Statistikk Om Innvandrere I Oppland Og Gjøvik
Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik
Befolkning, innenlands flytting, utdanning og sysselsetting
Delrapport fra prosjektet: Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland
Innholdsfortegnelse Om Likestillingssenteret ...... 3 1. Innledning og bakgrunn ...... 4 1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes ...... 4 2. Folkemengde ...... 5 2.1 Oppland ...... 5 2.2 Gjøvik ...... 6 3. Flyttemønster ...... 7 3.1 Oppland ...... 7 3.2 Gjøvik ...... 9 4. Utdanningsnivå ...... 10 4.1 Oppland ...... 10 4.2 Gjøvik ...... 15 5. Sysselsetting ...... 16 5.1 Oppland ...... 16 5.2 Gjøvik ...... 19
2 | Side
Om Likestillingssenteret Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansemiljø med erfaring fra utviklingsprosjekter, informasjonsarbeid, analyser og utredninger (FoU-arbeid). Senteret skal bidra til likestilling i samfunnet ved å formidle teoretisk og praktisk kunnskap med hovedvekt på kjønnslikestilling. Utvikling av kunnskap og metoder, samt formidling er viktige arbeidsoppgaver. Senteret bidrar også med kunnskap der kjønn samspiller med andre diskrimineringsgrunner (etnisitet, religion, seksuell orientering, alder og funksjonsnivå). Likestillingssenteret har grunnfinansiering fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, samarbeider med mange kunnskaps- og utviklingsaktører, deriblant flere fylkeskommuner.
Hovedsatsingsområder:
Barn og unges oppvekstmiljø Arbeidsliv Samfunnsutvikling og deltakelse Mentoring
Se www.likestillingssenteret.no for mer informasjon
3 | Side
1. Innledning og bakgrunn
Statistikk om folkemengde, flyttemønstre, utdanning og sysselsetting
Som del av prosjektet «Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland» er dette notatet resultatet av en statistikkbearbeidelse om innvandrerbefolkningen i Oppland og om Gjøvik særskilt.
I samråd med fylkeskommunens prosjektansvarlige ble følgende statistikkjøringer bestilt fra SSB:
1. Utdanningsnivå blant bosatte innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn i Oppland, på fylkes- og kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 2. Innenlandsk nettoinnflytting til Oppland, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkes- og kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 3. Sysselsatte innvandrere i Oppland fordelt på næringsgrupper, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkesnivå og for Gjøvik
I tillegg til å bearbeide denne statistikken har vi hentet befolkningsstatistikk for Oppland i SSBs Statistikkbank. Hensikten er å belyse siste års utvikling av innvandrerbefolkningens andel av totalbefolkningen i Oppland (og Gjøvik), med fordeling mellom kjønn og ulike landbakgrunnsgrupper.
1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes
All statistikk i notatet er fra SSB. Tallene er hentet fra ulike databaser i SSB, som benytter delvis ulike variabler og kategorier for ulike tabeller. I et par tilfeller har vi tillatt oss å benytte litt ulike kategorier i en sammenligning, med forklaring og begrunnelse i det aktuelle tekstpunktet.
Landgrupper
I de fleste av tabellene er det benyttet følgende inndeling etter landgrupper:
Norden Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika
I enkelte tabeller i notatet er «Europa unntatt Tyrkia» en egen landgruppe.
I noen av tabellene og grafene har vi for enkelthets skyld benyttet kategoriene «vestlige land» og «ikke-vestlige land» - en kategori som i prinsippet ikke anvendes lenger.
Vestlige land er: EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand
I EU- og EØS-land (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.
4 | Side
Ikke-vestlige land er: Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS
I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina.
Innvandrer
I notatet vises statistikk for to innvandrergrupperinger:
a) Innvandrere: «Personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge» (SSB) - Benyttet under pkt. 4 Utdanningsnivå og pkt. 5 Sysselsetting. b) Norskfødte med innvandrerforeldre: «Personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre» (SSB) - Kategorien Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er benyttet under pkt. 2 Folkemengde og pkt. 3 Flyttemønstre.
2. Folkemengde
Oppland har en svak vekst i befolkningen. Veksten skyldes tilflytting av innvandrere. Tallene for Gjøvik viser samme utvikling. Uten innvandring ville befolkningen synke.
2.1 Oppland
Tabell 1: Folkemengde i Oppland etter alder og kjønn 2014 2015 Aldersgruppe: Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse 0-17 år 19486 18461 37947 19332 18407 37739 -208 18 år eller eldre 74431 75442 149873 75228 75840 151068 1195 Sum 93917 93903 187820 94560 94247 188807 987 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459
Befolkningen i Oppland økte med 987 personer fra 2014 til 2015, som utgjør 0,5%. Økningen har først og fremst vært blant menn over 18 år, mens det har vært en nedgang i antall personer under 18 år.
Tabell 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland etter landbakgrunn og kjønn 2014 2015 Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia 5081 4273 9354 5478 4584 10062 708 Afrika 1379 1201 2580 1618 1373 2991 411 Asia med Tyrkia 1885 2177 4062 2042 2331 4373 311 Nord-Amerika og Oseania 93 109 202 94 100 194 -8 Sør- og Mellom-Amerika 102 166 268 116 169 285 17 Sum 8540 7926 16466 9348 8557 17905 1439 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
5 | Side
Antall personer med innvandrerbakgrunn1 i Oppland var ved inngangen til 2015 på 17 905 personer, en andel av den totale befolkningen på 9,5 %, mot 8,8 % året før.
Gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har på ett år økt med 1 439 personer, som er en økning på 8 %. Litt under halvparten av økningen består av personer opprinnelig fra Europa unntatt Tyrkia.
Tabell 3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Europa unntatt Tyrkia 31 26 56 Afrika 9 8 17 Asia med Tyrkia 11 13 24 Nord-Amerika og Oseania 1 1 1 Sør- og Mellom-Amerika 1 1 2 Sum 52 48 100 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Tabell 3 viser at over halvparten av personene med innvandrerbakgrunn i Oppland kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Polen er opprinnelseslandet med desidert flest innvandrere i Oppland. Deretter kommer Litauen og Somalia.
2.2 Gjøvik
Tabell 4: Folkemengde i Gjøvik etter kjønn og alder 2014 2015 Aldersgruppe Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse 0-17 år 3144 2901 6045 3155 2926 6081 36 18 år eller eldre 11593 12030 23623 11819 12163 23982 359 Sum 14737 14931 29668 14974 15089 30063 395 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459
Gjøvik hadde ved inngangen til 2015 en befolkning på litt over 30.000 innbyggere, en svak økning fra 2014.
Tabell 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik etter landbakgrunn og kjønn 2014 2015 Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia 881 810 1691 971 866 1837 146 Afrika 265 242 507 313 283 596 89 Asia med Tyrkia 620 626 1246 658 654 1312 66 Nord-Amerika og Oseania 18 25 43 16 23 39 -4 Sør- og Mellom-Amerika 18 34 52 25 32 57 5 Sum 1802 1737 3539 1983 1858 3841 302 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Innvandrerne utgjør 12,8% av Gjøviks befolkning, mot 11,9% ett år tidligere. Andelen innvandrere i befolkningen er høyere i Gjøvik enn for Oppland totalt.
1 Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 6 | Side
Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Europa unntatt Tyrkia 25 23 48 Afrika 7 7 14 Asia med Tyrkia 18 18 35 Nord-Amerika og Oseania 1 1 1 Sør- og Mellom-Amerika 1 1 1 Sum 51 49 100 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Den største landbakgrunnsgruppen i Gjøvik er Europa unntatt Tyrkia, som utgjør 48% av hele innvandrerbefolkningen. Gruppen fra Asia med Tyrkia utgjør 35%.
3. Flyttemønster
Å framskaffe statistikk om innenlandsk flytting til og fra Oppland har vært en del av vårt oppdrag og som det er foretatt spesialkjøringer fra SSB for. Ønsket har vært å se etter tendenser og ulikheter i innvandrergruppers bo- og flyttemønstre, ikke minst for å se på graden av bofasthet versus mobilitet. Statistikken viser derfor inn- og utflytting blant ulike landbakgrunnsgrupper over en tiårsperiode. Vi har innhentet statistikk for Oppland samlet og for Gjøvik.
3.1 Oppland
Figur 1: Innenlandsk innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
0 200 400 600 800 1 000 1 200
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
7 | Side
Figur 2: Innenlandsk utflytting fra Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 3: Netto innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
-900 -800 -700 -600 -500 -400 -300 -200 -100 0 100
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
(Merk at figurene 1, 2 og 3 har ulik målestokk. Alle viser antall personer).
I årene 2004-2014 har mobiliteten blant innvandrere i Oppland vært meget høy og særlig blant menn. For landbakgrunnsgruppen Asia med Tyrkia dreier det seg om så mange som over 1000 menn som flyttet til og 1800 som flyttet fra Oppland fra/til andre steder i Norge i denne perioden. Også de afrikanske og de østeuropeiske mannlige innvandrerne flytter mye til og fra Oppland. En nærmere gjennomgang av tallene viser at i løpet av 10 år har halvparten av antallet innflyttede afrikanske menn til Oppland flyttet ut fra fylket igjen. For gruppen asiatiske menn er andelen 40%. Mobiliteten har ikke vært fullt så høy blant kvinnene i disse gruppene: I underkant av 30% blant afrikanske kvinner og en fjerdedel av gruppen asiatiske kvinner har flyttet ut.
Hele tiårsperioden sett under ett viser en negativ netto innflytting for alle landbakgrunnsgrupper, bortsett fra Norden, Nord-Amerika og Oseania. Det er altså direkte innvandring fra utlandet som gjør at innvandrerbefolkningen øker i Oppland.
8 | Side
3.2 Gjøvik
Figur 4: Innenlandsk innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
0 100 200 300 400 500 600
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 5: Innenlandsk utflytting fra Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
0 100 200 300 400 500 600
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 6: Innenlandsk netto innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden
-60 -40 -20 0 20 40 60 80
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
(Merk at figur 6 har en annen målestokk enn figurene 4 og 5. Alle viser antall personer).
9 | Side
Det er høy mobilitet blant innvandrerne i Gjøvik, særlig blant de fra Asia med Tyrkia og Øst-Europa utenom EU. Mens netto innflytting blant personer fra Asia med Tyrkia er betydelig negativ, er den betydelig positiv for gruppen fra Afrika i perioden. Gruppen menn fra Øst-Europa utenom EU har også en tydelig negativ netto innflytting. I de øvrige gruppene er det samlet sett mindre endringer.
4. Utdanningsnivå
Kjennskap til ulike innvandrergruppers utdanningsnivå kan være viktig for utvikling og tilbud av tiltak og tjenester rettet mot integrering. Som del av oppdraget har vi innhentet statistikk for ulike landbakgrunnsgruppers utdanningsnivå, både på fylkesnivå og blant gruppene i de ulike kommunene.
Det er viktig å være klar over at det i utgangspunktet er vanskelig å få tak i informasjon om innvandreres utdanning fra deres opprinnelsesland. Ved egen metode har SSB fra og med 2014 innført en beregning av utdanningsnivået der det ellers mangler slik informasjon.2
Av praktiske hensyn er høyere utdanning, som normalt inndeles i kortere og lengre utdanning, slått sammen til en variabel i tabellene nedenfor.
4.1 Oppland
Tabell 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent
Utdanningsnivå Grunnskole og Videregående Universitet og ingen utdanning skole høyskole Landgruppe: M K M K M K Norden 21 16 40 33 39 51 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia 23 17 34 29 43 54 EU-land i Øst-Europa 21 17 53 35 26 48 Ikke EU-land i Øst-Europa 33 24 39 32 28 44 Nord-Amerika og Oseania 13 13 23 22 65 64 Afrika 64 72 21 17 15 11 Asia med Tyrkia 51 48 22 25 27 27 Sør- og Mellom-Amerika 21 24 42 31 37 45 Kilde: SSB, spesialkjøring
2 http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/befolkningens-utdanningsniva-manglende- opplysninger-om-innvandrere-2013 10 | Side
Figur 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent
K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Sør- og Mellom-Amerika M - Sør- og Mellom-Amerika K- Norden M - Norden K- Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia M - Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia K - Nord-Amerika og Oseania M - Nord-Amerika og Oseania
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole
Kilde: SSB, spesialkjøring
Andelen med høyere utdanning er større innen alle grupper av kvinner fra Europa enn alle grupper av menn fra Europa. Gruppene menn og kvinner fra Asia og Nord-Amerka/Oseania har omtrent like stor andel med høyere utdanning, mens i gruppen fra Afrika har en større andel blant mennene høyere utdanning enn kvinnene.
Det er gruppen fra Nordamerika/Oseania som har høyest utdanningsnivå blant både kvinner (64%) og menn (65%). Kvinner fra Øst-Europa (både EU-land og ikke EU-land), har et høyt utdanningsnivå sammenlignet med menn fra samme landgruppe.
Andelen med høyere utdanning i gruppen fra Afrika er svært lav for både kvinner og menn. For 72% av kvinnene og 65% av mennene er høyeste utdanningsnivå grunnskole eller ingen utdanning.
Tabell 8: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Oppland og hele befolkningen i Norge over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Norges Vestlig Ikke-vestlig befolkning Utdanningsnivå M K M K M K Grunnskole og ingen utdanning 21 16 52 48 27 27 Videregående skole 46 33 25 25 45 38 Universitet og høyskole 33 51 23 28 28 35 Kilde: SSB, spesialkjøring og Statistikkbanken tabell 9429
Opplands innvandrere fra vestlige land har en større andel med universitets – eller høyskoleutdanning enn gjennomsnittet for Norges befolkning. Andelen med høyere utdanning blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra vestlige land er særlig stor.
Blant gruppen fra ikke-vestlige land i Oppland, har omtrent halvparten grunnskole som høyeste utdanning, eventuelt ingen utdanning.
11 | Side
Figur 8: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn, i prosent
Universitet og høyskole
Videregående skole
Grunnskole og ingen utdanning
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøring
I figur 9 nedenfor vises utdanningsnivået blant innvandrere i kommunene i Oppland. Kommunene er rangert i forhold til deres andel av innvandrere med lav utdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er den kommunen som har en innvandrerbefolkning med lavest utdanning, mens Lesja har den laveste andelen av innvandrerbefolkning med grunnskole eller ingen utdanning.
I figur 10 nedenfor har vi sortert kommunene etter andelen innvandrere i kommunen med universitets og høgskoleutdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er også den kommunen med lavest andel av innvandrerbefolkningen med høy utdanning, mens Sør-Aurdal er den kommunen hvor innvandrerbefolkningen har høyest utdanningsnivå. Det er verdt å merke seg at over 50% av de kvinnelige innvandrerne i Vang har høyere utdanning, og at de til sammen utgjør 41 kvinner.
12 | Side
Figur 9: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med grunnskole eller ingen utdanning, i prosent
Kvinner
Sel Menn Kvinner
Gran Menn Kvinner
al Menn Etned
Kvinner e
Land Menn Nordr Kvinner
Vågå Menn
Kvinner er
Lunn Menn
Kvinner
e Vestr
Slidre Menn Kvinner
Fron Menn Nord- Kvinner
Menn Dovre
Kvinner bu
Ringe Menn
Kvinner e
Vestr Menn Toten
Kvinner l
Sør- Menn Aurda
Kvinner e
Land Menn Søndr
Kvinner
er amm Lilleh Menn
Kvinner k
Gjøvi Menn
Kvinner l
Menn
Nord- Aurda Kvinner
Østre Menn Toten Kvinner
Vang Menn Kvinner
Lom Menn Kvinner
Skjåk Menn
Kvinner ker
Jevna Menn
Kvinner Sør- Fron Menn Kvinner
Øyer Menn
Kvinner dal
Gaus Menn
Kvinner
e Øystr
Slidre Menn Kvinner
Lesja Menn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universitets/høyskoleutdanning Vestlig Universitets/høyskoleutdanning Ikke-vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
13 | Side
Figur 10: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med universitet og høgskole, i prosent
K - Sel M - Sel K - Etnedal M - Etnedal K - Dovre M - Dovre K - Skjåk M - Skjåk K - Ringebu M - Ringebu K - Søndre Land M - Søndre Land K - Gran M - Gran K - Lunner M - Lunner K - Nordre Land M - Nordre Land K - Lom M - Lom K - Vågå M - Vågå K - Vestre Slidre M - Vestre Slidre K - Nord-Fron M - Nord-Fron K - Gausdal M - Gausdal K - Vestre Toten M - Vestre Toten K - Jevnaker M - Jevnaker K - Nord-Aurdal M - Nord-Aurdal K - Øyer M - Øyer K- Østre Toten M - Østre Toten K - Vang M - Vang K - Lesja M - Lesja K - Gjøvik M - Gjøvik K - Lillehammer M - Lillehammer K -Sør-Fron M - Sør-Fron K - Øystre Slidre M - Øystre Slidre K - Sør-Aurdal M - Sør-Aurdal
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universit og høyskole Vestlig Universit og høyskole Ikke-vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
14 | Side
4.2 Gjøvik
Tabell 9: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, i prosent
Utdanningsnivå: Grunnskole og Videregående Universitet og ingen utdanning skole høyskole Landgruppe: M K M K M K Norden 18 13 35 33 47 55 Vest-Europa uten Norden og Tyrkia 18 19 30 21 52 60 EU-land i Øst-Europa 18 17 57 36 25 47 Ikke EU-land i Øst-Europa 26 22 37 30 36 48 Afrika 54 71 24 16 22 13 Asia med Tyrkia 43 41 23 26 33 33 Resten 17 22 23 24 60 53 Kilde: SSB, spesialkjøring
Utdanningsnivået for innvandrere i Gjøvik er generelt noe høyere enn for Oppland, samlet sett har to prosentpoeng høyere blant kvinner og 4 prosent høyere blant menn høyere utdanning.
Figur 11: Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år og over i Gjøvik, etter landbakgrunn og kjønn, i prosent
K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K- Norden M - Norden K- Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia M - Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia K - Resten M - Resten
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Grunnskole og ingen utdanning Videregående skole Universitet og høyskole
Kilde: SSB, spesialkjøring
15 | Side
Tabell 10: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Gjøvik over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Utdanningsnivå: Menn Kvinner Totalt Grunnskole og ingen utdanning 31 32 32 Videregående skole 35 28 32 Universitet og høyskole 33 40 36 Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabell 12: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over, i Gjøvik etter kjønn, i prosent
Universitet og høyskole
Videregående skole
Grunnskole og ingen utdanning
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Kvinner Menn
Kilde: SSB, spesialkjøring
Utdanningsnivået blant innvandrere generelt i Gjøvik skiller seg ikke vesentlig fra det generelle nivået blant innvandrere i Oppland. Innvandrerbefolkningen sett under ett er andelen med høyere utdanning litt større blant både kvinner og menn i Gjøvik enn i Oppland samlet.
5. Sysselsetting
Det sentrale elementet i integreringsarbeidet er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvhjulpne. Kjennskap til de ulike gruppenes tilknytning til arbeidslivet kan være nyttig for å veilede og legge til rette for at flere kommer så raskt i et varig arbeidsforhold som mulig.
5.1 Oppland
En del av oppdraget har vært å framskaffe statistikk som viser i hvilke næringer innvandrerne i Oppland arbeider. For å sette dette i perspektiv har vi tatt med en oversikt over sysselsettingsgraden i denne gruppen.
Tabell 11: Sysselsetting blant innvandrere i Oppland, 15-74 år, etter landbakgrunn, i prosent av innvandrerbefolkningen, 2008 og 2014 Vestlige Ikke-vestlige Alle Alle Totalt År Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2008 68 78,1 53,3 57,5 59,8 67,7 63,8 2014 66,7 74,4 47,7 46,4 56,3 61,9 59,3 Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 7285
Tabellen viser at sysselsettingsgraden blant innvandrere3 i Oppland har gått noe ned i perioden, og den varierer mellom kjønn og mellom landbakgrunnsgrupper.
3 Født i utlandet av utenlandske foreldre
16 | Side
Til sammenligning lå sysselsettingsgraden blant den øvrige befolkningen i Oppland i 2014 på 68,3% totalt, 71,5% for menn og 65% for kvinner. Sysselsettingsgraden har sunket tre prosentpoeng siden 2008 (SSB).
Tabell 12: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landbakgrunn. Oppland. 4. kvartal 2014, faktiske tall Menn Kvinner Ikke- Ikke- Næring: I alt Vestlige vestlige I alt Vestlige vestlige Jordbruk, skogbruk og fiske 318 293 25 90 77 13 Utvinning og bergverksdrift 6 6 - 1 1 - Industri 612 410 202 195 122 73 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 75 59 16 9 6 3 Bygge- og anleggsvirksomhet 883 823 60 43 26 17 Varehandel, reparasjon av motorvogner 421 259 162 360 176 184 Av dette: Detaljhandel 179 76 103 296 135 161 Transport og lagring 228 138 90 54 40 14 Av dette: Landtransport med passasjerer 81 32 49 12 8 4 Overnattingsvirksomhet 144 103 41 320 201 119 Serveringsvirksomhet 281 111 170 250 104 146 Informasjon og kommunikasjon 56 28 28 22 13 9 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 10 7 3 11 5 6 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 146 105 41 103 60 43 Forretningsmessig tjenesteyting 418 187 231 403 211 192 Av dette: Utleie av arbeidskraft 145 93 52 52 35 17 Og: Rengjøringsvirksomhet 173 40 133 186 115 71 Off,adm,,forsvar, sosialforsikr, 76 42 34 98 55 43 Undervisning 194 113 81 320 181 139 Helse- og sosialtjenester 480 227 253 1161 555 606 Private tjenester ellers, internasj, org, 140 79 61 136 75 61 Uoppgitt 16 12 4 37 20 17 I alt 4504 3002 1502 3613 1928 1685 Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabellen viser at innvandrere følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Menn arbeider i større grad enn kvinner innen jord- og skogbruk, industri og bygg. Kvinner arbeider først og fremst innen helse- og sosialtjenester.
Blant menn er det et tydelige skille mellom vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Blant kvinnene er ikke dette skillet særlig tydelig.
I tabellene og figurene nedenfor vises de næringene som har flest kvinner og menn sysselsatt, med mer enn 80 prosent av de sysselsatte tilsammen.
Tabell 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent Ikke- Næringer: Vestlige vestlige I alt Bygge- og anleggsvirksomhet 27 4 20 Industri 14 13 14 Helse- og sosialtjenester 8 17 11 Forretningsmessig tjenesteyting 6 15 9 Varehandel, reparasjon av motorvogner 9 11 9 Serveringsvirksomhet 4 11 6 Jordbruk, skogbruk og fiske 10 2 7 Transport og lagring 5 5 6 Sysselsatte i % i næringene 82 78 82 Kilde: SSB, spesialkjøring
Forretningsmessig tjenesteyting består av mange tjenester. 15 % av gruppen ikke-vestlige menn arbeider i denne kategorien, hvorav 9% innen rengjøringsvirksomhet og 4 % innen utleie av
17 | Side arbeidskraft. Blant gruppen vestlige menn arbeider halvparten av de 6% innen forretningsmessig tjenesteyting med utleie av arbeidskraft og kun 1% med rengjøringsvirksomhet.
Figur 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent
Transport og lagring
Jordbruk, skogbruk og fiske
Serveringsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
Industri
Bygge- og anleggsvirksomhet
0 5 10 15 20 25 30
Ikke-vestlig Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Menn fra vestlige og ikke-vestlige land arbeider i ganske stor grad i ulike næringer. 27% av menn fra vestlige land arbeider innen bygg og anlegg. I alt 75% av mennene fra ikke-vestlige land fordeler seg ganske likt innenfor 5 av næringene og i svært liten grad innen bygg og anlegg. Det er verdt å merke seg at menn fra ikke-vestlige land arbeider innen helse- og sosialtjenester samt forretningsmessig tjenesteyting i en relativt betydelig grad, i motsetning til menn fra vestlige land.
Tabell 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent Ikke- Næringer: Vestlige vestlige I alt Helse- og sosialtjenester 29 36 32 Forretningsmessig tjenesteyting 11 11 11 Varehandel, reparasjon av motorvogner 9 11 10 Overnattingsvirksomhet 10 7 9 Undervisning 9 8 9 Serveringsvirksomhet 5 9 7 Industri 6 4 5 Sysselsatte i % i næringene 80 87 83 Kilde: SSB, spesialkjøring
18 | Side
Figur 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent
Industri
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Overnattingsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Ikke-vestlig Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Innvandrede kvinner har et helt annet mønster hva gjelder næringstilknytning enn menn har. Det er ikke store skiller mellom kvinner fra vestlige og ikke-vestlige land. Så mange som 32% av all kvinnene arbeider innen helse og sosialtjenester, mens resten fordeler seg relativt likt mellom 6 andre næringer.
Oppland har mye overnattingsvirksomhet hvor kvinner fra vestlige land i større grad enn fra ikke- vestlige land er sysselsatt. Denne type virksomhet er ofte sesongavhengig, hvor de ansatte dermed har en løsere tilknytning enn i arbeidslivet for øvrig.
5.2 Gjøvik
Tabell 15: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landgruppe. Gjøvik. 4. kvartal 2014, faktiske tall Menn Kvinner Ikke- Ikke- Næringer: I alt Vestlig vestlig I alt Vestlig vestlig Jordbruk, skogbruk og fiske 48 42 6 7 6 1 Utvinning og bergverksdrift 1 1 - - - - Industri 112 71 41 23 12 11 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 27 24 3 - - - Bygge- og anleggsvirksomhet 136 115 21 5 3 2 Varehandel, reparasjon av motorvogner 118 61 57 106 41 65 Av dette: Detaljhandel 57 17 40 77 22 55 Transport og lagring 27 15 12 7 5 2 Av dette: Landtransport med passasjerer 9 2 7 2 1 1 Overnattingsvirksomhet 10 4 6 23 16 7 Serveringsvirksomhet 51 20 31 46 16 30 Informasjon og kommunikasjon 29 7 22 4 1 3 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 3 1 2 3 2 1 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 28 17 11 24 11 13 Forretningsmessig tjenesteyting 141 74 67 109 68 41 Av dette: Utleie av arbeidskraft 80 57 23 24 20 4 og Rengjøringsvirksomhet 42 5 37 55 36 19 Off.adm, forsvar, sosialforsikr. 21 10 11 25 14 11 Undervisning 74 29 45 82 31 51 Helse- og sosialtjenester 130 50 80 314 126 188 Private tjenester ellers, internasj.org. 33 14 19 31 15 16 I alt 991 555 436 814 369 445 Kilde: SSB, spesialkjøring
19 | Side
Over halvparten av mennene fra ikke-vestlige land og kvinnene fra vestlige land innen forretningsmessig tjenesteyting er å finne i rengjøringsvirksomhet. Mennene fra vestlige land sysselsatt i denne kategorien er fortrinnsvis innen utleie av arbeidskraft.
Kvinnene er konsentrert innenfor færre næringer enn mennene.
Tabell 16: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent Ikke- Næringer: Vestlige vestlige I alt Forretningsmessig tjenesteyting 13 15 14 Bygge- og anleggsvirksomhet 21 5 14 Helse- og sosialtjenester 9 18 13 Varehandel, reparasjon av motorvogner 11 13 12 Industri 13 9 11 Undervisning 5 10 8 Serveringsvirksomhet 4 7 5 Jordbruk, skogbruk og fiske 8 1 5 I alt 83 80 82 Kilde: SSB, spesialkjøring
Figur 15: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent
Jordbruk, skogbruk og fiske
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Industri
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Helse- og sosialtjenester
Bygge- og anleggsvirksomhet
Forretningsmessig tjenesteyting
0 5 10 15 20 25
Ikke-vestlig Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabell 17: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent Ikke- Næringer: Vestlige vestlige I alt Helse- og sosialtjenester 34 42 39 Forretningsmessig tjenesteyting 18 9 13 Varehandel, reparasjon av motorvogner 11 15 13 Undervisning 8 12 10 Serveringsvirksomhet 4 7 6 Private tjenester ellers, internasj.org. 4 4 4 I alt 80 88 85 Kilde: SSB, spesialkjøring
20 | Side
Figur 16: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent
Private tjenester ellers, internasj.org.
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Ikke-vestlig Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Statistikken for Gjøvik viser i stor grad samme bildet som for Oppland. En forskjell er at undervisning er blant de viktigste næringene, både for kvinner og menn og fra både vestlige og ikke-vestlige land. For kvinner er helse- og sosialtjenester en enda viktigere næring og flere jobber innenfor forretningsmessig tjenesyting blant kvinner fra vestlige land.
21 | Side