DOCSLIB.ORG

Samlet Plan for Vassdrag Vest-Agder Fylke Audnedal Og Lindesnes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samlet Plan for Vassdrag Vest-Agder Fylke Audnedal Og Lindesnes SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL OG LINDESNES KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT AUDNAVASSDRAGET 121 AUDNA Ol ~1ELHUSFOSS 21 TRYLAND 23 FERÅSEN JULI 1986 ISB~ 82-7243-574-8 Forord: Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i Vest-Agder fylke. prosjektet som behandles ble ikke omtalt i st.meld. nr. 63 (1984-85) Om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter i Audnavass­ draget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med tre skjemaer hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven even­ tuell utbygging. Videre er det i skjemaene foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeider i Vest-Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Audnavassdraget i Samlet Plan. Kristiansand, 15. juli 1986 ~ IriJ,I., INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1 AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 - 5 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is- og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - 2 2.2 Friluftsliv 2 - 6 2.3 Vilt 2 - 9 2.4 Fisk 2 - 12 2.5 Vannforsyning 2 - 17 2.6 Vern mot forurensning 2 - 20 2.7 Kulturminnevern 2 - 23 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 25 2.9 Reindrift 2 - 29 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 29 2.11 Transport 2 - 29 3 VASSDRAGSPROSJEKTENE 3 - 1 3.1 Utbyggingsplaner i 121 Audnavass- 3 - l draget 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 4 3.3 Vassveier 3 - 9 3.4 Kraftstasjon 3 - 10 3.5 Anleggsveger. Tipper. Masse­ uttak. Anleggskraft. Samband. 3 - 13 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 13 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3 - 15 3.8 Kostnader pr. 1.1.1982. (7% rente i byggetiden). 3 - 16 Vedlegg 3.1 Senking av Øvre og ytre Øydnavatn. Vedlegg 3.2 utbyggingsmuligheter i Melhusfoss. 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - 1 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - 1 4.1 Naturvern 4 - 5 4.2 Friluftsliv 4 - 6 4.3 Vilt 4 - 8 4.4 Fisk 4 - 10 4.5 Vannforsyning 4 - 13 4.6 Vern mot forurensning 4 - 14 4.7 Kulturminnevern 4 - 16 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 17 4.9 Reindrift 4 - 21 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 21 4.11 Transport 4 - 22 4.12 Regional økonomi 4 - 22 5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 2 6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan 3.2 Anleggsveger, tipper, linjer 3.3 Vurderte fallalternativer 3.4 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport Is/vanntemperatur/klima* 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. Temaene vannforsyning og vern mot forurensning er tegnet på samme kart. l - l l AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet Utbyggingsprosjektene er lokalisert til Audnavassdraget. Vassdraget har et totalt nedbørfelt på ca. 420 km 2 hvorav det aller meste ligger i kommunene Audnedal og Lindesnes. Vassdraget munner ut i sjøen i Sniksfjorden like sØr for kommunesenteret Vigeland i Lindesnes. Nedbørfeltets beligg­ enhet i Vest-Agder fylke framgår av fig. 1 neste side. 1.1.2 Geologi Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet. Gneis fra Agderkomplekset veksler med noe yngre granittiske dypbergarter. Gneisen er dels ulike omdannede granittiske bergarter, dels båndgneis med amfibolitt og biotitt. De noe mindre omdannede dypbergartene er biotittgranitt og porfyr­ isk biotittgranitt. Audnedal er en av de typiske nord-sørgående dalene på Sørlandet, skåret ned i en gammel og forholdsvis jevn flate av iserosjon. Dalen følger svakhetssoner i berggrunnen, dels en foldeakse. Raet krysser dalføret ved utløpet av ytre 0ydnavatn. Ellers er det lite løsmasser utenom dalbunnen. Lokale variasjoner finnes, f.eks. er det også en del løsmasser på vestsiden av Brådlandsvatn. Fjellgrunnen i og ved elva .. , ~: ~~ ... 1-2 mellom Eptevatn og Brådlandsvatn er sterkt preget av is- og vannbehandling. Fra utløpet av ytre Øydnavatn går raet nordover og nordøst- over på hver side av vannet. Dalbunnen er dekket av breelvavsetninger. Nord for raet er morenedekket noe tykk­ ere enn i sØr, særlig øst for Øydnavatna. En breelvrygg (esker) i nordenden av ytre Øydnavatn er delvis oppdyrket. I Øvre Øydnavatn ved utløpet av Vårdalsåni, ligger en løs- masseformasjon som sannsynligvis er avsatt i vann. Forma- sjonen er senere utsatt for elveerosjonen. I den nordre delen av vannet ved utløpsosen, ligger en markert lØsmasse• tange. 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klimaet i nedbørfeltet er maritimt. Ved værstasjonen 4166 Konsmo - Eikeland (som ligger like nord for Tryland kraft­ stasjon) varierer normal månedsmiddeltemperatur mellom _2o e (januar, februar) og +150 e (juli). Normal årsnedbør i området er ca. 1700 mm, med størst normal månedsnedbør (180 - 200 mm) i månedene september - desember, og minst i månedene mars - mai. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel­ temperatur over 60 e - er omkring 165 dager ved kommunesent­ eret Konsmo i Audnedal kommune. Audnavassdraget har ved utløpet i sjøen et nedbørfelt på ca. 2 2 420 km • Ved Melhusfossen er nedbørfeltet 397 km • Try- landvassdraget er en sidegren til hovedvassdraget. Dette vassdraget har et nedbørfelt på 61,4 km 2 og munner ut i Audna ved Tryland i Lindesnes kommune. 1-3 Midlere avrenning i vassdragets nedbørfelt varierer mellom 45 og 56 l/km2 .s. Midlere vannføring ved Melhusfossen er 18,9 m3 /s. Midlere vannføring i Trylandsvassdraget er 3,3 m3 /s ved samløpet med Audna. Vannføringens fordeling over året er vist i bilagene 3.5 - 3.9. Ved Melhusfossen kommer omlag 70% av årsavløpet i vinterperioden, men med store variasjoner i midlere vannføring (10-50 m3 /s). Trylandsvassdraget er i dag regulert for kraftproduksjon i Tryland kraftstasjon (jfr. kap. 3). Det er etablert 4 ma­ gasiner i vassdraget (jfr. s.3 - 4). Vassdraget har en re­ guleringsprosent på 26,5. Reguleringene har bidratt til å øke vintervannføringen i vassdraget og dermed også i Audna nedstrøms utløpet fra Tryland kraftstasjon. Audnavassdraget kjennetegnes ved en sterkt sur og næringsfattig vannkvalitet. pH i hovedvassdraget varierer mellom 4,5 - 5,5. Vannet har lavt innhold av salter og kal­ sium og dermed liten bufferkapasitet. TilfØrsler fra jordbruk og kloakk gir enkelte steder en viss påvirkning av vannkvaliteten. Vannets innhold av partikulært og organisk materiale er lavt. Vassdraget må oppstrøms Melhusfossen anses lite påvirket av lokale forurensninger. Den dominerende forurensningstil­ førselen kan tilskrives langtransporterte luftforurensning­ er (sur nedbør). Nedstrøms Melhusfossen gir mer konsentrert bebyggelse og jordbruksaktivitet Økt tilførsel av næringssalter til vass­ draget. Dette vassdragsavsnittet må derfor karakteriseres som moderat påvirket m.h.t. eutrofiering. 1-4 1.1.4 Vegetasjon Naturgeografisk ligger Audnavassdraget dels i Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion, dels i Sørlandets eikeskogsre­ gion. Det finnes mange sørlige og kysttilknyttede særtrekk og arter innen nedbørfeltet, spesielt innen edellauvskogene, men også i andre naturtypero Eksempelvis dominerer rome, pors, blåtopp, klokkelyng og storbjønnskjegg blant karplant­ ene på myr. Nedbørfeltet strekker seg fra Høgehei på 567 m.o.h. i nord til havnivå i sør. I nord, utenom hoveddalen, dominerer lyng-furuskog på fast­ mark, men skinntryte-sumpskog er også meget vanlig. Felt­ sjiktet i skinntryte-sumpskogen domineres av blåtopp og dels pors. Flate og grunnlendte deler av lyngfuruskogen ligner en røsslyng - skinntryte - furuskog, mens hellinger med noe morene ligner tretann-furuskog. Gran er ofte plantet i sistnevnte skogtype. I bunnen av hoveddalen er det grove elveavsetninger ffi8d i øvre del, i nedre del blåmose-furuskog. Særlig langs vestsida av hoveddalen er det hyppige innslag av alm-lindeskog og blåbær-eikeskog. Mengden av blåbær-eikeskog øker nedover i dalen og skogtypen dominerer i nedre del. Myrvegetasjonen er dominert av fattigmyr, men både rismyr og mellommyr forekommer. på vestsida av hoveddalen finnes noe lyngheijfukthei som er i ferd med å gro til med bjØrk- og furuskog. Vannene er næringsfattige med klart vann. De er dominert av korsskuddsamfunn med veksling mellom brasmegras, botnegras og tjønngras. Flaskestarrsumper er også vanlige og tynne takrørbestander forekommer av og til, f.eks. ved Hellevatn. Pytter og tjern har ofte brun farge. Torvmoser 1-5 og blærerot er viktigere på slike steder enn i større vann. Flotgras og gul nøkkerose finnes spredt i tynne bestander. 1.1.5 Arealfordeling Arealfordelingen i nedbørfeltet til topp Melhusfoss, framgår av tabell 1.1 og kartbilag 9. Tabell 1.1 Arealfordelingen i Audnavassdragets nedbørfelt til topp Melhusfoss. 2 Barskog, hØY bonitet 10,0 km Barskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, middels bonitet 200,0 " Blandingsskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, hØY bonitet 30,0 " Dyrka mark 11,2 " Beite 9,3 " Dyrkbar mark 2,6 " Annet areal (vann, myr, impediment) 53,9 " Totalt 397,0 km 2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Audnedal og Lindesnes kommuner. Disse to kommunene regnes også å utgjøre det aktuelle dagpendlingsområdet. Som fellesbetegnelse brukes heretter "regionen".
Load more

Recommended publications
  • Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv I Audnedal Kommune
    Områdereguleringsplan for Helle-Øydneskleiv i Audnedal kommune PLANBESKRIVELSE PlanID: 47 Dato: 29.04.2016 VNK ref. 3629 Utarbeidet for: AUDNEDAL KOMMUNE Utarbeidet av: VIANOVA KRISTIANSAND AS Områderegulering for Helle-Øydneskleiv, planbeskrivelse – av ViaNova Kristiansand AS Side 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG .................................................................................................................................................... 4 2 BAKGRUNN .......................................................................................................................................................... 5 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN ..................................................................................................................................... 5 2.2 FORSLAGSTILLER, PLANKONSULENT, EIERFORHOLD .................................................................................................... 5 2.3 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN .................................................................................................................................. 5 2.4 UTBYGGINGSAVTALER ......................................................................................................................................... 5 2.5 UTREDNINGER .................................................................................................................................................. 5 2.6 VEDLEGG ........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Audnedal Kommune Teknisk/Næring
    Audnedal kommune Teknisk/Næring Olje og Energi Departementet Vår Ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres Ref: Dato: 2019/154 - 25 S41 Terje Ågedal 27.09.2019 INNSPILL TIL HØRING OM NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFTUTBYGGING Kommunens høringssvar er sendt departementet tidligere. Der Audnedal kommunestyre sier nei til utbygging av landbasert vindkraft i vår kommune. Vedlagte innspill fra grunneiere på Flottorp, med dokumentasjon av artsmangfold er mottatt av Audnedal kommune, og videresendes departementet. Vi ber om at det tas hensyn til dette ved vurdering av eventuell vindkraftutbygging. Med hilsen Terje Ågedal Saksbehandler Vedlegg 1 Artsmangfold - Hægebostad - Audnedal 2 Artsmangfold Dagfinn Flottorp 3 Artsmangfold Kvinesdal - Audnedal 4 Uttalelse fra Grindheim Helselag 5 Innsigelse fra grunneiere Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 28 20 00 Internett: www.audnedal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, 4525 Telefaks: 38 28 20 99 E-post: [email protected] Konsmogarden 6 KonsmoRådhuset Bank kto.: 3129 20 09804 Org.nr.: 964 966 753 4525 Konsmo Konsmogarden 6 4525 Konsmo Til Hægebostad kommune Hægebostad,19.08.19 Innspill ifm den nasjonale rammen for vindkraft på land. I forbindelse med overnevnte ønsker vi å videreformidle viktig info som berører Hægebostad kommune. Ønsker å videreformidle feltbefaringer og kartlegging som har pågått gjennom flere år. Jeg, Svein Hovden har ferdes i disse områdene omkring 35 år som aktiv friluftsmann med interesse for jakt og fiske. I de senere år har det vært mer som ornitolog. Spesielt de siste 10 – 15 årene har det blitt mye registering av fugler, dyr og dyretråkk. Jeg har en spesiell forkjærlighet til orrfugl leiker og har kartlagt leiker over flere år. Har utallige netter ute i det fri.
    [Show full text]
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi
    Kalking i 2005 Audna I 2005 ble det tilført 256 tonn NK3-kalk til dosereren ved Tryland, og 930 tonn NK3-kalk ved Stedjan. Det ble i tillegg tilført 195 tonn kalksteinsmel i innsjøer i 2005. Det har vært en merkbar nedgang i Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, mengde tilført kalk ved begge doseringsanleggene siden begyn- Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 5006 Bergen nelsen av 1990-tallet. Nedgangen har vært størst ved Tryland hvor det på det meste har vært tilført over 2000 tonn kalk (1994), og ved Stedjan ble det samme år tilført 1700 tonn kalk. Etter det har mengden tilført kalk gått ned for hvert år. 1.1 Områdebeskrivelse Hydrologi i 2005 Nøkkeldata Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1): Årsnedbør 2005 (unntatt desember): 1623 mm Vassdragsnr.: 023.Z Normalt (unntatt desember): 1633 mm Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og % av normalen (unntatt desember): 99 Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km2 Regulering: Trylandselva 3 -1 400 Middelvannføring: ca. 20 m sek Audna- Vigmostad Norm 1961-90 350 Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen ved 300 Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. 250 Kalket siden: 1985 200 150 mm nedbør 100 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og 50 0 Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca 55 km er den laks- Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2005, med unntak av desember, og normal og sjøaureførende strekningen ca.
    [Show full text]
  • Norges Private Aksjebanker Og Sparebanker 1939
    r Offll Sttt, r I (Sttt Offll d l rvè, r I Rekke IX. Trykt 1939. Nr.154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. FOrste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur lea differentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes eta.) - 160. SjOmannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de rEtat contre les accidents des marins. Assurances de l'Etat contre les accidents des marins pô- clieurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et telephones de l'Etat.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Bcoles professionnelles.) - 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) - 164, Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrdk. Sreroppgaver over hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dens les diffewrents districts du Royaume. Données speciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Repartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civile.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'Etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bolt' sur les fermes 1936/37.) - 170. Arbeidstiden ni, v, i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dens l'agriculture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172.
    [Show full text]
  • Registrerte Trossamfunn I Vest-Agder Fylke
    REGISTRERTE TROSSAMFUNN – FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST- AGDER Pr. 29.06.2017 Filadelfia Kristiansand Dronningensgate 91 4608 Kristiansand Pinsemenigheten Filadelfia Vennesla Vikeland Brugsvei 5 4702 Vennesla Lista Pinsemenighet Zion 4560 Vanse Filadelfiakirken, Lyngdal Pinsemenighet Postboks 268 4576 Lyngdal Pinsemenighet Salen Sundegt. 10 4400 Flekkefjord Menigheten Samfundet Kr. IV’sgt. 65 4614 Kristiansand Det Muslimske Trossamfunnet Mandal v/Haji Mohammad Ashraf Berhusveien 75B 4635 Kristiansand S Muslimske trossamfunnet i Agderfylkene v/Mohammad Arshad Dar Slettheiveien 55 4626 Kristiansand S. Pinsekirka Flekkefjord Postboks 298 4403 Flekkefjord Muslimsk Union i Agder (tidl. IMQ) Festningsg. 52 4611 Kristiansand Pinsemenigheten Filadelfia Tonstad Postboks 11 4441 Tonstad Menigheten Antiokia Postadr.: Ålefjærv. 312 4634 Kristiansand Menigheten Saron Livets Ord Bibelsenter Kjørestad plass 3 4550 Farsund Al-Rahma Islamic Center Henrik Wergelandsg. 79 4614 KRISTIANSAND S. Håpet Postboks 81 4552 Farsund Livets Kilde, Farsund Postboks 139 4551 FARSUND Kristent Fellesskap, Lyngdal Postboks 270 4576 Lyngdal Oasen Bibelsenter Postboks 1064 4682 SØGNE International Mission The Grace of God Randabergv. 155 4027 Stavanger Iglesia Internacional Remanente, Noruega Slettheiv. 81 B 4626 Kr.sand S. Den Norske Sotozen Buddhist Orden Postboks 794 4660 Kristiansand S. Syvendedags Adventistkirken Pb. 124 3529 Røyse (Reg. sentralt, vi betaler ikke statstilskudd. De har vigselsrett i Vest-Agder) Vineyard Kristne Fellesskap, Kristiansand Vågsbygd Ringvei
    [Show full text]
  • Norway, That Could Affect Norwegian Security and Damage National Interests in the Coming Year
    Analyses of Crisis Scenarios 2019 DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 1 DISASTERS THAT MAY AFFECT NORWEGIAN SOCIETY Issued by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2019 ISBN: 978-82-7768-472-7 (PDF) Cover and design: Dinamo Printed by: ETN Grafisk, Skien 2 ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 DSB SEVERE WEATHER Hurricane on the coast. Frøya municipality, Trøndelag. / SAMPHOTO WUTTUDAL TORE PHOTO DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 3 4 NASJONALTANALYSES OF RISIKOBILDE CRISIS SCENARIOS 2013 DSB 2019 DSB NATIONAL RISK AND THREAT ASSESSMENTS The DSB’s Analyses of Crisis Scenarios (ACS)1 is one of four threat and risk assessments published every year. The others are published by the Norwegian Police Security Service (PST), the Norwegian Intelligence Service (NIS) and the Norwegian National Security Authority (NSM). The PST’s primary responsibility is to prevent and investigate crimes against national security. The PST’s annual threat assessment discusses situations, usually in Norway, that could affect Norwegian security and damage national interests in the coming year. These include threats from state actors in the form of foreign intelligence services, their current intelligence targets and the services’ operational patterns in Norway. The assessments also deal with threats from non-state actors, especially threats of politically motivated violence by extremist groups or individuals. The assessments have a time horizon of one year and are published in the first quarter. The NIS’s primary task is to warn of external threats and support the development of Norwegian security, foreign and defence policy. The service publishes an annual assessment of the international situation and foreign threats of significance to Norway and Norwegian interests.
    [Show full text]
  • Den Norske Kirkes Konfirmantundervisning Avsluttes …» for Årets Konfirmanter Gjenstår Flere Samlinger, Der to Av Disse Skulle Vært På Byremo Bedehus
    Møtebok for Audnedal kirkelige fellesråd Møtedato: 27. 04.2017 (erstatter møtet som var satt opp 28. mars) Møtetid: kl: 18.00-22.00 Møtested: Grindheim kyrkje Møtet starter med befaring på Grindheim kyrje/kyrkjegard og Konsmo kyrkje/kirkegård etterfulgt av møte på kirkekontoret. Tilstede: John Øyda, Richart Håland, Trond Flottorp, Åge Birkeland, Geir Ola Tveit, Unni Nilsen Husøy Meldt forfall: Orienteringssaker: - Møte 20. april 2017 med kirkeverge og fellesrådsleder i Lyngdal - Årsregnskap AKF 2016 - Sommeråpen Grindheim kyrkje Saksliste: Sak 6/17: Kjøp av klipper til Konsmo kirkegård Sak 7/17: Utlysing av stilling Sak 8/17: Leie av lokaler til konfirmantundervisning Sak 9/17: Utlån av konfirmantkapper Sak nr.: Møtedato: Arkiv: Saksbehandler: 6/17 27.04. 511 IB Saksframstilling – Kjøp av klipper Viser til sak 003/17 der Audnedal kirkelige fellesråd vedtok å si opp avtalen om leie av gressklipper med Oskar Birkeland. Som følge av dette må det anskaffes ny. Det er hentet inn tilbud på to ulike klippere hos to ulike forhandlere: Birkeland Motor: Johnsered FR 2213 MA Veiledende pris kr: 37 999,- brutto. (Birkeland motor gir 12 % avslag på denne prisen) Denne klipperen er lik den vi har i dag. Traktor AS: Stiga Frontrider Park. Service og reparasjoner kan gjøres på plassen med servicebil. Slitedeler er lagerført på butikken i Lyngdal. Pristilbud på enkelte modeller blir ettersendt. Kostnader til tilhengerfeste kommer i tillegg. Forslag til vedtak Richart og John får delegert myndighet til å gå til innkjøp av ny klipper til Konsmo kirkegård til en verdi av kr 50 000,- +mva. Behandling i fellesrådet sak 6/17 -27.04.17: Richart og John får delegert myndighet til å gå til innkjøp av ny klipper til Konsmo kirkegård til en verdi av kr 90 000,- +mva.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Ks 040221.Pdf
    MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: - Lyngdal kulturhus, store kinosal Dato: 04.02.2021 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på epost [email protected] eller telefon 960 93 458. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Tilleggsinformasjon: Møtet overføres via Lyngdal kommunes Nett-TV. Ved starten av møtet blir det orienteringer om: Kommuneplanens arealdel Status investeringprosjekter Oppfølging av budsjett 2021 – administrativ organisering Gruppemøter mandag 1.februar: Kristelig Folkeparti - kl. 19.30: Kommunestyresalen på Konsmo / evt. via TEAMS Arbeiderpartiet - kl. 18.00: Via TEAMS Fremskrittspartiet – kl 18.00: Lyngdal rådhus, kantine/rådhuskjelleren / evt. via TEAMS Høyre - kl 18.30: Lyngdal rådhus, kommunestyresal / evt. via TEAMS Senterpartiet - kl. 19.00: Q43, Industriveien 8, Lyngdal / evt. via TEAMS Venstre - kl. 18.30: Q43, Industriveien 8, Lyngdal evt. via TEAMS Rødt - kl. 18.00: Lyngdal rådhus, møterom Servicekontor/Litago / evt. via TEAMS 1 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur 2 2 Saksliste UOFF Utvalgssaksnr. Tittel (Lukket) PS 1/2021 Godkjenning av innkalling og saksliste RS 1/2021 Orientering/Eventuelt PS 2/2021 Innbyggerinitiativ - endring av §9 i vedtekter for kommunale barnehager PS 3/2021 Vurdering av retningslinjer for støtte til lag og foreninger - mindretallsanke PS 4/2021 innkjøpsreglement for Lyngdal kommune PS 5/2021 Økonomi- og finansreglement PS 6/2021 Eierskapsmelding for Lyngdal kommune PS 7/2021 Revidering av folkevalgtes reglement for
    [Show full text]