Detaljreguleringsplan for Beltlia Boligområde Planid 8062, Rana Kommune Fastsatt Av Utvalg for Miljø, Plan Og Ressurs I Sak 32/17, 27.04.2017

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR Detaljreguleringsplan for Beltlia boligområde PlanID 8062, Rana kommune Fastsatt av utvalg for miljø, plan og ressurs i sak 32/17, 27.04.2017

FORSLAGSTILLER Nordre Eiendom AS

EMNE Planprogram

DATO / UTGAVE: 05.04.17 Forslag sendt kommunen for saksbehandling DOKUMENTKODE: 417139-PLAN-PBL-004-rev02

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 2 av 20

Forord Nordre Eiendom AS er forslagsstiller til reguleringsplan for Beltlia boligområde ved Ytteren, i Rana kommune. Multiconsult er engasjert som plankonsulent for å bistå med planprosess og utarbeidelse av planmateriale iht. plan- og bygningsloven. Vegar Alterås er oppdragsleder hos Multiconsult. Stein Rune Øijord er ansvarlig hos Nordre Eiendom AS. Hensikten med å utarbeide reguleringsplan er å legge til rette for utvikling av nytt boligområde i Beltlia på Ytteren. Mesteparten av området som ønskes regulert til boligområde er avsatt til formålet i Kommunedelplan for Mo og omegn. Forslagsstiller ønsker å endre utbyggingsområdet for å få utnyttet terrenget og få best mulig massebalanse. Endringene av utbyggingsområde berører mer enn 15 dekar og det er derfor krav om konsekvensutredning (KU) og planprogram. Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1 Planprogram. Vi henviser også til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av 1.1.2015, vedlegg IV «Rammer for innhold i konsekvensutredningen», som beskriver relevante tema for utredningen.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 3 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram INNHOLD

RAPPORT

OPPDRAG Reguleringsplan Beltlia DOKUMENTKODE 417139-PLAN-PBL-004 EMNE Planprogram TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Nordre Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Vegar Alterås KONTAKTPERSON Stein Rune Øijord UTARBEIDET AV Sissel Enodd ANSVARLIG ENHET 3032 Midt Arealplan og landskap

02 05.04.17 Forslag sendt kommunen for saksbehandling Sissel Enodd VeA 00 16.3.16 Forslag sendt på høring og offentlig ettersyn MAMG/SWF VeA REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 4 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram INNHOLD

INNHOLD

1 Innledning ...... 6 1.1 Bakgrunn ...... 6 1.2 Om planprosessen og planprogram ...... 6 1.3 Om reguleringsplan ...... 6 2 Planområdet ...... 7 3 Formål med planarbeidet ...... 8 3.1 Bebyggelse og anlegg ...... 9 3.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur ...... 9 3.3 Grønnstruktur, LNFR-områder og vassdrag ...... 9 3.4 Faresone ...... 10 4 Overordnede rammer og gjeldende planer ...... 11 4.1 Statlige planretningslinjer ...... 11 4.2 Kommuneplanens arealdel ...... 11 4.3 Reguleringsplan ...... 12 5 Utredningsbehov ...... 13 5.1 Kulturminner og kulturmiljø ...... 14 5.2 Naturmangfold...... 14 5.3 Friluftsliv ...... 15 5.4 Landskap og estetikk ...... 16 5.5 Forurensning ...... 16 5.6 Vannmiljø ...... 16 5.7 Sikring av jordressurser (jordvern) ...... 17 5.8 Samisk natur- og kulturgrunnlag ...... 18 5.9 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger ...... 18 5.10 Folkehelse ...... 18 5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ...... 19 6 Planprosess, medvirkning og framdrift...... 20 6.1 Politisk behandling ...... 20 6.2 Organisering av planarbeidet ...... 20 6.3 Informasjon og medvirkning ...... 20 6.4 Framdrift ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Alle foto er tatt av Multiconsult ASA om ikke annet er oppgitt.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 5 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 1 Innledning

1 Innledning

1.1 Bakgrunn Hensikten med planen er å legge til rette for utvikling av nytt boligområde i Beltlia på Ytteren. Området ligger ca. 4 km nord for Mo i Rana sentrum, i Rana kommune. Intensjonen er å legge til rette for utbygging av et betydelig antall boenheter i ulike størrelser og typer, ny barnehage, tilhørende infrastruktur og grønnstrukturer som gir god atkomst til marka, også fra eksisterende boligfelt.

1.2 Om planprosessen og planprogram Planprosessen gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven (PBL). Rana kommune anbefalte i oppstartsmøte den 20.01.15 at det startes arbeid med reguleringsplan. Det er krav om konsekvensutredning for planen, jf. forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Første fase i planarbeidet er utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal i henhold til § 4-1 i PBL, redegjøre for: 1. Formålet med planarbeidet 2. Hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn 3. Behov for utredninger og aktuelle alternativer 4. Planprosessen med frister, deltagere og opplegg for medvirkning Planprogrammet er utarbeidet på grunnlag av kjent og tilgjengelig informasjon som er hentet fra en rekke kilder, som offentlige nettsteder, gjeldende arealplaner, samtaler med grunneier og kommunen, befaring osv. Forslag til planprogram var sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 16.03.16 til 30.04.16. Høring og offentlig ettersyn, og oppstart av planarbeid, ble kunngjort på www.multiconsult.no, www.rana.kommune.no og i Rana Blad. Offentlige myndigheter, registrerte grunneiere og festere i planområdet, og ev. andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, ble varslet med brev. I hørings- og innspillsperioden kom det uttalelse fra 6 offentlige myndigheter og 5 private. Forslag til planprogram er revidert etter høringsperioden. Forslag til planprogram og høringsuttalelser er oversendt til Rana kommune for saksbehandling den 05.04.17.

1.3 Om reguleringsplan En reguleringsplan består av et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse/ konsekvensutredning. Reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i PBL § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom det ikke hefter innsigelse til planen.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 6 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 2 Planområdet

2 Planområdet Planområdet ligger ca. 4 km nord for Mo i Rana sentrum, i Rana kommune. Planområdet er ca. 210 daa og omfatter hele eller deler av eiendommene gnr. 131 bnr. 1, 4, 6, 27, 185 og 455. Ytteren Planområdet er i dag stort sett skogkledd med blandingsskog. Sør og Båsmoen vest for planområdet ligger boligområder, Ytteren skole og Ytteren Selfors miljøbarnehage. Det går flere høyspenttraseer gjennom planområdet. Ranfjorden Innen planområdet er det en Gruben høydeforskjell på 90-100 meter. I Mo nordøst er området høyest med en kotehøyde på omtrent 120 meter, mens det er lavest i sørvest med en Figur 2-1 Oversiktskart som viser beliggenheten for kotehøyde på 20-30 meter. planområdet, på Ytteren nord for Mo sentrum. Planområdet vist med stiplet sirkel.

Figur 2-1 Ortofoto av planområdet. Hvit stiplet linje viser planavgrensning.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 7 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 3 Formål med planarbeidet

3 Formål med planarbeidet Hensikten med planen er å legge til rette for utvikling av nytt boligområde og ny barnehage i Beltlia med tilhørende infrastruktur og grønnstrukturer.

Figur 3-1 Prinsippskisse for utvikling av veg- og grønnstruktur, boligområder og barnehage i Beltlia.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 8 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 3 Formål med planarbeidet

3.1 Bebyggelse og anlegg Beltlia ligger inntil bydelen Ytteren, heller mot sør og er attraktivt med bl.a. god utsikt og solforhold. God turvegatkomst til marka, friluftsområder, tilpasning veger til terrenget vil være viktige premisser for utforming av byggeområder og tomter. Intensjonen er å regulere området for utbygging av et betydelig antall boenheter i ulike størrelser og typer. Det er aktuelt å regulere for frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Den mest konsentrerte boligbebyggelsen vil sannsynligvis bli lokalisert i nedre deler av planområdet og mindre konsentrert utbygging med småhusbebyggelse i de øvre deler av området. Arealer til lekeplasser og uteoppholdsarealer for den nye boligbebyggelsen må ivaretas. Ny tomt for barnehage er foreslått plassert rett øst for kollen/grøntdrag mot eksisterende bebyggelse i Vinkelen og Karvebakken, som vist i figur 3-1. Barnehagetomta på prinsippskissen er ca. 4,6 daa og er beregnet for barnehage med 4 avdelinger eller ca. 80 barn. Det er forutsatt en del oppfylling for opparbeiding av tomta og barnehagen vil følge arrondert terreng. Parkeringsplass kommer i tillegg til barnehagetomta.

3.2 Samferdsel og teknisk infrastruktur Statens vegvesen håndbok N100 skal legges til grunn for utforming av veger. Veier må dimensjoneres for tømmerbiler frem til lunneplassen. Atkomst til området planlegges fra Karvebakken. Fra Karvebakken til atkomsten til ny barnehage planlegges en offentlig samleveg med fortau. Stigning skal ikke være større enn 6 %. Videre planlegges private veger. Fra atkomsten til barnehagen og oppover til midten av feltet planlegges atkomstveg med fortau, uten direkte avkjørsler. Det vil i nedre del av området være behov for interne atkomstveger i boligfeltene. Loftfjellvegen kobles til denne vegen. Omtrent ved midten av feltet deles vegen i to mindre atkomstveger og det tillates direkte avkjørsler.

3.3 Grønnstruktur, LNFR-områder og vassdrag Kommunedelplanen viser hensynssone friluftsliv i planområdet. Det er viktig å ivareta turveg/skiløype til Ytterenmarka og nærturområde, både for beboere både i de eksisterende og nye boligområdene. Prinsippskisse for utbygging viser turveg/skiløype til Ytterenmarka i vestre del av planområdet. Turveg legges på bru over den nye samlevegen i nedre del av området og videre til eksisterende turveg til Ytterenmarka. Muligheter for parkering for bruk av turvegnettet i Ytterenmarka skal ivaretas gjennom sambruk av parkeringsplass til barnehagen. Nærturområdet ved turvegen i nedre del av området skal ivaretas. Det nye boligområdet planlegges med gjennomgående grønne korridorer på tvers i terrenget. Disse skal ivareta bekker, lede overvann, kunne være snarveier og enkelte steder ev. utvides til felles lekeplasser. Den største og korridoren vil være langs Kvernhusbekken, ned til bekken går inn i vanntunnel. I Mølnhusdalen, er det skissert et større friareal enn det som er vist i kommunedelplanen. Området ligger i et søkk sørvest i planområdet og kan oppleves litt mørkt og innestengt. Ny barnehage bygges like ved. Det vil bli vurdert om overskuddsmasser kan brukes til å fylle opp øvre del av Mølnhusdalen, utover arrondering av barnehagetomt. Vinterstid kan det bli et fint område for skilek og aking. Atkomst til vanntunnelen går gjennom området og skal være tilgjengelig for Statkraft ved behov for vedlikehold. Friområdet/parkeringen ved barnehagen vurderes brukt som mulig fordrøyning ved eventuelt overløp i Kvernbekken. Inntak til krafttunnel i Kvernbekken vil også utbedres, for å forbedre inntakskapasitet og vedlikehold ved flom.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 9 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 3 Formål med planarbeidet

Knausen/nærturområdet ved avkjøringen fra Karvebakken beholdes. Dette gir et sammenhengende grøntområde mellom eksisterende bebyggelse i vest og ny barnehage/bebyggelse. Planen må ivareta eksisterende lunneplass og atkomst til marka for skogsdrift under høyspentledningen, vest i planområdet.

3.4 Faresone Helgeland kraft har en 22 kV og en 132 kV luftlinje som krysser planområdet. Høyspentlinjene medfører strålingsfare og legger begrensninger på utbygging i nærheten. Iht. bestemmelser i kommunedelplanen vil den eksisterende høyspentledningen bli ivaretatt med en 100 m bred faresone for høyspenningsanlegg.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 10 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 4 Overordnede rammer og gjeldende planer

4 Overordnede rammer og gjeldende planer Utarbeidelsen av planforslaget vil forholde seg til gjeldene lover og regler for utvikling av området.

4.1 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Av aktuelle statlige planretningslinjer nevnes:  Barn og unges interesser i planlegging, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T – 2/08  Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T – 1442  Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T - 1520  Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer

4.2 Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Mo og omegn (KDP), vedtatt 16.06.2014 viser aktuelt planområde til fremtidig boligområde, friområde, hensynssone friluftsliv og faresone (høyspenningsanlegg). I KDP er det lagt vekt på fortetting som strategi. For å utnytte eksisterende og nye utbyggings- områder på en god måte, skal det legges opp til høy arealeffektiv utnyttelse. Utnyttelsesgraden er ikke bestemt i KDP, men skal vurderes i hver enkelt reguleringssak. Beltlia er ett av de fire nye områdene der boligutbygging er foreslått. Planbeskrivelsen sier at området «ligger syd/vest-vendt med svak helling. Nærhet til Ytteren tettsted som har aktivt idrettsmiljø, barneskole, nærhet til friluftsområder, forretning innen mat og møbler, bensinstasjon, legekontor og apotek. For å ivareta friluftsområdene må det lages en samlevei opp til nytt startpunkt for friluftsområdet, og det må anlegges parkeringsplass for de som skal bruke området. Det må være gangveg til samme sted, men lagt utenom veger, og i størst mulig grad skjermet fra boligfeltet slik at det oppfattes som en turveg. Bekkeinntak må ivaretas og om nødig sikres». KDP krever at det avsettes tilstrekkelig areal til barnehage i reguleringsplanen dersom det reguleres til boliger. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Mesteparten av området som ønskes regulert til boligområde er avsatt til boligbebyggelse. For å få utnyttet terrenget og få best mulig massebalanse, vil planforslaget sannsynligvis inneholde endringer i forhold til kommunedelplanen. Nødvendige justeringer til KDP Mo og omegn vil bli gjort ved neste rullering.

Figur 4-1 Utsnitt av kommunedelplan for Mo og omegn.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 11 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 4 Overordnede rammer og gjeldende planer

4.3 Reguleringsplan Mesteparten av planområdet er ikke regulert tidligere. Mindre deler av området berører deler av følgende reguleringsplaner: Id 8024  Karvebekken, planid 8024, ikrafttredelsesdato 19.4.1983  Kommunegården Ytteren, planid Id 8022 8022, ikrafttredelsesdato 23.2.1982 Planområdet grenser til følgende reguleringsplaner:  Laukstø - Beltlia, planid 8016, Id 8016 ikrafttredelsesdato 10.03.1977

Figur 4-3: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området (www.polarsirkelportalen.no). Vedtak av ny reguleringsplan vil erstatte og oppheve de deler av dagens reguleringsplaner som vil ligge innenfor planområdet til ny reguleringsplan. Det vil være arealer som er regulert til friområder og lunneplass som vil bli direkte berørt av ny plan.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 12 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5 Utredningsbehov For å få et godt beslutningsgrunnlag, skal endring av arealbruken og forslag til nye utbyggingsområder konsekvensutredes, dvs. at virkninger på miljø og samfunn skal vurderes før reguleringsplanen kan vedtas. Ev. avbøtende tiltak skal beskrives. Enhver endring av arealbruken vil ha noen positive effekter og noen negative. Positive og negative effekter skal avveies mot hverandre slik at en god beslutning kan fattes. Utgangspunkt for arbeidet med KU er spørsmålet: "Hvilken kunnskap trenger vi for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk?” Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene vil følge en generell trinnvis fremgangsmåte: 1. Avgrensning av utredningsområdet og eventuelt influensområdet, avhengig av utbyggingsformål og hvilket utredningstema som studeres. Eventuell inndeling av området i hensiktsmessige delområder, avhengig av tema, kompleksitet og det aktuelle området. 2. Områdets verdi vurderes på bakgrunn av innsamlet data og inndelingen i delområder. Materialet skal viser hvordan verdivurderingen er foretatt, og hvilke kriterier som har ligget til grunn for vurderingen, slik at verdisettingen blir etterprøvbar. For de tema der det finnes omforente verdikriterier benyttes disse. 3. Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0- alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbyggingen. Utredningen skal beskrive både de virkninger som følger av selve arealbeslaget og de virkninger utbyggingen har for influensområdet. 4. Konsekvensene av den foreslåtte utbyggingen for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med utbyggingens omfang. Det viktige her er i hvor stor grad de definerte verdiene for det aktuelle temaet blir påvirket av utbyggingen. 5. Samlet vurdering av konsekvens for utbyggingen baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen. Det skal redegjøres for hvilke vurderinger som ligger til grunn og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen begrunnes slik at grunnlaget for vurderingene er etterprøvbare. Områder av nasjonal verdi eller stor regional verdi vektlegges ved sammenstillingen av konsekvenser. Forslagene vurderes opp mot målene i kommunens strategi for fremtidig arealbruk, og det skal synliggjøres om forslagene avviker fra føringene som gis der.

Konsekvenser rangeres etter en tredelt skala: Ingen negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Store negative konsekvenser

Det er satt opp en oversikt over hvilke tema som skal vurderes under. Dersom annet ikke er beskrevet, vil utredningen basere seg på informasjon fra allerede kjente undersøkelser og egne befaringer.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 13 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5.1 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er registrert en kullgrop i planområdet (id102606), nord for Kvernbekken. Kullprøver viser en datering yngre enn 1665, derfor er ikke kullgropa automatisk fredet. Det er også registrert ett automatisk fredet kulturminne i Stordalen nordvest for planområdet. Det er en kullgrop (id 102611) fra jernalder- middelalder, illustrert med rød prikk på kartet. Sametinget kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Nordland fylkeskommune ser ingen konflikt med kjente verneverdige kulturminner, men vil ta stilling til ev. behov for arkeologisk befaring når planforslaget foreligger.

Figur 5-1 Kartskisse som viser kulturminner. R med rød prikk viser automatisk fredet kulturminne, og R med hvit prikk viser kulturminne som ikke er automatisk fredet. Begge funnene viser kullgroper. Kilde: Askeladden.

5.2 Naturmangfold Naturbasen viser at den sørøstlige delen av planområdet er registrert som en svært viktig naturtype (A-verdi) med rik edelløvskog. Planområdet er befart og er beskrevet som en svært hogstpåvirket granskog uten gammelskogsstrukturer med lang kontinuitet som er viktig for høyt biologisk mangfold. Dette innebærer at potensialet for sjeldne og truede arter knyttet til granskog og skog generelt er svært lavt. Området vurderes til å ha lave naturverdier knyttet til naturtyper og sjeldne og truede arter. Det er ikke gjort funn av kalkberg eller grotter under befaringen. Arealet som i Naturbase er avgrenset som en naturtype rik edelløvskog er sannsynligvis en feilregistrering. Konsekvensutredningen vil belyse i hvilken grad de foreslåtte tiltakene/arealbruken påvirker naturmangfoldet ut fra kjent kunnskap. Naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og vilt vil bli prioritert i utredningen. Det vil legges spesielt vekt på nasjonalt og regionalt verdifullt naturmangfold.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 14 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

Konsekvensutredningen vil belyse de generelle prinsippene for bærekraftig bruk i naturmangfoldloven (§§ 8 – 12), inkludert en vurdering av samla belastning. De foreslåtte tiltakene vil også vurderes i forhold til forvaltningsmålene for naturtyper og arter (§§ 4 og 5).

5.3 Friluftsliv Planområdet ligger innen det som kan betegnes som et bymarksområde for Mo. Naturbasen viser Friluftsområdet Karvebakken som svært viktig nærturterreng (id FK00006372). Området er mye brukt av barnehager og skoler hele året. Ytterenmarka (id FK00006315) er klassifisert som viktig, og er mye brukt til trim, friluftsliv, og høsting av bær og sopp. Hovedinnfallsporten til Ytterenmarka er skogsveien som starter i Karvebakken. Vinterstid blir skogsbilveiene preparert som skiløyper (kilde: godtur.no, skisporet.no).

Ytterenmarka

Karvebakken - nærturterreng

Figur 5-2: Kartlagte friluftslivsområder angitt med verdi. Mørk rød farge viser svært viktig friluftslivsområde, lysere rød viser viktig friluftslivsområde og lys rød viser registrert friluftslivsområde (kart.naturbase.no). Utredningen vil med utgangspunkt i kjent kunnskap i kommunens kartlegging og verdisetting av friluftsområder belyse i hvilken grad tiltak vil påvirke mulighetene til og å drive friluftsliv og påvirkning av områder som er verdifulle for friluftslivet. Utforming av planen vil legge vekt på å ivareta grønne korridorer, snarveger, nærturområdet og turveg med god atkomst til marka.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 15 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5.4 Landskap og estetikk Landskapskartlegging Nordland vil bli lagt til grunn for verdisetting av område. Planområdet har en høydeforskjell på 90-100 meter med fall mot sørvest. Nordøst for området stiger terrenget videre oppover mot Risfjellet (510 moh.). Planområdet er skogkledd, men åpent langs høyspenttrase. Anlegging av veger og boligutbygging vil kreve inngrep og omarbeiding av terrenget. Best mulig utnytting og tilpasning til terrenget vil bli vektlagt. Det er foreløpig beregnet at det vil bli et masseoverskudd i området. Det vil bli vurdert om overskuddsmasser kan brukes til å fylle opp øvre del av Mølnhusdalen, sørvest i planområdet. Utredningen vil belyse hvordan tiltaket, spesielt vegtraseer, vil påvirke omgivelsene og landskapet, både nærvirkning og fjernvirkning. Det utarbeides 3D-modell/terrengmodell som synliggjør virkningene i landskapet, sett fra relevante ståsted.

5.5 Forurensning Temaet omfatter støy, utslipp til luft og forurensning av grunn og utredes i utgangspunktet ut fra kjent kunnskap fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen, eventuelle kommunale registreringer om forurensningskilder som påvirker planområdet. Utbygging av et betydelig antall boenheter i ulike størrelser og typer i Beltlia, vil medføre økning i trafikk og trafikkstøy i eksisterende og i nytt boligområde. Utredningen vil omfatte støyvurderinger iht. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 og vurdering av behov for avbøtende tiltak. Støyutredningen også skal omfatte det eksisterende gatenettet i Karvebakken og Langdalen, og ev. avdekke behov for avbøtende tiltak her. Luftkvalitet er en utfordring i Rana i dag. Utbygging av boliger vurderes ikke å ville forverre situasjonen og temaet utredes ikke videre. Aktuelt utbyggingsområde er utmarksområde. Det er ikke grunn til å tro at det kan være forurenset grunn innenfor planområdet og temaet utredes ikke videre.

5.6 Vannmiljø Det er i dag problemer med vann i grunnen i boligfeltet sør for utbyggingsområdet. Dagens system har ikke tilstrekkelig kapasitet, noe som medfører mye vann i grunnen/høy grunnvannstand i perioder med mye nedbør og snøsmelting. Det vil bli utredet om friområdet/parkeringen ved barnehagen kan brukes som mulig fordrøyning ved eventuelt overløp i Kvernbekken. Inntak til krafttunnel i Kvernbekken vil også utbedres, for å forbedre inntakskapasitet og vedlikehold ved flom. Det antas å være god kvalitet i dagens vassdrag. Vannforskriften stiller krav til tiltak for å hindre negativ påvirkning av vann og vannkvalitet. Vannmiljø utredes i henhold til vannforskriften § 12 da planen vil omfatte nye aktiviteter eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke nås, eller at tilstanden forringes. Utredningen skal vise hvordan overvann i området skal håndteres og ivareta nødoverløp ved bekkeinntak i Mølnhusdalen samt vise hvordan helhetlig VA-anlegg kan gjennomføres. Det skal utarbeides en teknisk plan/ledningsplan som viser løsninger knyttet til vannforsyning og avløp, og overvann, inkludert oppsamling av vann fra tre bekker i Beltlia til Ranelva.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 16 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5.7 Sikring av jordressurser (jordvern) Størsteparten av planområdet består av barskog og domineres av gran (kilde: skogoglandskap.no). Planområdet er et aktivt skogbruksområde. Mye av skogen ble avvirket på 1980-tallet og tilplantet med gran. Ytterenmarka brukes som beiteområde for sau og storfe, dette gjelder hovedsakelig arealer øst for planområdet (kilde: godtur.no).

Høyspenttrase

Coop Extra Ytteren

Figur 5-2 Flyfoto viser det skogkledde planområdet. Skogen er ryddet ved høyspenttrase. Kilde: Norgeskart.no, 22.02.16.

Endringer i arealbruken og betydninger for skogen som ressurs vurderes. Ved omdisponering av jord- og skogressurser vil følgende bli utredet:  Arealomfang  Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet)  Driftsmessige konsekvenser, f.eks lunneplass og atkomst for tømmerbil Utredninger skjer med utgangspunkt i arealressurskart (AR5), Skogportalen og driftsplankart for området fra kommunens landbruksavdeling.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 17 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5.8 Samisk natur- og kulturgrunnlag Reindriftskart (nordlandsatlas.no) viser at planområdet ligger innenfor Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Det er vist flere årstidsbeiter innenfor eller i nærheten. Temaet vurderes å være avklart gjennom kommunedelplan for Mo og omegn og utredes ikke videre.

Figur 5-7: Reindriftskart viser flere årstidsbeiter for Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrikt både innenfor og i nærheten av planområdet (kilden.nibio.no).

5.9 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Det vil bli en økning på trafikken i Karvebakken, Langdalen og på fylkesvegen. I anleggsperioden vil Mølnhusdalen kunne bli brukt til anleggstrafikk og massetransport. Utredningen skal beskrive forventet trafikk som følge av ny barnehage og nytt boligområde og vurdere dimensjonering og utforming av vegsystem som følge av forventet trafikk. Utredningen må også belyse forventing økt trafikk i på veger i eksisterende boligområder og hvordan trafikk til/fra området kommer til å flyte i krysset Karvebakken - Langdalen, og i krysset ved Esso, Langdalen og Nesnavegen (fylkesvegen). Videre skal løsninger og konsekvenser for skoleveg og kollektivtrafikk vurderes og beskrives. Det skal også redegjøres for persontransportbehovet og antatt reisemiddelvalg i området. Utredningen vil vurdere kapasitet, sårbarhet og beskrive løsninger for energiforsyningen. Miljøvennlige energiløsninger skal vurderes.

5.10 Folkehelse Temaet omfatter en beskrivelse av hvordan endringer som foreslås i arealbruk vil hemme eller fremme kriminalitetsforebygging, om foreslått arealbruk påvirker befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, i hvilken grad foreslått arealbruk påvirker tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelvegnett, barn og unges oppvekstvilkår og trafikksikkerhet.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 18 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov

5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Som del av reguleringsplanen skal det utarbeides en ROS-analyse. Dette er en gjennomgang av risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet, dvs. at det stilles spørsmål om det aktuelle utbyggingsområdet kan være utsatt for ulykkesrisiko og om det er spesielle utfordringer knyttet til beredskap, jf. plan- og bygningsloven § 4-3. ROS-analysen vil ikke omfatte sårbarhetstema som er konsekvensutredet. I tillegg er det en vurdering av om risikobildet endres som følge av planlagt utbygging, dvs. om tiltenkt utbygging kan medføre at omgivelsene blir utsatt for uønskede hendelser som f.eks. forurensning, eksplosjonsartet brann eller andre ulykker. ROS-analysen gjennomføres med basis i DSBs veileder for kartlegging av risiko- og sårbarhet. Arbeidet baseres på sjekklister med oversikt over og mulige uønskede hendelser og situasjoner. Mulige hendelser og sannsynligheten for at de skal inntreffe vurderes. Aktuelle tiltak for å unngå uønskede hendelser beskrives. Kjent og tilgjengelig kunnskap vil bli benyttet som grunnlag, i tillegg til forhold som kan komme fram av konsekvensutredningen. Utredning av enkelte tema i ROS-analysen er utdypet under:

Skredfare Området ligger under marin grense og det er registrert flere kvikkleiresoner i Ytteren. Sikkerhet mot skred skal dokumenteres gjennom geotekniske undersøkelser, vurderinger av områdestabilitet og ev. behov for sikringstiltak. Langsmed Kvernbekken er det markert for skredfare på aktsomhetskartet for flom- og jordskred. Aktsomhetskart for snøskred viser potensielle løsne- og utløpsområder i og i nærheten av planområdet. Utredningen vil omfatte en fagkyndig vurdering av risiko for løsmasse-, sørpe-, og snøskred, samt risiko for steinsprang. Det skal utarbeides en rapport som er tilfredsstiller krav i TEK10 kap 7.

Klimaendringer Vurderinger av mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder flom og skred vil inngå.

Gruver mv. Utbygging vil bli vurdert i forhold til gamle gruveområder/skjerp og kalkårer/grotter.

Vanntunnel Statkraft har en tappetunell i området i forbindelse med Langvatn kraftverk. Utbygging i Beltlia medfører behov for sprengning i nærheten av tunellen. Vurdere. Det vil bli gjort en fagkyndig vurdering av overdekning og bergkvalitet i forbindelse med sprengningsarbeider ved utbygging i forhold til vanntunell og risiko for skade på tunellen ved sprengning, og vurdering av ev. sikringstiltak.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 19 av 20 Reguleringsplan for Beltlia boligområde multiconsult.no Planprogram 6 Planprosess, medvirkning og framdrift

6 Planprosess, medvirkning og framdrift Figuren under viser grovskisse av planlagt planprosess. Perioder med medvirkning fra private er markert med rosa, perioder med kommunens saksbehandling er markert med blått og forslagsstiller sine perioder er markert med grått.

Kunngjøring Bearbeiding Fastsetting Utarbeiding Utvalg for Høring og Behandling Kunngjøring av oppstart av plan- av plan- av privat miljø, plan offentlig av merk- av vedtak, av planprogram på program i planforslag og ressurs ettersyn av nader og ev. 3 uker arbeid, bakgrunn av utvalg for med KU vedtar plan-forslag justering av klagefrist høring og innspill miljø, plan utlegging til med planforslag. offentlig og ressurs høring og konsekvens- Politisk ettersyn av offentlig utredning, behandling i planprog- ettersyn av minst 6 uker utvalg for rammet planforslag miljø, plan

og ressurs og kommunestyret

Feb. -april Januar - April - Juni Mars – Okt. Nov. 17 – Mars – 2016 mars 2017 2017 2017 Feb. 2018 Juni 2018

6.1 Politisk behandling  Utvalg for miljø, plan og ressurs fastsetter planprogrammet  Utvalg for miljø, plan og ressurs legger forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning ut på høring og offentlig ettersyn  Utvalg for miljø, plan og ressurs behandler merknader til planforslaget og innstiller til kommunestyret  Kommunestyret vedtar og egengodkjenner/vedtar reguleringsplanen

6.2 Organisering av planarbeidet Multiconsult gjennomfører planarbeidet og utarbeider forslag til plandokumenter på oppdrag fra Nordre eiendom AS. Rådmannen fremmer planforslag, saksbehandler og innstiller til politisk behandling.

6.3 Informasjon og medvirkning Høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan blir kunngjort i Rana Blad og på kommunen sine nettsider. Berørte parter og myndigheter vil bli tilskrevet. Plandokumenter vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider, i Servicetorget på Rådhuset og på Rana bibliotek. Høringsfristen skal minst være 6 uker.

417139-PLAN-PBL-004-rev.02 05.04.17 Side 20 av 20