Kommune- Og Fylkesinndelingen En Historisk Oversikt Over Endringene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kommune- og fylkesinndelingen en historisk oversikt over endringene Rapport fra Statistisk sentralbyrå lagd på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet 1997 1 Endringer i kommune- og fylkesinndelingen fra inndelingens opprettelse Dette arbeidet er et forsøk på å utarbeide en fortegnelse over alle endringer i kommuneinndelingen fra og med 1838, og hovedtrekkene i fylkesinndelingen etter 1660. Endringene i kommuneinndelingen utgjør hovedtyngden av arbeidet. Arbeidet med endringer i kommuneinndelingen er hovedsakelig bygd på informasjoner i Statistisk sentralbyrå. Utenom Statistisk sentralbyrå har oversikter over kommuneendringer blitt laget av Per Tang i forbindelse med Scheikomitéens arbeid, og av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Geir Thorsnæs har foretatt en kritisk gjennomgang av delings- og sammenslåingsprosessen i forbindelse med NOU 1992: 15 Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. Denne nye oversikten er mer komplett enn noen tidligere forsøk på å samle de norske kommuneendringene. Oversikten er trolig komplett når det gjelder kommunesammenslåinger og delinger. I de første tiårene etter 1838 kan det ha forekommet grensereguleringer i bebodde områder mellom herreder som ikke er fanget opp, ettersom en i statistikkpublikasjonene i denne perioden kun publiserte grensejusteringer der bykommuner var involvert. Disse endringene er det trolig nokså få av. Det er usikkert i hvilken grad grensejusteringer i ubebodde områder har blitt fanget opp. I perioder er det ting som tyder på at slike justeringer ikke har blitt registrert. Grensejusteringer der kildene ikke oppgir overflyttinger av bosatte er vanligvis plassert under overflyttinger i ubebodde områder. Ved avvik fra dette, er antall overflyttede markert med et spørsmålstegn. Avvikene skyldes opplysninger om at en eller flere gårder er overflyttet, uten noen indikasjon på at de er ødegårder. Noen av grensejusteringene kan altså være feilplassert. Den som kan bidra til at fortegnelsen blir enda mer komplett, eller kan påvise direkte feil i publikasjonen, bes henvende seg til Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk i Statistisk sent- ralbyrå. Kommunenummer Den kommunekodingen en benytter i Statistisk sentralbyrå ble laget i forbindelse med folketellingen i 1946. Alle kommuner, og i tillegg ladesteder som ikke var egne kommuner, ble tildelt en firesiffret kode, der de to første siffrene angir fylke, og de to siste kommunene innen et fylke. Innen det enkelte fylke ble herredene nummerert fortløpende fra 11 (f.eks. 0211 Vestby). Rekkefølgen tok utgangs- punkt i fogderiene. Byene (kjøpsteder og ladesteder) fikk tredjesiffer 0 (f.eks. 0301 Oslo). Ettersom enkelte kommuner ble nedlagt, flyttet over til et annet fylke eller fikk statusen endret fra herred til by før 1946 er det behov for enkelte ekstra kommunenummer i historiske oversikter. En følger her nummereringen som benyttes i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Disse ekstra kommunenumrene har tredjesiffer 8 eller 9 (f.eks. 1280 Årstad). Ingen andre kommuner har tredjesiffer 8 eller 9. Fram til 1976 videreførte en kommunenummeret til en av kommunene som inngikk i kommunesam- menslåinger. Ved kommunedelingene i 1976 og 1977 kunne ikke dette videreføres, fordi en hadde tatt i bruk kommunenumrene som del av innbetalingsnumrene til kemnerkontorene. Selv om en kunne ha fortsatt den gamle praksisen ved kommunesammenslåinger, har en også i disse tilfellene valgt å gi de sammenslåtte kommunene nye kommunenummer. Ved kommunedelingene i 1976-77 og ved enkelte senere sammenslåinger har tidligere benyttede kommunenummer blitt gjenbrukt for å beholde en landskapsorientert kommunenummerering. I tillegg til dette, har en i Vestfold gjenbrukt utgåtte bykommunenummer ettersom en ikke hadde nok ubrukte bykommunenummer igjen til å fylle behovet ved kommunesammenslåingene i 1988. De kommune- numrene som har vært benyttet av ulike kommuner er: 2 0516 Heidal (1908 - 1964) Nord-Fron (1977 -) 0701 Svelvik (1845 -1964) Borre (1988 -) 0704 Åsgårdstrand (1838 - 1964) Tønsberg (1988 -) 1523 Sunnylven (1838 - 1964) Ørskog (1977 -) 1923 Øverbygd (1925 -1963) Salangen (1977 -) I tillegg utgjør 1531 Sula bare en liten del av tidligere 1531 Borgund. Delingsprosessen Under ‘delinger’ har alle kommuner i områdebeskrivelsen en bokstav knyttet til kommuenummeret. Det samme gjelder for en del kommuner i feltet for ny kommuneenhet. Denne bokstaven er ikke for- melt en del av kommunenummeret, men er benyttet for å skille mellom de ulike delingene av en kommune. Første gang en kommune deles, gis den bokstaven a. Hvis delingsprosessen fortsetter, gis kommunen en b, deretter en c osv. under ‘ny kommuneenhet’. Når delingsprosessen avsluttes, gis det ingen bokstavkode. Eksempel: 0130a Tune 1 325 1839 0102 Sarpsborg 5 695 0130bTune Eksemplet viser at Sarpsborg etter utskillelsen fra Tune i 1839 ikke deles videre, mens Tune ikke er ferdig med delingsprosessen. Utgåtte kommunenummer og -navn Utgåtte kommunenummer og navn er kursivert i feltet ‘Ny kommuneenhet’. Kursivering uten paren- tes viser som sådan til at det har foregått en eller flere inndelingsendringer. Eksempler: 0113 Borge; Kommunenummer 0113 er ikke lenger i bruk og ingen kommune heter Borge. 0103 Fredrikstad; Kommunenummer 0103 er ikke lenger i bruk, men en kommune heter Fredrikstad. I de tilfeller der kommuner endrer navn uavhengig av endringer i kommuneinndelingen er de utgåtte navnene satt i parentes og kursivert under ‘Ny kommuneenhet’ og ‘Områdebeskrivelse’. Disse nav- nene er tatt med for å lette arbeidet for den som ønsker å benytte eldre publikasjoner. Det nye kom- munenavnet er først nevnt når en kommune ved delinger eller sammenslåinger tilsvarer den enheten navnet gjelder. Kun betydelige navneendringer er satt i parentes, og ikke slike små endringer som når Nordre Fron endres til Nord-Fron i 1922. Eksempel: 2020c Kistrand 1 367 1.1.1866 2020 Porsanger (Kistrand) 515 2021 Karasjok Enkelte kommuner i Troms og Finnmark har i de senere år har fått offisielle samiske navneformer i tillegg til de norske. Dette regnes ikke som navneendring. De kommunene som har både offisiell samisk og norsk navneform er samlet under ‘Samiske og norske navneformer på kommunenavn’. 3 Delinger av kommuner som senere er sammenslått igjen Under ‘delinger’ benyttes forminsket skrift i feltet ‘ny kommuneenhet’ for å vise at den kommunen som ble delt senere er sammenslått igjen.. Der en deling gir mer enn to nye kommuner markerer skriftforminskingen hvilke av de nye kommuneenhetene som senere har blitt sammenslått. For at skriftforminsking skal kunne benyttes der en kommune ikke er ferdig med delingsprosessen, må alle kommuner som inngår i senere delinger også være en del av den sammenslåtte kommunen. Når en i delingseksemplet med Tune ikke benytter skriftforminsking, på tross av at Tune og Sarpsborg begge inngår i dagens 0105 Sarpsborg, så skyldes det at Rolvsøy er en del av Tune helt fram til 1911. Rolvsøy er i dag en del av 0106 Fredrikstad. Eksempler: 0633a Nore 1 508 1.1.1901 0633 Nore 1 429 0634 Uvdal (Opdal) 1648a Støren 2 312 1841 1648b Støren 1 966 1649 Soknedal 2 374 1650 Horg Fotnoter Det er laget fem standardfotnoter som er samlet foran oversikten over kommuneendringer. Med unn- tak av fotnote 1 og 5 viser fotnotene alltid til andre underinndelinger i lista enn den der fotnoten er plassert. I tillegg har det vært behov for spesielle fotnoter for enkeltkommuner. Disse er samlet på den siden der fotnotebehovet oppstår. For disse fotnotene har en benyttet romerske tall (I, II osv.). De fem standardfotnotene er: 1 Merk at det etter sammenslåing er foretatt ny sammenslåing. Eksempel: Nye 0113 Borge fra 1964 sammenslås med 0103 Fredrikstad, 0131 Rolvsøy, 0133 Kråker- øy og 0134 Onsøy til 0106 Fredrikstad 1.1.1994. 2 Merk at kommunen er blitt delt igjen seinere. Fotnoten benyttes kun under ‘Sammenslåinger’. For å finne delingen, se ‘Delinger’. Eksempel: 0434 Tolga-Os som ble sammenslått 1.1.1966 ble delt igjen 1.1.1976. 3 Merk at det etter samenslåing/deling er foretatt grenseregulering(er). Fotnoten benyttes under ‘Sammenslåinger’ og ‘Delinger’. For å finne grensereguleringen, se ‘Grense- reguleringer i bebodde områder’ og ‘Grensereguleringer i ubebodde områder’. Eksempel: Nye 0105 Halden fra 1967 fikk overført en del av 0115 Skjeberg 1.1.1968. 4 Merk senere endret kommunenummer uten endring i kommuneinndelingen. Fotnoten kan teoretisk være plassert hvor som helst, men er sjelden. For å finne nummerendringen, se ‘Endring av kommunenummer’. 5 Merk også tidligere sammenslåing(er). 4 Denne fotnoten viser bakover tidsmessig, mens fotnote 1 viser framover. Den fungerer internt innen- for ‘Sammenslåinger’. Eksempel: Av de kommunene som ble sammenslått til 0106 Fredrikstad 1.1.1994 har både 0113 Borge og 0103 Fredrikstad hatt tidligere sammenslåinger. Fylkesinndelingen Gjennomgangen av fylkesinndelingen er kortfattet. På dette området har det vært gjort langt mindre arbeid gjennom årene enn med dokumentasjonen av kommuneinndelingen. Det har ikke blitt gjort noe forsøk på å frambringe ny kunnskap for endringene i fylkesinndeling før 1838. For perioden fra og med 1838 har materialet blitt systematisert i tråd med framstillingen av endringene i kommuneinn- delingen. 5 ENDRINGER I KOMMUNEINNDELINGEN 1838 - 1996 Folkemengde Endrings- Ny kommune- Områdebeskrivelse ved endring tidspunkt enhet ___________________________________________________________________________ 01 ØSTFOLD Delinger 0130a Tune 1 325 1839 0102 Sarpsborg 5 695 0130b Tune 0130b Tune 1 405 1861 0114 Varteig 6 681 0130c