DOCSLIB.ORG

Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for Kalking: Laksebestanden I Vassdraget Døde Koordinator: B.T

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for Kalking: Laksebestanden I Vassdraget Døde Koordinator: B.T Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde Koordinator: B.T. Barlaup, ut på 1970-tallet grunnet forsuring. LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- gjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig 1 Innledning for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet områd- 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH et. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn 6,0 resten av året. og skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livs- Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg kraftig laksebestand i elva fram til midten av 1960-tallet. Senere (Stedje og Tryland) siden 1985, avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut Ytre Øydnavatn ble kalket med 890 på begynnelsen av 1970-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig tonn kalksteinsmel i 1985, og siden redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. 1994 har det hvert år blitt kalket i Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tid- ulike innsjøer og bekker i vass- ligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 1990 (Løvhøiden draget. et al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebio- logiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebe- stand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv Kalking i 2001 utvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fra Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 2001 var 1270 tonn den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i (1195 tonn NK3-ekvivalenter) fordelt på: 2001. Stedjan: 868 tonn skjellmel, kategori 2 (92% CaCO3) Tryland: 276 tonn skjellmel t.o.m. mai og 126 tonn kalksteins- mel, NK3 (86% CaCO3) f.o.m juni. Til sammenligning ble det 1.1 Områdebeskrivelse i 2000 brukt 650 tonn skjellmel og 899 NK3 kalk ved de to dosererne, totalt 1507 tonn NK3-ekvivalenter. I tillegg ble det i Nøkkeldata 2001 kalket til sammen 22 innsjøer og 10 bekker, totalt 442 tonn kalk, fordelt på 259 tonn NK3 kalk, 174 tonn skjellsand og Fylke: Vest-Agder 9 tonn kalksteinsmel. Kommune: Audnedal og Lindesnes kommuner Vassdragsnr.: 023.Z Hydrologi i 2001 Areal, nedbørfelt: 450 km2 Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Middelvannføring: ca. 20 m3 sek-1 Årsnedbør 2001: 1736 mm Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved Normalt: 1820 mm Bustad til utløpet av Ytre % av normalen: 95 Øydnavatn. Kalket siden: 1985 Audna, Vigmostad 500 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal 2001 400 og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheims- Norm 1961-90 vatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre 300 Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 200 55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra mm nedbør brakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store 100 deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med 0 unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hoved- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2001 og normal månedsnedbør for perio- løpet ved Tryland, har vært regulert siden 1922. den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Vigmostad. (data fra DNMI 2002). 120 Audna, Gaupefoss 100 /s) 80 3 60 ring (m 40 ø 20 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001 Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) ved Gaupefoss i 2001 (data fra NVE). 1.3 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi,elektrisk fiske og bunndyr i Audna er gitt i figur 1.3. A B C 1R Grindheimsvatnet Grindheims vatn Grindheims Grindheim 2R vatn Lok. 8A Byremo Byremo 3R Byremo Øvre Øydnevannet Øvre Lok. 8B Øydnevannet Øvre Øydnevannet Lok. 1 (32) 5K Stedjan- 4R kalkingsanlegg 7K 6K Lok. 2 (33) Ytre Ytre Øydnevannet Ytre Øydnevannet Øydnevannet Helle- 8K Lok. 3 Sundsvatnet st.10 vatnet Audnedal Helle- Sundsvatnet Audnedal Helle- vatnet Audnedal Sundsvatnet vatnet st.9 Konsmo Konsmo Konsmo st.8 Viblemo Epte- Epte- Viblemo vatnet Epte- Kraftverk vatnet Lok. 4 vatnet Lok. 14 Tryland- st.7 kalkingsanlegg st.6 15K st.5 9R a a n a n d n d st.4 Homestad- Homestad- u 14K u Homestad- Lelands vatnet ud vatnet A Vigmostad A Lelands vatnet Vigmostad vatnet A Vigmostad Lok. 5 (34) vatnet Røsstad 10K vatnet Røsstad vatnet Grisle- st.3 vatnet Grisle- 12R vatnet Mjølhus Mjølhus st.2 11K Lok. 6 (35) Mjølhus Foss Foss st.1 Foss 13K Melhusfossen Grundelands- Grundelands- vatnet Grundelands- vatnet vatnet Vigeland Vigeland Vigeland Homme Homme 0 5 km Figur 1.3. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for elektrisk fiske og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr. 121 2 Vannkjemi Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at øvre del av Audna er karakterisert ved moderat til høyt humusinnhold. I Forfatter: Ann Kristin Lien Schartau 2001 varierte TOC mellom 3,3 og 7,6 mg C/l. Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Våråna (st. L8) I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass- Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985. draget Våråna (L8a/b). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom- En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i gående lavere enn 5,0 fram til 1992. Senere har det skjedd en 1996 (DN 1996). bedring i pH til omkring 5,5. I 2001 var årsgjennomsnittet for 2.1 Resultater Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 7,5 7,0 Måloppnåelse i forhold til anadrom strekning 6,5 6,0 pH 5,5 Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, her 5,0 representert ved stasjon L5 og L6, er i store deler av året til- 4,5 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 fredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hen- syn på pH (figur 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på vin- Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) teren og våren, hvor pH ligger noe under vannkvalitetsmålet. 500 Ved Melhusfossen var 8 % av målingene under pH-målet minus 400 862 g/l) hhv. 0,1 og 0,3 pH-enheter. Resultatet er noe bedre enn året før. µ 300 Utover sommeren og høsten er pH for høy sammenlignet med 200 vannkvalitetsmålet; totalt ligger halvparten av målingene over TR-Al ( 100 0 pH-målet pluss 0,3 pH-enheter. Dette er dobbelt så mange som 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 i 2000. Dette har sannsynligvis sammenheng med at nedbørs- mengdene i 2001 var mye mindre enn i 2000, forskjellen i totale Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) nedbørmengder var ca 1000 mm. Store nedbørsmengder i løpet 400 350 300 av kort tid førte imidlertid til kraftig fall i pH på stasjonene L4- g/l) µ 250 L6 (8. januar og 1. oktober). 200 150 100 UM-Al ( 50 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Audna, anadrom strekning Tryland (L5) Melhusfossen (L6) Audna, sure sidebekker 7,6 7,4 Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 7,2 7,0 7,0 6,5 6,8 6,0 5,5 6,6 pH 6,4 5,0 pH 6,2 4,5 6,0 4,0 5,8 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 5,6 5,4 5,2 Audna, sure sidebekker jan mar mai jul sep nov Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 500 2001 649 889 400 g/l) µ 300 200 Figur 2.1. pH på to av stasjonene i lakseførende strekning i Aunda i TR-Al ( 100 2001. Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontal linje. 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) Ukalkede deler av vassdraget 400 350 g/l) 300 µ 250 Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L1/32) 200 150 100 På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved UM-Al ( 50 Stedjan (L1) har målinger fra 1985 vist at årsgjennomsnittet for 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 pH gjennomgående har ligget omkring 5,0 fram til 1990, og at det senere har skjedd en bedring i pH (figur 2.2). Fra 1996 synes Figur 2.2. pH, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk, mono- årsgjennomsnittet i pH å ha stabilisert seg omkring 5,5. Lavere mert aluminium (UM-Al) i perioden 1985-2001 på stasjon L1, L6, L8B/A pH-verdier (5,0-5,5) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret, og L14 i Audna. Data fra 1985 er før kalking (pil angir tidspunkt for start også for 2001 (figur 2.2). pH-verdiene i 2001 varierte mellom kalking). Tidvis unormalt høye pH-verdier målt på stasjon L1 etter kalk- 5,28 og 6,19 med et årsgjennomsnitt på 5,59, og disse verdiene ing er ikke tatt med. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 1994. TR- ligger noe over resultatene fra 2000. Konsentrasjonen av totalt Al er representert ved tot-Al på L1 i 2000 og 2001; f.o.m. 1999 fins ikke aluminium (tot-Al) varierte mellom 107 og 280 µg/l (figur 2.2). data på UM-Al fra denne stasjonen. 122 pH 5,44 (figur 2.2). I likhet med tidligere år er det også i 2001 Audna, Stedjan oppstrøms kalkdoserer (L1/32) 6,4 registrert store variasjoner i pH gjennom året, lavest i oktober 6,2 6,0 (pH 5,13) og høyest i juni (pH 6,22) (figur 2.3).
Load more

Recommended publications
  • Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune
    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv i Audnedal kommune PLANBESKRIVELSE PlanID: 47 Dato: 29.04.2016 VNK ref. 3629 Utarbeidet for: AUDNEDAL KOMMUNE Utarbeidet av: VIANOVA KRISTIANSAND AS Områderegulering for Helle-Øydneskleiv, planbeskrivelse – av ViaNova Kristiansand AS Side 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................... 4 2 BAKGRUNN .......................................................................................................................................................... 5 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN ..................................................................................................................................... 5 2.2 FORSLAGSTILLER, PLANKONSULENT, EIERFORHOLD .................................................................................................... 5 2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN .................................................................................................................................. 5 2.4 UTBYGGINGSAVTALER ......................................................................................................................................... 5 2.5 UTREDNINGER .................................................................................................................................................. 5 2.6 VEDLEGG ........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
    Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca.
    [Show full text]
  • LINDESNES KOMMUNE Rådmannen
    LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2009/946 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 4889/2011 Ove Torland UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommuneplanutvalg 16.06.2011 4/11 Kommunestyret 16.06.2011 35/11 Egengodkjenning av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 Vedlegg: 1 Neset, Merknad/innspill kommuneplanens arealdel 2011-2022 2 Simonsen, Merknader til "Utkast til rev. arealdel til kommuneplan for 2011 - 2022", Livold næringsområde 3 Merknad - revidert utkast komm. arealdel - kommunelplan - eier av hytte i Åvik - gnr. bnr. 132/34 - Lisbeth Gundersen Venås 4 Opplysningsvesenets fond, Revisjon av kommuneplanens arealdel, Lindesnes kommune. Innspill til høringsdokument 5 Gulli og Daasvand, Kommentar til Kommunplan 2011-2022 6 Agder energi, innspill til høring av kommuneplanens arealdel 7 Kystverket, vedr. høring, revidert utkast til kommuneplanens arealdel 2011-2022 8 Direktoratet for mineralforvaltning, vedr. kommuneplanens arealdel 9 Forsvarsbygg, ingen merknader til kommuneplanen 10 Vegvesenet, utkast til revisjon av kommuneplanens arealdel 2011-2022 11 NVE, innspill til kommuneplanens arealdel 2011-2022 12 Fiskeridirektoratet, innsigelse til kommuneplan 2011 - 2022 13 Fylkesmannen, Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 14 Fylkeskommunen, Saksprotokoll Bakgrunn: Kommuneplanutvalget gjorde den 07.03.11 (sak 2/11) vedtak om utlegging av utkast til revidert arealdel til kommuneplanen ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Siste frist for kommentarer/merknader ble satt til 29.04.11. Tidligere har Lindesnes kommunestyre vedtatt et planprogram som skulle legges til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022(k-sak 7/10). Planprogrammet er etter utvalgets vurdering fulgt opp og er den viktigste premissleverandør for vedlagte planutkast. I tillegg har det vært avholdt folkemøter i Spangereid, på Vigeland og i Vigmostad.
    [Show full text]
  • KU Fagrapport: Kulturarv
    KU Fagrapport: Kulturarv Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst 06.03 19 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Oppdragsnr: Sweco: 10205660 / Nye Veier: 115400 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal Øst; Områdereguleringsplan med KU Dokument nr.: 44 Filnavn 44 E39 Mandal-Lyngdal øst - KU Fagrapport Kulturarv Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 00 06.03.2019 1.gangsbehandling NOANBI NOJAAN NOHOLL Side 2 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Forord Nye Veier har satt i gang et planarbeid for å avklare korridor for framtidig E39 mellom Mandal og Lyngdal øst på strekningen Mandalskrysset - Herdal. Målet med planarbeidet er å finne den vei- korridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veitiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Denne rapporten beskriver virkningene som veitiltaket vil gi for kulturarv. Konsekvensutredninger skal avklare eksisterende miljø- og samfunnsverdier og sikre at det blir tatt hensyn til disse når tiltaket planlegges. Utredningen er utført på et overordnet plannivå og besvarer overordnede problemstillinger ved hvert tema. Senere detaljprosjektering kan dermed avdekke konsekvenser ved tiltaket som ikke er behandlet på dette plannivået. Det utredete tiltaket kan også endres i senere planfaser og dermed gi andre konsekvenser av tiltaket. Fagutredningen er utført i henhold metode angitt i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvens- analyser. I tillegg besvarer utredningen problemstillinger som er beskrevet i fastsatt planprogram for områdereguleringsplan med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst, vedtatt 05.12.2018 i Mandal kommune, 13.12.2018 i Lindesnes kommune og Lyngdal kommune. Fagansvarlig for fagrapporten har vært arkeolog Ann Katrine Birkeland. Side 3 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Innhold 1 Sammendrag .....................................................................................................
    [Show full text]
  • NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel Om Oppstart Av Reguleringsplan for Nye E39 Mandal – Lyngdal Øst
    NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel om oppstart av reguleringsplan for nye E39 Mandal – Lyngdal øst Dato: 07.07.2021 Forord Den 4. desember 2020 varslet Nye Veier oppstart av planarbeidet med reguleringsplan for E39 Mandal-Lyngdal øst, i tråd med plan- og bygningsloven §§ 12-1 og 12-8. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny, trafikksikker og fremtidsrettet E39 i tråd med områdereguleringen som ble vedtatt 23.04.20 i Lindesnes og 26.03.20 i Lyngdal kommuner. Høringsperioden gikk fra 4. desember 2020 til 20. januar 2021. 13. januar ble det avholdt digitalt informasjonsmøte om prosjektet. Den 19. mars 2021 varslet Nye Veier fire mindre utvidelser av varslet område. Årsaken til utvidelsene var et resultat av optimaliseringsarbeidet som avdekket nye løsninger for midlertidige bygge- og anleggsområder og driftsveier. Utvidelsene omfattet kun Lindesnes kommune. I dette merknadsdokumentet oppsummeres og besvares alle innkomne innspill knyttet til varsel om oppstart og tilleggsvarslingen gjeldene Lindesnes kommune. Innspillene er sortert i følgende kategorier: • Myndigheter • Organisasjoner, lag, foreninger og politiske partier • Grunneiere, privatpersoner og næringsliv Til varsel om oppstart kom det inn 59 innspill fra private og grunneiere, i tillegg til 11 høringsinnspill fra offentlige myndigheter og 15 innspill fra regionale organisasjoner. Til tilleggsvarslingen kom det inn 5 innspill fra private og grunneiere og 5 innspill fra offentlige myndigheter. Kopi av uttalelsene i sin helhet fremgår av egne dokumenter. Dokumentene knyttet til merknadsbehandlingen publiseres på nettsiden til prosjektet og vil følge saken frem til politisk førstegangsbehandling høsten 2021. Nye Veier vil takke for alle innspill som inneholdt svært nyttig informasjon.
    [Show full text]
  • Agder - Ein Region Mellom Aust Og Vest
    Agder - ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? av Martin Skjekkeland Innleiing Denne utgreiinga om talemålsutviklinga på Agder byggjer på artiklar og hovudoppgåver som er skrivne om egdemåla på 1990-talet. Dette blir supplert med dei kunnskapane eg sjølv har skaffa meg gjennom samtalar med eldre og yngre personar frå dei to agderfylka. I tillegg tek eg med opplysningar som har kome fram i seminaroppgåver studentane mine har skrive innafor fordjupingsemnet “Talemål på Agder”, eit seminar eg har hatt ansvaret for i nokre år. Språkgeografi på Agder Det er vanskeleg å snakka om Agder som eit samanhengande og avgrensa språkområde, dvs. eit område der talemålet har felles drag som skil det frå områda ikring. Kanskje kjem ein nærast dei faktiske tilhøva ved å seia at på Agder møtest aust­ lege og vestlege målføredrag, noko som gjev seg utslag i isoglos- sar som går i nord-sør retning (skil austlege strøk frå vestlege). Nord-sør isoglossane fortel om korleis folka i dei midtre dalane og ved kysten har hatt samband austover og vestover med varierande styrke. Mykje tyder elles på at austlege språkdrag https://doi.org/10.7557/17.4713 CC BY 4.0 Agder - ein region mellom aust og vest 7 7 må ha breidd seg vestover: Lengst mot vest langs kysten, der samkvæmet mellom folk var intenst og allsidig, og ikkje så langt i dei midtre strøka, der høge heiestrekningar hindra språk- frammarsjen. Kystmåla i Aust- og Vest-Agder har mange felles drag, og er meir einsarta enn måla i midtre og indre strøk.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune Plan-ID: 1002_121817, 1029_201818, 1032_201805 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 10206056 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Områderegulering med KU Dokument nr.: R12 Filnavn Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2019 Til 1. gangs NOSARA NOASIV/NONIAN NOHOLL behandling Side 2 av 145 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har utarbeidet forslag til områdereguleringen med konsekvensutredning for utbygging av E39 på strekningen Mandalskrysset-Herdal som går gjennom Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å finne den veikorridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Planprosessen skal gjennomføres som områderegulering og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Nye Veier er tiltakshaver og leder planarbeidet på vegne av Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune. Mandal, Lindesnes og Lyngdal har som kommunal planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Planutvalget i Mandal kommune 5.12.2018, kommunestyret i Lindesnes 13.12.2018 og kommunestyret i Lyngdal 13.12.2018 etter offentlig ettersyn høsten 2018. I planprogrammet er bakgrunnen og forutsetningene for tiltaket samt utredningsbehovet ved videre planlegging beskrevet. Plan- og utredningsmaterialet omfatter reguleringsplan med underlagsdokumentasjon. Plandokumenter skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring. Det er utarbeidet egne fagrapporter for utredningsteamene i konsekvensutredningen. Nye Veier oversendte 6. mars 2019 utkast til områderegulering med tilhørende dokumenter til Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune.
    [Show full text]
  • Folkevandringstidens Dyreornamentikk I Sørvestnorge
    Folkevandringstidens dyreornamentikk i Sørvestnorge Av Siv Kristoffersen 1. Innledning med ornamentikk, men ser ut til å være et generelt Artikkelen diskuterer dyreornamentikken i folke- trekk med hensyn til funnmengden i perioden. Det vandringstiden – Nydamstil og Stil I. Den presente- er sannsynlig at dette funnbildet er uttrykk for et rer materialet fra de sørvestlige deler av Sør-Norge – komplisert forhold mellom kronologiske og korrolo- kystfylkene fra Vestfold til Sogn og Fjordane (fig. 1). giske trekk som ikke på noen måte er avklart i det Den arkeologiske konteksten vektlegges, og dette norske folkevandringstidsmaterialet. relateres til spørsmål om ornamentikkens sosiale Den kronologiske inndelingen i analysen bygger og politiske funksjon. Artikkelen bygger på et fore- i store trekk på tradisjonell, norsk jernalderkrono- drag som igjen er en sammenfatning av underteg- logi, hovedsakelig utarbeidet i første halvdel av det nedes avhandling.1 Det henvises generelt til avhand- 20. årh. Det innebærer at den følger gamle meto- lingen for dokumentasjon av de forhold som blir der og klassifiseringer, men med noe revurdering diskutert. og videre systematisering med større mengder ma- teriale fra undertegnedes side. Folkevandringstiden De deler av Sørnorge som inngår i analysen, er rike deles i inn i tre faser, D1, D2a og b. Inndelingen i på gjenstander dekorert i Nydamstil og Stil I. Det fin- D1 og D2 følger i store trekk Straume 1987 med nes markante funn utenfor dette området, men det referanser, den videre inndelingen i a og b er fore- er her konsentrasjonene ligger, og det er her det slått av undertegnede.2 Fasene er inndelt på grunn- danner seg lokale grupperinger.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune Plan-ID: 1002_121817, 1029_201818, 1032_201805 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 10206056 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Områderegulering med KU Dokument nr.: R12 Filnavn Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2019 Til 1. gangs NOSARA NOASIV/NONIAN NOHOLL behandling 01 18.03.2019 Til 1. gangs NOASIV NOSARA NOHOLL behandling, endring av kulturminner 02 26.04.2019 Endring etter 1. NOHOLL NOSARA NOHOLL gangs behandling 03 14.01.2020 Endring etter NOSARA NOHOLL NOHOLL offentlig ettersyn Side 2 av 152 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har utarbeidet forslag til områdereguleringen med konsekvensutredning for utbygging av E39 på strekningen Mandalskrysset-Herdal som går gjennom Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å finne den veikorridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Planprosessen skal gjennomføres som områderegulering og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Nye Veier er tiltakshaver og leder planarbeidet på vegne av Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune. Den 1.1.2020 trådte det i kraft kommunesammenslåinger. Den nye kommunen Lindesnes består av de tidligere kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal. Den nye kommunen
    [Show full text]
  • Sammendrag Av Høringsuttalelser Med Kommentarer Fra Nye Veier - Varsel Om Offentlig Ettersyn Av Områderegulering E39 Mandal – Lyngdal Øst Mandal Og Lindesnes Kommune
    Dato: 28.1.2020 Områderegulering for E39 Mandal – Lyngdal øst Sammendrag av høringsuttalelser med kommentarer fra Nye Veier - Varsel om offentlig ettersyn av områderegulering E39 Mandal – Lyngdal Øst Mandal og Lindesnes kommune Innhold Kap. 1. Innledning Behandling av høringsuttalelsene Kap. 2. Omtale av informasjon og medvirkning i høringsperioden Kap. 3. Overordnet sammendrag av høringsuttalelser Innsigelser Kap. 4. Enkeltvis gjennomgang av mottatte høringsuttalelser med kommentar fra Nye Veier Myndigheter Lag, organisasjoner og lokale foreninger Grunneiere, naboer og andre Vedlegg: Kopi av innkomne høringsuttalelser fra: • Myndigheter • Lag, organisasjoner og lokale foreninger • Grunneiere, naboer og andre Dato: 28.1.2020 Områderegulering for E39 Mandal – Lyngdal øst 1. Innledning Nye Veier AS, i samarbeid med Sweco Norge AS, planlegger en ny firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t fra Mandalselva, gjennom Lindesnes kommune til Herdal i Lyngdal kommune. Nye E39 skal korte ned reisetiden, bedre trafikksikkerheten for alle som ferdes mellom de to knutepunktene og knytte det felles bo- og arbeidsmarkedet i regionen tettere sammen. Den nye korridoren er tenkt å erstatte dagens vedtatte kommunedelplanlinje. Stortinget har bestemt at hensynene til samfunnsøkonomisk nytte skal veie tungt. Nye Veier har bestemt at innspill skal inn i beslutningsgrunnlaget når ulike hensyn skal veies mot hverandre. I samsvar med plan- og bygningsloven § 12-10 ble områdereguleringen lagt ut til offentlig ettersyn 6. april 2019. Planen lå ute til offentlig
    [Show full text]
  • Valgskjema Kretser RU Agro 2015
    Regionutvalg Agro (Agder, Rogaland) 89 Hjelmeland, Forsand, Strand 90 Gjesdal 91 Klepp 92 Time 93 Hå 94 Sola, Sandnes 95 Stavanger, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy 96 Finnøy 97 Bjerkreim 98 Eigersund 99 Sokndal, Lund, Flekkefjord 100 Sirdal 101 Kvinesdal 102 Lyngdal, Farsund 103 Mandal, Marnardal 104 Audnedalen (Lindesnes, Audnedal) 105 Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne 106 Hægebostad, Åseral 107 Setesdal (Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,) 108 Grimstad, Lillesand, Birkenes 109 Aust i Agder ( Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad) Valg kretsmøter Nortura 2015 89 Hjelmeland, Forsand, Strand Kretsens antall utsendinger til Regionutvalget: 3 Nåværende tillitsvalgte: Valgkomiteens forslag Medlemmer Lev.nr På Lev.nr På Kretsutvalg valg valg Kretsleder ** Carl Peder Eiane, Idse 28768 2015 Carl Peder Eiane, Idse 28768 2016 Medlem Per Inge Egeland, Årdal 80750 2016 Medlem/Uts** May Ann Levik, Forsand 80032S 2015 May Ann Levik, Forsand 80032S 2017 Nestleder ** Per Inge Egeland, Årdal 80750 2015 Per Inge Egeland, Årdal 80750 2016 ** Medlem i Regionutvalg Kretsleder og nestleder velges for 1 år Medlemmer i kretsutvalg velges for 2 år Varamedlemmer (funksjonstid 1 år) Regionutvalg 1 Gunnar Bø, Årdal i Ryfylke 80630 2015 Gunnar Bø, Årdal i Ryfylke 80630 2016 2 Gunleif Haukelid, Forsand 99208 2015 Gunleif Haukelid, Forsand 99208 2016 3 Valgkomité (funksjonstid 3 år) i krets Medlemmer Tormod M. Harboe, 80025 2015 Børge Næss, Tau 99855 2016 Forsand Børge Næss, Tau 99855 2016 Tom G. Dyrskog, Årdal 80677 2017 Tom G. Dyrskog, Årdal 80677 2017 Morten Oaland, Forsand 80061 2018 Leder i valgkomité Tormod M. Harboe, 80025 2015 Børge Næss, Tau 99855 2016 Forsand Nestleder i valgk Børge Næss, Tau 99855 2015 Tom G.
    [Show full text]