Vestre Toten ‐ Næringsliv som sprer lys i oljeskyggen Vestre Toten har en næringsstruktur som er helt forskjellig fra andre områder i Innlandet. Også i vår kommune har jord‐ og skogbruket stor betydning ved siden av offentlig og privat tjenesteyting og handelsvirksomhet. Men vi har i tillegg noe de andre kommunene stort sett mangler. Industriklyngen i kommunesenteret Raufoss er kjernen i en høgteknologisk og innovativ eksportindustri med hele verden som marked. Ca. 85% av produksjonen går til eksport, og dette har en samlet verdi på over 5 miliarder kroner. Slik sett er Vestre Toten en av de kommunene i landet som har høgest eksport pr. innbygger.

Innlandet plages i dag av å befinne seg i «oljeskyggen». Det er kyst‐Norge som får størst glede og effekt av den sterke veksten og den store verdiskapingen i offshore‐sektoren og andre eksportrettede bransjer. Slik sett er næringslivet i Vestre Toten en unik ressurs og en viktig motkraft mot stagnasjon og marginalisering, ikke bare for vår region, men for Oppland og hele Innlandet. Vi kan trygt si at det som skjer hos oss, er med på å spre lys i oljeskyggen.

Geografi Vestre Toten er den høgereliggende delen av Toten‐bygda. Det aller meste av kommunen ligger mer enn 400 meter over havet. Som følge av et fruktbart jordsmonn er likevel vilkåra for jordbruk gode, og den største delen av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon. Einafjorden er en vakker naturperle i sør, og ellers er deler av bygda kjennetegnet ved et mosaikklandskap med småvann, gardsbruk og skogteiger i et fascinerende mønster. I vest hever terrenget seg opp til 6‐700 meter i åsdraget mot Søndre Land. Hunnselva, som renner fra Einafjorden til Mjøsa, er ikke bare en god fiskeelv, men også den sentralnerven som i sin tid la grunnlaget for industriutviklingen i kommunen.

Befolkning Vestre Toten fikk i august i år sin innbygger nr. 13001. Noe over halvparten av disse bor i kommunesenteret Raufoss. De øvrige fordeler seg på tre mindre tettsteder, Eina, Reinsvoll og Bøverbru, og i en jevn, spredt bebyggelse i jordbrukslandskapet. Vi har nå en positiv, trendmessig utvikling på mellom 0,5 og 1 % vekst i året. Det er viktig å sikre dette framover, både for å skape aktivitet og attraktivitet i kommunen, og for å sikre fundamentet for en god offentlig tjenesteproduksjon. Kommunen har store utfordringer knyttet til skoleutbygging og omsorg framover. En god befolkningsutvikling vil gjøre det enklere å møte dette. For øvrig er befolkningsutvikling og bosettingsmønster preget av at Gjøvikregionen i stor grad er et felles arbeidsmarked. Hvis en ser bort fra offentlig sektor, er industrien på Raufoss største arbeidsplass også for Gjøvik og Østre Toten.

Næringsliv Næringslivet er som nevnt det som først og fremst gir Vestre Toten sitt særpreg blant kommunene i Innlandet. Industriklyngen med kjerne i Raufoss leverer varer og tjenester til hele 53 land i alle verdensdeler. Utgangspunktet for dette er en unik kompetansebase som er bygget opp over lang tid. Starten var det som tidligere het Raufoss Ammunisjonsfabrikker og senere Raufoss ASA, og som etter hvert også utviklet en meget omfattende sivil produksjon, særlig mot bilindustrien. Lettvektmaterialer (aluminium), automatisert produksjon og elektronikk er kjerneelementene i denne kompetansebasen. I dag er virksomheten oppsplittet og eierskapet spredd, både i Norge og internasjonalt. Men bedriftenes berettigelse og konkurransekraft er knyttet til de samme faktorene. Kvalitet, leveringssikkerhet, innovasjonskraft og effektivisering er våre bedrifters svar på et kostnadsnivå som ellers ville gjort lønnsom drift umulig.

Omstilling Industri som orienterer seg internasjonalt, bl.a. mot bilmarkedet, vil også være utsatt i forhold til konjunktursvingninger. Dette har rammet Vestre Toten i flere omganger, senest i kjølvatnet av finanskrisen i 2009. Da forsvant ca. 550 arbeidsplasser fra industrien i løpet av kort tid. Transportbransjen og annen tilknyttet virksomhet ble også hardt rammet. Dette var den direkte foranledningen til at Vestre Toten Kommune fikk status som omstillingsområde i 2009, med omstillingsmidler fra KRD via Oppland Fylkeskommune. Omstillingsprogrammet har hatt en økonomisk ramme på 3 mill. kroner pr. år. Summene er ikke veldig store, men dette har gitt Vestre Toten et utviklingsverktøy med stor nytteverdi. Den direkte effekten ser vi ved at vi gjennom programmet allerede har bidratt til å utvikle og sikre et betydelig antall arbeidsplasser. Den indirekte kommer ved at vi evner å sette sterkere fokus på næringslivet og dets betydning, og at det gjennom dette oppstår ei ny bru mellom en internasjonal industri og lokalsamfunnet rundt.

Vi mener at omstillingsmidlene gir særlig god effekt i vår kommune. Dette skyldes i stor grad samspillseffekter. Først og fremst med et svært utviklingsorientert næringsliv, men også fordi vi har andre som bidrar til verktøykassa. Norwegian Centre of Expertice(NCE) er et kompetansesenter for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon, og en svært viktig drivkraft i bedriftenes FoU‐virksomhet og innovasjon. Det er også bygd opp nye verktøy for kommersialisering gjennom investeringsfondet Komm‐Inn.

Fram til nå har Omstillingsprogrammet hatt særlig oppmerksomhet mot små og store bedrifter i Industriparken på Raufoss. Nå ønsker vi å bredde ut tilbudet gjennom et utviklingsprosjekt for små og mellomstore bedrifter. Dette vil være et tilbud ikke bare til bedrifter i Vestre Toten, men i hele Gjøvik‐regionen. På den måten synliggjør vi at det som skjer hos oss, har ringvirkninger langt utover egen kommune.

Fritid og kultur Vestre Toten har et svært allsidig tilbud innen fritid og kulturliv som bidrar sterkt til å skape attraktivitet og bolyst i kommunen. Naturen er full av opplevelsesmuligheter knyttet til jakt, fiske og annet friluftsliv. Ikke minst på vinterstid, da vi tilbyr et løypenett som er litt av et eldorado for små og store skiløpere. Den organiserte idretten står også sterkt, med et naturlig tyngdepunkt i Raufoss‐fotballen, som er den som kanskje mer enn noe har satt vår kommune på kartet. Totenbadet med svømmehall og badeland vil i år nå minst 110 000 besøkende. Ikke mange attraksjoner i Innlandet har tilsvarende å vise til. Også på kulturfronten er det et yrende liv. Kulturskole, lag og foreninger er utklekkingsanstalter for sang og musikkliv, og har etter hvert også fostret landskjente artister som Ronny le Tekrø, Trond Nagell Dahj, Leif Anders Wentzel og ikke minst søskenbandet Narum. Dette er folk vi er stolte av. Langt mindre kjent, men til de grader verdt et besøk er friluftsmuseet Stenberg. Her finner vi bl.a en autentisk og uforandret embedsmannsgård fra tidlig 1800‐tall. Et helt enestående kulturminne.

Vestre Toten har enda mye mer å vise til og vise fram, enn det en ordfører rekker over i en slik spalte. Jeg håper likevel at denne oversikten har bidratt til å skjerpe interessen for det vi har å by på av muligheter og opplevelser.

F