DOCSLIB.ORG

Seks Uker I Ordkrigen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

å Kommentar Øystein Kløvstad Langberg Ingen hamler opp med USAs økonomiske våpen MENINGER • del 1 • side 3 Onsdag 19. desember 2018 Uke 51 • Nr. 353 159. årgang Løssalg kr. 40 Levert hjem fra kr 12 Bestill på ap.no/abo aGrunnlagt 1860 av Christian Schibsted ap.no Den drepte Krigen om Maren historien Oljefondet Uelands mor: 32 sider går på «Ren og skjær spesial autopilot galskap.» i usikkert NYHETER • del 1 • side 7 farvann Stortinget betalte Knut Kjær, Oljefondets første Grandes sjef, vil flytte fondet reise til ut av Norges Bank 50-årsdag NYHETER • del 1 • side 6 NYHETER Symbol på Solskjær Seks uker del 1 • side 4–5 og 38–39 noe mye regnes større enn som het Tog: Nå skal kandidat i ordkrigen pris telle mer seg selv enn kvalitet Ada Stolsmo Hegerbergs Ifølge bookmakerne er Marte Michelets bok Hva visste karriere har en større Molde-trener Ole Gunnar hjemmefronten? utløste rabalder. I anbudet om misjon enn bare å vinne Solskjær favoritt som ny Nordlandsbanen, trofeer, skriver Odd Inge midlertidig manager for – Min hensikt har ikke vært å Trønderbanen og Aas. Manchester United. dømme noen, sier hun. Dovrebanen skal ikke kvalitet telle mest. SPORT • del 2 • side 14–15 SPORT • del 1 • side 28–30 KULTUR • DEL 2 • SIDE 1–32 FOTO: JAN T. ESPEDAL T. JAN FOTO: NYHETER • del 1 • side 16–17 1 5 6 1 0 2 3TIMERGRATISPARKERING |200 BUTIKKER 1 8 7 ÅPENT 9 3 0 7 MIDNATTSÅPENT 10-24 TA DETMED RO,HOS OSSERDET JULESTEMNING ALLE HVERDAGER HELT TILKL. 24 ALTDUØNSKER DEG a 2 Onsdag 19. desember 2018 Leder & kommentar Man kan ikke forby alt man ikke liker Leder ystyret ber byrådet stoppe all kommu- er legitimt å være kritisk til dette, og det er god grunn nal støtte til Black Box teater som følge Det er ikke til å diskutere teaterets etiske vurderinger. Men én vik- av oppsetningen (...)». Slik var ordlyden første gang tig ting skiller angrepet fra teaterstykket: da Fremskrittspartiet i et bystyremøte Angrepet er ulovlig, teaterstykket er det ikke. i Oslo i forrige uke foreslo å stanse pen- Frem skritts- Det betyr at Fremskrittspartiets forslag til bystyret gestøtten til Black Box som en reaksjon er økonomiske sanksjoner mot teateret for å ha vist på at teatergruppen bak forestillingen partiet innhold partiet ikke liker. Ola Berg Edseth, formann i BWays of seeing hadde filmet blant annet på adressen tar til orde for Oslo Vest FpU, hevdet i gårsdagens Aftenposten at kutt- der justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor forslaget «overhodet ikke har kommet som en konse- Mikkel Wara (Frp) og hans familie bor. økonomiske kvens av hærverk utført på justisministerens hus». Det Senere ble familiens hus og bil tagget med henholds- er åpenbart galt. vis ordet «rasisit» og et hakekors, og bilen ble sann- sanksjoner Det er ikke første gang Fremskrittspartiet tar til orde synligvis forsøkt påtent. mot innhold for økonomiske sanksjoner mot innhold de ikke liker. PST etterforsker nå hendelsen, foreløpig uten gjen- Da Anniken Huitfeldt ga ut barneboken Fortellingen nombrudd. Fremskrittspartiet i Oslo, derimot, har al- de ikke liker om Gro Harlem Brundtland, forlangte Fremskrittspar- lerede kommet frem til en dom: «Det Black Box har tiet at boken ikke skulle komme inn under innkjøps- gjort, har ført til en handling som politiet ser alvorlig ordningen. Det samme skjedde da barneboken Teodor på,» sa Fremskrittspartiets Peter N. Myhre til Dagsavi- ” Sterk, en trist og blodig fortelling ble utgitt. Fremskritts- sen. Hans partikollega Christian Tybring-Gjedde be- partiet mislikte at en usympatisk politiker i boken ble nyttet anledningen til å utdype kuttforslaget: «Å sette kalt Sivert Jensen fra Skrittpartiet. andres liv potensielt i fare anses ikke som kunst». Det skal være rom for å debattere og kritisere kunst. Man kan selvsagt spekulere i hvorvidt gjerningsper- Men politisk sensur gjennom økonomisk sanksjone- sonene bak angrepet er blitt inspirert av teaterstykket. ring av kulturuttrykk har ingen plass i Norge. Som Frem- Forhåpentlig vil PSTs etterforskning gi svar på det. Og skrittspartiets Christian Tybring-Gjedde selv sa i stor- man kan saktens mislike at snikfilming rundt myndig- tingsdebatten om atomvåpenforbud 8. februar i år: hetspersoners private hjem blir underholdning. Det «Man kan ikke forby alt man ikke liker». Under streken Helt teo-logisk Såkalte messehageler er Hun, han og hen En hånd på styret fasjonabelt strøk av Tyrkias Klassekampen har de siste nemlig ikke en selvsagt del av Aftenposten meldte søndag at Se, jeg kan sykle uten hode, hovedstad. Linnes tar nok dagene rullet opp en affære taxfreekvoten. Marcel Prousts bok Swann's utbrøt Donald Duck en gang. dermed de 42 milene fra om katolske prestestudenter. Samtidig står en slik praksis på Way er solgt for 14,6 millioner Nå har Stavanger Aftenblad sin Ankara til Istanbul som en lett De har reist til London med trygg teologisk grunn. Bibelen kroner: «Boken ble av Proust egen variant: morgenjoggetur. tomme kofferter og returnert nevner ikke smuglere en gitt til hans venn og elsker «De nye bysyklene skal styres med uhyre kostbare presteklær eneste gang, mens «toller» Lucien Daudet. Hun solgte sitt med mobilen...» For drøyt? i bagasjen. Likevel har preste- nærmest er et synonym for eksempel etter at Proust døde En krypskytter er dømt til å se spirene gått på grønt i tollen. «synder». Som i Lukas-evange- i 1922.» Oppvarming tegnefilmen Bambi 15 ganger. Saken handler om hvorvidt de liet: «Alle tollerne og synder- NTB-artikkelen blir nå et Aftenposten skriver i en Advokat John Christian Elden er blitt instruert fra høyere hold ne holdt seg nær til Jesus for å skoleeksempel for dem som vil bildetekst at fotballspilleren kommenterer på Twitter: «Nå til å smugle. høre ham.» innføre ordet hen. Martin Linnes leier bolig i et snakker vi straffutmåling!» H Redaktører SJEFREDAKTØR POLITISK REDAKTØR NYHETSREDAKTØR KULTURREDAKTØR FEATUREREDAKTØR UTVIKLINGSREDAKTØR Espen Egil Hansen Trine Eilertsen Tone Tveøy Sarah Sørheim Lillian Vambheim Eirik Hammersmark Strøm-Gundersen Winsnes a Onsdag 19. desember 2018 Leder & kommentar 3 Ingen hamler opp med USAs økonomiske våpen å Kommentar Øystein Kløvstad Langberg Kommentator Konflikten over Iran- avtalen har vist hvor mye makt dollaren gir USA. Frustrerte EU- land trapper opp sine globale ambisjoner for euroen. ollaren er «vår valuta, men de- res problem», sa USAs finans- minister John Connally til sine europeiske kolleger i 1971. Utsagnet falt i en annen his- Dtorisk kontekst, men passer like godt i dag. For det siste året har vist hvor krevende det er for andre land å slå tilbake når USA bruker USA det internasjonale betalings- tydelige mangler. For Kinas del handler det bruker dollaren som våpen i en global systemet SWIFT, som er dominerende Normalt har om grunnleggende ting som økonomisk maktkamp. innen globale banktransaksjoner, til å øve stabilitet, rettssikkerhet og mangel på åpen- Til tross for sterke advarsler fra sine al- kontroll over betalinger til og fra Iran, iføl- Europa og het. lierte, valgte Donald Trump i mai å trekke ge Bloomberg. USA fra Iran-avtalen og gjeninnføre sank- Situasjonen skaper frustrasjon i EU. Uni- USA handlet Trump skremmer sjoner. Formelt står EU fortsatt ved avta- onens økonomi er omtrent like stor som Utfordringene med euroen er i løpet av det len, men USA har gjort det klart at de vil USAs, men så lenge dollaren er så mye mer i tandem, siste tiåret blitt blottlagt for en hel verden. straffeforfølge selskaper som bryter sank- dominerende enn euroen, legger det sto- Valutaunionen ble innført uten å ha det sjonene. Ettersom de fleste europeiske re begrensninger på handlefriheten til eu- men de siste nødvendige byggverket rundt på plass. I selskaper på en eller annen måte er av- ropeiske land. Normalt har Europa og USA kjølvannet av eurokrisen har landene tet- hengige av USAs hjemmemarked, bank- handlet i tandem, men de siste årene har årene har tet noen av de største hullene, blant annet system eller valuta, har de ikke annet valg det dukket opp en rekke saker der de to med innføringen av EUs bankunion. Euro- enn å trekke seg ut. er på kollisjonskurs. det dukket landene ble nylig enige om en ny pakke «Trump-administrasjonen gjør økono- med reformer, men fortsatt er det mye som USAs urimelige privilegium misk politikk om til et våpen, noe som fø- opp en gjenstår. Å skulle innføre et felles budsjett Dollarhegemoniet er selvfølgelig ikke noe rer til at euroens plass i globale markeder som kan utjevne forskjeller innad i euro- nytt. I 1965 uttalte Frankrikes daværende blir et spørsmål om utenrikspolitikk, ikke rekke saker sonen, eller at landene skal utstede gjeld i finansminister Valéry Giscard d'Estaing, bare om økonomi», konkluderer økono- fellesskap, er fortsatt helt uaktuelt for rike som senere ble president, at dollarens po- mene Adam Tooze og Christian Odendahl der de to euroland nord i Europa. De frykter at de- sisjon ga USA et «urimelig privilegium». i en artikkel for tankesmien CER. res skattebetalere vil ende opp med reg- Den amerikanske valutaen har status som er på ningen for utskeielser i land lenger sør. Der- verdens reservevaluta og utgjør over 60 Kan Kina ta opp kampen? for vil spørsmålet om overlevelsesevne fort- prosent av sentralbankenes totale valuta- Konflikten med USA har fått EU til å blåse kollisjons- sette å henge over den felleseuropeiske reserver, ifølge IMF. nytt liv i visjonen om å gjøre euroen til en valutaen. Rundt 40 prosent av alle globale trans- reell konkurrent til dollaren. Ifølge EUs fi- kurs Tooze og Odendahl påpeker også at en aksjoner skjer med dollar som valuta. På nanskommissær Pierre Moscovici må uni- sterkere internasjonal posisjon for euroen begge disse områdene er euroen nummer onen styrke euroens globale posisjon for ville måtte innebære at Den europeiske to, men den europeiske valutaens posi- å «beskytte europeiske borgere og selska- sentralbanken tok på seg rollen som «ver- sjon har svekket seg siden finanskrisen.
Recommended publications
  • 1705802 Project ID

    1705802 Project ID

    THE WORLD BANK GROUP ARCHIVES PUBLIC DISCLOSURE AUTHORIZED Folder Title: General Development Project - Norway - Loan 0115 - P037467 - Negotiations - Volume 2 Folder ID: 1705802 Project ID: P037467 Dates: 3/31/1955 – 4/19/1955 Fonds: Records of the Europe and Central Asia Regional Vice Presidency ISAD Reference Code: WB IBRD/IDA ECA Digitized: 7/19/2018 To cite materials from this archival folder, please follow the following format: [Descriptive name of item], [Folder Title], Folder ID [Folder ID], World Bank Group Archives, Washington, D.C., United States. The records in this folder were created or received by The World Bank in the course of its business. The records that were created by the staff of The World Bank are subject to the Bank’s copyright. Please refer to http://www.worldbank.org/terms-of-use-earchives for full copyright terms of use and disclaimers. THE WORLD BANK Washington, D.C. © International Bank for Reconstruction and Development / International Development Association or The World Bank 1818 H Street NW Washington DC 20433 Telephone: 202-473-1000 Internet: www.worldbank.org II -NQRWA.Y - Negotiations (l.l.~NO)- ~~ 1H1 11111111111111rm1rn mrn1111r ~~· 1705802 General Development Pr . Al 995-063 Other #· 4 DECLASSIFIED Negotiations - Volum e 2 o1ect- Norway- Loan 011.5 - P037467Box# _ 1709718 WITH RESTRICTIONS WBG Archives • s t • .. C 0 • p y April 15, 1955 Dear Mro Perouse: I refer to our discussion this afternoon about para­ graph 31 of the President's Report and RecOlllll.endations on the proposed loan of $25 million to the Kingdom of Norway. As I mentioned then, Mr.
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig

    Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig

    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
  • Motstanden I Eiker 1940–45 Og Frigjøringsdagen

    Motstanden I Eiker 1940–45 Og Frigjøringsdagen

    Motstanden i Eiker 1940-45 og frigjøringsdagen Noen datoer har vært viktigere å minnes enn andre. Det gjelder ikke minst 8. mai, frigjøringsdagen, da verdenskrigen her hjemme endelig var slutt.1 Da minnes pionerenes innsats i Norge og utenfor landets grenser. Det gjelder motstandskjemperne, det gjelder sjøfolkene og de det gikk verst utover, jødene, - i det hele tatt motstandskampen - slik at denne store dagen faktisk til slutt kom. Før vi går nærmere inn på dem som gikk i spissen i denne kampen i Nedre Eiker, må vi først se nærmere på den omgjøringen av frigjøringsdagen som har skjedd. I de siste årene har Forsvaret omgjort denne dagen til veterandagen. Det skaper inntrykk av at motstandskampen bare var et uttrykk for Forsvarets innsats mot en fiende som kom utenfra og okkuperte oss. Men hva var realiteten? Forsvaret ble raskt utradert i 1940 og ble bare i liten grad bygd opp i eksil under alliert kommando. Senere var det visse tilløp med Milorg mot slutten av krigen. Offiserskorpset spilte i det hele tatt en ytterst marginal rolle. Motstandskampen var stort sett drevet fram av sivilister, med andre perspektiver enn offiserer som hadde underskrevet æresord til tyskerne om å avstå fra motstand. De så seg som deltakere i samfunnets kamp for frihet. For svært mange av dem framsto motstandskampen som en fase i den lange kampen for folkestyre og demokrati, med lange røtter bakover i norsk historie. Okkupasjonen var nemlig ikke bare fremmedstyre. Den var nazisme. Nazistaten var en helt ny måte å organisere samfunnet på. Den "nye tid" kom med maktmidler "ohne Gesetzte" - altså uten hensyn til rettsregler - for å knuse all opposisjon, med tvang, terror, tortur, ensretting og rasistisk utryddelse, alt for å sikre makten.
  • Apalveien 20 - 9

    Apalveien 20 - 9

    VennUgst meld adresseforandring VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Arskontingent kr 100.­ Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 14 Telefon 22 14 39 21- Per Henrik Bache Redaktor Finn Holden INNHOLD Redakterens spalte .............................................................. 2. omslagsside Medlemsmote 31. mai .............................................................................. 1 Anders Gogstad: Apalveien 20 - 9. april 1940 ..••..•.•.•.•..•.•.•.•.•••••.••...•••.. 2 VAre falne 1940 - 1945 - Del II................................................................ 4 MEDLEMSBLAD FOR Finn Holden: Milorg D 13 ...................................................................... 7 Are Saastad: Motstandsgruppe pi Gaustad ......................................... 11 Gunnar Sonsteby: Episoder fra motstand under krigen •.•.•.....•.••••.••.. 14 Finn Holden: Den illegale presse ............................................................ 19 . VINDEREN JEA: Fra en illegalist's liv pi Vinderen under krigen .....•••..•••••.•••.•..... 23 Slaget i Thyvannskleiva ............................................................................ 25 Finn Holden: Nazitoppmote i Hippodromen ........................................ 25 Finn Holden: Likvidering for oynene pi Vinderen-elever ......•....•.•.••. 26 lllSTORIELAG Georg Stabell: Skikretsens "Jossinger" ................................................ 29 Arsmelding for Vinderen Historielag •...•.•.•...•.••••.•.•....•.....•...•.•.•.••.•••••••. 31
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021

    Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021

    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi

    Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi

    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
  • Forsvarsstudier 3/1990

    Forsvarsstudier 3/1990

    Forsvarsstudier 3/1990 Nordic or North Atlantic AUiance? Tlhe !Postwar Scandinavian Security Debate Magne Slwdvin Instilult for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo I, Norge INSTITUTI FOR FORSVARSSTUDIER- IFS- (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon sorn driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omd.dent'- norsk forsvars- og sikker­ het.spolitikk. Sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets hogskole, og virksomheten st~lr under tilsyn av Rc:ldel for forsvars­ studier med representasjon fra Forsvarcts ovakommando, Forsvarsdeparte­ mentet, Forsvards hogskole og Universitetet i Oslo. FORSVARSSTLJDIER tar sikte pfi a v::cn: et fomm for forskningsarbeiJer inncnfor institusjonens arbeidsomnlder. De synspunktcr som kommer til ut­ trykk i Forsvc.lrsstudier slUr for forfatterens cgcn regning. Hcl eller tlelvis gjengivelsc av innholdet kan hare skje mcd forfatlerens samtykke. Rcdakwr: Ro(l Tamues INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTI­ TUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk lorskningssen­ ter - Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues. Soviet studies, and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defence College. and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command. the Mi~ niSti)' of Defence, the National Defence College. and the University of Oslo. Director: Pn~fessor 0/al' Riste, D. Plui (Onm) FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims to provide a forum for re­ search papers within the fields of activity of the Nonvegian Institute for De~ fence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The uuthor's permission is required for any r~production, wholly or in part, of the contents.
  • The Rise and Decline of the Operational Level of War in Norway Halvor Johansen Operations

    The Rise and Decline of the Operational Level of War in Norway Halvor Johansen Operations

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by FHS Brage DEFENCE AND SECURITY STUDIES STUDIES SECURITY AND DEFENCE DEFENCE AND SECURITY STUDIES DEFENCE AND SECURITY STUDIES 2 2009 The rise and decline of the Operational Level of War in Halvor Johansen Norway The rise and decline of Once the hub of Norwegian defence have been addressed mainly by using planning, the Norwegian opera- technological or political science tional level plays a less signifi cant approaches. By adding social theory 2009 2 the Operational Level of role today. e operational level is to the perspectives this book also the link between the strategic and highlights the importance of civil- War in Norway tactical levels, adapting political and military relations and popular politi- strategic ends to feasible plans and cal support as a base of legitimacy Johansen Halvor Norway in War of Level Operational the of decline and rise The operations. is book looks at vari- for building and main taining mili- ous questions regarding the develop- tary institutions. Although the book ment of the operational level. How looks specifi cally at a development were the key institutions built up? specifi c to Norway, it also describes an And which events made them less sig- international trend experienced by a nifi cant? T raditionally, these questions number of military organisations. Lieutenant Colonel Halvor Johansen holds an MA in military studies from the Norwegian Defence University College (2007). He gradu- ated from the Norwegian Army Military Academy in 1993 and has had a variety of command and staff assignments.
  • Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen

    Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen

    Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer mer og varamedlemmer til Nordisk råd 1. Marit Nybakk, 2. Knut Storberget, 3. Sonja Mandt, 4. Jorodd Asphjell, 5. Per Rune Henriksen, 6. Ruth Grung, 7. Gunvor Eldegard, 8. Michael Tetz- Til Stortinget schner, 9. Svein Harberg, 10. Øyvind Halleraker, 11. Heidi Nordby Lunde, 12. Bente Stein Mathisen, 13. Norunn Tveiten Benestad, 14. Kristian Norheim, 15. Bakgrunn Ingebjørg Amanda Godskesen, 16. Sivert Bjørnstad, Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 17. Rigmor Andersen Eide, 18. Per Olaf Lundteigen, 19. André N. Skjelstad, 20. Torgeir Knag Fylkesnes mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige lyder: Varamedlemmer «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For nr. 1–7: Kjell-Idar Juvik, Irene Johansen, ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Kåre Simensen, Hege Haukeland Liadal, Stein Erik og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lauvås, Odd Omland, Jette F. Christensen se. For nr. 8–13: Trond Helleland, Siri A. Meling, Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Helge Orten, Olemic Thommessen, Ove Trellevik, Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting Bengt Morten Wenstøb og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For nr. 14–16: Morten Wold, Harald T. Nesvik, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Oskar J. Grimstad Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig For nr. 17: Olaug V. Bollestad og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For nr. 18: Heidi Greni skal forskjellige politiske meningsretninger gis rep- For nr. 19: Pål Farstad resentasjon i rådet.
  • Årsmelding 2017

    Årsmelding 2017

    Årsmelding 2017 Rundt 60 tillitsvalgte fra lokallagene og fylkeslaget, gjester og innledere deltok på det årlige leder- møtet i Møre og Romsdal Bondelag fredag 3. og lørdag 4. november i Surnadal. (Foto: Arild Erlien) 1 INNHALD 1. Årsmøtet 2017 / tillitsvalgte 3 Landbruksminister gardsbesøk 45 2. Arbeidet i styret 6 Landbrukskonferanse Ørsta 45 3. Uttaler. Leserinnlegg 9 Valgkampen / Mørebenken 45 1. Uttale jordbruksforhandlingene 9 4.6 Utvalg, prosjekt, fagsaker 47 2. Uttale ny jordbruksmelding 14 Prosjekt bedre og økt beiting 47 3. Uttale landbruksmelding M&R 17 Møter om beite-/mosjonskrav 47 4. Leserinnlegg 19 Sau- og storfekjøttproduksjon 47 Landbruket i Møre og Romsdal 4.1. Lokallag med medlemstall 22 Grøntutvalget 48 står for ein tidel av grovfôrbasert 4.2. Organisasjonsarbeid 23 husdyrhald i landet og gir Landbruksselskapet 48 Medlemstall/Medlemsverving 23 Mat og Miljø frå levande Bygder – Regionalt partnerskap landbruk 48 og Arbeid til kvar tiande sysselsette Lokallag 23 Evaluering av RMP 49 Sammenslåing av lokallag 23 Eksplosivforskriften 49 Årsmøta i lokallaga 24 Gjødselvareforskriften 49 Arbeidsplaner i lokallaga 24 Gjermundnes 50 ÅRSMELDING Aktivt lokallagsmidler 24 Dovrefjell nasjonalparkstyre 50 Aktiviteten i lokallaga 24 Trollheimen og samerettsutvalg 51 MØRE OG ROMSDAL Fadderordning/Møte i lokallag 25 Hjorteforvaltning 52 BONDELAG Vestnes BL fikk næringspris 25 Forbud mot nydyrking myr 52 Avlyst unge bønder samling 25 4.7. Rovviltpolitikken 55 Temadager om eierskifte 25 4.8. Andre saker 56 2017 180 på næringskonferansen 26 Samarbeid med Samvirket 56 Ledermøtet i Surnadal 27 Midtnorsk Samarbeidsråd 56 Møre og Romsdal Bondelag Årsmøte Norges Bondelag 28 Levende Landbruk 56 Postadresse: Kurs for regnskapskontor 28 Grønn Forskning 57 Fannestrandveien 63, 6415 Molde Akershusbønder besøkte M&R 29 Landbruk 21 (L21) 57 4.3.
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
  • Innst. 389 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

    Innst. 389 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

    Innst. 389 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 97 S (2020–2021) Innstilling fra transport- og kommunikasjons- ner. Nåverdien av kostnadene utgjør 3 000 mill. kroner, komiteen om Bygging av Stad skipstunnel mens nytten er beregnet til 650 mill. kroner. Nytten be- står av verdien av redusert reise-/ventetid (320 mill. kro- ner), redusert drivstoff/miljøutslipp (240 mill. kroner), nytt næringsareal (60 mill. kroner) og redusert ulykkes- Til Stortinget risiko (30 mill. kroner). En oppdatert vurdering av ikke-prissatte effekter Sammendrag foretatt av Kystverket i 2019, viser i tillegg at de forvente- de positive nyttevirkningene som ikke er prissatt i den Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen samfunnsøkonomiske analysen, samlet sett er vurdert fram forslag om å bygge Stad skipstunnel, med fastset- til å ha relativt liten betydning sammenliknet med de telse av kostnads- og styringsramme for prosjektet. Målet med prosjektet er å bedre fremkommeligheten tallfestede nyttevirkningene. Videre er ikke-prissatte og tryggheten for sjøtransport som skal passere Stad- negative virkninger av prosjektet vurdert til å ha mid- landet. dels betydning totalt sett og er knyttet til kulturmiljø, Det vises i proposisjonen til at Stortinget ved be- naturressurser, nærmiljø, landskap og naturmangfold. handlingen av statsbudsjettet for 2021 vedtok å bevilge Det vises til proposisjonen for en nærmere beskri- 75 mill. kroner til Stad skipstunnel. Det vises videre til at velse av prosjektet, utbyggingskostnadene og de sam- flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen i funnsøkonomiske konsekvensene. Innst. 13 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet, uttalte at den var innfor- Komiteens merknader stått med at regjeringen ville fremme en investerings- proposisjon om Stad skipstunnel.