Ikke Bare Tvangsekteskap Tvangsekteskap Bare Ikke Oppsummerende Refleksjoner Samarbeid Og Koordinert Innsats Samarbeid Og Koordinert

Innledning anbefalinger og Ikke bare jenter Ikke Foreldre som målgruppe Foreldre På tvers av landegrenser av På tvers Ikke bare tvangsekteskap tvangsekteskap bare Ikke Oppsummerende refleksjoner Samarbeid og koordinert innsats Samarbeid og koordinert

En artikkelsamling Ikke bare Ikke tvangsekteskap SLUTTRAPPORT FRA IMDI’S ARBEID MED HANDLINGSPLAN MOT TVANGSEKTESKAP 2008 – 2011 TVANGSEKTESKAP HANDLINGSPLAN MOT MED ARBEID IMDI’S FRA SLUTTRAPPORT

Ikke bare tvangsekteskap – En artikkelsamling

Oslo IMDi Sør IMDi Øst IMDi Vest IMDi Nord www.imdi.no 978-82-8246-088-0 IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge Tollbugata 20, Tollbugata ISBN E-post: [email protected] Telefaks: 73 89 24 31 Telefaks: Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: 61 17 08 95 Telefaks: Telefaks: 76 96 58 38 Telefaks: Telefaks: 38 02 04 80 Telefaks: 24 16 88 01 Telefaks: Telefaks: 55 30 09 88 Telefaks: 83, 8502 Narvik Postboks enheter: IMDis regionale 1133, 2806 Gjøvik Postboks Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 8059 Dep, Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand Postboks Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon 00 24 16 88 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Besøksadresse: Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 159 Sandviken, 5812 Bergen 159 Sandviken, Postboks Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Postboks Bestilling av rapporter: [email protected] rapporter: av Bestilling Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 0031 Dep, 8059 Postboks Postadresse: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Integrerings- Sleggesvingen 15, Tollbugata 20, Tollbugata Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), Peter Storgata 16, 2. etg, Storgata 16, 2. etg, Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] Pressetelefon: 917 Sandbrogaten 5-7,

anbefalinger Innledning tvangsekteskap bare Ikke bare jenter Ikke landegrenser av På tvers som målgruppe Foreldre innsats Samarbeid og koordinert Oppsummerende refleksjoner og

Innledning Ressursliste Begrepsliste Et sømløst tjenesteapparat sømløst Et Innledning: Ikke bare jenter bare Ikke Innledning: Hvordan se og hjelpe gutter? hjelpe og se Hvordan Guttegrupper – svar på et behov et på svar – Guttegrupper Tall og trender i prosjektperioden i trender og Tall Innledning: Foreldre som målgruppe målgruppe som Foreldre Innledning: Akuttsaker – når liv og helse er truet er helse og liv når – Akuttsaker Innledning: På tvers av landegrenser av tvers På Innledning: Innledning: Ikke bare tvangsekteskap tvangsekteskap bare Ikke Innledning: Foreldrerettet arbeid gjennom skolene gjennom arbeid Foreldrerettet Barn og unge som etterlates i utlandet i etterlates som unge og Barn Migrasjon, bistand og konsulære saker konsulære og bistand Migrasjon, Tipsliste - metoder for foreldresamarbeid for metoder - Tipsliste Innledning: Samarbeid og koordinert innsats koordinert og Samarbeid Innledning: Norsk-irakisk samarbeid mot tvangsekteskap mot samarbeid Norsk-irakisk Jentegrupper – «langt mer enn bare prating» bare enn mer «langt – Jentegrupper Oppsummerende refleksjoner og anbefalinger og refleksjoner Oppsummerende Psykisk utviklingshemmede – en særlig sårbar gruppe sårbar særlig en – utviklingshemmede Psykisk Rutiner og anbefalinger ved frykt for reiser til utlandet til reiser for frykt ved anbefalinger og Rutiner Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst en i livsvalg ungdoms og Foreldreskap Viktig med tidlig inngripen - før konflikten har tilspisset seg tilspisset har konflikten før - inngripen tidlig med Viktig Tvangsekteskap i et volds- og menneskerettighetsperspektiv menneskerettighetsperspektiv og volds- et i Tvangsekteskap Dialog i saker om kollektiv æresrelatert vold mot barn og unge og barn mot vold æresrelatert kollektiv om saker i Dialog Skeiv verden – et tilbud til homofile som frykter tvangsekteskap frykter som homofile til tilbud et – verden Skeiv Samarbeid, kompetanse og koordinering i tvangsekteskapssaker i koordinering og kompetanse Samarbeid, Fleksibel identitet - utfordringer og muligheter med flere kulturer flere med muligheter og utfordringer - identitet Fleksibel Frivillige organisasjoners holdningsskapende og forebyggende arbeid forebyggende og holdningsskapende organisasjoners Frivillige Bestemme selv? – Autonomi i partnervalg blant norsk minoritetsungdom minoritetsungdom norsk blant partnervalg i Autonomi – selv? Bestemme Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll kontroll og vold tvangsekteskap, menn, unge Om avmakt. og makt Mellom Ikke bare en forlovelse– religiøse/utenomrettslige ekteskap av mindreårige av ekteskap religiøse/utenomrettslige forlovelse– en bare Ikke Lære om tvangsekteskap og retten til å ta egne valg. Erfaringer fra skolene fra Erfaringer valg. egne ta å til retten og tvangsekteskap om Lære Kan foreldres utdanningspress koples til ekstrem kontroll og tvangsekteskap? og kontroll ekstrem til koples utdanningspress foreldres Kan

målgruppe som Foreldre Innledning: migrasjonskontekst en i livsvalg ungdoms og Foreldreskap unge og barn mot vold æresrelatert kollektiv om saker i Dialog skolene gjennom arbeid Foreldrerettet arbeid forebyggende og holdningsskapende organisasjoners Frivillige foreldresamarbeid for metoder - Tipsliste innsats koordinert og Samarbeid Innledning: tvangsekteskapssaker i koordinering og kompetanse Samarbeid, tjenesteapparat sømløst Et anbefalinger og refleksjoner Oppsummerende Ressursliste Innledning prosjektperioden i trender og Tall Begrepsliste tvangsekteskap bare Ikke Innledning: menneskerettighetsperspektiv og volds- et i Tvangsekteskap truet er helse og liv når – Akuttsaker seg tilspisset har konflikten før - inngripen tidlig med Viktig kulturer flere med muligheter og utfordringer - identitet Fleksibel prating» bare enn mer «langt – Jentegrupper skolene fra Erfaringer valg. egne ta å til retten og tvangsekteskap om Lære tvangsekteskap? og kontroll ekstrem til koples utdanningspress foreldres Kan minoritetsungdom norsk blant partnervalg i Autonomi – selv? Bestemme jenter bare Ikke Innledning: gutter? hjelpe og se Hvordan behov et på svar – Guttegrupper kontroll og vold tvangsekteskap, menn, unge Om avmakt. og makt Mellom tvangsekteskap frykter som homofile til tilbud et – verden Skeiv gruppe sårbar særlig en – utviklingshemmede Psykisk landegrenser av tvers På Innledning: mindreårige av ekteskap religiøse/utenomrettslige forlovelse– en bare Ikke utlandet i etterlates som unge og Barn saker konsulære og bistand Migrasjon, tvangsekteskap mot samarbeid Norsk-irakisk utlandet til reiser for frykt ved anbefalinger og Rutiner

Innledning anbefalinger og Ikke bare jenter Ikke

Foreldre som målgruppe Foreldre På tvers av landegrenser av På tvers Ikke bare tvangsekteskap tvangsekteskap bare Ikke Oppsummerende refleksjoner Samarbeid og koordinert innsats Samarbeid og koordinert

Ikke bare tvangsekteskap – En artikkelsamling

Oslo IMDi Sør IMDi Øst IMDi Vest IMDi Nord www.imdi.no 978-82-8246-088-0 IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge Tollbugata 20, Tollbugata ISBN E-post: [email protected] Telefaks: 76 96 58 38 Telefaks: Telefaks: 73 89 24 31 Telefaks: Telefaks: 24 16 88 01 24 Telefaks: 61 17 08 95 Telefaks: Telefaks: 24 16 88 01 Telefaks: Telefaks: 55 30 09 88 Telefaks: Telefaks: 38 02 04 80 Telefaks: 83, 8502 Narvik Postboks IMDis regionale enheter: 1133, 2806 Gjøvik Postboks Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 8059 Dep, Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand Postboks Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 88 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Besøksadresse: Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 159 Sandviken, 5812 Bergen 159 Sandviken, Postboks Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim 7005 Trondheim 2438 Sluppen, Postboks Bestilling av rapporter: [email protected] rapporter: Bestilling av Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 8059 Dep, Postboks Postadresse: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Integrerings- Sleggesvingen 15, Tollbugata 20, Tollbugata Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), Egges plass 2 (inngang Peter Storgata 16, 2. etg, Storgata 16, 2. etg, Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] Pressetelefon: 917 Sandbrogaten 5-7,

anbefalinger Innledning bare tvangsekteskap Ikke bare jenter Ikke landegrenser av På tvers som målgruppe Foreldre innsats Samarbeid og koordinert Oppsummerende refleksjoner og ,NNHEDUH WYDQJVHNWHVNDS (QDUWLNNHOVDPOLQJ

)RURUG

Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt ved norsk lov, bryter grunnleggende menneskerettigheter, FNs kvinne- konvensjon og Barnekonvensjonen. Likevel ser vi at unge mennesker i enkelte miljøer i Norge i dag blir presset til å gifte seg mot sin vilje.

Tvangsekteskap er et samfunnsproblem som norske myndigheter arbeider aktivt for å bekjempe. Hovedmålet med Handlingsplanen mot tvangsekteskap (2008–2011) har vært å bekjempe tvangs ekteskap, gjennom å forebygge og å hjelpe de som blir utsatt for slike overgrep.

IMDi har hatt ansvaret for flere av tiltakene i denne handlingsplanen. Minoritetsrådgivernes tilstedeværelse på videregående skoler har ført til at flere unge som trenger hjelp, er blitt fanget opp. Ordningen har bidratt til bevisstgjøring i skolen gjennom samtaler og forebyggende tiltak. Integreringsråd givernes tilstedeværelse på utenriksstasjoner har ført til at flere utsatte har fått assistanse. Tvangsekteskap er blitt satt inn i en større sammenheng. Forekomsten er blant annet nært knyttet til kvinnens situasjon og stilling i opprinnelseslandet. Støtten til frivillige organisasjoner som jobber for endring og utvikling både i Norge og i opprinnelseslandene, har vært et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet.

For å bekjempe tvangsekteskap må man jobbe på flere fronter samtidig. Arbeidet har avdekket at problemene de unge sliter med, er sammensatte. Familiene har tilhørighet flere steder. Historiene IMDis rådgivere har hørt fra de unge og deres familier og skjebnene de har møtt, minner oss om at menneskelivet ikke kan deles inn i båser og sektorer. Vi befinner oss i et område med flere over lappende sektorer og fagfelt. Her møtes tjenester som politi, barnevern, skole, familievern, helse- og sosial og utenrikstjeneste. Dette krever en helhetlig og koordinert tilnærming. Godt samarbeid, på tvers av etater, fagfelt og landegrenser, er nødvendig både for å bistå utsatte og for å forebygge overgrep.

«Ikke bare tvangsekteskap» oppsummerer erfaringer fra IMDis arbeid. Her presenteres noen gode grep og vi gir eksempler på tilnærmingsmåter som er utprøvd i perioden. Rapporten peker også på en del områder der det vil være behov for økt innsats og ﬂere målrettede tiltak. Rapporten henvender seg først og fremst til IMDis samarbeidspartnere i skolen og utenrikstjenesten samt ansatte i førstelinjen. Innholdet er relevant og nyttig for alle som møter barn, unge og deres familier gjennom sitt arbeid.

IMDi ønsker at rapporten skal være et bidrag til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling på feltet.

Oslo, høsten 2011

Geir Barvik Direktør Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

)RUIDWWHUHRJELGUDJV\WHUH

'HQQHDUWLNNHOVDPOLQJHQHUVNUHYHWRJUHGLJHUWDY .DWULQH%DNNH/RVVLXV,0'L 0HUHWH0XQFK,0'L 6ROIULG/LHQ,0'L /LOO6DOROH,0'L

(NVWHUQHELGUDJV\WHUHKDUY UW $QMD%UHGDO,QVWLWXWWIRUVDPIXQQVIRUVNQLQJ $QQH6NHYLN*U¡GHP)DIR ,GD+\GOH1RUVNLQVWLWXWWIRUIRUVNQLQJRPRSSYHNVWYHOIHUGRJDOGULQJ 0LULDP/DWLI6DQGE N)DIR 0RQLFD)LYH$DUVHW,QVWLWXWWIRUVDPIXQQVIRUVNQLQJ 2ODY(OJYLQ)DIR

,OOXVWUDVMRQ%M¡UQ6 WKUHQ*UXSSHQ 'HVLJQRJJUD¿VNSURGXNVMRQ*UXSSHQ 2SSODJ ,6%1HOHNWURQLVN,6%1SDSLU

,QQKROGVIRUWHJQHOVH

,QQOHGQLQJVGHO – Innledning – Tall og trender i prosjektperioden – Begrepsliste

'HO,NNHEDUHWYDQJVHNWHVNDS – Innledning : Ikke bare tvangsekteskap – Tvangsekteskap i et volds- og menneskerettighetsperspektiv – Akuttsaker – når liv og helse er truet – Viktig med tidlig inngripen – før konﬂikten har tilspisset seg – Fleksibel identitet - utfordringer og muligheter med ﬂere kulturer – Jentegrupper – «langt mer enn bare prating» – Lære om tvangsekteskap og retten til å ta egne valg. Erfaringer fra skolene – Kan foreldres utdanningspress koples til ekstrem kontroll og tvangsekteskap? – Bestemme selv? – Autonomi i partnervalg blant norsk minoritetsungdom

'HO,NNHEDUHMHQWHU – Innledning: Ikke bare jenter – Hvordan se og hjelpe gutter? – Guttegrupper – svar på et behov – Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll – Skeiv verden – et tilbud til homoﬁle som frykter tvangsekteskap – Psykisk utviklingshemmede – en særlig sårbar gruppe

'HO3nWYHUVDYODQGHJUHQVHU – Innledning: På tvers av landegrenser – Ikke bare en forlovelse– religiøse/utenomrettslige ekteskap av mindreårige – Barn og unge som etterlates i utlandet – Migrasjon, bistand og konsulære saker – Norsk-irakisk samarbeid mot tvangsekteskap – Rutiner og anbefalinger ved frykt for reiser til utlandet

'HO)RUHOGUHVRPPnOJUXSSH – Innledning: Foreldre som målgruppe – Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst – Dialog i saker om kollektiv æresrelatert vold mot barn og unge – Foreldrerettet arbeid gjennom skolene – Frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid – Tipsliste - metoder for foreldresamarbeid

'HO6DPDUEHLGRJNRRUGLQHUWLQQVDWV – Innledning: Samarbeid og koordinert innsats – Samarbeid, kompetanse og koordinering i tvangsekteskapssaker – Et sømløst tjenesteapparat

.RQNOXVMRQVGHO – Oppsummerende refleksjoner og anbefalinger – Ressursliste ,QQOHGQLQJ 0'LPRELOLVHUHUPRW X Tiltak 9: Oppdatere informasjonsmateriell til- WYDQJVHNWHVNDS passet ulike målgrupper ,MDi fikk i 2007 hoved ansvaret for fire av X Tiltak 21: Utarbeide veiledere og gi opplæring til til takene i Regjeringens nye Handlingsplan hjelpeapparatet Õ mot tvangsekteskap 2008–2011 (Barne- og like- X Tiltak 32: Bedre rutiner for håndtering av tvangs- stillingsdepartementet 2007): ekteskapssaker X Tiltak 33: Heve kompetansen i utenrikstjenesten X Tiltak 4: Etablere en ordning med minoritets- X Tiltak 35: Utvikle samarbeid mellom myndigheter rådgivere ved videregående skoler og organisasjoner i Norge og i foreldrenes opp- X Tiltak 17: Øke støtten til frivillige organisasjoners rinnelsesland holdningsskapende arbeid X Tiltak 40: Etablere rutiner for systematisk X Tiltak 19: Styrke og videreføre Kompetanseteamet registrering av tvangsekteskapssaker mot tvangsekteskap X Tiltak 31: Opprette integreringsrådgiverstillinger 6WUDWHJLVNHPnOIRUDUEHLGHW ved utvalgte utenriksstasjoner Hovedmålet med Handlingsplanen er å bekjempe tvangsekteskap gjennom å forebygge og hjel- Arbeidet mot tvangsekteskap ble samorganisert i pe de som er utsatt for dette. Mål for status på en enhet hos IMDi, kalt Forebyggingsenheten, IMDis arbeid innen prosjektperiodens slutt operativ under handlingsplanperioden 2008– 31.12.2011 ble formulert slik: 2011. Til forskjell fra andre avdelinger i IMDi besto Forebyggingsenheten av flest medarbeidere X Skoler og utenriksstasjoner der minoritets- i førstelinjetjeneste. rådgivere og integreringsrådgivere er utplassert, har kompetanse, rutiner og virkemidler I 2010 fikk IMDi, i kraft av å være administrativt for å forebygge, avdekke og håndtere ansvarlig for Kompetanseteamet mot tvangsekte- tvangsekteskapssaker skap (heretter kalt Kompetanseteamet), i tillegg X Aktuelle ungdomsgrupper og innvandrer- ansvar for: miljøer har bevissthet og kunnskap om tvangsekteskap og relevante hjelpetilbud X Tiltak 34: Refusjon av utgifter til hjemsendelse X Førstelinjen (barnevern, skolesektor, politi) ved tvangsgifte har kunnskap om tvangsekteskap og kjennskap til relevante instanser som kan bistå i I 2010 fikk IMDi også ansvar for å utvikle en enkeltsaker plan for følgende tiltak: X Nye forsøk og permanente tiltak basert på dokumenterte erfaringer er foreslått for X Tiltak 23: Etablere lokale samarbeidsprosjekter relevante myndigheter i regionene, basert på erfaringer fra Drammens- prosjektet. 6HQWUDOHHUIDULQJHULDUEHLGHW Prosjektperioden er nå, i likhet med handlings- Forebyggingsenheten har i løpet av prosjekt- planen 2008–2011, ved veis ende. perioden også vært involvert i arbeidet med følgende tiltak: Rådgiverne har møtt mange unge kvinner og menn som strever og trenger hjelp. De har i til- X Tiltak 5: Utvikle ressursmateriell om tvangs- legg drevet foreldregrupper og elevgrupper samt ekteskap til bruk for elever og lærere veiledet skole- og ambassadepersonell. De har X Tiltak 6: Styrke den sosialpedagogiske råd- brukt ulike metoder, drevet kompetanseheving, givningstjenesten i skolen jobbet med prosjekter, bygget nettverk og samarbeid, og arbeidet med å bevisstgjøre sentrale

etater gjennom etablering av systemer og kommer tidlig nok inn og jobber fore- strukturer. Samtidig har Kompetanseteamet mot byggende tvangsekteskap og de frivillige organisasjonene X Ungdommenes sikkerhet må komme foran også samlet viktige erfaringer om sentrale pro- dialog med familien blemstillinger og metoder i arbeidet. X Det holder ikke med innsats kun i Norge, det er viktig å koble arbeidet til migrasjons- og Hovederfaringene fra IMDis arbeid mot tvangs- utenriksfeltet ekteskap kan oppsummeres slik: X Folk som flytter, beholder tette bånd med familie som befinner seg i hjemlandet og X En bred tilnærming, lavterskeltiltak og andre land. Det som skjer i opprinnelseslan- forebyggende arbeid nytter det og hos familie andre steder i verden, vil X For å yte god hjelp er det viktig å vite noe ha betydning for diasporaen i Norge, og om logikken i kollektivistiske samfunn omvendt generelt og æresrelatert vold spesielt X Samarbeid på tvers av etater og på tvers av X Tvangsekteskap handler ikke bare om ære og landegrenser er viktig både for å kunne fore- kultur. Viktige perspektiver er blant annet jus bygge og for å kunne tilby best mulig hjelp og lovverk, menneskerettigheter, vold, like- og støtte stilling, økonomiske avtaler, oppvekstutfor- dringer, integrering, kultur og religion /RYYHUN X De fleste samtaler og saker i skolen har Å tvinge noen til å inngå eller forbli i ekteskap omhandlet ekstrem kontroll og trusler/vold, mot sin vilje er krenkelse av grunnleggende ikke gjennomført tvangsekteskap menneskerettigheter. Tvangsekteskap strider både X De fleste saker ved utenriksstasjonene gjelder mot norsk lov og internasjonale konvensjoner. barn og unge etterlatt i utlandet (tvangs- Ekteskapsloven § 1a, Straffeloven § 222 annet flyttede), og frykt for tvangsekteskap ledd, den Internasjonale konvensjonen om sivile X Tvangsforlovelse og tvangsekteskap gjen- og politiske rettigheter artikkel 23, FNs kvinne- nomføres ofte i opprinnelseslandet. Disse konvensjon artikkel 16, samt FNs barnekonven- handlingene forekommer imidlertid også i sjon artikkel 12 lovfester alle individets rett til Norge i form av tidlige religiøse forlovelser fritt å velge ektefelle.1 eller ekteskap X Både gutter og jenter er utsatt for æresrelatert vold og tvang, men på ulike måter %HJUHSVDYNODULQJHU X Personer med psykisk utviklingshemning blir Tvangsekteskap betyr at minst én av ektefellene også utsatt for tvangsekteskap ikke har reell mulighet til å X Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) er særlig utsatt for æresrelatert vold X velge å forbli ugift uten represalier på grunn av sin legning X velge seg ut av en forlovelse eller et inngått X Det er ikke nok med innsats rettet kun ekteskap uten represalier mot de unge, det er viktig å jobbe for å nå X velge annen partner, også på tvers av famili- foreldrene ens ønsker, uten represalier X Foreldre kan også være utsatt for press og tvang. De kan være fanget i en situasjon med I arbeidet mot tvangsekteskapssaker må den forventninger fra og forpliktelser til andre utsattes egen opplevelse av hva som er tvang, familiemedlemmer i både i Norge og andre tillegges stor vekt. land X Akutt «nødhjelp», kriser og låste konflikter 1 Konvensjoner og lover om tvangsekteskap 2009 Barne-, kan i noen familier unngås dersom man likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Med represalier menes utilbørlig press, trusler refereres til som «æreskodeks» eller «æreskultur».2 eller annen psykisk eller fysisk vold. I tillegg til Også i Handlingsplanen mot tvangsekteskap overgrep som slag og spark er strategier som 2008–2011 pekes det på sammenhengen mellom ryktespredning, utstøtelse, sjikanering og utfrys- sterk kontroll og streng oppdragelse i oppveksten ning utbredte metoder for overtalelse eller straff og senere giftepress eller tvangsekteskap. for å stå imot. Mer implisitte press- og overta- lelsesmidler er å peke på at den som nekter å følge familiens ønsker om ekteskap, forårsaker (QLQWHJUHULQJVXWIRUGULQJHOOHUHQ familiemedlemmers sykdom eller er skyld i at VDPIXQQVXWIRUGULQJ"2UJDQLVHULQJDY deres rykte blir skadelidende. DUEHLGHWPRWWYDQJVHNWHVNDSL1RUJH ±HQNRUWKLVWRULVNJMHQQRPJDQJ Ikke alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap, men alle tvangsekteskap er arrangerte. Tradisjo- QQ)$.7$ nen med arrangerte ekteskap står sterkt i mange land, og forekommer også i Norge. Arrangert +DQGOLQJVSODQHURJWLOWDNPRW ekteskap strider ikke mot norsk lov. I arrangerte WYDQJVHNWHVNDSL1RUJH ekteskap tar familiene den ledende rollen i å +DQGOLQJVSODQHQPRWWYDQJVHNWHVNDS finne en egnet partner til sine sønner og døtre, )RUQ\HWLQQVDWVPRWWYDQJVHNWHVNDS men det er opp til de unge selv om de vil aksep- +DQGOLQJVSODQHQIRULQWHJUHULQJRJ tere foreldres eller families funn. Denne grense- LQNOXGHULQJ gangen er imidlertid glidende, og det kan ofte +DQGOLQJVSODQPRWWYDQJVHNWHVNDS være vanskelig å skille mellom arrangert og tvang. Flere har tatt til orde for at valgfriheten i arrangerte ekteskap er en illusjon, basert på Tvangsekteskap har vært på den politiske dags- erfaringer med at å la være å gifte seg i praksis orden i Norge i omtrent femten år, og fikk for ikke er noe reelt alternativ. Andre forteller deri- alvor oppmerksomhet i norsk offentlighet på mot at de aldri følte seg presset til å gifte seg midten av nittitallet. Handlingsplaner som virke- med noen som foreldrene foreslo, men at det middel innebærer at bestemte politikkområder tvert imot var deres valg å la foreldrene velge/ løftes opp og er gjenstand for intensivert innsats i foreslå ektefelle for dem. Det enkelte menneske en avgrenset periode. Selv om integrering i det vet selv best hva som oppleves som tvungen plikt ordinære offentlige hjelpeapparatet, altså «main- og ikke. Det som skiller tvangsekteskap fra arran- streaming», ofte gjøres til et mål, krever visse gert ekteskap, er altså graden av opplevd med- områder varig særskilt innsats. Første handlings- bestemmelse og press. plan mot tvangsekteskap kom i 1998, og besto av 40 tiltak. Ytterligere 30 tiltak ble lagt frem i For- Fagpersoner i praksis og akademia både i Norge nyet innsats mot tvangsekteskap i 2002. Handlings- og andre land har lenge argumentert for at plan for integrering og inkludering (2006) inneholdt begrepet tvangsekteskap er for snevert. Man har også noen tiltak mot tvangsekteskap. I denne erfart at giftepress ofte er relatert til et større perioden ble arbeidet mot tvangsekteskap i problemfelt som omhandler streng og autoritær Norge dermed organisert som et felt som krever oppdragelse, undertrykkelse, kontroll i opp- særskilt mobilisering på siden av den generelle veksten og familievold. Mange har tatt til orde innsatsen mot relaterte politikkområder som for at begrepet æresrelatert vold, eller æresrelatert vold i nære relasjoner, menneskerettigheter, like- kriminalitet, er bedre betegnelser enn tvangs- stilling og bistand. ekteskap. Æresrelatert vold defineres som vold utløst av en families behov for å beskytte eller gjenopprette ære og respekt – en logikk som ofte 2 Se Wikan 2008 for en utdypning om æresbegrepet.

lievold. Mediene opprettholdt i stor grad denne QQ)$.7$ kulturaliseringen og spesialiseringen gjennom å 7YDQJVHNWHVNDS ty til forklaringsmodeller som psykisk helse når LGHWQRUVNHUHWWVV\VWHPHW de fremstilte familievold i etnisk norske familier, ,O¡SHWDYGHVLVWHWLnUHQHKDUYLKDWWWR mens kultur ble trukket frem som årsak der VHQWUDOHORYHQGULQJHURJ¿UHVWUDIIHVDNHU utøver ikke var etnisk norsk. Det var mye snakk RPWYDQJVHNWHVNDSRSSHIRUGHWQRUVNH om og lite snakk med dem det gjaldt. På denne UHWWV\VWHPHW måten oppsto det en kontrast mellom en usyn- 6WUDIIHORYHQVDQGUHOHGGWUHGGH lighet i offentlige policydokumenter og hyper- LNUDIWGHQHNVSOLVLWWNULPLQDOLVHUHUGHQHOOHU synlighet i media.4 GHVRPWYLQJHUHOOHUSUHVVHUQRHQWLOnLQQJn HNWHVNDS I 2007 kom rapporten Tvangsekteskapssaker i (QWYDQJVHNWHVNDSVVDNHURSSHIRU hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer (Bredal og UHWWHQL%HUJHQ Salole Skjerven 2007). Den var basert på en kart- 'UDPPHQWLQJUHWWDYVD1RUJHVI¡UVWH legging av offentlige og frivillige instansers befat- GRPPRWWYDQJVHNWHVNDS ning med tvangsekteskapssaker, på bestilling fra ,/RYHQGULQJHU(NWHVNDSVORYHQKYRU Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). I GHWVSHVL¿VHUHVDWHNWHVNDSLQQJnWWLXWODQGHW konklusjonen ble det pekt på viktigheten av å LNNHYLOY UHJ\OGLJL1RUJHKYLVHQDYSDUWHQH normalisere arbeidet og ruste det offentlige og HUXQGHUnUYHGHNWHVNDSVLQQJnHOVHQ statlige hjelpeapparatet. Konkrete anbefalinger, 1\VDNI¡UHVIRU'UDPPHQWLQJUHWW som å ﬂytte Kompetanseteamet fra UDi til en 2VOR7LQJUHWWDYVLHUGRPLGHQKLWWLO instans som jobbet mot vold i nære relasjoner, PHVWRPIDWWHQGHWYDQJVHNWHVNDSVVDNHQ samt styrke rådgivningstjenesten i skolen og L1RUJH kompetansen på utenriksstasjonene, ble trukket 1\WLOWDOHIRUWYDQJVHNWHVNDSUHLVHV opp. Forskerne etterlyste generelt mindre «spesia- lisering» av tvangsekteskapsfeltet og en tydeligere «mainstreaming» og ansvarliggjøring av de ordi- I disse første årene ble tvangsekteskap først og nære hjelpeinstansene. Hovedargumentet var at fremst forstått som en integreringsutfordring – det er kunstig å skille mellom partnervold på den en tematikk som gjaldt innvandrerne, kulturelle ene siden og vold utøvd av foreldre, søsken, fet- minoriteter og «de andre». Etter ﬂere mislykkede tere eller andre familiemedlemmer på den andre. forsøk rundt mekling i familien etter et brudd ble feltet etter hvert også preget av holdningen Ny handlingsplan mot tvangsekteskap for årene om at foreldre var kriminelle, og at forhandling 2008–2011 ble vedtatt av Regjeringen i 2007. eller dialog var utelukket. Arbeidet var i stor grad Bestående av 40 tiltak og akkompagnert av en prosjektorganisert og ble forvaltet av frivillige betydelig økonomisk investering markerer denne organisasjoner. I offentlige overordnede policy- handlingsplanen en historisk innsats for bekjem- dokumenter om vold i nære relasjoner var feno- pelse av tvangsekteskap i Norge. Den har invol- menet tvangsekteskap «usynlig». Istedenfor hen- vert åtte departementer, og arbeidet har vært viste man til at tvangsekteskapsproblematikk ble koordinert av Barne-, likestillings- og inklude- behandlet i egne dokumenter og planer.3 Der- ringsdepartementet.5 Handlingsplanen bryter med fremsto tvangsekteskap og æresrelatert vold som noe spesielt og annerledes enn annen fami- 4 For en nærmere gjennomgang av mediedekningen om tvangsekteskap, se Lynggard 2009. 5 Ansvarlige departementer er BLD, AID, HOD, KD, JD, KKD, 3 Se Bredal 2009 og Bredal & Salole Skjerven 2007 for en KRD og UD. Hvert departement har hovedansvar for å utredning om «usynlighet» av tvangsekteskap og æresrelatert gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde og er sam- vold i offentlige policydokumenter. arbeidspartner for gjennomføring av andre tiltak.

med de foregående handlingsplaner ved at den Handlingsplan for integrering og inkludering av inn- legger vekt på at tvangsekteskap må forstås som vandrerbefolkningen – styrket innsats 2008.7 vold i nære relasjoner, mer ressurser skal legges inn i forebyggende arbeid, og at arbeidet i større Arbeidet mot tvangsekteskap ble ved inngangen grad skal forvaltes av det offentlige hjelpeappara- til den gjeldende handlingsplanperioden dermed tet. I tillegg til IMDis tiltak inkluderer den tiltak i større grad enn i foregående perioder organi- for beredskap rundt psykisk helse, forsterkning sert som både en integreringsutfordring og en av botilbud for dem over og under atten år samt familievoldsrelatert samfunnsutfordring. regionalt samarbeid og kompetanseheving.

Parallelt med handlingsplanen ﬁkk Drammens- 3HQGHOVYLQJQLQJHU7HQGHQVHURJ prosjektet og Brobyggerprosjektet også støtte fra XWYLNOLQJHULDUEHLGHWPRWWYDQJV myndighetene for ytterligere rusting av det HNWHVNDSLKDQGOLQJVSODQSHULRGHQ offentlige hjelpeapparatet i arbeidet mot tvangs- I løpet av denne handlingsplanperioden har det ekteskap. Begge disse prosjektene baserte seg på skjedd noen vesentlige endringer, både når det forståelsen av tvangsekteskap som vold i nære gjelder fenomenforståelse og tilnærminger til relasjoner og brudd på grunnleggende mennes- arbeidet. Tendenser og utviklinger i feltet kan i kerettigheter. grove trekk oppsummeres slik:

Justisdepartementets plan Vendepunkt – handlings- X Fra spesielt mot mainstream plan mot vold i nære relasjoner 2008–2011, inkor- X Fra ikke-statlig mot offentlig forankring porerer ikke tiltakene mot tvangsekteskap. Den X Fra prosjekter på «hver sin tue» til mer viser til egne handlingsplaner mot tvangsekte- kunnskapsutveksling og samarbeid på tvers skap og kjønnslemlestelse, og henviser til sam- av instanser menhengen mellom tiltak i planene. Innled- X Fra individfokus til familiefokus ningsvis presiseres det her at den spesielle X Fra «brudd eller bli» i familien, til supplerende innsatsen mot tvangsekteskap fremdeles må til, løsninger som dialog, forhandling og mekling men at den må forstås som en del av en generell X Fra akutt krise- og nødhjelp mot økt fokus og helhetlig bekjempelse av vold. Tvangsekteskap på tidlig intervensjon og forhandling før og æresrelatert vold er i større grad inkludert i konflikten eskalerer sentrale policydokumenter på voldsfeltet i perio- X Fra ensidig syn på de unge som offer mot en den 2008–2011.6 økende forståelse av dem som handlende aktører i et vanskelig krysspress Arbeidet ble også i Handlingsplanen mot tvangs- X Fra mest oppmerksomhet på jenter til en ekteskap 2008–2011 integreringspolitisk foran- økende bevissthet om også andre utsatte kret, blant annet gjennom å sette de fire tyngste gruppers situasjon (gutter, foreldre, homofile tiltakene til IMDi. Koordineringen av arbeidet og de med psykisk utviklingshemning) med tiltakene ble etter hvert overført fra samlivs- X Fra «bare» tvangsekteskap til en økende og likestillingsavdelingen til Integrerings- og forståelse av en problematikk som omfatter mangfoldsavdelingen i Barne- og likestillings- autoritær oppdragelse, kontroll, vold i nære departementet. IMDis tiltak er også nedtegnet i relasjoner, tvangsflytting, likestilling og menneskerettigheter

6 «Kvinnepanelets rapport», 2010, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, og «Veileder for utvikling av 7 Se tiltak 21, 23, 24 og 25 i «Handlingsplan for integrering og kommunale handlingsplaner», 2008, Justis- og politi- inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats departementet, er eksempler. 2008».

X Fra fokus på ære og kultur til å se mer på X danne elev- og foreldrenettverk for å fore- migrasjonsutfordringer, transnasjonale bygge tvangsekteskap familieliv og levekårsutfordringer i det nye X heve kompetansen om tvangsekteskap på sine hjemlandet respektive arbeidsplasser X Fra fokus på ungdom og voksne til også å se X utvikle rutiner for forebygging og håndtering på situasjonen til yngre barn, oppvekst- og av tvangsekteskap på sine arbeidsplasser oppdragelsespraksiser X bidra til tettere samarbeid mellom skolen, det X Fra lite til mer fokus på oppfølging av psykisk offentlige hjelpeapparatet og frivillige organi- helse etter brudd, både for den enkelte og for sasjoner i arbeid med konkrete saker familien IMDi har fortløpende vurdert om tiltakene 3UHVHQWDVMRQDY,0'LVWLOWDN treffer, og om ressurser utnyttes optimalt. For PRWWYDQJVHNWHVNDS eksempel har man i samråd med skoleeiere og Tolkning av IMDis oppdrag og organisering av skoleledere ﬂyttet på noen minoritetsrådgivere arbeidet i FOR er utførlig beskrevet i tidligere ut fra faktiske behov og muligheter. Enkelte rapporter, og på IMDis nettside.8 Ordningene minoritetsrådgivere dekker også ungdomsskoler, presenteres her kun i korte trekk. og andre jobber mer systemrettet for best mulig å prøve ut effektive måter å nå målgruppen på.

0LQRULWHWVUnGJLYHURUGQLQJHQ IMDi har under prosjektperioden hatt ansvar for ,QWHJUHULQJVUnGJLYHURUGQLQJHQ minoritetsrådgiverne som tjenestegjør ved et Integreringsrådgiverne (i handlingsplanen referert utvalg videregående skoler i følgende åtte fylker: til som integreringsattachéer) arbeider ved Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vest-Agder, utvalgte utenriksstasjoner i områder der tvangs- Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Skolene ekteskap forekommer. Det har i perioden vært ble valgt ut på grunnlag av to kriterier: Andelen integreringsrådgivere på følgende utenriks- elever med etnisk minoritetsbakgrunn er mer stasjoner: enn 20 prosent, eller ﬂere enn 100 av skolens elever har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn.9 X Amman, Jordan (dekker Irak, Syria, Libanon og de palestinske områdene) Mandatet til minoritetsrådgiverne har vært å X Ankara, Tyrkia (dekker Iran) forebygge tvangsekteskap og æresrelatert vold, X Islamabad, Pakistan10 (dekker også bidra til kompetansebygging om tvangsekteskap i Afghanistan) skolen, samt bygge dialog med foreldre. Arbeidet X Nairobi, Kenya (dekker Somalia og Afrikas skulle ses i sammenheng med å avverge frafall i Horn) skolen. Oppgavene deres var å: X Rabat, Marokko (dekker Nord-Afrika) X Colombo, Sri Lanka (dekker også Bangladesh X bidra med konkret rådgivning og oppfølging og India) av enkeltelever i saker som gjelder tvangsekteskap og relatert problematikk I samråd med UD har det vært gjort tilsvarende endringer når det gjelder plassering og organise- 8 Se «Integreringskart. Tvangsekteskap – en kunnskapsstatus», ring av integreringsrådgiverne, som når det gjel- 2008, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og «Under- veisrapport», 2010, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, der minoritetsrådgiverne. Stillingene i Sri Lanka for nærmere utredning. og Marokko ble utfaset i løpet av prosjektperio- 9 Med elever med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn menes her den. Mandatet til integreringsrådgiverne var å: elever med én eller begge foreldre fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa utenom EØS/EU. 10 Integreringsrådgiver i Islamabad er spesialutsending fra UD.

X arbeide ved utvalgte utenriksstasjoner i X sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt områder der tvangsekteskap forekommer med teamet får nødvendig oppfølging av X styrke saksbehandlingen i saker som omhand- tjenesteapparatet ler tvangsgifte og tilgrensede familierelaterte X bistå med å forankre saken der den best kan saker følges opp X bidra til økt kompetanse på feltet ved uten- X bidra til forbedring av eksisterende rammer riksstasjonene og rutiner for tverretatlig samarbeid for å X øke kunnskapen i forvaltningen og andre oppnå bedre koordinering og mer effektiv institusjoner i Norge bistand i enkeltsaker X bidra til kompetanseheving i tjenesteapparatet

.RPSHWDQVHWHDPHW Nye oppgaver har også blitt gitt gjennom til- PRWWYDQJVHNWHVNDS delingsbrev i løpet av perioden: Kompetanseteamet er et nasjonalt team og en permanent ordning uavhengig av handlings- X ansvar for å administrere det nasjonale bo- og planen, først opprettet som et prøveprosjekt i støttetilbudet for ungdom over 18 år utsatt 2004. I 2007 ble det etablert som en fast ordning, for tvangsekteskap da under administrering av UDI. Fra januar X bemanne spørsmål-og-svar-tjenesten om 2008 overtok IMDi koordineringen av teamet. tvangsekteskap på ung.no X administrere refusjonsordningen ved Kompetanseteamet har i inneværende handlings- hjemsendelse av tvangsgiftede planperiode bestått av en representant fra IMDi (100 % stilling), en representant fra Politidirekto- I tillegg koordinerer Kompetanseteamet retur- ratet (POD) (100 % stilling), en representant fra saker ved ankomst til Norge. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), (50 % stilling) og en representant fra Utlendingsdirektoratet (UDI) (50 % stilling). 6W¡WWHWLOIULYLOOLJHRUJDQLVDVMRQHU Fra sommeren 2010 ble teamet i tillegg forster- En rekke frivillige organisasjoner har fått støtte ket med en 50 % stilling til fra Bufdir. NAV har for å arbeide innad i egne miljøer og mobilisere også vært representert på noen møter etter medlemmene i arbeidet mot tvangsekteskap. I overføring til IMDi, med fast tilstedeværelse på 2008 ﬁkk 21 organisasjoner støtte, og i de påføl- teammøter i siste halvår av inneværende hand- gende år har i gjennomsnitt 25 organisasjoner lingsplanperiode. Teammedlemmene har avklarte fått prosjektmidler. Til sammen 40 millioner har ansvarsområder og roller i teamet. blitt gitt til dette arbeidet i perioden. Både små og store prosjekter har mottatt støtte. Tiltakene Ifølge Kompetanseteamets mandat er målgrup- har blant annet omfattet: pen «først og fremst ansatte i tjenesteapparatet som kommer i kontakt med og skal bistå kvin- X utvikling av informasjonsmateriell ner, menn, barn og par som med ekteskap som X dialog og debatt på seminarer formål utsettes for eller trues med fysisk vold, X temakvelder og nettverksgrupper psykisk press, æresrelatert vold eller lignende X kurs for styrket selvtillit, spesielt for unge sanksjoner». De skal: jenter X dokuﬁlmer, drama- og teaterprosjekter X gi råd og veiledning til tjenesteapparatet (førstelinjen) i enkeltsaker I tillegg til organisasjonene i Norge er det initiert og etablert prosjekter i enkelte opphavs- land med tanke på holdningsendring og forebyg-

ging av tvangsekteskap. For å styrke samarbeidet 5$33257(160c/2*6758.785 og sikre erfaringsutveksling har minoritets- og ±(1/(6(59(,/('1,1* integreringsrådgiverne hatt faglig oppfølgings- Oppgaven med å løse oppdragene som hen- ansvar for prosjektene. holdsvis minoritetsrådgiver og integreringsråd- giver har vært kompleks. Ingen arbeidssituasjon har vært lik. Premissene for stillingene har vari- 5HIXVMRQDYXWJLIWHU ert, både på skolene og ved ambassadene. IMDis I 2010 fikk IMDi og Kompetanseteamet ansvar rådgivere i felt har derfor hatt ulike innfallsvin- for å administrere refusjonsordningen ved hjem- kler til sitt arbeid. Av plasshensyn har vi dessverre sendelse av tvangsgifte. Det er avsatt egne midler ikke anledning til å samle og presentere alt som til hjemsendelse for unge utsatt for tvangsgifte, er gjort i løpet av de fire siste årene. forsøk på tvangsgifte eller kjønnslemlestelse i utlandet. Økonomisk bistand til retur gis bare Vi har valgt å oppsummere noen temaer som når den unge selv ikke har muligheter til å få illustrerer viktig lærdom fra prosjektperioden. finansiert returbillett. Den enkelte stasjon kan på For å vise bredden i rådgivernes og de frivillige vegne av den utsatte søke IMDi, ved Kompetan- organisasjonenes arbeid utdyper vi temaene ved seteamet, om en slik dekning hvis forutsetnin- å beskrive et utvalg sakserfaringer, metoder og gene er til stede. prosjekter. Vi presenterer også noen fagområder, problemstillinger og sammenhenger som er blitt særlig viktige underveis. Materialet i rapporten (WDEOHUHORNDOHVDPDUEHLGV er blant annet basert på løpende saksrapporte- SURVMHNWHULUHJLRQHQH ring, FoU-prosjekter og interne fagutviklings- Tiltak 23 i handlingsplanen slår fast at det i sam- grupper. arbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging For en mest mulig praksisnær tilnærming har vi (RVTS) skal etableres lokale regionale samar- valgt å strukturere rapporten etter fem overord- beidsprosjekter basert på erfaringene fra Dram- nede «faglige funn» og erfaringer fra prosjekt- mensprosjektet. Dette tiltaket ble imidlertid perioden, og ikke etter de nevnte tiltakene som overført til IMDi i 2010, siste år i handlingsplan- var utgangspunktet for oppdraget i 2008.11 Hvert perioden. En modell for erfarings- og kompe- av disse funnene har fått sin egen overskrift og tanseoverføring ble utarbeidet av IMDi. Hoved- del i rapporten. Hver del består av flere artikler. momenter i denne strategien var et flertrinnskurs for kommuner bestående av både inspirasjons- Artiklene er ment å skulle kunne leses hver for foredrag og opplæringsmoduler, i tett samarbeid seg og som selvstendige enheter. Det er vår med Bufdir og RVTS. Underliggende målsetting intensjon at hver og én skal kunne plukke og var å øke både fag- og samarbeidskompetanse finne artikler som behandler temaer, case, ideer hos involverte instanser. og eksempler som er aktuelle for egen arbeids- hverdag. For å gjøre det enklest mulig å finne Kommunene Stavanger, Kristiansand, Skien og frem til de tekstene man vil lese, har hver del Trondheim har i løpet av prosjektperioden fått også en egen innholdsfortegnelse og fargekode. innvilget midler for å utvikle lokale samhand- lingsprosjekter. 11 For en mer detaljert gjennomgang av de organisatoriske og strukturelle rammene for IMDis tiltak vises det til Steen- Johnsen, Lidén og Five Aarset, rapporteringer 2009,2010 og 2011, Institutt for samfunnsforskning (sistnevnte er under utarbeidelse). ISF har hatt i oppdrag å følgeevaluering arbeidet med tiltakene i handlingsplanen.

Målgruppen for artikkelsamlingen er først og presentert i denne delen er basert på rapporte- fremst fagfolk i praksisfeltet. Særlig har vi tenkt på ring fra minoritetsrådgivere, integreringsråd- ansatte i skolesektoren og ambassadepersonell, givere, Kompetanseteamet og frivillige ettersom de er våre nærmeste samarbeidspartnere. organisasjoner. Imidlertid tror vi også innholdet kan være nyttig for barnevern, politi, helsesøstre, familievern, fri- Saker har transnasjonale elementer. Familiens villig sektor og andre i førstelinjetjenesten. beslutningstakere, maktpersoner og utpekte ektefeller er ofte spredt over ﬂere kontinenter. Det som skjer i opprinnelseslandet, har konse- 5$33257(16*$1*2*,11+2/' kvenser for innvandrerfamilier i Norge– og Neste artikkel i Innledningsdelen er Tall og omvendt. En viktig lærdom for feltet er at for å trender i prosjektperioden, som er basert på statistikk bekjempe tvangsekteskap kan man ikke jobbe fra IMDis arbeid mot tvangsekteskap. Artikkelen med fokus bare innenfor Norge – et «utover- tar utgangspunkt i antall saker og kategorier for blikk» er også viktig. I del 3, På tvers av registrering og viser hvordan saker har fordelt seg landegrenser, dveler vi ved denne tematikken. på kjønn, alder, landbakgrunn og tematikk. Vide- Problemstillingene som løftes fram her, er re følger en Begrepsliste, slik at leseren er innfor- hovedsakelig basert på integreringsrådgivernes, stått med hva vi her legger i begrepene vi bruker. og delvis Kompetanse teamets, erfaringer.

Resten av rapporten går bak tallene og bak kate- Foreldrenes stemmer har i stor grad vært man- goriene. Gjennom å beskrive kvalitative erfarin- gelvare i det offentlige arbeidet mot tvangsekte- ger i arbeidet belyses sentrale problemstillinger, skap. Forståelsen har imidlertid vokst seg frem de og vi får mer dybdeforståelse for momenter i siste årene. I del 4, Foreldre som målgruppe, tvangsekteskapssaker og relaterte fagområder. ser vi på det foreldrerettede arbeidet fra prosjektperioden. Denne delen av rapporten er særlig Mandatet til IMDi har vært å forebygge og hjel- basert på minoritetsrådgivernes og de frivillige pe utsatte for tvangsekteskap og æresrelatert vold. organisasjoners arbeid. Statistikken viser at minoritetsrådgivernes saker omhandler mye annen relatert problematikk, Sammensatte utfordringer krever sammensatte spesielt kontroll og vold i familien. Kompetan- løsninger. I del 5, Samarbeid og koordinert seteamet understreker også at så godt som alle innsats, ser vi på hvordan samarbeid på tvers av saker de har vært involvert i, har inneholdt ele- etater styrker innsatsen i saker – både de som menter av vold og/eller trusler. I del 1, Ikke gjelder gjennomført tvangsekteskap og saker bare tvangsekteskap, utforsker vi særlig mino- med relatert problematikk. ritetsrådgivernes arbeid som kan knyttes til disse erfaringene. Rapporten avslutter med en Konklusjonsdel. I artikkelen Oppsummerende refleksjoner og anbefa- I arbeidet mot tvangsekteskap har fokuset tradi- linger gjengir vi kort sentrale måloppnåelser og sjonelt vært på jenter, ettersom de topper statis- hovedpoeng. Vi gir også noen anbefalinger og tikken over saker som hjelpeapparatet jobber betraktninger for det videre arbeidet. Denne med. Men erfaring tilsier at også gutter utsettes delen inneholder også en Ressursliste, som gir for kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. forslag til videre fordypning på fagfeltet. Saker viser også at lesbiske, homofile, bifile og Materialet på listen kan brukes som verktøy eller transpersoner kan være særlig utsatt på bakgrunn bakgrunnsinformasjon i undervisnings-, samtale- av sin legning. Det gjelder også mennesker med eller gruppesammenheng. psykisk utviklingshemning. Del 2, Ikke bare jenter, behandler disse temaene. Materialet

5HIHUDQVHU Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2006). Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering 2006–2007. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2008). Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats 2008. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Barne- og familiedepartementet (2002). Fornyet innsats mot tvangsekteskap. Oslo: Barne- og familiedepartementet.

Barne- og likestillingsdepartementet (2007). Handlingsplanen mot tvangsekteskap 2008–2011. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2009). Konvensjoner og lover om tvangsekteskap. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010). Kvinnepanelets rapport. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Bredal, A. & Salole Skjerven, L. (2007). Tvangs- ekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Oslo: Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Bredal, A. (2009). Barnevernet og minoritetsjen- ters opprør. I Over profesjonelle barrierer. K. Eide, N.A. Quereshi, M. Rugkåsa & H. Vike redak- tører. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008). Integreringskart. Tvangsekteskap – en kunnskapsstatus». Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2010). Lynggard, T.L. (2009). Tvangsekteskap på norsk. Underveisrapport. Oslo: Integrerings- og mang- Mediedekning i tre aviser 2005–2008. Master- foldsdirektoratet. oppgave UiO.

Justis- og politidepartementet (2007). Vende- Steen-Johnsen, K. og Lidén, H. (2009). Evaluering punkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner av handlingsplan mot tvangsekteskap, første delrapport. 2008–2011. Oslo: Justis- og politideparte- Oslo: Institutt for samfunnsforskning. mentet. Steen-Johnsen, K., Lidén, H. og Five Aarset, M. Justis- og politidepartementet (2008). Veileder for (2010). Handlingsplan mot tvangsekteskap. Evalu- utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i ering av utvalgte tiltak, andre delrapport. Oslo: nære relasjoner. Oslo: Justis- og politidepartemen- Institutt for samfunnsforskning. tet. Lynggard, T.L. (2009). Wikan, U. (2008). Om Ære. Oslo: Pax Forlag.

7DOORJWUHQGHU LSURVMHNWSHULRGHQ ©%DNWDOOHQHVNMXOHUGHWVHJNRPSOHNVHRJVY UWIRUVNMHOOLJH KLVWRULHUPHGPDQJHXOLNHXWIDOOª

iden prosjektets oppstart i 2008 har Av hensyn til personvernet har rapporteringen minoritets- og integreringsråd- vært på et aggregert nivå, der koblinger mellom giverne og Kompetanseteam mot de forskjellige variablene ikke har vært mulig. tvangsekteskap rapportert fire Det har derfor ikke vært mulig å foreta mer ganger i året på sitt arbeid med detaljerte analyser av hva som karakteriserer 6enkeltsaker. Hovedformålet med rapporteringen saker som kommer fra for eksempel en land- har vært å se i hvilken grad tjenestene blir brukt, gruppe, eller å kjøre ut analyser på hva som og hvilken problematikk som gjør seg gjeldende. karakteriserer saker som gjelder en spesiell Rapporteringen har gitt et overordnet innblikk i problematikk. hvor mange nye saker de har jobbet med hvert kvartal, hva sakene har handlet om, kjønn, alder, landbakgrunn, fra hvem saken kom første gang, .DWHJRULHUIRUUHJLVWUHULQJDYVDNHU og hvilke hjelpeinstanser som har vært involvert. IMDis mandat har vært å jobbe med forebyg- Tallene har vært rapportert til Barne-, likestil- ging av tvangsekteskap og annen æresrelatert lings- og inkluderings departementet (BLD), og vold. Særlig minoritetsrådgiverne på skolene har publisert på imdi.no. I denne artikkelen oppsum- opplevd å bli kontaktet av elever med minori- merer vi utviklingen gjennom prosjektperioden, tetsbakgrunn som har hatt behov for veiledning fra 2. halvår 2008 til og med 2. halvår 2011, det eller hjelp til et bredt spekter av utfordringer vil si en periode på 3 år. Noen variabler ble som de sliter med. Dette gjelder alt fra frafalls- først hentet inn i 2009 og 2010. problematikk, karriereveiledning, sosiale og/eller økonomiske problemer til familievold med mer. Det ble nødvendig å avgrense saks- $YJUHQVQLQJHU registreringen til noen utvalgte kategorier som Rapporteringen har vært avgrenset til nye saker reflekterte mandatet gitt under Handlingsplan hvert kvartal. Det vil si at problematikken saker mot tvangsekteskap. Følgende definisjon av ‘en har blitt registrert på, er den som var gjeldende sak’ ble gitt: da en henvendelse først ble definert som en sak. Hvordan en sak utvikler seg over tid - den kan Der rådgiveren gjør en aktiv handling i forhold vise seg mindre alvorlig enn først antatt, mer til personer som henvender seg, eller som på en alvorlige forhold kan avdekkes over tid, og en sak annen måte fanges opp av skolen/ambassaden/ kan også veksle mellom å være akutt og mindre Kompetanseteamet, om et av følgende tema: akutt - blir ikke fanget opp av denne statistikken. Erfaring viser også at det kan være vanskelig å si X Gjennomført tvangsekteskap når en sak er avsluttet. Den kan dukke opp igjen X Frykt for tvangsekteskap etter en tid, kanskje flere ganger over en periode X Etterlatt i utlandet på flere år. Noen saker jobbes det med i korte X Frykt for å bli etterlatt i utlandet perioder, andre krever tett oppfølging, kanskje X Trusler og vold over en lengre periode. Dette er et felt det med X Ekstrem kontroll andre ord er vanskelig å måle med presise kategorier og statistikk, men en overordnet rapporte- (Noen rådgivere har også mottatt henvendelser ring kan si noe om trender på noen utvalgte om kjønnslemlestelse eller frykt for dette, som er variabler, over en gitt periode. registrert som «annet», da dette ikke inngår i vårt mandat.)

13 Bredden i minoritetsrådgivernes erfaringer fra arbeidet på 12 Artikkelen er skrevet før tallene for 2. halvår 2011 er skolene er nærmere omtalt i del 1, i artikkelen Kan foreldres tilgjengelige. utdanningspress koples til ekstrem kontroll og tvangsekteskap?

En aktiv handling er videre definert som råd, Hvordan en sak defineres, vil nødvendigvis være veiledning, og/eller annen form for oppfølging, subjektivt - den enkelte rådgiver vurderer selv og kan finne sted én gang (f.eks. en rådgivnings- hvilken kategori saken faller inn under. I dette samtale), eller gå over lengre tid. Å registrere en ligger at det vil variere hvem som definerer at sak der det kun har vært en rådgivningssamtale, kontrollen en ungdom er utsatt for, er ekstrem, har vært et poeng for å få en idé om omfanget er det den unge selv eller er det saksbehandler? av denne type saker, og i hvilken grad tjenestene Der sakene registreres som «frykt for» enten er kjent og blir brukt. tvangsekteskap eller å bli etterlatt i utlandet, gjelder det samme. I noen saker vil det være den Kategoriene gir et forenklet bilde av virkelig- utsattes frykt, og i andre saker en venn, lærer eller heten, og tallene må leses med dette i mente. saksbehandlers frykt, som gjør at saken følges Sakene inneholder ofte flere elementer, og kate- opp og registreres. goriene fanger ikke opp denne bredden og kompleksiteten. Kompetanseteamet har for eksempel Tabellene under viser hvordan sakene mottatt av rapportert at de fleste sakene de mottar, innehol- henholdsvis minoritets- og integreringsrådgivere der elementer av trusler og vold. Det kan også og Kompetanseteam mot tvangsekteskap, for- være uklare skiller mellom hva de ulike katego- deler seg på problematikk. Noen av sakene regis- riene betyr, for eksempel kan det være flytende trert av rådgiverne er også registrert av Kompe- grenser mellom ekstrem kontroll og trusler/vold. tanseteamet, siden sistnevnte er veiledende For å unngå dobbeltregistrering har det kun vært instans for førstelinjen. Minoritets- og integre- mulig å rapportere på én kategori per sak; på den ringsrådgiverne benytter seg også av denne. problematikken som ble vurdert som viktigst på Noen saker kommer også til integreringsråd- det tidspunktet saken ble rapportert. givere via Kompetanseteamet.

$QWDOOKHQYHQGHOVHUWLOPLQRULWHWVRJLQWHJUHULQJVUnGJLYHUH Tabellen under viser saker fordelt på kategori per år, og hvilken problematikk som minoritets- og integreringsrådgivere har rapportert. Til sammen 1178 saker er rapportert siden prosjektets oppstart:

.$7(*25, KDOYnU 727$/7

7RW ,5 05 7RW ,5 05 7RW ,5 05 7RW *MHQQRPI¡UW79( )U\NWIRU79( (WWHUODWWLXWODQGHW )U\NWIRUnEOL HWWHUODWWLXWODQGHW 7UXVOHUYROG (NVWUHPNRQWUROO $QQHW 7RWDOW

3URVMHNWHWVWDUWHWLMXQLRJWDOOJMHOGHUSHULRGHQMXQL±GHVHPEHU$QGUHNDWHJRULHUEOHEUXNW ©$QQHWªRPKDQGOHUIUDJMHQQRPI¡UWRJIU\NWIRUNM¡QQVOHPOHVWHOVH

$QWDOOKHQYHQGHOVHUWLO.RPSHWDQVHWHDPPRWWYDQJVHNWHVNDS Kompetanseteamet ble etablert i november 2004, og har registrert totalt 1636 saker siden da. Tabellen under viser antall saker (1099) i handlingsplanperioden, fordelt på kategori:

.$7(*25, KDOYnU 727$/7 *MHQQRPI¡UW79( )U\NWIRU79( (WWHUODWWLXWODQGHW )U\NWIRUnEOL HWWHUODWWLXWODQGHW 7UXVOHUYROG (NVWUHPNRQWUROO $QQHW 7RWDOW

'HWEOHLNNHVNLOWPHOORP©IU\NWIRUnEOLHWWHUODWWLXWODQGHWªRJ©HWWHUODWWLXWODQGHWªL .DWHJRULHQ©DQQHWªKDQGOHURPNM¡QQVOHPOHVWHOVHSURIRUPDHNWHVNDSELJDPLPP

%LVWDQGWLOKMHPUHLVHIRU en fjerdedel av alle saker kommet via utenriks- XWVDWWHLXWODQGHW stasjonene. Dette er en betydelig andel, der opp- For personer som befinner seg i utlandet og ber under tre hundre personer enten har søkt om om hjelp, er det begrenset hva norske myndig- bistand selv, eller på annet vis blitt fanget opp av heter kan gjøre, selv om personen er norsk stats- integreringsrådgiverne. Minoritetsrådgiverne ved borger. Men utenriksstasjoner kan i noen tilfeller skolene har også hatt en jevn tilgang på nye gi praktisk bistand til hjemreise for utsatte som saker, med noen periodevise variasjoner. I snitt befinner seg i utlandet. Integreringsrådgiverne har minoritetsrådgiverne registrert til sammen har erfart at det er særlig vanskelig å hjelpe per- ca. 300 saker i per år som faller inn under kate- soner under 18 år tilbake til Norge, fordi de fort- goriene definert over. I tillegg kommer et stort satt er under foreldrenes (i mange land bare fars) antall ikke tallfestede saker som minoritetsråd- omsorg og ansvar. Det kan være stor sikkerhets- giverne har håndtert i kraft av å være en integre- risiko forbundet med å hjelpe personer tilbake til ringsfaglig ressurs på skolene, som omtalt over. Norge, både for den som skal hjem, og de som skal bistå. I de tilfellene det har lyktes å hjelpe personer hjem, har dette nesten alltid skjedd ved hjelp av medspillere i landet der jenta eller gut- 2UGQLQJHQHKDUWUXIIHW ten oppholder seg. HWEHKRY±PDQJHKDUV¡NWRP I prosjektperioden har utenriksstasjoner med RJInWWKMHOSWLOXWIRUGULQJHU integreringsrådgivere bistått 30 personer med VRPKDUYLVWVHJnVY UW hjemreise. VDPPHQVDWWH

5HIXVMRQVRUGQLQJHQIRU I media har tallene resultert i overskrifter som KMHPVHQGHOVHDYWYDQJVJLIWHGH Tvangsekteskapene øker, og Æresvold øker. Dette Kompetanseteamet fikk i januar 2010 ansvar for blir misvisende, for det første fordi sakene å administrere refusjonsordningen ved hjemsen- omhandler et bredt spekter av problematikk der delse av tvangsgiftede. Den enkelte utenrikssta- frykt for eller gjennomført tvangsekteskap utgjør sjon kan på vegne av den utsatte søke IMDi ved en relativt liten andel. For det andre så er ordnin- Kompetanseteamet om en slik refusjon hvis for- gene og rapporteringen ny, slik at det faktum at utsetningene er tilstede. Økonomisk bistand til saker nå avdekkes, ikke betyr at det nå er flere retur gis bare når den unge selv ikke har mulig- slike saker enn før. Det tallene med sikkerhet het til å få finansiert returbillett. vitner om, er at ordningene har truffet et behov – mange har søkt om, og fått hjelp til, utfordrin- Til sammen fem personer har fått økonomisk ger som har vist seg å være svært sammensatte. støtte til retur siden januar 2010, i samarbeid Slik har vi fått økt kunnskap og blitt bedre rustet med utenriksstasjoner og integreringsrådgiver. til å møte disse.

+YRUYLGWWMHQHVWHQHEOLUEUXNW 0LQRULWHWVRJLQWHJUHULQJVUnGJLYHUH Til sammen 1178 saker har blitt registrert av IMDis rådgivere i de tre årene som har gått siden oppstart. I snitt har integreringsrådgiverne registrert 23 prosent av disse sakene, altså har litt over 14 Overskrift i sak laget av NRK Norge: http://www.nrk.no/ nyheter/norge/1.6990078

taktet førstelinjen for hjelp, men saksbehandler .RPSHWDQVHWHDPHW har ikke trodd på historien som blir fortalt, fordi NMHQQHUWLOÀHUHWLOIHOOHUGHU den høres for ekstrem ut til å kunne være sann. GHQXWVDWWHKDUNRQWDNWHW I¡UVWHOLQMHQIRUKMHOSPHQ +YLONHQSUREOHPDWLNNWLOÀ\WHU VDNVEHKDQGOHUKDULNNHWURGG GHXOLNHRUGQLQJHQH" SnKLVWRULHQVRPEOLUIRUWDOW Tabellene over presenterer hvordan sakene for- IRUGLGHQK¡UHVIRUHNVWUHPXW deler seg på problematikk, og viser at det er noe WLOnNXQQHY UHVDQQ ulikt hvilken type saker som tilflyter henholdsvis minoritets- og integreringsrådgiverne og Kom- petanseteamet. Noen av sakene rapport av råd- .RPSHWDQVHWHDPHW giverne og Kompetanseteamet er overlappende, Ser man på tallene fordelt på år, kan man se en da Kompetanseteamet er en rådgivende tjeneste jevn økning i antall saker som Kompetansetea- som rådgiverne også i stor grad benytter seg av. met har håndtert. I de første tre årene (nov. 2004 Noen saker tilflyter også integreringsrådgiverne – 2007) registrerte teamet til sammen 537 saker, via Kompetanseteamet. det vil si i snitt 179 saker per år. I 2008 er det registrert 248 saker, og i 2009 er det registrert 276 saker. Fra og med 2010 har antall saker per *MHQQRPI¡UWWYDQJVHNWHVNDS år ligget på oppunder 400, som representerer litt ±I UUHVWYLDVNROH over en fordobling på årlig basis. I avsnittet Hvem Ser vi på kategorien gjennomført tvangsekteskap, tar kontakt (under), kommer det fram at ca. 1/3 utgjør dette 6,5 % av alle saker til rådgiverne av alle sakene til Kompetanseteamet kommer via samlet. Men fordelt på henholdsvis utenriks- integrerings- og minoritetsrådgiverne. Dette kan stasjon og skole, ser vi at gjennomført tvangs- forklare noe av økningen, men ikke hele. Hva ekteskap utgjør 15 % av alle sakene til integre- den øvrige økningen skyldes, kan vi ikke si med ringsrådgiverne, og kun 3,6 % av alle sakene til sikkerhet. Forklaringer som går på at problemet minoritetsrådgiverne. generelt er voksende, er problematiske, da det ikke fins data som støtter opp under dette. Deri- Kompetanseteamet har rapportert om 18 % saker mot er det rimelig å anta at det er en kombina- som gjelder gjennomført tvangsekteskap. sjon av to faktorer som begge har med økt synlighet å gjøre. For det første at Kompetanseteamet er blitt mer kjent og dermed )U\NWIRUWYDQJVHNWHVNDS±HQVWRUDQGHO mer brukt av førstelinjen. For det andre at ansat- DYVDNHQHVRPWLOÀ\WHUDOOHWMHQHVWHQH te i førstelinjen kjenner bedre til problematikken Denne problematikken utgjør en stor andel av nå enn før (som resultat av ulike tiltak for kom- sakene som tilflyter integreringsrådgiverne (23 petanseheving), og derfor søker om råd og vei- %), minoritetsrådgiverne (28 %) og Kompetan- ledning, i stedet for at sakene blir sortert under seteamet (30 %). ‘ordinære voldssaker’, eller at de avviser sakene fordi de ikke forstår alvoret. Kompetanseteamet kjenner til flere tilfeller der den utsatte har kon- (WWHUODWWLXWODQGHW±ÀHVWVDNHUIDQJHW RSSYLDXWHQULNVWMHQHVWHQH 15 Æresrelatert vold er også familievold, men har ofte et saks- Om lag 10 % av alle sakene til rådgivertjenesten forløp som kan skille seg sterkt fra det som oppfattes som vold i nære relasjoner i en norsk kontekst. Dette utdypes handler om personer etterlatt i utlandet. Denne nærmere i artikkelen Tvangsekteskap i et volds- og menneske- kategorien utgjør 39 % av alle sakene til integre- rettighetsperspektiv i del 1.

ringsrådgiverne, og 3,6 % av sakene til minori- tetsrådgiverne. 0LQRULWHWVUnGJLYHUQH Av Kompetanseteamets saker utgjør etterlatt i PRWWDULDOOKRYHGVDNVDNHU utlandet en andel på 8,6 %. GHUWLGOLJLQWHUYHQVMRQRJ IRUHE\JJLQJHUPXOLJ )U\NWIRUnEOLHWWHUODWWLXWODQGHW ±HQUHODWLYWOLWHQDQGHODYDOOHVDNHU 2UGQLQJHQHGHNNHUXOLNHEHKRY Saker som gjelder frykt for å bli etterlatt i utlan- Tallene over viser at de ulike ordningene dekker det, utgjør til sammen 7,4 % av alle sakene til ulike behov i tiltakskjeden. Minoritetsrådgiverne rådgiverne. Fordelt på utenriksstasjon og skole er mottar i all hovedsak saker der tidlig intervensjon det ikke stor forskjell. Av integreringsrådgivernes og forebygging er mulig, saker som gjelder saker utgjør dette 10 % av alle saker, og 8 % av ekstrem kontroll, frykt for tvangsekteskap og minoritetsrådgivernes saker. trusler/vold. Dette tyder på at et lavterskeltilbud er viktig for å fange opp unge som sliter og/eller Av Kompetanseteamets saker utgjør denne som frykter å bli giftet bort mot sin vilje. Ord- kategorien 7,5 %. ningen har i hovedsak vært på videregående skole. Ser man på aldersfordelingen i de fleste sakene rapportert til IMDi, så handler majoriteten av 7UXVOHURJYROG±pQDYIHPVDNHU saker om personer mellom 16 og 23 år. Dette WLOPLQRULWHWVUnGJLYHUQHRJ taler for at forebyggende tiltak kanskje bør .RPSHWDQVHWHDPHW begynne enda tidligere, for eksempel på barne- 14 % av alle saker til integrerings- og minoritets- og ungdomsskolenivå. rådgiverne samlet handler om trusler og vold. Med vold menes fysisk og psykisk vold. Av inte- Integreringsrådgiverordningen har fanget opp greringsrådgivernes saker utgjør trusler og vold ofte svært alvorlige saker der den utsatte er sendt kun 5 %, mens av minoritetsrådgivernes saker til utlandet. Denne ordningen treffer ofte de utgjør denne kategorien 20 %. mest sårbare, norske statsborgere og personer med lovlig opphold i Norge som befinner seg i Av Kompetanseteamets saker utgjør trusler og utlandet mot sin vilje - noen er allerede giftet vold 22 % av alle sakene. bort mot sin vilje, noen frykter et forestående ekteskap, andre er i konflikt med foreldrene av ulike årsaker. Migrasjon innebærer at flere norske (NVWUHPNRQWUROO±IDQJHWRSS borgere har transnasjonale familieforbindelser – SULP UWYLDVNROHQ de pleier en nær kontakt med opprinnelseslandet 24 % av alle saker til rådgiverne samlet har hand- og andre land der slekt og venner bor. Det vil i let om ekstrem kontroll. De aller fleste kommer praksis innebære at det i noen sammenhenger vil til minoritetsrådgiverne, hele 35 % av deres saker være bistandsbehov også utenfor Norges grenser. gjelder ekstrem kontroll. Integreringsrådgiverne Ordningen med integreringsrådgivere ved nor- har rapportert om noen få slike saker, kun 2 %. ske utenriksstasjoner har satt søkelyset på hjelpe- behovet til en gruppe med få alternativer til Av Kompetanseteamets saker utgjør ekstrem hjelp, og har lyktes med å bistå en rekke enkelt- kontroll 4,6 % i prosjektperioden. personer under svært krevende forhold.

.M¡QQ±ÀHVWVDNHURPMHQWHU ,QWHJUHULQJVUnGJLYHU De ﬂeste sakene rapportert til IMDi handler om RUGQLQJHQKDUIDQJHWRSSRIWH jenter. Men en betydelig andel på 20 % av sakene VY UWDOYRUOLJHVDNHUGHUGHQ som minoritets- og integreringsrådgiverne har XWVDWWHHUVHQGWWLOXWODQGHW jobbet med i perioden, gjelder gutter. Andelen gutter har variert noe gjennom rapporterings- perioden. I 2009 lå den på 18 %, og i 2010 hadde Kompetanseteamet mot tvangsekteskap gir råd, den økt til 22 %. Per 1. halvår 2011 var andelen veiledning og kompetanseheving til førstelinjen, guttesaker på 16 %. Denne variasjonen kan ha i tillegg til å administrere inntaket til det nasjo- hatt noe med å gjøre at IMDi hadde et økt fokus nale bo- og støttetilbudet for ungdom over 18 år på gutter i 2010, men det kan også være delvis utsatt for tvangsekteskap, administrasjon av refu- tilfeldig. sjonsordningen ved hjemsendelse av tvangsgiftede, fungere som kontaktpunkt for Utenriks- Kompetanseteamet har hatt en noe mindre andel departementet i forbindelse med retur i guttesaker i samme periode, på 14,7 %. Variasjo- utlands saker, samt å besvare spørsmål om tvangs- nene er imidlertid større fra år til år. I 2009 var ekteskap på nettjenesten ung.no. Når vi ser på andelen guttesaker på 12 %, mot 18 % i 2010. fordelingen på kategorier, så er det primært saker Per 1. halvår 2011 er andelen gutter igjen nede som gjelder frykt for tvangsekteskap, trusler/vold i 12 %. og gjennomført tvangsekteskap som Kompe- tanseteamet har mottatt henvendelser om. Kom- petanseteamet har svært få saker som omhandler $OGHU±ÀHVWXQJHYRNVQHIUDWLOnU ekstrem kontroll. Dette kan være et uttrykk for Hovedtyngden av alle saker faller i alderskate- at ungdommens terskel for å kontakte hjelpe- gorien 16-23 år. I rapporteringen skilles også apparatet utenfor skolene er høyere, de venter til mellom personer over og under 18 år. Minori- situasjonen har blitt mer alvorlig. Det kan også tets- og integreringsrådgiverne har i perioden være et uttrykk for at fenomenet ekstrem kon- mottatt 46 % saker som gjelder personer under troll ikke fanges opp av hjelpeapparatet, eller at 18 år, så fordelingen er ganske jevn. Her har det begrepet i mange tilfeller er overlappende med også vært noen årlige variasjoner, der det i 2009 trusler/vold, og dermed rapporteres i den kate- var 42 % saker som gjaldt personer under 18 år, gorien. og per 1. halvår 2011 lå denne andelen på 53 %.

Kompetanseteamet har mottatt ﬂest henvendel- +YHPJMHOGHUVDNHQH±NRUWRP ser om personer over 18 år. Totalt sett i perioden NM¡QQDOGHURJRSSULQQHOVHVODQG ligger denne andelen på 59 %. Fordelingen har Det ble rapportert på variablene kjønn og alder ligget relativt stabilt hvert år. fra og med 2009. Her presenteres totalen for perioden 2009 - 1. halvår 2011, for å gi en indi- kasjon på fordelingen. Det har vært noen varia- 2SSULQQHOVHVODQG±UHÀHNWHUHU sjoner fra et halvår til et annet, særlig gjelder PLQRULWHWVEHIRONQLQJHQ dette hvordan sakene har fordelt seg på kjønn. Tvangsekteskap og annen æresrelatert vold ﬁn- For denne rapporten er hovedtendensene det ner sted over hele verden og innenfor alle de viktigste. store verdensreligionene. IMDi har i prosjektperioden ikke gått ut med tall fordelt på opprinnelsesland, men oppgitt de landene som er repre-

16 Wikan, 2003.

sentert med ﬂest saker. Dette fordi tallfesting kan sliter. Et av målene med minoritetsrådgiverord- føre til en type rangering av landbakgrunn som ningen er at skoleansatte skal bli satt i stand til blir misvisende. Antall saker ser vi i stor grad selv å håndtere denne type saker. Det fremgår sammenfaller med størrelsen på innvandrergrup- ikke av tallene i hvilken grad minoritetsrådgiver pene fra de forskjellige landene. Landene med har tatt over der videre oppfølging er påkrevd, ﬂest saker er i Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan, eller om skoleansatte har fått råd og veiledning i Tyrkia, Iran, de palestinske områdene, Sri Lanka, hvordan de skal gjøre dette selv. Men dette har Marokko og Tsjetsjenia. vært et uttalt mål i prosjektets siste fase, og minoritetsrådgiverne har gjennom annen rapportering meldt om at skolene i økende grad 7YDQJVHNWHVNDSRJ håndterer sakene selv. DQQHQ UHVUHODWHUWYROG¿QQHU VWHGRYHUKHOHYHUGHQRJ +YRUGDQVDNHQNRPWLO LQQHQIRUDOOHGHVWRUHYHUGHQV LQWHJUHULQJVUnGJLYHUQH UHOLJLRQHQH Basert på 99 saker: 27,3 % - personen tok selv kontakt 13 % - via Kompetanseteamet +YHPWDUNRQWDNW" 9 % - via andre norske utenriksstasjoner Informasjon om hvordan saken kom til MR, IR 8 % - via annet* eller Kompetanseteamet, ble hentet inn fra og med 7 % - via den utsattes familie 2. kvartal 2010. Tallene forteller om hvem som 7 % - via konsulærsaker på utenriksstasjonen først tok kontakt, slik at saken ble fanget opp i 5 % - via den utsattes venner IMDis rapportering. De viser hvordan ordningene 5 % - via minoritetsrådgiver når ut til ulike grupper, og slik fungerer som utfyllende tjenester og bidrar til et bredt hjelpetilbud: * Annet: Politisambandstjenesten på utenriksstasjonen, asylmottak, advokat, støttekontakt til den utsatte m.m. +YRUGDQNRPVDNHQWLO PLQRULWHWVUnGJLYHUQH I litt over en fjerdedel av alle sakene til integre- Basert på 332 saker: ringsrådgiverne har den utsatte personen selv tatt 23 % - via rådgiver kontakt med utenriksstasjonen, via brev, e-post, 20,5 % - via kontaktlærer telefon eller personlig oppmøte. Når det gjelder 20 % - personen tok selv kontakt hjelpeapparatet i Norge, ser vi at svært få så langt 7,8 % - via annet* har tatt kontakt med integreringsrådgiver for råd, 6,6 % - via lærer veiledning eller oppfølging. I all hovedsak er 5,7 % - via helsetjenesten på skolen denne kontakten formidlet via Kompetanse- 5,7 % - via barnevernet teamet, og i noen få saker har minoritetsråd- givere henvendt seg. Andre utenriksstasjoner har * Annet: MR facebookside, rektor, helsetjeneste tatt kontakt angående saker, og noen saker på annen skole m.m. avdekkes via konsulærsaker på stasjonen der integreringsrådgivere tjenestegjør. Tallene indike- I én av fem saker har eleven selv oppsøkt mino- rer at tilstedeværelsen på utenriksstasjonene tref- ritetsrådgiver. Over halvparten (55,8 %) av sake- fer et behov, og at ordningen er relativt godt ne kommer via en ansatt på skolen. Dette vitner kjent i utenrikstjenesten. Men de indikerer også om at skoleansatte ser og følger opp elever som

at det er et potensial for å gjøre ordningen mer petanseteam mot tvangsekteskap har blitt brukt, kjent i hjelpeapparatet i Norge, også på skolene. og i hvilken grad de har truffet målgruppa for Handlingsplan mot tvangsekteskap. IMDi mener at tallene viser at tiltakene har truffet. Samtlige +YRUGDQVDNHQNRPWLO ordninger har nådd ut til både utsatte og hjelpere .RPSHWDQVHWHDPHW innen et problemfelt som med økt synlighet vil Basert på totalt 488 saker: kunne føre til at flere saker kommer til overfla- 20 % - via minoritetsrådgiver ten. Det behøver ikke å bety at problematikken 11 % - via integreringsrådgiver er økende, snarer tvert imot: Det kan også bety at 9,2 % - via politiet (utenfor Kompetanseteamet) det er tatt noen viktige steg for å komme proble- 8 % - via annet* matikken til livs. At flere saker avdekkes og blir 7,4 % - via UDI (utenfor Kompetanseteamet) en del av hjelpeapparatet, betyr at de som er 6 % - personen tok selv kontakt utsatt, vet at det er hjelp å få, og søker denne 5,5 % - via barnevernet hjelpen. 5,5 % - via krisesenter 5,5 % - via frivillige organisasjoner Bak tallene skjuler det seg komplekse og svært 5 % - via den utsattes venner forskjellige historier, med mange ulike utfall. 4,5 % - via skolen for øvrig (inkl. kontaktlærer, Arbeid mot tvangsekteskap og annen æresrelatert rådgiver, lærer, helsetjenesten) vold er prosessarbeid som i mange tilfeller går over lang tid, der utviklingen kan gå i ulike ret- *Annet: via NAV, UD, DPS, advokat, flyktninge- ninger og ta uventede vendinger. Noen saker får tjenesten, asylmottak, Ullevålsteamet, utesek- en løsning alle parter lever godt med, andre er sjonen m.m. langt mer konfliktfylte. De øvrige artiklene i rapporten går bakenfor tallene og ser nærmere Én av fem henvendelser til Kompetanseteamet på perspektiver og sammenhenger som tallene har i perioden kommet fra en minoritetsrådgiver, alene ikke kan si noe om. og ca. én av ti fra en integreringsrådgiver. Til sammen utgjør rådgiverne nesten en tredjedel av alle henvendelsene til Kompetanseteamet. Politi, 5HIHUDQVHU barnevern og UDI står for til sammen 22 % av Tvangsekteskapene øker, artikkel fra NRK Norge, alle henvendelsene i perioden. I tillegg kommer 26.04.2010 http://www.nrk.no/nyheter/nor- krisesentre, frivillige organisasjoner, skolen (uten- ge/1.6990078 om minoritetsrådgiver), og en rekke instanser som sorterer under ”annet”. Til sammen står Wikan, Unni (2003). For ærens skyld – Fadime til disse instansene for nær halvparten (45,5 %) av etter tanke. Oslo: Universitetsforlaget alle henvendelsene. Vi ser likevel at det er et Æresrelatert vold øker, artikkel i Utrop 04.10.2010, potensiale for at tjenesten kan bli enda bedre http://www.utrop.no/print/18983 kjent i førstelinjen.

$YVOXWQLQJ Tallene presentert over er som nevnt innledningsvis innhentet på et overordnet nivå. Målet har vært å få informasjon om hvordan ordningene med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner, minoritetsrådgivere på skoler og Kom-

%HJUHSVOLVWH

ARRANGERT EKTESKAP RELIGIØSE/UTENOMRETTSLIGE Ekteskap der familie er involvert i å ﬁnne EKTESKAP aktuelle partnere. Ulovlige ekteskapsavtaler som ikke er registrert verken hos myndighetene i Norge eller i opprinnelseslandet. Juridisk er man ikke gift, DIASPORA verken i henhold til opprinnelseslandets Betegnelsen på religiøse og nasjonale grupper lovgivning eller norsk lov. I praksis, innad i fami- som lever utenfor sitt moderland eller historiske lien, er man imidlertid «gift». Mange av disse kulturområde. «ekteskapene» inngås religiøst før personen har nådd lovlig ekteskapsalder.

EKSTREM KONTROLL Systematisk sosial kontroll som bryter den SOSIAL KONTROLL enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse Innﬂytelsen som samfunnet, grupper eller og bevegelsesfrihet (i henhold til alder og individer utøver over enkelt mennesker gjennom modenhet). Kontrollen gjennomføres ved bruk påvirkning av ulike slag. Sosial kontroll kan være av vold eller trusler om dette. uformell eller formell, direkte eller indirekte.

ETTERLATTE BARN OG UNGE TRANSNASJONALISME Barn som mot sin vilje etterlates i utlandet av Opprettholdelse av familiære, sosiale, politiske, sine foreldre eller omsorgspersoner. Også kalt kulturelle og økonomiske bånd på tvers av «etterlatte, eller alternativt «tvangsﬂyttede». landegrenser.

INDIVIDUALISME TVANGSEKTESKAP Et verdisystem som vektlegger individuell frihet At minst én av ektefellene ikke har reell mer enn hensynet til fellesskapet. mulighet til å velge å forbli ugift, velge seg ut av en forlovelse eller inngått ekteskap, eller velge en annen partner på tvers av familiens ønsker KOLLEKTIVISME uten å bli utsatt for represalier. Et verdisystem som vektlegger hensynet til fellesskapet mer enn individuell frihet. VOLD I NÆRE RELASJONER Vold der overgriper og offer er knyttet til MIGRASJON hverandre ved nære familiebånd eller på annen Folkevandring, eller inn- og utvandring. måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Vanligvis blir uttrykket brukt for å beskrive vandring mellom, ikke innad i, stater. ÆRESRELATERT VOLD Vold utløst av familiens behov for å beskytte eller PATRIARKALSK FAMILIESTRUKTUR gjenopprette ære, anseelse og respekt. Familier der far eller fars far generelt er øverst i hierarkiet, og deretter rangeres mennene etter alder. Kvinnene rangeres etter mennene, også ÆRESKODEKS etter alder. Døtrene i familien kommer aller Regler for ivaretakelse og gjenopprettelse av ære nederst på den interne rangstigen. (verdi, anerkjennelse og respekt) i andres øyne.

6OXWWUDSSRUWPRWWYDQJVHNWHVNDS± 'HO

,NNHEDUH WYDQJVHNWHVNDS ©'HXQJHVSUREOHPHUKDQGOHURPPHU HQQWYDQJVHNWHVNDS'HWGUHLHUVHJ RJVnRPDXWRULW URSSGUDJHOVH RJXOLNHIRUPHUIRUNRQWUROORJYROGª

±,QQOHGQLQJ,NNHEDUHWYDQJVHNWHVNDS ±7YDQJVHNWHVNDSLHWYROGVRJPHQQHVNHUHWWLJKHWVSHUVSHNWLY ±$NXWWVDNHU±QnUOLYRJKHOVHHUWUXHW ±9LNWLJPHGWLGOLJLQQJULSHQ±I¡UNRQÀLNWHQKDUWLOVSLVVHWVHJ ±)OHNVLEHOLGHQWLWHWXWIRUGULQJHURJPXOLJKHWHUPHGÀHUHNXOWXUHU ±-HQWHJUXSSHU±©ODQJWPHUHQQEDUHSUDWLQJª ±/ UHRPWYDQJVHNWHVNDSRJUHWWHQWLOnWDHJQHYDOJ (UIDULQJHUIUDVNROHQH ±.DQIRUHOGUHVXWGDQQLQJVSUHVVNRSOHVWLOHNVWUHPNRQWUROO RJWYDQJVHNWHVNDS" ±%HVWHPPHVHOY"±$XWRQRPLLSDUWQHUYDOJEODQWQRUVNPLQRULWHWVXQJGRP

,QQOHGQLQJ ,NNHEDUHWYDQJVHNWHVNDS ©0DQGDWHWYnUWHUnDUEHLGHPRW UHVUHODWHUWYROG ±PHQGHWHUPDQJHVXOWQHEDUQGHUXWH«ª

6LWDWIUDHQPLQRULWHWVUnGJLYHU rdningen med minoritetsrådgivere Det er denne bredden i utfordringer vi ønsker i videregående skole er blant de å løfte frem i denne delen av rapporten. Vi vil største tiltakene i Handlingspla- dele våre erfaringer når det gjelder hva ung- nen.1 Siden juni 2008 har 25–30 dommene mer konkret opplever, og presen- minoritetsrådgivere tjenestegjort tere noen perspektiver og tilnærmingsmåter i 2ved utvalgte videregående skoler i åtte fylker.2 arbeidet mot tvangsekteskap, som har vist seg Hensikten med tiltaket har vært å forebygge hensiktsmessige for å nå dem som trenger vei- tvangsekteskap gjennom å styrke kunnskapen ledning, råd eller hjelp.5 om tvangsekteskap og relatert problematikk i skolen.3 (NVWUHPNRQWUROO Minoritetsrådgiverne har jobbet både individ- RJDQGUHIRUPHUIRUYROG og systemrettet. Kompetanseheving av de ansatte Med referanse både til arbeid med enkeltsaker og forankring av arbeidet mot tvangsekteskap i og elevkontakt for øvrig melder minoritets- skolen som organisasjon, har utgjort en viktig del rådgiverne om at tvangsekteskap som begrep kan av arbeidet.4 Samtidig har minoritetsrådgiverne virke misvisende, fordi ungdommenes utfordrin- gitt råd og veiledning i enkeltsaker der elever har ger dreier seg om så mye mer. vært utsatt for tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold. I tillegg har de organisert Siden fokuset har vært forebyggende, har de forebyggende tiltak og andre elevrettede aktivi- ﬂeste saker handlet om frykt for tvangsekteskap, teter. Slik har de kommet tett på ungdommene frykt for å bli etterlatt i utlandet, trusler, vold og og fått et godt innblikk i deres situasjon. ekstrem kontroll.6 De færreste saker handler om gjennomført tvangsekteskap. Betegnelsen De unges problemer handler om mer enn tvangs- «Arbeid mot tvangsekteskap» kan derfor virke ekteskap. Det dreier seg også om autoritær opp- lite dekkende for de sammensatte utfordringene dragelse, og ulike former for kontroll og vold. En som minoritetsrådgiverne har befattet seg med, del av sakene minoritetsrådgiverne kommer i og hva ungdommene faktisk sliter mest med. befatning med, dreier seg om ungdom med sosiale Særlig gjelder dette ulike former for, og grader problemer som kan være knyttet til tvangsekteskap. av, sosial kontroll.

1 Minoritetsrådgiverne står for en stor andel av bevilgningen Sammen med «frykt for tvangsekteskap» utgjør til handlingsplanarbeidet. 2 Oslo: Bjørnholt vgs., Etterstad vgs., Hellerud vgs., Holtet «ekstrem kontroll» den type problem som ung- vgs., Manglerud vgs., Oslo handelsgymnasium, Sandaker dommene i størst grad oppsøker minoritetsrådgi- vgs., Soﬁenberg vgs., Sogn vgs., Stovner vgs., Ulsrud vgs., Rommen skole. Akershus: Rud vgs., Lillestrøm vgs., Løren- verne om. Dette er en type sosial kontroll og vold skog vgs. Østfold: Greåker vgs. og PPT for videregående som utøves i enkelte familier og miljøer for å sikre opplæring, avd. Nedre Glomma. Rogaland: Bergeland vgs. at familiemedlemmer oppfører seg i tråd med det og Karriereporten (veiledningssenter). Hordaland: Årstad vgs., Bergen Katedralskole, Gimle skole. Sør-Trøndelag: som er familiens/miljøets normer. Ungdom for- Thora Storm vgs. (tidl. Gerhard Schønings skole), Tiller vgs. teller om ulike former for, og grader av, psykisk og Vest-Agder: Kvadraturen Skolesenter, Tangen vgs. Buskerud: fysisk vold som de er blitt utsatt for fordi de har Åssiden vgs., Drammen vgs. IMDi har fortløpende vurdert om tiltakene treffer, og om ressurser utnyttes optimalt. I sam- trådt over grenser for hva familien anser som råd med skoleeiere og skoleledere har minoritetsrådgivere anstendig oppførsel, eller fordi det går rykter om blitt ﬂyttet på ut fra faktiske behov og muligheter. Enkelte dette. I ekstrem kontroll ligger det at den unge er/ minoritetsrådgivere dekker også ungdomsskoler og andre jobber mer systemrettet for best mulig å prøve ut effektive måter å nå målgruppen på. 5 Artiklene i denne delen av rapporten er primært basert på 3 Handlingsplanen mot tvangsekteskap 2008–2011 minoritetsrådgivernes erfaringer fra det elevrettede arbeidet i 4 For en mer utfyllende redegjørelse for mandatet, se artikke- skolen. len «IMDi mobiliserer mot tvangsekteskap» i Innlednings- 6 For mer informasjon om minoritetsrådgivernes saker, se delen artikkelen «Tall og trender» i Innledningsdelen

kan bli utsatt for vold. I noen historier er det snakk om grove overgrep og fysisk vold. I ytterste konsekvens handler det om at unge blir sendt til utlandet og/eller blir tvangsgiftet.

,NNHEDUH UH Ofte er volden begrunnet i idealet om å ivareta eller gjenreise ære, særlig med tanke på å bevare jenters seksualitet og jomfrudom. Kontrollen og volden er dermed ofte «æres- og anseelsesrelatert». I ungdommenes fortellinger finner vi imidlertid eksempler på mange ulike former for og uttrykk for vold. Dette kommer vi nærmere inn på i artikkelen «Tvangsekteskap i et volds- og menneskerettighetsperspektiv». Her blir vold som fenomen og begrep beskrevet og definert, og vi henter frem erfaring fra prosjektet som tilsier at volden som ungdommene er utsatt for, ikke bare har utspring i kultur og tradisjon. Det vises til at vold bl.a. kan være relatert til faktorer som migrasjon, integrering, økonomisk situasjon og psykisk helse. Det kan handle om avtaler man har inngått med storfamilien ved utflytting, nedarvet gjeld og plikt, vanskeligheter med å passe inn i storsamfunnet og tap av status.7

9LNWLJnNRPPHWLGOLJLQQLVDNHU Minoritetsrådgivernes erfaring fra skolene er at de ﬂeste sakene oppdages, og gradvis avdekkes, via annen problematikk. Samtidig har vi sett at sakenes art og forløp varierer. En sak kan vise seg som mindre alvorlig enn først antatt. Den kan utvikle seg og bli mer alvorlig over tid. Den kan også veksle mellom å være akutt og mindre akutt. Noen saker er minoritetsrådgiverne kort inne i, mens andre er langvarige og tidkrevende. I noen tilfeller ser ikke ungdommene selv alvoret i sin egen situasjon.

7 Fra artikkelen «Tvangsekteskap i et volds- og menneskerettighetsperspektiv», som følger etter denne innledningen

Siden juni 2008 har minoritetsrådgiverne gitt meninger og rettigheter og å håndtere sin fler- råd og veiledning eller annen type oppfølging i kulturelle identitet. saker der den unge er utsatt for tvangsekteskap eller frykter dette, er etterlatt i utlandet eller frykter dette, er I artikkelen «Fleksibel identitet – utfordringer utsatt for ekstrem kontroll eller vold/trusler.8 I tillegg og muligheter med flere kulturer» kommer vi kommer et stort antall ikke tallfestede saker som nærmere inn på hvordan de unge ofte står med minoritetsrådgiverne har håndtert i kraft av å bena plantet i flere kulturer, og dermed opplever være en integreringsfaglig ressurs på skolene. et krysspress av forventinger: «Foreldre og familie mener kanskje at ungdommen skal handle og Voldens og kontrollens art og styrke har betyd- velge ut ifra opprinnelseskulturens verdisett, ning for hvordan skoleansatte og andre bør mens venner og lærere forventer at de handler ut forholde seg. I artikkelen «Akuttsaker – når liv ifra storsamfunnets normer. Dette kan handle og helse er truet» gjør vi rede for noen av om alt fra høflighetskoder og skolegang til spørs- IMDis erfaringer og anbefalinger i saker som mål om karriere og ekteskap. Vi snakker dermed utløser meldeplikt til barnevern og politi. I om at de unge kan oppleve en lojalitetskonflikt artikkelen «Viktig med tidlig inngripen» deler – og ikke helt klarer eller vil velge det ene alter- vi våre erfaringer når det gjelde å avdekke nativet over det andre.» ekstrem kontroll, og vi kommer nærmere inn på hvordan minoritetsrådgiverne har arbeidet for Andre minoritetsrådgivere har hatt et liknende å komme tidlig inn i saker og slik kunnet hin- utgangspunkt og samlet jenter til diskusjon om dre at konflikten får utvikle seg til det verre. retten til egne valg og relaterte temaer. I artikke- Det dreier seg om forebygging både før og len «Jentegrupper som forebygging av tvangs- under en konflikt. ekteskap» presenteres erfaringer fra arbeid med jentegrupper. Flere av elevene har gitt tilbakemeldinger om at de har blitt tryggere på seg selv, 5HWWHQWLOnWDHJQHYDOJ og opplever jentegruppen som viktig for å rydde Tvangsekteskap handler om fravær av/begren- i tanker og følelser. singer i – muligheten til å velge selv. Det gjør også ekstrem kontroll. Egne valg kan bli sanksjo- «Retten til å ta egne valg» er også navn på en vei- nert og straffet. Ulike represalier kan bli satt i leder som henvender seg til lærere i videre gående verk. Dette er bakgrunnen for at minoritetsråd- skole. Den inneholder tips og ideer til hvordan givernes forebyggende arbeid på ulike måter har temaet tvangsekteskap kan inkluderes i under- handlet om retten til å ta egne valg, – og hvordan visningen i forhold til kompetansemål på ulike balansere denne retten mot krav om å innordne trinn, og viser hvordan det kan kobles til stoff seg familiens normer og forventninger. Gjennom som elevene skal gå igjennom i fag som for ulike forebyggende tiltak og prosjekter har eksempel samfunnsfag og norsk. Artikkelen «Lære minoritetsrådgiverne hatt som mål å styrke om tvangsekteskap og retten til å ta egne valg. enkeltpersoner i deres evne til å hevde egne Erfaringer fra skolene» viser til positive resultater: «Gjennom å formidle kunnskap om tvangsekte- 8 Sakene rapporteres etter den problemkategori som var mest skap til elever i videregående skole, bidrar vi til fremtredende på det tidspunktet den unge først tok kontakt. økt bevissthet blant ungdom både om egne Les mer om kategoriene og rapporteringen i artikkelen »Tall og trender» i Innledningsdelen rettigheter og om muligheten til å søke hjelp.»

)UDY URJIUDIDOO dom». Vi får mer kunnskap om mulige årsaker til Samtaler med elever om fravær og/eller svake og konsekvenser av det å ha liten eller ingen inn- karakterer har vært en vei inn til ungdommene. flytelse over valg av ektefelle, og en klarere profil Via disse temaene har det vært mulig å bygge en på målgruppen for arbeidet mot tvangsekteskap. type tillit og kontakt som har vist seg viktig for at elever skal snakke om problemer hjemme – der dette har vært aktuelt. Denne innfallsvinke- cWWHDUWLNOHU len til arbeidet har vist at elever utsatt for Minoritetsrådgiverordningen har vist at det er ekstrem kontroll og andre tvangsekteskapsrela- behov for et lavterskel samtaletilbud i skolen. En terte problemer, kan reagere med nedsatt kon- bred tilnærming og en åpen dør har gjort terske- sentrasjon, tretthet, nedstemthet og vansker med len for å søke råd og hjelp lavere. Det har vært å følge med i timene. Noen, særlig gutter, kan rom for å »se» den enkelte – spørre og lytte på reagere med bråk og vanskelig adferd. Fravær og måter som har gjort at mange har kommet ut svake prestasjoner kan altså skyldes en vanskelig med sine historier. hjemmesituasjon. I artikkelen «Kan foreldrenes utdanningspress kobles til ekstrem kontroll og Det handler ikke bare om tvangsekteskap. Fami- tvangsekteskap?», kommer vi bl.a. inn på disse lienes transnasjonale liv, foreldrenes inntekts- og problemstillingene. utdanningsnivå, familiepraksis og likestilling er blant de forhold som ser ut til å spille inn. De fleste saker er sammensatte. De krever en helhet- /HYHNnURJOLNHVWLOOLQJ lig forståelse og en bredere tilnærming uten de For å avdekke og avverge ekstrem kontroll og begrensninger som et snevert fokus på tvangs- tvangsekteskap er det viktig med kunnskap. Vi ekteskap legger. vet at det handler om ære. Samtidig har vi sett at det handler om noe mer. I prosjektet «Levekår, Gjennom åtte artikler vil vi i denne delen av familiepraksis og likestilling blant unge med ulik rapporten komme nærmere inn på ulike måter grad av innflytelse over valg av egen ektefelle»,10 å jobbe lavterskel på, og vise bredden i proble- blir betydningen av utdanning, yrkesaktivitet, matikk som de unge har gitt oss innblikk i. Den foreldres utdanning og yrkesaktivitet, religiøsitet, første artikkelen, «Tvangsekteskap i et volds- og kjønn og landbakgrunn analysert. Videre kom- menneskerettighetsperspektiv», skiller seg ut ved mer forskerne inn på mulige sammenhenger å pløye dypere. Den gir klangbunn til de påføl- mellom mangel på innflytelse på valg av ektefelle gende artiklene, og er en fagartikkel som kopler – yrkesaktivitet i ulike livsfaser, holdninger til IMDis erfaringer mot forskningsbasert kunnskap likestilling, deling av husarbeid, forhold til stor- om vold. Dette gir et godt teoretisk utgangs- familien, psykisk og fysisk helse, psykosomatiske punkt for lesing av de neste syv artiklene, som plager med mer. Sentrale funn fra undersøkelsen alle er mer praksisnære. Her vil vi dele våre er oppsummert i artikkelen «Bestemme selv? – erfaringer om hvordan skoleansatte og andre autonomi og partnervalg blant minoritetsung- som kommer i direkte kontakt med ungdom, kan bevisstgjøre dem om deres rettigheter og

9 NIFU STEP rapport 13/2009, Sluttere, slitere og sertiﬁserte. lage åpninger for at de skal kunne ta det vanske- Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritets- lige skrittet og snakke om situasjonen hjemme. språklige ungdommer i videregående opplæring, er en kartlegging av årsaker til frafall i videregående opplæring blant minori- tetsspråklig ungdom, og foreslår tiltak for å forebygge dette. Rapporten er resultat av et FOU-prosjekt som IMDi utlyste i forbindelse med arbeidet med Handlingsplan mot tvangsekteskap. 10 Prosjekt som Fafo har gjennomført på oppdrag fra IMDi. Rapport vil foreligge høsten 2011.

5HIHUDQVHU Lødding, B. (2009) Sluttere, slitere og sertiﬁserte. Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige ungdommer i videregående opplæring. NIFU STEP rapport 13/2009

7YDQJVHNWHVNDSLHW YROGVRJPHQQHVNH UHWWLJKHWVSHUVSHNWLY

et ble i 2009 etablert en månedlig undervurdere de kulturelle og kontekstuelle veilednings- og undervisningsrekke aspektene ved volden i slike saker. Det betyr at for minoritetsrådgiverne i region for å fange opp signaler på volden og yte god Øst, i samarbeid med RVTS Øst. hjelp, er det viktig å vite noe om det verdenssy- Samarbeidet var basert på en tilsva- net, normene og verdisettet som ligger til grunn. 'rende modell i region Sør. Gjennom dette initiativet ble viktigheten av å sette arbeidet mot tvangs ekteskap og æresrelatert vold i sammen- 9ROGHQHULNNHEDUH UHVUHODWHUW heng med arbeidet med barn som lever med Det er imidlertid minst like viktig å vite noe om vold i familien, tydeliggjort. Denne artikkelen tar hvordan situasjonen arter seg for akkurat den utgangspunkt i erfaringer og perspektiver delt i personen man har foran seg, og familien som dette forumet. vedkommende lever med. Erfaring fra prosjektet tilsier at volden ikke bare er «æresrelatert» – den Innledningsvis vil vi også presisere at vi i denne har ikke utspring i kun kultur og tradisjon. artikkelen ikke snakker om grupper med men- Volden kan også være relatert til faktorer som nesker eller hele miljøer. Vi snakker om noen migrasjon, integrering, økonomisk situasjon, familier. psykisk helse og miskommunikasjon. Det kan handle om avtaler man har inngått med storfamilien ved utflytting, nedarvet gjeld og plikt, %DUQRJXQJGRP vanskeligheter med å passe inn i storsamfunnet OHYHUPHGIDPLOLHYROG og tap av status. Bekymring for at det norske I løpet av prosjektperioden har minoritetsråd- samfunnet har dårlig påvirkning på barna er hel- givere, integreringsrådgivere og kompetansetea- ler ikke uvanlig. Det kan være at foreldre og barn met kommet i kontakt med unge mennesker snakker forskjellige språk, både bokstavelig og som forteller at de er blitt eller blir utsatt for vold billedlig. Ofte spiller flere mekanismer inn sam- og omsorgssvikt. Volden og vanskjøtselen blir tidig. Det er derfor også viktig å kartlegge migra- utført av omsorgspersoner, familiemedlemmer sjons- og integreringsbelastninger som et mulig eller andre de er i nær relasjon med. Historiene bakteppe for en eskalerende konflikt i familien. er mange og varierte, men flere alvorlige tilfeller av grov vold er blitt avdekket i løpet av prosjekt- Uansett hvordan man vrir og vender på begreper perioden. og årsaker, om de så er sosiokulturelle, strukturelle eller begge deler, så er faktum at noen barn og unge, også i etniske minoritetsfamilier, lever .RQWUROORJ UH med vold og overgrep i nære relasjoner. Dette I mange tilfeller knyttes overgrepene til en auto- må det gjøres noe med, og vi må vokte oss vel ritær, patriarkalsk og voldelig oppdragelsesstil, for at vi ikke kulturaliserer bort alvoret. Symp- i prosjektet referert til som «ekstrem kontroll». tomer og uttrykk for at man lever med ekstrem Man har som vi har vært inne på, lenge påpekt kontroll eller seksuelle overgrep, er ofte de sammenhengen mellom denne oppdragelsesfor- samme. Skadene kan være like omfattende. Side- men og idealet om å ivareta eller gjenreise ære, ne som følger, gir noen pekepinner om hvorfor særlig med tanke på å bevare jenters jomfrudom og hvordan et volds- og menneskerettighetsper- og dydighet. Kontrollen og volden er dermed spektiv kan styrke arbeidet mot tvangsekteskap. ofte «æres- og anseelsesrelatert» – den er bundet til kultur og tradisjon11. Man skal derfor ikke

11 Se Wikan 2008 for ytterligere drøfting av æresbegrepet.

9ROGPRWEDUQSnDJHQGDHQ ydmykende og krenkende uansett i hvilken kul- ORNDOWRJJOREDOW turell kontekst volden opptrer i. FN har på bak- FNs barnekonvensjon, som Norge har ratiﬁsert, grunn av dette opprettet et eget «ombud»: «Spe- slår fast i artikkel 19 at statene plikter å «beskytte cial Representative on Violence against Children». barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, for- Resolusjon 1325 om beskyttelse av kvinner og sømmelse eller utnyttelse fra foreldre eller andre jenter i krig er vedtatt, på bakgrunn av verdens omsorgspersoner»12. Alle former for vold mot mange væpnede konﬂikter hvor kvinner og barn barn er i dag forbudt i Norge. I løpet av de siste systematisk og brutalt blir utsatt for vold og tor- årene er det blitt et stadig økende fokus på dette tur. Norge har en egen handlingsplan som retter samfunnsproblemet. Opprettelsen av Barnehu- seg mot arbeid med denne resolusjonen14. Mange sene har synliggjort behovet for en økt bered- bistands- og kunnskapsorganisasjoner har satt skap. Redd Barna satte temaet med å bry seg om vold mot barn og unge på dagsordenen de siste barn som sliter, på dagsordenen gjennom sin to årene. Den globale kampanjen »girls not brides» år lange kampanje «Vennligst forstyrr», UNICEF setter nå tidlige ekteskap på dagsordenen15. Save gjennom sin kampanje «Den ene». Barneombu- The Children International har satt i gang den det har etablert en egen ekspert- og rådførings- største globale satsingen noensinne for barns rett gruppe for regjeringen bestående av barn og til trygghet og beskyttelse – Child Protection unge utsatt for vold. Initiative (CPI). Målet er å gi verdens barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep innen 2015.

QQ)$.7$

)1V%DUQHNRQYHQVMRQ $UWLNNHO©6WDWHQVNDOEHVN\WWHEDUQHW PRWI\VLVNHOOHUSV\NLVNPLVKDQGOLQJIRU %DUQRSSOHYHUYROG V¡PPHOVHHOOHUXWQ\WWHOVHIUDIRUHOGUHHOOHU VRPOLNHVPHUWHIXOO DQGUHRPVRUJVSHUVRQHUª \GP\NHQGHRJNUHQNHQGH $UWLNNHO©%DUQHWKDUUHWWWLOHQOHYH XDQVHWWKYLONHQNXOWXUHOO VWDQGDUGVRPHUWLOVWUHNNHOLJSnDOOHRPUnGHUª NRQWHNVWYROGHQRSSWUHUL $UWLNNHO©%DUQVNDOLNNHXWVHWWHVIRU WRUWXUHOOHUDQQHQXPHQQHVNHOLJHOOHUQHG YHUGLJHQGHEHKDQGOLQJHOOHUVWUDIIª +YDHUYROG" Også internasjonalt er vold mot barn i familien Per Isdal (2000) deﬁnerer vold som enhver og lokalsamfunnet i ferd med å få mer fokus. FN handling rettet mot en annen person, som gjen- rapporterer at vold mot barn er en global epide- nom at denne handlingen skader, smerter, skrem- mi som rammer barn i alle land og kulturer, og at mer eller krenker, får denne personen til å gjøre den ﬁnnes i alle sosiale lag13. Konklusjonen er noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. klar: barn opplever vold som like smertefull, Voldens mekanismer er makt og avmakt.

12 FNs konvensjon om barnets rettigheter 2003. Det er vanlig å skille mellom forskjellige typer 13 Se FNs «World Report on Violence against Children 2006». vold. Fysisk vold er handlinger som skader eller Rapporten skildrer hvordan én eller flere former for vold smerter direkte, og innebærer alt fra å holde mot barn både er tillatt, sosialt akseptert og vanlig praksis i flere deler av verden. Vold mot barn skjer på skolen, i nær- noen fast eller gi ørefik, til våpenbruk, tortur området, i retts- og justissystemet, på omsorgsinstitusjoner som barnehjem, og i hjemmet. Studien viser også at mye av volden foregår i det skjulte, ikke minst innen familien. Her 14 Utenriksdepartementet 2006 «Regjeringens handlingsplan poengteres at vold mot barn er underrapportert, og følgene for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325». av volden er sterkt undervurdert. 15 http://girlsnotbrides.org/

og drap. Psykisk vold virker gjennom å skremme, jevnlig sjekker mobiltelefonene og begrenser ydmyke eller kontrollere. Denne kategorien nettbruken deres. Andre har fortalt om søsken inneholder handlinger som utskjelling, utstrakt eller andre i miljøet som passer på at de ikke fore- kontroll over andres bevegelser, direkte og indi- tar seg noe de ikke skal. Noen er utsatt for seksu- rekte trusler. Materiell vold innebærer å knuse elle overgrep av mennesker som de har en nær gjenstander, slå i veggen eller bordet, kaste mat relasjon med, enten det er kjæreste eller familie- eller lignende. Verbal vold kan beskrives som bru- medlem. Noen forteller at de er blitt truet eller talt maktspråk, kjefting, utskjelling, trusler eller presset til å inngå forlovelse eller ekteskap, andre nedvurderende ytringer. Strukturell og sosial vold har opplevd å bli lovet eller giftet bort mot sin omhandler ulike former for sosial utstøting, iso- vilje. I disse fortellingene finner vi eksempler på lering, ryktespredning og stigmatisering. Seksuell alle former og uttrykk for vold. vold innebærer rene voldtekter, men også andre krenkende eller fornedrende seksuelle handlin- Tvangsekteskap, æresrelatert vold og relatert pro- ger. Ofte er det glidende overganger mellom dis- blematikk er dermed per definisjon vold. Gutter se voldsuttrykkene (Van der Weele & Jørgensen og jenter blir presset til å adlyde. I ytterste konse- 2009; Hammerlin 2004). kvens blir de tvunget til å inngå et ekteskap mot sin vilje – ved bruk av fysiske, psykiske, verbale, sosiale og/eller materielle virkemidler. En konsekvens av et gjennomført tvangsekteskap kan være gjentatte voldtekter, som altså er seksuell 9ROGHUHQKYHUKDQGOLQJ vold. Forståelsen av »ekstrem kontroll» og tvangs- UHWWHWPRWHQDQQHQSHUVRQ ekteskap som vold og krenkelse av grunnleggen- VRPJMHQQRPDWGHQQH de menneskerettigheter er dermed i tråd med KDQGOLQJHQVNDGHUVPHUWHU både menneskerettighetserklæringen, barnekon- VNUHPPHUHOOHUNUHQNHUInU vensjonen og sentrale definisjoner av vold. Etter- GHQQHSHUVRQHQHWLOnJM¡UH som det er vold som skjer innenfor rammen av familien, er »ekstrem kontroll» og tvangsekteskap QRHPRWVLQYLOMHHOOHUVOXWWH også å regne som familievold. nJM¡UHQRHGHQYLO 3HU,VGDO 9ROGLRSSGUDJHOVHQ Oppdragelse er enkelt forklart måten omsorgsper- (NVWUHPNRQWUROO soner ruster barn til å fungere i samfunnet der de RJWYDQJVHNWHVNDSHURJVnYROG vokser opp. Gjennom oppdragelse lærer barnet Ungdom som oppsøker hjelpeapparatet mot grunnleggende ferdigheter det forventes å tvangsekteskap, forteller både om systematisk beherske, samt hvordan han eller hun skal oppføre fysisk disiplinering og straff, strenge sanksjoner og seg i møte med andre. Det er vanlig å skille mel- begrenset bevegelsesfrihet. De forteller om vold i lom typer oppdragelse. To av disse kategoriene er oppveksten. Historier handler om å være utsatt for autoritær og autorativ oppdragelsesstil. Autorativ fysisk avstraffelse, bli systematisk rakket ned på, stil beskriver en tilnærming til oppdragelse som gjort til syndebukk, låst inne eller bli nektet mat baserer seg på forklaring og resonnement om og drikke. Noen beskriver også at de har vært til akseptert atferd. Autoritær stil beskriver en opp- stede når foreldre og søsken blir utsatt for vold. dragelsesform som baserer seg på trusler og fysisk Noen blir tvunget til å delta på avstraffelse av avstraffelse, hvor foreldre tar i bruk ytre press- andre familiemedlemmer. Flere unge har forbud midler for å få barnet til å innordne seg hjemmets, mot å delta på fritidsaktiviteter, har foreldrene som miljøets og familiens regler. I praksis er det allike-

vel slik at sosialiseringshandlinger gjerne kombi- barndommen17. Med dette utgangspunktet er det nerer ulike stiler og grader av kontroll16. nærliggende å forstå ekstrem kontroll og strenge lydighetskrav som familieregimer hvor barns Vold i oppdragelsen er bruk av psykisk eller integritet blir krenket – uavhengig av om volden fysisk disiplinering med den intensjon å få barnet er impulsiv eller intensjonell. Det som er viktig, til å lære akseptert atferd. Ofte handler det om er å identiﬁsere markører og tegn på at noen noe man som foreldre ønsker at barnet skal gjen- lever i en «autoritær» eller «totalitær» familie. nomføre, eller noe man vil det skal slutte med. Et eksempel på psykisk disiplinering er verbalt skjenn. Andre er utfrysning, ignorering, nedset- tende snakk og trusler. Fysisk disiplinering kan $OOYROGIUHPVWnULHQ for eksempel være time-out, klaps, lugging og NRQWHNVW'HQQHNRQWHNVWHQ slag med hånd og gjenstand. SnYLUNHUYROGHQVYHVHQ GHQVNRQVHNYHQVHURJKYLONHQ For å skille mellom vold i oppdragelsesøyemed og andre former for barnemishandling kan man KMHOSGHLQYROYHUWHWUHQJHU skille mellom instrumentell og impulsiv vold. Den -XGLWK9DQGHU:HHOHRJ+DUDOG-¡UJHQVHQ instrumentelle volden utøves kontrollert og er ment til et bestemt formål. Den impulsive volden vil være spontan, ukontrollert og styrt av sterke følelser som sinne, frustrasjon og aggresjon. Imid- lertid er dette skillet kunstig, ettersom også den 9ROGLHWNXOWXUSHUVSHNWLY instrumentelle volden kan ha impulsive trekk og Debatten har de siste årene gått høyt om sam- eskalere til mishandling. Begrepet »oppdrager- menhengen mellom kultur og vold. Bruker inn- vold» er dermed problematisk, ettersom det ikke vandrerforeldre mer vold i oppdragelsen? Kan skiller mellom intensjon og instinktiv reaksjon. det sies at «familietragedier» der etnisk norske Ikke all vold som barn opplever i familien, er menn dreper sine koner og noen ganger sine oppdragelsesrelatert (Van der Weele, Ansar & barn og seg selv, også er basert på tap av ære? Castro 2011). Begrepet kan også kritiseres for å Bredal (2007) skriver om polariseringen mellom legitimere vold som skjer i oppdragelsesøyemed, «kulturell minoritetsvold» og «individuell majo- og ta et distansert foreldre- og voksenperspektiv. ritetsvold». Hun viser til den utbredte forståelsen om at partnervold forstås som den vanlige/gene- Sosiologen Ynge Hammerlin (2004) skriver om relle volden, mens volden mot tenåringsdøtre og «den totalitære familien», som kjennetegnes av søstre i minoritetsgrupper fremstår som noe en gjennomgripende kontrollvirksomhet og disi- annet, og dermed spesielt. Dermed blir formule- plinering. Analysen er gjort fra et barneperspek- ringene «vold i nære relasjoner» og «menns vold tiv. Den tar utgangspunkt i hvordan det oppleves mot kvinner» synonymt med partnervold, uten å vokse opp i en familie der noen bruker makt at det spesiﬁseres. Hun påpeker videre at medi- og vold for å sikre dominans, mens andre er pas- ene gjerne omtaler majoritetsbefolkningens vold sivt medvirkende. Han skiller ikke mellom å som individuelle uttrykk for følelser eller syk- være utsatt for vold eller være vitne til vold, men dom. Kultur nevnes sjelden som forklaring. Når argumenterer for at det er to sider av samme sak. vold i minoritetsfamilier omtales, derimot, trek- Her støttes han av mye nyere forskning på ska- kes kultur svært ofte frem som grunnlag. dene påført gjennom vold og omsorgssvikt i

16 Se Lynggard (red.) 2010 for diskusjon om oppdragelsesstiler 17 Se Moe, V., Slinning, K. & Bergum Hansen, M. (red.), 2010, og begrepet sosial kontroll. for fordypning i sped- og småbarnspsykologi og effekten av vanskjøtsel og omsorgssvikt.

All vold fremstår i en kontekst. Denne kontek- men betydningen er noe videre. Det som grovt sten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser sett kan sies å skille vold som utøves i storfami- og hvilken hjelp de involverte trenger (Van der lien, fra vold som utøves i kjernefamilien, er: Weele & Jørgensen 2009). Verdens samfunn og kulturer vekter sentrale verdier på forskjellige X Flere utøvere måter. Det er stor variasjon i normer for kom- X Utøverne kan befinne seg i et annet land munikasjon, høflighet, maktforvaltning, utvi- X Legitimeres i større grad av kollektivet klingsmål og forventinger til barns utvikling. Samfunnets premisser former barnas oppvekst og Disse kjennetegnene kan diskuteres. Det kan orientering gjennom familieorganisering, blant annet drøftes hvorvidt «vold i kjernefami- omsorgs- og oppdragelsespraksiser. liekontekst» også har flere utøvere og legitimeres av kollektivet. Begrepet «passiv medvirker» bru- Ofte trekkes verdiene individualisme/kollektivisme kes for eksempel der en omsorgsperson unnlater fram for å eksemplifisere grunnleggende for- å hjelpe barnet sitt når han/hun vet at det utset- skjellige tankesett og livsorganisering. Individua- tes for vold og overgrep. Er ikke også dette en lisme kjennetegnes av at hensynet til individet går form for kollektiv legitimering og et eksempel foran gruppen. Uavhengighet, selvstendighet og på flere utøvere? Voldsutøvelse i storfamilier kan autonomi står høyt. Verdien kollektivisme kjenne- også inntreffe på bakgrunn av sjalusi og indivi- tegnes av at hensynet til gruppen går foran indi- duelle beveggrunner, hvor kollektivet aldeles videt. Rettere sagt er hensynet til gruppen å for- ikke legitimerer handlingene19. Vi skal derfor stå som det samme som hensynet til individet. være forsiktige med å skjematisere og polarisere. Her regnes gjensidig avhengighet og fellesskap som sentrale ideal. Kategoriene og begrepene nevnt her er allikevel nyttige å ha som bakteppe og arbeidshypoteser Verdiene individualisme og kollektivisme kan for å forstå noe av variasjonen i voldsuttrykk og beskrive variasjoner i hvordan familieliv organi- dens konsekvenser. Vi trenger en problematise- seres18. Kjernefamilie er typisk for individualistisk ring av hva som skjer om man bruker de samme orienterte samfunn, og storfamilie for kollektivis- strategiene overfor foreldre som er «for mye til tisk orienterte samfunn. I kjernefamilier består stede» i barnas liv, som overfor de som er «for familieenheten typisk av foreldre og barn. I stor- lite» til stede (Bredal 2009). familier består familieenheten av en utvidet krets: foreldre, barn, besteforeldre, tanter, onkler samt i flere tilfeller andre slektninger og hele landsbyen, 9ROGLHWPLJUDVMRQVSHUVSHNWLY klanen eller lokalmiljøet. Migrasjon kan innebære sterke og belastende sorg- og tapsopplevelser. I tillegg kommer møte I en utredelse om kulturelle forskjeller på fami- med et samfunn som fungerer etter andre pre- lievold kategoriserer psykologene Van der Weele misser enn dem man er vant til. De som selv har og Jørgensen (2009) volden som oppstår i fami- vokst opp med at fysisk avstraffelse av barn er lier hvor verdien individualisme er styrende, for normalt, akseptert, forventet og ikke-skadelig, «vold i kjernefamiliekontekst». De kaller vold blir konfrontert med at det her er sett på som som oppstår i kollektivistisk orienterte familier, barnemishandling og forbudt ved lov (Neumay- for «vold i storfamiliekontekst». Begrepet er langt er, Meyer og Sveaass 2008). Flere av landene som på vei overlappende med »æresrelatert vold», er høyest representert i IMDis tvangsekteskaps- statistikk, praktiserer fysisk avstraffelse av barn,

18 Se Salole og Van der Weele 2010 for nærmere utredning om hvordan verdier som individualisme og kollektivisme former 19 Se Ølnes 2009 for utdypning om individuelle beveggrunner barns utvikling og oppdragelsespraksiser. for æresdrap i Tyrkia.

for eksempel i skolen. Undertrykkelse og vold fordommer. En utbredt konsekvens er at man mot kvinner er utbredt. Erfaringer fra prosjekt- som migrant hegner mer om sin opprinnelses- perioden tyder også på at det kan være sammen- kultur, blir mer overbevist om dens overlegen- henger mellom krig og konflikter i opprinnel- het. Mange foreldre lever også i håp om og tro seslandet og tvangsekteskapssaker i Norge. Det på å vende tilbake til sitt hjemland. Dermed betyr ikke at alle som kommer fra disse stedene, forstenes og forsterkes behovet for å overføre utøver vold mot sine barn. Men det betyr at flere egen opprinnelseskultur til sine barn. Noe nye- som er oppvokst i kulturer hvor dette er vanlig re forskning har pekt på at det er selve migra- praksis, har egenerfaringer med slike disipline- sjons- og diasporasituasjonen i det nye hjemlan- ringsteknikker – både i oppdragelsesøyemed det som forsterker faren for kontroll og og i andre sammenhenger. æresrelatert vold, mer enn selve opprinnelses- kulturen (Forsberg 2005; Greenfield, Keller, Mange sliter med psykiske reaksjoner på flytte- Fuligni & Maynard 2003). prosessen, noen har traumer etter krig og flukt. Man reiser fra sitt nettverk, og familieenheten blir mer sårbar. Å ikke forstå språk og grunnleg- ,QWHUNXOWXUHOONRPPXQLNDVMRQ gende kulturelle koder er et handikap. Det tar tid RPYDQVNHOLJHWHPDHU å bygge opp nye nettverk, forstå referanseram- 5HODVMRQVE\JJLQJRJHQLQGLUHNWHLNNH mene og skape ny tilhørighet der man har kom- NRQIURQWHUHQGHVWLOHUVSHVLHOWYLNWLJQnU met. Samtidig skal man pleie relasjoner til dem PDQVQDNNHURPWDEXLVHUWHWHPDHUSn man har reist ifra, man har et ansvar for å dele WYHUVDYNXOWXUHU det man har med storfamilien i hjemlandet, som %UXNIRUHNVHPSHORUGVRP©PDQªRJLNNH ©GXªHOOHU©HQMHJNMHQQHUª ofte lever under dårligere forhold. *MHQQRP¡YHOVHYLOPDQHWWHUWLGNXQQH JMHQNMHQQHLQGLUHNWHRJLNNHYHUEDOHEXG I tillegg er det utbredt for familiemedlemmer å VNDSVRPIRUPLGOHVDYVDPWDOHSDUWQHU oppleve statusfall eller statusendring når de flyt- JMHQQRPNURSSVVSUnNRJDWIHUG ter. Kanskje hadde de et navn eller yrke av )RUPDQJHVRPWLOK¡UHUNXOWXUHUKYRU betydning der de reiste fra, mens de får et lavsta- NROOHNWLYLVPHHUHQVHQWUDOYHUGLEHW\U tusyrke i Norge. Kanskje hadde de status på bak- KDQGOLQJPHUHQQRUGcKMHOSHPHGnWD grunn av kjønn eller storfamilie, noe som betyr HQWHOHIRQI¡OJHWLOHQDYWDOHVNULYHHWEUHY mindre her i Norge, hvor aspekter som utdan- RJOLJQHQGHYLOY UHYLNWLJIRUnE\JJH nelse og karriere teller mer. Kanskje får mor i UHODVMRQRJWLOOLW familien større makt i kraft av en sterkere posi- )RUKROGGHJWLOKHOHIDPLOLHQVHOYRPGX sjon i samfunnet. Rasisme og diskriminering er EDUHVQDNNHUWLOHQSHUVRQ dessverre heller ikke uvanlig å oppleve når man 6S¡UIRUHNVHPSHO©KYDYLOOHGLQV¡VWHU ser og høres annerledes ut enn mennesker fra EURUJMRUWLGHQQHVLWXDVMRQHQª" storsamfunnet.

For foreldre som er oppdratt med et helt annet sett verdier enn de norske, kan mye av det de .RQVHNYHQVHUIRUSUDNVLV eksponeres for gjennom media og i møte med Alle faktorene skissert ovenfor, gjør noe med storsamfunnet, virke fremmed og truende. Er familiens indre liv. Forskning viser at psykiske man oppvokst med at gutter og jenter skal ha problemer og dårlige sosioøkonomiske forhold separate arenaer, kan for eksempel klasseturer har sammenheng med økt bruk av vold i fami- i utgangspunktet fremstå som galt. Mange får lien (Mossige og Dyb 2009). Omsorgspersoner ikke forklart eller korrigert sine antakelser og som selv har vært utsatt for vold og overgrep, har

større sannsynlighet for å være usensitive og i Jo høyere traumatisering, desto høyere er risi- ytterste konsekvens også voldelige mot sine koen for impulsiv og spontan (over)reaksjon på barn20. Temaene påpekt her er derfor viktige bagateller. I slike sammenhenger vil ikke volden indikatorer for risiko og beskyttelse. Det er nødvendigvis ha noen intensjon eller hensikt. På områder som bør kartlegges når man jobber med samme måte vil omsorgspersoner som sliter med voldsutsatte barn, og når man skal utvikle effek- psykiske reaksjoner på ﬂytting, bekymringer for tive forebyggende tiltak. familien eller hjemlandet, økonomiske problemer, søvnproblemer, tilpasning til nytt land og Når vi kartlegger vold i et kultur- og migra- nye roller, ha lettere for å reagere impulsivt og sjonsperspektiv, må vi være oss bevisste ﬂere ting. voldsomt. Det vi oppfatter som vold i én kulturell sammenheng, er ikke nødvendigvis det i en annen Lojalitet og fellesskap forsterkes også av å krysse kultur. For eksempel kan kriterier for å være en landegrenser – når nettverket blir borte, er de god sønn eller far i et kollektivistisk orientert som reiser, hverandres viktigste støttespillere. samfunn være å følge kvinnene i familien rundt Forventinger og forpliktelser kan forsterkes. for å beskytte dem mot potensiell fare og trussel. Mange unge forteller at de er redde for hva som I et individualistisk orientert samfunn, derimot, skal skje med deres søsken hvis de bryter med vil samme type atferd sees på som undertrykken- familien sin. Vil de som blir igjen, måtte betale de og kontrollerende. Dette betyr ikke at man prisen med skjerpet kontrollregime? Ungdom ikke skal gripe inn dersom en jente føler seg forteller om en lang og opprivende indre dra- overvåket. Det betyr imidlertid at denne hypote- kamp på bakgrunn av alle disse mekanismene. sen om at familien mener å vise omsorg og Som et resultat venter mange i det lengste med beskyttelse, kan være hjelpsom å ta med seg inn å oppsøke hjelp eller bryte ut av vanskelige og i arbeidet. farlige familieforhold.

Bestemte typer vold vil kunne oppleves mer krenkende for noen enn for andre. Tolkning og +YLONHV\PSWRPHUKDUGHXQJHVRP opplevelse henger blant annet sammen med om P¡WHUPLQRULWHWVUnGJLYHUQH" man er kollektivistisk, individualistisk eller religi- Den viktigste grunnen til å forstå tvangsekteskap øst orientert. Når ungdom forteller noe som kan og relatert tematikk ut ifra et voldsperspektiv, er tolkes som uvesentligheter fra et individualistisk at det gir mening i forhold til symptom-, reak- eller ikke-religiøst ståsted, må vi være oppmerk- sjons- og atferdsmønstre de unge utviser. Minori- somme på disse kontekstuelle forskjellene. Ryk- tetsrådgivere forteller at det de ser og får beskre- ter om upassende atferd og trusler om utesteng- vet, blant annet er apati og handlingslammelse, ning kan for noen ha like stor skadeeffekt som søvnforstyrrelser, sterk uro, konsentrasjonsproble- fysisk vold. Psykisk og verbal vold kan være like mer, frafall og dårlige prestasjoner på skolen. Flere ydmykende som et fysisk slag. har også psykiske problemer som kommer til uttrykk gjennom selvskading, selvmordstanker, Dersom foreldre er traumatiserte, er deres depresjon og angst. Rådgivere forteller også om «alarmberedskap» til stadighet aktivert. Kroppen en sterk ambivalens hos ungdom som oppsøker tror den er i fare, og er overspent. Psykologisk dem. En dag etterlyses det akutt hjelp, men ved henger dette sammen med lav stresstoleranse, neste møte får man vite at det har ordnet seg. svart/hvittenkning og økt kroppslig aktivering. Noen uttrykker at de er livredde, for så å gjen- nomføre handlinger som gjør dem mer utsatt for represalier. Det hender også at ungdommen bare 20 Se også Mossige og Stefansen 2007 for nærmere utredning om årsakssammenhenger og forekomst av vold i barndom- slutter å komme til samtaler over en periode og men.

blir utilgjengelige. Videre er det flere som beskri- Samtidig er de både glad i og redd for den som ver tanker og logikk som ikke stemmer overens skader dem. De er på samme tid avhengig av med den objektive virkeligheten. En annen gjen- voldsutøver(e) for beskyttelse og hjelp til å dekke nomgående erfaring er at det tar tid og krever til- basale behov, men samtidig smertelig klar over at stedeværelse å bygge tillit. Den egentlige grunnen det er farlig. Dette er et umulig dilemma for til at de unge søker samtale, råd og hjelp, kommer mange. Et flertall av minoritetsunge som oppsø- ofte først frem etter litt tid, når relasjonen er ker hjelp av IMDis rådgivere, er i tillegg oppdratt etablert. til å sette familiens behov foran sine egne, lojalitet og lydighet sitter i ryggmargen. På denne måten kan ambivalens forsterke seg. 9ROGHQVSV\NRORJL+YDWUHQJHUEDUQRJXQJH I løpetXWVDWWIRUYROG" av de siste årene er det kommet økende Vold og omsorgssvikt gjør at kroppens og hjer- kunnskapDWYROGHQVWRSSHU om psykologiske, kroppslige, kognitive nens stress-system er kontinuerlig aktivert. Nyere og atferdsmessigeDWWDXVKHWHQEOLUEUXWW uttrykk hos barn som lever nevrobiologisk forskning har vist at denne over- med nYLWHDWGHRJGHUHVQ UPHVWHHUWU\JJHvold i familien. De neste avsnittene viser aktivering av stress-systemet hos sped- og små- hvordanQnUWDXVKHWHQEU\WHV symptombildet beskrevet over er karak- barn, har en hemmende effekt på sunn utvikling teristisknInHQEHNUHIWHOVHSnDWHUIDULQJHUGHVLWWHU for barn utsatt for vold i nære relasjoner, av hjernen (Hart 2011). Funksjoner som hukom- uavhengigPHGHUJ\OGLJH av etnisk og kulturell bakgrunn. melse og konsentrasjon blir forstyrret, ettersom nInYLWHDWGHWLNNHYDUGHUHVIHLO organismen bruker all energi på å «scanne» nInPXOLJKHWHQWLOnJnJMHQQRPWUDXPHU omgivelsene for fare. Uro i skolesammenheng, RJDYPDNWVI¡OHOVHLWU\JJHRPJLYHOVHU nNRPPHXWDYGHVWUXNWLYHPnWHUnPHVWUH konsentrasjonsproblemer og fall i karakterer kan YROGHQ derfor være typiske uttrykk for en hjerne som er nO UHDWYROGLNNHHUDNVHSWDEHOW »kontinuerlig på alerten». nO UHDWGHW¿QQHVDOWHUQDWLYHUWLOYROG Søvnproblemer er utbredt blant voldsutsatte – det ©%DUQVRPOHYHUPHGYROGLIDPLOLHQª er vanskelig å sove med traumatiske opplevelser på )DJEUHY $79RJ6HQWHU netthinnen. Barn og unge kan typisk ligge i for- IRU.ULVHSV\NRORJL svarsposisjon om natten, i beredskap enten for vold mot egen person eller familiemedlemmer. Noen barn bruker imidlertid andre strategier for å håndtere overveldelsen – for eksempel underakti- Mange voldsutsatte barn forstår ikke at det de er vering, nummenhet og stillhet. De prøver å gå i utsatt for, ikke er noe alle opplever. De besitter ett med veggen, gjøre minst mulig ut av seg så de ikke et språk for volden, og de undervurderer i ikke trekker til seg oppmerksomhet. Angst, selv- hvilken grad handlinger rettet mot dem er kri- skading, spiseforstyrrelser og depresjon er utbredt minelle (Cater 2010). Dette fenomenet kan ses i blant voldsutsatte barn og unge. sammenheng med at noen ungdommer som minoritetsrådgiverne har snakket med, slett ikke Ofte sies det at barn som er utsatt for vold, er kjenner seg igjen i begreper som «tvangsekte- »relasjonsforstyrret», ettersom de menneskene skap» og «oppdragervold» – de har aldri tenkt at som skal beskytte og trygge dem, også skader det de opplever, kan beskrives med disse ordene. dem. Der de trenger å søke tilflukt, blir de møtt med overgrep. Tilknytningssystemet blir dermed Mennesker utsatt for vold i nære relasjoner, har forvirret og forstyrret (Benum 2006). To vanlige også vanskelig for å angi og bryte med voldsuttrykk for tilknytningsskader er å ikke stole på utøver på grunn av motstridende følelser. Barn noen (ofte klassifisert som «avvisende» tilknyt- utsatt for overgrep, vegrer seg for å si noe på ningsstil), eller å være ukritisk, grenseløs og knyt- grunn av lojalitet, trusler eller skyldfølelse. te seg intenst og raskt til folk (klassifisert som

«engstelig» tilknytningsstil). Voldsutsatte barn kan Barn som lever med vold i familien, kan utvikle også veksle mellom disse uttrykkene og flere traumer. Traumer er ikke størrelsen på hendelsen, andre, og dermed utvise det som kalles «desorga- men omfanget av effekten som hendelsen har hatt nisert» og utrygg tilknytningsstil. Utrygg tilknyt- på personen. Traumatiserte mennesker har ofte til- ning gir seg også uttrykk som ambivalens, og synelatende god normalfungering. I tillegg til gjør det tidkrevende å oppnå tillit. symptomer beskrevet over, kan allikevel traumetil- stander identifiseres ved flash-backs, over akti- Emosjons- og atferdsregulering utsettes for skade vering/«på vakthet», eventuelt nummenhet eller gjennom å vokse opp i et hjem preget av vold. lite ensing av fare, og en sterk reaksjon på triggere Man mangler voksenpersoner rundt seg som kan (Van der Hart, Nijenhuis, Steele & Brown 2006). modellere eller hjelpe med affektregulering for Traumer, krenkelser og en kropp i kontinuerlig emosjoner som aggresjon, sinne og frykt. Volds- forsvar kan også gi kroppslige, somatiske uttrykk utsatte barn kan derfor gå raskt opp og ned i – som smerter i ledd, muskler, astma, dårlig følelser, ha problemer med å roe seg ned eller få immunsystem, motoriske problemer, vondt i mage opp aktivitet på grunn av høyt angstnivå. Noen og hode, samt dårlig koordinasjon (Kirkengen blir apatiske. Andre igjen utviser atferdsmessig 2009). I tillegg til ambivalens og grenseløshet er impulsivitet. Vurderingen av sikkerhet og fare også dissosiasjon og amnesi uttrykk for alvorlig kan forstyrres. Tilsynelatende trygge ting kan traumatisering hos både barn og voksne22. oppleves skremmende, eller vedkommende opptrer som om hun/han ikke har forstått alvoret ved å utsette seg for farlige situasjoner. Sosial .RQNOXGHUHQGHUHÀHNVMRQHU fungering forstyrres av disse faktorene (Mullen- 0HQQHVNHUHWWLJKHWHURJSUDJPDWLNN der, Hague, Imam, Kelly, Malos & Regan 2009). VRPOHGHWUnGLDUEHLGHW Uansett hvilken kontekst volden skjer i, om det Skyld og skam er utbredt hos voldsutsatte barn. er kjernefamilie eller storfamilie, eller årsakene til De spør seg hva det er med dem som gjør at de å bruke vold mot sine barn – så er vold skadelig. eller deres nærmeste blir utsatt for slike krenkel- Alle former for vold som rammer barn og unge, ser, og tar ofte på seg skyld. Det er vanlig med må derfor bekjempes – det må forebygges, avanserte metoder for å skjule og dekke over avdekkes og skadene repareres. Voksne må tørre volden som foregår i hjemmet. Mange er også å stille spørsmål om hva som er grunnen til truet til stillhet av overgriper(e). Dette gjelder atferdsendringer, psykiske problemer, diffuse barn i etnisk norske familier, så vel som unge i smerter og andre ikke-verbale signaler. Vi må etniske minoritetsfamilier. Tillit og relasjon blir også være forberedt på å høre vonde historier fra dermed ofte viktige faktorer for avdekking. barn og unge som stoler på oss.

Tankemønsteret blir sterkt preget av å leve med vold i familien – noe som kan resultere i svart/ +YDHUDQQHUOHGHVPHQ hvittenkning. Det er for eksempel ikke uvanlig å LNNHVNDGHOLJSUDNVLV"+YDHU utvikle en innskrenket og overforenklet kognitiv DQQHUOHGHVRJVNDGHOLJSUDNVLV" stil – som er en mekanisme for å unngå at deres uforutsigbare verden blir for overveldende21. Migrasjon og kulturforskjeller stiller hjelpe- og støtteapparatet ovenfor noen vanskelige etiske og moralske dilemmaer. Dette landskapet krever en

21 Se fagbrev fra prosjektet »Barn som lever med vold i familien» 2009 Alternativ til Vold (ATV) og Senter for Krisepsy- 22 Se Blindheim 2011 for videre utredning om kronisk trauma- kologi for utdypning av barns reaksjoner på vold. tiserte barn.

kulturell ydmykhet, en erkjennelse av forskjell. 5HIHUDQVHU Samtidig skal vi navigere etter likheter – både Alternativ til Vold & Senter for Krisepsykologi menneskelige og juridiske. Å forholde seg til men- (2009). Bulleteng fra prosjektet «Barn som lever med neskerettighetsperspektivet og pragmatisme har vold i familien», nummer 6. Bergen: Alternativ til vist seg å være gode veivisere. Da må man som Vold og Senter for Krisepsykologi hjelper vite hva man er villig til å kompromisse, og hva man ikke kan gi seg på. Ledetrådene bør hele Benum, K. (2006). «Når tilknytning blir trauma- tiden være å spørre seg: Hva er annerledes, men ikke tisert». I Dissosasjon og relasjonstraumer, integrering skadelig, praksis? Hva er annerledes og skadelig praksis? av det splittede jeg. T. Anstorp, K. Benum og M. Jakobsen (red.). Oslo: Universitetsforlaget Perspektivene om vold og menneskerettigheter trukket opp i denne artikkelen, gir tyngde til Blindheim, A. (2011): «Kronisk traumatiserte argumentet om å la være å overdrive eller under- barn». I Barn som lever med vold i familien, drive kulturalisering av «de andres» vold. Vi må U. Heltne & P.Ø. Steinsvåg (red.). Oslo: Univer- heller forholde oss til beretningene de unge sitetsforlaget gjengir, samt tegn og symptomer som de viser. Den kulturelle og kontekstuelle forståelsen bør Bredal, A. (2007). «Den spesielle volden. Vold mot brukes som en tilnærming for å kartlegge bak- minoritetsjenter på sidelinjen». I Bjørnen sover, om grunn, kommunisere og ﬁnne løsninger – men vold i familien. K. Storberget (red.). Oslo: aldri som en forklaring eller unnskyldning som Aschehoug & Co. bagatelliserer eller overdimensjonerer. Bredal, A. (2009). «Barnevernet og minoritetsjen- ters opprør». I Over profesjonelle barrierer, K. Eide, N.A. Qureshi, M. Rugkåsa og H. (red.). Oslo: /(6(7,36 Gyldendal Akademisk. )DJEUHY%DUQVRPOHYHUPHGYROGLIDPLOLHQ ±$OWHUQDWLYWLO9ROGRJ6HQWHUIRU.ULVH Cater, Å.K. (2010). »Barns beskrivelser og tolk- SV\NRORJL OLJJHUSn6HQWHUIRU.ULVHSV\NROR ninger av fedres vold». I Barns stemmer om vold. JLVVKMHPPHVLGHU Å tolke og forstå, M. Eriksson, Å.K. Cater, G. Dahlkild-Ohman & E. Nasman (red.). Oslo: 5DSSRUWIUDSURVMHNWHWIDPLOLHYROGRJHWQLVL WHW±$OWHUQDWLYWLO9ROG Gyldendal Akademisk

%DUQVRPOHYHUPHGYROGLIDPLOLHQ*UXQQ Forsberg, M. (2005). Ungdomar och sexualitet ODJIRUEHVN\WWHOVHRJKMHOS8QQL+HOWQHRJ – en forskningsoversikt. Sverige: Statens 3HU\VWHLQ6WHLQVYnJ UHGDNW¡UHU Folkhälsoinstitut

%DUQVVWHPPHURPYROGcWRONHRJIRUVWn FN (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. 0DULD(ULNVVRQcVD.DOOVWURP&DWHU*XQLOOD 'DKONLOG2KPDQ(OLVDEHWK1DVPDQ Oslo: FN-sambandet

6HPHJQn)DNWDNXQQVNDSRPYDQOLJHEDUQ FN (2006). UN Secretary-General Study on Violence PHGXYDQOLJHOLYVHUIDULQJHU5HGG%DUQD against Children. United Nations JUDWLVKHIWH Greenﬁeld, P.M., Keller, H., Fuligni, A. og 6HRJVnZZZEDUQHKXVHWQRIRULQIRUPDVMRQ Maynard, A. (2003). «Cultural Pathways Through RPWHJQSnYROGWLSVWLOKDQGOLQJRJNRP PXQLNDVMRQPHGXWVDWWHEDUQ Universal Development». I Annual Psychological Review. 54:461±90

Hammerlin, Y. (2004). «Når det ikke-synbare blir Salole, L. & Van der Weele, J. (2010). gjort synlig». I Suicidologi, 9, 1: 3±7 «Oppvekst i mellomland». I Med hjertet på ﬂere steder. T.S. Drønen og M. Skjortnes (red.). Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen. Oslo: Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Gyldendal Akademisk Forlag AS Utenriksdepartementet (2006). Regjeringens Isdal, Per. (2000). Meningen med volden. Oslo: Handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhets- Kommuneforlaget råds resolusjon 1325 (2000), om kvinner, fred og sikkerhet. Oslo: Utenriksdepartementet Lynggard, T. (red.) (2010). Likestilling og minoritetsungdom i Norden. Med fokus på sosial kontroll Van der Hart, O., Nijenhuis, E., Steele, K. og – en kunnskapsoversikt. Oslo: NIKK Brown, D. (2006). The haunted Self. Structural Dissociation and the Treatment of Chronic Traumati- Kirkengen, A.L. (2009). Hvordan krenkede barn blir zation. New York: W.W. Norton & Co syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget Van der Weele, J. & Jørgensen, H. (2009). «Vold i Moe, V., Slinning, K. & Bergum Hansen, M. storfamiliekontekst». I Over profesjonelle barrierer, (red.) (2010). Håndbok i sped- og småbarns psykiske K. Eide, N.A. Qureshi, M. Rugkåsa og helse. Oslo: Gyldendal Akademisk H. Vike (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Mossige, S. & Stefansen, K. (2007). Van der Weele, J., Ansar, N. & Castro, Vold og overgrep mot barn og unge. Oslo: NOVA Y. 2011.»Møte med foreldre som bruker oppdragervold «erfaringer fra arbeid med minori- Mossige, S. & Dyb, G. (2009). Voldsutsatte barn og tetsforeldre». I Barn som lever med vold i familien, unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebyg- U. Heltne & P. Steinsvåg (red.). ging. Oslo: NOVA Oslo: Universitetsforlaget

Mullender, A., Hague, G., Imam, U., Kelly, L., Wikan, U. (2008). Om ære. Oslo: Pax Forlag Malos, E. & Regan, L. (2009). Childrens Perspec- tives on Domestic Violence. London: Sage Publica- Ølnes, M.S. (2009). Et spørsmål om ære? En studie tions Ltd. av drap på kvinnelige familiemedlemmer i Tyrkia. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo Neumayer, S.M., Meyer, M.A. og Sveaass, N. (2008). Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparatet og minoritetsforeldre – en kunnskapsoversikt. Oslo: NKVTS

$NXWWVDNHU ±QnUOLYRJKHOVHHUWUXHW

handlingsplanperioden juni 2008 – juni QQ)$.7$ 2011 har IMDis rådgivere gitt råd, veiledet eller gitt annen form for oppfølging til (WWHUEHVWHPPHOVHULEDUQHYHUQORYHQKDU ungdommer som RIIHQWOLJHDQVDWWHPHOGHSOLNWWLOEDUQHYHUQHW , QnUGHWHUJUXQQWLOnWURDWEDUQHWEOLUPLV X er utsatt for tvangsekteskap eller frykter dette, KDQGOHWHOOHUXWVDWWIRUDOYRUOLJRPVRUJVVYLNW X er etterlatt i utlandet eller frykter dette, KHUXQGHUWYDQJVHNWHVNDS X er utsatt for ekstrem kontroll, trusler og vold. 'HQQHEHVWHPPHOVHQHURJVnVSHVLHOWDQJLWWL Sakene har handlet om ulike former for kontroll, DQGUHV UORYHUIRUHNVHPSHORSSO ULQJVO vold og tvang, der alvorlighetsgraden og selve for- RYHQ$QVDWWHLVNROHQKDUVRPDOOHDQGUH løpet i sakene har vært preget av stor variasjon. RJVnSOLNWWLOnDQPHOGHHOOHUDYYHUJHYLVVH DOYRUOLJIRUEU\WHOVHUKHUXQGHUWYDQJVHNWH Noen av sakene har utviklet seg over tid. VNDSMIU6WUDIIHORYHQ Minoritetsrådgiver kan ha hatt mange samtaler med eleven om problemer av mindre alvorlig karakter før konflikt- og trusselnivået hadde levd i et ekteskap preget av voldtekter, i familien gradvis eller plutselig er blitt for- grove krenkelser, fysisk og psykisk vold. Hun verret. I andre tilfeller har den unge holdt sine hadde ventet i det lengste før hun ba om problemer for seg selv og ikke snakket med hjelp. Som 13-åring hadde hun blitt tvangs- noen før situasjonen er blitt akutt og kritisk. giftet med sin fetter gjennom en ulovlig »vielse» i Norge med en imam og to vitner til I en rekke saker har trusselbildet vært så alvorlig stede. Saken ble anmeldt, og det ble tatt ut tiltale at det har vært nødvendig å vurdere spesielle mot begge hennes foreldre, mot tanten, onkelen sikkerhetstiltak for å ivareta personens liv og og hennes fetter. helse. I denne artikkelen skal vi presentere noen av IMDis erfaringer og anbefalinger når Et sentralt stridspunkt i saken har vært om sere- det gjelder slike akuttsaker. monien jenta var med på da hun var 13 år, var en ekteskapsinngåelse eller ikke. I sin prosedyre la Vi vil starte med å presentere en svært alvor- aktor vekt på at fornærmede mot sin vilje ble lig tvangsekteskapssak der en minoritetsrådgi- tvunget til å leve i et ekteskapelig samliv med sin ver var sentral i prosessen med å få saken fetter i leiligheten til hans foreldre, og at hun meldt til barnevern og politi. under dette samlivet også ble utsatt for gjentatte fysiske avstraffelser både av sin fetter, onkel og tante. Jentas bønn om hjelp ble avvist, og for eld- '¡PWHWWHULVWUDIIHORYHQ rene gjorde ingen forsøk på å få datteren ut av »Mamma er uskyldig» (jente 16 år)23 situasjonen. I sin forklaring avviste foreldrene at hun var gift, og de hevder at de aldri har hørt Viktigheten av et lavterskeltilbud på skolene henne si at hun ble slått, sparket eller seksuelt ble særlig tydelig da minoritetsrådgiver ved en misbrukt. Aktor mente det var liten grunn til videregående skole våren 2010 ble kontaktet å tro på denne forklaringen. av en 16 år gammel elev som gjennom tre år Den seks år eldre fetteren ble funnet skyldig i voldtekt og tvangsbruk mot sin kusine gjennom 23 Uttalelse under rettssaken mot hennes foreldre. Dette til tross for at jentas mor ikke hjalp sin egen datter da hun var i nød, ﬂere år, og dømt til fem og et halvt års fengsel. og lukket øynene for overgrepene som hun sannsynligvis Både tanten, jentas far og moren ble dømt til tre visste hadde funnet sted. og et halvt års fengsel. For moren ble to og et

halvt år gjort til betinget fengsel. I tillegg måtte QQ)$.7$ de fire betale jenta 250 000 kroner i oppreisning. Jentas onkel, som beskrives som familiens over- ©'HWQDVMRQDOHERWLOEXGHWªHUHWWLOEXGRP hode og den som fikk ekteskapet i stand, var VNMHUPHWEROLJPHGRSSI¡OJLQJIRUXQJHRYHU også tiltalt, men satt ikke på tiltalebenken. Han er nU NYLQQHUPHQQSDUHQVOLJHPHGEDUQ fortsatt etterlyst internasjonalt og oppholder seg LHQSHULRGHRJKMHOSRJVW¡WWHWLOnNRPPH trolig i Irak. VHJYLGHUH $OOHKHQYHQGHOVHURPEROLJUHWWHVWLO.RP SHWDQVHWHDPHWPRWWYDQJVHNWHVNDSWHOHIRQ Dommen ble anket og var oppe i lagmannsretten HOOHUHSRVWNRPSHWDQVHWHDPHW# i august 2011. Straffen mot fetteren ble da skjer- LPGLQR pet fra 5 ½ til 6 år. Moren ble frifunnet på alle punkter i lagmannsretten, også for å ha lukket øynene for overgrepene mot datteren.24 %HKRYIRUEHVN\WWHOVH ±GHWQDVMRQDOHERWLOEXGHW Ikke bare saken over, men også mange andre henvendelser gjelder personer som er i en situasjon som er så alvorlig at det er nødvendig med spesielle sikkerhetstiltak. I en del tilfeller er det nødvendig at personen flytter fra familie/hjem- memiljø av sikkerhetsmessige årsaker.

Siden 2009 har ca. 70 personer, ﬂest kvinner, fått beskyttelse under det nasjonale botilbudet. Kom- petanseteamets erfaring er at ﬂere av disse har liten evne til å klare seg alene. De unge har ofte behov for tett oppfølging på grunn av psykiske problemer, men også i forhold til hvordan de praktisk håndterer hverdagen. Kompetanseteam- ets vurdering er at botilbud som beredskapshjem og familiehjem etter modell av det som tilbys i barnevernet, vil kunne være et alternativ også for personer over 18. Oppfølging i en periode i mer familieorganiserte botilbud kan bidra til å sikre nødvendig oppfølging og selvstendighetstrening. Jenta, som nå er 18 år gammel, lever på hemmelig adresse. Til tross for at både tanten, fetteren og hennes egen far nå er dømt i saken, lever hun i )nDQPHOGHOVHUWLOWURVVIRUPHOGHSOLNW konstant frykt for eget liv. Politiets trusselvurde- Til tross for at mange av sakene handler om vold ring konkluderer med fare for æresdrap. Hun går og straffbare forhold, er erfaringen at tvangsekte- fortsatt på videregående skole, men må være for- skapssaker sjelden anmeldes. Det ser ut til at siktig. Jenta har det svært vanskelig og opplever offentlig påtale heller ikke tas ut ofte i denne stor skyldfølelse for søsken som ble plassert i typen saker. Det er nærliggende å tro at dette fosterhjem etter at overgrepene ble kjent. henger sammen med at den unge ikke vil Familien som helhet er hardt rammet.25 anmelde og/eller vitne mot sine egne foreldre eller andre familiemedlemmer. Det vil dermed 24 http://lovdata.no/lr/lrb/lb-2011-075341.html være vanskelig å få noen dømt, og en rettssak vil 25 http://mobil.aftenposten.no/a. både kunne svekke den unges sikkerhet i frem- mob?i=4233154&p=aftenposten

tiden og gjøre videre kontakt med familien ª'HWWHHUHWGLOHPPD3nGHQHQHVLGHEXUGHIRU – som de ﬂeste ønsker – umulig. HOGUHQHEOLVWUDIIHWIRUORYEUXGGHQHGHKDGGHJMRUW VHJVN\OGLJHL0HQMHQWDKDGGHHWJRGWIRUKROGWLO For hjelpeapparatet representerer dette et dilem- IRUHOGUHQHI¡UIHWWHUHQNRPLQQLELOGHW2JIRUHO ma. Det er et mål at lovverket skal håndheves, og GUHQHVHOYRPGHKDGGHNUHQNHWMHQWDRJXW¡YG at de som begår overgrep, skal straffes. Samtidig YROGPRWKHQQHYDUSnVLQVLGHSUHVVHWDYMHQWDV må hensynet til den enkelte som er offer i saken, RQNHOVRPYLOOHKDVLQV¡QQJLIWL1RUJH'HVWR veie tungt. Det er viktig at spørsmålet om anmel- nSHQEDUWLHWYDQVNHOLJNU\VVSUHVVVRPNDQKD delse tas opp og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. URPPHWYROGRJWUXVOHUIUDVWRUIDPLOLHQ-HQWD IU\NWHWDWHQUHWWVVDNPRWIRUHOGUHQHHQGRPRJ PXOLJIHQJVOLQJYLOOH¡GHODJWIRUKROGHWGHUHVIRUDOO WLG'HWYLOOHKXQLNNHYHUNHQDYKHQV\QWLOVHJ QQ&$6( VHOYHOOHUGHP'HWYDUP\HnWDSHSnHQVOLN O¡VQLQJVDPWLGLJVRPGHWnLNNHVWUDIIHIRUI¡OJH ,QJHQVWUDIIHIRUI¡OJHOVH IDNWLVNLQQHEDUKnSRPHQVODJVIRUVRQLQJ+XQ WLOWURVVIRUJRGHEHYLV YDOJWHGHWWHVLVWHRJKDURSSQnGGQRHDYGHWKXQ (QHOHYNRQWDNWHWPLQRULWHWVUnGJLYHUSnVNROHQ ¡QVNHW6HOYRPKXQDOGULJOHPPHUGHWVRPKDU IRUGLKXQYDUEHN\PUHWIRUHQYHQQLQQHSnnU KHQGWKDUIDPLOLHQQnP\HNRQWDNWª VRPIRUHOGUHQHVSHUUHWLQQHKMHPPH+XQYDUEOLWW IUDWDWWPRELOWHOHIRQRJSFRJNXQQHLNNHIRUODWH 6WDWVDGYRNDWHQL+RUGDODQGKDUEHVOXWWHWnGURS KXVHWXWHQnEOLSDVVHWRSSDYHWIDPLOLHPHGOHP SHWLOWDOHPRWGHWRIRUHOGUHQHVRPOHQJHYDU VLNWHWIRUIULKHWVEHU¡YHOVH,VWHGHWKDUGHWRInWW 'HWO\NWHVPLQRULWHWVUnGJLYHUnInNRQWDNWPHG SnWDOHXQQODWHOVHVRPLQQHE UHUDWSnWDOHP\Q MHQWDVRPEOHNDOWLQQWLOVDPWDOHRJVRPIRUWDOWH GLJKHWHQLNNHUHLVHUWLOWDOHWLOWURVVIRUDWPDQ HQKLVWRULHRPODQJYDULJIULKHWVEHU¡YHOVHNRQWUROO PHQHUEHYLVHQHHUJRGHQRN©'HWHUXWIUDHQ RJYROGNQ\WWHWWLOSUHVVRPLQQJnHOVHDYHNWHVNDS KHOKHWVYXUGHULQJ+YRUGDQIRUKROGHWPHOORP PHGHQIHWWHU SDUWHQHLVDNHQXWYLNOHWVHJLHWWHUNDQWDYKHQGHO VHQEOHDYJM¡UHQGHIRUDWYLWLOVOXWWODQGHWSnHQ 0LQRULWHWVUnGJLYHUKDGGHO¡SHQGHVDPWDOHUPHG VOLNUHDNVMRQªVLHUI¡UVWHDGYRNDW(LULN6WROW1LO .RPSHWDQVHWHDPHWPRWWYDQJVHNWHVNDSRJSROL VHQLHWLQWHUYMXPHG %HUJHQV7LGHQGH WLHWRPMHQWDVVLNNHUKHWRJKYRUGDQKnQGWHUH QQ VDNHQ

'HWHQGWHPHGDWMHQWDDQPHOGWHHJQHIRUHOGUHRJ $QRQ\PGU¡IWLQJ EOHEUDJWLVLNNHUKHWSnVNMHUPHWDGUHVVH6HQHUH Det er politiet som skalal WUDNNKXQDQPHOGHOVHQRJKDUJMHQRSSWDWWNRQ stå for trusselvurderin-- WDNWPHGIRUHOGUHQH,QJHQSURIHVMRQHOOLQVWDQV gen i en sak, men den KDUY UWLQQHLELOGHWVRPPHNOHUHOOHUWLOUHWWHOHJ som først har samtale 0RURJIDUEOLULNNHWLOWDOWHWWHU nKDY UWVLNWHWIRUnKDNL JHUIRUGLDORJHQPHOORPMHQWDRJKHQQHVIRUHOGUH med ungdommen, må $9 &KULVWLDQ1LFRODLVHQ GQDSSHWGDWWHU 3XEOLVHUW 'HOSn RNW 'HOSn 2SSGDWHUW WZLWWHU 6HQGSn RNW IDFHERRN HSRVW ĻDQQRQVH 8WVW\UWPHGDXWRPDWYnSHQVNXGGVLNUHYHVWHURJVNMROGRPULQJHW D DD +XQYLOOHLNNHPLVWHGHPPHQ¿QQHHQYHLWLOEDNH vurdere saken opp motot HWEROLJKXVSn$VN¡\LPDLLIMRU SROLWLVW\UNHU ,QQHLKXVHWVDWWHQGDnUJDPPHONYLQQHWLOV\QHODWHQGHKRO YLOMHDYVLQHIRUHOGUH WLOGHPPHGHJQHNUHIWHURJHJQHRUG'HWNODUWH meldeplikten. Dermedd /HVRJVn GWGHUPRWVLQ

+HUVOnUSROLWLHWWLO )¡UVWHWWHUpQWLPHNODUWH )RUHOGUHSn$VN¡\IHQJVOHWIRU SROLWLHWnInnULQJHQXWDY IULKHWVEHU¡YHOVH KXQ-HQWDHUQnJLIWPHGHQPDQQKXQVHOYKDU må det gjøres en førstee KXVHWRJLVLNNHUKHW

1RHQWLPHUWLGOLJHUHKDGGH IRUHOGUHQHRJHQnU YDOJWRJVRPIRUHOGUHQHJRGWDU vurdering ut fra den NYLQQHQXWDYHQELO JDPPHOPHGKMHOSHUWYXQJHW %DNUDWWHWVDWWKHQQHVIRUIMDPVHGHnUJDPOHNM UHVWH ĻDQQRQVH

0LGWLHQWXQQHONM¡UWHIRUHOGUHQHLQQLELOHQGHUGDWWHUHQRJ informasjonen som VDWW6nWRNGHGDWWHUHQPHGVHJPHGPDNWLI¡OJH¡\HQYLWQHU NM UHVWHQKHQQHV 7YDQJVHNWHVNDS -HQWHQVPRURJIDUIRUNODUWHLDYK¡UDWGHIU\NWHWDWKXQEOHN 3nVS¡UVPnORPKYDKXQWHQNHURPGHWDWMHQWD kommer frem i sam- GHWYDUGHWWHVRPYDUnUVDNHQWLODWGHODVHJSnKMXOHWWHUEL LGQDSSHWRJDW /HVRJVn ¤ OHQKXQVDWWL ǣ ¤ WUDNNDQPHOGHOVHQRJDWGHWLNNHEOHQRHQUHWWVVDN tale med den utsatte. .UDVMHWLELORJ NLGQDSSHWGDWWHU /RJJLQQ 0HQLI¡OJHnULQJHQVNDO 'XPnY UHLQQORJJHWSn)DFHERRNIRUnVH 0LGWLHQWXQQHONM¡UWHIRUHOGUHQH DQEHIDOLQJHQHIUDYHQQHQHGLQH LQQLELOHQGHUGDWWHUHQRJ IRUHOGUHQHRYHUODQJWLGKD NM UHVWHQKHQQHVVDWW IRUV¡NWnSUHVVHGDWWHUHQWLO PRWIRUHOGUHQHVLHUPLQRULWHWVUnGJLYHUI¡OJHQGH nLQQJnHNWHVNDSPHG YDULQWHUHVVHUWL IHWWHUHQQRHKXQVHOYLNNH 1nKDU6WDWVDGYRNDWHQL+RUGDODQGEHVOXWWHWnGURSSHWLOWDOHPR IRUHOGUHQHVRPOHQJHYDUVLNWHWIRUIULKHWVEHU¡YHOVH WGHWR ,VWHGHWKDUGHWRInWWSnWDOHXQQODWHOVHVRPLQQHE UHUDWSnWD LNNHUHLVHUWLOWDOHWLOWURVVIRUDWPDQPHQHUDWEHYLVHQHHU OHP\QGLJKHWHQ 'HWHUXWIUDHQKHOKHWVYXUGHULQJ+YRUGDQIRUKROGHWPHOORPSJRGHQRN XWYLNOHWVHJLHWWHUNDQWDYKHQGHOVHQEOHDYJM¡UHQGHIRUDWYL HQVOLNUHDNVMRQVLHUI¡UVWHVWDWVDGYRNDW(LULN6WROW1LOVHQ DUWHQHLVDNHQ WLOVOXWWODQGHWSn 6RVLDOWLOOHJJVIXQNVMRQIRU)DFHERRN )RUHOGUHQHIRUVLNUHW ¤ +DQ¡QVNHULNNHnY UHQRHPHUNRQNUHWHQQGHW -HQWH IXQQHWRPNRPPHWL6XQG (WWHUGHWEWQRNMHQQHUWLOVNDOIRUHOGUHQHKDIRUVLNUHWSnWDO -HQWH IXQQHWG¡GL6XQG DWGHLNNHYLOIRUV¡NHnJLIWHERUWGDWWHUHQLIUHPWLGHQ .YLQQH IXQQHWG¡GLVM¡HQ HP\QGLJKHWHQRP .YLQQHGUHSWLWXQQHOXO\NNH .YLQQHQVNDOKHOOHULNNHKD¡QVNHWnVWUDIIHIRUI¡OJHIRUHOGUHQH -HQWHSnNM¡UWL'URWQLQJVYLN

ĻDQQRQVH Ikke bare den instans som tar initiativet til drøftin- ,HQNHOWVDNHUVRPGUHLHU gen, kommer styrket ut. Gjennomgang og drøft- VHJRPWYDQJNRQWUROORJYROGHU ing av saker har vist seg å bidra til gjensidig læring VNROHQVRSSJDYHnVOXVHVDNHQH og kompetanseheving ﬂere veier, av alle som YLGHUHWLOLQVWDQVHUVRPKDUHW deltar. ORYYHUNnMREEHXWIUDRJVRP KDUGHWIRUPHOOHNRRUGLQHULQJV DQVYDUHWGYVEDUQHYHUQ 6DPDUEHLGNRPSHWDQVHRJUXWLQHU Minoritetsrådgiverne rapporterer om at terske- SROLWLHOOHU1$9 len for at skoleansatte skal kontakte barnevern ±)UDDUWLNNHOHQ©6DPDUEHLGNRPSHWDQVHRJ og/eller politi, virker høy. Inntrykket er at ano- NRRUGLQHULQJLWYDQJVHNWHVNDSVVDNHUªLGHO nym drøfting brukes i for liten grad, og at elever som er utsatt for æresrelatert vold, kunne vært hjulpet og fulgt opp på en bedre måte dersom skolen i større grad hadde henvist saker og/eller IMDis erfaring er at dette er vanskelig å gjøre samarbeidet med andre instanser.26 alene, og at saken bør drøftes med barnevern eller politi før den eventuelt meldes. Dette kan For at elever som er utsatt for problemer knyttet skje anonymt, ved at man kun gjør rede for til ekstrem kontroll og/eller tvangsekteskap, skal situa sjonen og det den utsatte opplever. Saken kunne få råd eller hjelp, er det viktig at de ansatte kan også drøftes med Kompetanseteamet. på skolen har kunnskap om æresrelatert vold, kjenner til signaler på mulig tvangsekteskap, og En slik drøfting har vist seg nyttig på ﬂere måter. vet hvordan de skal forholde seg. Det transnasjo- For det første blir saken faktisk anmeldt hvis det nale perspektivet har i prosjektperioden vist seg er nødvendig, og man slipper å sitte med en så som viktig for å forstå den unges situasjon, hvor- vanskelig vurdering alene. For det andre vil bar- dan familien «fungerer», og for å kunne hjelpe nevern/politi/Kompetanseteam kunne veilede (se del 4 – På tvers av landegrenser). Ved skolene om hva man skal kartlegge for å kunne vurdere har minoritetsrådgiverne derfor organisert og saken på en bedre måte. For det tredje vil barne- bidratt med kompetanseheving overfor de ansat- vern/politi kunne huske saken dersom det sene- te. Slik opplæring er også gitt til andre skoler og re skulle bli en anmeldelse. Dette er en fordel, andre instanser i skolens område. særlig i de saker der man frykter tvangsekteskap i forbindelse med nær forestående utenlandsreise. IMDi har utarbeidet forslag til rutiner som sko- Da er tiden knapp og kjennskap til den unges ler kan benytte i sitt arbeid mot tvangsekteskap.27 situasjon viktig for barnevern og/eller politi. Rutinen gir svar på hvem som skal gjøre hva, avhengig av om situasjonen er akutt eller ikke, IMDis erfaring er at anonym drøfting av en sak er og er ment å bidra til å klargjøre roller og øke de nyttig uansett alvorlighetsgrad. Ved å diskutere ansattes handlingskompetanse. Det grunnleggen- saken kan man få nyttige råd om hvordan den de er å vite hva meldeplikten, avvergingsplikten unge best kan bli ivaretatt. I samtale med barne- og opplysningsplikten innebærer. vern/politi/Kompetanseteamet kan man presentere egne tanker om tiltak og oppfølging og få en kompetent og faglig begrunnet tilbakemelding. 26 Dette er mer inngående dokumentert og analysert i artikke- Man kan bli trygg på egne vurderinger og/eller få len »Vi løfter hverandre og blir bedre sammen», i del 5 innspill til andre tilnærmingsmåter. Og man kan få 27 http://www.imdi.no/Documents/BrosjyrerHefterHaand- bok/Arbeid_mot_tvangsekteskap_nett.pdf. I tillegg til ruti- råd om instanser som man bør samarbeide med. ner har heftet en liste over tegn som kan peke i retning av tvangsekteskapsproblematikk.

Minoritetsrådgiverne har vært pådrivere for .DUWOHJJLQJVPHWRGH implementering av disse rutinene, som er blitt Slekten kan være stor og vanskelig å få oversikt presentert i sammenheng med kompetansehe- over, både for den unge selv og den som skal vingen av de ansatte. Et stort flertall av skolene hjelpe. Minoritetsrådgiverne erfarer at kan det der det er utplassert minoritetsrådgivere, har nå være nyttig å tegne et kart over familiemedlem- innført rutiner. mene og deres nettverk. Ved å skrive navnene, ett for ett, gjerne på en flip-over, samtidig som den unge forteller hvem vedkommende er, og hvil- 0DQPnVWLOOHGHULNWLJHVS¡UVPnOHQH ken rolle hun tenker personen spiller i forhold til Rutiner og kompetanse er viktig for at skolean- vold, kontroll og tvang, er det lettere å få en for- satte og andre skal se og bistå unge som er utsatt ståelse for situasjonen. Slik kan man også identi- for æresrelatert vold. Samtidig har IMDi erfart at fisere ressurspersoner, bli bevisstgjort på maktfor- samtalen med den unge er avgjørende. Tillit til holdene i familien og hvem det eventuelt er lærer/rådgiver har vist seg å være en viktig for- mulig for den unge å støtte seg på. Den som skal utsetning for at den unge skal be om råd/hjelp. hjelpe, har mer informasjon og bedre forutsetning for å følge opp på en god og riktig måte. Ved den første kontakten anbefaler Kompetan- seteamet at man forsøker å få så bred innsikt i den unges bekymring som mulig. Hun eller han $YVOXWQLQJ må få fortelle sin historie. Videre må man stille de I denne artikkelen har vi redegjort for IMDis riktige spørsmålene, slik at det er mulig å vurdere erfaringer med saker der den unges liv eller helse hvor alvorlig situasjonen er, og hvordan hjelpe- er truet. Dette er saker som innebærer psykisk apparatet skal gå fram videre for å ivareta den eller fysisk vold, og det finnes juridiske retnings- unges behov og sikkerhet.28 linjer for hvordan personen skal ivaretas. Ansatte i skolen og andre offentlige tjenester er omfattet Kompetanseteamet anbefaler at man prioriterer å av den lovregulerte plikten til å melde, opplyse få et best mulig overblikk over familie- og risiko- og avverge vold. situasjon: IMDis forslag til rutiner for skolers arbeid mot X Hva er situasjonen? tvangsekteskap er vedtatt ved et stort flertall av X Hvorfor har vedkommende oppsøkt hjelpe- skolene der det er utplassert minoritetsrådgivere. apparatet? I tillegg har minoritetsrådgiverne bidratt til å X Er det reell grunn til å være redd? styrke kunnskapen om familier som lever trans- X Har vedkommende blitt utsatt for direkte nasjonale liv, og som tenker og handler i henhold eller indirekte trusler, vold eller press? til bestemte æresnormer. Målet har vært at ruti- X Har andre i familien blitt presset til ekteskap? ner og kompetanse til sammen skal styrke skole- X Er det fare for utenlandsreise? nes mulighet til å se og hjelpe unge i faresonen X Hvem er det som bestemmer eller er i posisjon for tvangsekteskap. til å utøve makt og ta avgjørelser i familien? Bor vedkommende i Norge eller i utlandet? I samtalen med den utsatte er det viktig å stille de riktige spørsmålene, slik at det er mulig å vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Slike kartleg- gingsspørsmål er foreslått i denne artikkelen, og vi har kommet med anbefalinger om anonym drøfting og samarbeid med andre instanser, slik at 28 Dette er også beskrevet i «Arbeid mot tvangsekteskap – en veileder», http://www.imdi.no/Documents/BrosjyrerHef- lover overholdes og den unge blir ivaretatt på en terHaandbok/Arbeid_mot_tvangsekteskap_nett.pdf best mulig måte.

9LNWLJPHG WLGOLJLQQJULSHQ ±I¡UNRQÀLNWHQKDUWLOVSLVVHWVHJ ©0DQJHRSSOHYHUDWGHVWnULHQYHUGLPHVVLJVSDJDW PHOORPIDPLOLHQV UHVQRUPHURJNUDYHWRPLQQRUGQLQJSn GHQHQHVLGH±RJUHWWHQWLOnWDHJQHYDOJSnGHQDQQHQª

jennom sitt arbeid på skolene har minoritetsrådgiverne kommet i kontakt med de fleste av elevene. De har presentert seg i klassene, tatt opp Informasjon temaet tvangsekteskap i forbindelse til ungdom om * med undervisning i ulike fag, de har organisert jente- og guttegrupper, organisert film- og teater- tvangsekteskap prosjekter, laget skoleavis med elever m.m. Infor- masjon om tvangsekteskap er utdelt i form av Hva kan du bestemme selv? informasjonsmateriell og ved å orientere om elev- Om du kan ha kjæreste? enes rettigheter og muligheter til å få råd/hjelp. Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Sjelden har minoritetsrådgiverne arbeidet mot Hvem du skal gifte deg med? tvangsekteskap alene. De fleste har arbeidet bredt og utadvendt og lagt vekt på å fange opp hva som er på gang blant ungdommene. Uformelle samtaler med elevene i skolens korridorer, i kantina og i skolegården har vært Utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektorateet (Bufdir), IMDi, Helsedirektoratet, Politidirektoratet viktig. Samtidig har minoritetsrådgiverne tatt og Utlendingsdirektoratet i 2011. www.tvangsekteskap.no imot elever på sitt kontor. De har da vært velkomne til å snakke om det de er opptatt av, – ikke bare tvangsekteskap. I skolesammenheng har IMDi erfart at kontrollen kan arte seg på flere måter: Den unge holdes Denne brede tilnærmingen, sammen med mino- borte fra skolen, eller må komme rett hjem fra ritetsrådgivernes synlighet og tilgjengelighet på skolen og får ikke delta i fritidsaktiviteter eller skolene, har bidratt til at de har fungert som et møte venner. Hun får ikke lov til å være med på lavterskel samtaletilbud som har gjort det lettere arrangementer og turer i regi av skolen. Mobil- å komme i tidlig inngrep med ungdommene. telefonen kontrolleres og datatilgang begrenses Et stort antall elever har snakket med minoritets- på en slik måe at det går ut over skolearbeidet. rådgiverne om problemer i hjemmet og konflikter med foreldre. Det har vært mulig å se, veilede Det er også mange eksempler på sterk sosial og hjelpe mens det fortsatt er rom for fore- kontroll i det offentlige rom. Det kan handle om bygging, og ikke bare krisehåndtering. hvordan den unge oppfører seg på bussen, banen og kjøpesenteret, om han eller hun går kledd »riktig», ikke omgås »feil venner» osv. På fami- 6RVLDONRQWUROO liens vegne blir den enkelte overvåket, og even- De fleste av ungdommene som minoritetsråd- tuelle brudd på »ærbar oppførsel» – eller rykter giverne har hjulpet, kommer fra familier der om dette – blir rapportert til familien. Ikke sjel- jentene blir strengt oppdratt. Oftest er det mange den i disse sakene er det slik at minoritetsmiljø- begrensninger når det gjelder hva de får lov til. ene i Norge – og i hjemlandet – bidrar til kon- De har fortalt om en rekke regler som handler trollen ved at «alle spionerer på alle». Vi har sett om hva familien oppfatter som sømmelig opp- flere eksempler på dette. I ett tilfelle ble en jente førsel. Dette er i stor grad knyttet til deres ærbar- som hadde tatt følge med en venn på vei hjem het. Det er ikke bare foreldrene som passer på. fra skolen, oppringt av sin tante i Pakistan, som Også brødre, annen slekt og folk i familiens nett- kom med klar melding om at dette var fullsten- verk kan bidra til å kontrollere at hun oppfører dig uakseptabelt. Hele familien var informert, og seg i tråd med deres forventninger. hun måtte love at det ikke skulle gjenta seg.

7LOWDNHQGHNRQWUROONDQY UHWHJQ om en hastesak, en akutt krisesak, som politi eller SnIRUHVWnHQGHWYDQJVHNWHVNDS barnevern skal ha eller overta ansvaret for. Et kjæresteforhold som blir kjent for familien, eller rykter om dette kan utløse sterke reaksjoner Det er et klart mål å komme i dialog med ung- i familien og bidra til at kontrollen brått blir dom som er i faresonen for tvangsekteskap, tidlig, skjerpet. I mange av sakene har kjæresteforhold før situasjonen er blitt akutt og den unge umid- eller rykter vist seg å være den umiddelbare årsa- delbart må bringes i sikkerhet. Ordningen med ken til at familien reagerer med ekstrem kontroll minoritetsrådgivere i skolen har vist at det er og vold. Noen ganger reagerer familien med mulig å komme tidlig inn i saker og hindre at tvangsekteskap. Ved å få døtre gift kan skammen konﬂikten får utvikle seg til det verre. De har knyttet til kjæresteforholdet repareres, og famili- vært i posisjon til å kunne forebygge ytterligere ens ære bli gjenopprettet. En reise til utlandet for vold. Mange elever har kommet ut med sine his- å inngå ekteskap kan være familiens strategi.29 torier før situasjonen er blitt prekær.

Ofte har den unge opplevd at hun/han ikke har Minoritetsrådgivernes erfaring fra skolene er noe valg. Innsigelser mot ekteskapet er blitt at de fleste sakene oppdages, og gradvis avdekkes, avvist, og manglende innordning og protester er via annen problematikk. I utgangspunktet kan blitt møtt med psykisk og/eller fysisk vold. henvendelsene og bekymringene ha vært knyttet Tiltak ende kontroll fra foreldre, brødre eller til helt andre forhold, som høyt fravær, proble- andre kan altså være tegn på forestående tvangs- mer med skolearbeidet, konflikter på skolen, ekteskap. endring i atferd, helsemessige utfordringer, problemer knyttet til bolig, dårlige levekår etc. Det er »metodene» som familiene benytter for å oppnå at ungdommene innordner seg, som er Personen kan ha gått mange omveier og hatt viktig å få tak i. Strenghet og tydelig grenseset- flere samtaler med ulike personer i støtte- og ting er legitimt og lovlig. Dette er noe kvalitativt hjelpeapparatet før hun eller han forteller om annet enn ekstrem kontroll, som ofte gjennom- problemene knyttet til kontroll, vold og tvang føres ved bruk av vold eller trusler om dette, og hjemme. For at de unge skal kunne fanges opp er ulovlig. Begrepsmessig er det altså et viktig og bli hjulpet, er det viktig å være klar over den- skille. Men overgangene er glidende, og det kan ne nølingen og usikkerheten som kjennetegner være vanskelig å sondre mellom lovlig streng mange av de utsatte. oppdragelse og ulovlig ekstrem kontroll. Den unges opplevelse av det som skjer, må tillegges stor vekt når vi skal vurdere om det er snakk om vold og lovbrudd. Det er viktig å snakke med 0DQJHXQJHVOLWHVLHQ den utsatte for å finne ut av dette. YDQVNHOLJLQGUHGUDNDPSRPKYD VRPHUUHWWRJJDOW

0DQJHYHLHULQQ ±PXOLJnDYGHNNHWLGOLJ /RMDOLWHWVNRQÀLNWRJDPELYDOHQV Det er ﬂere eksempler på ekteskapsinngåelse som En av grunnene til at mange unge vegrer seg for skjer uanmeldt i foreldrenes hjemland, eller at å be om hjelp, er at de er oppdratt til å holde den unge får vite om gifteplaner kort tid før familiens »indre anliggender» skjult. Å fortelle avreise. Da er tiden knapp, risikoen stor og hand- om problemer knyttet til sosial kontroll eller lingsrommet lite. Det dreier seg da som oftest tvangsekteskap kan oppleves som å utlevere familien. For mange er det forbundet med tabu, 29 Les mer om dette i del 3, På tvers av landegrenser

og kan oppleves som illojalt fordi det innebærer QQ&$6( kritikk av foreldrenes verdier, handlinger og levesett. Å be om råd/hjelp på grunn av vanske- $LGDKDGGHYHQWHWLGHWOHQJVWH6LVWHnUHWSn lige familieforhold står i sterk kontrast til den YLGHUHJnHQGHNRUWWLGI¡UKXQI\OWHnUWRNKXQ respekten og lydigheten de ﬂeste har lært at de RPVLGHUNRQWDNWPHGHQPLOM¡DUEHLGHUSnVNROHQ skal vise sin mor, far og slekt. VRPLJMHQNRQWDNWHWPLQRULWHWVUnGJLYHUIRUnEH RPKMHOS+XQIRUWDOWHRPHQHOGUHEURUVRPVOR Mange unge slites i en vanskelig indre drakamp RJNRQWUROOHUWHKHQQHG¡JQHWUXQGWRJRPIRU om hva som er rett og galt. Det kan være vanske- HOGUHVRPORWGHWWHVNMH9ROGHQKMHPPHKDGGH lig å forene hensynet til egne behov og rettighe- SnJnWWLPDQJHnU+XQIRUWDOWHDWEDUQHYHUQHW ter på den ene side og familiens ære på den YDULQQHLIDPLOLHQKHQQHVIRUQRHQnUVLGHQPHQ annen når disse to tingene står i motstrid til DWGHDYVOXWWHWVDNHQ,GHWVLVWHKDGGHYROGHQ hverandre. Mange verdsetter de kollektivistiske KMHPPHEOLWWYHUUHRJQnKDGGHGHWWRSSHWVHJ verdiene der familie og samhold, ære og skam )DPLOLHQKDGGHRSSGDJHWDWKXQKDUHQNM UHVWH står sentralt. De er i stor grad en del av ungdom- RJGHWWHJRGWRNGHLNNH'DJHQI¡UKDGGHSROLWLHW menes eget verdisett og identitet. Samtidig kjen- EOLWWWLONDOWHWWHUDWIDUVORQHGNM UHVWHQSnnSHQ ner de unge storsamfunnets liberale og individo- JDWH1nYLOKXQLNNHGUDKMHP6NROHQNREOHULQQ rienterte verdier, og kan føle trang til å EDUQHYHUQHWRJKXQInUWLOEXGRPDNXWWSODVVHULQJ bestemme mer over sitt eget liv. Mange opplever SnLQVWLWXVMRQHOOHULEHUHGVNDSVKMHPGHURJGD at de står i en verdimessig spagat mellom famili- PHQKXQYHJUHUVHJ'HWHQGHUPHGDWKXQGUDU ens æresnormer og kravet om innordning på den KMHP%DUQHYHUQHWRSSUHWWHUHQXQGHUV¡NHOVHV ene side – og retten til å ta egne valg på den VDN,PHOORPWLGHQI\OOHU$LGDnU3ROLWLHWRJ annen. Å be om hjelp og å trosse familien blir NULVHVHQWHUHWNREOHVLQQRJKXQInUWLOEXGRP ekstra vanskelig av at det er så mye som kan stå EROLJPHQRJVnGHQQHJDQJHQYHJUHUKXQVHJ på spill. Mange kvier seg for å snakke om det de IRUnEU\WHXWQQ opplever, og venter i det lengste.

Den klassiske henvendelsen kommer ofte fredag ettermiddag. Noen i familien har enten oppda- get et hemmelig kjæresteforhold eller hørt noen rykter. Jenta er i tvil om hva hun skal gjøre, og er Det å håndtere den utsattes ambivalens er en redd for å dra hjem. Samtidig kan hun være utfordring for hjelpeapparatet. I de tilfellene der ambivalent og føle seg skyldig og skamfull. en person som er fylt 18 år, vegrer seg eller ikke Å søke hjelp kan føles som å angi egen familie, vil ta imot den hjelpen som tilbys, er det begren- og hun kan frykte konsekvensene. Hun kan være set hva hjelpeapparatet kan få gjort. Det er like- redd for hva som vil skje når familien får vite at vel viktig at hjelperne gjør det klart for den unge hun har gått til myndighetene for å be om hjelp, at han eller hun har rettigheter, og at det er hjelp og kan være engstelig for hva som vil skje med å få. yngre søsken. Noen ser for seg en skremmende situasjon der hun kan måtte bryte med familien for all fremtid.

%HKRYIRUODYWHUVNHOVDPWDOHWLOEXG I prosjektperioden har IMDi utplassert rådgivere Det er IMDis erfaring at mange elever i den ved flere ungdomsskoler. Erfaringene herfra aktuelle målgruppen, både i ungdomsskolen og tyder på at ordningen treffer et behov også blant på videregående skole, trenger noen voksne å ungdom på disse alderstrinnene, og at det å snakke med, og at det er behov for lavterskel avdekke kontroll når personen er i ungdomssko- samtaletilbud i tilknytning til skolen. Minoritets- lealder (12–15 år), kan skape åpninger for å sette rådgiverne fungerer som et supplement til den inn forebyggende tiltak. At personer kan bli ordinære rådgivertjenesten ved skolen. Oppføl- utsatt for tvangsekteskap mens de fortsatt er barn, ging over tid i form av lange og vanskelige sam- tilsier at innsatsen i forhold til målgruppen og taler krever at det er satt av ressurser til dette, og deres foreldre bør settes inn tidlig. at tilbudet er satt i system. Mange videregående skoler har egen avdeling for elevtjeneste eller En utfordring når det gjelder ekstrem kontroll, miljø- og rådgiverteam som ivaretar denne type æresrelatert vold og tvangsekteskap, er at noen støttefunksjoner. Det er ikke uvanlig at skolehel- grupper er vanskeligere å se. Dette er gjerne setjenesten og andre eksterne samarbeidspartne- elever som klarer seg godt på skolen. De er plikt- re, også innenfor psykisk helse, er tilknyttet den- oppfyllende, krever ikke så mye av de voksne ne typen avdelinger/team. rundt seg og blir i liten grad henvist til rådgiver- tjenesten. Det gjør at lærernes rolle blir enda Mange av problemene som ungdom i denne viktigere. målgruppen sliter med, handler om forhold som ligger utenfor skolens primære ansvarsområde. I Elevsamtalen som lærene skal ha to ganger i året, mange saker vil det være viktig å henvise til vil være en viktig vei for å nå disse elevene. Ut instanser utenfor skolen. Å kjenne til hvilke til- fra det minoritetsrådgiverne forteller, er det vik- bud som finnes, og henvise eleven til den instans tig å være oppmerksom på at disse elevene er som best kan ivareta hans/hennes behov, er vik- flinke til å skjule ting, og at man derfor må være tig. Problemene vil ofte være sammensatte og flinkere til å tørre å stille mer direkte spørsmål i nødvendigvis kreve et tverrfaglig og tverretatlig samtaler. Dersom man i elevsamtalene også foku- samarbeid rundt eleven. Det er skolens ansvar å serer på hjemmeforhold og ikke bare det faglige, vurdere alle saker opp mot meldeplikten.30 vil man ha en større sjanse til å hjelpe elever som ikke sier ifra.

På samme måte som minoritetsrådgiverne kan / UHUHRJUnGJLYHUHHULHQXQLN skolens ordinære rådgivere lage åpninger for at de SRVLVMRQWLOnNXQQHDYGHNNHHNVWUHP unge skal kunne komme ut med sine historier. NRQWUROORJDQGUHIRUPHUIRUYROG De sitter ofte langt inne. En holdning og praksis Lærere er i en særlig gunstig posisjon til å kunne som går ut på å vente til den unge selv forteller avdekke æresrelatert vold. De kan følge med på om sine problemer, kan i mange tilfeller innebære sine elever og legge merke til forandringer som at problemene får utvikle seg. Situasjonen kan da kan tyde på tiltakende kontroll, og be om en bli svært alvorlig. Det er derfor viktig at rådgiver samtale for å høre nærmere om hvordan han/ ikke forholder seg passiv frem til de unge selv hun har det. Slik kan lærere fange opp elever før setter ord på sine problemer, men aktivt gir dem kontrollen har blitt ekstrem, og eventuelt henvise mulighet til å formidle at de har det vanskelig til rådgiver for ﬂere samtaler og oppfølging. hjemme. Det handler dels om å stille relevante spørsmål, men ikke minst om å gi dem tid og skape anledninger for å komme tilbake.

30 Dette er nærmere omtalt i del 5

ferensiert mellom signaler på at barn og unge /(6(7,36 kanskje strever med en vanskelig hjemmesitua- RPKYRUGDQVQDNNHPHGEDUQRJXQJH sjon, og signaler som kan peke i retning av VRPOHYHUXQGHUYDQNHOLJHIRUKROG ekstrem kontroll og tvangsekteskap. Ansatte som ©'HWPDJLVNH¡\HEOLNNHW±+YRUGDQNRPPH observerer slike tegn og signaler, bør uansett LNRQWDNWPHGXQJGRPVRPVOLWHUª%DUQH snakke med eleven. RJOLNHVWLOOLQJVGHSDUWHPHQWHW

©%DUQHVDPWDOHQª1DVMRQDOWELEOLRWHNIRU EDUQHYHUQRJIDPLOLHYHUQcVH/DQJEDOOH 6LJQDOHUSnVRVLDONRQWUROO 1.976%DVHUWSncVH/DQJEDOOHRJ.DUL RJHNVWUHPNRQWUROO 7U¡IWHQ*DPVWVIRUVNQLQJ X eleven blir overvåket av eldre søsken, slektninger eller miljøer på skolen ©9HLOHGHUPRWWYDQJVHNWHVNDSª .RPSHWDQVHWHDPHWPRWWYDQJVHNWHVNDS X noen andre i familien har kontroll over ung- %XIGLURJ,0'L dommens penge-, mobil- og nettbruk X får ikke lov til å være med på aktiviteter etter ©6HPLQNMROH2GDLGRPPHUDYK¡Uª.DUL skolen 7U¡IWHQ*DPVWRJcVH/DQJEDOOH5976VW RJ1.976'9'RJPDQXDO X får ikke delta på gymtimer eller svømming med gutter ©.DQYLVQDNNHPHGEDUQRPDOW"ª0DJQH X søknad om lengre ferie 5DXQGDOHQRJ-RQ+nNRQ6FKXOW] X kommer ikke tilbake fra ferien til skolestart 3HGDJRJLVN)RUXP X tatt ut av skolen av foreldre/verger X får ikke lov til å fortsette med videre utdanning X kjæresteforhold (prøver å skjule et hemmelig +YRUGDQDYGHNNH" kjæresteforhold) Minoritetsrådgivernes erfaring er at ungdom X plutselige forandringer i familien som er utsatt for æresrelatert vold, kan reagere X søsken som blir giftet bort mot sin vilje svært ulikt. Selv om de ﬂeste sakene oppdages X tidlig inngått ekteskap hos søsken via annen problematikk, er det mange som ikke fanges opp på denne måten. Minoritetsrådgivere 6LJQDOHUSnDWEDUQRJXQJHVWUHYHU rapporterer også om henvendelser fra skoleﬂinke, PHGHQYDQVNHOLJKMHPPHVLWXDVMRQ pliktoppfyllende og tilsynelatende velfungerende X forandring i oppførsel, for eksempel ungdommer. De har ingen «synlige tegn» som manglende engasjement og punktlighet vekker bekymring blant personalet på skolen. X konsentrasjonsvansker Med mindre den unge selv tar opp sine proble- X fravær mer, er det vanskelig for lærere, rådgivere eller X isolering andre å se at de trenger støtte, råd eller hjelp. X tillitsproblemer X grenseløshet Både psykiske reaksjoner, endringer i adferd og X rømt hjemmefra praktiske forandringer er vanlig for en person X ambivalens som skal gifte seg mot sin egen vilje, eller frykter X søvnforstyrrelser dette. Derfor er det viktig at ansatte i skolen føl- X løgn og manipulasjon ger med på sine elever. Under følger noen »tegn» X endret klesstil/omgangskrets som kan peke i retning av mulig tvangsekteskap. X depresjon Det er viktig å understreke at disse tegnene kan X angst være tegn på helt andre utfordringer. Vi har dif-

X eleven uttrykker uro/bekymring for kom- X Ta notater mende fridager X Bruk tid på å skape tillit og trygghet X pillemisbruk X Finn noe konkret som utgangspunkt for sam- X selvskading og selvmordsforsøk talen, f.eks. »du virker så trist om dagen», »det (også hos søsken) som skjedde i timen i dag». X spiseforstyrrelse X Våg å spørre direkte, våg å lytte, men still X vondt i hodet, magen eller muskel- og skje- spørsmålene så åpne som mulig. lettplager (søker fri fra gym, har mye fravær X Vær bevisst hvordan du stiller spørsmål, slik at eller forteller/viser økning i slike typer plager) ungdommen får anledning til å fortelle mest mulig spontant og fritt .RQNUHWHUnGRJDQEHIDOLQJHUNQ\WWHW X Husk at ungdommen selv er eksperten på WLOVDPWDOHQPHGGHQXQJH egen situasjon Vi vil dele følgende råd om hvordan den voksne X Ikke avspor samtalen fra temaet, selv om det som har samtale med en ungdom, kan forberede som kommer frem, skulle være smertefullt å seg og legge til rette for en god dialog der den høre unge føler seg godt ivaretatt: X Dersom ungdommen viser ubehag, ikke press han/henne til å fortelle X Vær forberedt til en planlagt samtale om van- X Sørg for en positiv avslutning skelige ting! Ha eget rom, ﬁnn ut mest mulig X Er situasjonen akutt? Vit hvem i hjelpe- om den unges situasjon, ha beredskapen i apparatet du skal kontakte! orden. X Vær tilgjengelig for den unge, men sett grenser. Vær tydelig på hva du kan gjøre, hva du ikke kan, hva du må gjøre med informasjon i forhold til opplysnings- og avvergelsesplikt etc.!

7LSVWLONDUWOHJJLQJRJVDPWDOHPHGXQJGRPPHQ

• Hva er situasjonen, hvorfor har vedkom- • Hva er status på statsborgerskap/ mende oppsøkt hjelpeapparatet? oppholdstillatelse? • Hva er alderen? • Er det fare for utenlandsreise? • Får hun/han være sammen med både • Er det andre faktorer som spiller inn? gutter og jenter? Får han eller hun delta på fritidsaktiviteter? • Forhold deg til hele familien selv om du • Hvilket opprinnelsessted har vedkom- snakker med én person – barn bærer med mende? Hvor i verden har han/hun fami- seg foreldrenes stemmer, for eksempel: lie? «Hva ville dine søstre ha gjort i denne situasjonen?» • Hvor mange søsken har hun/han? Hva er deres alder og kjønn? • Bruk gjerne utarbeidet materiell som kan • Blir ungdommens bevegelser fulgt av et være til nytte i samtalen, som familiemedlem? • «Arbeid mot tvangsekteskap – en veileder» • Er det reell grunn til å være redd, har vedkommende blitt utsatt for direkte eller • Dersom bekymringen går ut på frykt for indirekte trusler, vold eller press? tvangsekteskap eller å etterlates i utlandet, • Har andre i familien blitt presset til viser vi til anbefalinger i artikkelen «Ruti- ekteskap? ner og anbefalinger ved frykt for reiser til utlandet». • Hvem er det som bestemmer eller er i posisjon til å utøve makt og ta avgjørelser • Det kan være lurt å stille spørsmål på ﬂere i familien? Bor vedkommende i Norge måter og å gjenta den tolkningen man selv eller i utlandet? har gjort for å forsikre seg om at man har • Har vedkommende eller andre familie- forstått budskapet til den som snakker. En medlemmer blitt utsatt for vold? Hva slags samtaleteknikk som anbefales, er å la den vold? Hvor lenge? som henvender seg, snakke fritt og så • Hvordan er helsetilstanden til den som notere seg de punktene man ønsker å høre trenger hjelp, hvilke symptomer utviser mer om underveis. han eller hun?

)OHNVLEHOLGHQWLWHW ±XWIRUGULQJHURJPXOLJKHWHU PHGÀHUHNXOWXUHU

©'HWHUP\HYDQVNHOLJPHGnKDWLONQ\WQLQJWLOÀHUHVWHGHU ±P\HVDYQ0HQGHWHURJVnP\HEUDIRUPDQInURSSOHYH Q\HWLQJRJEOLNMHQWPHGÀHUHRJPDQJHVODJVIRONª

)/(;LGGHOWDNHU

LOHPPDHURJUHVVXUVHU Xid» – og kjørte kurset i en jentegruppe. Etter LHQÀHUNXOWXUHOORSSYHNVW deres erfaring gir metodikken stor resonans hos Det er noen tema som går igjen de identitetssøkende unge. De mener den er et når man snakker om og med fler- godt forebyggende tiltak i arbeidet med å styrke kulturell ungdom. Det refereres de unges selvfølelse og bevissthet i forhold til 'for eksempel ofte til at de står med bena plantet i ytre påvirkning, indre programmering og videre flere kulturer, og dermed opplever et krysspress valg om egne liv. av forventinger. Foreldre og familie mener kanskje at ungdommen skal handle og velge ut ifra opprinnelseskulturens verdisett, mens venner og +YDHU)/(;LG" lærere forventer at de handler ut ifra storsamfun- FLEXid er et kurs som retter seg mot barn og nets normer. Dette kan handle om alt fra høflig- unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Fokus hetskoder og skolegang til spørsmål om karriere er på identitet, ferdigheter og utfordringer. Det og ekteskap. Vi snakker dermed om at de unge er et bevisstgjøringskurs, som er ment å gå over kan oppleve en lojalitetskonflikt – og ikke helt tid, gjerne to år. Metodikken bygger bl.a. på bru- klarer eller vil velge det ene alternativet fremfor ken av «motiverende samtale»– altså å stille spørs- det andre. mål på en sensitiv og åpen måte slik at deltakerne inspireres til å starte en refleksjonsprosess. Mange fagfolk snakker om at flerkulturell ung- Metoden har et sterkt ressursperspektiv og har dom som en konsekvens lever et »dobbeltliv» – som hensikt å oppmuntre ungdom til å se mulig- og bærer én maske hjemme og én utenfor. Andre hetene snarere enn begrensningene i sin situa- snakker om at de unge utviser stor grad av ambi- sjon. Tanken er at temaene setter i gang prosesser valens, at de skifter mening etter som hvem de er hos deltakerne som trenger modning, og inni- sammen med, ombestemmer seg og har proble- mellom gjentakelse. I tillegg til korte undervis- mer med å ta og stå ved valg. Noe som ofte ningssnutter som presenterer tematikken og betones negativt. Å tilpasse seg situasjoner og drøftinger i gruppe, benytter FLEXid mange folk er imidlertid ubevisste mestringsstrategier praktiske øvelser, rollespill, film og musikk for å for dem som vokser opp med mange referanse- illustrere poengene. rammer. Gjennom sin flertilhørighet besitter disse ungdommene erfaringer, kunnskap og ferdigheter som ikke bestandig får plass verken i den norske skolehverdagen eller hjemme. De er ofte både språkmektige, observante, og har evner til å 'HWHUEUDMHJNMHQQHU leve godt med forskjellighet og motsetninger. PHJOLNVRPLJMHQGHWHUYHOGLJ Dersom kompetente voksne veileder og støtter O UHULNWRJMHJIRUVWnUPHU dem med å bevisstgjøre og aktivisere slike ressur- RPPHJVHOY´ ser, kan utfordringene ved å være annerledes VLWDW)/(;LGGHOWDNHU reduseres og mulighetene tydeliggjøres.

0LQRULWHWVUnGJLYHUHVHUWL¿VHUHV 2UJDQLVHULQJRJWHPDHU To minoritetsrådgivere ble opptatt av aktualite- FLEXid startet som et pilotprosjekt i 2001, og ten av denne tematikken for mange av elevene har siden utviklet seg til et kurs som går over på deres skole, sertiﬁserte seg i metoden «FLE- omtrent tolv ganger (kurset kan organiseres på

forskjellige måter avhengig av konteksten det X å gi trygghet på en flerkulturell identitet skal kjøres i, så antall ganger kan variere noe). X bevissthet på utfordringene flerkulturalitet Temaene som FLEXid bygger på, er: kan gi, og trygghet til å takle dem X skape forståelse for hva som skjer når familier X Identitet og tilhørighet flytter til et annet land X Flerkulturelle ressurser og brobyggerkompe- X bidra til økt forståelse for foreldrenes situa- tanse sjon X Flytteprosessen X bevisstgjøre for muligheten til å være «bro- X Fordommer og rasisme byggere» og «kulturoversettere» X Jenter og gutter – roller og forventinger X styrke selvbildet og gi verktøy og strategier til X Identitet og egen historie å møte og takle hverdagen X Typisk … (et kapittel om kjennetegn ved samfunn, kulturer, folk og generaliseringer) X Språk og følelser (UIDULQJHUIUDHW)/(;LGNXUV X Jeg i møte med andre WHPDÀ\WWHSURVHVVHQ X Jenter og gutter – forestillinger, valg og frem- En gjeng med engasjerte unge kvinner er samlet tid rundt et kjøkkenbord et sted utenfor Oslo. De er X Dilemmaer og valg i et flerkulturelt samfunn på FLEXid-kurs, og det er fjerde gang de samles slik for å dele erfaringer og tanker forbundet med det å vokse opp som flerkulturell. Denne Målsettingen med prosjektet FLEXid er flerdelt: formiddagen er temaet «flytteprosessen» på agendaen. På et samfunnsnivå har kursene som mål å være et forebyggende tiltak: Til sammen representerer de unge kvinnene minst ti nasjonaliteter, behersker et tjuetall språk, X for å motvirke sårbarhet mot psykiske proble- har alle slags hudfarger og har forskjellig religion mer og livssyn. Alle har forskjellige kulturmikser, og X konflikter i hjem og samfunn historiene om hvorfor og hvordan de kom til X mot gjengdannelse som følge av mangelfull Norge, varierer. Det hersker en god stemning integrering og opplevelse av rotløshet og blant deltakerne, og samtalen preges av gjensidig mangelfull tilhørighet interesse og toleranse. Gjennom dagen hører de på hverandre fortelle om hva de og foreldrene deres savner mest fra opprinnelseslandet. Listen På et individnivå har kursene som mål: er lang, og inneholder blant annet venner, familie, steder, lukter, lyder, dyr, klima, mat og tv på X å gi den enkelte deltaker økt bevissthet om morsmålet – ting vi trenger for å trives og føle egen identitet, ressurser, muligheter og valg i tilhørighet. De diskuterer forskjellige samfunns- møte med utfordringene de møter strukturer og skolesystemer som de kjenner, og X å oppnå større subjektivitet, velvære og stolt- de beskriver høytider de har et forhold til i sin het knyttet til sin opprinnelse og flerkultu- familie. Videre forteller de hvordan det var å flyt- relle tilhørighet te til Norge, og dveler ved hvilke reaksjoner de X at den individuelle endring skal vises i form og familiemedlemmer hadde ved utreise og ny av økt forståelse og toleranse, både mellom etablering. ulike minoritetsmiljøer og mellom minori- tetsmiljøene og majoriteten, økt selvfølelse og konflikthåndtering

du har lært deg å svømme, går det bra.» Gjen- 'XPnKRSSHXWLRJO UH nom å sette ord på følelser og tanker mange stre- GHJnVY¡PPHHOOHUVGUXNQHU ver med, tydeliggjør tematikken også de unges GX0HQQnUGXKDUO UWGHJ dilemmaer overfor foreldrene. Hvordan beskriver nVY¡PPHJnUGHWEUD man følelsen av å være i en skvis mellom forven- VLWDW)/(;LGGHOWDNHU tinger og verdier uten å virke respektløs eller utakknemlig? En deltaker sa «Jeg skulle ønske mamma hadde hørt hva vi snakket om her».

7LOK¡ULJKHWRJVDYQ ±SnWYHUVDYJHQHUDVMRQHU 0RELOLWHWEHYLVVWKHWRJWROHUDQVH SnWYHUVDYODQGHJUHQVHU Minoritetsrådgiverne understreker at temaer gir De deler også historier om tradisjoner, høflig- bevisstgjøring også til dem som ikke har flyttet hetspraksis og kommunikasjonspremisser de mellom land. De som har flyttet innenlands eller behersker. Til slutt snakker de en stund om hvor- innenbys, vil også kunne kjenne seg igjen. Tema- dan de tenker de best kan omfavne livet videre et om flytteprosessen vil i tillegg ha relevans for med flertilhørighet, og hvordan en åpen innstil- dem som har byttet skole, jobb, partner, mistet ling kan gi dem stadig bedre forståelse og for- noen kjære eller opplevd andre livsoverganger. ankring i Norge. Noen vil heller flytte og reise Det handler om reaksjoner på å være mobil og mer. Et par av jentene spiller musikk fra hjem- skifte kontekst – fysisk eller psykisk. Og det landet fra i-phonen sin for gruppen, andre danser handler om å vokse opp i et hjem hvor migra- – én rapper en selvskreven tekst om det å være sjon er en del av felleshistorien, uansett om ung- utenfor, men samtidig høre til. Etter hvert som dommen har flyttet selv, eller om det er foreldre- det snakkes, er det flere som utbryter: «Å, nå sav- ne som har gjort det. Hovedbudskapet i kurset ner jeg hjemlandet mitt!» Her er det mye som ligger i å forstå tilpasningens premisser og samti- viser at kultur er kroppsliggjort, og at de bærer dig lære seg hvor man har grensene sine, og hvil- med seg viktige erfaringer, minner og verdenssyn ke aspekter i livet man ikke ønsker å kompro- som de både mangler ord og mulighet til å misse på. I tillegg ligger mye læring om andre reflektere over og uttrykke i andre arenaer. samfunn og kulturer i slike gruppesamtaler – man kan knuse fordommer og få økt toleranse På spørsmål om hva de synes om kurset, svarer for forskjellighet. én «Det er bra, jeg kjenner meg liksom igjen, det er veldig lærerikt, og jeg forstår mer om meg selv.»

Andre påpeker at kurset hjelper dem å forstå for- /(6(7,36 eldrene sine bedre. De ser lettere deres savn og offer ved å reise fra kjente og kjære folk og ste- )RUPHULQIRUPDVMRQRP)/(;LGVH ZZZÀH[LGQR KMHPPHVLGHXQGHUXWYLNOLQJ der, og deres reaksjoner på å komme til et land RJKHIWHW8QJGRPPHGHWQLVNPLQRULWHWV der de ikke kjenner seg igjen i normer og koder. EDNJUXQQ±PXOLJKHWHURJXWIRUGULQJHU I stedet må de bygge seg et nytt liv og ﬁnne nye (UIDULQJHURJUHÀHNVMRQHUIUDNXUVHW trivselstegn – murstein for murstein. En jente i )/(;LG 2VOR1$.0, gruppen sa det treffende: «Du må hoppe uti og lære deg å svømme, ellers drukner du. Men når

-HQWHJUXSSHU ±©ODQJWPHUHQQEDUHSUDWLQJª

inoritetsrådgivernes erfaringer fra mer åpent. Det er spesielt på skoler med et lavt arbeidet med jentegrupper som antall elever med minoritetsbakgrunn at en mer forebygging av tvangsekteskap åpen rekruttering har vært viktig for ikke å stig- viser at det har vært langt mer matisere hele grupper eller elever. Erfaringer til- enn bare et sted der elevene kan sier også at elevene på disse skolene er mer opp- 0 diskutere fritt og få informasjon om ulike tema- tatt av å bli betraktet som del av elevgruppen er. Flere av elevene har gitt tilbakemelding på generelt, og ikke som en del av en minoritets- bedre miljø ved skolen, de har blitt tryggere på gruppe. Dette er også noe som kommer frem i seg selv, og minoritetsrådgiverne opplever en IMDi-rapporten Ungdom med innvandrerbakgrunn. større pågang fra elever som synes det er enklere Verdier, normdannelse og livsvalg – en kunnskaps- å spørre om hjelp. Samtidig foregår arbeidet som status (Aarset, Lidén, Seland 2008), basert på en toveisprosess, der både minoritetsrådgivere og blant annet fokusgruppeintervjuer med ungdom elever utveksler kunnskap i en gjensidig prosess. i videregående skole. På den måten har også elevene gitt minoritets- rådgivere og skolens ansatte innblikk i hvordan For å nå ut til målgruppen har minoritetsråd- ungdom tenker omkring temaer som genera- giverne benyttet seg av ulike strategier, alt fra sjonskonflikter, valg av kjæreste, utdanningsvalg, informasjonsmøter til rekrutteringskampanjer diskriminering og psykisk helse. i form av informasjonsrunder i klassene og til markedsføring via plakater og skolens intranett. I denne prosessen har de fleste av minoritetsråd- ,QIRUPDVMRQGLDORJRJEHYLVVWJM¡ULQJ giverne bevisst fokusert på mer generelle temaer Jentegrupper er et av de forebyggende tiltakene enn tvangsekteskap, som for eksempel »flerkultu- minoritetsrådgiverne har arbeidet med som del relle utfordringer, valg og rettigheter». av sitt arbeid mot tvangsekteskap ved de videre- gående skolene de er utplassert på. Gjennom handlingsplanen mot tvangsekteskap legges det 6NROHIRUDQNULQJ vekt på en bred tilnærming til temaet. Her står RJWYHUUIDJOLJVDPDUEHLG frihet og selvstendighet gjennom utdanning sen- Minoritetsrådgivernes plassering på prosjektsko- tralt for å forberede barn og unge til et liv i sam- lene og samarbeid med skolenes ansatte har vært funnet, og stå imot press eller tvang fra familien viktig på flere nivåer. Først og fremst i form av ved inngåelse av ekteskap. Felles for arbeidet med planleggingsarbeidet med gruppene, der deres jentegrupper har derfor vært å skape en arena for erfaringer tilsier at tidspunkt og sted er viktige dialog, samt bidra til refleksjon og kunnskap om faktorer for å skape struktur og rammer for relevante temaer, herunder frihet og tvang. arbeidet med gruppene. Samtidig har samarbeid Hensikten har vært å bidra til bevisstgjøring om med skolen vært avgjørende i rekrutteringsarbei- egne valg og rettigheter. det. På en av prosjektskolene hvor jentegruppene har fungert godt og de har klart å rekruttere jenter som befinner seg i målgruppen, har minori- +YRUGDQQnPnOJUXSSHQ tetsrådgiver rekruttert jentene via kontaktlærere XWHQnVWLJPDWLVHUH" og andre rådgivere ved skolen på bakgrunn av at Til tross for at jentegruppene har et felles fore- jentene har det strengt hjemme, og/eller at de byggende fokus, er de likevel preget av de ulike har vært i kontakt med rådgivertjenesten på prosjektskolenes elev- og miljøutfordringer. Det grunn av frykt for tvangsekteskap. Samarbeid gjelder både bakgrunnen for å opprette gruppe- med andre rådgivere, helsesøstre og miljøarbei- ne og sammensetningen av elever. I noen av dere har også vært vesentlig med tanke på for- gruppene er jentene rekruttert på bakgrunn av ankring av kunnskapen i skolen, som er et av nasjonalitet, mens andre grupper har rekruttert målene med prosjektet.

6HOYVWHQGLJJM¡ULQJVRP etter at arbeidet var avsluttet, var at «det er viktig PHWRGLVNLQQIDOOVYLQNHO å ha samtalegrupper siden det var et forum der De fleste av minoritetsrådgiverne har benyttet seg vi kan diskutere ting vi ellers ikke snakker med av metodikk inspirert av arbeid for selvstendig- noen om». Med tanke på målgruppen handlings- gjøring (empowerment) for å skape en god planen fokuser på, er det å gi disse jentene et gruppedynamikk og styrke jentenes selvtillit. En frirom til å kunne diskutere temaer de selv er av inspirasjonene i dette arbeidet har vært «jente- opptatt av, viktig. Det gjelder både i forhold til snakk-metoden», som er et praktisk-pedagogisk forebygging, og for å bidra til refleksjon og verktøy med to formål. Metoden slik den er dialog om temaer relatert til tvangsekteskap. beskrevet i håndboka, skal gjøre det enklere å etablere jentegrupper som forebyggingstiltak. I tillegg skal metoden være veiledende med henblikk på selve gjennomføringen av jentesnakk- gruppene.31 For å få jentene til selv å være aktive deltagere i gruppen ble det for det meste brukt en kombinasjon av øvelser der elevene var del- aktige enten verbalt eller fysisk, til mer informa- sid.no sjon og dialog i mer eller mindre strukturerte rammer. I noen av gruppene veksler de også annenhver gang med tema og fysisk aktivitet. Påtvungne følelser På den måten lærer jentene om kroppen sin og Vi er en jentegruppe på ti stykker fra Uls- rud Vgs. som møtes en gang i uka for å det å bevege seg på ulike måter, noe som er et diskutere forskjellige temaer. Vi har snakket mye om tvangsekteskap, som kan skje ledd i arbeidet med å styrke jentenes selvfølelse med noen du kjenner. Noen jenter og gutter er lydige. De ak- og selvtillit. septerer personen foreldrene velger for dem, fordi noe annet kan gå ut over familiens rykte. Derimot er det noen som elsker noen, og velger heller å miste foreld- ©(WIRUXPGHUYLNDQGLVNXWHUHWLQJ rene enn å leve livet med YLHOOHUVLNNHVQDNNHUPHGQRHQRPª en de ikke elsker. For noen er det mulig å Minoritetsrådgivernes erfaringer er at det er snakke med sin familie. Hva kan du gjøre? Først viktig å skape tillit og trygghet tidlig i gruppa for og fremst snakke med foreldrene dine – å få til en god gruppedynamikk. For å skape en kanskje de slik arena hvor jentene kan prate fritt, ble opp- ombe- stemmer varmingsøvelser, energiladere og presentasjons- seg. Det er også øvelser benyttet før sensitive temaer ble introdu- viktig ikke sert32. Turer og aktiviteter som spa-kvelder eller å være redd for å kontakte sminkekurs ble også brukt som bli-kjent-aktivi- noen for å få hjelp. Det kan være noen på skolen, en organisasjon, en venn eller teter og for å skape samhold og godt miljø i noen i familien som du stoler på, eller ambassaden i det landet du er i. Eller kanskje gruppene. Samtidig ble lunsj servert på flere av du kan få deg en sommerjobb, slik at du gruppene som et ledd i å skape en uformell og kan si «Jeg kan faktisk ikke reise, jeg har endelig fått jobb og har mange vakter. god atmosfære. Pluss at jeg trenger penger!». Dette er kanskje en enkel løsning på et komplisert problem, men det finnes hjelp for dem En av tilbakemeldingene som en av minoritets- som trenger det. Vi anbefaler at ungdommer skaffer seg kunnskap om tvangsekte- rådgiverne fikk fra en av deltagerne i gruppa skap og hva de kan gjøre hvis de selv eller noen de kjenner skulle bli utsatt for det. Jentegruppa, Ulsrud vgs.

31 For mer informasjon, se: http://www.krad.no/ nyhetsarkiv/45-ny-metodebok-om-jentegrupper). 32 Se Lesetips til arbeid med jentegrupper for mer informasjon Aftenposten onsdag 5. januar 2011

5HVVXUVRJWLGNUHYHQGHDUEHLG gruppa, noe som har ført til et bedre foreldre- Minoritetsrådgivernes erfaringer fra arbeidet samarbeid ved skolen. Mange av jentene i de med jentegrupper som forebyggende tiltak har ulike gruppene ønsker at tilbudet om jente- vist at det er ressurs- og tidkrevende å bygge opp grupper opprettholdes også etter at minoritetsgrupper som fungerer godt. På de skolene der rådgiverne avslutter sitt virke ved prosjekt- gruppene har fungert best, har minoritetsråd- skolene. giverne og samarbeidspartnere brukt mye tid utenom gruppene for å organisere arbeidet mest mulig og få kontinuitet i gruppa ved å sende /HVHWLSV¿OPHURJPHWRGHUWLODUEHLG påminnelser og beskjeder i forkant av møtene, PHGMHQWHJUXSSHU samt være tilgjengelige for jentene som ressurs- Under følger utvalgt litteratur, veilednings- personer i etterkant av møtene. På en av skolene materiell, metoder og øvelser som minoritets - har de også reist på hjemmebesøk til elevene for råd giverne har brukt i sitt arbeid med jente- å snakke med foreldrene om hva de gjør i grupper på prosjektskolene.

/(6(7,36

'MXOLPDQ(RJ+MRUWK/ %\JJEURHU KROGHUSUDNWLVNHWLSV¡YHOVHURJRSSOHJJIRU LNNHPXUHU2VOR+XPDQLVW)RUODJ¡YHOVHUL WHPDNYHOGHU)RUPHULQIRUPDVMRQRJEHVWLOOLQJ ÀHUNXOWXUHOOIRUVWnHOVHRJNRQÀLNWKnQGWHULQJ DYKnQGERNHQZZZUXVPLGGHOHWDWHQRVOR 'HQGHOWDNHQGHSHGDJRJLNNHQHUJMHQQRPJn NRPPXQHQR HQGHLERNHQ )ODGVWDG7 59766¡U LVDPDUEHLGPHG %|UMHVVRQ0 ©0lVWHUYHUNRFK /\QJVHW+ROPH, -HQWHUVRPVWUnOHU PLUDNHORPDWWDUEHWDPHGWMHMJUXSSª -HQWHJUXSSD±RPnE\JJHUHODVMRQHU 9DUEHUJ$UJXPHQW)|UODJ .ULVWLDQVDQG59766¡U %RNHQWDUXWJDQJVSXQNWLHWKHOVHIUHPPHQGH SHUVSHNWLYKYRUIRNXVOLJJHUSnXQJGRPPHQHV +HQULNVHQ$6¡UHQVHQ57KRPPHVVHQ+ VW\UNHU©IULVNIDNWRUHUª RJn¿QQHO¡VQLQJHU 0HUMHQWHVQDNN±+YRUGDQRJKYRUIRU 7LSVWLO¡YHOVHURJVDPWDOHHPQHU MREEHPHGMHQWHULJUXSSH"(QKnQGERN -HQWHVQDNNHUHWSUDNWLVNSHGDJRJLVNYHUNW¡\ %|UMHVRQ0 0RWLYDWLRQRFK PHGPnORPnJM¡UHGHWHQNOHUHnHWDEOHUHRJ PHGNlQVODDWWVDPWDODPHGWRQnULQJDU JMHQQRPI¡UHMHQWHJUXSSHUVRPIRUHE\JJLQJV 9DUEHUJ$UJXPHQW)RUODJ WLOWDN,QQHKROGHURJVn¡YHOVHURJHYDOXHULQJV VNMHPDHU%RUJHVWDGNOLQLNNHQWLOE\UNXUV )UHQQLQJ60 6LVWHUKRRG±HQKnQG LPHWRGHQ)RUPHULQIRUPDVMRQ ERNLMHQWHJUXSSHDUEHLG2VOR5XVPLGGHO ZZZMHQWHJUXSSHUQR HWDWHQ.RPSHWDQVHVHQWHUUXV 6LVWHUKRRGHUHWNRPPXQDOWWLOWDNIRUMHQWHU 6HOYWLOOLWVHOYELOGHRJUHODVMRQHU VRPHUIRUDQNUHWL%\GHO)URJQHU0HWRGLN (WKHIWHIRUHOHYPHQWRUHUVRPOHGHUMHQWH NHQKDUY UWEUXNWL±E\GHOHULVDP RJJXWWHJUXSSHU)RUPHULQIRUPDVMRQ DUEHLGPHGSROLWLNOXEEDUEHLGHUHKHOVHV¡VWUH ZZZYIEQR RJIULYLOOLJHRUJDQLVDVMRQHU+nQGERNHQLQQH

),/0(5

©1nUP¡UNHWIDOOHUª )LOPPHGÀHUHXOLNHKLVWRULHUVRPIRUWHOOHV SDUDOOHOWPHQIHOOHVIRUDOOHHUDWGHGUHLHU VHJRPLQGLYLGHUVRPEOLUXWVDWWIRUPDNW RYHUJUHS(QDYKLVWRULHQHKDQGOHURPHQ VXNVHVVIXOOSROLWLNHUVRPEOLUXWVDWWIRU PLVKDQGOLQJDYVLQPDQQHQDQQHQKLVWRULH KDQGOHURP UHVGUDSSnHQ©IDOOHQªGDWWHU LHQLQQYDQGUHUIDPLOLHRJHQWUHGMHRP WUXVOHUSnOLYHWIUDN\QLVNHNULPLQHOOH

©9DOJHWVNYDOHUª 7RNRUW¿OPHUVRPNDQEUXNHVWLOnWDRSS WHPDHWPHQRJVnWLOnIRNXVHUHSnXQJH PHQQHVNHUVPXOLJKHWWLOHJQHYDOJ RJIRUHOGUHQHVUROOH202' 2UJDQLVDVMRQPRWRIIHQWOLJGLVNULPLQHULQJ

879$/*7(9(/6(5 Nedenfor presenteres et utvalg øvelser som minoritetsrådgiverne har brukt i sitt arbeid med jentegrupper. Øvelsene kan tilpasses tema og elevgruppe.

3UHVHQWDVMRQV¡YHOVHRSSYDUPLQJV¡YHOVH 9nSHQVNMROG¡YHOVH IUHPWLGV¡YHOVH (OHYHQHLQWHUYMXHUKYHUDQGUHWRRJWRRJSUHVHQ $OOHInUHWDUNGHUGHWHJQHUHWYnSHQVNMROGGHOW WHUHUKYHUDQGUHIRUJUXSSD'HUHWWHUJM¡UGHGHW LWUHGHOHU YnSHQVNMROGHUV\PEROSnQRHGX VDPPHXWLIUDVS¡UVPnOVRPªHWVWHGMHJOLNHUn P¡WHUIUHPWLGHQPHG ,GHQHQHGHOHQDY Y UHª©HQSHUVRQVRPEHW\UP\HIRUPHJª YnSHQVNMROGHWVNULYHUGHQHGPLQVWWRWLQJGH ªKYDMHJKnSHUYLOVNMHLQQHQnUªªWLQJMHJ HUÀLQNHWLORJ¡QVNHUnP¡WHIUHPWLGHQPHG HUJRGSnªRJ©KYDMHJYLODQGUHVNDOVLRP IRUHNVHPSHOÀLQNWLOnWDYDUHSnVLQHYHQQHU PHJª RJY UHSRVLWLY ,GHQDQGUHGHOHQVNULYHUGH WRWLQJGH¡QVNHUnEOLÀLQNHUHWLOLIUHPWLGHQ 7HPD¡YHOVH IRUHNVHPSHOnEOLÀLQNHUHSnVNROHQRJWLOnWD *UXSSHOHGHUODJHUHQUDPPHIRUJUXSSDPHGHW YDUHSnVHJVHOY 2JLGHQWUHGMHGHOHQVNULYHU RYHURUGQHWWHPDRJODUDOOHHOHYHQHInJXOHODS GHWRWLQJGHV\QHVGHKDUVRPXYDQHQnVRP SHUKYRUGHVNULYHUQHGHWWHPDVRPGH¡QVNHU GH¡QVNHUnEOLNYLWW IRUHNVHPSHOEOLOHWWVWUHV nVQDNNHRP(WWHUQRHQPLQXWWHUJLVRUGHWSn VHWRJJM¡UHWLQJLVLVWHOLWHQVOXWWHnU¡\NH UXQGJDQJVOLNDWDOOHOHVHURSSKYDGHKDUVNUH RVY 'HWWHHURJVnEHYLVVWJM¡ULQJRJUHÀHNWH YHWSnVLQHODSSHU7HPDHQHEOLUVDPPHQIDWWHW ULQJRYHUVLQHHJQHYHUGLHURJKYDHQ¡QVNHU GHURJGD'HUHWWHUVHWWHVGHWRSSHQHQNHOSULR IRUVHJVRPSHUVRQLIUHPWLGHQ(QNDQRJVn ULWHULQJVOLVWHRJWHPDHQHIRUGHOHVSnDQWDOOP¡WHU VS¡UUHKYRUGDQGHVNDOEOLÀLQNHUHLGHWGH VRPHUVDWWIRUJUXSSD+YLVQRHHUXNODUWEHV ¡QVNHUnEOLÀLQNHUHWLORJKYRUGDQGHVNDOEOL HOHYHQHRPnVSHVL¿VHUHWHPDHWGHKDUYDOJW NYLWWXYDQHU(WWHUSnNDQHOYHQHInOLWWWLGWLOn WHQNHRYHUKYDGHKDUVNUHYHWI¡UUHVXOWDWHW 6S¡UUHVNMHPD SUHVHQWHUHVHOOHUEUXNHVLHQIHOOHVGLVNXVMRQ 6S¡UUHVNMHPDVRPEDNJUXQQIRUXOLNHGLVNXVMR QHURPWHPDHUVRP©KYRUGDQRSSI¡UHUYLRVVL $YVOXWQLQJV¡YHOVH+RSHFKHVW HQNRQÀLNWNUDQJOLQJ"ª©KYRUGDQRSSIDWWHUYL $OOHMHQWHQHKDUHWDUNIRUDQVHJPHGQDYQHW UHVSHNW"ªªYDOJDYNM UHVWHª©MHQWHUEDN VLWW¡YHUVW'HUHWWHUVHQGHVDOOHDUNHQHUXQGW VQDNNLQJRJPREELQJª(OHYHQHVNULYHURPGHHU RJDOOHVNULYHUQRH±PLQVWWRRUG±SnDUNHQH HQLJHHOOHUXHQLJHLXOLNHXWVDJQVRPHURSSJLWWL WLOGHDQGUH±IRUHNVHPSHOQRHQJRGHRJ¿QH VS¡UUHVNMHPDHW(NVHPSHOSnXWVDJQHU'HWHU RUGSRVLWLYHWLOEDNHPHOGLQJHU¡QVNHUIRUGH OHWWHUHnDYVWnHQQnWUHNNHVHJIUDHQNUDQJHO DQGUHRVY7LOVOXWWInUDOOHVLWWDUNWLOEDNHRJ VHOYRPMHJYHWMHJKDUUHWWnKDPDNWEHW\U GHUVWnUGHWPDQJHJRGHWLQJVNUHYHWRPHQ PHUHQQnKDUHWWRJMHJ¡QVNHUnEHVWHPPH VHOYDYGHDQGUH'HWWHDUNHWEHKROGHUGHVRP VHOYRJKDIULKHWLPLWWYDOJDYNM UHVWH HWPLQQH

.U\VWDOONXOH¡YHOVH 4XL] eQRJpQODWHUVRPRPGHVHULHQNU\VWDOONXOHRJ 8OLNHTXL]HUSn8QJ,QIRVKMHPPHVLGHRPEODQW IRUWHOOHUKYRUGDQGHVHUSnVHJVHOYRJOLYHWVLWW DQQHW©YHQQVNDSª©VH[RJVDPOLYVWLQJªRJ RPIHPHOOHUWLnU$OOHEHJ\QQHUIRUWHOOLQJHQ ©HNWHVNDSª4XL]HQNDQEUXNHVLSDSLUIRUP PHG©RPIHPnUHUMHJª'HWGHIRUWHOOHUE¡U HOOHUGLUHNWHIUDQHWWRJHUHQ¿Q¡YHOVHVRP LQQHKROGHRSSO\VQLQJHURPXWGDQQHOVHIDPLOLH XWJDQJVSXQNWIRUHQIHOOHVGLVNXVMRQRPHW IRUKROGNM UHVWHHNWHPDQQEDUQDUEHLGIUL WHPD)RUPHULQIRUPDVMRQ WLGRVY$NNXUDWVOLNGHWURUOLYHWGHUHVVNDOY UH ZZZXQJQR RPIHPnU'HWWHnSQHURSSIRUPDQJHGLVNXVMR QHURJVS¡UVPnORJIRUWHOOHUKYRUGDQYLVHUSn RVVVHOYLIUHPWLGHQ

/ UHRPWYDQJVHNWHVNDS RJUHWWHQWLOnWDHJQHYDOJ (UIDULQJHUIUDVNROHQH

©(WWHUDWHOHYHQHKDGGHKDWWXQGHUYLVQLQJRPWHPDHW LNODVVHQHVYDUWHSURVHQWDWGHPHQWHGHWWH HUHWWHPDDOOHEXUGHYLWHQRHRPLNNHEDUHHOHYHU PHGPLQRULWHWVEDNJUXQQª

emaet tvangsekteskap og retten til å ta (WSUDNWLVNYHUNW¡\ egne valg har vært tatt opp i undervis- «Retten til å ta egne valg» henvender seg først og ningen ved ﬂere av de skolene som fremst til lærere i den videregående skolen, men har hatt minoritetsrådgiver utplassert også lærere i ungdomsskolen vil her kunne hente i handlingsplanperioden. Erfaringene inspirasjon. Veilederen er ment som et praktisk 7 er positive. Gjennom å formidle kunnskap om verktøy for læreren. Den inneholder tips og ideer tvangsekteskap til elever i videregående skole til hvordan temaet kan integreres i undervisnin- bidrar vi til økt bevissthet blant ungdom både gen i forhold til kompetansemål på ulike trinn, i om egne rettigheter og om muligheten til å søke forskjellige fag og ved ulike utdanningsprogram. hjelp. Samtidig presenteres et utvalg konkrete oppgaver og forslag til ressursmateriell som har vært Erfaringene fra skolene er nå samlet i en egen benyttet av minoritetsrådgivere og lærere ved lærerveiledning som har fått tittelen «Retten til å ﬂere skoler i den aktuelle perioden. ta egne valg».33 Prosjektet er et samarbeid mellom IMDi og Ulsrud videregående skole i Oslo. Temaet tvangsekteskap kan være sensitivt for noen elever, og av samme grunn bør man gå frem med varsomhet i valg av tilnærmingsmåter, $NWXDOLVHULQJDYXQGHUYLVQLQJHQ slik at alle elever har mulighet til å delta hver Det overordnede målet med å ta opp retten til især med sine forutsetninger. Enkelte elever vil å ta egne valg i undervisningen har vært å fore- kanskje komme og legge frem sine egne proble- bygge og forhindre tvangsekteskap. Samtidig ser mer og be om råd etter at undervisningstimen er vi at temaet er interessant både for lærere og ferdig. Det er derfor også tatt med et eget avsnitt elever, fordi det kan kobles til mye av det stoffet i lærerveiledningen om hvordan lærere kan elevene skal gå i gjennom i fag som for eksempel håndtere slike situasjoner, og om hvordan hjelpe- samfunnsfag og norsk. Gjennom grunnopplærin- apparatet kan bistå ungdom som føler seg utsatt gen skal barn og unge forberede seg til et liv for press og trues med tvangsekteskap. i samfunnet basert på frihet og selvstendighet. I denne sammenhengen er det et viktig mål for Noen av skolene og lærerne hadde erfaring fra den enkelte elev å oppnå forståelse for de grunn- tidligere, for andre var dette et helt nytt tema. leggende menneskerettigheter, demokratiske ver- I prosjektperioden har skoler og minoritetsråd- dier og likestilling. Arbeidet i skolen mot tvangs- givere derfor utvekslet erfaringer og fungert som ekteskap kan kobles til dette viktige målet. ressurser for hverandre. Primus motor for dette Erfaringene fra de skolene som har jobbet med å arbeidet har vært minoritetsrådgiverne ved integrere temaet om tvangsekteskap i undervis- Ulsrud videregående skole. ningen, er at dette er et tema som engasjerer elevene, og som kan bidra til å aktualisere undervisningen. )RUHE\JJHQGHDUEHLGLVNROHQ ±EDNJUXQQRJVDPPHQKHQJ Ifølge opplæringsloven § 9a-1 har alle elever i

33 I 2009 kom den første utgaven av lærerveiledningen »Retten grunnskoler og videregående skoler rett til et til å ta egne valg». Dette prosjektet var et samarbeid mellom godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer Ulsrud videregående skole, IMDi og VOX Nasjonalt fagor- helse, trivsel og læring. For å kunne drive godt gan for kompetansepolitikk. Den nye utgaven, som vil publiseres innen utgangen av 2011, er en revidert og utvidet ver- forebyggende arbeid i skolen og hjelpe elever sjon av den første lærerveiledningen fra 2009. i vanskelige situasjoner, må skolens personale ha

kunnskap om problemer som berører elevene. Minoritetsrådgivernes elevrettede virksomhet Kunnskap om tvangsekteskap og ekstrem kon- har vært supplert med kompetansehevende tiltak troll hos skoleledelsen og skolens øvrige perso- rettet mot lærere, rådgivere og andre ansatte i og nale vil derfor være viktig for å kunne hjelpe utenfor skolen. I samarbeid med integreringsråd- elever utsatt for kontroll og tvang og som frykter giverne, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, et fremtidig giftermål uten deres samtykke. organisasjoner og andre ressursmiljøer som er Læreren er den som kjenner sine elever best, og aktive på feltet, har det i perioden vært gjen- ser eleven når han eller hun sliter. Et godt fore- nomført en rekke workshops og seminarer. Mål- byggingsarbeid kan derfor skje på skolen ved at gruppene har både vært skolenes personale alene læreren kan fange opp eleven og henvise han og skolens personale sammen med eksterne eller henne videre før problemet eskalerer, blir lokale samarbeidspartnere (barnevern, skolehel- akutt og eleven blir borte fra skolen. setjeneste, PPT, politi med ﬂere). Formålet med tiltakene har vært å heve kompetansen om tvangsekteskap blant ansatte i skolen. Søkelyset .RPSHWDQVHKHYLQJLVNROHQ har som regel vært rettet mot skolens rolle i IMDis minoritetsrådgivere har hatt som en vik- arbeidet med å forebygge, avdekke, bistå og tig del av sitt mandat å jobbe med forebyggende håndtere enkeltsaker i samarbeid med første- og kompetansehevende tiltak i skolen. Arbeidet linjen og øvrig hjelpeapparat. I dette arbeidet har har vært ulikt organisert og forankret på de for- det vært lagt vekt på å få på plass gode samar- skjellige skolene der minoritetsrådgiverne har beidsrutiner for håndtering av konkrete saker. vært utplassert. Virksomheten har både vært direkte rettet mot skolens elever og mot skolens ansatte. Mange av minoritetsrådgiverne har f.eks. 7HPDRPWYDQJVHNWHVNDSVRPHQGHO selv drevet jentegrupper og guttegrupper eller på DYGHQRUGLQ UHXQGHUYLVQLQJHQ andre måter bidratt til å sette i gang ulike aktivi- En del av minoritetsrådgiverne har samarbeidet teter og tiltak for elever. Målet med disse tilta- tett med undervisningspersonalet på skolene der kene har også vært å øke bevisstheten blant ulike de har vært utplassert. På ulike måter har de ungdomsgrupper omkring tvangsekteskap og bidratt inn i undervisningen. Noen ganger ved at relatert problematikk (se omtale av disse tiltakene minoritetsrådgiveren selv har bidratt i timen et annet sted i denne rapporten). Det disse elev- gjennom å holde en presentasjon, på linje med at rettede tiltakene for øvrig har felles, er at aktivi- helsesøster kommer for å informere om sitt tetene gjerne har foregått utenfor selve undervis- arbeid eller snakke om kropp og helse. Andre ningstiden og innenfor rammen av den ganger har minoritetsrådgiver vært mer i bak- sosialpedagogiske rådgivningen. Mange steder grunnen og veiledet læreren med informasjon har gruppene vært gjennomført sammen med om f.eks. aktuelle ﬁlmer, tekster, lovverk og skolens rådgivere, helsesøster, miljøarbeidere eller andre ressurser som kan være nyttig for læreren andre tilknyttet skolens elevtjeneste/støtteapparat. når han/hun skal legge opp en undervisningsøkt om temaet.

Ved noen skoler har det vært jobbet systematisk -HJKDUDUEHLGHWYHGHQ med å få integrert og forankret temaet tvangsek- VNROHVRPKDGGHHQVWRUDQGHO teskap i den ordinære undervisningen. Når det PLQRULWHWVHOHYHURJHQVNROHPHG gjelder forankringsarbeid, er det særlig Ulsrud In-HJPnWWHVQXPLWWKRGHRJ skole som har utmerket seg. Her ble tematikk HQGUHPHWRGLNNHQ knyttet til tvangsekteskap først integrert i under- 0LQRULWHWVUnGJLYHU visningen og i ﬂere klasser som et pilotprosjekt i perioden 2010–2011. Nå er tematikken knyttet

opp mot kompetansemål i ulike fag, og under- .RPSHWDQVHPnO visning om emnet er forankret i skoleledelsen. Lærere som har erfaring fra undervisning om Det er vedtatt at lærere i norsk, samfunnsfag, reli- temaet, legger også vekt på engasjementet blant gion samt kommunikasjon og samhandling skal elevene i tillegg til at temaet passer godt inn i undervise i temaet minimum to skoletimer i deres fag i forhold til kompetansemålene. Dette løpet av et skoleår. Lærerne har selvfølgelig er et utvalg av kompetansemål tematikken har metodisk frihet, men det har vist seg svært nyttig vært knyttet opp mot: å ha et utvalg tekster, filmer og annet ressursma- teriale tilgjengelig når opplegg skal planlegges. Samfunnsfag, Studiespesialisering: «Gjør rede for endringer i familie og samlivsformer», «Forklar hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn 7HPDHWHUYLNWLJIRUDOOHnYLWHQRH og kulturer, og diskuter hvorfor kjønnsrollene RPLNNHEDUHHQOLWHQJUXSSH endrer seg over tid.» »Retten til å ta egne valg» har vært utprøvd i 22 klasser ved Ulsrud videregående skole med Norsk, Studiespesialisering: «Drøft fellesskap og gode tilbakemeldinger både fra lærere og elever. mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med I en undersøkelse gjennomført i november 2010 utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og kommer det frem at over 92 prosent av de spurte utenlandske samtidstekster.» elevene (131 elever svarte på undersøkelsen) mener at retten til å ta egne valg og tvangsekte- Kommunikasjon og samhandling, Helse- og skap er viktige tema å ta opp på skolen. Etter at sosialfag: «Gjør rede for hvordan oppvekstmiljøet elevene hadde hatt undervisning om temaet i påvirker mulighetene for barn og unge.». klassene, svarte over 80 prosent av elevene at de mente dette er et tema alle burde vite noe om, ikke bare elever med minoritetsbakgrunn. 0HUnSHQKHW I besvarelsene var det mange som sa at temaet er Ved å integrere retten til å ta egne valg og viktig å vite noe om «for å kunne hjelpe venner tvangsekteskap i undervisningen, vil både perso- som kan være utsatt». Erfaringene fra Ulsrud er nalet og elevene på skolen få mer kunnskap. derfor at temaet er viktig og relevant for alle Kunnskap er frigjørende og kan bidra til å senke elever både med tanke på forebygging, fagtil- terskelen for å søke hjelp. Mer åpenhet rundt knytning og samfunnsrelevans. Følgende sitater dette problemet, som en samfunnsutfordring på fra elevene viser nettopp dette: linje med andre samfunnsutfordringer, vil gjøre det lettere for mange utsatte elever å håndtere sin «Dette skjer med flere enn vi tror» situasjon og tørre å be om hjelp. Mange elever ønsker mer åpenhet rundt dette problemet. Som «Dette er et meget viktig tema som kan kombineres en elev uttrykte det: «Endelig blir det snakket med de ulike temaene i blant annet norsk» åpent om dette i skolen.»

«Det er ﬁnt å vite hvem man kan kontakte dersom det skulle skje»

«Det kan bli mindre tvangsekteskap hvis dette blir gjort i alle klasser»

.DQIRUHOGUHV XWGDQQLQJVSUHVV NREOHVWLOHNVWUHPNRQWUROO RJWYDQJVHNWHVNDS"

©.DUDNWHUSUHVVRJIRUHOGUHVLQYROYHULQJLYDOJDYIDJRJUHWQLQJ SnYLGHUHJnHQGHVNROHNDQRSSWUHDOHQHHOOHUVDPPHQPHG DQGUHIRUPHUIRUSUHVVRJNRQWUROOª

inoritetsrådgiverne har fungert klasse bakgrunn.34 Unge med innvandrerbak- som et lavterskeltilbud som har grunn er ofte mer positive til skolen, nedlegger fanget opp mange sider av den mye tid på lekser og har høye utdanningsambi- æresrelaterte volden. Tilbudet har sjoner, og de sikter ofte mot profesjonsutdannin- bestått i en nærhet til elever, ger. Basert på slike funn sier man gjerne at de har 0 lærere, rådgivere og annet skolepersonell, der mer driv.35 Et slikt driv viser seg helt eksplisitt i elevene har vært i hovedfokus. Gjennom dette tilbøyeligheten til å gå rett fra videregående til arbeidet har minoritetsrådgiverne også jobbet høyere utdanning blant unge med innvandrer- med andre utfordringer som minoritetsungdom bakgrunn som har tatt studiespesialisering. I den- står overfor. IMDi ønsket å kartlegge denne ne gruppa er det langt vanligere å gå rett fra bredden i minoritetsrådgivernes erfaringer fra videregående til høyere utdanning enn det er arbeidet på skolene, og gjennomførte våren blant norske. Sammenlikner man jenter og gutter 2011 intervjuer med samtlige 26 rådgivere som med innvandrerbakgrunn, er det langt vanligere da var utplassert. Artikkelen bygger på disse blant jenter å begynne i høyere utdanning enn intervjuene. det er blant gutter.36 Utdanningsdrivet er også synlig i selve utdanningsvalget. Eksempelvis er Minoritetsrådgiverne har vært »tett på» elevene det en sterkere rekruttering til lege, tannlege, far- og opparbeidet et tillitsforhold som har bidratt til masi, veterinær og sivilingeniørstudier blant ﬂere at mange unge har åpnet seg om sine problemer etterkommergrupper enn blant studenter med knyttet til ekstrem kontroll og tvangsekteskap. norsk bakgrunn.37 Samtidig har minoritetsrådgivernes tid og tilgjengelighet bidratt til at elever har villet snakke om andre sider ved sine liv. Dermed har minori- 9LNWLJnLQQIUL tetsrådgiverne fått et innblikk i en større bredde IRUHOGUHQHVIRUYHQWQLQJHU av utfordringer. En viktig forklaring på utdanningsdrivet er at for de unge er det viktig å innfri foreldrenes for- Intervjuene med minoritetsrådgiverne viser at ventninger. Foreldrenes utdannings- og yrkes- høye forventninger til utdanning er noe som ønsker er viktigere blant ﬂere unge med mange av minoritetsungdommene de har vært i innvand rerbakgrunn enn blant unge med norsk kontakt med, opplever. Karakterpress og foreldres bakgrunn.38 Det kan skyldes at de unge vokser involvering i valg av fag og retning på videre- opp med: gående skole kan opptre alene eller sammen med andre former for press og kontroll.

I det som følger, blir det redegjort for årsaker til 34 6HIRUHNVHPSHO%DNNHQ RJ6W¡UHQ utdanningspresset, og hvordan et slikt press kan 35 6H/HLUYLN RJ/DXJOR IRUHQJMHQQRPJDQJDY kobles til ekstrem kontroll og/eller tvangsekte- IRUVNQLQJHQSnGHWWHIHOWHW 36 .M¡QQVIRUVNMHOOHQHHULPLGOHUWLGPHUPDUNHUWHEODQWXQJH skap. I tillegg redegjøres det for noen måter PHGQRUVNEDNJUXQQ 6W¡UHQ skolen kan håndtere slike utfordringer på. 37 ' KOHQ 38 ,HQVWXGLHDY2VORXQJGRPPHGYLHWQDPHVLVNEDNJUXQQL DOGHUHQ±nUYLVHU)HNM URJ/HLUYLN DWEODQW HWWHUNRPPHUHDYLQQYDQGUHUHIUD9LHWQDP3DNLVWDQ7\UNLD +¡\HIRUYHQWQLQJHU RJ6UL/DQNDHUGHWPHUHQQKDOYSDUWHQVRPDQVHUIRUHOGUH QHVXWGDQQLQJVRJ\UNHV¡QVNHUVRPVY UWYLNWLJ%ODQW WLOXWGDQQLQJJLUGULYKRVQRHQ XQJHPHGQRUVNEDNJUXQQHUGHWGHULPRWEDUHSURVHQW Tidligere forskning peker på at unge med inn- VRPDQVHUGHWWHVRPVY UWYLNWLJ%DVHUWSnGHVDPPHGDWD vandrerbakgrunn har svakere prestasjoner enn HQHJM¡ULD ± OLNQHQGHIXQQ+DQ¿QQHUHQ WHQGHQVWLODWQRUVNXQJGRPLODQJWPLQGUHJUDGPHQHUDWGH unge med norsk bakgrunn. Samtidig gjør de det ODUVHJVW\UHDYIRUHOGUHQHVPHQLQJHURPNULQJXWGDQQLQJV bedre enn man kunne forvente ut fra deres RJ\UNHVYDOJ

1) en kollektivistisk livsanskuelse der individene gående skole uten generell studiekompetanse og tar hensyn til familiens ønsker fullført vitnemål, vil stå i en svært svak posisjon på arbeidsmarkedet. Dersom de velger å ta opp 2) et etnisk nettverk der ryktespredning og sosial igjen fag, må de bruke tid og penger på å fullføre kontroll gjør at foreldrene blir opptatt av at barna videregående før de kan gå videre i utdannings- velger statusyrker slik at de opprettholder eller systemet. Dersom et resultat av foreldrenes øker sin anseelse39 utdanningsdriv er feilvalg, at mange faller fra, eller fullfører uten å bestå videregående42 , kan 3) en plikt- og takknemlighetspraksis der de man si at foreldrenes utdanningsdriv fører de unge viser sin takknemlighet til foreldrene ved å unge galt av sted. velge en prestisjefylt utdanning som vil gi foreldrene anerkjennelse i deres etniske nettverk Minoritetsrådgiverne er svært omforente om hvorfor foreldrenes utdanningsforventninger kan virke 4) en dyptgående sosialisering der de unge inter- negativt inn på elevenes sjanse til å lykkes. Når de naliserer foreldrenes utdanningsmål unge ikke har mulighet til å innfri foreld renes ønsker, blir dette en negativ erfaring. Tilsvarende Et av hovedpoengene i tidligere forskning er at har minoritetsrådgiverne observert hvordan de slike mekanismer kan bidra til å forklare at man- unge har slitt under press om å skulle velge noe ge innvandrere og etterkommere av innvandrere imot sine egne ønsker. Dersom utdanningsdrivet er når langt. Med tanke på integrering i utdan- en forklaring på hvorfor noen gjør det bedre enn ningssystem og arbeidsliv er det positivt. forventet, kan det også bidra til å forklare hvorfor andre gjør det dårligere enn forventet.

)RUHOGUHQHVXWGDQQLQJVSUHVV NDQI¡UHWLOIHLOYDOJRJIUDIDOO Minoritetsrådgiverne ser at utdanningsdrivet kan være positivt for de som har evner til det, og som ønsker det samme som foreldrene. For andre kan det derimot være et driv som leder dem i gal Jeg vil ikke bli lege! retning – bort fra fag de liker og mestrer, som for «Min sønn skal ikke spille fotball, han skal eksempel språkfag, samfunnsfag eller yrkesfag. bli lege.» Det var det moren min sa til meg. Jeg er en pakistansk 13-åring som Dersom eleven ikke har de faglige forutsetnin- elsker å spille fotball, men mine foreldre er gene for å velge en realfaglig studiespesialisering, ikke like forståelsesfulle som norske for- eller tar valget for å imøtekomme foreldrenes eldre. Norske foreldre gir deg frihet til å ønsker, vil det gå ut over motivasjonen, mest- gjøre det du vil, men ikke altfor mye frihet. Foreldrene mine forventer at jeg skal gifte ringsfølelsen og selvfølelsen. Elevene vil kunne meg med kusinen min i Pakistan, men alt mangle en indre motivasjon, noe som fremheves jeg vil er å spille fotball. Jeg lurer på hvor- som viktig for å gjøre det godt.40 for de ikke kan skjønne det. Jeg er ganske god til å spille fotball, og har venner som støtter meg. Det gjøre ikke foreldrene mi- Nederlaget ved ikke å leve opp til foreldrenes ne, de rakker ned på meg 24 timer i døg- forventninger, kan være en tilleggsbelastning til net. Det har begynt å bli ganske så irrite- manglende mestring i skolen. De som ikke klarer rende! Gutt (13) å bestå realfagene, og som kommer ut av videre-

Aftenposten onsdag 4. mai 2011

39 6H/HLUYLN IRUPHUG\SWJnHQGHEHVNULYHOVHUDYGLVVH 42 Lødding (2009). IDNWRUHQHRJIRUVNQLQJHQUXQGWVOLNHPHNDQLVPHU 40 %RJJLDQRRJ3LWWPDQ

.DQXWGDQQLQJVSUHVVHWNREOHVWLO 8WGDQQLQJVSUHVVNDQY UH HNVWUHPNRQWUROORJWYDQJVHNWHVNDS" GHODYHQPHURPIDWWHQGHNRQWUROO Ekstrem kontroll og tvangsekteskap er knyttet til En prestisjefylt utdanning kan være viktig for et opprettholdelsen av familiens ære i forhold til framtidig ekteskap. Minoritetsrådgivernes erfa- familiens nettverk i Norge, men også transnasjo- ring er at enkelte foreldre som oppmuntrer/pres- nalt. Tett knyttet til dette er også familiens anse- ser en datter eller sønn til legeutdanning, gjør else eller status i nettverket. En svært viktig kilde dette ut fra et ønske om at barna skal få et bedre til anseelse er høyere utdanning.43 Foruten et liv enn de selv har hatt. I tillegg kan et slikt generelt ønske om at barna skal få et godt liv i utdanningsvalg være gunstig med tanke på fami- fremtiden, kan vektleggingen av anseelse bidra til liens anerkjennelse, noe som gir mulighet til å at foreldre oppfordrer sine barn til å ta høyere velge blant potensielle ekteskapspartnere med utdanning. Det kan derfor være relevant å se for- høy status.44 Dette vil kunne påvirke hvor langt eldres oppfordringer og press til utdanning i rela- foreldrene er villig til å strekke seg – for eksem- sjon til ekstrem kontroll og tvangsekteskap. pel la den unge ﬂytte ut for å studere medisin – fordi det på sikt vil kunne være hensiktsmessig. Blant minoritetsrådgiverne er det mange som kobler foreldrenes utdanningspress til ekstrem Det betyr at videregående skoler må få øynene kontroll. En slik kobling handler om at foreldre- opp for problematikken og være bevisste på at ne kontrollerer mange sider av barnas liv, og at utdanningspress kan være del av en mer omfat- denne kontrollen også omfatter de unges utdan- tende kontrollpraksis. Imidlertid er det ikke slik ningsvalg – som hvilken videregående skole de at utdanningsforventninger eller press alltid inne- skal velge, hva slags linje og hva slags høyere bærer kontroll. Noen elever har høye utdanning- utdanning. Slik foreldre kan utøve psykisk og sambisjoner og ønsker det samme som sine for- fysisk vold for å sikre barnas ærbarhet, kan disse eldre uten at det er noe kontroll inne i bildet. formene for vold også utøves om barna ikke gjør det godt nok på skolen. +YRUGDQNDQVNROHQ Dårlige skoleresultater kan også være foranled- KnQGWHUHXWGDQQLQJVSUHVV" ningen til at foreldre bestemmer at barna skal En strategi for de som utsettes for betydelig press slutte på skolen. Ekteskap kan da være et alterna- hjemmefra, er å skulke prøver eller eksamener. tiv. Minoritetsrådgiverne forteller også om det Gjentatt fravær ved prøver kan være et signal om motsatte: Så lenge man gjør det bra på skolen og et uheldig utdanningspress, og bør ses i sammen- får seg en god utdannelse, kan man få lov til å heng med hvordan eleven ellers opptrer. Ved en utsette ekteskap. skole ble systematisk uteblivelse fra vurderings- situasjoner sett på som et faresignal i forhold til Hvilken innﬂytelse de unge vil få rundt valg av frafall. Disse elevene ble fulgt opp av minoritets- ektefelle etter endt utdanning, der dette har vært rådgiver med samtaler der situasjonen hjemme en måte å utsette ekteskap på, er det for tidlig å si og foreldrenes rolle også var et tema. Slik arbei- noe om. det man frafallsforebyggende og mot ekstrem kontroll samtidig, og med bevissthet om at elev- ens problemer kunne handle om begge deler.

43 Se blant annet Din (2006), Gibson (1988), Moldenhawer 44 Se Leirvik (2010:30), Shaw (2000). Dette poenget ble også (2005), Østberg (2003) og Leirvik (under vurdering). nevnt av ﬂere minoritetsrådgivere.

Minoritetsrådgivernes erfaring er at det i tillegg faglig, og forklare at det å få en 3'er er godt nok er viktig å være observant på de ikke-verbale nå. Så kan de heller ta opp fag senere for å forbe- tegnene om at noe er galt, som fravær og kon- dre karakterene dersom det er nødvendig. For sentrasjonsvansker. Blant skolens ansatte er det eksempel kan det være viktig å forklare at de særlig fravær og frafall som gis størst oppmerk- færreste kommer inn på medisin med de karak- somhet. Det å være oppmerksom på flere signa- terene de har på videregående, at det er mange ler kan imidlertid gjøre det mulig å fange opp som tar opp fag, og at dette ikke er noe nederlag. flere. Dersom de virkelig ønsker å studere medisin, er det viktig at man ikke tar fra dem håpet, men Rådgivere og lærere i den videregående skole er man må samtidig forberede dem på hva det godt kjent med de utdanningsforventninger og krever av arbeid. press en del unge med innvandrerbakgrunn lever med. For å kunne gi de unge relevant veiledning Det vil også være viktig å nå ut til foreldrene og er det viktig at de tar hensyn til den betydning få dem til å se hvor viktig motivasjon og inter- familien har for de unge, og kanskje toner ned esse er for å kunne fullføre. Feilvalg ses som en den individorienterte karriererådgivningen. Det viktig kilde til frafall i den videregående skole. betyr ikke at man skal akseptere at foreldre styrer Og det er viktig at foreldre som har svært barnas utdanningsvalg, men at man må ta hensyn bestemte ønsker for barnas utdanningsvalg, og til at de unge i mindre grad enn norsketniske som legger betydelig press på barna, ser at faren elever skiller mellom egne ønsker og familiens for at barna fullfører uten å ha bestått i alle fag, ønsker. Ved å anerkjenne hvor viktig foreldres (og eller faller fra, er reell. Lødding (2009) viser at en annen families) synspunkter er for den unge, vil betydelig andel minoritetsspråklig ungdom som det være lettere å finne argumenter som den har valgt studiespesialisering, gjennomfører sko- unge kan bruke overfor foreldrene dersom han/ legangen uten å bestå. De kommer med andre hun ønsker å velge annerledes. ord ut av videregående uten vitnemål. Man kan derfor anta at foreldrenes utdanningsforventinger Det er gjerne slik at ved å velge noe man inter- gjør at de i stor grad er «stayere» – de blir på sko- esserer seg for, og som man har gode forutsetnin- len. Fordi en del velger ut fra foreldres og ikke ger for å mestre, vil man ha høyere motivasjon egne ønsker (eventuelt ikke klarer å finne ut hva og større sjanse for å fullføre. Det er noe de unge som er egne ønsker), sliter de med å bestå i bevisstgjøres på. Det kan også være viktig å enkelte fag og ender opp med ikke å få vitnemål. motivere elever som selv opplever at de «sliter» Slike utfall er det viktig å formidle til foreldrene.

5HIHUDQVHU Aarset, M.F., Lidén, H. & Seland, I. (2008). Ung- Leirvik, M.S. (2010). «For mors skyld». Utdan- dom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse ning, takknemlighet og status blant unge med og livsvalg – en kunnskapsstatus. IMDi-rapport pakistansk og indisk bakgrunn. Tidsskrift for 10-2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ungdomsforskning, 10 (1), 23–47. og Insitutt for samfunnsforskning. Leirvik, M.S. (under vurdering). »Å ta kunst- Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklig ungdom i historie eller statsvitenskap er en luksus ikke alle skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? kan unne seg». Kan utdanningsatferd forstås ut Oslo: NOVA. fra ulike kapitalformer i etniske nettverk? Tidsskrift for samfunnsforskning. Boggiano, A.K. & Pittman, T.S. (1992). Achieve- ment and motivation. A social-developmental perspec- Lødding, B. (2009) Sluttere, slitere og sertiﬁserte. tive. Cambridge: Cambridge University Press. Bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige ungdommer i videregående opplæ- Din, I. (2006). The New British. The Impact of ring. NIFU STEP rapport 13/2009 Culture and Community on Young Pakistanis. Aldershot: Ashgate. Moldenhawer, B. (2005). Transnational Migrant Communities and Education Strategies among Dæhlen, M. (2000). Innvandrere i høyere utdanning: Pakistani Youngsters in Denmark. Journal of en analyse av rekrutteringsmønsteret for ungdoms- Ethnic and Migration Studies, 31 (1), 51–78. kullene 1955–75 med vekt på sosial bakgrunn, kjønn og opprinnelse. Oslo: Universitetet i Oslo. Institutt Shaw, A. (2000). Kinship and Continuity. Pakistani for sosiologi og samfunnsgeograﬁ. Families in Britain. London and New York: Routledge, Taylor & Francis Group. Fekjær, S.N. & Leirvik, M.S. (2011). Silent Gratitude: Education among Second-Generation Støren, L.A. (2005). Ungdom med innvandrer- Vietnamese in Norway. Journal of Ethnic and bakgrunn i norsk utdanning – ser vi en framtidig Migration Studies, 37(1), 117–134. suksesshistorie? I M. Raabe (red.), Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse (s. 70–166). Gibson, M.A. (1988). Accommodation without Oslo: Statistisk sentralbyrå. Assimilation. Sikh Immigrants in an American High School. Ithaca, N.Y.: Cornell University Press. Støren, L.A. (2006). Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Lauglo, J. (2010). Unge fra innvandrerfamilier og Tidsskrift for ungdomsforskning, 6 (2), 59–86. sosial kapital for utdanning. En gjennomgang av faglitteratur. Internasjonal migrasjon og etniske rela- Øia, T. (2007). Ung i Oslo. Levekår og sosiale sjoner (IMER), Norges forskningsråd, NOVA forskjeller nr. 6/2007. Oslo: Norsk institutt for – Norsk institutt for forskning om oppvekst, forskning om oppvekst, velferd og aldring. velferd og aldring. Østberg, S. (2003). Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget.

%HVWHPPHVHOY" ±$XWRQRPLLSDUWQHUYDOJ EODQWQRUVNPLQRULWHWVXQJGRP

2ODY(OJYLQRJ$QQH6NHYLN*U¡GHP)DIR hvilken grad bestemmer norsk minoritets- «familiens interesser foran individets», som er en ungdom selv hvem de skal gifte seg med? vanlig tolkning når kulturene ses med vestlige Hvor representative er medieoppslagene blikk. Hun argumenterer for at dette blir mis- om tvangs ekteskap? Og de som har hatt visende, fordi det setter individet utenfor familien liten innflytelse på eget valg av ektefelle – – «den mangler en forståelse av den sammenhengen ,skiller livet deres seg fra livet til jevn aldrende mellom individene som er noe av det som utgjør som har opplevd større grad av frihet? Det er familien» (Bredal 2006:94, uthevinger i original). noen av spørsmålene vi skal se på i denne artik- Individene er ikke utenfor familien, de er en del kelen, som er basert på en Fafo-rapport som er av den, og opplever seg selv som en del av en bestilt av IMDi under Handlingsplanen mot større helhet. På samme måte vil mange føle at tvangsekteskap 2008–2011 (under utgivelse). familien er en del av dem selv, og at det er natur- lig og riktig at dette inkluderende kollek tivet Rapporten er den første i Norge som forsøker å bidrar når de søker å finne en livspartner. Høy bruke befolkningsundersøkelser til å si noe om grad av foreldreinvolvering i partnervalg oppleves omfanget av foreldreinvolvering i unge mennes- dermed ikke nødvendigvis som et problem i seg kers partnervalg. Forskningen som er gjort i Nor- selv. Vår oppgave har ikke vært å kartlegge et ge på dette temaet, har i all hovedsak vært kvali- sosialt problem, men snarere å se på forskjeller tativ, det vil si at den går i dybden på erfaringene mellom grupper, og si noe om hvordan unge par til noen få informanter (Prieur 2004, Bredal med ulike utgangspunkter lever i Norge. 2006, Bredal 2011). Denne forskningen har gitt oss verdifull kunnskap om prosesser omkring partnervalg, og om hvordan de involverte forstår .LOGHUWLONXQQVNDS det som skjer, men sier lite om omfang eller for- RPXQJHVHNWHIHOOHYDOJ skjeller mellom grupper. Vi forsøker å utvide Utgangspunktet for analysene er to større spør- denne kunnskapen gjennom å bruke kvantitative reundersøkelser som blant mye annet inneholder data til å besvare to spørsmål: (1) Hva kjenneteg- informasjon om hvordan unge med minoritets- ner unge med innvandrerbakgrunn som opplever bakgrunn har funnet ektefellene sine. Den ene er mye versus lite selvbestemmelse i valget av ekte- Statistisk sentralbyrås tilleggsundersøkelse til felle, og (2) hvordan blir livet som gift, med hen- Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006, syn til psykisk helse, yrkesaktivitet og arbeidsde- som omfattet unge med innvandrerbakgrunn ling i hjemmet, for de som har opplevd mye under 24 år. Undersøkelsen omfattet personer versus lite selvbestemmelse? som hadde innvandret før de var seks år gamle, og norskfødte med to innvandrerforeldre, fra Det at foreldre velger ektefelle for sine barn, eller minoritetsgruppene med tyrkisk, pakistansk og arrangerer ekteskap, er en vanlig praksis i det vietnamesisk opphav (Gulløy 2008). Den andre som kan kalles kollektivistiske kulturer. Indivi- er Fafo-undersøkelsen Familiepraksis og likestilling dualistiske kulturer, som dagens norske kultur må i innvandrede familier. Målgruppen for denne sies å være, avviser at andre enn de som faktisk undersøkelsen var personer mellom 20 og 55 år, skal gifte seg, skal ha innflytelse på partnervalget. med bakgrunn fra Vietnam, Iran, Irak, Pakistan Kollektivistiske tradisjoner foreskriver ofte en og Norge. I tillegg ble det trukket ut et eget relativt streng arbeidsdeling basert på kjønn, utvalg med unge født i Norge av pakistanske mens individualistiske tenkemåter legger vekt på foreldre (Kavli og Nadim 2009). evner og interesse når arbeidet deles, så det er sannsynlig at den enkeltes «grunnorientering» Begge disse undersøkelsene stilte spørsmål langs disse dimensjonene også vil innvirke på angående hvor stor innflytelse respondentene livet som gift. Todelingen er likevel ikke uproble- hadde over valget av partner. I Levekårsunder- matisk. Blant annet har Anja Bredal problemati- søkelsen til SSB lød det slik: «I hvor stor grad sert formuleringen om at asiatiske kulturer setter hadde du innflytelse på a) beslutningen om

å gifte deg? b) valget av ektefelle?» Svaralternati- I Fafo-undersøkelsen, som omfatter respondenter vene var «svært stor», «stor», «middels», «liten» og med norsk, pakistansk, vietnamesisk, iransk og «svært liten». Fafos undersøkelse stilte spørsmålet irakisk bakgrunn, ser vi tydelige forskjeller. Blant slik: «Foreldre kan bidra på ulike måter når barna de etnisk norske er det ingen som oppgir at de deres skal finne en ektefelle. Da du giftet deg, vil hadde liten autonomi i valget av ektefelle. I grup- du si at … (a) du traff beslutningen om hvem du pen under 34 år, som er den mest relevante grup- skulle gifte deg med, alene, (b) du traff beslutnin- pen når det gjelder arbeidet mot tvangsekteskap, gen selv, men lyttet til hva foreldrene dine mente, skiller pakistanerne seg tydelig ut. Blant de pakis- (c) foreldrene dine traff beslutningen, (d) foreld- tanske innvandrerne under 34 år sier 67 prosent rene dine traff beslutningen, men lyttet til hva du at foreldrene i hovedsak bestemte. Blant de pakis- mente, (e) vet ikke (f) ingen av de foreslåtte, tanske etterkommerne, altså de som er født i (g) vil ikke svare». Norge av pakistanske foreldre, sier 34 prosent det samme. Til sammenligning er det 12 prosent av Spørsmålet i SSB-undersøkelsen har relativt stort irakerne under 34 år som sier at foreldrene frafall, og av de som har svart, har flertallet svart bestemte, åtte prosent blant iranerne, og to pro- at de hadde «svært stor» innflytelse. I Fafo- sent blant vietnameserne i samme aldersgruppe. undersøkelsen er det minimalt frafall på dette spørsmålet, og respondentene fordeler seg på alle SSB-undersøkelsen omfattet bare unge med tyr- svaralternativene. Dette kan tyde på at det virker kisk, pakistansk og vietnamesisk bakgrunn. Også mindre provoserende å vektlegge samarbeid i i denne undersøkelsen skiller de pakistanske familien, enn å vektlegge individuell «innflytel- respondentene seg ut: En klart høyere andel se». I analysen av SSB-spørsmålet skiller vi mel- (48 prosent) oppgir at de hadde mindre enn lom flertallet, som har svart at de hadde «svært «svært stor» innflytelse over valget av ektefelle. stor» innflytelse, og alle andre – inkludert de som Men også blant de tyrkiske respondentene er det har avvist å svare. Vi tenker at når så mange gir en høy andel (39 prosent) som har opplevd min- det mest individualistiske svaralternativet, kan vi dre autonomi. anta at de som svarer annerledes, er mer ambivalente, og faktisk har opplevd mindre innflytelse. Det virker som om innvandrere fra Pakistan i Dette er likevel å legge en sterk føring på data- større grad enn andre har det vi har kalt en kol- ene, og innebærer at funnene må tolkes forsiktig. lektivistisk tilnærming til ekteskapsinngåelse. Samtidig viser begge undersøkelsene at det også i +YHPRSSOHYHUPLQGUHDXWRQRPL" andre grupper er unge som opplever liten auto- Den første problemstillingen vår dreier seg om nomi i ekteskapsinngåelse. I tillegg er det grunn hva som kjennetegner unge som opplever til å minne om at det er mange innvandrergrup- begrenset autonomi i valget av ektefelle. I denne per i Norge som ikke er representert i disse to diskusjonen har vi vært begrenset av den infor- undersøkelsene, og at vi ikke kjenner til graden masjonen som ligger i datasettene: Vi må anta at av foreldreinvolvering i disse gruppene. trekk ved foreldrene har stor betydning for om foreldrene involverer seg i barnas ektefellevalg Kvinner opplever mindre autonomi enn menn i eller ikke, men vi har ingen informasjon om for- alle landgrupper der dette er et tema. Både menn eldre eller oppvekstfamilie utover det responden- og kvinner opplever at foreldrene ønsker å velge tene våre formidler. Vi begrenses dermed til å se ektefelle for dem, men kvinner opplever gjen- på korrelasjoner mellom det respondentene for- nomgående dette oftere. midler, og det de sier om hvordan ektefellen Fafo-undersøkelsen inneholder også data om deres ble valgt, og har ikke hatt mulighet til å gå personer som er eldre enn 34 år. Sammenlignin- inn på årsakssammenhenger. ger mellom aldersgrupper gjør det klart at ande- Landbakgrunn, innvandrerstatus og kjønn: len som velger ektefelle selv, er høyere blant de En av de tydeligste effektene er landbakgrunn. yngre. Forskjellen er særlig påfallende blant nett-

opp pakistanere. I tillegg kommer forskjellene lig blant ungdom med bakgrunn fra Iran, Irak og mellom unge innvandrere fra Pakistan og norsk- Pakistan, men i det mindretallet som har en slik pakistanere som er født i Norge: Vi ser altså både mor, er det svært mange som har valgt ektefelle en klar alderseffekt og en «etterkommereffekt». selv uten innblanding fra foreldrene. I og med at Unge har opplevd mer autonomi enn eldre, og det å ha en yrkesaktiv mor er såpass uvanlig, er unge etterkommere opplever mer autonomi enn det sannsynlig at de som har det slik, i utgangs- jevnaldrende innvandrere. Dermed varierer punktet er individualistisk orienterte familier der andelen blant pakistanske kvinner som sier de både mødre og barn kan ha høy grad av autono- har valgt ektefelle selv, fra åtte prosent blant eldre mi. Samtidig kan det ikke utelukkes at det å ha en innvandrere, til 58 prosent blant de unge etter- mor som deltar på arbeidsmarkedet, i seg selv kan kommerne. Dette er en markant praksisendring i føre til at familien får mer individualistiske hold- løpet av en relativt kort periode, og tyder på at ninger og tillater barna mer autonomi. innarbeidede tradisjoner endres raskt etter hvert som nye generasjoner kommer til. Partner fra utlandet: Blant dem som har oppgitt å ha stor autonomi når det gjelder valg av ektefelle, Utdanning og økonomi: I begge undersøkel- er det flere som har giftet seg med en partner som sene ser vi en tendens til at høyere utdanning er født i Norge. Blant dem som har oppgitt å ha både hos de unge selv og hos foreldregenerasjo- hatt mindre autonomi, er det flere som har giftet nen henger sammen med mer autonomi i part- seg med en partner fra utlandet. I tillegg er det fle- nervalg. 53 prosent av de som har fedre med høy- re blant dem som har oppgitt å ha liten autonomi, ere utdanning, sier at de valgte ektefelle selv, det som har giftet seg med en slektning: 74 prosent av samme gjelder 31 prosent av de som har fedre de som oppgir å ha hatt svært stor autonomi, er med utdanning på grunnskolenivå (Fafo-under- gift med en person de ikke er i slekt med, mot 55 søkelsen). Mødres utdanning har tilsvarende prosent som sier de hadde mindre innflytelse. Det effekter. Effektene er likevel svake, og må forstås i må likevel understrekes at disse prosentene er lys av at vi bare har de unge voksnes informasjon basert på få observasjoner. om foreldrenes utdanning, og at en del respondenter ikke vet hvilken utdanning foreldrene har. Ingen betydning av religion: Deltakerne i begge undersøkelsene ble spurt om hvor mye Respondentenes egen utdanning trekker i samme religion betydde i livet deres, SSB-undersøkelsen retning. De som har utdanning på høyere nivå, spurte også om religiøs aktivitet. Verken det å si opplever mer autonomi enn de som har lavere at religion var svært viktig, eller det å være svært utdanning. Denne tendensen er særlig sterk for religiøst aktiv, hadde betydning for i hvilken grad unge som er født i Norge av pakistanske foreldre. man opplevde autonomi i partnervalg. Dette gjaldt innenfor alle landgrupper og i begge Årsakssammenhengene her er vanskelige å fastslå. undersøkelser. Det virker rimelig å anta at foreldre med høyere utdanning har vært mer eksponert for individualistiske holdninger gjennom utdanningssystemet, NRQRPLKHOVHRJOLNHVWLOOLQJ og dermed åpner for at barna utviser større auto- Den andre problemstillingen vi har diskutert i nomi i partnervalg. Når det gjelder de unges egen prosjektet, er om, og eventuelt hvordan, det å ha utdanning, vet vi ikke om det er utdanning som valgt/ikke valgt ektefelle selv påvirker livet som setter dem i stand til å kreve selvbestemmelse i gift. Her skal vi kort se på fire dimensjoner: helse, valget av partner, eller om det er «moderne» eller arbeidsdeling i hjemmet, forholdet til storfami- «norskorienterte» familier som tillater både at lien og økonomi. barna utdanner seg, og at de velger ektefelle selv. Helse: Spørreundersøkelsen til SSB inneholdt Mors yrkesdeltakelse: Det å ha en mor som har spørsmål om både fysisk og psykisk helse. Mens jobbet fulltid gjennom hele oppveksten, er uvan- rundt 30 prosent av de som hadde valgt ektefelle

selv, oppga å ha flere kroppslige plager (som sier langt oftere enn andre kvinner at de alltid smerter i kroppen, hodepine, mageplager), var gjør alt husarbeidet, og relativt mange av dem det så mange som 50 prosent av de som hadde formidler at de opplever dette som urettferdig. opplevd mindre innflytelse over partnervalg, som Både kvinner og menn som er gift med en part- oppga å ha tre eller flere slike plager. ner foreldrene har valgt, formidler større skepsis til kvinners yrkesaktivitet i ulike livsfaser, og de Undersøkelsen hadde også med fem spørsmål mener oftere enn andre at det er mannens opp- som utgjør en mye brukt skala for måling av psy- gave å forsørge familien, mens det er kvinners kisk helse, den såkalte Hopkins checklist. I utvalget ansvar å sørge for at hjemmet er rent. Særlig som helhet hadde 15 prosent indikasjoner på psy- menn som ikke har valgt partner selv, fremstår kiske problemer. Blant de som var gift, var ande- som konservativt orientert på disse spørsmålene. lene høyere, og aller høyest var andelen blant de som hadde giftet seg med mindre innflytelse på På generelle spørsmål om likestilling, som hvor- ektefellevalget: 20 prosent av de som hadde hatt vidt gutter og jenter bør oppdras likt, og om stor innflytelse, og 28 prosent av de som hadde man synes at arbeidet for likestilling i Norge bør opplevd mindre innflytelse, hadde symptomer på føres videre, finner vi små eller ingen forskjeller psykiske plager. Tendensen var den samme både mellom gruppene. De forskjellene som er, viser blant tyrkere og pakistanere. Ekteskap er vanligvis seg på konkrete spørsmål om hvordan arbeidet i en beskyttelse mot psykiske plager, så dette fun- familien bør deles i ulike livsfaser. net er overraskende. En mulig forklaring er at alle respondentene i SSBs undersøkelse er under 24 Forholdet til storfamilien: Kvinner og menn år, og bare et mindretall er gifte. Det tyder på at som ikke har valgt ektefelle selv, sier oftere enn de som gifter seg tidlig, på visse måter skiller seg andre at de alltid søker råd fra familien om vik- de som ennå ikke har giftet seg – og at disse for- tige beslutninger, og at de alltid tenker på hvor- skjellene blant annet kan forklare hvorfor de som dan handlingene deres kan påvirke omgivelsenes er gift, har mer psykiske problemer. syn på familien. På spørsmål om hva de tenker seg vil skje ved et eventuelt samlivsbrudd, svarer At det blant dem som giftet seg med mindre de som ikke har valgt ektefelle selv, klart oftere grad av innflytelse på partnervalget, er flere som enn andre at de ikke ville få støtte fra sine nær- har psykiske problemer, kan også ha å gjøre med meste. På disse spørsmålene er forskjellene mel- at det er flere i den gruppen som oppgir at de lom de som har valgt ektefelle selv, og de forel- ofte føler seg ensomme. Tidligere forskning har drene har valgt for, gjennomgående større enn etablert at det gjerne er en sammenheng mellom kjønnsforskjellene. ensomhet og psykiske problemer. Uklare funn om økonomi: Ovenfor så vi at Arbeidsdeling i hjemmet og holdninger til de som opplevde høy grad av foreldreinvolvering likestilling: Fafo-undersøkelsen inneholder en i ektefellevalg, oftere enn andre hadde lav utdan- rekke spørsmål om arbeidsdeling i hjemmet og ning, og vi har også sett at kvinnene sjeldnere er holdninger til likestilling. Disse har vi analysert yrkesaktive. Likevel finner vi ingen forskjeller i kun for gifte 20–34-åringer med pakistansk bak- parenes økonomiske situasjon. Dette kan skyldes grunn, siden dette er den eneste gruppen blant at vi har begrensede data om økonomi, men det de yngre i denne undersøkelsen der andelen som er også mulig at det per i dag, altså relativt kort foreldrene valgte ektefelle for, er høy nok til å tid etter at ekteskapene ble inngått, ikke er øko- analysere på. Vi finner at kvinnene som valgte nomiske forskjeller på par som giftet seg med ektefelle selv, langt oftere er yrkesaktive enn de stor selvbestemmelse, og par som giftet seg med kvinnene foreldrene valgte for. Blant mennene mindre selvbestemmelse. finner vi ingen tilsvarende forskjell. Kvinnene som er gift med en partner foreldrene har valgt,

'LVNXVMRQ vi begrenset til den informasjonen de unge selv Funnene i denne undersøkelsen tyder på at den gir, ofte mange år etter at de giftet seg. Informan- generelle verdiorienteringen ikke er uavhengig tene kan huske feil, eller de kan bevisst ha forsøkt av andre, mer håndfaste variabler: utdanning, å forskjønne eller svartmale bildet av hvordan yrkesdeltakelse, botid og så videre. I media får vi ekteskapet deres kom i stand. Gjennomgående iblant lese historier om familier som «på overfla- mangler vi informasjon nok til å si noe om årsak- ten» later til å være integrerte, men som når det og virkningsforhold: Er det bakenforliggende kommer til stykket, kontrollerer sine døtre like årsaker – som landbakgrunn, generell verdiorien- hardt som noen gang. Selvfølgelig finnes også dis- tering eller utdanningsnivå – som ligger bak de se historiene. Men tallene i disse undersøkelsene sammenhengene vi ser, eller er det faktisk slik at viser likevel at den statistiske tendensen går den de som gifter seg med en partner foreldrene vel- andre veien: Utdanning og yrkesdeltakelse – både ger, oftere har symptomer på psykiske plager eller blant foreldre og ungdom – fører til mer auto- velger en tradisjonell arbeidsdeling på hjemme- nomi for de unge når det gjelder partnervalg, bane? Vi trenger mer kunnskap om livsløpene og ikke mindre. Blant pakistanere har de som selv er livssammenhengene til unge med innvandrerbak- født i Norge, mer autonomi enn jevnaldrende grunn i Norge, og om hvordan ulike former for innvandrere. Det kan tyde på at generelt integre- paretablering inngår i større sammenhenger. ringsarbeid – som ofte går ut på å øke yrkesdelta- kelsen eller å gi folk utdanning – også vil påvirke den generelle verdiorienteringen. Det kan i sin tur påvirke hvor stor frihet de unge opplever til å 5HIHUDQVHU velge ektefelle. Tendensen til at de som framstår Bredal, A. (2006). Vi er jo en familie. Arrangerte ekte- som «mest integrerte», oftere velger ektefelle selv, skap, autonomi og fellesskap blant unge norsk-asiater. kan ses i sammenheng med allerede kjente trekk Oslo: Unipax ved utviklingen på integreringsområdet, som at Bredal, A. (2011). Mellom makt og avmakt. Om unge unge jenter med innvandrerbakgrunn ofte tar menn, tvangsekteskap, vold og kontroll. Oslo: Institutt høyere utdanning (Statistisk sentralbyrå 2011), og for samfunnsforskning, rapport 2011:4 at ekteskapsalderen blant unge med innvandrerbakgrunn øker i Norge (Henriksen 2010). Gulløy, E. (2008). Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn 2006. Dokumentasjonsrapport. Oslo: Vi finner en del sammenhenger i de to dataset- Statistisk sentralbyrå, notat 008/31 tene vi har gjennomgått, mellom grad av autonomi i partnervalg og andre sider ved responden- Henriksen, K (2010). Familieinnvandring og tenes liv. Vi understreker likevel at dette er svært ekteskapsmønster 1990–2008. Oslo/Kongsvinger: usikre funn, og at mer forskning på dette temaet Statistisk sentralbyrå, rapport nr 10/2010 er ønskelig. Datasettene vi har brukt, er ikke kon- Kavli, H. og Nadim. M. (2009). Familiepraksis og struert for å gi svar på de spørsmålene vi stiller. En likestilling i innvandrede familier. Oslo: Fafo, viktig begrensning er at vi har få respondenter: Vi Rapport 2009:39 har begrenset oss til de som er gift eller forlovet, Prieur, A. (2004). Balansekunstnere. Betydningen av og det er det svært få i SSBs undersøkelse av per- innvandrerbakgrunn i Norge. Oslo: Pax soner under 24 år som er. Dette gjør det vanskelig å kontrollere for bakgrunnsfaktorer og tilfeldig Statistisk sentralbyrå (2011). Høy deltakelse blant variasjon. For det andre har vi, som nevnt, lite norskfødte med innvandrerforeldre Utdanningsstati- informasjon om de unge ekteparenes opprinnel- stikk, 1. oktober 2010, http://www.ssb.no/ sesfamilier, så vi kan si lite om hvilke trekk ved emner/04/02/40/utuvh/ foreldrene som bestemmer om unge tillates mye eller lite autonomi i partnervalg. For det tredje er

'HO

,NNHEDUHMHQWHU ©*XWWHUWYDQJVJLIWHVRJVnPHGMHQWHU GHLNNHYLOKDª

±,QQOHGQLQJ,NNHEDUHMHQWHU ±+YRUGDQVHRJKMHOSHJXWWHU ±*XWWHJUXSSHU±VYDUSnHWEHKRY ±0HOORPPDNWRJDYPDNW2PXQJHPHQQ WYDQJVHNWHVNDSYROGRJNRQWUROO ±6NHLYYHUGHQ±HWWLOEXGWLOKRPR¿OHVRPIU\NWHU WYDQJVHNWHVNDS ±3V\NLVNXWYLNOLQJVKHPPHGH±HQV UOLJVnUEDUJUXSSH

,QQOHGQLQJ ,NNHEDUHMHQWHU ©*XWWHQHIRUWHOOHULOLNKHWPHGMHQWHQHRPHWGREEHOWOLY KYRUGHOHYHUSnpQPnWHLKMHPPHRJHQDQQHQPnWHSn VNROHQRJLP¡WHPHGVWRUVDPIXQQHWª arbeidet mot tvangsekteskap er fokus ofte og andre med foreldre som er for lite til stede. på jenter, da de topper statistikkene over Flere opplever sanksjoner som utstøtelse. De har saker som hjelpeapparatet jobber med. Det- ofte høyt fravær og karakterfall. Rådgiverne te har sammenheng med jenters rolle i kul- møter også gutter som sliter hjemme og blir turer og miljøer der æresbegrepet står sen- omtalt som bråkmakere på skolen, men som alli- I tralt og tvangsekteskap forekommer. Døtre må kevel ikke blir sett og hørt av foreldre, lærere og overholde normer om seksuell avholdenhet før skolestab. Guttene forteller, i likhet med jentene, de blir gift, for ikke å kaste skam over sin familie. om et dobbeltliv hvor de lever på én måte i Kontroll med jenter for at de skal oppføre seg i hjemmet, og en annen måte på skolen og i møte tråd med slike normer, og tvangsekteskap som en med storsamfunnet. Rådgiverne beskriver gutte- ekstrem variant av slik kontroll, har gjort jentene nes følelser som frustrasjon, sinne, frykt, skam og til de mest synlige utsatte i disse sakene. Dermed bekymring. De rapporterer om symptomer som har innsatsen i stor grad hatt søkelys på hvordan søvnløshet, depresjon, angst, mareritt, selvmords- nå ut til og hvordan hjelpe jentene. tanker og konsentrasjonsvansker. De forteller at guttene som oppsøker dem, er redde, sinte og forvirret. *XWWHUHURJVnEHU¡UW Hjelpere som arbeider i feltet, melder imidlertid Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner har om at også gutter lider under ekstrem kontroll, jobbet med saker der gutter er etterlatt i utlandet patriarkalske og hierarkiske familiestrukturer. mot sin vilje. Også Kompetanseteamet har mot- Gutter tvangsgiftes også med jenter de ikke vil tatt mange henvendelser om saker som gjelder ha. Bokollektivet i Oslo har opprettet et botil- gutter etterlatt i utlandet, og antallet er økende. bud for unge gutter og menn som flykter fra Dette er en problematikk der gutter ser ut til å partneren eller familien sin. De kan også være være utsatt på litt andre måter og i større grad utsatt for vold fra sin kone og hennes familie, enn jenter. Ingen av disse sakene er like, men eller fra en homofil partner. viser på forskjellig vis at gutter også kan være utsatt for streng disiplinering og kontroll, ved for I arbeidet på skoler og utenriksstasjoner har det eksempel å bli sendt til opprinnelseslandet for også blitt tydelig at gutter kan være berørt. I star- skolegang. I noen tilfeller fordi foreldrene opple- ten av prosjektet gjaldt 15 % av sakene gutter. ver at barnet deres har blitt «for norsk», og at de Dette var omtrent som forventet ut fra tall om ønsker å styrke dets tilknytning til familie og røt- tvangsekteskap fra andre instanser. Men over tid tene i utlandet. Dette kan skje uten at det fore- økte andelen guttesaker og nådde en «topp» på ligger elementer av kontroll. Kanskje ser forel- 23 % første halvår 2010. I prosjektperioden har drene at sønnen sliter på mange fronter, og andel saker som gjelder gutter, i snitt ligget på vurderer skolegang i utlandet som positivt for 20 %. både faglig og sosial utvikling. Det kan også være et forsøk på å disiplinere en ungdom i opprør. Økningen av andel guttesaker ble en bekreftelse Mange av Kompetanseteamets etterlattsaker på at gutter som har problemer i familien, har handler om gutter med rusproblemer. Andre behov for noen å snakke med og få hjelp. Mino- igjen kan bli sendt ut av Norge som en form for ritetsrådgiverne på skolene forteller at gutter ekstrem kontroll, der inngåelse av ekteskap under som oppsøker dem, snakker om både fysisk vold tvang med en ung kvinne i utlandet kan være og familiekonflikter. Noen strever med å kom- den ytterste konsekvens. munisere med foreldre som er «for mye» til stede,

1 Mer informasjon om bokollektivet se: www.bokollektivet.no

*XWWHUNDQKDIRUVNMHOOLJHUROOHU som jentene, der foreldre ikke tillater deltakelse i En nærmere kartlegging av erfaringer fra arbei- sportslige og sosiale aktiviteter som hindrer faglig det med gutter, både med enkeltsaker og fore- og religiøs utvikling. Bildet er komplekst og byggende tiltak som samtalegrupper for gutter, mangfoldig. At gutter ofte oppfattes som friere, avdekket at gutter kan inneha flere ulike og kon- kan gjøre det vanskeligere for lærere og andre å fliktfylte roller samtidig. De kan selv være utsatt se og hjelpe gutter som selv er under kontroll og for tvangsekteskap, og de kan ha fått i oppgave å tvang, og som vil ut av rollene som overvåker, overvåke, kontrollere eller «beskytte» søstre. ryktespreder og overgriper. Artikkelen «Hvordan Noen forteller at de også opplever at deres kjæ- se og hjelpe gutter?» beskriver noen innfallsvinkler rester blir passet på av sine brødre igjen, og at for å nå gutter. dette er frustrerende. Minoritetsrådgiverne rapporterer også om gutter som kontrollerer kjæres- tene sine, og blant annet truer seg til sex. Hvis 6DPWDOHJUXSSHUIRUJXWWHU hun ikke føyer dem, vil de avsløre forholdet til Flere minoritetsrådgivere har jobbet med samta- familien hennes. legrupper for gutter og opplevd dette som en effektiv måte å få dem i tale på. I denne formen Kontroll og «beskyttelse» av jenter kan skje i har det vist seg lettere å opprette kontakt og form av at guttene holder et nært øye med hva kommunikasjon om tabubelagte og vanskelige de gjør, og hvem de er sammen med. Kontrollen temaer. Flere forskjellige metoder for samtale- kan også ta mer ekstreme former og gi seg grupper ble utprøvd. For eksempel har antall og uttrykk i overgrep, det vil si fysisk og psykisk alder på deltakerne variert mellom gruppene. vold, inklusive trusler og ryktespredning. Å sette Det har også teoretisk grunnlag og form. Felles ut rykter om at en jente er løssluppen, kan være for gruppene er imidlertid at man har tatt opp en effektiv kontrollmekanisme for å stoppe uøn- sentrale temaer og fått til en refleksjons- og sket adferd, da slike rykter kan ramme hardt. modningsprosess blant deltakerne. Relasjon og Noen ganger skjer kontroll og overgrep på eget tillit er også blitt bygget slik at guttene har hatt initiativ, andre ganger er guttene under press fra lettere for å åpne seg for hverandre og rådgiverne familien til å fylle en slik rolle som «beskytter», om sine problemer. Artikkelen Guttegrupper – svar vokter og/eller overgriper. Noen ganger er de på et behov beskriver noen av erfaringene fra disse under et krysspress; samtidig som det er forventet prosjektene. at de skal passe på søstre, kan gutter selv være utsatt for ekstrem kontroll og press om ekteskap av sine fedre eller andre familiemedlemmer. Det- %HKRYIRUPHUNXQQVNDS te kan føre til store generasjons- og kulturkon- Arbeidet med gutter avdekket et behov for flikter innad i familien, mellom far, som er bærer ytterligere kunnskap. IMDi bestilte et fors- av verdier fra sin oppvekst og opprinnelsesland, knings- og utviklingsprosjekt (FoU) som gikk og sønn, som kanskje er oppvokst i Norge og har mer i dybden av hvordan gutter kan være berørt. tatt opp i seg også norske verdier. Slekt utenfor Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk opp- Norge kan også ha stor innflytelse og legge press draget, som resulterte i rapporten Mellom makt og på både unge menn og fedrene deres om å opp- avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kon- fylle forventede mannsroller. troll (Bredal 2011), som baserer seg på intervjuer med 29 unge menn, og to kvinner, i alderen Under oppveksten har mange gutter et større 17–30 år. Rapporten viser blant annet at tvangs- spillerom enn jenter. De kan ha kjærester og ekteskap som tema er særlig dårlig egnet til å engasjere seg i fritidsaktiviteter og venner. Samti- synliggjøre gutters situasjon og å få gutter i tale. dig forteller noen gutter om like strenge forhold Dette fordi begrepet allerede er så sterkt knyttet

til jenters situasjon, og gutter kan oppleve det noen oppleve seg spesielt fortvilet, truet og tra- som truende å bli assosiert med et jenteproblem. kassert, og i mange tilfeller tvunget til å fornekte For å nå frem til gutter og unge menn anbefaler sider av seg selv. Særlige problemstillinger for Bredal at man i stedet for å snakke om tvangsek- disse ungdommene løftes frem gjennom artikke- teskap setter konflikter med foreldre og andre len Skeiv verden – et tilbud for homofile som frykter familiemedlemmer som tema på dagsordenen. tvangsekteskap. Innholdet i denne artikkelen er Dette harmonerer med funn fra det forebyggen- basert på Skeiv verdens prosjektarbeid, som de arbeidet med jenter og foreldre – at å sette IMDi har støttet i perioden. søkelyset på allmennmenneskelige temaer senker terskelen for å delta i en diskusjon, og kan være En annen utsatt gruppe har vist seg å være per- en vei inn for å ta opp mer spesifikke tema som soner med psykisk utvikingshemning. Både tvangsekteskap etter hvert. Det kan være mange minoritetsrådgivere og Kompetanseteamet har typer konflikter som gutter står i, og som de rapportert om saker der den utsatte har vært ønsker å snakke om. For eksempel knyttet til utviklingshemmet. Som med temaet homofili og utdanningsvalg, streng oppdragelse, tillit og auto- tvangsekteskap er det for tidlig å konkludere ritet, uønskede opphold i utlandet, vold i fami- med at mennesker med utviklingshemninger er lien, ansvar og økonomi. Artikkelen Mellom makt mer utsatt for å giftes bort mot sin vilje enn og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og andre. Men erfaring viser at noen foreldre finner kontroll gjør nærmere rede for funnene i denne løsninger for sitt funksjonshemmede barn innen- studien. for eget nettverk. Spørsmålet om man skal være ekstra på vakt overfor denne problemstillingen, må derfor reises og utredes videre. Tematikken 6 UOLJVnUEDUHJUXSSHU presenteres i artikkelen Psykisk utviklingshemmede Når vi har valgt å vie en del av rapporten til – en særlig sårbar gruppe. temaet «ikke bare jenter» – er det ikke bare på grunn av at gutter også i stor grad er berørt. Arbeidet ved skoler og utenriksstasjoner har også 5HIHUDQVHU tydeliggjort at det er noen grupper som er spesi- Bredal, Anja. (2011:4) Mellom makt og avmakt. elt sårbare. Dette gjelder for eksempel mennesker Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll. med legning som bifil, lesbisk, homofil og trans- Oslo: Institutt for samfunnsforskning (ISF). person. Av kulturelle eller religiøse årsaker kan

+YRUGDQNDQYL VHRJKMHOSHJXWWHU" ©)RUnInJXWWHQHLWDOHPnVNROHQRJDQGUH VLJQDOLVHUHDWGHWHUURPIRUnVQDNNHRPGHW VRPJXWWHUIDNWLVNHURSSWDWWDYª vangsekteskap var lenge omtalt som et *XWWHUEHURPUnGRJKMHOS problem som angår jenter/kvinner. I Av minoritets- og integreringsrådgivernes saker likhet med andre instanser har IMDi er én av fem utsatte gutter – de utgjør i snitt en erfart at gutter også kan være berørt. andel på 20 % av alle sakene. Kompetanseteamet De kan selv være utsatt for æresrela- har noen færre guttesaker; de utgjør i snitt en 7tert vold, de kan være med på å utsette andre for andel på 15 % i prosjektperioden. slike problemer, eller de kan være under et krysspress der de befinner seg i begge situasjoner sam- Dette er en betydelig andel guttesaker, og vitner tidig. om at unge menn som har problemer i familien, både trenger og ønsker å snakke om det. At Tvangsekteskap er et begrep som gutter i liten minoritetsrådgiverne har mottatt flere guttesaker grad identifiserer seg med. Det assosieres i stor enn Kompetanseteamet, kan ha sammenheng grad med jenter, og virker for snevert til å fange med deres plassering i skolen. Ved å være synlige bredden i den problematikk som guttene opple- og tilgjengelige der ungdommene oppholder seg, ver. For å få guttene i tale må skolen og andre kan terskelen for å ta kontakt oppleves som lavere. signalisere at det er rom for å snakke om det som gutter faktisk er opptatt av, som press når det gjelder utdanningsvalg, foreldres angst for rus og *XWWHUYHQWHUOHQJHU kriminalitet, å bli «for norske», å ta ansvar i fami- «Hvis jeg begynner å snakke, mister jeg kanskje kon- lien, deriblant kontroll over søstre og andre kvin- trollen. Kanskje vil den jeg forteller til, melde foreldre- ner. ne mine til politiet. Det blir mer enn jeg ønsker. Eller de skjønner ikke hva jeg snakker om, og reagerer ikke, IMDis erfaring er at guttenes hjemmesituasjon for de vet ikke hvordan vi tenker i min familie.» (En er noe som lærere eller andre må spørre aktivt ung gutt, om hvorfor han nølte med å be om hjelp.) om i forbindelse med utviklingssamtale/elevsam- tale eller lignende, fordi guttene nødig snakker Selv om guttene også tar kontakt, er minoritets- om dette av seg selv. Helst bør det i tillegg finnes rådgiverne opptatt av at man ofte når dem for andre fora og aktiviteter på skolen der gutter kan sent. De man fanger opp, har gjerne blitt utsatt uttrykke seg, som for eksempel filmprosjekter, for psykisk og fysisk vold over mange år. At de guttegrupper og lignende. Å snakke og reflektere venter med å be om hjelp, kan henge sammen rundt temaer som likestilling, rykter og rykte- med at de er oppdratt til å holde familiens pro- spredning, retten til å ta egne valg med mer har blemer skjult: At andre får vite hva som skjer, vil vist seg å være noe gutter responderer positivt på. skade familiens anseelse. Mange gir uttrykk for at Ofte bidrar det til større selvinnsikt og styrker de føler seg illojale og skamfulle over å fortelle den enkelte når de ønsker å gjøre noe med for- om vanskelige familieforhold. holdet til foreldre og familie. Samtidig er gutter i en litt annen situasjon enn Antall guttesaker og erfaringer med guttegrup- sine søstre. Som nevnt innledningsvis kan de ha per i prosjektperioden viser at minoritetsrådgi- flere roller og oppleve et krysspress som kan vernes måter å jobbe på treffer et behov også hos bidra til at de nøler mer med å be om hjelp enn guttene. Disse måtene å jobbe på skal vi presen- det jenter gjør. Mange utsetter det å be om hjelp tere i det som følger. Vi skal dele våre erfaringer fordi de er usikre på hva de vil. med enkeltsaker som gjelder gutter, hvilke problemer disse sakene rommer, hvordan vi kan «se» guttene, og hvordan det går an å legge til rette *XWWHUNDQKDÀHUHUROOHU for at gutter kan bli mer bevisste sin egen situa- Flere minoritetsrådgivere har fortalt om jenter sjon og komme ut med sine historier. som har brødre som har vært på «deres lag»

reportasje FOTO: PAAL AUDESTAD

FAREN BRØT KONTAKTEN: Da «Mahmoud» (22) nektet å gifte seg med en kusine, brøt faren og hans familie all kontakt med ham. 14 68

i massevis, både for kusinen og mor og tante til å flytte ut av huset de PSYKISK VOLD. – Gutter som presses familien. Lovnaden om bryllup Jeg kan bodde i i hjemlandet. Faren ga klart inn i tvangsekteskap, kan være eldre, snudde opp ned på alt. Alle som ikke gifte inntrykk av at det ikke hadde skjedd helt opp til 30 år. Likevel er mange hadde vært sinte, ble glade igjen. meg med hvis Mahmoud hadde gitt etter og sjanseløse mot det enorme psykiske Familien var stolte av ham. Faren ga henne. giftet seg. presset de blir utsatt for, sier Anne ham en lang klem. Hva slags – I perioder har jeg ikke sovet i det Stifjeld, prosjektleder ved Røde Kors’ – Jeg kommer aldri til å glemme den liv hadde hele tatt. Jeg savner faren min veldig. hjelpetelefon om tvangsekteskap og klemmen. Lukten av trygghet, alt jeg det blitt? Og jeg skjønner at dette er en stor kjønnslemlestelse. Hun har hjulpet hadde savnet. Det var så godt. Men skam for ham. Men jeg kan ikke gå flere norske gutter med å få oppløst prisen, det var mitt eget liv. med på alternativet, jeg kan ikke gifte eller annullert tvangsekteskap. Flere «Mahmoud» meg med henne. Hva slags liv hadde av dem har i ettertid måttet bo på VÅGER IKKE STÅ FREM. A-magasinet det blitt? Mahmoud ser oppgitt ut. krisesenter. har vært i kontakt med flere gutter Som så mange andre gutter ønsket – Når en jente presses inn i et og menn i Norge som er blitt forsøkt han i utgangspunktet ikke kontakt tvangsekteskap, skjer det ofte ved tvunget inn i ekteskap de ikke ønsker. med hjelpeapparatet. hjelp av trusler om fysisk og psykisk Ingen av dem kan stå frem med fullt – Nei, jeg ville helst ikke snakke vold. I guttenes tilfelle handler det navn, men flere vil gjerne dele sin med noen. Det er flaut, jeg skam- mer om psykisk vold. Om en mor historie. 22 år gamle «Mahmoud» mer meg over å ha et sånt problem. sier at hun vil ta livet av seg om han forteller at han har mistet all kontakt Tvangsekteskap er en jenteting. Jeg ikke gifter seg, er det vanskelig å si med farens side av familien etter at er mann. Jeg vil helst løse problemet nei. Hvis slektninger blir syke, skylder han nektet å gifte seg med en kusine. selv, forklarer han. I dag får han li- de på gutten. «Det er din skyld at jeg Til tross for at han jevnlig forsøker å kevel støtte fra en minoritetsrådgiver fikk hjerteinfarkt,» kan de si. Et slikt ringe, er det tre og et halvt år siden på sin gamle skole, etter at en lærer press er det umulig å stå imot, forkla- han sist hadde kontakt med faren. I slo alarm. rer Stifjeld. I likhet med alle de andre tillegg tvang faren Mahmouds mor- ekspertene A-magasinet har vært i

A-MAGASINET 17. JUNI 2011

når de har vært i konflikt med foreldrene på lom mann og kvinne. I tillegg står gutter ofte i et grunn av problemer knyttet til kontroll og krysspress mellom foreldrenes forventninger om ære. For eksempel har brødre aktivt hjulpet innordning og majoritetssamfunnets verdier om søstre til å holde ting skjult for foreldrene, retten til å ta egne valg. Flere unge menn som eller fungert som «endringsagenter» i egen har kontaktet minoritetsrådgiverne, tynges av familie. foreldrenes forventninger til dem som sønner. De vil leve et liv mer etter egne ønsker og ver- I de fleste sakene IMDis rådgivere har hatt, dier. Samtidig er det mange som nøler fordi pri- der det har kommet frem at brødre eller kjæ- sen kan bli høy. Status quo er trygt og gir dem rester har spilt en rolle, har dette ikke vært en privilegert posisjon i familien. Setter de seg som støttespillere, men som kontrollører eller derimot opp mot forventningene til innordning, også overgripere. De har voktet sine søstre slik mister de dette. at de oppfører seg i tråd med familiens æresnorm. Denne rollen har i praksis betydd Mange vet ikke «hvem de er, og hva de vil». De at brødre følger med på om deres søstre snak- kan bli handlingslammet og mangle språk for det ker med gutter, eller har kjærester. De har et de opplever. Å gå til rådgiver eller lærer for å særlig ansvar for å beskytte og bevare søste- snakke er da lite aktuelt. Det er derfor viktig å rens, og dermed hele familiens, rykte, og må fange opp disse guttene på andre måter, og se vise at de har kontroll over henne. Som kon- tegnene på at de ikke har det bra. trollører kan guttene få i oppgave å melde tilbake til familien, som kan reagere med ulike former for sanksjoner og straff overfor datte- *XWWHUHUXWVDWWSnDQGUHPnWHURJ ren. I noen tilfeller vil guttene også være de NDQUHDJHUHDQQHUOHGHVHQQMHQWHU som utfører straffen, som kan variere fra inn- Minoritetsrådgivernes samtaler med gutter har stramninger i telefonbruk og fritidsaktiviteter, gitt oss innblikk i hva de strever med, og hvordan fysisk og psykisk vold som slag, spark og/eller de kan reagere, hvordan vi kan se dem, og hvor- trusler om dette. dan vi kan hjelpe dem.

Noen gutter vil mer eller mindre frivillig ta denne rollen fordi de er oppdratt til og har 6WRUWDQVYDURJP\HSUHVV akseptert at det må være slik. De kan selv ha I patriarkalske og kollektivistisk orienterte fami- et ønske om å påse at familiens ære blir lier hviler mannens anseelse i stor grad på hans bevart. Andre blir pålagt en slik rolle, og blir forsørgerevne og hans evne til å «beskytte» egne selv utsatt for press og represalier om de ikke døtres ærbarhet. Når fedre blir gamle eller av utfører denne oppgaven. Samtidig kan det andre grunner ikke er i stand til å ivareta disse foreligge et sterkt press om å føye foreldrene oppgavene, forventer far at eldste sønn skal over- når det gjelder valg av ektefelle. Begge deler, ta, helt eller delvis, avhengig av sønnens alder og det selv å bli presset/tvunget inn i ekteskap og muligheter. det å bli presset tvunget til å kontrollere søstre og andre, kan være smertefullt, skadelig og svært Vi har sett at gutter som kommer fra familier der vanskelig å forholde seg til for guttene dette gjel- far ikke er i jobb, kan få et stort ansvar i familien der. ved å måtte bidra økonomisk, og på andre måter overta oppgaver som foreldrene ikke mestrer. Valget om å trosse foreldrene handler om deres Noen ganger forventes det av ham at han også identitet som ung mann og sønn. De er revet «passer på» sine søstre. Økonomisk ansvar og mellom familiens tradisjonelle mannsideal og ansvar for søstres ærbarhet kan være vevet i hver- majoritetssamfunnets ideer om likestilling mel- andre. Disse guttene kan oppleve at presset er

stort og tyngende. Mange gutter forteller at de 9ROGRJWUXVOHU kommer til kort på alle områder, for det totale Kompetanseteamet og minoritetsrådgiverne har ansvaret de må bære er for stort. De klarer ikke sett at mange gutter utsettes for vold av sine skolen fordi de jobber for mye og har et stort fedre, og at familiens situasjon totalt sett kan ansvar hjemme, som kan inkludere oppgaver som være svært utfordrende med svak økonomi, går på tvers av deres egne verdier og vilje. trangboddhet og en vanskelig livssituasjon. Minoritetsrådgivere ved flere skoler har samar- Noen av disse guttene ønsker å flytte for seg selv, beidet med skolehelsetjenesten, og vært med på og oppsøker rådgiver for å høre om hvilke tiltak innenfor rammen av «Psykisk helse i muligheter som finnes, om det er mulig å få skolen». Psykiske lidelser er ofte forbundet med noen form for offentlig støtte, om mulighetene skam. Det kan være en lettelse for utsatte gutter for lån og stipend i Statens lånekasse med videre. å høre om dette temaet, fordi det kan lette opp- I slike saker har flere minoritetsrådgivere stilt levelsen av at det er deres skyld at mamma eller guttene spørsmål rundt årsakene til at de vil flyt- pappa ikke har det bra. De får også informasjon te for seg selv. I noen tilfeller har det vist seg at om hvor de kan henvende seg hvis de har flere guttene har hatt problemer knyttet til æresrela- spørsmål eller trenger råd/hjelp. tert vold. Å hjelpe til med praktiske spørsmål knyttet til det å skaffe seg jobb, har på samme måte vist seg å være en vei inn for å avdekke 1RHQJXWWHUVLHUIUDYHGnEUnNH underliggende problemer som guttene sliter HOOHUODJHWU¡EEHOSnVNROHQ med. På samme måte som jenter kan gutter reagere på vanskelige forhold hjemme ved å bli stille og innadvendte. Noen blir deprimerte. Sammenlik- 3UHVVQnUGHWJMHOGHUNDUDNWHUHURJ net med jenter erfarer minoritetsrådgiverne at XWGDQQLQJVYDOJ gutter har en større tilbøyelighet til å reagere I noen tilfeller har fedrene hatt høye stillinger, stikk motsatt, med høyt fravær, bråk og trøbbel god økonomi og anseelse i sitt opprinnelsesland på skolen. Det er viktig at lærere og andre er seg før de reiste til Norge eller flyktet. De kan ha bevissthet at denne type atferd kan være et opplevd en omvendt klassereise, fra toppen mot «hypersynlig» uttrykk for noe som er usynlig, bunnen, fra en økonomisk og sosialt velfunge- nemlig problemene i familien. Vanskelige forhold rende tilværelse til et liv uten jobb, i fattigdom i hjemme kan komme til uttrykk ved vanskelig Norge. Noen av disse fedrene ønsker å kompen- oppførsel på skolen. Det kan være guttenes måte sere for familiens statustap gjennom sine sønner å si ifra på. og døtre. Det blir viktig at barna presterer på skolen og på andre måter. Å snakke om utdanningsvalg kan være en vei inn til historier om press og kontroll på andre områder.

2 www.psykiskhelseiskolen.no

(WWHUODWWLXWODQGHW

QQ&$6( %U¡GUHHWWHUODWWPRWVLQYLOMH

(QO UHUWDUNRQWDNWPHGPLQRULWHWVUnGJLYHURJ 7LGHQJnU0LQRULWHWVUnGJLYHUKDUKYHUGDJEHV¡N IRUWHOOHUDWHQHOHYLNNHHUWLOEDNHHWWHUSHUPLVMRQ DYEHN\PUHGHNODVVHNDPHUDWHUVRPOXUHUSn WLOXWHQODQGVUHLVH0LQRULWHWVUnGJLYHUULQJHUKMHP KYRUIRUGHWWDUVnODQJWLGnKMHOSHJXWWHQRJEUR WLOHOHYHQPHQInULNNHVYDU UHQWLOEDNH'HKDUWHOHIRQRJQHWWNRQWDNWPHG KDPRJIRUWHOOHUDWGHWHUIDUHIRUKHYQDNVMRQHU 6DPPHGDJWDUHOHYHQVRQNHONRQWDNWRJIRUWHOOHU IUDVOHNWQLQJHU DWJXWWHQRJEURUHQHUHWWHUODWWLRSSULQQHOVHV ODQGHWIRUGLIDUV\QHVGHKDUEOLWWIRUQRUVNH )DUWDUNRQWDNWPHGVNROHQIRUnVNULYHXWV¡QQHQ 0LQRULWHWVUnGJLYHUInUWHOHIRQQXPPHUHWRJULQJHU IRUGLKDQKDUÀ\WWHWWLOXWODQGHW6NROHQVNULYHUHW WLOHOHYHQ+DQEHNUHIWHUKLVWRULHQRJDWGHHU EUHYWLOIDUVRPIRUNODUHUDWVLGHQJXWWHQHURYHU HWWHUODWWPRWVLQYLOMH'H¡QVNHUnUHLVHWLOEDNHWLO nUVLHUORYHQDWKDQPnVNULYHVHJXWVHOY 1RUJHIRUnInHQXWGDQQHOVH'HHUEHJJHQRUVNH 0LQRULWHWVUnGJLYHUVQDNNHUPHGJXWWHQRJVLNUHU VWDWVERUJHUH KDQGHQVNROHSODVVHQKDQ¡QVNHU

05NRQWDNWHUUnGJLYHUYHGEURUHQVVNROH'HWWH 3ROLWLHWInUWLOVOXWWNRQWDNWPHGIDUPHQKDQ HUHQJUXQQVNROH,I¡OJHRSSO ULQJVORYHQHUGHW P¡WHULNNHWLODYWDOHQ3ROLWLHWVNULYHUHQEHNUHI IRUEXGWnKROGHHQJUXQQVNROHHOHYERUWHIUD WHOVHWLODPEDVVDGHQRPDWGHXWHQKHOOKDUIRU VNROHQ'HWEHVOXWWHVDWEHJJHVNROHQHVNDO V¡NWnInWDNLIDURJDWGHWGHUIRUNDQXWVWHGHV SROLWLDQPHOGHIDU SDVVXWHQIDUVVDPW\NNH%U¡GUHQHYHQGHUWLOEDNH WLO1RUJHHWWHUIHPPnQHGHULXWODQGHW'HEOLU 6DNHQGU¡IWHVDQRQ\PWPHGEDUQHYHUQHW6LGHQ HWWHUKYHUWWDWWKnQGRPDYEDUQHYHUQHW,GDJHU EHJJHJXWWHQHHUPLQGUHnULJHVHQGHVGHWVn GHHOHYHUYHGKYHUVLQYLGHUHJnHQGHVNROHL2VOR EHN\PULQJVPHOGLQJ%DUQHYHUQHWVYDUHUDWGHNDQ JM¡UHOLWHVnOHQJHJXWWHQHHUXWHQIRU1RUJH (WWHUGHQQHVDNHQHUGHWLQQI¡UWUXWLQHUYHGVNR 'HUHJLVWUHUHUVDNHQRJYLODNWLYLVHUHGHQKYLV OHQLIRUELQGHOVHPHGSHUPLVMRQVV¡NQDGHU JXWWHQHNRPPHUWLOEDNH1$9RULHQWHUHVVOLNDW EDUQHWU\JGHQVWRSSHV X (OHYHQHVNDODOOWLGVQDNNHPHGHQUnGJLYHUI¡U SHUPLVMRQHQLQQYLOJHVIRUnSU¡YHnDYGHNNH ,QWHJUHULQJVUnGJLYHUYHGDPEDVVDGHQLODQGHW HQHYHQWXHOOEHN\PULQJKRVHOHYHQLIRUELQGHO JXWWHQHRSSKROGHUVHJLNRQWDNWHVRJYLODW VHPHGUHLVHQ EU¡GUHQHVNDONRPPHGLWIRUnIRUWHOOHVLQKLVWRULH X +YLVHOHYHQHUEHN\PUHWPHQOLNHYHOUHLVHU *XWWHQHInUWLOGHWPHGKMHOSDYVOHNWQLQJHU EUXNHVVNMHPDIRUDYWDOHRPYLGHUH $PEDVVDGHQ¡QVNHUnKMHOSHGHPWLOEDNHWLO RSSI¡OJLQJQQ 1RUJHPHQNDQLNNHXWVWHGHSDVVXWHQIDUV XQGHUVNULIW)DUHUL1RUJHRJGHWHUGHWORNDOH SROLWLHWVRPPn¿QQHIDU.RPSHWDQVHWHDPHWPRW WYDQJVHNWHVNDSNREOHVLQQIRUnELVWnDPEDVVDGHQ LDUEHLGHW

Bråkete og udisiplinerte gutter som sliter på skolen og andre områder, blir i noen tilfeller sendt til utlandet. Minoritets- og integreringsrådgivere har også hatt saker der foreldre har etterlatt sine barn hos slektninger i utlandet på grunn av rusproblemer, vold og kriminalitet. Flere av sakene om gutter som er etterlatt i utlandet, handler også om foreldre som er misfornøyde med norsk skole og ulike sider ved det norske samfunnet. Mange vil at barna skal lære mer om islam og/ eller lære om foreldrenes kultur og verdier. Dette kan være helt legitime grunner, og når barna er under 15 år, opp til foreldrene å bestemme. Noen ganger kan utenlandsopphold også romme en plan om ekteskap som kan gå på tvers av det gutten ønsker.

En utenlandsreise, særlig når det gjelder lengre opphold og søknad om permisjon, bør utløse en rutine ved skolen som går ut på at man snakker med eleven om reisen, og hva han tenker. Slik kan man fange opp de som ikke vil reise, og/ eller er engstelige for hva som skal skje. Hvilke spørsmål som bør stilles til eleven, og hvilken informasjon som bør gis, er å ﬁnne i Rutiner for skolens arbeid mot tvangsekteskap. Disse rutinene kan bidra til å fange opp unge som står i fare for å bli etterlatt i utlandet, og/eller tvangsgiftet, før de reiser. Muligheten for å bistå de unge er da fortsatt til stede. Når de er i utlandet, er det lite norske myndigheter kan gjøre. Ved fare for at en ungdom blir etterlatt eller tvangsgiftet, bør unge advares mot å reise.

%HKRYIRUWLOEXGGHUJXWWHUNDQ XWWU\NNHVHJRJEHYLVVWJM¡UHV Økningen i antall guttesaker vitner om at mino- ritetsrådgiverne har fungert som et lavterskel samtaletilbud som også gutter har benyttet. Til- stedeværelse på skolen gir en fysisk nærhet som gjør det enkelt å snakke, ikke bare når guttene kommer på kontoret, men også ellers, i gangene, i kantinen, i skolegården osv. Det går an å bli

3 www.imdi.no

kjent med minoritetsrådgiver før man går til det som viktig i en slik modningsprosess der guttene skrittet å snakke om forholdene hjemme. vurderer å snakke, men er i tvil. Vi har også sett at det å være aktiv i samtalen med disse ungdom- Minoritetsrådgiverne har satset mye på å være mene kan virke stimulerende på deres evne og tilgjengelige og åpne for å snakke om det elev- vilje til å snakke om problemer hjemme. Spørs- ene er opptatte av, ikke bare tvangsekteskap. mål og oppfølgingsspørsmål til det guttene for- Mange har jobbet bredt og vært åpne for at elev- teller, kan være viktig i så måte. er skal kunne ta kontakt nærmest uansett hva de har hatt på hjertet. Samme signal har blitt gitt til En praksis om å vente til guttene selv forteller lærere og andre ansatte. Minoritetsrådgiverne har om sine problemer, kan i mange tilfeller inne- villet stille seg åpne og til disposisjon både for de bære at problemene får utvikle seg. Situasjonen ansatte og for elevene. Dette har bidratt til at kan da bli svært alvorlig. Det er derfor viktig at elever har blitt henvist, eller selv har tatt kontakt. skoleansatte og andre ikke forholder seg passive frem til guttene selv setter ord på sine problemer, Erfaringen er at de ﬂeste ikke snakker om pro- men aktivt skaper arenaer som gir dem mulighet blemer hjemme i første samtale. Mange henven- til å formidle at de har det vanskelig. Vi har også der seg først med spørsmål om praktiske forhold erfart at samtalegrupper og andre aktiviteter kan knyttet til for eksempel utdanningsvalg, bostøtte, være positive for å bevisstgjøre guttene på deres lån og stipend. For noen elever har dette vært en egen situasjon og styrke deres kunnskaper. For omvei frem til deres «egentlige» problemer. Man- mange har deltakelse i slike aktiviteter fungert ge er ambivalente og trenger tid for å etablere som et viktig springbrett til å be om råd og hjelp. tillit til den de skal åpne seg for. I neste artikkel skal vi se nærmere på erfaringer fra samtalegrupper for gutter. Tid, tilgjengelighet og signaler om at eleven er velkommen tilbake for ﬂere samtaler, blir sett på

*XWWHJUXSSHU ±VYDUSnHWEHKRY ©8WRYHUWLOEXGHWRPLQGLYLGXHOOHVDPWDOHUHUGHWEHKRY IRUWLOEXGGHUWDQNHURJI¡OHOVHUNDQInHWVSUnNRJGHU UDPPHQIUHPVWnUVRPXIDUOLJª ta kontakt med minoritetsråd giver Guttegruppene har i noen tilfeller vært åpne for eller andre for å snakke om egne alle gutter på skolen, og flere kanaler for rekrut- foreldre og problemer i familien tering har vært benyttet. Noen har hatt omtale kan være vanskelig for elevene. om guttegruppetilbudet på skolens intranett, på Dette gjelder gutter i enda skolens informasjonsskjermer og oppslagstavler. cstørre grad enn jenter. Informasjon om tilbudet er gitt ved besøk i klassene og ved utdeling av «flyers». Det har vært Minoritetsrådgiverne forteller at gutter kan være informasjonsstand, informasjonsmøter og rekrut- ambivalente, og mange er lite bevisst sin egen tering gjennom uformelle samtaler med gutter i situasjon, hva som er vanskelig, og hvordan det gangene og i kantinen. går an å takle utfordringer. Det kan gi seg uttrykk i utagerende atferd, bråk på skolen, fra- Flere minoritetsrådgivere har hatt god erfaring vær og dårlige karakterer. med at de selv rekrutterer én eller to gutter som på sin side rekrutterer flere deltakere til samtale- Tvangsekteskap som begrep har vist seg å være gruppa blant sine venner. At en kamerat og jevn- særlig dårlig egnet til å synliggjøre gutters situa- aldrende ser positivt på samtalegruppa, kan moti- sjon og å få dem i tale. Dette tror vi har sammen- vere flere til å delta enn hvis minoritetsrådgiver heng med at begrepet er så sterkt knyttet til jen- selv skal «selge inn» tilbudet. Minoritetsrådgiver ters situasjon, og sees på som et «jenteproblem». uttrykker seg slik:

For å nå frem til gutter og unge menn er det viktig å ﬁnne egnede innfallsvinkler og skape arenaer der gutter er komfortable med å snakke 'HWYDULNNHYDQVNHOLJ om sine utfordringer. Ut over tilbudet om indi- nUHNUXWWHUH-HJNMHQWH viduelle samtaler er det behov for tilbud der tan- JXWWHQHJRGWIUDI¡URJVLGHQ ker og følelser kan få et språk, og der rammen GHRJVnKHQWHWLQQIRON fremstår som ufarlig. Samtalegrupper for gutter er svar på et slikt behov. YDUGHPHGSnnE\JJHRSS PRWLYDVMRQHQ(OHYHQHInU VNULYHDYVLWWIUDY UPHG 0nOJUXSSHRJUHNUXWWHULQJ IUHPP¡WHLJUXSSD'HWYLOVL For de ﬂeste av minoritetsrådgiverne har det DWGHInUVWU¡NHWWRIUDY UV ikke vært noen særskilte kriterier for valg av del- WLPHUPRWDWGHP¡WHUL takere til samtalegrupper. Utgangspunktet har vært at gutter har gitt uttrykk for at de strever, JUXSSD har et behov for å snakke, men trenger en egnet ramme. Matservering, for eksempel pizza, og avvikling av Noen minoritetsrådgivere har fortalt at de vil møtene i skolens midttime blir også holdt frem etablere en guttegruppe, til lærerne, rådgiverne som viktig for at guttene har villet være med: Da og helsesøster på skolen, som på sin side har fore- trenger de ikke å bruke av sin fritid, det går ikke slått elever de tror kan ha godt av et slikt tilbud. på bekostning av andre timer og fag, og de får Fravær og konsentrasjonsproblemer har ofte vært attpåtil servert god mat. Behovet de har for å lagt til grunn. Ved en av skolene var det gutter snakke, kan være noe guttene selv er mindre som gjorde seg bemerket med dårlig atferd og opptatt av, men som de kan bli klar over i kraft trakassering av jenter, som ble rekruttert til av å være med i gruppa. gruppa.

Noen minoritetsrådgivere har vært åpne for å ta interessante og relevante for deltakerne, og det inn nye underveis, og guttene hadde noen gan- kan skape et større engasjement. Noen mener ger med seg gjester. Dette fungerte helt ok så guttenes involvering i valg av tema skaper et lenge de andre syntes det var greit. Det var tyde- eierforhold til gruppa, som kan ha en positiv lig at de hadde snakket om guttegruppa til ven- effekt på deltakelse. ner, noe som er positivt fordi det betyr at det er noe de er stolte av. Ved å åpne for guttenes egne ønsker har det kommet frem at de har ønsket å snakke om poli- Guttegruppene har som oftest bestått av 5–10 tikk i hjemlandet, om seksualitet, om konflikter gutter i 16–19-årsalderen, som har møttes én de har vært med i, eller som de kjenner noen gang i uka. De fleste av gruppene har gutter med som har deltatt i. En av minoritetsrådgiverne har ulik nasjonal bakgrunn. I en av gruppene hadde ved hvert møte først spurt guttene om det er alle guttene bakgrunn fra Pakistan. noe de ønsker å snakke om, noe de har opplevd. Om de ikke har noe, så har hun presentert sitt tema. 1nUPDQVNDOWDRSS VHQVLWLYHWHPDHUNQ\WWHWWLO En annen måte å hente inn guttenes ønsker på har vært gjennom brainstorming første gang UHNDQGHWY UHOXUW gruppa hadde møte. Guttenes forslag til temaer nEUXNHQRHQVRPPDQYHW ble skrevet ned på lapper, samlet inn og skrevet JUXSSHPHGOHPPHQH opp på flip-over. Dette ble lagt til grunn når pla- LGHQWL¿VHUHUVHJPHG'HWHU nen ble lagt for hvilke temaer som skulle opp på YLNWLJnKXVNHSnDWGHQ de ulike datoene for når gutta senere skulle samles. PDQHYHQWXHOWEUXNHULHQ VnQQVLWXDVMRQHUNRPIRU Flere minoritetsrådgivere har aktivt og bevisst WDEHOPHGHQVOLNUROOH« styrt unna begrepet «tvangsekteskap», fordi det er lite gjenkjennelig hos mange, og kan skape mot- forestillinger. Flere har gitt uttrykk for at denne 'HOHJHUHUDQVYDU problematikken «ikke angår meg». Minoritets- Flere minoritetsrådgivere som har hatt gutte- rådgivere som har hatt guttegrupper, har erfart at grupper, mener det er sentralt at elevene får fokus på holdninger til kjønn, likestilling, mang- ansvar og medbestemmelse i samtalegrupper. Det fold, respekt og toleranse, medbestemmelsesrett, er eksempler på at guttene er blitt gitt ansvar for generasjonskonflikt, kulturkonflikt med videre å skrive referat, lede møtet, skrive opp hoved- har gjort det lettere å bevege seg inn på tvangs- punkter på tavla og lignende. ekteskapsproblemet.

Deltakerne i samtalegruppene, guttene selv, kan med fordel brukes som en ressurs inn i gruppa. En av minoritetsrådgiverne forteller følgende:

%OLHQLJHRPWHPDHU Flere minoritetsrådgivere har hatt god erfaring med å la guttene være med på å bestemme hvilke tema gruppa skulle ta opp til samtale/diskusjon. Dette kan bidra til at temaene oppleves som

0HWRGHUVRPHUEOLWWEHQ\WWHW bestemte metoder. Særlig to bøker med en rekke I en gruppe oppstår det ofte en dynamikk der metoder og øvelser har vært brukt. Det gjelder noen dominerer og andre blir stille. Det kan bøkene Bygg broer, ikke murer (Djuliman og Hjort, oppstå spenninger og hemninger. Motsetninger 2007) og I hederns skugga (Baladiz, 2009). Flere kan oppstå om temaene som diskuteres. Tempe- har latt seg inspirere av prosjektet Sharaf Hjältar raturen kan bli høy, særlig når guttenes verdier ved Fryshuset i Sverige. Sisterhood-metodikk og følelser er berørt. Mange vil ha behov for å kan brukes for guttegrupper også. Andre meto- fremstå på bestemte måter overfor de andre i der som minoritetsrådgiverne har benyttet, er gruppa når meninger om sensitive temaer skal «Jentesnakkmetoden» og resilience-metodikk komme til uttrykk. Hvordan møteleder håndte- med bakgrunn i «Styrk Sterke Sider». Innlegg rer slike ting, kan være avgjørende for hvor godt holdt av personer med anseelse og respekt blant samtalegruppa fungerer. guttene, og personer som de kan identiﬁsere seg med, har vært benyttet i gruppene. Det varierer mellom minoritetsrådgiverne hva slags ledelse de har valgt, og hvordan de har styrt Kognitiv Atferdsmestring i Praksis (KAMP) er en sine grupper. Evnen til å håndtere uenighet mel- arbeidsmetodikk og et påvirkningsprogram som lom guttene i diskusjonene har vært en viktig Ungdom mot Vold har utviklet og anvendt i for- forutsetning for å lykkes. En av minoritetsråd- bindelse med et prosjekt som er støttet av IMDi, giverne mener at det er viktig at guttene opplever og som retter seg mot unge gutter med minori- at det er rom for å være åpne og vise litt av seg tetsbakgrunn i Oslo og Akershus. De har drevet selv uten å bli vurdert eller dømt for hva de måtte guttegrupper med utgangspunkt i programmets mene. Flere har valgt en uformell stil uten ordsty- metode, og rapporterer om gode resultater. ring og med vekt på en fri og avslappet atmosfære. Noen har startet med løs prat og mat før de har Ungdom mot Vold har vært opptatt av å «treffe» gått løs på dagens tema. En av minoritetsrådgi- guttene med et språk og en form som appellerer. verne har ledet sin guttegruppe med litt stram- De har hatt god erfaring med dialog i form av mere tøyler, og hadde god erfaring med å innføre reﬂeksjoner, rollespill, caser og drøftelser. For å «spilleregler» for sin gruppe sammen med guttene oppnå forståelse for temaene og for å skape enga- før oppstart. Slik var det klart for alle hvordan sjement er det tatt i bruk fortellinger, historier, man skulle oppføre seg for at alle skulle føle seg metaforer og gjenkjennelige ordtak. Åpenhet og hørt og respektert. De ble enig om følgende: tillit i gruppa har de oppnådd ved å ha individuelle samtaler i forkant av gruppene og vekselvise X at man ikke bråker gruppesamtaler og individuelle sam taler. X at alle er presise X at man ikke avbryter hverandre X at man har regler for gruppa X at man forplikter seg til å delta 4 http://www.fryshuset.se/elektra/elektra/sharaf_hjaltar.aspx X at man kan snakke åpent, og ikke er redd for 5 http://www.sisterhood.no/Sisterhood/SH___Startsiden/ å si hva man mener i gruppa SH___Startsiden.html X at man respekterer hverandre 6 http://www.fmr.no/mer-jentesnakk.4451026-97894.html 7 http://www.r-bup.no/CMS/CMSpublish.nsf/($all)/ AE90E7042A731598C12574F9003DD6A6 For å få frem meninger og en god diskusjon har 8 Metoden er bygd rundt to komponenter og et prinsipp. SSS- minoritetsrådgiverne i noen tilfeller benyttet komponenter, S³, består av Selvforståelse, Situasjonsforståelse og Samfunnsforståelse. III-komponenter, I³, består av Inklu- dering, Involvering og Interaksjon. Begge komponentene, S³ og I³, er i sammenheng med et prinsipp, LEI-prinsippet, bestående av Lyst, Engasjement og Interesse.

Temaet tvangsekteskap kan virke noe fjernt for cLQQU¡PPHDWPDQ en del av ungdommene, selv om de ﬂeste kjen- HUXWVDWWIRUWYDQJHUÀDXW ner noen eller har hørt om noen når gruppele- der forklarer hva som menes med det. Minori- RJVNDPIXOOW tetsrådgivere har opplevd at det er lettere å 6LWDWDYHQPLQRULWHWVUnGJLYHU snakke om utfordringer rundt æresbegrepet og holdninger til jenter, da det er noe alle guttene kjenner seg igjen i.

+ROGQLQJHURJRSSIDWQLQJHU Deltakerne i guttegrupper sier som regel ikke noe VRPHUNRPPHWWLOXWWU\NN om sine egne erfaringer i forhold til temaet Når de ulike temaene har vært diskutert, har tvangsekteskap. De kan snakke om tvangsekteskap elevene ofte hatt ulike grenser for hva de kan når det gjelder andre, for eksempel med utgangs- akseptere. En av minoritetsrådgiverne opplevde punkt i en case. Deltakerne i en av guttegruppene at disse grensene var ulike ut fra kjønn og grad ga uttrykk for at tvangsekteskap er et ekstremt sen- av religiøsitet. Allikevel hadde de fleste elevene sitivt tema, og at det er få som sier ifra eller fortel- relativt likt syn på jenters ærbarhet og hva det ler om det til venner. innebærer. De fleste mente at jenter må oppføre seg bedre enn gutter fordi deres oppførsel påvir- ker hvordan andre ser på deres familie. ©«MHJPHQHUDWPDQ Det kom også frem at guttene snakker annerle- HUPHGSnnVnQRHQIU¡ª des om jenter generelt enn om egne søstre. Flere De som har drevet guttegrupper, ser på dette av guttene var relativt liberale i kvinnesynet om som et tiltak med god forebyggende effekt. man snakket om jenter generelt, men når det Samtalegrupper bidrar til større bevissthet, bedre gjaldt deres egen søster, mente guttene at de må selvforståelse, situasjonsforståelse og samfunns- ha en viss kontroll. De ga uttrykk for at søstrene forståelse. Det at guttene diskuterer og hører ikke selv er i stand til å bedømme om en eventu- andres meninger, bidrar til refleksjon rundt en ell kjæreste er ok eller ikke. Dette må godkjen- del holdninger de ikke har stilt spørsmål ved før. nes av bror. I denne gruppa har det også kommet Når de har diskutert samme spørsmål flere gan- frem at guttene mener at jentene trenger hjelp ger, og har med seg diskusjoner fra tidligere, kan for å beskytte seg mot dårlige gutter, og at de og de prøve ut nye standpunkt innenfor en trygg familien vet hva som er best for sine jenter. Når ramme. En av minoritetsrådgiverne sier: det gjelder dem selv, vil de ha retten til selv å bestemme. En annen minoritetsrådgiver mener å ha sett en utvikling i hans gruppe der guttene har blitt mer Slike holdninger kan bli utgangspunkt for nye bevisste på forskjellige problemstillinger, mer og fruktbare omdreininger i diskusjonen. I dette verbale og mer komfortable med å snakke om eksempelet fulgte minoritetsrådgiver opp med å vanskelige tema. I diskusjonene har det gradvis invitere guttene til å reflektere over at de opere- blitt mulig å konfrontere guttene med egne rer med ulike regler for seg selv og sine søstre. holdninger, hva de sier, satt opp mot hva de fak- Slik kan guttene bli mer klar over hva de selv tisk ville gjøre i en gitt situasjon gjennom bruk mener, og at de kanskje mener flere ting på av mer personlige eksempler. Guttene har vist en samme tid. De har kanskje en diskusjon gående positiv utvikling siden gruppas oppstart både inni seg som kan komme til uttrykk i guttegruppa.

med hensyn til faglig og sosial utvikling. Flere 5HIHUDQVHU har utviklet vennskap seg imellom. Baladiz, Dilek. I hederns skugga – de unga männens perspektiv. Gothia Förlag, 2009. Flere av minoritetsrådgiverne har mye kontakt med deltakerne utenom gruppa. Det har blitt et Djuliman, Enver og Hjort, Lillian. Bygg broer, ikke tett forhold, og de kommer for å snakke om dag- murer. 97 øvelser i menneskerettigheter, ﬂerkulturell for- ligdagse ting, for å spørre om råd og for å få hjelp ståelse og konﬂikthåndtering. Humanist forlag, 2007. til forskjellige problemer. Det kan også dreie seg om vanskeligheter hjemme.

I en gruppe hadde en av guttene store problemer som gjaldt generell mestring av skole og andre sider av tilværelsen. Deltakelse i guttegruppa hadde en helt klar positiv effekt på ham.

I sum kan vi si at gutter responderer positivt på å få en anledning til å snakke om temaer som likestilling og kontroll. Gutter ønsker og har behov for å snakke.

'HWYDUDOOWLGJRGH GLVNXVMRQHURJRIWHYDUGHW PDQJHVRPKDGGHQRHGH ¡QVNHWnVLRPHWWHPD1RHQ JDQJHUEOHYLVLWWHQGHXWRYHU WLGHQIRUGLGHWYDUYDQVNHOLJ nODQGHGLVNXVMRQHQ*XWWHQH YLORJVnVQDNNH6RPJUXSSH OHGHUHKDUYLNRPPHWPHG IDJOLJHLQQVSLOORJJMHQQRP GLVNXVMRQHUKDUÀHUHDY HOHYHQHInWWPHGVHJQ\H UHÀHNVMRQHU«MHJPHQHUDW PDQHUPHGSnnVnQRHQIU¡

0HOORPPDNWRJDYPDNW 2PXQJHPHQQWYDQJVHNWHVNDS YROGRJNRQWUROO

$Y$QMD%UHGDO,QVWLWXWWIRUVDPIXQQVIRUVNQLQJ

'HWHULNNHPDQJHLGHWQRUVNHVDPIXQQNDQVNMH JHQHUHOWLYHUGHQVRPKDUK¡UWVnPDQJHKLVWRULHU RPJXWWHU'HÀHVWHKDUMREDUHK¡UWRPNYLQQHU ,PUDQnU

mran er én av 29 unge menn som ble inter- 7XQJWDQVYDU vjuet til et IMDi-ﬁnansiert forskningspro- Gutter og unge menn kan bli pålagt, føle og ta sjekt om unge menn og æresrelatert vold i mye ansvar for familien, særlig som storebror nære relasjoner. Det er første gang dette eller eneste sønn. Ansvaret kan bli spesielt stort i problemkomplekset har blitt belyst fra gut- familier der én eller begge foreldre sliter med I ter og unge menns perspektiv. I artikkelen pre- psykiske eller andre helseproblemer, foreldrene er senteres noen resultater. skilt, eller far har abdisert fra rollen som familiens forsørger og beskytter:

$XWRULW URJSDWULDUNDOVNRSSGUDJHOVH Studien viser at noen gutter vokser opp med strenge regler under oppveksten, og med sterke -HJKDUO\VWWLOnKD restriksjoner på vennskap og fritid. Det kan NRQWUROORYHUKHOHIDPLOLHQ handle om å prioritere skolearbeid eller religiøse PLQ « 'HWEHW\UDWMHJVNDO aktiviteter og holde seg borte fra «trøbbel», men SDVVHSnDWDOWVNDOJnEUD også om en generell frykt hos foreldrene for at 6LWDWDY.DPUDQnU sønnen skal bli «fornorsket». Sentralt står en forventning om at sønnen skal ta ansvar for familiens velferd og omdømme/ære, og innordne Ansvarsbyrden kan være av både praktisk, øko- seg i fellesskapet. Noen unge menn har vært nomisk og emosjonell art. Presset kan gå utover isolerte og ensomme i oppveksten, enten fordi guttens psykiske helse og skolearbeid, og forster- de ikke har fått lov til å bygge relasjoner, eller ke isolasjon og ensomhet. fordi de føler de ikke passer inn. Andre bruker mye tid med kamerater for å komme bort fra familie problemene. 8WGDQQLQJVYDOJRJPDQJOHQGH DQHUNMHQQHOVH Flere av de unge mennene i studien har fått en Skoleprestasjoner og utdanningsvalg er kilde autoritær patriarkalsk oppdragelse der lydighet, til konﬂikt i noen gutters familier. Flere har innordning og respekt for eldre står sentralt. opplevd at foreldrene insisterer på at de skal ta Foreldrene legger ikke opp til åpen kommunika- allmennfag, mens de selv ønsker en yrkesfaglig sjon, og forsøk på forhandlinger fra sønnens side utdanning. Noen justerer utdanningsplanene oppfattes som frekkhet og assosieres med «for- etter foreldrenes ønske. Andre holder på sitt og norsking». Fornorsking blir dermed en samle- møter motbør og manglende anerkjennelse. betegnelse på barn og unges uønskede atferd og Enkelte blir utsatt for fysisk og psykisk vold forsøk på å utvide eget handlingsrom i strid med om foreldrene ikke er fornøyd med skoleresul- foreldrenes forventninger. tatene:

Som ledd i giftepress kan foreldre tale nedsetten- +XQVLHUDWGXHUGXPGX de om kvinnen sønnen selv har valgt, eller mer generelt om kvinner som er oppvokst i Norge. HUJDO$WSnHQPnWHQnUGX Disse kvinnene omtales som «løse», dominerende HUGnUOLJSnVNROHQVnHUGHW og svikefulle, og sønnen advares mot å stole på EHGUHnG¡RJGUHSHVHJVHOY dem: HQQnY UHSnVNROHQRJI¡OHVHJ ÀDXRYHUDWGXHUGHQGnUOLJVWH HOHYHQLNODVVHQ 0RUVLHU+XQHUEOLWW 6LWDWDY,PUDQnU QRUVN+XQNRPPHUWLOnIRUODWH GHJGDJHQHWWHUHOOHUVWLNNHDY

Gutter som sliter og og ikke får anerkjennelse 6LWDWDY$PLUnU hjemme, kan reagere med frustrasjon og protest på skolen. Det kan se ut som om både foreldre og skole oppfatter slike gutter som ulydige eller trøblete, uten at de etterspør hans egen opp- Foreldrenes advarsler gjelder kvinner som er levelse. Dersom skolen oppfatter dette som et oppvokst i Norge generelt, og kvinner som søn- «disiplinproblem», er det vanskelig å forstå at slik nen blir glad i spesielt. Mennene lærer dermed å atferd kan skyldes for mye disiplin hjemme. se ned på og frykte kvinner med samme bak- Manglende respekt og tillit fra skolens voksne grunn som dem selv, samtidig som deres tillit vil bare forsterke situasjonen. til egen dømmekraft og evne til å etablere relasjoner på egen hånd svekkes.

*LIWHSUHVVRJWYDQJ Noen av de unge mennene utvider handlings- 'LVLSOLQHULQJ rommet sitt i det skjulte, for eksempel ved å ha Mens noen foreldre bruker fysisk vold, hån og hemmelige kjærester. Dette «dobbeltlivet» opp- krenkelser for å få sønnen til å innordne seg, leves ikke nødvendigvis som problematisk av appellerer andre til hans lojalitet, respekt for familien, men kan skape store konﬂikter der- eldre og hans ansvar for familiens ære. På sam- som den unge mannen ønsker å gifte seg med me måte som unge kvinner kan unge menn ha kvinnen, som i familiens og andres øyne har problemer med å stå imot familiens lojalitets- mistet sin ærbarhet – fordi hun har vært press. Særlig når giftepresset inntrer i voksen sammen med ham. alder, kan det være vanskelig å innrømme at man ikke har så mye å si: Også unge menn kan bli tvunget eller presset til å gifte seg mot sin vilje. Det varierer hva som anses som riktig giftealder for menn, men for noen kan presset først inntre i siste del av tjue- -HJKDGGHLNNHW¡UWnVLGHW årene eller seinere. Hvis sønnen selv ﬁnner en IRUQRHQnUWLOEDNHPHQMHJW¡U kvinne han ønsker å gifte seg med, som familien nVLGHWQn8WHHUMHJNRQJHQ ikke aksepterer, kan presset sette inn i ung alder. Noen blir presset til å gjøre det slutt med kjæres- KMHPPHHUMHJHQYDOS ten. Andre inngår ekteskap frivillig, men nektes å 6LWDWDY7DKLUnU skille seg.

Noen foreldre lurer eller tvinger sønnen til å kan hjelpe hverandre med å kontrollere søstre, ﬂytte til opprinnelseslandet mot sin vilje for å men en søster og bror kan også samarbeide om forebygge eller sanksjonere uønsket atferd. å holde jentas kjæresteri skjult overfor hans venner.

6LQV¡VWHUVEHVN\WWHU±RJYRNWHU De unge mennene vi har intervjuet insisterer Prosjektet belyser også hvordan noen gutter på at deres egne søstre ikke har eller ønsker å ha læres opp til å «passe på» søstre, slik at hun ikke kjæreste. Dermed presenterer de henne som en skal bli eller få rykte som en «løs» eller «dårlig» ærbar kvinne og seg selv som en ærbar mann. kvinne. Dette er en tvetydig rolle der kontroll Samtidig unngår de å snakke konkret om hvor- og omsorg ﬂettes i hverandre. En bror som dan de eventuelt utøver kontroll og begrenser kontrollerer, kan oppleve det som uttrykk søstrenes handlingsrom. for kjærlighet og omtanke, idet han beskytter søsteren samtidig som han beskytter eget og familiens omdømme. Søstre kan se brorens .RQWUROOHUHQGHNM UHVWHU kontroll som velment, kjærkommen og uønsket Noen unge menn opptrer svært kontrollerende på én og samme tid. I noen familier får kontrol- i forhold til kjærestene sine. De framstår som len karakter av overvåking og regelrett under- engstelige for å bli sviktet, isolerer jenta og trykking, og det hender at brødre aktivt initi- bruker vold, kontroll og tvang for å holde på erer kontroll, opererer uavhengig av foreldrene henne. Blant annet truer de med å fortelle eller er strengere enn sine foreldre. Andre unge jentas familie at hun har hatt sex. Dette er menn opplever rollen som sin søsters vokter jenter som er oppvokst med strenge kyskhets- som belastende og slitsom: krav, og den unge mannen bruker hennes frykt for sanksjoner til å få viljen sin. Denne kjæreste- kontrollen har klare fellestrekk med søster- kontrollen, og må ses i sammenheng med sosialiseringspraksiser som lærer gutter at -HJI¡OWHMHJKDGGHHW kjærlighet og kontroll går hånd i hånd. SUHVVSnPHJ'HWYDULNNHQRH EHKDJHOLJIRUGLMHJJLNN RJWHQNWHSnGHWKHOHWLGHQ .M¡QQVRJJHQHUDVMRQVPDNW -HJNODUWHLNNHnWHQNHPHJ 'REEHOWNU\VVSUHVV DWV¡VWHUHQPLQVNXOOHY UH Unge menn som vokser opp med klassisk VDPPHQPHGHQRJJM¡UHWLQJ patriarkalske verdier i en migrasjonskontekst, PHGKDQ må forholde seg til motsetningsfylte og tve- tydige mannlighetsidealer. Hjemme lærer de å 6LWDWDYJXWWnU være overordnet i kraft av sitt kjønn og under- ordnet i kraft av sin alder. Mannlig dominans er betinget av inn- og underordning i fellesskapet, Kontroll av søstre er ikke bare noe unge menn og gutter har mer frihet enn jenter så lenge de kan pålegges av foreldre, men kan også være innordner seg familien og en tradisjonell forventet fra kamerater. En mann kan krenke en kjønnsrolle. Jo mindre de innordner seg disse annens maskulinitet ved å trekke hans kontroll rollene, jo mer vil de få føle foreldrenes autori- over søsteren i tvil. Tilsvarende forventes det i tet. Noen unge menn ordner seg sånn at de noen miljøer at en bror reagerer med vold eller ikke kommer i situasjoner der de må gjøre andre sanksjoner mot søsterens kjæreste, fordi motstand. Når de «stryker makten med hårene», han har satt hennes ærbarhet i fare. Kamerater har de selv makt. Samtidig møter de nærmest

motsatte idealer og sosialisering fra storsamfunnets side: Man skal gradvis fristille seg som barn fra sine foreldre og slekt, men realisere seg som individ og mer eller mindre kjønnslikestilt par/ kjernefamilie.

Arbeidet med denne studien har synliggjort to beslektede kontraster: For det første kontrasten mellom vedtatte sannheter om unge menns frihet, privilegier og makt på den ene siden og den sårbarheten og avmakten som også preger de unge mennenes liv. Flere av informantene bekrefter og reproduserer de vedtatte sannhetene på ett plan og undergraver dem på et annet, slik også andre forskere har påpekt. Den andre spen- ningen står mellom kontinuitet og endring. De vedtatte sann hetene trekker opp et kontinuitets- scenario der foreldre og sønner fortsetter å prak- tisere de samme normene og rollene som foreldrene har «tatt med seg» fra sitt opprinnelsesland. Flere av informantenes historier passer tilsynelatende med et slikt bilde. Samtidig er det tydelig at både foreldrenes autoritet og tradisjonelle kjønnsroller er under sterkt press, både «utenfra» og «innenfra».

Grovt forenklet kan vi si at de unge mennene beﬁnner seg i et dobbelt krysspress. For det første skal de navigere mellom en tradisjonell maskulinitet som gir dem visse privilegier, på den ene siden, og foreldrenes tradisjonsbaserte autoritet som krever inn- og underordning, på den andre. For det andre er dette to autoritetsformer i krise. De skal underordne seg foreldre hvis autoritet er svekket, og de skal dominere kvinner hvis stilling er styrket. En utfordring for de unge mennene ligger dermed i å justere balansen mellom en «sterkere» stilling som sønn/barn og en «svakere» stilling som mann/bror/partner.

.RQWUROODYNYLQQHU søsteren blir stemplet som «dårlig» kvinne, og de 0HQQVPDNWRJDYPDNW" kan bli nektet å gifte seg med kvinnen de er glad Kontroll av kvinners seksualitet står helt sentralt i i, fordi hun er «dårlig», blant annet. klassisk patriarkalsk guttesosialisering. Gutter lærer at familiens ære er avhengig av at kvinnenes Noen menn lærer altså at kvinner må kontrolle- seksuelle ærbarhet ikke kan trekkes i tvil. Kysk- res, men er grunnleggende ukontrollerbare og hetsnormen for kvinner er langt mer kategorisk svikefulle. Samtidig er muligheten til å ha kontroll og sterkere sanksjonert enn de mer tve tydige sterkt begrenset i et samfunn der menn og kvin- normene knyttet til menns seksualitet. Eventuelle ner omgås på mange arenaer, og der kvinner ikke negative reaksjoner mot gutter på grunn av er avhengige av menn for å overleve økonomisk. kjæresteri kan ikke sammenlignes med stemplin- Når maskulinitet er bygd på kontroll av kvinner, gen og avstraffelsen av kvinner som «dårlige» og og det ikke lenger er mulig å kontrollere dem, «horer». En viktig implikasjon er at ugifte menn blir det stadig tydeligere at dette er en avhengig og kan bo for seg selv uten å bli oppfattet som «løse», prisgitt maskulinitet. Det overrasker ikke at noen noe som delvis forklarer at unge menn i mindre av mennene opplever rollen som kontrollør som grad bryter med familien enn kvinner. Det er et en tung bør. generelt poeng at unge menns konﬂikter med familien ikke blir satt på spissen i samme grad De unge mennenes konstruksjoner av kvinner som for kvinner. Kvinner som undertrykkes og må ses i lys av denne dynamikken mellom makt presses, kan i større grad stå overfor et kategorisk og avmakt. Når noen av dem foraktfullt framstil- valg om å bli eller forlate sin familie. Når unge ler kvinner som er oppvokst i Norge, som «løse, menn ikke i samme grad står overfor et ultima- krevende, og dominerende», tilskriver de samti- tum, kan noen komme til å bli hengende lenger dig disse kvinnene en posisjon der de stiller krav fast i press og tvang. For eksempel ved at de ﬂyt- til menn. Slik sett tegner guttenes avskriving av ter hjemmefra, men fortsetter å «la seg» presse. På «dårlige jenter her» til fordel for en «ren kvinne den andre side berøres gutter og unge menn fra hjemlandet» et bilde av kvinner med makt og indirekte av det kate goriske kyskhetskravet til menn med avmakt. kvinner: De kan framstå som dårlige menn om

6NHLYYHUGHQ ±HWWLOEXGIRUKRPR¿OH VRPIU\NWHUWYDQJVHNWHVNDS ©7YDQJVHNWHVNDSNDQY UHHQVWUDWHJLIRUHOGUH YHOJHUIRUnKLQGUHDWKRPR¿OHV¡QQHURJG¡WUHNDVWHU VNDPRYHUIDPLOLHQª et å stå frem som homofil er 1nUKRPR¿OHLQQYDQGUHUH vanskelig, spesielt i ungdoms tiden. JLIWHUVHJGUHLHUGHWVHJRIWHVW For mange ungdommer med RPHWWYDQJVHNWHVNDS minoritetsbakgrunn oppleves dette Etviktig budskap fra Skeiv verden er at homo- som en umulighet. Ikke bare inne- file som er vokst opp i kollektivistisk orienterte 'bærer det i mange tilfeller å bryte totalt med familier, og som er gift med en av motsatt kjønn, familie, slekt, miljø og venner. Homofili er i i prinsippet alltid er tvangsgiftet. Denne type mange miljøer forbundet med stor synd og ekteskap er som oftest kommet i stand fordi den skam, og den enkeltes liv og helse kan stå i fare. homofile opplever at han/hun ikke har hatt reell mulighet til å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier. Frykten for familiens reaksjoner bidrar til at de fleste undertrykker og/eller '¡UMHJQnYHWLKYHUWIDOO holder egen seksuell legning hemmelig. Mange godtar stilltiende å bli gift fordi alternativet, QRHQRPPLQVDQQHKLVWRULH å stå frem som homofil, virker umulig og 6LWDWDYPDQQnU skremmende.

Skeiv verden mener at homofile er sterkt over- Tvangsekteskap kan være en strategi foreldre representert blant dem som er utsatt for denne velger for å hindre at homofile sønner og døtre typen vold. Skeiv verden erfarer at det er lite kaster skam over familien, eller uansett en kon- forståelse for at denne gruppa er sterkt berørt. sekvens om homofile ikke står frem. Mange De beklager at det er liten bevissthet og noen homofile er fortvilet over sin situasjon. De ganger lite vilje til å inkludere de homofiles ønsker å stå frem, men er redde. De trenger behov og perspektiv i det pågående arbeidet støtte. De trenger å snakke med andre i samme mot tvangsekteskap. Retten til å forbli ugift uten situasjon og et sted å være hvor de ikke trenger å bli utsatt for represalier er en rett de homofile å frykte reaksjoner – eller i verste fall for sitt liv. kjemper for, som kommer i skyggen av retten til å velge ektefelle selv. IMDi har gitt støtte til Skeiv verden, som både er en møteplass, et nettverk og et informasjons- og kunnskapssenter. De mer enn 100 medlemmene utgjør et nettverk og fungerer som en støtte for hverandre. Siden etableringen i 2004 5HWWHQWLOnIRUEOLXJLIW har de vært i kontakt med flere hundre personer. De driver også utadrettet virksomhet, og har eta- XWHQnEOLXWVDWWIRUUHSUHVDOLHU blert en egen Skeiv verdenungdomsavdeling på HUHQUHWWGHKRPR¿OHNMHPSHU Bjørnholt, som minoritetsrådgiver har vært IRUVRPNRPPHULVN\JJHQDY sterkt involvert i. Vi har snakket med prosjekt- UHWWHQWLOnYHOJHHNWHIHOOHVHOY leder Magne Richardsen, og vil i denne artikke- 6LWDWDY0DJQH5LFKDUGVHQL6NHLYYHUGHQ len dele de erfaringene han og Skeiv verden har gjort seg i prosjektperioden.

9 Skeiv verden har rapportert skriftlig til IMDi om tiltak og gjennomføring av prosjektet. De har også levert søknader om prosjektmidler. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av søknader m/prosjektbeskrivelse, rapporteringer og samtalen vi hadde med Richardsen.

1nUKRPR¿OLRSSIDWWHVVRPV\QG utsatt for andre menneskers forakt og hat, og kan EOLUGHWHQGDYDQVNHOLJHUH føle at de inkarnerer den største synd. Homofil praksis og et liv som ugift blir i mange muslimske familier sett på som «haraam» – «det Skeiv verdens erfaring er at muslimer er en sær- som ikke er lov». Tanken på at foreldrene kan lig utsatt gruppe blant de homofile. De vil imid- være av denne oppfatningen, virker skremmende lertid understreke den æresorienterte kulturens på mange. Det gjør noe med mange homofile betydning. Etter deres oppfatning handler det litt muslimers selvbilde og identitet. Homofile fra om fortolkninger av islam, men mest om tradi- andre religioner som kristendom og jødedom sjon og kultur. opplever også disse mekanismene. Her er læren om frelse og fortapelse viktige dogmer. Homofile Dette får støtte i forskningen. Rapporten fra alle disse tre religionene opplever ofte å bli «Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn En pilotundersøkelseͩkommer frem til at det ikke er grunnlag for å skille ut spesielle risiko- grupper blant lesbiske og homofile innvandrere 1\KHWVNOLSS,QWHJUHULQJVRJ 8WWDN.LOGH5HWULHYHU etter religiøs tilhørighet. Selv om undersøkelsen PDQJIROGVGLUHNWRUDWHW gir indikasjoner på at ikke-vestlige innvandrere ofte har mer negative holdninger til homosek- sualitet enn kvinner og menn fra Europa og XWHVWHQJW +RPRILOHLQQYDQGUHUHIU\NWHUnEOL $IWHQSRVWHQ$IWHQ3XEOLVHUWSnWU\NN Nord-Amerika, er slike negative holdninger ikke .UHNOLQJ'DYLG9RMLVODY6HNVMRQ1\KHWHU 6LGH 'HO nødvendigvis religiøst motivert. UPHG GHYLOEOLDQVHWWVRPDYYLNHUH'HIU\NWHURJVnnEOL 0DQJHKRPRILOHLQQYDQGUHUHVOLWH QHIUDIDPLOLHRJ XWVDWWIRUYROGGHUVRPGHHUnSQHVLHU5¡UOLHQ GHSUHVMRQHU'HIU\NWHUUHDNVMRQH LJHU eQDYGHPVRVLRORJHQVQDNNHWPHGIRUWDOWHDWGHWn Q UPLOM¡RPGHVWnUIUHP6DPWLG HQHQHVWHQLNNH VQDNNHRPKRPRILOLLQQHQHJHQHWQLVNJUXSSHYDUVRPn KRPRILHQGWOLJKHWLLQQYDQGUHUPLOM¡ VQDNNHWLOHQPXU'HWEOHVHWWSnVRPHQV\NGRP RPWDOWLPHGLHQH ,QJHQNULWLNN1RUVNRIIHQWOLJKHWUHDJHUHUVNDUSWQnU ©'HWHUVOHNWHQVDQVYDU '$9,'92-,6/$9.5(./,1*'D0DQVRXU6DEHUL NULVWQHNLUNHOHGHUHPDUNHUHUVHJPRWKRPRILOL,QJHQ YRNVWHRSSL,UDQEOHKRPRILOHWUDNDVVHUWIRUIXOJW NULWLVHUHUKRPRILHQGWOLJKHWLLQQYDQGUHUPLOM¡HU nJMHQRSSUHWWH UHQª RJLHQNHOWHWLOIHOOHUKHQUHWWHWSnJUXQQDYVLQ 5HGDNW¡U.QXW2ODYcPnVL6DPWLGHQVWLOWHLHQNURQLNNL VHNVXHOOHOHJQLQJ $IWHQSRVWHQWLGOLJHUHGHQQHPnQHGHQVS¡UVPnORPGHW Ifølge Skeiv verden finnes det i mange kulturer 6DEHULVRPYLVVWHKDQYDUKRPRILODOOHUHGHIUD VN\OGWHVNXQQVNDSVO¡VKHWHOOHUNXOWXUHOOUHODWLYLVPH VHNVnUVDOGHUHQWURGGHGUDJQLQJHQPRWVDPPH 6DPWLGLJKDU6NHLY9HUGHQHQIRUHQLQJIRUKRPRILOH ikke et ordforråd som kan beskrive homofil NM¡QQVN\OGWHVHQV\NGRPHQIHLOKDQ¡QVNHWn OHVELVNHRJELILOHPHGLQQYDQGUHUEDNJUXQQNRPPHWSn legning eller homofil praksis uten å bruke skjells- IRUDQGUH EDQHQ,GDJDUUDQJHUHUGHHWGHEDWWP¡WHSn)LOPHQV 6nNRPKDQWLO1RUJH +XVPHGVS¡UVPnORPQRUVNHPHGLHURJSROLWLNHUH ord. Det er ikke lett å ta opp dette temaet verken 'DEOHPLWWYHUGHQVELOGHGUDVWLVNIRUDQGUHW JMHPPHUVHJEDNIOHUNXOWXUHOOWROHUDQVHIRUnVOLSSHn EODQWDQQHWLIRUKROGWLOPLQVHNVXHOOHLGHQWLWHW NRQIURQWHUHLQQYDQGUHUPLOM¡HQH'H¡QVNHUDW for den homofile eller for familien. Det bringer 'HWILNNMHJDY1RUJH(WWHUnKDDNVHSWHUW LQQYDQGUHUSROLWLNHUHEU\WHUWDXVKHWHQ KRPRILOLHQVRPHQGHODYPHJJLNNGHWUDVNWn 'LVVHSROLWLNHUQHPnWDRSSSUREOHPHQHLHJQHPLOM¡HU skam, ikke bare over den enkelte om han eller VWnIUHPVRPnSHQWKRPRILOVLHU6DEHUL 6DPWLGLJPnGHHWQLVNQRUVNHSROLWLNHUQHNUHYHnInYLWH 2JGDKDQI¡UVWVWRIUHPYDOJWHKDQnVWnIUHP KYRUGHUHVSDUWLIHOOHUPHGLQQYDQGUHUEDNJUXQQVWnUL hun velger å leve ut en homofil orientering, men IRUKHOHYHUGHQ)RUPRUHQRJWRV¡VWUHL,UDQIRU GHWWHVS¡UVPnOHWVLHU0DUQD(LGHL6NHLY9HUGHQ GHWLUDQVNHPLOM¡HWL1RUJHRJIRUWUHV¡VWUHRJ )RUVQLOOH'HWVW¡WWHU6DEHUL over hele storfamilien og slekten. Og det er slek- GHWKDQNDOOHUHQK UVNDUHDYRQNOHUWDQWHU -HJWURUPHGLHQHHUOLWWIRUVQLOOHQnUGHEHKDQGOHUVOLNH NXVLQHURJ¡YULJIDPLOLHL(QJODQG WHPDHU tens ansvar å gjenopprette æren ved å sette i verk 0RUYLOOHMHJVNXOOHJLIWHPHJPHQVnDWMHJKDU 6DPWLGLJPnLQQYDQGUHUPLOM¡HQHXWIRUGUHVLQQHQIUD GHWEUD+XQKDUDNVHSWHUWGHW6¡VWUHQHPLQH +RPRILOHPHGPXVOLPVNEDNJUXQQPnEHJ\QQHnSLUNHL tiltak mot den homofile eller dennes familie. KDUJRGWDWWGHWXWHQSUREOHPHU-HJKDUKROGW LPDPHURJPHQLJKHWHU SDVVHDYVWDQGIRUnOHYHGHWOLYHWMHJOHYHUPHQ .YHOGHQVGHEDWWP¡WHILQQHUVWHGIUDNORNNHQWLOL XWHQnPLVWHNRQWDNWPHGIDPLOLHQHOOHUGHW )LOPHQV+XV7LOVWHGHLSDQHOHWHUEODQWDQGUHOHGHU LUDQVNHPLOM¡HW-HJKDUDOGULO¡\HWRPDWMHJHU $VODP$VKDQYHG5HVVXUVVHQWHUIRUSDNLVWDQVNHEDUQRJ Et av Skeiv verdens medlemmer fikk erfare KRPRILORJMHJKDUDOGULJMRUWPLQVHNVXHOOH OHGHU1DGHHP%XWWIUD$QWLUDVLVWLVN6HQWHU OHJQLQJWLOHWVYDNWSXQNWVLHU6DEHUL GDYLGNUHNOLQJ#DIWHQSRVWHQQR dette på en tragisk måte. Da familien fikk vite at 7¡ULNNH6DEHULHUEODQWGHKHOGLJH)RUPDQJH %LOGHWHNVW0DQVRXU6DEHULYLOOHEOLKHWHURILOGDKDQEOH han var homofil, tok de ham med til opprinnel- KRPRILOHPHGLQQYDQGUHUEDNJUXQQLQQHE UHU VWRU'DKDQNRPIUD,UDQWLO1RUJHILNNKDQHQKHOWQ\ nSHQKHWDWGHPnNXWWHEnQGWLOIDPLOLHRJ IRUVWnHOVHDYVLQHJHQVHNVXHOOHLGHQWLWHW)272'$9,' seslandet for å gifte ham bort. Slekten i hjem- Q UPLOM¡'HWIDQWVRVLRORJ5DQGL5¡UOLHQXWGD KXQVNUHYKRYHGRSSJDYHRPKRPRILOH 92-,6/$9.5(./,1* landet hadde imidlertid hørt om hans homo- LQQYDQGUHUHPHGPXVOLPVNEDNJUXQQ $IWHQSRVWHQ 'HMHJLQWHUYMXHWVNMXOHUVLQOHJQLQJ'HPHQHU seksualitet. Han ble drept av sine egne, ved at

6LGHDY én eller ﬂere slektninger gjentatte ganger kjørte over ham med bil. Slik ville de gjenopprette familiens ære. 10 «Haraam» brukes for å referere til alt som ifølge Allahs ord, Koranen og Hadith Qudsi er “forbudt”. 11 NOVA-rapport 14/03, Bera Ulstein Moseng

Skeiv verden snakket om at homofile kan bli 6WUDWHJLHURJÀHNVLELOLWHW utsatt for ͨbarmhjertighetsdrapͩ. En mor hadde Hvordan sønners og døtres homofili blir hånd- uttrykt at det var bedre om sønnen ble drept. Da tert, har ifølge Skeiv verden en viss sammenheng ville han komme til himmelen før han fikk levd med den homofiles evne og vilje til å være flek- ut sin seksuelle legning, og dermed havne i evig sibel og inngå kompromisser med sin familie og død. vice versa. Hvis man ikke sier direkte at man er homofil, og viser en unnskyldende holdning, vil noen foreldre være mer tolerante. I mange fami- )RUHOGUHVRPYLOKHOEUHGHVLQHEDUQ lier er ryktene og ansiktet utad det viktigste, så IUDKRPR¿OL om den homofile er «diskré», kan familien se Magne Richardsen i Skeiv verden forteller at gjennom fingrene med at han/hun lever et mange med innvandrerbakgrunn oppfatter at dobbeltliv. Men det forutsetter altså ekteskap. homofili ikke er en legning, men noe enkelte mennesker velger, og som de dermed også kan Dette er ikke ulikt hvordan mange heterofile velge bort. De unge selv har lært at slik er det, manøvrerer hvis de opplever press og tvang når og tenker ofte i samme baner. Kunnskapen om det gjelder valg av ektefelle. IMDi kjenner til at homofili er ofte svak hos både de unge og deres familievernet i flere saker har brukt «kreative foreldre. metoder» for å hjelpe familier med løsninger som gjør at de redder ansikt og ære overfor stor- I sitt arbeid har Skeiv verden sett noen eksempler familien. Å velge å la seg gifte bort, og heller leve på at homofile tas med til utlandet og etterlates et dobbeltliv, eller fortrenge sider av seg selv, er hos slektninger slik at hun/han kan lese Koranen noe vi kjenner fra heterofile også. Det er med i en periode, og gå i skole for å få bort sine syn- andre ord mange paralleller. dige tanker og følelser. Formuleringen «å drikke Koranen» viser til en oppfatning blant noen muslimer om hvordan koranlesning kan fungere som 3V\NLVNHSUREOHPHURJ en slags medisin som kan gjøre en frisk. VHOYPRUGVIRUV¡N Homofile innvandrere og etterkommere velger Historien Richardsen fortalte om at det ble ofte å isolere seg fremfor å søke støtte i homo- vasket i en butikk med såpe og vann etter at en miljøet, noe som er vanlig blant «norske» homo- homofil mann hadde handlet, er eksempel på at file, sier Magne Richardsen. Mange er veldig homofile kan oppfattes som urene. Den forteller ensomme. Det er heller ikke en selvfølge at oss hva krenkelsene og den psykiske volden kan homofile med innvandrerbakgrunn tas godt imot gå ut på. i homomiljøer, som kanskje er skeptiske og vil unngå problemene som følger med. Skeiv verden har opplevd at foreldre vil «kurere» homofile sønner og døtre gjennom ekteskap: Skeiv verden møter unge som opplever håpløs- Som gift med en av det annet kjønn vil tiltrek- het og fortvilelse. Mange er deprimerte og ser ningen også gå mot det annet kjønn. Det som ikke noen løsning. Psykiske problemer og selv- barna opplever som umulig å velge bort, nemlig mordsforsøk er større i denne gruppa enn i ekteskapet, blir av foreldrene ofte oppfattet som andre lag av befolkningen – inkludert etnisk det beste for barna. Foreldre kan tenke at barna norske homofile. Dette bidrar til at mange blir kvitt sin homoseksuelle legning og, kanskje mangler styrke til å stå opp mot familien. like viktig, familien fremstår som respektabel og Mange har behov for støtte og hjelp. ærbar.

Sosiale arrangement er viktig ʹmange er alene I dag er det flere av Skeiv verdens medlemmer og isolerte. Medlemmene opplever at det er vik- med annen kulturell bakgrunn som er åpent tig å treffe andre i samme situasjon. Skeiv verden homofile, og som har en rolle som ressursperson jobber for å gi personer en grunnleggende i organisasjonen. De fungerer som forbilde for trygghet og selverkjennelse av sin homofile andre, og de bidrar i den utadrettede virksom- legning. Dette kan lettere skje ved å være heten med informasjon rettet både mot foreldre sammen med andre i samme situasjon og med og ungdommer. samme legning. Disse åpent homofile ressurspersonene opplever ikke sjelden trakassering fra egen familie, venner 6PnODQJVRPPHVNULWWRJK¡\WHUVNHO og nettverk, men kan likevel kjenne en styrke i Å komme til Skeiv verden kan være et første det å kunne leve ut sitt virkelige jeg. Erfaringen viktig skritt på veien mot litt eller mye åpenhet er at åpenheten tar på, og at mange har behov for om egen seksualitet. For mange er andre nett- å skjerme seg i perioder for å komme sterkere verksmedlemmer de første de betror seg til. tilbake for å bidra som ressurspersoner i Skeiv Noen tar så et neste skritt og forteller det til en verdens aktiviteter igjen. nær venn, en søster eller bror før foreldrene og familien eventuelt får høre det. Asylsøkere står oftere frem mer tydelig som homofile, sier Magne Richardsen. De har sjelden Å stå frem som homofil kan ta tid, og prosessen en familie og et sosialt nettverk som vil reagere kan bli satt i revers hvis reaksjonene blir ubeha- negativt på deres seksuelle legning. I så måte har gelige. Og det blir de ofte. Skeiv verden erfarer asylsøkere vist seg å være en viktig ressurs for at prisen for full åpenhet alltid er høy. Ifølge Skeiv verden. Skeiv verden varierer åpenheten med hvem man er sammen med, og hvor man befinner seg. Det er sjelden noen er 100 prosent åpne i alle )¡UVW2ODVn0RKDPPHG situasjoner og overfor alle mennesker. For med- Skeiv verden forteller om et hierarki og usikker- lemmene oppleves det som befriende å kunne het og gjensidig skepsis mellom personer fra være seg selv i det minste mens de er sammen samme nasjonale, etniske og religiøse gruppe, med de andre i Skeiv verden. For dem som har særlig i startfasen. Frykten for rykter gjør at de opplevd vold, trusler eller utstøtelse fra familien, fleste av de som kommer til Skeiv verden, først kan Skeiv verden være kimen til et nettverk de vil snakke med en som har norsk bakgrunn. Det kan falle tilbake på og utvikle vennenettverk lages kanskje en avtale om å møtes på en kafé rundt. eller lignende. Ofte har de flere individuelle samtaler før vedkommende deltar på noen av Skeiv verdens aktiviteter, de første gangene med tilbud )RUELOGHURJUHVVXUVSHUVRQHU om en fadder. Tillit bygges gradvis. HUYLNWLJIRUDWÀHUHVNDONRPPH ©XWDYVNDSHWª Etter en tid, når personen er blitt tryggere, er det Det er viktig for de homofile å se at det er noen mange som velger å snakke med en med samme andre der ute som har klart å stå imot presset fra kulturbakgrunn. Da kan man lettere kjenne seg familien. De kan inspirere og motivere andre til å igjen, og lære av de strategiene som den andre ta steget og støtte dem i denne prosessen. Derfor har benyttet, for eksempel når temaet skal tas jobber Skeiv verden med å styrke enkeltindivider opp med foreldrene eller andre. som kan være kontaktpersoner og brobyggere og synlige utad.

Personene i Skeiv verden-nettverket har bak- +MHOSWLOVHOYKMHOS grunn fra mange land og kulturer. Slik kan med- I 2009 ble den første selvhjelpsgruppa avviklet lemmene kjenne seg igjen i, og å få anerkjennel- over åtte ganger med åtte deltakere. Målgruppa se fra, personer fra samme kulturkrets. De utgjør var homofile muslimer, men både norske og et verdifullt mangfold. andre homofile med innvandrerbakgrunn var med. Opplegget i selvhjelpsgruppene baserer seg på mestringsteori og løsningsorientert tilnær- ming. Det blir lagt stor vekt på å skape trygghet +DQJM¡UGHWOHWWHUHIRU innad i gruppa fra første møte. Problemstillin- GHPnSXVWHLVNDSHWRJYLVHU gene som kan komme opp, er for eksempel DWGHWHUPXOLJnNRPPHXW knyttet til kjønn, seksualitet, etnisitet, familie og 6LWDWDY0DJQH5LFKDUGVHQL6NHLYYHUGHQ sosialt nettverk, ulike perspektiver på religion, asyl, ekteskap, tvang, ulike tap, vold/overgrep og å leve som åpen/skjult. ,PDPnSQHURSSRJYLVHU DWPDQLNNHPnYHOJHPHOORP Flere av dem som har vært med, har blitt sterkere nY UHKRPR¿OHOOHUPXVOLP og tryggere på flere måter. En av deltakerne Imamen Daayiee Abdullah ble invitert av Skeiv meddelte sine foreldre at han ikke kom til å gifte verden og kom til Norge i 2008 og 2010. Han er seg. Dette fikk en overraskende god mottakelse. kjent som en av verdens få åpent homofile ima- Han hadde brukt gruppa til å tenke gjennom mer. Han holdt blant annet foredrag på Littera- hvordan dette kunne snakkes om. De som turhuset og fikk stor medieoppmerksomhet. begynte som helt skjulte homofile muslimer, har Mange grep muligheten for en privat samtale. på kort tid kommet til et punkt hvor de ønsker å ta ansvar både for studietur til London og nye Magne Richardsen i Skeiv verden sier at det er selvhjelpsgrupper. viktig for homofile muslimer i Norge at imam Abdullah er åpen homofil. Han åpner opp og viser at man ikke må velge mellom å være homofil eller muslim. «Han gjør det lettere for dem å puste i skapet og viser at det er mulig å 6DPOLQJHQHKDUY UW komme ut.» Arbeid gjennom religiøse ledere er URPVOLJHPHGHQYHOGLJ viktig i det holdningsskapende arbeidet. VW¡WWHQGHDWPRVI UH RJEHNUHIWHQGHPLOM¡GHWWH Også andre imamer har vært invitert av Skeiv KDUY UWYLNWLJ verden. En av disse var verdens andre åpent homofile imam. Det å få møte og be sammen 6LWDWDYNYLQQHnU som åpne homofile muslimer var angivelig en sterk og sjelden opplevelse for mange. 6YDNUHWWVVLNNHUKHW Hvert år søker et antall homofile personer asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, )¡UJUXSSDWHQNWHMHJDW etter å ha blitt drapstruet, opplevd trakassering, MHJHUDOHQHLGHQQHYHUGHQRJ vold og overgrep i andre land. Skeiv verdens DWLQJHQNDQIRUVWnPHJ)RU erfaring er at disse søknadene som regel blir I¡UVWHJDQJWUDIIMHJOLNHVLQQHGH avslått, og mener dette er et tankekors, ettersom 6LWDWDYPDQQnU FN tar ut overføringsflyktninger blant annet ut fra forfølgelse pga. seksuell legning.

skap om æresrelatert vold og kollektivistiske kulturer. Det er viktig å merke seg at dette ikke bare gjelder homofile, men også folk som blir antatt å være homofile av en eller annen årsak. Trusler og vold mot antatt homofile rammer også heterofile som avviker fra kjønnsnormene, eller på andre måter skiller seg ut. + ('+ '++ $ % ' ' ( ' / ' / '' '0+' ' / ( ++' + ' ##+ '(& ,QIRUPDVMRQRJEHYLVVWJM¡ULQJ ( #+ (+ + +/ (+(# ' Skeiv verden driver utstrakt informasjonsvirk- ( + ' + !)1 (' ' -++' somhet. En del av dem som har stått frem som +' '('' ' ' ++ '+ + /& åpent homofile, har bidratt med foredrag på sko- - / ( ++ '' '' ( (( - '& ++ ler eller står på stand for å informere om Skeiv '+' - '#(+'-( verden. Elever er en viktig målgruppe. På Bjørn- '0+ ' -+(+"++ / & holt skole er det opprettet en egen Skeiv verden- '0+' + ( '#+ (' '/' ungdomsavdeling. Disse opplever stor pågang fra #+ (++ + (/( & «homofile i skapet» som vil ha råd og veiledning. $ % Under «Skeive dager» jobber Skeiv verden med nettverksbygging mot andre organisasjoner (både I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn «skeive» og andre organisasjoner). Dette er viktig av kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. fordi mange muslimer opplever dobbelt diskri- Dette bidrar til å beskytte de homofile, men minering, både som homofile og som muslimer/ Skeiv verden mener de andre gruppene som er innvandrere. Mange opplever at det er vanskelig omfattet av diskrimineringsloven, har et bedre å komme inn i de vanlige homomiljøene. vern, og at det finnes et hierarki gruppene imellom, der de homofile rangerer lavt. Sam- Skeiv verden jobber også opp mot andre organi- funnet har stort fokus på diskriminering ut fra sasjoner som jobber på tvangsekteskapsfeltet, for kjønn og etnisitet, mens de homofile har mindre å synliggjøre det spesielle med homofile og oppmerksomhet. Skeiv verden opplever at tvangsekteskap. Skeiv verden opplever at mange homofile med innvandrerbakgrunn kan oppleve av organisasjonene, også de som mottar statlig en uheldig kombinasjon av å være blant de mest støtte for å arbeide mot tvangsekteskap, ikke tør/ utsatte og sårbare, samtidig som myndigheter og ønsker å ͨta iͩ temaet homofili. samfunn vier dem liten oppmerksomhet og satser relativt lite på å bedre deres situasjon. På Skeiv verdens hjemmeside www.skeivverden.no ligger det mye informa- Skeiv verden erfarer også at mange homofile sjon. Her er det lenker til ulike andre nettsteder, med innvandrerbakgrunn vegrer seg for å melde samt en spørsmål-svar-tjeneste, som fra til politiet fordi de har erfaringer med for- er mye brukt. dommer. De er også redde for at barnevern og politi skal håndtere saken på en måte som gjør

situasjonen verre på grunn av manglende kunn- 12 http://www.skeivedager.no/

Det er flere referanser til filmer og bøker om tvangsekteskap. Det er vanskelig for Skeiv verden homofile med innvandrerbakgrunn på følgende og de homofile å drive informasjonsarbeid alene. nettside:www.imdi.no Hvis andre instanser/organisasjoner kunne ivareta behovet for å spre kunnskap om sammenhengen mellom homofili og tvangsekteskap, ville %HKRYIRUÀHUHP¡WHSODVVHU man kunne nå flere, ikke minst innenfor innvan- Ut fra det Skeiv verden forteller, dekker organi- drermiljøene selv, der foreldrene er en målgrup- sasjonen et behov hos homofile med innvandrer- pe som Skeiv verden har problemer med å nå. bakgrunn for en møteplass der man kan gi hver- Det handler om en bedre utnyttelse av mulige andre støtte. Terskelen for å komme ut som åpent synergier for å bedre rettssikkerheten til, bevisst- homofil er høyere enn for etnisk norske homo- heten og kunnskapen om og ivaretakelsen av file, fordi reaksjonene til foreldre og slekt oftest denne særlig sårbare gruppa. vil være enda mer negative, og innebære ulike typer sanksjoner og represalier, herunder «dumping» i opprinnelseslandet og tvangs- 5HIHUDQVHU ekteskap. Behovet for noen å snakke med er Moseng, B.U. (2003) Lesbiske og homofile med inn- stort, og Skeiv verden kan bistå med råd og vandrerbakgrunn. En pilotundersøkelse. Bera Ulstein anbefalinger. Moseng, NOVA-rapport 14/03

Skeiv verden får til mye innenfor egne rammer, men savner en bedre samkjøring med andre organisasjoner/instanser som arbeider mot

3V\NLVN XWYLNOLQJVKHPPHGH ±HQV UOLJVnUEDUJUXSSH ©'HWWHHULNNHWYDQJVHNWHVNDSLGHQIRUPHQYLYDQOLJYLV P¡WHUPHQHWRYHUJUHSPRWHQSHUVRQVRPLNNHVHOY NDQYXUGHUHVLQVLWXDVMRQª

arbeidet mot tvangsekteskap har IMDis råd- (W©LQGUHDQOLJJHQGHª givere og Kompetanseteamet vært involvert IMDis erfaring er at mange familier anser situa- i flere saker som gjelder utviklingshemmede. sjonen med den psykisk utviklingshemmede som Integreringsråd giver i Islamabad i Pakistan et «indre anliggende», hvor familien selv finner har satt et særlig søkelys på de utviklings- ut hva som kollektivt er den beste løsningen for I hemmedes situasjon. Erfaringen er at mange personen og familien. Utvikling og opplæring familier, i stedet for å søke hjelp i det ordinære for den psykisk utviklingshemmede mot mer hjelpeapparatet, finner løsninger for sitt funk- selvstendighet og mestring av hverdagen, synes sjonshemmede barn innenfor eget nettverk. En ikke å være tema i seg selv. I flere av sakene er løsning er å sørge for at vedkommende blir gift, familiene tilsynelatende mest opptatt av å «nor- og slik sikre omsorg og ivaretakelse av den malisere» situasjonen slik at den psykisk utvi- utviklingshemmede på lengre sikt. Vi har sett at klingshemmede utad har et livsmønster som alle tvangsekteskap kan berøre denne særlig sårbare andre. Målet ser ut til å være at utviklingshem- gruppen. ningen skal være minst mulig synlig i omgivelsene, uavhengig av om personen er i stand til å leve i en ekteskapelig kontekst eller ikke. Famili- %UXGGSnHNWHVNDSVYLONnUHQHRJ ene legger derfor ofte opp til at personene skal RYHUJUHSPRWHQSHUVRQVRPLNNH gifte seg og få barn som andre folk. VHOYNDQYXUGHUHVLQVLWXDVMRQ IMDis erfaring er at ektefellen som oftest hentes fra foreldrenes hjemland, selv er funksjonsfrisk og i noen tilfeller ikke klar over partnerens fun- LØRDAG geringsnivå. Den utviklingshemmede kan ha små Foreldre- eller ingen forutsetninger for å forstå hva ekte- møte Loveleen Rihel Brenna har kjempet for norske Slik falt tyrannene foreldre i åtte år. skap og foreldreansvar innebærer, og gir gjerne Selv lot hun seg gifte Muammar al-Gadafis død var ikke over- bort for å unnslippe raskende når man ser hvordan andre sine egne foreldres tyranner falt. – Flere despoter bør sove strenge regler. LØRDAG selv uttrykk for glede og forventning når ekte- 22. oktober 2011 Uke 42 Nr. 408 152. årgang kr. 25 dårlig, sier Jan Egeland. Side 30–32 Side 36-38 INSTRUKSEN skap planlegges. Slik sett er dette ikke tvangsek- GJALDT LIKEVEL I går ble det kjent at politi- direktør Øystein Mæland Funksjonshemmede mener at Utøya-massakren krevde en annen tilnærm- teskap i den form vi vanligvis møter, men et ing enn det som er beskrevet i «skyting pågår»- instruksen. Nå sier funge- rende politidirektør Vidar Refvik at instruksen gjaldt barn gjemmes bort overgrep mot en person som ikke selv kan vur- likevel. DEL1•side6 dere sin situasjon. Det er også et brudd på vilkå- rene for å inngå ekteskap i Norge. Ifølge ekteskapslovens kapittel 2. § 9, skal ektefellene ha TAPTE evne til normal forståelse av hva en ekteskapsinngåelse MED GADAFI Fathy Ahmed ligger skutt og skadet i syke- sengen i Sirte, byen der Muammar al-Gadafi ble drept. Han kjempet på innebærer, og evne til normal motivering for å inngå diktatorens side og trod- Holdes de han skulle dø uansett. DEL1•side12og13 hjemme. ekteskap. IMDis erfaring er at dette vilkåret man- Her kunne HVEM ER RIKEST Madhuri (11) I LANDET HER? stått, men hun ge ganger ikke er til stede, eller det kan være DEL 1 • side 16, 17 og 18 holdes skjult hjemme. Skammen og grunn til tvil. skyldfølelsen over å ha et funksjons- hemmet barn er for stor for Aktiv 10-åring foreldrene hennes Politiet er også opptatt av dette. De har gitt og mange innvandrere. De er nå ti år siden Ipod kom. Den førte til en kraftig DEL 1 • side 21, 22, 23, 24 og 25 fornyelse av musikk- markedet. KULTUR • side 12 og 13 uttrykk for at dagens lovverk gir for liten beskyt- FOTO: ANETTE KARLSEN telse til denne særlig sårbare gruppen. I samtale med politiet har det kommet frem at mange av 3URIRUPDHNWHVNDS disse sakene resulterer i mye vold og misbruk. RJPHQQHVNHKDQGHO Å gifte bort en sønn eller datter med en fra utlandet kan være en migrasjonsstrategi. Gjen- nom inngåelse av ekteskap med slektninger i foreldrenes opprinnelsesland, er det flere eksempler

på at den utviklingshemmede benyttes som «inn- avklart, og man kan drøfte de etiske dilemmaene gangsbillett» til Europa. I enkelte tilfeller kan som sakene ofte rommer. dette ta form av serieekteskap hvor vedkommende blir gift og skilt opp til ﬂere ganger. Det Hvis ansatte i skolen vurderer at eleven har for er sannsynlig at noen av disse ekteskapene er rent lite oppfølging fra hjelpeapparatet sett i forhold proforma, og at det også kan ligge økonomisk sin utviklingshemning, kan det være grunn til å gevinst for familiene i å utnytte de utviklings- undersøke forholdene nærmere, ta kontakt med hemmede på denne måten – altså en form for barnevern eller fastlege for å uttrykke en generell menneskehandel. Det er viktig at utenrikstjenes- bekymring for barnets/ungdommens omsorg, og ten og norske innvandringsmyndigheter er klar invitere til en diskusjon omkring ekteskapet. over denne praksisen. Skoleansatte og andre som Hvis det er en ansvarsgruppe rundt den unge, kommer i kontakt med utviklingshemmede, bør kan denne utgjøre rammen for en slik diskusjon. være klar over at slike overgrep kan skje. Uten at man lukker øynene for at det i noen tilfeller faktisk er grunn til bekymring, er det selv- +YRUGDQDYGHNNH" følgelig viktig å nærme seg de utviklingshemmede Politiet har mulighet til å «avsløre» at herboende og deres familier med åpenhet for at ekteskap der som søker familiegjenforening med ektefelle fra et en eller begge ektefellene er psykisk utviklings- annet land, ikke forstår hva søknaden eller ekte- hemmet, kan være ønsket og inngått på lovlig vis. skapet innebærer, og at vilkårene for ekteskap dermed ikke er til stede.13 Dette kan avdekkes i løpet Forskning viser at familier kan være særlig opp- av intervjuet, eller gjennom attest fra lege, som tatt av å ikke gifte bort psykisk utviklingshem- bekrefter brudens/brudgommens manglende mede døtre fordi de da vil gå over i ektemannens rettslige handleevne. Slik attest kan kreves frem- families omsorg, og dermed risikere et dårligere lagt. Politiet varsler da Utlendingsdirektoratet, som liv enn hvis hun blir hos sin biologiske familie. 14 tar dette med i sin vurdering av søknaden. Sønnene fortsetter derimot å være en del av sin biologiske familie, også når han er gift. Eldste På utenriksstasjoner der IMDi har utplassert søster får i mange familier stort ansvar for å følge integreringsrådgivere, er det bevissthet om denne opp yngre søsken med utviklingshemninger. Slik problematikken. Flere saker er meldt til norsk ser kjønn og plass i søskenﬂokken ut til å ha politi og UDI. betydning for familiens håndtering av den utvi- klingshemmedes situasjon. På skolene er det mulig å fange opp tvangsekteskapssaker ved å snakke nærmere med eleven om ekteskapet som planlegges, eller er inngått. Det %HKRYIRUPHUNXQQVNDSRJ er viktig at den som får kjennskap til dette, ikke EHGUHWLOSDVVHGHWMHQHVWHU slår seg til ro med at eleven virker fornøyd. Som Inntrykket blant minoritetsrådgivere som har i andre saker vil det være viktig å lytte og spørre hatt kontakt med utviklingshemmede elever, er for å få mest mulig informasjon og eventuelt at deres familier ikke bruker tilbud fra det diskutere med Kompetanseteamet, eller drøfte offentlige i tilstrekkelig grad. For mange er kon- saken med barnevern, helsevern og/eller politi. takten med hjelpeapparatet en utfordring. Fami- Her vil de juridiske sidene ved saken kunne bli liene vet ofte ikke hvordan de skal benytte hjelpeapparatet, og hjelpeapparatet kan mangle

13 Det er rutine at politiets utlendingsseksjon gjennomfører intervju av herboende person som søker om familie- 14 Sørheim, Torunn Arntsen, Innvandrere med psykisk gjenforening. I de ﬂeste saker om familiegjenforening utviklingshemmede barn i møte med tjenesteapparatet, må den norske parten gjennom et politiintervju. Gyldendal 2000

kunnskap om hvordan de skal hjelpe minoritetsforeldre om hvilke hjelpetiltak som finnes, og familier. Utfordringene handler ofte om språk- hvordan de kan søke. De ser også at mange for- lige og kulturelle barrierer for god kommunika- eldre har behov for tettere oppfølging/veiled- sjon. I mange tilfeller klarer ikke hjelpeapparatet ning om hvordan de kan følge opp sine psykisk å få til en god dialog og dermed et godt tilbud til utviklingshemmede barn. den utviklingshemmede og hans/hennes familie, som på sin side kan være mistroiske overfor det Også Kompetanseteamet erfarer at personer med norske systemet og ha et ønske om å ta vare på nedsatt psykisk funksjonsevne har behov for sær- egne barn uten innblanding fra hjelpeapparatet. lig oppfølging i forhold til bistand og tilsyn. Teamet har mottatt flere henvendelser som gjel- I sitt arbeid ved skolene har minoritetsrådgivere der tvangsgifte eller frykt for tvangsgifte for per- erfart at familiene ofte ikke benytter tilbud og soner i denne gruppen. I noen tilfeller har det ordninger som det norske samfunnet tilbyr. vært behov for trygg plassering vekk fra familien. Mange får dermed ikke den oppfølging de har Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne behov for. Dette kan skyldes at familien ikke egnede plasseringer. Akutte løsninger har blitt kjenner til de tilbudene som finnes, eller at de funnet, men Kompetanseteamet ser et behov for har benyttet tilbud som de har gått bort fra fordi permanente, sikre systemer og botilbud for per- de ikke syns de har fungert tilfredsstillende. Ord- soner med spesielle behov. En kartlegging av hva ningen med støttekontakt er et tilbud flere som faktisk finnes av aktuelle botilbud innenfor minoritetsrådgivere har erfart at familier etter en eksisterende psykisk helsevern, vil kunne bidra til tid har takket nei til. Det kan handle om offent- å utrede om det finnes løsninger, eller om det lige tjenester som i liten grad er tilpasset beho- bør etableres nye. vene til personer med innvandrerbakgrunn.

Vi har sett at disse unge, ofte sårbare menneskene $YVOXWQLQJ kan bli utsatt for flere former for diskriminering IMDis erfaringer viser at det er behov for videre som kan virke forsterkende på hverandre. De kan utredning av psykisk utviklingshemmede perso- oppleve indirekte diskriminering i form av ner med innvandrerbakgrunn og deres situasjon offentlige tjenester som er lite tilpasset deres når det gjelder ekteskap. Det ser også ut til å behov, og ansatte med svak flerkulturell forståel- være behov for kompetanseheving i hjelpeappa- se. I tillegg kan innvandrere med utviklingshem- ratet og i familiene, samt en evaluering av hvor- ning oppleve direkte diskriminering og under- dan offentlige tjenester fungerer for psykisk utvi- trykkelse i møte med andre mennesker generelt, klingshemmede personer med innenfor eget miljø og egen familie. 15 innvandrerbakgrunn i forhold til deres behov for oppfølging generelt, og i forhold til å forebygge Minoritetsrådgiverne har erfart at det flere steder tvangsekteskap spesielt. er behov for mer informasjon til habiliterings- tjenesten om dette temaet, og at det er behov for Det er et interessant funn i seg selv at det synes mer, bedre og tolket informasjon til minoritets- vanskelig å finne noen som har mye kompetanse om psykisk utviklingshemmede minoritetsspråk- 15 Diskrimineringsloven sier: Med direkte diskriminering lige. Det viktigste vi har lært, er kanskje at dette menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller er et område som mange vet for lite om. virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med 5HIHUDQVHU indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral Torunn Arntsen Sørheim (2000). Innvandrere med bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første funksjonshemmede barn i møte med tjenesteapparatet, ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Gyldendal.

'HO

3nWYHUVDY ODQGHJUHQVHU ©6DPDUEHLGSnWYHUVDYODQGHJUHQVHUHU Q¡GYHQGLJEnGHIRUnIRUHE\JJHWYDQJVHNWHVNDS RJIRUnELVWnLHQNHOWVDNHUGHUWYDQJVHNWHVNDS HUHQGHODYSUREOHPHWª

±,QQOHGQLQJ3nWYHUVDYODQGHJUHQVHU ±,NNHEDUHHQIRUORYHOVH±UHOLJL¡VHXWHQRPUHWWVOLJH HNWHVNDSDYPLQGUHnULJH ±%DUQRJXQJHVRPHWWHUODWHVLXWODQGHW ±0LJUDVMRQELVWDQGRJNRQVXO UHVDNHU ±1RUVNLUDNLVNVDPDUEHLGPRWWYDQJVHNWHVNDS ±5XWLQHURJDQEHIDOLQJHUYHGIU\NWIRUUHLVHUWLOXWODQGHW 9HGOHJJ6NMHPDIRUDYWDOHRPRSSI¡OJLQJ

,QQOHGQLQJ 3nWYHUVDYODQGHJUHQVHU )RUnEHNMHPSHWYDQJVHNWHVNDSRJDQQHQ UHVUHODWHUWYROG KROGHUGHWLNNHEDUHPHGLQQVDWVL1RUJH)RUHNRPVWHQDY WYDQJVHNWHVNDSRJDQQHQ UHVUHODWHUWYROGHUQ UWNQ\WWHW WLONYLQQHQVVLWXDVMRQRJVWLOOLQJLRSSULQQHOVHVODQGHW (WWDYKRYHGIXQQHQHLO¡SHWDYKDQGOLQJVSODQSHULRGHQHUDWGHW HUQ¡GYHQGLJnKDHWWUDQVQDVMRQDOWSHUVSHNWLYLDUEHLGHWPRW WYDQJVHNWHVNDS,GHQQHGHOHQDYUDSSRUWHQVNDOYLJn Q UPHUHLQQSnKYDYLOHJJHULGHWWHRJUHWWHV¡NHO\VHWPRW NRQNUHWHHUIDULQJHUXWIRUGULQJHURJDQEHIDOLQJHULDUEHLGHW PHG©nMREEHSnWYHUVDYODQGHJUHQVHUª 4 | nyheter |r

Stadig flere kvinner blir fratatt Torsdag 27. oktober 2011 opprinnelig kom fra. Ektemennene passet og sendt til landet de å heve kvinnenes trygd. deres i HÀHVWHWYDQJVHNWHVNDS Norge fortsetter LQQJnVLXWODQGHW Dumpet i Pakistan IMDi erfarer at samarbeid på tvers - ektemannen giftet av landegrenser er nødvendig både for å forebygge tvangsekteskap og seg med ny kvinne 'for å bistå i enkeltsaker der tvangs ekteskap er en del av problemet. Handlingsplanen fastslår at de MINORITETER KARINE ØSTTVEIT farlig å bo i. Mange blir også etterlatt hos hans familie, der de fungerer som gratis hushjelp. Dette gjelder Da papirene endelig var klare, og fleste tvangsekteskap som involverer norske bor- – Disse kvinnene Sara ble hentet til Norge, viste det av offentligheten. er Vi helt snakker kvinner i alle aldre, sier Jacobsen. glemt seg at ektemannen allerede hadde mye om Hun forklarer at det vanlige er at barn og unge som kvinnene blir tatt med til hjemlan- en kjæreste i Norge. Han hadde in- terlates, men vi glemmer et- det på ferie, eller for å delta i fami- gen interesse av sin unge kone. gere eller personer med lovlig opphold i Norge, de voksne helt kvinnene. liebegivenheter. Innendørs hele Det sier Eva Torill Jacobsen, som job- – Og så, når hjemreise nærmer seg tiden og de bokstavelig talt omtrent står – Jeg fikk ikke gå ut, ikke ta buss, ikke inngås i utlandet. En undersøkelse av alle ber som integreringsrådgiver ved ringe til noen, ikke handle mat. Jeg ambassaden i Jordan. De siste tre på flyplassen, blir kvinnen fratatt alt. Ektemannen tar pass og reisedo- var bare inne i leiligheten, hele ti årene har ambassaden registrert den, sier Sara i dag. nærmere 30 kvinner som har blitt kumenter, og gir beskjed om at hun - skal bli igjen alene, sier Jakobsen. Noen ganger ble hun låst inne på integreringsrådgivernes og minoritetsrådgivernes etterlatt mot sin vilje – bare til fire soverommet, slik at hun bare hadde land i Midtøsten. tilgang til et lite rom og bad - ofte i Flere blir dumpet - De totale tallene er sannsynligvis flere dager av gangen. Selv bodde langt høyere, da bare et fåtall mel- Hun har de siste årene sett en klar saker i kategorien «gjennomført tvangsekteskap» økning i antall voksne kvinner som han hos kjæresten. Svigerfar kom der fra til ambassadene og det er innom med mat til henne i blant. store mørketall. blir etterlatt mot sin vilje i opprin nelseslandet. Ifølge henne dreier fle – I tillegg ble jeg slått. Da jeg ble Dette er en oppfatning som deles - re av historiene seg rett og slett om deprimert og fikk panikkanfall, ga som ble foretatt i 2009, støtter opp om dette. også av de tre andre integrerings - svigermor meg sovepiller for at jeg rådgiverne som jobber ved ambas økonomisk vinning. - skulle sove litt om nettene, sier hun. sadene i Pakistan, Tyrkia og Kenya, – Jeg har sett flere saker der barna - og moren er folkeregistrert i Norge, Fortsatt skjelver hun når hun for- sier Jacobsen. Hun mener sakene er teller om tiden i Norge. Likevel er I artikkelen Ikke bare en forlovelse retter vi søkelyset svært triste. men etterlates i opprinnelseslandet. Penger for kontantstøtte, bar- det det som skjedde etterpå som har – Det handler om kvinner som blir preget henne aller mest. fratatt muligheten til å se sine egne netrygd og sosialstønad settes inn på mors konto i Norge – men den mot ulovlige avtaler om ekteskap som involverer barn, som må leve i fattigdom og I Pakistan har hun verken passord eller kode uten skam – ofte i krigsherjede land som For en kveld ga ektemannen pass henne ektemannen selv mener det er for til. Dermed kan ektemannen i Nor- ge leve godt av pengene, forklarer en bag og beskjed om å pakke. Da gen etter landet de i Pakistan. Der mindreårige og ofte inngås i opprinnelseslandene. Jakobsen. - inndro han passet hennes og kjør- familien, sier Sara. I andre tilfeller blir kvinnene et- Hun var likevel en av de heldige. Faren min orket terlatt fordi ektemannen ønsker å te henne til foreldrene hennes. Et Hennes egne muligheter på ek m par dager senere ringte han henne Da ektemannen sendte passet hen- gifte seg med en ny kone. Det var teskapsmarkedet er sterkt redu ikke å se på meg nes til UDI, sa at han ville skille seg - det som skjedde med Sara (22). Hun fra flyplassen. Og så var han borte. sert. Hun håper det ikke vil påvirke en gang. Jeg var en og ba om at visumet hennes ble - vokste opp i Pakistan, og var bare 18 Sara måtte bli igjen alene – i skam. søstrenes muligheter for mye. Selv enorm skam for ham, Og uten mulighet til å komme seg kansellert, ble det tatt affære. Pas år da foreldrene giftet henne bort til set endte opp på ambassaden i Is- har hun bodd på krisesenter etter tilbake til Norge. - Tvangsekteskap og annen æresrelatert vold kjen- for hele familien. en fetter i Norge. Hun kjente ham lamabad, som hjalp henne tilbake at hun kom tilbake til Norge for hal q ikke, men var likevel optimistisk. – Foreldrene mine ville ikke ha vannet år siden. meg der. Alle naboene snakket – alle til Norge. - Sara (22) I to år drømte hun om fremtiden i Nylig fikk hun hjelp til å skaffe seg nord, håpet på barn, på respekt – på visste at jeg var jenta som ekteman egen leilighet, men ennå vet hun netegnes både ved at flere familiemedlemmer kan nen hadde sendt tilbake. Faren min Bor på krisesenter lykke. Virkeligheten ble en annen. - Der hadde eksmannen allerede gif- ikke om hun får varig oppholdstil- orket ikke å se på meg en gang. Jeg latelse. var en enorm skam for ham, for hele tet seg på nytt med kjæresten sin, selv om separasjonstiden med Sara – Så hva er fremtiden min? Finnes være voldsutøvere, og at den som setter dagsorden ennå ikke var over. det håp for meg, etter å ha blitt et- VOLD MOT terlatt på den måten? Jeg vet ikke. ELE Aktor vil haV ubetinget Men jeg håper fortsatt. TRA i familien, kan være en fjernere slektning som for voldstiltalt rektor FIKKULYKKE Mopedist skadet HJEMMEV Rektoren (59) fra Sør-Rogaland som i kollisjon i Etne OLD er tiltalt for å ha brukt fysisk makt Erkjenner å ha GJELDSSLETT ING fysisk befinner seg i et annet land. Den ekstreme mot en ti år gammel elev, risikerer å En 59 år gammel mopedist er knivstukket kona Norge slettet skadet etter sammenstøt med ANSETTELSE måtte sone 21 dager i fengsel En 41 år gammel man Kongos gjeld kontrollen, volden og overvåkingen som utøves Ifølge Af enbilpåE134 Ny direkt både i familien og i omgivelsene i Norge, kan )RUKROGHWPHOORP)KOGW OO være regissert fra opprinnelseslandet. Her er hen- RSSULQQHOVHVODQGRJGLDVSRUD delser eller avtaler blant slektninger og i storfami- For å kunne avdekke og håndtere saker vedrøren- lien ofte avgjørende for den enkeltes situasjon. Det de tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold og som individet gjør i Norge, kan ha konsekvenser kontroll er det nødvendig – både for hjelpeappara- for storfamilien i opprinnelseslandet, og det storfa- tet i Norge og for utenrikstjenesten – å være klar milien i utlandet gjør, kan ha betydning for men- over den dynamikken og det samspillet som er nesker i Norge. Det å sende ungdom til opprin- mellom «de som ble igjen hjemme» i opprinnel- nelseslandet og etterlate dem der for å stoppe seslandet, og «de som reiste ut» og deres etterkom- «fornorskingen» kan for eksempel være en del av mere i Norge og i andre land. Dette er også en et slikt ekstremt kontrollregime. I artikkelen Barn viktig erkjennelse i det forebyggende arbeidet mot og unge som etterlates i utlandet retter vi blant tvangsekteskap. Det holder ikke bare med innsats annet søkelyset mot denne problematikken. En i Norge. For å bidra til endring og utvikling må vi betydelig andel av IMDis registrerte saker gjelder jobbe på flere fronter samtidig. barn og unge som etterlates i utlandet. Men vi har også i perioden avdekket saker der voksne kvinner er blitt etterlatt mot sin vilje i opprinnelseslandet, 6DPPHQVDWWHVDNHUNUHYHU alene eller sammen med barna. Årsakene kan være KHOKHWOLJRJWYHUUIDJOLJWLOQ UPLQJ mange og sammensatte. Vi ser at tvangsekteskap En tvangsekteskapssak er i seg selv sammensatt og kan være en del av problemkomplekset også i disse dreier seg som regel også om langt mer enn «bare sakene. tvangsekteskap». De enkeltsakene (konsulære saker

og visumsaker/saker vedrørende søknader om Gjennom handlingsplanperioden er ulike innfalls- familieetablering) som integreringsrådgiverne har vinkler og metoder prøvd ut ved de ulike uten- vært involvert i, har også omhandlet annen migra- riksstasjonene. I det videre arbeidet må det legges sjonsproblematikk som f.eks. æresrelatert vold, mer vekt på systematisk fagutvikling og forankring vold mot kvinner og barn, etterlatte, barnebort- av arbeidet mot tvangsekteskap innenfor følgende føring, barn som brukes i foreldrekonﬂikter, tre arbeidsfelt som tydelig har pekt seg ut i proformaekteskap og menneskehandel. I alle sake- prosjektperioden: Migrasjon, bistand/likestilling ne har det vært nødvendig å ha en helhetlig til- og konsulære saker. Casebeskrivelsen med samme nærming og jobbe på tvers av utenriksstasjonens navn eksempliﬁserer og tydeliggjør koblingen ulike arbeidsfelt innenfor visum, konsulære saker, mellom disse tre arbeidsfeltene. politisaker og bistandsoppgaver.

7YDQJVHNWHVNDSVVDNHU /LNKHWHURJIRUVNMHOOHU YHGXWHQULNVVWDVMRQHQH Integreringsrådgiverne har vært utplassert og dek- Det har vist seg vanskelig å avdekke tvang gjen- ket områder med store samfunnsmessige forskjel- nom utenriksstasjonenes saksbehandling av ler. Samtidig har ulike betingelser som utenriks- familieetableringssaker. Særlig stor aldersforskjell, stasjonens størrelse og beliggenhet, tidligere avvik i ekteskapsritualer, irregulær tidligere erfaring med tvangsekteskapssaker ved utenriks- ekteskapspraksis i familien etc. kan være indikato- stasjonen og om utenriksstasjonen allerede hadde rer, men vanskelig å «bevise». Det har også vist seg oppfølging av bistandsprosjekter eller ikke, gjort at vanskelig å avdekke tvangsgifte ved intervju av innretningen på arbeidet har vært noe forskjellig. visumsøkere i opprinnelseslandet. Det er først når UDI sammenstiller intervjuet fra utenriksstasjo- De sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske nen og intervjuet som politiet foretar av referan- ulikhetene mellom land som Pakistan, Somalia, sepersonen i Norge, at dette er mulig. Da først får Irak og Tyrkia har krevd og krever ulike tilnær- man et helhetsbilde av situasjonen, og man kan se mingsmåter i arbeidet mot tvangsekteskap. Først om for eksempel opplysninger som er gitt fra og fremst er både Somalia og Irak land som på begge parter, er sammenfallende. ulike måter er sterkt preget av krig og konflikt, med mange internt fordrevne og flyktninger over Årsakene til at det er vanskelig å oppdage tvangs- hele verden som en konsekvens av dette. De fleste ekteskapssaker fra utenriksstasjonene kan være med somalisk og irakisk bakgrunn som er bosatt i sammensatte. En del søkere vil ha det å komme til Norge, har kommet hit som flyktninger, er etter- Norge som overordnet mål. Å fortelle om tvang i kommere av flyktninger eller familiegjenforent en intervjusituasjon vil da være uaktuelt, fordi det med disse. I motsetning til dem med pakistansk og kan bety avslag på søknaden om familieinnvand- tyrkisk bakgrunn, som hovedsakelig har kommet ring. For andre søkere vil det å gå imot et ekteskap hit som arbeidsmigranter og er etterkommere eller som er blitt bestemt av familien, oppleves som en familiegjenforent med disse. umulighet. Tvangsekteskap må ses som ledd i den generelle undertrykkingen av kvinner og kvinners De samfunnsmessige forskjellene mellom landene manglende mulighet til å påvirke sin egen situa- og migrasjonens ulike årsaker (om den er frivillig sjon og eget liv. eller tvungen) er et viktig bakteppe både for hvordan man håndterer enkeltsaker (konsulære saker), IMDi erfarer at tvangsekteskapsproblematikk er og for innretningen på det holdningsskapende lettere å oppdage fra Norge. Det er uansett viktig forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap at de ansatte ved utenriksstasjonene har fokus på (bistandsarbeidet). tvangsekteskap, og kunnskap om hvordan de kan

identiﬁsere og håndtere saker som dukker opp. En annen tilleggsfaktor er at tvangsekteskap fore- IMDi har bidratt aktivt i oppdateringen av UDIs kommer hyppigere i land med krig og interne veileder for utenriksstasjonene. Samtidig har IMDi konﬂikter, hvor rettssikkerheten er svekket og utarbeidet supplerende retningslinjer og rutiner voldsnivået i samfunnet av samme grunn er høyt. for å avdekke og håndtere enkeltsaker på den En ytterligere tilleggsfaktor er forekomsten av enkelte utenriksstasjon, i samarbeid med ansatte på brudd på menneskerettighetene og diskriminering utenriksstasjonene. Rutinen er oversatt til engelsk. av kvinner i de land der tvangsekteskap forekom- Tilbakemeldinger fra utenriksstasjonenes ansatte er mer. Erfaringen tilsier derfor at det er nødvendig at rutinene er et viktig verktøy i arbeidet mot med en bred tilnærming til arbeidet mot tvangs- tvangsekteskap. ekteskap.

'HWWHHUXWHQULNVSROLWLNN 1¡GYHQGLJPHGHQEUHGWLOQ UPLQJ Forekomsten av tvangsekteskap og annen æres- 6LWDWIUDHQDPEDVVDG¡U relatert vold er nært knyttet til kvinnens situasjon og stilling i opprinnelseslandet og i diaspora. Tvangsekteskap er ikke er knyttet til bestemte .REOLQJWLONYLQQHRJOLNHVWLOOLQJV religioner, nasjonaliteter eller kulturer. De fleste av LQQVDWVLRSSULQQHOVHVODQGHQH pakistansk opprinnelse i Norge tvangsgifter for Ved utenriksstasjonene må håndteringen av kon- eksempel ikke sine barn, men det finnes eksempler sulære saker ses i sammenheng med bistanden til på at noen norskpakistanere gjør det. Det samme organisasjoner som jobber for å bedre kvinnens kan sies om foreldre med opprinnelse fra Somalia, stilling og bekjempe vold mot kvinner og barn i Irak, Tyrkia og alle de andre landene som er repre- det aktuelle landet. Assistansen til norske borgere sentert i de sakene IMDi har registrert. og andre personer med lovlig opphold i Norge som er etterlatt mot sin vilje i utlandet fordi de er Saker IMDi har vært involvert i, kan tyde på at tvangsgiftet, frykter tvangsekteskap eller annen tvangsekteskap er knyttet til bestemte familier som æresrelatert vold, må kobles til kvinne- og like- lever i samfunn med sterke patriarkalske familie- stillingsinnsats i opprinnelseslandene. strukturer, hvor kvinnen blir sett på som mannens eiendom Disse familiene synes i tillegg å være IMDi erfarer at UDs og utenriksstasjonenes sterkt bundet til relasjoner og tradisjoner i opprin- kvinne- og likestillingsinnsatser i de ulike opp- nelseslandet, uavhengig av hvor lenge familiene rinnelseslandene og støtten til organisasjoner som har bodd i Norge, familiens utdanningsnivå eller jobber for å bekjempe vold mot kvinner og barn, sosiale posisjon. har vært viktig og har bidratt til å sette arbeidet mot tvangsekteskap inn i en større sammenheng. Samfunn der æresbegrepet står sterkt, kjenneteg- I denne forbindelse viser vi til Handlingsplan for nes av en patriarkalsk familiestruktur. En slik kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssam- familiestruktur er vanlig i mange deler av verden, arbeidet 2007–2009 og Regjeringens handlings- som i Midtøsten, Nord-Afrika og visse deler av plan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds Asia og Latin-Amerika. I disse områdene finnes resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sik- det også flere andre måter å organisere familien på, kerhet. Dette er en innsats som ikke bare er viktig og hvor strengt patriarkalsk familiene er organisert, for utviklingen i opprinnelseslandene, men også avhenger av klassetilhørighet, utdanningsnivå og for utviklingen i Norge. I artikkelen Norsk-irakisk om familien bor i en stor by eller på et lite sted samarbeid mot tvangsekteskap presenterer vi et prak- (Arbeid mot tvangsekteskap – en veileder, IMDi tisk eksempel på hvordan man har jobbet ved 2008). ambassaden i Amman i Jordan.

NWEHYLVVWKHWRJNRPSHWDQVH tanseteamet mot tvangsekteskap som gjør den fag- RPRSSULQQHOVHVODQGHWVEHW\GQLQJ lige vurderingen av henvendelser som gjelder For å kunne hjelpe en person som er utsatt for hjelp til retur. Siden januar 2010 til og med første tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold, er det halvår 2011 har fem personer fått støtte over den- nødvendig for hjelpeapparatet i Norge å krysse ne refusjonsordningen. grenser på flere måter, ikke bare mellom sektorer, enheter og profesjoner i Norge. Sakenes transna- I artikkelen Barn og unge som etterlates i utlandet går sjonale karakter innebærer at man må løfte blikket vi blant annet nærmere inn i denne problematik- utover Norges grenser. Som rådgiver eller ansatt i ken. Ved frykt for tvangsekteskap eller annen æres- hjelpeapparatet – i møte med utsatt ungdom og relatert vold er hovedbudskapet at hjelpeapparatet deres familier – betyr dette at man må sette seg (skole, barnevern, politi med flere) må jobbe for å inn i den sosiale og kulturelle sammenhengen forhindre utreise fra Norge. I artikkelen Rutiner og problemene opptrer i, i diasporaen og i opprinnel- anbefalinger ved frykt for reiser til utlandet oppsumme- seslandet. Det betyr: rer vi blant annet minoritetsrådgivernes erfaringer med bruk av oppfølgingsavtaler med ungdom som X Å ha grunnleggende kunnskap om de politiske, et forebyggende tiltak i denne sammenhengen. sosiale, økonomiske og kulturelle forholdene i opprinnelseslandet til de man skal hjelpe. Her- under menneskerettighetssituasjonen, med sær- ,QWHJUHULQJVUnGJLYHUQHVRP©OHQNHª lig fokus på likestilling og kvinners rettigheter. PHOORPGLDVSRUDRJRSSULQQHOVHVODQG X Å ha kjennskap til ekteskapsmønstre og tradi- I tvangsekteskapssaker, som i andre familierelaterte sjoner i den aktuelle familien. saker, kan det være flere parter og ulike interesser X Å ha bevissthet om at familien til den man vil involvert i selve saken både i Norge og i opprin- hjelpe i Norge, kan være under sterkt press fra nelseslandet. Det kan være mye som står på spill andre slektninger som befinner seg i opprin- for ulike familiemedlemmer både i opprinnelses- nelseslandet eller i et annet land. landet, i Norge og andre steder. Det at familiene er X Å ha bevissthet om at norske myndigheters transnasjonale, altså at de har tilholdssted og tilhø- muligheter til å hjelpe norske borgere eller righet i flere land, flytter mellom ulike steder osv., andre personer med lovlig opphold i Norge er en realitet som både hjelpeapparatet i Norge og som er utsatt for tvang, vold og kontroll i utenrikstjenesten må forholde seg til. utlandet, er begrenset – særlig hvis personen er under 18 år. Det å ha en lenke mellom diaspora og opprinnelsesland i form av integreringsrådgiver utplassert $VVLVWDQVHWLOKMHPUHLVH ved utenriksstasjoner i land og områder der HUYDQVNHOLJPHQPXOLJ tvangsekteskap forekommer, har vist seg å være Når en person befinner seg i utlandet og ber om nyttig for kunnskapsutviklingen på feltet. hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre selv om personen er norsk statsborger. I håndteringen av de konsulære sakene ved uten- Assistanse til hjemreise er vanskelig, men mulig. Til riksstasjonene kan dette f.eks. dreie seg om følgen- sammen 30 personer er blitt hjulpet tilbake til de konkret problematikk: Norge i prosjektperioden fra de utenriksstasjonene som har hatt integreringsrådgiver. Ungdom som er X Personen man skal bistå, har dobbelt stats- etterlatt i utlandet på grunn av problematikk knyt- borgerskap. tet til tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, kan få X Jenta eller gutten er mindreårig. økonomisk støtte til retur så fremt de ikke har X Reisedokumenter og penger er fratatt mulighet til å dekke utgiftene selv. IMDi adminis- personen. trerer denne refusjonsordningen. Det er Kompe-

X Personen holdes innesperret eller har ikke 3URVMHNWHURJWLOWDN mulighet til å ta seg til nærmeste utenrikssta- LRSSULQQHOVHVODQGHQH sjon fordi hun ikke kan bevege seg fritt uten De fleste prosjektene og tiltakene får støtte over mannlige slektninger. kvinnebevilgningen i UD for å bekjempe vold X Personen som ber om bistand, befinner seg i et mot kvinner og barn, og noen av prosjektene naboland og eller må krysse landegrenser eller får støtte fra IMDi til holdningsskapende og ta seg gjennom områder med store sikkerhets- forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Pro- utfordringer pga. krig og konflikt. sjektene og tiltakene er hovedsakelig lokalisert i områder der man har stor migrasjon til og fra I forhold til hjelpeapparatet i Norge har integre- Norge. ringsrådgiverne både bidratt med kunnskap om de lokale forholdene «på bakken» i arbeidet med Vi navngir her de prosjektene som har fått konkrete enkeltsaker og samtidig bidratt til å heve støtte til holdningsskapende og forebyggende kompetansen om hva som er utenriksstasjonenes arbeid mot tvangsekteskap i de ulike landene. handlingsrom i denne typen saker. I tillegg til disse nevner vi noen av de prosjektene der tvangsekteskap er «bakt inn» i eksiste- På tilsvarende måte har integreringsrådgiverne rende kvinnerettede bistandsprosjekter, og der bidratt til å heve kompetansen om migrasjons- det er en lenke til diasporaen i Norge: problematikk og forhold i diaspora til de ansatte ved utenriksstasjonene. I håndteringen av konsu- lære saker har integreringsrådgiverne f.eks. både 3DNLVWDQ bidratt med sosialfaglig erfaring og kompetanse, Ved ambassaden i Islamabad i Pakistan har inte- kunnskap om hjelpeapparatet samt utviklingen på greringsrådgiver bidratt til at tiltak mot tvangs- integreringsfeltet i Norge. ekteskap er blitt «bakt inn» i allerede eksisterende kvinnerettede prosjekter. UD via ambassaden i Islamabad gir støtte til flere organisasjoner som har fokus på kvinner, barn og menneskerettig- (JHQLQWHJUHULQJVUnGJLYHU heter. Prosjektene som støttes, handler om alt V¡UJHUIRUDWYLKDUUHWW fra bevisstgjøringsarbeid, opplæring på gras- NRPSHWDQVHQnUDPEDVVDGHQ rotnivå, juridisk hjelp, krisesenterdrift, tals- SnGHQHQHHOOHUDQGUHPnWHQ mannsfunksjoner og til lobbying overfor myn- EOLUNRQIURQWHUWPHGWLOIHOOHU dighetene. I tillegg støttes ulike helse- og DYWYDQJVHNWHVNDS'HWWHYLO utdan ningstiltak som skal bidra til å forbedre DOOWLGGUHLHVHJRPNRPSOLVHUWH kvinnens situasjon i Pakistan. NRQVXO UHVDNHU,QWHJUHULQJV UnGJLYHUV¡UJHUIRUJRG På myndighetsnivå er det utviklet en familie- protokoll mellom Norge og Pakistan. Familie- VDNVEHKDQGOLQJRJHIIHNWLYW protokollen skal bidra til å styrke det bilaterale VDPDUEHLGPHGKMHPPH samarbeidet rundt familierelaterte saker og DSSDUDWHW 6LWDWIUDHQDPEDVVDG¡U migrasjonsrelaterte utfordringer. Integrerings- rådgiver har hatt en aktiv rolle i videreutviklin- gen av dette samarbeidet. Innenfor bistandsfeltet har integreringsrådgiverne bidratt til at flere prosjekter og tiltak for å bekjem- «Promoting Gender Justice» er startet opp i pe vold mot kvinner og barn, herunder tvangsek- 2011 og gjennomføres av Kirkens Nødhjelp. teskap, er blitt satt i gang og videreutviklet i opp- Et delprosjekt skal se på ekteskapspraksiser i rinnelseslandene. Gujrat, som er det distriktet i Pakistan med

størst migrasjon til og fra Norge. Mer kunnskap gjelder mitt liv». Dette er en undersøkelse om om ekteskapspraksis i dette distriktet er nyttig for- somaliske ekteskapstradisjoner i lys av trans- di det også vil kunne gi oss kunnskap om praksis i nasjonale ekteskap mellom diaspora i Kenya diaspora. I forlengelsen av dette prosjektet skal det og Norge. Prosjektet avsluttes i 2011. også produseres en dokumentarfilm om tvangsekteskap fra dette distriktet. Filmen vil oversettes til norsk. 7\UNLD Ved ambassaden i Ankara i Tyrkia har integrerings- «Institusjonssamarbeid med universitetet i Gujrat». rådgiver bidratt til etableringen av et kvinnepro- Prosjektet er ikke iverksatt, men er på planleggings- sjekt i 2010. Prosjektet drives av organisasjonen stadiet. Det bærende elementet i prosjektet er insti- EKDAV og hadde fokus på bekjempelse av tusjonssamarbeid mellom University of Gujrat og kjønnsbasert vold, med tiltak rettet mot menn og en eller flere tilsvarende undervisningsinstitusjoner i gutter for å påvirke deres holdninger og handlin- Norge. Prosjektideen tar utgangspunkt i migrasjo- ger. Det ble blant annet gjennomført informa- nen mellom Pakistan og Norge. Man ønsker blant sjons- og dialogmøter med politifolk om tvangs- annet å undersøke mulighetene for å gi et tilbud ekteskap i Ugas. Ugas er et område med stor om norskopplæring med samfunnskunnskap til migrasjon til og fra Norge. personer i Gujrat som skal flytte til Norge (i forbindelse med familieetablering). Prosjektet er tenkt å kunne bidra til å styrke integrerings arbeidet og den enkeltes situasjon i Norge.

«Minhaj-ul-Quran Reconciliation Council i Kharian» har fått 150 000 kroner i støtte til å drive holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap i Kharian. Organisasjonen er en filial av Minhaj konfliktråd, som driver med tilsvarende virksomhet i Oslo, og har fått støtte også til sitt arbeid her. Filialen i Kharian gir blant annet råd og veiledning til familier og bistår i familiekonflikter der tvangsekteskap er en del av problemet.

$IULNDVKRUQ Ved ambassaden i Nairobi i Kenya har integre- ringsrådgiver bidratt til at tiltak mot tvangsekteskap er blitt bakt inn i et tiltak i regi av University of Nairobi. Donor i dette prosjektet er FN-organisasjonene WHO/UNFPA. Det er etablert et samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS). Søkelyset er rettet mot å bekjempe kjønnslemlestelse. Det gjennomføres feltbesøk og semi narer.

«SCILO – Support Cooperation International OOrganisasjonen i j «Dost D t Eli DDernegi» i har h fått Living Organization, Norway» har fått 300 000 400 000 kroner i 2011 til å drive holdnings- kroner i støtte til prosjektet «Ikke tving meg – det skapende arbeid mot tvangsekteskap i Konya.

Konya er et område i Tyrkia med stor migrasjon til Ord mot æresdrap og fra Norge. Organisasjonen driver blant annet o l i C b opplæring av ressurspersoner (lærere og imamer) 5000 kvinner blir drept av familien hvert år n Bli voldtatt. Ha ukjente e og opplæring av elever og lærere i skolen. Samti- s numre på mobilen. Gå a i for kort skjørt. Dette s r dig utvikles informasjonsmateriell om konsekven- er eksempler på «van- M ære» som fører til at e a tusener av kvinner blir R sene av tidlig ekteskap/tvangsekteskap. Materialet drept hvert år. Draps- i i mennene går ofte fri, v skal også spres blant tyrkisk diaspora i Norge. Det eller får milde straffer. u d h Aftenpostens skal arrangeres en konferanse i Konya mot slutten korrespondent JØRGEN LOHNE A R av 2011. b – Viktige, positive endringer er d kommet i Jordan, endringer vi N foreløpig ikke har sett i noe an- a net arabisk land, sier kriminal- u reporter og forfatter Rana Hus- o seini til Aftenposten. I 16 år har ,UDN hun ført en uavbrutt kamp mot denne type forbrytelser, først i sitt hjemland, nå også internasjonalt. Den jordanske journalisten Rana Husseinis bok om æresdrap på kvinner vekker stor interesse Ved ambassaden i Amman i Jordan har integre- Husseini gjør akkurat nå stor i hjemlandet. Her signerer hun bøker i Amman. FOTO: JØRGEN LOHNE salgssuksess med sin bok Mord i . ærens navn (Murder in the Na- m me of Honour). Boken kom på søstre eller mødre tatt livet av. nens liv, uansett hva som måtte v ringsrådgiver bidratt til etableringen av ﬂere pro- engelsk i fjor høst og er nylig Flest slike drap registreres i det ligge bak, sier Lama Haddadin blitt utgitt også på arabisk. «Ra- muslimske folkeflertallet, men Rana Husseini som står i kø for å møte forfat- nas arbeid er et vitnesbyrd om at Husseini påviser at også jenter Jordansk teren. Hun mener den ungdoms- pennen er mektigere enn sver- og kvinner i den kristne minori- journalist generasjonen hun selv tilhører sjekter for å bekjempe vold mot kvinner og barn. det», skriver den amerikanske teten «dømmes» til døden av sin og forfatter, har lært mye av kampanjen som skuespillerinnen og kvinneakti- familie. kjent for sin nå har pågått siden høsten 1994. visten Jane Fonda i forordet. kamp mot – Har noen du kjenner blitt ut- Prosjektene og tiltakene er hovedsakelig lokalisert Køen var lang i bokhandelen Tabu. Rana Husseini brøt et æresdrap på satt for eller truet med drap for å © Readers vest i Amman da forfat- tabu da hun i 1994 skrev i The kvinner. ha vanæret familien? a teren for noen uker siden møtte Jordan Times om 16 år gamle Ki- Anerkjent internasjonalt – Også den som begår æres- o lesere som ville sikre seg et sig- faya som måtte dø fordi hennes med Reebok Human Rights drap er iblant et offer. Denne bo- i Irak i områder med stor migrasjon til og fra nert eksemplar. De aller fleste storebror Mohammad hadde Award, Human Rights Watch ken er svært viktig når det gjel- bokkundene var kvinner. voldtatt henne. Award, MEDNEWS prize og der å få oppmerksomhet om mil- Ifølge FN blir hvert år cirka «Dommere» var moren, onk- Ida B. Wells pris for modig jøene dette skjer i, om rettsopp- 5000 kvinner over hele ver- lene og brødrene, og «bøddel» journalistikk. gjør og om lovtekstene som vi Norge. Representanter for ﬂere av disse organisa- den drept av en gjernings- var hennes bror Khalid. Han ikke i tilstrekkelig grad har klart r mann som påberoper seg fa- bandt henne til en stol og ba fakta å få endret, sier Jordans tidligere miliens ære som motiv. I Jor- henne sitere vers fra Koranen før kulturminister Asma Khader, f sjonene har besøkt Norge som et ledd i erfarings- dan blir mellom 25 og 30 døtre, han hevet kniven. også i bohandelen for å sikre seg k Khalid gikk selv til politiet et eksemplar av den arabiske ut- t med det blodige drapsvåpenet. Fremgang . – De siste tre-fire gaven. t Naboer og familie gratulerte månedene har domstolene gitt f utveksling og kunnskapsutvikling på feltet. «Viktige, positive ham. menn hardere straffer for å ha Kongens støtte – Vi har langt d Drapsmannen ble behandlet drept kvinnelige slektninger, 10 igjen. Men kongefamilien, regje- S endringer er kommet som en helt i fengselet og ble løs- og 15 års fengsel. Det er økende ringen, det sivile samfunn, advo- N latt etter fem år, to år før tiden. bevissthet i påtalemyndigheten, kater, dommere og medier – M Ambassaden i Amman støtter i tillegg FNs i Jordan, endringer Politi, påtalemyndighet og dom- i politiet og blant dommere. Men mange spiller nå på lag, fremhol- d vi foreløpig ikke har stol hadde tatt hensyn til at det det er først og fremst holdninge- der Rana Husseini. – Og alle er s dreide seg som et «æresdrap». ne ute i samfunnet som må end- enige om at det var du som star- p sett i noe annet Den gang var det en selvfølge at res. Hardere straffer kan ikke få tet det hele. e utviklingsprogram (UNDP) i Irak. Midlene går slike omstendigheter førte til slutt på de såkalte æresdrapene, – Vel, det får du få noen andre l arabisk land» mildere straff, men takket være selv ikke dødsstraff, fastslår for- til å bekrefte, sier Rana Husseini m Rana Husseini, blant andre Rana Husseini er fatteren. og ler hjertelig. t til opplæring av lokale organisasjoner og myndig- kriminalreporter og forfatter det ikke lenger slik. – Ingen har rett til å ta en an- [email protected] hetene innen juridiske rettigheter for kvinner utsatt for vold, og til generell fri rettshjelp.

Norsk Folkehjelp har fått 2 010 000 kroner i støtte landet og andre land der slektninger er bosatt, til å drive kampanjer mot tvangsekteskap, opp- politisk virksomhet i eksil, ekteskapsinngåelser læring av kvinner og dialogmøter med religiøse med mer kan man si at mange migranter fortsetter ledere i det kurdiske selvstyreområdet. Det er også å være en del av det samfunnet de fysisk sett har gjennomført en undersøkelse om utbredelsen av flyttet fra (Fuglerud, 2004). For mange flyktninger tvangsekteskap i dette området og produsert infor- som verken kan besøke eller vende tilbake til masjonsmateriell rettet mot ulike målgrupper. hjemlandet, vil det i stedet for den jevnlige kon- Partnerorganisasjonen i Irak har vært i Norge ved takten mellom opprinnelsesland og bosettingsland flere anledninger. Dette har bidratt til erfaringsut- være drømmen og forestillingen om det de en veksling mellom organisasjoner som jobber fore- gang forlot, og samholdet mellom de som har byggende og holdningsskapende blant minoritets- måttet flykte til ulike steder i verden, som holdes befolkningen i Norge og i Irak. ved like.1

'HWWUDQVQDVMRQDOHSHUVSHNWLYHW

Arbeidet mot tvangsekteskap har bidratt til å øke 1 Begrepet transnasjonalisme ble først tatt i bruk på slutten av bevisstheten i hjelpeapparatet om at migrasjon 1980-tallet av forskere som i studier av integrasjonsprosesser ikke nødvendigvis er ensbetydende med innvand- i bosettingslandet ble oppmerksomme på at denne tilpasnin- gen til det nye var vanskelig å utskille fra kontakten med det ring og permanent bosetting i Norge. Innvandrere gamle, men som ikke hadde noe analytisk perspektiv tilgjen- opprettholder kulturelle, sosiale, politiske og øko- gelig for å diskutere dette fenomenet. Boken Towards a Trans- nomiske bånd til opprinnelseslandet. Gjennom å national Perspective on Migration (Glick Schiller et al. 1992) kan sies å markere etableringen av transnasjonale studier sende penger hjem, besøk til og fra opprinnelses- (Fuglerud, 2004).

Dette er realiteter som både kan være til hinder og en ressurs for integreringen i Norge. For eksempel at unge innvandrerkvinner i Norge tvinges til å gifte seg med en fetter fra familiens opprinnelsesland, eller at diaspora brukes som nettverk til rekruttering av attraktive jobber utenfor Norge. Forståelsen for den dynamikken og det samspillet som er mellom opprinnelsesland og diaspora, er med andre ord viktig for alt inkluderings- og integreringsarbeid.

Ved utenriksstasjonene har informasjonen og saksbehandlingen rundt saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål, blitt styrket gjennom handlingsplanperioden. Denne innsatsen har også synliggjort at det er behov for økt oppmerksomhet omkring hvordan myndighetene skal møte mange av de sosialfaglige, barne- vernfaglige og politifaglige og juridiske utfordringene som følger av at folk ﬂytter på seg og lever transnasjonale familieliv.

Hjelpeapparatet i Norge har gjennom integre- ringsrådgiverne hatt tilgang på oppdatert kunnskap om lokale forhold i de områdene som de har dekket. Dette er kunnskap som er viktig både for å bistå personer som trenger akutt assistanse til å komme seg ut av eller håndtere en uønsket situasjon, og for å planlegge og å gjennomføre forebyggende tiltak for den enkelte og den enkeltes familie i Norge.

På tilsvarende måte har ansatte ved utenriksstasjonene og deres samarbeidspartnere i opprinnelseslandene, gjennom integreringsrådgiverne, hatt tilgang på kunnskap om forholdene i diaspora. Denne innsatsen har bidratt til en økt bevissthet om betydningen av det transnasjonale perspektivet i det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap og annen æresrelatert vold både i Norge og i de ulike opprinnelseslandene.

5HIHUDQVHU Arbeid mot tvangsekteskap – en veileder, Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008).

Utenriksdepartementet (2007). Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007–2009. Oslo: Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet (2006). Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Oslo: Utenriksdepartementet

Øivind Fuglerud (red.) (2004). Andre bilder av «de andre». Transnasjonale liv i Norge, Oslo: Pax Forlag AS.

©,NNHEDUHHQIRUORYHOVHª ±5HOLJL¡VHXWHQRPUHWWVOLJH HNWHVNDSDYPLQGUHnULJH

'HÀHVWHWYDQJVHNWHVNDSVRPLQYROYHUHUQRUVNHERUJHUH HOOHUSHUVRQHUPHGORYOLJRSSKROGL1RUJHJMHQQRPI¡UHV LXWODQGHW0DQJHDYGLVVHHNWHVNDSHQHLQQJnVUHOLJL¡VW XWHQRPUHWWVOLJI¡USHUVRQHQKDUQnGGORYOLJHNWHVNDSVDOGHU )RUnInEXNWPHGGHQQHSUDNVLVHQ±VRPHUXORYOLJEnGH L1RUJHRJLRSSULQQHOVHVODQGHQH±PnPDQMREEHSnÀHUH IURQWHUVDPWLGLJ inoritetsrådgivernes og inte- 7YDQJVJLIWHWVRPnULQJL1RUJH greringsrådigvernes svar i en I 2010 ble det tatt ut tiltale mot flere familiemed- undersøkelse om 23 gjennom- lemmer i forbindelse med en svært alvorlig sak der førte tvangsekteskapssaker viser en nå 16 år gammel jente ble tvangsgiftet med sin at de fleste ekteskapene ble inn- fetter da hun var 13 år. Den ulovlige vielsen fant 0 gått i opprinnelseslandet. I over halvparten av sted i Norge med en imam og vitner til stede. Den disse sakene var ekteskapet inngått da personen seks år eldre fetteren ble funnet skyldig i voldtekt var under 18 år. og tvangsbruk mot sin kusine gjennom flere år, og dømt til seks års fengsel. Jentas far og tante ble Kompetanseteamets erfaring fra Norge er at reli- dømt til tre og et halvt års fengsel. Jentas onkel, giøse/utenomrettslige ekteskap ofte omtales som som beskrives som familiens overhode og den som «forlovelser» når hjelpeapparatet stiller spørsmål til fikk ekteskapet i stand, var også tiltalt, men satt familien. Det er også minoritetsrådgivernes erfa- ikke på tiltalebenken. Han er fortsatt etterlyst ring at en del elever blir «forlovet» med personer internasjonalt og oppholder seg trolig i Irak. i opprinnelseslandene i løpet av ungdomsskolen. I realiteten kan den såkalte forlovelsen være en Dommene i denne saken, som falt tidligere i år, ble ulovlig ekteskapsavtale mellom familiene.2 Det er strenge, og sendte et signal til samfunnet om at viktig at ansatte i skolen, barnevernet, politiet og medvirkning til tvangsekteskap av en så ung jente øvrig hjelpeapparat er oppmerksomme på at disse er noe som ikke aksepteres i Norge. såkalte forlovelsene både kan dreie seg om religiø- se/utenomrettslige (altså ulovlige) ekteskap og seksuelle overgrep mot mindreårige. I henhold til QQ)$.7$ barnevernloven er ekteskap hvor én eller begge partene er mindreårige, eller det er inngått under (NWHVNDSLQQJnWWPHOORPSHUVRQHUXQGHU press eller tvang, en form for alvorlig omsorgssvikt. nUHUXORYOLJL1RUJH6WUDIIHORYHQVVSHVL Barneverntjenesten har derfor et ansvar for å for- ¿NNHEHVWHPPHOVHRPEDUQHHNWHVNDS WUnGWHLNUDIWVHSWHPEHUVRPHWWDY hindre at barn blir gift, og for å gi utsatte barn ÀHUHWLOWDNIRUnEHNMHPSHWYDQJVHNWHVNDS nødvendig hjelp og oppfølging (BLD, 2010). +RYHGSRHQJHWHUDWHNWHVNDSPHGSHUVRQ XQGHUnUUHJQHVVRPWYDQJVHNWHVNDS Selv om de fleste religiøse/utenomrettslige ekte- XDYKHQJLJDYRPEDUQHWRSSOHYGHGHWVRP skapene som involverer mindreårige, gjennomføres IULYLOOLJHOOHUHL%nGHGHQVRPLQQJnUHNWH i opprinnelseslandene, har vi også eksempler på at VNDSHWRJGHVRPPHGYLUNHUNDQVWUDIIHV dette har skjedd i Norge. Vi har ikke noen statis- PHGLQQWLOVHNVnUVIHQJVHO tikk på omfanget av denne praksisen i Norge. Vi 5HI.RQYHQVMRQHURJ/RYHURPWYDQJVHNWHVNDS %/' vet lite om hvem som står for disse ulovlige vielsene i Norge, og i hvilke miljøer dette skjer. Den utsatte kjenner ofte ikke navnet på den imamen/ Heller ikke i opprinnelseslandene er slike utenom- religiøse personen som sto for «vielsen», og har rettslige ekteskap gyldige eller lovlige. I mange ikke tilgang til papirer på den ulovlige inngåtte land er det ikke selve lovgivningen det er noe galt avtalen. Hittil har ikke norske myndigheter identi- med, men det at lovene ikke håndheves. I Irak, der fisert hvem som står bak disse ulovlige «vielsene». denne familien hadde sin opprinnelse, er både Islamsk råd og de trossamfunn som mottar tilskudd tvangsekteskap og tidlig ekteskap – i form av fra den norske stat og faktisk innehar vigselsmyn- utenomrettslige/religiøse ekteskap forbudt. Likevel dighet, tar avstand fra denne praksisen og hevder at er dette en utbredt og sosialt akseptert praksis over dette ikke skjer innenfor deres rekker. hele Irak (People’s Development Association, 2010). 2 Barneloven § 30 a slår fast at: «Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegne av barnet er ikkje bindande.» QQ)$.7$ mellom justismyndighetene i Norge og justismyndighetene i opprinnelseslandene. En straffesak og ,KHQKROGWLOLUDNLVNORYJLYQLQJHUQHGUHDOGHUV påfølgende dom fra f.eks. en irakisk domstol i til- JUHQVHIRUnLQQJnHNWHVNDSnU(NWHVNDS NDQLQQJnVQHGWLOnUKYLVUHWWHQRJYHUJH legg til en norsk domstol sender et sterkt signal til JRGNMHQQHUGHW$UWLFOHQRL3HUVRQDOVWDWXV samfunnet om at tvangsekteskap/tidlig ekteskap er /DZOHGG©0DUULDJHLVDFRQWUDFW overgrep. Et slikt signal er viktig i et forebyggende EHWZHHQDPDQDQGDZRPDQZKRLVODZIXOO\ perspektiv og kan bidra til endring og utvikling SHUPLVVLEOHWRKLPWKHSXUSRVHRIZKLFKLVWR både i opprinnelseslandet og i Norge. HVWDEOLVKERQGIRUWKHPXWXDOOLIHDQGSURFUHD WHFKLOGUHQ$UWLFOHQR³1RUHODWLYHRUQRQ UHODWLYHKDVWKHULJKWWRIRUFHPDUULDJHRQDQ\ )RUHE\JJHQGHRJKROGQLQJVVNDSHQGH SHUVRQZKHWKHUPDOHRUIHPDOHZLWKRXWWKHLU FRQVHQW7KHFRQWUDFWRIDIRUFHGPDUULDJHLV DUEHLGPnIRUHJnSDUDOOHOW FRQVLGHUHGYRLGLIWKHPDUULDJHLVQRW\HW Arbeidet for å få slutt på tvangsekteskap/tidlig FRQVXPPDWHGª ekteskap er et langsiktig arbeid. Holdningsendring tar tid og krever målrettede tiltak både i forhold til minoritetsmiljøene i Norge og i forhold til lokal- Alle sakene vedrørende gjennomført tvangsekte- samfunnene i opprinnelseslandene. UDs og uten- skap som er registrert av integreringsrådgiver i riksstasjonenes kvinne- og likestillingsinnsatser i Midt østen siden prosjektets oppstart til og med de ulike opprinnelseslandene og støtten til organi- mars 2011, er religiøse ekteskap/utenomrettslige sasjoner som jobber for å bekjempe denne praksi- ekteskap. 16 av de til sammen 19 gjennomførte sen, har vært og er viktig i denne sammenhengen. tvangsekteskapssakene hadde funnet sted i et land I tillegg til å jobbe direkte med de voldsutsatte er i Midtøsten, og tre av dem hadde funnet sted de kvinneorganisasjonene som har fått støtte fra i Norge. norske myndigheter, også viktige pådrivere for endring og utvikling når det gjelder kvinnens stil- Utfordringen med disse religiøse/utenomrettslige ling i landene. ekteskapene er at selv om de mindreårige juridisk sett ikke er gift, verken i henhold til opprinnelses- Det å få slutt på de utenomrettslige ekteskapene er landets lovgivning eller norsk lov, så er de det i en viktig kampsak for kvinneorganisasjonene i Irak. praksis, altså i egen og slektningers bevissthet både Et ekteskap som ikke er offentlig registrert hos i Norge og i opprinnelseslandet. myndighetene, er ugyldig. Blir kvinnen forlatt eller mannen dør, settes kvinnen og barna i en meget vanskelig og utsatt situasjon både økonomisk, sosialt 6WUDIIHIRUI¡OJHOVHEHJJHVWHGHU og sikkerhetsmessig. (Notat Landinfo, 2011.) For å bekjempe denne praksisen holder det ikke bare med innsats i Norge. Religiøse/utenomrettslige ekteskap av mindreårige norske borgere eller 2IIHQWOLJXWPRWWYDQJVHNWHVNDS personer med lovlig opphold i Norge som er inn- I arbeidet med å bekjempe de religiøse/utenom- gått i opprinnelseslandet, bør også straffeforfølges i rettslige ekteskapene som involverer mindreårige, opprinnelseslandet. Vi har hittil ingen eksempler har trossamfunn og religiøse ledere både i Norge på en slik parallell straffeforfølgelse. Norske myn- og i opprinnelseslandene en viktig rolle. IMDi digheter v/utenrikstjenesten kan ha en viktig erfarer at det forebyggende arbeidet rettet mot uli- pådriverrolle overfor de ulike opprinnelseslande- ke trossamfunn og minoritetsmiljøer i Norge, må nes myndigheter. Erfaringene fra handlingsplanpe- foregå parallelt med tilsvarende virksomhet rettet rioden tilsier at denne innsatsen bør styrkes i det mot de områdene der diasporaen i Norge har sin videre arbeidet ved utenriksstasjonene. Det er opprinnelse. Et eksempel på slik holdningsskapen- behov for tettere samarbeid og erfaringsutveksling de virksomhet er dialogmøter med religiøse ledere.

I perioden har Norsk Folkehjelps partnerorganisa- inne i bildet på ulike stadier i prosessen. Gjennom sjon i Irak, People’s Development Association, Drammensprosjektet (Vold i nære relasjoner – arrangert ﬂere dialogmøter med religiøse ledere i æresrelatert vold) er det bygget opp en del kom- Irakisk Kurdistan. I mars 2011 deltok 51 kurdiske petanse på hvordan hjelpeapparatet (politi og bar- religiøse ledere på et dialogmøte i Sulaymaniyah i nevern) kan gå i dialog med familier for å få Irak. Til stede på møtet var, foruten de religiøse oppløst ulovlige bindende avtaler. I dette famili- lederne, statssekretær i Justis- og politidepartemen- erettede arbeidet har politiet og barnevernet med tet Pål Lønseth, representanter for Den norske stort hell trukket inn imamer. I en del saker har de ambassaden i Amman og representanter for klart «å få oppløst» avtalen på en måte som man Departementet for religiøse saker i Irakisk Kurdis- antar vil kunne bidra til å gjøre en fremtidig gjen- tan. Dialogmøtet resulterte i at mullaene gikk forening med familien lettere for den utsatte. offentlig ut mot tvangsekteskap, og var enige om å forkynne at tvangsekteskap er forbudt i henhold til Lærdommen fra denne typen saker er at den beste sharia, i fremtidige fredagsbønner. løsningen ikke alltid er straffeforfølgelse av foreldre/familie, men å få oppløst den ulovlige avtalen I prosjektperioden er det ikke tatt initiativ til til- mellom familiene på en måte som alle parter kan svarende møter med religiøse ledere i Norge. leve med. Følgende case eksempliﬁserer denne måten å jobbe på:

)DPLOLHUHWWHWDUEHLGL1RUJH IMDi kjenner til eksempler på at imamer i Norge har oppløst ulovlige bindende ekteskapsavtaler. I noen av disse sakene har Kompetanseteamet vært

QQ&$6( -HQWHnUIUD0LGW¡VWHQIRUWDOWHVDNVEHKDQGOHUL %DUQHYHUQHWIRUHWDUVLQHXQGHUV¡NHOVHULIRUKROGWLO EDUQHYHUQWMHQHVWHQDWKXQYDUEOLWWIRUORYHWRJDW VLWWPDQGDWRJYLD%DUQHYHUQHWEOLUPLQRULWHWVUnG KXQRSSOHYGHIRUORYHGHQVRPVY UWNRQWUROOHUHQ JLYHUEHGWRPnKDVDPWDOHUEnGHPHGMHQWDVHOY GHRJWUXHQGH,GHQQHVDNHQYDUEDUQHYHUQHW RJIRUHOGUHQH0LQRULWHWVUnGJLYHUYHLOHGHURJVn DOOHUHGHLQQHLIDPLOLHQIUDI¡U6DNVEHKDQGOHUL VDNVEHKDQGOHULEDUQHYHUQHWRJVQDNNHUPHGSROL EDUQHYHUQHWWRNNRQWDNWPHGPLQRULWHWVUnGJLYHU WLHWYLDEDUQHYHUQHW$OOHVDPWDOHQHVRPPLQRUL RJEDRPUnGRJYHLOHGQLQJ WHWVUnGJLYHUKDUVNMHU©SnRSSGUDJªIUDEDUQHYHU QHW'HWHUEDUQHYHUQHWRJSROLWLHWVRPHLHUVDNHQ 0LQRULWHWVUnGJLYHUPLVWHQNHUDWGHWWHGUHLHUVHJ RPHWXORYOLJUHOLJL¡VWLQQJnWWHNWHVNDSLNNH 3ROLWLVDNHQO¡VHUVHJYHGDWGHWUHOLJL¡VWLQQJnWWH ©EDUHHQIRUORYHOVHª,VDPWDOHUPHGMHQWDVS¡U HNWHVNDSHWRSSO¡VHVYHGKMHOSDYHQLPDP'HWWH PLQRULWHWVUnGJLYHUEODQWDQQHWRPKYRUGDQ©IRU VNMHUPHGEnGHSROLWLHWEDUQHYHUQHWRJIDPLOLHQWLO ORYHOVHQªIRUHJLNNKYRURJKYHPVRPYDUWLO VWHGH6WUDIIHVDNHQPRWIRUHOGUHQHRJ©IRUORYHGHQª VWHGHRVY0LQRULWHWVUnGJLYHUInUEHNUHIWHWVLQH KHQOHJJHVSnJUXQQDYEHYLVHWVVWLOOLQJ-HQWDEOH PLVWDQNHURJGHWNRPPHUIUHPDWSDUHWKDGGH SODVVHUWXWHQIRUKMHPPHWRJEOLUVHQHUHWLOEDNHI¡UW EOLWWUHOLJL¡VWJLIW-HQWDHULVWRUNRQÀLNWPHGIRU HOGUHQHIRUGLKXQ¡QVNHUnEU\WHXWDYHNWHVNDSHW 0LQRULWHWVUnGJLYHUVUHÀHNVMRQ 6DNHQEOLUDNXWWQnUMHQWDRYHUK¡UHUIDUVLWLOHNWH / UGRPPHQLGHQQHVDNHQHUDW©GHQEHVWHO¡VQLQ PDQQHQSnWHOHIRQDWKDQNDQJM¡UHKYDKDQYLO JHQªLNNHDOOWLGHUVWUDIIHIRUI¡OJHOVH,GHQQHVDNHQ PHGKHQQHWLORJPHGGUHSHKHQQHRPKDQ NODUWHPDQnKMHOSHIDPLOLHQWLOn¿QQHHQJRGO¡V ¡QVNHUGHW'DJHQHWWHUNRQWDNWHUMHQWDEDUQH QLQJGHULQJHQWDSWHDQVLNW3ROLWLHWVRJEDUQHYHU YHUQWMHQHVWHQRJKXQWDVXWDYKMHPPHWRJ QHWVIHOOHVLQQVDWVPHGnInWLOHQGLDORJPHGIDPL DNXWWSODVVHUHVHWWHU OLHQI¡UWHIUHP0\QGLJKHWHQH¿NNIRUHOGUHQHWLOn LQQVHDWGHKDGGHJMRUWQRHIHLORJGH¡QVNHWVHOY 6DNHQEOLUVDPWLGLJPHOGWWLOSROLWLHWVRPVHWWHUL nUHWWHRSSGHWWH9LVHUDWGHÀHVWHXQJGRPPHU JDQJHWWHUIRUVNQLQJ,VDPWDOHUPHGEDUQHYHUQHW LNNH¡QVNHUnEU\WHKHOWPHGIDPLOLHQHVLQHRJDW VLHUMHQWDDWKXQKDGGHI¡OWVHJSUHVVHWWLOnJLIWH PDQJHRJVnGUDUWLOEDNHWLOIDPLOLHQQRHQJDQJHU VHJIRUnJMHQRSSUHWWH UHQWLOIDPLOLHQ)RUHOGUH VRPI¡OJHDYVWHUNWSUHVV(WWHUHWEUXGGKYRUYL QHVLHUQRHDQQHW,GHQQHVDNHQVDPDUEHLGHW RJVnKDUnJM¡UHPHGWDSDY UHHUGHWWHLNNH ÀHUH'HWEOHRSSUHWWHWHQDQVYDUVJUXSSHEHVWn Q¡GYHQGLJYLVHQJRGO¡VQLQJ,GHQQHVDNHQNODUWH HQGHDYEDUQHYHUQHW%XIHWDW GHVRPKDGGH PDQnInGHWUHOLJL¡VHHNWHVNDSHWRSSO¡VWSnHQ DQVYDUHWIRUMHQWDVSODVVHULQJ SROLWLHWRJPLQRUL PnWHVRPYLONXQQHELGUDWLOnJM¡UHHQIUHPWLGLJ WHWVUnGJLYHU VRPUHSUHVHQWHUWHVNROHQ 3ROLWLHW JMHQIRUHQLQJPHGIDPLOLHQOHWWHUH0HQLDOYRUOLJH KDGGHGLDORJPHGIRUHOGUHQHRJIRUWDOWHGHPDW VDNHUVRPGHQQHHUGHWDYJM¡UHQGHDWPDQV¡UJHU GHWYDUGHUHVDQVYDUnV¡UJHIRUnInGHWUHOLJL¡VH IRUGHQXWVDWWHVVLNNHUKHWI¡UPDQJnULGLDORJRP HNWHVNDSHWRSSO¡VW DYWDOHURJOLNQHQGH'HWPnDOOWLGY UHSROLWLHW RJEDUQHYHUQHWVRPV¡UJHUIRUGLDORJHQQQ

5HIHUDQVHU Konvensjoner og lover om tvangsekteskap Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet (2010).

Forced Marriage: Life and a Critical Destiny. Forced Marriage Traditions, Lack of Public Awareness, and Authority Negligence. People’s Development Association, 2010.

Irak. Spesiﬁkke problemstillinger knyttet til tvangsekteskap og skilsmisse. Notat fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, september 2011.

%DUQRJXQJHVRP HWWHUODWHVLXWODQGHW

(QEHW\GHOLJDQGHODY,0'LVUHJLVWUHUWHVDNHUJMHOGHUEDUQ RJXQJHVRPHWWHUODWHVLXWODQGHW+HQYHQGHOVHQHNRPPHU EODQWDQQHWIUDVNROHURJJMHOGHUEDUQRJXQJHVRPLNNH NRPPHUWLOEDNHIUDIHULHLXWODQGHWHOOHULNNHP¡WHURSS YHGVNROHnUHWVEHJ\QQHOVH inoritetsrådgiverne og integre- +YHPKHQYHQGHUVHJ ringsrådgiverne har gjennom sin RJKYDGUHLHUVDNHQHVHJRP" tilstedeværelse på skoler og uten- De ﬂeste henvendelsene som Kompetanseteamet riksstasjoner bidratt til å avdekke har mottatt, kommer fra skoler og gjelder barn og at barn og unge i noen tilfeller er unge som ikke kommer tilbake fra ferie i utlandet, 0 blitt etterlatt i utlandet for å bli giftet bort mot sin eller ikke møter opp ved skoleårets begynnelse. vilje og/eller utsatt for andre typer overgrep. Noen av henvendelsene kommer fra barnets slektninger eller mor, som har tatt kontakt og bedt om Det er begrenset hva norske myndigheter kan gjø- hjelp til å få barn som har norsk statsborgerskap, re for barn og unge under 18 år når de først er tatt hjem igjen til Norge. Slektningene eller mor har i ut av Norge mot sin vilje og foreldrene ønsker at disse tilfellene ikke vært norske statsborgere, mens de skal oppholde seg i utlandet. Det er viktig at de far og barna er det. I mange av disse sakene ser vi ulike hjelpeinstansene i Norge først og fremst at far har plassert barn hos mor og andre slektnin- jobber for å forhindre utreise hvis det er frykt for ger i utlandet, og av ulike årsaker ikke ønsker å ta tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre over- ansvaret for dem i Norge. Det hender også at per- grep i forkant av en utenlandsreise. sonene selv melder fra om at de holdes tilbake i utlandet mot sin vilje, og tar kontakt med norsk utenriksstasjon eller hjelpeapparatet i Norge for +HQYHQGHOVHU å be om bistand. RPHWWHUODWWHEDUQRJXQJH Kompetanseteamets saker om personer som er etterlatt i utlandet, er mer enn fordoblet fra 2009, fra 17 saker i 2009 til 36 saker i 2010. Hittil i 2011 LØRDAG har Kompetanseteamet registrert 32 slike saker. Det har også vært en økning i antall henvendelser om etterlatte til minoritetsrådgiverne ved skolene og integreringsrådgiverne ved utenriksstasjonene i samme periode. Totalt håndterte minoritetsråd- giverne og integreringsrådgiverne 48 slike saker i 2010, mot 39 saker i 2009. Hittil i 2011 har mino- ritetsrådgiverne og integreringsrådgiverne registrert 28 saker om etterlatte personer.

IMDis registrering av saker i ulike kategorier sier ikke noe om utviklingen i en sak, men sier hva som var hovedproblemet på det tidspunkt saken ble registrert. En etterlattesak kan derfor i praksis dreie seg om svært ulike forhold. Narrative rapporter og intervjuer med IMDis rådgivere samt Kompetanseteamets medlemmer utfyller dette tallmaterialet.

De tomme pultene

Hverken Aisha (18) eller Munir (16) kom tilbake til skolen etter ferien. De er to av mange. Side 22, 23, 24 og 25 FOTO: TOM A. KOLSTAD 9ROGRJWUXVOHU ved den aktuelle utenriksstasjonen og deres nett- De ﬂeste av de etterlattesakene som Kompe- verk. Da har det hendt at barnet har uttrykt at tanseteamet har vært involvert i, inneholder ele- han/hun har det bra og selv ønsker å være der en menter av vold og trusler mot den enkelte. I noen stund. saker kan det å bli etterlatt i utlandet helt klart også kobles til ekstrem kontroll og tvangsekteskap. Bekymringshenvendelser til Kompetanseteamet For enkelte familier kan det å plassere barna i opp- eller utenriksstasjonene der skolen, barnevernet rinnelseslandet tidlig i tenårene og forlove eller eller andre kan ha fryktet for tvangsekteskap eller gifte dem bort før fylte 18 år, være en måte å andre overgrep, kan vise seg å være grunnløse. Det omgå det norske lovverket på. motsatte skjer også. I noen saker ﬁnner man for eksempel ut at barnet ikke er elev ved oppgitt skole, eller at det ikke er mulig å oppspore barnet 8QJGRPWDURIWH på de adressene som foreldre har oppgitt. Dette NRQWDNWYLDYHQQHUSnVNROHQ kan føre til at en bekymring man i utgangspunktet Ungdommer som er etterlatt i utlandet, tar ofte hadde, forsterkes. kontakt via venner i Norge på Facebook, per e-post eller telefon. Det er gjerne vennene som så tar kontakt med minoritetsrådgiver eller annen ansatt på skolen som de har tillit til. Det er ikke ,HQGHOWLOIHOOHUNDQ alltid, på dette tidspunktet, like klart hva saken GHWY UHYDQVNHOLJnVNLOOH egentlig dreier seg om, og om det er grunn til PHOORPKYDVRPHUHQ bekymring. Ofte vil det kun være bruddstykker av DQVYDUVIXOORJRPVRUJVIXOO informasjon som når frem – særlig hvis informasjonen har gått via mange ledd og minoritetsråd- RSSGUDJHOVHPHGVWUHQJH giver ikke oppnår kontakt med den unge selv. UHJOHURJOHJLWLPJUHQVH Uansett vil det være behov for å undersøke saken VHWWLQJRJKYDVRPJnU nærmere, både fra skolens, utenriksstasjonens og XWRYHUGHWWHRJVRP eventuelt det øvrige hjelpeapparatets side. NDQNDUDNWHULVHUHVVRP HNVWUHPNRQWUROO

(UGHWJUXQQWLOEHN\PULQJHOOHULNNH" 6LWDWIUDHQLQWHJUHULQJVUnGJLYHU I saker som gjelder etterlatte barn og unge, er det i første omgang nødvendig å avdekke de ulike sider ved saken og om det er grunn til å være bekymret for barnets liv og helse. Dersom skolen ved mino- %DUQRJXQJHVRPHWWHUODWHVIRUGL ritetsrådgiver eller andre deler av hjelpeapparatet IRUHOGUHVLHUGHIU\NWHUIRUQRUVNQLQJ har oppnådd kontakt med foresatte, oppgir foreld- Foreldrenes beveggrunner for å sende barna til sitt rene ofte at barnet skal gå på skole enten i foreld- opprinnelsesland kan være mange og sammensatte. renes opprinnelsesland eller i et annet land i regio- Erfaringen fra minoritetsrådgivernes arbeid i sko- nen. En annen grunn som foreldre ofte oppgir, er len er at de ungdommene som plutselig og gjerne at barna skal oppholde seg hos familie i utlandet uten forvarsel forsvinner fra skolen, ikke kommer for å lære kulturen og språket bedre å kjenne. tilbake til skolen etter ferieopphold i foreldrenes opprinnelsesland osv, ofte er etterlatt fordi foreldre I noen tilfeller har det vært mulig å få kontakt og/eller øvrig familie enten er redd for at ung- med barnet, eller med skolen i det landet der bar- dommene skal bli «for norske», eller at de i fami- net skal være elev, gjennom integreringsrådgiver liens øyne «allerede er blitt for norske».

Det å sende barna til opprinnelseslandet for en periode kan både være et uttrykk for foreldre- 22 LØRDAG Lørdag 15. oktober 2011 generasjonens ønske om å ta vare på sine kulturelle verdier og tradisjoner og en form for håndte- ring av noe som for dem er uakseptabel oppførsel. Det er viktig å understreke at dette kan være helt legitimt. Det er ikke ulovlig å ta barna sine ut av norsk skole for å gå på skole i utlandet.

QQ&$6( %DUQHYHUQHWLHQPLQGUHNRPPXQHL1RUJHKHQ YHQGWHVHJWLO8'DQJnHQGHHQMHQWHSnnU QRUVNVWDWVERUJHUVRPSOXWVHOLJYDUEOLWWWDWWXW DYVNROHQ6DNHQNRPWLOLQWHJUHULQJVUnGJLYHUYHG GHQDNWXHOOHXWHQULNVVWDVMRQHQ.RPPXQHQYDU EHN\PUHWIRURPKXQYLOOHEOLXWVDWWIRUWYDQJV HNWHVNDS%DUQHYHUQHWKDGGHInRSSO\VQLQJHU PHQGHKDGGHInWWJUHLHSnDWMHQWDYLVVWQRNYDU À\WWHWWLOHQRQNHOLQDERODQGHWIRUnJnSnVNROH KARINE ØSTTVEIT HELENE SKJEGGESTAD GHU)RUHOGUHQHKDGGHPHOGWMHQWDXWDYVNROHQ «Jeg har ikke det så bra ANETTE KARLSEN (foto) Den 14. november i 2009 tikker en e-post inn til «Trudes» mailboks. Hun skjønner umiddelbart hvem det er fra. Venninnen PHQEDUQHYHUQHWKDGGHOLNHYHOInWWLQQWU\NNDYDW i Pakistan. Jeg gråter «Aisha» (18) har vært hos tanten sin i Pa- kistan siden før skolestart. Faren hennes har hele tiden lovet at hun snart skal komme hjem igjen. Men når e-poster og tekstmeldinger begynner å komme utpå IRUHOGUHQHLNNHYLOOHDWMHQWDVNXOOHWDVXWDY1RU hver natt. Jeg har det så høsten, frykter Trude at hun aldri skal få se venninnen igjen.

Jeg har det så vondt, jeg orker JHPHQDWGHYDUSUHVVHWDYRQNHOHQ(WWHUHQWLG ikke mer, det er like før jeg tar vondt, jeg orker ikke mer.» selvmord. Jeg er utrolig redd. Du må seriøst hjelpe meg! O\NWHVGHWLQWHJUHULQJVUnGJLYHUnRSSVSRUHMHQWD Aisha (18) SMS sendt 14. november 2009 SnGHQVNROHQGHUKXQYDUHOHY,QWHJUHULQJVUnG JLYHURSSV¡NWHVNROHQRJKDGGHVDPWDOHEnGH PHGMHQWDRJUHNWRU-HQWDIRUNODUWHDWKXQYDU EOLWWPREEHWSnVNROHQL1RUJH(WWHURJVnnKD VQDNNHWPHGMHQWDVRQNHOVRPEHNUHIWHWMHQWDV har blitt trodd eller blitt tatt på alvor av ansatte i KLVWRULHEOHGHWVHQGWHQUDSSRUWWLOEDUQHYHUQHW barnevernet eller NAV. En av de som er blitt assis- L1RUJH-HQWDKDGGHLO¡SHWDYWLGHQSnVNROHL tert hjem fra opprinnelseslandet ved hjelp av XWODQGHWEOLWWIDJOLJP\HVWHUNHUHYHGKMHOSDYHQ norske myndigheter etter at hun hadde fylt 18 år, NRPELQDVMRQDYVWUHQJVNROHJDQJRJSULYDWO UHUL fortalte integreringsrådgiver i ettertid om sin ÀHUHIDJ-HQWDGURWLOEDNHWLO1RUJHHWWHUHWWnUSn opplevelse: VNROHLODQGHWQQ «Jeg trodde jeg skulle dø der nede. Foreldrene mine sa til meg at om jeg ikke gjorde som de sa, så ville jeg aldri få 'HQXQJHPnWDVSnDOYRU se solen igjen. Rett før jeg ble tatt med til utlandet, var I en del saker har vi erfart at den utsatte ungdom- jeg i kontakt med barnevernet. Når jeg fortalte dem om men ikke har blitt tatt på alvor når hun eller han at jeg fryktet for å bli tvangsgiftet, trodde de ikke på meg har henvendt seg til hjelpeapparatet i forkant av en og kalte det jeg sto midt oppi, for en generasjonskonﬂikt utenlandsreise. Minoritetsrådgiverne og integre- og et tenåringsopprør. Jeg prøvde å forklare dem at det ringsrådgiverne gir mange eksempler på situasjo- ikke var det, og at dette har med kultur å gjøre. Da sa ner der de mener den utsatte ungdommen ikke de til meg at dette var noe jeg var nødt til å leve med.»

-HJWURGGHMHJVNXOOH ,NNH UHDOHQH G¡GHUQHGH)RUHOGUHQH Saker vedrørende barn og unge som etterlates i utlandet, og saker der man frykter at dette kan PLQHVDWLOPHJDWRP skje, dreier seg ikke alltid om bevaring/gjenopp- MHJLNNHJMRUGHVRPGHVD retting av ære. IMDi erfarer at sakene som regel, VnYLOOHMHJDOGULInVH hvis ære er en del av problemet, også inneholder andre elementer. Sakene er alltid sammensatte, og VROHQLJMHQ konﬂiktene i familiene kan også skyldes andre for- 6LWDWIUDHQMHQWHnUDVVLVWHUWKMHP hold som integreringsutfordringer, migrasjonspro- YHGKMHOSDYQRUVNHP\QGLJKHWHU sesser, oppvekstproblemer, ungdomsopprør/rus- problematikk med mer.

Kommunikasjonen mellom foreldre som er for- Det er viktig å være klar over at det å snakke med met av opprinnelseslandets kultur, og barn/ung- utenforstående om problemer i hjemmet og kon- dommer som påvirkes og vokser opp i Norge, kan flikter med foreldre, søsken og annen familie er være vanskelig. Eskalerende familiekonflikter på vanskelig. En ungdom kan ha gått mange omveier bakgrunn av at foreldre og barn har forskjellige før hun eller han tar kontakt med rådgiveren på oppfatninger om viktigheten av skoleprestasjoner, skolen eller andre i hjelpeapparatet. Det kan ta tid prioriteringer og normer for atferd, er derfor ikke å bygge opp tillit og komme i posisjon til å kunne uvanlig. Foreldre kan være oppdratt til at barn snakke med barn og unge om hvordan de har det viser sin takknemlighet for deres offer gjennom å hjemme. arbeide hardt, bidra i hjemmet og være lydige overfor autoriteter og voksenpersoner. De unge Når personen først åpner seg og forteller om pro- har i mange tilfeller også behov for å leve ut andre blemer knyttet til æresrelatert vold, blir det desto sider av sin identitet enn det foreldrenes normer viktigere at hun eller han opplever å bli ivaretatt og verdier tillater. Sosiale faktorer som fattigdom, og møtt på en god måte av hjelpeapparatet. De språkproblemer og statusfall kan også virke forster- færreste ungdommer ønsker å bryte med sine kende på konflikter. familier. I noen tilfeller er et brudd med familien – i hvert fall for en periode – eneste løsning. På lengre sikt vil de fleste ha et ønske om å gjenopp- 6NROHQVUROOHRJYLNWLJKHWHQ rette kontakten med familien. DYWLGOLJLQQJULSHQ Minoritetsrådgivernes tilstedeværelse i den videre- De fleste av de mottatte sakene ved utenriksstasjo- gående skolen og ved enkelte ungdomsskoler i nene som har blitt håndtert av integreringsrådgi- prosjektperioden har bidratt til mer oppmerksom- verne, har en forhistorie i Norge. Skoler, barne- het rundt skolens viktige rolle og ansvar i det fore- vern og politi har ofte vært involvert i familier byggende arbeidet mot tvangsekteskap. over lengre tid uten å fange opp tvangsekteskapsproblematikk. I flere av sakene har barnevernet Lærere, rådgivere og andre ansatte i skolen har en og/eller andre deler av hjelpeapparatet på et eller nøkkelrolle fordi de møter barn og ungdom til annet tidspunkt i oppveksten vært inne i familiene daglig. Gjennom dette og foreldresamarbeidet er til ungdommene, uten at den unge har opplevd at lærere og andre ansatte i skolen i en posisjon der dette har hjulpet. Grunnleggende kunnskap og de kan følge utvikling over tid, oppdage endring forståelse for æreskultur/æresbegrep er viktig for å i atferd og dermed fange opp barn og unge som forstå alvoret i en situasjon og kunne gripe inn før kan være i faresonen. situasjonen har tilspisset seg og den unge sendes ut av Norge.

Gjennom prosjektperioden har vi erfart at det er merferien mellom 10. trinn og videregående, vil spesielt viktig at dialogen med minoritetsfamilier dermed ikke automatisk fanges opp med mindre som sliter, starter tidlig. Ved å koble inn hjelpeap- det forelå en bekymring i forkant mens eleven paratet på et tidlig tidspunkt har vi større sjanser til gikk på ungdomsskolen. å forhindre at konflikter i familier låser seg, eskalerer og fører til brudd mellom foreldre og barn. %DUQVRPHWWHUODWHV RJXWHQULNVWMHQHVWHQVKDQGOLQJVURP (OHYHUVRPLNNH Utenrikstjenesten blir hvert år kontaktet i saker der NRPPHUWLOEDNHWLOVNROHQ norske barn i utlandet har behov for akutt bistand. Elever i den videregående skolen som ikke kom- I de fleste tilfellene dreier det seg om saker der det mer tilbake etter ferier, uteblir fra undervisningen er en uenighet enten mellom foreldrene og barnet eller plutselig forsvinner, er både vanskeligere å eller mellom foreldrene i forhold til barnet. Der- fange opp og fanges opp senere enn elever i som foreldreansvaret er felles og begge foreldrene grunnskolen. På grunn av opplæringsplikten i er enige om å etterlate barnet i utlandet, har ikke grunnskolen er det klare retningslinjer for hvordan norske myndigheter mulighet til å forfølge saken kommuner og skoler skal følge opp for eksempel med mindre foreldrene samtykker til dette. udokumentert fravær og saker der elever plutselig blir borte fra skolen. Utdanningsdirektoratet Dersom utenrikstjenesten får kjennskap til at (UDIR) har utarbeidet en egen veileder om hvor- norske barn er i en vanskelig situasjon i utlandet, dan kommuner og skoler systematisk kan håndtere vil den normalt følge opp saken gjennom å ta situasjoner der barn ikke møter i grunnskolen. Til- kontakt med foreldrene. Med mindre foreldrene svarende retningslinjer og rutiner finnes ikke i den samtykker, vil det bare være i tilfeller der det anses videregående skolen. å foreligge akutt fare for barnets liv og helse at man vil gå ut over dette.(St.meld. 12, Bistand til Minoritetsrådgiverne har erfart at overgangen nordmenn i utlandet, side 26). mellom grunnskolen og videregående skole er en spesielt stor utfordring i denne sammenhengen. Hvis en elev uten forvarsel ikke møter til skole- $VVLVWDQVHWLOKMHPUHLVH start i videregående, mister eleven skoleplassen. HUPXOLJPHQYDQVNHOLJ Etter at eleven har mistet plassen, vil det erfarings- Til sammen har 30 personer fått hjelp til hjemreise messig gå en tid før eleven kommer i Oppføl- fra utenriksstasjonene der integreringsrådgiverne gingstjenestens søkelys. En elev som er tatt ut av har tjenestegjort, siden prosjektets oppstart. Det Norge og etterlatt i utlandet mot sin vilje i som-

,GHWYLGHUHDUEHLGHWIRUnIRUHE\JJHRJIRUKLQGUHDW EDUQRJXQJHWDVXWDYVNROHQHWWHUODWHVLIRUHOGUHQHV RSSULQQHOVHVODQGRJJLIWHVERUWPRWVLQYLOMHVHUYLDW GHWHUQ¡GYHQGLJPHGHW¡NWIRNXVSnIRUHE\JJHQGH LQQVDWVRJVnLJUXQQVNROHQ

avgjørende for at det gikk bra i disse sakene, har vært «gode hjelpere» i opprinnelseslandet, både i QQ&$6( og utenfor familien. -HQWHSnnUEOHWDWWPHGWLOIDUVKMHPODQG Integreringsrådgiverne har kartlagt relevante sam- VDPPHQPHGUHVWHQDYIDPLOLHQVLQ,IDUVKMHP arbeidspartnere i de landene der de har tjeneste- ODQGEOHKXQIRUORYHWPHGHQODQJWHOGUHIHWWHU gjort. Disse samarbeidspartnerne består av lokale og VRPHUHQLQQÀ\WHOVHVULNSHUVRQ+XQYLOOHLNNHJLI internasjonale organisasjoner, andre lands ambassa- WHVHJPHGKDPRJNRQWDNWHWHQYHQQLQQHL1RUJH der og lokale myndigheter. Integreringsrådgiverne IRUnIRUWHOOHRPKYDVRPKDGGHVNMHGG9HQQLQ har benyttet dette nettverket ved innhenting av QHQYDUVOHWPLQRULWHWVUnGJLYHUSnVNROHQVRPVn informasjon om lokale forhold, noe som er av stor ULQJWHWLOEDNHWLOMHQWD7LOPLQRULWHWVUnGJLYHUIRU betydning for å kunne hjelpe enkeltpersoner. WDOWHMHQWDDWKXQYLOOHWLOEDNHWLO1RUJHPHQDW KXQLNNH¿NNORYDYIDUHQVLQ0LQRULWHWVUnGJLYHU WRNGDNRQWDNWPHGLQWHJUHULQJVUnGJLYHUSn +YHUDYUHGQLQJV DPEDVVDGHQ,QJHQNXQQHKMHOSHKHQQHWLOEDNHWLO DNVMRQHQHKDUY UW\WWHUVW 1RUJHGDKXQIRUWVDWWYDUXQGHUnURJPnWWH ULVLNDEOHEnGHIRUGHQ KDIDUVVDPW\NNHWLOnIRUODWHKMHPODQGHW'HW¿NN KXQLNNH SHUVRQHQVRPVNDOKMHOSHV 1RHQPnQHGHUVHQHUHWRNMHQWDLJMHQNRQWDNW WLOEDNHWLO1RUJHRJIRUGH PHGPLQRULWHWVUnGJLYHU+XQKDGGHGDI\OWnU VRPKDUVWnWWIRUKMHOSHQ +XQIRUWDOWHDWKXQVQDUWYLOOHEOLWYXQJHWWLOnER VDPPHQPHGVLQIHWWHUVRPPLVKDQGOHWRJWUXHW 6LWDWIUDHQLQWHJUHULQJVUnGJLYHU PHGnYROGWDKHQQH+XQYDUQnLHQGHVSHUDW VLWXDVMRQRJEDRPKMHOSWLOnNRPPHVHJXWDY ODQGHW+XQEHIDQWVHJSnHWYDQVNHOLJWLOJMHQJHOLJ Hver av «redningsaksjonene» har vært ytterst risi- VWHGRJVHOYRPKXQSnGHWWHWLGVSXQNWKDGGH kable både for den personen som skal hjelpes til- I\OWnUPnWWHKXQIRUWVDWWKDWLOODWHOVHIUDIDU bake til Norge, og for de som har stått for hjelpen. WLOnUHLVHXWDYODQGHWRJWLOEDNHWLO1RUJH(WWHU I ﬂere av de landene der integreringsrådgiverne HQVWXQGGDIDUIRUVWRKYDVODJVVLWXDVMRQKDQ har jobbet, er sikkerhetssituasjonen meget vanske- KDGGHEUDNWGDWWHUHQRSSLJDKDQKHQQHORYWLOn lig, og det er forbundet med særlig stor risiko å UHLVH8WUHLVHQPnWWHVNMHXWHQDWIRUORYHGHQ¿NN hjelpe personer ut av landet. Personer utsatt for YLWHRPGHWWH$PEDVVDGHQIDQWQRHQVRPNXQQH tvangsekteskap i utlandet er i tillegg truet av fami- KMHOSHKHQQHPHGWUDQVSRUWHQWLOÀ\SODVVHQ5HL lien, noe som også vanskeliggjør assistanse til VHQIUDRSSKROGVVWHGHWWLOÀ\SODVVHQYDUNRPSOL hjemreise. VHUWPHGPDQJHPLOLW UHNRQWUROOSRVWHUXQGHU YHLV'HWYDURJVnÀHUHERPEHDQJUHSLGH QQ)$.7$ RPUnGHQHKXQPnWWHUHLVHJMHQQRP,QJHQYLVVWH RPIRUORYHGHQKDGGHRSSGDJHWDWKXQKDGGHÀ\N 8QJGRPVRPHUHWWHUODWWLXWODQGHWSnJUXQQ DYSUREOHPDWLNNNQ\WWHWWLOWYDQJVHNWHVNDS WHWRJHYHQWXHOWNRQWDNWHWQRHQDYNRQWUROOSRV HOOHUNM¡QQVOHPOHVWHOVHNDQIn¡NRQRPLVN WHQHHOOHUÀ\SODVVHQ-HQWDKDGGHLNNHSDVVGHW VW¡WWHWLOUHWXU,0'LDGPLQLVWUHUHUGHQQH KDGGHIRUORYHGHQWDWWIUDKHQQH+XQYDUGHUIRU UHIXVMRQVRUGQLQJHQ.RPSHWDQVHWHDPHWPRW UHGGIRUDWKXQLNNHYLOOHNRPPHVHJXWDYODQGHW WYDQJVHNWHVNDSJM¡UGHQIDJOLJHYXUGHULQJHQ $PEDVVDGHQ¿NNODJHWHWQ¡GSDVVWLOKHQQHRJ DYKHQYHQGHOVHUVRPJMHOGHUKMHOSWLOUHWXU RUGQHWÀ\ELOOHWWWLO1RUJH'HWWH¿NNKXQLGHWKXQ 9HGVS¡UVPnOKHQYHQGGHJWLO.RPSHWDQVH P¡WWHRSSSnÀ\SODVVHQVDPPHQPHGGHPVRP WHDPHWWHOHIRQQU KDGGHKMXOSHWKHQQHPHGWUDQVSRUWHQQQ

5HIHUDQVHU Det er utarbeidet egne retningslinjer for hvordan hjelpeapparatet skal håndtere saker med etterlatte barn i utlandet. Se www.regjeringen.no

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjoner der barn ikke møter i grunnskolen. www.udir.no

St.meld. 12 (2010–2011). Bistand til nordmenn i utlandet

6DPPHQKHQJHQ PHOORPPLJUDVMRQ ELVWDQGRJNRQVXO UHVDNHU ,DUEHLGHWPRWWYDQJVHNWHVNDSYHGXWHQULNVVWDVMRQHQH PnGHWOHJJHVPHUYHNWSnV\VWHPDWLVNIDJXWYLNOLQJ RJIRUDQNULQJDYDUEHLGHWLQQHQIRUI¡OJHQGHWUHDUEHLGVIHOW VRPW\GHOLJKDUSHNWVHJXWLSURVMHNWSHULRGHQ 0LJUDVMRQELVWDQGRJNRQVXO UHVDNHU)¡OJHQGH FDVHEHVNULYHOVHHNVHPSOL¿VHUHURJW\GHOLJJM¡UNREOLQJHQ PHOORPGLVVHWUHDUEHLGVIHOWHQH QQ&$6(

0LJUDVMRQ .RQVXO UHVDNHU (QIDPLOLHPnWWHÀ\NWHIUDODQGHWVLWWJUXQQHWIRU 2PVRPPHUHQUHLVHUIDPLOLHQSnIHULHWLOKMHP I¡OJHOVH'HNRPWLO1RUJHLHWWHUWRnUSn ODQGHW$OOHUHLVHUWLOEDNHWLO1RUJHHWWHUHQGWIHULH ÀXNW)¡UVWVRPLQWHUQWIRUGUHYQHLVLWWHJHWODQG XQQWDWWGHQHOGVWHGDWWHUHQSnnUVRPHWWHU RJGHUHWWHUVRPÀ\NWQLQJHULHQOHLULHWQDERODQG ODWHVKRVVOHNWQLQJHUPRWVLQYLOMH+XQIU\NWHUDW )DPLOLHQKDU¿UHEDUQWRJXWWHUI¡GWLOHLUHQRJWR KXQVNDOWYDQJVJLIWHVPHGHQIHWWHU+XQIRUVWnU MHQWHUI¡GWL1RUJH)DPLOLHQEOLUERVDWWL1RUJHRJ QnDWGHWKDUY UWHQDYWDOHPHOORPKHQQHVIDU InUHWWHUKYHUWQRUVNVWDWVERUJHUVNDS'HKDUKHOH RJRQNHOGDRQNHOHQKMDOSIDUHQKHQQHVPHGSHQ WLGHQNRQWDNWPHGVOHNWQLQJHULKMHPODQGHWVLWW JHUWLOÀXNWHQIRURYHUnUVLGHQ+XQKDUMHYQOLJ YLDWHOHIRQ606,QWHUQHWWRJ6N\SH)DURJV¡Q NRQWDNWPHGHQYHQQLQQHSn)DFHERRN+XQHU QHQHKDUEHV¡NWIDPLOLHLKMHPODQGHWÀHUHJDQJHU UHGGRJVLHUKXQYLOWLOEDNHWLO1RUJH+XQHU 'HKDURJVnJRGNRQWDNWPHGPRUVV¡VNHQL IUDWDWWVLWWQRUVNHSDVVRJKDULNNHSHQJHU &DQDGD)DPLOLHQKDURJVnNODUHIRUPHQLQJHURP 9HQQLQQHQVPRUNRQWDNWHUSROLWLHWL1RUJH DWG¡WUHQHVNDOJLIWHVHJPHGIHWWHUHIUDKMHP 3ROLWLHWULQJHU8'236VRPRULHQWHUHUGHQQRUVNH ODQGHW'HQHOGVWHV¡QQHQXWGDQQHUVHJL1RUJH XWHQULNVVWDVMRQHQ9HQQLQQHQL1RUJHInUXWHQ PHQInUHQJRGVWLOOLQJLHWLQWHUQDVMRQDOWNRQVHUQ ULNVVWDVMRQHQVWHOHIRQQXPPHURJIRUPLGOHUGHWWH LHWDQQHWODQGIRUGLKDQEHKHUVNHUPDQJHVSUnN WLOMHQWDVRPKROGHVWLOEDNHPRWVLQYLOMH-HQWDWDU 6WDGLJHQ\KHWHURPNULJHQLKMHPODQGHWELGUDUWLO NRQWDNWPHGGHQQRUVNHXWHQULNVVWDVMRQHQRJVLHU DWWDQNHQHRIWHHUPHULKMHPODQGHWHQQL1RUJH KXQIU\NWHUWYDQJVHNWHVNDSRJYHUNHQKDUSDVV )RUHOGUHQHLIDPLOLHQKDUEHJJHJRGHMREEHUL HOOHUSHQJHU'HQQRUVNHXWHQULNVVWDVMRQHQNRQ 1RUJHEHKHUVNHUGHWQRUVNHVSUnNHWRJDOOHEDU WDNWHUHQDYRUJDQLVDVMRQHQHVRPInUELVWDQGIUD QDHULMREEHOOHUXQGHUXWGDQQLQJ)UDXWVLGHQ QRUVNHP\QGLJKHWHULGHWDNWXHOOHRPUnGHW-HQWD W\GHUDOWSnDWIDPLOLHQHUJRGWLQWHJUHUWL1RUJH RJRUJDQLVDVMRQHQVHWWHVLNRQWDNWPHGKYHUDQ GUH-HQWDKHQWHVDYRUJDQLVDVMRQHQVRPNM¡UHU %LVWDQG KHQQHWLOÀ\SODVVHQ'HQQRUVNHXWHQULNVVWDVMRQHQ ,KMHPODQGHWHUGHQKXPDQLW UHVLWXDVMRQHQIRU XWVWHGHUQRUVNQ¡GSDVVRJRUGQHUPHGEHWDOLQJ YHUUHWJUXQQHWNULJVKDQGOLQJHU.YLQQHUVVLWXDVMRQ DYÀ\ELOOHWWQQ KDUEOLWWYHVHQWOLJGnUOLJHUHLO¡SHWDYGHVLVWHnUH QH'HQQRUVNHXWHQULNVVWDVMRQHQIRUYDOWHUNYLQ QHUHWWHGHELVWDQGVPLGOHU(QDYRUJDQLVDVMRQHQH

VRPInU¡NRQRPLVNVW¡WWHRYHUNYLQQHEHYLOJQLQ QQ)$.7$ JHQHUHQRUJDQLVDVMRQVRPEODQWDQQHWELVWnU YROGVXWVDWWHNYLQQHUPHGIULUHWWVKMHOSRJSV\NR ,DSULOEOHGHWRSSUHWWHWHWHJHWRSHUD VMRQVVHQWHU 8'236 L8WHQULNVGHSDUWHPHQ VRVLDOVW¡WWHVDPWGULYHUKROGQLQJVVNDSHQGH WHWL2VOR7UHWWHQSHUVRQHUHUWLONQ\WWHW DUEHLGIRUnEHNMHPSHYROGPRWNYLQQHU2UJDQL VHQWHUHWVRPHUnSHQWSnG¡JQNRQWLQXHUOLJ VDVMRQHQGULYHUEODQWDQQHWLHWRPUnGHPHGVWRU EDVLV(QVHQWUDORSSJDYHIRUVHQWHUHWHUn PLJUDVMRQWLORJIUD1RUJH,QWHJUHULQJVUnGJLYHU ELVWnSXEOLNXPLXWODQGHWGDDOOHKHQYHQ YHGXWHQULNVVWDVMRQHQV¡UJHUIRUDWGHQQHRUJDQL GHOVHUVRPUHWWHVWLOXWHQULNVVWDVMRQHQH XWHQIRUNRQWRUWLGNDQDOLVHUHVWLO8'236 VDVMRQHQLQNOXGHUHUPnOJUXSSHQ©QRUVNHERUJHUH $PEDVVDGHQHRJNRQVXODWHQHNDQRJVnQnU VRPXWVHWWHVIRUWYDQJVHNWHVNDSHOOHUDQQHQ VRPKHOVWNRQVXOWHUH8'236LNRPSOLVHUWH UHVUHODWHUWYROGPHQVGHRSSKROGHUVHJLRSS NRQVXO UHVDNHU ULQQHOVHVODQGHWªLVLWWSURVMHNW

1RUVNLUDNLVNVDPDUEHLG PRWWYDQJVHNWHVNDS 1RUVNHP\QGLJKHWHU¿QDQVLHUHUÀHUHNYLQQHUHWWHGH SURVMHNWHUIRUnEHNMHPSHYROGPRWNYLQQHURJEDUQL,UDN 7LGOLJHUHLnUYDURPODJUHSUHVHQWDQWHUIUDXOLNH NYLQQHRUJDQLVDVMRQHUVDPOHWL(UELOLGHWNXUGLVNH VHOYVW\UHRPUnGHWL,UDN'HNRPUHLVHQGHIUDKHOHODQGHW IRUnE\JJHQHWWYHUNMREEHVDPPHQO UHPHURP RUJDQLVDVMRQVDUEHLGRJKYRUGDQELVWnNYLQQHUVRPHU XWVDWWIRUWYDQJVHNWHVNDS UHVUHODWHUWYROGRJNRQWUROO ålgruppen for de prosjektene og samfunnsproblem i Irak. Dette skyldes ikke bare tiltakene som støttes av norske patriarkalske tradisjoner og kvinnens underord- myndigheter, er både irakiske nede stilling i samfunnet. Som flere av organisasjo- kvinner bosatt i Irak og norske nene peker på: Krig, lovløshet, økning av generell statsborgere/personer med opp- vold og sammenbrudd i de sosiale strukturer har 0 holdstillatelse i Norge som er utsatt for trusler, også bidratt til en økning av volden i de nære rela- vold og tvang mens de befinner seg i Irak. sjonene. Videre har faktorer som fattigdom, det at familier er blitt fordrevet fra sine opprinnelige I tillegg til å hjelpe voldsutsatte kvinner er disse hjemsteder, og sikkerhetssituasjonen mange steder kvinneorganisasjonene pådrivere for utvikling og ført til at en del familier gifter bort sine døtre tid- endring av holdninger i de lokalsamfunnene der ligere enn før. Ekteskap betraktes som den eneste de arbeider. Gjennom dialog med religiøse ledere måten å sikre jenters fremtid på. Det som vi i en og beslutningstakere på ulike nivåer, mediekam- norsk sammenheng vil definere som «ekstrem panjer og workshops bidrar de til økt bevissthet kontroll», vil for mange familier her anses som omkring tvangsekteskap og annen æresrelatert «beskyttelse av kvinner og barn». vold i det irakiske samfunnet.

+MHOSWLOYROGVXWVDWWH )RUnEHNMHPSHWYDQJVHNWHVNDS Siden 2010 har UD via ambassaden i Amman støt- PnYLMREEHSnÀHUHIURQWHU tet det arbeidet som en rekke kvinneorganisasjo- De fleste prosjektene får bistand gjennom UD via ner i Irak driver for å hjelpe voldsutsatte kvinner ambassaden i Amman, og ett av prosjektene støttes og barn. Organisasjonene driver støttesentre som av IMDi via Norsk Folkehjelp. Prosjektene og til- tilbyr både psykososial/medisinsk hjelp og juridisk takene er lokalisert flere steder i Irak i de samme bistand til kvinner som er utsatt for overgrep. Her områdene som den irakiske befolkningen i Norge møter kvinner som er utsatt for overgrep, fagper- har sin opprinnelse. På denne måten kobles innsat- soner som lytter og gir råd og veiledning om sen mot tvangsekteskap og integreringsarbeidet i hvordan håndtere situasjonen. Dette er ikke krise- Norge til bistandsarbeidet i Irak, innen likestilling sentre, eller steder der kvinner kan bo. Noen ste- og kvinners rettigheter. der er «senteret» bare et rom, lokalisert innenfor veggene til en liten kvinneorganisasjon, spartansk – For å bekjempe tvangsekteskap og bidra til end- innredet med to stoler og et bord. For mange kan ring og utvikling må vi jobbe på flere fronter sam- dette rommet likevel være redningen. Her møter tidig. Håndteringen av enkeltsaker/konsulære de forståelse fra sosialarbeidere, psykologer, advo- saker som involverer norsk-irakiske kvinner og kater og andre kvinner som hjelper dem med å barn, må ses i sammenheng med støtten til organi- komme videre. sasjoner som jobber for å bedre kvinnens stilling og situasjon her i Irak, sier Runa Myrvold, integreringsrådgiver fra IMDi ved ambassaden 3nGULYHUDUEHLG i Amman. I tillegg til å jobbe direkte med voldsutsatte er organisasjonene viktige pådrivere for endring og utvikling når det gjelder kvinnens stilling i landet. NWYROGVRPI¡OJHDYNULJRJNRQÀLNW Til tross for at både tvangsekteskap og tidlig ekte- Først og fremst kommer bistanden fra Norge skap – i form av religiøse ekteskap/utenomretts- kvinner i Irak til gode. Vold i nære relasjoner, såkalt lige ekteskap – er forbudt i henhold til irakisk lov- genderbased violence, som inkluderer tvangsekte- givning, er dette en utbredt og sosialt akseptert skap, tidlig ekteskap og æreskriminalitet, er et stort praksis. Særlig arbeidet med å få bukt med de ute-

Innretningen på opplæringen, med rollespill og ulike øvelser, minnet om en del av de kompetansehevende tiltak som gjennomføres i hjelpeapparatet i Norge. Men her slutter også likheten. Kvin- ner og barns situasjon og rettsstilling i Irak kan ikke sammenliknes med den norske, og det ﬁnnes heller ikke et hjelpapparat som man kan «henvise videre til».

)nVWHGHUnJn Situasjonen for kvinner og barn som utsettes for vold og tvang i Irak, er svært vanskelig. De har få steder å gå. I hele Irak finnes det kun et fåtall kri- nomrettslige ekteskapene er en viktig kampsak for sesentre. Alle ligger i det kurdiske selvstyreområ- de irakiske kvinneorganisasjonene. – Et ekteskap det. Dette betyr at drapstruede og voldsutsatte som ikke er offentlig registrert hos myndighetene, kvinner fra andre deler av landet ikke kan få den er ugyldig. Blir kvinnen forlatt eller mannen dør, midlertidige beskyttelsen et krisesenter kan gi. I settes kvinnen og barna i en meget vanskelig og praksis vil de fleste måtte forsone seg med sin utsatt situasjon både økonomisk, sosialt og sikker- skjebne og vende tilbake til familien. hetsmessig, sier lederen for en av kvinneorganisasjonene ambassaden støtter. +MHOSWLOKMHPUHLVHWLO1RUJH Norske statsborgere og personer med lovlig opp- 2SSO ULQJHQDYDQVDWWH hold i Norge som trenger hjelp når de er i utlan- LRUJDQLVDVMRQHQH det fordi de er blitt utsatt for tvangsekteskap, er Under samlingen i Erbil fikk ansatte ved flere av blitt etterlatt mot sin vilje eller frykter at dette vil organisasjonene ulike oppgaver som måtte løses i skje, kan i enkelte tilfeller få bistand til hjemreise fellesskap gjennom rollespill og gruppearbeid. En fra norske myndigheter. Siden sommeren 2008 har av oppgavene lød som følger: 30 personer fått assistanse til hjemreise fra utenriksstasjoner hvor IMDi har integreringsråd- (QQRUVNLUDNLVNMHQWHKHQYHQGHUVHJ givere. Men det er viktig at hjelpeapparatet i Nor- RJEHURPKMHOSIUDGLQRUJDQLVDVMRQ ge er klar over at det er begrenset hva norske +XQVLHUKXQHUEOLWWIUDWDWWSDVVHW myndigheter kan gjøre i utlandet selv om perso- VLWWIU\NWHUnEOLHWWHUODWWL,UDNRJ nen er norsk statsborger. Slike «redningsaksjoner» XWVDWWIRUWYDQJVHNWHVNDS er vanskelige og i mange tilfeller svært risikable +YDJM¡UGXGLQRUJDQLVDVMRQ" både for den som er utsatt for vold og tvang, og medhjelperne hennes i det aktuelle landet. I en del Før denne seansen hadde deltakerne fått en del land, som for eksempel Irak, vil dessuten sikker- bakgrunnsinformasjon om forholdene i Norge hetssituasjonen være en stor utfordring. I tillegg til med hensyn til kvinnens stilling og arbeidet mot at de er truet av familien, må de gjennom check- tvangsekteskap. De hadde også fått en innføring i points, grensepasseringer og områder med store den norske ambassadens ansvar og rolle i håndte- utfordringer pga. konflikter. Ungdom som er ring av enkeltsaker/konsulære saker som involve- bekymret i forkant av en utenlandsreise, bør derfor rer norsk-irakiske personer. frarådes å reise.

9HLHQYLGHUHPnJnSDUDOOHOW Viktigheten av dette ble også synliggjort gjennom Arbeidet for å få slutt på tvangsekteskap og annen den alvorlige dommen som ble avsagt i Borgarting æresrelatert vold og arbeidet for å bedre irakiske lagmannsrett tidligere i år. Her ble ﬂere familie- kvinners situasjon er et langsiktig arbeid. Parallelt medlemmer med norsk-irakisk bakgrunn dømt med en styrking av det sivile samfunnet i Irak, for å ha tvangsgiftet en nå 16 år gammel jente med blant annet gjennom den kvinnerettede bistanden en betydelig eldre fetter da hun var 13 år. Denne som går til organisasjoner, er det behov for en styr- «vielsen» fant sted i Norge. IMDis erfaring er at de king av de formelle myndighetsinstitusjonene i ﬂeste tvangsekteskapene – også de ulovlige inn- landet. Her bidrar norske myndigheter i samarbeid gåtte religiøse avtalene om ekteskap som involve- med andre lands myndigheter og det internasjo- rer mindreårige – gjennomføres i Irak. For å få nale samfunnet med kapasitetsbygging og opp- bukt med denne praksisen – som er ulovlig både i læring av dommere, politi og påtalemyndighet. Norge og i Irak – er det derfor av stor betydning at slike saker anmeldes både i Norge og i Irak.

5XWLQHURJDQEHIDOLQJHU YHGIU\NWIRUUHLVHU WLOXWODQGHW 'HÀHVWHWYDQJVHNWHVNDSJMHQQRPI¡UHVLXWODQGHW ange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land finner ektefelle fra samme land som seg selv og +HUSnVNROHQ gifter seg med noen bosatt i JMHQQRPI¡UHUNRQWDNW utlandet. Av de norskfødte med O UHUQnVDPWDOHUPHG 0 pakistanske foreldre som giftet seg i perioden 2002–2007, inngikk hele 71 prosent ekteskap med DOOHVRPV¡NHURP en person som ikke bodde i Norge. Andelen var IRUOHQJHWIHULHSHUPLVMRQ like stor for kvinner som for menn. Blant norsk- 6LWDWIUDPLQRULWHWVUnGJLYHU fødte med tyrkiske foreldre var den tilsvarende andelen 66 prosent.3 Å gifte seg i utlandet er altså vanlig. Samarbeid med Integreringsrådgiver er viktig i En gjennomgang av IMDis saker om gjennomført denne type saker. Vi beskriver gevinsten med slikt tvangsekteskap viser at de aller fleste blir tvangs- samarbeid, og gjengir en konkret sak om en jente giftet i utlandet. I forkant av sommerferiene og som fryktet tvangsekteskap i forbindelse med andre ferier har mange elever henvendt seg til ferieopphold i utlandet. Denne saken presenteres minoritetsrådgiver fordi de frykter tvangsekteskap helt til slutt i artikkelen, for å illustrere hvordan en i forbindelse med utenlandsreisen. Den unges slik sak kan følges opp. bekymring kan ha oppstått fordi foreldre eller andre har fortalt at det skall holdes bryllup for dem, eller fordi den unge har overhørt samtaler 9HGVWHUNIU\NW±LNNHUHLV eller annet som peker i denne retning. Det er svært lite norske myndigheter kan gjøre på andre lands territorier. Flukt og assistanse til hjem- Frykten kan variere i styrke, og reisen kan være reise er ytterst risikabelt. Det er mulig å få hjelp, nært forestående eller planlagt frem i tid. Slike formen svært vanskelig. Ved sterk bekymring anbefa- hold har betydning for hvordan den unge bør føl- ler IMDi at ungdommen blir frarådet å reise.5 Det ges opp. Om personen er over eller under 18 år, og er enklere å gi hjelp til dem som er utsatt for kon- om saken utløser meldeplikt eller ikke, har konse- troll, tvang og vold i Norge enn i utlandet. Særlig kvenser for hvem som gjør hva, og hvilke anbefa- dersom personene er under 18 år. Da har forel- linger som gis. drene myndighet over dem helt ut, mens her i landet kan barnevernet ta over omsorgen og tilside- IMDi har utarbeidet forslag til rutiner, der det ved sette foreldremyndigheten. frykt for tvangsekteskap ved utenlandsreiser anbefales at det blir inngått en oppfølgingsavtale med Til tross for advarslene velger noen ungdom som den som skal reise.4 Vi vil i denne artikkelen pre- frykter tvangsekteskap, likevel å reise. I slike tilfeller sentere våre erfaringer med slike avtaler, og dele har flere skoler tilbudt en type oppfølging over våre råd når det gjelder samtalen med den unge i sommeren, slik det er foreslått i rutinene. Noen forkant av reisen. har tilbudt den unge å ha kontakt over telefon, sms eller e-post under utenlandsoppholdet. Til sammen har 45 ungdommer takket ja til dette til-

5 Hvis den som snakker med ungdommen, vurderer at liv og/ eller helse kan være truet, skal saken meldes til barnevern (under 18 år) eller politi (over 18 år). Den som har samtale 3 www.ssb.no/vis/magasinet med ungdommen, anbefales å drøfte saken anonymt med 4 www.imdi.no Denne rutinen bygger på Drammensprosjek- barnevern eller politi. Rutinen (op.cit.) understreker at trus- tets egenerklæringsskjema, men er myntet på skolene. selvurdering alltid skal foretas av politiet i hver enkelt sak.

budet siden sommeren 2008. Sammen med mino- Det er viktig å være oppmerksom på at avtale om ritetsrådgiver har hun/han da fylt inn «skjema for kontakt og oppfølging ved utenlandsreiser langt oppfølging ved utenlandsreiser», og lagt inn opp- fra er noen garanti for at ting vil gå bra. Det er lysninger om hvor vedkommende skal oppholde derfor viktig at samtalen med ungdommen om seg i utlandet, navn og adresse til dem han/hun den forestående reisen gjennomføres på en måte skal besøke, og hvor de skal bo.6 Eleven får med som får den unge til å forstå hva som faktisk vil seg informasjon om den norske utenriksstasjonen kunne skje, slik at det ikke skapes falsk trygghet. og telefonnummer som kan benyttes ved behov for hjelp. Hva som skal skje hvis ungdommen ikke kommer tilbake til Norge som forventet, blir også (WVDPWDOHYHUNW¡\PHGJRG avtalt. Når skjemaet er ferdig utfylt, signerer elev- IRUHE\JJHQGHHIIHNW en, rådgiver og rektor. Samtalen om utenlandsreisen har viste seg å ha en viktig forebyggende effekt, og «skjema om oppføl- ging», som den unge og rådgiver fyller ut sammen, *RGHHUIDULQJHUPHGRSSI¡OJLQJV har fungert som et godt samtaleverktøy. Utfyllin- DYWDOHYHGXWHQODQGVUHLVHU gen av skjemaet kan virke bevisstgjørende på den I de aller ﬂeste av disse sakene der det er blitt skre- som skal reise. Det som i utgangspunktet kun var vet oppfølgingsavtale, har vedkommende kommet en diffus frykt, kan i prosessen utvikle seg til en tilbake til Norge som forventet, og uten at vedkom- mer konkret forståelse av hva han/hun risikerer, mende er blitt giftet bort, slik hun/han fryktet. og bidra til at han/hun velger ikke å reise.

Ungdommer som har benyttet tilbudet om opp- følging før reise til utlandet, og som har gitt en til- $QEHIDOLQJHUWLOXQJGRPVRPHU bakemelding om sin egen opplevelse, sier at de UHGGHIRUKYDVRPNDQVNMHQnU følte seg mer sikre og ivaretatte med en underskre- GHUHLVHUWLOXWODQGHW vet avtale. Flere sier også at de opplevde det å ha I forkant av sommerferien 2009 utviklet minori- kontakt med en oppfølgingsperson under reisen tetsrådgiverne på Ulsrud videregående skole en som en ekstra støtte og trygghet. Elevene har gitt brosjyre basert på anbefalingene i IMDis rutiner. uttrykk for at dette har vært bra for dem, at det Den ble delt ut til elevene på skolen og lagt lett har gitt en opplevelse av å ikke være så alene. I tilgjengelig så interesserte kunne forsyne seg. enkelte saker har de ønsket råd fra minoritetsråd- Brosjyren, som har navnet «Er du bekymret for giver om hvordan forholde seg til situasjoner som om du kan bli forlovet, giftet bort eller etterlatt er oppstått. mot din vilje?» er i lommeformat og kommer med anbefalinger til ungdom som er redde for hva som I ﬂere av sakene minoritetsrådgiverne har hatt, var kan skje når de reiser til utlandet: foreldrene positive til bruk av avtalen om oppføl- ging, og til den skriftlige informasjonen på deres 1. Ta kontakt med en voksen du har tillit til på eget morsmål om at tvangsekteskap er forbudt og skolen før du reiser. straffbart i Norge. Disse foreldrene mente at avta- 2. Legg igjen en kopi av passet og billett hos den len – som var stemplet av politiet/barnevern – du har avtalt oppfølging med. kunne hjelpe dem til å argumentere mot giftepress 3. Avtal gjerne jevnlige telefonsamtaler eller kon- fra miljøet i hjemlandet.7 takt via Internett med en tillitsperson i Norge, slik at du kan fortelle hvordan du har det i løpet av ferien. 6 Se vedlegg side 167 4. Mobiltelefon med kontantkort virker ikke i 7 Dette var saker der Drammen kommunes egenerklærings- utlandet. Du må skaffe et lokalt abonnement skjema ble brukt. når du kommer frem til reisemålet.

5. Ta med ekstra penger og kopi av passet ditt. 6DPDUEHLGPHGXWHQULNVVWDVMRQ Gjem dette godt! LQWHJUHULQJVUnGJLYHU 6. Skaff telefonnummer, adresse, e-post og even- IMDi erfarer at unge som frykter tvangsekteskap tuelt faksnummer til den norske ambassaden i ved utenlandsreise, oftest får en bedre oppfølging ferielandet. Lær dette utenat! Lapper kan bli der det er et samarbeid med utenriksstasjonen/ borte, og du kan miste din telefon, eller den integreringsrådgiver. Disse instansene kan bidra kan bli kontrollert eller tatt fra deg. Alle ambas- med informasjon om bl.a. kulturelle forhold og sader og telefonnummer finner du på: ekteskapstradisjoner i den utsatte ungdommens http://www.norway.info opprinnelsesland som er nyttig i forbindelse mino- 7. Ved kontakt med ambassaden, enten muntlig ritetsrådgivernes og andres oppfølging av saker. eller skriftlig, gjør dette på norsk. Da er du sik- Slik informasjon og kunnskap inngir tillit hos ker på at informasjonen ikke blir kjent for ungdommen og bidrar til et bedre grunnlag for å uvedkommende. Er du sikker på at noe skal gi råd og for å iverksette egnede tiltak. Samarbeid skje: – Ikke reis. Søk hjelp! med integreringsrådgiver har vist seg særlig nyttig for å avklare hvordan forholdene er lokalt i det Brosjyren er ett av flere informasjons- og bevisst- landet eleven for eksempel skal reise på ferie til. gjøringstiltak i regi av minoritetsrådgiverne. Den Dersom barn eller unge «forsvinner», kan minori- er gjort til et produkt som alle minoritetsrådgiver- tetsrådgiver eller andre ta kontakt med integre- ne kan legge ut på skolene der de jobber, som et ringsrådgiver, som på sin side kan benytte sitt nett- ledd i det forebyggende arbeidet.8 verk og lokalkunnskap for å prøve å spore opp hvor eleven befinner seg. I saken som presenteres 8 Hvis den som snakker med ungdommen, vurderer at liv og/ under, var samarbeid med integreringsrådgiver, eller helse kan være truet, skal saken meldes til barnevern politi og hjelpeapparat i Norge helt avgjørende. (under 18 år) eller politi (over 18 år). Den som har samtale med ungdommen, anbefales å drøfte saken anonymt med barnevern eller politi. Rutinen (op.cit.) understreker at trus- selvurdering alltid skal foretas av politiet i hver enkelt sak.

1RHQDPEDVVDGHUKDULQWHJUHULQJVUnGJLYHU 5nGYHGUHLVHUWLOXWODQGHW VRPMREEHUVSHVLHOWPHGWYDQJVHNWHVNDS

-25'$1 .(1<$ 'HQQRUVNHDPEDVVDGHQ 'HQQRUVNHDPEDVVDGHQ L$PPDQ 0LGW¡VWHQ L1DLUREL GHNNHU6RPDOLD 'DPDVFXV6WUHHW /LRQ3ODFH:DL\DNL:D\ $EGRXQ$PPDQ 7OI 7OI )DNV )DNV HPEDPPDQ#PIDQR 9DNWWOI ,UDNKDUHJHQKMHPPHVLGH HPEQDLUREL#PIDQR ZZZQRUZD\LUDTRUJ

7<5.,$ 3$.,67$1 'HQQRUVNHDPEDVVDGHQ 'HQQRUVNHDPEDVVDGHQ L$QNDUD GHNNHU,UDQ L,VODPDEDG " .LUNSLQDU6RNDNQR GHNNHU$IJKDQLVWDQ &DQND\D$QNDUD +RXVH6WU 7HO ),VODPDEDG 0RE 7OI 9DNWWOI )DNV HPEDQNDUD#PIDQR HPELVODPDEDG#PIDQR

QQ&$6(

8QGHUSUHVHQWHUHVHQNRQNUHWVDNVRPEOHPHOGWWLOPLQRULWHWVUnGJLYHU 6DNHQHUDQRQ\PLVHUW

%DNJUXQQ-HQWHnUQRUVNVWDWVERUJHU )¡GWL1RUJHERUVDPPHQPHGIRUHOGUHQHRJV¡VNHQLE\L1RUJH

,PnQHGVVNLIWHDSULO±PDLWRNMHQWDNRQWDNWPHGPLQRULWHWVUnGJLYHUVDPPHQPHGVRVLDONRRUGLQDWRUIUD[ YLGHUHJnHQGHVNROH-HQWDIRUWDOWHDWKXQKDGGHRYHUWLGOHYGLHQVLWXDVMRQVRPYDUYDQVNHOLJ(QHNVNM UHVWH WUXHWPHGnIRUWHOOHEU¡GUHQHKHQQHVRPDWGHKDGGHY UWNM UHVWHU(NVNM UHVWHQXWVDWWHKHQQHIRUYROGRJ SUHVV9LGHUHKDGGHIRUHOGUHQHODJGHQDYWDOHGDMHQWDYDUOLWHQRPHNWHVNDSPHGHQIHWWHULGHUHVRSSULQQHO VHVODQG-HQWDRSSOHYGHDWGHLNNHWRNKHQQHSnDOYRUQnUKXQJDXWWU\NNIRUDWKXQLNNH¡QVNHWnJLIWHVHJ)RU HOGUHQHKDGGHEHVWHPWDWGHVNXOOHUHLVHWLOXWODQGHWSnIHULHVRPPHUHQ-HQWDIU\NWHWIRUnEOLWYDQJVJLIWHW

'HWEOHRSSUHWWHWHQDQVYDUVJUXSSHKYRUDOOHQDWXUOLJHVDPDUEHLGVSDUWQHUHGHOWRN$QVYDUVJUXSSHQVDP DUEHLGHWWHWWPHGSROLWLHWVRPGHOWRNLUHOHYDQWHP¡WHURPMHQWD

'HVRPGHOWRNYDUI¡OJHQGH

-HQWDVNRPPHQWDUHU )XQNVMRQ 7LOWDNI¡UDYUHLVH HWWHUKMHPNRPVW 0LQRULWHWVUnGJLYHU +ROGWLDOOHWUnGHQHRJKDGGHRYHU ©9LNWLJSHUVRQ+XQJMRUGHPHJWU\JJQRN NRRUGLQDWRULVDNHQ VLNWRJNDOWHLQQWLOP¡WHU9HLOHGHW WLOnSUDWH XOLNHHWDWHUVRPYDULQYROYHUWL ,QIRUPDVMRQRPWDXVKHWVSOLNWJMRUGHPHJ VDNHQ.RQWDNWPHGMHQWDKHOHYHL WU\JJEODLVDPWDOHPHGSROLWLHW.RRUGL HQ*DLQIRUPDVMRQRPUHJOHUIRU QDWRUJMRUGHDWMHJNODUWHnnSQHPHJRJ IDPLOLHJMHQIRUHQLQJRJVNLOVPLVVH Y UH UOLJ.RRUGLQDWRU¿NNDOOHSnSODVV +HQVLNWHQPHGDUEHLGHWYDU RJDOOHPnWWHJM¡UHRSSJDYHQHVLQH9LNWLJ )RUKLQGUHDWMHQWDUHLVWHWLO PHGHQSHUVRQVRPWDUDQVYDU XWODQGHW 9HGHYWUHLVHVLNUHLQIRUPDVMRQ ,PLQVLWXDVMRQJMRUGHNRRUGLQDWRUDOWKXQ RPKYDMHQWDNRQNUHWNDQJM¡UH NXQQH+XQJDPHJKHOHWLGHQLQIRUPD GHUVRPKXQSUHVVHVWLOWYDQJVJLIWH VMRQRPKYDVRPVNXOOHVNMHYLGHUHª 3ODQOHJJLQJDYWLOWDNGHUVRPMHQWD LNNHNRPWLOEDNHWLO1RUJHHWWHU IHULHQ

/HGHUHQIRU3URVMHNW -HQWD¿NNJMHQQRPSURVMHNWHWRSS ©-HJEOHPHGL-HJKDGGHLNNH ±nU HWSURVMHNWL I¡OJLQJRJ¡NRQRPLVNVW¡WWHLIRU NODUWPHJXWHQGHPIRUHNVHPSHOGHW UHJLDYVRVLDONRQWRUHWIRU ELQGHOVHPHGHWVNROHnUKYRUKXQ PHGHNVWUDSHQJHU9LNWLJIRUPHJnKD XQJHNOLHQWHU +DGGH VNXOOHIRUEHGUHVLQHNDUDNWHUHUIRU HJHQ¡NRQRPL FDNUPG 'H DQVYDUIRUMHQWDV¡NRQRPL nNRPPHLQQSnHQOLQMHKXQ IXOJWHPHGSnKYDVRPVNMHGGHPHG ¡QVNHW PHJ'HWYDUKHOWVXSHUW,PLQVLWXDVMRQ NXQQHLNNHWLQJEOLJMRUWDQQHUOHGHVGHW PHGHJHQHUNO ULQJHQ PHG± NRRUGLQDWRURJPHJ YDUEUDª

-HQWDVNRPPHQWDUHU )XQNVMRQ 7LOWDNI¡UDYUHLVH HWWHUKMHPNRPVW ,QWURGXNVMRQVVHQWHUHW +XQEOHHOHYYHGLQWURGXNVMRQVVHQ ©)¡OWHLNNHDWGHYDUPHGLVDNHQ)RUVWR YHGUnGJLYHU WHUHWIRUnIRUEHGUHVLQHNDUDNWHUHU GHWI¡UVWQnUGHWEOHVQDNNRPDWMHJVNXO $QVYDUHWIRUKHQQHV IUDXQJGRPVVNROHQ'DMHQWDLNNH OHEHJ\QQHSnHQDQQHQVNROHHQQGHU VNROHnURJDQVYDUIRUDW NXQQHJnSnGHQGHQQHVNROHQ HNVNM UHVWHQPLQJnU'DIRUVWRMHJKYLO KXQNRPLQQSnULNWLJ JUXQQHWNRQÀLNWHQPHGVLQHNVNM NHQUROOHGHKDGGH0DQEXUGHY UWW\GH VNROH UHVWH¿NNKXQHWDOWHUQDWLYWWLOEXG OLJHUHSnGHUHVUROOHRJRSSJDYHUª RPXQGHUYLVQLQJ 6RVLDOSHGDJRJLVN ,GHWWHWLOIHOOHWYDUGHWVRVLDOSHGD ©'HJMRUGHP\HIRUPHJ'HSDVVHWSnDW UnGJLYHUYHGGHQRSS JRJLVNUnGJLYHUVRPKDGGHGDJOLJ MHJ¿NNDOWPHGPHJSUHYHQVMRQNYLWWH O ULQJVLQVWLWXVMRQHQGHU RSSI¡OJLQJDYMHQWDPHQPHGYHL ULQJHQIUD&XEXVNRSLDYSDVVHWPLWWRJ MHQWDYDUHOHY OHGQLQJIUDPLQRULWHWVUnGJLYHU JDPHJUnGRJYHLOHGQLQJ'HKDGGHSn NRRUGLQDWRU HQPnWHDQVYDUHWIRUnKMHOSHPHJWLOnIn RUGQHWPHGGLVVHWLQJHQH'HVDPDUEHL GHWEUDPHGDOOHRJJMRUGHMREEHQVLQª %DUQHYHUQWMHQHVWHQYHG -HQWDKDUHQ\QJUHV¡VWHUVRPKDG ©,P¡WHPHOORPEDUQHYHUQHWRJPLQHIRU VDNVEHKDQGOHUYDUSn GHWLOWDNLEDUQHYHUQHWQ\OLJI\OW HOGUHRPPLQ\QJUHV¡VWHUGHUMHJRJVn KMHPPHEHV¡NRJVNUHY nU'HWHUIULYLOOLJnInYLGHUHWLOWDNL YDUWLOVWHGHWRNEDUQHYHUQHWIUDPHJHQ HJHQHUNO ULQJVRPJMDOGW EDUQHYHUQHWRJPDQPnWWHLGHQQH HUNO ULQJHQ'DVNM¡QWHMHJDWNRRUGLQD HQ\QJUHV¡VWHU IRUELQGHOVHQKDHWP¡WHPHGMHQWD WRUVWREDNRJMHJJMRUGHLQJHQWLQJIRUn RJIRUHOGUHQH.RRUGLQDWRUKDGGH RSSNODUHPLVIRUVWnHOVHQ3DSSDWURGGH VDPWDOHUPHGMHQWDV\QJUHV¡VWHU HJHQHUNO ULQJHQJMDOGWEnGHPHJRJ RJDQEHIDOWHKHQQHWLOIRUWVDWWKMHOS V¡VWHUHQPLQª DYEDUQHYHUQHW6¡VWHUHQJDVDP W\NNHWLOGHWWH.RRUGLQDWRUVQDNNHW PHGVDNVEHKDQGOHURPDWKXQVNXO OHWLOXWODQGHWPHGVWRUHV¡VWHURJ IDPLOLHQ%DUQHYHUQHWEHQ\WWHW P¡WHWPHGIRUHOGUHQHRJMHQWDWLOn VDPWDOHRPORYYHUNUXQGWWYDQJV HNWHVNDSRJGHXQGHUVNUHYHQ HJHQHUNO ULQJ )RUHE\JJHQGHSROLWLYHG 3ROLWLHWKDGGHLNNHP¡WHPHGIRUHO 7RSS©-HJRSSOHYGHWU\JJKHWYHGDWGH OHGHUYDURJVnLQYROYHUW GUHQHPHQGHWLOE¡GMHQWDDWGH YDUHQGHODYWHDPHWVRPMREEHWUXQGW EODSJDWUXVOHQHIUDHNV NXQQHVQDNNHPHGIRUHOGUHQHRP PHJ-HJRSSOHYGHDWGHYLVVWHKYDGH NM UHVWHQ KXQ¡QVNHWGHW VQDNNHWRPRJDWGHKDGGHHUIDULQJPHG 'HWWHYDUQRHMHQWDWDNNHWQHLWLOL GHQQHW\SHSUREOHPDWLNN'HWRNPLQ UHGVHOIRUDWGHWWHVNXOOHJM¡UHKHQ EHN\PULQJSnDOYRURJKDQGOHWLVDNHQ QHVVLWXDVMRQYDQVNHOLJHUH UXQGWHNVNM UHVWHQPLQ-HJRSSOHYGH DWGHYDUÀLQNHWLOnVDPDUEHLGHLDUEHLGV JUXSSD 2PMHQWHUHUYHOGLJXVLNUHSnVLQIDPLOLH RJGHHU©QRHGULWWªEXUGHSROLWLHWMREEH PHUIRUnRYHUEHYLVHMHQWHQHRPnLNNH UHLVH'HUERUWHNDQGHJM¡UHKYDGHYLO, PLQVLWXDVMRQYDUGHWKHOWRNDWMHJUHLVWH IRUGLMHJYDUJRGWIRUEHUHGWª ,QWHJUHULQJVUnGJLYHU 6DPWDOHPHGMHQWDLIRUNDQWDY ©+XQJDPHJUnGRJULNWLJLQIRUPDVMRQ DQVYDUHWIRUnKROGHL IHULHRSSKROGHW%OLNMHQWRJJLLQIRU +XQVDKYDMHJNXQQHJM¡UHRJKYDVRP VDNHQQnUMHQWDYDUL PDVMRQRPKYDMHQWDEXUGHVLIRUn VNXOOHVNMHRPQRHRSSVWRG+XQJDPHJ XWODQGHW IRUKLQGUHHNWHVNDSHW PHURJULNWLJLQIRUPDVMRQ'HWEHVWH DUJXPHQWHWKXQJDPHJYDUDWMHJVNXOOH EUXNHXWGDQQHOVHVRPXQQVN\OGQLQJ+XQ VDRJVnDWMHJVNXOOHVLQHLVnOHQJHMHJ KDGGHPXOLJKHW-HJEUXNWHVNROHVRP JUXQQRJUHJOHQHUXQGWIDPLOLHJMHQIRUH QLQJ±GHWKMDOSPHJP\Hª

-HQWDVEHWUDNWQLQJHURPRSSKROGHWLXWODQGHW

-HJKDUKDWWHQÀRWWIHULHLXWODQGHW'HWYDUP\HVRPYDUDQQHUOHGHVRJVRPMHJLNNHOLNWHPHQGHWYDU RJVnÀRWWnRSSOHYHNXOWXUHQLODQGHWRJEOLNMHQWPHGIDPLOLHQRJInQ\HYHQQHU

-HJEOHSRVLWLYWRYHUUDVNHWRYHUDWIRUHOGUHQHPLQHYDUYHOGLJNODUHSnDWMHJEHVWHPWHVHOYRPMHJYLOOHIRU ORYHPHJQnUVS¡UVPnOHWNRPRSS-HJWURUGHWWHKDQGOHWRPHJHQHUNO ULQJHQRJDWIRUHOGUHQHPLQH¿NN LQIRUPDVMRQRPORYYHUNHWL1RUJH

+YLVMHJKDGGHKDWWEHKRYIRUKMHOSLXWODQGHWKDGGHMHJULQJWLQWHJUHULQJVUnGJLYHURJJLWWKHQQHLQIRUPDVMRQ RPPLQVLWXDVMRQ-HJKDGGHVSXUWKHQQHRPKYDMHJVNXOOHJM¡UH±QnURJKYRUMHJNXQQHInKMHOS2PVLWX DVMRQHQKDGGHY UWDNXWWKDGGHMHJY UWPHUXVLNNHU-HJKDGGHQRNULQJWPHQHUXVLNNHUSnRPGHWKDG GHKMXOSHW-HJHUXVLNNHUSnRPMHJKDGGHInWWLQIRUPDVMRQRPKYRUMHJVNXOOHJnWWRJKYDVODJVKMHOSMHJ NXQQHKDInWW-HJHURJVnXVLNNHUSnRPMHJKDGGHInWWVW¡WWHDYQRHQLIDPLOLHQVHOYRPMHJ¿NNJRGNRQ WDNWPHGHQRQNHO7URULNNHGHWKDGGHY UWQRHQDQGUHMHJNXQQHKDKHQYHQGWPHJWLO

-HJWUDIILQJHQDQGUHMHQWHULVDPPHVLWXDVMRQVRPPHJPHQMHJYHWDWGHW¿QQHV

%U¡GUHQHPLQHUHDJHUWHLNNHSnDWMHJLNNHJLIWHWPHJRJGHKDULNNHVQDNNHWHOOHUVSXUWPHJRPQRH

-HJWUDIIHQIHWWHUV¡QQWLOHQRQNHOVRPERGGHL[-HJYDUXWHPHGKDPHQJDQJRJV\QWHVKDQYDUJUHL± MHJOLNWHKDQ2QNHOHQKDGGHVSXUWIRUHOGUHQHPLQHRPYLNXQQHIRUORYHRVV)RUHOGUHQHPLQHVYDUWHDWGHW YDURSSWLOPHJVHOYRJDWMHJNXQQHEHVWHPPH-HJVYDUWHDWMHJYLOOHIXOOI¡UHPLQXWGDQQHOVHI¡UGHWEOLU DNWXHOWnWHQNHSnVDNHQ-HJVDYHUNHQMDHOOHUQHL

+YDIRUHOGUHQHPLQHKDUVQDNNHWPHGDQGUHRPLIRUKROGWLOHNWHVNDSYHWMHJLNNHQRHRP-HJRSSOHYGHDW PRUYDUNODURYHUUHJHOYHUNHWL1RUJHRJDWKXQJDPHJDUJXPHQWHUMHJNXQQHEUXNH+XQVDDWMHJLNNHNXQ QHJLIWHPHJI¡UMHJHUnU

-HQWHQHEXUGHInYLWHPHURPUHJOHQHIRUnKHQWHLQQHQSHUVRQ'HWNRPPHUXDQVHWWVRPHWVS¡UVPnO RJMHQWHQHPnYLWHKYDVODJVNUDYGHWVWLOOHV

-HQWDVUnGRPKYDPDQE¡UJM¡UHQnUPDQHUEHN\PUHW

X -REEHPHGnJM¡UHRVVWU\JJHVOLNDWYLnSQHURVV NDQWDODQJWLG

X *LRVVPDVVHLQIRUPDVMRQRPORYYHUNRJDUJXPHQWHUYLNDQEUXNHXQGHUIHULHRSSKROGHW

X 9 UHEHVWHPWRPPDQWURUGHWNDQVNMHQRHKDP\HNRQWDNWPHGRVVVnQQDWYLEOLUWU\JJHRJYLVNM¡QQHU DWQRHQHUGHURJIRUVWnURVVRJNDQKMHOSHRVV X %UXNDYHJHQHUNO ULQJ8WUROLJYLNWLJPHGHJHQHUNO ULQJHU'HWKDULNNHQRH &8%86 PHGDOGHUnJM¡UHGHUIRUVNULYDOOWLGNRQWUDNWRJJLLQIRUPDVMRQSnYnUHVSUnN 9LNWLJDWIRUHOGUHQHInUYLWHRPNRQVHNYHQVHURJKYDGHNDQEUXNHVRPXQQ .YLWWHULQJ VN\OGQLQJGHUQHGH9LNWLJDWIRUHOGUHQHInUNRQVHNYHQVHQHXQGHUKXGHQ'HW 6KDPSR DWPLQHIRUHOGUHVNUHYNRQWUDNWHQJMRUGHHQIRUVNMHOOMHJI¡OWHPHJWU\JJHUH 'HRGRUDQW

X 9 UHNUHDWLYH&XEXVNYLWWHULQJHQYDUYHOGLJOXUW-HJ¿NNPHGPHJHQMXNVH +nUVSHQQHU NYLWWHULQJIUD&XEXV+YLVPDQWDUERUWDOOHQXOOHQHInUPDQQ¡GQXPPHUHWWLO %¡UVWH DPEDVVDGHQ-HJVNXOOHLNNHWDPHGWDOOHQHLVXPPHQ,QJHQDQGUHHQQMHJ 680 YLVVWHGHW

9('/(**

JJ 6.-(0$)25233)/*,1*YHGUHLVHUXWHQODQGV 0 . (OHYHQVQDYQ )¡GVHOVGDWR SHUVRQQU .M¡QQ

6WDWVERUJHUVNDS 2SSKROGVJUXQQODJ,1RUJH )25(/'5()25(6$77( 1DYQSHUVRQ )¡GVHOVGDWR SHUVRQQU

6WDWVERUJHUVNDS 2SSKROGVJUXQQODJ,1RUJH 1DYQSHUVRQ )¡GVHOVGDWR SHUVRQQU

6WDWVERUJHUVNDS 2SSKROGVJUXQQODJ,1RUJH %$.*5811)2516.(20233)/*,1* cUVDNWLOPLWWEHKRYIRURSSI¡OJLQJ )U\NWIRUX¡QVNHWIRUORYHOVHHOOHUHNWHVNDS )U\NWIRUPDQJOHQGHUHWXUWLO1RUJH )U\NWIRUXIULYLOOLJVNROHJDQJLEHV¡NVODQGHW $QQHW -(*9,6.$/233+2/'(266%(6.()/*(1'(3(5621(5 1DYQ 7\SHUHODVMRQ

1DYQ 7\SHUHODVMRQ

-HJYLUHLVHUWLO ODQG %\ODQGVE\

*DWHDGUHVVH3RVWQXPPHU3RVWVWHG7OIQU

5(,6(587( $YUHLVH1RUJH GDWRVWHG 5HWXU1RUJH GDWRVWHG )250c/(70('5(,6(1(5 )HULH 6\NGRP,Q UIDPLOLH

6NROHJDQJ,EHV¡NVODQGHW $YWDOHRPIUHPWLGLJHNWHVNDSIRUORYHOVH

(NWHVNDS )O\WWHRSSKROG,IHULHODQGHWXWRYHUIHULH

$QQHW 233)/*,1*6381.7(581'(59(,6IRUHNVHPSHOWLGVSXQNWIRUWHOHIRQLVNNRQWDNWPHQVHOHYHQHUXWHQODQGV .217$.73(5621,125*( 1DYQ 7\SHUHODVMRQ *DWHDGUHVVH3RVWQXPPHU3RVWVWHG7OIQU %,67$1')5$2))(17/,*0<1',*+(7 9PDQJOHQGHUHWXUWLO1RUJHRJVHQHVWLQQHQ GDWR QVNHUMHJNRQWDNWPHGQRUVNHP\QGLJKHWHUIRUnDYNODUHPLQVLWXDVMRQ ,1)250$6-21*,77 ,QIRUPDVMRQRPORYYHUNUHODWHUWWLOWYDQJVHNWHVNDSRYHUVDWWWLO ,QIRUPDVMRQRPORYYHUNUHODWHUWWLORPVNM ULQJRYHUVDWWWLO $QQHW

233%(9$5,1* 'HWWHVNMHPDHWRSSEHYDUHVYHGVNROHQRJNDQEDUHWUHNNHVWLOEDNHYHGKRYHGSHUVRQHQVSHUVRQOLJHIUHPP¡WHIRU JMHQQRPI¡ULQJDYVOXWWVDPWDOH 5nGJLYHUVXQGHUVNULIW 'DWR (/(9(166$07<..( -HJEHNUHIWHUnKDOHVWRJIRUVWnWWGHWWHVNMHPDHWRJJLUPLWWVDPW\NNHUWLODWLQIRUPDVMRQHQGHOHVPHGGHPVRPKDUHQ RSSI¡OJLQJVUROOHLIRUELQGHOVHPHGPLQXWHQODQGVUHLVH (OHYHQVXQGHUVNULIW 'DWR

6NMHPDIRURSSI¡OJLQJNDQODVWHVQHGSn ZZZLPGLQR

'HO

(QPRURPKYRUIRUKXQGHOWDUSnIRUHOGUHGLDORJP¡WH

±,QQOHGQLQJ)RUHOGUHVRPPnOJUXSSH ±)RUHOGUHVNDSRJXQJGRPVOLYVYDOJLHQ PLJUDVMRQVNRQWHNVW ±'LDORJLVDNHURPNROOHNWLY UHVUHODWHUWYROGPRW EDUQRJXQJH ±)RUHOGUHUHWWHWDUEHLGJMHQQRPVNROHQH ±)ULYLOOLJHRUJDQLVDVMRQHUVIRUHE\JJHQGHRJ KROGQLQJVVNDSHQGHDUEHLG ±7LSVOLVWH±PHWRGHUIRUIRUHOGUHVDPDUEHLG

,QQOHGQLQJ )RUHOGUHVRPPnOJUXSSH )RUE\JJLQJDYWYDQJVHNWHVNDSKDUXQGHUKDQGOLQJVSODQHQ InWWHQEUHGWLOQ UPLQJEnGHLIRUPDYW\SHWLOWDNVDWWL YHUNRJPnOJUXSSHU)RNXVKDUY UWSnEnGHDNXWWELVWDQG RJODQJVLNWLJHWLOWDNVRPVNDOIRUKLQGUHDWDNXWWH VLWXDVMRQHURSSVWnU et har vært hovedsakelig tre mål- konflikt med sitt barn, eller omvendt. Bredal grupper for arbeidet: de utsatte selv, s etter søkelyset på dette når hun skriver: familiene/miljøene der tvangsekteskap kan forekomme, og hjelpere/ «Mitt hovedpoeng er at formuleringen «fami- ansatte i det offentlige hjelpeappa- liens interesser foran individets» stiller indivi- 'ratet, skolen, utenriksstasjoner og frivillige orga- det utenfor familien. Denne måten å definere nisasjoner. I denne delen skal vi se nærmere på kollektivisme på er om ikke feil så i hvert fall IMDis erfaringer med hvordan nå foreldre, fami- utilstrekkelig eller skjev, ved at den mangler lien og miljøene til de utsatte, som en del av det en forståelse av den sammenhengen mellom forebyggende arbeidet. Hvilke utfordringer har individene som er noe av det som utgjør vi møtt, og hvilke metoder har fungert? familien.» (Bredal 2006, s. 94) Kunnskapshull har blitt avdekket underveis. I tråd med målsettingen om at kunnskap og forsk- En familie med en kollektivistisk livsanskuelse ning om feltet skal styrkes, har IMDi bestilt består altså av individer som har en relasjon til eksterne rapporter på temaer som representerer hverandre (som i alle familier), men som i større såkalte ‘hvite felt’ i vår kunnskapsbase, temaer grad opplever at hensyn til disse relasjonene er av som er underbelyst, men som det er vesentlig at betydning for viktige livsvalg, som utdannelse og vi vet noe om. I denne delen presenterer vi også valg av ektefelle, enn man finner i en såkalt indi- funnene fra to av disse rapportene, i artikkelform. vidorientert familie. Det er altså ikke snakk om Den første artikkelen ser på minoritetsforeldres noe enten eller, der man snakker om diametralt perspektiver på verdikonflikter knyttet til opp- motsatte måter å være familie på. Hvorfor er dette dragelse, livssyn og livsvalg, og hvordan skape viktig? gode betingelser for dialog med skolen om slike tema. Den andre artikkelen tar for seg erfaringer På den ene siden er det viktig å forstå nettopp det med dialog som metode i forebyggende arbeid. at familiemedlemmers verdisyn og ønsker for barna sannsynligvis vil ha stor innflytelse på barnas veivalg, også som ungdom og unge voksne. Å gå +YRUIRUIDPLOLHUHWWHWDUEHLG" imot familiens ønsker kan skape dype konflikter Handlingsplanen slår fast at tvangsekteskap ikke og involvere mange personer i storfamilien, både i er et individuelt problem som kan løses med til- og utenfor Norges grenser. Dette har konsekven- tak rettet inn mot kun den utsatte, men et sam- ser for hvordan man for eksempel som skolerådgi- funnsproblem som krever tiltak rettet mot fami- ver møter unge som sliter med å ta valg, eller som lier og miljøer der dette forekommer. Familie barnevernansatt forholder seg til en ung gutt som refererer her til slekt både i Norge og utlandet. tar kontakt fordi han er redd for å bli giftet bort mot sin vilje. Det blir viktig å møte den unge på De familier og miljøer der tvangsekteskap kan en måte som viser at man forstår at det ikke bare forekomme, blir ofte definert som bærere av kol- handler om «å gjøre det som er best for deg, du lektivistiske familietradisjoner der hensyn til har rett og krav på å velge selv». Å bli møtt med familien kommer foran hensynet til enkeltindivi- forståelse for at det ikke er entydig hva som opp- det. En slik definisjon er ikke uten videre upro- leves som best for deg, fordi det er mange hensyn blematisk, da det kan bidra til et fastlåst og stig- å ta, kan være avgjørende for at en ungdom matiserende perspektiv på hva det vil si å være under press tør å åpne seg og be om hjelp. En «en innvandrerfamilie», og «en innvandrerfamilie gjennomgående erfaring i IMDis arbeid med i konflikt». Med de konsekvenser dette har for enkeltsaker er at de utsatte ofte sliter med stor hvordan en skoleansatt, en barnevernansatt, politi ambivalens når det gjelder hvilke valg de skal ta. m.m. møter foreldre med minoritetsbakgrunn i De kan finne det vanskelig å be om en hjelp som

Sommer er bryllupssesong ● Tvangsekteskap er et familieproblem der alle er tapere. ● Brudd med familien er ikke en løsning, men et sikkerhetstiltak. ● Å finne en god ektefelle for sitt barn regnes som god foreldreomsorg. Ikke alle får velge hvem de vil Det er begrenset hvor mange gifte seg med. Mange opplever TVANGSEKTESKAP unge man kan skjule i et lite at foreldre og slekt avgjør hvem land som Norge. Det er ikke de skal dele resten av livet med, hensiktsmessig kun å tilby ha sex med og oppfostre barn hjelp som innebærer at den med. Dette er et brudd på men- unge må tilbringe resten av neskerettighetene og straffbart livet uten kontakt med familien. ifølge norsk lov. Omkostningene for alle partene Hjelpeapparatet har fokusert er for store til at vi kun kan tilby på å hjelpe ungdommene til å Trine C. Eik- Pia C. Aur- kortsiktige løsninger. rømme og starte et liv uten rem, psykolog sand, psyko- I København er det gjort kontakt med familien. og leder ved logspesialist erfaringer med å konfrontere Erfaringer fra arbeid med Østensjø fami- ved Aker fami- foreldre i samarbeid med politiet tvangsekteskap viser at brudd liekontor liekontor, Bufe- når en ung flykter til krisesenter med familien sjelden er en god tat Region øst på grunn av trusler om tvangsek- og varig løsning. I en akuttsitua- teskap. Metoden går ut på å sjon der liv og helse står i fare er lig gruppe. Ekteskap kan være et fronte den unges sak overfor brudd helt nødvendig, men på forsøk på å avverge tap av ære. foreldre og opplyse om lovverk, sikt kan et forbryterstempel på Noen foreldre er også så voldeli- samtidig som man er lyttende til foreldrene skape store problemer ge at brudd er den eneste hjel- foreldrenes versjon av historien. for den unges selvforståelse. pen å gi. I andre tilfeller er foreld- Målet er en skriftlig kontrakt der Tvangsekteskap bør ses på som re utsatt for like stort press som foreldrene lover at de ikke vil et familieproblem der alle er den unge, og de trenger hjelp til utsette den unge for vold eller tapende parter og hjelpen bør å stå imot dette presset. Det å tvang. Kontraktene følges nøye tilrettelegges deretter. finne en god ektefelle for sitt opp i etterkant. I møtene tilbys barn regnes også som god foreldrene hjelp til å motstå press foreldreomsorg. Alle foreldre kan fra andre som ønsker at ekte- Et familieproblem ikke bli møtt som forbrytere, det skapet skal gjennomføres. I de I 2007 startet Aker Familiekontor skaper ingen grobunn for end- fleste tilfeller har man greid å et prosjekt med mål om å utvikle ring. inngå avtaler som gjør at de gode metoder rettet mot denne unge kan leve uten frykt med gruppen. Prosjektet har samar- varierende grad av kontakt med beidet med eksisterende tilbud Vanæret familien. for ungdom utsatt for tvangsekte- Når utgangspunktet for tvangs- skap. Problematikken er for ekteskap er så forskjellig, må det kompleks til at en instans kan utvikles flere metoder for å Trenger foreldre løse det alene. Prosjektet har hjelpe. Tanken bak prosjektet har Foreldregenerasjonen er van- tilbudt terapi til ca. 50 unge som vært at et brudd med familien skeligere å nå enn de unge. Vi enten er tvangsgiftet eller lever ikke er en løsning, men et sik- etterlyser foreldre som kan stå med trusler om ekteskap. De er kerhetstiltak. Det å være utekon- frem med eksempler på hvordan heterofile og homofile ung- takt med familien resten av livet de har greid å løse problemer dommer av begge kjønn, med er for mange unge ikke til å leve knyttet til ekteskap for sine barn, foreldre fra elleve ulike opp- med. Mange har hatt en opp- der de både bevarer sin ære og rinnelsesland. Mange har gått en vekst som har gjort dem lite kan gå med på barnas ønsker. lang vei for å bli møtt og trodd. rustet til å greie seg på egen Ingen barn fortjener foreldre Terapeutene har hele familien i hånd. De har alle med seg en stemplet som forbrytere. fokus også der de unge møter opplevelse av å bli sviktet av sin Mange foreldre har en ten- alene. nærmeste. I tillegg sliter mange dens til å redusere barnas Det å bli sett i sammenheng med ensomhet og skyld- og motstand til et ungdomsopprør. med familien medfører at den skamfølelse over å ha vanæret Det er en for lettvint forklaring, unge føler seg mer forstått. En familien. Mange jenter har fun- som i liten grad tar hensyn til annen fordel med å få hjelp på gert som omsorgspersoner for den unges dilemmaer. Tvangs- familiekontor er at det under- yngre søsken og savner dem ekteskap må forstås som et strekes at det ikke er den unge sterkt. Tilbake sitter foreldre med familieproblem og brudd på som er «syk», det er familien sorg, ærestap og skam, noe kommunikasjonen innad i som har et problem. som kan øke risikoen for økt familien. Bare slik kan vi være i Familier som gjennomfører bruk av tvang overfor de barna forkant og avverge en praksis tvangsekteskap er ikke en enhet- som fremdeles bor hjemme. både unge og foreldre taper på. PRESS: Tvangsekteskap bør ses på som et familieproblem. Illustrasjonsfoto: JANNE MØLLER-HANSEN

setter foreldre/familiemedlemmer i et dårlig lys «I mitt materiale er familien langt fra én vilje. og en vanskelig situasjon, fordi de tross proble- Snarere framstår den ofte som bestående av mene som de står overfor, også er svært knyttet enkeltpersoner som agerer på ulike måter i til familien. Å forstå familiens betydning og gifteprosessen, og med interesser som kan stå familiemedlemmenes ulike roller er også helt mer eller mindre i motstrid til hverandre. Det avgjørende for at den hjelpen den unge får, er kan være foreldre som er uenige seg imellom relevant og ikke virker mot sin hensikt. Frykt for om hvem datteren eller sønnen skal gifte seg tvangsekteskap er ikke et individuelt problem med, søsken som står med eller mot hveran- som kan løses uten henblikk på familiens mulige dre, eller den unge som allierer seg med andre reaksjoner og sanksjoner. En løsning bør derfor slektninger for å få foreldrenes aksept.» så langt som mulig involvere familien. (Bredal, s. 275).

På den annen side så er det viktig å ha klart Dette har flere implikasjoner. En ungdom som for seg at det ikke nødvendigvis er en konflikt søker om hjelp, står ikke nødvendigvis alene. med to motpoler, der den utsatte er i opposi- Kanskje har hun allerede støtte hos en av forel- sjon til resten av familien. En familie med en drene eller en eller flere søsken, en onkel eller kollektivistisk livsanskuelse er en sammensatt tante? Eller hun kan få hjelp til å tenke gjennom størrelse: hvem i familien hun kan alliere seg med. Dette utvider også blikket til hjelperne fra «hvem er

trusselen i familien», til «hvem kan du stole på»? Begge er viktige å identiﬁsere. Et blikk på begge spørsmålene nyanserer et ofte anlagt statisk bilde av familien som «ﬁende».

Det gjør det også mulig å se at konflikten den unge står i, ikke nødvendigvis kan reduseres til å handle om «barn mot foreldre», men at ulike Informasjon synspunkter og viljer rår, og konfliktlinjene kan til foreldre være flere og sammensatte. Det har også blitt sta- om ekteskap dig mer oppmerksomhet på at foreldre selv kan være fanget i et krysspress mellom kjernefami- liens og storfamiliens ønsker og behov. I flere Hva skal foreldre bestemme? saker har det kommet fram at de som bestemmer Om ungdommer kan ha kjæreste? over familieforholdene, er andre familiemedlem- Om de skal gifte seg? mer, enten i Norge eller opprinnelseslandet. Rykter om upassende adferd sprer seg lynraskt Når de skal gifte seg? via sosiale medier og telefoner. Noen foreldre Hvem de skal gifte seg med? opplever at de i praksis ikke har noe de skulle ha sagt, at også de er under streng overvåkning og kontroll, og må innfri familiens krav om å etter- leve en streng æreskodeks eller gjennomføre forlovelser eller ekteskap. Noen kjenner heller ikke til norske lover og regler. Å få tak i sammenhengen i en sak; hvor presset kommer fra, hvem er støttespillere, hva handler Brosjyren Informasjon til foreldre om ekteskap retter det egentlig om, hvilke handlingsalternativer fins, seg mot foreldre og oppfordrer til kommunikasjon alvorlighetsgrad – er vesentlig når hjelpeappara- mellom foreldre og ungdom, informerer om lov- tet blir kontaktet. Tvangsekteskap er erfarings- verk og helsemessige konsekvenser av psykisk press messig et «siste trinn» i en prosess hvor den unge og tvang, og hvor foreldre kan henvende seg for råd er utsatt for omfattende kontroll, trusler og vold og veiledning. Den er oversatt til flere språk. 1 over tid. Kommer hjelpeapparatet inn i en sak før den er akutt, er forebygging gjennom dialog med foreldrene en metode som er mye brukt de 'LDORJVRPPHWRGH senere årene. Metodikken kan også benyttes når en konflikt har blitt akutt, og i etterarbeid, for eksempel når en ungdom som har valgt å bryte 'HWWHHURYHUJUHSPHQ med familien, ønsker å flytte hjem igjen. Dialog- GHKDULNNHHQRYHUJULSHUVORJLNN arbeid i saker som gjelder tvangsekteskap og PHQHQIRUWYLOWIRUHOGHUV annen æresrelatert vold, forutsetter særlig kom- 7ULQH(LNUHPSV\NRORJRJDQVDWWL%URE\JJHU petanse. Slik at for eksempel når en rådgiver på SURVMHNWHWWLO5RPHULNHVEODG skole mottar en sak der det blir tydelig at det er behov for dialog med foreldre, skal barnevernet eller politiet kontaktes (avhengig av om den 1 Utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), utsatte er under eller over 18 år).2 IMDi, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Utlendingsdi- rektoratet i 2011. Brosjyren er oversatt til engelsk, urdu, somali, arabisk, sorani, farsi/persisk, pashto og tyrkisk. Den 2 Se også artikkelen Samarbeid, kompetanse og koordinering i kan lastes ned fra www.tvangsekteskap.no og på utgivernes tvangsekteskapssaker i del 5. hjemmesider.

Familievernet, Røde Kors-telefonen mot tvangs- En del saker er likevel så alvorlige at hensyn til ekteskap og kjønnslemlestelse samt noen kom- den utsattes liv og helse kan gjøre det nødven- muner benytter dialog som metode. Kompetan- dig å bryte med familien. Dette er et stort og seteamet har også erfaring med dialogarbeid. En vanskelig steg for den det gjelder, som erfaring underliggende antakelse i denne tilnærmingen viser at svært ofte resulterer i at de unge flytter er at alle foreldre vil det beste for barna sine, hjem igjen etter en periode. Årsakene til det er men at de strever med foreldrerollen i Norge. sammensatte; de savner familien, utsettes kan- Det som for mange unge oppleves som kon- skje for betydelig press fra forskjellige familie- troll, kan fra de voksnes side være ment som medlemmer, og støtteapparatet rundt dem etter beskyttelse fra uønsket påvirkning fra storsam- at de har flyttet for seg selv, er kanskje ikke til- funnet gjennom en streng videreføring av egne strekkelig. Har hjelpeapparatet hatt en dialog tradisjoner og tankesett. Dels har foreldre fra med familien før den unge flytter hjem, er det andre land et annet sett med omsorgs- og opp- gode muligheter for at en slik gjenforening kan dragelsespraksiser, dels kan migrasjon og møte fungere. Dersom ingen snakket med familien med storsamfunnet gjøre at tradisjoner fra tidli- før den unge flytter hjem, kan konfliktnivået gere hjemmekultur og familie forstenes og for- fort stige til et nivå der den utsatte blir nødt til sterkes. å bryte på nytt.

Et brudd kan også føre til at søsken til den som 'H PLQIDPLOLH HU bryter ut, får det strengere hjemme, for å unngå VNLNNHOLJWUDGLVMRQHOOH+MHUQHQ at det samme skjer med dem. Dessuten, en WLOIDUHQPLQHUVRPHQWUHVWDPPH familie som har mistet et familiemedlem, trenger også gjerne støtte. Brudd med familien kan XWHQJUHLQHUGHWHULQJHQJUHLQHU derfor få store konsekvenser for de impliserte. Å nKHQJHQ\HWDQNHUSn forebygge brudd er viktig og er lettere når man 1DGLDL%M¡UDQJHUV kommer tidlig inn i en sak, før situasjonen til- SE Å spisser seg. Når konfliktnivået er høyt, er dialog o Dialogarbeid kan bidra til å rydde bort misfor- langt mer krevende, men også svært viktig for å ståelser og gjenopprette kommunikasjon i fami- finne en bærekraftig løsning for de involverte. lien. Foreldrenes perspektiver og intensjoner kan bli tydeliggjort. Dialog er altså en viktig metode i forebyggende arbeid. Samtidig – tvangsekteskap og annen Ved tvangsekteskap eller frykt for tvangsekte- æresrelatert vold er kriminalitet. Dialog skal der- skap kan en markør være at foreldre selv er for ikke benyttes istedenfor anmeldelse, men som tvangsgiftet. Dette er et forhold som kan avdek- en supplerende løsning i saker. Dialogarbeid må ha kes gjennom samtaler. Kanskje er de selv hjel- barnets beste i fokus, og forutsetter at det forelig- petrengende og har behov for informasjon om ger en vilje til endring hos foreldrene, og at den lover, rettigheter og hva hjelpeapparatet kan utsatte har et ønske om denne type prosessarbeid. bistå med. Søskens situasjon kan også gi en pekepinn på krav og forventninger i familien til den som tar kontakt i forbindelse med frykt for 'LDORJRJEUXGG±Q\NXQQVNDS å bli giftet bort mot sin vilje. Eller sagt på en Til tross for at dialog som metode er mye brukt i annen måte: Er én under press om å gifte seg, er forebyggende arbeid med familier i saker om det ikke usannsynlig at andre søsken er det, har tvangsekteskap og æresrelatert vold, eksisterer det vært det, eller vil bli det. Dialog kan være en lite systematisert kunnskap om metodens inngang til å avdekke flere problematiske for- begrensninger og hva som har vist seg å være hold i en familie. gode grep. IMDi ga NOVA (Norsk institutt for

forskning om oppvekst, velferd og aldring) og +ROGQLQJVVNDSHQGHDUEHLG ISF oppdraget med å systematisere, beskrive og UHWWHWPRWIRUHOGUH analysere erfaringene gjort på feltet. Funnene skal publiseres i en egen rapport, men er her oppsummert i artikkelen Dialog i saker om kollek- 9LPn¿QQHXWKYRUGDQRJVn tiv æresrelatert vold mot barn og unge. IRUHOGUHQHVVHOYWLOOLWNDQVW\UNHVIRU nNODUHnVWnLPRWSUHVVHWGHXWVHW Ikke alle brudd med familien fører til at den unge flytter hjem igjen. Hvordan det går med de WHVIRUDYGHWPLOM¡HWGHWLOK¡UHU som velger ikke å vende tilbake, er det forsket +RJHU.DUDGDNKLPLOM¡WHUDSHXWYHG)UHGULN lite på, selv om vi vet at noen klarer seg fint og VWDGVNROHWLO)UHGULNVVWDG%ODG lykkes godt med å etablere et nytt liv, uten familien. Dette er viktige historier å få fram. Hva som Forebygging handler om å forhindre at det blir til syvende og sist er en god løsning, avhenger av konflikt og/eller krise i en familie. Ideelt sett mange forhold, ikke minst hvordan den utsatte begynner forebygging før det har oppstått «en selv opplever situasjonen, og hvilke muligheter sak». Det handler om familie- og integreringsar- og begrensninger som ligger i den. For å nyan- beid, som er noe som kan begynne fra og med sere bildet, og også slik få satt søkelyset på flere når barn fødes, eller når en familie kommer til mulige handlingsalternativer, er det et behov for Norge. Dette er holdningsskapende arbeid, gjen- mer kunnskkunnskapap om hvordan det gågårr med de ssomom nom bbevisstgjørings-evisstgjøri og informa- |r 3 velger å stå i bruddetbruddet.. | nyheter ssjonsarbeidjonsarbeid om lover, rettigheter, plikter, det norskenors samfunnet og om skolesysteskolesystemet,m for å nevne noe. Søndag 30. oktober 2011 DDetet er manmangege arenaer foreldre kkanan nås ppå,å, sosom helsestasjoner,

RTIET SENTERPA barnehager,barnehager, ffamilievernkontor Åpner for å bruke oljepenger til vei - - og sskolen.kolen. InnvandrernesIn egne Senterpartiet snuser på mo deller som åpner for å bru ke mer oljepenger enn det ororganisasjonerganisasjon er også helt sen- handlingsregelen tillater på bygging av vei og jernbane. Det Sp-ledede Samferdsels- ttralerale å mobiliseremob i kampen departementet utreder ulike - løsninger for å skille mellom - driftsutgifter og investerin mmotot tvangsekteskaptvangs og æres- ger for bygging av vei og jern bane – som gjør bevilgnin- gene mer uavhengig av den relatert vvold.o Holdninger må årlige behandlingen av stats- budsjettet i Stortinget. (NTB) endres ininnenfra,n og innsatsen rettes motmo miljøer, ikke bare OVERGREPSSIKTET Vågå-ordfører 80 prosent sykmeldt FOTO: ROBERT MCPHERSON enkeltfamilier.enkeltfam Erfaring fint, sier alenemoren. Den overgrepssiktede ord- å satse på kjærligheten føreren i Vågå er 80 prosent viviserser at foreldre selv kan sykmeldt til slutten av november. – Rune Øygard vil få oppgaver innen kommunens Fatima Yusuf er lei av skrekkhistorier i media. Jeg klarer meg jo (30) vil de skal vite at det kan gå bra. vværeære uundern betydelig press næringsarbeid, opplyser råd- mann Tor Arne Gangsø i Vågå Marerittet for minoritetsjenter er å bryte med familien for kommune til Gudbrandsdø- fra sleslektk og venner, både i len Dagningen. – og så miste kjæresten. Fatima Yusuf Han skal ikke fungere som ordfører så lenge han ikke er NorgNorgee og i utlandet, og at 100 prosent friskmeldt, men skal i samråd med rådman- nen utføre oppgaver for kom- ny kunnskapku om for munen. (NTB) Hun brøt med familien historiene, både i media og fra det pakistanske nettverket. Det kan eksempeleksem lovverk har og sammen fikk de en sønn – og godt hende at noen pakistanske for- MÅLING eldre skremmer døtrene sine med MENINGS – lykkelig som firealenemor gode år. Yusuf er også opptatt av at en norsk kjæreste ikke behø- min historie. Men jeg klarer meg jo ffungertung som en buffer Gode Høyre-tall ser selv. For seks år siden brøt hun fint! Dette har ikke vært så trauma- med familien for å gifte seg med ver å innebære et brudd med Islam. på to målinger Selv fordypet hun seg i religionen tisk. Det er det jeg ønsker å formidle - sin norske kjæreste – et valg som i til unge jenter i dag, sier hun. motmot dette. Å få i gang Norske velgere beveger seg - MINORITETER seg selv er uvanlig for pakistanske på nytt samtidig med at hun fikk mot Høyre. Det er klart bor norsk kjæreste. Han konverterte - KARINE ØSTTVEIT jenter. Da hun til slutt valgte den Lykkelig gerlig flertall på begge me også til Islam. - norske kjæresten, hadde spørsmå- For meg var det ikke bare kjær Yusuf har en god jobb som produkt- en diskusjon i miljø- ningsmålingene for okto- - – Fatima Yusuf har snudd en let om arrangerte ekteskap vært et sjef, hun eier sin egen leilighet, hun ber, som ble offentliggjort i lighet til en mann, men også kjær - vanskelig situasjon til noe tema i familien i ti år. har fortsatt sin tro – og viktigst, hun går. Høyre får 28,9 prosent i Yusuf hadde sagt nei til noen kon lighet til meg selv og min tro. Jeg så eneen der tvangsekte- positivt. - alle valgmulighetene man egent er lykkelig. InFact-målingen i VG og 27,6 krete forslag om ekteskapskandida- – Jeg er faktisk lykkeligere enn jeg prosent i Synovate-målingen lig har som muslimsk kvinne, for- - ter i Pakistan. Etter studier i utlan- har vært på lenge. Selv om jeg had- - i Dagbladet. (NTB) Denne uken har Aftenposten skre klarer hun. skapsk forekommer, er vet at stadig flere minoritetskvinner det, flyttet hun hjem til Oslo senere de visst at forholdet ikke skulle vare sammen med kjæresten. Da begyn- blir fratatt pass og etterlatt i utlan Forholdet tok slutt evig, hadde jeg tatt akkurat det sam te en kamp som var tøffere enn hun det, både av økonomiske årsaker og Etter noen år tok forholdet likevel me valget medm på å avkle hold- hadde trodd. . Jeg føler ikke at jeg valgte ham. VOLD fordi ektemannen ønsker ny kone. slutt. Plutselig befant Yusuf seg ak- Tidligere har vi skrevet om en sterk Jeg valgte meg selv – og fulgte min Konverterte til islam kurat i den situasjonen mange unge Tre tatt etter økning i antall anmeldte tvangsek- egen vei. Det er det viktigste for – Jeg måtte ta et valg. Skulle jeg leve minoritetsjenter frykter mest av alt: knivstikking teskap, og at stadig flere unge jenter Skilt, uten noe særlig kontakt med meg, sier hun. livet for mine foreldre, eller for meg [email protected] To menn og en kvinne, alle tre og gutter som blir etterlatt i utlan- familien – og med hovedansvaret det fordi foreldrene føler de har blitt selv. Det var vanskelig å være ego- fra Latvia, ble natt til i går på- istisk. De hadde gitt meg alt, og så for et lite barn. grepet og mistenkt for å ha for vestlige. – Vi får jo alltid bare høre horror- 30 år gamle Fatima Yusuf, som ble kunne jeg ikke gi dem den ene tin- knivstukket en 24-åring på født i Norge og vokste opp på Grü- gen de ønsket av meg, sier hun i dag. en hytte i Gjesdal kommune i Yusuf giftet seg med kjæresten, nerløkka, ønsker å balansere bildet. JONER Rogaland. Politiet i Rogaland - EKSPEDIS fikk melding om at en mann Hun mener unge minoritetsjenter var knivstukket i en utleiehyt ofte har flere valgmuligheter enn de Sydpolfarere te der flere arbeidsinnvandre- landet i Antarktis - re oppholdt seg. (NTB) Den norske sydpolekspedisjonen landet fredag kveld på Union Gla cier i Antarktis etter en ukes forsin- YLSØKERE AS Lønseth. En tredjedel av asylsøker- kelse. De landet etter en fire timer ne kommer fra land Norge har re- lang flytur fra Chile. KA derte 4500 utviste bor på norskei gene asylmottak kommer fremktora- l rmed,slik at det skal være Ekspedisjonen har0 som årsdagen mål å fornå ninger og skape arenaer for meningsbrytninger og endringer.

IMDi ﬁkk i mandat å jobbe med dette gjennom forskjellige tiltak i skolen og i miljøene som foreldre ferdes i. Minoritetsrådgiverne har hatt foreldresamarbeid som et av sine satsningsområder i arbeidet ved skolene de er utplassert på. Erfarin- gene er oppsummert i artikkelen Foreldrerettet arbeid gjennom skolene. IMDi har også forvaltet et tilskudd på NOK 10 millioner kroner årlig til holdningsendrende arbeid, fordelt på innvandrerorganisasjoner med prosjekter mot tvangsekteskap. En rekke prosjekter har blitt satt ut i livet, ulike metoder for å nå både ungdom og foreldre er tatt i bruk, og erfaringene er sammensatte. Artikkelen Frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid gjør rede for dette arbeidet. På grunnlag av de samlede erfaringene med foreldrerettet arbeid har vi utviklet en liste over metodiske grep som vi håper kan inspirere og være til hjelp for andre: Tipsliste – metoder for foreldresamarbeid.

)RUHOGUH±HQKHWHURJHQJUXSSH Foreldre med minoritetsbakgrunn er en svært heterogen gruppe, der personlig historie, utdanning, verdisyn, religiøs tilhørighet, oppfatning av hva det vil si å være forelder, kulturell bakgrunn, språkkunnskap, kjønn og alder bare er noen av en rekke faktorer som spiller inn på forskjellig vis. Ingen familie er lik, ingen situasjon er lik. Familier fra samme opprinnelsesland kan ha helt ulike tradisjoner for og syn på ekteskapsinngå- else, oppdragelse med videre. Legger man opp til en standardtilnærming, står man i fare for å stig- matisere hele grupper, som har den effekten at man ekskluderer og støter fra seg akkurat de man ønsker å komme i dialog med. Og ikke minst, man kan som hjelper gå glipp av viktig informasjon om hva som er unikt med akkurat denne familien, og ikke nå frem med den med hjelpen som trengs – hvis den trengs.

Denne stigmatiseringen er noe foreldrene som 5HIHUDQVHU Institutt for samfunnsforskning (ISF) har inter- Aarset, M.F. og Sandbæk, M.L. (2009:7). Foreldre- vjuet, tar opp, og som presenteres i artikkelen skap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst, Foreldreskap og ungdoms livsvalg. Artikkelen bygger Institutt for samfunnsforskning. Oslo: ISF. på rapporten Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst (Five Aarset og Sandbæk 2009), Bjøranger, T. (2011). Den tredje søsteren. Oslo: basert på fokusgrupper med 28 foreldre med Kagge forlag. minoritetsbakgrunn og skrevet på oppdrag fra IMDi. Den viser hvordan noen foreldre opplever Bredal, Anja (2006). «Vi er jo en familie». Arran- å bli møtt med forutinntatthet om hvilke hold- gerte ekteskap, autonomi og fellesskap blant unge ninger og verdier de representerer, og at kontak- norsk-asiater. Valdres: Unipax. ten med skolen/det offentlige ofte har et pro- blemfokus – det blir en negativ opplevelse totalt Etterlyser foreldrene, artikkel i Romerikes Blad, sett. Disse foreldrenes stemmer er viktige fordi 21.06.2011, side 6. de er sjeldne å høre i den offentlige debatten. Vi har derfor valgt å la denne artikkelen komme – Send foreldrene på kurs, artikkel i Fredriksstad først, slik at leseren har med seg deres perspekti- Blad, 06.11.2010, side 31. ver i den videre lesningen av erfaringer med forebygging og dialogarbeid.

)RUHOGUHVNDS RJXQJGRPVOLYVYDOJ LHQPLJUDVMRQVNRQWHNVW

$Y0RQLFD)LYH$DUVHWRJ0LULDP/DWLI6DQGE N,QVWLWXWWIRUVDPIXQQVIRUVNQLQJ /QPKEC(KXG#CTUGVQI/KTKCO.CVKH5CPFD¿M

nge med innvandrerbakgrunns ġ handlingsrom i familien er gjenstand for diskusjon og bekymring, både i forskning, i media og i poli- tikkutforming. Samtidig er foreldre- *KJE?=#ERA=NOAPKC *ENE=I)=PEB0=J@>oG nes stemmer i stor grad fraværende i den offent- 8 (QTGNFTGUMCRQIWPIFQOUNKXUXCNIKGPOKITCULQPUMQPVGMUV #KNAH@NAOG=LKCQJC@KIO lige debatten, og foreldrenes situasjon i HEROR=HCEAJIECN=OFKJO verdikonﬂikter i familien er underbelyst i fors- GKJPAGOP kningslitteraturen. I denne artikkelen ønsker vi derfor å fokusere på etniske minoritetsforeldres perspektiver på ungdoms holdninger og verdier i forhold til tema som likestilling, kjærlighet og familiedannelse.

Artikkelen er basert på fem fokusgruppeinter- +5(4CRRQTV vjuer med til sammen 28 foreldre med innvandrerbakgrunn, gjennomført i januar 2009. Forel- drene har bakgrunn fra Irak (Kurdistan), Kongo, Pakistan, Somalia og Tyrkia3. De har dermed bakgrunn i samfunn som tradisjonelt sett har vært preget av andre, ofte mer hierarkisk organi- serte kjønns- og generasjonsrelasjoner enn det norske. Flertallet av foreldrene var kommet til Norge i voksen alder. Noen var kommet enten %DODQVHNXQVWQHU som arbeidsinnvandrere eller som familiegjenfo- «Jeg hadde foreldre, tanter, besteforeldre, onkler – stor- rente med arbeidsinnvandrere allerede tidlig på familie – som passet på meg og deltok i oppdragelsen. 70-tallet, mens flere var kommet som flyktninger Mens nå er det kun far og mor og i en helt annen kul- i løpet av de siste ti årene. Det var med andre ord tur. Og selv om barna blir født her, har de en helt stor variasjon blant deltakerne, og dette har selv- annen hudfarge. Nå er det nesten bare jeg som kan gi følgelig stor betydning for hvilke utfordringer og dem råd og veilede dem, og jeg er sliten når jeg kom- problemstillinger de møter som foreldre. Mate- mer fra jobb. Det eneste jeg klarer, er å spørre hvordan rialet gir dermed først og fremst grunnlag for å dagen deres har vært. Vi synes synd på barna våre på reise sentrale problemstillinger og å vise til en grunn av dette. De er på en måte midt mellom to kul- bredde i erfaringer og perspektiver. I denne turer; vi sier til dem at vi ikke gjør ting sånn og sånn artikkelen presenterer vi noen av hovedfunnene [i hht. somalisk kultur], mens de vokser opp med kul- fra gruppeintervjuene, og avslutningsvis vil vi turen her. De er verken i Europa eller Afrika». komme med noen praktiske innspill i forhold til (Mor med somalisk bakgrunn) foreldresamarbeid. Migrantforeldre møter ikke bare nye måter å organisere samfunnet på, men også nye måter å forstå og organisere familie og barneoppdragelse på. En rekke sosiale, kulturelle og strukturelle forhold i både Norge og opprinnelseslandet er 3 Artikkelen er basert på rapporten «Foreldreskap og ungdoms med på å utgjøre konteksten for foreldreskapet. livsvalg i en migrasjonskontekst» (Aarset og Sandbæk 2009), Intervjuene synliggjør hvordan foreldrene som ble skrevet på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i forbindelse med etablering av minoritetsrådgi- befinner seg i en forhandlingssituasjon mellom verordning ved videregående skole. ulike forståelser av det å være foreldre, og at de

balanserer en rekke hensyn, verdier, normer og 9HLOHGQLQJLQWLPLWHWRJWLOOLW forståelser i sin utøving av foreldreskap. Majori- «Da sønnen min ble 16, kom han i puberteten, og da tetens dominerende diskurser er med på å forme snakket jeg med han og fortalte at hvis han hadde sex, sosialiseringspraksisene i minoritetsfamilier, men kunne jenta bli gravid. Jeg spurte han om han ville at disse tilpasses samtidig internaliserte oppdragel- jeg skulle få et barn til i huset, og han sa nei. Og jeg ses- og familiepraksiser. Annick Prieur (2004) sa at da må du ikke ha sex. Det samme har jeg disku- bruker begrepet «balansekunstnere» for å beskri- tert med min 12 år gamle datter. Og jeg vil ikke tvinge ve hvordan unge med innvandrerbakgrunn står i dem til å gifte seg. Selv om hun blir 40 år og de andre krysningsfelt mellom ulike forståelser av familie, snakker stygt – hun får bestemme selv.» identitet og forholdet mellom autonomi og (Mor med somalisk bakgrunn) avhengighet. Foreldreintervjuene viser at betegnelsen «balansekunstnere» også kan brukes om Foreldrene vi snakket med, er svært engasjerte i foreldrene. barnas livssituasjon og brukte de ressurser og strategier de har tilgjengelig for å hjelpe, støtte og veilede barna sine. Foreldrene beskrev en ide- 0LVWHQNVRPKHWRJXP\QGLJJM¡ULQJ ell foreldre-barn-relasjon som en relasjon basert «Vi diskuterer aldri med norske foreldre. Det eksisterer på gjensidig tillit, og de beskrev foreldrerollen mange myter begge veier. Vi vet ikke nok om hveran- som en rådgiver- og veilederrolle. Foreldrene dre. Vi tror at norske foreldre tillater alt, og at alt er satte grenser og mente de ga barna frihet innen- greit. De [pakistanske] vet veldig lite om at dere [nor- for grensene. De veiledet barna gjennom å snak- ske] også sliter og krangler.» ke med dem om eventuelle situasjoner som kun- (Mor med pakistansk bakgrunn) ne oppstå, og hvordan de som foreldre eventuelt ville reagere i slike situasjoner, slik at barna selv Kombinasjonen av det foreldrene oppfattet som skulle forstå hvor grensene gikk og ønske å holdet norske samfunnets fokus på å lære barn opp de seg innen for dem. Det var imidlertid ulikt i deres rettigheter, og majoritetsbefolkningens hvordan de tolket og utformet veilederrollen, forestilling om innvandrerforeldre som for kon- hvilke grenser de satte, og hvordan de forholdt trollerende, var med på å gi foreldrene en opp- seg til eventuelle brudd på grensene. Variasjonene levelse av at de ble umyndiggjort overfor barna handlet om forskjeller mellom foreldrene, men sine. Frustrasjonen over dette handlet ikke også om barnas kjønn. dypest sett om at barna blir bevisstgjort om sine rettigheter, men om hvordan barna forstår og tolker det, og om hvordan rettighetsdiskursen .M¡QQHGHEHN\PULQJHU ble satt i sammenheng med et negativt fokus på Mor: Det er mange problemer vi ikke opplever fordi vi «innvandrerforeldre». Intervjuene viste at den ikke har jenter. Vi har gutter, og vi har annerledes pro- tvang/frihet-diskursen som er dominerende i blemer. Hvis du har jenter, får du kanskje dobbeltmo- forståelsen av minoritetsfamilier i den norske ralbehandling. Du behandler gutten på én måte og jen- debatten, hvor minoriteten assosieres med ta på én måte. «tvang» og majoriteten med «frihet», og under- kommuniseringen av avhengighet og grenser, I: Du tror du også ville gjort det? bidrar til at ﬂere foreldre oppfattet det norske samfunnet som nærmest likegyldig og grense- Mor: Jeg klarer ikke å si ja eller nei. Men noen ganger løst når det gjaldt synet på hvordan ungdom setter jeg meg inn i situasjonen til en mor som har jen- skal oppdras, noe de opplevde som skremmen- te, hvor bekymret hun er – ikke fordi hun tenker gam- de. meldags, men fordi hun er bekymret for at jenta skal bli misbrukt i samfunnet. Nei, vi [som har gutter] har

annerledes problemer. Nå er jeg mest opptatt av at søn- (NWHVNDS nen min ikke blir avhengig av røyk, alkohol eller ikke «Hvis sønnen min kommer med en norsk jente – jeg blir bra behandlet av venner. Dette er annerledes enn kan ikke nekte han. Hvis han sier at dette er min for en mor som har jente. … Jeg er bekymret for min kjærlighet, hjertelig velkommen. Men, for å være helt sønn og vil ikke at han skal bli mishandlet, men hvis ærlig, jeg vil ha en somalier, som kan språket og kultu- jeg hadde en datter, ville jeg også tenke på hva de sier. ren. Jeg tror dette er det samme for nordmenn også.» (Mor med kurdisk bakgrunn) (Mor med somalisk bakgrunn)

Foreldrenes største bekymringer var knyttet til Flertallet av de foreldrene vi snakket med, mente redsel for at barna skulle havne i dårlig miljø, at at det lå i deres rolle som foreldre å veilede og de ikke skulle klare seg på skolen, og at de skul- rådgi barna når det gjaldt ekteskapspartner. For- le få alkohol- og rusproblemer. Selv om dette eldrene satt med livserfaring de mente var nød- var bekymringer som gjaldt for begge kjønn, vendig å benytte i en så avgjørende beslutning. var det imidlertid en tendens til at foreldrene Mange hadde en forståelse av at det ikke kun er hovedsakelig knyttet denne typen bekymringer paret selv som skal passe sammen, men at også til gutter. Det var en tendens til at foreldrene deres familier må passe sammen. Men hvordan skilte mellom to type bekymringer knyttet til de forstod, fortolket og praktiserte det å rådgi og kjønn; bekymringer for hva som kan hende veilede, og hva de mente måtte være til stede for barna (rusavhengighet, dårlige venner, vold at familier og enkeltindivider «passer sammen», osv,), og bekymringen for hva andre skal si og varierte. Etnisk bakgrunn, religion, kultur, livssyn tro om dem, den ene aktuell for sønner, den og livsstil, kaste, språk og økonomi var blant de andre for døtre. Det var imidlertid bekymrin- elementene som ble trukket frem som kriterier gene for guttene de snakket mest om. Dette kan som må oppfylles for at en potensiell svigersønn ha en sammenheng med at jentene i større grad eller svigerdatter skal være «passende». Det vari- enn guttene holdes under kontroll, og at gut- erte også i hvilken grad foreldrene snakket ut fra tene dermed står i større fare for å bli eksponert hva som var «passende» for familien som helhet, for alkohol, rus, gjengproblematikk og krimina- og hva som var «passende» for sønnen/datteren. litet. Bekymringen for sønnene kom spesielt til Samtidig kunne disse nivåene være vanskelige å uttrykk i sammenheng med skolen, i forhold til skille fra hverandre, da familiens beste og indivi- generell mistrivsel, mobbing og dårlig skolere- dets beste gjerne ble ansett som overlappende. sultater og frykt for frafall. Foreldrene presiserte at det er forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, og alle var Når det gjaldt kjønn og kjønnet oppdragelse, imot tvang. Flere forskere peker imidlertid på at beskrev flertallet av foreldrene at de var stren- overgangen mellom arrangement og tvang kan gere med døtrene enn med sønner, men for- være flytende og vanskelig å definere. I Arbeid eldreintervjuene synliggjorde også endringspro- mot tvangsekteskap – en veileder defineres tvangsek- sesser. Flere av foreldrene var uenige i at jenter teskap som: et ekteskap som organiseres på en og gutter skal bli oppdratt med forskjellige slik måte at minst én av ektefellene: regler og normer. Foreldrenes fortellinger viste imidlertid at endring kan være vanskelig, fordi X ikke har en reell mulighet til å velge å forbli den kjønnede oppdragelsen i stor grad er ugift uten å bli utsatt for represalier, kroppsliggjort. Videre kan sosial kontroll i nett- X ikke har reell mulighet til å velge en annen verkene rundt familiene føre til at det oppleves partner på tvers av familiens ønsker uten å bli som vanskelig å ta andre og nye valg i oppdra- utsatt for represalier, gelsen av gutter og jenter. X har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold

Foreldre og ungdom kan ha ulike oppfatninger snakke om det, men snarere fordi de ikke så sko- av i hvilken grad de unge har reell innflytelse på len som en relevant aktør i denne typen situasjo- sin situasjon. Det kan tenkes at det noen foreldre ner og konflikter. Skolen ble av mange av forel- ser på som å rådgi og veilede, kan bli oppfattet drene sett på som «barnas beskytter» mot som utilbørlig press av ungdom. foreldrene og som en aktør som kunne virke splittende på foreldre-barn-relasjonen, og ble derfor muligens ikke sett på som en potensiell 6NROHQ støttespiller for foreldrene i en del verdibrytnin- «Jeg har seks barn. De to eldste studerer i Oslo. De ger og -konflikter. andre studerer ikke. En av sønnene sluttet i påsken siste året på videregående. Bare to måneder før han ville vært ferdig. De andre går på videregående. De skal )RUHOGUHVDPDUEHLG±IRUKYHP" studere. De må studere.» Et grunnleggende premiss for å kunne utvikle et (Mor med tyrkisk bakgrunn) godt foreldresamarbeid er at den følelsen mange av foreldrene ser ut til å ha av at de blir kontrol- Foreldrene i gruppeintervjuene var engasjerte i lert og mistenkeliggjort, må motvirkes. Videre må sine barns skolegang. Flere av foreldrene vi inter- foreldresamarbeidet legges opp på en slik måte at vjuet, var aktive i foreldrenes arbeidsutvalg foreldrenes perspektiver, erfaringer, ønsker og (FAU) og noen også i barnas fritidsaktiviteter. behov trekkes inn og vektlegges. Skolen, foreldre, Foreldrene var opptatt av at barna skulle fullføre minoritetsrådgivere og elever er alle aktører som skolen, og la stor vekt på betydningen av utdan- kan ha ulike ønsker og behov for hjem-skole- ning. De poengterte at skolegang og utdanning samarbeid, og de kan ha ulike oppfatninger om er helt sentralt for barnas fremtid og for en vel- hva et slikt samarbeid skal innebære. Begrepet lykket integrering. hjem-skole-samarbeid skygger over at det er flere aktører i hjemmet, og at barn og foreldre kan Videre synliggjør foreldreintervjuene at den ha motstridende ønsker, behov og rettigheter. grunnleggende verdibrytningen mellom hjem og For skolen ligger det dermed en reell utfordring skole handler om kombinasjonen av det sterke i å balansere barnas rettigheter og ønsker opp fokuset på rettigheter og selvbestemmelse i norsk mot foreldrenes rettigheter og ønsker. Samarbei- barnepolitikk og i den norske barne- og ung- det mellom minoritetsforeldre og den videregå- domsdiskursen på den ene siden, og foreldrenes ende skole bør ses i lys av det generelle foreldre- opplevelse av det negative fokuset på dem som samarbeidet på disse trinnene. Foreldresamarbeid «innvandrerforeldre» på den andre. Foreldrene ser i skolen er hovedsakelig forankret i grunnskolen, i stor grad ut til å oppleve skolen som en sentral og er marginalt på videregående skole. Det bør formidler og produsent av denne rettighetsdis- derfor diskuteres hva slags samarbeid som bør kursen, hvor skolen i deres øyne bidrar til å legges til henholdsvis grunnskolen og til videre- undergrave foreldrenes autoritet overfor deres gående skole, og hva som bør legges til andre barn. Ut fra hva dette utvalget av minoritetsfo- arenaer utenfor skolen. Selv om god kommuni- reldre fortalte, ser det ut til at mer spesielle pro- kasjon mellom foreldre og skole er viktig og blemstillinger som leirskole, kjønnsdelt svøm- ønskelig, viser forskning og praktikeres erfaring ming, halalmat osv. springer ut av denne at for ungdom som opplever ekstrem kontroll i grunnleggende verdibrytningen. Det som det hjemmet, kan skolen være det eneste frirommet kanskje var vanskeligst å få foreldrene til å snakke de har i oppveksten. I slike situasjoner kan man- om, var hvordan de så på skolens eventuelle rolle glende kontakt og samarbeid mellom foreldre og i verdibrytninger mellom foreldre og barn. Det skole oppleves som positivt for de unge. Dette var ikke vanskelig fordi foreldrene ikke ville betyr selvfølgelig ikke at skolen ikke skal etter-

strebe en best mulig kontakt med foreldre, gen av å kunne uttrykke seg på et språk som de hovedpoenget må være at foreldresamarbeid på behersker. Det er derfor viktig at foreldre som videregående skole må ta utgangspunkt i hva har behov for tolk i møter med skolen eller som er elevenes beste i ulike situasjoner. andre instanser, får tilgang på det. Enkelte foreldre ga uttrykk for at de ikke kom på foreldremø- ter på skolen fordi møtene ikke ble tolket. Samti- 3UDNWLVNHLQQVSLOOLIRUELQGHOVHPHG dig kan ikke dette generaliseres til å gjelde alle IRUHOGUHVDPDUEHLG minoritetsspråklige foreldre/foreldre med inn- ©7LQJWDUWLGª vandrerbakgrunn. Tilbakemeldingene fra andre Dette kan oppfattes som enkelt og banalt, men forskningsprosjekter og fra minoritetsrådgivere det er likevel et svært sentralt poeng. Det å er delt; noen foreldre oppfatter det som positivt rekruttere foreldre til intervjuene artikkelen er med egne foreldremøter basert på språkbak- basert på, tok tid. Tilbakemeldinger fra minori- grunn, mens andre igjen opplever egne foreldre- tetsrådgivere og annen forskning peker også på at møter og foreldregrupper som stigmatiserende. det å få i stand foreldrekontakt og samarbeid er et tidkrevende og «langsomt» arbeid. Å ta direkte kontakt med foreldrene, fremfor å kun gi skrift- )RUHOGUHVPHGYLUNQLQJHULJUXSSHVDPWDOHU lige beskjeder eller beskjeder gjennom barna, ser Som vi har vært inne på, kan det være viktig å ta ut til å være en viktig strategi. utgangspunkt i foreldrenes erfaringer og perspektiver for å få foreldre til å delta og medvirke. Vi startet hver fokusgruppe med å si at vi var .Q\WWHWLOVHJUHVVXUVSHUVRQHU interessert i foreldrenes erfaringer og perspekti- Deler av vår rekruttering tok form av kjedere- ver blant annet fordi foreldrenes «stemmer» i stor kruttering, det vil si at enkelte foreldre, ofte de grad er fraværende i forskningslitteraturen og i som var aktive i foreldreutvalg i skolen eller i fri- den offentlige debatten. Dette var noe alle kjente villige organisasjoner, tok med seg andre foreldre seg igjen i, og de opplevde det som positivt at til fokusgruppene. Det å knytte kontakt med res- noen var interessert i deres perspektiver. Videre surspersoner i foreldregruppen kan dermed være var det å ta utgangspunkt i noen mer eller min- en fruktbar strategi. Frivillige organisasjoner som dre fiktive fortellinger som omhandlet aktuelle har kontakt med foreldregruppen og/eller job- situasjoner i relasjonen ungdom-foreldre for å be ber med problemstillinger knyttet til verdikon- foreldrene diskutere dem, et nyttig grep i de flikter, er også en mulighet. fokusgruppene vi gjennomførte. Temaer det kan være vanskelig å spørre direkte om, kan introdu- seres gjennom slike historier. 6SUnNRJWRONLQJ Foreldrene vi snakket med, var opptatt av å bli møtt som voksne og kompetente foreldre, og flere trakk i denne sammenhengen frem betydnin-

'LDORJLVDNHURP NROOHNWLY UHVUHODWHUW YROGPRWEDUQRJXQJH

$Y,GD+\GOH129$RJ$QMD%UHGDO,6) tadig flere aktører i «tvangsekteskaps- være tilstrekkelig eller viktig nok at de er enige om feltet» har etterlyst metoder som tar at de er uenige. Det utelukker ikke på noen måte familien med i løsningsrepertoaret. at de likevel forsikrer hverandre gjensidig om at Og stadig flere prøver ut slike meto- konflikten anses som avsluttet, avblåst og ikke skal der. Hos disse aktørene er det særlig gjenoppstå. De kan også inngå en avtale om at 6 hensynet til den unge som står sentralt, men ingen for eksempel skal hevne seg igjen. familiens behov for og rett til bistand er også med i argumentasjonen. På kort tid har det vokst Felles for dialogmetodene er som regel at tilret- fram en debatt og forsøksvirksomhet som viser at teleggere tilstreber en nøytral rolle og posisjon i dialog som metode både er etterspurt og prakti- forhold til partene, og at deres fokus er på relasjo- seres ad hoc i flere sammenhenger. Samtidig nen mellom partene og ikke på partene og heller eksisterer det stor usikkerhet, særlig knyttet til ikke på konflikten. De følger et bestemt rituale trusselvurderinger og sikkerhet, men også mer der de stiller de samme spørsmålene til alle par- generelt til hva dialog som metode er og kan tene i konflikten etter tur: Hva skjedde? Hvor- være i disse sakene. dan hadde du/dere det da? Hvordan har du/dere det nå? Hvordan vil du/dere ha fremtiden? Vek- Dette er bakgrunnen for at IMDi initierte et fors- ten legges først og fremst på følelser, ikke på kningsprosjekt om «dialog som metode». Målet har «objektive fakta». vært å systematisere og drøfte erfaringer med dialogorientert arbeid i konkrete saker, basert på kva- «Megling» og «dialog» har også vært et tema i litative intervju med medarbeidere i frivillige orga- «tvangsekteskapsfeltet», men lenge var debatten nisasjoner, politiet, familievernet, konfliktråd og overfladisk og preget av polariserte posisjoner. andre relevante instanser. I denne artikkelen skisse- Spørsmålet om megling ble særlig tematisert i res noen hovedfunn og anbefalinger fra studien. kontrast til brudd, altså tilfeller der en ung kvinne eller mann får hjelp til å bryte med familien. Enkelt sagt har argumenter for megling ofte blitt %DNJUXQQ formulert eller oppfattet som argumenter mot Både i norsk og internasjonal sammenheng har brudd. «dialog som metode» blitt «et kjært barn med mange navn» sammen med begreper som megling, konfliktmegling, dialogmøter, stormøter, conferen- 'UHLQLQJLGHEDWWHQ cing, family group conferencing, familieråd(slag), I dag er denne polariseringsrammen langt på vei VOM (victim offender mediation) osv. Restorative forlatt til fordel for mer nyanserte synspunkter. Justice, eller «gjenopprettende rett» på norsk, brukes Dette skyldes dels at flere aktører/faggrupper er som en samlebetegnelse på slike ulike former for kommet til, og at saksfeltet er blitt bredere. Ikke utenomrettslig konflikthåndtering som har som minst familievernet har bidratt til større fokus på mål en forsoning eller gjenoppretting av relasjoner «å jobbe med familien». Men også andre fagfolk mellom partene i konflikt. Men målet behøver med fartstid i feltet er opptatt av at foreldres og ikke å være så omfattende4. For partene kan det søskens behov og potensial ble neglisjert i en til- nærming som ensidig fokuserte på den enkelte 4 Tilgivelse er et begrep som også av og til brukes og ses som et unge: mål i noen former for konflikthåndtering. Særlig innen reli- giøse kontekster er dette relevant. Tilgivelse er imidlertid, i likhet med forsoning, slett ingen betingelse for at partene skal oppleve møtet/meglingen som vellykket. Av og til kan et evt. krav eller mål om tilgivelse virke støtende og mot sin hensikt. Noen handlinger kan være umulige å tilgi, og for mange kan tilgivelse være noe som kun en guddommelig makt kan gi.

%HJUHSVDYNODULQJ )RUHOGUHQHEOHQHVWHQOLWW I dag brukes «dialog» både i vid og i mer snever JOHPW9LKDGGHHQVDNGHUGHWNRP forstand. På den ene siden peker ordet mot nes- QRHQIRUHOGUHKLWIRUGLGHKDGGH ten enhver virksomhet som involverer familien, i PLVWHWGDWWHUHQ(QGDJKDGGHKXQ motsetning til «bare individet». På den andre EDUHJnWWSnVNROHQRJLNNHNRPPHW siden siktes det mot helt bestemte måter å legge WLOEDNH'HKDGGHULQJWUXQGWWLO til rette for dialog mellom den unge og familien på. Begrepene er i flyt og i endring, også innen VNROHQSROLWLHW«PHQLNNHInWWYLWH de etater som har dette som daglig praksis, for QRH,HQVnQQVLWXDVMRQNDQMRIRUHO eksempel konfliktrådet eller familiekontoret. De GUHQHWURDWKXQKDGGHY UWXWVDWW ulike grupper av fagfolk er heller ikke entydige IRUQRH'HKDUNDQVNMHLNNHIRUVWnWW når det gjelder hva de mener om dialog. Vi finner WURGGDWMHQWDYDUPHGSnHNWH imidlertid en utbredt skepsis til «megling» i VNDSHWIRUGLKXQLNNHKDGGHWXUWVL betydningen forhandling og kompromiss. Mange QHLRJGDKDUGHMRLQJHQLGp ser i stedet for seg dialogbaserte møter mellom partene for at de skal finne ut om det er rom for å samhandle videre på andre premisser enn før, med vekt på styrking av den unges trygghet og Interessen for dialog henger sammen med et sikkerhet. sterkere ønske om å komme tidlig inn i saker for å forhindre at konflikter eskalerer. Men den nye Vi foreslår å skille mellom «familiearbeid» i bred omdreiningen i debatten skyldes kanskje særlig forstand og «dialog som metode» som noe mer erfaringer med at brudd ikke alltid er en tilstrek- spesifikt. «Dialog som metode» bør forbeholdes kelig løsning. I flere tilfeller flytter den unge arbeidet med å få i stand en bedre, mer likeverdig hjem igjen uten at forholdene i familien har og tryggere kommunikasjon mellom den unge bedret seg, snarere tvert imot. Dette har skapt og foreldrene/familien. I tillegg til dialog anbefa- frustrasjon hos hjelperne, men også ansporing til ler vi konsekvent bruk av «tilrettelagte samtaler» å tenke annerledes omkring forholdet mellom og «tilrettelegger» i stedet for «megling» og brudd og dialog. «megler». Begrepet «megler» ser nemlig ut til å gi uheldige assosiasjoner i retning «symmetri mel- Vår studie bekrefter at det er stort behov og lom partene» eller «forhandling». Vi anbefaler potensial for familiearbeid, i betydningen infor- også å skille tydeligere mellom ulike målsettinger masjon, hjelp og støtte. Et viktig funn er at man- for dialogarbeidet: konkret konflikthåndtering på ge foreldre føler seg oversett av hjelpeapparatet, relativt kort sikt eller mer langsiktig endring. Vi og det er enighet om at dette ikke hjelper den poengterer at praksis kan endres fort, men hold- unge, snarere tvert imot. Jevnt over finner vi ningsendringer tar tid og kan kreve andre hjelpe- likevel at informantene snakker ut fra sin kjenn- tiltak. Når det gjelder å få til grunnleggende skap til og sympati med den unges perspektiv. endringer på et emosjonelt og holdningsmessig Enten fordi de kommer inn i saken som den plan, mener vi at «endringsarbeid i familien» kan unges hjelper, eller fordi de – når de kommer inn være et vel så dekkende begrep. i saken – ser at den unge trenger en hjelper – eller i verste fall når det er mistanke om straffbare handlinger. Flere har imidlertid erfart at det å %UXGGRJIDVHU snakke med foreldre gir et annet perspektiv på Dialog kan brukes i ulike faser av en sak, både saken, som de også kan ha forståelse for, og som tidlig, mens konflikten er på et lavt nivå, men utfyller deres syn på den unges situasjon. også når konfliktnivået er høyt og den unge frykter tvangsekteskap. De fleste forteller om

dialog i forbindelse med et brudd. Et typisk sce- Andre er forsiktige med å bruke politiet åpent. nario er der den unge får hjelp til å bryte med De har erfart at det lønner seg først å bygge tillit, familien, og hjelperen, eller andre, kontakter for- både til den unge og foreldrene. Vi mener det er eldrene for å informere om det som har skjedd. viktig at tilrettelegger vet hva han/hun kan for- Hjelperen kan bistå med å ordne opp i uavklarte vente av politiet. Det er et problem hvis frivillige praktiske ting, samtidig som samtale og informa- og offentlige instanser pålegges å trekke politiet sjon bidrar til å roe ned situasjonen. Foreldrene inn i saker, mens politietaten på sin side ikke stil- og andre familiemedlemmer får tilbud om å ler opp. snakke om sin fortvilelse, uten at det nødvendig- vis skal føre til en dialog med den unge som har Noen saker der dialog brukes, ligger på grensen brutt ut. Dette er et tilbud til familien, men kan til straffesak. Det er avgjørende at politiet trekkes ha viktige indirekte effekter for den som har inn når det gjelder vurdering av offentlig påtale. brutt ut. Det å vite at noen følger opp familien, Her bør man trekke veksler på politiets erfaring kan lette på den omsorgen og ansvaret hun føler med annen vold i nære relasjoner, samtidig som for at familien har det vondt. Og det kan dempe visse spesiﬁkke trekk kan tilsi at politiet bør være familiens press på jenta – de er trygge på at hun sterkere involvert eller gjøre andre vurderinger. har det bra, de får høre at det ikke vil nytte å for- Vi tenker særlig på at volden/kontrollen er kol- søke å få henne hjem, og at de ikke har lov til å lektiv og transnasjonal. presse henne. De kan få hjelp til å skjule familie- krisen utad ved at hjelperne bidrar til minst Foreldre er ofte motivert for dialogframstøt mulig offentlighet rundt bruddet, eller hjelper umiddelbart etter brudd. Målet deres vil i så fall familien med å konstruere en fortelling som være å få den unge tilbake før «skaden» blir kjent minimerer ærestapet. utad. Denne motivasjonen bør utnyttes, men ikke misforstås. Tilrettelegger må være tydelig på Vi anbefaler at dialog ikke deﬁneres i motsetning at foreldrene ikke kan forvente at den unge til brudd. Tvert imot kan brudd være en forut- kommer tilbake, og at dialogen kan ha andre for- setning for å få i gang en realistisk og hensikts- mål enn det de forventer. Det er et dilemma at messig dialog. Dialog i en tidlig fase kan bidra til foreldrenes motivasjon er sterkest når den unges å forhindre et brudd, men dette bør ikke være et sårbarhet er høyest. gitt mål for dialogen.

6N\WWHOGLDORJHOOHUGLUHNWHP¡WHU 6LNNHUKHW I flere saker fungerer en tilrettelegger som mel- Samtlige informanter understreker at dialogar- lomledd mellom den unge og foreldrene. Han beid ikke må gå på bekostning av den unges sik- eller hun kontakter partene vekselvis, på deres kerhet. I flere saker vil dette tilsi at den unge eller eget initiativ, og formidler informasjon mel- flytter ut av familien før dialogforsøk settes i lom dem. I noen saker handler det om forbere- gang. De fleste har kontakt med politiet rundt delser til et direkte møte, mens i andre saker ses trusselvurderinger, men det er ulike oppfatninger skytteldialog som et selvstendig alternativ. Det av politiets rolle når det gjelder dialog, også hersker usikkerhet omkring formidlerens rolle innen politietaten selv. Mens noen mener politiet når det gjelder å sile eller bearbeide informasjon. bør delta i dialogarbeid som ledd i sitt forebyg- Blir det feil å holde tilbake, eller er det tvert imot gende arbeid, velger andre politifolk å avvente til et overgrep å formidle vonde beskyldninger saken har eskalert og dialog er utelukket. Flere usensurert? aktører ønsker å kunne knytte politiet tettere på sitt dialogarbeid, både som sikkerhet og for å sig- Direkte møter kan være svært krevende og følel- nalisere rammene for dialogen – norsk lovverk. sesladde for samtlige deltakere. For å skape forut-

sigbarhet og trygghet anlegges en stram regi for Vi anbefaler at det utvikles metoder for å vurdere møtet, ofte i samråd med den part som trenger den unges forutsetninger for å takle en dialogpro- beskyttelse, mentalt og/eller fysisk. Det avklares sess, slik at man sikrer reelt frivillig deltakelse, spesi- på forhånd hvem som skal sitte hvor, rekkefølgen elt ved bruk av direkte møter. Rollespill og konsul- på innlegg og tidsramme for møtet. Deltakerne tasjon med ﬂere støttepersoner er aktuelle verktøy kan komme inn fra og går ut av separate inngan- for å klargjøre ambivalens og emosjonell sårbarhet. ger, og i en bestemt rekkefølge. Den unges evne til å innordne seg og ta den andres perspektiv kan resultere i for stor tilpasning til både Selv om sikkerheten er ivaretatt, bør det vurderes hjelpers og foreldrenes ønsker. Slik «tilpasningsdyk- nøye om et direkte møte er hensiktsmessig og tighet» må kompenseres med jeg-styrking og tre- forsvarlig. Det kan være en for stor belastning på ning i å formidle egne behov i møte med psykisk den unge. Foreldrene kan forstille seg. På den press. For å kompensere for makt-asymmetri mel- andre siden kan et møte avdekke fakta om under- lom den unge og foreldrene må tilrettelegger ofte trykkende og skadelig kommunikasjon. Som være mer aktiv enn i en tradisjonell konﬂiktråds- alternativ kan det vurderes å ha et møte med for- megling. Hun eller han bør ha kompetanse på eldrene der en talsperson for den unge er med. traumer og overgrep i nære relasjoner.

0DNW ,QQU¡PPHOVHU Makt er et tema som opptar mange. De har Flere sier at de har til gode å høre foreldre inn- erfart at unge kvinner som på forhånd virker rømme at de har gjort noe galt, og noen forteller sikre på sine krav, kan «synke sammen» når de om foreldre som bagatelliserer eller ikke er villige treffer foreldrene ansikt til ansikt. I noen tilfeller til å snakke om det som har skjedd. Noen bruker tilsier dette at direkte møter frarådes; i andre dette som et argument mot dialog. Andre vil hev- kompenserer man aktivt for foreldrenes makt de at det er mulig å bryte igjennom denne for- over den unge gjennom reglene for møtet. Sam- skansningen, som i en sak der far til slutt «sprakk» tidig er mange opptatt av at foreldrene kan opp- og viste hva han egentlig følte. Andre igjen er leve avmakt i møte med den unges hjelpere, opptatt av at det ikke nødvendigvis handler om hjelpeapparatet og «systemet». forstillelse versus sannhet, men om ulike kommu- nikasjonstradisjoner, som dialogarbeidet bør ta Våre informanter har som ideal at de ikke skal høyde for. De snakker om at foreldrene «går rundt være styrende, men overlate til de involverte å grøten» og kommuniserer mer indirekte: ﬁnne egne løsninger. Det er imidlertid utfordrende å realisere slike prinsipper i praksis; særlig i møte med unge mennesker som ikke er vant til -HJWHQNHUVnQQNXOWXUHOWRP å ta beslutninger og ansvar for eget liv, men tvert GHWDWGHWHUHQYHVWOLJWLQJDWYL imot er vant til å bli bestemt over og for. Samti- NUHYHUHQYHUEDOLQQU¡PPHOVHRPDW dig har de en svært høy beredskap for å ta ansvar QRHQKDUJMRUWQRHQWLQJHOOHUIRUn for andre menneskers velbeﬁnnende og i å KDWLOOLWWLODWKHUKDUGHWVNMHGGHQ underordne seg et hierarkisk fellesskap. Foreldre- HQGULQJ0HQGHNRPPHUIUDHQ ne på sin side, er opplært til at det å bestemme for og over barna sine er en del av det å være NXOWXUGHUGHWOLJJHUP\H UHLLNNH gode foreldre. De har ikke selv lært og lærer hel- nLQQU¡PPH'HWKDQGOHURPnVH ler ikke barna sine hvordan voksne og barn kan IUDPRYHULNNHEORWWVWLOOHVHJLNNH snakke sammen når de er uenige, og de kan opp- NRPPHPHGRSSO\VQLQJHUVRPNDQ fatte det å bli motsagt som ulydighet og mangel DYVO¡UHDWGHKDUJMRUWIHLO på respekt.

Den samme informanten forteller om en sak der dialogen. I en sak fra politiet sonderte tilretteleg- datteren har fått kontakt med mor etter et dra- ger på forhånd per e-post og lagde et utkast der matisk brudd. Far holder seg fortsatt borte, men jentas og foreldrenes krav var med. Mens jenta vet at de to treffes, og gjør ikke noe for å forhin- ville at foreldrene skulle akseptere ganske grunn- dre det. Informanten mener far på denne måten leggende endringer, var foreldrenes krav kontakt gjennom handling viser en «stilltiende aksept» – med jenta. Avtalen inneholdt også en problem- en usagt «forsoning under bordet». Som familie- beskrivelse av det informanten kaller «de faktiske terapeut hender det at hun må hjelpe den unge å forhold». Her ble det brukt ord som «press» og forstå foreldrenes handlinger på denne måten, at «vold». Foreldrene måtte erkjenne at de hadde hun må fungere som kulturtolk. gjort disse handlingene, men de ble samtidig til- kjent retten til å ha en annen opplevelse. For Slike kulturforskjeller bør få større oppmerk- eksempel kunne foreldrene ha opplevd at den somhet i arbeidet med gjenopprettende rett i sterke kontrollen var begrunnet og berettiget i Norge. Dette er en særlig utfordring til konflik- omsorg for datteren og hensynet til familiens trådene. omdømme. Tilrettelegger kom foreldrene i møte på at dette var deres opplevelse, men understre- ket samtidig at det ikke er lov å utøve så sterk 5HVXOWDWHURJDYWDOHU kontroll av en ungdom i Norge. Dialogarbeidet kan få ulike utfall. I flere tilfeller har dialog bidratt til å avdekke alvoret i saken. I Skriftlige avtaler kan være en god metode for å ett tilfelle var det stormøtet som resulterte i fokusere dialogen og sikre at det kommer noe brudd, fordi barnevernet fikk anledning til å konkret ut av den, samt forplikte de involverte. observere fars sinne og manglende innsikt i søn- Det kan være hensiktsmessig at tilrettelegger nens situasjon. Dermed fattet de større lit til gut- sonderer med de involverte på forhånd, og skri- tens historie og besluttet å overta omsorgen for ver et utkast. Det virker nå litt vilkårlig hva som ham. Samtidig tok stormøtet en vending, etter at legges inn i en avtale, og det varierer hvem som konfliktrådets tilrettelegger hadde en prat med er avtaleparter. Avtaleverktøyet bør utvikles vide- far på gangen, som skapte grobunn for en mer re med sikte på å komme fram til gode maler for positiv tilnærming mellom gutt og foreldre. I en ulike avtaletyper. annen sak ble konflikten ikke bare tydeliggjort, men også forsterket, ved at foreldrene fikk vite at sønnen hadde skilt seg fra kona. Det tilrettelagte .RQNOXVMRQ møtet ga sønnen anledning og mot til å formu- Denne studien er et første forsøk på å samle og lere sitt eget ståsted tydeligere enn om han sto drøfte erfaringer med dialogorientert arbeid. Det overfor foreldrene alene. Begge parter sto imid- er ingen tvil om at forsøksvirksomhet er i full lertid steilt på sitt, og dialogen bidro dermed til å gang, og mange har lært mye på kort tid. Vi tydeliggjøre og konsolidere frontene. I andre anbefaler at det nå satses på en mer systematisk saker har dialog resultert i en tilnærming og metodeutvikling, både med hensyn til kortsiktig avklaring. Foreldre har for eksempel gått med på konflikthåndtering og mer langsiktig endringsar- at datteren vil studere og bo i et annet land, eller beid i familien. i hvert fall akseptert at hun ønsker å være i fred en periode.

Flere bruker skriftlige avtaler, men det varierer hva slags form og innhold disse har. I noen tilfeller må deltakerne underskrive på regler for møtet, mens andre avtaler skisserer resultatet av

)RUHOGUHUHWWHWDUEHLG JMHQQRPVNROHQH

'HQQHDUWLNNHOHQWDUIRUVHJPLQRULWHWVUnGJLYHUQHV HUIDULQJHUPHGIRUHOGUHUHWWHWDUEHLGIRUnIRUHE\JJH WYDQJVHNWHVNDS inoritetsrådgiverne som ble nom organisasjonen Multikulturelt initiativ- og utplassert på videregående ressursnettverk (MiR).6 skoler,5 ﬁkk gjennom handlingsplan mot tvangsekteskap et bredt Tradisjonelt sett har ikke foreldresamarbeid stått mandat til å jobbe både elev- og like sterkt i den videregående skolen som i 0 foreldrerettet, samt systemrettet med kompetan- grunnskolen, selv om dette nå er i ferd med å seheving av skolens ansatte: endre seg. Fra 01.01.2009 er FUGs mandat utvidet til også å omfatte det første året av videregå- «Samarbeid mellom foreldre og skole vil ende opplæring, og fra 01.08.2010 er det for- kunne bidra til en bevisstgjøring av foreldre- skriftsfestet at alle skoler, også videregående, skal nes rolle i forhold til den norske skolen, til ha foreldresamarbeid. samfunnet og til sine barn. Tilsvarende er det viktig at det skjer en bevisstgjøring av lærere Noen av skolene som har minoritetsrådgiver fra slik at foreldre anvendes som en ressurs inn IMDi, er utpekt til såkalte «fokusskoler» av Fyl- mot barnas læring. Hjem-skole-samarbeidet kesmannen. Dette innebærer at de har kommet er generelt kvalitetsutviklingsarbeid som vil langt i arbeidet med å være en ﬂerkulturell skole, kunne omfatte spørsmål rundt tema som at de er villige til å bruke tid på kompetansebyg- tvangsekteskap og æresrelatert vold. Minori- ging på dette feltet, og er villige til å være et tetsrådgivere med spesiell kompetanse innen- godt eksempel for andre. Å ha et minoritetsper- for tvangsekteskapsproblematikk vil kunne spektiv i samarbeid med foreldre er en del av bidra til en styrket dialog om slike tema.» dette arbeidet.

(Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008–2011, s. 15.) 8WIRUGULQJHUIRUIRUHOGUHVDPDUEHLGL YLGHUHJnHQGHVNROH Selv om mye godt arbeid er i gang ved ﬂere 5DPPHUIRUVNROHKMHPVDPDUEHLG videregående skoler, ble det etter utplasseringen Skolen er en opplagt arena for å nå ut til forel- av minoritetsrådgiverne klart at det fortsatt var dre, og i grunnskolen er skole-hjem- samarbeid en vei å gå for å få til et godt skole-hjem-samar- generelt godt forankret. Grunnskoler med høy beid som når foreldre med minoritetsbakgrunn. andel elever med minoritetsbakgrunn, særlig i Utfordringene fant de at lå både i skolen og hos og rundt de store byene, har også gjennom foreldrene. mange år hatt et bevisst forhold til at elev- grunnlaget er mangfoldig. De har jobbet syste- Foreldremøter i videregående skole har en annen matisk med å ivareta minoritetsperspektivet i karakter enn i grunnskolen. Elevene nærmer seg skole-hjem-samarbeidet. Foreldreutvalget for myndighetsalder, og foreldreoppfølgingen er der- grunnopplæringa (FUG) har vært en pådriver i med mindre tett på. Foreldremøtene er som regel dette arbeidet, blant annet gjennom det nå begrenset til store informasjonsmøter som bærer avsluttede prosjektet «Minoritetsforeldre – en preg av enveiskommunikasjon – fra skolen til de ressurs for elevenes opplæring i skolen» (FUG, foresatte – med lite rom for dialog og reﬂeksjon. 2007) og videreføringen av dette arbeidet gjen- 6 Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MiR) er en frivillig organisasjon for multikulturelle foreldre, som tar utgangspunkt i foreldre som en ressurs for elevenes opplæ- ring i skolen. MiR jobber bl.a. for å gi foreldre med minoritetsbakgrunn trygghet i sin foreldrerolle, etablere foreldrenettverk og for å bevisstgjøre foreldre om deres rolle i 5 Se Innledning for en liste over hvilke skoler minoritetsrådgi- forhold til den norske skolen, til samfunnet og til sine barn. verne ble utplassert på. http://www.mirnett.org/pub/

Foreldre med minoritetsbakgrunn har på sin side arrangementene de har initiert, har vært en gjen- vist seg vanskelige å motivere til å delta på ulike nomgående utfordring. Det har vært jobbet mye møter og arrangementer som skolen inviterer til. med form, innhold og metoder for rekruttering for å motivere foreldre til deltakelse. Arrange- En del av skolene pekte på det de opplevde som mentene ble gjennomført delvis i skolens regi, språklige og kulturelle barrierer for å få til en god og delvis i samarbeid med andre offentlige samhandling med foreldre. Språklige utfordringer instanser og frivillige organisasjoner. Ved flere kan hemme god kommunikasjon generelt, og skoler ble minoritetsrådgiverne koblet på tiltak kulturelle forskjeller kan føre til misforståelser om som skolene hadde tatt initiativ til. skolens rolle og hva som kan forventes. Dette kan føre til misnøye og lav deltakelse på foreldremøter og andre tiltak rettet mot foreldre i regi av skolen. +YHP±PnOJUXSSHUIRUWLOWDNHQH Minoritetsrådgivere fikk dette bekreftet fra flere Hvilken målgruppe man har ønsket å nå, har minoritetsforeldre, som ytret at de ikke lenger vært utgangspunkt for å definere ramme og inn- ønsket å gå på møter der de ble overlesset med hold. Noen har valgt å holde språkhomogene informasjon uten at de selv ble invitert til å si noe. møter der kun foreldre med samme språkbak- Foreldre har også gitt uttrykk for at mens de grunn inviteres, mens andre har holdt møter for ønsker dialog med skolen, savner de å bli møtt foreldre med ulik språklig bakgrunn. For eksem- med åpenhet, bli lyttet til, og oppleve at de blir pel på Sogn videregående skole har minoritets- verdsatt som en ressurs når de tar kontakt. rådgiverne arrangert språkhomogene foreldre- møter der foreldrerollen og skolesystemet i Minoritetsrådgivernes foreldrerettede tiltak skulle Norge og opprinnelseslandet var tema. Tilbake- ta utgangspunkt i disse utfordringene, og hadde meldingen fra foreldrene som deltok, var at det samtidig i oppdrag å sette temaer som æresrelatert var lettere å diskutere fordi de visste at de andre vold og tvangsekteskap på dagsordenen. Dette foreldrene forsto hva de mente. Foreldrene sa skapte umiddelbart en ny utfordring med tanke også at det å være foreldre og komme fra et land på hvordan bringe på bane så vanskelige tema med krigslignende tilstander, var så forskjellig fra uten at foreldrene skulle føle seg mistenkeliggjort. å være norske foreldre at de trengte et eget Dette er noe som også ISF peker på i rapporten forum å diskutere foreldrerollen i. Minoritetsråd- Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskon- giverne på Ulsrud videregående skole har forsøkt tekst: «Flere av foreldrene fortalte at de ble møtt både språkhomogene og blandede møter, hvor med mistenksomhet av det offentlige; en mistanke noen foreldre deltok på begge. som var knyttet til en forestilling om innvandrerforeldre som for kontrollerende og potensielt ska- delige for barna.» (ISF 2009, s. 25).7 )RUPDQJHDYRVVIRUHOGUH HUGHWQRUVNHVNROHV\VWHPHWHW VMRNN9LPnVQDNNHRPKYRUGDQ 8WSU¡YLQJDYWLOWDNJMHQQRPVNROHQH GHWWHRSSOHYHVIRURVVLNNHEDUH +YHPKYDKYRUGDQ K¡UHSnDOOHUHJOHQHVRP¿QV Med dette som utgangspunkt tok minoritetsråd- giverne ulike initiativ. De har meldt om mye 'HOWDNHUSnVSUnNKRPRJHQWIRUHOGUH P¡WHSn6RJQ prøving og feiling, der oppmøte på de ulike

7 Rapporten bygger på fem fokusgruppeintervjuer med til Tilbakemeldingen var her at møter for blandede sammen 28 foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Se også språkgrupper var å foretrekke, fordi de ﬁkk høre artikkelen Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst av Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk, som om andres erfaringer, og slik kunne de lære av bygger på denne rapporten. hverandre. Disse eksemplene viser at det ikke er

gitt hva som fungerer best – noen vil foretrekke en konkret problemstilling, der en i gruppen det ene og noen det andre. Her er det rimelig å oppsummerer gruppens diskusjon i plenum anta at botid i Norge og hva slags bakgrunn for- etterpå. Så har det blitt åpnet for plenumsdisku- eldrene har, vil kunne ha betydning for hva som sjon og en oppsummering av de viktigste poen- vil fungere best. gene («gullkorn») som gruppene har kommet fram til. Slik har man skapt en lav terskel for å Flere av minoritetsrådgiverne har vært opptatt av delta i diskusjonen, og en trygg arena å ta opp å invitere bredt, slik at invitasjonen har gått til vanskelige tema på. foreldre i nærmiljøet, der noen har elever på skolen som de jobber på, andre ikke. Kanskje har de yngre barn som senere skal begynne på videre- «GHWYDUVnLQWHUHVVDQW gående skole, eller de har barn på andre skoler. DWPDQNXQQHGLVNXWHUH Poenget med dette har vært å skape en arena for KHOHNYHOGHQ« at foreldre også kan utvikle et lokalt nettverk seg VRPDOLVNPRUGHOWDNHUSnGLDORJP¡WH i mellom. Minoritetsrådgiverne gjør også et poeng ut av at Andre tiltak har først og fremst vært systemrettet, foreldremøter som tar opp skolefaglige tema, er der målgruppa for tiltaket er skolen og de ansat- viktige for å bedre skole-hjem-samarbeidet te. Flere minoritetsrådgivere har bistått skolene generelt. Dette fremmer både skolens og forel- med en systematisk gjennomgang og omstruktu- drenes forståelse av barnas hverdag på skolen og rering av de ordinære foreldremøtene ved skolen hjemme. Ansatte på Sogn videregående skole har for å gjøre dem mer inkluderende. Minoritets- gitt uttrykk for at de ﬁkk en større forståelse av rådgivere har også i samarbeid med skolen arbei- hva elevene kom fra, og hvorfor visse ting på det for å bevisstgjøre skolens ansatte i forhold til skolen kunne være utfordrende. Foreldre sa at tolkebruk, og vært pådriver for at skolen innar- det var ﬁnt å ha et forum hvor de kunne si noe beider rutiner for dette. IMDis rådgivere har om hva de forventet av skolen, og samtidig høre derfor vært pådrivere for riktig og tilstrekkelig om muligheter i det norske skolesystemet. Slik bruk av tolk og gjort www.tolkeportalen.no gjensidig læring skaper bedre betingelser for at kjent for skolene. barn fullfører og består videregående opplæring.

Flere foreldre som deltok på møtet på Sogn +YD±W\SHWLOWDNSU¡YGXW videregående skole, laget også avtaler med lærere Møtene har hatt ulike mål, innhold og form. eller rådgivere som var til stede. Et dialogmøte Noen har blitt kalt foreldrekurs, andre har valgt å kan slik rede grunnen for en tettere kommuni- invitere til temakvelder. Uansett hva slags type kasjon også på sikt. møte det har vært, har minoritetsrådgiverne som oftest valgt en skolefaglig ramme rundt sine Noen minoritetsrådgivere har vurdert å inklu- arrangement, som for eksempel hvilke utfordrin- dere ungdommer på møtene for å fremme bedre ger du møter som tenåringsforelder i Norge, og kommunikasjon mellom dem og deres foreldre. I kunnskap om det norske utdanningssystemet. stedet valgte de å intervjue noen ungdommer Dette har fungert som en innfallsvinkel til å ta om hva de forventet av sine foreldre i forkant av opp andre utfordringer mellom foreldre-barn møtet, som så ble videreformidlet på dialogmø- knyttet til tema som oppdragelse, selvstendighet tet. Foreldrene kunne da sammenligne sine egne og valg av ektefelle. Møtene har vært lagt opp forventninger med ungdommens, uten at det ble som dialogmøter, framfor informasjonsmøter personlig og konfronterende. Foreldrene ga tilba- med enveis kommunikasjon. Noen har valgt å kemeldinger på at det var interessant å høre om organisere deltakerne i grupper for diskusjon av ungdommens forventninger.

På Sofienberg skole har man hatt god erfaring tiv- og ressursnettverk (MiR) og foreldre. Arbei- med å arrangere språkhomogene foreldrekurs for det ble finansiert gjennom Nasjonalt senter for å gi foresatte bedre kjennskap til det norske skole- flerkulturell opplæring (NAFO) «La oss få systemet og offentlige hjelpeinstanser (som barne- prøve!»-prosjektet. Foreldresamarbeidsgruppa vern og politi). Prosjektet henvendte seg til fore- arrangerte informasjonskvelder om bl.a. utdan- satte med kort botid i Norge. De erfarte at mange ning og yrke og NAV, og utviklet en brosjyre om foreldre ikke bare hadde lite informasjon, men foreldresamarbeid oversatt til åtte språk. Prosjek- også helt gale oppfatninger av skolen og andre tet jobber kontinuerlig med å finne gode måter å instanser. Mangelfull kunnskap gjør også at de nå foreldre på, men er et eksempel på hvordan ikke får benyttet seg av ordninger/tilbud som er foreldre kan inkluderes i denne type arbeid. tilgjengelige. Tilbakemeldingene på foreldrekur- sene har vært positive fra både foreldre og skolen. Et dialogmøte kan også være første skritt på veien til å etablere en foreldregruppe. Dette ble for eksempel gjort på Ulsrud videregående skole. +YRUGDQ±UHNUXWWHULQJRJJMHQQRPI¡ULQJ Gjennom tre foreldredialogmøter kom minori- Rekruttering av deltakere til ulike arrangement er tetsrådgiverne i kontakt med engasjerte foreldre noe nesten samtlige minoritetsrådgivere som har som var interessert i å bidra til flere dialogmøter prøvd ut foreldrerettede tiltak, melder om at har og et tett samarbeid med skolen. Ved etablering vært en utfordring. Der dette ser ut til å ha fun- ble det laget et mandat for gruppa, som tydelig- gert godt, skyldes det at invitasjoner har vært gjør hvilken rolle den har, vis-à-vis skolen, oversatt til flere språk, og at skriftlig invitasjon har minoritetsrådgiver og MiR. blitt fulgt opp av flere telefoner med oppfordring om å komme. Noen har også fått bistand av MiR En annen strategi har vært å gå aktivt ut i nær- til å rekruttere foreldre ved at en flerspråklig miljøet og spre informasjon om arrangementet MiR-representant har ringt til foreldre med sam- gjennom de instansene og organisasjonene som me språkbakgrunn og invitert til møte. Dette har fins i bydelen. Som for eksempel NAV, introduk- gitt resultater i form av godt frammøte. sjonsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak. Lokale og Oslo-baserte innvandrerorganisasjoner har også blitt kontaktet for å spre informasjon om QVNHUDWEDUQDVNDOWULYHV tiltaket gjennom sine nettverk. SnVNROHQRJYLYLOIRUVLNUHRVVDW EDUQDInUGHQKMHOSHQRJVW¡WWHQGH Der man har identifisert kulturelle barrierer som mulige hindre for god kommunikasjon på arran- WUHQJHUDYVNROHQ gementene, har minoritetsrådgiverne involvert (QIRUHOGHURPKYRUIRUGHGHOWDUSn ressurspersoner fra MiR. Disse kan fungere som GLDORJP¡WHIRUIRUHOGUH brobyggere og rollemodeller, da de selv har minoritetsbakgrunn, i tillegg til kompetanse om Etablering av ulike varianter av en ressursgruppe skole-hjem-samarbeid. Noen minoritetsrådgivere bestående av foreldrerepresentanter som ønsker å har også benyttet seg av en ICDP-veileder8, som engasjere seg, er noe flere rapporterer om at har har spesiell kompetanse på hvordan styrke forel- gitt resultater. Slike ressurs-/foreldregrupper har dre med minoritetsbakgrunn i deres rolle som bidratt med å motivere til deltakelse fra eget omsorgsgivere i en norsk kontekst. nettverk, å finne temaer og å gjennomføre arrangementer. På Årstad videregående skole i Bergen ble det i 2008 etablert en foreldresamarbeids- 8 ICPD står for International Child Development Programme. Det har som mål å styrke omsorgen og oppveksten til barn gruppe med representanter fra skolens ansatte, og unge ved å heve kompetansen til omsorgspersonene. minoritetsrådgiver (IMDi), Multikulturelt initia- www.icdp.no

.RQNOXVMRQ±IRUHE\JJLQJPnVWDUWH masjonsmøter med enveis kommunikasjon. Kan- WLGOLJ skje er dette en frustrasjon som mange foreldre Minoritetsspråklige foreldre er en svært hetero- med barn på videregående skole kan kjenne seg gen gruppe, og lokale forutsetninger vil variere, igjen i, uansett etnisk bakgrunn. Det kan være at det være seg på skolen, i bydelen eller nærmil- skolen bør se nærmere på om slike møter ivare- jøet. En rekke av tiltakene i skolen er gjennom- tar foreldres og skolens generelle behov for dia- ført i samarbeid med andre offentlige instanser log og informasjonsutveksling. og forskjellige innvandrerorganisasjoner. Organi- sasjonene mottar også støtte til å jobbe med Et gjennomgående funn i IMDis arbeid mot bevisstgjøring i sine miljøer, og prøver ut en rek- tvangsekteskap er at forebygging må begynne ke ulike metoder, som presenteres i den neste tidlig. Minoritetsrådgivernes arena har i hovedsak artikkelen. På grunnlag av de samlede erfarin- vært videregående skole, hvor rammene for for- gene som her er gjort, har vi utviklet en liten eldresamarbeid endrer seg når elevene når myn- tipsliste for hvordan jobbe foreldrerettet, som dighetsalder. Som vist over er det likevel mulig å presenteres til slutt. ﬁnne gode måter å samarbeide med foreldrene på, som bidrar til gjensidig læring mellom forel- Tiltakene omtalt her er særskilte tiltak for å nå dre og skoleansatte. Dette vil også være fora hvor målgrupper som de ordinære tiltakene ikke gjør. tema som valg av ektefelle kan tas opp, sammen Det langsiktige målet med denne type prosjekter med informasjon om skolesystemet, utdannings- er å bane veien for at foreldre med minoritets- valg, det offentlige hjelpeapparatet, norsk lovverk bakgrunn i større grad deltar på de ordinære are- m.m. Men grunnlaget for et godt samarbeid med naene for foreldresamarbeid som skolen har. foreldre med minoritetsbakgrunn bør legges Lykkes man med å motivere foreldre til å delta allerede i barnehagen og i grunnskolen, mens på temamøter og lignende tiltak som skissert barna er små og rammene for skole-hjem-samar- over, kan dette også ha en positiv effekt på sikt beid fastere. Dette vil kunne redusere behovet for deltakelse på ordinære foreldremøter. for særskilte tiltak i videregående skole, og aller viktigst – redusere antallet elever på videregåen- Når dette er sagt, kan det være verdt å merke seg de skole som opplever å bli utsatt for press om den frustrasjonen som foreldre med minoritets- å gifte seg. bakgrunn uttrykker når det gjelder store infor-

)ULYLOOLJHRUJDQLVDVMRQHUV IRUHE\JJHQGHRJ KROGQLQJVVNDSHQGHDUEHLG

©'HWHUWLGNUHYHQGHnGULYHHQGULQJVDUEHLG 'HWNUHYHVWLOOLWWURYHUGLJKHWNXOWXUVHQVLWLYLWHWRJJRG NRPPXQLNDVMRQVHYQHSnEDNJUXQQDYIHOOHV UHIHUDQVHUDPPHUª

.LUNHQV%\PLVMRQL%HUJHQ t av de fire tiltakene IMDi har ansvar gang av prosjektene underveis. Tiltak og metoder for, går ut på å øke støtten til frivillige som når målgruppen og bidrar til endring over organisasjoners holdningsskapende tid, har vært viktige kriterier for støtte. arbeid mot tvangsekteskap. I 2008 etablerte IMDi derfor en ny tilskudds- ( ordning, hvor frivillige organisasjoner kan søke )HOOHVWUHNN om prosjektstøtte til holdningsskapende og fore- Prosjektene har til felles at dialogen/samtalen står byggende arbeid mot tvangsekteskap. IMDi har i sentrum. Informasjonen er tilpasset målgrup- fra 2008–2011 forvaltet denne tilskuddsordnin- pene når det gjelder alder, kjønn og nasjonal gen, som hvert år har vært på 10 millioner kro- bakgrunn. Det organisasjonene først og fremst ner. 21 organisasjoner fikk støtte fra denne nye har gjort, er at de har samlet folk i store og min- tilskuddsordningen i 2008, og i de påfølgende dre grupper og informert dem om at tvangsekte- årene har i gjennomsnitt 25 organisasjoner fått skap er forbudt, straffbart og skadelig for de som prosjektstøtte. I 2011 er 28 prosjekter støttet.9 utsettes for det, og at tvangsekteskap strider mot menneskerettighetene. Det er gjort gjennom Målet med ordningen er at den skal bidra til å konferanser og seminarer med foredrag og forebygge tvangsekteskap gjennom å motarbeide debatter, workshops og samtalegrupper, film og undertrykkende holdninger og praksis i aktuelle teater, skrivekurs og empowermentkurs, kontakt- miljøer og dermed styrke de unges muligheter forum på Internett, informasjonskampanjer med till å ta selvstendige valg. Videre er det et mål å plakater og brosjyrer med mer. øke bevisstheten og kunnskapen om tvangsekteskap og konsekvensene av dette i aktuelle mino- Det er mange tilnærmingsmåter i dette endrings- ritetsmiljøer. De frivillige organisasjonene skal arbeidet. Det er for eksempel ikke nok å bruke en først og fremst rette arbeidet mot egne medlem- og samme metode overfor samme målgruppe over mer og egne miljøer. tid. Det er begrenset hvor mange konferanser om tvangsekteskap som kan arrangeres for samme IMDi har gitt støtte til prosjekter som på for- målgruppe. Konferansene må følges opp og kom- skjellige måter har utviklet og prøvd ut ulike bineres med andre tiltak. Samtidig må organisasjo- metoder. De fleste prosjektene har vært i Norge, nene jobbe ut ifra den erkjennelsen at endringsar- primært i Oslo og Østlandsområdet, men også i beid tar tid, og at det samme budskapet må Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og repeteres uten at det mister sin appell. Trondheim. Fra 2009 ble det åpnet for å gi støtte til prosjekter utenfor Norges grenser i områder Flere av organisasjonene har brukt folk i innfly- som integreringsrådgiverne dekker. Prosjektene telsesrike posisjoner som endringsagenter. Det er som har fått støtte, må ha relevans for og kobling for eksempel kjente forfattere, forskere, politiske til diasporaene i Norge. IMDi har til sammen ledere og imamer. Dette er personer som folk støttet fem prosjekter, i henholdsvis Pakistan, Sri lytter til. Lanka, Kenya, Tyrkia og Irak. Prosjektvirksomheten har gått langs to hovedlin- IMDi har hele tiden prioritert videreføring av jer. Overfor de unge har arbeidet i hovedsak gått gode prosjekter, samtidig som det har vært ut på å bevisstgjøre dem, styrke deres selvtillit og åpning for at nye prosjekter har kunnet få støtte. sette dem i stand til å ta egne valg samt se konse- Det har blitt foretatt en systematisk gjennom- kvensene av valgene de tar. Overfor de voksne har arbeidet hovedsakelig gått ut på å gi faktain- formasjon og skape bedre forståelse og aksept for 9 For en liste over organisasjonene som mottar støtte, se http://www.imdi.no/no/Tvangsekteskap/Stotte-til-frivilli- de unges valg av ektefelle. ge-organisasjoner/

7LOWDNRJPHWRGHUIRUXQJGRP rell ungdom.10 Internasjonalt Hus, Drammen Vi ser at prosjekter som retter seg mot ungdom, Røde Kors og Sisters of Lillesand har benyttet har brukt forskjellige aktiviteter som engasjerer. seg av denne metoden. Kursene har bidratt til Bevisstgjøring og holdningsendring hos ung- å gi deltakerne en positiv identitet. Organisa- dommen skjer ikke ved at de kun passivt mottar sjonene melder også om at kursene har bidratt informasjon, men gjennom egen aktivitet kom- til at de lettere kommer i dialog med ungdom- binert med informasjon og samtaler. men og kan diskutere problemfylte temaer med dem.

)LOP To organisasjoner, Internasjonalt Hus i Stavan- 6DPWDOHJUXSSHU ger og Internasjonal helse- og sosialgruppe Mange prosjekter har drevet samtalegrupper for (IHSG), har fått støtte til hvert sitt filmprosjekt ungdom – både for jenter og gutter. Små samta- om tvangsekteskap. Her har ungdommen job- legrupper med faste møter gir ungdom en veleg- bet både foran og bak kamera. Filmproduksjon net møteplass for dialog og diskusjon samtidig fenger både gutter og jenter. Filmene er videre som ungdommene bevisstgjøres som individer brukt som innledning til debatt og dialog med og samfunnsborgere. Organisasjonene Ungdom foreldre og andre voksne og har bidratt til å mot Vold, Primærmedisinsk Verksted (PMV), øke forståelsen mellom barn og voksne. Fil- MiRA-Senteret, Røde Kors i Drammen, Sisters mene har også medvirket til at ungdommenes of Lillesand, Kirkens Bymisjon i Bergen, Selv- synspunkter har blitt formidlet til samfunnet stendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening for øvrig. I tillegg har omtale i media bidratt (SDKK), Skeiv verden, og Landsforeningen for til å gi ungdommene økt prestisje i sitt nær- lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) miljø. i Trondheim, har alle benyttet seg av denne metodikken.

%HYLVVWJM¡ULQJRJKROG Sisters of Lillesand rapporterer om at det er vik- QLQJVHQGULQJKRVXQJGRPPHQ tig med forutsigbarhet og struktur for deltakerne. VNMHULNNHYHGDWGHNXQSDVVLYW Grunntanken i all virksomhet er å styrke kom- PRWWDULQIRUPDVMRQPHQJMHQQRP munikasjon, selvtillit og respekt og samtidig utfordre fordommer. De har benyttet seg av Par- HJHQDNWLYLWHWNRPELQHUWPHG ticipatory Learning Action (PLA) og Aggression LQIRUPDVMRQRJVDPWDOHU Replacement Training (ART), som er veldoku- menterte metoder for læring av sosial kompetanse og forbedring av selvfølelse. .XUV Stiftelsen Internasjonalt Hus har arrangert Røde Kors Drammen rapporterer om at jenter, skrivekurs. Dette er en aktivitet som har enga- mange med pakistansk bakgrunn, og som er sjert både jenter og gutter. De har fått mulig- under streng kontroll hjemmefra, har fått lov til å het til å uttrykke sine tanker og følelser ved å delta på deres aktiviteter. Dette er fordi foreldre- skrive noveller som tar opp konflikter som ne har stor tiltro til Røde Kors som organisasjon. innvandrerungdom i Norge opplever, slik som Flere av deltakerne har meldt seg som frivillige i tvangsekteskap. Flere prosjekter har benyttet Røde Kors Ungdom. seg av empowermentkurs og Flexid-kurs. MiRA-Senteret har i mange år drevet empowerment-kurs for jenter og kvinner. Flexid- 10 Se også egen artikkel om Flexid-metoden: Fleksibel identitet: kurs er en bevisstgjøringsmetode for flerkultu- utfordringer og muligheter med flere kulturer, i del 1.

Ungdom mot Vold har brukt Kognitiv Atferds- arrangert sammenkomster, utflukter, møter, sam- mestring i Praksis (KAMP), som er en kriminali- talegrupper med mer for homofil ungdom av tetsforebyggende metode. Prosjektet rettet seg begge kjønn. De fleste aktivitetene foregår i det mot gutter i Oslo og Akershus. Her er samtale skjulte. Organisasjonenes hovedanliggende er å det sentrale, enten gruppevis eller individuelt. gi homofil ungdom støtte og styrke til å kunne Prosjektet har samarbeidet med minoritetsrådgi- stå imot presset fra familien til å gifte seg med en verne på Manglerud og Holtet videregående av det motsatte kjønn. I tillegg representerer skole i Oslo. organisasjonene fellesskap og et nettverk for LHBT-personer.11 IMDi har også delfinansiert et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon i Bergen. Prosjektet rettet seg primært mot gutter som har store utfordringer 7LOWDNRJPHWRGHUIRUYRNVQH med å tilpasse seg det norske samfunn og i liten .RQIHUDQVHUVHPLQDUHUGLDORJP¡WHU grad forstår de sosiale kodene. De deltok fast i ZRUNVKRSVRJVDPWDOHJUXSSHU aktivitets- og samtalegrupper sammen med nor- De fleste prosjektene har brukt konferanser, ske jenter og gutter. Prosjektet rapporterer om at seminarer og ulike samlinger hvor folk har fått disse samtalegruppene har bidratt til at ungdom- informasjon om tvangsekteskap. Her har de dis- men har måttet reflektere over hva de står for, og kutert forskjellige temaer som har tilknytning til hva de mener, noe som har bidratt til å styrke tvangsekteskap, som barneoppdragelse, likestil- deres grunnlag for å ta valg. ling, menneskerettigheter, ulike tradisjoner og religioner, verdier og normer med mer. Dette er metoder som egner seg til å nå foreldregenera- 'LDORJP¡WHU sjonen. Ofte brukes politiske, religiøse og intel- Minotenk har kurset unge med minoritetsbak- lektuelle personer som foredragsholdere. Organi- grunn til å avholde dialogmøter om tvangsekte- sasjoner som har brukt disse metodene, er PMV, skap, æresrelatert vold, autoritær oppdragelse MiRA-Senteret, Det norske råd for kurdernes med mer, slik at de skal kunne holde dialogmø- rettigheter (RKR), SDKK, Afrikansk Helse- og ter blant annet på videregående skoler rundt Sosial Utvikling, Minotenk, Palestinaforeningen, omkring i landet. Det norske råd for kurdernes rettigheter (RKR), Kirkens Bymisjon i Bergen med flere.

1HWWIRUXP Konferanser og seminarer er alene ikke nok i et Avisen Utrop har i ﬂere år drevet et kontakt- og langsiktig endringsarbeid. Her utfordres fordom- diskusjonsforum på nett. Dette er en digital mer, og ideer blir sådd, men så må de bearbeides møteplass for jenter og gutter med minoritets- videre. Kirkens Bymisjon i Bergen har drevet et bakgrunn. Utrops nettsted når mange – både i prosjekt primært rettet mot kvinner. De har Norge og utenfor Norges grenser (over 20 000). brukt OK-prosjektets metodikk, der innvandrer- Jenter, som ofte lever under sterk kontroll hjem- kvinner skoleres til å bli gruppeledere.12 Gruppe- me, er ivrige brukere av dette kontakt- og disku- lederne danner så sine egne grupper og veiledes sjonsforumet. Her har de muligheten til å disku- hele tiden av profesjonelle fagpersoner. Prosjek- tere med annen ungdom. tet har arrangert erfaringsseminarer og temada- ger med workshops og diskusjoner.

+RPR¿OXQJGRP 11 Se også artikkelen Skeiv verden – et tilbud til homoﬁle som Skeiv verden i Oslo og LLH i Trondheim har frykter tvangsekteskap i del 2. 12 OK-prosjektet – Omsorg og kunnskap mot kvinnelig hatt prosjekter rettet primært mot ungdom og omskjæring – ble etablert som et treårig prosjekt i 2001 som mot innvandrerbefolkningen generelt. De har et ledd i regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

menn og kvinner deltar på konferanser, semina- .RQIHUDQVHURJVHPLQDUHU rer, dialogkaféer med mer og diskuterer ivrig. HUDOHQHLNNHQRNLHWODQJVLNWLJ Her deltar også ofte ungdom. HQGULQJVDUEHLG+HUXWIRUGUHV IRUGRPPHURJLGHHUEOLUVnGG QQ PHQVnPnGHEHDUEHLGHVYLGHUH .RPPXQLNDVMRQVYDQVNHU IRUHOGUHRJEDUQ Afrikansk Helse- og Sosial Utvikling i Oslo har 309HUIDUHUDWIRUHOGUHRJEDUQKDUXOLNHV\Q hatt et lite prosjekt med en enkel og interessant SnWYDQJ0HQVVRVLDOWSUHVVRIWHGH¿QHUHV tilnærming. De fortok først en omfattende spør- VRPWYDQJLGHWQRUVNHVDPIXQQHWDQVHV reundersøkelse blant afrikanere i Oslo, intervjuet GHWWHSUHVVHW IRUHNVHPSHOWLOnLQQJnHQ dem på gata, i butikken, på kaféer etc. Funnene HNWHVNDSVDOOLDQVH VRPRUGLQ UWEODQWQRHQ viste at menn støttet tvangsekteskap mer enn IRUHOGUH)RUGHPHUWYDQJQRHVRPVNMHUYHG kvinner. Over 90 prosent av de forespurte hadde KMHOSDYI\VLVNHYLUNHPLGOHU)RUHOGUHXWWU\N ikke deltatt på seminar eller mottatt informasjon NHUIUXVWUDVMRQQnUXQJGRPPHQSOXWVHOLJ om tvangsekteskap og heller ikke blitt forespurt DQNODJHUGHPIRUnKDWYXQJHWGHPLQQLHW om å delta på noen arrangementer. Ut ifra disse HNWHVNDSGHHJHQWOLJLNNH¡QVNHW'HKDULNNH funnene gjennomførte de seminarer og VHWWSnVLQHKDQGOLQJHUVRPWYDQJRJPHQHU workshops kombinert med lettfattelig, skriftlig DWXQJGRPPHQLNNHKDUY UWW\GHOLJSnDWGH informasjon. Nettverket ble brukt aktivt til å få HUXHQLJLIRUHOGUHQHVYDOJ8QJGRPPHQSn ungdom og voksne til å delta på arrangementene. VLQVLGHI¡OHUDWGHLNNHNDQY UHnSQHRP VLQH¡QVNHUYHGU¡UHQGHYDOJDYSDUWQHURJ RSSOHYHUWLGYLVGHWVDPOHGHVRVLDOHSUHVVHW 'LDORJP¡WHU VRPSV\NLVNYROG'HWWHJMHOGHUEnGHYHG Minotenk, med Abid Raja som frontfigur, har LQQJnHOVHDYHNWHVNDSRJLIRUKROGHWWLOIRUHO holdt store dialogmøter om tvangsekteskap i GUHRJVWRUIDPLOLHQHWWHUSn Oslo. Det er først og fremst foreldregenerasjonen som er målgruppen, men også ungdom. Gjen- nom dialogmøtene har temaet tvangsekteskap 7HDWHURJUROOHVSLOO blitt satt på dagsordenen i det offentlige rom. KIA og PMV har brukt aktivt teater og rollespill. PMV har jobbet med teater for utvikling (TFU), som er en metode for å nå analfabeter og de som 6DPOLQJHUSnWYHUVDYNM¡QQRJDOGHU er lite vant til å forholde seg til skriftlig informa- Det kan være vanskelig å jobbe på tvers av kjønn sjon. Teaterformen tar ikke utgangspunkt i en og alder i noen miljøer. PMV rapporterer at det ferdig tekst, men deltakerne utvikler budskapet vært vanskelig å få menn til å delta på de ulike sammen ved hjelp av miming, musikk, dans, arrangementene, til tross for at mange kvinner «performance» og amatørteater. Her har primært ønsker dette. Det opplever at det ikke er så man- kvinner deltatt, men også ungdom. ge arenaer hvor foreldre og barn møtes til sam- vær. De ser at en sentral utfordring i kommunikasjonen mellom foreldre og barn, er at begge .RQÀLNWO¡VLQJ parter føler seg feiltolket og misforstått i sentrale Minhaj Konfliktråd i Oslo har utdannet egne verdispørsmål. Selvstendig Demokratisk Kurdisk meklere som går inn i familier og mekler i fami- Kvinneforening og Det norske råd for kurdernes lierelaterte konflikter, slik som tvangsekteskap. rettigheter har derimot erfaringer med at både De ser samlet på familien og er opptatt av å

komme frem til løsninger som ivaretar interes- er et område som mange innvandrere i Norge sene til både barn og foreldre. IMDi har også kommer fra. Prosjektet driver opplysningsvirk- støttet et prosjekt som Minhaj Konfliktråd driver somhet overfor foreldre og deres barn. Lokale i Pakistan, se omtale nedenfor. team har fått opplæring i å drive opplysningsar- beid. Innflytelsesrike personer i lokalmiljøet, som landsbyoverhoder, religiøse ledere og lære- 3URVMHNWHUXWHQODQGV re, brukes som endringsagenter. Vi ser at prosjektene i utlandet har brukt noen av de samme metodene som prosjektene i Nor- ge. Men det er også vesentlige forskjeller, da de 6W¡WWHWLOSURVMHNWHU jobber under helt andre forhold. Støtte til prosjekter i utlandet forutsetter at de gjennomføres i LXWODQGHWIRUXWVHWWHUDWGH områder som innvandrerbefolkningen i Norge JMHQQRPI¡UHVLRPUnGHUVRPLQQ kommer fra, og at de har en kobling til minori- YDQGUHUEHIRONQLQJHQL1RUJHNRP tetsmiljøene i Norge. PHUIUDRJDWGHKDUHQNREOLQJ WLOPLQRULWHWVPLOM¡HQHL1RUJH IMDi har i flere år delfinansiert et prosjekt som Minhaj Konfliktråd driver i Kharian i Pakistan. Dette er et område som mange norsk-pakistane- People´s Development Association (PDA) i re kommer fra. Prosjektet er stort sett likt Nord-Irak har et prosjekt for Norsk Folkehjelp. meklingsprosjektet som Minhaj Konfliktråd dri- Dette prosjektet skiller seg ut fra de norske pro- ver i Oslo. De har etablert et kontor i Kharian, sjektene ved at de jobber med endringsarbeid på hvor folk kan henvende seg for å få råd og vei- mange samfunnsnivåer, og ved at de aktivt bru- ledning i familierelaterte saker. Organisasjonen ker radio- og TV-programmer for å nå bredt. De har skolert meklere som oppsøker familiene og har lært opp team som driver med opplysnings- mekler i konflikter. IMDi har støttet den delen arbeid på landsbygda. De har arrangert dialog- av prosjektet som omhandler tvangsekteskap. møter med journalister, advokater, aktivister, kvinneorganisasjoner, religiøse og politiske lede- Oslo Krisesenter har fått midler til et prosjekt om re. Religiøse ledere er en viktig målgruppe, da samarbeid og erfaringsutveksling mellom Oslo de ofte vier unge personer i en utenomrettslig Krisesenter og organisasjonen Women in Need i seremoni, til tross for at dette er ulovlig i Irak. Sri Lanka. Oslo Krisesenter arrangerte studiebe- Prosjektet har klar relevans og kobling til kur- søk for begge organisasjonene for utveksling av dere i Norge. Representanter fra PDA har hvert erfaringer mellom rådgivere og ledere for å styrke år kommet til Norge og deltatt på seminarer for kompetanse og utvikling av metoder i arbeidet kurdere her. Budskapet deres er klart: Lovverket med kvinner og ungdom som er utsatt for i Kurdistan er endret, tvangsekteskap har strenge ekstrem kontroll, vold og fare for tvangsekteskap. fengselsstraffer i hjemlandet, og det er viktig at kurdere i Norge forstår at det nye lovverket må Scilo har drevet et prosjekt i Kenya hvor de har respekteres, ikke det gamle. kartlagt hvordan unge somaliske jenter som bor i Kenya, inngår ekteskap med somaliske menn fra Norge, om det finnes et synlig mønster, og om .RQNOXVMRQHU det eventuelt har forandret seg den senere tid. Erfaringene viser at det er flere gode måter å drive holdningsskapende og forebyggende arbeid I Tyrkia har IMDi støttet et prosjekt drevet av på. Innvandrerorganisasjonene representer viktige organisasjonen Dost Eli Dernegi i Konya. Dette kanaler inn i innvandrermiljøene.

X Vi ser at små samtalegrupper er en egnet X Vi ser at prosjekter i utlandet har påvir- metode både overfor gutter, jenter og voksne. kningskraft overfor diasporaen i Norge. Dette kan gjøres i foreninger, på skoler, i fri- Hjemlandets kultur, tradisjoner og verdier tidsklubber, sportsklubber og i andre kom- betyr mye for de som bor i Norge. Mange munale og private sammenhenger. innvandrere står i nær kontakt med familien og andre viktige personer i hjemlandet. Pro- X Vi ser at for å nå ungdommen må informa- sjektene må ha en kobling til minoritetsmil- sjon knyttes til aktiviteter som fenger. Dette jøene i Norge. gjelder spesielt gutter.

X Vi ser at for å nå foreldregenerasjonen må det brukes metoder som seminarer og samlinger med foredrag av personer som de voksne har tillit til, kombinert med skriftlig informasjon, dialog og debatt. I tillegg bør det utvikles og utprøves supplerende tiltak og metoder.

7LSVOLVWH±PHWRGHU IRUIRUHOGUHVDPDUEHLG 3nJUXQQODJDYGHVDPOHGHHUIDULQJHQHPHGIRUHOGUHUHWWHW DUEHLGKDUYLXWYLNOHWHQOLVWHRYHUPHWRGLVNHJUHSVRPYL KnSHUNDQLQVSLUHUHRJY UHWLOKMHOSIRUDQGUH rfaringer viser at det ikke fins en Tipslisten er aktuell uansett målgruppe, det være enkelt metode eller modell å jobbe seg minoritetsspråklige foreldre eller etnisk nor- etter for å lykkes med arbeid rettet ske. Poenget er å finne fram til måter å nå forel- mot minoritetsspråklige foreldre dre på som skaper rom for en gjensidig dialog, generelt, og forebyggende arbeid mot der foreldres ressurser og engasjement tas i bruk (tvangsekteskap spesielt. Likevel så ser vi at noen med det formål å skape gode lærings- og prinsipper kan løftes fram som en slags tipsliste utviklingsvilkår for elevene. for at foreldrerettet arbeid skal kunne gi resultater. Ett eller flere av disse kan komme til nytte ved utvikling av nye tiltak, sammen med en grundig vurdering av lokale forutsetninger som vil spille inn, og som må tas hensyn til.

7LSV

X Tenk gjenbruk av utprøvde metoder, det X Tenk gjennom begrepsbruk: Å sette opp fins mye erfaring! tvangsekteskap og vold som tema kan vir- X Kartlegg hvilke språkgrupper du ønsker å ke frastøtende, mens mer generelle temaer nå, og bruk sertifisert tolk ved behov. Se som «å leve vanskelige liv», «ungdom og www.tolkeportalen.no for kvalifiserte tol- kjærlighet» er noe de fleste kan relatere til. ker. X Identifiser rollemodeller fra miljøene du X Vurder om målgruppa best kan nås gjen- ønsker å nå, som kan holde innlegg eller nom møter som er språkhomogene, eller liknende. for blandede språkgrupper. Spør gjerne X Fins det en ressursgruppe/foreldregruppe i noen foreldre på forhånd. på skolen, i nærmiljøet? Hvis ikke, allier X Vurder om arrangementet med fordel kan deg med engasjerte foreldre og etabler en inkludere etnisk norske deltakere. Vold og ressursgruppe. Dette letter arbeidet med å tvang i familier angår alle. finne gode tema, egnede aktiviteter og X Er det aktuelt å inkludere ungdommen i form, å rekruttere og med praktisk gjen- aktiviteten/møtet? Alternativt, vurder nomføring. hvordan kan de unges perspektiv kan for- X Ressurspersoner trenger også støtte og midles uten at de selv er til stede, gjennom motivasjon. Vurder å lage egne møteplasser film, sitater, fortellinger e.l. for fagutvikling av ressurspersoner. X Tenk dialog og gjensidig læring. Unngå X Endring er en prosess og tar tid. Enkeltstå- rene informasjonsmøter der deltakerne blir ende seminarer og dialogmøter er viktig passive mottakere. og bra, men bør følges opp med andre X Vurder om det er behov for bistand for å metoder og tiltak som både støtter proses- redusere kulturelle barrierer. For eksempel ser satt i gang, og fortsetter å engasjere og ved å inkludere MiR, en ICDP-veileder utfordre deltakerne. eller relevante frivillige organisasjoner. X Kartlegg deltakernes forventninger før X Tenk samarbeid. Er det andre, for eksempel møtet/aktiviteten (et enkelt spørreskjema, frivillige organisasjoner, som jobber med eller muntlig) og be om tilbakemeldinger i noe liknende? etterkant. Hva var bra, mindre bra, ble forventningene innfridd, er det spesielle tema de ønsker å ta opp i framtida, med videre.

'HO

6DPDUEHLG RJNRRUGLQHUWLQQVDWV ©'HWHUJMHQQRPWYHUUIDJOLJVDPDUEHLGGHQQH W\SHQVDNHUPnKnQGWHUHV'HWHUVOLNYLO UHU 9LO¡IWHUKYHUDQGUHRJEOLUEHGUHVDPPHQª ±,QQOHGQLQJ6DPDUEHLGRJNRRUGLQHUWLQQVDWV ±6DPDUEHLGNRPSHWDQVHRJNRRUGLQHULQJ LWYDQJVHNWHVNDSVVDNHU ±(WV¡PO¡VWWMHQHVWHDSSDUDW

,QQOHGQLQJ 6DPDUEHLGRJ NRRUGLQHUWLQQVDWV ©'HWHUVMHOGHQnSHQEDUWKYDVRPHUULNWLJnJM¡UH'HWHU DOOWLGVQDNNRPXW¡YHOVHDYVNM¡QQRJGHWPnIRUHWDVHQ YXUGHULQJLGHQHQNHOWHVDN6 UOLJYLOGHWWHJMHOGHLVDNHU VRPKDQGOHURPHNVWUHPNRQWUROO)RUGLVNM¡QQRJYXUGHULQJ HUVnYLNWLJHUGHWQ¡GYHQGLJnGLVNXWHUHVDNHQPHGDQGUH 0DQPnLNNHEOLVLWWHQGHPHGHQVDNDOHQHª

6LWDWIUDHQPLQRULWHWVUnGJLYHU n tvangsekteskapssak er i seg selv nisasjonene driver et viktig forebyggende og Faksi kompleks og dreier seg som regel også holdningsskapende arbeid og er kanaler inn i pet i om langt mer enn «bare tvangsekte- minoritetsmiljøene i Norge. Samtidig ser vi at tet se skap». Gjennom handlingsplanperio- støtten til prosjekter og tiltak i opprinnelseslan- poste den har vi erfart at de problemene dene med en kobling til minoritetsmiljøene i i tilkn ( som de unge sliter med, ofte er sammensatte. Norge har påvirkningskraft. Vi har også erfart at samarbeid med organisasjoner i opprinnelseslan- I tilk dene som jobber for å bekjempe vold mot kvin- denn 0DQJHYHLHULQQ ner og barn, har vært nødvendig i håndteringen det m Fra skolens ståsted har minoritetsrådgiverne av enkeltsaker som involverer norske borgere erfart at det kan være mange veier inn for å eller andre med lovlig opphold i Norge som avdekke problematikk knyttet til kontroll, vold trenger hjelp mens de er i utlandet. og tvang. I utgangspunktet kan henvendelsene og bekymringene rundt eleven ha vært knyttet til helt andre forhold, som høyt fravær, problemer .RPSHWDQVHRJNRRUGLQHULQJ med skolearbeidet, konflikter på skolen, endring Det er ofte mange hjelpeinstanser involvert i de i atferd, helsemessige utfordringer, problemer enkeltsakene IMDis minoritetsrådgivere og integre- knyttet til bolig, dårlige levekår etc. Sammensatte ringsrådgivere har arbeidet med. Vi befinner oss i et problemer krever i mange tilfeller et tverrfaglig område med flere overlappende sektorer og fagfelt. og tverretatlig samarbeid rundt eleven. Her møtes tjenester som politi, barnevern, skole, familievern, helse- og sosial og utenrikstjeneste.

6DPDUEHLGSnWYHUV Handlingsplanen mot tvangsekteskap har frem- Fra utenriksstasjonenes ståsted, i alle de enkeltsa- hevet kompetanseheving og styrking av samar- kene som integreringsrådgiverne har vært invol- beid på tvers av sektorer som et sentralt virke- vert i, har det vært nødvendig å ha en bred og middel for å styrke den offentlige forankringen helhetlig tilnærming og jobbe på tvers av uten- av arbeidet mot tvangsekteskap. Dette kan være riksstasjonens ulike arbeidsfelt innenfor visum, en krevende oppgave både fordi mange instanser konsulære saker, politisaker og bistandsoppgaver. er involvert i saker om tvangsekteskap, og fordi disse instansene innehar ulike typer kompetanse, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap er et nasjo- forvalter ulike lovverk og arbeider forskjellig. nalt fagteam bestående av representanter fra ﬂere direktorater (IMDi, POD, Bufdir og UDI). Kom- I løpet av handlingsplanperioden har IMDi petanseteamet gir råd og veileding til førstelinjen erfart at mange barn og unge kunne vært hjulpet om hvordan de kan håndtere konkrete enkeltsaker, på en bedre måte hvis familiene hadde fått hjelp og hvilke instanser/etater som bør samarbeide. De tidligere og innsatsen fra de ulike hjelpeinstan- er også pådrivere i arbeidet med å utvikle regionale sene hadde vært bedre koordinert. I denne delen samarbeid på tvers av etater og fagfelt. av rapporten skal vi se nærmere på hvordan samarbeid på tvers og tidlig inngripen kan bidra til bedre håndtering av enkeltsaker der kontroll, 8OLNHUROOHU vold og tvang er en del av problemet. Artikkelen Det er viktig å spille på hverandres kunnskap, «Samarbeid, kompetanse og koordinering i kompetanse og forskjellige roller i det offentlige tvangsekteskapssaker» retter spesielt søkelyset og frivillige hjelpeapparatet. De ﬂeste tvangsek- mot minoritetsrådgivernes erfaringer, mens teskap gjennomføres i opprinnelseslandene. For artikkelen «Et sømløst tjenesteapparat» tar opp å bidra til endring og utvikling holder det derfor ulike kommunale modeller for samordning ikke bare med innsats i Norge. De frivillige orga- og samarbeid i arbeidet mot tvangsekteskap.

6DPDUEHLGNRPSHWDQVH RJNRRUGLQHULQJ LWYDQJVHNWHVNDSVVDNHU 0DQJHEDUQRJXQJHVRPXWVHWWHVIRUWYDQJVHNWHVNDS HNVWUHPNRQWUROOHOOHUDQQHQ UHVUHODWHUWYROGNXQQHY UW KMXOSHWSnHQEHGUHPnWHKYLVIDPLOLHQHKDGGHInWWKMHOS WLGOLJHUHRJLQQVDWVHQIUDGHXOLNHKMHOSHLQVWDQVHQHKDGGH Y UWEHGUHNRRUGLQHUW anglende omsorg og ekstrem ble rettet mot samarbeid, kompetanse og koordi- kontroll i oppveksten kan være et nering i de sakene som rådgiverne hadde vært signal om at tvangsekteskap også involvert i siden oppstarten av prosjektet i 2008. kan bli en del av problematikken. Hensikten var å få frem flere gode grep og Ekstrem kontroll vil si den sosiale anbefalinger når det gjelder det tverrfaglige 0 kontrollen og volden som utøves i enkelte fami- samarbeidet. lier og miljøer for å sikre at familiemedlemmer oppfører seg i tråd med det som er familiens/ miljøets normer. På familiens vegne blir den .RPSHWDQVHHUnYLWHKYDPDQLNNHNDQ enkelte overvåket i det offentlige rom, og even- Når en ungdom henvender seg til kontaktlærer tuelle brudd på «ærbar oppførsel» eller rykter om eller rådgiver på skolen og ber om hjelp, er det dette blir rapportert til familien. Særlig lærere og skolens oppgave å foreta en første vurdering av andre ansatte i skolen bør være vare for disse om det på dette tidspunktet i denne konkrete mekanismene. Kommer man tidlig inn i sakene, saken er nødvendig å bringe inn ekstern kompe- har man mulighet til å komme i dialog med tanse, f.eks. helsefaglig, barnevernfaglig, politifag- familiene gjennom å koble inn relevante hjelpe- lig eller sosialfaglig kompetanse. Når det gjelder instanser og myndigheter. saker der det er frykt for tvangsekteskap, er gjen- nomført tvangsekteskap eller personen utsettes for ekstrem kontroll, vil det ofte være nødvendig 6W\UNLQJDYVDPDUEHLGHWSnWYHUV for skolen å bringe inn ekstern kompetanse. Det er ofte mange hjelpeinstanser involvert i de enkeltsakene IMDis minoritetsrådgivere og inte- greringsrådgivere arbeider med. Handlingsplanen 0DQPnLNNHEOL mot tvangsekteskap har fremhevet kompetanse- VLWWHQGHPHGHQVDNDOHQH heving og styrking av samarbeid på tvers av sek- Det er viktig at skolen vet hvilke lovverk de uli- torer som et sentralt virkemiddel for å styrke den ke etatene jobber under, og hva som er mulig å offentlige forankringen av arbeidet mot tvangs- få til innenfor disse rammene. Det grunnleggen- ekteskap. ISF har i sin følgeevaluering pekt på at de er å vite hva meldeplikten, avvergingsplikten dette er en krevende oppgave både fordi mange og opplysningsplikten innebærer. Men her er instanser er involvert i saker om tvangsekteskap, også rolleforståelsen viktig. Hvor slutter skolens og fordi disse instansene er det ut ifra ulike typer ansvar? Flere understreker at skolen må sette kompetanse, ulike lovverk og ulike arbeidsmåter. grenser for sin oppfølging i denne typen saker. De ulike instansene må vite om hva slags hjelpe- I en undersøkelse gjennomført blant minoritets- tilbud som finnes for de som er utsatt for denne rådgivere og integreringsrådgivere i 2010, så vi typen overgrep, hvilke roller de ulike instansene nærmere på arbeidet med enkeltsaker innenfor kan ha/har, og sist, men ikke minst man må bli kategoriene gjennomført tvangsekteskap, frykt flinkere til å bruke hverandres kompetanse. for tvangsekteskap og ekstrem kontroll. Søkelyset

+YDPnGHVDPDUEHLGHQGH 'HWYLNWLJVWHHUnYLWHKYD LQVWDQVHQHKDNXQQVNDSRP" PDQLNNHNDQ'HWHUQ¡GYHQGLJ Handlingsplanen deﬁnerer arbeidet mot tvangs- PHGYXUGHULQJVNRPSHWDQVH ekteskap innenfor arbeidet mot vold i nære relasjoner, og forankrer det dermed i et bredere 0DQPnYLWHQnUGHWHUQ¡GYHQGLJ fenomenfelt som angår både majoritets- og nEULQJHLQQDQGUHIDJSHUVRQHU minoritetsbefolkningen. Videre ses tvangsekte- RJHOOHUKHQYLVHWLODQGUHLQVWDQVHU skap som en del av æresrelatert vold, dvs. noe som har sitt utspring i en æreskultur som må for- 6LWDWIUDHQPLQRULWHWVUnGJLYHU stås med utgangspunkt i denne kulturen.

Gjennom arbeidet med kompetanseheving har 9LNWLJPHGDQRQ\PGU¡IWLQJ IMDi erfart at det er viktig ikke å overfokusere IMDis klare råd er at alle saker som handler om på det spesielle ved tvangsekteskapssaker. ekstrem kontroll, frykt for tvangsekteskap, gjen- Sam tidig er det nødvendig for hjelpeapparatet å nomført tvangsekteskap eller andre former for ha en grunnleggende forståelse for og kunnskap æresrelatert vold, bør drøftes anonymt med bar- om æresbegrepet/æreskulturer for å kunne nevern og/eller politi. Anonym drøfting vil kun- håndtere denne typen saker på en god måte. ne gi en pekepinn på om dette er en sak som utløser meldeplikt, og samtidig vil man gjennom Kunnskap om tradisjoner og ekteskapspraksis i en slik drøfting kunne få veiledning i hvordan opprinnelsesland og blant ulike minoritetsgrup- formulere en eventuell bekymringsmelding – per i diaspora er viktig, men det er også farer slik at den utløser handling fra ansvarlig myndig- knyttet til det å legge for mye vekt på «abstra- het. hert» kulturkunnskap i møte med enkeltmennes- ker. Det kan føre til at man blir forutinntatt og tilnærmer seg en ungdom ut ifra stereotype fore- +YHPNRRUGLQHUHUVDNHQ" stillinger om bestemte befolkningsgrupper. I en enkeltsak som dreier seg om tvang, kontroll og vold, vil det være de instansene som har et lovverk å jobbe ut ifra, som har det formelle 0DQJOHQGHNRPSHWDQVH koordineringsansvaret (dvs. barnevern, politi eller NDQInDOYRUOLJHI¡OJHU NAV). Skolens oppgave er å sluse sakene videre Økt kompetanse, i form av grunnleggende til disse instansene. Selv om det formelt sett ikke kunnskap og forståelse for æreskultur/æresbegre- skal være slik, kommer det frem at mange mino- pet, fører til at man forstår alvoret i en situasjon ritetsrådgivere har oppfattet seg selv som koordi- og kan gripe inn tidlig, før situasjonen har til- nator i ﬂere saker. Dette er en utfordring, fordi spisset seg. Minoritetsrådgiverne og integrerings- det kan bety at andre instanser i noen saker fra- rådgiverne har beskrevet kompetansen hos de skriver seg ansvar. Fordi minoritetsrådgiverne viktigste samarbeidspartnerne som svært ofte er de som kommer først i kontakt med elev- varierende og har mange eksempler på situa- ene og har tid til å følge dem opp, viser det seg at sjoner der de mener den utsatte ungdommen de blir sittende med ansvaret. Det er viktig at ikke har blitt trodd eller blitt tatt på alvor av minoritetsrådgiverne/skolen trekker seg ut, og at ansatte i barnevernet eller i NAV. Konsekvensene de rette instansene overtar. Mange peker også på av manglende kompetanse om tvangsekteskap at det i noen av de litt mindre alvorlige sakene og annen æresrelatert vold kan være svært vil være utydelig hvem som skal ha/bør ha koor- alvorlige. dineringsansvaret.

.RPSHWDQVHKHYLQJVNMHU verk i bydelen der representanter fra ulike JMHQQRPWYHUUIDJOLJVDPDUEHLG tjenestesteder deltar. Gruppen ble opprettet Samarbeidspartnere som i utgangspunktet ikke fordi man så at det var ulik praksis i forhold til har kunnskap på området, kan gjennom sam- håndtering av tvangsekteskapssaker (både arbeid i en konkret sak få kompetanse. IMDi har internt i bydelen og i forhold til de eksterne erfart at det er gjennom praksis og samarbeid i samarbeidspartnerne). Til hvert møte inviteres konkrete saker man får kompetanse, og at slike ulike eksterne samarbeidspartnere (politi, prosesser representerer en gjensidig kompetanse- NAV, skole etc.). Målet med drøftingsgruppen heving. Dette har kommet tydeligst frem på de er kompetanseheving. Arbeidet har resultert i stedene der minoritetsrådgiver har inngått i et at hver instans har fått klarere rutiner for større formalisert lokalt samarbeid eller nettverk håndtering av enkeltsaker og økt fokus på det slik som i Stavanger, Drammen eller Bydel forebyggende arbeidet. Stovner i Oslo. Bydelen vektlegger flerkulturell kompetanse i tjenesteapparatet. Dette innebærer blant annet 'U¡IWLQJVJUXSSHRPWYDQJVHNWHVNDS at de har et bevisst forhold til og er flinke til å RJ UHVUHODWHUWYROG bruke ressurspersoner/innvandrerorganisasjo- I Bydel Stovner samarbeider minoritetsrådgiver ner som brobyggere for å nå ut til ulike tett med SaLTo1 koordinator og inngår i flere befolkningsgrupper i bydelen. Dette gjøres formaliserte nettverk og tverretatlige samarbeids- som en del av arbeidet med å tilrettelegge fora. Det er blant annet opprettet en såkalt bydelens tjenester og fremheves også som «Drøftingsgruppe om tvangsekteskap og æres- viktig for å forebygge tvangsekteskap og relatert vold». Dette er en intern gruppe/nett- annen æresrelatert vold.

1 SaLTo står for «Sammen lager vi et trygt Oslo» og er benev- nelsen på SLT- samarbeidsmodellen mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt.

QQ&$6(

-HQWHnUIUD0LGW¡VWHQWRNVHOYNRQWDNW PLQRULWHWVUnGJLYHU+XQYDUGDnUJDPPHO PHGEDUQHYHUQWMHQHVWHQ+XQIRUWDOWHEDUQH ,VDPWDOHUPHGPLQRULWHWVUnGJLYHUIRUWHOOHU YHUQHWRPHQVY UWNRQWUROOHUHQGHRJYROGHOLJ MHQWDRPKYRUGDQKXQI¡OWHGHWGDKXQVDWLO IDU9ROGHQHUEOLWWJURYHUHHWWHUDWIDURSSGD EDUQHYHUQHWDWKXQYLOOHDWGHVNXOOHWUHNNH JHWDWKXQKDUNM UHVWH.M UHVWHQHUEOLWW VHJXWDYIDPLOLHQRJKHQOHJJHVDNHQ©-HJ VOnWWQHGDYKHQQHVIDU%DUQHYHUQHWRSSUHWWHW PnWWHMRVLMDPHQGHWYDUVRPG¡UHUEOH XQGHUV¡NHOVHVVDN,VDPWDOHUPHGEDUQHYHU OXNNHWª0LQRULWHWVUnGLJLYHUInURJVnYLWHDY QHWYLOLNNHMHQWDIRUWHOOHKYDVRPHJHQWOLJ MHQWDDWIDUEOLUIXOJWRSSDYHQSV\NLDWULVN IRUHJnUKMHPPH+XQI¡OHURPVRUJIRUPRU V\NHSOHLHUWLONQ\WWHW'36PHQGHWWHYHWVDQQ VRPKDUGHWYDQVNHOLJRJVnIRUGLIDUHQKDU V\QOLJYLVLNNHEDUQHYHUQHWQRHRP0LQRULWHWV SV\NLVNHSUREOHPHU-HQWDVLHUWLOEDUQHYHUQHW UnGJLYHUNDWHJRULVHUHUVDNHQVRPHQHNVWUHP DWKXQLNNHYLOÀ\WWHKMHPPHIUD%DUQHYHUQHW NRQWUROOVDNRJYXUGHUHUDWGHWLGHQQHVDNHQ EHVWHPPHUVHJIRUnKHQOHJJHVDNHQ,GHQ RJVnNDQY UHIU\NWIRUWYDQJVHNWHVNDS-HQWD IRUELQGHOVHJMHQQRPI¡UHUGHVOXWWVDPWDOHPHG IU\NWHUVHOYLNNHWYDQJVHNWHVNDS IDPLOLHQ,GHQQHVDPWDOHQHUIDPLOLHQVDPOHW 3nVS¡UVPnOIUDEDUQHYHUQHWRPGHWYDUJUHLW 0LQRULWHWVUnGJLYHUGU¡IWHWVDNHQPHGLQWHJUH IRUKHQQHDWGHKHQOHJJHUVDNHQVYDUHUMHQWD ULQJVUnGJLYHULIRUELQGHOVHPHGDWMHQWDVNXOOH MD UHLVHWLORSSULQQHOVHVODQGHWRPVRPPHUHQ ,QWHJUHULQJVUnGJLYHU¿NNQDYQHWSnMHQWDLWLO 1RHQPnQHGHUHWWHUGHWWHPRWWDUEDUQHYHUQHW IHOOHKXQVNXOOHGXNNHRSSSnDPEDVVDGHQ HQEHN\PULQJVPHOGLQJIUDHQDQQHQLQVWDQVL HWWHUVDPW\NNHIUDMHQWD 'HWEOHLNNHLQQ NRPPXQHQ%HN\PULQJVPHOGLQJHQHUIRUPX JnWWDYWDOHRPRSSI¡OJLQJIRUGLMHQWDVHOYVD OHUWPHUVRPHQ©EHVWLOOLQJªWLOEDUQHYHUQHW KXQLNNHYDUEHN\PUHWRJLNNH¡QVNHWRSSI¡O HQQHQEHN\PULQJUXQGWHWEDUQRJGUHLHUVHJ JLQJVDYWDOH-HQWDNRPWLOEDNHWLO1RUJHRJJnU RP¡NRQRPLVNELVWDQGWLOVW¡UUHEROLJIRUIDPL QnSnHQDQQHQVNROH0LQRULWHWVUnGJLYHUKDU OLHQ LNNHKDWWNRQWDNWPHGMHQWDVLGHQI¡UVRPPH UHQRJYHWLNNHKYRUGDQGHWJnU (WWHUDWEDUQHYHUQHWKDUKHQODJWVDNHQ PHQV KXQJLNNSnXQJGRPVVNROHQ RSSV¡NHUMHQWD

-HJPnWWHMRVLMDPHQGHWYDUVRPKXQGUHG¡UHUEOHOXNNHW

8WWDOHOVHIUDMHQWHnUWLOPLQRULWHWVUnGJLYHU

0LQRULWHWVUnGJLYHUVUHÀHNVMRQ ,GHQQHVDNHQWUDNNEDUQHYHUQHWVHJIRUIRUW NMHQQVNDSWLOKYHUDQGUHRJGHWYDULNNHRSS XW8QGHUV¡NHOVHQHGHJMRUGHYDULNNHJUXQ UHWWHWQRHVDPDUEHLGUXQGWIDPLOLHQ3V\NLD GLJHQRN)RUGHWI¡UVWHEOHGHWLNNHVNDSWHW WULVNV\NHSOHLHUIRUKROGWVHJNXQWLOIDUPHQ URPIRUDWMHQWDNXQQHInIRUWDOWKYRUGDQKXQ EXUGHKDJLWWUnGRJYHLOHGQLQJWLOKHOHIDPL HJHQWOLJKDGGHGHW(WWHUPLQRULWHWVUnGJLYHUV OLHQRJKXQEXUGHKDWWVDPWDOHUPHGMHQWD PHQLQJEXUGHEDUQHYHUQHWKDWWÀHUHVDPWDOHU DOHQH)DUVWLOWDJHQGHNRQWUROOHUHQGHDWIHUG PHGXQJGRPPHQRJGHEXUGHKDWWVOXWWVDP RYHUIRUMHQWDNDQIHNVKDKDWWVDPPHQKHQJ WDOHPHGMHQWDDOHQH'HWWHHUWLGNUHYHQGHRJ PHGKDQVSV\NLVNHSUREOHPHU UHVVXUVNUHYHQGHVDNHUIRUEDUQHYHUQHW,NNH EDUHIRUGLPDQPnDUEHLGHPHGWRONPHGGH %HN\PULQJVPHOGLQJHQIUDGHQDQGUHNRPPX PHUXWJLIWHURJHNVWUDWLGGHWWHPHGI¡UHUPHQ QDOHLQVWDQVHQYDUIRUPXOHUWSnHQVOLNPnWH RJVnIRUGLXQJGRPPHQHHUDPELYDOHQWH'H DWEDUQHYHUQHWLNNHUHDJHUWH'HWHUHWSUR ¡QVNHULNNHnEU\WHPHGVLQHIDPLOLHURJGH EOHPDWPDQJHLNNHYHWKYRUGDQGHVNDOIRU ¡QVNHULNNHnDQJLVLQHIDPLOLHU'HWWDUWLGn PXOHUHVLQEHN\PULQJVOLNDWPHOGLQJHQXWO¡ DYGHNNHKYDVRPHJHQWOLJIRUHJnU%DUQHYHU VHUKDQGOLQJIUDEDUQHYHUQHWVVLGH+HUHU QHWKDUDQVYDUIRUnOHJJHWLOUHWWHVOLNDWXQJ NXQQVNDSHQRIWHPDQJHOIXOORJGHWWUHQJV GRPPHQInUIRUWDOWVLQKLVWRULH0DQPnKDHQ RSSO ULQJ'HWWHHUHWJHQHUHOWSUREOHPVRP KHOKHWOLJWLOQ UPLQJLGHQQHW\SHQVDNHU, RJVnUDPPHUGHEDUQDRJXQJGRPPHQHVRP GHQQHIDPLOLHQYDUDQGUHRIIHQWOLJHLQVWDQVHU XWVHWWHVIRU UHVUHODWHUWNRQWUROOYROG LQQHPHQGHXOLNHLQVWDQVHQHKDGGHLNNH RJWYDQJQQ

(WV¡PO¡VW WMHQHVWHDSSDUDW (UIDULQJHQHLKDQGOLQJVSODQSHULRGHQNDQNRUW RSSVXPPHUHVPHGDWDUEHLGHWPRWWYDQJVHNWHVNDS NUHYHUDWWMHQHVWHDSSDUDWHWVDPKDQGOHURJDWGHWHU Q¡GYHQGLJPHGHQJRGRJIHOOHVIRUVWnHOVHDYIHQRPHQHW SnWYHUVDYWUDGLVMRQHOOHVHNWRURJIDJJUHQVHU (QIXQJHUHQGHWLOWDNVNMHGHHUDYKHQJLJDYDWDOOHDNWXHOOH LQVWDQVHU\WHUVLQLQQVDWV

et er en forutsetning at både hjelp til utsatte enkeltindivider og det forebyggende arbeidet i størst mulig grad skal ivaretas av eksisterende hjelpe- og tjenesteapparat ute 'i kommunene. Et av handlingsplanens tiltak (tiltak 23) har vært å utvikle kommunale modeller for å styrke dette arbeidet. Oppfølging av dette tiltaket ble overført fra BLD til IMDi i et eget tillegg til tildelingsbrevet sommeren 2010. Vold i nære relasjoner - hva gjør vi? 'UDPPHQ Et verktøy utarbeidet av Drammen kommune i samarbeid med Dram- Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, men politistasjon søkte om statlige midler for å Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet utvikle det kommunale arbeidet mot æresrelatert vold allerede i 2006, altså før gjeldende hand- lingsplanperiode. Bakgrunnen for søknaden var at tjenesteapparatet i kommunen ble sterkt kriti- sert for manglende samordning i forbindelse tverrdepartementalt samarbeid. BLD ﬁkk det med rettsbehandling av en straffesak omkring koordinerende ansvaret, og arbeidet ble forankret tvangsgifte av en 17 år gammel jente. i handlingsplanen under tiltak 23. Da det treårige prosjektet gikk mot avslutning i 2010, ﬁkk IMDi Søknaden ble sendt likelydende til tre departe- ansvar for å utvikle modell for spredning av menter, og tilskuddet ble da også gitt i form av et kunnskapen og erfaringene.

Oppsummert er det tre hovedfaktorer som utgjør hovedbudskapet, og som utgjør essensen av hva som har tydelig overføringsverdi for andre kommuner:

1. Forankring i ledelsen hos alle aktører 2. Grundig kompetanseheving 3. Rutineutvikling

Dette kan illustreres i 4 adskilte trinn:

.RPSHWDQVHKHYLQJ

)HQRPHQ 6DPKDQGOLQJV )RUDQNULQJ 5XWLQHU IRUVWnHOVH NRPSHWDQVH

)RUDQNULQJHQ Drammen har hatt sine pådrivere i form av X Tingretten framførte sterk kritikk mot tje- enkeltpersoner, men har organisastorisk benyttet nesteapparatet for manglende rutiner og SLT (Samordnede lokale kriminalitetsforebyg- manglende samordning i dom i straffesak om gende tjenester), et tiltak initiert av Regjeringens tvangsgifte. Oppmerksomheten rundt dette kriminalitetsforebyggende råd (Kråd)) som en ble utnyttet til å formulere generelle sam- eksisterende samhandlingsplattform. Erfaringen handlingsutfordringer. tilsier at det er formålstjenlig å benytte eksiste- X Kommunen og politistasjonen var likeverdige rende ressurser og etablerte samhandlingsfora i partnere i hele prosjektet, ordfører og politi- forankringsarbeidet. De kommunene som benyt- stasjonssjef sto sammen bak prosjektsøknaden. ter SLT-modellen, har et slikt system. Alternativt X Bystyret vedtok en temamelding om arbeidet har de fleste kommuner i Norge etablert politi- mot vold generelt hvor vold i nære relasjoner råd hvor kommuneledelse og politiledelse har sitt og spesielt æresrelatert vold ble fremhevet møtepunkt. Dette kan også være er nyttig foran- som prioritert område. kringspunkt. X Bystyret vedtok en nulltoleranse mot vold i Drammens-samfunnet. Vold er kriminalitet og skal aldri aksepteres og kan heller ikke )HQRPHQIRUVWnHOVHQ unnskyldes med kulturelle begrunnelser og Budskapet fra Drammen er at alle deler av tje- forklaringer. nesteapparatet for barn, unge og familier må ha X Det ble tydeliggjort at tvangsgifte og æresre- en grunnleggende fenomenforståelse. Det viktig- latert vold omhandles av det mer generelle ste elementet i dette er en omforent forståelse av begrepet vold i nære relasjoner, og at dette begrepet vold og under dette konsekvensen av å ikke er et spesifikt integrerings- eller kultur- eksponeres for voldsutøvelse, både som direkte fenomen, men et allment utfordringsområde offer og som vitne. Videre er betydningen av ære for hele tjenesteapparatet og helt uavhengig og forskjellen mellom kollektivistiske, patriarkal- av demografi og etnisitet. ske og individualistiske familiemønstre nødven- X Rådmannen og operativ ledelse hos politiet dig kulturkunnskap. har utgjort styringsgruppen gjennom prosjektet. Tegn og symptomer som kan indikere at barn X Det ble utviklet måleparametere for arbeidet og unge er utsatt for vold, gjennomgås, og det gis i kommunens overordnede styringssystem teoretisk og målrettet praktisk opplæring i samtaler med barn og foreldre for å kunne avdekke vold og ekstrem kontroll. Disse elementene ga nødvendig forankring i Drammen. Lokale forhold i den enkelte kommune vil avgjøre hvordan forankringen organi- 6DPKDQGOLQJVNRPSHWDQVHQ seres, men den sektorovergripende oppmerk- Samhandlingskompetanse tar utgangspunkt i somheten og tydelige føringer i hvilke muligheter og begrensninger som ligger linjeorganiseringen anses som helt essensiell. i den enkelte tjenestes rammevilkår, rutiner og lovverk. Dette, sammen med tydeliggjøring av Det er også viktig å fokusere på den fortjenesten meldeplikt og avvergeplikt opp mot taushets- som ligger i synergien av at gode rutiner på dette plikt, danner grunnlag for å tydeliggjøre den området også kommer beslektede områder hvor enkelte tjenestes ansvar og grenser. Respekt for samhandling er viktig, til gode. hverandres ansvar og tjenester har vært et viktig budskap.

Politi og barnevern er «eiere» av de alvorlige 1. Mistanke hos en ansatt i tjenesteapparatet enkeltsakene og skal ha kompetanse til å kunne om at et barn eller en ungdom er utsatt for veilede andre tjenesteområder. Opplæringen av omsorgssvikt, vold eller overgrep disse skal derfor være grundigere. 2. Direkte melding til barnevernet All opplæring bør være tverrsektoriell, slik at samarbeidsutfordringer kan belyses med prak- 3. Anmeldelse eller henvendelse til politiet tiske eksempler og ﬁnne sin løsning. Holdninger til og oppfatninger om andre tjenesteområder Ut fra dette er alternative saksganger og stop- ryddes. Overordnede rutiner som er basert på punkter visualisert og kan klikkes fram trinn for samhandlingskompetansen, gjennomgås grundig trinn i en Powerpoint. Dette har vist seg å være og danner basis for at det enkelte tjenestested et godt verktøy for å få fram alle stoppunkter, skal utvikle detaljerte interne rutiner. drøftingspunkter og samhandlingsarenaer underveis i tjenesteapparatets håndtering.

5XWLQHXWYLNOLQJHQ Rutinene i Drammen er visualisert i et ﬂyt- skjema. Dette tar utgangspunkt i at en «sak» oppstår på én av tre måter:

8IUDYLNHOLJSURVHVVLDOOHVDNHUVRPGUHLHU VHJRPYROGRJHOOHURYHUJUHSPRW PLQGUHnULJH 0LVWDQNHYHNNHVL µSULP UWMHQHVWHQHµ 0HOGLQJWLO $QPHOGHVWLOSROLWLHW VNROHEDUQHKDJH EDUQHYHUQHW KHOVHVWDVMRQHOOHU OLJQHQGH

$YNODULQJPRWPHOGHU 6DNHQHWWHUIRUVNHV /HGHUNRQWDNWHV 0HOGLQJDYNODUHVLQQHQHQXNH 'U¡IWHVPHG 'U¡IWHVPHG EDUQHYHUQHW EDUQHYHUQ 0HOGLQJVHWWHVL 6DNHQKHQOHJJHV 0HOGLQJKHQOHJJHV DQRQ\PW XQGHUV¡NHOVH

'U¡IWHVPHG SROLWLHW 6DPWDOHUJMHQQRPI¡UHV 7LOEDNHPHOGLQJWLO SODQODJW RIIPHOGHU

8QGHUV¡NHOVH /HGHUDYJM¡URSSI¡OJLQJ KHQOHJJHV

6DPW\NNHYXUGHUHV GU¡IWHV )¡OJHVLNNHRSS HYWµRYHUYnNHVµ *RGW IRUQ\HVLJQDOHU 9HGWDNRP VDPDUEHLG 6DNHQ EDUQHYHUQWLOWDNIDWWHV µKnQGL VWUDIIHIRUI¡OJHV KDQVNHµ 9HLOHGHUHQVYLUNHRPU§GHL IºUVWHIDVH

Hovedbudskapet er: Sluttrapporten «Når det umulige er mulig» er tilgjengelig på Drammen kommunes nettsider. X Ingen enkelt ansatt skal sitte med ansvar for å Siste del av prosjektet hadde stort fokus på tiltak bedømme alvorlighetsgraden i en bekymring. og framhevet dialog som tilnærmingsmetode Alle mistanker om vold eller overgrep skal også i disse komplekse og vanskelige sakene. umiddelbart drøftes med overordnede.

X Gjelder bekymringen barn og unge, skal man 6WDYDQJHU kunne henvende seg med en anonym drøf- Stavanger kommune søkte og ﬁkk innvilget ting til barnevernet for veiledning om videre midler til et treårig samhandlingsprosjekt i 2009. håndtering. Barnevernet skal prioritere slike Dette prosjektet er mindre omfattende enn pro- henvendelser og er bevisst på at samarbeids- sjektet i Drammen, men er også basert på prin- partnernes opplevelse bestemmer barnever- sippene samhandling, samordning og kompetan- nets omdømme. seheving.

X Konkluderes det med at det skal sendes Prosjektets mål er formulert til å forebygge bekymringsmelding, er det barnevernet som tvangsekteskap gjennom kompetanseoppbygging «eier» saken, og de avgjør når og hvordan og å sikre at alle som har behov for råd, veiled- foresatte skal varsles. Barnevernet gir raskest ning og hjelp i forbindelse med tvangsekteskap, mulig beskjed om eventuell henleggelse av eller trussel om dette, skal møte et kompetent og melding eller undersøkelse. Slik henleggelse samordnet hjelpeapparat. betyr ikke at det ikke er grunnlag for bekymring, men at det ikke er grunnlag for tiltak Det er etablert et bredt sammensatt nettverk som etter barnevernloven. Dette betyr at mel- kommer med forslag til kompetansehevingstiltak dingsinstans må vurdere hva de kan gjøre i hjelpeapparatet. Medlemmene i dette nettver- innenfor sine rammer. ket skal holde hverandre orientert om saker de arbeider med, eller har kjennskap til. Videre X Barneverntjenesten avgjør eventuelt politian- bidrar nettverket til å utvikle samarbeidsrutiner meldelse, men har også adgang til anonyme mellom deltakerne i nettverket og andre aktuelle drøftinger med politimyndighetene før saken samarbeidspartnere. identiﬁseres. Hovedregelen er at denne typen saker alltid politianmeldes, men det er barne- Flere kompetansetiltak er gjennomført både på vernet, ut fra hensynet til barnets beste, som overordnet nivå og på tjenestenivå. avgjør på hvilket tidspunkt det skjer. Sakene er underlagt bestemmelsene om ubetinget Prosjektet har ansatt prosjektleder i 50 prosent offentlig påtale og krever følgelig ikke at det stilling og er forankret i rådmannens ledergruppe. inngis formell anmeldelse.

X I tilfeller der offeret er over 18 år, må tjenes- 6NLHQ ten som er bekymret, henvende seg direkte til Skien kommune har nedsatt en bred tverrfaglig politiet. Da gjelder de samme muligheter for arbeidsgruppe som arbeider med en veileder og drøfting som barnevernet har, men offeret en brosjyre om arbeid mot vold i nære relasjoner. har som myndig i større grad styring med I denne gruppen er følgende enheter represen- egen sak. tert: Politi, skole, barnehage, Flyktninghelsetjen- sten, Forebyggende helsetjeneste til barn, ungdom og gravide, NAV, BUP, Krisesenteret,

Overgrepsmottaket, Kommunalt psykososialt Det skal gjennomføres dialogmøter mellom fag- kriseteam, SLT (Samordning av lokale tiltak) miljø, trossamfunn og representanter fra grup- og barneverntjenesten. pene som er i «risikosonen». En skal bruke forskjellige arbeidsmåter for skape «fortrolige rom» Veilederen tar utgangspunkt i Drammen kom- og sikre at informasjon om muligheter for å munes veileder og brosjyre. Den vil bli lagt frem unnslippe et tvangsekteskap er godt kjent blant til politisk behandling i løpet av november. ansatte og i utsatte grupper. Det skal gjennom- føres fokusarrangement og sørge for omtale Prosjektet er politisk forankret i Hovedutvalget i media om tvangsekteskap, ekstrem kontroll for oppvekst og av prosjektleder tilsatt på tildelte og kjønnslemlestelse. midler fra IMDi + kommunale midler.

Implementeringsarbeidet ute i enhetene i kom- .ULVWLDQVDQG munen planlegges og vil ha oppstart tidlig på Målet for prosjektet er å redusere æresrelatert nyåret 2012. Det blir arrangert en større konfe- vold og tvangsekteskap for barn og unge ranse i januar 2012, med tema vold i nære rela- i Kristiansand kommune. Som delmål er for- sjoner, der oppstarten av implementeringsarbei- mulert å utarbeide en beredskapsplan for ansatte det vil bli markert. i møte med ofre for vold i nære relasjoner som knyttes til eksisterende hjelpetiltak som barnevern, familiekontor, krisesenter, politi, helse- 7URQGKHLP tjeneste og andre hjelpetiltak. Planen skal Prosjektet er knyttet opp mot etablering av et tydeliggjøre den enkelte ansattes ansvar og ﬂerkulturelt informasjonssenter som skal samle handlings muligheter i møte med problema- kompetanse og samhandling rundt integrerings- tikken. utfordringene i kommunen. Senteret skal være et supplement til eksisterende tjenester og instanser Videre skal prosjektet spre nøytral informasjon som til enhver tid jobber med integreringsopp- i alle deler av kommunen som gjør den enkelte gaver, og ha fokus på holdningsskapende og fore- ansatte i stand til å identiﬁsere og møte individer byggende informasjonsarbeid. utsatt for problematikken på en måte som mulig- gjør iverksettelse av adekvate tiltak. Målgruppe Mål for arbeidet er å øke kompetansen blant er ansatte i Kristiansand kommune med særlig offentlig ansatte vedr. tvangsekteskap, ekstrem fokus på ansatte som møter barn og unge. kontroll og kjønnslemlestelse. Ansatte skal vite hva de skal gjøre i aktuelle saker, hvordan ivareta Prosjektet er organisert under barnevernvakten sitt ansvar, og de skal vite hvem som har ansvar. i Kristiansand.

2SSVXPPHUHQGH UHÀHNVMRQHURJDQEHIDOLQJHU

rene 2008–2011 har representert en 2SSVXPPHULQJDYHUIDULQJHU formidabel innsats i mobiliseringen Mål for arbeidet er nådd: mot tvangsekteskap i Norge, med særlig fokus på å hjelpe de som er X Skoler og utenriksstasjoner hvor minoritets- berørt, forebygge og forankre arbei- rådgivere og integreringsrådgivere er utplas- detc i det offentlige hjelpeapparatet. IMDi har, i sert, har fått utvidet kompetanse, rutiner og kraft av å ha vært ansvarlig for de tyngste tiltakene virkemidler for å forebygge, avdekke og i handlingsplanen, vært en sentral del av denne håndtere tvangsekteskapssaker innsatsen. X Innvandrerorganisasjoner har mottatt midler til å øke bevissthet og kunnskap om tvangs- I denne artikkelsamlingen har vi presentert ekteskap og relevante hjelpetilbud, både hos faglige hovederfaringer fra vårt arbeid. Temaene ungdom og hos foreldre er blitt eksemplifisert og utforsket gjennom X Førstelinjen har, blant annet gjennom Kom- dypdykk i et utvalg sakserfaringer, metoder, petanseteamets arbeid, fått mer kunnskap om fag forum og prosjekter fra perioden. tvangsekteskap og kjennskap til relevante instanser som kan bistå i enkeltsaker Som presisert innledningsvis så har rammene for X Nye forsøk og permanente tiltak basert på arbeidet variert. Minoritetsrådgivere og integrer- dokumenterte erfaringer er spilt inn til rele- ingsrådgivere har måttet jobbe forskjellig for å vante myndigheter gjennomføre oppdraget. En fullstendig doku- mentasjon av detaljer i alles virke er derfor umu- IMDis rådgivere har vært i en posisjon som har lig å gjengi i en slik rapport. Forhåpentligvis har gitt anledning til å fokusere på fagutvikling og vi likevel lyktes i å vise bredden i nedslagsfelt, avdekking av kunnskapshull. Som vist har man- skissere mangfoldet av tilnærmingsmåter, samt datet vært rettet mot det spesifikke ved tvangs- vise kompleksiteten i saker og arbeidsmetoder. ekteskap og æresrelatert vold, men erfaringer i arbeidet har også gitt innsikt i bredere og rela- Transnasjonale perspektiver. Et av hovedfun- terte problemstillinger. På denne måten har vi nene fra prosjektperioden er at det er nødvendig sett synergieffekter og sammenhenger som er å ha et transnasjonalt perspektiv for å bekjempe viktige for det forebyggende arbeidet. tvangsekteskap og æresrelatert vold. De fleste tvangsekteskap gjennomføres i opprinnelseslandet. For å avdekke og bekjempe æresrelatert vold +RYHGNRQNOXVMRQHUIUD,0'LVDUEHLG må hjelpeapparatet i Norge og utenrikstjenesten PRWWYDQJVHNWHVNDSHUVRPI¡OJHU være klar over dynamikken mellom dem som Lavterskeltiltak og forebyggende arbeid befinner seg i opprinnelseslandet, og familie- nytter. Det er viktig å være til stede der hvor medlemmer som flytter til andre land. Å innhen- ungdom og foreldre befinner seg. Flere ungdom- te informasjon om lokale tradisjoner i et land- mer har tatt kontakt med hjelpeapparatet etter at område, som normer, lover, regelverk og minoritetsrådgivere ble utplassert på skolene. trossystemer, kan bidra til mer dybdeforståelse av Dette tyder på at det er et behov for denne situasjonen til en ungdom eller familie. typen tjenester, og at det er viktig å komme inn i en sak før konflikten har låst seg. Forebyggende Frivillige organisasjoners forebyggende arbeid bør starte tidlig. Det er derfor også nød- arbeid. Erfaring viser at det er flere gode måter vendig med tiltak i grunnskolen og ungdoms- å drive forebyggende og holdningsskapende skolen. For å nå foreldre bør helsestasjon og bar- arbeid på. Innvandrerorganisasjoner representerer nehage trekkes inn. viktige kanaler inn i miljøene. De jobber både mot ungdom og voksne. Vi ser også at støtte til Arbeidet mot tvangsekteskap krever en prosjekter i utlandet som har kobling til minori- bred tilnærming. Erfaring fra prosjektperioden tetsmiljøene i Norge, har en påvirkningskraft. tilsier at det er kunstig å se på tvangsekteskap som et isolert fenomen. Arbeidet som har blitt Øremerkede midler og ressurser er en gjort, og tilnærmingene som er utprøvd, viser at viktig del av forebyggende arbeid. Arbeidet gjennomført tvangsekteskap er kategorisert som er tid- og ressurskrevende. Inntil det er forankret hovedproblemet i et fåtall saker. De fleste saker i de ansvarlige sektorene, er det derfor viktig dreier seg om en kombinasjon av vold, vanske- med øremerkede ressurser på skolene og ved lige familieforhold, levekår, generasjonskonflikter, utenriksstasjonene. barn og unge som tvangsflyttes, samt migrasjons- og integreringsutfordringer. Sammensatte utfordringer krever sammensatte løsninger. Arbeidet mot tvangs- Familierettet arbeid og dialog. Familierettet ekteskap krever samarbeid på tvers av instanser. og dialogbasert arbeid tidlig i prosessen kan Ingen bør stå i en slik sak alene. Saker forandrer avdekke andre problematiske forhold og rydde seg ofte underveis. Erfaring tilsier at kompleksi- bort eventuelle misforståelser. Der den unge bry- teten og dramatikken kan bli høy. Hjelpearbeidet ter med familien, kan dette tilspisse konflikten. må samkjøres mellom aktuelle offentlige etater Når den unge gjenoppretter kontakten eller flyt- som skole, barnevern, politi og familievern. Det ter hjem igjen, uten at noen har jobbet med er også viktig å spille på hverandres kunnskap og familien, kan situasjonen forverre seg. Familieret- forskjellige roller i det offentlige og frivillige tet arbeid er viktig også etter at den unge har hjelpeapparatet. Samarbeid bidrar til gjensidig flyttet hjem. For å oppnå bærekraftige løsninger kompetanseheving. Der det finnes etablerte sys- for alle som er involvert i konflikten, er det vik- temer for samarbeid, er hjelp og støtte bedre tig med tiltak rettet mot familier og miljøer der koordinert og tilrettelagt. tvangsekteskap og relatert problematikk forekommer, både i Norge og i utland.

$QEHIDOLQJHUIRUGHWYLGHUHDUEHLGHW 3(50$1(17(7,/7$. Det er viktig å presisere at mange av våre hoved- Vi anbefaler å etablere permanente tiltak. Prin- erfaringer er blitt påpekt tidligere, fra instanser sippet om sektoransvar bør gjelde, og ansvar og som jobbet med tvangsekteskapssaker før 2008. roller må tydeliggjøres i de ulike sektorene. Særlig gjelder dette frivillige organisasjoner – men også andre i det offentlige hjelpeapparatet Vi anbefaler at minoritetsordningen forankres i har vært opptatt av disse temaene og har identi- skolen, både i grunnskolen og på videregående. fisert viktige sammenhenger. I denne handlings- Det er hensiktsmessig å koble tematikken til alle- planperioden har imidlertid tyngre tiltak i større rede etablerte fag og rutiner som samfunnsfag og grad blitt utprøvd i offentlig regi, med flere aktø- elevsamtaler. Integreringsordningen bør foran- rer. Mer kunnskap er dermed utviklet. kres i UD. Vi ser det som hensiktsmessig at tvangsekteskap kobles til følgende arbeidsområ- I likhet med handlingsplanen er IMDis arbeid der: migrasjon, kvinnerettet bistand, menneske- mot tvangsekteskap i sin nåværende form ved rettigheter og konsulære saker. Videre anbefaler veis ende. Som vi skisserte innledningsvis, har det vi at Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i løpet av denne handlingsplanperioden skjedd styrkes og videreføres. Støtten til frivillige orga- noen vesentlige endringer, både når det gjelder nisasjoners forebyggende og holdningsskapende fenomenforståelsen og tilnærminger til arbeidet. arbeid bør også videreføres. Forståelsen av tvangsekteskap som både en integrerings- og en familievoldsrelatert samfunnsut- IMDi bør beholde et fagansvar for arbeidet, også fordring, er blitt forsterket. Det er blitt tydelig- etter at arbeidsgiveransvar overføres til henholds- gjort at arbeidet mot tvangsekteskap må ta vis skole og utenrikstjenesten. hensyn til transnasjonale dimensjoner og familieforbindelser på tvers av landegrenser – og der- %5('7,/150,1* med også er en migrasjons relatert utfordring. Vi anbefaler en bred tilnærming i arbeidet. Ung- dommens utfordringer er sammensatte. Det er IMDis erfaringer er i takt med fagutviklingen i mange veier inn for å avdekke problemstillinger feltet generelt– og mye bevegelse har skjedd i knyttet til tvangsekteskap. Når man møter de nettopp synergien av tettere erfaringsutveksling unge og skal jobbe med saker, er det derfor viktig og samarbeid mellom aktører. Botil budene, regi- å ha med seg flere perspektiver. Vanskelige fami- onale nettverkskonferanser, utvikling av regionale lieforhold, menneskerettigheter, lovverk, like- samarbeidsprosjekter samt systematisk kompetan- stilling, kontroll og vold, levekårsproblemer, opp- seheving kan nevnes som eksempler på dette. vekst- og oppdragelsesvilkår og migrasjonsutfordringer er noen viktige aspekter å være Men endringer tar tid. Det er fremdeles en vei oppmerksom på. Tvangsekteskap bør også i større igjen å gå før arbeidet er godt nok forankret i grad innarbeides som tema innenfor arbeid med ansvarlige offentlige etater, og før et tilstrekkelig områdene nevnt ovenfor. antall lokale og regionale samarbeidsstrukturer er etablert. Ny handlingsplan for 2012 lanseres høs- 7(1.75$161$6-21$/7 ten 2011. Vi anbefaler at det jobbes transnasjonalt. Det som skjer i Norge, er ikke isolert fra hendelser utenfor I punktene som følger, peker vi på områder som Norge. Arbeidet mot tvangsekteskap og relatert vi mener bør ivaretas i det videre arbeidet. tematikk bør også sees i sammenheng med status i andre land – man må altså ikke bare se innover, men også utover. Dette betyr at integrerings- og utenrikspolitiske føringer bør settes mer i sammenheng med hverandre.

0(5)25(%<**,1* 5(*,21$/)25$1.5,1* 2*7,'/,*,17(59(16-21 $9$5%(,'(7 Vi anbefaler at forebygging tillegges enda større Vi anbefaler at det regionale arbeidet styrkes vekt. Barnehage-, grunnskole- og ungdomssko- ytterligere. Erfaring viser at regionene er ulike lepersonell bør involveres i det videre arbeidet. – det er forskjell på landsdeler og problematik- Helsesøstre på helsestasjoner, jord mødre, tannle- ken som førstelinjen står i. Vi anbefaler derfor ger, fastleger, SFO-ansatte og andre som er i en flere nettverkssamlinger og arenaer der fagfolk posisjon hvor de treffer barn og/eller foreldre kan dele erfaringer med hverandre på lokalt og regelmessig, bør også være i fokus for å sikre tid- regionalt plan. Styrking av det regionale nett- lig intervensjon. Det må jobbes for å unngå verksarbeidet bør sees i sammenheng med rollen «nødhjelpsfellen», hvor hjelpen kommer etter at til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og krisen har rammet, og hele familien bør være allerede eksisterende regionale nettverk. målgruppe for arbeidet. Forebygging er også viktig sett fra utenriksstasjonenes ståsted, der lang- )$*879,./,1*2*)256.1,1* siktig arbeid for kvinners rettigheter og posisjon Det er viktig med videre utredning, forskning og i samfunnet er på agendaen. Frivillige organisa- analyse innenfor relaterte problemstillinger. Basert sjoner har også en viktig rolle i dette arbeidet, på våre erfaringer anbefaler vi blant annet å se ettersom de bidrar til å spre kunnskap og skape nærmere på følgende områder: nettverk for minoritetsfamilier. X utenomrettslige/religiøse ekteskap X menneskehandel/proforma og asylsøknader 67<5.)$*.203(7$16( X homofili Vi anbefaler at yrkesgrupper som skal jobbe med X psykisk utviklingshemning barn og unge, rustes i håndtering av denne pro- X kjønnslemlestelse blematikken allerede i grunnutdannelsen. Her X håndhevelse av lovverk kan overordnet tematikk som verdikollisjoner, X foreldrenes situasjon lojalitetskonflikter og rettighetsprinsipper være X systematisk metodeutvikling innenfor inngangen til å ta opp tvangsekteskap/æresrelatert familie rettet arbeid vold. Drammen og Høgskolen i Buskerud har X oppfølging av de unge som bryter gått foran med et godt eksempel med sin modul X transnasjonale familieforbindelser om «vold i nære relasjoner og æresrelatert vold». X barn og kvinner etterlatt i utland Temaene bør også tas opp i etterutdanning for ansatte i skolen og ansatte i førstelinjetjenesten. Ikke alle er omtalt i rapporten.

79(55(7$7/,*6$0$5%(,' Vi anbefaler at tverretatlig samarbeid styrkes. Når hjelpeapparatet har en oversikt over aktuelle instanser og etablerer samarbeid, virker dette for- løsende på saker. Gjennom lokale nettverk og samarbeidsprosjekter utvikles gjensidig forplik- tende avtaler og rutiner for arbeid mot æresrela- tert vold, jf. Drammensprosjektet og andre «modellkommuner» presentert i rapporten. Eksisterende samarbeid bør videreføres og nye bør etableres der dette ikke allerede ﬁnnes. Arbeidet bør sees i sammenheng med utvikling av kommunale og interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

$YVOXWWHQGHUHÀHNVMRQHU Arbeidet mot tvangsekteskap minner oss om dekningen av tvangsekteskapssaker. Med tanke hvilke utfordringer og muligheter som ligger i et på de unge som leser om sin virkelighet på den- mangfoldig samfunn. Likeverdige tjenester krever ne måten, er det særdeles viktig å få frem flere allsidige tilnærminger, fleksible løsninger, flere sider og mulige utfall. verktøy og metoder, samt et bredt grunnlag for bedre å kunne støtte og hjelpe. Gjennom denne artikkelsamlingen håper vi at flere perspektiver har kommet frem, og at vi har Ord er makt. Innledningsvis nevnte vi hvordan bidratt til en mer nyansert forståelse av tematik- media har vært med på å befeste en polarisert ken. debatt og et generalisert bilde av «oss» og «dem» i

7DNN Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til alle kollegaer og samarbeidspartnere for spennende samarbeid, engasjement og innsats. Vi vil også takke BLD for at vi ble involvert i denne viktige delen av arbeidet som gjelder etterfølgere, første- og annengenerasjons nordmenn og deres familier.

En spesiell takk går til hver og en av minoritetsrådgiverne, integreringsrådgiverne, medlemmene av Kompetanseteamet samt de frivillige organisasjonene og kommunene som har mottatt støtte i løpet av prosjektperioden. Alle har bidratt til viktig kunnskaps- og fagutvikling. Ikke minst har de vært viktige støttespillere og samtalepartnere for mange mennesker i vanskelige livssituasjoner i løpet av de siste ﬁre årene.

5HVVXUVOLVWHWYDQJVHNWHVNDS UHVUHOWHUWYROGRJUHODWHUWHWHPD

Dette er en ressursliste som har vært nyttig for minoritetsrådgiverne i deres arbeid. Listen består av aktuelle ﬁlmer, dokumentarﬁlmer, you tube klipp, romaner, nettsteder og faglitteratur. Den er ikke fullstendig uttømmende, men er ment som forslag til videre fagfordypning.

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU )LOPHU ©%HQGLWOLNH%HFNKDPª 8QJEULWLVN6LNKMHQWHPnNMHPSHPRWIDPLOLHQVRUWRGRN 6WRUEULWDQQLD VHWDQNHJDQJKYLVKXQVNDORSSQnVLQGU¡PRPnVSLOOH SURIHVMRQHOOIRWEDOOL86$.RPHGLHGUDPD ©%ULFN/DQHª (QXQJNYLQQHIUD%DQJODGHVKIRUODWHUKMHPODQGHWIRUn 6WRUEULWDQQLD ERKRVVLQnUHOGUHHNWHPDQQL(QJODQGLHWDUUDQJHUW EDVHUWSnURPDQHQPHG HNWHVNDS'UDPD VDPPHQDYQ ©(DVWLVHDVWª )DPLOLHNRQÀLNWDUUDQJHUWHNWHVNDSLHQEULWLVNSDNLVWDQVN 6WRUEULWDQQLD IDPLOLHL0DQFKHVWHU.RPHGLH±GUDPD ©(NVSRUW±,PSRUWª 3DNLVWDQVNMHQWHVRPKDUHQKHPPHOLJQRUVNNM UHVWH 1RUJH VDPWLGLJVRPKXQHUIRUORYHWPHGHQIHWWHU.RPHGLH± URPDQWLVNGUDPD ©)LJKWHUª 'DQVN $LFKDHOVNHU.XQJ)X+XQJnUVLVWHnUHWSnYLGHUHJnHQGH L.¡EHQKDYQRJERUVDPPHQPHGVLQW\UNLVNHIDPLOLH3n VNROHQUHJMHUHUGHGDQVNHWUDGLVMRQHQH±KMHPPHGH W\UNLVNH0LGWLPHOORPEH¿QQHU$LFKDRJNDPSVSRUWHQ VHJ8QJGRPVGUDPD ©0LVVLVVLSSL0DVDODª )RUEXGWNM UOLJKHWPHOORPHQLQGLVNXJDQGLVNLPPLJUDQW 86$ WLO86$RJHQDIULNDQVNDPHULNDQVNPDQQ.RPHGLH± URPDQWLVNGUDPD ©0RWYHJJHQª )LOPHQVNLOGUHUNM UOLJKHWVIRUKROGHWPHOORPWRW\VNHUHDY 7\VNODQG W\UNLVNRSSULQQHOVHVRPLQQJnUHWVNLQQHNWHVNDSIRUn NRPPHKHQQHVIRUHOGUHVPRUDOIRUHVWLOOLQJHULP¡WH'UDPD ©1nUP¡UNHWIDOOHUª )LOPPHGXOLNHKLVWRULHUVRPGUHLHUVHJRPPDN 6YHULJH WRYHUJUHS UHVGUDS)OHUHKLVWRULHUVDPPHQYHYGSnHQ HOHJDQWRJJRGPnWH7KULOOHU ©6SDQJOLVKª 86$ (QNYLQQHRJKHQQHVGDWWHUHPLJUHUHUIUD0H[LFRIRUHW EHGUHOLY,$PHULND'UDPD ©7KH5DEELW3URRI)HQFHª )LOPHQHUEDVHUWSnKLVWRULVNHKHQGHOVHURJRPKDQGOHU $XVWUDOLD MHQWHU0ROO\ *UDFLH RJ'DLV\ 'HEOLUWDWW DYP\QGLJKHWHQHVRPHQGHODYHWSURJUDPIRUUDVHK\JL HQH'HEOLUVHQGWWLOHWEDUQHKMHPIRUDERULJLQHUHRJInU LNNHORYWLOnVHIDPLOLHQ'UDPD ©9DQQª ,QGLD (Q¿OPRPVNMHEQHQWLOXQJHHQNHUL,QGLD'UDPD ©6N\ODSSMHQWDª (Q¿OPRPHNVWUHPNRQWUROORJ UHVUHODWHUWYROGEDVHUW 1RUJH SnERNHQDY,UDP+DT0HGXWJDQJVSXQNWLHYHQW\UHWRP 5nGKHWWHRJXOYHQ

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU ©9LQWHUODQGª 1RUJH 'HQNXUGLVNHÀ\NWQLQJHQ5HQDVERUL1RUJH±ODQJWQRUG ,QQHKROGHURJVnNRUW¿OPHQH 3nVHWWRJYLVKDUKDQInWWHWDEOHUWVHJ0HQKDQPDQJOHU ©,QQEUXGGVW\YHQª©%URHQª QRHYHVHQWOLJ(QNRQH'HWRUGQHV±LKMHPODQGHW(Q RJ©%DZNHª EUDRJYDNNHUSLNHKMHPPHIUD)HUPHVN3UREOHPHWHU EDUHDWYLUNHOLJKHWHQEOLULNNHKHOWVRPIRUYHQWHWKYHU NHQIRU5HQDVHOOHU)HUPHVN1RYHOOH¿OP 'RNXPHQWDU¿OP ©(YHU\JRRGPDUULDJHEHJLQV +DQGOHURPWRV¡VWUHVRPERUL/RQGRQRJVNDOJLIWHV RJNOLSSIUD

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU ©7DEXHQHVDQGUHDQVLNW±HQ (QGRNXPHQWDU¿OPVRPODULQQYDQGUHUNYLQQHUNRPPHWLO ¿OPRPPLQRULWHWVNYLQQHURJ RUGHRJVQDNNHRPVLWWHJHWIRUKROGWLOVHNVXDOLWHWRJ VHNVXDOLWHWª QRUVN WDEXHU ©1RUVNHYHUGLHUVHWWPHG (QGRNXPHQWDU¿OPPHGLQWHUYMXHUDYMHQWHUVRPHU PLQRULWHWVNYLQQHUV¡\QHª ELQGHVWUHNVQRUVNH'HUHÀHNWHUHUUXQGWVHQWUDOHYHUGLHU QRUVN RJLGHQWLWHWVVS¡UVPnO ©)RUFHGWR0DUU\ª (Q%%&GRNXPHQWDUVRPWDUIRUVHJKYRUGDQRJKYRUIRU 6WRUEULWDQQLD HQJHOVNHMHQWHUKYHUWnUEOLUVHQGWWLO3DNLVWDQIRUnJLIWHV ERUWPRWVLQYLOMH0\HDY¿OPHQKDQGOHURPDUEHLGHWWLO )RUFHG0DUULDJH8QLW ©*LIWª 1RUJH /DJHWDY,QWHUQDVMRQDOKHOVHRJVRVLDOJUXSSH ,+6* PHGVW¡WWHIUD,0'L2UJDQLVDVMRQHQNDOOHU¿OPSURVMHNWHW IRUIRUHE\JJHQGH©LQIRWDLQPHQWª)LOPHQHUODJHWIRURJ PHGXQJGRPRJWDURSSYLNWLJHWDEXEHODJWHWHPDHUVRP NDQUHODWHUHVWLOWYDQJVHNWHVNDS±SnHQXQGHUKROGHQGH PnWH 5RPDQHURJ $KPHG$OWDQ

%M¡UDQJHU7HUMH 1DGLDVNXOOHY UWG¡G+HQQHVV¡VWUH6DPLUDRJ1D]PD 'HQWUHGMHV¡VWHUHQ EOLUEUXWDOWP\UGHWPHQ1DGLDNODUHUnJMHPPHVHJ .DJJH +YHPVWnUEDNGUDSHQH"+YRUIRUEOHV¡VWUHQHGUHSW" +YDVNDOVNMHPHG1DGLD"2SSUXOOLQJHQDYVDNHQWDURVV PHGWLOOXNNHGHPLOM¡HUL2VORRJERUWJMHPWHODQGVE\HUL 3DNLVWDQ.ULPLQDOURPDQ

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU %HUNDQ6DQGUD 6RPVHNVnULJEOLU6DQGUDYROGWDWWDYVLQEURU6RP 1nUEORGEOLYHUW\QGHUHHQG nULJEOLUKXQWYDQJVJLIWHW6DQGUDIRUWHOOHURPVLQ YDQG&'5IRUODJ PDURNNDQVNHRSSYHNVWRJRPWRnULHWPDURNNDQVN HNWHVNDSSUHJHWDYWYDQJ\GP\NHOVHRJIRUQHGUHOVH &ROOHWW&DPLOOD $PWPDQQ5DPPV¿UHG¡WUHVNXOOHHWWHUWLGHQVV\QKDGH $PWPDQGHQV'¡WUH EHVWHEHWLQJHOVHUIRUnVHLUHLGHQQHNDPSHQ'HHUYDNUH 9LJPRVWDGRJ%M¡UNH RJPXVLNDOVNHRJHUEOLWWRSSGUDGGHWWHUDQHUNMHQWH P¡QVWUHIRUNYLQQHOLJG\G0HQEOLUGHO\NNHOLJHDYGHQ JUXQQ" -R\D0DODODL 0DODODL-R\DEOHYHUGHQVNMHQWRYHUQDWWHQHWWHUnKD .YLQQHEODQWNULJVKHUUHU IRUG¡PWGHWDIJKDQVNHSDUODPHQWHWIUDGHWVHJHQWDOHU 6SDUWDFXV VWROIRUnY UHI\OWPHGNULJVKHUUHU0LNURIRQHQKHQQHV EOHUDVNWNXWWHWPHQ-R\DQHNWHWnWUHNNHXWWDOHOVHQHWLO EDNH,.YLQQHEODQWNULJVKHUUHUIRUWHOOHUKXQKYRUGDQ KXQIUDGHW¡\HEOLNNHWYLVVWHDWKXQPnWWHOHYHLVNMXORJL NRQVWDQWIU\NWIRUnEOLGUHSW .KDGUD

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU 6KDNLE6LED 'HQW\VNLUDQVNH¿OPVNDSHUHQ6LED6KDNLEJLULERNHQ 'HU*XGJUnWHU ©'HU*XGJUnWHUªHWNYLQQHSRUWUHWWVRPVLWWHULRVVHWWHU *DQHVD Sn+YHPKRYHGSHUVRQHQ6KLULQ*ROHUYHWYLLNNH6LED 6KDNLEKDUVNDSWVLQKRYHGSHUVRQXWIUDVDPWDOHUPHGHQ NYLQQHKXQP¡WWHLHQWUDQVLWWOHLUIRUÀ\NWQLQJHUVDPWLGLJ VRPKXQKDUVNUHYHWLQQKLVWRULHQHIUDDQGUHNYLQQHUKXQ KDUP¡WWSnVLQHDIJKDQVNHUHLVHU 'RNXPHQWDUURPDQ 6RXDGRJ&XQ\ 'HWHUPLGWSnWDOOHW6RXDGYDUV\WWHQnURJIRUHO 0DULH7KHUHVH VNHW0HQLKHQQHVSDOHVWLQVNHODQGVE\YDUNM UOLJKHWI¡U %UHQWOHYHQGH HNWHVNDSHWHQVEHW\GHQGHPHGG¡GHQ6RPYDQ UHW *DQHVDIRUODJ XWSHNWHIDPLOLHQVYRJHUHQKHQQHVWLOnGUHSHKHQQH 6YLQJHQ$UQH 'HHU.\UUH)DWLPDK6XVDQQH5DVKLGRJ.LG'HHU )URVWHQNRPWLGOLJ YHQQHU(QOLWHQJMHQJVRPKROGHUVDPPHQLW\NWRJW\QW *\OGHQGDO ,DOOHIDOOQHVWHQ0HQQRHQUHJOHUPnLNNHEU\WHV0DQ IRUHOVNHUVHJLNNHLNM UHVWHQWLOEHVWHYHQQHQ2JPDQ IRUHOVNHUVHJLNNHLEHVWHYHQQHQWLONM UHVWHQ'HWYHWDOOH ±PHQGHWHULNNHDOOWLGVnOHWWnJM¡UHQRHPHGGHW )RUXQJGRPPHUIUDnURJRSSRYHU 5DL%DOL 0DQMLWERUVDPPHQPHGVLQLQGLVNHIDPLOLHL/HLFHVWHU'H $YO\VW HUVLNKHU0HQVIDUHQKROGHUWUDGLVMRQHULKHYGHU0DQMLW *\OGHQGDO JDQVNHYHVWOLJ0DQMLWUHLVHUWLO,QGLDIRUnP¡WHVLQWLO NRPPHQGHRJKDQEOLUWYXQJHWWLOnXWIRUVNHVLQHJHQ LGHQWLWHWVRPOLJJHUPLGWLPHOORPGHWYHVWOLJHRJVWHQV WDQNHVHWW 6NUDP$PDOLH 2PnUOLJH&RQVWDQFHVRPIRUHOGUHQHWYLQJHUWLOnJLIWH &RQVWDQFH5LQJ3D[ VHJPHGHQPDQQVRPHUGREEHOWVnJDPPHOVRPKHQQH 9DQ*HOGHUPDOVHQ ©9DUQLER"ªIUnJDGHEHGXLQHQ©9DUI|UQLLQWHVRYDKRV 0DUJXHULLWH PLJLQDWWLPLQJURWWD"ª+DQYHUNDGHHQWXVLDVWLVNRFK *LIWPHGHQ%HGXLQ YLOHWDGHHIWHUHWWlYHQW\U6nE|UMDU0DUJHUXLWHYDQ*HO %UD%|FNHU GHUPDOVHQVEHUlWWHOVHRPKXUKRQHQVMXNVN|WHUVNDIUnQ 1\D=HHODQGNRPDWWJLIWDVLJPHG0RKDPPHG$EGDOODK 2WKPDQHQVRXYHQLUVlOMDQGHEHGXLQIUnQGHQIRUQWLGD VWDGHQ3HWUDL-RUGDQLHQ VWHQVWDG,QJHURJ (QERNRPHQQRUVNNXUGLVNIDPLOLHVRSSOHYHOVHURJ 6DOLK-DI UHLVHULHWnUL,UDN0HGXWJDQJVSXQNWL+DZGDPVKMHP 5HLVHULNULJHQVVN\JJH E\6OHPDQLL.XUGLVWDQIRUWHOOHUGHRPVLQKMHPUHLVHWLO 'DPP HWQ\WWODQGEDNRNNXSDVMRQHQVIURQWOLQMHU±GHWHJHQWOLJH ,UDNXWHQIRUIMHUQV\QVNDPHUDHQHVUHNNHYLGGH'HWHUHQ KLVWRULHRPGHQYROGHOLJHIRUWLGHQRJIRONHWVOLGHOVHRP HWODQGSUHJHWDYLQGUHVWULGLJKHWHURJUHOLJL¡VHPRWVHW QLQJHURPNDRVIUDPWLGVKnSRJKYRUGDQOLYHWIRUWRQHU VHJHWWHUNULJHQ )DJOLWWHUDWXU $OJKDVL6KDUDP.DWULQH ,ERNHQIRUWHOOHUWROYLQQYDQGUHUHRPVLQHEHVWUHEHOVHUSn E¡NHURJDUWLNOHU )DQJHQRJ,YDU)U¡QHV nIRUVWnNRGHQHRJnNRPPHLQQLGHWQRUVNHVDPIXQQHW 0HOORPWRNXOWXUHU 9DULDVMRQHQHHUVWRUHIUDGHPVRPHUEOLWWP¡WWPHG *\OGHQGDODNDGHPLVNH UHVSHNWRJDQHUNMHQQHOVHWLOGHPVRPHUVnOHLDYLNNHn EOLUHJQHWPHGDWGHUHWWRJVOHWWHULWYLORPGHYLOEOLL ODQGHW

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU :LNDQ8QQL 0HGXWJDQJVSXQNWLVDNHUVRPHURIIHQWOLJNMHQWL1RUJH 2P UH3D[IRUODJ IRUV¡NHU:LNDQnVNLVVHUHKYDVRPVNMHUQnU UHVNXOWX UHUP¡WHUYHOIHUGVVDPIXQQHWVIRUVWnHOVHDYJUXQQOHJJHQ GHPHQQHVNHUHWWLJKHWHU 1¡KU/DUVHQ0DULDQQH 'HQQHERNHQWDUXWJDQJVSXQNWLDQWURSRORJHQ 'HVPnRSU¡U7DQNHU 1¡U/DUVHQVLWWDUEHLGPHGMHQWHJUXSSHU RJPHWRGHULDUEHLMGHWPHG PLQRULWHWVSLJHU $DUKXV8QLYHUVLWHWVIRUODJ 1LHOVHQ)DUZKD %RNHQWDUXWJDQJVSXQNWL1LHOVHQVPHWRGHIRUWYHUU 7Y UNXOWXUHONRQÀLNWP JOLQJ NXOWXUHOONRQÀLNWPHJOLQJ'HQRSSVXPPHUHUHUIDULQJHU +DQV5HLW]HOV)RUODJ RJJLUSUDNWLVNHLQQVSLOOWLODUEHLGHW %DODGL]'LOHN ,ERNHQLQWHUYMXHU'LOHNWLXQJHPHQQLDOGHUHQ±nU ,+HGHUQV6NXJJD±GHXQJD VRPDOOHKDUUHODVMRQHUWLODQGUHODQGPHQVRPHUI¡GW PlQQHQVSHUVSHNWLY RJRSSYRNVWL6YHULJH'HInUVQDNNHRPVLWWV\QSnEODQW *RWKLDIRUODJ DQQHW UHUHODVMRQHUVHNVXDOLWHWNM¡QQVUROOHURJOLNH VWLOOLQJ %UHGDO$QMD %RNHQKDQGOHURPXQJHQRUVNDVLDWHUVRSSOHYHOVHDY 9LHUMRHQIDPLOLH EHVOXWQLQJVSURVHVVHQUXQGWIDPLOLHDUUDQJHUWHHNWHVNDS 8QLSD[ $QDO\VHQE\JJHUSnNYDOLWDWLYHLQWHUYMXHUDYXQJHPHQQ RJNYLQQHUVRPHURSSYRNVWL1RUJHPHGIRUHOGUHIUD ,QGLD3DNLVWDQRJ6UL/DQND 'MXOLPDQ(QYHURJ/LOOLDQ ¡YHOVHULPHQQHVNHUHWWLJKHWHUÀHUNXOWXUHOOIRUVWnHOVH +MRUWK RJNRQÀLNWKnQGWHULQJ %\JJHEURHU±LNNHPXUHU +XPDQLVWIRUODJ (LGH.MHWLO1DXVKDG$ (WPLQRULWHWVSHUVSHNWLYLDUEHLGPHGEDUQRJXQJH2YHU 4XUHVKL0DULDQQH5XJNnVD SURIHVMRQHOOHEDUULHUHUUHWWHURSSPHUNVRPKHWHQPRWGH RJ+DOYDUGYLNHUHG VRVLDOHRJNXOWXUHOOHNRQWHNVWHQHEDUQRJXQJHPHG 2YHUSURIHVMRQHOOHEDUULHUH PLQRULWHWVEDNJUXQQEH¿QQHUVHJLRJPRWPnWHQ *\OGHQGDO$NDGHPLVN YHOIHUGVVWDWHQVSURIHVMRQHUIRUKROGHUVHJWLORJIRUVWnU GHQQHJUXSSHQEDUQRJXQJH (ULNVHQ7KRPDV+\OODQGRJ +YDHUHWQLVLWHWRJQDVMRQDOLVPH"+YRUGDQNDQP\QGLJ 7RUXQQ$UQWVHQ6¡UKHLP KHWHUVNROHRJKHOVHYHVHQNRPPXQLVHUHEHGUHPHG .XOWXUIRUVNMHOOHUL LQQYDQGUHUH" SUDNVLV*\OGHQGDO )XJOHUXG\YLQGRJ7KRPDV ,ERNDVHUWUHWWHQQRUVNHPLQRULWHWVIRUVNHUHQ UPHUHSn +\OODQG(ULNVHQUHG GHQEHW\GQLQJHQNXOWXUEHJUHSHWRJIRUHVWLOOLQJHQRPNXO *UHQVHUIRUNXOWXU" WXUHOOHIRUVNMHOOHUKDULGHEDWWHQRPLQWHJUHULQJRJSn 3HUVSHNWLYHUIUDQRUVN JUHQVHÀDWHQPHOORPGHRIIHQWOLJHRJDNDGHPLVNHIHOWHQH PLQRULWHWVIRUVNQLQJ3D[ KYRUEHJUHSHWVWnUVHQWUDOW +DQVVRQ0HULNH5HG 0nQJDPlQOHYHULGDJPHGGXEEODNXOWXUHUGHKDUHQD *RWKLDIRUODJ EHQHWLHWWSDWULDUNDOWKHGHUVWlQNDQGHRFKGHWDQGUDLHWW VDPKlOOHPHGNUDYSnMlPVWlOOGKHW+XUSnYHUNDVPDQ DYHQVnGDQWYnNXOWXUHOOWLOOYDURRFKKXUNDQPDQ|ND P|MOLJKHWHQI|UGHVVDPlQDWWYlOMDMlPVWlOOGKHWRFK GHPRNUDWLVNDYlUGHULQJDUIUDPI|UI|UWU\FN

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU +XVVHLQL5DQD ©:KHQDOLIHLVZRUWKOHVVWKDQKRQRXUª 0XUGHULQWKH1DPHRI (QERNRP UHVGUDSVNUHYHWDYGHQMRUGDQVNH +RQRXU PHQQHVNHUHWWLJKHWVIRUNMHPSHUHQRJMRXUQDOLVWHQ 2QHZRUOGSXEOLFDWLRQV (QVDQQKLVWRULHRPHQNYLQQHUVNDPS .KDGHU1DVHU UHRJ6NDPKDUKDWWHQDYJM¡UHQGHEHW\GQLQJIRUGHQ UHRJ6NDP%RUJHQ GDQVNHLQWHJUHULQJVGHEDWWHQ1DVHU.KDGHUIRUWHOOHU NXQQVNDSVULNWRJSHUVRQOLJRPGHPDQJHIDVHWWHUDY LVODPRPGHQPXVOLPVNHOLYVIRUPRJRPGHWGDQVN LVODPVNHNXOWXUP¡WH 2QDO$\VH 'HQW\UNLVNHVWMHUQHMRXUQDOLVWHQ$\VH2QDORSSV¡NWHVLWW ©UHVGUDS±PHQQVRP ODQGVIHQJVOHURJLQWHUYMXHWPHQQVRPVRQHWGRPPHUIRU GUHSHUNYLQQHUª nKDGUHSWVLQHV¡VWUHG¡WUHHOOHUP¡GUH±IRU 6DPODJHW nEHUJHIDPLOLHQV UHVOLNGHVHUGHW%RNHQJLUHWLQQ EOLNNLKYD UHVGUDSLQQHE UHURJKYRUIRUGHWRSSOHYHV VRPXXQQJnHOLJIRUGHLPSOLVHUWH 3UDWW.DWKHULQH(ZLQJ 7LOGHNNHGHPXVOLPVNHNYLQQHUKDUEOLWWHWYDQOLJV\QL 6WROHQ+RQRU YHVWOLJHPHGLDHWRIIHUIRUYROGIUDPHQQGHQXQGHUWU\N 6WDQIRUG8QLYHUVLW\3UHVV WHNRQHHOOHUGDWWHU5HVXOWDWHWHUHQQHJDWLYVWHUHRW\SL¿ VHULQJDYPXVOLPVNHPHQQIRUVWHUNHWDYNOLPDHWHWWHU KYRUGHEOLUVHWWSnVRPSRWHQVLHOOHWHUURULVWHU.DW KHULQH3UDWW(ZLQJVS¡UKYRUIRURJKYRUGDQGLVVHVWHUHR W\SLHQHOHYHUXSnDNWHWRJKXQXQGHUV¡NHUKYRUGDQPXV OLPVNHPHQNODUHUnEHYDUHVLQPDVNXOLQHLGHQWLWHW NRQIURQWHUWPHGGHQQHGLVNULPLQHULQJHQ 5DMD$ELG4 'LDORJ 5DMDJLUXWHQERNGHUKDQRSSVXPPHUHUVLQHHUIDULQJHU &DSSHOHQ'DPP IUDGLDORJP¡WHQHXWG\SHUVLQHV\QVSXQNWHURJSHNHUXW HQYHLYLGHUH5HVXOWDWHWHUHQERNVRPWDU1RUJHSn SXOVHQQnUGHWJMHOGHULQWHJUHULQJRJPLQRULWHWVSROLWLNN 'HWWHHUHQERNVRPYLOJLQ\GHEDWWUXQGWGLVVHVS¡UV PnOHQHRJVRPNDQY UHHWYLNWLJYHUNW¡\IRUP\QGLJ KHWHURUJDQLVDVMRQHURJSULYDWSHUVRQHUVDUEHLGPHGSUR EOHPVWLOOLQJHQH 6DUHHQ0DQX 1nU 2PJHQHUDVMRQVNRQÀLNWHURJWYDQJVHNWHVNDSL'DQPDUN N UOLJKHGEOLYHUWYDQJ .¡EHQKDYQ3HRSOHV3UHVV 7KRUEM¡UQVUXG%HULW6UHG %RNDSUHVHQWHUHUIRUVNMHOOLJHHNWHVNDSVRJVDPOLYV (YLJGLQ$EVWUDNW WUDGLVMRQHURJJM¡UUHGHIRUEnGHGHQVLYLOHORYJLYQLQJHQ )RUODJ RJIRUO UHQLQQHQIRUGHXOLNHWURVRJOLYVV\QVVDPIXQ QHQH'HQSUHVHQWHUHUV\QVSXQNWHQHWLONULVWQHLOXWKHUVN RJNDWROVNWUDGLVMRQWLOM¡GHUPXVOLPHUKLQGXHUEXGG KLVWHURJVLNKHU :LNDQ8QQL 0\SXUSRVHKHUHLVWRDOHUW\RXWRKRZFXOWXUHLVORRVHRQ &XOWXUH$QHZFRQFHSWRI WKHVWUHHWVRI1RUZD\DVLQGHHGLQPXFKRIWKHUHVWRI UDFH,6RFLDO$QWKURSRORJ\ WKHZRUOG%XWFDQDFRQFHSWWKDWKDVJRQHDZU\IXQFWLRQ V DVD¿WWLQJIUDPHIRUWKHHQFRXQWHUEHWZHHQLPPLJUDQWV DQG1RUZHJLDQV"0\RZQDQVZHULVQR$QG,VKDOOSUR SRVHDQDOWHUQDWLYHWKDWFDQEHWWHUIDFLOLWDWHPXWXDO UHVSHFWDQGXQGHUVWDQGLQJ

7LWWHO 5HVVXUV 7HPD )RUIDWWHU :LNDQ8QQL )DGLPHEOHGUHSWDYVLQIDULL6YHULJH+XQEOH )RU UHQVVN\OG)DGLPH nUJDPPHO+HQQHVVNMHEQHEHYHJHWIRUIDWWHUHQWLO WLOHWWHUWDQNH nVNULYHGHQQHERND+YDOLJJHUEDNQnUÀHUHVLHUDW 8QLYHUVLWHWVIRUODJHW )DGLPHVIDULNNHKDGGHQRHYDOJGHWYDUVLVWHXWYHL nGUHSHGDWWHUHQ 'XOOXP-DQH 0HWWHQHV 5DSSRUWRPDUEHLGHWYHG%RNROOHNWLYHWYHG2VOR.ULVHVHQ .ULVWLQ )¡UVWHGDJYDU WHU%RNROOHNWLYHWHUHWWLOEXGWLOXQJHYRNVQHPLQRULWHWV MHJUHGG±PHQJODGRJVn NYLQQHUVRPHUSnÀXNWIUDIDPLOLHQJUXQQHWWUXVOHUYROG WYDQJRJWYDQJVHNWHVNDS %UHGDO$QMD (QIRUVNQLQJVUDSSRUWSnRSSGUDJIUD,0'LVRPIRUI¡UVWH 0HOORPPDNWRJDYPDNW JDQJV\VWHPDWLVNVWXGHUHUJXWWHUVHUIDULQJHUPHG 2PXQJHPHQQWYDQJVHNWH WYDQJVHNWHVNDS UHVUHODWHUWYROG VNDSYROGRJNRQWUROO,6) )LYH$DUVHW0RQLFD /DWLI 5DSSRUWSnEHVWLOOLQJIUD,0'L+HQVLNWHQPHGSURVMHNWHW 6DQGE N0LULDP YDUnIUHPVNDIIHPHULQIRUPDVMRQRPIRUHOGUHVSHUVSHNWL )RUHOGUHVNDSRJXQJGRPV YHUSnXQJGRPVKROGQLQJHURJYHUGLHULIRUKROGWLOWHPD OLYVYDOJLHQPLJUDVMRQV VRPOLNHVWLOOLQJNM UOLJKHWRJIDPLOLHGDQQHOVH NRQWHNVW,6) 7YDQJVHNWHVNDSRJ UHV (QYHLOHGHUIRUEDUQHYHUQHWRPDUEHLGHWPHG UHVUHOD UHODWHUWYROG±HQYHLOHGHUWLO WHUWYROG0DWHULDOHWHUSUDNVLVQ UWRJXWYLNOHWVSHVLHOW EDUQHYHUQWMHQHVWHQ PHGWDQNHSnEDUQHYHUQHWVDUEHLGVKYHUGDJRJUXWLQHU %XIGLU )ODGVWDG7RUXQQ +ROPH (WKHIWHEDVHUWSnHUIDULQJHUPHGMHQWHJUXSSHUIRUPLQR ,QJXQQ/\QJVHW ULWHWVMHQWHU9HGGHOWDNHOVHLMHQWHJUXSSHQKDUMHQWHQH -HQWHUVRPVWUnOHU59766¡U InWWPXOLJKHWWLOnXWWU\NNHVHJVHOYJMHQQRPVDPWDOHU DNWLYLWHWHURJVRVLDOWVDPVSLOO+HIWHRSSXPPHUHUHUIDU LQJHURJIRUHVOnUQRHQEHVWSUDFWLVHWLSV 5HWWHQWLOHJQHYDOJ +HIWHHUXWYLNOHWPHGWDQNHSnVNROHKYHUGDJHQ ,0'L92;8OVUXGYLGHUH PDWHULDOHWHUSUDNVLVQ UW'HQQHQ\HXWJDYHQHUHQUHYL JnHQGHVNROH GHUWRJXWYLGHWYHUVMRQDYGHQI¡UVWHO UHUYHLOHGQLQJHQ IUD ,QIRUPDVMRQWLOXQJGRPRP +HIWHXWYLNOHWIRUXQJGRPPHGLQIRUPDVMRQRPWYDQJV WYDQJVHNWHVNDS%XIGLU HNWHVNDSUHWWLJKHWHURJKYRUGHNDQV¡NHKMHOS3UDNVLV 3ROLWLGLUHNWRUDWHW,0'L8', Q UWRJ¿QWnGLVWULEXHUHVRPLQIRUPDVMRQVPDWHULHOO +HOVHGLUHNWRUDWHW ,QIRUPDVMRQWLOIRUHOGUH +HIWHXWYLNOHWIRUIRUHOGUHPHGLQIRUPDVMRQRP RPHNWHVNDS%XIGLU3ROLWL HNWHVNDSRJORYYHUN GLUHNWRUDWHW,0'L8', +HOVHGLUHNWRUDWHW

'HWKHQYLVHVRJVnWLOI¡OJHQGHQHWWVWHGHUPHGGLYHUVHIRUG\SQLQJOLWWHUDWXUYHLOHGHUHPDWHULHOO

ZZZLPGLQR ZZZWYDQJVHNWHVNDSQR ZZZEXIGLUQR ZZZVDPIXQQVIRUVNQLQJQR ZZZUYWVQR ZHEPDJDVLQHW,11%/,.. ZZZNLOGHQIRUVNQLQJVUDGHWQR QHWWXWVWLOOLQJRPWYDQJVHNWHVNDS±©MHJKDUVOnVVKHOHOLYHWª

Ikke bare tvangsekteskap – En artikkelsamling

Oslo IMDi Sør IMDi Øst IMDi Vest IMDi Nord www.imdi.no 978-82-8246-088-0 IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge Tollbugata 20, Tollbugata ISBN E-post: [email protected] Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: 76 96 58 38 Telefaks: Telefaks: 61 17 08 95 Telefaks: 73 89 24 31 Telefaks: Telefaks: 38 02 04 80 Telefaks: 55 30 09 88 Telefaks: 24 16 88 01 Telefaks: 83, 8502 Narvik Postboks enheter: IMDis regionale 1133, 2806 Gjøvik Postboks Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 8059 Dep, Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand Postboks Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 88 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon 24 16 88 00 sentralbord: Telefon Besøksadresse: Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 159 Sandviken, 5812 Bergen 159 Sandviken, Postboks Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Postboks Bestilling av rapporter: [email protected] rapporter: av Bestilling Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 0031 Dep, 8059 Postboks Postadresse: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Integrerings- Sleggesvingen 15, Tollbugata 20, Tollbugata Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), Peter Storgata 16, 2. etg, Storgata 16, 2. etg, Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] Pressetelefon: 917 Sandbrogaten 5-7,

anbefalinger Innledning tvangsekteskap bare Ikke bare jenter Ikke landegrenser av På tvers som målgruppe Foreldre innsats Samarbeid og koordinert Oppsummerende refleksjoner og