Naturverdier i egen kommune Lesja og Dovre kommuner 6. september 2016
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktigst å ta vare på? • Mange ulike begrep og hensyn: – Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle – Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk – Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder – Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland – Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på å opprettholde og drive økosystemer
• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold
• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktigst å ta vare på? • Ansvarsnaturtyper for Oppland som Lesja og Dovre har viktige forekomster av: – Lesja: Slåttemark/naturbeitemark, hagemark, boreal hei, artsrike vegkanter, tørrlagt innsjø- og elvebunn, breforland. – Dovre: Palsmyr, åpen kalkmark, åpen flommark (elveør), slåttemark/naturbeitemark, hagemark, boreal hei, skogsbekkekløfter, artsrike vegkanter, breforland
• Spesielle sandområder, helhetlige gårdslandskap, seterlandskap, store vassdrag, sammenhengende myrområder og store flommarkssystemer.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktigst å ta vare på?
• Ansvarsarter for Oppland som Lesja og Dovre har viktige forekomster av: – Lesja: Villrein, fjellerke, furusotbeger, trane, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, sprikepiggfrø, mogop, lapprose, dovreløvetann, smalfrøstjerne, ulvelav, skjellrosettlav, fjellnøkleblom – Dovre: Villrein, myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, fjellerke, elvesandjeger, gåsefot, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, dovreløvetann, smalfrøstjerne, dalfiol, storsporevrangmose, furusotbeger, kalkskjold, grynrosettlav, lappslørsopp, dvergmarinøkkel, huldrestarr, engkrattsoleie, hornløvetann, finnmarksfrøstjerne, råtetvebladmose, langt trollskjegg, smalhodenål, taiganål, ulvelav, brundogglav, erterøyksopp, taigaseigsopp, gulskivefagerhatt
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er spesielt i Dovre og Lesja, hva kjennetegner naturen her?
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Store vassdrag – svært få intakte områder igjen i Norge • Økosystemer med intakte økologiske prosesser • Krever helhetlig forvaltning Store• Gudbrandsdalslågen vassdrag med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand • Trusler: Bit-for-bit problematikk
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Store flommarksystemer – inkl. elvesletter og deltaområder • Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system • Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt • Joradeltaet (Jora møter Lågen) eneste kjente, større intakte deltaområde nord for Lillehammer i dag. • Trusler: Bolig- og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking,
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Åpen flommark (elveør)
Åpen flommark (elveør) • Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører • Mange viktige elveører langs Lågen nord til Otta, samt langs Ottaelva, Grimsa, Bøvra og Finna. • Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Elveør med klåved
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Klåved (NT) – karakterart i flommark både langs Lågen, Ottaelva og Grimsa • Avhengig av flompåvirkning • Begrenset spredning • Endret flom- og vannføringsregime truer arten www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hvitstarr (EN) – typisk innslag langs Grimsa på vegetasjonskledde ører • Bundet til flomutsatte elvebredder og ører HVitstarr • Har en av sine hovedforekomster i landet langs Grimsa
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Spesielle sandområder
• Dovre og Lesja har noen av landets få store, åpne sandområder i innlandet. • Knyttet til mektige breelv- og bresjøavsetninger langs store vassdrag, men forekommer hyppigst og er best utviklet i tørre områder. • Svært viktige insektområder, med bl.a. en av landets største forekomster av den prioriterte arten elvesandjeger (EN) ved Faksfall i Dovre. • Viktig for flere rødlistede karplanter, f.eks. doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT) • Trusler: Masseuttak, motorferdsel m.m.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Faksfall (Dovre) – kvabb og sandavsetninger fra gammelt elveløp • Vind og tørke holder området åpent, trolig i kombinasjon med beite og sanduttak • Kanskje den viktigste lokaliteten for elvesandjeger
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Faksfall (Dovre) – kvabb og sandavsetninger fra gammelt elveløp
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hjerkinn (Dovre) – eksponerte sandskrenter i rasmark • Viktige områder for biologisk mangfold
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland lvesandjeger
Elvesandjeger (EN) – prioritert art i sandflater langs større elver
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lesja – nasjonalt viktig kjerneområde for rike, tørre, lavdominerte sandfuruskoger og sjeldne sandfuruskogsopper www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Bratt, mosedominert, rik erosjonsskråning ned mot Lågen ved Breibekken-Geitryggen, Lesja
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lesjaverk • Hotspot med funn av truete sandfuruskogsopper (besk storpigg, furugråkjuke). • Tørr ekserrygg med en del grovt materiale, men tynn, stedvis manglende humus, rikere løsmasser og kontinentalt klima gir gunstige forhold.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lesjaleira – tørrlagt innsjø- og elvebunn gir opphav til artsmangfold • Kanalisert og flomsikret på 1970- og 1980-tallet, men enkelte gamle flomløp er intakte • Rester av våtmarksområder – rikt fugleliv • Finnes elementer av erstatningsbiotop kalt «tørrlagt innsjø- og elvebunn» – etter Tørrlagtuttapping av Lesjavatnetinnsjø -på og 1850 elvebunn-tallet (erstatningsbiotop) • Bl.a. funnet mye fjellnøkleblom på gammel innsjøbunn her
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Breforland • Arealer som har smeltet fram etter ca 1750 • Breen har skurt vekk alt levende materiale og alt jordsmonn må Breforland bygges opp igjen fra grunnen. • Finnes enkelte forekomster i Lesja og Dovre • Ikke godt nok kartlagt
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet. Bl.a. Dovre har nordlige utløpere av landskapstypen og artsforekomstene i Oppland.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par). Dovrefjellområdet (Fokstumyra, Grimsdalen) er det viktigste hekkeområdet i Oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Trane • De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder • Fylkesbestanden er estimert til 300-400 par (1500- 2500 par i Norge) • Ekstremt sky i hekkeområdene • Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftslivwww.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Foto: Thor Østbye Rikmyr • Spesialiserte arter, f.eks. engmarihand • Høyt kalkinnhold i torva • Trusler: Grøfting, drenering og tørrlegging Rikmyr • Få rikmyrsarealer igjen idag
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Brudespore – karakterart i de mange rikmyrene i høgereliggende deler av Dovre www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Myrtust (NT) – rikmyrsart funnet bl.a. innenfor Hjerkinn skytefelt
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Rike flomsoner med kildeutslag og små ekstremrike fastmatter i ei bakevje langs Grisungbekken, Hjerkinn
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Arter i rikmyr – starr? Se rapport Lesja bilder
Registrerte rikmyrer for Dovre og Lesja i Naturbase per 1. september 2016 Palsmyr • Blanding mellom torvhauger (palser) og våtere myr • Palsene har en kjerne av torv og islinser som holder seg frosset hele året, men som tiner på yttersiden om sommeren
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Palsmyr • Oppland har de eneste intakte palsmyrene i Sør-Norge • Dovre er et svært viktig område – Gravhøe, Grisungbekken, Storvassberget, Svartknattjønnin • Kan naturtypen finnes i Lesja?www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Ingen spesiell arter knyttet til naturtypen i Oppland, men kan inngå i større myrområder som er viktige hekkeplasser for våtmarksfugl
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Gårdslandskap
Spesielt i Nord-Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer. Seterlandskapet • Oppland er Norges største seterfylke • Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte- og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog • Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene Grimsdalen – ekstremt tørt klima, kalkrik berggrunn og tynt løsmasselag gir rik og særpreget flora med mange kravfulle og spesialiserte arter Rike beitetørrenger/slåttetørrenger
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Trusler/sårbarhet og utfordringer
• Endret artssammensetning som følge av: – Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling – Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag
• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av: – Utbygging – Tilplanting – Andre bruksendringer
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Verdiene i de rike tørrengene • Helt spesielt for Oppland er de kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord) med sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper.
• Stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som smånøkkel, smalfrøstjerne, engbakkesøte, sprikepiggfrø, ullurt og vårveronika
• Bredt utvalgt av beitemarkssopper, lav og moser knyttet til tørr kulturmark
• Mangfold av insektarter
• Varierende grad av kartlegging, dårlig kartlagt med tanke på insekter og moser.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Vår- og høstbeite er god skjøtsel for tørrengene
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Ulekleiv (Dovre) – åpen sandjord i beitetørreng
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Tørrbakker ovenfor E6 ved Kårbø – noen av de største og fineste naturbeitemarkene som er kartlagt i Lesja
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Fra tørrbakkene over jernbanetunnelen nord for Hjelle (Dovre) – dunhavreeng, en sterkt truet vegetasjonstype i Norge Andgard-Staksto i Grimsdalen – veksling mellom gjødslet og ugjødslet naturbeitemark
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Mager og tørr naturbeitemark på Gautåsætre på Dovrefjell
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Godt beitet lesideeng under Bratthøe (Hjerkinn) – eksempel på fjellnære enger
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Engbakkesøte – noen av landets viktigste forekomster i Dovre kommune, særlig i Grimsdalen
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Fjellmarinøkkel Handmarinøkkel
fjellmarinøkkel
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Gåsefot (EN) – gammel ugrasplante i jordbrukslandskapet
Arten er sjelden nord for Dovrefjell og på Bjørngardsætre i Grimsdalen finnes trolig landets største forekomst. Trues av oppdyrking/inngrep. Hagemark • Tørre hengebjørkhager i Nord- Gudbrandsdalen • Opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn • Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter • Største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Ullurt Sprikepiggfrø
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Elfenbenslav og praktlav
Elfenbenslav (EN) og praktlav (VU) kan finnes i hagemarka dersom den inneholder rike steinblokker (helst fyllitt) Boreal hei
• Finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn • Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd ved beite – typisk einer- og vierkledte åpne arealer rundt setrer og i dalbunnen i seterdaler. • Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i bl.a. Nord- Gudbrandsdalen (Grimsdalen viktig område) • Ofte i mosaikk med naturbeitemark og har lignende artsmangfold: – Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk – Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier • Veksler gjerne mellom veldrenert hei og fukthei • Viktigste trussel er gjengroing
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Fra sætra Andgard-Statsto i Grimsdalen
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter • Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som slåttemark • Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting • Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og rødlistearter, men også en del i Nord-Gudbrandsdalen.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Artsmangfold: engbakkesøte, fjellnøkleblom, ullurt, småsøte, handmarinøkkel, smalfrøstjerne, sprikepiggfrø m.fl.
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Åpen kalkmark med «steppeelementet» i norsk lavflora • Lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder • Viktige insektlokaliteterÅpen kalkmark og kan også - steppeelementet ha kravfulle karplanter • Viktige lokaliteter: Jønndalen, Grimsdalen, Dovrebygda, Hjelle
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Åpen kalkmark i mosaikk med tørrenger
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Steppeskiferlav (VU) – bare kjent fra Oppland i Norge Trusler: Inngrep, gjengroing av hagemark e.l. nedenfor lokalitetene
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Kalkrike områder i fjellet – viktig bl.a. for kalkkrevende fjellvegetasjon • Dovrefjell har særlig mye kalkrik berggrunn • Nord og nordvest forKalkrike Hjerkinn er klassiskeområder i fjellet områder (Geitberget, Hjerkinnshøe og Blåhøin )
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Fjellhvitkurle ved Geitberget innenfor Hjerkinn skytefelt – kalkrike lesider med bergskrenter og knauser
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Blindurt (NT) – eksempel på art som trives i kalkrike områder i fjellet
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Ullbakkestjerne (NT)
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Mogop (NT) – fylkesblomst, nærmere 50 % av forekomstene i Oppland • Dovre og Lesja er viktige kommuner • Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og naturbeitemark i seterregionen • Trusler: Redusert beiting i seterområdene mogop Dovreløvetann (VU) – norsk ansvarsart • Bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen • 31 av 89 registrerte funn er fra Oppland • Knyttet til rabbevegetasjon på baserik grunn – temperaturøkning vil trolig være en trussel
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Villreinen – «Fjellets nomade» • Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet – samles om høsten • Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen – må forflytte seg over store områder • Sommer- og vinterbeiter • Nødvendig med store, sammenhengende fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen Villrein I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor Opplands grenser
Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder