Østre Agder Vegarheim, 3. april 2014 Andreas Hompland Svaret er: SMERK Større og mer robuste kommuner ! Tenk på tal: 100 og 15-20.000

Unnskyld: Kva var spørsmålet ? Kommunen som tre-i-eitt

• Lokalt fellesskap • Politisk folkestyre • Velferd og samfunnsmessig forvaltning

Communion Den kringsette kommunen Stat. Stortinget. Regjering. Direktorat. Tilsyn. Fylkesmannen. Fylkeskommunen

Helseforetak RÅDMANN (ADM) Innbyggar Næringsliv #/+ Brukar Statlige etatar Klient Marknad KOMMUNESTYRE Veljar Parti ombod Sivilsamfunn Interessegrupper myndigheit Profesjonar arbeidsgjevar samfunnsutviklar

Kommunale selskap. IKS Tilsette Vertskommune – Samkommune Fagorganisasjonar

Legale rettar EU/EØS Ei kommuneinndeling - mange kommunale strukturar

• Geografisk Grensene består, • Politisk men oppgavene rår • Marked • Forvaltning • Oppgave • Symbolsk Den hybride gjøkungen • Interkommunalt lappeteppe • Det ein-og-eit-halvte forvaltningsnivået • Pragmatisk og strategisk • Båten blir til mens du ror

Velferdsoppgavene blir løyst tilfredsstillande, men flytande ansvar og uklar demokratisk styring www.ks.no/scenarier

Tor Selstad (Hil) Jon Helge Lesjø (Hil) Toril Ringholm (Norut) Tor Dølvik (Agenda Kaupang) Andreas Hompland (Våghalsen skriveri) Scenarier 2037

• 200-års jubileum for formannskapslovane • Vindskeivhet • Ustyrlighet

Den som har begge beina på jorda, står stille Kjøpesenter Valgfrihet og mangfold Fokus i fortellingen

• Antall kommuner: 100 • Valgfrihet og mangfold • Økt velstand – økte forventninger • Kommunal tildeling – privat produksjon • Aksept for ulikhet • Markedslogikk og brukermakt • Statlig tillit/ansvarsfraskrivelse Kommunene går på kjøpesenter

• Kommunal produksjon av velferd avvikles

• ”Penger følger bruker” • Bestillerfunksjonen finslipes

• Kommunal markedsmakt Entusiasme og resignasjon

• Kommunene har kontroll og tillit • Folk får – og kjøper -- god velferd • Teknologien er en venn • Innvandring og innovasjon hånd i hånd • (Bruker-)demokratiet finner nye veier og frivilligheten rydder gjengrodde stier • Strukturreform og tilpasning

Muggerud: Velferd etter evne StatKom Rettsliggjøring på norsk Fokus i fortellingen Antall kommuner: 100

Drivkrefter: Krav om likhet og rettigheter

Aktører: Staten, profesjoner, parti og medier

Staten: Tilsyn med kommunene Merkesteiner på veien til 2037 • Velferdspolitikk i fokus • Rettsliggjøring • Mål og intensjoner ikke • Internasjonal trend: nok – garantier! rettslig vern av • Mediene avdekker individenes rettigheter ulikheter • Sterke normer om • Sektorpolitikken åpenhet, ansvarlighet svekker kommunalt good governance selvstyre • Norge: mellom amerikanisering og ut- videt velferdsstat Kommunen i 2037

• Kommunen som iverksetter • Det profesjonelle apparatets forrang • Samfunnsoppdrag og styringsdialog • Rådmannen som rapportør og koordinator • Myndige fagsjefer – sterkt fagstyre

Muggerud: Statens lakeier Den statsstyrte kommunen

• Kunnskaps- og • Demokrati uten selvstyre klimaløftet • Da partipolitiseringen var • Spesifiserte normkrav om lærertetthet, statlige fullørt, gikk politikken ut handlingsplaner • Samordning av valgene - • Kommunene iverksetter økt valgdeltakelse statlig klimapolitikk • Full likestilling mellom • Sterk statlig styring av bygg/ arealplanlegging kjønnene sikret gjennom statlige regler Den norske modulen Standaridisert differensiering Fokus i fortellingen • Antall kommuner: 428 +/- • Kommunene er forskjellige - mangfoldet øker • Sentralisering og demografisk polarisering • Ulike forutsetninger og økende forventninger • Kommunene finner vei – staten krever kvalitet • Fra et enhetlig til differensiert system • Kommunene får ulike oppgaver og roller Generalistsystemet faller • Voksende oppgaver og økende krav • Forskjell i kompetanse, kapasitet og kvalitet • Tjenestestruktur sprenger kommunestruktur • Staten normerer tjenestene, kommunene ikke lenger dimensjonerende • Fylkeskommuner i skvis • Differensiert oppgaveløsning drives fram av kommunene Lokalsamfunnsreformen

• Mangfoldig forvaltningsstruktur • Lovregulert system for differensiering, som tilpasning til mangfoldet av lokalsamfunn • Brukerne og oppgavene i sentrum • Fleksibelt: Oppgaver kan flyttes mellom kommune, fylkeskommune og stat Kommunesystemet MODUL Minimumskommuner. Småsamfunnskommuner Områdekommuner. Normalkommuner. Distriktskommuner. Regionkommuner. Utenfor fylkeskommunen ordninger. Storbykommuner. Landsdelskommuner

Antall Befolkning Rolle

M 0 - 5 000 210-220 500 000 Basisoppgaver

O 5 000 - 25 000 150-160 1 730 000 Normaloppgaver

D 25 000 - 100 000 50 2 208 000 Normal (+FK)

Kommunale og U Over 100 000 7 1 950 000 fylkeskommunale Overtar oppgaver L Fylkeskommuner 19 fra kommuner Flyttbare moduler • Frivillighet, men staten kan gripe inn • Avgivere og mottakere må finne hverandre, ellers dikterer staten • Nabokommuner, vertskommuner, samkommuner, samarbeidsorganer og fylkeskommuner overtar • Oppgaver kombineres forskjellig Fylkeskommune i ny drakt

• Indirekte styrt – av kommunepolitikere • Leverer kommunale velferdstjenester i mange kommuner, som hjelpeorgan • Utviklings- og utdanningspolitikk Vitalisert demokrati

• Deltakerdemokrati i M-kommuner • Formannskapsmodell i O-kommuner • Utvidet konkurransedemokrati i D- og U- kommuner • Indirekte demokrati gir økt legitimitet i fylkeskommunene Kommunene i 2037: Standardisert differensiering • Brukerne og innbyggerne i sentrum • Standardisering gjennom differensiering • Utviskede grenser, men kommunene består som identitetsområder • Generalistkommunen er oppgitt og kommuneinstitusjonen overhalt

Muggerud: Rotete puslespill Nye ideer og bedre løsninger Høyres program 2013-17

En kommunereform som gir større og mer robuste kommuner med sterke fagmiljøer.

Legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling. Fremskrittspartiets program

Gjennomføre en demokratireform der det utredes en moderne og hensiktsmessig kommunestruktur.

Kommunestrukturen bestemmes av Stortinget.

Legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Sundvollen-erklæringen: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.

Nydalen-avtalen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. • Alternativet til mer robuste kommuner er mer statlig detaljstyring eller ustyrlig interkommunalt samarbeid.

• Vi vil ha et mindre byråkratisk byråkrati.

• Lokaldemokratireform.

• Tvang står ikke på Jan Tore Sanner. Kommunal- og dagsorden. moderniseringsminister Det viktigste grepet for å holde nedbygging av matjord på et lavt nivå, er større og mer robuste kommuner.

Sylvi Listhaug Landbruks- og matminister •Arbeidet med reformen har startet i helt feil ende.

•Endringer i kommunestrukturen bør normalt •bygge på lokale ønsker.

Helga Pedersen Nestleder i Arbeiderpartiet Forbrukerrådet vil ha færre kommuner

Randi Flesland Direktør i Forbrukerrådet • Det er en god ide. • Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. • Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter.

Petter Furulund. Adm. dir i NHO Service Jeg oppfordrer alle ordførere og rådmenn til å reise hjem og sette opp en liste over ting og tjenester NHO ’s medlemsbedrifter kan gjøre bedre og billigere enn kommunen selv.

Dåverande adm. dir. i NHO, John G. Bernander i sluttappellen på NHO’s årskonferanse 2012 Småskala skaper nærhet Skape flere kommuner og derved flere borgere som vil bruke tid og krefter på noe viktig, viktig for dem selv, for andre, for ideer. Det ville bli et vanskeligere land å styre, men med mer medvirkerdemokrati. Lykkelig som liten

Nils Christie Professor i kriminologi Nå er det på tide å reise til Bruxelles og drive med lettere ting enn kommunereform.

Jens Stoltenberg. Generalsekretær i NATO (skal verta) Kommunereformens tidsplan Mars 2014: Vabo-utvalgets første delrapport Mai 2014: Regjeringens plan og overordnede mål med kommuneøkpropen til Stortinget Høst 2014: Lokale prosesser. KS og fylkesmenn. Des 2014: Ekspertutvalgets sluttrapport med oppgavekrav til framtidas kommuner Vår 2015: Regjeringens kommunemelding Før 2017: Nødvendige vedtak Glidende begrunnelser Retorisk og substansielt • Frå fordelar og ulemper til utfordringar • Frå innsparing økonomisk og byråkratisk til kvalitet og fagkompetanse • Frå tal til tenester • Frå geografisk avstand til IT-nettverk • Frå nærhet til representativitet • Frå gulrøtter til riset bak speilet • Frå kommunalisme til kommersialisme Statens kartverk •Tjenesteprodusent. Myndighetsutøver. Samfunnsutvikler. Lokaldemokratisk arena.

•Utfordringene kommer ikke til å gå over.

•Funksjonelle samfunnsutviklingsområder.

•Åpen prosess med klare føringer og bestemt utfall.

•Kartet skal tegnes lokalt (m.p.p.) Dei som forsvann • 1902: Barbu • 1960-talet: Flosta, Stokken, Dypvåg, Eide, Evje, Hornnes, Gjøvdal, Herefoss, Holt, Hylestad, Høvåg, Mykland, Søndeled, Tovdal, Vegusdal, Austre Moland, Vestre Moland • 1971: Fjære, Landvik • 1992: Hisøy, Moland, Tromøy, Øyestad Tilbake til framtida • Fogderiene i Nedenes amt på 1700-talet: Nedenæs, Sætersdal • Dagens prosti: • Arendal (Arendal, Froland) • Otredal (Vennesla, Evje og Hornnes, Iveland, Bygland, Valle, Bykle) • Vest-Nedenes (Lillesand, Grimstad, Birkenes) • Aust-Nedenes (Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli) Iflg.Vabo-malen 15-20.000 Schei-malen i 1965: 1500 (egen ungdomsskole) Christiansen-malen i 1992: 5.000 + avstand Det ville gitt 9 A-A-kommuner (inkl. Nidar-kretsen 1992)

• Setesdal minus Vennesla og Iveland: 7.000 • Arendal: 50.000 • Østre Nedenes: 19.000 • Vestre Nedenes + Iveland: 38.000 • (Vestre Nedenes – 3 = Grimstad: 22.000) • (Dei tre: 16.000) Svaret er stadig: SMERK Større og mer robuste kommuner !

Grip sjansen! (Ellers har vi våre metoder) Folkevalgte som griper handlingsrommet Signe Irene Vabo, leder av ekspertutvalget

Fremtiden sto foran ham som en mur – av muligheter.

Nils-Fredrik Nielsen: Tristesser i utvalg