2007 Demohefte

Demonstrasjonsvirksomheter

Demonstrasjonsskoler, demonstrasjonskulturskoler og demonstrasjonsbedrifter 2007 – 2009 Innhold

Barneskoler Flatene skule 4 Kastellet skole 6

Ungdomsskoler Ener ungdomsskole 8

Videregående skoler Bergeland videregående skole 10 Horten videregående skole 12 Rosenvilde videregående skole 14

Demonstrasjonskulturskoler Time kulturskule 16 Tolga kulturskole 18

Demonstrasjonsbedrifter Anton Letnes AS Maskinentreprenør 20 Elkem Solar AS 22 Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss 24

Tidligere Demonstrajonsvirksomheter 26

Demonstrasjonsskoler, demonstrasjonskulturskoler og demonstrasjonsbedrifter er virksomheter som har arbeidet systematisk for å fremme kvalitet i opplæringen.

Gjennom demonstrasjonsordningen skal disse lærestedene bidra med sine erfaringer til andre opplæringsinstitusjoner.

Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom etter- og videreutdanning av ledere, lære- re og instruktører, ved besøk og kursvirksomhet og gjennom frikjøpsordninger for rektorer eller andre ressurspersoner. Også hospiteringsordninger og tilbud om praksisplasser for studenter i lærerutdanningen eller annet samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner og opplæringstilbud innenfor fagopplæringen kan være aktuelt.

Demonstrasjonsenhetene skal bidra til kompetanseutvikling i grunnopplæringen.

I 2007 ble seks skoler, to kulturskoler og tre bedrifter valgt ut av tre juryer.

Denne publikasjonen inneholder en presentasjon av de nye demonstrasjonsvirksomhetene og hvilke områder og temaer de kan vise lokalt utviklingsarbeid på.

Utdanningsdirektoratet håper denne publikasjonen vil synliggjøre gode eksempler, bidra til utveksling av erfaringer og inspirere til diskusjoner om læring og om organisering av opplæringen.

Det er i skoleåret 2007-2008 tretten aktive demonstrasjonsskoler, fire demonstrasjonskulturskoler og syv bedrifter.

Oslo, februar 2008 [email protected] DEMONSTRASJONSSKOLER,2008,– UTDANNINGSDIREKTORATET2006 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG Telefaks 57 72 08 12 Telefaks08 72 57 Telefon 57 72 08 20 Telefon08 72 57 Rektor Åge Stafsnes Åge Rektor www.flatene.no Flatene 6800 Førde 6800 Flatene 50 Flatene skule JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDSogn og fjordane ertydelig og strukturert. annet ved hjelp av ”norsktrappa” som er utviklet ved egen skole. Samarbeidet mellom hjem oglæringsutbytte skole og om lærings- og arbeidsmiljø. Dette vurderingsarbeidet følgesskulebrukernasjonale lokaltsystematiskutviklet og vurderingsverktøy kunnskapelevenesskaffeseg omopp,å for blant viser både i søknaden og på skolens webside at skolen er transparent i forhold til omverden.ringsverktøyskolens Flateneledelse.foråpenhetog tilvilje stor tydeligLedelsen med framstår svært som rutinerog regelverk gir klare forventninger til elever, foreldre og ansatte og fungerer læreplantilpassetforutsetninger.lokaleskolensny sommed arbeidetgrundig godt læreplanene,lokaleet sty De Flatenelengreskoleihararbeidet tid systematisk ogmålrettet skoleutvikling.med visekanDentil verdiar,dokumentdeiplanar vi iog forankra miljøet til elevane. Vår tankepå byggjer felles målretta for å utvikle heile skulen og lærings oppgåve. Vi har i ein periode på fire år arbeidd kunnskap,med viktigastevåri,er fylt trivst skuledagdei elevaneein trygg visjon.gje Å kunnskapogtrivselskaper Samanvivår er Pedagogisk leiar av SFO og tre baseleiarar. avdelingsleiar og fem avdelingsleiarar, dagleg rektor,avass.rektor/samansett Leiinga er tilsetteskulen.ved 28lærarar.eravdesse elevar fordelte på 1.–5. steget. Det er ca. 50 mediatekgymnastikksal.ogSkulen 310har administrasjonsbygg, undervisningsbygg, etter L97. Skulen er bygd som eit tun med fire 1997skulenimotvar6-åringane ta klar til å 1997/1998.bygdi Skulen vart flittig. nytta I vert som friområde eit frå m 500 berre og sentrum Førde frå km 2ca.nen. Skulen ligg under til fint Hafstadfjellet med Halbrendsfossen i bakgrun ligg Skulen skule. Flatene min.” og din er ”Flatene skule ligg grøn og fin plassen på tunet Bakgrunn skule Flatene 1–5

trinn

plattform Slik startar skulesongen til skulesongen startar Slik - - leiar).Informasjonsflyten avdegårgjennom leiarsom er tilsett som avdelingsleiar (skule sjonsflyt og utvikling. Kvart team har ein team informa teamorganisering,resursutnytting, effektiv for grunnen lagt Organiseringa har effektivitet, heilskap og å køyre gode prosessar. heilskaplege tenkinga og eit verktøy for å tenkje verdiane våre og dei vala vi gjer. ring. Vi har lagt vekt på samanhengen mellom planlegging, gjennomføring, evaluering og end grunn Demmingssirkelen (kvalitetssirkelen) for pedagogisketil vegval.lagtarbeidet viharI system/organisering,metodikk våre og gjort punkthar vi utvikla verdiar, rutinar, kvalitets skrifter og læreplanen. Med dette som utgangs len,der grunnmuren for arbeidet er lover, for Vi har arbeidd målretta for å utvikle heile sku Vektlagde Dette kan vi vise fram elevar. innhenting av data og oppfølging av tilsette og for system gode har Vi likeverdigtilbod. og kvalitet, oppfølging og sikre kvar elev eit godt arbeider etter, som skal danne grunnlaget for Organiseringaav skulen er ein del av den

område ------lingsleiaren. Teknologi vert mykje brukt for å effektivisere informasjonsflyten gjennom intra- nett, e-post og Fronter.

Arbeidet med Kunnskapsløftet og heilskapleg skuleutvikling Det vert nytta ulike strategiar i kompetanseutvikling og i arbeidet med ei heilskapleg utvikling. Kreative verktøy som til dømes brainstorming, Lotusskjema og De Bonos tenkjehattar vert brukte for å gjennomføre dei ulike prosessane. Det er nytta fellesførelesingar, gruppearbeid og eksterne/interne krefter i kompetansebygginga rundt Kunnskapsløftet. Vi har utdanna endrings- pilotar som skal vere ei støtte for rektor i endrings- og utviklingsarbeidet.

Lokale læreplanar Skulen har utvikla lokale læreplanar. Måla i læreplanen er konkretiserte for kvar periode i dei ulike faga. Kompetansemåla vert følgde frå læreplanen, konkretiserte i den lokale lærepla- nen og vidare konkretiserte på eleven sin veke- se er Lotusskjema, brainstorming og De bonos plan/arbeidsplan. Våre lokale læreplanar kon- tenkjehattar. I tillegg nyttar vi mange ulike kretiserer korleis vi skal arbeide med basisdug- læringsstrategiar som elevane kan velje mel- leikane knytte opp mot eit tema for perioden. lom. Bruk av kreative verktøy og læringsstrate- Skuleåret har vi delt inn i seks periodar på seks giar er nedfelt i metodeheftet, og det er laga veker. Kvar periode har eit overordna tema. Dei ein minstestandard for bruken av dei. lokale læreplanane følgjer denne seksvekers organiseringa av skulen SFO (skulefritidsordning) SFO er ein integrert del av skulen. Felles hald- Rutinar ningar og felles verdiar vert formidla i til dømes Vi har utarbeidd detaljerte rutinar for dei fleste oppfølginga av elevar. Vi har starta utprøving områda av drifta. Desse rutinane gir leiinga eit av heildagsskulen, der vi strekkjer undervis- godt styringsverktøy. I arbeidet har vi nytta pro- ninga dei fleste dagane mellom 09.00 – 14.30 sessverktøy for å analysere prosessen. Det er for dei minste elevane. SFO har arbeidd mål- utarbeidd instruksar for dei fleste stillingar og retta og systematisk med å utvikle tilbodet, funksjonar ved skulen. For å synleggjere pro- kvalitetssikre tilbodet og følgje opp. Dei har ei sessane vert det nytta flytskjema og prosess- eiga verksemdsside som vert følgd opp av kon- skjema for å visualisere for foreldre, elevar og krete mål og tiltak. tilsette. Profilering Kvalitet og oppfølging Skulen legg vekt på å ha ein tydeleg profil. Logo Gjennom å køyre prosessar som involverer alle, og fargar går igjen i våre dokument og presen- lagar vi forpliktande dokument som alle skal tasjonar. Vi legg vekt på å vere synlege i lokal- følgje opp. Vi arbeider etter utviklingstrapper samfunnet og i media. Vi har lagt vekt på elek- som er utvikla i REKO-grupper ved skulen. tronisk informasjon til foreldre og andre gjennom Kvaliteten på tilbodet vert følgd opp med ulike vår omfattande heimeside www.flatene.no. katleggingsverktøy retta mot elevane, foreldra og organisasjonen. For å følgje opp fellesdoku- Besøk ment nyttar rektor skulevandring og utviklings- Informasjon om program, reise og opphald er samtalen som verktøy. å finne på heimesida vår www.flatene.no. På heimesida finn du eit menyval som heiter Bruk av kreative verktøy og læringsstrategiar demonstrasjonsskule. Å lære å lære er viktig i Kunnskapsløftet. I undervisninga nyttar vi kreative verktøy som er synleggjorde i klasseromma. Døme på des-

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2006 – 2008, UTDANNINGSDIREKTORATET

[email protected] [email protected] Assisterende rektor Torillrektor Assisterende Røeggen Besøkskoordinator Pål Mollestad Pål Besøkskoordinator [email protected] [email protected] DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG www.kastellet.gs.oslo.no Telefaks 23 18 00 21 Telefaks00 18 23 Rektor Per Bjarne Elle Bjarne Per Rektor Telefon 23 18 00 20 Telefon00 18 23 Birger Olivers vei 34 vei Olivers Birger Kastellet 1176 Oslo 1176 skole JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDOSLO dokumenterthøy grad av tilfredshet både blant elever, foreldre og ansatte. beidspartene.Kastellet harvunnet flere priser og konkurranser. Gjennom brukerundersøkelser erdet utenforNorge.studiebesøk,ogeleveransatte deltariogiBåde prosjekter samarlignendeogmed Skolen har et utbredt samarbeid med andre skoler, bedrifter, organisasjoner,toprofilene iløpet av skoleåret. universiteter og høyskoler funn(SOS)og natur, teknologi ogforskning (NTF). Alleelever skalinnom ulike verksteder innendisse gjennomto hovedprofiler som til sammen omfatter grunnleggende kompetanser innen språk og sam Skolenvartidlig utemed forberedelser tilKunnskapsløftet oghar satt læringsplakaten pådagsorden spesialundervisning,fra aktivitetervia hospitering tilSFO i ungdomstrinnet for videregåendei skoler. og sosial utvikling hos elevene. Prinsippet om tilpasset opplæringSkolen dokumentererer integrertgodt iog målrettet hele arbeidskolens medalle kriterieområdene virksomhet,og kanvise tilpositiv faglig Kastellet skole Kastellet 1 elever/lærere/foresatte går Fronter.gjennom hverdagalle.for Allkommunikasjon mellom arenaer og varierte arbeidsmåter. mangehalærings-må vi at betyr ring.Dette praktisk-estetiske fag som metode for innlæ bruke å aktivitetspedagogikk betyr oss For tilskolenaktivitetspedagogikk sentralt.står pedagogiskedenstrekkemot.I seg profilen ringer på deres eget nivå, slik at de har mål å forutsetninger. Vi ønsker å gi alle elever utford- enkelt elev skal få et tilbud tilpasset evner og begrepet tilpasset opplæring legger vi at hver enkelteelevmuligbestfår læringsutbytte. I systematisktilnærming sikrerskolen den at strekkestjernene.”åetterossved Gjennom Skolens visjon er: ”Sammen skal vi nå målene Pedagogisk Skolen har for tiden 610 elever byomfattende spesialavdeling kalt Regnbuen. 200 bygdblei Kastellet skole ligger i Oslo, bydel Nordstrand, Bakgrunn –10 Kastelletdigitalskole pregesaktiv aven trinn

plattform 4 og er en 1-10enerog skoleen med - verkstedene og får dermed en reell innflytelse evaluerebestemteåElevene fag.på med er og vurderingskriterier som er knyttet opp mot Disse verkstedene har klare kompetansemål verksteder elevene skal innom i løpet av året. og Forskning. Begge profilene består av ulike enten Språk og Samfunn eller Natur, Teknologi i 5.-10.seg trinnpå elevene fordyper uken i dag En kreativitet. ogtenking kritisk lyst, tralt. Profilen stimulerer til nysgjerrighet, lære lomdet praktiskeog det teoretiske senstår og aktivitetspedagogikk med god balanse mel orden. Her får elevene mange læringsarenaer, profilen som setter Læringsplakaten på dags bruk av digitale medier. kildekritikkkreativ og kompetansegjennom informasjons vektlegger Skolen nedenfor). digital fag kompetanseog profil (se gjennom elevene i deres digitale hverdag og gi elevene dannelsehoselever. Skolen ønsker møte å og kompetanse digital av utvikling på stort skolen satser framtidsskolen.Derfor av en Skolen ønsker å være langt framme i utvikling- EtavsærpregeneKastellet ved skole er ------på eventuelle forbedringer. Verkstedene på lærer vi av hverandre både ved å se på posi- ungdomstrinnet gir smakebiter i programfag i tive deler av virksomheten og gjennom å være videregående opplæring. Dette som et ledd i ”kritisk venn”. På den måten er man en læren- programfag til valg. de organisasjon for hverandre. En utfordring i norsk skole er å tilby tilpas- Kastellet skole inngår partnerskapsavtaler set opplæring. Vi har satt fokus på dette gjen- med næringsliv og organisasjoner som et nom ulike tiltak. På 1.-4. trinn organiserer vi bidrag til økt læringsutbytte i ulike prosjekter. elevene våre i mestringsgrupper i norsk, mate- Skolen bruker samarbeid aktivt som redskap matikk og engelsk, grupper som er aldersblan- i den pedagogiske utviklingen. det etter behov. Elevene skal være i den grup- Ved Kastellet kalles SFO for Aktivitetsskolen. pen hvor de får best mulighet til å strekke seg Den tilbyr elevene cirka 15 ulike aktiviteter både faglig og sosialt. På denne måten får hver som gjenspeiler noen av skolens satsingsom- enkelt elev et opplegg mest mulig tilpasset råder, for eksempel digitalopplæring, gøy med evner og forutsetninger. Foreldrene har evalu- matematikk, kjemi og engelsk. På den måten ert den nye organiseringen og er meget godt er Aktivitetsskolen med på å heve læringsut- fornøyd med det faglige utbyttet. byttet innenfor ovennevnte satsingsområder. Kastellet har en bred språksatsing. Skolen Skolens strategi er at den enkelte medar- bruker den europeiske språkpermen systema- beider skal få bruke sine sterke sider for å tisk på 3.-10. trinn i engelsk og fremmedspråk bidra til gode læringsresultater. Gjennom en som en del av tilpasset opplæring. Vi er en ledelsesstruktur med avdelingsledere får vi ressursskole i implementeringen av språkper- nær kontakt mellom ansatte og ledelsen. men i Norge og er veileder for både grunnsko- Dette fører til at vi får en pedagogisk ledelse. ler og videregående opplæring. Vi samarbeider med Fremmedspråksenteret og Telemarks- Dette kan vi tilby forskning, Notodden. Skolen deltar i et CLIL ■ Innføring i hvordan vi bruker mestrings- prosjekt (Content and Language Integrated grupper som et viktig ledd i tilpasset opp- Learning), som følges opp av Universitetet i læring på 1.-4. trinn Bergen i samarbeid med Fremmedspråk- ■ Ny egenprodusert modell i matematikk senteret. på ungdomstrinnet som styrker tilpasset Vi har fokusert på å finne en god matema- opplæring tikkmodell for ungdomstrinnet. Den har som ■ 13-årig skoleløp – fleksible overganger, mål å gi bedre tilpasset matematikkundervis- muligheter for forsert løp ning, bedre bevisstgjøring av egen læring og ■ Programfag til valg – smakebiter på pro- progresjon, bedre vurdering og tilbakemelding gramfag gis på profilverksted til den enkelte og økt læringsutbytte. Modellen ■ Profil - aktivitetspedagogikk satt i system kvalitetssikres gjennom faglig samarbeid og for å gi elever fra 5.-10. trinn en praktisk veiledning fra Høgskolen i Oslo. Med utgangs- skoledag punkt i de positive erfaringene vi har med ■ Digital kompetanse for alle modellen, er vi nå i gang med å videreutvikle ■ Bruk av den europeiske språkpermen i den til bruk på mellomtrinnet. engelsk og fremmedspråk fra 3.-10. trinn For å gi elever en undervisning best mulig ■ Tidlig start av fremmedspråk tilpasset evner og forutsetninger, tilbyr vi ■ Systematisk oppfølging av læringsutbytte enkelte elever å følge fag på høyere trinn enn – vurdering satt i system på 1.-10. trinn, de går på. Eksempelvis har vi elever som tar kjennetegn på måloppnåelse på flere nivå matematikk og engelsk på Vg1-nivå. ■ Kunnskapsløftet er forankret i skolens Skolen stimulerer til læring gjennom nett- pedagogiske profil verk og partnerskap. For Kastellet skole er det ■ Partnerskapsavtaler og nettverksbygging viktig å finne gode samarbeidspartnere som ■ Nyborg-modellen, Karlstad-modellen, alter- både utfordrer oss faglig, og som vi kan tilføre nativ og supplerende kommunikasjon for noe. Et godt samarbeid forutsetter gjensidig elever på spesialavdelingen – Regnbuen utbytte. ■ Aktivitetsskolen en annerledes SFO Vi har knyttet til oss samarbeidsskoler i inn- og utland for å gi hverandre kompetanseutvikling og utveksle erfaringer. I tillegg har vi en ”kritisk venn”-skole med samarbeid på ledelses-, lærer- og elevnivå. Gjennom dette

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET [email protected] http://www.hamar.kommune.no/ener [email protected] Ass. rektor Rita Hoff Johansen Hoff Rita rektor Ass. DEMONSTRASJONSSKOLER,2008,– UTDANNINGSDIREKTORATET2006 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG 31 Telefaks6 4 54 62 Rektor Oddbjørn Ervik Ervik Oddbjørn Rektor 30 Telefon6 4 54 62 Ener ungdomsskole 2322 Ridabu 2322 Granveien 8 Granveien

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDHEDMARK anleggetgir fleksibilitet, funksjonalitet og mulighet for flerbruk. gerergodt. Skolen samarbeider mye medulike eksterne samarbeidspartnere. Utformingen av skole medfå elevsaker, ingen voldsepisoder, lite mobbing og en røykfri skole! Hjem-skole-samarbeidet Bedre!Best!”fun forebygging(om håndteringog avatferdsproblemer) positivegir resultater skolenved skolenpå viserhøygrad av trivsel bådeforelevene ogsomarbeiderde skolen.på Prosjektet ”Bra! faglig og sosialt, og de opplever skoledagene som positivt utfordrende.nærmiljøetfrivillige Kartleggingamedorganisasjoner. avframgang arbeidsmiljøetgjortbådeUndersøkelseneelevene harat viser samhandling friluftsliv, i praksisendring. og kosthold aktivitet, på fysisk satsersunt til Skolen vilje til elevene og med engasjerte medarbeidere. Den legger vekt stoferdig2005. påi å Visjonenværevar”Nypraksis ny skole”.ien lærendeSkolen framstår dagmedspennende i organisasjon tilbud med Arbeidetmed den pedagogiske plattformen for Ener ungdomsskole startet lenge før den nye skolen Ener ungdomsskole Ener 8 krets. leåret2007-08.barneskoler fireer vårDet i for 60 elever. gymsal med svømmehall, samt et auditorium og IKT kunstforhåndverk,naturfag, romog egne det Ellerser møterom. oglærerne for trasjonens kontorer, personalrom, arbeidsrom alle fellessamlingene. Winsnes”,kantinehvorharelevenevifor og ”Hanna er møteplass sosiale og storstue Skolens lærerkontor. lite et og auditorium plass til 60 elever. I hver base er det et mini påetablert den nye skolen. med bl.a. elevbygg i 2005.nytt stodferdig1962.iSkolen bletotalrenovert ble en del av Hamar i 1992. Første byggetrinn rinneligsentralskole Vangfor kommune som 4 Ener ungdomsskole ligger i Hamar kommune, Bakgrunn km øst for Hamar sentrum. Skolen var opp – n psapdggs adln e også er avdeling spesialpedagogisk En Skolen har 306 elever og I en egen fløy ligger resepsjonen, adminis Elevbygget er inndelt i seks baserom med 10 trinn 4 8 ansatte i sko - - - - ■ ■ ■ nærmiljøet i Ener Profil: utvikle et sjølbilde! positivt mestringsopplevelserslikhver atenkelt kan elever våre gi vil Vi samarbeid. og respekt te. det lykkesmedforutsetningå forenholder fremmer læring. Fysisk aktivitet og riktig kost et miljøtrygt preget av klare grenser og trivsel kunnskap”selog meneratmål fordisomvi Ved Ener ungdomsskole har vi ”Trygghet, triv Pedagogisk Et godt sted å være – et godt sted å lære. Visjon Vårt miljø skal preges av gjensidig tillit, gjensidig av preges skal miljø Vårt miljøet skalVi være positive bidragsytere inær Brukenærmiljøet til læring og opplevelser friluftsliv Brukenærmiljøet til fysisk aktivitet og

plattform ------Dette kan vi vise fram ■ Ener ungdomsskole i nærmiljøet, og hvordan vi dyrker vårt samarbeid ■ Friluftsliv, vårt treårsløp

Vi kan tilby praktiske kurs om: ■ Leirliv og leiraktiviteter ■ Teambygging og lagkonkurranser ■ Mat på bål og stormkjøkken

Ny praksis i ny skole Målet er å bruke lærernes kompetanse samt utnytte mulighetene og fleksibiliteten i det nye bygget for å gi elevene tilpasset opplæring. Lærerne er tilknyttet et team for å sikre fleksibiliteten i læringsarbeidet. Det er tre kontakt- lærere på hvert team med ansvaret for hver sin Elevmiljø basisgruppe på maks 20 elever. Kontaktlærerne Vi har et svært godt elevmiljø med positive, på alle teamene har kompetanse i hvert sitt av engasjerte og dyktige ungdommer. Vårt miljø fagene norsk, matematikk og engelsk samt de preges av gjensidig tillit og respekt. Elev- fleste skriftlig-muntlige fagene. De har all under- rådslederen uttalte til lokalavisen: ”Jeg er stolt visning på eget team/trinn. av skolen min. Ener har et godt rykte og det Vi parallellegger fag på hvert trinn, og har er ikke uten grunn. Vi har et godt miljø og et økt lærertetthet i basisfagene for å sikre elev- sterkt samhold. Det er lite mobbing på skolen ene god kunnskap. De har en fleksibel innde- vår, og dessuten har vi fått flotte lokaler. Her ling av elevene i hensiktsmessige arbeidslag på Ener blir elever tatt på alvor.” etter behov, som utnytter skolebyggets mulig- Fokusområder: heter og lærernes spisskompetanse. Vi har ■ Trivsel. Bli kjent opplegg. arbeidet mye med: Felles opplevelser ■ Arkitektur. Skolebygg. Byggeprosess. ■ Elevmedbestemmelse: Klasseråd Funksjonalitet. Fleksibilitet. Flerbruk – Trinnråd – Elevråd – Driftsstyre ■ Ledelsesmodell. Teamsammensetning. ■ Konsekvent håndtering av negativ atferd Lærernes fagkompetanse ■ Organisering av skoledagen. Prioritering Systematikk som kompetansebygging av norsk, matematikk og engelsk Vår utvikling er basert på systematisk arbeid ■ Arbeidsplaner med løypevalg og kompe- over mange år for å gi elevene optimale tansemål. Temahefter. Elevmedvirkning læringsforhold. Skolen har deltatt i prosjekter, ■ Programfag til valg vært på skolebesøk, hatt arbeidsseminar og gjort årlige skolevurderinger. Sammen med Ener i nærmiljøet systematisk bruk av statistikk og resultater Vi ønsker å bruke de mulighetene vi har i nær- fra elev-, foreldre- og medarbeiderundersøkel- miljøet i læringsarbeidet og være positive ser, danner dette grunnlaget for vårt utviklings- bidragsytere. Det er etablert et godt samarbeid arbeid. Lærerne har prøvd ut ulik praksis, med barnehager, barneskoler, institusjoner, lag høstet ulike erfaringer, vurdert erfaringene og og foreninger for å bidra til positive opplevelser gjort nødvendige endringer for hele tiden å få for barn og unge i Vangsbygda. Aktivitetene trek- best praksis. Vi har bevisst valgt at hele kol- ker nærmiljøet inn i skolen, og vi nyttiggjør oss legiet skal delta på våre utviklingsprosjekter. av ressurspersoner og steder utenfor skolen. De er initiert og styrt av plangruppa, som Vi har laget et treårsløp for Friluftsliv som består av skolens administrasjon og de tre gir elevene gode opplevelser og innsyn i noen trinnlederne. Det er en klar arbeidsfordeling av de rekreasjons- og opplevelsesmulighetene og et godt samspill på og mellom alle nivåene. som finnes i bygda. Vi ønsker å ivareta nord- Vi organiserer og utnytter lærerressursene menns ”markatradisjon” og øke elevenes lyst maksimalt ut fra lærernes kompetanse og til å være ute i naturen. Aktivitetene strekker elevenes læring. Vi kan bidra med erfaringer seg fra sykkeltur i skoleområdet til langturen fra en lærende organisasjon, dokumentasjon/ ”Hamar på langs”. Vi har et økt fokus på kost- analyse, kompetanse og medvirkning/samar- hold og helse. Våre elever er aktivt med i drif- beid. ten av kantina. DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2006 – 2008, UTDANNINGSDIREKTORATET 10 Bergeland Rektor Leif Gunnar Wikene Gunnar Leif Rektor DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG Postboks 560,PostboksSentrum, [email protected] 22 01 Telefaks22 84 51 www.bergeland.vgs.no 22 00 Telefon22 84 51 videregående Vaisenhusgate50, 003 Stavanger 4003 skole,

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDRogaland

fagligeområdet og til minimale atferdsproblemer og sterkt redusert antall ”drop-out”-elever. ningav aktuelle yrker innen realfag og samfunnsfag. Skolen kan vise til noe bedre resultater pådet mentorordning for elever på trinn Vg2 for å motivere for læring nalt.og Bergelandfor å videregåendegi eleveneskole harutstraktet ensamarbeid realistiskmedlokalt næringsliv oppfatmedfadder- og tilpassetopplæring. Skolen har hentet inspirasjon til utviklingsarbeidet både nasjonalt og internasjo egenutvikledesentraltoriginale(ansvarsbasertaktivitetogstårlæring,har program ABL).forDen beid.Læringsarbeidet baserermodellenlæringsoppdrag,med på seg elevmedvirkningder ogelev forbindelseutvikletdetelektronisker en elevlogg kontinuerligfor oppfølging avelevenes læringsar lærendeorganisasjonenværeelevenestydelig påfokusåutvikling. erlæring og detpåden der I harenspennende teamorganisering med selvstyrte team rundt enfelles elevgruppe. Delegger vekt viser en skole som tenker helhetlig og som er opptatt av å utvikle alle sidermellom vedskolens virksomheten.fysiske utforming og Skolende pedagogiske mulighetene på dagsorden. Dokumentasjonen Bergelandvideregående skole er en utviklingsorientert skole som bidrar til åsette sammenhengen Bergeland videregående skole videregående Bergeland VIDEREGÅENDE ning får våre elevervåreningfår mulighet påvirketilåsin Gjennom en planmessig oppfølging og veiled ”VÅRE ELEVER FØRST OG FREMST” Pedagogisk tende ombygging av bygninger og rom fullført. fornye opplæringen. Høsten 2007 ble en omfat somheten har vært inkludert i arbeidet med å aktivtutviklingsarbeid hvor alle sider ved virk fagene.Skolens lærere lengehar drevet et læringinnen de fleste håndverks- og industri Stavangergjennom å tilby nødvendig fagopp 150storhattårbetydning fornæringslivet i m/formgivingsfag. studiespesialisering studiespesialisering og nikk, design og håndverk, helse- og sosialfag, mene alternativ opplæring, bygg og anleggstek ca.700 elever fordelt på utdanningsprogram Bergeland videregående skole gir opplæring til Bakgrunn Bergeland videregående skole har gjennom

plattform

O SK LE ------for eleverforlærere ogsamlokalisert. er Skole- innvendigedører.og vegger Arbeidsplasser glassi avbruk gjennom utsyn innsynavog og fleksibilitet. Dette innebærer en stor grad er basert på prinsippene om nærhet, åpenhet for skolebyggene, skal tjene pedagogikken og pedagogikk. Arkitekturen som er lagt til grunn ny tilpasset skolebygninger moderne topp to av består skolevideregående Bergeland – ARKITEKTUR å Vektlagte konsekvensenerfare av egne valg. utfordret på å reflektere over, velge og til slutt forutsetninger. og evnerbehov, enkeltes den tilpassetblir egenopplæring, sliksosialtogfaglig den at

Nye vise Den enkelte elev blir en gjennom prosess rom

fram for

områder læring

hva

skolen

ønsker - - - - byggene er skreddersydd for teamorganisering hvor hvert team disponerer en arbeidsbase, et auditorium, et seminarrom og flere studie- rom. Læringsarealene legger opp til en mer elevaktiv opplæring.

TRYKK PÅ LÆRING – et skifte av fokus fra undervisning til læring Bergeland videregående skole har gjennom det engelske konseptet ”Student Centred Learning” blitt inspirert til å tenke helhetlig både når det gjelder pedagogisk planlegging og den praktiske organiseringen av elevenes læringsarbeid. ■ Kartlegging av hver enkelt elevs lærings- potensial med påfølgende valg av læringsstrategier ■ Pedagogikken styrer timeplanen ■ Dreiing fra overvekt av kollektiv formidling til mer individuelle og samhandlende arbeidsmåter. ■ En systematisk veiledning og oppfølging av hver enkelt elevs læringsarbeid, blant annet ved hjelp av en digital læringslogg

SELVSTYRTE LÆRERTEAM – lærersamarbeid satt i system Ved Bergeland videregående skole er lærerne organisert i selvstyrte team rundt sine respek- tive elevgrupper. Både programfaglærerne og fellesfaglærerne har alle sine årstimer lagt til teamet. ■ Elevene får et opplæringstilbud og en oppfølging i læringsarbeidet som er sam- ordnet og helhetlig. ■ Lærerne har et utvidet ansvar og større fullmakter og blir direkte involvert i avgjø- SKOLEKULTUR relser. - bygd på et konsekvenspedagogisk grunnsyn ■ Det er utviklet en kultur for tverrfaglig Bergeland videregående skole er en organisa- læreplananalyse og tematisering av lære- sjon som bygger på et konsekvenspedagogisk planene. grunnsyn som forplikter alle medarbeidere. ■ Alle lærere i teamet er kontaktlærere og Alle beslutninger skal begrunnes i skolens har ansvar for felles elevgruppe. uttalte felles holdninger så vel innen pedagogikk som innen orden og atferd. SKOLE OG NÆRINGSLIV – fadder- og mentorordning innen studieforberedende utdanningsprogram ORGANISERT STUDIEARBEID Gjennom en fadderordning med relevante – tilpasset opplæring i praksis bedrifter og organisasjoner ønsker skolen å Alle elever ved Bergeland videregående skole øke motivasjonen og engasjementet hos elev- har minimum seks timer pr. uke avsatt til orga- ene når det gjelder realfag og språk, sam- nisert studiearbeid. Med utgangspunkt i et funnsfag og økonomi. Vi ønsker å gi dem strukturert opplegg av oppgaver, læringsopp- større innsikt i dagens arbeids- og næringsliv drag, og leksjoner bestemmer elevene selv samtidig som de får et bedre grunnlag for å når og hva de vil arbeide med i tiden avsatt til gjøre et fremtidig realistisk utdanningsvalg. studiearbeid.

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 11 12 Rektor Lisbeth Eek Svensson Eek Lisbeth Rektor Postboks 365, 3193 Horten 365,Postboks3193 Skippergata 6, 3187 Horten 6,3187 Skippergata Horten Bekkegata 2, 3181 Horten 2,Bekkegata3181 DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG Telefaks 33 07 90 60 Telefaks90 07 33 Telefon 33 07 90 00 Telefon90 07 33 videregående [email protected] http://hvs.vfk.no skole

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDVestfold sieltvektlagt arbeidet med digitale verktøy og lagt stor vekt på kritisk kildebruk. lokaltpå skolen, som så er tilpasset ulike fag. Iarbeidet med grunnleggende ferdigheter har de spe elevsamtaler.oppstartsamlingvurderingogknyttettil med Generelle vurderingskriterierutviklet er ning, karriereplan og programfag til valg i de to skoleslagene. samarbeidkommuneHortenetHortenungdomsskolerhar ogmed videregåendebinde sammen individuellå for veiled skole har arbeidet beidmedeksterne institusjoner innen industri, næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner. Skolen er satt av til samarbeid og samhandling. Horten videregående skole kan også vise til utstrakt samarSpesielt har dette vært viktig i en vanskelig prosess med å slå sammen skoler til en større enhet.bedringer. Tid Skolen har utviklet en medvirkningskultur på alle plansystematiske og foroppfølgingen alle grupperav resultater i fraskolesamfunnet. kartlegging, forsøk og evalueringer som grunnlag for for mange fronter der hovedmålet er bedring av elevenes læringsutbytte. Spesielt vil juryenet peke helhetlig på den perspektiv på læring. Det er stor bredde i tiltakene og det arbeides svært systematiskHorten på videregående skole viser gjennom dokumentasjonen at de er en utviklingsorientert skole med ten i regionen.teni Fagskolen Vestfoldifeng og opplæringansvaretog oppfølgingstjenesfor harogsåavdelingen spesieltfor tilrettelagt teknikkogindustriell og produksjon. Skolen ring, studiespesialisering med formgivningsfag sjon, service og samferdsel, studiespesialise og sosialfag, idrettsfag, medier og kommunika helse- elektrofag,håndverk,designogmene utdanningsprogramfordeltpåer De Horten. fra hovedsak i kommer elever 1050 Våre 1919. siden1857. tert eldsteDenbygningen fra er av idrettsarealer og idrettshall. store Skolen side har eksis finnes Her sin park. byens hver Lystlunden, på ligger bygningene Skole- bibliotek. kommunikasjonsmidlerog gangavstandminutterssom tilservicetilbud skole som ligger sentralt i kommunen med få videregåendeskole kombinert en Horten er Bakgrunn skole videregående Horten VIDEREGÅENDE

O SK LE ------■ ■ Skolen skal å oppnå så gode resultater som mulig. sineforutsetninger fra til blirut ene motivert telegge for gode læringsaktiviteter slik at elev Skolensprimæreoppgaveskal væretilret å Positive holdninger, Hverdagsgleder og Mot. iuttrykkes begrepene Medvirkning, Mangfold, verdier Våre medvirkning. gjennom Vekst felles pedagogisk plattform. Skolens visjon er fellesenet verdigrunnlagvirksomhet ogpå sin bygger som organisasjon lingsorientert Horten videregående skole skal være en utvik- Pedagogisk for voksenopplæring. len er også Ressurs Horten som er et senter til Horten videregående skole. Underlagt sko selsundervisningen i nordre Vestfold er knyttet utvikleansvarlige samfunnsborgere tilretteleggefor gode læringsaktiviteter

plattform ------■ være en utviklingsorientert organisasjon Metodevalg ■ vektlegge verdien av medvirkning og Skolen satser på et stort mangfold i metode- læring for alle elever og medarbeidere valg både i og mellom utdanningsprogram- ■ ha felles systemer for evaluering og doku- mene. Metodekompetanse har lenge vært et mentasjon satsingsområde. Den enkelte elevs behov og ■ være i første rekke i bruk av nye pedago- fellesbehovene vi ser i avdelingen, avgjør giske læremidler metodevalget. Bruk av PC som verktøy og stor ■ tilrettelegge for en differensiert og tilpas- elevaktivitet i læringsprosessen styrker dette set opplæring gjennom variasjon i pedago- arbeidet. giske metoder ■ gjennom samhandling med kommune, Vurdering næringsliv og Høgskolen i Vestfold utvikle Skolen har arbeidet med vurdering knyttet til alternative læringsarenaer for våre elever oppstartsamling og elevsamtaler. Generelle ■ være det naturlige førstevalget for kom- vurderingskriterier er utviklet lokalt på skolen, munens ungdom og disse er tilpasset de ulike fagene i Kunn- skapsløftet. I arbeidet med grunnleggende Dette kan vi vise fram ferdigheter er det spesielt lagt vekt på arbei- Godt dokumentert, systematisk og helhetlig arbeid det med digitale verktøy og kritisk kildebruk. I 2003 utarbeidet skolen en langtidsplan fram Det er en klar sammenheng mellom lærings- mot 2008. I oppfølgingen av planen legges metoder og vurdering. I PC-prosjektet er kilde- det vekt på kontinuerlig kartlegging og evalu- bruk og kildekritikk sterkt vektlagt. Der det er ering som brukes som grunnlag for det videre mulig, bruker vi derfor digital eksamen eller planleggingsarbeidet. Forsøksvirksomhet er eksamen med IKT. Ved muntlig eksamen får en viktig del av skolens utviklingsarbeid. elevene lang forberedelsestid. Eksamensfor- Inneværende skoleår tester vi digitalboka. mene tillater bruk av kilder.

Medvirkning Lærersamarbeid Skolen har planmessig bygd opp et system for Eksterne kurs og veiledning samt systematisk medvirkning fra individnivå til topps i organi- erfaringsutveksling over flere år er med på å sasjonen. Dette gjelder både for elever og per- styrke lærernes kompetanse i pedagogiske sonalet. Systemet følges opp med jevnlige metoder. For å styrke arbeidet med erfarings- møter på alle nivåer. For å styrke arbeidet med utveksling arbeider lærerne i team, både i elevmedvirkning er det utarbeidet et hefte, fagteam og tverrfaglige team. Det er satt av Veileder for elevdemokrati, i samarbeid med tid til teamarbeid. elevrådet. Heftet brukes i opplæringen av alle elever i Vg1 i elevmedvirkning/elevdemokrati. Samarbeid med eksterne aktører Skolen har utstrakt samarbeid med eksterne Digital kompetanse institusjoner innen industri, næringsliv og høy- Utvikling av digital kompetanse har vært et ere utdanningsinstitusjoner. Det er utarbeidet satsingsområde de siste 10 årene. Fra å star- Veileder for utplassering. te med noen få elever og ildsjeler i personalet i Differensierings- og PILOT-prosjektene, har vi Skolesamarbeid nå hele skolen med i dette utviklingsarbeidet. Det er nedsatt en styringsgruppe for arbeidet Alle lærere har bærbar PC. Kursene for lærer- med karriereveiledning og programfag til valg. ne dreier seg i hovedsak om pedagogisk bruk Her er den videregående skolen, ungdoms- av IKT. Alle elever på studieforberedende skolene og Horten kommune representert. utdanningsprogrammer har egen bærbar PC. Med NHO er det jevnlig kontakt. Skjemaer for De fleste andre har god tilgang til PC. karriereveiledning er utarbeidet. Disse skal Læringsplattformen er It’s learning. Det er overføres hvert år mellom skoleslagene. Den laget systematiske planer for utvikling, bl.a. videregående skolen skal gi kurs til lærere på IKT-strategisk plan, og det er tilsatt prosjekt- ungdomsskoler der de mangler kompetanse, leder for utvikling av digital kompetanse. og det samarbeides om undervisningsopplegg i Programfag til valg. Det er også samarbeid med Horten kommunale voksenopplæring.

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 13 14 Rosenvilde DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG [email protected] www.rosenvilde.vgs.no Telefaks17 67 Telefon17 67 videregående Rektor Guri Færder Guri Rektor Brynsveien 116, Brynsveien postboks 93,postboks 1333 Kolsås 1333 7 01 47 00 47 skole JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDAkershus viserpositiv utvikling på tilpasset opplæring, variasjon imetoder, elevmedvirkning og bruk av IKT. utvikletresultatbevissthet og personalet viser stor endringsvilje. Desiste årenes brukerundersøkelse (CommonCAF Assessment lærendeFramework)enorganisasjon.utviklesom segå for Skolenhar ådokumentere hvor de stårog forå finne veienvidere. De bruker blant annet totalkvalitetsverktøyet varierte vurderingsformer, ut fra elevsvar på kvalitetsundersøkelser. Skolensjonsskole. tar i brukSkolen ulikeframstår verktøysom en av for de beste skolene i Akershuspå differensiert undervisning og utvikling.Den kan vise til godt og strukturert arbeid innen alle kriterieområdene for bliå demonstra skolestårensomstoremed pedagogiske muligheter oggode verktøy dokumentasjonfor ogvidere Rosenvildehargjennom fleredrevet år systematisk organisasjonsutvikling slikskolenat dagfram i Rosenvilde videregående skole videregående Rosenvilde VIDEREGÅENDE Skolen etterstreber å fungere som en lærende Temaprofil: Verdier: Visjon: er basert på følgende: Rosenvildevideregåendeskoles virksomhet elever med og uten fagbrev. allmennfagligepåbygningskurs yrkesfag- for skolen har Dessuten formgivningsfag. med restaurant- kommunikasjon, og matfag og studiespesialisering og medier sosialfag, og regående skole, kan i dag velge mellom helse- ansatte. og eleverlæringsmiljøforgodt svært et for til rette legge å påoveralt, medersom noe trivelige arbeidsrom og med trådløst nettverk med et fint auditorium, fleksible romstørrelser, ansatte. Skolen framstår i dag som moderne på Kolsås i Bærum og har ca. ligger 560 elever og 110 skole videregående Rosenvilde Bakgrunn Elever som vil begynne på Rosenvilde vide

Solidaritet, utvikling og vekst, Miljø, mangfold og muligheter identitet En kreativ og framtidsrettet skole likeverd og respekt, tilhørighet og

O SK LE -

■ gjennom tilrettelegging og hjelp støtte, elev enkelte den gis skole videregående Rosenvilde På 1. 10, 2005). Kunnskapsløftet(Læringslabenspublikasjon avopplæringlys Tilpasseti differensiert og Dale,i Wærnes Lindvig: ogbenyttet ersom ved hjelp av de sju differensieringskategoriene Skolensbeskreveter pedagogiske plattform Pedagogisk beid mellom lærerne. fag er parallellagt for å stimulere til fagsamar og skolen. Skoledagen er organisert slik at alle at man skal samarbeide for å utvikle elevene ledelselærereogogavhverandre forventer den enkelte lærers praksis er ”avprivatisert”, organisasjon. Dette innebærer blant annet at Elevenes relasjoneri basisgruppene viteterfor å etablere fellesskap og gode teknikkog læringsstrategier, samt akti forventningssamtaler,opplæring i studie- somblant annet inneholder kartlegging, etskolestartprogram (Rosenvilde-UKA) evner

plattform og forutsetninger - - - - ■ en systematisk oppfølging i form av individuell studieplan, tre utviklingssamtaler (i tillegg til forventningssamtalen) og to skriftlige, uformelle underveisvurderinger

2. Arbeidsplaner og læreplanmål Skolen konkretiserer kompetansemål på ulike nivåer og trekker elevene aktivt med i planlegg- ingen og evalueringen av læringsarbeidet, blant annet gjennom ■ faggruppemøter – to elevrepresentanter møter henholdsvis norsklæreren, mate- matikklæreren, programfagslæreren osv. og planlegger og vurderer opplæringen i fagene ■ elevmedvirkningstimen – elevrepresen- tantene fra team- og faggruppemøter informerer hele gruppen og får med seg synspunkter tilbake til planleggingsmøter

3. Arbeidsoppgaver og tempo På Rosenvilde videregående skole er det god veiledningskompetanse, og elevene kan velge bruk av IKT og elektronisk læringsplattform ■ oppgavetyper, vanskegrad, innhold og ■ fokus på læringsstrategier og felles metode begrepsapparat med elevene ■ å videreutvikle digital kompetanse og 4. Organisering av skoledagen dømmekraft hos elever og lærere Skoledagen og arbeidsøktene organiseres slik ■ utstrakt bruk av arbeidspraksis, sam- at de blir et verktøy for differensiert gjennom- arbeid med næringsliv, offentlige insti- føring av undervisningen. Det betyr på Rosen- tusjoner, kulturarrangement og Ungt vilde videregående skole at Entreprenørskap ■ alle fag er parallellagt med mulighet for ulike gruppestørrelser og -konstellasjoner 7. Vurdering ■ lærere med parallellagte fag har felles Skolen arbeider målrettet med blant annet ansvar for en storgruppe samtidig som utviklingssamtaler og vurderingsformer, noe de har hovedansvar for en mindre gruppe, som betyr at noe som skaper trygghet i basisgruppen ■ vurderingskriterier er utviklet på ulike kom- og mulighet for fleksibilitet, variasjon og petansenivåer utnyttelse av lærernes spisskompetanse ■ varierte og valgfrie vurderingsformer samt egenvurdering er godt integrert 5. Læringsarena og læremidler ■ det er utviklet vurderingsformer som byg- Skolen har et flott fysisk miljø og en infrastruk- ger opp under grunnleggende ferdigheter tur som innbyr til ■ It’s learning benyttes til elektroniske opp- ■ fleksibilitet, samarbeid, forskjellige gruppe- gaver, retting, kommunikasjon og veiled- størrelser og ulike pedagogiske løsninger ning av elever innenfor samme rom og mellom rom ■ utstrakt bruk av IKT både blant elever og Dette kan vi vise fram lærere ■ Hvordan skolen legger til rette for elevmedvirkning 6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder ■ Arbeidet med tilpasset opplæring Rosenvilde videregående skoles satsing på (de sju differensieringskategoriene) dette området innebærer ■ Hvordan IKT er integrert i undervisningen ■ systematisk kompetanseheving gjennom ■ Utviklingen over tid av Rosenvilde videre- flere år, spesielt i elevaktiviserende meto- gående skoles organisasjon der som problembasert læring, tverrfaglig ■ Skolens organisering av arbeids- og arbeid, samarbeidslæring, læringsstiler og skoledagen

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 15 Demonstrasjonskulturskoler Time kulturskule O G A L ND BUSKERUD R

Time kulturskule Ola Barkvedsveg 16 Postboks 407, 4349 Bryne

Telefon 51 77 64 10 Telefaks 51 77 64 11 [email protected] www.timekulturskule.no

Rektor Astrid Fjeld

Time kulturskole utmerker seg ved at fleksibelt metodevalg og elevmedvirkning står i sentrum. De har utstrakt samarbeid med aktører utenfor egen organisasjon. Kulturskolen har en fleksibel organisering av undervisningen som resulterer i grupper satt sammen på tvers av alder, instrument og skolekrets. Time kulturskole når mange, og skolen har høy deltakelse av innvandrere i vanlige kulturskoleaktivi- teter. Spennende er også samarbeidet med språkstasjonen i forbindelse med norskopplæring for

BEGRUNNELSE voksne. Time kulturskole har gode tilbud for barn og unge med psykiske og fysiske funksjonshemnin- ger. Kulturskolen i Time er en sentral aktør i forbindelse med gjennomføringen av "Den kulturelle skolesekken" i kommunen. De har en god ressursutnyttelse ved samlokalisering og felles lærerstil-

JURYENS linger.

Bakgrunn Visjon Time kulturskule ligg sentralt i Time kommune ”Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir på Jæren, Rogaland fylke, 30 km sør for dei lyst på livet og evne til å meistra det.” Stavanger. Kulturskulen er organisert saman med skular, barnehagar, PPT, språkstasjon, Pedagogisk plattform helsestasjon og barnevern i tenesteområdet Time kulturskule er eit kunstnarisk og kulturelt Oppvekst. veksthus med verdi for den enkelte og felles- Time kulturskuleule vart oppretta som kom- skapet. munal musikkskule i 1971. Skulen har i dag ca. 575 elevplassar fordelte på fagområda Skulen har tilpassa undervisning som gir rom musikk, dans, drama, kunstfag og tilbyr under- for livsglede og stimulerer til læring og utvik- visning for barn og unge i alderen 0 – 16 år. I ling. tillegg kjem skulekorpsmedlemmer og elevar som får tilbod om opplæring av kulturskule- Den enkelte eleven vert møtt med tru på at lærarar via grunnskule og barnehage. han kan, har mange sterke sider og vil få til Administrasjonen og hovudvekta av under- noko. visninga er lokalisert saman med barneskulen i Bryne sentrum. Kulturskulen er sentralisert Alle vert møtt med likeverd og respekt. med noko undervisning lagt til distrikta. Skulen har i underkant av 11 årsverk fordelte på 25 Med vekt på kvalitet og nyskaping har skulen tilsette. utvikla opplæringsmodellar med fokus på sam- Skulen har høgt kvalifiserte pedagogar og spel og sosiokulturell læring. kunstnarar. Undervisninga fokuserer på utvikling og nytenking. Om lag to årsverk går til Kollegasamarbeid er fundamentet for fagleg kommunen sine fem skulekorps. kreativitet og kvalitet i undervisninga.

16 DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET ■ Planlegging og gjennomføring av prosjekt for ”Den Kulturelle Skulesekken” og ”Den Kulturelle Spaserstokken”

Dette kan vi vise fram Time kulturskule har utvikla seg frå ein tradi- sjonell musikkskule til eit lokalt kompetanse- senter innan musiske og estetiske fag. Skulen har kontinuerleg fokus på fleksibel opplæring med samarbeid basert på kvalitet og glede. ■ Integrering/kulturelt mangfald: ● Elevplassar til framandspråklege barn og unge ● Fagtilbod for barn, unge og vaksne med spesielle behov ● Samarbeid med språkstasjon ● Språkpraksisplass for vaksne ■ Metodeutvikling og tilrettelegging for auka bruk av samspel i undervisninga ■ Utvikling av fagplanar og årsplanar ■ Tverrfagleg satsing og prosjektarbeid ■ Skapande og lærande samarbeidsmiljø for dei tilsette ■ Tolærarsystem for gruppefag ■ Kulturskuleveke med vekt på kurs/ workshops for elevane og konsertar på mange arena ■ Utovervend verksemd - ”overrisle nærmil- jøet” ■ Modellutvikling av tettare samarbeid med grunnskular ■ Modellutvikling for tettare samarbeid med barnehagar ■ Sal av tenester og samarbeid med frivillige lag og organisasjonar

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 17 Virksomhetsleder Randi Gran Tørring Gran Randi Virksomhetsleder Faglig leder Berit Konstad Graftås Konstad Berit Fagligleder 18 [email protected] DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG www.tolga.kommune.no Telefaks62 Telefon62 T olga kulturskole 0 Tolga2540 9 65 33 65 49 9 65 30 65 49

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDHedmark mendeelever ekstra utfordringer og viderekom styrke elevenes integreringsarbeid. gi faglige kommunens å og sosiale nabokommuner for nettverk. med i interkommunalt samarbeid et viktig utviklet Kulturskolen har er tilbud kulturskolens flyktninger, og mange imot tatt til god bredde i tilbudet som musikk, dans, animasjon, skapendeompedagoger. skriving, billedkunstSkolen har samarbeid drama.med barnehagen Tolgamed spesielt harfokus på sang. Skolen kan visegrunnskolen ogkulturskolen, herfleksibilitet forholdi tiltidspunkt forundervisningen ogsamarbeid for organisering med grunnskolen i Tolga. Organiseringen har styrket det fagligeskolenselever samarbeidetkulturskolensdeltar i tilbud. mellom Kulturskolen fremhever modellblantsegannetenmed Kulturskoleni Tolgaergjennom kreativitet og samarbeid endrivkraft enliteni kommune dergrunn arbeider svært tett sammen med grunnskole, Vi er kommunens kulturelle ressurssenter og Pedagogisk nelse. skapende skriving og musikk fra livets begyn tilbudprosjektbaserte som dans, animasjon, pedagoger.musikk, drama og judo. I tillegg har vi mange 11 herav Kulturskolen har faste opplæringstilbud ansatte innen 13 med tilbud fra oss. Vi sysselsetter ca. barnehageneogsåallefår barnehagebarn et grunnskolealder. Gjennom vårt samarbeid med i erelevene av elevplasser.%220 hele 90 Grunnskolenelever,260har kulturskolenog ninger til oss, og engasjementet er sterkt. oglokalsamfunnet harforvent høye for øvrig ter utvikle seg, og enere løftes fram. Foreldre Vi gir et bredt tilbud, favner mange og lar talen kulturskolei et kulturliv.som rikt en drivkraft samholdgodeoppvekstvilkår,og Tolgamed vakkerersærpregog natur, fortrinn godtet Kommunens Hedmark. i Nord-Østerdalen i Tolga kommune, med 1700 innbyggere, ligger Bakgrunn Tolga kulturskole D em utrkln l opett 1987. i opprettet ble Kulturskolen o ns t r a

plattform sj o nskul t o ursk 4 ,5 årsverk, ler ler - - - ■ forVerktøy planarbeid: Framtidsfortellingen gi den enkelte elev et best mulig tilbud. Hele kulturskolens virksomhet er basert på å Eleven Dette av faggrenser. ger vekt på nyskapende arbeidsmåter på tvers der kontinuerlig for å videreutvikle oss og leg individuelle forutsetninger og behov. Vi arbei elevene ved å gi opplæring tilpasset elevenes mestring, inspirasjon og personlig utvikling hos fagkompetanse. Pedagogenebidrartilopplevelse, høy utfoldelse, meget med sonale den enkelte et godt tilbud. enssosiale, kulturelle fagligeogbehov girvi ”helt” menneske. Ved å ta utgangspunkt i elev flere arenaer og lærer å kjenne eleven som et elevenmunen.vimåtendenne Påmøterpå barnehagerfrivilligedetog kulturlivet komi Kulturskolenansetteper åbevisster på genav 2008 kulturskolenvi ønsker åvære ved utgan Framtidsfortellingen,som beskriver den Deansatte har sammen utarbeidet i

kan sentrum

vise

fram ------Demonstrasjonskulturskoler Tolga kulturskole

■ Gjennom denne kreative, visjonære prosessen har hele personalet fått eierskap til fortellingen og planene ■ Konkretiserer hva vi vil at elevene skal oppnå gjennom å være elev hos oss ■ Utgangspunkt for skolens handlingsplaner som utarbeides for ett år om gangen ■ Inspirasjon og veiviser i kulturskolens hverdag

Organisatorisk samarbeid kulturskole – grunnskole ■ Felles virksomhetsleder, merkantil tje- neste og utstyrspark ■ Samlokalisering ■ Egen faglig leder som er en del av leder- teamet ved grunnskolen ■ De fleste pedagogene underviser både på skolen og på kulturskolen, mange av dem i hele stillinger. Dette gir faglig tyngde, fleksibilitet og kontinuitet, og de ansatte får god kjennskap til den enkelte eleven. Ved å selge tjenester, også til frivillig kul- Figur: Tolga kulturskole, en drivkraft i lokalsamfunnet turliv, utnytter vi de ansattes kompetanse godt og kan tilby dem større stillinger. opplæring hos oss. Som medlemmer av Samarbeid kulturskole – grunnskole om organise- hovedkorpset velger de fleste å fortsette ring av opplæring opplæring ved kulturskolen, i tillegg til de ■ Desentralisert undervisning ordinære øvingene i korpset ■ Gjensidig fleksibilitet mht. tidspunkt for ■ Lokale musikere og instrumentmakere undervisningen har kurs i lokale musikktradisjoner ■ Elevene kan få kulturskoleopplæring i ■ Flere kor og korps kjøper dirigenttjenester skoletida av oss ■ Skolen organiserer leksehjelp mens kul- turskoleelever venter på opplæring Kulturelt mangfold Tolga kommune er den kommunen i Hedmark Samarbeid kulturskole – grunnskole om Alternativ som har tatt imot flest flyktninger i forhold til læringsarena folketallet. Kulturskolens arbeid viser gode ■ Formelt er Alternativ læringsarena grunn- resultater i integreringsarbeidet, ikke minst i skolenes ansvar og et tilbud til enkelt- forbindelse med grunnskolens alternative elever eller elevgrupper med særskilte læringsarenaer. I kulturskolens regi knyttes utfordringer bånd mellom elevene, og verdifull sosialisering ■ Springer ut fra et behov som skolen obser- foregår uten at den særskilte tilretteleggingen verer og melder fra om til kulturskolen for enkeltelever blir for tydelig. Vi har kultur- ■ Kulturskolen lager et passende opplegg medarbeidere med minoritetsbakgrunn som over kortere eller lengre tid har ansvar for opplæring i disipliner som judo ■ Innholdet varierer, men gode opplevelser, og afrikansk dans og musikk. mestring og glede står i sentrum Bredde og topp Samarbeid med det frivillige kulturlivet og andre For å gi viderekomne elever ekstra utfordringer organisasjoner i mer homogene grupper enn vi kan tilby alene, ■ Kulturskolen er svært synlig i lokalsam- og for å styrke faglig og sosialt nettverk og gi funnet gjennom samarbeid med mange innsikt i andre nasjoners kulturuttrykk, er vi instanser (se figur) med i to flerkommunale prosjekter, ”Samspill ■ Vi tar hånd om all instrumentalopplæring på tvers” og ”Storveis underveis” (i samarbeid for medlemmer av skolemusikkorpset. med kammermusikkfestivalen Vinterfestspill Alle må gjennomføre to års aspirant- i bergstaden).

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2006 – 2008, UTDANNINGSDIREKTORATET 19 Anton 20 20 AS Letnes DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG Telefaks15 74 Telefon15 74 Maskinentreprenør Utøy,Inderøy 7670 [email protected] www.letnes.no 2 51 42 50 42

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDNORD-TRØNDELAG segifag- og yrkesopplæring utover egen bedrift og er engasjert iarbeid med nye læreplaner. lærlinger. Forståelsen av Kunnskapsløftet er godt forankret i bedriften.vurderingoppfølgingavog for opplæringskontoretsystem godt med Bedriftensbedriften utviklet et beid har leder har engasjert arenagjennom involvering læreplan-i ogvurderingsarbeid knyttet tilprosjekt tilfordypning. samarI alternativsomrollebevisstopplærings-sin merforholdtil oppfatteretbedriftenJuryen fått athar å styrke sine fag gjennom samarbeid med skoler lokalt og regionalt, og for å rekruttere fagarbeidere.Dette brukes aktivt for å utvikle bedriften som opplæringsarena. Anton LetnesBedriften blantharASannet lærlinger etablertsystemta jobberet åfor vurdering i med målrettet avegen virksomhet. for Denne bedriften har gjennom en årrekke jobbet systematisk med opplæring og bruk av kompetanse. opplæringsbedrift og har sentral godkjenning. og sikkerhet. Anton Letnes AS er godkjent som internkontrollhelse,forog miljø(IK-system) kommune og skiferuttak i Steinkjer. vår hjemmeside, www.letnes.no maskinpark. For å få en oversikt over den, se mill.. nomi, og den årlige omsetningen er på ca. 35 lingerordnetøkoenharpr. Bedriften dag.i kl.stikkord.noenerA lær har5 sertifikat Vi og transportløyve ADR-sertifikat, sprengnings anleggsingeniør, anleggsteknikker, ADK-1 samt Fagbrev, kompetanse. forskjellig med dere trasjon, verksted, lager og garasjer samlet. for Steinkjer i Nord-Trøndelag. Her er adminis av David Letnes. og daglig leder. I dag eies og drives bedriften til et aksjeselskap hvor Anton Letnes var eier startet i 1961. I 1978 ble bedriften omdannet Maskinentreprenør,ble – AS Letnes Anton Bedrifts AS Letnes Anton DEM Bedriften driver eget pukkverk i Inderøy Inderøy i pukkverk eget driver Bedriften 27medarbei dag harAS Letnes Anton Bedriften Bedriften har systemer for kvalitetskontroll, Anton Letnes AS har en stor og moderne moderne storogenharLetnes ASAnton Bedriften holder til på Utøy, ca. 3 mil3Utøy,sørholderca. til på Bedriften O NS

historie T R A SJ O NSBEDRI FT ER - - - - - ker lærlingpermen og diverse arbeidsoppdrag ut på ny jobb, eller ved omplassering. hensynplasserertilnårvi lærlingen tatt det blirsjanselykkes.å Dette for størst dermed prøve seg der han selv har størst interesse og enkelte,at vilar lærlingen oggjør dette først forutsetninger. lokalelæreplaner tilpassessom lærlingenes Vi mener vi lykkes med lærlingen fordi vi bruker Dette og mottak av skoleklasser, etc. forbindelseiskolebesøk medblir som brukt fagopplæringenavarbeidetmedog aktivitet til fordypning eller hele gjennom året. sisukerhos oss for elevertil Prosjekt knyttet regåendeskoler bl.a.som organiserer prak Nord-Trøndelag og kontakt gjennom med vide Rekruttering av lærlinger skjer OKAB gjennom Pedagogisk www.be.no For å se hvilke godkjenninger bedriften har, se

Hver lærling evalueres kontinuerlig, vi bru Bedriften Bedriften har laget en presentasjon av sin Deter stor forskjell på erfaringene til den

kan

plattform

vise

fram: - - - - underveis. Lærlingen må også ha en skriftlig risikovurdering av eget arbeid i lag med HMS ansvarlig eller anleggsleder på anlegget, samt en ”fagprøve” underveis i lærlingeperioden. Lærlingsamtale og halvårsvurdering er et viktig ledd i vurdering og planlegging av opp- læringsaktiviteten. Dette er også et viktig bidrag for å få lærlingene med på å vurdere bedriften som opplæringsarena, og bedriftsfi- losofien må være å ta lærlingens ideer og spørsmål på alvor. Innholdet i opplæringen og progresjonen tas opp på møtene slik at lær- lingen kan bidra. Vi satser på et godt lærings- og arbeids- miljø for å få et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vi arbeider også med verdier, sosiale forhold og håndtering og forebygging av ulike typer prob- lematferd gjennom sosiale sammenkomster, bedriftshelsetjeneste, medarbeidersamtaler og utvelgelse av hvem som skal jobbe i lag med den enkelte lærling. Vi har gjennom de siste årene hatt ca to lærlinger i året. Og de to siste årene har våre lærlinger gått ut med meget godt bestått i fagprøven. Systematisk arbeid med kvalitetsvurdering og organisasjonsutvikling, videreutvikling av de ansattes kompetanse og medarbeidernes innflytelse gjøres gjennom interne kurs og samlinger for å dele og få tilgang til ny kompetanse, samt å oppmuntre til videreutvikling av de ansatte på alle nivåer i bedriften.

Som demonstrasjonsbedrift ønsker vi å bidra til å ”bygge” bedre lærlinger for bransjen i framtiden.

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 21 TrainingHaslerud Deanna Manager HR Manager Gunn-Marit Eriksen Gunn-Marit Manager HR 22 [email protected] [email protected] DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG Telefaks70 01 38 Telefon 38 01 70 00 70 Telefon01 38 www.elkemsolar.no 0 Vågsbygd 8040 Pb 675 Kristiansand 4675 Elkem AS Solar

JURYENS BEGRUNNELSE 40 BUSKERUDVEST-AGDER

organisasjonskulturenpå sentrale felt som sikkerhet, miljø og kompetanseutvikling. medarbeiderinvolveringfortegi bedriften,jobbeskontinuerlignivåerforbedrei alledetog å på for føringsverdiandretiltyperbedrifter. Videre vektlegges selskapetatdetsterk tydeligogenhar stra holdtil lærlingfokus, fadderprogram og instruktøropplæring. Dette erelementer som vil hastor over behovinnen 2040. Bedriften ogsåer opptattsvært av opplæring, oghar solidengjort innsats fori betydeligmiljøgevinst, ogselskapets visjonsolenergiater dekkekan halvparten avverdens energi en gi solenergi vilpå satse å tilverdensland avflere framtiden.produsererfå Solar forElkemÅ Elkem Solar AS Solar Elkem DEM holdene til rette for lærlingene ved oppstart for legge åinteressant på og lærlingbedrift profilereElkemåliginnsatsen i Solarsom ke jevn kjønnsfordeling. Vi har lagt ned betyde tere lærlinger fra ulike kulturer og med rekrut ensærligålykkeshargledeligmed vi at gans- 2 TAF-elever velkommen til oss. Det har vært øke produksjonskapasiteten i løpet av kort tid. gibehov,og dels at bedriften har planer om å i framtiden for å dekke et økende globalt ener solenergi etter alle solemerker vil bli viktigere delsnesteatstige årene. deskyldes Dette ansatte.venteterDetantallet at vil ansatte Elkem Solar har ved utgangen av 2007 ca 200 ser. Dette gir i sin tur en betydelig miljøgevinst. vært vanlig for tilsvarende framstillingsproses mye mindre elektrisk energi enn det som har bruker prosessmetallurgiske selvutviklede nalesolcelleselskaper. Elkem Solarsnyeog internasjorekkeledende resultaterenhos solceller. Produktet har vært testet med gode forproduksjon avsuperrent silisium tili bruk utviklet en kostnadseffektiv prosessteknologi forskningårs flere ElkemSolargjennom har Bakgrunn I 2007 har vi kunnet ønske 12 lærlinger og O NS T R A SJ O NSBEDRI FT ER ------av vår strategi for samfunnsansvar. nasjonalt. Lærlingprogrammet er en viktig del fagopplæringsmiljøerog lokaltinterbådeog skolersamarbeidmed blantannetgjennom arenaer,mange på oss engasjerer Vi svar. sige resultatene. Derfor tar vi et samfunnsan forretningsmessigegodesamfunnsmes og virkelig de oppnår vi mennesket,at hele til system.større Vi tror det er når vi tar hensyn et i fungerer mennesket at alvor på tar Vi samfunnsansvar sosiale Solars Elkem våre hos alle ansatte. oppgave å opprettholde og forsterke verdiene det. Vi har en egen verdigruppe som har som vi nedlagt mye tid og ressurser i dette arbei samlet om felles visjon og verdier. har Derfor står folk når rett sin til først kommer dette men kvalitet, og kunnskap på tror Vi glød. og nøyaktighet pionerånd, lagspill, er som vi Dette å gjennom gjør etterleve våre verdier fremtid. skaper Vi er: visjon Solars Elkem verdierog visjon Vår ------Vi engasjerer oss lokalt og internasjonalt: Lokalt ■ Partnerskap/samarbeid med grunnskoler, videregående skoler og høgskoler ■ Aktiv på skoler/fagmesser for rekruttering til våre fag ■ NHO-representant i yrkesopplæringsnemda ■ Styremedlem i MNT forum ■ Styremedlem i opplæringskontor, OTEK (TIP-fagene) ■ Aktiv medlem av opplæringskontor, EOSØR (El-fagene) ■ Aktiv med jenter og teknologi ■ Samarbeid med andre prosessindustribe- drifter i regionen

Internasjonalt Elkem Solar deltar i et samarbeidsprosjekt mellom Kvadraturen skolesenter, Kisumu Polytechnic og Arc-aid/Aro-centeret i Kenya. Målet for prosjektet er:

■ Å utvikle ny kunnskap og kompetanse om solenergi som alternativ energikilde. ■ Utvikle god kommunikasjon på tvers av kulturer. ■ Utvikle kulturell forståelse mellom elever og personalet ved KVA/Elkem Solar og tilsvarende partnere i Kenya. ■ Få innsikt i den globale miljøsituasjon og se muligheter ved alternative energikilder lokalt og globalt. ■ Dette vil gi oss den første muligheten til verdifull testing av solcellepaneler av forskjellig sammensetning under ulike kli- læringsmodell skal ivareta den enkelte ansatte matiske forhold. på områder som trivsel, kompetanseutvikling og individuell tilpasning. Se tabell til høyre. Pedagogisk plattform Elkem Solar legger stor vekt på grundig opp- Mål for lærlingprogrammene læring, og vi tror at involvering fra medarbei- Vi satser mye på å rekruttere, lære opp og derne har avgjørende betydning for å oppnå følge opp våre lærlinger, fordi vi ser på dem langsiktige resultater. Vi ønsker at alle ansatte som en viktig, fremtidig ressurs. Vi ønsker å skal oppleve at de har en spennende og utford- vekke interessen for både de fagene vi repre- rende hverdag, noe som igjen vil motivere til senterer så vel som vår egen bedrift. kontinuerlig forbedringsarbeid. Vår pedagogiske plattform bygger på den grunntanke at vi men- Dette kan vi vise frem nesker lærer best når vi føler oss trygge. Derfor Hospitering på Solarskolen vektlegger vi en trygg, forutsigbar, men også Faglig undervisning ut i skolen utfordrende lederstil der lederne utviser respekt og toleranse i møte med medarbeiderne. Vi tror Fabrikken er ferdig høsten 2008 - da vil vi at folk vil og kan, derfor tør vi også utfordre kunne arrangere: hverandre med sikte på stadig å bli bedre. Skolebesøk Elkem Solar arbeider i samsvar med Elkem Hospitering Business System (EBS), noe som betyr at vi Kursdager etterstreber å forenkle og standardisere proses- Matte-dagen sene våre med sikte på optimal produksjon og levering. Slik tenker vi også i opplæringen. Vår Velkommen til oss!!!

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 23 99/ 90 10 10 17 10 10 90 99/ Telefon24 15 61 Opplæringskontoret 24 Kontaktperson Ivar Karlsen Ivar Kontaktperson Enggata DEMONSTRASJONSSKOLER,2009,– UTDANNINGSDIREKTORATET2007 DEMONSTRASJONSKULTURSKOLERDEMONSTRASJONSBEDRIFTER OG [email protected] 0 2830 Raufoss 2830 40 for på Industrifag www.oir.no Raufoss

JURYENS BEGRUNNELSE BUSKERUDOPPLAND

ringav ufaglært arbeidskraft til fagarbeidernivå Juryenoppfatteropplæringskontoret at medlemsbedrifteneog solidsamarbeidethar rundt opplæ blantannet høringsarbeid på nye læreplaner og organisering av prosjekt til fordypning. Opplæringskontoret opplæring. videregåendeharengasjert i sine elevermedlemsbedrifter for implementeringi HMS avKunnskapsløftet, I kurs med ved og besøksordninger, ung” informerer ”Ung eksempel for ved skoler aktuelle vurdering. med bedriftbasert samarbeid solid for videreutviklet et Opplæringskontoret system har godt et har medlemsbedriftene. De i Kunnskapsløftet med Juryen ser at opplæringskontoret for industrifag på Raufoss har en systematisk tilnærming til arbeidet didater. teringsgrunnlaget for lærlinger og praksiskan seg sterkt i forskjellige tiltak for å bedre rekrut behov for fagkompetanse engasjerer kontoret framtidige medlemsbedriftenes møte å For O kandidatordningen. ningen og 371 fagarbeidere praksisgjennom 37 net lærlinger. Av disse er det 11 TAF (tekniske allmenne fag)- tidenharkontoretligeFor lærlinger.fag.56 innføringen av Kunnskapsløftet ha 1 foss. Rau- på Industriparken i 13 er disse av og kontoret,tilisammen18medlemsbedrifter Nå etter oppsplittingen av Raufoss ASA, er det arbeid med skolene om fagutdanning. 9 Reformi bakgrunn med1996 i etablert ble Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss Bakgrunn Raufoss på Industrifag for Opplæringskontoret DEM virksomhetsområder 4 pplæringskontorets . Det var også viktig å få til et bedre sam tilbedreet få å også varviktig Det . Den gang var det fem medlemsbedrifter.femdetgangvar Den Kontoret har degjennom siste 10 år utdan Kontoret er kontor et flerfaglig og vil etter O NS 4 aabiee jno lærlingord- gjennom fagarbeidere T R A SJ O NSBEDRI

FT ER 4 forskjel ------

kunnskap om lærlingordningen, etc. annetinnføringav Kunnskapsløftet, generell blant om kunnskaper seg tilegne å for regi Kontoret deltar i samlinger i fylkeskommunens praksiskandidatordningen. gjennom nelse hvor mange ansatte som ønsker en fagutdan av kartlegging enlærlinger gjennomfører og avtaler med medlemsbedriftene om inntak av Opplæringskontorettegnerårlige intensjons Pedagogisk naden til dette programmet er meget god. megetOrdningenvellykket, vært har søk og ■ ■ ■ ■ fire år skulle oppnå: Målet med denne utdanningen var at man etter ulike forbedrifter å få i gang TAF i 1999. arbeid mellom Raufoss videregående skole og med praktisk bakgrunn. Derfor startet et sam Industrienregionenønsketi ingeniører flere TAF– Tekniske fag allmenne ning ungdomsom søkte seg til høyere utdan ningimatematikk og fysikk spesiellstudiekompetanse med fordyp generellstudiekompetanse fagbrev

plattform ------Program for opplæringen ■ Beskrivelse og dokumentasjon av rutiner, Det er utarbeidet program for mottak av nye etc. lærlinger både ved opplæringskontoret og ved ■ Strategiplan, handlingsplan og arbeids- medlemsbedriftene. Ved den praktiske opp- plan for kontoret. læringen i bedrift følges læreplanmålene opp, ■ Informasjon og omvisning av skoleelever. samt loggføring med underveisevalueringer ■ Delta på åpne dager ved videregående både fra bedriften og kontoret. I tillegg har skoler. kontoret utarbeidet egenevaluering av bedrif- ■ ”Ung informerer ung”, lærlinger informe- tene etter den yrkesdidaktiske modellen hvor rer på ungdomsskolene. følgende kriterier vurderes: ■ maskiner og utstyr ■ faglig leder/instruktør ■ lokaler ■ sosiale tiltak ■ arbeidskolleger ■ oppgaver ■ læreplaner/rulleringsplaner ■ lærling/selvmotivasjon ■ kvalitet/evaluering/tiltak

Dette kan vi vise fram ■ Mangfold av lærefag i medlemsbedriftene. ■ TAF – tekniske allmenne fag. ■ Bedrifter som arena innen høyteknologi med hospiteringsmuligheter for lærere. ■ Systemer for involvering av de ansatte gjennom tverrfaglige team. ■ Eksempler på samarbeid mellom bedrifter og skoler. ■ Eksempler på samarbeid mellom skoler og opplæringskontoret. ■ Hvordan vi forbereder oss til nye lærlin- ger. ■ Egen evaluering av lærlinger og faglig ledere ut fra den yrkesdidaktiske modell.

DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2007 – 2009, UTDANNINGSDIREKTORATET 25 Demonstrasjonsvirksomheter 2002-2009

Demonstrasjonsskoler 2002-2009 Demonstrasjonsbedrifter 2003-2009

Utnevnt i Skoler Utnevnt i Videreført Skoler perioden Videreført perioden Alta ungdomsskole 2002-2004 Aker Stord 2004-2006 Bakkeløkka ungdomsskole 2005-2007 Amersham Health AS Lindesnes Fabrikker 2003-2005 20005-2006 Bergeland videregående skole 2007-2009 Anton Letnes as 2007-2009 Bergen Handelsgymnasium 2002-2004 Brunvoll AS 2006-2008 Bjørkelangen videregående skole 2002-2004 Byggmester Grande AS 2006-2008 Borkenes skole 2002-2004 2004-2005 Den norske Opera 2003-2005 2005-2006 Brundalen videregående skole 2005-2007 Elkem Solar AS 2007-2009 Bryne (Time) ungdomsskule 2002-2004 2004-2005 Fylkesmannen i Hedmark 2003-2005 Dalane videregående skole 2004-2006 Gilde Bøndernes Salgslag 2003-2005 Demonstrasjonsskolenettverk: 2004-2006 Hans Evensen As 2004-2006 Tyngdepunkt Fosen (TP Fosen) Hustadmarmor As 2004-2006 Skolene Hårberg, Åsly og Botngård Jens Eide As 2004-2006 Eid ungdomsskule 2004-2006 Kirkeveien frisør AS –Bibbis frisør 2005-2007 Ekeberg skole 2002-2004 Klaveness & Bratfoss 2004-2006 Ener ungdomsskole 2007-2009 Klipperiet AS 2003-2005 Flatene skule 2007-2009 Kvernland Group Operations Norway as 2003-2005 Fosslia skole 2003-2005 Matbansjens Opplæringskontor Hedmark og 2003-2005 Frydenlund videregående skole 2004-2006 Oppland Gosen skole 2004-2006 Meny Saltrød Mat 2005-2007 Grasmyr ungdomsskole 2002-2004 Norautron as 2006-2008 Haramsøy skule 2002-2004 Norske skog 2004-2006 Heggedal skole 2002-2004 2004-2005 Opplæringskontoret for industrifag 2007-2009 Herad skule 2005-2007 på Raufoss – OIR Horten videregående skole 2007-2009 Servina Regjeringskvartalet 2003-2005 Huseby skole 2003-2005 Siemens Trondheim 2003-2005 2005-2006 Hvalstad barneskole 2005-2007 Steinkjer kommune 2005-2007 Høvåg skole 2003-2005 Stord kommune opplæringskontoret for 2003-2005 kommunale fag Jessheim videregående skole 2006-2008 Tine Midt-Norge HK 2004-2006 Kastellet skole 2007-2009 Trox Auranor AS 2006-2008 Kaupanger skole 2003-2005 YIT Buildings Systems AS 2005-2007 Killingrud ungdomsskole 2002-2004 Kjelle videregående skole 2003-2005 Kjøkkelvik skole 2003-2005 2005-2006 Kråkerøy ungdomsskole 2004-2006 Kvadraturen videregående skole 2002-2004 2004-2005 Lambertseter skole 2004-2006 Larvik kulturskole 2006-2008 Leksvik videregående skole 2003-2005 Lillesund skole 2003-2005 Lindeberg skole 2003-2005 Lindhøy skole 2003-2005 Luster vidaregåande skule 2002-2004 Lutvann skole 2002-2004 Løkeberg skole 2003-2005 2005-2006 Løkenåsen skole 2003-2005 Melvold ungdomsskole 2004-2006 Minde skole 2002-2004 2004-2005 Ness oppvekstsenter, 2006-2008 Nylund skole 2004-2006 Olav Duun videregående skole 2002-2004 2004-2005 Os skole 2002-2004 Otta videregående skole 2003-2005 Ranheim og Markaplassen skoler 2005-2007 Rosenvilde videregående skole. 2007-2009 Saltvern ungdomsskole 2002-2004 Sand skole 2003-2005 2005-2006 Sandefjord videregående skole 2002-2004 2004-2005 Skien videregående skole 2005-2007 Skjelnan skole 2003-2005 Solås skole 2003-2005 Stovner videregående skole 2003-2005 2005-2006 Tananger ungdomsskole 2003-2005 Time kulturskule 2007-2009 Tingsaker skole 2002-2004 2004-2005 Tolga kulturskole 2007-2009 Tolga skole 2003-2005 2005-2006 Tromstun ungdomsskole 2006-2008 Trondheim kommunale musikk- og kulturskole 2006-2008 Tæruddalen skole 2003-2005 Ullern videregående skole 2006-2008 Ulsrud videregående skole 2005-2007 Vahl skole 2005-2007 Vardal ungdomsskole 2002-2004 2004-2005 Varhaug skule 2002-2004 Verket skole 2002-2004 2004-2005 Vigra skule 2006-2008 Vollen ungdomsskole 2005-2007 Øyer ungdomsskole 2006-2008 Åretta ungdomsskole 2005-2007 Åskollen skole 2004-2006

26 DEMONSTRASJONSSKOLER, DEMONSTRASJONSKULTURSKOLER OG DEMONSTRASJONSBEDRIFTER 2006 – 2008, UTDANNINGSDIREKTORATET

Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo www.utdanningsdirektoratet.no bestilling.utdanningsdirektoratet.no [email protected]