DOCSLIB.ORG

The Impact of Targets and Incentive Systems in a Beyond Budgeting Setting

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Impact of Targets and Incentive Systems in a Beyond Budgeting Setting The impact of targets and incentive systems in a Beyond Budgeting setting A case study of how target-setting and incentive systems are applied in a firm employing Beyond Budgeting principles . JOHAN STEN GUSTAVSEN KRISTIAN FREDRIK HORNNES SUPERVISOR Rafael Heinzelmann University of Agder, 2019 Faculty of Business and Law Department of Economics and Finance Preface This thesis is the result of the 5-year master course in Economics and Business Administration program at the School of Business and Law, University of Agder. The topic is anchored in the specialization of Management Accounting. The background of this study was our interest in the Beyond Budgeting system as a response to new market dynamics and the need for agility. The system challenges established management control systems by focusing on future trends and decentralization. It manages this by abandoning the budget and giving knowledgeable employees decision making power through autonomy and decentralization. However, we wanted to study how concrete control systems were applied to ensure strategic direction and motivation among employees. This led us to research the management controls systems of targets, performance measurement and reward systems. The thesis is based on personal interviews with the employees of the case firm. This gave us insight into both their systems and the opinions of the employees the systems affect. We therefore want to direct our sincere thanks to all managers and employees who participated in the study. Their input and honesty were essential for our understanding and the analytical depth. We also want to include a special thanks to the firm´s CEO, who gave us valuable insight and feedback before, during and after the interview process. In addition, we want to sincerely thank our supervisor, Rafael Heinzelmann, who gave us essential feedback and suggestions throughout the process. His quick responses and assistance were remarkable. Kristiansand, June 3rd, 2019 Johan Sten Gustavsen, Kristian Fredrik Hornnes 2 Abstract The goal of this empirical study is to understand how performance management systems are applied in a firm which has implemented Beyond Budgeting. The thesis focuses on the management control systems of result controls, which includes the process of setting targets, measuring performance and issuing rewards. Collectively these systems are designed to guide and motivate employees, by aligning the goals of both principals and agents. To understand how these systems function in a Beyond Budgeting setting the analysis addresses the problem statement: What is the impact of targets and incentive systems in a Beyond Budgeting setting? The method used is an inductive qualitative case study, were interviews are conducted to gain credible and authentic data on how these systems are applied in the case firm. By applying a theoretical framework, we find the effects of both targets and incentive systems within the firm. The targets that are applied in the firm are specific and effectively communicate strategic direction and goals. However, their impact is limited by certain factors. The targets are not adjusted with the rolling forecasts, and while strategic targets are communicated throughout the organization there is little use of official personal targets. The firm have specific strategies under development to counter these elements. The newer implementation partly follows the Beyond Budgeting system, however the focus seems to be on designing an impactful solution regardless of framework. Consequently, there is less focus on relative targets, but they will be designed as directional and ambitious. Regarding incentive systems, the research identifies that the key factor is designing the systems to fit any given setting. Critical factors were observed to be a clear connection with effort exerted, impact size and timing. However, these factors vary across almost every position in the firm. Hence, simply implementing systems to match the Beyond Budgeting theory did not seem to yield optimal results. The result is that the motivational and guiding impact of these systems are dependent on matching the setting their applied to, more so than a specific system. 3 Table of contents Preface........................................................................................................................................ 2 Abstract ...................................................................................................................................... 3 Table of tables ............................................................................................................................ 6 Table of figures .......................................................................................................................... 6 Chapter 1: Introduction .............................................................................................................. 7 1.1 Report Background. .................................................................................................... 7 1.2 Problem statement ....................................................................................................... 9 1.3 Relevance .................................................................................................................... 9 1.4 Empirical basis .......................................................................................................... 10 1.5 Scope and structure ................................................................................................... 11 Chapter 2: Theoretical framework ........................................................................................... 13 2.1 Developments of Beyond Budgeting as an alternative control system .......................... 14 2.1.1 Management control systems and the budget .......................................................... 15 2.1.2 Critique of the budget .............................................................................................. 15 2.1.3 The Beyond Budgeting system ................................................................................ 16 2.2 The target-setting process............................................................................................... 22 2.2.1 Target criteria .......................................................................................................... 23 2.2.2 Disadvantages of targets .......................................................................................... 27 2.3 Performance Measurement ............................................................................................. 27 2.4 Incentive systems ........................................................................................................... 29 2.4.1 Background and concept of incentive systems ........................................................ 29 2.4.3 Incentive system design ........................................................................................... 33 2.5 Theoretical framework for analysis................................................................................ 38 Chapter 3: Methodology .......................................................................................................... 41 3.1 Field of study .................................................................................................................. 44 3.2 Research design .............................................................................................................. 45 3.3 Data collection................................................................................................................ 47 3.3.1 The Interview guide ................................................................................................. 49 4 Chapter 4: Empirical analysis .................................................................................................. 50 4.1 Historical background and business model. ................................................................... 50 4.1.1Restructuring process ................................................................................................... 51 4.2 Beyond Budgeting implementation ................................................................................ 54 4.3 The target setting process ............................................................................................... 56 4.4 Performance measurement ............................................................................................. 59 4.5 Incentive systems of the firm ......................................................................................... 60 Chapter 5: Analysis .................................................................................................................. 63 5.1 Targets ............................................................................................................................ 63 5.1.1 Specific targets ........................................................................................................ 64 5.1.2 Challenging targets .................................................................................................. 69 5.1.3 Acceptance of targets ............................................................................................... 70 5.1.4 The use of targets to evaluate performance ............................................................. 73 5.1.5 Feedback to targets .................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • 404064-Rosten Nr4 2020.Pdf
    August 2020 // Nr. 4 // 76. årgang For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer.29,11 UTGITT AV INDREMISJONSFORBUNDET SØR – MED GUDS ORD TIL FOLKET » Kontakt » Leder KJENNER DU BUSKAPEN DIN? Med Guds Ord til folket I ordspråkene 27, 23 kan vi lese: på årsaken til at de er borte, men som leiter fordi de er savnet, og som Indremisjons forbundet Sør Du bør vite nøye hvordan sauene Postadresse: Pb. 166, 4524 Lindesnes leder dem til Jesus. Besøksadresse: Spangreidveien 366, dine ser ut. Ha omsorg for din 4520 Lindesnes buskap! Denne våren har vært spesiell med Tlf. 38 25 83 80 lengre perioder med fravær av møter. Jesus brukte ofte sauen som bilde på E-post: [email protected] Kanskje er det for en tid som denne, Giro nr.: 3138.25.32573 oss mennesker i møte med hyrden Vippsnr.: 110518 Jesus kaller oss til å være hyrder som Jesus. I Joh. 10 sier han blant annet: leiter. Leite etter de som ikke dukker Kretsstyre: Arild Fjeldskår, Jeg er den gode hyrde. Den gode opp når møtene settes i gang igjen. Marilyn Sørensen, Wenche Slimestad, hyrde setter sitt liv til for fårene. Øystein Persson, Arne Arnesen, Andre Som ikke bare opplever at vi sit- Heradstveit, Terje Kvinlog og Jonny Og i Lukas 15,4 møter vi hyrden som Stensland (vara) ter stille og savner dem, men der vi har 100 sauer og mister en av dem:… våger å gå – ta en telefon – invitere – Konfirmasjon: «vil han da ikke forlate de nittini i Ingunn Holm tlf.
    [Show full text]
  • Monetary Pollicy Report 1 2010
    Monetary Policy Report 1 10 March Reports from the Central Bank of Norway No. 1/2010 Monetary Policy Report 1/2010 Norges Bank Oslo 2010 Address: Bankplassen 2 Postal address: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, Norway Phone: +47 22 31 60 00 Fax: +47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no Governor: Svein Gjedrem Deputy Governor: Jan F. Qvigstad Editor: Svein Gjedrem Cover and design: Burson-Marsteller Printing: 07 Lobo Media AS The text is set in 10½ point. Times New Roman / 9½ point Univers ISSN 1504-8470 (print) ISSN 1504-8497 (online) Monetary Policy Report The Report is published three times a year, in March, June and October/November. The Report assesses the inte- rest rate outlook and includes projections for developments in the Norwegian economy and analyses of selected themes. At its meeting on 3 December, the Executive Board discussed relevant themes for the Report. At the Executive Board meeting on 11 March, the economic outlook was discussed. On the basis of this discussion and a recom- mendation from Norges Bank’s management, the Executive Board adopted a monetary policy strategy for the pe- riod to the publication of the next Report on 23 June 2010 at the meeting held on 24 March. The Executive Board’s summary of the economic outlook and the monetary policy strategy is presented in Section 1. In the period to the next Report, the Executive Board’s monetary policy meetings will be held on 5 May and 23 June. 4 Table of contents Editorial 7 1.
    [Show full text]
  • Vedtekter for SFO I Lindesnes Kommune Gjeldende Fra 01.08.2020
    Lokal forskrift Vedtekter for SFO i Lindesnes kommune Gjeldende fra 01.08.2020 Vedtektene er hjemlet i § 13-7 i opplæringsloven, og ble fastsatt av formannskapet 26.03.20 § 1 Eierforhold. Lindesnes kommune driver skolefritidsordning i tilknytning til alle kommunens barneskoler: Nyplass, Spangereid, Furulunden, Ime, Frøysland, Holum, Øyslebø, Laudal og Bjelland. I tillegg drifter kommunen skolefritidsordning via barnehagen på Vigmostad for elever ved friskolen på Vigmostad. Skolefritidsordningen drives etter gjeldende lovverk og retningslinjer vedtatt av kommunestyret i Lindesnes. § 2 Målsetning Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for at barna får innflytelse over egen hverdag. Det skal legges til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. § 3 Styring og ledelse - SFO er administrativt underlagt skolen. På Vigmostad er SFO i barnehagen administrativt underlagt Nyplass skole. - Rektor har overordnet pedagogisk og administrativt ansvar. - SFO skal ha en egen daglig leder med pedagogisk utdanning. SFO-leder er delegert pedagogisk-, personal- og økonomisk ansvar for den daglige driften. - Det velges foreldrekontakt for SFO. - Daglig leder og foreldrerepresentant har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg når saker angående SFO behandles. § 4 Opptak. - Lindesnes kommune, ved den enkelte SFO, er opptaksmyndighet. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass i SFO er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak som gjelder SFO er kommunens klagenemd klageinstans. - SFO ved den enkelte barneskole gir tilbud til barn fra 1-4.trinn. - Kommunens SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 5.-7.trinn er lokalisert på Furulunden skole. For elever der foreldre har valgt bort tilbudt skoleplass på Furulunden Pluss, til fordel for nærskolen, åpnes det for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om SFO-tilbud ved Furulunden skole.
    [Show full text]
  • Rapport Innbyggerundersøkelse Om Fremtidig Kommunestruktur
    Rapport Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur Lindesnes kommune Mai 2015 www.momentanalyse.no Innledning Hensikten med undersøkelsen er å avdekke innbyggernes syn på fremtidig kommunestruktur. Spørrerammen som danner grunnlag for undersøkelsen er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunereformutvalget og rådmann i Lindesnes kommune og Moment Analyse. Undersøkelsen er gjennomført telefonisk mot et tilfeldig utvalg av innbyggerne 18 år og eldre i Lindesnes kommune. Intervjuene er gjennomført 26. og 27. mai. 18 år + 501 innbyggere er intervjuet. Dataene er vektet for kjønn og alder. Statistiske feilmarginer for undersøkelsen på totalnivå er omkring pluss/minus 1,9 – 4,5 %, noe høyere for undergruppene i undersøkelsen. Kristiansand 29.05.2015 Moment Analyse AS 501 respondenter Christian Dversnes Daglig leder s. 02 Hovedfunn Klart flertall for kommunesammenslåing 62% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre er for en • kommunesammenslåing. 22% er mot(0-alternativet) en sammenslåing. 16% har ingen bestemt mening om de er for eller mot en kommunesammenslåing. Både Lyngdal 4 og Nye Lindesnes har stor oppslutning, men Lyngdal 4 er det mest foretrukne alternativet 55% av innbyggerne i kommunen som er 18 år eller eldre foretrekker Lyngdal 4 som • fremtidig kommunestruktur. 37% av innbyggerne foretrekker Nye Lindesnes. 9% har ingen bestemt mening om de foretrekker Lyngdal 4 eller Nye Lindesnes. s. 03 Er du for eller mot en kommunesammenslåing av Lindesnes kommune med en eller flere kommuner? 80 • Flertallet, 62%, er for kommunesammenslåing. 22% av innbyggerne er mot. 70 • 62 De resterende (16%) har ingen bestemt mening. 60 • • Andelen menn som er for er 8 prosentpoeng høyere enn kvinner. 50 40 30 12% 22 20% 20 16 22% 66% 58% 22% 10 0 For Mot Vet ikke Mann Kvinne s.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0922 Hisø Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 101 Etternamnsregister ...................... 127 Fødestadregister .......................... 153 Bustadregister ............................. 177 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Lindesnes Kommune Kommuneplanens Arealdel 2019
    Lindesnes kommune. Kommuneplanens arealdel 2019-2030 Lindesnes kommune Kommuneplanens arealdel 2019-2030 Vedtatt i Lindesnes kommunestyre 5. september 2019 1 Lindesnes kommune. Kommuneplanens arealdel 2019-2030 1 Planbeskrivelse ..................................................................................................................................... 3 1.1 Innledning ...................................................................................................................................... 3 1.2 Viktige arealutfordringer ............................................................................................................... 3 1.3 Prinsipper for langsiktig arealbruk ................................................................................................ 5 1.4 Planens virkninger for miljø og samfunn ....................................................................................... 6 2 Bestemmelser KAPITTEL 1: RETTSVIRKNING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL ........................... 11 KAPITTEL 2: GENERELLE BESTEMMELSER (pbl. § 11-9) ..................................................................... 11 KAPITTEL 3: BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL (pbl. § 11-10) ....................................................... 17 KAPITTEL 4: BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER (pbl. § 11-8)........................................................ 21 KAPITTEL 5: RETNINGSLINJER TIL HENSYNSSONER (pbl. § 11-8 c) .................................................... 23 3 Retningslinjer for bebyggelse med mer ............................................................................................
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Marnardal, Mandal Og Lindesnes
    NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte 04.11.2015. Bakgrunn Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune – Planprogram for kommunedelplan 2015-2027 for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette. 2 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kom- munene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand) Bakgrunn Innledning Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal Den nye kommunen vil ha ca 23 000 innbyggere, danner en ny kommune så snart nødvendige for- og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme beredelser er gjort, og senest fra 01.01.2020. politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetanse- Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal miljøer. Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte inn- vurderinger at kommunene har et solid økonomisk byggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye fundament. kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges Kommunene har flere sentra med god utvikling på.
    [Show full text]
  • Norges Banks Regionale Nettverk. Kontaktbedrifter Runde 4-2013
    Regionalt nettverk – Bedrifter og virksomheter som er blitt kontaktet i arbeidet med runde 2013-4 Aak AS CargoNet AS ABB AS CC Mart'n Gjøvik drift AS ABCenter eiendom AS Celsa Steel Service AS Acando AS Chiron AS Adecco Norge AS, Tromsø Clas Ohlson AS Adecco Norge AS, Trondheim Clas Ohlson AS avd. Jekta Storsenter Aditro HRM Clas Ohlson AS, region Midt Adresseavisen AS Clas Ohlson AS, region Sør Advokatfirmaet Schjødt AS Consto AS Aibel AS Coop NKL SA Aker Egersund AS Coop Nordland SA Aker Pusnes AS Coop Steinkjer SA Aktiv365 Coop Økonom SA Alcoa Norway ANS Covent AS Alcoa Norway ANS, Lista Cowi AS, Trondheim Alleen auto AS Cramo AS A-møbler AS Deepwell AS Anleggsgartnerfirma Strandman AS Din tur AS Apply Sørco AS DNB næringsmegling AS, Oslo Apropos internett AS Dokka Fasteners AS APS Norway AS Dokken og Moen murmesterforretning AS Arendal bryggeri AS Dromedar kaffebar AS Arendal kommune EFD Induction AS Arendal kulturhus AS Eiendomsmegler 1 AS, Kristiansand Arntzen de Besche advokatfirma AS Eiendomsmegler 1 Hedmark eiendom AS Avinor AS Eiendomsmegler 1 Nord Norge AS Avinor AS, Trondheim lufthavn Eigersund kommune Axtech AS Elkem AS avd. Salten Verk Beitostølen Resort AS Elkem Thamshavn AS Bekk Consulting AS Elkjøp Giganten Forus Bergans fritid AS Elkjøp Finnsnes AS Bergen kino AS Elkjøp Norge AS Bergens Tidende AS Elko AS Berg-Hansen reisebureau Vestfold AS Emma & Lars AS Bertel O. Steen Rogaland AS Enoro AS Bertelsen & Garpestad AS Entreprenør M. Kristiseter AS Betong Øst AS Ernst & Young AS, Stavanger Biltema Sørlandsparken Euro sko
    [Show full text]