Coop Eresfjord – ID 179881

Ein tydeleg medspelar

Nauste, gbnr 93/48 i Nesset kommune

Jo Sindre P. Eidshaug

Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, som for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg, men også steder det knytter seg historiske hendinger, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk – i dag og i fremtida.

Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredete i kraft av sin høye alder, jf. Kulturminneloven § 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i.

Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredete, jf. Kulturminneloven §§ 15 og 19. Alle typer kulturminner kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jf. Plan og bygningsloven § 11-8. Dette gjelder også større kulturmiljø, der ulike kulturminner inngår i en helhet eller sammenheng.

ARKEOLOGISK HOVEDPERIODE 14C-ÅR før Kalenderår PERIODE nåtid Tidligmesolitikum Eldre steinalder 10000 – 8500 b.p. 9200 – 7500 f.Kr. Mellommesolitikum 8500 – 7500 b.p. 7500 – 6400 f.Kr. Senmesolitikum 7500 – 5200 b.p. 6400 – 4000 f.Kr. Tidligneolitikum Yngre steinalder 5200 – 4600 b.p. 4000 – 3300 f.Kr. Mellomneolitikum A 4600 – 4100 b.p. 3300 – 2600 f.Kr. Mellomneolitikum B 4100 – 3800 b.p. 2600 – 2300 f.Kr. Senneolitikum 3800 – 3500 b.p 2300 – 1700 f.Kr. Eldre bronsealder Bronsealder 3500 – 2900 b.p. 1700 – 1100 f.Kr. Yngre bronsealder 2900 – 2440 b.p 1100 – 500 f.Kr. Førromersk jernalder Eldre jernalder 2440 – 2010 b.p. 500 f.Kr. – 0 Eldre romertid 2010 – 1840 b.p. 0 – 200 e.Kr. Yngre romertid 2010 – 1680 b.p. 200 – 400 e.Kr. Folkevandringstid 1680 – 1500 b.p. 400 – 570 e.Kr. Merovingertid Yngre jernalder 1500 – 1210 b.p. 570 – 800 e.Kr. Vikingtid 1210 – 1000 b.p. 800 – 1030 e.Kr. Middelalder Middelalder 1030 – 1536 e.Kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.Kr. –

Figur 1. Kronologiske perioder

Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjente, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jf. Kulturminneloven § 9.. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan søker enten forsøke å tilpasse planene slik at disse ikke kommer i konflikt med tiltaket, eller søke om dispensasjon fra lovverket. Ved et eventuelt dispensasjonsvedtak kan det bli stilt vilkår om arkeologisk utgraving før iverksetting av tiltaket, for slik å sikre at kunnskapen ikke går tapt for framtidige generasjoner.

Innholdsfortegnelse 1.0. SAMMENDRAG ...... 5 2.0. BAKGRUNN OG FORMÅL MED UNDERSØKELSEN ...... 6 3.0. OMRÅDET ...... 8 4.0. KULTURHISTORISK RISS ...... 11

4.1. Automatisk fredete kulturminner ...... 11

4.2. Nyere tids kulturminner ...... 14

4.3. Løsfunn...... 15 5.0. METODE ...... 17

5.1. Visuell overflateregistrering ...... 17

5.2. Maskinell sjakting ...... 17 6.0. UNDERSØKELSENS FORLØP ...... 18

6.1. Synlige strukturer ...... 19

6.2. Sjakter ...... 19 6.2.1 Positive sjakter ...... 20 6.2.2 Negative sjakter ...... 28

6.3. Dokumentasjon ...... 39 7.0. RESULTATER ...... 40

7.1. Automatisk fredete kulturminner ...... 40 7.1.1. ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde ...... 41

7.2. Nyere tids kulturminner ...... 44 8.0. KONKLUSJON ...... 45 9.0. LITTERATURLISTE ...... 46 VEDLEGG I: FOTOLISTE ...... 47 VEDLEGG II: KART MED INNMÅLINGER ...... 63 VEDLEGG III: PLAN– OG PROFILTEGNINGER ...... 69 VEDLEGG IV: STRUKTURLISTE ...... 77 VEDLEGG V: DATERING OG TREARTSBESTEMMELSE ...... 79

1.0. Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Nauste i Nesset kommune, i forbindelse med oppstart med reguleringsplan (områderegulering) for deler av gbnr. 93/48 i Eresfjord. Området er planlagt regulert for boligformål.

Feltarbeidet ble utført innenfor perioden 28.10. – 12.11.14 av undertegnede, og rapporten ble ferdigstilt den 07.01.15. Totalt ble det benyttet 22 dagsverk på saken.

De feltarkeologiske metodene som ble benyttet var visuell overflateregistrering og maskinell sjakting.

Totalt ble det funnet 1 lokalitet som er definert som et automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet:

 ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde

Innenfor lokaliteten ble det registrert tre enkeltminner som er tolket som automatisk fredete:

o ID 179881–1 Grop . KP3 2014 JSPE (Beta – 400340): 2460 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til BC 765 – 410, overgang mellom yngre bronselader og førromersk jernalder o ID 179881–2 Grop . KP6 2014 JSPE (Beta – 400341)): 1860 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til AD 125 – 255 og AD 300 – 315, romertid o ID 179881–3 Grop

Lokaliteten ligger oppe på en terrassekant, og avgrenses av terreng i øst og negative sjakter i øvrige retninger.

2.0. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne undersøkelsen er oppstart av reguleringsarbeid for deler av gbnr. 93/48 på Nauste i Eresfjord, Nesset kommune. Planarbeidet har som formål å tilrettelegge for boligtomter, adkomstvei og lekeareal. Planområdet, slik det opprinnelig ble avmerket, målte ca. 37 daa (figur 2).

Imidlertid ble det kommunisert til undertegnede i løpet av Figur 2. Ortofoto med markering av foreslått planområde oppstartsfasen av denne registreringen at reguleringsplanens omfang vil begrense seg til selve tiltaket slik det fremgår av plankartet i figur 3. Det aktuelle arealet ville dermed utgjøre ca. 10,5 daa.

Figur 3. Plankart

På grunnlag av at området ligger sentralt i Eresfjorden og at to gravfelt allerede er registrert på motsatt side av Eira (jf. avsnitt 4.1., ID 6884 og 16266), ble planområdet vurdert til å inneha et høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner under dagens

6 markoverflate (saksnr. MR13/4600). Før planarbeidet kunne godkjennes ble det dermed stilt krav om arkeologisk registrering, hvis formål var å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jf. § 9 i kulturminneloven av 9. juni 1978.

3.0. Området Planområdet på Nauste (gbnr. 93/48) ligger drøyt 100 m vest for Eira, nært dens munning i Eresfjorden i Nesset kommune (figur 4).

Figur 4. Oversiktskart med markering av planområdet på Nauste med svart ramme og hvitt fyll

Figur 5. Oversikt over planområdet før oppstart. Tatt mot NØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

Eresfjorden ligger innerst i Romsdalsfjorden. Lenger sør ligger Eikesdalsvatnet, som bindes sammen med Eresfjorden ved Eira som renner gjennom den nord–sør–orienterte dalen Eresfjord. Mot øst og mot vest innrammes Eresfjord av høye og bratte fjell, kun avbrutt av høytliggende dalfører. I vinterhalvåret er solen kun synlig i en kortere periode av dagen, når

8 den passerer mellom de bratte fjellene, noe som også var merkbart under denne registreringen. Ifølge NGU består løsmassene av elveavsetninger.

Området består i dag hovedsakelig av dyrket mark, mens et skogbelte avgrenser planområdet mot Husbybekken og Fv. 660 mot øst (jf. figur 2 og figur 5). Fra tunet og i SSV–retning knekker terrenget slik at det forekommer en lavereliggende terrasse innenfor den nordlige delen av planområdet og en høyereliggende terrasse innenfor den sørlige delen av området. Høydeforskjellen er likevel meget begrenset; mens femmeterkoten tegnes opp i midten av den lavereliggende flaten, befinner det høyeste punktet seg på ca. 6 moh (jf. figur 3). Området som den høyereliggende flaten ligger på kalles Vassbrubakken.

Som følge av havstigning (transgresjon) og landheving (regresjon) har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon. I Møre og Romsdal ligger de førhistoriske strandlinjene derfor høyere enn dagens havnivå, men utviklinga er forskjellig fra område til område.

Eresfjord

140

120

100

moh 60

0 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0

14C år bp

Figur 6. Strandlinjekurve for Nauste og Eresfjord, Nesset kommune (kurve for isobase 106), etter skjema utarbeidet av David N. Simpson, mars 2001 (jf. Bondevik, Svendsen, & Mangerud, 1998; Svendsen & Mangerud, 1987)

David Simpson ved Bergen museum har utarbeidet et program som gjør det mulig å skrive ut lokale strandforskyvingsdiagram. Kurvene er basert på arbeid av Stein Bondevik, John Inge Svendsen og Jan Mangerud fra 1998. Om man forutsetter at fangstfolk i steinalderen bosatte

9 seg nær sjøen, kan lokale strandlinjekurver både benyttes til å vurdere funnpotensial og til å datere eventuelle funn.

Som strandlinjekurven viser (figur 6), ville Eikesdalsvatnet ha vært en del av fjorden rundt overgangen mellom eldre og yngre steinalder for 6,000 år siden. Mens strandlinjen lå i underkant av 3 m høyere enn dagens nivå ved slutten av vikingtiden for ca. 1,000 år siden, ville planområdet ha ligget under vann ved overgangen mellom førromersk og romersk jernalder for ca. 2,000 år siden.

4.0. Kulturhistorisk riss Nauste er en historisk gård som er nevnt allerede i Aslak Bolts jordebok fra 1430–tallet under navnet Naustum med følgende register (Jørgensen, 1997: 122A-B):

Af Naustum, ɉ marka bol oc viij thueite, bygt fire kørlag, nu fire ɉ mork. (…) Av Nauste, 1/2 markebol og 8 tveiter, bygslet for 1 kyrlag, nå for 1/2 mark Etter opplysninger fra Oluf Rygh (1908: 262) finnes også gården nevnt i andre førreformatoriske kilder, da som Nøste i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1514 – 1521) og som Naauste i Erkebiskop Olaf Engelbretsens Jordebog fra omkring 1530. Øvrige benevnelsesformer fra historiske dokumenter er Nøstaa (1610), Nøste (1632, 1669, 1723) og Nødste (1633). Om gårdsnavnet skriver Rygh videre:

[Naustar] f., Flt. af [naust] n., Nøst. Ofte som Gaardnavn, især inderst i Fjorde. Det har udentvivl sin Oprindelse af, at der her har staaet en Samling af Nøst, hvor Folk i Indlandet har havt sine Fartøier oplagte (Rygh, 1908: 262) Hva gjelder stedsnavn, bør det bemerkes at sammensatte gårdsnavnene som ender på -by/-bø eller –bøen i stor grad kan dateres til vikingtid og middelalder (se f. eks. Jacobsen & Follum, 1997: 73). Tilgrensede går i sør heter Husby (gnr. 92), mens Syltebøen (gnr. 68) ligger like på østsiden av Eira. Sira (gnr. 91), som i skriftlige kilder er nevnt tilbake til 1362, betyr, i følge Rygh (1908: 261), ’gården ved sjøen.’ I Gards– og ættesoge for Nesset påpeker Bjarne Skorgen (1996: 290) at navnet Eresfjord stammer fra 1900–tallet, da bygda tidligere ble kalt Siradalen.

4.1. Automatisk fredete kulturminner En oversikt over fredete kulturminner er å finne på www.kulturminnesok.no, eller som wms- tjeneste i andre nettportaler (f.eks. www.gislink.no).

Figur 7. Kartutsnitt hentet fra Askeladden som viser kjente automatisk fredete kulturminner nær planområdet

Fra tidligere av er det ikke registrert noen lokaliteter innenfor eller i umiddelbar nærhet til selve planområdet. Følgende lokaliteter er imidlertid kjent fra før i nærområdet (jf. figur 7):

 ID 6884 Kjempehaugen (Syltebøen, gbnr. 68/1, 68/3, 69/9) – gravfelt bestående av 9 enkeltminner i form av gravrøyser datert til bronsealder/jernalder, automatisk fredet o Beskrivelse i Askeladden: ”Lengst i N i feltet: 1. Rundrøys. Ganske god markering unntatt i S- kanten. Godt synlig i terrenget. Avflatet topp-parti. Svakt avrundet profil. Grunn forsenkning i midtpartiet. Stein kan ikke sees på den umiddelbare overflate, men påtreffes med jordbor. Bevokst med gress, mose, mindre lauvtrær samt større bjørketrær i SØ Mål: Diam ca 11 m. h ca 0,6-0,7 m. Ca 3 m(220 grader) SØ for 1: 3. Rundrøys. Godt markert i alle kanter. Godt synlig i terrenget. Toppet profil med ganske bratte sidekanter. Stein synlig over hele røysa (tvm ca 0,20-0,80 m). Dyp forsenkning i midtpartiet (6x3,5 m dy ca 1 m). Overgrodd av mindre og større lauvskog. Stor furu i V-del av forsenkningen. Bevokst med gress og mose. Mål: Diam ca 14 m, h ca 1-1,5 m. Ca 10 m SØ for 2: 4. Rundrøys. Ganske godt markert. Ganske tydelig i terrenget. Toppet profil med slakere sider ut mot ytterkantene. Antydning til fotkjede i N-NV-kant av røysa. Liten fordypning i midtpartiet (ca 2x2 m, dy 0,4 m). Stein såvidt synlig i topp-partiet (tvm ca 0,4 m). Veien har såvidt berørt røysa i nordre kant. Bevokst med gress, mose og en del lyng, større bjørk rundt kantene. Mål: Diam ca 13 m, h ca 0,7-0,9 m. Ca 8 m S for 4: 5. Rund røys. Godt synlig, godt markert. Toppet profil med slette sider (brem-form) ut mot kantene. Ingen stein synlig på røysas overflate, men kunne tydelig kjennes ved stikk med jordbor. Fordypning i midtpartiet (ca 1x1,5 m, dy 0,3 m). Bevokst med mose, lyng, mindre lauvskog. Mål: Diam ca 12 m, h ca 0,7-0,8 m. Ca 6 m (40 grader) N for 7: 6. Rundrøys. Godt synlig. Godt markert. Toppet profil med ganske bratte sidekanter. Stein synlig over hele røysa (tvm 0,15-0,40m). Større grop i midtpartiet (ca 2,5x2 m, dy 0,8m). Større stein sees tydelig i gropas vegger. Mose, gress, større bjørk vokser over hele røysa. En del lyng. Mål: Diam ca 11 m, h 0,5 m. Ca 10 m (125 grader) Ø for 5: 7. Rundrøys. God markering. Godt synlig, dog en del overgrodd. Toppet profil, sidene flater ut i en lavere brem mot ytterkanten. Tydelig kantmarkert. Forsenkning i midtpartiet orientert N-S (ca 2x1 m, dy 0,5 m). Stein såvidt synlig. Stor furu i midten av røysa, ellers mindre lauvskog. Bevokst med mose, gress, en del lyng. Mål: Diam ca 12 m, h ca 1,5 -1,8 m. Ca 3 m (140 grader) SØ for 7: 8. Rund røys. Godt synlig, dog endel overgrodd. Svakt toppet profil med slake sider ut mot kanten. Røysa har en tydelig kantmarkering (fotkjede?) ytterst. Grop i midtpartiet (ca 3x3 m, dy ca 1 m). Stein sees tydelig i gropas sidekanter. Gress, mose og en del lyng. Større og mindre bjørk, stor furu i ØSØ-kant. Mål: Diam ca 12 m. h ca 0,8-1,2 m. Ca 6 m (140 grader) SØ for 8: 9. Rundrøys. Godt markert. Dog ingen synlig steinring i ytterkant. Godt synlig fra vei mellom Syltebø og Øverås. Toppet profil med bratte kanter. Stor, kraterlignende forsenkning i røysas midtparti med inngraving fra N. Krateret orientert N-S (ca 7x4 m, st dy ca 1,7 m) På N- siden kan sees masse fra utkastningen. Overgrodd av mose, gress og en del lyng, større furu og bjørk. Mål: Diam ca 15 m, h 1,8 - 2,2. Ca 2 m VSV for 9, sees en forhøyning i terrenget som muligens kan være rester av eller et flatt gravanlegg. Ellers gir det småkuperte terrenget inntrykk av flere mulige fornminner. Rett på andre siden (Ø-siden) av veien, skal det ha ligget en røys. Nå borttatt. Ca 50 m lenger N, V for veien, inntil denne skal det ha ligget en røys. Antakelig fjernet i forbindelse med dyrking”  ID 16266 Snøtten (Syltebøen, gbnr. 68/1, 68/6, 68/23) – gravfelt bestående av 10 gravrøyser datert til bronsealder/jernalder o Beskrivelse i Askeladden: ”Lengst i N: Rundrøys. Klart markert i terrenget. Ganske godt synlig. Delvis skjult av skogen. Svakt toppet profil med avflatet topp-parti. Stor utkastningsgrop i midtpartiet (ca 3,5 x 3,5 m, dy ca 0,7-0,8 m). Stein sees i gropas vegger og bunn-nivå (tvm 0,10-0,50 m). Bevokst med mose, gress og en del lyng. Rundt på hele røysa vokser det større og mindre bjørk. Mål: Diam ca 9 m, h 0,8-1,0 m. Ca 11 m (280 grader) V for 1: 2. Tomt av en oval røys, orientert Ø-V. Ganske dårlig markering. Utydelig i terrenget.

Stein sees i dagen over hele røystomta. (tvm 0,15-0,50 m) . Bevokst med mose, gress , en del lyng. I røystomtas V-kant et belte større bjørketrær. Mål: Ca 17 x 11 m. h ca 0,2-0,3 m. Ca 5 m S for 1: 3. Ovalformet tomt av røys, orientert Ø-V. Svært uklar avgrensing. Dårlig synlig i terrenget. Stein vises over hele tomten. Bevokst med gress, mose en del lyng. Stor bjørk vokser på tomtens ytterkanter. Mål: 15 x 8 m, h i Ø-del ca 0,20-0,30 m, h i V-del ca 0,3-0,4 m. Ca 8 m (110 grader) Ø for 1: 4. Tomt av rund røys. Dårlig markering, utydelig i terrenget. Omrotet. Stein kan kjennes med jordbor. Overgrodd av gress, mose en del lyng. Større bjørk. Mål: Diam ca 7 m, h ca 0,2-0,3 m. Ca 21 m (140 grader) ØSØ for 4: 5. Rund røys. Ganske uklart markert. Utydelig i terrenget. Kan dreie seg om restene av en større røys. Stein såvidt synlig i dagen (tvm 0,3-0,4 m). Bevokst med gress, mose en del lyng. Høye bjørke - og furutrær. Dyrket mark rett i N. Mål: Diam ca 6 m, h 0,3-0,4 m. Ca 10 m SØ for 5: 6. Rester av en oval røys, orientert SØ-NV. Uklar markering. Dårlig synlig. Stein kjennes med jordbor. Overgrodd av gress, mose og en del lyng. Mindre lauvtrær, samt to store bjørker på røysa. Vei til Eresfjord og Nauste, riksveg 660 ca 5 m (180 grader) i S. Mål: Ca 7x5 m, h 0,3-0,4 m. Ca 17 m (190 grader) S for 6: 7. Rundaktig røys. Ganske uklar markering. Godt synlig fra riksvei 660. Stein sees i overflaten, især i N-enden (tvm ca 0,2-0,4 m). Sannsynligvis sterkt omrotet. Overgrodd av lyng, mose og gress. Ca 20 m SØ ligger en villa med kontorer. Ca 60 m Ø ligger et lite verksted. Mål: Diam ca 10 m, h ca 0,3-0,4 m. Ca 38 m (230 grader) SSV for 1: 8. Rundaktig røys. Godt markert, særlig i NV-NØ-kant. Godt synlig fra riksvei 660. Stein sees ikke, men kjennes med jordbor. Røysa skåret av i S-kant av riksvei 660. Overgrodd av gress, mose og lyng. 3 store bjørketrær i topp-partiet. Mål: Diam ca 5 m, h ca 0,4 m. Ca 13 m NV for 8: 9. Tomt av rund røys. Uklart markert og utydelig i terrnget. Stein kan ses over hele tomta. Gress, mose og lyngbevokst. Tett småskog, større bjørk og furu. Mål: Diam ca 10 m, h ca 02-0,3 m. Ca 27 m (260grader) SV for 8: 10. Mulig rest av en røys. Uryddig form, uklar markering. Ganske godt synlig fra riksveien 660. Stein synlig i N-del. 3 m i N ligger riksvei 660. Lyng, mose og gressbevokst. Stor bjørk i S-deln. Mål: Diam ca 7 m, h ca 0,5-0,6 m”  ID 66962 Lille Hundneset (Nauste, gbnr. 93/7) – gravfelt datert til bronsealder/jernalder – automatisk fredet o ID 66962-1, beskrivelse i Askeladden: ”Langrøys, orientert i N-S. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygget av kuppel, rundkamp, enkelte bruddstein og enkelte mindre strandstein. Overflaten svært omrotet. Flere kratere, særlig i sentrale og N-lige deler av røysa. Ellers ujevn overflate. Store steinmasser synlig i overflaten, eller er kantene/sidene mose- og lyngdekt. Et furutre i N-lige del, ellers glissen furuskog rundt røysa. Mål: L ca 22 m, br ca 5-6 m, h 0-0,8 m En kan ikke utelukke at steinmassen er spor etter seinere bosetning, noe en vet har vært i området. Røysa er derfor noe usikker som fornminne” o ID 66962-2, beskrivelse i Askeladden: ”En ganskel liten røys (jf. Top.ark. 1927)” o ID 66962-3, beskrivelse i Askeladden: ”En større røys (jf. Top.ark. 1927)”  ID 26413 Nausthammeren (Nauste, gbnr. 93/3) – gravrøys datert til bronsealder/jernalder, automatisk fredet o Beskrivelse i Askeladden: ”Rundrøys relativt klart markert og tydelig i terrenget, unntatt i S hvor røysas side går i ett med terrenget. Bygget hovedsakelig av kuppelstein (tvm 0,2-0,4 m). Røysa er noe utkastet. I SSV-lige del et tilnærmet trekantformet søkk, (2,5x2,5 m, ca 0,5 m dypt). Ellers en noe ujevn overflate. Dekt av mose og lyng, 2-3 mindre lauvtrær i SV-lige del. Bartrær rundt røysa. Mål: Diam ca 9 m, h 0,4-0,8 m”  ID 6878 Husby (Husby, gbnr. 92/5) – gravhaug datert til jernalder, automatisk fredet o Beskrivelse i Askeladden: ”Rund gravhaug, til dels klart markert, unntatt i N og V pga skader. Tydelig i terrenget. Bygget hovedsakelig av sand, iblandet mindre mengder små kuppelstein. Fra haugens kant i N og inn mot sentrum en ca 3x5 m og 0,8 m dyp innskjæring. Spor etter uttak av masse fra haugen. Ved foten av haugen i SV er bygd en garasje. Mellom garasjen og haugen er fjernet en del masse. Innhogget går parallelt med garasjen. (VNV-ØSØ), 6x3,5 m og opp til 1 m dypt. Ellers har bygdeveien fjernet noe av haugens VNV-lige side. Topp-partiet er

ellers noe avflatet med en mindre forhøyning ved skjæringen - skaden i NV. Grastorv - mosedekke. 6 større bjørketrær rundt haugen. Mål: Diam 17-18 m, h 1-1,8 m”  ID 84101 Eresfjord kirkested (Sira, gnr. 91/1, 91/12, 91/22) – fjernet stavkirke datert til middelalder, fjernet kirkebygg datert til 1708 og kirkegård datert til middelalder (automatisk fredet) o Middelalderkirkegård, beskrivelse: ”Avgrensning usikker, anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V”  ID 45914 Likhaugen (Sira, gbnr. 91/2, 91/3) – gravhaug datert til jernalder, automatisk fredet o Beskrivelse i Askeladden: ”Rest av rund gravhaug. Noe uklart markert i NV-N til NØ pga skader. Tydelig i terrenget. Bygget hovedsakelig av sandmold. Det er gjort flere masseuttak fra haugen. I NV er haugen utgravd helt til bunnen, en del masse sannsynligvis lagt opp i en mindre, spiss haug i V. I NØ ligger også en mindre lav haugformasjon. Kan se ut som rester av en egen gravhaug med brukbar markering og med et lavt søkk i sentrum. Men kan også være masse tatt ut fra haugen i S. Overflaten av haugen er ellers noe ujevn pga omrotinger. Mose - og grastorvdekke med lauvskog på og rundt haugen. Mål: Diam (Ø-V) ca 8 m., h 0,8-1,2 m”  ID 16259 Reiten (Sira, gbnr. 91/1) – funnsted for sverd, uavklart vernestatus o Beskrivelse i Askeladden: ”Funnsted for sverd av jern fra yngre jernalder, T 19878. Funnet under potetopptaking Ø-ØSØ for gården, nær kirken (19878 ?). I området for funnstedet av sverdet, l"en ansamling kuppelstein. For ca 10 år siden ble ved hjelp av bulldoser en rein/en terrassekant utjevnet. Muligens har en gravrøys her gått tapt. Bendixen 1878, s 76: Nevner 2 små furubevokste forhøyninger med gravhauger på andre siden av stien. Tidligere gikk det en sti forbi dette området. Sverdet kan da være fra disse gravhaugene”  ID 140790 Steingjerde (Sira, gbnr. 91/1) – funnsted for vevlodd, uavklart vernestatus, datert til jernalder/middelalder o Beskrivelse i Askeladden: ”Øvre del av lite vevlodd (evt. fiskesøkke), med bruddflate. Kan være amulett, men den virker for grov”  ID 85434 Sira kirkested (Sira, gbnr 91/22) – kirke datert til 1869, listeført kirke  ID 140840 Fagerslett (Fagerslett, gbnr. 69/1) – funnsted for prikkhugget trinnøks datert til eldre steinalder, uavklart vernestatus o Beskrivelse i Askeladden: ”Prikkhogget trinnøks fra eldre steinalder, med sekundær tilsliping på den ene siden. Kan ha vært benyttet som bryne”  ID 140837 Bjørbakken (Bjørbakken, gbnr. 70/1, 70/2) – funnsted for fragmenter av smitang, uavklart vernestatus, datert til yngre jernalder/middelalder o Beskrivelse i Askeladden: ”De to arme av en smitang av jern med krummet nebb, cfr. R. 391”  ID 66966 Frisvold (Frisvold, gbnr. 73/8) – funnsted for celt, uavklart vernestatus o Beskrivelse i Askeladden: ”Celt fra bronsealdere, T 13566. Tilvekst 1927. Funnet i 1909 under pløying av et "Attlege" på Frivoll-myra. Ca 28 moh. J.N 169/1927”  ID 140838 Frisvoldhjellen (Frisvold, gbnr. 73/8) – funnsted for flint, uavklart vernestatus, datert til steinalder o Beskrivelse i Askeladden: ”Liten skive av flint med slagbule. Sikker retouchering eller kantslit kan ikke sees”

4.2. Nyere tids kulturminner En oversikt over en del verneverdige bygninger og andre byggverk fra nyere tid er å finne i SEFRAK-registeret. Dette er tilgjengelig som wms-tjeneste, blant annet på www.gislink.no.

Figur 8. Kartutsnitt hentet fra GisLink som viser SEFRAK–registrerte objekter nær planområdet

Det er ikke registrert noen SEFRAK–bygg innenfor planområdet. Imidlertid finnes fire SEFRAK–registrerte objekter like i nærheten av planområdet, hvor førstnevnte sågar ligger på samme bruk:

 ID 1543 12 255 Våningshus, Hagen, Eresfjord (Nauste, gbnr. 93/48) – bolighus for generasjonsfamilie datert til 1800 – 1899  ID 1543 12 256 Stue, Smedhagen, Eresfjord (Nauste, gbnr. 93/10) – bolighus for eier/bruker datert til 1800 – 1899  ID 1543 12 260 Våningshus, Fredly, Nauste, Eresfjord (Nauste, gbnr. 93/68) – bolighus for generasjonsfamilie datert til 1800 – 1899  ID 1543 12 217 Våningshus, Hagen, Eresfjord (Nauste, gbnr. 93/92) – bolighus for eier/bruker datert til 1850 – 1874  ID 1543 12 250 Løe/fjøs, Tryggvoll, Nauste, Eresfjord (Sira, gbnr. 91/5) – hus for flere dyreslag, fôr, redskaper mv. under ett tak datert til 1800 – 1899  ID 1543 12 251 Røykeri, Naust, Tryggvoll, Eresfjord (Sira, gbnr.91/5) – hus for behandling av fisk og fiskeprodukter datert til 1900 – 1924

4.3. Løsfunn En oversikt over gjenstander som er innlevert til museum er tilgjengelig på www.unimus.no/arkeologi. En del av disse er også kartfestet og fotografert.

Følgende løsfunn er registrert i nærheten av planområdet i databasen til Unimus:

Sira (gnr. 91):

 T19878 – enegget sverd av jern

o Katalogtekst: ”Enegget sverd av jern av B- eller C-typen. Overhjalt og en del av greptangen mangler. Den nedre del av klingen er noe bøyd. Bev. l. 87.5 cm, derav 79.5 cm på klingen, som har hatt st. bredde ca. 5.0 cm. Underhjaltets bev. l. 7.6 cm, br. 2.4 cm. F. på Reiten av Sira, gnr. 91, bnr. 1, Eresfjord s., Nesset p. og k., Møre og Romsdal, (matr.nr. 1543000910001) ca. 200 m ø.s.ø. for s.ø.-enden av våningshuset, og ca. 120 m n.n.v. for n.-enden av kirken, under potetopptaking ca. 1973. I funnområdet lå en samling kuppelstein. Omkring 1968 ble en terrassekant utjevnet med bulldoser, og det er mulig at en eller flere gravminner kan være fjernet. Gave fra finneren, grunneier Erling Sira, 6470 Nauste. Innlevert v. Ottar Vist under fornminneregistrering 1978”  T17986 – spydspiss av skifer o Katalogtekst: ”Nedre del av en spydspiss av skifer av Samatypen med rette egglinjer og svakt markert midtrygg. Nåv. l. 10,8 cm. F. på Sira (g.nr. 32), Øre s. og pgd. Nordm. (matr.nr. 1543000910000) Gave fra finneren Einar Sørdal”

Syltebøen (gnr. 68):

 T7390, T7391, T7392, T7393, T7394 og T7395 – gravfunn fra eldre jernalder o Katalogtekst: ”67. Ældre Jernalders gravfund fra Syltebø i Eresfjorden, Nessets pgd. i Romsdalen (matr.nr. 1543000680000). a. Urtepotformet urne af brændt ler, ca. 9,5 cm. høi, lidt over 12 cm. i tverm. over mundingen, 9 cm. i bunden Nærmest under randen er en bred hulrand, dernæst et ophøiet skraariflet baand, derpaa atter en hulrand, hvori der har ligget et omgaaende baand af jern, hvoraf omtrent halvparten er bevaret tilligemed et stykke af den ene af de hanker, hvori hadden har været fæstet. Hele den nedre del er orneret, afvekslende med partier af vertikale baand med skraafurer og vinkelformede fordybninger og af horizontale baand med tverfurer. Se nedenstaaende fig. 10 (7390). b. Nogle mindre brudstkr. af en urne af brændt ler, som efter massens beskaffenhed ikke kan have havt urtepotform(7391). c. 2 sammenhørende stykker af tætningskit med det almindelige trekantede tversnit, som viser, at de har været anbragte i sammenføiningen mellem væggen og bunden af et trækar. Undersiden har som sædvanlig skraatliggende, den opstaaende side langsefter gaaende aftryk af træfibrerne(7392). d. Saks af jern af form som [Rygh fig.172]R. 172, men noget større, omtr. 18 cm. lang; buen er ogsaa her meget smal. Brækket paa flere steder, men omtr. fuldstændig tilstede. Der er betydelige levninger af et futeral eller en slire af træ. Af det levnede kan det ikke sikkert sees, hvorledes dette futeral har været indrettet med hensyn til lukning; det synes dog, som om den nedre og større del af det har været indrettet til at stikke saksen ned i det, medens den øvre del maaske har været sat paa som laag. Jfr. et fund fra Fevang i Sandeherred (Aarsb. 1874 s. 138), hvor en saks med træfuteral blev fundet sammen med en urtepotformet urne (7393). e. 5 tveeggede pilespidser af jern med tange og temmelig fladt blad, 2 og 3 rustede sammen, nu tildels afbrækkede (7394). f. Nogle stykker af en bøiet gjenstand af jern med tresidet tversnit med fastrustede stykker af træ, hvis fibrer paa den ene side gaar paalangs, paa den anden side paatvers. Kunde formodes at have hørt til trækarret; men det er ikke klart, hvorledes den har været anbragt (7395). Dette fund er indsendt som gjort for nogle aar siden paa Syltebø (matr.nr. 1543000680000); men nærmere fundoplysninger er ikke meddelte. Det kan skjønnes at tilhøre en kvindegrav og skriver sig fra en noget senere del af Ældre Jernalder”  T12428 – pilspiss av jern o Katalogtekst: ”136. En noget ufuldstændig pilespids av jern av formen [Rygh fig.540]R. 540, som tilhører ældre folkevandringstid. Er fundet tillikemed et brudstk. av et endnu ikke indsendt lerkar for længere tid siden i en haug paa Syltebø, Eresfjorden s., Nesset pgd., Romsd., Møre. (matr.nr. 1543000680000) Det er høist sandsynlig at spidsen tilhører et tidligere i 1904 indsendt fund (T 7390-5, VSS. 1904, 3 s. 22 f.), hvori foreligger 5 pilespidser av samme type og med samme slags rustdække. I dette fund var foruten et spandformet lerkar ogsaa endel brott av et lerkar av en anden form. (12428)”

5.0. Metode Strategi og metode for den arkeologiske registreringen ble valgt med hensyn til terreng, høyde over havet, topografi, arealbruk og vegetasjon i området.

De feltarkeologiske metodene som ble brukt under denne undersøkelsen var visuell overflateregistrering og maskinell sjakting, med sterk hovedvekt på sistnevnte. Mens visuell overflateregistrering begrenset seg til det mindre skogkledde området nær Husbybekken, ble maskinell sjakting benyttet som metode for det øvrige arealet, som besto av dyrket mark.

5.1. Visuell overflateregistrering Som metode innebærer visuell overflateregistrering at terrenget blir sondert for synlige kulturminner i form av gravminner, tufter, dyrkningsspor og utmarksminner slik som fangstgroper, jernvinneanlegg, kull– og tjæremiler, osv. I tillegg til den visuelle befaringen, tas sonderingsbor (jordbor) i bruk for å undersøke grunnen. Et jordbor er en meterlang metallstang med utfrest spor som gjør det mulig å skjære ut en tynn profil fra grunnen. Ved eventuelle funn eller mistanker om funn kan ytterligere metoder vurderes for å påvise kulturminnetype og avgrense kulturminnet.

5.2. Maskinell sjakting Maskinell sjakting innebærer at man ved hjelp av en gravemaskin med flatt graveskjær/pusseskjær forsiktig skraper vekk omrotede lag for således å avdekke den sterile undergrunnen. Som regel er det tilstrekkelig at man fjerner matjordslaget for å nå steril grunn, men i enkelte tilfeller, slik som under denne undersøkelsen, kan det være nødvendig å fjerne ytterlige lag slik som rasmasser, flommasser, avsetningslag eller andre omrotede lag. Spor etter blant annet kokegroper, ildsteder, nedgravninger, og stolpehull etter hus er ofte synlige like i overkant av den sterile undergrunnen. Som metode anvendes derved maskinell sjakting først og fremst for å søke etter strukturer og fossile lag. Ved funn av fossile lag, vil man sjakte gjennom slike for å søke etter strukturer under dem. Ved arkeologiske registreringer har sjaktene normalt en bredde på 3 meter, og ved undersøkelser av større områder blir sjaktene lagt parallelt, med innbyrdes avstand på ca. 10-15 m.

6.0. Undersøkelsens forløp Registreringen ble utført av undertegnede i perioden 28.10 – 12.11.14. Maskinfører var Ole K. Røskar (Bugge Maskin) som stilte med en 15 tonns Volvo EC140 maskin med et ca. 1,5 m bredt pusseskjær.

Figur 9. Sjakt 15. Undersøkelsen var preget av lave temperaturer som forårsaket at utildekte områder i bunnen av sjaktene frøs. Tatt mo t SV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

Undersøkelsen var preget av værforholdene. Temperaturer ned mot –7 °C om morgenen etter at alle sjaktene var åpnet medførte at bunnen av sjaktene frøs i områder som ikke ble tildekte dagen før. Dette medførte vansker i forbindelse potensielle strukturers visibilitet i områder som ikke hadde blitt prioritert tildekt, samt ekstraarbeid i form av opprensking av deler av enkelte sjakter hvor potensielle strukturer var avmerket. I tillegg frøs områdene raskt hvis fiberduk eller presenning ble fjernet ved for lave temperaturer. Området har i tillegg kun et fåtall timer med sol på denne tiden av året. Til tross for at de lave temperaturene sinket dokumentasjonsprosessen betraktelig, varierte heldigvis temperaturene helt opptil +11 °C, slik at registreringen lot seg fullføre.

Som nevnt i kapittel 2.0. ble planområdets omfang nedjustert i løpet av oppstartsfasen til denne registreringen. I henhold til denne nedjusteringen, skal reguleringsplanens omfang begrense seg til selve tiltaket slik det fremgår av plankartet i figur 3. Det ble likevel avtalt med tiltakshaver, Nesset kommune, at avgrensning av potensielle kulturminner kunne foretas utenfor tiltakets grense, men innenfor den opprinnelige plangrensen, slik som den fremgår av figur 2.

6.1. Synlige strukturer To synlige strukturer ble påvist i skogholtet mellom den dyrkete marka og Husbybekken. Strukturene ble avskrevet som moderne.

Synlige avskrevne strukturer Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 1 Stein– Dimensjoner: 0,75 x 0,85 m Avskrives som ansamling moderne, jf. str. Samling med stein i en nedsenkning (1,2 x 1,4 2 m) i terrenget – mulig skoning for stolpe 2 Stein– Dimensjoner: 0,60 x 0,75 m (ytre mål), 0,30 x Avskives som ansamling 0,40 (indre mål) moderne

Mulig steinskoning for stolpe, synlig i dagen. Noe kollapset i midten

Funn av ståltråd under en av steinene

6.2. Sjakter Totalt ble det åpnet 22 sjakter innenfor planområdet (figur 10). Av disse var 2 positive (sjakt 14 og 15) og 20 negative.

Figur 10. Oversikt over utplasseringen av sjakter og påviste positive strukturer

Mulig steinskoning for stolpe, synlig i dagen. Noe kollapset i midten

Funn av ståltråd under en av steinene

6.2.1 Positive sjakter Totalt tre positive strukturer (str. 14–5, str. 15–2 og str. 15–3) ble påvist fordelt på to positive sjakter (sjakt 14 og sjakt 15).

SJAKT 14 – POSITIV Lengde: 39,4 m Bredde: 2,8 – 5,9 m Dybde: 20 – 35 cm Retning: NØ–SV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 35 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Rødbrun sand, grus og stein, som gradvis går over til gulbrun sand, grus og stein i SV–retning

Figur 11. Plantegning V: Sjakt 14

Én struktur som ble tolket som automatisk fredet ble påvist i sjakt 14: Str. 14–5. De øvrige potensielle strukturene ble tolket til å være fra nyere tid eller avskrevet som naturdannelser eller annet.

Figur 12. Oversikt over sjakt 14. Tatt mot NØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

Sjakt 14, strukturer Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 14-1 Fyllskifte Dimensjoner i plan: ca. 0,5 x 0,3 m Kan trolig Uregelmessig med diffus avgrensning i plan avskrives

Masser av brun kullspettet jord 14–2 Kjeller Dimensjoner i plan: ca. 5,8 m langs sjaktveggen Snitt Dybde: > 0,55 m Moderne kjeller Består av en rand med lillagrå organisk jord. (trolig 1800– Selve nedgravningen er fylt med løs gul eller 1900– grovkornet sand, samt grågrønn sandholdig tallet) leire og en steinpakning

Flere moderne funn av glass, fajanse og jern

Etter opplysninger fra lokale informanter skal det tidligere ha stått hus her (blant annet potetkjellere var vanlige), noe georeferering av utskiftningskart datert 1862 og plantegning V (sjakt 14) bekrefter

Nedgravningen stammer trolig fra en kjeller 14–3 Fyllskifte Dimensjoner i plan: 0,5 x 0,3 m Snittet Dybde: 0,03 m Avskrevet Oval, linse

14–4 Kjeller Dimensjoner i plan: ca. 2,75 m i diameter Moderne kjeller (trolig 1800– Består av en rand med lillagrå organisk jord. eller 1900– Selve nedgravningen er fylt med løs gul tallet) grovkornet sand.

Etter opplysninger fra lokale informanter skal det tidligere ha stått hus her (blant annet potetkjellere var vanlige), noe georeferering av utskiftningskart og plantegning V (sjakt 14) bekrefter

Nedgravningen stammer trolig fra en kjeller 14–5 Grop Dimensjoner i plan: 1,00 x 1,05 m KP6 Figur 11 Dybde: 0,22 m 2014 Figur 13 JSPE Figur 14 Oval, tilnærmet sirkulær. Noe utydelig (lag 3) Figur 15 avgrensning i plan, men tydelig nedskjæring i profil Snitt

Strukturen består av gul–gulbrun finkornet sand Datering: som er sammenrotet med kullstøv og AD 125 – 255 trekullbiter (lag 2). I bunnen, under lag 2, ble og AD 300 – det påvist en markant kullinse (lag 3) 315, romertid 14–6 Natur– Dimensjoner i plan: ca. 1,8 x 0,5 m Kan trolig dannelse avskrives som L–formet, men uregelmessig og diffus naturdannelse avgrensning i plan

Masser består av nedbrutt organisk materiale: svart–lillabrun–gråhvit sandholdig humusjord 14–7 Natur– Dimensjoner i plan: 2,5 x 0,5 m Kan trolig dannelse avskrives som Avlang, uregelmessig og diffus avgrensning i naturdannelse plan

Masser består av nedbrutt organisk materiale: svart–lillabrun–gråhvit sandholdig humusjord

Ligger inntil en plogfure som ga inntrykk av at strukturen hadde form som en kurvet grøft

Figur 13. Str. 14–5, plan. Tatt mot NV. Foto: Jo Sindre Figur 14. Str. 14–5, profil. Tatt mot NV. Foto: Jo P. Eidshaug Sindre P. Eidshaug

Figur 15. Profiltegning V: Str. 14–5

Figur 16. Sammenfallet mellom utskiftningskartet fra 1862 og str. 14–2 og str. 14–4 er påfallende

Figur 17. Str. 14–4, plan. Henholdsvis str. 14–3 og 14–2 sees i bakgrunnen. Tatt mot NØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 15 – POSITIV Lengde: 22,6 m Bredde: 2,6 – 3,0 m Dybde: 15 – 35 cm Retning: NØ–SV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 35 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Rødbrun sand og grus i SV– del, gulbrun finkornet sand i den midtre delen, rødbrun–oransje finkornet sand i den NØ–del

Figur 18. Plantegning I: Sjakt 15

To strukturer som er tolket som automatisk fredete ble påvist i sjakt 15: Str. 15–2 og 15–3. De øvrige potensielle strukturene ble avskrevet som naturdannelser.

Figur 19. Str. 15–2, plan (med snitt). Tatt mot SØ. Figur 20. Str. 15–3, plan. Tatt mot SØ. Foto: Jo Sindre Foto: Jo Sindre P. Eidshaug P. Eidshaug

Sjakt 15, strukturer Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 15-1 Natur– Dimensjoner: ca. 2,5 m langs sjaktveggen Kan trolig dannelse avskrives som Uregelmessig og diffus avgrensning i plan naturdannelse

Masser består av nedbrutt organisk materiale: svart–lillabrun–gråhvit sandholdig humusjord 15–2 Grop Dimensjoner i plan: ca. 5,0 m langs sjaktveggen KP2 Figur 18 Dybde: > 50 cm 2014 Figur 21 JSPE Figur 22 Noe utdratt og diffus avgrensning (lag 5), Figur 23 KP3 Strukturen er ikke fullstendig avdekt i plan, og 2014 Snitt formen kan dermed ikke bestemmes, men den JSPE ser ut til å kunne være avrundet rektangulær (lag 6) Datering (KP3): heller enn oval BC 765 – 410, yngre Hovedelementene i massesammensetningen er bronsealder– et relativt tykt kullag/brannlag (lag 5) med førromersk mindre mengder skjørbrent stein som kan se ut jernalder til å være konsentrert til enkelte steder (slik som NV–hjørne). Over dette laget ligger det et lag med fyllmasse (lag 4, gul finkornet sand). Nær profilveggen ser det også ut til å være en sekundær nedskjæring (lag 3).

Det ble lagt et begrenset snitt inn i strukturen for å ta ut kullprøver og verifisere lagsammensetningen. Snittet, som ble lagt i utkanten av strukturen, viste at den minst må være 50 cm dyp. Lagskillet mellom lag 4 og lag 5 er noe diffust – kullaget blir mer kompakt og markant i lag 5, men er noe sammenblandet med lag 4 i overgangen mellom lagene. Under det kompakte kullaget (lag 5) antydes et lagskille, hvor lag 6 består av kullholdig grovkornet sand. Det er først ved dette laget at veggene til strukturen blir bratte. Det antydes en steinpakning i midtre del av bunnen til strukturen (lag 6), uten at snittet kan bekrefte dette. Minst tre steiner med dimensjoner innenfor intervallet neve– og hodestor ble påvist i bunnen av snittet på ca. 40 – 50 cm dybde (det finnes ikke stein på denne størrelsen i grunnen eller matjorda i rundt) 15–3 Grop Dimensjoner i plan: ca. 1,5 m i diameter Figur 18 Figur 20 Noe uregelmessig i plan, men tydelig nedskjæring

Massene består av sammenblandet gul finkornet sand og kull

Strukturen ligger nært inntil str. 15–2, og tolkes som en grop med hittil ukjent funksjon 15-4 Natur– Dimensjoner: ca. 1,0 m langs sjaktveggen Kan trolig dannelse avskrives som Uregelmessig og diffus avgrensning i plan naturdannelse

Masser består av nedbrutt organisk materiale: svart–lillabrun–gråhvit sandholdig humusjord

Ligger i et lite søkk i terrenget 15-5 Natur– Dimensjoner: ca. 2,7 m langs sjaktveggen Kan trolig dannelse avskrives som Uregelmessig og diffus avgrensning i plan naturdannelse

Masser består av nedbrutt organisk materiale: svart–lillabrun–gråhvit sandholdig humusjord

Ligger i et lite søkk i terrenget

Figur 21. Profiltegning I: Str. 15–2

Figur 22. Str. 15–2, profiler fra snitt. Tatt mot S. Foto: Figur 23. Nedskjæring (lag 3) i str. 15–2, plan. Tatt Jo Sindre P. Eidshaug mot SØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

Figur 24. Oversikt over den høyereliggende terrassen Figur 25. Oversikt over den høyereliggende terrassen etter sjakting. Tatt mot SSØ. Foto: Jo Sindre P. etter sjakting. Tatt mot SSV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug Eidshaug

6.2.2 Negative sjakter En del av de negative sjaktene ble undersøkt og dokumentert relativt grundig i og med at det forelå potensialer for en eldre dyrkningsfase. Først da dateringsresultatene forelå kunne dyrkningssporene avskrives som etterreformatoriske.

Sjakt 12, 18 og 20 ble alle dratt over knekken i terrenget. Alle disse viste antydninger til tidligere dyrkningsfaser, og det ble tatt ut kullprøver for å bestemme alder på dyrkningen. Dateringsresultatene var negative.

SJAKT 12 – NEGATIV Lengde: 24,5 m Bredde: ca. 3,3 – 4,0 Dybde: 20 – 90 cm Retning: VSV–ØNØ

I sjakt 12 ble det påvist to mulige førreformatoriske dyrkningsfaser (lag 4 og lag 8). Da lag 8 kun besto av en meget begrenset linse, ble det tatt ut prøve fra lag 4. Basert på resultatet fra KP5 2014 JSPE (sjakt 18, jf. Vedlegg V), ble denne fasen tolket som etterreformatorisk.

Beskrivelsen av lagsammensetningen nedenfor er basert på Profiltegning IV, hvor denne er mest kompleks. For øvrig består lagsammensetningen kun av matjord over steril undergrunn.

Figur 26. Plantegning IV: Sjakt 12

Figur 27. Profiltegning IV: Utsnitt av NV–profilvegg, sjakt 12

Sjakt 12, lagsammensetning basert på profiltegning IV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 18 – 34 cm Matjord 2 0 – 20 cm Påfylt masse/planering: Lys grågul–lys brun grus og sand 3 0 – 67 cm Omrotede masser: Oransjebrun og gulbrun sand sammenrotet med lillagrå myrjord 4 0 – 15 cm Dyrkningslag: Gråsvart kullspettet sandjord KP4 Tolket som med store trekullbiter og kullstøv 2014 etter– JSPE reformatorisk basert på KP5 2014 JSPE 5 0 – 8 cm Myrdannelse: Horisont med lilla myrjord Lik lag 6 6 0 – 4 cm Myrdannelse: Horisont med lilla myrjord Lik lag 5 7 0 – 19 cm Myrdannelse: Brun myrjord 8 0 – 3 cm Dyrkningslag: Gråsvart kullspettet sandjord Tolket som med trekullbiter og kullstøv etter– reformatorisk basert på KP5 2014 JSPE

9 Steril undergrunn: Rødbrun og gulbrun sand, Jf. Plantegning samt gulbrun sand, grus og mye nevestor stein IV i V–del, rødbrun sand som gradvis går over i rødbrun sand grus og nevestor stein med aurhelle i Ø–del

Figur 28. Sjakt 12, oversikt. Tatt mot V. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 18 – NEGATIV Lengde: 29,6 m Bredde: ca. 2,6 – 2,9 Dybde: 20 – 42 cm Retning: VSV–ØNØ

Figur 29. Plantegning III: Sjakt 18

I sjakt 18 ble det påvist en mulig førreformatorisk dyrkningsfase (lag 3). Dateringsprøven som ble tatt ut fra laget viste imidlertid at laget stammer fra etterreformatorisk nydyrkning.

Figur 30. Profiltegning III: Utsnitt av N–profilvegg, sjakt 18

Figur 32. Sjakt 18. Tatt mot ØSØ. Foto: Jo Sindre P. Figur 31. N–profilvegg v/16,5 m, sjakt 118 med nyere Eidshaug tids dyrkningslag. Tatt mot NNV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug Beskrivelsen av lagsammensetningen nedenfor er basert på Profiltegning III. For øvrig består lagsammensetningen kun av matjord over steril undergrunn.

Sjakt 18, lagsammensetning basert på profiltegning III Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 18 – 34 cm Matjord 2 0 – 14 cm Påfylt masse/planering: Lys brun grus, matjord og gulbrun sand 3 0 – 67 cm Dyrkningslag: Gråsvart kullspettet sandjord KP5 Datering: med trekullbiter og kullstøv 2014 AD 1520 – JSPE 1595 og 1620 – 1665, nyere tid 4 Steril undergrunn: Oransjegul finkornet sand i Jf. Plantegning V–del, rødbrun grovkornet sand og grus i Ø–del III

SJAKT 20 – NEGATIV Lengde: 35,3 m Bredde: ca. 2,5 – 2,8 Dybde: 25 – 100 cm Retning: VSV–ØNØ

I sjakt 20 ble det påvist en tynn horisont som kunne være en mulig rest etter en avsviing. På grunn av at det var begrenset hvor mange kullprøver som kunne innsendes til analyse, ble det ikke tatt ut noen kullprøve fra dette laget. Basert på resultatet fra KP5 2014 JSPE (sjakt 18, jf. Vedlegg V), ble denne fasen imidlertid tolket som etterreformatorisk.

Figur 33. Plantegning II: Sjakt 20

Beskrivelsene av lagsammensetningen nedenfor er hhv. basert på Profiltegning II og planert område ved ca. 21 m. For øvrig er lagsammensetningen ukompleks da den består av matjord over steril undergrunn.

Sjakt 20, lagsammensetning basert på profiltegning II Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 7 – 30 cm Matjord 2 0 – 12 cm Kompakt finkornet gulgrønn sand Avsetning 3 0 – 7 cm Lys brun–svart sandjord med trekullbiter, Tolket som spesielt mot bunn etter– reformatorisk basert på KP5 2014 JSPE 4 Steril undergrunn: Blågrønn finkornet sand Jf. Plantegning II Sjakt 20, lagsammensetning v/ ca. 21, 0 m Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 ca. 25 cm Matjord 2 ca. 60 cm Påfylt masse/planering: Lys gulbrun grovkornet sand, grus og nevestor stein 3 ca. 15 cm Eldre matjord Etter– reformatorisk 4 Steril undergrunn: Mørk rødbrun grovkornet sand, grus og stein

Figur 34. Profiltegning II: Utsnitt fra S–profilvegg, sjakt 20

To potensielle strukturer ble avskrevet i sjakt 20.

Sjakt 20, avskrevne strukturer Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 20-1 Kull– Dimensjoner i plan: inntil ca. 4,0 m Snittet forekomst Dybde: ca. 0,05 m Tolket som rest Uregelmessig, tynn forekomst med flere etter moderne ”tarmer” med kullholdig silt avsviing (evt. naturdannelse), jf. lagsammen– setning, sjakt 20 20–2 Fyllskifte Dimensjoner i plan: 0,8 x 0,5 m Snittet Dybde: ca. 0,04 m Avskrevet Uregelmessig linse med utvasket siltig jord (linse)

Figur 35. Sjakt 20. Tatt mot ØNØ. Foto: Jo Sindre P. Figur 36. Str. 20–1 ble avskrevet. Tatt mot VSV. Foto: Eidshaug Jo Sindre P. Eidshaug

Sjaktene 16 – 17, 19 og 21 – 22 ble lagt oppe på den høyereliggende (jf. figur 10, figur 24 og figur 25), sørlige delen av feltet. Alle var negative, og hadde relativt lik lagsammensetning:

Figur 37. Oversikt over sjakt 17, som er representativ for sjaktene 16 – 17, 19 og 21 – 22. Tatt mot SV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 16 – NEGATIV Lengde: 27,0 m Bredde: 2,5 – 2,9 m Dybde: 20 – 40 cm Retning: NØ–SV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 30 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Rødbrun–lys rødbrun– gubrun sand og grus. I NØ– og SV–del et lite parti med gulbrun finkornet sand/silt SJAKT 17 – NEGATIV Lengde: 30,3 m Bredde: 2,3 – 2,8 m Dybde: 25 – 45 cm Retning: NØ–SV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 25 – 35 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Rødbrun–gulbrun finkornet sand i NØ–del; rødbrun grus og sand i SV–del SJAKT 19 – NEGATIV Lengde: 26,5 m Bredde: 2,6 – 4,5 m Dybde: 25 – 70 cm Retning: SSV–NNØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 30 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Gul–gulgrønn finkornet sand Ett jafs ned til som gradvis blir mer grusholdig ca. 0,7 m

SJAKT 21 – NEGATIV Lengde: 8,3 m Bredde: 2,5 – 2,7 m Dybde: 25 – 30 cm Retning: Ø–V Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 25 – 30 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Gulbrun finkornet sand i Ø, grus i V SJAKT 22 – NEGATIV Lengde: 16,2 m Bredde: 2,8 – 3,9 m Dybde: 25 – 30 cm Retning: SSV–NNØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 25 – 30 cm Matjord 2 Steril undergrunn: Lys rødbrun–gulbrun sand, grus og noe nevestor stein

Én potensiell struktur ble snittet og avskrevet i sjakt 16, mens to potensielle strukturer ble snittet og avskrevet i sjakt 20.

Sjakt 16, avskrevet struktur Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 16-1 Fyllskifte Dimensjoner: l= 1,3, b= 1,3 m, d= 0,3 m Snittet

Uregelmessig i plan, ujevn bunn og noe Avskrevet som avrundet i profil naturdannelse, evt. moderne Omrotede masser: Primært mørk nyansert lillagrå humusjord med mye nedbrutt organisk materiale. Noe lys brun sandjord, samt noe grågrønn leireholdig sand

Bærer preg av at massene er sammenrotede og delvis med tydelig organisk karakter

Sjaktene 1 – 11, samt 13 ble lagt nede på den lavereliggende, nordlige delen av feltet (jf. figur 10 og figur 38). Alle var negative, og hadde relativt lik lagsammensetning:

SJAKT 1 – NEGATIV Lengde: 34,5 m Bredde: 2,7 – 4,3 m Dybde: 20 – 150 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 30 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune og gulbrune To jafs ned til masser: Sand, grus og kuppelstein (steril ca. 1,5 m undergrunn) Elveavsetning SJAKT 2 – NEGATIV Lengde: 34,2 m Bredde: 2,6 – 3,0 m Dybde: 15 – 150 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 35 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Ett jafs ned til grus og mye nevestor kuppelstein (steril ca. 1,5 m undergrunn) Elveavsetning

Figur 38. Oversikt over sjaktene 1 – 11. Tatt mot SV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 3 – NEGATIV Lengde: 27,9 m Bredde: 2,7 – 2,9 m Dybde: 15 – 35 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 35 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Elveavsetning grus og kuppelstein (steril undergrunn) SJAKT 4 – NEGATIV Lengde: 25,4 m Bredde: 2,7 – 2,8 m Dybde: 20 – 30 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 25 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Elveavsetning grus og kuppelstein (steril undergrunn) SJAKT 5 – NEGATIV Lengde: 7,3 m Bredde: 2,6 – 3,0 m Dybde: 20 – 25 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 ca. 20 cm Matjord 2 Gulbrun finkornet sand/silt (steril undergrunn?) Elveavsetning Påvist grøft for vannledning

Figur 39. Sjakt 4 er representativ for sjaktene 1 – 11, selv om kornstørrelsen til massene varierer noe. Tatt mot ØSØ. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 6 – NEGATIV Lengde: 21,0 m Bredde: 2,6 – 3,1 m Dybde: 15 – 80 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 35 cm Matjord 2 ca. 20 cm Lys gulgrå/grågrønn finkornet sand/silt (steril undergrunn?) 3 Grovkornete avslipte gulbrune masser: sand, Ett jafs ned til grus og noe kuppelstein, samt et område med ca. 0,8 m kun gul grovkornet sand (steril undergrunn) Elveavsetning Påvist grøft for vannledning SJAKT 7 – NEGATIV Lengde: 15,0 m Bredde: 2,7 – 3,0 m Dybde: 40 – 200 cm Retning: VNV–ØSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 30 cm Matjord 2 0 – 10 cm Lys rødbrun, gradvis over til beige og lys Elveavsetning grågrønn finkornet sand/silt 3 0 – 8 cm Brun humusholdig jordhorisont 4 Grovkornete avslipte gulbrune og rødbrune Ett jafs ned til masser: Sand, grus og kuppelstein (steril ca. 2,0 m undergrunn) Elveavsetning

Figur 40. Jafs i sjakt 7. Løsmassene består av elveavsetninger. Lagsammensetningen er representativ for sjaktene 1 – 11. Tatt mot SSV. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

SJAKT 8 – NEGATIV Lengde: 21,9 m Bredde: 2,5 – 2,8 m Dybde: 15 – 30 cm Retning: NV–SØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 15 – 30 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte lys rødbrune masser: Elveavsetning Sand, grus og mye nevestor kuppelstein (steril undergrunn) SJAKT 9 – NEGATIV Lengde: 27,8 m Bredde: 2,6 – 3,1 m Dybde: 20 – 35 cm Retning: NV–SØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 30 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Elveavsetning grus og kuppelstein (steril undergrunn) SJAKT 10 – NEGATIV Lengde: 26,7 m Bredde: 2,7 – 2,9 m Dybde: 20 – 35 cm Retning: NV–SØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 35 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte lys rødbrune masser: Elveavsetning Sand, grus og kuppelstein (steril undergrunn) SJAKT 11 – NEGATIV Lengde: 14,2 m Bredde: 2,5 – 2,9 m Dybde: 20 – 200 cm Retning: NNV–SSØ Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar

1 20 – 35 cm Matjord 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Ett jafs ned til grus og kuppelstein (steril undergrunn) ca. 2,0 m Elveavsetning SJAKT 13 – NEGATIV Lengde: 8,5 m Bredde: ca. 1,5 m Dybde: 20 – 35 cm Retning: NØ–SV Lag nr. Tykkelse Beskrivelse Prøve Kommentar 1 20 – 35 cm Torvjord m/mye røtter 2 Grovkornete avslipte rødbrune masser: Sand, Elveavsetning grus og kuppelstein. Antydning til aurhelle (steril undergrunn)

6.3. Dokumentasjon Kulturminner, sjakter, strukturer, lag og andre relevante elementer ble fotografert og kartfestet. Det ble benyttet et Canon EOS 1000D digitalt kamera og tatt 158 bilder i felt (se Vedlegg I).

Utvalgte profilutsnitt ble tegnet i 1:20, mens positive sjakter og potensielt positive sjakter ble tegnet i 1:50. Alle tegninger er rentegnet ved hjelp av Adobe Illustrator, georeferert og vektorisert, som grunnlag for innlegging i kulturminnedatabasen Askeladden.

Kartfestingen ble utført av undertegnede ved bruk av CPOS koblet opp mot en PDA (GPS fasemåling RTK) for sjakter og kulturminner. Feilmargin er beregnet ± 100 cm. Kartdata er bearbeidet ved hjelp av ArcMap.

Totalt ble det tatt 5 kullprøver (KP2 2014 JSPE – KP6 2014 JSPE). Tre av disse ble sendt inn til treartsbestemmelse og C14-datering (Vedlegg V).

7.0. Resultater Undersøkelsen resulterte i funn av en lokalitet som er tolket som et automatisk fredet kulturminne. Tre enkeltminner er tilknyttet lokaliteten.

Figur 41. Kart med avgrensning av lokaliteten Vassbrubakken (ID 179881) og tilhørende enkeltminner over plankart

7.1. Automatisk fredete kulturminner Følgende lokalitet med tilhørende enkeltminner og dateringsresultater ble påvist i løpet av undersøkelsen:

 ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde o ID 179881–1 Grop . KP3 2014 JSPE (Beta – 400340): 2460 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til BC 765 – 410, overgang mellom yngre bronselader og førromersk jernalder o ID 179881–2 Grop . KP6 2014 JSPE (Beta – 400341): 1860 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til AD 125 – 255 og AD 300 – 315, romertid o ID 179881–3 Grop

Lokaliteten er i direkte konflikt med deler av tiltaket.

7.1.1. ID 179881 Vassbrubakken: Bosetnings– og aktivitetsområde ID 179881 Vassbrubakken er tolket som et bosetnings– og aktivitetsområde bestående av følgende enkeltminner:

 Str. 14–5: ID 179881–2 Grop  Str. 15–2: ID 179881–1 Grop  Str. 15–3: ID 179881–3 Grop

Figur 42. Oversikt over lokalitetens plassering i terrenget. Sjakt 14 i forgrunnen. Tatt mot N. Foto: Jo Sindre P. Eidshaug

Beliggenhet, avgrensning og omfang Lokaliteten Vassbrubakken ligger på gården Nauste, gbnr. 93/48, i Eresfjord i Nesset kommune. Etter opplysninger fra lokale informanter heter området hvor lokaliteten ble påvist – altså området hvor det tidligere har stått hus (jf. avsnitt 7.2.) – Vassbrubakken. Vassbrubakken er i dag navnet på bnr. 46, mens lokaliteten ligger på bnr. 48 (Hagen). Terrengmessig ligger lokaliteten under dyrket mark oppe på en terrasse, henholdsvis nordvest for skogbeltet som tilgrenser Husbybekken og Fv. 660 (Siramoen). Lokaliteten ligger øst for Naustevegen, nord for husene på Vassbrubakken og sør for tunet på bruket.

Jamført strandlinjekurven (figur 6) og dateringsresultatene (Vedlegg V), ville lokaliteten ha ligget helt nede ved fjorden under bruksfasen (jf. neste avsnitt).

Lokaliteten er avgrenset av terrenget mot øst og sørøst, og av negative sjakter eller deler av sjakter i øvrige himmelretninger.

Tre enkeltminner ble påvist i løpet av denne undersøkelsen. Selve lokaliteten måler ca. 1,150 m2, mens det åpnede arealet innenfor lokalitetens avgrensning måler ca. 180 m2, noe som utgjør ca. 15,7%. Følger man disse tallene, skulle man kunne anta at ca. 1/6 av enkeltminnene innefor lokalitetens avgrensning ble påvist. De sprikende dateringene, samt faktum at de er vanskelig å tolke enkeltminnene innenfor de mest vanlige kulturminnegruppene, gjør at man i hvert fall ikke kan forvente at lokalitetens omfang er større enn hva slike tall skulle anvise.

Dateringsresultater og strandlinjekurve Kullprøvene som ble tatt ut fra ID 179881 ga følgende treartsbestemmelse og datering

 Str. 15–2: ID 179881–1 Grop o 40 biter ble bestemt. Av disse var 30 Betula (bjørk), 5 Prunus (hegg) og 5 Pinus (furu): 1,9 g godt daterbart materiale ble innsendt o KP3 2014 JSPE (Beta – 400340): 2460 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til BC 765 – 410, overgang mellom yngre bronselader og førromersk jernalder  Str. 14–5: ID 179881–2 Grop o 40 biter ble bestemt. Av disse var 36 Betula (bjørk) og 4 Corylus (hassel): 7,7 g godt daterbart materiale ble innsendt o KP6 2014 JSPE (Beta – 400341): 1860 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til AD 125 – 255 og AD 300 – 315, romertid

Disse resultatene avslører en anomali: Strandlinjekurven for Eresfjord (isobase 106, jf. figur 6) viser at havnivået skal ha vært 6,2 m høyere ved 2000 bp og 11,5 m høyere ved 3000 bp, noe som er uforenelig med en datering til 2460 bp for str. 15–2, som ligger like i underkant av 6 moh. Følger man strandlinjekurven slavisk, skulle denne altså tilsi at området var oversvømt i yngre bronsealder og førromersk jernalder.

Selv om dateringen burde kontrolleres med en ny dateringsprøve, må det antas at det er større sannsynlighet at det foreligger en feil i strandlinjekurven for denne tidsperioden i Eresfjord heller enn i dateringsresultatet som foreligger fra analysen av kullprøven.

Spredningen i dateringen er likevel interessant. Med basis i spredningen i dateringsresultatene kan man anta at det ikke finnes mange enkeltminner innenfor lokalitetens avgrensning, da disse heller ser ut til å representere sporadisk bruk. Spredningen kan også tolkes til å understøtte at enkeltminnene representerer bruk av området da det lå helt nede ved fjorden; altså innenfor en periode da området ikke kunne ha vært et kjerneområde for omfattende og langvarig bruk/bosetning men heller mer marginalt (i den forstand at materielle spor er levnet). Således kan disse sporene representere en noe mindre kjent kulturminnekategori.

Tolkningsspenn og type lokalitet Hvis vi forutsetter at dateringsresultatene stemmer, og at lokaliteten videre har ligget helt nede ved fjorden, kanskje både for bruksperioden av str. 15–2 og 14–5, kan man anta at funksjonsbestemmelsen av strukturene har en maritim forankring. Det er likevel vanskelig å fremsette en tolkning som kun baserer seg på den begrensede undersøkelsen som denne registreringen representerer. Sporene er utvetydige resultater av menneskelig aktivitet, men

42 hvilken type aktivitet kan ikke bestemmes med noen form for sikkerhet før en fullstendig undersøkelse er gjennomført.

Str. 15–2 er kanskje den mest interessante på grunn av dens størrelsesorden. Det finnes flere relevante sider ved denne. Formen ser ut til å være mer rektangulær enn oval. Den består av et markant kullag eller brannlag og fyllmasse over dette. Samtidig er den relativt dyp, minst 0,5 m, og det antydes at den kan ha en sentral steinpakning i bunnen. Et annet relevant element er at den består av en del skjørbrent stein som ser ut til å være konsentrert til enkelte steder, slik som det nordvestre hjørne. Faktum er jo for så vidt også at det ikke finnes stein naturlig i grunnen rundt strukturen. Videre ser det også ut til å knytte seg en sekundær hendelse til strukturen i form av en nedskjæring nær den sørøstlige profilveggen til sjakten.

Flere mulige tolkninger foreligger, uten at noen av disse nødvendigvis er korrekte. Sett i sammenheng med kjente kulturminner i nærheten (jf. kap. 4.1.), er det mulig str. 15–2 kan tolkes som en overpløyd grav. Elementer som taler for det er størrelsesordenen, en mulig sentral steinpakning, samt en mulig sekundær nedgravning. Imidlertid taler det i mot tolkningen av strukturen som en grav at brannlaget er såpass massivt, samt at det finnes såpass mye skjørbrent stein. En annen mulig tolkning som trolig kan avskrives er bryggesteinslag/–haug. I så tilfelle burde det forekomme som et lag eller en haug mellom matjord og undergrunn og ikke som en nedgravning, samtidig som at det burde ha en lavere alder (yngre jernalder/middelalder). En tredje mulig tolkning er grophus. Størrelsesorden og form kan tale for en slik tolkning, samt at fyllmassen kan bestå av mangt. Konsentrasjonen av skjørbrent stein til ett hjørne kan også peke mot et konstruksjonselement. Det er videre en mulighet for at forsenkningen som utgjør lag 6 i strukturen er et stolpehull under lag 5. Riktignok ville vi ha forventet funn i massene til snittet, samt en datering til yngre jernalder for å understøtte en slik tolkning.

Tolkningen av str. 15–2 begrenser seg med andre ord til samlekategorien ’grop’. Det er mulig at kullaget og den skjørbrente steinen støtter en tolkning i retning produksjon eller fremstilling, men dette forblir kun spekulasjoner.

Angående str. 14–5 tolkes også denne som en grop med ukjent funksjon. Form, størrelsesorden og oppbygging av denne gjør at den ligner en kokegrop uten skjørbrent stein. Det er fullt mulig at den mest nærliggende tolkningen er et ildsted eller en kokegrop hvis steiner har blitt fjernet (det finnes som nevnt ikke noe særlig med steiner i størrelsesordenen som anvendes i kokegroper i grunnen her). Også denne strukturen kan riktignok ha en tilknytning til en eller annen form for produksjon eller fremstilling.

Str. 15–3 tolkes også som en struktur med ukjent funksjon. Strukturen ligger nært inntil str. 15–2, og ser ut til å ha en massesammensetning som kan ligne på fyllmassen (lag 4) til str. 15–2 eller fyllmassen (lag 2) til 14–5. Nedskjæringen er tydelig. Strukturen ble ikke snittet, og formen i plan eller massesammensetningen støtter ikke en tolkning i noen spesiell retning.

Basert på tolkningene fremstår lokaliteten som et aktivitetsområde uten videre spesifisering. Det er mulig det kan tilknyttes maritim aktivitet, og det er også mulig at det er tilknyttet fremstilling og produksjon. Trolig kan disse enkeltminnene knyttes til mindre kjente

43 kulturminnetyper, noe som gjør området meget spennende i arkeologisk forstand. Det vil imidlertid være behov for videre undersøkelser for å kunne forstå disse interessante kultursporene.

7.2. Nyere tids kulturminner Av nyere tids kulturminner kan det bemerkes at det ble påvist spor etter en eldre husmannsplass på Vassbrubakken som var kjent fra bygdebøker og utskiftningskart fra 1862:

 Str. 14–2: kjeller  Str. 14–4: kjeller

Det ble også funnet noe slagg og mye fragmenter av rustet jern, samt glass og fajanse.

I Gards– og ættesoge for Nesset opplyses det at Arne Arneson Øverås (1800 – 1876) var første husmann som bodde på Vassbrubakken og at han var smed (Skorgen, 1996: 544). I matjorda ble det funnet noe slagg, samt mange fragmenter av rustet jern, noe som forklares av dette. En lokal beboer som besøkte undertegnede i felt kunne fortelle at hun var født i en av stuene her, men at de flyttet noen måneder etter at hun var født. Hun kunne opplyse at husene hadde kjellere (potetkjellere). Grunneier kunne fortelle at murene etter de gamle husene ble revet rundt 1960 da området ble fulldyrket.

I tillegg til disse strukturene ble det påvist en dyrkningsfase som viste seg å stamme fra nydyrkning, trolig på 16–1700–tallet (merk at dateringsmaterialet bestod av furu, som kan ha relativt høy egenalder). En kullprøve ble analysert fra denne dyrkningsfasen:

 Sjakt 18, lag 3: Dyrkningsfase o 40 biter ble bestemt, alle var Pinus (furu): 5,2 g daterbart materiale ble innsendt o KP5 2014 JSPE (Beta – 400339): 280 ± 30 BP, kalibrert med 2 sigma (95% sannsynlighet) til AD1520 – 1595 og AD 1620 – 1665, nyere tid

Fasen er også bevart i sjakt 12, samt at spor etter avsviing er synlig i sjakt 20.

8.0. Konklusjon Hele området som blir berørt av tiltaket på Nauste, gbnr. 93/48, i Nesset kommune, er undersøkt, jf. Kulturminneloven § 9.

De feltarkeologiske metodene som ble benyttet under undersøkelsen var visuell overflateregistrering og maskinell sjakting.

Undersøkelsen resulterte i funn av én lokalitet som er tolket som et automatisk fredet kulturminne. Dette kulturminnet inkluderer enkeltminner i form av tre groper, som dateres innenfor spennet mellom yngre bronsealder og romertid. Lokaliteten er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden med ID 179881 og er tilgjengelig for publikum som wms-tjeneste og via nettsiden www.kulturminnesok.no (figur 43).

Figur 43. Figuren viser den nye lokaliteten 179881 Vassbrubakken innlagt som kulturminne med sikringssone i Askeladden

Lokaliteten, som sannsynligvis ville ha ligget helt nede ved fjorden, omfatter kulturminner som ikke kunne bestemmes utover kategorien ’grop’ med ukjent funksjon. I og med at det dermed foreligger en mulighet for at lokaliteten inneholder kulturminner man hittil har liten kunnskap om, vurderes den til å ha høy verdi.

9.0. Litteraturliste Bondevik, S., Svendsen, J. I., & Mangerud, J. (1998). Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13(6), 529-537. Jacobsen, H., & Follum, J.-R. (1997). Kulturminner og skogbruk. Biri: Skogbrukets kursinstitutt. Jørgensen, J. G. (1997). Aslak Bolts jordebok. Oslo: Riksarkivet. Rygh, O. (1908). Norske Gaardsnavne: oplysninger samlede til bruk ved matrikelens revision. Romsdals amt (B. XIII). Kristiania: W. C. Fabritius & Sønner. Skorgen, B. (1996). Gards- og ættesoge for Nesset (B. VIII). [Eidsvåg i Romsdal]: Nesset kommune. Svendsen, J. I., & Mangerud, J. (1987). Late Weichselian and holocene sea-level history for a cross-section of western Norway. Journal of Quaternary Science, 2(2), 113-132.

Vedlegg I: Fotoliste

Vedlegg II: Kart med innmålinger

Vedlegg III: Plan– og profiltegninger

Vedlegg IV: Strukturliste

Positive strukturer Str. nr. Type Beskrivelse Prøve Kommentar 14–5 Grop Dimensjoner i plan: 1,00 x 1,05 m KP6 Figur 11 Dybde: 0,22 m 2014 Figur 13 JSPE Figur 14 Oval, tilnærmet sirkulær. Noe utydelig (lag 3) Figur 15 avgrensning i plan, men tydelig nedskjæring i profil Snitt

Strukturen består av gul–gulbrun finkornet sand Datering: som er sammenrotet med kullstøv og AD 125 – 255 trekullbiter (lag 2). I bunnen, under lag 2, ble og AD 300 – det påvist en markant kullinse (lag 3) 315, romertid 15–2 Grop Dimensjoner i plan: ca. 5,0 m langs sjaktveggen KP2 Figur 18 Dybde: > 50 cm 2014 Figur 21 JSPE Figur 22 Noe utdratt og diffus avgrensning (lag 5), Figur 23 KP3 Strukturen er ikke fullstendig avdekt i plan, og 2014 Snitt formen kan dermed ikke bestemmes, men den JSPE ser ut til å kunne være avrundet rektangulær (lag 6) Datering (KP3): heller enn oval BC 765 – 410, yngre Hovedelementene i massesammensetningen er bronsealder– et relativt tykt kullag/brannlag (lag 5) med førromersk mindre mengder skjørbrent stein som kan se ut jernalder til å være konsentrert til enkelte steder (slik som NV–hjørne). Over dette laget ligger det et lag med fyllmasse (lag 4, gul finkornet sand). Nær profilveggen ser det også ut til å være en sekundær nedskjæring (lag 3).

15–3 Grop Dimensjoner i plan: ca. 1,5 m i diameter Figur 18 Figur 20 Noe uregelmessig i plan, men tydelig nedskjæring

Massene består av sammenblandet gul finkornet sand og kull

Strukturen ligger nært inntil str. 15–2, og tolkes som en grop med hittil ukjent funksjon

Vedlegg V: Datering og treartsbestemmelse Prøvenr. Kontekst Kommentar Lab nr./Beta nr. Daterings– resultat KP 2 2014 Str. 15–2, Grop, kullag med skjørbrent stein Ikke innsendt Ikke innsendt JSPE lag 5 KP3 2014 Str. 15–2, Grop, kullholdig lag Beta–400340 2460 ± 30 BP, JSPE lag 6 Cal. BC 765 – 410 (2 sigma) KP4 2014 Lag 4, Kullholdig dyrkningslag Ikke innsendt Ikke innsendt JSPE sjakt 12 KP5 2014 Lag 3, Kullholdig dyrkningslag Beta–400339 280 ± 30 BP, JSPE sjakt 18 Cal. AD1520 – 1595 og AD 1620 – 1665 (2 sigma) KP6 2014 Str. 14–5, Grop, kullag Beta–400341 1860 ± 30 BP, JSPE lag 3 Cal. AD 125 – 255 og AD 300 – 315 (2 sigma)