DOCSLIB.ORG

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
LINDESNES KOMMUNE Rådmannen LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2009/946 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 4889/2011 Ove Torland UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommuneplanutvalg 16.06.2011 4/11 Kommunestyret 16.06.2011 35/11 Egengodkjenning av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 Vedlegg: 1 Neset, Merknad/innspill kommuneplanens arealdel 2011-2022 2 Simonsen, Merknader til "Utkast til rev. arealdel til kommuneplan for 2011 - 2022", Livold næringsområde 3 Merknad - revidert utkast komm. arealdel - kommunelplan - eier av hytte i Åvik - gnr. bnr. 132/34 - Lisbeth Gundersen Venås 4 Opplysningsvesenets fond, Revisjon av kommuneplanens arealdel, Lindesnes kommune. Innspill til høringsdokument 5 Gulli og Daasvand, Kommentar til Kommunplan 2011-2022 6 Agder energi, innspill til høring av kommuneplanens arealdel 7 Kystverket, vedr. høring, revidert utkast til kommuneplanens arealdel 2011-2022 8 Direktoratet for mineralforvaltning, vedr. kommuneplanens arealdel 9 Forsvarsbygg, ingen merknader til kommuneplanen 10 Vegvesenet, utkast til revisjon av kommuneplanens arealdel 2011-2022 11 NVE, innspill til kommuneplanens arealdel 2011-2022 12 Fiskeridirektoratet, innsigelse til kommuneplan 2011 - 2022 13 Fylkesmannen, Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 14 Fylkeskommunen, Saksprotokoll Bakgrunn: Kommuneplanutvalget gjorde den 07.03.11 (sak 2/11) vedtak om utlegging av utkast til revidert arealdel til kommuneplanen ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Siste frist for kommentarer/merknader ble satt til 29.04.11. Tidligere har Lindesnes kommunestyre vedtatt et planprogram som skulle legges til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022(k-sak 7/10). Planprogrammet er etter utvalgets vurdering fulgt opp og er den viktigste premissleverandør for vedlagte planutkast. I tillegg har det vært avholdt folkemøter i Spangereid, på Vigeland og i Vigmostad. Alle husstander i kommunen er dessuten tilskrevet og invitert til å bidra i planarbeidet. Vurdering: Innen høringsfristens utløp har vi mottatt følgende innspill/merknader: Fra private: 1. Line og Vidar Neset Neset har kjøpt eiendommen gnr. 166, bnr. 2 på Lindesnes. De ønsker å utvikle eiendommen med nytt hovedhus, hyttefelt, etablere et inspirasjons- og aktivitets- senter, bygge og naust. Saksbehandler: Forslaget om hyttefelt er ikke i samsvar med godkjent planprogram som sier at det ikke skal etableres nye hyttefelt syd for E39. Øvrige forslag bør vurderes som enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Innspillet kan ikke imøtekommes. 2. Kari og Kasper Simonsen Simonsen eier areal bak Livold mellom dagens E39 og planlagt ny E39. Simonsen er mot å anvende arealet til næringsformål og mener det er bedre egnet til bolig. Saksbehandler: Lindesnes kommune har et stort behov både for næringsareal generelt og et utviklingsområde for Vigeland spesielt. Det forefinnes svært få alternativer. Etter saksbehandlers vurdering bør området (nr. 24 på plankartet) beholdes for næringsformål. 3. Lisbeth Gundersen Venås Venås har hytte i Åvik og mener å se av plankartet at hytten nå har kommet inn i et felt merket for framtidig boligbygging. Saksbehandler: Det har ikke funnet sted noen endring av formålsgrenser i Åvik ved denne revisjon av planen. 4. Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets fond (OVF-prestegårdsskogen) Asplan Viak uttrykker bekymring for at kommunen har lagt inn hensynssoner for friluftsliv med retningslinje; ”Innenfor ovennevnte soner skal det ikke gjøres inngrep som forringer kvalitetene knyttet til det formål sonene er opprettet for å ivareta”. De bemerker også at grensene for Eventyrskogen naturreservat (N 11) ikke synes å stemme helt med de offisielle grensene. Saksbehandler: Saksbehandler vil bemerke at det generelt ikke er noe motsetningsforhold mellom det at et området har hensynssoneskravur friluftsliv og et aktivt skogbruk. Når det gjelder grensene for naturreservatet så er det riktig påpekt at det er en grensefeil. Dette vil bli rettet opp i ferdig plan. 5. Anne Gulli og Lillian Daasvand Gulli og Daasvand er misfornøyd med at kommuneplanutvalget ikke har i møte- kommet deres forslag om nytt hyttefelt i Remesvika, og argumenterer for å få dette inn i planen. Saksbehandler: Forslaget var ikke i samsvar med planprogram, og ligger i tillegg for en stor del i 100 ms´ beltet mot sjøen og i konflikt med biologisk viktige registreringer (A+B- områder). Forslaget kan ikke imøtekommes. 6. Agder Energi produksjon Agder Energi bemerker at deres anlegg og tilhørende regulerte vassdrag ikke er vist særskilt på plankartet. AE ønsker vannkraftinstallasjoner markert som for eksempel byggeområde og magasiner med skravur. Saksbehandler: Lindesnes kommune tar ønskene fra AE til orientering, og vil i forbindelse med neste revisjon av kommuneplanens arealdel forsøke å etterkomme disse. Fra offentlige instanser: 7. Kystverket Kystverket kommenterer at havneområdet i Ramslandsvågen (foreslått småbåthavn R 2) enda er kategorisert som statlig fiskerihavn, og at tiltak krever tillatelse fra Kystverket. De viser videre til kommunestyrevedtak av 3. juli 1997 om kommunal overtakelse av havna. Saksbehandler: Lindesnes kommune tar Kystverkets kommentarer til etterretning. 8. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet har ingen kommentarer til planen. 9. Forsvarsbygg Forsvarsbygg har ingen merknader til planen. 10. Statens Vegvesen region sør Fra vegvesenets side så kommenteres i første rekke forslag om nytt hyttefelt (R 34) nord for Einarsmoen. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker (kryssing over veien mot elva av fotgjengere) blir dette feltet sterkt frarådd. De ønsker i tilfelle planfri kryssing. Likeledes blir planlagt boligfelt (R 32 – har tidligere vært forsøkt regulert) nord for Melhus sterkt frarådd. I tilfelle det likevel godkjennes vil det være en forutsetning med rekkefølgekrav om g-/s vei ned til Melhusmoen. I tillegg er det en del kommentarer knyttet til framstilling av planen. Saksbehandler: Realiteten er nok at dersom kommunen stiller krav om planfri kryssing av Fv 460 i tilknytning til hyttefeltet R 34, så blir prosjektet for dyrt å gjennomføre. Saksbehandler er av den oppfatning at trafikk på veien og antall hytter ikke er større enn at prosjektet bør kunne realiseres uten planfri kryssing. For planlagt boligfelt (R 32) nord for Melhusmoen bør rekkefølgekrav om g-/s vei til Melhusmoen settes i planen, jf. også innsigelse fra VAF knyttet til samme felt. Øvrige kommentarer tas til orientering og imøtekommes så langt det synes rett og formålstjenlig. 11. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE kommenterer det som har med samfunnssikkerhet å gjøre, og da særlig potensiell flomfare. De mener mulig flomfare som er avdekket i konsekvens- vurderingen (R 26b – mellom Audna og kommunal vei nord for Farmoen) bør innarbeides i planen på en juridisk bindene måte. Ellers ønsker NVE at kommunen legger inn flomgrense for 200-års flom på plankartet, og at vi mer generelt merker av potensielle fareområder (skred, ras, utglidninger). Saksbehandler: Med hensyn til område 26b så har både Fylkesmannen og Fylkeskommunen reist innsigelse til dette feltet og saksbehandler foreslår derfor at det utgår. Kartlegging av grense for 200-års flom er i bestilling hos NVE og vil bli lagt inn på plankartet når den foreligger. Det er ikke krav om synliggjøring av fareområder på plankartet for områder som ikke er planlagt for utbygging. Saksbehandler er ikke kjent med at det foreligger registreringer av potensielle farer knyttet til planlagte byggeområder i noen del av kommuneplanen. 12. Fiskeridirektoratet region sør Fiskeridirektoratet framholder at særskilte fiskeriinteresser som trålfelt og kaste- og låssettingsplasser bør vises på temakart og ikke direkte på kommuneplankartet. Videre at registrerte biologiske verdier i sjø burde vises på plankartet. Det reises innsigelse til planlagt småbåthavn i Lonestrand (R 14) da det er registrert en ålegresseng av regional verdi innerst i Lonebukta som kommer i konflikt. Saksbehandler: Fiskeridirektoratet har endret syn på hvordan særskilte fiskeriinteresser skal framstilles. I tidligere plan ble det truet med innsigelse dersom disse interessene ikke ble vist på plankartet. Saksbehandler har selvfølgelig likevel ikke vesentlige merknader til at disse tas bort og heller vises på et temakart. Med hensyn til innsigelsen så anbefaler saksbehandler at denne løses ved å ta ut R 14 av planen da området i all hovedsak er utbygd. Utbyggingspotensialet som småbåthavn ligger utenfor i godkjent reguleringsplan for nytt renseanlegg. Øvrige kommentarer tas til orientering og imøtekommes så langt det synes rett og formålstjenlig. 13. Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen sender samlet uttalelse fra alle avdelinger. Fylkesmannen har følgende innsigelser til planutkastet: - område 26b på grunn av nærhet til elva - byggeområde B 4 Grønsfjord på grunn av nærhet til sjøen - område R 24 på grunn av avstand til Tarvannet og konflikt med svært viktig naturtype, edellauvskog (verdi A) Innsigelsen til R 24 kan trekkes dersom området avgrenses mot edellauvskogs- området, og slik at avstanden til vannet blir minst 100 meter. Videre så har fylkesmannens samfunnsavdeling merknader til bestemmelsene blant annet når det gjelder plankart, hjemmel for bestemmelser samt ordbruk som må samsvare med plan- og bygningsloven. Saksbehandler: Innsigelse til 26b (mellom Audna og kommunal vei nord for Farmoen) er identisk med innsigelse fra fylkeskommunen. Det foreslås at innsigelsen løses ved at området utgår. Etter samtale med fylkesmannen trekkes innsigelse knyttet til område B 4. Område R 24 (Livold
Load more

Recommended publications
  • Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune
    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv i Audnedal kommune PLANBESKRIVELSE PlanID: 47 Dato: 29.04.2016 VNK ref. 3629 Utarbeidet for: AUDNEDAL KOMMUNE Utarbeidet av: VIANOVA KRISTIANSAND AS Områderegulering for Helle-Øydneskleiv, planbeskrivelse – av ViaNova Kristiansand AS Side 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................... 4 2 BAKGRUNN .......................................................................................................................................................... 5 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN ..................................................................................................................................... 5 2.2 FORSLAGSTILLER, PLANKONSULENT, EIERFORHOLD .................................................................................................... 5 2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN .................................................................................................................................. 5 2.4 UTBYGGINGSAVTALER ......................................................................................................................................... 5 2.5 UTREDNINGER .................................................................................................................................................. 5 2.6 VEDLEGG ........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
    Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca.
    [Show full text]
  • KU Fagrapport: Kulturarv
    KU Fagrapport: Kulturarv Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst 06.03 19 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Oppdragsnr: Sweco: 10205660 / Nye Veier: 115400 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal Øst; Områdereguleringsplan med KU Dokument nr.: 44 Filnavn 44 E39 Mandal-Lyngdal øst - KU Fagrapport Kulturarv Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 00 06.03.2019 1.gangsbehandling NOANBI NOJAAN NOHOLL Side 2 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Forord Nye Veier har satt i gang et planarbeid for å avklare korridor for framtidig E39 mellom Mandal og Lyngdal øst på strekningen Mandalskrysset - Herdal. Målet med planarbeidet er å finne den vei- korridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veitiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Denne rapporten beskriver virkningene som veitiltaket vil gi for kulturarv. Konsekvensutredninger skal avklare eksisterende miljø- og samfunnsverdier og sikre at det blir tatt hensyn til disse når tiltaket planlegges. Utredningen er utført på et overordnet plannivå og besvarer overordnede problemstillinger ved hvert tema. Senere detaljprosjektering kan dermed avdekke konsekvenser ved tiltaket som ikke er behandlet på dette plannivået. Det utredete tiltaket kan også endres i senere planfaser og dermed gi andre konsekvenser av tiltaket. Fagutredningen er utført i henhold metode angitt i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvens- analyser. I tillegg besvarer utredningen problemstillinger som er beskrevet i fastsatt planprogram for områdereguleringsplan med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst, vedtatt 05.12.2018 i Mandal kommune, 13.12.2018 i Lindesnes kommune og Lyngdal kommune. Fagansvarlig for fagrapporten har vært arkeolog Ann Katrine Birkeland. Side 3 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Innhold 1 Sammendrag .....................................................................................................
    [Show full text]
  • NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel Om Oppstart Av Reguleringsplan for Nye E39 Mandal – Lyngdal Øst
    NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel om oppstart av reguleringsplan for nye E39 Mandal – Lyngdal øst Dato: 07.07.2021 Forord Den 4. desember 2020 varslet Nye Veier oppstart av planarbeidet med reguleringsplan for E39 Mandal-Lyngdal øst, i tråd med plan- og bygningsloven §§ 12-1 og 12-8. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny, trafikksikker og fremtidsrettet E39 i tråd med områdereguleringen som ble vedtatt 23.04.20 i Lindesnes og 26.03.20 i Lyngdal kommuner. Høringsperioden gikk fra 4. desember 2020 til 20. januar 2021. 13. januar ble det avholdt digitalt informasjonsmøte om prosjektet. Den 19. mars 2021 varslet Nye Veier fire mindre utvidelser av varslet område. Årsaken til utvidelsene var et resultat av optimaliseringsarbeidet som avdekket nye løsninger for midlertidige bygge- og anleggsområder og driftsveier. Utvidelsene omfattet kun Lindesnes kommune. I dette merknadsdokumentet oppsummeres og besvares alle innkomne innspill knyttet til varsel om oppstart og tilleggsvarslingen gjeldene Lindesnes kommune. Innspillene er sortert i følgende kategorier: • Myndigheter • Organisasjoner, lag, foreninger og politiske partier • Grunneiere, privatpersoner og næringsliv Til varsel om oppstart kom det inn 59 innspill fra private og grunneiere, i tillegg til 11 høringsinnspill fra offentlige myndigheter og 15 innspill fra regionale organisasjoner. Til tilleggsvarslingen kom det inn 5 innspill fra private og grunneiere og 5 innspill fra offentlige myndigheter. Kopi av uttalelsene i sin helhet fremgår av egne dokumenter. Dokumentene knyttet til merknadsbehandlingen publiseres på nettsiden til prosjektet og vil følge saken frem til politisk førstegangsbehandling høsten 2021. Nye Veier vil takke for alle innspill som inneholdt svært nyttig informasjon.
    [Show full text]
  • Agder - Ein Region Mellom Aust Og Vest
    Agder - ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? av Martin Skjekkeland Innleiing Denne utgreiinga om talemålsutviklinga på Agder byggjer på artiklar og hovudoppgåver som er skrivne om egdemåla på 1990-talet. Dette blir supplert med dei kunnskapane eg sjølv har skaffa meg gjennom samtalar med eldre og yngre personar frå dei to agderfylka. I tillegg tek eg med opplysningar som har kome fram i seminaroppgåver studentane mine har skrive innafor fordjupingsemnet “Talemål på Agder”, eit seminar eg har hatt ansvaret for i nokre år. Språkgeografi på Agder Det er vanskeleg å snakka om Agder som eit samanhengande og avgrensa språkområde, dvs. eit område der talemålet har felles drag som skil det frå områda ikring. Kanskje kjem ein nærast dei faktiske tilhøva ved å seia at på Agder møtest aust­ lege og vestlege målføredrag, noko som gjev seg utslag i isoglos- sar som går i nord-sør retning (skil austlege strøk frå vestlege). Nord-sør isoglossane fortel om korleis folka i dei midtre dalane og ved kysten har hatt samband austover og vestover med varierande styrke. Mykje tyder elles på at austlege språkdrag https://doi.org/10.7557/17.4713 CC BY 4.0 Agder - ein region mellom aust og vest 7 7 må ha breidd seg vestover: Lengst mot vest langs kysten, der samkvæmet mellom folk var intenst og allsidig, og ikkje så langt i dei midtre strøka, der høge heiestrekningar hindra språk- frammarsjen. Kystmåla i Aust- og Vest-Agder har mange felles drag, og er meir einsarta enn måla i midtre og indre strøk.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune Plan-ID: 1002_121817, 1029_201818, 1032_201805 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 10206056 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Områderegulering med KU Dokument nr.: R12 Filnavn Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2019 Til 1. gangs NOSARA NOASIV/NONIAN NOHOLL behandling Side 2 av 145 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har utarbeidet forslag til områdereguleringen med konsekvensutredning for utbygging av E39 på strekningen Mandalskrysset-Herdal som går gjennom Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å finne den veikorridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Planprosessen skal gjennomføres som områderegulering og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Nye Veier er tiltakshaver og leder planarbeidet på vegne av Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune. Mandal, Lindesnes og Lyngdal har som kommunal planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Planutvalget i Mandal kommune 5.12.2018, kommunestyret i Lindesnes 13.12.2018 og kommunestyret i Lyngdal 13.12.2018 etter offentlig ettersyn høsten 2018. I planprogrammet er bakgrunnen og forutsetningene for tiltaket samt utredningsbehovet ved videre planlegging beskrevet. Plan- og utredningsmaterialet omfatter reguleringsplan med underlagsdokumentasjon. Plandokumenter skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring. Det er utarbeidet egne fagrapporter for utredningsteamene i konsekvensutredningen. Nye Veier oversendte 6. mars 2019 utkast til områderegulering med tilhørende dokumenter til Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune.
    [Show full text]
  • Folkevandringstidens Dyreornamentikk I Sørvestnorge
    Folkevandringstidens dyreornamentikk i Sørvestnorge Av Siv Kristoffersen 1. Innledning med ornamentikk, men ser ut til å være et generelt Artikkelen diskuterer dyreornamentikken i folke- trekk med hensyn til funnmengden i perioden. Det vandringstiden – Nydamstil og Stil I. Den presente- er sannsynlig at dette funnbildet er uttrykk for et rer materialet fra de sørvestlige deler av Sør-Norge – komplisert forhold mellom kronologiske og korrolo- kystfylkene fra Vestfold til Sogn og Fjordane (fig. 1). giske trekk som ikke på noen måte er avklart i det Den arkeologiske konteksten vektlegges, og dette norske folkevandringstidsmaterialet. relateres til spørsmål om ornamentikkens sosiale Den kronologiske inndelingen i analysen bygger og politiske funksjon. Artikkelen bygger på et fore- i store trekk på tradisjonell, norsk jernalderkrono- drag som igjen er en sammenfatning av underteg- logi, hovedsakelig utarbeidet i første halvdel av det nedes avhandling.1 Det henvises generelt til avhand- 20. årh. Det innebærer at den følger gamle meto- lingen for dokumentasjon av de forhold som blir der og klassifiseringer, men med noe revurdering diskutert. og videre systematisering med større mengder ma- teriale fra undertegnedes side. Folkevandringstiden De deler av Sørnorge som inngår i analysen, er rike deles i inn i tre faser, D1, D2a og b. Inndelingen i på gjenstander dekorert i Nydamstil og Stil I. Det fin- D1 og D2 følger i store trekk Straume 1987 med nes markante funn utenfor dette området, men det referanser, den videre inndelingen i a og b er fore- er her konsentrasjonene ligger, og det er her det slått av undertegnede.2 Fasene er inndelt på grunn- danner seg lokale grupperinger.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune Plan-ID: 1002_121817, 1029_201818, 1032_201805 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 10206056 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Områderegulering med KU Dokument nr.: R12 Filnavn Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2019 Til 1. gangs NOSARA NOASIV/NONIAN NOHOLL behandling 01 18.03.2019 Til 1. gangs NOASIV NOSARA NOHOLL behandling, endring av kulturminner 02 26.04.2019 Endring etter 1. NOHOLL NOSARA NOHOLL gangs behandling 03 14.01.2020 Endring etter NOSARA NOHOLL NOHOLL offentlig ettersyn Side 2 av 152 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har utarbeidet forslag til områdereguleringen med konsekvensutredning for utbygging av E39 på strekningen Mandalskrysset-Herdal som går gjennom Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å finne den veikorridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Planprosessen skal gjennomføres som områderegulering og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Nye Veier er tiltakshaver og leder planarbeidet på vegne av Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune. Den 1.1.2020 trådte det i kraft kommunesammenslåinger. Den nye kommunen Lindesnes består av de tidligere kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal. Den nye kommunen
    [Show full text]
  • Sammendrag Av Høringsuttalelser Med Kommentarer Fra Nye Veier - Varsel Om Offentlig Ettersyn Av Områderegulering E39 Mandal – Lyngdal Øst Mandal Og Lindesnes Kommune
    Dato: 28.1.2020 Områderegulering for E39 Mandal – Lyngdal øst Sammendrag av høringsuttalelser med kommentarer fra Nye Veier - Varsel om offentlig ettersyn av områderegulering E39 Mandal – Lyngdal Øst Mandal og Lindesnes kommune Innhold Kap. 1. Innledning Behandling av høringsuttalelsene Kap. 2. Omtale av informasjon og medvirkning i høringsperioden Kap. 3. Overordnet sammendrag av høringsuttalelser Innsigelser Kap. 4. Enkeltvis gjennomgang av mottatte høringsuttalelser med kommentar fra Nye Veier Myndigheter Lag, organisasjoner og lokale foreninger Grunneiere, naboer og andre Vedlegg: Kopi av innkomne høringsuttalelser fra: • Myndigheter • Lag, organisasjoner og lokale foreninger • Grunneiere, naboer og andre Dato: 28.1.2020 Områderegulering for E39 Mandal – Lyngdal øst 1. Innledning Nye Veier AS, i samarbeid med Sweco Norge AS, planlegger en ny firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t fra Mandalselva, gjennom Lindesnes kommune til Herdal i Lyngdal kommune. Nye E39 skal korte ned reisetiden, bedre trafikksikkerheten for alle som ferdes mellom de to knutepunktene og knytte det felles bo- og arbeidsmarkedet i regionen tettere sammen. Den nye korridoren er tenkt å erstatte dagens vedtatte kommunedelplanlinje. Stortinget har bestemt at hensynene til samfunnsøkonomisk nytte skal veie tungt. Nye Veier har bestemt at innspill skal inn i beslutningsgrunnlaget når ulike hensyn skal veies mot hverandre. I samsvar med plan- og bygningsloven § 12-10 ble områdereguleringen lagt ut til offentlig ettersyn 6. april 2019. Planen lå ute til offentlig
    [Show full text]
  • Valgskjema Kretser RU Agro 2015
    Regionutvalg Agro (Agder, Rogaland) 89 Hjelmeland, Forsand, Strand 90 Gjesdal 91 Klepp 92 Time 93 Hå 94 Sola, Sandnes 95 Stavanger, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy 96 Finnøy 97 Bjerkreim 98 Eigersund 99 Sokndal, Lund, Flekkefjord 100 Sirdal 101 Kvinesdal 102 Lyngdal, Farsund 103 Mandal, Marnardal 104 Audnedalen (Lindesnes, Audnedal) 105 Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne 106 Hægebostad, Åseral 107 Setesdal (Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,) 108 Grimstad, Lillesand, Birkenes 109 Aust i Agder ( Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad) Valg kretsmøter Nortura 2015 89 Hjelmeland, Forsand, Strand Kretsens antall utsendinger til Regionutvalget: 3 Nåværende tillitsvalgte: Valgkomiteens forslag Medlemmer Lev.nr På Lev.nr På Kretsutvalg valg valg Kretsleder ** Carl Peder Eiane, Idse 28768 2015 Carl Peder Eiane, Idse 28768 2016 Medlem Per Inge Egeland, Årdal 80750 2016 Medlem/Uts** May Ann Levik, Forsand 80032S 2015 May Ann Levik, Forsand 80032S 2017 Nestleder ** Per Inge Egeland, Årdal 80750 2015 Per Inge Egeland, Årdal 80750 2016 ** Medlem i Regionutvalg Kretsleder og nestleder velges for 1 år Medlemmer i kretsutvalg velges for 2 år Varamedlemmer (funksjonstid 1 år) Regionutvalg 1 Gunnar Bø, Årdal i Ryfylke 80630 2015 Gunnar Bø, Årdal i Ryfylke 80630 2016 2 Gunleif Haukelid, Forsand 99208 2015 Gunleif Haukelid, Forsand 99208 2016 3 Valgkomité (funksjonstid 3 år) i krets Medlemmer Tormod M. Harboe, 80025 2015 Børge Næss, Tau 99855 2016 Forsand Børge Næss, Tau 99855 2016 Tom G. Dyrskog, Årdal 80677 2017 Tom G. Dyrskog, Årdal 80677 2017 Morten Oaland, Forsand 80061 2018 Leder i valgkomité Tormod M. Harboe, 80025 2015 Børge Næss, Tau 99855 2016 Forsand Nestleder i valgk Børge Næss, Tau 99855 2015 Tom G.
    [Show full text]
  • Samlet Plan for Vassdrag Vest-Agder Fylke Audnedal Og Lindesnes
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL OG LINDESNES KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT AUDNAVASSDRAGET 121 AUDNA Ol ~1ELHUSFOSS 21 TRYLAND 23 FERÅSEN JULI 1986 ISB~ 82-7243-574-8 Forord: Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i Vest-Agder fylke. prosjektet som behandles ble ikke omtalt i st.meld. nr. 63 (1984-85) Om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter i Audnavass­ draget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med tre skjemaer hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven even­ tuell utbygging. Videre er det i skjemaene foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeider i Vest-Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Audnavassdraget i Samlet Plan. Kristiansand,
    [Show full text]