i en gjennem snittlig høide av noe over 6 m over tidligere lavvann i elven. Den demning som således Ia sig over elven, forårsaget at der ovenfor raset dannedes en innsjø helt op til Sjøfossen, der ligger 3 km ovenfor. Efter utrasningene steg vannet og begynte at oversvømme de ovenfor liggende lavere landstrekninger, veier og hus, således at beboerne av de lavere liggende hus straks matte gå i gang med å redde sitt innbo. Kirken blev delvis benyttet til oplagssted. I enkelte bebodde hus steg vannet nelt op i 2. etasje. I alt beskadigedes 30 hus, hvorav 9 beboel3eB- nuB, av vannet. Den 9. desbr. begynte vannet a bane Big vei over de utrazte maBBer, og 3trakB tok vann3tanden ovenfor til a Bynke nokBa nurtig. 3alede3 at den allerede 14. deBbr. var fallt noe over 2 m. De utllyttede folk begynte allerede da a vende tilbake til Bine nuB, likeBom de over3vsmmete veier og broer blev farbare igjen uten a na lidt nevneverdig Bkade. Intet menne3keliv gikk tapt. I^a3et omfattet et areal pa 20 mal og nådde en maBBe av 3 a 400000 m^. til utglidningene anta3 for en del a 3kyldeB vanntilBig kra bakenfor liggende myrer og debuten at elven og3a nar medvirket ved gravninger i den bratte elvemel. Det soretokeB pakrevede arbeider kor a gi elven en neldig retning gjennem lerm233ene. 69 14. april 1925 gikk cler et lerfall til LeirBkarelven mellem gardene svre Iveren og liaBet naclde en lengcle 03 en bredde pk 200 m. og dertil 3tor nside. Den utgledne ler maB3e gikk over elven i retning av gardene l^olmBlet og Older neB. Den offentlige vei pk cien annen Bide av elven blev ufremkommelig i ca. 50 m'B lengde. Ln nettop kullfsrt elve forbvgning langB I^ugnelleberget blev. full3tendig sdelagt, og elven opdemteB, nvorved aclBkilliF lancl blev lagt uncler vann og clelviB s6elagt. I Korgen kan 6en marine gren3e ikke mecl Bikkerne6 be- BtemmeB. Da cler imicllerticl NnneB navler til 146 m'B nsi6e ma cien sverBte nav3tancl ligge ennu noe nsiere. I Larclal er 6er mektige avleiringer av navler, nvori cler forekommer rikelig meci Bkjell. ?a grunn av Bkjellre3tene er clet kalknolclig, og 6a clet i overflaten 6ertil er Ban6nolclig utgje»r 6et en fruktbar jorci. I_ltgliclninger lang3 vannlspene er ikke Bje!clne, og langB elvene er cler mange 3tecler merker ekter elcire ra3. l^e»Bten 1900 fant 6er en betvclelig utglidning Bteci, nvorved en garci miBtet meget av Bin jorci. I 1875 gikk 6er et lerfall veci en av pla3Bene «38t for Lkren, nvorvecl 6er i en nsicle av 25 m 0. n. blev funnet et kjeveben av en barclenval. Vecl og Lakken er cler en Btor terraB3eflate pa 109 m 0. n. Gver3t i terraBBellaten er cier Bancl og gru3 fra et par clecimeterB til noe over l m'3 clvp. Oeruncler kommer et 3tenfritt ler. I Leiarcialen Ia lanciet litt over 130 meter clvpere enn i nuticlen. l-iavet gikk clen gang op til 3tormvrnalBen (ca. 38 km lenger inn enn nu). Op til OBbak i Leiarclalen nar man velclige lerm2BBer ne6e i clalBicien. ?k norclBiclen av elven, nvor bvgcieveien der gar, er clet mange Btecler umulig a fa veien til a nolcle Big i cle Bvsere ler bakker. Leret ssrer i Btor utBtrekning Bom leciefoBBil /'o^iianckla ienticuia. Det kan clerfor for KortnetB Bkvlcl detegneB Bom port lanclialer. Det er avB2tt uncler et sornolcl3viB kolclt klima, 80m lanclet nevecleB, Bkar elven ut terra3Ber i lermaB3ene og av- Batte elveB2ncl pa cle lavere terraB3ellater, pa reBtene av lerlagene. 70 Ovenfor 03bak, nvor clalen tiar Bin knebsi kar man novecl 3agelig Ban6 i 62gen ; men clvpt ne6e uncier 3ancllagene linner man ogBa ner ler. I 3altclalen nar man like3a utBtrakte navavleiringer. Op over til liuBBane3 er ler alminnelig; men overflaten av terra3Bene deBtar av Bancl, Bom til 6e13 kan na betvclelig mektignet. 3c>^^e«rei.i' oplv3er, at man uncler bre»nngravning pa pre3te garcien ?i3kvag gikk necl til 30 alenB 6vp (ca. 20 m) gjennem Ban6 oz rulle3ten neie veien, uten a na bunnen pk 6enne av leirinz. Lrenne oz Orazeici er 6er vecl en 3ancimel Bom dar en loclcirett nsicie av omtrent 50 meter, oz clen beBtar i Bin nelnet av Ban6 me 6enkelte run6e Btener. I^a^ene i clen lizzer, 3a viclt elet kan BeeB, noriBontalt. 3ancl avleiringen over leret nar altBa ner en mektiznet av minBt 50 m. Vecl zar6ene l 80m gikk op etter 3altdalen, under den Btsrßte Benkning nådd litt ovenfor storjord, i det nederßte av Nergelboller NnneB i leret i Leiarn ved Noldjord, 3torjord og 08dak og i 3altdalen ved 'lveraga, ved kvsel og ved vrageid. ve benevne3 av befolkningen lerBtener, 03 de brukeB Bom bryner. ?o3Biler er meget Bjelden i clem; men ner er under tiden funnet reBter av K3K og muBlin^er i ciem. Også i Saltdalen går der lerfall. Gårdnavnet Lerjordfald på dalens østside mellem Russånes og Storjord tyder herpå. Strandlinjer. I^ncier iBtic!enB 3VBmeltninzBperio6e nar landet lizzet lavere enn det nu zjsr. klerker etter den zamle Btrandkant tinner vi i forBkjelliBe nsider over navet. De ne»ie3t lizzende Btrandlinjer betezner navetB 3te»rBte ne»ide eller den marine zren3e. 3trandlinjene er tilBvnelatende vannrette linjer, der delB er erodert i faBt l^ell eller i avsetninger av Bten oz zruB, 03 del 3 er de opbvgzet av det zodB elvene nar fsrt med Biz ut i navet, vet fe»rBte BlagB KalleB ero3joN3Btrandlinjer, 03 de Bom er opbvgzet av elvene 3 Band oz zruB Kalle 3 akkumulaBjonB- Btrandlinjer. ve for omtalte terraBBer nsrer kor det meBte til BiBtneVNte 312^8. klerker etter en ne»iere navBtand er 033 aopskvllet kjere- Bten eller de Bakalte remmer eller Btrandvoller. 3trandlinjene, der undertiden kan vsere BvnliB6 lcilo meterviB inn etter fjordene, BvneB a vsere vannrette. av dereB koide vi3er imidlertid at de Bkraner lan^omt utover mot navet, verav kan vi 3lutte, at landet vtterBt ved KvBten nar Bte^et mindre enn lenzer inne i landet. For a bringe på det rene om der fremdeles finner sted en » hevning av landet i forhold til middelvannstanden i havet, har Norges geologiske Undersøkelse i 1890-årene satt merker i bergveggene på en rekke steder av l^ord-I^orzeB kyst. De etter målinger av disse som leilighetsvis er foretatt viser ikke noen sikker forskyvning av merkenes høide i forhold til havnivået på den tid som er hengått siden merkene blev satt i stand. Ln Btr2ndlinje erodert i f2Bt fjell i Olderviknammeren pa neßet mellem og nar nsiden 122 m 0. n. 72 litt nsiere ligger en 3trandlinje i s23t berg pk Kilbogneßet pk 3srfiordenß veßtßide, nviß ne»ide er mklt til 125 m o. n. Lenger inn i 3e»rfjorden er ved 3keivik en Btrandvoll av runde Btener i en liten dal. 3trandvollenB neiide er 99 mO. n. InnerBt i fjordbunnen nar vi ovenfor Ojervalen en terra3Be, der maler 106 m 0. k. LangB Nnne3 pk en 3trekning av 16 km pk begge 3ider av fjorclen Btvkker av en Btrandlinje. I^kr man kommer op pk den vi3er 6en Biz Bom en pk c!et nZermeBte noriBontal Nate, 6er okteBt er Bkkret inn i 6en fg3te fjellgrunn. 3elve Naten er nvppiz mvrlennt, cia vannet blir Btkencle i jorcien ner, og avrundete blokker forekommer ofte, Beerlig langB Naten3 ytterkant. Veci lieinclalBvik pk BvciBiclen av fjorden ligger clen 102 m 0. n, vecl LraBet pk norci3iclen 98 m og lenger inne vecl 102 m. Ve 6 er 6er foruten clenne Btrancllinje ogBk en annen i en ne»icle av 50 m 0 n. Ve 63tavne3 pk Btiger cler fra Bjoen op en Bkrk nencle llate, nviB lavere nalvclel deBtkr av gruB og Btener i over- Naten og ler under. Oen3 syre nalv6el 6ekkeB av en mengde runde, friBkvlte 3tendlokker, BklecleB Bom man mange Btecier kan 8e det langB navBtranden. 3krkningen ender opad i en 10—30 m dred gru3Nate, Bom danner gren3en mellem BtrandavBetningene og de nakne granittberg ovenfor, med urer av Bkarpkantet Bten. ogBk langB Naten raker mange dlokker op av gruBmaBBene. Denne Nate nar nsiden 85—86 m 0. n. Op for er der en annen fremtredende 3trandlinje. Ved 3andk pk nord3iden av (-lamfjorden er der en ero3jonB- Btrandlinje i dregru3et, og innerBt i (-Ikmfjorden ved l^lkmen en lignende pk nsiden 108 m 0. n. Bamt en lavere pk 66 m 0. n. Ovenfor (-rimBtadgkrdene S3t for Kunna er der en Btrand linje pk 91 m 0. n. saunaen i kavavleirinzene. Da navet Btod ved den e»verßte 3trandlinjeß nivk var 18 tidenß dreer i avßmeltning. 3afremt terraßßene ved LjellKneß er avß3tt i en Hordarm mk lianaelvenß dal na VXrt brefri 8k langt inne i landet Bom nit. De nsitliggende avßetninger av breer i Korgen, Leiardalen, 3altdalen og Nere andre Bteder tyder pk 73 at dalbreene nådde trukket Biz mezet lanzt tilbake under landet3 3te»r3te Benknin^ om der enn pk Bine 3teder ennu kunde Nnne3 breer Bom kalvet i navet. lBN2VBmuBlinFen, a^cilca, er ikke kjent fra noen fore- Kom3t innen kartomradet, men vel fra I^azerviken pa I^ana fjordenB BvdBide BtrakB ve3t lor KartzrenBen. Denne ne»iarktiBke muzlinz forekommer i et lerlaz 75 m o. n., oz nar 32nd8vnlizvi8 levet ner da navet 3tod ne»ieBt. Inner3t i 3jona, i Larclal oz i Leiarclalen er funnet ler til 3tor kmcle over navet Bom rna vZere avBatt i kolcit vann. Leret i cle nsie3te terra^er innenol6er almincjeliF enkelte Bma BkureBtener, Bvm viBer, at ciet rna vsere av3att nser enclene av i3breer. Dette taler for, at a!er i Btran6linjeticien rna na nerBket et Kol6t klima. Ved 3jonbotnet er der terraBBer i Nere noicier. I clen GverBte av ciiB3e et narcit blaler op til Il3m o. n., menB ciet sver3te av terra3Ben be3tar av Banclblannet ler. I Belve terraB3ellaten nar man zru3, Bom innad mot berzet blir grovere, oz innerBt lizzer cler Nere Btore blokker. I'erra3BeNaten ender innad i et Btrandlinjesormet innnakk i berget, oz i den ber^ vezz, 80m never BiF bak terraBBetlaten, er der Nere niBcnefor mete innBnitt, nvilke er 8a Karakteri3tiBke for ve^^n over BtrandlinjeNatene. 3a vel den Btore terraB3e Bom det betvdelize 3trandlinje inn3nitt i berget vi3er, at navet rna na Btatt lanz tid i dette nivå. l^oiere op BeeB der deller ikke merker efter noen zammel nav 3tand, den e»verBte terraBBe oz Btrandlinjen rna derfor vsere dannet da landet Ia dvpe3t ned3enket ved Blutninzen av l3tiden. Det blaler, Bom danner det me3te av materialet i den ovre terra3Be, rna vsere avBatt i et koldt nav. Den i leret funne fauna nvoriblandt taler nerfor. Ved 03bak i Leiardalen NnneB ler i 95^105 m o. n. med Portlandia lenticula Macoma baltica. I Lardal er der portlandialer ved plassene vest for de vestligste Bardalsgårder. Foruten Portlandia lenticula finnes 74 her Leda pernula. Overalt i den flate dal op for Bardal sees havler med en mengde muslingskaller avsatt under forholdsvis mildt klima. Portlandialeret ligger skålformig under dette og stikker her og der frem under det overliggende, hvor elvene har skåret sig ned. Således ved Vasdal, hvor et fint og hårdt ler i ca. 20 m o. h. inneholder: Porlandia lenticula Leda pernula Axinus flexuosus. LfterBom lanciet nevet Biz, blev 6et 3nart mildere oz ela 35—40 pct. av 6en neie nevning naclcle funnet Btecl, var alle re^e klimaet dlitt omtrent Bom nuticienz. l^ln^er den videre nevning av landet 3te^ temperaturen, 82 aretB middelvarme under tapeBtiden, da 65—70 pct. av den neie nevninz var ut fort, Ia over 2° C!. nsiere enn i nutiden. I denne tid levet muBlinzer ved var KvBt, Bom nu dar Bin nordzrenBe ved landB KvBter. Da vokBte furen nsiere op pa fjell3idene enn bjsrken i var tid. Uan tinner re3ter av utdsde furutrær fra den tid overalt i vart land, ne»it til fjellB 03 lanzt ut mot navet, nvor furen nu ikke mer kan vokBe. I den tid Ia Bne^renBen 5a mezet nsiere enn i var tid, at de NeBte av vare dreer var vekkBmeltet. I det ler, som ligger cover portlandialeret i VaBdal er i 35 m 0. h. funnet i?vp/-l'na islandica, i mengde Littorina littorea Astarte elliptica Buccinum undatum Nicania Banksii Saxicava pholadis Macoma calcaria, i mengde Zirphæa crispata — baltica Mytilus edulis Mya truncata Panopæa norvegica Cardium edule Anomia ephippium — echinatum Balanus porcatus Perten opercularis Lunatia grønlandica — tigrinus Gibbula cineraria. I I^S3aen3 dal er der ikke funnet Bkjell i den mektize ler- av3etninz Bom danner det meßte av dalfvllinzen. Over denne 75 ligger imidlertid ved Korgen kirke i en høide av ca. 50 m. o. h. en avsettning bestående av lagdelt sand og sandblandet ler som inneholder både skjell og planterester i lag som tilsammen er 2 a 3 m tykke. Her forekommer: Mytilus modiolus Montacuta substriata Nucula nucleus — bidentata Leda pernula Abra alba Portlandia lucida Macoma calcaria lenticula — baltica Cardium edule Neæra cuspidata — echinatum Mya truncata Cyprina islandica Antalis entalis Venus gallina Lunatia grønlandica Docinia linda Aporhais pes pelecani Lacina borealis Bela trevellyana Axinus flexuosus Balanus sp. dertil kommer avtrykk av en ciel plantereBter, nvorav Pinus silvestris (konzier) 03 Salix reticulata mcci Bikkerket nar kunnet beBtemmeB. De laz Bom innenolcier ciiB3e foB3iler rna vsere avBatt pa fornol(iBviB civpt vann, ela 6er manzler Bkaller ekter clvr som lever i Btrancibeltet. 3kjellene tvcier pa at avBetninzen tilnsrer cien varme tapeBtici. troBB for at granen nu er ciet nerBkencle nåletre i Korden er cier ikke funnet noen levninger av clen blankt plantere3tene, nvilket tvcier pa at 0332 ner norcl er zranen et 3enere inn vanckret tre. I I?anaelvenB clal er cier ikke funnet Bkjell ovenfor 3konBenz. I^lecienfor 3konBenz 8a vel Bom i liauv2B3ci2len er cier imicllertici funnet Bkjell p2ikke 8a fa lokaliteter. Den beBte BkjellforekornBt er c!en fra l^anzvatnet e»3tover le»pencie Ban6mel ve6 liuffen i I^auvaBBclalen. I melen vaBker I^auv23B2a ut et 3anc! laz KviB noicie over navet er 46—47 m. Dette innekolcler calca^ia, i 3ma ek3emplarer Cyprina islandica. 76 Nederst i melen er også funnet Mytilus edulis Buccinum undatum Macoma baltica Balanus porcatus. Vecl en liten tverrclal er mselen rikere pk 3kjell, Bom ner 0^32 zar til ztsrre nsicle. ?ra 50—54 mO. n. er kunnet fe»l- zencle arter, cier nevneB omiomtrent i clen or6en nvori cle fore- kommer necienfra og opover: Psammobia ferrøensis — fasciatum Cultellus pellucidus Abra alba Saxicava arctica — prismatica Mya truncata. Ve 6Ljsrnk ca. 4.5 km lenzer op i 1?2uv233621en er funnet Bkjell i en 3krent mot elven, nvor cier er Zktt et lite lerraB. l-ie»i6en er 50—53 m 0. n. l-ier forekommer: Mytilus edulis Mya truncata Macoma baltica Buccinum undatum Saxicava pholadis Balanus sp. Lermassen må ha vært devezelBe cia zkjellene ikke finnes hele. l M6tidekkenB cial veci 3tormoen, 2 km lenzer op i 6glen er i 60 m'B nsicie en lerdakke me 6rent ler, nvori er funnet et ekzemplar av Leda pernula Omtrent l km lenzer oppe i cialen BtrakB necienfor zkrcien Gverbekkli innenol^er en Banci- oz ZruB2VBetninz i liauv2BBk2 Cyprina islandica Balanus sp. Saxicava pholadis iVleilem 3konBenz oz (-ul^zmeclvik er 6er funnet Bkjell pa Nere Btecler, BalecleB i jernbane3kjXrinzene ve 6l^ulciBme6vik, oz 32 vel ovenfor Bom neclensor broen over piura. Den fore- Kom3t Bom er rikeBt p 22rter liz^i' pa I^2N2elvenB venBtre brec!6 1.5 km ovenfor 3tenbekkn2UZ I nsi6en 24—30 m 0. n. er ner funnet fe»lzencle 2rter: 77 Anomia aculeata Macoma calcarea „ ephippium Saxicava arctica Mytilus edulis Mya truncata Cyprina islandica Buccinum undatam. Macoma baltica De andre skjellforekomster på strekningen mellem Skonseng og Guldsmedvik har en fauna, som ikke skiller sig fra denne ovenfor Stenbekhaug, og da de også ligger i samme høide over havet må de alle ansees for samtidige avsetninger, og eldre enn lagene med de varmekjære skjell i Tverdalen ved Ruffen, til tross for at disse siste ligger nsiere. Arter som (7uitettllF pellucidus og Åbra prismatica er ikke noen steder i vårt land funnet i avsetninger eldre enn tapestiden, hvorfor vi må tro, at de høiest liggende lag ved Ruffen tilhører den varme tid. Elveavleiringer over den øverste havstand. Langs vassdrag med litet fall og særlig ved sådanne elver som går gjennem brede daler finnes gjerne sand og grusmoer som i sin tid er oplagt av det rinnende vann. De kan ligge så vel på berggrunnen som på drezruBet eller n2V2vleirinzene. I elve2vleirin^ene pleier 2lt Nn3lammet a vNre bortv23ket. oz nvor grunnvannet lizzer clvpt, clanner ciet 6erkor en tsrr grodunn for plantevek3ten, Bom Bjelden vi3er noen Bte»rre frodig net pa clen BlaB3 un^erlaZ. I motBetninB til breBruBet Bom ingen lagdeling vi3er, nar elveavleirinzene tilnermel3e3vi3 nori3ontal Bkiktning. pk kartet er ikke elve2vleiringene neclenfor 6en M2rine zren3e utBkilt sr2 6e n2V2vleirinzer, nvorkr2 cle Bt2mmer. over 6en sver3te k2VBtan6 nar Btsrre ut dre6el3e i innlan6BBtre»ket enn i Kartdl2cletB fjorclomrk^e. I cle syre 6eler av Qr2t2-, Lei2r- og NnneB cler ikke lite elve2V3etninger. LikeB2 er 6er betv6elige ma3Ber av Ban6 og gru3av32tt i I^aro^alen, ve6Ljellavatnene og i Ljellag23 cl2l, BNrlig ve 6Krukki3tuen. Det 32mme er tilfellet i junker 6alen, I^e»n36alen og Ovpenkclalen. I 3irkka62len, ve3t for i 3torm62len og i Ll2kaclalen er 6er og3a Nere 3tore Nater av 82nci og elvegru3. 78 I er dalbunnen over en lengere Btrekning ved 3torneB, nvor der tidligere nar bodd folk, Nat 03 utskilt av betydelige 82ndavlejringer. Lfter terrenget 2 dsmme M2ner na vsert en bekkenlormig innBenkning i dalbunnen. Denne ligger ner i 175—180 meter over navllaten. I (^ratacialen nar man mellem KyBkmoen 03 KyBkneB en Btor gruBN2te opbygget av elvegru3. GverBt i denne clal. foran endemorenene av cle derværende breer, er der ikke übetyde lige gruBN2ter, avBatt i dalbunnen av de grum3ete breelver. Ovenfor 3tormyrn2lBen i Leiardalen optrer der Nere Bteder i dalbunnen avleiringer av elvezruB. Bom for Btsr3te delen Btammer fra tverrelvene, ttvor diBBe kommer ned i dalen nar de opbvzzet Bte»rre eller mindre deltakormete zruBkezler. Idet gene kommer fra de bratte fjell3ider ned i den fornoldBviB Nate dalbunn, av3etter de det meBte av det gru3oz Blam, de ke»rer med Biz. I dalBidene li^er ner Bvsere M2BBer av gruB, 80m de nar Bkaret dvpe renner i. Derav kan vi Be, at de nar rike liz tilFanz pa materiale. ?lere av dem utBprinBer fra de iBbreer, 80m lizzer i fjellene pa bezze Bider av dalen. De Bte»rBte zruB kezler nar man ved 3tormvrnalBen oz ved I^eiramoen. I er der utBtrakte zruBNater fra 3kolneBfo33en 03 nedover til I^olladal,- BNrliz er zruB2vleirinBene ved 3kol neBet oz Lsevernolmen mektige. Llven bukter Big ner i rolig Isp Ken over flatene. 3om foran er nevnt, mk ogB2 ner N2 vgert en Bjs, 80M er blitt utkvllt 2v det gruB, elven fsrte med Big. I det e»verBte av 'solladalen, nvor der oppe pa fjellvidden er en bred apen dal med Nat bunn, er der Nere Bteder, Bom kartet viBer, utfyllinger av elvegruB. I l^arodalen nar man fra Kvitbergvatn og Bvdover betyde lige avleiringer av 3and og elvegruB. DiBB6 Btar i Bammenneng med de mektige morener, M2N nar B»nnenfor QamdalBfjell, ved 3teinBkaret og i 3teinfjell. Ved Krukkiztuen og ved KaufjellelvenB utle»p i Ljell2d2len er der betydelige utfyllinger 2v elvegru3 i den N2W dalbunn, terrenget taler for, at ogBa ner en gang rna na Btatt en Bjs, 80m i tidenB Isp er blitt utfvllt. 79 I den syre, Nate ciel av L«3N3cialen er cler Btore utfyllinger av elvezruB, som av Bicleelvene er fsrt necl i dalen fra eie moreneclekte fjellBicler der. I er cler en Nate av elvezruB til cielB mccl mvrjorcl ovenpå. Denne Nate kar en lenzcie av omtrent 6km 03 en zjennemZNlttliz brecicle av omtrent l km. nar OF3a ner en zanz vsert en Bje», 3om er blitt utfvllt. I 3tormcialen er Nere rett Btore elveavleirinzer. ner far ve3entliz tilløp fra breer, 8a clen rna ksre mezet zruB 03 Blam me6Bi^. Der antaB, at 6er i Ztormclalen norci for 3ibmajokka nar Btatt en Bjs. ?ra GBtre "svera 03 opover til forbi eie neci lazte 3tormclalBzarc!er. i neclre 3tormclalen, Nvter elven roliz, Blvnzen6e Biz mellem »rer av elvezruB, Bom er avB2tt i dalbunnen. I bunnen av lille 3tormclalen er cler ozBa utkvllinzer av elvezruB. avBatt av clen breelv, 3om Nvter zjennem clalen. Llakaen er, Bom navnet antvder, en zrumB6t breelv. I-Ivor clalen er 8a Nat, at elven Nvter rolizere, nar clen av3att noe av Bitt gruB 03 clannet srer 03 Nater. ?a veBtBiclen av lLlakaclalen er cler betydelig utfylling i Ljellaclalen, en Bicleclal mot norclveBt, cler encler Bom en botn i Hellm2B3en. I clenne botn Bkvter cier Biz en bretunge necl fra 3varti3enz «Btparti. <^ruBNatene i Ljellaclalen er avBatt av elven fra clenne bretunge Bamt av cle aer, Bom kommer fra iBM2BBene oppe pa fjellkammen vecl elet sverBte av Ljell^cwlen. Lrellomte Bjser. I innwnclet NnneB 6er Btrancllinjer ekter Bjser, 3vm nar vsert av3perret av bretunger uncier iBti6en3 avBmeltninz3periocle. 3vcl kor l^rV3vatnet er cler i en nsicle av 92 m over V2nnet en Btr2ncllinje i fa3t l^ell. Den er Bkaret ut i en me»rk zranat rik BlimmerBkiser, er 20—30 m brecl 03 kan kslBeB i l km'B lenFcle. Det er BannBvnli^ at denne Btr2ncllinje er cl2nnet i en nun2t2kBje». — I tr2kten Bvcl for Ora3BV2tnet er cler Nere Btecler 0332 terraBBer av et zrovt, lagdelt zruB, Bvm rna vsere av3att i clenne nunatakBjs uncler clen3 uttapnin^. 80 I Ljelladalen er der terraB3er oz Btrandlinjer Bom viBer, at en Btor Bje» ner nar veert opdemt. I'erra33ene lizger i Nre ksider, 628, 658, 676 oz 767 m o. n. oz NnneB mellem i Byd oz nordre LjellavatnB syre encle. Terrassen ved nordenden av Bjellåvatnet består av sand og grus. Ved sigt med nivellerspeil synes den aldeles horisontal. Dens øvre kant dannes av en liten strandvoll av rullestener ganske lik den, vi finner nede ved vannets nuværende bredd. Ved vestsiden og sydsiden av nordre Bjellåvatn er der lignende terrasser, og sønnenfor terrassen ved vannets sydside finnes en strandlinje i fast fjell, der ligger i nivå med terrassene. Den sjø, hvis vannflate betegnes av disse terrasser har ligget 60 m over Bjellåvatnet og har strukket sig helt til Midtistuen i en lengde av 12 km. Den har hatt sitt avløp mot nord gjennem Steinskaret. I passet er der her en horisontal grusflate av ikke ringe utstrekning, og på vestsiden av Steinskaret finnes et be tydelig elveleie, hvis øvre del nu ligger så noe nær tørt. Sønnen for Ljella2B dal lå breen, som demte op sjøen. ?ra Ni6ti3tuen oz Bvclover nelt til denimot Ljell2aB Bammen lsp mccl lianclalBelven Nnne3 en rekke terra3Ber i lavere nivåer, Bom vi3er at Bjsen nar 3trukket 3iz i en lenzcle av 35—36 km. I veBtre Bicie av 6alen er neci for I^apflvtterBkaret to parallelle terraBBer, 3om kan f«l^eB 82mmennenzen6e over en Btrekninz av 4 km. Den ovre liz^er P2672 oz clen nedre 628 mo. n. Den sverBte ne»icle kuncle, nar lana!etB i3o3t2Bebeve^el3e t2B i betraktning, p2BBe til at 3jsen dar katt utlsp zjennem (-übdelta til I^«3NB6alen, nvor pa3Bnsiclen er 686 m o. n. /Vien cier Nnne3 intet tezn til 2t V2nnet nar Btre»mmet clenne vei. 3je»en nar derfor datt avlsp uncler iBen til I^anaelven. I denne bredemte sjø er der avsatt en del sedimenter om enn det me3te av dalfyllingen består av bregrus, som den nord gående bre har ført med sig. I^an^3 lille I_lma er der Btore elvemoer mellem Bammen- Ispet av denne elv oz Kvef3endalBelven oz Kalvatnet. l^lmbukten fjellßtue li^er pk en liten terr23Be 2V I2zdelt 30m l^lonk2bekken N2r 2V32tt. NGide over vannet er ca. 7 m. Ln terraßße av liznende nside li^er i den ve3tlize 81 bukt av I_lmßjsen, 80M 82 vidt nkr rikßßrenßen NKr zrenßersiß 218. Oiß3e terraßßer 3tar formodentlig i forbindelße med traktenß ißtoßt2Bebevezelße Biden ißtiden. I^2NBB 'sverk er der elvemoer mellem l^auvatnet 03 Ivervatnet. Breelvenes slamføring. Det meste av elveavleiringene er oplagt av breelvene under istidens avsmeltningsperiode. Breelvene fører en masse slam, hvorav finbestanddelene først kommer til bunnfelling i stille stående vann, innsjøer eller fjordene, mens sand og grus kan avsettes som gruskegler i dalbunnen. o^Ba nuticlenB breelver feirer mezet Blam mccl Biz. breen tidligere ut i en liten Bjo, Bom Ia en KilometerB vei ovenfor l^olan^fjorden. I 189 l malte I^KZI^Q BjsenB clvbde til 40 m, oz vecl brerannen var clvbden 30 m. OenB areal var omtrent 70000 m^. 3j«3en noldt Biz uforandret til 1904, da et fremBtst av breen forandret breelvenB leie, kvorved Bjsen bezvnte a opzrunneB. l^em ar Benere var den nelt utfvllt av Blam 0^ liZK,3i'^i) nar reznet ut at Lnzabreen tranBporterer 400000 m^ zru3 arliz, nvilket Bvarer til, at breen med den3 rirnomrade BliteB ned l l mm pr. ar. l^loma 03 I^eira fsrer med Biz 8a mezet Blam at de nelt nar utfvllt I^anBvatnetB syre ende. Grene utenfor I^avna for åndrer Biz BtadiB- I^^XZi^ll nar OZBa under3skt nvor me^et Blam elvene fra 3vartiBen fsrer om Bommeren. I^an fant, at Glomå fører 75 gr slam pr. m3m3 vann Engaelven „ 47 „ „ „ — Fondalselven „ 18 „ „ „ — pr. døgn tan slam l^loma forer ved PiBkkj«3nnmoen 5 mill. m^vann med 375 Engaelven fører 1 — „ — „ 47 Fondalselven — „—„ — 0,5 — „ — „ 9 Beiarelven — „ — 4,5 — „ — „ 225 Blaka —„— 3,5 — „— „ 262,5 De svrize elver mot veBt til3ammen 3,5 — „ — „ 70 Norges Geol. Unders. Nr. 136. 6 82 forer altså 3vartisens elver i et dsgn om Bommeren 18 mill. m^ vann med ca. l ()()() ton slam. Da vann foringen om vinteren er meget minclre enn om Bommeren, an slår elveneB gjennemsnittlige vannføring pr. dsgn til 6 mill. m^, nvilket gir et avlsp pa 2160 mill. m^ årlig. Da ned bsromradet er omkring 1600 km^ Bvarer clenne vannspring til en regnnside pa 1350 mm. dertil kommer ciet vann Bom for dunster, 8a den totale nedbsrmengde etter clenne beregning blir 16 a 1700 mm, nvilket stemmer mccl Det meteorologiske institutts angivelse av den normale årlige nedbornside. Vi kommer altså til ciet reBultat, at elvene fra 3vartiBen arliz fsrer omkring 12l) ()()() tonn Biam mccl siz. Breenes forandringer. I^ncler isticlen synes ismassenes bevegelse a na bsicl av kor elet nsie hellparti, nvorpa 3vartisen ligger. 3kuringsstriper og vanclreblokker tycler pa at isstrommene nar gatt enten til KanenHorclen eller til 3altenkiorclen uten a overskricle 3vart iBenB nsie tiell. Om clette kar vsert bevegelBeBretningen kun un6er 6en BiBte clel av isticlen eller om bevegelsen også uncler neclisningens maksimum nar vsert bestemt av terrengformene er ikke lett a avgjsre. Kanskje blev ismassene nar cle var som tvkkest clelt salecies, at cleres neclerste clel fulgte clalrenner og fjorcler, mens isen i nsiere nivå naclcie et mer rettlinjet avlsp lociclrett pa kvstretningen mot vest og norcivest. breomraciene i 3vartisen ikke kan na natt noe viclere stsrre utstrekning siclsn istidens avsmeltningsperiocle enn cle nu nar, tvcier skuringsstriper vecl I^olmvatnet pa. 3terk og krisk skuring iakttokes pa dette steel ganske nser brerannen, mccl ganske avvikende retning fra den, breen for tiden nar. Iklede ved gar således skuringen syd— nord, eller loddrett pa den retning, som nutidens bre ner nar. I^siere op gar skuringen tett ved brerannen mot nord nord vest. Denne rent avvikende skuring rna stamme fra istiden, tterav fslger da, at 3vartisen ner ikke tidligere kan na natt noen nevneverdig storre utbredelse enn den nu nar. 83 Fig. 8. Isbre i bunnen av Nordfjord (Melfjord). Kommer fra Svartisen. Småbirk vokser 50 m fra isen. (Ch. Rabot fot. 15. aug. 1882). 84 De breer Bvm danner avlsp far Btsrre rlrnba3Benzer vokser oz avtar ekter Bom Bnemengden om vinteren oz Bne3meltninzen om Bommeren i fjellene varierer. De ufornoldBmeBBig Btore BnemaBBer Bom driver inn i dotner kommer frem izjen i iBbreene Bom Btrekker Biz nedenfor den linje, dvor avBmeltninzen noloer likevekt mccl Bnetilfsr3elen. Om dreeneB forandringer i 3vart iBen 03 ok3tincjene forelder cier en clel oplv3ninBer. Fig. 9. Fondalsbre (Ch. Rabot fot. 22. juli 1883). lizzer nu i en av3tancl fra Bje»en pa 800 m. Qamle folk i forteller, at breen ve 6KeBynnelBen av forrize arnuncire na66e nelt necl til fjorclen. fra den ti 6nar cien trukket Bi^ rvkkvi3 tilbake me6Bma fremBtst inn imellem. Omkrinz 1723 var cler et Btort brefrem3te»t av 3varti3en3 breer 3a vel Bom av anclre breer i landet, rykket frem oz bezravet en zarcl ved navn 3torßtensren 30m Ia ved bunnen av den bukt nvor breen kommer ned. l_lt pa Bommeren det nevnte ar, ved den tid kornet 3kulde 3kjNreß, kom ißen 8a neer inn pa nußene pa 3tor3tensren at beboerne 85 måtte forlate dem og kort efter begrov breen alt. På samme tid beskadiget breen nabogården Fondøren, der nu almindelig kalles Engenøren. Før denne fremrykning må breen ha vært langt tilbake og hadde rimeligvis vært det i lengere tid, ellers hadde folk ikke funnet på å bosette sig foran den. 3adanne 3vingninger av breenderne Bom di33e to vi kjen ner fra begvnnelBen av det 18. og begvnnel3en av det 19. ar nundre kor LngenbreenB vedkommende betingeB av KljmatiBke forandringer, likelig nedbsr i forening med kolde zomrer be virker at breene vokBer, menB liten nedbsr og varme Bomrer vil ske 3VBmeltningen, og kslgelig rna breeneB mektignet da avta. KeiBer V^ilnelm II berkte bl. 2. i arene 1889 og 1898. ?a di33e 9 ar nådde breen trukket Big 60 aBO m tilbake. — svrBt Albert av Monaco lot Bvmmeren 1898 to varder mure loran breen, den BvdveBtligBte i en avstand av 63 m og den nord6BtligBte 10 m fra brekanten. Zommeren 1905 nådde breen nen til den BiBte av di3Be og e»dela den. Dette fremste»t nådde ifslge I^eK3i'^i) begynt ett eller to ar fe»r. og breen vokBte nu til 1909, da den i alt nådde rykket ca. 100 m frem. k^ondalzbre nådde i Bamme tidBrum en fremrvkning pa 60 m. 3iden 1909 er årlige malinger igangBatt for a beBtemrne vekBlingene av de to breenderB beliggennet. pa male 3 80M regel tre punkter, nsire kant, midten og venBtre kant. I neden3taende tabell refererer tallene 3ig til midten av breen, fremrykning betegne3 med-!-, tilbakervkning med---. År Engenbre Fondalsbre Engenbre Fondalsbre 1909-10 +10 m + 5 m 920-21 +4m + 6 m 10—11 -M3 „ +19,5 „ 21—22 + 10 „ + 16 „ 11-12 -h 2 „ +13,5 „ 22—23 -30 „ --81 „ 12-13 + 7 „ + 5 „ 23—24 +27 „ -9 „ 13—14 -.- 9 „ -f- 2 „ 24—25 -MO „ —31 „ 14-15 -f- 8 „ + 2 „ 25-26 -^!Z „ -=-44 „ 15—16 +5 „ -M2 „ 26-27 ~ 8 „ -j-30 „ 16-17 0 „ -^-13 „ 27-28 +29 „ +42 „ 17—18 -S- 8 „ „ 28—29 -22 „ „ 18-19 -M2 „ -f- 9 „ 29-30 + 15 „ 0 „ 19-20 -5- 8 „ -t-17 „ 30-31 -23,, -12,, 86 I Okstindenes breområde foreligger der målinger bare fra årene 1908 og 1909. På dette ene år hadde vestre Okstindbre rvkket frem 62 m. Alle breer som kommer fra det store vest lige firnområde hadde rykket frem, mens de som kommer fra det østlige hadde trukket sig tilbake. ?k av (2orneliu3BenB oz ob3ervaBjoner ut taler l^o^i. om veBtre OkBtindbre: l?ra 1875— l 883 Zikk breen 3terkt frem. Denne fremzan^ fortB2tteB til nen imot Blutten av 90-arene. Det 3amlete fremBtst bewper 3iz til ca. 1400 m. Oerpa inntratte en BtillBtanc! (mulizenB sulzt av en minclre tibake rvkninz), nvorpa breen i^jen bezvnte a 32 frem. vannlsp 03 KalkBtenBBrotter. I KalkBtenen nar bekker oz elver gravet Biz clvpe B>el, o^ manze Bte^er zar cle oz3a i unclerjorcli3ke lsp. Lekjent er av- Ispet fra Grtvatnet vecl 3torforBnei. Ved en liten vik pk vannet3 Bvcis3tBi6e er cler en brecl revne, nvorizjennem vannet foBBer necl OZ forBvinner un6er en fjellnammer for fe»rBt et lanzt Btvkke nedenfor i dalen atter a komme frem av KalkBtenen veci polleren i 3tilva3aza, nvor ciet 3trsmmer frem kra Bprekker i berget pa en rekke Btecler. Vannet bryter der op med pre3B 3a elet nvirvler oz Byter, oz never Biz vel en naiv meter over Naten av elet lille tjern Bom opkommet munner i. — zar vecl i et 1,4 km lanzt unclerjorcli3k Isp. Btecl er cler over elven et null i jorden nvorizjennem larmen fra det Bkjulte lsp BtiBer op led3azet av en kold luftrom. Kalkfjellet3 overflate kan vsere overmåte ulendt. t-Ivor der er nulrum oz underjordißke zanzer i detß indre, faller diBBeB tak undertiden inn. plura'B underjordißke Isp i Kalkßtenen nedenfor Kalvannet kan kslzeß ved en rekke ini^tvrtninzer av Kalkßten3sjellet. I>ollKirken" er en veldig nalvrund nvelvninz, der vider Biz ut nedad, menß fjellet Bprinzer frem oventil 03 danner et Kolo3Balt utovernenzende klippetak. Nedenunder lizzer en Btor ur av ned3tvrtede blokker oz danner en voll foran klippeportalen. Litt lenzer op etter elveleiet er der en lignende innßtvrtninZ. tredje fordvpninz Kalde 3 3teinuzle Nazet", der danner en veldiz, ng2Bten kraterformiz forßenkninz 87 nviß bunn ligger nenimot 80 m under kanten. I'!! troß3 for at elet er 3andßvnlig at elven ligger like under innßtvrtningen kan denß bruß ikke ne»reß. — tto^i. nar fra Kalkßtenen ved 3tenen nord kor 3torzlamvatnet er der tallrike jettezrvteli^nende grotter oz dolineartede kordvpninzer. Lekkene zar i dvpe renner, nvor der ner oz cler Btkr jordbruer izjen. I Beiardalen har man en rekke underjordiske elveløp. Mølnåga op for Storjorden går i den østre dalside på en strekning av omtrent 1 kilometer under jorden. På vestsiden av Beiardalen er der fra Nes og sydover til Gråtåga mange såkalte jordbruer. Her går således Djupdalsåga, Tulleråga, Troåga, Heståga, lille Gråtåga, lille og store Rønåga på lengere eller kortere strekninger under jorden. Av disse er lille Gråtågas underjordiske løp best kjent. Det har en lengde av omtrent 200 meter. Så vel ved lille Gråtågas som ved Rønågas under jordiske løp er der en rekke jettezrvtelizeende utnulnin^er i Kalk3tenen. Llven fra Kvitberzvatn zar mot SBt oz faller ut i 3altdal3 elven ved I?u3aneB under navn av KuBaen. Den zar Nere Bteder lanze 3trekninzer under jorden. Dalen, nvorizjennem den llvter, KaldeB derfor plere av de mindre bielver fra veBt til 3altelven zar ozBa under jorden lanze Btvkker innen kalk- BtenBomradet. I Ljelladalen zar l I^rbekken. Veci liten V2nnfsrjnz rinner vannet fra bekken i Bin keiket necl i fjellet o^ forener Biz mcci ?i3t2. IVlen vecl Bterk V2nnfe»rinz formar ikke elet unclerjorclißke i6p a opt2 6en neie vannm2Bße. l^vor elvene nar tatt nve veier inne i KalkBtenen blir clere3 unclerjorcliBke leier li^en6e izjen Bom mer eller mincire rezel meB3ize Helltunneller. Lreciekzrotten, ca. 2 km norclve3t for LjellaneB er et uncier jorcliBk vannle»p, kvori cier rinner vann i llomticlene, ellerB er clen tsrr. I cle utBtrakte Kalk3tenBlaz kar manze av eie forlatte vann le»p antatt mezet 3tore 6imenBjoner. De utmerker Biz ofte vecl a vsere forgrenet, oz vecl at Btizer oz faller inne i fjellet, 8a elet kan racle tvil om hvilken vei vannet kar rent. I trakten norci for Lan^vatnet er cier en nei clel Kalk3tenB grotter Bom er clannet av unclerjorc!iBke vannlsp. DelB nar vannet, BNrliz kvor ciet kar Btatt uncler trykk i kanalene, KjemiBk ople»8t KalkBtenen, o^ clelB kar elet vecl kjelp av Bvarv- Btener Bom elet Better i bevezelBe, utkulet clen. Den beBt kjente zrotte er (irsnll^rotten 3om li^er nser zarclen <^re»nlien pa e»Bt3iclen av liauvB23a. Den er unclerB«3kt av 0. Fig. 11. Horisontalsnitt gjennem kalkgrottene i Hammerneset ved Langvatnet. Efter L. Reinhardt Natvig. (^rsnlizrotten liz^l' lornemmeliz i zrenBelazet mellem kalk 3tenen 0F cien 3kifer Bom overleirer clen, BalecieB at taket i nulen NNBten i neie 6enneB ut3trekninz utzjsreB av Bkiker. foruten c!e nuvNren6e to ciagapninzer rna <^er s»r na vsert 8 a 9 tunneller, Bvm fsrte fra clalBi6en inn i fjellet. l^ammerne3Frotten. I I-lammern^flazet, 3om li^er i et norc!'Bvclßtrvkencle kalk laz vecl I^anzvatnet Knne3 en rekke Kalkßtenßnuler. De Btsr3te av cli33e er l-tammerne^rotten oz clen ciermeci 3ammendenzencle l^vgrotte. Inn til clette Komplek3 forer, 3om kartet, Nz. 1 1, vißer 4 ciazapnin^er, cier li^er I2NBB Kalklazetß neclre zrenße mot Bkife ren. Da kalklazet 3enker 3iz fra Bvcl mot norci Knneß c!e ne»ießt lizzencle clagapninzer Bv6liZßt, oz 6a vi6ere kalklazet faller fra veßt mot SBt innover fjellet, lizzer nuleßVßtemet3 laveßte clel lenzßt inne i hellet. 3tort Bett cianneß I^ammerne3Zrotten av en enkelt kroket, men lite forgrenet zanz, cier 3nart fra fjell- Bicien Bsker innover fjellet, Bnart izjen nsermer 3iz fjellnammeren3 92 d2gßide. l^kr en inn gjennem den nNBt nordligßte d2gapning M2 en se»rßt krype noen meter, men g2N3ke blir nulen zg rummelig 2t en kan ga opreißt. leiere Bteder er den 32 rummelig at cier er 3—43—4 meter opunder taket, og der forekommer nvelv av 6 m'B nside. I bunnen fant I^atviz navnetrekk nelt fra 1869 oz 1870, nvoriblanclt I_ieß. I ttammerneB^rotten Nnne3 norcl^vcizaencle Bprekker Bom viBer Bpor av at Btore vannmaB3er i Bin ticl rna na panert ciem, ellerB er grotten nu tsrr. galleriet" er en Ba6an Bprekk av 20 m'B lenz6e oz 20—30 m'B nsicie. I'arnBtiBen" er om muliz en ennu Btsrre 03 vilclere Bprekk enn (Galleriet oz formentlig nenner ciiBBe to Bammen. I^ett op for Lje»rnB utzang BeeB i neien en Btor Bprekk i fjellet nvor neie Bkozdunnen er 3unket nec!, og beliz^enneten av denne oz en annen lignencle Benk ning litt lenzer norci taler for at eie Btore Bprekker i nulen3 tak nar Bin Gvre åpning ner. I taket av zrotten forekommer Nere trakt- og zrvteformize fordypninger, nvorav enkelte forjetter opover i et trangt null, og ciet er BannBynlig at ciiB3e nar like op til fjelloverflaten. Ueget av ciet bregru3 Bom ligger inne i gangene, og til ztopper Nere av dem rna ant23 a vsere kommet med 3melte- V2nn fr 2breene 3om fylte d2lene under iBtiden, men grottene Belv er eldre. English Summary. The present book forms a continuation of earlier appeared geological discriptions of the general maps Vega, Træna, Hat fjelldal and Salta all on a scale of 1 : 250000. The general map Rana boarders to the east to Sweden and to the north, south and- west to the previous mentioned maps. Lots of fjords cut from the west into the area of the map, and tneir clepreB3ionB 3ometimeB pass on into the country as large valleys, as f. inst. the Dunderland valley, which forms the continuation of the Ranafjord. Roads 2lonz tne V2lley3 form the access to the interior districts. The frontier between Norway and Sweden generally follows the main watershed of the Scandinavian peninsula. The highest mount2lNB, nov^ever, are not to be tound nere, but farther to tne west, in the Okstind mountain group (1912 meters), among the mountains between the valleys Lønsdalen and Bjellådalen (1536 meters), and among tne Svartisen glaciers (1640 meters above sea level). General Features of the Country. In M2N^ P2rt3 ok our country tne nizne3t mount2in3 2pproxim2tely re2cn tne 82me neiznt. pwne tnrouzn tne 3ummitB of tneBe mount2inB i 8zentl^ BiopinB from tne main W2ter3nec! of tne peninBul2 towarc!B tne co2Bt. muBt Buppo3e tn2t tniB pwne tnrouzn tne BummitB ok tne nizne3t mount2in3 inclic2te3 tne 3urf2Cs of tne country before tniB W23 furro^vec! by tne ice ok tne zwc^l epocn3, 2ncl tnat tne country bekore tn2t time never Bno>veci Buen 3teep mount2inB 2ncl pe3l<3 23 i8 now tne c2Be. 94 Lro2cl, rounclecl kili topB 2ncl >vi6e Bnallo>v valleyB mu3t kave cnaracteri^ecl tne country, muBt nave Bno>vn featureB more reBemblinz tnoB6 no>v 80 often souncl eaBt of tne main nater-Bneci, an 6 6ifferinF from tne alpine formationB ok tne xveBtern coaBt cliBtrict3. J. H. L. Vogt found that the slope of the plane through the highest BummitB of the Helgeland mountains is varying, the average angle of the slope being 40 minutes, corresponding to a slope of 1 : 86. Under sea the Blope is continuinz as a platform, about 60 kilometers wide along the co2Bt, dipping 16 minutes, and then again in some 140 kilometers's width at a still less sloping angle, 2 minutes only. Then fallos the comparatively steep slope to the big depths of the Norwegian Sea at an angle of several degrees, attaining even 7 degrees west of the Vesterålen islands. 'lne nizn, ruzzeci mountainB, tne cleeplv cut fjor^ ancl valleyB, vvnick preclominate in tne hora! cliBtrictB of tne map, are eBBentiallv tne worlc of Zlacial ice, tne zreat ervBive action of >vnicn i 3Bno>vn by tne narrar an 6cleep vaile^ ancl by zlacial cirqueB carvecl into tne NankB ok tne mountainB. 'sne abilitv ok tne ice to tranBport tne looBe materialB into tne Bea, xvkere it >V2B clepoBiteci, naB conBequentlv cnanzeo! tke Btaze os equilibrium of tne xvnole unclerlvinz part of tne eartncruBt. '7niB, beinz comparativelv tnin, wa3 macie not2blv liznter by tne eroBion of tne ice, an 6ro3e into tne air. l>l^3sN calculatecl tnat tne averaze altitucle of I^lorcllancl bet>veen 65° an668V2" lat. nortn i8327 meterß above Bea, alßo tåken into account tne fjorciß ancl tne cleep Bounclß outßicle tlie co2Bt. 'sne ni^neßt mount2inß 2t tne M2in are approximatelv 1900 meterß, ancl from dere tne ancient Burf2ce of tne I2ncl Blopeß to^varclß tne rim oftne co23tal plain ("ttave^en"). Ik now tne altitucle ok tne nizneßt mountajn3 inclicateß tne ancient 3urface of tne lancl, 2 tnick laver of tne eartncrußt mußt nave been Bcoure6 offciurinz tke zl2ci2l periociß. O^vinz to tne reßultinz liznteninF of tne ervßion 2rea, tki3 conßequently naß been put out of itß Btate of equilibrium on tne pla3tic part of tne eartncru3t, ancl tne ma^ma na3No>ve6 in belo^v it. If tne Bpecirlc zr2vitv of tne rock c2rriecl off i 82,7, 2nci tn2t of tne M2^M2 3.0, 2ncl 95 BUPPO3MB 2 laver of an averaze tnickneß3 of about 1200 meters na 3deen carriecl anav by tne ice, tni3 mußt nave keen replace6 by a Non of mazma 1080 meterß tnick in tne plaßtic part of tne eartncrußt, ancl to Buen a neiznt tne area ok ero3ion nacl to be elevatecl in orcler to reobtain tne equilibrium. I^ne mountainß non attaininz 1900 meterß altitucie, accorclinz to tniß 3uppoßition, are elevatecl from an altitucie of 820 meterß above tne preBent 36g level. zlacierB are in poBBeBBion of an abilit^ to cieepen tneir be6B, particularl^ 80 tne valle^ zlac:ier3. V^nile tneBe ciuz tneir beci3 into tne olcl nill-lanc! tonarclB tne co2Bt, 2nci formeci tne preBent cleep V2lle^B ancl fjor6B, tne eroBion of tne zlacial periocl3 treateci tne nunatal(B ancl zlacier c!ivicleB mucn leBB 3everel^. coNBea,uence, I^N3en Baici, xvaB tnat even if tne averaze altitucie of tne lan6 clurinZ tne epocn3 cjecreaBea!, tne altitucle of tne BummitB increaBeci. If tne ero3ion of tne in tne valle^B an 6kjorciB naB ver^ Bevere, tke elevation of tne zlacier clivicie3 N23 correBpona!in^l^ z^^ter after tne melting of tne ice, nnen tne iBo3t2tic equilibrium N2B reeBt2bliBne6. I^ne Wn6 N2B unclerzone conBiclerable cnanze3 in elevation, wnicn can de concluciecl from tne biz cieptnB in tne fjorclB, tne raiBec^ Bnore-lin63 ancl cave3 formecl by tne Bea, in different Co2Bt c!iBtrict3 BuppoBecl to be of quite different a^eB, a8Borne of tnem Beem to be ok interzlacial ancl otnerB of zlacial or PoBtzl2ci2l orizin. co2Btal-p!ain, nonever, BnoxvB tnat tneBe cnanze3 of elevation nave been varvinz near to Borne po3ition of equilibrium. I'niB zranci ero3ion plain mu3t nave requireci a verv lonz time for itB formation, tne nicltn ok it in Borne plac:eB ok I^elzelanci amountinz even to 50 kilometers I^ne altitucie ok it beinz near to tne preBent Bea level, ne muBt pre3ume tnat tne Btaze ok tne lancl'B equilibrium i8near to tne one, nnicn it kor 3ucn lonz time poBBe3Becl. 'lne proNI oftne fjorclB,tne N3n^inzBicievallevB,tne biBcieepen inz ok tne fjorclB, nitn tne clecreaBe of cieptn tonarclB tne ocean, all tneBe feature3 Bnon tnat tne fjorclB ancl tneir zroovelike continuation Beanarcl3 in tne coa3tal plain, muBt be tne nork of zlacial ice, even if tne forming of tne fjorclB at KrBt coulcl be traceci to an earlier aze. 96 One of tne cleepeBt kjor63 of tniB part of tne country i8 tne 3jong, re2cneB 2 6eptn ok 640 meters proNl i8 trouzn-BN2pecl 23 tk2t ok tne l_l-BN2peci V2llevB, 2ncl itB br2ncneB gre ngnzinz in proportion to tne mgin kjorc^. The fjord, vvnicn cutB 6eepeBt into the country, is the Rana, and the continuation of it, the Dunderland valley. South of tniB depression the direction of the valleys are south-east to nortn-weBt. I'niB clirection is correBponclinz >vitn tnat of the main valleys of Jamtland. A striking topographical feature ok this map is, that north of the water-shed, forming the natura! boarder between the districts of Helgeland and Salta, the direction of the valleys is north to south. It is obvious, that the riverB are turning off from the elevated mountain mass upon >vnicn the zi2cierB ok Svartisen are resting. mountgin M2BB, Bitu2te6 on tne penin3ulg between I^gng gnei 3altg, in tne we3tern part con3iBtB ok nizn, precipitouB mount2inB 2n6 N2rro^v vglley3, wnicn 28 crev2BBeB 2re Bplittinz tne ice cover on tke mountginB. Letween tne vglley ok (Ilgm 6alen gnc! tne fjorveen The geological structure is well demonstrated by the limestone beds. On the northern and southern parts of the map the longitudinal extension of the limestone beds are north to south, at the head of the I^anafjorci, novvever, it is east to west. It IOOK3 as if the unclerlav of the mica BcniBt formation has nere riBen like a treshold across the country, but without being exposed, thus dividing the formations into two basins along the rimB of >vnicn the iime3tone deci3 are exposed. Whether tniB treshold i8 archæan or a subterranean connection between the Caledonian granite of tne coa3t and tnat of the frontier cannot be told. When following the limestone beds on the map, wc observe that in some places they are thick, in otner places thin. Originally they were probably of the same thickness all over the district. During the folding process, however, they were in some places Btretcnecl, in otnerB compreBBecz, makinz it Bcarcelv poBBible to follow on the map the beds belonging to the same horizon. In tne 83me wav appear tne variouB beclB of BcniBt. treate6 are tne moBt pl3Btic Btrata, wnicn in placeB nave been impo3Bible to trace, l^urtnermore tne rock3nave extenBivelv been altereci by volcanic inkluence. I^lear tne larze3t zranite ma3BeB tne mica-BcniBt na3become coarBe-zrainec! an6zneiBBoicl, an 6tne lime3toneB nave been cnan^ecl into marble. On tne contact bet>veen ancl limeBtone, new mineralB nave frequentlv been formel by tne Bilica acici of tne anci tne lime, mineralB a 8f. inBt. >vollaBtonjte, cliop3icj, epiclote, xoi^ite, tremolite an 6actinolite. Stratified Rocks. BcniBt3 foun6 in tne mica BcniBt 3erie3 cliffer verv mucn. (^rapnitic Bcni3t occurB 28 well in tne coa3tal rezion a8near tne srontier. In partB it i 3verv bituminouB, in otnerB lookinz like pnvlitic BcniBt witk mica altereci into cnlorite an6containin^ lotB of quart?. common kinci of mica 3cm'3t i 8frequentlv bro>vniBn, BometimeB violet, iine-Bcalecl ancl narcl. It okten containB lotB of anci BometimeB Btaurolite a 8 Bmall bro>vniBn-blacl( crvBt2lB. 99 A kind of rock frequently hit upon, is the lime mica schist, the apperance of which, when disintegrated, looks very like that of limestone. When disintegrated that schist gives a very fertile soil. l)u2rt^ite and hornblende schist are found interbedded >vitk mica Bcm'3t, osten as lenticular bodies indistinctly bounded, which, when mapping on a small scale, can impo3Bibl^ be marked out on the map. All sorts of transition stages of 3tratiNe6 rocks, from argillaceous mica schist to coarsfi-grained gneisses and quartzites, are found. Between the different schists it is osten very difficult to cliBtinzuiBn the bounciarv. The same laver may also change 3tructure and mineral composition when followed alorig the strike, even is the cleavaze UBuallv correBponciB to the original bedding. (-neiB3 i 32180 rezar^ea! 28 sorme6 by BcniBtB, wnen tneBe 2re met2morpnoBeci. I>le2r tne boun62rv of M2BBeB tne BcniBt3 frequentlv 2re 2itereci into Bcn>BtB 2re often inter3ecte6 dv 2popnv3eB, BometimeB 23 lenBe3 2nc! 3ometim63 28 N2rro>v vein3. l^erebv tne miner2lB os tne Bcni3t nave un6erzone 3ome 2lter2tion. znei33, 23 well 23 tde mic2 BcniBt, 3ometime3 cont2inB bro>vniBn in adunc!2nce, cont2inB, novever, more cl2rl< mica tn2n li^nt. In aciclition to biotite it often cont2MB nornblen6e. >vell in tne 23 in tne mica Bcni3t lenBeB 2n6 laver 3 of crv3t2lline limeBtone occur. Qnei3B, tvpicallv formecl, d23 varvinz contentB of preB3ec! 2ncl mic2 3cniBt. (-nei33 2re2B, novvever, >vdicli inBte2cl os intruBive rockB Beem to contain met2morpnoBeci el?uBive rocl M283e8 Beem to nave been colcl ancl tnick flowinz, tnuß bein^ of no inkluence on tne o!6er rockß into vvnicn tnev nave intruclecl, ancl conßequentlv >ve cannot in tnat >vav 6ecicle vvnicn one i8 tne olcler, tne zranite or tne 3cnißt. 'sne BtratiNcation tnen will nave to 3olve tniß problem. I"ne compoBition of tne rock vvitnin tne Bgme zranite area can be råtner vårvin^. I^lot rarelv a voun^er zranite i 8sounc! imbeclciecl in an olcier ane, an 6at timeB even zabbroicl roc!<3 occur cutting tnrouzn tne or I^inz like a Bnell arouncl it. The largest gabbro area of the map is situated along the Swedish frontier between Umbukten and Melkfjellet. The rock is coarBe zrainec! all over the area, and lookB råtner noMo^6nioUB, a micro3copic examination, no>vever, Bdo^vB neterozenitv. In one place the rock may conBiBt of plazioclase, altered auzite, mica, cnlorite and iron-pvrite3, in anotner it mav contain olivine, cliallaze, enBtatite, mica, iron-pvriteB and a little plaBioclaBe. To the north and east the boundary between the gabbro and the schist consists of a thick breccia, in which flakes and lenses of mica schist are found in the gabbro, and gabbro veins are seen intersecting the schist. >vell in tne zneiB3 area of 38 in tne mica 3cniBt3 ok plurclalen laver-Bnapecl boclie3 of ampnibolite of a nearlv black colour occur. V^nen tneir tnickneBB cloeB not exeecl a sew meterB tnev are BcniBtou3 ancl apparentlv Ivinz parallel to tne BcniBtB. Vanere tne ampnibolite locleB nave been torn off into lenBeB, noterer, it appearB tnat tne len3e3 are Ivinz in clifferent laverB of tne Bcni3t. I^lumerouB occurenceB of pvriteB Beem to be connectecl >vitn tne3e lenticular ma3BeB of ampnibolite. >vell on tne iBlanciB a3on tne continent occurenceB of olivine anci Berpentine are founcl. Ore veposites. Ore ciepoBiteB are mentioneci on pazeB 51-58. In 86veral placeß os tne Kana cli3trict Be6imentar^ ciepoßitß of iron ore are founci near tne lime3tone laverß. Iron occurß, partlv 28 Bpecularite, partlv a3ma^netite, in Buen quantitieß tnat tne feriferouß mica Bcnißt make3a low zracle ore containin^ 33— 35^/a iron lit for ÜBe. 'sne iron ore laver 3 conßi3t of narrow banclß 101 ok ni^n ore, alternatinz >vitn bana!B of ore mixe6 witd quartx, mica an 6otner mineral3. I^ne laverß are alternatinz xvitn laver 3of czuart^ite ane! 3cnißtß free of iron. I^ne ma^netite an 6Bpecularite in relationß to one anotner are råtner varvinz botn witnin tne Barne laver 25 2130 reßpectin^ tne ciifferent layerß. LeBicleB iron ore important 6epoBit3 of pyrite, cnalcopyrite, an 6zalena occur. The Båsmo pyrite mines are situated on the northern side of the Ranafjord, opposite to Mo. The mines were regularly worke6 from 1894 to 1921, producing during that period 525800 tons ore concentrates. The pyrite deposit of Malmhaug is situated 17 kilometers east of Mo and was discovered only at 1915. Rødfjell pyrite mine (Mosgruben) a few kilometers south-west of Malmhaug, was worked 1911 to 1920 producing 52000 tons of highgrade ore. important ?one os complex ore i3Bituate^ nea^ No, on tne nortnern 3lope of Nofjellet, vvnere Borne mining plant3 are Bituate6. ore i8treate6 at a plant erecte6 near ancl Concentrate3 of zalena anci p^rite containin^ 3ome copper are prociuce6. 3catterec! a!epo3itB of molyb6enite ore, Borne of wnicn nave been worl On tne Boutnern Bicle of l^vkanvatn, gt tne neacl of l^lam fjorcl, 3 pe^matite vein containin^ aquamarine >vaB cliBcoverecl. 3ome raw material 3 for cutting were broken ancl Bolcl. Moraines and Glacial Gravel. In the coast district large moraines, deposited by the glaciers at a time when the land had its deepest position, show that the end of the glaciers to a large extent at that time reached some >vay out the fjords, and tnat the valley3 >vere filled witn ice. In front of the Zlacier3 of Svartisen and OkBtin6ene and in otner places too, comparatively younz moraineB are ciepo3itecj. Glacial striæ and block transport in the interior show that the ice in high and open places has moved in a north-western and western direction. In the valleys, on the contrary, the ice has followed the valley direction. Around the mountain groups which, during the after glacial epoch, locally have been ice covered, glacial striæ is found, the direction of which is quite another one than that of the great glaciation. In tne interior of tne country morainic material to a larze extent cover tne rock Burface. nowever, are not a8 common nere a 3in tne fjorcl cliBtrict3. Marine Deposits. During tne po3t periocl, wnen tne lancl W2B cleeplv cjepreBBeci, tne ocean witn it3brancne3 >vent far into tne preBent vallevB, in >vnicn were laici ciown neavv 6epoBitB of clav anci 82nc! by tne zlacier riverB. zreat part of tne fjor 6 clepo3it3 were later on, (luring tne elevation of tne lanci, broken down by ti6ewaterB ane! riverB anci carriecl fartner Bea>varcl. tne fjorcl receclecl clo^vn tne vallev, remnantB ostneBe ciepo3it3 were left 38 terraceB. In tne Ounclerlanci vallev terraceB are foun6 to an altitucie of 168 meter 3 above Bea level. i 8 Buppo3ecl to be tne ni^keBt Bituatecl marine terrace in nortnern l^orwav. Marine clepoßitß con3ißt of 3ancl ane! clav. d!lavj3n accumula tionß ok zreat tnickneßß often cau36 clav Blicleß. 3ucn BlicleZ nave tåken place at tne farm3Valamo ancl l^leclre Iveren, near tne junction of tne riverß I^eirßkarelven ancl I?SB2en in Korden. 103 In Bardal heavy accumulations of marine clay are frequently causing slides. In Beiardalen and near Mo, where the roads are cutting tnrouzn Ban6v clav, slides osten cau3e 3evere troubleß. In Saltdal too, cl2v slides are råtner common. The nåme of the farm Leirjordfald (dir. transl.: Clayslide) on the extern side of the V2llev between I^uß2neß and Storjord, tell3 of Bucn a catastrophe. ok tne ancient 3ea 3nore are louno! at ciifferent altitucie3. 'sne nizne3t 3ituateci Bnore line 3 3now tne nizdeBt elevation ok tne 3ea, or tne marine limit. Nark3 of a nizner 362 level are alBo tne aBnore-w2Bne6 Btone3, pedble be!t3 or 3nore terrace3. 'sne Bnore line 3 form apparentl^ nori^ontal line3, 3ometimeB ero6e6 into tne Boli6 rock, 3ometime3 into o!c! moraineB, or tney are built up 28 alluvial coneB, or fan3, at tne outlet3 of riverB. 'sne ero3ive Bnore line3, Nr3t mentioneci, Bometime3 appear unbroken for mileB alon^ tne mountain Bicie3 of tne fjor6B. In order to make certain whether the land, compared with the average stand of the sea, is still rising, the Norwegian Geological Survey in 1890 marked the water line on rocks at 2 number of places along the North Norwegian coast. Measurings have later occasionally been carried out,without proving, however, that the distance between the marks and the average sea level has changed during the time elapsed. The Fauna of the Marine Deposits. At the head of the Sjonafjord, in Lardal and in Beiardal, clay, which must have been accumulated in cold waters, has been found to a great altitude above sea, Yoldia arctica, however, which has been found on the southern side of the Ranafjord has never been found within the area of tniß map. The fauna of the marine deposits show, that during the rising of the land, the climate grew milder, and when 35—40% of the whole rising had tåken place, the climate alrsaciy had become approximately like that of the precent. During further rising of the land the temperature increased, and during tne Tapes period, when 65 —70^0 os tne total ri3inz >vaß completea!, tke aver2^e temper2ture W2B more tnan 2"d! 2bove tne pre3ent one. During tniß perioa! 104 shells, wnicn have now tneir nortnern limit at the British coasts lived here. At that time the fir was growing higher up the mountain sides, than the birch does now. Remnants extinct firs from that period are found all over the country, and far up tne mountains, and far out towards the sea, where fir at present cannot grow. At that time the snow limit was so much higher than now, that much the greater part of our glaciers were molten. River Deposits above Highest Sea Level. Along watercourses gently sloping, and especially along rivers passing through broad valleys, sand and gravel plains, which in passed ages were accumulated by flowing water, are frequently found. They are resting on the rock surface as well as on glacial gravel or lake deposits. The silt of the river deposits has usually been washed out, and where tne water table lies deeply such deposits make a dry ground to the vegetation, which seldom is rich on such a substrata. On tne map tne river clepo3itB delow tne marine limit, nave not keen 3eparatecl from tne marine 6epoBitB, from vvnicn tney orizinate. River ciepo3itB above nizneBt Bea level nave a larzer extention in tne interior tnan in tne fjord c!iBtrictB of tne map. Ice-dammed Lakes. In tne interior of tne country, Bnore-lineB from nunatak lake 3 an 6 from water level3, wnicn nave been clamme6 by zlacierB clurinz tne melting periocl, are founc!. Beveral placeB in tne 6iBtrict ea3t of OkBtinclene wc lincl terrace3 of a coar3e, BtratiNecl zravel, wnicn muBt nave been accumulated in a nunatak lake, an 6in tne Ljella6al, terrace3 ancl Bnore lineB, Bnowinz tnat a larze lake naB been ciammeci nere, are Been. lake at NrBt na 6itB outlet towar63 tne nortn, later on, nowever, under tne ice towardB tne Rana. In tni3 lake, tne lenAn of wnicn wa3 about 36 KilometerB, Borne Beciiment waB accumulated. 105 Transport of Silt by Glacier Rivers. The glacier rivers of the present too, are carrying much Bilt. The glæcier Engabreen earlier emerged into a small lake, Bituate6 about one kilometer from the Holandsfjord. The deepest point was in 1891 found to be 40 meters, and at the edge of the glacier it was 30 meters. The area was 70000 square meters. The lake was unchanged down to the year 1904, when the glacier pushed forward and changed the bed of the glacier river, causing a shallowing of tne lake. Five years later the lake was quite filled with silt and gravel. J. Rekstad, who first measured the volumen of the lake, calculated the Engabreen to carry 400000 cub.meters of gravel a year, which corresponds to an erosion of the underlay of 1 1 millimeters a year. Rekstad also measured the silt carried along by some of the rivers rising in the Svartisen glaciers, and basing his calculations on these measurings, found that the Svartisen rivers jointly, carrying 18 mill. cub.meters of water a day during the summer, are transporting 1000 tons of silt 2 day, and during the whole year 120000 tons. The calculations of the waterbearing of the rivers agree well with those, which are deducible from the normal quantity of rain of tne district. Alterations of the Glaciers. (ilacial 3triN ancl block tran3port from tne lateBt zlacial epocn BNOW, tnat tne ice area of 3vartiBen in tne po3t zlacial perio6 can not ti2ve been ok 2 mucn extent, tnan 13 by noxv tne caBe. I^ezarciinF tne alteration3 of tlie clurinz tke l2teBt centurie3 nave Bever2l Bt2tementB. Lnz2breen i8now Bitu2teci 2t 2 ciiBt2nce of 800 meterB from tne Bea. Olcl people of tne l-iolanclBfjorci tell, tdat tke at tbe bezinnin^ of tne laBt centurv reacnec! cio>vn to tne 3ea. l^rom tnat time, nowever it N3B clravvn back^varcl, but witn 3mall puBkeB for^varc! now anci tden. 1723 tne 3vartißen 28 >vell 23 tlie otlier Blacierß of tne country, macle 2 larze PUBN forward, I^n^2 breen 2clvancecl burvinz a farm, 3torßtensren, 3ituatecl at tne 3mall bay towar6B >vliicli tbe zlacier >vaß cominz cio>vn. In tne autumn, at tne time tne corn W2B to be cut, tke ice Buciclenlv 106 advanced so close upon the houses that the inhabitants had to leave, and shortly afterwards the ice buried the farm. At the same time tke neighbouring farm, Fondøren, was damaged by the ice. Before that time the ice must have been stationary and had probably been so for a very long time, as otherwise people would scarcely have settled in front of it. From the last century we have several good observations and measurings of the condition of Engabreen, and since 1909 measurings have been done every year in order to make sure of the exact situation of the ends of the two glaciers Engabreen and Fondalsbreen. The result of these measurings are stated on pageBs. Subterranean Watercourses and Limestone Caves. Subterranean watercourses are very common in the North- Norwegian limestone layers. They are seen so frequently that between Ørtvann and Bjellånes in the Dunderland valley no less than 30 subterranean watercourses are found, and above Bjellånes they are very common too. The surface of tke limestone can be exceedingly rugged, and where subterranean caves and passages occur in the interior, their roofs often fall in. The subterranean course of the river Plura through tke limestone below lake Kalvatnet, can be traced by a series of large hoies, at the bottom of which the river can be seen. Trollkirken (Ogre church) is an enormous semi circular vault, widening out downwards, with the rock protruding above, forming an enormous overhanging rocky roof. Below is a large talus consisting of boulders fallen down and forming a rampart in front ok the rocky porch. A little farther up the watercourse i3 a similar fall in. A third depression called Stein ugleflåget, i3 forming an enormou3 crater-3kapea! hole, the bottom of xvkick is about 80 meters below the rim. In spite of the probability that the river i8 running directly beneatk tke bottom, the rush of it cannot be heard. >X^kere tke river 3 kave tåken ne>v cour3e3 vvitkin tke lime3tone, tkeir Bubterranean becl3 are remaininz 28 more or le3B irrezuwr 02332^8. In tke l2rze limeßtone l2yerß manv of tke abancioneci Bubterranean beciß kave 288ume6 verv lar^e climen3ion3. dk2r2cterißtical i 8tkeir br2nckinz 2ncl tkeir ri3inz 107 2ncl falling tnrouzn tne mountain, wnicn osten ma^6B it cliNcult to clecicle in wnat 6irection tne water waß running. In tne region nortn of lake I^anzvatnet are foun6 2 lot of limeBtone caveB, formecl by Budterranean W2tercourBeB. In place3, wnere tne water N2B been uncler preBBure in tne p2BB2^eB, it N3B nollowecl out tne rock, partis by meanB ofcnemical zoiution, partis by wnirlinz 3toneB. The best known cave is Grønligrotten, situated near the farm Grønlien east of Rauvasså river. It has two entrances in 2 steep mountain side about 200 meters above the bottom of the valley. The cave con3j3tB of 2 wide-branching system of passages, sloping inwards and downwards. The biggest depth is 107 meters below the entranco, and the joint len^tn of the passages amounts to about 1500 meters. In some of the passages a brook i3 running. The zreater part of the cave i8 Bituateci on the doun6ary detween the lime3tone and the BcniBt overlavinz it, tne rook of tne C2ve to nearlv all itB extent conBiBtin^ of Bcni3t. In l^2mmerne3tl2Bet, Bituate6 in 2 nortn to Boutn Btrikin^ lime3tone laver near lake Lan^vatnet, a number of limeBtone C2veB are founcl. di^eBt one i 8l^ammerneBzrotten, witn IXvzrotten connecteci to it. Bnown on tne map (pa^e 9l) 4 entranceB are lea6inz to tne caveB, vvnicn are Bituateci alonz tne lower boun62rv ok tne limeBtone, between tniB an6tne LcniBt. tne limeBtone laver i3Blopjn^ from Boutn to nortn tne nizneBt Bituate6 entr2nceB 2re founcl at tne Boutnern enci, ancl tne limeBtone laver al3o Blopin^ from weBt to eaBt into tne mountain, tne paBBa^e3 of tne inmoBt part of tne cave BVBtem are loweBt. 2 vvnole tne caveB conBiBt of a Bin^le, crookecl an6 nearlv undr2ncnecl p23828e, 3ometimeB leaclin^ inwarclB into tne mountain, BometimeB a^ain approacnin^ tne mountain Nank. l^ortn to Boutn running crevaBBeB Bnow, tnat in p23t azeB lar^e quantitie3 of water N2ve deen running tnrou^n tnem, tne 02ve3 2re, nowever, clrv by now. 3NOWN on tne M2p, 2 zreat manv le3B known C2ve3, beBicleB tne 2dove mentionecl, 2re founcl in tneBe 6i3trict3. PLANCHER Norges Geol. Unders. Nr. 136. PI. I. Fig. 1. Det innerste av Nord-Rana fra An fiska mot Mo. Granskog. G. H. 5. aug. 1930 Fig. 2. Fra Grønøy. Furu. G. H. juni 1918. Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?I. 11. Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?l. 111. DJD c la U o o > t£ «g u 5 > <5> 3 _« cd 3 1 °' t/) M il c/) 1> CL CL 7) 155 c 5 on S 5 Z Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?I. IV. v c c £OJ C C/J ¦odj E o ro z « « d 1 S s « 2 2 'v " u- — 0) 2 2 In c« O — Di .«i. i s - s D -a u > t m > Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?l. v. < "o E T3 E 4) T3 T3 03 c T 3 lic a: w> .«a « r: « i s? • o et ta o c o s 5 Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?I. VI. I Norges Geol. Unders. Nr. 136. ?I. VII. _rt to ±& (LI OS do ¦up Ol B aj OJD C UJ cd v c i) p c biD C NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKEL «» NORGES3 GEOLOGISKE UNDERSØKE SE. Geologisk Generalkart i 1:250000 OSLO 1932. Blad Rana. 4° 30' 5° 30' V o o '« Darvoro t-.? / i J r 7J I r I .Jf • .*: r ,f 327 «V J nn< J""—^ !i-fi / K>2: < \\ >o å ¦j. {.•', U ..V N txhakk j' \} x f" I 553 s\)otraix - -< i i sae -StoZ-i l\. <.;i V\X' hi > i l^å r>_m* ' ', cfSJ-^ M V wen. • F ' \ tt*r °A '.'>'« , / V ' . /,> °N T'23G •vi. «Os \ ;.> ,""• ¦^r i°«^ 11 ::——v \ 1\ 591 ) * W», N3Q6 7 F ' .13 ¦._ ap"**] v», d^Ht !.. t*»A*. / I 5^ _ s ««.."si* z-' K L1L 1 v^ v /^3 f*/^\ r^r^., J--:/ ¦ \ . tuÅ'l i .^ / 0.1 tL fli ii -J i to- V4r .^ - - : 3«! "j I (/ -S2i Sl k-'l *^ ; Kl f . / I.^-^— ' J i ' X >?,?>' it 5 / l> rw f T<>Uatu i l- :oV. i -'- :•, Y ¦ " i . "i m Sy ' < • li- m k. : \ TVSV) ¦"•- •TVT6 ' M i^ci -'" ¦' 2Jjr* u>< i f*. i. \ _/ /^ i W] ' issa y *¦ \ a i i (^H^ i\Z lå fSå MHW M ¦^ . i \ ios m 'cM K , i >sv r • t- / ! f / I i 7 I i u 5 . l. : o ' ' ; :<7 W 7^ L > i -ff/5 \ _ V"-e -. '•'•''VÅ r vofiVuEr6Xn —^^^ >r ' i oox ~-, ' J v t N Mi i ': «>«'> 1 > 60S T».»t«J •"J M>7««^«<' ?v s) i< x s^ k'* ,'« v^^&v.':V?M 1«« I -_ ¦ ¦ r XAOO^I pøl !>7. .I^^. . fcs M i DW "¦ii (•V? v* fe*. !i?7^ f-/ ¦ .< -,;1 5m ,:> ;.. \So> nos \V N in MW «V V& xX, Xv ) fei w»o \iMiM* > -~-^^ /""S;. I ta m \4 rø 231 : -^ _^_—^ Wii^fi x' ¦ ' ¦ ¦f ¦ ¦ : :" ¦poV '- W ?•'•'"' W 3 ¦<: 69 W r229r 229 X H' ;'3;'3 .jr?? ,;\ 1^S^^^ : >\ S^-vStovséWt 3 .«» f (Ecvuxa jjiM ri r228 /•. W 1809 ?H2i V • ;;¦ W fta «•.-¦ », i &< '' H^«T>ÆfV f. , ."i " =iA P ' V ¦ ! xs» M OØM 4- ¦¦?V /.-.» v * • 9^ U X- 4= s.'»/:lM^? mm il.' • fV'*'. S • • - 2ZG 0, s»*' i* L?« I c,ai A 11 latruxtjåii^' '^U'-^"^'^ ti i 139(1 i IB >! fe ?^? ''»!> 0 ' ? . 7, . Js .^ • ' ' ? .. n f" I**7 [ ) 7 > ' ... ««« I ¦ * o I kO* frø o r 22t ¦ W fe jf C / /J « *T r~ *• v < o 5w3 ; • ¦ I Jjw>^!Z°^ 7**^* ¦•v .v«^s-^ »»/N i, *^7 jr fWfMJJ- :v .-.' 1009 M^ ssaH!)«> ! «b ,1 ) >^2^M'¦¦¦•^ |2Z3 M < , 2!f / V i.' 67T Æx> K!ftjsx)* 'H ' N >^^ »>^,/, W 865 4^«mo«*M s^ -* i !fj •v-. v\i sAP -< ,c>:> ,'.' :r221:r221 '• I ] "\ _, 639 'ssi N'"S2O X V lA -^vramfirSr sas aw. I . NP2I9V \sv^\ V^T v \ /LråoaWitttO^ 'aMnaset 12» 0 o «-. T^ v_ ' ¦=», > Q V ioUebdcken, \ fy V Snåsnyfø f % rdc/staby $xM\, X- X-^ \ 1609 „ \ "" >^ • N 520 4- ¦2-J» \/ 138* > . a ) SUvntofr X? Go^ok\^ \^- firasootavA yCVuiabcM € v. , sas e \ "\ SiJ-bnasrundFjållstLUia, \ 4 1137UH? > «.* aeié fe •I %\ f Nr2liN r 21i »« 'O"O *!•* o<£3 s«€å-vo^ A7 ibatii ?Jb ' 1^ 627 tJr r^W V. V TcvrxvajsVo tJSO ' » MW mn ®_ iD ; Q&j-skA/yQiwnj 30' 5° 30 0' t° Kontur, skrift og kurver efter landgeneralkart Rana. l- 250000 Geologisk manuskriptkart tegnet av G. Holmsen. Målestokk ioInn -< Skuringsstriper 10 5 0 Havavleiringer Geologisk beskrivelse, se Norges Geologiske Undersøkelse Gneis ' -1 T—tT 1 : "mil 1 ' ' ' 0',5 ' ' ' ' ' ' o i geogr. og elveavleiringer under M. G. U