Når Yrkesfagene Blir Grønne Innhold

BESØKER VALDRES

BENEDIKTE ELSKER HEST

BRUDEKJOLER FÅR NYTT LIV YRKEFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING/63. ÅRGANG #3 2019

Når yrkesfagene blir grønne innhold

Tema 6 Bærekraft 8 Elbiler i støtet 10 Økologisk landbruk 14 Turbiner i vinden Faste spalter 16 Blått naturbruk 2 Nytt fra Yrke 18 Vegetarmat på menyen 24 Lærlingen 20 Syr om gammelt til nytt 26 Fotoreportasjen 30 Petit 35 Yrke besøker 44 Forbundskommentaren 6 48 Yrke på Færøyene 60 Bøker om Yrke

LÆRLINGEN 24 Nyhetsreportasjer 32 Behersker industrisøm 45 Bygde kapell 52 Lærer om biene

Debatt Fagartikler 56 Tre viktige drivere 61 Grønn fagopplæring 65 Mat og vin Nyhetssaker 58 Redder kulturhistorien

14 52 58

18 35 leder

26 FOTO- REPORTASJE Grønne fagarbeidere Det grønne skiftet, bærekraft og vegetarmat er ikke bare innhold YRKE i festtalene til politikere og næringslivstopper. Det er en del av Ansvarlig redaktør: skolehverdagen til morgendagens fagarbeidere. Wenche Helene Schjønberg Telefon: 24 14 23 49 Yrkesfagene kommer rett og slett ikke utenom bærekraft, slår Mobil: 911 913 15 [email protected] professor Halvor Spetalen fast i denne utgavens hovedsak. www.utdanningsnytt.no/Yrke Det viser også besøkene våre på videregående skoler rundt om i Abonnement: landet. På Stovner utdannes elbilmekanikere, i Egersund forteller Aleksander (19) om hvordan han forbereder seg på å drifte og

vedlikeholde vindturbiner.

Det er bra vi satser på grønn, fornybar kraftproduksjon, Hilde Aalborg og jeg tenker ikke for og imot, sier 19-åringen. [email protected] Tlf.: 911 99 989 Kloke ord til ettertanke. Det trenger nemlig ikke være for eller Abonnement kr 300,– pr år. imot et fornybart, grønt skifte. Heller ikke for yrkesfagene. Gratis for medlemmer av Utdanningsforbundet

Annonser: Mona Jørgensrud Den grønne vinden blåste nylig over landet i lokalvalget. [email protected], tlf.: 91 17 34 73 Miljøpartiet De Grønne har stor innflytelse fra Kristiansand i sør til Vardø i nord. Det var nettopp i Vardø partiet fikk Utgiver: sin første ordfører. Kampen om naturressursene i havet Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 – fiskeri mot oppdrett – var med på å gi MDG valgseieren. Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Og det er ingen grunn til å tro at MDGs inntog i norsk politikk er et blaff. I Europas industrikjempe, Tyskland, har De Grønne to Forsidefoto: Tom-Egil Jensen perioder som regjeringsparti bak seg. Miljøpolitikernes mantra Layout: Melkeveien Designkontor er at miljøsaken må gjennomsyre nær all annen politikk. www.melkeveien.no

Trykk: Litt sånn kan det bli for yrkesfagene også: Det fornybare og 07 Aurskog AS grønne skal ligge til grunn, så bygges yrkesfagene rundt det. Telefon: 63 86 44 00

Opplag: For en ting er sikkert. Framtiden vil trenge fagarbeidere, 10 214 ifølge Fagpressens opplagskontroll særlig av den grønne sorten.

ISSN 1504-1905

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 3 nytt fra YRKE VED WENCHE SCHJØNBERG

Ny statistikk: og arbeid, mens vi i motsatt ende av deltakerland, ifølge worldskills.no. skalaen finner Sogn og Fjordane, der Elisabeth Lange i WorldSkills Norway Fagprøve gir arbeid bare 5 prosent verken er i arbeid eller sier hun er stolt av deltakerne. OSLO Tre av fire fagarbeidere var i utdanning ett år etter. arbeid året etter at de fikk formell – Mange av de andre utøverne kom- kompetanse. mer fra land der de ikke gjør annet enn å trene både måneder og år før Dette går fram av nye sysselsettingstall Elever fra bygg og mesterskapet, mens våre utøvere tre- fra Utdanningsdirektoratet. anlegg får lettest jobb ner ved siden av full jobb, sier hun i en kommentar. 74 prosent av lærlingene som fikk fag- OSLO De ferske tallene viser at eller svennebrev i 2017–18 var i arbeid bygg- og anleggsteknikk er det De seks som mottok den viktige høsten 2018. Nesten samtlige praksis- utdanningsprogrammet som lettest medaljen var: kandidater var også i arbeid året etter gir arbeid etter bestått fagprøve. Lorang Strand (21) fra Asker, som kon- fagprøven. En relativ stor andel som har 85 prosent av lærlingene som har be- kurrerte i elektrofag. tatt fagprøven, var også i utdanning, stått fag- eller svenneprøve fra bygg- og Jon Sindre Lund Gabrielsen (22) fra Lil- ifølge tallene. anleggsteknikk, var i arbeid året etter lesand i lette bilfag. fagprøven, ifølge tallene fra Utdan- Elisabeth Alette Øfsti (20) fra Stjørdal i Statistikken viser at 81 prosent av alle ningsdirektoratet. kokkekunst. som besto fagprøven, var i arbeid første Morten Ridderseth (21) fra Stokmarknes året etter. I denne gruppen inngår både Tilsvarende er medier og kommunika- i resepsjonistfaget. lærlinger og praksiskandidater. I perio- sjon og service og samferdsel program- Magnhild Vanebo (21) fra Harstad i svei- den 1. oktober 2017 til 30. september mene med lavest andel i arbeid – hen- serfaget og Arne Berre (21) fra Namdal i 2018 var det 16 500 kandidater som fikk holdsvis 51 og 61 prosent. bilskadefaget. fag- eller svennebrev som lærling eller elev, og 8800 praksiskandidater som 13 prosent av dem som tok fagbrev fikk fag- eller svennebrev. innen service og samferdsel, var verken i arbeid eller utdanning ett år etter. For elektrofag var tilsvarende tall 5 prosent. Dugnad skaffet Flest nyutdannede i velferdsbolig Det er naturbruk som er programmet Buskerud med størst økning i sysselsettingsgraden. STORSLETT Nord-Troms videregående skole får egen omsorgsbolig, takket DRAMMEN Statistikken fra Fra 2017 til 2018 økte antall tidligere lær- linger i arbeid med 4,5 prosentpoeng. være dugnadsinnsats av åtte av Utdanningsdirektoratet viser at skolens ansatte. Buskerud er det fylket som har flest Ifølge prosjektgruppen som har drevet nyutdannede fagarbeidere i jobb. arbeidet med å få den høyteknologiske 80 prosent av lærlinger og elever med Medal of Excellence boligen på plass, har åtte av skolens an- bestått fag- eller svenneprøve er ifølge satte så langt lagt ned 413 dugnadstimer tallene i arbeid i Buskerud. For Møre og til seks norske for å få prosjektet opp å stå. Romsdal er tilsvarende tall 67 prosent. utøvere Men at det er færre nyutdannede i ar- – Formålet er å styrke kunnskapen om beid, betyr ikke nødvendigvis at de står KAZAN Det ble ingen nordmenn velferdsteknologi, ikke bare blant læ- utenfor både arbeidsliv og utdanning. på pallen i Russland, men seks av rere og elever, men også for politikere, Flere går nemlig videre på skole etter de norske utøverne i yrkes-VM helsefagarbeidere, pårørende og inn- fagprøven. oppnådde 700 poeng eller mer. byggere for øvrig, sier Elin Hansen, som Dermed oppnådde de å ta medaljen er driftsansvarlig ved skolen i tillegg til å Likevel er det en forholdsvis stor andel Medal of Exellence i yrkes-VM i Russland lede prosjektgruppen. som står utenfor både arbeid og utdan- tidligere i høst. ning etter bestått fagprøve. I Aust-Ag- Omsorgsboligen vil benyttes i undervis- der og Østfold er 11 prosent av de tidli- Til sammen var 19 norske utøvere i sving ning, og skal etter planen være klar i gere lærlingene utenfor både utdanning under VM, og Norge var ett av totalt 63 starten av 2020.

4 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang – For helsefagelevene vil initiativet Regjeringen vil Elevene med det 10 prosent høyeste lette overgangen fra skole til arbeid fraværet, har økt timefraværet med to fordi teknologi vil være en naturlig del hjelpe elever med timer. Dette tilsvarer en økning på 5 av arbeidshverdagen til helsepersonell prosent. For elevene med det 10 til 20 fremover. Vårt utdanningstilbud blir innvandrerbakgrunn prosent laveste fraværet er fraværet mer realistisk og fremtidsrettet, under- OSLO Regjeringen vil sette av stabilt. streker Hansen, som opplever et stort 50 millioner kroner i neste års engasjement blant elevene. statsbudsjett til flere læreplasser 16 800 elever hadde fravær over 14 da- og ekstra faglig påfyll for ger skoleåret 2018–19. Dette er lavere innvandrerungdom for at flere av dem enn før fraværsgrensen ble innført. I Oppfordrer foreldre skal fullføre videregående skole. 2015–16 var det i overkant av 28 200 til å påvirke Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elever med mer enn 14 dagers fravær. 57,9 prosent av ungdom som har inn- ungdommene vandret til Norge, fikk læreplass, melder – Vi ser at fraværsgrensen virker, og at NTB. Tilsvarende tall for norskfødt ung- den motiverer elevene til å være mer til TROMSØ Foreldre påvirker stede på skolen. Samtidig er det ikke slik ungdommene sine til å velge dom med to utenlandskfødte foreldre var 58,3 prosent. at fraværsgrensen i seg selv fjerner år- tradisjonelt, (trolig) fordi de sakene til at noen elever er mye borte. tror at yrkesfag gir begrensede En av regjeringens viktigste satsinger karrièremuligheter eller lavere status Blant ungdom i den øvrige befolkningen fikk 74,6 prosent lærlingplass. fremover er derfor å følge opp de elev- enn en teoretisk utdanning, skriver ene som står i faresonen for å få høyt direktøren for Entreprenørforeningen fravær og droppe ut av skolen. Disse Bygg og Anlegg (EBA) Nord-Norge. – Vi ser at ungdom med innvandrerbakgrunn som kommer til Norge i elevene må følges opp tett av skolen og I et leserinnlegg oppfordrer han for- ungdomsårene, har høyere frafall i vide- hjelpeapparatet, sier kunnskaps og inte- eldre til å tenke annerledes. regående skole. Vi har ambisjoner om at greringsminister Jan Tore Sanner (H). flere ungdommer skal fullføre og bestå, «Hadde de (foreldrene) truffet en av de og at flere skal få læreplass og ta fag- Vil bringe studieliv unge medarbeiderne som kan velge og brev, sier kunnskaps- og integrerings- vrake blant stillinger som byggeleder, minister Jan Tore Sanner (H) til NTB. og arbeidsliv tettere anleggsleder, prosjektleder, fagspesia- sammen list eller håndverker, ville de kanskje fått I neste års statsbudsjett blir det også øynene opp for muligheten i næringen satt av mer penger til en ny tilskudds- OSLO Høyere utdanning bør som bygger fremtidens Norge», skriver ordning for fagopplæring for unge knyttes tettere til arbeidslivet, Stein Winfeldt i leserinnlegget i iTromsø. voksne med innvandrerbakgrunn som mener forsknings- og høyere har rett til videregående opplæring. utdanningsminister Iselin Nybø (H). Winfeldt viser til en undersøkelse som Hun vil at studenter skal være bedre EBA har utført, der 30 prosent av ung- forberedt på arbeidslivet som venter domsskoleelevene sier de opplevde Stabilt dagsfravær i dem. press om å velge studieforberedende – Praksisopphold underveis i utdan- program framfor yrkesfag. videregående skole ningen er ett av grepene som kan gjøre OSLO Dagsfraværet holder seg overgangen fra studier til arbeid lettere, «Ungdom over hele Nord-Norge kan særlig for fag som ikke har en direkte starte karrièren med god lønn, ingen stabilt i videregående skole, mens timefraværet har økt litt. Det er tilknytning til arbeidslivet, sier hun i en studiegjeld og med en garanti om spen- pressemelding. nende jobbmuligheter. Muligheten for situasjonen tre år etter at den omstridte fraværsgrensen ble innført. å ta videreutdanning parallelt med jobb, 37 prosent av fagene som NOKUT (Na- er også store», skriver han. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har sjonalt organ for kvalitet i høyere utdan- timefraværet gått opp fra 10 til 11 timer ning) har samlet informasjon om, har i Winfeldt viser til at næringen trenger fra i fjor. Dette fraværet har økt for flere dag ingen arbeidspraksis, dette gjelder 8500 nye medarbeidere hvert år frem- elever, og det øker mest for dem som spesielt de såkalte disiplinfagene som over, og at entreprenørbedrifter landet allerede har høyt fravær. statsvitenskap, historie og biologi. rundt trenger lærlinger.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 5 TEMA DET GRØNNE SKIFTET

«Kommer ikke utenom bærekraft»

KJELLER Hensynet til miljøet vil bli en stadig større del av innholdet i fagopplæringen, mener dosent ved yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet, Halvor Spetalen.

TEKST WENCHE SCHJØNBERG

– Vi har passert punktet da det var mu- de nye læreplanene trinnvis tas i bruk GRØNNERE MAT – Vi ser store endrin- lig å si at «bærekraft, det bryr jeg meg fra skoleårene 2020–21 til 2022–23. For ger, for eksempel innen restaurant- og ikke noe om», sier han til Yrke. institusjoner som OsloMet, som utdan- matfag. For eksempel er vegansk og ve- Bærekraft må bli en integrert del av ner fremtidens yrkesfaglærere, er det getarisk mat nå en del av hele spekteret grunnlaget norske virksomheter byg- viktig at studentene tar til seg innholdet i matverden, sier han. ger på. Dette må også få betydning for i de nye læreplanene. Han viser til at det som i stor grad fagopplæringen, mener dosenten. – Men hvordan skal lærerne som begynte som en bevegelse i mer urbane allerede er i yrket, forberedes på nytt strøk, nå har spredd seg til hele landet. MER ENN KORTREIST Spetalen vil innhold for skolen? – Vi ser jo det på for eksempel yngre løfte betydningen av bærekraft opp på – Det vil helt klart bli et stort behov bakere. For dem er det helt naturlig å et overordnet nivå for alle programom- for videreutdanning blant staben som ta med glutenfritt brød i sitt sortiment. rådene. allerede er i arbeid. Men vi vet at det tar Eldre bakere rynker kanskje på nesa av – Det må være en virkelig integrert noen år for skoleverket å gjennomføre den økte etterspørselen etter glutenfritt del, en vurdering som gjøres hver dag i nye grep, så knekkpunktet for når alt og mener dette er et trendfenomen skolene, et sjekkpunkt for all virksom- det nye sitter, er nok noen år frem i tid, som vil gå over, men for de yngre ba- het. Er det vi driver med bærekraftig? mener Halvor Spetalen. kerne er det en selvfølge, sier han. Da er det nødvendig at lærere har en solid kompetanse om begrepet bæ- NYE LÆREPLANER Spetalen og rekraft slik undervisningen ikke blir OsloMet ønsker å spille en aktiv rolle prisgitt myter, tilfeldig kunnskap og i arbeidet med de nye læreplanene for læreres eventuelle personlige interesse. de yrkesfaglige programfagene på vg1 For den bransjen jeg kjenner best, res og vg2. Utdanningsdirektoratet har taurant- og matfag, bør hensynet til satt fristen for å komme med innspill i bærekraft være en like integrert del av høringsrunden til 1. november i år. kravet til yrkesutøvelse som for eksem- – Vi har vårt høringsutkast klart. pel kravet til hygiene, sier han. Her er tverrfaglige temaer svært viktige, og blant det vi drøfter er ETTERUTDANNING Videregående betydningen av ord og begreper som skole står foran store forandringer når brukes i opplæringen. Hva legger vi for

6 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET Foto: Stock Adobe

eksempel i folkehelse? Eller i et begrep det rett og slett er mye penger å spare som livsmestring, spør Spetalen. på å få ned svinnet. Det er særlig tre FAKTA: – Har det grønne skiftet en viktig plass drivere for endring til mer bærekraf- • Det grønne skiftet ble kåret til årets i arbeidet med de nye læreplanene? tig produksjon i restaurant- og mat- ord i 2015 av Språkrådet. – Vi bruker ikke begrepet det grønne fagbransjene: etterspørselsendringer, • Språkrådet uttalte da at de tror ordet skiftet så mye, men vi ser at bærekraft reduserte kostnader og nye forskrifter. vil «feste seg for godt». er et tverrfaglig tema og et av kjer- En naturlig integrering av bærekraft i • Grønt skifte, eller grønn omstilling, neelementet i de nye læreplanene i restaurant- og matfagene vil derfor betyr generelt forandring i mer miljø- restaurant- og matfag. Det er et hensyn være avhengig av både muligheten til vennlig retning. som må være med i alle vurderinger og økonomisk vinning og «dulting» i • Begrepet brukes av både høyre- og prosesser, sier Spetalen. form av forskriftsendringer, tror Spe- venstresiden i norsk politikk. Han mener det er viktig at betyd- talen. • Begreper som grønne jobber, grønn teknologi, grønt arbeidsliv og grønn ningen av bærekraft drøftes grundig Erfaringene de siste årene viser at næringsutvikling brukes stadig oftere for alle fagmiljøer for at det i hele tatt når det kommer forskriftsendringer og og er ventet å få økt betydning i årene skal være mulig å integrere hensynet i endringer i etterspørselen, tar det ikke som kommer. alle programområder. lang tid før all mat er allergenmerket og • Grønn omstilling vil trolig få betydning det tilbys vegetari mat på en helt natur- for alle programområdene når nye ETTERSPØRSEL OG FORSKRIFT – Bæ- lig måte. Spetalen mener at det derfor læreplaner skal vedtas og tas i bruk i rekraft er et begrep som forstås ulikt er viktig å ha fokus på den samfunns- videregående opplæring fra og med høsten 2020 til høsten 2022. i forskjellige bedrifter og i skolesyste- messige betydningen av bærekraft, og met. Å starte med en bransjeavtale for å at kravet til bærekraft faktisk må sikres (Kilder: Store norske leksikon, Språkrådet, Utdanningsdirektoratet) redusere matsvinn er en god start fordi i forskrift.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 7 TEMA DET GRØNNE SKIFTET Elbilene er i støtet på Stovner videregående

OSLO Null utslipp. Det er det som gjelder i fremtiden. Faglærer Arnfinn Gilberg på Stovner videregående skole i Oslo er ikke tvil. Derfor legger han og kollegene til rette for at elevene skal være best mulig rustet til å håndtere den nye bilparken.

TEKST OG BILDER «DET GRØNNE SKIFTET» KARI KLØVSTAD

Det er mye som er forskjellig fra en elbil til kjøretøy som går på bensin eller diesel, og elevene får en innføring. Det er fra venstre Faiz Alam, kontaktlærer Arnfinn Gilberg, Danish Khan og Saqlain Haroon.

8 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET

En blå Think står parkert inne i verk- Gilberg har gått den gamle skolen, stedhallen. På bakruta står det «Stov- og tok fagbrev i 1994 hos Opel-forhand- ner videregående henger ikke etter på leren Thrane-Steen på Skøyen i Oslo. elbil». Nå kan det virke som en evighet Nå er det sjette året hans på Stovner siden disse nyvinningene dukket opp, videregående skole, der han kjemper men den aller første prototypen, som for at undervisningen skal være mest het Pivco, ble utviklet her i Grorudda- mulig relevant. len på begynnelsen av 1990-tallet. Rek- kevidden har vært det store problemet, ELBILTULLING Dette er beskrivelsen men da det ble gjort store fremskritt faglæreren bruker om seg selv: I fagfor- innen batteriteknologi, løsnet proppen dypningen på yrkesfagstudiet tok han i systemet. Elbilsalget tok av i 2011, og bachelor med en oppgave om elbil, og Fremtidens mekanikere må lære seg både de siste årene har utviklingen av elbiler han vil gjerne være elbilambassadør. elbiler og hybrid. Faglærer Arnfinn Gilberg og hybrider skutt fart. Ser vi på dagens Familien har to på lading hjemme i er pådriver, og skolen har fått avtaler med bilsalg, så utgjør de rundt halvparten. Enebakk om natten og er svært beviste både Toyota og Volkswagen, og det trengs moderne utstyr for å henge med. Da er det enkelt å forstå at fremti- på energiforbruk. dens mekanikere må ha kontakt med Selv om en elbil ser nesten ut som virkeligheten for å kunne gjøre en god en bil som går på bensin eller diesel, så – Hva ligner en elbil mest på innen jobb. Pådrivere innen faget er viktig, og er det mye som er annerledes. Motoren ny teknologi? Arnfinn Gilberg brenner for oppgaven. og girkassen er bygget for annen energi, – En moderne mobiltelefon, og det Han er faglærer og kontaktlærer for de og bremsene gjenvinner strøm, som går er så mange muligheter og innstillinger. 16 elevene på vg2 på kjøretøy på Stov- tilbake til batteriet. Det er også et stort Her har de unge fått en del gratis, som ner videregående skole. Både Møller, batteri i bilen, og det er viktig at dagens har vokst opp med dette. De sliter ikke Toyota og opplæringskontoret for bilfag mekanikere vet hvordan det lades. med å finne fram i en meny. i Oslo og Akershus har vært gavmilde, – Når elevene våre kommer ut i – Hvor er vi om ti år? så de unge skal ha noe å skru på. Eller jobb, må de også kunne snakke med – Da har vi en læreplan og teknisk skal vi heller skrive programmere. kundene, og svare på de tekniske utstyr som er relevant for opplæringen. spørsmålene. Og på veiene går det så godt som bare MYE MED PC – Selv om utviklingen har De aller fleste bilmerkene har i dag nullutslippsbiler. Men står du med en gått fort, er det nesten vanskelig å se for elutgaver eller hybrider i utvalget. lastebil fullastet med fersk laks i Tromsø, seg at det var en verden før bluetooth. – Vi må legge til rette så elever det nok mer aktuelt med hydrogen Der har du radio og kamera, men også ene lærer det overordnede, og så må som energilagring enn batteri, på grunn mye annet, sier Arnfinn Gilberg, mens lærlingene spesialisere seg, enten de av ladetiden. elevene smetter inn spørsmål om verk- kommer til Toyota, Tesla eller andre, tøyvalg. sier Gilberg. FORNUFTEN SIER ELBIL Nå på høsten Dagens nye biler er ikke totalt for- gjelder det å få elevene i gang. skjellige. De har fortsatt understell, INN I LÆREPLANENE Nye læreplaner – De klør i fingrene, så da må de få bremser og andre ting vi kjenner igjen er på gang, og de ansatte på Stovner lov til å mekke. Elbilen får større plass fra fortidens modeller. videregående har vært aktive når det i undervisningen til våren, sier Arnfinn – En stor forskjell er at mye skjer gjelder å komme med innspill. Gilberg. Han gir råd om hvordan to av ved pc-en, som brukes som diagnose- – Ny kompetanse må inn, og vi må elevene skal få på plass et nytt hjullager. verktøy. bli mer moderne også her på kjøretøy, Flere av de unge låner familiens En OBD2-plugg settes i en standard- sier læreren og peker på at dagens elbil på fritiden, men dras mellom to kontakt på bilen. Beskjedene går så via læreplan tar utgangspunkt i forbren- verdener. bluetooth til datamaskinen. ningsmotoren. – For oss er det veldig viktig å – Når en varsellampe lyser, kan bilen Han er også opptatt av at det må kunne elbil i fremtiden, men er du bil fortelle hvorfor. Dette er nesten som gjøres mye med utstyrssituasjonen for entusiast, er det Volvo 240 som gjelder, når en pasient forteller legen at han har å forbedre opplæringen i elbil. sier Faiz Alam fra Linderud, som gjerne vondt i øret. Da er det ikke nødvendig å Selv om skolen har noen sponsede el- tar seg en tur rundt i distriktene. sjekke hele kroppen, forklarer læreren. biler, så trengs det investeringer i utstyr. –Du kan ikke råne med en elbil.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 9 Eksamen er i full gang, og Viljar Grutle (i midten) og de andre elevene har måttet svare på mange spørsmål om sauer og sauehold.

Eneste skole i landet som aler opp agronomer i økologisk landbruk

AURLAND Sogn Jord- og Hagebruksskule ønsker å være i front for det grønne skiftet. Skolen var antagelig den første som begynte med kunstgjødsel, og den første som sluttet. Nå er 102-åringen landets eneste heløkologiske landbruksskole.

Ordet skolegård får en ny betydning i om før de valgte denne utdanningen. landet, noe som bidro til stor oppmerk- Aurland. Sogn Jord- og Hagebrukssku- Bakgrunnen varierer også. En del skal somhet rundt saken. Økoskolen fikk le (SJH) ser ut som den er klippet ut av overta en gård og ønsker å legge om massiv støtte fra lokalbefolkningen og en bonderomantisk norgesreklame, der til økologisk landbruk, mens det også økonomisk støtte fra Aurland kom- den brer seg ut mellom elva og fjellveg- finnes mange andre muligheter. En mune og staten. Dermed var det lagt gen. Grønnsakene gror, sauer og kuer økologisk fagskole hører til SJH, der til rette for spleiselag, og i desember beiter, og et nytt ysteri er snart på plass undervisningen er samlingsbasert. 2014 fikk skolen tidenes beste julegave i enden av det største fjøset. Idyllen slo store sprekker for noen da fylkestinget vedtok å bidra med den Her tilbys landslinje for hele år siden. Fylkeskommunen inviterte til betydelige summen som manglet. Norge, og ifølge skolen opplever de spleiselag for å renovere bygningsmas- at økologisk landbruk er i tiden. Det sen, som ikke lenger var tidsmessig, EKSAMEN I SAU Avgangselevene har er 52 elevplasser på skolen fordelt på og varslet samtidig at de ville avvikle eksamen dagen Yrke er på besøk. En vg2 og vg3. Gjennomsnittsalderen er skoledriften om ikke dette kom på gruppe har trukket husdyr som tema, rundt 25 år, så mange har tenkt seg litt plass. Da våknet forkjempere over hele og de må ut til sauene. Oppgaven er å

10 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET se for seg at sensorene er en offentlig delegasjon som er på omvisning og skal Kristine Takvam under eksamen, der hun rydder få god kjennskap til sauehold. En søye i kulturlandskapet. med fire små lam får en av hovedrol- lene. – Hva slags form er hun i? Tynn eller tykk? Og hvordan vurderer dere dette? Elevene står i bingen og viser og svarer, og til slutt skal hver enkelt ha en individuell runde med spørsmål, før karakterene settes. Gruppen som har fått utmark og kulturlandskap til eksamen, kutter og drar busker og småskog. Her har sensorene tatt plass ved en bil ute på jordet, og elevene må blant annet forklare hva de fjerner, hva som får stå, og hvorfor.

FRAMSYNT Lenge før økologisk mat ble et selvfølgelig tilbud i de fleste mat- butikker, var Sogn Jord og Hagebruks- skule i gang. – Driften ble lagt om på slutten av 80-tallet. Det er 30 år siden, så skolen var framsynt, sier Spira Svendsen. Hun har selv vært elev ved SJH og er nå informasjonsansvarlig. På disse årene er det blitt uteksaminert hundrevis av agronomer i økologisk landbruk, som

Astrid Kringeland Grønsberg (21) går vg2 Vestlandsk storfe er og kommer fra Aurland. Her har hun vært en gammel rase som ute og plukket ingredienser til dagens har sin naturlige plass lunsjsalat. Ønsket er å kunne drive egen på skolen. gård i fremtiden.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 11 I sin egen Husmannshagan skal Marthe Norderhaug ha mange tomatsorter. har spredd kunnskapen rundt om i har kurset nærmere 100 ystere fra ulike nær naturen, og hadde hørt mye bra landet. gårdsysterier i Norge. Andre kurs har om skolen. Alle som kommer hit har I husdyrfaget blir elevene kjent vært innen ølbrygging og økoturisme. samme interessen. De ønsker å lære med sauer, geiter, melkekyr, bier og Skolegården har også gått foran når det mer om økologisk, bærekraftig land- arbeidshester. Et nytt ysteri er snart gjelder prosjektet «Levande skule», bruk. Det første året fikk vi innblikk i ferdig. Der vil det bli laget ost, yoghurt og den har samarbeidet med Aurland det meste, og jeg lærte både sveising og andre produkter som skal tilbys på barne- og ungdomsskole i 20 år. Elev- og traktorkjøring. Da jeg kom hit markedet. Nede ved Aurlandsfjorden ene derfra får blant annet opplæring var jeg livredd for kuer, men dette er har skolen 3000 epletrær, og frukten i å dyrke egne planter for skolehage kurert, så nå er vi venner, sier Marthe skal tas vare på. og salg, og de følger livet i saue- og Norderhaug. – Det undervises mye i foredling, geitefjøset. Grønnsaker er lidenskapen til og vi har småskalaproduksjon av ulike Marthe, og nå har hun etablert Hus- matvarer som vi selger, forteller Spira FRA PSYKOLOGI TIL JORDBRUK mannshagan på småbruket hjemme i Svendsen. Dette er også en inntekts- Marthe Norderhaug fra Rakkestad i Rakkestad. kilde for skolen. Østfold var godt i gang med profesjons- – Jeg bruker en dyrkingsteknikk der Alt organisk avfall og husdyrgjødsel studiene i psykologi da hun søkte om jeg dyrker smart på lite areal. Det vil si komposteres, så skolen har sitt eget permisjon for å begynne på Sogn Jord- at jeg ikke trenger en stor traktor, men kretsløp som også gir verdifull gjødsel. og Hagebruksskule. Nå vet hun ikke når klarer meg med en liten tohjuling til Det er cirka 35 ansatte på skolen, og hun skal tilbake på Blindern. jordbearbeiding, så investeringskost- de fleste av lærerne har lang erfaring. – Mange stusset da jeg slapp taket nadene er også lave. – Dette er landbruk for fremtiden. i psykologistudiet, der det er svært Ensidig drift er ikke gründerens stil. Vi har hatt jernalder, gullalder og olje, vanskelig å komme inn. Men jeg var På åkeren og i drivhuset vil det nå bli 30 og nå har Norge alle muligheter til å gå mer bekymret for ikke å komme inn slags grønnsaker og 70 ulike sorter. Pla- foran når det gjelder det grønne skiftet. på jord- og hagebruksskolen, som er nen er å selge mest direkte til kundene. Det er tvingende nødvendig å produ- blitt så populær. – Det er viktig å dyrke økologisk. sere trygg og sunn mat på lag med 25-åringen har vokst opp på et små- Det er et kvalitetsstempel. Skolen er et naturen, understreker Spira Svendsen. bruk fra 1740. Det har 36 dekar dyrket kompetansesenter som gir god, faglig For Sogn Jord- og Hagebruksskule mark, som har vært forpaktet bort, ballast, og du knytter et nettverk for er det viktig å ha flere ben å stå på. men nå har Marthe tatt over og startet fremtiden, sier Marthe Norderhaug. Den er blant annet et nasjonalt kom- Husmannshagan. petansesenter for småskalaysting og – Jeg lengtet etter å bo på landet,

12 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET

Skole, bedrift og kompetansesenter

AURLAND Sogn- Jord- og Hagebruksskule skal utdanne agronomer i økologisk landbruk, men rektor Aksel Hugo er opptatt av at det ikke skal stoppe der.

Han har stor tro på at skolen skal bli en viktig aktør i det nye storfylket. – Vi har også et samfunnsoppdrag. Både lokalt, regionalt og nasjonalt skal vi være et fyrtårn og et faglig kompetansesenter, som viser vei når det gjelder økologisk landbruk og Elevene som har eksamen i utmark og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette kulturlandskap, må rydde riktig i små skogen langs kantene. Her der det Leiv må synliggjøres i alt vi gjør som bedrift. Haugen Havrevoll som er i aksjon. Utdanning og bærekraft kan ikke være på liksom. Skolen er for eksempel en viktig aktør innenfor lokal melkefor Rektor Aksel Hugo. edling og håndverksysting. Når vi nå bygger ysteri, er det for at elevene skal lære å yste, men òg for å utvikle nye lokale og regionale løsninger for at oster og ny kunnskap om ost. Produk- karbonet kan komme på rett vei og bli sjonen omfatter derfor også det å lage fruktbar jord eller kompostprodukter. ny lærebok i ysting og holde kurs som Elevene som uteksamineres, må få øko- skaper gardsysterier i hele landet, sier logi og økonomi til å gå sammen. Da er rektoren. det viktig å tenke hele verdikjeden og Hugo har vært rektor ved Sogn Jord- lokale matvaresystem. De må utvikle og Hagebruksskule i tre år. Tidligere økologiske entreprenørskap og lære å var han førsteamanuensis ved Norges skape verdier som de selv er stolte av, miljø- og biovitenskapelige universitet sier rektoren. (NMBU) i Ås, tilknyttet utdanningen i – Skolen har en stolt 30-årig tradi- økologisk landbruk og lærerutdannin- sjon med å vise vei for økologi og gen. Hugo var også leder for prosjektet bærekraftig utvikling, på tross av å ha «Levande skule» fra 1996 til 2000, blitt truet med nedleggelse flere ganger. der målet var å bruke gården som Oppsummert blir det viktig å videreføre læringsarena. Her var Sogn Jord- og denne fyrtårnfunksjonen. Vi har vært Hagebruksskule en av pilotene. med på å utvikle det økologiske landbruket, og nå er oppgaven å gjøre det SKOLEN Inn mot det grønne skiftet i samme med bærekraftige matsystem og det nye Vestland fylke ønsker skolen lokalsamfunn. Vi er en liten skole med også å være en aktiv part regionalt. store oppgaver, sier rektor Aksel Hugo – Vi er for eksempel i et interessant Da jord- og hagebruksskolen la om til samarbeid med Sogn interkommunale økologisk drift for 30 år siden, var dette Spira Svendsen er informasjonsansvarlig miljø- og avfallsselskap (SIMAS) når nytt i Norge. Nå er det økologisk mat å på skolen, og hun dokumenterer mye av det elevene holder på med og deler det gjelder å utvikle landbrukets rolle. få kjøpt i de fleste butikker, og rektoren informasjonen også til kommende elever. Da må vi sammen arbeide for å finne mener det er tid for å ta et steg videre.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 13 TEMA DET GRØNNE SKIFTET

Utdanning i vinden

EGERSUND Kasper Aleksander Jackowski (19) har vært interessert i strøm helt siden han gikk på barneskolen. Nå utdanner han seg til energioperatør og gleder seg til å drifte og vedlikeholde vindturbiner. Han mener fornybar energi er fremtiden.

TEKST OG BILDER KARI KLØVSTAD

Undervisningshallen er på 1000 kvad hive dere på. Her trengs det fagfolk, og binene i Bjerkreim Vindpark. Der er ratmeter og ligger noen kilometer fra det blir arbeidsplasser.» det 70 helt nye vindturbiner og behov Egersund sentrum. Du må ha god plass Skolen tok oppfordringen, og elek- for arbeidskraft. når du skal sette deg inn i hvordan en trolærer Kurt Helgestad ble koblet på. – Videre håper jeg på jobb i en moderne vindturbin fungerer. Her er Det er sjuende året Dalane vgs. har vindpark, for så å plusse på med fag- elevene på vg3 i sving for å utdanne seg vg3 energioperatør med fordypning i skole. Da har jeg mulighet for å bli til energioperatører. Det vil i enkelhet vindenergi. Dette bygger på elektro vg1 driftsansvarlig og kanskje avansere til si at de skal lære å drifte og vedlike- og elenergi vg2. Tilbudet finnes ingen parkleder. Men det er langt dit, sier holde vindmøller, som vi ofte kaller andre steder i landet, og det er mulig å Kasper Aleksander Jackowski. de høye, hvite stolpene med trebladet søke for elever utenfor Rogaland, men – Er det noe innen faget du synes er propell på toppen. dette er ikke så godt kjent. Det jobbes nå vanskelig? – Elevene skal gjennom hele proses- med at skolen skal få en landslinje i faget. – Det er mange kompliserte elek- sen fra det blåser på rotorbladene, til Søkningen til faget har vært mode- triske systemer jeg må sette meg inn i. strømmen er i kontakten til folk. Faget rat noen år, fordi det ikke har vært så består av både elektro og mekanikk, og enkelt å få læreplass. Nå har dette tatt VIND OG VANN Kasper Aleksander tar du må lære deg å se sammenhengen, sier seg opp, og ved sommerens inntak var en utdanning som ligger i forkant av ut- faglærer Arnt Olav Seglem. Han jobber i det flere søkere enn til de åtte plassene. viklingen, og elevene har mulighet for å tospann med Kurt Helgestad, som også ta kurs og spesialisere seg i både vind- er kontaktlærer. Førstnevnte er i bunnen VIL SATSE Det er ingen tilfeldighet at og vannkraft. Dette er nær beslektet. mekaniker, den andre elektriker. Kasper Aleksander Jackowski søkte seg I det ene tilfellet er det vind som inn på elektro og har gått videre den driver motoren, mens det i det andre ET FREMTIDSYRKE Vinden blåser nes- veien. er vann. Forskjellen er at vann kan du ten alltid inn over Jæren og resten av – Jeg har vært opptatt av strøm magasinere opp, mens vindkraft er Sør-Vestlandet. Dette har derfor gjort siden jeg var liten, og da jeg gikk på ferskvare, så du må produsere energi Rogaland til det fylket der det er byg- ungdomsskolen begynte jeg å interes- når det blåser. get ut mest vindkraft frem til nå. Høye, sere meg for kraftproduksjon og ville Vindjobbene vil i fremtiden finnes hvite turbiner skyter også opp over lære mer om det. På elektro var det både på land og offshore. Equinor resten av landet, og flere er på vei. mye snakk om energioperatør, og jeg har blant annet tatt over en flytende Dette har ført til et behov for at noen bestemte meg for å gå den veien. Den vindturbin utenfor Karmøy, og to av drifter og vedlikeholder anleggene slik engasjerte eleven har lært mye nytt, elevene fra skolen har fått læreplass i at produksjonen snurrer og går. og det som har vært mest uventet, er dette selskapet. I 2009 ble Dalane videregående at det også er så mye mekanikk i faget. skole kontaktet av næringslivet. Be- Kasper Aleksander har fått lære- HEFTIGE DISKUSJONER Vindkraft gir skjeden lød: «Det kommer mange plass hos Siemens Gamesa Renewable fornybar energi og forurenser lite. Men vindturbiner her i fylket, så nå må dere Energy, som har ansvaret for vindtur- det er også protester mot vindkraftan-

14 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET

FAKTA: • Norge har i dag 33 vindkraftanlegg spredd rundt i landet. • Det er 12 under bygging. • Våren 2019 hadde NVE 268 konse- sjonssøknader om vindkraft til be- handling. • I dag kommer fire prosent av kraftpro- duksjonen i Norge fra vindkraft. Det er forventet en økning til ti prosent på få år.

Elevene vedlikeholder deler i vindturbinen.

Elevene er blitt godt kjent inne i vindturbinen de har i undervisningshallen. Det er fra venstre Jan Wirowski, Daniel Pedersen, Fredrik Karlsson og Kasper Aleksander Jackowski. leggene og hva disse kan føre med seg 1998. I tillegg har begge vært på et seks av ødeleggelser i naturen. ukers kurs hos BZEE utdanningssenter – Det er bra vi satser på grønn, for- for fornybar energi i Husum i Tyskland. nybar kraftproduksjon, og jeg tenker Her skal klassen også ha et stopp når den ikke for og imot. Anleggene vi har, skal på studietur. Girkassen er sentral i dagens undervisning. trenger drift og vedlikehold, mener – Folk kan tenke hva de vil om Her er elever og lærere samlet. Det er fra 19-åringen. vindkraft, og det er både forkjempere venstre: Arnt Olav Seglem, Kasper Aleksander Lærerne Arnt Olav Seglem og Kurt og motstandere. Men når vi ført har Jackowski, Fredrik Karlsson, Daniel Pedersen, Kurt Helgestad og Jan Wirowski. Helgestad lytter til diskusjonene og får vindanlegg, er det også bra å ha ut- med seg argumentene, men deres opp- danning i Norge, slik at vi kan skolere – De som har tatt inn lærlinger fra gave er i første rekke å formidle fagkunn- våre egne fagfolk. Ellers måtte vi ha oss, har vært godt fornøyde med det skap. Duoen er utdannet innen vindkraft importert operatører fra utlandet, sier grunnlaget elevene har, og vi har fått fra Campus Gotland, som er en del av Kurt Helgestad. gode tilbakemeldinger på kunnskapen, Uppsala universitet. Her har de en egen Lærerne får positive tilbakemeldin- fremhever Kurt Helgestad og Arnt Olav avdeling for vindkraft og erfaring helt fra ger fra næringslivet. Seglem.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 15 En del av vk1-elevene har undervisning i akvahallen. Det er fra venstre: Eirik Sivertsen, faglærer Sven Atle Kvernenes, Eirik Rødder, Lars Ulfsnes, Sindre Ness, Henrik Jonassen og Bjarne Henriksen.

Naturbruk av det blå slaget

TAU Naturbruk deles inn i blått og grønt. På Strand videregående skole i Rogaland er det akvakultur og fiske og fangst som gjelder. Snart kan de blande blått og grønt til turkis og bruke fiskeskitten til å dyrke planter.

Gjennom store, runde koøyne kan I tillegg til akvahallen har skolen FISKESTELL En gruppe fra vg1 har un- du se inn den moderne akvahallen på også settefiskanlegg og matfiskanlegg dervisning i akvahallen. De har på seg Strand videregående skole, som ligger i sjøen. Nå går det 36 elever på vg1 og blått, vanntett arbeidsantrekk og tåler på Tau utenfor Stavanger. Her svøm- 40 elever på vg2, og det har søkt flere en vannsprut. En av oppgavene er å mer forskjellig fisk rundt i litt over 20 elever enn det er plass til. Fra denne flytte fisk fra ett oppdrettskar til et -an oppdrettskar, og det er elevenes opp- høsten er det også mulig å fortsette på net. Det gjelder å holde håven stødig gave å lære om utviklingen og passe på vg3 naturbruk, som også gir generell og bære med seg fisken så raskt og ro- at fisken har det bra. Mange av de unge studiekompetanse. kjeksen er en lig som mulig. En del fisk skal gn lit Ro en ser for seg en jobb i oppdrettsnærin- – Karaktersnittet har økt. også veies for å se hvordan sj a r m gen, mens andre skal prøve lykken som Vi får inn flinke, praktiske de vokser og utvikler seg. ø

r fiskere. elever, som også er gode s En del av oppdretts-

Dette er den eneste videregå- i teori. De liker også å ta m næringen har slitt med

ende skolen fra svenskegrensen og til i et tak og være ute, sier s dårlig rykte. Lakselus,

Austevoll vgs. i Hordaland som tilbyr Camilla Skappel Vidnes. a fisk på rømmen og foru-

naturbruk av det blå slaget. Flertallet av elevene l rensning ved merdene er u

s går ut i lære etter to år. . av det som har fått kritikk. ET SAMARBEID – Elevene er ute på an- – Vi krysser fingrene fra – Vi jobber med den biolo- legg en dag i uken hele året, og vi sam- år til år for at alle skal få læreplass, giske biten og vil gjerne ha en glad arbeider tett med næringen, sier Camilla og har også god hjelp av opplærings- laks. Da må vi finne ut hva som skal til Skappel Vidnes, som er avdelingsleder kontoret. for at den trives. God plass, passe med på naturbruk. mat og kontroll over sykdommene er

16 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET

Akvahallen er ny og moderne. Her kan Camilla Skappel Vidnes, som er avdelingsleder på Fisken som skal veies, har fått en lett naturbruk, og faglærer Sven Atle Kvernenes kikke inn gjennom koøyet. bedøvelse så den skal ligge rolig. Det er Lars Ulfsnes som gjør jobben. viktige stikkord. Fisken må også hånd- reren. – Jeg liker å holde på med fisk, men teres minst mulig slik at vi reduserer Et drivhus er under planlegging, og visste lite om det før jeg begynte på stresset. Dette er ingen husdyr som der skal elevene kunne være med på skolen. kan sosialiseres, sier faglærer og bio- å dyrke jordbær, urter, salat og andre – Er det vanskelig? log Sven Atle Kvernenes, som har en grønnsaker i fiskeskitt og vann. – Nei, bare tungt, når du skal være master i fiskefysiologi. – Vi holder til i et stort, åpent rom, med ut og dra not. Da må du ta i et tak, Ved hjelp av vannteknologi kan med datastyring og målinger, og det sier Bjarne Henriksen (16), som vil ha det pumpes inn vann som er varmt og skjer noe nytt hele tiden, sier Sven Atle læretid på fiskebåt. kaldt, ferskt og salt slik at laks, piggvar, Kvernenes. – Hvorfor vil du bli fisker? kveite og annen fisk skal trives. – Jeg har hørt at det er gode penger UT PÅ FISKE Det finnes også noen elev- å tjene, bra friordninger, og jeg har MELLOM BLÅTT OG GRØNT – Driver er som ikke har tenkt seg videre innen vokst opp i en fiskerikommune, sier du grønt naturbruk, må du ha traktor, akvakultur. De satser på fiske og fangst. unggutten. mens for blått naturbruk trenger du båt, oppsummerer Sven Atle Kverne- nes på en enkel og humoristisk måte. Disse to grenene har vært adskilte på de videregående skolene, men nå kan det gå mot en endring. Du kan kalle det blågrønt, turkis eller akvaponikk, som det heter på fagspråket. Enkelt forklart betyr det at fiskeavføring gir næring til planter som renser fiskevannet. Dette skal elevene ved Strand videregående skole teste i praksis. – Samdrift av planter og fiskepro- duksjon er stort i USA, og vi er så vidt Fisken til Bjarne Henriksen slippes forsiktig i nytt oppdrettskar. i gang med forberedelsene, sier faglæ-

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 17 Kursleder Richard Nystad forbereder elevene på hva som skal skje denne dagen. Hele bordet er fylt med frukt og grønnsaker.

– Fremtidens kokker må kunne lage plantebasert mat

OSLO Fargerik frukt og grønnsaker av alle slag fyller et langt bord på Norsk restaurantskole. Dette er dagen da kjøtt, fisk og annen mat fra dyreriket får en pause.

De 19 elevene har tatt på seg arbeidsan- Hans-Thomas Henriksen, som repre- trekket og venter spent. På timeplanen senterer Engrosfrukt. står vegankurs, og med seg på laget får Uroen brer seg ofte når det varsles de en gruppe med institusjonskokker at det kommer en veganer eller vege- som vil lære mer. tarianer til lunsj eller middag. De blir – Målet i dag er også å gi inspirasjon ofte henvist til salatbaren, eller får og ideer til brunsausgenerasjonen, sier kokte grønnsaker på en tallerken, der kursleder Richard Nystad fra Flowfood. hovedretten av kjøtt eller fisk er tatt Han presenterer seg selv som punk bort. Mye tyder på at dette ikke holder rockeren som sluttet å spise kjøtt og i fremtiden, for nå snur trenden. fisk for 15 år siden, og lever godt, selv Richard Nystad holder mange kurs, om moren stadig spør om han får i seg blant annet i Stockholm, og deltagerne nok proteiner. Han har startet fem vil ikke lenger lære å lage pølser eller spisesteder som byr på veganmat, og steke den perfekte biffen. Maren Bjune i full sving har bred erfaring. Med seg for å holde – Skal du henge med i kokkefaget med sin lunsjrett. kurset har han kokk og kjøkkensjef fremover, må du kunne å lage plante-

18 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET basert mat også. Dette gjelder også de som skal jobbe i kantiner og institusjoner. De store bedriftene regner på CO₂-utslipp, og det er mye å spare på å endre på maten, understreker kurs- holderen. En veganer spiser bare plantebasert mat. Er du vegetarianer, spiser du også egg og melkeprodukter. Ragne Sønstebø (16) er eneste veganer blant elevene på restaurantskolen. Hun har blandede erfaringer, og setter stor pris på denne dagen. Vi kommer tilbake til henne, men først litt teori.

MAT KJØTTSPISERE LIKER Kursdel- tagerne samles i klasserommet, der Nystad tar plass foran flokken. – Dette skal være et positivt kurs der vi ikke snakker ned kjøtt og fisk. Vi skal konsentrere oss om å lage plantebasert mat, som blir så god at kjøttspiserne også liker den. Kokken Hans-Thomas Henriksen nikker. Han kaller seg fleksitarianer, som liker å variere, og er blitt mer og mer glad i plantebaserte retter. Erter, bønner, linser og korn er ba- Fat på fat med velsmakende mat settes på bordene. Her er det Maybel Boateng som sisvarer for at det skal bli nok proteiner kommer med en rett fra gruppen. i kostholdet. – Og så må vi ikke glemme smaken, om to timer, så her er det bare å sjekke er veganer. Mange hakker på deg og som skal ha både dybde og bredde. Det oppskriftene og finne råvarene. mener du får mangelsykdommer, og er som musikk, og det skal være litt de ønsker heller ikke å vite noe mer, rock´n roll. Jeg liker godt en sursøt ba- MANGE MOTFORESTILLINGER Skole- selv om jeg kan forklare. Jeg vet hva jeg lanse, og i stedet for å koke gulrøttene, elevene fordeles på gruppene og leder driver med, og det går helt fint, sier den kan du godt rulle dem i tang og tare og an i arbeidet. De er kjent på huset og kommende kokken og smiler. Dette er bake dem i ovnen. Tørkede rødbeter vet hvor de skal finne redskap og det hennes dag. får en veldig fin smak, og du må gjerne som trengs. Ragne Sønstebø fra Kongs- For Stine Bidne Gundersen på vg2 svi litt på grønnsakene i pannen før du vinger tar et overblikk over bordet med er det meste nytt. steker dem videre, lyder rådene. råvarer og plukker med seg vårløk, – Jeg kjenner ingen som er veganer, Blomkålsaus, banankake og man- sopp og annet som trengs. 16-åringen men det er mye kult og spennende å delsmør er fristelser som anbefales. begynte å legge om til å bli veganer for lære. Vi trenger å tenke utenfor boksen. Nysted kan også anbefale en veggis- to og et halvt år siden. Grønnsaker kuttes, søtpotetene skal burger av kikerter, nøtter, stekt sopp – Hvorfor gjorde du det? ha et strø med sesamfrø før de settes i og litt potetmel for å få den til å henge – På grunn av dyrevelferd, en sunne- ovnen, og tofuskiver freses i pannen. sammen. Vil du ikke gi helt slipp på re livsstil og selvsagt miljøperspektivet. En fristende matlukt sprer seg i loka- kjøttet, er det mulig å lage en hybrid. – Hvordan var det? lene, og det er snart lunsj. Nok prat. Kursdeltagerne deles inn – Både enkelt og vanskelig. Det i ni grupper som skal lage 30 retter til var lett å endre måten å spise på, men GOD MAT ER LIVSKVALITET Tidligere sammen. Alt skal være klart til lunsj det er vanskelig å fortelle til folk at du matminister Bård Hoksrud (Frp) er in-

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 19 TEMA DET GRØNNE SKIFTET Brudekjoler fra Fretex får nytt liv

STAVANGER Hendene til Aina Hodne (19) danser over tyll, blonder, silke og sateng. Hun skal velge seg en brudekjoler som hun kan sette saksa i og sy om til noe helt annet.

– Tenk om vi hadde visst historiene REDESIGN Mange leverer sin brukte rundt disse brudekjolene. Hvordan brudekjole til Fretex, men det er få har det gått med damen som giftet seg kjøpere, så det har bygget seg opp en i dem? Aina Hodne tar ut en kort, hvit stor samling. Moten har tydelig endret kjole fra det lange stativet og ser litt seg, og her er også noen som er riktig ekstra på blondene. gamle. Skolen har overtatt en lang rad Gjenbruk og redesign er et tema med kjoler, og nå skal de få nytt liv. også hos elevene som går vg3 kjole- og Elevene får velge en brudekjole hver Søtpoteter med sesamfrø er bakt i ovnen. draktsøm på Godalen videregående som de kan gå løs på og sy om til noe skole i Stavanger. Dette er en av de få annet. Elevene på vg1 og vg2 tekstil og vitert for å smake på godsakene. Han er skolene i landet der tilbudet finnes. design er også med, og resultatet skal opptatt av å løfte matkvaliteten og få Undervisningen er et alternativ til å vises på et moteshow i Stavanger sen- frem stoltheten hos fremtidens kokker. være lærling i bedrift, for i Rogaland trum i samarbeid med Fretex. På cat- – Dette er også viktig for turist- finnes det ingen læreplasser. Etter to walken vil det også bli vist andre ting bransjen. Vi må gi dem som kommer år kan elevene gå opp til svenneprøven. elevene har sydd i år i forbindelse med god, lokal mat de er villige til å betale en markering av bærekraft, redesign, for. Selv er jeg glad i kjøtt, men ser dagens trend, og har godt av å utvide horisonten, sier Bård Hoksrud, før han forsyner seg fra de velfylte bordene. Kursdeltagerne er også fornøyde, og det tar ikke lang tid før det er glissent på fatene. Et råd fra kursarrangørene lyder: Det går fint å erstatte en del kjøtt og fisk med plantebaserte råvarer uten å bli veganer.

ET HJERTESUKK Rektor Hege Arnt- zen ved Norsk restaurantskole har fulgt med på kursaktivitetene. – Kunnskapsløftet er en utfordring for oss. Det er mange 20-åringer som finner ut at de har lyst til å bli kokk. Da er de voksne og motiverte, men de har brukt opp ungdomsretten sin. Vi trenge en lov som gjør det mulig å gå fra teori til yrkesfag. Aina Hodne leter gjennom alle de fine brudekjolene for å plukke ut en hun kan redesigne til et annet plagg.

20 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang TEMA DET GRØNNE SKIFTET Brudekjoler fra Fretex får nytt liv

fair trade og fair made. Resultatene av kjolene elevene redesigner, skal selges i butikken til Fretex etterpå. En del av oppgaven er at det også skal følge med en liten flyer som viser hvordan kjolen så ut før, og sier litt om elevens prosess med å skape et nytt plagg. – Jeg kunne tenke meg å lage en bluse, sier Aina, mens hun leter etter egnet stoff og fine detaljer det kan bli bruk for. Denne oppgaven er litt fram i tid. 19-åringen må tilbake til en kjole hun er i ferd med å sy til en kunde. Må- let til ungjenta er å bli klesdesigner, og da må faget læres grundig. Kontaktlærer Marianne Alfsen er god å ha som veileder. Hadde det vært i gamle dager, kunne vi ha kalt henne frøken Søm, for å sy har vært en rød tråd gjennom hele livet hennes. Nå tar hun master ved siden av undervisningen. Sinaporn Hannok i full konsentrasjon ved symaskinen.

Å FINNE LØSNINGER Da Marianne Alf- Få år senere var syentusiasten til- – Jeg er god i faget og flink til å lære sen vokste opp i Bærum skulle hun bli bake på skolen som lærer, etter å ha tatt bort, kommer det uten å blunke. konditor, helt til hun så et tv-program utdanning og drevet sin egen systue. – I tillegg er jeg nysgjerrig og må der arbeidere satt på samlebånd og – Jeg liker å undervise, og da re- forstå hvordan ting henger sammen, og pyntet kaker. Da fikk hun avsmak. form9 4 ble innført, åpnet det seg et med alder og erfaring er jeg blitt glad i – Jeg har alltid laget noe, og for- nytt marked. Elevene så for seg at det å utvikle godt håndverk. eldrene mine lot meg prøve. Det var var trygt å ta studiespesialisering, men Når det ikke finnes noen som tar rosemaling, tekstil, batikkfarging og etterpå kom de ikke inn på yrkesskolen, inn lærlinger, må vg3 ligne så mye mye annet. I 12-årsalderen bestemte selv om det var sy de ville. Friundervis- som mulig på en bedrift. Elevene har jeg meg for å lære å sy, for det fikset ningen (Folkeuniversitetet) i Oslo så arbeidstid som om de var i lære, men ikke storebrødrene mine. Og de kunne behovet, og trengte lærer for dagkurs ute i en bedrift ville det ha vært flere alt, sier Marianne Alfsen med et smil. i søm, og etter hvert sa elevene at de arbeidstakere som kunne ha bidratt i Men det var ikke bare-bare å komme gikk på skole hos Marianne. De kunne opplæringen. inn på videregående skole i søm. gå opp til eksamen som privatist og få – I skolen blir det omvendt. Her er – Mange damer i 35-årsalderen læreplass etterpå, sier læreren, som ble det mange elever som skal læres opp av skulle realisere seg selv. De tok plas- i denne jobben i 18 år. én lærer, selv om vi jobber så nært opp sene, og det ble forsøksgym på meg. til en systue som mulig, sier Marianne Veien videre gikk via dukketeater- GOD TIL Å LÆRE BORT Da det ble ledig Alfsen. De fire elevene i rommet er i spill hos broren, der hun også ble kos- jobb på Godalen videregående skole i gang med ulike oppgaver. tymesjef for menneskene som deltok. Stavanger, søkte Marianne Alfsen. Målet er ikke at det skal produse- Etter hvert kom sømutdanningen på – Hvordan har du klart å holde på res mange plagg, men at håndverket plass, selv om veien var litt kronglete. engasjementet? skal perfeksjoneres. Masteroppgaven

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 21 TEMA DET GRØNNE SKIFTET

Marianne er i ferd med å skrive, heter «Øvelse gjør mester», for hun synes det å øve er blitt forsømt. Du kan ikke ting du ikke har gjort, og det nytter ikke å skru opp arbeidstempoet. – Dette er et sakte fag!

VIKTIGE I FREMTIDEN Marianne Alf- sen er opptatt av at kjole- og draktsy- erfaget er et fag for fremtiden. – Vi sliter med at mange tenker på oss som den gamle sydamen som holder på å dø ut. Men elevene som utdannes i dag, vil bli verdifulle i utviklingen og det grønne skiftet. I tillegg til design er det mange veier å gå, som økonomi, markedsføring, salg og produksjon. Ikke minst innen sportsklær er Norge store. Har man et svennebrev innen kjole- og draktsøm, har man et grunnlag for å utdanne seg videre til de Kontaktlærer Marianne Alfsen gir Judith Brand Pinjuh råd når hun lager buksemønster. fleste jobber innen tekstilbransjen. Og den er den tredje største i verden, sier Marianne Alfsen. plagg går seks til åtte ganger rundt – Målet er å starte egen systue og sy jordkloden. Sauene holder til ett sted, klær på bestilling. Så får jeg se om det BÆREKRAFT Redesign av brudekjo- mens karding av ulla, veving av stof- er et marked som er villig til å betale ler fra Fretex er et ledd i å tenke miljø. fet og sying av plaggene skjer på helt prisen, sier 32-åringen. Men sømlæreren er også opptatt av den ulike plasser. Disse transportveiene er større sammenhengen. ekstreme, og langt fra bærekraftige. Vi I FAMILIEN I masteroppgaven skriver – Alt som trengs for å lage et kles- må få klesproduksjonen nærmere, og Marianne Alfsen om grandtanten sin, det er gledelig at det nå sys olabukser i Ingrid Alfsen. Hun var i 1919 en av tre Trøndelag, sier Marianne Alfsen. unge damer i Oslo som besto sin sven- neprøve i kjole- og draktsøm. Dette var FLITTIGE ELEVER: I klasserommet er et nytt fag som mennene i skredderlau- det så stille at du kan høre at ei knap- get var meget skeptiske til. penål faller. Aina Hodne syr videre på I et festskrift om faget i forbindelse kjolen, og etter at fagbrevet er klart, med Kjole- og draktsyerforbundets har hun lyst til å gå videre med utdan- 30-årsjubileum forteller Ingrid Alfsen: ning på høyere nivå. Ønsket er å bli «Jeg var elev ved Kristiania kommu- klesdesigner. nale kvinnelige skredderskole, det første Judith Brand Pinjuh (32) står ved året den eksisterte. Derpå tok jeg mine bordet og arbeider med et buksemøn- to praksisår på Silkehuset. Her måtte ster. Hun har brukt litt tid på å nå dit vi sy alt i hånden. Arbeidstiden var den hun er i dag. Hun gikk design og tekstil gang fra kl. 8 morgen til 19 aften med 1 ½ med studiekompetanse i slutten av ten- t. Middagspause. Vi som var lærlinger årene, og målet da var å sy til seg selv. fikk gå kl. 18.40 på Statens håndverks og I mellomtiden har hun fått tre barn og kunstindustriskole kl. 19. Undervisningen har hatt ulike jobber, men nå har hun her varte 2 timer 5 ganger i uken. Lørdag plukket opp tråden. Ambisjonene har aften var fri» Elevene må lage tegninger og modeller. også vokst.

22 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang Holder ganske sikkert for deg? Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitets- stempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll lærlingen Benedikte Moe Nybråten Når hest er best

STOKKE Benedikte ble mobbet på skolen. Nå stortrives hun som lærling i hestefaget på Stall Gøtesen i Stokke i Vestfold. Eier og veileder Stine Gøtesen beskriver Benedikte som en tøff og flink jente, med høy arbeidsmoral.

TEKST MERETE SILLESEN BILDE MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Benedikte Moe Nybråten er 19 år og – Vi var på hytta på Ål i Hallingdal, kommer fra Mjøndalen utenfor Dram- og bursdagsgaven min var en uke på men. Hun vokste opp i et vanlig hjem, rideleir. Det er den beste gaven jeg der ingen drev med hest. Da Benedikte noen gang har fått, sier Benedikte med var 13–14 år, ble hun med en venninne i et stort smil. stallen. Hun var nysgjerrig, men hadde Da høsten kom, fortsatte Benedikte null peiling på hest. Hun ble skremt av å gå på et ridesenter i Hokksund. Hun de store dyrene, og holdt seg i bakgrun- har aldri vært glad i å sitte stille og lære, nen mens venninnen håndterte hestene. liker bedre fysisk aktivitet. Benedikte våget ikke å ta på dem en- – Ridelæreren min så jeg hadde po- gang. Men hun var fremdeles nysgjerrig, tensial, og det var hun som tipset meg og fortsatte å bli med venninnen. Sakte, om Buskerud videregående skole, av- men sikkert turte Benedikte å nærme deling Buskerud, som ligger i Modum, seg hestene, og vinteren 2014 red hun sier Benedikte. selv for første gang. Da var det gjort. – Jeg søkte og kom inn på hestefag- linja, og jeg valgte fordypning i topp TILFLUKTSSTED – Jeg er takknemlig idrett dressur. for at venninnen min pusha meg litt, med en skoleform der teori og praksis sier Benedikte. EGEN HEST Ett av kravene fra den vi- var jevnt fordelt. Hun slapp lange økter – Hun forklarte at jeg ikke måtte deregående skolen var egen hest eller i klasserommet, med fag som egentlig vise hesten at jeg var redd, da ville den hest på fôr. Benedikte begynte å lete et- ikke interesserte henne. Nå lærte hun bli usikker. Men da det ikke lenger var ter hest høsten 2015. Hun prøvde flere. alt grunnleggende om hest, fra hånd- skummelt å pusse og stelle med hesten, – Da jeg fant Catina, stemte kjemien tering av hest til dyrets organer og visste jeg at jeg hadde funnet noe jeg fra første stund, og hun ble min beste vanlige sykdommer. ville fortsette med. Når hverdagen ble venn, forteller Benedikte. – Det var også helt supert med topp- for tøff, kunne jeg flykte til stallen. Jeg – Sammen med hesten flyttet jeg til idrettsdelen, der jeg fikk lov til å trene, opplevde fort en egen trygghet og ro Modum, der hun fikk bo i stallen og satse og konkurrere, sier Benedikte. sammen med de store dyrene. jeg på internatet. Men jeg trivdes dår- – Jeg hadde én time dressur og én time Benedikte hadde arbeidsuka i åt- lig med boformen, så jeg flyttet hjem sprang i uka. Dressur er det jeg er mest tende klasse på et ridesenter, og ble etter et halvt år, og pendlet med buss i opptatt av, men siden jeg har en sprang- bare mer og mer interessert i hest. halvannet år. hest, er det gøy å kunne sprang også. Sommeren 2014 fikk hun en helt spe- Benedikte forteller at selv om hun Etter to år på Buskerud videregå- siell bursdagsgave av moren sin. var mye for seg selv, stortrivdes hun ende skole, avdeling Buskerud, valgte

24 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang lærlingen

at noen finner ut at dette ikke er noe lærlingene må tåle at det stilles krav til for dem allikevel, og hopper av utdan- dem. De må komme seg opp og på jobb nelsen underveis. Hun sier at så lenge om morgenen, og selv om hun veileder lærlingene har en viss erfaring med dem, må lærlingene også lære å ta an- og stor interesse for hest, har de gode svar og initiativ selv. Kanskje får de sine muligheter for å lykkes. Men de må favoritthester på stallen, men her skal også være tøffe og like å være i aktivitet. alle dyrene få samme gode omsorg fra – Jeg flyttet til Stall Gøtesen 1. alle som jobber med dem. august 2018, og Catina flyttet selvsagt – Samtidig er det nødvendig at de også hit, smiler Benedikte. har tillit til meg, slik at de tør å ta opp – Her har vi det helt topp. Stine er ting de synes er vanskelig. Jeg skal ikke en kjempeflink veileder, og jeg føler fungere som en mor for dem, men er meg trygg hele veien. Det er godt å ha i en periode den voksenpersonen de en med så mye erfaring å spørre, og Sti- kanskje har mest med å gjøre. ne er flink til å dele av sin kunnskap. Jeg kunne ikke fått en bedre lærlingplass. KLARE PLANER Benedikte forteller at – Jeg har hatt opptil tre lærlinger arbeidsdagen begynner klokken 07.00, på samme tid, nå har jeg bare én, sier da får hestene frokost. De slippes ut Stine. før klokken ni, og da er det generelt – Lærlingene bor i egne leiligheter stallarbeid som gjelder. For møkking på gården. og vasking er også en del av jobben. I tillegg til å drive ridesenter og leie Noen hester skal sales opp, det blir litt ut bokser, jobber Stine som rytter og riding før hestene tas inn igjen klokken trener. Antall hester i stallen varierer ett og det er tid for ny foring. Benedikte etter sesong, men hun har gjerne an- avslutter arbeidsdagen sin klokken tre. svaret for 15–30 hester. Og hun er – Et par ganger i uka har jeg også opptatt av at lærlingene skal lære alt ansvaret for kveldsforingen og for å grundig, også det som kanskje ikke er slukke for natten, forteller hun. Benedikte å gå ut og jobbe. Det var så gøy. Benedikte regner med å gå opp til mange staller som tok imot lærlinger, fagprøven før sommeren 2020, slik at men få som var rettet mot dressur. SIKKERHET – Hester er tunge dyr, og hun vil ha fagbrev i hestefaget når hun skadene kan bli store dersom man er slutter som læring 1. august. Hun har GENUINT ØNSKE – Jeg har i mange år uforsiktig, sier Stine. planer om treåring videreutdanning i tatt imot lærlinger gjennom Opplæ- – Derfor er opplæring innen HMS Sverige, såkalt «beriderutdanning». ringskontoret på Starum, sier eier av spesielt viktig. Lærlingene er ofte unge, – Jeg drømmer om å bli en proff ryt- Stall Gøtesen, Stine Gøtesen. og har ikke nok erfaring til å vurdere ter, som kan konkurrere på høyt nivå i – Og jeg har bare god erfaring. Jentene, alle situasjoner. Derfor prøver jeg å dressur, sier Benedikte. for det er faktisk bare jenter som har vært i ligge et hestehode foran, og innprente – Jeg vil helst ikke stå på bakken og stallen hos meg, er selvsagt på forskjellige at sikkerhet må komme først, uansett lære andre, men være i aktivitet selv. nivåer når de kommer. Men alle som har hva de skal gjøre. I fremtiden håper jeg å leve av å drive et genuint ønske om å lære mest mulig om Stine er også opptatt av at lærlin- min egen stall. Det har jeg fått enda mer hest, har klart seg svært bra. gene skal oppleve størst mulig mest- lyst til etter at jeg begynte som lærling Stine forteller at de aller fleste gjen- ringsfølelse, noe som gir økt selvtillit. i Stall Gøtesen. nomfører de to årene som lærling, men Dessuten er arbeidsmoralen viktig,

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 25 FOTOREPORTASJE

Mikkelsen inne i en gammel VW boble som skal bli som ny ved hjelp av en del herfra og en del derfra.

Geir Inge Mikkelsen sveiser fast en ny del på en gammel VW boble.

Dette er VW bobla «Bahamas Blue» som en gang i tiden sto som et skall på en pall bak en låve. Mikkelsen har tatt plass ved rattet.

26 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang FOTOREPORTASJE

Fikser gamle biler

OS Han har vokst opp med «bobler». Nå er han biloppretter.

TEKST OG BILDER HARALD VINGELSGAARD

– Jeg har drømmejobben, sier bil- ny del blir sveiset på plass. Slik blir bi- LYSEBLÅ Mikkelsen tar en sveisepause oppretter Geir Inge Mikkelsen (44) len bygget opp igjen, del for del – eller og viser vei til naborommet i verkste- i T1Motor AS. Mosegrodde bilvrak, med andre ord bit for bit. det. Der står det mange VW bobler som rustne og forfalne, blir som nye biler – Denne bilen er en 1959-modell er så fine at det ser ut som de kommer i dette verkstedet! VW boble, ragtop, et klenodium, sier direkte fra fabrikken. Kollegaene hans Vi møter ham i verkstedet som han han. Bilen har fått navnet Dark Secret. arbeider med siste finish på biler der. driver sammen med bilmekaniker Da Mikkelsen og kollegaene i T1Motor En av bilene som er nesten ferdig, er Vegard Grindflek og daglig leder Gro hentet den i Oslo hos kunden, lå mo- en lyseblå VW boble, årsmodell 1964. Irene Grindflek. toren, skjermene og andre deler i en Bahama Blue! Det er navnet på den Han går bort til en gammel VW bo- haug inne i kupeen. Hver enkelt del blir bilen, et navn som den har fått etter ble og begynner å sveise på karosseriet satt i stand forskriftsmessig. Om noen fargen Bahamas Blue. hvor han har skåret bort mye rust. En måneder skal bilen bli som ny igjen. Bahama Blue er på en måte tre biler

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 27 FOTOREPORTASJE innhold

Faste spalter 2 Nytt fra Yrke 20 Lærlingen Slik kan lakken bli – som et kunstverk – 22når bilenFotoreportasjen står lenge nok og ruster. 29 Forbundskommentaren 34 Mitt drømmeyrke 48 Yrke besøker 67 Bøker om Yrke

Tema 6 Tøffe runder om yrkesfagene 6 12 Trenger 57.000 nye helsefagarbeidere 14 Vil la staten ta ansvaret 16 Viktig for Utdanningsforbundet 18 Yrkesfag som påbygg Geir Inge Mikkelsen med sveisemaska.

I stedet for å fjerne rust er det sveiset lag på lag. Denne delen fra ei gammel VW boble måtte derfor20 kastes.

i én bil. Skallet til bilen – karosseriet VW boble. T1Motor jobber også med – Min første bil var en VW boble – sto på en pall utenfor en låve i Os i andre bilmerker. De reparerer for øvrig stylet som en Porsche, sier han. Østerdalen. Understellet er fra en an- gamle biler – renoveringsobjekter. Geir Inge Mikkelsen arbeidet i nen gammel VW boble. Delene, alt fra mange år på vanlig bilverksted, med dører, bakluke, panser, vinduer, motor SATT I HYLLA Geir Inge Mikkelsen har service på biler og EU-kontroller. og girkasse til forstilling, har de plukket vokst opp med VW bobler. Inne i ku- Drømmejobben han mener han har nå, fra en tredje boble. peen, bak baksetet, er det en hattehylle er mye bedre enn A4-jobben, mye mer – Bahamas Blue var den første bilen med et rom hvor man kan legge fra seg utfordrende og mye mer interessant. vi bygde opp del for del, fra bunnen, bagasje. – Nå arbeider jeg med det jeg vil etter at vi begynte firmaet T1Motor – Jeg satt bak i hattehylla i en VW jobbe med. Svært variert, sier han. I AS, sier Geir Inge Mikkelsen. De har boble, sammen med min søster, da vi prinsippet driver Mikkelsen og kol- også lakkert bilen, overhalt motoren og var ute på tur på skogsbilveiene med legene på T1Motor AS nesten som en utført alt arbeidet innvendig i kupeen. bilen til min tante da vi var små barn, manuell bilfabrikk, når de bygger opp 30Kundene strømmer til bedriften. minnes han. Det var uforglemmelige igjen bilene54 fra bunnen, del for del. Bil- Folk fra store deler av Norge ønsker nytt turer. vrak forvandles til skinnende klenodier liv til sine gamle biler, som kan ha vært i Da han ble gammel nok til selv å til glede for VW boble-entusiaster over familien i flere generasjoner. Mange har kjøre bil, var han ikke i tvil om hva slags hele Norge. et sterkt, personlig forhold til sin gamle bil han skulle kjøpe. Mikkelsen sveiser på en gammel VW boble.

En gammel blå VW boble har stått ute i skogen og blitt mosegrodd.

Mikkelsen sliper etter at han har sveiset.

Tid for å pusse en skjerm.

Her er noe av verktøyet Mikkelsen bruker.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 29 3 • 2019 / 63. årgang / 63. 3 • 2019 YRKE Hva med den fysiskeHva butikken? Den er nødt til å bli unik. Hvis du har vært du har Hvis det i en matsjappe siste året, du sett har er alle dagligvarebutikker mer I utgangspunktet Jo: Vi både applauderer og både applauderer stritterVi imot. når applauderer Vi Vil du egentlig ha en frisør en Vil ha du egentlig som er så «unik» du ikke at kjennerigjen deg få dagligvarebutikker etterpå? er Kun De i dag. kallesunike i Norge Ingen «innvandrersjapper». bokhandlerkjeder er omtrent er unike, jernvarehandelen lik fra til sted negledesignerne sted, og urmakerne gjør det samme. vonde, og endringene i arbeidslivet vil oss angå alle i større jobber ellermindrevil grad. Noen forsvinne helt, andre i jobb vil kraftig. justere må endreNoen straks, måtte andre er brå, andre langsomme, umerkelige. over tid. nær Noen selvbetjeningskassene.De bruke,å enkle er men betyr at kan reduseresansatte antall en viss etter tid,nok når folk bruker selvbetjeningskassene. jobber i skape nye Hvordan slikt? dagligvarehandelen av eller vært mindre du har Hvis like. i en normal butikk på kontinentet, kjipt kan vet du hvor være. utvalget i Norge Prismessig er heller ikke norsk dagligvare SÅ forskjellig. Derfor 1000, Kiwi og Rema velger vi om hverandre Coop, mat av som er nærmest hva Netthandelen der vietter bor. og matkasser er et eksempel på noe grønt og innovativitet i dagligvarebransjen. Det fører til færre impulskjøp (som igjen kan ogbli færremat) kasting biler av på veiene (én varebilkjører tilut ti–tjue husstander for ti– at stedet i tjue varebiler kjører til og fra fysisk skjer butikk). hva Og med møteplassene Ensomhet da? ville våre vært verdens største business om et privat gigantkonsern tjene kunne på den,penger men det er opp til storsamfunnet å løse problemet. fantasi i et menneske til å forutse klare å som er våre hva neste jobber. endreandre seg må slik vi det blir at enklere for selv oss. Når flytte må oss,går vi oppkommentarfeltfistel. i Endringer er - - - teknologien må nntil vi får et samfunnssystem grønne jobber lønner der kun seg, du satse må på vedhugst En gang eide jeg en 1986-mo eide jeg gang En Grønt er her, men mest i det blå i det mest men her, er Grønt Ingen skifter tennplugger tennplugger skifterselv Ingen I og kjærlighet. dell Mercedes 230, gull metallic. 230, dell Mercedes kjøremaskin, menNydelig bil lenger. Ingen har lenger noe i en lenger har Ingen lenger. bilmotorå gjøre, annet«in enn geniørene» og enkelte utførere. utførere. geniørene» og enkelte skammen som seget har inn over oss, gjørpå med den tenker jeg at kjøpe nye tennplugger tilkjøpe tennplugger en motor nye med følelser. blandede følelse Én som lugget, harket og dro på bare rundt bilen god er ennå som gull. Å kvart kraft.låne en Å pluggnøkkel. Tvilsomme skarp oljefat, av hauger og Å skifte tennpluggene alene. Å mestre. alene. tennpluggene Å skifte twistfiller av greasefulle er snartkun Dette var i 2003, men 2003 er gammel tid er gammel men 2003 i 2003, var Dette nå. Vi spilte og troddeVi nå. biodriv cd-plater stoff med stoff rapsolje var fremtiden. et romantisk minne. Har du levertet romantisk Har minne. en ny

Det er teknologien som driver fram grønne skifter, Bilmekanikeryrket en jobb trodde var jeg aldri skulle

30 ikke nødvendigvis vi menneskene. Ofte først,komme for detfinnes nokikke innbilningskraftog og gjort har mekanikeren til med skjerm. blank «ingeniør» det en og henger annen godEnnå kjeledress i hallen, og skalennå det skiftes olje eksosanlegg,og men gi det noen år. endre seg i oljelandet Norge, men teknologienendre seg i oljelandet Norge, gikk mye synes ennå (selvraskere tenkt enn om mange sakte) det går bil på verksted eller til kontroll? feilsøker, Datamaskinene og man trenger bestilleralt finner deler.

Foto: © Werner Juvik PETIT VIDAR KVALSHAUG er en norsk forfatter og journalist fra Kristiansund, født i 1970. Kvalshaug har blant annet vært litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten og Dagbladet. Han er kjent for flere novellesamlinger, barnebøker og romaner.

Grønt er her, men mest i det blå

Her ligger det muligheter for den som kan utvikle ideer har fått utdelt den grønne blyanten til fargeleggingstimen. Vi og konsepter, men neppe for den som har tenkt å gå inn og har gammel tid som tankegang, ikke den nye. Dette er ikke et jobbe i kassa. forsøk på ansvarsfraskrivelse, men femtisone er ikke framtida. Jeg tror det blir færre jobber, at ikke alle av oss skal jobbe. Det mest synlige vi har klart å komme opp med av konsepter Du kjenner garantert noen som er mildt presset ut av job- for arbeidsskaping de siste åra, er bitcoinfabrikker, et vasete ben ved fylte 62 år med femten måneders etterlønn. På den luftslott som suger sterkt subsidiert kraft ut av enhver bygd andre siden har regjeringen åpnet for at flere skal stå i jobb der de vil etablere seg – uten å skape noe som helst. Vel, det lenger, men det gjelder i praksis de få. er mer også, men politikerne er forbløffende lite konkrete. Altså kommer det grønne skiftet ovenfra og er ikke Da disse politikerne var unge, kunne de bygge fabrikker. Nå nødvendigvis ment å skape flere arbeidsplasser, men å ef- må de tenke på hvordan landbruket skal legges om til å dekke fektivisere mange av dem bort. Grønne skifter baserer seg en fremtidig grønn mattrend de verken liker eller skjønner. på det digitale, som allerede har betydd mye i livene våre. Dagens ungdommer vokser opp i en digital omstilling der Hvor ble det av avisene? De er digitale, og man må lære de beste utslagene av digitalisering også tilfeldigvis er bra opp folk til igjen å betale for det som har vært gratis i tjue for miljøet. Elefanten i rommet er de fysiske butikkene, men år. Hvor ble det av avisbud-jobbene til ungdom? Postom- voldsomt økning i netthandel fører også til utstrakt bruk bæringen forhandles ned og blir borte med årene. Kjærlig- av flyfrakt. Vi må rett og slett forbruke mindre, men vi har hetsbrevene må sendes via Snapchat. laget oss et kapitalistisk system som klapper sammen om Hva skal vi leve av etter oljen? Vindkraft, kanskje. Inge- det ikke er forbruksvekst. Kommunistisk planøkonomi er niører og kraftmekling. Turisme? Mange sier vi skal satse på ikke noe fullverdig alternativ, for å si det forsiktig, selv om turisme, og det er fint, hele landet i bruk og så videre, men forfatteren Gert Nygårdshaug sier at «grønn vekst finnes det har sine ikke-grønne ulemper. Cruiseskip er allerede ikke». Han har litt rett, men om vi tenker sånt, klapper alt en harryversting, flyreiser blir mer og mer skambelagt. sammen uten et alternativ. Og vi må venne oss til mindre, Nå gjenstår at de blir så avgiftsbelagt at antallet går ned. som i Europa. Det er en revolusjon, dette. Og da får vi «de Dermed forsvinner det igjen jobber som er kjent i dag. stigende forventningers misnøye», som Toqueville, forny- Og etter at fylkeskommunen er manøvrert bort? Skal vi eren av statsvitenskapen, sa om den franske revolusjonen. ikke engang leve av å jobbe i fylkeskommunen? Vil du bli rik og svært lykkelig? Lag det økonomiske sys- Jeg leser og skriver. Det vil hele tiden være behov for folk temet som er rigget for en sunnere verden der arbeidslivet som kan formidle budskap og historier, lese en tekst, tolke er grønt. Så kan vi plotte inn hva vi skal jobbe med. Eller den, men om du er ung, ikke sats på dette. En av de andre om det blir borgerlønn og frivillighet. I tillegg får du en trendene i arbeidslivet mener jeg å se er en lavere respekt for nobelpris i de fleste sjangre. opphavsrett og en uvillighet til å betale for tekst og historier. Bygg noe uunnværlig og unikt – enten i form av «et kon- Det er jo så mye av slikt «gratis» på nettet? Og du vil vel ha sept» (som jeg misliker begrepet konsept noen ganger, det råd til et sett tennplugger om en fossilbil skulle komme din er så ullent og lite konkret) eller med hendene dine. Sats vei og vekke enkle, men gode kjærlighetsfølelser? på kjærlighet og vedhugst. Det går aldri av moten. Like lite Jeg fyller femti neste år, og min generasjon har bare å som verdien av menneskelig samvær eller formene på en danse etter omstillingens pipe. Det er åpenbart ikke vi som Mercedes 230 coupé.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 31 Det går i kalesjer og puter

DEGERNES Det er få i Norge som behersker industrisøm. Lærlingene Isabella Nakstad (30) og Otilje Strandkås (20) har tenkt å gjøre noe med det. Hos bedriften RHJ i Degernes i Østfold får de blant annet opplæring i hvordan de syr kalesjer og puter.

TEKST OG FOTO TERJE HANSTEEN

Isabella Nakstad sitter konsentrert foran symaskinen og syr et putetrekk som skal være i en båt. Hun har nylig begynt som lærling i bedriften RHJ AS i Degernes i Østfold. For mange år siden gikk hun på linja design og tekstil og ville ha en lærlingplass. Den fant hun ikke, og det resulterte i at hun jobbet med alt annet enn det hun var utdannet til. Men syingen slapp aldri taket.

ALLTID SYDD – Jeg tok opp noen fag som jeg tidligere hadde strøket i, så tok jeg kontakt med Opplæringskontoret for små håndverksfag (OSH). Jeg visste at jeg ville komme meg i gang med det jeg hadde lyst til, og det var å sy. Jeg har alltid sydd og vært kreativ, og veldig glad i å tegne og skrive, forteller Isabella som først prøvde å få lærlingplass hos en møbeltapetserer. Men så ble hun anbefalt å ta kontakt med RHJ som holder til på hennes hjemsted. 19. august var hun i gang. I underetasjen går det i båtputer og innredning, mens det oppe produseres kalesjer, markiser og Otilje (20) tenker å starte egen bedrift når hun får fagbrevet. interiør til bobiler, og sveises flamme- Da tenker hun på alt innen søm. hemmende PVC til offshoreindustrien.

32 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang NYHETSREPORTASJE Det går i kalesjer og puter

Isabella savner så langt en plan for hva arbeidsmiljø. Jeg har trivdes veldig bra forteller Otilje. Også Isabella har tenkt hun skal lære hos RHJ, og savner også her. Jeg har følt på et stort ansvar ved å at jobbmulighetene er begrenset med en tettere oppfølging fra OSH sin side. jobbe i bedrift, i motsetning til å være industrisøm. Men hun er flyttbar. – Jeg savner en fast person som står på skolen hvor man bare har ansvar for – Jeg må nok ut av Østfold, skal jeg for opplæringen. Han som skal lære seg selv. Da jeg gikk på videregående finne jobb. Kanskje finne noe innen meg opp i syingen av båtputer, skal skole i Lørenskog, lærte vi om kjole, marina. snart reise tilbake til Polen. Hva gjør drakt og kostyme, og noe av det jeg – Jeg har så langt hatt tre lærlinger jeg da? Og så liker jeg å ha en plan for lærte da er anvendelig her. her, og jeg tenker da hovedsakelig hver uke, slik det er på skolen. Otilje er heller ikke helt fornøyd rekruttering. Skal vi ha ansatte, må Otilje Strandkås (20) er også lærling med oppfølgingen fra OSH. vi ned på lærlingenivå. Isabella følges i bedriften. I motsetning til Isabella er – Jeg har vært litt forvirret i forhold opp av ulike personer, avhengig av hva hun snart ferdig med opplæringstiden. til fagprøven, som jeg tror blir i oktober. hun lager, forteller eier av RHJ, Roar – Jeg har allerede et fagbrev i kjole Oppfølgingen fra OSH har vært rotete. Jakobsen. Bedriften ble startet i 2011, og drakt, derfor trenger jeg bare et år For eksempel mente de at jeg skulle være og den har vokst jevnt og trutt med ett her. Jeg har vært fornøyd med dette her i to år, men det stemmer jo ikke. årsverk hvert år. Mange av de ansatte året jeg har vært hos RHJ, ting går seg har vært polakker. I dag er det 10–12 til etter hvert, sier Otilje, som liker å STARTE SELV – Jeg tror det er dårlig ansatte, og Jakobsen tror at de kommer jobbe med gamle biler. Det førte henne med jobbmuligheter, derfor har jeg til å bli flere, for firmaet er i vekst. til RHJ, som også lager interiør til biler. tenkt å starte for meg selv i et verk- – Vi samarbeider med de store aktø- – Det har vært utrolig fint å kunne sted. Da tenker jeg både bil, bunad rene, pluss at vi har våre spesialordrer. jobbe her, det er en god tone og et godt og brudekjoler, ja egentlig alt av søm, Markedet der ute er stort, og senest i

– Jeg må nok ut av Østfold, skal jeg finne jobb. Kanskje finne noe innen marina, tror ny lærling Isabella (30).

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 33 NYHETSREPORTASJE

dag fikk jeg telefon fra en kunde som hadde blitt anbefalt av tre andre firmaer å ta kontakt med meg. Lokalet her blir for lite når vi passerer 15 millioner i omsetning, spørsmålet blir da om vi skal bygge på eller flytte. Jakobsens største utfordring er at arbeidet er veldig sesongbasert. 90 prosent av kundene er privatkunder som skal ha nye båtkalesjer. – I oktober til desember er det rolig, men det tar seg opp igjen i januar. Fra mars til juli er det som travlest, det samme gjelder september. Likviditeten tæres på om vinteren, og derfor er jeg avhengig av en god bankforbindelse. I alle år, med unntak av 2017, har vi imidlertid gått i pluss.

RHJ AS har vokst jevnt og trutt. Snart må de kanskje bygge på eller se seg om etter et nytt lokale, sier eier Roar Jakobsen.

FORSTÅR IKKE KLAGENE

– Læretiden i industrisømfaget er i er ikke alltid vi har mulighet til å rykke intern plan for opplæringen, som for- utgangspunktet to år. Lærekontrak- ut samme dag. Den nye lærlingen har teller om hva det skal jobbes med, og ters lengde er lovfestet og fastsettes vært i arbeid i 15 dager, så her har det hvilke mål i læreplanen som skal tref- av juristene i fylket, som godkjenner riktignok ikke vært veldig mye kontakt fes. – Minimum hvert halvår er vi på kontraktene. I dette ene tilfellet er det og oppfølging siden vi hjalp henne å besøk og ser hvordan opplæringen har lærlingen selv som har søkt redusering finne læreplassen. Oppstartssamtalen gått. I denne samtalen snakker vi om i læretidslengde, da hun har et svenne- hennes var satt opp i dag. lærlingens utvikling og veien videre. brev innenfor søm fra tidligere. Reduk- Dette blir den interne planen for andre sjonen er gjort på eget initiativ og mot JEVNLIGE BESØK – Når det gjelder halvår osv. Ved behov er vi ute i bedrif- vårt råd. Derfor har det vært noe uklart hva lærlingene skal igjennom i sin læ- tene oftere, for tettere oppfølging der hva gjelder tidspunkt for hennes prøve, retid, er dette forankret i læreplanen lærling og bedrift ønsker dette. Det er sier Malin Lunde Andersen, fagkonsu- for industrisøm. Opplæringen tilpasses vi som opplæringskontor som er den lent i OSH. den enkeltes bedrift, men det passes på juridiske eieren av lærekontrakten, så vi – Begge klager på manglende oppføl- at alle målene i læreplanen nås. Opp- må se at opplæringen går som den skal. ging fra OSH? læringen legges opp over de to årene Lærlingene har ansvar for egen læring – Jeg kan virkelig ikke forstå man- man har til rådighet, og man begynner og må selv ta initiativ til å få ekstra opp- gelfull oppfølging fra OSH sin side i mest med å bli kjent med verktøy og følging. De er ikke pliktige til å fortelle denne lærlingens tilfelle, da jeg har hatt materialer, før man etter hvert tar del om eventuelle utfordringer, som lese- mye kontakt med henne og kommet på i produksjonen og på den måten lærer og skrivevansker eller diagnoser de har. besøk i bedriften når det har vært øn- seg alle elementer man kan bli prøvet Dette har vi sett tidligere at kan føre til sket. Vi gjør vårt beste for å være raskt i til fagprøven, forklarer Andersen. I problemer, da man ikke får lagt til rette til stede for alle våre lærlinger, men det starten av læretiden legges det opp en for disse utfordringene.

34 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE besøker: Valdres vidaregåande skule

STED: Leira i Oppland YRKESFAGLIG TILBUD: vg2 helsefagarbeiderfag • Fordelt på førsteønsket STØRRELSE: Skolen har 487 • Bygg- og anleggsteknikk: • Teknikk og industriell søkte rundt 65 prosent av elver og nærmere 120 ansatte V1 bygg- og anleggs produksjon: Vg1 teknikk og elevene seg til yrkesfag, med ulike oppgaver. teknikk, vg2 byggteknikk industriell produksjon, vg2 mens 35 prosent søkte kjøretøy, vg2 arbeidsmas- studiespesialiserende. UTDANNINGSPROGRAM: • Restaurant- og matfag: Vg1 kiner Skolen har både studie restaurant- og matfag, vg2 Alle elevene på yrkesfag som forberedende programmer kokk- og servitørfag NYTT I ÅR: tar fagbrev, har rett til plass på og yrkesfag. Det tilbys studie • Elektrofag: Vg1 elektrofag, • Skolen har utvidet med en vg4 påbygg til studiekompe- spesialisering, idrettsfag og vg2 el-energifaget ekstra vg1-klasse i byggfag tanse. påbygg. • Helse- og oppvekstfag: Vg1 og en ekstra -klasse på TIP Skolen har også innførings- helse- og oppvekstfag, vg2 på grunn av stor søknad. klasser for fremmedspråklige. barne- og ungdomsarbeid, Midtveis mellom Oslo og Bergen møtes elevene, politiet og rockeren

LEIRA Det er en rockemusiker. Det er en politimann. Det er en sosialpedagog, en rektor og en haug av lærere. Og selvsagt elever. Mange – og veldig forskjellige – elever.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 35 YRKE BESØKER: VALDRES VGS.

 Erik Vang jobber nå på «feil side av Mjøsa». Her med en skuffe han har sveiset sammen og laget selv. Vang skal bli skogbruksmekaniker

 En sosialpedagog, en musiker og en politimann. Nå er alle ansatt i elevtjenesten på Valdres hvor hovedoppgaven er å få elevene til å trives og få til skolegangen sin best mulig.

 Rektor på Valdres vidaregåande skule, Kari Elisabeth Rustad.

Elever som legger ledninger og passer – Jeg setter meg her sammen med hun. på brannsikkerhet, som baker kaker, deg, jeg, sier en mamma til en annen. som er med i Ung i Valdres, som står Det er en ny arena for flere av forel- UNG I VALDRES Litt tidligere samme på en scene for første gang, som stiller drene. Andre er mer tydelig vant, de har kveld har lederen for Ung i Valdres, til valg til elevrådet og er nybegynnere hatt ungdommer på videregående før. Ørnulf Jukvam Dyve, sagt akkurat det i norsk demokrati, som er med på å – Kommer de fleste foreldrene på samme til foreldrene som har benket bygge sin aller første hytte – fra bun- møtet? seg sammen i gymsalen. nen av, som er nye i Norge og må lære – Ja, på det første møtet for første- – Vi er helt avhengig av dere for å seg både norsk og nye fag, samtidig, og klassen kommer de aller, aller fleste. få til det gjør her på skolen. Vi trenger elever som går på idrett, på studiespe- – Hvor viktig er dette møtet? foreldre som er aktive og som følger sialisering og på helsefagarbeider. For – Jeg vil si det er veldig viktig, vi med, sier han. For de fleste av forel- å nevne noen. trenger å ha med oss foreldrene på drene er han kjent som rockemusiker For Valdres vidaregåande skule har laget. Og det er viktig for oss at vi vil og låtskriver i folkrockbandet Staut. Nå dem alle. Og på toppen av organisasjo- ivareta ungdommen deres, sier rekto- står han på scenen som leder for Ung i nen sitter rektor Kari Rustad. ren. Valdres, en som skal ta seg av ungdom- – Du leder nærmere 500 elever og Hun viser også til at det er viktig mene deres. rundt 120 ansatte. Hva er det viktigste å få foreldrene til å forstå timeplanen Dagen etter møter vi Staut-rockeren i din jobb? som kjøres på videregående med en sammen med politimannen Bård Høs- – Jo, det er å sørge for at vi greier å del grønne dager og uker som ikke er ton og sosialpedagogen Solveig Hamre. skape trygge rammer rundt elevene slik bundet til fag, men er såkalt ubunden De tre jobber i elevtjenesten på Valdres at de trives. Trivsel er det aller viktigste tid satt av til prosjekter og for eksem- videregående. grunnlaget for god læring, sier Rustad pel praksis og studiedager, og sørge – En politimann, en musiker og en til Yrke. for at foreldrene forstår at skolen har sosialpedagog. Litt spesiell kombinasjon? kontroll. – Vår oppgave er først og fremst å FORELDRENE Vi møter henne etter – Vi er også opptatt av å få forel- få med oss ungdommene, samt å fange høstens første foreldremøte dit både drene med på vår arena så vi sammen opp de som faller utenfor, og få alle elever og foreldre på vg1 er invitert. Det kan jobbe for at elevene skal komme gjennom skolen. Målet er å få alle til er tjåka fullt i gymsalen. En spent stem- seg igjennom skolegangen på en best å fullføre og bestå, svarer Hamre, som ning før møtet begynner. mulig måte og fullføre og bestå, sier mener kombinasjonen av fagkunnskap

36 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE BESØKER: VALDRES VGS.

Her er de fremtidige ladsbruksmekanikerne og maskinmekanikerne i Valdres.

er kjærkommen i møte med svært for- Høston er først og fremst ansatt i representert. Vi mener det er viktig å skjellige ungdommer. prosjekt for å få kontakt med gutter jobbe spesielt mot guttene, sier Dyve, – Og jeg er ikke politi her, jeg har og minoritetsspråklige, fordi dette er Høston og Hamre, og lover at jentene permisjon fra stillingen min som politi, grupper som til vanlig ikke renner ned ikke blir glemt. understreker Høston. dørene hos elevtjenesten og andre som er ansatt for å hjelpe. LEVD LIV – Men hva får en rockemusi- INGEN AVHØR – Mange har nok møtt – Gutter kommer gjerne ikke av seg ker og en politimann til å ønske å jobbe meg som politi fordi jeg har jobbet så selv og forteller at de har et problem, med ungdommer på videregående skole? mye med forebyggende arbeid og der- jenter er mer åpne sånn, sier Hamre. Jo, behovet for å delta i et levd liv, med har møtt så mange ungdommer, Da bryter rockemusikeren og låt- svarer låtskriveren i Staut. eller de har møtt meg som politi i andre skriveren Dyve inn: – Jeg kunne helt sikkert levd av mu- sammenhenger. Og en del har nok vært – Jeg tror det dreier seg om få sikken. Men hva skulle jeg skrevet om engstelige for at jeg er politi her på sko- guttene på banen. Jeg mener det er da? Det er ikke noe vits i å skrive om len også. Men jeg har søkt permisjon en klisjé at gutter ikke kan prate om ingenting. Her er jeg midt i det levde fra politiet, og er nå i en prosjektstil- følelser. Jeg har jobbet i fengsel, med livet, sier han. ling her i elevtjenesten hvor målet er å refleksjonsgrupper, og min erfaring er Høston mener videregående skole komme i kontakt med gutter og mino- at gutter og menn absolutt kan være er det beste stedet å være for alle som ritetsspråklige, sier han. superreflekterte bare det skapes rom ønsker å påvirke og hjelpe ungdom som – Så du har samtaler, du foretar ikke for det. Og så er det viktig at de også står i den mest sårbare fasen i starten avhør her på skolen? møter menn i hjelpeapparatet og ikke av livet. – Nei, her gjør jeg ikke avhør, småler bare damer. – Videregående skole er den plassen Høston. – Men med så stort trykk på satsing der det samles flest i den mest sårbare – Men i politiet gjennomfører vi på gutter, er det ikke en risiko for å aldersgruppen. Jeg har de siste årene en del bekymringssamtaler med ung- overse jentene? arbeidet med forebyggende arbeid. dommer og foreldrene deres, dette – Absolutt ikke. Jentene er flinke til Her føler jeg at jeg har tid og mulig- kan være i saker der vi har oppdaget å komme når de trenger noe. Jentene het til å gjøre en innsats, og jeg håper uønsket atferd. En del av disse teknik- er også flinke til å snakke med hver- prosjektstillingen blir videreført neste kene kan jeg også bruke i samtaler med andre i venninnemiljøer. Se bare på år, sier han. ungdommene her, sier han. selvmordsstatistikk, der gutter er over-

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 37 YRKE BESØKER: VALDRES VGS.

 Jøger Skattebo, kontaktlærer for vg2 arbeidsmaskiner

 Lidya Rezene og Kalab Solomun – flyktninger fra Eritrea, har begge vært nesten fire år i Norge. Nå er de i god gang med fagutdanning.

TØFF HVERDAG Blant de minoritets- skal bli to foreldre som kan ta seg av (YFF) som elevene har i skoletida er språklige elevtjenesten jobber med gutten. gull. Han sier også ja til mer praksis når for å bidra til bedre hverdag, er Kalab Lidya Rezene sier hun har en fordel det er nødvendig, og er glad for skolens Solomun og Lidya Rezene. Begge er i at hennes mann også har kommet ordning med de såkalte grønne ukene, opprinnelig fra Eritrea. Etter ett år i in- til Norge, han er også elev på Valdres uker der timeplanen er løst opp, som troklasse er de nå i ordinær utdanning, videregående. gjør det enklere å sjonglere litt mellom men har fortsatt forsterket norskunder- – Det er lettere å være to som kan praksis og skole. visning. Begge har ansvar for barn og dele på omsorgen, sier hun. – Det er ikke til å underslå at mange står i et stort omsorgsansvar ved siden av elevene som kommer til oss, har sto- av nye fag som må læres, norsk som må SIKKERHET Også nede på verkstedet re skrive- og lesevansker. Min erfaring praktiseres og finslipes, og faguttrykk på vg2 arbeidsmaskiner, som utdanner er at disse elevene har best av vanlig som må sitte på hver sine respektive blant annet anleggsmaskinmekanikere klasseundervisning. Selvsagt bruker vi program. og landbruksmekanikere, er det en moderne hjelpemidler, men for en del Kalab Solomun har valgt TIP og tone av at ansvar er noe som må deles elever er den tradisjonelle klasseunder- ønsker å bli bilmekaniker eller laste- på. visningen absolutt best, sier han. bilsjåfør, mens Lidya Rezene vil bli – Her er sikkerheten aller viktigst. – Men de kommer igjennom stoffet? helsefagarbeider. De må vite hva de gjør når de håndterer – Ja, skrive- og lesevansker betyr – Krevende dager med både barn og store maskiner, sier kontaktlærer Jøger ikke at de ikke kan bli glimrende me- skole? Skattebo til Yrke. kanikere. Et år hadde jeg 7 av 14 elever – Ja, men det går bra, svarer Kalab. Han setter derfor stor pris på godt med sterke leseg skrivevansker. Det Sønnen min kom nå i år, og han kan miljø i klassen og at det også er en gikk bra med alle sammen, og alle er i ikke noe norsk. Han er seks år og har ekstra ressurs med inn, slik at det stort arbeid nå, sier han. begynt i første klasse, så mens han er sett alltid er to voksne med elevene. våken går tiden med til ham, så får jeg – Greier du å skaffe læreplass til alle? ELEVDEMOKRATIET Blant elevene bruke tiden på egne lekser etter at han – Ja, stort sett gjør jeg det. Alle får Yrke treffer på Leira, er en stor andel har lagt seg. kanskje ikke med en gang etter skole- engasjert i elevrådsarbeid. I klassen for Kalab Solomun har foreløpig ikke slutt, men på sikt får vi så å si alltid til arbeidsmaskiner er både Jonas Nyha- fått moren til sønnen til Norge, men noe, sier han. gen fra Øystre Slidre og Erik Vang fra håper på familiegjenforening og at de Skattebo sier at praksisperiodene Leira engasjerte.

38 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang  Det er spennende under stemmingen til elevrådet.

 Elevrådet på Valdres vidaregåande og byggelev Audhild Lie helt foran.

– Jeg synes det er viktig at vi får også, og fikk sommerjobb og trives. – Jeg tar jobb der jeg får jobb. Jeg med alle klasser, og at også yrkesfag er – Så du startet som 16-åring, er ikke trives med å lage all slags mat, bare ikke representert. Jeg opplever at yrkesfag det litt tidlig å trå inn i voksenlivet? kaker. Jeg liker heller ikke fisk, men her og studiespesialisering er mye mer – Nei, jeg synes ikke det, og det er er jeg nødt til å smake, vi må smake på likestilt nå enn før. Det var et tilfelle i et ungt miljø på jobben, og jeg synes all maten vi lager, sier Sander Grythe elevrådet i fjor hvor vi opplevde at en de lar meg prøve ut mye selv, det liker Gjerve fra Leira. lærer slang med leppa mot yrkesfag, jeg, sier han. Thea Yvonne Rognås fra Ulnes sier men det tok vi opp, så det ordnet seg, Også Erik Vang satser på en fremtid at restaurant- og matfag egentlig var et sier Jonas Nyhagen. Noen timer senere som mekaniker, men da som land- feilvalg, men samtidig ikke. på dagen møter vi ham igjen i den ro- bruksmekaniker. Han har fått praksis- – Jeg ønsket egentlig ikke å begynne semalte stua som blant annet brukes til plass på andre side av Mjøsa i Vang i her, for jeg vil ikke bli kokk. Det er gård elevrådsarbeid. Da har han stilt til valg Hedmark. jeg vil jobbe på. Men så var det langt å og vunnet kampvotering. Jonas er nå – Langt å reise? reise for å få landbruksutdanning, og elevrådsleder på Valdres vidaregåande – Ja, det er jo det, men jeg får sitte så tenkte jeg at mat må jeg jo uansett skule. på med broren min som jobber der. Det kunne lage. Derfor søkte jeg meg hit. Men selv om elevdemokratiet tar er ikke lett å finne praksisplass som si- – Men kommer du til å fullføre nå når mye tid, er det først og fremst faget sitt den kan ta inn lærlinger på denne siden du har begynt? Du sier jo at du ikke vil Jonas er opptatt av. av fylket, sier Erik. bli kokk? – Hvorfor arbeidsmaskiner? – Ja, men jeg vil fullføre og ta fagbre- – Jeg kommer fra gård, og jeg har FLYTTE PÅ SEG På kokk og servitør tref- vet, ellers ville det jo vært bortkastet. alltid likt å skru på traktorene. Jeg be- fer Yrke fire elever som også alle er enige Jeg tror bare ikke jeg vil arbeide som stemte meg for å gå her i 9. klasse. Det om at må de flytte på seg for å få jobb og kokk senere, sier Thea Yvonne Rognås. var et enkelt valg. Jeg kom fram til at læreplass, så er de villige til det. Den ene jeg enten ville bli industrimekaniker, eleven tenker offshore eller Brasserie KAKER Maren Tine Kufferud fra He- landbruksmekaniker eller gravemas- France i Oslo, den andre vil bli konditor dalen er mest opptatt av kaker. Fine kinsjåfør. Det er nok industrimekaniker eller baker, én vil drive gård, og den siste kaker, rosa kaker, blå kaker, det som jeg ender på, sier 17-åringen, som har er usikker, men opptatt av at han er villig skal til for å vekke appetitt, kanskje praksis på Eiksenteret i Valdres. til å flytte dersom det er nødvendig for hos gamle – hun ser ikke bort fra at det – Jeg hadde praksis der i hele fjor å få tatt fagbrev som kokk. kanskje blir institusjonskokk hun blir.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 39  Fire av elevene på kokk og servitør på Valdres. Thea Yvonne Rognås, Christine Bøen, Sander Grythe Gjerve og Maren Tine Kutterud.

– Men hvorfor ikke velge baker og Elevene på Leira lager mye på opp- er Audhild Lie, førsteårselev på bygg. konditor når det er det du liker best? drag for lokalt næringsliv og driver – Jeg stiller til valg fordi jeg er jente – Det har vi ikke her, og jeg ville blant annet catering. De har også vært fra byggfag og mener det er viktig at ikke reise akkurat nå. Men jeg har fått med på å ta over kjøkkenet på Fagernes yrkesfag og jenter er representert. Jeg bake mye her på skolen. hotell, og lærerne er opptatt av samar- har også sittet i ungdomsrådet i Nord- – Ja, vi tilpasser, sier faglærer Marit beid med det lokale næringslivet. Aurdal og likte det godt, og jeg mener Haugli, som er både institusjonskokk – I dag er jeg på vei til Beitostølen det er viktig at yrkesfag får fram sine og spesialpedagog og opptatt av at alle for å vise elevene på vg1 alt som finnes synspunkter, sier Audhild Lie. i klassen både skal prøve alt og trives. der, og knytte kontakter. Det er viktig Denne gangen går det ikke vg1-elev- Den siste eleven i firkløveret er å samarbeide lokalt, sier kontaktlærer ens vei. Hun blir slått ut av eldre elever Christine Bøen fra Bagn. Hun vil jobbe og kokk Kristin Enger. fra studiespesialisering og idrettsfag som kokk offshore, det er målet. Og Hun ivrer veldig for hospitering i som mener de var underrepresentert langs veien dit håper hun på en lære- arbeidslivet. i det faste styret. plass på Brasserie France i Oslo. – Vårt programområde har 12 yrkes- – Skuffet? grener som vi må holde oss oppdatert – Nei da, det var vel ventet det. Jeg i. Jeg har blant annet hospitert som får prøve igjen, sier Audhild. kjøttskjærer og i bakeri. Det er viktig at Litt senere møter vi henne nede vi holder oss faglig oppdatert, sier hun. i klasserommet på byggfag. Der er klassen i gang med å gjennomgå hyt- BAGETTER De fire på kokk og servi- teprosjektet de er i gang med, en hytte tør har brukt formiddagen til å smøre som bygges fra grunnen av. bagetter til elevrådet som er samlet i – Jeg vil bli tømrer eller møbelsnek- finstua. Litt senere sitter vi inne blant ker, men jeg liker veldig godt å jobbe rundt 50–60 ungdommer som alle øn- som tømrer ute, sier Audhild Lie, som sker plass i elevrådet. Det er kampvote- er svært fornøyd med å være med på ring etter kampvotering, til slutt er det hytteprosjektet. En pause mellom slagene. Faglærer Marit ni som holder appell for å bli valgt til de Haugli sitter, mens kontaktlærer Kristin Enger er på vei ut for å vise Vg1-elevene to siste plassene som vararepresentan- VALGETS ÅR – Dette er vel valgets år, bedrifter på Beitostølen. ter. Blant elevene som holder appell, sier hun om vg 1.

40 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE BESØKER: VALDRES VGS.

 Fire engasjerte elever på barne- og  Gode hjelpemidler gjør den praktiske undervisningen på vg1 bedre, mener faglærerne ungdomsfagarbeider. på helsefagarbeider – Fra venstre: Hanne Marit Claudius, Helene Melby, Anne Flugstad Øistuen, Ingvild Skaret og Merethe Lundene.

– Hva mener du? Var det ikke i fjor det helt realistisk for arbeidet elevene helse- og oppvekstfag og elevtjenesten, du tok det viktigste valgte da du bestemte senere skal ut i. Anne Flugstad Øistuen, til Yrke. deg for hva du skulle gå på videregå- I Valdres kan elevene velge enten ende? VIRKELIGHETEN I tråd med virkelig- helsefagarbeider eller barne- og ung- – Jo, men det var lett. Jeg visste at heten er også utstyret som elevene på domsarbeider etter vg 1. jeg ville velge noe praktisk hvor jeg vg 2 helsefagarbeider møter. Valdres Blant lærerne på vg 2 på helsefag- kunne bygge med hendene. Men nå har som eneste skole i fylket fått flere arbeider er Merethe Lundene, som er må jeg velge videre retning innen fag- teknologiske senger som definitivt faglærer og kontaktlærer, og Hanne området. Tømrer eller møbelsnekker, ikke står tilbake for sengene som elev- Marit Claudius, som er faglærer. Begge sier hun tankefullt. ene møter ute i yrket. Til sammen har er opptatt av å gi elevene et nært for- 16-åringen legger imidlertid ikke skolen fått fire høyteknologiske senger hold til yrket. skjul på at arbeidet med å bygge hytte som alle har forskjellige muligheter. – De skal utvikle et klinisk blikk, helt fra grunnen av har gitt mersmak. Den ene kan for eksempel senkes helt venne seg til å følge med på pasientene, Hytta bygges på oppdrag fra en opp- ned på gulvnivå, den andre kan tippes, er pasienten blek, hvordan er pulsen, er dragsgiver som ble valgt blant flere som den tredje kan blant annet veie pasien- huden tørr etc. Vi trener også på prak- meldte seg i en anbudsrunde til skolen. ten i senga, slik at det er mulig å følge sisnære prosedyrer. Og arbeider med Det er lærerne som velger prosjekt, med på inntak for eksempel for svært caser. Akkurat nå har vi for eksempel en blant annet ut fra egnethet, beliggenhet underernærte pasienter eller pasienter tenkt case der vi arbeider med en hjerte- og at prosjektet skal by på utfordringer som er avhengig av å få i seg medisin. syk eldre mann, sier Merethe Lundene. som læreplanene krever at elevene skal Den fjerde senga kan blant annet heises Blant elevene Yrke møter, er Helene igjennom. i stående slik at det er lettere for plei- Melby og Ingvild Skaret. Begge vil ta – Jeg trives veldig godt på hyttepro- eren å hjelpe pasienten eller den hjem- påbygg etter helsefagarbeider, målet er sjektet. Vi jobber der to dager i uka, og meboende ut av senga. å bli sykepleier. det er godt å få prøvd seg fra bunnen – Hvorfor starte her hvis det er syke- av, og vi har et godt samhold i klassen, KLINISK BLIKK – Vi er svært fornøyd pleiere dere vil bli? sier Audhild. med å få utstyr som er i tråd med det – Jeg opplever at dette er en fin Den andre klassen på vg1 byggfag er elevene kan vente seg ute i praksis. Det inngang til sykepleieryrket. Vi lærer i gang med å bygge et hus, dette blir et er viktig at vårt utstyr er tidsriktig når mye her. Jeg tenker det er absolutt en prosjekt over flere år, men som hytta er vi øver på det, sier avdelingsleder for fordel å ha helsefagarbeider i bunn, sier

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 41 YRKE BESØKER: VALDRES VGS.

 Tre av elevene på vg2 elenergi, alle har planer  Lærer på vg1 elektro, om å bli elektrikere. Ola Lykkja

Helene Melby. korte glimt er en fin mulighet til å bli for framtiden. Ingvild Skaret vurderer også ambu- kjent med hverandre og helt sikkert en – Hvorfor? lansefagarbeider og ville nok begynt teknikk de kan bruke i arbeidet med – Det vil alltid være behov for elek- der hadde hun fått bedre råd om dette barn og ungdom senere. trikere, vi vil alltid trenge strøm, sier da hun gikk på ungdomsskolen. Det er ulikt hva gruppa vil bli. Tobias Lium. – Før tenkte jeg at jeg – Du kan ta paramedic senere, sier – Jeg ville egentlig bli makeupartist ville bli dataingeniør, men nå har jeg Anne Flusgtad Øistuen. og byttet til hudpleier på Gjøvik, men ombestemt meg og vil bli elektriker. – Ja, det er en mulighet, svarer vg2- der trivdes jeg overhodet ikke, og byt- Yrkesfag er et trygt valg i Valdres, er eleven. tet tilbake til hit, sier Tuva Aasgaard. de tre enige om. Nå vurderer hun å arbeide med ung- PECHA KUCHA På barne- og ungdoms- dom. LYKKELIGERE – Flere og flere velger arbeider er klassen i gang med pecha Kristian Granås er sikker på hva han yrkesfag, men jeg tror fortsatt vi har en kucha, det vil si en presentasjon av hver vil bli, han vil jobbe med ungdom med vei å gå for at det skal bli behandlet likt enkelt hvor de i løpet av 20 lysbilder med spesielle behov. Nå har han praksis på som studiespesialisering, sier Tobias. 20 sekunders tale til hvert bilde, sier noe ungdomsskole og trives med det. De to andre er enige, men mener at viktig om seg selv. Vi møter en gruppe av Vilde Ringen ønsker å jobbe med Norge trenger fagarbeidere. elevene. Og spør hva de legger vekt på barn og vil gjerne bli lærer. Hun regner – Trives du her? når de skal fortelle om seg selv. derfor med å ta påbygg etter at hun har – Å, ja. Det er en stor overgang – Rosenborg, sier Kristian Granås tatt fagbrev som barne- og ungdoms- fra ungdomsskolen, sier Iselin Hagen fra Bagn. Det er noe av det viktigste for arbeider. Også Vilde Teinmo vurderer Sijtsema. meg, og det er det jeg har lagt vekt på påbygg etter vg2, men er usikker på om – Det var som å gå fra barn til vok- i min presentasjon, hun vil ta fagbrev. sen. Vi blir behandlet på en helt annen – Jobben min som badevakt, sier måte her, vi lever mye friere, lærerne Vilde Teinmo fra Fagernes. IKKE USIKRE Tre elever som imidlertid stoler mer på oss, sier Tobias Lium og – Kunst, sier Tuva Aasgaard fra Fa- ikke er usikre, er elevene vi møter på Nils Ove Stanes. gernes. – Jeg er opptatt av kunst. vg2 el-energi. De vil alle bli elektrikere. – Jeg synes faktisk ikke ungdoms- – Fotball, sier Vilde Ringen fra Rogne. Tobias Lium fra Leira, Iselin Hagen skolen var en særlig god tid i det hele – Jeg er opptatt av å spille fotball. Sijtsema fra Bagn og Nils Ove Stanes tatt. Jeg er mye lykkeligere og har det Elevene er enige om at lysbilder og fra Fagernes mener det er et trygt valg mye bedre her, sier Nils Ove Stanes.

42 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang

BESØKERBESØKER KVADRATUREN KVADRATUREN

JACOBJACOB NYEMBO NYEMBO ER YRKE-PROFILEN ER YRKE-PROFILEN 113113 I TROMSØI TROMSØ #1#1//22 20192019 Teikn abonnement på YRKEYRKEFAGBLADFAGBLAD OM OM YRKESOPPLÆRING/63. ÅRGANG ÅRGANG

Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Østfold Østfold Akershus Akershus Trøndelag Trøndelag tidsskriftet Yrke no Aust-Agder Aust-Agder NåNå venter venter videregående videregående Telemark Telemark

Oslo Oslo

Hordaland Hordaland

Buskerud Buskerud Vestfold Vestfold Hedmark Hedmark Oppland Oppland Rogaland Rogaland

MøreMøre og og Romsdal Romsdal Finnmark Finnmark Vest-Agder Vest-Agder Nordland Troms Nordland Troms

MEDLEMMAR I Foto: Shutterstock UTDANNINGSFORBUNDET 150,- kronar i året

ORDINÆRT ABONNEMENT 300,- kronar i året

Bestilling: [email protected]

Yrke kjem ut fire gonger i året og er det einaste fagbladet i Noreg med fokus på yrkes- opplæring, aktuelle og utdjupande intervju, reportasjar og artiklar frå føretak, skolar og andre opplæringsinstitusjonar.

2019_Yrke_Abo_210x270_helside.indd 1 27.09.2019 14:39:16 Forbundskommentaren AV STEFFEN HANDAL Leder i Utdanningsforbundet

DET NYE ARBEIDSLIVET

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) har identifi- skoleverket og barnehagen har vi sett flere saker hvor offent- sert flere tema som rådet vil arbeide med å utvikle i den lige kontrollinstanser har måttet bruke svært store ressurser kommende 4-årsperioden. Ett av disse er hvordan partene på å avdekke økonomisk svindel i noen få virksomheter. sammen kan arbeide for et mer seriøst arbeidsliv. Bakgrun- Dette skyldes i hovedsak at kommersielle aktører bygger opp nen for å ta opp en slik målsetting er at vi har vært vitne til svært kompliserte selskapsstrukturer i inn- og utland, og at en utvikling i retning av mer useriøsitet i arbeidslivet. Fri flyt konkurranse i seg selv skaper behov for mer detaljerte regel- av varer, kapital og arbeidskraft på tvers av nasjonsgrenser i verk enn når de samme virksomhetene drives i offentlig regi. EU/EØS-området og globalt har, sammen med den teknologiske utviklingen, skapt nye muligheter for dem som søker Anbudsregimer genererer nærmest systematisk kost- å tjene penger ved å omgå gjeldende reguleringer. Teknolo- nadskutt, som skapes gjennom dårligere lønns- og arbeids- gien har også gjort det mulig å skape større avstand mellom vilkår for de ansatte. Redusert jobbsikkerhet kan være en tiltakshavere og de som arbeider for å gjennomføre planlagte annen innsparingsmetode. Foreløpig er det kanskje ikke tiltak. Det nære forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidsta- mange nok som vet hvor store negative konsekvenser dette ker som er grunnlaget for den nordiske samfunnsmodellen får, for enkeltmennesker og samfunnet. Men et økende antall og for velferdsstaten, blir utfordret av løsere, mer usikre og unge opplever nå problemer med å få lån til å etablere et midlertidige arbeidsforhold. stabilt voksenliv fordi de er i usikre tilsettingsforhold. Disse konsekvensene kan potensielt skape svært store negative Den nyliberalistiske vektleggingen av marked og konkur- samfunnsendringer. ranse som drivkraft i økonomien fordrer mye større kontroll med at det er konkurranse på like vilkår. Og kontroll er ikke Derfor er det veldig positivt at SRY setter arbeidet for et seri- konkurransesamfunnets sterkeste side. Noen av kontrollregi- øst arbeidsliv på sin dagsorden. Yrkesfagutdanningen er også mene i norsk arbeidsliv framstår som naive og helt utilstrek- selv avhengig av et seriøst arbeidsliv for å få lærlingordningen kelige i møte med de utfordringene som omfanget av «juks og ulike utplasseringsordninger til å fungere. Men saken har og fanteri» representerer. Systemene bygger på høy grad av altså et langt videre perspektiv. Den handler for eksempel om tillit og at bedrifter skal kontrollere seg selv. Slik sett er de i hvilken grad barn og unge tør å satse på utdanning innenfor trolig helt utilstrekkelige for det nye arbeidslivet. ulike bransjer. Ikke minst kan det påvirke deres generelle framtidstro. Med sin brede sammensetning av parter som En viktig erfaring fra utdanningssektoren er at kapasiteten, representerer både arbeidsgivere, arbeidstakere og myn- både når det gjelder kompetanse og arbeidskraft, til å kon- digheter, bør SRY absolutt ta tak i disse problemstillingene trollere private virksomheter i sektoren er helt utilstrekkelig. og søke å komme fram til effektive og omforente tiltak. Det I den private delen av universitets- og høgskolesystemet, fortjener dagens barn og unge.

44 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang NYHETSREPORTASJE

Atle Magnus Elverum foran kirkebygget han selv har murt på gården i Klæbu.

Bygde kapell hjemme på gården

KLÆBU Steinhugger Atle Magnus Elverum bygde kapell på gårdsplassen hjemme i Klæbu. I fjor ble bygget vigslet av biskopen i Nidaros.

TEKST OG BILDER HARALD VINGELSGAARD

– Jeg har utnyttet de lange lyse som- når jeg er ute og reiser forskjellige steder, ren, på 1100-tallet, samme tidsperiode merkveldene de senere årene til å ar- for å se på bygningene, sier Elverum. som den eldste delen av Nidarosdomen. beide med kapellet. Det var som en – Hva skal du bruke kapellet til? Der og da – på Steinsletta – fikk han hobby, forklarer han. – Jeg tror det blir gudstjeneste en gang ideen om å bygge et slikt kapell. Det var fullt hus med 50 personer til i året. Om det er noen i familien som øn- stede under den høytidelige seremo- sker å bruke det, så vil det være hyggelig. KAPP BLE KAPELL Under det svært nien med gudstjeneste da kapellet ble Nære naboer kan komme og gifte seg i omfattende arbeidet med å restaurere vigslet av biskop Tor Singsaas. kapellet eller holde konfirmasjon. Vi kan Nidarosdomen, nå for tiden mest Kon- Praktbygget i kleberstein er bygget også arrangere konserter her. geinngangen, hugger han og de andre ved innkjøringen til gården. Når Atle steinhuggerne nye steiner. Gamle og Magnus Elverum sitter inne på kjøk- INSPIRASJON Atle Elverum er stein- ødelagte steiner blir byttet ut med de kenet, kan han se kapellet rett utenfor hugger i Nidaros domkirkes restaure- nye. Kapp som ikke kan brukes på vinduet. ringsarbeider, et stort fagmiljø med for- Nidarosdomen, blir kastet. Elverum – Nå kan du gå i kapellet og be når skjellige fagfolk, håndverkere, som re- tenkte som så at det er bedre å bruke som helst? staurerer Nidarosdomen i Trondheim. om igjen kappet enn å kaste det. Som – Jeg er medlem av statskirka, men Denne jobben har han hatt i 32 år. For tenkt, så gjort. Kapellet er med andre har aldri gått til kirka utenom når det mange år siden var han med på en stu- ord bygd med kleberstein som ellers har vært nødvendig under begravelser dietur til Steinssletta på Ringerike. Der ville blitt kastet. og bryllup. Men jeg går til domkirka – så han ruiner av et kapell. Dette kapellet – Hvordan har du satt opp bygget? Nidarosdomen – hver dag i arbeidet mitt er rekonstruert på tegninger i en bok – Jeg har murt en sidemur på ut- som steinhugger. Jeg besøker også kirker om steinarbeider i Norge i middelalde- siden med kleberstein og en innside-

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 45 NYHETSREPORTASJE

1 2

1 Biskop Tor Singsaas, kirkeeier Atle Elverum og sokneprest Toril Stendahl etter vigslingen av Nymo kapell. Foto: Thore Forsgren 2 Steinhugger Atle Magnus Elverum på arbeid i verkstedet til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider hvor han har jobbet i 32 år. Her hugger han en stein som skal plasseres på Nidarosdomen.

mur på innsiden med et rom mellom – Hvordan opplevde du at kapellet – Du er steinhugger, ikke murer. Men murene – kistemur. Det åpne rommet ble, da det sto ferdig etter bortimot 15 års kapellet har du murt opp selv om dette mellom de to murene er fylt av vinflas- arbeid? ikke er ditt fag! ker – og andre glassflasker – som er – Jeg så for meg hvordan kapellet – Om jeg ikke hadde vært steinhug- brukt som fyllmasse. Flaskene fikk jeg skulle bli, hele tiden, for mitt indre øye, ger, ville jeg vært murer, sier Elverum. av bygdefolket i Klæbu. underveis i byggingen. Det ble akkurat Han jobber tett sammen med murere Han kjørte klebersteinene fra verkste- slik jeg ville ha det. når han restaurerer Nidarosdomen, og det i Trondheim sentrum til Klæbu og la Nymo kapell. Det er navnet på Atle har lært mye av dem opp gjennom årene. dem i en haug ved siden av stedet hvor Magnus Elverums kapell. Dette kapel- han skulle bygge kapellet. Deretter samlet har han dedisert til sin kone, Bente STEINKUNST Kapellet er dekorert inn- let han sammen mange steiner i samme Fanavoll Elverum, som det også står vendig og utvendig med steinkunst fle- størrelse – som passet til hverandre. skrevet i stein på veggen inne i kirken re steder. Et av disse kunstverkene som – Jeg murte stein på stein, skift for over inngangsdøren. Atle Magnus Elverum har laget, er et skift, sier han. – Du kan være stolt av et impone- konsollhode – en steinfigur – som viser Et murerskift er en rekke – et lag – rende byggverk! den edle klæbygg (innbygger i Klæbu med stein. – Kapellet står mer i respekt for alle kommune) som slåss mot kommune- Mange steiner hugde han ut deler som har satt opp kapeller og klostre i sammenslåing. av, og satte dem sammen, slik at det Norge og andre land, ærverdige bygg- Klæbyggen kjempet mot et trehodet nærmest ble som en mosaikk. Han ga verk som er blitt til ruiner, revet eller troll som besto av byråkratiets over- på en måte klebersteinen ekstra liv. tatt av tiden, sier han. mann og kommunalminister Jan Tore

46 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang NYHETSREPORTASJE

3 4

5 6

3 Konsollhodet – en figur – som Atle Magnus Elverum har hugget ut i stein. Klæbyggen kjempet en forgjeves kamp mot kommunal ministeren og ordførerne i Trondheim og Klæbu i kampen mot kommunesammenslåing. 4 Denne steinfiguren av de tre vise menn under teppet står inne i kirken. Dette er et av mange steinkunstverk Elverum selv har laget. 5 Et av glassmaleriene i vinduene i kapellet. 6 Her er motivet over presteinngangen.

Sanner, Trondheims mektige ordfører motiver fra fotografier. Et av dem er han med profiler og ornamentikk. Det Rita Ottervik og Klæbus egen ordfø- et bibelhistoriemotiv med de tre vise kan være dekorasjoner, ansikter og rer Kirsti Tømmervold. Klæbyggen menn som ligger under et pledd – blomster. Disse steinene er kopier av tapte kampen, og Klæbu blir en del av denne figuren er plassert inne i kirken. ødelagte steiner på den store kirken. Trondheim kommune fra 2020. – Hvilke egenskaper må en ha for å Veggene på Nidarosdomen er som Oppunder taket på kirken utvendig bli steinhugger? kunstverk i seg selv, bit for bit. Han har er det plassert til sammen 24 slike – En må være god til å bruke øy- selvsagt hentet mye inspirasjon til sitt konsollhoder – figurer – som han selv nene: se dybde og det tredimensjonale. eget kapell fra lang tids arbeid med Nor- og mange andre steinhuggere har laget. Under forming av steinen må en ha ges nasjonalhelligdom Nidarosdomen. – Hvordan lager du figurene i stein? viljen til å yte det beste av hva en selv – Jeg tar fram klebersteinen, hugger kan greie å gjøre. OPPFORDRING Steinhuggeren har en vekk de største steinbitene og bruker – Dette er et tålmodighetsarbeid? oppfordring: gradvis mindre og mindre meisel inno- –Jeg synes ikke det. Det skjer noe – Stein er et vakkert materiale. Bygg ver i steinen. Til slutt arbeider jeg med med steinen hver gang jeg slår av en bit, mer i stein i steinlandet Norge. Stein er en tynn meisel for å forme de fineste sier Elverum. holdbart. detaljene, sier Elverum. Han bruker fei- Steinhuggeren arbeidet med andre – Jeg regner med at kapellet mitt blir sel til å slå på meiselen, feisel er fagord ord full tid med å restaurere Nidaros- stående i mer enn 500 år fram i tiden, for det som ligner på en hammer. domen samtidig som han bygde sitt sier steinhugger Atle Magnus Elverum Noen motiver er fra hans eget eget kapell over mange, mange år. der han står foran steinkunstverket hode. Mange andre ganger henter han Steinene til Nidarosdomen hugger Nymo kapell i Klæbu.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 47 YRKE PÅ FÆRØYENE

Kjartan Utvær Marstein har sin første opplæring i sveising. En del av familien kommer fra Norge.

Maskinfaget er en vinner på Færøyene

KLAKSVIK Sveiseflammen treffer metallet så gnistene spruter, og Kjartan Utvær Marsten (17) gjør sitt beste for å være stø på hånden. Unggutten er en av mange som har valgt maskinfaget på Teknisk Skole Klaksvik.

TEKST OG BILDER KARI KLØVSTAD

48 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE PÅ FÆRØYENE

Skoledirektør Runi Heinesen med en del av lærerstaben bak seg. Det er 40 ansatte totalt på skolen, ikke alle på fulltid.

er underlagt Danmark, har de et indre KOMMER OG GÅR Elevene som går selvstyre. Dette gjelder også skoleverket. yrkesfag på Færøyene veksler mellom skole og praksis gjennom alle de fire GODT KJENT – Den tekniske skole, sier årene som utdanningen tar. folk og peker når du spør etter veien. Skoledirektør ved TSK, Runi Heine- – Den ligger ved rundkjøringen der sen, tegner og forklarer. På norsk ville hovedveien kommer ut av den nye tun- vi ha titulert han rektor. nelen. Du kan ikke unngå å se den. Be- Når elevene begynner på et utdan- skrivelsen er helt riktig. Klaksvik er den ningsløp, kan de enten starte ute i en nest største byen på Færøyene. Både virksomhet eller på skolen. fiskebåter og fritidsbåter ligger tett i – I løpet av de fire årene har de 20 tett, og skolen strekker seg ut på sletta pluss 20 pluss 10 uker på skolen. Da er mellom fjordarmene. Det meste av bygde ute i praksis i mellomperiodene, ningene er av nyere dato, men skolen for så å komme tilbake hit til slutt og ble etablert som en selveiende institu- ta svenneprøven, sier Heinesen. Han er sjon i 1935. Et skolehjem med plass til ikke helt fornøyd med opplegget. 44 elever hører også med. Færøyene – Den andre 20-ukersperioden med er satt sammen av mange små og store skole er for lang. Mange av elevene øyer, og det vil ta for lang tid å reise til er ute i små bedrifter med kanskje ti og fra hjemplassen hver dag. Det er 140 mann, og da blir det vanskelig hvis fire Fiske er den viktigste næringsveien på elever på yrkesfag, og de kommer og av lærlingene er borte på skole så lenge Færøyene i dag, og dette gjør seg også går, for opplegget er et helt annet enn samtidig. Her jobber vi for å få til en utslag når de unge skal velge yrke. Mas- i Norge. Under samme tak finnes også endring. kinfaget er den store vinneren på den 60 elever som går på gymnaset, som Rundt halvdelen av elevene har tekniske skolen i Klaksvik (TSK), men det fortsatt heter på de kanter. læreplass når de begynner på utdannin- det er også grei søkning til de tre andre Utenfor den ene verkstedhallen står gen, resten må skaffe seg en kontrakt i studieretningene elektro, tømrer og maten liten gruppe med gutter og røyker løpet av de første 20 ukene på skolen. fag. Det er oppgangstider i øyriket vest når vi kommer. De har sveiseundervis- for Norge, og bruk for dyktige fagfolk ning, men nå er det pause. Vi lover å STATUSEN STIGER Det er oppgangsti- til å gjøre jobbene. Selv om Færøyene kikke innom litt senere. der, hjulene har begynt å snurre igjen

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 49 YRKE PÅ FÆRØYENE

Skolen ligger i utkanten av Klaksvik sentrum, og de fleste bygningene er ganske nye. Sunnar Gregersen Hansen skjerper blikket. Det er Karakteristiske, grønne fjell med beitende sauer, omgir byen. Få lever av landbruk lenger, siste test på maskinlinjen før svenneprøven. men det er oppsving for andre yrkesfag.

etter den økonomiske kollapsen for ti også ledet elevene i akademisk retning. – Det er bedre lønninger i det pri- år siden, og det er behov for fagfolk. Men det er annerledes i andre familier. vate, påpeker skoledirektøren. Dette fører til at statusen stiger. På foreldremøtene kan jeg kjenne igjen – Foreldre med akademisk bak- fedre som er fiskeskippere, og mødre JOBB I SIKTE Flere klasser er i gang på grunn forsøker å få barna inn på gym- som er håndverkere. maskinlinjen, og spranget er stort fra naset. Veilederne i grunnskolen har Skoledirektør Runi Heinesen er selv høstens nybegynnere til dem som skal utdannet bygningsingeniør i Danmark. opp til svenneprøven før jul. De siste Siden har han vært teknisk sjef i Klaks- har fått en realistisk oppgave, og det vik kommune i åtte år, før han for 25 år eneste som høres, er maskinene som siden ble skoledirektør ved TSK. summer, og metallspon som regner ut – Jeg sier ja til alt, så jeg sitter både over gulvet. i styret til bryggeriet her, Kringvarp – Det har vært enkelt å få læreplass Færoya, som er vårt NRK, og det store for disse, og jobber venter i skipsverft fiskeselskapet JFK, som har mottak her og smier, sier Atli Feilberg Hansen, og flere store trålere, forteller Heine- som har ansvaret for yrkesopplæringen sen, som må haste videre til et møte på skolen. med skolemyndighetene på Færøyene. Elevene følger nøye med på maski- Teknisk skole Klaksvik er fortsatt nene som roterer. en selveiende institusjon, slik den har – Dette er siste test før svenne- vært siden starten i 1935. Samtidig er prøven, forklarer Sunnvar Gregersen Skolen har fått mye nytt utstyr til bruk den fullfinansiert av staten. I styret sit- Hansen. Maskinen har stilnet, og han i undervisningen. Her er det mulig å ter to mestere, to fra arbeidstagerne, en må helt innpå for å sjekke resultatet. simulere bryggeridrift eller mye annet. ansatt på skolen, pluss skoledirektøren. – Hva tenker du om svenneprøven? Faglærer på elektro Jørgin Vågslid (til venstre) og Atli Feilberg Hansen, som har Gode tider gjør at det ikke er så – Exciting, sier den unge mannen ansvaret for yrkesopplæringen. enkelt å skaffe faglærere. og smiler. Hans generasjon vil helst

50 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE PÅ FÆRØYENE

Høstens nybegynnere på maskinlinjen. Det er fra venstre: Magnus P. Hammer, Petur O. Mørkøre, David E. Nielsen, Jákup Thorsteinsson, Kjartan Marsten, Elias Hansen og Jákup á. F. Anthoniussen.Nå er det sveisning som gjelder.

I den andre verkstedhallen øver sjonskokker. Det første er ikke minst nybegynnerne på å sveise. En gruppe viktig, nå som turistene er i ferd med å har fått opplæring, og nå skal de vei- oppdage Færøyene. lede de som ikke har forsøkt seg ennå. Tømrerne planlegger arbeidet med Arbeidsbenken er satt i døra, med å bygge små boder, som er bestilt av grønne fjellknauser og den blå fjorden private. De skal brukes til å tørke saue- som tilskuere. kjøtt, og det betales bare for materiale- Kjartan Utvær Marsten (17), med ne. Noe av tiden går også med til det vi forfedre fra Norge, konsentrerer seg kaller møbelsnekring. Tidligere flyttet om å styre sveiseflammen, og gnistene unge par inn i nye hus når de etablerte spruter. Kameratene rundt peker og seg med familie. Nå er det blitt mer og kommer med gode råd. Øving må til, mer vanlig å kjøpe gammelt, og bruke men dette er bare begynnelsen. håndverkere til å restaurere. Ikke alle unge på Færøyene tar seg NORDSJØEN Det er stille på skolen. en utdanning. Teori må til selv om du går på elektro, og Inne i teorirommene sitter elevene – Mange går rett ut i jobb som ufag- det var full konsentrasjon i klasserommet. bøyd over lærebøker og notater. lærte etter grunnskolen. Da begynner – De unge er her for å lære, og vi har de å tjene penger med en gang, men ingen etniske motsetninger, sier Jørgen lønningene er dårligere enn om du Vågslid, som er faglærer på elektro. skulle hatt en fagutdannelse, sier Atli snakke engelsk med en nordmann, Fra denne studieretningen er det Feilberg Hansen. mens de som er eldre, holder seg til en mange som reiser til Norge og får seg Lurer du på om det er jenter på nordisk blanding. Jobb venter avgangs jobb. Spesielt i oljeindustrien. skolen? Ja, noen på matfag og mange eleven hos KJ-Hydraalik, når skolen er Matfag er nytt. Her er det en linje på gymnaset. På Færøyene er det enda fullført. for restaurantkokker og en for institu- mer kjønnsdelt enn i Norge.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 51 NYHETSREPORTASJE

Utdanning som smaker fremtid

SARPSBORG På Kalnes videregående skole, med røtter tilbake til 1870, tenker de helt nytt og langt inn i fremtiden. Fra dette skoleåret har de et nytt studietilbud innen naturbruk med fokus på forskning og innovasjon hvor elevene får mulighet til å lære hvordan de kan skape verdier og endring, gjennom teori og praksis. Og noen morgener starter skoledagen i bigården.

TEKST KIRSTI HOVLAND BILDER TOM-EGIL JENSEN

Kalnes, som er en av landets største og som har med vårt framtidige miljø å eldste skoler innen landbruksfag, har gjøre. Derfor er vi i gang med et nytt startet opp med et tilbud til elever som skoletilbud innen naturbruk. Dette ønsker å utdanne seg innen sektorer er et framtidsrettet utdanningstilbud som den fremtidige norske økonomien innen blant annet miljø, fornybar må basere seg på i langt større grad enn energi og matvitenskap. Forskning i dag. Denne høsten har de prosjekter og utdanning som kan bidra til nye Det unike med dette tilbudet er som handler om alt fra bier til feltarbeid løsninger og en bærekraftig framtid, at elever etter hvert kan bli uplassert til biologisk mangfold og frisk Oslofjord. sier seniorrådgiver og lektor Thor Flink for eksempel på Norges miljø og bio- – Det blåser en positiv vind over alt Andersen. vitenskapelige universitet (NMBU), Høyskolen i Østfold, næringsmiddel- bedrifter, Borregaard og så videre, slik at skolehverdagen i kortere og lengre perioder blir preget av mye forskning og aktiviteter. – Kalnes vil også knytte til seg mas- terstudenter som vil komme til skolen og fortelle om sine masteroppgaver. Dette for å stimulere våre elever til videre forskning og studier, forteller Flink Andersen. – Naturbruk er i medvind, hva har skjedd? – Kalnes videregående skole ser helt klart at dagens barn og ungdom er opptatt av kloden og de utfordringer vi står overfor når det gjelder blant annet global Lærer Helene Haug Pagander drar ut honningtavlene og foredrar om dronningen og oppvarming. Medansvar og deltagelse dronenes rolle i bikuben. for natur og miljø både lokalt og globalt

52 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang Åtte elever åpne for ny kunnskap om birøkting og på vei ut i bigården med alle åpninger til forkledningen forsvarlig lukket igjen. er sentrale forutsetninger i et bærekraftig – Alle retninger og spørsmål som nesten som meditasjon. Man skal aldri utviklingsperspektiv og samfunn. Elever er knyttet til det vi i dag kaller bære- forte seg i en bigård, sier hun. som søker seg til naturbruk på Kalnes kraft. For å løse verdens energi- og – Hvis du blir stukket, så sørg for å ønsker en variert undervisning med en miljøproblemer trengs kunnskap om få brodden ut, for der sitter giftblæren, fornuftig blanding av teori og praksis. de fysiske prosessene i naturen. Og da instruerer faglæreren denne septem- Noen har et ønske om å utdanne seg trenger man elever som vil være med bermorgenen. innen landbruket og få seg en flott på å utvikle fremtidens miljø- og ener- Verken Julie eller Wilhelmine er fagutdanning, mens andre ønsker seg giløsninger og fornybare energikilder. bekymret for stikk. De er tvert imot videre til høyskoler og universiteter, Det vil være et stort behov for denne begge forventningsfulle til det de nå da først og fremst til NMBU på Ås, sier kompetansen hos Statkraft, Equinor, skal få oppleve: seniorrådgiveren og presiserer at det på Aker Solutions, Enova, miljøvernde- – Jeg gleder meg til å se inn kubene. Kalnes er både et yrkesfaglig løp samt to partementet og så videre, påpeker Thor Mamma har begynt med bikuber i år, alternativer innen studiespesialisering, Flink Andersen. men hittil har jeg bare vært med på både generell og spesiell. Julie Marie Nilsen og Wilhelmine slyngingen, sier Julie. Martinsen tar på seg fullt verneutstyr – Jeg har aldri vært i en bigård før, LØSNINGER Kalnes skal også i samar- og hansker etter instruksjon fra lærer i så det blir spennende. Dessuten er jeg beid med elevene på naturbruk skred- temaet birøkt Helene Haug Pagander. glad i honning, sier Wilhelmine. dersy et treårig løp for dem som ønsker å Klokken er åtte på morgenen, og da- gå videre på utdanningsløp på høyskoler gens første undervisningsøkt starter i BEFRUKTE Helene Haug Pagander tar og universitet innen miljø/klima, land- bigården, der åtte elever skal få være oppstilling ved kubene i bigården som skapsarkitektur, folke-/dyrehelse, vete- med og høste honning fra bikubene. skolen har anskaffet seg til dette skole rinærstudier, plantevitenskap, matpro- – Det som gjelder i en bigård, er å året og det nye tilbudet innen natur- duksjon og areal- og ressursplanlegging. opptre rolig, med sakte bevegelser, bruk ved skolen. Hun drar ut honning-

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 53 Over til venstre: Klassevenninnene Fatia Raya og Julie Christensen blir instruert av lærer i birøkt Helene Haug Pagander om hvordan de skal skrelle voks av honningtavlene. Øverst til venstre: Her måles vanninnholdet i honningen av elev Julie Marie Nilsen gjennom et refraktometer. Om det er for mye fuktighet i honningen, kan den begynne å gjære. Da må honningen tørke først. Nederst til venstre: Tiril Borgen og Julie Christensen blir innviet i hvordan en honningsløsner virker, av birøkteren Ole Kristian Tønnesen. tavlene mens hun foredrar om drone- hva var det som motiverte dem til å og en skolehverdag som byr på noe nes rolle, som har som eneste oppgave gjøre dette valget av videregående ut- helt annet enn det vanlig videregående å befrukte dronningen: danning, med en så stor veksling mel- gir, sier hun. – Parringen foregår i luften der lom teori og praksis? Julie Marie Nilsen har lyst til å dronningen etter å ha parret seg med – Jeg ville ha en praktisk aktivitet i arbeide innen natur og miljøfag. Hun alt fra fire til tolv droner, drar hjem for skolen i tillegg til spesiell studiekom- legger ikke skjul på at tiden vi lever i nå å legge egg. Da har hun nok sæd til å petanse. Jeg vil utdanne meg innen med presserende miljø- og klimautfor- lage barn i fire–fem år fremover. På helse, men vet ikke om det blir som dringer, påvirker henne: sensommeren blir dronene hevet ut, lege, veterinær eller noe helt annet også kalt «det store droneslaget». innen dette feltet. Men jeg opplever at VETERINÆR – Jeg har lyst til å være Inne på skolekjøkkenet holder tem- det å gå her gir meg flere valg. Jeg får med på å skape en endring. Ikke bare peraturen rundt 30 grader slik at hon- også et inntrykk av hvordan mennesket for oss selv, men for generasjonene som ningen blir mykere og lettere å få ut av påvirker naturen med alle de praktiske kommer etter oss. Gjennom all prak- tavlene. Her er også bikubeveteranen øvelsene vi får i felt, sier Fatia Raya. sisen og det vi lærer her, får vi et inn- Ole Kristian Tønnesen (80) på plass. Venninnen Julie Christensen var den trykk av hvordan fremtiden vil bli, og Han har lånt skolen honningløsner, som inspirerte Fatia til å ta samme valg hvilke muligheter som finnes innenfor som må til for å få lynghonningen ut av som henne. teknologi og forskning. rammene. Elevene skal nå være med på – Jeg var skolelei i 10.klasse, men Wilhelmine Martinsen har allerede å skrelle voks av tavlene, slynge og sile tenkte at dette var et skoletilbud som bestemt seg. Hun vil bli veterinær. honning samt tappe den over i glass. ville gi inspirasjon til også å fordype – For meg er dette en lettere vei å seg mer i realfag. Jeg vet ikke om jeg se det målet. Hadde jeg valgt en annen MILJØET PÅVIRKER En lang og prak- vil bli lærer eller sykepleier eller hva videregående skole i hjembyen Halden, tisk økt for elever som i denne klassen valget videre blir, men jeg tenker at ville jeg for eksempel ikke hatt dyre- også har valgt spesialisert studiekom- dette vil gi verdifull læring uansett praksis i løpet av de tre årene. Vi lærer petanse med mer realfagsfordypning studievalg. Jeg ser frem til å være med allerede om dyresykdommer her. Jeg enn i generell studiekompetanse. Så på overnattingsturer med ulvesporing ønsker å jobbe med å utvikle alterna-

54 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang NYHETSREPORTASJE

Den 80 år gamle birøkteren Ole Kristian Tønnesen er hentet inn for å dele av sin kunnskap med elevene, etter å ha hatt bikuber som hobby i 47 år. Han er opptatt av rekruttering til birøkteryrket: – Det er store verdier å hente ved hjelp av bienes pollinering. Bier som husdyr vil ha avgjørende betydning for landbruket. Dyrker man rybs eller raps, vil avlingene øke med 30 prosent dersom man har bikuber tilgjengelig for bestøvning, forteller han. tiver til dyrefor som for eksempel ikke planter, insekter og dyr, både for vår forsøker å bygge broer mellom natur- handler om å bruke soya, fordi det del og for mangfoldet i seg selv. bruksfag og realfag gjennom et helhet- skader regnskogen. lig undervisningsopplegg der elevene Thea Olsen ønsker å utdanne seg til BYGGE BROER Kontaktlærer Thomas jobber sammen med eksterne aktører marinbiolog. Westly Eriksen sier at elevene i akkurat med reelle naturbruksoppgaver, og der – Her er det så mye mer annet enn denne klassen som har valgt spesiali- realfagene blir et nødvendig verktøy. teoretiske fag. Vi skal blant annet ut sert studiespesialisering hovedsakelig – I hvilken grad opplever du at elev- på havet og gjøre feltarbeid i biologisk ønsker seg videre til sektorer der gode ene ønsker å skape endring? mangfold. Jeg ønsker å bidra til å redde realfags- og naturbrukskunnskaper er – Mange av elevene har interesser og arter i havet, og det tror jeg at jeg vil en forutsetning. hobbyer privat som handler om bruken lære mye om på de tre årene her. – Elevene har signalisert et bredt og nyttiggjørelsen av naturen. Mange har Lærer Helene Haug Pagander er spekter av yrker, blant annet utdan- en stor interesse for dyr, naturen og real- ikke i tvil om betydningen av hva dette ninger som tannlege og lege på den fag. Jeg opplever at elevene gjennom sine skoletilbudet kan være med på å skape. ene siden og planteviter, zoolog og naturinteresser og samtidige interesse – Jeg tenker at birøkt sammen med veterinær på den andre siden. De har for realfag ønsker å skape en forståelse andre temaer de jobber med, skaper like mye realfag som elever har på av naturen vi lever i og omgir oss med. mer bevissthet rundt biologisk mang- en typisk studiespesialiserende linje. Dette kan videre gi dem de nødvendige fold og hvor viktig det er å ta vare på Forskjellen er at elevene på vår linje verktøyene de trenger for å skape end- det biologiske mangfoldet både av også har en rekke naturbruksfag. Vi ring, sier Thomas Westly Eriksen.

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 55 YRKE DEBATT Tre viktige drivere for utvikling av bærekraft i restaurant- og matfag

I forbindelse med fagfornyelsen i nors 1. Både lærere og elever i restaurant- og mat og bruke ulike apper som annon- ke skole er bærekraft ett av tre tverrfag- matfagene har lite kunnskap om, og serer mat til overs. Noe så konkret som lige temaer som skal integreres i alle fag kompetanse i, hva begrepet bærekraft skilt med oppfordringer om å forsyne og utdanningsprogrammer på samme innebærer. Det er en viss samstemt for- seg to ganger og bruk av mindre taller- måte som grunnleggende ferdigheter. ståelse av at det handler om miljø og kener er konkrete og enkle løsninger å I utdanningsprogrammet restaurant- det å leve på en måte som ikke ødeleg- iverksette. Bransjeavtalen om matsvinn og matfag er bærekraft også ett av fire ger jorden, men en forståelse av bred- nevnes også av noen informanter, selv utvalgte kjerneelementer. Det er altså den og kompleksiteten i bærekraftsbe- om denne avtalen er overraskende lite ingen tvil om at bærekraft er et sen- grepet er vanskelig å finne blant dem kjent blant lærere og elever innenfor tralt element når innhold, læringsak- som har deltatt i undersøkelsene. Med restaurant- og matfagene. tiviteter og vurdering skal planlegges svært ulik forståelse av hva begrepet og gjennomføres i yrkesopplæringen bærekraft innebærer, er det svært til- 4. Det viser seg også at rammefakto- etter innføringen av nye læreplaner fra feldig hvordan bærekraft integreres i rer som innkjøpsavtaler, kommunal høsten 2020. skolene når undervisningen er avhen- avfallshåndtering og de ansattes kom- Bærekraftig utvikling defineres ofte gig av enkeltpersoners interesse, enga- petanse spiller en stor rolle når det som en «utvikling som imøtekommer sjement, handlingsevne og vilje. kommer til både entusiasme for, og dagens behov uten å ødelegge mulig- muligheten til, bærekraftig produksjon. hetene for at kommende generasjoner 2. Bærekraft forstås av lærere og elever Mange skoler er for eksempel bundet skal få dekket sine behov». FN opera- først og fremst som reduksjon av mats- opp i sentrale innkjøpsavtaler, noe som sjonaliserer dette overordnede målet vinn. Selv om det mangler pålitelig sta- gjør det svært vanskelig å velge andre, til 17 målområder, hver med underlig- tistikk over matsvinnet i alle delene av lokale leverandører. I enkelte kom- gende delmål. For restaurant- og mat- restaurant- og matfag, er det er ingen muner må også skoler betale ekstra for fagene er bærekraftsmål nummer 12, grunn til å tvile på at det er et bety- henting av sortert matavfall. Det gjør at «Ansvarlig forbruk og produksjon», delig svinn, noe som innebærer tapte de hiver matavfall sammen med annet mest aktuelt siden produksjon, videre- penger. Det å spare penger og sikre god restavfall. Når det mangler insentiver, foredling, transport og konsum av mat økonomi oppgis som den aller viktigste både økonomiske og kvalitative, er det representerer et betydelig forbruk av grunnen til å redusere matsvinn. Det er bare de mest engasjerte idealistene som ressurser. Bærekraftig forbruk og pro- vanskelig å se at lærere tilkjennegir «en bruker tid og ressurser på bærekraftige duksjon handler derfor om å gjøre mer mening større enn seg selv» når infor- alternativer. med mindre ressurser. mantene beskriver hvordan og hvorfor Hvordan forstår så ledere, ansatte, de arbeider med å redusere matsvinn. Så, hvordan kan bærekraftig produk- lærere og elever innenfor restaurant- sjon og forbruk integreres i restau- og matfag begrepet bærekraft, og hva 3. Selv om reduksjon av matsvinn opp- rant- og matfag på samme måte som legges det eventuelt vekt på i bedrifter fattes som det viktigste uttrykket for for eksempel hygiene og trygg mat? og skoler? De siste årene har en rekke bærekraftig produksjon og forbruk, Hvordan kan vi komme dit at bære- studenter ved yrkesfaglærerutdan- uttrykker informantene at det også er kraft ikke bare undervises i en avgren- ningen i restaurant- og matfag ved andre forhold rundt bærekraft som kan set bolk dersom læreren er spesielt OsloMet undersøkt og skrevet om ha betydning. For eksempel å bruke engasjert? Kort sagt; hvordan kan en dette i sine bacheloroppgaver. Disse kortreist mat, utnytte mattilgangen kunnskapsbasert forståelse av bære- bacheloroppgavene er samlet og utgitt i i sesong, bruke mindre kjøtt, utvikle kraft integreres som en naturlig del av antologier, og i denne korte artikkelen både vegetariske produkter og produk- all drift og dermed også som en naturlig oppsummeres noen av funnene. ter med færre allergener slik at flere kan del av yrkesopplæringen i restaurant- spise samme mat, donere overskudds- og matfag?

56 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang YRKE DEBATT

Bærekraft i eget yrke vil bli et stadig større tema også for disse elevene på Breivika videregående skole i Tromsø. Illustrasjonsbilde: Wenche Schjønberg

Jeg tror det er tre potensielle drivere lærere og elever bare gjør bærekraft til flytelse på merking og bruk av råvarer i for at bærekraft fullt ut kan integreres i et spørsmål om å redusere matsvinn for mat som selges eller serveres. Den da- restaurant- og matfag. økonomisk vinning, blir det vanskeli- gen det er like naturlig for bedriftene gere å tenke større enn seg selv. Arbeid å følge normer for bærekraft som for 1. Lærere i restaurant- og matfag har med bærekraft må derfor begynne i vg1 eksempel for trygg mat for kunder og et stort behov for kompetanse om hva og vg2 og fortsette inn i læretiden. Ikke gjester, da er bærekraftig produksjon bærekraftig produksjon og forbruk som et utvendig tema som kan gjen- og forbruk virkelig blitt integrert i re- virkelig innebærer. En langt sterkere nomføres i bolker, men som et sjekk- staurant- og matfagene. forståelse for hva begrepet bærekraft punkt i all produksjon av mat og drik- virkelig innebærer, kan bidra at lærere ke. Spørsmålet elevene må øves opp til Vi går spennende tider i møte med nye utvikler en sterkere kunnskapsbasert å vurdere, er; er den maten jeg nå skal læreplaner og nye miljøkrav i restau- undervisning. Sterkere kompetanse lage, selge eller servere, bærekraftig? rant- og matfagene. Ligger vi i forkant, bidrar til større trygghet for å bevege Dette spørsmålet må stilles så ofte at kan vi legge til rette for en ny tid som seg inn i ukjent mark. Nå er det særlig det rutiniseres og kroppsliggjøres. Til vil kreve adskillig av yrkesopplæringen individuelt engasjement og interesse dette trenger de lærere og faglige ledere dersom vi skal klare å sikre en bære- som avgjør hva og hvordan bærekraftig som har god kompetanse om hva bæ- kraftig produksjon og et forbruk som produksjon undervises i restaurant- og rekraft innebærer, og som integrerer også tar hensyn til bedriftenes økonomi matfag. I lengden blir det for tilfeldig. dette grunnleggende spørsmålet som og ansatte. En faglært for fremtiden må Skal bærekraft forankres som en na- en naturlig del av praktisk arbeid i både derfor ikke bare ha kunnskap om hva turlig del av undervisningen, er det skole og bedrift. bærekraftig produksjon og forbruk nødvendig å redusere avhengigheten innebærer, en faglært må også kunne av lokale ildsjeler med ulike opplegg og 3. Til slutt tror jeg også på endringer omsette denne kunnskapen i praktisk mer eller mindre tilfeldige tiltak i den gjennom bruk av forskrifter. Endringer handling. Dette er en oppgave for yr- skolebaserte yrkesopplæringen. som blir lovfestet, får en langt større kesopplæringen! impact fordi den trefferalle aktører i 2. På samme måte som kompetanse restaurant- og matfagfeltet på samme HALVOR SPETALEN DOSENT/ er viktig for lærere, er også evnen til måte. Tenk bare på hvor raskt det har PROFESSOR, INSTITUTT FOR å benytte skjønn viktig for både elever gått med allergenmerking, og hvordan YRKESFAGLÆRERUTDANNING, og ansatte i restaurant- og matfag. Hvis kravet til allergenmerking har hatt inn- OSLOMET

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 57 Det gir inspirasjon å ha undervisning i så fine omgivelser som på Valdresmusea.

Skrikende behov for fagfolk så kulturhistorien ikke skal råtne FAGERNES En kjele står på komfyren og putrer, og det dyprøde innholdet minner om blod. Fagskolestudentene lærer å lage sin egen komposisjonsmaling, med rugmel som en av ingrediensene.

TEKST OG BILDER KARI KLØVSTAD på ett år og gir 30 studiepoeng. Riks- kirka fra 1750. På nyttårsaften var jeg antikvaren er inne som støttespiller med far da han ringe med klokkene, og Norge er fullt av fredede eller verne- for å sikre flere fagfolk til de viktige det var spennende å gå rundt der oppe verdige bygninger satt opp i en helt oppgavene. med lommelykt. En del bygningsdeler annen tid. Rammen for denne samlingen er de var eldre enn selve kirka, sier Håvar – Mange av dem har et skrikende idylliske omgivelsene til Valdresmusea Abol, som bare var fem–seks år på de behov for vedlikehold, men det gjøres på Fagernes, og helgens tema er over- første oppdagelsesturene. mye feil. Når vi skal ta vare på kulturhis- flatebehandling. Faglæreren mener at god hånd- torien, må vi velge de rette løsningene. – Reiser du til fargehandelen for å verkskvalitet aldri går av moten, og at Dette gjelder enten det er snakk om kjøpe maling, blir det feil. Det trengs den kan tas med videre inn i nye bygg. stavkirker eller nyere hus, sier Håvar spesialkunnskap, sier Håvar Aabol. Han Dette gjelder ikke minst når vi snakker Aabol, som er lærer i bygningsvern ved har halv stilling som lærer, og i tillegg miljø. Isolasjon av trefiber for eksempel Fagskolen Innlandet. driver han sitt eget firma. Interessen for gir mer CO₂ enn det slipper ut. Fagskolen tilbyr en egen halvårsen- faget våknet tidlig. het i bygningsvern, og det er femte – Jeg vokste opp på en gård i Skraut- SETTER FARGE PÅ HELGA Knut Øy- kullet som er i gang. Studiet er fordelt vål med gamle bygninger, og rett ved lå stein Bakken er med som fagmann

58 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang NYHETSSAK

Studentene må lage malingen de skal Student Knut Gunnar Melby er tømrer og jobber til daglig på Glåmdalsmuseet i Elverum. bruke selv. Her er det Håkon Martinsen Her skraper han for å finne ut hva som var den opprinnelige fargen på den gamle som tømmer komposisjonsmaling, mens bensinbua. Knut Gunnar Martinsen leser oppskriften. denne helga. Han er tredje generasjons ikke med til daglig, sier Knut Gunnar så støvskyen står. Det gjøres klar for malemester, har vasset rundt i malings- Melby. Han er tømrer og jobber til dag- maling. spann så lenge han kan huske, og det er lig på Glomdalsmuseet i Elverum. Nå – Jeg er utdannet trebåtbygger i tradisjonsmaling som er hans spesialitet. står han på en gardintrapp og skraper bunnen, men jobber nå som tradisjons- Nå samler han de 24 fagskolestudentene forsiktig i malingen på bensinbua. Der murer, der jeg bruker gamle murer- rundt seg. De har arbeidsantrekket på, er det ikke mange lag, men det ser ut teknikker. For å lære mer begynte jeg og det røper at det er flere tømrere her til å være noe hvitt under. på fagskolen, og vi har vært gjennom enn de som svinger penselen til daglig. – Jeg begynte på fagskolen for å mye mer enn jeg så for meg. Dette er – Dere vil få oppskrifter, råd og lære mer om hvordan vi kan ta vare på positivt. veiledning både når det gjelder linol- gamle bygninger på rett måte. Det er – Er det noe du kunne lite om? jemaling og komposisjonsmaling. dessverre altfor mange som er forsømt. – Vinduer og dører. Dette er et helt Flokken beveger seg fra hus til hus. Vi har vært både på Røros, i Telemark nytt område, sier mureren fra Tvede- Bakken skraper litt under gesimsen og hatt ei murerhelg i Oslo, så det er strand. på den lille, grågrønne bensinbua, og variert, sier Melby. gir studentene i oppdrag i finne ut hva Studiene krever sitt med 11 samlin- TREDOBLET OMSETNINGEN Historien som har vært originalfargen. Så er det ger, skypemøter, lekser og oppgaver. viser at fagskoleutdanningen kommer en gjennomgang av grunnarbeidet – Men det skal til for å lære noe, og til nytte på flere måter. Også den øko- studentene må gjøre på de ulike byg- du blir kjent med så mange flinke folk, nomiske. ningene, før de deles inn i grupper og sier Knut Gunnar Melby, som nå tar – Vi hadde med en blikkenslager kan sette i gang. Piassavakoster rafser grep om malerfaget. som i ettertid tredoblet omsetningen over slitt treverk så støvskyen står, og På kjøkkenet står en gruppe og veks- sin. Ikke fordi han gjorde alt på en an- en rask runde viser at mange av husene ler på å røre i en kjele. Det ser ut som de nen måte, men fordi han hadde lært er malt mye grundigere på forsiden enn er i ferd med å koke blod, men det røde teorien og kunne fortelle noe om byg- bak. Også i Valdres har det vært «Hol- som putrer, er maling. I oppskriften ningene. Han kunne også lage ei tak- leywood-fasader» ut mot publikum. står rugmel, vann, fargepigment og litt renne og gjenta historien. Vi skal gjøre linolje, og snart skal resultatet testes. dette, når det er noe godt å gjenta, sier INTENSIVT – Overflatebehandling er Ute svinger Anders Lyche Oppe- fagskolelærer Håvar Aabol. helt nytt for meg, for det driver jeg gaard kosten over den slitte treveggen,

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 59 BØKER OM YRKE

Sommeren er for lengst forbi, og høsten er i gang, mens vinteren står for tur. Tid for å trekke inn med ei god bok i fanget!

VED WENCHE SCHJØNBERG

Makeup-tips Denne høsten byr blant annet på en bok for alle makeupartister eller andre som bare rett og slett er interessert i sminke. Eveline Karlsen gir på Gyldendal ut boka hun har kalt intet mindre enn Makeupbibelen. Den inneholder blant annet tips Norske utedoer til 15 forskjellige utseender du kan variere mellom ved hjelp av riktig sminke, og gir tips til hvordan du kan fremheve dine Hva lurer du på om norske trekk vmed riktig makeup. Boka er bygd som en steg-for-steg- utedoer? Eller hva visste du fotobok. ikke at du lurte på om norske utedoer? Uansett – i boka Norske utedoer av Thor Gotaas og Roar Vingelsaard får du en del av svarene. For eksempel: Hva tørket man seg med før dorullene kom? Mat på bålet Hvorfor henge bilder av God mat kan også tilberedes ute på tur, rundt et bål. kongefamilien på utedoene? Det vil Kirsten Winge og Arne Nohr vise i boka Mat på Og varierer tradisjonene fra bålet som er ute på Vigmostad Bjørke. I boka får du landsdel til landsdel? Boka er oppskrifter både på retter av kjøtt, fisk, grønnsaker og ute på Gyldendal forlag. bakverk, samt frukt, og det gis tips og råd om hva slags redskaper som skal til for å lage de 30 matrettene. Også i denne boka vises leseren steg for steg, ved hjelp av bilder, hvordan det hele skal gjøres, og det gis også gode råd om valg av bålplass.

Ville matvekster Bli inspirert til å prøve deg som en grønn gourmet, skriver Aschehoug forlag om boka Plukk ville matvekster. Det er Beate Slipher som har skrevet boka som guider leseren Strikking gjennom hva slags vekster som fins i de ulike årstidene, og Noen pinner og litt garn. hva de kan brukes til. Boka gir også en innføring i plantenes Mer skal det ikke til for historie, og hver vekst er beskrevet gjennom bilder og tekst. å holde svært mange av oss sysselsatt i flere timer. Som alle år er det også nye bøker om strikkekunsten denne høsten. Gyldendal er ute med Norske Sunn pasta strikketradisjoner, ført i Pasta er for lengst blitt en del av den norske spisemenyen. Men pennen av Nina Granlund kan pasta være sunt? Ja, ifølge Vibeke Klemetsen, kjent fra Sæther. Og forfatteren går yogaverdenen. I sin nye bok Sunn pasta, helt enkelt! gir hun historisk til verks. Hun ser sin oppskrift på et sunt og aktivt hverdagsliv kombinert med på tradisjonene i Norge i vel grønt kosthold og pasta. Det er Gyldendal som gir ut boka, 400 år tilbake i tid. Boka er som gir deg oppskrifter på bønnepasta, spiraliserte grønnsaker, på 432 sider og er ute nå i glutenfri pasta, hjemmelaget durumpasta med mye annet. høst.

60 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang FAGARTIKKEL

Møter fag- og yrkesopplæringa miljøutfordringene?

Grønn økonomi – nye arbeidsplasser – nye utdanninger. Har vi rett kompetanse i fag- og yrkesopplæringa for å møte de nye utfordringene?

europeiske senteret for utvikling av fag- og yrkesopplæring AV ØYVIND ELIASSEN (The European Centre for the Development of Vocational doktorgradsstipendiat ved NTNUs Institutt for Training, Cedefop) sa i en felles rapport fra 2011, Skills for lærerutdanning, ansatt på Slåtthaug videregående Green Jobs. A Global View: «Moreover, if green skills are to skole i Bergen som doktorgradsstipendiat gjennom be provided, existing curricula, qualification standards and den offentlige ph.d.-ordningen. training programmes will need to be revised and teachers and trainers will need to be retrained» (ILO/Cedefop 2011, s. 12). «Green skills» er her brukt i betydningen kompetanse FNs nye klimarapport og advarsler om global oppvarming som er nødvendig for å dekke behovet for nye jobber innen tydeliggjør behovet for omlegging til en grønn økonomi ba- den grønne økonomien. sert på bærekraftig utvikling (IPCC 2018). En slik omstilling I en felles rapport fra internasjonale arbeidsgiver- og ar- fremmer nye industrier og produksjon som har behov for ar- beidstakerorganisasjoner, Green Jobs Report (2008), hevder beidskraft med rett kompetanse. Rett kompetanse er i denne disse organisasjonene at miljøutfordringene vil fremtvinge sammenheng ofte ny kompetanse. Kompetanse innen fag- endringer som vil resultere i en sterk jobbvekst i nye indus- og yrkesopplæringa er rettet mot yrker. Vil ny kompetanse trier og tilsvarende fall i utsatte industrier (UNEP, ILO, også resultere i nye yrker, og kan fagfornyelsen møte slike IOE, ITUC 2008). For disse organisasjonene er det viktig utfordringer? Som ett av tre tverrfaglige temaer skal bære- å peke på at miljøutfordringene også utfordrer grunnlaget kraftig utvikling prioriteres i alle fag der det er relevant. Er for mange jobber i industrier som ikke er bærekraftige i et det tilstrekkelig, eller er det også nødvendig med strukturelle miljøperspektiv. Det blir derfor viktig å legge til rette for endringer i selve utdanningsløpet? endringer som kan lette overgangen til nye jobber. Nøkkelen ligger i rett kompetanse (ibid.). HAR VI RETT KOMPETANSE? Internasjonalt er det flere Cedefop har i en rapport fra 2012 pekt på misforholdet som har pekt på at fag- og yrkesopplæring har en utfor- mellom politikkutforming for å fremme grønne industrier dring. Hvordan skal den tilpasse seg behov for omstilling og politikkutforming for å fremme yrker som skal fylle et- og ny kompetanse? Den internasjonale arbeidsorganisa- terspørsel av kvalifisert arbeidskraft i de samme industrier. sjonen (International Labour Organization, ILO) og Det Den kompetansen som skal til for å betjene den nye «grønne

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 61 FAGARTIKKEL

industrien», er ikke gjenstand for like mye oppmerksomhet kompetanse innen planlegging og montering av solenergi som incitamenter for å legge til rette for ny industri (Cedefop (UNEVOC 2017). 2012). Derfor hevdes det i samme studie at vi vet lite om Med de endringene som nødvendigvis må komme, hvordan den grønne økonomien påvirker arbeidsmarkedet, som et resultat av krav til bærekraftig utvikling, mener utdanning og yrker (ibid.). UNEVOC det er nødvendig å starte en prosess hvor man ILO og Cedefops rapport fra 2011 – Skills for Green Jobs. A ser på tre faktorer: «– (1) labor marked needs and demands, Global View – baserte seg på 21 landstudier og konkluderte – (2) considering the environmental sustainability aspect med at mangel på relevant kompetanse (skills) vanskeliggjor- of jobs, – and (3) matching those needs with the existing de overgangen til en grønn økonomi (ILO/Cedefop 2011). curricula to identify the (skill) gaps and decide how best to Helt konkret dreide dette seg om hvordan man forberedte fill them» (UNEVOC 2017, s. 50). En slik prosess vil synlig- seg på nye jobber, og ikke minst hvordan ny teknologi påvir- gjøre viktige endringer i eksisterende yrker, hvordan disse ket yrkeskompetansen (skill profile) i allerede eksisterende tilpasser seg miljøutfordringene, og identifisere veksten av, jobber (ibid.). og innholdet i, nye jobber (ibid.). Denne erkjennelsen var utgangspunktet for en ny studie av fag- og yrkesopplæring i Europa som Cedefop publiserte i ER VI PÅ RETT SPOR? Svarer fagfornyelsen og de tilhørende 2018. Her så man på hvordan eksterne faktorer mellom 1995 grunnlagsdokumentene på det de internasjonale organisa- og 2015 påvirket fag- og yrkesopplæring, og konkluderte sjoner som Cedefop, UNEVOC og ILO beskriver som ut- med at: «To date few studies have explicitly addressed the fordringer? Fagfornyelsen har til nå konsentrert seg om de way technological change has an impact on VET-systems» gjennomgående fagene i grunnopplæringen, og det er først (Reegård 2018, s. 10). i disse dager at man kan begynne å se konturene av de nye Det er åpenbart at klimaendringene skaper utfordringer læreplanene for yrkesfag. Fagfornyelsen bygger på melding til utover de synlige miljøutfordringene. Disse spiller også over Stortinget nr. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. i andre indirekte berørte sektorer, som arbeid og utdanning. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet Å håndtere miljøutfordringene fordrer en politikk som dreier 2016). Den bygger igjen på Ludvigsenutvalgets hovedinnstil- produksjonen i miljøriktig retning. Men det er også en poli- ling Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser (NOU tikkutfordring å se hvilke endringer dette medfører i behov 2015: 8, 2015). for rett kompetanse. Hvis vi ikke gjør det, vil vi stå i fare for I Ludvigsen-utvalgets hovedinnstilling introduseres de å utvikle det som ILO og Cedefop kaller «skill gap»: «Skill tre gjennomgående temaene med overskriften «Flerfag- gaps are defined as a situation in which the level of skills of lige temaer»: «Når elevene jobber med problemstillinger the currently employed is less than that required to perform eller temaer som krever kompetanse fra ulike fag, kalles the job adequately, or the type of skill does not match the det flerfaglighet. For eksempel kan elevenes forståelse requirements of the job» (ILO/Cedefop 2011, s. 59). Svarer av problemstillinger knyttet til klimautfordringene kreve fagfornyelsen på disse utfordringene? kunnskaper fra både naturfagene, matematikk, samfunnsfag og etikkfag» (NOU 2015: 8, 2015, s. 49). Utvalget mener HVORDAN KAN VI SIKRE RETT KOMPETANSE? Behovet for at tre flerfaglige temaer er særlig viktige i fremtidens skole slik politikkutforming kommer tydelig frem i en rapport fra og må være tydelige i læreplanverket: 1) bærekraftig utvik- FNs eget programområde for yrkesutdanning, International ling, 2) det flerkulturelle samfunnet, og 3) folkehelse og Centre for Technical and Vocational Education and Training livsmestring. Her viser utvalget til litteratur fra den tyske (UNEVOC), som mener fremveksten av en grønn økonomi dannelsespedagogen Wolfgang Klafki (1927–2016), som skaper «unprecendented shifts in skills requirement: in the bruker begrepet tidstypiske nøkkelproblemer. Dannelse ways in which jobs are performed and in the emergence må ses i lys av slike utfordringer, hevder Klafki (Harsund of new skilled occupations» (UNEVOC 2017, s. 24). Som 2013). Hver tid må formulere sine hovedutfordringer, og eksempler på dette viser rapporten til nye yrker i Tyskland det er nettopp det utvalget gjør når det begrunner hvorfor og Østerrike som er et resultat av endringer i industrien bærekraftig utvikling er valgt som ett av tre temaer: «Det er som har ført til endringer i yrkesinndeling og kompetanser. en voksende erkjennelse av at skolen må ta opp temaer om I Tyskland skapte en mer avansert søppelhåndtering behov klodens eksistens, i sterkere grad enn i dag» (NOU 2015: 8, for ytterligere spesialisering av dem som håndterte dette, og 2015, s. 49). Opplæringen skal også gi en klar forståelse av fire nye utdanningsveier med mer spesialiserte yrkesutdan- risikoen vi står overfor, og at vi alle har et ansvar. ninger oppsto. I Østerrike ble det allerede i 2010 oppret- En forståelse av de prekære valgene vi står overfor, er tet et nytt utdanningsprogram for å håndtere behovet for altså etter utvalgets mening en viktig del av allmenndan-

62 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang FAGARTIKKEL nelsen – det er nok viktig og riktig, men Ludvigsen-utvalget ser, hvor er det da mest sannsynlig at behovet blir avdekket problematiserer ikke hvilken betydning det har for praksis først: i næringen selv eller i skolen? Hvilken plass har fag- og – hvilken kompetanse gir det i praksis? Hva med de end- yrkesopplæringen i det grønne skiftet hvis den ikke samordnes ringene som tvinger seg frem i teknologi og næringer med med der hvor det grønne skiftet foregår? Når det nå er flere behov for spesielle yrkeskompetanser? De er ofte også et og flere elbiler på verkstedene, så endrer det bilmekanikerens resultat av politikk. Norsk avgiftspolitikk har vært benyttet jobb og praksis. Ifølge Ludvigsen-utvalgets hovedinnstilling til å endre adferd i ønsket retning for å få ned CO₂-utslipp, og skal de nødvendige kompetanser som skal berøre temaer utviklingen har gått fort: Tallet på registrerte elbiler var ved om klodens eksistens, knyttes til de tre hovedlinjene sosialt inngangen til 2018 142 490. Dette var en økning på over 40 % miljø, økonomi og naturmiljø. Vi vil også foreslå å knytte det fra 2017 (SSB 2018). Den ønskede overgangen til elektriske til en fjerde hovedlinje:praksis. I en forskningsartikkel fra biler gir det ønskede resultat: flere elbiler. Men hvordan på- Cedefop i 2012 pekes det på det samme: «Much research has virker dette de yrkene som får dette «i fanget»? Gjør dette focused on the need to generate a labour supply to meet the noe med yrkeskompetansen og praksisen til bilmekanikere? demand for relatively few high-skilled technology roles, but Og får det betydning for opplæringsløpet? Samme endring operational and maintenance roles will be required to sustain finner vi også innen solenergi. Solcellepaneler er ikke lenger the infrastructure developed» (Cedefop 2012). Med andre ord noe revolusjonerende nytt, og benyttes av private og indus- det er det yrkesfagene som skal forsyne industri og teknologi tri. Det er sannsynlig at markedet for solcellepaneler vil øke med ansatte, som ved sin praksis skal montere, bygge, ved- i Norge. Hvem monterer, og hvilken kompetanse trengs? Er likeholde, reparere, justere og prosessere det grønne skiftet. det en elektriker, en tømrer eller taktekker – eller en krys- ning av disse med kunnskaper om alt fra takkonstruksjon til KOMPETANSE SOM PRAKSIS I fellesrapporten fra ILO og el-energi? Og igjen, får det betydning for opplæringsløpet? Cedefop, Skills for Green Jobs. A Global View, som tok for seg Dette har ikke bare med fagkompetansen for de nevnte kompetansebehovet i den nye grønne økonomien, var tilbake- yrkesgruppene å gjøre, men også med behov for nye yrkes- meldingen fra rapportens fokusgruppe fra utdanningssystemet grupper, og da er det snakk om strukturen i opplæringsløpet. at elever som starter på praktiske utdanninger, ofte mangler Dette synliggjør et behov for ny kompetanse som går ut- grunnleggende kompetanse i praktiske ferdigheter (ILO/Ce- over dagens yrkeskompetanser, som jo med sine inndelinger defop 2011). Ludvigsen-utvalget peker på samme problem og og utdanningsløp dels stammer fra de gamle laugsordnin- foreslår å styrke praktiske fag i skolen, og begrunner det med at gene, dels fra den industrielle revolusjon, og dels fra de nye arbeidslivet trenger slik kompetanse (NOU 2015: 8, 2015). Det fagløpene som ble opprettet ved R94. blir også sett på som viktig for å øke rekrutteringen til yrkesfag. Departementets forslag i melding til Stortinget nr. 28 Og behovet for å styrke yrkesfag er også klart uttrykt i melding (2015–2016) tar eksplisitt opp dette: «Ny teknologi og den til Stortinget nr. 28 (2015–2016): «I dag velger om lag halv- teknologiske utvikling skal, i tillegg til etisk refleksjon og parten av elevene fra ungdomstrinnet yrkesfag i videregående dømmekraft knyttet til teknologiutviklingen, være sen- opplæring. Det er avgjørende for å dekke samfunnets behov at trale innenfor det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling» dette nivået opprettholdes» (Kunnskapsdepartementet 2016, (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 39). Her blir oppgaven s. 49). Departementet vil også vurdere om det skal utvikles en mer konkret. Men departementet sier ikke hvem som skal ta egen læreplan i håndverksfag på ungdomstrinnet. Dette er nok dette ansvaret og hvordan? Vil dette resultere i et systemisk ikke ment som et svar på miljøutfordringene, men mer som skifte med utgangspunkt i (2) og (3) som UNEVOC peker på et svar på kritikken som har hevdet at den akademiske siden ovenfor? Vil vi få en tilnærming til læreplaner på yrkesfaglige ved utdanning har fått for stor plass til fordel for den praktiske. studieretninger som forholder seg til en bærekraftig utvikling Det er også mulig å hevde at teori fortrenger praksis når skolen slik den faktisk vises i praksis i næringslivet, med tilsvarende skal håndtere miljøutfordringene. Det tverrfaglige temaet har behov for endring i opplæring? en klar akademisk og holdningsmessig slagside til fordel for Ved min egen skole, Slåtthaug videregående skole i Bergen, det som faktisk tvinger seg frem som helt konkrete endringer har man forsøkt å knytte endringer som dagens lærlinger i yrkeskompetanse, altså i praksis. møter i bedriftene, til behov for endringer i opplæringen. Fornyelsen av fagplanene for opplæringsløpene har til Tanken bak har vært å knytte seg nærmere til der praksis nå tatt for seg læreplanene for grunnskolen og de gjennom- foregår, altså i de bedriftene som skal ta imot våre lærlinger. gående fagene i videregående. Innfasing av nye læreplaner Hovedutfordringen her har vært at fag- og yrkesopplæring begynner i 2020. Det ble i januar 2019 lagt ut skisser til etter R94 har en struktur som setter vognen foran hesten. nye læreplaner i yrkesfagene på vg1 med frist for innspill Hvis endringer i næringer fører til behov for nye kompetan- 18. februar 2019. Skissene som er lagt ut, dreier seg om den

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 63 FAGARTIKKEL

innledende delen av læreplanen: om faget og om forslag vil innovasjon, samfunnsansvar, fleksibilitet og faglighet være til kjerneelementer – det sentrale innholdet i faget. Vi har viktig for å kunne utvikle næringen. Men det må også omset- ovenfor vist til endringer i bilparken som følge av en villet tes til kompetanse i et opplæringsløp. Hurtige omstillinger politikk. Vi har også vist til eksempler på endringer som preget av teknologisk utvikling forsterker behovet for tid- tvinger seg frem innen solenergi og er en ønsket endring lig å kunne se endringer i behov for kompetanse. Vi hevdet fra de politiske myndigheter. Hvordan følges dette opp i ovenfor at slike endringer først vil merkes i bransjene. Det konkrete endringer i yrkeskompetanse? Problematiseres grønne skiftet må følges opp med å få frem rett kompetanse. bærekraftige endringer, ny industri og yrkeskompetanse? Norsk fag- og yrkesopplæring må derfor jobbe tettere på Fagfornyelsen dreier seg om innhold i fagene og skal ikke bransjene og underbygge det som er bransjenes styrke: nær- ta for seg struktur. Strukturen i videregående opplæring er het til næringene og de endringer som foregår der. Liedutvalgets mandat, og de skal blant annet vurdere om Ved å legge vekt på nærhet til bransjene og lage modeller dagens opplæringsmodell tilfredsstiller arbeidslivets og for tettere faglig samarbeid med skolene vil det være enklere samfunnets behov for kompetanse (NOU 2018: 15, 2018). å adressere det «skill gap» som ILO og UNIVOC peker på. Fagfornyelsen berører ikke tilbudsstrukturen, men vi vil Å tette dette kompetansegapet må være prioritet nummer én hevde at tilbudsstrukturen vil måtte berøre fagfornyelsen for norsk fag- og yrkesopplæring. Da er det ikke bare snakk i og med at det skal legges mer vekt på tidlig spesialisering. om faglig innhold, men også om selve strukturen for norsk fag- og yrkesopplæring. Vi krysser fingrene for at Liedutval- BEHOV FOR STRUKTURELLE ENDRINGER? Utdanningsdi- get tar djerve valg når det skal levere sin hovedinnstilling. rektoratet ga i 2014 de faglige rådene i oppdrag å gjennomgå Det står mye på spill. og foreslå endringer i tilbudsstrukturen innen yrkesfaglige LITTERATUR utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidsli- CEDEFOP (2012). Green skills and environmental awareness in vocational edu- vet. Mandatet til de faglige rådene sier også at rådene skal cation and training. Synthesis report. Luxembourg: Publications Office of fremme arbeidslivets behov og synspunkter. De skal også ha the European Union. Faglig råd for TIP (2016). Utviklingsredegjørelse 2. Upublisert materiale. Oslo: innflytelse på utdanningsløpet i de forskjellige faglige løpene Utdanningsdirektoratet de representerer (Utdanningsdirektoratet 2017). Harsund, C. (2013). Holistisk pedagogikk: Dannelse hinsides dannelse? En teoretisk I utviklingsredegjørelse del 2 (2016) fra Faglig råd for komparativ analyse av den vestlige danningsteori og holistisk pedagogikk. (Mas- teroppgave.) Universitetet i Agder. Kristiansand. teknikk og industriell produksjon (TIP) er rådet helt klart ILO/CEDEFOP (2011). Skills for Green Jobs. A Global View. Geneva: Interna- at det bør være bransjene som setter premissene for den tional Labour Office. IPCC (2018). Global Warming of 1.5°C. Spesialrapport fra FNs klimapanel. Hentet nye opplæringsstrukturen som Kunnskapsdepartementet fra: https://www.ipcc.ch/sr15/ ønsker å få innspill til. Like klart er rådet om hvordan man Kunnskapsdepartementet (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld.St.nr. 28 (2015–2016). Oslo: Kunnskapsdepartementet. bør tenke omkring en ny struktur. Måten det foreslår, ligger NOU, Norges offentlige utredninger (2015:8).Fremtidens skole – Fornyelse av tett opp til UNEVOCs forslag: (1) Hvilke arbeidsoppgaver fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. NOU, Norges offentlige utredninger (2018: 15). Kvalifisert, forberedt og motivert. skal fremtidens fagarbeider løse? (2) Hvilke ferdigheter og Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Oslo: kompetanse trenger fremtidens fagarbeider for å kunne løse Kunnskapsdepartementet. disse arbeidsoppgavene på en best mulig måte? (3) Hvordan Nyen, T. og Tønder, A.H. (2014). Yrkesfagene under press. Oslo: Universitets- forlaget. organiserer vi utdanningen for å støtte oppunder dette? (Fag- Reegård, K. (2018). External factors influencing VET – Understanding the National lig råd for TIP 2016). Vi viste ovenfor til den sterke veksten Policy Dimension: Country Case Studies. WORK ASSIGNMENT 2 i: CEDE- FOP (2018). The changing nature and role of vocational education and training i antall elbiler på norske veier og at et slikt grønt skifte som in Europe. Volume 3: The responsiveness of European VET systems to external dette representerer, gir helt konkrete endringer i praksis for change (1995-2015). Luxembourg: Publications Office of the European Union Statistisk sentralbyrå (2018, 22. mars). Over 140 000 elbiler i Norge. Hentet fra: bilmekanikere. Disse bilene skal vedlikeholdes og repareres, https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/over- og denne nye situasjonen, som altså er politisk ønsket, er 140-000-elbiler-i-norge UNEP, ILO, IOE, ITUC (2008). Green Jobs: Towards Decent Work in a Sustai- også veldig praktisk. Hvem gjør hva hvordan? nable, Low Carbon World (Geneva, 2008) Hentet fra: http://www.io.org/ Er det naturlig med et skille mellom elektro og TIP når så wcmsp5/groups/public/---dgreports/--dcomm/documents/publication/ mye av den industrielle produksjonen ifølge utviklingsplanen wcms_098504.pdf UNEVOC (2017). Greening Technical and Vocational Education and Training. fra TIP viser til digitalisering med mye innslag av robotise- A Practical Guide for institutions. Bonn: UNESCO-UNEVOC International ring og elektro? Slike strukturelle utfordringer vil vi anta Centre for TVET Utdanningsdirektoratet (2017, 14. september). Retningslinjer for samarbeid – også er synlig for flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer. SRY, faglige råd og Udir. Hentet fra: https://www.udir.no/utdanningslopet/ videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/retningslinjer-samarbeid- for-sry-fagligerad-udir/?depth=0 & print=1#3.2-mandat-for-faglige-rad KONKLUSJON I forhold til de to eksemplene på utvikling av bærekraftig industri vi har vist til, elbiler og solcellepaneler,

64 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang MAT OG VIN Dette er den første artikkelen i en serie om matens historie, skrevet av TORGEIR ØVERLAND, avdelingsleder for restaurant- og matfag på Sandefjord videregående skole.

Fra Miraculix til Michelin

I tusenvis av år har vi høstet fra naturen. Helt fra isen trakk seg tilbake fra vårt område, for 11 000 år siden, har vi vært ute etter å tilfredsstille sulten! Det primære for i det hele tatt å overleve som art.

På grunn av istiden som skjulte hele fordi det ga et stort tilfang av byttedyr alderfolket lærte å utnytte ressursene Nordkalotten i tusener av år, har utvik- og planter som vokste opp etter hvert dit de kom. lingen av jegersamfunnet gått saktere som isen forsvant. Kunnskapen om urter og grønne her enn ellers i Europa. Det har vært De første rester av mennesker vi vekster hadde de med seg fra der de flere istider før det. Hva som var mel- finner i Norge i dag, er fra Finnmark. utvandret fra i sin tid. Kunnskapen lom istidene vites ikke, men det kan Det var det første landområdet i Norge om dette ble overført fra generasjon kanskje tenkes at det bodde urmen- som ble isfritt, etter det som er påvist til generasjon i tusener av år. Dette var nesker her allerede da. Hvem vet? av utgravninger. viktig fordi C-vitamin var essensielt for Mens isen lå som et iskaldt teppe Mennesket bodde nært iskanten og å unngå skjørbuk og lignende. her i nord, utviklet sivilisasjoner i Sør- lærte seg fort å utnytte det som vokste De prøvde seg frem og fant de Europa sofistikerte samfunn som kom opp etter hvert som isen forsvant. plantene som var nødvendige. De fant til oss mange tusen år etter. Som nevnt I og med nærhet til kysten var det fort ut at de plantene som hadde vært i en tidligere artikkel har vi hulemale- naturlig at fisk og sjødyr ble en stor del vanlige lenger sør, ikke var de samme rier fra Périgord i Frankrike som viser av kostholdet, men det ble jaktet på plantene som vokste så langt nord. jaktscener av folk som jakter urokser, andre dyr, som var meget viktige for Urter og grønne vekster ble spist rå. hester og hjort, som er 17 000–40 000 de tidlige menneskene her nord. De spiste salat allerede da. år gamle. Man antar at det i hovedsak var Men hva er 40 000 år i vår historie? vandringen av rein som gjorde at folket VÅRE TIDLIGSTE OG VANLIGSTE Man har påvist etterlatenskaper fra flyttet nordover. Rein var et viktig byt- GRØNNSAKER intelligente vesener som er 450 000 år tedyr for å få i seg proteiner. Vekster som er spiselige, finnes overalt gamle i dette området. Det regnes som I tillegg ble det spist andre protein- i naturen vår og har vært helt avgjøren- Europas sivilisasjonsvugge. kilder som elg, hare, fugler, egg, fisk og de for folkehelsa. diverse sjøpattedyr. I dag har vi liten kunnskap om hvilke ISTIDEN OG VÅRE FORFEDRE Vi antar at våre forfedre som kom vekster som kan være spiselige. Den Istiden ga oss utfordringer, men vi flyt- hit, hadde kjennskap til bruk av ild. kunnskapen har gått tapt ved at jord- tet etter iskanten. Dette tok tusener Steking over åpen varme var hoved- bruk og handel har tatt over for naturen. av år, men vi nordboere flyttet etter. måten å tilberede kjøtt og fisk på. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap Ikke fordi vi likte at det var kaldt, men Grønne vekster slo fort rot, og stein- om hvilke vekster som kan spises og

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 65 MAT OG VIN

Bjørk Brennesle Einerbær

som vokser som «ugress» rett utenfor om du tar den i kokende vann. Einebær har blitt brukt som smaks- huset, men som har vært viktig for Plantedelen som brukes, er unge tilsetting i øl og brennevin i lange tider. husholdet i tusener av år. blader og skudd. Tørkede og ristede grønne bær har blitt brukt som kaffeerstatning eller tilset- BJØRK er en plante som vokser over EINERBÆR er ett av få krydder som har ning. I lange tider har einer blitt brukt hele Norge. Bladene har høyt innhold opprinnelse i vårt kalde klima. Einer er til å røyke kjøtt og fisk. av C-vitamin og kan brukes både friske i folkemedisinen nærmest en universal- Selve treverket er tidligere blitt og tørkede. Høstes på våren når bla- plante. Den inneholder mye eteriske brukt til å lage kjøkkenredskaper, dene er unge. I tørket tilstand kan de oljer, som virker antiseptisk, appetitt- stolper, hesjestaur og lignende. knuses og brukes til krydder til vilt og vekkende og vanndrivende. Avkok av Furu har opprinnelse fra vår del av i brød. I øl kan det erstatte humle og einer (einerlåg) skulle virke mot en verden, så den har nok vært brukt til gjøre ølet friskt og godt. De kan bru- rekke sykdommer. Å bade i vann som mat siden mennesket slo seg ned her kes som krydder i dram, som gir en fin var tilsatt einer, skulle være bra mot på våre kanter etter istiden, for tusener smak og en fin farge. Sevjen kan brukes gikt, skabb og diverse utslett. Den er av år siden. til sirup, leskedrikk og vin. forbundet med overtro og kunne drive Plantedelene som blir brukt, er nå- ut onde ånder, fordi den er blitt ansett lene, blomstene og frøene fra konglene. BRENNESLE er en grønnsakplante, som hellig på grunn av korset på bæ- Nålene har frisk og aromatisk smak men ses vel på som en plagsom ugress- rene. med et hint av kvae, og frøene har litt plante av folk flest. Den har høyere inn- Men den er i dag det vi først og nøttesmak med preg av terpentin. hold av diverse vitaminer (C-vitamin) fremst assosierer med viltsauser. Den Furunålene er fine til å smaksette enn spinat. Den er rik på karoten og kan imidlertid brukes i andre ting fugl, kjøtt og vilt. mineraler som jern, fosfor, magnesium, også. Lag en krydderblanding med Tørk dem gjerne, knus dem og bruk mangan, sink og silisium pluss diverse knust, tørket einerbær, sort pepper, dem til krydderblanding ved graving av sporstoffer. Den kan tørkes og brukes kardemomme og salt, som kan brukes kjøtt og fisk. Furunåler kan med fordel som krydder i sauser, supper og gryte- til skogsfugl og kjøttpateer. Den er fin brukes til diverse bakverk som flatbrød, retter. Ta tørkede blad sammen med å bruke i rødvinsmarinader som en kjeks og brød, øl, snaps og olje. salt og knus det i morter til et velsma- variasjon. Personlig bruker jeg noen Prøv deg frem, furu er mye mer an- kende urtesalt. einerbær i surkål. I Tyskland og Øster- vendelig som næringsmiddel enn det Som grønnsak kan de brukes i rike lager de sauerkraut (gjæret, snittet man skulle tro. supper og stuinger. Bruk hansker og kål), der er einerbær en fast ingrediens. Den har vært svært viktig innen fol- saks når du skal høste inn. Stoffet som Prøv gjerne einerbær i søte sauser til kemedisinen mot mange slags lidelser forårsaker svie blir borte ved tørking og is og desserter. og sykdommer. Også som tannkrem.

66 YRKE 3 • 2019 / 63. årgang MAT OG VIN

Gran Ryllik Marikåpe

Furufrø er svært næringsrike, blant og homøopatisk kosttilskudd mot di- MARIKÅPE er blitt brukt mot alle slags annet er furufrøene rike på jern, pro- verse lidelser. kvinnebesvær og er blitt kalt for «en teiner og flerumettet fett. kvinnes beste venn» i England. Inne- RYLLIK er blitt brukt som krydder til holder garvestoffer og har en balan- ENKEL OPPSKRIFT PÅ FURUOLJE: supper, blodmat, innmat og fet mat serende effekt på hele den kvinnelige 2 dl friske furunåler, hakket som pølser og farser. Unge friske blader organisme. Særlig som en slags te for å ½ liter god olje (f.eks. raps-, solsikke-, kan finhakkes og brukes som et friskt gjøre fødsler lettere. olivenolje) innslag i salater. Har vært beskyttet av kvinnelige Ha på flaske og la det trekke et par–tre Tørket er den blitt brukt som te og guddommer som Frøya, Venus og i uker. til å smaksette øl og brennevin. kristen tid av jomfru Maria. Kan brukes i dressinger og til ste- Er omtalt i både greske, egyptiske På grunn av innholdet av garve- king av for eksempel vilt og fisk. og kinesiske skrifter som en ypperlig stoffer er den også blitt brukt som legeurt som kunne brukes til det meste, sårhelende middel og som ingrediens GRAN er en slektning og har omtrent men særlig som et blodstillende mid- i hudkremer. samme anvendelse som furuen. I Sør- del. Kan brukes i salater, men med for- Europa brukes grankongler i fremstil- Diverse utenlandske navn tilsier siktighet da den er ganske bitter/besk ling av likør/snaps. nettopp denne anvendelsen. Blant på smak. annet «soldat-urt» på dansk og Å finne drikke til dette er ikke så LØVETANN er en god og svært næ- «carpenter’s weed» på engelsk. I nor- lett, men i kombinasjon med flere ringsrik plante som gjerne kan brukes ske dialekter har den hatt navn som råvarer blir det litt lettere. som mat. Planten er rik på mineraler, «ølkong», «ølkall» og «jordhumle». Men til diverse salater av ovennevnte særlig kalium og jern, og på vitami- vekster kan du prøve hvitviner med nene B, C og betakaroten. Blomster- OPPSKRIFT PÅ RYLLIKSMØR mye smak, som viner laget på druen knoppene kan stekes og brukes i for En håndfull finhakket blad og blomst Sauvignon Blanc. Øl med en viss sødme eksempel omelett. Om våren er det i ½ kg mykt meierismør, 2 ts sennep og krydder vil også kunne passe bra. Et fint å anvende de friske bladene til en og pepper. spenstig forslag er å prøve juleøl. smakfull salat, eller de kan kokes som Bland alt sammen. La det stå litt og Eller mjød? Det finnes etter hvert spinat eller brukes i supper og stuinger. bruk til stekte pølser og stekt fisk. på markedet. Har blitt anvendt mye som medisinsk Vel bekomme. kilder: forskning.no • rolv.no • store norske leksikon • «norsk smak», kari vetlesen, vega forlag, 2014 • «urter og krydder», jill norman, damm forlag, 2003 • «norges spiselige planter og bær», j.m stenersens forlag as, 2015

YRKE 3 • 2019 / 63. årgang 67 Returadresse: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland N-0134 OSLO

skriver om hele Norge I hvert nummer av Yrke skildrer vi dagliglivet på en videregående skole. Vi besøker i hver utgave et nytt fylke, og målet med serien Finnmark: er at vi skal innom samtlige norske fylker. Samisk videregående skole, Karasjok I denne utgaven besøker vi Valdres videregående i Oppland. Yrke 4 / 2017

Dette er fylkene vi har besøkt så langt. Kommer vi til ditt fylke neste gang?

Troms: Ishavsbyen videregående skole Yrke 2 / 2017

Møre og Romsdal: Trøndelag: Kristiansund videregående skole Ole Vig videregående skole Yrke 2 / 2018 Yrke 3 / 2018 Oppland: Valdres vidaregåande skule Hedmark: Buskerud: Yrke 3 / 2019 Jønsberg videregående skole Ål vidaregåande skole Yrke 4 / 2018 Yrke 1 / 2017

Østfold: Rogaland: Akershus: Halden videregående skole Bryne vidaregåande skule Holmen videregående skole Yrke 3 / 2017 Yrke 1 / 2018 Yrke 3 / 2016 Aust-Agder: Vestfold: Vest-Agder: Dahlske videregående skole Sandefjord videregående skole Kvadraturen skolesenter Yrke 4 / 2016 Yrke 2 / 2016 Yrke 1/2 / 2019 Illustrasjon: Kartverket / Geonorge Bearbeidet Du kan lese tidligere Yrke besøker på utdanningsnytt.no/yrke

2019_Yrke3_hele_norge_210x210+5.indd 1 16.09.2019 13:44:40