KULTURHISTORISK VEGBOK. TEMA KULTURHISTORISK VEGBOK. TEMA DET LITTERÆRE LANDSKAPET

IDAR STEGANE Det er ein av klassikarane i den «Ved mit Edens Gjærde medvitet, så kvarv den dåmen snøgt frå Hestar og luffarar ser etter norske bokheimen, lyrikaren er en Kæmpevagt paafærde: litteratu ren. Den første som storma dette vasskrubbor i vegkanten. Olav Nygard frå Modalen, som vilde Jøkler splitte skyen ad; biletet, var HANS E. KINCK (1865-1926). Kva skal dei fangar oss inn med denne vemods- men i Styrkens Belte Han var også ein tilreisande, for så vidt med bensinstasjonar? Det litterære tonen over eit landskap som han om de barske Helte som han høyrde til embets mannssjiktet og kjende seg heime i, men som han har en Dise virket Rosens Blad». var komen til Strandebarm som smågut SUNNHORDLAND også på mange måtar kunne kjenna saman med fami lien. Interessa hans for Jaastad og Holms dikting er ei vidare - seg fanga i; misforstått og lite Men Welhaven har også eit skarpt kritisk folket i bygdene var av psykologisk og føring av den heimstaddiktinga som voks landskapet påakta som han var i samtida. blikk på landskapet og folket, i sine Billeder sosial art. Han la ikkje over noko for - fram frå 1880-åra. Der kan kvinnheringen Biletbruk og språkleg rikdom fra Bergens-kysten, til dels farga av for fat - skjønnande saga-dåm som Munch, men JENS TVEDT (1857-1935) reknast som den knyter Nygard sterkt til landskapet taren sin forfina og ur bane kulturhorisont. la vekt på å skildra menneska sine handle - sentrale forfattaren. Tvedt henta stoffet til «No reiser kvelden seg i vesterbrun, (R 328). Naturopplevinga hjå han trør på lette føter gjennom tun Skildringa hans av strile landet er prega av måtar og sinnsliv i saman heng med strid bøkene sine frå sunnhordlandsbygdene. lyrikarane våre gjev også vår eiga R og skuggeveven fjell-imillom hengjer. land skapoppleving ein djupare sarkasme meir enn av kunnskap ( 283). for levemåten og eit kulturliv som var Framstillingane hans i noveller og romanar Det gjeng ei kviskring gjennom kjørr og lyng resonnansbotn. Og då er vi, bokstave leg tala, ute i dei skapt under harde og heller prosaiske var i utgangspunktet naturalistisk opne, og og talatrosten skifter ljod og syng regio nale landskapa. vilkår. At diktinga hans òg fekk preg av at kunne verka utleverande. Tvedt framstilte han ikkje kjende bygdefolket skikke leg med avdagsskjelven under sine strengjer». MENNESKET innanfrå, er elles naturleg nok. Men ofte OG LANDSKAPET har nok dei barokke framstillingane hans andskapet og naturkreftene kan også vorte tekne altfor bokstav leg. vera ein motspelar. Sverre soga fortel, Derimot kjende sørfjordingane LARS knapt og dramatisk, om kam pen JAASTAD (1871-1926) og GRO HOLM L (1878-1951) bygdemiljøet frå innsida. kong Sverre og mennene hans fører mot eit uframkomeleg terreng og livsfarleg Med romanen Husmann og bonde (1911) snøstorm i fjella mellom Voss og Vik, på prøvde Jaastad å rikka litt på den oppfat - same måten som fjellet og snø stormen ninga at på Vestlandet var det liten skil nad trugar livet i «Stormen»; eitt av kapitla i på dei to gruppene. Med dei følgjande bøkene hans kom òg den moderne indu - SJUR BYGDS roman Valplassen (1921). Det er også naturen og landskapet med stribygda inn i litteraturen. Industristaden vind og vêr som er avgjerande for triv nad Røynsnes (Linde og Røynsnes, 1912) kan og framgang, når dei akademiske embets- identifisera st som Odda. Husmannsguten blir verksarbeidar og kjem ut i streik og mennene, biskopane BRUN, PAVELS og politisk strid. Motsetningane kjem dra- NEUMANN er kringom i distriktet på visitas. Stiftsprost – på det tidspunktet – matisk for dagen. Også Gro Holms forfattarskap er bygt Johan Nordahl Brun om talar landskapet i Illustrasjon til novellen «Han som var saa fæl Mjeld dalen og på Gjerstad på Osterøy kring sosial uro, og også her er Sør fjorden til at fri» av Hans E. Kinck. staden for hendingane. I trilogien om som vakkert, under visistasreisa til Ho- Tresnitt av Nikolai Astrup, 1917. sanger i 1795. Det same gjer biskop Løstøls f olket (Sut, (1932), Odelsjord (1933), Kår (1934)) fører ho inn i bonde littera- Neumann ein generasjon seinare. «DET UNDERDEILIGE Å kalla landskapet vakkert er av heller turen ein kvinneleg hovudperson som ut- HARDANGER» viklar leiar skap i grenda. Vi møter òg ny dato og først og fremst utvikla av Olav H. Hauge. romantikarane. Ein skjønnlitterær tekst Hardanger som reisemål og attraksjon er turismen i det førindustrielle Odda, sær- som omhandlar heile amtet, ja heile Vest - skapt av romantikarane; i litterær forstand leg skyss trafikken. Og Holm dreg fram landet, er nettopp eit romantisk dikt, særleg av HENRIK WERGELAND (1808-45) baksida: Både bonden og hesten dreg frå for komne menneske, både økonomisk og og ANDREAS MUNCH (1811-84). I Werge- arbeidet på garden, og inntekta av turist- sosialt, og vart mislikt fordi folk tykte dei «Bergens Stift» av J. S. WELHAVEN (1807- 1873), frå samlinga Digte (1838). Den lands store diktforteljing Den engelske Lods skys singa går like snart til drikke som til kjende seg att og kjende seg uthengde. Men diktande eg sit i hovudstaden og manar (1844) finn vi diktet Hardanger. Tre av fire levebrød. Seinare skreiv Holm romanen Tvedt skapte heltar frå nedste nivå i det fram eit minnestykke, i sterke roman tiske, strofer endar med formuleringa «i det De hvite kull (1936) med utgangsp unkt i fattige samfunnet. I somme av dei beste naturbilete og allegoriar; gripen av lengsel deilige Hardanger», ei gjentaking som vert fosse jobbinga og arbeidet på verket i romanane let han kvinner ta leiinga, og etter barn dommens landskap i vest: ytterlegare framheva til slutt med formu - Odda. Til saman har Jaastad og Holm framfor alt har dette lukkast i bøkene om leringa «underdeilige Hardanger». I neste drege inn i Hardanger-littera turen nye husmannsjenta Madli; Madli und’ Apalen dikt held forteljinga fram med same ut- sam funns- og landskapsformasjonar som (1900) og Guds løn (1906). Madlis uthal- trykket: «Der paa en af disse Tanger / i det kom med industriutbygginga. dande styrke har to grunn lag: tilhøvet deilige Hardanger». I vår tid òg er natur- og kultur landskap hennar til arbeidet og bruken av språket; Ein av desse tangane kan vera neset med i Hardanger sentralt i diktinga, som i begge delar utviklar ho i og frå det sunn- kyrkja i Tidemand og Gudes må leri lyrikken til OLAV H. HAUGE (1908– hordlandsmiljøet Tvedt plasserer henne i. Brudefærden i Hardanger. Til det skreiv 1994). Her er bilete frå fjell og fjord, frå Tvedt vart utgangspunktet for ein rik Andreas Munch diktet Brude færden (Nye plante- og dyreliv, frå arbeidsliv og høgtid, litteratur i Sunnhord land. (R195). Om Digte, 1851) som også har vore med på å svært ofte namngjevne stader og landskap. heimstaddiktarane hadde utdanning, var plassera Hardan ger på det romantiske Mange gonger er Hauges motiv reiser på det gjerne lærarsk ule som Tvedt, eller litteratur kar tet: «Det aander en tindrende Som- sjø og land – og ikkje alltid med til slutnad folkehøg skule som RAGNVALD VAAGE merluft/ Varmt over Hardangerfjords Vande». til moderne fart og ressursbruk. Som i (1889-1966) frå Sunde. Vaage skreiv dikt, Om Hardanger med si fruktbløming Hestar og luffarar (1971): forteljingar og barnebøker; han var bonde 152 Heimen til Olav Nygard i Modalen. framleis har ein romantisk dåm i turist - og folke talar. Dikta hans kan vera sansingar 153 DET LITTERÆRE LANDSKAPET KULTURHISTORISK VEGBOK. TEMA KULTURHISTORISK VEGBOK. TEMA DET LITTERÆRE LANDSKAPET

frå landskapet og naturen. Rett ofte tek lesnad. Det er også romanane hans for for tida. Ein del av det dei skriv, har lite Men først og fremst har Nordhord land Ein viktig norsk prosaist frå same trak - Voss har viktige forfattarar etter Sivle dei utgangspunkt i arbeidsliv og folkeliv, vaksne, ikkje minst dei aller nyaste bøkene. synbert med landska pet å gjera, men ein ein stor forfattar, lyrikaren OLAV NYGARD tene, frå Evanger, er BJØRN RONGEN òg. Både sosialhistorisk og kultur historisk og ofte er dei humorist iske. Ein framand fugl i dette landskapet var god del har det. Øklands Amatør-album (1884-1924) frå Modalen. Bilet bruk og (1906-1983) som i noveller og romanar er SJUR BYGD (1889-1985) sine romanar Vaage var ein av dei som følgde opp realisten (1906-87), (1969) som han sjølv kallar «landskaps - språkleg rikdom knyter han til landskapet, var oppteken av moderne samfunns - og noveller frå Myrkdalen interessante. barnelitteraturen på nynorsk med sju som budde som barn på Stord om som- roman», samsvarar med ein tendens i sam- slik vi møter han i innleiinga til denne spørsmål. Mest kjend er ein romanserie Og aller mest interesserer menneska han i bøker 1923-1960. I klassikaren Gutane rane (R211). Ho flytta tilbake først i tidslit teraturen til å gje personane liv i artikkelen. som har særleg interesse for reising og sam- dette, den psykologiske samanhengen paa Tedneholmen (1923) er borna fram stilte 1940-åra; budde der med søner og mor høve til miljøet; «omgjev nads litteratur» Landskapet sette også preg på dikta til ferdsle, trilogien om bygginga av Ber gens bana: mellom sinnet og dei ytre vilkåra. Ein rik ut frå sine føresetnader. Hovudpersonen under krigen og fødde familien med å (etter engelsk «environment») var eit den andre kjende nordhordlands lyrikaren, Toget over vidda (1956), I jøku lens skygge biletbruk knyter menneska til naturen. Torvall opplever mange vaksne som autori- fiska og skriva vekebladnoveller. Hausten aktuelt litterært omgrep. Frå Strandebarm ASLAUG LÅSTAD LYGRE (1910-1966) frå (1957) og Klart for tog (1958). Naturbilete i samband med menneskeleg tære, dumme og in konsekvente, og 1945 kom to novellesamlingar. Stundom kjem så eit av norsk litteraturs fremste namn Lindås, som i den kjende visa med tone av Men målet og folket i vossabygdene er aktivitet og oppleving er også viktig lesaren må gje han rett. Hendingane går kjenner ein att sundhordlandsmål og somt mellom dei yngste, (f 1959). Geirr Tveitt: «Vi skal ikkje sova bort sumar- først og fremst gjort udøyeleg av PER SIVLE stikkord for diktsamlingane til SIGNE SEIM føre seg i sunnhord landsk bygdemiljø frå i miljøet. Nedreaas var politisk aktiv i Stord Fosse skriv artiklar om littera tur, barne- natta / ho er for ljos til det.» (1857-1904) og hans forteljar Kolbein (f 1929). JOHANNES GJERDÅKER (f 1934) hundreårss kiftet. Ein sentral folkelivs - kommunistiske parti og avisa Sunn hord- bøker, lyrikk og særleg romanar. Han har Hausa i Vossa-Stubbar (1887) og Nye Vossa- vender seg i sine dikt mot historia og den skildrar var også ARNE VÅGEN (psevdo nym land Arbeiderblad like etter krigen. I det ein uvanleg stil; han går langt inntil tan- VOSSEBYGDENE Stubbar (1894). Sivle var ein fornyar på kulturelle tradisjonen, gjerne i ei klassisk for SIGURD SEGELCKE MEIDELL, 1878- ypparlege essayet Norge i et mus lingskall keverksemda hos personane i sjølve språk- Austover mot Voss er det verdt å gjera ein mange felt, sosial dikting, politisk, his to - strofeform som sonetten. Frå Nordhord- 1968). Vågen skreiv ei rekkje populære (1954, trykt i boka Vinter-vår 1982) skriv føringa, i setningskon struk sjon, rytme, litterær stogg på Bolstadøyri. KNUT HORVEI risk og personleg lyrikk; og gjennom land og vosse trakt ene er òg lyrikarane romanar med utgangs punkt i miljø og ho at Stord er «hele Norge i en sum på en eneste gjentakande monotoni. Landskap og folk (1893-1984) var ein særmerkt forfattar frå samlinga Sogor (1887), som også fell inn i ÅSE LILLESKARE FAUGSTAD (f 1941), LISBET landskap i bygdene innetter og utetter frå øy i syv mils omkrets, omgitt av 223 øy-unger går i eitt, t.d. i romanen Naustet (1989). mellomkrigstida til 1970-talet, med ro- vossaland skapet, vart han saman med LID VENÅS (f 1937) og MAGNE MYHRA Rosendal. Nokre av boktitlane peikar i alle størrelser og fasonger.» manar og eksperimen terande skodespel, Rasmus Løland grunnleg gjaren av ny- (f 1930), likeins romanfor fattaren BRITA direkte på dette: Lasse Aga (1941), Bølgene Sunnhordlandsk barnelitteratur har i vår NORDHORDLAND helst med historiske, gjerne mytiske emne. norsk barnelitteratur. LID (1893-1981). ❑ i Oldersund (1942), Vårbrytning i Nesvågen tid ei rekkje namn: EINAR ØKLAND (f OG MIDTHORDLAND (1959). 1940), INGVAR MOE (1936-1993), Flyttar vi så perspektivet litt nordover, finn Som mest ein heil litteratur åleine står OSKAR STEIN BJØRLYKKE (f 1939), vi ei brei kultur his torisk og sosial skildring -bonden SIGBJØRN HEIE (f 1945), PER OLAV frå kysten hos KÅRE FASTING (1907-1983). (1919–2008) sitt ruvande verk, fortel- KALDESTAD (f 1947), Fasting har skrive ei rekkje under hald- jingar og romanar både for born og vaksne. (f 1952), RUNE BELSVIK (f 1956), HELGA ningsromanar. Særleg levande er skil d - Hegglands bøker opererer i sunnhord - GUNNERIUS ERIKSEN (f 1959) og psev - ringa av fiskarfolket i Øygarden i debutboka lands landskapet både i fortid og notid. do nymet JOHN DONNER. Eit grunnlag Havet gav (1935). Den direkte og usminka Barnebøkene er historiske forteljingar; for moderne norsk barnelitteratur er på framstillinga kan minna om ei meir kjend det er spennande handling, det er strid og mange måtar Øklands bøker, og dei kan i forteljing om fiskarfolk på Bergens- forsoning mellom fastbuande og innvand - sin tur rekkjast attende til same tradi sjonen kanten, AMALIE SKRAMS Sjur Gabriel (1887) rarar, det er moralske avvegingar, – særleg som Gutane paa Tedneholmen står i. Det i serien om Hellemyrs folket. Der får vi eit desse historiske bøkene har vore populær er bøker på borna sine premissar. Det som levande inntrykk av kva det ville seia å ta hender og det som blir sett, blir opplevt, seg til og frå byen i eldre tid, sjølv på det forstått og tolka av born. Sunnhordlands - som i dag ter seg som temmeleg korte forfattarar, med tillegg av strekningar. Også i GERHARD GARATUN- (f 1948), (f 1945) og LARS TJELDSTØ (1901-1995) sine skodespel er AMUND VAAGE (f 1952), utgjer ein vital dramatikken knytt til miljø i ytre strøk. del av den samla norske forfattarflokken Derimot er bakgrun nen for forteljaren PÅL SUNDVOR (1920-1992) lenger innetter i landet att. Sundvor er frå Sævareid i Fusa. Han har skrive noveller om ungdom og romanar. Debuten 1947 var ei barnebok. Barnebøker skreiv også OLA MJANGER (1889-1968) frå Masfjorden og ANTON SOLHEIM (1897-1998) frå Austrheim. Dei skreiv om livfulle og påhitne bygdeborn, i den tradisjonen som hadde teke til med ry fylkeforfattaren RASMUS LØLANDS små- gutforteljingar. Det same har vossin gen NILS BJØRGÅS (1910-1983) gjort i trilo- gien om Vetle-Jens (1948-50). «Bjørgås er «Vi skal ikkje sova bort mer sannferdig overfor sine unge lesere enn sumarnatta……» skikken er i norsk barnelitteratur,» seier Sonja Hagemann. – Sentrale ungdoms bok for - fattarar er ERNA OSLAND, lærar i Masf jor - den, og BENTE BRATLUND frå Os. Frå Lindås kom romanforfattaren i mel - lomkrigstida, KRISTIAN MATRE (1877- 1943). Fleire av dei seks romanane «Gutane på Tedneholmen» av Ragnvald Per Sivle var ein fornyar i mange saman- (1926-34) hans har kulturhistorisk verdi; Vaage er ein klassikar blant nynorske hengar i diktinga si; sosialt, politisk, dei har også psykologisk inter esse knytt til 154 barnebøker. historisk – og han var ein fin humorist. religiøse problemstillingar. 155