Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra brakkvanssonen ved månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store deler av elva er jevnt Vigmostad (data fra DNMI 2006). hellende med grus- og steinbunn, med unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det 450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevass- drag som renner inn i hovedløpet ved Tryland, har vært regulert 100 Gaupefoss, Audna siden 1922. /s 80 3 60 1.2 Kalkingsstrategi 40 Vannføring m Vannføring 20 Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde ut 0 på 1970-tallet grunnet forsuring. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- gjør reproduksjon av laks og andre Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) i Audna ved Gaupefoss i 2005 (data organismer. Et langsiktig mål er at fra NVE 2006). fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH 6,0 resten av året. Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg (Stedjan og Tryland) siden 1985, Ytre Øydnavatn ble kalket med 890 tonn kalksteinsmel i 1985, og siden 1994 har det hvert år blitt kalket i ulike innsjøer og bekker i vassdraget. 129 1.3 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk og bunndyr i Audna er gitt i figur 1.3. Figur 1.3. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for ungfiskunder- søkelser og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr. 130 2 Vannkjemi Audna, anadrom strekning Tryland (L5) Melhusfossen (L6) Øydnavatn (L3) Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau 7,0 6,8 Medarbeidere: Syverin Lierhagen 6,6 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 6,4 6,2 pH 6,0 2.1 Innledning 5,8 5,6 5,4 Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985. En jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i 1996 2005 (DN 1996). Figur 2.1. pH på lakseførende strekning i Audna i 2005. Vannkvalitets- målet for vassdraget er angitt med horisontal linje. Data fra L5 er fra I hovedvassdraget er det opprinnelig etablert seks stasjoner for vannkjemikontrollen, og data fra L3 er fra NINA, mens data fra L6 er fra vannkjemisk overvåking (L1-L6). Stasjonene L2 og L4 ble tatt ut begge analyselaboratoriene. (Vedlegg A.1). av programmet i 1995 og er siden kun periodevis blitt prøvetatt. Vannkjemien i 2005 er fulgt på fire (L1, L3, L5 og L6) av de seks opprinnelige hovedstasjonene samt sidevassdragene Våråna (sta- sjon L8A) og Trylandsvassdraget (stasjon L14). Alle overvåkings- Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) stasjonene for 2005 er avmerket på figur 1.3. 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 2.2 Resultater 4,5 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Vannkjemisk måloppnåelse Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 500 Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, her repre- 862 400 sentert ved stasjon L5 og L6, er i store deler av året tilfredsstillende 300 sammenlignet med de mål som er satt med hensyn på pH (figur 200 100 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på vinteren og våren, hvor 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 pH er marginal i forhold til vannkvalitetsmålet. pH-fall i januar Audna, hovedelva henger sannsynligvis sammen med de spesielle værforholdene i Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 300 begynnelsen av 2005, og som førte til sjøsaltepisoder og dårlig 250 200 vannkvalitet mange steder på Sør- og Vestlandet (Hindar & Enge 150 100 2006). Ved Tryland var 15 % av målingene 0,1 pH-enheter under 50 0 pH-målet, og ved Melhusfossen var tilsvarende 12 % av målingene 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 for lave. Resultatet er noe dårligere sammenlignet med fjoråret. Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 7,0 Utover sommeren og høsten lå de fleste målingene over pH-målet 6,5 pluss 0,3 pH-enheter. På stasjon L3, nedstrøms ytre Øydnavatn, lå 6,0 5,5 alle målingene i 2005 godt over vannkvalitetsmålet for vassdraget. 5,0 4,5 Periodevis lavere pH ved Melhusfossen (L6) enn ved Tryland (L5) 4,0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 kan skyldes tilførsler av surt vann fra ukalka sidebekker på strek- Audna, sure sidebekker ningen mellom Tryland og Melhusfossen. Målinger fra vannkjemi- Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 700 kontrollen viserer imidlertid ingen vannkjemiske forskjeller 600 889 500 mellom de to stasjonene i de fire siste årene. 400 300 200 100 0 Ukalkede deler av vassdraget 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L1/32) Audna, sure sidebekker På den øvre hovedstasjonen i Audna, oppstrøms kalkdoserer ved Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 400 Stedjan (L1), har årsgjennomsnittet for pH ligget omkring 5,0 fra 350 300 250 1985 til 1991 (figur 2.2). Senere har det skjedd en bedring i vann- 200 150 kvaliteten; fra 1996 fram til og med 2001 lå årsgjennomsnittet for 100 50 pH omkring 5,5, og har de siste årene økt ytterligere til omkring 0 5,7. pH-verdiene i 2005 varierte mellom 5,23 og 6,25 med et års- 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 gjennomsnitt på 5,62. En uvanlig høy pH-verdi i begynnelsen av Figur 2.2. pH, totalt aluminium (TR-Al/Tot-Al) og uorganisk monomert januar er tatt ut (pH=7,48). Lavere pH-verdier (5,0-5,5) er karak- aluminium (UM-Al) i perioden 1985-2005 på stasjon L1, L6, L8B/A og teristisk gjennom vinterhalvåret (figur 2.3). Konsentrasjonen av L14 i Audna. Pil angir tidspunkt for start av kalking. Stasjon L8B ble ulike aluminiumsfraksjoner har ikke blitt analysert de fire siste erstattet av L8A fra mai 1994. Det er ikke gjort målinger av aluminium årene, men totalt aluminium (Tot-Al) har tidligere stort sett ligget på L1 etter 2001. TR-Al er fra og med 2000 målt som totalt aluminium mellom 100 og 250 µg/l. Uorganisk monomert aluminium (Um-Al) (Tot-Al). har gradvis gått ned fra omkring 100 µg/l frem til og med 1994, og til 10 - 30 µg/l ved siste års måling (1998) (figur 2.2). 131 Våråna (st. L8) Trylandsvassdraget (st. L14) I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass- Vannkvaliteten i Trylandsvassdraget er svært sur. Årsgjennom- draget Våråna (L8A/B). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom- snittet for pH på denne stasjonen har ligget i nærheten av 4,5 fram gående lavere enn 5,0 fram til og med 1993 (figur 2.2). Etter det til 1994 og har deretter gradvis økt til omkring 5,0 og opp mot 5,5 har utviklingen i pH vært positiv, men med til dels store sving- (figur 2.2). I 2005 varierte pH mellom 4,92 og 5,45 med et års- ninger gjennom året. Årsgjennomsnittet for pH i 2005 var 5,42 og gjennomsnitt på 5,06 og var gjennomgående lavere enn de tre fore- varierte mellom 4,90 – 6,38 (figur 2.3), noe som er sammenlign- gående årene (figur 2.3, vedlegg A.1). Alkaliteten var 0 µekv/l i bart med målingene fra perioden 1995-2002 og 2004. Gjennom- alle prøver (vedlegg A.1). I de senere år har det blitt registrert en snitt for 2003 var det laveste som er registrert siden 1993.