Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for Kalking: Laksebestanden I Vassdraget Døde Koordinator: B.T

Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde Koordinator: B.T. Barlaup, ut på 1970-tallet grunnet forsuring. LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- gjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig 1 Innledning for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet områd- 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH et. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn 6,0 resten av året. og skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livs- Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg kraftig laksebestand i elva fram til midten av 1960-tallet. Senere (Stedje og Tryland) siden 1985, avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut Ytre Øydnavatn ble kalket med 890 på begynnelsen av 1970-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig tonn kalksteinsmel i 1985, og siden redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. 1994 har det hvert år blitt kalket i Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tid- ulike innsjøer og bekker i vass- ligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 1990 (Løvhøiden draget. et al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebio- logiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebestand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv Kalking i 2001 utvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fra Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 2001 var 1270 tonn den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i (1195 tonn NK3-ekvivalenter) fordelt på: 2001. Stedjan: 868 tonn skjellmel, kategori 2 (92% CaCO3) Tryland: 276 tonn skjellmel t.o.m. mai og 126 tonn kalksteinsmel, NK3 (86% CaCO3) f.o.m juni. Til sammenligning ble det 1.1 Områdebeskrivelse i 2000 brukt 650 tonn skjellmel og 899 NK3 kalk ved de to dosererne, totalt 1507 tonn NK3-ekvivalenter. I tillegg ble det i Nøkkeldata 2001 kalket til sammen 22 innsjøer og 10 bekker, totalt 442 tonn kalk, fordelt på 259 tonn NK3 kalk, 174 tonn skjellsand og Fylke: Vest-Agder 9 tonn kalksteinsmel. Kommune: Audnedal og Lindesnes kommuner Vassdragsnr.: 023.Z Hydrologi i 2001 Areal, nedbørfelt: 450 km2 Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Middelvannføring: ca. 20 m3 sek-1 Årsnedbør 2001: 1736 mm Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved Normalt: 1820 mm Bustad til utløpet av Ytre % av normalen: 95 Øydnavatn. Kalket siden: 1985

Audna, Vigmostad 500 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal 2001 400 og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheims- Norm 1961-90 vatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre 300 Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 200

55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra mm nedbør brakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store 100 deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med 0 unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hoved- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2001 og normal månedsnedbør for perio- løpet ved Tryland, har vært regulert siden 1922. den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Vigmostad. (data fra DNMI 2002).

120 Audna, Gaupefoss 100

/s) 80 3 60

ring (m 40 ø

20 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001

Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) ved Gaupefoss i 2001 (data fra NVE).

1.3 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi,elektrisk fiske og bunndyr i Audna er gitt i figur 1.3.

A B C 1R Grindheimsvatnet Grindheims vatn Grindheims Grindheim 2R vatn

Lok. 8A Byremo Byremo 3R Byremo Øvre Øydnevannet Øvre Lok. 8B Øydnevannet Øvre Øydnevannet Lok. 1 (32) 5K Stedjan- 4R kalkingsanlegg 7K 6K Lok. 2 (33) Ytre Ytre Øydnevannet Ytre Øydnevannet Øydnevannet

Helle- 8K Lok. 3 Sundsvatnet st.10 vatnet Audnedal Helle- Sundsvatnet Audnedal Helle- vatnet Audnedal Sundsvatnet vatnet

st.9

Konsmo Konsmo Konsmo

st.8 Viblemo Epte- Epte- Viblemo vatnet Epte- Kraftverk vatnet Lok. 4 vatnet Lok. 14 Tryland- st.7 kalkingsanlegg st.6 15K st.5 9R

a a n a n

d n

d st.4 Homestad- Homestad- u 14K

u Homestad-

Lelands vatnet ud vatnet A Vigmostad A Lelands vatnet Vigmostad vatnet A Vigmostad Lok. 5 (34) vatnet

Røsstad 10K vatnet Røsstad vatnet

Grisle- st.3 vatnet Grisle- 12R vatnet Mjølhus Mjølhus st.2 11K Lok. 6 (35) Mjølhus Foss Foss st.1 Foss 13K Melhusfossen Grundelands- Grundelands- vatnet Grundelands- vatnet vatnet

Vigeland Vigeland Vigeland Homme Homme 0 5 km

Figur 1.3. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for elektrisk fiske og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr.

121 2 Vannkjemi Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at øvre del av Audna er karakterisert ved moderat til høyt humusinnhold. I Forfatter: Ann Kristin Lien Schartau 2001 varierte TOC mellom 3,3 og 7,6 mg C/l. Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Våråna (st. L8) I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass- Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985. draget Våråna (L8a/b). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom- En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i gående lavere enn 5,0 fram til 1992. Senere har det skjedd en 1996 (DN 1996). bedring i pH til omkring 5,5. I 2001 var årsgjennomsnittet for

2.1 Resultater Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 7,5 7,0 Måloppnåelse i forhold til anadrom strekning 6,5 6,0 pH 5,5 Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, her 5,0 representert ved stasjon L5 og L6, er i store deler av året til- 4,5 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 fredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hensyn på pH (figur 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på vin- Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) teren og våren, hvor pH ligger noe under vannkvalitetsmålet. 500 Ved Melhusfossen var 8 % av målingene under pH-målet minus 400 862 g/l) hhv. 0,1 og 0,3 pH-enheter. Resultatet er noe bedre enn året før. µ 300 Utover sommeren og høsten er pH for høy sammenlignet med 200 vannkvalitetsmålet; totalt ligger halvparten av målingene over TR-Al ( 100 0 pH-målet pluss 0,3 pH-enheter. Dette er dobbelt så mange som 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 i 2000. Dette har sannsynligvis sammenheng med at nedbørs- mengdene i 2001 var mye mindre enn i 2000, forskjellen i totale Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) nedbørmengder var ca 1000 mm. Store nedbørsmengder i løpet 400 350 300 av kort tid førte imidlertid til kraftig fall i pH på stasjonene L4- g/l)

µ 250 L6 (8. januar og 1. oktober). 200 150 100 UM-Al ( 50 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Audna, anadrom strekning Tryland (L5) Melhusfossen (L6) Audna, sure sidebekker 7,6 7,4 Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 7,2 7,0 7,0 6,5 6,8 6,0 5,5 6,6 pH 6,4 5,0 pH 6,2 4,5 6,0 4,0 5,8 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 5,6 5,4 5,2 Audna, sure sidebekker jan mar mai jul sep nov Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 500 2001 649 889 400 g/l)

µ 300 200 Figur 2.1. pH på to av stasjonene i lakseførende strekning i Aunda i

TR-Al ( 100 2001. Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontal linje. 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001

Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) Ukalkede deler av vassdraget 400 350

g/l) 300 µ 250 Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L1/32) 200 150 100 På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved UM-Al ( 50 Stedjan (L1) har målinger fra 1985 vist at årsgjennomsnittet for 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 pH gjennomgående har ligget omkring 5,0 fram til 1990, og at det senere har skjedd en bedring i pH (figur 2.2). Fra 1996 synes Figur 2.2. pH, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk, mono- årsgjennomsnittet i pH å ha stabilisert seg omkring 5,5. Lavere mert aluminium (UM-Al) i perioden 1985-2001 på stasjon L1, L6, L8B/A pH-verdier (5,0-5,5) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret, og L14 i Audna. Data fra 1985 er før kalking (pil angir tidspunkt for start også for 2001 (figur 2.2). pH-verdiene i 2001 varierte mellom kalking). Tidvis unormalt høye pH-verdier målt på stasjon L1 etter kalk- 5,28 og 6,19 med et årsgjennomsnitt på 5,59, og disse verdiene ing er ikke tatt med. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 1994. TR- ligger noe over resultatene fra 2000. Konsentrasjonen av totalt Al er representert ved tot-Al på L1 i 2000 og 2001; f.o.m. 1999 fins ikke aluminium (tot-Al) varierte mellom 107 og 280 µg/l (figur 2.2). data på UM-Al fra denne stasjonen.

122 pH 5,44 (figur 2.2). I likhet med tidligere år er det også i 2001 Audna, Stedjan oppstrøms kalkdoserer (L1/32) 6,4 registrert store variasjoner i pH gjennom året, lavest i oktober 6,2 6,0 (pH 5,13) og høyest i juni (pH 6,22) (figur 2.3). De fleste 5,8

pH 5,6 målinger i 2001 viste pH-verdier mellom 5,1 og 5,6. Det ble 5,4 5,2 også påvist store variasjoner i verdiene for ulike fraksjoner av 5,0 4,8 aluminium (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt syrere- 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 aktivt aluminium hadde et årsgjennomsnitt på 285 µg/l, og en svært høy verdi i oktober (889 µg/l). Innholdet av uorganisk Audna, Melhusfossen (L6/35) 7,5 monomert aluminium (UM-Al) varierte fra 8 mg/l til 65 mg/l 7,0 med et årsgjennomsnitt på 31 µg/l. Dette tilsvarer verdier for 6,5 perioden 1995-99, og er gjennomgående lavere enn i 2000 pH 6,0 (figur 2.2). For store deler av året er vannkvaliteten i Våråna 5,5 5,0 lite tilfredsstillende for overlevelse av fisk. 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Audna, Våråna (L8) Trylandsvassdraget (st. L14) 7,0 Vannkvaliteten i Trylandsvassdraget er svært sur. Årsgjennom- 6,5 snittet for pH på stasjon L14 har gjennomgående ligget i nær- 6,0 heten av 4,5 fram til 1994 og har deretter gradvis økt til pH 5,5 omkring 5,0 (figur 2.2). I 2001 varierte pH mellom 4,72 og 5,0 4,5 5,61 med et årsgjennomsnitt på 4,99 (figur 2.3). Alkaliteten var 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 svært lav med flere målinger på 0 µekv/l og med et års- Audna, Trylandsvassdraget (L14) gjennomsnitt på 2 µekv/l (vedlegg A.1). ANC-verdiene var 6,0 også lave (-28 – 2 µekv/l). I de senere år har det blitt registrert 5,8 5,6 en markert reduksjon i UM-Al, mens endringene i totalt syrere- 5,4

pH 5,2 aktivt aluminium (TR-Al) er relativt liten og dessuten noe høy- 5,0 ere de siste fire årene sammenlignet med perioden 1995-97 4,8 4,6 (figur 2.2). Periodevis lavere verdier av labilt aluminium kan ha 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 sammenheng med en viss grad av lokal kalking i Trylands- vassdraget. Årsgjennomsnitt for UM-Al var 55 µg/l (variasjon: Figur 2.3. pH i Audna oppstrøms kalkdoserer v/Stedjan (L1), Audna 19 - 103 µg/l) i 2001, noe som tilsvarer verdiene for perioden v/Melhusfossen (L6), Våråna (L8a) og Trylandsvassdraget (L14) i perio- 1996-1999. den 1994-2001 (merk ulik skala på y-aksen).

Kalkede hovedstasjoner

Audna, Stedjan nedstøms kalk (L2/33) Audna nedstrøms doserer v/Stedjan (st. L2/33). 9,5 5 9,0 pH 4 I 2001 varierte pH på stasjon L2/33 mellom 5,79 og 7,65 (figur 8,5 Ca 8,0 2.4). Det ble påvist episoder med surt vann i januar (pH 5,79) 7,5 3 pH 7,0 2 og desember (5,85). Enkelte driftsproblemer i Stedjananlegget 6,5 Ca (mg/l) 6,0 1 som relateres til doseringen av skjellmelet (Ekeland 2002), er 5,5 sannsynligvis en av årsakene til denne variasjonen i vannkva- 5,0 0 litet. pH-verdier mellom 5,66 og 9,0 i 1999 antydet periodevis jul 99 jul 00 jul 01 okt 00 jan 00 okt 99 jan 01 jan 99 okt 01 apr 99 apr 00 dårlig innblanding av kalken på denne stasjonen (Nøst 2000). apr 01 Overgang til en kalktype med raskere oppløselighet våren 2000 er antagelig årsak til mindre vannkvalitetsvariasjoner de to siste Audna, Tryland nedstøms kalk (L5/34) 9,5 5 årene sammenlignet med 1999. Generelt høye pH-verdier på 9,0 pH 8,5 4 denne stasjonen skyldes også en viss ”overkalking” ved kal- 8,0 Ca kingsanlegget ved Stedjan for å sikre en god vannkvalitet ut av 7,5 3 pH 7,0 6,5 2 Y. Øydnavatn. Kalsiuminnholdet i 2001 var >3 mg/l i over halv- Ca (mg/l) 6,0 1 parten av målingene (figur 2.4). 5,5 5,0 0 jul 01 jul 00 jul 99

Audna mellom Audnedal og Tryland (st. L3 og L4) okt 00 jan 00 jan 01 okt 99 okt 01 jan 99 apr 00 apr 99 apr 01 Resultatene fra målingene på stasjon L3 og L4 i 2001 ligger på samme nivå som for stasjonene lenger ned i vassdraget. pH var Figur 2.4. pH og kalsium (mg Ca/l) nedstrøms kalkdosereren ved med ett unntak (oktober, st. L4) godt over vannkvalitetsmålet på Stedjan (L2/33) og ved Tryland (L5/34) i 1999-2001, Audna. Piler angir begge stasjonene, med et gjennomsnitt på hhv. 6,65 og 6,04 tidspunkt for endring i kalktype i doseringsanleggene, 1) fra kalksteins- (vedlegg A.1.). Nivåene for de vannkjemiske parametrene i mel til skjellmel (Stedjan og Tryland) og 2) fra skjellmel til kalksteinsmel 2001 skiller seg ikke ut fra målinger som er gjort på de to sta- (Tryland). sjonene i tidligere år. Lav pH (5,48) og en forhøyet konsentra- sjon av uorganisk monomert aluminium (UM-Al: 28 µg/l) ved st. L4 1. oktober 2001 relateres til store nedbørsmengder i løpet av kort tid. Dette ble også registrert på st. L6.

123 Audna nedstrøms doserer v/Tryland (st. L5/34). 3 Fisk pH-nivået på stasjon L5/34 har vært relativt stabilt høy de senere årene, stort sett med verdier >6,2 (Nøst 2000). Bjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen Målingene i 2001 varierte mellom 5,80 og 7,42 med 6,37 som LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen. årsgjennomsnitt (figur 2.4). Dette er på nivå med forrige år og er en forbedring sammenlignet med 1999 hvor vannkvaliteten viste en betydelig større variasjon. Kalsiuminnholdet var noe 3.1 Innledning lavt i midten av april (0,83 mg/l) (figur 2.4), men varierte ellers mellom 1,5 og 2,5 mg/l. Sammenlignet med 1999 var det min- Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke den dre variasjon i kalsiuminnholdet de to siste årene. Variasjonene naturlige rekrutteringen av laks og aure i vassdraget. Studiene, i vannkvaliteten, spesielt i første halvdel av 2001, kan henge som begynte i 1991, omfatter tetthetsestimater av ungfisk, stu- sammen med enkelte problemer med doseringen av skjellmelet dier av ungfiskens næringsvalg og tilvekst, kartlegging av gyte- i Trylandsanlegget, og i juni gikk man derfor over til å bruke områder og kontroll av eggoverlevelse i naturlige gytegroper. kalksteinsmel (Ekeland 2002). En kort flomperiode i begyn- Her presenteres resultater for 2001. nelsen av oktober slo ikke ut på vannkvalitetsmålingene ved st. L5, slik som vi ser av målingene ved st. L4 og L6. 3.2 Materiale og metode Audna v/Melhusfossen (st. L6/35) Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på stasjon L6/35 har vist De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har fra 1991 vært at det har skjedd en markert bedring etter at kalkingen kom i basert på 10 stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordelt gang fra 1985 (figur 2.2). Før kalking lå pH i gjennomsnitt på på elvestrekket fra området nedstrøms Melhusfossen til utløpet 5,2, mens fra 1986 og årene som følger har pH ligget stabilt av Ytre Øydnavatn (figur 1.3). Fiske har i hovedsak vært utført høyere enn 6,2 gjennom store deler av året. Årsgjennomsnittet i perioden september-oktober. Beregnet tetthet av fisk på den for de to siste årene har vært noe lavere enn på 1990-tallet, og i enkelte stasjon er basert på tre etterfølgende uttak av fisk 2001 var gjennomsnittet 6,09. Vannkvalitetsvariasjoner er stør- (Bohlin et al., 1989). Stasjonsnummereringen blir fra og med re i 1998-2001 sammenliknet med perioden 1994-97 (figur 2001 endret for å få en kronologisk stasjonsnummerering fra 2.3). Det ble registrert en sur episode 1. oktober 2001 med pH sør til nord (tabell 3.1). på 5,34, noe som har sammenheng med store nedbørmengder på dette tidspunktet. For øvrig lå de fleste pH-verdier mellom Etter kalkingen av Audna i 1985 har det vært gjort omfattende 6,3 og 6,6. utsettinger av laks i vassdraget (tabell 3.2). Fra og med 1996 har laks som stammer fra klekkeriet vært merket ved fettfinne- Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) har vært klipping. I de etterfølgende årene har det derfor vært skilt stabilt lavt de siste årene (figur 2.2). I 2001 lå de fleste av ver- mellom settefisk og naturlig reprodusert laks samlet inn ved diene for UM-Al under 10 mg/l. Aluminiumskjemien kan være ungfiskundersøkelsene. Dette har gjort det mulig å gi et mål på ustabil i kalkpåvirket vann, og laboratoriemålinger (frakt og den naturlige rekrutteringen av laks og innslaget av settefisk på lagring) av UM-Al forventes å gi lave verdier og vil kunne de ulike stasjonene i Audna. Videre har andelen merket fisk underestimere de virkelige konsentrasjonene. I 2001 ble det vært registrert ved fangst av smolt i april 1999 og 2000. registrert høye verdier av UM-Al og totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) i forbindelse med den sure episoden i oktober, Viktige gyteområder for laks og aure i Audna er lokalisert ved hhv. 39 og 862 µg/l. Dette er nivåer som vil kunne ha negativ å dykke i gytetiden og ved innsamling av egg fra gytegroper effekt på fisk. Store nedbørsmengder og stor partikkeltransport (Barlaup og Raddum 1999). Eggene er artsbestemt ved bruk av var årsak til forhøyede konsentrasjoner av de fleste ioner. isoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 1984; Vuorinen Innholdet av organisk karbon (TOC), fosfor (Tot-P) og nitrogen og Piironen 1984). Overlevelse av egg i naturlige gytegroper (Tot-N) var svært høyt på dette tidspunktet, hhv. 7,36 mg C/l, ble bestemt ved å ta prøver fra gropene i mars/april. Andelen 57,8 µg/l og 792 µg/l. Dette er verdier som tilsvarer tilstands- levende egg av totalt antall egg innsamlet er brukt som mål på klassene dårlig til meget dårlig vannkvalitet (SFT 1997). For eggoverlevelse. øvrig må Audna betraktes som moderat til sterkt humuspåvirket og næringsfattig. Innholdet av nitrogen var imidlertid relativt høyt og varierte normalt omkring 450 µg/l. 3.3 Resultat og diskusjon

Ungfisktettheter av laks De gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig laks har i overvå- kingsperioden økt relativt jevnt fra 2,9 fisk pr. 100 m2 i 1991 til ca. 20 fisk pr. 100 m2 i de to siste årene. Den høyeste registrerte gjennomsnittlige tettheten av ensomrig laks ble funnet i 1999 med 45 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Det er spesielt på stasjonene 1 (Melhusfossen) og 6 (Teinefossen) at det fanges et høyt antall ensomrig laks (figur 3.2). Den positive utiklingen i tetthetene av ensomrig laks gjenspeiles imidlertid ikke like tydelig i tetthetene av tosomrig og eldre laks. Den positive utviklingen for tosomrig og eldre laks består i en endring fra mindre enn 6,0 fisk pr. 100 m2 i perioden 1991- 1995 til tettheter på over 7,0

124 Tabell 3.1. Stasjonsnummer og stedsnavn ved endring av stasjonsnummer på stasjonene for elektrisk fiske i Audna. Lokalisering av de ulike stasjonene er gitt i figur 1.3.

Stasjonsnummer fom. 2001 Stasjonsnummer brukt i tidligere rapporter

Nedstrøms Gislefossen Nedstrøms Gislefossen Stasjon 1, Melhusfossen Stasjon 5, Melhusfossen Stasjon 2, Ertseid Stasjon 1, Ertseid Stasjon 3, Oppstrøms bru v/Løland Stasjon 6, Oppstrøms bru v/Løland Stasjon 4, Vigmostad Stasjon 7, Vigmostad Stasjon 5, Tryland Stasjon 8, Tryland Stasjon 6, Sideløp nedstøms Teinefoss Stasjon 2, Sideløp nedstøms Teinefoss Stasjon 7, Nedstøms Teinefoss Stasjon 9, Nedstøms Teinefoss

Oppstrøms Gilslefoss Oppstrøms Gislefoss Stasjon 8, Viblemo Stasjon 3, Viblemo Stasjon 9, Helle Stasjon 4, Helle Stasjon 10, Utløp Ytre Øydnavatn Stasjon 10, Utløp Ytre Øydnavatn

Tabell 3.2. Utsetting av ulike kategorier av laks og aure satt ut i Audna i perioden 1980 – 2001. All laks satt ut i perioden 1980–1986 stammer fra Skien, mens sjøaure var fra egen produksjon. I perioden 1988–1991 kom settefisken stort sett fra Ims, mens fra 1993 var utsettingene av laks og aure fra Audna settefiskanlegg. Opplysningene for perioden 1980-1992 er gitt av Audna Elveeierlag, mens opplysningene fra 1993 er gitt av Audna fiskeanlegg. Opplysningene er sammenholdt med sammenstilling ang. utsettinger i Audna for perioden 1985-1997 presentert av Johnsen et al. (1999). Etter 1993 er utsettingene i hovedsak gjort på strekningen fra Gislefossen og oppstrøms til utløpet av Ytre Øydnavatn.

SJØAURE LAKS År Ikke startforet Startforet Ikke startforet Startforet yngel yngel Smolt yngel yngel Smolt 1980 3 000 5 000 1981 14 000 5 000 1982 7 000 5 000 1983 9 000 5 000 1984 20 000 5 000 1985 31 000 5 000 5 000 6 000 1986 72 000 5 000 5 827 1987 20 000 32 000 6 000 1988 16 500 10 000 1989 200 000 54 000 14 200 1990 70 000 184 000 8 800 1991 42 000 4 000 1992 10 000 65 000 32 000 5 903 1993 55 000 2 000 1994 28 000 25 000 4 000 1995 27 000 13 500 43 000 2 000 1996 48 200 9 700 1997 1 100 44 200 14 343 1998 3 700 57 251 1999 97 200 2000 23 318 2 000 2001 22 000 3 000 Totalt 173 000 41 800 8 000 408 500 778 669 117 856

125 fisk pr. 100 m2 i perioden 1996 – 2001. Unntaket er 1999 da Ved stamfiske i 1999 og 2000 ble det kontrollert for fettfinne- det ble registrert en gjennomsnittlig tetthet av tosomrig og eldre klipt laks som kunne stamme fra utsettingene i Audna. Av 48 laks på 4,1 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Som for ensomrig laks er laks tatt i 1999 var 2 fettfinneklippet. Dette tilsier et innslag av det mest tosomrig og eldre laks på stasjon 1 (Melhusfossen). merket fisk i gytebestanden på 4,1%. I 2000 ble det tatt 26 laks Også stasjon 9 (Helle) har en relativt høy tetthet av tosomrig og ved stamfiske og av disse var ingen merket. I 2001 ble 89 stam- eldre laks (figur 3.2). laks kontrollert og av disse var 7 fettfinneklipt, dvs. 7,8%. Resultatene fra 1999-2001gir derfor inntrykk av at settefisken Innslag av settefisk i ungfiskmaterialet av laks gir et relativt beskjedent bidrag til gytebestanden. Imidlertid er På de sju stasjonene nedstrøms Gislefossen har innslaget av set- antall undersøkt laks lite og det er derfor usikkerhet knyttet til tefisk i årene 1997 til 2001 vært under 5% både for gruppen denne vurderingen. ensomrig og eldre laks. Den lave andelen av settefisk på stasjonene nedstrøms Gislefossen skyldes at hovedandelen av sette- Ungfisktettheter av aure fisken etter 1993 er satt ut på strekningen fra Gislefossen og Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure har i overvåkingsperi- opp til utløpet av Ytre Øydnavatn (tabell 3.2). oden variert fra om lag 10 til 20 fisk pr. 100 m2. Unntaket er perioden 1994 – 1996, da de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure lå rundt 30 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Det påtref- Tabell 3.3. Prosentvis innslag av settefisk i laksebestanden fes flest ensomrig aure på stasjonene 2 og 3 (Ertseid og bru ved på stasjonene oppstrøms Gislefossen i Audna i perioden Løland) samt på stasjonene 8 og 9 (Viblemo og Helle) med tett- 1997-2001. Totalt antall fisk undersøkt er gitt i parentes. heter over 30 fisk pr. 100 m2 (figur 3.2) For tosomrig og eldre aure har det vært en synkende gjennomsnittlig tetthet. Unntaket År Ensomrig laks Tosomrig og eldre laks er årene 1995 og 1996 da det ble registrert henholdsvis 11,4 og 14,1 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). De laveste gjennomsnittlige 1997 77% (N=39) 48% (N=25) tetthetene av tosomrig og eldre aure ble registrert i de tre siste 1998 94% (N=19) 30% (N=15) årene med henholdsvis 2,7, 3,9 og 3,5 fisk pr. 100 m2 (figur 1999 25% (N=91) 55% (N=9) 3.1). De høyeste tetthetene av tosomrig og eldre aure ble regi- 2000 0% (N=53) 12% (N=19) strert på stasjonene 3 og 8 (bru ved Løland og Viblemo) med 2001 28% (N=40) 10% (N=30) rundt 8 fisk pr. 100 m2 (figur 3.2)

Tilvekst Våren 2000 ble det funnet et innslag på 38% settefisk av totalt Lengdefordelingen for ungfisken i 2001 er i samsvar med tidli- 588 smolt fanget inn på strekningene oppstrøms Gislefossen. gere års resultater og viser at både laks og aure vokser til om lag På samme tidspunkt utgjorde settefisken 10% av totalt 300 4-7 cm etter en vekstsesong (figur 3.3). Aldersbestemt mate- smolt fanget inn på strekningene nedstrøms Gislefossen. Av de rialet av laks tatt i Audna i september er vist i tabell 3.4. totalt 888 smolt undersøkt i Audna våren 2000 utgjorde således Materiale tilsier at den naturlige reproduserte laksen (villfisk) settefisken 25%. Siden det meste av smolten våren 2000 ble var om lag 5,6 cm etter første vekstsesong, 8,7 cm etter andre fanget oppstrøms Gislefossen er innslaget på 25% settefisk tro- vekstsesong, og 11,0 cm etter tredje vekstsesong. Tilsvarende lig et overestimat med tanke på hvor stor andel settefisken gjennomsnittlige lengder for aure etter en- og to vekstsesonger utgjør av smoltutgangen. Våren 1999, da det ikke ble skilt var 6,0 cm og 9,8 cm. Det ble kun fanget en aure som var tre- mellom smolt fanget oppstrøms og nedstrøms Gislefossen, somrig (tabell 3.5). Basert på det aldersbestemte materialet utgjorde settefisken 13,9% av totalt 907 undersøkte smolt. synes det som om de fleste fiskene smoltifiserer og forlater Audna etter to år på elva.

60 0+ Laks Aure >0+ 50 2

20 Antall fisk pr. 100 m

0 1991 93 95 97 99 2001 1991 93 95 97 99 2001

Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter (med standard feil) av laks og aure på 10 stasjoner i Audna i perioden 1991 – 2001.

126 60 0+ Laks Aure > 0+

50 2 40

20 Antall fisk pr. 100 m 10

0 1234567891012345678910 Stasjons nr.

Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Audna august 2001.

Tabell 3.4. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks (villfisk) tatt i Audna i september 2001. Det ble kun fanget 13 settefisk laks på stasjonsnettet i Audna. Data basert på aldersanalyse av otolitter.

Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antall lengde (cm)

Ensomrig (0+) villfisk 5,6 0,5 181 Tosomrig (1+) villfisk 8,7 1,1 53 Tresomrig (2+) villfisk 11,0 1,0 12

Tabell 3.5. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Audna september 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter.

Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antall lengde (cm)

Ensomrig (0+) 6,0 0,6 225 Tosomrig (1+) 9,8 1,7 10 Tresomrig (2+) 13,3 -- 1

Eggoverlevelse samsvarer også med andre ernæringsstudier (se bl.a. Frost I perioden 1992- 2001 er det til sammen tatt eggprøver fra om 1950; Garnås og Hvidsten, 1985; Kjelsaas 1996). Resultatene lag over 520 gytegroper. I 2001 var eggoverlevelsesprosenten gitt i figur 3.5 er basert på analyse av disse insektgruppene samt for aure og laks henholdsvis 88,3% og 93,7%. Tilsvarende høy snegl, og viser andelen sensitive bunndyr i fiskens diett. Ved eggoverlevelse ble også funnet i de foregående årene (figur alle undersøkelsestidspunkt utgjorde sensitive bunndyr en 3.4). Resultatene tilsier at det ikke forekommer surstøtsepisoder større del av dietten for laks enn for aure. Høyeste frekvens ble eller andre forhold som medfører høy eggdødelighet i Audna. funnet i 1996 og 1999 da sensitive bunndyr utgjorde 37% av det totale antallet næringsdyr innenfor gruppene døgn-, vår-, og Ungfiskens næringsvalg steinfluer, og snegl funnet i laks. For både laks og aure var de Studier av bunndyrsamfunnet i Audna har vist at andelen arter viktigste sensitive byttedyrene larver innen døgnflueslekten som er sensitive ovenfor surt vann har økt i den kalkede delen Baetis, steinflueslektene Isoperla og Diura, vårflueslekten av vassdraget (se kapittel 4.0). Analyser av mageinnhold fra Hydropsyche og vårfluearten Lepidostoma hirtum. I tillegg var laks og aure samlet inn i Audna i perioden 1993-2001 viser at det innslag av den sensitive sneglen Lymnea peregra. Dette er disse sensitive bunndyrene utgjør en del av næringsgrunnlaget bunndyrarter som i stor grad har rekolonisert Audna etter for ungfisken i Audna. Larver av døgnfluer, steinfluer og vår- kalkingen i 1985 (Fjellheim & Raddum 1995). fluer utgjør viktige næringsemnene for ungfisk av både laks og aure i Audna. At disse insektgruppene er viktigste byttedyr

127 A) 70 Aure, n = 255 Fangststatistikk 60 Fangststatistikken for laks og sjøaure viser en klar økning i for- 50 hold til årene før kalkingen startet i 1985 (figur 3.6). De første 40 årene etter kalkingen ble det imidlertid tatt lite laks i forhold til 30 sjøaure. Etter 1989 har det vært en markert økning i laksefang- 20 Antall fisk stene med årene 1992 (1833 kg), 1998 (2393 kg) og 2000 (2423 10 kg) som foreløpige høydepunkt. I 2001 ble det imidlertid bare 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 innrapportert 1100 kg laks og 100 kg aure. De lave fangstene i

Fiskelengde (cm) 2001 kan delvis tilskrives en relativt lav vannstand i fiskese- ongen (gjennomsnittlig vannføring på 6,2 m3/s) men et redusert fangsttrykk som følge av et omfattende fiske i Mandalselva har B) 60 Laks, n = 239 trolig også bidratt i samme retning. De relativt høye fangstene 50 av laks i perioden 1998-2000 tydet på at fangstene var i ferd med å stabilisere seg på et klart høyere nivå sammenliknet med 40 fangstene tidligere på 1990-tallet. De lave fangstene i 2001 30 viser imidlertid at denne positive trenden ikke opprettholdes.

Antall fisk 20 10 Variasjonen i fangstene i årene etter kalkingen kan tilskrives en 0 rekke forhold. De lave fangsttallene for 1988 skyldes antagelig 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516 oppblomstring av giftige alger som tok livet av mye sjøaure i Fiskelengde (cm) sjøen. I 1989 var alt laksefiske forbudt i Audna som følge av de generelle reguleringene av laksefiske. I 1990 ble det bare fisket Figur 3.3. Lengdefordeling av A) aure og B) naturlig rekruttert laks tatt i de tre siste ukene av august. Fangstene påvirkes også av vari- i Audna i september 2001. abel vannføring i fiskesesongen mellom år og i Audna er det en klar sammenheng mellom fangstene av laks og vannføring i fangstsesongen (se figur 3.7 ). I år med lav sommervannføring

442 vandrer trolig en betydelig andel av gytebestanden opp til gyte- 155 226 254 100 724 plassene ved økende vannføring først etter at fiskesesongen er 593 736 slutt. Sammenliknet med fangstene av laks har fangstene av sjø- 343 95 577 622 aure vært påfallende lave i perioden 1998-2001. Dette gjen- 366 349 speiler en forandring i dominansforholdet mellom aure og laks 622 796 371 90 496 siden kalkingen av Audna ble igangsatt i 1985. Fram til 1990 301 367 ble det tatt mest sjøaure mens det i de etterfølgende år har vært Laks 85 tatt mest laks, men det er først i 1998 at laksen klart dominerer Andel levende egg (%) Aure fangstene. I perioden 1998-2001 har det vært tatt over sju gang- 80 er mer laks enn sjøaure. Denne endringen i dominansforhold 1992 93 94 95 96 97 98 99 00 2001 vises også i ungfiskundersøkelsene hvor tetthetene av laks har År økt utover 1990-tallet mens tettheten av aure har vist en markert nedgang siden 1996. Figur 3.4. Prosentandel levende egg av laks og aure samlet inn fra gyte- områder på lakseførende strekning i Audna i perioden 1992-2001. Tall ved punktene angir antall egg undersøkt. I mars-april 1994 og 1995 ble det ikke samlet inn egg fra laksegroper p.g.a. høy vannføring. 2500 Sjøaure 2000 Laks

Sensitive bunndyr i fiskens diett 45 1500 Laks 40 Aure 1000

35 Fangst (kg) Kalking 30 500 25 20 0 15 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 10 År 5 Andel sensitive bunndyr (%) 0 Figur 3.6. Fangst av sjøaure og laks i Audna i perioden 1968-2001. 1993 1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001 Kalkingen ble startet i 1985.

Figur 3.5. Andelen sensitive bunndyr funnet i mageprøver fra ungfisks av laks og aure i Audna i perioden 1993-2001. Den årlige innsamlingen av fisk har vært gjennomført i perioden september-november. Mate- rialet er basert på analyse av gruppene vårfluer, døgnfluer, steinfluer og snegl i fiskens diett. I 1998 ble det ikke gjort analyser av mageprøver.

128 3500 verdien 0 viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprose- y = 192,6x + 331,3 dyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåk- 3000 R2 = 0,66 ingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør. 2500

2000 4.3 Resultater og diskusjon 1500

1000 Totalt ble det i 2001 registrert 7 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 18 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Audna (tabell Fangst av laks og sjøaure (kg) 500 4.1 og 4.2). Dette er det høyeste artsmangfold som er registrert

0 etter at kalkingen startet. I følge Fjellheim & Raddum (1990) 02468101214 var 18 av de registrerte arter/grupper av bunndyr sensitive over- for forsuring – også dette et noe høyere tall enn foregående år. 3 Gjennomsnittlig vannføring i fiskesesongen (m /s) De bedrete leveforholdene for mange av de sensitive bunndyr- artene gir seg utslag i en høy forsuringsindeks i den kalkete Figur 3.7. Forholdet mellom fangst av laks og sjøaure i Audna i forhold delen av Audna. Indeks 1 var 0,89 og 1,0 henholdsvis vår og til gjennomsnittlig vannføring i fangstsesongen (01.06-15.09) i perioden høst (figur 4.1). Lavere Indeks 2 verdier i enkelte lokaliteter om 1991-2001. Vannføringen er målt ved Gaupefoss. I år hvor det ikke fin- våren tyder på periodevis subletalt stress på de mest sensitive nes data for vannføring er denne estimert utfra forholdet mellom middel- nedbør for måndene juni-september målt ved Tryland kraftstasjon og døgnfluene. Gjennomsnitt indeks 2 i de kalkete lokalitetene om vannføring (r2=0,96). Figuren er basert på tallmateriale framskaffet av høsten var 0,99 – det høyeste som er målt i vassdraget. Det høye Flerbruksplanen for Audnavassdraget og NVE. artsmangfoldet som ble registrert i 2001 viser at den store og vedvarende flommen i Audna høsten 2000 (Fjellheim & Raddum 2001) ikke har gjort kvalitative skader på bunndyrsamfunnene.

Av figur 4.1 fremgår at forsuringsindeksene i referansestasjon- 4 Bunndyr ene var relativt høye om høsten, og betydelig lavere om våren. Dette tyder på at situasjonen om våren er kritisk for mange Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum. arter, og at det etableres temporært større populasjoner senere LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen på året, når den vannkjemiske situasjonen er mer gunstig.

4.1 Innledning 1,00 Referanse Bunndyrundersøkelsene i Audna har pågått siden 1982. Fra 0,80 Kalket 1985 er det foretatt systematiske innsamlinger hver vår og høst, 0,60 fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Prøvetakingen følger 0,40 samme metodikk som undersøkelsene i det nasjonale overvåk- Indeks 1 ingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør, 0,20 der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenfor 0,00 surt vann (Fjellheim & Raddum 1990, Raddum 1999). 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. Audna er plassert i kategori 2, vassdrag som skal undersøkes årlig med hensyn på bunndyr. 1,00 Referanse 0,80 4.2 Materiale og metoder Kalket 0,60

I Audna blir det samlet inn bunndyrprøver fra et fast stasjons- 0,40 nett hver vår og høst (figur 1.3) . Stasjonsnettet, som er beskre- Indeks 2 vet av Fjellheim & Raddum (1994), omfatter 10 kalkete loka- 0,20 liteter og 5 ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). 0,00 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Frost et al. 1971). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde 250 Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og mm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av for referansestasjonene i Audna 1982 - 2001. materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 1990, Lien et al. 1991). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens Vanlig damsnegl, Lymnaea peregra, ble første gang registrert i Ferskvannssneglen Lymnaea peregra i Audna Audna i 1994, 9 år etter kalkingen. Høsten 2000 ble ytterligere 40 en snegleart, Gyraulus sp., funnet på to lokaliteter i vassdraget (tabell 4.2). Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både 30 forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). I perioden 1994 – 20 Start kalking 1999 ekspanderte Lymnaea i vassdraget (figur 4.2). I 2000 ble det registrert færre snegl enn de foregående årene. Dette kan 10 være forårsaket av flomsituasjonen høsten 2000 og av det fak- 0 tum at det fremdeles var høy vannstand under innsamlingen i Antall individer registrert desember 2000. Resultatene fra 2001 tyder på at bestanden av 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 vanlig damsnegl er i ferd med å ta seg opp igjen. Vi forventer på sikt at populasjonene av snegl skal ekspandere videre opp- Figur 4.2. Antall Lymnaea peregra registrert i bunnprøver fra Audna i over i den kalkete delen av vassdraget. perioden 1983 – 2001.

Tabell 4.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 12.06.01.

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Turbellaria ** Otomesostoma auditivum 1 Nematoda 6776112 Oligochaeta 52 6 235 36 3 5 71012 Acari 10 14 1 5 2 3 1 6 2 3 8 3 1 Gastropoda *** Lymnaea peregra 12 2 Bivalvia * Pisidium sp 32 271 1 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 3 7 10 2 *** Baetis fuscatus 231 *** Baetis sp 19 13 *** Caenis horaria 1 ** Heptagenia sulphurea 1 Plecoptera Amphinemura borealis 337 6 1 1 2 3 Amphinemura sp juv. 19 1 14 Amphinemura sulcicollis 1 Amphinemura standfussi 211 Leuctra fusca 14 4 1 1 7 2 2 8 28 38 10 16 14 8 Leuctra sp 13 ** Isoperla sp 1 ** Isoperla grammatica 1 Trichoptera Polycentropus flavomaculatus 52 8 133 14 6 1 Polycentropus irroratus 1 Neureclipsis bimaculata 7 1 15 4 Chaetopteryx villosa 3 Athripsodes sp 110122 Mystacides azurea 11 Mystacides sp 1 Rhyacophila nubila larve3 314 4 13 142 Rhyacophila nubila puppe 1 1 ** Lepidostoma hirtum 253 115 6 ** Oecetis testacea 311 ** Wormaldia sp 12 5 3 9 *** Hydropsyche pellucidula 2 *** Hydropsyche siltalai 2171 4 5 5 6 5 4 Polycentropodidae indet. 1 2 3 Trichoptera puppe indet. 1 2 1 Chironomidae larver 64 62 73 65 104 83 109 32 79 87 134 95 46 73 73 Chironomidae pupper 12 23 55 4 1 7 1 1 Ceratopogonidae 22217226 Simulidae 569 7 2711 2 3 1132 Tipulidae 11 11 Diptera 1212 212 3 1 5 1 2 Coleoptera 9 7 1 3 4 4 3 1 13 8 4 12 7 Crustacea Chydoridae 21 Cyclops 115 3 Calanoidae 20 Ostracoda 1 Sum 126 108 125 110 168 111 153 105 133 199 223 137 104 173 144 Forsuringsindeks 1 0,50 0,00 1 0,5 0,5 1 1 0,5 0,5 1 1 0,5 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 1,00 0,50 0,50 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,68 0,50 0,75 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

130 Tabell 4.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 03.10.01.

Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15 Nematoda 16 1 15 2 4 1 1 Oligochaeta 4 4 3 4 5 38 15 16 2 19 17 10 12 6 9 Acari 7323 73144 4 5 3 1 Hirudinea ** Erpobdella octoculata 1 ** Helobdella stagnalis 11 Gastropoda *** Lymnaea peregra 21221 Bivalvia * Pisidium sp 1613221 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 10 9 26 32 52 14 6 2 22 39 6 17 *** Baetis sp 12 2 1 Leptophlebia vespertina 52418 3 Leptophlebia marginata 12 2 3 Leptophlebia sp 21 1 2671 1 1 ** Heptagegenia sulphurea 2 Heptagenia fuscogrisea 414 3 *** Caenis horaria 67 Plecoptera Amphinemura borealis 10 25 5 1 11 1 2 2 5 6 7 4 6 Amphinemura sulcicollis 82811 1 2 3 1 Brachyptera risi 9 5 12 4 3 1 Leuctra fusca 111 Leuctra hippopus 14 8 9 9 1 2 4 1 6 2 5 3 Leuctra nigra 1 Leuctra sp 2 1 Nemoura cinerea 1311 Nemoura avicularis 2 Nemoura sp 1 Nemurella picteti 7 Protonemura meyeri 5422 11 16 3 4 1 Siphonoperla burmeisteri 18 812132 Taeniopteryx nebulosa 46 ** Diura nanseni 1 ** Isoperla sp 674 1 Trichoptera Cyrnus trimaculatus 1 Limnephilidae indet. 1 1 3 1 Limnephilus sp 1 Oxyethira sp 4 23 1 10 1 1 1 7 8 2 4 Polycentropus flavomaculatus 22 10 2 21 6 2 14 26 5 1 Plectrocnemia conspersa 23 1 1 1 Neureclipsis bimaculata 2 2 14 4 Leptoceridae indet 1 3 1 Adicella reducta 11 Mystacides azurea 21 1 Rhyacophila nubila larve 10 5 1 1 3 3 2 3 1 ** Lepidostoma hirtum 35714677 ** Oecetis testacea 31 212 1 *** Ithytrichia lamellaris ** Hydropsyche pellucidula 21 ** Hydropsyche siltalai 521 124 7616 ** Hydropsyche sp 12 Polycentropodidae indet. 5 1 3 Chironomidae larver 56 80 69 104 81 37 41 51 130 36 55 143 14 52 41 Ceratopogonidae 14262411 Simulidae 25 4 19 4 5 22 3 4 9 13 1 4 1 3 Tipulidae 3161218 1 Diptera 8116 2231 5 2 3 1 Coleoptera 37 19 1 3 4 9 14 16 1 3 21 5 Collembola 1 1 Sialis Sialis sp 1 Anisoptera 11 Bryozoa Hydra sp 1 Crustacea Bosmina 2 8 23 1 4 1 Chydoridae 71 2 Cyclopoida 1221 Eurycercus lamellatus 44 2 Holopedium gibberum 1 Sida crystalina 1 Macrotricidae 13112 1 Ceriodaphnia 4 ** Daphnia sp 16 Calanoidae 10 9 7 1 1 Ostracoda 1 1 1 Sum 242 236 202 235 216 234 127 195 215 146 191 214 112 147 119 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,69 0,61 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 1,00 1,00 0,60 1,00 0,87 1,00

*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom

131 5 Samlet vurdering Bunndyr I 2001 ble det i Audna funnet det høyeste artsmangfold som er registrert etter at kalkingen startet. Antall forsuringssensitive 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse bunndyrarter var også høyere enn foregående år. Forsurings- indeksen i den kalkete delen av Audna har vist en tendens til Den vannkjemiske overvåkingen viser at kalkingsstrategien forbedring i de senere år. Referansestasjonene var svært hetero- stort sett gir tilfredsstillende vannkvalitet i vassdraget, men gene med hensyn på forsuring. Noen av sidebekkene har bunn- vannkvaliteten nederst i vassdraget har periodevis vært noe dår- dyrsamfunn som bærer preg av sterk skade. Ferskvannssneglen ligere og mer variabel de fire siste årene sammenlignet med Lymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 1994 perioden 1994-1997. Dette betyr at vannkvaliteten i den lakse- ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delen førende strekningen er for dårlig sammenlignet med vannkvali- av hovedvassdraget. Det samme er tilfelle med andre arter/grup- tetskravet, spesielt på vinteren og våren. Ved Melhusfossen lig- per av bunndyr. Utviklingen av artsdiversiteten i vassdraget ger 8% av målingene i 2001 under pH-målet minus 0,1 og 0,3 viser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr over pH- enheter. Resultatet er bedre enn for 2000, noe som sann- tid. synligvis henger sammen med mindre nedbørsmengder totalt sett i 2001. Utover sommeren og høsten er pH for høy sammen- Vannvegetasjon lignet med målet; totalt ligger 58% av målingen over pH-målet Undersøkelsene av vannvegetasjon (makrovegetasjon og + 0,3 pH-enheter. I 1998 ble det driftsoperatoriske vannkvali- begroing) er planlagt gjennomført hvert annet år og ble for før- tetsmålet endret fra pH 6,5 til en pH som varierer mellom 6,0 og ste gang gjennomført i år 2000. Resultatene fra dette arbreidet 6,4 avhengig at tid på året. Det synes å være vanskelig å styre ble rapportert i fjorårets rapport. doseringsanlegget ved Tryland etter et slikt variabelt vannkvali- tetsmål og resultatet er betydelige vannkvalitetsvariasjoner over korte tidsintervall. I 2001 ble det installert pH-simulator på inn- 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle taksvannet ved Tryland - noe som gjør det lettere å beregne rik- anbefalinger om tiltak tig kalkdose. I perioden april 2000 til juni 2001 ble det brukt skjellmel i stedet for kalksteinsmel i Tryland doseringsanlegg. Resultatene i 2001 viser at det fremdeles kan forekomme peri- Førstnevnte kalktype har en raskere oppløsningstid, men gav oder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen av doseringsproblemer ved anlegget. vassdraget. I perioder med mye nedbør over et kort tidsrom, som i oktober 2001, klarer ikke dosererne å kompensere raskt Resultatene fra de ukalkede sidevassdragene Våråna og Tryland nok. Variabel pH nedstrøms kalkdosererne kan også til en viss viser at det fremdeles er nødvendig med kontinuerlig kalking av grad skyldes periodevis ufullstendig innblanding av kalken Audna. I perioden 1994 til 1998 har det vært en svak bedring av gjennom doseringsanleggene. En annen uheldig faktor er at vannkvaliteten i de ”ukalkede” delene av vassdraget. De siste vannkvaliteten fra flere mindre sidebekker er så sur at dette vil årene har den positive utviklingen imidlertid flatet ut. Den posi- kunne medføre en ustabil aluminiumskjemi på utsatte strek- tive utviklingen fram til og med 1998 har antagelig sammen- ninger i hovedelva. Dette kan igjen medføre ugunstige forhold heng med reduserte tilførsler av sure forbindelser (sulfat), men for fisk og andre forsuringsfølsomme arter. Siden 1994 er 20 også stedvis utlagt skjellsand kan ha hatt en viss betydning. innsjøer og 12 bekker i vassdraget blitt kalket årlig, mens andre Undersøkelse av 16 sidebekker i 1998-2000 viste også at store bekker har vært kalket enkelte år. Den reviderte kalkingsplanen deler av de ukalkede restfeltene til Audna er svært forsuret. utarbeidet av Kaste et al. (2000) anbefaler to nye doseringsanlegg (i hovedelva v/Konsmo og ett eller flere sidevassdrag ned- Fisk strøms Tryland), og innsjøkalking i Trylandsvassdraget, Grisle- Samlet viser fiskeundersøkelsene og fangststatistikken at kalk- vassdraget og eventuelt andre innsjøer i sure sidevassdrag. For ingen har gitt en klart positiv utvikling for alle livsstadier av å sikre en bedre oppfølging av vannkvaliteten i nedre del av laks og sjøaure. De gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig vassdraget bør det etableres en målestasjon for kontinuerlig pH laks har i overvåkingsperioden økt relativt jevnt fra 2.9 fisk pr. måling. 100 m2 i 1991 til ca. 20-45 fisk pr. 100 m2 i de tre siste årene. Den positive utiklingen i tetthetene av ensomrig laks gjenspeiles imidlertid ikke like tydelig i tetthetene av tosomrig og eldre laks siden tetthetene av eldre laks og aure har vært relativt lave (< 10 fisk pr. 100 m2) i hele overvåkingsperioden. Ungfisktett- hetene av laks viser en generell økning utover 1990-tallet mens ungfisktetthetene av aure har gått tilbake siden 1996. Resultat- ene kan tyde på at den økte ungfiskproduksjonen av laks har hatt en uheldig virkning på aurebestanden. En slik endring i dominansforholdet mellom artene gjenspeiles også i fangststatistikken. Dette illustreres med fangsttallene for perioden 1998 til 2001 da de årlige fangstene av laks har vært mer enn sju ganger høyere enn fangstene av aure.

132 6 Referanser Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien L. 1993. Betydningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre ned- børfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C. 1997. Audna. Fisk. 1993. NIVA-rapport O-93129,1993. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-notat, 1997-1. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I.& B.M. Larsen. 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i Barlaup, B. T. & G.G. Raddum 1999. En vurdering av hvordan kalkede vassdrag. NINA. Oppdragsmelding 582: 1-79. senking og kanalisering av Kaste, Ø., Kroglund, F. & Enge, E. 2000. Revidert kalkings- Audna påvirker produksjonen av laks og aure med forslag til strategi for Audnavassdraget i Vest-Agder. NIVA-rapport 4273, avbøtende tiltak, og kartlegging av gyteområder på anadrom 38 sider. strkning. LFI, Zoll. Inst., UiB, Rapport nr. 112. 16s. Kjelsaas, M.B. 1995. Tilbud og valg av næringsdyr hos laks- Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & unger (Salmo salar L.) i Gaula. Cand. scient. oppgave, Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing – theory and practice with Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim. special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G., Brettum, P. & Lindstrøm, E.-A. 1983. Vassdrag i Vest-Agder. Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av fysisk-kjemiske og utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr 1994 - 10. biologiske analyseresultater 1981-82. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), l.nr. 1493. 90 sider. Lande, A., Lidstrøm, E.-A., Næs, K. & Tangen, K. 1987. Audna og Singsfjorden. Vannkvalitet 1981-1986. Norsk institutt for Direktoratet for naturforvaltning 1996. Arbeidsmøte i FoU- vannforskning (NIVA), l.nr. 2028. 104 sider. utvalget. Kalking., 19-20 ferbruar 1996. Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 1991. Tålegrenser for DNMI 2001. Nedbørhøyder for 2000 fra meteorologisk stasjon overflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt for Vigmostad, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete- Vannforskning. Rapport nr. O-89185-2. orologiske institutt, Oslo. Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Ekeland, D. 2002. Kalkingsprosjektet i Audna. Årsrapport Fastsittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vann- 2001. Stensil, 5 s. forskning (NIVA), O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider.

Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Løvhøiden, F., Ross, H. & Schartau, A.K.L. 1992. Audna- Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter Total Environment. 96: 57-66. 1990. DN-notat nr.4-1992, Trondheim.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1994. Overvåking av bunndyr i Mork, J., and Heggberget, T. G. 1984. Eggs of Atlantic salmon Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro- (Salmo salar L.) and trout (S. trutta); identification by phos- sjekter 1992. DN-Notat 1994-3, pp. 25-28. phoglucoisomerase zymograms. Fish. Manage. 15: 59-65.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response Nøst, T. & Schartau, A.K.L. 1995. Audna-Vannkjemi. I : after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Soil Pollution 85: 931-936. 1993. FOU-Årsrapporter 1993. DN-notat nr. 1995-2.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvåking av inverte- Nøst, T. 1999. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vass- brater i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av drag. Overvåking av større prosjekter 1998. DN-notat 1999-4, større prosjekter 1998. DN-Notat 1999-4, s. 135-137. Trondheim.

Frost, W.E. 1950. The growth and food of young salmon (Salmo Nøst, T. 2000. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vass- salar) and trout (Salmo trutta) in the River Forss, Caithness. J. drag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-notat 2000-2, Animal. Ecol. 19: 147-158. Trondheim.

Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a Raddum, G. G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Zool., 49, 167-173. Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Garnås, E. & Hvidsten, N.A. 1985. The food of Atlantic salmon Reoprt 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Salmo salar L. and brown trout Salmo trutta L. Smolts during migration in the Orkla river, Norway. Fauna norv. Ser. A. 24-28.

133 Schartau, A.K.L. 1993. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter. 1991. DN-notat nr1-1993:14-21.

Statens forurensningstilsyn 1997. Klassifisering av miljøkva- litet i ferskvann. Veiledning 97:04, 31 s.

Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, I., 1991. The Surface Waters Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London.

Vuorinen, J., and Piironen, J. 1984. Electrophoretic identification of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), and their hybrids. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 41: 1834-1837.

Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest.

134 - oppstrøms kalkdoserer v/Stedjan (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Miljølaboratoriet i analysert ved - oppstrøms kalkdoserer v/Stedjan (prøver 2,48 5,592,34 0,99 5,57 0,30 0,95 2,09 0,30 0,30 1,98 2,46 0,29 209 2,40 167 224 10,6 168 6,7 11,1 <0,5 6,7 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 4,19 <1,0 <0,5 4,32 <2,0 <0,5 <1,0 <2,0 7,18 <1,0 <1,0 6,84 <1,0 4,39 4,18 mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l . 0,26 0,28 0,24 0,04 0,28 0,05 0,29 38 40 2,9 1,1 <0,5 <1,0 <1,0 0,62 <0,5 <2,0 <1,0 1,33 <1,0 0,88 . 2,91 6,19 2,19 0,39 2,67 0,45 3,21 286 280 14,0 9,9 <0,5 3,13 2,20 5,70 <0,5 <2,0 <1,0 13,50 <1,0 7,60 . 2,12 5,28 0,74 0,25 1,64 0,23 2,07 149 107 3,2 4,8 <0,5 <1,0 <1,0 3,27 <0,5 <2,0 <1,0 5,68 <1,0 3,31 St.dev Min Audna 2001 Stasjon L1/32 Audna Dato08.01.01 Kond22.01.0105.02.01 2,81 pH21.02.01 2,8026.02.01 5,32 2,75 Ca05.03.01 5,37 2,79 0,8912.03.01 5,33 2,77 Mg 0,9219.03.01 5,36 0,31 2,79 0,8926.03.01 5,42 0,32 2,87 Na 0,9102.04.01 1,78 5,56 0,34 2,84 0,9709.04.01 1,84 5,54 0,30 2,88 0,24 1,0416.04.01 K 2,39 5,54 0,31 2,91 0,26 1,1523.04.01 2,20 5,73 2,34 0,34 SO4 2,67 0,29 1,0830.04.01 2,38 5,53 2,40 0,38 2,58 0,26 1,08 21307.05.01 2,50 5,39 2,58 Al 0,37 2,60 0,45 1,08 22414.05.01 2,67 5,44 2,61 0,35 2,60 177 0,28 0,90 24721.05.01 2,54 5,38 2,49 0,34 2,53 Fe 210 0,31 2,19 23028.05.01 2,46 10,7 5,28 3,06 0,32 2,25 173 0,30 1,02 22711.06.01 2,41 12,7 5,35 3,21 Mn 0,39 2,29 175 0,32 0,94 24425.06.01 7,6 2,15 12,2 5,54 2,85 0,34 2,23 164 0,29 0,76 24109.07.01 5,9 2,39 12,0 5,66 Zn <0,5 2,88 0,31 2,23 176 0,33 0,74 22922.07.01 6,9 2,46 12,5 5,66 <0,5 3,06 0,26 <1,0 2,27 168 0,33 0,75 233 Cd06.08.01 6,6 2,28 13,3 5,73 <0,5 2,40 0,28 1,07 2,25 <1,0 158 0,36 0,84 22320.08.01 9,9 1,80 13,9 5,99 <0,5 2,73 0,26 <1,0 Cu 2,29 170 <1,0 0,33 0,82 22803.09.01 4,52 7,2 1,80 13,6 6,09 <0,5 2,67 0,26 <1,0 2,26 145 2,20 0,25 0,91 18517.09.01 8,2 4,76 1,81 13,9 6,09 Cr <0,5 2,49 <0,5 0,28 1,58 2,25 <1,0 152 0,27 0,95 25601.10.01 7,7 4,55 1,98 12,9 6,09 <0,5 2,13 <2,0 <0,5 0,27 <1,0 2,12 122 <1,0 0,27 0,95 24015.10.01 Ba 4,30 7,2 1,86 12,0 6,15 <0,5 2,16 <0,5 <2,0 0,28 1,21 2,21 <1,0 165 0,28 0,91 19629.10.01 <1,0 7,2 4,55 1,99 10,8 6,13 <0,5 2,07 <0,5 <2,0 0,28 <1,0 2,23 137 <1,0 0,28 1,03 19313.11.01 4,76 Be 7,1 <1,0 1,95 13,5 6,19 <0,5 2,10 <2,0 <0,5 6,69 0,27 1,16 2,23 <1,0 120 0,28 0,98 18426.11.01 7,8 4,93 <1,0 2,04 12,9 5,99 <0,5 2,28 <0,5 <2,0 Pb 7,16 0,25 <1,0 2,32 123 <1,0 0,29 1,11 17810.12.01 4,84 <1,0 7,8 1,87 10,7 5,57 <0,5 2,37 <1,0 <2,0 <0,5 6,81 0,29 <1,0 2,34 <1,0 116 0,41 0,90 16123.12.01 6,9 4,98 <1,0 1,83 10,6 5,66 <0,5 2,34 <1,0 <0,5 6,46 <2,0 0,31 <1,0 As 2,42 <1,0 107 0,31 0,94 156Snitt 4,63 <1,0 6,3 1,88 10,6 5,81 <0,5 2,25 <1,0 <2,0 <0,5 6,84 0,27 1,29 2,29 4,18 <1,0 108 0,27 1,02 149 4,32 5,8 <1,0 2,20 11,1 5,81 <0,5 2,46 <1,0 <0,5 7,21 <2,0 0,26 <1,0 2,29 Sr 114 4,07 <1,0 0,28 1,17 167Median 4,53 <1,0 5,9 1,64 5,56 <0,5 2,64 <1,0 <0,5 <2,0 8,28 0,29 9,4 1,11 <1,0 137 3,68 0,30 1,00 149 5,9 5,70 <1,0 1,91 5,74 <0,5 2,25 <1,0 <0,5 <2,0 7,89 0,32 <1,0 3,2 3,98 171 <1,0 0,24 0,98 152Max 4,77 <1,0 1,83 Ni <0,5 2,40 6,1 <1,0 <2,0 <0,5 8,00 0,30 <1,0 7,3 <1,0 164 3,94 0,33 0,91 159 <1,0 3,80 2,33 2,25 <1,0 5,2 <0,5 7,67 <2,0 0,29 <1,0 7,4 3,77 <1,0 <0,5 158 0,32 175 3,64 <1,0 1,87 TOC 2,25 4,8 <1,0 <2,0 <0,5 6,73 0,26 5,5 <1,0 <0,5 183 4,33 0,36 174 <1,0 3,64 <1,0 13,50 1,97 2,10 <1,0 7,6 <0,5 <2,0 5,8 3,87 <0,5 178 0,29 227 <1,0 3,90 <1,0 <1,0 1,95 2,28 <1,0 6,4 <0,5 <2,0 7,86 5,7 <0,5 185 4,19 0,28 265 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 2,43 3,78 5,6 <0,5 <2,0 7,28 6,4 3,46 <0,5 197 0,23 286 <1,0 3,13 <1,0 2,28 3,43 5,0 <1,0 <2,0 5,89 7,7 5,30 <0,5 237 <0,5 237 <1,0 <1,0 <1,0 4,26 2,25 <1,0 3,35 6,0 5,68 9,8 <0,5 280 <0,5 257 <2,0 <1,0 <1,0 <1,0 12,1 5,3 <1,0 3,59 5,79 <0,5 197 3,89 <0,5 228 <2,0 <1,0 <1,0 14,0 <1,0 3,27 <1,0 5,8 6,15 3,95 <0,5 246 <2,0 <0,5 <1,0 6,7 <1,0 12,7 <1,0 3,31 <1,0 <0,5 194 4,26 <0,5 6,13 <2,0 <1,0 7,7 <1,0 12,6 <0,5 <1,0 3,40 <1,0 3,67 <0,5 <2,0 6,49 <1,0 6,7 <1,0 10,4 <0,5 3,79 <1,0 <1,0 3,65 <1,0 <0,5 <2,0 6,59 6,9 <1,0 <0,5 3,34 <1,0 <1,0 3,93 <1,0 <1,0 <0,5 <2,0 6,75 8,7 <0,5 3,75 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 <0,5 <2,0 6,54 4,45 3,82 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 <0,5 <2,0 7,16 4,92 3,31 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <2,0 7,29 4,38 3,49 <1,0 <0,5 <2,0 <1,0 <1,0 7,88 4,51 4,47 <1,0 <0,5 <2,0 <1,0 6,61 3,82 <1,0 4,36 <0,5 <2,0 <1,0 6,41 <1,0 3,83 <0,5 <2,0 7,44 <1,0 <1,0 4,71 <2,0 8,20 <1,0 <1,0 4,63 <1,0 7,36 <1,0 4,63 <1,0 7,44 5,50 <1,0 6,72 7,60 <1,0 5,20 <1,0 5,80 5,50 5,60 Vedlegg A - Primærdata Vannkjemi Vedlegg

135 Audna 2001 Stasjon L2/33 - nedstrøms kalkdoserer v/Stedjan (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark)

Dato Kond pH Ca mS/m mg/l 08.01.01 3,71 7,07 3,24 22.01.01 2,80 5,79 1,14 05.02.01 3,48 6,91 2,93 19.02.01 3,60 6,94 2,80 26.02.01 3,67 6,98 3,07 05.03.01 3,71 7,00 3,59 12.03.01 3,57 6,86 2,92 19.03.01 3,74 6,92 3,21 26.03.01 3,72 6,95 3,20 02.04.01 3,74 6,78 3,12 09.04.01 3,61 6,94 2,96 16.04.01 3,60 7,08 3,26 23.04.01 3,60 7,02 3,72 30.04.01 3,49 6,94 3,52 07.05.01 3,44 6,85 3,02 14.05.01 3,26 7,41 3,17 21.05.01 3,11 7,09 2,57 28.05.01 3,18 7,24 2,96 11.06.01 3,26 7,35 3,14 25.06.01 3,35 7,25 3,13 09.07.01 3,54 7,41 3,56 22.07.01 3,36 7,65 3,52 06.08.01 3,87 7,60 3,99 20.08.01 3,32 7,57 3,04 03.09.01 2,29 6,44 1,42 17.09.01 2,52 6,74 1,87 01.10.01 3,45 7,64 3,36 15.10.01 3,19 7,06 2,97 29.10.01 3,29 7,02 3,30 13.11.01 3,12 6,95 3,48 26.11.01 3,23 7,07 3,13 10.12.01 2,33 5,85 1,20 23.12.01 2,39 6,00 1,07 Snitt 3,32 6,67 2,93 St.dev. 0,42 0,45 0,74 Median 3,44 7,00 3,13 Min. 2,29 5,79 1,07 Max. 3,87 7,65 3,99

136 - nedstrøms ytre Øydnavatn (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved (prøver - nedstrøms ytre Øydnavatn - oppstrøms kalkdoserer v/Tryland (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved (prøver - oppstrøms kalkdoserer v/Tryland µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l 6,656,63 95 2,84 94 2,776,046,44 60 186 2,20 63 198 31 2,25 39 28 36 3 3 155 158 277 209 61 44 53 42 8 3 216 165 . 0,20 15 0,35. 0,49 25 38 0,52 14 13 2 25 186 54 43 11 132 . 6,92 113 3,34. 6,78 90 220 2,72 41 37 5 181 608 156 128 28 452 . 6,47 79 2,47. 5,48 22 130 1,36 9 9 0 121 160 18 15 2 142 Audna 2001 Stasjon L3 Audna Dato pH Alk Ca03.12.01Snitt Mg 6,47 Na 83 KMax 2,47 SO4 Cl NO3 Si 2001 Stasjon L4 Audna Tr-Al Tm-AlDato Om-Al Um-Al Pk-Al pH TOC Alk ANC Ca Tot-P03.12.01 Tot-N Snitt Mg 6,44 Na 63 K 198Max 2,14 SO4 40 Cl NO3 37 Si Tr-Al 3 Tm-Al Om-Al Um-Al 158 Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N 209 44 42 2 165 St.dev Median Min St.dev Median Min 13.08.0103.09.01 6,8701.10.01 6,9205.11.01 6,53 106 6,63 113 3,34 3,03 79 94 2,61 2,77 163 130 217 24 220 9 20 41 39 9 36 4 36 0 139 5 3 121 176 181 13.08.0103.09.01 6,4301.10.01 6,7805.11.01 5,48 56 6,48 90 2,25 22 2,72 70 1,36 2,54 191 160 608 45 218 18 156 42 43 15 128 39 3 28 3 146 452 4 142 175

137 Audna 2001 Stasjon L5/34 - nedstrøms Tryland (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark)

Dato Kond pH Ca mS/m mg/l

08.01.01 3,12 5,80 1,26 22.01.01 3,49 6,10 1,69 05.02.01 3,49 6,15 1,76 19.02.01 3,51 6,31 1,78 26.02.01 3,55 6,32 1,92 05.03.01 3,57 6,24 1,93 12.03.01 3,68 6,59 2,23 19.03.01 3,49 6,15 1,75 26.03.01 3,58 6,24 1,80 02.04.01 3,82 6,58 2,38 09.04.01 3,41 6,51 2,17 16.04.01 3,46 6,53 0,83 23.04.01 2,92 6,07 1,64 30.04.01 3,04 6,21 1,81 07.05.01 3,43 6,58 2,21 14.05.01 3,96 7,42 3,06 21.05.01 3,38 6,69 2,10 28.05.01 3,28 6,55 1,99 11.06.01 3,26 6,45 1,79 25.06.01 3,40 6,76 2,06 09.07.01 3,34 6,61 2,18 22.07.01 3,14 6,47 1,96 06.08.01 3,76 6,64 2,50 20.08.01 3,16 6,50 1,82 03.09.01 3,38 6,62 2,47 17.09.01 3,38 6,72 2,64 01.10.01 3,06 6,27 2,07 15.10.01 3,17 6,62 2,21 29.10.01 3,12 6,52 2,25 13.11.01 3,29 6,60 2,87 26.11.01 2,99 6,17 1,66 10.12.01 3,15 6,55 2,34 24.12.01 3,13 6,26 1,81 Snitt 3,36 6,37 2,03 St.dev. 0,24 0,29 0,43 Median 3,38 6,51 1,99 Min. 2,92 5,80 0,83 Max. 3,96 7,42 3,06

138 - Melhusfossen målområde (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved - Melhusfossen målområde (prøver - Våråna v/innløp Øydnavatn (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved (prøver Våråna v/innløp Øydnavatn - µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/lµekv/l µg/l mg/l mg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l 6,096,34 495,346,64 2,12 47 0,45 12 2,14 80 3,10 1,32 0,46 0,44 2,84 0,37 3,03 0,51 2,72 2,96 0,43 3,65 5,12 0,26 2,99 0,78 281 4,96 2,64 3,86 3,28 0,98 263 6,42 187 253 0,99 457 0,64 212 1,40 49 121 862 42 41 16 166 385,44 14 127 85,54 5 145,13 204 39 06,22 1,16 12 164 3,80 696 0 1,13 99 36 3,50 0,83 65 7,36 1,52 2,00 65 9 83 36 4 535 58 3 484 792 428 285 243 110 135 889 109 78 42 214 63 31 156 34 28 178 65 8 140 675 57 . 0,36 20 0,39 0,04 0,33 0,12 0,19 0,74 72 0,20 195 39 30. 0,30 10 11 157 0,24 1,63 15 15 124 195 53 40 18 169 Audna 2001 Stasjon L6/35 Audna Dato pH Alk Ca Mg Na K03.12.01Snitt SO4 6,31 Cl NO3 46Max. 1,83 Si Tr-Al 0,41 Tm-Al 2,88 Om-Al 0,40Dato Um-Al 2,64 Pk-Al 4,47 pH TOC 263 ANC 1,13 Alk Tot-P 222 Ca Tot-N Mg 55 Na 52 K03.12.01Snitt SO4 5,39 3 Cl NO3 167 7Max. Si 0,89 4,31 Tr-Al Tm-Al Om-Al 60 Um-Al 3,5 Pk-Al 480 TOC ANC Tot-P Tot-N 274 119 91 28 155 St.dev Median Min. 2001 Stasjon L8A Audna St.dev Median Min. 02.01.0105.02.01 6,3505.03.01 6,0602.04.01 6,1107.05.01 48 6,3305.06.01 29 6,6309.07.01 2,42 32 6,5413.08.01 1,80 0,51 46 6,5803.09.01 1,93 0,47 80 3,65 6,1801.10.01 2,06 0,49 52 3,55 6,64 0,4205.11.01 2,84 0,48 75 3,45 5,34 0,40 2,22 0,43 38 3,17 6,36 3,00 0,40 2,42 0,45 69 3,13 6,42 3,06 0,47 1,93 0,45 12 3,32 5,77 3,10 0,41 2,31 305 0,37 57 2,85 5,73 2,93 0,43 1,32 338 0,47 2,72 4,93 2,69 0,98 0,46 2,33 0,48 2,94 5,87 2,98 1,05 0,26 457 0,44 212 2,73 5,55 3,16 0,45 292 223 2,79 5,00 3,28 1,00 0,78 1,03 295 4,77 3,01 0,95 0,45 41 239 232 4,63 2,83 0,64 203 55 187 179 3,86 2,82 0,74 238 121 4,46 39 0,85 36 232 179 43 4002.01.01 0,87 28 250 21205.02.01 1,40 22 5,65 149 3105.03.01 1,08 36 2 23 5,38 862 15 2402.04.01 58 5,54 238 1407.05.01 16 18 5,26 171 2005.06.01 166 168 5 12 5,57 7 5209.07.01 1,52 4 47 10 6,22 1613.08.01 1,34 127 8 5,84 196 003.09.01 1,33 160 3 11 5,17 151 4201.10.01 6 0,95 36 5,5705.11.01 0,92 2,58 39 99 2,35 0 32 5,13 156 1,42 2,62 67 5,54 154 42 2 1,41 5 696 16 2,00 133 60 3,33 70 4,4 0,83 81 3,7 6 1,09 4,76 15 191 7,36 5,3 3,67 3,4 64 1,05 70 4,1 1,16 36 720 5,06 3,5 576 59 83 5,3 456 5,7 57,8 428 83 3,6 500 460 792 4,5 452 488 183 216 204 69 159 268 212 59 135 41 128 128 231 84 41 262 42 291 28 63 31 66 53 889 160 255 18 34 109 114 57 65 55 214 115 31 145 86 140 8 156 11 128 45 23 93 165 58 102 182 675

139 - Trylandsvassdr. før samløp Audna (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved Audna (prøver før samløp Trylandsvassdr. - µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l µekv/l µg/l µg/l 4,990,305,09 24,72 35,61 0,77 0 0,10 0 0,76 10 0,65 0,96 217 50 235 107 135 283 41 112 52 51 170 24 52 55 11 83 29 49 110 103 19 112 42 170 42 Audna 2001 Stasjon L14 Audna Dato pH Alk Ca Mg Na K SO403.12.01 ClSnitt 5,19 NO3 Si 0 Tr-AlMax. Tm-Al 0,77 Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N 273 114 83 31 159 St.dev. Median Min. 02.01.0105.02.01 4,7605.03.01 4,7602.04.01 4,7207.05.01 0 4,7705.06.01 0 4,97 0,7609.07.01 0 5,03 0,6713.08.01 0 5,42 0,6803.09.01 0 5,38 0,6501.10.01 0 5,61 0,6605.11.01 3 5,19 0,66 1 5,14 0,80 10 0,85 0,96 6 0 0,85 0,88 265 238 246 147 235 68 194 170 75 144 163 11 135 121 68 72 177 102 60 181 43 57 51 102 118 283 35 71 103 235 51 170 23 78 76 116 41 67 72 109 32 76 28 73 73 30 42 19 84 40 106 36 130 167 126

140 Vedlegg B. Primærdata – fisk Audna

Vedlegg B.1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 27.11 17.10 19.10 18.10 16.10 24.11 15.10 26.09 13.09 01.09 23.08 Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 9 10 10 10 10 10 Areal, m2 1000 1000 1000 1000 1000 900 944 1000 1000 1000 1000

Laks 0+ Utbredelse 60 70 50 60 80 100 90 80 100 100 100 Tetthet 1 2.8(0.7) 3.7(3.1) 2.0(1.1) 5.6(1.1) 9.5(1.4) 10.3(3.0) 19.6(1.7) 11.9(1.0) 43.8(2.6) 23.4(2.3) 21.1(4.9) Tetthet 2 2.9(4.46) 3.4(3.5) 2.1(4.0) 6.3(9.4) 10.6(10.9) 9.4(5.4) 18.6(11.8) 11.7(10.1) 44.9(29.3) 23.1(15.0) 21.2(15.2) Median 1 3 0.5 3 8.8 9.5 18.4 12.5 45.2 25.1 16.4 Min. tetthet 0 0 0 0 0 2 0 0 3.1 3.1 8 Max. tetthet 15.2 6 12.3 30 36.5 19 34.3 28.9 82.5 43.6 52.2

Laks ≥ 1+ Utbredelse 90 80 70 80 90 88.9 90 90 80 80 70 Tetthet 1 5.2(0.3) 4.6(0.4) 4.3(0.8) 4.6(0.3) 5.5(1.0) 7.2(0.7) 9.4(0.7) 7.2(1.1) 4.0(0.5) 7.5(1.9) 6.1(0.7) Tetthet 2 5.4(6.5) 4.7(4.12) 4.2(4.4) 3.8(4.0) 5.2(6.2) 7.7(7.0) 9.1(9.6) 7.5(8.2) 4.1(4.5) 7.0(6.4) 6.1(7.8) Median 4.5 3.5 3.1 2 3.5 6.1 5.1 4.0 2.5 5.1 3 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 23.4 10 10.9 11 20.5 21.5 26.2 26.6 13.9 18.7 23.1

Aure 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 15.6(1.0) 15.9(3.0) 8.0(0.0) 29.0(2.0) 33.3(2.4) 34.7(4.1) 17.1(1.4) 18.5(1.9) 21.8(3.1) 22.9(2.2) 23.3(4.3) Tetthet 2 18.2(9.7) 15.3(4.7) 7.8(6.5) 28.7(13.0) 34.0(24.5) 35.3(34.8) 17.4(17.2) 17.6(5.7) 24.4(20.8) 22.3(22.3) 24.5(17.3) Median 16.6 13 5.3 23.0 29.2 21.8 13.7 19.6 22 13.3 25.6 Min. tetthet 7.1 8 3 8 3 8.1 4 6 4 6 5 Max. tetthet 39.8 19 22.6 57 90.2 122.8 62.6 24.3 59.7 70 100

Aure ≥ 1+ Utbredelse 100 80 80 90 100 100 80 70 70 70 90 Tetthet 1 8.9(0.7) 6.0(0.3) 4.5(0.2) 4.9(0.3) 11.2(0.7) 13.5(2.0) 7.0(1.2) 4.4(1.3) 2.8(0.5) 3.8(0.3) 3.3(1.5) Tetthet 2 9.1(5.6) 6.1(5.2) 4.0(4.1) 4.2(4.7) 11.4(6.0) 14.1(6.8) 7.0(6.1) 4.5(6.3) 2.7(3.7) 3.9(5.0) 3.5(3.0) Median 9.2 5 3 4 13.4 12.3 5.5 2.6 1.5 1.5 2.6 Min. tetthet 2 0 0 0 3 6 0 0 0 0 0 Max. tetthet 21.25 15 11 14 19.4 26.4 16.7 21.2 11 15.1 8.7

141 Vedlegg B.2. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Audna 23.08.01

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 1 100 47 23 5 0 52,5 23,1 5,2 0 2 100 15 5 31 2 15 5 33,5 2,2 3 100 9 0 35 6 10,1 0 48,7 7,6 4 100 17 0 5 3 17,8 0 5 3 5 100 23 0 7 1 23,2 0 8 1 6 100 39 1 25 3 42,2 1 26,1 3,1 7 100 9 7 8 2 9 7 5 2 8 100 25 9 38 8 25,8 9,2 38,1 8,7 9 100 8 15 45 6 8 15,1 47,7 6,1 10 100 9 1 25 1 9 1 25 1

1-10 1000 201 61 224 32 21,1 (4,9) 6,1 (0,7) 23,3(4,3) 3,3 (1,5) Gj.snitt 21,2 (15,2) 6,1 (7,8) 24,5 (17,3) 3,5 (3,0)

142