DOCSLIB.ORG

Coop Eresfjord – ID 179881

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Ein tydeleg medspelar Coop Eresfjord – ID 179881 Nauste, gbnr 93/48 i Nesset kommune Jo Sindre P. Eidshaug 2 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, som for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg, men også steder det knytter seg historiske hendinger, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk – i dag og i fremtida. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredete i kraft av sin høye alder, jf. Kulturminneloven § 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredete, jf. Kulturminneloven §§ 15 og 19. Alle typer kulturminner kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jf. Plan og bygningsloven § 11-8. Dette gjelder også større kulturmiljø, der ulike kulturminner inngår i en helhet eller sammenheng. ARKEOLOGISK HOVEDPERIODE 14C-ÅR før Kalenderår PERIODE nåtid Tidligmesolitikum Eldre steinalder 10000 – 8500 b.p. 9200 – 7500 f.Kr. Mellommesolitikum 8500 – 7500 b.p. 7500 – 6400 f.Kr. Senmesolitikum 7500 – 5200 b.p. 6400 – 4000 f.Kr. Tidligneolitikum Yngre steinalder 5200 – 4600 b.p. 4000 – 3300 f.Kr. Mellomneolitikum A 4600 – 4100 b.p. 3300 – 2600 f.Kr. Mellomneolitikum B 4100 – 3800 b.p. 2600 – 2300 f.Kr. Senneolitikum 3800 – 3500 b.p 2300 – 1700 f.Kr. Eldre bronsealder Bronsealder 3500 – 2900 b.p. 1700 – 1100 f.Kr. Yngre bronsealder 2900 – 2440 b.p 1100 – 500 f.Kr. Førromersk jernalder Eldre jernalder 2440 – 2010 b.p. 500 f.Kr. – 0 Eldre romertid 2010 – 1840 b.p. 0 – 200 e.Kr. Yngre romertid 2010 – 1680 b.p. 200 – 400 e.Kr. Folkevandringstid 1680 – 1500 b.p. 400 – 570 e.Kr. Merovingertid Yngre jernalder 1500 – 1210 b.p. 570 – 800 e.Kr. Vikingtid 1210 – 1000 b.p. 800 – 1030 e.Kr. Middelalder Middelalder 1030 – 1536 e.Kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.Kr. – Figur 1. Kronologiske perioder Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjente, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jf. Kulturminneloven § 9.. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan søker enten forsøke å tilpasse planene slik at disse ikke kommer i konflikt med tiltaket, eller søke om dispensasjon fra lovverket. Ved et eventuelt dispensasjonsvedtak kan det bli stilt vilkår om arkeologisk utgraving før iverksetting av tiltaket, for slik å sikre at kunnskapen ikke går tapt for framtidige generasjoner. 3 Innholdsfortegnelse 1.0. SAMMENDRAG ........................................................................................................................... 5 2.0. BAKGRUNN OG FORMÅL MED UNDERSØKELSEN .......................................................... 6 3.0. OMRÅDET .................................................................................................................................... 8 4.0. KULTURHISTORISK RISS ..................................................................................................... 11 4.1. Automatisk fredete kulturminner ............................................................................................................ 11 4.2. Nyere tids kulturminner .......................................................................................................................... 14 4.3. Løsfunn.................................................................................................................................................... 15 5.0. METODE .................................................................................................................................... 17 5.1. Visuell overflateregistrering .................................................................................................................... 17 5.2. Maskinell sjakting .................................................................................................................................... 17 6.0. UNDERSØKELSENS FORLØP ............................................................................................... 18 6.1. Synlige strukturer .................................................................................................................................... 19 6.2. Sjakter ..................................................................................................................................................... 19 6.2.1 Positive sjakter ........................................................................................................................................ 20 6.2.2 Negative sjakter ....................................................................................................................................... 28 6.3. Dokumentasjon ....................................................................................................................................... 39 7.0. RESULTATER ........................................................................................................................... 40 7.1. Automatisk fredete kulturminner ............................................................................................................ 40 7.1.1. ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde ............................................................... 41 7.2. Nyere tids kulturminner .......................................................................................................................... 44 8.0. KONKLUSJON ........................................................................................................................... 45 9.0. LITTERATURLISTE ................................................................................................................ 46 VEDLEGG I: FOTOLISTE ................................................................................................................ 47 VEDLEGG II: KART MED INNMÅLINGER ................................................................................. 63 VEDLEGG III: PLAN– OG PROFILTEGNINGER ........................................................................ 69 VEDLEGG IV: STRUKTURLISTE .................................................................................................. 77 VEDLEGG V: DATERING OG TREARTSBESTEMMELSE ....................................................... 79 4 1.0. Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Nauste i Nesset kommune, i forbindelse med oppstart med reguleringsplan (områderegulering) for deler av gbnr. 93/48 i Eresfjord. Området er planlagt regulert for boligformål. Feltarbeidet ble utført innenfor perioden 28.10. – 12.11.14 av undertegnede, og rapporten ble ferdigstilt den 07.01.15. Totalt ble det benyttet 22 dagsverk på saken. De feltarkeologiske metodene som ble benyttet var visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Totalt ble det funnet 1 lokalitet som er definert som et automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet: ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde Innenfor lokaliteten ble det registrert tre enkeltminner som er tolket som automatisk fredete: o ID 179881–1 Grop . KP3 2014 JSPE (Beta – 400340): 2460 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til BC 765 – 410, overgang mellom yngre bronselader og førromersk jernalder o ID 179881–2 Grop . KP6 2014 JSPE (Beta – 400341)): 1860 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til AD 125 – 255 og AD 300 – 315, romertid o ID 179881–3 Grop Lokaliteten ligger oppe på en terrassekant, og avgrenses av terreng i øst og negative sjakter i øvrige retninger. 5 2.0. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne undersøkelsen er oppstart av reguleringsarbeid for deler av gbnr. 93/48 på Nauste i Eresfjord, Nesset kommune. Planarbeidet har som formål å tilrettelegge for boligtomter, adkomstvei og lekeareal. Planområdet, slik det opprinnelig ble avmerket, målte ca. 37 daa (figur 2). Imidlertid ble det kommunisert til undertegnede i løpet av Figur 2. Ortofoto med markering av foreslått planområde oppstartsfasen av denne registreringen at reguleringsplanens omfang vil begrense seg til selve tiltaket slik det fremgår av plankartet i figur 3. Det aktuelle arealet ville dermed utgjøre ca. 10,5 daa. Figur 3. Plankart På grunnlag av at området ligger sentralt i Eresfjorden og at to gravfelt allerede er registrert på motsatt side av Eira (jf. avsnitt 4.1., ID 6884 og 16266), ble planområdet vurdert til å inneha et høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner under dagens 6 markoverflate (saksnr. MR13/4600). Før planarbeidet kunne godkjennes ble det dermed stilt krav om arkeologisk registrering, hvis formål var å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jf. § 9 i kulturminneloven av 9. juni 1978. 7 3.0. Området Planområdet på Nauste (gbnr. 93/48) ligger drøyt 100 m vest for Eira, nært dens munning i Eresfjorden i Nesset kommune (figur 4). Figur 4. Oversiktskart med markering av planområdet på Nauste med svart ramme og hvitt fyll Figur 5. Oversikt over planområdet før oppstart. Tatt mot NØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug Eresfjorden ligger innerst i Romsdalsfjorden. Lenger sør ligger Eikesdalsvatnet, som bindes sammen med Eresfjorden ved Eira som renner gjennom den nord–sør–orienterte dalen Eresfjord. Mot øst og mot vest innrammes Eresfjord
Recommended publications
  • A Norway Adventure with Brian Weirum

    A Norway Adventure with Brian Weirum

    A Norway Adventure with Brian Weirum 12 Days A Norway Adventure with Brian Weirum Explore the best of Norway on this intimate journey as you cruise through the country's deep fjords, hike up majestic mountains and through breathtaking national parks, take in the cosmopolitan culture of Oslo, see the bustling wharf of Bergen,the dazzling beauty of UNESCO-protected Geirangerfjord, and the picturesque landscapes of Lofoten Islands. This trip showcases the highlights and shows you Norway's magic at every turn, from the Northern Lights and Viking lore to the midnight sun and Norse mythology. There's nothing like seeing Norway up close and personal, on foot and immersed in its landscapes. Details Testimonials Arrive: Oslo, Norway “Great experience every time with some of the most knowledgeable guides in their fields. We always Depart: Oslo, Norway come home with wonderful memories of the people we meet and things we see.” Duration: 12 Days Bob J. Group Size: 8-14 Guests “We have traveled throughout the world, but never Minimum Age: 18 Years Old experienced a level of service and attention to detail as we did with MT Sobek." Activity Level: Dennis G. REASON #01 REASON #02 REASON #03 We are one of a few, if not the only On this special "one time only" Rejuvenate along the way at North American tour operator, departure, follow longtime MT landscape-inspired lodgings with to offer hikes along Europe's Sobek favorite Brian Weirum, as plenty of chances to unwind in newest long-distance trail. you hike majestic mountains and heated pools, saunas, and Jacuzzis.
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)

    Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)

    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
  • Gjøre Molde Mer Attraktiv Og Bærekraftig Som Cruisedestinasjon

    Gjøre Molde Mer Attraktiv Og Bærekraftig Som Cruisedestinasjon

    1 Gjøre Molde mer attraktiv og bærekraftig som cruisedestinasjon Oppdraget fra styringsgruppa: ‘For å sikre at vi er attraktive for cruise framover, og for å sikre at vi klarer å oppnå en dobling av antall cruiseanløp som omtalt i cruise strategien til Molde og Romsdal Havn IKS ber styringsgruppa om at de settes ned en arbeidsgruppe bestående av Molde og Romsdal Havn IKS, Masterplan 2030 og Visit Nordvest som jobber med utvikling og markedsposisjonering ift cruise, ekspedisjonskip og kystruten. Denne gruppa legger frem en plan for å øke attraktiviteten til Molde og Eresfjord som havn for Cruise og Kystruta og for å sikre økonomisk verdiskaping for Molde-regionen, hvor en ser på tiltak og investeringer på miljø (eks strøm/lading), logistikk, vertskap og opplevelser som kan bidra til at Molde tar posisjonen som Nord- Vestlandets bærekraftige havn. Planen leveres parallelt med land-ladestrømgruppa sin rapport 28.mai. Gruppenes rapporter vil være underlaget til for beslutning om Molde kan ta posisjonen på Nord-Vestlandet som bærekraftig havn.’ Arbeidsgruppa består av: Jorid Søvik – markedsansvarlig i Molde og Romsdal Havn IKS, Torunn Dyrkorn – reiselivssjef Visit Nordvest og Hilde Bergebakken – markeds- og produktutvikler Masterplan Reiseliv 2030 fra Molde Næringsforum. Sistnevnte har ført rapporten i pennen. Rapporten er levert 20. oktober 2019 Arbeidsgruppa for å gjøre Molde attraktiv som cruisedestinasjon v/Jorid Søvik, Torunn Dyrkorn og Hilde Bergebakken 2 Arbeidsgruppa har sett på følgende områder: 1. Bærekraft og overordna strategi – side 3 a. Bærekraft og miljø på selve havna b. Bærekraft er mer enn miljø; planet -people – profit c. Det går mot mer bærekraftige cruisedestinasjoner d.
  • Low Survival of Hatchery-Released Atlantic Salmon Smolts During Initial River and Fjord Migration

    Low Survival of Hatchery-Released Atlantic Salmon Smolts During Initial River and Fjord Migration

    Boreal environment research 16: 115–120 © 2011 issn 1239-6095 (print) issn 1797-2469 (online) helsinki 29 april 2011 low survival of hatchery-released atlantic salmon smolts during initial river and fjord migration eva B. thorstad1)*, ingebrigt Uglem1), Pablo arechavala-lopez2), Finn Økland1) and Bengt Finstad1) 1) Norwegian Institute for Nature Research (NINA), P.O. Box 5685 Sluppen, N-7485 Trondheim, Norway (*corresponding author’s e-mail: [email protected]) 2) Department of Marine Sciences and Applied Biology, University of Alicante, P.O. Box 99, E-03080 Alicante, Spain Received 7 May 2010, accepted 17 August 2010 (Editor in charge of this article: Outi Heikinheimo) thorstad, e. B., Uglem, i., arechavala-lopez, P., Økland, F. & Finstad B. 2011: low survival of hatchery- released atlantic salmon smolts during initial river and fjord migration. Boreal Env. Res. 16: 115–120. Even though release strategies have been improved, recapture rates of hatchery-reared Atlantic salmon as adults have been low in the River Eira, Norway. To evaluate whether loss of fish occurs in the river immediately after release, in the early marine phase in the fjord, or during the subsequent feeding migration at sea, 20 smolts were equipped with acoustic transmitters. The survival and movement pattern of the smolts were monitored along the 9-km-long river and during the first 37 km of the fjord migration. Only 25% of the smolts survived from release in the upper part of the river and until passing the fjord site 37 km from the river mouth. The within-river loss (15%, 3 of 20 smolts) was smaller than the marine mortality (71%, 12 of 17 smolts).
  • Kontaktutvalget for Vassdragsreguleringer

    Kontaktutvalget for Vassdragsreguleringer

    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UNIVERSITETET I OSLO Odd Erling Sjulsen GEOFAGLIG BESKRIVELSE OG VURDERING AV MEISALELVAS OG GRYTNESELVAS NEDBØRFELTER OSLO 1984 RAPPORT 84/09 KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 ODD ERLINGSJULSEN GEOFAGLIGBESKRIVELSE OG VURDERINGAV MEISALELVASOG GRYTNES- ELVAS NEDBØRFELTER OS LO 1984 RAPPORT 84/09 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON VED ALT. 1-4 I UTBYGGINGSPLANENE ER DET INGEN INNVENDINGER. VED EN EVENTUELL OVERFØRING AV GRYTNESELVA TIL MEISALVANNET MÅ DET HER UTFØRES EN NÆRMERE UNDERSØKELSE BÅDE FØR OG ETTER INNGREPET. Meisal- og Grytnesvassdraget er to små vassdrag mellom Eres- fjorden og Sunndalsfjorden i Møre og Romsdal fylke. Meisal- vannet er allerede regulert. Meisalelva renner fritt ned til 270 m o.h. hvor inntaket til dagens kraftstasjon ligger. Grytneselva er uregulert. Det er skissert åtte alternativer for utbygging hvor alt. 1-4 kun går på inngrep i selve Meisal- vassdraget, mens Grytneselva planlegges overført i alt. 5-8. Grunnfjell med forskjellige gneisbergarter dominerer i feltene. Hovedstrkretningen p bergartene, vest-srvet - st-nordst, gir seg tydelige utslag i de store landformene. De fleste fjorder og daler har denne retningen eller retning vinkelrett pa. I Meisalomr&det gjenspeiles strokretningen i utstrekningen av de hyeste toppene samt retningen p elvene. Isens påvirkning i området er tydelig med bl.a. flere store botner. Men ogs? gamle, mer avrundede landformer fra fr istidene er vanlige. Området lå utenfor innlandsisen i Yngre Dryas (11 000 - 10 000 år før nåtid), men var preget av sterk lokalglasiasjon i denne perioden. Det finnes ingen markerte avsetninger av løsmateriale som skyldes stans i innlandsisens tilbaketrekking. Løsmassene består i hovedsak av et tynt bunnmorenedekke og relativt store breelv- (glasifluvial) avsetninger ned mot fjorden.
  • Stadnamn I Molde Kommune

    Stadnamn I Molde Kommune

    Kåre Magne Holsbøvåg Stadnamn i Molde kommune Stadnamn i Molde kommune Kåre Magne Holsbøvåg Stadnamn i Molde kommune Namn og kulturhistorie Utgjeve av Romsdal sogelag Molde 2010 Omslagsbiletet er frå Flovikholmen (Kopparholmen) på Nesjestranda. Vi ser skjeret Kopparen i framgrunnen til venstre. Foto Kåre Magne Holsbøvåg 2010. Kartutsnittet på baksida av boka er frå Dvergsneset og Bolsøysundet. Boka er tilrettelagt og trykt med støtte frå Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Margit og Morten Parelius’ minnefond Bolsøybokfondet Molde kommune Karta er trykt med løyve frå Molde kommune og namnsettinga er tilrettelagt av Statens kartverk, Molde Biletmaterialet er arkivert ved Romsdalsmuseets fotoarkiv Sats og trykk: EKH, Molde Innbinding: Gjøvik Bokbinderi Opplag: 700 ISBN 978-82-90169-94-2 Utgjeven av Romsdal sogelag © Føreord Boka inneheld ein omtale av stadnamn i Molde siste hundreåra. Men dei er like verdfulle for det. kommune. Her er inga inndeling av namna. Ein Diktaren Kristofer Uppdal skreiv dette om finn dei etter som ein støyter på dei på ei ferd over stadnamn i boka «Andedrag» i 1918 (s. 7): «Og ein sjø og land i kommunen. Meininga er at det då kan høyre soga i gardsnamna, kan gjenom namna er lettast å finne fram til området der ein vil vete leite seg attover til dei fyrste bustader – soleis at ein meir om namna. Ei slik framstilling vil gjerne ikkje ser ferda til dei fyrste kuftekledde bumenn gjenom stadnamngranskarar like. Men boka er meint som ei skogane. Ein kan tyde soga til den einskilde gard orientering til vanlege folk utan spesialkunnskapar. gjenom namna på aakrar og englappar, sumtid Bustadnamna har ein sentral plass, men også attover til fyrste rudningsmannen.» dei like interessante naturnamna er lagt fram med Det er ikkje brukt lydskrift ved stadnamna, men dei opplysningar som har kome fram.
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Auravassdraget. Årsrapport 2004

    Fiskebiologiske Undersøkelser I Auravassdraget. Årsrapport 2004

    16 Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2004 Arne J. Jensen Bengt Finstad Nils Arne Hvidsten Jan Gunnar Jensås Bjørn Ove Johnsen Egil Lund Espen Holthe NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2004 Arne J. Jensen Bengt Finstad Nils Arne Hvidsten Jan Gunnar Jensås Bjørn Ove Johnsen Egil Lund Espen Holthe NINA Rapport 16 Jensen, A.J., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., John- sen, B.O., Lund, E.
  • Geology of Norway

    Geology of Norway

    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,

  • Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995

    kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N.
  • Kultiveringsplan for Vassdrag I Møre Og Romsdal

    Kultiveringsplan for Vassdrag I Møre Og Romsdal

    Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal Rapport 2020:01 Moen, G. & Sættem, L. M. 2020. Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport 2020:01, 46 s. Molde, juni 2020 ISSN: 1891-876X ISBN: 978-82-7430-287-7 PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) Emneord: Kultivering, kultiveringssone, fiskeutsetting, utsettingspålegg, genetisk integritet, genbank, bestandstilstand Kontaktperson: Geir Moen FRAMSIDEBILDE: Hannlaks i gytedrakt. Foto: Arild Westad SAMANDRAG Første kultiveringsplan for Møre og Romsdal vart laga i 1999. Etter at nye nasjonale retningslinjer for kultivering kom i 2014 er det behov for å revidere dei fylkesvise kultiveringsplanane. Miljødirektoratet har gitt fylkesmannsembeta oppdraget, med unntak for dei fleste haustbare artar av innlandsfisk der Fylkeskommunen tok over forvaltningsansvaret i 2010. Kultiveringspraksisen har endra seg etter førre kultiveringsplan, som følgje av ny kunnskap om effektar av fiskeutsettingar og nye lover og forskrifter. Haldninga til fiskeutsettingar er i dag restriktiv, og omfanget i Møre og Romsdal er redusert i denne perioden. Fiskeutsetting kan føre til utilsikta negativ påverknad med mindre ein tek spesielle omsyn, som er avhengig av utsettingsstadium, utsettingsstad og kor stor del av gytebestanden som stammar frå utsett fisk. Arvelege forandringar aukar over tid, og det er viktig å ta omsyn til dette, særleg der tiltaket er omfattande. Etter innføring av EUs vassdirektiv har norsk vassforvaltning blitt omorganisert og er
  • Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN

    Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN

    Naturen i arbeid Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN 1 KONSESJONENE ........................................................................................................................................ 3 1.1 OVERSIKT OG VIRKEMÅTE FOR GITTE KONSESJONER OG TILLATELSER .................................................... 3 1.1.1 Hovedkonsesjonen fra 1953 ............................................................................................................ 3 1.1.2 Takrenneoverføringen i 1959 .......................................................................................................... 4 1.1.3 Endringer i konsesjoner i ettertid.................................................................................................... 4 2 AURAUTBYGGINGEN............................................................................................................................... 5 2.1 DE TEKNISKE ANLEGG.............................................................................................................................. 5 2.2 BERØRTE VASSDRAGSOMRÅDER .............................................................................................................. 7 3 HYDROLOGISKE FORHOLD .................................................................................................................. 8 3.1 VANNSTANDER I MAGASINER................................................................................................................... 8 3.2 VANNFØRINGER I ELVER .........................................................................................................................
  • Påvirker Vannføringen I Eira Fjordvandringen Av Postsmolt Laks?

    Påvirker Vannføringen I Eira Fjordvandringen Av Postsmolt Laks?

    253 Påvirker vannføringen i Eira fjordvandringen av postsmolt laks? Telemetriundersøkelser i 2002, 2004 og 2006 Eva B. Thorstad Ingebrigt Uglem Finn Økland Bengt Finstad Rolf Sivertsgård Arne J. Jensen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Påvirker vannføringen i Eira fjordvandringen av postsmolt laks? Telemetriundersøkelser i 2002, 2004 og 2006 Eva B. Thorstad Ingebrigt Uglem Finn Økland Bengt Finstad Rolf Sivertsgård Arne J. Jensen NINA Rapport 253 Thorstad, E.B., Uglem, I., Økland, F., Finstad, B., Sivertsgård, R., & Jensen, A.J.