DOCSLIB.ORG

Treskoposten 19-1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Medlemsblad for Gabriel Scott Selskabet • Februar 2019 • 22. årgang Treskoposten GABRIEL SCOTT Kulturpris 2018 SELSKABET Mange vil si det var på høy tid, men like fullt er det en stor ære for Gabriel Scott Selskabet å få motta denne utmerkelsen for arbeid som er gjort gjen- Innkalling til nom mer enn 20 år for å løfte frem Gabriel Scotts forfatterskap. Se side 3 årsmøte Velkommen til årsmøte i Høvåg Herredshus, i storsalen, 1.etasje tirsdag 26.mars 2019 kl.19.00 Årsmøtesaker : Årsmelding og regnskap for 2018 - Innkomne saker - Valg - Enkel bevertning - Filmen Fant et videointervju med Toralv Maurstad Selskabets leder har ordet Side 2 og Espen Schønberg Selskabet fikk Lillesand kommunes KULTURPRIS! Side 3 Vel møtt ! Gabriel Scott dagene 2018 Side 4 KILDEN-kåseri 01.09.2018 Side 5 Gabriel Scott Scott-gudstjeneste 02.09.2018 Side 8 dagene 2019 Er fiskeren Markus’ livsfilosofi aktuell i dag? Side 9 Bjørn Hemmer om Gabriel Scott III Side 10 Lørdag 31. august «Lille doktor Hjort» i Stien Side 12 Lillesand ungdomsskole Gabriel Scott - stadig i vinden Side 14 Søndag 1. september Høvåg kirke Vet du at Side 15 www.gabrielscott.no Stadig nytt fra forlaget Side 15 Bokliste Side 16 Treskoposten Lederen har ordet Kjære medlemmer og venner av Gabriel Scott Selskabet. ISSN 1504-730X (trykt utg.) ISSN 2464-1545 (online) Vi har lagt bak oss den mørkeste tiden Redaktør: av året. Når jeg ser i min almanakk, Jorun Vatland leser jeg at dagen er blitt hele to og Journalister: en halv time lenger siden sola snudde. Kirsten og Thor E. Hanisch Vinteren har hittil vært svært skiftende mob. 909 95102 her nede på Sørlandet. Etter en førjuls- Forsendelse: vinter med mye mildvær, fikk vi kulde Harde Johannessen, mob. 907 59519 og snø som lavet ned. De sprekeste av [email protected] oss benyttet nå mulighetene til å gå Layout/trykk: Trond Print Design as skiturer. De fleste velger i dag å gå Styret i Gabriel Scott Selskabet i oppkjørte løyper, mens andre liker Leder: best å nyte stillheten i naturen ved å Anders Bjørnholmen gå på snødekte skogsstier og islagte mob. 986 67724 [email protected] vann. Men så fikk vi væromslag. Mild- Anders Bjørnholmen i aksjon på brygga i vær og regn gjorde at snøen er nesten Brekkestø under Scottdagene Sekretær borte. I skrivende stund har vi sol- Harde Johannessen, mob. 907 59519 fikk høre om Scotts skolegang i Kris- [email protected] skinn og rene vårvær, men foreløpig tiansand og om vennskapet med Vil- må vi lete langt etter andre vårtegn. helm Krag. I tillegg har undertegnede Styremedlemmer: Vi har ennå ikke feiret fastelaven, og Martin Birkeland, mob. 906 14729 besøkt og kåsert i Tveit Historielag den berømmelige fastelavensria har [email protected] samt flere Odd Fellowloger på Agder. mange år gitt både snø og kulde. Peer Rødal Haugen, mob. 992 61422 I samarbeid med Audnedal Historielag hadde vi i februar et stort arrange- [email protected] Men et sikkert vårtegn vil jeg herved ment på Hotel Norge i Lillesand. Her Ingjerd Modal, mob. 415 24671 gi dere. Når Treskoposten er å finne [email protected] var det Anne Marie Ågedal og Jorunn i postkassa, da er våren i komminga. Birkeland fra historielaget og vår egen Vararepresentant: I ettervintertiden er det mange fore- Harde Johannessen som tok for seg Unni Kirsten Hansen, mob. 470 95858 ninger og lag som skriver årsmelding- [email protected] boka Stien samt Scotts forhold til byg- er og forbereder årsmøter. Nå er tiden da Konsmo. Webansv.: inne for å gjøre tilbakeblikk, og å gjøre Arthur Myhre Scott, mob. 415 39789 opp status for året vi har lagt bak oss. Scott gav ut sin kanskje mest kjente [email protected] I årets Treskopost kan dere lese om www.gabrielscott.no bok Kilden i året 1918. I forbindelse Gabriel Scott Selskabets aktiviteter og med markeringen av 100-års jubi- Forlaget: arrangementer i fjoråret. En stor del av Peer Rødal Haugen, forlagssjef leet, fikk vi anledning til å utgi vår mob. 99261422 Selskabets aktiviteter i det 21. driftsår egen jubileumsutgave av boka. Lan- epost: [email protected] kan en betegne som utadvendt virk- sering av boka og åpning av utstill- somhet. Eva Kristiansen, salgsmedarbeider ing i Lillesand Sjøfartsmuseum, samt mob. 99502525 Ingjerd Modal har fartet rundt i lands- åpning av “Markusrommet” (i en side- epost: [email protected] delen vår, og det er snart ikke et bib- bygning til museet er fiskeren Markus Arne Henriksen, forlagsmedarbeider liotek eller forening som ikke har hatt sitt hus gjenskapt og innredet slik mob. 90956054 besøk av henne. Med sin friske og inn- boka beskriver det.) Dette ble behørig epost: [email protected] levende stil målbinder hun tilhørerne markert med et arrangement i museet Arrangementskomité: med kåseri og opplesning fra Scotts lit- 20.juni. Både boka og utstillingen er Signe Bjørnholmen, mob. 958 81824, teratur samt boksalg. Utrolig hva den omtalt i forrige Treskopost. May Robertstad, mob. 917 33868, dama rekker og får til. Jens Stien, mob. 415 88843, På vårparten fikk Høvåg Skole besøk Gabriel Scott-dagene 2018 ble lagt til Jorun Vatland mob. 481 59741 av Ingjerd Modal og Vibeche Grødum. Valgkomité: Brekkestø på Justøya og som tidligere På spesielt tilrettelagt undervisnings- til Høvåg Kirke. Naturlig nok var det Signe Bjørnholmen, leder, opplegg, ble så elevene gjort kjent Ingjerd Modal, Elisabeth Dobey markeringen av Kilden 100 år som Vara: May Robertstad med Gabriel Scotts levnedsløp og for- var temaet for dagene. To vellykkede fatterskap. arrangementer som dere finner omtalt Kirsten og Thor Einar Hanisch er stadig annet sted i avisen. på farten med opplesning og kåserier. Forlagsvirksomheten og nyutgivelser På vårparten fikk undertegnede en dag er også omtalt. oppringning fra fotballklubben Start. De ville gjerne at jeg skulle komme og Høstens store begivenhet og høyde- fortelle om Gabriel Scott. Det var ikke punkt var da Selskabet ble tildelt de aktive spillerne på A-laget jeg møtte Lillesand Kommunes Kulturpris for i klubbens lokaler på Sør Arena i Kris- 2018. Omtale og bilder fra kultur- tiansand, men i overkant av sytti av kvelden kan dere også lese om i denne klubbens pensjonist-medlemmer. De 2 Treskoposten Treskoposten. Dette er en pris som henger høyt, og vi skal være stolte over denne tildelingen. Vi retter en Gabriel Scott Selskabet gledet stor takk til forslagstillerne og til ju- seg over tildelingen av Lillesand ryen som valgte oss. kommunes kulturpris for 2018 Gabriel Scott-dagene 2019 er under planlegging, Vi tar sikte på at det blir arrangementer i helgen i månedsskifte august/september. Jeg vil benytte anledningen til å takke for god hjelp og støtte i året som gikk. Vi mottok en rekke pengegaver fra personer og firmaer. Det var med deres støtte vi turde utgi Kilden i en så spesiell utgave. Kunstneren Arvid Bergstøls akvareller til hvert kapittel gjør denne utgivelsen til en eksklusiv jubileumsutgave. Tusen takk alle sam- men! Jeg vil også takke alle dere som er med på å drive Gabriel Scott Selskabet. Takken rettes til styremedlemmer, forlagskomite, arrangementkomite, Treskopostens redaksjon, «Tøtta» Karen Selskabet fikk Lillesand kommunes Othilie Mollestad og familien Scott. Det er med hjelp og dugnadsinnsats KULTURPRIS! fra dere vi får dette til. Tusen takk! Mange vil si det var på høy tid, men like fullt er det en stor ære for Ga- Detaljerte årsrapporter fra både Sel- briel Scott Selskabet å få motta denne utmerkelsen for arbeid som er gjort skabets styre og fra forlagsvirksom- gjennom mer enn 20 år for å løfte frem Gabriel Scotts forfatterskap. Et heten samt regnskap vil som vanlig bli flott arrangement i Lillesand kino var rammen rundt utdelingen, hvor også forelagt på årsmøtet. Byggeskikkprisen, Frivillighetsprisen og Ungdomsprisen ble utdelt. Det er Årsmøtet holdes på Høvåg Herredshus mange som skal ha sin del av æren for at Selskabet nå endelig fikk kultur- i storsalen tirsdag 26. mars kl. 19:00. prisen, så herved et GRATULERER til alle som har bidratt gjennom årenes Vi håper mange medlemmer vil møte. løp. Innkalling og saksliste finner dere på s. 1 i denne Treskoposten. Dere vil finne en bankgiro for inn- betaling av medlemskontingenten for 2019 vedlagt i denne avisen. Beste hilsen Anders Bjørnholmen Selskabets leder Og kulturprisen ble feiret med kake, og den falt i smak hos May, Jens og Martin. Tøtta Mollestad har laget en nydelig utstilling på Lillesand folkebibliotek, der både Kilden og Kulturprisen kan beskues. Treskoposten 3 Gabriel Scott dagene 2018 Fotos:teh Fra omvisningen i Brekkestø med kjentmann Olaf-Trygve Tønnessen. Og så leste Ingjerd fra Kilden Her foran det gule huset der Gabriel Scott bodde og underviste barna. naturligvis Svein Engeseth, stolt dirigent for et Jon Skuthe i front av det Arvid Bergstøl, fabelaktig illustratør artig sangkor engasjerende sangkoret av 100 års utgaven av Kilden, sammen med Peer Rødal Haugen. Stort fokus på på Gabriel Scott under Scott dagene som En festaften i et fullsatt Justøy kapell. alltid. Her fra boksalget ved Eva Kristiansen og Peer Rødal Haugen. 4 Treskoposten KILDEN-kåseri 01.09.2018 Intro om meg selv og oppdraget: Av Jo van der Eynden Jeg er en innflytter. En forbaska Østlending. Det er bare å innrømme det. Men jeg er en av dem som ble bofast. Mine foreldre kjøpte hus på Mæbø i 1960 – det huset som noen mener var fødestedet til modellen for «Markus», men det er visst flere som gjorde krav på å være Scotts inspirasjonskilde. Jeg ble bofast sørlending i 1964, etter å ha fått min in- troduksjon til og praktiske opplæring i den sørlandske fiskeri- og kystkulturen, hovedsakelig av vår gode nabo Karl Svendsen og hans familie. Han lærte meg å fiske, han lærte meg å mestre ei sjekte, og han kunne fortelle historier fra fjern og nær, gammel skipper som han var.
Recommended publications
  • Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune

    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune

    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv i Audnedal kommune PLANBESKRIVELSE PlanID: 47 Dato: 29.04.2016 VNK ref. 3629 Utarbeidet for: AUDNEDAL KOMMUNE Utarbeidet av: VIANOVA KRISTIANSAND AS Områderegulering for Helle-Øydneskleiv, planbeskrivelse – av ViaNova Kristiansand AS Side 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................... 4 2 BAKGRUNN .......................................................................................................................................................... 5 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN ..................................................................................................................................... 5 2.2 FORSLAGSTILLER, PLANKONSULENT, EIERFORHOLD .................................................................................................... 5 2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN .................................................................................................................................. 5 2.4 UTBYGGINGSAVTALER ......................................................................................................................................... 5 2.5 UTREDNINGER .................................................................................................................................................. 5 2.6 VEDLEGG ........................................................................................................................................................
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene

    Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene

    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
  • 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

    1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

    Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca.
  • Gunnar Ottosen

    Gunnar Ottosen

    ULLINSVIN Av Gunnar Ottosen, 2010 Ullinsvin gnr. 66 bnr. 1. Prester i Vågå sogn. Prester nevnt i Vågå sogn perioden 1340 til reformasjonen 1536 Vågåkirka antas å være fra ca 1130, som en av landets eldste kirker. Følgende katolske prester funnet nevnt i perioden 1340-1536. 1. Amund prest på Vågå, nevnt i et skinnbrev fra 1340 (dn III/204). Han nevnes igjen i et nytt brev 26/3 1343 (dn III/213), samt 26/11 1343 (dn V/166). 2. Nicholaus Endidsson prest på Ullinsvin nevnt 9/8 1354 (dn V/219), og nevnes igjen i 1356 (dn II/329). 3. Bærgswein prest på Vågå nevnes 26/1 1361 (dn III/317). Nevnes igjen som sire Bergswein Haraldsson prest på Vågå 8/9 1361 (sire/sira ble brukt som tittel på sogneprester, og betyr ”herre”) (dn III/322). Han nevnes igjen i et brev datert 25/2 1363 (dn III/330), samt 20/2 1366 (dn II/386). 4. Sira Sigurd prest på Vågå nevnes 25/5 1369 (dn XVI/28). 5. Sira Gudleik prest på Vågå nevnes 20/2 1383 (dn II/479). Så nevnes Sira Gudleik Bjørnsson prest på Vågå 24/4 1386 (dn III/467). 6. Roland Gotskalksson prest på Vågå nevnes 1/4 1418 (dn VIII/259). Han nevnes igjen 9/4 1428 (dn VIII/281), 8/1 1429 (dn X/150), 16/1 1429 (dn X/151), 21/1 1430 (dn IX/251), 28/6 1436 (dn I/755), 8/2 1443 (dn IX/287). 7. Paal Ericsson sokna-prest på Vågå nevnes 23/11 1448 (dn III/799), og igjen 11/3 1449 (dn VIII/335), 27/7 1449 (dn III/807).
  • LINDESNES KOMMUNE Rådmannen

    LINDESNES KOMMUNE Rådmannen

    LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2009/946 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 4889/2011 Ove Torland UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommuneplanutvalg 16.06.2011 4/11 Kommunestyret 16.06.2011 35/11 Egengodkjenning av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 Vedlegg: 1 Neset, Merknad/innspill kommuneplanens arealdel 2011-2022 2 Simonsen, Merknader til "Utkast til rev. arealdel til kommuneplan for 2011 - 2022", Livold næringsområde 3 Merknad - revidert utkast komm. arealdel - kommunelplan - eier av hytte i Åvik - gnr. bnr. 132/34 - Lisbeth Gundersen Venås 4 Opplysningsvesenets fond, Revisjon av kommuneplanens arealdel, Lindesnes kommune. Innspill til høringsdokument 5 Gulli og Daasvand, Kommentar til Kommunplan 2011-2022 6 Agder energi, innspill til høring av kommuneplanens arealdel 7 Kystverket, vedr. høring, revidert utkast til kommuneplanens arealdel 2011-2022 8 Direktoratet for mineralforvaltning, vedr. kommuneplanens arealdel 9 Forsvarsbygg, ingen merknader til kommuneplanen 10 Vegvesenet, utkast til revisjon av kommuneplanens arealdel 2011-2022 11 NVE, innspill til kommuneplanens arealdel 2011-2022 12 Fiskeridirektoratet, innsigelse til kommuneplan 2011 - 2022 13 Fylkesmannen, Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2011 - 2022 14 Fylkeskommunen, Saksprotokoll Bakgrunn: Kommuneplanutvalget gjorde den 07.03.11 (sak 2/11) vedtak om utlegging av utkast til revidert arealdel til kommuneplanen ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Siste frist for kommentarer/merknader ble satt til 29.04.11. Tidligere har Lindesnes kommunestyre vedtatt et planprogram som skulle legges til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel 2011 - 2022(k-sak 7/10). Planprogrammet er etter utvalgets vurdering fulgt opp og er den viktigste premissleverandør for vedlagte planutkast. I tillegg har det vært avholdt folkemøter i Spangereid, på Vigeland og i Vigmostad.
  • Regionalisme

    Regionalisme

    Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Bjørg Seland (red.) Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Agderseminaret 2008 © Bjørg Seland Høyskoleforlaget 2009 ISBN 978-82-7634-836-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er utgitt med støtte fra Universitetet i Agder. Printed in Norway 2009 Omslag: Kristin Berg Johnsen Formgivning og sats: Laboremus Prepress AS Trykking og innbinding: AiT AS, Oslo Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: [email protected] hoyskoleforlaget.no Forord Gjennom Agderseminaret videreføres en lang tradisjon for årlige samlin- ger om regionalhistoriske emner. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Semi- naret skal holde høy faglig standard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment historieinteressert publikum. Agderseminaret 2008 var viet regionsproblematikk under tittelen Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer. Seminaret, som var lagt til Universitetet i Agder 10. og 11. oktober 2008, bød på en rekke interessante foredrag ved historikere og samfunnsvitere som belyste spørsmål knyttet til region, regionsbygging og regionalisme. Underteg- nede var faglig ansvarlig for seminaret og står som hovedredaktør for denne publikasjonen, der et flertall av foredragene nå presenteres i form av artikler.
  • Jutulen 2012

    Jutulen 2012

    Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Tilretteleggjing for trYkk: Visus, Lom TrYkk: Dalegudbrand trYkkeri Vågå Historielag Vil rette stor takk til alle som har medVerka til utgjeVing aV Jutulen 2012. FYrst og fremst takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar med stor breidde i tema og tid. Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeVe god hjelp. Framsida: Trond Eklestuen som budde på Ulsanden samla ein god del til Anders Sandvig og Maihaugen. Biletet av «Skrap-Trond» (med bodstikke i handa?) er frå Klones i 1896. Fotoutlån: Grete Steigen, Alvdal. «Strammen» på toppen av taugbana mellom Bårstad og Sel. Foto: Knut Raastad. 4 Innhald Knut Raastad: Veta – Varsling om ufred ………………………............. 6 Ola Grøsland: Slaget i Kringen. KVa for rolle spelte musikken ........... 8 Merkestein LNo 32 søndre Blessum ……………………………......... 14 Kristian Hansen: Olaug Hansens liV og hennes billedVeVing ….......... 15 IVar Teigum: Tid for seterferd, pause Ved KløVjingsteinen ……......... 22 Vegard Veierød: Utlagte setrer på Laingstulen …………………......... 24 Helene HoVden: Gamal kYrkjegard ………………………………........ 28 Gunnar Ottosen: Prester i Vågå sogn,etter 1745 …………………...... 30 Trond Røhnebæk: Bjerregaard, Den kronede nationalsangs far …..... 42 Gunnar Ottosen og Knut Raastad: Bjerregaard og Lundh i Vågå ....... 48 BraatelYkke under Uleberg ………………………………………......... 55 ArVe Danielsen: Ei elV – tre bruer ……………………………….......... 56 Erik Holø: Frels meg fra Finna …………………………………........... 59 Solrun S. Snilsberg: Slutt etter 103 år ……………………………......... 64 Kristian Hosar: Professorens kloke Norddølar …………………......... 66 Knut Raastad: Ein utVandrar – som kom att …………………….......... 69 Knut Raastad: I fYrste Verdskrigen ………………………………......... 78 Elin Hestdal GreV: Treskjæring i Nordherad …………………….......
  • KU Fagrapport: Kulturarv

    KU Fagrapport: Kulturarv

    KU Fagrapport: Kulturarv Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst 06.03 19 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Oppdragsnr: Sweco: 10205660 / Nye Veier: 115400 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal Øst; Områdereguleringsplan med KU Dokument nr.: 44 Filnavn 44 E39 Mandal-Lyngdal øst - KU Fagrapport Kulturarv Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent av av av 00 06.03.2019 1.gangsbehandling NOANBI NOJAAN NOHOLL Side 2 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Forord Nye Veier har satt i gang et planarbeid for å avklare korridor for framtidig E39 mellom Mandal og Lyngdal øst på strekningen Mandalskrysset - Herdal. Målet med planarbeidet er å finne den vei- korridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veitiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Denne rapporten beskriver virkningene som veitiltaket vil gi for kulturarv. Konsekvensutredninger skal avklare eksisterende miljø- og samfunnsverdier og sikre at det blir tatt hensyn til disse når tiltaket planlegges. Utredningen er utført på et overordnet plannivå og besvarer overordnede problemstillinger ved hvert tema. Senere detaljprosjektering kan dermed avdekke konsekvenser ved tiltaket som ikke er behandlet på dette plannivået. Det utredete tiltaket kan også endres i senere planfaser og dermed gi andre konsekvenser av tiltaket. Fagutredningen er utført i henhold metode angitt i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvens- analyser. I tillegg besvarer utredningen problemstillinger som er beskrevet i fastsatt planprogram for områdereguleringsplan med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst, vedtatt 05.12.2018 i Mandal kommune, 13.12.2018 i Lindesnes kommune og Lyngdal kommune. Fagansvarlig for fagrapporten har vært arkeolog Ann Katrine Birkeland. Side 3 av 79 KU FAGRAPPORT: KULTURARV Innhold 1 Sammendrag .....................................................................................................
  • NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel Om Oppstart Av Reguleringsplan for Nye E39 Mandal – Lyngdal Øst

    NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel Om Oppstart Av Reguleringsplan for Nye E39 Mandal – Lyngdal Øst

    NOTAT NO1 - MERKNADSDOKUMENT LINDESNES KOMMUNE Varsel om oppstart av reguleringsplan for nye E39 Mandal – Lyngdal øst Dato: 07.07.2021 Forord Den 4. desember 2020 varslet Nye Veier oppstart av planarbeidet med reguleringsplan for E39 Mandal-Lyngdal øst, i tråd med plan- og bygningsloven §§ 12-1 og 12-8. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny, trafikksikker og fremtidsrettet E39 i tråd med områdereguleringen som ble vedtatt 23.04.20 i Lindesnes og 26.03.20 i Lyngdal kommuner. Høringsperioden gikk fra 4. desember 2020 til 20. januar 2021. 13. januar ble det avholdt digitalt informasjonsmøte om prosjektet. Den 19. mars 2021 varslet Nye Veier fire mindre utvidelser av varslet område. Årsaken til utvidelsene var et resultat av optimaliseringsarbeidet som avdekket nye løsninger for midlertidige bygge- og anleggsområder og driftsveier. Utvidelsene omfattet kun Lindesnes kommune. I dette merknadsdokumentet oppsummeres og besvares alle innkomne innspill knyttet til varsel om oppstart og tilleggsvarslingen gjeldene Lindesnes kommune. Innspillene er sortert i følgende kategorier: • Myndigheter • Organisasjoner, lag, foreninger og politiske partier • Grunneiere, privatpersoner og næringsliv Til varsel om oppstart kom det inn 59 innspill fra private og grunneiere, i tillegg til 11 høringsinnspill fra offentlige myndigheter og 15 innspill fra regionale organisasjoner. Til tilleggsvarslingen kom det inn 5 innspill fra private og grunneiere og 5 innspill fra offentlige myndigheter. Kopi av uttalelsene i sin helhet fremgår av egne dokumenter. Dokumentene knyttet til merknadsbehandlingen publiseres på nettsiden til prosjektet og vil følge saken frem til politisk førstegangsbehandling høsten 2021. Nye Veier vil takke for alle innspill som inneholdt svært nyttig informasjon.
  • Agder - Ein Region Mellom Aust Og Vest

    Agder - Ein Region Mellom Aust Og Vest

    Agder - ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? av Martin Skjekkeland Innleiing Denne utgreiinga om talemålsutviklinga på Agder byggjer på artiklar og hovudoppgåver som er skrivne om egdemåla på 1990-talet. Dette blir supplert med dei kunnskapane eg sjølv har skaffa meg gjennom samtalar med eldre og yngre personar frå dei to agderfylka. I tillegg tek eg med opplysningar som har kome fram i seminaroppgåver studentane mine har skrive innafor fordjupingsemnet “Talemål på Agder”, eit seminar eg har hatt ansvaret for i nokre år. Språkgeografi på Agder Det er vanskeleg å snakka om Agder som eit samanhengande og avgrensa språkområde, dvs. eit område der talemålet har felles drag som skil det frå områda ikring. Kanskje kjem ein nærast dei faktiske tilhøva ved å seia at på Agder møtest aust­ lege og vestlege målføredrag, noko som gjev seg utslag i isoglos- sar som går i nord-sør retning (skil austlege strøk frå vestlege). Nord-sør isoglossane fortel om korleis folka i dei midtre dalane og ved kysten har hatt samband austover og vestover med varierande styrke. Mykje tyder elles på at austlege språkdrag https://doi.org/10.7557/17.4713 CC BY 4.0 Agder - ein region mellom aust og vest 7 7 må ha breidd seg vestover: Lengst mot vest langs kysten, der samkvæmet mellom folk var intenst og allsidig, og ikkje så langt i dei midtre strøka, der høge heiestrekningar hindra språk- frammarsjen. Kystmåla i Aust- og Vest-Agder har mange felles drag, og er meir einsarta enn måla i midtre og indre strøk.
  • Planbeskrivelse

    Planbeskrivelse

    Planbeskrivelse Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune Plan-ID: 1002_121817, 1029_201818, 1032_201805 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 10206056 Oppdragsnavn: E39 Mandal – Lyngdal øst; Områderegulering med KU Dokument nr.: R12 Filnavn Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av 00 06.03.2019 Til 1. gangs NOSARA NOASIV/NONIAN NOHOLL behandling Side 2 av 145 Områderegulering med konsekvensutredning for E39 Mandal – Lyngdal øst PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har utarbeidet forslag til områdereguleringen med konsekvensutredning for utbygging av E39 på strekningen Mandalskrysset-Herdal som går gjennom Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommuner. Hensikten med planarbeidet har vært å finne den veikorridoren som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Planprosessen skal gjennomføres som områderegulering og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Nye Veier er tiltakshaver og leder planarbeidet på vegne av Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune. Mandal, Lindesnes og Lyngdal har som kommunal planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Planutvalget i Mandal kommune 5.12.2018, kommunestyret i Lindesnes 13.12.2018 og kommunestyret i Lyngdal 13.12.2018 etter offentlig ettersyn høsten 2018. I planprogrammet er bakgrunnen og forutsetningene for tiltaket samt utredningsbehovet ved videre planlegging beskrevet. Plan- og utredningsmaterialet omfatter reguleringsplan med underlagsdokumentasjon. Plandokumenter skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring. Det er utarbeidet egne fagrapporter for utredningsteamene i konsekvensutredningen. Nye Veier oversendte 6. mars 2019 utkast til områderegulering med tilhørende dokumenter til Mandal, Lindesnes og Lyngdal kommune.
  • Folkevandringstidens Dyreornamentikk I Sørvestnorge

    Folkevandringstidens Dyreornamentikk I Sørvestnorge

    Folkevandringstidens dyreornamentikk i Sørvestnorge Av Siv Kristoffersen 1. Innledning med ornamentikk, men ser ut til å være et generelt Artikkelen diskuterer dyreornamentikken i folke- trekk med hensyn til funnmengden i perioden. Det vandringstiden – Nydamstil og Stil I. Den presente- er sannsynlig at dette funnbildet er uttrykk for et rer materialet fra de sørvestlige deler av Sør-Norge – komplisert forhold mellom kronologiske og korrolo- kystfylkene fra Vestfold til Sogn og Fjordane (fig. 1). giske trekk som ikke på noen måte er avklart i det Den arkeologiske konteksten vektlegges, og dette norske folkevandringstidsmaterialet. relateres til spørsmål om ornamentikkens sosiale Den kronologiske inndelingen i analysen bygger og politiske funksjon. Artikkelen bygger på et fore- i store trekk på tradisjonell, norsk jernalderkrono- drag som igjen er en sammenfatning av underteg- logi, hovedsakelig utarbeidet i første halvdel av det nedes avhandling.1 Det henvises generelt til avhand- 20. årh. Det innebærer at den følger gamle meto- lingen for dokumentasjon av de forhold som blir der og klassifiseringer, men med noe revurdering diskutert. og videre systematisering med større mengder ma- teriale fra undertegnedes side. Folkevandringstiden De deler av Sørnorge som inngår i analysen, er rike deles i inn i tre faser, D1, D2a og b. Inndelingen i på gjenstander dekorert i Nydamstil og Stil I. Det fin- D1 og D2 følger i store trekk Straume 1987 med nes markante funn utenfor dette området, men det referanser, den videre inndelingen i a og b er fore- er her konsentrasjonene ligger, og det er her det slått av undertegnede.2 Fasene er inndelt på grunn- danner seg lokale grupperinger.