DOCSLIB.ORG

SØF-Rapport Nr. 01/16 Skolekvalitet I Videregående Opplæring

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SØF-Rapport Nr. 01/16 Skolekvalitet I Videregående Opplæring SØF-rapport nr. 01/16 Skolekvalitet i videregående opplæring Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet Torberg Falch Simon Bensnes Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr. 6910: Kvalitetsforskjeller i videregående opplæring Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, APRIL 2016 © Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no) Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. SØF-rapport nr. 01/16 ISBN 978-82-8150-135-5 Elektronisk versjon ISSN 1504-5226 SØF-rapport nr. 01/16 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag for og finansiert av Kunnskapsdepartementet. Departementet takkes for kommentarer til tidligere utkast, men er på ingen måte ansvarlig for innholdet i rapporten. Deltakere på et seminar i en tidlig fase av prosjektet fra blant annet Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB), og spesielt Lars Kirkebøen og Pål Schøne, takkes for konstruktive innspill. Data som er benyttet er levert og tilrettelagt av SSB. Ingen andre enn forfatterne hefter for analysene, vurderingene og konklusjonene som gjøres i rapporten. Trondheim, april 2016 Torberg Falch (prosjektleder), Simon Bensnes og Bjarne Strøm SØF-rapport nr. 01/16 SØF-rapport nr. 01/16 Innhold 1. Innledning og sammendrag ................................................................................................................. 1 1.1. Innledning ..................................................................................................................................... 1 1.2. Sammendrag av hovedresultater ................................................................................................. 2 2. Prinsipielt om skolebidragsindikatorer og skolekvalitet ..................................................................... 7 3. Data og valg av skolebidragsindikatorer ........................................................................................... 10 4. Estimerte skolebidragsindikatorer og skolekvalitet .......................................................................... 15 5. Robusthet til indikatorene ................................................................................................................. 19 6. Kvalitet i ulike dimensjoner av skolenes aktivitet ............................................................................. 28 7. Kvalitet på tvers av utdanningsprogram ........................................................................................... 30 8. Er det tilstrekkelig å beregne indikatoren basert på informasjon over tre år? ................................. 32 9. Hvilke elever drar mest nytte av høy skolekvalitet? ......................................................................... 34 10. Hva kjennetegner skoler med høy skolekvalitet? ........................................................................... 36 10.1. Betydning av skoleeier ............................................................................................................. 36 10.2. Kvalitetsforskjeller, skolekarakteristika, elevsammensetning og regionale forhold ............... 40 11. Bør skolebidragsindikatorer og indikator for skolekvalitet offentliggjøres? ................................... 45 Litteratur................................................................................................................................................ 47 Appendiks: Dokumentasjon av analysene og resultater på skolenivå .................................................. 49 A1. Innledning ................................................................................................................................... 49 A2. Prinsipielt om skolebidragsindikatorer og skolekvalitet ............................................................. 49 A3. Estimering av skolebidragsindikatorer ........................................................................................ 50 A3.1. Institusjoner og data ............................................................................................................ 50 A3.2. Om variablene i analysen ..................................................................................................... 51 A3.3. Om valg av indikator for skolekvalitet ................................................................................. 52 A4. Estimerte skolebidragsindikatorer og skolekvalitet .................................................................... 54 A5. Robusthet til indikatorene .......................................................................................................... 55 A5.1. Elevseleksjon ........................................................................................................................ 55 A5.1.1. Modellspesifikasjoner ................................................................................................... 55 A5.1.2. Er seleksjonen av elever til ulike skoler tatt hensyn til på en adekvat måte? .............. 71 A5.1.3. En illustrasjon av beregningen ...................................................................................... 79 A5.2. Om standpunktkarakterer fra grunnskolen ......................................................................... 80 A5.3. Er de vesentlige målsettingene for videregående opplæring inkludert? ............................ 80 A5.4. Om usikkerhet i estimeringene ............................................................................................ 81 A5.5. Persistens over tid ................................................................................................................ 83 A6. Kvalitet i ulike dimensjoner ......................................................................................................... 86 A7. Kvalitet på tvers av utdanningsprogram ..................................................................................... 89 SØF-rapport nr. 01/16 A8. Tidsvindu på indikatoren for skolekvalitet .................................................................................. 89 A9. Hvilke elever drar mest nytte av høy skolekvalitet ..................................................................... 91 A10. Hva kjennetegner skoler med høy kvalitet? ............................................................................. 91 A10.1. Resultater på skoleeiernivå ................................................................................................ 92 A10.2. Sammensetningen av inntaksskoler – Herfindahl-indeks ................................................ 103 A10.3. Sammenhengen mellom skolekvalitet og andre faktorer – Regresjonsanalyse .............. 104 A11. Estimerte skolebidrag for enkeltskoler ................................................................................... 106 Tabell A12. Anbefalt tabell for skolekvalitet ...................................................................................... 143 SØF-rapport nr. 01/16 1. Innledning og sammendrag 1.1. Innledning Hensikten med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap om kvalitet og kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler. Rapporten utvikler konkrete skolebidragsindikatorer og et kvalitetsmål som fanger opp bredden i målsettinger og faglige dimensjoner i videregående opplæring. Disse er beregnet på en forholdsvis enkel måte. En stor del av rapporten studerer om indikatorene påvirkes av beregningsmetode. Elevenes gjennomføring og faglige resultater har stor betydning for deres framtidige utdanning og arbeidsliv. Tidligere forskning har vist at elever som ikke fullfører videregående opplæring får svakere arbeidsmarkedstilknytning (Falch mfl., 2010, 2014, Markussen, 2014), og det hemmer opplagt videre utdanning. I tillegg er kunnskapsnivået til elevene når de avslutter skolegangen avgjørende for det generelle kompetansenivået i befolkningen, og derfor viktig for framtidig økonomisk utvikling. Dessuten tyder nyere forskning på at ikke bare formal- kompetansen (studiekompetanse eller yrkeskompetanse), men også selve deltakelsen i videregående opplæring har positive effekter på muligheten for å lykkes i arbeidsliv og samfunn i voksen alder (Brugård og Falch, 2013, Markussen, 2014). I arbeidet med bedre gjennomstrømming og faglig læringsutbytte i videregående opplæring vil det være nyttig med kunnskap om hvor godt den enkelte skole lykkes. Et viktig tema i utformingen av skolepolitikken er avveiningen mellom sentral styring og nasjonale tiltak på den ene siden og satsing på lokale løsninger og lokalt ansvar på den andre siden. I dette perspektivet er det nyttig å ha informasjon om omfanget på lokale variasjoner. Har det betydning for elevenes utbytte av videregående opplæring hvilken skole de går på? Hvis det er kvalitetsforskjeller mellom skolene vil elevens læring og sannsynlighet for å fullføre med formalkompetanse variere mellom skolene? Dersom det er store kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler, kan det gi et godt grunnlag for at skoler kan forbedre seg ved å lære av andre skoler. Videre kan påvisning av kvalitetsforskjeller mellom skoleeiere muliggjøre forbedring på fylkeskommunenivå. Aktiv kvalitetsutvikling rettet mot enkeltskoler i regi av skoleeierne kan bli mer målrettet og effektiv hvis pålitelig informasjon om kvaliteten på skolene foreligger. Hoveddelen av rapporten presenterer hvordan indikatorer for skolenes
Load more

Recommended publications
  • Effekten Av Offentlig Privat Samarbeid I Skole Over Tid
    Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid Eli Sofie Munthe-Kaas Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2016 Hovedveileder: Svein Bjørberg, BAT Medveileder: Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg, anlegg og transport Eli Sofie Munthe-Kaas Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid Masteroppgave våren 2016 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Dato: 07.06.2016 Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole Antall sider (inkl. bilag): 211 over tid Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Eli Sofie B. Munthe-Kaas Faglærer/veileder: Svein Bjørberg Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Anne Kathrine Larssen (Multiconsult) Ekstrakt: Masteroppgaven ønsker å undersøke hvilken effekt som er sett av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i skole over tid. Oppgaven er utført med bakgrunn i et litteraturstudium, casestudier med dokumentstudier og dybdeintervjuer, og spørreundersøkelser. Funnene indikerer at OPS har bidratt til bedre standard, høyere vedlikehold og bedre inneklima på skolene. Kontraktsmodellen tyder på å fungere godt i skoler, og den har bidratt til å lette arbeidet for rektorene slik at det blir frigjort mer tid til kjerneaktivitetene. Det ser ut til at virkemidlene har fungert godt over tid, og bidrar til verdiskaping for brukerne. Mye tyder også på at modellen kan være økonomisk fordelaktig når man tar med i betraktingen at man ved endt kontraktsperiode sitter man igjen med en skole med høy standard. Dette er likevel for tidlig å si noe om da ingen av kontraktene har løpt ut og det foreløpig ikke foreligger noen tall. I tillegg til bedre vedlikehold og høyere standard indikerer studien at effekten av OPS i skole er mer robuste bygg og kreative løsninger, noe som vil kunne ha betydning for brukernes opplevelse av bygget og verdiskaping.
    [Show full text]
  • 19. Oktober 2018
    SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 19. OKTOBER 2018 1 » INNHOLD VELKOMMEN 4 PRAKTISK INFORMASJON 5 STYRET 6 HILSEN FRA REKTOR 7 LÆREMIDDELUTSTILLING 8 ÅPNINGSFOREDRAG 9 KURSOVERSIKT 10 KURSOVERSIKT ETTER MÅLGRUPPE 12 KURSBESKRIVELSER 17 ANNONSER 58 2 3 > VELKOMMEN TIL > PRAKTISK INFORMASJON » VELKOMMEN SØRLANDSK TIL SØRLANDSK LÆRERSTEVNE LÆRERSTEVNE 2016 2017 » VELKOMMEN TIL SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 2018 » PRAKTISK INFORMASJON På vegne av styret i Sørlandsk Lærerstevne ønsker jeg alle hjertelig velkommen til ÅRETS STEVNE åretsPå stevne vegne 20.oktober avPå vegnestyret av2017. i styret Sørlandsk i Sørlandsk Lærerstevne Lærerstevne ønsker ønsker jeg alle jeg hjertelig alle hjertelig velkommen til ÅRETS STEVNESørlandsk lærerstevne arrangeres i Universitetet i Agders lokaler i Kristiansand 21. oktober velkommenårets til stevne årets 19. stevne oktober 21.oktober 2018. 2016. Sørlandsk lærerstevne2016. Stevnet arrangeres inneholder i Universitetet åpningsforedrag i Agders lokaler på Gimlemoen av Margreth 19. oktober Olin, 2018. læremiddelutstilling sentralt Stevnet inneholder åpningsforedrag med Paul Leer-Salvesen, læremiddelutstilling sentralt plassert Sørlandsk LærerstevneSørlandsk er Lærerstevne en stiftelse er somen stiftelse Utdanningsforbundet som Utdanningsforbundet i Aust-Agder i Aust-Agder og og på Campus Gimlemoen,plassert isamt Vilhelm en rekke Krags ulike kurs hall for («Vrimlehallen») ansatte i skoler og barnehager. og i Kafé Kampus, samt 56 ulike kurs for ansatte i Vest-AgderSørlandsk står bak.Vest-Agder Lærerstevne står bak. er en stiftelse
    [Show full text]
  • Orkla Bærekraftsreport 2009
    bærekraftsrapport 2009 orklakonsernet Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, fornybar energi, materialer og finansielle investeringer. Konsernets omsetning er på cirka 56 mrd. kroner og antall ansatte er 30.000. Orkla har virksomheter i cirka 40 land. ORKLA ORKLA ALUMINIUM ORKLA ORKLA ORKLA FINANCIAL BRANDS SOLUTIONS MATERIALS ASSOCIATES INVESTMENTS (39,7 %) • Foods Nordic • Profiles • Aksjeporteføljen • Brands Nordic • Heat Transfer Markedsverdi (mill. kr): 11.037 • Brands International • Building System • Orkla Eiendom • Food Ingredients (42,5 %) • Elkem Energi Handel Driftsinntekter (mill. kr): 23.046 Driftsinntekter (mill. kr): 20.803 Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA1 (mill. kr): 2.793 EBITA1 (mill. kr): -344 EBITA1 (mill. kr): 436 EBITA1 (mill. kr): -85 Antall årsverk: 12.866 Antall årsverk: 12.495 Antall årsverk: 3.720 Antall årsverk: 198 ¹ Driftsresultat før amortisering, gevinst ved salg av kraftverk, restrukturering og vesentlige nedskrivninger. Hovedtall1 2009 2008 2007 2006 2005 Driftsinntekter (mill. kroner) 56.228 65.579 63.867 52.683 55.304 EBITA² (mill. kroner) 2.448 4.240 5.112 5.084 4.805 EBITA-margin² (%) 4,4 6,5 8,0 9,7 8,7 Ordinært resultat før skattekostnad (mill. kroner) 1.071 -2.015 10.059 8.525 7.206 Resultat pr. aksje utvannet (kroner) 2,5 -2,8 8,1 10,9 5,6 Avkastning på anvendt kapital, industriområdet3 (%) 5,2 9,4 11,5 13,0 11,4 Avkastning Aksjeporteføljen (market to market) (%) 39,0 -45,3 16,2 27,4 38,4 Egenkapitalandel (%) 51,7 -47,7 58,3 60,4 50,8 1 Historiske tall i perioden 2005-2007 2 Driftsresultat før amortisering, gevinst ved salg av kraftverk, nedskriving varelager Sapa Profiles i 2008, restrukturering og vesentlige nedskrivninger.
    [Show full text]
  • On the Need for Transcultural Education   
    On the Need for Transcultural Education Edited by Ewa Murawska, Ewa Baum, Jørn Eivind Schau and Mikołaj Rykowski Schoolchildren in Central and Northern Europe: On the Need for Transcultural Education Social, Ethical, Musical and Medical Aspects Poznań • 2020 Copyright by: The Ignacy Jan Paderewski Academy of Music in Poznań (www.amuz.edu.pl) Poznań 2020 Editors: Ewa Murawska, Ewa Baum, Jørn Eivind Schau and Mikołaj Rykowski Publishing reviews: Prof. Jacek Wysocki, Poznań University of Medical Sciences, Poland Prof. Antoni Wierzbiński, Grażyna and Kiejstut Bacewicz Academy of Music in Łódź, Poland Cover design: Mariusz Szymański Cover’s photo: Bożena Piotrowska DTP: GroupMedia ISBN: 978-83-65727-53-4 Published in a frame of the Project called “EDU-action 2020–2021: Nurturing Excellence” by connection environments of Music and Cultural Education in Poland, Norway and Ice- land”. The Ignacy Jan Paderewski Academy of Music in Poznań benefits from the funding of euro 95029 granted by Iceland, Lichtenstein and Norway under the EEA Financing. The aim of “Edu-Action 2020–2021” is to reduce economic and social differences within the EEA and to strengthen tripartite relationships between the partners in the area of edu- cation by carrying out their common initiatives. TABLE OF CONTENTS 7 List of authors 9 A word about the editors 13 A few words from the editors 29 Preface Part I. Multi – Trans – Culture 45 Stanisław Antczak. Culture and the problem of the prevention of social exclusion in the education process 63 Ewa Baum, Agnieszka Żok. The Role of Spirituality in the Process of Child Development in the Context of Multiculturalism 77 Maria Nowosadko.
    [Show full text]
  • Ikke Bare Tvangsekteskap Tvangsekteskap Bare Ikke Oppsummerende Refleksjoner Samarbeid Og Koordinert Innsats Samarbeid Og Koordinert
    Ikke bare tvangsekteskap Ikke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Innledning Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Innledning Besøksadresse: Tollbugata 20, Oslo Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 24 16 88 01 E-post: [email protected] Bestilling av rapporter: [email protected] Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] www.imdi.no Ikke bare tvangsekteskap Ikke bare Ikke bare tvangsekteskap IMDis regionale enheter: tvangsekteskap IMDi Indre Øst Storgata 16, 2. etg, Postboks 1133, 2806 Gjøvik En artikkelsamling Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 61 17 08 95 – Ikke bare jenter Ikke bare jenter IMDi Midt-Norge Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), En artikkelsamling Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 73 89 24 31 IMDi Nord På tvers av landegrenser Sleggesvingen 15, Postboks 83, 8502 Narvik På tvers av landegrenser Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 76 96 58 38 IMDi Sør Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Postboks 647, 4666 Kristiansand Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Foreldre som målgruppe Telefaks: 38 02 04 80 Foreldre som målgruppe IMDi Vest Sandbrogaten 5-7, Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 55 30 09 88 IMDi Øst Tollbugata 20, Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Samarbeid og koordinert innsats Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Samarbeid og koordinert innsats Telefaks: 24 16 88 01 SLUTTRAPPORT FRA IMDI’S ARBEID MED HANDLINGSPLAN MOT TVANGSEKTESKAP 2008 – 2011 ISBN 978-82-8246-088-0 Oppsummerende refleksjoner Oppsummerende
    [Show full text]
  • KOM-500-1 2014 Vaar Masteroppgave Ingunn Østby».Pdf
    NÅR DET UTENKELIGE RAMMER – En studie av krisekommunikasjon på Sørlandet Ingunn Østby Veileder Oddgeir Tveiten Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2014 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag NÅR DET UTENKELIGE RAMMER – En studie av krisekommunikasjon på Sørlandet Hvilke utfordringer og hva slags støtte til krisekommunikasjon erfarte elever og skoleledelse ved Kvadraturen skolesenter under og etter Kenya-skoleulykken? Ingunn Østby Veileder Oddgeir Tveiten Universitetet i Agder, 4. juni 2014 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag SAMMENDRAG I oppgave min har jeg hatt som hensikt å analysere og forklare betydningen av krisekommunikasjon- og beredskap i videregående skoler. For å belyse teorien i praksis har jeg anvendt et lokalt case som utgangspunkt for metodegrunnlag: Kenya-skoleulykken ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Av metode har jeg gjennomført kvalitative intervjuer av personer som var direkte involvert i skoleulykken og personer som ble med i krisehåndteringsarbeidet. Gjennom teori har jeg begrunnet og forklart hvordan denne skoleulykken kan forstås som en krise og herunder tatt med hvordan den ble en mediebegivenhet og ledet til mediedramaturgi og spørsmålstegn ved presseetikken. Jeg har også valgt å belyse sammenhengen med en realistisk virkelighetsforståelse av risikosamfunnet vårt og hvordan mediene både kan være støttespillere og motspillere. Informantene har gjennom sine intervjudata gitt meg et helhetlig og nyansert bilde av hvordan de opplevde krisehåndteringen og utfordringer knyttet til krisen, som ble analysert via en egenprodusert analysemodell jeg har brukt for å kartlegge, sortere og dekode intervjudataene.
    [Show full text]
  • Skolebidragsindikatorer I Videregående Skole
    Skolebidragsindikatorer i videregående skole Indikatorer for skolers bidrag til fullføring, gjennomføring og gjennomsnittskarakterer for skoleåret 2014-2015 og kullet som begynte i videregående skole høsten 2012 Eifred Markussen Rapport 2017:7 Martin Flatø Rune Borgan Reiling Skolebidragsindikatorer i videregående skole Indikatorer for skolers bidrag til fullføring, gjennomføring og gjennomsnittskarakterer for skoleåret 2014-2015 og kullet som begynte i videregående skole høsten 2012 Eifred Markussen Rapport 2017:7 Martin Flatø Rune Borgan Reiling Rapport 2017:7 Utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Adresse Postboks 2815 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo. Prosjektnr. 12820721 Oppdragsgiver Utdanningsdirektoratet Adresse Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Trykk Link Grafisk Foto Shutterstock ISBN 978-82-327-0261-9 ISSN 1892-2597 (online) Copyright NIFU: CC BY-NC 4.0 www.nifu.no Forord Denne rapporten om skolebidragsindikatorer i videregående skole er utarbeidet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Rapporten presenterer en rekke indikatorer for skolenes bidrag til elevenes resultater, etter at vi har tatt hensyn til det grunnlaget elevene hadde med seg da de begynte i videregående skole. Denne typen indikatorer gir de videregående skolene kvalitativt ny informasjon om deres eget bidrag til elevenes læring. Forfatterne av rapporten takker Karl Skaar og Hilde Hjort-Johansen i Utdanningsdirektoratet for et godt samarbeid, og også en takk til referansegruppa for prosjektet for gode møter og nyttige innspill. Takk også til NIFU-kollegene Kari Vea Salvanes, Roger André Federici og Jens B. Grøgaard for arbeidet som er gjort for å kvalitetssikre rapporten. Prosjektet er gjennomført av forskerne Martin Flatø, Rune B. Reiling og Eifred Markussen.
    [Show full text]
  • View Responsibility Report
    SuStainability RepoRt 2009 The Orkla GrOup Orkla operates in the branded consumer goods, aluminium solutions, renewable energy, materials and financial investment sectors. Group sales total approximately NOK 56 billion. Orkla has 30,000 employees and operates in approximately 40 countries. ORKLA ORKLA ALUMINIUM ORKLA ORKLA ORKLA FINANCIAL BRANDS SOLUTIONS MATERIALS ASSOCIATES INVESTMENTS (39.7 %) • Foods Nordic • Profiles • Share portfolio • Brands Nordic • Heat Transfer Mkt. value (NOK million): 11,037 • Brands International • Building System • Real Estate • Food Ingredients (42.5 %) • Elkem Energi Handel Operating revenues Operating revenues Operating revenues (NOK million): 23,046 (NOK million): 20,803 (NOK million) : 11,317 EBITA1 (NOK million): 2,793 EBITA1 (NOK million): -344 EBITA1 (NOK million): 436 EBITA1 (NOK million): -85 Number of man years: 12,866 Number of man years: 12,495 Number of man years: 3,720 Number of man years: 198 1 Operating profit before amortisation, gain on sale of power assets, restructuring and significant impairment charges. key figures1 2009 2008 2007 2006 2005 Operating revenues (NOK million) 56,228 65,579 63,867 52,683 55,304 ¹ Operating profit before amortisation, restructuring, gaoin on sale of power assets and significant impairment charges EBITA² (NOK million) 2,448 4,240 5,112 5,084 4,805 EBITA-margin² (%) 4.4 6.5 8.0 9.7 8.7 Ordinary profit before tax (NOK million) 1,071 -2,015 10,059 8,525 7,206 Earnings per share, diluted (NOK) 2.5 -2.8 8.1 10.9 5.6 Return on capital employed, from industrial activities3 (%) 5.2 9.4 11.5 13.0 11.4 Return on Share Portfolio (%) 39.0 -45.3 16.2 27.4 38.4 Equity ratio (%) 51.7 47.7 58.3 60.4 50.8 ¹ Historical figures for 2005-2007 2 Operating profit before amortisation, gain on sale of power assets, write-down inventory Sapa Profiles in 2008, restructuring and significant impairment charges.
    [Show full text]
  • Når Yrkesfagene Blir Grønne Innhold
    BESØKER VALDRES BENEDIKTE ELSKER HEST BRUDEKJOLER FÅR NYTT LIV YRKEFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING/63. ÅRGANG #3 2019 Når yrkesfagene blir grønne innhold Tema 6 Bærekraft 8 Elbiler i støtet 10 Økologisk landbruk 14 Turbiner i vinden Faste spalter 16 Blått naturbruk 2 Nytt fra Yrke 18 Vegetarmat på menyen 24 Lærlingen 20 Syr om gammelt til nytt 26 Fotoreportasjen 30 Petit 35 Yrke besøker 44 Forbundskommentaren 6 48 Yrke på Færøyene 60 Bøker om Yrke LÆRLINGEN 24 Nyhetsreportasjer 32 Behersker industrisøm 45 Bygde kapell 52 Lærer om biene Debatt Fagartikler 56 Tre viktige drivere 61 Grønn fagopplæring 65 Mat og vin Nyhetssaker 58 Redder kulturhistorien 14 52 58 18 35 leder 26 FOTO- REPORTASJE Grønne fagarbeidere Det grønne skiftet, bærekraft og vegetarmat er ikke bare innhold YRKE i festtalene til politikere og næringslivstopper. Det er en del av Ansvarlig redaktør: skolehverdagen til morgendagens fagarbeidere. Wenche Helene Schjønberg Telefon: 24 14 23 49 Yrkesfagene kommer rett og slett ikke utenom bærekraft, slår Mobil: 911 913 15 [email protected] professor Halvor Spetalen fast i denne utgavens hovedsak. www.utdanningsnytt.no/Yrke Det viser også besøkene våre på videregående skoler rundt om i Abonnement: landet. På Stovner utdannes elbilmekanikere, i Egersund forteller Aleksander (19) om hvordan han forbereder seg på å drifte og vedlikeholde vindturbiner. Det er bra vi satser på grønn, fornybar kraftproduksjon, Hilde Aalborg og jeg tenker ikke for og imot, sier 19-åringen. [email protected] Tlf.: 911 99 989 Kloke ord til ettertanke. Det trenger nemlig ikke være for eller Abonnement kr 300,– pr år. imot et fornybart, grønt skifte.
    [Show full text]
  • 2007 Demohefte
    Demonstrasjonsvirksomheter Demonstrasjonsskoler, demonstrasjonskulturskoler og demonstrasjonsbedrifter 2007 – 2009 Innhold Barneskoler Flatene skule 4 Kastellet skole 6 Ungdomsskoler Ener ungdomsskole 8 Videregående skoler Bergeland videregående skole 10 Horten videregående skole 12 Rosenvilde videregående skole 14 Demonstrasjonskulturskoler Time kulturskule 16 Tolga kulturskole 18 Demonstrasjonsbedrifter Anton Letnes AS Maskinentreprenør 20 Elkem Solar AS 22 Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss 24 Tidligere Demonstrajonsvirksomheter 26 © Utdanningsdirektoratet 2008 Design: Magnolia design as ISBN 82-486-0403-9 Forord Demonstrasjonsskoler, demonstrasjonskulturskoler og demonstrasjonsbedrifter er virksomheter som har arbeidet systematisk for å fremme kvalitet i opplæringen. Gjennom demonstrasjonsordningen skal disse lærestedene bidra med sine erfaringer til andre opplæringsinstitusjoner. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom etter- og videreutdanning av ledere, lære- re og instruktører, ved besøk og kursvirksomhet og gjennom frikjøpsordninger for rektorer eller andre ressurspersoner. Også hospiteringsordninger og tilbud om praksisplasser for studenter i lærerutdanningen eller annet samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner og opplæringstilbud innenfor fagopplæringen kan være aktuelt. Demonstrasjonsenhetene skal bidra til kompetanseutvikling i grunnopplæringen. I 2007 ble seks skoler, to kulturskoler og tre bedrifter valgt ut av tre juryer. Denne publikasjonen inneholder en presentasjon av de nye demonstrasjonsvirksomhetene
    [Show full text]
  • 2016-02 Else Margrethe Lefdal (ILP)
    Nye skoleanlegg for videregående opplæring - Transparens, sentrumslokalisering og brukermedvirkning New Secondary School Buildings - Transparency, Center Location and User Participation Philosophiae doctor (ph.d.) avhandling Else Margrethe Lefdal Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ås 2016 Avhandling nr. 2016:02 ISSN: 1894-6402 ISBN: 978-82-575-1331-3 2 3 4 Innhold FORORD .............................................................................................................................................. 7 SAMMENDRAG ................................................................................................................................ 11 SUMMARY ........................................................................................................................................ 15 ARTIKLENE OG PUBLISERINGSSTATUS .......................................................................................... 17 INNLEDNING ......................................................................................................................... 19 1.1 SKOLENES UTFORMING ENGASJERER ..................................................................................... 19 1.2 SATSINGSOMRÅDET «DET GODE SKOLEBYGG» ...................................................................... 19 1.3 DEBATT OG «FORTELLINGER» OM SKOLEANLEGG ................................................................. 20 1.4 PROBLEMOMRÅDER ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Oversikt Over Læreplasser 2020. 13.02.2020
    Oversikt over læreplasser 2020. Bedrift: Ant. Fag Bedrift Ant. Fag Bedrift Ant. Fag. 07 Media Sør AS Folk Kommunikasjon AS OPP Kraftledningstjenester 0 AF Aeronmollier AS 1 til 2 Automatiker FoTech AS Otera Infra 4 Energimontører 3B Fibreglass-Norway AS Fundament Kommunikasjon Parat Halvorsen AS AB Elektrisk AS Fædrelandsvennen AS Rec Solar Norway AS Agder Energi Nett AS GE Healthcare AS Returkraft AS 0 Agder Energi Vannkraft AS 1 Energioperatør GK Inneklima AS Ribe's Elektro A/S 0 Agder Ventilasjon 2+1 Automatiker/KuldemontørGlencore Nikkelverk AS 2+1+2 Elektriker/Energim./Autom. Roadworks Traftec Alfa Elservice AS Hennig Olsen Is AS Schipsted N. Annonseprodukter Andersens Mek. Verksted A/S 2 Elektriker el. Automatiker HM Electro AS SIAS (Sør Installasjon AS) 1 Elektriker Aurebekk Elektro A/S Huntonit AS Sira-Kvina kraftselskap 1+1 Energioperat/Industrimek Avisen Agder AS Hærås Elektro Sira-Kvina kraftselskap 1 Lager og logistikk Avitell AS 10 Elektriker Infratek Norge AS SITC AS AVS Elektro AS ITE Østerhus AS 1 Tavlemontør Sitecom AS Bitpro AS KEAS-Kristiansand Elektro AS 0 Smartech AS Bravida Norge AS Flekkefjord Kjemico AS Stokkeland Elektro A/S 0 Bravida Norge AS Kristiansand 8+1 Elektriker/Automatiker Kr.sand Katedralskole Gimle 1 Dataelektroniker Surface Dynamics AS Brøvig A/S Kvadraturen skolesenter 1 Dataelektroniker Søgne Elektriske A/S Carrier Ref. avd. Agder KS-Elektro AS Sønnico El. AS, Avd. Kr.sand 3 Elektriker Caverion AS Kr.sand 2 Elektriker Lende Elektro AS Sørlandets Elektro AS Caverion AS Mandal 2 Elektriker Li 1 Elektro AS Sørlandschips AS Egenes Brannteknikk AS Lindesnes Elektro AS 0 T.M.
    [Show full text]