Audna 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde Koordinator: B.T. Barlaup, ut på 1970-tallet grunnet forsuring. LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- gjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig 1 Innledning for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet områd- 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH et. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn 6,0 resten av året. og skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livs- Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg kraftig laksebestand i elva fram til midten av 1960-tallet. Senere (Stedje og Tryland) siden 1985, avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut Ytre Øydnavatn ble kalket med 890 på begynnelsen av 1970-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig tonn kalksteinsmel i 1985, og siden redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. 1994 har det hvert år blitt kalket i Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tid- ulike innsjøer og bekker i vass- ligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 1990 (Løvhøiden draget. et al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebio- logiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebe- stand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv Kalking i 2001 utvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fra Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 2001 var 1270 tonn den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i (1195 tonn NK3-ekvivalenter) fordelt på: 2001. Stedjan: 868 tonn skjellmel, kategori 2 (92% CaCO3) Tryland: 276 tonn skjellmel t.o.m. mai og 126 tonn kalksteins- mel, NK3 (86% CaCO3) f.o.m juni. Til sammenligning ble det 1.1 Områdebeskrivelse i 2000 brukt 650 tonn skjellmel og 899 NK3 kalk ved de to dosererne, totalt 1507 tonn NK3-ekvivalenter. I tillegg ble det i Nøkkeldata 2001 kalket til sammen 22 innsjøer og 10 bekker, totalt 442 tonn kalk, fordelt på 259 tonn NK3 kalk, 174 tonn skjellsand og Fylke: Vest-Agder 9 tonn kalksteinsmel. Kommune: Audnedal og Lindesnes kommuner Vassdragsnr.: 023.Z Hydrologi i 2001 Areal, nedbørfelt: 450 km2 Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Middelvannføring: ca. 20 m3 sek-1 Årsnedbør 2001: 1736 mm Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved Normalt: 1820 mm Bustad til utløpet av Ytre % av normalen: 95 Øydnavatn. Kalket siden: 1985 Audna, Vigmostad 500 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal 2001 400 og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheims- Norm 1961-90 vatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre 300 Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 200 55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 30 km fra mm nedbør brakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store 100 deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med 0 unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hoved- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2001 og normal månedsnedbør for perio- løpet ved Tryland, har vært regulert siden 1922. den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Vigmostad. (data fra DNMI 2002). 120 Audna, Gaupefoss 100 /s) 80 3 60 ring (m 40 ø 20 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001 Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) ved Gaupefoss i 2001 (data fra NVE). 1.3 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi,elektrisk fiske og bunndyr i Audna er gitt i figur 1.3. A B C 1R Grindheimsvatnet Grindheims vatn Grindheims Grindheim 2R vatn Lok. 8A Byremo Byremo 3R Byremo Øvre Øydnevannet Øvre Lok. 8B Øydnevannet Øvre Øydnevannet Lok. 1 (32) 5K Stedjan- 4R kalkingsanlegg 7K 6K Lok. 2 (33) Ytre Ytre Øydnevannet Ytre Øydnevannet Øydnevannet Helle- 8K Lok. 3 Sundsvatnet st.10 vatnet Audnedal Helle- Sundsvatnet Audnedal Helle- vatnet Audnedal Sundsvatnet vatnet st.9 Konsmo Konsmo Konsmo st.8 Viblemo Epte- Epte- Viblemo vatnet Epte- Kraftverk vatnet Lok. 4 vatnet Lok. 14 Tryland- st.7 kalkingsanlegg st.6 15K st.5 9R a a n a n d n d st.4 Homestad- Homestad- u 14K u Homestad- Lelands vatnet ud vatnet A Vigmostad A Lelands vatnet Vigmostad vatnet A Vigmostad Lok. 5 (34) vatnet Røsstad 10K vatnet Røsstad vatnet Grisle- st.3 vatnet Grisle- 12R vatnet Mjølhus Mjølhus st.2 11K Lok. 6 (35) Mjølhus Foss Foss st.1 Foss 13K Melhusfossen Grundelands- Grundelands- vatnet Grundelands- vatnet vatnet Vigeland Vigeland Vigeland Homme Homme 0 5 km Figur 1.3. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for elektrisk fiske og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr. 121 2 Vannkjemi Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at øvre del av Audna er karakterisert ved moderat til høyt humusinnhold. I Forfatter: Ann Kristin Lien Schartau 2001 varierte TOC mellom 3,3 og 7,6 mg C/l. Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Våråna (st. L8) I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass- Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985. draget Våråna (L8a/b). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom- En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i gående lavere enn 5,0 fram til 1992. Senere har det skjedd en 1996 (DN 1996). bedring i pH til omkring 5,5. I 2001 var årsgjennomsnittet for 2.1 Resultater Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) 7,5 7,0 Måloppnåelse i forhold til anadrom strekning 6,5 6,0 pH 5,5 Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, her 5,0 representert ved stasjon L5 og L6, er i store deler av året til- 4,5 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 fredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hen- syn på pH (figur 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på vin- Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) teren og våren, hvor pH ligger noe under vannkvalitetsmålet. 500 Ved Melhusfossen var 8 % av målingene under pH-målet minus 400 862 g/l) hhv. 0,1 og 0,3 pH-enheter. Resultatet er noe bedre enn året før. µ 300 Utover sommeren og høsten er pH for høy sammenlignet med 200 vannkvalitetsmålet; totalt ligger halvparten av målingene over TR-Al ( 100 0 pH-målet pluss 0,3 pH-enheter. Dette er dobbelt så mange som 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 i 2000. Dette har sannsynligvis sammenheng med at nedbørs- mengdene i 2001 var mye mindre enn i 2000, forskjellen i totale Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6) nedbørmengder var ca 1000 mm. Store nedbørsmengder i løpet 400 350 300 av kort tid førte imidlertid til kraftig fall i pH på stasjonene L4- g/l) µ 250 L6 (8. januar og 1. oktober). 200 150 100 UM-Al ( 50 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Audna, anadrom strekning Tryland (L5) Melhusfossen (L6) Audna, sure sidebekker 7,6 7,4 Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 7,2 7,0 7,0 6,5 6,8 6,0 5,5 6,6 pH 6,4 5,0 pH 6,2 4,5 6,0 4,0 5,8 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 5,6 5,4 5,2 Audna, sure sidebekker jan mar mai jul sep nov Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) 500 2001 649 889 400 g/l) µ 300 200 Figur 2.1. pH på to av stasjonene i lakseførende strekning i Aunda i TR-Al ( 100 2001. Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontal linje. 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14) Ukalkede deler av vassdraget 400 350 g/l) 300 µ 250 Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L1/32) 200 150 100 På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved UM-Al ( 50 Stedjan (L1) har målinger fra 1985 vist at årsgjennomsnittet for 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 pH gjennomgående har ligget omkring 5,0 fram til 1990, og at det senere har skjedd en bedring i pH (figur 2.2). Fra 1996 synes Figur 2.2. pH, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk, mono- årsgjennomsnittet i pH å ha stabilisert seg omkring 5,5. Lavere mert aluminium (UM-Al) i perioden 1985-2001 på stasjon L1, L6, L8B/A pH-verdier (5,0-5,5) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret, og L14 i Audna. Data fra 1985 er før kalking (pil angir tidspunkt for start også for 2001 (figur 2.2). pH-verdiene i 2001 varierte mellom kalking). Tidvis unormalt høye pH-verdier målt på stasjon L1 etter kalk- 5,28 og 6,19 med et årsgjennomsnitt på 5,59, og disse verdiene ing er ikke tatt med. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 1994. TR- ligger noe over resultatene fra 2000. Konsentrasjonen av totalt Al er representert ved tot-Al på L1 i 2000 og 2001; f.o.m. 1999 fins ikke aluminium (tot-Al) varierte mellom 107 og 280 µg/l (figur 2.2). data på UM-Al fra denne stasjonen. 122 pH 5,44 (figur 2.2). I likhet med tidligere år er det også i 2001 Audna, Stedjan oppstrøms kalkdoserer (L1/32) 6,4 registrert store variasjoner i pH gjennom året, lavest i oktober 6,2 6,0 (pH 5,13) og høyest i juni (pH 6,22) (figur 2.3).