2016-02 Else Margrethe Lefdal (ILP)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nye skoleanlegg for videregående opplæring - Transparens, sentrumslokalisering og brukermedvirkning New Secondary School Buildings - Transparency, Center Location and User Participation Philosophiae doctor (ph.d.) avhandling Else Margrethe Lefdal Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ås 2016 Avhandling nr. 2016:02 ISSN: 1894-6402 ISBN: 978-82-575-1331-3 2 3 4 Innhold FORORD .............................................................................................................................................. 7 SAMMENDRAG ................................................................................................................................ 11 SUMMARY ........................................................................................................................................ 15 ARTIKLENE OG PUBLISERINGSSTATUS .......................................................................................... 17 INNLEDNING ......................................................................................................................... 19 1.1 SKOLENES UTFORMING ENGASJERER ..................................................................................... 19 1.2 SATSINGSOMRÅDET «DET GODE SKOLEBYGG» ...................................................................... 19 1.3 DEBATT OG «FORTELLINGER» OM SKOLEANLEGG ................................................................. 20 1.4 PROBLEMOMRÅDER ............................................................................................................... 23 1.5 PROBLEMSTILLINGER OG FORSKNINGSSPØRSMÅL ................................................................. 26 1.6 DISPOSISJON .......................................................................................................................... 29 ULIKE INITIATIVER FOR SKOLEANLEGG ................................................................... 31 2.1 PEDAGOGISKE IDEER, UTDANNINGSPOLITIKK OG LÆREPLANER ............................................. 31 2.2 SKOLEBYGGPRISEN OG HEDERSPRISER TIL SKOLER ............................................................... 33 2.3 NORSK FORM OG NETTVERK FOR FREMTIDENS SKOLER ......................................................... 38 2.4 RÅDGIVNINGSTJENESTEN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEANLEGG ............................................ 39 2.5 SKOLA 2000 .......................................................................................................................... 40 FORSKNING PÅ SKOLEANLEGG ..................................................................................... 47 3.1 RELEVANTE FORSKNINGSBIDRAG – EN TILNÆRMING TIL FELTET ........................................... 47 3.2 FYSISK MILJØ, LÆRING OG TRIVSEL ....................................................................................... 48 3.3 SKOLEARKITEKTUR, ESTETISKE KVALITETER OG PEDAGOGIKK ............................................. 49 3.4 BASESKOLER, FLEKSIBLE SKOLER ......................................................................................... 54 3.5 TRANSPARENS OG GLASSVEGGER I SKOLEANLEGG ................................................................ 61 3.6 LOKALISERING, UTEAREALER OG NÆRMILJØ ......................................................................... 68 3.7 BRUKERMEDVIRKNING I SKOLEBYGGPROSJEKTER ................................................................. 70 3.8 MASTEROPPGAVER OM SKOLEANLEGG .................................................................................. 72 3.9 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 76 STÅSTED OG METODE ....................................................................................................... 79 4.1 KRITISK REALISME ................................................................................................................ 79 4.2 METODER OG FORSKNINGSDESIGN ........................................................................................ 84 4.3 AVHANDLINGENS BEGRENSNINGER OG ETISKE UTFORDRINGER............................................. 89 SAMMENDRAG AV ARTIKLENE ...................................................................................... 93 DRØFTING .............................................................................................................................. 99 6.1 INNLEDNING .......................................................................................................................... 99 6.2 STRUKTURER OG MEKANISMER ............................................................................................. 99 6.3 OM TRANSPARENS I ARKITEKTUREN – FRA TEORIGRUNNLAGET .......................................... 100 6.4 TRANSPARENS – ET UTSLAG AV ÅRSAKSMEKANISMER OG STRUKTURER ............................. 102 6.5 OM SENTRUMSLOKALISERING AV SKOLER – FRA TEORIGRUNNLAGET ................................. 108 6.6 SENTRUMSLOKALISERING – ET UTSLAG AV UNDERLIGGENDE MEKANISMER ....................... 108 6.7 ARGUMENTER FOR BRUKERMEDVIRKNING .......................................................................... 111 6.8 BRUKERMEDVIRKNING – EN UTSLAGSGIVENDE STRUKTUR ................................................. 112 OPPSUMMERING OG AVSLUTNING ............................................................................. 117 7.1 HVILKE ARGUMENTER OG PERSPEKTIVER LIGGER TIL GRUNN FOR TRANSPARENS ............... 117 5 7.2 HVILKE ARGUMENTER OG PERSPEKTIVER LIGGER TIL GRUNN FOR SENTRUMSLOKALISERING120 7.3 HVA KAN EN STUDIE AV EN PLANPROSESSEN FORTELLE OSS OM BRUKERMEDVIRKNING? .... 124 7.4 FORSLAG TIL VIDERE FORSKNING ........................................................................................ 125 LITTERATURLISTE ...................................................................................................................... 127 FIGURLISTE ................................................................................................................................... 140 6 Forord I perioden 2010–2014 har jeg vært ansatt i en stipendiatstilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ved Institutt for estetiske fag (EST), Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Jeg har fulgt ph.d.-utdanningen ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP), ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås som ekstern ph.d.-student. Min bakgrunn er faglærer og lektor i formgivingsfag, design og arkitektur og jeg har undervist ved Nes videregående skole i Akershus fylkeskommune fra 1994 til 2010. Det er dermed skoleanlegg for videregående opplæring jeg har mest kjennskap til. Jeg har erfart at organiseringen av læringsmiljøet har mye å si, og da tenker jeg for eksempel på at rommene må være praktisk innrettet, og at utstyr og materialer er strukturert på en god måte. Motsatt kan uhensiktsmessig organisering og lite praktiske løsninger oppleves som “tidstyver“ eller irritasjonsmomenter, med påfølgende negativ innvirkning både på læring og trivsel. Med Reform 94 fikk vi en stigende søkning til formgivingsfag, og avdelingen jeg jobbet ved ble stadig omorganisert og utvidet. Senere, med innføringen av K06, førte gradvis lavere søkertall til redusert arealbehov og innskrenkning av både rom og ansatte. Fordi elevtallet har variert opplevde formgivingsavdelingen stadige endringer av romstrukturen og funksjonsplanene. Mange skoleår ble avsluttet med forberedelser til ombygging eller flytting av avdelingen til en annen del av skoleanlegget. Følgelig startet like mange skoleår med rydding, bæring, møblering og omorganisering. Fysiske endringer i skoleanlegget har også handlet om å innrede rommene og tilrettelegge for bedre arbeidsforhold, for eksempel større plass, mer funksjonelle arbeidsrom, nærhet til klasserommene, fagtilpassede spesialrom og bedre lagerplass. Utforming av våre fysiske omgivelser har opptatt meg både personlig, med en generell interesse for design og arkitektur, og som faglærer innenfor disse fagområdene. Programfaget design og arkitektur henstiller til lokalt forankrede oppgaver der utvikling av miljø, innerom og uterom er i fokus (Utdanningsdirektoratet, 2006a). Ved flere anledninger har jeg utformet og gjennomført undervisningsopplegg med utgangspunkt i skoleanlegget. 7 8 Takk til Først vil jeg takke Institutt for estetiske fag (EST), Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for tilsettelsen i stipendiatstillingen, og for å vise fleksibilitet og raushet som arbeidsgiver gjennom disse årene. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) etablerte i 2010 en egen forskerskole. Jeg fikk opptak i det første kullet som ekstern ph.d.- student. Min hovedveileder ved instituttet, og tidligere faglig leder av forskerskolen professor Inger Lise Saglie, skal ha stor takk for konstruktiv veiledning og for at jeg fikk denne muligheten. Takk også til Sheena G. Lisland som er administrativ ansvarlig for forskerutdanningen. Begge har tatt godt imot meg og fulgt meg opp på en profesjonell måte gjennom hele løpet. Jeg vil også rette en stor takk til professor Liv Merete Nielsen (HiOA, EST) som har vært min biveileder gjennom arbeidet med dette ph.d.-prosjektet. Jeg er evig takknemlig for kloke råd og veiledning underveis mot målet. Førsteamanuensis Ingvild Digranes (HiOA, EST) må også takkes. Hun har fylt roller både som kollega på EST, opponent på start- seminaret