Lindesnes Kommune Kommuneplanens Arealdel 2019
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
404064-Rosten Nr4 2020.Pdf
August 2020 // Nr. 4 // 76. årgang For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer.29,11 UTGITT AV INDREMISJONSFORBUNDET SØR – MED GUDS ORD TIL FOLKET » Kontakt » Leder KJENNER DU BUSKAPEN DIN? Med Guds Ord til folket I ordspråkene 27, 23 kan vi lese: på årsaken til at de er borte, men som leiter fordi de er savnet, og som Indremisjons forbundet Sør Du bør vite nøye hvordan sauene Postadresse: Pb. 166, 4524 Lindesnes leder dem til Jesus. Besøksadresse: Spangreidveien 366, dine ser ut. Ha omsorg for din 4520 Lindesnes buskap! Denne våren har vært spesiell med Tlf. 38 25 83 80 lengre perioder med fravær av møter. Jesus brukte ofte sauen som bilde på E-post: [email protected] Kanskje er det for en tid som denne, Giro nr.: 3138.25.32573 oss mennesker i møte med hyrden Vippsnr.: 110518 Jesus kaller oss til å være hyrder som Jesus. I Joh. 10 sier han blant annet: leiter. Leite etter de som ikke dukker Kretsstyre: Arild Fjeldskår, Jeg er den gode hyrde. Den gode opp når møtene settes i gang igjen. Marilyn Sørensen, Wenche Slimestad, hyrde setter sitt liv til for fårene. Øystein Persson, Arne Arnesen, Andre Som ikke bare opplever at vi sit- Heradstveit, Terje Kvinlog og Jonny Og i Lukas 15,4 møter vi hyrden som Stensland (vara) ter stille og savner dem, men der vi har 100 sauer og mister en av dem:… våger å gå – ta en telefon – invitere – Konfirmasjon: «vil han da ikke forlate de nittini i Ingunn Holm tlf. -
1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca. -
Monetary Pollicy Report 1 2010
Monetary Policy Report 1 10 March Reports from the Central Bank of Norway No. 1/2010 Monetary Policy Report 1/2010 Norges Bank Oslo 2010 Address: Bankplassen 2 Postal address: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, Norway Phone: +47 22 31 60 00 Fax: +47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no Governor: Svein Gjedrem Deputy Governor: Jan F. Qvigstad Editor: Svein Gjedrem Cover and design: Burson-Marsteller Printing: 07 Lobo Media AS The text is set in 10½ point. Times New Roman / 9½ point Univers ISSN 1504-8470 (print) ISSN 1504-8497 (online) Monetary Policy Report The Report is published three times a year, in March, June and October/November. The Report assesses the inte- rest rate outlook and includes projections for developments in the Norwegian economy and analyses of selected themes. At its meeting on 3 December, the Executive Board discussed relevant themes for the Report. At the Executive Board meeting on 11 March, the economic outlook was discussed. On the basis of this discussion and a recom- mendation from Norges Bank’s management, the Executive Board adopted a monetary policy strategy for the pe- riod to the publication of the next Report on 23 June 2010 at the meeting held on 24 March. The Executive Board’s summary of the economic outlook and the monetary policy strategy is presented in Section 1. In the period to the next Report, the Executive Board’s monetary policy meetings will be held on 5 May and 23 June. 4 Table of contents Editorial 7 1. -
Vedtekter for SFO I Lindesnes Kommune Gjeldende Fra 01.08.2020
Lokal forskrift Vedtekter for SFO i Lindesnes kommune Gjeldende fra 01.08.2020 Vedtektene er hjemlet i § 13-7 i opplæringsloven, og ble fastsatt av formannskapet 26.03.20 § 1 Eierforhold. Lindesnes kommune driver skolefritidsordning i tilknytning til alle kommunens barneskoler: Nyplass, Spangereid, Furulunden, Ime, Frøysland, Holum, Øyslebø, Laudal og Bjelland. I tillegg drifter kommunen skolefritidsordning via barnehagen på Vigmostad for elever ved friskolen på Vigmostad. Skolefritidsordningen drives etter gjeldende lovverk og retningslinjer vedtatt av kommunestyret i Lindesnes. § 2 Målsetning Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for at barna får innflytelse over egen hverdag. Det skal legges til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. § 3 Styring og ledelse - SFO er administrativt underlagt skolen. På Vigmostad er SFO i barnehagen administrativt underlagt Nyplass skole. - Rektor har overordnet pedagogisk og administrativt ansvar. - SFO skal ha en egen daglig leder med pedagogisk utdanning. SFO-leder er delegert pedagogisk-, personal- og økonomisk ansvar for den daglige driften. - Det velges foreldrekontakt for SFO. - Daglig leder og foreldrerepresentant har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg når saker angående SFO behandles. § 4 Opptak. - Lindesnes kommune, ved den enkelte SFO, er opptaksmyndighet. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass i SFO er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak som gjelder SFO er kommunens klagenemd klageinstans. - SFO ved den enkelte barneskole gir tilbud til barn fra 1-4.trinn. - Kommunens SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 5.-7.trinn er lokalisert på Furulunden skole. For elever der foreldre har valgt bort tilbudt skoleplass på Furulunden Pluss, til fordel for nærskolen, åpnes det for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om SFO-tilbud ved Furulunden skole. -
Rapport Innbyggerundersøkelse Om Fremtidig Kommunestruktur
Rapport Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur Lindesnes kommune Mai 2015 www.momentanalyse.no Innledning Hensikten med undersøkelsen er å avdekke innbyggernes syn på fremtidig kommunestruktur. Spørrerammen som danner grunnlag for undersøkelsen er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunereformutvalget og rådmann i Lindesnes kommune og Moment Analyse. Undersøkelsen er gjennomført telefonisk mot et tilfeldig utvalg av innbyggerne 18 år og eldre i Lindesnes kommune. Intervjuene er gjennomført 26. og 27. mai. 18 år + 501 innbyggere er intervjuet. Dataene er vektet for kjønn og alder. Statistiske feilmarginer for undersøkelsen på totalnivå er omkring pluss/minus 1,9 – 4,5 %, noe høyere for undergruppene i undersøkelsen. Kristiansand 29.05.2015 Moment Analyse AS 501 respondenter Christian Dversnes Daglig leder s. 02 Hovedfunn Klart flertall for kommunesammenslåing 62% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre er for en • kommunesammenslåing. 22% er mot(0-alternativet) en sammenslåing. 16% har ingen bestemt mening om de er for eller mot en kommunesammenslåing. Både Lyngdal 4 og Nye Lindesnes har stor oppslutning, men Lyngdal 4 er det mest foretrukne alternativet 55% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre foretrekker Lyngdal 4 som • fremtidig kommunestruktur. 37% av innbyggerne foretrekker Nye Lindesnes. 9% har ingen bestemt mening om de foretrekker Lyngdal 4 eller Nye Lindesnes. s. 03 Er du for eller mot en kommunesammenslåing av Lindesnes kommune med en eller flere kommuner? 80 • Flertallet, 62%, er for kommunesammenslåing. 22% av innbyggerne er mot. 70 • 62 De resterende (16%) har ingen bestemt mening. 60 • • Andelen menn som er for er 8 prosentpoeng høyere enn kvinner. 50 40 30 12% 22 20% 20 16 22% 66% 58% 22% 10 0 For Mot Vet ikke Mann Kvinne s. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen -
Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018. -
Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet
Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 101 Etternamnsregister ...................... 127 Fødestadregister .......................... 153 Bustadregister ............................. 177 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f"). -
Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context. -
The Impact of Targets and Incentive Systems in a Beyond Budgeting Setting
The impact of targets and incentive systems in a Beyond Budgeting setting A case study of how target-setting and incentive systems are applied in a firm employing Beyond Budgeting principles . JOHAN STEN GUSTAVSEN KRISTIAN FREDRIK HORNNES SUPERVISOR Rafael Heinzelmann University of Agder, 2019 Faculty of Business and Law Department of Economics and Finance Preface This thesis is the result of the 5-year master course in Economics and Business Administration program at the School of Business and Law, University of Agder. The topic is anchored in the specialization of Management Accounting. The background of this study was our interest in the Beyond Budgeting system as a response to new market dynamics and the need for agility. The system challenges established management control systems by focusing on future trends and decentralization. It manages this by abandoning the budget and giving knowledgeable employees decision making power through autonomy and decentralization. However, we wanted to study how concrete control systems were applied to ensure strategic direction and motivation among employees. This led us to research the management controls systems of targets, performance measurement and reward systems. The thesis is based on personal interviews with the employees of the case firm. This gave us insight into both their systems and the opinions of the employees the systems affect. We therefore want to direct our sincere thanks to all managers and employees who participated in the study. Their input and honesty were essential for our understanding and the analytical depth. We also want to include a special thanks to the firm´s CEO, who gave us valuable insight and feedback before, during and after the interview process. -
Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................