Norges Sivile, Geistlige Og Rettslige Inndeling 1 Juli 1941
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) I. rt . Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur les differentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjomannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'Étal contre les accidents des marins pécheurs ) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes el téléphones de l'Étal.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hotelier, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les dilférents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Ripartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service véterinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois stir les fermes 1936137.) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture el les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) 172. Norges fiskerier 1937. (Grandes péches maritimes.) 173. Norges Handel 1938. (Commerce.) - 174. Norges private aksjebanker og sparebanker 1938. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 175. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unites économiques.) - 176. Norges bergverksdrift 1938. (Mines el usines.) - 177. Norske skip 1 utenriksfart 1937. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) - 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1937. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) - 179. Det sivile veterinærvesen 1938. (Service vétérinaire civil.) - 180. Meieribruket i Norge 1938. (L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1939. (Dette etc. des communes.) - 182. Forsikringsselskaper 1938. (Sociétés d'assurances.) - 183. Rekruttering 1937. (Recrutement.) - 184. Syketrygden 1938. (Assurance-maladie nationale.) INNHOLD Forord 1 Tabell 1. Rikets inndeling i bispedømmer 5 - 2. Rikets inndeling i fylker 5 - 3. Rikets inndeling i bykommuner og herreder, prestegjeld og sogn, lens- mannsdistrikter og domssogn 7 - 4. Rikets inndeling i rettsdistrikter 39 - 5. Tinglag og loddtrekningskretser hvor disse ikke faller sammen med domssognsinndelingen 40 - 6. Rikets inndeling i politidistrikter 46 - 7. Rikets inndeling i legedistrikter 49 Register 60 FORORD Denne oversikten over folkemengden og flateinnholdet i rikets viktigste inn- delinger bygger på oppgaver fra folketellingen 1 desember 1930 og på de nyeste arealberegninger som er gjort av Norges Geografiske Opmåling. Grunnene til de delvis betydelige endringer i oppgavene over arealet siden forrige utgave av denne publikasjon (N. O. S. IX 119, Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1 juli 1937) er vesentlig disse: 1). Gradteigskartene i Nord-Norge hvis beregning delvis var mindre nøy- aktig utført, er omregnet. 2). Store strok av landet er n3Tmålt og en rekke karter med oppklarede og riktige herredsgrenser er kommet til. 3). Et stort antall omtvistede og uklare hen edsgrenser på eldre karter er oppklaret og fastsatt av statsmaktene, deriblant en rekke grenser i Finn- mark. Her er også det gamle fellesdistrikt opphevet og fordelt på Kautokeino og Karasjok. 4). Det har vært mange grensereguleringer, hvorved områder er fort over fra herred til heired og fra herred til by. Der hvor grenseforandringer har ført til overflytting av mennesker, er folkemengden pr. 1 desember 1930 beregnet etter de nye grenser. En skal nedenfor gi en kort oversikt over forskjellige inndelinger som ikke er tatt inn i det etterfølgende tabellverk: 1. F orlik sr ådskr et s e r. Etter domstolsloven av 13 august 1915 § 27 skal det i hver kommune være et forliksråd. En kommune kan imidlertid med lov av fylkesmannen opprette mer enn ett forliksråd. Dette er gjort i disse herreder: Herreder Forliksrådskretser I Herreder Forliksrådskretser Bagn og Reinli Inn-Vikna Sør-Aurdal Vikna Begndal og Hedal t Ut-Vikna Norderhov og Haug Vassås Norderhov Bindal 't Lunder Solstad Sigdal Fauske Fauske Sigdal Eggedal Sulitjelma Indre Søndeled I Lebesby Søndeled Lebesby t Ytre Søndeled Kjøllefjord Austad Kistrand Kistrand ) Sandnes Lakselv Bygland Bygland 1 Årdal Rikets inndeling 1941 2. Sk olek o mmun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel en skolekommune. En har følgende unntak hvor en herredskommune er delt i 2 eller flere skolekommuner: Herreder Skolekomm. Herreder Skolekomm. 1 I As og Kroer r Kviteseid Ås 1 Nordby Kviteseid ) Brunkeberg I Nes 1 Vrådal Nes i Akershusi . I Udenes t Halse Halse og Harkarkm . ( Fenstad t Harkmark f Kvikne tk d Kvikne" Hetland 1. Inset Riska Vang Finnøy 1 Finnøy { Vang i Opland . Hurum Talgje Øye f Fjelberg Fjelberg' 1 Norderhov I Eid Norderhov Haug Olen f Bjoestrand Lunder t Ølen { Ål ( Tysnes Ål Torpo Tysnes ) Uggdal I Frogner I Onarheim Sylling 1 Austevoll Lier' Austevoll Tranby Møkster Åssiden Austrheim Austrheim t 1 Skoger t Fedje Strømsgodset . f Vikøy Skoger Kvam i Hordaland . Konnerud i Øystese 1 Lunde Herøy Lunde Herøy i Møre og Romsdalf Ytre Flåbygd t Leikanger Herredene Lærdal og Borgund danner én skolekommune. Distriktet Jon- dal, som ligger i Flesberg, Sandsvær og Gransherad herreder, danner en egen skolekommune. 3. F a t tigk o mmun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel også en fattigkommune. En har følgende unntak hvor en herreds- kommune er delt i 2 eller flere fattigkommuner: Herreder Fattigkomm. Herreder Fattigkomm. I Lesja I Ås Lesja As ) Kroer i Lesjaskog Nordby Nordre Land . Ostsinni Vestby (med Nordsinni Hvitsten 1.) Vestby 1 Garder Bagn Såner Sør-Aurdal Reinli 1 Nes Nord-Hedal Nes i Akershus Udenes Sør-Hedal Fenstad Begndal i Forslag om at skolekommunene i denne herredskommune skal slåes sammen er idet denne publikasjon trykkes (juli 1941) under behandling i Kirkedepartementet. 3 Rikets inndeling 1941 .....■•■■,■•■••■■■•/ Herreder Fattigkomm. Herreder Fattigkomm. I Aurdal ( Rauland Skrautvål Rauland Øyfjell Nord-Aurdal ) I Svenes t Mosstrand Ulnes 1" Bygland ( Slidre I Sandnes i Bygland Vestre Slidre Lomen 1 Austad Røn Årdal Hegge Halse 1 Halse og Harkmark . 1 Øystre Slidre . Volbu Harkmark Rogne I Hetland Hetland 1 Vang ( Riska Vang i Opland 1 Finnøy . øye Finnøy Hurum Talje I Norderhov f Kvinnherad Norderhov Haug Hatlestrand Lunder Kvinnherad . Husnes Ænes Al 1 Al Torpo Olve I Sigdal 1 Skånevik Sigdal . • . • . 1 Eggedal Skånevik Åkra Flesberg Holmedal I Flesberg j Svene I Tysnes Lyngdal Tysnes i Uggdal Onarheim Rollag . Rollag Austevoll ( Veggli Austevoll f 1 Skoger Møkster ( Skoger Strømsgodset I Alversund Alversund Konnerud 1 Seim Lunde I Uppheim Lunde { Vossestrand Ytre Flåbygd Vinje I Sauherad ) Førde Sauherad Førde I Nes 1 Holsen Nissedal J' Herøy i Møre og Romsdal( Herøy Nissedal I Treungen i Leikanger I Mo Mo i Telemark . i Skafså Herredene Lærdal og Borgund (Sogn og Fjordane fylke) danner én fattigkommune. Arne Fabrikker i Haus herred har eget fattigvesen. 4. Tingla g. Et tinglag omfatter som regel et helt do ms sog n, som på landet svarer til et tidligere sorenskriverdistrikt. En fortegnelse over de domssogn som utgjør mer enn ett tinglag finnes i tabell 5 side 40 f. f. Tinglagsinndelingen har bl. a. betydning for vidners og parters møteplikt. En sak blir i alminnelighet pådømt i den del av tinglaget hvor den hører hjemme. Dette er det tatt hensyn til ved fastsettelse av r e tts st e de r, således at det som regel er flere rettssteder i hvert tinglag. Tinglagsinndelingen gjelder både for tvistemål og straffesaker. Domsmenn av de alminnelige utvalg trekkes bare fra den loddtr ekningsk r e t s som retten holdes i. En loddtrekningskrets svarer som regel til et domssogn. Unntakene fra denne regel ser en av tabell 5 side 40 f. f. Rikets inndeling 4 1941 5. En gir følgende oversikt over rikets viktigste inndelinger pr. 1 juli 1941: I. Alminnelige sivile inndelinger. Fylker 20 Kjøpsteder 43 Ladesteder' 24 Herreder 682 Sogn 1018 II. Geistlige inndelinger. Bispedømmer 7 Prostier 91 Prestegjeld 524 Sogn 1018 III. Legedistrikter 376 IV. Rettslige inndelinger. Lagdømmer . , 5 Lagsogn 16 Domssogn (underrettsdistrikter) i kjopsteder . 13 Domssogn (underrettsdistrikter) i de andre byer og på landet . 87 Tinglag 148 Forliksrådskretser 759 V. Politidistrikter 58 VI. Lensmannsdistrikter 475 VII. Skolekommuner 775 VIII. Fattigkommuner 802 Av disse danner ikke Hvitsten og Holmsbu egne kommuner. De borer inn under land- kommunene Vestby og Hurum. Statistisk Sentralbyrå, juli 1941, Gunnar Jahn.