DOCSLIB.ORG

Utredning Av Program for Overvåking Av Klimaendringseffekter I Ferskvann Isgang I Glomma I Storelvdal, Påsken 2011

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Utredning Av Program for Overvåking Av Klimaendringseffekter I Ferskvann Isgang I Glomma I Storelvdal, Påsken 2011 RAPPORT L.NR. 6190-2011 Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i ferskvann Isgang i Glomma i Storelvdal, påsken 2011. Foto: Odd Terje Sandlund Terje Foto: Odd Isgang i Glomma Storelvdal, påsken 2011. NIVA 6190-2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i 6190-2011 September 2011 ferskvann Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-10423 80 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Øyvind Kaste, Odd Terje Sandlund (NINA), Ann Kristin Schartau Overvåking Fri (NINA), Erlend Moe (NVE), Lars Roald (NVE), Vibeke Svenne (NVE), Anne K. Fleig (NVE), Maia Røst Kile, Anders Hobæk Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning (DN) Steinar Sandøy Sammendrag Klimaet er i endring, og dagens overvåkingsprogrammer for ferskvann er bare i begrenset grad i stand til å dokumentere og skille effekter av klimaendringer fra andre påvirkninger vassdragene utsettes for. Det har vært fokus på denne problemstillingen innen forskningsmiljøene og forvaltningen i lengre tid, og denne rapporten representerer et første forsøk på å skissere et landsomfattende program for overvåking av effekter av klimaendring på ferskvann. Det foreslås at et slikt overvåkingsprogram bygges som en modul innenfor Basisovervåkingen, der utvalget av lokaliteter bygger på eksisterende overvåkingsprogrammer med relevante tidsserier. Det er foreslått to alternative programmer med budsjettramme 7 og 3 mill kr, med hhv. 25 og 14 basislokaliteter fordelt på 6 ulike regioner (1. Øst- Norge (inkl. Sørlandet), 2. Vest-Norge, 3. Midt-Norge, 4. Høgfjellet i Sør-Norge, 5. Nordland/Troms og 6. Finnmark). Forslaget til overvåkingslokaliteter må betraktes som et foreløpig forslag. Endelig stasjonsutvalg og parametere vil først kunne avklares etter ytterligere detaljplanlegging og kostnadsberegning. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Ferskvann 1. Freshwater 2. Klimaendringer 2. Climate change 3. Overvåking 3. Monitoring 4. Lange dataserier 4. Long-term data series Øyvind Kaste Brit Lisa Skjelkvåle Bjørn Faafeng Prosjektleder Forskningsdirektør Seniorrådgiver ISBN 978-82-577-5925-4 3 NIVA 6190-2011 Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i ferskvann 4 NIVA 6190-2011 Forord Prosjektet kom i stand i etterkant av en workshop om overvåking av klimaendringseffekter på ferskvann, som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) arrangerte 17. juni 2010. DN har vært oppdragsgiver for prosjektet, og kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Steinar Sandøy. NIVA har koordinert og gjennomført prosjektet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Kontaktpersoner hos NINA og NVE har vært hhv. Odd Terje Sandlund og Erlend Moe. En del av grunnlagsmaterialet for NIVAs bidrag til utredningen er hentet fra et internt grunnbevilgningsprosjekt NIVA gjennomførte i 2009, og hvor en rekke fagpersoner innen hydrologi, vannkjemi og vannbiologi var involvert. Prosjektet ble ledet av Anne Merete Sjøeng og organisert i form av to interne seminarer hvor en rekke NIVA-forskere bidro med faglige innlegg. Mange av de samme forskerne har kommet med faglige innspill til denne rapporten, bl.a. Kari Austnes, Dag Berge, Sigrid Haande, Anne Lyche-Solheim, Jarl Eivind Løvik, Marit Mjelde, Sigurd Rognerud, Susi Schneider, Heleen de Wit, og Dick Wright. NINAs bidrag til utredningen er også basert på faktabidrag fra Arne J. Jensen, Ola Ugedal, Anders G. Finstad, Gunnar Halvorsen, Trygve Hesthagen og Morten Johansen som har ansvar for ulike pågående overvåkingsprogrammer i ferskvann og for FoU-prosjekter med fokus på effekter av klimaendringer i ferskvann. I tillegg er informasjon hentet inn fra Per-Arne Amundsen, NFH/UiT om relevante tidsserier i Troms og Finnmark og fra Arne Fjellheim, LFI/Uni Miljø om diverse tidsserier. Det tas forbehold om at relevante tidsserier kan være utelatt, f.eks. data samlet inn ved universiteter og høyskoler, eller lokalt av kommuner, private virksomheter eller organisasjoner. Det har heller ikke vært ressurser til å innhente informasjon om erfaringer/planer knyttet til klimaovervåking i våre skandinaviske naboland eller andre land som det er relevant å sammenligne oss med. Grimstad, september 2011 Øyvind Kaste Prosjektleder 5 NIVA 6190-2011 Innhold Sammendrag 8 Summary 9 1. Innledning 10 1.1 Bakgrunn og mål 10 1.2 Nasjonal vannovervåking i lys av Vannforskriften 11 2. Regionale klimaframskrivninger for Norge; historiske og framtidige 12 2.1 Historiske klimaendringer: 1900 – 2010 12 2.1.1 Temperatur 12 2.1.2 Nedbør 13 2.1.3 Avrenning 14 2.1.4 Flom 17 2.1.5 Tørke 17 2.2 Regionale klimaframskrivninger for Norge 18 2.2.1 Innledning 18 2.2.2 Hva finnes av hydrologiske framskrivninger? 19 2.3 Regionale endringer 20 2.3.1 Temperatur 20 2.3.2 Nedbør 20 2.3.3 Vannføring 24 2.3.4 Snø 25 2.3.5 Flom, tørke og erosjon 27 2.3.6 Is og isgang 27 3. Nasjonale og regionale overvåkingsprogrammer 28 3.1 Nasjonale programmer 28 3.2 Regionale og lokale programmer 31 3.3 Overvåking av miljøgifter i vann og biota 32 4. Tidsserier med høy klimarelevans 33 4.1 Meteorologiske data 33 Stasjonsnettet per i dag 34 4.2 Temperatur i jord og vann 35 4.3 Hydrologi 35 4.4 Sirkulasjonsforhold i innsjøer 36 4.5 Generell vannkjemi 37 4.6 Vannbiologi 38 4.7 Miljøgifter i vann, sediment og biota 42 6 NIVA 6190-2011 5. Programmer/stasjoner med integrert overvåking 43 6. Forslag til overvåkingsparametre og metodikk 47 6.1 Generelt 47 6.2 Eksempler på klimasensitive parametre/indikatorer 47 6.3 Viktige fokusområder for overvåking av klimaendringseffekter på vann 48 6.4 Overvåkingsparametre og metodikk fordelt på fagområde 48 6.4.1 Meteorologi og atmosfæriske tilførsler 48 6.4.2 Hydrologi og vanntemperatur 48 6.4.3 Fysiske forhold 49 6.4.4 Vannkjemi 49 6.4.5 Vannbiologi 49 6.5 Overvåking ved hjelp av automatiske sensorer 50 7. Forslag til overvåkingsprogram for klima 52 7.1 Forslag til hovedstruktur 52 7.2 Forslag til program med budsjettramme 7 mill/år 53 7.3 Forslag til program med budsjettramme 3 mill/år 53 7.4 Tilleggsopsjoner (krever finansiering ut over gitte budsjettrammer) 58 7.4.1 Utnyttelse av eksisterende infrastruktur - kontinuerlig miljøovervåking 58 7.4.2 Klimaovervåking i store innsjøer knyttet til basisovervåkingen 58 7.4.3 Overvåking langs høydegradienter 58 7.4.4 Overvåking av spesialiserte krepsdyrarter med ’artisk-alpin’ utbredelse 59 7.4.5 Aktuelle tiltak for å gjøre pågående overvåking mer klimarelevant 59 8. Referanser 61 9. Vedlegg 67 9.1 Basisovervåking i 2009-2010 67 9.2 Tidligere forslag til klimaovervåking i store innsjøer 69 9.3 Sur nedbør overvåkingen – stasjonsoversikt 72 9.4 Tiltaksovervåking i kalkede elver – stasjonsoversikt 77 9.5 NINAs elveserie for vannkjemisk overvåking – stasjonsoversikt 78 9.6 Elvetilførselsprogrammet RID – stasjonsoversikt 79 9.7 JOVA-programmet – stasjonsoversikt 81 7 NIVA 6190-2011 Sammendrag Klimaet er i endring, og dagens overvåkingsprogrammer for ferskvann er bare i begrenset grad i stand til å dokumentere og skille effekter av klimaendringer fra andre påvirkninger vassdragene utsettes for. Problemstillingen har vært fokusert på innen forskningsmiljøene og forvaltningen i lengre tid, og denne rapporten representerer et første forsøk på å skissere et landsomfattende program for overvåking av klimaendringseffekter på ferskvann. Målet med utredningen har vært å: gi et godt grunnlag for å komme i gang med et overvåkingsprogram i ferskvann med fokus på klima identifisere eksisterende overvåkingsserier som kan si noe om klimautvikling og mulige effekter på biologisk mangfold i ferskvann komme med forslag til fysisk-kjemiske og biologiske overvåkingsparametre og anbefalinger om overvåkingsmetodikk og frekvens for de ulike parametrene vurdere i hvilken grad eksisterende dataserier kan styrkes med nye klimarelaterte parametere for å ivareta klimaaspektet Forslag til program er basert på to ulike budsjettnivåer: ett nivå med en ramme på 3 mill. kroner pr. år og ett med en ramme på 7 mill. kroner pr. år. Programmet inkluderer overvåkingslokaliteter i ulike deler av Norge, delvis basert på forventet utvikling av temperatur og nedbør i forskjellige regioner. Følgende regioner skal være representert: 1. Øst-Norge (inkl. Sørlandet), 2. Vest-Norge, 3. Midt- Norge, 4. Høgfjellet i Sør-Norge, 5. Nordland/Troms og 6. Finnmark. Rapporten gir innledningsvis en kort oversikt over de mest sannsynlige klimasceneriene for ulike deler av Norge de nærmeste 100 årene, gitt ulike utslippsnivåer av klimagasser. Som en basis for det foreslåtte overvåkingsprogrammet for klimaendringseffekter på ferskvann, er det gitt en oversikt over nasjonale og regionale overvåkingsprogrammer som enten inneholder lange dataserier, eller som representerer en stor bredde i forhold til undersøkte fysiske/kjemiske variable og biologiske kvalitetselementer. Det er også gitt en oversikt over aktuell overvåkingsmetodikk, foretatt en vurdering av antatt
Load more

Recommended publications
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Oslo Government District Bombing and Utøya Island Shooting July 22, 2011: the Immediate Prehospital Emergency Medical Service Response Sollid Et Al
    Oslo government district bombing and Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate prehospital emergency medical service response Sollid et al. Sollid et al. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine 2012, 20:3 http://www.sjtrem.com/content/20/1/3 (17 January 2012) Sollid et al. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine 2012, 20:3 http://www.sjtrem.com/content/20/1/3 ORIGINALRESEARCH Open Access Oslo government district bombing and Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate prehospital emergency medical service response Stephen JM Sollid1,2,3*, Rune Rimstad4,5,6, Marius Rehn2, Anders R Nakstad1, Ann-Elin Tomlinson7, Terje Strand1, Hans Julius Heimdal1, Jan Erik Nilsen1,8 and Mårten Sandberg1,9, for Collaborating group Abstract Background: On July 22, 2011, a single perpetrator killed 77 people in a car bomb attack and a shooting spree incident in Norway. This article describes the emergency medical service (EMS) response elicited by the two incidents. Methods: A retrospective and observational study was conducted based on data from the EMS systems involved and the public domain. The study was approved by the Data Protection Official and was defined as a quality improvement project. Results: We describe the timeline and logistics of the EMS response, focusing on alarm, dispatch, initial response, triage and evacuation. The scenes in the Oslo government district and at Utøya island are described separately. Conclusions: Many EMS units were activated and effectively used despite the occurrence of two geographically separate incidents within a short time frame. Important lessons were learned regarding triage and evacuation, patient flow and communication, the use of and need for emergency equipment and the coordination of helicopter EMS.
    [Show full text]
  • Grovsiling Til Kommuneplanens Arealdel
    GROVSILING KOMMUNEPLANENS AREALDEL Konsekvensutredning fase 1. Politisk behandling: Saksnr. Dato Formannskap 8.6.2017 Kommunestyre RØROS KOMMUNE – Grovsiling til kommuneplanens arealdel INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG METODE ............................................................................................. 4 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK ........................................... 4 Kunnskapsgrunnlag og kilder ................................................................................ 5 2 HOVEDGREP AREALBRUK- KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL .......................... 5 3 KRITERIER FOR KONSEKVENSUTREDNING FASE 1 (GROVSILING) ....................... 6 2. AURSUND, SANDNESET, TAMNESET ......................................................................... 9 Beskrivelse ........................................................................................................... 9 3.1.1 Vurdering behov ............................................................................................... 9 3.1.2 Konklusjon ....................................................................................................... 9 Innspill ................................................................................................................ 10 4 BREKKEN .................................................................................................................... 50 Beskrivelse ......................................................................................................... 50 4.1.1 Vurdering behov ..............................................................................................50
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2007 Adm
    ÅRSRAPPORT 2007 Adm. dir. har ordet STATSKOG I TIDEN Statskog nådde målene som styret satte for 2007. Innen energi samarbeider Statskog i en rekke prosjekter Resultatene viser at de ansatte igjen har gjort en fremragende med både private grunneiere og andre aktører. Satsingen på jobb, i en tid preget av omstilling og nye måter å samhandle energi er et godt eksempel på hvordan Statskog kan skape på. Omstillingsprosessen, som ble igangsatt ved årsskiftet verdier som kan gi aktivitet lokalt. Dette muliggjør også 2005/2006, har gitt den ønskede effekten og Statskog investeringer i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. framstår i dag som et samordnet nasjonalt foretak organisert Skog har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært en i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og viktig bidragsyter til foretakets økonomiske robusthet. For Friluftsliv. Inndelingen i seks geografiske regioner skal viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skog- samtidig sikre nødvendig fokus på lokal og regional tilstede- ressurser, er det av stor betydning at de kan forholde seg til værelse og handlekraft. en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, areal utvikling og Men Statskog skal utvikle seg videre. Et viktig delmål i dette disponering av felleskapsgrunn, er godt samarbeid med arbeidet vil være å styrke Statskogs rolle som aktiv og kommuner, rettighetshavere og brukere, næringsliv og attraktiv samarbeidspartner i kommuner og samfunn der interesse organisasjoner avgjørende. foretaket er en betydningsfull grunneier. Vi skal legge til rette for god involvering av rettighetshavere, brukere og Statskog skal bruke sin erfaring og kompetanse til å videre - interessenter i forvaltning og disponering av utmarks- utvikle disse samarbeidsarenaene.
    [Show full text]
  • Statskog 2006 DP1.Indd
    Statskog 2006, DP1. Vedlegg til NINA rapp. 278 Troms Skjervøy Karlsøy Innervikselva Tverrfjorden Skjervøy Karlsøy Gjøvarden Kvænangen Oksfjorddalen Vaddas Nordbotnflata Abojohka Tromsø Rødbergan Njemenjaikojohka Lyngen Nordreisa Lindovara Tromsø Breivikelva-Nymoen Lenvik Kåfjord Puntadalen Berg Ostervatnet - Leirdalen Haski Jammerdal - Bærdal Torsken Trolldalen - Kaperdalen Berg Lenvik Storfjord Tromdalen Balsfjord Heggdalen Lavka-Dalmunningen Torsken Mortenelva Leirfallbekken Veltvatnet Vassdalen Stordalen Skjelbekken Sørreisa Skardet Tranøy Jøvik Skjeggfjellet Tverrelvdalen Alappmoen Dyrøy Revelva Målselv Devdislia Rydningtverrelva Dødesskogen Bjarkøy Salangen Sørkletten Sanddalen-Divielva Storøya Blåberget Ibestad Rydningtverrelvlia Nylund Lavangen Bardu Harstad Gratangen Sarevuopmi Sørdalen Skånland Leina - Maisa Blåfjell Ramneberget Lavangsvatnet nord Verneforslag Eksisterende Verneforslag verneområder Rike løvskoger Fylkesgrense Omr uten ± verneverdi Kommunegrense 6NDUGHW 5HIHUDQVHGDWD )\ONH7URPV 3URVMHNWWLOK¡ULJKHW6WDWVNRJ'3 .RPPXQH%DOVIMRUG ,QYHQW¡U**$5 .DUWEODG,, 'DWRIHOWUHJ 8701 $UHDOGDD +RKPRK 9HJHWDVMRQVRQH0HOORPERUHDO $UHDOGDD 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQ 6DPPHQGUDJ 9HUQHIRUVODJHW6NDUGHWEH¿QQHUVHJSn¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH 2PUnGHWHUHWIRUKROGVYLVVWRUWRJYHODUURQGHUWRJURPPHUHQPDUNHUWXGDOPHGWRVNRJNOHGWHOLVLGHUHNVSRQHUWPRWQRUG RJV¡U9HUQHIRUVODJHWVSHQQHUIUDVWUDQGVRQHQYHG)MHOOIU¡VYDQQHWSnPRKWLORYHUVNRJJUHQVDSnPRKRJ IDYQHUVWRUYDULDVMRQLEnGHYHJHWDVMRQVW\SHUQDW\UW\SHURJWRSRJUD¿$YYLNWLJHQDWXUW\SHUVRPEOHUHJLVWUHUWRJGH¿QHUW
    [Show full text]
  • Teksten Nedenfor Er Avskrift Av St
    Teksten nedenfor er avskrift fra Innstilling om vassdrag som bør unntas fra kraftutbyggingen, 1971 Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Objekt nr 10 – Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. I 1965 frarådde Hovedstyret regulering av Rogen, men tilrådde regulering av Femund. Vedtaket var bl.a. basert på forslag om en nasjonalpark som ville berøre Røa og Rogen. I St. meld. nr. 22 for 1969-70 er det gitt melding om at søknaden er avslått. Søkeren har anket avgjørelsen inn for Stortinget. Hovedstyret viser til stortingsmeldingen som ennå ikke er behandlet. __________________________________________________________________________________ Teksten nedenfor er avskrift fra Rapport utarbeidet av Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern som har hatt til oppdrag å utarbeide en liste over vassdrag som bør unntas fra kraftutbygging. Rapporten, datert 30. desember 1970 ble oversendt til Det kongelige departement for industri og håndverk, Det kongelige kommunal og arbeidsdepartement og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. OBJEKT NR 10 Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. Fylker: Hedmark og Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tolga-Os, Rendalen, Engerdal, Trysil Nedbørfelt: 5 510 km2 (til riksgrensen) Vassdraget begynner i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. På strekningen fra Femund til Karlstad ved Vanern i Sverige faller elva ca. 630 m. På norsk side er landskapet som omgir vassdraget preget av store rolige skogpartier og områder over skoggrensen. De største sjøene i vassdraget på norsk side er foruten Femund (202 km2), Isteren (27 km2), Sølnsjøen (21 km2) og Engeren (12 km2). Strandstrekningen på Femund er i følge ”Femundutvalget” anslått til 200 km. Langs hele vassdraget fra Femund til svenskegrensen er det veg. Gabrielsen-komiteen (G 4 og 5).
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning Reindrift, Kommuneplanens Arealdel, Røros
    Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune Juli 2018 Innhold Sammendrag ...................................................................................................... 5 1. Innledning ...................................................................................................... 7 2. Metode og datagrunnlag ................................................................................. 7 2.1. Informasjonsinnhenting ................................................................................ 7 2.2. Avgrensning av influensområdet .................................................................... 9 2.3. Referansealternativet (0-alternativet) ............................................................. 9 2.4. Statusbeskrivelse ......................................................................................... 9 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................10 2.6. Vurdering av påvirkning ...............................................................................10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...............................................11 3. Innspill til kommuneplanen .......................................................................... 13 4. Kunnskapsstatus – Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse ......................... 16 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................16 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ........................................................................16
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Nordre Femund Beskrivelse Til Det Geologiske Rektangelkart
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På
    268 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINA Rapport 268 Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2016
    ÅRSMELDING 2016 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet har som mål å få en bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. For å oppnå målsettingen legges det vekt på samarbeid, informasjon, registrering av fiskeforholdene og praktisk tiltaksarbeid rettet mot fiskeressursene og brukerne. 3. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av 10 representanter, i tillegg til prosjektleder som fungerer som sekretær i styringsgruppa. Trond Taugbøl - Glommens og Laagens Brukseierforening (leder) Øyvind Eidsgård - Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Runar Myhrer Rueslåtten - Oppland Energi, Eidsiva Vannkraft og Gudbrandsdal Energi Kåre Johnny Pladsen - Foreningen til Randsfjords Regulering og Hadeland Kraftproduksjon AS Bjørn Lybeck - VOKKS Håvard Lucasen - Vannområde Randsfjorden Ellen Margrethe Stabursvik - Vannområde Valdres Odd Henning Stuen - Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver/Vannområde Mjøsa Ola Hegge - Fylkesmannen i Oppland Mari Olsen - Oppland fylkeskommune Miljødirektoratet har anledning til å delta som observatør. 4. Prosjektet finansieres av regulantene og administreres av prosjektets styringsgruppe. Fylkesmannen har ansvaret for det faglige innholdet og fremdriften i prosjektet. PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen 2619 Lillehammer tlf. 61 26 60 00 eller 61 26 60 74
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]