SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER FYLKE AUDNEDAL OG LINDESNES KOMMUNER

VASSDRAGSRAPPORT

AUDNAVASSDRAGET 121 AUDNA Ol ~1ELHUSFOSS 21 TRYLAND 23 FERÅSEN

JULI 1986 ISB~ 82-7243-574-8 Forord:

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i Vest-Agder fylke. prosjektet som behandles ble ikke omtalt i st.meld. nr. 63 (1984-85) Om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987.

Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter i Audnavass­ draget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med tre skjemaer hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven even­ tuell utbygging. Videre er det i skjemaene foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeider i Vest-Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten.

Rapporten sendes på høring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Audnavassdraget i Samlet Plan.

Kristiansand, 15. juli 1986 ~ IriJ,I., INNHOLDSFORTEGNELSE

Side:

Forord Fortegnelse over kartbilag

1 AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 - 5

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is- og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - 2 2.2 Friluftsliv 2 - 6 2.3 Vilt 2 - 9 2.4 Fisk 2 - 12 2.5 Vannforsyning 2 - 17 2.6 Vern mot forurensning 2 - 20 2.7 Kulturminnevern 2 - 23 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 25 2.9 Reindrift 2 - 29 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 29 2.11 Transport 2 - 29

3 VASSDRAGSPROSJEKTENE 3 - 1 3.1 Utbyggingsplaner i 121 Audnavass- 3 - l draget 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 4 3.3 Vassveier 3 - 9 3.4 Kraftstasjon 3 - 10 3.5 Anleggsveger. Tipper. Masse­ uttak. Anleggskraft. Samband. 3 - 13 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 13 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3 - 15 3.8 Kostnader pr. 1.1.1982. (7% rente i byggetiden). 3 - 16 Vedlegg 3.1 Senking av Øvre og ytre Øydnavatn. Vedlegg 3.2 utbyggingsmuligheter i Melhusfoss.

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - 1 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - 1 4.1 Naturvern 4 - 5 4.2 Friluftsliv 4 - 6 4.3 Vilt 4 - 8 4.4 Fisk 4 - 10 4.5 Vannforsyning 4 - 13 4.6 Vern mot forurensning 4 - 14 4.7 Kulturminnevern 4 - 16 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 17 4.9 Reindrift 4 - 21 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 21 4.11 Transport 4 - 22 4.12 Regional økonomi 4 - 22

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 2

6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR. utbyggingsplan 3.2 Anleggsveger, tipper, linjer 3.3 Vurderte fallalternativer 3.4

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport

Is/vanntemperatur/klima* 10

* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart.

Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3.

Temaene vannforsyning og vern mot forurensning er tegnet på samme kart. l - l

l AUDNAVASSDRAGET. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet

Utbyggingsprosjektene er lokalisert til Audnavassdraget. Vassdraget har et totalt nedbørfelt på ca. 420 km 2 hvorav det aller meste ligger i kommunene Audnedal og Lindesnes. Vassdraget munner ut i sjøen i Sniksfjorden like sØr for kommunesenteret Vigeland i Lindesnes. Nedbørfeltets beligg­ enhet i Vest-Agder fylke framgår av fig. 1 neste side.

1.1.2 Geologi

Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet. Gneis fra Agderkomplekset veksler med noe yngre granittiske dypbergarter. Gneisen er dels ulike omdannede granittiske bergarter, dels båndgneis med amfibolitt og biotitt. De noe mindre omdannede dypbergartene er biotittgranitt og porfyr­ isk biotittgranitt.

Audnedal er en av de typiske nord-sørgående dalene på Sørlandet, skåret ned i en gammel og forholdsvis jevn flate av iserosjon. Dalen følger svakhetssoner i berggrunnen, dels en foldeakse.

Raet krysser dalføret ved utløpet av ytre 0ydnavatn. Ellers er det lite løsmasser utenom dalbunnen. Lokale variasjoner finnes, f.eks. er det også en del løsmasser på vestsiden av Brådlandsvatn. Fjellgrunnen i og ved elva .. , ~:

~~ ... 1-2

mellom Eptevatn og Brådlandsvatn er sterkt preget av is- og vannbehandling.

Fra utløpet av ytre Øydnavatn går raet nordover og nordøst- over på hver side av vannet. Dalbunnen er dekket av breelvavsetninger. Nord for raet er morenedekket noe tykk­ ere enn i sØr, særlig øst for Øydnavatna. En breelvrygg (esker) i nordenden av ytre Øydnavatn er delvis oppdyrket.

I Øvre Øydnavatn ved utløpet av Vårdalsåni, ligger en løs- masseformasjon som sannsynligvis er avsatt i vann. Forma- sjonen er senere utsatt for elveerosjonen. I den nordre delen av vannet ved utløpsosen, ligger en markert lØsmasse• tange.

1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold

Klimaet i nedbørfeltet er maritimt. Ved værstasjonen 4166 Konsmo - Eikeland (som ligger like nord for Tryland kraft­ stasjon) varierer normal månedsmiddeltemperatur mellom _2o e (januar, februar) og +150 e (juli).

Normal årsnedbør i området er ca. 1700 mm, med størst normal månedsnedbør (180 - 200 mm) i månedene september - desember, og minst i månedene mars - mai.

Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel­ temperatur over 60 e - er omkring 165 dager ved kommunesent­ eret Konsmo i Audnedal kommune.

Audnavassdraget har ved utløpet i sjøen et nedbørfelt på ca. 2 2 420 km • Ved Melhusfossen er nedbørfeltet 397 km • Try- landvassdraget er en sidegren til hovedvassdraget. Dette vassdraget har et nedbørfelt på 61,4 km 2 og munner ut i Audna ved Tryland i Lindesnes kommune. 1-3

Midlere avrenning i vassdragets nedbørfelt varierer mellom 45 og 56 l/km2 .s. Midlere vannføring ved Melhusfossen er 18,9 m3 /s. Midlere vannføring i Trylandsvassdraget er 3,3 m3 /s ved samløpet med Audna. Vannføringens fordeling over året er vist i bilagene 3.5 - 3.9. Ved Melhusfossen kommer omlag 70% av årsavløpet i vinterperioden, men med store variasjoner i midlere vannføring (10-50 m3 /s).

Trylandsvassdraget er i dag regulert for kraftproduksjon i Tryland kraftstasjon (jfr. kap. 3). Det er etablert 4 ma­ gasiner i vassdraget (jfr. s.3 - 4). Vassdraget har en re­ guleringsprosent på 26,5. Reguleringene har bidratt til å øke vintervannføringen i vassdraget og dermed også i Audna nedstrøms utløpet fra Tryland kraftstasjon.

Audnavassdraget kjennetegnes ved en sterkt sur og næringsfattig vannkvalitet. pH i hovedvassdraget varierer mellom 4,5 - 5,5. Vannet har lavt innhold av salter og kal­ sium og dermed liten bufferkapasitet.

TilfØrsler fra jordbruk og kloakk gir enkelte steder en viss påvirkning av vannkvaliteten.

Vannets innhold av partikulært og organisk materiale er lavt.

Vassdraget må oppstrøms Melhusfossen anses lite påvirket av lokale forurensninger. Den dominerende forurensningstil­ førselen kan tilskrives langtransporterte luftforurensning­ er (sur nedbør).

Nedstrøms Melhusfossen gir mer konsentrert bebyggelse og jordbruksaktivitet Økt tilførsel av næringssalter til vass­ draget. Dette vassdragsavsnittet må derfor karakteriseres som moderat påvirket m.h.t. eutrofiering. 1-4

1.1.4 Vegetasjon

Naturgeografisk ligger Audnavassdraget dels i Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion, dels i Sørlandets eikeskogsre­ gion.

Det finnes mange sørlige og kysttilknyttede særtrekk og arter innen nedbørfeltet, spesielt innen edellauvskogene, men også i andre naturtypero Eksempelvis dominerer rome, pors, blåtopp, klokkelyng og storbjønnskjegg blant karplant­ ene på myr.

Nedbørfeltet strekker seg fra Høgehei på 567 m.o.h. i nord til havnivå i sør.

I nord, utenom hoveddalen, dominerer lyng-furuskog på fast­ mark, men skinntryte-sumpskog er også meget vanlig. Felt­ sjiktet i skinntryte-sumpskogen domineres av blåtopp og dels pors. Flate og grunnlendte deler av lyngfuruskogen ligner en røsslyng - skinntryte - furuskog, mens hellinger med noe morene ligner tretann-furuskog. Gran er ofte plantet i sistnevnte skogtype. I bunnen av hoveddalen er det grove elveavsetninger ffi8d i øvre del, i nedre del blåmose-furuskog. Særlig langs vestsida av hoveddalen er det hyppige innslag av alm-lindeskog og blåbær-eikeskog. Mengden av blåbær-eikeskog øker nedover i dalen og skogtypen dominerer i nedre del.

Myrvegetasjonen er dominert av fattigmyr, men både rismyr og mellommyr forekommer. på vestsida av hoveddalen finnes noe lyngheijfukthei som er i ferd med å gro til med bjØrk- og furuskog. Vannene er næringsfattige med klart vann. De er dominert av korsskuddsamfunn med veksling mellom brasmegras, botnegras og tjønngras. Flaskestarrsumper er også vanlige og tynne takrørbestander forekommer av og til, f.eks. ved Hellevatn. Pytter og tjern har ofte brun farge. Torvmoser 1-5

og blærerot er viktigere på slike steder enn i større vann. Flotgras og gul nøkkerose finnes spredt i tynne bestander.

1.1.5 Arealfordeling

Arealfordelingen i nedbørfeltet til topp Melhusfoss, framgår av tabell 1.1 og kartbilag 9.

Tabell 1.1 Arealfordelingen i Audnavassdragets nedbørfelt til topp Melhusfoss.

2 Barskog, hØY bonitet 10,0 km Barskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, middels bonitet 200,0 " Blandingsskog, lav bonitet 40,0 " Blandingsskog, hØY bonitet 30,0 " Dyrka mark 11,2 " Beite 9,3 " Dyrkbar mark 2,6 " Annet areal (vann, myr, impediment) 53,9 "

Totalt 397,0 km 2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon

Anleggsvirksomheten vil foregå i Audnedal og Lindesnes kommuner. Disse to kommunene regnes også å utgjøre det aktuelle dagpendlingsområdet. Som fellesbetegnelse brukes heretter "regionen". l ~ 6

Tabell 1.2 utvikling i folketallet fra 1900 til 1984 (ut­ gangen av året) og forventet folketall i 1990. (SSB - alt. Kl 82)

Ar Audnedal Lindesnes Regionen

1900 1825 5643 7468 1946 1883 4283 6166 1970 1399 3888 5287 1980 1583 4035 5618 1984 1632 4132 5764 1990 1649 4041 5690

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Av tabellen framgår at begge kommunene har hatt befolknings­ vekst fra 1970 fram til i dag. I begge kommunene skyldes befolkningsveksten hovedsakelig tilfytting. Den naturlige tilveksten er lav i begge kommunene.

I henhold til befolkningsprognosen i tabell 1.2 ventes en svak nedgang i folketallet i Lindesnes, mens Audnedal ventes å ha relativt stabilt folketall i perioden.

Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imi­ dlertid kunne endre dette bildet vesentlig.

Anleggsvirksomheten er knyttet til flere områder i Audna- vassdraget. Pr. 1.1.1980 var det bosatt c. 4100 personer innenfor vassdragets nedbørfelt. Av disse var ca. 1400 personer bosatt i Audnedal kommune og ca. 2700 personer i Lindesnes.

Nedbørfeltet er kommunikasjonsmessig dekket av et godt ut- 1-7

bygd veinett. Jernbanen krysser nedbØrfeltet ved utløpet av ytre Øydnavatn i Audnedal kommune.

Fra Tryland kraftstasjon som ligger i midtre del av nedbør­ feltet, er avstanden langs Rv 460 til kommunesenteret Vigeland i Lindesnes ca. 18 km og ca. 8 km til kommunesen­ teret Konsmo i Audnedal kommune. Begge kommunesentrene ligger like ved hovedvassdraget.

1.2.2 Næringsliv og sysselsetting

Av tabell 1.3 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen.

Tabell 1.3 Yrkesdktive, Lb dr og ovel, "Lter næring og kjønn

____--=1. 970--.li parc~t:~!"l.~~9_vC"~.9_~_ t.ill>?T· ______~~~~~~~_~_~~~~~§~~~e~~ ______Katrnune Menn Kvinner Totalt PrilluJ:- Bergv. Bygg/ Vareh. 1'ransp. Off. privat ___~..!.-i-'-'SL... ind. anl. m.m. tjeneste

Audnedal 356(411) 155(149) 511(5bO) 22(42) 18(14) 16(16) 5(4) ll( 9) 27(13 ) Lindes- nes 905(1043) 399(37_9)~_~30_4J.!.42.2l..l.5J25)_ 29(25) 14(13) 9(Y) 8 (13 ) 24 (14 )

Fylket 32847(33948) 11)649(lJ499J~~t:~'!7.43_S.L.....s_(JcQ.L_~. 10(11) 14(13) 9(12) 35(24)

Fra 1980 til 1984 har det vært en markert økning i arbeids­ løsheten i regionen, fra 54 til 103 i gjennomsnitt for året. Økningen har vært størst i Lindesnes med 77 arbeidsløse i gjennomsnitt i 1984 mot 35 i 1980.

I begge kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden 1970-1980. Primærnæringene hadde i 1-8

gjennomsnitt 17% av de yrkesaktive i regionen i 1980. Deltidslandbruk er vanlig i regionen.

Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 40% av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 36% i 1970. Regionen har samlet flere bedrifter og selskaper som vil kunne dra nytte aven evt. kraftutbygging. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nødvendig tran­ sportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet.

Det har tradisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Dette gjelder særlig i Audnedal kommune. Disse har deltatt under Sira-Kvina utbyggingen, utbyggingen av Øvre otra og ved kraftutbyggingsprosjekter i Mandalselva. l - 9

1.2.3 Kommunale ressurser

Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1984 fram­ går av tabell 1.4.

Tabell 1.4 Kommuneregnskaper 1984

Audnedal Lindesnes Fylket

Folketall 31.12.1984 1631 4133 139837 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 3685 3707 5204

Skatteutjamn. 1809 944 301

Overf. til undervisning 3126 1535 1142

Driftsinnt.* 14426 11575 10740

Driftsutg.** 13932 10544 10229 utg. nybyggj nye an1egg** 479 1246 1198

Lånegjeld 5920 4370 4577

Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj. 18 16 18 % tilskudd undervisn. 85 80

Kilde: Statistisk Sentralbyrå l - 10

* Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunenes forretningsdrift. ** Ekskl. kommunenes forretningsdrift.

En eventuell utbygging vil gi virkninger i begge kommuner. En utbygging vil imidlertid være av såvidt lite omfang at det ikke er påkrevet med endringer i kommunenes planlagte boligbygging. Kommunenes kapasitet innen andre sektorer (skolesektoren, varehandel og industri) vil også være til­ strekkelig. 2 - l

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vanntemperatur

For Sundsvatn og Brådlandsvatn er det notert datoer for is­ legging og isløsning i en årrekke. I median islegges begge vannene i midten av desember og blir isfrie i slutten av april. Elvestrekningene mellom Sundsvatn og Aklandsvatn går for det meste åpne eller har ustabile isforhold når det tappes vann fra magasinene.

Øydnavannene kan en regne med er islagte omtrent som be­ skrevet for Sundsvatn og Brådlandsvatn. ytre Øydnavatn er vanligvis islagt ca. en måned kortere enn Øvre Øydnavatn. Mellom disse vannene og på en strekning nedenfor ytre Øydnavatn går elva åpen. Hvor langt elva går åpen nedenfor ytre Øydnavatn varierer meget med værforhold og vannføringen, men det er sjeldent isdannelse før ved Helle. på rolige strekninger mellom Konsmo og utløpet av Tryland kraftstasjon er elva vanligvis stabilt islagt i normalt kalde vintrer. Nedenfor Tryland kraftstasjon går elva igjen åpen et stykke. Fra Melhusfoss til fjorden er elva igjen vanligvis islagt, men ved omslag til mildvær med regnvær kan isen gå opp. I spesielle tilfeller kan det da også gå isganger som kan gjøre skade ved at vannet i elva stuves opp ovenfor isdemningene. En slik situasjon hadde en bl.a. i mars 1979 da det ble oversvØmmelse ved Vigeland. Også i elva fra Selandsdalen har det gått isganger som skaper oppstuingsproblemer ovenfor innløpet i Øvre Øydnavatn. på Øvre Øydnavatn er det tØmmerdrift over isen fra skogen på Storøyna. på ytre Øyødnavatn kjøres det også tømmer over isen fra vestsiden av vannet. Annen ferdsel over islagte elver og vann er vesentlig forbundet med friluftsliv. 2 - 2

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

2.1.1 Områdets egenart

Nedbørfeltet kan beskrives som todelt; skogene på de rolig bølgende heiene, og kulturlandskapet langs det markert ned­ skårne hoveddalføret.

Mot Lyngdalssida finnes fortsatt heier med lite trær. Dette er levninger fra beitebruk og lyngsviing, men skogen er i ferd med å gro til. Vegetasjonssuksesjonene viser hvordan bruksendringer forandrer landskapet. Mye gran er plantet der jorda er dyp nok, og etter myrgrøfting.

Sidevassdraget som ender ved Tryland, er regulert med 4 magasiner for kraftproduksjon. Ellers er ikke tekniske inn­ grep mer dominerende her enn det som er normalt i regionene.

Vassdraget strekker seg gjennom to naturgeografiske region­ er. Sammen med vassdragets størrelse gjør dette at en stor del av den naturlig forekommende variasjon på Sørlandet er representert. Vassdraget omfatt~r imidlertid ikke noe av fjellregionen. Produktiviteten i nedbørfeltet er varier­ ende, fra meget lav til hØY. Den er størst i liene, på elvesletta i hoveddalfØret og ved utlØpet. Det er forholds­ vis lite bart fjell i nedbørfeltet, men strukturen i berg­ grunnen preger landskapet. Løsmasseavsetningene kan prege landskapskarakteren lokalt selv om det for det meste er lite løsmasser i nedbørfeltet. Avsetningens størrelse og utform­ ing skiller seg ikke vesentlig fra det som er typisk for regionen.

Dyrelivet skiller seg lite fra det som er typisk for region­ en. 2 - 3

Gamle tekniske anlegg er knyttet til Melhusfossen. Fossen er et lokalt verdifullt landskapselement.

Området omkring Brådlandsvatn har kollepreg. Elva har stryk­ karakter og har enkelte små fall. Dette har en liten lokal verdi, selv om vannføringen avhenger av tappingen av Epte­ vatn. størstedelen av området er skogkledt med furu som do­ minerende treslag. Den vestre delen av vannet er delvis oppdyrket til eng og beite. Spredte gårdsanlegg finnes. Eptevatn nord for Brådlandsvatn er regulert i forbindelse med etableringen av Tryland kraftstasjon.

Terrengformen rundt Øydnavannene er bølgende uten markerte formasjoner. Store deler av området er skogkledd med furu som dominerende treslag. Vannene er dominerende landskaps­ elementer. Det Øvre har en lang og variert strandlinje. Den mellomliggende elva går dels gjennom en markert sprekk­ sone. Løpet har mange loner, høler, korte stryk og enkelte fall. Bebyggelsen består hovedsakelig av gårdsbebyggelse i avgrensa grender i østre og nordre del av området. Riksvei 460 går langs vannene.

Flesteparten av landskapselementene ved Feråsen skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er typisk for regionen. Om- rådene har moderate variasjoner og er uten spesielle fore­ komster. Landskapet ved Lølandsvatn skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er typisk for regionen. Fleste­ parten av landskapselementene ved Melhusfossen og Øydna• vannene er også typiske for regionen. Øvre Øydnavatn har en variert strandlinje og gir landskapet et visst særpreg. En totalvurdering av elementene viser at områdene ikke skiller seg fra det typiske. 2 ~ 4

2.1.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster

Grønslåtta i Audnedal og Maurslåtta i Lyngdal er jordvanns­ påvirkede flatmyrer. Grønslåtta har innslag av svakt hell- ende bakkemyr. Begge er vernet som naturreservat. storemyr i Audnedal er ei jordvannspåvirka flatmyr som også var fore­ slått vernet som naturreservat i utkast til verneplan for myrer i Vest-Agder fylke, men vern er ikke gjennomført. Ei myr ved Valle i Lindesnes har en artsrik flora med mange starrarter.

Vestlia langs ytre Øydnavatn fra Undeland til Hobberåsen har et interessant planteliv. dels med edel lauvskog. Det samme gjelder østlia ved jernbanen ved Helle, vestlia fra Lindes- nes grense til Seland i Audnedal og Trældal Rarnsdalen i Lindesnes. Fotskarlia ved Gaupedal i Lindesnes er vernet som edellauvskogsreservat. ~Eventyrskogen" ved Vigeland er administrativt fredet. Det er flere floristisk interessante forekomster innen nedbørfeltet. Firtann går ved Erseid langt inn i landet i forhold til resten av sitt utbredelses­ område, mens gråor og blåveis finnes langt mot sørvest og vest i s1ne utbredelsesområder. Piggstarr, dysiv. slakk­ starr, sennegras og skogfaks er eksempler på uvanlige arter i Agder som finnes innen nedbØrfeltet.

Ved Strisland er det en interessant esker. Av~ setningene sør for Audnedal stasjon er også interessante, men de er vedtatt bebygd. på er det også en geolo­ gisk interessant forekomst, jettegryte.

Nordre ende av Røsstadvatn, Hujeslona og Galtevatn Tjønnan har lokal-fylkesmessig verdi som hekkeområder for våtmarksfugl.

De ovennevnte områdene som ikke er vernet eller foreslått 2 - 5

vernet, har lokal/regional verdi.

Elveoset til Audna er en av de få gjenværende elvemunninger som ikke er sterkt påvirket av menneskelige inngrep. Om­ rådet har en interessant botanisk forekomst, og er av stor betydning som overvintringsområde for sangsvaner og ender. Området er foreslått vernet i "utkast til verneplan for våt• marksområder i Vest-Agder fylke", fra 1981. Verneforslaget er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet.

2.1.3 Referanseområder

De vernede områdene med myr og edel lauvskog har vitenskapelig verdi ved å inneholde dels typiske, dels spe­ sielle eksempler på naturtyper som ellers i stor grad omdi­ sponeres og forandres. Tilsvarende gjelder også utløpet av Audna. Slike forekomster kan være sentrale for sammenlign­ ende studier, som referanseområder.

Forekomster avarter som er uvanlige i Agder eller spesielle lokaliteter i forhold til resten avartens utbredelsesom­ råde, kan gi muligheter til å skaffe nye opplysninger om arters miljØkrav.

2.1.4 Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng.

Audnavassdraget omfatter god variasjon bortsett fra at fjellregionen ikke er representert. Det er ikke spesielt mye påvirket av tekniske inngrep. Området kan inngå som en del av et typeområde, men Lyngdalsvassdraget som grenser inntil i vest er mer velegnet. Der er fjellregionen repre­ sentert og det er ikke gjort så store tekniske inngrep i 2 ~ 6

vassdraget. Lyngdalsvassdraget er foreslått vernet i Verne­ plan III for vassdrag (st. prp. nr. 89 1984-85). Audna­ vassdraget inneholder lite vesentlig forskjellig i forhold til Lyngdalsvassdraget, kanskje med unntak av utløpet, der det er foretatt flere inngrep i Lyngdalsvassdraget. Audna­ vassdraget har middels verdi i naturvernsammenheng.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

2.2.1 Områdets egnethet for friluftsliv

Den aktuelle vannstrengen i sidevassdraget Tryland og Lølandsvatn er vurdert. Det er samlet inn materiale for Audna fra Øvre Øydnavatn til havet. Skogområdene som naturlig kan ses i sammenheng med vannstrengene er også vurdert.

Området omkring Brådlandvatn har kollepreg. Elva har strykkarakter og har enl{el te små fall. Størstedelen av området er skoglr.ledd med furu som dominerende treslag. Den vestre delen av vannet er delvis oppdyrket til eng og beite. Spredte gårdsanlegg finnes. Eptevatn nord for Brådlandsvatn er regulert i forbindelse med etableringen av Tryland kraftstasjon.

Terrengformen rundt Øydnavannene er bølgende uten markerte formasjoner. Store dele.r av området e.r skogkledd med furu som dominerende treslag. Vannene er dominerende landskaps­ elementer. Det Øvre har en lang og variert strandlinje. Det mellomliggende elvepartiet og selve Audna har mange loner, høler, korte stryk og enkelte fall. Bebyggelsen består hovedsakelig av gårdsbebyggelse liggende i avgrensete grender i den østre og nordre delen av området. Riksvei 460 går langs vannene. 2 ~ 7

Opplevelsesverdiene er knyttet til vekslingene mellom natur­ og kulturlandskap og til de vekslende strandlinjene.

2 Nedbørfeltet ned til Melhusfossen har et areal på 397 km • Elveløpet fra havet til ytre Øydnavatn er ca. 30 km langt. Tilgjengeligheten til vannstrengen er gjennomgående god. Både ytre og Øvre Øydnavatn har lange strandlinjer (veksling mellom sandstrender og skogkledde odder) som er egnet til bading, soling og for opphold i friluft. I vannene er det muligheter for å utøve lettere former for båt sport og fiske. ElvelØpet nedenfor vannene er aven slik karakter at bading kan foregå på flere plasser. Stilleflytende partier, høler og loner forekommer regelmessig. Badeaktiviteten kan begrenses av kloakkutslipp i den nedre delen.

Både laks og sjøørret er naturlige fiskearter i hovedvass- draget. Laksebestanden er kraftig redusert pga. vannkvalitetsendringer. Sjøørretbestanden er fortsatt god. Sjøørreten går helt opp til elveavsnittet mellom Øvre og ytre Øydnavatn. Elveløpet er godt egnet til sportsfiske.

Skogområdene langs hovedlØpet og Trylandsvassdraget kan benyttes til turaktiviteter sommer og vinter. Brådlandsvatn i Trylandsvassdraget er egnet til bading og fiske. Krosstjønna (Aklandsvatn) nedstrøms er regulert med 4 m, og er av den grunn mindre godt egnet til friluftsformål.

Lølandsvatn utgjør en del av et større sammenhengende skog­ og heiområde som er egnet til turaktiviteter sommer og vinter.

2.2.2 Dagens bruk

Audnavassdraget benyttes i første rekke av befolkningen som bor langs elva og vannene. 2 - 8

Aktiviteter på sommerstid dominerer. Det finnes mange benyttede badeplasser i vassdraget, jfr. vedlagte kart. Kommunen har ervervet to området til offentlig friluftsfor­ mål. Dette gjelder Byremosanden i den nordre delen av Øvre Øydnavatn og Sundet i det midtre partiet av ytre 0ydnavatn. Disse to områdene benyttes utenom bading til sammenkomster av ulike slag i regi av foreninger, lag etc. Byremosanden og Sundet har regional betydning.

Allmennheten har adgang til sportsfiske i hele Audnaelva etter at kortsalg ble organisert. Kalking foregår flere steder i vassdraget.

Lokalbefolkningen har båter fortøyd spredt fra utløpet og opp til Vigeland. Det ligger et leirsted ved utløpet av Audna.

I de midtre delene av ytre Øydnavatn er det bygget 10-15 hytter langs strandlinjen. Enkelte av hytteeierne har båt i vannet.

Området langs Trylandsvassdraget er lite benyttet til friluftsliv.

Lølandsvatn med omkringliggende områder brukes til turaktiviteter sommer og vinter. Det er bygget ca. 50 hytter ved vannets vestside.

Turister, spesielt tyskere. reiser gjennom dalen sommerstid. Det foreligger ikke opplysninger om antallet.

En stor del av bosettingen i Lindesnes og Audnedal finnes langs vassdraget. 2 - 9

2.2.3 Vurdering

Audnavassdraget ligger sentralt og er lett tilgjengelig i forhold til store deler av bosettingen i Lindesnes og Audne­ dal. Elva og 0ydnavannene er spesielt attraktive til sommeraktiviteter (bading, soling og fiske). Fiskekortsalget gir elva en hØY bruksverdi i forhold til andre vassdrag i fylket.

størstedelen av arealene i umiddelbar nærhet til Audna er i generalplanen for Lindesnes vurdert som sentrale og verdi­ fulle jordbruksområder. Utløpet av Audna (NodØY og strand­ arealene øst og vest for øya) tilhører kategorien camping-j friområder.

Lokalbefolkningen langs Audna har få alternative frilufts­ områder av denne kategorien i umiddelbar nærhet. Audna og 0ydnavannene har ut fra egnethet og bruk dels lokal, dels regional interesse i friluftssammenheng.

Områdene som grenser til Lølandsvatn og den delen av vannet som ligger i Lindesnes, er i generalplanen vurdert spesielt som tur- og friluftsområde. I forbindelse med utarbeidelsen av generalplan for Lyngdal er Lølandsområdet foreløpig vurdert som sikringsverdig i friluftssammenheng med forslag om forbud mot videre hyttebygging. Dette feltet utgjør en del av et større område med regional interesse.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

2.3.1 Området generelt

Nedbørfeltet er forholdsvis ensartet når det gjelder biotop­ tilbud for vilt. Det er derfor ikke særlig forskjell i 2 - 10

faunasammensetningen i feltets øvre og nedre del"

§lgbestanden er god i hele nedbørfeltet. Bestanden er noe tettere i Lindesnes enn i Audnedal. Minstearealet for til­ deling av elgkvote var i 1984 2000 dekar i Lindesnes, og i Audnedal 3000 dekar. Hele nedbørfeltet må sies å være helårs• område for elg. Det er godt med rådyr i hele nedbørfeltet. Tettest er bestanden i ytre deler hvor snømengden er mindre vinterstid. I indre deler trekker dyra ned mot hoveddal­ fØret på vinteren. Spesielt dalsidene ned mot Øvre og ytre Øydnavatn byr på gode vinterbiotoper. Hjort streifer gjennom nedbørfeltet fra tid til annen. men det finnes ingen fast bestand.

Revebestanden har vært litt på retur det siste året på grunn av skabbangrepo Mår finnes i alle deler av nedbørfeltet. Harebestanden svinger mye fra år til år, men var inne i en god fase i 1984. Hare kan treffes over hele nedbørfeltet. Beverbestanden er stor i hele feltet. En rekke hytter er kjent i vassdraget. De fleste av disse regnes å ha vært bebodd i 1984.

Storfugl finnes jevnt over hele nedbørfeltet. Bestanden som tynn. En del spillplasser er kjent, og antall spillende tiur varierer her mellom 3 og 7. Mens storfuglen mest er knytta til barskogkledte lier, finner vi orrfuglen oppe på de øverste heiområdene. Bestanden av orrfugl er noe tettere enn storfuglbestanden. på spillplassene varierte antall spillende haner mellom 5 og 15 i 1984.

De beste andebiotopene finnes i Hellevatn, Hestevatn, Bar~ stadvatn og Brådlandsvatn. En del ender bruker også Øvre Øydnavatn som rasteplass under trekk. Strandsnipe er den vanligste vadefuglen. Ca. 60 par hekket rundt Eptevatn i 1984. Det er en fast hekkebestand av hegre i området. Av andre ornitologisk interessante arter i området kan nevnes toppmeis, svartbak, rØdstilk, hønsehauk og hubro. 2 ~ 11

2.3.2 Representativitet

Alle vanlige arter for sørlandets skogkledte områder finnes i gode, livskraftige bestander innen nedbØrfeltet. I til­ legg har en de siste åra også hatt streif av store rovdyr. Hubro høres av og til, og Ørn gjester området i vinter­ halvåret. Tryland kraftstasjon med eksisterende magasiner senker verdien av vassdraget som typevassdrag. Representa­ tiviteten må allikevel betegnes som stor.

2.3.3 Referanseverdi

Allerede eksisterende reguleringer i nedbørfeltet nedsetter verdien som referanseområde. Men nedbørfeltet har også positive kriterier som referanseområde. Området er stort, faunasammensetningen er typisk, også med arter hØyt i næringskjeden. Referanseverdien betegnes som middels.

2.3.4 Produksjonsverdi

Både storvilt og småvilt har gode muligheter til å få dekket sine minimumskrav til biotopene innen nedbørfeltet. Produk­ sjonsforholdene er gode, da presset på utmarka fra menneske­ lig aktivitet er lav i forplantningstida. Produksjonsverdien betegnes derfor som stor.

2.3.5 Bruksverdi

Kun grunneiere med venner og kjente har adgang til jakt i 2 - 12

nedbørfeltet. Dette gjelder både elgjakt og småviltjakt. For denne brukergruppen har området stor bruksverdi. Bruks­ verdien for området må allikevel betegnes som middels siden en så liten del av befolkningen har bruksrett.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

2.4.1 Området generelt

Det er i det følgende gitt egen omtale av hovedvassdraget (Audna) og Trylandsvassdraget som er et sidevassdrag til hovedvassdraget.

Før forsuringen rammet Audna vandret laks og sjøaure helt opp til elveavsnittet mellom ytre og Øvre Øydnavatn, en strekning på om lag 50 km. Laksen er nå dØdd ut i vass­ draget, sjøauren er fortsatt representert med en tynn be­ stand. Maksimalt utbytte av lakse- og sjøaurefisket var ifølge laksestatistikken om lag 7 tonn pr. år.

Bestander ev onær sure laver fortsatt i hele hovedvass- draget. I de tre øverste innsjøbassengene Grindheimsvatn, Øvre 0ydnavatn og ytre Øydnavatn, ble det prøvefisket med garn i 1978 og i 1982 i regi av henholdsvis Overvåkingspro• sjektet og Kalkingsprosjektet. Rapporten fra prøvefisket i 1978 konkluderte at aure- og abborbestanden i de tre inn­ sjøene var gode, med unntak av abborbestanden i Øvre Øydna• vatn som var tynn og avtakende. Rapporten fra prøvefisket i 1982 viser at fiskebestandene i området har blitt kraftig redusert i perioden fra 1978 til 1982. Det fremgår at Grindheimsvatn i 1982 hadde en god bestand av aure og abbor. I Øvre Øydnavatn var aurebestanden tynn, og abbor ble ikke fanget under prøvefisket. ytre Øydnavatn hadde fortsatt en god aurebestand, men abbor ble heller ikke 2 - 13

fanget der. Det ble bare fanget 10 røyer på gyteplassene i innløpet til ytre Øydnavatn, alle var gamle individer. Dette tyder på at rekrutteringen til røyebestanden har sviktet for flere år siden.

Kalkingstiltak i gytebekker de senere år har bidratt til at aurebestandene i Øydnavannene har tatt seg opp. I de nedre deler av hovedvassdraget finnes fortsatt bestander av sta­ sjonær aure som opprettholdes ved naturlig reproduksjon. Det er fortsatt god oppgang av ål i vassdraget, tettheten av gulål er høyest i vassdragets nedre deler.

Vannet i Trylandsvassdraget er surere enn i hovedvassdraget, og forsuringsskadene på de stedegne fiskebestandene er der­ for langt større. stasjonær aure og ål er de fiskeartene som er naturlig utbredt i vassdraget. Samtlige aurebestand­ er er sterkt reduserte. Alens oppgangsmuligheter er kraftig reduserte i og med utbyggingen av Tryland kraftstasjon. Alemengdene i vassdraget er i dag små. Bekkerøye er satt ut i vassdraget årlig fra 1982. Denne arten klarer seg langt bedre enn auren, og det tas nå gode garnfangster av bekke­ røye i flere vann.

Fra lokalt hold er det gjort en stor innsats for å bedre fiskestatus ved kalking av mindre sidevassdrag til Audna. Dette gjelder også i Trylandsvassdraget der en del gyte­ bekker for aure kalkes med skjellsand i privat regi. I perioden 1979-1984 har foreninger og lag kalket for om lag 150.000,00 kr. Hovedtilskuddene til dette arbeidet er statlige, men kommunene Lindesnes og Audnedal har også bevilget penger til dette arbeidet. Lokale foreninger har i egen regi samlet inn stamfisk i form av stedegen sjøaure fra vassdraget. Stamfisken er blitt strøket for gyteprodukter, og yngel er blitt klekket i lokale settefiskanlegg. Store mengder sjøaureyngel er nå satt ut i Audna. Dette har antakelig i stor grad bidratt til å opprettholde den sjø­ aurebestanden som lever i hovedvassdraget. Lokale forening- 2 - 14

er har også kjØpt inn lakseunger av fremmede stammer, og satt ut disse i Audna. Dette har ikke ført til en reeta­ blering av laksebestand i Audna, antakelig fordi lakseungene ikke har overlevd i vassdraget.

Et grundig organiseringsarbeid fra lokalt hold har ført til at det i dag selges fiskekort i hele den lakse- og sjøaure­ førende delen av Audna. Tradisjonelt har allmenheten hatt små fiskemuligheter i hovedelvene på Sørlandet. Grunneierne har fiskeretten, og det har ikke vært vanlig å selge fiske­ kort. Audna er således ei foregangselv i regionen m.h.t. allmenhetens tilgang til fiske.

2.4.2 Representativitet

stedegne aurebestander i hovedvassdragets nedre deler er lite skadet av forsuringen. Tilsvarende bestander finnes det få av i Vest-Agder i dag.

Sjøaurebestanden i Audna opprettholdes delvis ved naturlig reproduksjon, delvis ved utsetting av yngel som er avkom av stedegen stamfisk. Bestanden er således ikke blandet med fremmede utsettingsstammer, og derfor langt på vei represen­ tativ for Audnas naturlige stamme.

Abborbestanden i Grindheimsvatn er fortsatt livskraftig, og representerer vestgrensen for utbredelse av denne arten i Norge.

De øvrige fiskebestandene i hovedvassdraget er reduserte, og derfor ikke representative for bestandsstatus slik den var før forsuringen rammet området.

De stedegne aurebestandene i Trylandsvassdraget er hardt skadet av forsuringen. De gjenværende restbestandene er 2 - 15

ikke representative for situasjonen før forsuringen.

2.4.3 Referanseverdi

Gjennom statlig program for forurensningsovervåkning har Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk gjennomført fiske­ biologiske undersøkelser i hovedvassdraget. Disse undersøk­ elsene er senere fulgt opp av Kalkingsprosjektet, et forsk­ ningsprosjekt som har undersøkt kjemiske mottiltak mot for­ suring av vann og vassdrag. Kalkingsprosjektet har også gjennomført flere kalkingsforsøk i vassdraget, og eksperimenter med fisk har vært en viktig del av disse for­ søkene. De gjennomførte undersøkelser og forsØk gir vassdraget verdi som referanseområde.

De stedegne fiskebestandene i Trylandsvassdraget er sterkt skadet av sur nedbør og til dels også av tidligere reguler­ ingsinngrep. Vitenskapelige undersøkelser fra området fore­ ligger ikke, og referanseverdien må derfor anses som liten.

2.4.4 Produksjonsverdi

Naturlig reproduksjon av aure foregår i hele hovedvass­ draget. I de nederste delene av vassdraget er reproduk­ sjonen stort sett vellykket og produksjonen god, i vassdragets Øvre deler er reproduksjonen sviktende og pro­ duksjonen mindre. Kalking av gytebekker i vassdragets Øvre deler bidrar til Økt produksjon av aure.

Produksjonen av abbor i Grindheimsvatn synes fortsatt god.

Vellykket reproduksjon av røye i ytre Øydnavatn synes ikke å ha forekommet de siste årene. 2 - 16

Hovedvassdraget, fra og med ytre 0ydnavatn til utlØpet i havet skal kalkes fra hØsten 1985. Dette vil antakelig føre til Økt produksjon av sjøaure, aure og røye i vassdraget. Årlige forsøksutsettinger av laks med tanke på gjenetabler­ ing aven laksebestand, har startet opp fra 1985.

Produksjonen av fisk i Trylandsvassdraget er i dag svært liten på grunn av dårlig vannkvalitet med lave pH-verdier. Hvis vannkvaliteten forbedres, f.eks. ved vassdragskalking, er det potensielt gode produksjonsforhold for fisk i vass­ draget.

2.4.5 Bruksverdi

Det var pr. 1.1.1980 bosatt ca. 4100 personer innenfor Audnavassdragets nedsbørfelt. Det er god atkomst til hele hovedvassdraget. Fiskekort blir solgt på hele strekningen fra Grindheimsvatn til Audnas utlØp i havet. Fiske i Audna er populært, også blant de mange turistene i området.

Som nevnt er det stor interesse for fiskestelltiltak i Audna. For 1985 har staten bevilget 800.000,00 kr. til 0PP­ kalking av den lakse- og sjøaureførende delen av elva. Kalkingen ses i sammenheng med utsetting av laks for å for­ søke å gjenetablere en laksebestand. Kalkingsmidler vil i første omgang bli bevilget over en treårs-periode. Blir forsøket vellykket, er det sannsynlig at Audna vil bli kalket i mange år fremover.

Restene av de stedegne aurebestandene i Trylandsvassdraget har i dag liten bruksverdi. Ved en framtidig bedring av vannkvaliteten ved kalking, vil aurebestandene antakelig ta seg kraftig opp. 2 - 17

Fra 1981 har Vest-Agder Elektrisitetsverk frivillig bekostet utsetting av bekkerØye i reguleringsmagasinene i Trylands­ vassdraget. Bekkerøya har slått til og oppnår fin kvalitet. Fiskerettseierne i området fisker i dag bekkerøya både i garn og med håndredskap. BekkerØyefangstene i garna blir av enkelte vurdert til å være på høyde med tidligere gode aure­ fangster.

2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Bruksverdi

Det var pr. 1.1.1980 bosatt ca. 4100 personer innenfor Aud­ navassdragets nedbørfelt, hvorav ca. 1400 personer i Audne­ dal kommune og ca. 2700 personer i Lindesnes kommune.

Innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, er det felles vannforsyning i Byremo-området (strekningen Gaulavik Grindheimsvatn). Det private vannverket har inntak i utlØpsbekken fra Buvatn som ligger ca. 1,5 km nordvest for Grindheim kirke. Vannverket forsyner ca. 300 p.e. Vannverket er uten noen form for vannbehandling og vannkvaliteten er lite tilfredsstillende.

Den øvrige bebyggelsen rundt Øvre Øydnavatn dekker vannfor­ syningen fra private brønner som dels er lagt i løsmassene langs vannet og dels i lisidene ovenfor bebyggelsen.

Bebyggelsen langs ytre Øydnavatn dekker også vannforsyningen fra private brønner. En er ikke kjent med brØnnens plasser­ ing, men en del av disse antas å være anlagt i løsmassene langs vannet. på Øydnakleiv ved utløpet av ytre Øydnavatn, har NSB anlagt 2 - 18

en brønn i løsmassene langs elva. Denne brønnen dekker vannforsyningen for 5-6 boliger, Anlegget anses imidlertid som lite tilfredsstillende.

Bebyggelsen i Konsmo- og Helleområdet er tilknyttet kommu­ nalt vannforsyningsnett. Vannforsyningen dekkes fra en grunnvannsbrønn på Konsmo med maks. kapasitet 25 m3 /time og en filterbrønn på Helle med maks. kapasitet 50 m3 jtime. An­ leggene er samkjørt. Anleggene dekker i dag vannforsyningen for ca. 450-500 p.e. Ingen av brønnene har vannbehandling, men filterbrønnen på Helle er forberedt for alkalisering og desinfisering (kloring).

Den øvrige bebyggelsen innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, dekker vannforsyningen fra private brønner. For den del av bebyggelsen som ligger langs hovedvassdraget er en stor del av brønnene anlagt i løsmassene langs vassdraget.

Vannforsyningen til Tryland i Lindesnes kommune dekkes også fra separate brønner som dels er anlagt i lØsmassene langs elva.

I Vigmostad er det anlagt grunnvannsbrønn for ca. 15 ene­ boliger, samt kirken, skole og aldershjem. Brønnen er anlagt i løsmassene ved elva. Den Øvrige bebyggelsen i Vig­ mostad dekker vannforsyningen fra private brønner.

Vannforsyningen ·til bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Vigmostad ~ Melhus dekkes fra private brønner som dels ligger i løsmassene langs elva, dels i lisidene langs dalføret.

En del av bebyggelsen på Melhus har felles vannforsyning fra bekkeinntak i utløpet av Grislevatn. Vannforsyningsanlegget er uten noen form for vannbehandling og kilden må sies å være lite egnet for drikkevannsforsyning. 2~ 19

Vannforsyningen til bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Melhus ~ Vigeland dekkes fra private brønner som i stor grad er anlagt i løsmassene langs elva.

Vannforsyningen til tettbebyggelsen i Vigeland dekkes fra Liansvatn ca. 1,5 km sørøst for Vigeland sentrum. Det private vannverket forsyner ca. 1000 p.e. Vannbehandlingen består av alkalisering og desinfisering (UV-bestråling).

Langs den ytterste delen av Audna er det bare bebyggelsen på Homme som har felles vannforsyning. Vannforsyningen dekkes fra inntak i Hommestemmen like sørøst for bebyggelsen på Homme.

2.5.2 Alternative vannforsyningskilder

For bebyggelsen i Byremo-området er et aktuelt alternativ til dagens løsning å dekke vannforsyningen fra grunnvanns­ brønn anlagt i løsmassene langs vassdraget. Aktuell lokali­ sering av brønnen er Stedjan eller i nordenden av Øvre Øydnavatn. Det synes også å være aktuelt for kommunen å overta ansvaret for vannforsyningen i området.

Fossvatn må også anses som en alternativ vannforsyningskilde for områdene Byremo, Gaulavik og Øvre Øydna.

Kommunen har ervervet et område for boligformål ved Agedals­ stø på østsiden av ytre Øydnavatn. I den forbindelse er det aktuelt å anlegge felles grunnvannsbrønn i lØsmassene ved vannet.

For bebyggelsen i sørenden av ytre 0ydnavatn (0ydneskleiv), er det aktuelt med tilkopling til det kommunale vannfor­ syningsnettet som forsyner Konsmo og Helle. For dette om- 2 - 20

rådet må imidlertid Hellevatn nordvest for Konsmo, anses som en alternativ vannforsyningskilde.

For bebyggelsen på Vivlemo kan det være aktuelt å bygge ut felles vannforsyning fra grunnvannsbrønn.

For bebyggelsen innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Lindesnes kommune, er det lite aktuelt med alter­ nativer til dagens løsninger for bebyggelsen nord for Melhus.

For bebyggelsen på strekningen Melhus - Vigeland ville det antakelig være mulig å dekke vannforsyningen fra felles grunnvannsuttak i løsmassene langs hovedvassdraget.

For Vigelandsområdet og bebyggelsen langs de nedre deler av vassdraget må også Tarvatn og storevatn anses som alterna­ tiver til dagens løsninger. Tarvatn ligger ca. 2 km vest for Vigeland sentrum, mens Storevatn ligger på grensen mellom Lindesnes og Lyngdal kommuner, ca. 8 km nordvest for Vigeland sentrum. Siv. ing. Lindboe AfS har laget en rammeplan for drikkevannsforsyningen for søndre del av komm­ unen. Planen peker på Tarvatn som en aktuell framtidig hov­ edvannkilde, men planen er ennå ikke behandlet politisk i kommunen.

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

2.6.1 Bruksverdi

Audnavassdraget er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra bebyggelse og mindre industrivirksomhet, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning. 2 - 21

Innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune er det i dag bygget to renseanlegg. Byremo rensean­ legg tar i mot avløpet fra bebyggelsen på strekningen Byremo - Stedjan. Anlegget har biologisk-kjemisk rensing og er di­ mensjonert for 450 p.e. Tilknytningen er i dag på 300 p.e., og ytterligere bebyggelse bør kunne tilknyttes renseanleg­ get. Det er dessuten aktuelt å utvide kapasiteten på an­ legget for å kunne ta i mot avløpet fra det planlagte bo­ ligområdet nord for Byremo.

Konsmo renseanlegg tar i mot avløpet fra bebyggelsen i Konsmo- og Helle-området. Anlegget har biologisk rensing og skal være dimensjonert for ca. 600 p.e. Anlegget er i dag overbelastet med en tilknytning på ca. 550 p.e. Det er aktuelt å øke kapasiteten på anlegget til ca. 1300 p.e.

Den øvrige bebyggelsen i den delen av nedbørfeltet som ligger i Audnedal kommune, har separate avløpsløsninger. Den nyere bebyggelsen har infiltrasjonsanlegg, mens den eldre bebyggelsen antas å ha avlØpsløsninger av lav stand­ ard. på Vigmostad i Lindesnes kommune er det anlagt felles av­ lØpsanlegg for 10-12 boliger og aldershjem. AvlØpet føres via felles slamavskiller og synkekum til utslipp i Audna. Det er i utslippstillatelsen satt krav om bygging av rense­ anlegg når tilknytningen til anlegget Øker.

Bebyggelsen langs hovedvassdraget på strekningen Vigmostad-Vigeland har separate avløpsløsninger av varier­ ende standard.

Bebyggelsen i Vigeland sentrum er tilknyttet felles avlØps• nett som føres via felles slamavskiller til utslipp i Audna like sØr for E-18.

Bebyggelsen langs den ytterste delen av Audna har separate 2 - 22

avlØpsløsninger av varierende standard.

2.6.2 Alternative resipientmuligheter

For bebyggelsen i nedbørfeltet ovenfor Vigeland er det i dag ingen aktuelle alternativ til vassdraget som resipient. på Agedalsstø ved ytre Øydnavatn, er det aktuelt å fØre av­ løpet fra et planlagt boligområde via felles sandfilter eller renseanlegg med dyputslipp i vannet. på Vivlemo kan det bli aktuelt å bygge et felles aVløpsnett. Aktuelle rensetiltak er felles infiltrasjonsanlegg eller renseanlegg.

Det er utarbeidet en avløpsrammeplan med vurdering av flere alternativ for området Vigeland-Snik. Lindesnes kommune har vedtatt å gå inn for et alternativ med overføring av avløpet fra Vigeland til dyputslipp i sjøen utenfor Sniksfjorden. Kommunen har søkt om utslippstillatelse for denne løsningen, og planene går ut på å gjennomføre de aktuelle arbeidene i lØpet av 1985~87.

Det er også aktuelt med tilknytning av bebyggelsen på RØd• berg og Snik på vestsiden av Audna nedenfor Vigeland. For Vigeland og de vassdragsnære områder nedenfor må derfor sjøen oppfattes som en alternativ resipient til vassdraget. 2 - 23

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

2.7.1 Området generelt

Ved utløpsosen av Eptevatn ligger en neddemt steinalderbo­ plass. Også ved nordenden av Øvre Øydnavatn er det gjort funn som viser steinalderbosetning. Det er derfor sannsyn­ lig at det vil kunne finnes flere boplasser.

Gårdsnavn og funn viser at det var etablert gårdsbosetning fra eldre jernalder i denne delen av Audnedalen. på gårder ved Audna, men spesielt rundt begge Øydnavatna er det gjort mange og til dels sjeldne gravfunn fra jernalderen. Grav­ minner er bevart på Hårtveit ved nordenden av Øvre Øydna• vatn. på Agedal ved ytre Øydnavatn er det gjort minst 12 gravfunn hvorav 11 er fra eldre jernalder. Et spesielt rikt funn er fra en kvinnegrav med glassbeger og flere prakt­ smykker av gull, sØlv og bronse. Et gravfunn fra Agedals­ stranda inneholdt en skålvekt og betalingsringer av gull, som kan tyde på at området er sentralt i eldre jernaiders handelssamkvem. Det er muligheter for å finne spor etter utmarksbruk i jernalder/middelalder. Pa flere av gårdene er det funnet slagg fra myrmalmsmelting bl.a. på Tryland. Agedal var tingsted i middelalderen. Både Vigmostad og Konsmo er middelalderske kirkesteder.

Det meste av gårdsbosetningen i Vigmostad har vært i hei­ områdene. Fra nyere tid finnes en del kulturhistorisk interessant gardsbebyggelse innimellom nyere bebyggelse. Omkring Øvre og ytre Øydnavatn finnes en omfattende gards­ bosetning.

Skogen har gitt grunnlaget for en omfattende trelasthandel, og drift av sager er kjent tilbake til begynnelsen av 1600- 2 - 24

tallet. Ved Melhusfoss har det vært kontinuerlig utnytting av vannkraft siden 1671 da det ble anlagt sag ved fossen. I 1890 ble det bygget trevarefabrikk på tuftene etter saga. Fabrikken brant i 1923, men ble bygget opp igjen. Både på Røsstad og Undal er det også rester etter sag.

på ISOO-tallet ble tønnestavskjæring en vesentlig inntekts­ kilde. Stavene ble skåret og lagt til tørk i stabler. Slike stabler preger kulturlandskapet den dag i dag. Når stavene var tørre ble de fraktet med hest og kjerre til Buhølen, hvor de ble lagret i stavbuer før utskiping. Fra BuhØlen ble stavene fraktet i lektere til Snik og lastet ombord i skøyter som tok dem med til tønne fabrikker på Vestlandet. Da lastebilene kom i bruk utover i 3D-åra, overtok de transporten av stav helt til sjøen. Stavbuene ved Buhølen ble dermed overflødige, men er fremdeles godt bevart.

Vassdraget ble allerede i begynnelsen av 1920-årene utbygd for kraftproduksjon i Tryland kraftstasjon; flere vann ble da regulert.

2.7.2 Vurdering

Området har kulturminner og kulturlandskap av lokal og regional kulturhistorisk interesse som spenner over et langt tidsrom med til dels betydelig kunnskapsverdi. Her er gjort flere sjeldne funn fra eldre jernalder. Flere av kul­ turminnene er nært knyttet til vassdraget. Sidevassdraget med bl.a. Eptevatn, Sundsvatn og Leiandsvatn er sterkt berørt av tidligere utbygging, mens den aktuelle del av hovedvassdraget er uberørt av kraftutbygging. 2 - 25

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

2.8.1 Næringsmessig oversikt

Tryland og Feråsen kraftstasjoner ligger i Trylandsvass­ draget som er et sidevassdrag til Audna. Melhusfossen ligger i hovedvassdraget 5-6 km nord for Vigeland.

De vassdragsnære områder til Tryland og Feråsen hører under gårdene Tryland Nedre, Tryland Øvre, Akland, BarstØl, RØyd• land og Feråsen.

Tabellen under omfatter en større del av nedbørsfeltet til Trylandsvassdraget, bl.a. LeIandsvatn som er regulert i dag. 2 ~ 26

Tabell 2.1 Data for grunnkretsen Kleiven sammenlignet med hele Lindesnes kommune (Landbrukstellingene 1979).

Kleiven Lindesnes kommune

Antall bruk med areal i drift 26 450 Jordbruksareal i drift 931 daa 14.312 daa

Prod. barskog 17.377 " 117.308 " " lauvskog 8.038 " 76.040 " Skogavvirkning 1978 380 m3 5.966 m3

Storfe totalt 143 2.229 Melkekyr 58 864

Sauer totalt 38 1.038

utbygging av Melhusfossan i Lindesnes med etablering av flomdempingsmagasiner i Øvre og ytre Øydnavatn vil berøre store deler av hovedvassdraget og dermed hele Audnedal kom­ mune. 2 - 27

Tabell 2.2 Data for hele Audnedal kommune (Landbrukstell­ ingene 1979).

Audnedal kommune

Antall bruk m/areal i drift 305 Derav hovedinntekt 57 " side inntekt 248

Jordbruksareal i drift 9.629 daa

Prod. barskog 133.795 " " lauvskog 16.771 " 3 Skogavvirkning i 1978 totalt 15.635 m storfe totalt 1.230 Melkekyr 490

Sauer (voksne og lam) 431 Svin (vesentlig slaktedyr) 65 Verpehøner 18.966

2.8.2 Jordbruk

Tabellene viser at gårdsbrukene i de to kommunene gjennom­ gående er små. Antall driftsenheter ilandbrukstellingene er 307 i Lindesnes og 196 i Audnedal. Det innebærer at et stort antall bruk leies bort eller ligger uten drift. Gjennomsnittsarealet på driftsenhetene er 46 dekar i Lindes­ nes og 48 dekar i Audnedal. Lindesnes har relativt sett flere bruk under 50 dekar og flere større over 100 daa. 2 - 28

I Audnedal er det en høyere andel av totalt antall syssel­ satte som tar inntekt fra jord- og skogbruk, 25,7% mot 15,6% i Lindesnes. Landbruksnæringen i Audnedal har derfor større betydning for å opprettholde bosettingen i de ulike deler av kommunen.

Det er husdyrproduksjon som dominerer i den aktuelle delen av Lindesnes kommune og i hele Audnedal kommune.

For at jordbruket skal overleve på flest mulig bruk må ressursene i jord- og skogbruket utnyttes bedre. I den sammenheng kan de foreslåtte tiltak i vannkraftprosjektet med flomdempingsmagasin virke positive for en vesentlig del av jordbruksarealene langs hovedvassdraget.

De største sammenhengende og mest lettdrevne jordbruks­ arealene i Lindesnes kommune finnes langs Audna ved Valle­ rnoen, Fossrnoen - Buhølen og Lølandsmoen. I Audnedal er det større sammenhengende arealer mellom Vivlemo og Konsmo. på Hellernoen mot utløpet av ytre 0ydnavatn er det store dyrk­ ingsressurser.

2.8.3 Skogbruk

Det gjennomsnittlige skogarealet pr. bruk i Audnedal er vel 500 dekar. I Lindesnes er det noe mindre. Skogbruket som næring betyr mest i Audnedal, som er en av de bedre skog­ kommunene i fylket. Audnedal har et større produktivt bar­ skogsareal og mindre lauvskog enn Lindesnes. Driftsforhold­ ene er bedre i Audnedal.

I Lindesnes står det fortsatt mye lauvskog på gode boni­ teter. Et treslagsskifte vil derfor være en bedre utnytting av produksjonspotensialet og styrke næringen på sikt. Siden 1950-årene er det plantet en god del gran. 2 - 29

Som en del av det samlede ressursgrunnlag på gårdsbrukene, har skogen stor verdi spesielt i Audnedal. Avvirkningen bør kunne økes betraktelig. Det er imidlertid behov for vei­ bygging og opprusting av eksisterende veinett for tømmer­ transport.

2.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Audnavassdraget er sterkt utsatt for både flom- og erosjons­ skader. En rekke henvendelser om flomsikring- og senkings­ tiltak har vært forelagt Forbygningsavdelingen i NVE. Bakgrunnen for henvendelsene har hovedsakelig vært ønsker om sikring eller forbedring av jordbruksområder.

I Audnedal kommune er det planlagt to større tiltak ved SelandGislefoss som skal gjennomføres med det første. Det er også utarbeidet plan for flomsenking i Hellevatn. Videre er det i Lindesnes kommune planlagt fem tiltak, hvorav tre er utført.

Videre er det i regi av landbruksmyndighetene utført mindre senkingsarbeider for ytre Øydnavatn (Audnedal) og Gaupefoss (Lindesnes) i 1950-årene.

2.11 Transport (kartbilag 9)

Flere av vannene i nedbørfeltet nyttes vinterstid som at­ komst og driftsvei ved skogsdrift. Dette gjelder bl.a. Øvre og ytre Øydnavatn. 3 - l

3. VASSDRAGSPROSJEKTENEI)

3. l utbygg i ngse.la~~~_~!.~~dn~va§. sdr a<;te t

Utbyggingen er lokalisert til Audnedalen, et dal­ føre mellom Mandalen og Lyngdalen i kommunene Lin­ desnes og Audnedal i Vest-Agder fylke.

Nedbørsfeltet for vassdraget ned til Melhusfoss er på 397 km 2 , og har et midlere årsavløp på 600,3 mill. m3 .

Vassdraget har i dag 4 magasiner (Sundsvatn 9,1 mill. m3 , Eptevatn 8,6 mill. m3 , Leiandsvatn 10,3 mill. m3 og Aklandsvatn 0,6 mill. m3 ), som alle ligger i Trylandsvassdraget, et sidevassdrag til Audna. Magasinene inngår i eksisterende 21 Tryland kraft­ stasjons energiproduksjon. I prosjektet er det ikke foreslått nye reguleringsmagasin eller endring av eksisterende magasin, bortsett fra rene flomdempings­ magasin i Øvre- og ytre Øydnavatn.

Det er i alt vurdert utbygget 13 forskjellige fall i hovedvassdraget og dets sidevassdrag, men ut fra kostnads og energivurderinger synes Il av fallene å være lite realistiske, se pkt. 3.1.3.

I Trylandsvassdraget etableres 23 Feråsen kraftverk, som får en installert effekt på 1,7 MW og en års• produksjon på 6,3 GWh.

21 Tryland kraftverk eksisterer i dag, og har en installert effekt på 4,0 MW, og en årsproduksjon på 23,4 GWh fordelt på 2 aggregater. Eksisterende produksjons-system foreslås nedlagt. I stedet etab­ leres et nytt aggregat med en effekt på 8,8 MW og en årsproduksjon på 31,2 GWh.

Hoveddata:

Sum installasjon: 10,5 MW Sum produksjon: 37,5 GWh Sum utbyggingskostnad (01.01.82): 39,6 mill. kr

Kraftverksprosjekter

Bilag 3.2 Kart. Bilag 3.4 Kart l) Det er i dette kapittel omtalt kostnader og hydro­ logiske endringer ved hhv. 1m og 2m senking av Øvre- og ytre Øydnavatn. En har i den videre plan­ leggingen sett bort fra 2 m senking. Grunnlaget for konsekvensvurderingene er derfor l m senking slik det framgår av vedlegg 3.1. En har også vurdert konse­ kvensene ved utbygging av Melhusfoss. Denne ut­ byggingen er beskrevet i vedlegg 3.2. En evt. ut~ bygging av Gislefoss blir såvidt kostbar og inne­ bærer en installasjon mindre enn l MTiv og blir av den grunn ikke behandlet videre i Samlet Plan. 3 ~ 2

3. L l 23 FERAsEN KR]\PTVERK

Hoveddata:

Installasjon: l f 7 M~f,J Pr od ulcs j on: 6 f 3 G'VJ11 Utbyggingskostnad (01.01.82) 13,0 milL kL

Kraftverket har et nedbørfelt på 32,0 ~ med et ~rsavløp på 56,6 mill. m3. Totalt magas fl til verket er 17,7 mill. asinprosent 31,3%.

Stasjonen legges i n i nordenden av Brådlands• vatnet, ca. 5 km nordvest for tettstedet Vigmostad. Inntak etableres i tevatnet og kraftstasjonen har avløp til Brådlandsvatnet, et brutto fall 51 m.

Eptevatnet er tidligere regulert 10 m, og har et volum på 8,6 mill.

Driftsvassveien består aven 270 m GUlP NT (5 rørgate. med diameter 1400 mm.

Utbyggingen kre r forøvrig bygging av 2 elkebroer og ca. 500 m adl<:omstveg fra Brådland gård til dammen ved Eptevatnet.

3.1. 2 21 TRYLlUiD KRAF'I'VEFl{

Hoveddata:

Installasjon; 8" fl )YHI\1 :3 l c (~~,~rh Utbyggingskostnad (01.01.1982) 26,6 ilL kr

Det planlagte kraftverk vil få et nedbørfelt på 61,4 med et årsav 108,0 mill. Totalt magasi til verket blir 28,6 mill. Magasinprosent 26.5%.

Eksisterende atasj som l er i ca. 2 km nord for tettstedet V tad. forutsettes og benyttet i det fremt dige produksjonssystem.

Inntaket ligger i Aklandsvatnet og stasjonen har avløp til Audnaelva. et brutto fall 133,5 mo

Aklandsvatnet er tidligere reGulert 4 m, og har et volum

Driftsvassveien best aven 360 m GUl? rørgate, med diameter 1600 mm. 3 - 3

3.1. 3 VURDERTE FALLALTERNATIVER

BILAG 3.4

I tillegg til 21 Tryland og 23 Feråsen er det vurdert 11 fall. Disse fall synes ikke aktuelle ut fra kost­ nads- og energibetraktninger. Fallene vil i det følg­ ende bli kort oppsummert.

Ol Melhusfoss plassert i Audnaelva ved Melhus, in­ stallert effekt på ca. 1,9 MW og en utbyggingskost­ nad på ca. 3,5 kr/kWh.

03 Erseid utnytter et konsentrert fall øst for Erseid, installert effekt på ca. 1,0 MW og en utbyggingskost­ nad på ca. 3,2 kr/kWh.

05 Spilding utnytter et fall ved Spilding, installert effekt 1,8 MW, og en utbyggingskostnad på ca. 3,2 kr/kWh.

31 Grisle utnytter et fall mellom Grislevatn og Audna, installert effekt på ca. 1,5 MW og en utbyggingskost­ nad på ca. 3,0 kr/kWh.

32 Røsstad utnytter et fall mellom Røsstadvatn og Grislevatn, installert effekt 1,1 MW og en utbygg­ ingskostnad på ca. 3,1 kr/kWh.

Il Gislefoss utnytter et konsentrert fall i Audna ved Gislefoss, innstallert effekt 2,8 MW og en ut­ byggingskostnad på ca. 3,0 kr/kWh.

24 Risdal utnytter et fall mellom Bergvatn og Epte­ vatn, installert effekt 0,4 MW og en utbyggingskost­ nad på ca. 5,0 kr/kWh.

15 Helle utnytter fallet mellom Hellevatnet og Audna, innstallert effekt ca. 2,3 MW og en utbyggingskost­ nad på ca. 3,0 kr/kWh.

12 ytre Øydna utnytter et fall i Audna ved ytre Øydnavatn, installert effekt ca. 0,9 MW og en ut­ byggingskostnad på ca. 3,5 kr/kWh.

13 Gaulavik utnytter et fall i Vårdalsåni mot Øvre 0ydnavatn, installert effekt ca. 1,5 MW og en ut­ byggingskostnad på ca. 3,0 kr/kWh.

14 Fossvatn utnytter fallet mellom Fossvatn og VårdalsAni, installert effekt ca. 1,3 MW og en ut­ byggingskostnad på ca. 3,5 kr/kWh. 3 - 4

3.2

3.2. l Vassmerker

Spesifikt avløp fo~ feltet er vurdert etter isohydat­ kart for Sør-Norge utarbeidet av NVE. I tillegg er VM 555-Brådland i Tr andsvassdraget og VM 1150 klevatn i Mandalsvassdraget benyttet. Vassmerkene er spesielt benyttet for å vurdere av ta fordeling over året.

VM 555~Brådland er karakterisErt av lavt a om sommeren, og stort avløp utover høsten med hyppi flomtopper. Snøsmeltingen er også markert, men e største vassføringene opptrer på senhøsten.

VM 1150-rllykle atn ligger noe høyere og har derfor en mer markert vårflom enn VM 555. ·De maksimale vassfør­ ingene opptrer her også om høsten, men ved midlere verdier, er vassføringen om våren størst.

Forøvrig er disse to vassmerkene nokså like i karakter, da VM 1150 er benyttet ved ekstr asjon av årrekken for VM 555.

I det fø ende er VM 1150 levatn ttet for illustrasjon av vass før ingen i øvre del r og VM S,55~Brådlan og \/1,1 1150 for nech:e del clV vassClraget.o

3.2.2 Magasin

I J'.1agasin FØ~~ regulerin~ Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill m3) I ~~~~~I~~~~-~~~~ (kJn2) Demn. Serum. Sum

Sundsvatn 332 327 Tidl c reg. I Eptevatn 232 222 eridl. reg.

I Akland-",v~at.:n 169 165 Tidl. re'! o I Lelandsvatn I I Sum

Merknad: Eksisterende reguleringer i Trylandsvassdraget. 3 - 5

I tillegg er følgende magasin vurdert som flomdempningsmagasin. Disse kan ikke utnyttes i kraftproduksjon i de foreslåtte anlegg:

I. l~1a(~"'~i jC''=' ~ l ! F-jr regulering Etter regulering I I I I 3 ! . Areal i :N : HRV I LRV Volum (mill rn ) , , I , i ! (jT.12 ) i I C'emn. Senkn. Sum I ,I i I I I Øvre Øydnavatn I 3,3 111,5 111,5 109,5 6,0 6,0 i , ytre Øydnavatn 3,6 94 94 92 6,0 6,0 I I I ! ! I , I ! I 12 O I Det foreligger ikke magasinkurver. Magasinvolumet er derfor usikkert. 3 - 6

3.2.3 Nedbørfelt - Avløp

I I T tak r'eltet:; I ~nn s ! .ZU"eal Sr:;esifikt Midlere avløp I 2 na\Yl I kote l krn avløp I ! I 2 i ca moo.h o lis km m3/s mill m3/år

Sundsvatn i 330,3 11,0 56 0,6 19,4 Bergvatn 250 11,5 56 0,6 20,3 Eptevatn 228,7 9,5 ! 56 0,5 16,8 I I 23 Feråsen 32,0 1,7 56,5 I i

I I Aklandsvatn I 167,7 I 13,5 55 0,7 23,4 I I i LeIandsvatn I 193,3 12,3 56 0,7 21,7 LØlandsvatn I 264,5 3,6 56 0,2 6,4 21 Try laild I 61,4 3,3 108,0

Vårdalen 24,9 45 1,12 35,3 Fossvatn 9,0 i 50 0,5 14,2 Øvre Øydnavatn 59,8 45 2,7 84,9 I ytre Øydnavatn 47,8 45 2,2 67,8 Hellevatn 13,3 55 0,7 23,1 Vivlerro 52,9 45 2,4 75,1 Gislefoss 15,2 45 0,7 21,6 Vigrrostad 22,6 45 1,0 32,1 Hcmestadvatn 3,3 48 0,2 5,0 Tiåmslandsvatn 15,3 47 0,7 22,7 M2Thus 31,9 45 1,4 45,3 Mæreslandsva tIl 10,8 47 0,5 16,0 Røsstadvatn 20,8 55 1,1 36 l Grislevatn 8,0 52 0,4 13,1 ~ Melhusfoss l 397,0 600,3

Merknad: Feltene er planimetrert på kart i målestokk 1:50.000. 3 - 7

3.2.4 vassføri~~_~t~er~t~~~~inq Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging.

I tillegg er følgende punkter valgt for å illustrere vassføringen og endringer av denne, ved regulering av Øvre og ytre Øydnavatn.

l. utløp av ytre Øydnavatn, bilag 3.5

Nedslagsfelt 141,5 km 2 , midlere avløp Qm = 6,4 m3/sek.

2. Ved Vivlemo, bilag 3.6

Nedslagsfelt 194,4 km 2 , midlere avsløp Qm = 9,5 m3/sek.

3. Ved Gislefoss, bilag 3,7

Nedslagsfelt 209,6 km 2 , midlere avløp Qm = 10,2 m3/sek.

4. Ved Vigmostad, bilag 3.8

Nedslagsfelt 293,6 km 2 , midlere avløp Qm = 14,5 m3/sek.

5. Ved Melhus, bilag 3,9

Nedslagsfelt 397 km2, midlere avløp Qm = 18,9 m3/sek.

I bilagene er vassføringen vist for uregulert felt og med regulering av Øvre og Ytre Øydnavatn. Det er antatt at disse to vatnene hver kan gi et magasin på ca. 6 mill. m3 ved 2 m senking. Kurvene viser derfor virkningen av et magasin på 6 mill. m3 og på 12 millo m3, Hvordan dette skal fordeles på de to vatna må det tas stilling til ved eventuell ut­ bygging.

Magasinene er forutsatt benyttet som dempningsmaga­ siner, det vil i praksis bety at det alltid bør være noe ledig kapasitet for å ta imot kortvarige flom­ topper. 3 - 8

Forøvrig forutsettes magasinene å fylles om våren og om høsten, og tappes om vinteren og om sommeren.

Alle kurvene viser midlere vassføring pr. dag.

Av bilag 3,5 ser en at effekten av reguleringen ved Ytre Øydnavatn er relativt god. Flomtoppen om våren dempes bra og de kortvarige flommene om høsten jevnes godt ut. Men den mest markerte effekten er økningen av lavvassføringene om sommeren og vinteren.

Bilag 3.6 viser vassføringen ved Vivlemo. Her ser en at effekten av reguleringen blir noe mindre. Dette skyldes det uregulerte feltet som ligger nedenfor magasinene. Men også her gir magasinene en betydelig dempning av flommene, og en markert hevning av lavvass­ føringen om sommeren. Vassføringsforholdene ved Gisle­ foss (bilag 3.7) er tilsvarende som ved Vivlemo, men det uregulerte feltet er større.

Bilag 3.8 viser vassføring ved Vigmostad. Her påvirker kjøringen av Tryland kraftverk vassføringen. Det kommer best tilsyne ved en markert økning i vinter­ vassføringen sammenlignet med Gislefoss. Regulering­ ene i Trylandsvassdraget har også en gunstig virkning på flomtoppene i hovedvassdraget. Magasinkapasiteten i Trylandsvassdraget er så stor at den effektivt demper flommene i vassdraget.

Magasinene i Trylandsvassdraget utnyttes til kraft­ produksjon og blir derfor benyttet til å øke vinter­ vassføringen. Ifølge produksjonstall for Tryland kjøres det likevel ut en del vann om sommeren. Denne produksjonen er tildels større enn tilløpet i samme periode.

Ved en eventuell omlegging av driften av kraftverket. kan dette bidra ytterligere til økning av sommervass­ føringen på elvestrekningen nedenfor Tryland. Dette vil da gå på bekostning av vinterproduksjon og dermed redusere økonomien ikraftverksdriften.

Bilag 3.9 viser vassføringen ved Melhus. Det er fort­ satt en tydelig effekt av reguleringene i øvre del av vassdraget. De største flomtoppene dempes og lavvass­ føringen økes, men vassføringen vil her preges mer av det relativt store uregulerte tilløpet nedenfor magasinene. 3 - 9

3.3 Vassveier

3.3. l Overføringer

Fra-Til Type Lengde Tverrsnitt Lølandsvatn­ Lelandsfeltet kanal 150 m B=3,0 m,S=1:2 Overføringen av Lølandsvatn til Leiandsfeltet sikres ved at Lølandsvatn heves 1,3 m til kote 264,5.

Eksisterende dam ved utløp Lølandsvatn må påbygges. Damkrona heves med 0,16 til kote 265. Damkrona ut­ formes med overløpsprofil.

Det må bygges to mindre saldammer i lave partier ved Lølandsvatn. Dammene kan utføres som jord-/ steinfyllingsdammer. Toppen av fyllingene legges 0,5 m over HFV, kote 266.

Mellom Lølandsvatn og Lelandsfeltet må det etableres en 150 m lang kanal.

Som alternativ til denne overføringen kan Lølands­ vatn utnyttes i 122 Osestadelva i Ol Osestad kraft­ verk (Jfr. SP-rapport "122 Osestadelva) .

3.3.2 Driftsvassveier

Fra-Til Type Lengde Tverrsnitt Falltap Eptevatn- rør gate 23 Feråsen GUP 270 m ø 1400 mm 0,33m/lOOrn

Aklandsvatn- rørgate 21 Tryland GUP 360 m ø 1600 mm 0,39m/100m

3.3.3 Fallhøyder

Kraftverk ~3 Feråsen 21 Try1and Sum r-

Overvann rrax/min kote 232/222 169/165 Undervann 179 35,5 184,5 Brutto fall f middel (m) 51 133,5 Netto fall, middel (m) 49,7 132,6 182,3 3 -- 10

3.4 Kraftsta~i~r:l

3.4.1.1 23 FERAsEN KRAFTSTASJON

Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i dagen i nordenden av Brådlandsvatn.

Stasjonen utnytter et fall mellom Eptevatn og Bråd• landsvatn. Ut fra vannstandskurver for Eptevatn i årene 1939-69 ligger middelvannstanden på kote 230, og 23 Feråsen får da et brutto fall på 51 m.

Driftsvassveien fra Eptevatn til kraftstasjonen ut­ føres som rørgate i GUP. Total lengde ca. 270 m og diameter 1.400 mm.

Det forutsettes installert en Francis turbin type FS på 1,7 MW med en slukeevne på 5 m3/s, tilsvarende brukstid på 4.000 timer.

3.4.1.2 21 TRYLAND KRAFTSTASJON

Eksisterende kraftstasjon har vært i kontinuerlig drift siden 1921. Stasjonen eies i dag av Vest-Agder Elektrisitetsverk. I den nåværende stasjon er det innstallert to aggregater, et på 1,6 MW og et på 2,4 MW. Gjennomsnittlig kraftproduksjon er i dag 23,4 GWh.

Det er i den eksisterende kraftstasjon satt av plass til et nytt aggregat. I forbindelse med opprustingen av kraftstasjonen tas denne plassen i bruk.

Inntaket i Aklandsvatnet bygges om og gir plass for en ny rørgate. Avløp fra stasjonen til Audnaelva. Brutto fall på 133,5 rn. Driftsvassveien vil bestå aven 360 m lang GUP rørgate med diameter 1.600 mm.

Det forutsettes installert en Francis turbin type FS på 8,8 MW, med en ·slukeevne på 7 m3/s, tilsvar­ ende en brukstid på 4.000 timer.

De to eksisterende aggregater forutsettes tatt ut av drift. 3 - 11

3.4.2 Manøvrering

3.4.2.1 23 Feråsen kraftverk

Kraftverket vil bli kjørt med tanke på høyest mUlig vinterproduksjon.

på grunn av de høye vintertilløpene vil selv relativt beskjedne magasin gi svært høy vinterkraftandel.

Med eksisterende magasin blir produksjon fordelt med ca. 82% vinterkraft og 18% sommerkraft.

Produksjon i Færåsen må forøvrig tilpasses produk­ sjon i Try1and.

3.4.2.2 21 Tryland kraftverk

For Tryland gjelder det samme som for Færåsen.

Med eksisterende magasin blir produksjon fordelt med 82% vinterkraft og 18% sommerkraft.

Denne produksjonsfordelingen er da beregnet under forutsetning av at det ikke benyttes magasin til økning av lavvassføringen om sommeren.

Magasinfylling vil i det vesentligste måtte foregå i perioden fra august til og med desember, mens tappe­ perioden strekker seg fra januar til og med mars.

Tilløpet i april og mai kjøres stort sett ut, men vil da være utjevnet på grunn av magasinene.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjon

Produksjonen er beregnet på grunn av midlere årsavløp, fordelt månedsvis, og tilgjengelig magasin.

VM 555-Brådland er benyttet for avløpsfordeling.

Driftssimulering er ikke foretatt. 3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

I Kraftverk \ Sum I I 23 Feråsm 21 Try1and I I I l. O TILLØPSDATA I I NedbØrfelt (km2 ) I 32,0 61,4 93,4 Hidlere tilløp inklu- sive flomtap ved inn- takene (mill m3/a·Jh) 56,5/6,6 108,0/33,4 106/45,9 Magasin (mill m3/%) 17,7/31,3 28,6/26,5 28,6/26,5 r-.--. 2.0 STASJONS DATA I ftidlere brutto fallh. (r:l) 51,0 133,5 184,5 ilidlere energiekv. (kv;h/m3) 0,116 0,309 0,425 Ytelse ved midlere fallhøyde (f.1Vl) 1,7 8,8 10,5 f1aks.irral slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 4,0 7,0 11,0 Brukstid (tirrer) 4000 4000

3 . O PIDOOKSJCN Midlere vinterprod. (Gm/år) 5,2 25,6 30,8 Midlere sorrmerprod. (GWh/år) LI 5,6 6,7

~tidlere produksjon (avh/år) 6,3 31,2 37,5

4. UIBYGGINGSKOS!'NAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 13,0 26,6 39,6 Utbyggingskostnad (kr/kvJh) 2,06 0,85 1,06 Kostnadsklasse HI I I Byggetid (ca år) 1,5 1,5

5. O NEDENFORLIGGENDE ~RK Midlere energiekv. (kWh/m3) Qkt produksjon (Gm/år)

1) NVE-VU 21.09.84: Byggekostnadenen påplusset verdien av eksisterende stasjon vurdert til 40,0 mill. kr (se s. 3-17) gir en kostnad ved utbygging på 66,6 mill. kr. Dette tilsvarer 2,14 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse Ill. 3 - 13

3.5 Anleggs~~~~~~_~2~~~_~~ss~~~~~~~_~~~~~~skra~~~_ Samband.

3.5. l Anleggsveger

Bilag 3.3

Adkomstveg 23 Feråsen 0,5 km nyanlegg.

Vegen vil bestå etter anleggsperioden og bygges til standard skogsbilveg klasse 3.

3.5.2 Øvrige transportanlegg

på vegen fram til 23 Feråsen, må det bygges to enkle bjelkebroer over elveløp som må krysses.

Det er traktorveg helt opp til inntaksdammen for 23 Feråsen. Rørgater kan derfor transporteres på bil hvor en er i nærheten av veg.

For 21 Tryland er det i prosjektet forutsatt at den gamle rørledningen skal demonteres og fraktes bort. For installasjon av ny GUP rørgate forutsettes heli­ koptertransport.

3.5.3 Tipper-Masseuttak

Bilag 3.3

Det er ikke regnet med større massearbeider enn at disse kan arronderes i byggegropens umiddelbare nærhet.

3.5.4 Anleggskraft-Samband

Det er forutsatt fremført 22 kV kraftlinje og tele­ fon til hovedriggområder.

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Det er i prosjektet ikke regnet med etablering av terskler i Audna eller noen av dens sidevassdrag. 3 - 14

3.6.2 Landskapspleie

De i pkt. 3.5.3 omtalte massearbeider, terrengarron­ deres og bearbeides slik at en naturlig vegetasjons­ innvandring er mulig.

3.6.3 Restriksjoner

Det er forutsatt at midlere vassføring i juni ikke skal underskrides i sommermånedene. Andre restrik­ sjoner er ikke forutsatt. 3 - lS

3.7

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet Kraftverkene forutsettes kjørt i samkjøring med regi­ onens øvrige produksjonsanlegg. Kraftverkene kan kjøres på eget nett.

3. 7 • 2 Linjetilknytning Bilag 3.3 Det må bygges ca. 2,5 km ny 22kV linje fra Færåsen til Tryland. Kraften føres videre på eksisterende linjer fra Tryland. 3 - 16

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7 % rente i byggetiden)

3.8.1 23 FERAsEN kraftverk mill. kr.

l. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier 2,3

4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 0,8

5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 5,8

6. Transportanlegg 0,5

7. BOliger. Verksteder

8. Terskler. Landskapspleie

9. Uforutsett 0,6

10. Investeringsavgift 1,0

Il. Planlegging. Administrasjon 0,8

12. Erstatninger (erverv etc.) 0,5

13. Finansieringsutgifter (1,5 år) 0,7

Sum utbyggingskostnader 13,0 mill. kr

Kostnadsklasse Ill, 2,06 kr/kWh

Beregnet etter midlere produksjon. 3 - l7

3.8.2 21 TRYLAND kraftverk mill. kr

l. Reguler ingsanlegg

2. Overføringsanlegg Dam Lølandsvatn + kanal 0,5

3. Driftsvassveier 5,2

4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 0,4

5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 14,0

6. Transportanlegg

7. Boliger. Verksteder

8. Terskler. Landskapspleie

9. Uforutset t 1,0

10. Investeringsavgift 2,0

Il. Planlegging. Administrasjon 1,7

12. Erstatninger (erverv etc.) 0,5

13. Finans~~~~~gs~~gifter (1,5 år) 1,3 ------Sum utbyggingskostnader = 26,6 mill. kr

Kostnadsklasse I, 0,85 kr/kWh

Beregnet etter midlere produksjon.

NVE-VU, 21. 9.84

Ved å anta at eksisterende anlegg kan være i drift 10 år etter at arbeidet med det nye anlegget er påbegynt uansett tidspunkt for anleggsstart, kan en få en måleverdi for verdien av eksiste­ rende stasjon med magasiner. Ved bruk av Samlet Plans kost­ nader og energiverdier er inntektene i 10 år beregnet og fra­ trukket driftsutgiftene i de samme årene. Nettoverdien er etter dette vurdert til ca 40 mill kr, 1.1.82. Brutto produksjon fra et ombygd Tryland kraftverk (31,2 GWh/år) må derfor vurderes mot (40 + 26,6) mill kr = 66,6 mill kr eller 2,14 kr/kWh. Andre metoder vil gi andre verdier, men prosjektet må antas å ligge i kostnadsklasee III. m.o.h.

120 Y.Ø.BRO 100

BO -4 KM FRA HAVET 45 40 --~--~ I I I REG.VASSF. UBERØRT .,------L A.OMDEMPMNi ------..,------.,---~ ___J..._ __ -- ____---- FLOHDEHP. MAG. 7J~ LENGDEPROFIL TIL AUDNA (Y. ØYONAVATN - ø. ØYDNAVATN)

m.o.h.

VIBLEMO BRO GISLEFOSS

TRYLANDS­ IVASSDRAGET 40 ~ -4 KUM FRA HAVET 35 30 25

CD I I I I I ;= 11 O€lVIS REG. VASSF@RING REG. VASSF J !-'-' LENGDEPROAL AUD~ ~ (VIGMOSTAD - Y. 0YONAVATNJ m.o.h.

60 VIGMOSTAD BRO LiLANDS BRO

... KM FRA HAVET 20 15 I DELVIS REG. VASSFØRING LENGDEPROFIL AUDNA (MELHUSFOSS -VIGMOSTAD)

m.o.h.

20 I HELHUSFOSS VIGELAND BRO HAVET Ol -J l -4 KM FRA 10 5 HAVET o fl·

DELVIS REG. VASSF~R ING LENGDEPROFIL AUDNA (HAVET -MELHUSFOSSI

~ r l> Gl ~ !' N BILAG NB.:3.5

AUDNAVASSDRAGET. MIDLERE VASSFØRING PR.DAG VED UTLØPET AV YTRE OYDNAVATN.

o 10 20 30 M3/ SEK

L­ O :::::J C ~ 30

60

..., 1'1) 90 lO -C 1'1)..., 120

150 C.., O) 1'1) N 3 lO 3 C- -l 80 C..., ro..., 1'1) lO 3 C 3~ (ol - 1'1)..., 3 210 ,..... 3 O O lO lO O O VI VI -- :::::J 240 :::::J

~

270

300

330 ..., ro O lO 1'1) C VI 360 ro 1'1)..., 3 ,..... o- ro..., BILAG NR.:3.6

AUDNAVASSDRAGET. MIDLERE VASSFØRING PR. DAG VED VIVLEMO.

o 10 20 30 M3/ SEK

l.­ O ::J C O -, 30

60

90

120 -

c 150 -, CJ') I'V- ti) 3 lO 3 C ti) 1 80 -, c -, 3UJ 3(,).0 - O'l ti) lO 3 3 210 c o O Il> lO lO -, O O - VI VI ::J ::J 240

'~~ 270

300

330

O I'V Il> c VI 360 -, ti) ti) 3 lO o- C ti)-, -..,Il> BILAG Nfl.:3.7

AUDNAVASSDRAGET. MIDLERE VASSFØRING PR.DAG VED GISLEFOSS"

o 10 20 30 M3/ SEK l.­ O :::l C O -, 30

60

90 ...,

120

150 ...,c -N en ro 3 tO 3 C 1 80 - (1)..., 3"" 3(.11 ..- 3 3 1'1)..., o o 210 ,...... lO lO Cl O VI VI :::l :::l 240

270

300

330

O 1'1) ..., \Il 360 ro 1'1) l!:l 3 c o- (1)-..., 1'1)..., ...... BILAG NR.:3.8

AUDNAVASSDRAGET. MIDLERE VASSFØRING PR. DAG VED VIGNOSTAD.

o 20 40 60 M3/ SEK

l.­ O ::J C O..., 30

60

90

120

c..., Il> 150 lO c I'V O) Il>..., 3 3 ,... 1 80 3 1M 3", .... 3 =:I O O 210 lO lO O O \Il \Il_. ::J ::J 2!i0 Il> ,...... ,

270

300 o 330 Il> \Il Il> 3 ..., er 360 Il> Il> lO ..., C Il>-..., ~ BILAG NR.:3.9

AUDNAVASSDRAGET. MIDLERE VASSFØRING PR.DAG VED HELHUS.

o 20 40 60 M3/ SEK

L­ O ::l C O..., 30

60 ..., Cl) lO 90 c Cl) -"'"\ 120

c..., 150 N Cl) O') lO 3 3 c - Cl)..., . 1 80 3(,.) 3(,.. - 3 O 3 210 lO O O lO ro..., Ul O .- Ul ::l _. ::l 240

270

300

330 O Cl) Ul Cl) ..., 3 360 Cl) CJ lO Cl)..., C Cl)..., ,.... VEDLEGG 3.1

4734/Kas/AKS

NOT A T

121 AUDNAVASSDRAGET

Senkning av Y tre- og Øvre Øydnavatn. Supplement til kap. 3.

I det følgende er det foretatt en vurdering av senkningsmu­ ligheter og senkningskostnader for de to vatna. Effekten av reguleringene vises ved å sammenligne vassføring før og etter regulering ved følgende punkter:

L Utløp ytre Øydnavatn 2. Ved Vivlemo 3. Ved Gislefoss 4. Ved vigmostad 5. Ved Melhus

Følgende forutsetninger er gjort ved vurderingen:

Øvre 0ydnavatn reguleres l m ved senkning. ytre Øydnavatn regu­ leres l m ved senkning. Tappekapasiteten ved laveste regulerte vannstand skal tilsvare midlere vassføring.

Normalvannstand for Øvre Øydnavatn er 111,5 m.o.h. og for ytre Øydnavatn 94,0 m.o.h.

~~~~~~~~~~g magasinforhold

Nedslagsfeltet til Øvre Øydnavatn er 93,7 km2. Arsavløp er på 134,4 mill.m3, som tilsvarer en midlere vassføring på 4,3 m3/sek. Øvre Øydnavatn har et areal på ca. 3,3 km2.

Ved l m senkning antar vi magasinvolumet til ca. 3 mill. m3. Da magasinkurve ikke foreligger, er dette volumet usikkert. Magasinprosenten ved utløp Øvre Øydnavatn blir da p={3/134,4) 100 = 2,2%.

A4-1 - 2 -

Nedslagsfeltet til ytre Øydnavatn er 141,5 km2. Arsavløpet er på 202,2 mill.m3, som tilsvarer en midlere vassføring på 6,4 m3/sek. Ytre Øydnavatn har et areal på ca. 3,6 km2. Ved l m senkning antar vi magasinvolumet til ca. 3 mill.m3. Da magasinkurve ikke foreligger, er volumet usikkert.

Magasinprosent ved utløp ytre Øydnavatn, inkl. Øvre Øydnavatn, blir da p = (6/202,2) 100 = 3%. Avløpets fordeling over året er vurdert på grunnlag av data

for VM 555-Brådland og VM 1150-Myklevatn, kfr <, SP-rapport kap. 3.2.

~~~~~~~~ng av Øvre Øydnavatn

Reguleringsinnretningen vil her bestå aven kort senknings­ kanal med en klappluke og en betongterskel for avstenging av elveløpet.

Reguleringsanlegget plasseres på fossenakken av Litlefossen.

Anleggsteknisk er dette et enkelt anlegg da grunnen helt be­ står av fjell. For adkomst til anlegget må det bygges ca. 500 m vei.

Kanal

Senkningen av vatnet forutsettes her å skje ved kanalisering i elva. Det er tidligere foretatt noe kanalisering like neden­ for utløpet.

For å oppnå ytterligere l m senkning ved midlere vassføring, må elva kanaliseres i en lengde på ca. 800 m.

To bruer krysser kanalen h.h.v. 300 og 350 m nedstrøms utløpet.

Brua ved 300 m er en veibru og brua ved 350 m er en jernbane­ bru.

Hvordan veibrua er fundamentert er ikke undersøkt, men den antas å være fundamentert på løsmasser. Jernbanebrua er etter opplysninger fra NSB fundamentert direkte på løsmassene. Løs­ massene består av grov grus med noe stein.

Fundamentdybden for disse to bruene vil være begrensede for hvor dypt kanalbunn kan ligge. ~ 3 -

For å sikre bruene mot undergraving forutsettes det erosjons­ sikring i hele kanaltverrsnittet ved plasering av bruene. Hvor stort omfanget aven slik sikring vil måtte bli, kan ikke av­ gjøres før etter en geoteknisk vurdering av massene i området.

Det er her forutsatt sikring i ca. 50 m lengde ved hver av bruene. Forøvrig antas massene i kanaltraseen å inneholde så mye grov stein at det raskt danner seg en erosjonssikker over­ flatehud, men noe forsterkning av kanalbreddene kan bli aktuelt.

Kanalen legges med et fall på 1,4 0/00 på hele strekningen. Med et vått tverrsnitt på ca. 9,5 m2 blir bunnbredden ca. 18 m og vanndybden ved midlere vassføring ca. 0,5 m. Kanal­ sidene utføres med en helning på l: 1.5 ev. 1:2 hvis massene er fine . Det er forutsatt gravbare masser i hele kanaltraseen, men nærmere grunnundersøkelser er ikke foretatt. Den prosjek­ terte kanalen medfører i alt utgraving av ca. 22.000 m3. Mas­ sene forutsettes å kunne legges opp langs kanalbreddene.

Gravingsabeidet må utføres uten omlegging av elva, slik at det vil være en del vannulemper. Arbeidet må utføres om som­ meren når avløpet er lite.

Erosjonssikringen ved de to bruene forutsettes utført med Gabionmadrasser, dvs. nettingkasser som fylles med stein og deretter legges ut i kanalen.

Reguleringsda~

For å oppnå regulering av vatnet må det bygges en betongdam ved innløpet til kanalen. Dammen må sannsynligvis fundament­ eres på løsmaser. For å gjennomføre byggearbeidet må dammen bygges i to seksjoner med nødvendige fangdammer. Fangdammene kan utføres av spuntvegger.

Dammen utstyres med en klappeluke som reguleringsluke.

Hvis senkning er det primære mål kan reguleringsdammen sløyfes.

Det kan da være aktuelt å lage en dam/terskel med en tappe­ kapasitet som er tilpasset ønsket flomdempning, men en mister da muligheten for overføring av vann til de tørre periodene.

Manøvrering ~~_~aqasinene

I perioder med forventede store tilløp tappes magasinene helt ned og reguleringsorganene forblir åpne slik at systemets selv­ reguleringsevne utnyttes. Mot slutten av flomperioden fylles magasinene delvis slik at noe vann kan overføres til de tørre sommermånedene. For å ivareta kortvarige flomtopper utenom tider med store avløp bør det alltid være noe ledig lagrings­ kapasitet i magasinene. Manøvreringselementet må forøvrig fast­ legges slik at det kan tilfredsstille de fleste av interessene både langs elva og ved magasinene. - 4 -

Utformingen av manøverreglementet vil ha betydning for utform­ ingen av reguleringsdammene. Spesielle ønsker med hensyn til vannslipping og vannstand i magasinene kan bety andre tekniske løsninger enn dem som er skissert her.

Vassføringsforhold før og etter re~ulering

I bilag l - 5 er vassføring før og etter regulering vist i samme diagram ved:

Bilag l Utløp av ytre Øydnavatn Bilag 2 Vivlemo Bilag 3 Gislefoss Bilag 4 Vigmostad Bilag 5 Melhus

Kurvene viser midlere vassføring pr. dag. Magasinene forut­ settes å benyttes til florndempning og det forutsettes at de fylles om våren og høsten og tappes om vinteren og om sommeren.

Ved Melhus påvirker produksjon i Tryland resultatet.

Som det fremgår av kurvene er effekten av reguleringene størst ved magasinene for så å overta etter hvert som det uregulerte feltet blir større. - 5 -

Kostnadsoverslag:

Regulering Øvre Øydnavatn:

Adkomstvei 0,2 mill.kr Dam 0,3 mill. kr Klappeluke 0,5 mill. kr Kanalisering 0,1 mill.kr Diverse uspesifisert (40%) 0,5 mill. kr Sum 1,6 mill. kr ======

Regulering ytre Øydnavatn:

Dam 0,6 mill.kr Klappeluke 0,5 mill.kr Diverse uspesifisert (40%) 0,4 mill.kr Damkostnad 1,5 mill.kr ======

Kanalisering 22000 m3 0,9 mill. kr Plastring ved veibru og jernbanebru 0,1 mill.kr Vannulemper 0,1 mill. kr Diverse uspesifisert (40%) 0,4 mill. kr Kanalkostnad 1,5 mill. kr ======

Sum Dam og kanal 3,0 mill.kr ======

Prisnivå ultimo 1984

Vågsbygd, 14.12.84 SIVILINGENIØR LINDBOE AlS :faJ"~~ Karl Arne Støvik Bilag (, 2LJ L~O 60 SEK BILAG NR.: 2.

AUDNAVASSDRAGET. Midlere vassføring pr. dag ved VIVLEMO.

o 20 40 60 1·131 SEK

30

60

90

120

210

240

270

300

330

360 ,.1,'

6c

::1

_-:: ',:1

i[" BILAG NR.: 4.

AUDNAVASSDRAGET. Midlere vassføring pr. dag ved VIGMOSTAD.

o 20 40 60 ii3/ SEK

30

60

90

120

150

1 20

210

240

270

300

330

360 60

~'.' _n Jlo=d

, .. _, , - "

27U VEDLEGG 3.2

4734/Kas/GIB

NOTAT

121 AUDNAVASSDRAGET

Vurdering av utbyggingsmuligheter ved Melhusfoss og Gislefoss.

Det er i dette notatet vurdert alternative løsninger for utbygging av fallene ved Melhusfoss og Gislefoss.

Følgende forutsetninger er gjort:

Øvre og ytre Øydnavatn r guleres hver med l m med et samlet marginvolurn på 6 mill. m3.

på grunn av restriksjoner med hensyn til vassføring og fiskeinteresser (laks) skal kraftverkene bare kjøres i vinterperioden (1/10 - 30/4).

Ol MELHUS FOSS

Hydrologi

Avløpsintensitet og avløpsfordeling er vurdert pga. data for VM555 - Brådland og VM1150 - Myklevatn, kfr. SP-rapport kap. 3. Nedbørfelt til kraftverket er 397 km2. Arsavløpet er 600,3 mill. m3 som gir en midlere vass- føring på Q = 18,9 m3/sek. Vinterperioden har 70,2% av avløpet med en midlere vassføring på 22,9 m3/sek. Sommerperioden har 29,8% av avløpet med en midlere vassføring på 13,6 m3/sek.

Reguleringer

Kraftverket utnytter alle reguleringer i vassdraget. Samlet magasinvolum er 28,6 mill. m3. Størstedelen av magasinene tappes med hensyn til produksjon i Tryland kraftverk. J ,= m le s€?ttes

in,:,c:JC ';: er lC:2 lgater med t:'L2fJ1IS":r: '2,luf~:e1Jne s ·:1 211' 'l':" eIl:-=-.,( \ , ~

med ~~ .t,()J( erll ,~i 8, r;: j 12 S til~ snini;J icil t:uell

I~~erp,e i e ;5l r::::r:1e ~

1,1,:

1507 ),

:11!1ol S ,2 r: r2:g n i ng dE:

]L

i se: _~ f ~,~' c~ J~L\cG~r C~~51c~ r ilhørce e (~J,,,; - 3 -

Prisene er kalkulert på dagens prisnlva. For å komme frem til prisnivå 1/1-82, har vi lagt Stormbull's prisindekser til grunn.

Kostnader

Inntaksdam kr. 300.000,- Inntakskanal i betong " 425.000,- Kraftstasjon - Grunnarbeid " 100.000,- - Betongarbeider " 520.000,- - Hus for elektronisk utstyr " 100.000,- Aggregater inkl. turbin, generator, luker, sugerør m.v. " 8.000.000,- Elektronisk inkl. trafo " 2.000.000,- Div. påslag 40% " 4.580.000,- Sum utbyggingskostnad ultimo 1984 kr. 16.025.000,- ======

Prisstigning 1/1-82 - nov. 84 25%

Utbyggingskostnad pr. 1/1-82 kr. 16.025.000/1,25 = kr. 12.820.000,- ======utbyggingspris pr. kWh

k = 12,82/4,6 = 2,79 kr/kWh ======

Alternativ løsning

Som alternativ til bruk av Flygt-turbinder kan Melhus­ foss bygges ut med et aggregat bestående av vertikal kaplanturbin med asynkron generator. Ifølge budsjett­ pris gitt fra Sørumsand Verksted, blir dette aggre­ gatet vesentlig rimeligere.

Produksjonen kan også forventes å bli litt større.

Aggregatet har en størrelse på 1230 kW ved 6,5 m fallhøyde.

Det er ikke foretatt noen nøyere bearbeidelse av dette alternativet, men det synes som om anleggt blir lønnsomt ved bruk av den skisserte løsningen. Differansen i aggregatkostnad er så stor at det oppveier mer enn de økte bygningsmessige kostnader en slik løsning medfører. ~ 4. -

Hvis budsjet risen fra Sørumsand er riktig, ligger denne på ca. 60 av prisene til Flygt. Hva de totale er blir for en slik 10sning, bør bearbeides

non:: rilll ,'" Le 0'

Il

i

Av sintensitet og av fordeling er vurdert gr ti n n Cl v d at Gl lE o r VLc! 5 .S'J 5 ~, Br land og VtJlllSO - levatn, fro SP-[ t k o 3 o b0r1::(21 er 322,0 mill. m3 som gir en midlere vass- f0rir~g Q 10.2 k.

Vinterperioden har 63,9% av av t med en midlere vassføring ll.~ SOfllfl,8C:P2lC ioden hi"JC av t med en midlere ~}' ass f ø le i n 9

Reguler ing i2lC

Kraftverket t ter eguleringen i avat.n, samlet magasinvolum er 6,0 mill. m3.

I e vassdragsnivellement for Audna kan 4,1 m fall utnyttes ved Gislefoss. Netto fal lb e sette~ il H ~ 3,9 m

Installasjon

Ved hje av aIigh~ts for vinteravløpet er installasjonen bestemt til 5 tk. aggregater med 2,0 ID sek. sluke p~. aggregat. Samlet slukevne blir da 10,.0 m) Samlet effekt P = 60 kW pr. aggreg~t.

regatene er for tsat å være Flygt-Turbiner med faste hjul og faste ledeskavler. Generatoren - 5 -

er asynkron. Disse aggregatene må da kjøres på til­ nærmet konstant vassføring. Tilpasning til aktuell vassføring vil måtte skje ved å variere antallet aggregater som er i drift.

De valgte aggregatene er av type Flygt 7570 med asynkron generator.

Produksjon

I følge varighetskurven for vinterperioden får en følgende driftstider for aggregatene: 5 aggregater 40% 5110 = 2044 t 4 aggregater 57% 5110 = 2913 t 2 aggregater 99,5% 5110 = 5084 t Produksjon blir da

E = 0,8 9,81 3,9 2,0 (5 2044 + 4 869 + 2 2171)

E = 1.1 GWh ======- 6 ~

Kostnadsoverslag

Kostnadsoverslaget er basert på en grov masseregning for de ningsmessige arbeidene. En del av de byg­ ningsmessige arbeidene er usikre da det ikke er foretatt noen linger på stedet. Bygningstekniske kostnader for tilsvarende anlegg i Rakkestadelva er delvis teto

Aggregatkostnadene er basert på priser fra FLYGT A/S, Oslo, som også har gitt overslagspris for tilhørende elektroteknisk ute

Prisene er kalkulert dagens prisnivå. For å komme frem til prisnivå -82, har vi lagt Stormbull's prisindeks til grunn.

KostnadelL

Inntaksdam (te~skel) kr. 100.000,­ Kraftstasjon ningsmessig LlO(LOOO,- Aggregater inkl. turbin, generator, luker, sugerør ffi.Vo 10865.000,- Elektronisk inkl. trafo 500.000,- Div. påslag 40% " 10425.000,- Sum ut ingskostnad ultimo 1984 kr. 4.990.000,- ======

Prisstigning 82 ~ nov. 84 25%

Utbyggingskostnad pr. 1/1-82 k~. 4. o.GGa l, 5 = kr. 30990.000f~ ======:::::::::::=.::===

Utbyggingspris pr. kWh k = 3,99 .1 = 3,63 kr

Kostnader for adkomstvei og kanalisering er ikke medtatt, da disse regnes å i belastet et eventuelt senkningstiltak ved Gislefoss.

Konklusjon

De fores fete u inger blir med Flygt-turbiner for kostbare.

Utbyggingen ved Melhusfoss kan kanskje bli lønnsom - 7 - hvis en større del av årsavløpet kan utnyttes, eller en alternativ turbindløsning velges. Endret bruk av magasinene i Trylandsvassdraget i forbindelse med økt installasjon i Tryland kan også bidra til å øke lønnsomheten for et anlegg ved Melhusfoss.

Utbygging av Gislefoss basert på vinteravløpet er klart ulønnsom, selv om en ikke regner med kostnadene til senkningskanalen som forutsettes benyttet som tilløp.

Vågsbygd, 12.12.1984 SIVILINGENIØR LINDBOE AlS cft<1f C?cldrk /Jan Pedersen -- t~d 1ti~Jk;Jc Karl Arne Støvik 4 - l

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet

4.0.1 Arealkonsekvenser (kartbilag 3.2 og 3.3)

Feråsen

Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen i nordenden av Brådlandsvatn. stasjonsbygget antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser.

Driftsvannveier. Mellom inntaket i Eptevatnmagasinet og kraftstasjonen anlegges en 270 m lang rørgate. Rørgata antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinter- esser.

Anleggsveier. Det vil bli bygget 0,5 km anleggsvei fram til kraftstasjonen. Veibyggingen antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser.

Overføringsnettet krever nyanlegg av 2,5 km 22 kV linje mellom Feråsen og Tryland kraftstasjoner. Linjetraseen må velges slik at den i minst mulig grad kommer i konflikt med jord- og skogbruksinteresser i området.

Tryland

Utbyggingen innebærer overføring av Lølandsvatn mot LeIands­ vatn og en økning av installasjonen i den eksisterende sta­ sjonen samt utskifting av rørgata mellom inntaket i Aklands­ vatn og kraftstasjonen.

Dam anlegges mot utløpet av Lølandsvatn ved at eksisterende dam påbygges. Det må også anlegges mindre saldammer i lave 4 - 2

partier ved vannet. Dambyggingen og heving av vannstanden i L$landsvatn vil komme i konflikt med frilufts- og naturvern­ interesser i området.

Kanalisering. Overføring av LØlandsvatn mot Trylandsvass­ draget forutsetter at det kanaliseres en strekning på ca. 150 m mellom Lølandsvatn og Lelandsvatn. Dette inngrepet vil sammen med dambygging og vannstandsheving i Lølandsvatn komme i konflikt med frilufts- og naturverninteresser.

Melhusfoss

Dammer. Det anlegges mindre betongdammer mot utløpene av Øvre Øydnavatn og ytre Øydnavatn. Dammene vil bare endre landskapsbildet helt lokalt og antas i liten grad å komme i konflikt med andre interesser. Det må også anlegges en mindre inntaksdam på toppen av Melhusfossen. Denne dammen vil redusere områdets landskapsmessige verdi.

Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen. stasjonsbygget vil redusere områdets landskapsmessige verdi.

Kanalisering må utføres over en kort strekning i utløpet av Øvre Øydnavatn samt over en strekning på ca. 800 m i utløpet av ytre Øydnavatn. Kanaliseringsarbeidene antas i liten grad å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser.

Driftsvannveien utføres som kanal mellom inntaksdammen og stasjonen. Kanalen vil sammen med de øvrige inngrepene i Melhusfossen bidra til å redusere områdets landskapsmessige verdi.

Linjetilknytning og anleggsvei antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinteresser. 4 ~ 3

4.0.2 Hydrologiske endringer

En utvidelse av Tryland kraftstasjon og utbygging av Feråsen kraftstasjon forutsetter ingen nye reguleringsinngrep i vassdraget. utbyggingen medfører imidlertid at Tryland kraftstasjon får større slukeevne enn i dag. Dette kan med­ føre at magasinene vil bli brukt på annen måte enn i dag, f.eks. til større vinterkraftproduksjon. I så fall vil vintervannfØringen i Audna øke nedstrØms utløpet fra Tryland kraftstasjon, mens sommervannføringen vil avta.

Den foreslåtte overføringen av avløpet fra LØlandsvatn, vil medføre at midlere vannføring i Trylandsvassdraget og i Audna nedstrøms Tryland kraftstasjon, øker med 0,2 m3 /s. utbygging av lVIelhusfoss innebærer 1 m regulering av Øvre og ytre 0ydnavatn. Dette er nærmere beskrevet i kap. 3, og virkningene på vannføringen er vist i bilag nr. 3-5.

4.0.3 Endringer i is~ og vanntemperaturforhold

Nedtappingen av 0ydnavatn med 1 ID i løpet av ettervinteren vil i seg selv neppe påvirke isforholdene merkbart. I vintersituasjoner hvor vannene allerede er nedtappet og det kommer mildvær og regn, så kan dette føre til en større økning i vannstanden i vannene enn i dag. I slike situa­ sjoner kan isen bli landlØs og svekket i strandsonen og det blir vanskeligere å komme seg ut på vannene med tyngre kjØretØyer. på grunn av den noe langsommere avkjØlingen av vannet i elva nedenfor ytre Øydnavatn under nedtappingen så vi} elva::':' åpen noe lenger nedover dalen enn i dag. Bax.-e på je rolige 4 ~ 4

strekningene fra Seland og nedover til Gislefoss kan det fortsatt legge seg is på elva i perioder med moderat eller sterk kulde.

Den isfrie elvestrekningen mellom Eptevatn og Brådlandsvatn vil forsvinne ved byggingen av Feråsen kraftstasjon. Det samme gjelder også for den strekningen i Melhusfossen som mister vintervassføringen.

Øket slukeevne i Tryland kraftstasjon kan igjen medføre perioder med større vassføring ut av stasjonen i kalde vin­ terperioder p.g.a. større kraftbehov. Dette vil i så fall føre til at Audna går åpen noe lenger nedover dalen enn den gjør i dag under ellers like værforhold. Mesteparten av vintrene vil imidlertid isforholdene neppe endres i Audna nedenfor Tryland.

I de perioder av vinteren det tappes ut vann fra Øydna= vannene vil avkjølingen av vannet bli langsommere nedover langs elva p.g.a. øket vannfØring og vannhastighet. Vannet vil derfor ha frysepunktet noe lenger nede i vassdraget enn i dag under ellers like værforhold.

Den økte slukeevnen i Tryland kraftstasjon og byggingen av Feråsen kraftstasjon og Melhusfoss kraftstasjon ventes bare

å gi ubetydelige endringer i vanntemperaturen o

4.0.4 Lokale klimaendringer

utbygging vil ikke føre til lokale klimaendringer av be­ tydning i noen del av nedbørfeltet. Dette gjelder alle pro­ sjektene. Temperaturforholdene i området er slik at det sjelden vil dannes tåke/frostrøyk av betydning over de åpne

-'1Alf ~r elV '.t~dnc;t nedstrøms ytre 0ydnavatn og nedstrØms Tryland

kraftstt~sj 0'1.. 4 - 5

Det er ikke nødvendig å foreta spesielle meteorologiske undersøkelser i forbindelse med en evt. utbygging.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 Konfliktområder

Opprusting av Tryland kraftstasjon forutsetter overfØring av Lølandsvatn til LeIandsvatn. Dette innebærer kanalisering i et område som fra før er lite påvirket av nye tekniske inn­ grep.

En utbygging av Feråsen kraftstasjon medfører sterkt redu­ sert vannføring fra Eptevatn til Brådlandsvatn. Dette vil redusere den landskapsmessige verdien av fossen mellom de to vannene. utbygging av Melhusfoss kraftstasjon forutsetter regulering av Øvre Øydnavatn og ytre Øydnavatn. Regulering vil endre strandvegetasjonen i begge vannene. Dette vil få størst be­ tydning i Øvre Øydnavatn siden dette har mange grunner og langgrunne strender. Kanalisering av elva nedenfor ytre Øydnavatn vil endre vegetasjonen langs dette elveavsnittet midlertidig. Verdien av Melhusfossen som landskapselement vil bli redusert ved utbygging. Andre forhold ved fossen er dårlig undersøkt.

4.1.2 Positive effekter av utbygging

Det kan ikke sees noen positive effekter for naturvern­ interessene ved en eventuell utbygging. Raskere fylling av 4 - 6

LeIandsvatn som følge av overføring fra LØlandsvatn er posi­ tivt for landskapets utseende ved LeIandsvatn, men nye inngrep må foretas for å gjøre dette mulig. Dessuten vil LeIandsvatn fortsatt være preget av regulering i store deler av året, som nå.

Effekten av raskere fylling på landskapets kvalitet blir ubetydelig sett i forhold til at nye inngrep må foretas.

4.1.3 Kompensasjonstiltak

Det er ikke mulig å kompensere for virkninger av endrede naturforhold, men restriksjoner på tappingen kan redusere virkningene. Opprettholdt normalvannstand fra vårflom til seinsommeren kan også bidra til at strandvegetasjonen endres mindre enn ved andre mulige magasinmanøvreringer.

4.1.4 Verdiendring av området

Overføring av LeIandsvatn medfører kanalisering i et lite påvirket område. Senkingsregulering av Øydnavannene vil også være tekniske inngrep i en hittil lite påvirket vassdragsdel og berører begge de to største vannene i vassdraget. Dette vil redusere områdets typeverdi.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

4.2.1 Konfliktområder

utbygging av Melhusfoss kraftstasjon vil redusere områdets 4 - 7

landskapsmessige verdi. Melhusfossen er et framtredende landskapselement i området.

Senkingsplanene for Øydnavannene kommer i konflikt med friluftsinteressene (bading, soling, rasting etc.) i dette området. Det er bl.a. ervervet to arealer for offentlig fri­ luftsformål. Hyttenes bruksverdi blir redusert. Denne konfliktvurderingen forutsetter at vanlig sommervannstand avviker lite fra oppgitt normalvannstand. utbygging av Tryland kraftstasjon kan redusere bruksverdien til hyttene ved Lølandsvatn.

4.2.2 Postive effekter av utbygging

Planene for senking av Øydnavannene med Økt sommervannføring i Audna, kan muligens gi Økt bruksverdi for sportsfisket.

4.2.3 Kompensasjonstiltak

Ulempene for friluftslivet kan reduseres dersom vannstanden i Øydnavannene i perioden mai til august ikke underskrider nåværende sommervannstand.

4.2.4 Verdiendring av området

Utbygging av Melhusfoss kraftstasjon vil redusere naturopp­ levelsen knyttet til det aktuelle området p.g.a. damanlegg og endret vannføring. Det samme gjelder for Øvre Øydnavatn.

Verdiendringen for friluftslivet i Øydnavannene vil i stor 4 - 8

grad avhenge av manøvreringen. En stor grad av uttapping på sommerstid vil føre til at flere av badeplassene blir mindre godt egnet til dette formål. Avstanden ut til brådypet er mange steder relativt kort. Naturopplevelsen knyttet til bade- og oppholdsarealene vil bli redusert. Denne vurderingen forutsetter at vanlig sommervannstand avviker lite fra den oppgitte normalvannstanden.

Reguleringen vil føre til at vannføringen i elva nedstrøms Øvre Øydnavatn øker på sommeren. Gjennomstrømningen blir raskere. Dette kan muligens føre til en senking av vanntemperaturen og dermed kortere badesesong.

En Økt vannføring sommerstid kan muligens øke produksjons­ arealet for fisk og samtidig være en fordel for oppgangen av laks og sjøørret. Dette kan øke elvas bruksverdi. utbygging av Tryland kraftstasjon vil neppe føre til særlige ulemper for friluftslivet. Inngrepene ved Lølandsvatn kan redusere naturopplevelsen knyttet til vannet og tilgrensende områder. Hyttefeltet kan bli noe mindre attraktivt som utgangspunkt for utøvelse av ulike fritidsaktiviteter.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

4.3.1 Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen

Lølandsvatn skal overføres til Leiandsvatn, og må derfor heves permanent 1,3 meter. Dette vil ventelig få liten negativ virkning for viltet i området. Oppdemmingen kan derimot føre til øket næringstilgang for andefugl langs strandsonen, og kan dermed få en liten positiv effekt for disse. Effekten vil kun vare i få år. 4 - 9

Overføringen vil føre til Økt vannføring i vassdraget mot LeIandsvatn og Brådlandsvatn. To beverhytter blir direkte berørt av dette. Deltaområdet mellom LeIandsvatn og Bråd• landsvatn har stor ornitologisk verdi. Sannsynligvis vil en øking av vanngjennomstrømningen på 0,2 m3 /s i gjennomsnitt, bety svært lite for området.

Senking av Øydnavannene med l m, ventes ikke å skape direkte konflikter med viltinteressene. Imidlertid vil inngrepet gjøre vassdraget mindre verdifullt som typeområde. utbygging av kraftstasjon i Melhusfossen vil ikke komme i konflikt med viltinteresser.

I utbyggingsplanene er det ellers ikke foreslått nye regu­ leringsmagasiner eller endringer i eksisterende magasiner innen nedbørfeltet.

De øvrige inngrepene er små og vil ventelig ikke få noen betydning for dyrelivet i området.

4.3.2 Kompensasjonstiltak

Det blir ikke her foreslått noe kompensasjonstiltak.

4.3.3 Verdiendring av området

De nevnte inngrep vil neppe føre til verdiendring av området for vilt og jakt. 4 - la

4.4 Fisk (kartbilag 5)

4.4.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging.

En utbygging av Feråsen kraftstasjon vil medføre at elve­ strekningen (strykene) mellom Eptevatn og Brådlandsvatn tørrlegges. Denne elvestrekningen har kraftig fall og fisk kan ikke vandre motstrøms fra Brådlandsvatn til Eptevatn. Fisk kan derimot "slippe seg ned" fra Eptevatn og tidligere ble det fisket enkelte aurer i kulper på den aktuelle elve­ strekningen. Leveområdene for fisk er imidlertid svært be­ grensede og fiskemulighetene små. Elveavsnittet vil bli ødelagt som leveområde for fisk. Etter utbygging kan fisk som svømmer ut av Eptevatn gjennom inntaksrørene bli drept i kraftstasjonen.

En Økt installasjon i Tryland kraftstasjon vil føre til økt slukeevne. Dette kan etter ombygging medføre at magasinene vil bli brukt på en annen måte enn i dag, f.eks. til større vinterkraftproduksjon. I så fall vil vintervannføringen i Audna øke nedstrøms utløpet fra Tryland kraftstasjon, mens sommervannføringen vil avta. Lavere sommervannføring vil virke uheldig på oppgang av sjøaure og laks, idet dagens normalt lave sommervannføring allerede virker hemmende på fiskeoppgangen. Heving av Lølandsvatn med 1,3 m for overføring mot Leiandsvatn antas ikke å komme i konflikt med fiskeinteressene.

Melhusfoss kraftstasjon vil gjennom de skisserte reguler­ ingene i Øvre og ytre Øydnavatn bidra til høyere sommer- og vintervannføringer nedstrøms ytre Øydnavatn. Normal sommer­ vannføring er i dag til en viss grad begrensende på opp­ gangen av sjøaure og laks. Høyere sommervannføring vil derfor virke positivt på fiskeoppgangen. HØyere sommer- og 4 - 11

vintervannføring vil også kunne øke oppvekst arealet for aureunger, lakseunger og ål i elva.

Effektene av l m senking på de stasjonære fiskebestandene i Øvre og ytre Øydnavatn er vanskelige å vurdere i dag på grunn av manglende data. Vurderingen er avhengig av data over naturlige vannstandsvariasjoner i vannene, detaljerte dybdekart (l m koter), og av manØvreringsreglementet. Data på naturlige vannstandsvariasjoner mangler, detaljerte dybdekart mangler og manøvreringsreglementet er ikke fast­ lagt i detalj. Avgjørende for eventuelle effekter på fiske­ bestandene er om vannstandsvariasjonene blir større enn i dag, og spesielt om sommervannstandene blir lavere etter regulering. Ved eventuelle lavere sommervannstander vil deler av strandsonene og grunnområdene bli tørrlagt. Dette vil føre til lavere bunndyrproduksjon, mindre mat til fisken og til en viss grad vanskeliggjøre fritidsfisket.

Melhusfoss kraftstasjon skal etter planene kjøres i vinter­ perioden (1/10 - 30/4). Dette vil hindre oppgang av sjøaure og laks i elva etter l. oktober. Sommervannføringen i Audna er ofte for lav for oppgang av fisk; fisken har derfor vandret opp ved Økende vannføring om høsten. De siste årene er det registrert oppgang av sjøaure så sent som i oktober. Sjøauresmolt og laksesmolt starter utvandringen til sjøen i april. Hvis kraftstasjonen skal kjøres i april, vil sann­ synligvis en del utvandrende smolt svØmme inn i inntaksrør­ ene og bli drept i turbinene.

4.4.2 Kompensasjonstiltak

For å unngå negative virkninger for fisk ved utbygging av Feråsen kraftstasjon kan en sette krav om minstevannføring i elveavsnittet mellom Eptevatn og Brådlandsvatn. Det må settes krav om minstevannsføring gjennom Feråsen og Tryland 4 - 12

kraftstasjoner i sommermånedene for å unngå redusert sommer­ vannføring i hovedvassdraget.

I Melhusfoss kraftstasjon bør den planlagte kjøretida redu­ seres av hensyn til oppgang av kjønnsmoden fisk om høsten og utvandring av smolt om våren. Kjøretida bør reduseres til perioden 15.10 - 1.4.

Ved regulering av Øydnavannene må manøvreringsreglementet tilpasses slik at sommervannstanden blir mest mulig sammen­ fallende med nåværende forhold.

4.4.3 Verdiendring av området

utbygging av Feråsen og Tryland kraftstasjoner kan redusere sommervannfØringen nedstrøms Tryland, og derved til en viss grad hindre oppgang av sjøaure og laks. Vassdragets verdi for fritids fiskere vil kunne bli redusert.

Regulering av Øvre og ytre Øydnavatn med 1 m senking kan re­ dusere fiskens næringstilgang og vanskeliggjøre fritids fiske i vannene. Samtidig vil den skisserte bruken av magasinene gi Økt sommer- og vintervannføring i elva nedstrøms. Dette vil bedre oppgangs forholdene for sjøaure og laks, og det vil gi større oppvekst- og overvintringsområder for fisk i elva. Den planlagte kjøringen av Melhusfoss kraftstasjon kan hindre oppgang av sjøaure og laks i år med lav sommervann­ føring, og den kan skade tidlig utvandrende smolt. 4 - 13

4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

4.5.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Feråsen og Tryland kraftstasjoner kan komme i konflikt med vannforsynings interesser dersom sommervannføringen blir mindre enn i dag. Dette vil gi senket grunnvannstand over store arealer nedstrøms Tryland og dermed komme i konflikt med brønner anlagt i løsmassene langs vassdraget.

Melhusfoss kraftstasjon vil gjennom de skisserte reguler­ inger i Øvre og ytre Øydnavatn bidra til å øke sommervann­ føringen nedenfor ytre Øydnavatn. Dette må anses positiv for vannforsynings forholdene langs denne delen av vassdraget.

Regulering av Øvre og ytre Øydnavatn ved 1 m senking vil imidlertid komme i konflikt med brønner anlagt i løsmassene rundt vannene.

4.5.2 Kompensasjonstiltak

For å unngå negative virkninger for vannforsynings forholdene ved en eventuell utbygging av Tryland og Feråsen, må det settes krav om en minstevannføring gjennom stasjonene i sommersesongen.

Negative virkninger ved regulering av Øvre og ytre Øydnavatn antas å kunne kompenseres ved å gjøre de berØrte brønnene dypere enn i dag. Eventuelle ulemper vil også bli redusert dersom en større andel av bebyggelsen rundt vannene blir tilknyttet kommunalt vannforsyningsnett. 4 - 14

4.5.3 Verdiendring av området

utbygging av Tryland og Feråsen kraftstasjoner kan muligens komme i konflikt med vannforsyningsinteresser knyttet til grunnvannsmagasinene nedstrøms Tryland.

Regulering av Øvre og ytre Øydnavatn vil komme i konflikt med vannforsyningsinteresser rundt vannene. Samtidig vil den skisserte bruken av magasinene medføre at reguleringene bidrar til en forbedring av vannforsyningsforholdene ned­ strøms ytre Øydnavatn.

4.5.4 Behov for videre arbeid

Det må undersØkes nærmere hvorvidt redusert sommervannfØring i Audna nedstrøms Tryland kraftsstasjon vil komme i konflikt med vannforsyningsforholdene langs vassdraget.

Det må også undersøkes nærmere i hvor stor grad l m senking av Øvre og ytre 0ydnavatn vil komme i konflikt med vannfor­ syningsinteresser.

4.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7)

4.6.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Feråsen og Tryland kraftstasjoner kan bidra til å redusere sommervannføringen i vassdraget i forhold til i dag. Dette medfører reduksjon av resipientkapasiteten i vassdraget ned­ strøms Tryland med stor fare for nedsatt vannkvalitet og 4 - 15

økende begroing.

Melhusfoss kraftstasjon vil gjennom regulering av Øvre og ytre Øydnavatn bidra til at lavvannføringen i sommersesongen Øker i forhold til i dag. Dette vil være positivt for resi­ pientforholdene i vassdraget.

4.6.2 Kompensasjonstiltak

Som nevnt under avsnitt 4.5.2, vil det også av hensyn til resipientforholdene være aktuelt å sette krav om en minste­ vannføring gjennom Feråsen og Tryland kraftstasjoner i sommermånedene.

Det synes mindre aktuelt å kompensere for evt. negative virkninger av utbyggingene ved å sette krav om Økt tilknytning til de kommunale renseanleggene i nedbørfeltet.

4.6.3 Verdiendring av området

Dersom utbygging av Feråsen og Tryland kraftstasjoner bidrar til redusert sommervannføring nedstrøms Tryland, vil dette vassdrags avsnittet bli mindre egnet som resipient. utbygging av Melhusfoss kraftstasjon og regulering av Øvre og ytre Øydnavatn vil bidra til å øke lavvannføringen i vassdraget i sommersesongen. Denne utbygging vil gjøre vassdraget vesentlig bedre egnet som resipient enn i dag da sommersesongen må ses på som den mest kritiske delen av året for resipientforholdene. 4 - 16

4.6.4 Behov for videre arbeid

Det er aktuelt med resipientundersøkelse for å kunne følge forurensningsutviklingen i vassdraget.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

4.7.1 Grunnlag for vurderingen

For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan har arkeolog og etnolog befart rundt kraftstasjonene. Etnolog har befart ved inntak og atkomstveier til inngrep. Området vedrørende Lølandsvatns overføring er ikke befart. Det er heller ikke befart ved Øvre og ytre Øydnavatn. Opplysninger er hentet fra arkiv.

4.7.2 Konfliktområder

Anleggsvei, rørgate, kraftlinje og Feråsen kraftstasjon vil kunne berøre kulturminner, bl.a. en sag og et fint stavbumiljØ ved BergstØlo Heving av Lølandsvatn med 1,3 m, dambygging og inngrep her vil kunne berøre kulturminner. Kraftstasjonen og anleggsarbeid omkring Melhusfossen kan berøre trevarefabrikken ved fossen og det interessante stav­ bumiljøet ved Buhølen. Senking av Øvre og ytre Øydnavatn med 1 m vil berøre kulturminner indirekte. Kulturlandskap vil bli forringet, kulturminner vil falle ut av sin sammenheng. 4 - 17

4.7.3 Verdiendring av området

Reduksjon av kulturhistoriske verdier, kulturlandskap vil bli forringet, kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.

4.7.4 Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

4.8.1 Arealkonsekvenser

utbygging av Tryland og Feråsen kraftstasjoner forutsetter ikke nye reguleringsmagasiner eller endring av eksisterende reguleringer i Trylandsvassdraget.

I Øvre og ytre Øydnavatn i hovedvassdraget er det foreslått to flomdempingsmagasiner med inntil 1 meter senking av vann­ standen ved midlere vannføring. på bakgrunn av dette må en fastslå at prosjektet ikke fører til at jord- eller skogbruksarealer blir nedstemt.

4.8.2 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Feråsen kraftstasjon skal utnytte eksist8rende reguleringer i Sundsvatn og Eptevatn. 4 - 18

Området mellom Eptevatn og Brådlandsvatn består vesentlig av høybonitet skogsmark med plantefelt av gran. utbygging vil kreve bygging av 2 bjelkebroer og ca. 500 m atkomstvei fra Brådland gård til stasjonen. Dersom rørgaten ikke vanske­ liggjør skogsdrift, antas utbygging av Feråsen kraftstasjon å få små konsekvenser for skogbruket. Opprusting av eksi­ sterende traktorvei til inntaksdammen vil være positivt.

Tryland kraftstasjon forutsettes ombygd. I manøvreringen legges opp til høyest mulig vinterkraftandel, tilsvarende for Feråsen. I produksjonsfordelingen mellom sommer- og vinterkraft er det ikke forutsatt at magasinene skal brukes til økning av lavvannføringen om sommeren. Magasinfylling vil foregå i perioden august til desember med tapping fra januar til og med mars. Resultatet av dette vil bli større vannføring i bekkene om vinteren og mulighet for drifts­ ulemper for skogbruket i den forbindelse.

Heving av Lølandsvatn med 1,3 m og kanalisering for over­ føring mot Leiandsvatn antas ikke å komme i konflikt med landbruksinteresser.

Samlet sett synes konsekvensene av utbyggingen å være små.

Melhusfoss kraftstasjon forutsettes å utnytte et konsentrert fall i fossen. på grunn av fiskeinteresser og liten vann­ føring om sommeren skal turbinene bare gå i vinterhalvåret fra 1.10 - 30.4.

Det må være en klar forutsetning at inntaks- og overløpsan­ ordningene i dammen konstrueres slik at ytterligere opp­ stuving ved flomvannsføring unngås. Under gnr. 67 Melhus og gnr. 68 Haga er det tilsammen rundt 300 dekar lettdrevet maskinjord. En stor del av dette arealet er utsatt for flom vår og høst.

Flomdempingsmagasiner i Øydnavannene inngår som en del av 4 - 19

vannkraftprosjektet i tilknytning til Melhusfossen. De to vannene forutsettes regulert 1 meter ved senking, d.v.s. fra kote 94 i ytre Øydnavatn og kote 115 i Øvre Øydnavatn. Tappekapasiteten ved laveste regulerte vannstand skal tilsvare midlere vannføring, jfr. kap. 3. Volumet er anslått til 3 mill. m3 i hvert magasin. Det foreligger ikke magasinkurver. Magasinene forutsettes å fylles om våren og høsten og tappes om vinteren og høsten.

Regulering av Øvre Øydnavatn vil skje med en kort senk- ingskanal med klappluke og betongterskel for avstenging av elveløpet ved topp Litlefoss. Anlegget krever at det bygges ca. 500 meter med ny anleggsvei.

på gårdene Øvre Øydna, Byremo, Stedjan, Hårtveit og Revsnes ligger det etter forholdene store arealer med dyrka og dyrk­ bar jord som har behov for senking av vannstanden, jfr. kartbilag 9 der arealene er avmerket.

Allerede i 1949 ble det utarbeidet en senkingsplan for Øvre Øydnavatn. Etter denne planen skulle vannstanden senkes med ca. 1 meter til et relativt høydetall på 7,30.

Det samlede interesserte arealet for planen var 337 dekar fordelt på 225 dekar dyrka og 112 dekar dyrkbar jord.

I dag vil det stilles strengere krav til senking. For å tørrlegge effektivt må antakelig Øvre Øydnavatn senkes noe mer.

Etegulering av ytre Øydnavatn forutsettes a skje ved kana- lisering i elva. Det er tidligere foretatt noe kanaliser­ ing nedenfor utløpet. For å oppnå 1 meter senking må elva kanaliseres i en lengde på ca. 800 meter. Det skal anlegges en betongdam med en klappeluke som reguleringsluke slik at vann kan holdes tilbake til tørre perioder. 4 - 20

ytre Øydnavatn ble også planlagt senket i 1949. Det inter­ esserte arealet i denne planen var 151 dekar fordelt på 70 dekar dyrka og 81 dekar udyrka jord. Arealene ligger på Agedalsstø, Langsnes, Valand, ytre Øydna og Samloka, jfr. kartbilag 9.

Ved l meter senking i vekstsesongen antar en at de nevnte arealer blir tørrlagt effektivt. Nytten av senkingstiltak­ ene i de to flomdempingsmagasinene vil være avhengig av manøvreringen. Et manøvreringsreglement må forsøkes til­ passet de ulike brukerinteresser langs vassdraget. Ønsket fra jordbruket om lavest mulig vannstand rundt magasinene i vekstsesongen kan for eks. vanskelig kombineres med en del­ vis fylling av magasinene ved slutten av vårflommen for å kunne Øke lavvannsføringen utover de tørre sommermånedene.

Jordbruksarealene langs hovedvassdraget er svært utsatt for flom og erosjon. Av den grunn må en si at de foreslåtte flomdempingsmagasin vil ha positiv effekt i form av mindre oversvØmmelser, erosjon og massetransport. Tiltakene vil også føre til rimeligere vedlikehold og bedre virkning av eksisterende og planlagte senkings- og sikringstiltak. Dempingen vil ha størst virkning på vårflommene som til sine tider kan gjøre store skader. Effekten av flomdempingen re­ duseres gradvis nedover vassdraget etterhvert som det uregu­ lerte feltet nedenfor magasinene øker. Vannføringskurvene ved Melhus viser imidlertid at de største flomtoppene om våren blir dempet en del. Dette er positivt for de utsatte jordbruksarealene.

4.8.3 Kompensasjonstiltak

Av hensyn til flomproblemene oppstrøms Melhusfossen mot Hagefossen,er det ønskelig at en eventuell utbygging vurder­ es kombinert med senking av flomvannsføringen. 4 - 21

4.8.4 Verdiendring av området

Samlet sett vil jordbruksinteressene i de vassdragsnære om­ råder langs Audna få en verdiendring i positiv retning som følge av flomdempingsmagasinene i Øydnavannene.

4.8.5 Behov for videre arbeid

Virkningen av de foreslåtte flomdempingstiltak må undersøkes nærmere. Det er viktig som grunnlag for fastlegging av et manøvreringsreglement. Det kan i den forbindelse nevnes at det foregår daglige målinger av vannstanden i begge Øydna• vannene. Dette vil danne grunnlag for fastsettelse aven normalvannstand som en evt. senking skal ta utgangspunkt i.

4.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) utbygging av Feråsen og Tryland kraftstasjoner forutsetter ikke etablering av nye magasiner og medfører derfor ingen endringer i nåværende vannføringsforhold og får heller ingen virkning for flom- og erosjonsforholdene. utbygging av Melhusfoss kraftstasjon medfører at det eta­ bleres flomdempingsmagasiner i Øvre og ytre Øydnavatn med 3 antatt totalt volum på 6 mill. m • I henhold til vannfør­ ingskurvene (jfr. kap. 3), vil disse magasinene ha flomdemp- 4 - 22

ende virkning t.o.m. samløpet med Trylandsvassdraget, men også noe virkning videre nedover. Dempingen gjelder spesielt for vårflommene.

De sikringstiltak som er nevnt under avsn. 2.10 kan sies å omfatte de mest utsatte områder i vassdraget. Det er fort­ satt mange utsatte strekninger langs Audna som vil ha nytte aven alminnelig flomdemping, som dessuten også vil bidra til rimeligere vedlikehold av utfØrte tiltak.

4.11 Transport (kartbilag 9)

Endrete isforhold i Øvre og ytre Øydnavatn kan vanskelig- gjøre bruken av vannene som vinterdriftsveier for skogbruket.

4.12 Regional økonomi

4.12.1 Innledning

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregnings­ usikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggings søknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og 4 - 23

kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Sysselsetting ved anlegget

Byggetiden for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 50 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. 4 - 24

Tabell 4.1

Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleg­ gsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o 1 2 Anl. år

Dammer 2 Kraftst.,rørgater m.v. 42 Tunneler O Veger, brakkeleir m.v. 1

Antall Gjennomsn. sysselsetting årsverk over året l 2

Anleggsarbeidere 45 24 21 Brakkepersonale* 4 2 2 Funksjonærer* 6 3 3

Sum 55 29 26

* 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funk­ sjonærer

I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittlig sysselsetting over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. 4 - 25

4.12.2 Lokal rekruttering, flytting og pendling under an­ leggsperioden

Anlegg og brakkepersonell

Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt: 60 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 25 prosent av tunnelarbeidere 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serverings­ personale m.v.

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 4.5 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller øke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen.

Tabell 4.2

Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

rype Regional Anleggsår personale rekr. % l 2

Brakkepersonale 90 1 1 Anleggsarbeidere 60 14 12

Sum 51 15 13 4 - 26

Anslagsvis vil inntil 4 arbeidere de fØrste par år flytta til regionen i skattemessig forstand, og da med famil~e.

Funksjonærer

De f:este av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Audnedal.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at I effekten på kommunal Økonomi m.v., blir relativt kortvarig.

4.12.3 Avledet sysselsetting

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN

Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings- og konkur­ ranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.10 arbeisplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 2 arbeidsplasser pr. år.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anleggstida er så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekst­ impulsen fra anlegget til varig etablering. 4 - 27

4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.3 har vi, ut fra den enkelte kommunens folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inn­ går også i tabellen.

Tabell 4.3

Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene.

Kommune Reg. rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. 1 2

Audnedal 66 13 11 Lindesnes 34 6 6

Sum 100 19 17

4.12.5 Befolkningsutvikling

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. 4 - 28

4.12.6 Lokal handelsetterspørsel

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN

Anleggsvarer

Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 2.4 mill.kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggs­ perioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer

For regionen vil anlegget føre til en omsetning for disse varer på ca. 0.5 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Audnedal vil få størstedelen av denne omsetningen.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4 - 29

4.12.7 Virkninger for kommunal økonomi

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN

Inntektsskatt

De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. O.l mill.kroner i skatteinn­ tekter pr. år over 2 år, hovedsakelig til Audnedal.

Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidIer kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnings­ midIene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT

Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget

Anleggets bruttoformue er beregnet til drøyt 50 mill.kroner. Størstedelen av anleggsvirksomheten vil foregå i Lindesnes kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftanI. 0.3 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanI. 0.2 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1-0.4 mill. kr. pr. år ------Sum skatteinntekter 0.6-0.9 mill. kr. pr. år 4 - 30

Dette utgjør ca. 7 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteutjamningsmidier i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.

Et nytt inntektssystem for kommunene er nå innført. De regionaløkonomiske modellene som er brukt som utgangspunkt for disse beregningene, er ikke justert i forhold til dette. Det er vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir, men de sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunmen vil antagelig forbli upåvirket av kraftut­ byggingen, mens det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Næringsfond

Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet natur­ hestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle til­ skudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er til­ stede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5 - l

5 OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplan (kartbilag 3.2 og 3.3)

Foreliggende utbyggingsplan beskriver tre utbyggingspro­ sjekter i Audnavassdraget. Vassdragets nedbørfelt ligger i Audnedal og Lindesnes kommuner og grenser mot øst til Man­ dalsvassdraget og mot vest til Lyngdalsvassdraget.

Melhusfoss

Kraftstasjonen plasseres i dagen ved bunnen av Melhusfossen. Stasjonen vil nytte et brutto fall på 6,7 m. Øvre og ytre 0ydnavatn reguleres l m ved senking. Tilløpet til stasjonen utføres som betongkanal. stasjonen får en installasjon på 1,1 MW fordelt på fire aggregater. Samlet slukeevne blir 21,8 mJ Is. Stasjonen skal bare være i drift i perioden 1.10 - 30. 4 og midlere produksjon er beregnet til 4,6 GWh. Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1 . 1 .82 er utbyggingen kost­ nadsberegnet til 12,82 mill . kr. Dette tilsvarer 2,79 kr/kWh.

Tryland utbyggingen innebærer overføring av Lølandsvatn mot LeIands­ vatn og en opprusting av eksisterende stasjon ved at det bygges nytt tillØp og etableres et nytt aggregat. stasjonen nytter et brutto fall på 133,5 ID mellom Aklandsvatn og Audna ved Tryland. Stasjonen nytter de eksisterende magasinene i Sundsvatn, Eptevatn, LeIandsvatn og Aklandsvatn. Opprust­ ingen forutsetter at det anlegges 360 m ny rørgate mellom inntaksmagasinet i Aklandsvatn og stasjonen. Stasjonen har i dag en installasjon på 4,0 MW fordelt på to aggregater. Opprustingen innebærer at det etableres et nytt aggregat med en installasjon på 8,8 MW med maksimal slukeevne 7,0 mJ Is. Midlere årlig kraftproduksjon er etter opprusting beregnet 5 - 2

til 31,2 GWh. Midlere årsproduksjon er i dag 23,4 GWh. Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1.1.82, er opprustingen kost­ nads beregnet til 66,6 mill . kr. Dette tilsvarer 2,14 kr/ kWh . Det er her forutsatt at verdien av den eksisterende stasjonen er 40,0 mill. kr. pr. 1.1.82 (jfr. merknadene fra NVE-VU , side 3 - 17).

Feråsen

Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen i nordenden av Brådlandsvatn. stasjonen vil nytte et brutto fall på 51,0 ro mellom Eptevatnmagasinet og BrAdlandsvatn. Stasjonen forut­ setter ikke etablering av nye magasiner. Tilløpet til kraftstasjonen utføres som en rørgate på 270 ro mellom Epte­ vatn og stasjonen. utbyggingen krever bygging av 500 m an­ leggsvei fram til kraftstasjonen. Stasjonen får en installasjon på 1,7 MW med maksimal slukeevne 4,0 ml/s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 6,3 GWh. Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1.1.82 er utbyggingen kost­ nadsberegnet til 13,0 mill. kr. Dette tilsvarer 2,06 kr/kWh.

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

Hydrologiske endringer

Utbygging av Melhusfoss kraftstasjon forutsetter l m regu­ lering av Øvre og ytre 0ydnavatn. Reguleringen er forutsatt nyttet til å dempe flommer samt å bidra til økning av lav­ vannføringen i hovedvassdraget.

Utbygging av Tryland kraftstasjon medfører at stasjonen får større slukeevne enn i dag. Dette kan medføre en annen bruk av magasinene og dermed endret vannføring nedstrøms kraft- stasjonen. Overføring av Lølandsvatn mot Lelandsvatn med- 5 - 3

fører at midlere vannføring i Trylandsvassdraget øker med 0,2 mJ Is.

utbygging av Feråsen kraftstasjon medfører permanent tørr­ legging avelveavsnittet mellom Eptevatn og Brådlandsvatn.

Is og vanntemperatur

Nedtappingen av Øydnavannene med 1 ro om vinteren vil vanlig­ vis ha liten virkning på isforholdene på vannene, unntatt i perioder med stigende vannstand hvor isen kan bli mer land­ løs. Nedenfor ytre Øydnavatn vil Audna kunne gå åpen noe lenger nedover dalen enn i dag p.9.a. øket vintervannføring. utbyggingen av Feråsen og Melhusfoss kraftstasjoner vil få liten eller ingen virkning på isforholdene. Det samme vil vanligvis også gjelde for ombyggingen av Tryland kraftsta­ sjon, men dersom vintervannføringen gjennom stasjonen økes i kUldeperioder så vil Audna kunne gå åpen lenger nedover dalen enn i dag .

Klima

utbygging vil ikke føre til klimaendringer av betydning i noen deler av vassdraget.

Naturvern (kartbilag 2)

Audnavassdraget har middels verdi i naturvernsammenheng. Inngrep i deler av området som er lite påvirket av tekniske inngrep, vil redusere områdets typeverdi. Dette gjelder særlig regulering av 0ydnavannene og overføring av Lølands­ vatn mot Leiandsvatn. 5 - 4

Friluftsliv (kartbilag 3)

Audna og 0ydnavannene har dels lokal, dels regional verdi for friluftslivet. Sommeraktiviteter som bading, soling og fiske dominerer. Disse aktivitetene kan utøves flere steder langs elva og innsjøene. Det er ervervet to arealer til offentlig friluftsformål i henholdsvis ytre og Øvre 0ydnavatn.

Dersom sommervannstanden i 0ydnavannene senkes, vil strand­ linjen bli mindre godt egnet til dagens former for frilufts­ liv. En økning av vannføringen i elva på sommeren kan føre til økt bruksverdi for sportsfiske.

De planlagte inngrepene i Melhusfossen vil redusere områdets opplevelsesverdi.

Den delen av Trylandsvassdraget som blir berørt, har liten verdi i friluftssammenheng. En utbygging vil neppe føre til ulemper for friluftslivet.

Lølandsvatn utgjør en del av et område som har regional interesse 1 friluftssammenheng. Naturopplevelsen knyttet til vannet kan bli redusert. Hyttenes (50 stk.) bruksverdi kan bli redusert.

Vilt (kartbilag 4)

Alle vanlige arter for Sørlandets skogkledte områder finnes i gode, livskraftige bestander innen nedbørfeltet. utbygging etter de skisserte planene vil ventelig få liten direkte virkning på nedbørfeltets kvaliteter for vilt og jakt. Mest 5 - 5

betenkelig vil en økning i vanngjennomstrømming i det orni­ tologisk viktige deltaområdet mellom Leiandsvatn og Bråd• landsvatn være. Men antageligvis vil ikke dette forandre områdets kvaliteter for fugl.

utbyggingen etter de skisserte planene vil neppe føre til verdiendring av området for vilt og jakt.

Fisk (kartbilag 5)

utbygging av Feråsen kraftstasjon og Økt installasjon med Økt slukeevne i Tryland kraftstasjon kan gi redusert sommer­ vannføring i hovedvassdraget nedstrøms Tryland. Dette vil forverre oppgangsmulighetene for sjøaure og l aks, spesielt i nedbørsfattige somre . utbygging av Melhusfoss kraftstasjon gjennom de skisserte reguleringene i 0ydnavannene vil gi høyere sommer- og vintervannføringer nedstrøms ytre Øydnavatn. Dette vil bedre oppgangs forholdene for sjøaure og laks, og øke opp­ vekstarealet for ungfisk i elva . Effektene av 1 m senking på de stasjonære fiskebestandene i 0ydnavannene er vanskelige å vurdere i dag på grunn av manglende data angående naturlige vannstandsvariasjoner, dybdeforhold og manøvreringsregle­ ment .

Vannforsyning (kartbilag 6)

Dersom utbygging av Tryland og Feråsen kraftstasjoner med­ fører redusert sommervannføring i Audna nedstrøms Tryl and, kan dette komme i konflikt med vannforsyningsinteresser gjennom senking av grunnvannstanden. 5 - 6

Melhusfoss kraftstasjon og regulering av Øvre og ytre 0ydna­ vatn vil komme i konflikt med brønner anlagt i løsmassene rundt vannene. Bruk av magasinene til å øke lavvannføringen i sommermånedene vil imidlertid være positivt for vannfor­ syningsforholdene nedstrøms ytre 0ydnavatn.

Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Dersom utbygging av Tryland og Feråsen kraftstasjoner med­ fører redusert sommervannføring nedstrøms Tryland, vil dette gi redusert resipientkapasitet med stor fare for nedsatt vannkvalitet og økende begroing.

Melhusfoss kraftstasjon vil gjennom regulering av Øvre og ytre 0ydnavatn bidra til å øke lavvannføringen i vassdraget i sommersesongen. Dette vil være positivt for resipientfor­ holdene i vassdraget.

Kulturminnevern (kartbilag 8)

Området har en kulturminnebestand knyttet til dal- og heiegårdsbosetning med lokal og regional kulturhistorisk verdi. Ved Eptevatn og Øvre Øydnavatn er det gjort funn fra steinalderen. Gårdsbosetning har det vært fra eldre jernalder av. Fra denne perioden er det mange gravfunn, enkelte med spesielt sjeldne og kostbare gjenstander, som viser at området kan ha spilt en viktig rolle i forbindelse med handel og varebytte i eldre jernalder. Det er mulig­ heter for å finne spor etter utmarksbruk i jernalder/middel­ alder og nyere tid. Drift av sager er kjent tilbake til begynnelsen av l600-tallet. Tønnestavskjæring har fra 1800- tallet vært en vesentlig inntektskilde, og flere kultur­ minner i tilknytning til denne virksomheten er bevart. 5 - 7

En eventuell utbygging vil kunne berøre kulturminner og føre til reduksjon av kulturhistoriske verdier. Kulturlandskap vil bli forringet, kulturminner vil kunne falle ut av sin sammenheng . Deler av området er berørt av tidligere kraft­ utbygging .

Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

utbygging av Feråsen kraftstasjon antas å få s må negative konsekvenser for jord- og skogsdrift . Atkomstveien med nye bjelkebroer på tilsammen 500 meter vil ha positiv effekt.

Tryland kraftstasjon skal bygges om og det synes ikke å på• føre jord- eller skogbruk ytterligere konsekvenser i positiv eller negativ retning. utbygging av Melhusfoss kraftstasjon må ikke forverre flom­ situasjonen for jordbruksarealene oppstrøms fossen på gard- ene Melhus og Haga, tilsammen rundt 300 dekar. Deler av dette arealet blir i dag oversvømmet ved stor vannføring og flom i vassdraget. Det er stort behov for sikringstiltak ved Haga. En eventuell senking av flomvannstanden bør vurd­ eres.

Flomdempingsmagasiner i Øvre og ytre Øydnavatn vil imidler­ tid ha gunstig virkning ved at flomtoppene jevnes ut, spesielt vårflommen, og ved at erosjon og massetransport blir redusert. l meter senking av ytre og Øvre Øydnavatn gjennom vekstse­ songen vil ha positiv virkning for et samlet jordbruksareal rundt vannene på ca. 490 dekar inklusive dyrkbar jord.

Samlet sett må en konkludere med at tiltakene vil ha positiv virkning ved flomdemping og jevnere sommervannsføring for 5 - B

større sammenhengende jordbruksarealer nedover vassdraget. Dette er arealer som i dag er svært utsatt for flom og ero­ sjon.

Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Audnavassdraget er sterkt utsatt for flom og erosjon. Plan­ lagt utbygging i Trylandsvassdraget medfører ingen vesent­ lige endringer for nåværende vannføringsforhold og får derfor heller ingen virkninger for flom- og erosjonsproblemer.

Det antydede flomdempingsmagasin i 0ydnavannene vil derimot ha gunstig virkning for nedenforliggende strekninger i form av mindre oversvømmelser, erosjon og masseføring, samt rimeligere vedlikehold for utførte sikringstiltak. Det gjelder spesielt for vårflommene og for strekningen mellom utløpet av ytre 0ydnavatn og Tryland. Videre også i noe mindre grad ned til Gaupefoss.

En forutsetter at virkningen blir nøyere klarlagt gjennom routingberegninger for konkrete flomstørrelser før evt. etablering av nevnte dempingsmagasiner. Vurdering av eventuelle skadevirkninger i magasinområdene inngår ikke i denne rapport. 5 - 9

Transport (kartbilag 9)

Endrete isforhold i Øvre og ytre 0ydnavatn kan vanskelig- gjøre bruken av vannene som vinterdriftsveler for skogbruket .

Regional økonomi

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjel der også for Lindesnes kommune . I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Lindesnes får mellom 0 . 6 og 0.9 mill. kroner pr. år . Detter er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende . I tillegg til dette kommer imidl ertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Ved disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til at et nytt inntektssystem for kommunene er satt i verk.

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 15 personer fra Lindesnes og regionen forøvrig. OMRAoEKlASSIFISERING, FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlc!t Plan DATAGRUNNLAG - -- ~------Pro:>Jekt . Ol Melhusfoss Alternativ: Vassdrag: 121 Audna Fylke{r) Vest-Agder Kommune(r): Audnedal, Lindesnes ------Mahs_ yleise (MW): 1,1 Spesifikk kostnad (kr JkWh): 2,79 Mrulf!re årsproduksjon (GWh/ar). 4,6 Kostnadsklasse: III -- Brukermteresse!tema l Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi for konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging I,g --- - - Naturvern - ** Minne1 i r --- Friluftsliv - *** Minnels neqative B Vilt *** T, B - Fisk Små B - **** Lve - ---1--- Vannforsyning T, \:æ'- - e - Vern mol forurensning Små e - - - - Kulturminnevern - *** neaative e ~ ",;, -:.:-,y Jord og skogbruk positive B - - <,: .: -- Remdfllt int. I Ingen --- flom og erosjonssikring - ", --- - . Små DOS- e -- Transport ---- Små neg, e Is og vanntemperatur - - T R

,- ,~, Klima Inaen e Reg!Onaløkonomi Anleggsperioden vil vare ca. 2 år og antas i gjennc:mmitt å sette ca. 15 personer fra regionen. Etter anleggsperioden blir det ingen varige arbeidsplasser . Regionen antas å få mindre enn O, l mill. kr. i Økte skatteinn- tekter under anleggsperioden. Etter anleggsperioden vil Lindesnes få 0,6-0,9 mill. kr. i skatteinntekter fra anlegget.

1 OlllriJders verdi før urbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle KlassJ!iserings/Jokkel: verdi/bruk seil uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi , er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. .. Høy verdi naturvern og friluftsliv_ .. Middels verdi . liten/ingen verdi

2 Fore/op/ge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basen på en vurdenng av prosjektet isolert. Konsekvensvurdermgene vil/ kan for flere interesser/temaer endres når prOSjektet vurderes sammen med andre prOSjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN f'OSITIVf EUHI MI<,' , NfGAIOV[ MEGe i :;""" ~,!Ololl MID DELS SI.M ~oNSf~V[..,o;rA ,o, MIDDns SIORE Sf ORE , ...l__ ----1 ____J L .~ I I I - I • NEG ATIVE KONSEK vrN5lR f'OS'IIVE K o"'S f~ V! "'51 Ol • - ._. ------3 Kli/s.\/!t.wmllg av datagru/J/Jlag. F'llycnde klassiflsenngsnøkkel blir brukt· A _Meget godt. B: Godt. e. Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMRAoEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKlAS$IFISER ING, )amlc:!t Plan DATAGRUNNLAG -- -- - Proswkt : 21 Tryland Alternativ: Vassdrag: 121 Audna

Fylke/r): Vest-Agder Kommunelr): Audnedal, Lindesnes - Mak$ yleise (MW): 8,8 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,14 MlrJlcn; flfSproduksjon (GWhj ar): 31 ,2 Kostnadsklasse: III --- Br ukenntercsse/ tema lOmradets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evl. utbygging "9 - Null,rvern ** Små negative C Frilu ftsliv *** Små negative B - VIJ1 *** Små negative B - ~------F , ~ 1o, Små neg, B -- -~-- **** V;Jmll(J r :;yrlln~1 Ingen C - --~ ~- VI)II! rnol forurensning ,";/:_,~"i/ - - -- Små nea, C KllllunnlllfHlvern *** M' """Is negative C

.1m ri OH ~kfJnbr uk c/i, " Inaen B - ---- , n\Jtlldnlt ------, int Flom on erosjonssikring Ingen C

Tliil1SPOrt , Ingen C -- ---~~ Is O!I villmlcmperalur Ingen B -- ~-- Khm,. ;;;;, Inqen C

fl, i! JIC !llilJokonomi Se skjemaet for prosjekt Ol Me lhusfoss

1 Ol/llo/elds verdi f(Jr lI/bygy/iIY: Angir en klilssiflsenng av prosjektområdets generelle KlassifiseringsnakkeJ.· vf:flh/bruk seil uavhengig av prosjeklet. En slik prosjekt uavhengig områdevurd ering , •• - Meget høy verdi I!r el nødvendig utgangspunkt for kons'ekvensvurderingen for tiere interesser. f.eks. ... Høy verdi Imlurvem o~J friluftsliv. .. M iddels verdi . Uten/ ingen verdi

. _---_.

/. fowJol".1JU konsekvenser av evt. tl/bygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurtlellllU ,IV prOSjektet isolert. Konsekvensvurderrngene vil/ kan for flere interesser/ temaer endres når prOSlflktP,1 vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. r !l1!Jfmde kl"ssifiSHrrogsoøkkel bhr bruk!:

INr-IN !'('''H'VI flUA M'_,,' NlGAilVI MfGEl '01«1 01 :.1"", M llli)U'> KnNsf~vENS E R MIDDHS Sl DRE STORE 1 ___ ~---1. '"' '"' I - --- I I I I I I • NrGAIIV[ ~ONSE~ V ~NSf R f'OSlfl Vt KONS(KV[NSfR •

~--

3 Klassdlsermg liV datflgrllfmla[J. j'øl!jl:nt!e klusstfiseringsoøkkel hlir brukt: A MI!!)f:! !j(l{Jt B. Godt. C: Middels D: MIndro tilfredsstillende. OMRAoEKLASSIFISERING. FORelØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, x.mlc!t Plan DATAGRUNNLAG - -- - - _._------_'O - Prosjekt. 23 Feråsen Alternativ: Vassdrag: 121 Audna

Fylke(r)" Vest-Agder Kommune(r): Audnedal, Lindesnes ------. _-- - -- _. Maks. ytelse (MW) : 1,7 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,06

Midlere årsproduksjon (GWh/ ar): 6,3 Kostnadsklasse: III - --- 'O - - -- Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Oata - 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging I,g --- -_._--- Naturvern 00 Små oive C ------Fnhlltsliv o_- Ingen B Vilt --- 'o T R Fisk **** Små B Vannforsyning < " ------Ingen C Vern mot forurensning Små negative C .. , Kulturminnevern o_o negative - - .. Middels ."--C Jord- og skogbruk , Middels positive B I ' - --- Relndnlt - - [naen int Flom uyerosJonssikring bt~}r~i: Ingen C -- Transport Ingen C - Is og vanntemperatur Ingen B Klirnø fLS>i~'tlS '" Ingen C fl f!~lron.]l"konomi

Se skjemaet for prosjekt Ol Melhusfoss

1 OlllrJd.Hs verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektomradets generelle Klassiliseringsflokf.:.el: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosJektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er ct Jlødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks_ ... HøV verdi rwlurvern og fnluftsliv. .. Middels verdi . LIten/ingen verdi - _'O

2 Foreiopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basen på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan, Følgende klassifisenngsnøkkel bhr brukt :

INl; f N f'OSi! IV f ELI ~A MI I ,I I "'EGfIT'VE MlGn ';," "" :... 11,"u MIDDELS ,., KON SHV[ NSEII ~ MA M'Dons SIOA( STOAE l - , l l l l ____L _ _ _ ~_ ____J • ~j EGA TIV E KONsnVENS fR I'OSI 1IV( KONSi KVI NS( I! • 'O _ ------~ ---- 3 Kluss!//serill,Q av datagrunnlag. Føl!Jcnlle klasslfiseflngsnøkkel bhr brukt. A Meger godt B. God! C' Middels D: Mindre tilfredsstillende. 6 - l

6 KILDER

Denne vassdrags rapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):

Fisk. Fagrapport utarbeidet av fiskerikonsulent Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest­ Agder, Miljøvernavdelingen. 1985.

Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av over­ ing. Einar J. Lahaug, NVE, Forbygningsav­ delingen. 1985.

Friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av naturvernkonsulent Morten Liebe, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1985.

Is- og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet av stats­ hydrolog Arve M. Tvede, NVE, Iskontoret. 1985.

Jordbruk og skogbruk. Fagrapport utarbeidet av Fylkes­ landbrukskontoret i Vest-Agder i samarbeid med landbrukskontorene i Audnedal og Lindes­ nes. 1985.

Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. Førland, Det norske meteorologiske institutt. 1985.

Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne-Berit ø. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustafson, Miljøverndepartementet. 1985. 6 - 2

Naturvern. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljؕ vernavdelingen. 1985.

Regional økonomi (kap. 4.12) Utarbeidet av Miljøvern- departementet. 1986.

Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapport ut­ arbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder. 1985.

Vasskraftprosjektene (kap. 3). Utarbeidet av Sivilinge­ niør Lindboe A/S, Kristiansand. 1984.

Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Bjørn Bjerke Larsen, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1985.

(Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder). 1 '--.J'; ! I

,& t,.,;--("-i J $ __ .o., " )

! _o,

TEGNFORKLARING BOSETTING • _".. n_ .. '." ...... _ "'''''0"...... ' ..."'. """ ...... - • ••~ALTM.D .. AL .0...... ".,... , "'""'"a ... TEGNFORKLARING UTBYGGINGSPROSJEkT BOSETTINGSSlflKLfA: +-- ~, ."""...... '0 _"".,. ~~ "~ " , O Imo...... 01 ~-, • ..... -" •• [jj] ...... um .I< O / O .....-r...... ,.., ' ...... " """"" OH ..L ...... " .. 0Dt&0NU 1/ • "' I'" [jj] ,," IfTNN . T . ... / - CD / CD _ ...... """ .... u/._ O \..n * .. ... _ ~--. ~ O/ O O/ O """'"', f.Æu. " ...... - SAMLET PLAN FOR VASSDRAG • -+-+- _ ."" .. """"", ., §? O ~ --I...... , ,-,. _.- Audnavassdraget, Vest-Agder J .'... ,.. U ... "" ...... 121 Melhusfoss Feråsen ... DS_ ...... ~"" Tryland -~ ~ "" """"*,,,*,,,,,,, ",- -___ .!Ol"'" ' ...... " H" TEMA: 0 0 / 0 _._,- "" ...... _ IL' ..,-, : 100000 • . ,,- ...... A ...... ,_' __ .. , __._ ... __•. UTBYGGINGSPROSJEKT Movatnel 6.0 19.0 ..... · UI\IfT ___ KAIIlVtI'O.,.,NG I AH''''' : 2ro1260) ...... BOSETTING ...... T..,.. ...,. -...-'" ... 'T_ - _. __ TA""" , ...... A.I\AFaT• ....,...... -. .... ,_. ___ .._ KNlTIILAG NfI. 1 MOFOSSEN" 2.1/9.1 -_ri ...... ,$1<._ .. 71' ....d ' ." ' ...... 011 IV I Ilt ) ;/ ' , ~. '\ '. . . \. .. w." .. o: '" ;J,, / /

/ "\ ", ~ I'-, / .. ., O ' ..Z "/@/;:\ \ 'N ,

i ·1, \' --r--l, ' I\J.'. ~ ~ . '" ,= ' ~. oD "" • ..• • -., ... , " . , " •o ."_ l, L~ l. "" ,j , : c •o •;-r i ], , ' .. ' • , ! .' -!

TEGNFORKLARING ,...TURVERH

OMRADU OI'~ vuutnoa KO"n~T KU 0"s1A MUU~n MlD IIGDT ,,, @]]IIIII

NP NAS.IOH.' .... FOREKOMST ® ..... QMUl><. "ATU ...... ' (!]]] 1I11 .. __._" NR Z -~ l::::::!!"",, NM " ..u •• ,,~ .. , G a,"' ... TEGNFORKLARING Vill OMR.l.OU'OER VUEJoITlIQ KON.ll~T KAN @ .." .. " 'OII"O~" LV ..... "" ...... "" ...... F '"" ...... 10<"" • O","$TA ,URKUES MED ~ØOT Ek, : O Ha ", ,""""" B 00' ..... YILTARTER , PF ...... YIKTIG VILTO ~ .v.OE, FUNO(S,J()", @ ...... REG,STREATE ~RTE R ER uNoU.STRE~H ,~" -"' ,----, o'< .' \ E !!:!. Dy "" ..• .. ,-- -_.-' liA ....~I s ..,....."""' ...... "."". R _"_"_. h ..""",u"" CJ H MÅ :-::::."" V ... ,.-...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Il ..., .... AF ...... ' vi •• _ ...... o." .., "'''00' .,"" Audnavassdraget, Vest-Agder ...... ,"" B ._. RY 0'" Ha ...., 121 Melhusfoss Tryland Feråsen SF~ + '''ULT ""."""." O O". ST~ +.. ..""' H... ' ... ' .. .,.. •• .,. TEMA: ++ ••..- ... , ..., .. ""...... ,"W.. 'okk , : '00 000 OF ~ c. __-'-_---', .. LO '''''''''' JE ..... ' NATURVERN ...... ",. .. .,....., GH "ol""a.. DU a".. KARfUr'ORM'NO / AEPAO: ....._ • ....- tJl VILT ...... ,"'_.. og AN~ SPE _""" •••' --.0"'" 80 T,,..-. .. IT _ _ SV ··.... • SP _ ..... , ...... '...... GJ """ KF .o.I•• fWL IWITBILAG NR. 2 4 ~-~ EN'''''''' FK • .,...... , 8o_5I<,_ M 111 ..... '4" '.M. _.ogN ) - " " '-r~' t~"t', J­ , ~. 't'l , I'

l -! - 'j• l

! V \

L

>-'>, '- , ..• ~

, i • , • , , • ." , , • -, .,"ti --....-... J__ '-~ , , • , , -" ~'T";"~-" ,li , i l \-, , , • • > , l o : •- l i , I, j " h

TEGNFORKLARING fRILUFTSLIV

a.A4!K~!K~ VUENTlIG KGNR'Kl KAN i!TTI11 1111 " ,,",sTA MAJIIUIIES 01(0 .HIT H s "lJ.lllJJ I ----- U .YlI..,.' e .U~....o' ""lO" ,,' ... ' ...... , '" ...... • YlI""KI ","""" . ..,1OSHUs ~* .. "" ...... , ..... ø, .. --O- ...... "", ""'''''' .--- : ~:=.:::. +<; .. ".... If) .... ""LL ••• ""n,, ..... " ""'''"''''" ...... @ ... DO."'-L1 . ..'''','''''' . ... TEGNFORKLARING VANNfORSVNING I GRUNNVANN Ifl c.~_u .. fii!!. """, ...... ~..-.' O .. ,u,OU' DU VUU(fUO KONflll(T KAN '" ..... ,.",. ..,. 0 .... ' • .1. ..."KEIlESIUO ""OT g 4111ID 11 11 ~"-::'"::<>G'llJ'" '" CD ~ 'u","'""" ~L""N' ...... ".N ..... QII- .AT ...... "" ,,~, .. u,n11 ••oaøoo...... , ...... G OM ..... M'~ ."""H_ D "CT Jo. "'''N'''u.. TEMA: .""NS ...... "'""'.. ,-~ MI ...tokk" '00000 ....,...... ,OOE~ R \D " ...... IIYN __..... O...... (lO .....H."" _ ....,.,...... 01 ...... ooofWlllo g 0'-_-'-_--'''. .... G""" .. ..._U ...... '"" IQ] ...... (l •• FRILUFTSLIV ","l( ~ ' " .HF"... ",,~ru' FOR ..lHG I Af~O : " ...... -"' .... •• _ ...... 00: , -=rrr "'0""'- _ ...... _og ,-, VANNFORSYNING I GRUNNVANN .. ' .... 0/5.'" ,_. ~ """' ...... ,. T TTf ...... ,NO ...... 0' ...... N011- ...... ,... _MI,""". nlYKK : O• ~~, KNlTBU,(i NR 3 6 --~ T'''''''~Tll-UTII~TH''''''''''''''' __ ' ...... Q

",',- j L, : , I - , , ]'-+- ~..J .et ~ ~ ._4 ~ ! t· , 1 ~ , ~'-...I,'~ 1 J J " iJ..i" rI ,, .. 1 -1 "'I J. - J .~'" -l "

_.". \; .~, , \ ! " , , "o , ~ {' - , j' ·1 .,j, J , l ,'0: " '1..:1 \ ,

-r- t,-- ," J I , , , ' I • \ , '\ ..,...... ,--.',j '" \jo • ; \ " ~ -, • I • -• l • • ~ '}i ! J , • , L • .... ~- , I r -• ;. 1 • -• • -'-, , l ! " , j ~\l :) . , J : .' ,. ~, ~ .' • ~ , --~, i r ,:.~ • , j

SAMLET PLAN FO R VASSDRAG ~ ... rt_...... , Audnavassdraget, Vest-Agder ~ -~ "....OH...a, "..... WIiI 121 Melhusfoss Tryland FerAsen F~KEAAnA : A . _ TEMA; L ... •• Mf,lool<>l

•

"

~ \ \' I j ') o • j"' , ~ , \ ~ .. r' " I \~.,~", '.) '-.;.r.....".- r I ..,.... r r---.- j '" " • • ,t~~~ ,. "" t- •

{ • ~ -, "-,, • i . , • , '" . •• • •" • • " • • I • I ..... -..., •, • • -_-..i.- :1--, -.... '-'..ø- _ '<, • 1 ' • • ~ t • r, l I . • ' .. ',' • J . '"" • • , l'~·r , ~1 < {, l .', " --.., ..... " •

o.. _AI)fR Ø(R ~U( N lllO ~O N ""I~T U,H O_TA 1UollllIIIU .(III18I1T ,.. ~ . S~ SAMlET PLAN FOR VASSDRAG

..... MOEPIOO : 8 -- ." - ...... ,.... ·...... _011 1'_ ---, ni.... , ~-- ...... t ... --- IINtTIIUoG HR. 7 " , -~ -'SI<._ .. 711 . .. '. i.

, •, 1.->' ,,,- l o , " , I ", ). - II ,. ,

< Z • ; ,l• , • " '. Zl l " , • ,• .ø-l" , -,J'"" ~ i j J I •• ," ~ .' " ,' '- ---i..... - ----·~ "r:' ", . " l i. f>.- , , • , '. ,. • '" I • • ; , I, u l c • , , • • i , l ,l • ' .o , i ' J :;. ! l; I'

TEGNFO RKLARING KULTURMI NN EVERN

• ~~=:"""'M.'" • ....."..,.,. .... 'OF' OOI'\.A _ , ....DUTED ..... """'110, ...0'';0 Ol...... ,.. _ .... '<,•• , ••, Ol' - .".,,,,,,., 'o",",,,,'''' Il ",,-.o...... -"'"" ' X -""'"-Ll"-,(IT,,,. ,...... A....,:; * ...... OVU... e ," .. au, ...... u "Ol<. 8 .. ,.,"', . ~"oo '.<"'. ,""-UU. Hm.. ;'AUST ... " ..... "a ...... M.", """'.. u. , ...... O ""'.[M... ~.. ~~ ' :~';1~!~':,;:.'"':Ai ~ ~ .."'''".' ".... MASS.U'''...... ,"" .•OlG_ ...... " ~ ...... n ::.~~~~~~~_~ .. .. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG LOHD< ...... _ ~ ..T .... I

~l', l , , - -,.- i~'f?, o o ! , - i. • •-'; , f9\ I ri. o \

y

• , • ," • , " 'l , " ~ ';. • ., .. ~ • ~, \ , l t , " • t J''{' ·~i " • .' ',~. ~ ,.. -""c.l • ~ ~ .. --IIi~l .' '\...-\:~""' - , • "

TEGNFORKLARING fLo.. I EIIOSJOn I TRAHSPORT

OMAADU DU VlSENnlG ~Of

.,oon 'OOI'O"." GI ""fL""'" ...... "'....." "", ,.., •.lo< ""." ,""""""SU, ... " ... I..I..I..L.I.U. ST''''''''O ...... "'. WP Ul.UJ...t..U..L ...... , , "".'". - TEtlNFORKLARING LANDBRUK ---- " ...... o .. ""~~ p(~ Vl$ENf\jQ lOtlFllll' KAI< OPI'ST.l"AR~'''U .. ~O II~I\IT ''' 0 111111 =JOA06R\J .KSAAE.O.L.... ,"" ••• _.00· BOtIITHSAt!GIVHSE: .." . ... ,,,,""'-,.,"',,"".,,""'. M ...... 00. Audnavassdraget, Vest-Agder === "''''-LOY"""'''''11 !SMO • • _ l10 o,,,"',, 00 ~-, 121 Melhusfoss Tryland Feråsen i: , ' ....n'M"' ..... ' .m. """'. ' ...... NnO< I OVAKI NGSOMAADER, ANNA AREAL: ."...... """m,...... TEMA: ..,. • _"" ... ,,ou._ .1I, ....oI