Årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

Nøkkeltall

Nøkkeltallene som presenteres i dette kapittelet er knyttet til inntekter, kostnader, tilskudd og produksjon. Det er utarbeidet nøkkeltall totalt og fordelt på de ulike driftsartene.

Inntektene per reise var i 2019 på 12,00 kroner, nivået er tilsvarende som i 2018.

Billettinntektene per reise fordeler seg ulikt, og regionbuss, båt og tog med reiser som ofte strekker seg over flere soner, har naturlig nok de høyeste inntektene per reise. Inntektene i 2019, som for 2018, var høyest for båt og regionbuss med 13,60 kroner per reise, mens den for reiser med T-bane, trikk og bybuss lå rundt 9,50 kroner. Reisene med T-bane, trikk og bybuss foregår i all hovedsak innenfor én sone og det forklarer den lavere inntekten per reise. Aller høyest inntekt per reise går til tog som per i dag betjenes av Vy- gruppen, inntekten var i 2019 på 24,10 kroner per reise.

Tilskuddet til Ruter har økt med 3,5%, opp fra 3,8 til 3,9 mrd og tilskuddsbehovet per reise er 9,90 kroner, opp fra 9,80 kroner i 2018. Samtidig, i 2019 utgjorde tilskuddsandelen en mindre andel målt opp mot totale kostnader, og Ruter brukte deler av egenkapitalen til å dekke opp for den totale kostnaden.

SIDE 1 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

Kostnadene per reise (eksklusive tog) var i 2019 på kr 23,20 kroner, en økning fra 22,50 kroner i 2018, noe som tilsvarer en økning på 3%. Kostnadene totalt sett per reise i 2019 er på nivå med kostnaden siden opprettelsen av Ruter i 2008.

For å måle effektiviteten på tilbudet ser Ruter blant annet på utviklingen i kostnader per plasskilometer (som er den kapasiteten som tilbys). Totalt har effektiviteten økt med 11% i perioden 2008 til 2019, der kostnaden per plasskilometer har gått ned fra 0,97 til 0,86.

Sammenlignet med 2008 er effektiviteten økt for T-banen (målt i form av en reduksjon i kostnad per plasskilometer) med 37%.

Samtidig har kostnaden per plasskilometer for bybuss økt med 5%, noe som kan forklares med en økning i antall avganger på nesten 40% siden 2008, og med ca 10% bare det siste året.

For trikk er bildet relativt uendret siden 2018. Kostnad per plasskilometer for båt er fortsatt høyest, og har økt med 31% i perioden fra 2008 til 2019. Målt opp mot fjoråret observerer vi imidlertid en bedring i effektiviteten på 2%.

Kostnadene per reise er høyest for båt og regionbuss, med henholdsvis 47,50 og 28,00 kroner per reise.

Lavest kostnad per reise har T-banen med 14,40 kroner og bybuss med 14,50 kroner. Kostnadene per reise på trikk er i dag 18,00 kroner. Tilsvarende kostnad var 21,00 kroner i 2008 og har gradvis gått ned i perioden som følge av at flere passasjerer reiser med trikken.

Siden 2008 har kostnadsnivået per reise gått ned med 18% % på T-bane og

SIDE 2 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

14% på trikk.

Gjeldende ansvarsdeling medfører at vi ikke kan presentere fullstendige nøkkeltall for togtrafikken.

Ruter betalte i snitt 24,00 kroner per reise til Vy i sum fra billettinntekter og pristilskudd. Statlige tjenestekjøp kommer i tillegg for togtrafikkens del, og gir grunnlag for å dekke en kostnad som er vesentlig høyere enn det Ruter betaler.

SIDE 3 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

Belegg, gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse, er en god indikator for effektiviteten i nettet, og dermed på om Ruter gjør en god jobb på dette området. På linjer som trafikkerer flere stoppesteder, er det praktisk umulig å nå 100% belegg på hele linjen. Det er heller ikke ønskelig. Når vi da er nær et praktisk tak, har det sammenheng med at Ruter ønsker den attraktiviteten som noenlunde jevn frekvens gir, og at vi ønsker å tilby sitteplass også i bytrafikken til så mange som mulig, og i hvert fall utenom rushtid.

Utviklingen i belegg varierer mellom de ulike fremkomstmidlene. Utnyttelsen av setekapasiteten på trikken var i 2019 på 51% og det regnes som svært bra. Siden 2008 har kapasiteten på trikken økt med 14%, og det har i perioden ikke vært mulig å øke kapasiteten i takt med økningen i passasjervolumet.

For bybuss har utviklingen vært tilnærmet det samme og belegget ligger på samme nivå som trikken.

Regionbuss har hatt en tilsvarende, sterk økning i belegget på 18%, men nivået i 2019 på 44% er lavere enn bybuss og trikk. Det skyldes en sterk økning i antall avganger for å øke attraktiviteten på kollektivtilbudet lokalt og for reiser inn til Oslo.

T-banen opplever sterk passasjervekst og opprettholdet belegg har økt fra 33% i fjor til 35% i år. T-banen har lavest belegg, kombinasjonen mange avganger gjennom døgnet (i periodene utenom rush) bidrar til lavere belegg.

SIDE 4 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

Totalt

Nøkkeltall – Totalt

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) * 398 387 371 350 334 319 309 300 285 271 256 244 Personkilometer 2 365 2 295 2 201 2 033 1 898 1 830 1 759 1 719 1 636 1 526 1 433 1 350 (mill) Vognkilometer 122,2 119,7 113,0 106,1 97,2 93,6 90,5 85,3 82,1 78,3 73,8 73,2 (mill) Plasskm (mill) 10 728 10 652 10 244 9 565 8 562 8 275 7 868 7 336 6 981 6 486 5 948 5 854 Avganger i 1000 5 562 5 244 4 885 4 432 4 383 4 089 3 991 3 741 3 605 3 527 3 440 3 473 Beleggsprosent 22% 22% 21% 21% 22% 22% 22% 23% 23% 24% 24% 23% (plass)

SIDE 5 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter 4 788 4 651 4 469 4 248 4 078 3 801 3 597 3 440 3 462 3 394 3 280 3 305 (mill) Tilskudd (mill) 3 929 3 795 3 799 3 632 3 625 3 535 3 382 3 214 3 046 2 850 2 690 2 276 Kostnader (mill) ** 9 276 8 783 8 076 7 963 7 977 7 531 7 237 6 829 6 614 6 354 6 078 5 676

Driftsresultat (mill) -185,0 -59,9 479,8 158,9 -23,9 43,5 -13,2 -19,5 16,6 0,2 -8,6 -27,8 Resultat etter ekstraordinære -145,5 -32,6 517,3 193,4 8,4 75,3 5,8 1,7 7,5 3,5 1,2 0,2 poster (mill)

Gjeldsgrad 71% 67% 71% 82% 89% 89% 89% 84% 85% 85% 80% 70% Soliditet (EK-andel) 29% 33% 29% 18% 11% 11% 11% 17% 15% 15% 20% 30% Likviditetsgrad I 1,21 1,52 1,46 1,22 1,13 1,21 1,19 1,23 1,28 1,25 1,23 1,27

Trafikkinntekt/reise 12,02 12,02 12,04 12,12 12,20 11,90 11,64 11,47 12,13 12,54 12,80 13,55 (inkl. tog) Kostnader/reise 23,17 22,48 21,74 22,42 23,16 23,74 23,30 22,79 23,15 23,07 23,66 23,13 (ekskl. tog)

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Antall reiser er inkl. tog. Produksjonsdata er ekskl. tog. ** Kostnader inklusive trafikkreklame direkte til Sporveien.

T-bane

Nøkkeltall – T-bane

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 119 122 118 106 95 88 85 82 81 76 74 73 Personkm (mill) 717 731 706 636 570 525 508 492 484 456 446 437 Vognkm (mill) 44,8 45,6 45,1 42,0 34,8 35,2 33,2 30,2 28,9 25,1 21,9 21,5 Togkm (mill) 8,7 8,9 8,7 8,4 7,3 7,1 6,8 6,1 6,1 5,7 5,7 5,9 Plasskm (mill) 5 963 6 064 5 997 5 592 4 633 4 679 4 411 4 022 3 842 3 341 2 871 2 769

SIDE 6 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Beleggsprosent (plass) 12% 12% 12% 11% 12% 11% 12% 12% 13% 14% 16% 16% Avganger (i 1000) 372 373 378 363 338 324 288 289 287 257 269 263 Togtimer (i 1000) ** 286 287 281 270 242 237 279 260 246 222 219 234 Reisehastighet km/t 30,5 30,9 31,1 31,0 30,2 30,1 30,1 31,2 31,3 32,1 31,2 31,7 Trasélengde km 85 85 85 85 81 85 82 81 80 78 71 76

Energiforbruk pr 0,14 0,14 0,14 0,16 0,15 0,17 0,17 0,16 0,16 0,16 0,16 0,18 personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 1 133 1 149 1 117 1 018 906 819 789 760 737 750 772 744 Tilskudd (mill) 496 524 570 641 800 883 817 802 818 757 596 504 Kostnader (mill) * 1 723 1 765 1 777 1 739 1 790 1 790 1 694 1 605 1 586 1 534 1 396 1 279

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 4 634 4 730 4 696 4 790 5 298 5 528 5 880 5 555 5 517 5 964 5 188 4 855 Kostnad/plasskm 0,29 0,29 0,30 0,31 0,39 0,38 0,38 0,40 0,41 0,46 0,49 0,46

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 9,49 9,43 9,49 9,60 9,54 9,36 9,32 9,26 9,14 9,88 10,39 10,21 Trafikkinntekt/personkm 1,58 1,57 1,58 1,60 1,59 1,56 1,55 1,54 1,52 1,65 1,73 1,70 Trafikkinntekt/plasskm 0,19 0,19 0,19 0,18 0,20 0,18 0,18 0,19 0,19 0,22 0,27 0,27 Kostnad/reise 14,43 14,49 15,11 16,39 18,85 20,45 19,99 19,57 19,66 20,20 18,79 17,56 Kostnad/personkm 2,40 2,41 2,52 2,73 3,14 3,41 3,33 3,26 3,28 3,37 3,13 2,93

Effektivitetsdata omfatter bare Ruter As’ regnskapsførte kostnader. Dermed faller kapitalkostnaden for infrastruktur og vognpark i hovedsak utenfor. Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Kostnader inkl. trafikkreklame direkte til Sporveien (93,7 mill i 2019). ** Togtimer ekskl. regulering og tomkjøring fra 2014

Trikk

Nøkkeltall – Trikk

SIDE 7 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 53 51 51 53 54 51 49 48 48 45 43 40 Personkm (mill) 169 165 165 170 174 163 158 153 153 145 137 127 Vognkm (mill) 4,6 4,7 4,4 4,3 4,2 4,0 3,9 4,1 4,0 4,0 3,9 4,0 Plasskm (mill) 683 686 651 635 614 600 572 593 571 577 568 585 Beleggsprosent (plass) 25% 24% 25% 27% 28% 27% 28% 26% 27% 25% 24% 22% Avganger (i 1000) 464 462 464 392 379 373 360 363 360 366 367 355 Vogntimer (i 1000) ** 258 252 236 234 229 216 289 304 294 294 285 287 Reisehastighet km/t 17,9 18,5 18,8 18,4 18,3 19,0 19,0 19,0 19,0 18,3 17,8 18,0 Trasélengde km 40 40 41 43 43 41 40 41 41 41 39 41

Energiforbruk pr 0,14 0,14 0,12 0,12 0,13 0,12 0,12 0,15 0,14 0,16 0,19 0,22 personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 503 483 488 514 517 473 458 440 415 426 416 428 Tilskudd (mill) 438 445 421 371 350 389 416 414 435 369 381 399 Kostnader (mill) * 946 932 914 892 875 872 883 860 858 802 804 833

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 2 037 2 016 1 968 2 277 2 307 2 334 2 451 2 368 2 383 2 194 2 191 2 346 Kostnad/plasskm 1,38 1,36 1,40 1,40 1,42 1,45 1,54 1,45 1,50 1,39 1,41 1,42

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 9,53 9,39 9,48 9,69 9,49 9,29 9,28 9,21 8,67 9,43 9,73 10,78 Trafikkinntekt/personkm 2,98 2,93 2,96 3,03 2,97 2,90 2,90 2,88 2,71 2,95 3,04 3,37 Trafikkinntekt/plasskm 0,74 0,70 0,75 0,81 0,84 0,79 0,80 0,74 0,73 0,74 0,73 0,73 Kostnad/reise 17,94 18,12 17,77 16,83 16,06 17,10 17,92 18,01 17,91 17,75 18,78 20,97 Kostnad/personkm 5,61 5,66 5,55 5,26 5,02 5,34 5,60 5,63 5,60 5,55 5,87 6,55

Effektivitetsdata omfatter bare Ruter As’ regnskapsførte kostnader. Dermed faller kapitalkostnaden for infrastruktur i hovedsak utenfor. Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Kostnader inkl. trafikkreklame direkte til Sporveien (5,1 mill i 2019).

SIDE 8 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

** Vogntimer ekskl. regulering og tomkjøring fra 2014

Buss totalt

Nøkkeltall – Buss totalt

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 180 168 159 147 141 139 136 133 126 119 109 101 Personkm (mill) 1 454 1 375 1 308 1 200 1 127 1 117 1 093 1 074 999 926 851 786 Vognkm (mill) 72,4 69,1 63,2 59,4 57,9 54,1 53,4 51,0 49,2 49,2 48,1 47,7 Plasskm (mill) 3 936 3 764 3 461 3 220 3 200 2 891 2 885 2 721 2 568 2 567 2 509 2 500 Beleggsprosent 37% 37% 38% 37% 35% 39% 38% 39% 39% 36% 34% 31% (plass/sete) Avganger (i 1000) 4 678 4 360 3 996 3 634 3 624 3 355 3 343 3 089 2 958 2 904 2 804 2 855 Busstimer (i 1000) * 2 638 2 480 2 252 2 136 2 091 1 951 2 316 2 189 2 137 2 134 2 085 2 049 Reisehastighet km/t ** 27,4 27,8 28,0 27,8 27,7 27,7

Energiforbruk pr 0,25 0,27 0,23 0,27 0,28 0,27 0,26 0,27 0,30 0,31 0,33 0,35 personkm Utslipp av fossilt CO2 0,03 0,04 0,03 0,04 0,05 0,06 0,06 0,06 0,06 0,07 0,08 0,09 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 0,20 0,16 0,13 0,17 0,21 0,24 0,24 0,29 0,46 0,57 0,69 0,88 personkm Utslipp av PM10 inkl. 0,003 0,001 0,001 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,03 0,03 veistøv g/pr personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 1 958 1 841 1 753 1 564 1 525 1 480 1 411 1 374 1 369 1 245 1 183 1 231 Tilskudd (mill) 1 510 1 212 1 070 1 107 1 117 1 093 1 076 1 064 940 929 967 884 Kostnader (mill) 3 489 3 075 2 847 2 694 2 663 2 592 2 513 2 450 2 323 2 186 2 162 2 129

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 746 705 712 741 735 773 752 793 785 753 771 746 Kostnad/plasskm 0,89 0,82 0,82 0,84 0,83 0,90 0,87 0,90 0,90 0,85 0,86 0,85

SIDE 9 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 10,89 10,97 11,04 10,65 10,83 10,61 10,38 10,32 10,87 10,45 10,80 12,16 Trafikkinntekt/personkm 1,35 1,34 1,34 1,30 1,35 1,32 1,29 1,28 1,37 1,34 1,39 1,57 Trafikkinntekt/plasskm 0,50 0,49 0,51 0,49 0,48 0,51 0,49 0,51 0,53 0,49 0,47 0,49 Kostnad/reise 19,41 18,32 17,93 18,34 18,92 18,58 18,50 18,39 18,44 18,34 19,75 21,03 Kostnad/personkm 2,40 2,24 2,18 2,24 2,36 2,32 2,30 2,28 2,33 2,36 2,54 2,71

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Busstimer ekskl. regulering og tomkjøring fra 2014 ** Reisehastighet=vognkm/busstimer fra 2014

Bybuss

Nøkkeltall – Bybuss

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 115 106 99 93 92 91 88 86 83 81 74 69 Personkm (mill) 554 508 477 447 440 436 422 413 399 387 356 330 Vognkm (mill) 26,9 25,1 23,4 22,4 23,2 21,0 21,6 21,0 20,5 21,4 20,9 20,5 Plasskm (mill) 1 890 1 787 1 670 1 555 1 640 1 398 1 455 1 371 1 278 1 318 1 286 1 277 Beleggsprosent (plass) 29% 28% 29% 29% 27% 31% 29% 30% 31% 29% 28% 26% Avganger (i 1000) 2 360 2 160 1 966 1 842 1 936 1 729 1 810 1 716 1 754 1 785 1 722 1 703 Busstimer (i 1000)* 1 221 1 131 1 038 988 1 010 917 1 324 1 254 1 251 1 283 1 246 1 223 Reisehastighet km/t ** 22,0 22,2 22,5 22,7 23,0 22,9 24,6 25,2 25,3 24,6 25,0 25,0

Energiforbruk pr 0,307 0,34 0,28 0,34 0,34 0,33 0,33 0,34 0,32 0,35 0,37 0,37 personkm Utslipp av fossilt CO2 0,035 0,045 0,04 0,06 0,07 0,07 0,05 0,08 0,07 0,08 0,09 0,09 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 0,190 0,15 0,20 0,27 0,27 0,22 0,37 0,58 0,76 0,80 0,95 personkm Utslipp av PM10 inkl. 0,003 0,001 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,03 veistøv g/pr personkm

Økonomiske nøkkeltall

SIDE 10 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Trafikkinntekter (mill) 1 083 1 003 942 915 876 849 810 782 759 683 628 692 Tilskudd (mill) 581 428 381 340 381 377 376 411 376 395 443 377 Kostnader (mill) 1 681 1 449 1 344 1 273 1 274 1 242 1 208 1 200 1 145 1 086 1 078 1 077

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 712 671 684 691 658 718 667 699 653 608 626 633 Kostnad/plasskm 0,89 0,81 0,80 0,82 0,78 0,89 0,83 0,88 0,90 0,82 0,84 0,84

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 9,39 9,47 9,48 9,82 9,55 9,35 9,21 9,10 9,14 8,46 8,47 10,08 Trafikkinntekt/personkm 1,96 1,97 1,97 2,05 1,99 1,95 1,92 1,89 1,90 1,76 1,76 2,10 Trafikkinntekt/plasskm 0,57 0,56 0,56 0,59 0,53 0,61 0,56 0,57 0,59 0,52 0,49 0,54 Kostnad/reise 14,56 13,69 13,52 13,67 13,90 13,67 13,73 13,95 13,78 13,45 14,54 15,69 Kostnad/personkm 3,03 2,85 2,82 2,85 2,90 2,85 2,86 2,91 2,87 2,80 3,03 3,27

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Busstimer ekskl. regulering og tomkjøring fra 2014 (delvis inkl. før 2014) ** Reisehastighet=vognkm/busstimer fra 2014

Regionbuss

Nøkkeltall – Regionbuss

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 64 62 59 54 49 49 48 47 43 38 35 33 Personkm (mill) 900 867 831 753 687 681 671 661 600 539 495 456 Vognkm (mill) 45,5 43,9 39,8 37,0 34,7 33,2 31,8 30,0 28,7 27,8 27,2 27,2 Plasskm (mill) * 2 047 1 977 1 790 1 665 1 562 1 493 1 430 1 350 1 290 1 249 1 223 1 223 Beleggsprosent 44% 44% 46% 45% 44% 46% 47% 49% 46% 43% 40% 37% (sete/plass) Avganger (i 1000) 2 318 2 201 2 030 1 792 1 690 1 625 1 533 1 373 1 204 1 119 1 082 1 151 Busstimer (i 1000) 1 417 1 349 1 214 1 148 1 082 1 035 992 936 885 851 838 826 Reisehastighet km/t ** 32,1 32,6 32,8 32,2 32,1 32,1 32,0 32,1 32,4 32,6 32,4 32,9

SIDE 11 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Energiforbruk pr 0,22 0,23 0,20 0,22 0,24 0,23 0,22 0,23 0,28 0,28 0,30 0,33 personkm Utslipp av fossilt CO2 0,02 0,06 0,03 0,03 0,04 0,05 0,07 0,06 0,06 0,07 0,07 0,08 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 0,21 0,13 0,15 0,21 0,22 0,28 0,24 0,39 0,43 0,61 0,82 personkm Utslipp av PM10 inkl. 0,003 0,001 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,03 0,04 veistøv g/pr personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 874 838 811 650 649 630 600 592 609 562 554 539 Tilskudd (mill) 929 785 688 767 736 715 699 653 563 533 525 506 Kostnader (mill) 1 808 1 626 1 503 1 421 1 389 1 350 1 305 1 250 1 178 1 100 1 084 1 052

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 780 739 740 793 822 831 852 910 978 983 1 001 913 Kostnad/plasskm 0,88 0,82 0,84 0,85 0,89 0,90 0,91 0,93 0,91 0,88 0,89 0,86

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 13,60 13,54 13,66 12,08 13,22 12,96 12,53 12,54 14,23 14,62 15,69 16,56 Trafikkinntekt/personkm 0,97 0,97 0,98 0,86 0,94 0,93 0,90 0,90 1,02 1,04 1,12 1,18 Trafikkinntekt/plasskm* 0,43 0,42 0,45 0,39 0,42 0,42 0,42 0,44 0,47 0,45 0,45 0,44 Kostnad/reise 28,12 26,25 25,32 26,41 28,30 27,76 27,24 26,46 27,49 28,60 30,68 32,29 Kostnad/personkm 2,01 1,88 1,81 1,89 2,02 1,98 1,95 1,89 1,96 2,04 2,19 2,31

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Plasskm er beregnet med en faktor på gjennomsnittlig 45 seter/plasser per buss ** Reisehastighet=vognkm/busstimer fra 2008

Båt totalt

Nøkkeltall – Båt totalt

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall

SIDE 12 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Reiser (mill) * 4,4 4,4 3,9 4,6 4,4 4,2 4,4 4,5 4,4 4,2 4,1 4,0 Personkm (mill) 25,7 24,7 22,9 27,4 26,7 24,6 24,4 25,2 24,3 22,9 22,6 21,8 Båtkm (mill) 0,38 0,35 0,33 0,31 0,31 0,26 0,30 0,30 0,28 0,29 0,29 0,30 Plasskm (mill) 145 139 135 118 113 106 113 114 110 112 103 113 Beleggsprosent (plass) 18% 18% 17% 23% 24% 23% 22% 22% 22% 20% 22% 19% Avganger (i 1000) 47,9 48,3 45,7 43,4 42,0 37,3 Båttimer (i 1000) 23,5 21,7 19,8 17,5 17,3 16,2

Energibruk pr personkm 1,29 1,15 1,44 1,08 1,15 1,15 1,13 1,13 1,03 1,30 1,14 1,05 Utslipp av fossilt CO2 0,29 0,25 0,30 0,23 0,25 0,25 0,24 0,24 0,25 0,31 0,28 0,28 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 2,30 2,07 2,26 2,12 2,12 2,11 2,24 2,59 3,53 4,70 personkm Utslipp av PM10 g/pr 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,05 0,05 0,05 personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 55 54 59 53 56 52 52 53 61 71 73 67 Tilskudd (mill) 161 156 145 158 164 135 117 114 92 88 73 62 Kostnader (mill) 216 211 205 212 220 188 169 167 153 160 146 129

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 4 512 4 359 4 483 4 875 5 230 5 032 Kostnad/plasskm 1,49 1,52 1,52 1,80 1,94 1,77 1,50 1,47 1,40 1,42 1,42 1,14

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 12,71 12,44 15,10 11,67 12,61 12,36 11,74 11,84 13,94 16,98 17,77 16,74 Trafikkinntekt/personkm 2,16 2,20 2,59 1,95 2,10 2,12 2,13 2,09 2,50 3,11 3,24 3,08 Trafikkinntekt/plasskm 0,38 0,39 0,44 0,45 0,49 0,49 0,46 0,46 0,55 0,63 0,71 0,59 Kostnad/reise 49,63 48,17 52,20 46,28 49,53 44,50 38,13 37,35 35,17 38,01 35,42 32,24 Kostnad/personkm 8,41 8,52 8,94 7,72 8,24 7,63 6,93 6,61 6,31 6,96 6,46 5,93

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Metodeendringer i antall reiser «Båt Akershus» påvirker antall båtreiser totalt

SIDE 13 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

Båt Akershus

Nøkkeltall – Båt Akershus

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) * 3,5 3,2 3,1 3,8 3,7 3,5 3,4 3,5 3,4 3,2 3,1 3,0 Personkm (mill) 22,9 21,0 20,2 24,9 24,3 23,1 22,2 23,3 22,3 20,7 20,5 19,7 Båtkm (mill) 0,29 0,27 0,26 0,24 0,25 0,22 0,21 0,21 0,20 0,20 0,20 0,21 Plasskm (mill) 125 118 117 100 99 95 95 96 93 96 86 95 Beleggsprosent (plass) 18% 18% 17% 25% 25% 24% 23% 24% 24% 22% 24% 21% Avganger (i 1000) 35,6 35,3 33,6 31,6 34,0 28,8 28,4 28,4 27,2 27,2 27,4 27,0 Båttimer (i 1000) 16,1 14,0 12,9 10,9 11,0 10,8 11,7 10,6 11,6 10,2 14,6 12,9

Energiforbruk pr 1,35 1,24 1,51 1,09 1,17 1,15 1,15 1,13 1,02 1,32 1,15 1,05 personkm Utslipp av fossilt CO2 0,33 0,25 0,30 0,23 0,25 0,25 0,24 0,24 0,25 0,31 0,29 0,28 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 2,66 2,07 1,86 2,03 1,96 1,87 1,83 1,97 2,33 3,38 4,67 personkm Utslipp av PM10 g/pr 0,05 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,04 0,05 0,05 0,05 personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 47 44 52 46 49 46 42 45 51 54 56 50 Tilskudd (mill) 118 116 105 119 122 103 95 94 73 77 62 55 Kostnader (mill) 165 160 157 165 171 149 138 138 124 131 118 104

Intern effektivitet: Kostnad/avgang 4 647 4 524 4 680 5 209 5 042 5 167 4 851 4 861 4 539 4 814 4 328 3 859 Kostnad/plasskm 1,32 1,35 1,35 1,65 1,72 1,56 1,45 1,44 1,34 1,37 1,38 1,10

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 13,62 13,69 16,77 12,17 13,26 12,99 12,57 12,57 15,06 17,10 18,03 16,60 Trafikkinntekt/personkm 2,07 2,08 2,55 1,85 2,02 1,98 1,91 1,91 2,29 2,60 2,74 2,53 Trafikkinntekt/plasskm 0,38 0,37 0,44 0,46 0,49 0,48 0,45 0,46 0,55 0,57 0,65 0,52

SIDE 14 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Kostnad/reise 47,47 50,06 51,09 43,45 46,23 42,28 40,80 38,98 36,52 41,39 37,99 34,83 Kostnad/personkm 7,23 7,62 7,78 6,61 7,04 6,44 6,21 5,93 5,56 6,30 5,78 5,30

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. * Metodeendring, antall reiser «Båt Akershus» satt lik manuelle tellinger i 2017 og 2018. * Ny metodendring i 2019, benytter automatiske tellinger

Båt Oslo

Nøkkeltall – Båt Oslo

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser (mill) 0,9 1,2 0,8 0,8 0,7359 0,7 1,1 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 Personkm (mill) 2,8 3,8 2,7 2,5 2,4 1,5 2,2 1,9 2,0 2,2 2,1 2,1 Båtkm (mill) 0,08 0,09 0,08 0,07 0,06 0,04 0,09 0,09 0,08 0,08 0,08 0,09 Plasskm (mill) 20 20 18 17 14 10 18 18 17 17 17 18 Beleggsprosent (plass) 14% 19% 15% 14% 17% 14% 12% 11% 12% 13% 12% 12% Avganger (i 1000) 12,3 13,1 12,1 11,8 8,1 8,5 Båttimer (i 1000) 7,4 7,7 7,0 6,6 6,3 5,4

Energiforbruk pr 0,73 0,67 0,88 0,92 0,97 1,00 0,97 1,15 1,10 1,07 1,05 1,05 personkm Utslipp av fossilt CO2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,25 0,26 0,25 0,30 0,29 0,28 0,28 0,27 kg/pr personkm Utslipp av NOX g/pr 3,98 4,14 4,58 4,70 4,56 5,41 5,19 5,05 4,96 4,94 personkm Utslipp av PM10 g/pr 0,04 0,04 0,06 0,06 0,06 0,07 0,06 0,06 0,06 0,06 personkm

Økonomiske nøkkeltall Trafikkinntekter (mill) 8 11 8 7 7 6 10 8 10 17 17 17 Tilskudd (mill) 43 40 40 40 42 32 22 20 20 12 10 8 Kostnader (mill) 51 51 48 47 49 39 31 29 29 29 27 25

Intern effektivitet:

SIDE 15 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Kostnad/avgang 4 121 3 914 3 936 3 981 6 024 4 574 Kostnad/plasskm 2,55 2,50 2,61 2,69 3,43 3,72 1,74 1,60 1,74 1,72 1,59 1,38

Ekstern effektivitet: Trafikkinntekt/reise 9,09 9,08 9,06 9,24 9,33 9,14 9,08 9,01 10,02 16,64 16,99 17,13 Trafikkinntekt/personkm 2,84 2,84 2,83 2,89 2,92 4,35 4,32 4,29 4,77 7,93 8,09 8,16 Trafikkinntekt/plasskm 0,40 0,53 0,42 0,41 0,48 0,61 0,54 0,47 0,57 1,03 0,99 0,96 Kostnad/reise 58,28 43,09 56,21 59,97 66,16 55,70 29,59 31,05 30,47 27,75 27,45 24,60 Kostnad/personkm 18,21 13,46 17,57 18,74 20,68 26,52 14,09 14,78 14,51 13,21 13,07 11,71

Økonomiske tall er justert etter konsumprisindeksen. Fra 2014 omfatter Båt Oslo fra 2014 kun øybåtene, da vi ikke lenger har noen takstavtale med Bygdøyfergene.

Tog

Nøkkeltall – Tog

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008

Operasjonelle nøkkeltall Reiser med tog totalt 42,15 41,5 39,4 39,9 39,6 37,1 34,6 32,3 26,5 26,0 25,6 26,1 (mill.) Reiser med tog Akershus/Grensekryssende 33,11 32,4 30,5 30,7 30,4 28,0 26,2 24,4 21,2 20,8 20,5 20,8 (mill.) Reiser med tog Oslo (mill.) 9,04 9,1 8,9 9,2 9,2 9,1 8,5 7,8 5,4 5,3 5,1 5,2

Økonomiske nøkkeltall Inntektsfordeling (i 1000) 940 914 880 820 877 749 704 654 677 640 655 618 Prisdifferanse (i 1000) 76 76 76 131 155 133 110 103 31 6 23 14 Sum inntektsfordeling og 1 016 990 956 950 1 033 882 814 757 708 647 678 632 prisdifferanse (i 1000) Inntektsfordeling og 24,10 23,85 24,25 23,81 26,08 23,79 23,50 23,46 26,68 24,83 26,44 24,26 prisdifferanse/reise

* Antall reiser med tog i 2016 ble oppgitt for høyt, derfor blir det en nedgang i antall reiser fra 2016-2017. Det betyr at antall reiser i 2017 er korrekt, mens utvikling 2016-2017 er feil. ** Økonomiske tall 2019 er i henhold til avsetninger. Resten i henhold til resultatet av inntektsfordelingen

SIDE 16 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Nøkkeltall

det enkelte år Endret tellemetode for passasjertall fra 2012. Passjertallene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

SIDE 17 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

Begivenheter

Vi jobber hele tiden med å rigge oss for fremtiden. 2019 var året vi opplevde et temposkifte i og utenfor Ruter, og vi gjennomførte en rekke nye aktiviteter på veien mot vår nye visjon, i det store miljøhovedstadsåret 2019.

Januar

Store planer for Majorstuen

Ruters planforslag for omregulering av Majorstuen stasjonsområde legges ut til offentlig ettersyn. Forslaget er utarbeidet på bestilling fra Oslo kommune, i samarbeid med Sporveien som grunneier.

RuterGange vinner DOGA Hedersmerket

Prosjektet RuterGange, som integrerer gange i kollektivsatsingen, vinner DOGA Hedersmerket. Prisen gis til prosjekter som gir særlig stor samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk effekt. Prosjektet er utviklet av Ruter i samarbeid med studentene Erlend Grimeland og Elias Bjørnson Olderbakk på Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo.

SIDE 18 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

Mars

Stor ruteendring

Ruter legger om busstilbudet mellom Drøbak og Oslo, for å møte etterspørsel etter økt kapasitet og raskere forbindelser der flest folk reiser. Med det nye tilbudet reduseres reisen mellom Drøbak og hovedstaden med inntil 15 minutter utenom rush, og det blir bedre plass på bussene.

Les mer om trafikktall.

Grenseløs kjærlighet

Ruter lanserer kampanjen hvor kjærlighet på tvers av bydelene i Oslo er tema. Ønsket er å bidra til at Oslo blir en bedre by å bo i, gjennom å fremme toleranse og ideen om at det er plass til alle.

Les mer om kampanjen.

SIDE 19 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

April

Miljøsatsing i ny Vest- kontrakt

Ruter inngår kontrakt med Vy Buss og Unibuss om busstrafikken i Vestre Aker, Bærum og nye Asker. Kontrakten sikrer at Vy-buss skal kjøre Norges første elektriske regionbusser i nye Asker kommune, og at Unibuss kun skal kjøre nullutslippsbusser i Vestre Aker og Bærum fra 2025. Mai

Ruters første selvkjørende busser i drift

20. mai ruller Ruters selvkjørende busser «Mads» og «Oda» av gårde på sin første ordinære kjøretur mellom Kontraskjæret og Vippetangen i Oslo. Målet med prøveprosjektet er å finne ut hvordan selvkjørende kjøretøy kan integreres i eksisterende kollektivtrafikk og åpne for nye typer mobilitet.

SIDE 20 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

Juni

Barna bestemmer!

Ruter spør barna hva de ønsker å gjøre i byen sommer, og gjør det til virkelighet! På den måten får Oslofolk oppleve ninjaskole, pannekakeland, scary hotel og en magisk regnbuebenk i helgene frem til fellesferien.

Ruter med i Pride

Ruter stiller med rosa busser slik at de som vil, men ikke kan gå selv, skal kunne delta i Pride-paraden. For at ikke noen skal holdes utenfor, og med mål om å bekjempe ulikhet, henter vi påmeldte og bringer dem til byen. De rosa bussene kjører i paraden sammen med Ruter-ansatte som går selv. Juli

Oppstart for Romerikskontraktene

Kollektivtilbudet på Romerike får et betydelig løft med styrking av hovedlinjer til Oslo og et lokalt kollektivtilbud som binder regionen sammen. Totalt får regionen 463 nye og miljøvennlige busser. Det innebærer en 11% økning i antall busser og 26% økning i passasjerkapasitet.

SIDE 21 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

August

Mobilitetspunkt Filipstad åpner

Oslos første mobilitetspunkt åpner på Filipstad ved Aker brygge. Elsykler, elsparkesykler og elbiler stilles til døgnåpen disposisjon for befolkningen, som supplement til andre former for transport i byen. Det toårige prøveprosjektet skal redusere privatbilbruk og utforske reisendes behov.

Les mer om prosjektet.

109 nye elbusser

Oslo og Akershus får landets største elbussflåte med 115 batterielektriske busser på plass. Elbussene utgjør 10% av bussflåten og reduserer CO2-utslipp med hele 5500 tonn i året, som tilsvarer årlige utslipp fra 3500 dieselbiler.

Les mer om tiltaket. September

SIDE 22 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

Kongen blir elektrisk

MS Kongen tar sin første helelektriske reise mellom Nesodden og Oslo, etter tre måneders intens ombygging. Lastet med en batteripakke på 26 tonn har landets største bilfrie passasjersamband tatt et stort steg mot å bli utslippsfritt.

"On demand" bestillingstransport starter i Oppegård

I Pilot Oppegård kan kundene bestille transport i sanntid og selv velge hentested og destinasjon innenfor et geografisk bestemt område. Testprosjektet, som er et samarbeid mellom Ruter, Oppegård kommune og Kolbotn IL, varer frem til juni 2020.

Les mer om prosjektet.

Belteheltene på oppdrag igjen!

Setebeltebruken om bord på Ruters skolebusser har økt fra 30% før kampanjestart i 2017 til 70% etter kampanjen i 2018. Derfor drar belteheltene ut på oppdrag til 20 barneskoler i Akershus også i september 2019, for å bidra til at enda flere skolebarn fester setebeltet når de kjører med skolebussen.

SIDE 23 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

Oktober

Ipsos gir Ruter Omdømmeprisen for 2019

Juryen legger vekt på at Ruter gjennom de siste seks årene har oppnådd en betraktelig forbedring av sitt omdømme i befolkningen i Oslo og Akershus og har lykkes å flytte negative holdninger til positive.

Les mer om omdømmeprisen.

Internasjonal avtale

Ruter inngår en intensjonsavtale med kollektivtransportmyndigheten i Singapore, Public Transport Council (PTC). Avtalens formål er å øke utveksling av kunnskap og ekspertise mellom de to selskapene.

Nytt kunde- og samskapingssenter

Ruter flytter tilbake til nytt kunde- og samskapingssenter i nyoppussede lokaler i det som har fått navnet Ruter S. Navnet gir et lite hint om beliggenheten ved Oslo S. Bokstaven S står for service og samspill. Her står Ruter-ansatte klare til å hjelpe og det skal være en møteplass der vi utvikler tilbudet og tjenestene våre i samspill med kundene.

SIDE 24 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Begivenheter

November

Nes får brukertilpasset transport for eldre

Akershus får sin første pilot med anropsstyrt bestillingstransport for eldre. Tilbudet gjelder for alle fra fylte 67 år, som kan reise på dagtid og ønsker transport fra dør til dør. Dette er en ettårig test av anropsstyrt bestillingstransport for å få erfaring med fleksible ruter i grisgrendte strøk. Desember

Ny linje 85B åpner på Nedre Bekkelaget

Linjen inngår i et tilbud som lokalbefolkningen bruker til skole, butikk og fritidssysler i hverdagen. Fra desember 2019 skal tre selvkjørende busser trafikkere strekningen mellom Malmøya holdeplass og Nedre Bekkelaget skole, som et tilskudd til eksisterende kollektivtransport i området.

SIDE 25 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Adm. direktørs overblikk

Trenden med økt vekst i kollektivtrafikken fortsetter, befolkningen øker, samtidig som biltrafikken går ned. Kontinuerlig innovasjon og forbedring av tilbudet blir sentralt fremover. 2019 var preget av et temposkifte i og utenfor Ruter, og arbeidet med å gi folk opplevelsen av bærekraftig bevegelsesfrihet i vår region fortsetter.

Koronavirus og kollektivtransporten

Koronaepidemien kom som et sjokk på hele verden. Omfattende smitteverntiltak er blitt iverksatt for å dempe spredningen av smitte i Norge. Det er en ny hverdag der mange holder seg hjemme, og vi forsøker å begrense situasjoner hvor kunder og kollektivtrafikkens medarbeidere må ha nær kontakt. Det viktigste arbeidet er å redusere smittefaren, og vi har gjort en rekke tiltak i samarbeid med våre operatører. Samtidig er det viktig å opprettholde et godt tilbud for alle som jobber med å få samfunnet til å gå rundt, og som fremdeles må reise kollektivt.

SIDE 26 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Det føles rart, men i disse dager nødvendig og riktig å be alle våre kunder om å ikke reise med oss med mindre de virkelig må. I skrivende stund åpnes samfunnet igjen, gradvis og kontrollert. For oss betyr det at det vanlige rutetilbudet kommer på plass igjen. Samtidig gjelder oppfordringen fra myndighetene om å unngå å reise kollektivt, og det er viktig at alle følger våre anbefalte reiseråd.

Kollektivtransport er definert som en samfunnskritisk funksjon, og jeg er stolt av alle som gjør en fantastisk innsats for å holde hjulene i gang. Jeg vil også si tusen takk til deg som fortsatt reiser med oss fordi du virkelig må, og til alle dere som holder dere hjemme. Vi savner dere. Forhåpentligvis kan vi ønske dere velkommen tilbake til kollektivtrafikken alle sammen om ikke så lenge!

Positiv og stabil utvikling for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus

Ruter skal tilby et attraktivt og bærekraftig tilbud til innbyggerne i regionen. Oppdraget ivaretas gjennom kjøp, utvikling, planlegging, samordning, og markedsføring av tjenester.

Endringer i bompengeringen gjorde at Ruter gjennomførte betydelige kapasitetsøkninger for å styrke kollektivtilbudet. Dette har gitt trafikkvekst på 3.0%, fordelt med 2.8% i Oslo og 3,4% i Akershus. Totalt var det 398 millioner påstigninger i 2019, så en stadig større andel av befolkningen i hovedstadsregionen velger kollektivtransport fremfor bilen.

Et eksempel på styrking av tilbudet var oppstart av nye kontrakter for busstjenester på Romerike i sommer, hvor det nå kjøres mer buss enn noen gang tidligere. Et annet eksempel som har gitt gode resultater, er styrkning og omlegging av busstilbudet mellom Drøbak og Oslo.

Markedsandel av motoriserte reiser i 2019 var 39,4%, opp fra 37,9% i 2018. Så satsingen de siste årene fortsetter, kollektivtrafikken styrker seg mot bilen.

Billettinntektene i 2019 økte med 5,3% fra 2018. 4 488 millioner kroner står for 50% av våre inntekter.

74% av befolkningen i Ruters område er tilfreds med kollektivtilbudet. Dette er stabilt i et hendelsesrikt år, 1 prosentpoeng ned fra 2018. I Norden ligger Ruter på andreplass i BEST-undersøkelsen, med en tilfredshet på 75%, etter Helsinki som har en tilfredshet på 76%.

Store, raske steg mot utslippsfri kollektivtrafikk

I løpet av 2020 vil Ruters mål om å kun tilby fossilfri kollektivtrafikk være realisert, og vi løfter nå blikket mot at all kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være utslippsfri i 2028. Vi tok viktige steg allerede i 2019. Hele 109 elektriske busser kom på veiene for å hjelpe kundene våre dit

SIDE 27 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

de skal. Bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussanlegg, og Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser. Nesoddbåten «Kongen» ble elektrisk i august, og dette markerte retningen for elektrifisering av båttilbudet de neste årene.

Et godt eksempel på store, raske steg mot utslippsfri kollektivtrafikk er de nye, universelt utformede øybåtene som kommer i 2021. Jeg tror kundene vil strømme til, og det kommer til å bli fantastisk å nyte utsikten om bord, mens båtene seiler stillegående, uten utslipp til rekreasjon på øyene. Dette betyr også at båttilbudet blir et nasjonalt utstillingsvindu for grønn skipsfart og et bidrag til det grønne skiftet.

Ruter har nå integrert 8 av FNs 17 bærekraftmål i vårt målhierarki, og fra og med 2020 vil våre prioriterte klima-, miljø- og bærekraftmål være integrert i målstyringen.

Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser.

Vi må fortsette å levere på det som er viktig for folk når de reiser

De som reiser i Oslo og Akershus vil reise når det passer dem, de ønsker å være sikre på at de kommer frem i tide, de vil reise på den raskeste måten, og de vil reise trygt og sikkert.

I Oslo indre by har det i 2019 vært mye oppmerksomhet rettet mot fremkommelighet for kollektivtransporten, og i samarbeid med Bymiljøetaten er fortsatt dette et viktig arbeidsområde.

Sporveien og Bymiljøetaten oppgraderer og moderniserer trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene kommer, og flere av prosjektene som ble gjennomført i 2019 omfatter også opprusting av hele gatetverrsnitt. Kundene har i perioder derfor måttet benytte buss for trikk, og det har vært en del avvikssituasjoner, særlig i indre by. Men i 2021 er nye trikker på plass, og jeg ser frem til å se dem bli tatt i bruk som en viktig del av kollektivnettverket i byen.

I 2019 ble beslutningene om å investere i Fornebubanen og nytt signalanlegg for T-banen tatt. Planprogrammet for ny T-banetunnel ble fastsatt, og det er utarbeidet grunnlag for valg av løsning for ny Majorstuen stasjon. Dette er viktige fundamenter for utvikling og investeringer i kollektivtrafikken fremover.

SIDE 28 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Sikkerhet i høysete

Å tilby et trygt kollektivtrafikktilbud har høy prioritet. Jeg er derfor glad for at ingen mistet livet, eller ble rapportert som hardt skadet, i ulykker der Ruter var involvert i 2019. Vi må gjøre alt vi kan for at dette blir trenden også de neste årene. Arbeidet med å følge opp uønskede situasjoner for kundene våre og verne medarbeidere i kollektivtrafikken vil fortsatt ha høy prioritet.

God helse er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Vi samarbeider derfor tett med alle operatørene på buss, trikk, T-bane, båt og selvkjørende kjøretøy for å oppnå visjonen om at kollektivtrafikken ikke skal føre til tap av liv eller varig skade.

Ruters informasjons- og samordningssentral (IOSS) følger driften kontinuerlig, og har særlig ansvar for å håndtere og følge opp ulykker i samarbeid med operatørene og relevante myndigheter.

Utvikling av fremtidens tjenester og tilbud sammen med våre kunder

Dagens mobilitetsløsninger står overfor store endringer drevet av bærekraft, teknologiutvikling, nye forretningsmodeller og endrede kundeforventninger. For å kunne fortsette å tilby et godt og stabilt mobilitetstilbud i hovedstadsregionen må Ruter tilpasse seg. Det innebærer å forsøke å forstå implikasjoner av viktige utviklingstrekk i samfunnet og innen mobilitet. Vi arbeider derfor sammen med styret og våre eiere om å skape en felles

SIDE 29 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

referanseramme for hvordan mobilitet i hovedstadsregionen kan utvikles slik innbyggerne ønsker det – en visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet.

Visjonen innebærer et behov for et mer kundeorientert perspektiv, og tar spesielt for seg hvor viktig det er å forstå og agere på sentrale samfunnstrender som bærekraftig utvikling, datadrevet økonomi og raske teknologiskifter.

Eksempler på små, raske steg mot fremtidens mobilitetstjenester

Ruter er opptatt av å lære mer om den enkelte reisendes behov ved å prøve nye transporttjenester sammen med dem. Tester og piloter sammen med våre kunder gir oss verdifull læring om hvordan vi kan utvikle nye, fleksible og individualiserte tjenester som integreres med det eksisterende T-bane-, trikk-, buss- og båttilbudet.

Ruter har i 2019 tatt mange små, men raske steg, mot fremtidens mobilitetstjenester. Vi introduserte blant annet selvkjørende kjøretøy på Akershusstranda og Nedre Bekkelaget, og vi har videreført og utvidet ordningene med bestillingstransport for eldre og aktivitetstransport for barn. En ny tjeneste som ligger litt i forlengelsen av dette er også blitt testet ut i Oppegård, nemlig et heldigitalt og heltautomatisk system for bestillingstransport. Gjennomsnittlig ventetid fra bestilling til henting i denne testen er 6,2 minutter, og dette gir oss læring til hvordan vi kan tilby fleksibel transport til stadig flere av våre kunder. Kunnskap bygges stein på stein, og i 2019 inngikk vi også vårt første offentlig-offentlig samarbeid med Bærum kommune om mikromobilitet, hvor formålet er å gjøre det lettere og mer attraktivt å velge grønne mobilitetsløsninger.

Kan folk i Oslo leve et liv uten egen bil?

Kort fortalt ønsker vi å finne svar på hvordan kollektivtrafikk i kombinasjon med andre mobilitetstilbud kan gi folk et tilfredsstillende alternativ til privatbilen. Kombinert mobilitet (MaaS – Mobility as a Service) har vært et buzz-ord i transportbransjen i noen år nå. Vi skaffer oss kunnskap ved å la 250 testbrukere i en og samme app finne og betale reiser med kollektivtrafikk, taxi, bysykkel og bildeling. Gjennom appen RuterPilot har vi etablert et verktøy som lar oss teste og utforske nye digitale tjenester på en rask og riktig måte.

Mobilitetspunktet på Filipstad

SIDE 30 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Ruter S står klar til å hjelpe våre kunder og vi ønsker å lytte til dem

I fjor skrev jeg om et nytt virkemiddel jeg så frem til å få på plass i 2019, vårt nye kunde- og samskapingssenter. Ruter S har vært i testdrift siden høsten 2019, og navnet er et lite hint om beliggenheten ved Oslo S. Bokstaven S står for service og samspill. Her står Ruter-ansatte klare til å hjelpe, og Ruter S skal også være en møteplass der vi utvikler tilbudet og tjenestene våre i samspill med de som skal bruke dem.

Verdien av data er en viktig driver fremover

Ny teknologi gir større og nye muligheter for god mobilitet i Norge, og vi kan bli et foregangsland i utviklingen av nye, bærekraftige mobilitetsløsninger.

Innsikt om kundene, deres behov og reisevaner blir avgjørende for å utvikle et kollektivtilbud som er langt mer individuelt tilpasset enn det vi har i dag. Data har en enorm verdi og utgjør et stort potensial for en transportsektor i sterk endring. Data som grunnlag for nye tjenester, ofte basert på kunstig intelligens, vil kunne spille en stadig viktigere rolle. Enkelt sagt kan den som har data kontrollere måten vi flytter oss på og flyten i byen. Dette vil ha innvirkning på ditt og mitt liv. Vi ser det allerede ved at Ruter kan få nye konkurrenter, som for eksempel Tesla, Uber, og Google, som alle samler mye data om hvordan vi beveger oss. Disse globale aktørene ligger langt fremme, har store ressurser, og vil trolig prioritere sine egne kommersielle interesserer foran fellesskapets når de utvikler sine tjenester.

SIDE 31 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Den stadig raskere digitale utviklingen kan være en trussel, men også en mulighet. Ruter samler også store mengder data, og vi har registrert det siste året at det er mange kommersielle aktører som ønsker et tettere samarbeid. Enkelt sagt har data gravitasjonskraft, den som har data får flere kunder, får mer data og så videre.

Utarbeidelsen av et godt regelverk for deling av data innen vår sektor, og på tvers av sektorer, blir en sentral utfordring for nasjonale myndigheter. Jeg ser derfor frem til å følge regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon. Det er viktig at samfunnsmessige hensyn ivaretas, og at data forvaltes på en ansvarlig måte som ivaretar personvern og etiske hensyn. Behov for nødvendige endringer i rammevilkår og reguleringer på nasjonalt nivå bør slik jeg ser det utarbeides i samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune og Ruter.

Samhandling avgjørende for resultater

2019 har vært spekket med begivenheter og inntrykk. At Oslo i tillegg var europeisk miljøhovedstad gjorde at mange kom fra fjernt og nært for å høre om hva vi har fått til de siste årene, og hva vi tenker om fremtiden.

Kundene har høye forventninger til at vi skal gjøre hverdagen enklere for dem, og vi bidrar til å binde storbyen sammen. Vi kommer tettere på hverandre, og da passet det å vise at Ruter er til for alle, at vi er inkluderende og heier på fellesskapet og nabolagsfølelsen. Vi lanserte markedskampanjen «Uansett hvor du finner kjærligheten, står vi klare til å ta deg dit», og mottakelsen var overveldende.

Jeg er derfor stolt over at Ipsos tildelte sin omdømmepris for 2019 til Ruter. Denne prisen ser jeg på som en anerkjennelse til alle de om lag 5500 medarbeiderne i over 20 selskaper, vår hovedsamarbeidspartner Sporveien, og eierne våre – Oslo kommune og Viken fylkeskommune, som hver dag står på for at alle som bor i hovedstadsregionen skal ha et godt og pålitelig kollektivtilbud. Tusen takk til dere alle!

SIDE 32 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Adm. direktørs overblikk

Takk også til alle våre kunder som har bidratt til å redusere utslipp ved å parkere bilen og ta kollektivtilbudet i bruk. Takk også til alle dere som har bidratt i våre ulike piloter, og som tar dere bryet med å gi oss tilbakemeldinger. Det lærer vi av.

I innspurten på årsrapporten ble samfunnet rammet av et virus som gjør at vi for første gang må be folk om å ikke reise kollektivt med mindre de virkelig må. Men jeg håper, og er overbevist om at vi sakte, men sikkert kommer tilbake til normalsituasjonen.

Når den tid kommer, er min ambisjon at vi skal bli enda bedre til å levere attraktive og bærekraftige mobilitetsformer til befolkningen i Viken og Oslo.

SIDE 33 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Dette er Ruter

Dette er Ruter

Ruter skal tilby et attraktivt og bærekraftig tilbud til innbyggerne i regionen. Selskapets verdier er fundamentet for en målrettet, effektiv og ansvarlig gjennomføring av eiernes mål og utviklingen av et kunderettet tilbud.

Vårt oppdrag

Ruters oppdrag er å legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken. Dette betyr at Ruter skal tilby et attraktivt og bærekraftig tilbud til innbyggerne i regionen. Oppdraget ivaretas gjennom kjøp, utvikling, planlegging, samordning, og markedsføring av tjenester. Innenfor gitte økonomiske rammer skal tilbudet svare på de samferdselspolitiske målene som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har satt for kollektivtrafikken.

Ruter As eies 60% av Oslo kommune og 40% av Viken fylkeskommune.

Ruter finansieres gjennom offentlige tilskudd til kollektivtrafikken.

Ruter har en transparent økonomi, selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning.

Ruter eier selv ingen busser, trikker, båter eller T-banetog. Selve transporten utføres av ulike operatørselskaper, som har kontrakt med Ruter. Sporveien T- banen AS og Sporveien Trikken AS er faste kontraktspartnere, mens buss og båt tildeles kontrakter etter anbudskonkurranser.

SIDE 34 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Dette er Ruter

Våre verdier

SIDE 35 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Dette er Ruter

Åpen

Vi har en åpen holdning overfor våre kolleger, kunder, myndigheter, eiere, media og samarbeidspartnere. Vi deler planer, intensjoner og resultater. Vi sørger for økonomisk transparens, og stiller kunnskap og data til disposisjon.

Nytenkende

Vi har en kundedrevet tjeneste- og produktutvikling. Vår ekspertise på kollektivtransport i regionen, og evne til relevant analyse og arbeid med ny teknologi, benyttes for å finne nye vinklinger og uprøvde løsninger i arbeidet for å bidra til et tilbud som dekker kundenes behov.

Pålitelig

Våre kunder kan stole på oss. Eierne våre, og befolkningen for øvrig, skal være trygge på at vi oppfyller vårt samfunnsansvar. Samtidig skal vi være pålitelige kolleger og samarbeidspartnere.

Samhandlende

Vi skal skape gode, helhetlige og bærekraftige tjenester for kundene våre. Dette gjør vi ved å samhandle med myndigheter, eiere, operatører, kunder og innad i egen organisasjon. Det er ved samarbeid vi skaper tillit, og dermed kan lykkes med oppdraget vårt.

SIDE 36 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Dette er Ruter

Vår visjon

Bærekraftig bevegelsesfrihet

Ruters visjon er bærekraftig bevegelsesfrihet. Vi legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. Samtidig må utviklingen skje på en bærekraftig måte som ivaretar ulike samfunnshensyn.

Visjonen viderefører retningen og perspektivene fra Ruters strategi M2016, hvor hovedbudskapet var å løfte blikket fra kollektivtransport til mobilitetsløsninger, for å sikre en utvikling av et stadig mer attraktivt tilbud til regionens innbyggere. Vår visjon innebærer et bredere perspektiv, hvor den friheten og det tilbudet vi ønsker å tilby innbyggerne samtidig skal ivareta miljømessige-, sosiale og økonomiske hensyn.

Våre hovedmål

Tilby attrativ mobilitet

Å tilby attraktiv mobilitet innebærer å tilby individuelt tilpassede løsninger, som skal gjøre det enklere for kundene å sette fra seg bilen. Vårt tilbud tar utgangspunkt i kunden, hvem kundene våre er, og hvordan vi på best mulig måte kan møte deres behov. Vi skal tilby attraktiv mobilitet ved å videreutvikle eksisterende tilbud og infrastruktur, utforske nye mobilitetsformer og utvikle delingsbaserte tjenester.

Bidra til bærekraftige byer og samfunn

Vårt mål er at alt vi gjør skal skje på en bærekraftig måte. Vi skal legge til rette for redusert miljøbelastning fra transportsektoren og bedre helse i befolkningen. Vi skal bidra til bærekraftige byer og samfunn ved å sørge for ansvarlig forbruk og produksjon av vårt tilbud. Vi skal også sikre befolkningen en trygg reisehverdag. Vårt mål er at ingen skal bli skadet eller drept som følge av vår virksomhet. Vårt tilbud skal være tilgjengelig for alle og prisen for å reise skal ta hensyn til sosiale og økonomiske forhold.

Fortjene tillit og oppslutning

Vi skal fortjene tillit og oppslutning fra omgivelsene. Medvirkning og samarbeid skal ligge til grunn for utviklingen av tilbudet. Vi skal tilby anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, og forvalte samfunnets midler på en bærekraftig måte, gjennom effektiv økonomisk drift av selskapet. Vi skal ha tilfredse og kompetente medarbeidere, og sikre en god og effektiv forvaltning av vårt samfunnsoppdrag.

SIDE 37 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Dette er Ruter

Vår historie

Fra 1973 hadde Oslo Sporveier, på vegne av Oslo kommune, både en utøvende rolle og en bestiller- og avtalerolle med andre operatører innenfor et felles pris- og billettsystem i Oslo. I 2006 ble Oslo Sporveier delt i et administrasjonsselskap og et produksjonsselskap.

SL ble etablert i 1975 som et administrasjonsselskap. Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eide hver sin tredel. SL var et bestillerselskap for buss- og båtruter i Akershus, og mellom Akershus og Oslo. Dette innebar at det var ulike systemer i Oslo og Akershus for den grensekryssende trafikken. Skjøtebestemmelser gjorde at kundene kunne kombinere billetter fra de to systemene, men for selskapene, myndigheter og eiere skapte de økonomiske avtalene om oppgjør betydelige problemer dem imellom.

Etableringen av Ruter som felles administrasjonsselskap for Oslo og Akershus ga muligheter for ett felles pris- og billettsystem for de to fylkene. Ruter As ble etablert i 2008, og samordningen mellom Oslo og Akershus ble fullt ut realisert fra oktober 2011.

SIDE 38 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Organisasjonen

Organisasjonen

I Ruter har vi utformet vår organisasjon slik at vi på best mulig måte kan levere og utvikle et markedsrettet tilbud, som samtidig ivaretar vårt samfunnsansvar.

Vi er en matriseorganisasjon, hvor markedsaksen er delt inn i fire markedsområder; Vest, Indre by, Sør og Nord-øst. Organiseringen skal bidra til at Ruter på best mulig måte kan respondere på endringer i markedet og tilpasse tilbudet etter kundenes behov. Fagenhetene leverer og utvikler innhold, funksjonalitet og kompetanse knyttet til tilbudet. Støtteenhetene bistår hele organisasjonen i gjennomføringen av arbeidet.

SIDE 39 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Organisasjonen

Ledelsen

Bernt Reitan Jenssen Ellen Marie Rogde Rune Pedersen Administrerende direktør Markedsdirektør Økonomidirektør

Utdanning Management, Oslo Utdanning Executive MBA, Utdanning Siviløkonom, Handelshøyskole/BI Handelshøyskolen BI. Siviløkonom, Handelshøgskolen i Bodø Erfaring Konserndirektør, Posten Norge University of Windsor Erfaring Økonomisjef konsern, AS Oslo AS Erfaring Direktør salg og markedsføring, Sporveier RiksTV

Marit Westvig Merete Hernæs Snorre Lægran Juridisk direktør Direktør kommunikasjon, markedsføring Plandirektør og kundetjenester Utdanning Cand. Jur., Universitetet i Oslo. Utdanning Sivilingeniør Bygg, Norges Siviløkonom, Handelshøyskolen BI Utdanning Siviløkonom, Norges Tekniske Høyskole Erfaring Senioradvokat/Leder for olje og Handelshøyskole Erfaring Divisjonsdirektør Infrastruktur gass-teamet, Siemens AS Erfaring Markedssjef Snacks, Orkla Sweco Norge AS Confectionary and snacks

SIDE 40 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Organisasjonen

Endre Angelvik Terje Storhaug Anders Finckenhagen Direktør mobilitetstjenester IT-direktør Produksjonsdirektør

Utdanning Sivilingeniør Computer Utdanning Forsvaret og Gjøvik Erfaring Produksjonsdirektør Posten Science, NTNU ingeniørhøgskole Logistikk Erfaring Project manager IT, Elopak Erfaring Teknologidirektør Telenor/Canal Digital

Marit Elin Leite Bjørn Auglend Direktør anskaffelser og analyse HR-direktør

Utdanning Master of Management, Utdanning Hærens Krigsskole, Persontrafikk og Markedskommunikasjon, Organisasjon og ledelse Handelshøyskolen BI Erfaring Lederstillinger innen HR i Orkla, Erfaring Kvaliteteskonsulent, AS Oslo Offiser i Hæren Sporveier

SIDE 41 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Eiere

Eiere

Administrasjonsselskapet Ruter AS eies 60% av Oslo kommune og 40% av Viken fylkeskommune (Akershus fylkeskommune i 2019). Ruter planlegger, bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet.

«Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby innen 10 år. Byrådet vil at færre skal velge bilen, og at Oslofolk skal få dekket sitt transportbehov med bedre og billigere buss, bane og trikk. Vi er helt avhengige av Ruter for å få dette til. Vi har utvidet tilbudet med nesten 7000 flere avganger de siste årene, og vi har nå godt over 100 elbusser i gatene. Jeg er veldig fornøyd med at Ruter bruker innkjøpsmakten sin til å stille strenge miljøkrav og strenge etiske krav, og at de i tillegg sparer penger på nullutslippsteknologi.

Oslo var europeisk miljøhovedstad i 2019, og Ruter spilte en helt sentral rolle i den markeringen. I løpet av året fikk vi enda flere avganger enn tidligere, flere nye elbusser og vi testet selvkjørende busser midt i Oslo sentrum. I tillegg er jeg spesielt fornøyd med at den første Nesoddbåten ble elektrisk.»

SIDE 42 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Eiere

Arild Hermstad, Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Kommune. Foto: Calle Huth / Miljøpartiet De Grønne

SIDE 43 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Om Ruter: Eiere

«Ruter er en viktig bidragsyter for å oppnå fylkesrådets mål om å redusere klimagassutslippene fra Viken med minst 80% innen 2030. Transport er den største utslippskilden i Viken og et godt kollektivtilbud er avgjørende for at folk lar bilen stå. Dagens satsing på kollektivtransport gir resultater; vi ser fra år til år en stadig vekst i antall kollektivreiser. Ruter viser vei til løsninger for å leve livene våre uten å overskride planetens tålegrenser, til det beste for mennesker og miljø.

Ruter har en ambisiøs miljøsatsing og leverer på målene. Selskapet er i rute med å bytte ut fossile drivstoff i 2020, på vei til utslippsfri transport i 2028. Ruter introduserte i 2019 mange elbusser i vårt område, og har nå Nord- Europas største elbussflåte i drift. I 2019 gikk også den første av Nesoddbåtene, Kongen, over på elektrisk drift. Det var imponerende hvor raskt det lot seg gjøre å få båten klar. Det gir optimisme for utslippsfri omlegging av hele båt-tilbudet, inkludert hurtigbåtene.»

Kristoffer Robin Haug, fylkesråd for kollektivtrafikk i Viken fylkeskommune. Foto: Miljøpartiet De Grønne

SIDE 44 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedet

Markedet

I 2019 har Ruter tatt viktige skritt på veien mot et bærekraftig samfunn. Utslippsfri teknologi er blitt implementert i stort omfang og Ruter har gjort store investeringer for å forbedre kollektivtilbudet. Ruter er dermed klar for å ta stadig større markedsandeler.

Transportsektoren preges av hurtige innovasjoner innenfor både teknologi og forretningsmodeller, noe som skaper nye muligheter og nye løsninger på menneskers transportbehov. I tillegg tas det en rekke politiske beslutninger som er med på å dreie persontransporten over fra personbil til mer miljøvennlige transportformer. Ruter jobber aktivt med å utvikle fremtidens mobilitet. Fremtidens mobilitet vil være både miljøvennlig og gi individuell frihet, og derfor er Ruters visjon bærekraftig bevegelsesfrihet. Dette betyr at vi både skal utvikle nye transportløsninger samtidig som vi forbedrer de transportformene vi allerede har.

Utviklingen av bærekraftig bevegelsesfrihet kan imidlertid ikke gjøres av Ruter alene, det må gjøres sammen med befolkningen, operatører og andre aktører. Derfor har Ruter i 2019 fått en ny verdi: samhandlende.

Veien mot bærekraftig bevegelsesfrihet lager vi sammen!

Utslippsfri i 2028

Ruter har som mål at kollektivtrafikken skal være utslippsfri i løpet av 2028, og reisen mot utslippsfrihet startet for alvor i 2019 – året Oslo var europeisk miljøhovedstad. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser, og bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussladeanlegg. Videre har Ruter i 2019 startet elektrifiseringen av båttilbudet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo er blitt bygget om til batterielektrisk drift. Ladeanlegget som er blitt satt opp ved Aker brygge har også kapasitet til å lade øybåtene, som vil elektrifiseres når nye båter settes i drift i 2021. T-bane og trikk går allerede på fornybar strøm, og arbeidet med å elektrifisere minibusser er pågående. Ruter ligger derfor langt fremme i internasjonal sammenheng når det gjelder overgangen til utslippsfri kollektivtransport, og 2019 har vært et viktig år for gjennomføringen av ambisjonene på utslippsfrihet.

SIDE 45 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedet

Trafikkvekst

Trafikkveksten i 2019 var på 3%, og det ble i løpet av året registrert 398 millioner påstigninger i Oslo og Akershus. Noe av veksten i kollektivtrafikken vokser på bakgrunn av endringer som ble gjennomført i bompengeringen i juni 2019, der det nå eksisterer tre bomsnitt i Oslo mot tidligere kun ett. I forbindelse med disse endringene i bompengesystemet gjennomførte Ruter en betydelig kapasitetsøkning for å styrke kollektivtilbudet, noe som også har gitt trafikkvekst. Selv om både bompengeendringene og kapasitetsøkningen har gitt trafikkvekst, har veksten som kan tilskrives disse to faktorene likevel ikke vært så sterk som på forhånd antatt. Men utviklingen er positiv, en stadig større andel av befolkningen i Oslo og Akershus bruker kollektiv som reisemiddel.

SIDE 46 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedet

Antall reiser i Oslo og Akershus

T-bane Trikk Buss Båt 119 53 180 4,4 millioner millioner millioner millioner

T-banen

T-banen er svært viktig for trafikkavviklingen i Oslo, og er stammen i kollektivtrafikknettverket. I 2019 ble det gjennomført en rekke avvik for T- banen grunnet planlagte infrastrukturtiltak. Antallet reiser med T-banen gikk derfor ned 2% i 2019.

Trikken

Arbeidet med å forbedre trikkeinfrastrukturen og videreutvikle Oslo som trikkeby har gått videre i 2019. Mange strekninger er blitt betydelig oppgradert, og både trikkeinfrastrukturen og gater for øvrig er blitt fornyet. Forbedringene gjøres for å klargjøre infrastrukturen for de nye trikkene som skal settes i drift fra 2021. Investeringene som nå legges ned i infrastrukturen vil gi økt kapasitet og et betydelig vekstpotensial for trikken. I 2019 hadde trikken en vekst på 2,5%. Trikkeprogrammet kan du lese mer om her.

Busstrafikk

Bussen er viktig for å gi kundene et nært og attraktivt tilbud. I forbindelse med kapasitetsøkningen som fulgte endringene i bompengeringen i juni ble busstilbudet betydelig forbedret. Busstilbudet ble særlig styrket i rushtidene for å sikre nok kapasitet, men også utenom rush ble det satt inn flere avganger for å tilrettelegge for flere kollektive fritidsreiser. I 2019 hadde bybussene en sterk vekst på 9,0%. Regionbussene hadde også god vekst med 3,8%.

Båttrafikk

I 2019 ble det satt opp ladestasjon for ferger på Aker brygge og nesoddenbåtene ble bygget om til batterielektrisk drift. Nedgangen skyldes mindre passasjerer på øybåtene i Oslo. Antallet reiser med øybåtene henger

SIDE 47 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedet

tett sammen med sommerværet, og sommerværet i 2019 var ikke like bra som i 2018. Båttrafikken hadde en marginal nedgang på 0,5% i 2019, totalt 4,4 millioner reiser.

SIDE 48 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedsområder

Markedsområder

Ruter er organisert i fire markedsområder for å sikre stedstilpassede løsninger og en inngående forståelse av kundenes lokale behov. Markedsinndelingen gir en større nærhet til både kunder, politiske nivå og andre berørte parter. Nært kjennskap til kundenes behov er nødvendig for å tilby rett tilbud og rett kapasitet, og for å sikre et godt grunnlag for innovasjon og utprøving av nye tilbud og tjenester.

Sør

I markedsområde Sør ble det i løpet av 2019 gjort en rekke tiltak for å styrke tilbudet. Busstilbudet mellom Drøbak og Oslo ble lagt om i mars, og tilbudet ble samtidig styrket. Omleggingen av bussene til Drøbak har gitt gode resultater og ført til høy passasjervekst. Også andre linjer ble styrket i 2019, og i Oslo fikk en rekke busser økt frekvens i forkant av omleggingene av bompengeringen i juni.

Videre ble arbeidet med nye kontrakter for busstjenester i Oslo sør og i Oppegård startet opp i 2019. Den nye kontrakten skal ha oppstart i 2021, og skal gi både forbedret tilbud og miljøprofil.

I tillegg til styrking av det eksisterende tilbudet ble det i 2019 også igangsatt en rekke prosjekter for å prøve ut ny teknologi og nye transporttilbud. På Ormøya ble det i desember igangsatt et prosjekt med selvkjørende busser. De selvkjørende bussene skal gi bedre forbindelse inn til fastlandet, og skal fungere som et tilskudd til eksisterende kollektivtrafikk. Prosjektet vil i første omgang være i drift i 12 måneder, før det deretter skal evalueres. Et annet prosjekt i 2019 er Pilot Oppegård som startet opp i september. Dette er et prøveprosjekt for bestillingstransport fra hjemmeadresse til idrettsanlegg i kommunen. For Ruter er Pilot Oppegård et viktig prøveprosjekt for å få nødvendig læring innen kundebehov, attraktivitet, teknologi og drift av fleksible transporttjenester. Dette kan du lese mer om under kapittelet Mobilitetstjenester.

SIDE 49 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedsområder

Nordøst

Sommeren 2019 var det oppstart for nye kontrakter for busstjenester på Romerike. Romerikskontraktene er Norges hittil største busskontrakt, og det kjøres nå mer buss på Romerike enn noen gang tidligere. I tillegg til en reell styrking av tilbudet ble også en rekke busstraseer lagt om for å skape et mer moderne transporttilbud som har bedre konkurranseevne mot privatbilen. Flere steder kjøres det nå med ti-minutters frekvens i rush, og på hovedlinjene kjøres det med røde leddbusser. 463 nye miljøvennlige busser bidrar nå til bedre komfort og økt kapasitet på Romerike. Romerikskontraktene er videre et stort miljøløft for regionen, da kontraktene satte store krav til miljø. 8% av tilbudet på Romerike er nå utslippsfritt ved at det kjøres 39 batterielektriske busser på linjene. Omleggingene av busstraseene på Romerike har vært store i enkelte områder. Trafikktallene tyder på at tilbudet fungerer etter hensikten og bidrar til økte markedsandeler for kollektivtrafikken.

Det ble også gjennomført kapasitetsforbedringer i Groruddalen i forbindelse med ruteendringene i mai 2019. I området er det kommet en rekke nye bomsnitt, og en styrking av busstilbudet gir muligheter for effektive kollektivreiser på tvers av disse bomsnittene.

Også i område Nordøst er det i 2019 blitt startet piloter for å teste ny

SIDE 50 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedsområder

teknologi og nye transporttjenester. På Nes i Akershus er det startet en pilot med transport for eldre, etter modell av tilsvarende tjeneste i Oslo, det vil si fleksibel dør-til-dør bestillingstransport for dem som har fylt 67 år. Piloten er et samarbeidsprosjekt mellom Ruter, Akershus fylkeskommune, Nes kommune og Response. Response er et forskningsprosjekt, som skal forske på «on- demand»-bestillingstransport i spredtbygde områder.

Vest

Markedsområde Vest har i 2019 oppnådd gode resultater for både trafikkvekst, befolkningstilfredshet med tilbudet og kollektivtrafikkens markedsandel. I løpet av året er det gjort et stort stykke arbeid for å tilrettelegge for bærekraftig bevegelsesfrihet i årene som kommer. Det er signert nye kontrakter for busstjenester i område Vest, og disse vil ha oppstart i juni 2020. Kontraktene vil føre til et forbedret tilbud og en enda sterkere miljøprofil. Blant annet vil det være 41 nye elbusser ved oppstart i 2020, og fra 2025 vil det være totalt 168 elbusser på disse kontraktene. Blant annet vil alle Bærumsbussene da være elbusser.

Som i de øvrige markedsområder ble busstilbudet i Vest styrket i forbindelse med omleggingen i bomringen. Det ble flere avganger i rush, motrushavganger i retning Fornebu og en ny linje 40 ble opprettet mellom Skøyen og Øvre Sogn.

SIDE 51 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedsområder

I område Vest har det i løpet av året også blitt vedtatt å forlenge to pilotprosjekter for nye transporttjenester. Dette gjelder aktivitetstransporten på Stabæk som har fått gode resultater og ført til mindre privatbiltrafikk i forbindelse med fotballtreninger på Stabæk. Piloten er et eksempel på et mobilitetstilbud som er mer fleksibelt og individtilpasset enn ordinær kollektivtransport. Videre har Oslo kommune bevilget finansiering til videreføring av aldersvennlig transport i Nordre Aker og Vestre Aker, i tillegg til at tilbudet vil utvides til Ullern i 2020.

Indre by

Befolkningen i Indre by har en høy tilfredshet med kollektivtilbudet. Til tross for at det har vært en del avvik i trafikken i Indre by, grunnet store infrastrukturprosjekter på trikketraseene og T-banelinjene, har tilfredsheten holdt seg høy. Ruter har også, for å tilrettelegge for stadig voksende markedsandeler, gjort tilpasninger i rutetilbudet og satt inn ekstra innsatsbusser ved behov. Kapasitetsøkningene som ble gjort i Indre by ble, som i de andre markedsområdene, hovedsakelig gjort i forkant av innføringen av nye bomsnitt.

I Indre by er mye oppmerksomhet rettet mot fremkommelighet. Forutsigbarhet og pålitelighet i kollektivtilbudet er viktig for kundene, og fremkommeligheten for kollektivtrafikken er vanskelig i Indre by. Et viktig

SIDE 52 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedsområder

arbeidsområde i 2019, men også i årene fremover blir derfor å sikre og forbedre fremkommeligheten i kollektivtraseene.

Ruter har testet ut ny teknologi og nye transportløsninger også i Indre by. Den første testen med selvkjørende busser i Oslo ble gjennomført på Akershusstranda. Testen har gitt mye læring og Ruter har fått erfaring som tas med inn i nye prosjekter med selvkjørende busser. Piloten på Akershusstranda er nå avsluttet grunnet byggearbeidene til Statsbygg ved Akershus festning. Aktivitetstransporten på Vålerenga, som gjennomføres sammen med VIF, har gitt gode resultater og er videreført. Aktivitetstransporten innebærer at barn blir hentet på skolen og levert til fotballtrening av Ruter.

I 2019 har elsparkesykkel-tjenester blitt lansert i Oslo. Dette har satt sitt preg på bybildet og til en viss grad også endret de reisendes mobilitet. Noen grupper er mer positive til mikromobilitet enn andre, og tilbudet er blitt godt benyttet. Ruter ønsker å lære mer om potensialet ved mikromobilitet, og har hatt dialog med markedet og kommer til å legge til rette for læringsprosesser i tiden som kommer.

SIDE 53 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Mobilitetstjenester

Måtene vi beveger oss rundt på er i stadig endring, og omgivelsenes forventinger til Ruter stiger i takt med utviklingen. Våre kunder ønsker seg et fleksibelt og bærekraftig mobilitetstilbud nå og i fremtiden. Sammen med dem prøver vi ut nye mobilitetskonsepter vi tror blir en del av løsningen, og i 2019 prøvde vi ut mer enn noen gang tidligere.

Selvkjørende busser: En integrert del av fremtidens mobilitetstilbud

2019 ble året hvor selvkjørende kjøretøy ble introdusert som en integrert del av tilbudet til Ruter. Vi har testet ut to selvkjørende busslinjer. Nærmere 23 000 reisende har vært passasjerer om bord i «Mads», «Oda» og de andre selvkjørende bussene.

Delte selvkjørende kjøretøy satt i system vil være en viktig del av fremtidens mobilitetsløsninger. Dette kan gi muligheter for nye typer mobilitetstjenester og komplementere eksisterende kollektivtransport. Selvkjørende kjøretøy kan også gi positive effekter som utvidet mobilitet, færre ulykker og reduserte samfunnskostnader.

Ruter jobber målrettet med å lære mer om hvordan vi kan utvikle nye, fleksible og individualiserte tjenester som integreres med den øvrige kollektivtrafikken. Derfor ønsker vi å være i front av utviklingen, slik at vi kan være posisjonert for å lære mest mulig om hvordan dette kan skape et enda bedre tilbud for våre kunder i fremtiden.

SIDE 54 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Den selvkjørende bussen Oda på Akershusstranda.

To nye selvkjørende busslinjer

I mai 2019 åpnet vi linje 35 mellom Kontraskjæret og Vippetangen, med 22 000 reiser i løpet av 5 måneder. I desember tok vi steget videre inn i nabolaget på Nedre Bekkelaget med linje 85B.

Linje 35 Vippetangen – Kontraskjæret

Akershusstranda var en egnet strekning å starte utprøving av selvkjørende kjøretøy. Strekningen dekker et eksisterende gap i kollektivtilbudet, og vi kunne knytte denne nye linjen opp mot kollektivnettverket på Vippetangen (60-bussen) og på Rådhusplassen (trikk og båt).

På linje 35 kan du reise med de selvkjørende bussene «Oda», «Mads», «Selma» og «Yonas». De to siste er navngitt av elever ved Ruseløkka skole. Over 22 000 reiser i løpet av 5 måneder med drift Over 9000 kjørte kilometer på strekningen

SIDE 55 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Linje 85B Nedre Bekkelaget – Malmøya

På Nedre Bekkelaget har de selvkjørende bussene blitt en del av hverdagslogistikken i et nabolag. Her undersøker vi hvordan økt kollektivfrekvens med mindre kjøretøy påvirker reisemønstret til beboerne i området.

På linje 85B kan du reise med de selvkjørende bussene «Gorm», «Malma» og «Oda». De to første er navngitt av elever på Nedre Bekkelaget skole Oppstart onsdag 18. desember I overkant av 160 reiser i løpet av de to første ukene

SIDE 56 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Nyttig læring for bedre mobilitetstjenester

Det er spennende å få muligheten til å introdusere selvkjørende kjøretøy for mange tusen reisende. Hver eneste dag får vi nyttig læring som vi bruker for å kunne tilby enda bedre tjenester i fremtiden. Kundeundersøkelser på linje 35 viser at de fleste er nysgjerrige på teknologien, og at de opplever det som trygt å ferdes i selvkjørende kjøretøy. Vi gleder oss til å lære mer om både kundenytten, teknologi og kjøretøy, og hvordan dette påvirker oss.

«Hvorfor starter ikke bussen? Kanskje man må gjøre som med Google Home. Hey Mads!» Hørt fra kunde på selvkjørende buss:

Selvkjørende kjøretøy kan bidra til et paradigmeskifte i transportsektoren

COWI og PTV har på oppdrag fra Ruter gjennomført en mobilitetsstudie for Oslo og Akershus som spesifikt ser på hvilken effekt en introduksjon av selvkjørende kjøretøy vil kunne ha.

Studien analyserer seks forskjellige scenarioer som simulerer ulike reisemønstre og kundeadapsjon til tjenestene. Den viser hvilken effekt det vil ha på kjørte kilometer, flåtestørrelse og nivå på tjeneste.

SIDE 57 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Detaljer rundt analysen, scenariene og resultatene kan du lese mer om her.

I løpet av 2019 har Ruter hatt nær 23 000 reiser om bord i selvkjørende busser, og kjørt nesten 10 000 kilometer

Utvikling av fleksibel bestillingstransport

Vi jobber sammen med kunder, samarbeidspartnere, eiere og myndigheter for å gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. For å få til det ser vi viktigheten av å utvikle integrerte og fleksible løsninger som er enkle for kundene å bruke.

Gjennom 2019 har vi jobbet målrettet med utviklingen av nye bestillingstransportløsninger, testet ny teknologi og involvert kundene for å tilpasse tjenestene etter deres behov.

SIDE 58 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Aldersvennlig transport

I arbeidet med å utvikle Oslo til en aldersvennlig by og tilrettelegge for økt samfunnsdeltagelse blant eldre, har transport blitt utpekt som en viktig faktor. På bestilling fra Oslo kommune og i samarbeid med kundene driver Ruter utprøving av en fleksibel og målgruppetilpasset dør-til-dør tjeneste for eldre.

45 000 reiser gjennomført med aldersvennlig transport i 2019.

Utprøvingen foregår i tre bydeler i Oslo (Nordre Aker, Sagene og Vestre Aker), og er også besluttet utvidet til ytterligere én bydel (Ullern). Tilbudet er meget godt mottatt av kundene, og det er tydelig at tilbudet bidrar til å øke mobiliteten til de som har utfordringer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet.

Aldersvennlig transport – antall unike brukere i 2019

Alder Antall Prosent

67-70 109 5%

71-75 333 17%

76-80 385 19%

81-85 454 23%

86-90 433 22%

91-95 218 11%

96- 54 3%

Totalt 1986 100%

SIDE 59 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Aktivitetstransport

Utprøving og testing av aktivitetstransport for barn til og fra fritidsaktiviteter ble i 2019 gjennomført med suksess. Bakgrunnen for utviklingen av konseptet var i hovedsak knyttet til å tilby et målgruppetilpasset tilbud for barn, og bidra til samkjøring til fritidsaktiviteter.

Over 30 000 reiser er gjennomført med Ruters aktivitetstransport i 2019 og 90% av brukerne melder om høy tilfredshet med tjenesten.

I prøveprosjektene vi har gjennomført på Vålerenga, Fet og Stabekk oppgir over 90% at de er fornøyd med tilbudet. Tjenesten oppleves som trygg for barna, og flere sier at de synes samkjøring er sosialt. Samtidig bidrar transporten til at hverdagslogistikken blir enklere for familiene.

Et av de kanskje viktigste funnene fra prosjektet og undersøkelsene er at aktivitetstransport bidrar til mindre ulikhet, ved at flere barn kan delta på fritidsaktiviteter.

SIDE 60 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

«Hverdagen blir mye lettere. Det blir færre biler, som fører til redusert rush. Man kjører mye mindre og får dermed mer tid, i tillegg til at det er trygt.» - Forelder til fotballspiller på Stabæk

Aktivitetstransport

Antall barn som er registrert i ordningen, antall skoler, totalt antall reiser og gjennomsnittlig samordning i 2019.

Antall barn 291

Antall skoler 37

Antall reiser 30 590

Samordning 8

Digitale løsninger for bestillingstransport

I Oppegård har vi startet et prøveprosjekt med en fleksibel transporttjeneste som benytter et heldigitalt og helautomatisk bestillings- og planleggingssystem. Gjennom målrettet testing og utprøving genererer Pilot Oppegård innsikt i helt ny teknologi for Ruter og kundene. Dette vil kunne bidra til å skape bærekraftige tjenester i fremtiden, som kan skaleres slik at vi kan tilby fleksible transportløsninger til flere av våre kunder.

1224 reiser ble gjennomført med bestillingstransporten i Oppegård i 2019 (September-desember)

Pilot Oppegård testes ut i et avgrenset geografisk område, i det som var Oppegård kommune frem til 1. januar 2020. Tilbudet er åpent for alle, og skal gi innbyggerne en tidsriktig og fleksibel tjeneste hvor de kan bli hentet nær hjemmet og transportert til ønsket destinasjon. Tjenesten tilbys i sanntid med kort ventetid, og krever derfor ingen planlegging av reisen i forkant.

Kommunen og lokale idrettslag er viktige samarbeidspartnere i prosjektet.

SIDE 61 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

«Det er veldig praktisk. Da slipper foreldrene å kjøre til og fra trening hele tiden. Det er ganske smart sånn at flere kan komme seg på trening sammen. Og det er gøyere.» Fotballspiller • 12 år

Ruters første skritt mot mikromobilitet – Et pilotprosjekt i Bærum

I 2019 har Ruter inngått et offentlig-offentlig samarbeid med Bærum kommune. Samarbeidet skal skape et helhetlig mobilitetstilbud i Bærum som oppleves som en integrert del av kollektivtilbudet til Ruter. Målet er at dette vil gjøre det lettere for forbrukerne å velge grønne mobilitetsløsninger.

I tett samarbeid med Bærum kommune vil Ruter utvikle en mikromobilitetsordning i Bærum som:

bidrar til bærekraftig bevegelsesfrihet og sømløs reise på tvers av kommunegrenser. kompletterer kollektivtilbudet, særlig fra kollektivknutepunkt til destinasjon. er et tilbud til innbyggerne, besøkende og næringslivet i den enkelte kommune, inkludert kommunens ansatte.

Mobilitetsløsningen kan omfatte både vanlige sykler og elsykler, men også andre former for mikromobilitet, som elsparkesykler, lastesykler og liknende. Ambisjonen er å få tilbudet etablert på Lysaker, i Sandvika og på Fornebu til sommeren 2020, med en utvidelse til andre deler av kommunen våren 2021.

Ruter bidrar til samarbeidet ved å ta på seg hovedansvaret for tjenesten til kundene, herunder ansvar for nødvendige avtaler med leverandøren av mikromobilitetsløsninger. Kommunen bidrar med tilrettelegging av areal og

SIDE 62 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

infrastruktur.

Læringen fra dette pilotprosjektet vil generere svært nyttig innsikt i potensialet som denne forholdsvis nye mobilitetsformen kan ha som en del av et kombinert mobilitetstilbud.

Kombinert mobilitet – et liv i Oslo uten egen bil

Som en del i en rekke prosjekter for å utforske fremtidens mobilitetstilbud har Ruter jobbet med å videreutvikle kombinert mobilitet (kollektivtrafikk, sykkel, gange delebil m.m.) til å se på hvordan folk i indre by kan leve uten egen bil.

Prosjektet ble startet i 2019 for å finne svar på hvordan kollektivtrafikk i kombinasjon med andre mobilitetstilbud kan gi folk et tilfredsstillende alternativ til privatbilen. Videre ønsker pilotprosjektet å generere generell kunnskap og interesse for kombinert mobilitet (MaaS – Mobility as a Service).

MaaS-tjenester er avhengig av en type digital reiseplanlegger, og med RuterPilot, en app for kombinert mobilitet har vi et verktøy som lar oss teste og utforske nye digitale tjenester på en rask og riktig måte. Dette verktøyet har blitt brukt til eksperimentering med tematikken og er videreutviklet slik at det nå kan tas i bruk av de 250 første testbrukerne. I én og samme app kommer brukerne til å kunne finne og betale reiser med kollektivtrafikk, taxi,

SIDE 63 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

bysykkel og bildeling.

Det å samle og behandle data er en viktig del av dette arbeidet. Piloten er helt avhengig av å samle data som et grunnlag for å lære hvordan innbyggerne i Oslo foretrekker å benytte slike mobilitetsløsninger. Denne samlingen av data og behandlingen skal selvsagt skje på en måte som ivaretar brukernes personvern.

Piloten for kombinert mobilitet er klar for lansering i begynnelsen av 2020. Det blir veldig interessant å følge dette arbeidet i løpet av 2020 for å se hvordan det kan påvirke både Ruter og innbyggerne i årene fremover.

Mobilitetspunkt Filipstad

Ruter etablerte et mobilitetspunkt på Filipstadkaia i løpet av 2019. Prosjektet er en pilot og et samarbeid med Statens vegvesen region øst og Bymiljøetaten i Oslo Kommune.

Et mobilitetspunkt er kort fortalt et sted hvor publikum kan bruke ulike typer delekjøretøy. Hensikten med et slik prosjekt er å lære om hvordan innbyggerne i Oslo forholder seg til ny og delt mobilitet. Prosjektet handler også om å lære hva som skal til for å redusere bruk av privatbil.

SIDE 64 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Mobilitetstjenester

Etter en intensiv etableringsfase i løpet av sommeren var mobilitetspunktet ferdigstilt i slutten av august. Bruken av mobilitetstjenestene har vært grei, men økt bruk er ønskelig for å lage et bedre grunnlag for dataanalyse. Mobilitetspunktet har tiltrukket seg både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Omtrent 600 personer har besøkt stedet. Reaksjonene fra besøkende har vært positive, særlig når det kommer til bærekraft.

SIDE 65 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

Omdømme og kundetilfredshet

Samlet sett er Ruters omdømme uendret i 2019, og denne posisjonen reflekteres også i våre kundetilfredshetsundersøkelser.

Stabilt omdømme

For et offentlig eid selskap som Ruter er det viktig med et sterkt omdømme fordi det betyr at selskapet har tillit og troverdighet. Derfor er omdømme et av de viktigste nøkkelresultatene i målstyringen av Ruter. Siden andre halvår 2017 har vi hatt en fast omdømmetracker, utviklet av Kantar. Den måler styrken i Ruters omdømme ved hjelp av spørsmål som måler ulike aspekter ved selskapet som kvalitet, tillit, anseelse og økonomi.

I andre kvartal 2019 oppnår Ruter den høyeste skåren som er målt siden oppstarten av målingene. Totalt for hele året ligger vi stabilt på nivå med de to foregående årene med en omdømmeskår på 47.

I markedsområdene er det spesielt i Sør vi ser at Ruters omdømme har

SIDE 66 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

styrket seg, men også i markedsområde Vest ser vi markant fremgang. I disse områdene har tilbudet styrket seg i 2019. I Indre By ser vi at fremkommelighetsproblemer for buss påvirker omdømmet i negativ retning.

I ulike kundegrupper ser vi at fremkommelighet påvirker de som er opptatt av selve reisen der komfort er viktig, samt de som reiser hyppig med oss. Dette utslaget er naturlig da overfylte busser, som forsinkelser kan føre til, går ut over selve reiseopplevelsen. Noen av de reisende er mer opptatt av dette enn andre, og omdømmeskåren har falt spesielt blant disse kundene i

SIDE 67 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

Indre By. I tillegg er det å vente og komme for sent stressmomenter i seg selv.

Selv om Ruters omdømme i størst grad henger sammen med vår evne til å skape gode opplevelser for våre kunder i det daglige, vil også andre forhold virke inn. Dette gjelder blant annet kundenes oppfattelse av selskapets evne til å ta et større ansvar for samfunnet rundt. Det arbeidet som er gjort i forhold til å styrke Ruters satsing på bærekraft og innovasjon, samt kommunikasjon rundt dette, har vist seg å påvirke de reisendes oppfattelse av Ruter. Det er positiv utvikling på flere områder. Blant annet går vi frem på troverdighet i media, flere oppfatter at Ruter bidrar til en bærekraftig by- og regionsutvikling, og flere mener at Ruter tenker og handler langsiktig. Her har både betalt og ubetalt kommunikasjon spilt en aktiv rolle for å sikre et godt omdømme. Stort medietrykk

2019 har vært spekket med store og små begivenheter. At Oslo i tillegg var europeisk miljøhovedstad gjorde at media lokalt, nasjonalt og internasjonalt viste interesse for hva vi har fått til de siste årene, og hva vi tenker om fremtiden. Valgår, med samfunnsdebatter knyttet til kollektivtrafikk og bærekraft, gjorde også sitt til at det i løpet av 2019 ble publisert 3 282 oppslag om Ruter, en økning på over 800 sammenliknet med året før. Dekningen er omfattende og det er positivt at mediene er opptatt av å belyse kollektivtransport som en viktig samfunnsfunksjon.

Temaer som har vært gjengangere er miljø og samfunnsansvar (elektriske busser og båter, rosa busser), teknologi og digitalisering (selvkjørende busser, piloter), rutetilbudet (forbedringer og kapasitetsøkninger), og kundetilbakemeldinger (billettkontroll, ruteendringer for buss, ulike kundeklager).

Ett annet eksempel er kampanjer i 2019 som har fremhevet at Ruter er inkluderende og bryr seg om alle. Det er tydelig at Ruter har troverdighet når selskapet setter fokus på menneskene og deres omgivelser, og at dette settes pris på av kundene.

SIDE 68 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

Stabil befolkningstilfredshet i et hendelsesrikt år

74% av befolkningen i Ruters område var tilfreds med kollektivtilbudet i 2019. Befokningens tilfedshet med Ruters tilbud har vært økende de siste årene, men i 2019 observerer vi en liten nedgang på ett prosentpoeng fra 2018. Nedgangen er fordelt på Oslo og Akershus.

Grafen under viser utviklingen av befolkningstilfredsheten totalt og per fylke i perioden 2008 til 2019.

I 2019 ble mange av Ruters mål for utviklingen av tilbudet realisert gjennom testing av selvkjørende kjøretøy, innfasing av flere el-busser og piloter for bestillingstransport. Det har også vært gjennomført maskinlæringsprosjekter, som å forutse trengsel om bord på bussene. En del av prosjektene som er gjennomført er ikke forventet til å bidra til økt kundetilfredshet på kort sikt, da de reisende er mest opptatt av det daglige tilbudet og det som berører dem her og nå. Likevel er slike prosjekter viktige for å treffe kundenes behov bedre i fremtiden.

I 2019 var det Romeriksanbudet som representerte den største enkeltstående endringen i markedet. Selve implementeringen bød på en del utfordringer, blant annet med informasjon til kundene, og dette har ført til at tilfredsheten i Nordøst har gått noe ned. Sammen med fremkommelighetsproblemer i Indre by, viser dette at det ikke er alle forhold det er mulig å forutse og gjøre noe med på kort sikt. Punktlighet er en viktig driver for befolkningstilfredshet, og derfor er dette et viktig område å jobbe

SIDE 69 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

med fremover.

Grafen under viser utviklingen av befolkningstilfredsheten per delmarkedsområde i perioden 2008 til 2019.

SIDE 70 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

BEST-undersøkelsen viser forbedring på viktige punkter

Ruter er med i BEST-undersøkelsen, som er et samarbeid mellom kollektivselskapene i Stockholm, Helsinki, København, Geneve og Oslo. Undersøkelsen måler fornøydheten på ti ulike områder, som igjen i ulik grad er delt opp i flere underspørsmål.

I Norden ligger Ruter på andreplass med en tilfredshet på 75%, etter Helsinki som har en tilfredshet på 76%. Det er spesielt kollektivselskapene i disse to byene som har jobbet mest med kundetilfredshet de to siste årene.

I 2019 har påliteligheten vært spesielt utfordrende. Skåren på dette området var på 64% i 2019, en nedgang fra 67% i 2018, og 72% i 2017. Nedgangen i 2019 er knyttet til fremkommelighetsproblemer i Oslo sentrum. Dette er et viktig område for Ruter framover. Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken er avgjørende for å skape et godt og attraktivt tilbud til de reisende.

På tross av disse utfordringene, viser undersøkelsene at kollektivtilbudet er verdsatt blant kundene. Dette kan illustreres ved utsagn fra en undersøkelse gjennomført i aldersgruppen 13 til 25 år, der Ruter beskrives som en person:

«Han er vennlig og hyggelig, men ikke alltid helt pålitelig. Ruter er ofte han som kommer litt for sent til møter eller på skolen, men alltid stiller opp – til slutt!»

SIDE 71 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Omdømme og kundetilfredshet

Dette gir derfor også et mulighetsrom for Ruter. Hvis påliteligheten blir bedre vil også tilfredsheten gå opp. Grafen under viser utviklingen av tilfredshetskår 2017-2019 for alle deltagerne i BEST-undersøkelsen.

SIDE 72 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

I 2019 ble beslutningene om å investere i Fornebubanen og nytt signalanlegg for T-banen tatt. Planprogrammet for ny T-banetunnel ble fastsatt og det er utarbeidet grunnlag for valg av løsning for ny Majorstuen stasjon.

Fra bymiljøavtale til byvekstavtale

Bymiljøavtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i klimaforliket, om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet).

I 2017 undertegnet staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune en bymiljøavtale for perioden 2017–2023. Bymiljøavtalen stiller krav til oppfølging av regional plan for areal og transport, om blant annet å sikre fortetting. Gjennom bymiljøavtalen videreføres ordningen med at Oslo og Akershus mottar belønningsmidler fra staten. For perioden 2017-2023 er beløpet 280 millioner kroner per år, noe som tilsvarer nivået i avtalen om belønningsmidler som Oslo og Akershus hadde for 2013-2016.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i 2017 en byutviklingsavtale, for å sikre at veksten i byregionen blir bærekraftig og klimavennlig. Avtalen er en oppfølging av arealforpliktelsene i bymiljøavtalen og regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus.

Ruter analyserer markedet, utreder fremtidig behov for mobilitet, og anbefaler trafikktilbud og tilhørende infrastrukturtiltak som bør prioriteres.

Fremforhandlet utkast til byvekstavtale for Oslo og Akershus ble signert av forhandlingspartene staten, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård 26. juni 2019. Utkastet til byvekstavtale omfatter blant annet statlig delfinansiering av Fornebubanen og ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum (50/50-ordningen). Endelig avtale vil først foreligge etter regjeringsbehandling.

SIDE 73 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

2641 millioner kroner til investeringer og øremerkede driftstiltak

Hvert år blir det investert og reinvestert for mellom to og tre milliarder kroner i regionens kollektivtrafikkinfrastruktur, utenom jernbane.

Investeringene er fordelt på flere aktører og ulike finansieringskilder. Investeringene skal bidra til å vedlikeholde, oppgradere og utvikle kollektivtrafikkinfrastrukturen, slik at kollektivtrafikktilbudet kan tilrettelegges på en måte som gjør det mulig å nå regionens samferdselspolitiske mål.

Investeringene prioriteres i samsvar med prinsippene for porteføljestyring. Dette innebærer at tiltakene prioriteres etter en samlet vurdering av bidrag til måloppnåelse, finansiering og disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring. Vedlikehold og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur prioriteres høyt.

Nedenfor gis en kort status for noen av prosjektene som skal sikre fremtidig kapasitet og attraktivitet i kollektivtrafikknettet i Oslo og Akershus. Prosjektene er dels utredninger og planleggingsprosjekter bestilt av eierne, dels vedtatte infrastrukturinvesteringer, oppgraderings- og vedlikeholdstiltak.

Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten

Gjennomføring av fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten er nødvendig når målet er å få flere til å la bilen stå.

I 2013 besluttet byrådet i Oslo å igangsette prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT). Prosjektet er et samarbeid mellom Ruter og bymiljøetaten, der formålet er å gjennomføre tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i Oslo.

I 2019 er det jobbet med bedre tilrettelegging av endeholdeplasser på Skøyen, Helsfyr, Slimeveien, Simensbråten, Tjuvholmen og Ullerntoppen. Dette for å sikre at bussene har nok oppstillingsplasser etter at antall avganger (frekvens) har økt og for å sikre at bussene ikke blir forsinket ut fra

SIDE 74 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

første holdeplass. I tillegg er det gjennomført åtte tiltak, blant annet etablering av kollektivfelt i Grenseveien, Strømsveien og Sørkedalsveien.

Det er i 2019 bevilget 26 millioner kroner i belønningsmidler til gjennomføring av fremkommelighetstiltak.

Oppgradering av trikkenettet til nye trikker kommer i 2021

Trikkeprogrammet, som ledes av Sporveien, har fått ansvaret for å kjøpe inn 87 nye trikker til Oslo. I 2018 ble det inngått kontrakt med CAF og vinteren 2020/2021 vil to av trikkene bli testet i Oslo. De nye trikkene får plass til flere passasjerer enn dagens trikker og de vil være universelt utformet med lavgulv.

Sporveien og bymiljøetaten oppgraderer og moderniserer trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene kommer. Flere av prosjektene som gjennomføres omfatter også opprusting av hele gatetverrsnittet.

Arbeidet med å oppgradere og tilpasse trikkenettet pågår for fullt. I 2019 ble trikketraseen mellom Tinghuset og Holbergs plass ferdig oppgradert og åpnet for trikketrafikk igjen. Opprustingsprosjektene i Grefsenveien, Bispegata og på Majorstuen planlegges ferdigstilt i 2020, mens oppgraderingen av Storgata og Thorvald Meyers gate vil stå ferdig i 2021. Trikkebasene på Holtet og Grefsen oppgraderes. I tillegg gjennomføres det mange mindre prosjekter. En rekke holdeplasser vil bli oppgradert og tilpasset de nye trikkene.

Til sammen har 525 millioner kroner av midlene, kanalisert gjennom Ruter, gått til opprusting av trikkeinfrastrukturen. I tillegg kommer 325 millioner kroner som Oslo kommune ved bymiljøetaten har investert i opprusting av gatene.

SIDE 75 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Østensjøbanen mellom Etterstad og Hellerud oppgraderes og får ny tunnel

T-banestrekningen mellom Etterstad og Hellerud oppgraderes de nærmeste årene. Ny tunnel, Hellerudtunnelen, vil gi kortere reisetid og frigi plass til gang- og sykkelvei i dagens T-banetrasé.

Oppgradering av Østensjøbanen skal tilrettelegge for økt kapasitet og redusert reisetid mellom Brynseng og Hellerud. Ny strekning i tunnel vest for Hellerud og utskifting av to bruer inngår i prosjektet. I 2019 ble detaljprosjektering gjennomført og forberedelser til byggearbeidene startet. Anleggsarbeidene planlegges gjennomført i 2020-2022. Det er benyttet 84 millioner kroner i Oslopakke 3-midler i 2019. Totale kostnader for prosjektet er anslått til om lag 700 millioner kroner.

Nytt signalsystem på T-banen vil gi flere og mer punktlige avganger

Det er behov for nytt signalsystem på T-banen, da det eksisterende signalanlegget er gammelt og utdatert. Et nytt og moderne signalanlegg gjør det mulig å opprettholde T-banens konkurransekraft fremover, med økt

SIDE 76 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

kapasitet, bedre pålitelighet og punktlighet.

I 2019 vedtok bystyret å investere 5,4 milliarder kroner i nytt signalsystem for T-banen. Det nye signalsystemet vil baseres på en kommunikasjonsbasert teknologi (CBTC; Communication Based Train Control) som gjør det mulig å kjøre med kortere avstand mellom T-banetogene, slik at trafikken flyter jevnere og avgangene blir mer punktlige.

Sporveien er i gang med anskaffelsen og skal etter planen inngå kontrakt med valgt leverandør i midten av 2021. Nytt signalsystem forventes å være ferdig implementert i løpet av 2027.

Økt kapasitet og bedre punktlighet når T-banen får nytt signalanlegg til 5,4 milliarder kroner.

Byggingen av Fornebubanen starter i 2020

Kostnadene for bygging av Fornebubanen er estimert til drøyt 16 milliarder kroner og finansieringen er klar. Anleggsarbeidene starter i 2020 og vil vare i om lag seks år.

Fornebubanen er en ny T-banestrekning fra Majorstuen via Skøyen og Lysaker til Fornebu. Den vil koble Fornebuområdet til resten av T-banenettet. Strekningen blir på ca. åtte kilometer og med seks nye stasjoner. Reisetid på kun 12 minutter fra Majorstuen til Fornebu vil gjøre T-banen til et attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel for mange.

Fornebubanen, en ny T-banestrekning mellom Fornebu og Majorstuen, forventes å åpne i 2027.

Fornebubanen vil ta i bruk flere nye miljøløsninger for å redusere støy og

lokal luftforurensning fra anleggsplassene og for å slippe ut mindre CO2 i atmosfæren. Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,5 millioner kroner fra Miljødirektoratets klimasats-støtte i 2019. Dette vil gå til å kutte utslipp på anleggsplassen og i massehåndteringen, bruk av lavkarbonbetong og til å redusere forbruket av plast.

SIDE 77 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Fornebubanen er en del av bymiljøavtalen som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har inngått med staten. Det innebærer at staten vil bidra med 50 prosent av finansieringen til Fornebubanen. Resten av finansieringen vil dekkes av bompenger og økte billettinntekter gjennom Oslopakke 3 samt grunneierbidrag.

Slik kan den nye Fornebuporten stasjon bli seende ut. Illustrasjon: Fornebubanen / Zaha Hadid Architects og A-lab.

Ny Majorstuen stasjon under bakken og byutvikling på overflaten

Ny T-banestasjon på Majorstuen foreslås etablert under bakken, slik at de store arealene på bakkenivå kan frigjøres til byutvikling. Et helhetlig byplangrep vil legge til rette for økt byliv, nye gang- og sykkelforbindelser og et bedre kollektivtrafikknutepunkt.

Etablering av T-banestasjon under bakken frigjør arealer på omtrent 100 000 kvadratmeter til bærekraftig byutvikling i dagens sporområde. 33% av området foreslås bebygget, mens resten tilgjengeliggjøres for befolkningen i form av grøntområder, torg og møteplasser. Området som bebygges kan gi rom for over 400 nye boliger i tillegg til handel, service, skole, kulturaktiviteter, rundt 1.300 kontorarbeidsplasser, barnehage, park, offentlige byrom, samt en rekke andre funksjoner. Forslaget har vært på høring i 2019 og planlegges oversendt til politisk behandling i 2020.

Med ny T-banestasjon på Majorstuen kan Kolsåsbanen, Holmenkollbanen og Lambertseterbanen få økt kapasitet.

SIDE 78 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Sporveien har i 2019 ferdigstilt grunnlaget for valg av stasjonsløsning på Majorstuen. Utredningen viser at en stasjonsløsning i ett plan med fire spor ved siden av hverandre vil ha de laveste kostnadene, gi minst ulemper i anleggsperioden og være den beste løsningen for kundene. Valg av stasjonsløsning ventes i 1. kvartal 2020.

Ny T-banetunnel vil gå fra Majorstuen via Bislett, Stortinget, Nybrua og til Tøyen

I 2019 ble traseen for ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum vedtatt av bystyret og planprogrammet fastsatt. Nå settes arbeidet med reguleringsplan i gang.

Det er nødvendig med en ny T-banetunnel gjennom sentrum for å møte kundenes reisebehov. Rundt 2030 er det ventet at kapasiteten i dagens T-banetunnel vil være fullt utnyttet.

Ny tunnel gir et mer robust T-banesystem og bidrar til at en større andel av reisene til og gjennom Oslo sentrum kan foregå under bakken. Tunnelen er en forutsetning for tilbudsforbedringer på eksisterende grenbaner, og muliggjør fem-minutters frekvens der trafikkgrunnlaget er størst. Under er det vist et mulig tilbud etter at ny sentrumstunnel er åpnet.

SIDE 79 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

I 2019 utarbeidet Ruter faglige anbefalinger om å ikke gå videre med planlegging av stasjoner på St. Olavs plass og Youngstorget. Eksisterende T- banespor mellom Tøyen/Ensjø og Brynseng vil være tilstrekkelig for å gi et T- banetilbud med nok kapasitet i 2040 og frem mot 2060.

Med ny T-banetunnel gjennom sentrum vil det bli tilstrekkelig kapasitet i systemet til at Furusetbanen kan forlenges til Lørenskog. På oppdrag fra Akershus fylkeskommune utarbeidet Ruter i 2019 forslag til hvordan traseen kan forlenges.

Oversikt over investeringene i 2019

Under vises en oversikt over investeringer for 2019, i sum 2466 millioner kroner. I tillegg vises øremerkede tiltak for styrking av kollektivtrafikktilbudet og andre mindre tiltak finansiert ved den statlige belønningsordningen på 175 millioner kroner. De samlede investeringsrammene er noe høyere enn nivået i 2018.

SIDE 80 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

Investeringer i kollektivtrafikken 2019

O3 felles O3 O3 Oslo O3-Store O3 O3 andre O3 Bymiljøavtalen, prosjekter småinvest. småinvest. Statlige SUM kommunes Akershus Sporveiens Ruters Sum Beløp i mill. kroner prosjekter kollektivmidler investeringer, kollektivmidler statlig del av Oslo og Oslo, Akershus belønningsmidler bymiljøavtale egenfinansierte fylkeskommune investeringer investeringer 2019 Oslo BYM Akershus riksveg, SVRØ 50/50-ordningen Akershus Ruter Ruter investeringer

Fornyelse og delvis 42 42 42 automatisering signalanlegg Ny T-banetunnel gjennom Oslo 100 100 100 sentrum inkl. Majorstuen stasjon Fornebubanen 185 382 567 567 Fellesstrekningen Helsfyr- 85 85 85 Majorstuen Ryen driftsbase 43 43 43 Likeretterprogram 6 6 6 Kapasitetsøkende tiltak - - - grenbaner, inkl. sporvekseltiltak Fellesstrekningen Etterstad- 84 84 84 Hellerud Eksisterende signalanlegg, 10 10 10 livsforlengende tiltak Lørenbanen 40 40 40 Ventilasjon stasjoner og tunneler 5 5 5 Nydalen stasjon 2 2 2 Drivmaskiner 5 5 5 Arbeidsmaskiner 22 22 22 Akutte tiltak T-bane 64 64 64 Prosjektering T-bane 5 5 5 Diverse reinvesteringer Akershus 36 36 36 Sum investeringer T-bane 327 303 69 36 - - - - 382 1 117 - - - - 1 117 Grefsenveien, inkl. Storo 18 18 18 Storgata 50 50 50 Tilpasningstiltak nye trikker (TNT- 52 9 61 61 tiltak) Elektrotiltak, inkl likerettere og 88 88 88 kontaktledningsanlegg Thorvald Meyers gate 50 50 50 Nordre kollektivstreng 52 52 52 Tinghuset/Tullinløkka Ekebergbanen, signalanlegg og 10 10 10 hovedspor Majorstuen 50 50 50 Bispegata 88 88 88 Holdeplasstiltak 10 10 10 Akutte tiltak trikk 30 30 30 Tilpasningstiltak trikk (TNT) 18 18 18 Sum investeringer trikk - 468 48 - - - - 9 - 525 - - - - 525 Trikk - 3 3 T-bane - 1 1 Eiendom - 6 6 Bussanlegg - 75 75 Produksjon (Infrastruktur og - 8 8 verksted) Sporveien IKT - 12 12 Sum diverse investeringer ------106 - 106 Sporveien Elektronisk billettering, mobilapp, - 166 166 sanntidsinformasjon, mv. Sum investeringer Ruter ------166 166 Prinsens gate 1 1 1 Nordre kollektivstreng 39 39 39 Tinghuset/Tullinløkka Storgata 101 101 101 Thorvald Meyers gate, 56 56 56 prosjektering Grefsenveien 43 43 43 Bispegata 79 79 79 Samlet plan gateopprusting og 6 6 6 trikkeinfrastruktur Nedre Vollgate 1 1 1 Ljabruveien 4 4 4 Bryn kollektivterminal 1 1 1 Kraftfulle fremkommelighetstiltak - 20 20 20 Holdeplassoppgraderinger 3 3 3 Aktiv signalprioritering og 7 7 7 sanntidsinformasjonssystem Andre mindre kollektivtiltak 0,4 0 0 Sum investeringer - - - - 342 - - 20 - 362 - - - - 362 Bymiljøetaten Fremkommelighetstiltak 1 1 1 Trafikantinformasjon inkl. SIS 1 1 1 Holdeplassoppgraderinger (UU) 3 3 3

SIDE 81 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken

O3 felles O3 O3 Oslo O3-Store O3 O3 andre O3 Bymiljøavtalen, prosjekter småinvest. småinvest. Statlige SUM kommunes Akershus Sporveiens Ruters Sum Beløp i mill. kroner prosjekter kollektivmidler investeringer, kollektivmidler statlig del av Oslo og Oslo, Akershus belønningsmidler bymiljøavtale egenfinansierte fylkeskommune investeringer investeringer 2019 Oslo BYM Akershus riksveg, SVRØ 50/50-ordningen Akershus Ruter Ruter investeringer

Bussfremkommelighet - 1 24 24 24 gateterminal Ski stasjon Kollektivfelt Solheimsveien ved 1 1 1 Visperud Snurondell Lommedalen 1 1 1 Gateterminal Lillestrøm - 25 25 Diverse innfartsparkering 7 7 7 Kjul bussanlegg - 50 50 Sum investeringer fylkesvei - - - - - 8 - 31 - 38 - 75 - - 114 Akershus fk/Statens vegvesen Diverse tiltak knutepunkter og 9 9 9 holdeplasser Oslo Rv.4 Veitvet, oppgradering av 9 9 9 bussholdeplasser Rv.4 Kollektivfelt Bjerkekrysset 3 3 3 E6 tiltak på ramper/kryss 10 10 10 (Hvam/Skedsmovollen) Rv.22 kollektivtrafikktiltak Sundet 1 1 1 Sum investeringer riksveg, ------32 - - 32 - - - - 32 Statens vegvesen Sykkeltilgjengelighet i samspill 5 5 5 med kollektivtrafikk, Akershus Kollektivterminaler, Akershus 8 8 8 Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet 20 20 20 (TID) og SIS Nye mobilitetstjenester 12 12 12 Diverse investeringer 1 1 1 Diverse investeringer ------45 45 - - - - 45 Sum investeringer 2019 327 771 117 36 342 8 32 105 382 2 120 - 75 106 166 2 466 Frekvens- og kapasitetsøkning 72 72 72 bybuss Kapasitetsstyrking for trikk ved 20 20 20 bussupplering Frekvens- og kapasitetsøkning 25 25 25 regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og 12 12 12 togfrekvens (NSB 2012) Styrking av båttilbudet 1 1 1 Ny pris- og sonestruktur i Follo 10 10 10 Kraftfulle fremkommelighetstiltak 6 6 6 Markedsaktiviteter 2 2 2 Bærekraftsaktiviteter 4 4 4 Etablering av samskapingssenter 12 12 12 Behovsvurdering for utvikling av 2 2 2 trikketilbudet Behovsutredning av kollektivtrafikktilbudet i 3 3 3 Groruddalen Miljøpaviljonger, kartlegging og 2 2 2 etablering Elektrifisering av bussnettet 2 2 2 Bussanlegg og materiell, 2 2 2 planlegging Driftstiltak og andre prosjekter ------175 175 - - - - 175 finansiert ved belønningsmidler Sum investeringer og øremerket 327 771 117 36 342 8 32 280 382 2 295 - 75 106 166 2 641 drift 2019 Sum Oslo 220 771 117 342 21 168 229 1 868 106 99 2 073 Sum Akershus 107 36 8 11 112 153 427 75 66 568

Investeringer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus i 2019 finansiert gjennom Oslopakke 3, av Oslo kommune, ved statlige belønningsmidler, og over driften i Ruter/Sporveien. Jernbaneinvesteringer kommer i tillegg.

SIDE 82 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Transportørkontrakter og prisavtaler

Tildeling av busskontrakter i Ruters vestregion april 2019 og båtkontrakt i Indre Oslofjord desember 2019 viser at vi er et skritt nærmere å nå målet om utslippsfri kollektivtrafikk i 2028.

Ruter gjør årlige anskaffelser for rundt åtte milliarder kroner. Variasjonene mellom ulike typer anskaffelser og kontrakter er stor, og vi skiller mellom transportørkontrakter (buss, trikk, T-bane og båt), prissamarbeid (eksempelvis Vy-tog og flybuss) og administrative kontrakter (for eksempel IT, billettkontroll, konsulenter og kontorutstyr). Transportørkontraktene og prissamarbeidet utgjør rundt syv milliarder kroner. Kontrakter og avtaler inngås gjennom konkurranser og direkte kjøp. Anskaffelser gjennomføres etter Ruters anskaffelsesstrategi. Prosessen for inngåelse av kontrakter og avtaler er regulert ut fra lover, forskrifter og internt regelverk.

Dagens buss-, båt-, og spesialtransportkontrakter er konkurranseutsatt og i hovedsak bruttokontrakter. Dette innebærer at kontraktene godtgjøres for gjennomført produksjon og kapitalkostnader på materiell. I tillegg er det knyttet kvalitets- og inntektsincitament på inntil 10% av kontraktens verdi.

Ruters visjon Bærekraftig bevegelsesfrihet gir viktige føringer for alle Ruters anskaffelser

Våren 2019 tildelte Ruter kontrakter for busstjenester i Ruters vestregion (Vestre Aker, Bærum og Asker kommune), med oppstart juni 2020, til Unibuss og Vy Buss. Kontraktene har en årlig kontraktssum på om lag 600 millioner kroner. Fra oppstart vil alle linjene knyttet til Vestre Aker kjøres med elektriske busser. Fra 2025 vil også linjene i Bærum kjøres med elektriske busser. I Asker kommer de første elektriske klasse 2 bussene på de lokale linjene. Øvrig trafikk vil bli kjørt med Euro VI busser og HVO, det vil si den motortypen i dagens bussmarked med lavest utslipp og fossilfritt drivstoff. Kundene i dette området vil også oppleve bedre kapasitet, nye trafikksikkerhetstiltak på bussene og mindre støy. Bussførerne i Asker og Bærum vil også få bedre arbeidsforhold ved at bussene er nye og støyer mindre, samt at bussanleggene blir oppgradert.

SIDE 83 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Våren 2019 tildelte Ruter busskontrakter som førte til at de første utslippsfrie klasse 2 bussene ble satt i produksjon

I mai 2019 kunngjorde Ruter konkurransen om båttjenester i Indre Oslofjord (øybåtene). Anskaffelsen hadde en anslått verdi årlig på om lag 56 millioner kroner, kontraktslengde på 13 år, med opsjon på forlengelse på inntil 10 år og stilte krav om utslippsfrie båter. Boreal Sjø ble tildelt kontrakten og vil betjene sambandet med fem nybygde, elektriske båter. Årlig kontraktsverdi, inkludert opsjonsårene, endte på om lag 46 millioner kroner. Båtene vil bli universelt utformet, ha god utsikt og plass til langt flere passasjerer enn i dag. Når kontrakten starter opp i oktober 2021 vil dette sambandet bli utslippsfritt.

Tildeling av båtkontrakten i Oslofjorden vil gi et nasjonalt utstillingsvindu for elektriske øybåter.

Kontrakter for drift av T-bane og trikk er ikke konkurranseutsatt. Sporveien tildeles disse kontraktene direkte etter en målbasert avtalemodell. Avtalen inkluderer infrastrukturen og bygger på felles mål, suksessfaktorer og styringsindikatorer som systematisk følges opp.

Ruter inngår også avtaler om billettsamarbeid, for å tilby kundene en kollektiv reisemulighet i områder hvor Ruter ikke har etablert et eget tilbud. I disse områdene inngås det avtaler om bruk av Ruters priser og billetter med bussoperatører som allerede har kommersielle busslinjer i området.

SIDE 84 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

For å sikre at kundene kan reise sømløst i hele Ruters område, inkludert med tog, har Ruter en samarbeidsavtale med Vy. Samarbeidsavtalen innebærer at reisende på buss, trikk, T-bane, båt og tog reiser på Ruters priser og billetter i Oslo og Akershus. Avtalen med Vy innebærer at inntektene blir fordelt etter hvilke selskap reisen blir gjennomført med. Vy blir i tillegg kompensert for differansen mellom Ruters priser og Vys nasjonale priser.

Busskontrakter

Busskontrakter

Kontraktsnavn og Årlig geografisk Kontraktperiode Operasjoner kontraktsum tilhørighet

Gjenstående Operatør MNOK i 2019 Oppstart Avsluttes år

BYBUSS Busstjenester Oslo Unibuss 367,6 02/10/2011 primo okt. 2021 0 Syd Busstjenester Oslo Nobina 299,8 07/10/2012 primo april 2022 ca. 6 mnd. Vest 2012 Busstjenester Vestre Nettbuss 65,7 06/10/2013 ultimo juni 2020 1 Aker Busstjenester Oslo Norgesbuss 169,7 05/10/2014 primo april 2023 ca. 8 mnd. nord-øst 2013 Busstjenester Follo og Østensjø 2015 Unibuss 169,7 16/08/2015 primo august 2023 2 Ruteområde Østensjø Busstjenester Linje Nobina 68,2 02/04/2017 primo april 2023 0 25 2017 Busstjenester Indre Unibuss 372,7 02/04/2017 primo april 2022 0 by 2017 REGIONBUSS Busstjenester Akershus vest 2009 Norgesbuss 95,7 06/02/2011 ultimo juni 2020 0 Ruteområde 1 Bærum Øst Busstjenester Akershus vest 2009 Nettbuss 104,3 01/07/2010 ultimo juni 2020 0 Ruteområde 2 Lommedalen Busstjenester Akershus vest 2009 Norgesbuss 79,5 01/07/2010 ultimo juni 2020 0 Ruteområde 3 Bærum Vest/Skui

SIDE 85 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Kontraktsnavn og Årlig geografisk Kontraktperiode Operasjoner kontraktsum tilhørighet

Gjenstående Operatør MNOK i 2019 Oppstart Avsluttes år

Busstjenester Akershus vest 2009 Norgesbuss 150,7 01/07/2010 ultimo juni 2020 0 Ruteområde 4 Asker (og Hurum) Busstjenester Follo og Østensjø 2015 Norgesbuss 94,3 21/06/2015 ultimo juni 2023 2 Ruteområde Drøbak Busstjenester Follo og Østensjø 2015 Nobina 76,4 21/06/2015 ultimo juni 2023 2 Ruteområde Nesodden Busstjenester Follo og Østensjø 2015 Nobina 125,4 21/06/2015 ultimo juni 2023 2 Ruteområde Ski Busstjenester Vestby Nobina 42,2 21/06/2015 ultimo juni 2023 2 2015 Busstjenester Romerike 2019 Ruteområde 1 Norgesbuss 122,9 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Nittedal og Lørenskog Busstjenester Romerike 2019 Ruteområde 2 Nobina 179,2 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Lillestrøm, Sørum og Fet Busstjenester Romerike 2019 Nettbuss 36,3 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Ruteområde 3 Aurskog-Høland Busstjenester Romerike 2019 Nettbuss 72,1 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Ruteområde 4 Eidsvoll og Årnes Busstjenester Romerike 2019 Ruteområde 5 Nettbuss 62,9 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Gjerdrum og Nannestad Busstjenester Romerike 2019 Nettbuss 33,2 29/06/2019 ultimo juni 2027 3 Ruteområde 6 Enebakk AVVIKSTRANSPORT (benyttes i hele Ruters område)

SIDE 86 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Kontraktsnavn og Årlig geografisk Kontraktperiode Operasjoner kontraktsum tilhørighet

Gjenstående Operatør MNOK i 2019 Oppstart Avsluttes år

Busstjenester Avvikstransport Kontrakt B Minibuss Oslo Taxibuss, Minibuss 24/7 Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 ikke planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Kontrakt C1 Nettbuss, Norgesbuss, Nobina, Unibuss Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 Normalbuss ikke planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Kontrakt C2 Nettbuss, Nobina, Unibuss Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 Leddbuss ikke planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Kontrakt D1 Nettbuss, Norgesbuss, Nobina, Unibuss Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 Normalbuss planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Kontrakt D2 Nettbuss, Norgesbuss, Nobina, Unibuss Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 Leddbuss planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Oslo Taxibuss, Minibuss 24/7 Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 Kontrakt D3 Minibuss planlagte oppdrag Busstjenester Avvikstransport Kontrakt E Buss Nettbuss, Norgesbuss, Nobina, Unibuss 42,1 01/09/2016 31/08/2020 0 planlagte oppdrag over 500.000 Busstjenester Avvikstransport Kontrakt E Minibuss Oslo Taxibuss, Minibuss 24/7 Rammeavtale 01/09/2016 31/08/2020 0 planlagte oppdrag over 500.000 BEREDSKAPSBUSSER Beredskapsbusser Unibuss 8,5 01/09/2017 31/08/2020 5 2017

Spesialtransport

SIDE 87 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Spesialtransport

Kontraktsnavn og Årlig geografisk Kontraktperiode Operasjoner kontraktsum tilhørighet

MNOK i Gjenstående Operatør Oppstart Avsluttes 2019 år

Minibusstjenester Asker og Bærum Norgesbuss 8,0 01/07/2009 30/06/2019 Avsluttet Deloppdrag 1 Minibusstjenester Asker og Bærum Oslo Taxibuss 13,6 01/08/2009 31/07/2019 Avsluttet Deloppdrag 2 Minibusstjenester Asker og Bærum Oslo Taxibuss 01/08/2009 31/07/2019 Avsluttet Deloppdrag 3 Minibusstjenester Oslo Taxibuss, Minibuss 24/7 44,1 01/08/2015 31/07/2022 0 Follo 2015 Minibusstjenester Romerrike 2016 Minibuss 24/7 17,0 01/08/2017 31/07/2022 1 Delområde 2 Minibusstjenester Romerrike 2016 Taxus Akershus 69,9 01/08/2017 31/07/2022 1 Delområde 1 og 2 Minibusstjenester Område Vest Norgesbuss 5,4 01/08/2019 31/07/2024 1 Delområde A Minibusstjenester Område Vest Oslo Taxibuss 9,9 01/08/2019 31/07/2024 1 Delområde B Minibusstjenester Område Vest Minibuss 24/7 9,8 01/08/2019 31/07/2024 1 Delområde C og D Resttransporttjenester Asker, Bærum og Taxus Akershus, GTS 41,2 01/08/2015 31/07/2019 Avsluttet Romerike Timesinnleide biler Taxus Akershus 2,4 01/08/2015 31/07/2019 Avsluttet Nedre Romerike Resttransporttjenester Område Follo Follo Taxi 8,5 20/08/2018 31/07/2020 2 Deloppdrag A, B, C og D 2018 Resttransporttjenester Romerike, Asker, Bærum og Taxus Akershus, Taxi Romerike, Hurum & Røyken Taxi 17,4 01/08/2019 31/07/2020 3 Timesinnleide biler Nedre Romerike 2019

Prisavtaler

Prisavtaler

SIDE 88 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Transportørkontrakter og prisavtaler

Kontraktsnavn og Årlig Kontraktperiode Operasjoner geografisk tilhørighet kontraktsum

MNOK i Gjenstående Operatør Oppstart Avsluttes 2019 år

Timeekspressen: Gjøvik- Gardermoen-Oslo, linje Nettbuss Øst 1,6 01/10/2011 01.06.2012 midlertidlig utviklet N/A 15 SAS Flybussen: Oslo- Norgesbuss 3,7 01/06/2013 Løpende med 3 mnd oppsigelses rett N/A Gardermoen (GDM) Brakar linje 71, 81-86 og Brakar 9,3 01/01/2013 Løpende med 12 mnd oppsigelses rett N/A 200

Kontrakter for T-bane og trikk

Kontrakter for T-bane og trikk

Kontraktsnavn og Årlig geografisk Kontraktperiode Operasjoner kontraktsum tilhørighet

Operatør MNOK i 2019 Oppstart Avsluttes Gjenstående år

Oslo T-banenett Sporveien T-bane 1646,0 01/01/2017 31/12/2020 0 Oslotrikkenettet Sporveien Trikk 919,9 01/01/2017 31/12/2020 0

Fergetransport

Fergetransport

Kontraktsnavn og Årlig Kontraktperiode Operasjoner geografisk tilhørighet kontraktsum

Operatør MNOK i 2019 Oppstart Avsluttes Gjenstående år

Båttjenester Oslo- Norled 156,3 01/07/2009 30/06/2034 0 Nesodden (B10) Båttjenester Oslo-Vollen Norled 01/07/2009 30/06/2024 5+5 (B20) Båttjenster Oslo-Nesodden Norled 01/07/2009 30/06/2024 5+5 vestside (B11, B21, B22) Båttjenester øytrafikken i Oslo-Fergene 47,7 01/03/2014 31/10/2021 0 Oslo

SIDE 89 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

Markedskommunikasjon

I kampanjearbeidet jobber vi for at stadig flere skal kjenne til og bruke Ruters tilbud og tjenester. Samtidig jobber vi for at flere skal oppleve at Ruter fører folk sammen, på flere måter enn å bare frakte dem fra A til B.

En varmere og mer inkluderende storby

Vi jobber først og fremst med å binde storbyen sammen gjennom et moderne kollektivtilbud. Det har vi alltid gjort, og det vil vi alltid gjøre. Samtidig vokser byen vår og fremover skal vi reise enda mer sammen, og kanskje på andre måter enn tidligere. Vi kommer tettere på hverandre. Da passer det å vise at Ruter er til for alle, at vi er inkluderende og heier på fellesskapet og nabolagsfølelsen. Dette har vi hatt stort fokus på å synliggjøre i markedskommunikasjonen gjennom året.

Kampanjene har fått varm mottakelse hos publikum og har bidratt til å styrke Ruter sin posisjon gjennom god effekt. Kampanjene har også blir lagt merke til og anerkjent i kommunikasjonsbransjen. Ruter hentet senest i mars 2020, Kreativt Forum sin Kundepris, blant annet fordi Ruter «gjennom nyskapende ideer har vist at de har relevans langt utenfor egen kategori og tatt et samfunnsansvar som har resonnert godt med publikum».

Uansett hvor du finner kjærligheten, står vi klare til å ta deg dit

Er det noe som kjennetegner en bra by å bo i, så er det toleranse. At det er plass til alle. I 2019 portretterte vi i to runder, et knippe kjærestepar vi feiret som gode eksempler på kjærlighet på tvers bydels- og kommunegrenser så vel som kulturelle, religiøse og etniske skillelinjer. Det alle hadde til felles, var at de knyttes sammen av Ruters nettverk.

Mottakelsen var overveldende med over 20 000 likerklikk og positive kommentarer. Kampanjetesten viste også høy oppmerksomhet, budskapsforståelse og relevans. 70% var enige i at kampanjen viste at Ruter fører folk sammen, og over halvparten syntes reklamen faktisk bidro til en by med større toleranse.

SIDE 90 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

Husk at et smil eller et «hei» kan gjøre en forskjell

Vi er et kollektivselskap, men vi er også en møteplass for mange ulike mennesker. Til tross for at vi bor i verdens beste by, har vi alle naboer, familiemedlemmer og kanskje til og med venner som føler seg alene. Den digitale hverdagen går på bekostning av det sosiale samspillet og de små mikro-møtene. En undersøkelse vi gjorde i sommer viste at 33% føler seg ensom ofte eller noen ganger. 67% har kjent på følelsen av ensomhet. Samtidig så vi at 87% mener et smil eller et «hei» fra en fremmed faktisk kan gjøre dagen litt bedre.

I høst lyste vi derfor opp byen med disse tre bokstavene:

SIDE 91 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

I uke 34 dukket «Hei» opp på ulike signalbygg rundt omkring i byen. Vi røpet ikke avsender, men ønsket å skape nysgjerrighet og sette agenda før kampanjestart.

Sannhetsvitner

Fra uke 35 minnet vi om hvor mye som ligger i ordet og oppfordret til rausere bruk. Dette gjennom å portrettere seks ulike mennesker som viste oss at ensomhet kan ramme oss alle på forskjellige måter og i ulike faser av livet. De var også våre sannhetsvitner på at det mange ganger kan hjelpe med et vennlig smil, et blikk eller et «hei» fra en fremmed.

Også denne gangen viste målingene at innbyggerne omfavnet tiltaket. 34% av de som så kampanjen fikk et mer positivt inntrykk av Ruter som selskap og nesten 70% syntes kampanjen viste at Ruter bryr seg om storbyen og menneskene som bor her.

SIDE 92 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

SIDE 93 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

Økt reiselyst og flere om bord

Gjennom trafikkvekstkampanjene våre får vi flere til å reise kollektivt, ved flere anledninger. Dette dreier seg om å vise alle mulighetene i nettverket vårt, fortelle om stadige tilbudsforbedringer og tette kunnskapshull i områder hvor folk ikke er klar over kollektivtilbudet sitt. De viktigste aktivitetene i 2019 var:

Innflytterpakker: Over 30 000 personer som flyttet til, eller internt i regionen, fikk en hilsen fra Ruter i postkassen som ønsket velkommen til nytt nabolag og tipset om ting å gjøre i nærheten. Over halvparten av mottakerne synes informasjonen gjorde det enklere å gjøre seg kjent med kollektivtilbudet i nærområdet.

Muligheter i nettverket: Videre har vi kjørt lokalt tilpassede budskap gjennom hele året, både om bord og i digitale kanaler. Her har vi pekt mot sesong samt lokale arrangementer og aktiviteter for å minne om kollektivtilbudet og hyppige avganger. Vi ser at dette, sammen med ruteendringskampanjene våre, bidrar direkte til måloppnåelse for vekst og folks inntrykk av Ruter. Med det nye selfie-konseptet vårt var det hele 40% som sa at de reiste kollektivt et nytt sted på bakgrunn av kampanjen. Flere kampanjer rettet mot bilisten: Vi har ønsket å gjøre oss selv mer relevante for bilisten idet de nye bomsnittene trådte i kraft i 2019. Målet har vært å øke oppmerksomheten slik at kollektivtransport blir oppfattet som et godt alternativ til bilen, blant de som sjelden reiser med oss og helst vil kjøre sin egen bil. Kampanjemålinger viser økende oppmerksomhet til budskapet gjennom året og treffer godt på relevante parametere som kollektivtrafikkens tilgjengelighet (72%) og enkelhet (63%).

Sommerkampanje laget av barna

Vi lot barna selv stå for underholdning og reiselyst i sommermånedene. Vi spurte barna selv hva de drømmer om å gjøre i byen om sommeren, og realiserte fire av ideene. Tiril, Vilma, Otto, Thelma og Leander ønsket velkommen til pannekakeland, ninjaskole, scary hotel og en magisk regnbuebenk. Gjennom sommerferien fortsatte vi å inspirere og oppfordre foreldre til å finne på morsomme ting med barna sine på nye steder. Det hjalp! Over 40% av barnefamiliene syntes kampanjene åpnet øynene for å reise kollektivt til nye steder, og 60% sa at de faktisk reiste til et nytt sted med Ruter i løpet av sommeren!

SIDE 94 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

Smidigere av- og påstigning

Smidig av- og påstigning er en sentral faktor for kollektivtrafikkens punktlighet ettersom byen vokser og passasjerantallet øker. Hyppige påminnelser er nødvendig for å endre adferd. Kampanje i kombinasjon med fast merking på T-banestasjoner har gitt gode resultater. Vi har i 2019 fortsatt med eksisterende kampanjekonsept som gjør fire av ti mer oppmerksomme på egen atferd.

Fortsatt fokus på å få flere til å betale billetten sin, hver gang

Å holde andelen betalende kunder høy og stabil er nødvendig for at dagens kollektivtilbud skal kunne opprettholdes og forbedres. Vi har fått stor gevinst av å legge bort pekefingeren og i stedet takke for at passasjerene våre alltid kjøper billett i kommunikasjonen. Motivasjonen til å betale oftere har tredoblet seg og 40% svarer at det som motiverer er vissheten om at alle billettinntekter går tilbake til kollektivtilbudet.

SIDE 95 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruter gjennom året: Markedskommunikasjon

Takket være kampanjen har andelen som vet at billettinntektene går tilbake til kollektivtilbudet økt fra 46% til 67%. Vi ser også at dette kampanjesporet likerklikk godt og bygger omdømmet vårt.

Styrket posisjon og økt konkurransekraft mot bilen

Alt i alt har 2019 vært et veldig spennende år med mye læring og fin utvikling på viktige måleparametere. Vi ser en forsiktig økning i Ruters merkestyrke, samtidig som vi tetter gapet mot bilen med flere prosentpoeng på de viktigste faktorene for valg av transportform. Vi har også gjennom året styrket oss på de mer emosjonelle faktorene, som at vi bryr oss om storbyen og folkene som bor her, fører folk sammen, og er åpen, raus og omtenksom.

SIDE 96 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

Strategi og bærekraftsmål

I 2019 integrerte Ruter klima, miljø og bærekraft i vårt nye målhierarki, og fra og med 2020 rapporteres det månedlig til styret. Det betyr at Ruters mål for klima, miljø og bærekraft er sidestilt med våre forretningsmessige mål.

Miljøstrategi 2014-2020

Ruter har kommet langt på vei med å oppfylle målene som ble satt i miljøstrategien for perioden 2014-2020. Hovedmålet var å ta veksten i den motoriserte trafikken i hovedstadsområdet, sammen med målet om at alle Ruters transportmidler skulle drives av kun fornybare energikilder i løpet av 2020 (Fossilfri 2020). Miljøstrategien satte også mål om redusert støybelastning og reduserte utslipp, som bidrar negativt til lokal luftkvalitet, som NOx og PM (eksospartikler).

Utslippsfri 2028

I mai 2017 ba Oslo kommune, ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Ruter om: «… å utrede handlingsrom, utfordringer og konsekvenser ved en opptrapping av ambisjonsnivået i Fossilfri 2020 gjennom en raskere utrulling av helt utslippsfri kollektivtransport». Som et svar på denne bestillingen utarbeidet Ruter i 2018 rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus». Rapporten la grunnlaget for at Ruter fikk et nytt miljømål: Utslippsfri 2028. I praksis innebærer dette målet at alle Ruters transportmidler skal være elektrisk drevet innen utgangen av 2028.

SIDE 97 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

Nytt mål fra 2020: Sirkularitet

Å nå målet om 100% fornybare energikilder i løpet av 2020 er en viktig milepæl for Ruter. Det totale klima- og miljøfotavtrykket til Ruter er imidlertid større enn utslipp fra drift av transportsystemet. Å gjøre dette fotavtrykket mindre er viktig. Derfor er sirkularitet et nytt mål for Ruter, som påvirker mange deler av virksomheten. I en oppstartsfase er målet å etablere grunnleggende kunnskap om materiellet, for å kunne identifisere målrettede tiltak og hensiktsmessige krav i anskaffelser.

Målhierarki

I 2019 implementerte vi klima, miljø og bærekraft i Ruters nye målhierarki, og fra og med 2020 rapporteres det månedlig til Ruters styre. Målene fra miljøstrategien (2014-2020) er i det store og hele videreført i Ruters nye målhierarki, om enn i en litt annen språkdrakt. Dette skyldes i stor grad teknologiutviklingen, som har gjort elektriske busser til et realistisk alternativ til dieselbusser. Sammenlignet med dieselbussene er elektriske busser energieffektive, støysvake og uten lokale utslipp av NOx og eksospartikler (PM).

SIDE 98 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

Ruters mål om å kun bruke fornybar energi på transportmidlene blir realisert i løpet av 2020.

Målet Utslippsfri 2028 dreier seg derfor i vesentlig grad om reduksjon av lokale utslipp til luft, energiforbruk og støy.

Bærekraftig bevegelsesfrihet

I 2019 vedtok Ruters styre at Ruters nye visjon skal være Bærekraftig bevegelsesfrihet. Vi legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov.

FNs bærekraftsmål

I 2018 gjennomførte Ruter en omfattende prosess for å identifisere Ruters viktigste bidrag til FNs 17 globale bærekraftsmål, som omhandler både klima og miljø, sosiale forhold og økonomisk utvikling. Hensikten har vært å gjøre organisasjonen mer bevisst på hva Ruter kan bidra med for å løse viktige samfunnsutfordringer. Det var også viktig for å sikre at Ruter tar beslutninger som er til det beste for fellesskapet og leverer på vårt samfunnsoppdrag både i dag og i fremtiden.

FNs bærekraftsmål Bærekraftige byer og samfunn er et hovedmål for Ruter fordi det dreier seg om vår kjernevirksomhet:

«… sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne, samt eldre.»

De andre bærekraftsmålene Ruter har identifisert som særlig viktige er:

Mål 3: God helse Mål 8: Ansvarlig forbruk og produksjon Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 10: Mindre ulikhet Mål 12: Anstendig arbeid og økonomisk vekst Mål 13: Stoppe klimaendringene Mål 17: Samarbeid for å nå målene

SIDE 99 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

Ruters arbeid med andre bærekraftsmål i 2019

På nettstedet barekraft.ruter.no beskrives utvalgte tiltak og prosjekter som Ruter har jobbet med.

Arbeidet med det viktige bærekraftsmålet Stoppe klimaendringene dekkes av vårt arbeid med å øke kollektivandelen og gjennomføre målet om bruk av kun fornybart drivstoff til alle transportformer i løpet av 2020. Elektrifiseringen av kollektivtrafikken er et viktig tiltak for God helse. Det er også arbeidet for en tryggere trafikk og å få flere til å sykle og gå. I 2019 har Ruter arbeidet med bærekraftsmålene Mindre ulikhet, Ansvarlig forbruk og produksjon og Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

For å nå målene våre, uansett hva de dreier seg om, er arbeid basert på samarbeid (mål 17) og innovasjon (mål 9) grunnleggende viktig for å oppnå gode resultater.

Slik jobber Ruter med følgende bærekraftsmål:

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Ruter utarbeidet ny anskaffelsesstrategi i 2019, som omhandler arbeidsforhold i hele Ruters leverandørkjede.

Toalett- og pauserom

Ruters styre har i 2019 besluttet at Ruter skal ta et større ansvar knyttet til sjåførenes toalett- og pausefasiliteter. Det betyr at i nye transportkontrakter er det Ruter som tilbyr toalett- og pausefasiliteter, ikke operatørene. I 2019 innførte vi denne ordningen på alle busskontraktene på Romerike. I 2020 er det toalettfasilitetene i Ruters vestregion som skal oppgraderes. Det skjer i forbindelse med oppstart av ny kontrakt i juni. I 2021 vil det tilbys flere toaletter og pauserom i Oslo Sør. Da vil det kun være Follo-kontraktene som kjører på gammel ordning, hvor operatørene fremdeles har ansvaret. Arbeidet med lokalisering av toalett- og pausefasiliteter i Follo er igangsatt.

Prosessen med å sette opp toaletter og pauserom har tatt lengre tid enn antatt. Det dreier seg ikke kun om å bygge, men også om å innhente tillatelser til bygging og tilkobling til strøm, vann og kloakk fra offentlige

SIDE 100 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

planmyndigheter.

Oslomodellen

Ruter støtter opp om Oslomodellen, som er utarbeidet av Oslo kommune. Den inneholder kontraktbestemmelser som skal bidra til å hindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i bygg- og anleggsmarkedet og på andre tjenesteområder. En tilsvarende modell skal utarbeides for Viken fylkeskommune. Da vil den legges til grunn på samme måte som Oslomodellen, ved gjennomføring av anskaffelser i Ruter.

Handlingsregler for leverandører

Ruters handlingsregler for leverandører stiller krav om at produkter og tjenester som inngår i leveranser til Ruter skal være fremstilt under forhold som er forenlige med menneskerettighetskonvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. Handlingsreglene ble oppdatert i 2019, blant annet med krav om oppfølging og kontroll av leverandørkjeden.

Mål 10: Mindre ulikhet

Ruters kollektivtilbud skal være tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av ferdigheter, forutsetninger og motivasjon. Ruters arbeid med universell utforming (uu) ledes av en uu-gruppe, som er en fast gruppe med ansatte fra flere fagavdelinger. I tillegg utføres mye av arbeidet rundt i de ulike fagmiljøene. I 2019 har Ruter etablert en full stilling som jobber med universell utforming, og denne rollen leder uu-gruppen. For å sikre digital kompetanse på uu-feltet er det etablert et fast samarbeid med en ekspert på digital tilgjengelighet.

I 2019 ble det etablert et fast møtepunkt mellom Ruter ved uu-gruppen og interesseorganisasjonene. Dette er for å sikre at vi prioriterer de riktige tiltakene, samt ivaretar tidlig medvirkning.

Ruter har i 2019 utarbeidet en ny indeks som er et kvantitativt mål på hvor godt selskapet leverer på universell utforming. Denne er inkludert i Ruters nye målhierarki som et prioritert nøkkelresultat. Indeksen måler kompetanse, informasjon, gapet mellom perrong og vogn på T-banen og utvendig opprop. Årsaken til at akkurat disse områdene er inkludert er at de er mulig å påvirke og måle. De er viktige for målgruppen og vi kan se rask effekt av konkrete

SIDE 101 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Strategi og bærekraftsmål

tiltak.

Et annet viktig tiltak i 2019 er arbeidet med utvendig opprop. I løpet av året ble det gjennomført på T-banen, og det ble utført en test på buss. Dette arbeidet vil følges opp videre i 2020.

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon (Sirkulær økonomi)

Ruter må tilpasse virksomheten en sirkulær forretningsmodell basert på fornybare ressurser. Den kjennetegnes av at vi ikke bruker og kaster, men bruker, gjenbruker og gjenvinner.

Ruter fikk i 2019 utarbeidet verdikjedeanalyser for bussmateriell og hurtigbåt. Analysene dreier seg om hele kjeden, fra råvareuttak til gjenbruk og materialgjenvinning. Disse hjelper oss til å forstå verdikjeden til vårt materiell bedre. Det gjør oss bedre i stand til å stille krav i anbudene, som bidrar til en sirkulær økonomi og et mindre klima- og miljøfotavtrykk. Ruter har hatt et særlig fokus på klima- og miljøfotavtrykket fra batteriene i elbuss og menneskerettighetsbrudd forbundet med utvinning av kobolt. Det er en vanlig bestanddel i batteriene. I 2019 startet Ruter et samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Målet er å utvikle krav som kan bidra til mer bærekraftige batterier, både hva gjelder kobolt og klima- og miljøfotavtrykk.

SIDE 102 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

Klima- og miljøresultater

Ruters viktigste klima- og miljømål er redusert biltrafikk. Vi vil gjøre vårt totale klima- og miljøfotavtrykk mindre, og 2020 er det siste året med direkte klimagassutslipp fra Ruters kjøring.

Mål: Ta veksten i motorisert trafikk Å redusere persontrafikken og øke bruken av grønne reiseformer er et viktig klima- og miljømål for Ruter.

Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser:

Hele Ruters område

År Markedsandel motoriserte andel Vekst fra foregående år

2017 36,7% –

2018 38,0% 3,5%

2019 39,4% 3,7%

Oslo

År Markedsandel motoriserte andel Vekst fra foregående år

2017 51,4% –

2018 53,1% 3,3%

2019 55,6% 4,7%

Akershus

SIDE 103 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

År Markedsandel motoriserte andel Vekst fra foregående år

2017 23,1% –

2018 23,9% 3,5%

2019 24,5% 2,5%

Mål: Fossilfri 2020 2020 er det siste året med direkte klimagassutslipp fra Ruters kjøring. Fra 2021 vil Ruter bruke kun fornybar energi på alle transportmidler.

Ruters resultater for 2019

2018 2019* Endring fra 2018 Mål 2021

55 7 100 tonn Utslipp CO2 (tonn) 48 811 0 921 reduksjon

Andel energiforbruk fra 6% økning av 58% 64%1 100% fornybare kilder (kWh) fornybar energi

¹ Helårseffekten for 2019

Totalt energiforbruk og andel energiforbruk (kWh) fra fornybare kilder for buss, båt, trikk og T-bane:

Hele Ruters område

2017 2018 2019 2021

455 518 526 636 524 351 kWh Ruter totalt – 675 786 512

SIDE 104 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

255 248 306 756 336 882 Hvorav kWh fornybar 436 167 993

% fornybar 56% 58% 64% 100%

301 301 372 094 366 815 kWh Buss – 565 984 560

131 529 178 136 210 366 Hvorav kWh fornybar 811 893 545

% fornybar 44% 48% 57% 100%

24 319 kWh trikk 20 140 662 22 423 214 – 000

24 319 Hvorav kWh fornybar 20 140 662 22 423 214 000

%fornybar 100% 100% 100% 100%

101 187 103 641 100 161 kWh T-bane – 894 648 000

101 187 103 641 100 161 Hvorav kWh fornybar 894 648 000

% fornybar 100% 100% 100% 100%

33 055 kWh båt totalt 32 888 554 28 476 940 – 952

Hvorav kWh fornybar 2 390 069 2 554 412 2 036 448

% fornybar 7% 9% 6% 100%

Oslo

2017 2018 2019 2021

133 821 170 402 170 093 kWh Buss – 016 945 294

SIDE 105 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

95 902 Hvorav kWh fornybar 53 382 267 81 537 739 826

% fornybar 40% 48% 56% 100%

24 319 kWh trikk 20 140 662 22 423 214 – 000

24 319 Hvorav kWh fornybar 20 140 662 22 423 214 000

%fornybar 100% 100% 100% 100%

101 187 103 641 100 161 kWh T-bane – 894 648 000

101 187 103 641 100 161 Hvorav kWh fornybar 894 648 000

% fornybar 100% 100% 100% 100%

kWh båt totalt 2 390 069 2 554 412 2 036 448 –

Hvorav kWh fornybar 2 390 069 2 554 412 2 036 448

% fornybar 100% 100% 100% 100%

Akershus

2017 2018 2019 2021

167 480 201 629 196 722 kWh Buss – 544 039 266

114 463 Hvorav kWh fornybar 78 147 539 96 635 030 718

% fornybar 47% 48% 58% 100%

31 019 kWh båt totalt 30 498 485 25 922 528 – 504

Hvorav kWh fornybar 0 0 –

SIDE 106 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

% fornybar 0% 0% 0% 100%

Klimagassutslipp i tonn CO2 fra buss og båt:

Hele Ruters område

2007 2017 2018 2019 Mål 2021

Totalt (tonn) 74 533 49 944 55 921 48 811 0

Buss (tonn) 6 8571 42 964 49 784 41 295 0

Båt (tonn) 5 962 6 980 6 137 7 516 0

Oslo

2017 2018 2019 Mål 2021

Totalt (tonn) 19 894 22 799 19 545 0

Buss (tonn) 19 894 22 799 19 545 0

Båt* (tonn) 0 0 0 0

* Øybåtene

Akershus

2017 2018 2019 Mål 2021

Totalt (tonn) 30 060 33 121 29 266 0

Buss (tonn) 23 080 26 985 21 750 0

Båt* (tonn) 6 980 6 136 7 516 0

* Nesoddsambandet og hurtigbåtene

Drivstoff-forbruk for Ruters busser, inkl. el-busser:

SIDE 107 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

Hele Ruters område

2017 2018 2019

Autodiesel (liter) 14 208 659 17 686 818 15 551 592

Biodiesel (FAME/RME) (liter) 5 970 015 7 767 020 6 313 008

Biodiesel HVO (liter) 4 339 522 5 240 811 8 749 904

Biogass (kg) 3 200 172 4 313 561 5 541 555

Naturgass (kg) 1 726 372 1 541 405 0

el (kWh) 0 0 3 394 000

Oslo

2017 2018 2019

Autodiesel (liter) 5 278 720 6 989 917 7 347 798

FAME/RME (liter) 871 728 1 027 406 915 311

HVO (liter) 2 943 272 3 938 337 3 966 012

Biogass (kg) 1 871 071 2 653 328 3 726 774

Naturgass (kg) 1 586 534 1 524 584 0

el (kWh) 0 0 1 797 000

Akershus

2017 2018 2019

Autodiesel (liter) 8 929 939 10 697 800 8 176 794

FAME/RME (liter) 5 098 287 6 739 614 5 397 696

HVO (liter) 1 396 250 1 302 474 4 783 892

Biogass (kg) 1 329 101 1 660 232 1 814 781

Naturgass (kg) 139 838 16 821 0

el (kWh) 0 0 1 597 000

SIDE 108 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

Mål: Utslippsfri i 2028 Luftforurensing er en negativ helseeffekt av veitrafikken. I løpet av 2028 er målet at alle Ruters transportmidler skal være elektrisk drevet, støysvake og uten lokale utslipp.

Fra test til drift

I 2019 hadde Ruter 115 batterielektriske busser i drift, hvorav 109 innfaset i 2019. 76 elbusser kjører i Oslo og 39 på Romerike. Fra før var seks elbusser i drift i Oslo, ti elektriske minibusser på Romerike og fem hydrogenelektriske busser som kjørte mellom Oppegård og Oslo. Den toårige testen med seks elbusser, hadde gitt Ruter og de tre operatørene nyttig kunnskap og erfaring. Partene var derfor enige om å sette inn totalt 70 nye elbusser på sentrale linjer i Oslo i 2019. Det ble benyttet endringsordre i eksisterende kontrakter for å fremskynde innfasingen av elbuss. Hensikten var å forberede aktørene på de kommende busskontraktene, som vil få et betydelig innslag av elbusser.

SIDE 109 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

Det ble i 2019 etablert ny ladeinfrastruktur på flere bussanlegg i Oslo og på Romerike, med både hurtiglading og saktelading. Det er også blitt tilrettelagt for mer lading på endeholdeplass. Tilretteleggingen for elektrisk infrastruktur er en investering i fremtidig drift av et stort antall elbusser. Det forventes en miks av lading på endeholdeplass for busser med mindre batteri og kortere rekkevidde, og lading på bussanlegg for busser med større batteri og lengre rekkevidde.

Elektrifisering av båtene

I 2019 startet elektrifiseringen av Ruters båttrafikk. Nesoddsambandet var først ute. M/S Kongen ble bygget om til elektrisk drift sommeren 2019. M/S Dronningen ble bygget om samme høst, og satt i drift i midten av januar 2020. M/S Prinsen blir ombygd til elektrisk drift som siste Nesoddbåt i løpet av våren 2020. I 2019 ble det signert kontrakt for nye øybåter. De nye øybåtene vil være elektrisk drevet når ny kontrakt starter 1. november 2021.

Elektrifiseringen av båttrafikken stiller også krav til strøm og ladeinfrastruktur. Det er i 2019 etablert en nettstasjon inne i et eksisterende verneverdig bygg på Rådhusbrygge 4. Nettstasjonen kan levere nok strøm til at all Ruters båttransport kan elektrifiseres.

NOx

Utslipp av nitrogenoksid (NOx) har negativ påvirkning på luften lokalt. NOx er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som er giftig for mennesker, selv ved lave konsentrasjoner. NOx oppstår ved forbrenning ved høye temperaturer, for eksempel i en forbrenningsmotor. NOx dannes derfor av både fossile og fornybare drivstofftyper. Hvor mye NOx som slippes ut ved kjøring, avgjøres av bussens renseteknologi. Renseteknologiene betegnes som euroklasse, hvor Euro VI er den beste. Den har om lag 30 ganger lavere utslipp av NOx enn forrige generasjon busser.

NOx-utslipp fra Ruters busser og båter:

Hele Ruters område

2007 2017 2018 2019* Mål 2028

Buss 699 176 216 298 0 (tonn)

Båt** 102 53 44 61 0 (tonn)

Totalt 801 228 260 359 0 (tonn)

SIDE 110 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

* Nye beregningsmetoder fra og med 2019 ** Nesodden-sambandet og hurtigbåtene

Oslo

2017 2018 2019* Mål 2028

Buss (tonn) 70 87 105 0

* Nye beregningsmetoder fra og med 2019 ** Mangler tall for øybåtene, som blir elektriske og uten NOx utslipp fra og med høsten 2021

Akershus

2017 2018 2019* Mål 2028

Buss (tonn) 106 126 193 0

Båt* (tonn) 53 44 61 0

Totalt (tonn) 159 170 254 0

* Nye beregningsmetoder fra og med 2019 ** Nesodden-sambandet og hurtigbåtene

PM

Svevestøv (eller partikler) omtales gjerne som PM (particulate matter), etterfulgt av et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. Uansett størrelse innebærer svevestøv en helserisiko. Ruters utslipp av PM2,5 fra eksos fjernes helt når driften blir elektrisk. Den nye renseteknologien som er innført i nye busser med Euroklasse VI reduserer utslipp av både NOx og PM vesentlig.

PM-utslipp fra Ruters busser i tonn:

Hele Ruters område

2007 2017 2018 2019 Mål 2028

Tonn 9,6 1,5 1,8 4 0

Oslo

2017 2018 2019 Mål 2028

SIDE 111 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Klima, miljø og bærekraft: Klima- og miljøresultater

Tonn 0,67 0,85 1,4 0

Akershus

2017 2018 2019 Mål 2028

Tonn 0,8 0,91 2,6 0

SIDE 112 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Økonomi

Økonomi

Ruter har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (nå Viken fylkeskommune) når sine mål for samferdselspolitikken.

Ruters inntekter består i 2019 av billettinntekter, tjenestekjøp fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, samt midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen. Alle (billett) inntekter går tilbake til kollektivtilbudet.

Morselskapet Ruter As hadde i 2019 driftsinntekter på 8 992 millioner kroner og et resultat på -146 millioner kroner. Driftsinntektene i konsernet, som også omfatter Konsentra AS, OATS AS, Persveien Eiendom 1 AS, Persveien 23 AS, Persveien 34/36 ANS og de sovende selskapene Trafikanten AS, AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s, var 9 001 millioner kroner. Av morselskapets driftsinntekter utgjør billettinntekter og salg av tjenester til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune henholdsvis 4 670 millioner kroner, 2 080 millioner kroner og 874 millioner kroner.

Alle billettinntekter går tilbake til kollektivtilbudet.

SIDE 113 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Økonomi

SIDE 114 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Økonomi

SIDE 115 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Økonomi

Salg av tjenester til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune finansierer 33% av kollektivtransporten i regionen. Inklusiv driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen finansieres 44% med fylkeskommunale og statlige midler.

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 9 177 millioner kroner. Av dette utgjør 8 035 millioner kroner kostnader til tjenestekjøp og rutedrift. De økonomiske resultatene er for øvrig fyldig omtalt i styrets årsberetning.

SIDE 116 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Økonomi

SIDE 117 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

Styrets årsberetning

Høydepunkter 2019

Fortsatt passasjervekst

I 2019 sto Ruter for 398 millioner kollektivreiser, en økning på 3,0%, fordelt med 2,8% i Oslo og 3,4% i Akershus. Målet for passasjervekst i kollektivtrafikken i 2019 var preget av høye forventninger til effekten av trinn 2 for nytt trafikantbetalingssystem i bomringen. Både bompengeendringer og kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 har gitt trafikkvekst, men ikke som forventet. Resultatet for året er likevel at Ruter i 2019 har hatt en trafikkvekst som er det dobbelte av befolkningsveksten (1,44%) i området.

Positiv utvikling i tilbudet og styrking av markedsandel mot bilen

Kollektivtrafikken styrket sin markedsandel av motoriserte reiser i 2019, og Ruter nådde sitt mål om en markedsandel på 39,4% i løpet av året. Markedsandelen illustrerer en positiv trendutvikling, hvor kollektivtrafikken fortsetter å styrke seg mot bilen. Ruters tilbud tar utgangspunkt i kunden, hvem kundene våre er, og hvordan vi på best mulig måte kan møte deres behov. Vi skal utvikle, teste og levere nye trafikkløsninger. Ved å øke kunde- og markedsinnsikten skal vi utvikle et sømløst og fremtidsrettet tilbud til kundene våre.

Stort løft mot utslippsfri kollektivtrafikk

Andelen fornybar energi i kollektivtransporten var ved inngangen av 2020 på hele 74%. Det er over målsetningen på 73%. Ruter ligger an til å innfri målet om Fossilfri 2020, og har i 2019 gjort et betraktelig løft på veien mot en utslippsfri kollektivtransport innen 2028. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser, og bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussladeanlegg. Videre har Ruter i 2019 startet elektrifiseringen av båttilbudet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift.

Sterkere fokus på trafikksikkerhet

2019 var et foregangsår for kollektivtrafikken. Ingen mistet livet, eller ble rapportert som hardt skadet i ulykker der Ruter var involvert. Resultatet i 2019 er svært gledelig, og viser at det er mulig å tilby et trygt kollektivtrafikktilbud. Det er viktig for Ruter å gjøre alt vi kan for å videreføre dette resultatet, og sørge for at kundene våre og befolkningen opplever tilbudet som trygt. I 2019 har vi derfor økt fokuset ytterligere på hvordan vi

SIDE 118 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

kan følge opp uønskede situasjoner som kan skape utrygghet for kundene våre og befolkningen i trafikken.

God økonomistyring

Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat på -295 millioner kroner, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen. Ruter har tidligere år kunne overføre et stort overskudd fra driften til egenkapitalen, som nå gir selskapet en mulighet til å utvikle et fremtidig godt tilbud til kundene, og som sikrer måloppnåelse og økt satsing mot bærekraftig bevegelsesfrihet. Det negative resultatet er med på å redusere egenkapitalen, eksklusive gjennomstrømningsposter, fra 38% i 2018 til 33% i 2019. Dette er i tråd med styrets plan for årene 2019-2022. Det er styrets vurdering at egenkapitalen i selskapet over tid bør ligge i området 20%.

Veien mot bærekraftig bevegelsesfrihet

Strategisk målbilde for Bærekraftig bevegelsesfrihet

Ruter har gjennom 2019 jobbet med å utarbeide et strategisk målbilde for vår visjon Bærekraftig bevegelsesfrihet. Målbildet legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. For å klare dette skal Ruter være et innsiktsdrevet selskap, hvor innsikt om kundene og innbyggernes behov ligger til grunn for tilbudsutviklingen. Samtidig må utviklingen skje på en bærekraftig måte som

SIDE 119 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

ivaretar ulike samfunnshensyn. Målbildet peker på hvordan Ruter som selskap kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens transportsystemer.

Ruters bærekraftstrategi

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosiale forhold i sammenheng, og fungerer som et felles veikart for å ivareta behovene til alle som lever i dag – og i fremtiden. I Ruter har vi utformet en bærekraftstrategi, hvor vi peker spesielt på åtte av målene, fordelt på effektmål, hovedmål og virkemidler, der vi mener kollektivtrafikken kan påvirke positivt.

FNs bærekraftsmål tett integrert i målstyringen

Gjennom oppdatering av Ruters overordnede mål og nøkkelresultater har vi i 2019 tydeliggjort hvilke mål vi har satt oss for å kunne nå vår visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet. Målhierarkiet tar inn over seg eiernes målsetninger for selskapet, samtidig som FNs bærekraftsmål og selskapets bærekraftstrategi er tett integrert i målbildet.

SIDE 120 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

Virksomheten i 2019

Ruter As er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60% og Viken fylkeskommune 40% av aksjene i selskapet. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapet planlegger, kjøper og markedsfører transporttilbudet i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Viken fylkeskommune.

Konsernet omfatter:

Ruter As (morselskap) – administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken. Tilnærmet alle inntekter og kostnader i konsernet er knyttet til morselskapet. Konsentra AS – selskap med hovedformål å motta bestilling, planlegge og videreformidle bestillingstransport i Ruters område. Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS – selskap med hovedformål å investere i og leie ut fast eiendom, med tanke på bussanlegg. Mindre selskaper uten aktivitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Økonomisk resultat

Omsetningen i morselskapet Ruter As var på 8 992 millioner kroner i 2019. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner mot et budsjettert resultat lik -295 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen.

Budsjettavviket skyldes i hovedsak lavere effekt av trinn 2 i bomringen enn forventet. Bortfallet av inntekter som følge av manglende kollektivtrafikkvekst kompenseres positivt av lavere kapasitetsuttak i transportproduksjonen.

Konsernet hadde en omsetning på 9 001 millioner kroner i 2019 og et resultat etter netto finansposter på -149 millioner kroner.

Inntekter

Billettinntektene i morselskapet var på 4 488 millioner kroner i 2019, og står for 50% av inntektene til selskapet. Dette er en økning på 5,3% fra 2018. Morselskapets samlede driftsinntekter i 2019 var 8 992 millioner kroner, opp

SIDE 121 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

fra 8 439 millioner kroner i 2018 (+6,6%). Tjenestesalg til Oslo kommune utgjorde 2 080 millioner kroner og til Akershus fylkeskommune 874 millioner kroner. Konsernets samlede driftsinntekter var på 9 001 millioner kroner i 2019. Bompengeinntekter fra Oslopakke 3 og inntekter fra den statlige belønningsordningen bidro med til sammen 966 millioner kroner. Tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus kommune sto i sum for 33% av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen i 2019. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen ble ca. 44% av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestekjøp og tilskudd.

Kostnader

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 9 177 millioner kroner, og for konsernet 9 181 millioner kroner. For morselskapet tilsvarer dette en vekst på 8,0% siden 2018. Hos morselskapet utgjør 6 526 millioner kroner kostnader til tjenestekjøp og rutedrift. Ruter har kostnader på 3 465 millioner kroner for bussdriften, 1 693 millioner kroner for T-bane, 931 millioner kroner for trikk, 216 millioner kroner for båt og 220 millioner kroner for spesialskyss skole.

Effektivitet

Figuren under viser utviklingen i selskapets totale kostnader og kostnad per reise i perioden 2015 til 2019. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase.

SIDE 122 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

I perioden fra 2015 til 2017 ble kostnaden per reise redusert. Kostnadsutviklingen per reise påvirkes av at det tar noe tid fra produksjonsvolumet økes til markedet responderer og transportmidlene fylles opp. Det er derfor naturlig at man etter en produksjonsøkning først observerer en økning i kostnad per reise, før kostnadene så reduseres. Reduksjonen i kostnad pr. reise fra 2015 til 2017 er en effekt av økt frekvens og utbygging av T-banen, ny rutetabell for T-banen samt tilbudsutvikling på buss i 2013 og 2014.

Fra 2017 til 2019 ser vi en økning i kostnad pr. reise. Årsaken til økte kostnader er; oppstart av Romerikskontrakten, innføring av elektriske busser i Oslo og elektriske båter på Nesoddsambandet, kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 i nytt trafikantbetalingssystem i bomringen, samt øvrig tilbudsutvikling i samme periode. Økt satsing på digitale kundetjenester og nye mobilitetstjenester bidrar også til økte kostnader pr. reise i denne perioden. Utover dette trekkes Ruters kostnader opp i 2018 og 2019 som følge av infrastrukturbidrag etter revidert avtale for Oslopakke 3.

Likviditet og kontantstrøm

Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 2 028 millioner kroner per 31.12.2019. Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i morselskapet var på 196 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning var på 2 119 millioner kroner ved utgangen av 2019.

Balansen

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 2 730 millioner kroner i morselskapet og 2 800 millioner kroner i konsernet. Selskapets egenkapital er 792 millioner kroner ved utgangen av 2019. Konsernets egenkapital er 838 millioner kroner. Egenkapitalandelen i morselskapet utgjorde 29% i 2019 mot 33% i 2018.

Tilsvarende for konsernet var 30% mot 34% i 2018. Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennomstrømningspostene som inneholder midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønningsordningen, over tid bør ligge i området 20%. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst i selskapet, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av driften. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandel eksklusive gjennomstrømningsposter, på 33%. Styret har skissert en plan for årene 2019 til 2022 hvor man legger opp til en økt satsing for selskapet. Konsekvensen er en periode med negative resultater, som vil redusere Ruters egenkapital, ned til målsatt nivå på omtrent 20%.

Den kortsiktige gjelden i morselskapet var på 1 877 millioner kroner og i konsernet på 1 890 millioner kroner ved utgangen av 2019. Av den kortsiktige gjelden i morselskapet var 388 millioner kroner knyttet til foreløpig ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver. I hovedsak gjelder

SIDE 123 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen.

Den langsiktige gjelden i morselskapet er i 2019 redusert fra 291 til 61 millioner kroner. Reduksjonen skyldes omklassifisering av lån fra langsiktig til kortsiktig gjeld, på 120 millioner kroner og reduserte pensjonsforpliktelser med 110 millioner kroner. Langsiktig gjeld for konsernet var pr. 31.12.2019 på 72 millioner kroner.

Finansiell risiko og insentiver

Ruter har etablert insentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. lnsentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene.

Det er i tillegg fremforhandlet en fireårig hovedavtale med konsernet Sporveien AS, eid av Oslo kommune.

Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy-Gruppen AS og Vy Gjøvikbanen AS for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Avtalestrukturen med Vy representerer en økonomisk usikkerhet for Ruter fordi det endelige oppgjøret mellom partene ikke er klart før ca. 6 måneder etter årsavslutning. Komponentene i Vy-avtalene er beskrevet i note 20 i regnskapet.

I 2019 hadde Vy (1,5%) en svakere trafikkvekst enn Ruter (3,0%), noe som kan innebære en noe sterkere inntektsandel til Ruter. Regnskapsførte kostnader knyttet til avtalen var 823 millioner kroner i 2017, 997 millioner kroner i 2018 og 1 023 millioner kroner i 2019.

Ruter har noe rentebærende gjeld, men samtidig en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået ansees derfor som lav.

Kredittrisiko

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav.

Pensjonsforpliktelse

Justering i estimatavvik for 2019 reduserer pensjonsforpliktelsen med 64 millioner kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2019. I konsernregnskapet er effekten en reduksjon på 74 millioner kroner.

SIDE 124 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

Inndekking av underskudd

Årets underskudd i Ruter As på -146 millioner kroner foreslås disponert mot annen egenkapital.

Forutsetning om fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift.

Norsk Reiseinformasjon AS, 100% eid datterselskap ble avviklet 5 desember 2019. Egenkapitalen er utbetalt til eier.

Ruter As økonomiske stilling pr. 31.12.2019 er ikke påvirket av COVID-19, men resultatene i 2020 vil bli påvirket. Styret legger til grunn at forutsetning for videre drift foreligger. Styret jobber med å sikre likviditeten og egenkapitalen i selskapet. Iverksatte tiltak er beskrevet under «Trafikksikkerhet, Fremtidsutsikter og Finansiering».

Miljø, klima og bærekraft

Ruters viktigste klima- og miljøbidrag realiseres når vi bidrar til å redusere biltrafikken. Ved å redusere utslippene fra kollektivtrafikken forsterker vi ytterligere den positive effekten av redusert biltrafikk. Lokalt betyr reduserte utslipp bedre luftkvalitet og mindre støy. Økt kollektivtrafikk gir også mer rettferdig fordeling av knappe areal. Sterkt reduserte CO2-utslipp fra veitrafikken er nødvendig for at Ruters eiere skal nå sine klimamål.

SIDE 125 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

I løpet av 2020 vil Ruters mål om kun å tilby fossilfri kollektivtrafikk være realisert. Rapporten «Utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus» fra 2017 la grunnlag for at Ruter fikk et nytt, og større miljømål; Utslippsfri 2028. I praksis innebærer dette et mål om at alle Ruters transportformer skal være elektrisk drevet innen utgangen av 2028.

Arbeidet med å realisere målet om Utslippsfri 2028 er godt i gang. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Ruter har nå Nordens største flåte av utslippsfrie busser, og bussdepotet på Alnabru er blitt bygget om til Nordens største elbussladeanlegg. Videre har Ruter i 2019 startet elektrifiseringen av båttilbudet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift. I 2019 ble det også inngått kontrakt om elektrifisering av øybåtene i Oslofjorden med oppstart i 2021.

Ruter har i løpet av 2019 implementert selskapets bærekraftstrategi, hvor Ruters viktigste bidrag til FNs 17 globale utviklingsmål er identifisert. I 2019 etablerte Ruter et nytt målhierarki med nøkkelresultater for selskapet, hvor FNs bærekraftsmål er tett integrert. Fra og med 2020 vil dermed Ruters prioriterte klima-, miljø- og bærekraftsmål være inkludert i målstyringen.

Det vises for øvrig til årsrapportens del om Klima, miljø og bærekraft i Ruter for en mer inngående beskrivelse av arbeidet.

Trafikksikkerhet

God helse er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Vi mener at fokus på et trygt og sikkert trafikktilbud kan bidra til målet om god helse for befolkningen, som igjen kan føre til at vi oppnår målet om bærekraftig byer og samfunn.

Ruter har en visjon om at kollektivtrafikken ikke skal føre til tap av liv eller varig skade. Vi samarbeider med alle operatørene på buss, trikk, T-bane og båt for å oppnå visjonen.

2019 var et foregangsår for kollektivtrafikken. Ingen mistet livet, eller ble rapportert som hardt skadet i ulykker der Ruter var involvert. Resultatet i 2019 er svært gledelig, og viser at det er mulig å tilby et trygt kollektivtrafikktilbud. Det er viktig for Ruter å videreføre dette resultatet, og sørge for at kundene og befolkningen opplever tilbudet som trygt. I 2019 har vi derfor økt fokuset ytterligere på hvordan vi kan følge opp uønskede situasjoner som kan skape utrygghet for kundene våre og befolkningen i trafikken.

Ansvaret for sikkerheten til passasjerene er lovregulert og tilfaller de respektive operatørene. Ruter bidrar til å øke trafikksikkerheten gjennom å stille krav i kontrakter til blant annet kvalitetsregimer, sikkerhet og krisehåndtering. I tillegg mottar Ruter henvendelser fra reisende knyttet til

SIDE 126 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

sikkerhet og følger opp dette.

Forebygging av hendelser er imidlertid det viktigste tiltaket for å oppnå visjonen. For tredje år på rad gjennomførte Ruter i 2019 «Beltehelt- kampanjen» rettet mot skoler i Akershus. Ruter følger også nøye opp bruk av mobiltelefon blant førere og stiller krav om alkolås i busser. Videre er det for alle driftsarter krav til innvendig kameraovervåking på nytt materiell, dørbrems og utvendig belysning av dørområder for å sikre at ingen blir skadet i forbindelse med av- og påstigning.

Ruter har etablert et beredskapsråd, hvor alle operatørene og politiet deltar. Formålet med rådet er å øke fokus på trafikksikkerhet og beredskap. I 2019 ble det gjennomført tre møter i dette rådet. Ruters beredskapskonferanse ble også gjennomført, hvor kollektivtrafikken i Norge var invitert til å samhandle om sikkerhet og beredskap.

Ruter følger driften kontinuerlig ved at ulykker umiddelbart rapporteres inn til Ruters informasjons- og samordningssentral. Den overordne utviklingen følges opp i månedlige samhandlingsmøter mellom Ruter og operatørene.

Som en konsekvens av COVID-19 utbruddet har det blitt gjennomført flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten, i form av reduksjon av smittespredning og eksponering, for Ruters kunder og sjåfører.

Hovedfokus i arbeidet har vært å redusere smittefare. Ruter har derfor iverksatt tiltak som å; stenge fremste dør og de forreste seterekkene, stoppe kontantbetaling om bord og sikre at dørene på kjøretøyene åpnes av fører på holdeplass.

Videre er det iverksatt opptrapping av renhold, midlertidig stenging av kundeservicepunkter og bruk av vektere ved utfartslinjer i helgene for å sikre at kjøretøyene ikke blir for fulle.

Ruter følger operatørrapporteringen tett, med fokus på fyllingsgrad på kjøretøyene. Målet er å iverksette tiltak ved behov for å sikre overholdelse av vedtatte smittevernregler. Vi har gått ut med avviksmeldinger til kundene om at man skal holde avstand, også om bord. Ruter anmoder reisende å vente til neste avgang om det er trangt. Videre er det publisert oversikter over tiltak, reiseråd og praktisk informasjon.

Arbeidsmiljø

Gjennomsnittlig antall årsverk i 2019 var 263 i morselskapet og 289 for konsernet. Ved utgangen av 2019 var det 290 ansatte i morselskapet og 323 ansatte i konsernet.

Arbeidsmiljøet i Ruter vurderes som godt. Ruter er en IA-bedrift. Avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter selskapet blant annet til å drive

SIDE 127 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

forebyggende HMS-arbeid og tilrettelegge for at færre ansatte får sykefravær. Avtalen skal også sikre at sykmeldte lettere og raskere kommer tilbake i arbeid.

Ingen ulykker eller skader og få sykdomstilfeller var arbeidsrelatert i 2019. Samlet nærvær for året lå på 93,6%, målt over 12 rullerende måneder. Dette er en marginal nedgang fra året før, og noe svakere enn Ruters nærværsmål på 95,5%. Det er spesielt langtidsfraværet som er høyt. Ruter har i 2019 iverksatt flere tiltak for medarbeidere med høyt og gjentakende fravær. Det er lagt opp til intensivert støtte til ledere for å bedre kunne tilrettelegge arbeidsprosesser og ressursstyring. Iverksatte tiltak for å øke nærværet vil bli videreført og forsterket ved behov.

Ruters bedriftshelsetjeneste Frisk HMS tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. I tillegg har Ruter en helseforsikring som sikrer at de ansatte raskt får hjelp ved behov, hvilket bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid etter sykefravær. Forsikringen kan også bidra til å hindre sykefravær.

Likestilling og diskriminering

Mindre ulikhet er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Dette innebærer at vi også skal arbeide aktivt for mindre ulikhet i vår egen

SIDE 128 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

organisasjon. Arbeidet skjer både gjennom formelle retningslinjer, og gjennom kommunikasjon, verdier og kulturfremmende arbeid.

Ruters retningslinjer for rekruttering, internt avansement, kompensasjon og arbeidsvilkår sikrer like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, religion, seksuell orientering og funksjonshemming. Arbeidstakere over 60 år tilbys seniortiltak basert på individuelle behov.

Antall årsverk for kvinner i 2019 var 143 og 147 for menn, som gir en kvinneandel på 49,3%. 36% av medlemmene i toppledelsen er kvinner.

Ruter vil i sine systemer legger til rette for å kunne dokumentere og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestilling- og diskrimineringslovens § 26.

Fremtidsutsikter

Siden Ruter ble etablert i 2008, har kollektivtilbudet hatt en positiv utvikling med flere reiser, nye ruter, flere avganger og mer miljøvennlige kjøretøy. Veksten er oppnådd gjennom en kraftig satsing på kollektivtrafikk fra Ruters eiere, og et tett samarbeid mellom Ruter, Sporveien, operatører og andre samarbeidspartnere.

Nå er samfunnet i bevegelse, og Ruter står overfor betydelige endringer. Befolkningen forventer i større grad individualiserte løsninger, med raske, enkle og dynamiske tjenester. Samtidig stiller samfunnet større krav til sosial og klimamessig bærekraft. Oslo kommune og Viken fylkeskommune har mål og forventninger til hva som er godt og bærekraftig trafikktilbud i regionen.

Ruters strategiske målbilde for Bærekraftig bevegelsesfrihet legger til grunn at innbyggerne ønsker en fremtid der de har bevegelsesfrihet til å kunne leve sine liv, og at det tilbys attraktive transporttjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. Bevegelsesfrihet henger også sammen med at innbyggerne har areal til å bevege seg på. Samtidig må utviklingen skje på en bærekraftig måte som ivaretar ulike samfunnshensyn. Ruter som selskap kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens trafikkløsninger.

For å sikre en målrettet og bærekraftig tilbudsutvikling skal vi jobbe videre med å integrere FNs bærekraftmål i driften. Vi skal videreføre det gode arbeidet for en utslippsfri kollektivtrafikk, samtidig som vi løfter fokuset på områder som mindre ulikhet, sirkularitet, god helse og anstendig arbeid.

Vi skal samtidig sørge for at kundene får den bevegelsesfriheten de ønsker. Vi skal ha fokus på at alle kan reise med oss, og at kundene føler seg trygge på reisen. Vi skal utvikle, teste og levere nye trafikkløsninger. Ved å øke kunde- og markedsinnsikten skal vi utvikle et sømløst og fremtidsrettet tilbud

SIDE 129 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

til kundene våre.

Utbruddet av COVID-19 påvirker selskapets drift i 2020. Ruter har som et ledd i selskapets beredskaps- og samfunnsansvar oppfordret befolkingen til å unngå å bruke kollektivtrafikk hvis det ikke er nødvendig. Dette tiltaket, i tillegg til stengte skoler og barnehager, har ført til en midlertidig reduksjon i billettinntektene på ca. 90% i perioden etter utbruddet. Billettinntektene står for 50% av Ruters totale inntekter, og bortfallet har en direkte effekt på Ruters drift.

For å sikre selskapets egenkapital er det iverksatt tiltak for å håndtere kostnadsutviklingen. Det ble mandag 23. mars innført et tilpasset tilbud med færre avganger. Endringen tilsvarte en produksjonsreduksjon på rundt 15%. Videre er to større anbud som er planlagt i 2020 foreløpig flyttet mellom 4-6 måneder frem i tid. Det er gjennomført framskrivninger og simuleringer av kostnadsutviklingen for ulike nivåer av produksjonsnedtak, og det er kartlagt scenarioer for nedtak i øvrig aktivitet i selskapet.

Administrasjonen har opprettholdt sitt aktivitetsnivå, og de fleste har jobbet fra hjemmekontor siden 12. mars. Det ble satt beredskap den 6. mars, som kontinuerlig håndterer og vurderer alle saker vedrørende COVID-19. Dette inkluderer risikovurderinger knyttet til bærekraftig økonomisk drift av selskapet. Videre er det etablert en egen Task-Force i samarbeid med operatørene for å ivareta produksjonssiden av tilbudet, samt en Task-Force for å ivareta et kontinuerlig fokus på den økonomiske situasjonen i selskapet.

Det har ved signeringsdato blitt avholdt fire ekstraordinære styremøter i forbindelse med COVID-19.

Finansiering

I 2019 finansierte kundene, ved å kjøpe billetter, halvparten av dagens kollektivsystem, mens offentlige overføringer finansierte resten. I tillegg har man, i tråd med styrets plan for 2019-2022, kanalisert tidligere års opptjente overskudd ut i tilbudet for å øke satsingen mot bærekraftig bevegelsesfrihet. Ettersom billettinntektene i dag står for 50% av dagens finansiering av tilbudet, vil vekst i kollektivtrafikken også føre til høyere billettinntekter, som igjen kan bidra positivt til videre tilbudsutvikling. Samtidig vil eventuelle endringer i billettprisene som følge av politiske tiltak, også kunne påvirke finansieringen.

Ruter legger til grunn at de offentlige tilskuddene i overskuelig framtid vil bli fastsatt gjennom fireårige økonomiplaner, som igjen legger grunnlaget for årlige budsjettprosesser.

Utbruddet av COVID-19 har påvirket finansieringen av selskapet i 2020. 35% av selskapets inntekter er knyttet til kjøp av tjenester fra Oslo kommune og

SIDE 130 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

Viken fylkeskommune. Eierne har forpliktet seg til å opprettholde tjenestekjøpet. For Ruter utgjør dette 3 193 millioner kroner i 2020. Oslo kommune og Viken fylkeskommune har også forpliktet seg til å opprettholde kjøp av skolebilletter. For 2020 utgjør dette omtrent 193 millioner kroner.

Videre er ca. 15% finansiert gjennom belønningsmidler og midler knyttet til Oslopakke 3. For å sikre likviditeten i selskapet har Ruter vært i kontakt med Samferdselsdepartementet og Oslopakke 3-sekretariatet for å sikre, og eventuelt fremskynde, utbetalinger av belønnings- og O3-midler. Videre vurderes det om man skal gå i dialog med DNB om en mulig utsettelse av innfrielse av et lån pålydende 120 millioner kroner.

Bortfallet av billettinntektene, som utgjør 50% av finansieringen, er den største økonomiske risikofaktoren for selskapet i forbindelse med COVID-19.

Det har blitt varslet kompensjonsordninger fra myndigheter og eiere. Som en del av økonomiske tiltakspakker i forbindelse med COVD-19, Har Stortinget i Innst. 216. prop. 67s vedtatt:

Å redusere MVA på persontransport fra 12% til 6% for perioden 1. april 2020 til 31. oktober 2020. Ruter har stipulert resultateffekten av tiltaket til å være i området 20-90 millioner kroner. 1 milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter. Ruter sin andel av kompensasjonen er forventet å være omtrent 450 millioner kroner.

Videre har Stortinget anmodet regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Det jobbes på signeringsdato med en garanti fra Oslo kommune og Viken fylkeskommune på 500 millioner kroner, med 3 måneders varighet. Dette kan redusere finansieringsrisikoen mellom tiltakspakken i Innst. 216 og forventede bevilgninger i Revidert Nasjonalbudsjett.

Samhandling

Ruters gode resultater i 2019 har vært mulig gjennom god samhandling i kollektivtrafikkfamilien. Et samspill som vil bli enda viktigere i perioden fremover, med etablering av Viken fylke 1.1.2020, og i videreføringen av arbeidet med å tilby sømløse reiser i hele regionen.

Styret vil sikre at Ruter, sammen med nære samarbeidspartnere og øvrige aktører, kan levere attraktive og bærekraftige mobilitetstjenester til befolkningen i Viken og Oslo. Styret ønsker å takke operatørene, infrastruktureiere, eierne våre og alle andre som går på jobb hver dag for å gjøre dette store samspillet mulig, for et godt samarbeid i 2019. Det er i fellesskap vi har oppnådd de gode resultatene som kollektivtrafikken leverer.

SIDE 131 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styrets årsberetning

SIDE 132 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styret

Styret

Sigurd Grytten Mariann Hornnes Are Kjensli Styreleder Nestleder Styremedlem

Stilling Partner, ZYNK Communication & Stilling Adm. direktør Møller Digital AS Stilling Adm. direktør NHO Logistikk og Leadership AS Utdanning Sivilingeniør elektronikk, Transport Utdanning Cand. mag. i sosiologi, (NTNU) Utdanning Krigsskolen, sammenlignende politikk og bedriftslederskolen, BI og INSEAD Top administrasjon (UiB) Management Program

Gunnar Lindberg Silvija Seres Bernt Reitan Jenssen Styremedlem Styremedlem Adm. direktør Ruter As

Stilling Adm. direktør Transportøkonomisk Stilling Daglig leder, Technorocks AS Stilling Adm. direktør Ruter As institutt (TØI) Utdanning Cand.scient. i informatikk (UiO), Utdanning Management, Oslo Utdanning Doktorgrad i økonomi, Örebro ph.d.-grad i matematikk ved Wolfson Handelshøyskole/BI universitetet College ved University of Oxford, og MBA- grad fra INSEAD

SIDE 133 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Styret

Øystein Skjeggedal Fjæra Morten Stubberød Line Hamre Styremedlem valgt av de ansatte Styremedlem valgt av de ansatte Observatør valgt av de ansatte

Stilling Seniorrådgiver Stilling Fagsjef ruteplan, trafikkplan, Ruter Stilling Prosjektleder Plan og trafikk, ny T- kontraktsforvaltning, Ruter Utdanning Videregående skole banetunnel, Ruter Utdanning Anvendt datateknologi, Utdanning Siviløkonom, Norges Høgskolen i Oslo Handelshøyskole

Sofie Bruun Observatør valgt av de ansatte

Stilling Kommunikasjonsjef Utdanning MA Communication Management, UTS (University of Technology, Sydney). Cand. Mag. med Journalistikk, litteratur og kunsthistorie fra Helsingfors, Bergen og Oslo

SIDE 134 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse

Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i Ruter As tar utgangspunkt i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse», utarbeidet av norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).

Anbefalingen består av 15 punkter. Her gjøres det rede for hvordan Ruter følger opp denne anbefalingen. For punkter der det er avvik fra anbefalingen er dette beskrevet, samt gitt en beskrivelse av hvordan Ruter har innrettet seg.

Redegjørelsen legger også til grunn eiernes, Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes, prinsipper for eierstyring, beskrevet i byrådssak 273/11: «Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper», og fylkestingssak 80/15 «Overordnede prinsipper for eierstyring». Fylkestingssaken er fortsatt gjeldene for Viken fylkeskommune.

NUES anbefaling består av 15 temaer:

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomhet Selskapskapital og utbytte Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Fri omsettelighet Generalforsamling Valgkomité Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Styrets arbeid Risikostyring og internkontroll Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til ledende ansatte Informasjon og kommunikasjon Selskapsovertakelse Revisor

Nedenfor gjøres det rede for hvordan Ruter følger opp anbefalingen. For punkter der det er avvik er årsaken til dette beskrevet, samt gitt en beskrivelse av hvordan Ruter har innrettet seg.

Ettersom aksjene ikke er gjenstand for regelmessig omsetning, og Ruter ikke skal arbeide for økonomisk vinning, er enkelte deler av anbefalingen ikke

SIDE 135 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

aktuell for Ruter. Dette gjelder bl.a. omtalen av utbytte, omsettelighet av aksjer og selskapsovertakelse.

1.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Ruter As har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning. Oppdraget til Ruter er å legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken. Dette betyr at Ruter skal tilby et attraktivt og bærekraftig tilbud til innbyggerne i regionen.

Oppdraget ivaretas gjennom kjøp, utvikling, planlegging, samordning, og markedsføring av tjenester. Innenfor gitte økonomiske rammer skal tilbudet svare på de samferdselspolitiske målene som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har satt for kollektivtrafikken. Som aksjeselskap er Ruter ansvarlig for å drive i økonomisk balanse, noe som gjøres ved å følge trafikk-, inntekts- og kostnadsutviklingen og tilpasse tjenestetilbudet etter dette.

Oslo kommune og Viken fylkeskommune som eiere fastsetter mål og rammer for selskapenes virksomhet gjennom vedtekter, eierstrategi og beslutninger på generalforsamlinger. Styrets ansvar er å realisere eiernes mål med selskapet ved å forvalte og organisere selskapets ressurser på en optimal måte og føre tilsyn med daglig ledelse og drift.

Ruters visjon er: Bærekraftig bevegelsesfrihet. En slik visjon forutsetter god eierstyring og selskapsledelse. For å bidra til at folk får den bevegelsesfriheten de ønsker samtidig som vi lykkes med en bærekraftig omstilling er det avgjørende med godt samarbeid. I denne sammenheng mellom eierne, styret og ledelsen, og videre med de ansatte og selskapets interessenter.

Oslo kommune og Viken fylkeskommune har vedtatt en målsetning om at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2020 og utslippsfri innen 2028. God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å redusere risiko, sikre en bærekraftig verdiskapning og utvikle et stadig bedre kollektivtrafikktilbud i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken slik at de overordnede målene nås.

Ruters verdier er definert som åpen, nytenkende, pålitelig og samhandlende. Disse skal være med på å bygge felles kultur og verdigrunnlag, og de skal være en rettesnor for alle beslutninger og handlinger i selskapet.

Etisk regelverk

Ruters etiske regelverk omhandler regler om bl.a. habilitet, forretningsetiske forhold, gaver og andre fordeler og varslingsrutiner. De etiske reglene gjelder alle Ruters ansatte, samt styrets medlemmer. Det er også utarbeidet handlingsregler for Ruters leverandører som gir klare signaler om hvilke

SIDE 136 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

forventninger Ruter har til leverandørenes verdier og deres opptreden overfor Ruter og selskapets ansatte. Det er laget et e-læringsprogram knyttet til Ruters etiske regler som alle Ruters ansatte skal gjennomføre.

1.2 Virksomhet

Om selskapet

Ruter As ble etablert som felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus 01.01.2008. Selskapet overtok samtidig funksjonene til AS Oslo Sporveier (Sporveien) og Stor-Oslo Lokaltrafikk as (SL). Oslo kommune eier 60 prosent og Viken fylkeskommune 40 prosent av aksjene i Ruter As. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum.

Konsernet omfatter morselskapet Ruter As og datterselskapene Konsentra AS, Oslo og Akershus Trafikkservice AS, Persveien eiendom 1 AS, Persveien 23 AS, Persveien 34/36 ANS, Trafikanten AS, Oslo Sporveier AS og Stor-Oslo Lokaltrafikk as. De tre sistnevnte selskapene er sovende selskaper opprettet kun for å ivareta foretaksnavnene, logoer og varemerker. Norsk Reiseinformasjon AS, 100% eid datterselskap, ble avviklet 5 desember 2019. Egenkapitalen er utbetalt til eier.

Selskapets virksomhet

I Ruters vedtekter vedtatt 12. desember 2014, sist revidert 25.4.2019, og er gjeldende for Viken fylkeskommune. § 3 er selskapets virksomhet beskrevet som følger:

«Selskapet skal legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele Oslo- og Akershusregionen. Selskapet skal planlegge, administrere, kjøpe og markedsføre transporttilbudet i Oslo kommune og Akershus fylke, og kjøpe kollektive transporttjenester med grunnlag i bevilgninger fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet skal tilby ruteopplysningstjenester og markedsføring, informasjon og produktutvikling knyttet til sine tjenester. Selskapet kan også drive annen virksomhet som er tilknyttet eller støtter kjernevirksomheten. Selskapet skal ikke eie eller kjøpe fast eiendom eller annet formuesgode av vesentlig verdi uten at dette er forelagt eierne.

Selskapet skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine politiske mål for samferdselspolitikken, også i de tilfeller oppfyllelse av slike mål ikke bidrar til et optimalt økonomisk resultat for selskapet.

Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning. Selskapet skal ikke dele ut utbytte.»

Det er også en viktig del av virksomheten å sikre en miljøvennlig kollektivtransport og en bærekraftig drift av selskapet. Ruter arbeider systematisk med bærekraft og miljøspørsmål i hele verdikjeden. Ruter har etablert en bærekraftstrategi og FNs bærekraftmål er integrert i målstyringen. Selskapet har vært miljøsertifisert i henhold til ISO 14001 siden

SIDE 137 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

2013, og gjennomfører årlige revisjoner av miljøstyringen av selskapet.

System for målstyring

Ruters visjon skal angi retning for våre strategier og samtidig være gjenkjennbar for den enkelte medarbeider gjennom mål, oppgaver og tiltak i rolleprofil og medarbeidersamtaler.

Som en del av Ruters system for målstyring, er følgende overordnede mål vedtatt:

Tilby attraktiv mobilitet Bidra til bærekraftige byer og samfunn Fortjene tillit og oppslutning

De overordnede målene, sammen med tilhørende nøkkelresultater, skal benyttes til å sette resultatmål, og følge opp måloppnåelse for selskapet.

Årlige leveranseavtaler

Oslo kommune og Viken fylkeskommune har flere roller overfor selskapet, henholdsvis som eiere og tilskuddsytere, i form av kjøp av kollektive transporttjenester for det gjeldende budsjettåret.

Som en del av tjenestekjøpet inngår Oslo kommune og Viken fylkeskommune årlig hver sin leveranseavtale med Ruter, som regulerer samarbeidsformen mellom partene. Avtalene angir overordnede mål og prinsipper for kjøp av tjenester og tilskudd til persontransport, og beskriver partenes gjensidige forpliktelser og rettigheter vedrørende leveranser og årlig godtgjøring. Leveranseavtalen gir dermed føringer for hvilke utredninger, prosjekter og andre leveranser Ruter skal prioritere.

Arbeidsmiljø

Ruter skal sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Ansvar for helse, miljø og sikkerhet på alle nivå i organisasjonen er derfor beskrevet i Ruters personalhåndbok. Det er også satt ned et arbeidsmiljøutvalg, som er et frittstående, besluttende og rådgivende organ, som har som sin hovedoppgave å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Som en del av arbeidsgivers ansvar ligger blant annet utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for å sikre egen drift, egne ansatte og eget nærmiljø mot ulykker.

Som arbeidsgiver er Ruter opptatt av likestilling av de ansatte, og mulige fremtidige kandidater, innenfor aktiviteter som rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering (jfr. Diskrimineringsloven).

Ruter er en IA-bedrift¹. Avtalen forplikter blant annet til å drive forebyggende HMS-arbeid og tilrettelegge for at færre ansatte får sykefravær. Avtalen skal

SIDE 138 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

også sikre at sykmeldte raskere kommer tilbake i arbeid. Ruter har et tilbud om bedriftshelsetjeneste som tilbyr en tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. Ruter har også tegnet helseforsikring for sine ansatte.

Det er etablert en varslingsordning, hvor den enkelte ansatte oppfordres til å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold, og det er opprettet varslingsprosedyrer som angir hvordan varsler skal behandles. Formålet med varslingsordningen er å øke tilliten til Ruter, forebygge misligheter og kritikkverdige forhold og utvikle etiske verdier og holdninger blant Ruters ledere og ansatte. Det er inngått avtale med en uavhengig tredjepart som blant annet gir mulighet for anonym varsling.

¹ En IA-bedrift (IA=inkluderende arbeidsliv) er en virksomhet som har inngått avtale med NAV om mål for å redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet.

1.3 Selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Egenkapitalen i morselskapet består pr. 31.12.2019 av en aksjekapital på 120 000 kroner i form av 1200 aksjer pålydende 100 kroner, et overkursfond på 187 mill. kroner, annen innskutt egenkapital på 816 000 kroner og annen egenkapital på 604 millioner kroner. Total egenkapital i morselskapet var 792 millioner kroner, 838 for konsernet noe som gir en egenkapitalandel av totalkapitalen på 33 prosent etter korrigering for gjennomstrømningsposter (Oslopakke 3 og Belønningsmidler).

Styret vedtok i 2017 at egenkapitalen i selskapet over tid bør ligge på rundt 20 prosent av totalkapitalen etter korrigering for gjennomstrømningsposter. Bakgrunnen for vedtaket er at dette er et nivå som er solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst i selskapet, samtidig som man ikke kapitaliserer selskapet på bekostning av tilbudet til kundene. Egenkapitalen reduseres ned mot 20 prosent i foreliggende økonomiplan frem mot 2022.

Utbytte

I henhold til Ruters vedtekter § 3, skal det ikke gis ut utbytte. Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken.

Ruter skal drives innenfor økonomiske gitte rammer, og i utgangspunktet med et nullresultat, men slik at realverdien av egenkapitalen opprettholdes. Det årlige overskuddet overføres derfor til den frie egenkapitalen for å sikre at egenkapitalen over tid opprettholdes.

Som følge av Ruters virksomhet og offentlige eierskap vurderes NUES anbefaling om utbyttepolitikk og kapitalforhøyelse ikke relevant for Ruter.

SIDE 139 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

1.4 Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling av aksjeeiere

Ruter har to aksjonærer; Viken fylkeskommune og Oslo kommune. Det etterstrebes å likebehandle disse i alle sammenhenger.

Det avholdes jevnlige møter mellom Ruter og Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Møtene har ikke vedtaksmyndighet, men skal sikre god dialog om drift og utvikling av Ruter.

NUES anbefaling omkring ulike aksjeklasser og emisjon ansees ikke å være relevant for Ruter, siden aksjene ikke er omsettbare.

Transaksjoner med nærstående

I henhold til punkt 3.1 i aksjonæravtalen har eierne mulighet, dersom de er enige om det, til å invitere ytterligere eiere inn i Ruter gjennom emisjon eller aksjesalg. For øvrig har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ikke adgang til å overdra sine aksjer i Ruter.

Ruter har foretatt transaksjoner med nærstående parter som en del av ordinær drift. De vesentligste transaksjonene er salg av transporttjenester til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. For mer informasjon om nærstående parter, se note 15 i regnskapet.

1.5 Fri omsettelighet

På dette punktet avviker Ruter fra NUES anbefaling. På grunn av det offentlige eierskapet ansees NUES punkt om fri omsettelighet ikke å være relevant for Ruter.

1.6 Generalforsamling

Eierne utøver sin myndighet overfor Ruter gjennom generalforsamlingen.

Ordinær generalforsamling avholdes årlig innen utgangen av april. Innkallingen til generalforsamlingen skjer skriftlig og sendes senest en uke før møtet avholdes. Med innkallingen angis tid og sted, samt dagsorden og møtetidspunkt for møtet. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med det som er bestemt i loven og vedtektene.

Følgende saker skal alltid legges frem for generalforsamlingen:

saker som fremkommer av Aksjelovens § 5-5 vesentlige endringer i Ruters driftsforutsetninger, herunder vesentlig endringer i etablerte vilkår for Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes overføring av midler, med mindre den ene eieren har påtatt seg å dekke kostnadene ved endringen (jf. punkt 4.1 i

SIDE 140 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

aksjonæravtalen) vesentlige endringer i styringsmekanismen mellom eierne og selskapet (jf. aksjonæravtalen punkt 3.6)

Generalforsamlingens vedtak er bindende og forplikter styret i dets videre arbeid.

Deltakelse på generalforsamlingens møter

Styreleder og administrerende direktør plikter å møte i generalforsamlingen, hvor de også har talerett. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede på generalforsamlingen.

Ekstraordinær generalforsamling

Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når revisor som reviderer selskapets årsregnskap, eller en av aksjeeierne skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Styret skal sørge for at generalforsamlingen holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt.

1.7 Valgkomité

Ruter har vedtektsfestet at det skal være en valgkomité. I vedtektenes § 8 er valgkomitéens sammensetning og oppgaver definert som følger:

«Generalforsamlingen skal velge en valgkomité bestående av fire medlemmer hvorav en leder som også velges av generalforsamlingen. Medlemmene skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Tjenestetiden er to år. Tjenestetiden for to medlemmer utløper hvert år. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av styrets aksjonærvalgte medlemmer og fastsettelse av styrets godtgjørelse. Styrets leder og administrerende direktør skal, uten å ha stemmerett, innkalles til minst et møte i valgkomiteen før valgkomiteen avgir endelig innstilling. Generalforsamlingen skal vedta retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens godtgjørelser basert på styrets innstilling.»

1.8 Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Bedriftsforsamling

Gjennom en avtale mellom selskapet og de ansatte er partene enige om at Ruter ikke skal ha bedriftsforsamling. Som en del av avtalen ble de ansattes representasjon i styret utvidet med to observatører.

Styre

Ruters styre skal, i henhold til punkt 3.3 i aksjonæravtalen, bestå av fem medlemmer oppnevnt av eierne. Av disse skal Oslo kommune utpeke tre

SIDE 141 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

medlemmer og Viken fylkeskommune utpeke to medlemmer. Dersom en eller begge eierne ønsker det, kan det oppnevnes et personlig varamedlem for hvert av styremedlemmene. Det skal i tillegg velges to styremedlemmer og to observatører til styret av og blant de ansatte.

Med mindre partene blir enige om noe annet skal funksjonstiden for styrets medlemmer, samt for styrets leder og nestleder, være to år.

Selskapets styremedlemmer skal ha bred samfunnsmessig og forretningsmessig erfaring, og sammensetningen av medlemmene skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold.

1.9 Styrets arbeid

Styrets ansvar er å virkeliggjøre eiers mål med selskapet ved å forvalte og organisere selskapets ressurser på en optimal måte og føre tilsyn med daglig ledelse og drift.

Det er vedtatt en instruks for styret i Ruter As. Styreinstruksen gir en oversikt over styrets funksjon, oppgaver og ansvar, og angir regler for innkalling og møtebehandling innenfor rammen av aksjeloven og selskapets vedtekter.

Instruksen fastsetter at styret, basert på de til enhver tids overordnede mål og strategier for Ruter, årlig skal utarbeide en plan for styrets arbeid. Ved utarbeidelse av ny langtidsplan evaluerer styret samtidig sitt arbeid i det foregående året.

Styret avholdt 6 styremøter og ett styreseminar i 2019.

Styrets oppgaver

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, jf. Aksjeloven § 6-12, inklusiv ansettelse og oppsigelse av daglig leder og utarbeidelse av instruks for denne.

De viktigste oppgavene til styret er definert i styreinstruksen, der det også er gitt retningslinjer for:

budsjettering, planlegging og strategi økonomisk styring og kontroll rapportering til styret og generalforsamling finansiering og kapitalanvendelse styrets oppgaver overfor generalforsamlingen styrets forhold til datterselskapene styrets saksbehandling

Fullmakter

I henhold til styreinstruksen representerer styret Ruter utad. Selskapets firma

SIDE 142 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

tegnes av styreleder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Dette innebærer at styret som helhet alltid er legitimert til å inngå avtaler på vegne av selskapet. Styret har også meddelt prokura til administrerende direktør og økonomidirektør som stedfortreder for administrerende direktør.

I Ruter er det styret som sitter med samtlige fullmakter. Styrets fullmakter følger dels direkte av aksjeloven og dels av de føringer selskapets generalforsamling til enhver tid gir.

Styret har gitt administrerende direktør fullmakt til å treffe beslutninger knyttet til Ruters daglige ledelse innenfor årlig budsjett (drift og investering). Fullmakter til øvrige ansatte i Ruter er videredelegert fra dette nivået selv om det ikke står spesifikt nevnt i den enkeltes fullmakter. Administrerende direktørs fullmakter reguleres i sin helhet i Instruks for administrerende direktør i Ruter As.

Administrerende direktør avgjør selv om, og i hvilket omfang, fullmakter skal gis til øvrige ansatte i Ruter. Administrerende direktør har likevel ikke anledning til å delegere hele sin fullmakt. Enhver fullmakt som gis skal ha en saklig og/eller beløpsmessig grense og fullmakten skal dessuten være nødvendig, forsvarlig og dokumenterbar. En fullmakt skal være skriftlig og det skal fremgå direkte av fullmakten hvorvidt fullmektigen kan delegere fullmakten videre eller ikke. For at en fullmakt skal tre i kraft, må den være signert av både fullmaktsgiveren og fullmektigen.

Kompensasjonsutvalg

Ruters styre har etablert et kompensasjonsutvalg som skal bistå styret i å utarbeide vederlagsordninger for administrerende direktør.

Administrerende direktør

Administrerende direktør skal lede Ruter slik at det legges et godt grunnlag for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele Oslo- og Akershusregionen. Administrerende direktør skal sikre økonomisk balanse og trygghet for virksomhetens medarbeidere.

Nærmeste overordnede til administrerende direktør er selskapets styre. Utenom styremøtene rapporterer administrerende direktør til styrets leder.

Det er utarbeidet en egen instruks for administrerende direktør, vedtatt av styret 9. februar 2016, sist revidert 31. oktober 2019.

1.10 Risikostyring og internkontroll

Det er styret og administrerende direktør som er ansvarlig for at virksomheten og forvaltningen av selskapets- og fellesskapets midler er under betryggende kontroll. Styrets ansvar og oppgaver når det gjelder forvaltning og tilsyn med selskapet, fremgår blant annet av Aksjelovens §§ 6-12 og 6-13.

SIDE 143 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

I Ruters eierstrategi, sist oppdatert 26.04.2019, står det at: «Selskapet skal sørge for et effektivt internkontrollarbeid med tiltak, rutiner og systemer som sikrer en forsvarlig økonomistyring og oppfølging av internkontrollen i selskapet».

Ny policy for internkontroll og risikostyring blir vedtatt av styret våren 2020². De fem bestanddelene i Ruters internkontroll er styrings- og kontrollmiljø, risikostyring, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging.

Ruter arbeider aktivt for å hindre misligheter og korrupsjon, og som en del av dette iverksette tiltak, rutiner og systemer som sikrer en forsvarlig økonomistyring og god intern kontroll i selskapet. Systematisk arbeid med internkontroll er en forutsetning for at Ruter skal kunne nå sine hovedmål og oppfylle sitt samfunnsansvar.

Som en del av oppfølgingen av internkontrollen, gjennomfører Ruter årlige egenevalueringer, i form av internkontrollundersøkelser. Resultatene følges opp gjennom året og forbedringstiltak vurderes fortløpende der det anses nødvendig. Samtidig gjennomføres det jevnlige revisjoner av risikobildet både på overordnet nivå samt i prosjektarbeid.

Ruters administrasjon rapporterer månedlig til styret, og til Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Rapporten inneholder status og resultater for Ruters overordnede mål og nøkkelresultater, økonomirapportering, inkludert risikovurdering av de viktigste inntekts- og kostnadselementene samt en overordnet risikostatus for selskapets måloppnåelse.

² Forutsatt vedtatt

1.11 Godtgjørelse til styret

Valgkomiteen avgir forslag til generalforsamlingen om fastsettelse av styrets godtgjørelse. Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styret. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig.

For en oversikt over godtgjørelse til styret, administrerende direktør og revisor henvises det til note 3 i årsregnskapet.

1.12 Godtgjørelse til ledende ansatte

Godtgjørelse til administrerende direktør

Styret har etablert et kompensasjonsutvalg for fastsettelse av lønn og annen kompensasjon for administrerende direktør. Utvalget bistår styret i forberedelsen av saker, men beslutninger fattes av det samlede styret.

Kompensasjonsutvalgets sammensetning og oppgaver

Kompensasjonsutvalget består av tre styremedlemmer, to aksjonærvalgte og

SIDE 144 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

en ansattvalgt. I tillegg er HR-direktør sekretær for utvalget. Sammensetningen er med på å sikre en grundig og uavhengig behandling av godtgjørelse til administrerende direktør.

Utvalgets oppgave er å holde seg orientert om vederlagsordninger for ledende ansatte, herunder pensjonsordninger, og å bistå styret i å utarbeide vederlagsordning for administrerende direktør.

Ledende ansatte

Administrerende direktør har fullmakt til å fastsette lønn og annen kompensasjon for Ruters øverste ledelse.

1.13 Informasjon og kommunikasjon

Ruter er omfattet av offentlighetsloven og skal dermed føre en journal etter reglene i arkivlovgivningen. Selskapets offentlige journal ligger på www.ruter.no og består av tre deler: Ruter generelt, kundesenterpost og skoleskysspost. Den generelle journalen legges fortløpende ut på denne siden. De andre journalene for skoleskyss- og kundehenvendelser utleveres på forespørsel.

Kontakt med eierne

Det er utarbeidet egne retningslinjer for Ruters kontakt med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Dokumentet beskriver hvordan kommunikasjonen mellom alle parter bør være, for å gi hensiktsmessige resultater. Deltakere, nivå og innhold for møteplasser mellom er beskrevet i bl.a. aksjonæravtalen og de årlige leveranseavtalene. Ruters eiere har ulike roller overfor selskapet. Deltakere og innhold i møter mellom Ruter og eierne skal gjenspeile og ivareta de ulike rollene på en hensiktsmessig måte.

Mediesaker

Det er etablert faste rutiner for gjensidig varsling mellom eierne og Ruter når det gjelder mediesaker, samt politiske saker som behandles og vedtas i de respektive politiske organer.

Annen informasjon

Ruter utarbeider årsrapporter med grunnlag i aksjelovens og regnskapslovens krav. Rapportene publiseres på Ruters hjemmeside www.ruter.no. Her publiseres også annen relevant styringsinformasjon, samt rapporter om planer, utbyggingsprosjekter og andre saker som Ruter utreder.

1.14 Selskapsovertakelse

Ruter skal eies av Oslo kommune og Vikens fylkeskommune, og kan ikke bli overtatt av andre eiere gjennom oppkjøp. Ruter avviker dermed fra NUES anbefaling på dette punktet (se også punkt 2.4).

SIDE 145 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eierstyring og selskapsledelse

Dersom aksjonæravtalen sies opp, skal eierne sørge for at Ruter blir oppløst med virkning fra det tidspunkt avtalen ikke lenger gjelder. Ved oppløsningen skal eierne i størst mulig utstrekning tilordnes de eiendeler og de rettigheter vedkommende eier tilførte Ruter ved opprettelsen av selskapet, samt tilordnes de forpliktelser som naturlig kan sies å tilhøre vedkommende.

1.15 Revisor

Ruter har en ekstern, uavhengig revisor som er valgt etter en anskaffelsesprosess med grunnlag i lov om offentlige anskaffelser.

Revisor deltar på styremøtet der årsregnskapet blir godkjent. Da gjennomføres det også et møte med styret uten administrasjonen til stede.

SIDE 146 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Lederlønnserklæring

Lederlønnserklæring

Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Ledende ansatte

Erklæringen gjelder for ledende ansatte slik dette begrepet er definert i allmennaksjeloven og regnskapsloven. Dette innebærer at erklæringen gjelder for administrerende direktør i Ruter. Retningslinjer og prinsipper for lederlønn som er uttrykt i denne erklæringen legges til grunn også ved fastsettelse av lederlønn i selskapet.

Hovedprinsipper for lederlønnspolitikk i Ruter AS

Prinsipper for lønn til administrerende direktør i Ruter AS fastsettes av Styret. Styret gjennomfører en evaluering av administrerende direktørs lønn.

Administrerende direktør fastsetter godtgjørelsen til de øvrige medlemmer av ledelsen i henhold til de vedtatte lederlønnsprinsippene.

Lederlønn i Ruter As fastsettes ut fra følgende lederlønnsprinsipper:

Lederlønnen skal være konkurransedyktig, men Ruter skal ikke være lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. For å sikre dette, gjennomføres det jevnlig en lønnsvurdering av sentrale lederstillinger med sammenligning med stillinger i andre selskaper. Ruter skal tiltrekke seg og beholde dyktige ledere. Den samlede godtgjørelsen til ledende ansatte i Ruter skal reflektere ansvaret for styring, resultater og utvikling, samt hensynta virksomhetens størrelse og kompleksitet. Godtgjørelsen må ikke være av en slik art eller et slikt omfang at den kan svekke Ruters omdømme. Lederlønnen skal bestå av fast grunnlønn og tilleggsytelser, herunder naturalytelser, etterlønn og pensjonsordninger. Fastlønn skal alltid utgjøre hoveddelen av godtgjørelsen. Ruter har ikke bonusordninger for ledende ansatte. Lederlønnsordningen skal være transparent, og i tråd med prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse, samt statens retningslinjer for lederlønn. Lønnssystemet skal oppfattes som forståelig og akseptabelt både internt og eksternt. Lønnssystemet skal være tilstrekkelig fleksibelt til at det kan gjøres justeringer når behovene endres.

SIDE 147 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Lederlønnserklæring

Elementer i lederlønnskompensasjonen

Utgangspunktet for lønnsfastsettelsen er det samlede nivået av fastlønn og variable ytelser. Nedenfor omtales de ulike elementene som kan inngå i lederlønnskompensasjonen.

a) Fast grunnlønn

Den faste grunnlønnen er hovedelementet i godtgjørelsesordningen til ledende ansatte i Ruter Grunnlønnen skal være konkurransedyktig uten å være lønnsledende. Grunnlønn vurderes normalt en gang i året. Ved ansettelser av ledere benyttes bestefarsprinsippet som medfører at lederen som fastsetter lønnen skal konsultere sin egen leder før lønnen fastsettes. Ved ansettelser og fastsettelse av lønn til medlemmer av ledelsen skal administrerende direktør legge lederlønnsprinsippene til grunn. Ingen ledende ansatte får særskilt kompensasjon for styreverv i datterselskaper.

b) Naturalytelser

Ledere tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger, som for eksempel fri telefon, fri bredbåndstilknytning, aviser mv.

c) Bonus

Ruter har ikke bonusordninger for ledende ansatte.

d) Pensjon

Ruter har en Innskuddspensjonsordning (7/15%), og en lukket ytelsespensjonsordning etter overgang til innskuddspensjon i 2016/2017.

Ved nytilsetting av ledere følges statens retningslinjer for lederlønn der pensjonsvilkårene for ledende ansatte er på linje med øvrige ansattes vilkår.

Ordningen gir rettigheter til pensjon inntil 12 G.

e) Sluttvederlag

Ved oppsigelse fra selskapets side har Administrerende direktør i sin avtale rett til seks måneders etterlønn, utover lønn og ytelser i oppsigelsestiden på seks måneder. Eventuell annen lønn i etterlønnsperioden vil redusere etterlønnen.

For ledende ansatte som ikke er øverste leder i virksomheten, kan det inngås avtale om et rimelig sluttvederlag som får virkning dersom den ansatte ikke bestrider oppsigelsen. For slikt eventuelt sluttvederlag skal samlet lønn i oppsigelsestiden pluss sluttvederlag ikke overstige 12 måneders fastlønn.

Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i foregående

SIDE 148 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Lederlønnserklæring

regnskapsår (2019)

Lederlønnsfastsettelsen for 2019 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer. Adm.direktørs faste grunnlønn ble i 2019 justert med 3 prosent til 2.120.000 kroner. Adm.direktør har pensjonsalder 67 år med en kollektiv ytelsespensjonsordning (Lukket 70% ordning). Det er ingen tidligere ledende ansatte som opptjener tjenestepensjon etter at de sluttet i Ruter.

Retningslinjer og prinsipper for lederlønn som er uttrykt i denne erklæringen legges til grunn også for fastsettelse av lederlønn i datterselskapene i konsernet. Datterselskapene har i 2019 fulgt ovennevnte prinsipper uten avvik.

SIDE 149 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Eiermelding

Ruter utarbeider årlige eiermeldinger som viser i hvilken grad vi oppfyller eiernes mål og krav til selskapet.

I henhold til Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes eierstrategi for Ruter As, sist oppdatert i forbindelse med generalforsamling for 2019, skal Ruter utarbeide årlige eiermeldinger:

«Det skal utarbeides årlige eiermeldinger. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes resultatmål og resultatkrav, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for Selskapet. Resultater fra styrets egenevaluering skal utarbeides og oversendes eierne årlig».

Resultatmål og resultatkrav

Ruters eiere har som en del av eierstyringen av selskapet etablert et sett med resultatindikatorer. Indikatorene inngår som en del av målstyringen i Ruter, og knyttes opp mot de overordnede målene for selskapet. Måltall for indikatorene blir utarbeidet i forbindelse med budsjettprosessen. Målene for 2019 ble vedtatt av styret i Ruter den 15. desember 2018, og deretter vedtatt av eierne på generalforsamlingen den 25. april 2019.

Ruters overordnede mål – Tilby attraktiv mobilitet

Resultat Mål Resultat Resultatindikatorer* 2018 2019 2019

Kollektivtransportens markedsandel av 38,0% 39,4% 39,4% motoriserte reiser

* Vedtatt på generalforsamling

Ruters overordnede mål – Bidra til bærekraftige byer og samfunn

SIDE 150 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Resultat Mål Resultat Resultatindikatorer 1 2018 2019 2019

Andel fornybar energi i % av total energibruk:

Ruter totalt 58% 73% 74%2

Buss 46% 69% 69%

Båt 9% 10% 9%

Trikk og T-bane 100% 100% 100%

¹ Vedtatt på generalforsamling ² Andel per 31.12.2019

Ruters overordnede mål – Fortjene tillit og oppslutning

Resultat Mål Resultat Resultatindikatorer* 2018 2019 2019

Kundetilfredshet om bord 97,0% 96,0% 97,0%

Befolkningens tilfredshet med 74,7% 73,0% 73,8% kollektivtrafikktilbudet

4 264 Billettinntekter, uten skolebilletter 4 595 MNOK 4 488 MNOK MNOK

Administrativ effektivitet 14,6% 13,9% 14,1% Årsverk administrativt/Årsverk totalt (18,7%)

Driftseffektivitet 22,77 23,14 23,28 Kostnad pr. reise, inkludert Vy (2019- NOK/reise NOK/reise NOK/reiser kroner)

* Vedtatt på generalforsamling

Styringsindikatorene blir månedlig rapportert til selskapets ledelse i en mål- og risikostyringsrapport. Rapporten behandles deretter av styret og oversendes til Oslo og Akershus.

SIDE 151 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Kollektivtrafikken styrket sin markedsandel av motoriserte reiser i 2019, og Ruter nådde sitt mål om en markedsandel på 39,4% i løpet av året. Markedsandelen illustrerer en positiv trendutvikling, hvor kollektivtrafikken fortsetter å styrke seg mot bilen. Fordelingen mellom Oslo og Akershus var henholdsvis 55,6% og 24,5%, en økning for begge fylkene fra 2018. Det er naturlig at kollektivtransportens markedsandel er på ulikt nivå i de to fylkene, da både behovet og grunnlaget for høye kollektivandeler er større i de mest tettbebygde delene av Ruters tilbudsområde.

Andelen fornybar energi i kollektivtransporten var ved inngangen av 2020 på hele 74%. Det er over målsetningen på 73%. Ruter ligger an til å innfri målet om Fossilfri 2020, og har i 2019 gjort et betraktelig løft på veien mot en utslippsfri kollektivtransport innen 2028. I løpet av 2019 ble 109 elektriske busser satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus. Videre ble elektrifiseringen av båttilbudet startet, og fergesambandet mellom Nesodden og Oslo blir bygget om til batterielektrisk drift.

Indikatoren som måler kundetilfredshet om bord fremkommer ved intervjuer med reisende på Ruters transportmidler. Den reisende blir da spurt om tilfredshet med siste reise. Historisk har resultatet her vært høyt, og for 2019 endte resultatet på 97%. Tilfredsheten fordeler seg tilnærmet likt mellom Akershus og Oslo, med henholdsvis 98% og 97%. Det er imidlertid ikke rimelig å anta at Ruter kan opprettholde en så høy tilfredshet over tid, da kundetilfredsheten vil kunne bli redusert når antallet reisende øker, eller hvis kundene uønsket blir påvirket av blir gjennomføringen av større infrastrukturprosjekter eller restriktive tiltak i bomringen.

Befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet blir målt gjennom telefonintervju med innbyggerne i Oslo og Akershus, hvor både kollektivreisende og personer som ikke reiser kollektivt blir intervjuet. Befolkningens tilfredshet med tilbudet endte i 2018 på 73,8%, over målsetningen for 2019. Tilfredsheten med kollektivtrafikktilbudet i Oslo er 82,3%, en god del høyere enn Akershus på 64,2%. Befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet er redusert noe fra 2018 til 2019 i Oslo. Dette er en forventet og målsatt reduksjon, som en konsekvens av at tilbudet påvirkes av infrastrukturprosjekter i Oslo. Videre kan innføringen av trinn 2 i bomringen påvirke kundenes oppfatning av kollektivtrafikken. At befolkingens tilfredshet med tilbudet er lavere i Akershus enn i Oslo er naturlig ut fra ulikhetene i tilbudet, som reflekterer befolkningstettheten i de to fylkene.

Billettinntektene til Ruter var på 4 488 millioner kroner i 2019, og står for 50% av inntektene til selskapet. Dette er en økning på 5,3% fra 2018.

SIDE 152 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Administrativ effektivitet for 2019 ble 14,6%, er marginalt høyere enn målet for 2019. Analyseenheten i selskapet ble i 2019 flyttet organisatorisk, slik at også denne enheten nå inkluderes i beregningen av administrativ effektivitet. Dette innebærer at andelen administrative årsverk økte med 11 personer, utover eventuelt naturlig tilvekst. Inkluderes denne gruppen, er resultatet for 2019 18,7%. Administrativ effektivitet målt på denne måten var en ny indikator i 2018, og bør sees over en lengre periode. Vi ser allerede fra 2019 at stabilitet i denne indikatoren fordrer at utviklingen i antallet administrative årsverk har samme relative vekst som årsverk totalt.

Ruters driftseffektivitet, selskapets driftskostnader fordelt på antall reisende, viser en liten økning i kostnad per reise fra 2018, marginalt over målsatt nivå for 2019. Kostnadsutviklingen per reise påvirkes av at det tar noe tid fra produksjonsvolumet økes til markedet responderer og transportmidlene fylles opp. Det er derfor naturlig at man etter en produksjonsøkning først observerer en økning i kostnad per reise, før kostnadene så reduseres. Fra 2017 til 2019 har vi hatt en forventet økning i kostnad pr. reise. Årsaken til økte kostnader er; oppstart av Romerikskontrakten, innføring av elektriske busser i Oslo og elektriske båter på Nesoddsambandet, kapasitetsøkning i forbindelse med trinn 2 i nytt trafikantbetalingssystem.

Planlagte endringer i tjenestetilbudet

Som en del av Ruters innspill til de årlige budsjett- og økonomiplanprosessene i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, utarbeides det to brev med beskrivelse av hvilke endringer Ruter ønsker å gjøre i kollektivtrafikktilbudet. Endringene sees opp mot målene og nivået for tjenestekjøp som er satt. Ruters budsjettbrev 1 og 2 ble i 2019 oversendt eierne i henhold til frist fastsatt i leveranseavtalene mellom Ruter og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Planlagte tilbudsendringer i 2019 ble beskrevet i budsjettbrevene fra 2018.

I budsjettbrevene er de planlagte ruteendringene sett opp mot målet om at kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken, og det skjerpede målet i Oslo om at biltrafikken skal reduseres med 20%. I tillegg inneholder budsjettbrevene en oversikt over infrastrukturprosjektene Ruter ønsket å prioritere.

SIDE 153 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Det ble i 2019 satt av 179 mill. kroner for å øke kapasiteten i busstilbudet. Det ble satt inn 22 ekstra busser i rute på Oslobaserte linjer fra 01. mars. 109 elektriske busser ble satt i drift på nye og eksisterende kontrakter i Oslo og Akershus.

Det var også planlagt hente inn midlertidige innsatsbusser som en fleksibel løsning for å sikre kapasitetsøkning ved innføringen av trinn 2 av trafikantbetalingssystemet i bomringen. Resultatet for 2019 viser imidlertid at effekten av trinn 2, i form av en nedgang i bilandelen, og tilsvarene økning i passasjerer i kollektivtrafikken var lavere enn forventet. Det har derfor vært mindre bruk av innsatsbusser en forventet i 2019.

I juli var det oppstart av kontrakten på Romerike, som økte kapasiteten i nordøst.

Vesentlige endringer i kostnadsnivået

Endringer i kostnadsnivået rapporteres løpende gjennom året i den månedlige mål- og risikostyringsrapporten som oversendes Ruters eiere.

Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble -146 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat på -295 millioner kroner, men er i henhold til oppdaterte prognoser som følge av effekten av trinn 2 i bomringen. Ruter har tidligere år kunne overføre et stort overskudd fra driften til egenkapitalen, som nå gir selskapet en mulighet til å

SIDE 154 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

utvikle et fremtidig godt tilbud til kundene, og som sikrer måloppnåelse og økt satsing mot bærekraftig bevegelsesfrihet.

Budsjettavviket skyldes i hovedsak lavere effekt av trinn 2 i bomringen enn forventet. Bortfallet av inntekter som følge av manglende kollektivtrafikkvekst kompenseres positivt av lavere kapasitetsuttak i transportproduksjonen. De vesentlige budsjettavvikene for 2019 kan oppsummeres som:

Billettinntekter (-108 millioner kroner) Lavere trafikkvekst enn forventet Tilskudd (-56 millioner kroner) Oslopakke 3 og belønningsordningen har lavere inntektsføring enn budsjettert grunnet forsinket fremdrift i prosjekter Kjøp av transporttjenester (122 millioner kroner) Bussproduksjon som følge av trin 2 i bomringen er tilpasset faktisk behov. Positive avvik på prisregulering, gebyr og bonus. Inntektsoppgjøret mot Vy (58 millioner kroner) Billettinntekter til fordeling er lavere enn budsjettert, samtidig som Vy har en lavere trafikkvekst enn Ruter i 2019. Konsekvensen er at en mindre andel av de totale billettinntektene tilfaller Vy. Drift av mobilitetstilbudet (75 millioner kroner) Avskrivninger, lønnskostnader, forsinket fremdrift

SIDE 155 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Eiermelding

Pensjon (44 millioner kroner) Planendring i offentlig tjenestepensjon Finans (14 millioner kroner) Økte renteinntekter

Styrets egenevaluering

Ruters styre gjennomførte en egenevaluering i forbindelse med styremøtet 26. februar 2019. Egenevalueringen ble oversendt eiere.

SIDE 156 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Hovedposter, Resultat og Balanse

Hovedposter, Resultat og Balanse

Hovedposter konsern 2019

Tall i mill. kr. 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010

Resultat Driftsinntekter 9 001 8 447 8 070 7 536 7 108 6 617 5 810 5 408 5 595 5 313 Driftskostnader 9 181 8 502 7 604 7 378 7 125 6 574 5 821 5 423 5 579 5 310 Driftsresultat -180 -55 466 158 -17 44 -11 -15 15 3 Finansposter, skatt, øvrig 31 26 34 31 28 28 13 18 -8 2 Årsresultat -149 -29 500 189 11 70 2 3 7 5

Balanse Anleggsmidler 428 366 394 402 417 234 257 291 292 296 Omløpsmidler 2 372 2 358 2 951 2 316 2 143 1 776 1 491 1 208 1 176 994 Sum eiendeler 2 800 2 724 3 345 2 718 2 560 2 009 1 749 1 499 1 468 1 290 Egenkapital 838 914 982 516 312 245 203 250 235 229 Langsiktig gjeld og 72 317 390 374 411 339 359 339 348 356 forpliktelser Kortsiktig gjeld 1 890 1 494 1 973 1 828 1 836 1 426 1 187 909 884 811 Sum egenkapital og gjeld 2 800 2 724 3 345 2 718 2 560 2 009 1 749 1 499 1 468 1 396

Kontantstrømutvikling Operasjonelle aktiviteter 227 -355 702 314 408 420 432 130 240 277 Investeringsaktiviteter -192 -112 -99 -90 -110 -88 -57 -52 -1 -26 Finansieringsaktiviteter 0 -111 -28 -30 -22 -23 -28 6 -24 42 Netto endringer i kontanter 35 -578 575 194 276 308 347 84 215 293 mv

Kontantbeholdning 31.12 2 119 2 084 2 662 2 087 1 893 1 617 1 308 962 878 662

SIDE 157 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Resultatregnskap

Resultatregnskap

Resultatregnskap

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Billetter, tjenestesalg, tilskudd og andre 1 9 001 072 8 446 861 8 070 247 8 992 138 8 439 324 8 055 178 inntekter Sum driftsinntekter 9 001 072 8 446 861 8 070 247 8 992 138 8 439 324 8 055 178

Driftskostnader Transporttjenester, 20 2 8 199 746 7 587 558 6 863 538 8 237 061 7 622 355 6 897 730 takstavtaler og rutedrift Lønn og godtgjørelser 3 254 613 276 355 250 372 234 457 254 689 228 802 Avskrivninger 4 93 087 93 482 84 156 87 511 89 036 80 243 Nedskrivninger 4 5 599 27 822 25 092 5 599 27 822 25 092 Annen driftskostnad 5 627 851 516 868 380 967 612 499 504 065 366 462 Sum driftskostnader 9 180 895 8 502 086 7 604 124 9 177 126 8 497 968 7 598 330

DRIFTSRESULTAT -179 824 -55 225 466 122 -184 988 -58 644 456 848

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter Renteinnt. fra foretak i 0 0 0 3 188 2 292 2 153 samme konsern Renteinntekter 35 488 29 240 35 388 34 013 27 611 34 167 Annen finansinntekt 628 3 931 5 940 6 687 3 788 5 939

SIDE 158 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Resultatregnskap

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Sum finansinntekter 36 116 33 171 41 328 43 888 33 691 42 259

Finanskostnader Rentekostnader 3 876 6 502 5 984 3 851 6 471 5 938 Annen finanskostnad 573 497 639 553 491 625 Sum finanskostnader 4 449 6 999 6 623 4 404 6 962 6 564

NETTO FINANSPOSTER 31 667 26 172 34 705 39 483 26 729 35 696

ORDINÆRT RES. FØR -148 157 -29 052 500 828 -145 505 -31 915 492 544 SKATTEKOSTNAD

Skattekostnad på 13 788 523 822 0 0 0 ordinært resultat

ORDINÆRT RESULTAT -148 945 -29 575 500 006 -145 505 -31 915 492 544

Minoritetsandel av 18 -104 180 0 0 0 resultatet

Årsresultat -148 963 -29 471 499 826 -145 505 -31 915 492 544

Til annen EK 0 0 0 -145 505 -31 915 492 544

SIDE 159 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Balanse

Balanse

Balanse pr. 31. desember 2019

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 EIENDELER

ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler 4 193 732 140 971 162 345 188 892 133 268 160 563 Sum immaterielle 193 732 140 971 162 345 188 892 133 268 160 563 eiendeler

Varige driftsmidler Bygninger og 4 160 181 136 097 137 168 93 221 349 eiendommer Billettsystem og inventar 4 73 603 88 779 88 208 72 547 87 276 85 969 Sum varige driftsmidler 233 784 224 876 225 375 72 640 87 497 86 318

Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer i 6 0 0 0 163 620 163 620 163 620 datterselskap Lån til foretak i samme 0 0 0 25 000 0 0 konsern Investeringer i aksjer og 6 96 96 96 96 96 96 andeler Finansielle 6 0 0 5 530 0 0 4 930 anleggsmidler Sum finansielle 96 96 5 625 188 716 163 716 168 646 anleggsmidler

SUM ANLEGGSMIDLER 427 611 365 942 393 346 450 248 384 480 415 526

SIDE 160 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Balanse

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017

OMLØPSMIDLER

Varer Varelager 383 350 302 383 350 302

Fordringer Kundefordringer 167 984 180 765 187 436 167 977 181 261 194 635 Andre kortsiktige 7 84 468 93 018 101 241 83 672 92 052 92 718 fordringer Sum fordringer 252 452 273 782 288 677 251 650 273 313 287 353

Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd og 8 2 119 306 2 083 926 2 662 455 2 027 929 1 997 121 2 563 955 kontanter

SUM OMLØPSMIDLER 2 372 141 2 358 058 2 951 434 2 279 961 2 270 783 2 851 611

SUM EIENDELER 2 799 752 2 724 000 3 344 780 2 730 209 2 655 264 3 267 137

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital 9 120 120 120 120 120 120 Overkurs 187 484 187 484 187 484 187 484 187 484 187 484 Annen innskutt 0 0 0 816 816 816 egenkapital

SIDE 161 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Balanse

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Sum innskutt 187 604 187 604 187 604 188 420 188 420 188 420 egenkapital

Opptjent egenkapital Annen egenkapital 9 648 458 723 675 792 771 603 932 685 416 743 551 Sum opptjent 648 458 723 675 792 771 603 932 685 416 743 551 egenkapital

Minoritetsinteresser 1 739 1 757 1 860 0 0 0 SUM EGENKAPITAL 837 801 913 036 982 235 792 352 873 836 931 971

GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 10 67 569 193 147 150 284 59 175 170 413 140 647

Utsatt skatt 13 3 111 2 921 2 796 0 0 0 Sum avsetning for 70 680 196 068 153 080 59 175 170 413 140 647 forpliktelser

Annen langsiktig gjeld Gjeld til 14 0 119 202 235 325 0 119 202 235 325 kredittinstitusjoner Langsiktig gjeld til 0 0 0 0 0 0 konsernselskap Øvrig langsiktig gjeld 1 334 1 334 1 334 1 334 1 334 1 334 Sum annen langsiktig 1 334 120 536 236 658 1 334 120 536 236 658 gjeld Sum langsiktig gjeld 72 014 316 604 389 738 60 508 290 949 377 305

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 882 638 538 577 728 103 876 005 538 894 726 119

SIDE 162 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Balanse

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017

Betalbar skatt 13 592 398 246 0 0 0 Skyldig offentlige 20 712 19 168 17 153 20 155 18 736 15 481 avgifter Annen kortsiktig gjeld 11 985 997 936 217 1 227 305 981 189 932 848 1 216 260 SUM KORTSIKTIG GJELD 1 889 938 1 494 360 1 972 807 1 877 349 1 490 478 1 957 860

SUM GJELD 1 961 952 1 810 964 2 362 545 1 937 857 1 781 427 2 335 165

SUM EGENKAPITAL OG 2 799 752 2 724 000 3 344 780 2 730 209 2 655 264 3 267 137 GJELD

SIDE 163 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før -148 157 -29 052 500 828 -145 505 -31 915 492 544 skattekostnad

- Periodens betalte skatt 405 324 832 0 0 0 + Tap / - Vinning ved salg 80 0 -43 80 0 0 av anleggsmidler + Ordinære avskrivninger 4 93 087 93 482 84 156 87 511 89 036 80 243 + Nedskrivning 4 5 599 27 822 25 092 5 599 27 822 25 092 anleggsmidler +/- Endring i varelager -33 -48 -87 -33 -48 -87 +/- Endring i 18 12 781 6 671 -32 342 13 283 13 375 -22 482 kundefordringer +/- Endring i 19 344 061 -189 526 243 276 337 111 -187 225 233 248 leverandørgjeld +/- Endringer i -42 637 4 561 4 325 -38 420 4 327 2 755 pensjonsavsetninger +/- Endring i andre -36 869 -268 728 -122 556 -63 170 -268 901 -135 938 tidsavgrensningsposter = Nto. kontantstrøm fra operasjonelle 227 506 -355 142 701 816 196 456 -353 530 675 375 aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - Utbetalinger ved kjøp 4 192 125 112 191 104 206 165 648 102 108 100 740 av varige driftsmidler + Innbet. ved salg av 0 0 5 595 0 0 5 595 aksjer og andeler

SIDE 164 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Kontantstrømoppstilling

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. Noter 2019 2018 2017 2019 2018 2017 - Utbet. ved kjøp av 0 0 -86 0 0 -86 aksjer og andeler = Nto. kontantstrøm fra -192 125 -112 191 -98 525 -165 648 -102 108 -95 059 investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter - Utbet. ved nedbetaling 0 116 123 27 042 0 116 123 27 042 av langsiktig gjeld + Innbetalinger av 0 4 930 -817 0 4 930 -817 egenkapital = Nto. kontantstrøm fra 0 -111 193 -27 859 0 -111 193 -27 859 finansieringsaktiviteter

= Netto endring i 35 380 -578 526 575 432 30 808 -566 831 552 457 kontanter mv + Beholdning av 2 083 926 2 662 455 2 087 023 1 997 121 2 563 955 2 011 498 kontanter 01.01. = Kontantbeholdning 8 2 119 306 2 083 929 2 662 455 2 027 929 1 997 124 2 563 955 31.12.

SIDE 165 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Noter

Regnskapsprinsipper

Ruter As ble etablert som administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fra 1. januar 2008. Selskapet har ansvaret for å planlegge, bestille og markedsføre kollektivtilbudet i regionen, og er en sammenslåing av tidligere AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk as. Selskapet er 60% eid av Oslo kommune og 40% av Akershus fylkeskommune.

Årsregnskapet for Ruter As er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Alle tall er presentert i hele tusen kroner dersom ikke annet er nevnt.

Ordinære billettinntekter

Ordinære billettinntekter består av enkeltbilletter, 24-timersbilletter, 7- dagers billetter, 30-dagersbilletter, 365-dagers billetter, rufuskort, sesongbetonte billetter og refusjoner. Det vises til note 1. Billettinntektene kommer i hovedsak inn gjennom fem hovedstrømmer; mobilapp, forhandler, billettautomater, abonnement og operatører. Billettinntektene inntektsføres i henhold til kundens bruk.

Tjenestesalg, tilskudd og prosjektmidler

Ruter mottar midler fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune relatert til salg av transporttjenester. Midlene inntektsføres med 1/12 hver måned.

Ruter mottar også tilskudd fra Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen. Tilskuddene går til dekning av infrastrukturprosjekter og driftskostnader for å bedre kollektivtransporten i regionen. Mottatt tilskudd balanseføres som kortsiktig gjeld, og inntektsføres når kostnader knyttet til prosjektene påløper.

Videre mottar Ruter prosjektmidler fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, samt andre aktører, til dekning av prosjektkostnader eller investeringer. Mottatte midler balanseføres som kortsiktig gjeld, og inntektsføres når kostnader knyttet til prosjektene påløper.

Andre inntekter

Andre inntekter består i hovedsak av gebyrer, reklameinntekter og leieinntekter. Inntektene sammenstilles med tilhørende kostnad og inntekstsføres løpende.

SIDE 166 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Kjøp av transporttjenester

Kjøp av transporttjenester består i hovedsak av kostnader til kjøring av buss, T-bane, trikk og båt. Disse kostnadsføres etterhvert som tjenesten leveres.

Valuta

Fordringer og gjeld, samt pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Omregningsdifferansen klassifiseres som annen finans. Transaksjoner omregnes basert på gjeldende valutakurs.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler, mens øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Første års avdrag klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig og langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor.

Aksjer i datterselskap

Aksjer i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden. Aksjene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

Andre aksjer

Andre aksjer hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

Varelager

Varelageret bokføres til anskaffelseskost og justeres for ukurans og utrangeringer i forbindelse med årlige tellinger.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det, for øvrige kundefordringer, en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

SIDE 167 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Bankinnskudd og kontanter

Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost etter fradrag for lineære avskrivninger. Nedskrivning gjennomføres dersom verdifall forekommer og ikke vurderes som forbigående. Programvare nedskrives ved utrangering, eller dersom den erstattes av ny programvare.

Pensjon

Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønn og godtgjørelser. Ruter har to type pensjonsordninger med følgende regnskapsmessig behandling:

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Ytelsesbaserte pensjonsordninger innebærer at Ruter har en forpliktelse til å dekke fremtidig pensjon for de som inngår i ordningen basert på ansattes sluttlønn. Ruter betaler en årlig premie som tilfører midler til ordningen med formål om å dekke forpliktelsen. Kostnader til ordningen beregnes etter en lineær fordeling av opptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjonstidspunktet. Pensjonsforpliktelsen måles til nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Beregningene er basert på en rekke aktuarmessige forutsetninger blant annet diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, ytelser fra folketrygden, levealder og førtidspensjonering. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi og presenteres netto av pensjonsforpliktelser. Estimatavvik innregnes direkte i annen egenkapital. Netto pensjonsforpliktelse inneholder et estimat for påløpt arbeidsgiveravgift basert på underfinansieringen.

Endring i betingelser i pensjonsordningene (planendringer) innregnes i resultatregnskapet.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at Ruter betaler et årlig innskudd for de ansattes pensjonssparing, fastsatt som en andel av den ansattes lønn. Ordningen medfører ingen ytterligere fremtidig forpliktelse ovenfor den ansatte etter at det årlige innskuddet er betalt. Den fremtidige pensjonen for de ansatte vil avhenge av innskuddenes størrelse og avkastningen på pensjonssparingen. Kostnadene innregnes løpende når de påløper.

SIDE 168 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Operasjonell leasing

Operasjonelle leieavtaler resultatføres som driftskostnad som fordeles lineært over hele leieperioden.

Skatteplikt

Ruter er unntatt fra alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2-32, 1. ledd. Selskapet har ikke erverv som formål og deler ikke ut økonomisk overskudd til sine eiere. Effektivisering og samordning av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus er kjernevirksomheten til selskapet.

All omsetning i Konsentra AS har motpart i Ruter og selskapet er dermed ikke skattepliktig. Øvrige konsernselskap er skattepliktige.

Skattekostnaden i konsernets resultatregnskap omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort.

Kontantstrøm

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Ruter As og datterselskapene Konsentra AS, Trafikanten AS, AS Oslo Sporveier, Stor-Oslo Lokaltrafikk as, Oslo og Akershus Trafikkservice AS og eiendomselskapene Persveien Eiendom 1 AS, Persveien 23 AS og Persveien 34/36 Ans.

Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet.

Datterselskapene balanseføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapene, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell mer- eller mindreverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives lineært over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid.

SIDE 169 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Minoritetsandelen av det deleide datterselskapet Oslo og Akershus Trafikkservice AS er tatt inn i resultatet som «Minioritetsandel av resultatet».

SIDE 170 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 1 - Billetter, tjenestesalg, tilskudd og andre inntekter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Enkeltbilletter 1 776 389 1 696 945 1 569 875 1 776 389 1 696 945 1 569 875 24-timers billetter 130 651 129 989 127 412 130 651 129 989 127 412 7-dagersbilletter 179 244 177 953 146 503 179 244 177 953 146 503 30-dagersbilletter 2 250 519 2 126 510 2 012 977 2 250 519 2 126 510 2 012 977 365-dagers billetter 118 471 99 323 76 520 118 471 99 323 76 520 Andre billettslag 43 251 44 569 38 990 43 251 44 569 38 990 Refusjon av billetter, innbytte -10 900 -11 702 -8 769 -10 900 -11 702 -8 769 Sum ordinære billettinntekter 4 487 625 4 263 588 3 963 508 4 487 625 4 263 588 3 963 508

Skolebillett grunnskolen 71 132 72 624 66 322 71 132 72 624 66 322 Akershus Skolebillett videregående skole 101 403 99 393 95 392 101 403 99 393 95 392 Akershus Skolebillett Oslo 9 909 9 060 7 959 9 909 9 060 7 959 Gebyr mistet skolebillett 250 244 367 250 244 367 Inntekter kommunal 50 526 45 953 39 726 50 526 45 953 39 726 oppdragskjøring Sum skoleskyss og 233 219 227 274 209 766 233 219 227 274 209 766 oppdragskjøring

Tjenestesalg Oslo kommune 2 079 700 1 928 518 1 836 308 2 079 700 1 928 518 1 836 308 Tjenestesalg Akershus 873 664 855 173 854 883 873 664 855 173 854 883 fylkeskommune Tilskudd andre 9 538 16 763 45 483 9 538 16 763 40 989 Tilskudd Oslopakke 3 Oslo 294 857 304 510 298 755 294 857 304 510 298 755 Tilskudd Oslopakke 3 Akershus 418 163 399 913 374 745 418 163 399 913 374 745 Tilskudd Oslopakke 3 21 150 9 125 17 850 21 150 9 125 17 850 utredninger Tilskudd belønningsordningen 231 742 198 355 194 196 231 742 198 355 194 196

SIDE 171 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Sum tilskudd og tjenestesalg 3 928 814 3 712 359 3 622 220 3 928 814 3 712 359 3 617 726

Gebyrinntekter snik 109 775 100 939 110 046 109 775 100 939 110 046 Inntekter særavtaler 8 244 4 875 11 545 8 244 4 875 11 545 Leieinntekter eiendom 79 733 64 812 66 852 70 651 56 002 58 294 Andre prosjektinntekter 40 789 25 490 32 642 40 789 25 490 32 642 Reklame og annet 112 874 47 522 53 669 113 021 48 796 51 651 Sum andre inntekter 351 414 243 639 274 754 342 480 236 102 264 178

Billetter, tjenestesalg, tilskudd 9 001 072 8 446 861 8 070 247 8 992 138 8 439 324 8 055 178 og andre inntekter

Tilskudd og tjenestesalg

Håndtering av mva. på det kommunale og fylkeskommunale tilskuddet til Ruter As ble avklart med Skatt øst i 2019. Som resultat er tilskuddet definert til avgiftspliktig omsetning som faktureres med mva. Tjenestesalget faktureres i to separate deler:

1. Administrasjon av kollektivtrafikken i regionen. Dette salget faktureres med lav sats fra og med inntektsåret 2019. 2. Utredning og rådgivning, samt administrasjon av skoleskyss. Dette salget faktureres med høy sats fra og med inntekståret 2019.

For beskrivelse av regnskapsmessig behandling av tilskuddet fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, se note Regnskapsprinsipper.

Oslopakke 3 og belønningsordningen

Midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen behandles som tilskudd som faktureres uten mva.

For beskrivelse av regnskapsmessig behandling av midlene fra Oslopakke 3 og belønningsordningen, se note Regnskapsprinsipper. For opplysninger om tilskuddets størrelse i regnskapsåret, se note 11 – Annen kortsiktig gjeld.

SIDE 172 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Innkreving av Oslopakke 2-midler

I Oslo behandles ikke innkreving av Oslopakke 2-midler særskilt i regnskapet, men forutsettes å dekke vognleien for MX3000. I Akershus er dette påslaget i billettprisen øremerket reinvestering i infrastrukturen, og avsettes i eget fond opprettet, forvaltet og disponert av Akershus fylkeskommune. For 2019 utgjør årets tilskudd TNOK 40 855,-.

Innkreving av Oslopakke 3-midler

Innkreving av Oslopakke 3-midler gjennom påslag i billettprisen er øremerket reinvestering i infrastrukturen. Midlene avsettes i balansen og overføres til byggherre basert på innmeldt likviditetsbehov. For 2019 utgjør årets tilskudd TNOK 80 500,-.

SIDE 173 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 2 – Transporttjenester, takstavtaler og rutedrift

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Tjenestekjøp buss 3 465 402 2 985 571 2 690 763 3 465 402 2 985 571 2 690 763 Tjenestekjøp T-bane 1 693 102 1 705 754 1 668 974 1 693 102 1 705 754 1 668 974 Tjenestekjøp trikk 931 080 903 990 860 758 931 080 903 990 860 758 Tjenestekjøp båt 215 853 205 892 194 622 215 853 205 892 194 622 Tjenestekjøp spesialskyss skole 188 534 174 979 189330 188 534 174 979 189 330 Oppdragskjøring 31 537 25 201 6 945 31 537 25 201 6 945 Kjøp av transporttjenester 6 525 508 6 001 386 5 611 390 6 525 508 6 001 386 5 611 390

Takstavtaler tog 1 023 179 996 963 823 286 1 023 179 996 963 823 286 Takstavtaler buss 15 076 14 636 12 212 15 076 14 636 12 212 Billettpåslag Oslo og Akershus 201 855 198 416 32 250 201 855 198 416 32 250 Takstavtaler inkl. Oslopakke 2 1 240 110 1 210 015 867 748 1 240 110 1 210 015 867 748 og 3

Provisjoner til forhandlere 39 482 40 225 44 619 39 482 40 225 44 619 Billettkontroll 204 020 184 430 185 194 204 020 184 430 185 194 Leie av bussanlegg 116 648 87 969 79 195 116 648 87 969 79 195 Driftstilskudd og annet 73 978 63 534 75 392 111 293 98 331 109 584 Andre rutedriftskostnader 434 128 376 157 384 400 471 444 410 954 418 592

Transporttjenester, takstavtaler 8 199 746 7 587 558 6 863 538 8 237 061 7 622 355 6 897 730 og rutedrift

Vognleie trikk og T-bane Finansiert fra Ruter med 219 476 215 170 200 145 Oslopakke 3-midler Finansiert av Oslo kommune 474 327 465 204 448 105

SIDE 174 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Total vognleie T-bane og trikkevogner betalt fra Ruter As 693 803 680 374 648 250 til Sporveien AS

Det foreligger ingen operasjonelle leieavtaler i Ruters datterselskap. Vognleie er kostnadsført under tjenestekjøp T-bane og trikk.

SIDE 175 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 3 – Lønn og godtgjørelse

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Lønn 212 949 193 216 183 619 196 095 177 562 166 790 Pensjonskostnader inkl. -4 336 43 165 29 371 -4 049 40 556 28 432 arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift 36 135 32 724 29 155 33 718 30 327 26 353 Øvrige lønns- og 9 866 7 249 8 227 8 694 6 245 7 227 personalkostnader Sum lønn og godtgjørelse 254 613 276 355 250 372 234 457 254 689 228 802

Gjennomsnittlig antall årsverk 289 279 282 263 253 255 Bortsett fra vanlige lønnsforskudd er det ikke gitt lån til ansatte

Godtgjørelse til styret, administrerende direktør og revisor, tall i hele kr. Utbetalt styrehonorar 1 255 063 1 201 793 1 089 019 1 255 063 1 201 793 1 157 748 Honorar for lovpålagt revisjon 803 460 1 217 310 1 305 227 693 960 973 925 918 188 Honorar for attestasjoner 6 180 69 150 6 180 69 150 Honorar for skatterådgivning 177 779 173 324 40 056 177 779 173 324 40 056 Honorar for andre tjenester 414 270 466 128 355 212 414 270 382 818 355 212 utenom revisjon (1)

Lønn administrerende direktør 2 139 835 2 073 137 1 979 987

Pensjonskostnad (2) 323 188 318 028 277 634 Annen godtgjørelse 11 437 11 042 11 215

(1) I hovedsak revisjon av diverse prosjekt iht. behov. (2) Årets pensjonsopptjening

SIDE 176 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelser til administrerende direktør eller styrets medlemmer. Administrerende direktør har seks mnd. oppsigelsestid og rett til inntil seks mnd. etterlønn utover oppsigelsestiden. Administrerende direktør får dekket kostnader til hjemmekontor, avis, telefon og telekommunikasjon. I tillegg dekkes pensjon iht. de samme reglene som for alle andre ansatte i Ruter As (ref. note 10).

SIDE 177 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 4 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler

Anlegg Bygninger og Billettsystem og Tall i 1 000 kroner Hydrogenbusser under Sum eiendommer inventar utførelse

Ruter As Anskaffelseskost per 1 279 447 443 13 086 461 808 01.01.2019 Årets tilganger 7 461 7 461 14 922 Årets avganger 447 7 461 7 908 Anskaffelseskost 1 279 454 457 13 086 0 468 822 31.12.2019 Akkumulerte avskrivninger 1 186 311 061 13 086 325 333 Akkumulerte 70 849 70 849 nedskrivninger Balanseført verdi 93 72 547 0 0 72 640 31.12.2019 Årets avskrivninger 128 20 339 20 467 Årets nedskrivninger 1 672 1 672

Ruter konsern Anskaffelseskost per 156 715 466 929 13 086 5 310 642 040 01.01.2019 Årets tilganger 27 310 7 666 7 461 42 437 Årets avganger 23 010 447 12 771 36 228 Anskaffelseskost 31.12 161 015 474 148 13 086 0 648 249 2019 Akkumulerte avskrivninger 834 329 686 13 086 343 606 Akkumulerte 70 859 70 859 nedskrivninger Balanseført verdi 160 181 73 603 0 0 233 784 31.12.2019 Årets avskrivninger 2 886 21 352 24 218

SIDE 178 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Anlegg Bygninger og Billettsystem og Tall i 1 000 kroner Hydrogenbusser under Sum eiendommer inventar utførelse

Årets nedskrivninger 1 672 1 672

Både morselskapet og konsernet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til :

Bygninger og eiendommer: 10-40 år Salgsmaskiner og telleutstyr: 3-10 år Driftsløsøre, inventar og kontormask.: 3-10 år Hydrogenbusser: 5 år

Immaterielle eiendeler

Billettsystem og Anlegg Tall i 1 000 kroner. Sanntidsinformasjonssystem annet under Sum immaterielt utførelse

Ruter AS Anskaffelseskost per 107 906 382 858 29 292 520 056 01.01.2019 Årets tilganger 138 306 126 595 264 901 Årets avganger 138 306 138 306 Anskaffelseskost 107 906 521 164 17 581 646 651 31.12.2019 Akkumulerte avskrivninger 71 442 288 201 359 643 Akkumulerte nedskrivninger 2 857 95 258 98 115 Balanseført verdi 33 607 137 705 17 581 188 893 31.12.2019 Årets avskrivninger 8 121 58 922 67 043 Årets nedskrivninger 0 3 927 3 927

Ruter Konsern Anskaffelseskost per 107 906 394 864 29 292 532 062 01.01.2019 Årets tilganger 142 579 126 595 269 174 Årets avganger 138 306 138 306

SIDE 179 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Billettsystem og Anlegg Tall i 1 000 kroner. Sanntidsinformasjonssystem annet under Sum immaterielt utførelse

Anskaffelseskost 107 906 537 443 17 581 662 930 31.12.2019 Akkumulerte avskrivninger 71 442 299 642 371 084 Akkumulerte nedskrivninger 2 857 95 257 98 114 Balanseført verdi 31.12. 33 607 142 545 17 581 193 732 2019 Årets avskrivninger 8 121 60 748 68 869 Årets nedskrivninger 3 927 3 927

Både morselskapet og konsernet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til:

Elektronisk billettsystem: 10 år Sanntidsinformasjonssystem: 3-10 år Immaterielle eiendeler: 3-10 år

Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Proprietære billett og informasjonssystemer 602 2 799 12 156 602 2 799 12 156 Diverse utstyr 1 070 87 1 300 1 070 87 1 301 Nedskrivning varige driftsmidler 1 672 2 886 13 456 1 672 2 886 13 457 Første generasjon digitale tjenester 3 805 17 847 5 972 3 805 17 847 5 972 Administrative IT systemer 122 7 089 5 663 122 7 089 5 663 Nedskrivning immaterielle eiendeler 3 927 24 936 11 635 3 927 24 936 11 635 Sum 5 599 27 822 25 092 5 599 27 822 25 092

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Utstyr billettsystem -7 666 -8 754 -8 754

SIDE 180 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Driftsløsøre, inventar og billettsystem -29 364 -17 457 -7 461 -27 464 -16 692 Eiendom, bygninger -22 000 -736 Utbetalt ved kjøp av varige -29 666 -29 363 -26 947 -7 461 -27 467 -25 446 driftsmidler

Billettsystem og annet immaterielt -150 969 -84 257 -70 263 -146 696 -81 380 -69 693 Utbetalt ved kjøp av immaterielle -150 969 -84 257 -70 263 -146 696 -81 380 -69 693 eiendeler

Tilganger anlegg under utførelse -11 491 1 429 -6 996 -11 491 6 739 -5 601

Sum utbetalinger -192 125 -112 191 -104 206 -165 648 -102 108 -100 740

SIDE 181 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 5 – Annen driftskostnad

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Salgstiltak og reklame 57 842 53 313 44 651 57 514 52 805 44 231 Kostnader lokaler 48 130 41 499 27 280 46 954 39 208 25 681 Konsulenter utredninger 33 475 22 967 28 289 28 704 20 541 26 180 Konsulenter prosjektrelaterte 151 467 130 656 80 101 151 373 130 650 79 991 Drift og vedlikehold av egenutviklet 66 862 28 195 12 918 66 862 28 195 12 918 programvare Drift og vedlikehold av IKT-utstyr og 154 093 132 455 104 963 148 850 127 913 100 090 lisenser Diverse innleid arbeidskraft 58 513 52 516 38 822 58 263 52 181 38 627 Andre driftskostnader 57 469 55 267 43 943 53 979 52 574 38 742

Sum annen driftskostnad 627 851 516 868 380 967 612 499 504 065 366 462

SIDE 182 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 6 – Finansielle anleggsmidler

Antall Pålydende aksjer Forretningskontor Eierandeler Resultat Bokf.verdi per aksje eiet av Ruter

Datterselskap Konsentra AS Oslo 100,00% 5 000 1 000 1 205 15 000 Trafikanten AS Oslo 100,00% 100 1 000 -11 100 Stor-Oslo Lokaltrafikk Oslo 100,00% 100 1 000 -10 120 AS AS Oslo Sporveier Oslo 100,00% 100 1 000 -10 120 Oslo og Akershus Oslo 71,40% 100 9 187 36 5 967 Trafikkservice AS Persveien Eiendom 1 Oslo 100,00% 64 1 000 1 959 118 817 AS Persveien 23 AS Oslo 100,00% 1 100 000 459 23 495 Persveien 34/36 ANS Oslo 100,00% -12

Andre selskap Visit Oslo Oslo 0,50% 10 000 1 10 Toppindustrisenteret Oslo 6,62% 4 20 000 86 AS

Sum aksjer og andeler i andre 163 716 selskaper

Norsk Reiseinformasjon AS ( NRI), 100 % eiet datterselskap, ble avviklet i desember 2019. Egenkapital er utbetalt til eier.

SIDE 183 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 7 – Andre kortsiktige fordringer

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Diverse periodiseringer 49 206 27 222 57 488 48 610 26 256 48 965 Tilgode offentlige avgifter 35 063 65 796 43 753 35 063 65 796 43 753

Sum andre fordringer 84 469 93 018 101 241 83 673 92 052 92 718

SIDE 184 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 8 – Bankinnskudd, kontanter o.l.

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Driftskonto 2 083 980 2 052 542 2 634 297 1 994 183 1 967 290 2 537 355 Bundne skattetrekksmidler 20 476 17 914 17 126 19 762 17 221 16 425 Husleiedepositum 14 850 13 470 11 033 13 984 12 610 10 177

Sum bankinnskudd og 2 119 306 2 083 926 2 662 455 2 027 929 1 997 121 2 563 955 kontanter

SIDE 185 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 9 - Egenkapital

Aksjonær Aksjonær Pålydende Bokført

Akershus fylkeskommune 480 stk. 100 kroner 48 000 Oslo kommune 720 stk. 100 kroner 72 000 Sum aksjekapital 1 200 stk. 120 000

Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett.

Annen Annen Tall i 1 000 kroner Aksjekapital Overkurs innskutt Sum egenkapital egenkapital

Ruter As Egnekapital 01.01.2019 120 187 484 816 685 417 873 837 Estimatavvik knyttet til 64 021 64 021 pensjoner Resultat 2019 -145 505 -145 505 Egenkapital 31.12.2019 120 187 484 816 603 933 792 353

Ruter Konsern Egenkapital 01.01.2019 120 187 484 723 675 1 757 913 036 Estimatavvik knyttet til 73 728 73 728 pensjoner Resultat 2019 -148 945 -19 -148 964 Egenkapital 31.12.2019 120 187 484 648 458 1 739 837 800

SIDE 186 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 10 – Pensjonsforpliktelser

Beskrivelse av pensjonsordningene

Ruter er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Ruters pensjonsordninger oppfyller kravene etter denne lov. Ruter har hovedsakelig en lukket ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning.

Ytelsesbasert pensjonsordning

De ytelsesbaserte pensjonsordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser iht. Ruters tariffavtaler og ble lukket for fremtidige ansatte 01.04.2017. De ansatte som inngikk i ordningen fikk tilbud om å gå over til en innskuddsordning. Ruter endret tjenesteleverandør i 2018 fra KLP, slik at de som valgte å beholde den ytelsesbaserte ordningen er nå dekket av pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring (OPF). Datterselskapet Konsentra har en tilsvarende ytelsebasert pensjonsordning i OPF. De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer og er i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31.desember 2019. Det var 178 ansatte og pensjonister i den ytelsesbaserte ordningen per 31.desember 2019.

De ansatte i Ruter fra 62 år er med i fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP). Flerforetaksplanen er en ytelsesplan, men regnskapsføres som en innskuddsbasert pensjonsordning som følge av at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling og allokering.

Innskuddsbasert pensjonsordning

Nyansatte og ansatte som har valgt å gå over til ordning med innskuddspensjon er dekket av pensjonsavtale med investeringsvalg i Gjensidige Tjenestepensjon og i Fellesordning for AFP. Ordningen medfører ingen ytterligere fremtidig forpliktelse til de ansatte etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er avtalt innskudd for pensjonsgrunnlag i to trinn avhengig av inntekt (7%/15%). Konsernet endret tjenesteleverandør fra KLP til Gjensidige i 2018. Det var 122 ansatte med i den innskuddsbaserte ordningen per 31. desember 2019.

Ruter har også en kompensasjonsordning for ansatte i konsernet over 60 år som velger å fortsette i 100% stilling. Ordningen er nå lukket og gjelder kun for 12 personer. De ansatte i ordningen får en opptjening på 10% av årslønn per år samt avkastning.

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Netto pensjonskostnad

SIDE 187 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 24 595 31 056 27 376 22 861 29 156 25 520 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 14 347 10 175 10 902 12 963 9 406 9 857 Brutto pensjonskostnad 38 943 41 230 3 878 35 824 38 562 35 377 Forventet avkastning 18 013 12 996 10 918 16 459 11 957 9 894 Administrasjonskostnader 2 327 2 528 1 605 2 100 1 803 1 414

Resultatført planavvik -32 923 0 -1 709 -30 381 0 0 Netto pensjonskostnader før -9 666 30 763 27 256 -8 916 28 408 26 897 arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift -1 395 4 261 4 067 -1 257 4 006 3 792 Netto pensjonskostnader etter -11 061 35 053 31 123 -10 173 32 414 30 689 arbeidsgiveravgift

Avkortning 0 0 -3 869 0 0 -3 869 Andre pensjonskostnader, innskudd 6 725 8 142 1 917 6 124 8 142 1 612 Totalt netto pensjonskostnader -4 336 43 165 29 371 -4 049 40 556 28 432 Pensjonsforpliktelse 31.12 (inkl. beregnet effekt av fremtidig 542 343 572 842 449 200 490 855 517 904 411 693 lønnsregulering)

Driftspensjon 3 884 3 354 0 3 884 3 354 0 Beregnet pensjonsforpliktelse 31.12 546 227 576 196 449 200 494 739 521 258 411 693

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 486 527 406 503 317 522 442 397 371 489 288 427 Arbeidsgiveravgift 7 870 23 453 18 605 6 833 20 644 17 380 Netto pensjonsforpliktelse 67 570 193 147 150 284 59 175 170 413 140 647

Årets estimatavvik innregnet direkte i 73 728 -39 623 -33 350 64 021 -26 220 -32 702 annen egenkapital Akkumulert estimatavvik innregnet i 4 292 -69 436 -29 813 5 099 -58 922 -32 702 annen egenkapital

Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,30% 2,60% 2,30% 2,30% 2,60% 2,30%

SIDE 188 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,80% 4,30% 4,00% 3,80% 4,30% 4,00% Forventet lønnsvekst 2,25% 2,75% 2,50% 2,25% 2,75% 2,50% Forventet G-regulering 2,00% 2,50% 2,25% 2,00% 2,50% 2,25% Forventet regulering av pensjoner 1,24% 1,73% 1,48% 1,24% 1,73% 1,48% under utbetaling Dødelighetstabell K2013BE K2013BE K2013BE K2013BE K2013BE K2013BE

Andel som tar ut AFP (Uttak fra 62 år) Normalt uttak ved 70 års aldersgrense er 40%

Kollektivporteføljen til OPF (2019-2018) og KLP 2017 har følgende aktivasammensetning Aksjer 34,40% 30,40% 22,10% Eiendom 20,20% 19,10% 12,10% Utlån 3,40% 3,70% 11,40% Likviditet / pengemarked 5,00% 6,20% 8,10% Omløpsobligasjoner 17,50% 17,60% 19,20% Anleggs- / HTF-obligasjoner 19,50% 23,00% 27,10%

SIDE 189 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 11 – Annen kortsiktig gjeld

Ruter mottar en rekke tilskudd til øremerkede oppgaver. I hovedsak er dette tilskudd fra Oslopakke 3 og belønningsordningen. I tillegg kommer enkelte mindre tildelinger fra Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og andre aktører. Tilskuddene føres som kortsiktig gjeld i balansen, og inntektsføres når tilhørende kostnad påløper. Tilskudd bevilget til infrastrukturprosjekter behandles som gjennomstrømningsposter, og føres over balansen. Når det gjelder investeringer i kollektivtrafikken vises det til eget kapittel om investeringer i kollektivtrafikken i årsrapporten.

Forhåndsbetalte billetter fremkommer som kortsiktig gjeld og inntektsføres i henhold til kundens bruk.

Avsetning Vy gjelder reiser med tog solgt gjennom Ruters salgskanaler, og inngår i oppgjør for inntektsfordeling og prisdifferanse (ref. note 20).

I posten diverse kortsiktig gjeld inngår første års avdrag, TNOK 119 202, på lån for eiendommene i Persveien (ref. note 14).

Ubenyttet pr Ubenyttet pr Ubenyttet pr

Tall i 1 000 kroner 2019 2018 2017

Oslopakke 3-midler 164 233 113 402 118 240 Belønningsmidler 184 220 214 447 282 466 Diverse prosjektmidler 39 562 27 161 18 283 Ubenyttet tilskudd til øremerkede oppgaver per 31.12 388 015 355 010 418 988

Forhåndsbetalte billetter 157 910 153 919 157 228 Påløpte produksjonskostnader Oslo 57 920 48 247 73 835 Påløpte produksjonskostnader Akershus 31 173 26 609 325 355 Avsetning VY 167 982 299 781 89 724 1. års avdrag langsiktig gjeld 119 202 5 778 27 041 Diverse kortsiktig gjeld 58 987 43 503 124 089 Sum diverse kortsiktig gjeld 593 175 577 838 797 272

Sum annen kortsiktig gjeld 981 189 932 848 1 216 260

SIDE 190 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 12 – Konsernmellomværende

Tall i 1 000 kroner 2019 2018 2017

Salg av tjenester Konsentra AS 76 123 0 Oslo og Akershus Trafikkservice AS 377 5 335 63 Persveien 1 Eiendom AS 2 361 2 021 1 969 Persveien 23 AS 751 631 594 Totalt 3 565 8 110 2 626

Fordringer Konsentra AS 95 0 0 Oslo og Akershus Trafikkservice AS 0 955 0 Persveien 1 Eiendom AS 0 0 0 Persveien 23 AS 0 0 0 Totalt 95 955 0

Kjøp av tjenester Konsentra AS 37 315 34 797 34 192 Norsk Reiseinformasjon AS 0 0 31 Oslo og Akershus Trafikkservice AS 0 53 1 625 Persveien 1 Eiendom AS 0 0 0 Persveien 23 AS 0 0 0 Totalt 37 315 34 850 35 848

Gjeld Konsentra AS 3 163 11 802 10 683 Oslo og Akershus Trafikkservice AS 0 0 0 Persveien 1 Eiendom AS 0 0 Persveien 23 AS 0 0 0 Totalt 3 163 11 802 10 683

SIDE 191 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Transaksjoner mellom nærstående parter er gjort i henhold til Ruters prinsipper om armlengdes avstand. Majoriteten av transaksjonene mellom de nærstående partene relateres til bonus, administrasjons- og produksjonsgodtgjørelse.

SIDE 192 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 13 – Skattekostnad på ordinært resultat

Tall i 1 000 kroner 2019 2018 2017

Årets skattekostnad fordeler seg på Betalbar skatt 592 476 631 Endring i utsatt skatt 190 47 196 For mye avsatt skatt og bokført utsatt skattefordel 0 0 -6 Sum skattekostnad 782 523 822

Beregning av årets skattegrunnlag Resultat fra skattepliktig virksomhet 3 106 3 575 9 153 Permanente forskjeller -12 -779 -4 264 Endring i midlertidige forskjeller -183 -1 175 -2 976 Bruk av underskudd til fremføring -231 -153 -888 Grunnlag betalbar skatt 2 680 1 468 1 025

Midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring -31 0 0 Fordringer 0 -108 0 Anleggsmidler 5 560 5 499 3 577 Andre forpliktelser -133 -120 -87 Pensjoner 0 0 -105 Gevinst og tapskonto -538 -673 0 Sum midlertidige forskjeller 4 858 4 658 3 384 Forskjeller som ikke inngår i utsatt skatt / skattefordel 9 281 8 571 0 Utsatt skatt i balansen 3 111 2 921 2 794

Betalbar skatt i balansen Årets betalbare skatt 592 Betalbar skatt i balansen 31.12.2019 592

Konsernets skattekostnad utgjør ikke 22% av resultat før skatt som en følge av at resultatet i morselskapet

SIDE 193 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Ruter As og Konsentra AS er skattefritt.

SIDE 194 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 14 – Gjeld til kredittinstitusjoner

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld 0 124 980 262 366 0 124 960 262 366 Herav 1. års avdrag 0 -5 778 -27 041 0 -5 778 -27 041 Sum 0 119 202 235 325 0 119 202 235 325

Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 34 687 0 0 34 867

Kortsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner 119 202 0 0 119 202 0 0

Lån fra DnB i forbindelse med kjøp av eiendommene i Persveien er sikret med pant i aksjer og eiendommene. Lånet er på TNOK 119 202. I Ruters regnskap er bokført verdi av aksjer i Persveien Eiendom 1 AS TNOK 118 817 og i Persveien 23 AS TNOK 23 495. Verdien av eiendommene i Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS inngår i note 4, varige driftsmidler Ruter konsern. Lån fra Nordea og Kommunalbanken er nedbetalt i 2018.

SIDE 195 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 15 – Nærstående parter

Oslo kommune

Oslo kommune eier 60% av aksjene i Ruter As. Ruter As har i 2019 gjennomført salg av transporttjenester til Oslo kommune for TNOK 2 079 700. For en beskrivelse av den regnskapsmessige behandlingen av salg av transporttjenester vises det til note, Regnskapsprinsipper.

For opplysninger om inntektsførte midler se note 1 – Billetter, tjenestesalg, tilskudd og andre inntekter, og for opplysninger om ubenyttede midler per årslutt se note 11 – Annen kortsiktig gjeld.

Akershus fylkeskommune

Akershus fylkeskommune eier 40% av aksjene i Ruter As. Ruter As har i 2019 gjennomført salg av transporttjenester til Akershus fylkeskommune for TNOK 873 664. For en beskrivelse av den regnskapsmessige behandlingen av salg av transporttjenester vises det til note Regnskapsprinsipper.

For opplysninger om inntektsførte midler se note 1 – Billetter, tjenestesalg, tilskudd og andre inntekter, og for opplysninger om ubenyttede midler per årslutt se note 11 – Annen kortsiktig gjeld.

Sporveien AS

Sporveien AS er 100% eiet av Oslo kommune og står for den utførende delen av kollektivtilbudet for trikk, T-bane og buss. Ruter As har en rammeavtale om banetrafikk med Sporveien AS, og kjørekontrakter med Unibuss AS. I tillegg inngås kontrakter knyttet til mottatte tilskudd til øremerkede oppgaver. Kostnad iht. kjørekontrakt utgjør for Ruter TNOK 3 870 829. Leie av bussanlegg og reisegarantiinntekter for Ruter utgjør TNOK 33 960. Pengestrømmen tilknyttet vognleie for trikker og T-banevogner til Oslo Vognselskap følger kontraktene og går fra Ruter via Sporveien AS til Oslo Vognselskap AS.

Konsentra AS

Konsentra AS er et 100% eiet datterselskap av Ruter As. Konsentra AS selger, administrerer og planlegger persontransport for mennesker som ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. For Ruter utgjør kostnaden TNOK 37 315 for bonus, administrasjons- og produksjonsgodtgjørelse.

Samarbeidende tjenesteytere på rutedrift

Som datter av Ruter As leier Oslo og Akershus Trafikkservice As ut lokaler til Ruter As. Datterselskapene Persveien Eiendom 1 AS, Persveien 23 AS og Persveien 34 / 36 ANS er kjøpt opp av Ruter As i 2015 for fremtidig utvikling av bussanlegg.

SIDE 196 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 16 - Operasjonelle leieavtaler

Ruter As Ruter Konsern

Tall i 1 000 kroner 2019 2020-2032 2019 2020-2032

Fast eiendom * 139 156 683 920 140 666 688 997 Lisenser og kontorutstyr 16 882 15 427 16 882 15 427 Bil 27 27 Sum 156 065 699 347 157 575 704 424

* Dette er i hovedsak avtaler knyttet til bussanlegg. På de aller fleste av disse anleggene er det avtale om fremleie.

Tall i 1 000 kroner Ruter As Ruter Konsern

Fremtidig minimumsleie knyttet til ikke kanselerbare leieavtaler forfaller som følger: 0-1 år 156 154 157 664 2-5 år 374 810 378 377 > 5 år 168 382 168 382 Sum 699 347 704 424

SIDE 197 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 17 – Styring av finansiell risiko

Den viktigste finansielle risikoen konsernet er utsatt for, er knyttet til kjørekontraktene med bussoperatører. Ruter har også en liten kredittrisiko i forbindelse med salg av billetter. I tillegg utgjør inntektsfordelings- og prisavtalen med Vy basert på telling av reisemønster blant kundene en finansiell risiko, se note 20 for ytterligere informasjon.

Finansiell Risiko

Kjørekontraktene med bussoperatører Prisendringer med bakgrunn i reguleringer i SSB indekser for lønn, rente og diesel utgjør en finansiell risiko. Ruter prognostiserer fortløpende og benytter seg av en til hver tid oppdatert SSB indekser for å sikre så korrekt styringsunderlag som mulig gjennom året.

Kredittrisiko

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, blir kredittvurdert og godkjent. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. I enkelte tilfeller må det stilles garanti. Kredittrisikoen i forbindelse med salg av periodebilletter til enkeltkunder er lav, fordi billettene som ytes på kreditt sperres for videre bruk ved manglende betaling.

SIDE 198 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 18 – Endring i kundefordringer

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Billettsalg -15 741 12 539 4 472 -15 741 12 539 4 472 Skoleskyss 15 876 -5 249 -15 491 15 876 -5 249 -15 491 Snikgebyr 11 617 -3 182 -9 737 11 617 -3 182 -9 737 Andre kundeforhold 1 031 2 563 -11 586 1 533 9 267 -1 728 Sum 12 781 6 671 -32 342 13 283 13 375 -22 484

SIDE 199 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 19 – Endring i leverandørgjeld

Ruter Konsern Ruter As

Tall i 1 000 kr. 2019 2018 2017 2019 2018 2017 Kontraktskjørende selskap 329 773 -167 614 -33 260 329 773 -167 614 -33 260 Andre samarbeidende selskap og 14 288 -21 912 276 536 7 339 -19 612 266 508 kommuner Sum 344 061 -189 526 243 276 337 112 -187 226 233 248

SIDE 200 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 20 – Usikkerhet i estimert oppgjør mot VY

Kostnader til Vy består av to hovedelementer, inntektsfordeling og prisdifferanse.

Inntektsfordeling

Alle Ruterbilletter, solgt hos både Ruter og Vy, blir en del av Ruters totale inntekter. Disse skal fordeles mellom Ruter og Vy, basert på om kunden reiser med tog eller Ruter sine transportmidler. For å kunne fordele inntektene mellom selskapene intervjues ca 25 000 passasjerer pr år. Intervjuene sammenstilles med billettinntekter og passasjertall fra selskapene. Ut fra denne sammenstillingen beregnes inntektsfordelingen. Reisemønster i beregningen er en usikkerhetsfaktor, men det forventes ikke store endringer i denne med bakgrunn i utvalget for 2018.

Prisdifferanse

Vy får kompensasjon av Ruter når billettprisnivået til Vy er høyere enn billettprisnivået til Ruter. Motsatt vil Ruter få kompensasjon hvis Ruters billettprisnivå er høyere enn billettprisnivået til Vy.

Beregnet oppgjør 2019

I 2019 er det antatt et oppgjør på MNOK 940 til inntektsfordeling og MNOK 76 i prisdifferanse. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med regnskap 2019 (note 2) fordi endelig oppgjør for 2018 inngår. Inntektene til fordeling øker med MNOK 225 fra 2018 til 2019 grunnet en samlet volumvekst på 3,2% og en inntektsvekst av prisvekst på Ruters billettslag lik 2,8%. Vy har en litt lavere vekst enn Ruter, og en mindre andel av de totale billettinntektene tilfaller derfor Vy.

Inntektsfordeling Vy 2019 mot 2018 (tall i mill) 2019 2018 2017

Inntekter til fordeling 4 444 4 219 225 Inntektsfordeling 940 892 48 Prisdifferanse 76 74 2 Totalt til Vy 1 016 966 50 Inntektsfordeling i % 21,10% 21,10% 0,00% Prisdifferanse i % 1,70% 1,80% -0,10%

SIDE 201 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 21 – Garantier

Ruter As har for perioden 2017-2026 garantert for 20% av innkjøpspris for seks batterielektriske busser og ladeutstyr. Garantien er stilt overfor selskapene Unibuss, Nobina og Norgesbuss og er på MNOK 6,8.

Ruter garanterer for differansen mellom markedspris/salgspris og bokført verdi på 70 batterielektriske busser ( Unibuss 40, Nobina 20 og Norgesbuss 10). Bussene skal avskrives med 10 års lineær avskrivning.

Ruter garanterer for differansen mellom markedspris og bokført verdi på de bussene som fases ut pga. innfasing av batterielektriske busser.

SIDE 202 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

Note 22 – Hendelser etter balansedagen

Regnskapet pr 31.12.2019 er ikke påvirket av utbruddet av COVID-19. Utbruddet av COVID-19 gir imidlertid store konsekvenser for kollektivtrafikken i Ruter sitt ansvarsområde i 2020. Et substansielt bortfall av reiser og billettinntekter er en realitet. Billettinntektene er blitt redusert med ca. 90%. Disse står for 50% av de totale inntektene til Ruter As.

Selskapet satte ned en beredskapsgruppe 6. mars 2020. Gruppen koordinerer og tar fortløpende beslutninger om alt som vedgår COVID-19 og driften av selskapet. Det har i tillegg blitt avholdt fire ekstraordinære styremøter. Ruter As har oppretthold sitt aktivitetsnivå og de fleste har jobbet fra hjemmekontor siden 12. mars 2020. Selskapet ville ha brukt opp egenkapital innen utgangen av juni om ikke tiltak hadde blitt iverksatt.

Tiltak

Mandag 23. mars ble det innført et tilpasset tilbud med færre avganger. Endringene tilsvarte en produksjonsreduksjon på rundt 15%. Ruter arbeider fortløpende med avbøtende tiltak, og optimalisering av tilbudet, samtidig som samfunnets og innbyggernes behov for transport under trygge forhold ivaretas. Ytterligere tiltak vurderes fortløpende, og ses i sammenheng med statlige og fylkeskommunale garantier og kompensasjoner.

Økonomiske tiltakspakker fra Stortinget vedtatt i Innst 216. prop 67s.

Det er vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2020, og bevilget en milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter. Det anslås at Ruters andel blir ca. 450 mill kroner. Stortinget besluttet å redusere mva. på persontransport fra 12% til 6% for perioden 1. april til 31. oktober 2020. Ruter As har stipulert resultateffekten av tiltaket til å være i området 20-90 mill. kroner, avhengig av hvilket scenario for bortfall av inntekter som legges til grunn.

Fylkeskommunale tiltak

Viken og Oslo har forpliktet seg til å opprettholde tjenestekjøpet. For Ruter utgjør dette 3 193 mill. kroner i 2020, 35% av Ruters totale inntekter. De har også forpliktet seg til å opprettholde kjøp av skolebilletter. Dette utgjør ca. 193 mill. kroner i 2020.

Annet

Det jobbes med en garanti fra eiere på 500 mill. kroner med 3 måneders varighet, som vil bygge en finansiell «bro» mellom krisepakken og forventede bevilgninger i Revidert Nasjonalbudsjett. I tillegg har Stortinget har vedtatt å dekke bortfallet av inntektene, og det

SIDE 203 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Noter

forventes at dette behandles i Revidert Nasjonalbudsjett. Ruter As anser ikke at det er en usikkerhet for videre drift.

SIDE 204 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Revisors beretning

Revisors beretning

SIDE 205 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Revisors beretning

SIDE 206 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Revisors beretning

SIDE 207 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019 Ruters økonomi: Revisors beretning

SIDE 208 AV 208 PDF er generert fra nettsiden Ruter årsrapport 2019