DOCSLIB.ORG

Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2016 Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2016 Årbok 2016 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Inger Johanne Håland Knutson, Rolf Tomas Nossum Bilderedaktør Olav Breen © 2017 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi. ISBN: 978-82-8314-153-5 ISSN: 0809-7283 Design: Rune Eilertsen Omslag: BRANDNEW via Design, Hellas Trykk: Dardedze holografija, Latvia Font: Arno Pro 12,5 pkt Papir: Scandia 2000 Natural 100 gr/m2 Fotografier: Olav Breen hvis ikke annet er oppgitt. Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Portal forlag AS Agder Allé 4 4631 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Tel.: +47 38 14 19 57 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Foto: Jørgen Gomnæs, Jørgen Det kongelige hoff. Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit, Agder Vitenskapsakademis beskytter. INNHOLD Forord 13 Statutter 14 Statutter for priser og stipender 17 Prisvinnere 2004–2016 21 Matrikkel pr. 1. januar 2017 24 Årsmelding for 2016 47 KONGELIG BESKYTTERSKAP ROLF NOSSUM Audiens hos Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit 51 VINTERMØTE Referat fra Vintermøtet 4. februar 2016 54 FRIDA FORSGREN Adriaen Pietersz van de Vennes Peter fra Amiens på Gimle Gård 56 PÅL REPSTAD Agderforskere før UiA: Gabriel Øydne (1918–91) 62 TORE MIDTVEDT Tarmfloraens fysiologiske betydning 70 8 • agder vitenskapsakademi VÅRMØTET OG ÅRSMØTET Referat fra vårmøtet og årsmøtet 28. april 2016 82 AASULV LANDE Agderforskarar før UiA: Torleif Homme – kva betydde han for vitskapleg utvikling i Agder? 85 SVEN-ÅKE SELANDER Britt G. Hallqvists originalpsalmer i ett svenskt-norskt perspektiv 94 SOMMERMØTE Referat fra Sommermøte 25. august 2016 112 OTTO ANDERSEN Minnetale over professor Arne Dag Sti 113 MARIT AAMODT NIELSEN Agderforskere før UiA: Marius Nygaard (1838–1912) 118 GUNNAR SIVERTSEN Erfaringer med publiseringsindikatoren («Tellekantsystemet») 128 STEPHEN SEILER “Tellekantsystemet” 134 JOHN OLAV BJØRNESTAD Tellekantsystemet 136 FELLESMØTE I AVA OG NTVA Referat fra felles medlemsmøte i Agder Vitenskapsakademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi 29. september 2016 140 ERNST HÅKON JAHR Agderforskere før UiA: Jacob Aalls og biblioteket hans på Nes 141 årbok 2016 • 9 FELLESMØTE I AVA OG NTVA Referat fra felles medlemsmøte i Agder Vitenskapsakademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi 27. oktober 2016 152 GUSTAV SÆTRA Agderforskere før UiA: Peder Claussøn Friis, bruddet med Stavanger og universitetsdrømmen 1500–1800 154 TIMOTHY C. LOMMASSON Solenergiklyngen og SmartGrid 167 HØYTIDSMØTE OG ÅRSFEST Referat fra Høytidsmøte og Årsfest 28. oktober 2016 180 CHRISTA DÜRSCHEID Hilsningstale fra de nye medlemmene 183 MICHAEL SCHULTE Tefldo i túni – Chess and Hnefatafl in the North 187 OLE M. SEJERSTED Hilsen fra gjestende akademier: Akademiske verdier – Er de verdt å kjempe for? 214 STEPHEN SEILER Greetings on behalf of the University of Agder, and 3 challenges 218 YURIY ROGOVCHENKO Takketale for Sørlandets kompetansefonds forskningspris 221 JARLE JORTVEIT Takketale for Sørlandets kompetansefonds populærvitenskapelige pris 224 ROBIN ROLFHAMRE Takketale for Agder Vitenskapsakademis forskningspris til yngre forskere 227 LARS THOMAS DYRHAUG Takk-for-maten-tale 230 10 • agder vitenskapsakademi POZNAŃ CHAPTER JACEK FISIAK Poznań Chapter of Agder Academy, Report on activities in 2016 236 Poznań Chapter members in 2016 240 NOBELMØTE 29. november 2016 MARGRETHE WOLD Nobelprisen i fysikk 242 HANS HERLOF GRELLAND Nobelprisen i kjemi 247 FRODE GALLEFOSS Nobelprisen i medisin eller fysiologi 253 MICHAEL J. PRINCE Nobelprisen i litteratur 260 ARNE OLAV ØYHUS Nobels fredspris 266 SIGBJØRN SØDAL Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne 276 LEIV STORESLETTEN Abelprisen 280 CHARLES I. ARMSTRONG Holbergprisen 285 årbok 2016 • 11 ANDREAS FAYES RESTAURERTE GRAVSTED Restaurering 2016 og avduking 15. oktober av gravminnet til Andreas Faye på Sande kirkegård 292 FRANK REICHERT Tale ved avduking av Andreas Fayes renoverte gravminne 298 ERNST HÅKON JAHR Sokneprest til Sande og prost i Nordre Jarlsberg Andreas Faye – nasjons- og samfunnsbygger på 1800-tallet 301 ANNET AGDER VITENSKAPSAKADEMI Innspill til Kunnskapsdepartementet til arbeidet med humaniorameldinga 307 THOR EINAR HANISCH Kristiansand katedralskole – Et tidsbilde 314 BIDRAGSYTERE 320 12 • agder vitenskapsakademi FORORD Med dette legg vi fram årboka for Agder Vitskapsakademi for 2016. Dette er den 15. årboka frå Akademiet, og vi ser no fram mot eit jubileum 27. oktober 2017. Da har Akademiet vore verksam i 15 år som vitskapsakademi. Denne årboka dokumenterer alle viktige hendingar i Akademiets liv og verk- semd i året 2016. Ei særs viktig og gledeleg hending var det at på hausten fekk Styret brev frå Det kongelige slott om at HKH Kronprinsesse Mette-Marit hadde sagt ja til å vera kongeleg beskyttar for Akademiet. Preses, vise-preses og akade- misekretær var i desember i audiens på Slottet. Her i årboka kan ein lesa meir om denne audiensen. Som i fleire år no har også årboka for 2016 hatt ei redaksjonsgruppe – der preses, vise-preses og akademisekretær etter beste evne har fordelt redigeringsarbeidet mellom seg. Olav Breen har som tidlegare vore biletredaktør. Stor takk går til alle bidragsytarane. Det er ei liste bak i boka over alle saman. Akademiet har i alle år fått mange hyggelege ord om årbøkene. Det er vi både glade for og stolte over, men det hadde ikkje vore mogleg å gi ut slike årbøker kvart år om ikkje folk var viljuge til å skrive ned foredraga sine, sende bilete og illustrasjonar, og bidra på ulike måtar. Vi takkar også Portal forlag for godt samarbeid i år som tidlegare. Kristiansand, februar 2017 Ernst Håkon Jahr preses årbok 2016 • 13 Statutter STATUTTER Agder Vitenskapsakademi, stiftet 27.10.2002 1 Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet og forståelsen for vitenskapens betydning. Virksomheten har ikke erverv til formål. Virksomhetens formål søkes realisert ved bl.a. å arrangere møter, konferanser og foredrag, å arrangere pris- oppgaver og dele ut vitenskapelige priser, samt å bistå og formidle studieplasser ved samarbeidende læresteder i inn- og utland og legge til rette for utveksling av forskere. 2 Akademiet har maksimalt 205 tellende medlemmer: 1) fra Agder (100 plasser), 2) fra resten av landet (50 plasser) og 3) utenlandske (50 plasser), dessuten 4) æresmedlemmer (maksimalt 5). Betegnelsene gjelder bopel, ikke nasjonalitet eller statsborgerskap. Ved flytting kan derfor et medlem skifte gruppetilhørighet. Fra og med det år et medlem fyller 70 år, går det ut av den antallsbegrensede medlemsmasse, men beholder alle rettigheter som medlem. Det bør sikres en rimelig fordeling av medlemmer mellom de ulike fagom- rådene. Medlemmene har innsynsrett ved innvalg, en rett som effektueres ved oppmøte i sekretariatet. Innvalg av medlemmer skjer etter begrunnet forslag fra minst to av Akademiets medlemmer. Fristen for å sende inn forslag fastsettes av styret. Styret skal hvert år avgjøre hvor mange ledige plasser som kan fylles i hver 14 • agder vitenskapsakademi Statutter medlemskategori. Styret behandler og prioriterer mellom forslagene før de blir sendt til skriftlig avstemning blant medlemmene. Styrets prioritering skjer etter en vurdering av vedkommendes dokumenterte vitenskapelige kompetanse eller kunstneriske innsats. Innvalg skal bekreftes i medlemsmøte. Eventuelle nærmere bestemmelser om innvalg fastsettes av styret. Valg av æresmedlemmer foretas av Akademiets medlemmer fra Agder etter forslag fra styret. Den foreslåtte må ha ¾ av de avgitte stemmer for å bli valgt. Eventuelle nærmere bestemmelser om valg av æresmedlemmer fastsettes av styret. Styret kan bestemme å opprette avdelinger av Akademiet andre steder enn på Agder dersom det anses ønskelig for utvikling av eller støtte til Akademiets virksomhet. For å sikre nær forbindelse mellom Akademiet og Akademiets avde- ling(er), er preses, eller den preses utpeker, fullt medlem av avdelingen(e). Styret bevilger årlig støtte til avdelingen(e) på det første styremøtet hvert år. Styret kan også bevilge forsknings- og reisestipender. Slike bevilgninger avpasses etter aka- demiets generelle økonomi. Akademiet har også assosierte medlemmer. Som assosierte medlemmer av Akademiet kan innbys vitenskapelig interesserte personer og bedrifter og institusjo- ner som bidrar til å fremme Akademiets formål. Styret avgjør hvilke privatpersoner og bedrifter og institusjoner som skal innbys som assosierte medlemmer. Liste over assosierte medlemmer trykkes i Akademiets årbok. Akademiets høytidsdag er den fredag som er nærmest akademiets stiftelsesdag 27. oktober. På høytidsdagen arrangeres en sammenkomst for medlemmer og inviterte gjester, der • en fremstående forsker inviteres til å holde foredrag over et vitenskapelig tema, • nye medlemmer hilses velkommen i akademiet, • medlemmer som er avgått ved døden siste år minnes, og • vitenskapelige priser deles ut. 3 Akademiet ledes av årsmøtet, der alle medlemmene har adgang og stemmerett, og styret, som er valgt av årsmøtet. Akademiets daglige arbeid drives av et sekretariat med akademisekretæren som leder. Akademisekretæren velges av årsmøtet for ett år av gangen, og rapporterer til styret. årbok 2016 • 15 Statutter
Load more

Recommended publications
  • Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune
    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv i Audnedal kommune PLANBESKRIVELSE PlanID: 47 Dato: 29.04.2016 VNK ref. 3629 Utarbeidet for: AUDNEDAL KOMMUNE Utarbeidet av: VIANOVA KRISTIANSAND AS Områderegulering for Helle-Øydneskleiv, planbeskrivelse – av ViaNova Kristiansand AS Side 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................... 4 2 BAKGRUNN .......................................................................................................................................................... 5 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN ..................................................................................................................................... 5 2.2 FORSLAGSTILLER, PLANKONSULENT, EIERFORHOLD .................................................................................................... 5 2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN .................................................................................................................................. 5 2.4 UTBYGGINGSAVTALER ......................................................................................................................................... 5 2.5 UTREDNINGER .................................................................................................................................................. 5 2.6 VEDLEGG ........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kirken & Ekteskapet
    KIRKEN & EKTESKAPET Klar tale fra kirken om ekteskap og barn Før Stortinget vedtok den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i juni 2008, var nesten alle kirkelige og kristne høringsinstanser negative til lovforslaget. Av 59 høringsuttalelser fra kristne organer og enheter, var det ca 50 som avviste regjeringens kjønnsnøytrale omdefinering av ekteskapet. I Den norske kirkes organer var avvisningen av en kjønnsnøytral ekteskapslov massiv: • 9 av 11 biskoper • 83% av Kirkemøtet • Solid flertall i Kirkerådet • 16 av 20 medlemmer i Lærenemnda Til tross for den massive motstanden mot å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt, om ekteskap, foreldreskap, familie og barn. For at kirkens ledere og alle vi anbefaler nå flertallet av biskopene at kirken bør gjøre helomvending. andre ikke skal glemme det som ulike kirkelige organer har sagt de siste "Ekteskap" mellom to av samme kjønn er i pakt med Guds skapervilje, årene, gjengir vi nedenfor en del viktige uttalelser. Det er oppsiktsvekkende mener åtte av 12 biskoper. De anbefaler derfor å endre Bibelens teologi at åtte biskoper nå hevder at sannhetene nedenfor er gått ut på dato. BISPEMØTET, okt 2007 KIRKEMØTET, nov 2007 I 2007 stod 9 av 11 biskoper bak følgende formuleringer • «Kirkemøtet vil fastholde at ekteskapsbegrepet fortsatt skal forbeholdes i Bispemøtets høringsuttalelse til departementet: det offisielt inngåtte og forpliktende samlivet mellom mann og kvinne. Ekteskapet kjennetegnes ved at det gir rettslige rammer rundt samlivet • «I evangeliene henviser Jesus til skapelsen av mennesket når han omtaler mellom mann og kvinne, ivaretar barna og regulerer familielivet.» ekteskap og skilsmisse. [Matteus 19,4-6] Kristen tro forstår derfor ekteskapet • «Ekteskap er mer enn en kontrakt mellom mannen og kvinnen.
    [Show full text]
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • Nyheter Frodig Og Begeistret Kirkeleder
    Nyheter Frodig og begeistret kirkeleder (03.01.2012) Alle det er naturlig å sammenlikne ham med, har rundet denne bøyen for lengst. Når det gjelder alder, holder Andersen seg beskjedent i bakgrunnen. I de fleste andre seilaser kommer Kirkerådets tidligere leder friskt og frimodig ut i høy hastighet, og dermed også i front. Kirkemøtet valgte Nils-Tore Andersen til leder av Kirkerådet i 2006. I fire år var han Den norske kirkes fremste valgte leder, et verv han skjøttet med brennende engasjement og menneskelig klokskap. De som hevder at Den norske kirke dekker over uenigheter, har ikke vært til stede på møter i Kirkerådet eller på Kirkemøtet. Andersen er en dyktig strateg og en tillitvekkende brobygger som har bidratt til et forbedret klima av gjensidig respekt for ulikhet i kirken. Nils-Tore er glad i folk, og folk som blir kjent med ham, blir glade i ham. Han hviler i nåden og kan selv be om tilgivelse i full offentlighet. Nils-Tore Andersen er en svært kunnskapsrik lekmann, som har en velsignet evne til å snakke så folk forstår. Han uttrykker ofte at han er glad i kirken. Så enkelt og så godt kan det sies. Han sprer optimisme og glede - ofte iblandet stor grad av selvironi. Han ser de positive utviklingstrekkene mer enn de negative, og han er flink til å gi medarbeidere tilbakemeldinger. Det gir trygghet og frimodighet i arbeidet. Som kirkerådsleder investerte Nils-Tore Andersen svært mye tid, engasjement og innsats. Han var svært tilgjengelig, både for kirkens folk og for pressen. Vi mistenker at overgangen ble en smule brå da han ikke lenger var rådsleder.
    [Show full text]
  • Diocese in Europe Prayer Diary, July to December 2011
    DIOCESE IN EUROPE PRAYER DIARY, JULY TO DECEMBER 2011 This calendar has been compiled to help us to pray together for one another and for our common concerns. Each chaplaincy, with the communities it serves, is remembered in prayer once a year, according to the following pattern: Eastern Archdeaconry - January, February Archdeaconry of France - March, April Archdeaconry of Gibraltar - May, June Diocesan Staff - July Italy & Malta Archdeaconry - July Archdeaconry of North West Europe - August, September Archdeaconry of Germany and Northern Europe Nordic and Baltic Deanery - September, October Germany - November Swiss Archdeaconry - November, December Each Archdeaconry, with its Archdeacon, is remembered on a Sunday. On the other Sundays, we pray for subjects which affect all of us (e.g. reconciliation, on Remembrance Sunday), or which have local applications for most of us (e.g. the local cathedral or cathedrals). Some chaplains might like to include prayers for the other chaplaincies in their deanery. We also include the Anglican Cycle of Prayer (daily, www.aco.org), the World Council of Churches prayer cycle (weekly, www.oikoumene.org, prayer resources on site), the Porvoo Cycle (weekly, www.porvoochurches.org), and festivals and commemorations from the Common Worship Lectionary (www.churchofengland.org/prayer-worship/worship/texts.aspx). Sundays and Festivals, printed in bold type, have special readings in the Common Worship Lectionary. Lesser Festivals, printed in normal type, have collects in the Common Worship Lectionary. Commemorations, printed in italics, may have collects in Exciting Holiness, and additional, non- biblical, readings for all of these may be found in Celebrating the Saints (both SCM-Canterbury Press).
    [Show full text]
  • 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
    Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca.
    [Show full text]
  • Nyheter - Fremdeles Ingen Grunn Til Å Krenke
    Nyheter - Fremdeles ingen grunn til å krenke (06.01.2010) Oppegaard som er fungerende generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, understreker at Kokkvold nyter berettiget respekt for sin kamp for ytringsfriheten som en fundamental demokratisk verdi. Men samtidig er Kokkvold en ansvarlig forvalter av pressens ”Vær varsom”-plakat . - Alt som uttrykkes i mediene, skal vurderes i forhold til muligheten for at det kan innebære alvorlig krenkelse. Ved siden av et grunnleggende ja til ytringsfrihet, må vi ha et like grunnleggende ja til etisk vurdering av hva som gagner. Det kan være grunn til å drøfte plakatens betydning i forhold til mennesker av andre religioner og kulturer. I dag kommuniserer vi globalt, sier Oppegaard. Han karakteriserer økseangrepet på den danske tegneren Kurt Westergaard som avskyelig. - Vold er ikke berettiget svar på noen ytringer. Slike handlinger må alle ta avstand fra. Men vårt svar på slik vold kan ikke være, - som Kokkvold antydet på Dagsrevyen, - å trykke karikaturtegningene flere ganger. Kokkvold påstår at mediene er brakt til taushet med trusler. Men er det så enkelt? Bør det ikke gis rom for den muligheten at en del av dem som lar være å trykke karikaturene, velger det alternativet fordi de innser at de rører ved så sterke følelser hos verdens muslimer at karikaturene med fordel kan ligge i ro? Kanskje tenker de at det fins bedre midler til å fremme både ytringsfriheten og gjensidig kulturforståelse enn å videreføre karikaturene? spør Sven Oppegaard. Han minner om at reaksjonene på karikaturene ikke bare kom fra ekstreme islamister, men fra troende muslimer i store deler av den arabiske verden, også fra vanlige, ikke-ekstremistiske muslimer.
    [Show full text]
  • Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
    FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • KA Kat 1-313
    Hovedkatalog Sist oppdatert 23. januar 2020 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Hovedkatalog Oppdatert 23. januar 2020 Velkommen til ny katalog. Dette er en ajourført utgave av vår tidligere hovedkatalog, pluss en del nytt, tilsammen 4319 titler. Denne katalogen inneholder bare en liten del av samlingen vår. Flere titler finnes i Bokliste-katalogen. I tillegg har vi mye litteratur som ikke er lagt ut på internett enda. Så hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene, er det bare å ringe eller sende et brev eller en e-post. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Boken er en venn for livet, en uselvisk venn å leve sammen med og som ikke bråker. - Ignacy Krasicki Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR............................................................................................44 - NORSK KRIM OG SPENNING.....................................................................................................71
    [Show full text]