ERNÆRING – Medisin – forskning – MATKUNNSKAP – oppskrifter – EVOLUSJON – TRENING Helsemagasinet vitenskap og fornuft Nr. 1 2015 6. årgang. Løssalg 90 kr

Kom i form! 9 øvelser for trening av hele kroppen

TEMA: Uvaner og avhengighet – hvordan bli kvitt dem for godt!

Returuke 10 Interpress Norge Gluten: Antibiotika: Kosttilskudd: Et godt Bli kvitt Vitaminer hjelper liv uten ryggsmerter mot avhengighet Eskimo-3 – fisk er best!

1 Velg en naturlig fiskeolje 2 Velg en stabil og ren fiskeolje 3 Velg en sporbar fiskeolje

Eskimo-3 er den rette fiskeoljen for deg som er opptatt av kvaliteten på det du spiser. Fiskeoljen i Eskimo-3 er naturlig, med samme omega-3 innhold som i fet fisk. Den holder seg stabil og tilfredstiller de strengeste normer for renhet og kvalitet. I tillegg er den sporbar og sertifisert av den uavhengige miljøorganisasjonen Friend of the Sea.

Eskimo-3 inneholder EPA- og DHA-fettsyrer som bidrar til: Eskimo-3: Vi benytter den samme fiskeolje i kapsler og flytende. Du får også kjøpt Eskimo-3 fiskeolje i en • En normal hjertefunksjon egen variant for barn, Eskimo-Kids – med en smak • Normale verdier av triglyserider i blodet barn liker. Eskimo-3 selges i helsekostbutikker • Å opprettholde et normalt blodtrykk og utvalgte apotek over hele landet. • En normal hjernefunksjon og et normalt syn

Nyhet - appelsinsmak! Vinn reise - se eskimo-3.no

1 Naturlig fiskeolje 2 Stabil og ren fiskeolje 3 100% sporbar fiskeolje Eskimo-3 er en naturlig fiskeolje som har Eskimo-3 bruker den patenterte beskyttelses- Fisken som benyttes til Eskimo-3 stammer samme andel av omega-3-fettsyrer som i prosessen Pufanox®. Dette hindrer harskning utelukkende fra regulerte og levedyktige fet fisk. Oljen er ikke konsentrert – dette og bevarer oljen stabil mot oksidasjon og det bestander. Eskimo-3 er et 100 % sporbart betyr at Eskimo-3 ikke har høyere omega-3- syrlige miljøet i kroppen. Analyser viser at produkt, med strenge kvalitetskrav gjennom innhold enn 38 % – nettopp fordi at det Eskimo-3 tilfredsstiller de strengeste normer hele produksjonsprosessen. Eskimo-3 er er slik andelen er i de sunne, fete fiskene. for renhet og kvalitet med god margin. sertifisert av den uavhengige organisasjonen Friend of the Sea.

Eskimo-3 er sertifisert av Friend of the Sea. Dette er en ideell og uavhengig organisasjon som setter en rekke strenge krav til en bærekraftig utnyttelse av havets eskimo-3.no | bringwell.no ressurser. Les mer på www.friendofthesea.org Leder

Uforstanden fortsetter, men vi gir oss ikke!

ørst og fremst takk til alle som har fulgt oss i året som gikk! Vi avrundet 2014 i Fnær økonomisk balanse og håper å redusere tidligere akkumulerte underskudd i 2015. Overskriften gjenspeiler at flere legers praksis i 2014 er i fare etter kritikk av tilsyns- myndighetene fordi de har forskrevet kosttilskudd og naturlige hormoner i stedet for syntetiske medikamenter. Legene vet at sykdom først og fremst skyldes feil- og overernæring, miljøgifter og stress! Tross politiske løfter om å satse forebyggende viderefører de blå-blå tidligere regjeringers symptombaserte helsepolitikk.

I juni 2014 opprettet helseministeren en næringslivgruppe som skal gi råd om hvordan vi kan redusere befolkningens inntak av mettet fett med 35 prosent, halvere saltinnholdet i matvarer i henhold til myndighetenes strategi fra 20111 og redusere sukkerbruken 2 Dag V. Poleszynski ”ytterligere”. Vi er ikke imponert: mettet fett er faktisk ikke skadelig, og noen grams Ansv. redaktør saltreduksjon om dagen vil neppe gi merkbare utslag verken i antallet hjerteinfarkter (f. 1946) Økonom (MSc/MBA; eller hjerneslag. Det mest effektive tiltaket ville vært å begrense salget av sukker og Madison, Wisconsin), cand. scient. ernæringsfysiologi andre raffinerte karbohydrater, som bidrar til minst 100 sykdommer. Industrien (UiO) og dr.philos. (Inst. kan spare millioner på å tilsette mindre salt til ferdigmat og er nok såre fornøyd med for sosiologi UiT 1999). Initiativtaker til Norsk myndighetenes strategiplan. forening for helhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg Hovedtema denne gangen er uvaner og avhengighet: Hvordan får vi til helsefremmende, (FVH), Kostreform for bedre helse. Vinner av livsbejaende vaner for kosthold, mosjon og dypere mål i livet? Er e-sigaretter et godt Brobyggerprisen 2011. alternativ til sigarettrøyking? Kan vi bruke kroppen bedre? Vi ser slike spørsmål i lys av [email protected] allmenngyldige dyder som i årtusener har skilt mennesker fra dyr.

Forskningsnytt, matkunnskap og leserbrev, ortomolekylær medisin og globalt utsyn hører med i et helhetlig helsebudskap hvor målet er å bidra til menneskelig utvikling. Vi håper at stadig flere i 2015 blir med på reisen mot et bedre liv for oss og våre etterkommere.

Godt nytt år!

Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør

Kilder: 1. Nasjonalt råd for ernæring. Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Helsedirektoratet, oktober 2011. http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/strategier-og-satsninger/Documents/saltstrategi.pdf 2. Andersen N. Slik skal matbransjen kutte saltet i pølser, pålegg, smør og pizza. VG 27.10.2014; http://www.vg.no/ forbruker/mat-og-drikke/mat/slik-skal-matbransjen-kutte-saltet-i-poelser-paalegg-smoer-og-pizza/a/23323202/

Anne Lene Iver Mysterud Johnny Kenn Johnsen Fagredaktør Laupsa-Borge Hallstensen Frilans- (f. 1966) Fagjournalist Fagjournalist journalist Dr.philos. biologi (f. 1968) (f. 1966) er (f. 1968) (UiO 2005); Master i hu- ingeniør i Handelsøko- hovedansvar for man ernæring administrativ nom/MBM BI, evolusjonsteori (UiB) med databehand- BA psykologi for å forstå vår hovedansvar ling; masterstu- (USA), PhD-stu- atferd, fysiologi for ernærings- dent i ernæring dent sosialpsykologi (Walden og biokjemi, samt for miljø- medisin, spesielle dietter, ved Høgskolen i Akershus. University, USA). Skriver om medisin og leserbrev. Tilknyt- matkunnskap/-kultur/-produk- Ansvar for hverdagsoppskrifter psykologi, hjernefunksjon og tet Biologibygget/UiO, hvor sjon og leserbrev. med høyfettkosthold, trening læring, og holder kurs gjen- han blant annet foreleser om [email protected] og annonser. nom Hjernefabrikken.no. evolusjonsteori. [email protected] [email protected] [email protected]

Brev til VOFs medarbeidere bes sendt til privatadressene. www.vof.no l 3 2015/1 Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF) Ingredienser Bjerkelundsveien 8 B, 1358 Jar Org.nr. Enhetsregisteret 895 716 472 Styreleder Dag Viljen Poleszynski

Hjemmeside: www.vof.no TEMA:

Layout: 44 Uvaner og Therese Ødegård ([email protected]) avhengighet Annonser: ✓ Hva er uvaner? Kenn Hallstensen ([email protected]) ✓ Er e-sigaretter Utstillinger/messer: Kenn Hallstensen helseskadelige? ✓ Kan tarmfloraen styre Regnskaper: Solid Regnskap AS, v/Geir Jensen matinntaket ditt? Vakåsvn. 9, 1395 Hvalstad ✓ Avvenning med Administrasjon/kurs: kosttilskudd Birthe Storaker ([email protected])

Fast bidragsyter: Johan Galtung (dr.h.c.mult.)

Markedsføring/utstilling/messer: Åse-Line Baltzersen ([email protected]) Tlf.: 401 61 290

Abonnement og adresseendring: Database Partner AS Postboks 163, 1319 Bekkestua Tlf.: 64 00 70 35, 10 Et godt liv uten gluten e-post: [email protected] Du har fått diagnosen eller [email protected] glutenintoleranse. Hva Åpningstider:09:00-11:30 og 12:30-15:00 innebærer egentlig det? Vennligst send alle spørsmål om abonnement og priser dit, ikke til redaksjonen!

Trykk: A/S UnitedPress, Riga, Latvia. www.unitedpress.no Trykkes på miljøvennlig papir med miljøvennlige farger.

Foreninger/bedrifter/organisasjoner: Kontakt Birthe Storaker for spørsmål om utsendelser og foreningsrabatt

Kursvirksomhet/samarbeidspartner: Kontaktperson Birthe Storaker Akinon Resort & Spa, Alicante (www.akinoncenter.com) Visjon og redaksjonell profil: Oppskrifter VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og 67 fornuft (SVOF), som ønsker å utbre Hverdagsoppskrifter på forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, frokost, lunsj og middag. psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier.

Skrive for oss? Kontakt Iver Mysterud på [email protected] for retningslinjer.

Nyhetsbrev: Vil du motta nyhetsbrev fra oss, kan du melde deg på denne lenken: http://tinyurl.com/kq9clwe

Spørsmål om stiftelsen VOF: Ansvarlig redaktør/styreleder Dag Viljen Poleszynski - [email protected] Helsemagasinet VOF ©. Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør. 36 Kom i form! Annonseprofil: 9 styrkeøvelser, VOF tar kun inn annonser som er forenlige for inne og ute. med stiftelsens mål. Alle annonser må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse.

4 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Det fantes utallige eksempler på diabetikere som hadde oppnådd strålende resultater med lavkarbo-/høyfettkosthold, men som ikke 30 våget å nevne sitt nye kosthold for sine leger og diabetessykepleiere.

3 Leder 73 Under overflaten

6 Fra innboksen 74 Bloggerners hjørne: Gry Hammer 8” Noe godt: Bananpannekaker 76 Bokomtale: The Big Fat Suprise 10 Mine hjertesaker: Et liv uten gluten 80 Magesår verre av sukker 82 – bedre med naturmedisin 12 Kronikk: Trening av helsepersonell 84 Uetisk markedsføring av influensavaksine? 16 Matpolitikk: Øk norsk matproduksjon Interessekonflikter i forskningen på Tamiflu

18 Sukkerfri barneidrett 89 Osteopati mot øreverk

22 Tørket torsk – til mer enn lutefisk 90 Klima og miljø: Holistisk og dialektisk

30 Svenske diabetesråd under endring 93 Naturlig helbredelse: Betennelse i foten

36 Kom i form! 94 Kortkunst

40 ”Kvisebakterie” gir ryggsmerter 96 Rubrikkannonser 44 TEMA: Uvaner og avhengighet Hva er uvaner? Følg oss på Facebook Er e-sigaretter helseskadelige? Kan tarmfloraen styre matinntaket ditt? Følg oss på Instragram: helsemagasinet 62 Avvenning med kosttilskudd Har du en god oppskrift å dele med oss? 67 Hverdagsmat med lite karbohydrater Send den til [email protected]

www.vof.no l 5 Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes Fra innboksen til [email protected]. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Cola Zero og blodsukkerkontroll Etter å ha levd et vidunder- ganger har det til min jeg spiser strengt lavkarbo. ende resultater. Konven- lig lavkarboliv i mange skrekk og gru faktisk vært Så kom lyset. For noen uker sjonelt blir enhver slik år har blodsukkeret mitt over 6, og jeg har sett for siden bestemte jeg meg for sammenheng avvist fordi likevel ligget på 5,5–6 meg at jeg til slutt ville ende å droppe Cola Zero. Jeg må lettprodukter ikke tilfører mmol/L fastende. Noen opp som diabetiker selv om med skam og melde at jeg kroppen energi. Imidlertid har drukket slike lettpro- tyder mye på at andre dukter i en menneskealder. mekanismer kan være virk- Når jeg skriver om det nå, somme, noe dine erfaringer kjenner jeg på meg at jeg får bekrefter. En hypotetisk lyst på en boks iskald Zero, mulighet er at søt smak i men nei – jeg gidder ikke å seg selv påvirker hjernen ofre helsa mi på Cocas alter. slik at den gir signal om at den er sulten. Dette kan Hva skjedde? Etter noen oppleves som en stressitua- dager sank blodsukkeret sjon som igjen utløser korti- mitt slik at jeg nå ligger på sol og eventuelt adrenalin. mellom 4,5 og 5,5 fastende. Disse hormonene bidrar Tenk hvilken befrielse! til å nedbryte glykogen fra leveren og fører dermed til Tenkte kanskje at dere utslipp av glukose i blodet. kunne fordype dere litt i Siden studier på området denne materien, siden Cola ikke er entydige, kan det Light kanskje også bidrar til være at noen reagerer slik å spre diabetesepidemien og andre ikke, slik at gjen- globalt! nomsnittsresultatene blir Inger Synnøvedatter negative. Vår oppfatning er at den som kjenner slikt på VOF: Det er interessant å kroppen, selv best vet hvor- høre om dine erfaringer. vidt lettprodukter påvirker «Jeg røyker fortsatt, men er nøye Studier som har undersøkt blodsukkeret eller ikke, med å kjøpe glutenfrie sigaratter mulige sammenhenger uansett hva kontrollerte mellom inntak av lettbrus studier måtte konkludere. uten tilsatt transfett.» og fedme, har gitt varier- DVP og IM

6 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Muskelknuter i livmor Hvorfor oppstår “mus- Når det gjelder om det er kelknuter” i livmoren? lurt å stoppe blodtilførselen Er dette egentlig ekte til muskelknuter i livmoren muskelknuter? Kan det for å hindre oksygentilførsel for eksempel sammenlik- og hindre vekst, sier Flatabø nes med muskelknuter det nok er aktuelt som ledd i nakken? Er det lurt å i behandling. Det vil neppe stoppe blodtilførselen til kunne medføre kreft, muli- muskelknuter i livmoren for gens heller redusere risi- å hindre oksygentilførsel og koen dersom man fjerner hindre vekst, eller kan det knutene på den måten. øke risikoen for å utvikle kreft? Bortsett fra inferti- Hvis man ser bort fra litet og normal risiko ved infertilitet og normal risiko operasjoner, hvilke andre ved operasjoner, mener negative konsekvenser kan setter i gang prosessen. kulatur. Muskelknuter i Flatabø det kanskje ikke er det ha å fjerne livmoren? Flatabø forteller at østrogen nakken er noe annet, i og noen negative konsekvenser Nina og progesteron fører til med at beskrivelsen blir av å fjerne livmoren. Dette økt vekst, men knutene brukt om stramme partier organet har hovedsakelig VOF: Vi har forelagt pro- skrumper/minker gjerne eller harde områder med med reproduksjon å gjøre, blemstillinga for fastlege etter gjennomgått svanger- økt muskelspenning i nak- og de fleste kvinner som har Geir Flatabø i Ulvik. Når skap og ved menopause når kemuskulaturen og derfor fått fjernet livmoren etter å årsaken til ”muskelknuter” østrogennivået faller. ikke er egentlige knuter. være ferdig med barneføds- er ukjent, er det åpent for Livmormuskulatur og ler, savner den ikke. Dette spekulasjoner om det er Knutene er ifølge Flatabø nakkemuskulatur er ellers forutsetter imidlertid at bakterier eller virus eller ekte nok i den forstand at svært ulike. eggstokkene blir igjen. IM andre miljøfaktorer som de blir dannet i livmormus-

Får du vårt nyhetsbrev?

Vi sender ut nyhetsbrev til våre kontakter med tips om fagstoff, kurs og annet, oppskrifter og mulighet til å vinne produkter fra våre annon- sører. Hvis du vil ha, men ikke får, register deg på http://tinyurl.com/kq9clwe «For å være ærlig ville jeg ikke hatt noe imot søvnløsheten hvis jeg ikke samtidig hadde mistet sexlysten!”

www.vof.no l 7 Fra innboksen

Glykogenlagring og karbohydratbehov En rekke idrettsutøvere 350–400 gram (glukose) karbohydratspiserne enn ter, kan imidlertid inntak av spiser store mengder for en person på 70 kg, men de fettadapterte. Sistnevnte litt ekstra karbohydrat gi et karbohydrater, enkelte kan økes noen hundre gram danner dessuten mye mer løft også for fettadapterte. ganger også søtsaker, og ved å spise store mengder ketonlegemer fra fettsyrer de rettferdiggjør det ofte karbohydrater. Til sammen- i leveren, noe som gjør at Hvor raskt glykogenla- med at det trengs for å likning vil en person med størstedelen av hjernens grene fylles og hvor mye lagre nok karbohydrater så lite som 10 i fettprosent store energibehov dekkes karbohydrat man må spise, som glykogen. Hvor stort ha sju kg fett på kroppen. av dette energisubstratet. er avhengig av treningsin- inntak av karbohydrater må Regner vi 500 gram glyko- Hjernen til karbohydratspi- tensitet og -mengde, men egentlig til for å fylle glyko- gen, vil energilagrene av sere bruker imidlertid bare også kostholdet og hvor genlagrene? Hva er behovet glukose og fett da bestå av glukose som energisubstrat, store glykogenlagre som er for karbohydrater hos topp- henholdsvis 2 000 og 50 noe som betyr at tomme optimalt for hver idrett. I idrettsutøvere, mosjonister 000 kcal (fettvev innehol- glykogenlagre i leveren til stav- og høydehopp er det og folk som trener lite? der ca. 7 kcal/g). karbohydratspisere gjør at for eksempel en ulempe Illustrer det gjerne som hjernen får for lite energi, å ha fulle glykogenlagre antall brødskiver. Et karbohydratrikt kosthold slik at man mister fokus. fordi det øker kroppsvekta. Marianne gjør at glukose blir den Dette vil i neste omgang Fettadapterte trenger foretrukne energikilden føre til at musklene trettes mindre karbohydrat for å få VOF: En utfordring med på bekostning av fettsyrer. ut – man møter veggen. optimale glykogenlagre enn store glykogenlagre er Selv om glykogenlagrene Selv om glykogenlagrene karbohydratspisere. Det at tilgangen til kroppens hos ”karbohydratspisere” er nesten tomme hos fett- finnes ikke eksakte svar når fettlagre kan bli redusert. er større før konkurranse adapterte og man naturlig det gjelder glukosebehovet Et karbohydratrikt kost- enn hos de fettadapterte, nok mister kraft til en spurt, til fettdapterte idrettsutø- hold kan også redusere avslutter de gjerne kon- har hjernen fortsatt tilgang vere, men det er åpenbart fettlagrene inne i musklene, kurransene med mindre til energi fra ketonlegemer. forskjeller fra person til som er lettere tilgjengelig lagre fordi fettadapterte Dette betyr at man kan person og innen ulike idret- som energisubstrat enn fett bruker mer fettsyrer fortsette på lavere intensi- ter når det gjelder hvor andre steder på kroppen. under fysisk belastning. tet uten å gå fullstendig i store glykogenlagre som er Mindre bruk av fettsyrer Mye tyder på at nesten veggen. Driver man konti- optimalt. KH øker bruken at glykogen. tomme glykogenlagre gir nuerlig intensiv fysisk akti- Glykogenlagrene er på cirka større negative følger for vitet mer enn 60–90 minut-

8 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Lyst på noe godt? På denne siden presenterer vi lure Noe Godt tips og andre favoritter for godtemonser. Send gjerne inn din egen oppskrift til [email protected]!

Bananpannekaker

Tekst og foto Anne Lene Johnsen

Leser Ida Byrkjeland tipset oss om Du trenger: Slik gjør du: denne oppskriften på pannekaker fra PaleoMom. Her bruker man ikke noe 2 store middagsbananer (innvandrer- Del bananene i mindre biter og ta av mel verken av korn, frø eller nøtter, butikk og liknende) skallet. Bland bananene og eggene i men koke-/middagsbananer (plan- 4 egg blender eller kjøkkenmaskin til det tains på engelsk). Man kan kjøpe 2 ts vaniljepulver blir en jevn masse. Ha i resten av slike i en innvandrerbutikk. 3 ss ekstra jomfruelig kokosolje ingrediensene og kjør massen 2–3 1 klype salt minutter til du får en fin og jevn røre. Ida byttet ut ekstra jomfruelig kokos- ½ ts bakepulver olje med stekekokosolje for å mildne Ekstra kokosolje til steking Varm en steikepanne på middels smaken og anbefaler å servere med varme med litt kokosfett og ha i røra Vil du se mer fra PaleoMom? litt grovt rørte jordbær på. Panneka- Besøk hennes blogg på i ønskede størrelser. Steik i cirka 4–5 kene kan også serveres med kanel, http://www.thepaleomom.com/ minutter, snu pannekaka og steik et nøtter og pisket krem. par minutter til.

www.vof.no l 9 Mine hjertesaker

Et godt liv uten gluten

Du har fått diagnosen glutenintoleranse. Hva innebærer egentlig det?

Tekst Nina Sævik Foto Shutterstock

Hva kan jeg spise? lurer herpetiformis (DH), ikke- mange på, og ikke minst; cøliakisk glutensensitivitet hva bør jeg ikke spise? (glutensensitivitet) og hve- Hvordan baker jeg boller teallergi. og brød som smaker godt? Har jeg noen rettigheter? Mye kan gjøres i arbeidet Disse spørsmålene har nok med å bedre livskvaliteten dukket opp hos mange som til glutenintolerante. NCF nettopp har fått beskjeden har fokus på å informere om at de ikke tåler gluten, om glutenintoleranse og noe som ofte kan føles litt hvordan man kan leve overveldende. I en slik fase godt med det. Her kan kan Norsk cøliakiforening blant annet den årlige (NCF) bistå med mye hjelp. cøliaki-uka, prisen Årets NCFs oppgave er nemlig å glutenfrie bedrift, bakekurs jobbe for å bedre livskva- og likepersontjenesten vår liteten til personer med nevnes. Vi jobber også med glutenintoleranse; små som å bidra til et større utvalg av store, ”erfarne” – og ikke glutenfrie produkter, og vi minst, nylig diagnostiserte. har som mål å bedre kunn- er også å jobbe politisk, er mange engasjerte sjeler, For de som ikke vet det, skap og tilbud på spise- og samarbeide med medisin- både ansatte og tillitsvalgte, er glutenintoleranse en overnattingssteder, i insti- ske og dietetiske fagmiljøer som ønsker å sette gluten- fellesbetegnelse for cøliaki, tusjoner, matkjeder, skoler og fremme forskning og ny fritt på dagsordenen. Det hudsykdommen dermatitis og barnehager. Vår oppgave kunnskap om fagfeltet. Vi har vært vår oppgave siden NCF ble etablert i 1974.

Norsk cøliakiforening – hvem er vi? Mange plages uten å Norsk cøliakiforening (NCF) er en interessereforening for personer med glutenintole- vite hvorfor ranse. Glutenintoleranse er en fellesbetegnelse for cøliaki, hudsykdommen dermatitis Det er viktig å jobbe for herpetiformis (DH), ikke-cøliakisk glutensensitivitet og hveteallergi. NCF er også til for dem som har fått diagnosen alle berørte og de som ønsker å støtte oss. glutenintoleranse, men det er minst like viktig å Har du spørsmål om glutenintoleranse? jobbe for dem som ikke har Hver onsdag kan alle som har spørsmål om glutenintoleranse, få svar fra medisinsk fått den ennå. Ifølge for- ekspertise. Spørsmål kan legges ut på www.ncf.no/nettprat. Man kan også søke på skerne har opptil 100 000 spørsmål og svar fra tidligere nettprater. nordmenn cøliaki, og i underkant av 20 000 av

10 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Norsk cøliakiforening (NCF) ble etablert i 1974 og har cirka 9 500 medlemmer. I tillegg har datterorganisasjonen NCFU 1 800 medlemmer. Her forteller informasjonskonsulent og redaktør Nina Sævik om foreninga og hva de er mest opptatt av.

Se etter ”krysset korn”-symbolet For å benytte det velkjente ”Crossed Grain”-symbolet på embal- lasjen må norske produsenter lisensiere produktet via NCF. I prosessen må produsentene teste produktene og få godkjent produksjonslinjen. Symbolet er det mest anerkjente i bruk, og ved å benytte dette vil forbrukerne raskt og enkelt se at det er et trygt produkt. Det er ikke obligatorisk å merke glutenfrie produkter med symbolet, men alle glutenfrie produkter skal merkes med ”glutenfritt” (20 ppm) eller ”svært lavt gluteninnhold” (20–100 ppm).

Mens det finnes tester som Hva bringer framtida? håpefulle søkere. Alle som diagnostiserer både cøliaki, Forskning er viktig for NCF, ønsker, kan gi pengestøtte DH og hveteallergi, er det og i løpet av de siste årene til fondet. Via NCF har også vanskeligere å diagnos- har det vært stor framgang flere store forskningspro- tisere de glutensensitive. på området. Vi har i dag sjekter fått støtte fra Extra- Pasientene har ofte samme bred kunnskap om cøliaki Stiftelsen Helse og Reha- bilitering. ExtraStiftelsen Det er mange som ikke vet står bak TV-spillet Extra, og at de ikke tåler gluten. NCF overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners ønsker å nå ut til disse. prosjekter innen forebyg- ging, rehabilitering og symptomer som ved cøliaki, og hvordan immunsyste- forskning. noe man lenge har vært met reagerer på gluten. klar over, men i dag finnes Likevel gjenstår flere uløste I Norge har vi et aktivt ingen diagnostiske tester spørsmål, og mange har forskningsmiljø innen glu- som avslører den. Et fåtall behov for å vite mer. Vil tenintoleranse, og norske ”sykehus praktiserer dobbelt det for eksempel komme en forskere er med i inter- disse har fått diagnosen. blindet matvareprovoka- vaksine på markedet noen nasjonale prosjekter. Hva I tillegg er 250–350 000 sjon, der pasienten settes gang? framtiden bringer – om det nordmenn glutensensitive, på et kosthold bestående kommer en vaksine eller og også et fåtall av disse har av glutenfri og glutenhol- NCF stiftet i 1979 Fors- ikke – gjenstår å se. I mel- fått diagnosen. Med andre dig mat over en periode. kningsfondet for cøliaki lomtida jobber NCF for at ord er det mange som ikke Pasienten vet ikke når han/ for å fremme forskning. glutenintolerante skal få et vet at de ikke tåler gluten. hun spiser glutenfritt/ Én gang i året foregår så godt liv som mulig – også NCF ønsker å nå fram til de glutenholdig, og fører mat- utdelingen av stipend til uten gluten. udiagnostiserte. Vi jobber dagbok. Legen sammen- aktivt med opplysningsar- likner deretter eventuelle beid for at det medisinske plager og hva man har Nina Sævik (f. 1982) er utdannet journalist apparatet lettere skal tenke spist. Glutensensitivitet er ved Falmouth Universitet i England. Hun på glutenintoleranse enn et komplisert område, og har vært informasjonskonsulent/redaktør de gjør i dag. Samtidig det forskes i dag mye på i NCF i tre år og har tidligere jobbet med ønsker vi å bevisstgjøre tilstanden. Forhåpentligvis informasjon/kommunikasjon i IT-bransjen mange på at plagene de vil gode diagnostiske tester samt med markedsføring for et firma i har, kan skyldes glutenin- etter hvert bidra til at flere London. [email protected], www.ncf.no. toleranse. Målet er færre udiagnostiserte blir funnet. udiagnostiserte.

www.vof.no l 11 Kronikk

Trening av helsepersonell – god butikk for kommunene?

Muskel- og skjelettplager er vanlige årsaker til fravær i yrkeslivet generelt. En stor trussel mot arbeidstakeres helse er fysiske belastninger som vedkommende ikke tåler. Mange er rett og slett fysisk for svake. En mulig løsning for å redusere sykefraværet i helsesektoren er å ta i bruk styrketrening, personlig veiledning og individuell tilpasning. Forfatteren diskuterer en metode for å bekjempe sykefraværet i den sektoren som blir hardest rammet, men som har størst potensial for utbedring: offentlige eldre-, syke- og pleiehjem.

Tekst Ronald Judson Foto Shutterstock

Dette er en kjent historie: for kommunen. Hvis ikke Ingen bransjer eller yrker Den største trussel mot en sykepleier på et pleie- risikerer kommunen å merker effektene av høyt arbeidstakeres helse er hjem kjenner at det begå lovbrudd, enten sykefravær så hardt som fysiske belastninger som ”smeller” i ryggen idet hun ved å belaste eksiterende helse- og omsorgsektoren.1 vedkommende ikke tåler. flytter på en pasient. Hun arbeidskraft med ulovlig Som underkategori utgjør Med andre ord er mange blir sykemeldt og beordret overtid, eller ved at sykepleiere, hjelpepleiere rett og slett muskulært for å ligge i ro i en måned. En vaktene går udekket. Kva- og liknende den største svake. annen sykepleier i hjem- liteten i pasientomsorgen andelen sysselsatte i denne metjenesten har lenge vært reduseres. Sist, men ikke sektoren. Når det gjelder ulike yrker, plagd av diffuse smerter i minst, kan alle tre tilfel- har helse- og omsorgsyr- skulder og nakke og besøker lene forebygges eller rever- Nye tiltak påkrevd kene over tid fått endret kiropraktor regelmessig, seres med enkle tiltak. Hva kan gjøres med syke- status. Regjeringa har men blir aldri frisk. Hun fravær i helsesektoren i denne sammenheng må også sykemeldes en Sykefravær er en mangfol- utover det som nå blir uttalt at ”Tradisjonelt lengre periode. En tredje dig og kompleks utfordring prøvd? Hvilke konsekvenser har man assosiert fysisk sykepleier, en godt voksen som rammer både offentlig kan vellykkete tiltak ha for arbeidsmiljø med fysisk mann, må redusere sin stil- og privat. Det preges av en arbeidstakere, pasienter og tungt arbeid i industri, ling på grunn av kroniske dominoeffekt som påvirker samfunnet generelt? skogbruk og arbeidsplasser ryggsmerter etter mange års ikke bare arbeidsgivere utsatt for forurensing, men feilbelastninger. og arbeidstakere, men Første bud er å undersøke det har vært en økende også samfunnet generelt. årsakene til sykefraværet, grad av erkjennelse for at Alle tre sliter psykisk med Sykefravær medfører høye da dette vil si noe om fysisk tungt arbeid også redusert arbeidskapasitet kostnader i form av utgifter hvordan den kan reduseres. bør knyttes til helse- og og lever på ytelser fra for både arbeidsgiver og Muskel- og skjelettplager omsorgssektoren.”3 Det kan NAV. De må erstattes av NAV. er de vanligste årsakene til tenkes at arbeidsmiljøet i vikarer til dobbel kostnad fravær i yrkeslivet generelt.2 helse- og omsorgsektoren

12 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 gjør at forekomsten av miljø-, og sikkerhetsar- Hvilke aktiviteter løping eller skigåing. Også skademeldinger er så høyt. beidet, vurdere tiltak for er best? yoga, ballsport og frilufts- Begrepet ”sykefravær” blir å fremme fysisk aktivitet Arbeidsmiljølovens forskrift aktiviteter blir kalt trening. da feil og burde heller kalles blant arbeidstakere”.4 om vurdering av tiltak for Alt har sin plass, men her er ”skadefravær”. Dette er å fremme fysisk aktivitet er definisjonen viktig fordi det viktig fordi muskel- og skje- Hvordan denne utfordringa lite krevende, vag og i verste kan være alt fra sløsing med lettlidelser i mye større grad angripes, varierer fra fall vanskelig å følge opp ressurser til direkte farlig enn sykdom kan forebygges arbeidsgiver til arbeidsgiver systematisk. For det første om en arbeidsplass satser ved enkle tiltak. grunnet store variasjoner i skal det lite til fra arbeids- på vilkårlige aktiviteter arbeidsmiljøet generelt og et givers side å ”vurdere kalt trening, men som ikke Arbeidsgivers rolle mangfold av forutsetninger tiltak”, men dette er et tema svarer til jobbens fysiske Ifølge Arbeidsmiljøloven fra begge parter. Å legge for en annen anledning. krav. har arbeidsgiverne en til rette for tilstrekkelig og Viktigere er betydningen av viktig rolle i å bekjempe målrettet fysisk aktivitet for begrepet ”fysisk aktivitet”, Styrketrening i fokus sykefravær ved å vedlike- alle krever ulike løsninger, en samlebetegnelse for En økende mengde holde ansattes helse. Blant skreddersydd den enkelte mosjon, sport, bevegelse, forskning peker ut styr- krav til systematisk arbeid arbeidsplass og arbeids- trening, m.m. Man tenker ketrening som en optimal i denne sammenheng takers behov. Kostnader, gjerne på ordet ”trening” treningsform for generell skal arbeidsgiver fastsette tilgjengelighet, individuelle i denne sammenheng, helse og funksjon. Med styr- mål, kartlegge farer og preferanser og kunnskap om men dette blir ofte brukt ketrening mener vi målret- risikoforhold og iverksette fysisk aktivitet må tas med på samme tilfeldige måte. tet, målbar og repeterende tiltak for å redusere disse, i regnestykket, men med Det man i dagligtale kaller bevegelser som belaster samt sørge for forebygging riktig planlegging og prio- trening, kan forstås som muskler over hviletilstan- av sykefravær. Videre skal ritering er det mulig å finne en av mange forskjellige den i et kontrollert miljø. arbeidsgiver ”i tilknytning enkle, smidige løsninger. aktiviteter, eksempelvis Hovedmålet med denne til det systematiske helse-, styrketrening, stavgang, formen for aktivitet er først

www.vof.no l 13 Kronikk

og fremst å øke funksjon og jobber én til én, et godt kapasitet for belastning. I Med dette bakteppet kan prinsipp. Men selv om de tillegg bidrar styrketrening vi spørre hva som blir gjort tilbyr tjenester som lindrer til blant annet bedre beve- allerede nå for å redusere smerte, er ikke alltid deres gelighet, økt forbrenning sykefravær i helsesektoren. behandling helbredende. og vektkontroll, sterkere Hva funker, og hva funker Mange behandler sympto- skjelett, bedre fordøyelse, ikke? Etterfølgende infor- mer, men går ikke til roten immunforsvar og psykiske masjon er hentet fra nettet av problemet, som i vårt lidelser. Ikke alle former og fra samtaler med ulike tilfelle er manglende fysisk for fysisk aktivitet gjør alt kommunerepresentanter og styrke. Behandlinger koster dette. ansatte, både sykepleiere og mye og gir her liten effekt. øvrig helsepersonell. Dessuten kan hyppige, gjen- For sykepleiere som trenger tatte behandlinger i noen sterkere rygg/kropp, og Rammeavtaler tilfeller øke sannsynligheten kanskje til og med selvtil- Kommuner og andre offent- for sykefravær.3 lit5 til å utføre en fysisk lige virksomheter slipper krevende jobb, kan så lite ofte til private aktører i En optimal løsning for å som 30 minutters styrketre- nærområdene med kon- redusere sykefravær i helse- ning per uke (!) gi bedre traktavtaler. Ansatte får sektoren ved fysisk aktivitet resultater enn en daglig, 30 rabatt på medlemskap/ består etter min oppfatning minutters gåtur i skogen, tjenester, mens tjenesteyter av følgende kritiske elemen- gruppetimer på trenings- får tilgang på en relativt ter: styrketrening, tilgjenge- studio eller bedriftsfotball stor mengde kunder. Dette lighet til trening, personlig hver tirsdag. virker som en smart øko- veiledning/mulighet for nomisk løsning, men for individuell tilpasning, og Typiske tiltak den enkelte bruker kan det jevnlig oppfølging. Trening krever både tid, likevel være mangelfullt. De energi og planlegging. For ansatte må fortsatt betale Ideelt sett bør arbeidsgiver de fleste krever det også egenandel og finne veien gi mulighet for trening på penger, og økonomisk til senteret, oftest utenfor eller i nærheten av arbeids- bidrag fra arbeidsgiver er arbeidstiden. Noen når ikke plassen, gjerne i arbeidstida vanlig. Som arbeidsgiver sine mål på grunn av for for å gjøre trening maksi- er kommunens, hvor en liten eller ingen oppfølging malt tilgjengelig. Bedrifts- Heldigvis er det ikke uover- stor andel helsepersonell er eller instruksjon. Med områder hvor mange kommelig for et sykehjem, ansatt, første prioritet ofte andre ord må de selv finne store arbeidsplasser ligger sykehus, bo- og service- å overholde budsjettram- ut hvordan de skal trene geografisk tett, egner seg senter eller kurbad å bli mene. For å vedlikeholde for å få ønsket resultat, noe godt for treningssentre som selvforsynt når det gjelder ansattes helse til lavest som går ut over motivasjo- er avhengig av et stort antall trening. Et slikt konsept krever kun 1) egnete fasi- liteter og 2) en dedikert For sykepleiere som trenger sterkere rygg/kropp, bemanning. kan så lite som 30 minutters styrketrening per uke (!) gi merkbare resultater. Mange institusjoner har allerede et lite treningsrom eller en plass med utstyr til fysioterapi. Dette er oftest mulig pris har man funnet nen. Selv om arbeidsgiver brukere. Helseinstitusjoner tenkt til pasientenes bruk, på diverse løsninger, har gjort det som ved første som sykehjem har ikke men hvorfor ikke også riktignok med blandede blikk ser ut til å være et bra alltid denne fordelen, da de de ansatte? En samtale resultater. Satsingen tiltak, er det fortsatt uløst ofte er plassert i boligstrøk med en hjelpepleier i en ”varierer, men jo mindre der det gir mest uttelling: eller mer landlige områder norsk kommune viste penger en organisasjon må hos den ansatte. hvor andre bedrifter ikke at det faktisk fantes et bruke, desto mer attraktivt eksisterer. For å komme på treningsrom på sykehjem- framstår løsningen. I dette Hva slags behandling? trening må man ofte kjøre met han jobbet på, men regnestykket bør man Mange yrkesaktive med langt og bruke mye tid. I ifølge hjelpepleieren var inkludere tilgjengelighet, og muskel- og skjelettlidelser slike tilfeller kan mange det ingen som brukte det kanskje viktigst av alt, om søker spesialister innen helseinstitusjoner bli mer fordi hjemmet manglet det finnes kvalifisert veiled- feltet. Kiropraktorer, fysio- selvhjulpne. kunnskaper og kompetanse. ning og oppfølging. terapeuter og naprapater Hjelpepleieren og flere av

14 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Lønnsom investering? I og med at denne saken berører både økonomi og helse, er det av interesse å undersøke om en investering av denne typen vil være lønnsom. En kommune kunne for eksempel bevilge ett årsverk til treningsformål, inkludert utstyr og personell, og innføre rutiner for å redusere forekomsten av muskel- og skjelettlidelser blant de helseansatte. En prosjektgruppe kunne under- søke hvor lang tid det gikk før kommunens utgifter til sykefravær oversteg utgiftene til en slik satsing. Forskning og erfaringer fra andre land sannsynliggjør at et slikt prosjekt vil vise seg svært lønnsomt. Hvilken kommune tar et første initiativ?

Kilder: 1. https://www.ssb.no/arbeid- og-lonn/statistikker/sykefratot/ kvartal/2014-12-11?fane=tabell&sor t=nummer&tabell=210925 2. NOU 2004: 5. Arbeidslivslovut- valget — Et arbeidsliv for trygghet, hans arbeidskolleger slet hva om de hadde hatt en seres på grunn av styrket inkludering og vekst. Tabell 5.11. med diverse plager som trener som var ansatt med immunforsvar. https://www.regjeringen.no/nb/ lett kunne vært forebygget oppgaven å gi instruksjon - Motivasjonen for å jobbe dokumenter/nou-2004-5/id384819/ med hjelp av personell med og oppfølging 1–2 ganger vil øke og gi bedre trivsel på 3. NOU 2004: 5. Arbeidslivslovut- valget — Et arbeidsliv for trygghet, riktig treningskompetanse. i uka? Jeg tror at man slik arbeidsplassen. inkludering og vekst.. https://www. Dette er bare ett eksempel kunne spart kommunen - Psykisk velvære vil øke regjeringen.no/nb/dokumenter/nou- på en ubrukt ressurs som for utgifter knyttet til syke- fordi: 2004-5/id384819/ gjennom passivitet skader fravær grunnet redusert 1. Regelmessig trening har 4. http://lovdata.no/dokument/NL/ lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3?q kommunens økonomi. forekomst av unødvendige veldokumentert positive =fysisk+aktivitet#KAPITTEL_3 skader. Trolig ville også effekter på psykisk helse. 5. Dawson AP, Schluter PJ, Hodges En annen sykepleier hadde en rekke andre fordeler bli 2. Økt fysisk styrke gir økt PW mfl. Fear of movement, pas- en sjef med treningskompe- realisert: jobbmestring. sive coping, manual handling, and severe or radiating pain increase the tanse. Sjefens idé var å bruke 3. Pleiere vil oppleve å bli likelihood of sick leave due to low egen tid og ressurser til å gi - Ikke bare skader, men pleid selv. Det er viktig at back pain. Pain 2011; 152: 1517- de ansatte gruppeinstruk- sykdom generelt, vil redu- noen tar vare på dem også! 24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ sjon. Dette tilbudet fungerte pubmed/21570184 bra en periode, men bortfalt da gruppetimene ikke klaffet med forskjellige arbeids- Om artikkelforfatteren vakter og logistikken ble for Ronald Judson fra Utah (f. 1976) flyttet til Norge i 2004 og bor i Moss komplisert. Sykehjemmet med norsk kone og barn. Han har mastergrader i idrettspsykologi sliter fortsatt med kommu- (USA) og ledelse og organisasjon (Norge), er utdannet personlig trener nens høyeste sykefravær på fra 2002 og har jobbet i treningsbransjen i Norge siden 2004. Han er rundt 18 prosent. opptatt av samspillet mellom fysisk og psykisk helse, effektivisering av arbeid gjennom vedlikehold av helse og redusert sykefravær. Arbeidet Med tanke på disse og de med flere helsearbeidere har vært inspirasjon til dette emnet. førstnevnte eksemplene:

www.vof.no l 15 matpolitikk Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av daglig leder Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Øk norsk matproduksjon

Norsk næringsvirksomhet utenom oljeservice og fiskeoppdrett er inne i en fallende trend. Vi er blitt stadig mer avhengige av å tappe nasjonalformuen i form av olje og av den industrien som betjener denne. Nødvendige, lønnsomme investeringer til å fornye og effektivisere annen produksjons- og foredlingsindustri har kommet i bakleksa.

Tekst Chr. Anton Smedshaug Foto Ander Henriksen

Utsiktene til lavere oljepriser for matproduksjon ikke er tilsier at vi må ha mange strategi kan opprettholde gjør at vi bør satse på å øke gode nok. mellomstore bruk spredt og øke norsk matproduk- produksjonen i andre nærin- utover dersom vi skal kunne sjon fram mot midten ger. Klimaendringer tilsier Investeringer er et viktig utnytte våre varierte jord- av dette årtusen. Dette overgang til mer fornybar virkemiddel for å sikre ressurser. Da kan vi pro- er ingen liten arv å legge energi, og usikkerheten om råvaregrunnlaget til norsk dusere mat fra norske res- igjen for en visjonær poli- framtidig global matproduk- foredling og videreutvikling surser ved beiting av sau og tiker. Nå brukes drøyt én sjon gjør at vi må styrke av produksjonen slik at ku samt bruke korn-, potet-, prosent av statsbudsjettet egenproduksjonen. De siste industrien kan dekke en og grønnsakland over hele til jordbruksavtalen, en åra har norsk matproduk- økende norsk etterspørsel. Norge. For øyeblikket nedgang fra tre prosent like sjon vært synkende, spesielt Med mindre investeringsvir- går vi i motsatt retning før tusenårsskiftet. Små av korn. Grasbasert kjøtt- kemidler blir stilt til rådighet og fremmer en utvikling summer på statsbudsjettet produksjon har stagnert, også for gjennomsnittsbruk mot færre og større bruk i til jordbruket vil gi store og produksjonen av melk, både innen husdyr- og sentrale strøk. Dette er ikke utslag for Norge. grønnsaker og poteter er planteproduksjon, er det økologisk forsvarlig og øker lavere enn etterspørselen sannsynlig at produksjonen heller ikke produksjonen Kilde: i markedet tilsier. All mat- faller videre. Både korn- og over tid. 1. Meld. St. 9 (2011–2012). Land- vareproduksjon utenom grasareal vil gå ut av drift, bruks- og matpolitikken — Vel- svin og fjørfe har falt sett i og norsk produksjon vil Norsk landbruk trenger kommen til bords. https://www. forhold til økningen i inn- bli stadig mer avhengig av et løft som inkluderer regjeringen.no/nb/dokumenter/ meld-st-9-20112012/id664980/ byggertall. Myndighetene importerte kraftfôrråvarer. en styrking av vanlige, har ikke avsatt nok midler til norske familiebruk. En slik å opprettholde og videreut- Dagens utvikling styres i vikle et produksjonsapparat retning av færre og større i landbruket som har gjort bruk. Regjeringa med land- Om forfatteren det mulig for produksjonen bruks- og matminister List- Chr. Anton Smedshaug (f. 1969) har å øke verken i takt med haug i spissen har vedtatt å vært daglig leder i AgriAnalyse siden markedsutviklinga eller en doble makskvoten på melk september 2011. Han kom fra stillingen stigende etterspørsel. per bruk til 900 000 liter, som seniorrådgiver i Norges Bondelag, noe som vil si at det legges der han fra 2003 arbeidet med varier- Siste landbruksmel- til rette for besetninger opp ende oppgaver innenfor internasjonalt ding1 varslet både et til 130 melkekyr. Listhaug arbeid knyttet til EU og WTO, globalt produksjonsløft i norsk jord- har varslet en økning landbruk, nasjonal næringspolitikk, bruk og et investeringsløft fra 140 000 til 280 000 økonomi og samfunn. Smedshaug har en doktorgrad for norske gårdsbruk. Det broilere i årsproduksjon i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole er et uttalt mål at matpro- for fjørfe – motsatt av hva (2000). Han har utgitt flere bøker, blant annet Kan duksjonen skal øke i takt vi trenger for å tilpasse jordbruket fø verden? (2. utg. 2012) og Gjeld. Hvordan med veksten i innbyggertal- produksjonen til vårt lang- Vesten lurte seg selv (2011). let, noe som ikke skjer fordi strakte land. Topografiske E-post: [email protected] de økonomiske betingelsene og klimatiske forhold

16 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Hos Life får du

Hold deg naturlig frisk hudpleie

... uten parabener • PEG • silikon • mineralolje • aluminium • bra for huden • bra for helsen • bra for miljøet

AnneMarie Börlind Dr. Hauschka System Absolute – er antiaging på høyt nivå for Ansiktsolje får frem hudens naturlige skjønnhet. kvinner 40+ med normal til tørr hud. Økologiske Rosenkrem pleier og beskytter normal, tørr og skjønnhets-produkter med dokumentert effekt. sensitiv hud. Farget dagkrem gir deg en frisk, Ekstra hyaluronsyre og et langtidsvirkende 3-D naturlig og jevn sommerglød. Kvedekrem er for- kompleks med algekstrakt friskende og beskyttende dagpleie. gjør linjer og rynker mindre synlige.

Weleda Eco Almond Facial Care – er tilpasset den nordiske Solkrem –er uten kjemisk filter, syntetiske fargestoffer sensitive huden basert på mild økologisk søtmandel- eller parabener. Eco Day – ansiktskrem med granateple* olje, uten tilsatt parfyme. Helt naturlige ingredienser og papaya*. En lett fuktighetsgivende dagkrem. Eco beskytter og pleier sensitiv tørr hud med konsentrert Night – nattkrem med ginseng og granateple*. Revital- næring som demper irritasjoner og rødme. iserende, fyldig nattkrem. Eco Clean – rensemelk med grønn te* og myrt*. Trippel effekt: Gir skånsom rensing, fjerner sminke og er pleiende.

* fra økologiske planter Mat Viktig initiativ til en sukkerfri barneidrett

Hvert år arrangeres det fotballcup for tusenvis av barn. Når de skal lade opp mellom kampene, blir de vanligvis tilbudt kaker og andre søtsaker. Trenger barna sukker som «premie»? Hvilke vaner er vi med på å skape når vi tilbyr sjokolade, kaker, brus og boller på idrettsarrangementer?

Tekst og foto Birthe Storaker

Jeg befinner meg på en fotballcup omega-3-fettsyrer, Bendit Smoothie arrangert av Heming Fotball på og Nespresso kaffe. Slemdal i Oslo. Det er fotballspillende barn overalt, men noen har pause. De Ved utsalget treffer jeg Lars Kogstad, stimler rundt matutsalget som har en som selv er fotballpappa og har tatt lekker og sunn profil. Initiativtager initiativ til å tilby bedre mat på idretts- Heidi Enga Eriksen (f. 1966) så en arrangementer. Han fikk med seg mulighet til å tilby noe annet enn det klubbene Snarøya og Heming som vanlige utvalget på fotballcuper som samarbeidspartnere om å bedre mat- kaker, is, brus og pølser. – Heming tilbudet på deres fotballcuper i høst. Fotball har 1000 spillere. Vi har som klubb et samfunnsansvar her, sier – Dette er god samfunnsøkonomi, Heidi. Gode kostholdsvaner dannes sier Lars. – Vi må tenke på barnas tidlig. helse for framtida og bidra til mindre samfunnsøkonomisk belastning for Sukkerfri sone livsstilsykdommer blant den oppvok- spurt brus. De gikk rundt og lette, og Heidi tok kontakt med Lars Kogstad sende generasjon. Det er så mye mis- det virket som om de hadde abstinens- (f.1961) fra Fotballklubben Frigg, forstått «kosespising». Vi er omringet symptomer da de ikke fikk i seg brus. som står bak selskapet Idrettsmat. av sukkerholdig mat på alle kanter, og Ellers er den nye menylinja blitt veldig no, og bestemte seg for at det var på det må vi få en slutt på. Engasjementet godt mottatt blant spillere og foreldre. tide å endre menyen. Hun ønsket å mitt er idrettsrelatert, og det her på tilby barna sunn hjemmebakst (med den arenaen jeg gjerne vil og tror at jeg – Vi starter med idretten fordi det er oppskrifter fra Sunn Jenteidrett), kan gjøre noe. så åpenbart feil å spise kaker og andre toast (med grovt brød, skinke og ost), søtsaker ved idrettsarrangementer, burgere med 98% kjøtt og grovt ham- På Heming-cupen er barn og voksne fortsetter Lars. – Jeg har lyst til å bidra burgerbrød, grove vafler og frukt i fornøyde med menyen, og det har til å skape en sunnere generasjon. beger. Av drikke ble det servert Isklar vært minimal etterspørsel etter kaker Vi starter med å fjerne 3–4 dårlige vann, Smartfish energidrikk med og brus. – Bare ett fotballag har etter- ”fiender”, og blant dem er sukker den

18 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 viktigste og mest innlysende. Alter- rer til aktive mennesker. Isklar vann ferdig konsept. Vi ønsker å gjøre en nativene må bli sunnere, og det er vi syntes dette var et så bra initiativ at bedre jobb for neste generasjon på en voksnes ansvar. Det er vi voksne som de like godt sponset to paller. Ellers enkel måte ved å forbedre tilbudet og bestemmer utvalget. er foreldre blitt oppfordret fra arran- kutte ut sukker. Det er vi som viser gementskomiteen til å bake noe fra barna hvordan vi skal leve. Leverandører Sunn Jenteidretts oppskrifter. Det Bama gir 60 prosent rabatt på frukt og ble i forkant av arrangementet sent ut Lars er ute etter flere som vil jobbe grønt til idrettsklubber som inngår en lenker til nettstedet. med konseptet. Foreløpig er tiltaket avtale som kalles ”Idrettsfrukt”. Dette å betrakte som en pilotstudie med et er en veldig fin ordning å benytte seg – Ideen er at klubbene begynner å konsept som er under utvikling. Noen av. I tillegg har Heming inngått avtale gjøre noe med det. Selskapet Idretts- som melder seg? med Smartfish, som blant annet selger mat.no er opprettet for at det skal bli næringsdrikker med omega-3-fettsy- enklere for klubber å «adoptere» et

www.vof.no l 19 Mat

Markedsundersøkelse Tekst Birthe Storaker Foto Shutterstock

Markedsundersøkelse utført på tre foreldre ble gjennomført på alle tre Det synes som om de mest negative fotballcuper høsten 2014 viser at de cupene. Undersøkelsen inneholdt 10 reaksjonene kom fra arrangørene av fleste barn og foreldre er positive til å spørsmål og ble presentert på iPad/ cupene og til dels fra de eldste barna spise sunnere alternativer når de er på smarttelefon, og til sammen 257 barn (11–17 år). fotballcup. og voksne svarte. Svarene ga et inter- essant innblikk i hva idrettsforeldre og Omkring en tredel av de som svarte, Debatten om hva som bør serveres barn synes om menyer på idrettsar- tar med seg mat/matpakke hjemme- til barn og ungdom når de samles rangement. fra. Noen av de muntlige kommenta- på idrettsarrangementer, fikk stor rene som dukket opp, gikk på at barna dekning i media i 2014. Trolig er en av De viktigste spørsmålene var: «Vi måtte spise «brødskivene» før de fikk årsakene at neste generasjon spås å få forsøker å tilby litt sunnere mat og gå i kiosken. Dette kan vel fortolkes dårligere helse enn sine foreldre. drikke, hva synes du om dette?» og som om det man får i kioskene, ikke «Vi har kuttet ut brus, godteri, is, oppfattes som særlig sunt. Idrettsklubbene Snarøya, Heming og kaker og slikt, hva synes du om dette?» Frigg bestemte seg for å ta noen enkle Svaralternativene var følgende fire En av foreldrene bak initiativet, Lars grep i forbindelse med sine respektive «fjes»: Kogstad i Frigg Oslo Fotballklubb, sier tre fotballcuper sist høst. Det viktigste at det kom svært mange positive tilba- var å redusere sukkeret i produktene kemeldinger og at det syntes som om som ble tilbudt i kioskene. Det ble folk er veldig klare til å endre menyene stort sett vann og smudies i stedet for til noe som i større grad harmonerer brus, og kakene ble byttet ut med frukt Hele 94% var positive og valgte «stort med det aktive barn trenger. Det er og grønt og sunnere, hjemmebakte smilefjes» på det første spørsmålet og ikke enda mer sukker, sier han, for alternativer. 80% på det siste. Svarene varierte ikke det får barna våre mer enn nok av i mye mellom de yngste, de eldre barna det daglige. Vi vil følge slike initiativ En uformell markedsundersøkelse og voksne, og det var heller ikke store videre, for neste generasjons helse er utviklet av Norstat og utført av fotball- forskjeller mellom gutter og jenter. viktig for oss alle.

20 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Forskningsnytt

Yoga til slagrammede

Forskere fra USA ønsket å undersøke om yoga kan være hensiktsmessig i rehabilitering etter hjerneslag. Det ble trukket lodd om hvem av 47 slagrammede som skulle tilbys yoga (37) og hvem som skulle stå på venteliste og fungere som kontrollgruppe (10). Deltakerne i yogagruppa fikk 16 timer terapeutisk yogaundervisning over åtte uker, altså to ganger i uka. En rekke forhold ble bedre i yogagruppa etter yogaperioden: mindre smerter, bedre styrke i armene, bedre bevegelighet i nakken og bedre utholdenhet målt med gange i seks minutter. Yogaundervisningen var derfor nyttig for de slagrammede. Forskerne anser yoga å være et godt tiltak ved siden av tradisjonell rehabilitering. IM

Kilde: Schmid AS, Miller KK, Van Puymbroeck M mfl. Yoga leads to multiple physical improvements after stroke, a pilot study. Complementary Therapies in Medi- cine 2014; 22: 994-1000. http://www.complementarytherapiesinmedicine.com/article/S0965-2299(14)00150-2/abstract

Dårlig testing av AD/HD-medikamenter Forskere fra USA ønsket å godkjenningsprosessen av krav om at det skulle gjen- godkjent. Uansett er forsøk teste langsiktig trygghet og 20 medikamenter. Elleve nomføres spesifikke studier i etterkant av godkjenning effektivitet av medikamen- medikamenter (55 %) ble i etterkant, som det ble viktig. Til tross for at mange ter som brukes mot AD/ godkjent etter at færre enn utført to av. Forskerne kon- medikamenter har fått mar- HD, før de blir gitt mar- 100 personer var studert kluderte at kliniske forsøk kedsføringsgodkjenning, kedsføringstillatelse. Dette og 14 medikamenter (70 %) for godkjenning av AD/HD- er det utført få sammenlik- ble undersøkt ved å under- etter færre enn 300 delta- medikamenter ikke var blitt nende studier av dem. IM søke de medikamentene kere. Gjennomsnittslengden utformet for å fange opp Mat- og legemiddelverket (medianen) for varighet av sjeldne bivirkninger eller Kilde: Bourgeois FT, Kim JM, Mandl KD. (FDA) i USA har godkjent studiene var fire uker, med trygghet og effekt på lengre Premarket saftey and efficacy stu- mot dette problemet og fem medikamenter (38 %) sikt. Selv om studier utført dies for ADHD medications in chil- de kliniske studiene som godkjent etter at deltakerne i etterkant av godkjenning dren. PLoS One 2014; 9: e102249. er brukt i forbindelse med var studert i færre enn fire kan fylle inn noen av disse http://www.plosone.org/article/info %3Adoi%2F10.1371%2Fjournal. godkjenning. uker og ti medikamenter manglende dataene, ville pone.0102249 (77 %) etter færre enn seks det vært bedre om skikke- Det ble funnet 32 kliniske måneder. Seks medika- lige forsøk ble utført før forsøk som var brukt i menter ble godkjent med et nytt medikament ble

www.vof.no l 21 Mat Tørket torsk – mer enn til lutefisk

Torsk er vår viktigste kommersielle fiskeart, og snart starter årets skreisesong. Denne utsøkte varen blir eksportert både tørket, saltet, frosset, fersk og røkt, og i utlandet har særlig norsk tørr- og klippfisk høy status. Disse næringsrike, holdbare fiskeproduktene hører til våre eldste handelsvarer.

Tekst Johnny Laupsa-Borge Foto Shutterstock

Tørr- og klippfisk lages av skrei Det finnes mer enn 200 ulike torske- storfisk. Tilvirking av tørrfisk krever fra Barentshavet, den såkalte arter fordelt på 10 ulike familier, og lav temperatur og kjølig vind, men Barentshavstammen av atlantisk de fleste lever i kjølige farvann på den ikke så kald at fisken fryser. Denne torsk. I februar–april er den kjønns- nordlige halvkule. Stillehavet har sine balansen i klimaet finner vi nettopp i moden og svømmer mot farvannene egne torskearter, men kvaliteten kan Nord-Norge, og det er hovedgrunnen utenfor Lofoten og Vesterålen for å ikke måle seg med den atlantiske. til den utsøkte kvaliteten på tørrfisk gyte. De første blir fanget ved Finn- fra Lofoten. markskysten. Senere dukker skreien De naturgitte forutsetningene i Nord- opp utenfor Vesterålen før lofotfisket Norge har i århundre gitt et nærings- Vår eldste handelsvare for alvor starter i mars. Dette regnes rikt og holdbart fiskeprodukt som kan Lett vekt, lang holdbarhet og høyt pro- som verdens beste råvare til lutefisk, eksporteres til varme land. Når torsken teininnhold er blant tørrfiskens åpen- bacalao og andre tradisjonelle retter gyter i havet utenfor Lofoten og Vester- bare fortrinn, noe som gjorde den til basert på tørr- eller klippfisk. ålen seinvinter og vår, kan landsdelen ettertraktet skipsproviant blant vikin- by på verdens beste tørkeforhold for ger på tokt og seinere på handelsskip

22 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Kort fortalt ✓ Norge har eksportert betydelige mengder tørrfisk fra Nord- Norge og Nord-Vestlandet i tusen år, først og fremst til det katolske Europa. I sine glansdager var lofotfisket trolig det største kommersielle fisket i Europa og tørrfisk det viktigste produktet på fiskemarkedet. Tørket torsk ✓ Naturgitte forutsetninger i Nord-Norge har gjennom mange hundre år gitt et næringsrikt og holdbart fiskeprodukt som kan eksporteres til varme land. Når torsken gyter i havet utenfor Lofoten og Vesterålen seinvinter og vår, byr landsde- len på verdens beste tørkeforhold for storfisk. – mer enn til lutefisk ✓ I dag går det meste av tørrfisken fra Lofoten til Italia, der stoccafisso norvegese er en ettertraktet og dyr delikatesse. I Portugal, Spania og Latin-Amerika brukes mest klippfisk, og mange spiser slik fisk nesten daglig året rundt. ✓ Tørket fisk kan forvandles til et smakfullt måltid i løpet av kort tid – så lenge man har planlagt det et par dager i forveien og utvannet fisken. Det finnes hundrevis av oppskrifter med klippfisk i Portugal og Spania, slik det gjør med tørrfisk i Italia.

Ulike torskestammer Langs norskekysten finnes ulike lokale torskestammer. Fisken har varierende utseende etter hvor den lever, og den kan bli bortimot to meter lang og veie over 50 kilo. Stedbunden torsk som ikke foretar lange gytevandringer, kalles kysttorsk. De som har tilhold på tarebevokst bunn, er rødlige og kalles ofte taretorsk, mens fisk som hovedsakelig lever på sandbunn, kan være gule. Vandrende bestander regnes til norsk-arktisk torsk. Deres oppvekstområder er i Barentshavet. Under oppveksten der kalles de gjerne loddetorsk fordi hovedføden er lodde, en arktisk fiskeart som beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst. Kjønnsmoden torsk som kommer fra Barentshavet inn til kysten for å gyte, kalles skrei. Den finnes langs hele kysten sør til Møre. De største individene når gytefeltene utenfor Lofoten i slutten av januar. Hver hunn kan gyte opp til fem millioner egg, noe som skjer i flere omganger over en periode på rundt to måneder.

over hele Europa. Muligens hadde ikke son og andre nordnorske høvdinger ken er av nyere dato og ble først fra vikingene klart å nå Nord-Amerika sine folk til Lofoten, som sørget for at 1500-tallet en skarp konkurrent til uten denne næringsrike, holdbare tørrfisk ble skipet til England. tørrfisken. maten. Europas tørrfiskhovedstad I Middelalderen økte etterspørselen Vikingene var de første “organiserte” Gjennom tusen år har vi eksportert etter tørrfisk på grunn av sterk befolk- fiskeeksportørene i Norge, og usaltet, betydelige mengder tørrfisk fra Nord- ningsvekst fram mot Svartedauden tørket lofottorsk regnes som vår eldste Norge og Nord-Vestlandet, først og kombinert med den katolske kirkens handelsvare. I bytte med tørrfisken fremst til det katolske Europa, og i innskjerpede fasteregler og nye han- kom vikingene tilbake fra toktene ved gode tider ga dette store inntekter. I delsveier østover i Europa. I fastetida Middelhavet med europeiske varer sine glansdager var lofotfisket sann- fram mot påske og hver fredag var det som silke, korn, krydder og vin. På synligvis det største kommersielle ikke lov å spise kjøtt i katolske land. Harald Hårfagres tid (ca. 865–ca. 933) fisket i Europa og tørrfisk det viktigste Da sto fisk på menyen, først salt- og sendte Tore Hund, Torolv Kveldulvs- produktet på fiskemarkedet. Klippfis- tørrfisk og seinere klippfisk.

www.vof.no l 23 Mat

Tørrfisk og klippfisk – hva er forskjellen? Det er forholdsvis enkelt å skille mellom tørrfisk og klippfisk. Ytre sett har klippfisken en flat, trekantet form, mens tørrfisken som regel er rundrenset. Dessuten blir de framstilt på noe ulikt vis. Klippfisk er langt mer foredlet enn tørrfisk og saltes før den tørkes noen dager eller uker. Tidligere skjedde det på klipper langs kysten, derav navnet, men i dag foregår dette stort sett under kontrollerte forhold innendørs. Tørrfisk er ikke saltet, men bare tørket noen måneder utendørs på såkalte fiskehjell, og blir til slutt hard som tre. Ifølge Jahn Otto Johansen, som har skrevet boka Klippfisk – Bacalao, kan den brukes som spaserstokk hvis man er litt kortvokst.

Boknafisk Boknafisk eller hjellosing er torsk som har hengt på hjell fra 12–14 dager til tre uker, alt etter smak og behag og størrelsen på fisken. Den må fryses for å være holdbar siden den ikke er saltet og bare tørket litt.

Boknafisk har en syrlig aroma, og mange foretrekker denne varianten framfor tørrfisk fordi kortere tørketid gjør den mildere på smak. Imidlertid har den færre anvendelsesmuligheter. Det er vanligst å koke fisken, og den serveres ofte med rotfruktstuing og steikt flesk eller bacon. Tidligere spiste man gjerne hvalspekk til.

Verdien av tørket fisk Tørket fisk er ... ● en lettfordøyelig og konsentrert proteinkilde rik på verdifulle aminosyrer, enzymer, mineraler og sporstoffer ● et holdbart og næringsrikt alternativ der tilgangen på fersk fisk er mangelfull All handel med tørr- og klippfisk ● ypperlig som turmat var i lang tid forbeholdt borgerne ● godt som snacks sammen med smør eller andre fettkilder i Trondheim og Bergen gjennom byprivilegiene. Allerede før 1200 var Bergen et møtested for folk nordfra og europeiske handelsmenn. Seinere Tørk fisk selv sørget hanseatene for fast avsetning av tørrfisk gjennom hele middelalderen. Uten sammenlikning med tradisjonell tørrfisk fra Lofoten kan man lage Bergen ble i denne perioden Skandi- sin egen variant av tørket fisk ved å kjøpe fersk torsk og skjære den opp i navias største by og Europas tørrfisk- tynne skiver som tørkes ved 60–70°. Fisken kan lettsaltes og eventuelt først hovedstad. marineres. Bruk steikeovnen eller et effektivt tørkeapparat med god luftgjen- nomstrømning, slik at maten tørker forholdsvis raskt, noe som er viktig for Flere hundre tørrfiskretter å unngå bakterievekst og mugg. Fisken bør være tørr på under ett døgn og I dag går det meste av tørrfisken fra kan deretter spises rå som snacks eller brukes i ulike varmretter, inkludert Lofoten til Italia, der stoccafisso nor- som middagsmat på tur. Ved tilberedning blir fisken først bløtlagt og deretter vegese er en ettertraktet og dyr delika- småkokt eller trukket til kjøttet er passe mørt. Fisken kan enten bløtlegges i tesse, mens det brukes mest klippfisk kaldt vann minst et døgn eller ved å legge stykkene i kokende vann eller kraft i Portugal, Spania og Latin-Amerika. som deretter tas av varmen og står en times tid. Varmt vann kan imidlertid gi I disse landene spiser mange slik fisk fisken en seig konsistens fordi proteinene koagulerer raskt. Derfor bløtlegger nesten daglig året rundt, men selv noen tørket fisk i lunkent vann 6–8 timer og koker den deretter grundig for å om vi har verdens beste råstoff like ta knekken på bakterier som eventuelt har utviklet seg under bløtlegging. utenfor stuedøra, finner vi det sjelden på norske bord. I Norge blir det aller

24 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 På Island og enkelte steder i Nord-Norge På Island og enkelte steder i Nord- tygger man fremdeles strimler av tørrfisk, Norge tygger man fremdeles strimler av tørrfisk, gjerne med hvalspekk eller gjerne med hvalspekk eller smør på, og barn smør på, og barn langs kysten gikk langs kysten gikk tidligere rundt og tygde tidligere rundt og tygde tørrfisk som tørrfisk som snacks. snacks. I dag har noen videreført denne tradisjonen ved å tilby små, delikate pakninger med tørrfisk som alternativ meste av tørrfisken brukt til lutefisk Snacks av tørrfisk til vanlig godteri. Dette selges i enkelte rundt jul, men ellers er det ikke vanlig I Norge var tørrfisk tidligere en etter- fiskeforretninger og fra fiskebiler som å spise noe særlig tørrfisk her på traktet råvare i innlandet, der det kjører rundt. ”berget. Italienerne kan derimot vise til utgjorde et næringsrikt supplement flere hundre retter med lofottorsken, til kjøtt og skapte variasjon i menyen. Når det gjelder klippfisk, har særlig og i Italia er tørrfisk et viktig bidrag Med tørrfisk i hus hadde man alltid Nord-Vestlandet rike tradisjoner i til kosten i områder hvor fisk er man- råvarer til et fiskemåltid. Norge, der også det meste av produk- gelvare. I Norge er det også all grunn sjonen foregår. til å bruke mer av tørr- og klippfisk Langs kysten har også tørrfisken hatt når man ikke har jevn tilgang på fersk en viss betydning, selv om tilgangen Mer enn bacalao torsk. For øvrig spiser vi her mest bok- på fersk torsk var god. Fra øya Røst Nordmenn flest assosierer klippfisk nafisk, som man vanligvis koker. Den ytterst i Lofoten kjenner man til at med den klassiske retten bacalao. er mildere på smak fordi den ikke er knust tørrfisk med smør og urter har Lutefisk brukes mest i Norge, Sverige tørket så lenge som tørrfisken. vært brukt i stedet for grøt. og enkelte andre områder i Europa, blant annet i Italia, og stort sett i vin-

www.vof.no l 25 Mat Oppskrifter Klippfisk med sitron-smørsaus Bruschetta med tomatterninger,

600 g klippfisk, utvannet brassert svineribbe og bakt tørrfisk 500 g asparges Tomatterninger olivenolje 4 plommetomater saft fra 1 sitron sukker, uraffinert basilikum salt og pepper salt og pepper olivenolje Sitron-smørsaus: Slik gjør du: 100 g smør Hell kokende vann over tomatene og flå av skinnet. Ta 2 ss sitronsaft ut kjernen. Kutt dem i terninger. Krydre tomatternin- gene ved å drysse over litt sukker, salt og pepper. Slik gjør du: Hell over litt olivenolje. La stå i 2 timer slik at væske Vask asparges og skjær av den harde enden. Sauter renner fra tomatene. Da smaker de mye mer. stilkene i litt olivenolje til de mykner litt, men fremdeles er sprø. Ha på litt salt og pepper. Skjær klippfisken i passe Svineribbe serveringsstykker og krydre med litt pepper. Ha dem i ei 1 kg svineribbe, uten svor og bein panne med sitronsaft over og fyll på med usaltet vann til ½ sitron, i skiver det dekker. Kok opp, skru ned varmen og la fisken trekke 2–3 fedd hvitløk, knust noen minutter til den er passe mør. Hell av væsken. 2 laurbærblader Smelt smøret forsiktig i en liten panne. Ha i sitronsaft og 4–5 persillestilker bland godt. Hold sausen varm. 1 ts koriander, knuste frø 3 skiver fersk ingefær Anretning ½ rød chili Legg fisken på en varm tallerken med noen stilker aspar- ges. Ha over sitronsausen og pynt med basilikumblader. Slik gjør du: Server varm. Ribben saltes én dag og bakes i bakke under lokk med noen sitronskiver, hvitløkfedd, laurbærblader, persil- Alternativ lestilker og koriander samt noen biter fersk ingefær og I stedet for klippfisk kan man bruke ferske torskefileter chili. Bak i ovn ved 150° i 2 ½ time. krydret med litt salt og pepper. Tørrfisk Kilde: Roy Magne Berglund (tidligere landslagskokk og innehaver av restauranten Du verden i Svolvær) 400–600 g tørrfisk, utvannet ca. 1 dl olivenolje skall av ½ sitron, finraspet salt og pepper

Slik gjør du: Utvannet tørrfisk gnis inn med olivenolje, raspet sitron- skall, salt og pepper. Steikes i ovnen ved 175° i 15 minutter.

Bagetter Rist tynne skiver av bagetter i panne med litt olje på middels varme. Hell over litt god olivenolje. Legg på litt hvitløksmajones (aioli).

Anretning Skjær en tynn skive med ribbe og legg den på brødet. Legg fiskestykker oppå og ha tomatter- ninger på toppen. Kutt gressløk og bland med litt olivenolje. Legg det på toppen.

26 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Ordenes betydning På italiensk kalles tørrfisken stoccafisso, som er avledet av den hollandske betegnelsen stockfisi. Det var nemlig hollandske skip som tidligere brakte tørrfisken til Italia fra Flandern. Ordet stokkfisk kommer av stokken, det vil si reisverket eller hjellen som fisken henges over for å tørke.

Bacalao på spansk, bacalhau på portugisisk og baccala på italiensk betyr rett og slett torsk, mens ordet torsk skal være avledet av begrepet ”tørr fisk”. tersesongen. Bacalao er imidlertid en landene henter norske kokker i dag sin internasjonal rett som nytes i mange inspirasjon når de skal imponere på land i Europa, Latin-Amerika og kjøkkenet med lofottorsken. Afrika hele året. Riktig utvanning Bacalao er en fin rett å servere i store Tørket fisk er en råvare som kan for- selskaper fordi den kan lages ferdig før vandles til et smakfullt måltid i løpet gjestene setter seg til bords. I likhet av kort tid – så lenge man har planlagt med fårikål blir bacalao bare bedre det et par dager i forveien og utvannet av å stå litt, så sant man passer på at fisken. fisken ikke kokes i stykker. Imidlertid kan den tørkede saltfisken brukes på For privat bruk kan tørket fisk til nød utallige andre måter. Det finnes hun- dypfryses, men det anbefales ikke. Ved drevis av forskjellige oppskrifter med frysing stanser modningsprosessen klippfisk i Portugal og Spania, slik det og saltkrystallene ødelegger fibrene gjør med tørrfisk i Italia. Fra disse i fiskekjøttet slik at konsistensen

“vof”Legg når duinn bestiller rabattkoden og få

10% avslag!

OMEGA. CURE Bedre biologisk absorbering og effekt i kroppen enn noen annen Omega-3 tilgjengelig på markedet.

OMEGA. CURE Omega CureBedre er fersk, biologisk naturlig absorbering bredspektret og effekthøypotent i kroppen omega-3 enn �iskeolje noen annen uten Omega-3 verken lukt tilgjengelig eller smak på avmarkede �isk. t. En organisk framstilt �iskeoljewww.omegacure.no med høyt innhold av umanipulert EPA og DHA. Tlf 67 16 75 50 Omega Cure er fersk, naturlig bredspektret høypotent omega-3 �iskeolje uten verken lukt eller smak av �isk. En organisk framstilt �iskeoljewww.omegacure.no med høyt innhold av umanipulert EPA og DHA. Tlf 67 16 75 50 www.vof.no l 27 Mat

Fisken må hele tida stå kjølig, det vil si 5 °C eller kaldere. Hel klippfisk skal bare vannes ut Aktuell litteratur Hvis du vil bli bedre kjent med ett til to døgn, avhengig av størrelsen. torskens plass i nordmenns kuli- nariske historie, kan vi blant annet blir mindre god, og den koker lett i også bare halvparten så mye tid i vann anbefale følgende bøker: stykker. Hvis du imidlertid vanner som rund fisk. Fisken må hele tida stå ut fisken i minst ett døgn, kan den kjølig, det vil si 5 °C eller kaldere. Hel ● Berge G. Tørrfisk: Thi handlet du fryses og brukes direkte etter oppti- klippfisk skal bare vannes ut ett til to red’lig og tørket din fisk: en bok ning. Klippfisk som ikke er utvannet, døgn, avhengig av størrelsen. om tørrfiskkultur, Nord-Norge og ”kan lagres rundt ett år i kjøleskap ved Bergen. Stamsund: Orkana Forlag høyst 5 °C. Godt tørre og hele klippfisk Kokes, grilles eller steikes AS, 1996. kan oppbevares i minst to år på et tørt Etter utvanning og før koking fjernes ● Johansen E mfl, red. Tørrfisk og kjølig lager. Det samme gjelder skinn og bein. Hvis tørrfisken skal ser- – mat og tradisjoner. Stamsund: tørrfisk. veres i hele kokestykker med grønn- Orkana Forlag AS, 2000. saker til, kan den kokes med skinn og ● Johansen JO. Klippfisk – Bacalao. Ved tørking forsvinner rundt 70 bein og renses på tallerkenen. Kulturhistorisk kokebok. Oslo: N. W. prosent vann. Derfor skal hel tørrfisk Damm & Søn AS, 2003. vannes ut ved å legge den 5–7 døgn i Tørrfisk kan enten kokes, grilles eller kaldt vann som skiftes hver dag. Det steikes, og noen kokker anbefaler for beste er å la fisken stå i rennende vann. eksempel tørrfisksuppe med tang. Med Kokkekunst handler nettopp om å Er tørrfisken skikkelig tørr og hard, inspirasjon fra Italia kan man krydre balansere smakene bittert, surt, søtt og kan den trenge lengre tid, 10–14 dager, med blant annet gressløk, basilikum, salt, og å bruke råvarer med ulik kon- men det er viktig at man ikke utvanner løk, hvitløk, tomat, merian, kapers og sistens, både sprøtt, bløtt og kremete. fisken for mye, slik at den smaker lite. sitron. Det er viktig å bruke smakstil- Våre oppskrifter denne gangen er et Hvis man banker eller valser fisken setninger som framhever tørrfiskens forsøk på dette. God appetitt! først, er 2–3 døgn nok. Tørrfisk som er karakter, både syrlige og salte ingre- rotskjært (splittet) eller filetert, trenger dienser kombinert med friske urter.

Tilvirking av klipp- og tørrfisk Det er en omstendelig prosess å lage klippfisk. Etter at dag skjer dette innendørs i store fabrikkanlegg med tun- fisken er dratt i land, blir den umiddelbart bløgget for neltørkere. Tørketida varierer fra to dager til en uke, og raskt å fjerne mest mulig av blodet. Bløgging vil si at temperaturen ligger på 20–25 °C. Under tørkinga utvikler man stikker kniven inn på sida ved gjellene, slik at blodet fisken en annen aroma og konsistens enn vanlig saltfisk renner ut mens fisken er levende. Det er viktig for kvalite- fordi den spekes og modnes. Når klippfisken er ferdig, ten på sluttproduktet at dette gjøres riktig. oppbevares den på kjølelager ved 1–5 °C. På denne måten blir klippfisken konservert ved hjelp av både salting Deretter blir fisken sløyet med et rent buksnitt. Her må og tørking samt speking (modning) under lagring kombi- man passe på at fiskekjøttet og innvollene ikke blir skadd. nert med kjøling. Det gir et usedvanlig holdbart produkt. Deretter renses og vaskes fisken grundig før den blir flekt. Flekking vil si at man først skjærer løs og fjerner halve Når det gjelder tørrfisk, som er mindre foredlet, konserve- ryggbeinet og deretter deler fisken helt ned til sporden på res råstoffet ved hjelp av tørking og speking under kjølige den ene sida før den til slutt brettes ut, slik at man får den forhold. Den blir ikke saltet, men tørkes mye lenger enn karakteristiske trekantformen som er typisk for klippfisk. klippfisken. Fisken henger til mai–juni og skal være inne på lager til sankthans. Man henger fisken med buken Neste trinn er salting. Tidligere ble fisken alltid tørrsaltet vendt mot nord, slik at den utsettes for mest mulig vind. og lagt om flere ganger for å drive ut mye vann så raskt Dermed tørker fiskekjøttet i buken så raskt at man unngår som mulig, men nå bruker man mest karsalting der laken fluer. som dannes, ikke renner vekk, men etter hvert dekker fisken. Etter tre til fire uker er den saltmoden og blir skylt I løpet av tørkeprosessen forsvinner 4/5 av fiskens opp- og lagt i stabler, slik at vannet kan renne av. rinnelige vekt, det vil si at ett kilo tørrfisk tilsvarer fem kilo fersk fisk. Det gjør at fisken kan holde seg i årevis samti- Så blir den lagt til tørking. I gamle dager foregikk dette ute dig som stort sett alle næringsstoffene bevares. Dessuten på bart fjell eller klipper, derav navnet, og dette tok noen dannes aromastoffer i kjøttet fordi det skjer en lett syrning uker. Fisken ble da presset og tørket i flere omganger. I rundt beina. Det gir den typiske tørrfisksmaken.

28 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Forskningsnytt

Gunstige effekter av mandler Problemer i blodårene er en viktig årsak til dødelighet av hjerte- og karsykdom og øker med alderen. Studier har funnet at et ”middelhavskosthold” og høyt inntak av nøtter kan redusere risikoen og dødeligheten, samtidig som sistnevnte øker nivået av vitamin E i blodet. Britiske for- skere har derfor undersøkt om tilskudd av mandler kan bedre markører for oksidativt stress og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom over fire uker i unge og middelaldrende menn. Friske, mid- delaldrende menn (snittalder 56 år), friske unge menn (snittalder 22 år) og unge menn med to eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (snittalder 27 år) fikk 50 g mandler per dag over fire uker. Dette tilsvarer omtrent en neve nøtter. En kontrollgruppe fortsatte med sitt vanlige kosthold i samme periode. Blodnivået av vitamin E var i utgangspunktet likt for de to gruppene, men økte klart hos dem som spiste mandler i fireukersperioden. Alt i alt økte mandlene nivået av vitamin E og bedret funksjonen til karsystemet hos friske menn i alderen 20 til 70 år uten å påvirke markører for oksidativt stress eller nivået av fettstoffer (triglyserider, kolesterol). IM

Kilde: Choudhury K, Clark J, Griffiths HR. An almond-enriched diet increases plasma α-tocopherol and improves vascular function but does not affect oxidative stress markers or lipid levels. Free Radical Research 2014; 48: 599-606. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24555818 Kolesterol beskytter nyrekreftpasienter Kolesterol viser seg i en ny nosen ved behandling. I kolesterolnivå gir en bedre Kilde: de Martino M, Leitner CV, Seemann østerriksk studie å beskytte studien inngikk nesten 900 prognose enn et lavt nivå. C mfl. Preoperative serum choles- pasienter med nyrekreft. kreftrammede som ble fulgt terol is an independent prognostic De med lave nivåer før opp i gjennomsnitt ett år Dette føyer seg inn i factor for patients with renal cell operasjon hadde høyest etter operasjon. Forskerne rekken av studier som carcinoma (RCC). BJU International 2014. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ risiko for å dø. Bakgrunnen konkluderte at serumkoles- viser at kolesterol er viktig pubmed/24698164 for studien var at nivået av terolnivået før en operasjon i kroppen, for eksempel fettstoffer har vært antatt å er en uavhengig risikofaktor for at hjernen skal fungere henge sammen med utvik- for prognosen til pasienter skikkelig. IM ling av nyrekreft og prog- med nyrekreft: Et høyt

www.vof.no l 29 MAT Råd til svenske diabetikere Fra å være sterkt fordømmende til kosthold med lite karbohydrater og mye fett er det nå nye tider, og kost- holdsrådene til diabetikere i Sverige er under endring.

Tekst Lars-Erik Litsfeldt Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud Foto Shutterstock

I forbindelse med at Diabetesförbun- det heller ikke blitt noen reisekostna- det i Sverige har kommet ut med en der. Jeg henviste også til min davæ- ny brosjyre om kosthold ved diabe- rende nettside, der foreningen kunne tes og som til og med inneholder et lese mer om meg. avsnitt om lavkarbo-/høyfettkosthold (i Sverige ofte omtalt som LCHF), har Advarsel til andre jeg her lyst til å ta for meg kostråd til diabetesforeninger diabetikere det siste tiåret. Fra Diabetesföreningen i Uppsala ble det litt senere sendt ut en e-post På høsten 2005 kom min første bok til landets øvrige diabetesforeninger Fettskrämd ut1 (norsk utgave 20072). med et relativt kort budskap: ”Lurer Den vekket liten interesse og ble på om dere også har fått e-post fra bare omtalt i noen få aviser. Den ble den her mannen. Vi kan jo ikke under selvsagt også nedsablet fordi den gikk noen omstendigheter stille oss bak imot det som da var ”politisk korrekt” dette kostholdet. Det har jo ikke noe når det gjaldt kost for diabetikere. med vitenskap og etterprøvd erfaring For eksempel sto det i Diabetolog- å gjøre. Håper dere gjør som oss i nytt, som gis ut av Svensk Förening Uppsala – takker NEI!” för Diabetologi, i 2006:3 ”Foruten at forfatteren bibringer et kostbudskap Jeg ble altså aktivt motarbeidet og som er ødeleggende, er det alvorlig at i prinsippet svartelistet til å holde Litsfeldt mener at forskningen sjelden foredrag for landets diabetesforenin- er seriøs.” Tiden var helt enkelt ikke ger. Jeg ble ikke så overrasket, da jeg moden for noen endringer. visste at det var kontroversielt for en diabetiker å redusere på fullkorn- I januar 2007 sendte jeg e-post til Dia- brødet og spise mer smør. Mange betesföreningen i Uppsala og foreslo å diabetikere hadde allerede da forsøkt holde et foredrag om lavkarbokost og lavkarbokosthold med godt resultat. diabetes. Jeg tilbød meg å gjøre dette Jeg husker likevel at jeg undret meg gratis, og siden jeg bor i Uppsala, ville over hvorfor de ikke lot meg komme

30 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 og prate og heller passet på å sable ned mine ideer på scenen. Uredd leder En som ikke var redd for det nye, var leder i Ovansiljans diabetesförening, Hugo Askfjärden (gikk bort våren 2014). Han lot meg allerede i 2007 komme til Mora og prate, og siden fortsatte det i noen år. Det kom godt med folk, og det føltes nesten som et dalaopprør. Lege Annika Dahlqvist (f. 1948) hadde også mange opptredener i Dalarna under Hugos ledelse. Vitenskapelig vurdering I begynnelsen av 2008 kom ”dommen” mot Annika Dahlqvist. Hun hadde et par år tidligere blitt anmeldt til Soci- alstyrelsen i Sverige av to dietetikere. Professor Christian Berne fikk oppdra- get med å utrede hvorvidt et kosthold med lite karbohydrater og mye fett var forenlig med vitenskap og etterprøvd erfaring.

Han skrev følgende i sin utredning: ”Svaret på spørsmålet er ja, med reser- vasjon for at det vitenskapelige grunn- laget i form av randomiserte, kontrol- lerte studier er mye smalere enn for kosthold med et høyere innhold av karbohydrater og at langtidsstudier (> 1 år) savnes”.4

All heder til Berne, som svarte et så direkte ”ja” på spørsmålet om et

www.vof.no l 31 MAT

lavkarbo-/høyfettkosthold kunne forsvares, hvilket man ikke uten videre kunne forvente på den tiden. Socialstyrelsen sluttet seg til Bernes syn, og Annika Dahlqvist ble dermed frikjent. Jeg våger å påstå at det ikke finnes noen enkeltpersoner som har gjort mer for å renvaske lavkarbo-/ høyfettkosthold for diabetikere enn de to dietetikerne som anmeldte Dahl- qvist. Uten deres anmeldelse kunne vi fremdeles ha svevd i villfarelse når det gjelder hvordan man skal se på lav- karbo-/høyfettkosthold. I stedet for en opphetet diskusjon fantes det plutselig dokumenter i saken. Det førte imidler- tid ikke til at dietetikere og helseper- sonell i noen nevneverdig grad endret sitt syn. Det fantes utallige eksempler på diabetikere som hadde oppnådd strålende resultater med lavkarbo-/ høyfettkosthold, men som ikke våget å Selv synes jeg det er litt komisk med man har fått dersom man har spurt nevne sitt nye kosthold for sine leger denne begrensningen. Er man frisk Livsmedelsverket om vitenskapelig og diabetessykepleiere. og normalvektig, kan man per defi- støtte for at mettet fett er helseska- nisjon spise hva som helst, selv cya- delig, har gått ut på at det ikke går Unngå hjerte- og nidkapsler. Selvsagt blir man etter å ta fram én enkelt studie som viser karsykdommer noen sekunder syk og døende av noe dette, men at flere studier må ses i Problemet har vært at diabetikere slikt, men da skal man i stedet ta råd sammenheng. Ifølge Livsmedels- løper større risiko enn andre for å fra Socialstyrelsen fordi man er syk! verket fantes det tusenvis studier pådra seg hjerte- og karsykdom. Da i prinsippet alle tidligere var enige om Det fantes utallige eksempler på diabetikere at fettinntaket, og da særskilt mettet som hadde oppnådd strålende resultater fett, er farlig for hjertet, har kostrå- dene gått ut på at man skal redusere med lavkarbo-/høyfettkosthold, men som ikke fettinntaket. Proteininntak pleier å bli våget å nevne sitt nye kosthold for sine leger ganske likt uansett hvilket kosthold og diabetessykepleiere. man spiser, så da må det reduserte fettinntaket kompenseres med andre næringsstoffer. Det som da blir igjen, Argumentet virker som et vanntett som pekte i samme retning. Verket er karbohydrater og alkohol. Valget råd fra Livsmedelsverket for å slippe anså seg altså å besitte en høyere falt på karbohydrater som det stoffet ansvar. forståelse av vitenskapelige studier man skulle få i seg mest av, på linje ” enn dem som ikke arbeidet på Livs- med anbefalingene til Livsmedels- Fiasko fra Livsmedelsverket medelsverket. Vi andre trengte ikke verket (SLV), som imidlertid senere Å renvaske det mettete fettet har engang forsøke å sette oss inn i dette endret rådene for syke og overvektige. vist seg meget vanskelig. Det svaret komplekse spørsmålet.

32 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Til det beste kjøttet velger du Lindahls ekte Tzatziki

Du kan også lage tzatziki selv med Lindahls ekte I 2009 kom likevel Livsmedelsverket til slutt ut med en liste Gresk yoghurt. Ekte yoghurt tilfører alle retter en på 72 studier som skulle dokumentere at mettet fett var farlig. syrlig friskhet. Melkesyrebakteriene bedrer laktose- Det ble en fiasko som til og med Livsmedelsverket til slutt nedbrytingen og bidrar til den gode magefølelsen. kalte et ulykkestilfelle i arbeidet. Livsmedelsverket trakk seg Kalsium får du som bonus. Tzatzikioppskrift på også raskt fra et forsøk på debatt med dosent Uffe Ravnskov www.lindahls.no. (f. 1934) og hans 11 kolleger som gransket de 72 studiene. ”Hold kjeft og stå stille til det blåser over” er grunntipset til Lindahls-Meieri- Norge den som har gått seg vill. Daværende sjefredaktør i Dagens Medicin, Per Gunnar Holmgren, skrev opprørt: ”Livsmedels­ verkets strategi framstår som ubegripelig. Hvorfor anstren- ger Livsmedelsverket seg ikke mer for å gi kritikerne holdbare svar? Det er ikke troverdig å først hevde at kostrådene hviler på ”god vitenskapelig grunn” og siden ikke kunne redegjøre eller diskutere disse vitenskapelige arbeidene.”5 Medikamenter i stedet for mat Resultatet for diabetikere har blitt at de heller skal medisi- neres for å holde blodsukkeret nede enn å spise mer natur- lig fett for å holde sult og blodsukker i sjakk. Til tross for at Livsmedelsverket ikke henvender seg til diabetikere, påvir- ket det hvordan omsorgen og rådgivningen til diabetikere www.lindahls.no - et selskap i har fungert i praksis. Forklaringen er at redselen for mettet fett har vært til stede så lenge at den oppfattes som begrun- net tross brist i vitenskapelig støtte. Alle nye studier er blitt

www.vof.no l 33 MAT

Høyfett Om artikkelforfatteren Lars-Erik Litsfeldt (f. 1958) er jurist som har hatt type 2-diabetes siden 2000. Den behandlinga han fikk, gjorde ham raskt dårligere. Derfor begynte han å utforske på egen hånd hvordan helsa kunne bli bedre. Å redusere inntaket av karbohydrater og øke fettinntaket viste seg å være løsningen. Litsfeldt har skrevet en rekke bøker utgitt på fem språk: Fettskrämd (2005;1 på norsk Spis deg sukkerfri2), Ideologin och pengarna bakom kostråden (2007),6 Ät fet lavarbo mat! (2009),7 Diabetes. Inte. Den naturliga vägen med LCHF (2009; på norsk Diabetes – nei takk8),9 Diabetes? Nej tack (2010),10 LCHF för tjejer (2011)11 og Kom i gång med LCHF på 14 dagar (2012).12

møtt med argumentet om at det bare tilstanden kommer til å bli bedre for dratte sponsormidler. Foreningene er en enkelt studie. Ved hjelp av denne mange diabetikere. Det gjelder bare å har da et valg om hvordan de skal se betraktningsmåten kan man se bort holde styr på insulindoser eller piller på sin virksomhet, og framtiden får fra all moderne forskning og fortsette av typen Mindiab, som øker insulinut- vise hvordan de vil gå videre – hvem å tenke gammeldags. skillelsen fra bukspyttkjertelen, når vil de være lojale mot? man går over til lavkarbo-/høyfett- Nye anbefalinger kost. Et lavere blodsukker kommer En artig sak nå er at jeg skal få prate For noen år siden kom Socialstyrel- jo på en naturlig måte med et slikt for diabetesforeningen i Linköping. sens nyeste anbefalinger om kosthold kosthold, og risikoen for å få ”føling” Det blåser helt klart nye vinder. Det ved diabetes. Der gløttes det på døra kan den første tida øke dersom man er langt fra svartelisting-e-posten fra for lavkarbokost. Dersom det var slik ikke holder orden. Mange med dia- 2007.

Famasøytisk industi har selvsagt ingen interesse av at folk skal bli friskere uten medikamenter og insulin, men vil heller ikke at diabetikerne skal dø.

at en pasient valgte ”ekstrem lavkarbo- betes type 2 vil kunne fase ut insulin Kilder: kost”, skulle pasienten støttes i dette, og medikamenter. De med type 1 vil 1. Litsfeldt L-E. Fettskrämd. Sundbyberg: Pagi- og man skulle da følge opp ekstra nøye kunne redusere dosene. De som bare na/Optimal, 2005. 2. Litsfeldt L-E. Spis deg sukkerfri – nøkkelen til å hvordan det gikk med ulike labora- tar Metformin, behøver ikke bekymre knekke diabeteskoden, Oslo: Lille Måne, 2007. torieverdier. Denne passusen virker seg for lavt blodsukker med lavkarbo-/ 3. http://diabetolognytt.se/detta_num- imidlertid ikke å ha slått spesielt sterkt høyfettkosthold. mer01_2006/artikel18.html ” 4. Mossberg T. Ärende avseende kostrådgivning gjennom i helsetjenesten. till patienter med diabetes typ 2 och/eller övervikt. Påvirkning fra industrien Brev til Christina Svanström og Marlene Olivares- Ny brosjyre Et problem som ikke kommer til å for- Dahlby. 16.1.2008. 3 sider. http://pagina.se/filer/ Diabetesförbundet har nylig gitt ut svinne med det første, er farmasøytisk socvsdahlqvist.pdf en ny brosjyre som tipser om ulike industris påvirkning på diabetesfore- 5. http://www.kostdoktorn.se/dm-livsmedelsver- ket-smiter-fran-ansvar måter for å forbedre sin helsetilstand ningene. Ifølge min oppfatning tilsva- 6. Wikholm P, Litsfeldt L-E. Ideologin och pen- på ved tips til ulike typer dietter. Blant rer farmasøytisk industri bukken som garna bakom kostråden, Sundbyberg: Optimal eksemplene på måter å spise på finnes passer havresekken. De har selvsagt Förlag, 2007. også lavkarbo-/høyfettkosthold. Dette ingen interesse av at folk skal bli fris- 7. Litsfeldt L-E. Ät fet mat! Sundbyberg: Optimal Förlag, 3. opplag 2009. er et stort steg mot å oppfatte et slikt kere uten medikamenter og insulin, 8. Litsfeldt L-E. Diabetes – nei takk! Den naturlige kosthold som stuerent ved diabetes. men vil heller ikke at diabetikerne skal måten med LCHF. Oslo: Cappelen Damm, 2010. Diabetesförbundet har mange med- dø. Den ideelle tilstanden for dem er 9. Litsfeldt L-E. Diabetes. Inte. Den naturliga lemmer, og det kommer til å få gjen- diabetikere som holdes passe syke. vägen med LCHF. Sundbyberg: Optimal Förlag, 2009. nomslag i praksis at diabetikere ikke Skulle diabetesforeningene begynne å 10. Litsfeldt L-E. Diabetes? Nej tack. Sundby- lenger skremmes fra lavkarbo-/høy- prate om mat som gjør medlemmene berg: Optimal Förlag, 2010. fettkosthold, som heller oppfattes som friskere uten medikamenter, kan 11. Litsfeldt L-E. LCHF för tjejer. Sundbyberg: et helt ok kosthold. Jeg takker Diabe- det selvsagt bli kontroverser mellom Optimal Förlag, 2011. 12. Litsfeldt L-E. Kom i gång med LCHF på 14 tesförbundet for at man har våget å industrien og diabetesforeningene. dagar. Stockholm: Bonnier fakta, 2012. ta dette steget og tør påstå at helse- Jeg kan se for meg risikoen for inn-

34 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 LØRDAG 28. FEBRUAR KL 10:00 – 16:00 Kulturhuset Bølgen – Larvik

Ønsker du å få mer energi, bli sterkere, få bedre søvn, finere hud, stabilt humør, bli slankere, bli kvitt vondter i kropp og ledd, eller bare bli en bedre versjon av deg selv? Da er denne konferansen noe for deg. Her vil du få høre noen av de beste foredrags holderne på området helse/kosthold i Norge og Norden. Du er hjertlig velkommen! Meld deg på nå og du sikrer deg plass før det blir fulltegnet!

Våre matvaners Sannheten på bordet Skyldes dine plager betydning for helse Niels Christian matintoleranse? og livskvalitet Geelmuyden, Sofie Hexeberg, Dr Annika Dahlqvist, journalist og forfatter lege, forfatter og spesialist i allmennmedisin foredragsholder

Treningssuksess med - Bare må ha det Hvorfor trenger vi steinalderkosthold Tone Glestad, en kostreform? Kenn Hallstensen, sertifisert terapeut mot Erik Hexeberg, kostholdsveileder og sukkeravhengighet lege dr. med, spesialist i treningsekspert indremedisin og leder av Kostreform for bedre helse

Påmelding: www.kostholdskonferansen.no

Medlem Kostreform ...... Kr. 390,- ARRANGØR: KOSTREFORM for bedre helse, Ikke medlem Kostreform ...... Kr. 490,- avdeling Vestfold. Inngang inkl. medlemskap i Kostreform ..... Kr. 740,- Lavkarbolunsj ...... Kr. 190,- (Medlemskapet for ett år har en verdi på 350,- og gjelder ut 2015.)

Annonse 21 x 29 cm utfallende ny.indd 1 19.12.14 14:57 Trening

Kom i form – treningsprogram

Dårlige vaner er vonde å vende, og en god vane er å bruke kroppen jevnlig. Mange trenger hjelp for å komme i gang, og lista bør ikke legges så høyt at det er lett å feile. Da er det enkle godt nok. Det går fint å komme i god fysisk form uten å gå på treningsstudio eller å bruke dyre treningsapparater og utstyr. Vi viser noen effektive lavterskeløvelser som gir styrke og kondisjon – ute og inne.

Tekst Kenn Hallstensen Foto Alf Vidar Snæland

36 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Siden kroppen er skapt for fysisk akti- God form gir mer heller ikke nødvendig å trene like mye vitet, hører bevegelse med i en sunn overskudd og velvære og hardt hver gang. Skulle du av og til livsstil. Dessverre opplever mange Det blir lettere og mer givende å slite med motivasjon eller ha lite tid, at terskelen er stor for å trene regel- trene etter hvert som formen bedres. er en kort, roligere treningsøkt mye messig. Det verste er kanskje ikke å Mange vil oppleve at det blir lettere å bedre enn ingen. Dette er bedre både komme i gang, men å innlemme fysisk spise sunt og at du sover bedre etter for samvittigheten og fysikken enn å aktivitet som en fast del av livet. Tids- å ha kommet i gang med trening. Litt hoppe over treninga. klemma er en hyppig nevnt årsak til trening er bedre enn ingenting, og manglende trening, noe vi tar på alvor derfor kan det være lurt å legge lista Det er ikke nødvendig å trene hver i vårt forslag til treningsprogram i et lavt før du begynner. Det er bedre å dag, men det er generelt lurt å ha faste nytt og, forhåpentligvis, mer fysisk begynne rolig slik at du klarer å ”holde rutiner, enten du trener en, to eller aktivt år. koken”, og så kan du heller øke på flere ganger i uka. Her er noen forslag etter hvert – om du føler for det. Det er til treningsrutiner.

Styrke-/sirkeltrening nomføres med 30 sekunders aktivitet 5–15 intervaller kan være passelig, og Vanlig eller ”roende” situps og like lange pauser. Du kan gjerne hver av disse kan vare fra fem til 15 (alternativ: hengende kneløft) starte med én runde, men målet bør sekunder. Det enkleste er å velge en Alternerende arm- og beinløft etter hvert være å gjennomføre 2–3 distanse på mellom 30 og 120 meter, (alternativ: rygghevinger) runder. For hver avsluttede runde noe som omtrent tar fem til 15 sek- Armhevinger kan du innvilge deg dobbel pause – et under. Pausen mellom løpene bør Skråliggende opptrekk til bryst minutt i stedet for 30 sekunder. vare 50–100 prosent av intervallene. (alternativ: hengende opptrekk til Løper du 10 sekunders intervaller, bør hake) Program 2: følgelig pausene vare i 5–10 sekunder. Svingende steinløft Intervalltrening (alternativ: stokkløft) Styrketrening Program 2 avsluttes med styrketre- Spensthopp ning, men nå gjør du ferdig en og en Det er lurt å begynne med litt lengre øvelse. Det betyr at du gjennomfø- Intervalltrening og følgelig mindre intensive interval- rer alle settene for hver øvelse, kun 2–5 x 2–5 minutter eller 5-15 x 5–15 ler enn det du gjør etter noen uker. Er avbrutt av en pause, før du går videre sekunder det en stund siden du trente, kan det til neste øvelse og gjør det samme der. være greit å starte med to intervaller Etter hvert som du kommer i bedre Langturer – minst 45 minutter med to minutters varighet. Pausen form, bør det være et mål å kjøre seg Gåing, løping, sykling, skigåing, roing bør også vare to minutter. Etter hvert nesten helt tom i hvert sett. 2–3 sett med mer som formen bedres, økes både antall per øvelse og 60–90 sekunders pause og varighet av intervallene, mens mellom settene er passelig for de fleste. Program 1: den relative lengden på pausene kan Langtur reduseres noe. Pausen bør imidler- Hvis du bruker kroppen som vekt, Sirkeltrening tid uansett vare minst halvparten av kan det bli mange repetisjoner. Dette løpetiden per intervall. Ved fire minut- kan justeres ved å bruke lodd eller I Norge sier mange at det ikke finnes ters intervaller er det vanlig med 2-4 på andre måter øke belastninga eller dårlig vær, bare dårlige klær. Det er minutters pauser mellom hver. Opti- vanskelighetsgraden. Er det vått ute, en sannhet med visse modifikasjoner, malt bør intensiteten på intervallene kan hengende kneløft erstatte situps. men ikke la litt regn eller vind stoppe være slik at du har en hjertefrekvens deg fra en tur i skog og mark eller på 85–90 prosent av det maksimale. Korte pauser og forholdsvis mange andre steder. Du velger selv hvilken Dette vil i praksis si at du puster så fort repetisjoner, det vil si omkring 7–15, aktivitet og aktivitetsnivå som passer at det er vanskelig å føre en samtale. er gunstig for å øke muskelmas- best. Langturer bør vare i minst 45 sen.1,2 Kombinasjonen av styrke- og minutter, og gjerne lenger fra tid Når du har holdt på noen uker og intervalltrening er mest effektiv når til annen når du har tid. Langturen formen er blitt bedre, kan du variere styrkedelen gjennomføres sist.3 avsluttes med sirkeltrening, som gjen- med mer intensive intervallformer.

www.vof.no l 37 Trening Styrkeøvelsene Alle øvelsene vi presenterer, kan gjennomføres både inne og ute.

Hengende kneløft Kan erstatte situps om det er vått ute, eller det kan være en alternativ mageøvelse. Heng med strake armer og løft knærne samlet opp mot brystet. Senk ned og gjenta. Kan gjøres tyngre ved å løfte med strake bein.

Alternerende arm- og beinløft Stå på alle fire mens du ser rett fram. Løft venstre bein og høyre arm samti- dig slik at begge står horisontalt med bakken. Hold noen sekunder og senk ned og gjør det samme med motsatt fot og arm. Kan gjøres tyngre ved å bruke vektbelastning på armer og/eller bein.

Roende situps Ligg på bakken med utstrakte bein og armene bak hodet. Kom deg opp i sittende stilling ved Armhevinger å slå armene fram og å trekke Husk at kroppen skal være strak som ei ”påle”, men ellers er det mange beina opp i ”indianerstilling”. La variasjonsmuligheter: armhevinger på knærne, armhevinger oppetter en hendene røre tærne før du raskt benk med mer. Kan gjøres tyngre ved å ha fotbladene høyere enn hendene, legger deg ned igjen. Gjenta. legge vekter på ryggen eller klappe i hendene mellom hver armheving. Liggende situps Press haka inntil brystet hele tida og legg armene i kryss. Hold kneleddet i 90 graders vinkel mens fotbladene berører bakken. Press opp og hold 1–2 sekunder før du senker ned igjen. Gjenta. Kan gjøres tyngre ved å bruke Skråliggende opptrekk til bryst vektbelastning liggende på Finn en forholdsvis lav grein, stolpe eller andre ting du kan legge deg under. brystet. Ha hælene i bakken, armene rett opp og kroppen helt rett. Løft deg opp med armer/rygg til brystkassen berører greina/stolpen, hold litt og senk ned igjen. Gjenta. Kan gjøres tynge ved å finne en høyere plassert grein/stolpe, og i stedet kjøre hengende opptrekk til hake.

38 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Spensthopp Hopp opp i lufta så høyt du kan ved hjelp av å svinge armene over hodet. Med det samme du lander, bøyer du knærne litt utover og lar kroppen følge med helt ned til hendene berører bakken mellom knærne/føttene. Spenn deretter i fra så fort du kan og hopp opp igjen i lufta. Gjenta.

Svingende steinløft PS! Finn en passe tung stein eller annen vektbelastning, og hold den med Stangløft kan for øvrig utvides til begge hender. La underarmene hvile inntil lårene med bøyde knær og også å trene beina. Da gjennomføres strak rygg. Sving steinen ut og opp over hodet i en sirkelbevegelse, hold først den vanlige bevegelsen med litt og senk kontrollert ned igjen. Gjenta. press og senking med armene, men deretter holdes stanga i ro på brystet Stangløft mens du tar knebøy med strak rygg. En alternativ øvelse til svingende steinløft kan være stangløft, som gjen- Hele øvelsen gjennomføres med en nomføres ved at ene enden av stanga hviler mot bakken, mens den andre repetisjon armpress over hodet, en enden holdes med begge hender hvilende på brystet. Press stanga opp knebøy, en armpress over hodet og over hodet, hold litt og senk ned igjen. Gjenta. så videre.

Kilder: 1. Tan B. Manipulating resistance training pro- bles_to_Optimize_Maximum_Strength_in_ ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17194236 gram variables to optimize maximum strength in Men_A_Review 3. Collins MA, Snow TK. Are adaptations to men: A review. Journal of Strength and Conditio- 2. Willardson JM. A brief review: factors affecting combined endurance and strength training ning Research 1999; 13: 289-304. http://www. the length of the rest interval between resistance affected by the sequence of training? Journal of researchgate.net/publication/232198387_Mani- exercise sets. Journal of Strength and Conditio- Sports and Science 1993; 11: 485-91. http:// pulating_Resistance_Training_Program_Varia- ning Research 2006; 20: 978-84. http://www. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8114172

www.vof.no l 39 KROPPEN ”Kvisebakterie” gir ryggsmerter

Smerter etter ryggprolaps kan skyldes bakterier og kureres med antimikrobiell terapi. Denne uventede innsikten kom danske og britiske forskere fram til i 2013.1,2

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Ifølge forskerne må lærebøkene om oksygenfri. Tidligere trodde man at enn å komme med nedsettende kom- ryggsykdommer nå skrives om.3 De det kun i sjeldne tilfeller var bakterier mentarer.3 har brukt ti år på å finne fram til at i mellomvirvelskiver det har gått hull ryggsmerter i etterkant av skivepro- på (prolaps). Grundige studier laps faktisk kan skyldes bakterieinfek- I den første studien ble det studert sjoner, særlig av Propionibacterium Ideen til de nye studiene fikk forskerne prøver fra 61 ryggopererte pasienter. acnes, noen ganger kalt ”kvisebakte- etter å ha observert hvite flekker på Under vevsdyrking ble det påvist at 46 rien”. Det er altså samme bakterie som MR-bilder etter en prolapsoperasjon. prosent av pasientene hadde bakterier blant annet finnes i kviser på huden. Disse flekkene så ut til å være forårsa- i kjernematerialet fra mellomvirvel- ket av en bakterieinfeksjon. Siden for- skivene, i all hovedsak anaerobe, og Mange mennesker rammes av skive- skerne hadde tilgang på bruskskiver primært Propionibacterium acnes. prolaps, som hos de fleste heles igjen. i forbindelse med slike operasjoner, Det ble tatt MR-bilder før operasjo- Mellom ryggvirvlene finner man mel- sendte de like godt vev til dyrking og nen og 1–2 uker etterpå, og ved en lomvirvelskiver (bruskskiver), som analyse. Det ble da påvist at en stor oppfølgende skanning ble det hos 80 består av en myk kjerne med et gelé- andel av pasientene hadde slike bakte- prosent av dem som hadde anaerobe aktig materiale som delvis er flytende. rier i prolapsen. Denne typen analyser bakterier i kjernematerialet, påvist nye Rundt kjernen ligger en seig, fibrøs er ikke noe man rutinemessig utfører ødemer (økt væsketetthet) i virvelen ring. Ved prolaps går det hull på denne ved slike operasjoner.3 som lå nær prolapsen. Ingen av pro- ringen, slik at innholdet (kjernemate- lapsene som hadde aerobe bakterier rialet) siver ut. Ikke trodd (som trives med oksygen), og bare 44 Allerede i 2001 hadde den britiske prosent av dem med negative bakterie- Den nye danske og britiske forskninga legen Alistair Sterling og kolleger kulturer utviklet nye betennelser. Alt i har funnet at 46 prosent av en gruppe luftet ideen om at det forelå infek- alt underbygger funnene at forekom- personer med vanlig skiveprolaps sjon med Propionibacterium acnes i sten av denne typen ødemer i en nær- hadde bakterier, primært Propio- prolapser i det anerkjente medisinske liggende virvel til ryggprolapset, kan nibacterium acnes, inne i mellom- tidsskriftet The Lancet,4 men ingen skyldes en lokal reaksjon på infeksjon virvelskiva. Der kan de gi kroniske fagfolk trodde på dem. Sterling og kol- i mellomvirvelskiva. Det var mindre infeksjoner og forårsake langtidsska- legene ble hånet og oppfattet som gale. risiko for å få slike problemer der dyr- der som medfører kroniske smerter. De danske og britiske forskerne har kingstesten ikke påviste bakterier eller Disse bakteriene trives godt i mørke, derfor gjentatt Sterlings forsøk. Også der bakteriene var aerobe.1 og de er såkalt anaerobe, hvilket vil si de danske og britiske forskerne ble at de ikke tåler oksygen. Derfor finner møtt med forsøk på latterliggjøring. I I den andre studien ønsket forskerne de seg godt til rette inne i en mellom- dag mumler derimot enkelte forskere å teste om ryggproblemene faktisk virvelskive, som normalt er steril og heller om at de fortjener en nobelpris skyldtes en infeksjon med Propioni-

40 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 www.vof.no l 41 KROPPEN bacterium acnes. Dette ble gjort ved å behandle en gruppe med antibiotika mens en annen gruppe tjente som kontrollgruppe. Det ble rekruttert 162 pasienter som hadde hatt kroniske ryggsmerter i mer enn seks måneder etter en tidligere prolaps. I tillegg var det påvist at de hadde ødemer i nærliggende virvel til den foregående prolapsen. Pasientene fikk enten anti- biotika eller placebo i 100 dager, og ingen leger som undersøkte dem før studien, når behandlingen var slutt og etter ett års oppfølging, visste hvem som hadde fått hva. Etter ett år ble 144 av de 162 undersøkt, og i fokus sto primært smerter i korsryggen, men det ble også fokusert på legg- smerter, hvordan de opplevde helsa, sykefravær og om de hadde kroniske eller periodiske smerter. I tillegg ble pasientene undersøkt med MR. De to gruppene var like før studien, men antibiotikagruppa bedret seg på alle mål etter endt antibiotikakur og fram til ett års oppfølging. De som hadde fått antibiotika, opplevde mindre De som hadde fått antibiotika, smerter i rygg og bein og rapporterte opplevde mindre smerter i rygg og om bedre helse.2 bein og rapporterte om bedre helse. Antibiotikabehandling Pasientene i den danske og britiske antibiotikastudien ble behandlet med Utbredt og langvarig antibiotikabruk 2013; 22: 690-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ kombinasjonen amoksicillin-klavu- vil generelt representere en fare for pubmed/23397187 2. Albert HB, Sorensen JS, Christensen BS mfl. lansyre hver åttende time i 100 dager, økt resistens blant bakteriekulturene i Antibiotic treatment in patients with chronic low etter anbefaling fra tre uavhengige omgivelsene og innebære en vesentlig back pain and vertebral bone edema (Modic type eksperter i infeksjonsmedisin.5 Selv risiko for at dagens antibiotika mister 1 changes): a double-blind randomized clinical om man i medisinen er opptatt av å effekten i framtiden. Bivirkninger på controlled trial of efficacy. European Spine Journal 2013; 22: 697-707. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ unngå evolusjon av bakterier som blir ”vår normale tarmflora er også et viktig pubmed/23404353 resistente mot ulike typer antibiotika, aspekt i vurderingen av slik behand- 3. Elghiouane A. Danske forskere finder mirakel- såkalte multiresistente bakterier, ling. Dette er også grunner til at anti- kur mod rygsmerter. Politiken 11.5.2013. http:// påpeker hovedforfatteren av de nye biotika ennå ikke er en del av etablert politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/ sygdom/ECE1966788/danske-forskere-finder- studiene at resistens primært er et praksis for ryggsmerter etter prolaps. mirakelkur-mod-rygsmerter/ problem når det inngår i behandling 4. Stirling A, Worthington T, Rafiq M mfl. Asso- av smittsomme sykdommer.5 Forskningen på kroniske ryggsmerter ciation between sciatica and Propionibacterium og bakterieinfeksjoner minner sterkt acnes. The Lancet 2001; 357: 2024-5. http:// www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11438138 Avslutning om forskningen som kom fram til at 5. Albert HB. Answer to the letter to the editor of At kroniske smerter i ryggen kan magesår primært skyldes en bakte- A. Sotto et al. concerning “Antibiotic treatment in skyldes bakterieinfeksjoner, er viktig, rieinfeksjon. Sistnevnte ble til slutt patients with chronic low back pain and vertebral ny innsikt. Det gjenstår selvsagt mye belønnet med en nobelpris. Det er bone edema (Modic type 1 changes): a double- blind randomized controlled trial of efficacy” by forskning omkring temaet. Flere derfor ikke uten grunn at noen har Albert HB et al., Eur Spine J (2013) 22:697-707. forskningsgrupper bør gjenta studi- nevnt ”nobelpris” om det de danske og European Spine Journal 2013; 22: 1706. http:// ene,6 og man trenger kunnskap om britiske forskerne har utført. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23857464 hvilke typer pasienter med kroniske 6. Birkenmaier C. Should we start treating chro- nic low back pain with antibiotics rather than with Kilder: ryggsmerter som bør få antimikrobiell pain medications? Korean Journal of Pain 2013; 1. Albert HB, Lambert P, Rollason J mfl. Does 26: 327-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- terapi. I tillegg trengs mer kunnskap nuclear tissue infected with bacteria following med/24155998 om hvilken eller hvilke typer terapi disc herniations lead to Modic changes in the som er mest effektiv. adjacent vertebrae? European Spine Journal

42 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Norges best dokumenterte helsemagasin! Abonner nå! erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – oppskrifter – evoLusJoN – treNiNg Helsemagasinet viteNskap og forNuft Nr. 8 2014 5. årgang. Løssalg 85 kr

tema: Tannhelse Munnen – en viktig del av kroppen Bedre helse uten amalgam

RetuRuke 4 InteRpRess noRge kosttilskudd: Barn: mat: Vitamin C tar Hvordan Friskere knekken på virus! unngå øreverk av ME

Helsemagasinet er et dyptpløyende, veldokumentert magasin skrevet for både akademikere og legfolk. Hjelp oss i et viktig opplysningsarbeid som kan gi bedre folkehelse, en friskere familie og vennekrets!

Pris: Abonnement bestilles på vof.no 1 år kr 550 (8 utgaver) eller ved å sende SMS med kodeord 2 år kr 950 (16 utgaver) ABOVO til 2131 (Løssalg kr 90)

Kontakt DBPartner ([email protected]) for etterbestilling av eldre utgaver. Helsemagasinet vitenskap og fornuft TEMA

Hva er uvaner? Hvordan blir du kvitt dem? Bryt

Ved inngangen til et nytt år ransaker mange vaner og dårlige uvaner for å planlegge ”et nytt og bedre liv”. Noen avgir høytidelige nyttårsløfter til venner og kjente og øker vaner dermed sannsynligheten for å gjennomføre dem. Vi anbefaler ikke å legge lista for høyt, men å tenke nøye gjennom på hvilke områder livet kan forbedres for å bli et ”bedre menneske” i egne og andres øyne. Antikkens dyder har i så måte mye å lære oss.

Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

Mennesker er ”vanedyr”. Dersom vi Vår atferd har evolvert i løpet av evo- Kulturelle forskjeller skal fungere i et moderne samfunn, lusjonen, og gode vaner har økt sann- Etter hvert som våre forgjengere må vi lære en atferd som passer inn synligheten for å overleve, slik at det spredte seg over hele kloden, måtte i samfunnets ”rytmer” og regelverk. har vært mulig å videreføre vårt DNA i de tilpasse seg lokalt klima, årstider Kompleksiteten i moderne samfunn størst mulig grad. En viktig overlevel- og næringsgrunnlag. Ferdighetene ble gjør at vi må tilpasse oss mange andre sesstrategi er å leve sammen i grupper, mer spesialisert, og relativ isolasjon fra i en rekke sosiale sammenhenger. noe som i alle tider har gjort det lettere andre grupper førte til at atferdsmøn- Tidlig i livet blir vi gradvis utsatt for et å dekke fundamentale behov til alle stre utviklet seg lokalt slik at vi fikk et konformitetspress fra familie, venner medlemmene av samfunnet – for mat, mangfold med til dels store forskjeller og kolleger slik at vi ikke avviker for rent vann, beskyttelse mot farlige mellom ulike folkegrupper. Forskjeller mye fra det som oppfattes å være dyr og naturkreftene (husly, klær), i religiøse oppfatninger, tro og overtro, ”normalt” eller som ”uvaner”. Dette for mobilitet og læring. De som ikke førte til at folk med svært ulik kultur gjør at de fleste møter samfunnet med har klart å tilpasse seg, kan ha blitt fra ens egen kunne oppfattes som en vaner og oppfatninger som regnes å utstøtt fra stammen eller til og med trussel, noe som ga grunnlag for strid være akseptable i samfunnet for øvrig. blitt drept, dersom deres atferd har og kamp om domene etter hvert som vært ansett skadelig for medlemmenes befolkningstettheten økte. overlevelse.

44 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 LAG gode vaner !

En ”uvane” kan defineres som et atferdsmønster på bedre å tilpasse oss andre. Målet som skader eller hemmer en selv eller andre er å unngå konflikt ved å bidra til å danne et sosialt ”lim” som binder oss innenfor en gitt kultur, slik at man oppnår mindre nærmere sammen som, slik at vi blir personlig vekst eller ikke klarer å utnytte sitt mer tolerante overfor andres være- potensial fullt ut. måte. Hva er ”uvaner”? Etter tusenvis av års utvikling med og på samfunnsnivå, opphetet debatt En ”uvane” kan defineres som et framveksten av landsbyer og seinere og noen ganger til vold mot grupper atferdsmønster som skader eller ”bysamfunn, nasjonsbygging og stats- som oppfattes som ”inntrengere” eller hemmer en selv eller andre innen- dannelse, er 193 stater medlemmer av er egen kultur ”underlegne”. for en gitt kultur, slik at man oppnår FN,1 og jorda huser 7 milliarder men- mindre personlig vekst eller ikke klarer nesker som organiserer seg i omkring Ett middel for å dempe konflikter, å utnytte sitt potensial fullt ut. Skader 15 875 folkegrupper preget av et stort bidra til økt mellommenneskelig av uvaner kan være store eller små, og mangfold.2 Migrasjon mellom ulike forståelse og toleranse, er å granske de kan være mer eller mindre vanske- kulturer fører til konflikter individuelt egne vaner og uvaner med henblikk lige å gjøre noe med. Noen uvaner kan

www.vof.no l 45 TEMA

I de første årene av ens liv er det foresattes/foreldres og øvrige families plikt å oppdra barn slik at de passer inn i samfunnet. vi kvitte oss med så snart vi blir klar Dessverre faller noen utenfor norm- selv har dårlige vaner de ikke klarer å over dem, mens andre er blitt så inn- dannende institusjoner og legger til seg vende, bidrar aktivt til at andre også grodd at de har ført til en fysisk eller uvaner som er til ulempe for en selv og får like dårlige vaner. Mange avholds- psykologisk avhengighet som gjør dem andre. Dersom man blir oppmerksom folk opplever drikkepress, diabetikere vanskelige å bli kvitt uten hjelp. på dette, er det ikke alltid lett å bli kvitt pådyttes søtsaker de ikke tåler, over- uvanene. Alle endringer, enten det vektige får høre at ”bare denne gangen” Den første bøygen i å endre atferd gjelder oppfatninger eller atferd, har skader ikke, og mange som ikke tåler er ofte at vi ikke er klar over at vi har kostnader både for dem som ønsker å gluten og/eller melk, opplever ikke å dem. Mange går gjennom livet med til- endre uvanene og dem som forsøker å bli trodd når de forteller om dette og lærte uvaner uten å ha blitt korrigert rettlede dem i sosialt-kulturell aksep- tilbys ingen akseptable alternativer. av dem som kan ha følt seg støtt eller tabel atferd. Slike kostnader gjør at krenket av uvanene, men som ikke mange kvier seg for å endre atferden Sosiale uvaner har sagt fra. De som ikke sier fra, gjør fordi det er mer behagelig ikke å gjøre Noen har i omgang med andre uvaner vedkommende en bjørnetjeneste og noe. som gjør dem mindre hyggelige å være blir selv delaktig i at vedkommende sammen med. Dette kan gjøre at de ”sementerer” sin (uønskede) atferd. Et eksempel er at det er vanskelig å blir sosialt isolert og ikke får tilbake- endre kostholdet i en familie eller melding som kan motivere dem til å I de første årene av ens liv er det fore- gruppe som bor sammen. Det krever kvitte seg med uvanene. Nedenfor er sattes/foreldres og øvrige families en sterk rygg til å si nei takk til hvitt noen eksempler på noen handlinger plikt å oppdra barn slik at de passer brød, spagettimåltider og søte desser- som kan ha utviklet seg til uvaner: inn i samfunnet. Seinere bidrar bar- ter for en tenåring som ønsker å spise nehage, fritidshjem, grunnskoler og lavkarbomat mens vedkommende bor Personlig hygiene: Noen har så dårlig høyere utdanningsinstitusjoner, frivil- hjemme. Som regel blir man møtt med personlig hygiene at det virker fra- lige organisasjoner og andre arenaer sosialt press og noen ganger direkte støtende på andre, enten det gjelder til å forme veltilpassede borgere som mobbing, dersom man avviker fra et offentlig eller privat (lukt, ustelt). Ikke bidrar til samfunnets funksjon. ”normalt” spisemønster. Mange som minst i parforhold er det viktig å ha

46 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 har. Statlige rådgivere bruker titler og posisjoner for å belære andre om hva de bør og ikke bør spise og lytter sjelden til andre synspunkter. I en tid hvor informasjon er lett tilgjengelig på nett, er det ikke mulig å monopolisere tilgangen til kunnskap. Belæring imø- tegås alltid best med saklige innven- dinger og relevant dokumentasjon.

Karakterisere andre: Noen aktører som ikke liker alternative synspunk- ter, går til angrep på kilden i stedet for å diskutere sak. Et eksempel fra høstens debatt var da en tidligere divi- sjonsdirektør i Folkehelseinstituttet la ut på Twitter overskriften ”epidemi” kalte Helsemagasinet VOF for ”koko- bladet”. Dette forsøket på å gjøre seg morsom på vår bekostning var neppe vellykket. Det gjelder ikke å svare med samme mynt, men å holde seg til sak.

Ikke lytte til andre: De som fremmer sterke oppfatninger om en sak, er ofte lite interessert i andre synspunkter, men leter etter argumenter som styrker egen overbevisning, det vil si at man enten er for eller imot. Denne måten å tenke Det kan være ganske irriterende for andre hvis man alltid kommer for seint... på er av økonomen Daniel Kahneman3 kalt System 1, det vil se en rutinepreget tankegang basert på magefølelse eller minst like høy standard for renslighet strukturerer møtet og avsetter like intuisjon. Det han kaller System 2, er en som partneren. De som ikke har lært mye tid til alle deltakere. logisk, nysgjerrig og bevisst tankemåte grunnleggende hygiene hjemme, kan som styrer beslutninger på lang sikt.4 En trenge hjelp av en venn til å gjøres Være selvopptatt: De som er svært tredje vei er å bygge inn en refleks som oppmerksom på for eksempel svet- opptatt av seg selv, har ofte dårlig selv- tilsier at en sak som regel har flere sider, telukt, dårlig ånde eller skitne hender. følelse og kompenserer for dette ved å og ”dette er en av dem”.

Respekt for andres tid: Jeg har vært i Noen liker å være midtpunkt og tar ordet så ofte tallrike møter hvor en eller flere alltid og med så høy stemme at andre ikke kommer til kommer for seint, til stor irritasjon for alle andre som i en travel hverdag blir orde. Dette ”kveler” andres kreativitet og gjør et nødt til å vente til vedkommende inn- møte lite produktivt. finner seg. Her har møteleder plikt til å respektere andres tid framfor den som alltid kommer for seint ved i stedet å la kretse om seg selv. Det er legitimt å be sistnevnte gå glipp av deler av møtet. om råd for personlige problemer, men Konkludere på sviktende grunnlag: I ikke å la samtalen alltid handle om vår informasjonsoverflod er det van- Dominere samtalen: Noen liker å være ”egne interesser og seg selv. Slike pro- skelig å få med seg alle argumenter i en midtpunkt og tar ordet så ofte og med blemer tas best opp på tomannshånd, sak. Det er ofte nødvendig og absolutt så høy stemme at andre ikke kommer og i mange tilfeller kan styrking av tillatt til å si ”jeg vet ikke”, eller å finne til orde. Dette ”kveler” andres kreati- vedkommendes ego bidra til mindre argumenter for og imot, altså begge vitet og gjør et møte lite produktivt. selvopptatt. deler, uten å konkludere ”ja” eller ”nei”. Slike personer er ofte påståelige og er ikke villige til å ta andre synspunkter Belære andre: Mange aktører i for Synd versus dyder i betraktning. Slike ”møteplagere” eksempel ernæringsdebatten mener at Både privat og i en offentlig diskurs kan nøytraliseres ved at en møteleder de har kunnskaper som folk flest ikke gjelder visse spilleregler man kan

www.vof.no l 47 TEMA innøve som gode vaner. Flere av disse er basert på klassiske dyder, som filosofer, religiøse leder og andre har diskutert i årtusener. I tabellen ser du én versjon av synder og dyder slik de har vært oppfattet helt siden pave St. Gregor I (ca. 540–604) og St. John Cassian (360–436), og som også er inkludert i Bibelen.5

Hvis man tenker gjennom slike ”evige” todelinger (dikotomier) av menneskelig atferd, gir det seg i stor grad selv hvordan man best bør for- holde seg i en offentlig debatt uansett tema. Her er noen avledninger som kan være relevante, basert på rekke- følgen i tabellen.

1. Kvalifiserte oppfatninger om en pro- blemstilling må baseres på kunnskap og villighet til å endre standpunkt i takt med endringer i forståelsen.

2. Selvkontroll og sindighet er påkrevd i en opphetet debatt. Det gjelder å holde seg til saken og ikke la seg lokke til personkarakteristikker. Gi gjerne Et godt råd for avlæring av uvaner er å etablere faste rutiner for nye, gode vaner, gjerne ros, men ikke personlig kritikk. Studier med venner og/eller familie. viser at barn som er i stand til å utvise selvkontroll og tålmodighet, har en ikke ta lett på saken – men det er lov til 6. Ikke vær misunnelig selv om andre bedre prognose i livet enn utålmodige å si ”jeg vet ikke”, ikke å ta standpunkt. får oppmerksomhet for noe du selv har barn med lav viljestyrke.6 Gi kreditt til dem som har studert et tenkt lenge. Vis heller generøsitet – tema grundigere enn deg selv. den andres erkjennelse tjener jo også 3. Innrøm at en motpart har rett eller din sak, og du er trygg på at du hadde i det minste gode poenger når beretti- 5. Tilgi en som har ytt deg urett så kunnskapen. get, ikke tvihold på egne oppfatninger snart vedkommende er villig til å inn- hvis de har vist seg å være gale. rømme sin feil og ber om tilgivelse. 7. Husk at kruttet er oppfunnet for Det er aldri produktivt å ruge over en lenge siden, at nesten alt du vet, er 4. En vanskelig problemstilling krever urett som skjedde i fortiden, men som produkt av arbeid og innsikt som andre innsats for å forstås. Hvis man ønsker seinere er bedt om unnskyldning for. har gitt deg. Ikke brisk deg med andres å ha en kvalifisert oppfatning, kan man kunnskap, gi kreditt hvor fortjent.

Synd Dyder det syndes mot Beskrivelse av dyd 1. Begjær Kyskhet Inkludert moralsk egnethet og å oppnå renhet kroppslig og i tankene ved hjelp av utdanning og forbedringer 2. Fråtseri Måtehold Praktisere selvkontroll, avholdenhet og sindighet 3. Griskhet Barmhjertighet Vilje til å gi, adelig i tanke og gjerninger 4. Latskap Innsatsvilje Besluttsom arbeidsetikk, nidkjær og forsiktig natur innen handlinger og arbeid. Kontroll over egne aktiviteter for å vokte seg mot latskap 5. Vrede/sinne Tålmodighet/tilgivelse Fredelig konfliktløsning i stedet for vold. Evnen til å tilgi, vise nåde overfor syndere. 6. Misunnelse Velvilje/godhet Veldedighet, medlidenhet, vennskap og sympati uten fordommer. 7. Hovmod Ydmykhet Beskjeden atferd, uselviskhet og å gi respekt. Anerkjenne hvor fortjent, ikke glorifisere seg selv.

48 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Avlæring av uvaner og med psykiateren, hvor Murray forkla- 6. Etabler faste rutiner for nye, gode innlæring av gode vaner rer at man bør endre livet med ”baby- vaner, gjerne med venner og/eller Første betingelse for å bli kvitt en skritt”. familie. Det virker motiverende og uvane, uansett på hvilket område 3. Vær mottakelig for avlæring. Erfa- forpliktende hvis man for eksempel det gjelder, er å åpne opp for at det ringer viser at det er vanskeligere å har fast avtale om å trene på visse tids- er mulig å få til. Samtidig kan man avlære noe man har drevet med i lang punkter. erstatte uvaner med gode vaner. Her tid enn å lære noe helt nytt. Dette er noen tips til hvordan man kan gjøre erfarte jeg som bridgespiller da jeg i det: 2010 la om meldesystemet og spillesti- Kilder: 1. http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_medlems- len – det var intellektuelt mye verre land 1. Erkjenn dine uvaner og lag en liste enn å lære noe helt nytt hvor jeg ikke 2. http://www.misjonsselskap.no/sider/tekst. over gode vaner du ønsker å innar- hadde fordommer. Et unntak er språk asp?side=1302 beide. Få hjelp av en god venn til å – kan du ett indoeuropeisk språk fra 3. Kahneman D. Thinking fast and slow. 2011 4. Eilertsen T. Fordommene spiser tankene til fro- tenke gjennom hvilke uvaner du har før, er det mye lettere å lære et til (fordi kost. Aftenposten 2, 20.12.14: 2-3. og som er verd å endre. Gå gjerne til mange ord er nokså like) enn å lære 5. http://en.wikipedia.org/wiki/Seven_deadly_ samtaleterapi med en profesjonell for eksempel et slavisk språk, kinesisk sins#Historical_and_modern_definitions, jf. De terapeut. eller arabisk. syv dødssynder; http://no.wikipedia.org/wiki/ De_syv_dødssynder 2. Sett deg mål du kan nå og ta ett lite 4. Observer hvordan barn lærer, både 6. Mischel W. Marshmallow-testen. Nøkkelen til skritt om gangen. En morsom film om fysisk og kognitivt. Selv profesjonelle viljestyrke. Oslo: hvordan dette kan gjøres er ”What idrettsutøvere kan ha stort utbytte av 7. http://en.wikipedia.org/wiki/What_About_ about Bob” fra 1991 med komikeren å studere barns bevegelser for å bedre Bob%3F 7 8 8. Liebenson C. Functional training handbook. Bill Murray. Som naiv pasient med både styrke og teknikk. Philadelphia, USA: Wolters Kluwer Health, 2014. tallrike fobier driver han sin psykiater 5. Trekk lærdom av gode vaner du alle- til vanvidd. Blant annet stjeler han rede har og finn paralleller du kan dra oppmerksomheten ved et TV-intervju nytte av.

ANNONSE ØSTROGENDOMINANS FØRER TIL muffinmage OG OVERVEKT? Østrogendominans er et stadig økende økende helseproblem. Både miljø-østroge- ner og aldring forstyrrer den finstemte balansen mellom østrogen og testosteron. Typiske tegn på østrogendominans er vektproblemer, muffinmage, nedsatt sexlyst, rask aldring og overgangsplager. Den amerikanske gynekologen C. W. Randolph nedstemt sier til Daily Mail at østrogendominans er en epidemi i den vestlige verden. pms-plager Østrogen - en fettmagnet helsen, forbedrer tenkeevnen og følelsen av I følge Randolph fungerer for mye østrogen glede, motivasjon og livskraft. Lite energi som en fettmagnet for midtpartiet. Og en Det dreier seg om balanse! av årsakene til at kvinner Når hormonene er i balanse fungerer alt fra Muffinmage utvikler muffinmage, er fordøyelsen til immunsystemet optimalt. at den finstemte balansen Du føler deg bra, ser bra ut, har energi som Tørre slimhinner mellom østrogen, pro- en tenåring og sexlysten er normal. Dette er gesteron og testosteron en kropp som fungerer på sitt beste! humørsvingninger endres i retning av mer østrogen, forklarer han. FAKTA: MORE WOMAN Overvektig Kvinner og testosteron More Woman består av en synergistisk blanding av urter og mineralet sink som Testosteron er et vidunder-hormon som i blant annet er viktig for å ha et optimalt Nedsatt sexlyst testosteronnivå. Gjenoppretter feminini- riktige mengder har mange positive effekter tet og ungdommelig glød og livskraft. også kvinner. Det er bl.a. det viktigste sex- Bør benyttes over tid for best resultat. rask aldring hormonet og øker forbrenningen og bidrar Kan kjøpes i helsekost eller bestilles som abon- nement med SMS eller ring 33 00 30 00. Frakt til muskelbygging. Det styrker beinmassen, tilkommer. Du får også 20% rabatt på videre bedrer immunforsvaret, er bra for hjerte- forsendelser (12 ukers bruk) Ingen binding. BESTILL MORE WOMAN PÅ SMS ORDRETELEFON: tlf 33 00 30 00 Send WOMAN 607 til 1908 Man-fre 09.30-11.30, 12.00-15.00

www.vof.no l 49 TEMA

Er e-sigaretter helseskadelige?

Reduksjonen i røykeatferd som har foregått i vestlige land de siste tiåra har ført til at internasjonale tobakkselskaper markedsfører sigaretter mer aggressivt i fattige land. De bearbeider også nye markeder for snus og e-sigaretter i rike land med parolen om at begge deler medfører mye mindre helsefare enn sigaretter. Stemmer det?

Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

Siden 1950-tallet er antallet voksne gekreft, hjerte- og karsykdom og KOLS menneskelige ressurser i produksjon dagligrøykere i industriland blitt redu- (kronisk obstruktiv lungesykdom).4 og markedsføring, samtidig som de sert fra 70–80 til under 20 prosent. fører til forsøpling og avfall til store Norge vedtok i 1973 en røykelov som Røyking, bruk av snus og andre niko- kostnader for samfunnet og våre etter- mange andre land kopierte.1 Røyking tinkilder er uvaner med negative kommere. er anerkjent som helseskadelig, men fysiske, psykiske og økonomiske virk- sigaretter selges likevel over hele ninger. Produktene som brukes for å Røykere som kaster sneiper over alt, verden. Taxfree-butikker på norske levere nikotin (tobakksplanter), er til overlater kostnaden med å plukke dem flyplasser tilbyr tobakksprodukter med ulempe for økosystemet og samfunnet opp til andre. Siden 1992 har det vært myndighetenes velsignelse. Her skal vi fordi plantene opptar verdifulle jord- 26 dødsbranner med 29 omkomne i se nærmere særlig på e-sigaretter, som bruksområder som sprøytes med en norske helseinstitusjoner på grunn av mange ser på som et ufarlig alternativ rekke giftstoffer for å motvirke sopp røyking, hvorav 73 prosent skyldtes til vanlige sigaretter. og insektangrep. Giftstoffene opptas røyking.5 i plantene, akkumuleres i jordsmon- Fra seremoniell bruk til uvane net og vaskes ut i elver og innsjøer. Motivet for bruk av tobakk er å kjenne Nordamerikanske indianere har trolig Tobakksprodukter krever energi og effektene i kroppen av det vanedan- brukt tobakk i fredspiper og sere- monielt i over 18 000 år.2,3 Tobakks- planter ble dyrket uten sprøytemidler Hva er e-sigaretter? og var ikke utsatt for forurensinger En elektronisk sigarett er et batteridrevet, elektrisk apparat som brukes for som hopet seg opp i bladene. Tobak- å simulere tobakksrøyking.6 Den består av et munnstykke med tank, en ken ble piperøykt, mens sigaretter er fordamper og en batterienhet med kontrollknapp. E-sigaretter ble i dagens omhyllet av papir, som i likhet med form opprinnelig patentert i Kina (2003), lansert der i 2004 og eksportert fra tobakken inneholder mange helseska- 2006. Sigarettene avgir nikotin, men ingen tjærestoffer, og lager en damp delige stoffer. Tradisjonelle folkegrup- av propylenglykol og glyserin, som inhaleres. Propylenglykol brukes også per røykte ved spesielle anledninger, for å lage røykeffekter på scenen, har vært brukt i astmainhalatorer siden og røyk ble brukt for å holde unna 1950-tallet og anses generelt som trygt. Væskene i e-sigaretter tilbys i dag insekter. Storrøykere i vår tid får i seg med nikotinandeler på enheter på 0,6 prosent multiplisert med 1, 2, 3 eller 4 nikotin og andre skadestoffer fra titalls (2,4%). Dagens sigaretter finnes med ulike syntetiske smakstilsetninger blant sigaretter i døgnet, og sigarettrøyking annet av frukt og bær, sjokolade, iskrem, vanilje og mynte. er en viktig årsak til blant annet lun-

50 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 www.vof.no l 51 TEMA

nende stoffet nikotin. Forretningsi- deen om at en uvane – et atferdsmøn- ster som skader eller hemmer en selv eller andre – skal føre til avhengighet av et produkt, er et godt utgangspunkt for lønnsomhet, men ikke for etisk eller moralsk atferd. De som tjente gode penger på nikotinavhengighet, satte griskhet framfor barmhjertighet og begjær framfor kyskhet. I rettsopp- gjørene om erstatning til røykeofrene triumferte hovmod over ydmykhet, mens de anklagende var drevet av sinne etter årtiers tålmodighet og uvi- tenhet.

I vår tid er det legitimt å tjene penger selv om produktene man selger, er påvist å være helseskadelige. Moral og etikk er fortsatt ingen god veileder i yrkesvalg. Økonomistudenter ønsker for eksempel å jobbe i Aker, Statoil, Ernst & Young, Orkla og liknende storselskaper hvor lønnsutsiktene er gode. På lista over de mest foretrukne arbeidsgiverne kommer Norad som nr. 93 og Coop som nr. 110. Frivillige organisasjoner glimrer med sitt fravær blant 124 navngitte foretak.6

Begrunnelsen for å tillate salg av hel- seskadelige produkter, er at mange bruker dem og at forbrukerne fritt kan velge om de vil tillegge seg uvaner eller ikke. Samme argumentasjon om ”forbrukernes frie valg” brukes for å legitimere salg av sukkertøy til små i moderate doser, og siden røyke- har både Sverige og Norge fått unntak barn eller avgiftsfritt salg av parfyme, slutt overlates til den enkelte, er det til å opprettholde snusbrukeres uvaner søtsaker, øl, vin og tobakk på mange av bedre om røykere går over til snus, med begrunnelsen av at det er mindre landets flyplasser. nikotintyggegummi/-plaster eller farlig enn å røyke, kanskje ikke farlig i e-sigaretter som ikke sender ut røyk det hele tatt. Dette tvilsomme premis- Nye, mindre helseskadelige til sjenanse for omgivelsene. Nikotin set ligger også bak tillatelsen til salg nikotinprodukter? er imidlertid et giftig alkaloid med en av elektroniske sigaretter som tilfører I takt med nedgangen i sigarettsalget rekke skadelige virkninger (se egen nikotin uten bruk av tobakk, og omset- har industrien lansert forestillingen ramme). ningen i mange land, inkludert Norge, om at nikotin kan leveres i mindre er økende. Ideen bak tillatelsen av å skadelige produkter. Påstanden er at Selv om EU har forbudt salg av snus selge slike produkter er med andre ord nikotin i seg selv ikke er helsefarlig fordi det antas å være helseskadelig, at samfunnet ikke skal påvirke folk til å slutte med uvaner dersom disse ikke medfører vesentlige ulemper for bru- I vår tid er det legitimt å tjene penger selv kerne eller samfunnet for øvrig. om produktene man selger, er påvist å være helseskadelige. Begrunnelsen for å tillate salg av Slike argumenter kunne forsvares, dersom samfunnet hadde en konse- helseskadelige produkter, er at mange bruker kvent politikk på alle produkter, og dem og at forbrukerne fritt kan velge om de vil ikke behandlet noen produkter anner- tillegge seg uvaner eller ikke. ledes. Det er for eksempel ikke tillatt å selge vitaminer og en rekke andre ”52 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 E-sigaretter kan riktignok antas å være mindre helseskadelige enn vanlige sigaretter, som ved siden av nikotin inneholder minst 80 ulike kreftframkallende stoffer, inkludert tjære, kullos, formaldehyd, blåsyre, arsen, akrolin og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Nyere forskning har imidlertid indikert at dampen som inhaleres fra e-sigaretter, også er ”helseskadelig.

Produsentene hevder at slike sigaret- brukt av voksne vanerøykere som ter ikke er helseskadelige. De kan fullstendig erstatning for sigaretter, riktignok antas å være mindre helse- sannsynligvis mindre giftig for røyke- skadelige enn vanlige sigaretter, som ren enn konvensjonelle sigaretter eller ved siden av nikotin inneholder minst andre brente tobakksprodukter. Hvor 80 ulike kreftframkallende stoffer, stor risikoreduksjon dette utgjør, er inkludert tjære, kullos, formaldehyd, for tida ikke kjent. Helsedirektørens blåsyre, arsen, akrolin og polysykliske rapport fra 2014 [USA] konkluderte aromatiske hydrokarboner (PAH).10 at det er langt mer sannsynlig at ikke- Nyere forskning har imidlertid indi- brennbare produkter som ENDS vil gi kert at dampen som inhaleres fra offentlige helsefordeler i et miljø der e-sigaretter, også er helseskadelig. tiltrekningen, tilgjengeligheten, mar- kedsføringen og bruken av sigaretter En rapport fra Verdens helseorganisa- og andre forbrente tobakksprodukter sjon (WHO) fra oktober 2014 oppsum- viser raskt nedgang.” merer forskning på mulige helseskader av ”elektroniske leveringssystemer for Etter offentliggjøringen av WHO-rap- nikotin” som følger:11 porten om e-sigaretter har imidlertid japanske forskere funnet ut at e-siga- ”I sum viser foreliggende holdepunk- retter kan inneholde 10 ganger så ter at aerosol fra ENDS [elektroniske mange kreftframkallende kjemikalier nikotinleveringssystemer, red. anm.] som vanlige sigaretter.12 Forskningen næringskonsentrater fritt i Norge, ikke bare er ”vanndamp”, slik det ofte ble utført på oppdrag av Japans helse- selv om slike produkter selges fritt i hevdes i markedsføring av disse pro- departement og viste konsentrasjonen for eksempel USA, og ikke har påviste duktene. Bruk av ENDS utgjør alvor- i dampen produsert i flere typer siga- skadevirkninger. Tvert imot er det lige trusler mot ungdom og fostre. I retter inneholdt langt mer av de kreft- godt dokumentert at vitaminer i store tillegg øker det eksponering av nikotin framkallende stoffene formaldehyd doser kan lindre, motvirke eller hel- og en rekke giftstoffer for ikke-røy- og acetaldehyd enn vanlige sigaretter. brede en rekke sykdommer uten nega- kerne og folk i nærheten. Ikke desto Samme kilde opplyser at WHO mente tive bivirkninger verken for brukeren mindre er den reduserte eksponering at det forelå tilstrekkelige holdepunk- eller andre.7 for giftstoffer av godt regulerte ENDS ter for å advare barn og ungdom,

E-sigaretter og helse Andelen røykere har sunket i takt med innføring av stadig flere restriksjoner Skadevirkninger av nikotin 17 på røykeatferd i en rekke land. I takt Dette fargeløse stoffet finnes i væskeform og er et giftig alkaloid, i likhet med dette er tilbudet av elektroniske med stoffer som kokain, kodein, amfetamin, LSD og koffein. Nikotin påvirker sigaretter blitt stadig større, og i 2014 hjernens acetylkolinreseptorer og frigir adrenalin og dopamin. Adrenalin øker antas at det fantes 466 ulike merker hjerteraten, mens dopamin gir den euforiske følelsen som ligger til grunn for på markedet.8 Disse utgjorde et salg avhengigheten. Nikotin gjør at musklene i blodårene trekker seg sammen, på nærmere 20 milliarder kroner i slik at blodtrykket øker. Sammentrekning av blodårer kan føre til leggsår og 2013, og salgsprognosene antyder en amputasjon av beina. Nikotin øker også magesekkens saltsyreproduksjon og 17-dobling fram mot 2030.9 kan forverre magesår og føre til spiserørsbetennelse.

www.vof.no l 53 TEMA

gravide og kvinner i fertil alder mot e-sigaretter og at bruken bør forbys innendørs i offentlige lokaler. Ifølge USAs sentre for sykdomskontroll og forebygging ble e-sigaretter forsøkt av mer enn 250 000 unge som aldri tidli- gere hadde røykt sigaretter.

Undersøkelser av aerosol fra de mest solgte e-sigarettene i USA har vist å inneholde metaller som tinn, kobber, nikkel og sølv, silisium og nanopar- tikler.13,14 I noen tilfeller, slik som for tinn, er mengdene større enn det man inhalerer fra konvensjonelle sigaretter. Nanopartikler anses som særlig helse- farlige fordi den mikroskopiske stør- relsen gjør at de lett opptas i blodkar og andre vev og kan forårsake helse- problemer man til nå ikke kjenner. E-sigaretter også skadelige Innbarka røykere har klart vist at gamle vaner er vonde å vende, noe den kjente skrankeadvokaten Alf Nordhus (1919–97) var et eksempel på. Han dampet i vei til siste slutt og nektet å forholde seg til røykeforbud i offentlig rom – han var simpelthen for avhen- gig.

Uvaner er til for å vendes, og blant unge i alderen 16–24 røyker bare 7 prosent daglig. Det var atskillig vanskeligere å slutte med røyken den gangen nesten alle røykte i alle mulige sammenhen- ger, fra skiløypene til kontoret, restau- ranter og hjemme i stua. ”Røykerne er blitt jaget fra skanse til skanse i snart 40 år”, og også i 2014 ble ”det innført flere nye forbud”, skrev Aftenposten på nett 27. oktober.15

E-sigaretter – det beste av to onder? Det er ingen tvil om at røykeatferden har gått drastisk tilbake siste 50 år. På Legeforeningens landsmøte i 1963 for- Uvaner er til for å vendes, og blant unge langte tilhørerne røykepause allerede etter tredje taler; noen år tidligere i alderen 16–24 røyker bare 7 prosent røykte 74 prosent av alle mannlige daglig. Det var atskillig vanskeligere å leger! Ikke desto mindre røyker noen slutte med røyken den gangen nesten unge ”for å markere avstand til main- alle røykte i alle mulige sammenhenger, stream og helsefascisme”. fra skiløypene til kontoret, restauranter Legeforeningen har markert seg med og hjemme i stua. forslag om utfasing av alt tobakksalg innen 2035.16 Utfasing av tobakk er allerede vedtatt at Irland (2025), ” Skottland (2034) og Finland (2040).

54 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Legeforeningen har markert seg med forslag om work convention on Tobacco Control. Electronic nicotine delivery systems. FCTC/COP/6/10. Sixth utfasing av alt tobakksalg innen 2035. Utfasing session, Moscow, Russian Federation, 13.-18. oktober 2014. Provisional agenda item 4.4.2. av tobakk er allerede vedtatt at Irland (2025), WHO, 21.7.2014. http://apps.who.int/gb/fctc/ Skottland (2034) og Finland (2040). PDF/cop6/FCTC_COP6_10-en.pdf 12. AFP. Scientists say E-cigs contain 10 times as many cancer chemicals as cigarettes. Busi- tobakksindustrien ikke vil at du skal vite. Oslo: N. ness Insider, 27.11.2014; http://www.busines- sinsider.com/afp-e-cigarettes-contain-10-times- Vi hilser en slik utvikling velkommen W. Cappelen Damm & Søn AS, 2002. 5. http://www.tryggogsikker.no/html/258.html amount-of-carcinogens-japan-2014-11 og vil legge til at det lenge før den 6. KarriereBarometeret. Her er økonomistuden- 13. Williams M, Villarreal A, Bozhilov K mfl. Metal tid burde innføres forbud mot salg tenes drømmearbeidsgivere. 6.5.2013; http:// and silicate particles including nanoparticles ”av e-sigaretter i Norge. Dersom en karrierestart.no/karrierebarometeret/392-mest- are present in electronic cigarette cartomizer fluid and aerosol. PLOS One 2013; http://www. gammel uvane som sigarettrøyking attraktive-arbeidsplasser-for-okonomistudenter 7. Saul AW. The orthomolecular treatment of plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal. ”bare” trenger 20 år til før vi blir kvitt chronic disease. Laguna Beach, CA: Basic Health pone.0057987 den, burde en ny uvane som e-sigarett- Publications, Inc., 2014. 14. Sayer J. Electronic cigarettes contain higher røyking lett kunne stanses i oppløpet! 8. Zhu S-H, Sun JY, Bonnevie E mfl. Hundred levels of toxic metal nanoparticles than tobacco and sixty brands of e-cigarettes and counting: smoke. GreenMedInfo 26.3.2013; http://www. implications for product regulation. Tobacco Con- greenmedinfo.com/blog/electronic-cigarettes- trol 2014; 23: iii3-iii9. doi:10.1136/bobaccocon- contain-higher-levels-toxic-metal-nanopartices- Kilder: trol-2014-051670 tobacco 1. Røykeloven. https://snl.no/røykeloven 9. The tobacco industry at a crossroads: cigaret- 15. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Na- 2. American Indian health; http://americanindian- tes growth falters as focus falls on alternatives. er-royking-helt-ut---men-ogsa-litt-inn--7755005. health.nlm.nih.gov/traditionaltobacco.html Euromonitor International, 26.7.2013; http://blog. html 3. National Tribal Tobacco Prevention Network. euromonitor.com/2013/07/the-tobacco-industry- 16. Legeforeningen vil utfase salg av tobakk Tobacco use among American Indians and Alaska at-a-crossroads-the-decline-of-cigarettes-and- innen 2035. OsloBy, 1.12.2014; http://www. natives. http://www.npaihb.org/images/projects_ the-rise-of-alternatives.html osloby.no/sprek/Legeforeningen-vil-utfase-salg- docs/NatTob/Docs/%3C..%3E/American%20 10. http://no.wikipedia.org/wiki/Elektronisk_siga- av-tobakk-innen-2035-7732889.html Indians%20&%20Tobacco_fact%20sheet_06.pdf rett 17. http://no.wikipedia.org/wiki/Nikotin 4. Joner TB, Joner PE. Det store bedraget. Alt 11. Conference of the parties to the WHO Frame-

Ønsker du å hjelpe andre til bedre helse?

Hos oss kan du studere på deltid og vi har undervisning både på nett og som en kombinasjon av nett og samlinger. Som leser av VOF vil spesielt disse studiene Medisin være av Naturmedisin interesse for deg: Ernæring

✓ Ernæringsterapi, samlinger/nett, 2 år ✓ Kostholdsveileder, nett 12 måneder ✓ Optimal trening og ernæring, nett 4 måneder

Tunsberg Medisinske Skole er en av Norges største private skoler innen helse og ernæring og ble etablert i 1998. Hovedstudiene våre er ernæringsterapi, biopati og soneterapi. Vi har også mange andre tilbud, blant annet grunnmedisin med 30 studiepoeng, VEKS-fag, naturmedisinsk grunnutdanning, klinikkdrift og øreakupunktur.

www.tunmed.no - telefon 33 6110 90 - [email protected]

www.vof.no l 55 TEMA

Kan tarmfloraen styre matinntaket ditt?

Bakterier og andre mikrober i tarmen kan påvirke sentralnervesystemet og vår sinnsstemning, og kanskje styrer de også hva vi har lyst å spise og hvor mye. I så fall gir dette et nytt perspektiv på matvareavhengighet, viljestyrke og appetitt for de mange som føler seg uthengt eller lider på grunn av overvekt.

Tekst Johnny Laupsa-Borge Foto Shutterstock

Noen forskere har i flere år mistenkt teriearter vokser best på enkle sukker- seg på, eller som hemmer deres kon- at tarmens mikrobiota (bakterier og arter eller stivelse. Andre arter fore- kurrenter i tarmen. Andre ganger gir andre mikroorganismer, populært kalt trekker fiberstoffer eller fett, mens en de opphav til dårlig humør (dysfori) tarmflora) kan påvirke hjernen slik at annen gruppe har spesialisert seg på eller fysisk smerte inntil vi spiser mat man får lyst på den maten som øker spesielle karbohydrater (f.eks. mucin) som øker bakterienes tilpasningsdyk- bakterienes overlevelse. Man visste som vertscellene skiller ut i tarmen.2,3 tighet og reproduktive suksess (eng. bare ikke så mye om hvordan dette fitness). kunne skje. Nå vet man litt mer. I 2014 Hos afrikanske barn som lever mye ble det publisert en oversiktsartikkel av på kornarten sorghum, huser tarmen Hvis det virkelig forholder seg slik, kan Alcock og medarbeidere som oppsum- unike mikrober som fordøyer cellu- bakterienes manipulerende væremåte merte en del av denne kunnskapen og lose.4 Man har også funnet at en spesi- bidra til å forklare hvorfor så mange serverte flere interessante hypoteser og ell bakterie (Bacillus subtilis) i tarmen sliter med å bryte et usunt spisemøn- ideer til videre forskning.1 Forfatterne hos japanere, som normalt spiser en ster, selv om man vet at det medfø- konkluderte at bakterier og andre del tang- og tareprodukter, har spesia- rer overvekt og helseproblemer. Det mikrober i tarmen trolig manipule- lisert seg på å fordøye komplekse kar- handler ikke nødvendigvis om man- rer oss slik at vi favoriserer matvarer bohydrater i nettopp disse havalgene.5 glende vilje eller selvkontroll når man rike på næringsstoffer som mikrobene ikke klarer å endre sine vaner. Alcock trenger for å trives best mulig, i stedet Vanskelig å bryte et usunt og medarbeidere mener at det like for bare å vente passivt i tarmen på at spisemønster godt kan henge sammen med en evo- de riktige næringsstoffene skal komme Mikrober i mage- og tarmkanalen er lusjonær konflikt som foregår mellom rekende på ei fjøl i rikelige mengder. under et konstant seleksjonspress og verten (oss) og mikrobene i tarmen, forsøker hele tida å påvirke omgivel- der bakteriene har andre interesser Noen bakterier foretrekker sene slik at det øker deres muligheter enn verten og styrer spiseatferden for sukker, andre fett for å overleve og formere seg, noe som å begunstige seg selv.1 Menneskets tarmflora er viktig for vår enkelte ganger går på bekostning av ernæring, stoffomsetning, immun- vertens livskvalitet. Forskerne mener At tarmmikrobiotaen kan påvirke oss funksjon, psykiske tilstand og mot- at de av samme grunn manipulerer slik, burde ikke være det minste over- stand mot sykdommer, og den varierer vår spiseatferd ved å ta i bruk minst to raskende. Dette er ett av våre største med kostholdet, livsstilen og miljøet hovedstrategier.1 Noen ganger påvir- ”organer” som ifølge et grovt estimat vi befinner oss i. Sammensetninga av ker spesielle bakterier oss slik at vi teller ti ganger flere mikrober enn tarmmikrobiotaen er høyst avhengig opplever et sug etter matvarer rike på kroppsceller med minst hundre ganger av kostens næringsinnhold. Noen bak- næringsstoffer som de har spesialisert så mange gener som vårt eget arve-

56 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Kort fortalt ✓ Bakterier og andre mikrober i mage- og tarmkanalen forsøker hele tida å påvirke omgivelsene slik at det øker deres muligheter for å overleve og formere seg. ✓ Forskning tyder på at tarmmikrobene manipulerer oss slik at vi spiser mer av matvarer rike på næringsstoffer som mikrobene trenger. ✓ Noen ganger påvirker spesielle bakterier oss slik at vi opplever et sug etter matvarer med næringsstoffer som de har spesialisert seg på, eller som hemmer deres konkurrenter i tarmen. Andre ganger gir de opphav til dårlig humør (dysfori) eller fysisk smerte inntil vi spiser mat som øker bakterienes tilpasningsdyktighet og reproduktive suksess. ✓ Forskere har lansert en hypotese om at lavere mangfold i tarmfloraen er forbundet med et mer usunt spisemønster og større grad av overvekt enn hvis artsmangfoldet er større. ✓ Forskerne mener det er fullt mulig at sug etter spesielle matvarer og påfølgende fedme kan være smittsomt, i likhet med en forkjølelse.

www.vof.no l 57 TEMA

materiale.6 Hvilke arter som inngår i kvinner spiser mer planter enn menn, Slankere og bedre tarmmikrobiotaen, hvor mange arter har de en annen tarmflora. Det er helse med probiotika det er snakk om og hvem av disse første gang man har dokumentert slike Alcock og medarbeidere refererer til som dominerer, varierer fra person til kjønnsforskjeller hos mennesker. forskning som har vist at mat eller til- person og mellom ulike faser av livet. skudd med probiotiske bakterier kan Dessuten er det påvist stor variasjon På bakgrunn av funnene i denne og påvirke matinntaket og kroppsvekta. mellom ulike folkeslag. andre studier er det nærliggende å Dette er forenlig med deres hypotese konkludere at tilpasning til en vestlig om at større mangfold i tarmfloraen Forskjellig tarmflora hos livsstil har redusert artsmangfoldet i begrenser mikrobenes kontroll over afrikanere og europeere tarmen, noe som kan bidra til mindre vår spiseatferd.1 Her er eksempler på En ny studie som sammenliknet stabilitet i tarmfloraen og bane vei for noen funn fra forskningslitteraturen tarmfloraen til en gruppe afrikanske mer fedme og sykdom. som de nevner: jegere og sankere (hadzaer i Tanzania) med moderne italienere, rapporterte Mindre sunt kosthold 7,8 ● Flere studier indikerer at probiotisk flere interessante funn. Blant annet med færre bakterier? mat og kosttilskudd kan bidra til viste det seg at hadzaene hadde større I hvilken grad mikrobiotaen manipu- vekttap hos menneske. artsmangfold i tarmmikrobiotaen enn lerer oss, er muligens en funksjon av 1 ● Probiotika med visse Lactoba- italienerne de ble sammenliknet med. artsmangfoldet. Det er nemlig slik cillus-arter har vist seg å kunne Hos italienerne var floraen slik man at ulike mikrober konkurrerer med forbedre insulinfølsomheten og forventer hos personer som spiser hverandre om plassen og tilgjenge- glukosetoleransen samt redusere et vestlig kosthold med matvarer fra lige næringsstoffer. En høyst variert andelen kroppsfett. middelhavsregionen, mens analysene populasjon av mikrober bruker ● I et humanforsøk medførte inntak av hadzaenes avføring avslørte en tapt trolig mer energi på å konkurrere om av yoghurt med probiotiske bakterier verden av mikrobielt mangfold. begrensete ressurser enn en mindre vekttap hos forsøkspersonene uten variert tarmflora. Det betyr i så fall at de endret energiinntaket eller Afrikanerne hadde en unik kombina- at en mindre mangfoldig mikrobiota aktivitetsnivået. sjon av bakterier man ikke har sett gir rom før større populasjoner av én ● En annen studie som registrerte hos noen andre folkegrupper som er eller flere arter, noe som gjør at disse kostholdet og helsetilstanden til 120 undersøkt, og en rekke av bakteriene har til rådighet mer ressurser til å styre 000 sykepleiere over 12–20 år, rap- tilhører arter forskerne aldri hadde sett spiseatferden og påvirke oss på andre porterte at yoghurt var den matvaren før. I tillegg fant de at flere bakterier måter. som i størst grad korrelerte med man kjenner godt fra forskning på folk redusert kroppsvekt. med vestlig livsstil, var til stede i større På bakgrunn av et slikt resonnement ● I dyreforsøk har det probiotiske eller mindre grad hos hadzaene. For formulerte Alcock og medarbeidere tilskuddet VSL#3 påvirket nivået av eksempel manglet afrikanerne flere en hypotese om at lavere mangfold i appetittregulerende hormoner og tarmbakterier som er dominerende mikrobiotaen er forbundet med et mer redusert matinntaket hos mus. ● Probiotika med bakterien Bifido- (...) De viser til at det finnes klare indisier for bacterium breve motvirket i et forsøk vektøkning hos mus som ble fôret en sammenheng mellom sug etter spesielle med en eksperimentell høyfettdiett. matvarer og sammensetninga av tarmfloraen.

Visse stammer av probiotiske bakterier kan også endre nivået av hos oss og blir beskrevet som ”snille” usunt spisemønster og større grad av signalstoffer i tarmen og sentral- eller helsefremmende. Samtidig hadde overvekt enn hvis artsmangfoldet er 1 nervesystemet og på den måten de høye nivåer av bakterier som hos større. De viser til at det finnes klare påvirke humøret, spiseatferden og vestlige mennesker er forbundet med indisier for en sammenheng mellom matinntaket.1 For eksempel øker sykdommer man ikke finner hos den sug etter spesielle matvarer og sam- bakterien Bifidobacterium infantis ”afrikanske folkegruppa. mensetninga av tarmfloraen. For 35624 nivået av aminosyra tryptofan, eksempel har personer med hang til som er forløperen til serotonin, mens Et annet interessant funn angår sjokolade andre bakterieproduserte flere melkesyrebakterier i yoghurt kjønnsforskjeller. Mens det hos de stoffer (mikrobielle metabolitter) i og brystmelk danner signalstoffene analyserte italienerne viste seg å være urinen enn de som bryr seg lite om histamin og GABA. Sistnevnte lik tarmflora hos begge kjønn, var det sjokolade, til tross for et ellers likt 9 aktiverer de samme reseptorene klare forskjeller mellom kvinner og kosthold. Men hva gjør bakteriene som beroligende medikamenter, for menn hos hadzaene. Afrikanernes egentlig for å manipulere oss? Her eksempel valium. mikrobiota gjenspeiler trolig deres lanserte forskerne flere mulige meka- plantedominerte kosthold, og fordi nismer, og kunnskap om disse kan

58 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Probiotika er tilsatt i flere melkeprodukter. gjøre oss bedre i stand til å endre spi- endre signalstrømmen gjennom denne at tilgangen på enkle sukkerarter seatferd og dermed forebygge overvekt hovednerven.1 og andre næringsstoffer regulerer og sykdom. mikrobenes vekst og deres evne til å Mikrobene kan muligens også endre framkalle sykdom (virulens).1 Mikro- Hvordan manipulerer de oss? sinnstilstanden ved å produsere hor- ber kan skade tarmslimhinnen og På bakgrunn av en rekke funn fra moner som gjør oss glade, eller giftstof- framkalle smerter når det er mangel dyreforsøk og humanstudier er det fer som gjør at vi føler oss ille til mote på slike næringsstoffer, noe som kan grunn til å tro at mikrober blant annet (dysfori) eller opplever fysisk smerte.1 påvirke vår spiseatferd. påvirker humøret og dermed atferden Dessuten ser det ut til at mikrobene ved å endre strømmen av nervesig- kan påvirke smaksreseptorer, slik at Et interessant eksempel som Alcock naler gjennom vagusnerven (også man får hang til spesielle matvarer. og medarbeidere trekker fram, er kalt innvollsnerven eller den tiende Det kan muligens forklare at man den utrøstelige gråten fra spedbarn hjernenerven), en stor nervebane etter slankeoperasjoner, som endrer med kolikk. Kanskje er dette nok et som forbinder rundt hundre millioner tarmens mikrobiota, også har påvist utslag av bakterienes manipulerende nerveceller i fordøyelseskanalen (det endret aktivitet i smaksreseptorer, slik vesen. Nyere studier har funnet sam- enteriske nervesystemet) med hjerne- at man får andre matpreferanser.13 menheng mellom kolikk og redusert stammen.10 Vagusnerven er en sentral artsmangfold i tarmens mikrobiota,16 del av kommunikasjonslinjene som Bakterielle giftstoffer og denne tilstanden medfører ofte at formidler informasjon mellom mikro- Endret spiseatferd på grunn av dårlig spedbarna får mer mat, noe som kan biota, tarmen og hjernen (mikrobiom- humør og fysisk smerte kan henge resultere i unormal stor vektøkning.17 tarm-hjerneaksen), og forskning viser sammen med giftstoffer som mikrober Hvis barnegråt har en signalfunksjon at mikrober kan påvirke atferden vår danner i tarmen når det er liten tilgang som øker foreldrenes oppmerksomhet gjennom denne aksen.11,12 En rekke på næringsstoffer som er kritiske for og matepraksis,18 kan kolikk medføre funn indikerer at vagusnerven regu- deres vekst.1 Slike giftstoffer kan nå at visse bakterier i tarmens mikrobiota lerer spiseatferd og kroppsvekt, og hjernen og påvirke nervesignalene får større tilgang på næringsstoffer de at mikrobeproduserte signalstoffer der,14 og de kan aktivere smertere- trenger. muligens bidrar til overspising ved å septorer lokalt i tarmen.15 Det er kjent

www.vof.no l 59 TEMA

Flere tarmbakterier kan gi deg ”sug” etter spesielle matvarer.

Hormoner fra bakterier gjør det.24 De som har hund, deler til demien delvis kan være resultat av Mikrober danner også en rekke hormo- og med mikrober med husdyret. Det fedmeskapende mikrober som smitter ner og andre signalstoffer, hvorav flere betyr at tarmfloraens artssammenset- fra person til person. De refererer blant av dem er like eller tilsvarer hormoner ning til en viss grad avspeiler hvem annet til en studie som rapporterte at hos pattedyr som regulerer humøret vi lever sammen med. Tarmmikrober en persons risiko for å bli sykelig over- og atferden.19 Mer enn halvparten av kan overføres mellom individer som vektig økte med 57 prosent hvis en kroppens dopamin og det meste av omgås hverandre, og felles matvaner venn allerede led av fedme.25 Fra før serotoninet stammer fra tarmen,20,21 kan bidra til at visse bakterier favo- er det kjent at dyr og menneske med og mange av ”husdyra” i tarmen er i riseres framfor andre hos alle i hus- fedme har en annen tarmflora enn stand til å produsere dopamin.22 En standen. Hvis matpreferansene til én slanke, og hvis man overfører tarmflo- rekke av de normalt forekommende person i husholdninga har avgjørende raen mellom feite og slanke dyr, påvir- tarmmikrobene kan, i likhet med betydning for hva som blir spist til ker dette kroppsvekta.26,27 sykdomsframkallende bakterier, også daglig (noe som jo er høyst vanlig), danne peptider (kjeder av aminosyrer) som er påfallende like appetittregule- Forskerne spør om den globale fedmeepidemien rende hormoner hos pattedyr, slik som delvis kan være resultat av fedmeskapende leptin, ghrelin, peptid YY og nevropep- tid Y.23 mikrober som smitter fra person til person. Er fedme smittsomt? I oversiktsartikkelen stiller Alcock og vil tarmmikrober som er best tilpas- Forskerne mener det er fullt mulig at medarbeidere et fascinerende spørs- set denne maten, kunne florere hos de sug etter spesielle matvarer og påføl- mål: kan fedme være smittsomt? andre familiemedlemmene og påvirke gende fedme kan være smittsomt, i Bakgrunnen for dette er blant annet dem mer eller mindre likt.1 likhet med en forkjølelse,1 og ikke nød- undersøkelser som viser at mikro- vendigvis et resultat av endrete sosiale ” 25 biotaen i avføring og munnhule er Alcock og medarbeidere setter dette normer, slik andre har forslått. I så mer lik blant familiemedlemmer som resonnementet inn i et større perspek- fall må man tenke nytt om forebyg- bor sammen, enn hos dem som ikke tiv og spør om den globale fedmeepi- ging og behandling av fedme og rela-

60 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Nature Reviews Microbiology 2012; 10: 735–42. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23000955 13. Miras AD, le Roux CW. Mechanisms under- lying weight loss after bariatric surgery. Nature Reviews Gastroenterology and Hepatology 2013; 10: 575–84. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- med/23835488 14. Bested A, Logan A, Selhub E. Intestinal microbi- ota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: Part II - contemporary con- textual research. Gut Pathogens 2013; 5: 3. http:// www.gutpathogens.com/content/5/1/3 15. Chiu IM, Heesters BA, Ghasemlou N mfl. Bac- teria activate sensory neurons that modulate pain and inflammation. Nature 2013; 501: 52–7. http:// www.nature.com/nature/journal/v501/n7465/full/ nature12479.html 16. de Weerth C, Fuentes S, Puylaert P mfl. Intesti- nal microbiota of infants with colic: development and specific signatures. Pediatrics 2013; 131: e550–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23319531 17. Wells JC. Parent-offspring conflict theory, signa- ling of need, and weight gain in early life. The Quar- terly Review of Biology 2003; 78: 169–202. http:// www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12825417 18. Soltis J. The signal functions of early infant cry- ing. The Behavioral and Brain Sciences 2004; 27: 443–58; discussion 59–90. http://www.ncbi.nlm. nih.gov/pubmed/15773426 19. Clarke G, Stilling RM, Kennedy PJ mfl. Gut microbiota: the neglected endocrine organ. Molecu- lar Endocrinology 2014; 28: 1221–38. http://www. ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24892638 20. Eisenhofer G, Aneman A, Friberg P mfl. Sub- Flere tarmbakterier kan gi deg ”sug” etter spesielle matvarer. Samme person – ulike tarmbakterier? stantial production of dopamine in the human gas- trointestinal tract. The Journal of Clinical Endocri- nology and Metabolism 1997; 82: 3864–71. http:// www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9360553 of diet in shaping gut microbiota revealed by a 21. Kim DY, Camilleri M. Serotonin: a mediator terte lidelser. Imidlertid gjenstår mye comparative study in children from Europe and rural of the brain-gut connection. American Journal of Africa. PNAS 2010; 107: 14691–6. http://www. forskning på dette området før man Gastroenterology 2000; 95: 2698–709. http://www. ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20679230 kan trekke noen konklusjoner og gi ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11051338 5. Hehemann JH, Correc G, Barbeyron T mfl. 22. Tsavkelova E, Klimova SY, Cherdyntseva T mfl. støtte til hypotesene som Alcock og Transfer of carbohydrate-active enzymes from Hormones and hormone-like substances of micro- medarbeidere lanserer i sin interes- marine bacteria to Japanese gut microbiota. Nature organisms: a review. Applied Biochemistry and 2010; 464: 908–12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ sante oversiktsartikkel. Sist, men ikke Microbiology 2006; 42: 229–35. http://link.springer. pubmed/20376150 minst, må det påpekes at mekanis- com/article/10.1134%2FS000368380603001X 6. Bäckhed F, Ley RE, Sonnenburg JL mfl. Host- 23. Fetissov SO, Hamze Sinno M, Coeffier M mfl. mene som de presenterer, ikke står i bacterial mutualism in the human intestine. Science Autoantibodies against appetite-regulating peptide motsetning til kostholdsråd som for 2005; 307: 1915–20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ hormones and neuropeptides: putative modulation pubmed/15790844 eksempel anbefaler at man bør spise by gut microflora. Nutrition 2008; 24: 348–59. http:// 7. Schnorr SL, Candela M, Rampelli S mfl. Gut mindre bearbeidet mat med lavere www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18262391 microbiome of the Hadza hunter-gatherers. Nature 24. Song SJ, Lauber C, Costello EK mfl. Cohabiting andel karbohydrater. Tvert imot er Communications 2014; 5: 3654. http://www.ncbi. family members share microbiota with one another dette komplementære tilnærminger. nlm.nih.gov/pubmed/24736369 and with their dogs. eLife 2013; 2: e00458. http:// 8. Mysterud I. Tarmfloraen til jegere og sankere. Hel- www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23599893 semagasinet vitenskap og fornuft 2014; 5(4):42-3. 25. Christakis NA, Fowler JH. The spread of obesity 9. Rezzi S, Ramadan Z, Martin FP mfl. Human Kilder: in a large social network over 32 years. New Eng- metabolic phenotypes link directly to specific dietary 1. Alcock J, Maley CC, Aktipis CA. Is eating beha- land Journal of Medicine 2007; 357: 370–9. http:// preferences in healthy individuals. Journal of Pro- vior manipulated by the gastrointestinal microbiota? www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17652652 teome Research 2007; 6: 4469–77. http://www. Evolutionary pressures and potential mechanisms. 26. DiBaise JK, Frank DN, Mathur R. Impact of ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17929959 Bioessays 2014; 36: 940-9. http://www.ncbi.nlm. the gut microbiota on the development of obesity: 10. Mayer EA. Gut feelings: the emerging biology of nih.gov/pubmed/25103109 current concepts. The American Journal of Gas- gut-brain communication. Nature Reviews Neuros- 2. Gonzalez-Rodriguez I, Ruiz L, Gueimonde M mfl. troenterology Supplements 2012; 1: 22-7. http:// cience 2011; 12: 453–66. http://www.ncbi.nlm.nih. Factors involved in the colonization and survival of www.nature.com/ajgsup/journal/v1/n1/full/ajg- gov/pubmed/21750565 bifidobacteria in the gastrointestinal tract. FEMS sup20125a.html 11. Rhee SH, Pothoulakis C, Mayer EA. Principles Microbiology Letters 2013; 340: 1–10. http://www. 27. Ley RE, Turnbaugh PJ, Klein S mfl. Microbial and clinical implications of the brain-gut-enteric ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23181549 ecology: human gut microbes associated with obe- microbiota axis. Nature Reviews Gastroenterology 3. Wu GD, Chen J, Hoffmann C mfl. Linking long- sity. Nature 2006; 444: 1022-3. http://www.nature. and Hepatology 2009; 6: 306–14. http://www.ncbi. term dietary patterns with gut microbial enterotypes. com/nature/journal/v444/n7122/full/4441022a.html Science 2011; 334: 105–8. http://www.ncbi.nlm. nlm.nih.gov/pubmed/19404271 nih.gov/pubmed/21885731 12. Collins SM, Surette M, Bercik P. The interplay 4. De Filippo C, Cavalieri D, Di Paola M mfl. Impact between the intestinal microbiota and the brain.

www.vof.no l 61 Ortomolekylær medisin Ortomolekylær avvenning

Mange har lagt seg til uvaner som har gått over i en helseskadelig avhengighet. Ved inngangen til et nytt år bestemmer noen seg for å starte et bedre liv med gode vaner. Det krever viljestyrke, moralsk støtte og ofte endringer i kostholdet for å bli kvitt avhengighet av alkohol, rusmidler, medikamenter og sukker. Forfatter Reagan Housen har lengre erfaring enn de fleste med ortomolekylær medisin, inkludert hvordan man kan kvitte seg med helseskadelig avhengighet. Som kjemiingeniør har han lært seg mer om sykdomsårsaker enn leger flest. Hans gode råd er ikke dyre, de er helt gratis!1

Tekst Reagan Houston Foto Shutterstock

62 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Allerede i 1977 innså natriumaskorbat (pulver) i dr.med. Alfred Libby og melk og drikk det i løpet av biokjemikeren Irwin Stone dagen. (1907–84)2,3 at avhengighet • Juster askorbatdosen opp både er en sykdom og en eller ned i henhold til bereg- konsekvens av feilernæ- net rusmiddelinntak. Juster ring.4,5 Siden narkomane dosen inntil avføringa er gjerne mister appetitten, får løs, men ikke ta så mye at de etter hvert store mangler du får diaré. på vitamin C og andre vita- • Ta multivitaminer, en miner, mineraler og protein mineraltablett, vitamin E (og essensielle fettsyrer, og proteinpulver. Libby og Solens vitamin red. anm.). Genetiske fak- Stone varierte dosene og torer kan muligens bidra, tilpasset dem hver pasient. og det er nokså sikkert at • Start med vitamin C så i perler et dårlig kosthold bidrar til tidlig som mulig og ta D-Pearls 20 µg D-vitamin sykdommen.6 Dessverre er mange doser i løpet av konvensjonell medisinsk dagen. Andre tilskudd tas oppløst i kaldpresset olivenolje behandling nesten ubruke- også i mindre doser fordelt D-vitamin finnes i maten du spiser, spesielt i fet fisk, lig inntil deres ernærings- utover dagen. kjøtt, egg og meieriprodukter og det dannes også når status er gjenopprettet. • Libby og Stone ga maksi- solens lys treffer huden. Problemet er at mange opp- mal dose i 4 til 6 dager, for holder seg for mye innendørs. Det gjelder eldre, spesielt I et forsøk med svært høye deretter gradvis å redusere pleiehjemsbeboere, men også mange barn og unge får doser vitamin C ble 30 av doseringa av vitamin C til for lite sollys. Det samme gjelder mennesker som går totalt 30 narkomane mid- 10 000–30 000 mg per tildekket eller bevisst unngår solen. lertidig kurert. Vitamin C dag. De fortsatte med lavere 20 µg D-vitamin pr. kapsel. ble funnet å være en enkel, doser på ubestemt tid eller rask og smertefri behand- etter behov. Små, bløte gelatinkapsler, halal og ling. Den skotske legen koshersertifisert. 7 Ewan Cameron (1922–91) Hva skjedde med Hygienisk blisterpakning. behandlet kreftpasienter pasientene? som fikk store doser • En helt sløv pasient fikk Oppløst i kaldpresset olivenolje, som sikrer god opptakelighet. smertestillende opiat- tilført 30 000 mg vitamin C, medikamenter. Vitamin og etter 45 minutter kunne Naturlig størrelse, lett å svelge. C eliminerte smertene til han føre en normal samtale. fem kreftpasienter, som • Etter 12 til 24 timer deretter ikke lenger ville begynte appetitten å ha morfin. Enda viktigere komme tilbake, han ble mer var at de ikke opplevde mentalt våken og fikk bedre noen symptomer på syn. abstinens. Stone antydet • Pasientene ble ofte for- at askorbat likner morfin bauset over at behandlinga og trolig kan feste seg på fungerte uten bruk av et opiatreseptorer. annen narkotisk middel. • Etter to eller tre dager Protokoll for følte pasienten seg fin, og D-Pearls gir deg en jevn og ensartet mengde narkomane han eller hun kunne sove. D-vitamin hele året rundt. • Samarbeid med din fast- • En pasient tok 45 000 mg lege om å kutte ut inntaket natriumaskorbat i melk. D-Pearls fåes kjøpt i Vitusapotek, Boots, av alle medikamenter eller Fem timer seinere satte han Ditt apotek, helsekost- www.pharmanord.no metadon en kraftig dose heroin, som forretninger og Vita. tlf. 32 82 70 00 • Løs opp 25–85 gram ikke ga noen virkninger. (25 000–85 000 mg) Bemerkelsesverdig nok NO_D-Pearls_Ad_VOF_0612_87x260

www.vof.no l 63 Ortomolekylær medisin

stone/. hadde vitamin C stoppet 4. Kalokerinos A, Dettman AMM. trangen til narkotika.2 The orthomolecular treatment of drug addiction. A first Australian report. http://www.whale.to/v/kalo- For å gjenta: Libby og Stone kerinos2.html viste i praksis at det finnes 5. Libby FA, Rasmussen O, Smart en enkel, men effektiv W mfl. Methodology: Use of ortho- metode for midlertidig molecular techniques for alcohol and drug abuse, in a post-detox setting. helbredelse av 30 av 30 Orthomolecular Psychiatry 1982; 11: narkomane uavhengig av 277–88; http://orthomolecular.org/ hvilken type narkotika de library/jom/1982/pdf/1982-v11n04- var avhengig av. Avvennin- p277.pdf 6. Libby FA, Starling CR, Josefson gen var midlertidig, siden FH mfl. ”The junk food connection”. pasientene bare ble fulgt A study reveals alcohol and drug life i cirka 30 dager. Dette er styles adversely affect metabolism ikke nok tid til å vurdere og and behavior. Orthomolecular psy- chiatry 1982; 11: 116–27. http://ort- behandle de grunnleggende homolecular.org/library/jom/1982/ årsakene til avhengighet. vitaminer mot tilstander sb_ss_i_0_31?url=search- pdf/1982-v11n02-p116.pdf Imidlertid kan behandling norske helsemyndigheter alias% 3Daps&field-keyw 7. 3. Cameron E, Baird GM. Ascor- av de grunnleggende årsa- ikke mener lar seg lindre/ ords=the+orthomolecular bic acid and dependence on opiates in patients with advanced dissemi- kene fortsette med større helbrede med ernæring og +treatment +of+chronic+ nated cancer. Journal of Internatio- forventning om suksess og/eller vitamintilskudd disease&sprefix =The+orth nal Research Communication. 1973; siden pasientene har blitt (ortomolekylær medisin). omolecular+treatment+of% 1: 33. tilført ordentlig næring. 2Caps%2C280 8. Helsemagasinet hadde avhengig- het som hovedtema i nr. 7/2013. Et nylig utgitt, massivt 9. Schauss AG. Attenuation of Kommentar: oppslagsverk på 800 sider heroin withdrawal syndrome by om ortomolekylær medisin Kilder: the administration of high-dose Norge i bakleksa 1. Houston R. Addiction therapy for Bruk av ortomolekylær med 65 kjente bidragsytere vitamin C. Journal of Orthomole- drugs, alcohol, caffeine, and sugar. cular Medicine 2012; 27: 189-97; medisin mot rusmiddelav- vier 40 sider til avhengig- Orthomolecular Medicine News https://www.csom.ca/jom-volume- hengighet er fortsatt ikke en het ved siden av ortomo- Service 21.10.2014; http://orthomo- 27-number-4-2012/, jf. Saul AW, del av helsevesenets tilbud,8 lekylær forebygging og lecular.org/resources/omns/v10n17. red, s. 465-73. shtml selv om mer enn 50 års behandling av flere hundre 10. Saul AW, red. The orthomole- 2. Libby AF, Stone I. The Hypoas- cular treatment of chronic disease. 10 kliniske erfaringer og fors- sykdommer. Vi planleg- corbemia-Kwashiorkor approach Laguna Beach, CA: Basic Health kning i en rekke land viser ger å anmelde dette viktige to drug addiction: a pilot study. Publications, Inc., 2014; www. at det kan være svært effek- bidraget til medisinsk Orthomolecular Psychiatry 1977; 6: basichealthpub.com. 300-8; http://orthomolecular.org/ tivt.9 Flere norske leger som praksis i en seinere utgave 11. http://en.wikipedia.org/wiki/ library/jom/1977/pdf/1977-v06n04- Union_Carbide praktiserer ortomolekylær av Helsemagasinet. Boka p300.pdf 12. http://www.aztecchemicals. medisin, har fått kritikk av kan bestilles for ”en slikk og 3. Stone I. The Healing Factor: com tilsynsmyndighetene for å ingenting” fra http://www. Vitamin C against Disease. NY: 13. http://en.wikipedia.org/wiki/ Perigee Books, 1972. Nedlast gratis BFGoodrich forskrive ”for høye doser” amazon.co.uk/s/ref=nb_ fra http://vitamincfoundation.org/

Over 90 og fortsatt aktiv stuvningsvikt i hjertet. Med pacemaker og Reagan Houston er født i Pennsylvania antidiuretika tok han også acetyl-L-karnitin og (1922) og utdannet seg til kjemiingeniør ved vitaminer, og i mai 2014 var han friskmeldt. Pennsylvanias statsuniversitet (bachelor 1944, master 1947). Han ble ansatt i Union Carbide Med sine 92 år er han i utmerket form og tar Corporation,11 bidro til opprettelsen av Aztec daglig vitamintilskudd. Han lever uten smerter, Chemicals12 og jobbet for bildekkprodusenten er ikke blitt operert, har ikke brukt cellegifter B. F. Goodrich Company13 med spesialkje- eller blitt bestrålt. Derimot mosjonerer han ved mikalier. Etter avsluttet karriere flyttet han til daglig å løpe opp trappene i tre etasjer på Hendersonville, Nord-Karolina. omkring 50 sekunder. Houston har publisert flere artikler i tidsskrifter og har utgitt to bøker, Da han i 1997 fikk diagnosen aggressiv prosta- en om vitamin C og kreft og en annen om takreft, startet han egenstudier i medisin. Han smertefri terapi for viktige sykdommer. På nettstedet http:// avviste stråleterapi og tok i stedet hormoner og høydoserte www.cancertherapies.org kan hans vitamin C-bok lastes vitamintilskudd. I 2010 besvimte han og fikk diagnosen ned gratis.

64 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Forskningsnytt

P-pillebruk og brystkreft

En ny studie fra USA fant at p-piller med høyt østrogeninnhold kan øke risikoen for å utvikle brystkreft. Risikoen ser ut til å være størst for kvinner som nylig har startet med slik prevensjon og i løpet av de første 12 månedene man tar det. Piller med høyt østrogeninnhold økte risikoen mer enn piller med moderat østrogennivå. Studien omfatter rundt 1 100 kvinner med brystkreft som ble sammenliknet med en kontrollgruppe. Selv om denne studien i seg selv ikke kan avklare om et eventuelt årsaksforhold, samsvarer den med en rekke andre studier som indikerer at østrogener kan bidra til brystkreft. IM

Kilde: Beaber EF, Buist DSM, Barlow WE mfl. Recent oral contraceptive use by formulation and breast cancer risk among women 20 to 49 years of age. Cancer Research 2014; 74: 4078-89. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25085875

Mobiltelefoner skader sædceller Rundt 14 prosent av par i (meta-analyse) av disse stu- typer studier (eksponering barhet og den allmenne høy- og mellominntektsland diene. De fant snaut 1 300 av sæd i reagensrør og av befolkninga. IM har problemer med å få deltakerne i ti studier hvor menn direkte). Studien barn, men årsakene til dette deltakerne var rekruttert fra underbygger derfor hypo- Kilde: Adams JA, Galloway TS, Mondal D anses å være ukjent. Siden fertilitetsklinikker og forsk- tesen at mobilstråling er mfl. Effect of mobile telephones on bruk av mobiltelefoner er ningssentre. Eksponering negativt for sædkvaliteten, sperm quality: A systematic review utbredt og flere studier for mobilstråling korrelerte men forskerne påpeker at and meta-analysis. Environmental indikerer at de påvirker med redusert bevegelighet det trengs flere studier for International 2014; 70: 106-12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- sædkvaliteten, ønsket og levedyktighet av sper- å avklare de kliniske impli- med/24927498 britiske forskere å foreta mier. Disse resultatene var kasjonene av dette for både en systematisk vurdering konsistente på tvers av ulike menn med redusert frukt-

www.vof.no l 65 Norges best dokumenterte helsemagasin! Visste du at du kan lese alle numrene av Helsemagasinet på nett?

Som abonnent har du digital tilgang til alle Helsemagasinets numre ved å gå inn på http://online.dbpartner.no/minside/ og logge inn med brukernavn og passord mottatt i posten. Har du ikke denne informasjonen, ta kontakt på [email protected].

Er du ikke abonnement? Abonnement bestilles på vof.no eller ved å sende SMS med kodeord ABOVO til 2131 Helsemagasinet 1 år kr 550 (8 utg) og 2 år kr 950 (16 utg). vitenskap og fornuft Oppskrifter

Mange som ikke tåler melkeprodukter, tåler likevel meierismør. De som er svært følsomme for melkeprotein, kan forsøke klarnet smør eller ghee, eventuelt Feit hverdagsmat smult, gåse- eller kokosfett/- melk, palmekjerne- eller oli- venolje, majones (lagd med med lite karbohydrat rapsolje), pesto, etc.

Tekst Kenn Hallstensen Foto Agurtxane Concellon

Vi er inne i den mørkeste tida på ker og fiskekarbonader. Denne gangen også kjøpes i matbutikker. Vi har med året, og da kan det være greit å bruke presenterer vi noen enkle og gode oppskrifter der spekesild, torskerogn ettermiddager og kvelder til å holde oppskrifter på slike matvarer, samti- og leverpostei inngår som hovedingre- mattradisjoner ved lag. Få ting smaker dig som vi gir tips til oppskrifter der dienser. bedre enn egenlagde pølser, kjøttka- disse inngår. God tradisjonsmat kan

Beregning av dagens matinntak Våre oppskrifter gir et totalt energiinntak Forholdet mellom fett, protein og venter man med dagens første måltid per dag på ca. 2 200 kcal, hvorav karbohydrat bør være omtrent kon- inntil sulten melder seg. Generelt 100–200 kcal fra karbohydrater (25–50 stant uansett hvor mye man spiser. anbefaler vi at dagens siste måltid g). De som trenger mindre eller mer enn Derfor viser vi hvor mye mat 2 200 inntas mellom kl. 18 og 20. dette, kan endre like mye på alle ingredi- kcal tilsier ved å oppgi hvor mye Tabellene etter hver oppskrift viser ensene til de får ønsket energimengde. matvarene veier. Vi har fordelt dagens måltidenes innhold av protein, fett og Har man for eksempel behov for totalt totale energiinntak slik at 25 prosent karbohydrat i gram, forholdet mellom 1 800 eller 2 600 kcal, kan porsjonene inntas til henholdsvis frokost og lunsj disse næringsstoffene (vektfordeling) henholdsvis reduseres eller økes ca. og 50 prosent til middag, men dette og prosentvis energiinnhold avrundet 20 prosent. De som trener mye eller er bør hver enkelt justere etter behov. til hele tall. De angitte mengdene er fysisk aktive, har noen ganger nytte av Et godt råd er å spise når man er beregnet på én person om ikke annet litt mer protein, selv om et økt energi- sulten og stanse når man er passe er nevnt. inntak gir tilsvarende mer. mett. Er man ikke sulten til frokost,

www.vof.no l 67 Oppskrifter Frokost

Leverpostei med Spekesild med syltede rødbeter karrirømme

Ingredienser: Ingredienser:

175 g leverpostei 100 g spekesild 25 g syltede rødbeter 25 g potet, kald 50 g rød paprika 25 g rødløk 40 g majones – se oppskrift under ”Torskerogn 10 g flatbrød – helst hjemmelagd med gurkemeiemajones” 15 g meierismør 50 g rømme Det beste er selvsagt å lage sin egen leverpostei, ½-1 ts karri men denne gangen har vi kjøpt en laktose- og glutenfri leverpostei. Den inneholder 1,6 g kar- Husk å vanne ut spekesilda. Server med kald bohydrat, 9,0 g fett og 10,5 g protein per 100 potet, rødløk i ringer, flatbrød med smør på gram. Server leverpostei med syltede rødbeter, og rømme med tilsatt karrikrydder. Totalt 550 paprikaringer og majones. Totalt 560 kcal. kcal.

Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% Protein 20 1 14 Protein 20 1 14 Fett 49 2,4 79 Fett 46 2,4 76 Karbohydrater 9 0,5 6 Karbohydrater 14 0,7 10

68 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Lunsj

Torskerogn med Fiskekarbonade gurkemeiemajones med løk

Ingredienser: Ingredienser:

100 g torskerogn Gurkemeiemajones: 125 g fiskekarbonader Fiskekarbonader: 50 g grønn paprika 2 eggeplommer 100 g løk 500 g hvit fisk 50 g gul paprika 1 ts vineddik eller 25 g meierismør 1 egg 55 g gurkemeiemajones sitronsaft 60 g rømme 1–2 ss finhakket dill ½–1 ts gurkemeie 1–2 salatblad 1–2 ss sitronsaft Kjøp en hel, ukokt 1 fedd hvitløk, ½ ts pepper torskerogn og kok den presset Steik løken i smøret 1–2 ts salt med havsalt i vannet. 2 dl olje og ha den over på Selv om det ikke er helt Salt og pepper salatbladet. Legg Småhakk fisken, det samme, går det an deretter karbonaden bruk kjøttkvern eller å bruke hermetisk tor- Visp eggeplommene oppå, og bruk resten stavmikser, og bland skerogn. Etter rognen med eddik/sitron- av smøret som saus. deretter inn alle de er kokt, kan den brukes saft, og tilsett deret- Server sammen med andre ingrediensene. direkte, eller den kan ter presset hvitløk en god kladd rømme. Form passe store tas fra kjøleskapet/ og gurkemeie. Spe Totalt 550 kcal. karbonader og steik frysen og steikes i forsiktig med olje til karbonader. skiver i panne. Server under kraftig visping uansett sammen med – vær spesielt forsik- paprika i terninger og tig i starten. Smak til gurkemeiemajones. med uraffinert salt Totalt 550 kcal. og pepper.

Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% Protein 27 1 20 Protein 21 1 15 Fett 47 1,8 7 Fett 48 2,3 78 Karbohydrater 4 0,2 3 Karbohydrater 10 0,5 7

www.vof.no l 69 Oppskrifter

Hjerte-hjorte-pølse med puré

Ingredienser:

270 g pølse av storfehjerte og hjortekjøtt Pølse av storfehjerte og hjortekjøtt: – se under 2,5 kg hjerte fra storfe 100 g gulrot 2,5 kg hjortekjøtt 100 g blomkål 1 kg svinespekk 100 g brokkoli 1 liter kjøttkraft 50 g løk 1 ½ krydderpakke pepper 50 g rød paprika 1 ½ krydderpakke allehånde 50 g meierismør eller smult 120 g salt

Steik pølsene i ovnen på 180 grader cirka 30 Skjær hjerter, hjortekjøtt og spekk i mindre minutter. Damp gulrot, blomkål og brokkoli biter, og mal dem til kjøttdeig. Ha kjøttkraft, hver for seg møre i panner med minimalt krydder og salt i kjøttdeigen og bland godt. La med væske. Bland i 10 gram smør i hver av stå 1–2 timer. Bruk grisetarmer og lag pølser. pannene og kjør til tre separate puréer med La henge 2–3 dager til de har fått en hinne, og stavmikser. Skjær løk og paprika i strimler og deretter kan de fordeles i poser og fryses. fres dem i steikepanne med resten av smøret. Server pølsene på en seng av løk, paprika og steikefett, mens puréene legges hver for seg rundt pølsene. Totalt 1 120 kcal.

Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% Protein 46 1 17 Fett 93 2,0 76

Middag Karbohydrater 20 0,4 7

70 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Kjøttkaker med brun saus

Ingredienser:

260 g kjøttdeig av storfe og hjortekjøtt Bruk gjerne frossen kjøttkraft. Rist melet – se “Hjerte-hjorte-pølse med puré” sammen med litt kald kjøttkraft. Kok opp 100 g kokt potet resten av krafta og visp inn jevningen. Tilsett 150 g kålstuing pepper og la sausen koke i minst fem minutter. 150 g brun saus Tilsett fløte og smak til med salt. 10 g tyttebærsyltetøy, rørt Kålstuing: Forme 3–4 kjøttkaker av kjøttdeigen og steik. 350 g hodekål Serveres med kokt potet, kålstuing, brun saus ½ liter vann og tyttebærsyltetøy. Totalt 1 100 kcal. 5 g havsalt 75 g meierismør Brun saus: 1–2 ts johannesbrødkjernemel 4 dl kjøttkraft 1 dl kremfløte 1–2 ts johannesbrødkjernemel 2 ½ dl kålkraft ¼ ts pepper 1 dl kremfløte Del kålen i passe store biter og kok den i saltet ¼ ts salt vann til den er mør – cirka 15 minutter. Smelt meierismøret i en ny kjele og tilsett johan- nesbrødkjernemel. Spe med fløte og kokekraft fra kålen til sausen får en litt tjukk konsistens. Ønskes en fyldigere saus, skiftes noe av krafta Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi% ut med mer fløte. La sausen koke i fem minut- Protein 46 1 17 ter og smak til med salt, pepper og eventuelt Fett 91 2,0 75 muskat. Tilsett den kokte kålen og la det trekke Karbohydrater 21 0,4 8 i ytterligere noen minutter. Middag

www.vof.no l 71 Forskningsnytt

Akupunktur mot hetetokter i overgangsalderen En ny metaanalyse har vurdert effekter av akupunktur på forekomst og intensitet av hetetokter, andre plager i overgangsalderen og livskvalitet hos kvinner som går gjennom ”naturlig” menopause, altså som ikke tar hormonpreparater. Forskerne gjennomførte systematiske litteratursøk i en rekke databaser. Blant totalt 104 studier oppfylte bare 12 inklusjonskriteriene for samleanalysen, som inkluderte i alt 869 personer. Det ble påvist at akupunktur kunne redusere både forekomst og alvor- lighetsgrad av hetetokter og dessuten bidra til økt livskvalitet for kvinner i overgangsalderen. Effek- ten kommer ofte med en gang og ser ikke ut til å avhenge av antall behandlinger eller over hvor langt tidsrom man blir behandlet. Ekte akupunktur var også mer effektiv enn ”narreakupunktur”, selv om forekomsten av plager ble redusert av begge typer akupunktur. Positive effekter av akupunktur ble rapportert i opp til tre måneder etter at behandlinga ble stoppet. IM

Kilde: Chiu H-Y, Pan C-H, Shyu Y-K mfl. Effects of acupuncture on menopause-related symptoms and quality of life in women on natural menopause: a meta- analysis of randomized controlled trials. Menopause 2014. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25003620

Melkefett og fedme Forskning på melkeproduk- standardisert spørreskjema. uavhengig av en rekke at melkefett og feite mel- ter og risikoen for å utvikle Jo høyere inntak av melke- andre variable som kunne keprodukter er gunstig for fedme viser inkonsistente produkter som ble registrert, tenkes å påvirke utfallet. både kroppsvekt og helse. resultater, og bare noen få desto lavere var risikoen for På denne bakgrunn mener IM studier har fokusert på spe- generell fedme og bukfedme. forskerne at økt inntak av sifikke melkeprodukter når Den tredelen av deltakerne melkeprodukter, særlig de Kilde: Crichton GE, Alkerwi A. Whole-fat det gjelder mattype og fett- som hadde høyest inntak med normalt fettinnhold dairy food intake is inversely asso- innhold. På denne bakgrunn av melkeprodukter med (helmelk, osv.), kan være ciated with obesity prevalence: har to forskere undersøkt normalt fettinnhold (melk, en viktig vei å gå for å mot- findings from the Observation of et datasett på rundt 1 350 ost og yoghurt) hadde lavere virke fedmeproblemer på Cardiovascular Risk Factors in Luex- embourg study. Nutrition Research voksne personer fra Luxem- risiko for å ha fedme enn verdensbasis. Denne studien 2014; 34: 936-43. http://www.ncbi. burg. Deres matvaner ble den tredelen som hadde føyer seg inn i rekken av nlm.nih.gov/pubmed/25159495 fastlagt etter å ha besvart et lavest inntak. Dette gjaldt tidligere studier som finner

72 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 kroppen Under overflaten – Nytt og fiffig om vår hjerne og psyke

Tekst Anne Lene Johnsen foto Shutterstock

”Vanesystem” i hjernen overaktivt ved tvangslidelser En tvangslidelse (engelsk: Forskerne bak studien ville Obsessive Compulsive Dis- undersøke de nevrologiske order, forkortet OCD) er en mekanismene involvert i tilstand hvor man plages av utvikling av tvangslidelser, Stress er smittsomt ufrivillige handlinger eller og om slike lidelser oppstår Synes du at du blir hos gjennomsnittlig 26 ubehagelige tankemønstre. på grunn av ubalanse i påvirket av andre som er prosent. Størst påvirkning Slike tvangslidelser er blitt hjernens belønnings- eller stresset? Da er du ikke fikk forsøkspersoner som sett på som en måte for å ”vane”-system . Nucleus alene, og det er heller hadde en tett følelsesmes- håndtere underliggende caudatus i hjernens ikke innbilning. Empatisk sig tilknytning til den angst. Nå har amerikanske sentrum er et viktig område stress er en fullverdig stressede personen (40 forskere funnet at et for målrettet atferd, og fysiologisk stressreaksjon prosent), men det skjedde bestemt område i hjernen siden dette området er som oppstår ved å obser- også hos 10 prosent som er forbundet med overaktivt ved OCD, kan det vere at andre er stressede. av mennesker som var dannelsen av vaner, nucleus bety at tvangshandlingene fremmede for hverandre. caudatus, er overaktivert forbundet med slike lidelser I et eksperiment under- Mange opplever stress- hos mennesker med OCD. er resultat av ubalanser i søkte tyske forskere det relaterte sykdommer og Denne typen overaktivitet reguleringen av å danne empatiske stressnivået plager, og det er nyttig å er også koblet til andre vaner, og ikke et resultat hos en gruppe personer, forstå hvordan vi påvirkes gjentakende handlings- av belønningssystemer i både når de ble eksponert av stress rundt oss, også mønstre som overspising og hjernen. for stress hos fremmede den vi blir ”smittet av” alkoholmisbruk. Alle slike og deres nære og kjære. gjennom ulike relasjoner. handlinger kjennetegnes Kilde: Gillan CM, Aspergis-Schoute AM, Forsøket viste at hvis man ved at personens ”ovenfra Morein-Zamir S mfl. Functional Kilde: ser en annen person som og ned”-kontroll (eng. top- neuroimaging of avoidance habits Engert V, Plessow F, Miller R mfl. in Obsessive-Compulsive Disorder. er stresset, selv om man Cortisol increase in empathic down) når det gjelder å ta American Journal of Psychiatry selv ikke er involvert i stress is modulated by emoti- beslutninger, er redusert 2014, 19.12. http://www.ncbi.nlm. onal closeness and observation situasjonen, kan utskil- og erstattet av en mer sti- nih.gov/pubmed/25526600 lelsen av stresshormonet modality. Psychoneuroendocrino- mulusdrevne ”nedenfra og logy 2014; 45: 192–201. http:// kortisol hos observatøren www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- opp”-kontroll (eng. bottom- bli påvirket. Dette skjedde med/24845190 up).

www.vof.no l 73 Bloggernes hjørne Følg maten fra jord til bord!

Tekst Gry Hammer Foto Shutterstock og May B. Langhelle

Mat er en av mine største Hvem skal du tro på? Hvem Kroppen trenger hel, ren fôret naturlig, er friske lidenskaper, i likhet med å har de ærligste motivene og frisk mat som den klarer og blitt behandlet med sørge for at jeg og mine er bak det de formidler? å gjenkjenne. Behandles respekt. Kroppen blir full av ved god helse. Jeg forsøker maten på en måte som gjør energi av mye ”supermat” å ha et bevisst forhold til Jeg tror at mange veier at næringstoffene er lett og råkost hvis maten er hvor maten kommer fra og fører til Roma og er over- tilgjengelig for kroppen, behandlet riktig. Den beste hva den gjør med kroppen. bevist om at ingen eier hele foreligger det gode forut- ”supermaten” har for meg Maten skal være ren, bære- sannheten, men er likevel setninger for å holde seg vært lever fra friske og unge kraftig, sunn og norsk så overbevist om at tradisjons- frisk. Jeg tror på naturens dyr. Ingen andre matvarer langt det lar seg gjøre. mat er det beste utgagns- evne til å helbrede seg har bygd helse så raskt som punktet for å komponere selv dersom den får tilført reinsdyr- og lammelever. Jeg tror det er mye å hente et optimalt kosthold for de ”riktige” drivstoffer. Det i å lære hvordan vi historisk fleste. er selvsagt andre faktorer Jeg nærer en sterk kjærlig- sett har behandlet mat. Det enn mat som spiller inn het til medisinsk mat. I det finnes mye kunnskap og Jeg mener at trenddietter på helsa, men min blogg begrepet inngår langtids- klokskap i tradisjonsmat, basert på lavkarboprinsip- handler stort sett om mat. kokt kraft, melkesyregjæret som for meg utpeker seg per, råkost og supermat og levende, rå mat. Lever som den mest fornuftige av har mye bra for seg, men Jeg opplever at motivene fra unge og friske dyr alle. Selv om det er viktig samtlige innebærer de også bak og driften av storstilt innehar førsteplassen på å følge med på forskning mangler. Jeg hadde ikke kommersielt husdyrhold er lista over det jeg oppfat- som stadig avdekker nye klart å velge dersom jeg uholdbare og forsøker derfor ter som medisinsk mat. elementer innen ernæring måtte plukke ut én diett å la hjertet styre mange av Fokuset på denne maten ble og helse, mener jeg at det er som den eneste saliggjø- mine valg, samtidig som jeg ekstra sterkt da jeg i 2007 enda viktigere å lytte til våre rende. vet at min familie trenger fødte et alvorlig hjertesykt forfedre og de erfaringsba- animalsk føde for at vi skal barn. Han vil aldri kunne serte kunnskapene de har Min kjepphest er at noe av få i oss nok næring. Jeg har spise seg frisk, men det er ført videre fra generasjon til det viktigste, er hvordan selv erfart at det ikke er nok ingen tvil om at riktig mat generasjon. man behandler mat. Du kan å ernære seg på plantekost har mye å si for livskvalite- for eksempel få den sun- alene etter å ha tilstrebet en ten til ham og mine øvrige Det er vanskelig alltid å vite neste og edleste råvare til å vegetarisk livsstil fra jeg var barn, og dette merkes spesi- hva som er rett eller galt i bli rene ”kreftbomben” ved 16 til jeg var 36 år gammel. elt godt på min sønn. jakten på sunn mat. For det å varmebehandle for hardt Det var hardt å våkne opp og er ingen tvil om at det byr og/eller steike med feil innse hva kroppen og jorda I årenes løp har jeg latt meg på utfordringer å finne sin fettsyre. Det er det samme trenger for å overleve. Løs- inspirere av flere person- vei i en jungel av kostholds- hvor mye ”supermat” du ningen er ikke å leve mest ligheter og deres budskap. trender, der den ene leiren dytter inn i en smudi, mulig vegansk, men å leve Jeg tror at verden kan bli et slår den andre i hodet med dersom de ulike råvarene med naturen og vise respekt bedre sted om flere tenker en klubbe. Personer vi er jobber mot hverandre og for alt liv. Dette er svært og handler som disse: oppdratt til å tro på og ha hemmer næringsopptaket. viktige rettesnorer for meg. tillit til – professorer, leger Insisterer du på å ha korn i Weston A. Price (1870– og forskere – er ofte helt kostholdet, må det melkesy- Med det utgangspunktet 1947) og forskningsresul- uenige om hva som er best, regjæres for å kunne oppta forsøker jeg å spise dyr, tatene fra hans reiser, som og alle virker like påståelige. næringsstoffene maksimalt. fugl og fisk som er blitt du finner informasjon om i

74 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til Gry Hammer, som har bloggen ”Fra jord til bord”.

Gy Hammer Gry Hammer (f. 1974) er forfatter, frilansjourna- list, kurs- og foredrags- holder innen temaer som tradisjonsmat, stressmestring og yoga. Hennes blogg ”Fra jord til bord” finner du på gryhammer.blogspot.no

boka Nutrition and physi- utbredte ørkensprednings- malt kosthold. Alt er i beve- cal degeneration.1 problematikk. Hans bok gelse og har vært det også Holistic Management for meg, noe jeg forsøker å Sally Fallon (nå Sally Fallon burde være obligatorisk vise på min blogg. Morell) og hennes budskap pensum for alle. om hvordan man tradisjo- Jeg er ingen ekspert på nelt har levd og spist. Hun Her er lenken til et av hans temaet ernæring. Kunn- er en av grunnleggerne av skjellsettende foredrag: skapene jeg besitter og Weston A. Price Foundation http://www.ted.com/ maten som blir presentert i og har skrevet ”matbibelen” talks/allan_savory_how_ bloggen, er resultat av mine Kilder: 2 1. Price WA. Nutrition and physical Nourishing traditions. to_green_the_world_s_ fortolkninger av ulike fors- degeneration. La Mesa, CA: The Ingen bok har endret mitt deserts_and_reverse_ kningsresultater og kost- Price-Pottenger Nutrition Founda- liv mer enn denne. climate_change holdstrender og er basert tion, Inc. 1938, 18. utg. 2008. på min etiske standard for 2. Fallon S, Enig MG. Nourishing traditions: the cookbook that chal- Allan Savory (f. 1935) Jeg håper at du vil oppleve hvordan jeg mener vi bør lenges politically correct nutrition er kanskje den klokeste min blogg som en inspira- behandle alt som skal ende and the diet dictocrats. Washington, mannen i vår tid. Han har sjonskilde. Den er ment å opp som mat. Bloggen er et DC: NewTrends Publishing, 1999. skrevet den viktige boka være et verktøy for meg til å personlig prosjekt som jeg 3. Savory A, Butterfield J. Holistic management: a new framework for Holistic managment om systematisere tanker, krea- mener at alle har rett til å få decision making. Washington, D.C.: planlagt beiting for våre tive innspill og kunnskaper innsikt i. Island Press, 1998. husdyr.3 Savory hevder jeg har om mat og ernæring. at denne metoden er den Den dokumenterer også eneste løsninga på verdens min reise mot et mer opti-

www.vof.no l 75 BoKomtale

De siste 60 åra har myndigheter i vestlige land, ledende ernæringsforskere, mange leger og matvareindustrien bombardert publikum med budskapet om at de ved å spise ”magert”, å unngå kolesterolholdige matvarer som egg og å bruke stadig flere ”lettprodukter”, kan redusere risikoen for å rammes av hjertesykdom, kreft, og overvekt og en rekke andre helseplager.

Tekst Dag Viljen Polezsynski Den store overraskelsen – fett er sunt!

De få som har stilt seg skep- saker og kornprodukter og aha-opplevelser uten like. hørt om fett, ikke bare syn- tiske til dette budskapet, at de sunneste fettkildene De mettet utrolig godt og tes å være upresise, de var er ofte blitt imøtegått med var vegetabilske oljer. Sær- smakte deilig. Tross store fullstendig gale! sterke personangrep i stedet lig viktig var å holde seg porsjoner gikk hun gradvis for saklig debatt. Mange har unna mettet fett fra animal- ned i vekt, stikk i strid med Hun leste tusenvis av fors- mistet forskningsbevilgnin- ske kilder. ”konvensjonell visdom”. kningsrapporter, intervjuet ger eller til og med jobben, Det tok ikke lenge før hun flere hundre personer og og mange er holdt utenfor Omkring 2000 flyttet hun var 4,5 kg lettere, og en deltok på tallrike konferan- viktige institusjoner eller til New York hvor hun legeundersøkelse viste helt ser og foredrag for å kunne er blitt kneblet i sine forsøk begynte å skrive en fast normale kolesteroltall. fortelle den virkelige his- på en mer nyansert debatt. spalte om restaurantmat torien om hvordan de offi- Dominerende medier har for publikasjonen Gourmet. Redaktøren av Gourmet ga sielle ernæringsrådene ble lojalt støttet opp under Hun fikk ikke refundert henne i oppdrag å skrive til. Etter ni års systematisk rådende oppfatninger og unngått en grundig debatt av premissene som ligger til Historien om vegetabilske oljer, inkludert transfett- grunn. syrer, viser hvordan industrien har oversett og forvridd forskningsfunn for å beskytte egne interesser. I likhet med nordamerika- nere flest fulgte medisinsk journalist Nina Teicholz på 1990-tallet trofast myn- matutgifter og spiste der- om transfettsyrer, og hen- arbeid så boka The big fat dighetenes råd om å spise for det kokken serverte. nes artikkel vekket en god surprise dagens lys i 2014. lite fett, bruke olivenolje i Snart inntok hun digre del oppmerksomhet og førte Dette er den grundigste og stedet for animalsk fett og å måltider med matvarer til en kontrakt om å skrive best dokumenterte boka velge fisk framfor rødt kjøtt. ”hun aldri tidligere kunne en bok om temaet. Hun jeg til nå har lest om hele Hun var overbevist om at tenkt seg å putte i munnen: begynte nå for alvor å stu- det korthuset som dagens dette var best for hjertet og pateer, kjøtt i alle former, dere ernæringslitteraturen. offisielle ernæringsråd er midjen, siden det offisielle fløtesauser, kremsupper, Jo dypere ned i materien basert på. budskapet var at et optimalt gåselever – matvarer hun hun dukket, desto klarere kosthold skulle prioritere hadde unngått i hele sitt ble det for henne at alle Teicholz antok i utgangs- magert kjøtt, frukt, grønn- liv. Måltidene ble for henne ernæringsrådene hun hadde punktet at den profittdrevne

76 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Norges største internettbaserte helseklubb innen lavkarbo-høyfett-kosthold.

Bli medlem du også – www.eatclub.no

Slank, sprek og frisk Forfatter: Nina Teicholz Få hjelp til et nytt kosthold og Tittel: The big fat surprise. Why butter, meat, and cheese belong in a healthy diet. livsstil du også. Vi tilbyr 4, 8 og Forlag: London, Melbourne: Scribe Publications Pty Ltd.; www.scribepublications.co.uk. 26 ukers kostholdskurs både Utgivelsesår: 2014 (heftet, 479 sider) per internett og hos utvalgte ISBN: 9781922247773 (UK), 9781925113464 (e-bok) Pris: kr 300 pluss frakt fra www.amazon.co.uk (heftet kursledere. kr 550) Se www.eatclub, eller send matvareindustrien var roten til feilinformasjonen skrev e-post til [email protected] til alle våre ernærings- seg fra velmenende forskere problemer. Historien om som ønsket å gi raske svar vegetabilske oljer, inkludert på utfordringene i forbin- transfettsyrer, viser hvor- delse med den kraftige dan industrien har oversett økningen i hjertedødsfall og forvridd forskningsfunn som skjedde i vestlige land for å beskytte egne interes- fra før 2. verdenskrig og ser. Imidlertid fant hun at fram mot 1960. En liten kildene til våre feilaktige gruppe forskere med Ancel ernæringsråd var drevet Keys (1904–2004) i spissen fram av eksperter i noen av lanserte en rekke overbevi- de institusjonene som folk sende argumenter for at den flest har mest tillit til og voldsomme økningen i hjer- som antas å arbeide til beste tedød skyldtes et for høyt for folk flest. I kjernen til inntak av fett, særlig mettet det hele fant hun at årsaken fett, fordi dette syntes å for-

www.vof.no l 77 BoKomtale

årsake en økning i befolk- støtte til lavfettideologien. Murstein som finnes. Begrepet er i ningens blodkolesterol. Til forskernes store over- Nina Teicholz har gjort en virkeligheten en kunstig raskelse viste studien at formidabel jobb i å lose konstruksjon av noe som Hypotesen om at mettet fett kvinner som i 10 år hadde leserne gjennom hele his- ikke finnes, men som ble førte til hjertesykdom, ble spist mest frukt, grønnsaker torien som førte til dagens funnet å være et pedagogisk akseptert lenge før den var og helkorn og kuttet mest ernæringsdogme. Hun bru- virkemiddel for å innprente testet i kontrollerte forsøk. ned på rødt kjøtt og fett, ker 10 kapitler på å forklare ”det gode budskap” – som Etter at forestillingene om verken gikk ned i vekt eller ”paradokset” med at høyfett- altså har vist seg å være feil. at fett og kolesterol var god- opplevde noen signifikant kosthold historisk har vist kjent av offisielle institusjo- reduksjon i risikoen for seg å være helsebringende, Hun analyserer problemene ner, ble det gradvis nesten verken hjertesykdom eller hvorfor vi har motsatt opp- forbundet med syntetiske umulig å diskutere mot- noen kreftformer. fatning og hvorfor og hvor- transfettsyrer, som inngikk i forestillinger. De utestede dan lavfettkostholdet som de første syntetiske smører- hypotesene ble sementert til dogmer som publikum fak- tisk fulgte: Siden 1970-tal- (...) Dette har ført til at et økende antall eksperter let er inntaket av frukt og har innrømmet at et lavfettkosthold ikke er grønnsaker i USA økt med helsebringende og at ernæringsrådene de siste 17 prosent mens energian- delen fett har falt fra 43 til 60 åra har vært basert på grove feil. 33 prosent. Dessuten har andelen mettet fett sunket. Til tross for anbefalingene norm ble innført i USA. Et statningene fra 1911 i form Studier som tydelig fal- har USA de siste tiåra sett kapittel er viet en analyse av margarin. Skandaløst sifiserte hypotesen om at en formidabel eksplosjon om vitenskapelige feil som nok tok det 90 år etter at mettet fett og kolesterol ”i antallet diabetes, over- er begått av fettfobiske for- slike hydrogenerte oljer ble var årsak til hjerte- og vekt og fedme. Dette har skere, et annet om hvordan introdusert til myndighetene karsykdom, ble gang på ført til at et økende antall myndighetene i Washington anerkjente at transfettsyrer gang oversett. Etter årtiers eksperter har innrømmet gikk på limpinna og godtok kunne være helseskadelige. krangel ble et stort fors- at et lavfettkosthold ikke er ”det magre budskapet”, og Også i Norge tok det flere tiår kningsprosjekt igangsatt for helsebringende og at ernæ- et tredje om hvorfor særlig etter publisering av de første å klargjøre sammenhengen ringsrådene de siste 60 åra kvinner og barn er utsatt for studiene som indikerte at mellom fettinntak og helse: har vært basert på grove helseskader hvis de spiser transfettsyrer kunne bidra Women´s Health Initiative feil. Myndighetene tvihol- for lite fett. til kreft og hjerte- og karsyk- (WHI) ledet av en forsker- der likevel på at rødt kjøtt dom, før myndighetene lov- gruppe på Universitetet i er helseskadelig, i likhet Et kapittel plukker også fra festet å begrense innholdet i Harvard rekrutterte i 1993 med helmelk, feit ost, krem, hverandre hele forestillin- margarin. Først i 2014 er det hele 49 000 kvinner med smør, og etter hver i mindre gen om ”Middelhavskost- vedtatt å fase ut slike fettsy- forventning om å gi klar grad, egg. holdet” som det sunneste rer fra ferdigprodukter!

Boka avslutter med et sam- mendrag av forskning som Faglig kompetent forfatter viser at mettet fett er hel- Nina Teicholz er født i Palo Alto, California (1965), og vokste opp sebringende, og forfatteren i Berkeley. Hun startet biologistudiet ved universitetet i Yale og avrunder med noen etiske fortsatte på Stanford før hun fikk mastergraden ved Oxford univer- betraktninger forbundet sitet i 1982. Hun har publisert artikler i Gourmet og Men´s Health, med inntak av animalske jobbet i fem år som radiojournalist for National Public Radio og har produkter. publisert artikler blant annet i The New Yorker, The Economist, The Washington Post og The New York Times. Hun har vært assiste- Teicholz skriver så fengs- rende direktør ved Senter for globalisering og bærekraftig utvikling lende at jeg slukte den 337 (CGSD) ved Columbia universitet og jobber for tida som journalist. siders lange teksten på noen dager. Boka inneholder The big fat surprise ble kåret til en av årets beste bøker innen vitenskap og teknologi av totalt 456 sider inkludert The Economist, og boka fikk i desember 2014 en meget god anmeldelse i The British vitenskapelig dokumenta- Medical Journal (http://www.bmj.com/content/349/bmj.g7654). Teicholz bor i New sjon og noteverk og et rik- York med mann og to sønner. Nettside: http://www.thebigfatsurprise.com. holdig stikkordregister på 22 sider.

78 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Mer enn en fiskeolje San Omega-3

• Høy-EPA olje gir hurtig effekt

Naturlig, høy-EPA fiskeolje Ingredienser: • Naturlig fiskeolje, ingen konsentraterSan Omega-3 inneholder naturlig fiskeolje Naturlig fiskeolje og antioksidanter fra kaldpresset, økologisk olivenolje, som er spesielt rik på EPA, og som i tillegg har lavt økologisk sitronolje som smakstilsetning. innhold av DHA. Dette gir San Omega-3 gode Dosering: egenskaper i forhold til å opprette, og vedlikeholde, Voksne: Inntil 3 gram omega-3-fettsyrer per døgn. Dette tilsvarer 13 ml. fettsyrebalansen (AA:EPA). Begrenset inntak av olje, eller 1 stor spiseskje. plantefett og planteoljer, med høyt innhold av Bør tas i forbindelse med måltider, gjerne sammen med fet mat. For å omega-6-fettsyren linolsyre (LA), kan også bedre komme i fettsyrebalanse kan høyere dosering være nødvendig i en periode. denne balansen. Høyere dosering tas i konsultasjon med lege. • Effektive antioksidanter fra olivenDu kan måle din fettsyrebalanse med San Analyse. Det anbefales måling av fettsyreprofil for å bestemme individuelt behov. 13 ml Bruk: Rist flasken før bruk. Oljen kan klumpe seg ved lav temperatur, dette Energiinnhold: 424kJ/102kcal Protein: - g forsvinner etter noen minutter i romtemperatur. Uåpnet produkt opp- Karbohydrater: - g bevares i romtemperatur. Bør ikke utsettes for direkte sollys eller varme. Fett: 11,5 g Oppbevares utilgjengelig for barn. - herav mettet: 2 500 mg - herav enumettet: 4 843 mg Kosttilskudd erstatter ikke en variert kost. • Villfisk fra bærekraftig bestand - herav enumettet omega-7: 993 mg Innhold: 300ml - herav enumettet omega-9: 3 782 mg - herav flerumettet: 3 257 mg - herav flerumettet omega-3: 2 948 mg Batch nr: - herav flerumettet omega-6: 310 mg ALA (Omega-3, C18:3) 52 mg San Omega-3 Utløpsdato: EPA (Omega-3, C20:5) 1 915 mg 7 07 1963 0000 10 DPA (Omega-3, C22:5) 190 mg smak av sitron DHA (Omega-3, C22:6) 476 mg Distributør: San Helse AS Granittveien 18, 1555 Son - www.sanhelse.no

www.sanhelse.no Følg oss på facebook og lær mer om fettsyrer.

Granittveien 18, 1555 Son ı [email protected] ı Tlf. 400 75 222 BEHANDLING

Sukker og magesår

Magesårbakterien Helicobacter pylori trives kun hos folk som spiser mye sukker og andre raffinerte karbohydrater. Dermed er kostholdet viktig både for å forebygge og kurere magesår. Denne kunnskapen er imidlertid glemt av medisinen.

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski

Medisinske forskere har søkt etter militærlegenes overraskelse viste det årsaken til magesår siden før 2. ver- seg at magesår sjeldent forekom blant denskrig. En av dem var en britisk soldatene på østfronten, til tross for at marinekirurg ved navn Thomas Lati- stress var til stede i rikt monn. Fore- more Cleave (1906–1983). I 1956 komsten økte dessuten jo nærmere skrev han en vitenskapelig artikkel soldatene kom til Berlin, det vil si at de som diskuterte de helsemessige konse- fikk igjen magesårene mens de hadde kvensene av å basere kostholdet på raf- permisjon. Hva spiste de ved fronten? finerte karbohydrater som hvitt brød, Jo, grove rotvekster og annen ubear- sukker og søtsaker.1 Cleave baserte seg beidet mat. Og i Berlin? Kaker, boller på Darwins tankegang om at vår tilpas- og liknende, i tillegg til hvitt brød med ning til miljøet bestemte utviklingen syltetøy. Løsningen på magesårproble- I 1979 oppdaget den australske legen av sykdom, og at bare de som var best met lå dermed oppe i dagen, nemlig Robin Warren (f. 1937) at det var tilpasset miljøforholdene, overlevde. å spise et grovere kosthold med mer mye mer av en spiralformet bakterie i Det unaturlige kostholdet som vestlige protein, slik naturfolk gjorde. magen til magesårpasientene enn hos land baserte seg på, måtte derfor føre friske. Hans yngre kollega Barry J. til mange sykdommer. Men hva fant representanter for Marshall (f. 1951) bidro til å dokumen- farmasøytisk industri og legene på i tere at en bakterie var hovedårsaken til Da Cleave senere analyserte dataene stedet for å be pasientene forandre magesår. Bakterien fikk sitt endelige over forekomsten av magesår i for- kostholdet? Jo, industrien utviklet navn i 1987: Helicobacter pylori, men skjellige deler av verden og sammen- syrenøytraliserende midler og såkalte de to forskernes banebrytende arbeid holdt dem med kostholdsfaktorer,2 fant protonblokkere som kan redusere ble ikke allment akseptert før midt på han overbevisende holdepunkter for utskillelsen av saltsyre i magesek- 1990-tallet. De to legene fikk Nobel- at magesår hadde sammenheng med inntak av raffinerte karbohydratkilder. Stress hadde lite med saken å gjøre, selv Løsningen på magesårproblemet lå dermed om stress var datidens vanlige forkla- oppe i dagen, nemlig å spise et grovere ringsmodell for utvikling av magesår. kosthold med mer protein, slik naturfolk gjorde. Dokumentasjon av tyske soldaters helsetilstand under 2. verdenskrig var særlig illustrerende: ved krigsutbrud- ken,3 og legene spilte villig på lag. prisen i medisin eller fysiologi i 2005. det i 1939 var sår på den øverste delen Psykologene foreslo stressreduksjon Hva ble de anerkjent for? Jo, at denne av tynntarmen (duodenum) så vanlig i (hva var mest stressende, å være i krig bakterien faktisk kunne forårsake den tyske armeen at flere ”magesårba- langt inne i Russland eller på perm i magesår. Det viste seg mulig å drepe taljoner” fikk særskilt diett. Til de tyske” Berlin?), men ingen av delene hjalp. Helicobacter pylori med store doser 80 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Historikken om årsakene til magesår 1950-tallet: Stress forårsaker for mye magesyre. Terapi: Nøytraliser magesyra med inntak av melk og kremfløte med 1–2 timers mellom- rom i tre dager og gå deretter over til brød, korn, kjeks og egg. (Sippy- diett etter den verdenskjente mage-/ tarmspesialisten Bertram Welton Sippy (1866–1924)). Avstressing ble også ansett å være viktig.4

1970: Stress forårsaker for mye magesyre. Terapi: Syreblokkerende medikamenter (Tagamet) kombinert med ”skånekost” (lettfordøyelig mat).

1979: Den australske legen Robin Warren oppdaget noen spiralfor- mede bakterier i biopsier fra en mann med dyspepsi (sur mage, oppstøt).

1982: Warren og legen Barry Marshall klarte å dyrke bakterien for første gang.

1983: Warren og Marshall kalte bakterien i magen til pasienter med betennelse i magesekken (gastritt) Campylobacter pyloridis. antibiotika, og en kur på 14 dager viste Latimore Cleave på alvor og anbefale seg fullstendig å helbrede de fleste til- et steinalderkosthold? Eller vil de ta i 1987: Bakteriens navn ble endret til feller av magesår. bruke nye kjemiske stoffer og natur- Helicobacter pylori. medisinske terapier (se egen sak)? Legevitenskapen brukte vel 40 år før 1984: Warren og Marshall publi- de kom på riktig spor i forklaringen serte resultater fra en kontrollert av magesår. Hadde legene anbefalt Kilder: 1. Cleave TL. The neglect of natural principles undersøkelse av 100 pasienter sine pasienter å kutte raffinerte -kar in current medical practice. Journal of the Royal med aktiv gastritt, sår i mage og bohydrater fra kostholdet, kunne mye Naval Medical Service 1956; 42 (2): 54-83. http:// tynntarm. Den viste at ”bakterien lidelse vært spart fordi Helicobacter www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13346756 ble funnet hos nesten alle pasien- pylori kun trives i magen om man 2. Cleave TL. The saccharine disease. New Canaan, CT: Keats Publishing, 1975: kap. 10. ter”, og de to forskerne konklu- spiser sukker og andre raffinerte kar- (Hele boka finnes gratis på Internett: http://jour- derte at den derfor måtte være en bohydrater. Imidlertid tyder mye på at neytoforever.org/farm_library/Cleave/ viktig faktor i slike sykdommers stress kan være en bidragende faktor, Originalen er fra 1974.) årsaksforklaring. og erfaringer viser at også reduksjon 3. Thagard P. How scientists explain disease. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999: av kronisk stress kan være viktig både kap. 3-6. 1994: Et konsensuspanel oppnevnt 5 for å forebygge og helbrede magesår. 4. Palmer WL. Bertram Welton Sippy (1866- av USAs Nasjonale helseinstitutt Den nåværende strategien er ikke 1924). Gastroenterology 1979; 77: 152-5. http:// konkluderte at infeksjon med optimal. Selv om mange blir kurert for www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/376389 5. Levenstein S, Ackerman S, Kiecolt-Glaser JK Helicobacter pylori kunne spille magesår av antibiotika, kan Helico- mfl. Stress and peptic ulcer disease. JAMA 1999; en avgjørende rolle for utviklingen bacter pylori-bakterien utvikle resis- 281: 10-1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- av magesår. Dette behandles nå tens slik at antibiotika ikke biter på med/9892430 med antibiotika og syrehemmende den lenger. Hva da? Vil legene komme medikamenter. til å ta rådene til marinelegen Thomas

www.vof.no l 81 BEHANDLING Naturmedisin mot magesår Hovedårsaken til magesår er infeksjon med bakterien Helicobacter pylori. Denne bakterien har utviklet resistens mot de fleste antibiotika. En god nyhet er at det finnes en rekke nye tilnærminger for å bekjempe infeksjoner med denne bakterien, inkludert en rekke typer ekstrakter fra planteriket.

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Helicobacter pylori er en såkalt gram- peptider og 2) molekyler som hemmer negativ bakterie som blir stadig mer små molekyler. motstandsdyktig mot de tre viktigste antibiotika som brukes for å bekjempe Det finnes både naturlige og synte- infeksjon: metronidazol, klaritromycin tiske antimikrobielle peptider (korte og amoksicillin.1 At den er gramnegativ, aminosyrekjeder). De naturlige virker vil si at den har tynn cellevegg og derfor godt, men det finnes allerede noen er vanskeligere å farge. Dette er en egen- bakterietyper som har utviklet resis- skap som gjør det vanskelig å påvise den tens mot flere av disse. Syntetiske i celler og vev ved mikroskopi. peptider er i liten grad testet på men- nesker, selv om dyrestudier indikerer hva som er aktivt virkestoff, effektive Grunnet økende grad av resistens mot at de kan være et lovende alternativ til doser og hvordan stoffene påvirker antibiotika blir det stadig vanskeligere nåværende behandlingsregimer. Helicobacter pylori for mange av dem. å behandle infeksjon med Helicobac- Representative eksempler på dette er ter pylori. Dette gir økte kostnader Småmolekylhemmere virker ved å oppsummert i tabellen. til behandling fordi den må vare inaktivere eller endre funksjonen til lenger og/eller man må bruke flere bakterieenzymer. Forskere arbeider ”Antibiotikaepoken” ser ut til å gå typer antibiotika samtidig eller etter allerede med rundt ti stoffer eller stoff- mot slutten for en rekke bakterier, hverandre. På grunn av økt resistens, grupper som virker lovende i kampen inkludert Helicobacter pylori. Da er kompliserte behandlingsregimer og at mot Helicobacter pylori.1 det gledelig at det finnes en rekke nye mange pasienter ikke følger opp anti- og lovende behandlingsmuligheter, biotikakurene skikkelig (bl.a. slutter Den andre hovedkategorien består av inkludert mange naturmedisinske for tidlig), er forskere på utkikk etter ”naturlige terapier” mot infeksjon og terapier. I tillegg er kostholdet viktig nye tiltak mot infeksjoner med Helico- inkluderer bruk av probiotika (gun- (se egen sak) for at ikke bakteriene skal bacter pylori.1 stige bakterier) og naturmedisin.1,2 De blomstre opp og gi plagsomme symp- naturmedisinske terapiene er primært tomer. Så lenge man spiser fornuftig, Det er viktig å finne nye medikamenter fra planteriket, såkalt plante- eller har immunsystemet gode mulighe- mot bakterien, siden det er beregnet at fytoterapi. Det som av disse er testet ter for å holde bakteriene i sjakk. De halvparten av verdens befolkning er og funnet effektive mot Helicobac- fleste av oss er bærere av potensielt smittet av den. Dette gjelder en større ter pylori, kan deles i fire grupper: sykdomsframkallende bakterier uten andel av befolkningen i utviklingsland En gruppe er urter og kryddere, som å være syke. (50–90 %) enn i utviklete land (10–20 omfatter oregano, chilipepper, hvitløk, %). Lave infeksjonsrater ser ut til å nellik og gurkemeie/kurkumin. En henge sammen med bedre sanitære annen gruppe er korsblomstrede og hygieniske forhold, selv om mye er grønnsaker og omfatter kål, kålspirer Kilder: 1. Makobongo MO, Gilbreath JJ, Merrell DS. uklart når det gjelder hvordan bakte- og brokkoli. En tredje gruppe består Nontraditional therapies to treat Helicobacter 1 rien spres fra menneske til menneske. av koreansk rød ginseng og grønn te, pylori infection. Journal of Microbiology 2014; og en fjerde av ekstrakter av oljer, slik 52: 259-72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- Nye tiltak mot slik bakterieinfek- som resveratrol (bl.a. fra druesorten med/24682990 1 2. Vitor JMB, Vale FF. Alternative therapies for sjon kan deles i to hovedkategorier. pinot noir) og betakaroten (gulrøtter). Helicobacter pylori: probiotics and phytomedici- Den første er nye medikamentelle Selv om det gjenstår mye forskning ne. FEMS Immunology and Medical Microbiology behandlingsformer og inkluderer 1) på disse ulike terapimulighetene, har 2011; 63: 153-64. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ nye klasser av såkalte antimikrobielle forskere i stor grad klart å avdekke pubmed/22077218

82 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Representative terapier fra primært planteriket mot infeksjon av Helibobacter pylori.1 Planteekstrat Aktivt virkestoff Effektiv dose Virkningsmekanisme mot H. pylori * * IC50 MHK Kanelekstrakt Kanelaldehyd, eugenol og Ikke 0,04–1,0 mg/ Antiinflammatoriske effekter, blokkerer produk- terpener bestemt ml sjonen av IL-1, IL-6 og TNF-alfa Brokkolispirer Sulforafan Ikke 2–4 µg/ Antiinflammatoriske effekter mot IL-1beta, IL-8

bestemt ml (MHK90); og TNF-alfa; reduserer kolonisering og svekker plante: 0,125 betennelse i magesekkens slimhinne (gastritt) mg/ml (w/v) Manukahonning Sukker Ikke Ikke bestemt Høy viskositet og osmotisk potensial grunnet bestemt sukkerinnholdet Omega-3-fettsyrer Dokosaheksaensyre (DHA) Ikke 100–500 µM Motvirker inflammasjon og at H. pylori fester seg

Alfalinolensyre bestemt (MHK90) til epitelceller i magesekken 1,8–5*10-4 M Eteriske oljer Alfabisabolol 0,017– Ikke bestemt Motvirker inflammasjon og kroniske sår (kløver, oregano, anisfrø, 0,146 mynte, gulrotfrø) µg/ml Gurkemeie Curcumin Ikke 6,25–50 µg/ Antiinflammatoriske effekter – undertrykker TNF- (Curcuma longa) bestemt ml indusert NF-kappaB-aktivering og IL-8-frigjøring Anisomeles indica Ovatodiolid (OVT), pedalitin, Ikke 0,06 µM Antiinflammatoriske effekter – hemmer bakterielt (Leppeblomstfamilien) scutellarein, 7-O-beta-d- bestemt (OVT); LPS-indusert NF-kappaB-aktivering, iNOS, NO, glukuronid metylester og 50–100 µg/ TNF-alfa, IL-12 og IL-8 acetosid ml (ekstrak- ter) Cyrtocarpa procera Ukjent Ikke 7,81 µg/ml Antiinflammatorisk, bakteriostatisk og bakterie- (Sumakfamilien) bestemt drepende Rutefamilien, citrusfruk- Pieren, betapinen, gera- Ikke 75–500 µg/ Motvirker inflammasjon og kolonisering ter – sitronskall, blader, nyloksycoumarin, aurapten, bestemt ml fruktkjøtt (”pulp”) etc. limonen Calophyllum brasiliense Ukjent <25 µg/ Ikke bestemt Regulerer endogene antioksidantsystemer (Perikumfamilien) ml Bridelia micrantha Alkaloider, flavonoider, Ikke 0,0048– Hemmer DNA-gyrase og FabZ-enzym (Vortemelkfamilien) steroider, tanniner og bestemt 0,625 mg/ml saponiner Sclerocarya birrea Essensielle oljer med 310– 0,004–6,3 Økt fluiditet og permeabilitet i bakterielle cel- (Sumakfamilien) terpinen-4-og lignende, 2500 µg/ml lemembraner

pyrrolidin, aromadendren og µg/ml (MHK50) alfagurjunen Enantia chlorantha Ukjent Ikke 0,39 mg/ml Motvirker betennelse (gastritt) i magesekkens (Annonaceae) bestemt (MHK); 1,56 slimhinne mg/ml (MBC) Pelargonium sidoides- Økt forekomst av glukur- Ikke 0,001–10 Antibakterielle adhesiner ekstrakt (Eps 7630) onsyre, polysakkarider, bestemt mg/ml tanninliknende proantocya- nidiner Hvitløk Tiosulfinater (allicin) Ikke 40 µg/ml Membranlipid, total hemming av RNA-syntese (Allium sativum) bestemt

* IC50 er halvparten av maksimal hemmende konsentrasjon, MHK er minste hemmende konsentrasjon.

www.vof.no l 83 BEHANDLING Uetisk markedsføring av influensavaksine?

Markedsføring av influensavaksiner er en av de mest synlige og pågående offentlige helsepolitiske kampanjene i dagens samfunn. Ifølge forsker Peter Doshi fra USA er virkningene imidlertid ikke underbygget av solid forskning.

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Nærmere undersøkelse av offentlige er stadig flere blitt inkludert i gruppa rundt fem prosent av all dødelighet helsekampanjer viser at de er basert ”særlig utsatte personer”. Per i dag om vinteren.1 på en vitenskapelig retorikk. Like fullt inkluderes alle over seks måneders er ofte studiene de baserer seg på, av alder i risikosonen og anbefales ifølge Doshi påpeker at studiene som USAs lav kvalitet og underbygger heller ikke amerikanske retningslinjer å vaksi- helsemyndigheter baserer seg på, ikke de påstandene. En vaksine kan være nere seg. Dette rådet rettferdiggjøres er troverdige: Det er nemlig mer sann- mindre fordelaktig og mindre trygg med at selv friske mennesker kan få synlig at friske lar seg vaksinere enn enn det har blitt påstått, og trusselen influensa, og at den kan bli alvorlig.1 mindre friske mennesker. En rekke om influensa ser ut til å være overdre- studier av influensavaksiner er behef- ven. Dette skrev Doshi i det ledende Helsemyndighetene og USAs Senter tet med samme feilkilde. Ifølge Doshi medisinske tidsskriftet BMJ i 2013,1 og for sykdomskontroll (CDC) påstår at påpeker selv Senter for sykdomskon- samme år ble hans hovedargumenter influensavaksiner kan redusere døde- troll dette i de nasjonale retningslin- også trykket i et annet anerkjent tids- ligheten med en relativt stor prosent. jene i USA, men uten å ta konsekven- skrift, JAMA Internal Medicine.2 Doshi påpeker at dette er usann- sene av det.1 synlig, basert på studiene som blir Risikogrupper trukket fram. Det er lite troverdig at Man kan derfor ifølge Doshi ikke feste Da vaksinering mot influensa tok til i influensavaksiner kan redusere døde- lit til observasjonsstudiene, altså der 1960, ble særlig mennesker over 65 år lighet av alle typer årsaker, ikke bare man følger vaksinerte og ikke vaksi- anbefalt å vaksinere seg. Inntil 1990- av influensa, med 30–50 prosent. nerte grupper over tid og ser hvordan tallet var hovedmotivasjonen for vak- Flere forskere uavhengig av Senter for det går. Hva slags dokumentasjon sinasjonskampanjene å redusere en sykdomskontroll har påpekt at influ- ligger da under at influensavaksiner antatt overdødelighet Fordi de fleste ensavaksiner umulig kan forhindre kan redusere dødsfall hos eldre men- influensadødsfall forekommer blant 50 prosent av alle dødsfall som skjer nesker? I praksis ingen! Dette betyr eldre, rettet kampanjene seg særlig i forbindelse med en epidemi. Det ifølge Doshi at influensavaksiner er mot dem. Doshi påpeker at dette ble er ikke mulig å skille slike dødsfall godkjent for bruk hos eldre til tross endret i 2000. Da ble kategorien men- fra alle andre årsaker så lenge det er for at det ikke foreligger noen kliniske nesker i risikosonen utvidet, og seinere beregnet at influensa bare forårsaker studier som påviser en reduksjon i alvorlige følger av influensa. Godkjen- Peter Doshi er amanuensis i farmasøytisk helsetjenesteforskning ved Insti- ning er i stedet basert på en demon- tutt for farmasi ved Universitetet i Maryland og underredaktør i BMJ. Hans strert evne av vaksinen til å indusere forskning fokuserer på policy for medikamentsikkerhet og vurdering av effek- produksjon av antistoffer, men det tivitet i sammenheng med regulering, evidensbasert medisin og debatter om er ikke dokumentert at dette fører til tilgang til data. Siden 2009 har Doshi arbeidet på en systematisk oversikt mindre sykdom.1 over nevramindasehemmere (Tamiflu og Relenza) for Cochrane-samarbeidet. Han har hatt stipend i sammenliknende effektivitetsforskning ved Johns Det Doshi synes er mest påfallende, er Hopkins og har en doktorgrad i historie, antropologi og vitenskap, teknologi de offisielle helsemyndighetenes man- og samfunn fra Massachusetts institutt for teknologi (MIT).3 glende interesse for fraværet av doku- mentasjon av god kvalitet. For eksem-

84 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 www.vof.no l 85 BEHANDLING pel har direktøren for USAs nasjonale institutt for allergi og infeksjonssyk- dommer uttalt at det ville vært uetisk å gjennomføre en placebokontrollert studie av influensavaksine hos eldre mennesker. Grunnen var at de som ville fått uvirksomt innhold, ville bli frarøvet influensavaksiner, altså hel- sevesenets standardtilbud.1

Doshi trekker like fullt fram at influ- ensavaksiner kan ha effekt. Det er utført en rekke randomiserte og kon- trollerte forsøk av influensavaksiner til den friske befolkningen, og i en systematisk sammenstilling av disse er det funnet at hvis mellom 33 og 100 personer vaksineres, kan man forvente at én person unngår influensa. Det eksisterer like fullt ingen studier som viser at denne reduserte forekomsten i influensasymptomer faktisk fører til reduksjon i risikoen for alvorlige kom- plikasjoner fra influensa, for eksem- pel sykehusinnlegging eller dødsfall. Doshi påpeker at denne realiteten virker vanskelig å forstå for dem som uttaler seg på vegne av helsevesenet. De virker i stedet klare for å ta tak i den største prosenten fra én enkelt fikk feberkramper etter vaksinasjon. men også en kampanje for å senke ter- studie og bruke den som bevis for hva Fra nordiske land trekker Doshi fram skelen for hva som anses å være høyt som vil skje med hele befolkninga.1 en bivirkning som narkolepsi. Dette blodtrykk. Doshi mener at influensa er helsemyndighetene og uavhengige kan være nok et eksempel på dette. Trygge vaksiner? forskere enige om i dag, men Doshis Men til forskjell fra de fleste historier I de anbefalingene om vaksinering poeng er at slikt blir borte når helse- om å selge et problem eller en sykdom, som kommer fra Senter for sykdoms- myndigheter skal forsikre befolknin- står ikke farmasøytisk industri bak, kontroll i USA, ligger det ifølge Doshi gene om influensavaksiners trygghet.1 men de offentlige helsemyndighetenes en implisitt melding om at influen- talspersoner. De er ikke opptatt av hva savaksiner bare kan gjøre godt, hvis Markedsføring av sykdom slags merke det skal være på vaksinen man holder utenfor de som anbefales Ifølge Doshi har det lenge vært kjent man tar, så lenge de kan overbevise ikke å ta vaksinen. Dette ser man også at når farmasøytisk industri ønsker den enkelte om at man må ta influensa når talsmenn for helsemyndighetene å få solgt et produkt, må de i forkant på alvor.1 uttaler seg. Et eksempel var vaksi- drive markedsføring for å overbevise nering mot svineinfluensa (H1N1) i folk om at de har et problem eller en Ifølge Doshi omfatter markedsførin- 2009. Noen måneder etter vaksine- sykdom. Det finnes en rekke eksem- gen av influensavaksiner markeds- ringa stanset Australia sitt influensa- pler på dette, for eksempel dårlig ånde, føring av influensa som en alvorlig program for barn under fem år fordi potensproblemer, sosial angst og trussel. Her trekkes det gjerne fram at mange (én av hver 110. vaksinerte) manglende seksuell lyst hos kvinner, antallet døde ligger på mellom 3 000 og 49 000 per år i USA. Doshi påpeker at det er mer realistisk å se på histo- Bør man unngå influensavaksinen? riske data fra lenge før de store vaksi- For de som ikke vil eller av ulike grunner kan ta en influensavaksine, finnes nasjonskampanjene tok til fra 2000, en rekke alternativer som kan redusere sannsynligheten for å bli smittet og og til tross for de såkalte pandemiene risikoen for på bli alvorlig syk. Dette omfatter både kosthold og ulike kost- i 1957, 1968 og 2009. Da ser man at tilskudd samtidig som man bør få moderat mosjon, nok hvile og søvn og andelen døde av influensa gikk kraftig redusere stressnivået, tiltak vi har diskutert i en omfattende artikkel som kan ned fra 1930-tallet til 1950-tallet, og gjenfinnes på vår nettside.4 fra 1980-tallet har dødeligheten vært veldig lav.1

86 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 av prøver fra luftveiene i hele USA. Effekt og bivirkninger av influensavaksiner Av de som testes, er gjennomsnittlig Det uavhengige Cochrane-samarbeidet kom i 2014 med en oppdatert 16 prosent funnet å være positive for gjennomgang av studier av influensavaksine gitt til friske voksne.5 Selv om influensavirus.1 influensavaksiner har god effekt i å forebygge influensa av de variantene det vaksineres mot, er de relativt lite effektive i å forebygge influensaliknende Alle som blir syke av influensavirus, sykdommer. 40 mennesker må vaksineres for å unngå ett tilfelle av slik får ”flu”, men bare én av seks med ”flu” sykdom. De kan ikke effektivt redusere antall tapte arbeidsdager eller syke- ser ut til å ha influensa. Det er ifølge husinnleggelser i den allmenne befolkninga, inkludert blant gravide kvinner. Doshi derfor ikke så rart at mange Generell vaksinering av friske voksne støttes ikke av resultatene i gjennom- mennesker føler at influensavaksiner gangen. Det ble ikke funnet noen kobling mellom influensavaksinering og ikke hjelper. Grunnen er at slike vaksi- alvorlige bivirkninger. ner per definisjon ikkekan virke for de fleste som tar dem.1

Begrepsforvirring årsaker og hvor influensavirus bare er Kilder: 2 Doshi mener at det kanskje smarteste en liten bidragsyter. 1. Doshi P. Influenza: marketing vaccine by mar- aspektet av markedsføringsstrategien keting disease. BMJ 2013; 346: f3037. http:// av influensa handler om betydningen La oss tenke oss en tilnærmet ”ideell” www.bmj.com/content/346/bmj.f3037 1 2. Doshi P. Influenza vaccines: Time for a rethink. av begreper. Det henspiller på at de influensavaksine, som passer helt med JAMA Internal Medicine 2013; 173: 1014-6. engelske betegnelsene ”flu” og ”influ- de variantene av influensavirus som til http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23553143 enza” oppfattes som like, noe de ifølge enhver tid sirkulerer og som er i stand 3. http://faculty.rx.umaryland.edu/pdoshi/ Doshi ikke er, men dette vet svært få. til å stoppe alle typer influensavirus. 4. Mysterud I. Styr unna influensavaksiner. VOF 2010; 1 (1): 72-84. Vi har ikke et så tydelig skille i norsk En slik vaksine ville ifølge Doshi kun 5. Demicheli V, Jefferson T, Al-Ansary LA mfl. språk. En influensa er alltid forårsaket være virksom mot en liten andel med Vaccines for preventing influenza in healthy adults. av influensavirus. ”Flu” er derimot ”flu”-problemer fordi de fleste tilfeller Cochrane Database of Systematic Reviews 2014; en tilstand som gir influensaliknende av ”flu” ikke har noe med influensa å nr. 3: CD001269. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/15266445 symptomer, men der det finnes mange gjøre. Hvert år testes hundretusenvis

Ny sukkerbok!

Ventetida er endelig over for deg som har ventet på en sterkt revidert og oppdatert utgave av boka ”Sukker - en snikende fare».

Boka gir deg kunnskap om alt du bør vite om skadevirkninger av sukker og «raske« karbohydrater.

Helsemagasinets abonnenter får boka fraktfritt tilsendt for kr 399.

Bestill den ved å sende navn og adresse til [email protected].

www.vof.no l 87 BEHANDLING

Interessekonflikter i forskningen på Tamiflu

Forskere som er betalt av farmasøytisk industri, har større sannsynlighet for å anbefale antivirale medikamenter mot influensa enn uavhengige forskere.

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Dette kommer fram i en australsk fem av 29 (17 %) av uavhengige over- studier, men også oversiktsstudier av oversiktsartikkel i et ledende medi- sikter var positive til de samme medi- enkeltstudier. sinsk tidsskrift.1 I oversiktsartikkelen kamentene. Den australske studien har forskerne studert 26 systematiske føyer seg inn i rekken av studier Konsekvensen av dette kan være meget oversiktsartikler om temaet. Selv om som finner at det er mer sannsyn- alvorlig. Både i 2002 og 2009 anbe- de 26 artiklene i prinsippet bruker lig å finne konklusjoner til fordel for falte Verdens helseorganisasjon myn- samme tilnærming og vurderer de industrien i industrisponsede studier dighetene i alle land å kjøpe inn store samme enkeltstudiene, trekker de enn i uavhengig finansierte studier, lagre av medikamenter som Tamiflu, ulike konklusjoner. I prinsippet er enten det gjelder farmasøytisk indus- basert på studier som anbefalte dem. dataene like, men de vurderes ulikt tri eller telekomindustrien (studier Dette kostet milliarder av kroner for et avhengig av hvorvidt forskerne har av mobilstråling). Sagt på en annen produkt som har relativt liten effekt og fått støtte eller ikke fra farmasøytisk måte er det mindre grunn til å feste lit som millioner av pasienter har fått.2 industri. Sju av åtte (88 %) oversikts- til industrisponset forskning enn uav- studier skrevet av forskere med finan- hengig finansiert forskning. Dette har sielle bånd til farmasøytisk industri man visst lenge, men den nye studien Kilder: 1. Dunn AG, Arachi D, Hudgins J mfl. Financial anbefalte medikamentene, mens bare viser at det ikke bare gjelder enkelt- conflicts of interest and conclusions about neura- minidase inhibitors for influenza. Annals of Internal Medicine 2014; 161: 513-8. http://www.ncbi.nlm. Ny uavhengig samlestudie nih.gov/pubmed/25285542 2. Davey M. Millions of patients given flu drugs En ny samlestudie fra forskere tilknyttet det uavhengige, velrennomerte with little or no benefit, study finds. The Guardian Cochrane-samarbeidet konkluderer at antivirale medikamenter som Tamiflu 2014; 7. oktober. http://www.theguardian.com/ kan redusere andelen som får influensasymptomer. Dette gjelder forebyg- society/2014/oct/07/millions-of-australians- gende behandling, ikke for personer som allerede er syke. I behandling av given-flu-drugs-with-little-or-no-benefit-study- finds influensa fant de bare en beskjeden reduksjon i tida det tar før symptomene 3. Jefferson T, Jones M, Doshi P mfl. Oseltamivir lindres (16,7 timer; fra 7 til 6,3 dager), men slike medikamenter forårsaker for influenza in adults and children: systematic samtidig kvalme og oppkast og øker risikoen for hodepine, nyreproblemer review of clinical study reports and summary of og psykiatriske syndromer.3 regulatory comments. BMJ 2014; 348: g2545. http://www.bmj.com/content/348/bmj.g2545

88 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 BEHANDLING Osteopati mot øreverk

En norsk pilotstudie viser at osteopati kan ha positive effekter ved øreverk av typen sekretorisk otitt.

Tekst Iver Mysterud Foto Shuttestock

Osteopater har rapportert om gode effekter når de behandler barn med øreverk, og på den bakgrunn ønsket de to norske osteopatene Steve Woldmo og Espen Rasmussen i Østfold å utføre en pilotstudie. De gjennomførte en prosjektoppgave i forbindelse med osteopatistudiet over 12 måneder.1 Den eller ikke, og det ble innad i hver kan den også antas å bidra til at for osteopatiske tilnærmingen til øreverk gruppe trukket lodd om hvilken halv- eksempel antibiotika lettere kommer fokuserer på naturlig drenering av part som skulle få henholdsvis én eller inn i mellomøret. (Dette er kun rele- mellomøret gjennom øretrompeten og tre osteopatiske behandlinger. Tre av vant for øreverk med infeksjon i mel- lymfesystemet. Dette er en årsaksrettet de 24 barna ble ikke med på studien, lomøret, ikke ved sekretorisk otitt, tilnærming uten kjente bivirkninger. slik at bare 21 gjennomførte. der det kun er seigtflytende væske, Osteopatiske teknikker ble mye brukt i men ingen infeksjon.) De to osteopa- behandling av øreverk i USA på begyn- Effekten av behandling ble målt med tene mener derfor at deres manuelle nelsen av 1900-tallet, der osteopatene tympanometri, som er en metode for å behandling kan fungere som et godt også er leger. Etter at penicillinet ble måle trykket i mellomøret. Dette skjer supplement til standard medisinsk introdusert, ble imidlertid antibiotika via en målesonde som plasseres lufttett behandling. den foretrukne behandlingsformen. i øregangen. Ved undersøkelsen vari- eres lufttrykket i øregangen samtidig Konklusjonen på denne pilotstu- Leger i Østfold henviste 24 barn som man måler trommehinnas evne dien var at osteopati kan være egnet opp til sju års alder med øreverkty- til å videreføre lyd. Tympanometri er behandling ved sekretorisk otitt. Dette pen sekretorisk otitt, men som ikke en enkel, pålitelig og objektiv undersø- passer ifølge Woldmo og Rasmussen hadde innlagt dren. Ved sekretorisk kelse av mellomørets funksjon. med annen forskning og kliniske erfa- otitt fylles mellomøret med mer eller ringer til osteopater. mindre seigtflytende væske, og det Behandlingseffektene av osteopati var eneste symptomet er nedsatt hørsel. gode for både ørebarn og ikke-ørebarn, Dette er en vanlig form for øreverk. men det var for få barn med i studien Kilde: 1. Woldmo S, Rasmussen E. Osteopathic mani- til å få statistisk holdbare resulta- pulative treatment in children with Otitis Media. Barna ble kategorisert ut fra om de ter. Siden ett fokus i en osteopatisk Upublisert prosjektoppgave. Askim: Fysioteket, hadde gjentatte øreverk (”ørebarn”) behandling er å bedre sirkulasjonen, 2010. 8 sider.

Bakgrunnsinformasjon Mer om øreverk i Steve Woldmo (f. 1971) er Helsemagasinet VOF: osteopat og arbeider ved Askim ● Mysterud I. Øreverk hos barn. Osteopati ([email protected]). VOF 2014; 5 (8): 22-5. Espen Rasmussen (f. 1976) er ● Mysterud I. Unngå øreverk med fysioterapeut og osteopat og god bakterieflora. VOF 2014; 5 (8): arbeider ved Sørlie Torget Fysio- 26-31. terapi & Osteopati i Sarpsborg Steve Woldmo (venstre) og Espen Rasmussen ([email protected]). har utført en pilotstudie av effekten av osteopati på øreverk.

www.vof.no l 89 Globalt utsyn

Klima og miljø: Veldig holistisk, veldig dialektisk

Selv om klimaeksperter er enige om at klimaet er under endring, er det langt fram til en global enighet om hvordan man skal fortolke de siste årtiers klimaendringer og hvilke tiltak som bør settes i verk av ulike land og aktører, samt når og hvordan de skal implementeres. En av årsakene til nøling er økonomi, en annen at ulike aktører er uenige om hvilken relativ betydning menneskeskapte forurensninger kommer til å få for klodens klima på lang sikt, sammenliknet blant annet med solflekkaktivitet.

Tekst Johan Galtung Oversatt og tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski

”Ikke plant trær for å redde nettovirkningen av skog kan CO2. Amazonasskogen pro- planeten” er tittelen på en være avkjøling i tropene og duserer oksygen om dagen artikkel i The New York oppvarming andre steder. og reabsorberer det om Times 19. september 20143 kvelden i et lukket system. av Nadine Unger, professor Men det er mer involvert Videre dør trær til slutt eller i atmosfærekjemi ved Yale enn dette. Trær avgir flyktige brenner opp, og ”karbo- Universitet. Hennes avhand- organiske forbindelser for net finner veien tilbake til yin-yang eller krefter-mot- ling: Konvensjonell visdom – sin egen beskyttelse. Når de atmosfæren”. krefter og holisme med flere som at å plante trær bidrar til blandes med forurensinger lag – en daoistisk visjon. karbonfangst – er gal, hevdet fra biler og industri, får man Dette er en gammel histo- hun – det dreier seg om noe ”en enda mer skadelig cock- rie: Søk etter én faktor som La oss derfor gå til Østen, mye mer kompleks. Ikke tail av luftbårne, giftige kje- forårsaker én ondskap – til- til en pensjonert professor i uventet ble hun imøtegått mikalier”, og disse kan igjen svarende at CO2 forårsaker naturressurser ved Nagoya av 31 forskere noen dager føre til økt produksjon av global oppvarming – og Universitet i Japan, Kuni- seinere.4 metan og ozon. Forskning fra sett i verk handlinger for å hiko Takeda,5 og til profes- Yale antyder at dette påvirker fjerne denne ene årsaken; sor i geofysikk Shigenori Fotosyntesen er bare én det globale klimaet i en stør- en slik framgangsmåte er Murayama ved Tokyos faktor i klimadebatten. En relsesorden som tilsvarer dagens aksepterte dogme. institutt for teknologi.6 De annen faktor er hvor mye overflatens fargemønster og Forskning peker imidlertid har svært sammenfallende solenergi som absorberes av karbonlagringskapasitet. på at også mange andre fak- synspunkter: Somrene blir jordas overflate og hvor mye torer er involvert, og at alle varmere, vintrene kaldere. som blir reflektert. Trær er Trær og jord ”puster” dess- kan være tvetydige. Med Nettobalanse? mørke og absorberer varme; uten oksygen og slipper ut andre ord står vi overfor

90 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 ● CO2 er avgjørende for liv;

mangel på CO2 ville bety slutten på liv, inkludert på mennesker. Hvis man reduserer utslippene, kan det hende at livet avsluttes raskere. ● Oppvarming er bra for mennesker som godt tåler varmt klima, og det er gun- stig for ris- og matproduk- sjon generelt. ● Global nedkjøling er det virkelige problemet fordi det gjør det vanskeligere å overleve; matproduksjonen vil synke, og mennesker er mindre tilpasningsdyktige til kulde enn varme. ● Vannstanden i havet kan øke seks meter på 3 000 år; derfor bør verden fokusere på de konkrete problemene som oversvømmelse utgjør for svært lave øyer i dag. ● Vær oppmerksom på sær- interesser bak tenketanken Romaklubben9 og andre aktører som deltar i en dis- kurs som skifter fra innen- rikspolitikk til det globale samfunnet til miljøet. ● Vær oppmerksom på at Noen viktige punkter fra men også fra bilisme og nawa), Singapore opp til 38, Vesten ønsker energiressur- Takeda:7 industri; urbaniseringsgrad 34, 32˚C; men gjennom- ser til industri og militære ● Meteorologer har tendens er en nøkkelfaktor. snittstemperaturen i Japan, formål og prøver å kontrol- til å forutsi global oppvar- ● Klimaendringen har i som er omgitt av hav, har lere CO2-utslippene i Kina ming, mens geofysikere ser gjennomsnitt gitt en opp- ikke økt. og India. for seg global nedkjøling; varming på 0,3˚C de siste ● Gjenvinning av avfall – ● Vær oppmerksom på at meteorologene kan i for stor 100 årene, noe som i stor søppelsortering er stort sett det er mye penger i hoved- grad ha dominert diskur- grad skyldes urbanisering – irrelevant. Bare høyst 2 pro- sporet for klimaforskning 10 sen. ikke bare CO2. sent blir resirkulert; polyes- og i IPCC-FNs klimapanel; ● Termometermålingene ● Oppvarming av jorda og ter økobæreposer forbruker inkludert at forskere søker er fra 1880. De ble lenge havet varmer opp atmosfæ- også ressurser. seg dit pengene finnes. bare foretatt i industriland ren; oppvarming av atmo- ● 1988-hypotesen om global ● Vær oppmerksom på at og byområder; dette kan ha sfæren har imidlertid liten oppvarming som følge av enkelte data kan være feil, for- påvirket konklusjonene. virkning på temperaturen i CO2 ble avkreftet i 2009. falsket eller i det minste tvil- ● Byområder absorberer havet. Isen i Antarktis hadde økt, somme – jf. ”Climategate”.11 mer varme fra sola på ● Gapet mellom by og land og det var heller ikke mindre ● Vær oppmerksom på sær- grunn av betong og avfall, øker – Nagoya, Naha (Oki- is rundt Nordpolen.8 interessene til øko-business

www.vof.no l 91 Globalt utsyn

og økobevegelsene i CO2- av-urbanisering. Det kan hypotesen og resirkulerin- være at dette delvis skjer Om forfatteren gen av hypoteser. noen steder; folk flytter inn Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i i mindre, mer landsbylik- fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Denne forfatteren tar ikke nende samfunn, og desen- Freds-universitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. i standpunkt for eller imot tralisering av administra- Han har skrevet vel 160 bøker om fred og relaterte

CO2-hypotesen, eller hva sjon er blitt mulig med problemstillinger; for bestillinger se www.transcend.org/ som er bedre for livet på internett. Man kan overlate tup/. Galtung er for tiden professor i freds- og konflikts- jorda i sin helhet – opp- mer til naturens visdom enn forskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia. varming eller nedkjøling i til den menneskelige man- forhold til dagens nivå. Mitt gelen på sådan, og spesielt standpunkt her er i favør av til markedets manglende fokuser kun på én faktor, 6. http://old.elsi.jp/en/people/resear- å fremme mer komplekse evne til å oppnå gode resul- CO , og ett problem, opp- chers/shigenori-maruyama/ 2 7. Jeg står i gjeld til Fumiko Nishi- og særlig mer dialektiske tater for alle. varming. Det er mer å for- mura for å gjøre dette tilgjengelig fra synspunkter: det kan være holde seg til i verden. Gå japansk. mer involvert, siden end- I 1972, da argumentene i videre med gode, dokumen- 8. Denne forfatteren har vært skep- tisk på grunn av fravær av laborato- ringer genererer mottiltak. boka Hvor går grensen? ble terte eksempler, ikke med riesimuleringer på tilsvarende måte 12 Synspunkter som støtter allment akseptert, advarte én ”multilateral konsensus” som simulering av aurora borealis, hovedsporet, finner du på jeg mot et manglende klas- som gjenspeiler maktstruk- nordlyset, jf. https://snl.no/nordlys. http://www.realclimate. seperspektiv i og mellom turer og særinteresser mer 9. Club of Rome. http://en.wikipedia. 13,14 org/wiki/Club_of_Rome org, mens skepsis til kli- land. Boka representerte enn den komplekse virkelig- 10. Intergovernmental Panel on Cli- mahypotesen finner du på ingenting nytt om utarming heten verden står overfor. mate Change; http://www.ipcc.ch http://www.sepp.org. og forurensninger. Vesten 11. http://en.wikipedia.org/wiki/ hadde tappet ressurser av Climatic_Research_Unit_email_con- Det er mulig at Takeda koloniene i evigheter, og Kilder: troversy 1. http://unfccc.int/meetings/lima_ 12. Meadows DH, Meadows DL, undervurderer farene ved arbeiderklassedistriktene dec_2014/meeting/8141.php Randers J mfl. The limits to growth. global oppvarming, men hadde alltid blitt foruren- 2. http://unfccc.int/meetings/upco- New York: Universe Books, 1972. et overbevisende poeng i set. Det nye var at middel- ming_sessions/items/6239.php Norsk utgave fra Cappelen Forlag hans analyse er rollen som og overklassen i land på 3. Unger N. To save the Planet, don´t AS, 1972. plant trees. The New York Times, 13. Galtung J. ”The limits to growth” tilskrives urbanisering midten og toppen også var 19.09.2014; http://www.nytimes. and class politics. Journal of Peace eller tildekking av jorda i ferd med å bli truffet – i com/2014/09/20/opinion/to-save- Research 1973 X; nr.1-2: 101-14. med betong og tilhørende likhet med kriger som ikke the-planet-dont-plant-trees.html 14. Galtung J. Essays in Peace bosetninger på toppen av bare rammer kvinner, barn 4. Climate scientists respond to Research Volume V: 316-33. Køben- dr. Nadine Unger. Planet editor, havn: Christian Ejlers, 1980: 325-42. det hele i store mega-byer og periferilandene, men 23.09.2014; http://www.plane- med avfallsproduksjon som midt i sentrum av Sentrum, texperts.com/climate-scientists- livsstil. i Vesten. respond-dr-nadine-unger/ 5. http://www.japantimes.co.jp/ life/2008/07/22/people/professor- En konsekvens av Takedas Konklusjon: Søk om igjen, kunihiko-takeda/#.VJAl3VpxZBE punkter er et behov for tenk og reager på nytt; ikke

Lære mer om kosthold, læring og god mental helse? Se kurs, bøker og andre produkter på www.hjernefabrikken.no eller følg oss på Facebook hjernefabrikken.no

92 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Naturlig helbredelse I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til naprapat Eirik Bruset på Regnbuen helsesenter AS. Betennelse under foten Tekst Eirik Bruset Foto Shutterstock

En kvinne på 42 år kommer på innsida av fotsålen mot som skal behandles. til klinikken mai 2014 med hælen, noe som tydet på Disse trykkbølgene smerter under foten og en overpronasjon på begge skaper mikroskader hælen. Det er verst på høyre beina (også kalt plattfot). i vevet, og det legges side, men hun kjenner Musklene i leggene var til rette for at kroppen det også under venstre stramme og ømme, men kan bygge opp igjen bein. Kvinnen har sterke under føttene var det ingen vev på riktig måte. Hun smerter de første stegene synlig rødhet eller hevelse. får beskjed om å bruke ut av senga hver morgen og Jeg fant stor ømhet og enkle joggesko og helst halter merkbart. Det blir smerte i senedraget mellom bevege seg i ulendt terreng. litt bedre utover dagen og hælbeinet og tåballene, Det er smertefullt mens vondt fram mot kvelden spesielt mot stortåsida. behandling med trykkbøl- igjen. Hun har ikke smerter Akillessenen var øm på ger foregår, men smertene når hun ikke står eller går. høyre side. under foten minsker Kvinnen beskriver smertene gradvis hver uke. som en ”senestrekk” under Kvinnen hadde fått en beina. tilstand som kalles plan- To uker etter siste tarfaciitt, en betennelse behandling har vi en Smertene startet i desember i fotsålens seneplate. telefonoppfølging, og 2013 da hun var på ferie i Plantarfascien er tykt da forteller kvinnen Thailand i tre uker. Hun bindevev som hjelper til at hun er 95 prosent gikk mange turer med å holde fotbuen, slik at bra. Hun kjenner litt gummisandaler (CrocsTM) man har nødvendig svikt i smerte under foten når på hardt underlag og fotleddet. Bindevevet går hun har gått lenge på kunne innimellom kjenne fra hælbeinet på undersida kjøpesenteret eller på stikk under foten på høyre og fester seg på basen til asfalt, men ellers er side. De daglige smertene tåbeina under foten. hun smertefri. blir verre om hun har stått mye dagen før. Kvinnen Som naprapat er det viktig Fra naturens side er lett overvektig, har en å korrigere årsaken til pro- er vi ment å bruke stillesittende kontorjobb og blemet, ikke bare midlerti- ver det som rart og stivt å muskulaturen vår går turer innimellom som dig fjerne smerten. Derfor gå på beinet når hun reiser mye mer en de fleste av eneste faste aktivitet. Hun behandler vi fotbuen og seg fra benken, men kjenner oss gjør i dag. Underlaget har to barn på 10 og 16 år, muskulaturen som holder ingen smerter. vi går på og skotøyet er ble som ung fortalt at hun fotbuen oppe. Hun fikk ofte unaturlige og gjør at var plattfot og er før øvrig hjem øvelser for trening av Den påfølgende uka starter vi overbelaster visse deler helt frisk. fotbuen så hun på sikt kan vi med trykkbølgebehand- mens vi avlaster andre deler redusere sin overpronasjon, ling en gang i uka i tre uker som burde trenes/styrkes. Kvinnen var en tur hos samt daglige øvelser for å og repeterer teiping av foten. Derfor er mange av oss mer fastlegen med smertene tøye og strekke ut muskula- Under trykkbølgebehandling utsatt for overbelastnings- i april og fikk et beten- turen i leggene. sendes trykkluft gjennom skader, som blant annet nelsesdempende middel et håndsett mot området betennelse under foten. (Voltaren), som hun skulle Kvinnen har stive ledd ta i 10 dager. Smertene i ankel og fotrotsben på ble lettere da hun gikk på høyre side som vi manipu- Eirik Bruset (f. 1983) arbeider på Regnbuen denne kuren, men de kom lerer (”knekker opp”). Til helsesenter AS i Lier i Buskerud. Han var ferdig utdannet naprapat etter fire års studier ved gradvis tilbake. slutt teiper vi føttene slik at Naprapathøgskolan i Stockholm i 2009 (www. vi hjelper å avlaste senen nph.se). Nettside: www.vitalisnaprapati.no. En undersøkelse av skoene under foten med en sterk E-post: [email protected] viste at de var mest slitt sportsteip. Kvinnen beskri-

www.vof.no l 93 Kortkunst

Har du lyst til å lære noen enkle kortkunster som du kan bruke for å underholde deg selv og dine venner? På denne siden finner du forklaringen til en kortkunst du kan prøve deg på. Lykke til!

Tekst Kurt Bai Stopp rødt eller blått kort En kortstokk vises fram, og å vise at kortstokken har blå bakside samt en joker. men legger denne bunken din venn får fritt tenke på blå baksider. Når din venn Sett sammen en komplett til side og bruker resten av hvilket som helst kort. Bla vender om sitt kort, viser det kortstokk hvor halvparten de blå kortene for å sette gjennom kortstokken ved seg at hans fritt valgte kort av kortene har blå bakside sammen tryllekortstokken. å kaste kort etter kort på har rød bakside. og den andre halvdelen rød Den øverste halvdelen av bordet med forsida opp. Din bakside. Du kan sortere kortstokken har for eksempel venn skal si stopp når du Det eneste kortet i stokken kortene ved å blande for blå bakside, mens den nedre deler ut det kortet han tenkte som har en annen farge på eksempel kortstokken med halvdelen har rød bakside. I på. Kortet din venn stopper baksida, er tilfeldigvis det rød bakside grundig og å ta skillet mellom den røde og ved, gir du til ham. De øvrige kortet din venn tenkte på. av 26 kort som du vil bruke. blå halvdelen legger du en kortene samles sammen og joker. vendes med baksida opp. For å utføre denne kortkun- Fra kortstokken med blå Spre kortene ut i en vifte sten trenger du to kortstok- bakside sorterer du ut I stedet for å legge kortstok- og tell kortene enkeltvis for ker, en med rød og en med nøyaktig de samme kortene, ken i et etui setter du en strikk rundt kortstokken. På den måten unngår du at din venn merker seg baksi- defargen på kortetuiet. Legg kortstokken i lomma slik at du kan ta kortene fram med forsida mot tilskuerne. Det er nemlig viktig at tilskuerne ikke får se baksidene av kortene før trikset er under avslutning.

Ta fram kortstokken med forsida opp (pass på at du ikke viser baksidene) og be din venn tenke på hvilket som helst kort. Gjør et nummer av at han har et helt fritt valg. Ta av gummistrik- ken uten at baksidene vises. Hold kortstokken med bil- desidene opp i venstre hånd, og fortell at du vil dele ut kortene ett om gangen ned på bordet og at din venn skal si

Fra i år utgår spalta Leke litt, og dermed også premieoppgaven. Takk til alle som har sendt inn riktige svar i årenes løp! Løsning på premieoppgave i nr 8/2014: PI. Finn frem til hvilken plassering bokstavene har i alfabetet, og bytt ut bokstavene med disse tallene. Da får du 3,1415… og flere desimaler av PI. Tre vinnere får Bedre flyt – enkle teknikker for flyt i hverda- gen av Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand (Aschehoug forlag, 2011) i posten.

94 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Er du interessert i flere kortkunster? Send: ”Tusen Kortkunster” til [email protected], og du får gratis heftet ”Tusen Naturlig frisk Kortkunster.” med iNtegrert medisiN

Klinikk for integrert medisin benytter moderne, medisinsk CE-godkjente elektromedisinske apparater som understøtter naturlig helbredelse. stopp når han ser det kortet en vifte slik at din venn ser han tenker på. baksida av kortene, mens du sier: ”Vennligst husk på at Start utdelinga. Når din venn det kun var ett eneste kort sier stopp, kontrollerer du at (nevn navnet på din venns du har stoppet ved nettopp kort) i denne kortstokken Hvordan jobber vi? det kortet han tenkte på. med rød (eller blå) bakside...” Vi kartlegger kroppens funksjonelle tilstand og det naturlige elektriske Dette kortet legger du fullt Mens du sier dette, vender kommunikasjonssystemet. Vi måler kroppens belastning av tungmetaller, mineraler og anbefaler optimal ernæring, kosttilskudd og trening for dem synlig på bordet med forsida du kortstokken med forsida som ønsker en helhetlig oppfølging. Klinikken behandler ikke alvorlige opp. Når du deler ut kortene, opp mens du deler av ett og sykdommer med mindre din lege henviser til oss for støttebehandling. merker du deg om du går ett av de 5-6 kortene du plas- forbi jokeren du plasserte serte underst, og legger dem midt i stokken. Hvis du gikk tilbake på toppen (nå underst Årsaksrettet beHandling forbi jokeren, plasserer du i stokken) mens du viser frem Målet med vår behandling er at du skal gjenfinne en balanse, få mer energi, ro, mindre smerter og styrke kroppens evne til å reparere og bygge nye, kortene du har igjen i venstre baksidene på kortene. friske celler. Erfaring viser at når du som et helhetlig system er i balanse, vil hånd oppå kortene på bordet symptomene forsvinne eller avta vesentlig. og tar opp hele kortstokken. Deretter snur du kortstokken Dersom du ikke kom forbi slik at baksida kommer opp jokeren, tar du kortene på og brer enda engang en del av en metode vi kan anbefale Integrert medisinsk behandling med mikrostrømmer, pulserende magnetfelt bordet og legger dem på de øverste kortene ut i vifte, og bruk av individuelt tilpassede kosttilskudd har vist seg effektiv når det toppen av resten av kortstok- slik at din venn får inntrykk gjelder blant annet: ken. av at alle kortene har røde • Styrking og balansering • Kortere restitusjonstid etter trening (eller blå) baksider. av immunforsvaret og/eller skader/fysiske traumer Du vil uansett når du vender • Reduksjon av betennelser (inntil 50 % raskere) • Reduksjon eller bortfall av smerter • Mer overskudd i hverdagen, kortstokken i hånden med Dette gjør du mens du spør: • Bedre oksygenopptak og distribusjon mental ro og bedre søvn baksiden opp, vise fram den ”... er det da ikke ganske mer- i kroppen, inkludert i blodet og • Bedre og mer balansert motsatte baksidefargen av kelig at det kortet du tenkte organer hormonproduksjon det din venn tenkte på og på, var det eneste kortet i • Bedre syrehåndtering (bedret syre-/ basebalanse og utskillelse av avfall) som ligger synlig på bordet stokken som hadde en annen med bildesida opp. baksidefarge?” du lever bare en gang Idet du snur kortstokken Som avslutning ber du din Ta kontakt og bestill en dobbelmåletime og legg med baksida opp, spør du: venn snu kortet han valgte, en plan for bedring av din helsetilstand. ”La du merke til fargen og vise at det har en annen Du vil motta behagelig behandling i våre massasjestoler mens elektrostimulering og på baksiden av kortene?” baksidefarge enn kortene du frekvensterapi arbeider for deg. Start med å telle kortene fra nettopp viste fram. venstre hånd og legg dem over i høyre hånd. Etter at du Til slutt: Straks du har har telt 5-6 kort, legger du plassert det valgte kortet Klinikk for Integrert Medisin disse kortene på bunnen av på bunnen av kortstokken, Kjelsåsveien 114, 0491 Oslo – Tlf. 22 09 18 80 stokken med baksida opp. legger du strikken rundt og Epost salgsavdeling: [email protected] legger kortstokken tilbake i Nettbutikk: shop.unovita.com Mens du holder kortstokken lomma og er klar for å utføre Hjemmeside: www.unovita.com Copyright © 2014 Uno Vita AS - All rights reserved - ® fast i venstre hånd, sprer du trikset på nytt. Medical Earthing - Distribueres av Uno Vita AS i Norge. de øverste 19-20 kortene i

www.vof.no l 95 Annonser her! Vi tilbyr rubrikkannonser à kr 1000 per gang eller Rubrikkannonser kr 7000 for 8 utgaver. Doble annonser koster henholdsvis kr 1500/10500. Kontakt Kenn Hallstensen på [email protected].

Perozin Smertelindrende krem (CE) Vikingsalve Perozin er et mildt og behagelig produkt fremstilt av naturlige ingredienser. Kremen er effektiv mot akutte DEN fra Island UTROLIGE smerter i ledd og muskler uansett årsak. Perozin Antiseptisk og lindrende selges i helsekostbutikker og benyttes i behandling av “MIRAKELSALVEN” fysioterapeuter og kiropratorer. Fåes hos: - kan brukes Perozin anbefales av Norges Fibromyalgiforbund på nær sagt Les mer på www.tokay.no hva som helst Tokay as, Health&Beauty, Tlf: 412 64 964 Import: www.evexia.no Luftplager og uroleg mage? Mange har gode erfaringar med Optima Et konsept for økt livkvalitet. pH mageregulator. Les om dette på Hjelpemidler for optimal helse. www.optima-ph.no OPTIMA PRODUKTER AS www.bioenergiser.no Telefon: 40 60 79 50 ● Mail: [email protected]

Kjøp marmorert kjøtt rett Dr. Bjørn E. Bondevik, fra bonden! Grass fed beef spesialist i hudsykdommer av Aberdeen Angus. Omega 3/omega 6 tilnærmet Norges eneste hudlege med spesialisering som i sjømat. Økologisk innen ortomolekylær behandling. godkjent av Debio. Eksem- Akne - Psoriasis - www.horgengaard.no Allergier - Aldringstegn - med mer Tlf.: 41 55 26 87 www.drbondevik.no Tlf. 23383320

Medisinsk Helsesenter AS VibroAkustisk Terapi / VAT er ein privat helseklinikk der du får tilbod om eit Lavfrekvent lydbølgestimulering kan forandre din heilskapleg og årsaksretta behandlingsopplegg. hverdag. Mer energi, bedre søvn, mindre smerter Klinikken har spesialkompetanse på ADHD, Finn din nærmeste behandler på www.multivib.no autisme, kroniske sjukdomar og livsstilssjukdomar. Produsent/forhandler: Multivib AS, Me har kontor i Ulvik, Bergen og Oslo. Ta kontakt for mer info eller gratis grunnkurs 93043041-Toril

Kontakt oss for meir informasjon og timebestilling Tlf: 56 52 65 05 eller e-post: [email protected] www.medhelse.no

Ferie eller kurs på Akinon? Akinon Retreat ligger i vakre omgivelser i Lavkarbo- La Nucia (Alicante). Denne oasen med 90 sengeplasser gir deg ro og fred i sinnet uten høyfett- trengsel. Gjester disponerer lekre leiligheter og en rekke tilbud innen helse, kosthold inkludert et fantastisk Helseklubb og spaområde med våtsone, kostholdskurs klorfritt svømmebasseng, velvære og rekreasjon. www.eatclub.no [email protected] Nettside: akinon.no.

96 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Ømme og stive ledd? www.rorosmeieriet.no Prøv grønnleppet muslingekstrakt Ikke homogenisert - Uten e-stoffer S PfraEN NewSJO NZealandSISTGR Ugratis.PPER UTETRENING PILATES UNGDOMSGRUP Lavpasteurisert - Økologisk N • • • • P A Dokumentert effekt. www.efi.no E D R

•

•

G K O

Helserelaterte informasjonsfilmer! N JamesREGNBUEN A. Nystedt. Naturmedisinsk HELSESENTER klinikk I

Kroppen er super - med færre tilførte belastninger! S N

Akupunktur, naturmedisin, homeopati, tuina T

Filmer om kosthold,blodsukker, P-piller, skole- E (kinesisk massasje) og osteopati. H R barn, vaksiner, diabetes, osv. Nøkkel til innsikt! O T Telefon: 67 54 06 07 E-post: [email protected] Vi bryr oss om helsa di – gjør du? L www.filmpraksis.no Bestill DINE filmer! E Hjemmeside www.james-nystedt.no D K S R K

Y www.regnbuenhelsesenter.no U T R S

S •

Regnbuen Helsesenter

• L

L

Vi bryr oss om helsa di – gjør du? B A

Lær å fjerne og forebygge lærevansker med kurs og bøker fra O

B

S

•

U Hjernefabrikken.no •

www.regnbuenhelsesenter.no HIP HOP • KONDISJON • SIRKELTRENING • ZUMBA • STRESSMESTRING Helsemagasinet Helsemagasinet vitenskap og fornuft vitenskap og fornuft

www.vof.no l 97 Neste nummer

Neste gang i Helsemagasinet: Tema: Kritikken mot «alternativ» medisin ● Ta alternativ medisin på alvor! ● Er kiropraktikk «alternativt» eller dokumentert virksomt? ● Er angsten for vitamin D og UV-stråler berettiget? ● Hvorfor overser norsk helsevesen ortomolekylær medisin? ● Er «alternativmedisin» bare juks? Vektløftere setter rekorder på lavkarbo

Kan man bli «månesyk»? Menstruasjonssyklus, søvn Snuskete forskning på og forbrytelser, selvmord MMR-vaksine og autisme og hjerteinfarkt Dessuten: Hverdagsoppskrifter, forskningsnytt, under overflaten, naturlig helbredelse og boktips. I salg fra 2. mars!

98 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2015 Nyhet! Økologiske Smakfulle krydderoljer Aldri før har det vært lettere å få et gourmet-resultat når du lager mat. Cocosa Gourmet er økologiske kokosoljer som er til- satt naturlig ekstrakt fra enten hvitløk, chili, sitron eller appelsin. Tilsett noen skjeer under steking/baking og kjenn den fantastiske smaken oljene gir til kjøtt, fisk, kaker, smoothies, sjokolade m.m. Cocosa Gourmet — et økologisk og sunnere matolje-alternativ!

De perfekte stekeoljene Chili Ideelle til matlaging. Ikke bare på grunn av de spennende og pikante smakene av chili og hvitløk, men fordi kokosolje er en Hvitlok svært varmestabil olje. Perfekt til baking/konfekt Sitron Tilsettes f.eks. bakverk, sjokolade, smoot- hies, fiskeretter, kaffe og konfekt for å få en frisk og deilig smak av appelsin eller Appelsin sitron.

Du finner mange deilige oppskrifter på www.soma.no!

Soma Nordic — Kunnskap, inspirasjon og produkter for bedre helse Returadresse: Helsemagasinet VOF, DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua

Gleden med sunnhet!

Enzymkompleks Solaray Super Digestaway™ er et plantebasert enzymkompleks som virker på nedbryting av både proteiner, fett, karbohydrater og fiber. Produktet inneholder i tillegg aminosyren glutamin og fem fordøyelsesstøttende urter.

NYHET! Bidrar til normal benbyggning Travel hverdag? Feminin balanse Solaray Kalsium inneholder organisk Solaray Mega-B-stress inneholder alle Solaray GPH Rødkløver er en god kilde bundet kalsiumcitrat i en ny og forbedret B-vitaminer samt C-vitamin og magnesi- til naturlige planteøstrogener av typen utgave. Solaray um som bidrar til å redusere isoflavoner. Isoflavoner Magnesium består av tretthet og utmattelse og i rødkløver kan dempe et magnesium- til å opprettholde normal overgangsplager som het- kompleks for hud og hår. Vitamin B og C etokter og nattesvette. Kan optimalt opptak i er vannløselige og lagres også virke balanserende på kroppen. Begge derfor ikke i kroppen. Dette østrogendominans og PMS. bidrar til en normal betyr at B-vitamin bør Kun 1 kapsel pr. dag! benbygging. inntas daglig.

Kjøpes i helsekostbutikker, utvalgte apotek eller via www.solaray.no.

www.solaray.no

Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo Tlf. 22 02 65 80. E-post: [email protected]